Offentlige innkjøp, 2015 (ssb.no)

Kommunefakta Velg kommune (ssb.no)

Statsforvaltningen - StatRes, 2014 (ssb.no)

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter (ssb.no) (ssb.no)

Statens utgifter oversteg 1 000 milliarder (ssb.no 20.6.2013)

Tjenestepensjoner - Forpliktelsene til tjenestepensjonene økte med 65,8 milliarder kroner mellom 2014 og 2015, til 1 678 milliarder kroner (ssb.no)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et d emokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Potensialet for elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er dårlig utnyttet (riksrevisjonen.no 1.7.2008)

Kommuneregnskap, 2014, reviderte tall (ssb.no)

Vil lage liste over lobbyister: Krever full åpenhet rundt politikerne i Oslo (osloby.no 29.5.2014)

Dokument nr. 1: Anskaffelser et gjennomgående problem i staten (riksrevisjonen.no 14.10.2008)

Milliarder at hente i mere effektiv offentlig sektor (business.dk 9.9.2013)

Milliardbommen (dn.no 6.5.2011)

Helseforetakene brukte 1 milliard på konsulenter (nettavisen.no 14.12.2013)

Hver femte krone til konsulenter (aftenposten.no 27.3.2010)

Vil profesjonalisere offentlige innkjøp (konsulentguiden.no 2.10.2008)

Kritisk til nidobling av klagegebyr (ukeavisenledelse.no 28.1.2013)

Svinedyr regjering (aftenposten.no 10.10.2008)

700 etater skal samles i ett it-rike (dagensit.no 11.9.2008)

Elektronisk Forpost Norge: All offentlig informasjon må bli gratis (digi.no 9.11.2006)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

- Kommunen bryter reglene (aftenposten.no 28.4.2009)

- Selvforherligelse og propaganda (forskning.no 8.10.2008)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur (aftenposten.no 6.1.2013)

- Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet) 900 millioner kroner til folkevalgtes selskap (kommunal-rapport.no 22.5.2014)

Frykter kommuner kjøper seg politisk makt (nrk.no 5.6.2014)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. (- Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes.) (- Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.)

Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre
riksrevisjonen.no 11.6.2013
Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt.
Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn:

  • konsekvenser blir i for liten grad beskrevet og tallfestet, særlig for andre aktører enn staten
  • samfunnsøkonomiske analyser gjennomføres sjelden
  • alternative virkemidler blir i liten grad synliggjort i beslutningsdokumenter
  • støtte og veiledning til fagdepartementenes utredningsarbeid er ikke tilstrekkelig målrettet
  • organiseringen av utredningsarbeidet i departementsfellesskapet sikrer ikke tilfredsstillende kvalitet på utredningene

– Dette innebærer at beslutningstakere i en del tilfeller får for dårlig grunnlag til å vurdere nytte og kostnader, og til at det blir vanskelig å rangere og prioritere mellom ulike virkemidler og tiltak, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes. Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør gjøre det klarere hvilket ansvar fagdepartementene har for å sikre at konsekvenser for kommuner og næringsliv blir tilstrekkelig utredet. Det er et viktig hensyn å unngå at mange tiltak samlet sett medfører utilsiktet og uønsket belastning for blant annet kommuner og næringsliv, sier Kosmo.

Revisjonen viser at støtten og veiledningen til departementenes utredningsarbeid ikke er målrettet nok, noe som bidrar til at kravene til utredningsarbeid ikke blir godt nok forstått. Det finnes heller ingen sentral instans som kontrollerer den samlede kvaliteten på utredningene, og dette kan være en medvirkende årsak til at konsekvensene av tiltak ikke utredes godt nok, blant annet at det ikke gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør vurdere alternative måter å styrke kontrollen med utredninger på for å sikre tilstrekkelig kvalitet i utredningsarbeidet, konkluderer riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Fryktar for innbyggjarane sine rettar. (- Tilsyn gjennomført av Arkivverket viser at mange norske kommunar ikkje har gode nok rutinar på å ta vare på dokument om innbyggjarane sine.)

(Anm: Fryktar for innbyggjarane sine rettar. Tilsyn gjennomført av Arkivverket viser at mange norske kommunar ikkje har gode nok rutinar på å ta vare på dokument om innbyggjarane sine. Det betyr at viktige dokument som sikrar trygd eller erstatning kan forsvinne. KONTRAST: Riksarkivar Inga Bolstad viser kontrasten mellom arkiverte bøker som har stått i hyllene i fleire hundre år, kontra harddisk og diskettar som kan lagre data opptil 50 år. – Det er viktig at dokumentasjon blir tatt vare på, og det vi har funne ut er at det ikkje står så godt til, seier riksarkivar Inga Bolstad. Etter ei tilsynsrunde i fjor fann Arkivverket ut at 38 av 47 kommunar ikkje hadde gode nok rutinar eller strategiar for å langtidsbevare data dei kvar dag lagrar om innbyggjarane sine. Dokument som kan vere avgjerande for innbyggjarane sine rettar og rettssikkerheit, det vere seg å få trygd, erstatning eller anna hjelp dei treng. – Dette handlar om to ting. Det er dei økonomiske konsekvensane for meg. Og det er personvernet, seier Monica Østbø, som dagleg kjenner på verknadane av at viktige dokument om livet hennar manglar. (nrk.no 19.5.2020).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. (mintankesmie.no).)

- Ketil Raknes doktorgradsstipendiat Høyskolen Kristiania. (- Statsbudsjettgaloppen.) (- Alle vet vi må bruke mindre penger, men hvorfor bruker vi bare mer?) (- I 1985 skrev statsviteren Aron Wildawsky en artikkel om et tilsynelatende enkelt problem: Hvorfor fortsatte statsbudsjettene i vestlige land bare å vokse, og hvorfor klarte man ikke redusere dem?)

(Anm: Ketil Raknes doktorgradsstipendiat Høyskolen Kristiania. Statsbudsjettgaloppen. Alle vet vi må bruke mindre penger, men hvorfor bruker vi bare mer? I 1985 skrev statsviteren Aron Wildawsky en artikkel om et tilsynelatende enkelt problem: Hvorfor fortsatte statsbudsjettene i vestlige land bare å vokse, og hvorfor klarte man ikke redusere dem? Wildawsky lanserte en rekke originale teorier for hvorfor det var sånn. Kanskje var byråkratene synderne fordi suksess for dem handlet om få mer penger til sine områder? En annen forklaring var at politikere som ønsket gjenvalg, hadde interesse av å gi penger til populære programmer. Eller kanskje var det rett og slett sånn at jo større staten ble, desto flere problemer laget den, slik at man måtte bruke penger på å løse disse problemene også? (aftenposten.no 7.3.2020).)

- Politikerne er valgt av folket, men til hva?

(Anm: Politikerne er valgt av folket, men til hva? Bør de få noe av ansvaret som byråkratene i dag har? | Asbjørn Røiseland, professor i statsvitenskap, Nord universitet og Oslo. Nå fylles norske rådhus av forventningsfulle folkevalgte. Dessverre vil mange bli skuffet. (aftenposten.no 17.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. (- Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur.) (- Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige.) (- De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e.) (- Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur.) (- Det er enkelthandlingene vi har festet oss ved: Har forvaltningen glemt å skifte ut lyspæren i en fyrlykt som har slukket?) (- Rettsstatstrusler.) (- Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer.)

(Anm: Av Erik Magnus Boe. Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. Klassisk forvaltningsrett har i store trekk dreid seg om hvor lovlig eller ulovlig et enkeltvedtak er, og om hvilken hjemmel et bestemt faktisk inngrep må ha. I denne artikkelen rettes søkelyset mot de bakenforliggende forholdene. Gjelder det et generelt, ulovfestet krav til hvordan forvaltningen må innrettes, driftes, finansieres, øves tilsyn med og kontrolleres for at systeminnretningen skal være forsvarlig? Nøkkelord: dobbeltroller, juss vs. etikk og politikk, minstemål, organisasjonsstruktur, samfunnsansvar, systemsvikt, systeminnretning, unnlatelser. (…) Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur. Det er enkelthandlingene vi har festet oss ved: Har forvaltningen glemt å skifte ut lyspæren i en fyrlykt som har slukket? Har forvaltningen latt være å legge på kumlokk etter at ansatte var nede i undergrunnen og kontrollerte rør og kabler? For ikke å snakke om vårt hovedfokus: Holder beslutningen overfor parten rettslig mål? Har den nødvendig hjemmel, er den saklig, er saksbehandlingen i overensstemmelse med lov og ulovfestete rettsprinsipper, osv.? Alt slikt er selvsagt viktig. Men er det nok? Har vi oversett rettsregler som kan gjelde virksomheten generelt? Gjennom mediene får vi stadig høre om grunnleggende forvaltningssvikt, for eksempel hvordan NAV og domstoler sørget for å få dømt som trygdesvindlere folk som foretok handlinger som er tillatt etter EØS-reglene; jeg kommer til systemsvikten i avsnitt 4 d. Andre journalister graver i tenkelige uhumskheter, avslører korrupsjon og mer til, slik som vannverkskandalen, som jeg kommer til i avsnitt 4 b. Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige. De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e. (…) b. Rettsstatstrusler Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer. (…) 7 Konklusjon Kanskje ligger jeg i forkant. Men en eller annen gang kommer det til å bli prosedert såpass tydelig på det prinsipielle spørsmålet at domstolene forhåpentligvis lander på samme konklusjon som meg uten om og men. Aller best er det om systemkravet kommer inn i lovverket. Nå som forvaltningsloven skal revideres, og mange andre ulovfestete regler foreslås tatt inn i loven, er tiden inne. Lov og Rett 03 / 2020 (Volum 80.)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Verden ble advart. Noen så det komme. Vi ble varslet på forhånd. Men verden var ikke forberedt på en pandemi som corona.

(Anm: Verden ble advart. Noen så det komme. Vi ble varslet på forhånd. Men verden var ikke forberedt på en pandemi som corona. I høst kom rapporten “En verden i fare”. Den internasjonale ekspertgruppen skrev at det var en svært reell trussel, “en akutt risiko”, for en dødelig pandemi som spredde seg raskt over landegrensene. De mente at verden ikke var forberedt på en ødeleggende globale pandemi som ville ta liv, føre til ustabilitet og snu økonomien på hodet. Vi er der i dag. Vel et halvt år senere. Covid-19 er en varslet katastrofe. Den ukjente, smittsomme sykdommen som sprer seg hurtig over landegrensene og som brått og fullstendig forandrer måten vi lever på. LES OGSÅ Corona-krisen: Barn stiller de beste spørsmålene (vg.no 17.3.2020).)

– Verdensøkonomien vakler i viruskrisen. Men er kuren verre enn sykdommen? (- Når huset brenner, etterspør du ikke en utfallsanalyse før du vurderer å løpe ut.) (- Balansen mellom tid og handling.) (- Å kreve empiriske studier i forkant av alle tiltak tar for lang tid.)

(Anm: Verdensøkonomien vakler i viruskrisen. Men er kuren verre enn sykdommen? | Erling Røed Larsen, forskningssjef i Housing Lab, Oslo Met. Noen ganger må vi handle raskt. La ikke det beste bli det godes fiende. (…) Balansen mellom tid og handling Myndighetene vet at balanseringen betyr at det er for ambisiøst å bruke lang tid på å finne den optimale politikken. Den tiden har de ikke. De må bruke det som er godt nok (les: tidsoptimalt). Når huset brenner, etterspør du ikke en utfallsanalyse før du vurderer å løpe ut. Å kreve empiriske studier i forkant av alle tiltak tar for lang tid. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- En av Norges mest sårbare kommuner har 16 år gammel smittevernplan.

(Anm: En av Norges mest sårbare kommuner har 16 år gammel smittevernplan. I ukene før korona-krisa inntraff ble kommunenes beredskapsplaner kartlagt. Ifølge Helsedirektoratet manglet så mange som én av fem kommuner nødvendige planer. – En velfungerende smittevernplan er viktig for kommunene når noe skjer. Sånn som pandemien vi ser nå, sier fylkesmann i Nordland, Tom Cato Karlsen. (nrk.no 3.4.2020).)

– 74 kommuner sto uten fungerende plan for smittevern tre uker før koronakrisen kom til Norge. (- Smittevernplanen skal gjøre kommunene rustet til å beskytte innbyggerne mot pandemier.)

(Anm: 74 kommuner sto uten fungerende plan for smittevern tre uker før koronakrisen kom til Norge. Smittevernplanen skal gjøre kommunene rustet til å beskytte innbyggerne mot pandemier. Tromsø kommune hadde ikke oppdatert sitt planverk på 17 år. (…) Tromsø var ikke alene om å være dårlig forberedt. Aftenposten kan i dag fortelle at hver femte norske kommune enten manglet eller hadde mangler ved sin smittevernplan tre uker før koronaviruset kom til landet. Se hvilke kommuner det gjelder lenger ned i saken. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen.

(Anm: Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen, Fredrik Holth, dosent i juridiske fag, NMBU, og Gro Sandkjær Hanssen, forsker NIBR-Oslomet og professor II, NMBU. Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen. Det er vanskelig å si noe om behovet for økt kommunalt selvstyre generelt. Når det gjelder arealforvaltning mener vi det er grunnlag for noen refleksjoner. Kommunene er gitt vide fullmakter til å bestemme arealbruken gjennom å vedta rettslig bindende arealplaner. Disse planene blir til gjennom omfattende prosesser som sikrer utredning og medvirkning. Alle kommunens innbyggere, lokale og nasjonale organisasjoner og regionale og statlige myndigheter har anledning til å medvirke i disse prosessene. Regionale og statlige myndigheter har faktisk plikt til å medvirke, for å sikre at konsekvensene av planen blir tilstrekkelig belyst. (dn.no 21.6.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Helsevesenets beredskap er på et lavmål (- Ingen har i dag lagerbeholdning av noe, det er for dyrt. Man produserer når bestillingene eller behovet kommer.)

(Anm: Helsevesenets beredskap er på et lavmål | Sven Erik Gisvold, Professor emeritus, NTNU. Det kommer en dag etter korona. Vi har lite å stille opp med. For få senger. Medisinmangel. Vi har lite å stille opp med når det røyner på. Antallet sykehussenger i Norge er halvert siden 1980. Vi er blant de land i Europa som har lavest antall senger pr. capita. Helseminister Bent Høie (H) forsvarer dette med at vi ikke trenger flere senger, fordi mange behandlinger i dag utføres som dagbehandling, liggetiden er kortere og at vi må jobbe smartere. Han har for så vidt rett i alt dette. Men det har gått altfor langt. Norske pasienter har allerede i mange år betalt en høy pris for den lave kapasiteten. Jeg stiller spørsmål ved ministerens virkelighetsoppfatning. (…) På toppen av dette har vi mangelen på smittevernutstyr. Hvorfor er asiatiske land mer forutseende enn oss? Vi ble advart for snart fire måneder siden. For matvarer er det likedan. Vi har kornlagre for tre uker, mens Finland har lager for seks måneder. Kanskje gjenspeiler disse eksemplene en moderne, industriell tenkning som skjøt fart da foretaksreformen i helsevesenet kom i 2002. Ingen har i dag lagerbeholdning av noe, det er for dyrt. Man produserer når bestillingene eller behovet kommer. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- Legemiddelmangelen: Folk vil møte på nye løsninger når de henter medisiner.

(Anm: Legemiddelmangelen: Folk vil møte på nye løsninger når de henter medisiner. Rasjonering av legemidler og eksportforbud er de viktigste tiltakene mot legemiddelmangelen akkurat nå. Når det er legemiddelmangel, kan tillatelse gis fra Legemiddelverket til å produsere enkelte legemidler. – Vi prøver ut mange tiltak nå. Den økende legemiddelmangelen kan bli enda mer merkbar på grunn av koronakrisen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. – I tillegg har vi innskjerpet at ingen bør få legemidler for mer enn tre måneder av gangen. Og vi har bedt apotekene sjekke at det virkelig har gått riktig tid mellom to uttak på apotek, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. (…) Advarer mot å følge opp ryktespredning Da koronaviruset begynte å bli kjent, dukket mange og foreløpig udokumenterte forslag til behandling av virusinfeksjonen opp. Dette førte til hamstring og lagre som tømmes raskt. Folk ønsket blant annet å få tak i Plaquenil / (hydroxyklorokinfosfat som blant brukes mot malaria og ved autoimmune sykdommer som lupus og Sjøgrens syndrom) og azitromycin (som brukes mot luftveisinfeksjoner). Fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket advarer mot å følge opp slik ryktespredning fremover. – Vi vet ikke nok om dette viruset ennå, og det er rundt 50 forskjellige legemidler som prøves i behandling av det, sier han. (aftenposten.no 12.4.2020).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Hundreds of current medical practices may be ineffective.) (- "Medisinsk reversering" ("Medical reversal") er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått.)

(Anm: - Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" ("Medical reversal") er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (- "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske studier viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått.) (- De fleste medisinske reverser opptrådte innen kardiovaskulær sykdom (20 %), folkehelse og forebyggende medisin (12 %) og intensivbehandling (11 %). Spesielt, de vanligste legemidler (33 %), prosedyrer (20 %), vitaminer og kosttilskudd (13 %), utstyr (9%) og systemintervensjoner (8 %). (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? (- Sivs skremmende avskjedsgave.) (- Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger?) (- Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingen, lønnsstagnering, butikkdød, fallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt.)

(Anm: Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? Sivs skremmende avskjedsgave Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger? (…) Da Siv Jensen ga nøkkelen til den nye finansministeren, Jan Tore Sanner, etterlot hun mer enn en mahognipult med art deco utskjæringer og et ryddig kontor. Jensen etterlot også en økonomi med store og dyptgripende problemer. Pumpet full av oljepenger, fra en bransje som er i ferd med å bli faset ned. For det er ikke mangel på faresignaler. De siste dagene har coronaviruset senket verdens børser, men i Norge var nedturen allerede godt i gang. Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingen, lønnsstagnering, butikkdød, fallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt.  (dagbladet.no 29.1.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Helicobacter pylori: En oppdatering. (- Gastroenterologi ble for alltid endret i 1982 da Dr. Barry Marshall og Robin Warren isolerte med suksess isolertte Helicobacter pylori fra en 70 år gammel mann med ofte blødende magesår og tolvfingertarmsår.1,2) (- Disse resultatene ble deretter publisert som et brev til The Lancet i 1984.2) (- Forskningsmiljøet forble skeptiske til betydningen; det tok (krevde) minst et tiår før hypotesen om at en bakteriell infeksjon var årsaken til magesår ble allment akseptert.4)

(Anm: Helicobacter pylori: An Upda. Gastroenterology was forever changed in 1982, when Drs. Barry Marshall and Robin Warren successfully isolated Helicobacter pylori from a 70-year-old man with frequently bleeding gastric and duodenal ulcers.1,2 Their success was somewhat serendipitous because cultures from similar patients were negative after being incubated for 48 hours. Examination of this patient’s culture was delayed because of the Easter holiday, and the later examination revealed a large number of colonies of gram-negative, spiral organisms.1 In their seminal investigation, Marshall and Warren demonstrated that all 13 patients with duodenal ulcers and 18 of 22 patients with gastric ulcers were infected with H. pylori.3 These findings were published subsequently as a letter to The Lancet in 1984.2 The research community remained skeptical about its significance; it required at least another decade before the hypothesis that a bacterial infection was the cause of peptic ulcer was widely accepted.4 (gastroendonews.com 16.2.2020).)

- 173 kommuner dropper å undersøke hvordan de eldre har det. (- Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet, og er generelt opptatt av at kommunene skal huske på at de er til for innbyggerne som bor der.) (- Ber kommunene være åpne om egne resultater.) (– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket.) (- Det neste er at de er åpne om resultatene.) (- I en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde sist høst, hadde bare tre av ti kommuner lagt dem ut på nettsidene sine.)

(Anm: 173 kommuner dropper å undersøke hvordan de eldre har det. Fire av ti kommuner gjør ikke systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem. Uholdbart, sier Forbrukerrådet, som mener det er på tide å sette krav til kommunene. Tallene har Forbrukerrådet hentet fra Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå. Den ferskeste rapporteringen er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene. (…) – For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av seks norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok. (…) Ber kommunene være åpne om egne resultater – Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket. Det neste er at de er åpne om resultatene. I en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde sist høst, hadde bare tre av ti kommuner lagt dem ut på nettsidene sine. (forbrukerradet.no 6.2.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- En drittpakke fra Vegvesenet. (- Men at Statens vegvesen har bygd to toaletter ved nye E6 i Stange på Hedmark, til en pris på 17 millioner, hvor regningen så oversendes bilistene gjennom økte bompenger, er helt vanvittig.)

(Anm: En drittpakke fra Vegvesenet. Et toalett dimensjonert for en standard bakpart burde åpenbart ikke koste 17 millioner kroner. At det offentlige bruker våre skattepenger uten tilstrekkelig kostnadskontroll er ikke noe nytt fenomen. Men at Statens vegvesen har bygd to toaletter ved nye E6 i Stange på Hedmark, til en pris på 17 millioner, hvor regningen så oversendes bilistene gjennom økte bompenger, er helt vanvittig. Prosjektleder Taale Stensbye i Statens vegvesen sier til NRK at denne investeringen er et viktig trafikksikkerhetstiltak, siden denne strekningen av E6 har veldig mange dødsulykker som skyldes bilister som sovner bak rattet. Unngår vi ei dødsulykke, så har vi spart inn dette anlegget mange ganger, forteller Stensbye. Dette er mildt sagt en oppsiktsvekkende uttalelse for å bortforklare en uansvarlig sløsing med bilistenes penger. Ville ikke et fullt funksjonelt toalett til 500.000 kroner hatt den samme effekten? (nrk.no 12.2.2020).)

- Statlig topp tar selvkritikk i oljeservice-krisen: – Vi er medskyldige i denne krisen. Statlige Giek har gitt 59 milliarder kroner i finansiering til olje- og oljeservice-bransjene og innrømmer at det har vært for snille med finansieringen. (- Direktør Wenche Nistad i statlige Giek tror det kan tape ni milliarder kroner på finansieringen det har gitt til oljeserviceselskaper.)

(Anm: Statlig topp tar selvkritikk i oljeservice-krisen: – Vi er medskyldige i denne krisen. Statlige Giek har gitt 59 milliarder kroner i finansiering til olje- og oljeservice-bransjene og innrømmer at det har vært for snille med finansieringen. – Vi er medskyldige i denne krisen, innrømmer toppsjef Wenche Nistad. Direktør Wenche Nistad i statlige Giek tror det kan tape ni milliarder kroner på finansieringen det har gitt til oljeserviceselskaper. (dn.no 10.3.2020).)

- De vil stanse motorveiutbygging og i stedet bygge tofelts vei med forbikjøringsfelter. (- Anklager Nye Veier for feilinformasjon.) (- I januar gikk pensjonert professor i veibygging ved NTNU, Harald Norem, ut i Teknisk Ukeblad.) (- Han hevdet at Nye Veier feilinformerer om gevinsten ved firefelts motorvei med 110 km/t.)

(Anm: De vil stanse motorveiutbygging og i stedet bygge tofelts vei med forbikjøringsfelter. Den magiske grensen er i dag 12.000 biler i døgnet. Bør man da bygge tofelts vei eller firefelts motorvei? Debatten kan endre norsk veibygging. Det bygges for mye firefelts motorvei i Norge. Det er sløsing med penger og ødelegger dessuten mye areal, hevder SV. Partiet vil ha Stortinget med på å bygge to- og trefelts vei for veier med opptil 15.000 biler i døgnet, og helst bygge dobbeltsporet jernbane før man begynner på veiene. (…) Anklager Nye Veier for feilinformasjon I januar gikk pensjonert professor i veibygging ved NTNU, Harald Norem, ut i Teknisk Ukeblad. Han hevdet at Nye Veier feilinformerer om gevinsten ved firefelts motorvei med 110 km/t. (aftenposten.no 3.3.2020).)

- Statsministeren måtte beklage feil svar om etterlønn. (- Moxnes er mer opprørt over at «det ikke kommer noe svar på det viktigste spørsmålet»: – Nemlig hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin må søke om dagpenger og får maks to tredjedeler av tidligere lønn mens en statsråd på millionlønn er garantert den lønnen som arbeidsfri inntekt i minst en måned, ofte i tre måneder og i noen tilfeller helt opp til et halvt år, spør Moxnes.)

(Anm: Statsministeren måtte beklage feil svar om etterlønn. Statsminister Erna Solberg svarte feil i Stortinget på Rødt-leder Bjørnar Moxnes’ spørsmål om nivået på statsrådenes etterlønninger. (…) Moxnes er mer opprørt over at «det ikke kommer noe svar på det viktigste spørsmålet»: – Nemlig hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin må søke om dagpenger og får maks to tredjedeler av tidligere lønn mens en statsråd på millionlønn er garantert den lønnen som arbeidsfri inntekt i minst en måned, ofte i tre måneder og i noen tilfeller helt opp til et halvt år, spør Moxnes. Rødt har foreslått at statsrådenes etterlønn skal være maks 62,4 prosent av inntekten som er nivået «vanlige folk» får. (aftenposten.no 12.2.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Ledere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. (- Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent.) (- Det viser tall avisen Dagens Perspektiv har hentet fra SSB.)

(Anm: Lederlønn i Staten. Ledere i staten fikk i snitt 61.000 mer i lønn i fjor - lønnsforskjellene fortsetter å øke. Ledere i staten har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent de siste 5 årene - vanlige arbeidstakere har hatt 2,7 prosentLedere i staten fikk i snitt 61.000 mer i lønn i fjor - lønnsforskjellene fortsetter å øke. Ledere i staten har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent de siste 5 årene - vanlige arbeidstakere har hatt 2,7 prosent. Ledere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent. Det viser tall avisen Dagens Perspektiv har hentet fra SSB. (karriere360.no 21.2.2020).)

- Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. (- I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering.)

(Anm: Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. PARTIMANN: Alf Erik Andersen er sentral i Frp, her på talerstolen under partiets landsmøte på Gardermoen. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering. Frp-veteran Alf Erik Andersen fortsatte å få utbetalt ordførerlønn etter at han ble hentet til stillingen som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet i fjor, viser dokumenter VG har fått innsyn i. Andersen har vært ordfører i Mandal kommune siden 2015. Kommunen ble formelt nedlagt ved nyttår. Det hindret ikke Andersen fra å få ytterligere halvannen måned etterlønn. Pengene ble utbetalt av nyetablerte Lindesnes kommune i januar, mens Andersen sto i jobben som statssekretær i Oslo, og i februar. (vg.no 29.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. (- Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.)

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Consumer understanding of the scope of FDA's prescription drug regulatory oversight: A nationally representative survey. Abstract BACKGROUND: Potential protective effects of nonpharmacological treatments (NPT) against long-term pain-related adverse outcomes have not been examined. (…) CONCLUSIONS: NPT provided in the MHS to service members with chronic pain may reduce risk of long-term adverse outcomes. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2019 Dec 12.)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).) 

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Byråkrater «googler» heller enn å lese forskningsartikler. (- Aldri før er det gjort en så stor studie i Norge av hvordan statlige organisasjoner henter inn og bruker forskning.)

(Anm: Ny forskning: Byråkrater «googler» heller enn å lese forskningsartikler. Forskning. Aldri før er det gjort en så stor studie i Norge av hvordan statlige organisasjoner henter inn og bruker forskning. Hva skjer egentlig med forskningen som finansieres av departementer, som skal hjelpe til i utformingen av norsk politikk? Dette har en forskergruppe ved Universitetet i Oslo nå sett nærmere på, skriver forskning.no mandag. Alle ansatte i departementer, utvalgte direktorater og enkelte andre statlige organisasjoner mottok i år en invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse om hvordan ansatte i slike organisasjoner bruker forskning som kunnskapsgrunnlag i politikk- og tjenesteutvikling. (khrono.no 17.12.2019).)

(Anm: Forskning og forvaltning. En pilotundersøkelse om bruk av forskningsbasert kunnskap i offentlige organisasjoner Utgitt av TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-7986-098-3 (PDF) © Taran M. Thune 2019.)

- Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. (- Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur.) (- Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige.) (- De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e.) (- Rettsstatstrusler.) (- Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer.)

(Anm: Av Erik Magnus Boe. Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. Klassisk forvaltningsrett har i store trekk dreid seg om hvor lovlig eller ulovlig et enkeltvedtak er, og om hvilken hjemmel et bestemt faktisk inngrep må ha. I denne artikkelen rettes søkelyset mot de bakenforliggende forholdene. Gjelder det et generelt, ulovfestet krav til hvordan forvaltningen må innrettes, driftes, finansieres, øves tilsyn med og kontrolleres for at systeminnretningen skal være forsvarlig? Nøkkelord: dobbeltroller, juss vs. etikk og politikk, minstemål, organisasjonsstruktur, samfunnsansvar, systemsvikt, systeminnretning, unnlatelser. (…) Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur. Det er enkelthandlingene vi har festet oss ved: Har forvaltningen glemt å skifte ut lyspæren i en fyrlykt som har slukket? Har forvaltningen latt være å legge på kumlokk etter at ansatte var nede i undergrunnen og kontrollerte rør og kabler? For ikke å snakke om vårt hovedfokus: Holder beslutningen overfor parten rettslig mål? Har den nødvendig hjemmel, er den saklig, er saksbehandlingen i overensstemmelse med lov og ulovfestete rettsprinsipper, osv.? Alt slikt er selvsagt viktig. Men er det nok? Har vi oversett rettsregler som kan gjelde virksomheten generelt? Gjennom mediene får vi stadig høre om grunnleggende forvaltningssvikt, for eksempel hvordan NAV og domstoler sørget for å få dømt som trygdesvindlere folk som foretok handlinger som er tillatt etter EØS-reglene; jeg kommer til systemsvikten i avsnitt 4 d. Andre journalister graver i tenkelige uhumskheter, avslører korrupsjon og mer til, slik som vannverkskandalen, som jeg kommer til i avsnitt 4 b. Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige. De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e. (…) b. Rettsstatstrusler Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer. (…) 7 Konklusjon Kanskje ligger jeg i forkant. Men en eller annen gang kommer det til å bli prosedert såpass tydelig på det prinsipielle spørsmålet at domstolene forhåpentligvis lander på samme konklusjon som meg uten om og men. Aller best er det om systemkravet kommer inn i lovverket. Nå som forvaltningsloven skal revideres, og mange andre ulovfestete regler foreslås tatt inn i loven, er tiden inne. Lov og Rett 03 / 2020 (Volum 80.)

- Pr og reklame smelter sammen (- Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien.)

(Anm: Pr og reklame smelter sammen. Try/Apt investerer i pr-kompetanse og Geelmuyden Kiese i reklame. Ifjor møttes de to for første gang i kampen om storkontrakten med Oslo Lufthavn. (…) Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien. (…) – Vi har nå mange oppdrag vi ikke kunne hatt for fem år siden, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try/Apt. (dn.no 1.3.2015).

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Spørsmålet er: PR-lobby eller folkestyre? (- De første 11 månedene i fjor brukte regjeringen og staten 687 millioner kroner på kjøp av PR- og organisasjonsrådgivning.) (- UT MOT PR-BRANSJEN IGJEN: – Som partileder har jeg gjort det klart at ingen i partiet kan gå direkte fra et PR-byrå til regjeringsapparatet.)

(Anm: TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM, leder i Senterpartiet. Spørsmålet er: PR-lobby eller folkestyre? De første 11 månedene i fjor brukte regjeringen og staten 687 millioner kroner på kjøp av PR- og organisasjonsrådgivning. Den pengekrana inn i konsulentbransjen fra hardt opparbeide skattepenger, vil jeg skru igjen. UT MOT PR-BRANSJEN IGJEN: – Som partileder har jeg gjort det klart at ingen i partiet kan gå direkte fra et PR-byrå til regjeringsapparatet. Dersom Erna Solberg, Siv Jensen og Jonas Gahr Støre støtter meg i dette, har vi langt på vei løst dette problemet, skriver Sp-lederen. (…) På samme måte er det uheldig når Tor Mikkel Waras tidligere kolleger og partnere i First House, Sigbjørn Aanes og Ole Berget, kommuniserer på vegne av en sittende justisminister. Det sier seg selv at de gjennom noe slikt, venneoppdrag eller ei, får et svært tett innsyn i hva som foregår i regjeringen. Innsynet var for øvrig temmelig stort allerede, da de kom til First House fra jobbene som statssekretærer for henholdsvis statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen. Den unike innsikten i hva som har skjedd i regjering, og ikke minst hvordan de mest sentrale beslutningstakerne tenker, øker selvsagt deres verdi for dem som ønsker å påvirke regjeringen. At partnerne i First House senere også kan tenkes å bli hentet tilbake i regjering, øker den enda mer. (vg.no 3.3.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- «Statsfinansiert elitefest» til flere millioner: – På ville veier. REAGERER: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) reagerer kraftig på pengebruken på PR under Arendalsuka. (- I fjor avdekket Dagsavisen etter en rundspørring med 49 statlige aktører som var påmeldt Arendalsuka at de ville bruke i snitt 140.000 kroner.) (- Enkelte hadde et budsjett på 700.000 kroner under arrangementet.)

(Anm: «Statsfinansiert elitefest» til flere millioner: – På ville veier. REAGERER: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) reagerer kraftig på pengebruken på PR under Arendalsuka. Andre kandidat til sløseriprisen er statlige aktører som bruker millionbeløp på PR og markedsføring under Arendalsuka. Hvert år arrangeres Arendalsuka i august hvor media, byråkrater, politikere og næringsliv gjør sitt ytterste for å fange oppmerksomheten til deltagerne. I fjor avdekket Dagsavisen etter en rundspørring med 49 statlige aktører som var påmeldt Arendalsuka at de ville bruke i snitt 140.000 kroner. Enkelte hadde et budsjett på 700.000 kroner under arrangementet. (nettavisen.no 4.3.2020).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill: «Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager. (- Han mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser der problemet er at ingen har ansvar for å undersøke om alt har gått riktig for seg når det offentlige kjøper inn.) (- Konkurransedirektør Lars Sørgard mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser.) (- Avventer tiltak.) (- I en stortingsmelding som ble lagt frem i fjor, ville ikke regjeringen ha tilsyn med offentlige innkjøp.) (- I stedet ble det lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen.) (- Næringsminister Iselin Nybø sier at man nå må vente på at tiltakene får tid til å virke.) (– Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt, men nå vurderte vi dette i stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor, for mindre enn ett år siden, og da ble det konkludert med at det ikke var veien å gå på dette tidspunkt, sier hun.)

(Anm: Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager. Dette taper samfunnet enorme beløp på hvert år, mener Konkurransetilsynet. – Bare det siste halvåret har vi sett flere eksempler. Vi har sett to bompengeselskaper, Ferde i Bergen og Fjellinjen i Oslo, der det har vært rapporter som har vist at de har brutt regelverket, sier konkurransedirektør Lars Sørgard. Se kommentar fra bompengeselskapet Ferde nederst i saken. Han mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser der problemet er at ingen har ansvar for å undersøke om alt har gått riktig for seg når det offentlige kjøper inn. (…) Avventer tiltak I en stortingsmelding som ble lagt frem i fjor, ville ikke regjeringen ha tilsyn med offentlige innkjøp. I stedet ble det lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen. Næringsminister Iselin Nybø sier at man nå må vente på at tiltakene får tid til å virke. – Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt, men nå vurderte vi dette i stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor, for mindre enn ett år siden, og da ble det konkludert med at det ikke var veien å gå på dette tidspunkt, sier hun. – Men har staten så god råd at det ikke er så farlig om man betaler én prosent eller tre for mye for offentlige innkjøp? – Det er akkurat det vi også ønsker å gjøre noe med. Det er bare det at problemet er først og fremst manglende kompetanse og ikke først og fremst vond vilje, sier Nybø. Kommunikasjonssjef Marit Husa i Ferde sier i en kommentar til NRK at Ferde gikk fra å være et privat til offentlig selskap over natten, og har fått kritikk for brudd på regelverket om offentlige anskaffelser, men ikke lovbrudd. Hun sier bompengeselskapet er i prosess med å få på plass system og rutiner som bidrar til å sikre at anskaffelser blir gjort i henhold til regelverket. NRK har også vært i kontakt med bompengeselskapet Fjellinjen som ikke ønsker å kommentere saken. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tillitsstyring i offentlig sektor. (- Hvorfor går det galt?) (- Det er mange årsaker til at mål- og resultatstyringen likevel ikke virker slik mange politikere sier at de ønsker.) (- Det paradoksale er at det ofte skyldes dem selv.)

(Anm: Tillitsstyring i offentlig sektor. Kristin Clemet leder tankesmien Civita. En privat bedrift har det på sett og vis enkelt: Den må overleve i konkurransen med andre bedrifter. Produktene eller tjenestene må være så gode at tilstrekkelig mange er villige til å betale for dem. Det krever mye av de ansatte, som må jobbe så effektivt og smart som mulig, slik at bedriften går med overskudd. En offentlig virksomhet har det både enklere og vanskeligere: Den slipper å gå konkurs, og den har kanskje ingen konkurrenter. Samtidig er det vanskeligere å vite hva målet med virksomheten er og om ressursene brukes på best mulig måte. Siden offentlige virksomheter ikke er kommersielle, må det etableres andre prinsipper for god styring. Offentlig sektor bør for eksempel ikke bruke mer enn nødvendig av fellesskapets midler. (…) Hvorfor går det galt? Det er mange årsaker til at mål- og resultatstyringen likevel ikke virker slik mange politikere sier at de ønsker. Det paradoksale er at det ofte skyldes dem selv. (aftenposten.no 14.2.2020).)

- Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. (- KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner.) (- Aktuelle tema og regelverk som berøres i eksemplene er knyttet til habilitet, offentlig støtte, offentlige anskaffelser, arbeidstakers lojalitetsplikt, varsling og korrupsjon og påvirkningshandel.) (- Dilemmasamlingen kan være nyttig både for ledere, ansatte og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.)

(Anm: Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner. Dilemmasamlingen er ment som et praktisk hjelpemiddel for kommunesektoren i dens i arbeid med å styrke bevissthet, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har støttet arbeidet økonomisk. Dilemmasamlingen kan brukes i sammenheng med håndboken Beskytt kommunen – håndbok i antikorrupsjon, som tidligere er utgitt av Transparency International Norge og KS. I håndboken beskrives prosesser som kan innebære korrupsjonsrisiko i kommunal forvaltning. Håndboken skisserer også hovedelementene i et antikorrupsjonsprogram for kommuner. Dilemmaene kan også diskuteres i sammenheng med KS’ Råd for etikkarbeid. Opplæring og trening av ansatte er et sentralt element i et løpende antikorrupsjonsarbeid. De 24 eksemplene i samlingen bygger på innspill fra norske kommuner og fylkeskommuner og kan brukes på interne møter der det settes av tid til etisk refleksjon og diskusjon. (…) Lenke til dilemmasamlingen: https://www.nkrf.no/filarkiv/File/nyheter/2020/Dilemmasamling_kommuner_fylkeskommuner_2020.pdf (nkrf.no 7.06.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Over-optimisme er igen og igen skyld i skandaleramte offentlige projekter. (- 1,6 milliarder kroner. Så meget skulle Niels Bohr-Bygningen på Jagtvej i København ifølge planen have kostet. (…) Nu ser regningen ud til at løbe op på mindst 3,7 milliarder kroner for bygningen, der også er forsinket på fjerde år.)

(Anm: Over-optimisme er igen og igen skyld i skandaleramte offentlige projekter. Og det ser også ud til at være tilfældet med Niels Bohr-Bygningen, fortæller dansk lektor i projektledelse. Niels Bohr-Bygningen i København er et klassisk eksempel på over-optimisme ved offentlige projekter, fortæller lektor i projektledelse. 1,6 milliarder kroner. Så meget skulle Niels Bohr-Bygningen på Jagtvej i København ifølge planen have kostet, da projektet blev vedtaget og præsenteret i 2013. Nu ser regningen ud til at løbe op på mindst 3,7 milliarder kroner for bygningen, der også er forsinket på fjerde år. (videnskab.dk 28.1.2020).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper.)

(Anm: – Åtte av ti stikker etter å ha bulket. Annenhver nordmann har fått skader på bilen sin mens den har stått parkert, ifølge forsikringsselskaper. Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen. – Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

- Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. (- Unntaket er tilliten til pressen.)

(Anm: Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. Unntaket er tilliten til pressen. | Kjersti Thorbjørnsrud, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Er det et problem? Nordmenn stoler mer på myndighetene enn folk i andre land, påpeker programleder Harald Eia i NRK-serien «Sånn er Norge». Tilliten til nyhetsmediene skiller seg ut, skriver Kjersti Thorbjørnsrud. (…) Det betyr at publikum i land som Norge ellers sammenligner seg med, har klart høyere tillit til nyhetene enn oss, det gjelder for eksempel Danmark, Nederland, Tyskland og Canada. Hva kan være grunnen til det? (…) Høyresiden og alternativmediene Variasjon i tilliten til enkeltmedier bekrefter at et høyreorientert publikum stoler på et smalere utvalg nyhetstilbydere. At aviser som Klassekampen og Dagsavisen har høy tillit hos «sin» del av et venstreorientert publikum, overrasker ikke. Men den samme venstresiden har også høyere tillit til en breddeavis som Aftenposten og til det pr. definisjon politisk nøytrale NRK. De eneste nyhetstilbyderne som har jevnstor tillit til høyre og venstre, er Dagens Næringsliv og lokalaviser generelt. Derimot stoler de som identifiserer seg med høyresiden markert mer på de innvandringskritiske alternativmediene, som ikke er en anerkjent del av norsk presse. (aftenposten.no 20.2.2020).)

- Nordmenn har lav tillit til at andre følger smittevernseglene. (- Kun en av fire har tillit til at folk flest i Norge følger myndighetenes smittevernråd og retningslinjer, viser en fersk undersøkelse.)

(Anm: Nordmenn har lav tillit til at andre følger smittevernseglene. Kun en av fire har tillit til at folk flest i Norge følger myndighetenes smittevernråd og retningslinjer, viser en fersk undersøkelse. Ifølge Norsk Koronamonitor fra Opinion opplyser 28 prosent av de 6.000 spurte at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. 50 prosent svarer nei, mens 22 prosent er usikre. – Tilliten vi nordmenn har til hverandre for tiden, er sjokkerende lav, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion. (…) Undersøkelsen har også kartlagt hva nesten 10.000 nordmenn mener om myndighetenes beslutning om å åpne samfunnet igjen, og om dette går for fort, i riktig tempo eller for sakte. Her viser tallene at 41 prosent oppgir at det går for fort, 50 prosent i riktig tempo og 9 prosent for sakte. (nettavisen.no 2.7.2020).)

- Her bulkes bilen til Pål (52) for 45.000 kroner – så stikker sjåføren av. (- 8 av 10 stikker av.)

(Anm: Her bulkes bilen til Pål (52) for 45.000 kroner – så stikker sjåføren av. 8 av 10 stikker av. (…) – Da jeg så skadene gikk jeg til han som har ansvaret for plassen og fikk tilgang til videoen som viser hva som skjedde, forteller Pål Buer. (…) Til TV 2 sier politiet i Skien at saken ikke er henlagt, men at den har lav prioritet. – Når noen stikker av bevisst, mener jeg at det bør straffeforfølges, sier Pål Buer. (tv2nyhetene.no 7.10.2015).)

- Krever at fiskeriministerens regelstridige etterlønn får konsekvenser. Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) får sterk kritikk av opposisjonen for å ha mottatt både ordføreretterlønn og regjeringslønn samtidig. (- )– Hadde en trygdemottager svindlet for over 1 G, som nå er 99.858 kroner, ville det blitt ubetinget fengsel, sier Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes, som mener at «saken kanskje sier mest om at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker».

(Anm: Krever at fiskeriministerens regelstridige etterlønn får konsekvenser. Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) får sterk kritikk av opposisjonen for å ha mottatt både ordføreretterlønn og regjeringslønn samtidig. Men han får samtidig støtte fra en jusprofessor som mener ansvaret ligger på kommunen. Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen har vært i hardt vær etter at Dagbladet avslørte at han fikk etterlønn som ordfører samtidig som han mottok lønn som statssekretær. (…) Ifølge en pressemelding Nav publiserte i 2019, ble 905 personer anmeldt for svindel av dagpenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2018. Majoriteten av de anmeldte hadde jobbet og tjent penger, men latt være å informere Nav og dermed fått utbetalt stønad de ikke hadde krav på. – Hadde en trygdemottager svindlet for over 1 G, som nå er 99.858 kroner, ville det blitt ubetinget fengsel, sier Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes, som mener at «saken kanskje sier mest om at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker».(aftenposten.no 20..2.2020).)

- Vanlige folk kan havne i fengsel. (- Toppene slipper unna.)

(Anm: - Vanlige folk kan havne i fengsel. Toppene slipper unna. En Nav-bruker ville blitt politianmeldt, påpeker Arbeiderpartiet etter Sivertsen-skandalen. SV sier den ferske statsråden mangler moral og dømmekraft. Dagbladet avslørte før helgen at Sivertsen søkte om - og fikk - 120 000 kroner i etterlønn da han ble statssekretær i november i fjor. Dette på tross av at Sivertsen gikk rett inn i ny jobb i regjeringen. (dagbladet.no 20.2.2020).)

- Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven.

(Anm: Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven. Hadde fiskeriminister Geir Inge Sivertsen mottatt 120 000 kroner uberettiget som trygdemottaker, hadde han stått i fare for å bli dømt til ubetinget fengsel. Saken viser at politikerne har privilegier som strider mot prinsippet om likhet for loven. FØRSTE DAG PÅ JOBBEN: Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen overtar for Harald T. Nesvik. Nå sliter statsråden med at han har mottatt 120 000 kroner i uberettiget etterlønn som ordfører. De farligste truslene mot demokratiet kommer nesten alltid innenfra. Tilliten til de politiske institusjonene hviler på at politikerne overholder spillereglene, og ikke bruker maktposisjoner til å berike seg selv. Beløpenes størrelse er ikke avgjørende i saker som f. eks. gjelder urettmessige utbetalinger, etterlønn o.l. Det er rettferdighet og likhet for loven som er bunnplanken i slike saker. Et godt kontrollspørsmål er: Hvordan ville NAV reagert på en liknende hendelse? (…) Fikk dobbel lønn og feilinformerte politikere  (dagbladet.no 22.2.2020).)

- Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. (- Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK.) (– Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til.)

(Anm: Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) heva millionløn både som statssekretær og som ordførar i to månader. Sjefen hans, Torbjørn Røe Isaksen (H), kjende ikkje til det. Røe Isaksen og Sivertsen diskuterte aldri om det var riktig at Sivertsen skulle ta imot dobbel løn. (…) Lenvik skulle slå seg saman med tre nabokommunar og ordførarvervet forsvann difor frå 1. januar 2020. – Dette var ei forståing vi kom fram til da han tiltredde. Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK. (…) Diskuterte ikkje dobbel løn– Visste du om at han tok imot dobbel løn? – Nei, det visste eg ikkje. Det snakka vi rett og slett ikkje om, seier Isaksen. – Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til. (nrk.no 21.2020).)

- Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål.

(Anm: Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål. Først tre uker etter at Geir Inge Sivertsen ble fiskeriminister, ringte han rundt til flere selskaper for å rydde opp i sine styreverv. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen ringte rundt fredag kveld til ulike selskap han har verv i, for å fratre umiddelbart. (dn.no 19.2.2020).)

- Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. (- Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks).)

(Anm: Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. Fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) sto fortsatt oppført som styremedlem i Visit Senja Region da selskapet sendte inn en kritisk høringsuttalelse om turistfiske til Sivertsens eget departement. Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks). Onsdag skrev Dagens Næringsliv at Sivertsen umiddelbart trakk seg fra styrevervene han satt i, etter at avisen kontaktet han for høre om han tenkte å fortsette å sitte i disse. Kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene viser at han offisielt fratrådte alle sine styreverv mandag 17. februar. Før han offisielt trakk seg som styremedlem, sendte Visit Senja Region 16. februar inn en høringsuttalelse til Nærings- og fiskeridepartementet om endringer av regler for turistfiske. I en høringsuttalelse søker bedrifter, organisasjoner og andre berørte parter å påvirke politiske beslutninger. Sivertsen opplyser til NRK at han ikke har hatt noen kjennskap til høringsuttalelsen. (nrk.no 21.2020).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren utålmodig – hindres i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. (- Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen.) (- Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd.)

(Anm: Skattedirektøren utålmodig – hindres i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen. Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd. Lovverket hindrer etatene som samarbeider på de såkalte A-krimsentrene, i å dele og lagre informasjon fritt mellom seg. Får politiet inn et tips, er det for eksempel ingen automatikk i at de kan dele det med Nav eller Skatteetaten. «Dette oppleves nå som en alvorlig utfordring», advarte Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten i et felles brev til Arbeids- og velferdsdepartementet i november i fjor, hvor de ba om endringer i regelverket. Skattedirektør Hans Christian Holte, som til høsten blir Nav-sjef, begynner å bli utålmodig. – Det har tatt altfor lang tid. Det har gått mange år, og dette har hele tiden hemmet arbeidet vårt. Når vi på den ene siden oppfordres til tett samarbeid for å løse dette samfunnsproblemet, så er det viktig at vi også får de nødvendige verktøyene for å kunne gjøre jobben skikkelig, sier han til NTB. (dagsavisen.no 19.7.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Vi stoler for mye på hverandre i Norge. (- Det er mistillit, ikke tillit, som gjør at systemet fungerer.) (- Manglende kontroll) (- Gjennomgangen viser at i ni av ti granskingsrapporter er manglende kontroll en hovedforklaring på at det gikk galt.)

(Anm: Vi stoler for mye på hverandre i Norge. Det er mistillit, ikke tillit, som gjør at systemet fungerer. | Arild Aspøy, redaktør, Stat & Styring. Kontrollmangel er den helt klart viktigste årsaken til at offentlig forvaltning begår feil og lovbrudd, som trygdeskandalen. Nav- skandalen har vist at vi er avhengig av en god porsjon mistillit for at våre systemer skal fungere. Så hvorfor snakkes mistilliten ned? Mens vi venter på den endelige avgjørelsen i Nav-skandalen, kan vi allerede nå trekke en midlertidig konklusjon av denne og mange andre skandaler. Det er ikke tillit som er det viktigste for at et slikt system som Nav skal fungere, det er en form for mistillit som vi vanligvis kaller skepsis. Nøyaktig og konstruktiv skepsis. (…) Manglende kontroll Gjennomgangen viser at i ni av ti granskingsrapporter er manglende kontroll en hovedforklaring på at det gikk galt. Deretter kommer manglende kompetanse og sviktende oppfølging fra ledelsen i organisasjonene. Siden denne siste faktoren er en form for kontroll, kan vi si at kontrollmangel er den helt klart viktigste årsaken til at offentlig forvaltning begår feil og lovbrudd, eller havner i andre katastrofer. (aftenposten.no 15.3.2020).)

- Styring av offentlig sektor. Tillitsbasert styring nevnes ofte når styring av offentlig sektor drøftes. (- Støre foreslår å innføre en tillitsreform i offentlig sektor.)

(Anm: Øyvind Sørreime, tidligere rektor i Stavangerskolen, forfatter av boken «Tillit og styring i skolen». Styring av offentlig sektor. Tillitsbasert styring nevnes ofte når styring av offentlig sektor drøftes. Senest av Kristin Clemet i hennes kommentar i Aftenposten 16. februar. Hun mener, som Jonas Gahr Støre også har påpekt, at det mål- og resultatbaserte styringssystemet som offentlig sektor styres etter i dag, er for rigid, for tidkrevende og for detaljstyrende. Støre foreslår å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. Clemets forslag er å styre offentlig sektor «bedre i stort og mindre i det små». (aftenposten.no 25.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- «Djevelen er i detaljene». (- "Gud er i detaljene" og uttrykker idéen om at hva man enn gjør skal gjøres grundig; dvs. detaljer er viktige.)

(Anm: "The devil is in the detail" is an idiom that refers to a catch or mysterious element hidden in the details,[1] meaning that something might seem simple at a first look but will take more time and effort to complete than expected[2] and derives from the earlier phrase, "God is in the detail" expressing the idea that whatever one does should be done thoroughly; i.e. details are important.[1] German: Der Teufel steckt im Detail. - The devil is located in the details. Swedish: Djävulen sitter i detaljerna. - The devil sits in the details. Norwegian: Djevelen ligger i detaljene. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Konkursryttere: Konkursspøkelsene. (- Konkursryttere er mennesker som misbruker samfunnets tillit og gjør livet surt for andre.)

(Anm: Konkursryttere: Konkursspøkelsene. Konkursryttere er mennesker som misbruker samfunnets tillit og gjør livet surt for andre. Hvorfor skal det være så vanskelig å få vite hvem de er, spør Geir Ramnefjell. (…) Forutsetningen for at de skal kunne ture fram med sin uetiske og kriminelle atferd, er at de bryter en av de viktigste tillitsordningene i moderne økonomi. Det handler i all enkelhet om misbruk av en grunnleggende struktur i samfunnet, selve forutsetningen for å kunne ha et levende næringsliv. (…) Alle som blir idømt konkurskarantene og næringsforbud, havner i konkursregisteret. Det skal offisielt være åpent for «enhver», men tilgangen er i praksis svært begrenset. Det er Brønnøysundsregistrene som håndterer registeret, og som sørger for at det skal være umulig for de som havner i registeret å meldes inn som blant annet styremedlem eller daglige ledere. Problemet er at mange som havner i karantene eller blir idømt næringsforbud bruker stråmenn, og dermed sklir gjennom kontrollen i Brønnøysund. Kone, onkel, fetter eller kusine er oppført som eier. Den som i realiteten styrer butikken, er rytteren selv. Dette er det ikke så lett for det offentlige Norge å oppdage. Omgivelsene som er tettere på, derimot, kan se hvem som egentlig er sjefen. En entreprenør har kanskje mistanke om at sjefen hos konkurrenten er en gjenganger i konkurssaker, selv om han ikke offisielt sett har noen ledende rolle i selskapet. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit. Er det større behov for å plassere politisk ansvar etter Nav-skandalen enn etter beredskapssvikten 22. juli? (dn.no 14.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven.

(Anm: Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) ba om ordføreretterlønn på 120.000 kroner da han ble statssekretær. Nå mener statsministeren at han må rydde opp.(aftenposten.no 17.2.2020).).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. (- Regjeringen vil ikke svare på hvorfor.) (– Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio.) (- Sanner vil ikke svare.) (- Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Sanner som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen.) (- Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen.) (- Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten.)

(Anm: Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. Regjeringen vil ikke svare på hvorfor. – Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio. Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Jan Tore Sanner (H) som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen. Han vil ikke kommentere hvorfor den fortsetter å øke. I 2019 vokste lønningene til ledere ansatt i staten med i snitt 4,8 prosent, ifølge tall fra SSB. Det til tross for at regjeringen i flere år har lovet å dempe lønnsveksten, slik at den skal stå mer i stil med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette ble presisert i de reviderte retningslinjene som daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) la frem i 2015. I stedet har det motsatte skjedd: I fjor måtte vanlige arbeidstagere nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent. LES OGSÅ Statlige lederlønninger fortsetter å vokse mer enn vanlige folks lønninger Sanner vil ikke svare Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Sanner som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen. Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen. Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten. (aftenposten.no 21.2.2020).)

- Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? (- Flere har gjort feil i etterlønnsaken til Geir Inge Sivertsen (H). Men hans egne vurderinger blir ikke bedre av den grunn.)

(Anm: Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? | Andreas Slettholm, kommentator. Flere har gjort feil i etterlønnsaken til Geir Inge Sivertsen (H). Men hans egne vurderinger blir ikke bedre av den grunn. Fredag ettermiddag er høysesong for å begrave dårlige nyheter, det vet alle spinndoktorer. Folk er på vei til hytta og journalistene i ferd med å avslutte sine ukeprosjekter. Av forskjellige grunner kan det likevel være at mediene må publisere spektakulære avsløringer da likevel, slik Dagbladet gjorde før helgen. Landets fiskeriminister, Geir Inge Sivertsen (H), har fått over 120.000 kroner i etterlønn samtidig som han var statssekretær. (aftenposten.no 18.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Kreftforskeres manglende offentliggjøring av utbetalinger fra industrien skader pasientens tillit - og behandling. (- Selv om rapporten viste at litt over halvparten av lederne (direktører) ikke mottok utbetalinger fra industrien i 2017, gjorde litt under halvparten det.) (- Kompromissløs tillit går på bekostning av effektiv omsorg, uten unntak.)

(Anm: Cancer researchers’ failure to disclose industry payments damages patient trust — and care. Treating cancer is one of the most difficult medical challenges of our time. In addition to requiring effective therapies and compassionate clinicians and caregivers, it demands trustworthy and transparent communication. A report in JAMA Internal Medicine that summarized payments from the drug and device industry to directors of National Cancer Institute-designated cancer centers underscores the need to develop more rigorous strategies for reporting and monitoring. Though the report showed that slightly more than half of the directors did not receive industry payments in 2017, slightly less than half did. While most were under $5,000, the NCI’s threshold for significant financial interest, one-third of all directors received payments for research and consulting well above that limit. Trust is the pillar upon which the field of medicine is predicated. Patients following their doctors’ recommendations and advice, physicians’ willingness to act on researchers’ data, and numerous other elements that compose this enterprise are rooted in the reality that we depend on the honest, impartial work of others to ensure the health and well-being of our patients and our practices. Compromising trust compromises effective care, without exception. (statnews.com 12.9.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.) (- 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner.) (- Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. Det er ikke uvanlig når det gjelder arbeidslivskriminalitet, å etablere nye virksomheter for ikke å ha skatterestanser, heter det i rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2020 Arbeidslivskriminalitet» fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. Virksomhetene er alle knyttet til ulike former for bedrageri og tilfeller av korrupsjon og hvitvasking. Straffereaksjonene har i mange tilfeller vært fengsel. Dette fremgår av en nylig fremlagt rapport om arbeidslivskriminaliteten. 276 andre virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av andre «skal»-avvisningsgrunner. Formålet med rapporten fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) «Situasjonsbeskrivelse 2020 Arbeidslivskriminalitet» er å øke kunnskapen til politi- og kontrolletatene. Rapporten beskriver fire områder; trusselaktører, utenlandske arbeidstakere, underbetaling og offentlig anskaffelser. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter er et av tiltakene i Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det sentrale samarbeidsforum bestående av Riksadvokaten, politidirektøren, sjef ØKOKRIM, skattedirektøren, tolldirektøren, arbeidstilsynsdirektøren og NAV-direktøren gir senteret føringer og beslutter dets oppdrag. Det fremgår av rapporten som nylig ble lagt frem, at Leverandørdatabasen er benyttet til å kartlegge kommunenes direktekjøp fra private leverandører. Databasen inneholder utbetalinger fra kommuner og fylkeskommuner til private virksomheter. (…) Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Skiftende politiske føringer kan svekke konkurransen ved offentlige innkjøp.

(Anm: Skiftende politiske føringer kan svekke konkurransen ved offentlige innkjøp. (…) Bl.a. reduserer usikre eller ustabile politiske rammevilkår incentivene for nye aktører til å etablere seg i markedet. (anbud365.no 29.1.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tulleministere – statsråder uten departement – er sannsynligvis kommet for å bli, skriver Aslak Bonde. «Da Frps syv statsråder gikk ut av regjering, var det antatt at de såkalte tulleministerene skulle forsvinne.

(Anm: Tulleministere – statsråder uten departement – er sannsynligvis kommet for å bli, skriver Aslak Bonde. «Da Frps syv statsråder gikk ut av regjering, var det antatt at de såkalte tulleministerene skulle forsvinne. To av dem gjorde det, men til alles overraskelse dukket det opp en ny.» (morgenbladet.no 31.1.2020).)

- Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig.

(Anm: Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig. Regelverket skal sikre at pengene utnyttes best mulig, og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. (regjeringen.no).)

- Offentlige innkjøp overstiger 500 milliarder.

 (Anm: Offentlige innkjøp overstiger 500 milliarder. Det samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor kom opp i over 500 milliarder kroner i 2016, 23 milliarder mer enn i 2015. Innkjøpene utgjorde en sjettedel av BNP i 2016. (ssb.no 29.1.2020).)

- Mindre ansvar, mer moro. (- Fremskrittspartiet vil ha mer tid for seg selv.)

(Anm: Politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim. Politisk redaktør i Dagens NæringslivMindre ansvar, mer moro. Fremskrittspartiet vil ha mer tid for seg selv. Det er det i alle fall én som bør frykte. (dn.no 21.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Staten tapte bompengesøksmål. Prislapp: 243 millioner. (- Det er utfallet av dommen som falt i Oslo tingrett fredag. 42 millioner kroner er for dekning av IBMs sakskostnader, mens 3 millioner kroner er erstatning.)

(Anm: Staten tapte bompengesøksmål. Prislapp: 243 millioner. Vegvesenet og IBM har vært i krangel om prosjektet Grindgut. Staten gikk til retten og krevde inntil 325 millioner kroner, men må isteden betale 243 millioner. Det er utfallet av dommen som falt i Oslo tingrett fredag. 42 millioner kroner er for dekning av IBMs sakskostnader, mens 3 millioner kroner er erstatning. Resten av beløpet er betaling for arbeid utført av IBM. Krangelen handler om Autopass-systemet med det klingende navnet Grindgut. IT-systemet skulle kutte nedbetalingstid og driftskostnader ved bompengefinansierte veier. (borsen.no 1.2.2020).)

– Politikerne blir ført bak lyset. 17 offentlige milliardprosjekter har i gjennomsnitt blitt seks ganger dyrere enn det opprinnelige forslaget. (– Det er et demokratisk problem.) (- Stortinget kan ha besluttet videre planlegging på sviktende grunnlag.) (- Vi risikerer å gjennomføre prosjekter som samfunnet i prinsippet taper penger på, sier seniorforsker Morten Welde ved NTNU.)

(Anm: – Politikerne blir ført bak lyset. 17 offentlige milliardprosjekter har i gjennomsnitt blitt seks ganger dyrere enn det opprinnelige forslaget. Seniorforsker Morten Welde frykter politikerne tar stilling til urealistiske prisanslag. – Det er et demokratisk problem. Stortinget kan ha besluttet videre planlegging på sviktende grunnlag. Vi risikerer å gjennomføre prosjekter som samfunnet i prinsippet taper penger på, sier seniorforsker Morten Welde ved NTNU. Torsdag fortalte NRK hvordan den beregnede kostnaden for dobbeltspor mellom Moss og Halden har økt fra 3 til 54 milliarder kroner siden 1990. I løpet av årene har ambisjonene for prosjektet est ut, byggkostnadene har økt og kravene til sikring blitt strengere. Etter at grunnforholdene viste seg å være dårligere enn antatt, er det nå så dyrt at det er uklart om det blir bygging. At prosjekter får et altfor lavt prisanslag i den tidlige fasen, er imidlertid svært vanlig. NRKs gjennomgang av 17 milliardprosjekter fra ulike sektorer, viser at de til slutt har blitt gjennomsnittlig seks ganger dyrere enn det så ut til da forslaget kom. (…) Preges av «overoptimisme» Regjeringen har innført et system for kvalitetssikring før den endelige beslutningen tas. Welde mener dette fungerer, og at det er gode fagmiljøer for gjennomføring av prosjektene i Norge. (…) Det ene er menneskets generelle optimisme som gjør oss dårlige til å estimere prosjekter vi ønsker sterkt. Det andre handler om måten det norske plansystemet er bygget opp på. – Lokale kommuner har stor påvirkningskraft i form av hvilke løsninger som skal velges, mens det er staten eller andre som skal betale. I sum kan det føre til at prosjektene har en tendens til å vokse mens vi planlegger, sier Welde. – Kan ikke fortsette Samferdselsminister Jon Georg Dale dro i nødbremsen da prisen for byggingen av Østfoldbanen skjøt i været. Han ba raskt Jernbanedirektoratet om å lete etter billigere måter å bygge jernbanen. Svaret skulle ha kommet fredag, men er utsatt til over nyttår. (nrk.no 22.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- LEDER. Aftenposten mener: Olsen fører ensom kamp mot pengebruken. (- Offentlig sektors andel av fastlandsøkonomien har på seks år gått opp fra 29 til 35 prosent og nådd et rekordnivå, forklarte Olsen i sin tale.)

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Olsen fører ensom kamp mot pengebruken. Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ikke at staten skal bli for stor. «Sentralbanksjefer får gjerne rett, før eller siden. Alltid – uansett!» Slik avsluttet sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale om situasjonen i norsk økonomi. Siden 2014 har statens og kommunenes pengebruk tatt seg kraftig opp. Offentlig sektors andel av fastlandsøkonomien har på seks år gått opp fra 29 til 35 prosent og nådd et rekordnivå, forklarte Olsen i sin tale. (…) Olsen har den ganske ensomme, men helt nødvendige jobben med å mane til forsiktighet i landet som har ti tusen milliarder oljekroner på bok. Vi er mer sårbare enn saldoen gir inntrykk av. Bare med en ny finanskrise av 2008-typen er 3000 av de norske milliardene borte, forklarte Olsen. Det blir fort penger av sånt. (aftenposten.no 17.2.2020).)

- Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. (- Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega.) (- Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder.) (- Veldig mye forskning finansieres av departementer, som begrunner pengebruken med at kunnskapen kan hjelpe dem å utforme norsk politikk.)

(Anm: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega. Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder. Veldig mye forskning finansieres av departementer, som begrunner pengebruken med at kunnskapen kan hjelpe dem å utforme norsk politikk. Barnevern, skole og klima er tre eksempler på områder hvor norsk offentlig forvaltning investerer tungt i forskning. Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult? Blir den lest og brukt av dem som har betalt for den? Hvordan får for eksempel en byråkrat i Nærings- og fiskeridepartementet tilgang på forskning innenfor sitt felt? Og bruker hun den? (…) Mer enn «spør en venn» Håkon Kavli er avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet. Han mener funnene bør nyanseres litt. – Det at undersøkelsen får så høy frekvens av kollegastøtte, er ikke så rart. Dette er ikke akkurat «spør en venn», sier Kavli. Kavli mener det er naturlig at man først spør en kollega om råd, når man leter etter forskning. (...) Behov for kunnskapsmeglere Håkon Kavli i Kunnskapsdepartementet, mener denne studien tyder på at det er behov for mer av det han kaller kunnskapsmeglere. – Det er viktig å oversette forskning til brukerne. Jeg tror at forvaltningen generelt kan tjene på å få økt bevissthet om dette. Vi behøver flere personer med kompetanse på dette. Flere internt i departementene som kan vurdere forskning, finne troverdige oppsummeringer av forskningsresultater, og formidle funn på måter som gjør dem tilgjengelige og anvendbare.(forskning.no 16.12.2019).)

(Anm: Forskning og forvaltning. En pilotundersøkelse om bruk av forskningsbasert kunnskap i offentlige organisasjoner Utgitt av TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-7986-098-3 (PDF) © Taran M. Thune 2019.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. (- Interesse-organisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste.) (- Dei har også veldig vanskeleg for å melde frå, seier ho.)

(Anm: Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. Interesseorganisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste. Det var dei andre pleiarane som varsla, då dei oppdaga at ein kollega teipa munnen til ein uroleg pasient. Alle deltok på eit felles, sosialt arrangement på ein institusjon i Møre og Romsdal. (nrk.no 28.12.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Ansatte i offentlig sektor tør ikke snakke høyt om kritikkverdige forhold.

(Anm: Ansatte i offentlig sektor tør ikke snakke høyt om kritikkverdige forhold. Heidi Follett erfarte hvorfor: BETALER DYRT FOR Å SI IFRA. ENDRET LIVET: Heidi Follett hadde aldri sett for seg hvilke konsekvenser det skulle få å skrive en kritisk kronikk om Nav-systemet hun jobbet for. Sju år seinere preges livet hennes fortsatt av kronikken hun skreiv. VONDT: For sju år siden kritiserte Heidi Follett Nav-systemet fra innsida. Hun lever fortsatt med konsekvensene – og en PTSD-diagnose. «Bare de tøffeste/dummeste trynene melder fra om Systemets urettferdighet. Det er ikke særlig karrierefremmende. Når stemmene telles opp, står du som oftest alene igjen», skreiv Heidi Follett i 2013. Hun jobbet som konsulent for Nav da hun sendte inn kronikken «Dumskapens system» til NRK i 2013. Hun ante ikke hvor rett hun skulle få. (klassekampen.no 1.7.2020).)

(Anm: Heidi Follett, sosionom. Dumskapens system. Som representant for NAV-systemet plukker jeg livet ditt fra hverandre, til jeg finner en måte å trykke deg igjennom kverna på. Her er mitt vitnesbyrd, skriver Heidi Follett, vinneren av Ytrings kronikkonkurranse. (nrk.no 24.4.2013).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Hele samfunnet er et eksperiment. (- Ingen kan ha full oversikt over utfallet av beslutningene man tar.) (- Eksperimenter i stor skala.) (- Ganske ofte fatter man politiske beslutninger litt som i privatlivet.)

(Anm: Andreas Slettholm. Hele samfunnet er et eksperiment. Ingen kan ha full oversikt over utfallet av beslutningene man tar. Ikke minst gjelder det de viktige. Vi utsetter de minste barna våre for et ganske absurd eksperiment, utbasunerte Mímir Kristjánsson (Rødt) på radio forleden. Det handlet om digitale læremidler i skolen. «Vi vet ikke helt hvor godt det funker», fortsatte han. Kanskje har han rett. Debatten om nettbrett og skole-PC-er er i hvert fall intens. De mest dramatisk anlagte snakker om at «Ipad forandrer hjernene til små barn». (…) Eksperimenter i stor skala Nå er ikke barn det eneste vi eksperimenterer med. Sykehusorganisering som noen er uenige i, er «å eksperimentere med folks helse». (…) Selv om «kunnskapsbasert politikk» er et hedersord, tilslører begrepet at kunnskapen sjelden gir nøyaktige svar. Ganske ofte fatter man politiske beslutninger litt som i privatlivet. (aftenposten.no 11.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Slik skal teknologi og nye boformer snu opp ned på livet som gammel. Roboter, sensorer, demenslandsbyer og overvåkingskameraer. Det digitale skiftet er i ferd med å endre eldreomsorgen for morgendagens gamle. (- Sintef.) (– Uten endringer blir ikke eldreomsorgen bærekraftig.) (- Det er utrolig ineffektivt.) (- Selv om alle gjør så godt de kan og jobber nesten livet av seg, er det ikke lagt til rette for nye arbeidsmetoder, sier hun. Det er mye å hente på digital dataregistrering som alltid følger pasienten mellom bydeler og kommuner, sykehus, rehabilitering og sykehjem og helt hjem.)

(Anm: Slik skal teknologi og nye boformer snu opp ned på livet som gammel. Roboter, sensorer, demenslandsbyer og overvåkingskameraer. Det digitale skiftet er i ferd med å endre eldreomsorgen for morgendagens gamle. 1. Digitale tilsyn med sykehjemsbeboere Utenfor Telenors luftige lokaler på Fornebu blinker julepynten om kapp med digitale budskap på store skjermer. Innenfor, på innovasjonslaben, utvikles fremtidens digitale løsninger. Mellom roboter og droner finner du en krok som virker langt mindre hitech: en myk furuseng med lyst sengeteppe og en god, gammeldags lenestol. Sintef. – Uten endringer blir ikke eldreomsorgen bærekraftig. Allerede nå har vi diskusjoner om prioriteringer. Ny teknologi og nye behandlingsmåter vil øke kravet om behandling. For at flest mulig skal få tilgang til det, må vi bruke mindre penger på det vi holder på med i dag, sier Reinertsen. Hun mener digitalisering av helsetjenestene vil gi bedre behandling og mer trygghet for brukerne og bedre arbeidsforhold for pleierne. (…) Det er utrolig ineffektivt. Selv om alle gjør så godt de kan og jobber nesten livet av seg, er det ikke lagt til rette for nye arbeidsmetoder, sier hun. Det er mye å hente på digital dataregistrering som alltid følger pasienten mellom bydeler og kommuner, sykehus, rehabilitering og sykehjem og helt hjem. Informasjonen må være tilgjengelig for alle som skal behandle pasienten. Det sparer tid at informasjonen bare registreres én gang, og det blir lettere å dele informasjon og søke opp status for en pasient med én gang. – I dag glipper ofte informasjonen om en pasient i mellomrommene, sier Reinertsen. (aftenposten.no 27.12.2019).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Etter 25 år i Riksrevisjonen: Her har politikerne feilet. (- I debattene forteller politikerne at «de har bevilget så og så mye».) (- Ingen snakker om at «resultatene er blitt slik og slik.)

(Anm: Etter 25 år i Riksrevisjonen: Her har politikerne feilet. Etter 25 år i Riksrevisjonen har Therese Johnsen ett ønske: politikere som snakker mer om resultater enn om hvor flinke de er til å bevilge penger. I debattene forteller politikerne at «de har bevilget så og så mye». Ingen snakker om at «resultatene er blitt slik og slik». (aftenposten.no 12.7.2019).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. (- Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp?) (- Norge vil ikke det.)

(Anm: Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. MADRID. Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp? Norge vil ikke det. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har fått i oppdrag å løse en av de vanskeligste flokene under klimamøtet Cop 25 i Madrid. (aftenposten.no 12.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Norsk elbilpolitikk slaktes – mener rike husholdninger blir vinnerne. (- En OECD-rapport er ikke nådig i sin kritikk av den norske elbilpolitikken.) (- Den er dyr, ineffektiv og ikke bærekraftig, mener OECDs eksperter.) (- Tilsvarer 4 promille av det totale norske klimagassutslippet.)

– Norsk elbilpolitikk slaktes – mener rike husholdninger blir vinnerne. En OECD-rapport er ikke nådig i sin kritikk av den norske elbilpolitikken. Den er dyr, ineffektiv og ikke bærekraftig, mener OECDs eksperter. (…) Men finansminister Siv Jensen mener det ikke haster å justere støtten. (…) Bilskatter og -avgifter er redusert fra 75 milliarder til 45 milliarder kroner. (…) Anders Skonhoft fra NTNU (…) Elbilstøtten som klimastøtte er «galskapspolitikk».) (…) – Vi har beregnet effekten for 2018, og da fant vi at det var en besparelse på 200.000 tonn CO2 utslipp, og det tilsvarer 4 promille av det totale norske klimagassutslippet, sier Skonhoft, som tidligere har ment at elbilstøtten som klimastøtte er «galskapspolitikk». (tv2.no 15.12.2019).)

-  Elbilstøtten er galskappolitikk. Det er 2700 ganger dyrere å subsidiere en elbil enn det er å kjøpe klimakvoter. - En ineffektiv måte å bekjempe klimaproblemene på, mener økonomiprofessor.

(Anm: - Elbilstøtten er galskappolitikk. Det er 2700 ganger dyrere å subsidiere en elbil enn det er å kjøpe klimakvoter. - En ineffektiv måte å bekjempe klimaproblemene på, mener økonomiprofessor. Mens klimakvoter koster rundt 30 kroner per tonn CO2, subsidierer staten elbileiere med opptil 80.000 kroner per tonn i året. - Jeg mener at dette er en galskapspolitikk, sier professor Anders Skonhoft, ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU. I en kronikk i dagens DN tar han et kraftig oppgjør med det han mener er en ineffektiv måte å bekjempe klimaproblemene på, nemlig elbilstøtten i Norge. En gjennomsnittlig elbil reduserer CO2-utslippene med rundt 0,6 tonn per år. Hver elbil sponses med opptil 50.000 kroner det første året i form av reduserte avgifter ved innkjøp, redusert årsavgift, fritak fra bompenger og andre tiltak. Avgiftsbesparelsen er fordelt over bilens levetid med en antatt levetid på 10 år og en rente på fem prosent. Det betyr at vi betaler opptil 80.000 kroner per tonn CO2-utslipp. Mot altså 30 kroner for dem som vil kjøpe renere samvittighet ved hjelp av klimakvoter. I tillegg kommer den forurensende produksjonsprosessen av elbiler, ifølge økonomiprofessoren. (forskning.no 5.9.2014).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Trygdeskandalen: Nav ville ikke informere Riksadvokaten skriftlig. (- Årsak: Han «praktiserer full offentlighet».)

(Anm: Nav ville ikke orientere Riksadvokaten i brev. Årsak: Han praktiserer «full offentlighet». I september og oktober hadde Nav en bevisst strategi for å unngå at offentligheten fikk kjennskap til trygdeskandalen, viser dokumenter som er sendt til Stortingets kontrollkomité. (aftenposten.no 25.11.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Statskog nekter å si hvem som har kjøpt norske fjell og skoger. (- Det offentlige foretaket Statskog har de seneste årene solgt unna drøyt 540.000 dekar skogs- og fjellområder på vegne av staten.) (– Statskog er et statlig foretak og bør absolutt vise åpenhet.)

(Anm: Statskog nekter å si hvem som har kjøpt norske fjell og skoger. (…) Det offentlige foretaket Statskog har de seneste årene solgt unna drøyt 540.000 dekar skogs- og fjellområder på vegne av staten.) (– Bør vise åpenhet. (…) Offentlige virksomheter er underlagt en lov som forplikter dem til å være åpne om dokumenter og informasjon, slik folk skal kunne få vite hva som skjer. Den såkalte offentlighetsloven gjelder også som hovedregel statlige selskaper, ifølge lovteksten. (…) Statskog er et statlig foretak og bør absolutt vise åpenhet. (aftenposten.no 10.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Statskog nekter å opplyse om hvem de har solgt en rekke skog- og utmarkseiendommer til. – Vi ønsker ikke å legge til rette for å tilfredsstille folks nysgjerrighet, sier Anders Opgård i Statskog.

(Anm: Statskog vil ikke avsløre hvem som har kjøpt enorme skogområder. Statskog nekter å opplyse om hvem de har solgt en rekke skog- og utmarkseiendommer til. – Vi ønsker ikke å legge til rette for å tilfredsstille folks nysgjerrighet, sier Anders Opgård i Statskog. (…) Kjøperne av områdene er kommuner (4 prosent av arealene), lokale (56 prosent) og Miljødirektoratet (11 prosent). (dagsavisen.no 10.1.2020).)

- Gamle Deichmanske. Til salgs for 58 mill.

(Anm: Gamle Deichmanske. Til salgs for 58 mill. Gamle Deichmanske bibliotek i Oslo ble onsdag lagt ut for salg med en antatt markedsverdi på 58,6 millioner kroner. Kjøperen må garantere at Oslos befolkning fortsatt skal kunne bruke deler av bygget på 12.500 kvadratmeter, skriver Aftenposten. – Dette er et helt unikt og et veldig spesielt bygg, sier byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG). Med på kjøpet følger også en del av inventaret som er spesiallaget for biblioteket. Disse møblene må forbli i bygget, uansett hvilken funksjon det får i fremtiden. På toppen av den antatte markedsverdien, kommer vedlikeholdsutgifter på ytterligere 64 millioner kroner. Det er knyttet store verneverdier til anlegget. Ny eier må forholde seg til føringer fra Byantikvaren. – Derfor går vi ikke ut med en prisantydning, som er vanlig. Dette er en antatt markedsverdi, sier Eskil Bråten, etatsdirektør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. (dagbladet.no 10.6.2020).)

Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år.

(Anm: Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år. Norske myndigheter hadde muligheten til å kjøpe den amerikanske ambassaden med kjemperabatt, melder DN. I november 2017 ble det kjent at eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen kjøpte den tidligere amerikanske ambassaden, skriver DN. Ifølge Finansavisen skal prisen ha vært mellom 450 og 500 millioner kroner. Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forteller til DN at han i starten av 2017 tok initiativ overfor myndighetene om saken. (…) - Man kom frem til en pris som gjorde at dette ikke ville koste noe for staten, rundt 250 millioner kroner. Jeg tenkte at det må jo være mulig å finne de pengene, men det var vanskelig for norsk side. Så det bare ebbet ut. Amerikanerne valgte å selge i markedet fordi de ikke hørte mer fra norske myndigheter, sier Nupi-direktøren til DN. Statsbygg, som skulle kjøpe eiendommen, gjøre nødvendige oppgraderinger og leie tilbake til staten kom ikke til enighet med ambassaden. (hegnar.no 17.7.2018).)

- Et byråkrati som skalter og forvalter? (- Byråkrater som nasker, tilgis ikke. Men det er vanskelig også å tilgi folk som har skaltet og forvaltet med folks liv ut fra et regelverk de vet er feil.)

(Anm: Einar Lie professor i økonomisk historie Universitetet i Oslo. Et byråkrati som skalter og forvalter? Høstens største innenrikspolitiske nyhet har vært Nav-skandalen - ja, «skandale» er for en gangs skyld ingen sterk overdrivelse. (…) Grove vurderingsfeil kan forekomme, selv i stor skala. Men det mest alvorlige er de klare indikasjonene på at etaten ikke har gjort nok for å rette opp i egne feil, at den gjennom år har fortsatt en praksis den burde vite var uholdbar. Som i den lange historien om byråkratiets anseelse, er det her den moralske tilliten som er avgjørende: Om vi har tillit til at byråkratene er skikkelige og rettskafne, og med tilgjengelige ressurser gjør så godt de kan for folk flest. Byråkrater som nasker, tilgis ikke. Men det er vanskelig også å tilgi folk som har skaltet og forvaltet med folks liv ut fra et regelverk de vet er feil. (aftenposten.no 7.12.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- NAV-skandalen: Har ikke kontroll på NAV. Det som allerede var en stygg sak, ble ikke penere av NAVs egen gransking. (- Resultatet er som kjent justismord.)

(Anm: NAV-skandalen: Har ikke kontroll på NAV. Det som allerede var en stygg sak, ble ikke penere av NAVs egen gransking. Konklusjonen fra NAVs interne revisjon av trygdeskandalen er nøktern i språket, men nådeløs i substans: Mangelfull EØS-kompetanse i etaten, dårlig kapasitet, og stor svikt i kommunikasjonen er delvis skyld i en av landets største forvaltningsskandaler i moderne tid. Resultatet er som kjent justismord. 30 mennesker er uskyldig kastet i fengsel. Over 100 er feilaktig anmeldt til politiet. Flere tusen kan ha fått urettmessige krav om tilbakebetaling av penger de i realiteten hadde krav på. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- Benedikte Moltumyr Høgberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Har Sejersted forstått hva granskning innebærer? (- Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i innlegg nyttårsaften forsikret oss om at hans embete er fri for ansvar i NAV-skandalen. Han har også forsikret oss om at NAV-granskerne er habile og maner til at «alle gode krefter må trekke sammen» i oppklaringen av skandalen. Man kan lure på om Sejersted egentlig har forstått hva en granskning innebærer.)

(Anm: Benedikte Moltumyr Høgberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Har Sejersted forstått hva granskning innebærer? Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i innlegg nyttårsaften forsikret oss om at hans embete er fri for ansvar i NAV-skandalen. Han har også forsikret oss om at NAV-granskerne er habile og maner til at «alle gode krefter må trekke sammen» i oppklaringen av skandalen. Man kan lure på om Sejersted egentlig har forstått hva en granskning innebærer. Der andre offentlige instanser, også akademia, er klare til å ta sin del av ansvaret for NAV-skandalen, har regjeringsadvokaten allerede frikjent regjeringens nærmeste juridiske rådgivere. I mitt innlegg julaften la jeg ikke ansvaret for skandalen på Sejersted, jeg bygget heller ikke «myter». Jeg la frem faktiske forhold og etterlyste en habil og uavhengig granskning, der også regjeringsadvokatens rolle settes under lupen. Ganske enkelt fordi noen løse tråder synes å ende opp i regjeringsadvokatens kontorer, så vel som i Høyesterett. Kanskje en uavhengig granskning kunne vist at regjeringsadvokaten er uten ansvar, men saken er for alvorlig til at vi kan nøye oss med Sejersteds forsikringer. For vi vet jo at noen har gjort feil. NAV-skandalen burde ha lært jurister, også regjeringsadvokaten, hvor viktig det er at noen sier ifra. Aftenpostens avsløringer viser at ansatte i NAV har stilt spørsmål ved praksis tilbake til 2008, uten å få gode svar fra departement eller regjeringens rådgivere. Og jeg spør: Når maktapparatet ikke tar inn over seg bekymringer fra professorer i dagspressen, hvordan er det da mulig for en NAV-saksbehandler å nå frem med bekymringer internt i forvaltningen? (aftenposten.no 5.1.2020).)

- Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat: NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. (- NAV-saken er alvorlig.) (- En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs.)

(Anm: NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. | Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat. En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter. NAV-saken er alvorlig. Men noen av de påstandene som har vært fremsatt i den senere tid har lite med virkeligheten å gjøre – og avsporer det viktige arbeidet med å avdekke og avklare hva som har skjedd. En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs. Fortsetter sine angrep Det hele begynte før jul med et angrep fra Høgberg mot habiliteten til to av medlemmene av granskingsutvalget for NAV-saken, basert på at de hadde sittet som dommere i en sak Høyesterett behandlet i 2012. Basert på sin deltagelse i saken gjorde de to medlemmene en vurdering av egen habilitet. Etter at det oppsto debatt, valgte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) likevel å forelegge spørsmålet om habilitet for Lovavdelingen i Justisdepartementet. I en uttalelse som ble offentliggjort i romjulen, kom Lovavdelingen til at de to klart er habile til å delta i alle sider av den brede granskingen, med unntak av det lille som måtte gjelde 2012-dommen (og en annen dom fra 2017). I stedet for å slå seg til ro med dette, fortsetter Høgberg og Andenæs sine angrep på en måte som er vanskelig å forstå hvis man leser 2012-dommen og Lovavdelingens grundige vurdering. Hva som er deres motivasjon, skal jeg ikke spekulere i. Men virkningen kan vanskelig være annet enn å forstyrre det viktige arbeidet som granskingsutvalget utfører. Det er uheldig, og det er å håpe at hverken utvalget eller andre lar seg påvirke. (aftenposten.no 30.12.2019).)

- Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen. – Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg.

(Anm: Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen. – Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg. – Nav-granskernes befatning med Nav-skandalen som høyesterettsdommere gjør at deres inhabilitet smitter over hele på arbeidet, sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. Flere toppjurister reagerer mot at regjeringen beholder Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens A. Skoghøy etter at Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at de er «delvis inhabile». Årsaken er at Arnesen og Skoghøy i 2012 begge var med på å felle en straffedom i Høyesterett for blant annet trygdeeksport. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) skriver i en pressemelding at «I den grad utvalget skal vurdere saken fra 2012, og en tilsvarende sak fra 2017, er det Lovavdelingens vurdering at de er inhabile til å delta i den delen av arbeidetLovavdelingen legger for øvrig til grunn at Arnesen og Skoghøy er habile til å lede og delta i alt annet av utvalgets arbeid». (aftenposten.no 29.12.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Nav-ansatte tok opp trygdeskandalen allerede i 2014 – fikk aldri svar: Slo alarm for døve ører. (- IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett.)

(Anm: Nav-ansatte tok opp trygdeskandalen allerede i 2014 – fikk aldri svar: Slo alarm for døve ører.  EGEN GRANSKING: Torsdag ettermiddag la revisjonsdirektøren i Nav, Terje Klepp, fram Navs egen rapport om skandalen. Granskingen har tatt seks uker, og de har intervjuet 50 personer. IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Nesten alle ofrene i Nav-skandalen ble fengslet i årene etter. Både internt i Nav og i møter mellom Nav og Arbeidsdepartementet stilte Nav-ansatte flere ganger spørsmål om etaten praktiserte EØS-regelverket riktig – uten at det førte noen vei. Det kommer fram i Navs egen interngransking om hvordan Nav-skandalen kunne skje. «Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon, både internt og eksternt» ble trukket fram som årsakene til Nav-skandalen av revisjonsdirektør Terje Klepp, som presenterte Navs intern­gransking på en pressekonferanse i går. (klassekampen.no 13.12.2019).)

- DN mener: Staten eser ut. Er dette en borgerlig regjering?

(Anm: DN mener: Staten eser ut. Er dette en borgerlig regjering? Etter seks år med Høyre-leder Erna Solberg som statsminister og Frp-leder Siv Jensen som finansminister er offentlig sektors andel av norsk økonomi blitt vesentlig større. (dn.no 6.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. (- Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren.)

(Anm: Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. Han sier Swix-eier Johan H. Andresen har et spesielt ansvar. PROFILERT: Swix er eid av Johan H. Andresens selskap Ferd. Etter at han tok over det som tidligere het Tiedemanns tobakk, har Andresen jobbet hardt for å gå vekk fra tobakksvirksomheten og bygge opp en mer etisk og bærekraftig næringsvirksomhet. Jon Vea er tidligere direktør i NHOs internasjonale avdeling, har i flere tiår jobbet med etikk i næringslivet og satt i det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget som nylig leverte sin innstilling til forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad om en økt informasjonsplikt for næringslivet. Hans dom over Swix’ håndtering av de skandaliserte arbeidsforholdene hos det italienske kjemiselskapet Miteni – som i over 30 år har laget fluor til skismøring for Swix – er klar: Selv om bevisstheten rundt næringslivsetikk var annerledes i 2010 enn i dag, burde varsellampene lyst hos Swix – og Miteni-arbeidernes situasjon burde blitt satt på dagsorden. Dagbladet har avdekket at Swix i 2009 fikk i hende en forskningsrapport der det sto at arbeiderne hos Miteni hadde skyhøye nivåer av miljøgiften PFOA i blodet – og at de året etter fikk vite hvilke nivåer av PFOA som Folkehelseinstituttet mente var «trygge». Disse nivåene var mange ganger lavere enn nivåene i Italia. (…) Swix visste om skrekknivåene Varsellamper - Har det noe å si at Swix faktisk fikk tilsendt en rapport der blodverdiene sto oppført svart på hvitt? - Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren. Forståelsen for at du har et medansvar var ikke så utbredt den gangen som i dag. Likevel kan man ikke fraskrive seg ansvaret sitt. Særlig når det er så åpenbart skadelige stoffer som dette, burde i etterpåklokskapens lys varsellampene lyst tydeligere. Man burde reagert, sier Vea til Dagbladet. (dagbladet.no 14.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse.

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse. Det var i 2009 at den italienske professoren Giovanni Costa ved Universitetet i Milano publiserte en vitenskapelig undersøkelse av fluorverdiene i blodet til 53 arbeidere hos det italienske kjemikaliefirmaet Miteni. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Occupational and Environmental Medicine i mars 2009. Swix har gjentatte ganger uttalt til Dagbladet at de aldri har kjent til helseskadene til arbeiderne på fabrikken i Italia. Nå kan Dagbladet dokumentere at Swix har visst om sjokkverdiene i ni år. Ifølge Swix' daværende forskningssjef ble den offentlig publiserte rapporten, som viser «skrekknivåer» av fluor i blodet på Miteni-arbeiderne, overlevert Swix i 2009. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Nå snakker Swix-milliardæren om skandalen: I ti år visste Andresen-eide Swix at arbeiderne hos fabrikken som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Nå lover milliardæren bot og bedring. (- Hvorfor mener du at dette ikke er din jobb som Swix-eier å mene noe om dette?- Det er faktisk ikke min jobb.) (- Ansvaret i en sånn bedrift ligger hos styret og de som har fagkompetanse.)

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Nå snakker Swix-milliardæren om skandalen: I ti år visste Andresen-eide Swix at arbeiderne hos fabrikken som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Nå lover milliardæren bot og bedring. Det lover Johan H. Andresen, leder av Oljefondets etiske råd og eier av Ferd, som igjen eier Swix. For første gang svarer han nå selv om skandalen rundt Swix - sportsselskapet Andresen-familien har eid i flere tiår. Visste i ti år Dagbladet har avdekket at Swix i ti år visste at arbeiderne til kjemiselskapet som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske verdier av en trolig kreftfremkallende miljøgift i blodet. I dag er Miteni konkurs, og ni personer hos dem og eierselskapet er tiltalt for miljøkriminalitet. (...) - Flere kritikere - Jon Vea og Arne Vannebo, selv med tunge verv og erfaring i næringslivet - mener at du med den posisjonen du har, burde gå mer aktivt inn. Hva tenker du om det? - Det får de mene. - Hvorfor mener du at dette ikke er din jobb som Swix-eier å mene noe om dette?- Det er faktisk ikke min jobb. Ansvaret i en sånn bedrift ligger hos styret og de som har fagkompetanse. Det er ledelsen og de dere allerede har snakket med. Da overlater vi det til dem, og stoler på at de gir dere de rette svarene. - Med den erfaringen og posisjonen du har innen etikk i næringslivet, hva mener du om at Swix har feilinformert om disse stoffene i årevis? - De premissene er jeg ikke enig i.(dagbladet.no 11.1.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Portrett · Ferd-eier Johan H. Andresen: Fra tobakkprins til etikksjef. Han gikk fra å være mediesky tobakksarving til å bli et sosialt fyrtårn og siden leder i Etikkrådet for Oljefondet.

Anm: Portrett · Ferd-eier Johan H. Andresen: Fra tobakkprins til etikksjef. Han gikk fra å være mediesky tobakksarving til å bli et sosialt fyrtårn og siden leder i Etikkrådet for Oljefondet. – Noen synes kanskje den siste etappen var vel kort, medgir Johan H. Andresen (57). (…) Bare et par dager etter at Kapital hadde besøkt Ferd-eieren før sommeren, startet en medieføljetong om ansettelsen av eldstedatteren i Innovasjon Norge. Flere reagerte på at 23-åringen hadde fått en deltidsstilling i HR-avdelingen, angivelig uten at stillingen var utlyst eller at “Norges rikeste kvinne” var kvalifisert for jobben. Og, som sin far, tok 23-åringen i bruk Twitter for å fremme sitt syn. Når vi – i etterkant – spør Andresen om hans syn på og opplevelse av saken, takker han nei til å avgi noen kommentar. (kapital.no 21.1.2020).)

- SKANDALEN PÅ FLUORFABRIKKEN. - Nå må Johan H. Andresen stille opp. Kona til forretningsmannen Arne Vannebo døde av kreft som settes i sammenheng med skismøring med fluor. Vannebo raser mot Johan H. Andresen - eier av verdens største smøreprodusent.

(Anm: SKANDALEN PÅ FLUORFABRIKKEN. - Nå må Johan H. Andresen stille opp. Kona til forretningsmannen Arne Vannebo døde av kreft som settes i sammenheng med skismøring med fluor. Vannebo raser mot Johan H. Andresen - eier av verdens største smøreprodusent. - Nå må Johan H. Andresen, som ansvarlig næringslivsleder, stille opp og uttale seg om det som har kommet fram. Det sier forretningsmannen Arne Vannebo. Vannebo er daglig leder i AVA Eiendom AS og mistet kona Toril i 2016. Hun døde av nyrekreft – som settes i forbindelse med hennes mange, lange økter i smøreboden. (dagbladet.no 28.12.2019).)

- SWIX-SMØRER FIKK KREFT: - De sa at smøringen ikke var farlig. Jon Erik Knotten (48) jobbet som skismører for Swix i en årrekke. Så fikk han bukspyttkjertelkreft - og stiller spørsmål ved om fluorsmøring kan være en årsak.

(Anm: SWIX-SMØRER FIKK KREFT: - De sa at smøringen ikke var farlig. Jon Erik Knotten (48) jobbet som skismører for Swix i en årrekke. Så fikk han bukspyttkjertelkreft - og stiller spørsmål ved om fluorsmøring kan være en årsak. REVETAL (Dagbladet): - Vi ble fortalt at fluorsmøringen ikke var farlig, sier Jon Erik Knotten (48) til Dagbladet. - Det var det de ansvarlige hos Swix sa til oss. 48-åringen kommer fra en stor idrettsfamilie og var selv aktiv langrennsløper på høyt nivå. Da han ga seg som aktiv på begynnelsen av 1990-tallet, ble han trener og smører. Også der var han blant de beste - og smurte både for langrennslandslaget og smøreprodusenten Swix. (…) - Det var aldri snakk om å bruke beskyttelsesmasker eller noe, sier Knotten. - Vi sto i garasjer, boder og hva det skulle være. Det fantes aldri avtrekk. (…) I mars 2017 fikk Jon Erik Knotten diagnosen kreft i bukspyttkjertelen. Det var også spredning til levra. I USA har dyreforsøk og flere forskningsprosjekter antydet en sammenheng mellom kreft i bukspyttkjertel og lever, og miljøgiften PFOA – som finnes i skismøring. Knotten stiller nå spørsmålet: Hvilken rolle har kraftig eksponering for fluorsmøring, over mange år, spilt i sykdomsforløpet? (dagbladet.no 22.12.2019).)

- Fluor-saken: Ansvaret for giften. (- Giftig skismøring har bidratt til norske idrettsbragder. Hvem skal ta ansvar for helse- og miljøskadene som også knyttes til giften, spør John O. Egeland.) (- Ferd-konsernet er ingen hvem som helst i det norske samfunnet. Det er eid av den mektige Andresen-familien som har hatt frontposisjoner i næringsliv og politikk i mer enn hundre år.) (- Etter at familien gikk ut av tobakk (Tiedemann) har den spredt investeringene på en rekke næringer, men også støttet og utviklet ideelle prosjekter, bl.a. for innvandrere.)

(Anm: Fluor-saken: Ansvaret for giften. Giftig skismøring har bidratt til norske idrettsbragder. Hvem skal ta ansvar for helse- og miljøskadene som også knyttes til giften, spør John O. Egeland. Hvordan har Brav/Ferd som eier Swix reagert på dette? På en måte som er typisk for selskaper som frykter økonomiske tap og svekket omdømme. Klassiske kjennetegn på slik håndtering er dette: - Reduser problemet mest mulig. Still spørsmålstegn ved all dokumentasjon som legges fram. - Legg ansvaret hos leverandøren eller myndighetenes regelverk, og innskrenk eller avvis eget ansvar. - Skyld på at problemet er knyttet til folk som ikke lenger er ansatt. - La underordnede håndtere media og offentlighet, hold ledere og eiere unna søkelyset. Ferd-konsernet er ingen hvem som helst i det norske samfunnet. Det er eid av den mektige Andresen-familien som har hatt frontposisjoner i næringsliv og politikk i mer enn hundre år. Ifølge årsberetningen for 2018 hadde selskapet en verdijustert egenkapital på 31.4 milliarder kroner og en investeringskapasitet på 9 milliarder. Etter at familien gikk ut av tobakk (Tiedemann) har den spredt investeringene på en rekke næringer, men også støttet og utviklet ideelle prosjekter, bl.a. for innvandrere. (dagbladet.no 19.12.2019).)

- Fant forbudt gift i Frognerseter-fisk. (- Nå viser analyser av fluorinnholdet i ørret fra vann nær populære skiløyper og arenaer, at smøringen trolig setter store spor i fisken.) (- Funnene av miljøgifter er alarmerende.)

(Anm: Fant forbudt gift i Frognerseter-fisk. Fisk ved Hemingseter, ved skiløypa mellom Frognerseteren og Holmenkollen, har et av de høyeste nivåene som er målt i Norge av den helseskadelige og ulovlige miljøgiften PFOS. LILLEHAMMER / RENA / HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Dagbladet har forsøkt å finne ut hvilke spor skismøring med fluorkjemikalier setter i naturen. Nå viser analyser av fluorinnholdet i ørret fra vann nær populære skiløyper og arenaer, at smøringen trolig setter store spor i fisken. Forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås har utført en rekke tester av jord, vann, fisk og mark på oppdrag for Dagbladet. I testene kom det fram at meitemark og jord både ved Birkebeineren skistadion på Lillehammer og rundt Holmenkollen i Oslo, hadde høye fluorkonsentrasjoner. Forskerne har også analysert fluorinnholdet i ørret fra det lille vannet ved Hemingseter – ved skiløypa mellom Frognerseteren og Holmenkollen. Og fra Grunna og Kvarstaddammen – langs Birkebeiner-løypa. Funnene av miljøgifter er alarmerende. (dagbladet.no 20.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse.

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse. Det var i 2009 at den italienske professoren Giovanni Costa ved Universitetet i Milano publiserte en vitenskapelig undersøkelse av fluorverdiene i blodet til 53 arbeidere hos det italienske kjemikaliefirmaet Miteni. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Occupational and Environmental Medicine i mars 2009. Swix har gjentatte ganger uttalt til Dagbladet at de aldri har kjent til helseskadene til arbeiderne på fabrikken i Italia. Nå kan Dagbladet dokumentere at Swix har visst om sjokkverdiene i ni år. Ifølge Swix' daværende forskningssjef ble den offentlig publiserte rapporten, som viser «skrekknivåer» av fluor i blodet på Miteni-arbeiderne, overlevert Swix i 2009. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- Granskning av Oslo-etat avslører brudd på regler for utlysning av lederjobber. Bare 1 av 16 lederstillinger i Oslo kommunes energigjenvinningsetat ble utlyst offentlig. Anonyme varsler førte til at byrådet i mars bestilte granskning av Energigjenvinnings-etaten.

(Anm: Granskning av Oslo-etat avslører brudd på regler for utlysning av lederjobber. Bare 1 av 16 lederstillinger i Oslo kommunes energigjenvinningsetat ble utlyst offentlig. Anonyme varsler førte til at byrådet i mars bestilte gransk­ning av Energigjenvinnings-etaten. Granskningsrapporten ble i går lagt frem av revisjonsfirmaet PWC. - En gjennomgang av 47 leverandør- forhold viser store feil og mangler, sier Gunnar Ringen i PWC. I 28 av 47 anskaffelser er det skjedd feil. I enkelte tilfeller manglet kontrakt med privat leverandør helt eller delvis, og i flere tilfeller er det gjort innkjøp langt over kontraktens øvre grense. (aftenposten.no 25.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. (- ENESTE SØKER: Hanne Harlem, tidligere justisminister og nå kommuneadvokat i Oslo, er eneste kvalifiserte søker til stillingen som Stortingets ombudsmann for forvaltningen.) (- Spørsmålet er om hun har tilstrekkelig integritet til denne viktige stillingen.) (- Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim.)

(Anm: Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. Vi trenger en sivilombudsmann som er faglig sterk, uredd og som ikke har for sterke bånd til politiske institusjoner og offentlig forvaltning. Stortingets ombudsmann forvaltingen - også kjent som sivilombudsmannen - spiller en særdeles viktig rolle i maktforholdet mellom folket og offentlige og politiske institusjoner. Ombudet skal sikre at offentlig forvaltning ikke gjør urett mot enkeltpersoner i sine avgjørelser, og at embets- og tjenestemenn ikke gjør feil eller forsømmelser i sine plikter. Sivilombudsmannen skal bidra til at menneskerettighetene respekteres og har et eget mandat når det gjelder forebygging av tortur. I 2018 behandlet ombudet 3904 klager. En tredel av sakene som ble realitetsbehandlet medførte kritikk eller henstilling om å se på saken på nytt. Klagene omfattet instanser som NAV, utlendingsmyndighetene, politiet, fylkesmennene og innsyn i offentlige dokumenter. (…) Stortinget skal nå oppnevne ny sivilombudsmann og det finnes bare en kvalifisert søker: Hanne Harlem som i dag er kommuneadvokat i Oslo. I denne rollen har Harlem - på vegne av Oslo kommune - aktivt motarbeidet sivilombudsmannens henstillinger. Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim. (dagbladet.no 16.10.2019).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Den politiske debatten befinner seg lysår unna virkeligheten på norske sykehjem. (- Omfanget er rystende i seg selv.) (- 13 000 voldelige avvik i norske sykehjem på ett år er dessuten bare et minimumstall. Mange avvik blir aldri rapportert. Mangelen på felles systemer er oppsiktsvekkende.) (- Det er ikke rart, kanskje, all den tid eldreomsorg er – og bør være – et kommunalt ansvar.) (- Dermed har vi «mulighet» for over 400 ulike måter å løse avviksregistrering på.)

(Anm: Den politiske debatten befinner seg lysår unna virkeligheten på norske sykehjem | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Sykehjemsvolden passer ikke inn i den politiske debatten. Omfanget er rystende i seg selv. 13 000 voldelige avvik i norske sykehjem på ett år er dessuten bare et minimumstall. Mange avvik blir aldri rapportert. Mangelen på felles systemer er oppsiktsvekkende. Det er ikke rart, kanskje, all den tid eldreomsorg er – og bør være – et kommunalt ansvar. Dermed har vi «mulighet» for over 400 ulike måter å løse avviksregistrering på. Legg til at driften kan være både kommunal og privat, og vi får et mangfold av ulike systemer som i hvert fall ikke gjør det enklere å få oversikt. Tegn på resignasjon blant ansatte må utløse uro. Mange melder ikke avvik fordi avvikene er blitt en del av normalen. Flere steder skjer det for lite i bakkant av avviksinnmeldingen. Dessuten kjenner de beboerne. De vet at ingen quick fix kan løse deres problemer, eller hindre dem i å utagere. I tillegg må beboere og ansatte slite med at den politiske debatten er så fjern fra virkeligheten ved norske sykehjem. (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norske kommuner sliter med digital kompetanse. (- I 4 av 10 kommuner er manglende kompetanse et stort hinder for digital utvikling.)

(Anm: Norske kommuner sliter med digital kompetanse. I 4 av 10 kommuner er manglende kompetanse et stort hinder for digital utvikling. Digitalisering i kommunene: Overblikk over tilstanden i 2018 har norske kommuner svart på en rekke spørsmål knyttet til digitalisering. I 2018 svarte for eksempel rundt 30 prosent at de mangler en IKT-strategi for kommunen sin. – Noen av disse har imidlertid meldt at de holder på å utarbeide en strategi, men dette gjelder kun noen få, sier Ole Røgeberg i SSB, en av rapportforfatterne. (ssb.no 11.6.2019).)

- Nesten hundre norske kommuner har usikre nettsider. Bryter med klare råd og anbefalinger. (- Store deler av weben har for lengst gått over til HTTPS med kryptert forbindelse.)

(Anm: Nesten hundre norske kommuner har usikre nettsider. Bryter med klare råd og anbefalinger. Store deler av weben har for lengst gått over til HTTPS med kryptert forbindelse. En del norske kommuner har ikke fulgt med timen, viser en fersk kartlegging. Nå sørger en kartlegging for at det kan bli bedringer. Svært mange kommuner har usikre hjemmesider. De mangler SSL/TLS enten helt eller delvis. En del med kryptert HTTPS-forbindelse mangler omdirigering, slik at du raskt kan oppleve å bli sendt fra en sikker til en usikker side. (digi.no 12.12.2019).)

- Astrup bommer. Kommunene hadde et godt utgangspunkt for å takle koronakrisen økonomisk, sier kommunalminister Nikolai Astrup (H). Han bommer, viser dagens Kostra-tall. Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram de endelige Kostra-tallene i dag. (- Mange av dem som gikk med «underskudd» i fjor – og som har budsjettert med minus i år – må sies å være i en akutt økonomisk krise.)

(Anm: Astrup bommer. Kommunene hadde et godt utgangspunkt for å takle koronakrisen økonomisk, sier kommunalminister Nikolai Astrup (H). Han bommer, viser dagens Kostra-tall. Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram de endelige Kostra-tallene i dag. De økonomiske nøkkeltallene for kommunesektoren taler kommunalministerens framstilling av kommuneøkonomien midt imot. – Før krisen traff, hadde kommunene et godt utgangspunkt for året. (…) De hadde et fundament som gjør det lettere for dem å komme seg gjennom koronakrisen, sa Astrup til Kommunal Rapport da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai. Kommunalministeren erklærte offensivt at «ingen kommune er i akutt økonomisk krise». Ingenting tilsier at kommunene må kutte i budsjettene, mente han, og viste til store ekstraordinære skatteinntekter de siste årene. De gjør at «mange kommuner har bygget seg opp en buffer». (…) Tallenes tale er så klar den kan bli. Astrup bommer med sin virkelighetsbeskrivelse. Svært få kommuner kjenner seg igjen i den. Da blir den heller ikke troverdig. Svært mange kommuner hadde et dårlig økonomisk utgangspunkt for 2020. Mange av dem som gikk med «underskudd» i fjor – og som har budsjettert med minus i år – må sies å være i en akutt økonomisk krise. (kommunal-rapport.no 15.6.2020).)

- Norge som digital ledestjerne. (- Vi kommer til å invitere til flere innspillsrunder, og jeg ser frem til å få innspill fra Sunde og Schibsted.)

(Anm: Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H). Norge som digital ledestjerne. I Aftenposten 2. desember hevder Ole Jacob Sunde at Norge er en «digital tilskuer». Han viser til at maktforholdene i den globale økonomien blir skjevere og at norske mediebedrifter taper på manglende skattlegging av de internasjonale teknologigigantene. Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden og sitter definitivt ikke på den digitale tilskuerbenken. Når det er sagt, har Sunde helt rett i at vi står overfor en rekke viktige problemstillinger. Det gjelder ikke minst hvordan vi skal forvalte, foredle, dele og tilgjengeliggjøre data, og hvordan vi ruster Norge i plattformøkonomiens tidsalder. (…) Vi kommer til å invitere til flere innspillsrunder, og jeg ser frem til å få innspill fra Sunde og Schibsted. Vi jobber også tett med både EU og OECD om beskatning av datadrevne selskaper. Som et lite land med en åpen, eksportdrevet økonomi, er det i vår egeninteresse å søke multilaterale løsninger. Det ligger fantastiske muligheter for Norge i den datadrevne økonomien. Min ambisjon er at Norge skal være en digital ledestjerne. (aftenposten.no 13.12.2019).)

- Overblikk over tilstanden i 2018. Digitalisering i kommunene. (- I 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter.)

(Anm: Overblikk over tilstanden i 2018. Digitalisering i kommunene. I 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter. Hele 89 prosent av kommunene har besvart undersøkelsen. Dette gir oss et godt datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i kommunene. På oppdrag fra Difi har vi gjennomgått undersøkelsen, plukket de mest aktuelle spørsmålene og gruppert dem under tre hovedtemaer knyttet til digitaliserings­prosessen, nemlig digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet. (ssb.no 11.6.2019).)

- Departementet er ikke regjeringen. (- 20. november skriver Andreas Slettholm: «Fra februar 2017 var regjeringen godt kjent med dommen som slår fast at norsk praksis var i strid med EU-retten. Skjønte de ikke hva som står der?») (- Statsråder bør kun stilles til ansvar for saker de har kunnskap om. Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. Paragraf 173 bokstav c lyder: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utføring av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.») (- Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold?)

(Anm: Departementet er ikke regjeringen! 20. november skriver Andreas Slettholm: «Fra februar 2017 var regjeringen godt kjent med dommen som slår fast at norsk praksis var i strid med EU-retten. Skjønte de ikke hva som står der?» Regjeringen er et kollegium bestående av 22 statsråder som åpenbart ikke drøftet eller kjente saken i 2017. Saker i alle departementer behandles av embetsverket uten at statsråden i departementet er informert. Saker avgjøres av embetspersoner etter fullmakt. Statsråd Hauglie fikk først kunnskap om usikkerheten i lovfortolkningen i desember 2018. Slettholm mangler bevis for at regjeringskollegiet visste om dette i februar 2017! Statsråder bør kun stilles til ansvar for saker de har kunnskap om. Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. Paragraf 173 bokstav c lyder: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utføring av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.» Det som er dokumentert, er at flere personer er urettmessig påført frihetsberøvelse i form av sonet fengselsstraff. Derfor må det også etterforskes og vurderes om det er personer i regjeringsapparatet som har begått straffbare handlinger. Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold? (aftenposten.no 22.11.2019).)

(Anm: NAV-SKANDALEN: Til krig mot offentlig ansatte: – De risikerer bøter og fengselsstraff. Carl I. Hagen (Frp) spør nå riksadvokaten om han vil beordre etterforskning av tjenestepersoner og embetsmann i NAV-skandalen. – Jeg spør om han vil beordre etterforskning av de mange embetsmenn og tjenestemenn som åpenbart har begått alvorlig feil som har ført til at folk uriktig har sittet i fengsel og betalt penger tilbake. Det rammes av straffelovens paragraf 171, 172 og 173 om feil i utførelse av sitt arbeid, og da kan de risikere bøter og fengselsstraff for, sier stortingspolitiker Hagen til TV 2. (tv2.no 22.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren.

(Anm: Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren. (…) I november avslørte VG at norske broer ikke inspiseres som de skal, at broer blir stående med kritiske skader i årevis og at skader og mangler på en bro kan være livsfarlige selv om broen ikke faller ned. Avsløringene førte til sterke reaksjoner fra ansvarlig statsråd og samferdselspolitikere, som betegnet VGs funn som svært alvorlige. (vg.no 25.12.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Annerledeslandet Norge. (Når systemet gjør feil, hvorfor får det ikke konsekvenser for den eller de ansvarlige?) (- Har annerledeslandet Norge mistet grepet på virkeligheten? (- Er tilliten til offentlige myndigheter svekket? (- Systemet som skal hjelpe og bistå særlig de svake i samfunnet har sviktet.)

(Anm: Av Adnan Afzal, NESTLEDER I LIER HØYRE. Annerledeslandet Norge. Når systemet gjør feil, hvorfor får det ikke konsekvenser for den eller de ansvarlige? Tilliten til myndighetene som skal sørge for at det er noen grunnleggende rammer som både du og jeg forholder oss til. Flere stortingspolitikere har i tur og orden vært ute og sagt at de er rystet, forventer en granskning eller vurderer å stille mistillit til statsråden. Uavhengig av politisk farge er det ingen som tar ansvar i et fellesskap. Byråkratene og systemet får deler av skylden, rettsvesenet sin dose. Men det er politikerne som har utviklet dette systemet som har blitt et «monster» som ingen har kontroll over lenger. Har annerledeslandet Norge mistet grepet på virkeligheten? Det som har gjort oss så unike, og bygget samfunnet vårt over flere generasjoner. Hva gjør dette med tilliten til rettssikkerheten? Er tilliten til stortingspolitikere svekket? Er tilliten til offentlige myndigheter svekket? Systemet som skal hjelpe og bistå særlig de svake i samfunnet har sviktet. Det er mange interessante paradokser. For eksempel; hvis en privat bedrift ikke betaler skatter og avgifter, får det konsekvenser. Når en privat person bygger mer enn det vedkommende har fått lov til eller begår andre ulovligheter får det konsekvenser. Men når det offentlige bryter arbeidsmiljøloven (ref Oslo kommune), offentlige byggeprosjekter som overskrider, eller når barnevernet gjør gale beslutninger får det sjelden eller ingen konsekvenser. Dette kunne blitt en lang liste som sikkert kunne ha fylt et leksikon. Hvorfor får det ingen konsekvenser? Er det fordi det offentlige setter prestisje først (koste hva det vil) eller fordi systemet alltid har rett selv når de tar feil? (dagsavisen.no 22.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Økte prisen med flere hundre mill.

(Anm: Økte prisen med flere hundre mill. Stortingspresident og frimurer Olemic Thomessen innfridde ønskene. Tok hensyn til Frimurerlosjen og handelsstanden. (dn.no 25.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden. (- Ikke problem for Solberg Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk.)

(Anm: Stortingspresidenten er frimurer. Ikke bare er Olemic Thommessen (H) stortingspresident og i status rett under Kongen. Han er også «Høyt lysende Salomons betrodde bror» i frimurerlosjen. Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden. (…) Ikke problem for Solberg Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk. Thommessens medlemskap i Frimurerlosjen var ikke et tema da han ble valgt som Høyres kandidat til vervet som stortingspresident. (aftenposten.no 22.2.2013).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).

- Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede.

(Anm: Mitt liv som ordensmann. Losjene sliter med forgubbing og synkende medlemstall. Noen måtte redde dem. Jeg meldte meg. (…) Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

- DN: Stortinget tok hensyn til frimurerlosjen og handelsstanden og innfridde millionkrav.

(Anm: DN: Stortinget tok hensyn til frimurerlosjen og handelsstanden og innfridde millionkrav. (vg.no 25.2.2018).)

- Budsjettsprekken på Stortinget: Kaller frimurer-kobling for spekulativ. (– Du visste vel at din forening frimurerlosjen var medlem i Foreningen Festningskvartalene? – Nei, det har jeg ikke kjent til.)

(Anm: Budsjettsprekken på Stortinget: Kaller frimurer-kobling for spekulativ. – Et slag under beltestedet, sier stortingspresident Olemic Thommessen om koblingen mellom Stortingets budsjettsprekk og hans medlemskap i frimurerlosjen. (…) – Du visste vel at din forening frimurerlosjen var medlem i Foreningen Festningskvartalene? – Nei, det har jeg ikke kjent til. Jeg har heller ikke kjent til at det har vært kontakt mellom frimurerlosjen og prosjektet hos oss, så det er nytt for meg etter presseoppslagene, sier Thommessen til NRK. (…) Forsker om milliardsprekken på Stortinget: Alle varsellamper burde ha blinket i forkant. (nrk.no 26.2.2018).)

- NRK: Stortingets byggeprosjekt har betalt flere millioner kroner til naboer. En oversikt fra Stortingets prosjektorganisasjon viser at Stortingets byggeprosjekt har betalt penger til Frimurerordenen, Louis Vuittons luksusbutikk i Oslo sentrum og et reisebyrå. 256 millioner har gått til prosjekteringsselskapet Multiconsult.

(Anm: NRK: Stortingets byggeprosjekt har betalt flere millioner kroner til naboer. En oversikt fra Stortingets prosjektorganisasjon viser at Stortingets byggeprosjekt har betalt penger til Frimurerordenen, Louis Vuittons luksusbutikk i Oslo sentrum og et reisebyrå. 256 millioner har gått til prosjekteringsselskapet Multiconsult. NRK har fått innsyn i deler av prosjektregnskapet for Stortingets byggeprosjekt. Prosjektet har fra 2011 til 2018 har vokst fra å være et mindre renoveringsprosjekt anslått til 70 millioner kroner til et svært omfattende byggeprosjekt som nå har en antatt kostnadsramme på 2,3 milliarder kroner. (aftenposten.no 1.3.2018).)

- Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil.

(Anm: Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil. Den avtroppende stortingspresidenten sier han «har ikke reflektert så nøye over» om han selv har gjort noe feil i byggeprosjektet som vil koste skattebetalerne minst 2,3 milliarder kroner. (dagsavisen.no 9.3.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Få oversikt: Dette er avsløringene om Stortingets pengebruk.

(Anm: Få oversikt: Dette er avsløringene om Stortingets pengebruk. Siden oktober 2018 har Aftenposten avslørt hvordan Stortinget bruker offentlige penger som de bevilger til seg selv. Her kan du få oversikt over det viktigste vi har avdekket så langt. (aftenposten.no 4.10.2019).)

– Stortinget vil analysere politikernes reisemønstre i jakten på feilaktige reiseregninger. (- Nå vil de bruke nye metoder i jakten på feil eller juks.) (- Retten: Ingen reell kontroll av reiseregningene)

(Anm: Stortinget vil analysere politikernes reisemønstre i jakten på feilaktige reiseregninger. Stortinget har iverksatt en rekke tiltak som følge av Aftenpostens avsløringer om falske reiseregninger. Nå vil de bruke nye metoder i jakten på feil eller juks. Det siste året har Aftenposten avslørt at to stortingspolitikere har levert en lang rekke falske reiseregninger. Foreløpig har dette først til politianmeldelser fra Stortinget, politietterforskninger og én bedrageridom. I tillegg har vi funnet en rekke andre feil, avvik eller brudd på regelverket som har ført til andre representanter har vært nødt til å betale tilbake penger. Les noen av avsløringene: Ap-politiker leverte fiktive reiseregninger til Stortinget Frp-profil leverte fiktive reiseregninger til Stortinget Retten: Ingen reell kontroll av reiseregningene I dommen mot stortingsrepresentant Mazyar Keshvari skrev Nedre Romerike tingrett at svindelen kunne skje som følge av at Stortingets reiseregningssystem var «organisert uten reell kontroll med refusjonskravene», og Stortinget har siden den gang innført en rekke nye krav til stortingsrepresentantenes reiseregninger. Blant annet at de må kunne dokumentere at reisene faktisk har vært gjennomført (se faktaboks). (aftenposten.no 14.11.2019).)

- For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie.

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Holder legemiddelkontrollen FDA tilbake data om et kontroversielt legemiddel for å beskytte legemiddelfirmaet?

(Anm: - Holder legemiddelkontrollen FDA tilbake data om et kontroversielt legemiddel for å beskytte legemiddelfirmaet? (scientificamerican.com 29.11.2017).)

(AnmStatlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.)

(Anm: Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året.) (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.) (- Hun beskrev en navngitt kollega som hadde drevet smertetjeneste ved et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" nivåer av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er den eneste substansen som påvises i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall. (statnews.com 19.11.2019).)

(AnmMedia (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. (- Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter.) (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.)

(Anm: Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.) (- Forfatterne av en kommenterende lederartikkel etterlyser at terskelen for godkjenning av nye kreftlegemidler bør heves (2). De påpeker at ettersom enkeltarmsstudier har fått økt betydning i godkjenningen av nye legemidler, må man kvalitetssikre at legemidlene faktisk fører til bedre behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 14. november 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter. (- I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar.)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(AnmRisperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(AnmBackstage at Johnson & Johnson (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(AnmLegemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade.) (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. Fem år senere ble 33 år gamle Ole Johnny funnet død i senga på et sykehjem. Kroppen hans var full av dop betalt av staten. Tallenes tale 60 millioner kroner. Prøv å tenke på den summen. Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene. De er anestesileger og eier et kjent spesialistsenter sammen.De 60 millionene som kommer fra felleskassa, kalles refusjon. Hovedsakelig får de to refusjon for å gi store mengder smertestillende medisiner til pasientene sine.For eksempel sprøyter. Det er snakk om opptil 130 injeksjoner per dag. Opptil ti narkoser per dag per lege. Utskriving av piller i store mengder. Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. Enkelte hevder at praksisen der er uvanlig. At den er faglig diskutabel. Likevel fortsetter de to å hente ut millionene sine.Bare ha det i bakhodet. 60 millioner. (nrk.no 23.11.2019).)

- Går gjennom rutinene til smertebehandlere. Helse Sør-Øst skal gjennomgå tilbudet innen smertebehandling etter Brennpunkt-avsløring.

(Anm: Går gjennom rutinene til smertebehandlere. Helse Sør-Øst skal gjennomgå tilbudet innen smertebehandling etter Brennpunkt-avsløring. – Vi vil gjennomgå og se på innholdet i smertetilbudet og være sikre på at det er det riktige for smertepasientene våre, sier fagdirektør Jan Frich i Helse-Sør-Øst. Han har sett historien om Ole Johnny som døde full av statlig betalt medisin på et sykehjem. Avhengigheten til 33 åringen utviklet seg etter at smertebehandlere hadde gitt ham økende doser medisin ved et smertesenter i Oslo. – Jeg har fått presentert denne saken nå, og vi må rett og slett gå igjennom og vurdere om vi skal gjøre en faglig revisjon av denne praksisen, sier Frich. Les: Dødsårsak: Smertestillende medisiner (nrk.no 26.11.2019).)

- Rapport refser Mattilsynet: - Helt hårreisende! Riksrevisjonen kritiserer Mattilsynet for å ikke følge opp brudd på dyrevelferden. (- I en fersk rapport fra Riksrevisjonen får Mattilsynet sterk kritikk for sitt arbeid med dyrevelferd.)

(Anm: Rapport refser Mattilsynet: - Helt hårreisende! Riksrevisjonen kritiserer Mattilsynet for å ikke følge opp brudd på dyrevelferden. I en fersk rapport fra Riksrevisjonen får Mattilsynet sterk kritikk for sitt arbeid med dyrevelferd. Kritikken går på manglende systemer og verktøy, oppfølging - og at tilsynet bruker for lang tid til å slå ned på brudd på dyrevelferdsloven. Riksrevisjonen påpeker også at Mattilsynet heller ikke slår hardt nok ned på dokumenterte brudd. (dagbladet.no 8.10.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. (- For dårlig oppfølging fra Mattilsynet fører til at dyrelidelser får pågå for lenge.)

(Anm: Undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. For dårlig oppfølging fra Mattilsynet fører til at dyrelidelser får pågå for lenge. (riksrevisjonen.no - Del av dokument 1 (2019–2020) / Offentliggjort 08.10.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food) (mintankesmie.no).)

- FNs klimapanel slår matalarm. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat.

(Anm: FNs klimapanel slår matalarm. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat. I juli traff en rekordvarm hetebølge Europa, og tidligere denne uka smeltet over ti milliarder tonn is på Grønland på én dag. Blant forskerne er det bred enighet om disse hendelsene er i tråd med konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Les hele rapporten hos IPCC Kutt i utslipp fra biler, fabrikker og kraftverk har lenge blitt fremhevet som nødvendige tiltak for å få bukt med den pågående klimakrisen. Men disse tiltakene vil ikke være nok alene, advarer FNs klimapanel. I dag la klimapanelet fram sin nyeste rapport. I den konstaterer panelets forskere at det vil være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten å endre hvordan vi produserer mat, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter landområdene i verden. (nrk.no 8.8.2019).)

- Rystende bilder av matsvinnet vi aldri får høre om. (- Spiselig mat vrakes, dumpes og kastes. NRK kan i dag avdekke omfattende svinn – før maten når butikkene.) (- På iskalde norske fryselager, som dette i Rakkestad, lå det i sommer over 20.000 sauer som ingen ville ha.) (- Det var kjøtt nok til millioner av middager.)

(Anm: Spiselig mat vrakes, dumpes og kastes. NRK kan i dag avdekke omfattende svinn – før maten når butikkene. (…) Staten sponser sauer ingen vil ha Hvorfor er fryselagerne egentlig fulle av sauekjøtt? Kanskje kunne en sauebonde hjelpe oss å forstå problemet. Mens Lillian Gjerde trasket oppover Sunnmøres majestetiske fjellsider, på jakt etter sauene sine, forklarte hun hvordan hverdagen hennes har blitt snudd på hodet av norsk matpolitikk. (…) Hver av sauene, kledd i blå eller hvit plast, kunne blitt til både nakkekoteletter, indrefilet, ytrefilet, kjøttdeig, fenalår, pinnekjøtt og stek. Det var kjøtt nok til millioner av middager. Men norske butikker tar knapt inn sauekjøtt. De sier de har prøvd, men at du og jeg ikke vil ha sau. (nrk.no 30.10.2019).)

- Skjulte interessekonflikter? Legemiddelindustriens utbetalinger til FDA-rådgivere etter godkjenning av legemidler skaper etiske bekymringer.

(Anm: Hidden conflicts? Pharma payments to FDA advisers after drug approvals spark ethical concerns. (Sciencemag.org Jul. 5, 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: How pharma, under attack from all sides, keeps winning in Washington (statnews.com 16.7.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere? (- Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon.)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Fastekur for fastleger og forskning. (- Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes.) (- Ordet forskning nevnes over 60 ganger i Granavolden-erklæringen.) (- Og fasiten?) (- Med både fastlegeordning og forskning på fastekur, er det kanskje ikke overraskende at hverken kunnskap eller evidens er ord som forekommer i Granavolden-erklæringen.)

(Anm: Fastekur for fastleger og forskning. Regjeringens politiske plattform fra januar 2019, Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes, blant annet ved å øke antall LIS1-stillinger og «sikre tilstrekkelige tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger». (…) Av det estimerte behovet på 200 nye LIS1-stillinger, foreslår regjeringen å opprette bare 38, med virkning først fra 2021. Også forskningen skulle styrkes, ikke minst innen helse: Ordet forskning nevnes over 60 ganger i Granavolden-erklæringen. Og fasiten? Justert for lønns- og prisvekst går forskningsbevilgningene ned med 0,9 % fra 2019 til 2020, i et statsbudsjett som totalt vokser med 0,8 %. Målt som andel av BNP synker forskningsbevilgningene fra 1,06 % i 2019 til 1,03 % i 2020, tilsvarende rundt én milliard kroner. Samtidig fortsetter ostehøvelkuttene i høyere utdanning. Bare for Universitetet i Oslo har det utgjort 500 millioner kroner de siste årene, tilsvarende 400 stillinger. Med både fastlegeordning og forskning på fastekur, er det kanskje ikke overraskende at hverken kunnskap eller evidens er ord som forekommer i Granavolden-erklæringen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 21. oktober 2019.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- POGO vinner nasjonal journalistpris for sin dekning av legemiddelkontrollen FDA. (- POGOs dekning viste hvordan FDA har satt lave standarder og godkjent legemidler basert på mangelfulle studieforsøk.)

(Anm: POGO Wins National Journalism Prize for Reporting on FDA. The Project On Government Oversight has won a national journalism prize for its coverage of potentially deadly weaknesses in the Food and Drug Administration’s oversight of prescription drugs. The Society of Professional Journalists announced today that POGO’s “Drug Problems” investigation received a Sigma Delta Chi Award for online reporting. Others honored with Sigma Delti Chi awards for work published in 2015 include The Wall Street Journal, the Associated Press, The Washington Post, and The New York Times. (pogo.org 22.4.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Gründerne avdekket lånekunder med gjeld fra ti ulike banker.

(Anm: Gründerne avdekket lånekunder med gjeld fra ti ulike banker. Gründere i låneselskapet Kredd tror mange skjulte forbrukslån kommer til overflaten med nytt gjeldsregister – og at bankene ikke lenger kan overse det. (dn.no 25.2.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Hvor mye gjeld tåler nordmenn?

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg, kommentator. Hvor mye gjeld tåler nordmenn? (aftenposten.no 21.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Gjelden øker raskere enn inntektene. (- Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner.) (- Hvorfor har det blitt slik?)

(Anm: Gjelden øker raskere enn inntektene. Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov og lavt rentenivå ligger bak denne utviklingen. Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner. Gjelden tilsvarte 10 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og 67 prosent av kommuneforvaltningens totale inntekter i 2000. 17 år senere var disse andelene på henholdsvis 18 og 113 prosent. - Hvorfor har det blitt slik? - Hvordan er gjelden sammensatt, og har sammensetningen endret seg over tid? - Hvordan påvirker økningen i gjeld kommunenes budsjetter? - Hvorfor øker kommunegjelda samtidig som statens formue vokser? (ssb.no 8.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok?  (- Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet.) (- Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere.) (- Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet.)

(Anm: - Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet. (…) Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet. (…) De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner. Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel. (…) Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet. (tv2.no 30.10.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig.)

(Anm: Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. Flest venter på bolig i Oslo/Akershus og hos studentsamskipnaden i Trondheim. To uker før studiestart venter over 17.000 studenter i kø på bolig. Bildet viser Vestgrensa studentby på Gaustad i Oslo. Tallet vil trolig minke fram mot studiestart, men langt fra alle vil få plass i studentboliger. Ved studiestart i 2018 sto 10.612 studenter ennå i kø. Hos studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus venter over 6.000 personer på å få plass i studentbolig. Hos SiT, samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, står nær 3.000 studenter i kø. Stort behov Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier det er utfordrende at så mange studenter står uten en bolig så nær studiestart. – Jeg håper flere av dem som står i kø, får tilbud, men de må nok dessverre belage seg på å måtte prøve seg fram på det private markedet, sier hun. Hun mener årets tall viser at det fortsatt er et stort behov for økt bygging av studentboliger. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig. (nrk.no 2.8.2019).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler. (- I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast.) (- Ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, mener hun har tatt saken alvorlig lenge.)

(Anm: Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler. Penger på bok. Riksrevisjonen mener Kunnskapsdepartementets håndtering av 3,3 milliarder ubrukte midler på universiteter og høgskoler er kritikkverdig. Ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, mener hun har tatt saken alvorlig lenge. Kunnskapsdepartementet har ikke fastsatt rammer for universitets- og høgskolesektorens avsetninger av ubrukte budsjettmidler. I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast. Se også: Riksrevisjonens rapport om ubrukte midler på universiteter og høgskoler fra oktober 2019 (…) De ubrukte midlene regnet av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet tilsvarer nesten ti prosent av den årlige bevilgningen på 35 milliarder til universiteter og høgskoler over samme budsjett. Universiteter og høgskoler har lov til å overføre budsjettmidler fra et år til et annet, men Riksrevisjonen mener at deres undersøkelse viser at det mangler rammer og planer for bruken av midlene. (khrono.no 8.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ny IT-løsning gjør at Statsbygg kan spare 600 millioner. Portalen viser at staten bruker 11 kvadratmeter mer kontorplass per ansatt sammenlignet med private.

(Anm: Ny IT-løsning gjør at Statsbygg kan spare 600 millioner. Portalen viser at staten bruker 11 kvadratmeter mer kontorplass per ansatt sammenlignet med private. Staten bruker flere milliarder kroner i året på å leie kontorlokaler. På ti år har regjeringen planer om å spare inn 600 millioner kroner. – Vi skal redusere pengebruken i leiekostnader med 15 prosent. Det er et konservativt anslag og tilsier 600 millioner kroner i sparte skattepenger. Det kan brukes på mange fornuftige ting fremfor å betale leie, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til Nettavisen. Onsdag lanserte Statsbygg en portal som viser statens leiekontrakter. (…) – Staten leier dyrt og stort. Det kan vi ikke gjøre. Vi skal leie til en fornuftig pris. Det handler om fornuftig bruk av skattebetalernes penger, og det handler om klimaavtrykk. Staten bør være like god kapitalist som de vi leier hos, sier Mæland til Nettavisen. (tu.no 3.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Døgnprisen for hver asylsøker her, er høyere enn om de hadde bodd på luksus-hotell i Oslo sentrum. (- Men justisministeren forsvarer kostnaden.)

(Anm: Teltleir koster 17.000 kroner natten: – Gir liten mening å snakke om døgnpris. Hver benyttede sengeplass i UDIs innendørs teltleir har kostet 6,2 millioner kroner i året. Justisminister Jøran Kallmyr avviser at det nye asylkonseptet er ute av kontroll. (dn.no 26.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- 11 billioner i offentlig nettoformue. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 hadde staten en nettoformue på 11 billioner kroner. Kommuneforvaltningen på sin side hadde en nettogjeld på 100 milliarder kroner.

(Anm: 11 billioner i offentlig nettoformue. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 hadde staten en nettoformue på 11 billioner kroner. Kommuneforvaltningen på sin side hadde en nettogjeld på 100 milliarder kroner. (ssb.no 30.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Regjeringen venter trangere budsjett for 2021. Frp varsler kutt i ytelser. (- Peker på sykelønnsordningen)

(Anm: Regjeringen venter trangere budsjett for 2021. Frp varsler kutt i ytelser. Regjeringen varsler at det ligger an til over 16 milliarder kroner i økte utgifter og reduserte inntekter på statsbudsjettet for 2021. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen varsler trangere tider i budsjettforslaget hun la frem mandag. Det siste statsbudsjettet finansminister Siv Jensen (Frp) legger frem før stortingsvalget i 2021, ligger an til å bli betydelig trangere enn det hun la frem mandag. (…) Frp varsler kutt i velferdsgoder Både Bjørnstad i Frp og Asheim i Høyre avviser at regjeringen kan tette hullet med oljepenger. Begge snakker varmt om å bruke offentlige penger smartere og å få flere i arbeid. (…) Peker på sykelønnsordningen Bjørnstad mener sykelønnsordningen er «en opplagt kandidat» i så måte: – Ja, jeg er positiv til å redusere den. – Er det så smart å komme med upopulære kutt i det siste statsbudsjettet før et valg? (aftenposten.no 9.10.2019).)

- Tre av fire som tilbyr forbrukslån bryter loven for å få kundene på kroken.

(Anm: Tre av fire som tilbyr forbrukslån bryter loven for å få kundene på kroken. Prisopplysninger som mangler eller ikke er med overhodet. For liten skrift. For mye salgspress. Mange av bankene bryter loven i jakten på nye kunder. (dn.no 9.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Blir det mer offentlighet i forvaltningen? (- Selv om myndighets-representanter priser Norges prestasjoner i offentlighet og innsyn som best i verden fortsetter det å komme granskninger som viser alvorlige glipptak og avslører at både vilje, trening og kompetanse har store svakheter.)

(Anm: Av Tellef Øgrim og Svein-Thore Gran. Blir det mer offentlighet i forvaltningen? Sammendrag Selv om myndighets-representanter priser Norges prestasjoner i offentlighet og innsyn som best i verden fortsetter det å komme granskninger som viser alvorlige glipptak og avslører at både vilje, trening og kompetanse har store svakheter. Stat & Styring 01 / 2019 (Volum 29).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kommune: – Ga blaffen i å svare om eiendomsskatt. En feilsendt e-post avslører at Halden kommune ga blaffen i å svare på spørsmål fra NRK om eiendomsskatt. – I en privat bedrift ville en slik holdning vært oppsigelsesgrunn, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. I over to år har NRK jobbet for å få innsyn i kommunenes eiendomsskattelister. (- Arne Jensen i Norsk Redaktørforening reagerer sterkt på at mange kommuner ikke svarer på henvendelser om eiendomsskatt.)

(Anm: Kommune: – Ga blaffen i å svare om eiendomsskatt. En feilsendt e-post avslører at Halden kommune ga blaffen i å svare på spørsmål fra NRK om eiendomsskatt. – I en privat bedrift ville en slik holdning vært oppsigelsesgrunn, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. I over to år har NRK jobbet for å få innsyn i kommunenes eiendomsskattelister. Målet har vært å lage en database der folk selv kan sjekke hvor mye eiendomsskatt de betaler i forhold til tilsvarende boliger. Enkelte kommuner har nektet innsyn. Enkelte har trenert, eller krevd betaling. Og Halden kommune glemte altså å fjerne internkommunikasjonen der det sto at kommunen hadde gitt blaffen. «Hei Øivind. Vet du er i svangerskapsperm. Men kan du hjelpe meg her: Fikk for ett år siden innsynskrav fra NRK. Har gitt blaffen i å svare – nedprioritert – men nå purrer fylkesmannen i Østfold veldig kraftig» (nrk.no 7.9.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Bygger badeland før kommunesammenslåing: – Haram kommune bruker penger de ikke har. Dette er ille.

(Anm: Bygger badeland før kommunesammenslåing: – Haram kommune bruker penger de ikke har. Dette er ille. Haram kommunestyre har vedtatt å bygge et badeland til 162,5 millioner i Brattvåg, en bygd med 2500 innbyggere – fem måneder før Haram blir tvangssammenslått inn i nye Ålesund - kommune. (aftenposten.no 12.10.2019).)

- Kortreist kunnskap. (- Men holder det å spørre en kollega når man skal skaffe seg oversikt over kunnskapen på området man jobber med?)

(Anm: Kortreist kunnskap. Sammendrag Politiske beslutninger forventes å være basert på kunnskap. Og denne kunnskapen er det forvaltningen som har jobben med å innhente. Men holder det å spørre en kollega når man skal skaffe seg oversikt over kunnskapen på området man jobber med? Stat & Styring 02 / 2019 (Volum 29).)

(Anm: Stat & Styring 02/2019 - Artikkel 1 - 21 (Stat & Styring 02 / 2019 (Volum 29).)

- Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå.

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- 3 av 10 sier de ikke har behov for å lære noe nytt i jobben sin. – Med de store teknologiske endringene som preger arbeidslivet, er det tankevekkende at så mange sier de har en jobb som ikke krever at de må lære noe nytt, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

(Anm: 3 av 10 sier de ikke har behov for å lære noe nytt i jobben sin. – Med de store teknologiske endringene som preger arbeidslivet, er det tankevekkende at så mange sier de har en jobb som ikke krever at de må lære noe nytt, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge. (…) Livslang læring må være et spleiselag – Vi må satse mer på livslang læring framover, og for å lykkes må den være et spleiselag mellom den enkelte, arbeidsgiveren og det offentlige, sier hun og utdyper: – Vi må alle gjøre en større innsats for å øke kompetansen vår. Hver og en av oss må ville lære mer, bruke tid på å heve kompetansen vår og stille opp for et stadig mer læringsintensivt arbeidsliv. Samtidig må arbeidsgivere legge enda mer til rette for at medarbeidere må ha kvalifiseringsmuligheter gjennom hele arbeidslivet. Det offentlige må både sørge for at det finnes relevante tilbud som hver enkelt av oss og arbeidsgivere kan nyttiggjøre seg av, og bidra til at det er finansieringsmuligheter av tilbudene.  sier Lund. (ntbinfo.no 4.8.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Store kommuner har også problemer. Kommunestruktur.

(Anm: Store kommuner har også problemer. Kommunestruktur. Mangel på kompetanse og kapasitet kan være et like stort problem i store og mellomstore kommuner som i små, viser ny undersøkelse fra NORCE. I tjenester innen oppvekst har de store byene større problemer med rekruttering enn de små. Små kommuner har store problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft på viktige områder. Det viste senest Telemarksforskings undersøkelse av de 120 minste kommunene med under 3.000 innbyggere. (kommunal-rapport.no 24.7.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vil stemme på parti som satser på bra mat i kommunale tjenester. Nesten tre av fire sier at partiet de skal stemme på bør jobbe for bra mat på sykehjem, skolefritidsordning og i barnehage.

(Anm: Vil stemme på parti som satser på bra mat i kommunale tjenester. Nesten tre av fire sier at partiet de skal stemme på bør jobbe for bra mat på sykehjem, skolefritidsordning og i barnehage. Forbrukerrådet har den siste tiden satt søkelyset på at mange pårørende er bekymret for maten eldre og barn får servert av kommunale tjenester. Dette er noe også velgerne er opptatt av. – Dette er en klar melding fra velgerne om at barn og eldre må få bedre mat gjennom kommunale tjenester, sier Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet. – Det håper jeg de kan få løfter om i valgkampen, og at deres bekymring blir tatt på alvor. Kommunepolitikerne har hittil ikke overbevist innbyggerne på dette området. Bare de færreste mener politikerne er tilstrekkelig opptatt av å sørge for bra matservering. De synes heller ikke dette har bedret seg i siste valgperiode. (forbrukerradet.no 28.7.2019).

- Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. (- 85 prosent hadde med matpakke.)

(Anm: Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. Det stemmer ikke helt. 5. august arrangerte Høyre og Ap den første duellen mellom statsminister Erna Solberg (H) og Støre. Da det ble snakk om skolemat, hevdet Solberg at: – 97 prosent av alle elever i barneskolen har matpakke i ranselen. (…) 85 prosent hadde med matpakke I kartleggingen fra i fjor rapporterte i snitt 85 prosent av elevene som deltok at de hadde med seg matpakke hjemmefra. (faktisk.no 28.8.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food) (mintankesmie.no).)

- FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. (- Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt.) (- Bedre karakterer (– Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag.) (- Fra tre til fem, sier han stolt.)

(Anm: FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt. På denne tiden i fjor slo rektor på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Groruddalen alarm. Et gjengmiljø terroriserte nærmest nabolaget. Organisert kriminalitet var i ferd med å ødelegge miljøet på skolen hans. – Det var et skolemiljø som var preget av frykt på grunn av ting som skjedde i lokalmiljøet. Det var rus og kriminalitet på fritiden som noen av ungdomsskoleelevene var involvert i, sier rektor Jarle Dukic Sandven. Foreldre lager frokost Skoleledelsen skjønte at noe måtte gjøres. De bestemte seg for å fokusere på mat og trening. De besluttet å forskyve skolestart med én time. Fra klokka åtte hver dag får elevene nå servert frokost av engasjerte foreldre og to ganger i uka kan ungdommene starte dagen med trening. – Jeg føler at det blir lettere å lære hvis vi starter dagen med en aktivitet og så får frokost, sier en elev. – Vi har ansatt trenere fra lokale idrettslag som gjennomfører trening med elevene før de har spist frokost. De dagene så har de altså trent og spist frokost før undervisningen starter. Og spør du elever og lærere, så vil de si at de dagene så er det bedre fokus og konsentrasjon, og mer ro i klasserommet. (…) Bedre karakterer (…) – Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag. Jeg har gått opp to karakterer i matte og norsk. Fra tre til fem, sier han stolt. Han mener dette har en klar sammenheng prosjektet. – Jeg har fått et bedre forhold til lærerne. Jeg følger mer med i timene. (tv2.no 6.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. (- "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre. Siden de ofte ikke forstår hva dette innebærer hyrer de inn konsulenter," sier han. Tilbake på 60-tallet visste mange mennesker hvordan man utførte kost-nytte-analyser. Politikere krevde det. Forvaltningen har dekvalifisert seg selv. De går mer etter generalister, så det er svært lite kompetanse igjen.") (- Han sier at myndighetene må være mer åpne (transparente) ved å gjøre økonomisk forskning tilgengelig for publikum. Han sier at Australia burde se mot USA hvor nye regler vurderes, og at rapporter betalt av staten må publiseres.) (- "Vi blir oppringt av myndighetene som spør oss om eksempler på kost-nytte-analyser, og vi kan ikke gi dem det fordi vi ikke har dem. Myndighetene tyr alltid til hemmelighold og offentliggjør ikke disse studiene, og det er halvparten av problemet.")

(Anm: Research reveals government skill deficiency, by Australian National University. Research by a leading economist at The Australian National University (ANU) has found that a lack of economic expertise within government is leading to ineffective policy and white elephant infrastructure. Adjunct Associate Professor Leo Dobes of the ANU Crawford School of Public Policy found that over the past 50 years the public sector has severely diminished its expertise in conducting and understanding cost-benefit analysis, with much of the work outsourced to consultants. "Not many public servants know how to do cost-benefit analysis and politicians are even worse. Because they often don't know what it means, they bring in consultants," he said. "Back in the 60's a lot of people knew how to do cost-benefit analysis. Politicians demanded it." "The public service has de-skilled itself. They go more for generalists so there's very little expertise left." Adjunct Associate Professor Dobes said that this lack of economic understanding was leading to policies that are wastefully ineffective, and at worst dangerous. (...) He said governments need to be more transparent in making their economic research available to the public. He said Australia should look towards the US where new regulations must be evaluated, and reports paid for by government must be published. "We get phoned up by government departments asking us for examples of cost benefit analysis and we can't give it to them because we don't have them. The government always hangs onto them secretively and doesn't release these studies, and that's half the problem." (phys.org 24.6.2016).)

(Anm: Social cost-benefit analysis in Australia and New Zealand : the state of current practice and what needs to be done /​ Leo Dobes, Joanne Leung and George Argyrous. (trove.nla.gov.au).)

- Mange politikere har veldig lite erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Det er et problem. (- Hvis den politiske sfære blir en slags «boble» uten tilstrekkelig kontakt med det virkelige livet, har vi et problem.)

(Anm: Mange politikere har veldig lite erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Det er et problem. | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Broilere i politikken: Et gode eller onde? Slår vi opp ordet «broiler» på Wikipedia, får vi vite at broiler er «en hurtigvoksende kylling som er fremavlet industrielt for kjøttets skyld». Men det fremkommer også at «politisk broiler» er et uttrykk som blir benyttet nedsettende om en politiker med liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet. I praksis brukes uttrykket politisk broiler om minst to grupper. Ansatte rådgivere og valgte politikere Den ene gruppen er politiske rådgivere i departementene og i Stortinget. I en forskningsartikkel av Kristoffer Kolltveit og Ingvild Våset Thorsen stilles det spørsmål om hvorvidt statsrådenes politiske rådgivere er «unge broilere eller betrodde (fag) medarbeidere». (…) Hvis den politiske sfære blir en slags «boble» uten tilstrekkelig kontakt med det virkelige livet, har vi et problem. (aftenposten.no 28.7.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig.

(Anm: Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. (…) Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger. (…) — Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger. (khrono.no 26.7.2019).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (- Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd.)

(Anm: Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (…) Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester. (…) Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd. (khrono.no 26.7.2019).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Rapport: Fortsatt stor boligmangel for studenter. Det mangler fortsatt over 14.000 studentboliger for å nå målet om hvor mange studenter som skal bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene. (- Til tross for satsingen, har ikke den nasjonale dekningsgraden endret seg vesentlig, står det i rapporten.)

(Anm: Rapport: Fortsatt stor boligmangel for studenter. Det mangler fortsatt over 14.000 studentboliger for å nå målet om hvor mange studenter som skal bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene. et viser den ferske Studentboligundersøkelsen, som Norsk studentorganisasjon (NSO) står bak. Den nasjonale målsettingen for dekningsgraden er på 20 prosent, men undersøkelsen viser at den nå er på 14,5 prosent. Det mangler ifølge rapporten 14.351 boliger for å nå det nasjonale målet. – De siste seks årene har byggingen av studentboliger vært så høy at 21 prosent av nye studenter har tilgang på studentbolig. Til tross for satsingen, har ikke den nasjonale dekningsgraden endret seg vesentlig, står det i rapporten. (dn.no 25.7.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang.

(Anm: Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang. Førsteinntak for videregående skoler i Oslo er klart. Den nedre poenggrensen for å komme inn på Oslos mest populære skole er i år nesten tre karakterer høyere enn den minst populære. (aftenposten.no 5.7.2019).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. (– Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue.) (- Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner.)

(Anm: Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. Med en halv milliard i ligningsformue trekker Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) snittet opp blant ordførerne. Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue. Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Det er spesielt ordførere fra Høyre og Senterpartiet som trekker snittet opp, viser ligningstallene for 2017. Norges 73 ordførere fra Høyre hadde i 2017 en gjennomsnittlig ligningsformue på nesten 12,3 millioner kroner. Regjeringspartner Frp ligger i andre enden av skalaen. Ingen av Norges fem Frp-ordførere hadde så mye som ei krone i ligningsformue i 2017. Hvor stor ligningsformue har din ordfører? Søk her (…) (nrk.no 16.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. (- Husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000) (- Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga.) (- Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til.) (– Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han.)

(Anm: Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga. Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til. I februar kunne Dagsavisen fortelle om funksjonshemmede Kristoffer, og flere andre, som fikk mer enn doblet husleien etter at kommunen bestemte at gjengs leie skulle bestemme leieprisen. Reagerte For Kristoffers del betød det at husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000 for en liten toromsleilighet i et bofellesskap på Tåsen. (…) Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap) kunne komme med en god nyhet. (…) De vil også få tilbakebetalt differansen de har betalt mellom subsidiert leie og gjengs leie siden 2016, sa byråden til Dagsavisen. – Det stemmer nå ikke helt, sier Kristoffer stille. – Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han. (dagsavisen.no 4.7.2019).)

- Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. (– Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig.)

(Anm: Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. – Føler ansvar på fotballens vegne, sier NFF. Forsker Bjørn Aas kaller det trist. Nå vil miljøvernministeren ta grep. (…) Dette er materialer som har en levetid på 100 år, så når det først havner i naturen, blir det der, sier han. (…) – Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig. Det er kjemiske stoffer som er farlige for organismer i vann. Det er ganske trist at dette får skje, sier NTNU-overingeniør Bjørn Aas. Han har ledet et forskningsprosjekt, der han blant annet har sett på hva som skjer med kunstgresset den dagen det ender opp som avfall. (tv2.no 25.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019.) (- Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(AnmFri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(AnmThe hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres.

(Anm: Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres. Dette gir oss den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. (…) eng. cost-benefit analysis (…) Nytte-kostnad-analyse har mye til felles med prosjektanalyse. Forskjellen er at i prosjektanalyse tas kun bedriftsøkonomiske inn- og utbetalinger med. Ved nytte-kostnad-analyse summeres derimot alle nytteverdier og alle kostnader. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (- Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger.) (- Ledere på fagfeltet fortsetter å be for et skifte vekk fra et medikaliserende paradigme for beboere på pleiehjem til praksiser som i stedet fokuserer på å fremme meningsfylt samspill mellom beboere, fremme engasjementet innen omsorgen og øke livskvaliteten.)

(Anm: Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (Suicide Among Older Adults Living in or Transitioning to Residential Long-term Care, 2003 to 2015.) (…) Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger. (…) Dødsfall som oppstod på pleiehjem (LTC) var mer sannsynlig å være blant kvinner, hvilket er forventet idet kvinnelige beboere på pleiehjem er i flertall. (…) Utilsiktede og dårlig definerte dødsfall ble inkludert, fordi selvmord ofte blir feilklassifisert. JAMA Netw Open. 2019;2(6):e195627.)

(Anm: Relationship between antidepressant sales and secular trends in suicide rates in the Nordic countries. (Br J Psychiatry. 2006 Apr;188:354-8) (pdf) (pdf).)

(Anm: National Suicide Rates 1961–2003: Further Analysis of Nordic Data for Suicide, Autopsies and Ill-Defined Death Rates (Psychother Psychosom 2008;77:78–82) (pdf).)

- Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter.) (- Under turen skjedde noe forunderlig.)

(Anm: Olav Gunnar Ballo kommuneoverlege i Loppa. Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (…) De fleste syke er eldre. Men samtidig har vi en tendens til å glemme at de fleste eldre er friske.) (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter. To av disse kom opp med den kreative ideen å leie en buss, som de lot sykehjemsbeboerne få tilgang til. (…) Under turen skjedde noe forunderlig. (…)  Personer jeg hadde trodd at led av langt framskreden aldersdemens, startet å peke på bygg de ikke tidligere hadde sett, og begynte å snakke med hverandre om alt nytt som var kommet til. (…) Mennesker snudde og strakte seg over seterygger, det ble pekt og gestikulert, helt til bussturen var over.) (kommunal-rapport.no 14.6.2019).)

- Storbritannias regjering nekter å signere WHOs resolusjon om åpenhet om priser. (- Direktør for StopAids, Mike Podmore, uttalte: "Den britiske regjeringens forsøk på å avspore WHA-forhandlingenes viktige resolusjon om åpenhet om priser er opprørende.) (- Gaelle Krikorian hos MSF, uttalte: "Vi trenger å vite hvilke priser virksomheter krever, produksjonskostnader, kostnader for kliniske forsøk, hvor mye av investeringer som egentlig dekkes av firmaer, og hvor mye som dekkes av skattebetalerne og ideelle organisasjoner (non-profit).”)

(Anm: UK government refuses to sign up to WHO pricing transparency resolution. The UK government has refused to sign up to a global resolution on transparency in drug pricing which urges governments to share information on the prices they pay for drugs. The draft resolution would urge World Health Organization (WHO) member states to share and distribute information on: the prices paid for medicines, the costs of developing those medicines, and the revenues generated through sales of medicines. (…) However WHO member states including the UK, Germany, and Japan disassociated themselves from the resolution which had been ‘watered down’ in an effort to secure support. (…) Gaelle Krikorian from MSF, said: “We need to know the mark-ups corporations charge, production costs, the cost of clinical trials, how much investment is really covered by companies, and how much is underwritten by taxpayers and non-profit groups.”Director of StopAids, Mike Podmore, said: “It is outrageous that the UK government attempted to derail WHA negotiations on this important transparency resolution. It is doubly shameful that they have disassociated themselves even after they had already secured damaging amendments that significantly weakened the resolution. “The UK government must no longer block measures for greater transparency of the drug industry that will help ensure lower drug prices and make sure everyone can access the medicines they need.” (pharmafile.com 29.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- Et fokus på ultraprosessert mat.) (- Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander.")

(Anm: - Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- En nylig pilotstudie viser at inntak av lokal mat med færre tilsetningsstoffer kan redusere bukfett, blodtrykk og diabetes. Studien er liten, men funnene er spennende. (…) Et fokus på ultraprosessert mat. (…) Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander." (medicalnewstoday.com 27.7.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food) (mintankesmie.no).)

- Kunstige søtningsmidler har toksiske effekter på tarmmikrober.

(Anm: Artificial sweeteners have toxic effects on gut microbes. Source: American Associates, Ben-Gurion University of the Negev. Summary: The collaborative study indicated relative toxicity of six artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame, and acesulfame potassium-k) and 10 sport supplements containing these artificial sweeteners. The bacteria found in the digestive system became toxic when exposed to concentrations of only one mg./ml. of the artificial sweeteners. (sciencedaily.com 1.10.2018).)

(Anm: Measuring Artificial Sweeteners Toxicity Using a Bioluminescent Bacterial Panel. (...) In this study, the relative toxicity of six FDA-approved artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame and acesulfame potassium-k (ace-k)) and that of ten sport supplements containing these artificial sweeteners, were tested using genetically modified bioluminescent bacteria from E. coli. The bioluminescent bacteria, which luminesce when they detect toxicants, act as a sensing model representative of the complex microbial system. Both induced luminescent signals and bacterial growth were measured. Toxic effects were found when the bacteria were exposed to certain concentrations of the artificial sweeteners. In the bioluminescence activity assay, two toxicity response patterns were observed, namely, the induction and inhibition of the bioluminescent signal. An inhibition response pattern may be observed in the response of sucralose in all the tested strains: TV1061 (MLIC = 1 mg/mL), DPD2544 (MLIC = 50 mg/mL) and DPD2794 (MLIC = 100 mg/mL). Molecules 2018, 23(10), 2454;.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- EFSAs toksikologiske vurdering av aspartam: var det upartisk (fair) å identifisere mulige upålitelige positive og upålitelige negativer? (- KONKLUSJON: Det kvantitative resultatet indikerer at panelets vurdering av tilgjengelige studier var asymmetrisk mer oppmerksom på antatte falskt positive enn for mulige falskt negative.)

(Anm: EFSA's toxicological assessment of aspartame: was it even-handedly trying to identify possible unreliable positives and unreliable negatives? (…) CONCLUSION: The quantitative result indicate that the panel's appraisal of the available studies was asymmetrically more alert to putative false positives than to possible false negatives. The qualitative analysis shows that very demanding criteria were used to judge putative positive studies, while far more lax and forgiving criteria were applied to putative negative studies. DISCUSSION: That quantitative and qualitative patterns are very problematic for a body supposed to prioritise the protection of public health. Given the shortcomings of EFSA's risk assessment of aspartame, and the shortcomings of all previous official toxicological risk assessments of aspartame, it would be premature to conclude that it is acceptably safe. They also imply that the manner in which EFSA panels operate needs to be scrutinised and reformed.Arch Public Health. 2019 Jul 15;77:34.)

(Anm: European Food Safety Authority (EFSA) (efsa.europa.eu).)

(Anm: Adverbene lurer oss ofte. Når vi bruker dem galt, endrer uttrykkene betydning. Det lille ordet falskt er joker i uttrykk som falskt positive resultater. Men hvorfor skal det hete falskt og ikke falske i dette uttrykket?. Tidsskr Nor Legeforen 2011;131: 368.)

- Ny forskning viser at regulering av tarmfloraen kan redusere angst. Koblingene mellom tarmen og hjernen blir stadig klarere i vitenskapen.

(Anm: Ny forskning viser at regulering av tarmfloraen kan redusere angst. Koblingene mellom tarmen og hjernen blir stadig klarere i vitenskapen. Nå har forskere kommet fram til at behandling med probiotiske bakterier kan bidra til å redusere angstsymptomer. (…) 1.503 personer har til sammen deltatt i de 21 studiene som ble gjennomgått, og metaanalysen forskerne i Shanghai har utført er publisert i tidsskriftet General Psychology, og slår fast at regulering av tarmbakterier kan ha en positiv effekt behandling av angst. (dagsavisen.no 25.5.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“.

(Anm: Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“. Korruption er når ordrer og kontrakter tildeles på baggrund af personlige interesser i stedet for pris og kvalitet. Korruption kan anskues som en ekstra skat på handel og investeringer. Globalt set er korruption en af de væsentligste barrierer for økonomisk vækst og social udvikling. (transparency.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.)

(Anm: Korrupte lande straffes med gældskrise. Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (…) Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort. I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt. Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (berlingske.dk 5.12.2012).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Debatt: Bostøtte. Skrøner Husbanken, statsråd Mæland? Monica Mæland påstår at bostøtta er styrket, men Husbanken, som administrerer ordningen, har i sin årsmelding tallene som viser at det ikke stemmer. (- Smak på det tallet statsråd. Boutgiftene deres er ca. 97.000. Så trangt er nåløyet for å få bostøtte nå. De få som får er lut fattige og mange veldig vanskeligstilte får ingenting.)

(Anm: Av Karin Andersen, stortingsrep. (SV) og leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomite. Debatt: Bostøtte. Skrøner Husbanken, statsråd Mæland? Monica Mæland påstår at bostøtta er styrket, men Husbanken, som administrerer ordningen, har i sin årsmelding tallene som viser at det ikke stemmer. FÆRRE FÅR BOSTØTTE: Befolkningen har økt med 500.000, fattigdommen øker, inntektene i lavinntektsgruppene går ned, boutgiftene øker kraftig. Da er det flere, ikke færre, som trenger bostøtte, skriver innsenderen. (…) Tallene viser altså at mange færre får bostøtte. Det skjer samtidig som befolkningen har økt med 500.000, fattigdommen øker, inntektene i lavinntektsgruppene går ned, boutgiftene øker kraftig. Da er det flere og ikke færre som trenger bostøtte. Husbankens tall viser også at de som får bostøtte, får dekket en mindre andel av sine boutgifter enn før. Da får de dårligere råd, men statsråden påstår noe annet enn faktatallene viser. Det viser at hun forsøker å villede folk. (…) Og selv har hun i vår lagt fram dokumenter for Stortinget som viser at snittinntekten i husholdningene som nå får bostøtte er nede på ca. 130.000 og har sunket. Smak på det tallet statsråd. Boutgiftene deres er ca. 97.000. Så trangt er nåløyet for å få bostøtte nå. De få som får er lut fattige og mange veldig vanskeligstilte får ingenting.  (dagbladet.no 7.8.2019).)

 (Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

- Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. (– Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft.)

(Anm: Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. Den svake kronen kan være gode nyheter for norske eksportbedrifter. Like greit er det ikke for utenlandsstudentene. – Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft. Det sier William Nygaard (23), en av flere tusen nordmenn som hvert år reiser utenlands for å studere. Som landsleder for USA i studentorganisasjonen ANSA, kjenner han mange av dem som nå blir påvirket av at dollaren er dyrere enn på over tre år. (nrk.no 8.8.2019).)

- Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer. (– Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke.)

(Anm: Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer. Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke. Årlig legger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ut oppdatert statistikk om barnefattigdom i Norge. Årets tall, som er basert på data innhentet i 2017, viser en svak økning i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt i over 60 prosent av landets kommuner. I 2017 levde 10,7 prosent eller 105.538 barn i fattigdom på landsbasis. Tallet representerer en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før: I 2016 levde 101.000 barn i vedvarende lavinntektsfamilier. (…) Fire kjennetegn Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet øker disse fire kjennetegnene en barnefamilies risiko for lavinntekt: 1. Foreldrenes yrkestilknytning Barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning har høyest risiko for lavinntekt. 2. Barnefamilier med enslige forsørgere 3. Barnefamilier med foreldre med lav utdanning 4. Barnefamilier med innvandrerbakgrunn. (aftenposten.no 8.8.2019).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Statlige FOU-midler: Monica Mæland vil ikke vri statlig støtte fra olje til vindkraft. (- Det er bortreist å hjelpe oljenæringa.) (- Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig, sier milliardæren til NRK.)

Statlige FOU-midler: Monica Mæland vil ikke vri statlig støtte fra olje til vindkraft
abcnyheter.no 10.1.2015
Oljebransjen ber næringsminister Monica Mæland om mer statlig innsats for forskning og utvikling i oljesektoren. Investor Jens Ulltveit-Moe hudfletter statlig støtte til næringa. (…)

Ulltveit-Moe: – Tullete støtte
Til NRK sier derimot investoren Jens Ulltveit-Moe, som selv har satset stort på grønnere energi, at det er tullete av staten å hjelpe oljenæringa.

– Det er bortreist å hjelpe oljenæringa. Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig, sier milliardæren til NRK.

Ulltveit-Moe er selv Høyre-mann og har bidratt med mye penger til valgkamp, men er kritisk til regjeringens miljøsatsing. Han deltar også i klimapanelet Ap-leder Jonas Gahr Støre har opprettet, og deltok på møtet der tirsdag ettermiddag. (…)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. Det er likevel svært få eksempler at kommunene går så drastisk til verks. En av årsakene er at svært mange kommuners juridiske ressurser blir små i møte med det omfattende juridiske entourage en velstående hyttebygger kan omgi seg med. Større kommuner har bedre mulighet til å håndtere slike saker. Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

- Sivilombudsmannen mener det er for lett å bygge i strandsonen. Sivilombudsmannen er kritisk til flere kommuners praksis med å tillate bygging i strandsonen. (- 96 prosent av søknadene fikk innvilgelse i Mandal, som i dag er Lindesnes kommune, mens i Kragerø var tallet 75 prosent. I Askøy, der byggeforbudet gjelder bare i et 30-metersbelte fra sjøen på grunn av boplikt, ble 98 prosent av søknadene innvilget.)

(Anm: Sivilombudsmannen mener det er for lett å bygge i strandsonen. Sivilombudsmannen er kritisk til flere kommuners praksis med å tillate bygging i strandsonen. For mange søknader innvilges. I mange år har det vært et generelt forbud mot å bygge i den såkalte strandsonen – 100 meter fra sjøkanten. Kommunene har i utgangspunktet få muligheter til å gi unntak fra byggeforbudet. Men i praksis viser det at det snarere er regelen enn unntaket å få tillatelse. Etter å ha gjennomgått 865 vedtak i perioden 2016–2019 i kommunene Kragerø, Lindesnes og Askøy, har Sivilombudsmannen reagert, skriver Dagens Næringsliv. 96 prosent av søknadene fikk innvilgelse i Mandal, som i dag er Lindesnes kommune, mens i Kragerø var tallet 75 prosent. I Askøy, der byggeforbudet gjelder bare i et 30-metersbelte fra sjøen på grunn av boplikt, ble 98 prosent av søknadene innvilget. «Ombudsmannen minner om at lovgiver har ment at dispensasjon skal være en snever unntaksregel som skal brukes med forsiktighet», skriver Sivilombudsmannen til de tre kommunene. (e24.no 4.7.2020).)

- 70 prosent av strandsonen i Indre Oslofjord utilgjengelig for allmennheten. (- For landet som helhet er 30 prosent av 100-metersbeltet langs kysten utilgjengelig for ferdsel og opphold.)

(Anm: 70 prosent av strandsonen i Indre Oslofjord utilgjengelig for allmennheten. Omkring 30 prosent av strandsonen langs kysten er i bruk til bygninger, dyrket mark, vei eller jernbane. For Indre Oslofjord er 70 prosent av strandsonen utilgjengelig for allmenn ferdsel og opphold. (…) For landet som helhet er 30 prosent av 100-metersbeltet langs kysten utilgjengelig for ferdsel og opphold. Oslofjord-fylkene Oslo, Viken og Vestfold og Telemark er fylkene med størst press på strandsonearealet. I Indre Oslofjord er situasjonen motsatt, med bare 30 prosent av 100-metersbeltet langs kysten tilgjengelig. (ssb.no 8.7.2020).)

- Alvorlig systemsvikt i dispensasjonspraksis i strandsonen.

(Anm: Alvorlig systemsvikt i dispensasjonspraksis i strandsonen | Fredrik Holth, dosent i juridiske fag, Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).Hvordan kan dette skje uten at det gripes inn? (…) Sivilombudsmannens gjennomgang er i realiteten en gjennomgang av kommunenes håndheving av lovbestemmelser. Resultatene fra den foreløpige rapporten er nedslående. Særlig Kragerø kommune kommer svært dårlig ut av Sivilombudsmannens undersøkelse. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen.

(Anm: Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen, Fredrik Holth, dosent i juridiske fag, NMBU, og Gro Sandkjær Hanssen, forsker NIBR-Oslomet og professor II, NMBU. Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen. Det er vanskelig å si noe om behovet for økt kommunalt selvstyre generelt. Når det gjelder arealforvaltning mener vi det er grunnlag for noen refleksjoner. Kommunene er gitt vide fullmakter til å bestemme arealbruken gjennom å vedta rettslig bindende arealplaner. Disse planene blir til gjennom omfattende prosesser som sikrer utredning og medvirkning. Alle kommunens innbyggere, lokale og nasjonale organisasjoner og regionale og statlige myndigheter har anledning til å medvirke i disse prosessene. Regionale og statlige myndigheter har faktisk plikt til å medvirke, for å sikre at konsekvensene av planen blir tilstrekkelig belyst. (dn.no 21.6.2020).)

- Høyre-statsrådene Nikolai Astrup og Linda Hofstad Helleland har denne uken frontet et nytt forslag som legger til rette for mer bygging i strandsonen. (- Styrk strandvernet. KYSTEN ER FOR ALLE: Regjeringen burde heller skjerpe beskyttelsen av allemannsretten, enn å legge til rette for mer privatisering av strandsonen, mener VG på lederplass.)

(Anm: Leder. Høyre-statsrådene Nikolai Astrup og Linda Hofstad Helleland har denne uken frontet et nytt forslag som legger til rette for mer bygging i strandsonen. Styrk strandvernet. KYSTEN ER FOR ALLE: Regjeringen burde heller skjerpe beskyttelsen av allemannsretten, enn å legge til rette for mer privatisering av strandsonen, mener VG på lederplass. At forslaget i seg selv er skingrende umusikalsk, er så sin sak. Men at tonedøvheten også har rammet koalisjonspartnerne KrF og Venstre, som attpåtil sitter med miljøvernministeren, tyder på at regjeringen er rammet av kollektiv politisk tinnitus. Mens Sverige under borgerlig styre tok motsatt grep, og har siden 1990-tallet latt lokale kommuner og länsstyrelser utvide sine strandsoner fra 100 meter til 300 meter, ønsker våre politiske myndigheter å gjøre det lettere å privatisere kystlinjen. Svenskene har regelrett lovfestet et forbud mot å sperre av tilgangen til sjøen, nettopp for å styrke allemannsretten og sikre at folk flest – ikke bare de med mest penger – skal ha anledning til å ferdes her. Vi har en lignende regel, men den er så uthult at skulle regjeringen foreta seg noe, burde det heller være å skjerpe lovverket. (vg.no 7.6.2020).)

- Ni av ti får ja til bygging i strandsonen. (- Kommunene sa «ja» til nybygg i 100-metersbeltet 884 ganger i fjor.)

(Anm: Ni av ti får ja til bygging i strandsonen. Kommunene sa «ja» til nybygg i 100-metersbeltet 884 ganger i fjor. I 2019 fikk 968 søkere svar på søknaden om nybygg i 100-metersbeltet langs saltvann, viser oppdaterte Kostra-tall. Kun 92–10 prosent–fikk nei. Blant dem som fikk ja, fikk 63 prosent dispensasjon fra plan. De øvrige fikk ja til nybygg fordi søknaden var tråd med reguleringsplanen for området. (kommunal-rapport.no 16.6.2020).)

- Regjeringen vil åpne for mer bygging i strandsonen. (- Han sier at departementet har fått tilbakemelding om at dagens retningslinjer er unødvendig kompliserte og strenge.)

(Anm: Regjeringen vil åpne for mer bygging i strandsonen. Regjeringen vil legge til rette for næringsutvikling og bosetting langs kysten. Forslaget møter motstand på Stortinget. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland legger fram et nytt forslag for forvaltning av strandsoner. (…) Han sier at departementet har fått tilbakemelding om at dagens retningslinjer er unødvendig kompliserte og strenge. Regjeringen legger derfor frem et forslag til endring i plan- og bygningsloven. (nrk.no 4.6.2020).)

- Flere klager på strandsonebygging – nå skal Sivilombudsmannen undersøke dispensasjonspraksis. (– Strandsonen er en viktig ressurs for allmennheten, men den er under sterkt press mange steder i Sør-Norge.)

(Anm: Flere klager på strandsonebygging – nå skal Sivilombudsmannen undersøke dispensasjonspraksis. Mandal og Kragerø kommune skal undersøkes av Sivilombudsmannen for bygging i strandsonen. – Strandsonen er en viktig ressurs for allmennheten, men den er under sterkt press mange steder i Sør-Norge. Vi har derfor av eget tiltak besluttet å iverksette en systematisk undersøkelse av kommunenes praksis når de behandler søknader om dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding torsdag. Les også: Flere ransaket i Tjøme-saken (dn.no 5.12.2019).)

- DN mener: Ny dom kan skremme pengesterke hytteeiere fra ulovlig bygging.

(Anm: DN mener: Ny dom kan skremme pengesterke hytteeiere fra ulovlig bygging. Ny dom gir god hjelp til kommuner som vil stoppe ulovlige byggearbeider i strandsonen. Ulovlig bygging i strandsonen ga fengsel for hytteeier Hanne Madsen. (dn.no 20.9.2019).)

- Færder kommune anmelder to byggesaker til Økokrim. (- Kommunen vurderer samtidig om flere hyttesaker skal anmeldes.)

(Anm: Færder kommune anmelder to byggesaker til Økokrim. Kommunen vurderer samtidig om flere hyttesaker skal anmeldes. F ærder kommune anmelder to byggesaker til Økokrim, bekrefter kommunen i en epost til DN. Kommunen vil ikke opplyse hvilke eiendommer sakene gjelder. Samtidig fortsetter kommunen å vurdere en lang rekke andre byggesaker. – Det vurderes fortløpende flere anmeldelser etter plan- og bygningsloven, skriver Toril Eeg, rådmann i Færder kommune. Hun sier at kommunen fortsatt jobber med kontrollbesøk til eiendommer som kan bli anmeldt. (…) I en rekke av de omstridte byggesakene har arkitektkontoret Breili & Partnere vært involvert, sammen med to tidligere saksbehandlere i byggesaksavdelingen i tidligere Tjøme kommune. I flere saker er hyttebygg først blitt godkjent gjennom politisk behandling i Tjøme kommune med uttalelser fra fylkesmannen i Vestfold. Deretter er det søkt om endringer og utvidelser, som er blitt godkjent av saksbehandlere uten at politikere eller fylkesmann er blitt involvert. (dn.no 20.12.2019).)

- Får bygge hytter – men må love ikkje å bade.

(Anm: Får bygge hytter – men må love ikkje å bade. Fylkesmannen i Vestland seier ja til hyttefelt ved naturreservatet. På eitt vilkår – at hytteeigarane ikkje går ned på stranda i badesesongen. – Folk vil bade. Eg er heilt sikker på at når det er 30 grader på sommaren, så vil ein ned til sjø, seier Hans Jørgen Binningsbø, som er ein av dei vel 40 fastbuande i bygda Fimreite. Han rister på hovudet over soga om hyttefeltet på Fimreite. Soga går slik: I lang tid har tre grunneigarar ynskt å etablere eit hyttefelt ved Fimreiteholmane. Problemet er at Fimreiteholmane også er eit natur- og fuglereservat. Fylkesmannen, som ser til at planane til kommunane ikkje kolliderer med retningslinjene til staten, fremja difor motsegn mot planane. Om det skulle bli hyttefelt i området, så måtte det ikkje kome i konflikt med den hekkande sjøfuglen, slo Fylkesmannen fast. (nrk.no 6.12.2019).)

- 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet feil. (- Kommunaldepartementet har ment at alle vedtak som ble gjort i perioden 2008 til 2017, uansett er gyldig, men det har ikke Sivilombudsmannen akseptert.)

(Anm: 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet feil. Flere enn 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet etter den gamle lovforståelsen, ifølge Dagens Næringsliv. I perioden 2009–2013 ble det gitt byggetillatelse for 7000 nye bygg i hundremeterssonen langs sjøen, opplyste daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) i 2016. Deretter, fra 2013, gikk det fire nye år før lovforståelsen ble endret. Det er dermed sannsynlig at antallet byggesaker behandlet etter gammel lovforståelse er femsifret, ifølge Dagens Næringsliv. Kommunaldepartementet har ment at alle vedtak som ble gjort i perioden 2008 til 2017, uansett er gyldig, men det har ikke Sivilombudsmannen akseptert. Ombudsmannen legger i sin uttalelse til grunn at det i hver sak der det er krevet omgjøring, må det gjøres en konkret vurdering. Professor Ingunn Elise Myklebust ved Universitetet i Bergen påpeker overfor avisen at ombudsmannen legger opp til at sakene må vurderes individuelt, men avklarer ikke hva som skal være løsningen i sakene. Myklebust sier eventuelle saker om omgjøring og krav om riving fort kan bli en sak for domstolene. (aftenposten.no 30.9.2019).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- MONICA MÆLAND, kommunal- og moderniseringsminister (H). Kommunene tar vare på strandsonen. Strandsonen er under press og det skal vi ta på alvor. Men det er en sammensatt situasjon med betydelige geografiske variasjoner. (- Jeg har tro på at kommunene kjenner regelverket og bruker verktøyene de har til rådighet til det beste for naturen, næringslivet og innbyggerne.)

(Anm: MONICA MÆLAND, kommunal- og moderniseringsminister (H). Kommunene tar vare på strandsonen. Strandsonen er under press og det skal vi ta på alvor. Men det er en sammensatt situasjon med betydelige geografiske variasjoner. VG skriver på lederplass tirsdag at regjeringen bør ta flere grep for å hindre utbygging i strandsonen. Lederskribenten mener blant annet at vi må sørge for at kommunene følger loven og at kommunene bør få mulighet til å kjøpe opp strandområder for å sikre folk tilgang. Regjeringen er opptatt av å ta vare på verdifulle områder i strandsonen. Og jeg har stor tro på at også kommunene er interessert i å legge til rette for at folk over hele landet har god tilgang til disse områdene. VGs forslag om at kommunene bør bruke kommunale penger til å kjøpe opp strandsonen er imidlertid ikke løsningen. Kommunen har gode verktøy gjennom lover, retningslinjer og planer til å regulere strandsonen. Jeg mener de i stedet bør prioritere å bruke penger på skole, barnehage og eldreomsorg. (vg.no 17.7.2019).)

- Ikke ei krone mer til å redde strandsonen. Regjeringen vil ikke bruke noe ekstra på å redde strandsonen.

(Anm: Ikke ei krone mer til å redde strandsonen. Regjeringen vil ikke bruke noe ekstra på å redde strandsonen. Nå kommer krav om en strandreddende handlingsplan. Da Dagsavisen i sommer og høst skrev om den hurtig krympende strandsonen tok både folk flest, organisasjoner og politiske partier til orde for at langt mer måtte gjøres for å hindre bygging i strandsonen. Det er i utgangspunktet forbudt, men skjer likevel i stort monn. Regjeringen lot seg ikke påvirke. Forslaget til statsbudsjett for 2020, er en blåkopi av statsbudsjettet for 2019, konstaterer Morten Dåsnes, leder i Friluftsrådenes Landsforbund (FL). Les også: Avdekket hundrevis av ulovligheter. Da tok kommunen grep for strandsonen (dagsavisen.no 4.11.2019).)

- Pengesekken til Stordalen vant over verneregler. (- Petter Stordalen får lov til å bygge denne hytta i et vernet område, mot at han pusser opp en annen.) (- Forstår at det virker rart – Det var en vesentlig del av avtalen at han skal finansiere restaureringen av de gamle hyttene, sier varaordfører i Tinn kommune, Birger Hovden (Ap).) (– Det gis jo et signal om at loven skal tolkes mer liberalt overfor velstående personer som har muligheten til å gi kommunen en slik motytelse som Stordalen gjør her, sier Nikolai K. Winge ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo til NRK.no.)

Pengesekken til Stordalen vant over verneregler
nrk.no 20.5.2011
Petter Stordalen får lov til å bygge denne hytta i et vernet område, mot at han pusser opp en annen.

Varaordfører i Tinn kommune bekrefter at Petter Stordalens lommebok var avgjørende for at han fikk bygge en splitter ny hytte i et vernet område.

Kommunen tilbød Stordalen en hestehandel: Han fikk bygge en ny 130 kvadratmeter stor hytte i et vernet område mot at han betaler for restaureringen av et gammelt hyttetun.

Forstår at det virker rart

– Det var en vesentlig del av avtalen at han skal finansiere restaureringen av de gamle hyttene, sier varaordfører i Tinn kommune, Birger Hovden (Ap).

– Jeg har full forståelse for at det virker litt rart. Folk som har penger, og dem som ikke har penger, blir satt opp mot hverandre, sier han.

– Hadde en annen fått samme tillatelse som Stordalen dersom vedkommende ikke kunne tilby seg å betale for både restaureringen av de gamle hyttene og byggingen av en ny hytte på en ny tomt?

– Det er et tvilsspørsmål, sier Hovden.

Kommunene får nå kritikk fra juridisk hold for å se bort fra vernereglene i området.

– Det gis jo et signal om at loven skal tolkes mer liberalt overfor velstående personer som har muligheten til å gi kommunen en slik motytelse som Stordalen gjør her, sier Nikolai K. Winge ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo til NRK.no. (...)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

(Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Flere ransaket i Tjøme-saken. Økokrim bekrefter nye skritt i etterforskningen av byggesakene på Tjøme. Denne uken har Økokrim ransaket flere adresser i Tønsberg og området rundt Tønsberg, i den såkalte Tjøme-saken.

(Anm: Flere ransaket i Tjøme-saken. Økokrim bekrefter nye skritt i etterforskningen av byggesakene på Tjøme. Denne uken har Økokrim ransaket flere adresser i Tønsberg og området rundt Tønsberg, i den såkalte Tjøme-saken. Det melder Økokrim fredag ettermiddag. Det var Tønsbergs Blad som først omtalte saken. – Økokrim kan bekrefte at vi har gjennomført ransaking på adresser i Tønsberg-området onsdag denne uken, deriblant tredjemannsransaking, sier kommunikasjonsrådgiver Mads Kvernen Kleppe i Økokrim. (…) DN omtalte i 2017 hvordan en rekke hytteeiere på Tjøme og Hvasser i Vestfold har revet, bygget om og modernisert sine fritidsboliger i strandsonen. Les også denne dokumentaren fra 2017: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme  (dn.no 25.10.2019).)

- Økokrim om ulovlig bygging i strandsonen: – Bør anmelde slike saker mye oftere. (- I fjor lå tallet på 36 anmeldelser, mens det lå på 44 både i 2017 og 2016, ifølge tall politiet har hentet inn. I 2007 var antallet 82.)

(Anm: Økokrim om ulovlig bygging i strandsonen: – Bør anmelde slike saker mye oftere Pengesterke hytteeiere setter sinnene i kok langs strandkanten. Både Økokrim og Naturvernforbundet mener for få byggesaker anmeldes. Straffene for å bryte reglene i strandsonen er strengere, men fortsatt mener avdelingsleder Hans Tore Høviskeland i Økokrim at mange potensielle lovbrudd ikke blir anmeldt. – Vi har kommunepolitikere som ikke tør sette ned foten, fordi det er forventninger om at lovverket ikke er til for å følges, sier generalsekretær Maren Esmark i Norsk Naturvernforbund. (…) Bygger uten tillatelse (…) I 2000 var det om lag 78.000 fritidsboliger i strandsonen. I 2019 har dette tallet steget til 93.000, ifølge SSB. (…) I fjor lå tallet på 36 anmeldelser, mens det lå på 44 både i 2017 og 2016, ifølge tall politiet har hentet inn. I 2007 var antallet 82. Høviskeland mener kommunene anmelder for få saker. (…) Les også: Færder kommune har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim (dn.no 26.7.2019).)

- Økokrim mener for få byggesaker i strandsonen anmeldes. (- Kommunalminister Monica Mæland (H) svarer ikke direkte overfor avisen på om kommunene er gode nok til å anmelde, men sier kommunene kan ilegge såkalte overtredelsesgebyr.)

(Anm: Økokrim mener for få byggesaker i strandsonen anmeldes. Økokrim mener kommunene anmelder for få saker der eiere av fritidsboliger i strandsonen har bygget ulovlig.  Leder Hans Tore Høviskeland i Økokrims avdeling for miljøkriminalitet sier til Dagens Næringsliv at brudd på plan- og bygningsloven i strandsonen fortsatt er et stort problem. – Vi ser til stadighet saker av både grov overtredelse, blant annet sprengning, samt mindre inngrep som til sammen gjør stor skade, sier Høviskeland og mener kommunene bør anmelde slike saker mye oftere. (…) Kommunalminister Monica Mæland (H) svarer ikke direkte overfor avisen på om kommunene er gode nok til å anmelde, men sier kommunene kan ilegge såkalte overtredelsesgebyr. Samtidig sier hun at hun ser at det kan være ressurskrevende for mange kommuner å følge opp ulovligheter i strandsonen. (e24.no 27.7.2019).)

- Princess-arving Hanne Madsen slipper å endre ulovlig hytte.) (- Hytta til Princess-arvingen Hanne Madsen her på Hesnes i Grimstad ble langt større enn hun hadde søkt om.) (Hans Tore Høviskeland i Økokrim var aktor i sakene mot Hanne Madsen både i ting- og lagmannsretten.) (– Flere av de ulovlige tiltakene, som tennisbanen, en vei og en bom, ble altså fjernet.) (- Så registrerer vi at hytta i juni ble endelig godkjent av kommunen uten at dette har hatt noen betydning for straffesaken mot Madsen, sier Høviskeland.)

(Anm: Princess-arving Hanne Madsen slipper å endre ulovlig hytte. Princess-arvingen Hanne Madsen er dømt til fengsel for ulovlig bygging i strandsonen på Sørlandet. Men hun får beholde den ulovlige hytta uten endringer. Hytta til Princess-arvingen Hanne Madsen her på Hesnes i Grimstad ble langt større enn hun hadde søkt om. Men hun har nå likevel fått den godkjent. Her fra befaringen med tingretten i oktober i fjor. (…) Men den ulovlig hytta, der kjelleren ble langt større enn omsøkt og der det også var bygget en underjordisk gang fra annekset, får Madsen beholde slik den er – uten noen endringer. (…) –Lite vi kan gjøre med Hans Tore Høviskeland i Økokrim var aktor i sakene mot Hanne Madsen både i ting- og lagmannsretten. – Flere av de ulovlige tiltakene, som tennisbanen, en vei og en bom, ble altså fjernet. Så registrerer vi at hytta i juni ble endelig godkjent av kommunen uten at dette har hatt noen betydning for straffesaken mot Madsen, sier Høviskeland. (dn.no 20.9.2019).)

- Omkamp om Princess-arvingens ulovlige landsted. Hanne Madsen, styreleder i interiørkjeden Princess, ble dømt til 45 dager betinget fengsel pluss bot for ulovlig bygging i strandsonen.

(Anm: Omkamp om Princess-arvingens ulovlige landsted. Hanne Madsen, styreleder i interiørkjeden Princess, ble dømt til 45 dager betinget fengsel pluss bot for ulovlig bygging i strandsonen. Økokrim vil ha strengere straff – mens Madsen kjemper for frifinnelse. Her fikk Hanne Madsen i 2016 støpt et 500 kvadratmeter stort betongdekke til tennisbane – som hun senere måtte fjerne. Det var dette tiltaket som etter tips til kommunen avslørte at også den nye hytta hennes var bygget for stor. (dn.no 4.9.2019).)

- Kun ett badehåndkle med strand til hver, likevel sier lokale Frp-ere nei til byggeforbud. Mange nordmenn har nå ikke tilgang til mer strand enn at badehåndkleet så vidt får plass. (- Tusenvis av byggetillatelser i strandsonen er blitt gitt på feil grunnlag.) (- Nei til byggeforbudet I 100-metersbeltet i strandsonen er det et generelt byggeforbud, i henhold til plan- og bygningsloven.) (- Det forhindrer ikke nybygging. I fjor ble det gitt 3.078 igangsetningstillatelser til bygging landet rundt, viser foreløpige tall fra SSB.)

(Anm: Kun ett badehåndkle med strand til hver, likevel sier lokale Frp-ere nei til byggeforbud. Mange nordmenn har nå ikke tilgang til mer strand enn at badehåndkleet så vidt får plass. Likevel sier lokale Frp-ere nei til byggeforbudet. Potensiell tilgjengelig strandsone per innbygger i Oslo, var på 1,8 kvadratmeter ved inngangen av året, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I den nest mest «strandfattige» kommunen, Drammen, hadde hver innbygger potensiell tilgang til 5,6 kvadratmeter strandsone på samme tidspunkt. Det er drammenseren Jon Engen-Helgheim (Frp) veldig fornøyd med. – At det er over fem og en halv kvadratmeter med strandsone per innbygger i Drammen, viser en fantastisk god forvaltning av disse arealene, sier Engen-Helgheim, som er medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Norsk Friluftsliv er av en helt annen oppfatning. – Generelt sett forvaltes strandsonen dårlig i Norge fordi det ikke finnes en helhetlig plan. Derfor skjer det en bit for bit-nedbygging. Over de siste tiårene har det skjedd dramatiske endringer, sier generalsekretær Lasse Heimdal. Les også: Tusenvis av byggetillatelser i strandsonen er blitt gitt på feil grunnlag Nei til byggeforbudet I 100-metersbeltet i strandsonen er det et generelt byggeforbud, i henhold til plan- og bygningsloven. Det forhindrer ikke nybygging. I fjor ble det gitt 3.078 igangsetningstillatelser til bygging landet rundt, viser foreløpige tall fra SSB. (dagsavisen.no 25.8.2019).)

– Styrk strandsoneforsvaret! Det er på høg tid å rope eit rungande ja til styrking av det norske strandsoneforsvaret. (- Oslo kommune har for tida åtti pågåande saker om ulovleg bygging i strandsonen, og måtte i fjor mellom anna fjerne ulovleg oppførte gjerde på eigedomane til investor Christian Ringnes, snowboardkongen Terje Håkonsen og alpinlegenden Kjetil André Aamodt.) (- Det absurde ved ei lov som hovudregel ikkje vert følgt, er innlysande for alle.) (- Det er i det heile noko djupt problematisk, for ikkje å seie ekkelt, kvalmande og vulgært, ved den private annekteringa av strandsonen.)

(Anm: Styrk strandsoneforsvaret! Det er på høg tid å rope eit rungande ja til styrking av det norske strandsoneforsvaret. (…) I tillegg til alle tilfella kor dispensasjon vert innvilga, er det òg eit betydeleg problem at mange bygg utan løyve. Oslo kommune har for tida åtti pågåande saker om ulovleg bygging i strandsonen, og måtte i fjor mellom anna fjerne ulovleg oppførte gjerde på eigedomane til investor Christian Ringnes, snowboardkongen Terje Håkonsen og alpinlegenden Kjetil André Aamodt. Særleg sistnemnte tilfelle gjev ein bitter ettersmak. Det finst trass alt ikkje noko meir erkenorsk enn ein olympisk meister på ski – at ein folkehelt som Aamodt freistar å avgrense vanlege folk sin lovfesta rett til å utfalde seg fysisk i naturen framstår som ei nasjonal sjølvmotseiing. Det er i det heile noko djupt problematisk, for ikkje å seie ekkelt, kvalmande og vulgært, ved den private annekteringa av strandsonen. Det absurde ved ei lov som hovudregel ikkje vert følgt, er innlysande for alle. Endå meir alvorleg er det dog at heile sakskomplekset framstår som eit brót med ein nasjonal kjerneverdi. (dagsavisen.no 17.7.2019).)

- Her står Frederik Selvaags hytte ferdig – og ubrukelig.

(Anm: Her står Frederik Selvaags hytte ferdig – og ubrukelig. Frederik Selvaag har fått nei fra Færder kommune til å ta i bruk sin nye Tjøme-hytte. Kommunen ber i stedet om en ny strandsone-søknad for hele hytta. (dn.no 17.7.2019).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (- Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå.)

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- BI-lektor: Enkelt å slippe boplikt. (- BI-lektor og advokat Dag Jørgen Hveem mener ressurssterke får rabatt.) (- Han mener bopliktregelverket baserer seg på stilltiende aksept, og må tåle å bli brukt i alle bauer og kanter.) (- Det er derfor et system som favoriserer de ressurssterke, sier Hveem, og legger til: – Boplikten er en fallitt, og til glede for velstående.)

(Anm: BI-lektor: Enkelt å slippe boplikt. BI-lektor og advokat Dag Jørgen Hveem mener ressurssterke får rabatt. (Finansavisen): I underkant av 70 kommuner har boplikt i Norge. De mest populære sommerstedene med boplikt er Lyngør, Risør, Tjøme, Hvaler, Kragerø og deler av Lillesand. - Boplikt er innført for å hindre at helårsboliger blir kjøpt opp og benyttet som fritidsboliger, men et regelverk må tåle å bli belyst, sier Dag Jørgen Hveem, advokat og lektor ved Handelshøyskolen BI, til Finansavisen. Han mener bopliktregelverket baserer seg på stilltiende aksept, og må tåle å bli brukt i alle bauer og kanter. (…)  Ressurssterke - Det er enkelt å løse boplikten for de som ønsker å overføre til fritidseiendom. De ressurssterke som har kjøpt seg boplikteiendom i norske ferieparadis, har sannsynligvis fått en bopliktrabatt, sier Hveem. Advokaten mener sjøeiendommer med boplikt i populære feriekommuner prises lavere fordi bo­plikt pålegger eier redusert råde­rett over eiendommen. - Likevel er det enkelt å benytte eiendommen som fritidsbolig, og regelverket fungerer nå slik at ressurssterke enkelt får tak i attraktive «fritidsperler» til redusert pris. Det er derfor et system som favoriserer de ressurssterke, sier Hveem, og legger til: – Boplikten er en fallitt, og til glede for velstående. (…) Mange lokale er tilhengere av boplikten, men ikke for sine egne. (hegnar.no 21.7.2019).)

- Leder. Arbeid for alle. Departementene er langt fra å nå regjeringens mål om et inkluderende arbeidsliv. Målet er at minst fem prosent av de nyansatte i staten skal være mennesker med funksjonsnedsettelse eller såkalte hull i CV-en.(- Nå lover kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland forbedringer.)

(Anm: Leder. Arbeid for alle. Departementene er langt fra å nå regjeringens mål om et inkluderende arbeidsliv. Målet er at minst fem prosent av de nyansatte i staten skal være mennesker med funksjonsnedsettelse eller såkalte hull i CV-en. Nå lover kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland forbedringer. LES OGSÅ 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju Flere av landets departementer har ingen ansatte med funksjonshemning eller mer enn to års opphold i yrkeskarrieren. Ingen av departementene når opp til målsettingen regjeringen har satt. Til NRK karakteriserer Mæland dette som altfor dårlig og iverksetter flere tiltak for å nå målet om fem prosent innen 2021. Det gamle slagordet om arbeid for alle er fortsatt aktuelt. Det må finnes en plass for alle som kan og vil jobbe. I dag står nesten én av fem i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Årsakene til dette er sammensatte, men det viser seg i praksis at mange med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en møter hindringer når de søker arbeid. Det kan det gjøres noe med.  (vg.no 13.7.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- MONICA MÆLAND, kommunal- og moderniseringsminister (H). Debatt: Fattigdom. Bostøtte til dem som trenger den mest. Regjeringen har styrket bostøtten, ikke kuttet den.

(Anm: Av Monica Mæland, kommunal- og moderniseringsminister (H). Debatt: Fattigdom. Bostøtte til dem som trenger den mest. Regjeringen har styrket bostøtten, ikke kuttet den. SVARER: Kommunal- og moderniseringsminister (H) Monica Mæland svarer SV om bostøtte. Regjeringen prioriterer ordninger som treffer dem som trenger det mest. Karin Andersen (SV) sier til Dagbladet 27. juni at bostøtten stadig dekker en mindre andel av boutgiftene. Dette stemmer ikke. Siden 2014 har bostøtten utgjort en stabil andel av brukernes boutgifter, men den gikk kraftig ned i årene 2010 til 2014. Altså i perioden SV selv satt i regjering. Regjeringen har styrket bostøtten en rekke ganger de siste årene. Boutgiftstakene har blitt økt hvert år siden vi overtok. Omleggingen til nytt inntektsgrunnlag har gjort bostøtten mer målrettet og redusert feilutbetalinger fra og med 2017. (…) Styrking av bostøtteordningen går hånd i hånd med andre viktige boligsosiale tiltak. I revidert nasjonalbudsjett vedtok Stortinget en ekstraordinær satsing på boligeie for vanskeligstilte barnefamilier på 110 millioner kroner. Det gjør at omkring 420 familier vil kunne kjøpe bolig med etableringstilskudd og lån fra Husbanken. (dagbladet.no 31.7.2019).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig. Til høyre sitter Jon-Anders Wilhelmsen, mens Lisbeth Gjellum og Tommy Olsen styrer på kjøkkenet. SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Lei av å stå med lua i hånda. (- Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år.)

(Anm: Lei av å stå med lua i hånda. (…) – ET LATTERLIG SYSTEM Vi ba Wilhelmsen sjekke nettbanken sin, slik at vi kunne se hva han får i uføretrygd og hva han betaler i husleie i den kommunale leiligheten sin. Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år. I fjor fikk han 500 kroner i måneden. For at han skal klare strømregningen og ikke «bo seg i hjel», er han blitt avhengig av kommunal bostøtte og sosial hjelp. – Jeg vil ikke at det skal blir en sånn «stakkars-meg-reportasje». Det er mange som leier kommunalt som er i samme situasjon, sier Wilhelmsen. Han har meldt seg inn i Rødt og knyttet seg til aksjonen Boligopprøret for å påvirke politisk. – Jeg vil at folk skal få øynene opp for at vi er mange som lever under et usosialt og helt latterlig system, sier han. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet.

(Anm: Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet. Tverrfaglige team er viktige for å avdekke vold og overgrep mot barn. Det slår forskningsinstituttet Norce fast i en ny forskningsrapport. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Vold mot barn (nrk.no).)

- Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget.

(Anm: Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget. Mangel på ressurser gjør at mange tilfeller av vold eller overgrep mot barn aldri blir avdekket. Det viser en ny rapport. (bt.no 23.7.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. (- Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.) (- Uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.) (- Hendelsen skjedde 3. april i år.)

(Anm: Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern. - Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 5.7.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Lederartikler. Forsømte årsaker til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med psykose, andre vrangforestillinger eller autisme er også i fare. (- Diagnosen krever en objektiv traumatisk hendelse som involverer eksponering for "død, truende dødsfare, faktisk eller truet alvorlig skade, eller faktisk eller truet seksuell vold." Dette fokuset på objektive hendelsesegenskaper opprettholder PTSD som et svar på ekstreme snarere enn daglig stress, men det ser ut som bevis for at subjektive responser på traumatiske hendelser forutsier PTSD like mye eller sterkere.)

(Anm: Editorials. Neglected causes of post-traumatic stress disorder. Patients with psychosis, other delusional states, or autism are also at risk. Post-traumatic stress disorder (PTSD) has been defined by successive editions of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (most recently DSM-5). The diagnosis requires an objectively traumatic event that involves exposure to “death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence.” This focus on objective event characteristics maintains PTSD as a response to extreme rather than everyday stress, but it overlooks mounting evidence that subjective responses to traumatic events predict PTSD just as or more strongly.1 Groups of patients who are at risk of developing PTSD might be overlooked because the triggering event is subjectively rather than objectively traumatic. We describe three such groups here, but there are undoubtedly others. BMJ 2019;365:l2372 (Published 10 June 2019).)

(Anm: Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis. Psychol Bull. 2003 Jan;129(1):52-73.)

- Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande. (- Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren.)

(Anm: Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande | Hanne Bjurstrøm, Likestillings- og diskrimineringsombud. Grande har nå en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. Likestillingsminister Trine Skei Grande skriver i Aftenposten 23. april at hun og regjeringen tar sine forpliktelser om å oppfylle alle krav i FN- konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) på alvor og vil lytte til innspill fra FN, fra sivilsamfunnet, fra pårørende og fra meg som ombud på dette feltet. Da vil jeg følge opp med å si at Grande nå har en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. En rekke alvorlige forhold I motsetning til FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon er ikke FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporert i norsk lov. Ombudet har tilsynsansvar med alle tre konvensjonene, og vi rapporterer til FN om hvordan Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser. For bare noen uker siden måtte Norge for første gang svare for FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. (…) For å være konkret ønsker jeg også følgende: (…) • Regjeringen må forbedre boligpolitikken, ved blant annet å sørge for at funksjonshemmede får bo hvor de vil med hvem de vil i selvvalgt boform. • Hatkriminalitet mot funksjonshemmede må bekjempes. Innsatsen må samsvare med tilsvarende arbeid for andre diskrimineringsgrunnlag. • Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren. (aftenposten.no 18.5.2019).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse kan ikke bli liggende. (- Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse har ligget lenge på vent, skriver TV 2. (- UDI oppgir til TV 2 at det vil dreie seg om omtrent tusen ubehandlede saker om tilbakekall av statsborgerskap innen utgangen av 2019.) (- Problemet har oppstått fordi myndighetene ikke har avklart om det er Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) som skal behandle sakene, eller om det er domstolen som skal være førsteinstans for denne typen saker.)

(Anm: Aftenposten mener: Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse kan ikke bli liggende. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier at Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem et lovforslag så snart som mulig. Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse har ligget lenge på vent, skriver TV 2. Problemet har oppstått fordi myndighetene ikke har avklart om det er Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) som skal behandle sakene, eller om det er domstolen som skal være førsteinstans for denne typen saker. UDI oppgir til TV 2 at det vil dreie seg om omtrent tusen ubehandlede saker om tilbakekall av statsborgerskap innen utgangen av 2019. Grunnlaget for tilbakekallelsene er juks med asylsøknadene. «De gir uriktige opplysninger om sin identitet. Noen ganger presenteres forfalskede papirer eller dokumenter som opprinnelig tilhører andre. Og ofte kommer de uten dokumenter, men presenterer en historie som i ettertid viser seg å være usann», skriver kanalen. (…) Det var den såkalte Mahamud-saken som utløste problemet med å avgjøre hvem som skal behandle sakene. På bakgrunn av den saken krevde et flertall i Stortinget at tilbakekall av statsborgerskap skal avgjøres av domstolen istedenfor UDI og UNE. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvar for lovprosessen, sier at forslaget om at domstolen skal være førsteinstans, har møtt stor kritikk under høringen. Ifølge Sanner tar Kunnskapsdepartementet sikte på å legge frem et lovforslag så snart som mulig. (aftenposten.no 24.7.2019).)

– Det er enkelt å svindle norske banker. (– Det var litt tilfeldig at vi kom over banksvindelen som involverer nærmere 30 ulike banker og finansinsinstitusjoner, sier Røed.) (- I en e-post til NRK uttaler Torstein Hoem, avdelingsdirektør i Skatteetaten: – Vi har grunn til å tro at dette bare skjer i begrenset omfang.) (- NRK har vært i kontakt med kilder i politiet som sier det er store mørketall i forbindelse med lånesvindel.) (- Et system basert på tillit.) (– Vi har funnet ut at de blant annet kjøpte kryptovaluta. Pengestrømmen går ut av landet, blant annet til Tyrkia, der familiemedlemmer til en av de siktede bor.)

(Anm: – Det er enkelt å svindle norske banker. (HAMAR/NRK): Politiet mener myndighetene har laget et hull som gjør det enkelt å ta store lån med falske opplysninger. En kodebrikke er alt kriminelle nettverk trenger for å svindle bankene. ETTERFORSKER LÅNESVINDEL: Under opprullingen av et narkotikanettverk, oppdaget Innlandet politidistrikt omfattende svindel av bankene. Folk med narkotikagjeld ga fra seg kodebrikker for å slippe unna torpedoer. – Myndighetene har gitt kriminelle mulighet til å utnytte hull i systemet. Det hullet bør tettes, sier politiadvokat Richard Røed i Innlandet politidistrikt. Både bankene og skattemyndighetene har digitalisert og automatisert. Et system basert på tillit. For tiden etterforsker flere politidistrikt slike saker der krimnelle nettverk har svindlet banker for store summer. (…) Syrer fikk millionlån med falsk identitet Syreren kom til Norge med falsk identitet. Ved å melde inn falske opplysninger om inntekt i Altinn, ble han gjort kredittverdig, opprettet en bankkonto og sendte ut lånesøknader. – Etter kort tid i landet fikk ble syreren gitt 2,5 millioner kroner i lån i en rekke banker. Ulike luksusbiler ble stilt som sikkerhet. Noen av bilene ble belånt flere ganger, forteller Røed. (…) – Det var litt tilfeldig at vi kom over banksvindelen som involverer nærmere 30 ulike banker og finansinsinstitusjoner, sier Røed. Under en razzia fant politiet store mengder kodebrikker sammen med skjemaer over ulike låneopptak, e-postadresser og en telefon knyttet til hvert navn. Bakmennene er kjenninger av politiet og opererer i et miljø der skytevåpen og trusler er vanlig. – Vi har funnet ut at de blant annet kjøpte kryptovaluta. Pengestrømmen går ut av landet, blant annet til Tyrkia, der familiemedlemmer til en av de siktede bor. Det ble også funnet gullmynter som kan kjøpes hos norske gullsmeder. Slike gullpenger er kjent som god valuta for kriminelle. (…) – Vi må stole på at informasjonen Skatteetaten gir er riktige, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, som representerer bankene. – Svindlere er kreative og finner stadig nye veier for å svindle, sier Staavi, som mener kriminelle svindlet bankene i like stor grad før de begynte å hente opplysninger automatisk. (…) I en e-post til NRK uttaler Torstein Hoem, avdelingsdirektør i Skatteetaten: – Vi har grunn til å tro at dette bare skjer i begrenset omfang. NRK har vært i kontakt med kilder i politiet som sier det er store mørketall i forbindelse med lånesvindel. Landets største bank har registrert at organiserte nettverk står bak flere av sakene.(…) – Kompleksiteten i sakene øker, og vi ser at det blir flere involverte i hver sak. Det går også mer i retning av at det er organiserte nettverk som står bak. Ofte vil ID-tyverier eller utnytting av sårbare grupper være en del av sakene. Det uttaler Terje Fjeldvær, leder for sikkerhet i DNB, i en e-post til NRK. (nrk.no 21.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (- Tusen milliarder kroner.) (- Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan.) (- Kloakk blandes med rent vann.) (- Det har en helsekonsekvens.) (- Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen.)

(Anm: LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. Ekspertene mener politikerne ikke skjønner hvor ille det står til og sier det kan få konsekvenser for folkehelsa. Natt til onsdag denne uken ble gatene rundt Youngstorget i Oslo forvandlet til elver, da gamle vannrør fra 1800-tallet sprakk og forårsaket en stor vannlekkasje. Og skal man tro ekspertene, er det grunn til å være bekymret over tilstanden til rørene i hovedstaden. (…) Tusen milliarder kroner Store deler av rørene i Oslo er fra helt tilbake til 1800-tallet, mens gjennomsnittsrøret på landsbasis er mellom tredve og seksti år. Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan er ifølge Skudal Hansteen enormt. (…) Kloakk blandes med rent vann Og lekkasjene kan få store konsekvenser for landets innbyggere. – Det har en helsekonsekvens. Vi ser at vi har et veldig dårlig avløpsnett, det er faktisk enda dårligere enn vannledningene. Så når det er brudd på vannledningen, og det ligger i samme grøft, er det lett at vi får noe som kalles undertrykk. Da får vi altså kloakken vår inn i det rene vannet vårt. Sånn sett har det en helsemessig konsekvens at vi ikke har et godt nok nett, sier hun. – Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen. Det er fordelt mellom alle departementene og vi har ingen vannminister og det gjør at ansvaret pulveriseres, sier direktøren. Skudal Hansteen sier det vil ta nesten hundre år før rørene våre vil ha en akseptabel standard. Og det vil koste. (tv2.no 31.5.2019).)

- Slår alarm etter E39-kaoset: – Vassrøyra har vore tikkande bombar – no går dei av. (- Nær ein tredjedel av vatnet lekk ut før det kjem fram til norske kundar.) (- Det er fem gonger høgare enn i Danmark.) (- Røyret som brast var 93 år gammalt og skulle skiftast i 2025.) (- Dette har vore tikkande bomber lenge, men no byrjar desse bombene å gå av, seier Hansteen.)

(Anm: Slår alarm etter E39-kaoset: – Vassrøyra har vore tikkande bombar – no går dei av. Nær ein tredjedel av vatnet lekk ut før det kjem fram til norske kundar. Det er fem gonger høgare enn i Danmark. No krev Rådgivende ingeniørers forening eit nasjonalt ekspertutval for å betre infrastrukturen. Trafikken i Bergen blei fullstendig lamma etter det store vassleidningsbrotet i Sandviken onsdag. Røyret som brast var 93 år gammalt og skulle skiftast i 2025. Det er andre gong i år vassinfrastruktur slår ut lokalsamfunn; først Askøy i sommar og no E39 i Bergen denne veka. Administrerande direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening, som representerer 180 bedrifter og 12.000 tilsette, meiner hendingar som desse er varsla katastrofar. – Dette har vore tikkande bomber lenge, men no byrjar desse bombene å gå av, seier Hansteen.  (…) Takta er for låg, meiner Hansteen. Foreininga har bedt regjeringa om å sette ned eit ekspertutval for å sjå på korleis kommunane kan få mest mogleg røyr for pengane. – Nasjonale styresmakter har ikkje hatt noko særleg merksemd rundt problemet. Når ein del kommunar slit, og behova er så store, må desse pengane kome frå ein stad, seier ho. (nrk.no 28.11.2019).)

- Råte, mugg og slitasje på offentlige bygg: Ingeniør-forening anslår milliardbehov. (- En ny rapport anslår at det trengs 160 milliarder til oppgraderinger og vedlikehold av kommunale- og fylkeskommunale bygninger.) (- Ifølge Rådgivende ingeniørers forenings (RIF) siste rapport om tilstanden på fylkeskommunale- og kommunale bygg. Den tar for seg alt fra barnehager, barne-, ungdom- og videregående skoler til kulturbygg, pleie- og omsorgsbygg og administrasjonsbygg, som har en antatt verdi på 700 milliarder kroner.) (- En lignende rapport er laget om fylkesveiene.) (- Vedlikeholdsetterslepet på disse bygningene over hele landet er på 160 milliarder kroner, melder ingeniørene, og utsiktene er ikke oppløftende.) (- Gamle rør kan koste 280 milliarder de neste 20 årene.)

(Anm: Råte, mugg og slitasje på offentlige bygg: Ingeniør-forening anslår milliardbehov. Hver måned må den fuktskadede skolen Ramberg be Fylkeslegen om å få holde åpent. En ny rapport anslår at det trengs 160 milliarder til oppgraderinger og vedlikehold av kommunale- og fylkeskommunale bygninger. Til og med 19. august kan barne- og ungdomsskolen i Lofoten holde åpent. Etter det må de søke om disposisjon hver måned for å kunne undervise elevene der. På grunn av mugg og råte, lekkasjer fra taket, høyt støynivå og høye CO2-nivåer er flere rom allerede helt avstengt. – Det er utfordrende. Vi har hatt ansatte med allergier som ikke kan jobbe. Astmatikere har blitt mer syke, sier rektor Oddbjørg Jørgensen ved Ramberg skole i Lofoten. – Kan gjøre folk syke Ramberg skole er ikke det eneste offentlige bygget som lider under vedlikeholdsetterslep, ifølge Rådgivende ingeniørers forenings (RIF) siste rapport om tilstanden på fylkeskommunale- og kommunale bygg. Den tar for seg alt fra barnehager, barne-, ungdom- og videregående skoler til kulturbygg, pleie- og omsorgsbygg og administrasjonsbygg, som har en antatt verdi på 700 milliarder kroner. En lignende rapport er laget om fylkesveiene. Les den her. LES OGSÅ Gamle rør kan koste 280 milliarder de neste 20 årene Vedlikeholdsetterslepet på disse bygningene over hele landet er på 160 milliarder kroner, melder ingeniørene, og utsiktene er ikke oppløftende. (vg.no 29.7.2019).)

- Rørledningene sprekker. Etterslepet er digert. Kommunen gir opp håpet om å finne ny ingeniør. (– Vi har tettet taket nå, fordi det regner rett inn. Jeg skulle gjerne gjort mer her på kommunehuset, men det er vanskelig å prioritere seg sjøl når alle andre har det minst like vondt.)

(Anm: Rørledningene sprekker. Etterslepet er digert. Kommunen gir opp håpet om å finne ny ingeniør. Det var 15 minusgrader da et hotell og nærmest en hel bygd mistet vann i flere dager. Det kommer til å skje igjen, tror kommunen. Kviteseid: Solen skinner på kommunehuset i Kviteseidbyen – det administrative sentrum for smørkommunen i Vest-Telemark. Den har ikke lenger smørproduksjon, men skogkledde fjell, flomutsatte og bebygde sletter, turistmagneten Vrådal og det helnorske Morgedal. (…) – Vi har tettet taket nå, fordi det regner rett inn. Jeg skulle gjerne gjort mer her på kommunehuset, men det er vanskelig å prioritere seg sjøl når alle andre har det minst like vondt. (…) – En del utleieenheter er i så dårlig forfatning at vi ikke kan leie dem ut. (…) Det startet i 2017 med en plan om å bruke 16 millioner kroner på å fikse opp skolekjøkkenet, bedre inneklimaet med mer moderne ventilasjonsanlegg, samt annet småplukk, utviklet seg etter hvert til noe enda større. – Prisen ligger nå på 40 millioner pluss, sier Tveit. – Hva som ligger i den plussen, det vet vi ikke ennå. (tu.no 28.8.2019).)

- Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 – 12. (- RESULTATER.) (- 28 vannbårne utbrudd, med totalt 8 060 personer rapportert syke, ble varslet i perioden.) (- I tillegg er distribusjonsnettet mange steder gammelt og i dårlig teknisk forfatning, og det er et stort behov for oppgradering.) (- Dette er dokumentert gjennom studier og prosjekter fra Norge og utlandet de siste ti år.)

(Anm: Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 – 12. (…) RESULTATER 28 vannbårne utbrudd, med totalt 8 060 personer rapportert syke, ble varslet i perioden. De fleste utbruddene hadde færre enn 100 syke. Det var to utbrudd med mer enn 1 000 syke – et utbrudd av campylobacteriose på Røros og et utbrudd av giardiasis i Bergen. I mer enn halvparten av utbruddene ble vannet levert fra vannverk (16/28 utbrudd, 57 %). I tillegg var en stor andel knyttet til enkelthusholdninger med egen vannforsyning (12/28 utbrudd, 43 %). (…) I tillegg er distribusjonsnettet mange steder gammelt og i dårlig teknisk forfatning, og det er et stort behov for oppgradering. Dette er dokumentert gjennom studier og prosjekter fra Norge og utlandet de siste ti år. Det er vist at distribusjonsnettets tilstand har stor betydning for drikkevannets helsemessige sikkerhet (2, 3). (…) Overflateavrenning til vannkildene ved kraftigere nedbørsperioder samt hyppigere forekomst av mer eksotiske smittestoffer i avløpsvannet kan øke faren for forurensning av vannkilden. Dette, sammen med dårligere barrierevirkning i vannkildene på grunn av temperaturendringer, vil gi høyere risiko for forurensning. Dette vil stille større krav til effektiviteten av vannbehandlingsprosessene for å sikre et hygienisk betryggende drikkevann. I tillegg er distribusjonsnettet mange steder gammelt og i dårlig teknisk forfatning, og det er et stort behov for oppgradering. Dette er dokumentert gjennom studier og prosjekter fra Norge og utlandet de siste ti år. Det er vist at distribusjonsnettets tilstand har stor betydning for drikkevannets helsemessige sikkerhet (23). Tidsskr Nor Legeforen 2016;136: 612-6.)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

-  6 av 10 bor i kommuner som oppfyller rensekravene.

(Anm: 6 av 10 bor i kommuner som oppfyller rensekravene. I 2018 hørte 59 prosent av landets innbyggere, som er tilknyttet kommunalt avløp, inn under et anlegg hvor rensekravene ble oppfylt. Dette utgjør en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med året før. (ssb.no 2.7.2019).)

- Kommunalt avløp. 0,60 % av spillvannsnettet er i gjennomsnitt fornyet hvert av de siste tre årene.

(Anm: Kommunalt avløp. 0,60 % av spillvannsnettet er i gjennomsnitt fornyet hvert av de siste tre årene (ssb.no 2.7.2019).)

- Aftenposten mener: Kommunene må ordne opp i kommunenes rør. Vann- og avløpsledningene er modne for utskiftning mange steder i Norge.

(Anm: Aftenposten mener: Kommunene må ordne opp i kommunenes rør. Vann- og avløpsledningene er modne for utskiftning mange steder i Norge. For noen kan det bety betydelig høyere kommunale avgifter. «Det vil være uhåndterlig for vanlige husholdninger. Deler av dette er nødt til å finansieres også gjennom bidrag over statsbudsjettet».  Det sa generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund til Aftenposten på fredag. Det han snakket om, var det forestående spleiselaget som må til for å oppgradere vann- og avløpsledninger i hele landet, slik at nordmenn skal ha tilgang til rent vann også i fremtiden. (aftenposten.no 1.9.2019).)

- Norske boligeiere vil få en sjokkøkning i avgifter til vann og avløp. (- Som grafikken viser vil det være betydelige forskjeller mellom de enkelte fylker og kommuner, med økninger fra vel 130 til over 200 prosent fra 2016 til 2040.) (- Omkring 280 milliarder kroner må investeres i vann og avløp i norske kommuner frem til 2040 for å dekke opp etterslep i vedlikehold.)

(Anm: Norske boligeiere vil få en sjokkøkning i avgifter til vann og avløp. Regningen for vann og avløp kommer til å stige dramatisk i årene som kommer. Når dette går opp for folk flest, spår Huseiernes Landsforbund et opprør likt bompengeopprøret. Rent drikkevann er en stor utfordring for mange norske kommuner. I kjølvannet av vannskandalen på Askøy trodde mange at vann og avløp kom til å bli en stor sak og kanskje også prege kommunevalgkampen. Men generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund konstaterer at det ikke har skjedd så langt. Omkring 280 milliarder kroner må investeres i vann og avløp i norske kommuner frem til 2040 for å dekke opp etterslep i vedlikehold. (…) Som grafikken viser vil det være betydelige forskjeller mellom de enkelte fylker og kommuner, med økninger fra vel 130 til over 200 prosent fra 2016 til 2040. (…) Selvkost – du betaler – Vann, avløp, renovasjon og feiing er underlagt det som kalles selvkostregime. Det innebærer at landets boligeiere finansierer drift og investeringer gjennom det årlige gebyrene, forklarer Meyer og spår at bompengeopprøret vil være småtteri når regningen for dette presenteres for folk. (aftenposten.no 30.8.2019).)

- En av tre nordmenn bor i en kommune som ikke har en godkjent håndtering av kloakk. (- Norske kommuner trenger å gjøre vedlikeholdsarbeid på vann og avløp for nesten 300 milliarder kroner.) (- Tallene er fra 2018: Blant de norske husstandene som er tilknyttet et kommunalt avløpssystem, var 35 prosent knyttet til et ikke-godkjent renseanlegg.) (- 59 prosent tilhører et anlegg hvor rensekravene er oppfylt.)

(Anm: En av tre nordmenn bor i en kommune som ikke har en godkjent håndtering av kloakk. Norske kommuner trenger å gjøre vedlikeholdsarbeid på vann og avløp for nesten 300 milliarder kroner. I Oslo renses kloakk i et eget anlegg på Bekkelaget. Bare seks av ti nordmenn får kloakken sin renset. Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer med nye nedslående tall for tilstanden i norske kommuners håndtering av vann og avløp. Tallene er fra 2018: Blant de norske husstandene som er tilknyttet et kommunalt avløpssystem, var 35 prosent knyttet til et ikke-godkjent renseanlegg. - 59 prosent tilhører et anlegg hvor rensekravene er oppfylt. Dette utgjør en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med året før. - Renseanleggene som ikke oppfyller kravene, er ifølge SSB både store og små og spredt over hele landet. Arbeidet med å oppgradere vann og avløp går sakte. Direktør Thomas Breen i Norsk Vann håper vann og avløp blir den store saken i årets kommunevalgkamp. Norsk Vann er en interesseorganisasjon for vannbransjen. Breen sier at det frem til 2040 er et etterslep på vedlikehold i vann- og avløpssektoren i kommunene på 280 milliarder kroner. (aftenposten.no 9.7.2019).)

- VANNTRAGEDIEN PÅ ASKØY: Ringes ned av nordmenn med «vannskrekk». (- Filtrerer ikke E.coli.) (- Bakterien som startet vannskandalen på Askøy var E.coli.) (– Vannet blir mindre rent av et ikke-vedlikeholdt vannfilter. Man skal være veldig bevisst om man velger å kjøpe det, og det er sjeldent nødvendig, sier Ruden.)

(Anm: VANNTRAGEDIEN PÅ ASKØY: Ringes ned av nordmenn med «vannskrekk». Etter vannskandalen på Askøy, hvor E.coli-bakterier i drikkevannet gjorde at over 2000 personer ble syke i kommunen, har nordmenn vist en økt interesse for vannfilter. (…) Før Askøy-skandalen hadde ikke Maxbo vannfilter i sitt sortiment. – Det var etter den tragiske vannskandalen på Askøy etterspørselen kom, sier Askvik. (…) Filtrerer ikke E.coli Bakterien som startet vannskandalen på Askøy var E.coli. Askvik i Maxbo understreker at bakterier, eksempelvis E.coli, ikke lar seg filtrere bort med et slikt vannfilter. – Vanligvis skal det ikke være nødvendig med et vannfilter i et privat hjem for de som mottar vann fra vannverk, sier Mattilsynets seniorrådgiver på drikkevann Line Ruden. Hun opplyser om at det finnes mange ulike vannfiltere som renser på ulike måter. (…) Dersom man ikke rengjør eller vedlikeholder vannfilteret på riktig måte, så er det flere bakterier som kan gro eller samle seg i filteret. – Vannet blir mindre rent av et ikke-vedlikeholdt vannfilter. Man skal være veldig bevisst om man velger å kjøpe det, og det er sjeldent nødvendig, sier Ruden. (tv2.no 22.7.2019).)

- Sjokkbilder: Fant døde og råtne dyr i renset drikkevann.

(Anm: Sjokkbilder: Fant døde og råtne dyr i renset drikkevann. Dykkere finner dyrekadavre og døde fugler, søppel og spor av avføring i bassenger med renset drikkevann over hele Norge. De unike bildene fra spesialservicefirmaet Ancistrus AS viser uhumskhetene som lurer i drikkevannet. Under rengjøring av et basseng fant deres dykkere for flere år siden en død grevling som lå og råtnet på bunnen. (vg.no 19.6.2019).)

- Advarte mot høydebassenget på Askøy før det ble bygget.

(Anm: Advarte mot høydebassenget på Askøy før det ble bygget. Allerede i 1965, da plantegningene av høydebassenget på Øvre Kleppe på Askøy lå på bordet, advarte den tekniske konsulenten mot konstruksjonen. (nrk.no 5.7.2019).)

- Kokevarsel for vann i deler av Bergen rammer opptil 40.000.

(Anm: Kokevarsel for vann i deler av Bergen rammer opptil 40.000. Det er innført kokevarsel for drikkevannet i deler av Ytrebygda og Fana i Bergen etter at det i rutineprøver ble funnet spor av E.coli. Opptil 40.000 er rammet. (…) Rett etter månedsskiftet ble det igjen utstedt kokevarsel på drikkevannet i nærliggende Askøy kommune, etter nye funn av E.coli-bakterier i 125-bassenget på Øvre Klepp. (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Bergen kommune har sendt ut kokevarsel etter funn av bakterier.

(Anm: Bergen kommune har sendt ut kokevarsel etter funn av bakterier. 2500 beboere på Laksevåg har fått beskjed om å koke vannet etter at det er oppdaget bakterier i Riplegården høydebasseng. Onsdag ettermiddag sendte Bergen kommune ut en pressemelding om at det er bekreftet funn av bakterier i Riplegården høydebasseng. 2500 personer i området ved Melkeplassen og Riplegården har fått kokevarsel. – Det er gjort funn av en type E. coli bakterie og en coliform-bakterie i Riplegården høydebasseng etter en rutinekontroll, forteller seksjonsleder for vannproduksjon i Bergen vann, Asle Aasen. Hvilken type E. coli bakterie som er funnet i vannet er foreløpig uklart. Den mest alvorlige varianten, EHEC, kan blant annet kan føre til mage- og tarminfeksjon og blodig diaré. Eldre og barn er spesielt utsatt for alvorlig sykdom, opplyser Folkehelseinstituttet. (bt.no 24.7.2019).)

- Fredag ettermiddag fekk husstandar i Strand, saman med andre innbyggjarar sør på Askøy, igjen beskjed om å koke vatnet.

(Anm: «Blei kopla på smitta vassverk utan å få beskjed. Nabolaget på Askøy trudde dei fekk vatn frå ei anna vasskjelde. Så fekk dei sms frå kommunen om at dei måtte koke vatnet. No beklagar varaordføraren. Fredag ettermiddag fekk husstandar i Strand, saman med andre innbyggjarar sør på Askøy, igjen beskjed om å koke vatnet. Kommunen har funne E.coli-bakteriar i vassprøvar som blei tatt frå eit høgdebasseng som forsyner 5.450 askøyværingar med vatn. Funna er gjort i same område som sist, då 2000 askøyværingar blei sjuke. Det er så langt ikkje meldt om sjuke etter funnet. Men fleire reagerte i går på at dei fekk SMS-en frå kommunen, fordi dei trudde dei fekk vatn frå ei anna vasskjelde. Det var Askøyværingen som først omtalte saken. (nrk.no 3.8.2019).)

- Forseinkar ny vasskjelde. (- ROA: Direktøren for vass- og avløpsetaten i Oslo Anna Maria Aursund er uroa for at hovudstaden manglar reservevasskjelde.) (- Nær alle innbyggarane i Oslo får vatn frå den same kjelda. Det bekymrar Aursund.) (– Sårbarheita i vassforsyninga i Oslo er uakseptabel høg.)

(Anm: Forseinkar ny vasskjelde • Vassforsyninga i Oslo er sårbar • Ved krise kan 600.000 innbyggarar bli evakuert. ROA: Direktøren for vass- og avløpsetaten i Oslo Anna Maria Aursund er uroa for at hovudstaden manglar reservevasskjelde. Innan 2028 må ei reserveløysing vera på plass. SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar. (…) I hovudstaden følger direktøren for Vass- og avløpsetaten situasjonen på Askøy. – Me følger saka med det største alvor. Dette er ei hending som har fått store konsekvensar, seier Anna Maria Aursund. Nær alle innbyggarane i Oslo får vatn frå den same kjelda. Det bekymrar Aursund. – Sårbarheita i vassforsyninga i Oslo er uakseptabel høg. (klassekampen.no 14.6.2019).)

- Tvilsom rettssikkerhet. Debatt. Innbyggernes rettssikkerhet er tvilsom på avgifts- og gebyrområdene. Er tiden (over)moden for en uavhengig klageordning? (- BDO mener manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt.)

(Anm: Tvilsom rettssikkerhet. Debatt. Innbyggernes rettssikkerhet er tvilsom på avgifts- og gebyrområdene. Er tiden (over)moden for en uavhengig klageordning? Manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt, mener BDO. Kan man klage på gebyret for vann og avløp? Nei, svarer professor Jan Fridthjof Bernt i Kommunal Rapport 14. mai, og påpeker de rettssikkerhetsmessige utfordringene ved dette. BDO mener manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt. Vi mener dette ikke bare et spørsmål om dagens rettsrammer, men om det er på tide å opprette et uavhengig klageorgan. (kommunal-rapport.no 12.6.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Askøy: 72-åringen som døde fikk blodforgiftning av Campylobacter.

(Anm: Askøy: 72-åringen som døde fikk blodforgiftning av Campylobacter. Den 72 år gamle kvinnen fra Askøy døde onsdag 12. juni på Haukeland universitetssjukehus. Nå er den foreløpige obduksjonsrapporten klar. Fortsatt vet ikke kommunen eller politiet hvordan drikkevannet er blitt infisert, men et høydebasseng på Øvre Kleppe er identifisert som smittekilden. (aftenposten.no 26.6.2019).)

- Drikkevannet på Askøy trolig medvirkende til at kvinne (72) døde.

(Anm: Drikkevannet på Askøy trolig medvirkende til at kvinne (72) døde. KLEPPESTØ (NRK): Den foreløpige obduksjonsrapporten viser at kvinnen døde av en blodforgiftning som oppsto grunnet campylobacterinfeksjon i tarmen. (nrk.no 27.6.2019).)

- Campylobacter kan ha vært medvirkende til Askøy-dødsfall.

(Anm: Campylobacter kan ha vært medvirkende til Askøy-dødsfall. BERGEN (VG) Foreløpige medisinske undersøkelser viser at campylobacter-bakterien kan ha vært medvirkende årsak til at den 72 år gamle kvinnen på Askøy døde. Det opplyser familiens bistandsadvokat, Kjetil Ottesen, til VG mandag ettermiddag. – Jeg har hatt et møte med de pårørende i dag. De foreløpige medisinske undersøkelsene viser at campylobacter-bakteriene kan ha vært medvirkende til at døden inntraff. Men for å kunne si det i den grad av sikkerhet som man kan si må det foreligge en fullstendig obduksjonsrapport, forteller Ottesen. (vg.no 17.6.2019).)

- Hva er inne i drikkevannet ditt? (- For eksempel når de fleste væsker fryser og blir faste, synker de i stedet for å flyte.) (- Hvis det i stedet sank, ville isen drept fisken som lever under dammer og innsjøer som er tilfrosset, samt plantene som lever under, og utslette hele økosystemer.)

(Anm: What's Inside Your Drinking Water? Let’s start with the basics. Water needs three simple atoms to exist: two hydrogens and one oxygen, which bond to make the molecule H2O. Those two common chemicals give water some rather uncommon properties. For instance, when most liquids freeze and become solid, they sink rather than float. If it sank instead, ice would kill the fish that live beneath freezing ponds and lakes, and also any plants living below, wiping out whole ecosystems. (medicinenet.com 27.7.2017).)

- Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. (- Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter.) (- At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet.)

(Anm: Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. Obduksjonsrapporten syner at drikkevatnet kan ha medverka til å forverre tilstanden for eittåringen frå Askøy. Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter. Campylobacterbakterien guten var smitta av, kan truleg bli kopla til drikkevatnet på Askøy, medan streptokokkane ikkje har nokon kopling til drikkevatnet, skriv politiet i ei pressemelding. Streptokokkane har gjeve guten blodforgifting som forårsaka at guten døydde. (…) To bakterietypar Kvar for seg utgjer streptokokkar og campylobacter liten fare for elles friske menneske. At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet. (nrk.no 17.6.2019).)

- VANNSKANDALEN PÅ ASKØY: Familien Svenskberg har vært syke i fire uker. 

(Anm: VANNSKANDALEN PÅ ASKØY: Familien Svenskberg har vært syke i fire uker.  – Vi har nesten hatt klippekort på legevakten, sier pappa Tommy Svenskberg. Nå tror kommunen bakteriene i drikkevannet kan skyldes avføring fra hest. For enkelte har Campylobacter-bakterien i drikkevannet på Askøy gitt langvarige konsekvenser. For enkelte har Campylobacter-bakterien i drikkevannet på Askøy gitt langvarige konsekvenser. (tv2.no 29.6.2019).)

- Politiet har avhøyrt fleire tilsette i Askøy kommune: – Skjerpande at mange har blitt sjuke. (- Og det skjerpar saka at det er som mange som har vorte råka av dette, seier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt.)

(Anm: Politiet har avhøyrt fleire tilsette i Askøy kommune: – Skjerpande at mange har blitt sjuke. ASKØY/BERGEN (NRK): Politiet fastslår at Askøy kommune har brote lova, og vurderar å bøtelegga den allereie økonomisk pressa kommunen. No vil dei ha svar på om kontrollrutinane har vore for dårlege. (…) Politiet er klare på at kommunen har brote drikkevassforskrifta. Dei vurderer difor om kommunen skal påleggast føretaksstraff. – Det er sjølvsagt aktuelt, men etterforskinga må vise grunnlag for det. Det er mange spørsmål vi vil ha svar på, til dømes om det har vore tilstrekkelege kontrollrutinar. Og det skjerpar saka at det er som mange som har vorte råka av dette, seier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt. (nrk.no 25.6.2019).)

- Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. (- Bakterien forekommer normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon.)

(Anm: Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. Streptokokk A-infeksjon er en av de vanligste årsaker til bakterieinfeksjon hos mennesker, hyppigst i hals og hud. Bakterien forekommer normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon. (fhi.no 18.4.2019).)

- Kommunen bekrefter at over 2000 ble syke av drikkevannet. Flere tusen syke, over 70 til sykehus og to dødsfall som etterforskes av politiet.

(Anm: Kommunen bekrefter at over 2000 ble syke av drikkevannet. Flere tusen syke, over 70 til sykehus og to dødsfall som etterforskes av politiet. Her er det du trenger å vite om sykdomsutbruddet på Askøy. En SMS-undersøkelse fra Askøy kommune og Folkehelseinstituttet (FHI), viser at like over 2000 personer ble syke av smitteutbruddet i drikkevannet. – Estimatet på 2000 syke er således å regne som et relativt sikkert minimumstall for antall rammede, skriver kommunen i en pressemelding. (nrk.no 13.6.2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Studie skal granske sykdom fra norske drikkevann: – Tror det er store mørketall. (- Kan være 125.000 årlige tilfeller.) (- Der fant de at hver person i gjennomsnitt blir syk hvert førtiende år.)

(Anm: Studie skal granske sykdom fra norske drikkevann: – Tror det er store mørketall. Folkehelseinstituttet skal finne ut hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge. – Vi tror vi bare ser toppen av isfjellet. – Vi tror det er mange små utbrudd som ikke oppdages, og at det er spredte enkelttilfeller av diarésykdom som skyldes drikkevannet som vi ikke fanger opp, sier Camilla Svendsen, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI). Det finnes ikke ordentlig forskning på hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge, men det skal Drikkevannsstudien gi klarere svar på. Kan være 125.000 årlige tilfeller Svendsen forteller at en liknende studie i Sverige har sett på hvor mange som blir syke av drikkevannet i én svensk kommune. Der fant de at hver person i gjennomsnitt blir syk hvert førtiende år. – Vi vet ikke om disse resultatene er representative for Norge, men hvis vi bruker tallene fra den svenske undersøkelsen på den norske befolkningen vil vi få at det er 125.000 personer som blir syke av drikkevannet årlig. (nrk.no 14.6.2019).)

- Bergenskvinnen var toppidrettsutøver. Hun mener giardiasmitte gjorde henne syk og arbeidsufør. (- Nå har dommen kommet.) (- Vann fra Svartediket var smittekilden.)

(Anm: Bergenskvinnen var toppidrettsutøver. Hun mener giardiasmitte gjorde henne syk og arbeidsufør. Krevde opptil 47 millioner av Bergen kommune. Nå har dommen kommet. SVARTEDIKET: Høsten 2004 ble trolig rundt 5000 mennesker i Bergen rammet av en giardiaepidemi. Vann fra Svartediket var smittekilden. (bt.no 12.6.2019).)

- Bergen frikjent i millionsøksmål. Jus. Bergen kommune er frikjent i en sak der en tidligere toppidrettsutøver krevde opptil 47 millioner kroner. Saksøker hevder hun ble syk etter giardiaepidemien. (- Kvinnen er dømt til å betale kommunens sakskostnader på 852.400 kroner. Hennes advokat, Øyvind Vindhammer, sier de ikke har avgjort om de vil anke.)

(Anm: Bergen frikjent i millionsøksmål. Jus. Bergen kommune er frikjent i en sak der en tidligere toppidrettsutøver krevde opptil 47 millioner kroner. Saksøker hevder hun ble syk etter giardiaepidemien. Kvinnen mener hun var helt i verdenstoppen i sin idrettsgren, men at giardiasmitten ga henne kronisk utmattelsessyndrom og en tarmsykdom, skriver Bergens Tidende. Da giardiaepidemien brøt ut høsten 2004, bodde hun utenbys, men en helg dro hun til Bergen for å treffe familie og venner. Mot slutten av helgen ble hun syk. Ti år senere, i 2014, gikk hun til sak mot kommunen. I tiårsperioden hadde hun vært tilnærmet sammenhengende uten jobb. Hun mener plagene var årsaken til at hun falt ut av arbeidslivet. Erstatningskravet, der inntektstap utgjør nær tre firedeler, er beregnet til over 47 millioner kroner. (…) Kvinnen er dømt til å betale kommunens sakskostnader på 852.400 kroner. Hennes advokat, Øyvind Vindhammer, sier de ikke har avgjort om de vil anke. (kommunal-rapport.no 12.6.2019).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Eirik (47) fikk leddsykdom etter å ha drukket Askøy-vann. (- Nå har bakterien i drikkevannet gitt ham en smertefull leddsykdom.)

- Eirik (47) fikk leddsykdom etter å ha drukket Askøy-vann. (- Nå har bakterien i drikkevannet gitt ham en smertefull leddsykdom.) (- Nå venter en syv ukers kur med kortison, som forhåpentlig vil gjøre ham helt frisk. I de fleste tilfeller får de som har hatt reaktiv artritt ingen varige mén. Ifølge Norsk Helseinformatikk får mellom 15 og 30 prosent får kroniske plager.)

(Anm: Eirik (47) fikk leddsykdom etter å ha drukket Askøy-vann. Som for de fleste andre som ble syke av Askøy-vannet, begynte det også for Eirik Olsen Engen med diaré og oppkast. Nå har bakterien i drikkevannet gitt ham en smertefull leddsykdom. Da han lørdag 15. juni kjente at kneet begynte å hovne opp, var den første tanken at den gamle kneskaden hans var slått opp igjen. På dette tidspunktet hadde den 47 år gamle familiefaren Eirik Olsen Engen allerede slitt med diaré, hodepine og feber i en ukes tid. Som flere tusen andre Askøy-beboere bor han i nedslagsfeltet til det bakterieinfiserte drikkevannet fra drikkevannskilden på Kleppe. Så ble kneet dobbelt så stort. (...) – Det er rett og slett ille å se ham på denne måten. Han er min aktive mann, han som alltid har et prosjekt og alltid er på farten. Han er ikke til å kjenne igjen nå, sier Eiriks kone, Catrine Olsen Engen. Det var Bergens Tidende som først skrev om Eiriks diagnose. På Haukeland Universitetssykehus fikk de to beskjed om at Eiriks leddsmerter var forårsaket av det samme drikkevannet som allerede hadde gitt dem magetrøbbel. (...) Sommerens planer om å fullføre familiens hytteprosjekt lar seg vanskelig realisere nå. Eiriks vanligvis så aktive liv, er snudd på hodet. Nå venter en syv ukers kur med kortison, som forhåpentlig vil gjøre ham helt frisk. I de fleste tilfeller får de som har hatt reaktiv artritt ingen varige mén. Ifølge Norsk Helseinformatikk får mellom 15 og 30 prosent får kroniske plager. (tv2.no 24.6.2019).)

- E.coli og tarmbakterier i drikkevann. 83.000 har E. coli i drikkevannet – sjekk din kommune her.

(Anm: E.coli og tarmbakterier i drikkevann. 83.000 har E. coli i drikkevannet – sjekk din kommune her. Antallet innbyggere som har dårlig drikkevannskvalitet har økt de siste årene, viser offisiell statistikk. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år tall som viser hvor mange innbyggere som er knyttet til kommunale vannverk, og som samtidig ikke får god nok vannkvalitet. (…) 100.000 rammet av tarmbakterie Ifølge statistikken fra SSB er det over 100.000 innbyggere som har drikkevann med tarmbakterier (intestinale enterokokker). Denne statistikken har økt marginalt fra 2015 til 2018, til 107.330 personer i fjor. (tu.no 14.6.2019).)

- Hva er det egentlig med E. coli? Vanligvis er E. coli i tarmen helt ufarlig for oss. (- At nettopp E. coli brukes i denne sammenhengen, skyldes at den ikke kan leve og formere seg i vann. Hvis den likevel er til stede i en brønn eller annen drikkevannskilde, tyder det sterkt på at vannet er forurenset av kloakk eller avføring fra dyr. Da er risikoen stor for at også andre bakterier, som eventuelt forårsaker sykdom, er til stede.)

(Anm: Reidun Sirevåg, professor emerita, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Hva er det egentlig med E. coli? Vanligvis er E. coli i tarmen helt ufarlig for oss. Men det finnes noen varianter som gir sykdom. Årsaken er at de produserer ulike giftstoffer som kan forårsake kraftig diaré både hos barn og voksne. (…) At nettopp E. coli brukes i denne sammenhengen, skyldes at den ikke kan leve og formere seg i vann. Hvis den likevel er til stede i en brønn eller annen drikkevannskilde, tyder det sterkt på at vannet er forurenset av kloakk eller avføring fra dyr. Da er risikoen stor for at også andre bakterier, som eventuelt forårsaker sykdom, er til stede. Dette var tilfelle i på Askøy der farlige Campylobacter forårsaket sykdom hos personer som hadde drukket forurenset drikkevann. (aftenposten.no 20.6.2019).)

- Truleg fleire år sidan høgdebassenget vart sjekka. (– Er det ikkje krav om at høgdebasseng skal ha sjekkpunkt i høve til vasskvaliteten? – Nei, det er ikkje krav konkret på høgdebasseng.)

(Anm: Truleg fleire år sidan høgdebassenget vart sjekka. – Der det no er påvist tarmbakteriar i høgdebassenget, har Askøy kommune truleg ikkje tatt vassprøvar på fleire år, seier varaordføraren. Kommunen antar at 2000 innbyggjarar har blitt sjuke dei siste dagane, og ein eittåring kan ha døydd av ureint drikkevatn. (…) Han kan ikkje svara på kvifor dette er utelate i kontrollrutinane. (…) – Er det ikkje krav om at høgdebasseng skal ha sjekkpunkt i høve til vasskvaliteten? – Nei, det er ikkje krav konkret på høgdebasseng. Les også: Her jaktar dei på smittekjelda (nrk.no 9.6.2019).)

- Rensing av vann. Ikke vanskelig å sikre boliger mot vannbåren biologisk forurensning. Det er hverken dyrt eller vanskelig å montere sin egen hygieniske barriere for å sikre at drikkevannet er rent nok om vannverket skulle svikte.

(Anm: Rensing av vann. Ikke vanskelig å sikre boliger mot vannbåren biologisk forurensning. Det er hverken dyrt eller vanskelig å montere sin egen hygieniske barriere for å sikre at drikkevannet er rent nok om vannverket skulle svikte. (…) – Vi har faktisk solgt en del anlegg til Askøy nå hvor folk vil sikre sin egen vannforsyning. Nå har vannverket der borte brukt mye klor for å få has på bakterier og virus og det setter også smak på vannet. Anlegg som tar en husstand eller en hytte fjerner både partikler, lukt og biologisk forurensning. Prisen på et slikt ligger på rundt 15 000 kroner og ev montering, sier han. (tu.no 17.6.2019).)

- Skal forske på sykdomsutbruddet på Askøy. (- Hun forteller at målet er å få kontakt med flest mulig av befolkningen i området til vannverket.)

(Anm: Skal forske på sykdomsutbruddet på Askøy. Universitetet i Bergen skal nå forske på konsekvensene av drikkevannskrisen på Askøy. Målet er blant annet å finne svar på hvor mange som ble syke og eventuelle virkninger over tid. (…) – Vi har allerede sendt søknad om et forskningsprosjekt. Vi ønsker både å se på de akutte økonomiske konsekvensene og senvirkninger, sier Nina Langeland. Langeland er professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssjukehus. Hun forteller at målet er å få kontakt med flest mulig av befolkningen i området til vannverket. Prosjektet ønsker å finne svar på spørsmål om hvor mange som totalt ble syke og hvor mange som ble syke i hver enkelt familie. Deretter vil undersøkelsene bli fulgt opp etter et halvt år og et år, for å se hvordan det hele utviklet seg. (…) Ikke flere innleggelser Det var torsdag i forrige uke de første tilfellene ble registrert. Prøver viste at det dreide seg om et utbrudd av E. coli og bakterien campylobacter. Kommunen mistenkte at smittekilden lå i et høydebasseng ved Kleppe vannverk. Siden har til sammen 62 personer har vært innlagt ved Haukeland universitetssjukehus med feber, magesmerter og diare. Svært mange har ligget hjemme med de samme symptomene. Det siste døgnet er det ikke kommet nye pasienter som er blitt syke av vannet på Askøy, opplyser Haukeland universitetssjukehus. Fortsatt får åtte personer behandling. (nrk.no 12.6.2019).)

- Klagestorm på vannkvaliteten på Askøy. (- En askøymann sendte brev til kommunen i mars.) (- Jeg sendte e-post til Mattilsynet og til Askøy kommune med bilder av vannet, forklaring av situasjonen og henvisning til regelverk.) (- Jeg har til dags dato ikke mottat svar.)

(Anm: Klagestorm på vannkvaliteten på Askøy. - Har kjøpt flaskevann siden mars. I bekymring for sin alvorlig syke kone, sendte en askøymann brev til kommunen i mars. Han har ennå ikke fått svar. BERGEN/OSLO (Dagbladet): Tidligere i dag ble det kjent at Askøy kommune mistenker at en person har dødd som følge av drikkevannsproblemene i kommunen. En rekke personer er innlagt på sykehus og flere titalls er blitt syke. - Vi hadde hørt om tilfeller av folk som var blitt syke. Derfor sendte jeg brev til Askøy kommune i mars. Jeg har til dags dato ikke mottat svar. (...) Fylkesnes forteller at han ble ganske irritert, da de har vært plaget med kokevarsler og trøbbel med vannet. - Jeg sendte e-post til Mattilsynet og til Askøy kommune med bilder av vannet, forklaring av situasjonen og henvisning til regelverk. Jeg har ikke hørt fra dem. Fylkesnes forteller at familien ikke har blitt syke, men at det er skummelt å høre om ettåringen som kan ha omkommet på grunn av vannet.(dagbladet.no 7.6.2019).)

- Må koke vannet i Hurum. Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) vil iverksette en landsomfattende kartlegging av drikkevannet.

(Anm: Må koke vannet i Hurum. Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) vil iverksette en landsomfattende kartlegging av drikkevannet. Torsdag fikk innbyggere i Hurum beskjed om å koke vannet. (…) – Vi har i år, for tredje gang på 10 år, sett på tilstanden til norske vannforsyningsanlegg. Like lenge har vi etterspurt et sterkere statlig engasjement for å sikre drikkevannet til norske forbrukere. Det er riktignok trist at det måtte en tragedie som Askøy til før politikerne våknet, sier hun. (aftenposten.no 13.6.2019).)

- ASKØY KOMMUNE FÅR REFS: Brøt varslingsplikt fem ganger på to år.

(Anm: ASKØY KOMMUNE FÅR REFS: Brøt varslingsplikt fem ganger på to år. Askøy kommune brøt opplysningsplikten da de aldri varslet Mattilsynet om at det ble sendt ut kokevarsel til innbyggerne. Dette skjedde fem ganger på to år. (…) – Askøy kommune har en opplysningsplikt til oss hver gang det sendes ut kokevarsler til innbyggerne. (…) Det er et klart brudd på kravene i drikkevannsforskriften hvor det fremgår at kommunen har en opplysningsplikt. – Klart avvik – Derfor er dette et klart avvik, presiserer Sandvin og erkjenner overfor TV 2 at det er kritikkverdig. (tv2.no 13.6.2019).)

- Lider staten av vannverk? Statsministeren bør sørge for et skippertak for å heve kvaliteten på drikkevannet. (- Det viktigste spørsmålet Askøy-saken reiser, er imidlertid om investering og drift av vann og avløp egner seg for nytte-kostnadsavveininger på kommunenivå.)

(Anm: Victor D. Norman Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Lider staten av vannverk? Statsministeren bør sørge for et skippertak for å heve kvaliteten på drikkevannet. Det viktigste spørsmålet Askøy-saken reiser, er imidlertid om investering og drift av vann og avløp egner seg for nytte-kostnadsavveininger på kommunenivå. Her fra Askøy. (dn.no 14.6.2019).)

- Statsministeren om vann-skandalen: – Må forvente at kommunene har dette i orden. (- Solberg understreker at dette er kommunenes ansvar.) (- Statsministeren sier det ikke er aktuelt å flytte ansvaret for drikkevannet til staten.) ( – Kommunene har plikt til å skulle være rustet til å håndtere dette, og dersom de ikke er det, så må de skaffe seg den nødvendige kompetansen.)

(Anm: Statsministeren om vann-skandalen: – Må forvente at kommunene har dette i orden. Flere tusen personer er syke, og Askøy kommune vet fremdeles ikke hva som er kilden til epidemien som har rammet dem. – Rent drikkevann skal være en selvfølge i Norge, sier statsministeren. – Kommunens ansvar Flere tusen personer er syke, samtidig som et barn døde onsdag sist uke. Det er foreløpig ikke slått fast at dødsfallet skyldes smitten fra vannet, men dette etterforskes blant annet av politiet. Solberg beskriver situasjonen som alvorlig. – Alle forventer å få rent vann ut av springen, og vi må ta vannkvalitet på alvor, sier hun. Solberg understreker at dette er kommunenes ansvar. – Det er mye slitasje, særlig på vannrør, og enkelte steder har ikke investeringene vært gode nok fra kommunenes side. Samtidig vet vi at klimaet endrer seg og at ting forandres, sier statsministeren, som viser til at hver enkelt kommune nylig har gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse. Solberg sier det viktigste på Askøy er å finne kilden. – Det er kommunens ansvar å sørge for at drikkevannet er rent, gjentar hun. Ikke kontroll Statsministeren sier det ikke er aktuelt å flytte ansvaret for drikkevannet til staten. – Kommunene har plikt til å skulle være rustet til å håndtere dette, og dersom de ikke er det, så må de skaffe seg den nødvendige kompetansen. Askøy kommune er en relativt stor kommune med over 20.000 innbyggere, sier hun, og påpeker at rent vann betales for av innbyggerne i form av kommunale avgifter. (tv2.no 10.6.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Askøy-skandalen må være en vekker.

(Anm: Aftenposten mener: Askøy-skandalen må være en vekker. Drikkevannsforurensingen på Askøy i Hordaland tar liv. En 72 år gammel kvinne med alvorlig grunnlidelse døde torsdag. Det antas å være en sammenheng mellom en ett år gammelt gutts dødsfall i forrige uke og tarmbakteriene som nå er konstatert i drikkevannet på øya. Nesten 70 personer har vært innlagt på sykehus. Epidemien på Askøy er altså minst like dødelig som det verdenskjente giardia-utbruddet i Bergen i 2004, som kostet en tobarnsmor livet. (aftenposten.no 14.6.2019).)

- WHO: To milliarder drikker forurenset vann. (- Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.)

WHO: To milliarder drikker forurenset vann
adressa.no 14.4.2017
Drastiske forbedringer trengs for å sikre tilgang på rent vann verden over, melder Verdens helseorganisasjon. Samtidig slår Røde Kors kolera-alarm i Somalia.

Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.

– I dag bruker nesten to milliarder mennesker en drikkevannskilde forurenset med ekskrementer som setter dem i fare for å bli smittet av kolera, dysenteri, tyfoidfeber og polio, sier Maria Neira, leder av WHOs avdeling for offentlig helse. (…)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Kreftsyke Rebecca (36) livredd for konsekvensen av drikkevannskandalen. Rebecca Island frykter at et svekket immunsystem gjør henne ekstra utsatt og er oppgitt over at kommunen først varslet henne sent i torsdag kveld.

(Anm: Kreftsyke Rebecca (36) livredd for konsekvensen av drikkevannskandalen. Rebecca Island frykter at et svekket immunsystem gjør henne ekstra utsatt og er oppgitt over at kommunen først varslet henne sent i torsdag kveld. (…) Frykter konsekvenser Rebecca er sykmeldt, men jobber som anestesisykepleier på Haukeland universitetssykehus. Hun frykter at et svekket immunsystem vil gjøre henne ekstra utsatt, og at det kan få alvorlige konsekvenser. – Jeg kan være smittet, men det kan være at det ennå ikke har slått helt ut. Inkubasjonstiden er på mellom én til ti dager, sier hun. Rebecca Island var på Haukeland universitetssykehus torsdag formiddag for å ta cellegift. Uvitende om vannkildeskandalen som var under oppseiling dro hun så hjem til familien. Torsdag ettermiddag spiste familien middag sammen. Og hun drakk som vanlig masse vann til maten. (tv2.no 7.6.2019).)

- Drikkevann, nitrat og menneskelig helse: En oppdatert gjennomgang.

(Anm: Drinking Water Nitrate and Human Health: An Updated Review. Abstract Nitrate levels in our water resources have increased in many areas of the world largely due to applications of inorganic fertilizer and animal manure in agricultural areas. The regulatory limit for nitrate in public drinking water supplies was set to protect against infant methemoglobinemia, but other health effects were not considered. Risk of specific cancers and birth defects may be increased when nitrate is ingested under conditions that increase formation of N-nitroso compounds. We previously reviewed epidemiologic studies before 2005 of nitrate intake from drinking water and cancer, adverse reproductive outcomes and other health effects. Since that review, more than 30 epidemiologic studies have evaluated drinking water nitrate and these outcomes. The most common endpoints studied were colorectal cancer, bladder, and breast cancer (three studies each), and thyroid disease (four studies). Considering all studies, the strongest evidence for a relationship between drinking water nitrate ingestion and adverse health outcomes (besides methemoglobinemia) is for colorectal cancer, thyroid disease, and neural tube defects. Many studies observed increased risk with ingestion of water nitrate levels that were below regulatory limits. Future studies of these and other health outcomes should include improved exposure assessment and accurate characterization of individual factors that affect endogenous nitrosation. Int J Environ Res Public Health. 2018 Jul; 15(7): 1557.)

- Nitrat finnes naturlig i alle planter. I salat og spinat kan nitratnivået være så høyt at det kan gi uheldige helseeffekter.

(Anm: Nitrat finnes naturlig i alle planter. I salat og spinat kan nitratnivået være så høyt at det kan gi uheldige helseeffekter. Ved produksjon av salat og spinat bør man derfor bruke dyrkingsmetoder som begrenser nitratinnholdet i plantene. Nivået av nitrat i grønnsaker og frukt varierer avhengig av art, plantetetthet, gjødsling, temperatur og vann. Grønne bladgrønnsaker som salat, spinat og ruccola har de høyeste konsentrasjonene av nitrat. Man har også sett at slike bladgrønnsaker dyrket i drivhus og/eller under forhold med lite lys, kan få forhøyede nivåer av nitrat. Nordiske land har hatt høyere innhold av nitrat i spesielt salat og spinat, enn ved dyrking lenger sør i Europa. Norge hadde derfor tidligere et unntak fra felles grenseverdier som var satt for nitrat. Fra 2012 har Norge de samme grenseverdiene som resten av EU, disse er høyere enn EUs tidligere grenseverdier. Det er viktig at produsentene har en dyrkingspraksis som holder nitratnivået så lavt som mulig. Grenseverdiene for nitrat er gitt i vedlegg 1 i  Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. I tillegg til salat og spinat, er det grenseverdier for bearbeidede kornbaserte næringsmidler og for barnemat. (mattilsynet.no 17.10.2017).)

- Har påvist tarmbakterier i drikkevann etter smitteutbrudd på Askøy. De innlagte fra Askøy på Haukeland er smittet av en vanlig tarmbakterie. (- Men E. coli-funnet er en indikasjon på at drikkevannet er forurenset av avføring, og da vil være forurenset også av andre bakterier, skriver BT.no.)

(Anm: Har påvist tarmbakterier i drikkevann etter smitteutbrudd på Askøy. De innlagte fra Askøy på Haukeland er smittet av en vanlig tarmbakterie. Campylobacter smitter via forurenset vann eller mat, eller fra smittede dyr eller fugler. (…) To bakterier som smitter via vann Campylobacter er ikke det samme som E. coli, som ble påvist i drikkevannsbassenget i Askøy. Campylobacter er en annen bakterie som kan gi diarésykdom. Men begge finnes i avføring fra dyr og fugler, og smitter via vann. Prøver gjort av vannet i Øvre Klepp-området viste funn av E. coli. Bakterien er funnet både hjemme hos folk og i et høydebasseng. Dette indikerer at det har kommet avføring i drikkevannet. Det er så langt ikke påvist campylobacterbakterier i vannprøvene. Kommunen venter på flere prøvesvar. Men E. coli-funnet er en indikasjon på at drikkevannet er forurenset av avføring, og da vil være forurenset også av andre bakterier, skriver BT.no. (…) Sårbare grupper må være forsiktige Mennesker kan bli smittet gjennom forurenset mat eller vann, eller av smittede dyr eller fugler. De vanligste symptomene på Campylobacter-smitte er magesmerter, oppkast og diaré. (aftenposten.no 7.6.2019).)

(Anm: Tarminfeksjon med Campylobacter. Campylobacter er en bakterie som kan gi diarésykdom. Mennesker kan bli smittet gjennom forurenset mat eller vann, eller av smittede dyr eller fugler. God kjøkkenhygiene og personlig hygiene forebygger smitte. (helsenorge.no 25.2.2019).)

- Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. (- Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka.)

(Anm: Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. Forskere ved Folkehelseinstituttet fant kvikksølv og kadmium i morsmelken til alle de 300 norske mødrene som deltok i en morsmelkstudie. – Kvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Derfor er det viktig å kartlegge hva slags miljøgifter som finnes i morsmelken og hvordan vi kan forhindre stoffene fra å forurense melken, sier forsker Nina Iszatt ved Folkehelseinstituttet. Omtrent en tredel av kvikksølvet i de norske morsmelkprøvene kommer fra amalgamfyllingene i tennene til mor, og 10 prosent kom fra høyt sjømatinntak. Spesielt kveite, mager fisk, skjell og krabbe førte til kvikksølv i morsmelken, ifølge studien. Samtidig ble utslipp av kvikksølv i Norge halvert mellom 2004 og 2017, og amalganfyllinger forbudt i 2008. I tillegg til kadmium og kvikksølv ble det funnet bly i 87 prosent av morsmelkprøvene. Nivåene av kadmium og bly i norsk morsmelk er blant de laveste som er rapportert i verden, ifølge forskningsresultater fra andre land. 300 mødre og barn deltok i den norske morsmelkstudien. Morsmelkprøvene ble samlet inn da barna var én måned gamle. Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Konsentrasjon av kvikksølv, kadmium og bly i morsmelk hos norske mødre: Forbindelsen mellom kostvaner, amalgam og andre faktorer. (- Våre funn understreker viktigheten av å følge forbrukerråd med hensyn til fisk og sjømat og peker på amalgam som en viktig kilde til Hg (kvikksølv) eksponering.)

(Anm: Concentration of mercury, cadmium, and lead in breast milk from Norwegian mothers: Association with dietary habits, amalgam and other factors. Abstract Mercury (Hg), cadmium (Cd), and lead (Pb) are of great concern for food safety and infants are especially sensitive to exposure to the maternal body burden. We quantified these elements in breast milk from Norwegian mothers and determined their association with dietary habits, maternal amalgam fillings, and smoking. Breast milk (n = 300) from the Norwegian Human Milk Study (HUMIS) was analyzed using triple quadrupole inductively coupled plasma mass spectrometry, after an acidic decomposition using microwave technique. (…) Our findings emphasize the importance of following consumer advice with respect to fish and seafood and points to amalgam as an important source for Hg exposure. Sci Total Environ. 2019 Aug 10;677:466-473.)

- Data utgår på dato. (- Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har mye rett, men har store tempoproblemer.) (- Den globale datainnsamlingen går ufattelig fort og snart vil norske registre verken være unike eller spesielt mye verdt ettersom andre bygger opp gode databaser basert på helt ferske data.)

(Anm: Hans-Henrik Merckoll, administrerende direktør IBM Norge. Data utgår på dato. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har mye rett, men har store tempoproblemer. I Aftenposten 22. april understreker digitaliseringsminister Astrup at data må deles, foredles og gjenbrukes for å ha verdi. Det har han selvfølgelig helt rett i, og det er befriende endelig å ha fått en statsråd som ser verdien av å lage nasjonale strategier for kunstig intelligens og digitalisering av offentlig sektor. Det er supert at statsråden fremhever styrken i norske helseregistre, men han presiserer ikke hvor mye det haster å gjøre dem tilgjengelige for sikker sekundærbruk. Den globale datainnsamlingen går ufattelig fort og snart vil norske registre verken være unike eller spesielt mye verdt ettersom andre bygger opp gode databaser basert på helt ferske data. (digi.no 30.4.2019).)

(Anm: Felles utfordringer krever felles løsninger | Nikolai Astrup, Digitaliseringsminister (H). Eierskap til, og bruk av, data reiser mange problemstillinger. Noen er så komplekse at de ikke kan løses gjennom nasjonale initiativer alene. Ole Jacob Sunde er bekymret for at store mengder data siver ut av landet gjennom smarttelefoner, PC-er og nettbrett, og til slutt havner i klørne til de store, globale teknologiselskapene. Sunde påpeker at datainnsamlingen som foregår blant techgigantene, gir norske selskaper – som også samler inn mye data, men ikke så mye som Facebook og Google – en konkurranseulempe. (aftenposten.no 12.5.2019).)

- Nå får du din egen digitale assistent i møte med det offentlige. (- Det skal bli slutt på at du må innom utallige nettsider når du trenger hjelp fra det offentlige.)

(Anm: Nå får du din egen digitale assistent i møte med det offentlige. Det skal bli slutt på at du må innom utallige nettsider når du trenger hjelp fra det offentlige. Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) går sammen om en felles strategi for å samkjøre offentlig informasjon på nett. Den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, som blir presentert av digitaliseringsminister Nikolai Astrup tirsdag, er et resultat av at innbyggere, næringsliv og frivillig sektor ofte opplever å bli en kasteball mellom ulike offentlig etater når de søker hjelp via deres nettsider. – At vi i dag har et hav av informasjon, på mange forvaltningsnivå, som igjen har ulike datasystemer som ikke alltid kommuniserer med hverandre, betyr at sluttbrukerne må bruke mye tid for å finne frem i jungelen. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. Felles utfordringer krever felles løsninger | Nikolai Astrup (aftenposten.no 11.6.2019).)

- Gigantene i hjertet av opioidkrisen. (- Nesten 218 000 overdoserelaterte dødsfall grunnet reseptbelagte opioider.)

(Anm: Gigantene i hjertet av opioidkrisen. (The Giants at the Heart of the Opioid Crisis.) (...) I de to tiårene siden OxyContin ble introdusert i 1996 har det vært nesten 218 000 overdoserelaterte dødsfall grunnet forskrivning av reseptbelagte opioider, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. (CDC). (nytimes.com 22.4.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Ytringsfrihetens tilrettelegger – og bremsekloss.

(Anm: Av Aslak Bonde. Ytringsfrihetens tilrettelegger – og bremsekloss. Sammendrag Byråkrater har i mer enn 150 år vært skeptiske til kravene om offentlighet. De som kjemper imot kalender-offentlighet og tar lett på kravet om mer-offentlighet, ivaretar derfor bare sin historiske bremserolle. Stat & Styring 01 / 2019 (Volum 29).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale?

(Anm: Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale? Uten at det finnes hjemmel for det, sa 5 prosent av kommunene nei til å gi ut topplederens avtale da Pressens offentlighetsutvalg akkurat sjekket åpenheten i kommunene. Dette skulle være unødvendig. Å bli nektet innsyn er ikke tilfredsstillende når Justisdepartementet har fastslått at rådmannens endelige avtale er offentlig. Dette er bare ett eksempel. Resultatene er dessverre for dårlige på flere områder, selv om noen kommuner scorer godt. • Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling. (kommunal-rapport.no 26.4.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge.

(Anm: Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge. Norsk politi bruker minst en arbeidsuke på å gjøre et datasøk etter DNA-spor fra utenlandske voldtektsmenn og kriminelle. En skitten hanske, et hårstrå, en liten blodflekk, en signarettsneip eller en gammel snuspose. En forbryter kan etterlate mange ulike spor på et åsted. DNA-profiler er et av politiets viktigste virkemidler for å oppklare forbrytelser. Ved Nasjonalt forensiskt senter (NFC) i Stockholm jobber forensikeren Christiana Widén og hennes kolleger med å følge opp sporene etter mordere, voldtektsmenn, innbruddstyver og voldsmenn. (…) Bare 15 minutter etter at svensk politi har søkt på en DNA-profil i de 20 landene som er med i politisamarbeidet, tikker et svar inn fra politiet i Bucharesti, Vilnius, Riga, Paris, København eller Berlin. I Norge tar det samme datasøket minst fem dager. (aftenposten.no 2.5.2019).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Når Helseplattformen skal gjøre det nye milliardsystemet brukervennlig, henter de inn sykepleiere og leger, ikke fageksperter. Det får ekspertene digi.no har snakket med til å rope varsko.

(Anm: Helseplattformen. Leger skal sørge for at systemet til 3,3 milliarder kroner blir brukervennlig. – Vi trenger ikke ingeniører til denne jobben. Helseplattformen er i gang med å ansette 60 mennesker som skal jobbe for å gjøre IT-plattformen til 3,3 milliarder kroner brukervennlig. Ingen av disse trenger kompetanse på interaksjonsdesign. Gigantproblemene fra Danmark kan dermed gjenta seg her hjemme, mener ekspertene digi.no har snakket med. (digi.no 8.5.2019).)

- Ærlig innovasjon. (- Ærlig innovasjon. Det snakkes utrolig mye om innovasjon i offentlig sektor for tiden.) (- Når det snakkes innovasjon i offentlig sektor, er det er først og fremst tjenesteinnovasjon som står i fokus.) (- Hvis innovasjon og effektivitet alltid skal henge sammen, risikerer det første å bli et skalkeskjul for det andre. Det er ingenting i veien med effektivisering, men den må ikke alltid være motivet for innovasjon.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Ærlig innovasjon. Det snakkes utrolig mye om innovasjon i offentlig sektor for tiden. Kanskje litt for mye. Og enkelte har nå tatt til orde for å tone dette snakket litt ned. Samtidig forbereder regjeringen en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, så det passer kanskje litt dårlig å ta det rolig akkurat nå. Men å være upassende har ofte vært et godt utgangspunkt for innovasjon. Vi kan ikke bare snakke om innovasjon i tjenester og ikke i myndighetsutøvelse. Når det snakkes innovasjon i offentlig sektor, er det er først og fremst tjenesteinnovasjon som står i fokus. Det er altså tjenestene i kommunene, virksomhetene og de brukernære tjenestene. Og i samme åndedrag som det kreves at disse skal bli mer innovative, skal de også bli mer effektive. Hvis innovasjon og effektivitet alltid skal henge sammen, risikerer det første å bli et skalkeskjul for det andre. Det er ingenting i veien med effektivisering, men den må ikke alltid være motivet for innovasjon. Stat & Styring 01 / 2019 (Volum 29).)

- Leder. Aftenposten mener: Høyre er vanskelig å kjenne igjen. Høyres mål er å «begrense veksten i offentlig sektor». (- De offentlige utgiftene est ut fra 55,8 prosent til 59,1 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Det går frem av statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Høyre er vanskelig å kjenne igjen. Høyres mål er å «begrense veksten i offentlig sektor». Det står i alle fall i partiprogrammet. Dessverre er det få tegn til at regjeringen tar formuleringen alvorlig. Siden Erna Solberg tok over som statsminister i 2013, har de offentlige utgiftene est ut fra 55,8 prosent til 59,1 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Det går frem av statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober. (aftenposten.no 28.1.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Norske partier er oljedopet alle sammen. Verken Høyre eller Frp tør stå opp for å kutte offentlige utgifter, sier Kristin Clemet. Hun mener oljerikdommen har dopet ned alle partiene.

(Anm: – Norske partier er oljedopet alle sammen. Verken Høyre eller Frp tør stå opp for å kutte offentlige utgifter, sier Kristin Clemet. Hun mener oljerikdommen har dopet ned alle partiene. Alle årene Erna Solberg (H) har sittet som statsminister, har andelen offentlige utgifter som andel av BNP økt. Det er ikke god gammeldags høyrepolitikk, sier leder i den liberale tenketanken Civita og tidligere statsråd for Høyre, Kristin Clemet. (…) Offentlige utgifter Siden borgerlig side tok over, har andel offentlig utgifter av BNP gått opp hvert år: * I 2013 var tallet 54,5 % * I 2014 var samme tall 55,7 % * I 2015 var tallet 56,8% * I 2016 var tallet 57,5% * I 2017 var tallet 57,7% * I 2018 var tallet 58,5% Kilde: SSB, gjennomsnittet i 3. kvartal hvert år. (dagsavisen.no 25.1.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).

- Leder. Økonomi: Dagbladet mener: Økonomisk ansvarlighet som politisk dyd forvitrer.

(Anm: Leder. Økonomi: Dagbladet mener: Økonomisk ansvarlighet som politisk dyd forvitrer. Erna Solbergs økonomiske uansvarlighet kan bli et stort problem for både Norge og Høyre. Et av de mest omtalte punktene i Granavolden-plattformen handler om regjeringens mulighet til å føre utgifter som en såkalt 90-post i statsbudsjettet. Kort forklart innebærer det at regjeringen kan bruke penger fra oljefondet, utenom handlingsregelen, til å dekke uforutsette utgifter. (dagbladet.no 7.2.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Solberg forsvarer sterkt kritisert budsjettgrep. Statsminister Erna Solberg (H) går i rette med kritikerne og forsvarer forslaget om å hente milliarder til ny fregatt og nytt regjeringskvartal «under streken». (- Regjeringen åpner i sin plattform for å bygge nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner og kjøpe en erstatning for den forliste fregatten KNM Helge Ingstad til 4 milliarder – uten å føre utgiftene på det vanlige budsjettet.)

(Anm: Solberg forsvarer sterkt kritisert budsjettgrep. Statsminister Erna Solberg (H) går i rette med kritikerne og forsvarer forslaget om å hente milliarder til ny fregatt og nytt regjeringskvartal «under streken». – Dette er mitt forslag, det er ikke et Frp-forslag, sier Solberg til NTB. Regjeringen åpner i sin plattform for å bygge nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner og kjøpe en erstatning for den forliste fregatten KNM Helge Ingstad til 4 milliarder – uten å føre utgiftene på det vanlige budsjettet. Det innebærer tunge investeringer finansiert med oljepenger som ikke tas fra den summen som hvert år settes av på statsbudsjettet i tråd med handlingsregelen for oljepengebruk. • Dette er lønna i over 300 yrker (frifagbevegelse.no 4.2.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Solberg får kjeft etter Breivik-uttalelse: – Lavmål.

(Anm: Solberg får kjeft etter Breivik-uttalelse: – Lavmål. Statsminister Erna Solberg (H) blir beskyldt for å trekke 22. juli-kortet etter at hun uttalte at Anders Behring Breivik vinner dersom et nytt regjeringskvartal ikke bygges. NYTT REGJERINGSKVARTAL: – Terroristenes ugjerning skal ikke bli stående. Vi skal ta tilbake regjeringskvartalet, sier statsminister Erna Solberg til VG. Det er i et NTB-intervju mandag at uttalelsen falt. I intervjuet forsvarer statsministeren forslaget om å hente milliarder til en ny fregatt og nytt regjeringskvartal «under streken», etter å ha fått krass kritikk fra økonomer og kommentatorer på budsjettgrepet. – Vi kan la være å bygge nytt regjeringskvartal og si at Anders Behring Breivik vant – de fire bygningene han tok ut, blir stående sånn, som et dødt landskap og et monument over terrorhandlingen, sier Solberg til NTB. En av dem som reagerer på statsministerens utspill, er Ap-leder Jonas Gahr Støre. Han mener Solberg legger ord i munnen på dem som er uenig med regjeringens forslag til finansieringen av nytt regjeringskvartal. – Statsministeren sier jo at de som er kritiske til hennes forslag om å hente penger i oljefondet for å bygge nytt regjeringskvartal, vil la terroristen vinne, sier Støre. Han mener uttalelsen er på et nivå som hun bør beklage. (…) Les ogsåTopp-økonom slakter regjeringens oljepengeforslag (…) Sen unnskyldning Statsministeren fikk i mars i fjor kritikk i forbindelse med det omstridte Facebook-innlegget til Sylvi Listhaug. Sammen med et bilde av bevæpnede og maskerte menn, skrev den daværende justisministeren at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Solberg ønsket først ikke å irettesette statsråden, og sa til VG at dersom Ap og Frp ønsket å diskutere på den måten, fikk det være deres sak. (vg.no 4.2.2019).)

- Statsministeren sier uttalelse om nytt regjeringskvartal «ble feil».

(Anm: Statsministeren sier uttalelse om nytt regjeringskvartal «ble feil». Statsminister Erna Solberg (H) beklager en uttalelse om statens rolle som selvassurandør etter terrorangrepene i 2011. – Jeg har et sterkt engasjement for at Regjeringskvartalet blir gjenoppbygget fordi det vil stå som et åpent sår hvis ikke. Men å si at terroristen vinner hvis vi ikke gjør det, i en diskusjon om finansieringen, ble feil, sier Solberg til NTB mandag kveld. I et intervju med NTB mandag morgen uttalte statsministeren seg om gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet etter terrorangrepene i 2011 og problemene knyttet statens rolle som selvassurandør. Statsministeren går i den nye regjeringsplattformen inn for å bruke 15 milliarder kroner for å bygge et nytt regjeringskvartal. Pengene må tas fra statens oljepenger noe som vil bryte med handlingsregelen for slik pengebruk. Les også: Solberg forsvarer sterkt kritisert budsjettgrep(dagsavisen.no 4.2.2019).)

- Når bør staten bruke opp pengene sine? | Ola Storeng, kommentator. Regjeringen Solberg vil få det vondt. Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne.

(Anm: Når bør staten bruke opp pengene sine? | Ola Storeng, kommentator. Regjeringen Solberg vil få det vondt. Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne. En krone her og en krone der Andre land har også forsøkt å bygge opp fond. Men så har de lurt seg selv, selv rike oljeland. De har nemlig samtidig lånt penger. Derfor er det så oppsiktsvekkende at Erna Solbergs utvidede regjering er villig til å prøve samme oppskrift. Vi skal fortsatt bruke penger fra Oljefondet. Men vi må da også kunne låne litt ved siden av, mener hun. I hvert fall til å betale for store ekstraordinære utgifter, som byggingen av et nytt regjeringskvartal, til anslagsvis 15 milliarder kroner og til å erstatte fregatten «Helge Ingstad», til 4 milliarder kroner. (aftenposten.no 5.2.2019).)

- Erna Solberg har brukt snaut 12 millioner på privatfly. Den siste tiden har det vært bred dekning i internasjonale medier av privatflybruken til de rike og mektige.

(Anm: Erna Solberg har brukt snaut 12 millioner på privatfly. Den siste tiden har det vært bred dekning i internasjonale medier av privatflybruken til de rike og mektige. Davos-deltagernes omfattende bruk av privatfly til økonomikonferansen i Sveits, hvor klimatrusselen sto høyt på agendaen, har blitt omtalt i en rekke internasjonale medier. (nettavisen.no 5.2.2019).)

– En stor dose realisme. Både i privat næringsliv og offentlig sektor er det et konstant krav om endring. Sammen med dette kravet kommer ofte en forventning om at endringen skal være vellykket, altså at den skal føre til forbedring.

(Anm: Leder. En stor dose realisme. Både i privat næringsliv og offentlig sektor er det et konstant krav om endring. Sammen med dette kravet kommer ofte en forventning om at endringen skal være vellykket, altså at den skal føre til forbedring. Et slikt krav om forbedring er jo ikke unaturlig, men hvis man ikke har en klar formening om hva slags forbedring som forventes, vil det jo være fryktelig lett for kritikere av endringen å hevde at den er mislykket. Derfor er kriterier som knytter endringen til muligheten for politisk gevinst eller muligheten for å sette dagsorden populære blant politikere. (…) Store eller små feil Slike ønsker om politisk gevinst kan imidlertid føre til at man gjør feil. For eksempel når man skal evaluere resultater fra tidligere reformer, eller fra de verktøyene, metodene og tiltakene som inngår i reformen. Som Gro Holst Volden - Når bør staten bruke opp pengene sine? (- Regjeringen Solberg vil få det vondt.) (- Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne.) (- Vi skal fortsatt bruke penger fra Oljefondet.) (- Men vi må da også kunne låne litt ved siden av, mener hun.)og Espen Frøyland skriver i sin artikkel om evaluatorers komplekse rolle, kan det ofte oppstå press fra bestilleren av evalueringen om at konklusjonene skal gå i en viss retning. Stat & Styring 03 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit. Er det større behov for å plassere politisk ansvar etter Nav-skandalen enn etter beredskapssvikten 22. juli? (dn.no 14.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Måtte forsvare seg i Stortinget etter sterk kritikk: – I noen tilfeller har vi nok kanskje hatt for høy tillit. (- Mandag ble Ptil-direktøren stilt til veggs i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om funnene i rapporten.) (– De funnene Riksrevisjonen peker på, tar vi på største alvor.)

(Anm: Måtte forsvare seg i Stortinget etter sterk kritikk: – I noen tilfeller har vi nok kanskje hatt for høy tillit. – Vi har hatt for stor tillit til at oljeselskapene retter opp feil, erkjenner direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet. Nå varsler hun kraftigere lut. etroleumstilsynet (Ptil) avdekker ikke alvorlige sikkerhetsutfordringer og reagerer ikke når det trengs, skrev Riksrevisjonen i en rapport i januar. Mandag ble Ptil-direktøren stilt til veggs i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om funnene i rapporten. – De funnene Riksrevisjonen peker på, tar vi på største alvor. Vi er i full gang med arbeidet med å rette opp feilene de peker på, sa Myhrvold. (dn.no 13.5.2019).)

- Skandalenes år – tilliten består. (- Hele 67 prosent av de drøyt 1000 spurte gir karakteren 6 eller høyere til Stortinget.)

(Anm: Skandalenes år – tilliten består | Harald Stanghelle, kommentator. Et nytt skandaleår til tross, nordmenn har fortsatt tillit til de demokratiske institusjonene. Men skepsisen til sosiale medier øker. Hele 67 prosent av de drøyt 1000 spurte gir karakteren 6 eller høyere til Stortinget. Det er likevel 3 prosent mindre enn i fjor, skriver Harald Stanghelle. Det viser en undersøkelse som Respons Analyse har utført på oppdrag for Arendalsuka. Hele 67 prosent av de drøyt 1000 spurte gir karakteren 6 eller høyere til Stortinget. Det er likevel 3 prosent mindre enn da denne undersøkelsen første gang ble gjennomført i 2018. (aftenposten.no 13.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Vi stoler alle sammen blindt på at systemet fungerer – det gjør det ikke. (- Det er ikke godt å si hvor lang tid som ville ha gått før feilen hadde blitt oppdaget, dersom NRK ikke hadde begynt å stille spørsmål.)

(Anm: Vi stoler alle sammen blindt på at systemet fungerer – det gjør det ikke. 17.500 nordmenn har blitt glemt av skatteetaten. Mange av dem har ikke engang visst om det selv. (…) Det er ikke godt å si hvor lang tid som ville ha gått før feilen hadde blitt oppdaget, dersom NRK ikke hadde begynt å stille spørsmål. (nrk.no 29.11.2019).)

- Justisminister Jøran Kallmyr (Frp): - Går ikke løs på hverandre i Norge. (- Det er viktig for oss å ha ytringsfrihet, men nå er vi i Norge og da begrenses den ytringsfriheten, og vi går ikke løs på hverandre i gatene.) (- Det er et brudd på tillitsforholdet vi har, og vi må sørge for at ikke sånt skjer igjen.)

(Anm: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp): - Går ikke løs på hverandre i Norge. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har lite til overs for scenene Oslo ble vitne til i dag da demonstranter og motdemonstranter barket sammen i gatene. (…) - Det er viktig for oss å ha ytringsfrihet, men nå er vi i Norge og da begrenses den ytringsfriheten, og vi går ikke løs på hverandre i gatene. Det er et brudd på tillitsforholdet vi har, og vi må sørge for at ikke sånt skjer igjen. Det sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til Dagbladet lørdag kveld, samme dag som hovedstaden ble vitne til voldelige sammenstøt mellom pro- og anti-Tyrkia-demonstranter. (dagbladet.no 26.10.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Siv Jensen mener flyskam er «sosialisme i nye klær». (- Frp-leder Siv Jensen tar et oppgjør med konsepter som flyskam og kjøttskam.) (- Hun mener det er venstresidas forsøk på påtvinge oss en ny jantelov.)

(Anm: Siv Jensen mener flyskam er «sosialisme i nye klær». Frp-leder Siv Jensen tar et oppgjør med konsepter som flyskam og kjøttskam. Hun mener det er venstresidas forsøk på påtvinge oss en ny jantelov. Det siste nå er at vi skal føle skam. Vi skal skamme oss for å bruke bilen. Vi skal skamme oss for å spise kjøtt. Vi skal skamme oss for å ta fly på ferietur. Vi skal skamme oss for oljeeventyret. Vi skal skamme oss i hverdagen vår, sa Jensen da hun holdt partilederforedrag på Litteraturhuset tirsdag. Hun fortsatte: – Dette er sosialisme i nye klær. En kollektiv følelsestvang ment til å styre våre valg. Denne skammen er venstresidens forsøk på å påtvinge oss en ny jantelov på folks vanlige liv og levemåte, sa Jensen. (dn.no 13.8.2019).)

- Siv Jensen flørter med konspirasjonsteorier på det mørkeste nettet. (- Dette er det som både Ketil Solvik-Olsen og Sylvi Listhaug kaller vannmelon-strategien: Grønn utenpå og rød inni. Det siste nå er at vi skal føle skam. Vi skal skamme oss for å bruke bilen. Vi skal skamme oss for å spise kjøtt. Vi skal skamme oss for å ta fly på ferietur. Vi skal skamme oss for oljeeventyret. Vi skal skamme oss i hverdagen vår.)

(Anm: - Siv Jensen flørter med konspirasjonsteorier på det mørkeste nettet. Siv Jensen (Frp) sa i sitt partilederforedrag at politikere på venstresiden kamuflerer sosialistisk politikk under dekke av klimakampen. (…) - Løsningen på klimautfordringene ligger ikke i selvpisking, svartsyn og negativitet, sa Siv Jensen da hun holdt sitt partilederforedrag på Litteraturhuset i Oslo i kveld. I foredraget, som går på NRK P2 seinere i august, tok Siv Jensen et oppgjør med dem hun kaller «formyndere» og trakk linjene fra dem som på 80-tallet ville forby salg av melk og brød etter klokka 17, til dem som forsvarte telemonopolet på 90-tallet fram til miljøbevegelsen i dag: «Med Berlinmurens fall var sosialismen forkastet, både som økonomisk og moralsk system. Få ville kalle seg sosialist etter at Sovjetunionen kollapset. Men selv om sosialismen ble forkastet så forsvant ikke formynderne. Men de skjønte at de ikke kunne bruke den samme innpakningen. I hvert fall ikke de første tiåra etterpå. De måtte finne en kamuflasje. Klimautfordringene, og jeg mener vi står overfor reelle menneskeskapte klimautfordringer, ga formynderne mulighet til å kamuflere seg blant oppriktige klimaengasjerte mennesker. Formynderne ble miljøopportunister. Dette er det som både Ketil Solvik-Olsen og Sylvi Listhaug kaller vannmelon-strategien: Grønn utenpå og rød inni. Det siste nå er at vi skal føle skam. Vi skal skamme oss for å bruke bilen. Vi skal skamme oss for å spise kjøtt. Vi skal skamme oss for å ta fly på ferietur. Vi skal skamme oss for oljeeventyret. Vi skal skamme oss i hverdagen vår. (dagbladet.no 14.8.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Siv Jensen: - Vi skal knuse disse jævla sosialistene.

(Anm: Siv Jensen: - Vi skal knuse disse jævla sosialistene Landsmøtet feiret 50-årsdagen til Siv Jensen på forskudd.  GARDERMOEN (Dagbladet): 1. juni fyller partileder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, 50 år. Bursdagsfeiringen startet riktignok allerede lørdag kveld under landsmøtemiddagen til Fremskrittspartiet. Fra scenen fortalte den nyinnstilte eldre- og folkehelseministeren, Sylvi Listhaug, hva partilederen betydde for henne. (dagbladet.no 4.5.2019).)

(Anm: Hareide raser mot Siv Jensen. Nå ber hun om unnskyldning. Ap-topp krever svar fra Erna Solberg. Knut Arild Hareide ber Siv Jensen trekke ordene, og finansministeren beklager nå. (dagbladet.no 5.5.2019).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Måtte forsvare seg i Stortinget etter sterk kritikk: – I noen tilfeller har vi nok kanskje hatt for høy tillit. (- Mandag ble Ptil-direktøren stilt til veggs i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om funnene i rapporten.) (– De funnene Riksrevisjonen peker på, tar vi på største alvor.)

(Anm: Måtte forsvare seg i Stortinget etter sterk kritikk: – I noen tilfeller har vi nok kanskje hatt for høy tillit. – Vi har hatt for stor tillit til at oljeselskapene retter opp feil, erkjenner direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet. Nå varsler hun kraftigere lut. etroleumstilsynet (Ptil) avdekker ikke alvorlige sikkerhetsutfordringer og reagerer ikke når det trengs, skrev Riksrevisjonen i en rapport i januar. Mandag ble Ptil-direktøren stilt til veggs i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om funnene i rapporten. – De funnene Riksrevisjonen peker på, tar vi på største alvor. Vi er i full gang med arbeidet med å rette opp feilene de peker på, sa Myhrvold. (dn.no 13.5.2019).)

- Statens fond ansatte Kina-hjelperen. Så rakk de ut en hjelpende hånd til selskapet hans. (- Samtidig som Kina-investor Chris Rynning hadde rådgiverstilling for Investinor, tilbød det statseide investeringsfondet å hjelpe trønderens eget selskap - og ble medinvestor for millionbeløp.)

(Anm: Statens fond ansatte Kina-hjelperen. Så rakk de ut en hjelpende hånd til selskapet hans. Samtidig som Kina-investor Chris Rynning hadde rådgiverstilling for Investinor, tilbød det statseide investeringsfondet å hjelpe trønderens eget selskap - og ble medinvestor for millionbeløp. Investinor er heleid av den norske staten og forvalter rundt fire milliarder kroner. I mars 2016 ble Chris Rynning engasjert som industriell rådgiver i investeringsfondet. Mens Rynning hadde denne rådgiverstillingen tilbød Investinor å yte rådgivende bistand til trønderens eget selskap, venturefondet Nhack i Kina. Dette er det samme selskapet som Innovasjon Norge har henvist norske gründere til. E24-spesial: Les hele historien om Kina-hjelperen og milliardene som forsvant (dn.no 14.5.2019).)

-  «Det er godt mulig at partiene som ikke vil gi innsyn hindrer noen ubehagelige avsløringer». Verken de to regjeringspartiene Høyre og Frp, eller de to største opposisjonspartiene Ap og Sp, vil gi mer detaljert innsyn i sine regnskaper. Det er et ufattelig lite gjennomtenkt standpunkt, skriver Hege Ulstein.

(Anm: «Det er godt mulig at partiene som ikke vil gi innsyn hindrer noen ubehagelige avsløringer». Verken de to regjeringspartiene Høyre og Frp, eller de to største opposisjonspartiene Ap og Sp, vil gi mer detaljert innsyn i sine regnskaper. Det er et ufattelig lite gjennomtenkt standpunkt, skriver Hege Ulstein. Det klart mest spennende sideplottet i høstens politiske drama har vært Aftenpostens pågående avsløringer av stortingspolitikernes elleville festing og pengesløsing. Parallelt med KrFs skjebnevalg, abortdebatten og Erna Solbergs nesten-avgang på objektsikringssaken, har vi fått høre stadig nye og stadig mer utrolige nyheter om en pengebruk som opplagt ikke tåler dagens lys – og om politikere som gjør det de kan for å holde de pinlige opplysningene i mørke. (dagsavisen.no 12.12.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Flere departementer har svak styring og oppfølging av statlige selskaper

(Anm: Flere departementer har svak styring og oppfølging av statlige selskaper. Riksrevisjonen tar i sin kontroll av departementenes forvaltning av statlige selskaper i 2017 særlig opp sju forhold der det påpekes behov for mer aktiv oppfølging. Merknadene gjelder godtgjørelser til styrer og daglig ledere, håndtering av innsideinformasjon, kostnadsvekst og lønnsomhet i Avinor, utnyttelse av legekapasiteten i sykehusene, Helse Sør-Østs investeringer i ny radiologiløsning og digital fornying, samt styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten og prosessen med styrevalg til helseforetakene. (riksrevisjonen.no 6.11.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Den brysomme byråkraten. (- Er det slik at byråkraten i større grad enn tidligere regnes som brysom? Og er det riktig å si at politikere i større grad enn tidligere ønsker å kvitte seg med byråkrater nettopp fordi de er brysomme?) (- Byråkratiet maler for langsomt, og det kan bevisst eller ubevisst vokse frem et ønske om et samarbeidsvillig embetsverk som leverer og ikke stiller spørsmål.)

(Anm: Den brysomme byråkraten | Jan Fougner, advokat i Wiersholm, professor II, ph.d. ved Handelshøyskolen BI. I en tid hvor populisme belønnes, sitter den langsomme byråkraten løst i stolen. Er det slik at byråkraten i større grad enn tidligere regnes som brysom? Og er det riktig å si at politikere i større grad enn tidligere ønsker å kvitte seg med byråkrater nettopp fordi de er brysomme? Er det slik at byråkraten i større grad enn tidligere regnes som brysom? Og er det riktig å si at politikere i større grad enn tidligere ønsker å kvitte seg med byråkrater nettopp fordi de er brysomme? (…) Langsomhet i populismens tid Vi lever i en tid hvor umiddelbar handling for å håndtere øyeblikkets agenda synes stadig viktigere og hvor populisme og ikke ansvarlighet belønnes med velgere. Da vil byråkraten gradvis kunne bli opplevd som mindre nyttig og mer som virkelig brysom. Byråkratiet maler for langsomt, og det kan bevisst eller ubevisst vokse frem et ønske om et samarbeidsvillig embetsverk som leverer og ikke stiller spørsmål. Er det dette vi ser tegn til i Norge i dag? Meningene om det vil sikkert være delte, og noe entydig svar finnes heller ikke. Men problemstillingen må anerkjennes og diskuteres langs flere akser. (aftenposten.no 15.12.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017.

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017. Dokument 3:2 (2018–2019) Overlevert Stortinget 06.11.2018 (riksrevisjonen.no 6.11.2018).)

- ViS-prisen går til Aftenposten-journalister. Gjennom en rekke kritiske intervjuer og reportasjer i 2010 og 2011 viste journalistene John Hultgren og Ingeborg Moe i Aftenposten at offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke forskningsresultater i prosjekter som de har finansiert.

(Anm: ViS-prisen går til Aftenposten-journalister. Gjennom en rekke kritiske intervjuer og reportasjer i 2010 og 2011 viste journalistene John Hultgren og Ingeborg Moe i Aftenposten at offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke forskningsresultater i prosjekter som de har finansiert. Reportasjene avdekket hvordan forskere er blitt presset til å godta kontrakstvilkår som gir oppdragsgiver innflytelse på resultatene. Journalistene har satt fingeren på et samfunnsproblem i en tid da finansieringen av forskning er avhengig av et tillitsfullt forhold mellom oppdragsgiver og forsker. Det er prisverdig at Aftenpostens redaktør har stilt tid og ressurser til disposisjon for den type langsiktige research som åpenbart har ligget til grunn for Hultgren og Moes avslørende journalistikk,heter det i meldingen. (nettavisen.no 17.6.2011).)

- Åpenhet om kliniske forsøksdata bør ikke være et alternativ, men et uavviselig krav.

(Anm: Data from clinical trials have long been locked away, some in this principal investigator’s computer bank, some in that pharmaceutical company’s cloud. For years we have been talking about opening up those vaults and freeing these data. The key has finally turned: Data sharing is becoming the new reality. From Jan. 1, 2019, onward, the world’s leading medical journals, including the New England Journal of Medicine, the Lancet, Annals of Internal Medicine, BMJ, and thousands more require authors to disclose whether and how they plan to share deidentified raw data from individual participants in their clinical trials. What’s more, researchers wishing to publish in these journals must declare their data-sharing plans in a public registry, such as ClinicalTrials.gov. (statnews.com 19.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Journalistpris for serie om forskning. Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i forskningsprosjekter.

(Anm: Journalistpris for serie om forskning. Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i forskningsprosjekter. – Dette er avslørende og grundig journalistikk om hvordan oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i prosjekter de selv har finansiert. Journalistene har avdekket et samfunnsproblem som ikke bare har konsekvenser for forskningens legitimitet, men også for hele samfunnsdebatten og demokratiet, sier Roald Berg, preses ved Vitenskapsakademiet i Stavanger. (aftenposten.no 17.6.2011).)

- Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. (- Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering?) (- Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget.)

(Anm: Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. Stortinget krever åpenhet om pengebruken i kommuner, sykehus og andre offentlige virksomheter. Men fem stortingspartier nekter å være like åpne om sin egen bruk av skattepenger. Hvor mange skattekroner kan en helsedirektør bruke på egen bil? Hvor mye bruker et kommunalt havneselskap på luksusreiser til Hongkong? Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering? Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget. Stortingsrepresentantene har bevilget 862 millioner skattekroner over statsbudsjettet til sine egne partigrupper de siste fem årene. Men fem av de ni partiene nekter å gi like detaljert innsyn som det Stortinget krever av offentlige virksomheter. (aftenposten.no 14.11.2018).)

- Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. (- Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere.)

(Anm: Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere. Det er professor Per Lægreids oppsummering av Aftenpostens funn de siste ukene. Vi har omtalt hvordan Stortinget har overført 862 millioner kroner til egne partigrupper de siste fem årene, og hvordan enkelte partigrupper bruker millionbeløp på fest og sosiale arrangementer. (…) Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp forklarte i forrige uke dette til dels med at en revisor «sjekker at alt vi foretar oss er i henhold til det regelverket som er vedtatt». (aftenposten.no 1.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til. Det er likevel mindre enn før(…) Nå er tallene for 2018 klare. Bakgrunn: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke.(aftenposten.no 18.6.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk.

(Anm: Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk. MDG vil foreslå krav om mer innsyn etter Aftenpostens saker om hemmelighold av offentlig pengebruk i stortingsgruppene. Presidentskapet varsler full gjennomgang av regelverket.. (aftenposten.no 5.12.2018).)

- Ekstern konsulentbruk øker i Oslo, tross politisk mål om å få den ned. (- Det viser årsberetningen fra byrådet i Oslo, der det fremgår at konsulent bruken fra 2018 til 2019 er økt over 24%.)

(Anm: Ekstern konsulentbruk øker i Oslo, tross politisk mål om å få den ned. Å gjennomføre politiske erklæringer om å redusere bruk av eksterne konsulenter, er ikke lett. Det viser årsberetningen fra byrådet i Oslo, der det fremgår at konsulent bruken fra 2018 til 2019 er økt over 24%. Siden 2015 har byrådet vært krystallklare: Bruken av eksterne konsulenter i kommunen skal ned. I alle år siden er den økt, bortsett fra 2015 til 2016, da den gikk ned 24 mill. eller ca. 1,6%. (anbud365.no 20.5.2020).)

- SJU MILLIARDER GIKK TIL IT-HJELP. Innkjøpte IT-tjenester er et pengesluk for staten. Nav vil kutte utgiftene ved å gjøre mer selv.

(Anm: SJU MILLIARDER GIKK TIL IT-HJELP. Innkjøpte IT-tjenester er et pengesluk for staten. Nav vil kutte utgiftene ved å gjøre mer selv. DYRT: Statlige virksomheter er en gullgruve for konsulentbransjen. I fjor gikk nesten sju milliarder kroner til IT-konsulenter. I fjor brukte statlige virksomheter over 31 milliarder på innkjøp av «konsulenttjenester og fremmede tjenester», viser tall fra statsregnskapet. Av denne summen, gikk 4,78 milliarder kroner på utvikling av programvare og IKT-løsninger, mens 2,18 milliarder ble brukt på å kjøpe tjenester til drift av IT-systemene. Nav er blant dem som har brukt mest penger både på innkjøp av tjenester knyttet til IT-utvikling og IT-drift. Samlet sett har Nav kjøpt inn IT-tjenester for totalt 621,7 millioner kroner (se oversikt). (klassekampen.no 23.7.2020).)

- Krever granskning etter Aftenposten-avsløring. Flere stortingsrepresentanter vil ha en full gjennomgang av Direktoratet for e-helse etter Aftenpostens avsløring om rolleblanding og mulige brudd på anskaffelsesregelverket.

(Anm: Krever granskning etter Aftenposten-avsløring. Flere stortingsrepresentanter vil ha en full gjennomgang av Direktoratet for e-helse etter Aftenpostens avsløring om rolleblanding og mulige brudd på anskaffelsesregelverket. SV omtaler saken som «en skandale». Aftenposten fortalte torsdag om hvordan Direktoratet for e-helse gjennom flere år har latt en av deleierne i konsulentselskapet PwC få styre arbeidet med et av statens største e-helseprosjekter og opptre som byråkrat utad. Det omstridte prosjektet har nå fått navnet Akson og skal etter planen gi helsevesenet et nytt journal- og samhandlingssystem. Dersom det blir realisert, vil det koste opp mot 22 milliarder kroner. (aftenposten.no 16.7.2020).)

- Pengebruk: Grenser for god råd. En gransking av Direktoratet for e-helse vil være godt for direktoratet og for samfunnet.

(Anm: LEDER. Pengebruk: Grenser for god råd. En gransking av Direktoratet for e-helse vil være godt for direktoratet og for samfunnet. Det offentliges bruk av konsulenttjenester er stadig voksende. Dessverre begrenser oppmerksomheten rundt milliardutgiftene seg som regel til softisregninger, harry budsjettfinter og debatter på veldig generelt nivå. Slikt blir det sjelden konstruktiv debatt eller effektiv offentlig kontroll av. Denne uka fortalte Aftenposten en historie som bør endre på dette. De siste åra har konsulentfirmaet PwC og særlig partner Are Muri vært storleverandører av tjenester til Direktorat for e-helse. Muri har vært hentet inn for å styre arbeidet med det som er et av statens største e-helseprosjekter, det såkalte Akson-prosjektet. Siden 2012 har Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har betalt minst 273 millioner kroner i honorarer til PwC, hvor nærmere en tredel har vært knyttet til Muris arbeid og prosjekter. (dagbladet.no 18.7.2020).)

- Aftenposten mener: Grunn til bekymring for nok et stort IT-prosjekt. Prosjektet som skal munne ut i ett journalsystem for landets kommuner, har møtt sterk kritikk de siste månedene.

(Anm: Aftenposten mener: Grunn til bekymring for nok et stort IT-prosjekt. Prosjektet som skal munne ut i ett journalsystem for landets kommuner, har møtt sterk kritikk de siste månedene. Systemet har fått navnet Akson og har en forespeilet kostnadsramme på 11 milliarder kroner. Legeforeningen vil ikke ha det og mener gevinsten er uklar. Risikoen i prosjektet er vurdert til å være meget høy. Flere fagfolk undrer seg over at Norge planlegger noe ingen andre land har fått til. Landets største kommuner synes det er for mange uavklarte spørsmål til at de vil være med i spleiselaget nå. Og ikke minst er erfaringen både fra Norge og andre land at gigantiske IT-prosjekter med høye ambisjoner har en tendens til å mislykkes. (aftenposten.no 17.7.2020).)

- Nær halvparten av Direktoratet for e-helses utgifter i fjor var konsulenter. (- I årsrapporten skriver Direktoratet for e-helse at konsulentbruken er en «bevisst strategi».)

(Anm: Nær halvparten av Direktoratet for e-helses utgifter i fjor var konsulenter. Direktoratet for e-helse brukte i fjor 471 millioner kroner på å leie inn konsulenter. Ledelsen mener det ville vært uansvarlig å ansette folk for å løse oppgavene direktoratet er pålagt. Direktoratet for e-helse holder til på Skøyen i Oslo. Aftenposten fortalte torsdag om hvordan Direktoratet for e-helse gjennom flere år har latt en av deleierne i konsulentselskapet PwC få styre arbeidet med et av statens største e-helseprosjekter og opptre som byråkrat utad. Arbeidet i direktoratet har gitt PwC enorme inntekter, og eksperter omtaler det Aftenposten har funnet, som problematisk rolleblanding og brudd på anskaffelsesregelverket. Den omfattende bruken av innleide konsulenter i offentlige IT-prosjekter er enorm. Og omstridt. Bare for 2015 beregnet Riksrevisjonen at det ble brukt seks milliarder kroner på konsulenter til dette formålet. Likevel har det gjennom mange år vært tett mellom nyheter om prosjekthavarier, overskridelser og andre problemer der konsulenter har vært involvert. (aftenposten.no 17.7.2020).)

- Aftenposten mener: Grunn til bekymring for nok et stort IT-prosjekt. Prosjektet som skal munne ut i ett journalsystem for landets kommuner, har møtt sterk kritikk de siste månedene.

(Anm: Nær halvparten av Direktoratet for e-helses utgifter i fjor var konsulenter. Direktoratet for e-helse brukte i fjor 471 millioner kroner på å leie inn konsulenter. Ledelsen mener det ville vært uansvarlig å ansette folk for å løse oppgavene direktoratet er pålagt. Direktoratet for e-helse holder til på Skøyen i Oslo. Aftenposten fortalte torsdag om hvordan Direktoratet for e-helse gjennom flere år har latt en av deleierne i konsulentselskapet PwC få styre arbeidet med et av statens største e-helseprosjekter og opptre som byråkrat utad. Arbeidet i direktoratet har gitt PwC enorme inntekter, og eksperter omtaler det Aftenposten har funnet, som problematisk rolleblanding og brudd på anskaffelsesregelverket. Den omfattende bruken av innleide konsulenter i offentlige IT-prosjekter er enorm. Og omstridt. Bare for 2015 beregnet Riksrevisjonen at det ble brukt seks milliarder kroner på konsulenter til dette formålet. Likevel har det gjennom mange år vært tett mellom nyheter om prosjekthavarier, overskridelser og andre problemer der konsulenter har vært involvert. (…) – Vi er helt avhengige av å bruke konsulentmarkedet årsrapporten skriver Direktoratet for e-helse at konsulentbruken er en «bevisst strategi». (aftenposten.no 17.7.2020).)

- Feil i lederartikkel om Akson. (- Konsulentselskapet PwC har fakturert Direktoratet for e-helse for i underkant av 57 millioner for arbeid med «Én innbygger – én journal» og Akson i perioden 2016 til 2020.) (- Blåses opp.)

(Anm: Feil i lederartikkel om Akson | Christine Bergland, direktør, Direktoratet for e-helse.  Gjennom dekningen de siste ukene har Aftenposten gjort seg selv til en viktig premissleverandør i debatten om Akson. Da er det alvorlig at lederartikkelen publisert lørdag 18. juli inneholdt feil og tvilsomme slutninger. Store kommuner støtter Aftenposten skrev at landets største kommuner synes det er for mange uavklarte spørsmål til at de vil være med i spleiselaget nå. Av de store kommunene er det Oslo som har valgt ikke å undertegne intensjonserklæringen om å delta i det videre arbeidet. (…) Blåses opp Konsulentselskapet PwC har fakturert Direktoratet for e-helse for i underkant av 57 millioner for arbeid med «Én innbygger – én journal» og Akson i perioden 2016 til 2020. Når Aftenposten referer til andre, langt høyere summer i samme setning som prosjektlederen i Akson-prosjektet nevnes, blåses PwCs rolle i prosjektet opp til proporsjoner som ikke stemmer. (…) Aftenposten må gjerne innta samme posisjon som et mindretall kritikere, men det bidrar til en skjev dekning. Det fremstilles som om majoriteten av aktørene i helse- og omsorgssektoren er kritiske til prosjektet. Det stemmer ikke. (aftenposten.no 20.7.2020).)

- Konsulentmillionene. (- Slik ble det statlige prestisjeprosjektet en millionbutikk for konsulentselskapet PwC.) (- For 22 milliarder kroner skal kommunene etter planen få en løsning som gjør de ulike delene av Helse-Norge i stand til å snakke sammen. I spissen for planleggingen står denne mannen.) (- Egentlig er han deleier i konsulentselskapet PwC.)

(Anm: Konsulentmillionene. Slik ble det statlige prestisjeprosjektet en millionbutikk for konsulentselskapet PwC.  For 22 milliarder kroner skal kommunene etter planen få en løsning som gjør de ulike delene av Helse-Norge i stand til å snakke sammen. I spissen for planleggingen står denne mannen. Are Muri har i årevis fått opptre som statens mann i arbeidet med det som kan bli Norges største IT-prosjekt. Egentlig er han deleier i konsulentselskapet PwC. (aftenposten.no 15.7.2020).)

- Polititopp mener konsulenter har fått for mye innflytelse over politiet. I fjor brukte politiet 832,9 millioner kroner på konsulenttjenester.

(Anm: Polititopp mener konsulenter har fått for mye innflytelse over politiet. I fjor brukte politiet 832,9 millioner kroner på konsulenttjenester. Det bekymrer lederen i Politiets Fellesforbund, og han får støtte av Senterpartiet. – Kompetansen bør bygges opp internt i politiet, mener daglig leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund etter å ha fått høre om konsulentbruken i politiet. – Politiet trenger åpenbart å bygge mer IT-kompetanse internt, selv om IT-løsninger ikke kan erstatte patruljerende politi. Det er gjennom å være fysisk til stede i lokalsamfunnene man kan forebygge og avdekke kriminalitet, og det er det som gir trygghet og beredskap. (aftenposten.no 2.8.2020).)

- Norges Banks tilsynsorgan hardt ut mot sentralbanksjefen.

(Anm: Norges Banks tilsynsorgan hardt ut mot sentralbanksjefen. Julie Brodtkorb, leder av Norges Banks representantskap, går hardt ut mot avtalen mellom sentralbanken og den nye oljefondssjefen. Saken handler om: Leder Julie Brodtkorb i Norges Banks tilsynsorgan går hardt ut mot sentralbanksjef Øystein Olsen. (…) Les også: Nicolai Tangen slipper inn i Oljefondets kontorer i sommer som «ekstern gjest» (dn.no 1.7.2020).)

- Tangen har kostet Norges Bank nesten 2 millioner kroner. (- Norges Bank har tidligere opplyst at de har mottatt et notat fra advokatfirmaet Wikborg Rein «om skattemessige forhold og skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia».) (- Aftenposten har fått innsyn i notatet, datert 4. mars.)

(Anm: Tangen har kostet Norges Bank nesten 2 millioner kroner. Norges Bank har kjøpt seg hjelp for å ansette Nicolai Tangen som ny sjef i Oljefondet. 10. august er det høring i Stortingets finanskomité om ansettelsen. (…) Norges Bank har tidligere opplyst at de har mottatt et notat fra advokatfirmaet Wikborg Rein «om skattemessige forhold og skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia». Aftenposten har fått innsyn i notatet, datert 4. mars. Det redegjør for skattereglene for den som har inntekter i Norge og Storbritannia, avhengig av bosted. Tangen blir bare omtalt som «Kandidaten». De interne kostnadene i Norges Bank ved at mange ansatte har jobbet lange dager med å svare på spørsmål fra bankens representantskap, er ikke inkludert i kostnadene. Representantskapet er Stortingets tilsynsorgan for Norges Bank. (e24.no 16.7.2020).)

- Kraftig byråkratvekst i Kommune-Norge: 5000 flere på fire år.

(Anm: Kraftig byråkratvekst i Kommune-Norge: 5000 flere på fire år. Regjeringens mål om å redusere antallet til tross: Det er blitt 5000 flere byråkrater i norske kommuner fra 2015 til 2019. (aftenposten.no 15.7.2020).)

- Riksrevisoren: Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen effekt. (- Man har vært upresis om hva man etterspør.) (- Prosjektledelsen har vært uklar og konsulentbruken har vært omfattende.)

(Anm: Riksrevisoren: Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen effekt. Helse Sør-Øst har investert milliarder i digitale løsninger uten at det har gitt noen effekt, ifølge Riksrevisjonen. – Programmet var stipulert til å koste 5,5 milliarder kroner, men man kan ennå ikke se noen dokumenterte effekter. Det inneholder mange forsinkelser, overskridelser og feilinvesteringer, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til NTB. Han mener Stortinget burde vært informert løpende om problemene med digital fornying, som nå har blitt 700 millioner kroner dyrere enn planlagt. Programmet skulle vært avsluttet i 2017, men det er fortsatt uklart når fornyelsesprogrammet kan avsluttes og hvor store totalkostnadene blir. Det er foreløpig bokført tap på rundt 270 millioner kroner, går det fram Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av statlige selskaper. – Prosjektledelsen har vært uklar og konsulentbruken har vært omfattende. Man har vært upresis om hva man etterspør. Det har gjort oppdraget til en løpende prosess der ting kommer til underveis og blir styrt av leverandøren, sa Foss da Riksrevisjonen la fram sin rapport tirsdag. (aftenposten.no 6.11.2018).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

– Uklart om «hemmelighetskameratene» på Stortinget vil støtte krav om mer åpenhet rundt egen bruk av offentlige penger. MDGs representantforslag tvinger Ap, Høyre, Frp og Sp til å ta stilling til hvorvidt de fortsatt vil nekte å gi fullt innsyn i hvordan de bruker offentlige penger.

(Anm: Uklart om «hemmelighetskameratene» på Stortinget vil støtte krav om mer åpenhet rundt egen bruk av offentlige penger. MDGs representantforslag tvinger Ap, Høyre, Frp og Sp til å ta stilling til hvorvidt de fortsatt vil nekte å gi fullt innsyn i hvordan de bruker offentlige penger. Men partiene har ikke avgjort hva de synes om forslaget om mer åpenhet. Aftenposten har tidligere omtalt hvordan Stortingets fire største partier nekter å praktisere samme grad av åpenhet rundt egen bruk av fellesskapets penger som det de krever fra eksempelvis Norges idrettsforbund og offentlig forvaltning. Hemmeligholdet har ført til sterke reaksjoner, blant annet fra MDG. Partiet varslet for én uke siden at de vil be Stortinget utarbeide nye retningslinjermed krav om at partigruppenes pengebruk skal være underlagt samme krav til økonomisk åpenhet som «annen bruk av offentlige midler». Les også: Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk (aftenposten.no 11.12.2018).)

- Etikk burde ikke være et tiltak for bedre omdømme. (- Etikkutvalget i KS kan trenge et skarpere mandat, om det skal fungere som en vaktbikkje som kan heve standarden for kommunenes etiske oppførsel.) (- Flere kommunale ledere sletter e-poster knyttet til en kontrakt med et selskap opprettet av en søster til en kommunalsjef, slik at det blir umulig å dokumentere ansvar for ulovlige innkjøp. - Innkjøpsansvarlige inngår avtaler med private utbyggere og kjøper systematisk inn kommunale boliger via fordyrende mellomledd. Alt dette foregår – og mye mer.)

(Anm: Etikk burde ikke være et tiltak for bedre omdømme. Kommentar. Etikkutvalget i KS kan trenge et skarpere mandat, om det skal fungere som en vaktbikkje som kan heve standarden for kommunenes etiske oppførsel. (…) Utvalget har sikkert gjort en iherdig innsats, selv om medieinteressen, målt som omtale i Kommunal Rapports nettutgave, har vært marginal de siste årene: (…) Den ørlille interessen i 2016 er knyttet til en serie kritiske artikler om hva KS hadde ment om innsyn over tid. Liten medieinteresse kan ha mange forklaringer, for eksempel kan det være at vi som redaksjon ikke har gjort jobben vår. Jeg satt selv som nyhetsredaktør i nær fem år i denne perioden, og er i så fall en sentral forklaring. Likevel: Jeg våger å påstå at liten medieomtale antakelig i større grad henger sammen med at utvalget ikke har drevet med noe som har blitt oppfattet som spennende eller grensesprengende. Tvert imot har etikkutvalget etter hvert gitt et inntrykk av å befinne seg langt unna de konkrete sakene, der spenningen oppstår og problemene virkelig kommer til syne. Abstrakte diskusjoner er lite interessante å omtale. Mye av problemet, etter mitt skjønn, er at feltet rett og slett ikke er viktig nok for kommunene. Mange mener antakelig at diskusjoner om korrupsjon og utilbørlige fordeler ikke hører hjemme hos dem, fordi «slikt skjer jo ikke her». Samtidig avdekkes til stadighet lokale skandaler. Noen tilfeldige eksempler: - Et barn av en rådmann kan sitte sentralt i et selskap som får en kontrakt det ikke var kvalifisert for. - En leder definerer flere innbyggere som psykisk utviklingshemmet, uten tilsynelatende å finne noe etisk problem ved å putte folk i en slik bås uten å snakke med dem først. - En toppsjef i et kommunalt foretak finner det helt naturlig at nærmest hele slekta får jobb i det samme foretaket. - Flere kommunale ledere sletter e-poster knyttet til en kontrakt med et selskap opprettet av en søster til en kommunalsjef, slik at det blir umulig å dokumentere ansvar for ulovlige innkjøp. - Innkjøpsansvarlige inngår avtaler med private utbyggere og kjøper systematisk inn kommunale boliger via fordyrende mellomledd. Alt dette foregår – og mye mer. Men jeg kan ikke komme på én etisk betenkelig sak i Kommune-Norge de siste årene, hvor ikke forklaringen lokalt har vært «råtne epler». I Grimstad, hvor kommunen kjøpte ulovlig for 100 millioner kroner, har det vært så vanskelig å få ledelsen til å erkjenne ansvar at saken har versert i årevis og aldri tar slutt. (kommunal-rapport.no 28.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De lave rentene de siste årene har sørget for en nedgang i de totale bokostnadene for boligeiere. Leietakere opplever det motsatte. (- Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin, og i snitt betalte boligeiere på landsbasis 29.000 kroner i renter på boliglån i 2018.) (- Leietakere som betalte i snitt 70.000 kroner i husleie i 2012, betalte 77.000 kroner i 2018.)

(Anm: Nedgang i bokostnader: Bokostnadene har krympet - men ikke for denne gruppen. De lave rentene de siste årene har sørget for en nedgang i de totale bokostnadene for boligeiere. Leietakere opplever det motsatte. Samtidig stiger boliggjelda. (…) Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin, og i snitt betalte boligeiere på landsbasis 29.000 kroner i renter på boliglån i 2018. (…) Dyrt å leie Én av fire norske husholdninger leier boligen de bor i og i motsetning til eiere har leietakere opplevd en økning i sine totale bokostnader de siste årene. Økning i husleiene er årsaken. Leietakere som betalte i snitt 70.000 kroner i husleie i 2012, betalte 77.000 kroner i 2018. (dinside.no 28.11.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- SSB: Enslige forsørgere og aleneboende mest tynget av boutgifter. Husholdninger som leier betalte i snitt 70 000 i husleie i 2012, mot 77 000 i 2018. Leiemarkedsundersøkelsen viser også en økning i husleie i perioden. Økningen er størst i spredtbygde strøk og i de store byene.

(Anm: Nedgang i renteutgifter, men økende boliggjeld. (…) Nedgang i total bokostnad for eiere, økning for leiere. Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin. De siste årene har vært en periode med svært lave rentesatser. Tallene fra Levekårsundersøkelsen viser at eieres totale bokostnad har gått ned, og at en stor del av nedgangen skyldes en nedgang i renteutgifter. I snitt betalte boligeiere på landsbasis 40 000 kroner i renter på boliglån i 2012, mot 29 000 i 2018. Nedgangen har vært noe svakere i de store byene. (…) Enslige forsørgere og aleneboende mest tynget av boutgifter. Husholdninger som leier betalte i snitt 70 000 i husleie i 2012, mot 77 000 i 2018. Leiemarkedsundersøkelsen viser også en økning i husleie i perioden. Økningen er størst i spredtbygde strøk og i de store byene. (ssb.no 28.11.2018).)

- Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London. – Jeg synes dette er oppsiktsvekkende tall, og det viser mangel på en forståelse for hva slags signaler man sender ut. Slik reagerte Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen da Aftenposten i 2013 avslørte hvordan den statlige organisasjonen Forsvarsbygg hadde brukt offentlige penger på fest og moro. Regjeringen har bestemt at statlige institusjoner kan bruke 467 kroner pr. person til såkalte «velferdstiltak», ifølge Statens personalhåndbok. Dette kan for eksempel være julebord, sommerfester eller andre sosiale tiltak. Forsvarsbygg hadde brukt opp mot 4500 kroner pr. person, noe Frp-politikeren mente var «så langt som det man kan komme» fra den nøkternheten som bør forventes i offentlige virksomheters pengebruk. (aftenposten.no 14.11.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Snart kan detaljer om alle stortingsgruppenes pengebruk bli kjent. (- Fire av ni nektet Aftenposten innsyn.)

(Anm: Snart kan detaljer om alle stortingsgruppenes pengebruk bli kjent. Etter at Aftenposten før jul skrev om stortingsgruppenes pengebruk, skal ordningen for gruppenes pengetilskudd nå gjennomgås. Det forteller stortingspresident Tone Trøen (H) til Aftenposten. – Vi vil nå foreta en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningene for stortingsgruppene, slik vi varslet i desember, sier Trøen. Hun begrunner dette med «økt aktualitet etter debatt og avisartikler før jul», og at det er seks år siden forrige gjennomgang. (…) Fire av ni nektet Aftenposten innsyn Stortingsgruppene finansieres av offentlige midler bevilget fra Stortinget. (aftenposten.no 9.2.2019).)

- Problemet er ikke at norske politikere fester for mye. Fest til folket(s representanter). (- Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre var rett og slett utrolig pinlig å høre på, da hun i NRKs Debatten torsdag prøvde å være offensiv i møte med kritikken av stortingsgruppenes pengebruk.)

(Anm: Problemet er ikke at norske politikere fester for mye. Fest til folket(s representanter). Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre var rett og slett utrolig pinlig å høre på, da hun i NRKs Debatten torsdag prøvde å være offensiv i møte med kritikken av stortingsgruppenes pengebruk. (…) Trøen mente Høyre-statsråd Linda Hofstad Hellelands råkjør mot Idrettsforbundets pengebruk for et par år siden var helt på sin plass, fordi pengene som idrettstoppene bruker på fest går utover noe annet. Det er lett å støtte. Jeg tviler derimot på om mange forstår stortingspresidentens logikk, når hun påstår at partienes pengebruk ikke går ut over noe. Som om én krone til stortingsgruppene ikke er én krone mindre i statskassa. Lærere landet rundt må betale egenandel for å feire julebord på lærerrommet. Fremskrittspartiets stortingsgruppe brukte i fjor 57 ganger så mye på velferdstiltak per ansatt som statsansatte får lov til. Sykepleierne synger nok med Karpe Diem: «Er det dette skattepenga mine går til?»  (dagbladet.no 24.11.2018).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Produktivitet og insentiver i offentlig sektor. (- For om lag 10 år siden flatet produktivitetsutviklingen ut i norsk økonomi, etter en 10-årsperiode med høy produktivitetsvekst. Fallet i produktivitetsutviklingen har sammenfalt med sterk vekst i offentlig sektor.)

(Anm: Av Ola Kvaløy og Klaus Mohn. Vitenskapelig publikasjon. Produktivitet og insentiver i offentlig sektor. Public sector productivity and incentives. For om lag 10 år siden flatet produktivitetsutviklingen ut i norsk økonomi, etter en 10-årsperiode med høy produktivitetsvekst. Fallet i produktivitetsutviklingen har sammenfalt med sterk vekst i offentlig sektor. Ressursutnyttingen i det offentlige tjenestetilbudet blir dermed en viktig faktor bak produktivitetsutviklingen i norsk økonomi. Med utgangspunkt i den internasjonale forskningslitteraturen drøfter denne artikkelen betydningen av insentiver for prestasjoner og produktivitet i offentlig sektor. Diskusjonen tyder på at tiltak som skjerper insentivene, etter alt å dømme vil gi bedre ressursutnytting i offentlig sektor og dermed bidra til bedre produktivitetsutvikling i norsk økonomi. Beta 02 / 2018 (Volum 32) Side: 148-164. 2018-11-12.)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

–  RIKSREVISJONEN: – ALT HAR GÅTT GALT. Har brukt 270 millioner på et røntgensystem som ikke fungerer. (- På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen?

(Anm: – RIKSREVISJONEN: – ALT HAR GÅTT GALT. Har brukt 270 millioner på et røntgensystem som ikke fungerer. (…) På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen? 270 millioner kroner er jo skattebetalernes penger, så jeg synes det burde på en eller annen måte få noen konsekvenser. (...) På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen? 270 millioner kroner er jo skattebetalernes penger, så jeg synes det burde på en eller annen måte få noen konsekvenser. (tv2.no 17.11.2018).)

- RIKSREVISJONEN UT MOT HELSE SØR-ØST. Uønskede pasienthendelser mer enn 20-doblet da Helse Sør-Øst forsøkte å innføre nytt røntgensystem. Måtte gi opp etter å ha forsøkt å innføre systemet i fem år.

(Anm: RIKSREVISJONEN UT MOT HELSE SØR-ØST. Uønskede pasienthendelser mer enn 20-doblet da Helse Sør-Øst forsøkte å innføre nytt røntgensystem. Måtte gi opp etter å ha forsøkt å innføre systemet i fem år. (…) For fem år siden, i 2013, inngikk Helse Sør-Øst en avtale verdt nær en halv milliard kroner for kjøp av et regionalt radiologisystem. Selve planleggingen pågikk i syv år. (…) Røntgensystemet som Helse Sør-Øst i over fem år forsøkte å innføre, til massive protester fra legene, ga en voldsom økning i uønskede pasienthendelser mens prosjektet pågikk. (…) Hele syv ganger ble innføringen av systemet utsatt på grunn av mangler, før systemet til slutt, i september 2016, ble satt i gang ved Sykehuset Innlandet, som var pilot for prosjektet. Kort tid etterpå ble det imidlertid avdekket vesentlige feil ved løsningen. (…) Og videre: – Manglende vurderinger av regionens behov i forkant av, og underveis i forhandlingsprosessen, bidro til en radiologiløsning som egnet seg dårlig som felles regional løsning. (dagensmedisin.no 6.11.2018).)

- Rom for forbedring. (- Det er et stort behov for sosiale boligtiltak og nye modeller for å gjøre terskelen lavere for å komme inn på boligmarkedet. Dette er ikke godt nok ivaretatt i den loven vi har i dag. Et annet problem er klima og miljø. Da plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, var erkjennelsen om at klimaendringene var menneskeskapte fortsatt en trussel, noe som lå i framtiden. I dag merker vi konsekvensene.) (- Gjennom et omfattende forskningsprosjekt er plandelen av plan- og bygningsloven (pbl) fra 2008 evaluert.)

(Anm: Av Winther Ivar. Rom for forbedring. Gjennom et omfattende forskningsprosjekt er plandelen av plan- og bygningsloven (pbl) fra 2008 evaluert. Etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) overtok ansvaret for norsk planlegging i 2013, ønsket man å undersøke om plandelen av loven fungerte etter sine intensjoner. (…) Plan- og bygningsloven er en prosesslov som regulerer forholdet mellom statlige, lokalpolitiske og private hensyn. Her ligger det uten tvil motstridende interesser i flere retninger. (…) EVAPLAN gir en maktanalyse av i hvilken grad ulike interesser får gjennomslag i plansystemet. (…) Det er et stort behov for sosiale boligtiltak og nye modeller for å gjøre terskelen lavere for å komme inn på boligmarkedet. Dette er ikke godt nok ivaretatt i den loven vi har i dag. Et annet problem er klima og miljø. Da plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, var erkjennelsen om at klimaendringene var menneskeskapte fortsatt en trussel, noe som lå i framtiden. I dag merker vi konsekvensene. Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (...) Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

- Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. (- Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på.)

(Anm: Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. Politikerne vil gjøre lurt i å få alle kortene på bordet. Dagens Næringslivs saker om Fredenborg Eiendom fordrer en større gransking av boligmarkedet i Oslo. Forrige lørdag smalt det igjen fra Dagens Næringsliv og journalistene som i fjor avslørte hvordan det kommunale foretaket Boligbygg gjennom flere år hadde kjøpt boliger til overpris. Denne gangen var fokus rettet mot utleiemilliardæren Ivar Tollefsen og hans selskap Fredensborg Eiendom, den største boligeieren i Norge etter Oslo kommune. Selskapet skal ifølge avisa ikke ha meldt inn kjøp av en rekke leiegårder til Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. (…) Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på. Ifølge Tollefsen og co. skal det hele dreie seg om forglemmelser og at de på kjøpstidspunktet skal ha vurdert handlene til ikke meldepliktige. Det hele ser uansett lite bra ut for Tollefsen og Fredenborg, forglemmelse eller ei. (dagbladet.no 24.11.2018).)

- HUNDREVIS KAN HA RETT PÅ MILLIONGEVINST ETTER EIENDOMSMOGUL-FEIL. Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett ved kjøp av flere leiegårder i Oslo i 2006 og 2007. (– Dersom det viser seg at man systematisk siden 2006 har unnlatt å informere om overtakelsen og forkjøpsretten, så er det svært alvorlig, sier Raymond Johansen, leder for byrådet i Oslo.)

(Anm: HUNDREVIS KAN HA RETT PÅ MILLIONGEVINST ETTER EIENDOMSMOGUL-FEIL. Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett ved kjøp av flere leiegårder i Oslo i 2006 og 2007. Det kan koste ham dyrt, samtidig som flere hundre leietakere kan få en uventet milliongevinst. Leide du leilighet i enkelte blokker på Grünerløkka i 2006? Da kan det hende at du har rett på en milliongevinst som du ikke visste om. Årsaken til det, er at eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett da han kjøpte flere eiendommer i Oslo i 2006 og 2007. – Vi har glemt å melde 12 eiendommer, og det er jeg veldig lei for, sier Tollefsen til TV 2. – Svært alvorlig Eiendomsmogulen eier rundt 36.000 leiligheter, men Ivar Tollefsen er kjent som en ganske ujålete mangemilliardær. På fritiden er han hyperaktiv, med hobbyer som fjellklatring, skiekspedisjoner, rally og sykkelritt. Dagens Næringsliv avslørte nylig at Tollefsen ikke har gitt Oslo kommune forkjøpsrett, som man plikter ved kjøp av leiegårder. – Dersom det viser seg at man systematisk siden 2006 har unnlatt å informere om overtakelsen og forkjøpsretten, så er det svært alvorlig, sier Raymond Johansen, leder for byrådet i Oslo. Ifølge Ivar Tollefsen tjente han ingenting på å ikke melde fra om forkjøpsretten. (tv2.no 20.11.2018).)

- Dro i land en stor leieavtale. Pellerin trakk det lengste strået når Kunnskapsdepartementet skal samlokaliseres i Tromsø.

(Anm: Dro i land en stor leieavtale. Pellerin trakk det lengste strået når Kunnskapsdepartementet skal samlokaliseres i Tromsø. Etter lengre runde med forhandlinger er det klart at Utdanningsdirektoratet, Kompetanse Norge og DIKU skal flytte inn i Storgata 25 om et års tid. – Det har vært en svært ryddig prosess i regi av Statsbygg og dette har resultert i en langsiktig leieavtale med Utdanningsdirektoratet. Vi har tilpasset kontorlokaler på til sammen 1975 kvm fordelt på to plan i vårt nye kontor- og forretningsbygg og begge parter er fornøyd med utformingen, sier markedssjef Morten Tideman i Pellerin i en pressemelding. (estatenyheter.no 8.4.2019).)

- Pbl (2008) – en lov for vår tid? (- Loven bør endres, mener prosjektlederne, som her legger her fram en sammenfatning av arbeidet.)

(Anm: Av Gro Sandkjær Hanssen og Nils Aarsæther. Informasjon. Pbl (2008) – en lov for vår tid? Forskningsprosjektet EVAPLAN 2008 har gjennom fire år undersøkt hvorvidt plan- og bygningsloven fungerer etter intensjonene. Loven bør endres, mener prosjektlederne, som her legger her fram en sammenfatning av arbeidet. Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- Svak kontroll i plan- og bygningsretten. (- Sikrer lovgivningen at det utøves tilstrekkelig kontroll med vedtak truffet med hjemmel i plan- og bygningsloven?)

(Anm: Av Nikolai K. Winge og Fredrik Holth. Svak kontroll i plan- og bygningsretten. Informasjon. Sikrer lovgivningen at det utøves tilstrekkelig kontroll med vedtak truffet med hjemmel i plan- og bygningsloven? – Lovgivningen legger til rette for at det kan føres intensiv kontroll, men loven sikrer ikke at det fakti ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- En plan for strategisk politisk styring? (- Politikerne innfrir ikke denne ambisjonen i tilstrekkelig grad.)

(Anm: Av Toril Ringholm, Nils Aarsæther og Hege Hofstad. En plan for strategisk politisk styring? Informasjon. Plan- og bygningsloven 2008 legger et tydelig ansvar på de folkevalgte for planleggingens overordnede og strategiske deler. Politikerne innfrir ikke denne ambisjonen i tilstrekkelig grad. Det blir lettere å oppnå politis ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- Virker pbl etter hensikten? (- Områdeplanlegging for gjennomføring av byggeprosjekter.)

(Anm: Av Elin Børrud. Virker pbl etter hensikten? Områdeplanlegging for gjennomføring av byggeprosjekter. Informasjon. Plan- og bygningsloven har to nivåer av reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering. Skillet mellom disse to er imidlertid utydelig. Vi trenger ikke flere plantyper i pbl. Men vi trenger et tydeligere skille ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- Bekjentskapsfavorisering i offentlige anbudsprosesser.

(Anm: Av Arvid Strand. Bekjentskapsfavorisering i offentlige anbudsprosesser. Informasjon. Offentlige anbudsprosesser skal være transparente og forutsigbare for å unngå mistanke om at det forekommer favorisering. Utformingen av sentrale ledd i anbudsprosessene kan likevel medføre at bekjentskapsfavorisering er ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (- Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner.)

(Anm: Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (…) Investoren forteller Finansavisen at suksessoppskriften har vært god drift med tilnærmet null ledighet, lave renter, gode kjøp og god verdivekst.) Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner. - For noen måneder siden ville jeg sagt at det skal godt gjøres å kopiere 2015, men med 1,3 milliarder kroner i verdivekst på våre 4.000 leiligheter i Norge hittil i år, og god verdiutvikling i Sverige og Danmark, lave renter, god drift og fortsatt svak krone, ser det for øyeblikket bra. (hegnar.no 9.8.2016).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Fabian Stang satset på boligspekulasjon. (- Ble avvist av selger.) (- Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg.) (- Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein.)

(Anm: Fabian Stang satset på boligspekulasjon. Ble avvist av selger. Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg. Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein. DRØMMEN BRAST: Fabian Stang la opp til å tjene 10 millioner kroner sammen med investor Pål Gundersen. Men Stang fikk aldri kjøpt leilighetene i Kruses gate, selv om han bød mest. (finansavisen.no 7.2.2020).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

– Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner.

(Anm: Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner. Fabian Stang (H) mener OBOS´ siste satsing er feilslått. Mandag ble det kjent at OBOS skal selge luksusleiligheter på Majorstuen i Oslo. Den dyreste leiligheten er priset til 95 millioner. Det får tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang (H), til å rase: - Når OBOS nå legger ut en leilighet på 400 kvadratmeter til nær 100 millioner, har selskapet totalt forlatt sin oppgave som sosialutbygger, som vi politikere har lagt til grunn at de var skapt for, sier Stang til Nettavisen. Les også: OBOS-leilighet til salgs for 95 millioner (nettavisen.no 11.12.2018).)

– Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. (- Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017.) (- OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked.)

(Anm: Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017. Flere ferdigstilte boliger er driveren bak resultatveksten. – Resultatet gir OBOS et solid handlingsrom for videre vekst og nye investeringer i boliger og andre tjenester til medlemmene. Det gode resultatet, sammen med vekst i verdien av konsernets tomteportefølje, gjør at den verdijusterte egenkapitalen er 40.614 millioner kroner. Bokført egenkapital er 22.531 millioner kroner, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i en pressemelding. OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked. Korrigert for samarbeidspartneres eierandeler, solgte OBOS-konsernet 2.805 boliger til en samlet salgsverdi på 10 470 millioner kroner. Resultatet innenfor boligutvikling før skatt ble 1.510 millioner kroner mot 1.421 millioner kroner i fjor. 1.269 millioner kroner av resultatet er generert i den norske virksomheten og 240 millioner kroner i Sverige. – Det solide resultatet gjør oss i stand til å investere for framtiden. OBOS har et høyt investeringsnivå innenfor boligutvikling, og har i 2018 skaffet tomter for 4.600 boliger med en samlet investeringsramme på 1,8 milliarder kroner i 2018, sier Siraj. (estatenyheter.no 20.2.2019).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Svein Støle har solgt villaen i Holmenkollen for 57 millioner kroner. (- Eiendommen kjøpte han i 1995 for 6,5 millioner kroner.)

(Anm: Svein Støle har solgt villaen i Holmenkollen for 57 millioner kroner. Eiendommen kjøpte han i 1995 for 6,5 millioner kroner, og ble tidligere lagt ut for salg til prisantydning kroner 60 millioner kroner. (nettavisen.no 25.9.2018).)

(Anm: Pareto-eier Svein Støle tar med seg privat formue på over syv milliarder og melder flytting til Sveits. Meglertopp Svein Støle og kona melder flytting til Sveits etter at de solgte praktvillaen i Holmenkollen i Oslo nylig. (dn.no 15.10.2018).)

– Sykepleier hadde ikke råd til én eneste leilighet i Oslo. For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i landets største byer.

(Anm: Sykepleier hadde ikke råd til én eneste leilighet i Oslo. For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i landets største byer. Eiendom Norge er kritisk til situasjonen for førstegangskjøpere med fast jobb. Lotte (23) er utdannet sykepleier, har fast jobb, tjener mer enn 450 000 kroner i året og vil kjøpe leilighet i Oslo. Inntekten gir henne 1,7 millioner kroner i lån. Det er lite verdt på eiendomsmarkedet i Oslo når man også må ta høyde for fellesgjeld. Da Lotte søkte på hva hun kunne kjøpe, fikk hun 15 treff på Finn.no i hele Oslo. Alle var garasjeplasser. (nrk.no 17.10.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Regjeringa vil spare pengar. Det kan føre til at husleiga i Forsvaret går frå 5000 til 20.000 i månaden. (- Grunnen til den rimelege leiga er at dei som jobbar i Forsvaret må flytte mykje rundt frå arbeidsstad til arbeidsstad og at det blir vanskeleg å kjøpe hus.)

(Anm: Tilsette i Forsvaret kan få firedobla husleiga når regjeringa skal spare. – Katastrofalt for familieøkonomien og mange kjem til å slutte i Forsvaret, seier tillitsvalte. Regjeringa vil spare pengar. Det kan føre til at husleiga i Forsvaret går frå 5000 til 20.000 i månaden. Mange som jobbar i Forsvaret brukar militær bustad som har låg leie. Grunnen til den rimelege leiga er at dei som jobbar i Forsvaret må flytte mykje rundt frå arbeidsstad til arbeidsstad og at det blir vanskeleg å kjøpe hus. (frifagbevegelse.no 23.10.2018).)

- Frykten for økende forskjeller er overdrevet. De nyeste tallene viser minkende ulikhet i Norge. Ingenting tyder på at fattigdommen øker. Det er på tide med en realitetsorientering. (- Men ulempen er at det har festet seg et inntrykk i befolkningen av at vi nå lever i den store ulikhetens tid. Mulige årsaker er overdreven skremselspropaganda.) (- For få tar seg bryet med å nyansere inntrykket av et Forskjells-Norge under oppseiling.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator i Aftenposten. KOMMENTAR. Frykten for økende forskjeller er overdrevet. De nyeste tallene viser minkende ulikhet i Norge. Ingenting tyder på at fattigdommen øker. Det er på tide med en realitetsorientering. (…) Det tjener Regjeringen til honnør at den er opptatt av å bevare forskjellene små. Men ulempen er at det har festet seg et inntrykk i befolkningen av at vi nå lever i den store ulikhetens tid. Mulige årsaker er overdreven skremselspropaganda, et importert problembilde fra USA, der store deler av middel- og arbeiderklassen over lang tid har hatt en reallønnsnedgang, og at for få tar seg bryet med å nyansere inntrykket av et Forskjells-Norge under oppseiling. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. (- Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert.)

(Anm: Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. Disse er norske etter vår definisjon, det vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv. (…) Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert. Totalverdien er i år på 1,35 billioner (1.349 milliarder kroner), mot 1,18 billioner i fjor. (kapital.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Rettsliggjøring av politikken – også en side ved rettsstaten. (- Grunnloven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Dette er en viktig løfteparagraf og ikke bare en tom bestemmelse med symbolsk betydning.)

(Anm: Av Arne Fliflet. Rettsliggjøring av politikken – også en side ved rettsstaten. (…) I statslivet danner det seg fra tid til annen nye skikker og praksiser, men det er ikke alltid at politikerne, media og den interesserte og engasjerte allmennhet overskuer konsekvensene av det som har skjedd – og om det som har skjedd får rettslig betydning. Først når utviklingen har fått gå sin gang over tid, stanser vi opp og oppdager at noe har skjedd. (…) Statslivet bør få utvikle seg fritt. Men politikerne må være seg bevisst at fenomenene i politikken også kan få rettslig betydning. Særlig kan det være tilfellet dersom det i politikken utvikler seg en praksis som skaper forventninger om befolkningens rettigheter og rettslige posisjoner. Det har rettspraksis vist til nå, og slik vil det sannsynligvis også bli i fremtiden. Rettsstaten har også en side til politikken. Grunnloven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Dette er en viktig løfteparagraf og ikke bare en tom bestemmelse med symbolsk betydning. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- 62 årsverk er blitt borte de siste årene.) (- Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (- «Det regjeringa gjer, er å ta pengar frå domstolane for å finansiera hjartesakane sine. Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta».)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. Klassekampen har fått nøkkeltall fra Domstolsadministrasjonen som bekrefter utviklingen. (…) Tallene viser at 36 av 63 tingretter har mindre bemanning enn de trenger. 29 tingretter holder ikke fristene for saksbehandling som er fastsatt av Stortinget. 62 årsverk er blitt borte de siste årene. I år er domstolene pålagt å spare 48.6 millioner, men når ikke ikke målet uten ekstraordinære tiltak som sluttpakker eller oppsigelser. Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. Til Klassekampen sier han at det handler om omfordeling av offentlige midler, ikke kutt i statens utgifter: «Det regjeringa gjer, er å ta pengar frå domstolane for å finansiera hjartesakane sine. Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

- I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta.

(Anm: I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta. Arne O. Holm er spaltist i Ytring på radio og nett. Kryptovaluta, eller bitcoin om man vil, er fortsatt et ukjent begrep for de fleste. Like fullt har staten bestemt at dette er en form for digital pengeproduksjon det er verdt å satse på. (nrk.no 2.9.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).

- Pengene flyr, men lederne blir. Det er et paradoks at skatteunndragelse straffes med ubetinget fengsel, mens de som kaster bort fellesskapets midler sjelden blir stilt reelt til ansvar.

(Anm: Henning Carr Ekroll. Forfatter og journalist. Pengene flyr, men lederne blir. Det er et paradoks at skatteunndragelse straffes med ubetinget fengsel, mens de som kaster bort fellesskapets midler sjelden blir stilt reelt til ansvar. Byggingen av tunnel fram til Stortingets nye post- og varemottak er bare ett av flere eksempler på enorme kostnadsoverskridelser i offentlige prosjekter. Slike skandaler må få større konsekvenser for de som er ansvarlige, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 11.9.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Reagerer på manglende åpenhet rundt pengegaver. (- Kan stilles spørsmål til grunnlag for tildeling av konsesjoner.)

(Anm: Reagerer på manglende åpenhet rundt pengegaver. Arbeiderpartiet er kritisk til at en pengegave på 50.000 kroner fra oppdrettsmillionær Inge Berg til Fremskrittspartiet ble holdt hemmelig, og mener det kan stilles spørsmål til grunnlag for tildeling av konsesjoner. (…) Nordlaks, som ønsker å bygge to gigantiske oppdrettsskip, fikk først bare delvis gjennomslag da de søkte Fiskeridirektoratet om 31 såkalte utviklingstillatelser i 2016. Selskapet anket, og i fjor høst, noen måneder etter at gaven var gitt, fikk de likevel grønt lys til å utvide den planlagte produksjonen, når havfarmene om noen år kan leveres. (…) Nordlaks hadde gitt nesten 50.000 kroner i gave til Frp foran stortingsvalget i fjor – uten at partiet hadde rapport det inn til Partilovnemnda. (nrk.no 14.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Nordlaks-konsernsjef Inge Berg ga også pengestøtte til Høyre i fjor.

(Anm: Nordlaks-konsernsjef Inge Berg ga også pengestøtte til Høyre i fjor. Lokallag i Høyre hemmeligholdt gave fra oppdrettstopp. (dn.no 17.9.2018).)

– En bransje der samrøret mellom politikere og eiere er ute av kontroll. Politikk ute av kontroll.

(Anm: En bransje der samrøret mellom politikere og eiere er ute av kontroll. Politikk ute av kontroll. I politikken er det en viktig oppgave å stimulere næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser. Samtidig må både politikerne og lederne i næringslivet kjenne sine roller. Politikerne og myndighetene har flere oppgaver enn å betjene næringsinteressene og eierne. De skal også regulere og kontrollere virksomhetene på en lang rekke områder. Det krever plettfri integritet hos politikerne, og respekt for dette i næringslivet. (…) I politikken er det en viktig oppgave å stimulere næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser. Samtidig må både politikerne og lederne i næringslivet kjenne sine roller. (…) Flere saker de siste dagene bekrefter at det finnes et slikt problem. Dagens Næringsliv har avslørt hvordan fem selskaper i mai i fjor ga Nordlaks-konsernet 9990 kroner hver til Fremskrittspartiet. Premisset for gaven var at den skulle holdes hemmelig. Hver gave var ti kroner under beløpsgrensen for bidrag som må meldes inn til Partilovnemda som passer på at politiske partier rapporterer om pengegaver. Gaven kom kort tid etter at eieren av Nordlaks hadde gått ut offentlig og truet med å flagge ut bedriften om han ikke fikk flere konsesjoner. Det fikk han, med god støtte fra daværende stortingskandidat Kjell-Børge Freiberg som nå er olje- og energiminister. Og etter at daværende fiskeriminister Per Sandberg så på saken og omgjorde det tidligere vedtaket. (dagbladet.no 16.9.2018).)

(Anm: Kjell-Børge Freiberg (Frp) hjalp konsern som ga lokallaget hans hemmelig gave. Oppdrettskonsernet Nordlaks ga 49.950 kroner til Nordland Frp i fjor under forutsetning om at det ble holdt hemmelig. Nåværende oljeminister Kjell-Børge Freiberg, lokallagets listetopp, lobbet for konsernets milliardprosjekt samme år. Oppdrettstoppen Inge Berg ga i fjor en hemmelig pengegave til Nordland Fremskrittsparti, skrev DN tidligere i uken. (dn.no 14.9.2018).)

- Sykdommene oppdrettsnæringen frykter. Fiskehelserapporten bringer nye trusler mot fiskeoppdrettsnæringen frem i lyset. (- Hjertesprekk, også kalt kardiomyopatisyndrom (CMS) var på en klar annenplass da de viktigste problemene i matfisk- og stamfiskanleggene skulle rangeres.)

(Anm: Sykdommene oppdrettsnæringen frykter. Fiskehelserapporten bringer nye trusler mot fiskeoppdrettsnæringen frem i lyset. Lakselus har lenge vært et problem for oppdrettsnæringen, og behandling av lakselus er som tidligere år den største utfordringen for helsen til oppdrettsfisk i Norge. Det kommer frem i den årlige fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet. Rapporten er en statusrapport om fiskens helse og velferd i Norge, og inneholder også en risikovurdering av helsesituasjonen innen norsk akvakultur, og helsetrusler for oppdrettsfisk. (…) Hjertesprekk, også kalt kardiomyopatisyndrom (CMS) var på en klar annenplass da de viktigste problemene i matfisk- og stamfiskanleggene skulle rangeres. Fiskehelserapporten klassifiserer CMS til å være den viktigste virussykdommen. CMS er en alvorlig, smittsom hjertelidelse som rammer oppdrettslaks i sjø. – Godt over halvparten av verdens lakseproduksjon har sett utfordringer med CMS. (...) Pankreassykdom (PD) er en alvorlig virussykdom hos laksefisk i sjøvannsoppdrett. PD kommer av Salmonid alphavirus (SAV) og er en virussykdom som fører til skader i bukspyttkjertelen, og betennelse i hjerte- og skjelettmuskulatur. (e24.no 23.3.2019).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Norge får ESA-kritikk for mangelfull kontroll av oppdrettsfisk.

(Anm: Norge får ESA-kritikk for mangelfull kontroll av oppdrettsfisk. EØS-tilsynet ESA mener Norge må forbedre kontrollsystemet for levende oppdrettsfisk og skjell som sendes til utlandet. Det norske kontrollregimet er ikke tilstrekkelig til å garantere at levende oppdrettsfisk og skjell som sendes til andre europeiske land, er sykdomsfrie. Det er hovedkonklusjonen i en rapport som EFTAs tilsynsorgan ESA har utarbeidet etter en inspeksjon i Norge i mai. Norge har etter inspeksjonen gjennomført flere tiltak for å rette opp svakhetene. (aftenposten.no 30.9.2019).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (-En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

- Leder. Skammelig munnkurv. Ledelsen og eierne i sjømatnæringen kanskje best egnet for oppdrett av struts. (- Oppdrett er også en næring med betydelige problemer knyttet til fiskehelse, forurensning, dyrevelferd og biologisk bærekraft. Det foregår omfattende forskning og utvikling på disse områdene, men situasjonen er på ingen måte under kontroll.)

(Anm: Leder. Skammelig munnkurv. Ledelsen og eierne i sjømatnæringen kanskje best egnet for oppdrett av struts. Oppdrett av laks er en stor næring i Norge. Det er rundt 900 anlegg langs kysten og førstehåndsverdien av fisken er på 65 milliarder kroner. Næringen nyter godt av tung politisk støtte, bl.a. fordi den produserer store verdier i Distrikts-Norge. Oppdrett er også en næring med betydelige problemer knyttet til fiskehelse, forurensning, dyrevelferd og biologisk bærekraft. Det foregår omfattende forskning og utvikling på disse områdene, men situasjonen er på ingen måte under kontroll. Det politiske målet om en femdobling av produksjonen er foreløpig bare en utopi, eller rettere: Et skrekkscenario. Situasjonen er så betent, og behovet for kontroll så stort, at næringen utøver et betydelig press mot kritikere i egne rekker, forskere og kontrollmyndighetene. Klassekampen har tatt opp det siste eksemplet på dette. Veterinær Aud Skrudland fra Averøy på Nordmøre er spesialinspektør i Mattilsynet og en av landets mest erfarne fiskehelseeksperter. Nylig holdt hun et foredrag som også ble referert i lokalavisa Tidens Krav. Hun sa bl.a. at næringen er blitt så enorm at faren for smitte og sykdom er for stor, og at “den biologiske grensen er nådd for lengst”. (dagbladet.no 21.3.2019).)

– Hvor effektive er gaver? (- Gaver funnet effektive av legemiddelfirmarepresentanter.)

(Anm: - Hvor effektive er gaver? (- Gaver funnet effektive av legemiddelfirmarepresentanter) Gifts seen effective by drug company reps (Gaver funnet effektive av legemiddelfirmarepresentanter) Mens leger insisterer på at de ikke er influert av det som farmasøytiske firmaer rutinemessig deler ut gratis, avslørte nylig interne notater fra legemiddelfirmaet, som betalte en rekordaktig bot for illegal markedsføringspraksis, at ansatte trodde at det å forsyne leger med mat og små gaver var en høyst effektiv strategi for å øke legemiddelsalget. (While doctors insist they aren't influenced by the freebies that pharmaceutical companies routinely hand out, newly revealed internal memos from the drug company that paid a record fine for illegal marketing practices show that employees believed plying physicians with food and small gifts was a highly effective strategy in boosting drug sales. (Boston Globe 17.11.2002).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Markedsføring af lægemidler har stor effekt - hvad er mekanismerne?  

(Anm: Markedsføring af lægemidler har stor effekt - hvad er mekanismerne?  (...) Det er nok kun de færreste, der kan opretholde illusionen om, at større gaver ikke har indflydelse på lægers ordinationsvaner. Intuitivt vil man antage, at jo mindre værdien gaven har, jo mindre markedsføringsmæssig effekt. Desværre kan den videnskabelige litteratur ikke understøtte den hypotese. Også små gaver kan være overordentligt effektive markedsføringsværktøjer (15,16). Blandt de mest effektive virkemidler er de simple, nemlig mad, venskab og smiger, som alle er helt essentielle for opbygning af relationer imellem mennesker (15). En interessant observation er, at jo flere gaver læger modtager, jo større er deres tendens til at mene, at gaverne ikke påvirker deres medicinordinationsmønstre (17,18). (irf.dk 14.12.2009 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(A