Offentlige innkjøp, 2015 (ssb.no)

Kommunefakta Velg kommune (ssb.no)

Statsforvaltningen - StatRes, 2014 (ssb.no)

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter (ssb.no) (ssb.no)

Statens utgifter oversteg 1 000 milliarder (ssb.no 20.6.2013)

Tjenestepensjoner - Forpliktelsene til tjenestepensjonene økte med 65,8 milliarder kroner mellom 2014 og 2015, til 1 678 milliarder kroner (ssb.no)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et d emokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Potensialet for elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er dårlig utnyttet (riksrevisjonen.no 1.7.2008)

Kommuneregnskap, 2014, reviderte tall (ssb.no)

Vil lage liste over lobbyister: Krever full åpenhet rundt politikerne i Oslo (osloby.no 29.5.2014)

Dokument nr. 1: Anskaffelser et gjennomgående problem i staten (riksrevisjonen.no 14.10.2008)

Milliarder at hente i mere effektiv offentlig sektor (business.dk 9.9.2013)

Milliardbommen (dn.no 6.5.2011)

Helseforetakene brukte 1 milliard på konsulenter (nettavisen.no 14.12.2013)

Hver femte krone til konsulenter (aftenposten.no 27.3.2010)

Vil profesjonalisere offentlige innkjøp (konsulentguiden.no 2.10.2008)

Kritisk til nidobling av klagegebyr (ukeavisenledelse.no 28.1.2013)

Svinedyr regjering (aftenposten.no 10.10.2008)

700 etater skal samles i ett it-rike (dagensit.no 11.9.2008)

Elektronisk Forpost Norge: All offentlig informasjon må bli gratis (digi.no 9.11.2006)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

- Kommunen bryter reglene (aftenposten.no 28.4.2009)

- Selvforherligelse og propaganda (forskning.no 8.10.2008)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur (aftenposten.no 6.1.2013)

- Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet) 900 millioner kroner til folkevalgtes selskap (kommunal-rapport.no 22.5.2014)

Frykter kommuner kjøper seg politisk makt (nrk.no 5.6.2014)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre

Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre
riksrevisjonen.no 11.6.2013
Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt.
Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn:

  • konsekvenser blir i for liten grad beskrevet og tallfestet, særlig for andre aktører enn staten
  • samfunnsøkonomiske analyser gjennomføres sjelden
  • alternative virkemidler blir i liten grad synliggjort i beslutningsdokumenter
  • støtte og veiledning til fagdepartementenes utredningsarbeid er ikke tilstrekkelig målrettet
  • organiseringen av utredningsarbeidet i departementsfellesskapet sikrer ikke tilfredsstillende kvalitet på utredningene

– Dette innebærer at beslutningstakere i en del tilfeller får for dårlig grunnlag til å vurdere nytte og kostnader, og til at det blir vanskelig å rangere og prioritere mellom ulike virkemidler og tiltak, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes. Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør gjøre det klarere hvilket ansvar fagdepartementene har for å sikre at konsekvenser for kommuner og næringsliv blir tilstrekkelig utredet. Det er et viktig hensyn å unngå at mange tiltak samlet sett medfører utilsiktet og uønsket belastning for blant annet kommuner og næringsliv, sier Kosmo.

Revisjonen viser at støtten og veiledningen til departementenes utredningsarbeid ikke er målrettet nok, noe som bidrar til at kravene til utredningsarbeid ikke blir godt nok forstått. Det finnes heller ingen sentral instans som kontrollerer den samlede kvaliteten på utredningene, og dette kan være en medvirkende årsak til at konsekvensene av tiltak ikke utredes godt nok, blant annet at det ikke gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør vurdere alternative måter å styrke kontrollen med utredninger på for å sikre tilstrekkelig kvalitet i utredningsarbeidet, konkluderer riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Politikerne er valgt av folket, men til hva?

(Anm: Politikerne er valgt av folket, men til hva? Bør de få noe av ansvaret som byråkratene i dag har? | Asbjørn Røiseland, professor i statsvitenskap, Nord universitet og Oslo. Nå fylles norske rådhus av forventningsfulle folkevalgte. Dessverre vil mange bli skuffet. (aftenposten.no 17.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hele samfunnet er et eksperiment. (- Ingen kan ha full oversikt over utfallet av beslutningene man tar.) (- Eksperimenter i stor skala) (- Ganske ofte fatter man politiske beslutninger litt som i privatlivet.)

(Anm: Andreas Slettholm. Hele samfunnet er et eksperiment. Ingen kan ha full oversikt over utfallet av beslutningene man tar. Ikke minst gjelder det de viktige. Vi utsetter de minste barna våre for et ganske absurd eksperiment, utbasunerte Mímir Kristjánsson (Rødt) på radio forleden. Det handlet om digitale læremidler i skolen. «Vi vet ikke helt hvor godt det funker», fortsatte han. Kanskje har han rett. Debatten om nettbrett og skole-PC-er er i hvert fall intens. De mest dramatisk anlagte snakker om at «Ipad forandrer hjernene til små barn». (…) Eksperimenter i stor skala Nå er ikke barn det eneste vi eksperimenterer med. Sykehusorganisering som noen er uenige i, er «å eksperimentere med folks helse». (…) Selv om «kunnskapsbasert politikk» er et hedersord, tilslører begrepet at kunnskapen sjelden gir nøyaktige svar. Ganske ofte fatter man politiske beslutninger litt som i privatlivet. (aftenposten.no 11.12.2019).)

- Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. (- Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp?) (- Norge vil ikke det.)

(Anm: Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. MADRID. Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp? Norge vil ikke det. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har fått i oppdrag å løse en av de vanskeligste flokene under klimamøtet Cop 25 i Madrid. (aftenposten.no 12.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Etter 25 år i Riksrevisjonen: Her har politikerne feilet. (- I debattene forteller politikerne at «de har bevilget så og så mye».) (- Ingen snakker om at «resultatene er blitt slik og slik.)

(Anm: Etter 25 år i Riksrevisjonen: Her har politikerne feilet. Etter 25 år i Riksrevisjonen har Therese Johnsen ett ønske: politikere som snakker mer om resultater enn om hvor flinke de er til å bevilge penger. I debattene forteller politikerne at «de har bevilget så og så mye». Ingen snakker om at «resultatene er blitt slik og slik». (aftenposten.no 12.7.2019).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Trygdeskandalen: Nav ville ikke informere Riksadvokaten skriftlig. (- Årsak: Han «praktiserer full offentlighet».)

(Anm: Nav ville ikke orientere Riksadvokaten i brev. Årsak: Han praktiserer «full offentlighet». I september og oktober hadde Nav en bevisst strategi for å unngå at offentligheten fikk kjennskap til trygdeskandalen, viser dokumenter som er sendt til Stortingets kontrollkomité. (aftenposten.no 25.11.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Et byråkrati som skalter og forvalter? (- Byråkrater som nasker, tilgis ikke. Men det er vanskelig også å tilgi folk som har skaltet og forvaltet med folks liv ut fra et regelverk de vet er feil.)

(Anm: Einar Lie professor i økonomisk historie Universitetet i Oslo. Et byråkrati som skalter og forvalter? Høstens største innenrikspolitiske nyhet har vært Nav-skandalen - ja, «skandale» er for en gangs skyld ingen sterk overdrivelse. (…) Grove vurderingsfeil kan forekomme, selv i stor skala. Men det mest alvorlige er de klare indikasjonene på at etaten ikke har gjort nok for å rette opp i egne feil, at den gjennom år har fortsatt en praksis den burde vite var uholdbar. Som i den lange historien om byråkratiets anseelse, er det her den moralske tilliten som er avgjørende: Om vi har tillit til at byråkratene er skikkelige og rettskafne, og med tilgjengelige ressurser gjør så godt de kan for folk flest. Byråkrater som nasker, tilgis ikke. Men det er vanskelig også å tilgi folk som har skaltet og forvaltet med folks liv ut fra et regelverk de vet er feil. (aftenposten.no 7.12.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- NAV-skandalen: Har ikke kontroll på NAV. Det som allerede var en stygg sak, ble ikke penere av NAVs egen gransking. (- Resultatet er som kjent justismord.)

(Anm: NAV-skandalen: Har ikke kontroll på NAV. Det som allerede var en stygg sak, ble ikke penere av NAVs egen gransking. Konklusjonen fra NAVs interne revisjon av trygdeskandalen er nøktern i språket, men nådeløs i substans: Mangelfull EØS-kompetanse i etaten, dårlig kapasitet, og stor svikt i kommunikasjonen er delvis skyld i en av landets største forvaltningsskandaler i moderne tid. Resultatet er som kjent justismord. 30 mennesker er uskyldig kastet i fengsel. Over 100 er feilaktig anmeldt til politiet. Flere tusen kan ha fått urettmessige krav om tilbakebetaling av penger de i realiteten hadde krav på. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- Nav-ansatte tok opp trygdeskandalen allerede i 2014 – fikk aldri svar: Slo alarm for døve ører.  (- IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett.)

(Anm: Nav-ansatte tok opp trygdeskandalen allerede i 2014 – fikk aldri svar: Slo alarm for døve ører.  EGEN GRANSKING: Torsdag ettermiddag la revisjonsdirektøren i Nav, Terje Klepp, fram Navs egen rapport om skandalen. Granskingen har tatt seks uker, og de har intervjuet 50 personer. IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Nesten alle ofrene i Nav-skandalen ble fengslet i årene etter. Både internt i Nav og i møter mellom Nav og Arbeidsdepartementet stilte Nav-ansatte flere ganger spørsmål om etaten praktiserte EØS-regelverket riktig – uten at det førte noen vei. Det kommer fram i Navs egen interngransking om hvordan Nav-skandalen kunne skje. «Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon, både internt og eksternt» ble trukket fram som årsakene til Nav-skandalen av revisjonsdirektør Terje Klepp, som presenterte Navs intern­gransking på en pressekonferanse i går. (klassekampen.no 13.12.2019).)

- DN mener: Staten eser ut. Er dette en borgerlig regjering?

(Anm: DN mener: Staten eser ut. Er dette en borgerlig regjering? Etter seks år med Høyre-leder Erna Solberg som statsminister og Frp-leder Siv Jensen som finansminister er offentlig sektors andel av norsk økonomi blitt vesentlig større. (dn.no 6.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. (- Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren.)

(Anm: Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. Han sier Swix-eier Johan H. Andresen har et spesielt ansvar. PROFILERT: Swix er eid av Johan H. Andresens selskap Ferd. Etter at han tok over det som tidligere het Tiedemanns tobakk, har Andresen jobbet hardt for å gå vekk fra tobakksvirksomheten og bygge opp en mer etisk og bærekraftig næringsvirksomhet. Jon Vea er tidligere direktør i NHOs internasjonale avdeling, har i flere tiår jobbet med etikk i næringslivet og satt i det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget som nylig leverte sin innstilling til forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad om en økt informasjonsplikt for næringslivet. Hans dom over Swix’ håndtering av de skandaliserte arbeidsforholdene hos det italienske kjemiselskapet Miteni – som i over 30 år har laget fluor til skismøring for Swix – er klar: Selv om bevisstheten rundt næringslivsetikk var annerledes i 2010 enn i dag, burde varsellampene lyst hos Swix – og Miteni-arbeidernes situasjon burde blitt satt på dagsorden. Dagbladet har avdekket at Swix i 2009 fikk i hende en forskningsrapport der det sto at arbeiderne hos Miteni hadde skyhøye nivåer av miljøgiften PFOA i blodet – og at de året etter fikk vite hvilke nivåer av PFOA som Folkehelseinstituttet mente var «trygge». Disse nivåene var mange ganger lavere enn nivåene i Italia. (…) Swix visste om skrekknivåene Varsellamper - Har det noe å si at Swix faktisk fikk tilsendt en rapport der blodverdiene sto oppført svart på hvitt? - Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren. Forståelsen for at du har et medansvar var ikke så utbredt den gangen som i dag. Likevel kan man ikke fraskrive seg ansvaret sitt. Særlig når det er så åpenbart skadelige stoffer som dette, burde i etterpåklokskapens lys varsellampene lyst tydeligere. Man burde reagert, sier Vea til Dagbladet. (dagbladet.no 14.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse.

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse. Det var i 2009 at den italienske professoren Giovanni Costa ved Universitetet i Milano publiserte en vitenskapelig undersøkelse av fluorverdiene i blodet til 53 arbeidere hos det italienske kjemikaliefirmaet Miteni. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Occupational and Environmental Medicine i mars 2009. Swix har gjentatte ganger uttalt til Dagbladet at de aldri har kjent til helseskadene til arbeiderne på fabrikken i Italia. Nå kan Dagbladet dokumentere at Swix har visst om sjokkverdiene i ni år. Ifølge Swix' daværende forskningssjef ble den offentlig publiserte rapporten, som viser «skrekknivåer» av fluor i blodet på Miteni-arbeiderne, overlevert Swix i 2009. (dagbladet.no 13.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Granskning av Oslo-etat avslører brudd på regler for utlysning av lederjobber. Bare 1 av 16 lederstillinger i Oslo kommunes energigjenvinningsetat ble utlyst offentlig. Anonyme varsler førte til at byrådet i mars bestilte granskning av Energigjenvinnings-etaten.

(Anm: Granskning av Oslo-etat avslører brudd på regler for utlysning av lederjobber. Bare 1 av 16 lederstillinger i Oslo kommunes energigjenvinningsetat ble utlyst offentlig. Anonyme varsler førte til at byrådet i mars bestilte gransk­ning av Energigjenvinnings-etaten. Granskningsrapporten ble i går lagt frem av revisjonsfirmaet PWC. - En gjennomgang av 47 leverandør- forhold viser store feil og mangler, sier Gunnar Ringen i PWC. I 28 av 47 anskaffelser er det skjedd feil. I enkelte tilfeller manglet kontrakt med privat leverandør helt eller delvis, og i flere tilfeller er det gjort innkjøp langt over kontraktens øvre grense. (aftenposten.no 25.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. (- ENESTE SØKER: Hanne Harlem, tidligere justisminister og nå kommuneadvokat i Oslo, er eneste kvalifiserte søker til stillingen som Stortingets ombudsmann for forvaltningen.) (- Spørsmålet er om hun har tilstrekkelig integritet til denne viktige stillingen.) (- Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim.)

(Anm: Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. Vi trenger en sivilombudsmann som er faglig sterk, uredd og som ikke har for sterke bånd til politiske institusjoner og offentlig forvaltning. Stortingets ombudsmann forvaltingen - også kjent som sivilombudsmannen - spiller en særdeles viktig rolle i maktforholdet mellom folket og offentlige og politiske institusjoner. Ombudet skal sikre at offentlig forvaltning ikke gjør urett mot enkeltpersoner i sine avgjørelser, og at embets- og tjenestemenn ikke gjør feil eller forsømmelser i sine plikter. Sivilombudsmannen skal bidra til at menneskerettighetene respekteres og har et eget mandat når det gjelder forebygging av tortur. I 2018 behandlet ombudet 3904 klager. En tredel av sakene som ble realitetsbehandlet medførte kritikk eller henstilling om å se på saken på nytt. Klagene omfattet instanser som NAV, utlendingsmyndighetene, politiet, fylkesmennene og innsyn i offentlige dokumenter. (…) Stortinget skal nå oppnevne ny sivilombudsmann og det finnes bare en kvalifisert søker: Hanne Harlem som i dag er kommuneadvokat i Oslo. I denne rollen har Harlem - på vegne av Oslo kommune - aktivt motarbeidet sivilombudsmannens henstillinger. Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim. (dagbladet.no 16.10.2019).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Den politiske debatten befinner seg lysår unna virkeligheten på norske sykehjem. (- Omfanget er rystende i seg selv.) (- 13 000 voldelige avvik i norske sykehjem på ett år er dessuten bare et minimumstall. Mange avvik blir aldri rapportert. Mangelen på felles systemer er oppsiktsvekkende.) (- Det er ikke rart, kanskje, all den tid eldreomsorg er – og bør være – et kommunalt ansvar.) (- Dermed har vi «mulighet» for over 400 ulike måter å løse avviksregistrering på.)

(Anm: Den politiske debatten befinner seg lysår unna virkeligheten på norske sykehjem | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Sykehjemsvolden passer ikke inn i den politiske debatten. Omfanget er rystende i seg selv. 13 000 voldelige avvik i norske sykehjem på ett år er dessuten bare et minimumstall. Mange avvik blir aldri rapportert. Mangelen på felles systemer er oppsiktsvekkende. Det er ikke rart, kanskje, all den tid eldreomsorg er – og bør være – et kommunalt ansvar. Dermed har vi «mulighet» for over 400 ulike måter å løse avviksregistrering på. Legg til at driften kan være både kommunal og privat, og vi får et mangfold av ulike systemer som i hvert fall ikke gjør det enklere å få oversikt. Tegn på resignasjon blant ansatte må utløse uro. Mange melder ikke avvik fordi avvikene er blitt en del av normalen. Flere steder skjer det for lite i bakkant av avviksinnmeldingen. Dessuten kjenner de beboerne. De vet at ingen quick fix kan løse deres problemer, eller hindre dem i å utagere. I tillegg må beboere og ansatte slite med at den politiske debatten er så fjern fra virkeligheten ved norske sykehjem. (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norske kommuner sliter med digital kompetanse. (- I 4 av 10 kommuner er manglende kompetanse et stort hinder for digital utvikling.)

(Anm: Norske kommuner sliter med digital kompetanse. I 4 av 10 kommuner er manglende kompetanse et stort hinder for digital utvikling. Digitalisering i kommunene: Overblikk over tilstanden i 2018 har norske kommuner svart på en rekke spørsmål knyttet til digitalisering. I 2018 svarte for eksempel rundt 30 prosent at de mangler en IKT-strategi for kommunen sin. – Noen av disse har imidlertid meldt at de holder på å utarbeide en strategi, men dette gjelder kun noen få, sier Ole Røgeberg i SSB, en av rapportforfatterne. (ssb.no 11.6.2019).)

- Nesten hundre norske kommuner har usikre nettsider. Bryter med klare råd og anbefalinger. (- Store deler av weben har for lengst gått over til HTTPS med kryptert forbindelse.)

(Anm: Nesten hundre norske kommuner har usikre nettsider. Bryter med klare råd og anbefalinger. Store deler av weben har for lengst gått over til HTTPS med kryptert forbindelse. En del norske kommuner har ikke fulgt med timen, viser en fersk kartlegging. Nå sørger en kartlegging for at det kan bli bedringer. Svært mange kommuner har usikre hjemmesider. De mangler SSL/TLS enten helt eller delvis. En del med kryptert HTTPS-forbindelse mangler omdirigering, slik at du raskt kan oppleve å bli sendt fra en sikker til en usikker side. (digi.no 12.12.2019).)

- Norge som digital ledestjerne. (- Vi kommer til å invitere til flere innspillsrunder, og jeg ser frem til å få innspill fra Sunde og Schibsted.)

(Anm: Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H). Norge som digital ledestjerne. I Aftenposten 2. desember hevder Ole Jacob Sunde at Norge er en «digital tilskuer». Han viser til at maktforholdene i den globale økonomien blir skjevere og at norske mediebedrifter taper på manglende skattlegging av de internasjonale teknologigigantene. Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden og sitter definitivt ikke på den digitale tilskuerbenken. Når det er sagt, har Sunde helt rett i at vi står overfor en rekke viktige problemstillinger. Det gjelder ikke minst hvordan vi skal forvalte, foredle, dele og tilgjengeliggjøre data, og hvordan vi ruster Norge i plattformøkonomiens tidsalder. (…) Vi kommer til å invitere til flere innspillsrunder, og jeg ser frem til å få innspill fra Sunde og Schibsted. Vi jobber også tett med både EU og OECD om beskatning av datadrevne selskaper. Som et lite land med en åpen, eksportdrevet økonomi, er det i vår egeninteresse å søke multilaterale løsninger. Det ligger fantastiske muligheter for Norge i den datadrevne økonomien. Min ambisjon er at Norge skal være en digital ledestjerne. (aftenposten.no 13.12.2019).)

- Overblikk over tilstanden i 2018. Digitalisering i kommunene. (- I 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter.)

(Anm: Overblikk over tilstanden i 2018. Digitalisering i kommunene. I 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter. Hele 89 prosent av kommunene har besvart undersøkelsen. Dette gir oss et godt datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i kommunene. På oppdrag fra Difi har vi gjennomgått undersøkelsen, plukket de mest aktuelle spørsmålene og gruppert dem under tre hovedtemaer knyttet til digitaliserings­prosessen, nemlig digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet. (ssb.no 11.6.2019).)

- Departementet er ikke regjeringen. (- 20. november skriver Andreas Slettholm: «Fra februar 2017 var regjeringen godt kjent med dommen som slår fast at norsk praksis var i strid med EU-retten. Skjønte de ikke hva som står der?») (- Statsråder bør kun stilles til ansvar for saker de har kunnskap om. Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. Paragraf 173 bokstav c lyder: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utføring av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.») (- Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold?)

(Anm: Departementet er ikke regjeringen! 20. november skriver Andreas Slettholm: «Fra februar 2017 var regjeringen godt kjent med dommen som slår fast at norsk praksis var i strid med EU-retten. Skjønte de ikke hva som står der?» Regjeringen er et kollegium bestående av 22 statsråder som åpenbart ikke drøftet eller kjente saken i 2017. Saker i alle departementer behandles av embetsverket uten at statsråden i departementet er informert. Saker avgjøres av embetspersoner etter fullmakt. Statsråd Hauglie fikk først kunnskap om usikkerheten i lovfortolkningen i desember 2018. Slettholm mangler bevis for at regjeringskollegiet visste om dette i februar 2017! Statsråder bør kun stilles til ansvar for saker de har kunnskap om. Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. Paragraf 173 bokstav c lyder: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utføring av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.» Det som er dokumentert, er at flere personer er urettmessig påført frihetsberøvelse i form av sonet fengselsstraff. Derfor må det også etterforskes og vurderes om det er personer i regjeringsapparatet som har begått straffbare handlinger. Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold? (aftenposten.no 22.11.2019).)

(Anm: NAV-SKANDALEN: Til krig mot offentlig ansatte: – De risikerer bøter og fengselsstraff. Carl I. Hagen (Frp) spør nå riksadvokaten om han vil beordre etterforskning av tjenestepersoner og embetsmann i NAV-skandalen. – Jeg spør om han vil beordre etterforskning av de mange embetsmenn og tjenestemenn som åpenbart har begått alvorlig feil som har ført til at folk uriktig har sittet i fengsel og betalt penger tilbake. Det rammes av straffelovens paragraf 171, 172 og 173 om feil i utførelse av sitt arbeid, og da kan de risikere bøter og fengselsstraff for, sier stortingspolitiker Hagen til TV 2. (tv2.no 22.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren.

(Anm: Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren. (…) I november avslørte VG at norske broer ikke inspiseres som de skal, at broer blir stående med kritiske skader i årevis og at skader og mangler på en bro kan være livsfarlige selv om broen ikke faller ned. Avsløringene førte til sterke reaksjoner fra ansvarlig statsråd og samferdselspolitikere, som betegnet VGs funn som svært alvorlige. (vg.no 25.12.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Annerledeslandet Norge. (Når systemet gjør feil, hvorfor får det ikke konsekvenser for den eller de ansvarlige?) (- Har annerledeslandet Norge mistet grepet på virkeligheten? (- Er tilliten til offentlige myndigheter svekket? (- Systemet som skal hjelpe og bistå særlig de svake i samfunnet har sviktet.)

(Anm: Av Adnan Afzal, NESTLEDER I LIER HØYRE. Annerledeslandet Norge. Når systemet gjør feil, hvorfor får det ikke konsekvenser for den eller de ansvarlige? Tilliten til myndighetene som skal sørge for at det er noen grunnleggende rammer som både du og jeg forholder oss til. Flere stortingspolitikere har i tur og orden vært ute og sagt at de er rystet, forventer en granskning eller vurderer å stille mistillit til statsråden. Uavhengig av politisk farge er det ingen som tar ansvar i et fellesskap. Byråkratene og systemet får deler av skylden, rettsvesenet sin dose. Men det er politikerne som har utviklet dette systemet som har blitt et «monster» som ingen har kontroll over lenger. Har annerledeslandet Norge mistet grepet på virkeligheten? Det som har gjort oss så unike, og bygget samfunnet vårt over flere generasjoner. Hva gjør dette med tilliten til rettssikkerheten? Er tilliten til stortingspolitikere svekket? Er tilliten til offentlige myndigheter svekket? Systemet som skal hjelpe og bistå særlig de svake i samfunnet har sviktet. Det er mange interessante paradokser. For eksempel; hvis en privat bedrift ikke betaler skatter og avgifter, får det konsekvenser. Når en privat person bygger mer enn det vedkommende har fått lov til eller begår andre ulovligheter får det konsekvenser. Men når det offentlige bryter arbeidsmiljøloven (ref Oslo kommune), offentlige byggeprosjekter som overskrider, eller når barnevernet gjør gale beslutninger får det sjelden eller ingen konsekvenser. Dette kunne blitt en lang liste som sikkert kunne ha fylt et leksikon. Hvorfor får det ingen konsekvenser? Er det fordi det offentlige setter prestisje først (koste hva det vil) eller fordi systemet alltid har rett selv når de tar feil? (dagsavisen.no 22.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Økte prisen med flere hundre mill.

(Anm: Økte prisen med flere hundre mill. Stortingspresident og frimurer Olemic Thomessen innfridde ønskene. Tok hensyn til Frimurerlosjen og handelsstanden. (dn.no 25.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden. (- Ikke problem for Solberg Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk.)

(Anm: Stortingspresidenten er frimurer. Ikke bare er Olemic Thommessen (H) stortingspresident og i status rett under Kongen. Han er også «Høyt lysende Salomons betrodde bror» i frimurerlosjen. Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden. (…) Ikke problem for Solberg Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk. Thommessens medlemskap i Frimurerlosjen var ikke et tema da han ble valgt som Høyres kandidat til vervet som stortingspresident. (aftenposten.no 22.2.2013).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).

- Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede.

(Anm: Mitt liv som ordensmann. Losjene sliter med forgubbing og synkende medlemstall. Noen måtte redde dem. Jeg meldte meg. (…) Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

- DN: Stortinget tok hensyn til frimurerlosjen og handelsstanden og innfridde millionkrav.

(Anm: DN: Stortinget tok hensyn til frimurerlosjen og handelsstanden og innfridde millionkrav. (vg.no 25.2.2018).)

- Budsjettsprekken på Stortinget: Kaller frimurer-kobling for spekulativ. (– Du visste vel at din forening frimurerlosjen var medlem i Foreningen Festningskvartalene? – Nei, det har jeg ikke kjent til.)

(Anm: Budsjettsprekken på Stortinget: Kaller frimurer-kobling for spekulativ. – Et slag under beltestedet, sier stortingspresident Olemic Thommessen om koblingen mellom Stortingets budsjettsprekk og hans medlemskap i frimurerlosjen. (…) – Du visste vel at din forening frimurerlosjen var medlem i Foreningen Festningskvartalene? – Nei, det har jeg ikke kjent til. Jeg har heller ikke kjent til at det har vært kontakt mellom frimurerlosjen og prosjektet hos oss, så det er nytt for meg etter presseoppslagene, sier Thommessen til NRK. (…) Forsker om milliardsprekken på Stortinget: Alle varsellamper burde ha blinket i forkant. (nrk.no 26.2.2018).)

- NRK: Stortingets byggeprosjekt har betalt flere millioner kroner til naboer. En oversikt fra Stortingets prosjektorganisasjon viser at Stortingets byggeprosjekt har betalt penger til Frimurerordenen, Louis Vuittons luksusbutikk i Oslo sentrum og et reisebyrå. 256 millioner har gått til prosjekteringsselskapet Multiconsult.

(Anm: NRK: Stortingets byggeprosjekt har betalt flere millioner kroner til naboer. En oversikt fra Stortingets prosjektorganisasjon viser at Stortingets byggeprosjekt har betalt penger til Frimurerordenen, Louis Vuittons luksusbutikk i Oslo sentrum og et reisebyrå. 256 millioner har gått til prosjekteringsselskapet Multiconsult. NRK har fått innsyn i deler av prosjektregnskapet for Stortingets byggeprosjekt. Prosjektet har fra 2011 til 2018 har vokst fra å være et mindre renoveringsprosjekt anslått til 70 millioner kroner til et svært omfattende byggeprosjekt som nå har en antatt kostnadsramme på 2,3 milliarder kroner. (aftenposten.no 1.3.2018).)

- Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil.

(Anm: Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil. Den avtroppende stortingspresidenten sier han «har ikke reflektert så nøye over» om han selv har gjort noe feil i byggeprosjektet som vil koste skattebetalerne minst 2,3 milliarder kroner. (dagsavisen.no 9.3.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Få oversikt: Dette er avsløringene om Stortingets pengebruk.

(Anm: Få oversikt: Dette er avsløringene om Stortingets pengebruk. Siden oktober 2018 har Aftenposten avslørt hvordan Stortinget bruker offentlige penger som de bevilger til seg selv. Her kan du få oversikt over det viktigste vi har avdekket så langt. (aftenposten.no 4.10.2019).)

– Stortinget vil analysere politikernes reisemønstre i jakten på feilaktige reiseregninger. (- Nå vil de bruke nye metoder i jakten på feil eller juks.) (- Retten: Ingen reell kontroll av reiseregningene)

(Anm: Stortinget vil analysere politikernes reisemønstre i jakten på feilaktige reiseregninger. Stortinget har iverksatt en rekke tiltak som følge av Aftenpostens avsløringer om falske reiseregninger. Nå vil de bruke nye metoder i jakten på feil eller juks. Det siste året har Aftenposten avslørt at to stortingspolitikere har levert en lang rekke falske reiseregninger. Foreløpig har dette først til politianmeldelser fra Stortinget, politietterforskninger og én bedrageridom. I tillegg har vi funnet en rekke andre feil, avvik eller brudd på regelverket som har ført til andre representanter har vært nødt til å betale tilbake penger. Les noen av avsløringene: Ap-politiker leverte fiktive reiseregninger til Stortinget Frp-profil leverte fiktive reiseregninger til Stortinget Retten: Ingen reell kontroll av reiseregningene I dommen mot stortingsrepresentant Mazyar Keshvari skrev Nedre Romerike tingrett at svindelen kunne skje som følge av at Stortingets reiseregningssystem var «organisert uten reell kontroll med refusjonskravene», og Stortinget har siden den gang innført en rekke nye krav til stortingsrepresentantenes reiseregninger. Blant annet at de må kunne dokumentere at reisene faktisk har vært gjennomført (se faktaboks). (aftenposten.no 14.11.2019).)

- For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie.

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Holder legemiddelkontrollen FDA tilbake data om et kontroversielt legemiddel for å beskytte legemiddelfirmaet?

(Anm: - Holder legemiddelkontrollen FDA tilbake data om et kontroversielt legemiddel for å beskytte legemiddelfirmaet? (scientificamerican.com 29.11.2017).)

(AnmStatlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.)

(Anm: Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året.) (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.) (- Hun beskrev en navngitt kollega som hadde drevet smertetjeneste ved et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" nivåer av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er den eneste substansen som påvises i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall. (statnews.com 19.11.2019).)

(AnmMedia (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. (- Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter.) (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.)

(Anm: Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.) (- Forfatterne av en kommenterende lederartikkel etterlyser at terskelen for godkjenning av nye kreftlegemidler bør heves (2). De påpeker at ettersom enkeltarmsstudier har fått økt betydning i godkjenningen av nye legemidler, må man kvalitetssikre at legemidlene faktisk fører til bedre behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 14. november 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter. (- I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar.)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(AnmRisperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(AnmBackstage at Johnson & Johnson (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(AnmLegemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade.) (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. Fem år senere ble 33 år gamle Ole Johnny funnet død i senga på et sykehjem. Kroppen hans var full av dop betalt av staten. Tallenes tale 60 millioner kroner. Prøv å tenke på den summen. Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene. De er anestesileger og eier et kjent spesialistsenter sammen.De 60 millionene som kommer fra felleskassa, kalles refusjon. Hovedsakelig får de to refusjon for å gi store mengder smertestillende medisiner til pasientene sine.For eksempel sprøyter. Det er snakk om opptil 130 injeksjoner per dag. Opptil ti narkoser per dag per lege. Utskriving av piller i store mengder. Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. Enkelte hevder at praksisen der er uvanlig. At den er faglig diskutabel. Likevel fortsetter de to å hente ut millionene sine.Bare ha det i bakhodet. 60 millioner. (nrk.no 23.11.2019).)

- Går gjennom rutinene til smertebehandlere. Helse Sør-Øst skal gjennomgå tilbudet innen smertebehandling etter Brennpunkt-avsløring.

(Anm: Går gjennom rutinene til smertebehandlere. Helse Sør-Øst skal gjennomgå tilbudet innen smertebehandling etter Brennpunkt-avsløring. – Vi vil gjennomgå og se på innholdet i smertetilbudet og være sikre på at det er det riktige for smertepasientene våre, sier fagdirektør Jan Frich i Helse-Sør-Øst. Han har sett historien om Ole Johnny som døde full av statlig betalt medisin på et sykehjem. Avhengigheten til 33 åringen utviklet seg etter at smertebehandlere hadde gitt ham økende doser medisin ved et smertesenter i Oslo. – Jeg har fått presentert denne saken nå, og vi må rett og slett gå igjennom og vurdere om vi skal gjøre en faglig revisjon av denne praksisen, sier Frich. Les: Dødsårsak: Smertestillende medisiner (nrk.no 26.11.2019).)

- Rapport refser Mattilsynet: - Helt hårreisende! Riksrevisjonen kritiserer Mattilsynet for å ikke følge opp brudd på dyrevelferden. (- I en fersk rapport fra Riksrevisjonen får Mattilsynet sterk kritikk for sitt arbeid med dyrevelferd.)

(Anm: Rapport refser Mattilsynet: - Helt hårreisende! Riksrevisjonen kritiserer Mattilsynet for å ikke følge opp brudd på dyrevelferden. I en fersk rapport fra Riksrevisjonen får Mattilsynet sterk kritikk for sitt arbeid med dyrevelferd. Kritikken går på manglende systemer og verktøy, oppfølging - og at tilsynet bruker for lang tid til å slå ned på brudd på dyrevelferdsloven. Riksrevisjonen påpeker også at Mattilsynet heller ikke slår hardt nok ned på dokumenterte brudd. (dagbladet.no 8.10.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. (- For dårlig oppfølging fra Mattilsynet fører til at dyrelidelser får pågå for lenge.)

(Anm: Undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. For dårlig oppfølging fra Mattilsynet fører til at dyrelidelser får pågå for lenge. (riksrevisjonen.no - Del av dokument 1 (2019–2020) / Offentliggjort 08.10.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food) (mintankesmie.no).)

- FNs klimapanel slår matalarm. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat.

(Anm: FNs klimapanel slår matalarm. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat. I juli traff en rekordvarm hetebølge Europa, og tidligere denne uka smeltet over ti milliarder tonn is på Grønland på én dag. Blant forskerne er det bred enighet om disse hendelsene er i tråd med konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Les hele rapporten hos IPCC Kutt i utslipp fra biler, fabrikker og kraftverk har lenge blitt fremhevet som nødvendige tiltak for å få bukt med den pågående klimakrisen. Men disse tiltakene vil ikke være nok alene, advarer FNs klimapanel. I dag la klimapanelet fram sin nyeste rapport. I den konstaterer panelets forskere at det vil være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten å endre hvordan vi produserer mat, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter landområdene i verden. (nrk.no 8.8.2019).)

- Rystende bilder av matsvinnet vi aldri får høre om. (- Spiselig mat vrakes, dumpes og kastes. NRK kan i dag avdekke omfattende svinn – før maten når butikkene.) (- På iskalde norske fryselager, som dette i Rakkestad, lå det i sommer over 20.000 sauer som ingen ville ha.) (- Det var kjøtt nok til millioner av middager.)

(Anm: Spiselig mat vrakes, dumpes og kastes. NRK kan i dag avdekke omfattende svinn – før maten når butikkene. (…) Staten sponser sauer ingen vil ha Hvorfor er fryselagerne egentlig fulle av sauekjøtt? Kanskje kunne en sauebonde hjelpe oss å forstå problemet. Mens Lillian Gjerde trasket oppover Sunnmøres majestetiske fjellsider, på jakt etter sauene sine, forklarte hun hvordan hverdagen hennes har blitt snudd på hodet av norsk matpolitikk. (…) Hver av sauene, kledd i blå eller hvit plast, kunne blitt til både nakkekoteletter, indrefilet, ytrefilet, kjøttdeig, fenalår, pinnekjøtt og stek. Det var kjøtt nok til millioner av middager. Men norske butikker tar knapt inn sauekjøtt. De sier de har prøvd, men at du og jeg ikke vil ha sau. (nrk.no 30.10.2019).)

- Skjulte interessekonflikter? Legemiddelindustriens utbetalinger til FDA-rådgivere etter godkjenning av legemidler skaper etiske bekymringer.

(Anm: Hidden conflicts? Pharma payments to FDA advisers after drug approvals spark ethical concerns. (Sciencemag.org Jul. 5, 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: How pharma, under attack from all sides, keeps winning in Washington (statnews.com 16.7.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere? (- Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon.)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Fastekur for fastleger og forskning. (- Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes.) (- Ordet forskning nevnes over 60 ganger i Granavolden-erklæringen.) (- Og fasiten?) (- Med både fastlegeordning og forskning på fastekur, er det kanskje ikke overraskende at hverken kunnskap eller evidens er ord som forekommer i Granavolden-erklæringen.)

(Anm: Fastekur for fastleger og forskning. Regjeringens politiske plattform fra januar 2019, Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes, blant annet ved å øke antall LIS1-stillinger og «sikre tilstrekkelige tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger». (…) Av det estimerte behovet på 200 nye LIS1-stillinger, foreslår regjeringen å opprette bare 38, med virkning først fra 2021. Også forskningen skulle styrkes, ikke minst innen helse: Ordet forskning nevnes over 60 ganger i Granavolden-erklæringen. Og fasiten? Justert for lønns- og prisvekst går forskningsbevilgningene ned med 0,9 % fra 2019 til 2020, i et statsbudsjett som totalt vokser med 0,8 %. Målt som andel av BNP synker forskningsbevilgningene fra 1,06 % i 2019 til 1,03 % i 2020, tilsvarende rundt én milliard kroner. Samtidig fortsetter ostehøvelkuttene i høyere utdanning. Bare for Universitetet i Oslo har det utgjort 500 millioner kroner de siste årene, tilsvarende 400 stillinger. Med både fastlegeordning og forskning på fastekur, er det kanskje ikke overraskende at hverken kunnskap eller evidens er ord som forekommer i Granavolden-erklæringen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 21. oktober 2019.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- POGO vinner nasjonal journalistpris for sin dekning av legemiddelkontrollen FDA. (- POGOs dekning viste hvordan FDA har satt lave standarder og godkjent legemidler basert på mangelfulle studieforsøk.)

(Anm: POGO Wins National Journalism Prize for Reporting on FDA. The Project On Government Oversight has won a national journalism prize for its coverage of potentially deadly weaknesses in the Food and Drug Administration’s oversight of prescription drugs. The Society of Professional Journalists announced today that POGO’s “Drug Problems” investigation received a Sigma Delta Chi Award for online reporting. Others honored with Sigma Delti Chi awards for work published in 2015 include The Wall Street Journal, the Associated Press, The Washington Post, and The New York Times. (pogo.org 22.4.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Gründerne avdekket lånekunder med gjeld fra ti ulike banker.

(Anm: Gründerne avdekket lånekunder med gjeld fra ti ulike banker. Gründere i låneselskapet Kredd tror mange skjulte forbrukslån kommer til overflaten med nytt gjeldsregister – og at bankene ikke lenger kan overse det. (dn.no 25.2.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Hvor mye gjeld tåler nordmenn?

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg, kommentator. Hvor mye gjeld tåler nordmenn? (aftenposten.no 21.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Gjelden øker raskere enn inntektene. (- Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner.) (- Hvorfor har det blitt slik?)

(Anm: Gjelden øker raskere enn inntektene. Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov og lavt rentenivå ligger bak denne utviklingen. Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner. Gjelden tilsvarte 10 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og 67 prosent av kommuneforvaltningens totale inntekter i 2000. 17 år senere var disse andelene på henholdsvis 18 og 113 prosent. - Hvorfor har det blitt slik? - Hvordan er gjelden sammensatt, og har sammensetningen endret seg over tid? - Hvordan påvirker økningen i gjeld kommunenes budsjetter? - Hvorfor øker kommunegjelda samtidig som statens formue vokser? (ssb.no 8.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok?  (- Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet.) (- Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere.) (- Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet.)

(Anm: - Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet. (…) Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet. (…) De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner. Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel. (…) Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet. (tv2.no 30.10.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig.)

(Anm: Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. Flest venter på bolig i Oslo/Akershus og hos studentsamskipnaden i Trondheim. To uker før studiestart venter over 17.000 studenter i kø på bolig. Bildet viser Vestgrensa studentby på Gaustad i Oslo. Tallet vil trolig minke fram mot studiestart, men langt fra alle vil få plass i studentboliger. Ved studiestart i 2018 sto 10.612 studenter ennå i kø. Hos studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus venter over 6.000 personer på å få plass i studentbolig. Hos SiT, samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, står nær 3.000 studenter i kø. Stort behov Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier det er utfordrende at så mange studenter står uten en bolig så nær studiestart. – Jeg håper flere av dem som står i kø, får tilbud, men de må nok dessverre belage seg på å måtte prøve seg fram på det private markedet, sier hun. Hun mener årets tall viser at det fortsatt er et stort behov for økt bygging av studentboliger. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig. (nrk.no 2.8.2019).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler. (- I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast.) (- Ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, mener hun har tatt saken alvorlig lenge.)

(Anm: Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler. Penger på bok. Riksrevisjonen mener Kunnskapsdepartementets håndtering av 3,3 milliarder ubrukte midler på universiteter og høgskoler er kritikkverdig. Ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, mener hun har tatt saken alvorlig lenge. Kunnskapsdepartementet har ikke fastsatt rammer for universitets- og høgskolesektorens avsetninger av ubrukte budsjettmidler. I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast. Se også: Riksrevisjonens rapport om ubrukte midler på universiteter og høgskoler fra oktober 2019 (…) De ubrukte midlene regnet av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet tilsvarer nesten ti prosent av den årlige bevilgningen på 35 milliarder til universiteter og høgskoler over samme budsjett. Universiteter og høgskoler har lov til å overføre budsjettmidler fra et år til et annet, men Riksrevisjonen mener at deres undersøkelse viser at det mangler rammer og planer for bruken av midlene. (khrono.no 8.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ny IT-løsning gjør at Statsbygg kan spare 600 millioner. Portalen viser at staten bruker 11 kvadratmeter mer kontorplass per ansatt sammenlignet med private.

(Anm: Ny IT-løsning gjør at Statsbygg kan spare 600 millioner. Portalen viser at staten bruker 11 kvadratmeter mer kontorplass per ansatt sammenlignet med private. Staten bruker flere milliarder kroner i året på å leie kontorlokaler. På ti år har regjeringen planer om å spare inn 600 millioner kroner. – Vi skal redusere pengebruken i leiekostnader med 15 prosent. Det er et konservativt anslag og tilsier 600 millioner kroner i sparte skattepenger. Det kan brukes på mange fornuftige ting fremfor å betale leie, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til Nettavisen. Onsdag lanserte Statsbygg en portal som viser statens leiekontrakter. (…) – Staten leier dyrt og stort. Det kan vi ikke gjøre. Vi skal leie til en fornuftig pris. Det handler om fornuftig bruk av skattebetalernes penger, og det handler om klimaavtrykk. Staten bør være like god kapitalist som de vi leier hos, sier Mæland til Nettavisen. (tu.no 3.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Døgnprisen for hver asylsøker her, er høyere enn om de hadde bodd på luksus-hotell i Oslo sentrum. (- Men justisministeren forsvarer kostnaden.)

(Anm: Teltleir koster 17.000 kroner natten: – Gir liten mening å snakke om døgnpris. Hver benyttede sengeplass i UDIs innendørs teltleir har kostet 6,2 millioner kroner i året. Justisminister Jøran Kallmyr avviser at det nye asylkonseptet er ute av kontroll. (dn.no 26.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- 11 billioner i offentlig nettoformue. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 hadde staten en nettoformue på 11 billioner kroner. Kommuneforvaltningen på sin side hadde en nettogjeld på 100 milliarder kroner.

(Anm: 11 billioner i offentlig nettoformue. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 hadde staten en nettoformue på 11 billioner kroner. Kommuneforvaltningen på sin side hadde en nettogjeld på 100 milliarder kroner. (ssb.no 30.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Regjeringen venter trangere budsjett for 2021. Frp varsler kutt i ytelser. (- Peker på sykelønnsordningen)

(Anm: Regjeringen venter trangere budsjett for 2021. Frp varsler kutt i ytelser. Regjeringen varsler at det ligger an til over 16 milliarder kroner i økte utgifter og reduserte inntekter på statsbudsjettet for 2021. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen varsler trangere tider i budsjettforslaget hun la frem mandag. Det siste statsbudsjettet finansminister Siv Jensen (Frp) legger frem før stortingsvalget i 2021, ligger an til å bli betydelig trangere enn det hun la frem mandag. (…) Frp varsler kutt i velferdsgoder Både Bjørnstad i Frp og Asheim i Høyre avviser at regjeringen kan tette hullet med oljepenger. Begge snakker varmt om å bruke offentlige penger smartere og å få flere i arbeid. (…) Peker på sykelønnsordningen Bjørnstad mener sykelønnsordningen er «en opplagt kandidat» i så måte: – Ja, jeg er positiv til å redusere den. – Er det så smart å komme med upopulære kutt i det siste statsbudsjettet før et valg? (aftenposten.no 9.10.2019).)

- Tre av fire som tilbyr forbrukslån bryter loven for å få kundene på kroken.

(Anm: Tre av fire som tilbyr forbrukslån bryter loven for å få kundene på kroken. Prisopplysninger som mangler eller ikke er med overhodet. For liten skrift. For mye salgspress. Mange av bankene bryter loven i jakten på nye kunder. (dn.no 9.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Blir det mer offentlighet i forvaltningen? (- Selv om myndighets-representanter priser Norges prestasjoner i offentlighet og innsyn som best i verden fortsetter det å komme granskninger som viser alvorlige glipptak og avslører at både vilje, trening og kompetanse har store svakheter.)

(Anm: Av Tellef Øgrim og Svein-Thore Gran. Blir det mer offentlighet i forvaltningen? Sammendrag Selv om myndighets-representanter priser Norges prestasjoner i offentlighet og innsyn som best i verden fortsetter det å komme granskninger som viser alvorlige glipptak og avslører at både vilje, trening og kompetanse har store svakheter. Stat & Styring 01 / 2019 (Volum 29).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kommune: – Ga blaffen i å svare om eiendomsskatt. En feilsendt e-post avslører at Halden kommune ga blaffen i å svare på spørsmål fra NRK om eiendomsskatt. – I en privat bedrift ville en slik holdning vært oppsigelsesgrunn, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. I over to år har NRK jobbet for å få innsyn i kommunenes eiendomsskattelister. (- Arne Jensen i Norsk Redaktørforening reagerer sterkt på at mange kommuner ikke svarer på henvendelser om eiendomsskatt.)

(Anm: Kommune: – Ga blaffen i å svare om eiendomsskatt. En feilsendt e-post avslører at Halden kommune ga blaffen i å svare på spørsmål fra NRK om eiendomsskatt. – I en privat bedrift ville en slik holdning vært oppsigelsesgrunn, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. I over to år har NRK jobbet for å få innsyn i kommunenes eiendomsskattelister. Målet har vært å lage en database der folk selv kan sjekke hvor mye eiendomsskatt de betaler i forhold til tilsvarende boliger. Enkelte kommuner har nektet innsyn. Enkelte har trenert, eller krevd betaling. Og Halden kommune glemte altså å fjerne internkommunikasjonen der det sto at kommunen hadde gitt blaffen. «Hei Øivind. Vet du er i svangerskapsperm. Men kan du hjelpe meg her: Fikk for ett år siden innsynskrav fra NRK. Har gitt blaffen i å svare – nedprioritert – men nå purrer fylkesmannen i Østfold veldig kraftig» (nrk.no 7.9.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Bygger badeland før kommunesammenslåing: – Haram kommune bruker penger de ikke har. Dette er ille.

(Anm: Bygger badeland før kommunesammenslåing: – Haram kommune bruker penger de ikke har. Dette er ille. Haram kommunestyre har vedtatt å bygge et badeland til 162,5 millioner i Brattvåg, en bygd med 2500 innbyggere – fem måneder før Haram blir tvangssammenslått inn i nye Ålesund - kommune. (aftenposten.no 12.10.2019).)

- Kortreist kunnskap. (- Men holder det å spørre en kollega når man skal skaffe seg oversikt over kunnskapen på området man jobber med?)

(Anm: Kortreist kunnskap. Sammendrag Politiske beslutninger forventes å være basert på kunnskap. Og denne kunnskapen er det forvaltningen som har jobben med å innhente. Men holder det å spørre en kollega når man skal skaffe seg oversikt over kunnskapen på området man jobber med? Stat & Styring 02 / 2019 (Volum 29).)

(Anm: Stat & Styring 02/2019 - Artikkel 1 - 21 (Stat & Styring 02 / 2019 (Volum 29).)

- Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå.

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- 3 av 10 sier de ikke har behov for å lære noe nytt i jobben sin. – Med de store teknologiske endringene som preger arbeidslivet, er det tankevekkende at så mange sier de har en jobb som ikke krever at de må lære noe nytt, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

(Anm: 3 av 10 sier de ikke har behov for å lære noe nytt i jobben sin. – Med de store teknologiske endringene som preger arbeidslivet, er det tankevekkende at så mange sier de har en jobb som ikke krever at de må lære noe nytt, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge. (…) Livslang læring må være et spleiselag – Vi må satse mer på livslang læring framover, og for å lykkes må den være et spleiselag mellom den enkelte, arbeidsgiveren og det offentlige, sier hun og utdyper: – Vi må alle gjøre en større innsats for å øke kompetansen vår. Hver og en av oss må ville lære mer, bruke tid på å heve kompetansen vår og stille opp for et stadig mer læringsintensivt arbeidsliv. Samtidig må arbeidsgivere legge enda mer til rette for at medarbeidere må ha kvalifiseringsmuligheter gjennom hele arbeidslivet. Det offentlige må både sørge for at det finnes relevante tilbud som hver enkelt av oss og arbeidsgivere kan nyttiggjøre seg av, og bidra til at det er finansieringsmuligheter av tilbudene.  sier Lund. (ntbinfo.no 4.8.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Store kommuner har også problemer. Kommunestruktur.

(Anm: Store kommuner har også problemer. Kommunestruktur. Mangel på kompetanse og kapasitet kan være et like stort problem i store og mellomstore kommuner som i små, viser ny undersøkelse fra NORCE. I tjenester innen oppvekst har de store byene større problemer med rekruttering enn de små. Små kommuner har store problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft på viktige områder. Det viste senest Telemarksforskings undersøkelse av de 120 minste kommunene med under 3.000 innbyggere. (kommunal-rapport.no 24.7.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vil stemme på parti som satser på bra mat i kommunale tjenester. Nesten tre av fire sier at partiet de skal stemme på bør jobbe for bra mat på sykehjem, skolefritidsordning og i barnehage.

(Anm: Vil stemme på parti som satser på bra mat i kommunale tjenester. Nesten tre av fire sier at partiet de skal stemme på bør jobbe for bra mat på sykehjem, skolefritidsordning og i barnehage. Forbrukerrådet har den siste tiden satt søkelyset på at mange pårørende er bekymret for maten eldre og barn får servert av kommunale tjenester. Dette er noe også velgerne er opptatt av. – Dette er en klar melding fra velgerne om at barn og eldre må få bedre mat gjennom kommunale tjenester, sier Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet. – Det håper jeg de kan få løfter om i valgkampen, og at deres bekymring blir tatt på alvor. Kommunepolitikerne har hittil ikke overbevist innbyggerne på dette området. Bare de færreste mener politikerne er tilstrekkelig opptatt av å sørge for bra matservering. De synes heller ikke dette har bedret seg i siste valgperiode. (forbrukerradet.no 28.7.2019).

- Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. (- 85 prosent hadde med matpakke.)

(Anm: Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. Det stemmer ikke helt. 5. august arrangerte Høyre og Ap den første duellen mellom statsminister Erna Solberg (H) og Støre. Da det ble snakk om skolemat, hevdet Solberg at: – 97 prosent av alle elever i barneskolen har matpakke i ranselen. (…) 85 prosent hadde med matpakke I kartleggingen fra i fjor rapporterte i snitt 85 prosent av elevene som deltok at de hadde med seg matpakke hjemmefra. (faktisk.no 28.8.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food) (mintankesmie.no).)

- FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. (- Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt.) (- Bedre karakterer (– Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag.) (- Fra tre til fem, sier han stolt.)

(Anm: FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt. På denne tiden i fjor slo rektor på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Groruddalen alarm. Et gjengmiljø terroriserte nærmest nabolaget. Organisert kriminalitet var i ferd med å ødelegge miljøet på skolen hans. – Det var et skolemiljø som var preget av frykt på grunn av ting som skjedde i lokalmiljøet. Det var rus og kriminalitet på fritiden som noen av ungdomsskoleelevene var involvert i, sier rektor Jarle Dukic Sandven. Foreldre lager frokost Skoleledelsen skjønte at noe måtte gjøres. De bestemte seg for å fokusere på mat og trening. De besluttet å forskyve skolestart med én time. Fra klokka åtte hver dag får elevene nå servert frokost av engasjerte foreldre og to ganger i uka kan ungdommene starte dagen med trening. – Jeg føler at det blir lettere å lære hvis vi starter dagen med en aktivitet og så får frokost, sier en elev. – Vi har ansatt trenere fra lokale idrettslag som gjennomfører trening med elevene før de har spist frokost. De dagene så har de altså trent og spist frokost før undervisningen starter. Og spør du elever og lærere, så vil de si at de dagene så er det bedre fokus og konsentrasjon, og mer ro i klasserommet. (…) Bedre karakterer (…) – Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag. Jeg har gått opp to karakterer i matte og norsk. Fra tre til fem, sier han stolt. Han mener dette har en klar sammenheng prosjektet. – Jeg har fått et bedre forhold til lærerne. Jeg følger mer med i timene. (tv2.no 6.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. (- "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre. Siden de ofte ikke forstår hva dette innebærer hyrer de inn konsulenter," sier han. Tilbake på 60-tallet visste mange mennesker hvordan man utførte kost-nytte-analyser. Politikere krevde det. Forvaltningen har dekvalifisert seg selv. De går mer etter generalister, så det er svært lite kompetanse igjen.") (- Han sier at myndighetene må være mer åpne (transparente) ved å gjøre økonomisk forskning tilgengelig for publikum. Han sier at Australia burde se mot USA hvor nye regler vurderes, og at rapporter betalt av staten må publiseres.) (- "Vi blir oppringt av myndighetene som spør oss om eksempler på kost-nytte-analyser, og vi kan ikke gi dem det fordi vi ikke har dem. Myndighetene tyr alltid til hemmelighold og offentliggjør ikke disse studiene, og det er halvparten av problemet.")

(Anm: Research reveals government skill deficiency, by Australian National University. Research by a leading economist at The Australian National University (ANU) has found that a lack of economic expertise within government is leading to ineffective policy and white elephant infrastructure. Adjunct Associate Professor Leo Dobes of the ANU Crawford School of Public Policy found that over the past 50 years the public sector has severely diminished its expertise in conducting and understanding cost-benefit analysis, with much of the work outsourced to consultants. "Not many public servants know how to do cost-benefit analysis and politicians are even worse. Because they often don't know what it means, they bring in consultants," he said. "Back in the 60's a lot of people knew how to do cost-benefit analysis. Politicians demanded it." "The public service has de-skilled itself. They go more for generalists so there's very little expertise left." Adjunct Associate Professor Dobes said that this lack of economic understanding was leading to policies that are wastefully ineffective, and at worst dangerous. (...) He said governments need to be more transparent in making their economic research available to the public. He said Australia should look towards the US where new regulations must be evaluated, and reports paid for by government must be published. "We get phoned up by government departments asking us for examples of cost benefit analysis and we can't give it to them because we don't have them. The government always hangs onto them secretively and doesn't release these studies, and that's half the problem." (phys.org 24.6.2016).)

(Anm: Social cost-benefit analysis in Australia and New Zealand : the state of current practice and what needs to be done /​ Leo Dobes, Joanne Leung and George Argyrous. (trove.nla.gov.au).)

- Mange politikere har veldig lite erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Det er et problem. (- Hvis den politiske sfære blir en slags «boble» uten tilstrekkelig kontakt med det virkelige livet, har vi et problem.)

(Anm: Mange politikere har veldig lite erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Det er et problem. | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Broilere i politikken: Et gode eller onde? Slår vi opp ordet «broiler» på Wikipedia, får vi vite at broiler er «en hurtigvoksende kylling som er fremavlet industrielt for kjøttets skyld». Men det fremkommer også at «politisk broiler» er et uttrykk som blir benyttet nedsettende om en politiker med liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet. I praksis brukes uttrykket politisk broiler om minst to grupper. Ansatte rådgivere og valgte politikere Den ene gruppen er politiske rådgivere i departementene og i Stortinget. I en forskningsartikkel av Kristoffer Kolltveit og Ingvild Våset Thorsen stilles det spørsmål om hvorvidt statsrådenes politiske rådgivere er «unge broilere eller betrodde (fag) medarbeidere». (…) Hvis den politiske sfære blir en slags «boble» uten tilstrekkelig kontakt med det virkelige livet, har vi et problem. (aftenposten.no 28.7.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig.

(Anm: Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. (…) Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger. (…) — Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger. (khrono.no 26.7.2019).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (- Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd.)

(Anm: Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (…) Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester. (…) Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd. (khrono.no 26.7.2019).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Rapport: Fortsatt stor boligmangel for studenter. Det mangler fortsatt over 14.000 studentboliger for å nå målet om hvor mange studenter som skal bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene. (- Til tross for satsingen, har ikke den nasjonale dekningsgraden endret seg vesentlig, står det i rapporten.)

(Anm: Rapport: Fortsatt stor boligmangel for studenter. Det mangler fortsatt over 14.000 studentboliger for å nå målet om hvor mange studenter som skal bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene. et viser den ferske Studentboligundersøkelsen, som Norsk studentorganisasjon (NSO) står bak. Den nasjonale målsettingen for dekningsgraden er på 20 prosent, men undersøkelsen viser at den nå er på 14,5 prosent. Det mangler ifølge rapporten 14.351 boliger for å nå det nasjonale målet. – De siste seks årene har byggingen av studentboliger vært så høy at 21 prosent av nye studenter har tilgang på studentbolig. Til tross for satsingen, har ikke den nasjonale dekningsgraden endret seg vesentlig, står det i rapporten. (dn.no 25.7.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang.

(Anm: Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang. Førsteinntak for videregående skoler i Oslo er klart. Den nedre poenggrensen for å komme inn på Oslos mest populære skole er i år nesten tre karakterer høyere enn den minst populære. (aftenposten.no 5.7.2019).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. (– Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue.) (- Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner.)

(Anm: Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. Med en halv milliard i ligningsformue trekker Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) snittet opp blant ordførerne. Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue. Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Det er spesielt ordførere fra Høyre og Senterpartiet som trekker snittet opp, viser ligningstallene for 2017. Norges 73 ordførere fra Høyre hadde i 2017 en gjennomsnittlig ligningsformue på nesten 12,3 millioner kroner. Regjeringspartner Frp ligger i andre enden av skalaen. Ingen av Norges fem Frp-ordførere hadde så mye som ei krone i ligningsformue i 2017. Hvor stor ligningsformue har din ordfører? Søk her (…) (nrk.no 16.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. (- Husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000) (- Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga.) (- Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til.) (– Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han.)

(Anm: Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga. Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til. I februar kunne Dagsavisen fortelle om funksjonshemmede Kristoffer, og flere andre, som fikk mer enn doblet husleien etter at kommunen bestemte at gjengs leie skulle bestemme leieprisen. Reagerte For Kristoffers del betød det at husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000 for en liten toromsleilighet i et bofellesskap på Tåsen. (…) Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap) kunne komme med en god nyhet. (…) De vil også få tilbakebetalt differansen de har betalt mellom subsidiert leie og gjengs leie siden 2016, sa byråden til Dagsavisen. – Det stemmer nå ikke helt, sier Kristoffer stille. – Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han. (dagsavisen.no 4.7.2019).)

- Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. (– Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig.)

(Anm: Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. – Føler ansvar på fotballens vegne, sier NFF. Forsker Bjørn Aas kaller det trist. Nå vil miljøvernministeren ta grep. (…) Dette er materialer som har en levetid på 100 år, så når det først havner i naturen, blir det der, sier han. (…) – Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig. Det er kjemiske stoffer som er farlige for organismer i vann. Det er ganske trist at dette får skje, sier NTNU-overingeniør Bjørn Aas. Han har ledet et forskningsprosjekt, der han blant annet har sett på hva som skjer med kunstgresset den dagen det ender opp som avfall. (tv2.no 25.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019.) (- Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(AnmFri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(AnmThe hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres.

(Anm: Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres. Dette gir oss den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. (…) eng. cost-benefit analysis (…) Nytte-kostnad-analyse har mye til felles med prosjektanalyse. Forskjellen er at i prosjektanalyse tas kun bedriftsøkonomiske inn- og utbetalinger med. Ved nytte-kostnad-analyse summeres derimot alle nytteverdier og alle kostnader. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (- Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger.) (- Ledere på fagfeltet fortsetter å be for et skifte vekk fra et medikaliserende paradigme for beboere på pleiehjem til praksiser som i stedet fokuserer på å fremme meningsfylt samspill mellom beboere, fremme engasjementet innen omsorgen og øke livskvaliteten.)

(Anm: Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (Suicide Among Older Adults Living in or Transitioning to Residential Long-term Care, 2003 to 2015.) (…) Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger. (…) Dødsfall som oppstod på pleiehjem (LTC) var mer sannsynlig å være blant kvinner, hvilket er forventet idet kvinnelige beboere på pleiehjem er i flertall. (…) Utilsiktede og dårlig definerte dødsfall ble inkludert, fordi selvmord ofte blir feilklassifisert. JAMA Netw Open. 2019;2(6):e195627.)

(Anm: Relationship between antidepressant sales and secular trends in suicide rates in the Nordic countries. (Br J Psychiatry. 2006 Apr;188:354-8) (pdf) (pdf).)

(Anm: National Suicide Rates 1961–2003: Further Analysis of Nordic Data for Suicide, Autopsies and Ill-Defined Death Rates (Psychother Psychosom 2008;77:78–82) (pdf).)

- Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter.) (- Under turen skjedde noe forunderlig.)

(Anm: Olav Gunnar Ballo kommuneoverlege i Loppa. Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (…) De fleste syke er eldre. Men samtidig har vi en tendens til å glemme at de fleste eldre er friske.) (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter. To av disse kom opp med den kreative ideen å leie en buss, som de lot sykehjemsbeboerne få tilgang til. (…) Under turen skjedde noe forunderlig. (…)  Personer jeg hadde trodd at led av langt framskreden aldersdemens, startet å peke på bygg de ikke tidligere hadde sett, og begynte å snakke med hverandre om alt nytt som var kommet til. (…) Mennesker snudde og strakte seg over seterygger, det ble pekt og gestikulert, helt til bussturen var over.) (kommunal-rapport.no 14.6.2019).)

- Storbritannias regjering nekter å signere WHOs resolusjon om åpenhet om priser. (- Direktør for StopAids, Mike Podmore, uttalte: "Den britiske regjeringens forsøk på å avspore WHA-forhandlingenes viktige resolusjon om åpenhet om priser er opprørende.) (- Gaelle Krikorian hos MSF, uttalte: "Vi trenger å vite hvilke priser virksomheter krever, produksjonskostnader, kostnader for kliniske forsøk, hvor mye av investeringer som egentlig dekkes av firmaer, og hvor mye som dekkes av skattebetalerne og ideelle organisasjoner (non-profit).”)

(Anm: UK government refuses to sign up to WHO pricing transparency resolution. The UK government has refused to sign up to a global resolution on transparency in drug pricing which urges governments to share information on the prices they pay for drugs. The draft resolution would urge World Health Organization (WHO) member states to share and distribute information on: the prices paid for medicines, the costs of developing those medicines, and the revenues generated through sales of medicines. (…) However WHO member states including the UK, Germany, and Japan disassociated themselves from the resolution which had been ‘watered down’ in an effort to secure support. (…) Gaelle Krikorian from MSF, said: “We need to know the mark-ups corporations charge, production costs, the cost of clinical trials, how much investment is really covered by companies, and how much is underwritten by taxpayers and non-profit groups.”Director of StopAids, Mike Podmore, said: “It is outrageous that the UK government attempted to derail WHA negotiations on this important transparency resolution. It is doubly shameful that they have disassociated themselves even after they had already secured damaging amendments that significantly weakened the resolution. “The UK government must no longer block measures for greater transparency of the drug industry that will help ensure lower drug prices and make sure everyone can access the medicines they need.” (pharmafile.com 29.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- Et fokus på ultraprosessert mat.) (- Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander.")

(Anm: - Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- En nylig pilotstudie viser at inntak av lokal mat med færre tilsetningsstoffer kan redusere bukfett, blodtrykk og diabetes. Studien er liten, men funnene er spennende. (…) Et fokus på ultraprosessert mat. (…) Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander." (medicalnewstoday.com 27.7.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food) (mintankesmie.no).)

- Kunstige søtningsmidler har toksiske effekter på tarmmikrober.

(Anm: Artificial sweeteners have toxic effects on gut microbes. Source: American Associates, Ben-Gurion University of the Negev. Summary: The collaborative study indicated relative toxicity of six artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame, and acesulfame potassium-k) and 10 sport supplements containing these artificial sweeteners. The bacteria found in the digestive system became toxic when exposed to concentrations of only one mg./ml. of the artificial sweeteners. (sciencedaily.com 1.10.2018).)

(Anm: Measuring Artificial Sweeteners Toxicity Using a Bioluminescent Bacterial Panel. (...) In this study, the relative toxicity of six FDA-approved artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame and acesulfame potassium-k (ace-k)) and that of ten sport supplements containing these artificial sweeteners, were tested using genetically modified bioluminescent bacteria from E. coli. The bioluminescent bacteria, which luminesce when they detect toxicants, act as a sensing model representative of the complex microbial system. Both induced luminescent signals and bacterial growth were measured. Toxic effects were found when the bacteria were exposed to certain concentrations of the artificial sweeteners. In the bioluminescence activity assay, two toxicity response patterns were observed, namely, the induction and inhibition of the bioluminescent signal. An inhibition response pattern may be observed in the response of sucralose in all the tested strains: TV1061 (MLIC = 1 mg/mL), DPD2544 (MLIC = 50 mg/mL) and DPD2794 (MLIC = 100 mg/mL). Molecules 2018, 23(10), 2454;.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- EFSAs toksikologiske vurdering av aspartam: var det upartisk (fair) å identifisere mulige upålitelige positive og upålitelige negativer? (- KONKLUSJON: Det kvantitative resultatet indikerer at panelets vurdering av tilgjengelige studier var asymmetrisk mer oppmerksom på antatte falskt positive enn for mulige falskt negative.)

(Anm: EFSA's toxicological assessment of aspartame: was it even-handedly trying to identify possible unreliable positives and unreliable negatives? (…) CONCLUSION: The quantitative result indicate that the panel's appraisal of the available studies was asymmetrically more alert to putative false positives than to possible false negatives. The qualitative analysis shows that very demanding criteria were used to judge putative positive studies, while far more lax and forgiving criteria were applied to putative negative studies. DISCUSSION: That quantitative and qualitative patterns are very problematic for a body supposed to prioritise the protection of public health. Given the shortcomings of EFSA's risk assessment of aspartame, and the shortcomings of all previous official toxicological risk assessments of aspartame, it would be premature to conclude that it is acceptably safe. They also imply that the manner in which EFSA panels operate needs to be scrutinised and reformed.Arch Public Health. 2019 Jul 15;77:34.)

(Anm: European Food Safety Authority (EFSA) (efsa.europa.eu).)

(Anm: Adverbene lurer oss ofte. Når vi bruker dem galt, endrer uttrykkene betydning. Det lille ordet falskt er joker i uttrykk som falskt positive resultater. Men hvorfor skal det hete falskt og ikke falske i dette uttrykket?. Tidsskr Nor Legeforen 2011;131: 368.)

- Ny forskning viser at regulering av tarmfloraen kan redusere angst. Koblingene mellom tarmen og hjernen blir stadig klarere i vitenskapen.

(Anm: Ny forskning viser at regulering av tarmfloraen kan redusere angst. Koblingene mellom tarmen og hjernen blir stadig klarere i vitenskapen. Nå har forskere kommet fram til at behandling med probiotiske bakterier kan bidra til å redusere angstsymptomer. (…) 1.503 personer har til sammen deltatt i de 21 studiene som ble gjennomgått, og metaanalysen forskerne i Shanghai har utført er publisert i tidsskriftet General Psychology, og slår fast at regulering av tarmbakterier kan ha en positiv effekt behandling av angst. (dagsavisen.no 25.5.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“.

(Anm: Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“. Korruption er når ordrer og kontrakter tildeles på baggrund af personlige interesser i stedet for pris og kvalitet. Korruption kan anskues som en ekstra skat på handel og investeringer. Globalt set er korruption en af de væsentligste barrierer for økonomisk vækst og social udvikling. (transparency.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.)

(Anm: Korrupte lande straffes med gældskrise. Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (…) Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort. I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt. Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (berlingske.dk 5.12.2012).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Debatt: Bostøtte. Skrøner Husbanken, statsråd Mæland? Monica Mæland påstår at bostøtta er styrket, men Husbanken, som administrerer ordningen, har i sin årsmelding tallene som viser at det ikke stemmer. (- Smak på det tallet statsråd. Boutgiftene deres er ca. 97.000. Så trangt er nåløyet for å få bostøtte nå. De få som får er lut fattige og mange veldig vanskeligstilte får ingenting.)

(Anm: Av Karin Andersen, stortingsrep. (SV) og leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomite. Debatt: Bostøtte. Skrøner Husbanken, statsråd Mæland? Monica Mæland påstår at bostøtta er styrket, men Husbanken, som administrerer ordningen, har i sin årsmelding tallene som viser at det ikke stemmer. FÆRRE FÅR BOSTØTTE: Befolkningen har økt med 500.000, fattigdommen øker, inntektene i lavinntektsgruppene går ned, boutgiftene øker kraftig. Da er det flere, ikke færre, som trenger bostøtte, skriver innsenderen. (…) Tallene viser altså at mange færre får bostøtte. Det skjer samtidig som befolkningen har økt med 500.000, fattigdommen øker, inntektene i lavinntektsgruppene går ned, boutgiftene øker kraftig. Da er det flere og ikke færre som trenger bostøtte. Husbankens tall viser også at de som får bostøtte, får dekket en mindre andel av sine boutgifter enn før. Da får de dårligere råd, men statsråden påstår noe annet enn faktatallene viser. Det viser at hun forsøker å villede folk. (…) Og selv har hun i vår lagt fram dokumenter for Stortinget som viser at snittinntekten i husholdningene som nå får bostøtte er nede på ca. 130.000 og har sunket. Smak på det tallet statsråd. Boutgiftene deres er ca. 97.000. Så trangt er nåløyet for å få bostøtte nå. De få som får er lut fattige og mange veldig vanskeligstilte får ingenting.  (dagbladet.no 7.8.2019).)

 (Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

- Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. (– Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft.)

(Anm: Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. Den svake kronen kan være gode nyheter for norske eksportbedrifter. Like greit er det ikke for utenlandsstudentene. – Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft. Det sier William Nygaard (23), en av flere tusen nordmenn som hvert år reiser utenlands for å studere. Som landsleder for USA i studentorganisasjonen ANSA, kjenner han mange av dem som nå blir påvirket av at dollaren er dyrere enn på over tre år. (nrk.no 8.8.2019).)

- Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer. (– Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke.)

(Anm: Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer. Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke. Årlig legger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ut oppdatert statistikk om barnefattigdom i Norge. Årets tall, som er basert på data innhentet i 2017, viser en svak økning i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt i over 60 prosent av landets kommuner. I 2017 levde 10,7 prosent eller 105.538 barn i fattigdom på landsbasis. Tallet representerer en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før: I 2016 levde 101.000 barn i vedvarende lavinntektsfamilier. (…) Fire kjennetegn Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet øker disse fire kjennetegnene en barnefamilies risiko for lavinntekt: 1. Foreldrenes yrkestilknytning Barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning har høyest risiko for lavinntekt. 2. Barnefamilier med enslige forsørgere 3. Barnefamilier med foreldre med lav utdanning 4. Barnefamilier med innvandrerbakgrunn. (aftenposten.no 8.8.2019).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Statlige FOU-midler: Monica Mæland vil ikke vri statlig støtte fra olje til vindkraft. (- Det er bortreist å hjelpe oljenæringa.) (- Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig, sier milliardæren til NRK.)

Statlige FOU-midler: Monica Mæland vil ikke vri statlig støtte fra olje til vindkraft
abcnyheter.no 10.1.2015
Oljebransjen ber næringsminister Monica Mæland om mer statlig innsats for forskning og utvikling i oljesektoren. Investor Jens Ulltveit-Moe hudfletter statlig støtte til næringa. (…)

Ulltveit-Moe: – Tullete støtte
Til NRK sier derimot investoren Jens Ulltveit-Moe, som selv har satset stort på grønnere energi, at det er tullete av staten å hjelpe oljenæringa.

– Det er bortreist å hjelpe oljenæringa. Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig, sier milliardæren til NRK.

Ulltveit-Moe er selv Høyre-mann og har bidratt med mye penger til valgkamp, men er kritisk til regjeringens miljøsatsing. Han deltar også i klimapanelet Ap-leder Jonas Gahr Støre har opprettet, og deltok på møtet der tirsdag ettermiddag. (…)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. Det er likevel svært få eksempler at kommunene går så drastisk til verks. En av årsakene er at svært mange kommuners juridiske ressurser blir små i møte med det omfattende juridiske entourage en velstående hyttebygger kan omgi seg med. Større kommuner har bedre mulighet til å håndtere slike saker. Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

- DN mener: Ny dom kan skremme pengesterke hytteeiere fra ulovlig bygging.

(Anm: DN mener: Ny dom kan skremme pengesterke hytteeiere fra ulovlig bygging. Ny dom gir god hjelp til kommuner som vil stoppe ulovlige byggearbeider i strandsonen. Ulovlig bygging i strandsonen ga fengsel for hytteeier Hanne Madsen. (dn.no 20.9.2019).)

- Flere klager på strandsonebygging – nå skal Sivilombudsmannen undersøke dispensasjonspraksis.  (– Strandsonen er en viktig ressurs for allmennheten, men den er under sterkt press mange steder i Sør-Norge.)

(Anm: Flere klager på strandsonebygging – nå skal Sivilombudsmannen undersøke dispensasjonspraksis. Mandal og Kragerø kommune skal undersøkes av Sivilombudsmannen for bygging i strandsonen. – Strandsonen er en viktig ressurs for allmennheten, men den er under sterkt press mange steder i Sør-Norge. Vi har derfor av eget tiltak besluttet å iverksette en systematisk undersøkelse av kommunenes praksis når de behandler søknader om dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding torsdag. Les også: Flere ransaket i Tjøme-saken (dn.no 5.12.2019).)

- Får bygge hytter – men må love ikkje å bade.

(Anm: Får bygge hytter – men må love ikkje å bade. Fylkesmannen i Vestland seier ja til hyttefelt ved naturreservatet. På eitt vilkår – at hytteeigarane ikkje går ned på stranda i badesesongen. – Folk vil bade. Eg er heilt sikker på at når det er 30 grader på sommaren, så vil ein ned til sjø, seier Hans Jørgen Binningsbø, som er ein av dei vel 40 fastbuande i bygda Fimreite. Han rister på hovudet over soga om hyttefeltet på Fimreite. Soga går slik: I lang tid har tre grunneigarar ynskt å etablere eit hyttefelt ved Fimreiteholmane. Problemet er at Fimreiteholmane også er eit natur- og fuglereservat. Fylkesmannen, som ser til at planane til kommunane ikkje kolliderer med retningslinjene til staten, fremja difor motsegn mot planane. Om det skulle bli hyttefelt i området, så måtte det ikkje kome i konflikt med den hekkande sjøfuglen, slo Fylkesmannen fast. (nrk.no 6.12.2019).)

- 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet feil. (- Kommunaldepartementet har ment at alle vedtak som ble gjort i perioden 2008 til 2017, uansett er gyldig, men det har ikke Sivilombudsmannen akseptert.)

(Anm: 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet feil. Flere enn 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet etter den gamle lovforståelsen, ifølge Dagens Næringsliv. I perioden 2009–2013 ble det gitt byggetillatelse for 7000 nye bygg i hundremeterssonen langs sjøen, opplyste daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) i 2016. Deretter, fra 2013, gikk det fire nye år før lovforståelsen ble endret. Det er dermed sannsynlig at antallet byggesaker behandlet etter gammel lovforståelse er femsifret, ifølge Dagens Næringsliv. Kommunaldepartementet har ment at alle vedtak som ble gjort i perioden 2008 til 2017, uansett er gyldig, men det har ikke Sivilombudsmannen akseptert. Ombudsmannen legger i sin uttalelse til grunn at det i hver sak der det er krevet omgjøring, må det gjøres en konkret vurdering. Professor Ingunn Elise Myklebust ved Universitetet i Bergen påpeker overfor avisen at ombudsmannen legger opp til at sakene må vurderes individuelt, men avklarer ikke hva som skal være løsningen i sakene. Myklebust sier eventuelle saker om omgjøring og krav om riving fort kan bli en sak for domstolene. (aftenposten.no 30.9.2019).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- MONICA MÆLAND, kommunal- og moderniseringsminister (H). Kommunene tar vare på strandsonen. Strandsonen er under press og det skal vi ta på alvor. Men det er en sammensatt situasjon med betydelige geografiske variasjoner. (- Jeg har tro på at kommunene kjenner regelverket og bruker verktøyene de har til rådighet til det beste for naturen, næringslivet og innbyggerne.)

(Anm: MONICA MÆLAND, kommunal- og moderniseringsminister (H). Kommunene tar vare på strandsonen. Strandsonen er under press og det skal vi ta på alvor. Men det er en sammensatt situasjon med betydelige geografiske variasjoner. VG skriver på lederplass tirsdag at regjeringen bør ta flere grep for å hindre utbygging i strandsonen. Lederskribenten mener blant annet at vi må sørge for at kommunene følger loven og at kommunene bør få mulighet til å kjøpe opp strandområder for å sikre folk tilgang. Regjeringen er opptatt av å ta vare på verdifulle områder i strandsonen. Og jeg har stor tro på at også kommunene er interessert i å legge til rette for at folk over hele landet har god tilgang til disse områdene. VGs forslag om at kommunene bør bruke kommunale penger til å kjøpe opp strandsonen er imidlertid ikke løsningen. Kommunen har gode verktøy gjennom lover, retningslinjer og planer til å regulere strandsonen. Jeg mener de i stedet bør prioritere å bruke penger på skole, barnehage og eldreomsorg. (vg.no 17.7.2019).)

- Ikke ei krone mer til å redde strandsonen. Regjeringen vil ikke bruke noe ekstra på å redde strandsonen.

(Anm: Ikke ei krone mer til å redde strandsonen. Regjeringen vil ikke bruke noe ekstra på å redde strandsonen. Nå kommer krav om en strandreddende handlingsplan. Da Dagsavisen i sommer og høst skrev om den hurtig krympende strandsonen tok både folk flest, organisasjoner og politiske partier til orde for at langt mer måtte gjøres for å hindre bygging i strandsonen. Det er i utgangspunktet forbudt, men skjer likevel i stort monn. Regjeringen lot seg ikke påvirke. Forslaget til statsbudsjett for 2020, er en blåkopi av statsbudsjettet for 2019, konstaterer Morten Dåsnes, leder i Friluftsrådenes Landsforbund (FL). Les også: Avdekket hundrevis av ulovligheter. Da tok kommunen grep for strandsonen (dagsavisen.no 4.11.2019).)

- Pengesekken til Stordalen vant over verneregler. (- Petter Stordalen får lov til å bygge denne hytta i et vernet område, mot at han pusser opp en annen.) (- Forstår at det virker rart – Det var en vesentlig del av avtalen at han skal finansiere restaureringen av de gamle hyttene, sier varaordfører i Tinn kommune, Birger Hovden (Ap).) (– Det gis jo et signal om at loven skal tolkes mer liberalt overfor velstående personer som har muligheten til å gi kommunen en slik motytelse som Stordalen gjør her, sier Nikolai K. Winge ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo til NRK.no.)

Pengesekken til Stordalen vant over verneregler
nrk.no 20.5.2011
Petter Stordalen får lov til å bygge denne hytta i et vernet område, mot at han pusser opp en annen.

Varaordfører i Tinn kommune bekrefter at Petter Stordalens lommebok var avgjørende for at han fikk bygge en splitter ny hytte i et vernet område.

Kommunen tilbød Stordalen en hestehandel: Han fikk bygge en ny 130 kvadratmeter stor hytte i et vernet område mot at han betaler for restaureringen av et gammelt hyttetun.

Forstår at det virker rart

– Det var en vesentlig del av avtalen at han skal finansiere restaureringen av de gamle hyttene, sier varaordfører i Tinn kommune, Birger Hovden (Ap).

– Jeg har full forståelse for at det virker litt rart. Folk som har penger, og dem som ikke har penger, blir satt opp mot hverandre, sier han.

– Hadde en annen fått samme tillatelse som Stordalen dersom vedkommende ikke kunne tilby seg å betale for både restaureringen av de gamle hyttene og byggingen av en ny hytte på en ny tomt?

– Det er et tvilsspørsmål, sier Hovden.

Kommunene får nå kritikk fra juridisk hold for å se bort fra vernereglene i området.

– Det gis jo et signal om at loven skal tolkes mer liberalt overfor velstående personer som har muligheten til å gi kommunen en slik motytelse som Stordalen gjør her, sier Nikolai K. Winge ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo til NRK.no. (...)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

(Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Flere ransaket i Tjøme-saken. Økokrim bekrefter nye skritt i etterforskningen av byggesakene på Tjøme. Denne uken har Økokrim ransaket flere adresser i Tønsberg og området rundt Tønsberg, i den såkalte Tjøme-saken.

(Anm: Flere ransaket i Tjøme-saken. Økokrim bekrefter nye skritt i etterforskningen av byggesakene på Tjøme. Denne uken har Økokrim ransaket flere adresser i Tønsberg og området rundt Tønsberg, i den såkalte Tjøme-saken. Det melder Økokrim fredag ettermiddag. Det var Tønsbergs Blad som først omtalte saken. – Økokrim kan bekrefte at vi har gjennomført ransaking på adresser i Tønsberg-området onsdag denne uken, deriblant tredjemannsransaking, sier kommunikasjonsrådgiver Mads Kvernen Kleppe i Økokrim. (…) DN omtalte i 2017 hvordan en rekke hytteeiere på Tjøme og Hvasser i Vestfold har revet, bygget om og modernisert sine fritidsboliger i strandsonen. Les også denne dokumentaren fra 2017: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme  (dn.no 25.10.2019).)

- Økokrim om ulovlig bygging i strandsonen: – Bør anmelde slike saker mye oftere. (- I fjor lå tallet på 36 anmeldelser, mens det lå på 44 både i 2017 og 2016, ifølge tall politiet har hentet inn. I 2007 var antallet 82.)

(Anm: Økokrim om ulovlig bygging i strandsonen: – Bør anmelde slike saker mye oftere Pengesterke hytteeiere setter sinnene i kok langs strandkanten. Både Økokrim og Naturvernforbundet mener for få byggesaker anmeldes. Straffene for å bryte reglene i strandsonen er strengere, men fortsatt mener avdelingsleder Hans Tore Høviskeland i Økokrim at mange potensielle lovbrudd ikke blir anmeldt. – Vi har kommunepolitikere som ikke tør sette ned foten, fordi det er forventninger om at lovverket ikke er til for å følges, sier generalsekretær Maren Esmark i Norsk Naturvernforbund. (…) Bygger uten tillatelse (…) I 2000 var det om lag 78.000 fritidsboliger i strandsonen. I 2019 har dette tallet steget til 93.000, ifølge SSB. (…) I fjor lå tallet på 36 anmeldelser, mens det lå på 44 både i 2017 og 2016, ifølge tall politiet har hentet inn. I 2007 var antallet 82. Høviskeland mener kommunene anmelder for få saker. (…) Les også: Færder kommune har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim (dn.no 26.7.2019).)

- Økokrim mener for få byggesaker i strandsonen anmeldes. (- Kommunalminister Monica Mæland (H) svarer ikke direkte overfor avisen på om kommunene er gode nok til å anmelde, men sier kommunene kan ilegge såkalte overtredelsesgebyr.)

(Anm: Økokrim mener for få byggesaker i strandsonen anmeldes. Økokrim mener kommunene anmelder for få saker der eiere av fritidsboliger i strandsonen har bygget ulovlig.  Leder Hans Tore Høviskeland i Økokrims avdeling for miljøkriminalitet sier til Dagens Næringsliv at brudd på plan- og bygningsloven i strandsonen fortsatt er et stort problem. – Vi ser til stadighet saker av både grov overtredelse, blant annet sprengning, samt mindre inngrep som til sammen gjør stor skade, sier Høviskeland og mener kommunene bør anmelde slike saker mye oftere. (…) Kommunalminister Monica Mæland (H) svarer ikke direkte overfor avisen på om kommunene er gode nok til å anmelde, men sier kommunene kan ilegge såkalte overtredelsesgebyr. Samtidig sier hun at hun ser at det kan være ressurskrevende for mange kommuner å følge opp ulovligheter i strandsonen. (e24.no 27.7.2019).)

- Princess-arving Hanne Madsen slipper å endre ulovlig hytte.) (- Hytta til Princess-arvingen Hanne Madsen her på Hesnes i Grimstad ble langt større enn hun hadde søkt om.) (Hans Tore Høviskeland i Økokrim var aktor i sakene mot Hanne Madsen både i ting- og lagmannsretten.) (– Flere av de ulovlige tiltakene, som tennisbanen, en vei og en bom, ble altså fjernet.) (- Så registrerer vi at hytta i juni ble endelig godkjent av kommunen uten at dette har hatt noen betydning for straffesaken mot Madsen, sier Høviskeland.)

(Anm: Princess-arving Hanne Madsen slipper å endre ulovlig hytte. Princess-arvingen Hanne Madsen er dømt til fengsel for ulovlig bygging i strandsonen på Sørlandet. Men hun får beholde den ulovlige hytta uten endringer. Hytta til Princess-arvingen Hanne Madsen her på Hesnes i Grimstad ble langt større enn hun hadde søkt om. Men hun har nå likevel fått den godkjent. Her fra befaringen med tingretten i oktober i fjor. (…) Men den ulovlig hytta, der kjelleren ble langt større enn omsøkt og der det også var bygget en underjordisk gang fra annekset, får Madsen beholde slik den er – uten noen endringer. (…) –Lite vi kan gjøre med Hans Tore Høviskeland i Økokrim var aktor i sakene mot Hanne Madsen både i ting- og lagmannsretten. – Flere av de ulovlige tiltakene, som tennisbanen, en vei og en bom, ble altså fjernet. Så registrerer vi at hytta i juni ble endelig godkjent av kommunen uten at dette har hatt noen betydning for straffesaken mot Madsen, sier Høviskeland. (dn.no 20.9.2019).)

- Omkamp om Princess-arvingens ulovlige landsted. Hanne Madsen, styreleder i interiørkjeden Princess, ble dømt til 45 dager betinget fengsel pluss bot for ulovlig bygging i strandsonen.

(Anm: Omkamp om Princess-arvingens ulovlige landsted. Hanne Madsen, styreleder i interiørkjeden Princess, ble dømt til 45 dager betinget fengsel pluss bot for ulovlig bygging i strandsonen. Økokrim vil ha strengere straff – mens Madsen kjemper for frifinnelse. Her fikk Hanne Madsen i 2016 støpt et 500 kvadratmeter stort betongdekke til tennisbane – som hun senere måtte fjerne. Det var dette tiltaket som etter tips til kommunen avslørte at også den nye hytta hennes var bygget for stor. (dn.no 4.9.2019).)

- Kun ett badehåndkle med strand til hver, likevel sier lokale Frp-ere nei til byggeforbud. Mange nordmenn har nå ikke tilgang til mer strand enn at badehåndkleet så vidt får plass. (- Tusenvis av byggetillatelser i strandsonen er blitt gitt på feil grunnlag.) (- Nei til byggeforbudet I 100-metersbeltet i strandsonen er det et generelt byggeforbud, i henhold til plan- og bygningsloven.) (- Det forhindrer ikke nybygging. I fjor ble det gitt 3.078 igangsetningstillatelser til bygging landet rundt, viser foreløpige tall fra SSB.)

(Anm: Kun ett badehåndkle med strand til hver, likevel sier lokale Frp-ere nei til byggeforbud. Mange nordmenn har nå ikke tilgang til mer strand enn at badehåndkleet så vidt får plass. Likevel sier lokale Frp-ere nei til byggeforbudet. Potensiell tilgjengelig strandsone per innbygger i Oslo, var på 1,8 kvadratmeter ved inngangen av året, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I den nest mest «strandfattige» kommunen, Drammen, hadde hver innbygger potensiell tilgang til 5,6 kvadratmeter strandsone på samme tidspunkt. Det er drammenseren Jon Engen-Helgheim (Frp) veldig fornøyd med. – At det er over fem og en halv kvadratmeter med strandsone per innbygger i Drammen, viser en fantastisk god forvaltning av disse arealene, sier Engen-Helgheim, som er medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Norsk Friluftsliv er av en helt annen oppfatning. – Generelt sett forvaltes strandsonen dårlig i Norge fordi det ikke finnes en helhetlig plan. Derfor skjer det en bit for bit-nedbygging. Over de siste tiårene har det skjedd dramatiske endringer, sier generalsekretær Lasse Heimdal. Les også: Tusenvis av byggetillatelser i strandsonen er blitt gitt på feil grunnlag Nei til byggeforbudet I 100-metersbeltet i strandsonen er det et generelt byggeforbud, i henhold til plan- og bygningsloven. Det forhindrer ikke nybygging. I fjor ble det gitt 3.078 igangsetningstillatelser til bygging landet rundt, viser foreløpige tall fra SSB. (dagsavisen.no 25.8.2019).)

– Styrk strandsoneforsvaret! Det er på høg tid å rope eit rungande ja til styrking av det norske strandsoneforsvaret. (- Oslo kommune har for tida åtti pågåande saker om ulovleg bygging i strandsonen, og måtte i fjor mellom anna fjerne ulovleg oppførte gjerde på eigedomane til investor Christian Ringnes, snowboardkongen Terje Håkonsen og alpinlegenden Kjetil André Aamodt.) (- Det absurde ved ei lov som hovudregel ikkje vert følgt, er innlysande for alle.) (- Det er i det heile noko djupt problematisk, for ikkje å seie ekkelt, kvalmande og vulgært, ved den private annekteringa av strandsonen.)

(Anm: Styrk strandsoneforsvaret! Det er på høg tid å rope eit rungande ja til styrking av det norske strandsoneforsvaret. (…) I tillegg til alle tilfella kor dispensasjon vert innvilga, er det òg eit betydeleg problem at mange bygg utan løyve. Oslo kommune har for tida åtti pågåande saker om ulovleg bygging i strandsonen, og måtte i fjor mellom anna fjerne ulovleg oppførte gjerde på eigedomane til investor Christian Ringnes, snowboardkongen Terje Håkonsen og alpinlegenden Kjetil André Aamodt. Særleg sistnemnte tilfelle gjev ein bitter ettersmak. Det finst trass alt ikkje noko meir erkenorsk enn ein olympisk meister på ski – at ein folkehelt som Aamodt freistar å avgrense vanlege folk sin lovfesta rett til å utfalde seg fysisk i naturen framstår som ei nasjonal sjølvmotseiing. Det er i det heile noko djupt problematisk, for ikkje å seie ekkelt, kvalmande og vulgært, ved den private annekteringa av strandsonen. Det absurde ved ei lov som hovudregel ikkje vert følgt, er innlysande for alle. Endå meir alvorleg er det dog at heile sakskomplekset framstår som eit brót med ein nasjonal kjerneverdi. (dagsavisen.no 17.7.2019).)

- Her står Frederik Selvaags hytte ferdig – og ubrukelig.

(Anm: Her står Frederik Selvaags hytte ferdig – og ubrukelig. Frederik Selvaag har fått nei fra Færder kommune til å ta i bruk sin nye Tjøme-hytte. Kommunen ber i stedet om en ny strandsone-søknad for hele hytta. (dn.no 17.7.2019).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (- Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå.)

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- BI-lektor: Enkelt å slippe boplikt. (- BI-lektor og advokat Dag Jørgen Hveem mener ressurssterke får rabatt.) (- Han mener bopliktregelverket baserer seg på stilltiende aksept, og må tåle å bli brukt i alle bauer og kanter.) (- Det er derfor et system som favoriserer de ressurssterke, sier Hveem, og legger til: – Boplikten er en fallitt, og til glede for velstående.)

(Anm: BI-lektor: Enkelt å slippe boplikt. BI-lektor og advokat Dag Jørgen Hveem mener ressurssterke får rabatt. (Finansavisen): I underkant av 70 kommuner har boplikt i Norge. De mest populære sommerstedene med boplikt er Lyngør, Risør, Tjøme, Hvaler, Kragerø og deler av Lillesand. - Boplikt er innført for å hindre at helårsboliger blir kjøpt opp og benyttet som fritidsboliger, men et regelverk må tåle å bli belyst, sier Dag Jørgen Hveem, advokat og lektor ved Handelshøyskolen BI, til Finansavisen. Han mener bopliktregelverket baserer seg på stilltiende aksept, og må tåle å bli brukt i alle bauer og kanter. (…)  Ressurssterke - Det er enkelt å løse boplikten for de som ønsker å overføre til fritidseiendom. De ressurssterke som har kjøpt seg boplikteiendom i norske ferieparadis, har sannsynligvis fått en bopliktrabatt, sier Hveem. Advokaten mener sjøeiendommer med boplikt i populære feriekommuner prises lavere fordi bo­plikt pålegger eier redusert råde­rett over eiendommen. - Likevel er det enkelt å benytte eiendommen som fritidsbolig, og regelverket fungerer nå slik at ressurssterke enkelt får tak i attraktive «fritidsperler» til redusert pris. Det er derfor et system som favoriserer de ressurssterke, sier Hveem, og legger til: – Boplikten er en fallitt, og til glede for velstående. (…) Mange lokale er tilhengere av boplikten, men ikke for sine egne. (hegnar.no 21.7.2019).)

- Leder. Arbeid for alle. Departementene er langt fra å nå regjeringens mål om et inkluderende arbeidsliv. Målet er at minst fem prosent av de nyansatte i staten skal være mennesker med funksjonsnedsettelse eller såkalte hull i CV-en.(- Nå lover kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland forbedringer.)

(Anm: Leder. Arbeid for alle. Departementene er langt fra å nå regjeringens mål om et inkluderende arbeidsliv. Målet er at minst fem prosent av de nyansatte i staten skal være mennesker med funksjonsnedsettelse eller såkalte hull i CV-en. Nå lover kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland forbedringer. LES OGSÅ 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju Flere av landets departementer har ingen ansatte med funksjonshemning eller mer enn to års opphold i yrkeskarrieren. Ingen av departementene når opp til målsettingen regjeringen har satt. Til NRK karakteriserer Mæland dette som altfor dårlig og iverksetter flere tiltak for å nå målet om fem prosent innen 2021. Det gamle slagordet om arbeid for alle er fortsatt aktuelt. Det må finnes en plass for alle som kan og vil jobbe. I dag står nesten én av fem i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Årsakene til dette er sammensatte, men det viser seg i praksis at mange med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en møter hindringer når de søker arbeid. Det kan det gjøres noe med.  (vg.no 13.7.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- MONICA MÆLAND, kommunal- og moderniseringsminister (H). Debatt: Fattigdom. Bostøtte til dem som trenger den mest. Regjeringen har styrket bostøtten, ikke kuttet den.

(Anm: Av Monica Mæland, kommunal- og moderniseringsminister (H). Debatt: Fattigdom. Bostøtte til dem som trenger den mest. Regjeringen har styrket bostøtten, ikke kuttet den. SVARER: Kommunal- og moderniseringsminister (H) Monica Mæland svarer SV om bostøtte. Regjeringen prioriterer ordninger som treffer dem som trenger det mest. Karin Andersen (SV) sier til Dagbladet 27. juni at bostøtten stadig dekker en mindre andel av boutgiftene. Dette stemmer ikke. Siden 2014 har bostøtten utgjort en stabil andel av brukernes boutgifter, men den gikk kraftig ned i årene 2010 til 2014. Altså i perioden SV selv satt i regjering. Regjeringen har styrket bostøtten en rekke ganger de siste årene. Boutgiftstakene har blitt økt hvert år siden vi overtok. Omleggingen til nytt inntektsgrunnlag har gjort bostøtten mer målrettet og redusert feilutbetalinger fra og med 2017. (…) Styrking av bostøtteordningen går hånd i hånd med andre viktige boligsosiale tiltak. I revidert nasjonalbudsjett vedtok Stortinget en ekstraordinær satsing på boligeie for vanskeligstilte barnefamilier på 110 millioner kroner. Det gjør at omkring 420 familier vil kunne kjøpe bolig med etableringstilskudd og lån fra Husbanken. (dagbladet.no 31.7.2019).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig. Til høyre sitter Jon-Anders Wilhelmsen, mens Lisbeth Gjellum og Tommy Olsen styrer på kjøkkenet. SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Lei av å stå med lua i hånda. (- Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år.)

(Anm: Lei av å stå med lua i hånda. (…) – ET LATTERLIG SYSTEM Vi ba Wilhelmsen sjekke nettbanken sin, slik at vi kunne se hva han får i uføretrygd og hva han betaler i husleie i den kommunale leiligheten sin. Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år. I fjor fikk han 500 kroner i måneden. For at han skal klare strømregningen og ikke «bo seg i hjel», er han blitt avhengig av kommunal bostøtte og sosial hjelp. – Jeg vil ikke at det skal blir en sånn «stakkars-meg-reportasje». Det er mange som leier kommunalt som er i samme situasjon, sier Wilhelmsen. Han har meldt seg inn i Rødt og knyttet seg til aksjonen Boligopprøret for å påvirke politisk. – Jeg vil at folk skal få øynene opp for at vi er mange som lever under et usosialt og helt latterlig system, sier han. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet.

(Anm: Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet. Tverrfaglige team er viktige for å avdekke vold og overgrep mot barn. Det slår forskningsinstituttet Norce fast i en ny forskningsrapport. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Vold mot barn (nrk.no).)

- Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget.

(Anm: Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget. Mangel på ressurser gjør at mange tilfeller av vold eller overgrep mot barn aldri blir avdekket. Det viser en ny rapport. (bt.no 23.7.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. (- Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.) (- Uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.) (- Hendelsen skjedde 3. april i år.)

(Anm: Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern. - Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 5.7.2019).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Lederartikler. Forsømte årsaker til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med psykose, andre vrangforestillinger eller autisme er også i fare. (- Diagnosen krever en objektiv traumatisk hendelse som involverer eksponering for "død, truende dødsfare, faktisk eller truet alvorlig skade, eller faktisk eller truet seksuell vold." Dette fokuset på objektive hendelsesegenskaper opprettholder PTSD som et svar på ekstreme snarere enn daglig stress, men det ser ut som bevis for at subjektive responser på traumatiske hendelser forutsier PTSD like mye eller sterkere.)

(Anm: Editorials. Neglected causes of post-traumatic stress disorder. Patients with psychosis, other delusional states, or autism are also at risk. Post-traumatic stress disorder (PTSD) has been defined by successive editions of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (most recently DSM-5). The diagnosis requires an objectively traumatic event that involves exposure to “death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence.” This focus on objective event characteristics maintains PTSD as a response to extreme rather than everyday stress, but it overlooks mounting evidence that subjective responses to traumatic events predict PTSD just as or more strongly.1 Groups of patients who are at risk of developing PTSD might be overlooked because the triggering event is subjectively rather than objectively traumatic. We describe three such groups here, but there are undoubtedly others. BMJ 2019;365:l2372 (Published 10 June 2019).)

(Anm: Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis. Psychol Bull. 2003 Jan;129(1):52-73.)

- Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande. (- Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren.)

(Anm: Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande | Hanne Bjurstrøm, Likestillings- og diskrimineringsombud. Grande har nå en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. Likestillingsminister Trine Skei Grande skriver i Aftenposten 23. april at hun og regjeringen tar sine forpliktelser om å oppfylle alle krav i FN- konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) på alvor og vil lytte til innspill fra FN, fra sivilsamfunnet, fra pårørende og fra meg som ombud på dette feltet. Da vil jeg følge opp med å si at Grande nå har en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. En rekke alvorlige forhold I motsetning til FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon er ikke FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporert i norsk lov. Ombudet har tilsynsansvar med alle tre konvensjonene, og vi rapporterer til FN om hvordan Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser. For bare noen uker siden måtte Norge for første gang svare for FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. (…) For å være konkret ønsker jeg også følgende: (…) • Regjeringen må forbedre boligpolitikken, ved blant annet å sørge for at funksjonshemmede får bo hvor de vil med hvem de vil i selvvalgt boform. • Hatkriminalitet mot funksjonshemmede må bekjempes. Innsatsen må samsvare med tilsvarende arbeid for andre diskrimineringsgrunnlag. • Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren. (aftenposten.no 18.5.2019).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse kan ikke bli liggende. (- Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse har ligget lenge på vent, skriver TV 2. (- UDI oppgir til TV 2 at det vil dreie seg om omtrent tusen ubehandlede saker om tilbakekall av statsborgerskap innen utgangen av 2019.) (- Problemet har oppstått fordi myndighetene ikke har avklart om det er Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) som skal behandle sakene, eller om det er domstolen som skal være førsteinstans for denne typen saker.)

(Anm: Aftenposten mener: Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse kan ikke bli liggende. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier at Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem et lovforslag så snart som mulig. Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse har ligget lenge på vent, skriver TV 2. Problemet har oppstått fordi myndighetene ikke har avklart om det er Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) som skal behandle sakene, eller om det er domstolen som skal være førsteinstans for denne typen saker. UDI oppgir til TV 2 at det vil dreie seg om omtrent tusen ubehandlede saker om tilbakekall av statsborgerskap innen utgangen av 2019. Grunnlaget for tilbakekallelsene er juks med asylsøknadene. «De gir uriktige opplysninger om sin identitet. Noen ganger presenteres forfalskede papirer eller dokumenter som opprinnelig tilhører andre. Og ofte kommer de uten dokumenter, men presenterer en historie som i ettertid viser seg å være usann», skriver kanalen. (…) Det var den såkalte Mahamud-saken som utløste problemet med å avgjøre hvem som skal behandle sakene. På bakgrunn av den saken krevde et flertall i Stortinget at tilbakekall av statsborgerskap skal avgjøres av domstolen istedenfor UDI og UNE. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvar for lovprosessen, sier at forslaget om at domstolen skal være førsteinstans, har møtt stor kritikk under høringen. Ifølge Sanner tar Kunnskapsdepartementet sikte på å legge frem et lovforslag så snart som mulig. (aftenposten.no 24.7.2019).)

– Det er enkelt å svindle norske banker.  (– Det var litt tilfeldig at vi kom over banksvindelen som involverer nærmere 30 ulike banker og finansinsinstitusjoner, sier Røed.) (- I en e-post til NRK uttaler Torstein Hoem, avdelingsdirektør i Skatteetaten: – Vi har grunn til å tro at dette bare skjer i begrenset omfang.) (- NRK har vært i kontakt med kilder i politiet som sier det er store mørketall i forbindelse med lånesvindel.) (- Et system basert på tillit.) (– Vi har funnet ut at de blant annet kjøpte kryptovaluta. Pengestrømmen går ut av landet, blant annet til Tyrkia, der familiemedlemmer til en av de siktede bor.)

(Anm: – Det er enkelt å svindle norske banker. (HAMAR/NRK): Politiet mener myndighetene har laget et hull som gjør det enkelt å ta store lån med falske opplysninger. En kodebrikke er alt kriminelle nettverk trenger for å svindle bankene. ETTERFORSKER LÅNESVINDEL: Under opprullingen av et narkotikanettverk, oppdaget Innlandet politidistrikt omfattende svindel av bankene. Folk med narkotikagjeld ga fra seg kodebrikker for å slippe unna torpedoer. – Myndighetene har gitt kriminelle mulighet til å utnytte hull i systemet. Det hullet bør tettes, sier politiadvokat Richard Røed i Innlandet politidistrikt. Både bankene og skattemyndighetene har digitalisert og automatisert. Et system basert på tillit. For tiden etterforsker flere politidistrikt slike saker der krimnelle nettverk har svindlet banker for store summer. (…) Syrer fikk millionlån med falsk identitet Syreren kom til Norge med falsk identitet. Ved å melde inn falske opplysninger om inntekt i Altinn, ble han gjort kredittverdig, opprettet en bankkonto og sendte ut lånesøknader. – Etter kort tid i landet fikk ble syreren gitt 2,5 millioner kroner i lån i en rekke banker. Ulike luksusbiler ble stilt som sikkerhet. Noen av bilene ble belånt flere ganger, forteller Røed. (…) – Det var litt tilfeldig at vi kom over banksvindelen som involverer nærmere 30 ulike banker og finansinsinstitusjoner, sier Røed. Under en razzia fant politiet store mengder kodebrikker sammen med skjemaer over ulike låneopptak, e-postadresser og en telefon knyttet til hvert navn. Bakmennene er kjenninger av politiet og opererer i et miljø der skytevåpen og trusler er vanlig. – Vi har funnet ut at de blant annet kjøpte kryptovaluta. Pengestrømmen går ut av landet, blant annet til Tyrkia, der familiemedlemmer til en av de siktede bor. Det ble også funnet gullmynter som kan kjøpes hos norske gullsmeder. Slike gullpenger er kjent som god valuta for kriminelle. (…) – Vi må stole på at informasjonen Skatteetaten gir er riktige, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, som representerer bankene. – Svindlere er kreative og finner stadig nye veier for å svindle, sier Staavi, som mener kriminelle svindlet bankene i like stor grad før de begynte å hente opplysninger automatisk. (…) I en e-post til NRK uttaler Torstein Hoem, avdelingsdirektør i Skatteetaten: – Vi har grunn til å tro at dette bare skjer i begrenset omfang. NRK har vært i kontakt med kilder i politiet som sier det er store mørketall i forbindelse med lånesvindel. Landets største bank har registrert at organiserte nettverk står bak flere av sakene.(…) – Kompleksiteten i sakene øker, og vi ser at det blir flere involverte i hver sak. Det går også mer i retning av at det er organiserte nettverk som står bak. Ofte vil ID-tyverier eller utnytting av sårbare grupper være en del av sakene. Det uttaler Terje Fjeldvær, leder for sikkerhet i DNB, i en e-post til NRK. (nrk.no 21.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (- Tusen milliarder kroner.) (- Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan.) (- Kloakk blandes med rent vann.) (- Det har en helsekonsekvens.) (- Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen.)

(Anm: LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. Ekspertene mener politikerne ikke skjønner hvor ille det står til og sier det kan få konsekvenser for folkehelsa. Natt til onsdag denne uken ble gatene rundt Youngstorget i Oslo forvandlet til elver, da gamle vannrør fra 1800-tallet sprakk og forårsaket en stor vannlekkasje. Og skal man tro ekspertene, er det grunn til å være bekymret over tilstanden til rørene i hovedstaden. (…) Tusen milliarder kroner Store deler av rørene i Oslo er fra helt tilbake til 1800-tallet, mens gjennomsnittsrøret på landsbasis er mellom tredve og seksti år. Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan er ifølge Skudal Hansteen enormt. (…) Kloakk blandes med rent vann Og lekkasjene kan få store konsekvenser for landets innbyggere. – Det har en helsekonsekvens. Vi ser at vi har et veldig dårlig avløpsnett, det er faktisk enda dårligere enn vannledningene. Så når det er brudd på vannledningen, og det ligger i samme grøft, er det lett at vi får noe som kalles undertrykk. Da får vi altså kloakken vår inn i det rene vannet vårt. Sånn sett har det en helsemessig konsekvens at vi ikke har et godt nok nett, sier hun. – Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen. Det er fordelt mellom alle departementene og vi har ingen vannminister og det gjør at ansvaret pulveriseres, sier direktøren. Skudal Hansteen sier det vil ta nesten hundre år før rørene våre vil ha en akseptabel standard. Og det vil koste. (tv2.no 31.5.2019).)

- Slår alarm etter E39-kaoset: – Vassrøyra har vore tikkande bombar – no går dei av. (- Nær ein tredjedel av vatnet lekk ut før det kjem fram til norske kundar.) (- Det er fem gonger høgare enn i Danmark.) (- Røyret som brast var 93 år gammalt og skulle skiftast i 2025.) (- Dette har vore tikkande bomber lenge, men no byrjar desse bombene å gå av, seier Hansteen.)

(Anm: Slår alarm etter E39-kaoset: – Vassrøyra har vore tikkande bombar – no går dei av. Nær ein tredjedel av vatnet lekk ut før det kjem fram til norske kundar. Det er fem gonger høgare enn i Danmark. No krev Rådgivende ingeniørers forening eit nasjonalt ekspertutval for å betre infrastrukturen. Trafikken i Bergen blei fullstendig lamma etter det store vassleidningsbrotet i Sandviken onsdag. Røyret som brast var 93 år gammalt og skulle skiftast i 2025. Det er andre gong i år vassinfrastruktur slår ut lokalsamfunn; først Askøy i sommar og no E39 i Bergen denne veka. Administrerande direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening, som representerer 180 bedrifter og 12.000 tilsette, meiner hendingar som desse er varsla katastrofar. – Dette har vore tikkande bomber lenge, men no byrjar desse bombene å gå av, seier Hansteen.  (…) Takta er for låg, meiner Hansteen. Foreininga har bedt regjeringa om å sette ned eit ekspertutval for å sjå på korleis kommunane kan få mest mogleg røyr for pengane. – Nasjonale styresmakter har ikkje hatt noko særleg merksemd rundt problemet. Når ein del kommunar slit, og behova er så store, må desse pengane kome frå ein stad, seier ho. (nrk.no 28.11.2019).)

- Råte, mugg og slitasje på offentlige bygg: Ingeniør-forening anslår milliardbehov. (- En ny rapport anslår at det trengs 160 milliarder til oppgraderinger og vedlikehold av kommunale- og fylkeskommunale bygninger.) (- Ifølge Rådgivende ingeniørers forenings (RIF) siste rapport om tilstanden på fylkeskommunale- og kommunale bygg. Den tar for seg alt fra barnehager, barne-, ungdom- og videregående skoler til kulturbygg, pleie- og omsorgsbygg og administrasjonsbygg, som har en antatt verdi på 700 milliarder kroner.) (- En lignende rapport er laget om fylkesveiene.) (- Vedlikeholdsetterslepet på disse bygningene over hele landet er på 160 milliarder kroner, melder ingeniørene, og utsiktene er ikke oppløftende.) (- Gamle rør kan koste 280 milliarder de neste 20 årene.)

(Anm: Råte, mugg og slitasje på offentlige bygg: Ingeniør-forening anslår milliardbehov. Hver måned må den fuktskadede skolen Ramberg be Fylkeslegen om å få holde åpent. En ny rapport anslår at det trengs 160 milliarder til oppgraderinger og vedlikehold av kommunale- og fylkeskommunale bygninger. Til og med 19. august kan barne- og ungdomsskolen i Lofoten holde åpent. Etter det må de søke om disposisjon hver måned for å kunne undervise elevene der. På grunn av mugg og råte, lekkasjer fra taket, høyt støynivå og høye CO2-nivåer er flere rom allerede helt avstengt. – Det er utfordrende. Vi har hatt ansatte med allergier som ikke kan jobbe. Astmatikere har blitt mer syke, sier rektor Oddbjørg Jørgensen ved Ramberg skole i Lofoten. – Kan gjøre folk syke Ramberg skole er ikke det eneste offentlige bygget som lider under vedlikeholdsetterslep, ifølge Rådgivende ingeniørers forenings (RIF) siste rapport om tilstanden på fylkeskommunale- og kommunale bygg. Den tar for seg alt fra barnehager, barne-, ungdom- og videregående skoler til kulturbygg, pleie- og omsorgsbygg og administrasjonsbygg, som har en antatt verdi på 700 milliarder kroner. En lignende rapport er laget om fylkesveiene. Les den her. LES OGSÅ Gamle rør kan koste 280 milliarder de neste 20 årene Vedlikeholdsetterslepet på disse bygningene over hele landet er på 160 milliarder kroner, melder ingeniørene, og utsiktene er ikke oppløftende. (vg.no 29.7.2019).)

- Rørledningene sprekker. Etterslepet er digert. Kommunen gir opp håpet om å finne ny ingeniør. (– Vi har tettet taket nå, fordi det regner rett inn. Jeg skulle gjerne gjort mer her på kommunehuset, men det er vanskelig å prioritere seg sjøl når alle andre har det minst like vondt.)

(Anm: Rørledningene sprekker. Etterslepet er digert. Kommunen gir opp håpet om å finne ny ingeniør. Det var 15 minusgrader da et hotell og nærmest en hel bygd mistet vann i flere dager. Det kommer til å skje igjen, tror kommunen. Kviteseid: Solen skinner på kommunehuset i Kviteseidbyen – det administrative sentrum for smørkommunen i Vest-Telemark. Den har ikke lenger smørproduksjon, men skogkledde fjell, flomutsatte og bebygde sletter, turistmagneten Vrådal og det helnorske Morgedal. (…) – Vi har tettet taket nå, fordi det regner rett inn. Jeg skulle gjerne gjort mer her på kommunehuset, men det er vanskelig å prioritere seg sjøl når alle andre har det minst like vondt. (…) – En del utleieenheter er i så dårlig forfatning at vi ikke kan leie dem ut. (…) Det startet i 2017 med en plan om å bruke 16 millioner kroner på å fikse opp skolekjøkkenet, bedre inneklimaet med mer moderne ventilasjonsanlegg, samt annet småplukk, utviklet seg etter hvert til noe enda større. – Prisen ligger nå på 40 millioner pluss, sier Tveit. – Hva som ligger i den plussen, det vet vi ikke ennå. (tu.no 28.8.2019).)

- Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 – 12. (- RESULTATER.) (- 28 vannbårne utbrudd, med totalt 8 060 personer rapportert syke, ble varslet i perioden.) (- I tillegg er distribusjonsnettet mange steder gammelt og i dårlig teknisk forfatning, og det er et stort behov for oppgradering.) (- Dette er dokumentert gjennom studier og prosjekter fra Norge og utlandet de siste ti år.)

(Anm: Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 – 12. (…) RESULTATER 28 vannbårne utbrudd, med totalt 8 060 personer rapportert syke, ble varslet i perioden. De fleste utbruddene hadde færre enn 100 syke. Det var to utbrudd med mer enn 1 000 syke – et utbrudd av campylobacteriose på Røros og et utbrudd av giardiasis i Bergen. I mer enn halvparten av utbruddene ble vannet levert fra vannverk (16/28 utbrudd, 57 %). I tillegg var en stor andel knyttet til enkelthusholdninger med egen vannforsyning (12/28 utbrudd, 43 %). (…) I tillegg er distribusjonsnettet mange steder gammelt og i dårlig teknisk forfatning, og det er et stort behov for oppgradering. Dette er dokumentert gjennom studier og prosjekter fra Norge og utlandet de siste ti år. Det er vist at distribusjonsnettets tilstand har stor betydning for drikkevannets helsemessige sikkerhet (2, 3). (…) Overflateavrenning til vannkildene ved kraftigere nedbørsperioder samt hyppigere forekomst av mer eksotiske smittestoffer i avløpsvannet kan øke faren for forurensning av vannkilden. Dette, sammen med dårligere barrierevirkning i vannkildene på grunn av temperaturendringer, vil gi høyere risiko for forurensning. Dette vil stille større krav til effektiviteten av vannbehandlingsprosessene for å sikre et hygienisk betryggende drikkevann. I tillegg er distribusjonsnettet mange steder gammelt og i dårlig teknisk forfatning, og det er et stort behov for oppgradering. Dette er dokumentert gjennom studier og prosjekter fra Norge og utlandet de siste ti år. Det er vist at distribusjonsnettets tilstand har stor betydning for drikkevannets helsemessige sikkerhet (23). Tidsskr Nor Legeforen 2016;136: 612-6.)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

-  6 av 10 bor i kommuner som oppfyller rensekravene.

(Anm: 6 av 10 bor i kommuner som oppfyller rensekravene. I 2018 hørte 59 prosent av landets innbyggere, som er tilknyttet kommunalt avløp, inn under et anlegg hvor rensekravene ble oppfylt. Dette utgjør en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med året før. (ssb.no 2.7.2019).)

- Kommunalt avløp. 0,60 % av spillvannsnettet er i gjennomsnitt fornyet hvert av de siste tre årene.

(Anm: Kommunalt avløp. 0,60 % av spillvannsnettet er i gjennomsnitt fornyet hvert av de siste tre årene (ssb.no 2.7.2019).)

- Aftenposten mener: Kommunene må ordne opp i kommunenes rør. Vann- og avløpsledningene er modne for utskiftning mange steder i Norge.

(Anm: Aftenposten mener: Kommunene må ordne opp i kommunenes rør. Vann- og avløpsledningene er modne for utskiftning mange steder i Norge. For noen kan det bety betydelig høyere kommunale avgifter. «Det vil være uhåndterlig for vanlige husholdninger. Deler av dette er nødt til å finansieres også gjennom bidrag over statsbudsjettet».  Det sa generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund til Aftenposten på fredag. Det han snakket om, var det forestående spleiselaget som må til for å oppgradere vann- og avløpsledninger i hele landet, slik at nordmenn skal ha tilgang til rent vann også i fremtiden. (aftenposten.no 1.9.2019).)

- Norske boligeiere vil få en sjokkøkning i avgifter til vann og avløp. (- Som grafikken viser vil det være betydelige forskjeller mellom de enkelte fylker og kommuner, med økninger fra vel 130 til over 200 prosent fra 2016 til 2040.) (- Omkring 280 milliarder kroner må investeres i vann og avløp i norske kommuner frem til 2040 for å dekke opp etterslep i vedlikehold.)

(Anm: Norske boligeiere vil få en sjokkøkning i avgifter til vann og avløp. Regningen for vann og avløp kommer til å stige dramatisk i årene som kommer. Når dette går opp for folk flest, spår Huseiernes Landsforbund et opprør likt bompengeopprøret. Rent drikkevann er en stor utfordring for mange norske kommuner. I kjølvannet av vannskandalen på Askøy trodde mange at vann og avløp kom til å bli en stor sak og kanskje også prege kommunevalgkampen. Men generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund konstaterer at det ikke har skjedd så langt. Omkring 280 milliarder kroner må investeres i vann og avløp i norske kommuner frem til 2040 for å dekke opp etterslep i vedlikehold. (…) Som grafikken viser vil det være betydelige forskjeller mellom de enkelte fylker og kommuner, med økninger fra vel 130 til over 200 prosent fra 2016 til 2040. (…) Selvkost – du betaler – Vann, avløp, renovasjon og feiing er underlagt det som kalles selvkostregime. Det innebærer at landets boligeiere finansierer drift og investeringer gjennom det årlige gebyrene, forklarer Meyer og spår at bompengeopprøret vil være småtteri når regningen for dette presenteres for folk. (aftenposten.no 30.8.2019).)

- En av tre nordmenn bor i en kommune som ikke har en godkjent håndtering av kloakk. (- Norske kommuner trenger å gjøre vedlikeholdsarbeid på vann og avløp for nesten 300 milliarder kroner.) (- Tallene er fra 2018: Blant de norske husstandene som er tilknyttet et kommunalt avløpssystem, var 35 prosent knyttet til et ikke-godkjent renseanlegg.) (- 59 prosent tilhører et anlegg hvor rensekravene er oppfylt.)

(Anm: En av tre nordmenn bor i en kommune som ikke har en godkjent håndtering av kloakk. Norske kommuner trenger å gjøre vedlikeholdsarbeid på vann og avløp for nesten 300 milliarder kroner. I Oslo renses kloakk i et eget anlegg på Bekkelaget. Bare seks av ti nordmenn får kloakken sin renset. Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer med nye nedslående tall for tilstanden i norske kommuners håndtering av vann og avløp. Tallene er fra 2018: Blant de norske husstandene som er tilknyttet et kommunalt avløpssystem, var 35 prosent knyttet til et ikke-godkjent renseanlegg. - 59 prosent tilhører et anlegg hvor rensekravene er oppfylt. Dette utgjør en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med året før. - Renseanleggene som ikke oppfyller kravene, er ifølge SSB både store og små og spredt over hele landet. Arbeidet med å oppgradere vann og avløp går sakte. Direktør Thomas Breen i Norsk Vann håper vann og avløp blir den store saken i årets kommunevalgkamp. Norsk Vann er en interesseorganisasjon for vannbransjen. Breen sier at det frem til 2040 er et etterslep på vedlikehold i vann- og avløpssektoren i kommunene på 280 milliarder kroner. (aftenposten.no 9.7.2019).)

- VANNTRAGEDIEN PÅ ASKØY: Ringes ned av nordmenn med «vannskrekk». (- Filtrerer ikke E.coli.) (- Bakterien som startet vannskandalen på Askøy var E.coli.) (– Vannet blir mindre rent av et ikke-vedlikeholdt vannfilter. Man skal være veldig bevisst om man velger å kjøpe det, og det er sjeldent nødvendig, sier Ruden.)

(Anm: VANNTRAGEDIEN PÅ ASKØY: Ringes ned av nordmenn med «vannskrekk». Etter vannskandalen på Askøy, hvor E.coli-bakterier i drikkevannet gjorde at over 2000 personer ble syke i kommunen, har nordmenn vist en økt interesse for vannfilter. (…) Før Askøy-skandalen hadde ikke Maxbo vannfilter i sitt sortiment. – Det var etter den tragiske vannskandalen på Askøy etterspørselen kom, sier Askvik. (…) Filtrerer ikke E.coli Bakterien som startet vannskandalen på Askøy var E.coli. Askvik i Maxbo understreker at bakterier, eksempelvis E.coli, ikke lar seg filtrere bort med et slikt vannfilter. – Vanligvis skal det ikke være nødvendig med et vannfilter i et privat hjem for de som mottar vann fra vannverk, sier Mattilsynets seniorrådgiver på drikkevann Line Ruden. Hun opplyser om at det finnes mange ulike vannfiltere som renser på ulike måter. (…) Dersom man ikke rengjør eller vedlikeholder vannfilteret på riktig måte, så er det flere bakterier som kan gro eller samle seg i filteret. – Vannet blir mindre rent av et ikke-vedlikeholdt vannfilter. Man skal være veldig bevisst om man velger å kjøpe det, og det er sjeldent nødvendig, sier Ruden. (tv2.no 22.7.2019).)

- Sjokkbilder: Fant døde og råtne dyr i renset drikkevann.

(Anm: Sjokkbilder: Fant døde og råtne dyr i renset drikkevann. Dykkere finner dyrekadavre og døde fugler, søppel og spor av avføring i bassenger med renset drikkevann over hele Norge. De unike bildene fra spesialservicefirmaet Ancistrus AS viser uhumskhetene som lurer i drikkevannet. Under rengjøring av et basseng fant deres dykkere for flere år siden en død grevling som lå og råtnet på bunnen. (vg.no 19.6.2019).)

- Advarte mot høydebassenget på Askøy før det ble bygget.

(Anm: Advarte mot høydebassenget på Askøy før det ble bygget. Allerede i 1965, da plantegningene av høydebassenget på Øvre Kleppe på Askøy lå på bordet, advarte den tekniske konsulenten mot konstruksjonen. (nrk.no 5.7.2019).)

- Kokevarsel for vann i deler av Bergen rammer opptil 40.000.

(Anm: Kokevarsel for vann i deler av Bergen rammer opptil 40.000. Det er innført kokevarsel for drikkevannet i deler av Ytrebygda og Fana i Bergen etter at det i rutineprøver ble funnet spor av E.coli. Opptil 40.000 er rammet. (…) Rett etter månedsskiftet ble det igjen utstedt kokevarsel på drikkevannet i nærliggende Askøy kommune, etter nye funn av E.coli-bakterier i 125-bassenget på Øvre Klepp. (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Bergen kommune har sendt ut kokevarsel etter funn av bakterier.

(Anm: Bergen kommune har sendt ut kokevarsel etter funn av bakterier. 2500 beboere på Laksevåg har fått beskjed om å koke vannet etter at det er oppdaget bakterier i Riplegården høydebasseng. Onsdag ettermiddag sendte Bergen kommune ut en pressemelding om at det er bekreftet funn av bakterier i Riplegården høydebasseng. 2500 personer i området ved Melkeplassen og Riplegården har fått kokevarsel. – Det er gjort funn av en type E. coli bakterie og en coliform-bakterie i Riplegården høydebasseng etter en rutinekontroll, forteller seksjonsleder for vannproduksjon i Bergen vann, Asle Aasen. Hvilken type E. coli bakterie som er funnet i vannet er foreløpig uklart. Den mest alvorlige varianten, EHEC, kan blant annet kan føre til mage- og tarminfeksjon og blodig diaré. Eldre og barn er spesielt utsatt for alvorlig sykdom, opplyser Folkehelseinstituttet. (bt.no 24.7.2019).)

- Fredag ettermiddag fekk husstandar i Strand, saman med andre innbyggjarar sør på Askøy, igjen beskjed om å koke vatnet.

(Anm: «Blei kopla på smitta vassverk utan å få beskjed. Nabolaget på Askøy trudde dei fekk vatn frå ei anna vasskjelde. Så fekk dei sms frå kommunen om at dei måtte koke vatnet. No beklagar varaordføraren. Fredag ettermiddag fekk husstandar i Strand, saman med andre innbyggjarar sør på Askøy, igjen beskjed om å koke vatnet. Kommunen har funne E.coli-bakteriar i vassprøvar som blei tatt frå eit høgdebasseng som forsyner 5.450 askøyværingar med vatn. Funna er gjort i same område som sist, då 2000 askøyværingar blei sjuke. Det er så langt ikkje meldt om sjuke etter funnet. Men fleire reagerte i går på at dei fekk SMS-en frå kommunen, fordi dei trudde dei fekk vatn frå ei anna vasskjelde. Det var Askøyværingen som først omtalte saken. (nrk.no 3.8.2019).)

- Forseinkar ny vasskjelde. (- ROA: Direktøren for vass- og avløpsetaten i Oslo Anna Maria Aursund er uroa for at hovudstaden manglar reservevasskjelde.) (- Nær alle innbyggarane i Oslo får vatn frå den same kjelda. Det bekymrar Aursund.) (– Sårbarheita i vassforsyninga i Oslo er uakseptabel høg.)

(Anm: Forseinkar ny vasskjelde • Vassforsyninga i Oslo er sårbar • Ved krise kan 600.000 innbyggarar bli evakuert. ROA: Direktøren for vass- og avløpsetaten i Oslo Anna Maria Aursund er uroa for at hovudstaden manglar reservevasskjelde. Innan 2028 må ei reserveløysing vera på plass. SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar. (…) I hovudstaden følger direktøren for Vass- og avløpsetaten situasjonen på Askøy. – Me følger saka med det største alvor. Dette er ei hending som har fått store konsekvensar, seier Anna Maria Aursund. Nær alle innbyggarane i Oslo får vatn frå den same kjelda. Det bekymrar Aursund. – Sårbarheita i vassforsyninga i Oslo er uakseptabel høg. (klassekampen.no 14.6.2019).)

- Tvilsom rettssikkerhet. Debatt. Innbyggernes rettssikkerhet er tvilsom på avgifts- og gebyrområdene. Er tiden (over)moden for en uavhengig klageordning? (- BDO mener manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt.)

(Anm: Tvilsom rettssikkerhet. Debatt. Innbyggernes rettssikkerhet er tvilsom på avgifts- og gebyrområdene. Er tiden (over)moden for en uavhengig klageordning? Manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt, mener BDO. Kan man klage på gebyret for vann og avløp? Nei, svarer professor Jan Fridthjof Bernt i Kommunal Rapport 14. mai, og påpeker de rettssikkerhetsmessige utfordringene ved dette. BDO mener manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt. Vi mener dette ikke bare et spørsmål om dagens rettsrammer, men om det er på tide å opprette et uavhengig klageorgan. (kommunal-rapport.no 12.6.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Askøy: 72-åringen som døde fikk blodforgiftning av Campylobacter.

(Anm: Askøy: 72-åringen som døde fikk blodforgiftning av Campylobacter. Den 72 år gamle kvinnen fra Askøy døde onsdag 12. juni på Haukeland universitetssjukehus. Nå er den foreløpige obduksjonsrapporten klar. Fortsatt vet ikke kommunen eller politiet hvordan drikkevannet er blitt infisert, men et høydebasseng på Øvre Kleppe er identifisert som smittekilden. (aftenposten.no 26.6.2019).)

- Drikkevannet på Askøy trolig medvirkende til at kvinne (72) døde.

(Anm: Drikkevannet på Askøy trolig medvirkende til at kvinne (72) døde. KLEPPESTØ (NRK): Den foreløpige obduksjonsrapporten viser at kvinnen døde av en blodforgiftning som oppsto grunnet campylobacterinfeksjon i tarmen. (nrk.no 27.6.2019).)

- Campylobacter kan ha vært medvirkende til Askøy-dødsfall.

(Anm: Campylobacter kan ha vært medvirkende til Askøy-dødsfall. BERGEN (VG) Foreløpige medisinske undersøkelser viser at campylobacter-bakterien kan ha vært medvirkende årsak til at den 72 år gamle kvinnen på Askøy døde. Det opplyser familiens bistandsadvokat, Kjetil Ottesen, til VG mandag ettermiddag. – Jeg har hatt et møte med de pårørende i dag. De foreløpige medisinske undersøkelsene viser at campylobacter-bakteriene kan ha vært medvirkende til at døden inntraff. Men for å kunne si det i den grad av sikkerhet som man kan si må det foreligge en fullstendig obduksjonsrapport, forteller Ottesen. (vg.no 17.6.2019).)

- Hva er inne i drikkevannet ditt? (- For eksempel når de fleste væsker fryser og blir faste, synker de i stedet for å flyte.) (- Hvis det i stedet sank, ville isen drept fisken som lever under dammer og innsjøer som er tilfrosset, samt plantene som lever under, og utslette hele økosystemer.)

(Anm: What's Inside Your Drinking Water? Let’s start with the basics. Water needs three simple atoms to exist: two hydrogens and one oxygen, which bond to make the molecule H2O. Those two common chemicals give water some rather uncommon properties. For instance, when most liquids freeze and become solid, they sink rather than float. If it sank instead, ice would kill the fish that live beneath freezing ponds and lakes, and also any plants living below, wiping out whole ecosystems. (medicinenet.com 27.7.2017).)

- Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. (- Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter.) (- At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet.)

(Anm: Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. Obduksjonsrapporten syner at drikkevatnet kan ha medverka til å forverre tilstanden for eittåringen frå Askøy. Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter. Campylobacterbakterien guten var smitta av, kan truleg bli kopla til drikkevatnet på Askøy, medan streptokokkane ikkje har nokon kopling til drikkevatnet, skriv politiet i ei pressemelding. Streptokokkane har gjeve guten blodforgifting som forårsaka at guten døydde. (…) To bakterietypar Kvar for seg utgjer streptokokkar og campylobacter liten fare for elles friske menneske. At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet. (nrk.no 17.6.2019).)

- VANNSKANDALEN PÅ ASKØY: Familien Svenskberg har vært syke i fire uker. 

(Anm: VANNSKANDALEN PÅ ASKØY: Familien Svenskberg har vært syke i fire uker.  – Vi har nesten hatt klippekort på legevakten, sier pappa Tommy Svenskberg. Nå tror kommunen bakteriene i drikkevannet kan skyldes avføring fra hest. For enkelte har Campylobacter-bakterien i drikkevannet på Askøy gitt langvarige konsekvenser. For enkelte har Campylobacter-bakterien i drikkevannet på Askøy gitt langvarige konsekvenser. (tv2.no 29.6.2019).)

- Politiet har avhøyrt fleire tilsette i Askøy kommune: – Skjerpande at mange har blitt sjuke. (- Og det skjerpar saka at det er som mange som har vorte råka av dette, seier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt.)

(Anm: Politiet har avhøyrt fleire tilsette i Askøy kommune: – Skjerpande at mange har blitt sjuke. ASKØY/BERGEN (NRK): Politiet fastslår at Askøy kommune har brote lova, og vurderar å bøtelegga den allereie økonomisk pressa kommunen. No vil dei ha svar på om kontrollrutinane har vore for dårlege. (…) Politiet er klare på at kommunen har brote drikkevassforskrifta. Dei vurderer difor om kommunen skal påleggast føretaksstraff. – Det er sjølvsagt aktuelt, men etterforskinga må vise grunnlag for det. Det er mange spørsmål vi vil ha svar på, til dømes om det har vore tilstrekkelege kontrollrutinar. Og det skjerpar saka at det er som mange som har vorte råka av dette, seier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt. (nrk.no 25.6.2019).)

- Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. (- Bakterien forekommer normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon.)

(Anm: Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. Streptokokk A-infeksjon er en av de vanligste årsaker til bakterieinfeksjon hos mennesker, hyppigst i hals og hud. Bakterien forekommer normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon. (fhi.no 18.4.2019).)

- Kommunen bekrefter at over 2000 ble syke av drikkevannet. Flere tusen syke, over 70 til sykehus og to dødsfall som etterforskes av politiet.

(Anm: Kommunen bekrefter at over 2000 ble syke av drikkevannet. Flere tusen syke, over 70 til sykehus og to dødsfall som etterforskes av politiet. Her er det du trenger å vite om sykdomsutbruddet på Askøy. En SMS-undersøkelse fra Askøy kommune og Folkehelseinstituttet (FHI), viser at like over 2000 personer ble syke av smitteutbruddet i drikkevannet. – Estimatet på 2000 syke er således å regne som et relativt sikkert minimumstall for antall rammede, skriver kommunen i en pressemelding. (nrk.no 13.6.2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Studie skal granske sykdom fra norske drikkevann: – Tror det er store mørketall. (- Kan være 125.000 årlige tilfeller.) (- Der fant de at hver person i gjennomsnitt blir syk hvert førtiende år.)

(Anm: Studie skal granske sykdom fra norske drikkevann: – Tror det er store mørketall. Folkehelseinstituttet skal finne ut hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge. – Vi tror vi bare ser toppen av isfjellet. – Vi tror det er mange små utbrudd som ikke oppdages, og at det er spredte enkelttilfeller av diarésykdom som skyldes drikkevannet som vi ikke fanger opp, sier Camilla Svendsen, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI). Det finnes ikke ordentlig forskning på hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge, men det skal Drikkevannsstudien gi klarere svar på. Kan være 125.000 årlige tilfeller Svendsen forteller at en liknende studie i Sverige har sett på hvor mange som blir syke av drikkevannet i én svensk kommune. Der fant de at hver person i gjennomsnitt blir syk hvert førtiende år. – Vi vet ikke om disse resultatene er representative for Norge, men hvis vi bruker tallene fra den svenske undersøkelsen på den norske befolkningen vil vi få at det er 125.000 personer som blir syke av drikkevannet årlig. (nrk.no 14.6.2019).)

- Bergenskvinnen var toppidrettsutøver. Hun mener giardiasmitte gjorde henne syk og arbeidsufør. (- Nå har dommen kommet.) (- Vann fra Svartediket var smittekilden.)

(Anm: Bergenskvinnen var toppidrettsutøver. Hun mener giardiasmitte gjorde henne syk og arbeidsufør. Krevde opptil 47 millioner av Bergen kommune. Nå har dommen kommet. SVARTEDIKET: Høsten 2004 ble trolig rundt 5000 mennesker i Bergen rammet av en giardiaepidemi. Vann fra Svartediket var smittekilden. (bt.no 12.6.2019).)

- Bergen frikjent i millionsøksmål. Jus. Bergen kommune er frikjent i en sak der en tidligere toppidrettsutøver krevde opptil 47 millioner kroner. Saksøker hevder hun ble syk etter giardiaepidemien. (- Kvinnen er dømt til å betale kommunens sakskostnader på 852.400 kroner. Hennes advokat, Øyvind Vindhammer, sier de ikke har avgjort om de vil anke.)

(Anm: Bergen frikjent i millionsøksmål. Jus. Bergen kommune er frikjent i en sak der en tidligere toppidrettsutøver krevde opptil 47 millioner kroner. Saksøker hevder hun ble syk etter giardiaepidemien. Kvinnen mener hun var helt i verdenstoppen i sin idrettsgren, men at giardiasmitten ga henne kronisk utmattelsessyndrom og en tarmsykdom, skriver Bergens Tidende. Da giardiaepidemien brøt ut høsten 2004, bodde hun utenbys, men en helg dro hun til Bergen for å treffe familie og venner. Mot slutten av helgen ble hun syk. Ti år senere, i 2014, gikk hun til sak mot kommunen. I tiårsperioden hadde hun vært tilnærmet sammenhengende uten jobb. Hun mener plagene var årsaken til at hun falt ut av arbeidslivet. Erstatningskravet, der inntektstap utgjør nær tre firedeler, er beregnet til over 47 millioner kroner. (…) Kvinnen er dømt til å betale kommunens sakskostnader på 852.400 kroner. Hennes advokat, Øyvind Vindhammer, sier de ikke har avgjort om de vil anke. (kommunal-rapport.no 12.6.2019).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Eirik (47) fikk leddsykdom etter å ha drukket Askøy-vann. (- Nå har bakterien i drikkevannet gitt ham en smertefull leddsykdom.)

- Eirik (47) fikk leddsykdom etter å ha drukket Askøy-vann. (- Nå har bakterien i drikkevannet gitt ham en smertefull leddsykdom.) (- Nå venter en syv ukers kur med kortison, som forhåpentlig vil gjøre ham helt frisk. I de fleste tilfeller får de som har hatt reaktiv artritt ingen varige mén. Ifølge Norsk Helseinformatikk får mellom 15 og 30 prosent får kroniske plager.)

(Anm: Eirik (47) fikk leddsykdom etter å ha drukket Askøy-vann. Som for de fleste andre som ble syke av Askøy-vannet, begynte det også for Eirik Olsen Engen med diaré og oppkast. Nå har bakterien i drikkevannet gitt ham en smertefull leddsykdom. Da han lørdag 15. juni kjente at kneet begynte å hovne opp, var den første tanken at den gamle kneskaden hans var slått opp igjen. På dette tidspunktet hadde den 47 år gamle familiefaren Eirik Olsen Engen allerede slitt med diaré, hodepine og feber i en ukes tid. Som flere tusen andre Askøy-beboere bor han i nedslagsfeltet til det bakterieinfiserte drikkevannet fra drikkevannskilden på Kleppe. Så ble kneet dobbelt så stort. (...) – Det er rett og slett ille å se ham på denne måten. Han er min aktive mann, han som alltid har et prosjekt og alltid er på farten. Han er ikke til å kjenne igjen nå, sier Eiriks kone, Catrine Olsen Engen. Det var Bergens Tidende som først skrev om Eiriks diagnose. På Haukeland Universitetssykehus fikk de to beskjed om at Eiriks leddsmerter var forårsaket av det samme drikkevannet som allerede hadde gitt dem magetrøbbel. (...) Sommerens planer om å fullføre familiens hytteprosjekt lar seg vanskelig realisere nå. Eiriks vanligvis så aktive liv, er snudd på hodet. Nå venter en syv ukers kur med kortison, som forhåpentlig vil gjøre ham helt frisk. I de fleste tilfeller får de som har hatt reaktiv artritt ingen varige mén. Ifølge Norsk Helseinformatikk får mellom 15 og 30 prosent får kroniske plager. (tv2.no 24.6.2019).)

- E.coli og tarmbakterier i drikkevann. 83.000 har E. coli i drikkevannet – sjekk din kommune her.

(Anm: E.coli og tarmbakterier i drikkevann. 83.000 har E. coli i drikkevannet – sjekk din kommune her. Antallet innbyggere som har dårlig drikkevannskvalitet har økt de siste årene, viser offisiell statistikk. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år tall som viser hvor mange innbyggere som er knyttet til kommunale vannverk, og som samtidig ikke får god nok vannkvalitet. (…) 100.000 rammet av tarmbakterie Ifølge statistikken fra SSB er det over 100.000 innbyggere som har drikkevann med tarmbakterier (intestinale enterokokker). Denne statistikken har økt marginalt fra 2015 til 2018, til 107.330 personer i fjor. (tu.no 14.6.2019).)

- Hva er det egentlig med E. coli? Vanligvis er E. coli i tarmen helt ufarlig for oss. (- At nettopp E. coli brukes i denne sammenhengen, skyldes at den ikke kan leve og formere seg i vann. Hvis den likevel er til stede i en brønn eller annen drikkevannskilde, tyder det sterkt på at vannet er forurenset av kloakk eller avføring fra dyr. Da er risikoen stor for at også andre bakterier, som eventuelt forårsaker sykdom, er til stede.)

(Anm: Reidun Sirevåg, professor emerita, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Hva er det egentlig med E. coli? Vanligvis er E. coli i tarmen helt ufarlig for oss. Men det finnes noen varianter som gir sykdom. Årsaken er at de produserer ulike giftstoffer som kan forårsake kraftig diaré både hos barn og voksne. (…) At nettopp E. coli brukes i denne sammenhengen, skyldes at den ikke kan leve og formere seg i vann. Hvis den likevel er til stede i en brønn eller annen drikkevannskilde, tyder det sterkt på at vannet er forurenset av kloakk eller avføring fra dyr. Da er risikoen stor for at også andre bakterier, som eventuelt forårsaker sykdom, er til stede. Dette var tilfelle i på Askøy der farlige Campylobacter forårsaket sykdom hos personer som hadde drukket forurenset drikkevann. (aftenposten.no 20.6.2019).)

- Truleg fleire år sidan høgdebassenget vart sjekka. (– Er det ikkje krav om at høgdebasseng skal ha sjekkpunkt i høve til vasskvaliteten? – Nei, det er ikkje krav konkret på høgdebasseng.)

(Anm: Truleg fleire år sidan høgdebassenget vart sjekka. – Der det no er påvist tarmbakteriar i høgdebassenget, har Askøy kommune truleg ikkje tatt vassprøvar på fleire år, seier varaordføraren. Kommunen antar at 2000 innbyggjarar har blitt sjuke dei siste dagane, og ein eittåring kan ha døydd av ureint drikkevatn. (…) Han kan ikkje svara på kvifor dette er utelate i kontrollrutinane. (…) – Er det ikkje krav om at høgdebasseng skal ha sjekkpunkt i høve til vasskvaliteten? – Nei, det er ikkje krav konkret på høgdebasseng. Les også: Her jaktar dei på smittekjelda (nrk.no 9.6.2019).)

- Rensing av vann. Ikke vanskelig å sikre boliger mot vannbåren biologisk forurensning. Det er hverken dyrt eller vanskelig å montere sin egen hygieniske barriere for å sikre at drikkevannet er rent nok om vannverket skulle svikte.

(Anm: Rensing av vann. Ikke vanskelig å sikre boliger mot vannbåren biologisk forurensning. Det er hverken dyrt eller vanskelig å montere sin egen hygieniske barriere for å sikre at drikkevannet er rent nok om vannverket skulle svikte. (…) – Vi har faktisk solgt en del anlegg til Askøy nå hvor folk vil sikre sin egen vannforsyning. Nå har vannverket der borte brukt mye klor for å få has på bakterier og virus og det setter også smak på vannet. Anlegg som tar en husstand eller en hytte fjerner både partikler, lukt og biologisk forurensning. Prisen på et slikt ligger på rundt 15 000 kroner og ev montering, sier han. (tu.no 17.6.2019).)

- Skal forske på sykdomsutbruddet på Askøy. (- Hun forteller at målet er å få kontakt med flest mulig av befolkningen i området til vannverket.)

(Anm: Skal forske på sykdomsutbruddet på Askøy. Universitetet i Bergen skal nå forske på konsekvensene av drikkevannskrisen på Askøy. Målet er blant annet å finne svar på hvor mange som ble syke og eventuelle virkninger over tid. (…) – Vi har allerede sendt søknad om et forskningsprosjekt. Vi ønsker både å se på de akutte økonomiske konsekvensene og senvirkninger, sier Nina Langeland. Langeland er professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssjukehus. Hun forteller at målet er å få kontakt med flest mulig av befolkningen i området til vannverket. Prosjektet ønsker å finne svar på spørsmål om hvor mange som totalt ble syke og hvor mange som ble syke i hver enkelt familie. Deretter vil undersøkelsene bli fulgt opp etter et halvt år og et år, for å se hvordan det hele utviklet seg. (…) Ikke flere innleggelser Det var torsdag i forrige uke de første tilfellene ble registrert. Prøver viste at det dreide seg om et utbrudd av E. coli og bakterien campylobacter. Kommunen mistenkte at smittekilden lå i et høydebasseng ved Kleppe vannverk. Siden har til sammen 62 personer har vært innlagt ved Haukeland universitetssjukehus med feber, magesmerter og diare. Svært mange har ligget hjemme med de samme symptomene. Det siste døgnet er det ikke kommet nye pasienter som er blitt syke av vannet på Askøy, opplyser Haukeland universitetssjukehus. Fortsatt får åtte personer behandling. (nrk.no 12.6.2019).)

- Klagestorm på vannkvaliteten på Askøy. (- En askøymann sendte brev til kommunen i mars.) (- Jeg sendte e-post til Mattilsynet og til Askøy kommune med bilder av vannet, forklaring av situasjonen og henvisning til regelverk.) (- Jeg har til dags dato ikke mottat svar.)

(Anm: Klagestorm på vannkvaliteten på Askøy. - Har kjøpt flaskevann siden mars. I bekymring for sin alvorlig syke kone, sendte en askøymann brev til kommunen i mars. Han har ennå ikke fått svar. BERGEN/OSLO (Dagbladet): Tidligere i dag ble det kjent at Askøy kommune mistenker at en person har dødd som følge av drikkevannsproblemene i kommunen. En rekke personer er innlagt på sykehus og flere titalls er blitt syke. - Vi hadde hørt om tilfeller av folk som var blitt syke. Derfor sendte jeg brev til Askøy kommune i mars. Jeg har til dags dato ikke mottat svar. (...) Fylkesnes forteller at han ble ganske irritert, da de har vært plaget med kokevarsler og trøbbel med vannet. - Jeg sendte e-post til Mattilsynet og til Askøy kommune med bilder av vannet, forklaring av situasjonen og henvisning til regelverk. Jeg har ikke hørt fra dem. Fylkesnes forteller at familien ikke har blitt syke, men at det er skummelt å høre om ettåringen som kan ha omkommet på grunn av vannet.(dagbladet.no 7.6.2019).)

- Må koke vannet i Hurum. Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) vil iverksette en landsomfattende kartlegging av drikkevannet.

(Anm: Må koke vannet i Hurum. Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) vil iverksette en landsomfattende kartlegging av drikkevannet. Torsdag fikk innbyggere i Hurum beskjed om å koke vannet. (…) – Vi har i år, for tredje gang på 10 år, sett på tilstanden til norske vannforsyningsanlegg. Like lenge har vi etterspurt et sterkere statlig engasjement for å sikre drikkevannet til norske forbrukere. Det er riktignok trist at det måtte en tragedie som Askøy til før politikerne våknet, sier hun. (aftenposten.no 13.6.2019).)

- ASKØY KOMMUNE FÅR REFS: Brøt varslingsplikt fem ganger på to år.

(Anm: ASKØY KOMMUNE FÅR REFS: Brøt varslingsplikt fem ganger på to år. Askøy kommune brøt opplysningsplikten da de aldri varslet Mattilsynet om at det ble sendt ut kokevarsel til innbyggerne. Dette skjedde fem ganger på to år. (…) – Askøy kommune har en opplysningsplikt til oss hver gang det sendes ut kokevarsler til innbyggerne. (…) Det er et klart brudd på kravene i drikkevannsforskriften hvor det fremgår at kommunen har en opplysningsplikt. – Klart avvik – Derfor er dette et klart avvik, presiserer Sandvin og erkjenner overfor TV 2 at det er kritikkverdig. (tv2.no 13.6.2019).)

- Lider staten av vannverk? Statsministeren bør sørge for et skippertak for å heve kvaliteten på drikkevannet. (- Det viktigste spørsmålet Askøy-saken reiser, er imidlertid om investering og drift av vann og avløp egner seg for nytte-kostnadsavveininger på kommunenivå.)

(Anm: Victor D. Norman Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Lider staten av vannverk? Statsministeren bør sørge for et skippertak for å heve kvaliteten på drikkevannet. Det viktigste spørsmålet Askøy-saken reiser, er imidlertid om investering og drift av vann og avløp egner seg for nytte-kostnadsavveininger på kommunenivå. Her fra Askøy.  (dn.no 14.6.2019).)

- Statsministeren om vann-skandalen: – Må forvente at kommunene har dette i orden. (- Solberg understreker at dette er kommunenes ansvar.) (- Statsministeren sier det ikke er aktuelt å flytte ansvaret for drikkevannet til staten.) ( – Kommunene har plikt til å skulle være rustet til å håndtere dette, og dersom de ikke er det, så må de skaffe seg den nødvendige kompetansen.)

(Anm: Statsministeren om vann-skandalen: – Må forvente at kommunene har dette i orden. Flere tusen personer er syke, og Askøy kommune vet fremdeles ikke hva som er kilden til epidemien som har rammet dem. – Rent drikkevann skal være en selvfølge i Norge, sier statsministeren. – Kommunens ansvar Flere tusen personer er syke, samtidig som et barn døde onsdag sist uke. Det er foreløpig ikke slått fast at dødsfallet skyldes smitten fra vannet, men dette etterforskes blant annet av politiet. Solberg beskriver situasjonen som alvorlig. – Alle forventer å få rent vann ut av springen, og vi må ta vannkvalitet på alvor, sier hun. Solberg understreker at dette er kommunenes ansvar. – Det er mye slitasje, særlig på vannrør, og enkelte steder har ikke investeringene vært gode nok fra kommunenes side. Samtidig vet vi at klimaet endrer seg og at ting forandres, sier statsministeren, som viser til at hver enkelt kommune nylig har gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse. Solberg sier det viktigste på Askøy er å finne kilden. – Det er kommunens ansvar å sørge for at drikkevannet er rent, gjentar hun. Ikke kontroll Statsministeren sier det ikke er aktuelt å flytte ansvaret for drikkevannet til staten. – Kommunene har plikt til å skulle være rustet til å håndtere dette, og dersom de ikke er det, så må de skaffe seg den nødvendige kompetansen. Askøy kommune er en relativt stor kommune med over 20.000 innbyggere, sier hun, og påpeker at rent vann betales for av innbyggerne i form av kommunale avgifter. (tv2.no 10.6.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Askøy-skandalen må være en vekker.

(Anm: Aftenposten mener: Askøy-skandalen må være en vekker. Drikkevannsforurensingen på Askøy i Hordaland tar liv. En 72 år gammel kvinne med alvorlig grunnlidelse døde torsdag. Det antas å være en sammenheng mellom en ett år gammelt gutts dødsfall i forrige uke og tarmbakteriene som nå er konstatert i drikkevannet på øya. Nesten 70 personer har vært innlagt på sykehus. Epidemien på Askøy er altså minst like dødelig som det verdenskjente giardia-utbruddet i Bergen i 2004, som kostet en tobarnsmor livet. (aftenposten.no 14.6.2019).)

- WHO: To milliarder drikker forurenset vann. (- Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.)

WHO: To milliarder drikker forurenset vann
adressa.no 14.4.2017
Drastiske forbedringer trengs for å sikre tilgang på rent vann verden over, melder Verdens helseorganisasjon. Samtidig slår Røde Kors kolera-alarm i Somalia.

Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.

– I dag bruker nesten to milliarder mennesker en drikkevannskilde forurenset med ekskrementer som setter dem i fare for å bli smittet av kolera, dysenteri, tyfoidfeber og polio, sier Maria Neira, leder av WHOs avdeling for offentlig helse. (…)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Kreftsyke Rebecca (36) livredd for konsekvensen av drikkevannskandalen. Rebecca Island frykter at et svekket immunsystem gjør henne ekstra utsatt og er oppgitt over at kommunen først varslet henne sent i torsdag kveld.

(Anm: Kreftsyke Rebecca (36) livredd for konsekvensen av drikkevannskandalen. Rebecca Island frykter at et svekket immunsystem gjør henne ekstra utsatt og er oppgitt over at kommunen først varslet henne sent i torsdag kveld. (…) Frykter konsekvenser Rebecca er sykmeldt, men jobber som anestesisykepleier på Haukeland universitetssykehus. Hun frykter at et svekket immunsystem vil gjøre henne ekstra utsatt, og at det kan få alvorlige konsekvenser. – Jeg kan være smittet, men det kan være at det ennå ikke har slått helt ut. Inkubasjonstiden er på mellom én til ti dager, sier hun. Rebecca Island var på Haukeland universitetssykehus torsdag formiddag for å ta cellegift. Uvitende om vannkildeskandalen som var under oppseiling dro hun så hjem til familien. Torsdag ettermiddag spiste familien middag sammen. Og hun drakk som vanlig masse vann til maten. (tv2.no 7.6.2019).)

- Drikkevann, nitrat og menneskelig helse: En oppdatert gjennomgang.

(Anm: Drinking Water Nitrate and Human Health: An Updated Review. Abstract Nitrate levels in our water resources have increased in many areas of the world largely due to applications of inorganic fertilizer and animal manure in agricultural areas. The regulatory limit for nitrate in public drinking water supplies was set to protect against infant methemoglobinemia, but other health effects were not considered. Risk of specific cancers and birth defects may be increased when nitrate is ingested under conditions that increase formation of N-nitroso compounds. We previously reviewed epidemiologic studies before 2005 of nitrate intake from drinking water and cancer, adverse reproductive outcomes and other health effects. Since that review, more than 30 epidemiologic studies have evaluated drinking water nitrate and these outcomes. The most common endpoints studied were colorectal cancer, bladder, and breast cancer (three studies each), and thyroid disease (four studies). Considering all studies, the strongest evidence for a relationship between drinking water nitrate ingestion and adverse health outcomes (besides methemoglobinemia) is for colorectal cancer, thyroid disease, and neural tube defects. Many studies observed increased risk with ingestion of water nitrate levels that were below regulatory limits. Future studies of these and other health outcomes should include improved exposure assessment and accurate characterization of individual factors that affect endogenous nitrosation. Int J Environ Res Public Health. 2018 Jul; 15(7): 1557.)

- Nitrat finnes naturlig i alle planter. I salat og spinat kan nitratnivået være så høyt at det kan gi uheldige helseeffekter.

(Anm: Nitrat finnes naturlig i alle planter. I salat og spinat kan nitratnivået være så høyt at det kan gi uheldige helseeffekter. Ved produksjon av salat og spinat bør man derfor bruke dyrkingsmetoder som begrenser nitratinnholdet i plantene. Nivået av nitrat i grønnsaker og frukt varierer avhengig av art, plantetetthet, gjødsling, temperatur og vann. Grønne bladgrønnsaker som salat, spinat og ruccola har de høyeste konsentrasjonene av nitrat. Man har også sett at slike bladgrønnsaker dyrket i drivhus og/eller under forhold med lite lys, kan få forhøyede nivåer av nitrat. Nordiske land har hatt høyere innhold av nitrat i spesielt salat og spinat, enn ved dyrking lenger sør i Europa. Norge hadde derfor tidligere et unntak fra felles grenseverdier som var satt for nitrat. Fra 2012 har Norge de samme grenseverdiene som resten av EU, disse er høyere enn EUs tidligere grenseverdier. Det er viktig at produsentene har en dyrkingspraksis som holder nitratnivået så lavt som mulig. Grenseverdiene for nitrat er gitt i vedlegg 1 i  Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. I tillegg til salat og spinat, er det grenseverdier for bearbeidede kornbaserte næringsmidler og for barnemat. (mattilsynet.no 17.10.2017).)

- Har påvist tarmbakterier i drikkevann etter smitteutbrudd på Askøy. De innlagte fra Askøy på Haukeland er smittet av en vanlig tarmbakterie. (- Men E. coli-funnet er en indikasjon på at drikkevannet er forurenset av avføring, og da vil være forurenset også av andre bakterier, skriver BT.no.)

(Anm: Har påvist tarmbakterier i drikkevann etter smitteutbrudd på Askøy. De innlagte fra Askøy på Haukeland er smittet av en vanlig tarmbakterie. Campylobacter smitter via forurenset vann eller mat, eller fra smittede dyr eller fugler. (…) To bakterier som smitter via vann Campylobacter er ikke det samme som E. coli, som ble påvist i drikkevannsbassenget i Askøy. Campylobacter er en annen bakterie som kan gi diarésykdom. Men begge finnes i avføring fra dyr og fugler, og smitter via vann. Prøver gjort av vannet i Øvre Klepp-området viste funn av E. coli. Bakterien er funnet både hjemme hos folk og i et høydebasseng. Dette indikerer at det har kommet avføring i drikkevannet. Det er så langt ikke påvist campylobacterbakterier i vannprøvene. Kommunen venter på flere prøvesvar. Men E. coli-funnet er en indikasjon på at drikkevannet er forurenset av avføring, og da vil være forurenset også av andre bakterier, skriver BT.no. (…) Sårbare grupper må være forsiktige Mennesker kan bli smittet gjennom forurenset mat eller vann, eller av smittede dyr eller fugler. De vanligste symptomene på Campylobacter-smitte er magesmerter, oppkast og diaré. (aftenposten.no 7.6.2019).)

(Anm: Tarminfeksjon med Campylobacter. Campylobacter er en bakterie som kan gi diarésykdom. Mennesker kan bli smittet gjennom forurenset mat eller vann, eller av smittede dyr eller fugler. God kjøkkenhygiene og personlig hygiene forebygger smitte. (helsenorge.no 25.2.2019).)

- Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. (- Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka.)

(Anm: Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. Forskere ved Folkehelseinstituttet fant kvikksølv og kadmium i morsmelken til alle de 300 norske mødrene som deltok i en morsmelkstudie. – Kvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Derfor er det viktig å kartlegge hva slags miljøgifter som finnes i morsmelken og hvordan vi kan forhindre stoffene fra å forurense melken, sier forsker Nina Iszatt ved Folkehelseinstituttet. Omtrent en tredel av kvikksølvet i de norske morsmelkprøvene kommer fra amalgamfyllingene i tennene til mor, og 10 prosent kom fra høyt sjømatinntak. Spesielt kveite, mager fisk, skjell og krabbe førte til kvikksølv i morsmelken, ifølge studien. Samtidig ble utslipp av kvikksølv i Norge halvert mellom 2004 og 2017, og amalganfyllinger forbudt i 2008. I tillegg til kadmium og kvikksølv ble det funnet bly i 87 prosent av morsmelkprøvene. Nivåene av kadmium og bly i norsk morsmelk er blant de laveste som er rapportert i verden, ifølge forskningsresultater fra andre land. 300 mødre og barn deltok i den norske morsmelkstudien. Morsmelkprøvene ble samlet inn da barna var én måned gamle. Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Konsentrasjon av kvikksølv, kadmium og bly i morsmelk hos norske mødre: Forbindelsen mellom kostvaner, amalgam og andre faktorer. (- Våre funn understreker viktigheten av å følge forbrukerråd med hensyn til fisk og sjømat og peker på amalgam som en viktig kilde til Hg (kvikksølv) eksponering.)

(Anm: Concentration of mercury, cadmium, and lead in breast milk from Norwegian mothers: Association with dietary habits, amalgam and other factors. Abstract Mercury (Hg), cadmium (Cd), and lead (Pb) are of great concern for food safety and infants are especially sensitive to exposure to the maternal body burden. We quantified these elements in breast milk from Norwegian mothers and determined their association with dietary habits, maternal amalgam fillings, and smoking. Breast milk (n = 300) from the Norwegian Human Milk Study (HUMIS) was analyzed using triple quadrupole inductively coupled plasma mass spectrometry, after an acidic decomposition using microwave technique. (…) Our findings emphasize the importance of following consumer advice with respect to fish and seafood and points to amalgam as an important source for Hg exposure. Sci Total Environ. 2019 Aug 10;677:466-473.)

- Data utgår på dato. (- Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har mye rett, men har store tempoproblemer.) (- Den globale datainnsamlingen går ufattelig fort og snart vil norske registre verken være unike eller spesielt mye verdt ettersom andre bygger opp gode databaser basert på helt ferske data.)

(Anm: Hans-Henrik Merckoll, administrerende direktør IBM Norge. Data utgår på dato. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har mye rett, men har store tempoproblemer. I Aftenposten 22. april understreker digitaliseringsminister Astrup at data må deles, foredles og gjenbrukes for å ha verdi. Det har han selvfølgelig helt rett i, og det er befriende endelig å ha fått en statsråd som ser verdien av å lage nasjonale strategier for kunstig intelligens og digitalisering av offentlig sektor. Det er supert at statsråden fremhever styrken i norske helseregistre, men han presiserer ikke hvor mye det haster å gjøre dem tilgjengelige for sikker sekundærbruk. Den globale datainnsamlingen går ufattelig fort og snart vil norske registre verken være unike eller spesielt mye verdt ettersom andre bygger opp gode databaser basert på helt ferske data. (digi.no 30.4.2019).)

(Anm: Felles utfordringer krever felles løsninger | Nikolai Astrup, Digitaliseringsminister (H). Eierskap til, og bruk av, data reiser mange problemstillinger. Noen er så komplekse at de ikke kan løses gjennom nasjonale initiativer alene. Ole Jacob Sunde er bekymret for at store mengder data siver ut av landet gjennom smarttelefoner, PC-er og nettbrett, og til slutt havner i klørne til de store, globale teknologiselskapene. Sunde påpeker at datainnsamlingen som foregår blant techgigantene, gir norske selskaper – som også samler inn mye data, men ikke så mye som Facebook og Google – en konkurranseulempe. (aftenposten.no 12.5.2019).)

- Nå får du din egen digitale assistent i møte med det offentlige. (- Det skal bli slutt på at du må innom utallige nettsider når du trenger hjelp fra det offentlige.)

(Anm: Nå får du din egen digitale assistent i møte med det offentlige. Det skal bli slutt på at du må innom utallige nettsider når du trenger hjelp fra det offentlige. Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) går sammen om en felles strategi for å samkjøre offentlig informasjon på nett. Den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, som blir presentert av digitaliseringsminister Nikolai Astrup tirsdag, er et resultat av at innbyggere, næringsliv og frivillig sektor ofte opplever å bli en kasteball mellom ulike offentlig etater når de søker hjelp via deres nettsider. – At vi i dag har et hav av informasjon, på mange forvaltningsnivå, som igjen har ulike datasystemer som ikke alltid kommuniserer med hverandre, betyr at sluttbrukerne må bruke mye tid for å finne frem i jungelen. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. Felles utfordringer krever felles løsninger | Nikolai Astrup (aftenposten.no 11.6.2019).)

- Gigantene i hjertet av opioidkrisen. (- Nesten 218 000 overdoserelaterte dødsfall grunnet reseptbelagte opioider.)

(Anm: Gigantene i hjertet av opioidkrisen. (The Giants at the Heart of the Opioid Crisis.) (...) I de to tiårene siden OxyContin ble introdusert i 1996 har det vært nesten 218 000 overdoserelaterte dødsfall grunnet forskrivning av reseptbelagte opioider, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. (CDC). (nytimes.com 22.4.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Ytringsfrihetens tilrettelegger – og bremsekloss.

(Anm: Av Aslak Bonde. Ytringsfrihetens tilrettelegger – og bremsekloss. Sammendrag Byråkrater har i mer enn 150 år vært skeptiske til kravene om offentlighet. De som kjemper imot kalender-offentlighet og tar lett på kravet om mer-offentlighet, ivaretar derfor bare sin historiske bremserolle. Stat & Styring 01 / 2019 (Volum 29).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale?

(Anm: Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale? Uten at det finnes hjemmel for det, sa 5 prosent av kommunene nei til å gi ut topplederens avtale da Pressens offentlighetsutvalg akkurat sjekket åpenheten i kommunene. Dette skulle være unødvendig. Å bli nektet innsyn er ikke tilfredsstillende når Justisdepartementet har fastslått at rådmannens endelige avtale er offentlig. Dette er bare ett eksempel. Resultatene er dessverre for dårlige på flere områder, selv om noen kommuner scorer godt. • Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling. (kommunal-rapport.no 26.4.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge.

(Anm: Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge. Norsk politi bruker minst en arbeidsuke på å gjøre et datasøk etter DNA-spor fra utenlandske voldtektsmenn og kriminelle. En skitten hanske, et hårstrå, en liten blodflekk, en signarettsneip eller en gammel snuspose. En forbryter kan etterlate mange ulike spor på et åsted. DNA-profiler er et av politiets viktigste virkemidler for å oppklare forbrytelser. Ved Nasjonalt forensiskt senter (NFC) i Stockholm jobber forensikeren Christiana Widén og hennes kolleger med å følge opp sporene etter mordere, voldtektsmenn, innbruddstyver og voldsmenn. (…) Bare 15 minutter etter at svensk politi har søkt på en DNA-profil i de 20 landene som er med i politisamarbeidet, tikker et svar inn fra politiet i Bucharesti, Vilnius, Riga, Paris, København eller Berlin. I Norge tar det samme datasøket minst fem dager. (aftenposten.no 2.5.2019).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Når Helseplattformen skal gjøre det nye milliardsystemet brukervennlig, henter de inn sykepleiere og leger, ikke fageksperter. Det får ekspertene digi.no har snakket med til å rope varsko.

(Anm: Helseplattformen. Leger skal sørge for at systemet til 3,3 milliarder kroner blir brukervennlig. – Vi trenger ikke ingeniører til denne jobben. Helseplattformen er i gang med å ansette 60 mennesker som skal jobbe for å gjøre IT-plattformen til 3,3 milliarder kroner brukervennlig. Ingen av disse trenger kompetanse på interaksjonsdesign. Gigantproblemene fra Danmark kan dermed gjenta seg her hjemme, mener ekspertene digi.no har snakket med. (digi.no 8.5.2019).)

- Ærlig innovasjon.  (- Ærlig innovasjon. Det snakkes utrolig mye om innovasjon i offentlig sektor for tiden.) (- Når det snakkes innovasjon i offentlig sektor, er det er først og fremst tjenesteinnovasjon som står i fokus.) (- Hvis innovasjon og effektivitet alltid skal henge sammen, risikerer det første å bli et skalkeskjul for det andre. Det er ingenting i veien med effektivisering, men den må ikke alltid være motivet for innovasjon.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Ærlig innovasjon. Det snakkes utrolig mye om innovasjon i offentlig sektor for tiden. Kanskje litt for mye. Og enkelte har nå tatt til orde for å tone dette snakket litt ned. Samtidig forbereder regjeringen en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, så det passer kanskje litt dårlig å ta det rolig akkurat nå. Men å være upassende har ofte vært et godt utgangspunkt for innovasjon. Vi kan ikke bare snakke om innovasjon i tjenester og ikke i myndighetsutøvelse. Når det snakkes innovasjon i offentlig sektor, er det er først og fremst tjenesteinnovasjon som står i fokus. Det er altså tjenestene i kommunene, virksomhetene og de brukernære tjenestene. Og i samme åndedrag som det kreves at disse skal bli mer innovative, skal de også bli mer effektive. Hvis innovasjon og effektivitet alltid skal henge sammen, risikerer det første å bli et skalkeskjul for det andre. Det er ingenting i veien med effektivisering, men den må ikke alltid være motivet for innovasjon. Stat & Styring 01 / 2019 (Volum 29).)

- Leder. Aftenposten mener: Høyre er vanskelig å kjenne igjen. Høyres mål er å «begrense veksten i offentlig sektor». (- De offentlige utgiftene est ut fra 55,8 prosent til 59,1 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Det går frem av statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Høyre er vanskelig å kjenne igjen. Høyres mål er å «begrense veksten i offentlig sektor». Det står i alle fall i partiprogrammet. Dessverre er det få tegn til at regjeringen tar formuleringen alvorlig. Siden Erna Solberg tok over som statsminister i 2013, har de offentlige utgiftene est ut fra 55,8 prosent til 59,1 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Det går frem av statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober. (aftenposten.no 28.1.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Norske partier er oljedopet alle sammen. Verken Høyre eller Frp tør stå opp for å kutte offentlige utgifter, sier Kristin Clemet. Hun mener oljerikdommen har dopet ned alle partiene.

(Anm: – Norske partier er oljedopet alle sammen. Verken Høyre eller Frp tør stå opp for å kutte offentlige utgifter, sier Kristin Clemet. Hun mener oljerikdommen har dopet ned alle partiene. Alle årene Erna Solberg (H) har sittet som statsminister, har andelen offentlige utgifter som andel av BNP økt. Det er ikke god gammeldags høyrepolitikk, sier leder i den liberale tenketanken Civita og tidligere statsråd for Høyre, Kristin Clemet. (…) Offentlige utgifter Siden borgerlig side tok over, har andel offentlig utgifter av BNP gått opp hvert år: * I 2013 var tallet 54,5 % * I 2014 var samme tall 55,7 % * I 2015 var tallet 56,8% * I 2016 var tallet 57,5% * I 2017 var tallet 57,7% * I 2018 var tallet 58,5% Kilde: SSB, gjennomsnittet i 3. kvartal hvert år. (dagsavisen.no 25.1.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).

- Leder. Økonomi: Dagbladet mener: Økonomisk ansvarlighet som politisk dyd forvitrer.

(Anm: Leder. Økonomi: Dagbladet mener: Økonomisk ansvarlighet som politisk dyd forvitrer. Erna Solbergs økonomiske uansvarlighet kan bli et stort problem for både Norge og Høyre. Et av de mest omtalte punktene i Granavolden-plattformen handler om regjeringens mulighet til å føre utgifter som en såkalt 90-post i statsbudsjettet. Kort forklart innebærer det at regjeringen kan bruke penger fra oljefondet, utenom handlingsregelen, til å dekke uforutsette utgifter. (dagbladet.no 7.2.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Solberg forsvarer sterkt kritisert budsjettgrep. Statsminister Erna Solberg (H) går i rette med kritikerne og forsvarer forslaget om å hente milliarder til ny fregatt og nytt regjeringskvartal «under streken». (- Regjeringen åpner i sin plattform for å bygge nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner og kjøpe en erstatning for den forliste fregatten KNM Helge Ingstad til 4 milliarder – uten å føre utgiftene på det vanlige budsjettet.)

(Anm: Solberg forsvarer sterkt kritisert budsjettgrep. Statsminister Erna Solberg (H) går i rette med kritikerne og forsvarer forslaget om å hente milliarder til ny fregatt og nytt regjeringskvartal «under streken». – Dette er mitt forslag, det er ikke et Frp-forslag, sier Solberg til NTB. Regjeringen åpner i sin plattform for å bygge nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner og kjøpe en erstatning for den forliste fregatten KNM Helge Ingstad til 4 milliarder – uten å føre utgiftene på det vanlige budsjettet. Det innebærer tunge investeringer finansiert med oljepenger som ikke tas fra den summen som hvert år settes av på statsbudsjettet i tråd med handlingsregelen for oljepengebruk. • Dette er lønna i over 300 yrker (frifagbevegelse.no 4.2.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Solberg får kjeft etter Breivik-uttalelse: – Lavmål.

(Anm: Solberg får kjeft etter Breivik-uttalelse: – Lavmål. Statsminister Erna Solberg (H) blir beskyldt for å trekke 22. juli-kortet etter at hun uttalte at Anders Behring Breivik vinner dersom et nytt regjeringskvartal ikke bygges. NYTT REGJERINGSKVARTAL: – Terroristenes ugjerning skal ikke bli stående. Vi skal ta tilbake regjeringskvartalet, sier statsminister Erna Solberg til VG. Det er i et NTB-intervju mandag at uttalelsen falt. I intervjuet forsvarer statsministeren forslaget om å hente milliarder til en ny fregatt og nytt regjeringskvartal «under streken», etter å ha fått krass kritikk fra økonomer og kommentatorer på budsjettgrepet. – Vi kan la være å bygge nytt regjeringskvartal og si at Anders Behring Breivik vant – de fire bygningene han tok ut, blir stående sånn, som et dødt landskap og et monument over terrorhandlingen, sier Solberg til NTB. En av dem som reagerer på statsministerens utspill, er Ap-leder Jonas Gahr Støre. Han mener Solberg legger ord i munnen på dem som er uenig med regjeringens forslag til finansieringen av nytt regjeringskvartal. – Statsministeren sier jo at de som er kritiske til hennes forslag om å hente penger i oljefondet for å bygge nytt regjeringskvartal, vil la terroristen vinne, sier Støre. Han mener uttalelsen er på et nivå som hun bør beklage. (…) Les ogsåTopp-økonom slakter regjeringens oljepengeforslag (…) Sen unnskyldning Statsministeren fikk i mars i fjor kritikk i forbindelse med det omstridte Facebook-innlegget til Sylvi Listhaug. Sammen med et bilde av bevæpnede og maskerte menn, skrev den daværende justisministeren at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Solberg ønsket først ikke å irettesette statsråden, og sa til VG at dersom Ap og Frp ønsket å diskutere på den måten, fikk det være deres sak. (vg.no 4.2.2019).)

- Statsministeren sier uttalelse om nytt regjeringskvartal «ble feil».

(Anm: Statsministeren sier uttalelse om nytt regjeringskvartal «ble feil». Statsminister Erna Solberg (H) beklager en uttalelse om statens rolle som selvassurandør etter terrorangrepene i 2011. – Jeg har et sterkt engasjement for at Regjeringskvartalet blir gjenoppbygget fordi det vil stå som et åpent sår hvis ikke. Men å si at terroristen vinner hvis vi ikke gjør det, i en diskusjon om finansieringen, ble feil, sier Solberg til NTB mandag kveld. I et intervju med NTB mandag morgen uttalte statsministeren seg om gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet etter terrorangrepene i 2011 og problemene knyttet statens rolle som selvassurandør. Statsministeren går i den nye regjeringsplattformen inn for å bruke 15 milliarder kroner for å bygge et nytt regjeringskvartal. Pengene må tas fra statens oljepenger noe som vil bryte med handlingsregelen for slik pengebruk. Les også: Solberg forsvarer sterkt kritisert budsjettgrep(dagsavisen.no 4.2.2019).)

- Når bør staten bruke opp pengene sine? | Ola Storeng, kommentator. Regjeringen Solberg vil få det vondt. Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne.

(Anm: Når bør staten bruke opp pengene sine? | Ola Storeng, kommentator. Regjeringen Solberg vil få det vondt. Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne. En krone her og en krone der Andre land har også forsøkt å bygge opp fond. Men så har de lurt seg selv, selv rike oljeland. De har nemlig samtidig lånt penger. Derfor er det så oppsiktsvekkende at Erna Solbergs utvidede regjering er villig til å prøve samme oppskrift. Vi skal fortsatt bruke penger fra Oljefondet. Men vi må da også kunne låne litt ved siden av, mener hun. I hvert fall til å betale for store ekstraordinære utgifter, som byggingen av et nytt regjeringskvartal, til anslagsvis 15 milliarder kroner og til å erstatte fregatten «Helge Ingstad», til 4 milliarder kroner. (aftenposten.no 5.2.2019).)

- Erna Solberg har brukt snaut 12 millioner på privatfly. Den siste tiden har det vært bred dekning i internasjonale medier av privatflybruken til de rike og mektige.

(Anm: Erna Solberg har brukt snaut 12 millioner på privatfly. Den siste tiden har det vært bred dekning i internasjonale medier av privatflybruken til de rike og mektige. Davos-deltagernes omfattende bruk av privatfly til økonomikonferansen i Sveits, hvor klimatrusselen sto høyt på agendaen, har blitt omtalt i en rekke internasjonale medier. (nettavisen.no 5.2.2019).)

– En stor dose realisme. Både i privat næringsliv og offentlig sektor er det et konstant krav om endring. Sammen med dette kravet kommer ofte en forventning om at endringen skal være vellykket, altså at den skal føre til forbedring.

(Anm: Leder. En stor dose realisme. Både i privat næringsliv og offentlig sektor er det et konstant krav om endring. Sammen med dette kravet kommer ofte en forventning om at endringen skal være vellykket, altså at den skal føre til forbedring. Et slikt krav om forbedring er jo ikke unaturlig, men hvis man ikke har en klar formening om hva slags forbedring som forventes, vil det jo være fryktelig lett for kritikere av endringen å hevde at den er mislykket. Derfor er kriterier som knytter endringen til muligheten for politisk gevinst eller muligheten for å sette dagsorden populære blant politikere. (…) Store eller små feil Slike ønsker om politisk gevinst kan imidlertid føre til at man gjør feil. For eksempel når man skal evaluere resultater fra tidligere reformer, eller fra de verktøyene, metodene og tiltakene som inngår i reformen. Som Gro Holst Volden - Når bør staten bruke opp pengene sine? (- Regjeringen Solberg vil få det vondt.) (- Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne.) (- Vi skal fortsatt bruke penger fra Oljefondet.) (- Men vi må da også kunne låne litt ved siden av, mener hun.)og Espen Frøyland skriver i sin artikkel om evaluatorers komplekse rolle, kan det ofte oppstå press fra bestilleren av evalueringen om at konklusjonene skal gå i en viss retning. Stat & Styring 03 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Måtte forsvare seg i Stortinget etter sterk kritikk: – I noen tilfeller har vi nok kanskje hatt for høy tillit. (- Mandag ble Ptil-direktøren stilt til veggs i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om funnene i rapporten.) (– De funnene Riksrevisjonen peker på, tar vi på største alvor.)

(Anm: Måtte forsvare seg i Stortinget etter sterk kritikk: – I noen tilfeller har vi nok kanskje hatt for høy tillit. – Vi har hatt for stor tillit til at oljeselskapene retter opp feil, erkjenner direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet. Nå varsler hun kraftigere lut. etroleumstilsynet (Ptil) avdekker ikke alvorlige sikkerhetsutfordringer og reagerer ikke når det trengs, skrev Riksrevisjonen i en rapport i januar. Mandag ble Ptil-direktøren stilt til veggs i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om funnene i rapporten. – De funnene Riksrevisjonen peker på, tar vi på største alvor. Vi er i full gang med arbeidet med å rette opp feilene de peker på, sa Myhrvold. (dn.no 13.5.2019).)

- Skandalenes år – tilliten består. (- Hele 67 prosent av de drøyt 1000 spurte gir karakteren 6 eller høyere til Stortinget.)

(Anm: Skandalenes år – tilliten består | Harald Stanghelle, kommentator. Et nytt skandaleår til tross, nordmenn har fortsatt tillit til de demokratiske institusjonene. Men skepsisen til sosiale medier øker. Hele 67 prosent av de drøyt 1000 spurte gir karakteren 6 eller høyere til Stortinget. Det er likevel 3 prosent mindre enn i fjor, skriver Harald Stanghelle. Det viser en undersøkelse som Respons Analyse har utført på oppdrag for Arendalsuka. Hele 67 prosent av de drøyt 1000 spurte gir karakteren 6 eller høyere til Stortinget. Det er likevel 3 prosent mindre enn da denne undersøkelsen første gang ble gjennomført i 2018. (aftenposten.no 13.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Vi stoler alle sammen blindt på at systemet fungerer – det gjør det ikke. (- Det er ikke godt å si hvor lang tid som ville ha gått før feilen hadde blitt oppdaget, dersom NRK ikke hadde begynt å stille spørsmål.)

(Anm: Vi stoler alle sammen blindt på at systemet fungerer – det gjør det ikke. 17.500 nordmenn har blitt glemt av skatteetaten. Mange av dem har ikke engang visst om det selv. (…) Det er ikke godt å si hvor lang tid som ville ha gått før feilen hadde blitt oppdaget, dersom NRK ikke hadde begynt å stille spørsmål. (nrk.no 29.11.2019).)

- Justisminister Jøran Kallmyr (Frp): - Går ikke løs på hverandre i Norge. (- Det er viktig for oss å ha ytringsfrihet, men nå er vi i Norge og da begrenses den ytringsfriheten, og vi går ikke løs på hverandre i gatene.) (- Det er et brudd på tillitsforholdet vi har, og vi må sørge for at ikke sånt skjer igjen.)

(Anm: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp): - Går ikke løs på hverandre i Norge. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har lite til overs for scenene Oslo ble vitne til i dag da demonstranter og motdemonstranter barket sammen i gatene. (…) - Det er viktig for oss å ha ytringsfrihet, men nå er vi i Norge og da begrenses den ytringsfriheten, og vi går ikke løs på hverandre i gatene. Det er et brudd på tillitsforholdet vi har, og vi må sørge for at ikke sånt skjer igjen. Det sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til Dagbladet lørdag kveld, samme dag som hovedstaden ble vitne til voldelige sammenstøt mellom pro- og anti-Tyrkia-demonstranter. (dagbladet.no 26.10.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Siv Jensen mener flyskam er «sosialisme i nye klær». (- Frp-leder Siv Jensen tar et oppgjør med konsepter som flyskam og kjøttskam.) (- Hun mener det er venstresidas forsøk på påtvinge oss en ny jantelov.)

(Anm: Siv Jensen mener flyskam er «sosialisme i nye klær». Frp-leder Siv Jensen tar et oppgjør med konsepter som flyskam og kjøttskam. Hun mener det er venstresidas forsøk på påtvinge oss en ny jantelov. Det siste nå er at vi skal føle skam. Vi skal skamme oss for å bruke bilen. Vi skal skamme oss for å spise kjøtt. Vi skal skamme oss for å ta fly på ferietur. Vi skal skamme oss for oljeeventyret. Vi skal skamme oss i hverdagen vår, sa Jensen da hun holdt partilederforedrag på Litteraturhuset tirsdag. Hun fortsatte: – Dette er sosialisme i nye klær. En kollektiv følelsestvang ment til å styre våre valg. Denne skammen er venstresidens forsøk på å påtvinge oss en ny jantelov på folks vanlige liv og levemåte, sa Jensen. (dn.no 13.8.2019).)

- Siv Jensen flørter med konspirasjonsteorier på det mørkeste nettet. (- Dette er det som både Ketil Solvik-Olsen og Sylvi Listhaug kaller vannmelon-strategien: Grønn utenpå og rød inni. Det siste nå er at vi skal føle skam. Vi skal skamme oss for å bruke bilen. Vi skal skamme oss for å spise kjøtt. Vi skal skamme oss for å ta fly på ferietur. Vi skal skamme oss for oljeeventyret. Vi skal skamme oss i hverdagen vår.)

(Anm: - Siv Jensen flørter med konspirasjonsteorier på det mørkeste nettet. Siv Jensen (Frp) sa i sitt partilederforedrag at politikere på venstresiden kamuflerer sosialistisk politikk under dekke av klimakampen. (…) - Løsningen på klimautfordringene ligger ikke i selvpisking, svartsyn og negativitet, sa Siv Jensen da hun holdt sitt partilederforedrag på Litteraturhuset i Oslo i kveld. I foredraget, som går på NRK P2 seinere i august, tok Siv Jensen et oppgjør med dem hun kaller «formyndere» og trakk linjene fra dem som på 80-tallet ville forby salg av melk og brød etter klokka 17, til dem som forsvarte telemonopolet på 90-tallet fram til miljøbevegelsen i dag: «Med Berlinmurens fall var sosialismen forkastet, både som økonomisk og moralsk system. Få ville kalle seg sosialist etter at Sovjetunionen kollapset. Men selv om sosialismen ble forkastet så forsvant ikke formynderne. Men de skjønte at de ikke kunne bruke den samme innpakningen. I hvert fall ikke de første tiåra etterpå. De måtte finne en kamuflasje. Klimautfordringene, og jeg mener vi står overfor reelle menneskeskapte klimautfordringer, ga formynderne mulighet til å kamuflere seg blant oppriktige klimaengasjerte mennesker. Formynderne ble miljøopportunister. Dette er det som både Ketil Solvik-Olsen og Sylvi Listhaug kaller vannmelon-strategien: Grønn utenpå og rød inni. Det siste nå er at vi skal føle skam. Vi skal skamme oss for å bruke bilen. Vi skal skamme oss for å spise kjøtt. Vi skal skamme oss for å ta fly på ferietur. Vi skal skamme oss for oljeeventyret. Vi skal skamme oss i hverdagen vår. (dagbladet.no 14.8.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Siv Jensen: - Vi skal knuse disse jævla sosialistene.

(Anm: Siv Jensen: - Vi skal knuse disse jævla sosialistene Landsmøtet feiret 50-årsdagen til Siv Jensen på forskudd.  GARDERMOEN (Dagbladet): 1. juni fyller partileder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, 50 år. Bursdagsfeiringen startet riktignok allerede lørdag kveld under landsmøtemiddagen til Fremskrittspartiet. Fra scenen fortalte den nyinnstilte eldre- og folkehelseministeren, Sylvi Listhaug, hva partilederen betydde for henne. (dagbladet.no 4.5.2019).)

(Anm: Hareide raser mot Siv Jensen. Nå ber hun om unnskyldning. Ap-topp krever svar fra Erna Solberg. Knut Arild Hareide ber Siv Jensen trekke ordene, og finansministeren beklager nå. (dagbladet.no 5.5.2019).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Måtte forsvare seg i Stortinget etter sterk kritikk: – I noen tilfeller har vi nok kanskje hatt for høy tillit. (- Mandag ble Ptil-direktøren stilt til veggs i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om funnene i rapporten.) (– De funnene Riksrevisjonen peker på, tar vi på største alvor.)

(Anm: Måtte forsvare seg i Stortinget etter sterk kritikk: – I noen tilfeller har vi nok kanskje hatt for høy tillit. – Vi har hatt for stor tillit til at oljeselskapene retter opp feil, erkjenner direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet. Nå varsler hun kraftigere lut. etroleumstilsynet (Ptil) avdekker ikke alvorlige sikkerhetsutfordringer og reagerer ikke når det trengs, skrev Riksrevisjonen i en rapport i januar. Mandag ble Ptil-direktøren stilt til veggs i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om funnene i rapporten. – De funnene Riksrevisjonen peker på, tar vi på største alvor. Vi er i full gang med arbeidet med å rette opp feilene de peker på, sa Myhrvold. (dn.no 13.5.2019).)

- Statens fond ansatte Kina-hjelperen. Så rakk de ut en hjelpende hånd til selskapet hans. (- Samtidig som Kina-investor Chris Rynning hadde rådgiverstilling for Investinor, tilbød det statseide investeringsfondet å hjelpe trønderens eget selskap - og ble medinvestor for millionbeløp.)

(Anm: Statens fond ansatte Kina-hjelperen. Så rakk de ut en hjelpende hånd til selskapet hans. Samtidig som Kina-investor Chris Rynning hadde rådgiverstilling for Investinor, tilbød det statseide investeringsfondet å hjelpe trønderens eget selskap - og ble medinvestor for millionbeløp. Investinor er heleid av den norske staten og forvalter rundt fire milliarder kroner. I mars 2016 ble Chris Rynning engasjert som industriell rådgiver i investeringsfondet. Mens Rynning hadde denne rådgiverstillingen tilbød Investinor å yte rådgivende bistand til trønderens eget selskap, venturefondet Nhack i Kina. Dette er det samme selskapet som Innovasjon Norge har henvist norske gründere til. E24-spesial: Les hele historien om Kina-hjelperen og milliardene som forsvant (dn.no 14.5.2019).)

-  «Det er godt mulig at partiene som ikke vil gi innsyn hindrer noen ubehagelige avsløringer». Verken de to regjeringspartiene Høyre og Frp, eller de to største opposisjonspartiene Ap og Sp, vil gi mer detaljert innsyn i sine regnskaper. Det er et ufattelig lite gjennomtenkt standpunkt, skriver Hege Ulstein.

(Anm: «Det er godt mulig at partiene som ikke vil gi innsyn hindrer noen ubehagelige avsløringer». Verken de to regjeringspartiene Høyre og Frp, eller de to største opposisjonspartiene Ap og Sp, vil gi mer detaljert innsyn i sine regnskaper. Det er et ufattelig lite gjennomtenkt standpunkt, skriver Hege Ulstein. Det klart mest spennende sideplottet i høstens politiske drama har vært Aftenpostens pågående avsløringer av stortingspolitikernes elleville festing og pengesløsing. Parallelt med KrFs skjebnevalg, abortdebatten og Erna Solbergs nesten-avgang på objektsikringssaken, har vi fått høre stadig nye og stadig mer utrolige nyheter om en pengebruk som opplagt ikke tåler dagens lys – og om politikere som gjør det de kan for å holde de pinlige opplysningene i mørke. (dagsavisen.no 12.12.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Flere departementer har svak styring og oppfølging av statlige selskaper

(Anm: Flere departementer har svak styring og oppfølging av statlige selskaper. Riksrevisjonen tar i sin kontroll av departementenes forvaltning av statlige selskaper i 2017 særlig opp sju forhold der det påpekes behov for mer aktiv oppfølging. Merknadene gjelder godtgjørelser til styrer og daglig ledere, håndtering av innsideinformasjon, kostnadsvekst og lønnsomhet i Avinor, utnyttelse av legekapasiteten i sykehusene, Helse Sør-Østs investeringer i ny radiologiløsning og digital fornying, samt styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten og prosessen med styrevalg til helseforetakene. (riksrevisjonen.no 6.11.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Den brysomme byråkraten. (- Er det slik at byråkraten i større grad enn tidligere regnes som brysom? Og er det riktig å si at politikere i større grad enn tidligere ønsker å kvitte seg med byråkrater nettopp fordi de er brysomme?) (- Byråkratiet maler for langsomt, og det kan bevisst eller ubevisst vokse frem et ønske om et samarbeidsvillig embetsverk som leverer og ikke stiller spørsmål.)

(Anm: Den brysomme byråkraten | Jan Fougner, advokat i Wiersholm, professor II, ph.d. ved Handelshøyskolen BI. I en tid hvor populisme belønnes, sitter den langsomme byråkraten løst i stolen. Er det slik at byråkraten i større grad enn tidligere regnes som brysom? Og er det riktig å si at politikere i større grad enn tidligere ønsker å kvitte seg med byråkrater nettopp fordi de er brysomme? Er det slik at byråkraten i større grad enn tidligere regnes som brysom? Og er det riktig å si at politikere i større grad enn tidligere ønsker å kvitte seg med byråkrater nettopp fordi de er brysomme? (…) Langsomhet i populismens tid Vi lever i en tid hvor umiddelbar handling for å håndtere øyeblikkets agenda synes stadig viktigere og hvor populisme og ikke ansvarlighet belønnes med velgere. Da vil byråkraten gradvis kunne bli opplevd som mindre nyttig og mer som virkelig brysom. Byråkratiet maler for langsomt, og det kan bevisst eller ubevisst vokse frem et ønske om et samarbeidsvillig embetsverk som leverer og ikke stiller spørsmål. Er det dette vi ser tegn til i Norge i dag? Meningene om det vil sikkert være delte, og noe entydig svar finnes heller ikke. Men problemstillingen må anerkjennes og diskuteres langs flere akser. (aftenposten.no 15.12.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017.

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017. Dokument 3:2 (2018–2019) Overlevert Stortinget 06.11.2018 (riksrevisjonen.no 6.11.2018).)

- ViS-prisen går til Aftenposten-journalister. Gjennom en rekke kritiske intervjuer og reportasjer i 2010 og 2011 viste journalistene John Hultgren og Ingeborg Moe i Aftenposten at offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke forskningsresultater i prosjekter som de har finansiert.

(Anm: ViS-prisen går til Aftenposten-journalister. Gjennom en rekke kritiske intervjuer og reportasjer i 2010 og 2011 viste journalistene John Hultgren og Ingeborg Moe i Aftenposten at offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke forskningsresultater i prosjekter som de har finansiert. Reportasjene avdekket hvordan forskere er blitt presset til å godta kontrakstvilkår som gir oppdragsgiver innflytelse på resultatene. Journalistene har satt fingeren på et samfunnsproblem i en tid da finansieringen av forskning er avhengig av et tillitsfullt forhold mellom oppdragsgiver og forsker. Det er prisverdig at Aftenpostens redaktør har stilt tid og ressurser til disposisjon for den type langsiktige research som åpenbart har ligget til grunn for Hultgren og Moes avslørende journalistikk,heter det i meldingen. (nettavisen.no 17.6.2011).)

- Åpenhet om kliniske forsøksdata bør ikke være et alternativ, men et uavviselig krav.

(Anm: Data from clinical trials have long been locked away, some in this principal investigator’s computer bank, some in that pharmaceutical company’s cloud. For years we have been talking about opening up those vaults and freeing these data. The key has finally turned: Data sharing is becoming the new reality. From Jan. 1, 2019, onward, the world’s leading medical journals, including the New England Journal of Medicine, the Lancet, Annals of Internal Medicine, BMJ, and thousands more require authors to disclose whether and how they plan to share deidentified raw data from individual participants in their clinical trials. What’s more, researchers wishing to publish in these journals must declare their data-sharing plans in a public registry, such as ClinicalTrials.gov. (statnews.com 19.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Journalistpris for serie om forskning. Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i forskningsprosjekter.

(Anm: Journalistpris for serie om forskning. Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i forskningsprosjekter. – Dette er avslørende og grundig journalistikk om hvordan oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i prosjekter de selv har finansiert. Journalistene har avdekket et samfunnsproblem som ikke bare har konsekvenser for forskningens legitimitet, men også for hele samfunnsdebatten og demokratiet, sier Roald Berg, preses ved Vitenskapsakademiet i Stavanger. (aftenposten.no 17.6.2011).)

- Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. (- Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering?) (- Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget.)

(Anm: Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. Stortinget krever åpenhet om pengebruken i kommuner, sykehus og andre offentlige virksomheter. Men fem stortingspartier nekter å være like åpne om sin egen bruk av skattepenger. Hvor mange skattekroner kan en helsedirektør bruke på egen bil? Hvor mye bruker et kommunalt havneselskap på luksusreiser til Hongkong? Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering? Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget. Stortingsrepresentantene har bevilget 862 millioner skattekroner over statsbudsjettet til sine egne partigrupper de siste fem årene. Men fem av de ni partiene nekter å gi like detaljert innsyn som det Stortinget krever av offentlige virksomheter. (aftenposten.no 14.11.2018).)

- Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. (- Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere.)

(Anm: Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere. Det er professor Per Lægreids oppsummering av Aftenpostens funn de siste ukene. Vi har omtalt hvordan Stortinget har overført 862 millioner kroner til egne partigrupper de siste fem årene, og hvordan enkelte partigrupper bruker millionbeløp på fest og sosiale arrangementer. (…) Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp forklarte i forrige uke dette til dels med at en revisor «sjekker at alt vi foretar oss er i henhold til det regelverket som er vedtatt». (aftenposten.no 1.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til. Det er likevel mindre enn før(…) Nå er tallene for 2018 klare. Bakgrunn: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke.(aftenposten.no 18.6.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk.

(Anm: Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk. MDG vil foreslå krav om mer innsyn etter Aftenpostens saker om hemmelighold av offentlig pengebruk i stortingsgruppene. Presidentskapet varsler full gjennomgang av regelverket.. (aftenposten.no 5.12.2018).)

- Riksrevisoren: Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen effekt. (- Man har vært upresis om hva man etterspør.) (- Prosjektledelsen har vært uklar og konsulentbruken har vært omfattende.)

(Anm: Riksrevisoren: Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen effekt. Helse Sør-Øst har investert milliarder i digitale løsninger uten at det har gitt noen effekt, ifølge Riksrevisjonen. – Programmet var stipulert til å koste 5,5 milliarder kroner, men man kan ennå ikke se noen dokumenterte effekter. Det inneholder mange forsinkelser, overskridelser og feilinvesteringer, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til NTB. Han mener Stortinget burde vært informert løpende om problemene med digital fornying, som nå har blitt 700 millioner kroner dyrere enn planlagt. Programmet skulle vært avsluttet i 2017, men det er fortsatt uklart når fornyelsesprogrammet kan avsluttes og hvor store totalkostnadene blir. Det er foreløpig bokført tap på rundt 270 millioner kroner, går det fram Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av statlige selskaper. – Prosjektledelsen har vært uklar og konsulentbruken har vært omfattende. Man har vært upresis om hva man etterspør. Det har gjort oppdraget til en løpende prosess der ting kommer til underveis og blir styrt av leverandøren, sa Foss da Riksrevisjonen la fram sin rapport tirsdag. (aftenposten.no 6.11.2018).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

– Uklart om «hemmelighetskameratene» på Stortinget vil støtte krav om mer åpenhet rundt egen bruk av offentlige penger. MDGs representantforslag tvinger Ap, Høyre, Frp og Sp til å ta stilling til hvorvidt de fortsatt vil nekte å gi fullt innsyn i hvordan de bruker offentlige penger.

(Anm: Uklart om «hemmelighetskameratene» på Stortinget vil støtte krav om mer åpenhet rundt egen bruk av offentlige penger. MDGs representantforslag tvinger Ap, Høyre, Frp og Sp til å ta stilling til hvorvidt de fortsatt vil nekte å gi fullt innsyn i hvordan de bruker offentlige penger. Men partiene har ikke avgjort hva de synes om forslaget om mer åpenhet. Aftenposten har tidligere omtalt hvordan Stortingets fire største partier nekter å praktisere samme grad av åpenhet rundt egen bruk av fellesskapets penger som det de krever fra eksempelvis Norges idrettsforbund og offentlig forvaltning. Hemmeligholdet har ført til sterke reaksjoner, blant annet fra MDG. Partiet varslet for én uke siden at de vil be Stortinget utarbeide nye retningslinjermed krav om at partigruppenes pengebruk skal være underlagt samme krav til økonomisk åpenhet som «annen bruk av offentlige midler». Les også: Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk (aftenposten.no 11.12.2018).)

- Etikk burde ikke være et tiltak for bedre omdømme. (- Etikkutvalget i KS kan trenge et skarpere mandat, om det skal fungere som en vaktbikkje som kan heve standarden for kommunenes etiske oppførsel.) (- Flere kommunale ledere sletter e-poster knyttet til en kontrakt med et selskap opprettet av en søster til en kommunalsjef, slik at det blir umulig å dokumentere ansvar for ulovlige innkjøp. - Innkjøpsansvarlige inngår avtaler med private utbyggere og kjøper systematisk inn kommunale boliger via fordyrende mellomledd. Alt dette foregår – og mye mer.)

(Anm: Etikk burde ikke være et tiltak for bedre omdømme. Kommentar. Etikkutvalget i KS kan trenge et skarpere mandat, om det skal fungere som en vaktbikkje som kan heve standarden for kommunenes etiske oppførsel. (…) Utvalget har sikkert gjort en iherdig innsats, selv om medieinteressen, målt som omtale i Kommunal Rapports nettutgave, har vært marginal de siste årene: (…) Den ørlille interessen i 2016 er knyttet til en serie kritiske artikler om hva KS hadde ment om innsyn over tid. Liten medieinteresse kan ha mange forklaringer, for eksempel kan det være at vi som redaksjon ikke har gjort jobben vår. Jeg satt selv som nyhetsredaktør i nær fem år i denne perioden, og er i så fall en sentral forklaring. Likevel: Jeg våger å påstå at liten medieomtale antakelig i større grad henger sammen med at utvalget ikke har drevet med noe som har blitt oppfattet som spennende eller grensesprengende. Tvert imot har etikkutvalget etter hvert gitt et inntrykk av å befinne seg langt unna de konkrete sakene, der spenningen oppstår og problemene virkelig kommer til syne. Abstrakte diskusjoner er lite interessante å omtale. Mye av problemet, etter mitt skjønn, er at feltet rett og slett ikke er viktig nok for kommunene. Mange mener antakelig at diskusjoner om korrupsjon og utilbørlige fordeler ikke hører hjemme hos dem, fordi «slikt skjer jo ikke her». Samtidig avdekkes til stadighet lokale skandaler. Noen tilfeldige eksempler: - Et barn av en rådmann kan sitte sentralt i et selskap som får en kontrakt det ikke var kvalifisert for. - En leder definerer flere innbyggere som psykisk utviklingshemmet, uten tilsynelatende å finne noe etisk problem ved å putte folk i en slik bås uten å snakke med dem først. - En toppsjef i et kommunalt foretak finner det helt naturlig at nærmest hele slekta får jobb i det samme foretaket. - Flere kommunale ledere sletter e-poster knyttet til en kontrakt med et selskap opprettet av en søster til en kommunalsjef, slik at det blir umulig å dokumentere ansvar for ulovlige innkjøp. - Innkjøpsansvarlige inngår avtaler med private utbyggere og kjøper systematisk inn kommunale boliger via fordyrende mellomledd. Alt dette foregår – og mye mer. Men jeg kan ikke komme på én etisk betenkelig sak i Kommune-Norge de siste årene, hvor ikke forklaringen lokalt har vært «råtne epler». I Grimstad, hvor kommunen kjøpte ulovlig for 100 millioner kroner, har det vært så vanskelig å få ledelsen til å erkjenne ansvar at saken har versert i årevis og aldri tar slutt. (kommunal-rapport.no 28.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De lave rentene de siste årene har sørget for en nedgang i de totale bokostnadene for boligeiere. Leietakere opplever det motsatte. (- Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin, og i snitt betalte boligeiere på landsbasis 29.000 kroner i renter på boliglån i 2018.) (- Leietakere som betalte i snitt 70.000 kroner i husleie i 2012, betalte 77.000 kroner i 2018.)

(Anm: Nedgang i bokostnader: Bokostnadene har krympet - men ikke for denne gruppen. De lave rentene de siste årene har sørget for en nedgang i de totale bokostnadene for boligeiere. Leietakere opplever det motsatte. Samtidig stiger boliggjelda. (…) Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin, og i snitt betalte boligeiere på landsbasis 29.000 kroner i renter på boliglån i 2018. (…) Dyrt å leie Én av fire norske husholdninger leier boligen de bor i og i motsetning til eiere har leietakere opplevd en økning i sine totale bokostnader de siste årene. Økning i husleiene er årsaken. Leietakere som betalte i snitt 70.000 kroner i husleie i 2012, betalte 77.000 kroner i 2018. (dinside.no 28.11.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- SSB: Enslige forsørgere og aleneboende mest tynget av boutgifter. Husholdninger som leier betalte i snitt 70 000 i husleie i 2012, mot 77 000 i 2018. Leiemarkedsundersøkelsen viser også en økning i husleie i perioden. Økningen er størst i spredtbygde strøk og i de store byene.

(Anm: Nedgang i renteutgifter, men økende boliggjeld. (…) Nedgang i total bokostnad for eiere, økning for leiere. Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin. De siste årene har vært en periode med svært lave rentesatser. Tallene fra Levekårsundersøkelsen viser at eieres totale bokostnad har gått ned, og at en stor del av nedgangen skyldes en nedgang i renteutgifter. I snitt betalte boligeiere på landsbasis 40 000 kroner i renter på boliglån i 2012, mot 29 000 i 2018. Nedgangen har vært noe svakere i de store byene. (…) Enslige forsørgere og aleneboende mest tynget av boutgifter. Husholdninger som leier betalte i snitt 70 000 i husleie i 2012, mot 77 000 i 2018. Leiemarkedsundersøkelsen viser også en økning i husleie i perioden. Økningen er størst i spredtbygde strøk og i de store byene. (ssb.no 28.11.2018).)

- Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London. – Jeg synes dette er oppsiktsvekkende tall, og det viser mangel på en forståelse for hva slags signaler man sender ut. Slik reagerte Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen da Aftenposten i 2013 avslørte hvordan den statlige organisasjonen Forsvarsbygg hadde brukt offentlige penger på fest og moro. Regjeringen har bestemt at statlige institusjoner kan bruke 467 kroner pr. person til såkalte «velferdstiltak», ifølge Statens personalhåndbok. Dette kan for eksempel være julebord, sommerfester eller andre sosiale tiltak. Forsvarsbygg hadde brukt opp mot 4500 kroner pr. person, noe Frp-politikeren mente var «så langt som det man kan komme» fra den nøkternheten som bør forventes i offentlige virksomheters pengebruk. (aftenposten.no 14.11.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Snart kan detaljer om alle stortingsgruppenes pengebruk bli kjent.  (- Fire av ni nektet Aftenposten innsyn.)

(Anm: Snart kan detaljer om alle stortingsgruppenes pengebruk bli kjent. Etter at Aftenposten før jul skrev om stortingsgruppenes pengebruk, skal ordningen for gruppenes pengetilskudd nå gjennomgås. Det forteller stortingspresident Tone Trøen (H) til Aftenposten. – Vi vil nå foreta en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningene for stortingsgruppene, slik vi varslet i desember, sier Trøen. Hun begrunner dette med «økt aktualitet etter debatt og avisartikler før jul», og at det er seks år siden forrige gjennomgang. (…) Fire av ni nektet Aftenposten innsyn Stortingsgruppene finansieres av offentlige midler bevilget fra Stortinget. (aftenposten.no 9.2.2019).)

- Problemet er ikke at norske politikere fester for mye. Fest til folket(s representanter). (- Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre var rett og slett utrolig pinlig å høre på, da hun i NRKs Debatten torsdag prøvde å være offensiv i møte med kritikken av stortingsgruppenes pengebruk.)

(Anm: Problemet er ikke at norske politikere fester for mye. Fest til folket(s representanter). Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre var rett og slett utrolig pinlig å høre på, da hun i NRKs Debatten torsdag prøvde å være offensiv i møte med kritikken av stortingsgruppenes pengebruk. (…) Trøen mente Høyre-statsråd Linda Hofstad Hellelands råkjør mot Idrettsforbundets pengebruk for et par år siden var helt på sin plass, fordi pengene som idrettstoppene bruker på fest går utover noe annet. Det er lett å støtte. Jeg tviler derimot på om mange forstår stortingspresidentens logikk, når hun påstår at partienes pengebruk ikke går ut over noe. Som om én krone til stortingsgruppene ikke er én krone mindre i statskassa. Lærere landet rundt må betale egenandel for å feire julebord på lærerrommet. Fremskrittspartiets stortingsgruppe brukte i fjor 57 ganger så mye på velferdstiltak per ansatt som statsansatte får lov til. Sykepleierne synger nok med Karpe Diem: «Er det dette skattepenga mine går til?»  (dagbladet.no 24.11.2018).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Produktivitet og insentiver i offentlig sektor. (- For om lag 10 år siden flatet produktivitetsutviklingen ut i norsk økonomi, etter en 10-årsperiode med høy produktivitetsvekst. Fallet i produktivitetsutviklingen har sammenfalt med sterk vekst i offentlig sektor.)

(Anm: Av Ola Kvaløy og Klaus Mohn. Vitenskapelig publikasjon. Produktivitet og insentiver i offentlig sektor. Public sector productivity and incentives. For om lag 10 år siden flatet produktivitetsutviklingen ut i norsk økonomi, etter en 10-årsperiode med høy produktivitetsvekst. Fallet i produktivitetsutviklingen har sammenfalt med sterk vekst i offentlig sektor. Ressursutnyttingen i det offentlige tjenestetilbudet blir dermed en viktig faktor bak produktivitetsutviklingen i norsk økonomi. Med utgangspunkt i den internasjonale forskningslitteraturen drøfter denne artikkelen betydningen av insentiver for prestasjoner og produktivitet i offentlig sektor. Diskusjonen tyder på at tiltak som skjerper insentivene, etter alt å dømme vil gi bedre ressursutnytting i offentlig sektor og dermed bidra til bedre produktivitetsutvikling i norsk økonomi. Beta 02 / 2018 (Volum 32) Side: 148-164. 2018-11-12.)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

–  RIKSREVISJONEN: – ALT HAR GÅTT GALT. Har brukt 270 millioner på et røntgensystem som ikke fungerer. (- På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen?

(Anm: – RIKSREVISJONEN: – ALT HAR GÅTT GALT. Har brukt 270 millioner på et røntgensystem som ikke fungerer. (…) På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen? 270 millioner kroner er jo skattebetalernes penger, så jeg synes det burde på en eller annen måte få noen konsekvenser. (...) På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen? 270 millioner kroner er jo skattebetalernes penger, så jeg synes det burde på en eller annen måte få noen konsekvenser. (tv2.no 17.11.2018).)

- RIKSREVISJONEN UT MOT HELSE SØR-ØST. Uønskede pasienthendelser mer enn 20-doblet da Helse Sør-Øst forsøkte å innføre nytt røntgensystem. Måtte gi opp etter å ha forsøkt å innføre systemet i fem år.

(Anm: RIKSREVISJONEN UT MOT HELSE SØR-ØST. Uønskede pasienthendelser mer enn 20-doblet da Helse Sør-Øst forsøkte å innføre nytt røntgensystem. Måtte gi opp etter å ha forsøkt å innføre systemet i fem år. (…) For fem år siden, i 2013, inngikk Helse Sør-Øst en avtale verdt nær en halv milliard kroner for kjøp av et regionalt radiologisystem. Selve planleggingen pågikk i syv år. (…) Røntgensystemet som Helse Sør-Øst i over fem år forsøkte å innføre, til massive protester fra legene, ga en voldsom økning i uønskede pasienthendelser mens prosjektet pågikk. (…) Hele syv ganger ble innføringen av systemet utsatt på grunn av mangler, før systemet til slutt, i september 2016, ble satt i gang ved Sykehuset Innlandet, som var pilot for prosjektet. Kort tid etterpå ble det imidlertid avdekket vesentlige feil ved løsningen. (…) Og videre: – Manglende vurderinger av regionens behov i forkant av, og underveis i forhandlingsprosessen, bidro til en radiologiløsning som egnet seg dårlig som felles regional løsning. (dagensmedisin.no 6.11.2018).)

- Rom for forbedring. (- Det er et stort behov for sosiale boligtiltak og nye modeller for å gjøre terskelen lavere for å komme inn på boligmarkedet. Dette er ikke godt nok ivaretatt i den loven vi har i dag. Et annet problem er klima og miljø. Da plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, var erkjennelsen om at klimaendringene var menneskeskapte fortsatt en trussel, noe som lå i framtiden. I dag merker vi konsekvensene.) (- Gjennom et omfattende forskningsprosjekt er plandelen av plan- og bygningsloven (pbl) fra 2008 evaluert.)

(Anm: Av Winther Ivar. Rom for forbedring. Gjennom et omfattende forskningsprosjekt er plandelen av plan- og bygningsloven (pbl) fra 2008 evaluert. Etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) overtok ansvaret for norsk planlegging i 2013, ønsket man å undersøke om plandelen av loven fungerte etter sine intensjoner. (…) Plan- og bygningsloven er en prosesslov som regulerer forholdet mellom statlige, lokalpolitiske og private hensyn. Her ligger det uten tvil motstridende interesser i flere retninger. (…) EVAPLAN gir en maktanalyse av i hvilken grad ulike interesser får gjennomslag i plansystemet. (…) Det er et stort behov for sosiale boligtiltak og nye modeller for å gjøre terskelen lavere for å komme inn på boligmarkedet. Dette er ikke godt nok ivaretatt i den loven vi har i dag. Et annet problem er klima og miljø. Da plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, var erkjennelsen om at klimaendringene var menneskeskapte fortsatt en trussel, noe som lå i framtiden. I dag merker vi konsekvensene. Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (...) Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

- Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. (- Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på.)

(Anm: Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. Politikerne vil gjøre lurt i å få alle kortene på bordet. Dagens Næringslivs saker om Fredenborg Eiendom fordrer en større gransking av boligmarkedet i Oslo. Forrige lørdag smalt det igjen fra Dagens Næringsliv og journalistene som i fjor avslørte hvordan det kommunale foretaket Boligbygg gjennom flere år hadde kjøpt boliger til overpris. Denne gangen var fokus rettet mot utleiemilliardæren Ivar Tollefsen og hans selskap Fredensborg Eiendom, den største boligeieren i Norge etter Oslo kommune. Selskapet skal ifølge avisa ikke ha meldt inn kjøp av en rekke leiegårder til Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. (…) Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på. Ifølge Tollefsen og co. skal det hele dreie seg om forglemmelser og at de på kjøpstidspunktet skal ha vurdert handlene til ikke meldepliktige. Det hele ser uansett lite bra ut for Tollefsen og Fredenborg, forglemmelse eller ei. (dagbladet.no 24.11.2018).)

- HUNDREVIS KAN HA RETT PÅ MILLIONGEVINST ETTER EIENDOMSMOGUL-FEIL. Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett ved kjøp av flere leiegårder i Oslo i 2006 og 2007. (– Dersom det viser seg at man systematisk siden 2006 har unnlatt å informere om overtakelsen og forkjøpsretten, så er det svært alvorlig, sier Raymond Johansen, leder for byrådet i Oslo.)

(Anm: HUNDREVIS KAN HA RETT PÅ MILLIONGEVINST ETTER EIENDOMSMOGUL-FEIL. Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett ved kjøp av flere leiegårder i Oslo i 2006 og 2007. Det kan koste ham dyrt, samtidig som flere hundre leietakere kan få en uventet milliongevinst. Leide du leilighet i enkelte blokker på Grünerløkka i 2006? Da kan det hende at du har rett på en milliongevinst som du ikke visste om. Årsaken til det, er at eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett da han kjøpte flere eiendommer i Oslo i 2006 og 2007. – Vi har glemt å melde 12 eiendommer, og det er jeg veldig lei for, sier Tollefsen til TV 2. – Svært alvorlig Eiendomsmogulen eier rundt 36.000 leiligheter, men Ivar Tollefsen er kjent som en ganske ujålete mangemilliardær. På fritiden er han hyperaktiv, med hobbyer som fjellklatring, skiekspedisjoner, rally og sykkelritt. Dagens Næringsliv avslørte nylig at Tollefsen ikke har gitt Oslo kommune forkjøpsrett, som man plikter ved kjøp av leiegårder. – Dersom det viser seg at man systematisk siden 2006 har unnlatt å informere om overtakelsen og forkjøpsretten, så er det svært alvorlig, sier Raymond Johansen, leder for byrådet i Oslo. Ifølge Ivar Tollefsen tjente han ingenting på å ikke melde fra om forkjøpsretten. (tv2.no 20.11.2018).)

- Dro i land en stor leieavtale. Pellerin trakk det lengste strået når Kunnskapsdepartementet skal samlokaliseres i Tromsø.

(Anm: Dro i land en stor leieavtale. Pellerin trakk det lengste strået når Kunnskapsdepartementet skal samlokaliseres i Tromsø. Etter lengre runde med forhandlinger er det klart at Utdanningsdirektoratet, Kompetanse Norge og DIKU skal flytte inn i Storgata 25 om et års tid. – Det har vært en svært ryddig prosess i regi av Statsbygg og dette har resultert i en langsiktig leieavtale med Utdanningsdirektoratet. Vi har tilpasset kontorlokaler på til sammen 1975 kvm fordelt på to plan i vårt nye kontor- og forretningsbygg og begge parter er fornøyd med utformingen, sier markedssjef Morten Tideman i Pellerin i en pressemelding. (estatenyheter.no 8.4.2019).)

- Pbl (2008) – en lov for vår tid? (- Loven bør endres, mener prosjektlederne, som her legger her fram en sammenfatning av arbeidet.)

(Anm: Av Gro Sandkjær Hanssen og Nils Aarsæther. Informasjon. Pbl (2008) – en lov for vår tid? Forskningsprosjektet EVAPLAN 2008 har gjennom fire år undersøkt hvorvidt plan- og bygningsloven fungerer etter intensjonene. Loven bør endres, mener prosjektlederne, som her legger her fram en sammenfatning av arbeidet. Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- Svak kontroll i plan- og bygningsretten. (- Sikrer lovgivningen at det utøves tilstrekkelig kontroll med vedtak truffet med hjemmel i plan- og bygningsloven?)

(Anm: Av Nikolai K. Winge og Fredrik Holth. Svak kontroll i plan- og bygningsretten. Informasjon. Sikrer lovgivningen at det utøves tilstrekkelig kontroll med vedtak truffet med hjemmel i plan- og bygningsloven? – Lovgivningen legger til rette for at det kan føres intensiv kontroll, men loven sikrer ikke at det fakti ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- En plan for strategisk politisk styring? (- Politikerne innfrir ikke denne ambisjonen i tilstrekkelig grad.)

(Anm: Av Toril Ringholm, Nils Aarsæther og Hege Hofstad. En plan for strategisk politisk styring? Informasjon. Plan- og bygningsloven 2008 legger et tydelig ansvar på de folkevalgte for planleggingens overordnede og strategiske deler. Politikerne innfrir ikke denne ambisjonen i tilstrekkelig grad. Det blir lettere å oppnå politis ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- Virker pbl etter hensikten? (- Områdeplanlegging for gjennomføring av byggeprosjekter.)

(Anm: Av Elin Børrud. Virker pbl etter hensikten? Områdeplanlegging for gjennomføring av byggeprosjekter. Informasjon. Plan- og bygningsloven har to nivåer av reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering. Skillet mellom disse to er imidlertid utydelig. Vi trenger ikke flere plantyper i pbl. Men vi trenger et tydeligere skille ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- Bekjentskapsfavorisering i offentlige anbudsprosesser.

(Anm: Av Arvid Strand. Bekjentskapsfavorisering i offentlige anbudsprosesser. Informasjon. Offentlige anbudsprosesser skal være transparente og forutsigbare for å unngå mistanke om at det forekommer favorisering. Utformingen av sentrale ledd i anbudsprosessene kan likevel medføre at bekjentskapsfavorisering er ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (- Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner.)

(Anm: Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (…) Investoren forteller Finansavisen at suksessoppskriften har vært god drift med tilnærmet null ledighet, lave renter, gode kjøp og god verdivekst.) Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner. - For noen måneder siden ville jeg sagt at det skal godt gjøres å kopiere 2015, men med 1,3 milliarder kroner i verdivekst på våre 4.000 leiligheter i Norge hittil i år, og god verdiutvikling i Sverige og Danmark, lave renter, god drift og fortsatt svak krone, ser det for øyeblikket bra. (hegnar.no 9.8.2016).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

– Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner.

(Anm: Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner. Fabian Stang (H) mener OBOS´ siste satsing er feilslått. Mandag ble det kjent at OBOS skal selge luksusleiligheter på Majorstuen i Oslo. Den dyreste leiligheten er priset til 95 millioner. Det får tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang (H), til å rase: - Når OBOS nå legger ut en leilighet på 400 kvadratmeter til nær 100 millioner, har selskapet totalt forlatt sin oppgave som sosialutbygger, som vi politikere har lagt til grunn at de var skapt for, sier Stang til Nettavisen. Les også: OBOS-leilighet til salgs for 95 millioner (nettavisen.no 11.12.2018).)

– Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. (- Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017.) (- OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked.)

(Anm: Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017. Flere ferdigstilte boliger er driveren bak resultatveksten. – Resultatet gir OBOS et solid handlingsrom for videre vekst og nye investeringer i boliger og andre tjenester til medlemmene. Det gode resultatet, sammen med vekst i verdien av konsernets tomteportefølje, gjør at den verdijusterte egenkapitalen er 40.614 millioner kroner. Bokført egenkapital er 22.531 millioner kroner, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i en pressemelding. OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked. Korrigert for samarbeidspartneres eierandeler, solgte OBOS-konsernet 2.805 boliger til en samlet salgsverdi på 10 470 millioner kroner. Resultatet innenfor boligutvikling før skatt ble 1.510 millioner kroner mot 1.421 millioner kroner i fjor. 1.269 millioner kroner av resultatet er generert i den norske virksomheten og 240 millioner kroner i Sverige. – Det solide resultatet gjør oss i stand til å investere for framtiden. OBOS har et høyt investeringsnivå innenfor boligutvikling, og har i 2018 skaffet tomter for 4.600 boliger med en samlet investeringsramme på 1,8 milliarder kroner i 2018, sier Siraj. (estatenyheter.no 20.2.2019).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Svein Støle har solgt villaen i Holmenkollen for 57 millioner kroner. (- Eiendommen kjøpte han i 1995 for 6,5 millioner kroner.)

(Anm: Svein Støle har solgt villaen i Holmenkollen for 57 millioner kroner. Eiendommen kjøpte han i 1995 for 6,5 millioner kroner, og ble tidligere lagt ut for salg til prisantydning kroner 60 millioner kroner.  (nettavisen.no 25.9.2018).)

(Anm: Pareto-eier Svein Støle tar med seg privat formue på over syv milliarder og melder flytting til Sveits. Meglertopp Svein Støle og kona melder flytting til Sveits etter at de solgte praktvillaen i Holmenkollen i Oslo nylig. (dn.no 15.10.2018).)

– Sykepleier hadde ikke råd til én eneste leilighet i Oslo. For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i landets største byer.

(Anm: Sykepleier hadde ikke råd til én eneste leilighet i Oslo. For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i landets største byer. Eiendom Norge er kritisk til situasjonen for førstegangskjøpere med fast jobb. Lotte (23) er utdannet sykepleier, har fast jobb, tjener mer enn 450 000 kroner i året og vil kjøpe leilighet i Oslo. Inntekten gir henne 1,7 millioner kroner i lån. Det er lite verdt på eiendomsmarkedet i Oslo når man også må ta høyde for fellesgjeld. Da Lotte søkte på hva hun kunne kjøpe, fikk hun 15 treff på Finn.no i hele Oslo. Alle var garasjeplasser. (nrk.no 17.10.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Regjeringa vil spare pengar. Det kan føre til at husleiga i Forsvaret går frå 5000 til 20.000 i månaden. (- Grunnen til den rimelege leiga er at dei som jobbar i Forsvaret må flytte mykje rundt frå arbeidsstad til arbeidsstad og at det blir vanskeleg å kjøpe hus.)

(Anm: Tilsette i Forsvaret kan få firedobla husleiga når regjeringa skal spare. – Katastrofalt for familieøkonomien og mange kjem til å slutte i Forsvaret, seier tillitsvalte. Regjeringa vil spare pengar. Det kan føre til at husleiga i Forsvaret går frå 5000 til 20.000 i månaden. Mange som jobbar i Forsvaret brukar militær bustad som har låg leie. Grunnen til den rimelege leiga er at dei som jobbar i Forsvaret må flytte mykje rundt frå arbeidsstad til arbeidsstad og at det blir vanskeleg å kjøpe hus. (frifagbevegelse.no 23.10.2018).)

- Frykten for økende forskjeller er overdrevet. De nyeste tallene viser minkende ulikhet i Norge. Ingenting tyder på at fattigdommen øker. Det er på tide med en realitetsorientering. (- Men ulempen er at det har festet seg et inntrykk i befolkningen av at vi nå lever i den store ulikhetens tid. Mulige årsaker er overdreven skremselspropaganda.) (- For få tar seg bryet med å nyansere inntrykket av et Forskjells-Norge under oppseiling.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator i Aftenposten. KOMMENTAR. Frykten for økende forskjeller er overdrevet. De nyeste tallene viser minkende ulikhet i Norge. Ingenting tyder på at fattigdommen øker. Det er på tide med en realitetsorientering. (…) Det tjener Regjeringen til honnør at den er opptatt av å bevare forskjellene små. Men ulempen er at det har festet seg et inntrykk i befolkningen av at vi nå lever i den store ulikhetens tid. Mulige årsaker er overdreven skremselspropaganda, et importert problembilde fra USA, der store deler av middel- og arbeiderklassen over lang tid har hatt en reallønnsnedgang, og at for få tar seg bryet med å nyansere inntrykket av et Forskjells-Norge under oppseiling. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. (- Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert.)

(Anm: Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. Disse er norske etter vår definisjon, det vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv. (…) Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert. Totalverdien er i år på 1,35 billioner (1.349 milliarder kroner), mot 1,18 billioner i fjor. (kapital.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Rettsliggjøring av politikken – også en side ved rettsstaten. (- Grunnloven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Dette er en viktig løfteparagraf og ikke bare en tom bestemmelse med symbolsk betydning.)

(Anm: Av Arne Fliflet. Rettsliggjøring av politikken – også en side ved rettsstaten. (…) I statslivet danner det seg fra tid til annen nye skikker og praksiser, men det er ikke alltid at politikerne, media og den interesserte og engasjerte allmennhet overskuer konsekvensene av det som har skjedd – og om det som har skjedd får rettslig betydning. Først når utviklingen har fått gå sin gang over tid, stanser vi opp og oppdager at noe har skjedd. (…) Statslivet bør få utvikle seg fritt. Men politikerne må være seg bevisst at fenomenene i politikken også kan få rettslig betydning. Særlig kan det være tilfellet dersom det i politikken utvikler seg en praksis som skaper forventninger om befolkningens rettigheter og rettslige posisjoner. Det har rettspraksis vist til nå, og slik vil det sannsynligvis også bli i fremtiden. Rettsstaten har også en side til politikken. Grunnloven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Dette er en viktig løfteparagraf og ikke bare en tom bestemmelse med symbolsk betydning. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- 62 årsverk er blitt borte de siste årene.) (- Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (- «Det regjeringa gjer, er å ta pengar frå domstolane for å finansiera hjartesakane sine. Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta».)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. Klassekampen har fått nøkkeltall fra Domstolsadministrasjonen som bekrefter utviklingen. (…) Tallene viser at 36 av 63 tingretter har mindre bemanning enn de trenger. 29 tingretter holder ikke fristene for saksbehandling som er fastsatt av Stortinget. 62 årsverk er blitt borte de siste årene. I år er domstolene pålagt å spare 48.6 millioner, men når ikke ikke målet uten ekstraordinære tiltak som sluttpakker eller oppsigelser. Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. Til Klassekampen sier han at det handler om omfordeling av offentlige midler, ikke kutt i statens utgifter: «Det regjeringa gjer, er å ta pengar frå domstolane for å finansiera hjartesakane sine. Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

- I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta.

(Anm: I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta. Arne O. Holm er spaltist i Ytring på radio og nett. Kryptovaluta, eller bitcoin om man vil, er fortsatt et ukjent begrep for de fleste. Like fullt har staten bestemt at dette er en form for digital pengeproduksjon det er verdt å satse på. (nrk.no 2.9.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).

- Pengene flyr, men lederne blir. Det er et paradoks at skatteunndragelse straffes med ubetinget fengsel, mens de som kaster bort fellesskapets midler sjelden blir stilt reelt til ansvar.

(Anm: Henning Carr Ekroll. Forfatter og journalist. Pengene flyr, men lederne blir. Det er et paradoks at skatteunndragelse straffes med ubetinget fengsel, mens de som kaster bort fellesskapets midler sjelden blir stilt reelt til ansvar. Byggingen av tunnel fram til Stortingets nye post- og varemottak er bare ett av flere eksempler på enorme kostnadsoverskridelser i offentlige prosjekter. Slike skandaler må få større konsekvenser for de som er ansvarlige, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 11.9.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Reagerer på manglende åpenhet rundt pengegaver. (- Kan stilles spørsmål til grunnlag for tildeling av konsesjoner.)

(Anm: Reagerer på manglende åpenhet rundt pengegaver. Arbeiderpartiet er kritisk til at en pengegave på 50.000 kroner fra oppdrettsmillionær Inge Berg til Fremskrittspartiet ble holdt hemmelig, og mener det kan stilles spørsmål til grunnlag for tildeling av konsesjoner. (…) Nordlaks, som ønsker å bygge to gigantiske oppdrettsskip, fikk først bare delvis gjennomslag da de søkte Fiskeridirektoratet om 31 såkalte utviklingstillatelser i 2016. Selskapet anket, og i fjor høst, noen måneder etter at gaven var gitt, fikk de likevel grønt lys til å utvide den planlagte produksjonen, når havfarmene om noen år kan leveres. (…) Nordlaks hadde gitt nesten 50.000 kroner i gave til Frp foran stortingsvalget i fjor – uten at partiet hadde rapport det inn til Partilovnemnda. (nrk.no 14.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Nordlaks-konsernsjef Inge Berg ga også pengestøtte til Høyre i fjor.

(Anm: Nordlaks-konsernsjef Inge Berg ga også pengestøtte til Høyre i fjor. Lokallag i Høyre hemmeligholdt gave fra oppdrettstopp. (dn.no 17.9.2018).)

– En bransje der samrøret mellom politikere og eiere er ute av kontroll. Politikk ute av kontroll.

(Anm: En bransje der samrøret mellom politikere og eiere er ute av kontroll. Politikk ute av kontroll. I politikken er det en viktig oppgave å stimulere næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser. Samtidig må både politikerne og lederne i næringslivet kjenne sine roller. Politikerne og myndighetene har flere oppgaver enn å betjene næringsinteressene og eierne. De skal også regulere og kontrollere virksomhetene på en lang rekke områder. Det krever plettfri integritet hos politikerne, og respekt for dette i næringslivet. (…) I politikken er det en viktig oppgave å stimulere næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser. Samtidig må både politikerne og lederne i næringslivet kjenne sine roller. (…) Flere saker de siste dagene bekrefter at det finnes et slikt problem. Dagens Næringsliv har avslørt hvordan fem selskaper i mai i fjor ga Nordlaks-konsernet 9990 kroner hver til Fremskrittspartiet. Premisset for gaven var at den skulle holdes hemmelig. Hver gave var ti kroner under beløpsgrensen for bidrag som må meldes inn til Partilovnemda som passer på at politiske partier rapporterer om pengegaver. Gaven kom kort tid etter at eieren av Nordlaks hadde gått ut offentlig og truet med å flagge ut bedriften om han ikke fikk flere konsesjoner. Det fikk han, med god støtte fra daværende stortingskandidat Kjell-Børge Freiberg som nå er olje- og energiminister. Og etter at daværende fiskeriminister Per Sandberg så på saken og omgjorde det tidligere vedtaket. (dagbladet.no 16.9.2018).)

(Anm: Kjell-Børge Freiberg (Frp) hjalp konsern som ga lokallaget hans hemmelig gave. Oppdrettskonsernet Nordlaks ga 49.950 kroner til Nordland Frp i fjor under forutsetning om at det ble holdt hemmelig. Nåværende oljeminister Kjell-Børge Freiberg, lokallagets listetopp, lobbet for konsernets milliardprosjekt samme år. Oppdrettstoppen Inge Berg ga i fjor en hemmelig pengegave til Nordland Fremskrittsparti, skrev DN tidligere i uken. (dn.no 14.9.2018).)

- Sykdommene oppdrettsnæringen frykter. Fiskehelserapporten bringer nye trusler mot fiskeoppdrettsnæringen frem i lyset. (- Hjertesprekk, også kalt kardiomyopatisyndrom (CMS) var på en klar annenplass da de viktigste problemene i matfisk- og stamfiskanleggene skulle rangeres.)

(Anm: Sykdommene oppdrettsnæringen frykter. Fiskehelserapporten bringer nye trusler mot fiskeoppdrettsnæringen frem i lyset. Lakselus har lenge vært et problem for oppdrettsnæringen, og behandling av lakselus er som tidligere år den største utfordringen for helsen til oppdrettsfisk i Norge. Det kommer frem i den årlige fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet. Rapporten er en statusrapport om fiskens helse og velferd i Norge, og inneholder også en risikovurdering av helsesituasjonen innen norsk akvakultur, og helsetrusler for oppdrettsfisk. (…) Hjertesprekk, også kalt kardiomyopatisyndrom (CMS) var på en klar annenplass da de viktigste problemene i matfisk- og stamfiskanleggene skulle rangeres. Fiskehelserapporten klassifiserer CMS til å være den viktigste virussykdommen. CMS er en alvorlig, smittsom hjertelidelse som rammer oppdrettslaks i sjø. – Godt over halvparten av verdens lakseproduksjon har sett utfordringer med CMS. (...) Pankreassykdom (PD) er en alvorlig virussykdom hos laksefisk i sjøvannsoppdrett. PD kommer av Salmonid alphavirus (SAV) og er en virussykdom som fører til skader i bukspyttkjertelen, og betennelse i hjerte- og skjelettmuskulatur. (e24.no 23.3.2019).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Norge får ESA-kritikk for mangelfull kontroll av oppdrettsfisk.

(Anm: Norge får ESA-kritikk for mangelfull kontroll av oppdrettsfisk. EØS-tilsynet ESA mener Norge må forbedre kontrollsystemet for levende oppdrettsfisk og skjell som sendes til utlandet. Det norske kontrollregimet er ikke tilstrekkelig til å garantere at levende oppdrettsfisk og skjell som sendes til andre europeiske land, er sykdomsfrie. Det er hovedkonklusjonen i en rapport som EFTAs tilsynsorgan ESA har utarbeidet etter en inspeksjon i Norge i mai. Norge har etter inspeksjonen gjennomført flere tiltak for å rette opp svakhetene. (aftenposten.no 30.9.2019).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (-En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

- Leder. Skammelig munnkurv. Ledelsen og eierne i sjømatnæringen kanskje best egnet for oppdrett av struts. (- Oppdrett er også en næring med betydelige problemer knyttet til fiskehelse, forurensning, dyrevelferd og biologisk bærekraft. Det foregår omfattende forskning og utvikling på disse områdene, men situasjonen er på ingen måte under kontroll.)

(Anm: Leder. Skammelig munnkurv. Ledelsen og eierne i sjømatnæringen kanskje best egnet for oppdrett av struts. Oppdrett av laks er en stor næring i Norge. Det er rundt 900 anlegg langs kysten og førstehåndsverdien av fisken er på 65 milliarder kroner. Næringen nyter godt av tung politisk støtte, bl.a. fordi den produserer store verdier i Distrikts-Norge. Oppdrett er også en næring med betydelige problemer knyttet til fiskehelse, forurensning, dyrevelferd og biologisk bærekraft. Det foregår omfattende forskning og utvikling på disse områdene, men situasjonen er på ingen måte under kontroll. Det politiske målet om en femdobling av produksjonen er foreløpig bare en utopi, eller rettere: Et skrekkscenario. Situasjonen er så betent, og behovet for kontroll så stort, at næringen utøver et betydelig press mot kritikere i egne rekker, forskere og kontrollmyndighetene. Klassekampen har tatt opp det siste eksemplet på dette. Veterinær Aud Skrudland fra Averøy på Nordmøre er spesialinspektør i Mattilsynet og en av landets mest erfarne fiskehelseeksperter. Nylig holdt hun et foredrag som også ble referert i lokalavisa Tidens Krav. Hun sa bl.a. at næringen er blitt så enorm at faren for smitte og sykdom er for stor, og at “den biologiske grensen er nådd for lengst”. (dagbladet.no 21.3.2019).)

– Hvor effektive er gaver? (- Gaver funnet effektive av legemiddelfirmarepresentanter.)

(Anm: - Hvor effektive er gaver? (- Gaver funnet effektive av legemiddelfirmarepresentanter) Gifts seen effective by drug company reps (Gaver funnet effektive av legemiddelfirmarepresentanter) Mens leger insisterer på at de ikke er influert av det som farmasøytiske firmaer rutinemessig deler ut gratis, avslørte nylig interne notater fra legemiddelfirmaet, som betalte en rekordaktig bot for illegal markedsføringspraksis, at ansatte trodde at det å forsyne leger med mat og små gaver var en høyst effektiv strategi for å øke legemiddelsalget. (While doctors insist they aren't influenced by the freebies that pharmaceutical companies routinely hand out, newly revealed internal memos from the drug company that paid a record fine for illegal marketing practices show that employees believed plying physicians with food and small gifts was a highly effective strategy in boosting drug sales. (Boston Globe 17.11.2002).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Markedsføring af lægemidler har stor effekt - hvad er mekanismerne?  

(Anm: Markedsføring af lægemidler har stor effekt - hvad er mekanismerne?  (...) Det er nok kun de færreste, der kan opretholde illusionen om, at større gaver ikke har indflydelse på lægers ordinationsvaner. Intuitivt vil man antage, at jo mindre værdien gaven har, jo mindre markedsføringsmæssig effekt. Desværre kan den videnskabelige litteratur ikke understøtte den hypotese. Også små gaver kan være overordentligt effektive markedsføringsværktøjer (15,16). Blandt de mest effektive virkemidler er de simple, nemlig mad, venskab og smiger, som alle er helt essentielle for opbygning af relationer imellem mennesker (15). En interessant observation er, at jo flere gaver læger modtager, jo større er deres tendens til at mene, at gaverne ikke påvirker deres medicinordinationsmønstre (17,18). (irf.dk 14.12.2009 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Reagerer på manglende åpenhet rundt pengegaver. (- Kan stilles spørsmål til grunnlag for tildeling av konsesjoner.)

(Anm: Reagerer på manglende åpenhet rundt pengegaver. Arbeiderpartiet er kritisk til at en pengegave på 50.000 kroner fra oppdrettsmillionær Inge Berg til Fremskrittspartiet ble holdt hemmelig, og mener det kan stilles spørsmål til grunnlag for tildeling av konsesjoner. (…) Nordlaks, som ønsker å bygge to gigantiske oppdrettsskip, fikk først bare delvis gjennomslag da de søkte Fiskeridirektoratet om 31 såkalte utviklingstillatelser i 2016. Selskapet anket, og i fjor høst, noen måneder etter at gaven var gitt, fikk de likevel grønt lys til å utvide den planlagte produksjonen, når havfarmene om noen år kan leveres. (…) Nordlaks hadde gitt nesten 50.000 kroner i gave til Frp foran stortingsvalget i fjor – uten at partiet hadde rapport det inn til Partilovnemnda. (nrk.no 14.9.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Feilinformerte to ganger om terrorsikring.

(Anm: Feilinformerte to ganger om terrorsikring. To ganger ga eks-justisminister Anders Anundsen (Frp) feil informasjon til Stortinget om at alle objekter i justissektoren var sikret mot terror – til tross for at Politidirektoratet hadde varslet at dette ikke stemte. (vg.no 28.8.2018).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Frp-toppene tok selfie før stortingshøring: - Spesielt.

(Anm: Frp-toppene tok selfie før stortingshøring: - Spesielt. SV-leder Audun Lysbakken mener de to tidligere justisministrene Per-Willy Amundsen (Frp) og Sylvi Listhaug (Frp), kunne hatt grunn til å vise mer ydmykhet enn de gjorde i høringssalen i går. FRA HØRINGSSALEN: Tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (t.h.) og tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug tok seg tid til en selfie før høringen i Stortingets kontroll-og konstitusjonskomite. (dagbladet.no 29.8.2018).)

- NRK: Sandberg sendte 153 SMS-er og hadde 22 telefonsamtaler mens han var i Iran. (- «Jeg hadde med meg en mobiltelefon. Den var nesten ikke i bruk før denne debatten tok av hjemme.»)

(Anm: NRK: Sandberg sendte 153 SMS-er og hadde 22 telefonsamtaler mens han var i Iran. En oversikt som NRK har fått innsyn ifra Nærings- og fiskeridepartementet viser at Per Sandberg brukte mobilen ofte under Iran-reisen. (…) Den første SMS-en ble sendt samme dag Sandberg kom til Iran, skriver NRK. (…) Dette har Sandberg sagt om telefonbruken: I Dagsnytt 18, mandagen etter han kom hjem, sa Sandberg dette om telefonbruken: «Jeg hadde med meg en mobiltelefon. Den var nesten ikke i bruk før denne debatten tok av hjemme.» (aftenposten.no 22.8.2018).)

- PST: «Sannsynlig» at Sandbergs sikkerhetsbrudd er blitt misbrukt av Kina og Iran.

(Anm: PST: «Sannsynlig» at Sandbergs sikkerhetsbrudd er blitt misbrukt av Kina og Iran. Her er statsminister Erna Solbergs svar på ti spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Per Sandbergs mobilbruk i Iran og Kina. PST sier at en norsk statsråd er «høyverdig etterretningsmål», og at Per Sandbergs sikkerhetsbrudd sannsynligvis har gitt fremmede makter informasjon de ikke skulle hatt. (aftenposten.no 8.9.2018).)

- Jeg har aldri gitt Stortinget feil opplysninger.

(Anm: - Jeg har aldri gitt Stortinget feil opplysninger. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) står fast ved sin forklaring og sier statsminister Erna Solberg må svare for seg selv. (dagbladet.no 27.8.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hva skal til for å velte en norsk politiker? (- Riktig timing. 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.)

(Anm: Hva skal til for å velte en norsk politiker? Det er ikke første gang privatlivet roter det til for norske politikere. Men hvorfor må noen gå, mens andre kommer seg unna?  (…) Hallo! Hva var det der, egentlig? Teknisk sett var svaret greit, også for et forvirret TV-publikum som hadde ventet i nær et døgn: Det var et offentlig arrangement på utestedet Madam Reiersen i Arendal, der PR-byrået Gambit H+K gjennomførte et intervju med tidligere fiskeriminister Per Sandberg (58) og hans kjæreste Bahareh Letnes (28). Men hva var det? «Noe av det rareste i norsk politikk noensinne.» skrev politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim fra Dagens Næringsliv på Facebook. (…) Riktig timing. 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- KJENTE TIL OMSTRIDT PR-STUNT: Røe Isaksen legger seg flat: Innrømmer at han burde dratt i nødbremsen på PR-stunt fra Innovasjon Norge. Ble spurt om å bidra til Innovasjon Norges falske nyhet allerede i mai. – Min håndtering ikke har vært god nok, og det vil jeg beklage, sier han til Medier24.

(Anm: KJENTE TIL OMSTRIDT PR-STUNT: Røe Isaksen legger seg flat: Innrømmer at han burde dratt i nødbremsen på PR-stunt fra Innovasjon Norge. Ble spurt om å bidra til Innovasjon Norges falske nyhet allerede i mai. – Min håndtering ikke har vært god nok, og det vil jeg beklage, sier han til Medier24. Innovasjon Norge-direktør Håkon Haugli har lagt seg langflat etter at det statlig eide selskapet lurte medier over hele verden til å publisere saker om at Sommarøy planlegger å bli en «tidsfri sone». (m24.no 26.6.2019).)

- SAS var en av hjernene bak omstridt Sommarøy-stunt. (- Samtidig viser interne dokumenter fra Innovasjon Norge at det er brukt 1,3 millioner kroner på kampanjen.)

(Anm: SAS var en av hjernene bak omstridt Sommarøy-stunt. SAS har spilt en mer aktiv rolle i utviklingen av tidløse Sommarøy enn det som tidligere har vært kjent. Samtidig viser interne dokumenter fra Innovasjon Norge at det er brukt 1,3 millioner kroner på kampanjen. (aftenposten.no 28.6.2019).)

- Skei Grande om «fake news»: – Det er en stor demokratisk utfordring at vi er så enkle å manipulere.

(Anm: Skei Grande om «fake news»: – Det er en stor demokratisk utfordring at vi er så enkle å manipulere. Kulturminister Trine Skei Grande (V) under fremleggelse av mediestøttemeldingen. – Vi må se på hvilke mekanismer vi har og hvilke verktøy vi gir folk for å klare å finne fram i hva som er fake og ikke fake, sier hun til Medier24. (medier24.no 2.6.2019).)

- Mener Innovasjon Norge bryter ned tilliten til det offentlige. – Når et offentlig organ går ut med bevisste usannheter for å skape oppmerksomhet eller fordeler for turistnæringen, er det etter mitt syn i strid med god forvaltningsskikk, sier Jon Wessel–Aas.

(Anm: Mener Innovasjon Norge bryter ned tilliten til det offentlige. – Når et offentlig organ går ut med bevisste usannheter for å skape oppmerksomhet eller fordeler for turistnæringen, er det etter mitt syn i strid med god forvaltningsskikk, sier Jon Wessel–Aas. Saken om den tidløse øya i Troms var i realiteten en markedsføring av sommeren i Nord-Norge, skapt av Innovasjon Norge. Eksperter mener kampanjen er i strid med god forvaltningsskikk. (…) – Innovasjon Norge sier til NRK at de ikke kan annonsere seg til oppmerksomhet lenger, men er nødt til å fortelle en god historie. Hva tenker du om det? – Når en god historie blir synonymt med juks og løgn, da minner det om andre nasjoner som holder på med såkalte alternative fakta, sier advokaten. (aftenposten.no 26.6.2019).)

- Næringsdepartementet visste om Innovasjon Norges stunt i én måned før det ble offentlig kjent. (- Fredag sendte Innovasjon Norge ut en pressemelding, der det statlige selskapet opplyser at det hele var et oppdiktet stunt som Innovasjon Norge sto bak.) (– Hva synes du om at Innovasjon Norge har brukt 500.000 kroner på en slik kampanje?)

(Anm: Næringsdepartementet visste om Innovasjon Norges stunt i én måned før det ble offentlig kjent. Næringsdepartementet fikk i slutten av mai beskjed om at Innovasjon Norge ville lansere den omstridte Sommarøy-kampanjen uten å opplyse hvem som sto bak. (…) En rekke store norske og utenlandske medier har fortalt historien om Sommarøy, et sted der folk ønsker å melde seg ut av tiden og ikke forholde seg til klokken. Aftenposten Junior lagde reportasje fra Sommarøy med barn som kilder, og Aftenpostens nettutgave omtalte saken 19. juni. Fredag sendte Innovasjon Norge ut en pressemelding, der det statlige selskapet opplyser at det hele var et oppdiktet stunt som Innovasjon Norge sto bak. (…) Nå tar næringsminister Torbjørn Røe Isaksen selvkritikk på at han og Nærings- og fiskeridepartementet ikke allerede 7. juni tok opp saken via styret, slik at Innovasjon Norge da opplyste om sin involvering i Sommarøy-kampanjen. – Vi burde gjort en formell henvendelse til styret i Innovasjon Norge om at de burde bekrefte i en pressemelding at de sto bak kampanjen om tidsfri sone på Sommarøy, sier statsråden til Aftenposten. – Hva synes du om at Innovasjon Norge har brukt 500.000 kroner på en slik kampanje? – Jeg synes at alle, både barn og voksne, skal ha tillit til at informasjon fra det offentlige er korrekt. Ut over det er jeg enig med administrerende direktør Håkon Haugli, som jeg synes har svart godt på dette, sier Isaken. Les også: Aftenposten beklager at vi har brakt nyheten om at Sommarøy i Troms ønsker å bli verdens første tidsfrie sone. (aftenposten.no 26.6.2019).)

(Anm: Direktør i Innovasjon Norge om Sommarøykampanjen: – Jeg ønsker å beklage at dette har skjedd. Innovasjon Norge lurte hele verden med historien om at Sommarøy i Troms hadde sluttet med tid. Nå beklager administrerende direktør Håkon Haugli. (aftenposten.no 26.6.2019).)

- Direktør i Innovasjon Norge om Sommarøykampanjen: – Jeg ønsker å beklage at dette har skjedd. (- Erna Solberg: – Ingen skal drive med falske nyheter.)

(Anm: Direktør i Innovasjon Norge om Sommarøykampanjen: – Jeg ønsker å beklage at dette har skjedd. Innovasjon Norge lurte hele verden med historien om at Sommarøy i Troms hadde sluttet med tid. Nå beklager administrerende direktør Håkon Haugli. (…) Erna Solberg: – Ingen skal drive med falske nyheter Statsminister Erna Solberg (H) reagerer også på Innovasjon Norges stunt. – I dagens verden bør ingen spre falske nyheter, hverken mediene eller Innovasjon Norge, sier statsminister Erna Solberg, som mener at man bør tenke seg om i dagens medievirkelighet. (aftenposten.no 26.6.2019).)

- Offentlig sektors mørke side: Dyre middager, eksotiske reiser, byggesprekk og havarerte IT-prosjekter.

(Anm: Offentlig sektors mørke side: Dyre middager, eksotiske reiser, byggesprekk og havarerte IT-prosjekter. Milliardene ruller ut av offentlig sektor når IT-prosjekter og byggesaker kommer ut av kontroll. En ny bok forteller om haverte prosjekter og hva disse har til felles. – Jeg har fått beskjed om at KrF har trukket støtten til meg som president. Jeg vil derfor trekke meg. Slik falt ordene fra stortingspresident Olemic Thommessen på Stortingets talerstol 8. mars i år. Han ble felt av et byggeprosjekt som este ut fra drøyt 100 millioner kroner til 2,3 milliarder på syv år. Men i norsk offentlig sektor er det flere historier om brutte tidsfrister og kostnadssprekker. (aftenposten.no 1.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Stortingets oppgradering av Wessels plass skulle koste 10,9 millioner – blir nærmere 50 millioner dyrere.

(Anm: Stortingets oppgradering av Wessels plass skulle koste 10,9 millioner – blir nærmere 50 millioner dyrere. Nytt byggeprosjekt styrt av Stortinget får en kraftig kostnadsøkning. Det siste året har Stortingets enorme byggesprekk fått mye oppmerksomhet. Prosjektet har vokst voldsomt i omfang og kostnader – fra anslagsvis 70 millioner i 2011 til 2,3 milliarder kroner i 2018. Den manglende styringen av prosjektet har fått sterk kritikk av Riksrevisjonen – og førte til at stortingspresident Olemic Thommessen måtte trekke seg. (aftenposten.no 19.9.2018).)

- Regjeringer bør ikke være familieforetak. (- Dessuten vil en regjering som ser ut som et familieforetak, støte kraftig mot verdier som ellers holdes høyt i et moderne meritokratisk samfunn.)

(Anm: Regjeringer bør ikke være familieforetak | Torstein Ulserød, jurist i Civita. 14 av medlemmene i Solbergs skiftende regjeringsapparat er gift med hverandre. Så få er vi ikke i dette landet. (…) Én av problemstillingene denne saken har reist, handler om Sandbergs forhold til sin fraseparerte ektefelle, Line Miriam Sandberg, som er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Ekteparet står midt i en opprivende skilsmisse og har saksøkt hverandre i hver sin tingrett. Mye tyder på at Per Sandberg lot forholdet til ektefellen påvirke måten han valgte å håndtere informasjonsplikten til statsministeren på i forbindelse med den nå berømte Iran-turen. (…) Var det så lurt å utnevne Sandbergs kone til statssekretær i første omgang? (…) Etter Grunnloven er det forbudt å ha ektepar, søsken og foreldre og barn som statsråder i samme regjering. (…) Dessuten vil en regjering som ser ut som et familieforetak, støte kraftig mot verdier som ellers holdes høyt i et moderne meritokratisk samfunn. (…) Og Solberg har hatt en liberal praksis her, som Dagbladet skrev i en lederartikkel nylig. (…) Vi er riktignok et land med få innbyggere. Men vi er ikke så få. (aftenposten.no 1.9.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Raymond Johansens bror: Omsorgsbygg i Oslo ansatte datteren, svigersønnen og forloveren til toppsjefen Per Morten Johansen. (- Familien til direktør Per Morten Johansen i Omsorgsbygg i Oslo kommune, begynner å bli godt representert i det kommunale foretaket.)

(Anm: Raymond Johansens bror: Omsorgsbygg i Oslo ansatte datteren, svigersønnen og forloveren til toppsjefen Per Morten Johansen. Datteren til direktøren ble ansatt i sju midlertidige stillinger før hun ble fast ansatt. Familien til direktør Per Morten Johansen i Omsorgsbygg i Oslo kommune, begynner å bli godt representert i det kommunale foretaket. (nettavisen.no 17.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere. Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet.

(Anm: Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere. Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet. 63 prosent av konservative, norske menn tror ikke at klimaendringene er menneskeskapt, ifølge ny forskning. En fersk studie viser koblingen mellom høyrenasjonalisme og dem som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Hovedforfatteren bak en ny norsk studie, Cool dudes in Norway: climate change denial among conservative Norwegian men, Olve Krange, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), sier at funnene fra Norge ligner dem man finner i en amerikanske studie. – 63 prosent av konservative menn i Norge tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. I motsetning til 36 prosent blant resten av befolkningen. Krange konkluderer også med at klimafornektelse ser ut til å gå hånd i hånd med et bredere mønster av høyrenasjonalisme og fremmedfrykt. (nrk.no 28.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Hvorfor har vi offentlig virksomhet?

(Anm: Hvorfor har vi offentlig virksomhet? | Helle Stensbak, sjeføkonom i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Å lage hindre for offentlig virksomhet vil i viktige tilfeller gi dårlige utfall. ESA bør utfordres. I en helt uutviklet økonomi finnes ikke offentlig virksomhet, bare privat. (aftenposten.no 23.4.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Staten må ta ansvar for helheten!

(Anm: Av Agnete G. Haaland. Staten må ta ansvar for helheten! I februar 2018 fikk vår nye kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland overlevert en rapport fra et såkalt ekspertutvalg som foreslo hvilke oppgaver staten kan overføre til fylkeskommunene. Regionreformen legger j .... Plan 01 / 2018 (Volum 50) Side: 14-15.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eiendomsretten er ikke hellig.

(Anm: Av Odd Iglebæk. Eiendomsretten er ikke hellig. Eiendomsretten i Norge er ikke hellig. Litt spøkefullt kan man si at det har den ikke vært siden reformasjonen i 1536, da kirkemyndighetene tapte kontroll over store landarealer, og dermed også store skatteinntekter. En ... Plan 01 / 2018 (Volum 50) Side: Side: 36-37.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Tulipanfeber (Tulip Fever). (- Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer.)

(Anm: 'Tulipanfeber' foregår i 1600-tallets Holland, hvor de eksotiske blomster indtager en helt central rolle i samfundet. Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer. (kino.dk 13.7.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

- Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. (- Dette er som å trykke penger uten risiko.) (-Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren.)

(Anm: Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. Eierne i inkassoselskapene får en fortjeneste som er mange ganger høyere enn vanlig i nærings-livet. (…) Dette er som å trykke penger uten risiko. Lønnsomheten er i mange tilfeller, og år etter år, fem-seks ganger høyere enn det som er vanlig i resten av næringslivet. Det sier finansprofessor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI om lønnsomheten i inkassoselskapene. (…) Prisene de kan ta, er fastsatt av staten. (…) Tallene viser: Seks av de ni inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen etter skatt som er 40-75 prosent årlig 2013-2017. - Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren. (aftenposten.no 21.1.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Regionreform: Svak grunngjeving, tvilsamt resultat.

(Anm: Av Nils Aarsæther. Regionreform: Svak grunngjeving, tvilsamt resultat. Når ei regjering som eigentleg ikkje vil ha eit regionnivå i norsk forvaltning skal lage ei reform for å styrke regionnivået, må vi forvente at det vil oppstå dysfunksjonalitet og at reformen utløyser sterke protestar. I ... Plan 01 / 2018 (Volum 50) Side: Side: 56.)

- Hvem skal forvaltningen tjene?

(Anm: Av Torstein Ulserød. Hvem skal forvaltningen tjene? Sammendrag Kan en for sterk lojalitet til statsråden komme i konflikt med demokratiets krav til embetsverket: evnen til å gjennomføre politikk? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 12-15.)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (- Abstrakt. Døds- og sykdoms-belastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på "medlemmer" av lavere sosioøkonomiske grupper.)

(Anm: Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights. Abstract The death and disease burden of non‐communicable diseases falls disproportionately on members of lower socioeconomic groups. This paper explores NCD prevention measures introduced through EU consumer law in order to assess the impact these have had on health inequalities. It demonstrates that these interventions often have limited impact, and therefore maintain inequalities. Indeed, when interventions do work, they tend to be more effective with advantaged citizens than disadvantaged citizens, and therefore increase inequalities. From a behavioural research perspective, this paper demonstrates why these interventions – which focus on regulating the consumer information environment – have failed to reduce health inequalities, and analyses the debate on the extent to which behavioural research should act as a core consideration in public health related consumer policy. The paper concludes that, while regulating consumer information is a useful tool for NCD prevention, if information‐based interventions are to reduce health inequalities the EU will need to incorporate greater insights from the way consumers actually behave. Moreover, there are limitations to policies which regulate information, and therefore the EU should make more use of other tools in its regulatory toolbox. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Unngå å leie en brannfelle! Sommeren er høysesong for studentenes hybeljakt, men på markedet finnes det også hybler som kan være brannfeller.

(Anm: Unngå å leie en brannfelle! Sommeren er høysesong for studentenes hybeljakt, men på markedet finnes det også hybler som kan være brannfeller. Plan- og bygningsetaten og Brann- og redningsetaten har laget en sjekkliste som studenter kan ta med på visning. (magasin.oslo.kommune.no 10.8.2018).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

- Noreg treng opp mot 75.000 sjukepleiarar dei neste åra.

(Anm: Tusenvis av potensielle sjukepleiarar står på venteliste. Noreg treng opp mot 75.000 sjukepleiarar dei neste åra. Samtidig står fleire tusen på venteliste til utdanningar som ikkje har plass. Den lenge varsla eldrebølga kan medføre eit enormt behov for tilsette i helsesektoren dei neste åra. NRK kunne i mai fortelje at sjukepleiarmangelen har auka med 47 prosent det siste året. Tal frå Samfunnsøkonomisk analyse viser at Noreg i 2030 kan mangle minst 75.000 sjukepleiarar. (nrk.no 31.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Boligmarked i ubalanse.

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- FNs kartlegging av e-forvaltning 2018. Danmark kåret til verdensmester i offentlig digitalisering. Norge klatrer til en 14. plass. (– Norge bør på ingen måte være tilfreds med dette.)

(Anm: FNs kartlegging av e-forvaltning 2018. Danmark kåret til verdensmester i offentlig digitalisering. Norge klatrer til en 14. plass. – Norge bør på ingen måte være tilfreds med dette. Vi burde være helt i toppsjiktet.  FNs ferske rapport kårer Danmark til verdensmester i offentlig digitalisering. De etterfølges av Australia og Sør-Korea. (digi.no 24.7.2018).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Stortingets direktør om Keshvaris reiseregninger: – En alvorlig sak.

(Anm: Stortingets direktør om Keshvaris reiseregninger: – En alvorlig sak. Stortingets direktør, Marianne Andreassen, sier hun ser alvorlig på at stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) har levert udokumenterte reiseregninger. (aftenposten.no 17.10.2018).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

– Tillit smitter. Ved å minne skattebetalere om at folk flest betaler skatt, fikk skatteetaten doblet innbetalingene.

(Anm: – Tillit smitter. Ved å minne skattebetalere om at folk flest betaler skatt, fikk skatteetaten doblet innbetalingene. Det viser hvor viktig tillit er, sier Alexander Cappelen. Hvordan få folk til å rapportere om skattepliktig inntekt? Kanskje holder det helt enkelt å appellere til folks samvittighet. Det er resultatet av et eksperiment om underrapportering av inntjening i utlandet, der professor Alexander Cappelen og tre medforskere fikk bekreftet tesen sin om at tillit avler tillit, og at tillitsverdighet er helt avgjørende for et fungerende skattesystem. (…) Norge rangerer blant landene i verden der folk har høyest tillit til hverandre. Og det er nettopp tillit som er en viktig grunn til at vi har blitt så rike, sier Alexander Cappelen, ved forskningssenteret FAIR, et av landets ledende sentre på ulikhetsforskning. (…) Det er en viktig kobling mellom økonomisk ulikhet og tillit påpeker Cappelen: land med lite ulikhet har høyere tillit. (dagsavisen.no 24.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (...) Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (...) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

– Et bolverk mot populismen?

(Anm: Av Mathilde Fasting. Et bolverk mot populismen? Sammendrag Stabilitet er bra, men kan også føre til forvitring i politiske insitusjoner. Denne forvitringen kan forklare en del av av den populistiske bølgen, som er en trussel mot de demokratiske systemene i vestlige land. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 8-10.)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning er den nye tobakken. Tid for å takle denne epidemien. En smog av selvtilfredsstillelse gjennomsyrer planetens tause folkehelsekrise. (Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency.)

(Anm: Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency. Next week is a chance for action Air pollution is a silent public health emergency, killing 7 million people every year and damaging the health of many, many more. Despite this epidemic of needless, preventable deaths and disability, a smog of complacency pervades the planet. This is a defining moment and we must scale up action to urgently respond to this challenge. Air pollution puts the health of billions at risk from the simple act of breathing. The World Health Organization estimates nine in 10 people globally breathe polluted, toxic air. Air pollution is a health risk at every stage of life. Exposure to air pollution during pregnancy can damage a developing baby’s vital organs including the brain, heart and lungs and lead to a range of conditions including asthma, heart disease and cancers. Air pollution also negatively affects brain development during childhood, lowering children’s chances of success in school and employment possibilities later in life. The WHO’s latest estimates show that air pollution is responsible for one-quarter to one-third of deaths from heart attack, stroke, lung cancer and chronic respiratory disease. (theguardian.com 27.10.2018).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Det liberale forsvar.

(Anm: Det liberale forsvar. Sammendrag. Hva er utfordringene for liberale demokratier, hva skjer med autoritære regimer og hva kan gjøres for å snu en negativ utvikling? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 11.)

- Korrupsjon og politisk ansvar i en formannskapsmodell. (- Ifølge kommuneloven er det politikernes ansvar å avsløre og forebygge korrupsjon i norske kommuner.)

(Anm: Av Jan Erik Grindheim. Korrupsjon og politisk ansvar i en formannskapsmodell. Sammendrag Ifølge kommuneloven er det politikernes ansvar å avsløre og forebygge korrupsjon i norske kommuner. Men hvordan kan politikerne stilles til ansvar for dette i en formannskapsmodell kontra en parlamentarisk styringsmodell? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 16-19.)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) – Selv om vi har mafialignende tilstander i Norge, er det langt til russisk og italiensk mafia. Men vi kan ikke være så naive og tro at dette ikke kan utvikle seg videre hos oss. Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Svingdørs-politikerne. (- De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner.)

(Anm: Av Aslak Bonde. Svingdørs-politikerne. Sammendrag De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner. Men hvor enkelt er det å bli kvitt «bagasjen» fra de tidligere rollene, og hvor ønskelig er det? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: 22-25.)

- Politikk og butikk. Hvis det ikke er godt nok å være førstekandidat for et regjeringsparti kan du jo alltids spe på med en jobb som PR-agent. Eller?

(Anm: Politikk og butikk. Hvis det ikke er godt nok å være førstekandidat for et regjeringsparti kan du jo alltids spe på med en jobb som PR-agent. Eller? (- Røse forsvarer karriereveien med at hun kommer til å avslutte arbeidsforholdet med First House når hun kommer inn i fylkestinget, og at hun dermed ikke kommer til å kombinere jobben med å ha et folkevalgt verv. Men hun skal altså drive valgkamp for KrF samtidig som hun selger råd og innflytelse til næringsinteresser som står på kundelistene til First House. (dagsavisen.no 12.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tilliten svekkes av skandaler. (- I Norge får toppbyråkrater veldig sjelden skylden for politiske skandaler.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tilliten svekkes av skandaler. Sammendrag I Norge får toppbyråkrater veldig sjelden skylden for politiske skandaler. I Danmark er dette iferd med å bli et hovedmønster. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 20-21.)

- Tydelige ledere, uklar åpenhet.

(Anm: Av Arild Aspøy. Tydelige ledere, uklar åpenhet. Sammendrag Flere av de nye topplederne i staten er tydelige i sine uttalelser, og det er sikkert en nødvendig egenskap i slike stillinger. Noen av dem mener også at slike uttalelser ikke nødvendigvis må komme offentligheten for øre. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: Side: 26-27.)

- Motivene må fram.

(Anm: Av Arild Aspøy. Motivene må fram. Sammendrag De beste lederne bruker visjoner og verbale belønninger for å få medarbeiderne til å lykkes. Disse lederne har også en klar identitet som ledere, tydelig atskilt fra den faglige rollen. Dette er noen av konklusjonene fra fersk dansk forskning på offentlig ledelse.  Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 28-29.)

- Tillit fungerer og kontroll hjelper.

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit fungerer og kontroll hjelper. Sammendrag Tillitsbasert styring er en reformbølge som kommer stadig sterkere i offentlige virksomheter. Tre sentrale danske forskere er enige i hva slike reformer betyr og hva de ikke betyr. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 30-31.)

– Kan kommunen reformeres uten reform?

(Anm: Av Anne Lise Fimreite og Yngve Flo. Kan kommunen reformeres uten reform? Sammendrag Regjeringen ønsker å arbeide ufortrødent videre for kommunesammenslåing. Men Stortinget har gjeninnført det lokale veto, og alle tanker om en mer sentralstyrt og autoritativ reform er lagt på is. Betyr det at regjeringens anstrengelser er dømt til å mislykkes? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 32-35.)

- Komité utenfor kontroll og konstitusjon?

(Anm: Av Mads A. Danielsen. Komité utenfor kontroll og konstitusjon? Sammendrag Kontroll- og konstitusjonskomiteen har opptrådt til dels «ukonstitusjonelt» og opportunistisk de siste årene. De uformelle kontrollmekanismene er vel så viktige som de formelle når Stortinget gransker regjering og forvaltning, viser ny studie. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 36-39.)

- Mer interessert i interessenter.

(Anm: Av Tore Chr. Malterud. Mer interessert i interessenter. Sammendrag Digitalisering er blitt et hjelpemiddel og ikke et mål, og virkningsanalyse er blitt en stadig mer sentral del av planleggingen. Det samme er interesseanalyse. Slik ser noen av trendene i de mest innovative prosjektene i Europa ut. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 44-45.)

– Et forsvar for New Public Management.

(Anm: Av Anne Siri Koksrud Bekkelund. Et forsvar for New Public Management. Sammendrag New Public Management har mange svakheter, men er fundamentalt misforstått av mange. Målsettingen med disse styringsredskapene var å øke tilliten til medarbeiderne og hindre detaljstyring. Det er omtrent det samme som tilhengerne av tillitsreform i dag ønsker seg. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: 2-6.)

- Stor reformvilje, og en del tvil.

(Anm: Av Tina Juul Rasmussen. Stor reformvilje, og en del tvil. Sammendrag I Danmark har regjeringen bebudet en Sammenhængsreform. Målet er å skape bedre sammenheng i velferdsinnsatsen for borgere i hele den offentlige sektor. Tankene er ikke nye, men veien er veldig vanskelig framkommelig, det erkjenner både ministre, eksperter og utøvere. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 46-49.)

- 12 danske ideer som kan inspirere Norge.

(Anm: Av Arild Aspøy. 12 danske ideer som kan inspirere Norge. Sammendrag Danmark har de siste tyve årene gjennomført en rekke reformer som Norge har fulgt opp. Delvis er dette resultat av internasjonale tendenser som danskene har vært raske til å forstå. Her er en oversikt over hva Norge kan komme til å bli inspirert av i framtiden. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 50-53.)

– Skal følge med og lære.

(Anm: Av Arild Aspøy. – Skal følge med og lære. Sammendrag I Norge har vi allerede fulgt flere av de samme sporene som den danske regjeringens foreslåtte reformer nå legger opp til. Men det vil muligens bli nødvendig med sterkere virkemidler for å styre digitaliseringen av offentlig sektor. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 54-55.)

– Når budsjettene sprekker.

(Anm: Av Morten Welde. Når budsjettene sprekker. Sammendrag Ombyggingen av Stortinget skaper store overskrifter. Heldigvis er slike skandaleprosjekter sjeldne, men prosjekter som overskrider sine budsjetter har en del felles kjennetegn. Oppmerksomhet om disse kan gjøre det lettere å unngå dem i fremtiden. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 56-59.)

– Det lønnsomme ved å feile.

(Anm: Av Knut Samset. Det lønnsomme ved å feile. Sammendrag Å feile er i seg selv hverken positivt eller ønskelig, men kan være nyttig i en større sammenheng. En viktig sammenheng er læring. Det er en kjent sak at vi lærer mer av våre feil enn av våre suksesser. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 60-63.)

- Offentlig forvaltning trenger en revolusjon. Norsk offentlig forvaltning er for dårlig både på effektivitet og kvalitet. Dette gjelder både på kommune-, fylkes- og statlig nivå.

(Anm: Trygve Tamburstuen, entreprenør og leder av studiet om Innovasjon i offentlig sektor. Offentlig forvaltning trenger en revolusjon. Norsk offentlig forvaltning er for dårlig både på effektivitet og kvalitet. Dette gjelder både på kommune-, fylkes- og statlig nivå. Internasjonale sammenlikninger viser at vi i Norge bruker store ressurser i offentlig sektor, med middels gode resultater.  Offentlige utgifter utgjør i Norge ca. 300.000 kroner per innbygger, som er 50 prosent høyere enn tilsvarende tall i Sverige. Norge er ikke 50 prosent mer tungdrevet enn Sverige, så vi må gjøre feil ting og gjøre tingene feil. Nå må vi ta dette på alvor, fordi offentlige utgifter i Norge er økt med mer enn 80 prosent på ti år. Og det kan ikke fortsette. En sammenlikning: Med normale mål bør norske offentlige utgifter kunne reduseres med 15 prosent over noe tid, uten at tilbudene svekkes. En sammenlikning med beste praksis i de enkelte etater viser at dette er mulig. Det utgjør ca. 225 milliarder kroner (kommunal-rapport.no 30.4.2018).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

Regionreformen. Regjeringens oppgave er å holde landet sammen, ikke skape nye splittelser og motsetninger.

(Anm: Dagbladet mener: Viljen til tvang mot Finnmark kan koste regjeringspartiene dyrt. Regionreformen. Regjeringens oppgave er å holde landet sammen, ikke skape nye splittelser og motsetninger. Etter en folkeavstemning i Finnmark der 87 prosent sa nei til den nye regionen, vedtok fylkestinget å trekke seg fra alt videre samarbeid om reformen. Kommunalministeren var lynrask i sitt mottrekk: Hun endret forskriften slik at politikerne i Troms alene kan bestemme de politiske og administrative rammene for den nye regionen. Mæland viser til at fylkesfusjonen er vedtatt i Stortinget og at folkelig motstand ikke endrer på dette. (dagbladet.no 23.6.2018).)

- Vi trenger flere tverrfaglige forskningsgrupper. (- Det satses mye på forskning, for forskerne forventes å gi kunnskap som bidrar til å løse utfordringer i samfunnet. Slik kunnskap forutsetter tverrfaglige samarbeid og nye måter å organisere forskningen på.)

(Anm: Vi trenger flere tverrfaglige forskningsgrupper. Det satses mye på forskning, for forskerne forventes å gi kunnskap som bidrar til å løse utfordringer i samfunnet. Slik kunnskap forutsetter tverrfaglige samarbeid og nye måter å organisere forskningen på. Vi trenger ledere som både forstår verdien av tverrfaglighet og som evner å legge til rette for slikt samarbeid. (khrono.no 6.6.2018).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Framtidens byråer letar efter kreativitet och kritiskt tänkande. Kreativitet, kritiskt tänkande och bra på problemlösning är egenskaper som värderas högt på framtidens byrå.

(Anm: Framtidens byråer letar efter kreativitet och kritiskt tänkande. Kreativitet, kritiskt tänkande och bra på problemlösning är egenskaper som värderas högt på framtidens byrå. Det framgår i Bohmans nätverks senaste rapport. I rapporten "Framtidens byrå" har Bohmans nätverk intervjuat marknadschefer och byråägare som bland annat berättat vad de letar efter i framtida medarbetare. I resultatet, som också stöds av World Economic Forums rapport ”The Future of Job reports”, framgår att digitaliseringen förändrat synen på vilka egenskaper som är gångbara på framtidens arbetsmarknad. (dagensmedia.se 7.6.2018).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående.

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

(Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale?

(Anm: Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale? Uten at det finnes hjemmel for det, sa 5 prosent av kommunene nei til å gi ut topplederens avtale da Pressens offentlighetsutvalg akkurat sjekket åpenheten i kommunene. Dette skulle være unødvendig. Å bli nektet innsyn er ikke tilfredsstillende når Justisdepartementet har fastslått at rådmannens endelige avtale er offentlig. Dette er bare ett eksempel. Resultatene er dessverre for dårlige på flere områder, selv om noen kommuner scorer godt. • Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling. (kommunal-rapport.no 26.4.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya.

(Anm: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klaget på Bærums-politikernes avgjørelse, og dermed måtte Fylkesmannen i Buskerud på banen for å behandle klagen. Tollefsen er én av landets aller rikeste menn, og har over en tiårsperiode jobbet med planene om en enebolig helt nede ved sjøen på Snarøya. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya.

(Anm: Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya. Det fastslår Akershus fylkeskommune i et brev til Bærum kommune. «Tilbygget fra 1921 er en karakteristisk måte å bygge til. Som del av bygningens historie, mener vi det er viktig å ta vare på tilbygget.», skriver de i brevet. Fylkeskommunen viser til at den tidligere husmannsstua vurderes å ha høy verneverdi, fordi den dokumenterer en viktig del av lokalhistorien og husmennenes livsvilkår ved kysten. Selve hovedbygningen skal være oppført på 1770-tallet. (…) SJEKK VERDIEN PÅ BOLIGENE I DITT NABOLAG: Dette er det dyreste nabolaget i Norge (budstikka.no 30.10.2018).)

- Her vil milliardæren bygge ett hus til. Før Ivar Tollefsen er ferdig med villaen i strandkanten på Snarøya, har han sendt inn søknad om å få bygge en villa til på naboeiendommen.

(Anm: Her vil milliardæren bygge ett hus til. Før Ivar Tollefsen er ferdig med villaen i strandkanten på Snarøya, har han sendt inn søknad om å få bygge en villa til på naboeiendommen. Tollefsen eier nemlig både Grøndalen 2 og 4 på Snarøya. På førstnevnte eiendom ligger i dag huset som har blitt kalt «fiskerboligen», som er en gammel husmannsplass. Dette kan være Snarøyas eldste bolig, med røtter tilbake til 1700-tallet. (…) LES OGSÅ: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen (…) Tollefsens arkitekt påpeker at de ønsker å bygge mindre enn hva reguleringsplanen åpner for. (…) ermed er Tollefsen avhengig av dispensasjon for å få tillatelse til dette. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Gir 30 råd for åpnere kommuner. Åpenhet. Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund lanserer nå 30 tiltak for å gjøre Kommune-Norge mer åpent for innsyn.

(Anm: Gir 30 råd for åpnere kommuner. Åpenhet. Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund lanserer nå 30 tiltak for å gjøre Kommune-Norge mer åpent for innsyn. På en årlig journalistkonferanse i april lanserte offentlighetsutvalget Åpenhetsindeksen 2018, hvor kommunene og fylkeskommunene er undersøkt ut fra et åpenhetsperspektiv. Det er andre gang Norsk Presseforbund lager en slik indeks (første gang var i 2011). Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling Nå følger offentlighetsutvalget i organisasjonen opp med en liste med 30 forskjellige tiltak, som er myntet på Kommune-Norge. Dette er noen av tiltakene som presseorganisasjonen foreslår: - Journaler i PDF er en dårlig løsning. Det bør være mulig å bla kronologisk i dokumentregistrene. - Ikke fjern informasjon. Oppføringer bør ikke fjernes før saksdokumentene i perioden dokumentregisteret dekker, avleveres til depotarkiv. - Legg ut fulltekstdokumenter i dokumentregisteret – i størst mulig grad. - Det er innhold og ikke form som avgjør hva som skal journalføres. - Sørg for at innsynskrav som hovedregel besvares innenfor en til tre virkedager, maks fem. - Pass på at alle kommunale foretak/kommunale selskaper underlagt offentlighetsloven faktisk fører postliste og gjør den raskt og lett tilgjengelig. - Kommunen bør legge ut byggesakssystemene sine, søkbare på adresser og gårds- og bruksnummer, og med fulltekstdokumenter som folk kan klikke seg inn på. Se for eksempel Oslo kommune. Gedde-Dahl trakk fram manglende åpenhet rundt de kommunale og interkommunale selskapene da Åpenhetsindeksen ble presentert. Bare 9 prosent av kommunene har postlister som også omfatter dokumenter i slike selskaper. – De kommunale selskapene er en mørk flekk i Kommune-Norge, sa lederen av offentlighetsutvalget til Kommunal Rapports nettutgave den gang. Les også: Graden av åpenhet trenger søkelys (lederartikkel) (kommunal-rapport.no 9.5.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Oslo kommunes kunstsamling. 23 kunstverk er stjålet fra Oslo kommune - men bare fire tyverier er politianmeldt. (- På listen over stjålet kunst er blant annet to av Norges mest kjente kunstnere, Håkon Bleken og Frans Widerberg.)

(Anm: Oslo kommunes kunstsamling. 23 kunstverk er stjålet fra Oslo kommune - men bare fire tyverier er politianmeldt. Kunstverk for hundretusener er stjålet fra kommunen. Blant annet verk av Håkon Bleken og Frans Widerberg. (Dagbladet): - Det er veldig bekymringsfullt at kommunen ikke har gjort det de skal, og politianmeldt tyveriene av kunstverkene. Jeg synes de skal anmelde de som stjålet nå, med en gang, sier Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere. (…) I fjor avslørte Dagbladet også at 1642 kunstverk var registrert som «ikke funnet» av kulturetaten. Det vil si at etaten ikke vet hva som har skjedd med dem: Om de er stjålet, kastet, eller flyttet uten at det er blitt registrert. (…) På listen over stjålet kunst er blant annet to av Norges mest kjente kunstnere, Håkon Bleken og Frans Widerberg. (…) Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere, synes det virker som at kommunens administrasjon, skyver ansvaret sitt ned på virksomhetene. (…) – Merkelig Kunstner Håkon Bleken sier til Dagbladet at han ikke var klar over at kulltegningen var stjålet. (dagbladet.no 22.5.2018).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. (- Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag.) (- Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter.) (- Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte.)

(Anm: SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. Skattefunn er Norges største innovasjonsordning for næringslivet. Nå kuttes ordningen helt for selskaper i som investerer i seg selv eller som er i økonomiske vanskeligheter fra neste år. Det betyr at mange selskaper kan miste flere millioner kroner i støtte, skriver Eline Oftedal. Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag. Ordningen er innovasjonsdrivende for næringslivet, og IKT-sektoren er skatteordningens desiderte vinner. I tillegg er den en sterk driver for digitalisering og teknologiutvikling på tvers av sektorer i hele kongeriket. Handler om overlevelse. Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter. Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte. Abelia er enige i at selskaper i reelle økonomiske vanskeligheter med utsikt for avvikling eller konkurs ikke skal reddes av staten. (abelia.no 10.12.2019).)

- Advarer mot useriøse helseaktører. Innkjøp. – Når kontrollen skjerpes i byggebransjen, flytter kriminelle sin virksomhet over i andre bransjer, som helse og sosial, advarer NHO og Difi.

(Anm: Advarer mot useriøse helseaktører. Innkjøp. – Når kontrollen skjerpes i byggebransjen, flytter kriminelle sin virksomhet over i andre bransjer, som helse og sosial, advarer NHO og Difi. – De kriminelle tilpasser seg. Når det iverksettes tiltak mot arbeidslivskriminalitet i en bransje, vil de finne andre bransjer. Det ser ut til at helse- og sosialtjenester nå er særlig utsatt. Det er noe vi må være oppmerksom på, sier seniorrådgiver Anne Cathrine Jacobsen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til Kommunal Rapport. Hvordan kommunene kan unngå arbeidslivskriminalitet i sine kontrakter, var tema for hennes innledning på fagkonferansen til Forum for kontroll og tilsyn (FKT) på Gardermoen tirsdag. (kommunal-rapport.no 30.5.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år.

(Anm: Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år. Norske myndigheter hadde muligheten til å kjøpe den amerikanske ambassaden med kjemperabatt, melder DN. I november 2017 ble det kjent at eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen kjøpte den tidligere amerikanske ambassaden, skriver DN. Ifølge Finansavisen skal prisen ha vært mellom 450 og 500 millioner kroner. Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forteller til DN at han i starten av 2017 tok initiativ overfor myndighetene om saken. (…) - Man kom frem til en pris som gjorde at dette ikke ville koste noe for staten, rundt 250 millioner kroner. Jeg tenkte at det må jo være mulig å finne de pengene, men det var vanskelig for norsk side. Så det bare ebbet ut. Amerikanerne valgte å selge i markedet fordi de ikke hørte mer fra norske myndigheter, sier Nupi-direktøren til DN. Statsbygg, som skulle kjøpe eiendommen, gjøre nødvendige oppgraderinger og leie tilbake til staten kom ikke til enighet med ambassaden. (hegnar.no 17.7.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ingen risiko å bryte loven - Barneombudet mener loven ikke fungerer. Kravet til bevis er så sterkt at det nærmest er umulig å slå fast om en lærer mobber en elev.

(Anm: - Ingen risiko å bryte loven - Barneombudet mener loven ikke fungerer. Kravet til bevis er så sterkt at det nærmest er umulig å slå fast om en lærer mobber en elev. (…) - Fylkesmannen som tilsynsmyndighet følger i liten grad opp de kritikkverdige forholdene som avdekkes, men overlater til kommunene å følge opp. Politianmeldelser fører i stor grad til henleggelser, og en domstolbehandling gir ofte ikke annet resultat enn det som er oppnådd ved en klagebehandling. (…) (aftenposten.no 25.1.2009).)

- Kjendisadvokat tapte i Høyesterett – nå må han i fengsel i 3 år og åtte måneder. (- Etter å ha unnlatt å bokføre til sammen rundt 25 millioner i inntekter fra klienter i perioden januar 2005 til desember 2013, samt å ha unndratt utgående merverdiavgift av en omsetning på 21,9 millioner i perioden 2006 til 2014.)

(Anm: Kjendisadvokat tapte i Høyesterett – nå må han i fengsel i 3 år og åtte måneder. (…) Geir Knutsen ble i august 2016 dømt i Drammen tingrett for å ha unndratt om lag 12,5 millioner kroner i skatt til Skatt øst og 5,5 millioner i merverdiavgift til Kemneren i Asker og Bærum – etter å ha unnlatt å bokføre til sammen rundt 25 millioner i inntekter fra klienter i perioden januar 2005 til desember 2013, samt å ha unndratt utgående merverdiavgift av en omsetning på 21,9 millioner i perioden 2006 til 2014. (budstikka.no 16.5.2018).)

- Advokatene støtter hemmelighold fullt ut.

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm:  CHRISTINA STEIMLER, partner og daglig leder i Indem Advokatfirma AS.  Advokatene har et samfunnsansvar. Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet. Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det.  (vg.no 29.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer.

(Anm: Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer. (politiken.dk 24.6.2018).)

(Anm: Danske Bank giver for første gang indblik i de hemmelige hvidvaskundersøgelser: 50 er blevet afhørt i operation Acorn og Blue. Indsigt: Det er et kæmpe arbejde med læsning af millioner af mails, omfattende analyser og masser af afhøringer at kortlægge hvidvasksagen i Danske Bank. Her fortæller formand Ole Andersen om arbejdet.  (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (- Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (– Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren.) (– Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi.) (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. GARDERMOEN (Dagens Medisin): Dette mener Olav Røise, som er leder av Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Torsdag og fredag har den relativt nystartede foreningen hatt høstmøte på Gardermoen og temaer var blant annet forbedringsarbeid, pasientsikkerhet og ledelse - og forbedringsutdanning for leger. Røise mener oppmerksomheten i helsesektoren i større grad må rettes mot læring: – Det fungerer ikke godt nok i dag. Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. Veldig mange snakker om at vi skal lære av hendelser, men det brukes verken tid eller ressurser på dette. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling. – Dette fokuset blir så sterkt at læring, som tar mye tid, krefter og ressurser, ikke blir gjort ordentlig, mener Røise. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud.

(Anm: Høringssvar om varsling i arbeidslivet. KS mener varslingsreglene fungerer etter sin hensikt, og støtter at det nærmere innholdet presiseres i loven slik at reglene blir mer tilgjengelige. KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud. (ks.no 10.9.2018).)

(Anm: KS (inntil 2004 Kommunenes Sentralforbund) er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. KS organiserer alle landets kommuner, fylkeskommuner og et stort antall kommunale foretak. Leder av Landsstyret og Hovedstyret er Gunn Marit Helgesen (H).  (no.wikipedia.org).)

- KS sier nei til varslingsforslag; dvs. en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. (- Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt.)

(Anm: KS sier nei til varslingsforslag. Jus. KS avviser i sin høringsuttalelse varslingsutvalgets forslag om et varslingsombud, en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. Dagens varslingsregler fungerer i hove