MinTankesmie

- HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER?

(Anm: HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER? Om arrangementet Hva om vi IKKE kunne sjekke hva politikerne har besluttet? Eller hvilken behandling et barnehjemsbarn fikk? Eller om bevisene i en straffesak holdt vann? Hvordan skal vi da kunne ettergå sakene, kreve erstatning eller stille noen til ansvar?  Rettssikkerheten din er truet. Arkivslurv har enorme konsekvenser for samfunnet, rettssikkerheten og demokratiet. Samtidig vet vi at 7 av 10 offentlige saksbehandlere ikke arkiverer som de skal.  Hvordan skal vi sikre at informasjon bevares for ettertiden? Hør hva Fagforbundet mener. De er landets største arbeidstakerorganisasjon og organiserer mange arkivmedarbeidere. Hør hvilke utfordringer tilsynsmyndigheten Arkivverket ser – og hva politikerne tenker om saken. Fagforbundet og Arkivverket byr på frokost – kommer du? (…) Arrangør Fagforbundet, Arkivverket. (program.arendalsuka.no 9.8.2022).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Global Risk Report: Skarp opfordring fra World Economic Forum: I skal samarbejde - og I skal forstå, at kriser hænger sammen - ellers går det galt. (- Rapporten peger på, at mange politikere både aktuelt og i de kommende år kommer til at stå overfor svære valg, da de skal balancere både akutte og langsigtede kriser inden for klima og biodiversitet.)

(Anm: Global Risk Report: Skarp opfordring fra World Economic Forum: I skal samarbejde - og I skal forstå, at kriser hænger sammen - ellers går det galt. World Economic Forums årlige Global Risk Report er skræmmende læsning, der peger på, at gamle kriser er vækket til live igen og er blevet forstærket i en giftig cocktail af konflikter og klimaforandringer. Rapporten danner grundlag for de centrale drøftelser på topmødet i Davos den 16. -23. januar 2023, hvor verdens ledere samles. Klimaforandringer udløser bl.a. folkevandringer, der igen kan udløse væbnede konflikter. Men når økonomi og vækst sluges af konflikter er det første offer indsatsen mod den globale opvarmning og stabilitet i samfundet, der så igen er en væsentlig udløsende faktor til mange af problemerne. (via.ritzau.dk 11.1.2023).)

- Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. (- Men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst.)

(Anm: Trond Blindheim, dosent ved Høgskolen Kristiania. - Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. - Ser man på Arendalsuka med kommunikasjonsbransjens øyne, er arrangementet spennende og kjempegøy, men mest for dem som ikke har de store forventninger om hva man kan oppnå, skriver Trond Blindheim. Jeg ser på NRK-nyhetene om Arendalsuka, og tenker at når politikere, statsråder, kommentatorer, spinndoktorer og deres hangarounds møtes til politisk festival i Arendal neste uke, blir spørsmålet hvordan man som festivaldeltaker kan vende hjem igjen med annet enn gøy, hygge og noen liter fatøl og diskusjoner i bagasjen. Jeg har vært der noen ganger, og skal dit igjen. Mine observasjoner er at det mest folkelige med festivalen er at vanlige folk med alminnelige jobber ikke er der, fordi det hele er lagt opp som et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. Kommer du, og er riktig heldig, får du kanskje med deg en selfie med Fredrik Solvang eller en statsråd som deltar på alt av de altfor mange arrangementene til å huske deg og det du hadde på hjertet. Arendalsuka er en god idé, men jeg tror at deltakerne har litt for ambisiøse forventninger med hensyn til hva de vil oppnå. Selv skal jeg diskutere klima og forbruk, men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst. (kampanje.no 11.8.2022).)

- Hvem kontrollerer forvaltningen? (- Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren.) (- Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger…) (- Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet.)

(Anm: Eivind Smith, Professor, Universitetet i Oslo. Hvem kontrollerer forvaltningen? Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren.. (…) To retninger Årsaken kan søkes i to retninger. Den ene springer ut av prosessordningen: Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger – ofte over flere dager – tillegges svært stor vekt, bevis skal føres i åpen rett (bevisumiddelbarhet), og det er som utgangspunkt partene selv som skal opplyse saken. Det store behovet for advokater som dette skaper, genererer høye kostnader. For noen år siden ble gjennomsnittsprisen for en part i tingretten beregnet til 300.000 kroner, det dobbelte i to instanser osv. (aftenposten.no 4.10.2022).)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. (- Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes.) (- Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.)

(Anm: Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt. Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn: (...) (riksrevisjonen.no 11.6.2013).)

– En stille krise i omsorgssektoren. (- På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år og at antall med demens skal dobles.)

(Anm: – En stille krise i omsorgssektoren. Nasjonalforeningens generalsekretær Mina Gerhardsen karakteriserer situasjonen i pleie- og omsorgssektoren som en stille krise. I ukens utgave av podkasten Kontrollutvalget sier Gerhardsen at hun ikke er overrasket over de siste ukenes historier i mediene om kritikkverdige forhold i sektoren. (…) – Vi har lenge brukt uttrykket en stille krise. Dette har bygd seg opp over lang tid. Disse historiene er ikke nye av året. Vi ser at det kanskje blir verre nå fordi vi får flere eldre, og kommunene ikke er beredt. På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år og at antall med demens skal dobles. Alle disse vil trenge sykehjemsplass på slutten av sykdomsforløpet, sier Gerhardsen. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Aftenposten har analysert over 130.000 bymeldinger. Søppel og hull i veien skiller seg ut.

(Anm: Aftenposten har analysert over 130.000 bymeldinger. Søppel og hull i veien skiller seg ut. Hvert år kommer det inn nesten 40.000 meldinger fra Oslos befolkning om ting som ikke er som de skal være. Aftenposten har sett på over 130.000 av dem. Et gatelys som blinker. En overfylt søppelbøtte. Et hull i veien. Det tikker stadig inn meldinger til Bymiljøetaten om det som går galt i hovedstaden. Siden 2017 har Oslo kommune tatt imot såkalte bymeldinger via en egen app og en nettside. Siden da har det kommet inn over 250.000 meldinger. Før det kom varslene på telefon, via håndskrevne brev eller personlig oppmøte. (aftenposten.no 26.3.2023).)

- Husbankens kasse er tom – slutt på penger til sykehjem.

(Anm: Husbankens kasse er tom – slutt på penger til sykehjem. Sortland søkte tilskudd til sykehjem i midten av januar. 31. januar fikk kommunen beskjed om at årets tilskuddsramme er brukt opp. (kommunal-rapport.no 7.2.2023).)

- Husbanken er tom for penger – kommuner får avslag om sykehjemstilskudd. (- Husbankens tilskuddsramme er brukt opp, og flere kommuner har fått avslag på søknader om tilskudd til sykehjem.) (- Tidligere ordfører Grete Ellingsen (H) reagerer sterkt. – Regjeringen har ført kommunene bak lyset.)

(Anm: Husbanken er tom for penger – kommuner får avslag om sykehjemstilskudd. Husbankens tilskuddsramme er brukt opp, og flere kommuner har fått avslag på søknader om tilskudd til sykehjem. Sortland kommune søkte tilskudd til sykehjem i midten av januar. 31. januar fikk kommunen beskjed om at søknaden avslås fordi banken ikke har mer penger, skriver Kommunal Rapport. Også Bergen, Sandnes og Tokke har så langt i år fått avslag på sine søknader av samme grunn, opplyser Husbanken. Tidligere ordfører Grete Ellingsen (H) reagerer sterkt. – Regjeringen har ført kommunene bak lyset. Når tilskuddsrammen er brukt opp 31. januar, så betyr det at pengene er brukt opp på etterslepet, og at det ikke var satt av nok penger i fjor, sier hun. Hun forventer mer penger til Husbankens investeringstilskudd i revidert nasjonalbudsjett. (NTB) (nrk.no 7.2.2023).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Tiden er overmoden for mer rettferdig fordeling. (- Inntektssystemet må bidra til utjevning, slik at fattige innbyggere slipper å bo i kronisk fattige kommuner.)

(Anm: HARALD DANIELSEN, tidligere kommunedirektør i Arendal. Tiden er overmoden for mer rettferdig fordeling. Inntektssystemet må bidra til utjevning, slik at fattige innbyggere slipper å bo i kronisk fattige kommuner. Hovedinntrykket etter en gjennomgang av forslaget til nytt inntektssystem for kommunene er at man tar litt fra noen av de aller rikeste kommunene og gir til alle – også de rike. Samtidig sørger man for at fattige kommuner forblir fattige. Høyst sannsynlig går vi mot trangere tider også i vårt ultra-privilegerte land. (kommunal-rapport.no 20.1.2023).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rundt 200 politikere og byråkrater hadde tilgang til innsideinfo om lakseskatten. (- Spredning av innsideinformasjon, informasjon som ikke er offentlig kjent og som kan påvirke en aksje, til uvedkommende er ulovlig.)

(Anm: Rundt 200 politikere og byråkrater hadde tilgang til innsideinfo om lakseskatten. (…) DN har undersøkt om informasjonshåndteringen i forbindelse med forslaget om grunnrenteskatt var helt etter boken. (…) Men noen markedsaktører hadde skjønt at det kunne komme et slikt forslag om økt skatt. De hadde puslet sammen biter av informasjon som hadde sivet ut fra regjeringsapparatet og via mediene de siste ukene og solgt lakseaksjer før krakket. Spredning av innsideinformasjon, informasjon som ikke er offentlig kjent og som kan påvirke en aksje, til uvedkommende er ulovlig. (dn.no 28.11.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Off the  hook? (ansvarfraskrivelse?) (- Hvordan næringslivet driver lobbyvirksomhet mot ansvar for menneskerettigheter og miljøovergrep.)

(Anm: Off the  hook? (ansvarfraskrivelse?). Hvordan næringslivet driver lobbyvirksomhet mot ansvar for menneskerettigheter og miljøovergrep. Bedriftslobbyister kjemper mot en foreslått EU-lov som søker å holde selskaper ansvarlige for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser. (How business lobbies against liability for human rights and environmental abuses. Corporate lobbyists are fighting a proposed EU law that seeks to hold companies accountable for human rights abuses and environmental destruction. (corporatejustice.org – June 2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Magtfulde lobbyister forsøger at udvande EU-lov om virksomhedsansvar. (- Europæiske virksomheder skal belønnes, når de tager ansvar for menneskerettigheder og miljø ude i verden. Indsatsen skal være frivillig, den skal maksimalt dække første led i leverandørkæden og derudover skal europæiske virksomheder have immunitet mod enhver form for retsforfølgelse.)

(Anm: Magtfulde lobbyister forsøger at udvande EU-lov om virksomhedsansvar. Erhvervsorganisationer og førende multinationale virksomheder har det seneste år lagt et kraftigt pres på EU Kommissionen for at undgå bindende lov om virksomheders ansvar for menneskerettigheder og miljø. Det viser ny rapport, der advarer EU mod at give efter. (…) Det er nogle af kernebudskaberne i en omfattende kampagne, som Europas mest magtfulde erhvervsorganisationer og multinationale virksomheder har iværksat for at presse EU til at begrænse en kommende lov om virksomheders ansvar for menneskerettigheder og miljø mest muligt. Det fremgår af en ny rapport, som er baseret på aktindsigt i dusinvis af henvendelser om den nye lov, som erhvervsorganisationer og virksomheder fra det meste af Europa har  afleveret til EU Kommissionen. (danwatch.dk 21.6.2022).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Eirik Løkke: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet. (- Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet.) (- Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply.)

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver, Civita. Eirik Løkke: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet. Da tidligere statsminister Trygve Bratteli skulle forklare Arbeiderpartiets suksess i etterkrigstiden, uttalte han: «Vi forsto den tiden vi levde i, og gav folk svar de trodde på». Sosialdemokratiets evne til å forstå tidsånden gjorde Ap til ørnen blant de norske partiene, og har både i posisjon og opposisjon vært en viktig bidragsyter til politisk stabilitet i Norge. Man trenger verken å stemme eller støtte Ap for å anerkjenne partiets betydning for etterkrigs-Norge. (…) Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet. Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply. (altinget.no 17.12.2022).)

- Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp.

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. (- En undersøkelse gjennomført for Arkivverket viser at sju av ti offentlig ansatte ikke arkiverer det de skal.)

(Anm: Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. Fagforbundet mener at kompetanse og investering i arkivsektoren bør prioriteres. Viktigheten av arkivering favner ikke bare arkivmedarbeiderne, men også hele arbeidsplassen. Mangel på arkivering kan få store konsekvenser for ettertiden, skriver Trond Finstad. Hva hvis din datter eller sønn får sviktende oppfølging på grunnskolen, og det ikke finnes dokumentasjon på det? Hva hvis et barn med en vanskelig oppvekst har behov for foreldrenes legejournal, men journalen er borte? Dette er eksempler på hvor viktig arkivering er for din rettssikkerhet. (…) Arkivering er avgjørende for at innbyggerne skal kunne undersøke at alt går riktig for seg, at likebehandling skjer, og at forvaltningen bruker midlene effektivt. Dessverre erfarer vi at verdifull dokumentasjon går tapt – informasjon som er avgjørende for din rettssikkerhet blir borte. (kommunal-rapport.no 24.7.2022).)

- Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. (- Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! (- Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak.) (- I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter.)

(Anm: Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. Anja Vestvold, styreleder Norsk Arkivråd, mener at ministeren mangler kompetanse om hva arkiv er og at det utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak. I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. (digi.no 12.10.2022).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- I Sverige blir dokumentene offentlige når tiltalen tas ut. (- Professoren ber om: – Mer åpenhet for folk flest. Enhver bør få innsyn i tiltalebeslutninger, kjennelser som partene er underrettet om, hjelpedokumenter som benyttes i offentlige hoved- og ankeforhandlinger og beslutninger om å nekte anke fremmet, mener Aarli.)

(Anm: I Sverige blir dokumentene offentlige når tiltalen tas ut. I Norge er Riksadvokaten kritisk til mer åpenhet. Bare én måned før Baneheia-avgjørelsen advarte Riksadvokaten mot mer åpenhet hos politiet. De antyder at innsyn vil brukes til «sladder og underholdning». Fredag ble det klart. Riksadvokaten ba om at Viggo Kristiansen må frikjennes for drapene i Baneheia etter å ha sonet 21 år i fengsel. Beslutningen kom i kjølvannet av en bok fra 2017 der forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr konkluderte med at Kristiansen måtte være uskyldig. Jahr har uttalt at tilgang på politidokumentene var helt essensielt for å komme til den slutningen. Kan hemmeligholdes I Sverige er hovedregelen at politiets bevismateriale blir offentlig fra tiltalen tas ut. Dermed har pressen mulighet til å ettergå politiet allerede før rettssaken har startet. Kan hemmeligholdes I Sverige er hovedregelen at politiets bevismateriale blir offentlig fra tiltalen tas ut. Dermed har pressen mulighet til å ettergå politiet allerede før rettssaken har startet. I Norge får man først innsyn etter at rettsaken er ferdig. Og bare hvis politiet mener at det foreligger «saklig grunn». Det står i utredningen «Dokumentoffentlighet i straffesaker», som professor Ragnar Aarli har laget på oppdrag fra Justisdepartementet. I rapporten, som nå er ute på offentlig høring, tar professoren til orde for en slutt på dagens hemmelighold. Professoren ber om: – Mer åpenhet for folk flest. Enhver bør få innsyn i tiltalebeslutninger, kjennelser som partene er underrettet om, hjelpedokumenter som benyttes i offentlige hoved- og ankeforhandlinger og beslutninger om å nekte anke fremmet, mener Aarli. – Enda mer åpenhet for pressen. Pressen bør i tillegg få innsyn i alle dokumentbevis som har vært lagt frem i retten. Aarli mener dessuten pressen bør få avgjørelser fra retten om bruk av tvangsmidler, oppnevnelser, berammingsbrev og bevisoppgaver. (aftenposten.no 23.10.2022).)

- Hvem kontrollerer forvaltningen? (- Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren.) (- Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger…) (- Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet.)

(Anm: Eivind Smith, Professor, Universitetet i Oslo. Hvem kontrollerer forvaltningen? Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren.. (…) To retninger Årsaken kan søkes i to retninger. Den ene springer ut av prosessordningen: Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger – ofte over flere dager – tillegges svært stor vekt, bevis skal føres i åpen rett (bevisumiddelbarhet), og det er som utgangspunkt partene selv som skal opplyse saken. Det store behovet for advokater som dette skaper, genererer høye kostnader. For noen år siden ble gjennomsnittsprisen for en part i tingretten beregnet til 300.000 kroner, det dobbelte i to instanser osv. (aftenposten.no 4.10.2022).)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. (- Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes.) (- Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.)

(Anm: Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt. Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn: (...) (riksrevisjonen.no 11.6.2013).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Stortinget instruerer regjeringen: Full gjennomgang av Arbeidstilsynets regelverk. (- I dag er det slik at Arbeidstilsynet står fritt til å bestemme om lovbrudd skal straffes.)

(Anm: Stortinget instruerer regjeringen: Full gjennomgang av Arbeidstilsynets regelverk. Et enstemmig flertall på Stortinget ber arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om en storrengjøring i Arbeidstilsynet etter Aftenposten-avsløringer. Aftenposten har i en serie artikler rettet søkelyset mot Arbeidstilsynets regelverk. I dag er det slik at Arbeidstilsynet står fritt til å bestemme om lovbrudd skal straffes. Aftenposten har dokumentert hvordan det kan arte seg i praksis: Arbeidstilsynet satte strek over gebyrer for 800.000 kroner til Norges største hyttefirma. Dette til tross for at gebyrene gjaldt gjentatte brudd på sikkerhetsbestemmelsene, og ansatte som jobbet under livsfarlige forhold. I fjor høst var statsråd Marte Mjøs Persen avventende til å gjøre noe med regelverket. (aftenposten.no 22.2.2023).)

- Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten.

(Anm: Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten. – De siste 20 årene har for Norges del vært en gedigen økonomisk opptur. Vi har samtidig vedtatt stadig flere lover og regler for å styre samfunnet, selvtenkt eller importert. Mens man i andre land har sett hvordan såkalt sterke ledere bevisst har angrepet pressefriheten og domstolene fordi det er de viktigste skansene for å bevare demokratiet. Kanskje vi på grunn av en sterk økonomi så langt har tatt for gitt at vår modell og rettsstat tåler det meste, spør Bromander. (juristen.no 5.1.2023).)

- Forskere og utredere: Bryt båndene mellom utbygger og utreder. (- Naturen i Norge bygges ned, bit for bit. I strid med Stortingets mål for en bærekraftig arealforvaltning, bygger vi stadig ned natur i strandsonen, i høyfjellet i skog og myr.)

(Anm: Forskere og utredere: Bryt båndene mellom utbygger og utreder. Bestilleransvaret for konsekvensutredninger om natur og klima må ligge hos det ansvarlige forvaltningsorgan, ikke hos utbygger/tiltakshaver, skriver forskere og jurister i dette debattinnlegget. Bestilleransvaret for konsekvensutredninger om natur og klima må ligge hos det ansvarlige forvaltningsorgan, ikke hos utbygger/tiltakshaver, skriver forskere og jurister i dette debattinnlegget. Naturen i Norge bygges ned, bit for bit. I strid med Stortingets mål for en bærekraftig arealforvaltning, bygger vi stadig ned natur i strandsonen, i høyfjellet i skog og myr. I stor skala. Dette skjer til tross for at vi stadig får mer kunnskap om hvor viktig det er å få en naturpositiv utvikling, for å møte både naturkrisen og klimakrisen. Spørsmålet er om systemet sikrer at kunnskap om miljøkonsekvenser når frem til beslutningstakerne i den enkelte sak, hvor natur må avveies mot utbyggingsinteresser. (altinget.no 4.1.2023).)

- Fikk hard kritikk fra nøkkelansatte. (- Så ble kritikken fjernet og svarene holdt hemmelig.) (- Arbeidstilsynet skal være en spydspiss i kampen for helse, miljø og sikkerhet.)

(Anm: Fikk hard kritikk fra nøkkelansatte. Så ble kritikken fjernet og svarene holdt hemmelig. Arbeidstilsynet ba om tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og ledere. Det endte med ramsalt kritikk mot tilsynets egen toppledelse. Arbeidstilsynet skal være en spydspiss i kampen for helse, miljø og sikkerhet. Når noen har dårlig arbeidsmiljø, kan de klage hit. Arbeidstilsynets inspektører inspiserer jevnlig flere bedrifter i Norge. Men nå er Arbeidstilsynet selv i hardt vær. Aftenposten har i flere artikler fortalt om hvordan de har håndtert livsfarlige arbeidsplasser. (aftenposten.no 15.12.2022).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

 - De vet om dyr som lider. Og må lukke øynene. Noe er galt i Mattilsynet, sier fortvilte varslere på innsiden.

(Anm: De vet om dyr som lider. Og må lukke øynene. Noe er galt i Mattilsynet, sier fortvilte varslere på innsiden. Trond (33) er blant dem som ikke orket mer. (…) Et rop fra innsiden Det er opprør på innsiden av Mattilsynet. Og ikke bare i Telemark. De siste ukene har NRK snakket med flere titalls frustrerte inspektører over hele landet. De frykter reaksjoner fra lederne hvis de snakker, så de tar med seg mobilene ut av åpne kontorlandskap og inn i lydtette møterom. Der setter de seg ned og forteller hvordan det virkelig står til hos de som kontrollerer dyrevelferden i Norge. Det som skjer er «katastrofalt for dyra», sier flere. – Folk aner ikke hvor lite kontroll vi har, sier veterinær og tillitsvalgt Britt Helene Villand Lindheim, en av dem som tør å snakke åpent i denne saken. (nrk.no 23.10.2022).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Mener legemiddelindustrien konkluderer i egen favør. (- Legemiddelindustrien tolker forsøksresultatene for positivt, viser en ny undersøkelse.) (- Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet JAMA og omfatter 370 tilfeldige forsøk offentliggjort i anerkjente internasjonale legevitenskapelige tidsskrifter i perioden 1971-2001.)

(Anm: Feiring E. Mener legemiddelindustrien konkluderer i egen favør. Legemiddelindustrien tolker forsøksresultatene for positivt, viser en ny undersøkelse. En gruppe danske forskere fra Copenhagen Trial Unit., ledet av lege Bodil Als-Nielsen, har undersøkt om forsøksresultater tolkes ulikt, avhengig av hvem som finansierer forsøkene. Undersøkelsen viser at annethvert forsøk som finansieres av legemiddelindustrien ender opp med en konklusjon i favør av den nye medisinen. Til sammenlikning ender kun 16 % av forsøkene som er støttet av det offentlige med en anbefaling av det nye medikamentet. Dermed er sannsynligheten for at det nye medikamentet blir anbefalt uten forbehold tre ganger større i forsøk som er finansiert av industrien. (…) Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet JAMA og omfatter 370 tilfeldige forsøk offentliggjort i anerkjente internasjonale legevitenskapelige tidsskrifter i perioden 1971-2001. Forskerne har sammenliknet behandlingseffekt og bivirkninger med konklusjonen i forsøkene. Samme resultat kom også frem i en mindre undersøkelse nylig, publisert i BMJ. Tidsskr Nor Lægeforen 5.8.2016.)

(Anm: Als-Nielsen B, Chen W, Gluud C, Kjaergard LL. Association of funding and conclusions in randomized drug trials: a reflection of treatment effect or adverse events? JAMA. 2003 Aug 20;290(7):921-8.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Ulovlighetene vil øke. En av medienes hovedoppgaver er å undersøke mulige brudd på lover og regler begått av det offentlige. (- Men ett av prinsippene som ikke var med i boken påpekte jeg, var det første og viktigste prinsippet; legalitet. At byråkratiet må bygge sin virksomhet og avgjørelser på loven.) (- En av bokens forfattere, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, svarte litt mer til legalitetsprinsippets kjerne; altså om det var slik at prinsippet var viktig og ble det overholdt? Han svarte at ja, det ble selvfølgelig overholdt, sannsynligvis av 98 prosent av forvaltningen, anslo han.) (- Men hvis bare 2 prosent av de over 170 000 som arbeider i staten driver med ulovligheter, så er det 8 500 mennesker. Det er en ganske stor kriminell gjeng.)

(Anm: Leder. Arild Aspøy. Ulovlighetene vil øke. En av medienes hovedoppgaver er å undersøke mulige brudd på lover og regler begått av det offentlige. Dette er en oppgave de utfører med stor iver og glød. Ingenting gir høyere status og mer beundring enn journalister som avslører offentlige etater eller ansatte som begår slike brudd. Dette resulterer også i store overskrifter, og den siste tiden har vi sett mediedekning av politikeres pendlerboliger, politiets ulovlige ransakinger i narkotikasaker, sjefen for politiets sikkerhetstjeneste hadde våpen i strid med reglementet. De siste årene har vi sett kolossale lovbrudd som i NAV-EØS skandalen og Eirik Jensen-saken. Jeg tok opp dette spørsmålet på et seminar i forbindelse med presentasjonen av en bok om det norske byråkratiet. Denne boken er full av diskusjoner rundt noen av de sentrale prinsippene i embetsverket, prinsipper som lojalitet, åpenhet og effektivitet. Men ett av prinsippene som ikke var med i boken påpekte jeg, var det første og viktigste prinsippet; legalitet. At byråkratiet må bygge sin virksomhet og avgjørelser på loven. Siden mediene er så opptatt av å avsløre brudd på dette prinsippet, burde det ikke være med i denne boken? Av en av bokens redaktører fikk jeg en praktisk og redaksjonell begrunnelse for hvorfor det var utelatt. Hovedbudskapet var likevel at de ikke hadde prioritert dette spørsmålet. En av bokens forfattere, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, svarte litt mer til legalitetsprinsippets kjerne; altså om det var slik at prinsippet var viktig og ble det overholdt? Han svarte at ja, det ble selvfølgelig overholdt, sannsynligvis av 98 prosent av forvaltningen, anslo han. Dette kan jo virke som et høyt tall, som viser en stor grad av lovlydighet. Men hvis bare 2 prosent av de over 170 000 som arbeider i staten driver med ulovligheter, så er det 8500 mennesker. Det er en ganske stor kriminell gjeng. Stat & Styring 2022 ; 32(3) (09.11.2022).)

- Her er den hemmelige Nav-rapporten. Kunne stanset trygdeskandalen i 2014, mener juseksperter.

(Anm: Her er den hemmelige Nav-rapporten. Kunne stanset trygdeskandalen i 2014, mener juseksperter. Hvis Solberg-regjeringen hadde offentliggjort den hemmelige rapporten, kunne trygdeskandalen etter 2014 vært unngått. Det mener professorene Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl. Aftenposten publiserer i dag den kontroversielle rapporten som er delvis sladdet. – Rapporten setter hele trygdeskandalen i nytt lys. Det sier Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. De mener utredningen om mulighetene til å stille krav om opphold i Norge er «grundig og dyptpløyende». Du kan lese rapporten her. (aftenposten.no 10.11.2022).)

- Åpner for ny Nav-høring: − Må vite om man kunne forhindret justismord.

(Anm: Åpner for ny Nav-høring: − Må vite om man kunne forhindret justismord. Kontrollkomiteen på Stortinget får ikke innsyn i den hemmeligholdte Nav-rapporten fra 2014. Nå truer SV-leder Audun Lysbakken med høring. Flere jurister mener rapporten setter Nav-skandalen i et nytt lys – og at hele skandalen kunne vært unngått, dersom konklusjonene i den hadde blitt kjent. – Enkelt sagt handler spørsmålene om to ting. Det ene er om forrige regjering ga riktig informasjon til Stortinget om relevansen av denne rapporten fra 2014, fordi det har blitt sagt at den ikke er viktig. Det andre er om de kunne grepet inn tidligere etter at denne rapporten kom, og dermed forhindret mange justismord, sier SV-leder Audun Lysbakken til VG. Hvis ikke arbeidsministeren kan svare på spørsmålene, eller hvis svarene ikke er gode nok, mener han det er aktuelt å åpne en sak og holde høring i kontrollkomiteen. (vg.no 14.12.2022).)

- SMK avviser å offentliggjøre Nav-rapport. (- Statsministerens kontor (SMK) vil ikke offentliggjøre Solberg-regjeringens internrapport «Eksport av trygdeytelser», slik ofrene for Nav-skandalen ønsker.)

(Anm: SMK avviser å offentliggjøre Nav-rapport. Statsministerens kontor (SMK) vil ikke offentliggjøre Solberg-regjeringens internrapport «Eksport av trygdeytelser», slik ofrene for Nav-skandalen ønsker. Når ofrene nå har stevnet staten og skal møtes i retten i desember, er fullt innsyn i denne rapporten ett av kravene. - Rapporten er et organinternt dokument i regjeringen Solberg og krav om innsyn ble avslått med hjemmel i offentleglova § 14 første ledd. Avslaget ble stadfestet i statsråd 5. februar 2021. Statsministerens kontor kan derfor ikke gi innsyn i rapporten. Spørsmål om innsyn må rettes til stortingsrepresentant Erna Solberg, skriver kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved SMK i en epost til Dagbladet fredag ettermiddag. Sp-topp Per Olaf Lundteigen skrev så seint som i ettermiddag i en epost til Dagbladet at SMK - tvert i mot - kan medvirke til at denne rapporten blir oversendt Stortinget. Dette på bakgrunn av en innstilling som ble behandlet i Stortinget i går, og som det ble flertall for. (vg.no 11.11.2022).)

- Trygdeskandalen: Klare for det store oppgjøret med staten. (- Rettssaken skulle startet i desember, men nå kan den bli utsatt fordi staten fortsatt ikke vil gi ofrene i trygdeskandalen fullt innsyn i en rapport som kan bli avgjørende for om de vinner fram med sine krav.)

(Anm: Trygdeskandalen: Klare for det store oppgjøret med staten. Rettssaken skulle startet i desember, men nå kan den bli utsatt fordi staten fortsatt ikke vil gi ofrene i trygdeskandalen fullt innsyn i en rapport som kan bli avgjørende for om de vinner fram med sine krav. – Vi er i dette rommet fordi vi vil slåss. Vi skal ha rettferdighet. Rune Haaland, faglig leder i organisasjonen Nav-oppryddingen, har tatt ordet i kjelleren på Kaffistova i Oslo, der flere av ofrene i trygdeskandalen er samlet for å planlegge rettssaken mot staten. (dagsavisen.no 11.11.2022).)

- Ap: Opp til Solberg-regjeringen å frigi hemmelig trygderapport.

(Anm: Ap: Opp til Solberg-regjeringen å frigi hemmelig trygderapport. Stortinget lot onsdag være å behandle et forslag om at den hittil hemmeligholdte Nav-rapporten bør legges frem for Stortinget. VG har de siste dagene omtalt innholdet i rapporten, som slo fast at forbud mot eksport av trygdeytelser ville være forbudt etter EØS-avtalen, «med unntak av de få situasjoner der forordningen unntaksvis åpner for slike krav». Likevel kom arbeidsgruppen til at det ville være mulig å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å lage egne norske unntak fra EØS-avtalens rett til fri bevegelse. Torsdag morgen la rødt inn et forslag om å be regjeringen legge fram «Eksport av velferdsytelser» fra 2014. Men Rødt hadde fremmet forslaget for sent, og dermed avviste flertallet i Stortinget å ta det opp til realitetsbehandling. Forslaget ble imidlertid ikke avvist - det betyr at partiene som vil at Stortinget skal få rapporten kan komme med nye forslag om det. (vg.no 10.11.2022).)

- Hemmelig rapport fra 2014: Eksportforbud av trygd var ulovlig. (- Det Solberg-regjeringen ville til livs, var i første rekke EØS-borgere som hadde opparbeidet rettigheter til trygd fordi de arbeidet og betalte skatt til Norge.)

(Anm: Hemmelig rapport fra 2014: Eksportforbud av trygd var ulovlig. Allerede fem år før Nav-skandalen sprakk, slo en intern utredning i regjeringen fast at Norges praksis med å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet var i strid med EØS-avtalen. «Innføring av bostedskrav eller direkte eksportforbud vil være forbudt etter forordningen, med unntak av de få situasjoner der forordningen unntaksvis åpner for slike krav», skrev en intern arbeidsgruppe i regjeringssystemet i 2014. Likevel kom arbeidsgruppen til at det ville være mulig å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å lage egne norske unntak fra EØS-avtalens rett til fri bevegelse. 2014-rapporten har tittelen «Eksport av velferdsytelser». Den har vært holdt hemmelig gjennom hele oppvasken etter at Nav-skandalen sprakk i 2019. Stortingets kontrollkomité ble også nektet innsyn i rapporten da Stortinget behandlet Nav-saken høsten 2020. VG kjenner nå deler av innholdet i rapporten. (…) Det Solberg-regjeringen ville til livs, var i første rekke EØS-borgere som hadde opparbeidet rettigheter til trygd fordi de arbeidet og betalte skatt til Norge. Dersom de ble de syke eller arbeidsledige, kunne de ta med rause norske velferdsordninger til lavkostland. Dette ville regjeringen forsøke å begrense. (vg.no 8.11.2022).)

- Norske myndigheter hemmeligholder navn på over 1000 lovbrytere i arbeidslivet. (- Men hverken forbrukere, næringsliv eller offentlige innkjøpere får vite hvem de er.) (- Taushetsplikten står i veien.)

(Anm: Norske myndigheter hemmeligholder navn på over 1000 lovbrytere i arbeidslivet Nøkkelpersoner hos myndighetene har full oversikt over hvem som er lovbryterne i norsk arbeidsliv. Men hverken forbrukere, næringsliv eller offentlige innkjøpere får vite hvem de er. Taushetsplikten står i veien. UNDER ET SVÆRT STRENGT KONTROLLREGIME FIKK NØKKELPERSONER I POLITIET LOV Å KOBLE DATA SOM GJØR DET MULIG Å IDENTIFISERE KRIMINELLE LEVERANDØRER TIL DET OFFENTLIGE. DE HAR MUNNKURV OM DET MESTE AV DET DE FANT. Bare utvalgte myndighetspersoner vet hvem de er. Og hva de tjener på å handle med det offentlige. Men hvem de er, holder de strengt hemmelig for forbrukere og næringslivet. I flere år har en liten elitegruppe fra Politiet, Nav, Skatteetaten og Tolletaten samarbeidet for å bekjempe kriminelle aktører i arbeidslivet. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) har fått utvidede tillatelser i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Under et strengt kontrollregime har gruppen blant annet fått samkjøre data fra flere ulike offentlige databaser – inkludert Politiets register over straffesaker. Men dataene holdes strengt hemmelig. Hverken forbrukere, næringsliv eller offentlige innkjøpere får innsyn i hvilke lovbrytere som dukker opp i dataene. (aftenposten.no 9.11.2022).)

– Nulldokument.

(Anm: Et nulldokument (0-dokument) er betegnelsen på et dokument som i offentlig forvaltning er blitt arkivert i en egen mappe for nulldokumenter. Slike dokumenter har av ulike årsaker vært unntatt fra partsinnsyn, og dokumentene har i mange tilfeller heller ikke blitt journalført. Dokumentene inneholder gjerne sensitive personopplysninger og/eller anonyme tips, men det kan også være opplysninger som åpenbart ikke har betydning for saken. Praksisen har blitt sterkt kritisert av advokater som opptrer på vegne av klienter, og av Sivilombudsmannen. I sivilombudsmannens årmelding for 2003 uttales for eksempel: (…) Praksisen med nulldokumenter har også vært vanlig ved politi og påtalemyndighet, og ble bl.a. kritisert av det regjeringsoppnevnte granskningsutvalget i Moen-saken.[2] (no.wikipedia.org).)

- Algoritmer kan saksbehandle, derfor må de demokratiseres. (- En revolusjon er på trappene innenfor offentlig forvaltning.) (- Norge trenger en opplyst debatt om hvordan kunstig intelligens skal brukes i offentlig sektor framover.)

(Anm: SVEINUNG ARNESEN, forsker ved NORCE. Algoritmer kan saksbehandle, derfor må de demokratiseres. Algoritmer vil ta over oppgaver for saksbehandlere i offentlig sektor. Dette må gjøres på en måte som ikke bryter ned tilliten til myndighetene. En revolusjon er på trappene innenfor offentlig forvaltning. Tilgang på store mengder relevante digitale data og økende muligheter for å behandle informasjonen ved hjelp av kunstig intelligens, gjør at oppgaver som tidligere måtte behandles manuelt kan overlates til hel- eller halvautomatiserte prosesser. Norge trenger en opplyst debatt om hvordan kunstig intelligens skal brukes i offentlig sektor framover. (kommunal-rapport.no 20.10.2022).)

(Anm: Algoritme er i matematikk og databehandling en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten for løsning av en beregningsoppgave eller annen oppgave. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kunstig intelligens revolutionerer protein-forskning. Programmet AlphaFold har ‘forudsagt’ strukturen af næsten alle de proteiner, videnskaben har kendskab til.

(Anm: Kunstig intelligens revolutionerer protein-forskning. Programmet AlphaFold har ‘forudsagt’ strukturen af næsten alle de proteiner, videnskaben har kendskab til. Det kan i nogle tilfælde fremskynde forskning med flere år, fortæller forsker. Du, din kat, din stueplante og alle andre levende væsner er bygget op af proteiner.Det er proteinets struktur, der bestemmer, hvad det kan. Om proteinmolekylet bliver byggesten til din lever, din lunge, din kats lunge eller din stueplantes blade. Derfor er det afgørende for forskere at kende strukturen af forskellige proteinmolekyler. Men det kræver tidsslugende eller usikre eksperimenter at regne disse strukturer ud. Men nu har en kunstig intelligens ved navn AlphaFold ‘forudsagt’ strukturerne af næsten alle de proteiner, videnskaben har kendskab til. Og de flere end 200 millioner proteinstrukturer er blevet delt i en gratis og frit tilgængelig database. (videnskab.dk 28.9.2022).)

- På tide å ta se det samlede kontrollsystemet under ett. Sivilombud Hanne Harlem gjør rett i å minne om at ombudet inngår i det samlede systemet for kontroll med forvaltningen (Aftenposten 7. oktober ). I en bredere oversikt enn den som finnes i min kronikk 4. oktober, ville også Riksrevisjonens omfattende kontroll ha en viktig plass. Dette kommer i tillegg til mediene og en lang rekke mer spesialiserte ordninger. (- Rundt 2/3 av de 4000 klagene som Harlem nevner, blir avvist, og svært få (vel 100 saker) fører til henstillinger til eller kritikk av forvaltningen.)

(Anm: Eivind Smith, professor, Universitetet i Oslo. Sivilombud Hanne Harlem gjør rett i å minne om at ombudet inngår i det samlede systemet for kontroll med forvaltningen (Aftenposten 7. oktober). I en bredere oversikt enn den som finnes i min kronikk 4. oktober, ville også Riksrevisjonens omfattende kontroll ha en viktig plass. Dette kommer i tillegg til mediene og en lang rekke mer spesialiserte ordninger. Kronikkformatet krever imidlertid konsentrasjon om det viktigste. Den boken som kronikken bygger på, viser at domstolenes tallmessige rolle i kontrollen med forvaltningen er perifer. De tallene om dette som refereres i boken (og ombudets årsmeldinger), viser at det samme gjelder Sivilombudet. Rundt 2/3 av de 4000 klagene som Harlem nevner, blir avvist, og svært få (vel 100 saker) fører til henstillinger til eller kritikk av forvaltningen. Tingrettene behandler flere hundre forvaltningssaker pr. år (i tillegg til mange saker om barnevern). Disse tallene er ytterst beskjedne sammenlignet med antall klager til statsforvalteren og andre høyere forvaltningsorganer. De er også beskjedne sammenlignet med de mange tusen sakene som avgjøres i Trygderetten, Utlendingsnemnda, Skatteklagenemnda og andre funksjonelle forvaltningsdomstoler. Slike vedtak kan bringes inn både for Sivilombudet, som er billig og lett tilgjengelig, og for domstolene, som ikke minst kostnadene gjør svært lite tilgjengelige. Men i praksis skjer dette svært sjelden. I Norge får ikke nemndene lov til å være «domstoler». Men dette har ikke stått i veien for at det i stor og økende grad er disse som kontrollerer de aktuelle delene av forvaltningen. De utfører jobben gjennom en enkel og for partene lett tilgjengelig prosess som er langt bedre tilpasset de fleste forvaltningssaker enn den domstolene kan tilby. Det er på tide at vi tar behovet for å se det samlede kontrollsystemet under ett på alvor. (aftenposten.no 12.10.2022).)

- Sivilombudet kontrollerer forvaltningen. I en kronikk i Aftenposten 4. oktober spør professor Eivind Smith om hvem som kontrollerer den offentlige forvaltningen. Han nevner domstolene, men ikke Sivilombudet. Sivilombudets mandat – som er gitt av Stortinget – er å hindre at forvaltningen begår urett mot den enkelte.

(Anm: Hanne Harlem, sivilombud. Sivilombudet kontrollerer forvaltningen. I en kronikk i Aftenposten 4. oktober spør professor Eivind Smith om hvem som kontrollerer den offentlige forvaltningen. Han nevner domstolene, men ikke Sivilombudet. Sivilombudets mandat – som er gitt av Stortinget – er å hindre at forvaltningen begår urett mot den enkelte. Vi mottar og behandler over 4000 klager i året fra enkeltmennesker som mener at et vedtak eller avgjørelse er feil, eller at en sak er blitt behandlet på uriktig måte. Sivilombudet kontrollerer hele forvaltningen. Sakstilfanget varierer fra klager på innsynsnekt til vedtak fra Nav og familiegjenforeningssaker i utlendingssektoren. I tillegg behandler vi saker om lang saksbehandlingstid og manglende svar fra forvaltningen. I tillegg til å behandle klagesaker fra innbyggere, kan Sivilombudet starte opp større og mindre undersøkelser på eget initiativ. Et av hovedformålene med slike undersøkelser er å finne systemfeil. Det vil si feil som går igjen hos forvaltningen. Som Smith skriver, er domstolenes rolle begrenset i kontrollen med forvaltningen, kanskje fordi det er dyrt med domstolsbehandling. Å klage til Sivilombudet er gratis. Det er en mulighet alle kan benytte seg av etter at andre klagemuligheter er oppbrukt. (aftenposten.no 6.10.2022).)

(Anm: Lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (sivilombudsloven) (lovdata.no).)

- Hvorfor er ikke Utlendingsnemnda en «domstol»? (- Antall sivile saker går stadig ned.) (- Har han glemt at «rettssikkerhet» blir illusorisk når risikoen for uhåndterlige kostnader fører til at man i praksis ikke har tilgang til den? Har han tenkt på hvorfor antall sivile saker i rettsvesenet stadig går ned, eller på hvorfor domstolene er nesten fraværende i forvaltningssaker?)

(Anm: Eivind Smith. Hvorfor er ikke Utlendingsnemnda en «domstol»? I Aftenposten 19. oktober påpeker jurist Tor Langbach at «Utlendingsnemnda ikke er en «domstol» (anførselstegnene er påført av ham). Om dette er vi helt enige. Men hvorfor er den ikke det? Og hvorfor er ikke for eksempel Trygderetten – tross navnet – en «domstol»? Det enkle svaret er at lovgivningen ikke bruker denne betegnelsen, og at de derfor ikke får lov. Denne situasjonen springer ut av den tradisjon og de holdninger i justisvesenet som Langbach gjør seg til talsmann for. Resultatet er at instanser som behandler langt flere saker om rettmessigheten av forvaltningens vedtak enn de formelle «domstolene», og i praksis er langt viktigere enn dem, holdes utenfor «rettsvesenet». Samtidig får de formelle domstolene stadig færre saker som handler om noe annet enn straff og om barn. I debatten om tingrettsstrukturen har Langbach selv anført at større geografisk avstand ikke er så farlig siden «folk flest» likevel ikke har noe i domstolene å gjøre. Det er i og for seg riktig, det. Men taler det egentlig til de formelle domstolenes fordel? Antall sivile saker går stadig ned Uansett betegnelse er det funksjonelle domstoler som Utlendingsnemnda (Une) eller Trygderetten som betyr noe i praksis på sine områder. I langt de fleste land i Europa ville de også hatt status som formelle domstoler, men da i den form vi fra blant annet England, Frankrike, Sverige og Tyskland kjenner som forvaltningsdomstoler. I 2006 ble den svenske «Utlänningsnämnden» omdannet til «migrationsdomstol». Men resultatet ligner slett ikke på Oslo tingrett. I stedet er det tale om organer som – bortsett fra formell status – langt på vei fungerer som den norske Une. Forvaltningsdomstolene i andre land er ikke mindre uavhengige enn for eksempel tingrettene. Det samme gjelder flere av de norske «nemndene». Men de er organisert og behandler sakene etter en prosess som passer langt bedre til de fleste forvaltningssaker enn slike langdryge og fremfor alt kostbare muntlige forhandlinger som vi kjenner fra de norske formelle domstolene. Ifølge Langbach er det likevel dette som ivaretar «rettssikkerheten maksimalt». Har han glemt at «rettssikkerhet» blir illusorisk når risikoen for uhåndterlige kostnader fører til at man i praksis ikke har tilgang til den? Har han tenkt på hvorfor antall sivile saker i rettsvesenet stadig går ned, eller på hvorfor domstolene er nesten fraværende i forvaltningssaker? Slik blir kontrollen best Langbach mener at Unes rolle i å «gjennomføre» utlendingsloven er uforenlig med status som «domstol». Men det den jo gjør (etter beste evne, antar jeg), er nettopp å arbeide «regelstyrt» med sikte på «å anvende» loven på den enkelte asylsøker osv. Dette er det samme som de formelle domstolene bedriver, når de (etter beste evne, antar jeg) «anvender» straffeloven i den enkelte sak. Min kronikk 4. oktober , som Langbach tar utgangspunkt i, bygger på en bok som viser og diskuterer de formelle domstolenes (og Sivilombudets) perifere praktiske rolle i kontrollen med forvaltningen. Vi lever i et samfunn som ser ut til å klare seg ganske godt uten deres hjelp. Men også «nemndene» trenger ekstern kontroll. Kontrollen blir best når de ulike delene av systemet for å sikre en rettsbundet forvaltning slutter å snakke mot hverandre, men snakker sammen. (aftenposten.no 23.10.2022).)

- Utlendingsnemnda er ikke en «domstol». Styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». (- Det som særpreger domstolene, er at domstolene og de enkelte dommere på alle vis er uavhengige.)

(Anm: Tor Langbach, jurist og tidligere direktør i Domstoladministrasjonen. Utlendingsnemnda er ikke en «domstol». Styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». I en kronikk i Aftenposten 4. oktober er professor Eivind Smith opptatt av kontroll med forvaltningen, og det er jo vel og bra. Sivilombud Hanne Harlem har minnet Smith på at Sivilombudet har en viktig rolle her (7. oktober). I sin kronikk peker Smith på ulike klagenemnder i forvaltningen, som Utlendingsnemnda. Han skriver at disse nemndene ikke får «lov til» å være domstoler. Nei, de gjør ikke det, og grunnen er at de ikke er domstoler. Det som særpreger domstolene, er at domstolene og de enkelte dommere på alle vis er uavhengige. I utlendingsloven heter det at: «Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet og andre offentlige myndigheter.» Men en domstol er ikke et organ som «gjennomfører» en lov. Domstolene anvender straffeloven, men de gjennomfører ikke straffeloven. En domstol arbeider regelstyrt med en prosess som tar sikte på å ivareta rettssikkerheten maksimalt, inkludert muntlige forhandlinger om sakene – noe som ikke akkurat preger hverdagen i Utlendingsnemnda. Og hvor preget blir man av å sitte hver dag bare med asylsaker? Er dette egnet til å styrke følelsen av uavhengighet av det systemet man er en del av? Så styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». (aftenposten.no 19.10.2022).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Schei T. Har Høyesterett en politisk funksjon? Lov og Rett  2011; 50(6) : 319-335.)

(Anm: Grendstad G, Shaffer WR, Waltenburg EN. Ideologi og grunnholdninger hos dommerne i Norges Høyesterett - Svar til høyesterettsdommer Clement Endresen. Lov og Rett 2016 ; 55(7) : 443-454).)

- Læren om myndighetsmisbruk i forvaltningen: krav til saklighet og forsvarlighet. (- Dels har det funnet sted påbygninger på så å si alle de klassiske «misbruksformene» (uvedkommende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønn og grovt urimelig resultat).)

(Anm: Læren om myndighetsmisbruk i forvaltningen: krav til saklighet og forsvarlighet. Sammendrag I denne artikkelen viser forfatteren hvordan den såkalte læren om myndighetsmisbruk trenger å få slipt til kantene på flere vis. Ikke bare er terminologien misvisende – karakteristikkene saklighet og forsvarlighet dekker bedre. Realiteten favnes heller ikke godt nok. Dels viser høyesterettspraksis at de ulovfestete reglene som begrenser forvaltningens frihet til å utøve kan-skjønn, snarere består av forholdsvis runde saklighets- og forsvarlighetsprinsipper enn av firskårne, uttømmende rettsregler. Dels har det funnet sted påbygninger på så å si alle de klassiske «misbruksformene» (uvedkommende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønn og grovt urimelig resultat). Mer vidtgående kontroll føres både med forvaltningens premissvalg og med måten å avveie motstridende hensyn på. Det samme gjelder kontrollen med hvilke resultater – især følgene til forvaltningsvedtaket – som ulovfestete rettslige målestokker kan forsvare. Jussens Venner 2022 ; 57(4) : 297–330).

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

(Anm: Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt. Likestillings- og diskrimineringsombudet sier at utviklingshemmede i for liten grad bestemmer over eget liv, og anbefaler regjeringen å gjøre endringer i lovverket. I forbindelse med ny rapport, som har blitt offentliggjort 24. juni, har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomgått 117 klagesaker. Klagene har blitt sendt til den gjeldende kommunens statsforvalter, av eller på vegne av den utviklingshemmede. I nær halvparten av vedtakene fant ombudet ingen dokumentasjon på at hverken den utviklingshemmede, vergen eller pårørende hadde medvirket i utformingen av den utviklingshemmedes tjenestetilbud. (…) Brudd på lovverket Dette bryter med pasient og brukerrettighetsloven paragraf 3–1, hvor det står det at «pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester», mener ombudet. – Vi har gått gjennom klagesaker og ser at det er flere brudd på lovverket. Det er kommunene som står ansvarlige. De styrer bo-, fritid- og omsorgstilbud for brukerne, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. (vg.no 24.6.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem.

(Anm: Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem. Hver eneste dag bryter det offentlige loven i Norge. Er velferdsstaten i ferd med å rakne, eller omgir vi oss med alt for mange lover og regler her i landet? (dagensperspektiv.no 14.2.2023).)

- Kommunene må åpne dørene for pårørende. (- At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte.)

(Anm: ANITA VATLAND, daglig leder i Pårørendealliansen. Kommunene må åpne dørene for pårørende. At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte. Takket være NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» har nasjonen fått et blikk inn i norsk eldreomsorg. For oss som hører jevnlig fra pårørende, er mye av det som vises som forventet. Selvfølgelig er det fine steder og gode folk som ikke får nødvendig heder og ros, men det er ikke fokus nå. For det som har kommet fram via ansatte og pårørende som har sagt fra, er alvorlig og bør nå tas tak i for å rydde opp. (…) At dere gjennomførte jevnlige pårørendeundersøkelser, som kunne gi mulighet til å se hvor det er rom for forbedringer! Vi reklamerer for den som ligger på bedrekommune.no, og som kan gjennomføres i alle tjenester i kommunen som møter pårørende. (kommunal-rapport.no 14.2.2023).)

- Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. (- Men hvor er de pårørende?)

(Anm: FRODE FADNES JACOBSEN, professor ved HVL og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning, vest. Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. Men hvor er de pårørende? Hvorfor er de ofte så lite til stede? I et forskningsprosjekt om sykehjem fikk jeg et spørsmål som jeg har tenkt mye på siden, og som fikk meg til å se en side ved norske sykehjem som jeg i liten grad hadde hatt øye for tidligere. Er det egentlig særlig plass til pårørende i våre sykehjem? (kommunal-rapport.no 11.2.2023).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. (- Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.)

(Anm: Om oss. Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. (…) Statsforvalteren er rettssikkerhetsmyndighet som klageinstans for kommunale vedtak og som tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene. (…) Nytt navn Statsforvalteren fikk nytt og kjønnsnøytralt navn 1. januar 2021. Det gamle navnet vårt var Fylkesmannen. Det er fortsatt slik at institusjonen og personen har samme navn. På denne siden kan du lese om hvem som er statsforvalter i fylket. (stasforvalteren.no 15.6.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. (- Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes.) (- Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.)

(Anm: Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt. Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn:

• konsekvenser blir i for liten grad beskrevet og tallfestet, særlig for andre aktører enn staten
• samfunnsøkonomiske analyser gjennomføres sjelden
• alternative virkemidler blir i liten grad synliggjort i beslutningsdokumenter
• støtte og veiledning til fagdepartementenes utredningsarbeid er ikke tilstrekkelig målrettet
• organiseringen av utredningsarbeidet i departementsfellesskapet sikrer ikke tilfredsstillende kvalitet på utredningene

– Dette innebærer at beslutningstakere i en del tilfeller får for dårlig grunnlag til å vurdere nytte og kostnader, og til at det blir vanskelig å rangere og prioritere mellom ulike virkemidler og tiltak, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes. Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør gjøre det klarere hvilket ansvar fagdepartementene har for å sikre at konsekvenser for kommuner og næringsliv blir tilstrekkelig utredet. Det er et viktig hensyn å unngå at mange tiltak samlet sett medfører utilsiktet og uønsket belastning for blant annet kommuner og næringsliv, sier Kosmo. Revisjonen viser at støtten og veiledningen til departementenes utredningsarbeid ikke er målrettet nok, noe som bidrar til at kravene til utredningsarbeid ikke blir godt nok forstått. Det finnes heller ingen sentral instans som kontrollerer den samlede kvaliteten på utredningene, og dette kan være en medvirkende årsak til at konsekvensene av tiltak ikke utredes godt nok, blant annet at det ikke gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør vurdere alternative måter å styrke kontrollen med utredninger på for å sikre tilstrekkelig kvalitet i utredningsarbeidet, konkluderer riksrevisor Jørgen Kosmo. (riksrevisjonen.no 11.6.2013).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av om offentlige tiltak utredes på en tilfredsstillende måte. Dokument 3:10 (2012–2013). (stortinget.no).)

- Hva lærer egentlig staten av kritikk? (- Dessverre er svaret ofte noe uklart, etter min erfaring.)

(Anm: Per-Kristian Foss, tidligere riksrevisor, finansminister og stortingsrepresentant (H). Hva lærer egentlig staten av kritikk? Dessverre er svaret ofte noe uklart, etter min erfaring. I åtte år, frem til årsskiftet, var jeg riksrevisor. I åtte år før den tid var jeg medlem av stortingskomiteen som behandler Riksrevisjonens rapporter. Jeg har altså hatt å gjøre med ganske mange riksrevisjonsrapporter de siste 16 årene. Noen trekk går ofte igjen i dem. De gir grunn til refleksjon. (…) Stor ulikhet Undersøkelser dokumenterer stor ulikhet fra kommune til kommune i reformsakene, uten noen geografisk forklaring. Selv ikke ankeadgang til statsforvalteren, den tidligere fylkesmannen, bidrar i særlig grad til større likebehandling. Med andre ord: Stortingets lovfestede velferdsordninger gir ikke ubetinget de samme rettighetene til norske borgere i hele Norge. Når Riksrevisjonen har kartlagt resultatet av slike velferdsreformer, er det ofte avdekket at selv ikke ansvarlig departement har dokumentasjon av om rettigheter er oppfylt, og om det er likebehandling av like saker. (…) Løftebrudd hvert år Ofte har det undret meg hvor lett det er å gi politiske løfter, og hvor vanskelig de kan være å innfri – også på områder der staten styrer helt og fullt. (aftenposten.no 31.1.2022).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Follobanen: Vy iverksetter plan B – gjenåpning fortsatt i det blå.

(Anm: Follobanen: Vy iverksetter plan B – gjenåpning fortsatt i det blå. Vy iverksetter sin plan B i påvente av at Bane Nor skal få gjenåpnet Follobanen. Samferdselsministeren er «utålmodig» etter at jernbanestrekningen til 36,8 milliarder er utsatt gjenåpnet fem ganger. De siste ukene har vært en prøvelse for togpendlere i deler av Oslo-området. Follobanen kostet 36,8 milliarder, men var bare i bruk en ukes tid før den måtte stenge på grunn av brann i strømanlegget. Problemene har fortsatt. Bane Nor har tidligere utsatt gjenåpningen av banen fem ganger. Nå er den «stengt inntil videre». (aftenposten.no 30.1.2023).)

- Jernbanereformen skulle spare milliarder. Seks år senere betaler staten mer for å kjøre togpassasjerer enn før. (- Solberg-regjeringen brukte over 1 milliard kroner på å splitte opp jernbanesektoren i mange nye selskaper.) (– Antallet direktører økte fra 11 til 49. Toppsjefene tjente i 2019 i snitt 3,2 millioner kroner. – Det ble brukt 36 millioner kroner på grafisk design og profilering av Bane Nors nye navn og logo. – De nye jernbaneselskapene har brukt 3 milliarder på konsulenttjenester. Men løftene om store gevinster gjorde at Solberg-regjeringen mente det var verdt det.)

(Anm: Jernbanereformen skulle spare milliarder. Seks år senere betaler staten mer for å kjøre togpassasjerer enn før. Solberg-regjeringen brukte over 1 milliard kroner på å splitte opp jernbanesektoren i mange nye selskaper. Målet: Å frakte flere togpassasjerer for pengene. Foreløpig har det motsatte skjedd. «Besparelser på 12 milliarder kroner over en periode på åtte til ti år». Det var løftet fra samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i et debattinnlegg sommeren 2021. Han skrev om jernbanereformen. Han slo fast at gevinsten «langt har overgått omstillingskostnadene». Samme år opplyste Samferdselsdepartementet at reformen ville gi en gevinst på 11 milliarder kroner fra 2014 til 2027. Det sentrale premisset har vært at det skulle koste mindre for hver togreise. (…) Solberg-regjeringen splittet opp dette i en rekke nye virksomheter. Ved at ulike selskaper konkurrerte, var ambisjonen å få mer for pengene. Samtidig skulle togtilbudet bli bedre. Etter hvert vokste jernbanefloraen til å bestå av over 20 selskaper. (…) Dette var en prosess som kostet mye penger. Bare selve omstillingen kostet minst 1,3 milliarder. (…) – Antallet direktører økte fra 11 til 49.  Toppsjefene tjente i 2019 i snitt 3,2 millioner kroner. – Det ble brukt 36 millioner kroner på grafisk design og profilering av Bane Nors nye navn og logo. – De nye jernbaneselskapene har brukt 3 milliarder på konsulenttjenester. Men løftene om store gevinster gjorde at Solberg-regjeringen mente det var verdt det. Jernbanestrekninger over store deler av landet er konkurranseutsatt gjennom trafikkpakke 1, 2 og 3. Dette skulle gi store besparelser: (…) (aftenposten.no 2.3.2023).)

- Strømstøtte til næringslivet: - Enorme summer til de rike.

(Anm: Strømstøtte til næringslivet: - Enorme summer til de rike. Å gi strømstøtte til bedrifter, er i praksis å gi penger til bedriftenes eiere, mener forsker ved NHH. (…) Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole, har derimot tatt til orde for at en strømstøtte til bedrifter er en dårlig idé, i et innlegg i DN. (dagbladet.no 9.8.2022).)

- Borten Moe svarer på kabelkritikken: – Prøver ikke å fraskrive meg ansvar. «Shit in, shit out», sa den tidligere olje- og energiministeren om regnestykkene om utenlandskablene. (- Avgjørende var regnestykkene til Statnett og Sintef, som viste at strømprisen i snitt ville øke med 3–4 øre.)

(Anm: Borten Moe svarer på kabelkritikken: – Prøver ikke å fraskrive meg ansvar. «Shit in, shit out», sa den tidligere olje- og energiministeren om regnestykkene om utenlandskablene. Nå svarer han på anklagen om at han løper fra ansvaret. – Jeg prøver ikke å fraskrive meg ansvar, sier Borten Moe. Han var statsråd og ga klarsignal til å bygge strømkabler til Tyskland og England for ti år siden. Alle partiene som satt på Stortinget den gang mente at kablene burde bygges. Avgjørende var regnestykkene til Statnett og Sintef, som viste at strømprisen i snitt ville øke med 3–4 øre. (…) Leif Sande er tidligere tillitsvalgt i industrien og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han gikk imot eget parti i kampen mot utenlandskablene til England og Tyskland. (nrk.no 22.8.2022).)

- I et innlegg i Nettavisen hevder Arild Vollan, partner i Arctic Development, at Statkraft selger strøm produsert ved Mågeli kraftverk til tyske Deutsche Bahn for å forsyne deres tog med grønn energi fra norsk vannkraft. Det stemmer ikke. Det er ingen fysisk leveranse av vannkraften fra Mågeli kraftverk til den tyske jernbanen. (- Ettersom det ikke er mulig å spore et elektron i strømkabelen, selges strøm og sertifikater separat.) (- Deutsche Bahn har altså ikke noe «sugerør» inn i Mågeli kraftverk. Kraften produsert ved Mågeli sluses inn i strømnettet sammen med produksjon fra andre kraftverk.)

(Anm: Einar Hoffart, avdelingsleder Nordiske kraftavtaler, Statkraft. I et innlegg i Nettavisen hevder Arild Vollan, partner i Arctic Development, at Statkraft selger strøm produsert ved Mågeli kraftverk til tyske Deutsche Bahn for å forsyne deres tog med grønn energi fra norsk vannkraft. Det stemmer ikke. Det er ingen fysisk leveranse av vannkraften fra Mågeli kraftverk til den tyske jernbanen. (…) I tillegg til fastprisavtalen har Deutsche Bahn også kjøpt opprinnelsesgaranti fra produksjonen på Mågeli som sertifiserer at det samme volumet de får levert fra strømnettet i Tyskland blir produsert fornybart ved Mågeli. En opprinnelsesgaranti er en garanti for at en viss mengde fornybar kraft er produsert ved et bestemt kraftverk, men det betyr ikke at den fysiske strømmen leveres derfra. Med mindre man er direkte fysisk tilkoblet produksjonsanlegget, kan man ikke vite hvilke(t) kraftverk strømmen man bruker kommer fra. Ettersom det ikke er mulig å spore et elektron i strømkabelen, selges strøm og sertifikater separat. (nettavisen.no 12.8.2022).)

- Kjempeavtale for tysk gigant: Skal betale minipris for norsk strøm. (- Deutsche Bahn kommer særdeles gunstig ut av en tiårig strømavtale med Statkraft.) (- For det betaler han om lag 30 øre kilowattimen de neste ti årene.) (- I en tysk pressemelding framstilt som den grønne redningen for tyske tog.)

(Anm: Kjempeavtale for tysk gigant: Skal betale minipris for norsk strøm. Deutsche Bahn kommer særdeles gunstig ut av en tiårig strømavtale med Statkraft. GRUNN TIL Å SMILE: Richard Lutz, konsernsjef i Deutsche Bahn (DB), har sikret norsk fornybar strøm til tyske tog. For det betaler han om lag 30 øre kilowattimen de neste ti årene. Mågeli vannmagasin, som ligger ved Ullensvang i Hardanger og er godt synlig fra Trolltunga, er i en tysk pressemelding framstilt som den grønne redningen for tyske tog. En avtale med Statkraft sikrer Deutsche Bahn (DB), den statseide tyske jernbanen, ren, fornybar kraft i ti år. Den langsiktige avtalen garanterer for 190 gigawatt-timer årlig – det tilsvarer årsforbruket for omtrent 10.000 norske eneboliger. (…) – Og så vil de kjøpe sertifikater som beviser at de bruker fornybarkraft, sier Fjerdingstad. (nettavisen.no 9.8.2022).)

- Innlegg om kraftkablene: Sov byråkratene? (- Det kan se ut som om at de som skal passe på at vi har en forsvarlig kraftforsyning i Norge, ikke har tatt seg bryet med å vurdere alle forhold og konsekvenser knyttet til bygging av de nye kablene.)

(Anm: Bjørn O. Øiulfstad, advokat. Innlegg. Innlegg om kraftkablene: Sov byråkratene? Det kan se ut som om at de som skal passe på at vi har en forsvarlig kraftforsyning i Norge, ikke har tatt seg bryet med å vurdere alle forhold og konsekvenser knyttet til bygging av de nye kablene. De høye strømprisene i Sør-Norge har flere årsaker, men det synes åpenbart at de siste to kraftkablene til Tyskland og Storbritannia som ble åpnet i fjor, har medvirket til et fullstendig endret prisbildet for strøm i denne delen av landet. (dn.no 9.8.2022).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Borten Moe om strømkablene: – Informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil. (- Ola Borten Moe mener at ingen norsk politiker ville skrevet under på strømkabelavtalene med Storbritannia og Tyskland gitt dagens kunnskap.)

(Anm: Borten Moe om strømkablene: – Informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil. Ola Borten Moe mener at ingen norsk politiker ville skrevet under på strømkabelavtalene med Storbritannia og Tyskland gitt dagens kunnskap. Ola Borten Moe, nåværende forskning- og høyereutdanningsminister, var olje- og energiminister da strømkabelavtalene med Tyskland og Storbritannia ble inngått. Han mener nå at informasjonsgrunnlaget for disse var for dårlig. Borten Moe var olje- og energiminister i Stoltenberg-regjeringen da avtalen med Storbritannia og Tyskland, som la grunnlaget for utbyggingen av utenlandskablene, ble skrevet under i 2012. – Fortellingen den gangen var jo at modellene viste en marginal økning i den norske strømprisen. Den informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til Dagsnytt 18 fredag. (dn.no 30.7.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Koronastøtten viser hvor ille det kan gå med strømstøtte til bedriftene. (- Dersom feilene gjentas, kan de ikke lenger kalles for «feil» – da er det snarere grunn til å tro at regjeringen ønsker å dele ut fellesskapets midler til rike bedriftseiere.)

(Anm: Innlegg: Koronastøtten viser hvor ille det kan gå med strømstøtte til bedriftene. Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte. (…) Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte. Dersom feilene gjentas, kan de ikke lenger kalles for «feil» – da er det snarere grunn til å tro at regjeringen ønsker å dele ut fellesskapets midler til rike bedriftseiere. (dn.no 6.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kraftgigant om inntektene i egen bransje: – Tjener så mye at man skjemmes.

(Anm: Kraftgigant om inntektene i egen bransje: – Tjener så mye at man skjemmes. Direktør Eirik Frantzen i Nordkraft mener produsentene tjener så grovt på høye strømpriser at en ekstraskatt er på sin plass. (nrk.no 9.8.2022).)

- Datasenter som utvinner kryptovaluta flytter til Nord-Norge på grunn av strømprisen. (- Kan spare 125 millioner i året.)

(Anm: Datasenter som utvinner kryptovaluta flytter til Nord-Norge på grunn av strømprisen. – Hadde ikke overlevd i sør med de prisene som er nå. (…) Kan spare 125 millioner i året – Strømprisen i nord nå er 1,5 øre — langt under kostpris av produksjon av strøm. Situasjonen i Nord-Norge er stikk motsatt av den i sør. De har innesperret overskuddsstrøm, de får ikke eksportert den, sier Pettersen. (tu.no 6.8.2022).)

- Leder. Vi må forberede oss bedre. Vi blir like overrasket. Hver gang. (- I Aftenposten diskuterer eksperter vitsen med beredskapslagring av matkorn, og slår hverandre i hodet med rapporter fra henholdsvis 2013 og 2014. Den ene bidro til beslutningsgrunnlaget da Solberg-regjeringen for to år siden avviste Stortingets krav om å gjenopprette beredskapslager for korn i Norge.)

(Anm: Leder. Vi må forberede oss bedre Vi blir like overrasket. Hver gang. Hvorfor er det så vanskelig å se for seg at vi en dag kan bli rammet av en stor krise? Debatten om beredskap kommer opp når noe har skjedd. Resten av året vies hverken energiforsyning, matsikkerhet, blålysetater eller beredskapslagre samme oppmerksomhet. Føre var-prinsippet synes å ha samme status på politiske beslutningsnivåer som vedlikehold av eksisterende infrastruktur og ivaretakelse av offentlig bygg. I Aftenposten diskuterer eksperter vitsen med beredskapslagring av matkorn, og slår hverandre i hodet med rapporter fra henholdsvis 2013 og 2014. Den ene bidro til beslutningsgrunnlaget da Solberg-regjeringen for to år siden avviste Stortingets krav om å gjenopprette beredskapslager for korn i Norge. «En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk», het det fra myndighetene den gang. Sommeren 2022 ser det annerledes ut. Vi har ferske erfaringer fra pandemi, krig og klimaendringer. Fortsatt mangler mangt i butikkhyllene på grunn av coronaen. Leveringstiden på varer og komponenter er ennå ikke hentet inn. (vg.no 2.8.2022).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Offentlig ansatte frykter å havne i unåde hvis de ytrer seg kritisk.

(Anm: Offentlig ansatte frykter å havne i unåde hvis de ytrer seg kritisk. Offentlige arbeidstakere vurderer sine ytringsbetingelser som dårligere enn hva arbeidstakere i privat sektor gjør, ifølge en fersk Fafo-undersøkelse. Fafo har spurt norske arbeidstakere i offentlig og privat sektor om hvor lett eller vanskelig det er å ytre seg i arbeidslivet. Fire av ti offentlig ansatte sier at de risikerer å bli møtt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske spørsmål om forhold på jobben. (kommunal-rapport.no 5.1.2022).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Direktorat vraker IT-prosjekt etter å ha brukt 200 millioner kroner.

(Anm: Direktorat vraker IT-prosjekt etter å ha brukt 200 millioner kroner. Direktoratet for e-helse leide inn konsulenter for å lage en plattform for å dele helsedata. Etter at store summer er brukt, blir prosjektet nå skrotet. Det er i tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse at det kommer frem at den såkalte Helseanalyseplattformen avvikles. Beslutningen er tatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Istedenfor skal det prioriteres «gjenbruk av eksisterende løsninger». (aftenposten.no 17.2.2023).)

- Skulle koste 3,7 milliarder. Regningen bikker 4 milliarder før systemet er 30 prosent innført. (- Vil koste over 5 milliarder.)

(Anm: Skulle koste 3,7 milliarder. Regningen bikker 4 milliarder før systemet er 30 prosent innført. Innføringen av Helseplattformen i hele Midt-Norges helsevesen skulle koste 3,7 milliarder. Nå blir den utsatt igjen. Innen utgangen av året vil det være brukt over fire milliarder – uten at løsningen er tatt i bruk av mer enn ett sykehus og en tredjedel av kommunene. Den nye journalløsningen Helseplattformen er i hardt vær. Milliardprosjektet skulle revolusjonere helsesektoren i Midt-Norge. Dette ved at sykehus og kommuner skulle få et felles system for å dele pasientopplysninger. Så langt har det ikke gått spesielt bra. Prosjektet er rammet av enorme problemer. Så langt har kun ti kommuner og ett sykehus tatt det i bruk. (…) Vil koste over 5 milliarder Å få et klart bilde av hvor mye Helseplattformen nå ligger an til å koste er ikke enkelt. (aftenposten.no 16.5.2023).)

- Problemene rundt skandaleprosjekt i Midt-Norge sliter ut ansatte. (- Årsaken er alle problemene med Helseplattformen.)

(Anm: Problemene rundt skandaleprosjekt i Midt-Norge sliter ut ansatte. Nå slår sykehusledere alarm. 15 seksjonsledere for helsesekretærene ved landets fjerde største sykehus har sendt en «kraftig bekymring» til ledelsen: Arbeidsbelastningen er så stor at ansatte blir sykmeldt. Årsaken er alle problemene med Helseplattformen. (Adresseavisen) «Det er som jeg har fått en jobb jeg ikke har søkt på». Slik beskrev en av de kontoransatte arbeidshverdagen nylig. Årsak: Det omstridte og skandalerammede journalprosjektet Helseplattformen. Aftenposten har beregnet at det vil koste over fem milliarder kroner. (aftenposten.no 5.6.2023).)

- Omstridt milliardsystem ble ikke testet før det ble kjøpt. Da Helse Midt-Norge valgte leverandør av nytt pasientjournalsystem til nærmere fire milliarder kroner, ble et forslag om å teste aktuelle løsninger på forhånd lagt bort.

(Anm: Omstridt milliardsystem ble ikke testet før det ble kjøpt. Da Helse Midt-Norge valgte leverandør av nytt pasientjournalsystem til nærmere fire milliarder kroner, ble et forslag om å teste aktuelle løsninger på forhånd lagt bort. Det ville hatt liten verdi, mener Helse Midt-Norge i dag. Mange har trolig opplevd det: At man bruker et datasystem der det er vanskelig å finne frem i menyer og ulike valg. At det av og til kommer opp feilmeldinger som virker umulige å forstå. Dette har vært en del av hverdagen for mange leger og sykepleiere på landets fjerde største sykehus de siste fem månedene. Årsaken er den nye journalløsningen Helseplattformen. Den ble tatt i bruk på St. Olavs i november. (aftenposten.no 25.4.2023).)

- Helseplattformen: Amerikansk leverandør har flydd inn 300 eksperter for å bistå.

(Anm: Helseplattformen: Amerikansk leverandør har flydd inn 300 eksperter for å bistå. Klokka 03.00 i natt skal Helseplattformen rulles ut ved St. Olavs hospital og seks trønderske kommuner. Spennings- og beredskapsnivået er høyt. Det har storma mye rundt det nye journalsystemet Helseplattformen det siste halvåret. Mange helsearbeidere har krevd at innføringa må stoppes, men fra natt til lørdag er det ingen vei tilbake for St. Olavs hospital og seks trønderske kommuner. (nrk.no 11.11.2022).)

- Direktører langer ut mot brukernes Helseplattformen-kritikk – leide inn PR-hjelp før styremøte. (- Nå slår direktører tilbake mot kritikerne, brukerne og debatten rundt milliardprosjektet.)

(Anm: Direktører langer ut mot brukernes Helseplattformen-kritikk – leide inn PR-hjelp før styremøte. Flere direktører er nå gått lei det de beskriver som «ekkokamre», «hatgrupper» og «sutring fra sinte leger» om det nye journalsystemet i Midt-Norge. Det stormer rundt det omstridte og forsinkede milliardprosjektet Helseplattformen. I november ble journalsystemet innført ved St. Olavs hospital. Siden har utfordringene stått i kø: Store ekstrakostnader. Brudd på arbeidsmiljøloven. Over 60 bekymringsmeldinger. Helsearbeidere som frykter for pasientenes sikkerhet. Innføringen skjedde etter flere advarsler fra fagfolk og tillitsvalgte ved sykehuset. Planen var at flere sykehus skulle følge etter St. Olavs hospital denne våren. Slik blir det ikke. Torsdag vedtok styret i Helse Midt-Norge å utsette det i ni måneder. Hvor mye det vil koste felleskapet er fremdeles usikkert. Nå slår direktører tilbake mot kritikerne, brukerne og debatten rundt milliardprosjektet. (aftenposten.no 30.1.2023).)

- Da Epic kom til Trøndelag. Et amerikansk selskap har de siste syv årene tjent milliarder på å levere sine helsejournalløsninger til nordiske land. Det har ikke gått bra. Norske myndigheter ble advart i årevis, men gikk likevel i samme retning.

(Anm: Da Epic kom til Trøndelag. Et amerikansk selskap har de siste syv årene tjent milliarder på å levere sine helsejournalløsninger til nordiske land. Det har ikke gått bra. Norske myndigheter ble advart i årevis, men gikk likevel i samme retning. Dette handler saken om: – Innføringen av journalsystemet Helseplattformen til nærmere fire milliarder har skapt kaotiske forhold på landets fjerde største sykehus. – Dette er historien om hvordan det gikk så galt. En dag i august 2018 kom en av USAs rikeste kvinner til Trondheim. Med seg hadde Judith Faulkner teknologien som har bidratt til å gi henne en formue på 70 milliarder kroner: Pasientjournalsystemet Epic. Faulkner møtte direktør Stig Arild Slørdahl i Helse Midt-Norge. En kontrakt som skulle gi Epic nye milliardinntekter, skulle snart ligge på bordet. Det norske Epic-selskapet var allerede opprettet. (…) – Helseplattformen er den største katastrofen som har rammet Helse Midt-Norge de siste årene, inkludert covid. Det er en skandale, etter min mening, sier fastlege Nils Ivar Løvendahl Leraand. (…) Mye av arbeidet ble gjennomført av innleide konsulenter. På bare to år ble det brukt 1,5 milliarder på dette. Lovbrudd og milliardbeløp til konsulenter Loven ble brutt da ett selskap alene tjente over 500 millioner, selv om ledelsen hadde blitt advart. En av deleierne i selskapet fikk sitte i en lederstilling i Helseplattformen. (…) Hvorfor har man endt opp med en så trøblete løsning? Dag Svanæs ved NTNU peker på dette: – Det overordnede er at det mangler bestillerkompetanse. (…) Helseplattformen AS har i dag 312 ansatte. De jobber sammen med Epic jobber for å få systemet til å fungere som det skal. (aftenposten.no 9.4.2023).)

- Wiersholm skal granske konsulentbruk i e-helsetjenesten. (Advokatfirmaet Wiersholm skal granske konsulentbruken i Helseplattformen etter anklager om ulovlig store overskridelser.)

(Anm: Wiersholm skal granske konsulentbruk i e-helsetjenesten. Advokatfirmaet Wiersholm skal granske konsulentbruken i Helseplattformen etter anklager om ulovlig store overskridelser. (…) Det var Adresseavisen som først avdekket at konsulentene fra Ernst & Young har fakturert Helseplattformen over en halv milliard kroner gjennom en rammeavtale som i kunngjøringen ble anslått til å være verdt nærmere 90 millioner kroner. I tillegg har konsulenter endt opp med å bli leid inn i roller til ledelsen av prosjektet, ifølge avisen. (kommunal-rapport.no 10.8.2022).)

- Norge bruker 1,2 mrd. på akuttmottak – 65 prosent står tomme. (- Det er store summer på plasser som det egentlig ikke er behov for, sier Kristian Strømsnes, postdoktor i offentlige anskaffelser ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Norge bruker 1,2 mrd. på akuttmottak – 65 prosent står tomme. UDI betaler 1,2 milliarder kroner for mottak til ukrainske flyktninger. Pengene betales selv om 65 prosent av plassene står tomme. – Ikke en god kontrakt for UDI, sier ekspert på offentlige anskaffelser. – Det er mye offentlige midler som brukes her på bare beredskapsplasser. Det er store summer på plasser som det egentlig ikke er behov for, sier Kristian Strømsnes, postdoktor i offentlige anskaffelser ved Universitetet i Bergen. (…) Tomme plasser I Nordreisa i Troms står et bygg klart til å huse ukrainske flyktninger. Foreløpig er det langt fra fylt opp. Hvalsmoen mottak, en gammel militærleir på Hønefoss kan ta opp mot 900 flyktninger, heller ikke det er fullt. (nrk.no 25.5.2022).)

- Klassekampen avslører: Hemmelig avtale mellom Kongsberg Gruppen og Forsvarsdepartementet. (- Fikk oppdrag uten anbud.) (- Den strategiske samarbeidsavtalen la rammene for samarbeidet og utgjør grunnlaget for utviklingen av Kams.) (- Siden har Kams fått den ene kontrakten etter den andre.) (- Fikk oppdrag uten anbud.)

(Anm: Klassekampen avslører: Hemmelig avtale mellom Kongsberg Gruppen og Forsvarsdepartementet. PLANLA PRIVAT SATSING. VEDLIKEHOLD: Staten solgte vedlikeholdsselskapet AIM til Kongsberg Gruppen og signerte på at de hadde til hensikt å gjøre dem til Forsvarets hovedleverandør. Bildet er fra AIM sitt anlegg på Kjeller i 2015. SALG: Samme dag som Kongsberg Gruppen kjøpte statens vedlikeholdsselskap, fikk de lovnader om at planen var å gjøre dem til Forsvarets hovedleverandør av flyvedlikehold. En hittil ukjent avtale mellom Forsvarsdepartementet og Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) i 2018 kaster nytt lys over privatiseringen av militært flyvedlikehold. (…) Fikk oppdrag uten anbud Den strategiske samarbeidsavtalen la rammene for samarbeidet og utgjør grunnlaget for utviklingen av Kams. Siden har Kams fått den ene kontrakten etter den andre. Selskapet har i dag oppdrag på Bell 412-helikoptrene, er i gang med å gjøre F-16-flyene klare for salg, leverer instruktører til flyteknikerutdanningen og hadde kontrakt på de nå tilbakeleverte NH-90-helikoptrene. Formelt er disse kontraktene delavtaler under den strategiske samarbeidsavtalen.Tildelingene har skjedd uten anbud og, ifølge Eikenes, uten at de ansatte er hørt. Han reagerer kraftig og mener arbeidstakerorganisasjonene burde vært tatt med på råd. (klassekampen.no 1.7.2022).)

- Ukraina-krigen. Svarer ikke Ukraina: - Uforståelig.

(Anm: Ukraina-krigen. Svarer ikke Ukraina: - Uforståelig. Norske leger reagerer sterkt på avsløringen om at Norge er bedt om ta imot skadde ukrainere, men fortsatt ikke har sagt ja. - Jeg jobber gjerne gratis, sier kirurgen Odd Arild Agedal. FÅR KJEFT: Norske leger mener justis­- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) burde ha svart Ukraina etter fire anmodninger om å ta i mot skadde soldater på én måned. - Jeg synes det er helt uforståelig at det tar så lang tid å finne ut av dette. (dagbladet.no 28.5.2022).)

- Innlegg: Skal samfunnet betale 26 milliarder kroner for 6000 boliger på Fornebu? (- Er fire millioner kroner i bidrag til hver ekstra, nybygget bolig en fornuftig bruk av våre skatte- og bompenger?)

(Anm: Tore Haga, siviløkonom, Fornebu. Innlegg: Skal samfunnet betale 26 milliarder kroner for 6000 boliger på Fornebu? Oslo og Viken kan stanse Fornebubanen, ta tapet og frigjøre inntil 20 milliarder kroner til andre samferdselsprosjekter. Eller fortsette og få bygget 6000 flere boliger der. Er det fornuftig bruk av skatte- og bompenger? Utbyggernes bidrag til Fornebubanen er per i dag cirka 2,5 milliarder kroner og utgjør cirka ti prosent av det siste kostnadsestimatet, som er fra 23,3 milliarder til 26,4 milliarder kroner. Det vil si at 21 til 24 milliarder kroner skal betales av deg og meg, enten som skattebetalere – 10,6 milliarder kroner – eller som bilister – 10–13 milliarder kroner. Fornebubanen medfører bygging av cirka 6000 flere boliger på Fornebu. Er fire millioner kroner i bidrag til hver ekstra, nybygget bolig en fornuftig bruk av våre skatte- og bompenger? I «Oslopakke 3 – Handlingsprogram 2019-2022» datert 7. mai 2018 står det om Fornebubanen «Det er gjennomført nytte-/kostnadsanalyser av Fornebubanen som viser positiv samfunnsøkonomisk nytte når Fornebubanen kobles på det øvrige t-banenettet slik at togene kan fortsette mot sentrum». (dn.no 26.5.2022).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet.

(Anm:Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. (…) Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

- KUTTER I DYRE KULTURBYGG. Regjeringen vil ha slutt på gigantsprekker for statlige byggeprosjekter. (- Samlet har disse kulturbyggene hatt en kostnadssprekk på 38 prosent, eller 7 milliarder kroner.)

(Anm: KUTTER I DYRE KULTURBYGG. Regjeringen vil ha slutt på gigantsprekker for statlige byggeprosjekter. Også kulturbygg rammes. 1. Munchmuseet, Opprinnelig budsjett: 1, 63 mrd. kroner, Endelig pris: 2,7 mrd. kroner, Overskridelse: 66 prosent 2. Nasjonalmuseet: Opprinnelig budsjett: 5,3 mrd. kroner, Endelig pris: 6,15 mrd. kroner, Overskridelse: 16 prosent 3. Nationaltheatret (rehabilitering): Opprinnelig budsjett: 1,9 mrd. kroner, Foreløpig pris: 4 mrd. kroner, Overskridelse: 111 prosent 4. Deichman Bjørvika: Opprinnelig budsjett: 2,6 mrd., Endelig pris: 3,1 mrd., Overskridelse: 19 prosent 5. Operahuset: Opprinnelig budsjett: 3,3 mrd. kronner, Endelig pris: 4,28 mrd. kroner, Overskridelse: 30 prosent 6. Vikingtidsmuseet: Opprinnelig budsjett: 2,14 mrd. kroner, Foreløpig pris: 3,14 mrd. kroner, Overskridelse: 47 prosent 7. Kilden teater- og konserthus: Opprinnelig budsjett: 1, 29 mrd. kroner, Endelig pris: 1, 68 mrd. kroner, Overskridelse: 30 prosent. Sju av de største prestisjebyggene for kulturlivet de siste årene har endt med samlet kostnadssprekk på sju milliarder kroner. Nå tar regjeringen grep. Munchmuseet, Deichman bibliotek, Operahuset og Nasjonalmuseet. De siste årene har en rekke store prestisjebygg for kulturlivet åpnet dørene for publikum i Oslo. Men prislappen har vært høy. Altfor høy, mener regjeringen. Under framleggingen av revidert statsbudsjett i går kom det fram at en rekke statlige byggeprosjekter må belage seg på å kutte kostnader med milliardbeløp. (klassekampen.no 13.5.2022).)

- Unge Venstre vil inndra eks-politikeres gullkort. (- Det skjer etter flere partier på Stortinget har sagt de vil vurdere å inndra gullkortet til lobbyister.)

(Anm: Unge Venstre vil inndra eks-politikeres gullkort. Politikere som ikke lenger sitter på Stortinget bør ikke ha adgangskort til bygningen, mener Unge Venstre-leder Ane Breivik. Breivik tar i VG til orde for å skrote hele ordningen med de såkalte gullkortene, som gir eks-politikere adgang til Stortinget. Det skjer etter flere partier på Stortinget har sagt de vil vurdere å inndra gullkortet til lobbyister. (…) – Jeg er veldig kritisk til skillet mellom tidligere representanter som er lobbyister og de som ikke er det. Det er umulig å skille, og de kan uansett ha politiske interesser å fremme uten at de har stillingen myndighetskontakt, sier Unge Venstre-lederen. (dagsavisen.no 13.5.2022).)

- Lobbyister kan miste adgangen til Stortinget. Lobbyister som har vært stortingsrepresentanter, kan miste sitt livslange adgangskort til stortingsbygningen.

(Anm: Lobbyister kan miste adgangen til Stortinget. Lobbyister som har vært stortingsrepresentanter, kan miste sitt livslange adgangskort til stortingsbygningen. Nå vil flere partier se nærmere på ordningen. Når du er ferdig som stortingsrepresentant har du fri tilgang til stortingsbygningen livet ut. Det betyr at stortingsrepresentanter som blir lobbyister, har fri tilgang til å gå ut og inn av Stortinget, skriver VG. Men nå vil både Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Venstre vurdere ordningen. (dagsavisen.no 11.5.2022).)

- Tida er overmoden for å innføre lobbyregister. (- Motstanden mot å opne opp Stortinget bikkar over i parodien.)

(Anm: Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant (V). Tida er overmoden for å innføre lobbyregister. Motstanden mot å opne opp Stortinget bikkar over i parodien. Tida er overmoden for at Noreg innfører lobbyregister og får slutt på hemmeleghald om kven som besøker Stortinget for å påverke. Likevel seier Ap, Høgre, Frp og Sp nei. Motstanden mot å opne opp Stortinget bikkar no over i parodien. (aftenposten.no 24.5.2022).)

- I 2014 ble Norge advart om manglende lobbykontroll. (- Torsdag sa Stortinget igjen nei til lobbyregister.) (- Det betyr at de kan komme og gå på Stortinget som de vil, selv om de jobber for lobbygrupper eller PR-firmaer som tar seg betalt for å drive politisk påvirkning.)

(Anm: I 2014 ble Norge advart om manglende lobbykontroll. Torsdag sa Stortinget igjen nei til lobbyregister.I 2014 år siden ba Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO) Norge om å revurdere et register for lobbyister. Åtte år senere sa de folkevalgte igjen nei til å innføre det - nok en gang. Stortingets presidentskap bestemte seg torsdag for at et lobbyregister ikke skal innføres. I en rekke artikler har VG satt søkelyset på «gullkortordningen» til flere lobbyister på Stortinget. Kort fortalt går ordningen ut på at tidligere folkevalgte på Stortinget får adgangskort livet ut. Det betyr at de kan komme og gå på Stortinget som de vil, selv om de jobber for lobbygrupper eller PR-firmaer som tar seg betalt for å drive politisk påvirkning. (aftenposten.no 19.5.2022).)

- Økokrim: Korrupsjon i kommuner kan pågå i flere år. (- Økokrim-sjef Pål Lønseth anser korrupsjonsfaren særlig til stede der privat og offentlig sektor møtes, som i offentlige anbudskonkurranser.)

(Anm: Økokrim: Korrupsjon i kommuner kan pågå i flere år. Økokrim mener det er mellom 60–90 prosent sannsynlighet for korrupsjon i kommunal sektor. Korrupsjonsrisikoen er størst i forbindelse med anbudsrunder og tildeling av tillatelser. Det kommer fram i Økokrims trusselvurdering 2022. (kampanje.no 4.5.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Omstridt lobbyist-«gullkort»: − Hele presidentskapet reagerer.

(Anm: Omstridt lobbyist-«gullkort»: − Hele presidentskapet reagerer. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) varsler gjennomgang av Stortingets adgangsregler – og reagerer på at eks-politikere kan bruke sitt eksklusive adgangskort til å lobbyere på Stortinget. – Vi forstår at folk reagerer, og det er derfor presidentskapet nå har bedt om å få en større sak om hele adgangsreglementet her på huset, sier han til VG. VG har gjennom flere saker omtalt hvordan tidligere stortingsrepresentanter får fri og evig tilgang til nasjonalforsamlingen – også de som jobber som lobbyister. Blant dem er Rema 1000-lobbyist Kårstein Eidem Løvaas, Schjødts Iselin Nybø, dagligvarelobbyist Mette Hanekamhaug og PR-rådgiver Trine Skei Grande. Denne ordningen vil flere partier nå vurdere – og Unge Venstre-leder Ane Breivik vil ta fra alle tidligere representanter «gullkortet». (vg.no 19.5.2022).)

- Snur etter NRK-oppslag – vil ha jordskjelvrapport likevel.

(Anm: Snur etter NRK-oppslag – vil ha jordskjelvrapport likevel. Nå skal risikoen for jordskjelv vurderes for Rogfast. – Når spørsmålet først er reist, tror jeg det er lurt at vi sjekker, slik at vi ikke lurer oss selv, sier prosjektleder. NRK har tidligere skrevet at Rogfast, verdens lengste undersjøiske tunnel, ligger i Skandinavias mest aktive jordskjelvområde. Likevel er det ikke gjort noen risikovurdering. Før nå. Samme dag som saken ble publisert, bestilte nemlig prosjektledelsen en slik jordskjelvrapport. (nrk.no 27.10.2021).)

- Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt?

(Anm: Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt? Alvorlige hendelser i helsetjenestene kan ofte betraktes som ulykker. Ulykker kan oppstå mer eller mindre uventet. Begreper som «varslet katastrofe» er av og til benyttet (Lie, 2017).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).)

- En rekke offentlige aktører neglisjerer krav til risikovurdering. (- For offentlig virksomhet, og i noen tilfeller private aktører, er det lovpålagt å rutinemessig gjennomføre vurderinger av risiko.)

(Anm: En rekke offentlige aktører neglisjerer krav til risikovurdering. For offentlig virksomhet, og i noen tilfeller private aktører, er det lovpålagt å rutinemessig gjennomføre vurderinger av risiko. Det gjøres i for liten grad, sier Forsvarsbygg. – Etter mitt skjønn blir risikovurderinger gjennomført i all for liten grad, og nesten alltid alt for sent. Det kommer gjerne når byggeprosessen er i gang, og da er det vanskelig å ha reell påvirkningsmulighet. En risikovurdering skal være beslutningsstøtte, og da må den nødvendigvis komme i forkant av beslutningen. (tu.no 17.3.2022).)

- Snur etter NRK-oppslag – vil ha jordskjelvrapport likevel.

(Anm: Snur etter NRK-oppslag – vil ha jordskjelvrapport likevel. Nå skal risikoen for jordskjelv vurderes for Rogfast. – Når spørsmålet først er reist, tror jeg det er lurt at vi sjekker, slik at vi ikke lurer oss selv, sier prosjektleder. NRK har tidligere skrevet at Rogfast, verdens lengste undersjøiske tunnel, ligger i Skandinavias mest aktive jordskjelvområde. Likevel er det ikke gjort noen risikovurdering. Før nå. Samme dag som saken ble publisert, bestilte nemlig prosjektledelsen en slik jordskjelvrapport. (nrk.no 27.10.2021).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt?

(Anm: Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt? Alvorlige hendelser i helsetjenestene kan ofte betraktes som ulykker. Ulykker kan oppstå mer eller mindre uventet. Begreper som «varslet katastrofe» er av og til benyttet (Lie, 2017).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).)

- En rekke offentlige aktører neglisjerer krav til risikovurdering. (- For offentlig virksomhet, og i noen tilfeller private aktører, er det lovpålagt å rutinemessig gjennomføre vurderinger av risiko.)

(Anm: En rekke offentlige aktører neglisjerer krav til risikovurdering. For offentlig virksomhet, og i noen tilfeller private aktører, er det lovpålagt å rutinemessig gjennomføre vurderinger av risiko. Det gjøres i for liten grad, sier Forsvarsbygg. – Etter mitt skjønn blir risikovurderinger gjennomført i all for liten grad, og nesten alltid alt for sent. Det kommer gjerne når byggeprosessen er i gang, og da er det vanskelig å ha reell påvirkningsmulighet. En risikovurdering skal være beslutningsstøtte, og da må den nødvendigvis komme i forkant av beslutningen. (tu.no 17.3.2022).)

- Om krisen inntreffer i Norge, er ansvaret spredt på over 500 aktører. (- Ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap er spredt på hundrevis av etater og enheter, både offentlige og private. Pandemien avslørte mangel på beredskapslagre for smittevern. Norge mangler også beredskapslagre for mat.)

(Anm: Om krisen inntreffer i Norge, er ansvaret spredt på over 500 aktører. Ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap er spredt på hundrevis av etater og enheter, både offentlige og private. Pandemien avslørte mangel på beredskapslagre for smittevern. Norge mangler også beredskapslagre for mat. Covid-pandemien som rammet oss avslørte at det ikke fantes beredskapslagre for smittevernutstyr. Innen en rekke områder er ansvaret overlatt til private aktører. En kommisjon ser på om dagens løsninger er gode nok. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) ga i 2016 ut rapporten Samfunnets kritiske funksjoner, gjerne omtalt som KIKS2. I arbeidet med rapporten ble mer enn 100 instanser invitert til å gi innspill. Ikke mer enn halvparten svarte. (tu.no 9.3.2022).)

- Alle er enige om at dette «gørret» er trafikkfarlig – men ingen gjør noe med det. Avrenning fra laksetransport på veiene er ulovlig.

(Anm: Alle er enige om at dette «gørret» er trafikkfarlig – men ingen gjør noe med det. Avrenning fra laksetransport på veiene er ulovlig. Men i over ti år har sjømatnæringen og transportnæringen pekt på hverandre. Daglig kjører vogntog fulle av laks langs hele Norge. Laksen er pakket i is og når den smelter, renner vannet rett ut på veien. På vinteren fryser blandingen av fiskeblod og vann til is, men også på sommeren kan fiskeslammet føre til glatte og svært trafikkfarlige veier. Dessuten er avrenningen et miljøproblem, ifølge Statens vegvesen. Dette har vært et velkjent problem i over ti år, men fortsatt ser Vegvesenet ingen bedring på veiene. Hvert eneste år blir nemlig hundrevis av vogntog stoppet i kontroller. (nrk.no 5.2.2022).) - Helsevesenet bruker ikke ny forskning.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Aksjer for over 10 billioner.

(Anm: Aksjer for over 10 billioner. Ved utgangen av 2021 hadde offentlig forvaltning nettofordringer på 14,6 billioner kroner. Beholdningen av aksjer passerte 10 billioner kroner i 4. kvartal. (ssb.no 11.3.2022).)

- ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. (- Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten.)

(Anm: ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten. Lite brukervennlige arkivsystemer er en av hovedårsakene, mener Riksrevisjonen. – Resultatet av oppfølgingen er nedslående, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. For fire år siden avdekket Riksrevisjonen store feil og mangler i arkivering og journalføring i statlige etater. Tirsdag kom oppfølgings-undersøkelsen. (digi.no 8.12.2021).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. (- Mange departementer og statlige virksomheter praktiserer ikke god nok arkivering og mulighet for innsyn.) (- Det skyldes både manglende kunnskap og lite brukervennlige arkivsystemer.)

(Anm: Undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. Mange departementer og statlige virksomheter praktiserer ikke god nok arkivering og mulighet for innsyn. Det skyldes både manglende kunnskap og lite brukervennlige arkivsystemer. Dokument 3:10 (2016–2017). (riksrevisjonen.no 30.5.2017). (PDF, 2,1 MB)

- Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner.

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Mener fylkeskommune har foretatt en ulovlig direkteanskaffelse ved tildeling av kontrakt til Wiersholm. (- Wiersholm, med Jan Fougner i spissen, har siden september i fjor gransket et varsel mot toppledelsen i Vestfold og Telemark fylkeskommune.) (- Som har en foreløpig prislapp på over elleve millioner kroner.)

(Anm: Mener fylkeskommune har foretatt en ulovlig direkteanskaffelse ved tildeling av kontrakt til Wiersholm. Få dager før Wiersholm-partner Jan Fougner legger frem sin rapport i forbindelse med en varslingssak i Vestfold og Telemark fylkeskommune, får advokatfirmaet kritikk for måten arbeidet har vært utført på. Wiersholm, med Jan Fougner i spissen, har siden september i fjor gransket et varsel mot toppledelsen i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Så langt har rundt 30 Wiersholm-medarbeidere vært involvert i granskningen, som har en foreløpig prislapp på over elleve millioner kroner. (advokatwatch.no 15.3.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. (- De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning.) (- Grovt brudd.) (– Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. Gamle dokumenter dukket opp i postlisten gjennom Solbergs siste måned som regjeringssjef. De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning. Tirsdag morgen 28. januar 2020 slo Økokrim til. Stavanger-lokalene til Altera Infrastructure ble ransaket. Miljødirektoratet hadde anmeldt selskapet, som ble siktet for brudd på forurensningsloven i en etterforskning som fortsatt pågår. Bakgrunnen var eksport av et tankskip til India. Les også: Norske Teekay Shipping har sendt flere skip til opphugging i India Noen måneder etter Økokrim-razziaen kom en invitasjon fra Statsministerens kontor (SMK). Altera skulle få være med på et møte om næringspolitikk, som representant for «grønne initiativ og pådrivere for omstilling av norsk næringsliv i klimavennlig retning». (…) Grovt brudd – Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 7.12.2021).)

Anm: Biblioteker – Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene) – Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv) – Nasjonalbiblioteket (mintankesmie.no).)

- Stortinget innfører krav om dokumentasjon for pendlerbolig.

(Anm: Stortinget innfører krav om dokumentasjon for pendlerbolig. Presidentskapet på Stortinget har vedtatt regler som plikter stortingsrepresentantene til å informere om forhold som kan føre til at de ikke har rett på pendlerbolig. Stortingspresident Masud Gharahkhani gikk onsdag ut med nye regler for hvordan stortingsrepresentanter skal forholde seg til retten til pendlerboliger. De nye reglene skjerper kravene til hvem som kan få pendlerbolig av Stortinget, skriver TV 2. Til kanalen sier nyutnevnt stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) at det er nødvendig med en opprydding i regelverket for å vinne tilbake tilliten hos befolkningen. (aftenposten.no 15.12.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie.

(Anm: Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie. Danske økonomer kritiserer dog studiets afvisning af 'trickle down-effekten'. »Vores resultat er derfor et stærkt bevis mod, at den udbredte politisk-økonomiske ide om, at skattelettelser for de rigeste siver ned og booster økonomien i samfundet,« skriver forskerne i deres konklusion. To danske økonomer udfordrer konklusionen. (…) Men med topskattelettelser følger større ulighed i samfundet. (…) Det er underbygget i et hav af forskning. Det er ikke kontroversielt,« siger Jakob Egholt Søgaard, der blandt andet forsker i skattepolitik. (videnskab.dk 18.1.2022).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Selvisk (- egenkjærlig; egoistisk.)

(Anm: selvisk adjektiv (…) BETYDNING OG BRUK egenkjærlig; egoistisk SITATER – snevre selviske hensyn  (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877) – din hedenske og selviske elskov ­ (Sigrid Undset Husfrue 177 1921) – kongedatteren … ­– er selvfølende men aldri selvisk (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 126 1939) – jeg er en selvisk fråtser som ville fått profetene i harnisk (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996) (naob).)

- Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget.

(Anm: LEDER. Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget. UNDER PRESS: Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) kommer under stadig sterkere press. Det ramler flere skjeletter ut av skapet fra Jan Tore Sanners siste dager som finansminister. Stadig gjelder det VGs avsløring av hvordan Sanner instruerte embetsverket om å utsette utlevering av en innsynsbegjæring, av hensyn til stortingsvalget. Forespørselen gjaldt opprettelsen av et utvalg som blant annet skal vurdere om oljefondet bør skilles ut fra Norges bank. Det finnes ingen hjemmel i offentlighetsloven for den utsettelsen Sanner beordret. Loven fastslår at innsyn skal gis så snart som mulig. Nå har VG avslørt hvordan sentrale embetsmenn forsøkte å stanse statsråd Sanner. Utvalget som skal vurdere Oljefondets organisering er kontroversielt. En ting er at spørsmålet allerede er utredet. Utvalgets leder, NUPI-sjef Ulf Sverdrup, er dessuten en personlig venn av lederen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Det hele er politisk brennbart. Uka før stortingsvalget ba daværende finansminister Sanner embetsverket om å holde tilbake dokumenter som skulle til Dagens Næringsliv og VG. Sanner avviste først dette, men måtte seinere snu. I en beskjed til sitt eget embetsverk skrev han: «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt». (dagbladet.no 23.10.2021).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Utvalg foreslår å gjøre søskenbarn inhabile.

(Anm: Utvalg foreslår å gjøre søskenbarn inhabile. Et regjeringsoppnevnt utvalg vil endre loven slik at saksbehandlere i det offentlige ikke lenger kan behandle saker som gjelder fettere, kusiner, tanter og onkler. Professor Inge Lorange Backer ved Universitetet i Oslo har ledet utvalget som har kommet med forslag til en ny lov om saksbehandling i offentlig forvaltning, også kalt forvaltningsloven. Lovutvalget mener relasjonen mellom søskenbarn oftest er slik at det vil kunne svekke tilliten til at en offentlig saksbehandler ikke har slagside når han eller hun behandler saker som angår sine fettere og kusiner. (dn.no 1.5.2022).)

- Syv år siden Stortinget ba om aksjonærregister: Pengene mangler fortsatt. (- Et potensielt svært viktig redskap for journalister: Registrene skal kunne vise alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller, og gi bedre oversikt over mulig hvitvasking og skatteunndragelse. Med andre ord skal man se hvem som til enhver tid har eierinteresser i norske selskap.) (- Det går utover kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier Kaski til Journalisten.)

(Anm: Syv år siden Stortinget ba om aksjonærregister: Pengene mangler fortsatt. Ingenting satt av i statsbudsjettet. I 2014 bestemte Stortinget at Brønnøysundregisteret og Skatteetaten skal opprette to registre for norske selskaper; et aksjonærregister og et rettighetshaverregister. Et potensielt svært viktig redskap for journalister: Registrene skal kunne vise alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller, og gi bedre oversikt over mulig hvitvasking og skatteunndragelse. Med andre ord skal man se hvem som til enhver tid har eierinteresser i norske selskap. Men på tross av at Brønnøysundregisteret og Skatteetaten har lagt fram konkrete forslag for å opprette registrene, er høstens forslag til statsbudsjett det siste i en etter hvert lang rekke uten noen avsatte penger til prosjektene. (…)  Det er tredje gang NJ har deltatt i budsjetthøringer med samme budskap. De kritiserer Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for ikke å følge opp bestemmelsen fra Stortinget. (…) Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) er også blant kritikerne til arbeidet som er blitt gjort med registrene. – Jeg mener den nye regjeringa bør følge opp Stortingets vedtak. Det er underlig at det har vært en slags insistering på å ikke følge opp. Det går utover kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier Kaski til Journalisten. (journalisten.no 28.10.2021).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Konstitusjonelt ansvar. (- Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv.)

(Anm: Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv. Anklagemyndigheten i saker om konstitusjonelt ansvar la tidligere hos Odelstinget, men etter at Odelstinget og Lagtinget ble avskaffet i 2007, er det nå Stortinget som har denne myndigheten. Domsmyndigheten ligger hos Riksretten, som tidligere bestod av medlemmer av Lagtinget og Høyesterett, men som etter endringen i 2007 består av fem høyesterettsdommere og seks medlemmer valgt av Stortinget. Riksretten kan idømme straff og kan også pålegge en domfelt å erstatte den skade som er voldt. Riksretten har vært i funksjon 8 ganger. Alle sakene har vært reist mot medlemmer av regjeringen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Kunnskapsglasert politikk. (- Forholdet mellom fag og politikk er komplekst, utfordrende og langt ifra tydelig.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Kunnskapsglasert politikk. Forholdet mellom fag og politikk er komplekst, utfordrende og langt ifra tydelig. Det har den siste tiden vist oss. Og i framtiden kommer disse trekkene ved dette forholdet til å bli forsterket. Stat & Styring 02 / 2020 (Volum 30).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? (- Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning.) (- Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon.) (- Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt.)

(Anm: Tina Søreide, professor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, Norges Handelshøyskole (NHH). Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? Selv ikke landets øverste maktorgan kan kaste stein fra et glasshus. Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon. Før valget avslørte journalister i flere aviser hvordan stortingsmedlemmer har sikret seg urettmessige ekstrainntekter. Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning. Enkelte andre har hatt en altfor avslappet holdning til spørsmålet om etterlønn, som om de nesten ikke la merke til hvordan hundretusener tikket inn på kontoen mens de også fikk lønn fra en ny arbeidsplass. (…) Gjengs holdning er nok fortsatt at de fleste stortingsrepresentanter har høy integritet. Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt. (dn.no 19.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Utbygger satt på begge sider av bordet – nå granskes saken etter NRK-avsløring.

(Anm: Utbygger satt på begge sider av bordet – nå granskes saken etter NRK-avsløring. Balsfjord kommune lot en utbygger bak et stort hytte- og skianlegg få innflytelse på rådhuset. Det ga ham selv, venner og forretningspartnere milliongevinst. Kontrollutvalget i Balsfjord vedtok mandag ekstern gransking, etter at NRK avslørte rolleblanding i forbindelse med utbyggingssaker i kommunen. – Vi ønsker å se på habiliteten og om reglene om offentlige innkjøp er brutt i saken, sier leder av kontrollutvalget, Roald Wikran, til NRK. (nrk.no 25.9.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ordfører om inhabilitet: – Vi vurderte feil. (- Den nyansatte fortalte Balsfjord kommune om sin rolle i et privat byggefirma.)

(Anm: Ordfører om inhabilitet: – Vi vurderte feil. Den nyansatte fortalte Balsfjord kommune om sin rolle i et privat byggefirma. Fem år senere slår kommunerevisjonen fast at saksbehandleren ble inhabil ved behandling av deler av kommuneplanens arealdel. – Vi så på saken, men klarte ikke å trekke den konklusjonen som forvaltningsrevisjonen nå har gjort, sier ordfører Gunda Johansen (Ap) i Balsfjord kommune. NRK skrev i januar at kommunen skulle latt en privat aktør komme på innsiden av rådhuset. (kommunal-rapport.no 21.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Kommuner har valgt feil meddommere – kan bli ankesaker. (Ulovlige meddommere har fungert i domstolene i flere perioder.) (- Nå ber Domstoladministrasjonen alle domstoler sjekke listene over meddommere.)

(Anm: Kommuner har valgt feil meddommere – kan bli ankesaker. Ulovlige meddommere har fungert i domstolene i flere perioder. Nå ber Domstoladministrasjonen alle domstoler sjekke listene over meddommere. Ifølge domstolloven kan ikke formannskapsmedlemmer og byråder være meddommere. Heller ikke varamedlemmer. Det samme gjelder medlemmer av valgnemnder, og varaer til disse. Her har flere kommuner gjort feil, melder Domstoladministrasjonen. Nå har Domstoladministrasjonen skrevet brev til alle tingretter, jordskifteretter og statsadvokatembeter der de ber domstolene om å slette ikke-valgbare meddommere. (kommunal-rapport.no 20.9.2021).

- Er det trygt å varsle til kontrollutvalget? (- Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon.) (- Varsling er viktig for å kunne avdekke kritikkverdige, uetiske og kriminelle forhold.)

(Anm: Er det trygt å varsle til kontrollutvalget? Kan ansatte i kommunen varsle eksternt til kontrollutvalget og dermed bli beskyttet av taushetsplikten i arbeidsmiljøloven? (…) Hver tiende innbygger tror de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon. Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon. (…) For sikre trygghet for varsleren, anbefaler KS videre at alle kommuner bør etablere en alternativ ekstern kanal (f.eks. et advokatkontor) som sikkerhetsventil for de tilfeller varselet ikke fører fram. Det kan også tenkes at varslere ikke ønsker å varsle tjenestevei fordi de frykter represalier. Ved å varsle internt kan nemlig varsleren risikere at den eller de det varsles om, får kjennskap til hvem som varsler.) (kommunal-rapport.no 20.9.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Offentlig ansatte frykter å havne i unåde hvis de ytrer seg kritisk.

(Anm: Offentlig ansatte frykter å havne i unåde hvis de ytrer seg kritisk. Offentlige arbeidstakere vurderer sine ytringsbetingelser som dårligere enn hva arbeidstakere i privat sektor gjør, ifølge en fersk Fafo-undersøkelse. Fafo har spurt norske arbeidstakere i offentlig og privat sektor om hvor lett eller vanskelig det er å ytre seg i arbeidslivet. Fire av ti offentlig ansatte sier at de risikerer å bli møtt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske spørsmål om forhold på jobben. (kommunal-rapport.no 5.1.2022).)

- Undersøkelse: Dårligere ytrings­betingelser for offentlig ansatte. – Undersøkelsen tyder på at arbeidstakeres ytringsfrihet er under press, sier Fafo-forsker.

(Anm: Undersøkelse: Dårligere ytrings­betingelser for offentlig ansatte. – Undersøkelsen tyder på at arbeidstakeres ytringsfrihet er under press, sier Fafo-forsker. Fire av ti offentlig ansatte sier at de risikerer å bli møtt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske spørsmål om forhold på jobben. – Dette er en større andel enn i 2016, og større enn i privat sektor. – Fire av ti offentlig ansatte svarer at toppledelsen setter grenser for hva de kan uttale seg om, av hensyn til virksomhetens omdømme. (…) – Undersøkelsen tyder på at arbeidstakeres ytringsfrihet er under press, og særlig for offentlig ansatte. Våre funn viser hvor viktig det er at arbeidsgiverne legger til rette for et ytringsrom som er i tråd med Grunnloven, sier forskningssjef i Fafo, Sissel C. Trygstad i en pressemelding. (…) Se undersøkelsen her (juristen.no 6.1.2022).)

(Anm: Faktaflak desember 2021. Ytringsfrihet i arbeidslivet. Sissel C.Trygstad og Anne Mette Ødegård (fafo.no desember 2022).)

- Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. (- "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre. Siden de ofte ikke forstår hva dette innebærer hyrer de inn konsulenter," sier han. Tilbake på 60-tallet visste mange mennesker hvordan man utførte kost-nytte-analyser. Politikere krevde det. Forvaltningen har dekvalifisert seg selv. De går mer etter generalister, så det er svært lite kompetanse igjen.") (- Han sier at myndighetene må være mer åpne (transparente) ved å gjøre økonomisk forskning tilgengelig for publikum. Han sier at Australia burde se mot USA hvor nye regler vurderes, og at rapporter betalt av staten må publiseres.) (- "Vi blir oppringt av myndighetene som spør oss om eksempler på kost-nytte-analyser, og vi kan ikke gi dem det fordi vi ikke har dem. Myndighetene tyr alltid til hemmelighold og offentliggjør ikke disse studiene, og det er halvparten av problemet.")

(Anm: Research reveals government skill deficiency, by Australian National University. Research by a leading economist at The Australian National University (ANU) has found that a lack of economic expertise within government is leading to ineffective policy and white elephant infrastructure. Adjunct Associate Professor Leo Dobes of the ANU Crawford School of Public Policy found that over the past 50 years the public sector has severely diminished its expertise in conducting and understanding cost-benefit analysis, with much of the work outsourced to consultants. "Not many public servants know how to do cost-benefit analysis and politicians are even worse. Because they often don't know what it means, they bring in consultants," he said. "Back in the 60's a lot of people knew how to do cost-benefit analysis. Politicians demanded it." "The public service has de-skilled itself. They go more for generalists so there's very little expertise left." Adjunct Associate Professor Dobes said that this lack of economic understanding was leading to policies that are wastefully ineffective, and at worst dangerous. (...) He said governments need to be more transparent in making their economic research available to the public. He said Australia should look towards the US where new regulations must be evaluated, and reports paid for by government must be published. "We get phoned up by government departments asking us for examples of cost benefit analysis and we can't give it to them because we don't have them. The government always hangs onto them secretively and doesn't release these studies, and that's half the problem." (phys.org 24.6.2016).)

(Anm: Social cost-benefit analysis in Australia and New Zealand : the state of current practice and what needs to be done /​ Leo Dobes, Joanne Leung and George Argyrous. (trove.nla.gov.au).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: LEDER. Veien til tillit går gjennom åpenhet om tvil. (aftenposten.no 10.12.2021).)

- Innlegg: Utydelig ledelse koster mer. Ledere i det offentlige blir lettere gjort ansvarlig for beslutninger som er tatt, enn for beslutninger som ikke er tatt.

(Anm: Maj Hines, tidligere advokat, nå mellomleder i staten. Synspunktene er hennes egne, ikke arbeidsgivers. Innlegg: Utydelig ledelse koster mer. Ledere i det offentlige blir lettere gjort ansvarlig for beslutninger som er tatt, enn for beslutninger som ikke er tatt. Det gir passive ledere, langvarige konflikter og dyrere forvaltning. (dn.no 14.6.2021).)

- Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre.

(Anm: Kjell Werner, kommentator. Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre. Ap, Sp og SV har lovet en tillitsreform i offentlig sektor. Men partiene har samtidig vedtatt flere unntak fra dette løftet. Det bekymrer forståelig nok kommunenes fremste talsmann, KS-sjef Bjørn Arild Gram. – Vi ser at det er stor oppmerksomhet om tilliten og friheten til den enkelte arbeidstaker. Men en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre hvis det skal være noe poeng, sier Gram til Aftenposten. Han viser til at Ap, Sp og SV har vedtatt programposter som også innebærer mindre tillit til kommunene. Arbeiderpartiets Stein Erik Lauvås lover imidlertid at KS og kommunene skal tas med på råd om hvordan en tillitsreform skal utformes. (dagsavisen.no 8.10.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- «Tillitsreformen» – reform eller kaos? (– Kommunale myndigheter skal få større frihet. – Offentlig sektor skal styres på en annen måte med færre mål, mindre rapportering og mindre bruk av markedsmekanismer.)

(Anm: BJØRN GUDBJØRGSRUD, rådmann i Sandefjord. «Tillitsreformen» – reform eller kaos? Det mest problematiske med «tillitsreformen» så langt, er at brukerne og tjenestene forsvinner litt. Hva er det reformen skal føre til for brukerne? (…) Akkurat nå finnes det et utall problemforståelser og fasiter på dette. Slikt blir det lett kaos av. Hurdalsplattformen åpner for flere mulige svar på disse spørsmålene. Slik jeg leser plattformen, er det tre innganger til «tillitsreformen»: – De ansatte i førstelinjen – lærere, sykepleiere, politi og fastleger er nevnt særskilt – skal bestemme mer og disponere tiden sin friere. – Kommunale myndigheter skal få større frihet. – Offentlig sektor skal styres på en annen måte med færre mål, mindre rapportering og mindre bruk av markedsmekanismer. Til det siste først: Hvis denne nye styringsideologien betyr mindre tilsyn, revisjon, kontroll og rapportering – så er jeg for det. (kommunal-rapport.no 30.3.2022).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Enkeltvedtak og klagerett. (- Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor.) (- Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil.)

(Anm: ÅRSMELDING FOR 2016 – DOKUMENT 4 (2016-2017). Enkeltvedtak og klagerett. Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor. Spørsmålet om hva som er et enkeltvedtak er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse. (…) Det vil derfor være et viktig spørsmål for utvalget om begrepet skal videreføres i sin nåværende form, eller eventuelt fjernes helt. Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil. (sivilombudet.no – Publisert: 20.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Sår tvil om stortingspresidentens forklaring: – Lite tillitsvekkende.  

(Anm: Sår tvil om stortingspresidentens forklaring: – Lite tillitsvekkende. Flere stortingsrtepresentanter ber stortingspresident Eva Kristin Hansen vurdere sin stilling, etter at hun har fått pendlerbolig av Stortinget selv om hun bodde i Ski. (…) – Det er ikke tillitsvekkende at stortingspresidenten har kommentert Ropstad-saken uten å opplyse om at hun har gjort samme feil. – Det er vanskelig å tro at hun ikke har forstått at hun har vært i samme situasjon. (tv2.no 17.11.2021).)

- Stortingspresidenten ville ikke blitt avslørt av sin egen gransking.

(Anm: Stortingspresidenten ville ikke blitt avslørt av sin egen gransking. Stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) har vært med på å bestemme at det er regelverket, og ikke enkeltsaker, som skal gjennomgås. Flere partier krever at mandatet endres. (aftenposten.no 18.11.2021).)

- Forsker: – Det er ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den. (- Forsker Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning skriver i et innlegg i Aftenposten at en tillitskrise i ytterste konsekvens kan føre til et politisk tomrom, som igjen kan fylles av populister.) (- Forsker: – Det er ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den.)

(Anm: Forsker: – Det er ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den. Fagfolk advarer: Pendlerboligsaken kan påvirke folks tillit til statsapparatet. De mener en omfattende opprydding er nødvendig. (…) Forsker: – Det er ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den. Fagfolk advarer: Pendlerboligsaken kan påvirke folks tillit til statsapparatet. De mener en omfattende opprydding er nødvendig. (…) – En god ryddejobb er avgjørende Forsker Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning skriver i et innlegg i Aftenposten at en tillitskrise i ytterste konsekvens kan føre til et politisk tomrom, som igjen kan fylles av populister. Slik man har sett i USA. Tilliten overlever at politikere gjør menneskelige feil, som når Erna Solberg spiser sushi på Geilo, påpeker han. «Men det som kan sette den alvorlig under press, er en oppfatning om en kultur blant toppolitikere som sår tvil om både integritet og om man tenker mer på seg selv enn dem man skal representere. Da går tankene fort til kong Salomo og Jørgen Hattemaker.» Selv om Wollebæk understreker at situasjonen i Norge er langt unna USA, er ikke tillit noe konstant, påpeker han. – Om politikere gjør mange feil over tid, er det med rette at folk får lavere tillit til politikerne. Det er heller ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den. (aftenposten.no 20.11.2021).)

- Solberg om importsmitten: – Vi har vært litt for tillitsbaserte. Erna Solberg mener innreisereglene har vært for tillitsbaserte.

(Anm: Solberg om importsmitten: – Vi har vært litt for tillitsbaserte. Erna Solberg mener innreisereglene har vært for tillitsbaserte. Nå jobbes det med innstramminger der også nordmenn kan havne ti dager i karantenehotell etter utenlandsturer. (…) Det er viktig å huske at grunnen til at smitte spres i Norge er ikke de som kommer inn til Norge – det er adferden vår mellom mennesker. – Så er nok utfordringen vår at vi har vært kanskje litt for tillitsbasert i noen deler. Det viser seg nok at alle som har kommet til Norge, både nordmenn og arbeidsinnvandrere, ikke alltid har fulgt smittevernreglene godt nok, sier Solberg. (nrk.no 11.3.2021).)

- Bedrøvende resultat.  (- 8 av 10 stikker av når de bulker.) (- Nordmenn gir blaffen i varslingsplikten.)

(Anm: Bedrøvende resultat. 8 av 10 stikker av når de bulker. Nordmenn gir blaffen i varslingsplikten. LITEN SKADE - HØY KOSTNAD: En tilsynelatende liten skade kan koste veldig mye penger. Ofte er det store skader bak plasten som ofte spretter på plass igjen. (dagbladet.no 30.1.2021).)

- Å leve i et land der alle bryter loven.

(Anm: Å leve i et land der alle bryter loven. Statsministeren har brutt covid-19-forskriften og opptrådt straffbart. Dessverre er hun i godt selskap. Å være helt lovlydig blir bare vanskeligere og vanskeligere. (nrk.no 19.3.2021).)

- I ukene før valget har Solberg nedsatt flere nye utvalg enn i hele fjor.

(Anm: I ukene før valget har Solberg nedsatt flere nye utvalg enn i hele fjor. I valgkampen har Erna Solberg oppnevnt 14 offentlige utvalg. Det er mer enn i hele fjor. Gjennom valgkampen har regjeringen virkelig fått opp farten når det gjelder å nedsette offentlige utvalg som skal utrede en sak. På under én måned etter sommerferien har den satt ned i alt 14 offentlige utredningsutvalg. Det har skjedd i tre statsråd på Slottet 13. og 26. august og 3. september. Det er flere utredningsutvalg enn regjeringen satte ned i hele fjor. I den samme, korte perioden etter sommerferien i fjor ble det ikke satt ned noen utvalg i det hele tatt. Farten er satt betydelig opp i løpet av 2021. Før sommerferien i år ble det satt ned åtte utvalg. Det er like mange som ble oppnevnt i statsråd 3. september. (e24.no 11.9.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Utvalgsarbeid som forgjeves kunnskapsutvikling. Systemet for å knytte kunnskap sammen med politikk er for usikkert og uforutsigbart. (- Det er på tide at kunnskapsprodusentene tenker mer politisk. Det er altfor enkelt for politikere å ignorere eller avfeie grundige utredninger fra utvalg som har arbeidet i årevis med å utvikle kunnskap om sine forslag til politiske tiltak.)

(Anm: Arild Aspøy redaktør Stat & Styring. Utvalgsarbeid som forgjeves kunnskapsutvikling. Systemet for å knytte kunnskap sammen med politikk er for usikkert og uforutsigbart. Det er på tide at kunnskapsprodusentene tenker mer politisk. Det er altfor enkelt for politikere å ignorere eller avfeie grundige utredninger fra utvalg som har arbeidet i årevis med å utvikle kunnskap om sine forslag til politiske tiltak. Listen over utvalg som har levert utredninger og forslag som blir lagt bort av politikerne­ nærmest før de er utgitt, er lang. Bare det siste året kan vi nevne forslag om rusreform, skattlegging av oppdrettsnæringen, behovsprøvd barnetrygd, kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og domstolsreform. Men det er også andre grunner til at systemet­ vakler. Metodene som brukes av regjeringsapparatet for å manipulere utvalgs­arbeidet, er også avanserte og ganske­ utbredte, noe samfunnsforsker Stine Hesstvedt skriver om i en artikkel i Stat & Styring. Blant metodene som kan brukes, er et snevert mandat, en sammensetning av utvalgs­medlemmer som er gunstig for oppdragsgiver, og ikke minst et sekretariat som styrer utredningen i den retning den sittende­ regjering vil gå. Slike sekretariater­ består vanligvis av byråkrater fra de ulike departementene som er ansvarlige for utredningen­. (aftenposten.no 1.7.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Viktige dokument blir ikkje arkivert – det kan få store konsekvensar. (– Arkiveringa i det offentlege er for dårleg, og det er me veldig bekymra over, seier avdelingsdirektør Espen Sjøvoll i Arkivverket. Han seier at mykje av dokumentasjon, som er viktig for både næringsliv og innbyggarar i Noreg blir borte.)

(Anm: Viktige dokument blir ikkje arkivert – det kan få store konsekvensar. Arkivverket er bekymra over ein rapport om arkiveringa i det offentlege. Viktige dokument blir ikkje arkivert og arkiveringa kostar heile 12 milliardar i året. – Arkiveringa i det offentlege er for dårleg, og det er me veldig bekymra over, seier avdelingsdirektør Espen Sjøvoll i Arkivverket. Han seier at mykje av dokumentasjon, som er viktig for både næringsliv og innbyggarar i Noreg blir borte. I tillegg brukar det offentlege 12 milliardar kroner i året på å arkivera og på å finna informasjon som allereie er arkivert. (…) Arkivsystemet er utdatert Sjøvoll meiner det er to ting som gjer at arkiveringssystema er for dårlege. Det eine er at IT-systema er gamle og det andre er at dei digitale løysingane går veldig fort. Stadig meir av kommunikasjonen vår føregår over Teams, e-post og andre meldingstenester som Messenger. Det gjer det utfordrande for dei tilsette å arkivere det dei skal. – Me har begynt å ta i bruk digitale verktøy som ikkje passar med dei arkivsystema me har, seier Sjøvoll. (nrk.no 14.8.2021).)

(Anm: Biblioteker – Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene) – Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv) – Nasjonalbiblioteket (mintankesmie.no).)

- Raymond Johansen vil flytte over 3000 statsansatte ut av Oslo sentrum.

(Anm: Raymond Johansen vil flytte over 3000 statsansatte ut av Oslo sentrum. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) vil flytte opptil 26 statlige virksomheter ut av Oslo sentrum - til Groruddalen og Søndre Nordstrand. Ansvarlig statsråd, Nikolai Astrup (H), er positiv. – Jeg må si at jeg ble overrasket da jeg så hvor mange statlige virksomheter som holder til i de dyreste gårdene i Oslo sentrum, sier Johansen, gående med VG på Karl Johan. (vg.no 14.8.2021).)

– Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene.

(Anm: – Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene. Ap-lederen mener regjeringens håndtering av fritaket for karantene kan ha kostet arbeidsplasser. Onsdag kveld avslørte Aftenposten hvordan Norsk Industri i en rekke tekstmeldinger presset helse- og omsorgsdepartementet til å gi karantenefritak for utenlandske arbeidere i Norge. Det til tross for at fritak fra karantene for utenlandske arbeidere var et tiltak av «særlig stor grad av risiko», ifølge regjeringens egne smitteverneksperter. (tv2.no 10.12.2020).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp.

(Anm: Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup er positiv til flere endringer av karantenesystemet for politikere som går ut av regjering. (…) Neste år Til høsten er det stortingsvalg, og det ligger an til utskiftninger i regjeringskontorene. Det vil bety en rekke karantenesaker, men noe nytt system kommer ikke på plass før den tid. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda Les også: Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene  (dn.no 15.6.2021).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Fire tidligere regjeringspolitikere får krass kritikk for brudd på informasjonsplikten.

(Anm: Fire tidligere regjeringspolitikere får krass kritikk for brudd på informasjonsplikten. Karantenenemnda kritiserer fire politikere for å ikke ha meldt inn nye jobber og verv, men mener sakene er for gamle til å gå inn i hver enkelt. Fredag publiserte Karantenenemnda fire nye brev med skarp kritikk av tidligere regjeringspolitikere. Det blir nok en gang kalt «sterkt kritikkverdig» og «meget uheldig» at stillinger og verv ikke er blitt innrapportert. Brevene er sendt til de tidligere statssekretærene Fabian Stang, Harald Furre, Torleif Fluer Vikre og Frode Hestnes. (dn.no 15.8.2021).)

- Sandberg må varsle Karantenenemnda hvis han vil jobbe i Letnes' selskap. Når avgåtte fiskeriminister Per Sandberg får seg ny jobb, må han varsle Karantenenemnda, opplyser Statsministerens kontor.

(Anm: Sandberg må varsle Karantenenemnda hvis han vil jobbe i Letnes' selskap. Når avgåtte fiskeriminister Per Sandberg får seg ny jobb, må han varsle Karantenenemnda, opplyser Statsministerens kontor. Sandbergs kjæreste Bahareh Letnes har sagt at Sandberg nå skal jobbe i hennes selskap. – Per Sandberg får automatisk en måneds etterlønn, og han kan søke om å få utvidet etterlønn. Når han har fått ny jobb, må han kontakte Karantenenemnda som vil vurdere hva slags karantene som er aktuell eller lengden på den, opplyser kommunikasjonssjef Trude Måseide ved Statsministerens kontor. – Det er for tidlig å si noe om karantenetid nå, fastslår Måseide. Les også: Inkompetent presse på statsrådsjakt (nettavisen.no 15.8.2018).)

- Reaksjoner på Stortinget etter karantenesak: – Verre enn vi hadde fryktet.

(Anm: Reaksjoner på Stortinget etter karantenesak: – Verre enn vi hadde fryktet. Debatten om karantenesystemet for politikere er i gang. SV vil ha strammere regler, mens Ap peker på statsministeren. – Det her var verre enn vi hadde fryktet. Rett og slett, sier Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV. Hun reagerer etter at DN torsdag publiserte en undersøkelse av karantenesystemet for politikere som forlater regjeringen. Der kom det blant annet frem at flere politikere har begynt i nye jobber, uten å melde fra til Karantenenemnda. I den nye virksomheten har flere jobbet med samme saksfelt som de kom fra, eller opp mot sitt gamle departement. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda (dn.no 13.6.2021).)

- LEDER. Urovekkende om politikernes karantener. Karantenereglene følges ikke.

(Anm: LEDER. Urovekkende om politikernes karantener. Karantenereglene følges ikke. Da kan bevegelsene mellom politikk, pr-byråer og andre selskaper true tilliten til det politiske systemet. KARANTENEREGLER: En rekke politikere skal ha latt være å melde fra til karantenenemda om nye stillinger og verv, skriver Dagens Næringsliv. (…) Dagens Næringsliv (DN) har undersøkt karantenesystemet for politikere som går fra regjeringen til nye jobber. Funnene de har gjort er svært urovekkende. (dagbladet.no 15.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger.) (- Ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet.)

(Anm: Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger. Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning. Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitære forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP. Boligkrise: et problem for alle. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Slåskamp om en dyrere vandregning i Dragør: »Jeg vil da ikke betale mere for at få vand«.

(Anm: Slåskamp om en dyrere vandregning i Dragør: »Jeg vil da ikke betale mere for at få vand«. Drikkevandet i Dragør Kommune er »udfordret« af bl.a. giftigt brandskum fra Københavns Lufthavn, fastslår kommunens forsyningsselskab. Forbrugerne kan ende med en regning på 75-100 mio. kr. (jyllands-posten.dk 10.11.2021).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

– Husholdningene betaler altfor mye av strømnettet.

(Anm: – Husholdningene betaler altfor mye av strømnettet. Det er feil at husholdningene skal betale mest når landet skal elektrifiseres, mener Svein Roar Brunborg. Han er tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet og var sentral i utformingen av dagens energilov. Klimaendringene øker behovet for et grønt skifte, og politikerne har bestemt at landet skal elektrifiseres. Det er politisk flertall for å sende strøm fra land til oljeplattformene på sokkelen – og det planlegges havvindparker utenfor norskekysten som kan kobles både til Norge og til andre land. Summen av dette betyr en massiv utbygging av nye høyspentlinjer og kraftkabler i årene som kommer. Regningen er det i stor grad husholdningene som får. Ifølge Svein Roar Brunborg, som er tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet, betaler husholdningene en langt større andel av kostnadene i kraftnettet nå, enn for 30 år siden. – Jeg ser i avisen at folk begynner å bli ganske forbanna. Og det synes jeg de har god grunn til. Husholdningene betaler altfor mye både for strømnettet og for strømmen. Og det er de som har stemmerett, ikke aksjeselskapene, sier Brunborg. Fordi vannkraften er så lønnsom, må kraftverkene betale en ekstraskatt (grunnrenteskatt) på 37 prosent i tillegg til selskapsskatten. (dn.no 10.11.2021).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Sykehjemssvikt. Mangelen på sykehjemsplasser er et resultat av politiske valg.

(Anm: Sykehjemssvikt. Mangelen på sykehjemsplasser er et resultat av politiske valg. Ole Berthelsen beskriver i kronikken «Ja til hjertesvikt, nei til demens» på Ytring sine erfaringer som pårørende til en mor med alvorlig demens. Dessverre er hans erfaringer ikke unike. (nrk.no 17.7.2021).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- Ja til hjertesvikt, nei til demens.

(Anm: Ja til hjertesvikt, nei til demens. Min mor er dement. Det skulle likevel mye til for å sikre henne en sykehjemsplass. En dement 86-åring som trenger hjelp av naboer til å finne veien hjem får ikke sykehjemsplass, men blir lagt inn på sykehus umiddelbart når det er mistanke om hjertesvikt, skriver kronikkforfatteren. (…) Kontrasten var stor da hun nylig ble innlagt for mulig hjertesvikt. Da kom ambulansen ikke bare én gang, men to, i løpet av samme helg. Det ble gjort utredninger og hun ble innlagt til observasjon. Det samme var ikke tilfelle da søsteren min og jeg på nyåret påpekte at mor var blitt mer dement, forvirret og paranoid i løpet av bare noen måneder. (nrk.no 13.7.2021).)

- Fornyelsen av vannledningsnettet går sakte. 0,7 prosent av det kommunale vannledningsnettet ble fornyet i 2021. (- Dersom fornyelsen fortsetter i dette tempoet, tar det 150 år å fornye hele ledningsnettet.)

(Anm: Fornyelsen av vannledningsnettet går sakte. 0,7 prosent av det kommunale vannledningsnettet ble fornyet i 2021. Dersom fornyelsen fortsetter i dette tempoet, tar det 150 år å fornye hele ledningsnettet. 690 millioner kubikkmeter med drikkevann fra kommunale vannverk ble sendt ut på ledningsnettet i 2021. Litt i underkant av hver tredje liter av dette forsvant ut gjennom lekkasjer i rørnettet på vei til vannkranen, viser Statistisk sentralbyrås beregninger. Vannforbruket per person i husholdningene er på 179 liter vann i døgnet. (kommunal-rapport.no 20.6.2022).)

- Barth Eide vil ikke ta regningen for nye avløpskrav. (- De kommunale gebyrene på vann og kloakk kan øke kraftig på grunn av nye EU-krav.) (- Og forurenser skal betale etter norsk lov, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i Stortinget onsdag.)

(Anm: Barth Eide vil ikke ta regningen for nye avløpskrav. De kommunale gebyrene på vann og kloakk kan øke kraftig på grunn av nye EU-krav. Regjeringen mener «forurenser må betale», og vil ikke ta ekstraregningen. NTB – Jeg og alle andre som av og til går på toalettet, er bruker av en tjeneste, og er sånn sett å regne som en forurenser i denne sammenhengen. Og forurenser skal betale etter norsk lov, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i Stortinget onsdag. EU vil stille strengere krav til rensing av kloakk, noe som kan bety store økninger i vann- og avløpsgebyrene i norske kommuner. Både KS og Norsk Vann har uttrykk sterk bekymring for de nye kravene, som trolig blir vedtatt neste år. Barth Eide vil ikke ta regningen for nye avløpskrav. (…) Både KS og Norsk Vann har uttrykk sterk bekymring for de nye kravene, som trolig blir vedtatt neste år. (kommunal-rapport.no 15.3.2023).)

- LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (- Tusen milliarder kroner.) (- Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan.) (- Kloakk blandes med rent vann.) (- Det har en helsekonsekvens.) (- Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen.)

(Anm: LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (…) Tusen milliarder kroner. (…) Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan er ifølge Skudal Hansteen enormt. (…) Kloakk blandes med rent vann. (…) Det har en helsekonsekvens. (…) Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen. (tv2.no 31.5.2019).)

- Ny rapport: Norge trenger 3200 milliarder til vedlikehold.

(Anm: Ny rapport: Norge trenger 3200 milliarder til vedlikehold. Det er noe råttent i kongeriket Norge hvis vi skal tro den ferske rapporten til Rådgivende ingeniørers forening (RIF (vg.no 26.4.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form. (- I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat.) (- Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med.)

(Anm: Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form. Forskerne så forskjeller både blant 5- og 15-åringer. FEIL VEG: Stadig flere barn spiser mat som ikke er bra for kroppen. I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat. Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med. (…) Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med. (…) Et behov for kunnskap Tidligere forskning på ultraprosessert mat har blant annet vist økt risiko for hjerte- og karsykdom blant voksne. Også blant gravide kan man se at slik mat påvirker fosteret og dets utvikling. Men dette er en av de første studiene som har sett på hvilken effekt slik mat kan ha på den yngre generasjonen som vokser opp. Resultatene viste at barn i alderen 3–5 år, som hadde et høyt inntak av ferdigprosessert mat, hadde dårligere motorikk enn andre. Ved 15-årsalderen så forskerne også at ungdommene var i fysisk dårligere form. – Sunne matvaner og det å holde kroppen i god fysisk form, starter ofte i svært ung alder. Funnene våre peker på behovet for å lære familier om hvordan man på en kostnadseffektiv måte kan redusere bruken av ultraprosessert mat, sier Vernarelli. (nrk.no 26.6.2022).)

(Anm: American Society for Nutrition (ASN). Planning for ASN's Centennial. (nutrition.org)

(Anm: Smit AJP, et al. A high periconceptional maternal ultra-processed food consumption impairs embryonic growth: The Rotterdam periconceptional cohort. Clin Nutr. 2022 Jun 9;41(8):1667-1675.)

(Anm: NEWS FROM THE AMERICAN SOCIETY FOR NUTRITION. Are highly processed foods bad for children? (nutrition.org 15.6.2022).)

- Internasjonal studie knytter ultraprosessert mat med IBD-risiko. Internasjonal studie knytter ultrabehandlet mat med IBD-risiko - En økning i forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) over hele verden korrelerer med en økning i vestlige kostholdsmønstre.

(Anm: International study links ultra-processed foods with IBD risk. International study links ultra-processed foods with IBD risk - A spike in inflammatory bowel disease (IBD) prevalence worldwide parallels an uptick in Western dietary patterns. - Clinicians have long conjectured that ultra-processed foods may compromise gastrointestinal (GI) tract health, but they lacked the evidence to confirm this link. - A recent multinational study provides good evidence that regularly consuming highly processed foods and beverages is associated with inflammation and IBD. IBD is more prevalent in affluent countries than in those with lower median incomes. However, cases are risingTrusted Source in developing nations where ultra-processed foods are increasingly available and popular. For years, gastroenterologists have suspected that ultra-processed foods may contribute to inflammation and IBD. However, few clinical studies have evaluated this hypothesis on a large scale. A recent multinational prospective cohort study explored the relationship between the consumption of ultra-processed food and the risk of developing IBD. Neeraj Narula, M.D., an assistant professor of medicine at McMaster University in Hamilton, Canada, led the study. The results appear in the British Medical Journal. (medicalnewstoday.com 19.7.2021).)

(Anm: Association of ultra-processed food intake with risk of inflammatory bowel disease: prospective cohort study. (…) Conclusions Higher intake of ultra-processed food was positively associated with risk of IBD. Further studies are needed to identify the contributory factors within ultra-processed foods. BMJ 2021;374:n1554 (Published 15 July 2021).)

(Anm: Ultra-processed food and adverse health outcomes. BMJ 2019;365:l2289.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Systemet som svikter grisene.

(Anm: Systemet som svikter grisene. NRK har gransket over 200 regelbrudd i norske grisefjøs. Dyr lider i måneder og år uten at myndighetene klarer å stanse det. I dette fjøset har Mattilsynet funnet grove og gjentatte brudd på dyrevelferden. I åtte år.Mens dyrene her står med åpne kjøttsår de kan dø av, påpeker myndighetene den samme vanskjøtselen. Igjen og igjen.I 2012 fant de syke og skadde dyr: (…) (nrk.no 9.6.2021).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. (– Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak.) (- Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland.) (- Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre.) (- Krever havarikommisjon.) (– Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser.)

(Anm: Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. Arbeiderpartiet raste mot landbruksministeren på Stortinget, etter NRKs avsløringer om gris som lider. – Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland. Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre. Dyrevernsaktivister har de siste to årene, helt siden bransjen sist lovet full opprydding i norske grisehus, tatt seg inn på 28 gårder over helt landet. I over 60 timer film og tusenvis av bilder har de dokumentert syke, skadde og døende dyr, som lever under svært dårlige forhold. (…) Etterlyser strengere tiltak Arbeiderpartiet, som hadde kalt statsråden inn på teppet, var ikke imponert. – Jeg hører landbruksministeren fortelle om hva som ligger av intensjoner, men ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa partiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland. (…) – Man må spørre seg; Hva hadde skjedd uten aktivistene og uten NRK? Vi har fått den ene avsløringen etter den andre, og nå må vi si at nok er nok, sa Nævra. Krever havarikommisjon Miljøpartiet De Grønne er også rystet over de siste avsløringene fra svineindustrien. Partiet krever blant annet at Bollestad nå oppretter en egen havarikommisjon for å undersøke hva som har gått galt i næringa og under oppryddingen den lovte å gjøre for to år siden. – Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser. Mattilsynets mandat gjør det nesten umulig for dem å være det ombudet dyra trenger, sa vararepresentant i MDG Per Espen Stoknes. (…) Les også: Systemet som svikter grisene (nrk.no 16.6.2021).)

- Griseindustriens brutte løfter. I 2019 lovet kjøttbransjen full opprydding i norske grisefjøs. I digre annonser garanterte de for dyrevelferden. Reklame fra Gilde, juni 2019. Budskapet, rettet direkte mot deg og meg som forbrukere, var tydelig: Stol på oss, våre nye rutiner sikrer at dyra har det bra! (- «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på (...) at dyra har hatt det bra», skrev Gilde i dobbeltsidige avisreklamer. «Det garanterer vi!».)

(Anm: Griseindustriens brutte løfter. I 2019 lovet kjøttbransjen full opprydding i norske grisefjøs. I digre annonser garanterte de for dyrevelferden. Reklame fra Gilde, juni 2019. Budskapet, rettet direkte mot deg og meg som forbrukere, var tydelig: Stol på oss, våre nye rutiner sikrer at dyra har det bra! Aktivister Men i all hemmelighet undersøkte noen om bransjen gjorde som de lovet. Gris, fotografert av aktivister I dag kan NRK vise bilder fra innsiden av norske grisefjøs, to år etter løftene. Sommeren for to år siden satt kjøttbransjens mektigste sjefer rundt et langbord i Oslo, innkalt til oppvaskmøte. Landbruksminister Olaug Bollestad var «sint og skuffet». I en dokumentar hadde NRK vist skjulte opptak av vold og lovbrudd mot norske griser. Nå krevde landbruksministeren handling. Svaret fra kjøttsjefene: De lovet og lovet og lovet og lovet. En smørbrødliste med tiltak skulle gjøre det bedre å være gris: videoovervåking på slakteriene, opplæring for bøndene og et obligatorisk dyrevelferdsprogram. Alle stilte seg bak, det skulle bli en ny tid for svineproduksjon! (nrk.no 5.6.2021).)

- Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit?

(Anm: Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit? Da Nicolai Tangen ble ansatt som ny oljefondssjef brøt Norges Bank offentlighetsloven. Det gjorde visst ikke så mye. Til tross for massiv kritikk av prosessen da Nicolai Tangen ble ansatt som oljefondssjef, innrømmet Norges Bank kun et forhold: Mulig brudd på offentlighetsloven. Den krever i utgangspunktet at det skal være åpenhet om hvem som søker stillinger i det offentlige. Tangens navn fantes ikke på noen lister, selv om han aldri ba om unntak. Det skjedde av seg selv. De som skulle ansette ham må ha vært innforstått med at offentliggjøring var uaktuelt, og brød seg ikke om loven. (dn.no 1.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- DN mener: Næringslivets kontantstøttefest frister ikke til gjentagelse. (- Av de bedriftene som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen, rapporterer 80 prosent et høyere overskudd enn det de fikk i støtte.)

(Anm: Leder. DN mener: Næringslivets kontantstøttefest frister ikke til gjentagelse. Koronastøtten kan få langsiktige negative konsekvenser – for kapitalister. Næringsminister Iselin Nybø (V) forvalter regelverket for kontantstøtte til bedrifter. Til forskjell fra tidligere økonomiske kriser, er det lite som tyder på at koronakrisen vil skape langvarige økonomiske sår. Når smitteverntiltakene forsvinner, spretter økonomien tilbake. Folk har spart opp mye penger, og nå bruker de dem. En gjennomgåelse av årsregnskap foretatt av E24 viser at mange næringsdrivende har kommet greit ut av det første kriseåret. Av de bedriftene som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen, rapporterer 80 prosent et høyere overskudd enn det de fikk i støtte. De ville med andre ord overlevd fjoråret også uten hjelpen fra skattebetalerne. Nå er det riktignok et mindretall som har levert regnskap per dags dato, og utvalget er neppe tilfeldig, slik at disse tallene kan endre seg. (dn.no 21.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. (- Men han vil ikke tvinge dem. )

(Anm: Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. Finansminister Jan Tore Sanner (H) ber eiere som har mottatt krisehjelp, om å vise moderasjon. Men han vil ikke tvinge dem. (dagsavisen.no 3.2.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten. (- Uheldig, mener jusprofessor.) (- LA FREM ORDNINGEN: Jan Tore Sanner (H) var finansminister under pandemien og hadde ansvar for kompensasjonsordningen til bedrifter, som ble presentert første gang i slutten av mars 2020.) (- E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen.)

(Anm: Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten. Det finnes ingen referater fra møtene som ble holdt mellom finansdepartementet og partene i arbeidslivet om kompensasjonsordningen i mars og april i fjor. Uheldig, mener jusprofessor. LA FREM ORDNINGEN: Jan Tore Sanner (H) var finansminister under pandemien og hadde ansvar for kompensasjonsordningen til bedrifter, som ble presentert første gang i slutten av mars 2020. E24 fortalte i helgen om hvordan kompensasjonsordningen for pandemi-rammede bedrifter ble til i løpet av få, hektiske uker på vårparten 2020. Sentralt i arbeidet med ordningen sto partene i arbeidslivet, LO, NHO og Virke. De jobbet på høygir med forslag og ønsker til politikerne, om hvordan ordningen skulle fungere. I mars og april i fjor deltok toppene i de tre organisasjonene på flere møter i finansdepartementet. E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen. Dermed finnes det ingen skriftlig dokumentasjon på hva som ble diskutert, i forkant av regjeringens beslutning om å dele ut milliarder av skattebetalernes penger, til norske bedrifter i krise. (e24.no 23.12.2021).)

- Giganthopp for Norges rikeste. (- Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen.)

(Anm: Giganthopp for Norges rikeste. Norges aller rikeste har tjent vilt mye penger på corona. Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen. STIMULERT RIKDOM: Investeringsdirektør Robert Næss trekker frem at økonomiske stimulanser og høy inntjening har bidratt til rekordøkningen for Norges rikeste. (finansavisen.no 23.9.2021).)

- Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. (- Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei.) (- VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen.)

(Anm: Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei. VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Arbeidsgiverorganisasjonene sier det er uaktuelt for dem å oppfordre overskuddsbedriftene til å gi kontantstøtte tilbake til staten. – Nei, det er opp til dem, sier Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Det må «være bedriftenes beslutning», sier NHO. Over 5.000 selskaper fikk et høyere årsresultat enn hva de fikk i støtte i fjor, og kunne dermed betalt tilbake alle støttekronene uten å ende året i minus. LES OGSÅ Opposisjonen ønsket å forlenge kontantstøtten – nå kritiserer de ordningen Det vil i så fall gi fellesskapet en rundt en halv milliard kroner tilbake. (aftenposten.no 23.6.2021).)

- Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. (- Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei.) (- VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen.)

(Anm: Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei. VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Arbeidsgiverorganisasjonene sier det er uaktuelt for dem å oppfordre overskuddsbedriftene til å gi kontantstøtte tilbake til staten. – Nei, det er opp til dem, sier Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Det må «være bedriftenes beslutning», sier NHO. Over 5.000 selskaper fikk et høyere årsresultat enn hva de fikk i støtte i fjor, og kunne dermed betalt tilbake alle støttekronene uten å ende året i minus. LES OGSÅ Opposisjonen ønsket å forlenge kontantstøtten – nå kritiserer de ordningen Det vil i så fall gi fellesskapet en rundt en halv milliard kroner tilbake. (aftenposten.no 23.6.2021).)

- Støtte uten forbehold. (- Kontantstøtten til bedriftene ble gitt uten betingelser.) (- Det var ikke klokt, men sikret Høyres posisjon hos aksjonærene.) (- Antallet konkurser var i 2020 det laveste siden 2012.)

(Anm: Støtte uten forbehold. Kontantstøtten til bedriftene ble gitt uten betingelser. Det var ikke klokt, men sikret Høyres posisjon hos aksjonærene. Norges lommer er dype, og alle skulle med da koronakrisa rammet kongeriket i mars 2020. Også næringslivet. Kanskje særlig næringslivet. Nå stiger vaksinegraden og livet nærmer seg en normal igjen. Når balansen er gjenvunnet, ser noen av de økonomiske krisepakkene som ble vedtatt for å redde små og store virksomheter ut som vanvittig sløsing med fellesskapets midler. Antallet konkurser var i 2020 det laveste siden 2012. (dagsavisen.no 22.6.2021).)

- Offentlig forbruk og sløseri truer den norske velferdsstaten. Et fortsatt økende offentlig forbruk og sløseri truer fundamentale grunnprinsipper i den norske velferdsstaten.

(Anm: Inge K. Hansen, næringslivsleder med nær 50 års erfaring fra flere av Norges største bedrifter Offentlig forbruk og sløseri truer den norske velferdsstaten. Et fortsatt økende offentlig forbruk og sløseri truer fundamentale grunnprinsipper i den norske velferdsstaten. Derfor er det skremmende at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 ikke er et eneste krav til effektivisering av offentlig sektor. I dette budsjettet kreves det kun at næringslivet betaler en stadig større del av regningen gjennom økte skatter og avgifter på mer enn 40 milliarder kroner. En unnlatelsessynd Professor Einar Lie skrev i en kommentar i Aftenposten 16. oktober at offentlige utgifters andel av BNP for Fastlands-Norge har passert 60 prosent, og at tallene fortsetter å øke. Ifølge Lie er det ikke i noen sammenlignbare land like mange ansatte i offentlig sektor som i Norge. (…) For gunstige støtteordninger Hele 700.000 personer står i dag utenfor arbeidslivet. Det er flere enn nødvendig. Grunnen? At de offentlige støtteordningene i Norge er så gunstige. Altfor mange av disse har rett og slett ikke behov for å jobbe. (…) Dagens Næringsliv (DN) påpekte også følgende på lederplass 7. november i år: «Norge rager fortsatt på toppen i sykefravær sammenlignet med de fleste land i verden. (aftenposten.no 29.11.2022).)

- Viktige problemer, gale tall. Tidligere konsernsjef Inge K. Hansen tar i en fyldig kronikk i Aftenposten 30. november opp viktige problemstillinger omkring det han mener er sløseri og manglende effektivisering av norsk økonomi.

(Anm: Stein Reegård, tidligere sjeføkonom. Viktige problemer, gale tall. Tidligere konsernsjef Inge K. Hansen tar i en fyldig kronikk i Aftenposten 30. november opp viktige problemstillinger omkring det han mener er sløseri og manglende effektivisering av norsk økonomi. Dessverre er ingen av tallene han bruker, egnet til å underbygge kritikken. Det er ikke «detaljkontroll» å påpeke dette, da flere av feilene opptrer også i andre sammenhenger og kan lede til misforståelser om norsk økonomi i sammenligning med andre land: – En påstått svært høy offentlig utgiftsandel (60 prosent) kan for ca. 10 prosentenheters del tilskrives at vi, ulikt andre land, har et oljefond som «alle er enige om» å bruke av. – En påvist høy andel offentlig ansatte som mest forklares av at utdanning og helse drives av stat og kommune og ikke i privat regi som i andre land. – Et påstått høyt antall «utenfor arbeidslivet» som ikke er forklart i artikkelen. Det komprimerte og mer relevante faktum er at tallet på sysselsatte som andel av befolkningen er blant de høyeste i verden. Det er likevel slik, som Hansen skriver, at vi trolig har et av verdens høyeste nivåer på «målt sykefravær». Blant annet av den grunn at det ikke finnes helt sammenlignbare tall for slik måling mellom land, kreves det adskillig og mer omfattende analyse for å trekke konklusjoner om de eventuelle årsakssammenhenger (høye trygder) Hansen nokså bastant hevder. (aftenposten.no 1.12.2022).)

- DN mener: Svaret er ikke alltid mer politi. (- Det er ingen som mener at politiet skal prioritere bort voldssaker. Dessuten er det ikke nødvendigvis mangel på politifolk som gjør at størrelsen på inndragning av verdier og eiendeler er skandaløst lav. Det kan like godt være mangel på kompetanse, mangel på godt lovverk og mangel på gode rutiner og systemer.)

(Anm: Leder. DN mener: Svaret er ikke alltid mer politi. Økonomisk vinning er ofte en årsak til å begå kriminalitet. Derfor bør politiet prioritere inndragning av verdier fra kriminelle handlinger. De siste ti årene har staten fått inn under 30 prosent av pengekravene mot kriminelle. Det betyr at syv av ti kroner som en kriminell har klart å få ut av den kriminelle handlingen, står fritt til bruk etter eventuell fengselstid. Kreative kriminelle kan lett gjøre seg bruk av stråmenn, hvitvasking, skallselskaper og skatteparadis for å skjule verdier. Det betyr at forbrytelser lønner seg økonomisk. «De kriminelle ler hele veien til Cayman-øyene», sier Inger A.E. Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen og leder i Norsk Økrimforening til DN. Mangelen på økonomisk konsekvens etter kriminelle handlinger undergraver rettssystemet, derfor bør politiet prioritere inndragning høyere. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal sier til DN at det er ressursproblem og mener økonomisk overtredelse må settes opp mot annen alvorlig kriminalitet som vold i nære relasjoner. Matningsdals uttalelse er en slags «whataboutism» som setter stopper for enhver diskusjon. Det er ingen som mener at politiet skal prioritere bort voldssaker. Dessuten er det ikke nødvendigvis mangel på politifolk som gjør at størrelsen på inndragning av verdier og eiendeler er skandaløst lav. Det kan like godt være mangel på kompetanse, mangel på godt lovverk og mangel på gode rutiner og systemer. (dn.no 27.6.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten. (- I fjor klarte staten å få kloen i 49 millioner kroner. (- Til sammenligning er den totale svarte økonomien i Norge på minst 108 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse.)

(Anm: De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten. Staten får ikke de store fiskene på kroken. Svært få pengekrav etter lovbrudd er på over fem millioner kroner, og en lav andel av disse betales, viser nye tall. Norske kriminelle slipper unna med mesteparten av pengene de tjener på lovbrudd. De siste ti årene har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner fra kriminelle. I fjor klarte staten å få kloen i 49 millioner kroner. Til sammenligning er den totale svarte økonomien i Norge på minst 108 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse. DN har fått historiske tall fra Statens innkrevingssentral, som krever pengene tilbakebetalt til statskassen. Pengekravene baserer seg på rapporter fra politiet ut fra hva som er besluttet inndratt i domstolene. Tallene avslører dårlige resultater, men også at pengekravene som inndras er småbeløp. – Det er uheldig at det innkreves så lite penger. Dersom det som domstolene har besluttet inndratt ikke innkreves, minner inndragningen mer om symbolpolitikk. Det sender et uheldig signal, fordi kriminalitet skal ikke lønne seg økonomisk, sier Johan Boucht, professor ved institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo og spesialist på inndragning. – Disse tallene viser også at Norge ikke klarer å ta de store fiskene, legger han til. (dn.no 27.6.2021).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nemnd varslet om problemer – regjeringen brukte flere år på å følge opp. Allerede i 2018 ba Karantenenemnda regjeringen vurdere karantenereglene for politikere, inkludert hvor mye penger de har rett på. (- Dermed er det dagens system som vil benyttes for det kommende stortingsvalget, som kan føre til en rekke nye karantenesaker. Dette til tross for at flere partier mener regelverket ikke er tilstrekkelig.)

(Anm: Nemnd varslet om problemer – regjeringen brukte flere år på å følge opp. Allerede i 2018 ba Karantenenemnda regjeringen vurdere karantenereglene for politikere, inkludert hvor mye penger de har rett på. Et forslag om endring ligger an til å komme i 2022. (…) For kort tid siden kom forslag om endringer av karanteneloven for politikerne. Et utvalg vil blant annet ha skjerpet plikt til å informere og utvidet mulighet for straff. Nå skal rapporten på høring, før det kommer et forslag om lovendring. Det blir sannsynligvis neste år. (…) Les også: Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp. Dermed er det dagens system som vil benyttes for det kommende stortingsvalget, som kan føre til en rekke nye karantenesaker. Dette til tross for at flere partier mener regelverket ikke er tilstrekkelig. (dn.no 26.6.2021).)

- Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. (- I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt.)

(Anm: Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu. Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. Beslutningsvegring har mange årsaker, kommer til uttrykk på ulike måter og kan skape mange negative konsekvenser, også katastrofale, skriver Erlend Vestre. (…) I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt. (…) Beslutningsvegringen drives av frykten for kritikk og tap av opparbeidede posisjoner og beskyttelse av tidligere suksesser. I mellomtiden skjer det ingenting. Eller er det riktig? (dagensperspektiv.no 10.6.2021).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Regjeringen brukte ni måneder på å avklare rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet.

(Anm: Regjeringen brukte ni måneder på å avklare rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet. Koronakommisjonen feller en hard dom over ansvarsfordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Denne uken har DN kunnet fortelle om samarbeidsproblemer og store faglige uenigheter mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet under koronapandemien, særlig knyttet til tiltak for barn og unge. Koronakommisjonen bekrefter samarbeidsproblemene i granskningsrapporten som ble fremlagt onsdag. (dn.no 14.4.2021).)

- Advarsel: Hodeløs styring kan være helseskadelig.

(Anm: Joacim Lund. Advarsel: Hodeløs styring kan være helseskadelig. Riksrevisoren har stilt en alvorlig diagnose for helseministerens IT-baby. Men barnet kan friskne til igjen. Hva skjer hvis du havner på legevakten når du er på ferie i sommer? Er det snakk om et armbrudd eller et kutt som må sys, går det sikkert bra. Er det noe mer alvorlig, kan det fort bli verre. For det er ikke gitt at legene som skal behandle deg, har tilgang til journalen som ligger hos fastlegen i kommunen der du bor. Dermed må de basere seg på nasjonal kjernejournal, reseptformidleren og det du selv klarer å grave frem fra hukommelsen om sykdomshistorikk, allergier og medisinbruk. Hvis du er i stand til å huske og si noe, da. (aftenposten.no 23.6.2021).)

- Riksrevisjonen om Direktoratet for e-helse: Brudd på reglene i 11 av 14 anskaffelser. (- Svikt fra Helsedepartementet og Direktoratet for e-helse har ført til at helsepersonell og pasienter ikke har helseinformasjon når de trenger det, mener Riksrevisjonen.) (- Riksrevisjonen med sterk kritikk mot konsulentbruken i direktorat: – De kan ikke bare sette jobben sin ut til private.)

(Anm: Riksrevisjonen om Direktoratet for e-helse: Brudd på reglene i 11 av 14 anskaffelser. Riksrevisjonen startet granskning av direktoratets konsulentbruk etter Aftenposten-avsløringer. Nå er konklusjonen klar. «Omfattende og gjennomgående feil». «Sterkt kritikkverdig». Slik oppsummerer Riksrevisjonen anskaffelsene og konsulentbruken i Direktoratet for e-helse i en rapport som ble offentliggjort tirsdag formiddag. Riksrevisjonen er Stortingets vaktbikkje. De har ansvaret for å følge med på hvordan myndighetene gjør jobben sin og hvordan Stortingets vedtak blir fulgt opp. Riksrevisjonen har siden i fjor høst sett på anskaffelser og bruk av konsulenter i Direktoratet for e-helse. Denne granskningen kom i gang etter en rekke saker i Aftenposten om rolleblanding og mulige brudd på regelverket. (aftenposten.no 22.6.2021).)

- Kronikk: På tide med nye regler for oljepengebruken. Handlingsregelen har vært nyttig, men politikerne trenger nye styringsparametre nå. De må stilles til ansvar for hvor mye oljepenger de faktisk bruker og hvilke områder de prioriterer.

(Anm: Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI. Kronikk: På tide med nye regler for oljepengebruken. Handlingsregelen har vært nyttig, men politikerne trenger nye styringsparametre nå. De må stilles til ansvar for hvor mye oljepenger de faktisk bruker og hvilke områder de prioriterer. Handlingsregelen for oljepengebruken er 20 år i år. Da regelen ble vedtatt av Stortinget i mars 2001, var inntektene fra oljevirksomheten på full fart oppover, og det manglet ikke på gode formål å bruke pengene på. (…) Det så vi første gang under finanskrisen. Da økte oljepengebruken fra 2,5 prosent av verdiskapingen (bnp) i 2007 til 4,9 prosent i 2009, for så å bli værende på fem prosent. Vi fikk et nytt hopp, til syv-åtte prosent, etter oljenedturen i 2014/2015. Siste hopp i oljepengebruken kom under pandemien, som i 2021 anslås å bli 12,3 prosent. (dn.no 26.5.2021).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Har eksperter for mye politisk makt? (- De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (- Bruker utvalgt kunnskap.)

(Anm: Har eksperter for mye politisk makt? Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (...) Bruker utvalgt kunnskap. (...) Stine Hesstvedt nevner to typiske eksempler på politisert bruk av forskning: I høst kom det fram at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en utregning for Stortinget i 2013, en verdivurdering som antyder at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. (forskning.no 14.1.2021).)

- Tillitsvalgte reagerer – direktoratet eser ut mens antall ansatte i fengslene strupes.

(Anm: Tillitsvalgte reagerer – direktoratet eser ut mens antall ansatte i fengslene strupes. Stram økonomi gjør at mange norske fengsler ikke lenger dekker opp fravær, innrømmer Kriminalomsorgsdirektoratet. Samtidig har antall årsverk i direktoratet økt 24 prosent de siste årene. (nrk.no 25.6.2021).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Norge holder på å gå glipp av den fjerde industrielle revolusjonen. (- Det er bare staten som kan legge til rette for innovasjon på en måte som motvirker de store dataselskapenes monopol.) (- Fremtiden defineres av dem som skaper den. Derfor har vi et politisk og demokratisk ansvar for å skape den på en kunnskapsrik og klok måte.) (- Staten som innovasjonsplattform er mitt forslag.)

(Anm: Silvija SeresSilvija Seres, forfatter av «Staten og Dataen». Innlegg: Norge holder på å gå glipp av den fjerde industrielle revolusjonen. Det er bare staten som kan legge til rette for innovasjon på en måte som motvirker de store dataselskapenes monopol. Norge har alltid vært innovativ på verktøy og systemer som forvalter naturressurser på en unik og effektiv måte. Den første teknologiplattformen for nasjonal vekst var vikingskipene, robuste og fleksible skip, som tok oss til den andre siden av kloden. Det var den krevende geografien, det at vi måtte reise til sjøs i dårlig vær, i stedet for til lands, eller putre over Middelhavet i solen, som tvang oss til å bygge slike skip. (…) Les også:Digitalisering er mer enn plattformer og konsulenter (…) Fremtiden defineres av dem som skaper den. Derfor har vi et politisk og demokratisk ansvar for å skape den på en kunnskapsrik og klok måte. Staten som innovasjonsplattform er mitt forslag. (dn.no 1.2.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Systemene våre snakker ikke sammen, så alle stiller de samme spørsmålene på nytt.

(Anm: Torbjørn Øygard Skodvin, lege og forsker ved Sørlandet Sykehus Kristiansand. Innlegg: Bedre pasientopplevelse krever ingen busslast med konsulenter. Hvordan hadde pasientreisen på sykehuset vært dersom den ble designet av Vinmonopolet, Vipps og Zalando? Et sterkt offentlig helsevesen er bra for folkehelsen, men kundeopplevelsen lider. Det er på tide at helsevesenet lærer om kundetilfredshet fra konkurranseutsatte bedrifter. (…) Systemene våre snakker ikke sammen, så alle stiller de samme spørsmålene på nytt. (dn.no 29.12.2021).)

- Kronikk: Å tilnærme seg teknologiinvesteringer slik Sovjets plankomité ville gjort, er å be om trøbbel.

(Anm: Christine B. MeyerProfessor ved Norges Handelshøyskole. Kronikk: Å tilnærme seg teknologiinvesteringer slik Sovjets plankomité ville gjort, er å be om trøbbel. Datateknologien endrer seg så raskt at det er en lite farbar vei å detaljspesifisere et it-prosjekt flere år frem i tid. En må tillate at det som ligger noe frem i tid er vagt og tåkete. (dn.no 28.5.2021).)

- Sporing på nett. Offentlige nettsteder deler data om brukerne sine med internasjonale teknogiganter. – Hvorfor er det alvorlig, og hva bør gjøres?

(Anm: Sporing på nett. Offentlige nettsteder deler data om brukerne sine med internasjonale teknogiganter. – Hvorfor er det alvorlig, og hva bør gjøres? I en fersk rapport har Teknologirådet undersøkt 41 offentlige nettsteder. 38 av dem deler data med kommersielle aktører. Eksempelvis bruker NAV tre ulike analyseverktøy fra Google. Innbyggerne kan ikke velge bort offentlige nettjenester, og å bruke dem kan innebære at vi uvitende deler informasjon om helse, familieliv og privatøkonomi med annonseindustrien. I et åpent nettmøte presenterer Teknologirådet funnene og forslagene i vår nye rapport, Konkurransetilsynet forteller om hvordan de har jobbet for å få til et sporingsfritt nettsted, og stortingsrepresentant Solveig Schytz kommenterer. (ssb.no 3.6.2021).)

(Anm: Offentlige nettsteder sporer oss. Vår kontakt med det offentlige skjer først og fremst på nett. Derfor er det alvorlig at nettstedene bruker gratisverktøy som gir informasjon om norske innbyggere til teknogigantene. (teknologiradet.no MARS 26-2021).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå. (– Å forvalte oljeformuen er et løpende arbeid, og det er når pengebruken er høyere enn den langsiktige rettesnoren at både politikken og det finanspolitiske rammeverket blir satt på prøve, sier Sanner.)

(Anm: Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå. Økonomer og politikere støtter den skyhøye oljepengebruken under coronakrisen, men lurer på om Stortinget klarer å redusere den etter krisen. – Testen er når vi kommer tilbake til sans og samling, sier sjeføkonom. (…) Sentralbanksjef Øystein Olsen advarte i sin årstale om at statens pengebruk har gått opp mye under de siste par krisene, men at den sjelden går ned like mye igjen i etterkant. På en pressekonferanse tirsdag sier finansminister Jan Tore Sanner (H) at Norge har lyktes godt med å forvalte oljerikdommen, men at hele historien ikke er ferdig skrevet. – Å forvalte oljeformuen er et løpende arbeid, og det er når pengebruken er høyere enn den langsiktige rettesnoren at både politikken og det finanspolitiske rammeverket blir satt på prøve, sier Sanner. (aftenposten.no 11.5.2021).)

- Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder.

(Anm: Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder. Den grønne omstilling er kommet for at blive, og det tjener boliginvestorer lige nu gode penge på, lyder det fra investeringsselskabet Koncenton, som har satset stort på såkaldte "klimaboliger". (jyllands-posten.dk 26.5.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. (- Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den.)

(Anm: Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. Høyres snart åtte år i regjering har endret den økonomiske politikken. Finansdepartementets jerngrep er svekket, klassisk rasjonalitet er erstattet med kullsviertro på økonomisk voodoo, og særinteresser på alle sider har en makt de aldri før har opplevd. Stø kurs pleide å bety en passe snusfornuftig og kjedelig styring av Norge. Et politisk slagord som skulle ta luven av utgiftskåte partier som lovet alt til alle. Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den. Les også: Erna Solberg før Høyres landsmøte: – Jeg mener vi alle er uvanlige (dn.no 14.5.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

- Regjeringen vil bruke over 400 milliarder oljekroner på vei ut av krisen. Noen av dem vil gå til bedrifter som holder omsetningen nede.

(Anm: Regjeringen vil bruke over 400 milliarder oljekroner på vei ut av krisen. Noen av dem vil gå til bedrifter som holder omsetningen nede. Når det blir mer lønnsomt å få støtte fra staten enn å drive butikken uten støtte, er noe galt. (dn.no 16.5.2021).)

- Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop.

(Anm: Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop. PR-nestor Hans Geelmuyden er urolig for det norske samfunnet og politikernes ville pengegalopp. Millioner av nordmenn er nå avhengig av penger fra det offentlige. - Alle står med labben i dørsprekken og skal inn i statskassen og forsyne seg – fy skam, sier Geelmuyden i Nettavisen-podkasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 15.5.2021).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Norge går med dundrende underskudd - staten betaler nå for 2 av 3 kroner som brukes i Norge. (- Mesteparten av oljefondet er allerede brukt opp. Tapping av fondet i krisetider er en del av hva det ble laget for. Utfordringen er at statens forpliktelser til å betale folk pensjoner i fremtiden, allerede utgjør nesten like mye som oljefondet.)

(Anm: Magnus Blaker. Norge går med dundrende underskudd - staten betaler nå for 2 av 3 kroner som brukes i Norge. Regjeringen varsler om katastrofale tall. - Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner. Det skriver finansminister Jan Tore Sanner i det reviderte statsbudsjettet. Han foreslår å bruke 1593 milliarder kroner i år. Det er 90 milliarder kroner mer enn planen var for et halvt år siden. (…) Mesteparten av oljefondet er allerede brukt opp Tapping av fondet i krisetider er en del av hva det ble laget for. Utfordringen er at statens forpliktelser til å betale folk pensjoner i fremtiden, allerede utgjør nesten like mye som oljefondet. - Markedsverdien av oljefondet: 10.907 milliarder - Folketrygdens forpliktelser til alderspensjon: 9.201 milliarder. I tillegg har staten forpliktelser gjennom Statens pensjonskasse (SPK). Her har ikke regjeringen presentert oppdaterte tall, men forpliktelsene har tidligere ligget på like over 900 milliarder korner. Totalt betyr det at statens pensjonsforpliktelser er omtrent like store som oljefondet. (…) - Allerede før krisen var utgiftene i offentlig forvaltning på et høyt nivå målt som andel av verdiskapingen i økonomien. Offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge anslås nå å tilsvare 64,6 pst. i 2021, som er nesten 5 prosentenheter høyere enn i 2019. Utgiftsnivået er nå svært høyt både i historisk sammenheng og sammenlignet med andre land, skriver regjeringen. (nettavisen.no 11.5.2021).)

- Alle saksdokumenter skal journalføres.

(Anm: Alle saksdokumenter skal journalføres. Skal e-post journalføres på samme måte som tradisjonell brevpost? SPØRSMÅL: Hvordan er reglene for journalføring av e-post i kommunene? Jeg vet at dette praktiseres ulikt. Skal f.eks. rådmann og ordfører journalføre e-post som de sender? I dag brukes jo e-post mer og mer som erstatning for «vanlig» brevpost. Blir da kravet om offentlighet like godt ivaretatt? (kommunal-rapport.no 25.5.2020).)

- Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. (– Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund.) (- Alle saksdokumenter skal journalføres.)

(Anm: Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. På invitasjon fra den iranske ambassaden deltok statsråd Per Sandberg på nasjonaldagsfeiringen til Iran på Akershus festning 8. februar. Nasjonaldagen markerer seieren for revolusjonen som innførte et konservativt, islamsk regime i landet. (…) Revolusjonen førte til at Iran ble erklært en «islamsk republikk», som ble styrt av ayatollah Khomeni som øverste leder. Tusenvis av politiske motstandere av det nye regimet ble henrettet under og etter revolusjonen, ifølge Amnesty International. (…) Ble ikke journalført Invitasjonen kom fra den iranske ambassaden, men den ble ikke journalført av Nærings- og fiskeridepartementet. – Om ikke statsråden har noen rolle utover det å dra dit så har praksis vært at det ikke journalføres, sier Halvard Wensel, pressekontakt i Nærings- og fiskeridepartementet. (…) – Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund. – Er dette et brudd på offentlighetsloven slik du ser det, eller er det rom for bruk av skjønn? – Det er ikke rom for skjønn, jeg mener dette er et brudd på journalføringsplikten og dermed offentlighetsloven, så lenge han mottok dette i kraft av å være statsråd. Alle saksdokumenter skal journalføres. (aftenposten.no 8.8.2018).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. (- Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet.) (- Lyssky: Partilederne Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen vil holde hemmelig hvem de møter.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. Hvis regjeringen får det som den vil, skal vi ikke lenger få vite hvem statsministeren eller ordførere møter. Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet. Ikke fordi makta nødvendigvis har noe å skjule, men fordi den er blitt mer lyssky. Forrige uke sendte nemlig regjeringen ut et høringsnotat om foreslåtte endringer i offentlighetsloven. Hvis Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen får det som de vil, skal det ikke lenger være mulig for folk eller pressen å be om innsyn i statsministeren eller ordførerens møtekalender. (dagbladet.no 9.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nytt verktøy mot korrupsjon i Kommune-Norge. (- Dilemmasamlingen skal styrke bevisstheten rundt korrupsjon, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres.)

(Anm: Nytt verktøy mot korrupsjon i Kommune-Norge. Transparency International Norge og KS har lansert et nytt verktøy mot korrupsjon i kommuner og fylkeskommuner - en dilemmasamling. Det er snakk om en samling av 24 eksempler på dilemmaer som kan brukes til etisk refleksjon, diskusjon - og ikke minst trening. Dilemmasamlingen skal styrke bevisstheten rundt korrupsjon, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. De 24 eksemplene bygger på innspill fra kommuner og fylkeskommuner. (kommunal-rapport.no 22.6.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. (- KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner.) (- Aktuelle tema og regelverk som berøres i eksemplene er knyttet til habilitet, offentlig støtte, offentlige anskaffelser, arbeidstakers lojalitetsplikt, varsling og korrupsjon og påvirkningshandel.) (- Dilemmasamlingen kan være nyttig både for ledere, ansatte og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.)

(Anm: Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner. Dilemmasamlingen er ment som et praktisk hjelpemiddel for kommunesektoren i dens i arbeid med å styrke bevissthet, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har støttet arbeidet økonomisk. Dilemmasamlingen kan brukes i sammenheng med håndboken Beskytt kommunen – håndbok i antikorrupsjon, som tidligere er utgitt av Transparency International Norge og KS. I håndboken beskrives prosesser som kan innebære korrupsjonsrisiko i kommunal forvaltning. Håndboken skisserer også hovedelementene i et antikorrupsjonsprogram for kommuner. Dilemmaene kan også diskuteres i sammenheng med KS’ Råd for etikkarbeid. Opplæring og trening av ansatte er et sentralt element i et løpende antikorrupsjonsarbeid. De 24 eksemplene i samlingen bygger på innspill fra norske kommuner og fylkeskommuner og kan brukes på interne møter der det settes av tid til etisk refleksjon og diskusjon. (…) Lenke til dilemmasamlingen: https://www.nkrf.no/filarkiv/File/nyheter/2020/Dilemmasamling_kommuner_fylkeskommuner_2020.pdf (nkrf.no 7.06.2020).)

(Anm: Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) (nkrf.no).)

- Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. (- Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur.) (- Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige.) (- De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e.) (- Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur.) (- Det er enkelthandlingene vi har festet oss ved: Har forvaltningen glemt å skifte ut lyspæren i en fyrlykt som har slukket?) (- Rettsstatstrusler.) (- Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer.)

(Anm: Av Erik Magnus Boe. Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. Klassisk forvaltningsrett har i store trekk dreid seg om hvor lovlig eller ulovlig et enkeltvedtak er, og om hvilken hjemmel et bestemt faktisk inngrep må ha. I denne artikkelen rettes søkelyset mot de bakenforliggende forholdene. Gjelder det et generelt, ulovfestet krav til hvordan forvaltningen må innrettes, driftes, finansieres, øves tilsyn med og kontrolleres for at systeminnretningen skal være forsvarlig? Nøkkelord: dobbeltroller, juss vs. etikk og politikk, minstemål, organisasjonsstruktur, samfunnsansvar, systemsvikt, systeminnretning, unnlatelser. (…) Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur. Det er enkelthandlingene vi har festet oss ved: Har forvaltningen glemt å skifte ut lyspæren i en fyrlykt som har slukket? Har forvaltningen latt være å legge på kumlokk etter at ansatte var nede i undergrunnen og kontrollerte rør og kabler? For ikke å snakke om vårt hovedfokus: Holder beslutningen overfor parten rettslig mål? Har den nødvendig hjemmel, er den saklig, er saksbehandlingen i overensstemmelse med lov og ulovfestete rettsprinsipper, osv.? Alt slikt er selvsagt viktig. Men er det nok? Har vi oversett rettsregler som kan gjelde virksomheten generelt? Gjennom mediene får vi stadig høre om grunnleggende forvaltningssvikt, for eksempel hvordan NAV og domstoler sørget for å få dømt som trygdesvindlere folk som foretok handlinger som er tillatt etter EØS-reglene; jeg kommer til systemsvikten i avsnitt 4 d. Andre journalister graver i tenkelige uhumskheter, avslører korrupsjon og mer til, slik som vannverkskandalen, som jeg kommer til i avsnitt 4 b. Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige. De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e. (…) b. Rettsstatstrusler Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer. (…) 7 Konklusjon Kanskje ligger jeg i forkant. Men en eller annen gang kommer det til å bli prosedert såpass tydelig på det prinsipielle spørsmålet at domstolene forhåpentligvis lander på samme konklusjon som meg uten om og men. Aller best er det om systemkravet kommer inn i lovverket. Nå som forvaltningsloven skal revideres, og mange andre ulovfestete regler foreslås tatt inn i loven, er tiden inne. Lov og Rett 03 / 2020 (Volum 80.)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Mange politikere har veldig lite erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Det er et problem. (- Hvis den politiske sfære blir en slags «boble» uten tilstrekkelig kontakt med det virkelige livet, har vi et problem.)

(Anm: Mange politikere har veldig lite erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Det er et problem. | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Broilere i politikken: Et gode eller onde? Slår vi opp ordet «broiler» på Wikipedia, får vi vite at broiler er «en hurtigvoksende kylling som er fremavlet industrielt for kjøttets skyld». Men det fremkommer også at «politisk broiler» er et uttrykk som blir benyttet nedsettende om en politiker med liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet. I praksis brukes uttrykket politisk broiler om minst to grupper. Ansatte rådgivere og valgte politikere Den ene gruppen er politiske rådgivere i departementene og i Stortinget. I en forskningsartikkel av Kristoffer Kolltveit og Ingvild Våset Thorsen stilles det spørsmål om hvorvidt statsrådenes politiske rådgivere er «unge broilere eller betrodde (fag) medarbeidere». (…) Hvis den politiske sfære blir en slags «boble» uten tilstrekkelig kontakt med det virkelige livet, har vi et problem. (aftenposten.no 28.7.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hvor mye tillit har vi til lokalpolitikken?

(Anm: Hvor mye tillit har vi til lokalpolitikken? Folk stoler mer på lokalpolitikerne enn rikspolitikerne, men 20 prosent sier seg uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør. (…) Når trues legitimiteten? Hvordan skal man lese disse tallene? Det finnes ingen enkel fasit for det ideelle tillitsnivået for et lokaldemokrati. Er det for eksempel kritisk for legitimiteten at 20 prosent av befolkningen er helt eller nokså uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør? Her må man ta høyde for at kompetansen hos lokalpolitikere faktisk varierer. (kommunal-rapport.no 28.4.2020).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Økokrim straffer ulovlig bygging i strandsonen.

(Anm: Økokrim straffer ulovlig bygging i strandsonen. Økokrim har ilagt tre selskap til sammen 1 million kroner i forelegg for ulovlig bygging i strandsonen i Færder kommune.
Foreleggene gis for overtredelse av plan- og bygningsloven. Saken er en del av et sakskompleks som gjelder ulovlige inngrep i strandsonen i tidligere Tjøme kommune. Sakene ble anmeldt til Økokrim av Færder kommune i desember 2019. To av selskapene får også inndratt vinning på til sammen 250.000 kroner, opplyser Økokrim. (kommunal-rapport.no 5.1.2022).)

- Forelegg og inndragning for ulovlig bygging i strandsonen i Færder kommune

(Anm: Forelegg og inndragning for ulovlig bygging i strandsonen i Færder kommune. Økokrim har ilagt tre selskaper forelegg på til sammen en million kroner for overtredelse av plan- og bygningsloven. (okokrim.no 5.1.2022).)

- Oppdaga ulovleg kai på eigen eigedom – politiet vil ikkje etterforske. (- Historia til Gunnar skriv seg inn ei større forteljing om bygging i strandsona.)

(Anm: Oppdaga ulovleg kai på eigen eigedom – politiet vil ikkje etterforske. HYLLESTAD (NRK): Då Gunnar Bygnes vakna, hadde nokon sett opp ei ulovleg bryggje på eigedomen hans. Lensmannen ville etterforske, men statsadvokaten sa nei. (…) 45 dagar i fengsel for bygging i strandsona Historia til Gunnar skriv seg inn ei større forteljing om bygging i strandsona. I førre veke fekk Mandal, Askøy og Kragerø kraftig kritikk frå Sivilombodsmannen for å ha vore for rundhanda med dispensasjonane. I juni sist sommar vart ein hytteeigar og ein dagleg leder i et byggmeisterfirma dømt til 45 dagar i fengsel for ulovleg bygging i strandsona. (nrk.no 2.2.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig.

(Anm: Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. (…) Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger. (…) — Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger. (khrono.no 26.7.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang.

(Anm: Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang. Førsteinntak for videregående skoler i Oslo er klart. Den nedre poenggrensen for å komme inn på Oslos mest populære skole er i år nesten tre karakterer høyere enn den minst populære. (aftenposten.no 5.7.2019).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- Rapport: Fortsatt stor boligmangel for studenter. Det mangler fortsatt over 14.000 studentboliger for å nå målet om hvor mange studenter som skal bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene. (- Til tross for satsingen, har ikke den nasjonale dekningsgraden endret seg vesentlig, står det i rapporten.)

(Anm: Rapport: Fortsatt stor boligmangel for studenter. Det mangler fortsatt over 14.000 studentboliger for å nå målet om hvor mange studenter som skal bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene. et viser den ferske Studentboligundersøkelsen, som Norsk studentorganisasjon (NSO) står bak. Den nasjonale målsettingen for dekningsgraden er på 20 prosent, men undersøkelsen viser at den nå er på 14,5 prosent. Det mangler ifølge rapporten 14.351 boliger for å nå det nasjonale målet. – De siste seks årene har byggingen av studentboliger vært så høy at 21 prosent av nye studenter har tilgang på studentbolig. Til tross for satsingen, har ikke den nasjonale dekningsgraden endret seg vesentlig, står det i rapporten. (dn.no 25.7.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (- Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd.)

(Anm: Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (…) Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester. (…) Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd. (khrono.no 26.7.2019).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Fryktar for innbyggjarane sine rettar. (- Tilsyn gjennomført av Arkivverket viser at mange norske kommunar ikkje har gode nok rutinar på å ta vare på dokument om innbyggjarane sine.)

(Anm: Fryktar for innbyggjarane sine rettar. Tilsyn gjennomført av Arkivverket viser at mange norske kommunar ikkje har gode nok rutinar på å ta vare på dokument om innbyggjarane sine. Det betyr at viktige dokument som sikrar trygd eller erstatning kan forsvinne. KONTRAST: Riksarkivar Inga Bolstad viser kontrasten mellom arkiverte bøker som har stått i hyllene i fleire hundre år, kontra harddisk og diskettar som kan lagre data opptil 50 år. – Det er viktig at dokumentasjon blir tatt vare på, og det vi har funne ut er at det ikkje står så godt til, seier riksarkivar Inga Bolstad. Etter ei tilsynsrunde i fjor fann Arkivverket ut at 38 av 47 kommunar ikkje hadde gode nok rutinar eller strategiar for å langtidsbevare data dei kvar dag lagrar om innbyggjarane sine. Dokument som kan vere avgjerande for innbyggjarane sine rettar og rettssikkerheit, det vere seg å få trygd, erstatning eller anna hjelp dei treng. – Dette handlar om to ting. Det er dei økonomiske konsekvensane for meg. Og det er personvernet, seier Monica Østbø, som dagleg kjenner på verknadane av at viktige dokument om livet hennar manglar. (nrk.no 19.5.2020).)

(Anm: Biblioteker – Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene) – Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv) – Nasjonalbiblioteket (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Christine Bergland slutter som e-helsedirektør. Christine Bergland slutter brått som direktør i Direktoratet for e-helse.

(Anm: Christine Bergland slutter som e-helsedirektør. Christine Bergland slutter brått som direktør i Direktoratet for e-helse. Nyheten kommer etter måneder med avsløringer om direktoratets konsulentbruk og bråk rundt milliardprosjekt. – Tiden er moden for å overlate ledelsen av direktoratet til en annen, sier hun i en pressemelding. Bergland har ledet direktoratet siden opprettelsen i 2016. Fra 2010 til 2016 var hun divisjonsdirektør i e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet. En periode var hun også assisterende helsedirektør. Nå har hun sagt opp sin stilling og slutter som direktør i Direktoratet for e-helse, opplyser direktoratet på sine nettsider. (aftenposten.no 20.11.2020).)

- Digitaliseringsdirektoratet: – Enorm gevinst på digital postkasse. (- Da digital postkasse ble opprettet gjorde myndighetene det valgfritt å koble seg på. I andre land, for eksempel Danmark, ble det obligatorisk.) (- Digital postkasse til innbyggere har spart offentlige virksomheter for over 1 milliard kroner de siste seks årene.)

(Anm: BERIT ALMENDINGEN. Digitaliseringsdirektoratet: – Enorm gevinst på digital postkasse. Digital postkasse til innbyggere har spart offentlige virksomheter for over 1 milliard kroner de siste seks årene. Til grunn for beregningen ligger besparelser i portoutgifter, papir og materiell, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) i en pressemelding. – Dette regnestykket viser at digital postkasse er et vellykket digitaliseringsprosjekt for myndighetene, med positive effekter for hele samfunnet. Vi har lenge vært klar over gevinstene og potensialet som ligger her. Det er moro å nå en milepæl som dette. Veksten i både avsendere og mottakere vil gi større gevinster i årene som kommer, sier Thomas Mathisen, leder av Digipost. I tillegg til de økonomiske gevinstene kommer ikke-prissatte gevinster for miljø og økt informasjonssikkerhet, samt effektivisering av arbeidstid og saksgang. Stortinget vedtok at alle statlige etater skal sende post til innbyggerne digitalt fra februar 2016, og at to kommersielle aktører, Digipost eller e-Boks, skulle stå for løsningen.  Kommunene samlet seg om SvarUT, og fra 2015 ble SvarUT koblet til statens digitale postkasse. I dag har 2,6 millioner innbyggerne digital postkasse, og Digdir regner med at brukere kommer til å bikke 3 millioner i starten av 2022. Da digital postkasse ble opprettet gjorde myndighetene det valgfritt å koble seg på. I andre land, for eksempel Danmark, ble det obligatorisk. (kommunal-rapport.no 8.11.2021).)

- Ekstern granskning: Direktorat brøt regelverket da konsulenter fikk kontrakt verdt 145 millioner. Direktoratet for e-helse ga en fordel til konsulentfirmaet PwC da en kontrakt verdt 145 millioner kroner ble lyst ut.

(Anm: Ekstern granskning: Direktorat brøt regelverket da konsulenter fikk kontrakt verdt 145 millioner. Direktoratet for e-helse ga en fordel til konsulentfirmaet PwC da en kontrakt verdt 145 millioner kroner ble lyst ut. Ledelsen beklager på det sterkeste. Aftenposten har de siste månedene skrevet en rekke artikler om konsulentbruken i Direktoratet for e-helse. Direktoratet har ansvaret for flere prosjekter innen digitalisering av norsk helsevesen og bruker store summer på å hyre inn konsulenter til å bistå. PwC er det konsulentfirmaet som har tjent mest på oppgaver i det statlige direktoratet. Siden det ble opprettet i 2016 har direktoratet betalt PwC over 237 millioner kroner. (aftenposten.no 20.1.2021).)

- Innlegg: Hvorfor statlige it-prosjekter ofte går galt?

(Anm: Torleiv Maseng, professor emeritus, Institutt for teknologisystemer, UiO. Innlegg: Hvorfor statlige it-prosjekter ofte går galt? Fordi de ikke gjør som Skatteetaten. Direktoratet for e-helse burde drevet frem Akson mer sånn som Skatteetaten gjør med sine store prosjekter. Det finnes mange eksempler på at statlige anskaffelser av it-løsninger ikke går som planlagt, enten prosjektet blir forsinket eller kostnadsrammen overskrides. Noen blir til og med stoppet uten å bli ferdigstilt fordi rammene blir sprengt. Professor Christine B. Meyer skrev 1. juni en kronikk i DN der hun påpekte at store it-investeringer ofte går galt, fordi de er uoversiktlige. De er følgelig vanskelige å sette ut på anbud. De burde deles opp i mindre moduler fordi teknologien endrer seg før prosjektet blir ferdig. (dn.no 27.6.2021).)

- Staten har brukt en halv milliard på omstridt IT-prosjekt. Nå setter regjeringen foten ned. (- Planene var lenge kjent som tidenes største IT-prosjekt under navnet Akson og ledet av Direktoratet for e-helse.)

(Anm: Staten har brukt en halv milliard på omstridt IT-prosjekt. Nå setter regjeringen foten ned. Regjeringen stanser støtten til et av landets mest ambisiøse digitaliseringsprosjekter. Det skjer ti år etter at Jonas Gahr Støre (Ap) selv la frem visjonen om bedre digitale løsninger i helsevesenet. «Én innbygger – én journal» har vært en visjon i helsesektoren siden Jonas Gahr Støre la frem stortingsmeldingen med samme navn i 2012. Nå skrotes hele milliardprosjektet av helseminister Ingvild Kjerkol. (…) Kritikk og minst en halv milliard kroner Planene var lenge kjent som tidenes største IT-prosjekt under navnet Akson og ledet av Direktoratet for e-helse. Etter en rekke avsløringer i Aftenposten og sterk kritikk av planene for prosjektet, skiftet det navn og ble delt i to. – Kommunene skulle selv ta over styringen for å utvikle en felles kommunal journal (FKJ). – Staten skulle sørge for at den nye journalløsningen kunne snakke – eller samhandle – med andre deler av helsevesenet, for eksempel sykehusene. (aftenposten.no 11.10.2022).)

- Direktorat ga konsulentfirma kontrakter verdt 310 mill. kroner. (- Samtidig satt deleiere i lederroller.) (- Professor er kritisk til at direktoratet har gjort konsulentselskapet til «strategisk samarbeidspartner».) (- Flere er kritiske til hvordan en kommersiell aktør har fått en så definerende posisjon i statsforvaltningen.)

(Anm: E-helsepartnerne. Professor er kritisk til at direktoratet har gjort konsulentselskapet til «strategisk samarbeidspartner». En av landets fremste eksperter på anskaffelser mener staten har brutt regelverket. Han ledet statens omfattende helsedataprogram. Samtidig var Alexander Gray direktør i konsulentselskapet PwC. På tre år ga Direktoratet for e-helse PwC to kontrakter. De ga selskapet inntil 235 millioner kroner i inntekter. Nå får måten direktoratet inngikk avtalene på kraftig kritikk. (…) Aftenposten har tidligere fortalt hvordan en PwC-partner har vært sentral i utredningen og planleggingen av Akson – et annet, stort digitaliseringsprosjekt i direktoratet. Oppdragene knyttet til det har gitt PwC minst 96 millioner kroner i inntekter. Nå kan Aftenposten vise at direktoratet også har gitt selskapet et langt mer innbringende oppdrag, med PwC-konsulenter i sentrale roller. Samtidig skal fast ansatte ha opplevd at de ble satt på sidelinjen. Flere er kritiske til hvordan en kommersiell aktør har fått en så definerende posisjon i statsforvaltningen. En av landets fremste eksperter på anskaffelser mener direktoratet har inngått kontrakter verdt over 200 millioner kroner i strid med regelverket. (aftenposten.no 21.12.2020).)

- E-helsepartnerne. (- Direktorat ga konsulentfirma kontrakter verdt 310 mill. kroner.) (- Samtidig satt deleiere i lederroller.) (- Professor er kritisk til at direktoratet har gjort konsulentselskapet til «strategisk samarbeidspartner».) (- Flere er kritiske til hvordan en kommersiell aktør har fått en så definerende posisjon i statsforvaltningen.)

(Anm: E-helsepartnerne. Professor er kritisk til at direktoratet har gjort konsulentselskapet til «strategisk samarbeidspartner». En av landets fremste eksperter på anskaffelser mener staten har brutt regelverket. Han ledet statens omfattende helsedataprogram. Samtidig var Alexander Gray direktør i konsulentselskapet PwC. På tre år ga Direktoratet for e-helse PwC to kontrakter. De ga selskapet inntil 235 millioner kroner i inntekter. Nå får måten direktoratet inngikk avtalene på kraftig kritikk. (…) Aftenposten har tidligere fortalt hvordan en PwC-partner har vært sentral i utredningen og planleggingen av Akson – et annet, stort digitaliseringsprosjekt i direktoratet. Oppdragene knyttet til det har gitt PwC minst 96 millioner kroner i inntekter. Nå kan Aftenposten vise at direktoratet også har gitt selskapet et langt mer innbringende oppdrag, med PwC-konsulenter i sentrale roller. Samtidig skal fast ansatte ha opplevd at de ble satt på sidelinjen. Flere er kritiske til hvordan en kommersiell aktør har fått en så definerende posisjon i statsforvaltningen. En av landets fremste eksperter på anskaffelser mener direktoratet har inngått kontrakter verdt over 200 millioner kroner i strid med regelverket. (aftenposten.no 21.12.2020).)

- Direktoratet gjør endringer. I dokumenter fremstår konsulentene som en integrert del av direktoratet.) (- Hun sier det kan virke lite tillitvekkende dersom det ikke er tydelig om man står overfor en konsulent eller en offentlig ansatt. - Det offentlige skal være uhildet i forvaltningen av statlige ressurser.)

(Anm: Direktoratet gjør endringer. I dokumenter fremstår konsulentene som en integrert del av direktoratet. Det bør være tydelig om man står overfor en konsulent eller en offentlig ansatt, mener professor. Dersom kunden ikke har kapasitet blant egne ansatte, eller det handler om oppgaver utenfor eget kjerneområde, så kan PwC få en ressursforespørsel på avtalen, skriver Vold. (…) - Det offentlige skal være uhildet Professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole har offentlig styring som et av sine fagområder. Hun sier det kan virke lite tillitvekkende dersom det ikke er tydelig om man står overfor en konsulent eller en offentlig ansatt. - Det offentlige skal være uhildet i forvaltningen av statlige ressurser. Saksbehandlere i et direktorat gjør skjønnsbaserte vurderinger innenfor regler forankret i et demokratisk system. Private aktører har ikke den samme rollen. De utfører oppdrag mot betaling og har et mer snevert ansvar, sier hun. - Skillet er viktig for ansvarsplassering, mulige interessekonflikter, pengebruk og tillit til forvaltningen, påpeker Søreide. (aftenposten.no 21.12.2020).)

- Helsedepartementet om PwC-konsulenter: Må regnes som en del av Direktoratet for e-helse. (- Offentligheten får ikke se dialog mellom konsulenter og staten om medieomtalen av milliardprosjekt.) (- Arbeidet med utredningen og planlegging har gitt PwC store inntekter gjennom mange år.)

(Anm: Helsedepartementet om PwC-konsulenter: Må regnes som en del av Direktoratet for e-helse. Offentligheten får ikke se dialog mellom konsulenter og staten om medieomtalen av milliardprosjekt. Årsaken er blant annet den nære tilknytningen mellom PwC-konsulentene og direktoratet. Det kommer frem i en vurdering fra Helse- og omsorgsdepartementet. Aftenposten fortalte i sommer om hvordan en av PwCs partnere har vært helt sentral i utredningen og planlegging av milliardprosjektet Akson i Direktoratet for e-helse. Dette er et prosjekt som skal gi ny journalløsning til helsetjenesten i kommunene. Arbeidet med utredningen og planlegging har gitt PwC store inntekter gjennom mange år. (aftenposten.no 17.11.2020).)

- Nei, staten bruker ikke dobbelt så mye på konsulenter som på forvaltningen. (- KONKLUSJON.) (- Staten brukte 97 milliarder kroner på egne ansatte i de virksomhetene Aftenposten omtaler, viser tall fra statsregnskapet. Det er over åtte ganger mer enn de 10,9 milliardene som ble brukt på konsulenter i de samme virksomhetene.)

(Anm: I GÅR. Nei, staten bruker ikke dobbelt så mye på konsulenter som på forvaltningen. PÅSTAND Staten brukte 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2020. Samtidig brukte staten bare 6,9 milliarder kroner til eget embetsverk. Aftenposten @ 15. mars 2021 KONKLUSJON Staten brukte 97 milliarder kroner på egne ansatte i de virksomhetene Aftenposten omtaler, viser tall fra statsregnskapet. Det er over åtte ganger mer enn de 10,9 milliardene som ble brukt på konsulenter i de samme virksomhetene. (faktisk.no 22.3.2021).)

- Bruker dobbelt så mye på konsulenter som på egen stab.

(Anm: Bruker dobbelt så mye på konsulenter som på egen stab. Staten brukte 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2020. Samtidig brukte staten bare 6,9 milliarder kroner til eget embetsverk. Det er finansminister Jan Tore Sanner som oppgir tallene i et svar til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om bruken av konsulenter i staten i fjor. Til sammenligning viser regnskapet at staten brukte bare 6,9 milliarder kroner til driften av statsforvaltningen. (…) Kun bruken av konsulenter i departement, direktorat og universitet og forskningsinstitusjoner er inkludert. Helseforetak og andre offentlige foretak som Statsskog, Vy og Nye Veier er derfor ikke inkludert i dette tallet. Vedum mener konsulentbruken «flytter makt ut av departementet og over i konsulentselskapene.» – Det blir oftere og oftere en del av beslutningsgrunnlaget for regjeringen. Da kan statsråden si at vi fikk en rapport som sier at vi må gjøre sånn og sånn. I stedet for å stå i beslutningen, og stole på eget embetsverk, sier han. (aftenposten.no 15.3.2021)

- Skremmande om konsulentbruk.

(Anm: Alfred Kvalheim, tidligere ekspedisjonssjef. Skremmande om konsulentbruk Aftenposten hadde 15. mars eit oppslag om at staten i 2020 brukte 12 milliardar kroner på eksterne konsulentar. Til drift av eiga statsforvaltning brukte staten berre 6,9 milliardar kroner dette året. For ein mangeårig departementstilsett er dette skremmande opplysningar. Det vitnar om at regjeringa har lita tillit til den faglege kapasiteten i embetsverket sitt. Det er også eit negativt signal til unge med kvalifikasjonar og ønske om å arbeide for fellesskapet. Dei kan ikkje rekne med interessante utfordringar i statleg teneste. Krevjande utfordringar går til svært godt lønna private konsulentar. I mi tid i ulike departement frå 1964 til 2002 vart utgreiingsoppdrag gjerne gjort av offentlege utval eller departementsinterne grupper. Dei som hadde best innsikt i sakskompleks, var vanlegvis folk frå departement og fagdirektorat. Spisskompetanse om til dømes IKT kunne hentast inn utanfrå, men det var alltid kvalifisert offentleg styring av slike prosjekt. Unge talent kunne testast og utviklast i sekretariatsarbeid for utgreiingane. Det har i seinare år vore sterk personellvekst i dei politiske sekretariata for statsrådane, Samtidig må departement og fagdirektorat redusere tilsettekostnadene sine med 0,5 prosent kvart år. (aftenposten.no 22.3.2021).)

- Aldri mer hus på kvikkleire. (- Vi kan ikke overlate til geologer å bestemme over liv og død.)

(Anm: Halfdan Carstens, geolog, redaktør i Geo365.no. Aldri mer hus på kvikkleire. Vi kan ikke overlate til geologer å bestemme over liv og død. Naturen lever sitt eget liv, og det er ikke mulig å forhindre nye leirskred. Kvikkleireskred er et naturlig forekommende fenomen som forsterkes av menneskelige inngrep. Det vil skje igjen. Derfor bør ikke disse områdene bebygges, skriver kronikkforfatteren. (dagbladet.no 3.1.2022).)

- Frykter kvikkleireskred på grunn av useriøse konsulentselskap. NRK kan avsløre at flere geoteknikkfirmaer har blitt fratatt godkjenningene sine de siste årene. Bransjen frykter liv kan gå tapt hvis ikke inkompetente fagfolk blir stoppet.

(Anm: Frykter kvikkleireskred på grunn av useriøse konsulentselskap. NRK kan avsløre at flere geoteknikkfirmaer har blitt fratatt godkjenningene sine de siste årene. Bransjen frykter liv kan gå tapt hvis ikke inkompetente fagfolk blir stoppet. (…) – Geoteknikere jobber i et fagfelt hvor uheldige hendelser fort kan medføre store materielle og økonomiske konsekvenser, og i verste fall tap av liv og helse, sier geotekniker Magnus Hagen Brubakk til NRK. Han er leder i Norsk geoteknisk forening (NGF) som har rundt 700 medlemmer. De har over flere år fått bekymringsmeldinger fra medlemmer og aktører i bransjen om useriøse aktører. Nesten 100 utbyggingsplaner blir hvert år stanset på grunn av skredfare. NRK kan nå avsløre at flere konsulentselskap har blitt fratatt godkjenningene sine fra myndighetene. Over lengre tid har de levert dårlige kvikkleirerapporter med store feil og mangler. (nrk.no 15.3.2021).)

- Staten brukte nesten dobbelt så mye på konsulenter som på eget embetsverk.

(Anm: Staten brukte nesten dobbelt så mye på konsulenter som på eget embetsverk. I fjor brukte staten 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter. Sp-lederen mener makten flyttes fra departementene til konsulentselskapene. Ifølge Aftenposten brukte staten samtidig 6,9 milliarder kroner på eget embetsverk. Tallet kommer fram i et svar fra finansminister Jan Tore Sanner (H) til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. – Den statlige konsulentbruken er blitt veldig, veldig høy. Det er altfor lite politisk debatt om denne pengebruken, sier Vedum. (dagensperspektiv.no 15.3.2021).)

- Kongsberg, korrupsjon og offentlige anbud. (- Innkjøpsreglene er et av de sterkeste virkemidlene til å motvirke korrupsjon.)

(Anm: Harald Alfsen, advokat/partner, spesialfelt offentlige anskaffelser, Stiegler Advokatfirma as. Innlegg. Kongsberg, korrupsjon og offentlige anbud. Innkjøpsreglene er et av de sterkeste virkemidlene til å motvirke korrupsjon. Kongsberggruppen vurderte tydeligvis konsekvensen av å bli avvist i offentlige anbud (DN 29. mai). Men hva innebærer egentlig det? Innkjøpsreglene er et av de sterkeste virkemidlene til å motvirke korrupsjon. En offentlig oppdragsgiver plikter etter EØS-reglene å avvise en leverandør dersom oppdragsgiveren er kjent med at leverandøren er dømt for eller har vedtatt forelegg for korrupsjon og hvitvasking. Og dersom en person i ledende stilling er dømt for korrupsjon eller hvitvasking, blir han/hun mest sannsynlig identifisert med selskapet, slik at selskapet skal avvises. Avvisningsperioden er opptil fem år. Så dette kan altså ha meget store konsekvenser. Les også: Faktagranskere kan ikke tilby konfidensialitet uavhengig av hva de finner (dn.no 3.6.2021).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. (– Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue.) (- Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner.)

(Anm: Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. Med en halv milliard i ligningsformue trekker Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) snittet opp blant ordførerne. Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue. Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Det er spesielt ordførere fra Høyre og Senterpartiet som trekker snittet opp, viser ligningstallene for 2017. Norges 73 ordførere fra Høyre hadde i 2017 en gjennomsnittlig ligningsformue på nesten 12,3 millioner kroner. Regjeringspartner Frp ligger i andre enden av skalaen. Ingen av Norges fem Frp-ordførere hadde så mye som ei krone i ligningsformue i 2017. Hvor stor ligningsformue har din ordfører? Søk her (…) (nrk.no 16.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. (- Husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000) (- Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga.) (- Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til.) (– Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han.)

(Anm: Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga. Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til. I februar kunne Dagsavisen fortelle om funksjonshemmede Kristoffer, og flere andre, som fikk mer enn doblet husleien etter at kommunen bestemte at gjengs leie skulle bestemme leieprisen. Reagerte For Kristoffers del betød det at husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000 for en liten toromsleilighet i et bofellesskap på Tåsen. (…) Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap) kunne komme med en god nyhet. (…) De vil også få tilbakebetalt differansen de har betalt mellom subsidiert leie og gjengs leie siden 2016, sa byråden til Dagsavisen. – Det stemmer nå ikke helt, sier Kristoffer stille. – Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han. (dagsavisen.no 4.7.2019).)

- Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. (– Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig.)

(Anm: Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. – Føler ansvar på fotballens vegne, sier NFF. Forsker Bjørn Aas kaller det trist. Nå vil miljøvernministeren ta grep. (…) Dette er materialer som har en levetid på 100 år, så når det først havner i naturen, blir det der, sier han. (…) – Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig. Det er kjemiske stoffer som er farlige for organismer i vann. Det er ganske trist at dette får skje, sier NTNU-overingeniør Bjørn Aas. Han har ledet et forskningsprosjekt, der han blant annet har sett på hva som skjer med kunstgresset den dagen det ender opp som avfall. (tv2.no 25.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter. Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019. (...) Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres.

(Anm: Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres. Dette gir oss den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. (…) eng. cost-benefit analysis (…) Nytte-kostnad-analyse har mye til felles med prosjektanalyse. Forskjellen er at i prosjektanalyse tas kun bedriftsøkonomiske inn- og utbetalinger med. Ved nytte-kostnad-analyse summeres derimot alle nytteverdier og alle kostnader. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- I Norge er rettssalen en fremmed fugl. (- Lavest i Europa.) (- I Norge er det rundt 0,4 søksmål mot forvaltningen pr. 1000 innbyggere. Tallet er ekstremt lavt i europeisk sammenheng.) (- Tilsvarende tall for Sverige er ti, for England og Wales åtte. (- Det viser tall Domstolskommisjonen nylig har offentliggjort.) (- Særdomstoler kan være lurt.) (- Sverige har en egen særdomstol for saker mellom private og myndighetene, Forvaltningsrätten.) (- Kanskje saksøker vi ikke hverandre for lite i Norge. Men staten kunne godt ha fått prøvd seg i retten litt oftere.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. I Norge er rettssalen en fremmed fugl. Saksøker vi hverandre for lite her til lands? Amerikansk film og TV er full av rettssaler. (…) Det er likevel et spørsmål om ikke domstolenes rolle i norsk samfunnsliv er for liten. (…) I hvert fall når det gjelder én av domstolenes viktigste oppgaver: å kontrollere staten. Borgernes beste garanti mot offentlig urett er muligheten for å prøve saken for helt uavhengige domstoler. Denne garantien tas bemerkelsesverdig sjelden i bruk. (…) Lavest i Europa I Norge er det rundt 0,4 søksmål mot forvaltningen pr. 1000 innbyggere. Tallet er ekstremt lavt i europeisk sammenheng. Tilsvarende tall for Sverige er ti, for England og Wales åtte. Det viser tall Domstolskommisjonen nylig har offentliggjort.  «Nesten uansett hvilket perspektiv som anlegges, synes Norge å skille seg ut når det gjelder grad av domstolskontroll av forvaltningen», skriver kommisjonen i sin utredning, som kom i forrige uke.(…) Trygdeskandalen viste riktignok at heller ikke domstolene klarte å oppdage EØS-rettens betydning i trygdesaker. Heller ikke domstolene er ufeilbarlige. Men de er de beste vi har. (…) Særdomstoler kan være lurt Sverige har en egen særdomstol for saker mellom private og myndighetene, Forvaltningsrätten. (…) På bare ti år er gjennomsnittskostnaden for å ta en sak til retten nær doblet (målt i faste kroner). Fri rettshjelp er det svært få som kvalifiserer for. Det er i de aller fleste tilfeller bra at konflikter løses på lavest mulig nivå. Men det er også en fordel om domstolenes kontroll av hva myndighetene driver med, er reell. Kanskje saksøker vi ikke hverandre for lite i Norge. Men staten kunne godt ha fått prøvd seg i retten litt oftere. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt — Domstolene i endring.

(Anm: NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt — Domstolene i endring. Utredning fra Domstolkommisjonen oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. august 2017. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 30. september 2020. Domstolkommisjonen ble oppnevnt for å utrede hvordan domstolene bør organiseres for å være best mulig rustet til å ivareta forventninger om effektivitet og kvalitet og sikre deres uavhengighet gjennom omskiftelige samfunnsforhold. Utredningen må ses i sammenheng med NOU 2019: 17 Domstolstruktur, som ble avgitt 1. oktober 2019. (regjeringen.no - Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 30. september 2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk.  (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

- Ketil Raknes doktorgradsstipendiat Høyskolen Kristiania. (- Statsbudsjettgaloppen.) (- Alle vet vi må bruke mindre penger, men hvorfor bruker vi bare mer?) (- I 1985 skrev statsviteren Aron Wildawsky en artikkel om et tilsynelatende enkelt problem: Hvorfor fortsatte statsbudsjettene i vestlige land bare å vokse, og hvorfor klarte man ikke redusere dem?)

(Anm: Ketil Raknes doktorgradsstipendiat Høyskolen Kristiania. Statsbudsjettgaloppen. Alle vet vi må bruke mindre penger, men hvorfor bruker vi bare mer? I 1985 skrev statsviteren Aron Wildawsky en artikkel om et tilsynelatende enkelt problem: Hvorfor fortsatte statsbudsjettene i vestlige land bare å vokse, og hvorfor klarte man ikke redusere dem? Wildawsky lanserte en rekke originale teorier for hvorfor det var sånn. Kanskje var byråkratene synderne fordi suksess for dem handlet om få mer penger til sine områder? En annen forklaring var at politikere som ønsket gjenvalg, hadde interesse av å gi penger til populære programmer. Eller kanskje var det rett og slett sånn at jo større staten ble, desto flere problemer laget den, slik at man måtte bruke penger på å løse disse problemene også? (aftenposten.no 7.3.2020).)

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– Høyesterett utøver politisk makt.) (- Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (…) Høyesterett utøver politisk makt. (…) De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen. (…) Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.) (- Utelukker ikke en ubevisst diskriminering. (…) Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford, har jobbet med analyse av juridiske eliter, dommeradferd og domstoler.) (…) Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- De 100 største advokatfirmaene: Et stort vakuum under de 17 største. De 17 største firmaene omsatte for 9,8 milliarder kroner i fjor, men 2020 vil nok gi en ripe i lakken, selv om advokatbransjen går klar av de største svingningene, skriver kommentator Erlend Wessel. (- 75 av de 100 største er fra Østlandet.)

(Anm: De 100 største advokatfirmaene: Et stort vakum under de 17 største. De 17 største firmaene omsatte for 9,8 milliarder kroner i fjor, men 2020 vil nok gi en ripe i lakken, selv om advokatbransjen går klar av de største svingningene, skriver kommentator Erlend Wessel. Det er ikke helt rock ‘n’ roll når advokatbransjens 100 største selskaper rangeres. Men det svinger godt, særlig nedover på listene. Og vi har mye mer i vente. Finansavisen JUS presenterte sin årlige oversikt over landets 100 største advokatfirmaer tidligere i høst. Advokatfirmaenes regnskapstall er offentliggjort igjen, og som vanlig rangert og oppstilt pent i Finansavisen Jus. Og fra toppen av listen strømmer gamle melodier. Riktignok har Schjødts svenskehandel sendt dem én plass opp, mens Arntzens kroniske økonomiske stillstand har sendt dem én plass ned. Og det er det som er å rapportere av bevegelse blant de 17 øverste firmaene. (advokatbladet.no 30.10.2020).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politikerne er valgt av folket, men til hva?

(Anm: Politikerne er valgt av folket, men til hva? Bør de få noe av ansvaret som byråkratene i dag har? | Asbjørn Røiseland, professor i statsvitenskap, Nord universitet og Oslo. Nå fylles norske rådhus av forventningsfulle folkevalgte. Dessverre vil mange bli skuffet. (aftenposten.no 17.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- I et forsøk på å få tilbake kostnader som skyldes opioidkrisen, har Minnesota vedtatt den første lov i sitt slag som krever at legemiddelprodusenter og grossister som markedsfører de avhengighetsskapende (vanedannende) smertestillende midler, må betale diverse avgifter.

(Anm: Seeking to recover costs attributed to the opioid crisis, Minnesota has adopted a first-of-its kind law that requires drug makers and wholesalers that market the addictive painkillers to pay various fees. The move, which is expected to raise an estimated $20 million annually over the next five years, was designed to ensure the state has the financial means to pay for various services, such as addiction prevention and treatment, as a hedge against the outcome of lawsuits that Minnesota officials filed against various opioid makers. (statnews.com 30.5.2019).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Giftige kjemikalier frarøvet amerikanske barn over 160 millioner IQ-poeng, advarer forskere.

(Anm: Giftige kjemikalier frarøvet amerikanske barn over 160 millioner IQ-poeng, advarer forskere. (…) Kjemikaliene vi lenge har fryktet mest - tungmetaller som bly og kvikksølv - er en mindre trussel for barns utvikling av hjerner enn de var for to tiår siden. (…) Men to nye trusler kan ta sin plass: plantevernmidler og flammehemmere. (…) Studien fant at bly kostet amerikanske barn 78 millioner IQ-poeng i løpet av den 15-årige studieperioden, mens plantevernmidler forårsaket et tap på nesten 27 millioner IQ-poeng i løpet av disse årene. (sciencealert.com 15.1.2020).)

- Aftenposten mener: Koronakommisjonen må ha åpenhet. (- Unntak bør være unntak, ikke regelen.)

(Anm: Aftenposten mener: Koronakommisjonen må ha åpenhet. Unntak bør være unntak, ikke regelen. Det er sjelden det blir bråk rundt en rapport et halvt år før den er planlagt publisert. Men slik er situasjonen når Stortinget nå skal behandle et lovforslag fra regjeringen om Koronakommisjonens informasjonstilgang. Koronakommisjonen ble oppnevnt av Erna Solberg i april og skal evaluere myndighetenes håndtering av pandemien. Målet er å få en grundig og helhetlig gjennomgang av beredskap og tiltak. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Pandemien forandret arbeidshverdagen: Staten sparte 1,5 milliarder i reisekostnader. (- Nå kan hjemmekontorbølgen også bidra til at det nye regjeringskvartalet bli nedskalert.)

(Anm: Pandemien forandret arbeidshverdagen: Staten sparte 1,5 milliarder i reisekostnader. Staten sparte milliardbeløp på mindre reising i fjor. Nå kan hjemmekontorbølgen også bidra til at det nye regjeringskvartalet bli nedskalert. Kontorbygg og hoteller står tomme. Store deler av flyparken står på bakken. Spørsmålet nå er om etterspørselen noen gang kommer tilbake på samme nivå som før pandemien. DN har skrevet at flere av de største norske virksomhetene som DNB, Equinor og Telenor alle har satt som mål å halvere antall forretningsreiser etter korona.
I fjor reduserte Staten sine reisekostnader med rundt 50 prosent– fra 2,9 milliarder kroner i 2019 til 1,4 milliarder i fjor. Dette viser tall DN har innhentet basert på statens foreløpige bevilgningsregnskap. Les også: Flere av landets største selskaper skal kutte halvparten av jobbreisene etter korona (dn.no 30.3.2021).)

- Vil ha slutt på regjeringens korona-hemmelighold. (- Senterpartiet varsler kamp i Stortinget om hemmeligholdet rundt Koronakommisjonen.)

(Anm: Vil ha slutt på regjeringens korona-hemmelighold. Senterpartiet varsler kamp i Stortinget om hemmeligholdet rundt Koronakommisjonen. Også SV og Arbeiderpartiet er kritiske. Om kort tid skal Stortinget behandle et lovforslag fra regjeringen om Koronakommisjonens informasjonstilgang. I forarbeidene til loven beskriver regjeringen hvordan kommisjonen kan hemmeligholde referater fra forklaringer ved å nekte å gi ut kopi til de som forklarer seg. Slik beholder forklaringene status som organinterne dokumenter, som i utgangspunktet er hemmelige. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt har karakterisert forslaget som en oppskrift på hemmelighold. Også Presseforbundet har vært kritisk til lovforslaget. (nrk.no 6.10.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Ny forskning viser at eldre voksne fortsatt ofte blir ekskludert fra kliniske studier. (- "Vi vet ikke om en 18-åring og en 55-åring vil tolerere [en] behandling ulikt eller responderer ulikt.")

(Anm: New research shows older adults are still often excluded from clinical trials. For years, researchers have called out a glaring gap in many clinical trials: Despite having far higher rates of many diseases, older adults are largely excluded from studies testing new therapies that might help them. For how extensively experts have studied the issue of age disparities, though, it remains a significant problem — and one that has grown all the more pressing during the Covid-19 pandemic, given that the virus has hit older adults particularly hard. An analysis published this week found that older adults are likely to be excluded from more than half of Phase 3 Covid-19 trials on Clinicaltrials.gov — which could make it more difficult for researchers to evaluate doses, efficacy, and safety across all age groups. “It is important we have a trial population that reflects the real-world population,” said Ethan Ludmir, a clinician-researcher at the University of Texas MD Anderson Cancer Center who has studied age disparities in clinical trials. “We don’t know if an 18-year-old and a 55-year-old will tolerate [a] treatment differently or respond to it differently.” (statnews.com 30.9.2020).)

(Anm: The Exclusion of Older Persons From Vaccine and Treatment Trials for Coronavirus Disease 2019-Missing the Target. JAMA Intern Med. 2020 Sep 28.)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Verden ble advart. Noen så det komme. Vi ble varslet på forhånd. Men verden var ikke forberedt på en pandemi som corona.

(Anm: Verden ble advart. Noen så det komme. Vi ble varslet på forhånd. Men verden var ikke forberedt på en pandemi som corona. I høst kom rapporten “En verden i fare”. Den internasjonale ekspertgruppen skrev at det var en svært reell trussel, “en akutt risiko”, for en dødelig pandemi som spredde seg raskt over landegrensene. De mente at verden ikke var forberedt på en ødeleggende globale pandemi som ville ta liv, føre til ustabilitet og snu økonomien på hodet. Vi er der i dag. Vel et halvt år senere. Covid-19 er en varslet katastrofe. Den ukjente, smittsomme sykdommen som sprer seg hurtig over landegrensene og som brått og fullstendig forandrer måten vi lever på. LES OGSÅ Corona-krisen: Barn stiller de beste spørsmålene (vg.no 17.3.2020).)

– Verdensøkonomien vakler i viruskrisen. Men er kuren verre enn sykdommen? (- Når huset brenner, etterspør du ikke en utfallsanalyse før du vurderer å løpe ut.) (- Balansen mellom tid og handling.) (- Å kreve empiriske studier i forkant av alle tiltak tar for lang tid.)

(Anm: Verdensøkonomien vakler i viruskrisen. Men er kuren verre enn sykdommen? | Erling Røed Larsen, forskningssjef i Housing Lab, Oslo Met. Noen ganger må vi handle raskt. La ikke det beste bli det godes fiende. (…) Balansen mellom tid og handling Myndighetene vet at balanseringen betyr at det er for ambisiøst å bruke lang tid på å finne den optimale politikken. Den tiden har de ikke. De må bruke det som er godt nok (les: tidsoptimalt). Når huset brenner, etterspør du ikke en utfallsanalyse før du vurderer å løpe ut. Å kreve empiriske studier i forkant av alle tiltak tar for lang tid. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- En av Norges mest sårbare kommuner har 16 år gammel smittevernplan.

(Anm: En av Norges mest sårbare kommuner har 16 år gammel smittevernplan. I ukene før korona-krisa inntraff ble kommunenes beredskapsplaner kartlagt. Ifølge Helsedirektoratet manglet så mange som én av fem kommuner nødvendige planer. – En velfungerende smittevernplan er viktig for kommunene når noe skjer. Sånn som pandemien vi ser nå, sier fylkesmann i Nordland, Tom Cato Karlsen. (nrk.no 3.4.2020).)

– 74 kommuner sto uten fungerende plan for smittevern tre uker før koronakrisen kom til Norge. (- Smittevernplanen skal gjøre kommunene rustet til å beskytte innbyggerne mot pandemier.)

(Anm: 74 kommuner sto uten fungerende plan for smittevern tre uker før koronakrisen kom til Norge. Smittevernplanen skal gjøre kommunene rustet til å beskytte innbyggerne mot pandemier. Tromsø kommune hadde ikke oppdatert sitt planverk på 17 år. (…) Tromsø var ikke alene om å være dårlig forberedt. Aftenposten kan i dag fortelle at hver femte norske kommune enten manglet eller hadde mangler ved sin smittevernplan tre uker før koronaviruset kom til landet. Se hvilke kommuner det gjelder lenger ned i saken. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen.

(Anm: Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen, Fredrik Holth, dosent i juridiske fag, NMBU, og Gro Sandkjær Hanssen, forsker NIBR-Oslomet og professor II, NMBU. Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen. Det er vanskelig å si noe om behovet for økt kommunalt selvstyre generelt. Når det gjelder arealforvaltning mener vi det er grunnlag for noen refleksjoner. Kommunene er gitt vide fullmakter til å bestemme arealbruken gjennom å vedta rettslig bindende arealplaner. Disse planene blir til gjennom omfattende prosesser som sikrer utredning og medvirkning. Alle kommunens innbyggere, lokale og nasjonale organisasjoner og regionale og statlige myndigheter har anledning til å medvirke i disse prosessene. Regionale og statlige myndigheter har faktisk plikt til å medvirke, for å sikre at konsekvensene av planen blir tilstrekkelig belyst. (dn.no 21.6.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak.)

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) Det problematiske er, slik jeg ser det, at personer med eller uten samtykkekompetanse (verger, pårørende og så videre) ikke informeres tilstrekkelig om risiko versus nytte, med det resultat at det senere viser seg vanskelig – om ikke umulig – å seponere legemidlene. Et eksempel på dette ser vi i programmet «Helene sjekker inn – Pillefri psykiatri». (...) Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering, bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak. Resultatet er at pårørende frykter represalier eller straff dersom de klager. En viktig årsak til dette er at Vergemålsavdelingen, som dessverre er underlagt Fylkesmennene (som ofte behandler forutgående klagesaker), er altfor ettergivende – og mulig inhabile – overfor kommunene og egne oppnevnte setteverger (midlertidige verger). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering (såkalt Chemical Cosh; kjemisk batong), bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

– Helsevesenets beredskap er på et lavmål (- Ingen har i dag lagerbeholdning av noe, det er for dyrt. Man produserer når bestillingene eller behovet kommer.)

(Anm: Helsevesenets beredskap er på et lavmål | Sven Erik Gisvold, Professor emeritus, NTNU. Det kommer en dag etter korona. Vi har lite å stille opp med. For få senger. Medisinmangel. Vi har lite å stille opp med når det røyner på. Antallet sykehussenger i Norge er halvert siden 1980. Vi er blant de land i Europa som har lavest antall senger pr. capita. Helseminister Bent Høie (H) forsvarer dette med at vi ikke trenger flere senger, fordi mange behandlinger i dag utføres som dagbehandling, liggetiden er kortere og at vi må jobbe smartere. Han har for så vidt rett i alt dette. Men det har gått altfor langt. Norske pasienter har allerede i mange år betalt en høy pris for den lave kapasiteten. Jeg stiller spørsmål ved ministerens virkelighetsoppfatning. (…) På toppen av dette har vi mangelen på smittevernutstyr. Hvorfor er asiatiske land mer forutseende enn oss? Vi ble advart for snart fire måneder siden. For matvarer er det likedan. Vi har kornlagre for tre uker, mens Finland har lager for seks måneder. Kanskje gjenspeiler disse eksemplene en moderne, industriell tenkning som skjøt fart da foretaksreformen i helsevesenet kom i 2002. Ingen har i dag lagerbeholdning av noe, det er for dyrt. Man produserer når bestillingene eller behovet kommer. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- Legemiddelmangelen: Folk vil møte på nye løsninger når de henter medisiner.

(Anm: Legemiddelmangelen: Folk vil møte på nye løsninger når de henter medisiner. Rasjonering av legemidler og eksportforbud er de viktigste tiltakene mot legemiddelmangelen akkurat nå. Når det er legemiddelmangel, kan tillatelse gis fra Legemiddelverket til å produsere enkelte legemidler. – Vi prøver ut mange tiltak nå. Den økende legemiddelmangelen kan bli enda mer merkbar på grunn av koronakrisen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. – I tillegg har vi innskjerpet at ingen bør få legemidler for mer enn tre måneder av gangen. Og vi har bedt apotekene sjekke at det virkelig har gått riktig tid mellom to uttak på apotek, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. (…) Advarer mot å følge opp ryktespredning Da koronaviruset begynte å bli kjent, dukket mange og foreløpig udokumenterte forslag til behandling av virusinfeksjonen opp. Dette førte til hamstring og lagre som tømmes raskt. Folk ønsket blant annet å få tak i Plaquenil / (hydroxyklorokinfosfat som blant brukes mot malaria og ved autoimmune sykdommer som lupus og Sjøgrens syndrom) og azitromycin (som brukes mot luftveisinfeksjoner). Fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket advarer mot å følge opp slik ryktespredning fremover. – Vi vet ikke nok om dette viruset ennå, og det er rundt 50 forskjellige legemidler som prøves i behandling av det, sier han. (aftenposten.no 12.4.2020).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Hundreds of current medical practices may be ineffective.) (- "Medisinsk reversering" ("Medical reversal") er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått.)

(Anm: - Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" ("Medical reversal") er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (- "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske studier viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått.) (- De fleste medisinske reverser opptrådte innen kardiovaskulær sykdom (20 %), folkehelse og forebyggende medisin (12 %) og intensivbehandling (11 %). Spesielt, de vanligste legemidler (33 %), prosedyrer (20 %), vitaminer og kosttilskudd (13 %), utstyr (9%) og systemintervensjoner (8 %). (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? (- Sivs skremmende avskjedsgave.) (- Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger?) (-Konjunktur-fall for industrien, kraftig fall i boligbyggingen, lønnsstagnering, butikkdød, fallende fødselsrater, produktivitetsfall, økt gjeld, færre innvandrere, større inntektsfall for pensjonister, svekket kronekurs, større oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt.)

(Anm: Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? Sivs skremmende avskjedsgave Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger? (…) Da Siv Jensen ga nøkkelen til den nye finansministeren, Jan Tore Sanner, etterlot hun mer enn en mahognipult med art deco utskjæringer og et ryddig kontor. Jensen etterlot også en økonomi med store og dyptgripende problemer. Pumpet full av oljepenger, fra en bransje som er i ferd med å bli faset ned. For det er ikke mangel på faresignaler. De siste dagene har coronaviruset senket verdens børser, men i Norge var nedturen allerede godt i gang. Konjunktur-fall for industrien, kraftig fall i boligbyggingen, lønnsstagnering, butikkdød, fallende fødselsrater, produktivitetsfall, økt gjeld, færre innvandrere, større inntektsfall for pensjonister, svekket kronekurs, større oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt.  (dagbladet.no 29.1.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Navs mest sårbare brukere rammes av digitale barrierer. (- Vi trenger regelendringer, slik at Nav kan dele data om brukerne på tvers av stat og kommune, skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Sonja Skinnarland, direktør, Nav Oslo. Navs mest sårbare brukere rammes av digitale barrierer. Vi trenger regelendringer, slik at Nav kan dele data om brukerne på tvers av stat og kommune, skriver innleggsforfatteren. Lovverket hindrer samordning. Mange av Navs brukere risikerer å få et dårligere tilbud enn hva de kunne ha fått. Vi trenger bedre digitale løsninger for deling av data innen sysselsetting og kvalifisering. For at det skal på plass, trengs det regelendringer. Mange personer har en fragmentert oppfølgingssak hos det offentlige. Dette gjelder spesielt dem som trenger tjenester fra både stat og kommune i Nav. En del av dem har kanskje i tillegg rett til voksenopplæring og introduksjonsprogram. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Åpnet ikke Digipost – må ut med 800.000 kroner i tvangsmulkt. Mens huseieren var uvitende om brevene som hopet seg opp i hans digitale postkasse, økte kommunen straffegebyrene for hver eneste dag.

(Anm: Åpnet ikke Digipost – må ut med 800.000 kroner i tvangsmulkt. Mens huseieren var uvitende om brevene som hopet seg opp i hans digitale postkasse, økte kommunen straffegebyrene for hver eneste dag. (…) - Må tilrettelegge systemet - Den klare hovedregel er at forvaltningen kan henvende seg til andre ved hjelp av elektronisk kommunikasjon, jf. forvaltningsloven § 15a, sier advokatfullmektig Sindre Dyrhovden i advokatfirmaet CLP. Dyrhovden bistår primært klienter i internett-, IT-, telekommunikasjons-, -og teknologibransjen. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag om forvaltningens adgang til å drive elektronisk kommunikasjon og ikke konkret angående denne saken. - Dette gjelder òg for forvaltningens underretning om enkeltvedtak, forhåndsvarsler, og andre meldinger av særlig betydning for den enkeltes rettsstilling – så fremt mottaker ikke har reservert seg mot slike kommunikasjonsmidler på forhånd, jf. eForvaltningsforskriften ("efvf") § 8, jf. § 9, fortsetter han. Ved elektronisk underretning av enkeltvedtak vil en eventuell klagefrist begynner å løpe allerede fra det tidspunkt vedtaket er gjort tilgjengelig for mottaker i henhold til eForvaltningsforskriften. § 8, og varsel om dette er sendt, jf. eForvaltningsforskriften § 11 annet ledd, påpeker Dyrhovden. - Forvaltningsorganet må likevel tilrettelegge systemet slik at det registrerer når mottaker har skaffet seg tilgang til vedtaket, jf. eForvaltningsforskriften § 8 femte ledd. Dersom mottaker ikke har skaffet seg tilgang til vedtaket innen én uke fra varsel ble sendt første gang, skal vedkommende varsles på nytt. Dette gjelder likevel ikke dersom enkeltvedtaket sendes til en elektronisk adresse mottaker selv har oppgitt, sier Sindre Dyrhovden. Huseierens advokat Helga Sophie E. occhetti har anmodet om at klagen gis utsettende virkning, slik at vedtaket om tvangsmulkten ikke effektueres før klagesaken er avgjort. (estatenyheter.no 7.8.2020).)

- Helicobacter pylori: En oppdatering. (- Gastroenterologi ble for alltid endret i 1982 da Dr. Barry Marshall og Robin Warren med suksess isolerte (rendyrket) Helicobacter pylori fra en 70 år gammel mann med ofte blødende magesår og tolvfingertarmsår.1,2) (- Disse resultatene ble deretter publisert som et brev til The Lancet i 1984.2) (- Forskningsmiljøet forble skeptiske til betydningen; det tok (krevde) minst et tiår før hypotesen om at en bakteriell infeksjon var årsaken til magesår ble allment akseptert.4)

(Anm: Helicobacter pylori: An Upda. Gastroenterology was forever changed in 1982, when Drs. Barry Marshall and Robin Warren successfully isolated Helicobacter pylori from a 70-year-old man with frequently bleeding gastric and duodenal ulcers.1,2 Their success was somewhat serendipitous because cultures from similar patients were negative after being incubated for 48 hours. Examination of this patient’s culture was delayed because of the Easter holiday, and the later examination revealed a large number of colonies of gram-negative, spiral organisms.1 In their seminal investigation, Marshall and Warren demonstrated that all 13 patients with duodenal ulcers and 18 of 22 patients with gastric ulcers were infected with H. pylori.3 These findings were published subsequently as a letter to The Lancet in 1984.2 The research community remained skeptical about its significance; it required at least another decade before the hypothesis that a bacterial infection was the cause of peptic ulcer was widely accepted.4 (gastroendonews.com 16.2.2020).)

(Anm: Rendyrking er en mikrobiologisk metode for fremdyrking av arvemessig like mikroorganismer. For å kunne studere en mikroorganismes egenskaper, må man ha mange nok av arten til at de lar seg analysere. Derfor er det viktig å kunne dyrke frem én mikroorganisme alene i en kultur, uten tilblanding av andre arter. Kilde: Store norske leksikon.)

– Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt større grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har, skriver Kenneth Ledang.

(Anm: – Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt større grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har, skriver Kenneth Ledang. ENVEIS: Mange benytter seg av spørreskjema for å innehente informasjon fra brukerne, men informasjonen kommer sjelden eller aldri tilbake til tjenesteutøverne og pasientene. Vi bør heller utvikle et transparent system for brukerinvolvering, både på individ-, gruppe- og systemnivå, skriver innleggsforfatteren. (sykepleien 30.9.2020).)

- 173 kommuner dropper å undersøke hvordan de eldre har det. (- Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet, og er generelt opptatt av at kommunene skal huske på at de er til for innbyggerne som bor der.) (- Ber kommunene være åpne om egne resultater.) (– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket.) (- Det neste er at de er åpne om resultatene.) (- I en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde sist høst, hadde bare tre av ti kommuner lagt dem ut på nettsidene sine.)

(Anm: 173 kommuner dropper å undersøke hvordan de eldre har det. Fire av ti kommuner gjør ikke systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem. Uholdbart, sier Forbrukerrådet, som mener det er på tide å sette krav til kommunene. Tallene har Forbrukerrådet hentet fra Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå. Den ferskeste rapporteringen er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene. (…) – For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av seks norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok. (…) Ber kommunene være åpne om egne resultater – Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket. Det neste er at de er åpne om resultatene. I en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde sist høst, hadde bare tre av ti kommuner lagt dem ut på nettsidene sine. (forbrukerradet.no 6.2.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- En drittpakke fra Vegvesenet. (- Men at Statens vegvesen har bygd to toaletter ved nye E6 i Stange på Hedmark, til en pris på 17 millioner, hvor regningen så oversendes bilistene gjennom økte bompenger, er helt vanvittig.)

(Anm: En drittpakke fra Vegvesenet. Et toalett dimensjonert for en standard bakpart burde åpenbart ikke koste 17 millioner kroner. At det offentlige bruker våre skattepenger uten tilstrekkelig kostnadskontroll er ikke noe nytt fenomen. Men at Statens vegvesen har bygd to toaletter ved nye E6 i Stange på Hedmark, til en pris på 17 millioner, hvor regningen så oversendes bilistene gjennom økte bompenger, er helt vanvittig. Prosjektleder Taale Stensbye i Statens vegvesen sier til NRK at denne investeringen er et viktig trafikksikkerhetstiltak, siden denne strekningen av E6 har veldig mange dødsulykker som skyldes bilister som sovner bak rattet. Unngår vi ei dødsulykke, så har vi spart inn dette anlegget mange ganger, forteller Stensbye. Dette er mildt sagt en oppsiktsvekkende uttalelse for å bortforklare en uansvarlig sløsing med bilistenes penger. Ville ikke et fullt funksjonelt toalett til 500.000 kroner hatt den samme effekten? (nrk.no 12.2.2020).)

- Statlig topp tar selvkritikk i oljeservice-krisen: – Vi er medskyldige i denne krisen. Statlige Giek har gitt 59 milliarder kroner i finansiering til olje- og oljeservice-bransjene og innrømmer at det har vært for snille med finansieringen. (- Direktør Wenche Nistad i statlige Giek tror det kan tape ni milliarder kroner på finansieringen det har gitt til oljeserviceselskaper.)

(Anm: Statlig topp tar selvkritikk i oljeservice-krisen: – Vi er medskyldige i denne krisen. Statlige Giek har gitt 59 milliarder kroner i finansiering til olje- og oljeservice-bransjene og innrømmer at det har vært for snille med finansieringen. – Vi er medskyldige i denne krisen, innrømmer toppsjef Wenche Nistad. Direktør Wenche Nistad i statlige Giek tror det kan tape ni milliarder kroner på finansieringen det har gitt til oljeserviceselskaper. (dn.no 10.3.2020).)

- Veibygging redder ikke Utkant-Norge. Nye og bedre veier fører bare unntaksvis til flere arbeidsplasser, nye bedrifter, økt pendling og befolkningsvekst i distriktene, viser forskning ved NTNU.

(Anm: Veibygging redder ikke Utkant-Norge. Nye og bedre veier fører bare unntaksvis til flere arbeidsplasser, nye bedrifter, økt pendling og befolkningsvekst i distriktene, viser forskning ved NTNU. Lokalpolitikere som forventer slike positive ringvirkninger av planlagte veiprosjekter, og som derfor argumenterer for at anleggsmaskinene må settes i gang, kan dermed ha lite å slå i bordet med, selv mange år etter at de nye veistrekningene er tatt i bruk. – Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv gir mange av veiprosjektene et netto tap for samfunnet, konstaterer seniorforsker Morten Welde ved NTNU. Les også: Vil skrote vei fra 2004. (dagsavisen.no 1.3.2021).)

- Det er vanlige veiers tur. Både Aftenposten på lederplass (22. mai) og Trond Helleland i Høyre (19. mai) reagerer på forslaget om å legge ned Nye Veier AS. (- Nå vil regjeringen, med støtte fra Høyre og Frp, la Nye Veier bygge firefelts vei med 110-sone gjennom Lågendeltaet naturreservat ved Lillehammer. Svimlende 18 milliarder kroner gir bare 43 kilometer ny E6.)

(Anm: Bjørnar Moxnes, leder, Rødt. Det er vanlige veiers tur. Både Aftenposten på lederplass (22. mai) og Trond Helleland i Høyre (19. mai) reagerer på forslaget om å legge ned Nye Veier AS. Tilsynelatende måles suksess i antall meter ny motorvei. Nye Veier ble opprettet mens Fremskrittspartiet (Frp) satt i regjering. Formålet var å bygge ut mer motorvei raskere. De fikk en portefølje med noen utvalgte europaveier, og de får 6 milliarder kroner årlig for å bygge dem ut. Men skal noe prioriteres opp, blir noe annet prioritert ned. Syv år senere vet vi svaret. Det er et enormt vedlikeholdsetterslep på vanlige veier. Pengene burde gått til rassikring, utbedring, midtdelere og tunnelsikring over hele landet. Det kunne vært en jobb for lokale entreprenører, fremfor motorveianbud så svære at bare de største aktørene kan konkurrere. En rekke lovede jernbaneutbygginger er satt på vent. Da kan vi ikke bruke opp pengene på enorme veianlegg på samme strekninger. (aftenposten.no 25.5.2023).)

- Åpner for at regjeringens veiselskap har oversolgt suksessen. (- Festtalene har vært mange for Nye Veier.) (- Om suksessen skal evalueres bør det nok komme inn noen uavhengige, sier Welde til Aftenposten.)

(Anm: Åpner for at regjeringens veiselskap har oversolgt suksessen. Er suksessen til regjeringens eget veiselskap oversolgt? (…) Festtalene har vært mange for Nye Veier. Selskapet som ble opprettet av regjeringen for å bygge veier billigere og mer effektivt enn Statens vegvesen har kategorisk slått fast at de har kutter utgiftene til veiprosjekter med mange prosent. Prosjekter som de har overtatt fra nettopp Statens vegvesen. (…) Når regjeringen i vår legger frem forslag til ny Nasjonal transportplan (NTP) har Nye Veier bedt om å få overta hele 18 nye veiprosjekter. Men er suksessen oversolgt? Det har Veivesenet hevdet overfor Aftenposten. Nå åpner også seniorforsker Morten Welde ved NTNU for det. (…) – Er suksessen til Nye Veier oversolgt? – De har vært flinke til å fortelle om sine suksesser. (…) Om suksessen skal evalueres bør det nok komme inn noen uavhengige, sier Welde til Aftenposten. Han mener at veier i Norge bygges mer effektivt enn før. Men at det er for tidlig å konkludere med om det er måten Nye Veier fungerer på som er grunnen. Man vet ikke hvordan det ville gått om Veivesenet fikk jobbe på samme måte, med å legge press på fylkeskommuner under planlegging og ha en egen pengekasse å betale for prosjektene med. (aftenposten.no 23.2.2021).)

- De vil stanse motorveiutbygging og i stedet bygge tofelts vei med forbikjøringsfelter. (- Anklager Nye Veier for feilinformasjon.) (- I januar gikk pensjonert professor i veibygging ved NTNU, Harald Norem, ut i Teknisk Ukeblad.) (- Han hevdet at Nye Veier feilinformerer om gevinsten ved firefelts motorvei med 110 km/t.)

- Nasjonal transportplan 2018-2029. (– Vi ser at Nye Veier AS har demonstrert at de ved å jobbe annerledes kan redusere kostnadene med inntil 20 prosent.)

(Anm: Nasjonal transportplan 2018-2029. Nye veiprosjekt over hele landet og fortsatt satsing på vedlikehold. - God infrastruktur binder landet sammen. Med Nasjonal transportplan 2018-2029 legger vi opp til en ambisiøs plan for det norske veisystemet. (…) Samtidig må vi fortsette arbeidet med å få ned kostnadsnivået. (…) – Vi ser at Nye Veier AS har demonstrert at de ved å jobbe annerledes kan redusere kostnadene med inntil 20 prosent. Selskapets portefølje vil dermed kunne bygges ut raskere enn på 20 år, slik det opprinnelig var lagt opp til. Dette kommer både skattebetalere og bilister til gode. Også i Vegvesenet er det lyspunkt, hvor prosjekt kommer inn under budsjett eller med redusert byggetid. Vi må lære enda mer av de prosjektene hvor vi lykkes, sier Solvik-Olsen. (regjeringen.no 5.4.2017).)

- De vil stanse motorveiutbygging og i stedet bygge tofelts vei med forbikjøringsfelter.

(Anm: De vil stanse motorveiutbygging og i stedet bygge tofelts vei med forbikjøringsfelter. Den magiske grensen er i dag 12.000 biler i døgnet. Bør man da bygge tofelts vei eller firefelts motorvei? Debatten kan endre norsk veibygging. Det bygges for mye firefelts motorvei i Norge. Det er sløsing med penger og ødelegger dessuten mye areal, hevder SV. Partiet vil ha Stortinget med på å bygge to- og trefelts vei for veier med opptil 15.000 biler i døgnet, og helst bygge dobbeltsporet jernbane før man begynner på veiene. (…) Anklager Nye Veier for feilinformasjon I januar gikk pensjonert professor i veibygging ved NTNU, Harald Norem, ut i Teknisk Ukeblad. Han hevdet at Nye Veier feilinformerer om gevinsten ved firefelts motorvei med 110 km/t. (aftenposten.no 3.3.2020).)

- Skulle koste 492 mill - endte på 881 mill. Prosjektet får kraftig kritikk i PwC-rapport. Både politikerne og Statens vegvesen legger seg flate etter at en 2,5 kilometer lang veistrekning i Sandnes ble dobbelt så dyr som planlagt.

(Anm: Skulle koste 492 mill - endte på 881 mill. Prosjektet får kraftig kritikk i PwC-rapport. Både politikerne og Statens vegvesen legger seg flate etter at en 2,5 kilometer lang veistrekning i Sandnes ble dobbelt så dyr som planlagt. Fylkesveistrekningen mellom Skjæveland og Foss-Eikeland i Sandnes skulle opprinnelig koste 492 millioner kroner. Prislappen ble 881 millioner kroner, skriver NRK. (…) – Det er tydelig at ingen av partene har gjort en god nok jobb. Man har lent seg tilbake og tenkt at det er kontroll, sier fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) i Rogaland. Rapporten slår fast at det har manglet styring, ordentlig rapportering og kostnadskontroll i byggeprosjektet. – Vi har ikke gjort en god nok jobb. Det er bare å innrømme det, sier avdelingsdirektør Tone Oppedal i Statens vegvesen. (veier24.no.no 1.10.2020).)

- Statsministeren måtte beklage feil svar om etterlønn. (- Moxnes er mer opprørt over at «det ikke kommer noe svar på det viktigste spørsmålet»: – Nemlig hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin må søke om dagpenger og får maks to tredjedeler av tidligere lønn mens en statsråd på millionlønn er garantert den lønnen som arbeidsfri inntekt i minst en måned, ofte i tre måneder og i noen tilfeller helt opp til et halvt år, spør Moxnes.)

(Anm: Statsministeren måtte beklage feil svar om etterlønn. Statsminister Erna Solberg svarte feil i Stortinget på Rødt-leder Bjørnar Moxnes’ spørsmål om nivået på statsrådenes etterlønninger. (…) Moxnes er mer opprørt over at «det ikke kommer noe svar på det viktigste spørsmålet»: – Nemlig hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin må søke om dagpenger og får maks to tredjedeler av tidligere lønn mens en statsråd på millionlønn er garantert den lønnen som arbeidsfri inntekt i minst en måned, ofte i tre måneder og i noen tilfeller helt opp til et halvt år, spør Moxnes. Rødt har foreslått at statsrådenes etterlønn skal være maks 62,4 prosent av inntekten som er nivået «vanlige folk» får. (aftenposten.no 12.2.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Ledere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. (- Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent.) (- Det viser tall avisen Dagens Perspektiv har hentet fra SSB.)

(Anm: Lederlønn i Staten. Ledere i staten fikk i snitt 61.000 mer i lønn i fjor - lønnsforskjellene fortsetter å øke. Ledere i staten har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent de siste 5 årene - vanlige arbeidstakere har hatt 2,7 prosentLedere i staten fikk i snitt 61.000 mer i lønn i fjor - lønnsforskjellene fortsetter å øke. Ledere i staten har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent de siste 5 årene - vanlige arbeidstakere har hatt 2,7 prosent. Ledere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent. Det viser tall avisen Dagens Perspektiv har hentet fra SSB. (karriere360.no 21.2.2020).)

- Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. (- I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering.)

(Anm: Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. PARTIMANN: Alf Erik Andersen er sentral i Frp, her på talerstolen under partiets landsmøte på Gardermoen. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering. Frp-veteran Alf Erik Andersen fortsatte å få utbetalt ordførerlønn etter at han ble hentet til stillingen som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet i fjor, viser dokumenter VG har fått innsyn i. Andersen har vært ordfører i Mandal kommune siden 2015. Kommunen ble formelt nedlagt ved nyttår. Det hindret ikke Andersen fra å få ytterligere halvannen måned etterlønn. Pengene ble utbetalt av nyetablerte Lindesnes kommune i januar, mens Andersen sto i jobben som statssekretær i Oslo, og i februar. (vg.no 29.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. (- Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.)

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler, vaksiner etc. (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Consumer understanding of the scope of FDA's prescription drug regulatory oversight: A nationally representative survey. Abstract BACKGROUND: Potential protective effects of nonpharmacological treatments (NPT) against long-term pain-related adverse outcomes have not been examined. (…) CONCLUSIONS: NPT provided in the MHS to service members with chronic pain may reduce risk of long-term adverse outcomes. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2019 Dec 12.)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).) 

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Byråkrater «googler» heller enn å lese forskningsartikler. (- Aldri før er det gjort en så stor studie i Norge av hvordan statlige organisasjoner henter inn og bruker forskning.)

(Anm: Ny forskning: Byråkrater «googler» heller enn å lese forskningsartikler. Forskning. Aldri før er det gjort en så stor studie i Norge av hvordan statlige organisasjoner henter inn og bruker forskning. Hva skjer egentlig med forskningen som finansieres av departementer, som skal hjelpe til i utformingen av norsk politikk? Dette har en forskergruppe ved Universitetet i Oslo nå sett nærmere på, skriver forskning.no mandag. Alle ansatte i departementer, utvalgte direktorater og enkelte andre statlige organisasjoner mottok i år en invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse om hvordan ansatte i slike organisasjoner bruker forskning som kunnskapsgrunnlag i politikk- og tjenesteutvikling. (khrono.no 17.12.2019).)

(Anm: Forskning og forvaltning. En pilotundersøkelse om bruk av forskningsbasert kunnskap i offentlige organisasjoner Utgitt av TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-7986-098-3 (PDF) © Taran M. Thune 2019.)

- Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. (- Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur.) (- Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige.) (- De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e.) (- Rettsstatstrusler.) (- Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer.)

(Anm: Av Erik Magnus Boe. Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. Klassisk forvaltningsrett har i store trekk dreid seg om hvor lovlig eller ulovlig et enkeltvedtak er, og om hvilken hjemmel et bestemt faktisk inngrep må ha. I denne artikkelen rettes søkelyset mot de bakenforliggende forholdene. Gjelder det et generelt, ulovfestet krav til hvordan forvaltningen må innrettes, driftes, finansieres, øves tilsyn med og kontrolleres for at systeminnretningen skal være forsvarlig? Nøkkelord: dobbeltroller, juss vs. etikk og politikk, minstemål, organisasjonsstruktur, samfunnsansvar, systemsvikt, systeminnretning, unnlatelser. (…) Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur. Det er enkelthandlingene vi har festet oss ved: Har forvaltningen glemt å skifte ut lyspæren i en fyrlykt som har slukket? Har forvaltningen latt være å legge på kumlokk etter at ansatte var nede i undergrunnen og kontrollerte rør og kabler? For ikke å snakke om vårt hovedfokus: Holder beslutningen overfor parten rettslig mål? Har den nødvendig hjemmel, er den saklig, er saksbehandlingen i overensstemmelse med lov og ulovfestete rettsprinsipper, osv.? Alt slikt er selvsagt viktig. Men er det nok? Har vi oversett rettsregler som kan gjelde virksomheten generelt? Gjennom mediene får vi stadig høre om grunnleggende forvaltningssvikt, for eksempel hvordan NAV og domstoler sørget for å få dømt som trygdesvindlere folk som foretok handlinger som er tillatt etter EØS-reglene; jeg kommer til systemsvikten i avsnitt 4 d. Andre journalister graver i tenkelige uhumskheter, avslører korrupsjon og mer til, slik som vannverkskandalen, som jeg kommer til i avsnitt 4 b. Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige. De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e. (…) b. Rettsstatstrusler Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer. (…) 7 Konklusjon Kanskje ligger jeg i forkant. Men en eller annen gang kommer det til å bli prosedert såpass tydelig på det prinsipielle spørsmålet at domstolene forhåpentligvis lander på samme konklusjon som meg uten om og men. Aller best er det om systemkravet kommer inn i lovverket. Nå som forvaltningsloven skal revideres, og mange andre ulovfestete regler foreslås tatt inn i loven, er tiden inne. Lov og Rett 03 / 2020 (Volum 80.)

- Pr og reklame smelter sammen (- Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien.)

(Anm: Pr og reklame smelter sammen. Try/Apt investerer i pr-kompetanse og Geelmuyden Kiese i reklame. Ifjor møttes de to for første gang i kampen om storkontrakten med Oslo Lufthavn. (…) Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien. (…) – Vi har nå mange oppdrag vi ikke kunne hatt for fem år siden, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try/Apt. (dn.no 1.3.2015).

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Spørsmålet er: PR-lobby eller folkestyre? (- De første 11 månedene i fjor brukte regjeringen og staten 687 millioner kroner på kjøp av PR- og organisasjonsrådgivning.) (- UT MOT PR-BRANSJEN IGJEN: – Som partileder har jeg gjort det klart at ingen i partiet kan gå direkte fra et PR-byrå til regjeringsapparatet.)

(Anm: TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM, leder i Senterpartiet. Spørsmålet er: PR-lobby eller folkestyre? De første 11 månedene i fjor brukte regjeringen og staten 687 millioner kroner på kjøp av PR- og organisasjonsrådgivning. Den pengekrana inn i konsulentbransjen fra hardt opparbeide skattepenger, vil jeg skru igjen. UT MOT PR-BRANSJEN IGJEN: – Som partileder har jeg gjort det klart at ingen i partiet kan gå direkte fra et PR-byrå til regjeringsapparatet. Dersom Erna Solberg, Siv Jensen og Jonas Gahr Støre støtter meg i dette, har vi langt på vei løst dette problemet, skriver Sp-lederen. (…) På samme måte er det uheldig når Tor Mikkel Waras tidligere kolleger og partnere i First House, Sigbjørn Aanes og Ole Berget, kommuniserer på vegne av en sittende justisminister. Det sier seg selv at de gjennom noe slikt, venneoppdrag eller ei, får et svært tett innsyn i hva som foregår i regjeringen. Innsynet var for øvrig temmelig stort allerede, da de kom til First House fra jobbene som statssekretærer for henholdsvis statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen. Den unike innsikten i hva som har skjedd i regjering, og ikke minst hvordan de mest sentrale beslutningstakerne tenker, øker selvsagt deres verdi for dem som ønsker å påvirke regjeringen. At partnerne i First House senere også kan tenkes å bli hentet tilbake i regjering, øker den enda mer. (vg.no 3.3.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- «Statsfinansiert elitefest» til flere millioner: – På ville veier. REAGERER: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) reagerer kraftig på pengebruken på PR under Arendalsuka. (- I fjor avdekket Dagsavisen etter en rundspørring med 49 statlige aktører som var påmeldt Arendalsuka at de ville bruke i snitt 140.000 kroner.) (- Enkelte hadde et budsjett på 700.000 kroner under arrangementet.)

(Anm: «Statsfinansiert elitefest» til flere millioner: – På ville veier. REAGERER: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) reagerer kraftig på pengebruken på PR under Arendalsuka. Andre kandidat til sløseriprisen er statlige aktører som bruker millionbeløp på PR og markedsføring under Arendalsuka. Hvert år arrangeres Arendalsuka i august hvor media, byråkrater, politikere og næringsliv gjør sitt ytterste for å fange oppmerksomheten til deltagerne. I fjor avdekket Dagsavisen etter en rundspørring med 49 statlige aktører som var påmeldt Arendalsuka at de ville bruke i snitt 140.000 kroner. Enkelte hadde et budsjett på 700.000 kroner under arrangementet. (nettavisen.no 4.3.2020).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill: «Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager. (- Han mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser der problemet er at ingen har ansvar for å undersøke om alt har gått riktig for seg når det offentlige kjøper inn.) (- Konkurransedirektør Lars Sørgard mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser.) (- Avventer tiltak.) (- I en stortingsmelding som ble lagt frem i fjor, ville ikke regjeringen ha tilsyn med offentlige innkjøp.) (- I stedet ble det lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen.) (- Næringsminister Iselin Nybø sier at man nå må vente på at tiltakene får tid til å virke.) (– Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt, men nå vurderte vi dette i stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor, for mindre enn ett år siden, og da ble det konkludert med at det ikke var veien å gå på dette tidspunkt, sier hun.)

(Anm: Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager. Dette taper samfunnet enorme beløp på hvert år, mener Konkurransetilsynet. – Bare det siste halvåret har vi sett flere eksempler. Vi har sett to bompengeselskaper, Ferde i Bergen og Fjellinjen i Oslo, der det har vært rapporter som har vist at de har brutt regelverket, sier konkurransedirektør Lars Sørgard. Se kommentar fra bompengeselskapet Ferde nederst i saken. Han mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser der problemet er at ingen har ansvar for å undersøke om alt har gått riktig for seg når det offentlige kjøper inn. (…) Avventer tiltak I en stortingsmelding som ble lagt frem i fjor, ville ikke regjeringen ha tilsyn med offentlige innkjøp. I stedet ble det lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen. Næringsminister Iselin Nybø sier at man nå må vente på at tiltakene får tid til å virke. – Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt, men nå vurderte vi dette i stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor, for mindre enn ett år siden, og da ble det konkludert med at det ikke var veien å gå på dette tidspunkt, sier hun. – Men har staten så god råd at det ikke er så farlig om man betaler én prosent eller tre for mye for offentlige innkjøp? – Det er akkurat det vi også ønsker å gjøre noe med. Det er bare det at problemet er først og fremst manglende kompetanse og ikke først og fremst vond vilje, sier Nybø. Kommunikasjonssjef Marit Husa i Ferde sier i en kommentar til NRK at Ferde gikk fra å være et privat til offentlig selskap over natten, og har fått kritikk for brudd på regelverket om offentlige anskaffelser, men ikke lovbrudd. Hun sier bompengeselskapet er i prosess med å få på plass system og rutiner som bidrar til å sikre at anskaffelser blir gjort i henhold til regelverket. NRK har også vært i kontakt med bompengeselskapet Fjellinjen som ikke ønsker å kommentere saken. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tillitsstyring i offentlig sektor. (- Hvorfor går det galt?) (- Det er mange årsaker til at mål- og resultatstyringen likevel ikke virker slik mange politikere sier at de ønsker.) (- Det paradoksale er at det ofte skyldes dem selv.)

(Anm: Tillitsstyring i offentlig sektor. Kristin Clemet leder tankesmien Civita. En privat bedrift har det på sett og vis enkelt: Den må overleve i konkurransen med andre bedrifter. Produktene eller tjenestene må være så gode at tilstrekkelig mange er villige til å betale for dem. Det krever mye av de ansatte, som må jobbe så effektivt og smart som mulig, slik at bedriften går med overskudd. En offentlig virksomhet har det både enklere og vanskeligere: Den slipper å gå konkurs, og den har kanskje ingen konkurrenter. Samtidig er det vanskeligere å vite hva målet med virksomheten er og om ressursene brukes på best mulig måte. Siden offentlige virksomheter ikke er kommersielle, må det etableres andre prinsipper for god styring. Offentlig sektor bør for eksempel ikke bruke mer enn nødvendig av fellesskapets midler. (…) Hvorfor går det galt? Det er mange årsaker til at mål- og resultatstyringen likevel ikke virker slik mange politikere sier at de ønsker. Det paradoksale er at det ofte skyldes dem selv. (aftenposten.no 14.2.2020).)

- Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. (- KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner.) (- Aktuelle tema og regelverk som berøres i eksemplene er knyttet til habilitet, offentlig støtte, offentlige anskaffelser, arbeidstakers lojalitetsplikt, varsling og korrupsjon og påvirkningshandel.) (- Dilemmasamlingen kan være nyttig både for ledere, ansatte og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.)

(Anm: Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner. Dilemmasamlingen er ment som et praktisk hjelpemiddel for kommunesektoren i dens i arbeid med å styrke bevissthet, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har støttet arbeidet økonomisk. Dilemmasamlingen kan brukes i sammenheng med håndboken Beskytt kommunen – håndbok i antikorrupsjon, som tidligere er utgitt av Transparency International Norge og KS. I håndboken beskrives prosesser som kan innebære korrupsjonsrisiko i kommunal forvaltning. Håndboken skisserer også hovedelementene i et antikorrupsjonsprogram for kommuner. Dilemmaene kan også diskuteres i sammenheng med KS’ Råd for etikkarbeid. Opplæring og trening av ansatte er et sentralt element i et løpende antikorrupsjonsarbeid. De 24 eksemplene i samlingen bygger på innspill fra norske kommuner og fylkeskommuner og kan brukes på interne møter der det settes av tid til etisk refleksjon og diskusjon. (…) Lenke til dilemmasamlingen: https://www.nkrf.no/filarkiv/File/nyheter/2020/Dilemmasamling_kommuner_fylkeskommuner_2020.pdf (nkrf.no 7.06.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Over-optimisme er igen og igen skyld i skandaleramte offentlige projekter. (- 1,6 milliarder kroner. Så meget skulle Niels Bohr-Bygningen på Jagtvej i København ifølge planen have kostet. (…) Nu ser regningen ud til at løbe op på mindst 3,7 milliarder kroner for bygningen, der også er forsinket på fjerde år.)

(Anm: Over-optimisme er igen og igen skyld i skandaleramte offentlige projekter. Og det ser også ud til at være tilfældet med Niels Bohr-Bygningen, fortæller dansk lektor i projektledelse. Niels Bohr-Bygningen i København er et klassisk eksempel på over-optimisme ved offentlige projekter, fortæller lektor i projektledelse. 1,6 milliarder kroner. Så meget skulle Niels Bohr-Bygningen på Jagtvej i København ifølge planen have kostet, da projektet blev vedtaget og præsenteret i 2013. Nu ser regningen ud til at løbe op på mindst 3,7 milliarder kroner for bygningen, der også er forsinket på fjerde år. (videnskab.dk 28.1.2020).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper.)

(Anm: – Åtte av ti stikker etter å ha bulket. Annenhver nordmann har fått skader på bilen sin mens den har stått parkert, ifølge forsikringsselskaper. Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen. – Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

- Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. (- Unntaket er tilliten til pressen.)

(Anm: Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. Unntaket er tilliten til pressen. | Kjersti Thorbjørnsrud, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Er det et problem? Nordmenn stoler mer på myndighetene enn folk i andre land, påpeker programleder Harald Eia i NRK-serien «Sånn er Norge». Tilliten til nyhetsmediene skiller seg ut, skriver Kjersti Thorbjørnsrud. (…) Det betyr at publikum i land som Norge ellers sammenligner seg med, har klart høyere tillit til nyhetene enn oss, det gjelder for eksempel Danmark, Nederland, Tyskland og Canada. Hva kan være grunnen til det? (…) Høyresiden og alternativmediene Variasjon i tilliten til enkeltmedier bekrefter at et høyreorientert publikum stoler på et smalere utvalg nyhetstilbydere. At aviser som Klassekampen og Dagsavisen har høy tillit hos «sin» del av et venstreorientert publikum, overrasker ikke. Men den samme venstresiden har også høyere tillit til en breddeavis som Aftenposten og til det pr. definisjon politisk nøytrale NRK. De eneste nyhetstilbyderne som har jevnstor tillit til høyre og venstre, er Dagens Næringsliv og lokalaviser generelt. Derimot stoler de som identifiserer seg med høyresiden markert mer på de innvandringskritiske alternativmediene, som ikke er en anerkjent del av norsk presse. (aftenposten.no 20.2.2020).)

- Nordmenn har lav tillit til at andre følger smittevernseglene. (- Kun en av fire har tillit til at folk flest i Norge følger myndighetenes smittevernråd og retningslinjer, viser en fersk undersøkelse.)

(Anm: Nordmenn har lav tillit til at andre følger smittevernseglene. Kun en av fire har tillit til at folk flest i Norge følger myndighetenes smittevernråd og retningslinjer, viser en fersk undersøkelse. Ifølge Norsk Koronamonitor fra Opinion opplyser 28 prosent av de 6.000 spurte at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. 50 prosent svarer nei, mens 22 prosent er usikre. – Tilliten vi nordmenn har til hverandre for tiden, er sjokkerende lav, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion. (…) Undersøkelsen har også kartlagt hva nesten 10.000 nordmenn mener om myndighetenes beslutning om å åpne samfunnet igjen, og om dette går for fort, i riktig tempo eller for sakte. Her viser tallene at 41 prosent oppgir at det går for fort, 50 prosent i riktig tempo og 9 prosent for sakte. (nettavisen.no 2.7.2020).)

- Her bulkes bilen til Pål (52) for 45.000 kroner – så stikker sjåføren av. (- 8 av 10 stikker av.)

(Anm: Her bulkes bilen til Pål (52) for 45.000 kroner – så stikker sjåføren av. 8 av 10 stikker av. (…) – Da jeg så skadene gikk jeg til han som har ansvaret for plassen og fikk tilgang til videoen som viser hva som skjedde, forteller Pål Buer. (…) Til TV 2 sier politiet i Skien at saken ikke er henlagt, men at den har lav prioritet. – Når noen stikker av bevisst, mener jeg at det bør straffeforfølges, sier Pål Buer. (tv2nyhetene.no 7.10.2015).)

- Krever at fiskeriministerens regelstridige etterlønn får konsekvenser. Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) får sterk kritikk av opposisjonen for å ha mottatt både ordføreretterlønn og regjeringslønn samtidig. (- )– Hadde en trygdemottager svindlet for over 1 G, som nå er 99.858 kroner, ville det blitt ubetinget fengsel, sier Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes, som mener at «saken kanskje sier mest om at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker».

(Anm: Krever at fiskeriministerens regelstridige etterlønn får konsekvenser. Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) får sterk kritikk av opposisjonen for å ha mottatt både ordføreretterlønn og regjeringslønn samtidig. Men han får samtidig støtte fra en jusprofessor som mener ansvaret ligger på kommunen. Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen har vært i hardt vær etter at Dagbladet avslørte at han fikk etterlønn som ordfører samtidig som han mottok lønn som statssekretær. (…) Ifølge en pressemelding Nav publiserte i 2019, ble 905 personer anmeldt for svindel av dagpenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2018. Majoriteten av de anmeldte hadde jobbet og tjent penger, men latt være å informere Nav og dermed fått utbetalt stønad de ikke hadde krav på. – Hadde en trygdemottager svindlet for over 1 G, som nå er 99.858 kroner, ville det blitt ubetinget fengsel, sier Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes, som mener at «saken kanskje sier mest om at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker».(aftenposten.no 20..2.2020).)

- Vanlige folk kan havne i fengsel. (- Toppene slipper unna.)

(Anm: - Vanlige folk kan havne i fengsel. Toppene slipper unna. En Nav-bruker ville blitt politianmeldt, påpeker Arbeiderpartiet etter Sivertsen-skandalen. SV sier den ferske statsråden mangler moral og dømmekraft. Dagbladet avslørte før helgen at Sivertsen søkte om - og fikk - 120 000 kroner i etterlønn da han ble statssekretær i november i fjor. Dette på tross av at Sivertsen gikk rett inn i ny jobb i regjeringen. (dagbladet.no 20.2.2020).)

- Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven.

(Anm: Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven. Hadde fiskeriminister Geir Inge Sivertsen mottatt 120 000 kroner uberettiget som trygdemottaker, hadde han stått i fare for å bli dømt til ubetinget fengsel. Saken viser at politikerne har privilegier som strider mot prinsippet om likhet for loven. FØRSTE DAG PÅ JOBBEN: Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen overtar for Harald T. Nesvik. Nå sliter statsråden med at han har mottatt 120 000 kroner i uberettiget etterlønn som ordfører. De farligste truslene mot demokratiet kommer nesten alltid innenfra. Tilliten til de politiske institusjonene hviler på at politikerne overholder spillereglene, og ikke bruker maktposisjoner til å berike seg selv. Beløpenes størrelse er ikke avgjørende i saker som f. eks. gjelder urettmessige utbetalinger, etterlønn o.l. Det er rettferdighet og likhet for loven som er bunnplanken i slike saker. Et godt kontrollspørsmål er: Hvordan ville NAV reagert på en liknende hendelse? (…) Fikk dobbel lønn og feilinformerte politikere  (dagbladet.no 22.2.2020).)

- Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. (- Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK.) (– Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til.)

(Anm: Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) heva millionløn både som statssekretær og som ordførar i to månader. Sjefen hans, Torbjørn Røe Isaksen (H), kjende ikkje til det. Røe Isaksen og Sivertsen diskuterte aldri om det var riktig at Sivertsen skulle ta imot dobbel løn. (…) Lenvik skulle slå seg saman med tre nabokommunar og ordførarvervet forsvann difor frå 1. januar 2020. – Dette var ei forståing vi kom fram til da han tiltredde. Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK. (…) Diskuterte ikkje dobbel løn– Visste du om at han tok imot dobbel løn? – Nei, det visste eg ikkje. Det snakka vi rett og slett ikkje om, seier Isaksen. – Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til. (nrk.no 21.2020).)

- Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål.

(Anm: Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål. Først tre uker etter at Geir Inge Sivertsen ble fiskeriminister, ringte han rundt til flere selskaper for å rydde opp i sine styreverv. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen ringte rundt fredag kveld til ulike selskap han har verv i, for å fratre umiddelbart. (dn.no 19.2.2020).)

- Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. (- Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks).)

(Anm: Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. Fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) sto fortsatt oppført som styremedlem i Visit Senja Region da selskapet sendte inn en kritisk høringsuttalelse om turistfiske til Sivertsens eget departement. Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks). Onsdag skrev Dagens Næringsliv at Sivertsen umiddelbart trakk seg fra styrevervene han satt i, etter at avisen kontaktet han for høre om han tenkte å fortsette å sitte i disse. Kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene viser at han offisielt fratrådte alle sine styreverv mandag 17. februar. Før han offisielt trakk seg som styremedlem, sendte Visit Senja Region 16. februar inn en høringsuttalelse til Nærings- og fiskeridepartementet om endringer av regler for turistfiske. I en høringsuttalelse søker bedrifter, organisasjoner og andre berørte parter å påvirke politiske beslutninger. Sivertsen opplyser til NRK at han ikke har hatt noen kjennskap til høringsuttalelsen. (nrk.no 21.2020).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren utålmodig – hindres i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. (- Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen.) (- Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd.)

(Anm: Skattedirektøren utålmodig – hindres i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen. Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd. Lovverket hindrer etatene som samarbeider på de såkalte A-krimsentrene, i å dele og lagre informasjon fritt mellom seg. Får politiet inn et tips, er det for eksempel ingen automatikk i at de kan dele det med Nav eller Skatteetaten. «Dette oppleves nå som en alvorlig utfordring», advarte Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten i et felles brev til Arbeids- og velferdsdepartementet i november i fjor, hvor de ba om endringer i regelverket. Skattedirektør Hans Christian Holte, som til høsten blir Nav-sjef, begynner å bli utålmodig. – Det har tatt altfor lang tid. Det har gått mange år, og dette har hele tiden hemmet arbeidet vårt. Når vi på den ene siden oppfordres til tett samarbeid for å løse dette samfunnsproblemet, så er det viktig at vi også får de nødvendige verktøyene for å kunne gjøre jobben skikkelig, sier han til NTB. (dagsavisen.no 19.7.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. Hittil har det bare vært verdier på over 90 000 kroner i hvert selskap, som har vært registreringspliktig i Stortingets register for verv og næringsinteresser. Nå blir grensen fjernet. Det er en seier i kampen for et mer åpent samfunn. Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. Den nåværende regelendringen ble først foreslått etter at Dagbladet i fjor høst avslørte at flere stortingsrepresentanter hadde tilbakeholdt verdier på til sammen 10 millioner kroner. Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Hvor mye tillit kan vi ha til at regjeringen virkelig tar tillitsreformen seriøst? Flere statsråder, som justisminister Emilie Enger Mehl (bildet), kjemper med troverdigheten når de påstår at tillitsreformen fremdeles er på skinnene, skriver kronikkforfatteren. (- Men for at den skal ha noen mulighet for suksess, er det nok behov for mye større ærlighet, både om hvordan tillit bygges og hvordan den misbrukes.)

(Anm: Arild Aspøy, redaktør, Stat & Styring. Hvor mye tillit kan vi ha til at regjeringen virkelig tar tillitsreformen seriøst? Flere statsråder, som justisminister Emilie Enger Mehl (bildet), kjemper med troverdigheten når de påstår at tillitsreformen fremdeles er på skinnene, skriver kronikkforfatteren. Håp og feil om tillit. Tillitsreformen er en av regjeringens viktigste reformer, ifølge Hurdalsplattformen. Reformen har den hederlige målsettingen å skulle gi medarbeidere og virksomheter i staten mer tillit til å gjøre jobben på en måte som de selv mener er best. Mange i det offentlige håper på større faglig selvstendighet, uten for detaljert styring fra regjering og departement. Men hvor mye tillit kan vi ha til at regjeringen virkelig tar denne reformen seriøst? Flere statsråder kjemper med troverdigheten når de påstår at denne reformen fremdeles er på skinnene. En av dem er justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). Hun kom med feil fakta da hun beskrev utviklingen i hennes sektor for Stortinget. (…) Men en «tillitsjustering» er neppe egnet til å begeistre noen velgere eller medarbeidere i det offentlige. Noen av problemene med denne reformen er altså at mange ikke ser behov for den, at departementene ikke er særlig interessert i den, og nå altså at statsråder må gi misvisende opplysninger for å påstå at det fremdeles er håp for den. Denne tillitsreformen har en god målsetting. Men for at den skal ha noen mulighet for suksess, er det nok behov for mye større ærlighet, både om hvordan tillit bygges og hvordan den misbrukes. (aftenposten.no 10.4.2023).)

- Ny lov om sidegjøremål gir valg­frihet. (- Regjeringen vil ikke pålegge universiteter og høgskoler å ha åpne registre over ansattes sidegjøremål.) (- NHH går for fortsatt åpenhet.) (- Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening viser alle til at det er nødvendig med et offentlig tilgjengelig register for at ordningen skal bidra til å øke åpenheten i statsforvaltningen.) (- De peker også på at opplysningene som foreslås registrert allerede ligger i offentlig tilgjengelige registre, og viser til at lovendringene derfor ikke vil bidra til økt åpenhet og tillit til statsforvaltningen.)

(Anm: Ny lov om sidegjøremål gir valg­frihet. Universitetet i Oslo håper de kan inspirere til mer åpenhet. Regjeringen vil ikke pålegge universiteter og høgskoler å ha åpne registre over ansattes sidegjøremål. Verken Universitetet i Oslo eller Norges handelshøyskole har noen planer om å lukke sitt register. Stortinget har vedtatt en frivillig registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser som de har ved siden av jobben. Ifølge lovendringene som ble andregangsbehandlet i Stortinget 8. mars, og dermed endelig vedtatt, er det ikke noe krav om åpne registre. Ifølge statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet vil det være opp til den enkelte virksomhet om opplysningene skal registreres i et åpent register. — I ordningen det her gis hjemmel for, er utgangspunktet at innsyn gis etter reglene i offentleglova. Hvorvidt opplysninger kan legges i et åpent register, er en avveining mellom åpenhet og personvern. Om den enkelte virksomhet kan legge opplysninger de registrerer i et åpent register, må vurderes konkret av virksomheten. Det kommer blant annet an på hva slags opplysninger det er snakk om og om de også kan ha annet rettslig grunnlag for registreringen, sier hun i en e-post til Khrono. (…) NHH går for fortsatt åpenhet NHH har hatt åpent register over ansattes gjøremål i mange år. Med sidegjøremål menes lønnet og ulønnet arbeid som ansatte utfører, og verv som de har, i tillegg til sin ordinære stilling. Ifølge retningslinjene anses arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap, som helt eller delvis eies av den ansatte, også som sidegjøremål. Det samme gjelder eierinteresser i enkeltpersonforetak og eierandeler i selskaper. Videre sier retningslinjene at opplysningene vil ligge åpent, men at det er mulig å søke unntak fra denne regelen. (…) Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening viser alle til at det er nødvendig med et offentlig tilgjengelig register for at ordningen skal bidra til å øke åpenheten i statsforvaltningen. De peker også på at opplysningene som foreslås registrert allerede ligger i offentlig tilgjengelige registre, og viser til at lovendringene derfor ikke vil bidra til økt åpenhet og tillit til statsforvaltningen. (khrono.no 11.3.2022).)

- Tilliten til makteliten smuldrer opp. Nå styrer flere vestlige ledere unna Davos. DAVOS (Aftenposten): Folks tillit til politikere, medier og business faller, viser nye tall. Samtidig øker tillitsgapet mellom folk og elite.

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg. Europa-korrespondent. Tilliten til makteliten smuldrer opp. Nå styrer flere vestlige ledere unna Davos. DAVOS (Aftenposten): Folks tillit til politikere, medier og business faller, viser nye tall. Samtidig øker tillitsgapet mellom folk og elite. – Jeg er veldig bekymret for demokratiets fremtid. Jeg tror vi står foran en lang, lang periode med ytterligere fall i tilliten, sier den kjente amerikanske psykologiprofessoren Jonathan Haidt ved New York University til Aftenposten i Davos. Nye tall fra den årlige Edelman Trust-undersøkelsen viser at tilliten aldri har falt mer fra et år til det neste enn den gjorde mellom 2016 og 2017. (aftenposten.no 17.1.2017) (aftenposten.no 17.1.2017) (web.archive.org).)

- Kjære milliardærer. Jeg synes det er trist at dere drar. Det ble nylig kjent at Kjell Inge Røkke melder flytting til Sveits. (- Tillitssamfunnet) (- Tilliten utfordres.) (- Tillit er en skjør greie.)

(Anm: Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo (Ap). Kjære milliardærer. Jeg synes det er trist at dere drar. Det ble nylig kjent at Kjell Inge Røkke melder flytting til Sveits. Jeg er urolig for de økte forskjellene i Norge og globalt. Det er ingen tvil om at dere har bidratt til det norske samfunnet. Kommunene dere bor i, får store skatteinntekter fordi dere har valgt å bo nettopp der. Dette er penger som vi lokalpolitikere kan bruke på skole, veier, barnehager og andre tjenester som gjør lokalsamfunnet til et bedre sted å bo. Dere er ofte filantroper som bidrar til å krydre nærmiljøet med kunst og kultur. Dere er en ressurs, noen er også fargeklatter, lokale forbilder som inspirerer mange. Dere vil bli savnet. (…) Tillitssamfunnet (…) Norge er et tillitssamfunn. Tillit er limet som holder samfunnet vårt sammen, og det er en verdi som kan forringes. (…) Og en viktig faktor som bidrar til dette, er tillit. Tillit til myndighetene, men også tilliten mellom folk. Tillitssamfunnet er et trygt samfunn. (…) Det ligger tillit i at alle får tilbud om, og velger å bruke, samme tjenester. (…) For tilliten vi nyter i Norge, er viktig. (…) Et samfunn med høy tillit gjør hverdagen enklere både for privatpersoner og næringsliv. En bedrift kan stole på det offentlige regelverket. (…) En høy skattemoral blir løftet opp av tillit. Undergravende krefter kan gjøre enorm skade. (…) Tilliten utfordres (…) Putins regime lever av å undergrave tilliten i europeiske demokratier: Trollfabrikkene har holdt på i årevis, og de finansierer aktører som ønsker å ødelegge vestlige demokratier. Vi har nettopp gått gjennom en pandemi, hvor folks tillit til offentlige myndigheter var avgjørende for at vi lyktes i vår håndtering. Tilliten utfordres ytterligere av kriser som driver opp priser på alt fra strøm til mat. Tillit er en skjør greie. Det er alles ansvar å ta vare på den. (aftenposten.no 17.9.2022).)

– Tillit til politikerne er ikke lenger nok. (- Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet.)

(Anm: – Tillit til politikerne er ikke lenger nok. Stortingsdirektør Marianne Andreassen erkjenner at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. Etter en høst preget av avsløringer om stortingspolitikerne er det mange nordmenn som har reagert sterkt på politikernes goder, og misbruk av dem. Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. – Det fungerer ikke å ha et tillitsbasert system i så stor grad som vi har hatt tidligere, sier Andreassen, i forbindelse med at hun fredag ettermiddag gjestet programmet «Ærlig talt» på TV 2 Nyhetskanalen. (tv2.no 14.1.2022).)

– Tillit til politikerne er ikke lenger nok. (- Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet.)

(Anm: – Tillit til politikerne er ikke lenger nok. Stortingsdirektør Marianne Andreassen erkjenner at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. Etter en høst preget av avsløringer om stortingspolitikerne er det mange nordmenn som har reagert sterkt på politikernes goder, og misbruk av dem. Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. – Det fungerer ikke å ha et tillitsbasert system i så stor grad som vi har hatt tidligere, sier Andreassen, i forbindelse med at hun fredag ettermiddag gjestet programmet «Ærlig talt» på TV 2 Nyhetskanalen. (tv2.no 14.1.2022).)

- Mistillit er den nye normen. (- Halvparten av verdens befolkning ser på myndigheter og media som splittende krefter i samfunnet, skriver PR-sjef Tor Asbjørn Hegge i Dinamo.)

(Anm: Mistillit er den nye normen. - Halvparten av verdens befolkning ser på myndigheter og media som splittende krefter i samfunnet, skriver PR-sjef Tor Asbjørn Hegge i Dinamo. (- Det er vår internasjonale byråpartner Edelman som står bak undersøkelsen, som er gjennomført hvert år siden 2001 blant totalt 36.000 respondenter i 28 land.) (- I Dinamo har vi ett ufravikelig prinsipp når vi lager kommunikasjon: Si noe som er relevant for dem du snakker til og som oppleves sant basert på holdningene de har. (kampanje.no 25.1.2022).)

(Anm: 2022 Edelman Trust Barometer trust (delman.com 2021).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner. (- Svak etisk rådgivning.) (- Det var noe av det som ble funnet da korrupsjonsgranskere så på Stortinget og regjeringsapparatet.) (- Norske myndigheter svarte da at de hadde valgt å ikke kreve for mange detaljerte opplysninger av politikerne. De mente at dette var informasjon som interesserte på egen hånd kunne finne i andre offentlige registre.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. Manglende bevissthet om integritet. Mangelfulle kontrollrutiner. Svak etisk rådgivning. Det var noe av det som ble funnet da korrupsjonsgranskere så på Stortinget og regjeringsapparatet. Politikere som har fått gratis bolig på feil grunnlag. Skatt som ikke er betalt. Fiktive reiseregninger og manglende åpenhet om pengebruk. Det er bare noen av sakene Aftenposten har avdekket siden 2018. Samtidig har Dagens Næringsliv avslørt at stortingspolitikere har fått urettmessig etterlønn. Stortinget har en egen administrasjon med rundt 500 ansatte. Men kontroll og rutiner her har ikke vært gode nok til å fange opp det som har skjedd. Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (…) Mente uformelle reaksjoner var godt nok Norske myndigheter svarte da at de hadde valgt å ikke kreve for mange detaljerte opplysninger av politikerne. De mente at dette var informasjon som interesserte på egen hånd kunne finne i andre offentlige registre. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre.

(Anm: Kjell Werner, kommentator. Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre. Ap, Sp og SV har lovet en tillitsreform i offentlig sektor. Men partiene har samtidig vedtatt flere unntak fra dette løftet. Det bekymrer forståelig nok kommunenes fremste talsmann, KS-sjef Bjørn Arild Gram. – Vi ser at det er stor oppmerksomhet om tilliten og friheten til den enkelte arbeidstaker. Men en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre hvis det skal være noe poeng, sier Gram til Aftenposten. Han viser til at Ap, Sp og SV har vedtatt programposter som også innebærer mindre tillit til kommunene. Arbeiderpartiets Stein Erik Lauvås lover imidlertid at KS og kommunene skal tas med på råd om hvordan en tillitsreform skal utformes. (dagsavisen.no 8.10.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vi stoler for mye på hverandre i Norge. (- Det er mistillit, ikke tillit, som gjør at systemet fungerer.) (- Manglende kontroll) (- Gjennomgangen viser at i ni av ti granskingsrapporter er manglende kontroll en hovedforklaring på at det gikk galt.)

(Anm: Vi stoler for mye på hverandre i Norge. Det er mistillit, ikke tillit, som gjør at systemet fungerer. | Arild Aspøy, redaktør, Stat & Styring. Kontrollmangel er den helt klart viktigste årsaken til at offentlig forvaltning begår feil og lovbrudd, som trygdeskandalen. Nav- skandalen har vist at vi er avhengig av en god porsjon mistillit for at våre systemer skal fungere. Så hvorfor snakkes mistilliten ned? Mens vi venter på den endelige avgjørelsen i Nav-skandalen, kan vi allerede nå trekke en midlertidig konklusjon av denne og mange andre skandaler. Det er ikke tillit som er det viktigste for at et slikt system som Nav skal fungere, det er en form for mistillit som vi vanligvis kaller skepsis. Nøyaktig og konstruktiv skepsis. (…) Manglende kontroll Gjennomgangen viser at i ni av ti granskingsrapporter er manglende kontroll en hovedforklaring på at det gikk galt. Deretter kommer manglende kompetanse og sviktende oppfølging fra ledelsen i organisasjonene. Siden denne siste faktoren er en form for kontroll, kan vi si at kontrollmangel er den helt klart viktigste årsaken til at offentlig forvaltning begår feil og lovbrudd, eller havner i andre katastrofer. (aftenposten.no 15.3.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Takk for tilliten. Men hva så? Det er lett å snakke om tillit, men vanskeligere å gi moteordet relevant innhold i en kommunal hverdag. (- De rødgrønne partiene har i årevis snakket seg varme om behovet for mer tillit og mindre kontroll i kommune og stat.)

(Anm: AGNAR KAARBØ. Politisk redaktør i Kommunal Rapport, 974 82 408. Takk for tilliten. Men hva så? Det er lett å snakke om tillit, men vanskeligere å gi moteordet relevant innhold i en kommunal hverdag. Spenn fast setebeltene. Nå skal det bli tillitsreform. De rødgrønne partiene har i årevis snakket seg varme om behovet for mer tillit og mindre kontroll i kommune og stat. Kritikken av mål- og resultatstyringen (MRS) har vært omfattende. Det samme gjelder styringsideologien New Public Management (NPM). Nå sitter kritikerne i regjeringskontorene. Prat skal bli til politiske resultater. Hardt prøvede medarbeidere i velferdens førstelinje skal frigjøres fra målstyringens lenker og høyreideologenes markedstro. Kommunene skal få mer handlingsrom. (kommunal-rapport.no 11.11.2021).)

- Kommunene trenger en tillitsreform. (- En reform der statlige myndigheter gir kommunene økt tillit, vil gi bedre tjenester, mer rettferdig fordeling, mer effektivitet og mindre byråkrati.)

(Anm: STÅLE GRØTTE (AP), ordfører i Rælingen. Kommunene trenger en tillitsreform. En reform der statlige myndigheter gir kommunene økt tillit, vil gi bedre tjenester, mer rettferdig fordeling, mer effektivitet og mindre byråkrati. De sannsynlige regjeringspartiene Ap, Sp og SV har alle gått til valg på ulike grader av økt tillit og mindre detaljert styring av offentlig sektor. Det er bra. De bør også gjennomføre en tillitsreform til norske kommuner. Vi går som land inn en tid hvor de økonomiske rammene blir strammere. Ap har formulert at målet med tillitsreformen er at de vil gi « … ansatte i offentlig sektor mer tid og tillit til å utføre jobben de er satt til». Det er en god målsetting som jeg kan skrive under på. (kommunal-rapport.no 28.9.2021).)

- Arbeidslivet er ikke friksjonsfritt. Granskninger og «faktaundersøkelser» kan nulle ut viktige norske verdier som tilgivelse, forsoning og tillit.

(Anm: Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Spaltist: Arbeidslivet er ikke friksjonsfritt. Granskninger og «faktaundersøkelser» kan nulle ut viktige norske verdier som tilgivelse, forsoning og tillit. Den som forventer at hver dag på jobb er en fest, og at man skal kunne gå fra den ene arbeidsstasjonen til den andre med stadig mer spennende oppgaver, blir skuffet. Konstant peace and love, er heller ikke realistisk når ulike typer mennesker skal løse oppgaver sammen. Fra tid til annen blir det friksjoner og tydelige interessemotsetninger, og av og til krangel som dessverre kan munne ut i konflikter. (dn.no 19.6.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Arbeidsgiverforeningen Spekter (tidligere Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning) ble etablert i 1993 som arbeidsgiverforening for fristilte statlige virksomheter. 6. juni 2007 ble navnet endret til Arbeidsgiverforeningen Spekter. I dag er Spekter åpen for alle bedrifter som ønsker medlemskap. (no.wikipedia.org).)

- Oslo-etat får knusende kritikk: Lovbrudd, internt spill og dårlig styring.

(Anm: Oslo-etat får knusende kritikk: Lovbrudd, internt spill og dårlig styring. To år etter avsløringene som rystet Oslo kommune, blir Velferdsetaten på nytt kritisert i en fersk rapport. Direktøren erkjenner at noe må gjøres. (…) – Varslinger brukes som «kampmiddel» I rapporten fra konsulentgiganten Deloitte løftes det fram flere kritikkverdige forhold: (…) (nrk.no 8.10.2021).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Styring av offentlig sektor. Tillitsbasert styring nevnes ofte når styring av offentlig sektor drøftes. (- Støre foreslår å innføre en tillitsreform i offentlig sektor.)

(Anm: Øyvind Sørreime, tidligere rektor i Stavangerskolen, forfatter av boken «Tillit og styring i skolen». Styring av offentlig sektor. Tillitsbasert styring nevnes ofte når styring av offentlig sektor drøftes. Senest av Kristin Clemet i hennes kommentar i Aftenposten 16. februar. Hun mener, som Jonas Gahr Støre også har påpekt, at det mål- og resultatbaserte styringssystemet som offentlig sektor styres etter i dag, er for rigid, for tidkrevende og for detaljstyrende. Støre foreslår å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. Clemets forslag er å styre offentlig sektor «bedre i stort og mindre i det små». (aftenposten.no 25.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- «Djevelen er i detaljene». (- "Gud er i detaljene" og uttrykker idéen om at hva man enn gjør skal gjøres grundig; dvs. detaljer er viktige.)

(Anm: "The devil is in the detail" is an idiom that refers to a catch or mysterious element hidden in the details,[1] meaning that something might seem simple at a first look but will take more time and effort to complete than expected[2] and derives from the earlier phrase, "God is in the detail" expressing the idea that whatever one does should be done thoroughly; i.e. details are important.[1] German: Der Teufel steckt im Detail. - The devil is located in the details. Swedish: Djävulen sitter i detaljerna. - The devil sits in the details. Norwegian: Djevelen ligger i detaljene. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Når politikk og næringsliv kræsjlander. Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det? (- Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene». (- Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen.)

(Anm: Når politikk og næringsliv kræsjlander. Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det? Av og til blir det full kræsjlanding når næringsliv og politikk møtes. Det må man også kunne si er tilfellet i Norwegian-saken, som har rullet og gått den siste uken. Forrige tirsdag kunne E24 avsløre at tidligere Norwegian-sjef Jacob Schram og nåværende toppsjef Geir Karlsen har fått utbetalt millionbonuser, senest fredag forrige uke. (…) Bestrider ikke jussen Etter å ha bedt Norwegian om å gjøre rede for bonusene, ser det imidlertid ut til at det juridiske er på plass. Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene». Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen. (nrk.no 29.6.2021).)

- Slik mener Norwegian de kunne slippe å fortelle om bonusene. (- Næringsministerens advokat i Wiersholm peker i sitt brev til flyselskapet på en «forsikring» de har fått fra Norwegian: Der står det blant annet at «avlønning til styret og konsernledelsen må ikke ha negative effekter på Norwegian-konsernet, eller skade ryktet eller anseelsen til konsernet i offentlighetens øyne».) (- I svarbrevet fra Norwegian viser flyselskapets advokater i BAHR hvorfor man mente det likevel ikke var nødvendig eller påkrevd å informere hverken nye investorer, dommerne, rekonstruktørene eller staten om ekstrabonusene til ledelsen.)

(Anm: Slik mener Norwegian de kunne slippe å fortelle om bonusene. Staten, nye investorer, samt dommere og rekonstruktører i Norge og Irland bidro alle til at Norwegian overlevde, men ingen fikk vite om millionbonusene til ledelsen. I sitt eget brev til næringsministeren forklarer Norwegian hvorfor det ikke var «nødvendig eller naturlig» å si fra. (…) Næringsministerens advokat i Wiersholm peker i sitt brev til flyselskapet på en «forsikring» de har fått fra Norwegian: Der står det blant annet at «avlønning til styret og konsernledelsen må ikke ha negative effekter på Norwegian-konsernet, eller skade ryktet eller anseelsen til konsernet i offentlighetens øyne». I svarbrevet fra Norwegian viser flyselskapets advokater i BAHR hvorfor man mente det likevel ikke var nødvendig eller påkrevd å informere hverken nye investorer, dommerne, rekonstruktørene eller staten om ekstrabonusene til ledelsen. LES OGSÅ Iselin Nybø etter Norwegians bonus-svar: – Dårlig dømmekraft (aftenposten.no 29.6.2021).)

- Trods velvoksne advokathonorarer: ”Prisen er ikke altafgørende”. (- Timepriser på omkring 4.000 kr. skræmmer ikke de største virksomheder. Prisen er ikke ligegyldig, men de rigtige løsninger er vigtigere, lyder det.)

(Anm: Trods velvoksne advokathonorarer: ”Prisen er ikke altafgørende”. TEMA: Hvad mener virksomhederne om advokatfirmaer? AdvokatWatch har spurgt en række chefjurister i nogle af landets største virksomheder. Timepriser på omkring 4.000 kr. skræmmer ikke de største virksomheder. Prisen er ikke ligegyldig, men de rigtige løsninger er vigtigere, lyder det. Advokater får tit tæsk for at være for dyre, men i en interviewrunde med en stribe store virksomheder, AdvokatWatch har gennemført, nævner stort set ingen priserne som et af de afgørende parametre. (advokatwatch.no 11.1.2018).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Folk lyver til smittesporerne: − Vi nøler ikke med å anmelde.

(Anm: Folk lyver til smittesporerne: − Vi nøler ikke med å anmelde. MOSS/OSLO (VG) Over 400 er satt i karantene etter et nytt smitteutbrudd i Moss. Senest søndag opplevde kommunen at noen løy til dem om nærkontakter. (…) Ikke alle er ærlige med oss Noe som gjør smittesporingsarbeidet utfordrende er at ikke alle som er smittet, er ærlige med smittesporingsteamet, forteller både ordføreren og kommuneoverlegen i Moss. (vg.no 25.10.2020).)

- Konkursryttere: Konkursspøkelsene. (- Konkursryttere er mennesker som misbruker samfunnets tillit og gjør livet surt for andre.)

(Anm: Konkursryttere: Konkursspøkelsene. Konkursryttere er mennesker som misbruker samfunnets tillit og gjør livet surt for andre. Hvorfor skal det være så vanskelig å få vite hvem de er, spør Geir Ramnefjell. (…) Forutsetningen for at de skal kunne ture fram med sin uetiske og kriminelle atferd, er at de bryter en av de viktigste tillitsordningene i moderne økonomi. Det handler i all enkelhet om misbruk av en grunnleggende struktur i samfunnet, selve forutsetningen for å kunne ha et levende næringsliv. (…) Alle som blir idømt konkurskarantene og næringsforbud, havner i konkursregisteret. Det skal offisielt være åpent for «enhver», men tilgangen er i praksis svært begrenset. Det er Brønnøysundsregistrene som håndterer registeret, og som sørger for at det skal være umulig for de som havner i registeret å meldes inn som blant annet styremedlem eller daglige ledere. Problemet er at mange som havner i karantene eller blir idømt næringsforbud bruker stråmenn, og dermed sklir gjennom kontrollen i Brønnøysund. Kone, onkel, fetter eller kusine er oppført som eier. Den som i realiteten styrer butikken, er rytteren selv. Dette er det ikke så lett for det offentlige Norge å oppdage. Omgivelsene som er tettere på, derimot, kan se hvem som egentlig er sjefen. En entreprenør har kanskje mistanke om at sjefen hos konkurrenten er en gjenganger i konkurssaker, selv om han ikke offisielt sett har noen ledende rolle i selskapet. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit. Er det større behov for å plassere politisk ansvar etter Nav-skandalen enn etter beredskapssvikten 22. juli? (dn.no 14.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven.

(Anm: Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) ba om ordføreretterlønn på 120.000 kroner da han ble statssekretær. Nå mener statsministeren at han må rydde opp.(aftenposten.no 17.2.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. (- Regjeringen vil ikke svare på hvorfor.) (– Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio.) (- Sanner vil ikke svare.) (- Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Sanner som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen.) (- Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen.) (- Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten.)

(Anm: Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. Regjeringen vil ikke svare på hvorfor. – Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio. Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Jan Tore Sanner (H) som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen. Han vil ikke kommentere hvorfor den fortsetter å øke. I 2019 vokste lønningene til ledere ansatt i staten med i snitt 4,8 prosent, ifølge tall fra SSB. Det til tross for at regjeringen i flere år har lovet å dempe lønnsveksten, slik at den skal stå mer i stil med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette ble presisert i de reviderte retningslinjene som daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) la frem i 2015. I stedet har det motsatte skjedd: I fjor måtte vanlige arbeidstagere nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent. LES OGSÅ Statlige lederlønninger fortsetter å vokse mer enn vanlige folks lønninger Sanner vil ikke svare Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Sanner som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen. Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen. Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten. (aftenposten.no 21.2.2020).)

- Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? (- Flere har gjort feil i etterlønnsaken til Geir Inge Sivertsen (H). Men hans egne vurderinger blir ikke bedre av den grunn.)

(Anm: Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? | Andreas Slettholm, kommentator. Flere har gjort feil i etterlønnsaken til Geir Inge Sivertsen (H). Men hans egne vurderinger blir ikke bedre av den grunn. Fredag ettermiddag er høysesong for å begrave dårlige nyheter, det vet alle spinndoktorer. Folk er på vei til hytta og journalistene i ferd med å avslutte sine ukeprosjekter. Av forskjellige grunner kan det likevel være at mediene må publisere spektakulære avsløringer da likevel, slik Dagbladet gjorde før helgen. Landets fiskeriminister, Geir Inge Sivertsen (H), har fått over 120.000 kroner i etterlønn samtidig som han var statssekretær. (aftenposten.no 18.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Kreftforskeres manglende offentliggjøring av utbetalinger fra industrien skader pasientens tillit - og behandling. (- Selv om rapporten viste at litt over halvparten av lederne (direktører) ikke mottok utbetalinger fra industrien i 2017, gjorde litt under halvparten det.) (- Kompromissløs tillit går på bekostning av effektiv omsorg, uten unntak.)

(Anm: Cancer researchers’ failure to disclose industry payments damages patient trust — and care. Treating cancer is one of the most difficult medical challenges of our time. In addition to requiring effective therapies and compassionate clinicians and caregivers, it demands trustworthy and transparent communication. A report in JAMA Internal Medicine that summarized payments from the drug and device industry to directors of National Cancer Institute-designated cancer centers underscores the need to develop more rigorous strategies for reporting and monitoring. Though the report showed that slightly more than half of the directors did not receive industry payments in 2017, slightly less than half did. While most were under $5,000, the NCI’s threshold for significant financial interest, one-third of all directors received payments for research and consulting well above that limit. Trust is the pillar upon which the field of medicine is predicated. Patients following their doctors’ recommendations and advice, physicians’ willingness to act on researchers’ data, and numerous other elements that compose this enterprise are rooted in the reality that we depend on the honest, impartial work of others to ensure the health and well-being of our patients and our practices. Compromising trust compromises effective care, without exception. (statnews.com 12.9.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.) (- 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner.) (- Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. Det er ikke uvanlig når det gjelder arbeidslivskriminalitet, å etablere nye virksomheter for ikke å ha skatterestanser, heter det i rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2020 Arbeidslivskriminalitet» fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. Virksomhetene er alle knyttet til ulike former for bedrageri og tilfeller av korrupsjon og hvitvasking. Straffereaksjonene har i mange tilfeller vært fengsel. Dette fremgår av en nylig fremlagt rapport om arbeidslivskriminaliteten. 276 andre virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av andre «skal»-avvisningsgrunner. Formålet med rapporten fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) «Situasjonsbeskrivelse 2020 Arbeidslivskriminalitet» er å øke kunnskapen til politi- og kontrolletatene. Rapporten beskriver fire områder; trusselaktører, utenlandske arbeidstakere, underbetaling og offentlig anskaffelser. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter er et av tiltakene i Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det sentrale samarbeidsforum bestående av Riksadvokaten, politidirektøren, sjef ØKOKRIM, skattedirektøren, tolldirektøren, arbeidstilsynsdirektøren og NAV-direktøren gir senteret føringer og beslutter dets oppdrag. Det fremgår av rapporten som nylig ble lagt frem, at Leverandørdatabasen er benyttet til å kartlegge kommunenes direktekjøp fra private leverandører. Databasen inneholder utbetalinger fra kommuner og fylkeskommuner til private virksomheter. (…) Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (anbud365.no 30.1.2020).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Skiftende politiske føringer kan svekke konkurransen ved offentlige innkjøp.

(Anm: Skiftende politiske føringer kan svekke konkurransen ved offentlige innkjøp. (…) Bl.a. reduserer usikre eller ustabile politiske rammevilkår incentivene for nye aktører til å etablere seg i markedet. (anbud365.no 29.1.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tulleministere – statsråder uten departement – er sannsynligvis kommet for å bli, skriver Aslak Bonde. «Da Frps syv statsråder gikk ut av regjering, var det antatt at de såkalte tulleministerene skulle forsvinne.

(Anm: Tulleministere – statsråder uten departement – er sannsynligvis kommet for å bli, skriver Aslak Bonde. «Da Frps syv statsråder gikk ut av regjering, var det antatt at de såkalte tulleministerene skulle forsvinne. To av dem gjorde det, men til alles overraskelse dukket det opp en ny.» (morgenbladet.no 31.1.2020).)

- Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig.

(Anm: Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig. Regelverket skal sikre at pengene utnyttes best mulig, og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. (regjeringen.no).)

- Brudd på menneskerettigheter i konfliktområder – den «glemte» avvisningsgrunnen. (- Det er ikke forbudt etter anskaffelsesregelverket å avvise hverken tilbud eller tilbydere som medvirker til brudd på menneskerettighetene i konfliktområder, slås det fast i en fersk rapport.)

(Anm: Brudd på menneskerettigheter i konfliktområder – den «glemte» avvisningsgrunnen. Det er ikke forbudt etter anskaffelsesregelverket å avvise hverken tilbud eller tilbydere som medvirker til brudd på menneskerettighetene i konfliktområder, slås det fast i en fersk rapport. Her tas det til orde for å lage veiledning om hvordan offentlige innkjøpere kan og skal påse at tilbydere overholder menneskerettighetene i konfliktområder, og at tilbydere som medvirker til brudd på disse retningslinjene, kan avvises av offentlige innkjøpere. Det må også utarbeides standard kontraktsvilkår til formålet, heter det. LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp står bak rapporten «Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder». (anbud365.no 5.1.2022).)

- Manglende virkemidler ved korrupsjon. Dersom innkjøperen i en offentlig anskaffelse får vite at tilbyderen er dømt for, eller vedtatt forelegg for, korrupsjon, skal han avvise tilbyderen. (- Ved utenlandske tilbydere er det i tillegg nesten ikke mulig å gjøre undersøkelser uten å være til stede i landet.)

(Anm: Av Harald Alfsen, advokat/managing partner, Stiegler Advokatfirma AS. Manglende virkemidler ved korrupsjon. Dersom innkjøperen i en offentlig anskaffelse får vite at tilbyderen er dømt for, eller vedtatt forelegg for, korrupsjon, skal han avvise tilbyderen. Den mest vanlige måten å få slik informasjon på er gjennom ESPD-skjemaet. Mistanke om korrupsjon gir i seg selv ikke adgang til å avvise – alle skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist. Temaet korrupsjon bringer videre med seg særlig tre problemstillinger: Den første er om vi kan stole på tilbyderen. Har han virkelig oppgitt korrupsjonsdommer, eller har han fortiet noe? For å sjekke dette grundigere må innkjøperen ofte gjøre egne undersøkelser. Strafferegistrene er det vanskelig å få tilgang til. Men man kan gjøre en del ved å sjekke åpne kilder, børsmeldinger, mediasøk mv. En fellesbetegnelse for dette er såkalt Intigritetsundersøkelse, eller IDD – Integrity Due Diligence. Det virker ikke rimelig at hver oppdragsgiver skal bruke mye tid på å gjøre grundige sjekker av tilbyderne. Ved utenlandske tilbydere er det i tillegg nesten ikke mulig å gjøre undersøkelser uten å være til stede i landet.  (anbud365.no 21.1.2022).)

- Ny utgave av Anskaffelsespodden – om taushetsplikt og forretningshemmeligheter.

(Anm: Ny utgave av Anskaffelsespodden – om taushetsplikt og forretningshemmeligheter. I dag lanseres Anskaffelsespoddens femte episode. Den handler om oppdragsgivers taushetsplikt og håndtering av forretningshemmeligheter i offentlige anskaffelser. Anskaffelsespodden er en podkastserie med spennende og aktuelle anskaffelsesrettslige temaer, i regi av eksperter fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig – i samarbeid med Anbud365. I denne episoden av Anskaffelsespodden ser senioradvokat Magnus Kjenner og advokatfullmektig Nina Sørensen nærmere på håndtering av innsynsbegjæringer og behandling av forretningshemmeligheter i offentlige anskaffelsesprosesser. Du kan høre episoden her. (anbud365.no 25.11.2021).)

- Offentlige innkjøp overstiger 500 milliarder.

 (Anm: Offentlige innkjøp overstiger 500 milliarder. Det samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor kom opp i over 500 milliarder kroner i 2016, 23 milliarder mer enn i 2015. Innkjøpene utgjorde en sjettedel av BNP i 2016. (ssb.no 29.1.2020).)

- Mindre ansvar, mer moro. (- Fremskrittspartiet vil ha mer tid for seg selv.)

(Anm: Politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim. Politisk redaktør i Dagens NæringslivMindre ansvar, mer moro. Fremskrittspartiet vil ha mer tid for seg selv. Det er det i alle fall én som bør frykte. (dn.no 21.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Staten tapte bompengesøksmål. Prislapp: 243 millioner. (- Det er utfallet av dommen som falt i Oslo tingrett fredag. 42 millioner kroner er for dekning av IBMs sakskostnader, mens 3 millioner kroner er erstatning.)

(Anm: Staten tapte bompengesøksmål. Prislapp: 243 millioner. Vegvesenet og IBM har vært i krangel om prosjektet Grindgut. Staten gikk til retten og krevde inntil 325 millioner kroner, men må isteden betale 243 millioner. Det er utfallet av dommen som falt i Oslo tingrett fredag. 42 millioner kroner er for dekning av IBMs sakskostnader, mens 3 millioner kroner er erstatning. Resten av beløpet er betaling for arbeid utført av IBM. Krangelen handler om Autopass-systemet med det klingende navnet Grindgut. IT-systemet skulle kutte nedbetalingstid og driftskostnader ved bompengefinansierte veier. (borsen.no 1.2.2020).)

– Politikerne blir ført bak lyset. 17 offentlige milliardprosjekter har i gjennomsnitt blitt seks ganger dyrere enn det opprinnelige forslaget. (– Det er et demokratisk problem.) (- Stortinget kan ha besluttet videre planlegging på sviktende grunnlag.) (- Vi risikerer å gjennomføre prosjekter som samfunnet i prinsippet taper penger på, sier seniorforsker Morten Welde ved NTNU.)

(Anm: – Politikerne blir ført bak lyset. 17 offentlige milliardprosjekter har i gjennomsnitt blitt seks ganger dyrere enn det opprinnelige forslaget. Seniorforsker Morten Welde frykter politikerne tar stilling til urealistiske prisanslag. – Det er et demokratisk problem. Stortinget kan ha besluttet videre planlegging på sviktende grunnlag. Vi risikerer å gjennomføre prosjekter som samfunnet i prinsippet taper penger på, sier seniorforsker Morten Welde ved NTNU. Torsdag fortalte NRK hvordan den beregnede kostnaden for dobbeltspor mellom Moss og Halden har økt fra 3 til 54 milliarder kroner siden 1990. I løpet av årene har ambisjonene for prosjektet est ut, byggkostnadene har økt og kravene til sikring blitt strengere. Etter at grunnforholdene viste seg å være dårligere enn antatt, er det nå så dyrt at det er uklart om det blir bygging. At prosjekter får et altfor lavt prisanslag i den tidlige fasen, er imidlertid svært vanlig. NRKs gjennomgang av 17 milliardprosjekter fra ulike sektorer, viser at de til slutt har blitt gjennomsnittlig seks ganger dyrere enn det så ut til da forslaget kom. (…) Preges av «overoptimisme» Regjeringen har innført et system for kvalitetssikring før den endelige beslutningen tas. Welde mener dette fungerer, og at det er gode fagmiljøer for gjennomføring av prosjektene i Norge. (…) Det ene er menneskets generelle optimisme som gjør oss dårlige til å estimere prosjekter vi ønsker sterkt. Det andre handler om måten det norske plansystemet er bygget opp på. – Lokale kommuner har stor påvirkningskraft i form av hvilke løsninger som skal velges, mens det er staten eller andre som skal betale. I sum kan det føre til at prosjektene har en tendens til å vokse mens vi planlegger, sier Welde. – Kan ikke fortsette Samferdselsminister Jon Georg Dale dro i nødbremsen da prisen for byggingen av Østfoldbanen skjøt i været. Han ba raskt Jernbanedirektoratet om å lete etter billigere måter å bygge jernbanen. Svaret skulle ha kommet fredag, men er utsatt til over nyttår. (nrk.no 22.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- LEDER. Aftenposten mener: Olsen fører ensom kamp mot pengebruken. (- Offentlig sektors andel av fastlandsøkonomien har på seks år gått opp fra 29 til 35 prosent og nådd et rekordnivå, forklarte Olsen i sin tale.)

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Olsen fører ensom kamp mot pengebruken. Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ikke at staten skal bli for stor. «Sentralbanksjefer får gjerne rett, før eller siden. Alltid – uansett!» Slik avsluttet sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale om situasjonen i norsk økonomi. Siden 2014 har statens og kommunenes pengebruk tatt seg kraftig opp. Offentlig sektors andel av fastlandsøkonomien har på seks år gått opp fra 29 til 35 prosent og nådd et rekordnivå, forklarte Olsen i sin tale. (…) Olsen har den ganske ensomme, men helt nødvendige jobben med å mane til forsiktighet i landet som har ti tusen milliarder oljekroner på bok. Vi er mer sårbare enn saldoen gir inntrykk av. Bare med en ny finanskrise av 2008-typen er 3000 av de norske milliardene borte, forklarte Olsen. Det blir fort penger av sånt. (aftenposten.no 17.2.2020).)

- Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. (- Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega.) (- Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder.) (- Veldig mye forskning finansieres av departementer, som begrunner pengebruken med at kunnskapen kan hjelpe dem å utforme norsk politikk.)

(Anm: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega. Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder. Veldig mye forskning finansieres av departementer, som begrunner pengebruken med at kunnskapen kan hjelpe dem å utforme norsk politikk. Barnevern, skole og klima er tre eksempler på områder hvor norsk offentlig forvaltning investerer tungt i forskning. Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult? Blir den lest og brukt av dem som har betalt for den? Hvordan får for eksempel en byråkrat i Nærings- og fiskeridepartementet tilgang på forskning innenfor sitt felt? Og bruker hun den? (…) Mer enn «spør en venn» Håkon Kavli er avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet. Han mener funnene bør nyanseres litt. – Det at undersøkelsen får så høy frekvens av kollegastøtte, er ikke så rart. Dette er ikke akkurat «spør en venn», sier Kavli. Kavli mener det er naturlig at man først spør en kollega om råd, når man leter etter forskning. (...) Behov for kunnskapsmeglere Håkon Kavli i Kunnskapsdepartementet, mener denne studien tyder på at det er behov for mer av det han kaller kunnskapsmeglere. – Det er viktig å oversette forskning til brukerne. Jeg tror at forvaltningen generelt kan tjene på å få økt bevissthet om dette. Vi behøver flere personer med kompetanse på dette. Flere internt i departementene som kan vurdere forskning, finne troverdige oppsummeringer av forskningsresultater, og formidle funn på måter som gjør dem tilgjengelige og anvendbare.(forskning.no 16.12.2019).)

(Anm: Forskning og forvaltning. En pilotundersøkelse om bruk av forskningsbasert kunnskap i offentlige organisasjoner Utgitt av TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-7986-098-3 (PDF) © Taran M. Thune 2019.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. (- Interesse-organisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste.) (- Dei har også veldig vanskeleg for å melde frå, seier ho.)

(Anm: Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. Interesseorganisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste. Det var dei andre pleiarane som varsla, då dei oppdaga at ein kollega teipa munnen til ein uroleg pasient. Alle deltok på eit felles, sosialt arrangement på ein institusjon i Møre og Romsdal. (nrk.no 28.12.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Ansatte i offentlig sektor tør ikke snakke høyt om kritikkverdige forhold.

(Anm: Ansatte i offentlig sektor tør ikke snakke høyt om kritikkverdige forhold. Heidi Follett erfarte hvorfor: BETALER DYRT FOR Å SI IFRA. ENDRET LIVET: Heidi Follett hadde aldri sett for seg hvilke konsekvenser det skulle få å skrive en kritisk kronikk om Nav-systemet hun jobbet for. Sju år seinere preges livet hennes fortsatt av kronikken hun skreiv. VONDT: For sju år siden kritiserte Heidi Follett Nav-systemet fra innsida. Hun lever fortsatt med konsekvensene – og en PTSD-diagnose. «Bare de tøffeste/dummeste trynene melder fra om Systemets urettferdighet. Det er ikke særlig karrierefremmende. Når stemmene telles opp, står du som oftest alene igjen», skreiv Heidi Follett i 2013. Hun jobbet som konsulent for Nav da hun sendte inn kronikken «Dumskapens system» til NRK i 2013. Hun ante ikke hvor rett hun skulle få. (klassekampen.no 1.7.2020).)

(Anm: Heidi Follett, sosionom. Dumskapens system. Som representant for NAV-systemet plukker jeg livet ditt fra hverandre, til jeg finner en måte å trykke deg igjennom kverna på. Her er mitt vitnesbyrd, skriver Heidi Follett, vinneren av Ytrings kronikkonkurranse. (nrk.no 24.4.2013).)

– Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor.

(Anm: – Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor. VIL HA NASJONALT VARSLINGSOMBUD: Kari Breirem mener Norge trenger en egen varslingsenhet eller et varslingsombud. Det skal være et sted hvor varslere kan få råd, støtte og bistand, og som gir rettssikkerhet for begge parter, både den som varsler og den omvarslede. (sykepleien.no 29.12.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Nesodden del 6. Lojalitets­plikten vises godt i Nesoddens etiske retningslinjer. VARSLING SOM ILLOJALITET: «Under særlige vilkår kan åpenbar illojalitet være tillatt og ønskelig», sto det i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling fra 1999 da de skulle skrive om varsling. Det var første gang varsling ble omtalt i en NOU-rapport.

(Anm: Nesodden del 6. Lojalitets­plikten vises godt i Nesoddens etiske retningslinjer. VARSLING SOM ILLOJALITET: «Under særlige vilkår kan åpenbar illojalitet være tillatt og ønskelig», sto det i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling fra 1999 da de skulle skrive om varsling. Det var første gang varsling ble omtalt i en NOU-rapport. Lojalitet, lojalitetsplikten og lojalt er nevnt til sammen åtte ganger i Nesodden kommunes etiske retningslinjer for sine ansatte. Oslo nevner ikke begrepet i det hele tatt, og i Bærum nøyer de seg med å nevne lojale én gang. I Nesodden kommune er tankene rundt lojalitet så fremtredende at ordet lojalitet har fått et eget punkt i de etiske retningslinjene som fyller over tre sider. Der er ordet «lojalitet» nevnt tre ganger, «lojalitetsplikten» tre ganger og «lojalt» to ganger. Det står at ansatte «plikter å etterkomme pålegg fra overordnede.» Men det står også at «lojalitetsplikten medfører ikke plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk». (sykepleien.no 3.1.2021).)

- Hele samfunnet er et eksperiment. (- Ingen kan ha full oversikt over utfallet av beslutningene man tar.) (- Eksperimenter i stor skala.) (- Ganske ofte fatter man politiske beslutninger litt som i privatlivet.)

(Anm: Andreas Slettholm. Hele samfunnet er et eksperiment. Ingen kan ha full oversikt over utfallet av beslutningene man tar. Ikke minst gjelder det de viktige. Vi utsetter de minste barna våre for et ganske absurd eksperiment, utbasunerte Mímir Kristjánsson (Rødt) på radio forleden. Det handlet om digitale læremidler i skolen. «Vi vet ikke helt hvor godt det funker», fortsatte han. Kanskje har han rett. Debatten om nettbrett og skole-PC-er er i hvert fall intens. De mest dramatisk anlagte snakker om at «Ipad forandrer hjernene til små barn». (…) Eksperimenter i stor skala Nå er ikke barn det eneste vi eksperimenterer med. Sykehusorganisering som noen er uenige i, er «å eksperimentere med folks helse». (…) Selv om «kunnskapsbasert politikk» er et hedersord, tilslører begrepet at kunnskapen sjelden gir nøyaktige svar. Ganske ofte fatter man politiske beslutninger litt som i privatlivet. (aftenposten.no 11.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Slik skal teknologi og nye boformer snu opp ned på livet som gammel. Roboter, sensorer, demenslandsbyer og overvåkingskameraer. Det digitale skiftet er i ferd med å endre eldreomsorgen for morgendagens gamle. (- Sintef.) (– Uten endringer blir ikke eldreomsorgen bærekraftig.) (- Det er utrolig ineffektivt.) (- Selv om alle gjør så godt de kan og jobber nesten livet av seg, er det ikke lagt til rette for nye arbeidsmetoder, sier hun. Det er mye å hente på digital dataregistrering som alltid følger pasienten mellom bydeler og kommuner, sykehus, rehabilitering og sykehjem og helt hjem.)

(Anm: Slik skal teknologi og nye boformer snu opp ned på livet som gammel. Roboter, sensorer, demenslandsbyer og overvåkingskameraer. Det digitale skiftet er i ferd med å endre eldreomsorgen for morgendagens gamle. 1. Digitale tilsyn med sykehjemsbeboere Utenfor Telenors luftige lokaler på Fornebu blinker julepynten om kapp med digitale budskap på store skjermer. Innenfor, på innovasjonslaben, utvikles fremtidens digitale løsninger. Mellom roboter og droner finner du en krok som virker langt mindre hitech: en myk furuseng med lyst sengeteppe og en god, gammeldags lenestol. Sintef. – Uten endringer blir ikke eldreomsorgen bærekraftig. Allerede nå har vi diskusjoner om prioriteringer. Ny teknologi og nye behandlingsmåter vil øke kravet om behandling. For at flest mulig skal få tilgang til det, må vi bruke mindre penger på det vi holder på med i dag, sier Reinertsen. Hun mener digitalisering av helsetjenestene vil gi bedre behandling og mer trygghet for brukerne og bedre arbeidsforhold for pleierne. (…) Det er utrolig ineffektivt. Selv om alle gjør så godt de kan og jobber nesten livet av seg, er det ikke lagt til rette for nye arbeidsmetoder, sier hun. Det er mye å hente på digital dataregistrering som alltid følger pasienten mellom bydeler og kommuner, sykehus, rehabilitering og sykehjem og helt hjem. Informasjonen må være tilgjengelig for alle som skal behandle pasienten. Det sparer tid at informasjonen bare registreres én gang, og det blir lettere å dele informasjon og søke opp status for en pasient med én gang. – I dag glipper ofte informasjonen om en pasient i mellomrommene, sier Reinertsen. (aftenposten.no 27.12.2019).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Etter 25 år i Riksrevisjonen: Her har politikerne feilet. (- I debattene forteller politikerne at «de har bevilget så og så mye».) (- Ingen snakker om at «resultatene er blitt slik og slik.)

(Anm: Etter 25 år i Riksrevisjonen: Her har politikerne feilet. Etter 25 år i Riksrevisjonen har Therese Johnsen ett ønske: politikere som snakker mer om resultater enn om hvor flinke de er til å bevilge penger. I debattene forteller politikerne at «de har bevilget så og så mye». Ingen snakker om at «resultatene er blitt slik og slik». (aftenposten.no 12.7.2019).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. (- Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp?) (- Norge vil ikke det.)

(Anm: Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. MADRID. Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp? Norge vil ikke det. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har fått i oppdrag å løse en av de vanskeligste flokene under klimamøtet Cop 25 i Madrid. (aftenposten.no 12.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Norsk elbilpolitikk slaktes – mener rike husholdninger blir vinnerne. (- En OECD-rapport er ikke nådig i sin kritikk av den norske elbilpolitikken.) (- Den er dyr, ineffektiv og ikke bærekraftig, mener OECDs eksperter.) (- Tilsvarer 4 promille av det totale norske klimagassutslippet.)

– Norsk elbilpolitikk slaktes – mener rike husholdninger blir vinnerne. En OECD-rapport er ikke nådig i sin kritikk av den norske elbilpolitikken. Den er dyr, ineffektiv og ikke bærekraftig, mener OECDs eksperter. (…) Men finansminister Siv Jensen mener det ikke haster å justere støtten. (…) Bilskatter og -avgifter er redusert fra 75 milliarder til 45 milliarder kroner. (…) Anders Skonhoft fra NTNU (…) Elbilstøtten som klimastøtte er «galskapspolitikk».) (…) – Vi har beregnet effekten for 2018, og da fant vi at det var en besparelse på 200.000 tonn CO2 utslipp, og det tilsvarer 4 promille av det totale norske klimagassutslippet, sier Skonhoft, som tidligere har ment at elbilstøtten som klimastøtte er «galskapspolitikk». (tv2.no 15.12.2019).)

-  Elbilstøtten er galskappolitikk. Det er 2700 ganger dyrere å subsidiere en elbil enn det er å kjøpe klimakvoter. - En ineffektiv måte å bekjempe klimaproblemene på, mener økonomiprofessor.

(Anm: - Elbilstøtten er galskappolitikk. Det er 2700 ganger dyrere å subsidiere en elbil enn det er å kjøpe klimakvoter. - En ineffektiv måte å bekjempe klimaproblemene på, mener økonomiprofessor. Mens klimakvoter koster rundt 30 kroner per tonn CO2, subsidierer staten elbileiere med opptil 80.000 kroner per tonn i året. - Jeg mener at dette er en galskapspolitikk, sier professor Anders Skonhoft, ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU. I en kronikk i dagens DN tar han et kraftig oppgjør med det han mener er en ineffektiv måte å bekjempe klimaproblemene på, nemlig elbilstøtten i Norge. En gjennomsnittlig elbil reduserer CO2-utslippene med rundt 0,6 tonn per år. Hver elbil sponses med opptil 50.000 kroner det første året i form av reduserte avgifter ved innkjøp, redusert årsavgift, fritak fra bompenger og andre tiltak. Avgiftsbesparelsen er fordelt over bilens levetid med en antatt levetid på 10 år og en rente på fem prosent. Det betyr at vi betaler opptil 80.000 kroner per tonn CO2-utslipp. Mot altså 30 kroner for dem som vil kjøpe renere samvittighet ved hjelp av klimakvoter. I tillegg kommer den forurensende produksjonsprosessen av elbiler, ifølge økonomiprofessoren. (forskning.no 5.9.2014).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Trygdeskandalen: Nav ville ikke informere Riksadvokaten skriftlig. (- Årsak: Han «praktiserer full offentlighet».)

(Anm: Nav ville ikke orientere Riksadvokaten i brev. Årsak: Han praktiserer «full offentlighet». I september og oktober hadde Nav en bevisst strategi for å unngå at offentligheten fikk kjennskap til trygdeskandalen, viser dokumenter som er sendt til Stortingets kontrollkomité. (aftenposten.no 25.11.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Statskog nekter å si hvem som har kjøpt norske fjell og skoger. (- Det offentlige foretaket Statskog har de seneste årene solgt unna drøyt 540.000 dekar skogs- og fjellområder på vegne av staten.) (– Statskog er et statlig foretak og bør absolutt vise åpenhet.)

(Anm: Statskog nekter å si hvem som har kjøpt norske fjell og skoger. (…) Det offentlige foretaket Statskog har de seneste årene solgt unna drøyt 540.000 dekar skogs- og fjellområder på vegne av staten.) (– Bør vise åpenhet. (…) Offentlige virksomheter er underlagt en lov som forplikter dem til å være åpne om dokumenter og informasjon, slik folk skal kunne få vite hva som skjer. Den såkalte offentlighetsloven gjelder også som hovedregel statlige selskaper, ifølge lovteksten. (…) Statskog er et statlig foretak og bør absolutt vise åpenhet. (aftenposten.no 10.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Statskog nekter å opplyse om hvem de har solgt en rekke skog- og utmarkseiendommer til. – Vi ønsker ikke å legge til rette for å tilfredsstille folks nysgjerrighet, sier Anders Opgård i Statskog.

(Anm: Statskog vil ikke avsløre hvem som har kjøpt enorme skogområder. Statskog nekter å opplyse om hvem de har solgt en rekke skog- og utmarkseiendommer til. – Vi ønsker ikke å legge til rette for å tilfredsstille folks nysgjerrighet, sier Anders Opgård i Statskog. (…) Kjøperne av områdene er kommuner (4 prosent av arealene), lokale (56 prosent) og Miljødirektoratet (11 prosent). (dagsavisen.no 10.1.2020).)

- Gamle Deichmanske. Til salgs for 58 mill.

(Anm: Gamle Deichmanske. Til salgs for 58 mill. Gamle Deichmanske bibliotek i Oslo ble onsdag lagt ut for salg med en antatt markedsverdi på 58,6 millioner kroner. Kjøperen må garantere at Oslos befolkning fortsatt skal kunne bruke deler av bygget på 12.500 kvadratmeter, skriver Aftenposten. – Dette er et helt unikt og et veldig spesielt bygg, sier byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG). Med på kjøpet følger også en del av inventaret som er spesiallaget for biblioteket. Disse møblene må forbli i bygget, uansett hvilken funksjon det får i fremtiden. På toppen av den antatte markedsverdien, kommer vedlikeholdsutgifter på ytterligere 64 millioner kroner. Det er knyttet store verneverdier til anlegget. Ny eier må forholde seg til føringer fra Byantikvaren. – Derfor går vi ikke ut med en prisantydning, som er vanlig. Dette er en antatt markedsverdi, sier Eskil Bråten, etatsdirektør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. (dagbladet.no 10.6.2020).)

Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år.

(Anm: Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år. Norske myndigheter hadde muligheten til å kjøpe den amerikanske ambassaden med kjemperabatt, melder DN. I november 2017 ble det kjent at eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen kjøpte den tidligere amerikanske ambassaden, skriver DN. Ifølge Finansavisen skal prisen ha vært mellom 450 og 500 millioner kroner. Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forteller til DN at han i starten av 2017 tok initiativ overfor myndighetene om saken. (…) - Man kom frem til en pris som gjorde at dette ikke ville koste noe for staten, rundt 250 millioner kroner. Jeg tenkte at det må jo være mulig å finne de pengene, men det var vanskelig for norsk side. Så det bare ebbet ut. Amerikanerne valgte å selge i markedet fordi de ikke hørte mer fra norske myndigheter, sier Nupi-direktøren til DN. Statsbygg, som skulle kjøpe eiendommen, gjøre nødvendige oppgraderinger og leie tilbake til staten kom ikke til enighet med ambassaden. (hegnar.no 17.7.2018).)

- Et byråkrati som skalter og forvalter? (- Byråkrater som nasker, tilgis ikke. Men det er vanskelig også å tilgi folk som har skaltet og forvaltet med folks liv ut fra et regelverk de vet er feil.)

(Anm: Einar Lie professor i økonomisk historie Universitetet i Oslo. Et byråkrati som skalter og forvalter? Høstens største innenrikspolitiske nyhet har vært Nav-skandalen - ja, «skandale» er for en gangs skyld ingen sterk overdrivelse. (…) Grove vurderingsfeil kan forekomme, selv i stor skala. Men det mest alvorlige er de klare indikasjonene på at etaten ikke har gjort nok for å rette opp i egne feil, at den gjennom år har fortsatt en praksis den burde vite var uholdbar. Som i den lange historien om byråkratiets anseelse, er det her den moralske tilliten som er avgjørende: Om vi har tillit til at byråkratene er skikkelige og rettskafne, og med tilgjengelige ressurser gjør så godt de kan for folk flest. Byråkrater som nasker, tilgis ikke. Men det er vanskelig også å tilgi folk som har skaltet og forvaltet med folks liv ut fra et regelverk de vet er feil. (aftenposten.no 7.12.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- NAV-skandalen: Har ikke kontroll på NAV. Det som allerede var en stygg sak, ble ikke penere av NAVs egen gransking. (- Resultatet er som kjent justismord.)

(Anm: NAV-skandalen: Har ikke kontroll på NAV. Det som allerede var en stygg sak, ble ikke penere av NAVs egen gransking. Konklusjonen fra NAVs interne revisjon av trygdeskandalen er nøktern i språket, men nådeløs i substans: Mangelfull EØS-kompetanse i etaten, dårlig kapasitet, og stor svikt i kommunikasjonen er delvis skyld i en av landets største forvaltningsskandaler i moderne tid. Resultatet er som kjent justismord. 30 mennesker er uskyldig kastet i fengsel. Over 100 er feilaktig anmeldt til politiet. Flere tusen kan ha fått urettmessige krav om tilbakebetaling av penger de i realiteten hadde krav på. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- Benedikte Moltumyr Høgberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Har Sejersted forstått hva granskning innebærer? (- Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i innlegg nyttårsaften forsikret oss om at hans embete er fri for ansvar i NAV-skandalen. Han har også forsikret oss om at NAV-granskerne er habile og maner til at «alle gode krefter må trekke sammen» i oppklaringen av skandalen. Man kan lure på om Sejersted egentlig har forstått hva en granskning innebærer.)

(Anm: Benedikte Moltumyr Høgberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Har Sejersted forstått hva granskning innebærer? Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i innlegg nyttårsaften forsikret oss om at hans embete er fri for ansvar i NAV-skandalen. Han har også forsikret oss om at NAV-granskerne er habile og maner til at «alle gode krefter må trekke sammen» i oppklaringen av skandalen. Man kan lure på om Sejersted egentlig har forstått hva en granskning innebærer. Der andre offentlige instanser, også akademia, er klare til å ta sin del av ansvaret for NAV-skandalen, har regjeringsadvokaten allerede frikjent regjeringens nærmeste juridiske rådgivere. I mitt innlegg julaften la jeg ikke ansvaret for skandalen på Sejersted, jeg bygget heller ikke «myter». Jeg la frem faktiske forhold og etterlyste en habil og uavhengig granskning, der også regjeringsadvokatens rolle settes under lupen. Ganske enkelt fordi noen løse tråder synes å ende opp i regjeringsadvokatens kontorer, så vel som i Høyesterett. Kanskje en uavhengig granskning kunne vist at regjeringsadvokaten er uten ansvar, men saken er for alvorlig til at vi kan nøye oss med Sejersteds forsikringer. For vi vet jo at noen har gjort feil. NAV-skandalen burde ha lært jurister, også regjeringsadvokaten, hvor viktig det er at noen sier ifra. Aftenpostens avsløringer viser at ansatte i NAV har stilt spørsmål ved praksis tilbake til 2008, uten å få gode svar fra departement eller regjeringens rådgivere. Og jeg spør: Når maktapparatet ikke tar inn over seg bekymringer fra professorer i dagspressen, hvordan er det da mulig for en NAV-saksbehandler å nå frem med bekymringer internt i forvaltningen? (aftenposten.no 5.1.2020).)

- Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat: NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. (- NAV-saken er alvorlig.) (- En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs.)

(Anm: NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. | Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat. En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter. NAV-saken er alvorlig. Men noen av de påstandene som har vært fremsatt i den senere tid har lite med virkeligheten å gjøre – og avsporer det viktige arbeidet med å avdekke og avklare hva som har skjedd. En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs. Fortsetter sine angrep Det hele begynte før jul med et angrep fra Høgberg mot habiliteten til to av medlemmene av granskingsutvalget for NAV-saken, basert på at de hadde sittet som dommere i en sak Høyesterett behandlet i 2012. Basert på sin deltagelse i saken gjorde de to medlemmene en vurdering av egen habilitet. Etter at det oppsto debatt, valgte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) likevel å forelegge spørsmålet om habilitet for Lovavdelingen i Justisdepartementet. I en uttalelse som ble offentliggjort i romjulen, kom Lovavdelingen til at de to klart er habile til å delta i alle sider av den brede granskingen, med unntak av det lille som måtte gjelde 2012-dommen (og en annen dom fra 2017). I stedet for å slå seg til ro med dette, fortsetter Høgberg og Andenæs sine angrep på en måte som er vanskelig å forstå hvis man leser 2012-dommen og Lovavdelingens grundige vurdering. Hva som er deres motivasjon, skal jeg ikke spekulere i. Men virkningen kan vanskelig være annet enn å forstyrre det viktige arbeidet som granskingsutvalget utfører. Det er uheldig, og det er å håpe at hverken utvalget eller andre lar seg påvirke. (aftenposten.no 30.12.2019).)

- Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen. – Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg.

(Anm: Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen. – Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg. – Nav-granskernes befatning med Nav-skandalen som høyesterettsdommere gjør at deres inhabilitet smitter over hele på arbeidet, sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. Flere toppjurister reagerer mot at regjeringen beholder Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens A. Skoghøy etter at Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at de er «delvis inhabile». Årsaken er at Arnesen og Skoghøy i 2012 begge var med på å felle en straffedom i Høyesterett for blant annet trygdeeksport. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) skriver i en pressemelding at «I den grad utvalget skal vurdere saken fra 2012, og en tilsvarende sak fra 2017, er det Lovavdelingens vurdering at de er inhabile til å delta i den delen av arbeidet. Lovavdelingen legger for øvrig til grunn at Arnesen og Skoghøy er habile til å lede og delta i alt annet av utvalgets arbeid». (aftenposten.no 29.12.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les også: Trygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen.

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

– Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen.

(Anm: Per Olaf Lundteigen (Sp) under høringen om trygdeskandalen i Stortinget. Han er ikke fornøyd med granskingen så langt og mener det fortsatt er mange spørsmål som må stilles. – Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen. Det nærmer seg ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Sp-veteran Per Olaf Lundteigen er langt fra fornøyd med det som har kommet fram så langt. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.

(Anm: Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør. (dagsavisen.no 27.10.2020).)

- Nav-ansatte tok opp trygdeskandalen allerede i 2014 – fikk aldri svar: Slo alarm for døve ører. (- IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett.)

(Anm: Nav-ansatte tok opp trygdeskandalen allerede i 2014 – fikk aldri svar: Slo alarm for døve ører.  EGEN GRANSKING: Torsdag ettermiddag la revisjonsdirektøren i Nav, Terje Klepp, fram Navs egen rapport om skandalen. Granskingen har tatt seks uker, og de har intervjuet 50 personer. IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Nesten alle ofrene i Nav-skandalen ble fengslet i årene etter. Både internt i Nav og i møter mellom Nav og Arbeidsdepartementet stilte Nav-ansatte flere ganger spørsmål om etaten praktiserte EØS-regelverket riktig – uten at det førte noen vei. Det kommer fram i Navs egen interngransking om hvordan Nav-skandalen kunne skje. «Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon, både internt og eksternt» ble trukket fram som årsakene til Nav-skandalen av revisjonsdirektør Terje Klepp, som presenterte Navs intern­gransking på en pressekonferanse i går. (klassekampen.no 13.12.2019).)

- DN mener: Staten eser ut. Er dette en borgerlig regjering?

(Anm: DN mener: Staten eser ut. Er dette en borgerlig regjering? Etter seks år med Høyre-leder Erna Solberg som statsminister og Frp-leder Siv Jensen som finansminister er offentlig sektors andel av norsk økonomi blitt vesentlig større. (dn.no 6.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. (- Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren.)

(Anm: Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. Han sier Swix-eier Johan H. Andresen har et spesielt ansvar. PROFILERT: Swix er eid av Johan H. Andresens selskap Ferd. Etter at han tok over det som tidligere het Tiedemanns tobakk, har Andresen jobbet hardt for å gå vekk fra tobakksvirksomheten og bygge opp en mer etisk og bærekraftig næringsvirksomhet. Jon Vea er tidligere direktør i NHOs internasjonale avdeling, har i flere tiår jobbet med etikk i næringslivet og satt i det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget som nylig leverte sin innstilling til forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad om en økt informasjonsplikt for næringslivet. Hans dom over Swix’ håndtering av de skandaliserte arbeidsforholdene hos det italienske kjemiselskapet Miteni – som i over 30 år har laget fluor til skismøring for Swix – er klar: Selv om bevisstheten rundt næringslivsetikk var annerledes i 2010 enn i dag, burde varsellampene lyst hos Swix – og Miteni-arbeidernes situasjon burde blitt satt på dagsorden. Dagbladet har avdekket at Swix i 2009 fikk i hende en forskningsrapport der det sto at arbeiderne hos Miteni hadde skyhøye nivåer av miljøgiften PFOA i blodet – og at de året etter fikk vite hvilke nivåer av PFOA som Folkehelseinstituttet mente var «trygge». Disse nivåene var mange ganger lavere enn nivåene i Italia. (…) Swix visste om skrekknivåene Varsellamper - Har det noe å si at Swix faktisk fikk tilsendt en rapport der blodverdiene sto oppført svart på hvitt? - Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren. Forståelsen for at du har et medansvar var ikke så utbredt den gangen som i dag. Likevel kan man ikke fraskrive seg ansvaret sitt. Særlig når det er så åpenbart skadelige stoffer som dette, burde i etterpåklokskapens lys varsellampene lyst tydeligere. Man burde reagert, sier Vea til Dagbladet. (dagbladet.no 14.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse.

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse. Det var i 2009 at den italienske professoren Giovanni Costa ved Universitetet i Milano publiserte en vitenskapelig undersøkelse av fluorverdiene i blodet til 53 arbeidere hos det italienske kjemikaliefirmaet Miteni. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Occupational and Environmental Medicine i mars 2009. Swix har gjentatte ganger uttalt til Dagbladet at de aldri har kjent til helseskadene til arbeiderne på fabrikken i Italia. Nå kan Dagbladet dokumentere at Swix har visst om sjokkverdiene i ni år. Ifølge Swix' daværende forskningssjef ble den offentlig publiserte rapporten, som viser «skrekknivåer» av fluor i blodet på Miteni-arbeiderne, overlevert Swix i 2009. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Nå snakker Swix-milliardæren om skandalen: I ti år visste Andresen-eide Swix at arbeiderne hos fabrikken som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Nå lover milliardæren bot og bedring. (- Hvorfor mener du at dette ikke er din jobb som Swix-eier å mene noe om dette?- Det er faktisk ikke min jobb.) (- Ansvaret i en sånn bedrift ligger hos styret og de som har fagkompetanse.)

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Nå snakker Swix-milliardæren om skandalen: I ti år visste Andresen-eide Swix at arbeiderne hos fabrikken som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Nå lover milliardæren bot og bedring. Det lover Johan H. Andresen, leder av Oljefondets etiske råd og eier av Ferd, som igjen eier Swix. For første gang svarer han nå selv om skandalen rundt Swix - sportsselskapet Andresen-familien har eid i flere tiår. Visste i ti år Dagbladet har avdekket at Swix i ti år visste at arbeiderne til kjemiselskapet som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske verdier av en trolig kreftfremkallende miljøgift i blodet. I dag er Miteni konkurs, og ni personer hos dem og eierselskapet er tiltalt for miljøkriminalitet. (...) - Flere kritikere - Jon Vea og Arne Vannebo, selv med tunge verv og erfaring i næringslivet - mener at du med den posisjonen du har, burde gå mer aktivt inn. Hva tenker du om det? - Det får de mene. - Hvorfor mener du at dette ikke er din jobb som Swix-eier å mene noe om dette?- Det er faktisk ikke min jobb. Ansvaret i en sånn bedrift ligger hos styret og de som har fagkompetanse. Det er ledelsen og de dere allerede har snakket med. Da overlater vi det til dem, og stoler på at de gir dere de rette svarene. - Med den erfaringen og posisjonen du har innen etikk i næringslivet, hva mener du om at Swix har feilinformert om disse stoffene i årevis? - De premissene er jeg ikke enig i.(dagbladet.no 11.1.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Portrett · Ferd-eier Johan H. Andresen: Fra tobakkprins til etikksjef. Han gikk fra å være mediesky tobakksarving til å bli et sosialt fyrtårn og siden leder i Etikkrådet for Oljefondet.

Anm: Portrett · Ferd-eier Johan H. Andresen: Fra tobakkprins til etikksjef. Han gikk fra å være mediesky tobakksarving til å bli et sosialt fyrtårn og siden leder i Etikkrådet for Oljefondet. – Noen synes kanskje den siste etappen var vel kort, medgir Johan H. Andresen (57). (…) Bare et par dager etter at Kapital hadde besøkt Ferd-eieren før sommeren, startet en medieføljetong om ansettelsen av eldstedatteren i Innovasjon Norge. Flere reagerte på at 23-åringen hadde fått en deltidsstilling i HR-avdelingen, angivelig uten at stillingen var utlyst eller at “Norges rikeste kvinne” var kvalifisert for jobben. Og, som sin far, tok 23-åringen i bruk Twitter for å fremme sitt syn. Når vi – i etterkant – spør Andresen om hans syn på og opplevelse av saken, takker han nei til å avgi noen kommentar. (kapital.no 21.1.2020).)

- SKANDALEN PÅ FLUORFABRIKKEN. - Nå må Johan H. Andresen stille opp. Kona til forretningsmannen Arne Vannebo døde av kreft som settes i sammenheng med skismøring med fluor. Vannebo raser mot Johan H. Andresen - eier av verdens største smøreprodusent.

(Anm: SKANDALEN PÅ FLUORFABRIKKEN. - Nå må Johan H. Andresen stille opp. Kona til forretningsmannen Arne Vannebo døde av kreft som settes i sammenheng med skismøring med fluor. Vannebo raser mot Johan H. Andresen - eier av verdens største smøreprodusent. - Nå må Johan H. Andresen, som ansvarlig næringslivsleder, stille opp og uttale seg om det som har kommet fram. Det sier forretningsmannen Arne Vannebo. Vannebo er daglig leder i AVA Eiendom AS og mistet kona Toril i 2016. Hun døde av nyrekreft – som settes i forbindelse med hennes mange, lange økter i smøreboden. (dagbladet.no 28.12.2019).)

- SWIX-SMØRER FIKK KREFT: - De sa at smøringen ikke var farlig. Jon Erik Knotten (48) jobbet som skismører for Swix i en årrekke. Så fikk han bukspyttkjertelkreft - og stiller spørsmål ved om fluorsmøring kan være en årsak.

(Anm: SWIX-SMØRER FIKK KREFT: - De sa at smøringen ikke var farlig. Jon Erik Knotten (48) jobbet som skismører for Swix i en årrekke. Så fikk han bukspyttkjertelkreft - og stiller spørsmål ved om fluorsmøring kan være en årsak. REVETAL (Dagbladet): - Vi ble fortalt at fluorsmøringen ikke var farlig, sier Jon Erik Knotten (48) til Dagbladet. - Det var det de ansvarlige hos Swix sa til oss. 48-åringen kommer fra en stor idrettsfamilie og var selv aktiv langrennsløper på høyt nivå. Da han ga seg som aktiv på begynnelsen av 1990-tallet, ble han trener og smører. Også der var han blant de beste - og smurte både for langrennslandslaget og smøreprodusenten Swix. (…) - Det var aldri snakk om å bruke beskyttelsesmasker eller noe, sier Knotten. - Vi sto i garasjer, boder og hva det skulle være. Det fantes aldri avtrekk. (…) I mars 2017 fikk Jon Erik Knotten diagnosen kreft i bukspyttkjertelen. Det var også spredning til levra. I USA har dyreforsøk og flere forskningsprosjekter antydet en sammenheng mellom kreft i bukspyttkjertel og lever, og miljøgiften PFOA – som finnes i skismøring. Knotten stiller nå spørsmålet: Hvilken rolle har kraftig eksponering for fluorsmøring, over mange år, spilt i sykdomsforløpet? (dagbladet.no 22.12.2019).)

- Fluor-saken: Ansvaret for giften. (- Giftig skismøring har bidratt til norske idrettsbragder. Hvem skal ta ansvar for helse- og miljøskadene som også knyttes til giften, spør John O. Egeland.) (- Ferd-konsernet er ingen hvem som helst i det norske samfunnet. Det er eid av den mektige Andresen-familien som har hatt frontposisjoner i næringsliv og politikk i mer enn hundre år.) (- Etter at familien gikk ut av tobakk (Tiedemann) har den spredt investeringene på en rekke næringer, men også støttet og utviklet ideelle prosjekter, bl.a. for innvandrere.)

(Anm: Fluor-saken: Ansvaret for giften. Giftig skismøring har bidratt til norske idrettsbragder. Hvem skal ta ansvar for helse- og miljøskadene som også knyttes til giften, spør John O. Egeland. Hvordan har Brav/Ferd som eier Swix reagert på dette? På en måte som er typisk for selskaper som frykter økonomiske tap og svekket omdømme. Klassiske kjennetegn på slik håndtering er dette: - Reduser problemet mest mulig. Still spørsmålstegn ved all dokumentasjon som legges fram. - Legg ansvaret hos leverandøren eller myndighetenes regelverk, og innskrenk eller avvis eget ansvar. - Skyld på at problemet er knyttet til folk som ikke lenger er ansatt. - La underordnede håndtere media og offentlighet, hold ledere og eiere unna søkelyset. Ferd-konsernet er ingen hvem som helst i det norske samfunnet. Det er eid av den mektige Andresen-familien som har hatt frontposisjoner i næringsliv og politikk i mer enn hundre år. Ifølge årsberetningen for 2018 hadde selskapet en verdijustert egenkapital på 31.4 milliarder kroner og en investeringskapasitet på 9 milliarder. Etter at familien gikk ut av tobakk (Tiedemann) har den spredt investeringene på en rekke næringer, men også støttet og utviklet ideelle prosjekter, bl.a. for innvandrere. (dagbladet.no 19.12.2019).)

- Fant forbudt gift i Frognerseter-fisk. (- Nå viser analyser av fluorinnholdet i ørret fra vann nær populære skiløyper og arenaer, at smøringen trolig setter store spor i fisken.) (- Funnene av miljøgifter er alarmerende.)

(Anm: Fant forbudt gift i Frognerseter-fisk. Fisk ved Hemingseter, ved skiløypa mellom Frognerseteren og Holmenkollen, har et av de høyeste nivåene som er målt i Norge av den helseskadelige og ulovlige miljøgiften PFOS. LILLEHAMMER / RENA / HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Dagbladet har forsøkt å finne ut hvilke spor skismøring med fluorkjemikalier setter i naturen. Nå viser analyser av fluorinnholdet i ørret fra vann nær populære skiløyper og arenaer, at smøringen trolig setter store spor i fisken. Forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås har utført en rekke tester av jord, vann, fisk og mark på oppdrag for Dagbladet. I testene kom det fram at meitemark og jord både ved Birkebeineren skistadion på Lillehammer og rundt Holmenkollen i Oslo, hadde høye fluorkonsentrasjoner. Forskerne har også analysert fluorinnholdet i ørret fra det lille vannet ved Hemingseter – ved skiløypa mellom Frognerseteren og Holmenkollen. Og fra Grunna og Kvarstaddammen – langs Birkebeiner-løypa. Funnene av miljøgifter er alarmerende. (dagbladet.no 20.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse.

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse. Det var i 2009 at den italienske professoren Giovanni Costa ved Universitetet i Milano publiserte en vitenskapelig undersøkelse av fluorverdiene i blodet til 53 arbeidere hos det italienske kjemikaliefirmaet Miteni. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Occupational and Environmental Medicine i mars 2009. Swix har gjentatte ganger uttalt til Dagbladet at de aldri har kjent til helseskadene til arbeiderne på fabrikken i Italia. Nå kan Dagbladet dokumentere at Swix har visst om sjokkverdiene i ni år. Ifølge Swix' daværende forskningssjef ble den offentlig publiserte rapporten, som viser «skrekknivåer» av fluor i blodet på Miteni-arbeiderne, overlevert Swix i 2009. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- Høyre-politiker om konsulentbruken under Høyre-styrt departement: – Jeg blir litt urolig.

(Anm: Høyre-politiker om konsulentbruken under Høyre-styrt departement: – Jeg blir litt urolig. Høyres Michael Tetzschner reagerer på bruken av konsulenter i Direktoratet for e-helse, som er underlagt Høyre-statsråd Bent Høie. Nå har Stortingets kontrollkomité gått inn i saken. Bakgrunnen er Aftenposten siste avsløring om bruken av PwC-konsulenter i Direktoratet for e-helse. Her kommer det frem at direktoratet har betalt PwC for arbeid som ifølge timelister er direkte rettet mot Helse- og omsorgsdepartementet. Det får Høyre-politiker, stortingsrepresentant og jurist Michael Tetzschner til å reagere. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Jernbanereform ga eksplosjon i bruk av konsulenter. Tre milliarder kroner har staten brukt på konsulenter i forbindelse med jernbanereformen. (- Tre milliarder er brukt etter 2016.)

(Anm: Jernbanereform ga eksplosjon i bruk av konsulenter. Tre milliarder kroner har staten brukt på konsulenter i forbindelse med jernbanereformen. Det viser tall fra Samferdselsdepartementet. Senterpartiet har spurt Samferdselsdepartementet om hva selskapene har brukt på konsulenttjenester. Departementet svarer at Bane Nor SF, Norske Tog AS, Entur AS, Vygruppen AS, Mantena AS og Jernbanedirektoratet siden 2013 har brukt omkring 3,3 milliarder. Alle er helstatlige selskaper. Tre milliarder er brukt etter 2016. – Det koster å konkurranseutsette. Dette er penger som kunne vært brukt på andre ting, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad. – Tre milliarder er omtrent det kostnadene er for å elektrifisere Meråkerbanen og deler av Trønderbanen, forklarer Sp-politikeren. (aftenposten.no 9.11.2020).)

- Staten droppet høring om Norges største digitaliseringsprosjekt.

(Anm: Staten droppet høring om Norges største digitaliseringsprosjekt. Vedtaket og begrunnelsen eksisterer ikke. Milliardprosjektet berører hverdagen til pasienter og 150.000 helsearbeidere. Likevel ble det aldri sendt på høring. Det finnes ikke noe skriftlig vedtak som begrunner hvorfor, slik regelverket krever. (aftenposten.no 2.11.2020).)

- Fagtidsskriftet Dagens Medisin har i flere artikler belyst at mangelen på høring kan være et brudd på regjeringens egen utredningsinstruks. (- Den er ment å gi best mulig grunnlag for store og kostbare beslutninger og hindre feilinvesteringer.)

– Mye taler for at dette er brudd på instruksen, eller for at man kommer til å bryte den dersom man ikke tilrettelegger for en høring.regelverket krever. (…) – Mye taler for at dette er brudd på instruksen Fagtidsskriftet Dagens Medisin har i flere artikler belyst at mangelen på høring kan være et brudd på regjeringens egen utredningsinstruks. Den er ment å gi best mulig grunnlag for store og kostbare beslutninger og hindre feilinvesteringer. – Mye taler for at dette er brudd på instruksen, eller for at man kommer til å bryte den dersom man ikke tilrettelegger for en høring. (…) Ifølge regelverket skal et vedtak om å droppe høring være skriftlig begrunnet og følge saken. Helseminister Bent Høie har avvist at instruksen er brutt. Men hverken e-helsedirektøren eller helseministeren har svart Dagens Medisin eller opposisjonen i Stortinget på spørsmålet om hvem som har bestemt at Akson ikke skal på høring. (aftenposten.no 2.11.2020).)

- Interne dokumenter: Direktorat betalte PwC-konsulenter for å informere regjeringen om eget prestisjeprosjekt. (- En tvilsom gråsone, mener professor.)

(Anm: Interne dokumenter: Direktorat betalte PwC-konsulenter for å informere regjeringen om eget prestisjeprosjekt. Direktoratet for e-helse har betalt konsulenter opp mot 20.000 kroner dagen for arbeid rettet direkte inn mot Helse- og omsorgsdepartementet. En tvilsom gråsone, mener professor. I september fikk helse- og omsorgsminister Bent Høie spørsmål fra Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol i Stortinget. Hun ville vite om om konsulentselskapet PwC hadde vært involvert i å utarbeide grunnlaget for svarene Høie hadde gitt stortingspolitikerne om Akson. (…) – Stortingets oppgave er å kontrollere regjeringens arbeid. Hvor mye av det arbeidet regjeringen setter ut til konsulentselskaper, vil Stortinget vite, forklarer Kjerkol. (…) Store inntekter til PwC Bakgrunnen for spørsmålet var Aftenpostens saker om hvordan PwC-konsulenter har fått viktige roller i prosjektet. Flere av deres konsulenter har i årevis vært innleid på timebetaling i Direktoratet for e-helse, og en av deres deleiere har vært prosjektleder for Akson. (aftenposten.no 26.10.2020).)

- Staten betalte: Fikk coaching til over 100.000 kroner dagen. De skal hjelpe staten med nytt datasystem. For at konsulenter og offentlig ansatte skulle lære å jobbe sammen, måtte de på kurs.

(Anm: Staten betalte: Fikk coaching til over 100.000 kroner dagen. De skal hjelpe staten med nytt datasystem. For at konsulenter og offentlig ansatte skulle lære å jobbe sammen, måtte de på kurs. Aftenposten fortalte mandag historien om et nytt statlig IT-prosjekt som er blitt dyrere og trekker ut i tid. Flesteparten av dem som jobber med prosjektet, er nå eksterne konsulenter. I oktober flyttet de inn i en egen etasje i et kontorbygg i Oslo sentrum på 600 kvadratmeter, sammen med ansatte fra departementene. Men de må lære å jobbe sammen og bygge en felles kultur. Derfor er det arrangert samlinger med eksterne coacher. Det har det siste halvannet året kostet staten over en halv million kroner. «Kultursamlinger» til 100.000 dagen Flere ganger har prosjektet hatt interne seminarer. Disse har de kalt kultursamlinger. Der har de blant annet fått foredrag og coaching av selskapet Keiron. Selskapet er også brukt i tidligere offentlige prosjekter. (aftenposten.no 29.11.2022).)

- Forsinkelser, konsulentbruk og motstand: Dette er statens ukjente IT-prosjekt til 1,4 milliarder. (- Kort fortalt: Prosjektet heter «Program felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet» (Felles IKT). – Det er utsatt flere ganger. – Kostnaden kan bli ca. 10 ganger høyere enn anslaget fra 2017.)

(Anm: Forsinkelser, konsulentbruk og motstand: Dette er statens ukjente IT-prosjekt til 1,4 milliarder. De med mest makt i Norge skal ha nytt datasystem. Det har ikke gått helt på skinner. I over ti år har flere regjeringer jobbet for at Statsministerens kontor, departementene og utenrikstjenesten skal få et felles datasystem for saksbehandling. De skal flytte sammen i et slags digitalt regjeringskvartal. Men det har kostet, det har vært intern motstand og nå er konsulentene så mange at de har fått nytt kontor. Kort fortalt: Prosjektet heter «Program felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet» (Felles IKT). – Det er utsatt flere ganger. – Kostnaden kan bli ca. 10 ganger høyere enn anslaget fra 2017. – Eksterne konsulenter utgjør flertallet i gruppen som jobber med å lage det offentlige systemet. – En ekstern kvalitetssikring påpekte i april at det fortsatt er usikkerheter ved prosjektet. Totalt er det allerede brukt godt over 300 millioner kroner. Regjeringen har foreslått å gi nye 308 millioner neste år. Det er ikke nok. Fredag foreslo regjeringen en kostnadsramme på nærmere 1,4 milliarder – uten at siste del av prosjektet er regnet på. (aftenposten.no 28.11.2022).)

- Helsedepartementet om PwC-konsulenter: Må regnes som en del av Direktoratet for e-helse. (- Offentligheten får ikke se dialog mellom konsulenter og staten om medieomtalen av milliardprosjekt.) (- Arbeidet med utredningen og planlegging har gitt PwC store inntekter gjennom mange år.)

(Anm: Helsedepartementet om PwC-konsulenter: Må regnes som en del av Direktoratet for e-helse. Offentligheten får ikke se dialog mellom konsulenter og staten om medieomtalen av milliardprosjekt. Årsaken er blant annet den nære tilknytningen mellom PwC-konsulentene og direktoratet. Det kommer frem i en vurdering fra Helse- og omsorgsdepartementet. Aftenposten fortalte i sommer om hvordan en av PwCs partnere har vært helt sentral i utredningen og planlegging av milliardprosjektet Akson i Direktoratet for e-helse. Dette er et prosjekt som skal gi ny journalløsning til helsetjenesten i kommunene. Arbeidet med utredningen og planlegging har gitt PwC store inntekter gjennom mange år. (aftenposten.no 17.11.2020).)

- Kommunetopp langer ut mot kritikere av milliardprosjekt. (- Ut mot kritikere av milliardprosjekt: – Pasienter skades og dør fordi vi ikke har nødvendige opplysninger.)

(Anm: Kommunetopp langer ut mot kritikere av milliardprosjekt. Fagmiljøer innen e-helse har rettet sterk kritikk mot et enormt digitaliseringsprosjekt for helsetjenesten i kommunene. Uberettiget og urimelig, mener innovasjonsdirektøren i Kristiansand. – Det jeg reagerer på, er hvordan noen fagmiljøer tar seg det privilegiet ikke å forholde seg til den realiteten kommunene står i i dag, sier Wenche P. Dehli i Kristiansand kommune. Nylig fortalte Aftenposten hvordan nasjonale fagmiljøer innen e-helse ikke ble bedt om råd i det statlige planleggingsarbeidet av det som vil bli landets største e-helseprosjekt, Akson. I dag er risikoen stor for at du må gjenfortelle sykdomshistorien din dersom du blir syk og må oppsøke legevakten et annet sted i landet enn der du bor. For de ulike kommunene har forskjellige datasystemer for journaler og pasientopplysninger. Manglende flyt av opplysninger mellom forskjellige dataløsninger i helsevesenet har vært et problem i årevis. Akson skal gi inntil 291 kommuner et nytt, felles journalsystem og en samhandlingsløsning. Dette skal gjøre at fastleger, legevakt, helsestasjoner og hjemmetjeneste kan bruke samme pasientjournal. Men i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet skrev Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) at prosjektet «vil ha svært stor risiko for å mislykkes». Og at det er «langt på vei avskiltet av både forskningsmiljøene og næringslivsaktørene». (aftenposten.no 19.9.2020).)

- SV og Ap i harnisk etter siste Akson-avsløring – Dette begynner å bli en farse, sier Aps Ingvild Kjerkol. Og SVs helsepolitiker Nicholas Wilkinson tar et svært uvanlig initiativ etter å ha lest Aftenpostens siste Akson-avsløring. (- Her ber han om all relevant dokumentasjon knyttet til kommunikasjonen mellom departementet og Direktoratet for e-helse om samarbeidet mellom direktoratet og PwC fra september 2019 til nå. Ifølge den nevnte paragrafen skal presidenten sende henvendelsen videre til ansvarlig statsråd, altså Bent Høie. Han skal da snarest og senest innen tre dager enten «utlevere dokumentet eller meddele skriftlig hvorfor det ikke er utlevert innen fristen ...»)

(Anm: SV og Ap i harnisk etter siste Akson-avsløring – Dette begynner å bli en farse, sier Aps Ingvild Kjerkol. Og SVs helsepolitiker Nicholas Wilkinson tar et svært uvanlig initiativ etter å ha lest Aftenpostens siste Akson-avsløring. (…) – At et direktorat leier inn konsulenter til å håndtere og svare på medias gransking av direktoratet, er helt utrolig, sier Kjerkol. Hun er Aps fremste helsepolitiske talsperson på Stortinget. SV vil gå til et uvanlig skritt – Dersom et direktorat lar et konsulentselskap lage både anbud og gjøre mediehåndtering for egen vinning, er det ikke bare sløsing med fellesskapets penger, men også alvorlig misbruk av makt og tillit. Statsråden må på banen. Hele prosjektet er hans ansvar, sier Wilkinson. Han mener Helse- og omsorgsdepartementet hittil har vært påfallende taust. For å sikre at saken følges opp, går han derfor til et drastisk skritt. – Hvis det er slik som det fremkommer i Aftenpostens artikler, vil vi vurdere et kontrollspor, sier Wilkinson. Han viser til paragraf 74 i Stortingets forretningsorden. Ifølge den kan en representant «som ønsker å be om innsyn i regjeringens og forvaltningens dokumenter», levere en skriftlig anmodning om dette til Stortingets president. Ber om all relevant informasjon fra Høie Onsdag sendte han et slikt brev. Her ber han om all relevant dokumentasjon knyttet til kommunikasjonen mellom departementet og Direktoratet for e-helse om samarbeidet mellom direktoratet og PwC fra september 2019 til nå. Ifølge den nevnte paragrafen skal presidenten sende henvendelsen videre til ansvarlig statsråd, altså Bent Høie. Han skal da snarest og senest innen tre dager enten «utlevere dokumentet eller meddele skriftlig hvorfor det ikke er utlevert innen fristen ...» Høie kan avslå anmodningen i den grad dokumentet kan unntas fra offentlighet. Men han skal ifølge paragrafen legge vekt på «representantenes særskilte stilling og informasjonsbehov.» (aftenposten.no 17.9.2020).)

- Interne dokumenter: Betalte PwC for å svare på spørsmål. Etter at mediene begynte å skrive om Akson-prosjektet, fikk PwC betalt av direktoratet for e-helse for å skrive svar til Aftenposten og sladde dokumenter om offentlig milliardprosjekt. Det viser fakturaene fra konsulentselskapet.

(Anm: Interne dokumenter: Betalte PwC for å svare på spørsmål. Etter at mediene begynte å skrive om Akson-prosjektet, fikk PwC betalt av direktoratet for e-helse for å skrive svar til Aftenposten og sladde dokumenter om offentlig milliardprosjekt. Det viser fakturaene fra konsulentselskapet. «Jeg må tilbakevise at PwC har hatt styringen. Jeg er prosjekteier og vi har et veldig sterkt team av ledelse». Det sa direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse i en Dagsnytt 18-debatt i sommer. Bakgrunnen var Aftenpostens avsløring om arbeidet med Akson-prosjektet, der PwCs deleier Are Muri i flere år har vært direktoratets prosjektleder og hatt en sentral rolle. Arbeidet med utredningene og planleggingen hadde ved utgangen av 2019 gitt PwC 84 millioner kroner i inntekter. Etter publiseringen har direktoratet gitt uttrykk for at PwCs rolle er mindre sentral enn det man kan få inntrykk av. «PwCs rolle i prosjektet blir blåst opp», skrev Bergland i et leserinnlegg i juli. Samtidig har konsulenthonorarene fortsatt å strømme inn til PwC gjennom 2020. De er nå innleid på en timebetalt kontrakt der de skal lede og planlegge forprosjektet for Akson sammen med fast ansatte i direktoratet. Aftenposten har sett nærmere på noe av det konsulentene deres har fått betalt for de siste månedene. (aftenposten.no 16.9.2020).)

- Mer samrøre Aftenposten har tidligere avdekket hvordan det private konsulentselskapet PWC gjennom flere år har fått opptre som statens representant og prosjektleder i utredningen av e-helsesystemet Akson, som Direktoratet for e-helse er ansvarlig for.

(Anm: Mari Skurdal. LEDER. Mer samrøre Aftenposten har tidligere avdekket hvordan det private konsulentselskapet PWC gjennom flere år har fått opptre som statens representant og prosjektleder i utredningen av e-helsesystemet Akson, som Direktoratet for e-helse er ansvarlig for. Det har naturlig nok gitt PWC både store inntekter og stor makt over et av statens mest omfattende og dyreste prosjekter. De totale kostnadene de neste 20 årene er anslått til svimlende 22 milliarder kroner. Etter at Aftenposten skrev sin første sak om Akson-prosjektet i mai i år, har ikke Direktoratet for e-helse bremset opp, men i stedet hentet inn nye tjenester fra PWC. (klassekampen.no 17.9.2020).)

- Næringsdepartementet legger føringer for utvalget som skulle granske privat profitt i velferden: FREDER PRIVATE. (- UTSATT: For to år siden ble regjeringen tvunget til å sette ned et utvalg for å granske profitt i velferden. Nå sier de at utvalget kun skal se på hvordan private kan drive mer effektivt.)

(Anm: Næringsdepartementet legger føringer for utvalget som skulle granske privat profitt i velferden: FREDER PRIVATE. EFFEKT, EFFEKT: Nærings- og fiskeridepartementet, her ved næringsminister Iselin Nybø, har en klar beskjed til utvalget som skal se nærmere på bruken av private velferdsleverandører. UTSATT: For to år siden ble regjeringen tvunget til å sette ned et utvalg for å granske profitt i velferden. Nå sier de at utvalget kun skal se på hvordan private kan drive mer effektivt. Det er like før jul 2017, og Erna Solbergs regjering er i ferd med å gå på et sviende politisk nederlag. Gjennom våren og sommeren har VG kommet med en rekke avsløringer om «fosterhjemskongen» Peer Salström-Leyhs, som fikk tilgang til en milliardpott i barnevernet under falske premisser. (klassekampen.no 17.9.2020).)

- PwC fikk planlegge statlig forprosjekt før de fikk kontrakt verdt 75 millioner.

(Anm: PwC fikk planlegge statlig forprosjekt før de fikk kontrakt verdt 75 millioner. Nye dokumenter viser at konsulentselskapet PwC fikk betalt for å planlegge arbeid de senere skulle konkurrere om å utføre. Dette styrker inntrykket av at Direktoratet for e-helse har brutt regelverket, mener ekspert på anskaffelsesreglene. Opposisjonen krever ekstern granskning av direktoratet. (aftenposten.no 2.9.2020).)

- Granskning av Oslo-etat avslører brudd på regler for utlysning av lederjobber. Bare 1 av 16 lederstillinger i Oslo kommunes energigjenvinningsetat ble utlyst offentlig. Anonyme varsler førte til at byrådet i mars bestilte granskning av Energigjenvinnings-etaten.

(Anm: Granskning av Oslo-etat avslører brudd på regler for utlysning av lederjobber. Bare 1 av 16 lederstillinger i Oslo kommunes energigjenvinningsetat ble utlyst offentlig. Anonyme varsler førte til at byrådet i mars bestilte gransk­ning av Energigjenvinnings-etaten. Granskningsrapporten ble i går lagt frem av revisjonsfirmaet PWC. - En gjennomgang av 47 leverandør- forhold viser store feil og mangler, sier Gunnar Ringen i PWC. I 28 av 47 anskaffelser er det skjedd feil. I enkelte tilfeller manglet kontrakt med privat leverandør helt eller delvis, og i flere tilfeller er det gjort innkjøp langt over kontraktens øvre grense. (aftenposten.no 25.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. (- ENESTE SØKER: Hanne Harlem, tidligere justisminister og nå kommuneadvokat i Oslo, er eneste kvalifiserte søker til stillingen som Stortingets ombudsmann for forvaltningen.) (- Spørsmålet er om hun har tilstrekkelig integritet til denne viktige stillingen.) (- Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim.)

(Anm: Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. Vi trenger en sivilombudsmann som er faglig sterk, uredd og som ikke har for sterke bånd til politiske institusjoner og offentlig forvaltning. Stortingets ombudsmann forvaltingen - også kjent som sivilombudsmannen - spiller en særdeles viktig rolle i maktforholdet mellom folket og offentlige og politiske institusjoner. Ombudet skal sikre at offentlig forvaltning ikke gjør urett mot enkeltpersoner i sine avgjørelser, og at embets- og tjenestemenn ikke gjør feil eller forsømmelser i sine plikter. Sivilombudsmannen skal bidra til at menneskerettighetene respekteres og har et eget mandat når det gjelder forebygging av tortur. I 2018 behandlet ombudet 3904 klager. En tredel av sakene som ble realitetsbehandlet medførte kritikk eller henstilling om å se på saken på nytt. Klagene omfattet instanser som NAV, utlendingsmyndighetene, politiet, fylkesmennene og innsyn i offentlige dokumenter. (…) Stortinget skal nå oppnevne ny sivilombudsmann og det finnes bare en kvalifisert søker: Hanne Harlem som i dag er kommuneadvokat i Oslo. I denne rollen har Harlem - på vegne av Oslo kommune - aktivt motarbeidet sivilombudsmannens henstillinger. Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim. (dagbladet.no 16.10.2019).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Den politiske debatten befinner seg lysår unna virkeligheten på norske sykehjem. (- Omfanget er rystende i seg selv.) (- 13 000 voldelige avvik i norske sykehjem på ett år er dessuten bare et minimumstall. Mange avvik blir aldri rapportert. Mangelen på felles systemer er oppsiktsvekkende.) (- Det er ikke rart, kanskje, all den tid eldreomsorg er – og bør være – et kommunalt ansvar.) (- Dermed har vi «mulighet» for over 400 ulike måter å løse avviksregistrering på.)

(Anm: Den politiske debatten befinner seg lysår unna virkeligheten på norske sykehjem | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Sykehjemsvolden passer ikke inn i den politiske debatten. Omfanget er rystende i seg selv. 13 000 voldelige avvik i norske sykehjem på ett år er dessuten bare et minimumstall. Mange avvik blir aldri rapportert. Mangelen på felles systemer er oppsiktsvekkende. Det er ikke rart, kanskje, all den tid eldreomsorg er – og bør være – et kommunalt ansvar. Dermed har vi «mulighet» for over 400 ulike måter å løse avviksregistrering på. Legg til at driften kan være både kommunal og privat, og vi får et mangfold av ulike systemer som i hvert fall ikke gjør det enklere å få oversikt. Tegn på resignasjon blant ansatte må utløse uro. Mange melder ikke avvik fordi avvikene er blitt en del av normalen. Flere steder skjer det for lite i bakkant av avviksinnmeldingen. Dessuten kjenner de beboerne. De vet at ingen quick fix kan løse deres problemer, eller hindre dem i å utagere. I tillegg må beboere og ansatte slite med at den politiske debatten er så fjern fra virkeligheten ved norske sykehjem. (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Derfor mangler kommuner digital utvikling. Verken manglende engasjement hos ledere eller mangel på kompetanse er de største hindrene for digital utvikling i kommuner, viser en ny undersøkelse. (- Med «vanskelig å frigjøre ressurser til utvikling» mener SSB økonomi eller arbeidskraft, opplyser førstekonsulent Bendik Hjelde Pay i SSB.)

(Anm: Derfor mangler kommuner digital utvikling. Verken manglende engasjement hos ledere eller mangel på kompetanse er de største hindrene for digital utvikling i kommuner, viser en ny undersøkelse. 74 prosent av kommunene som har svart på undersøkelsen «Bruk av IKT i offentlig sektor» i regi av