Offentlige innkjøp, 2015 (ssb.no)

Kommunefakta Velg kommune (ssb.no)

Statsforvaltningen - StatRes, 2014 (ssb.no)

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter (ssb.no) (ssb.no)

Statens utgifter oversteg 1 000 milliarder (ssb.no 20.6.2013)

Tjenestepensjoner - Forpliktelsene til tjenestepensjonene økte med 65,8 milliarder kroner mellom 2014 og 2015, til 1 678 milliarder kroner (ssb.no)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et d emokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Potensialet for elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er dårlig utnyttet (riksrevisjonen.no 1.7.2008)

Kommuneregnskap, 2014, reviderte tall (ssb.no)

Vil lage liste over lobbyister: Krever full åpenhet rundt politikerne i Oslo (osloby.no 29.5.2014)

Dokument nr. 1: Anskaffelser et gjennomgående problem i staten (riksrevisjonen.no 14.10.2008)

Milliarder at hente i mere effektiv offentlig sektor (business.dk 9.9.2013)

Milliardbommen (dn.no 6.5.2011)

Helseforetakene brukte 1 milliard på konsulenter (nettavisen.no 14.12.2013)

Hver femte krone til konsulenter (aftenposten.no 27.3.2010)

Vil profesjonalisere offentlige innkjøp (konsulentguiden.no 2.10.2008)

Kritisk til nidobling av klagegebyr (ukeavisenledelse.no 28.1.2013)

Svinedyr regjering (aftenposten.no 10.10.2008)

700 etater skal samles i ett it-rike (dagensit.no 11.9.2008)

Elektronisk Forpost Norge: All offentlig informasjon må bli gratis (digi.no 9.11.2006)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

- Kommunen bryter reglene (aftenposten.no 28.4.2009)

- Selvforherligelse og propaganda (forskning.no 8.10.2008)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur (aftenposten.no 6.1.2013)

- Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet) 900 millioner kroner til folkevalgtes selskap (kommunal-rapport.no 22.5.2014)

Frykter kommuner kjøper seg politisk makt (nrk.no 5.6.2014)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. (- Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes.) (- Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.)

Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre
riksrevisjonen.no 11.6.2013
Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt.
Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn:

  • konsekvenser blir i for liten grad beskrevet og tallfestet, særlig for andre aktører enn staten
  • samfunnsøkonomiske analyser gjennomføres sjelden
  • alternative virkemidler blir i liten grad synliggjort i beslutningsdokumenter
  • støtte og veiledning til fagdepartementenes utredningsarbeid er ikke tilstrekkelig målrettet
  • organiseringen av utredningsarbeidet i departementsfellesskapet sikrer ikke tilfredsstillende kvalitet på utredningene

– Dette innebærer at beslutningstakere i en del tilfeller får for dårlig grunnlag til å vurdere nytte og kostnader, og til at det blir vanskelig å rangere og prioritere mellom ulike virkemidler og tiltak, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes. Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør gjøre det klarere hvilket ansvar fagdepartementene har for å sikre at konsekvenser for kommuner og næringsliv blir tilstrekkelig utredet. Det er et viktig hensyn å unngå at mange tiltak samlet sett medfører utilsiktet og uønsket belastning for blant annet kommuner og næringsliv, sier Kosmo.

Revisjonen viser at støtten og veiledningen til departementenes utredningsarbeid ikke er målrettet nok, noe som bidrar til at kravene til utredningsarbeid ikke blir godt nok forstått. Det finnes heller ingen sentral instans som kontrollerer den samlede kvaliteten på utredningene, og dette kan være en medvirkende årsak til at konsekvensene av tiltak ikke utredes godt nok, blant annet at det ikke gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør vurdere alternative måter å styrke kontrollen med utredninger på for å sikre tilstrekkelig kvalitet i utredningsarbeidet, konkluderer riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Konstitusjonelt ansvar. (- Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv.)

(Anm: Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv. Anklagemyndigheten i saker om konstitusjonelt ansvar la tidligere hos Odelstinget, men etter at Odelstinget og Lagtinget ble avskaffet i 2007, er det nå Stortinget som har denne myndigheten. Domsmyndigheten ligger hos Riksretten, som tidligere bestod av medlemmer av Lagtinget og Høyesterett, men som etter endringen i 2007 består av fem høyesterettsdommere og seks medlemmer valgt av Stortinget. Riksretten kan idømme straff og kan også pålegge en domfelt å erstatte den skade som er voldt. Riksretten har vært i funksjon 8 ganger. Alle sakene har vært reist mot medlemmer av regjeringen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Kunnskapsglasert politikk. (- Forholdet mellom fag og politikk er komplekst, utfordrende og langt ifra tydelig.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Kunnskapsglasert politikk. Forholdet mellom fag og politikk er komplekst, utfordrende og langt ifra tydelig. Det har den siste tiden vist oss. Og i framtiden kommer disse trekkene ved dette forholdet til å bli forsterket. Stat & Styring 02 / 2020 (Volum 30).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? (- Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning.) (- Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon.) (- Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt.)

(Anm: Tina Søreide, professor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, Norges Handelshøyskole (NHH). Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? Selv ikke landets øverste maktorgan kan kaste stein fra et glasshus. Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon. Før valget avslørte journalister i flere aviser hvordan stortingsmedlemmer har sikret seg urettmessige ekstrainntekter. Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning. Enkelte andre har hatt en altfor avslappet holdning til spørsmålet om etterlønn, som om de nesten ikke la merke til hvordan hundretusener tikket inn på kontoen mens de også fikk lønn fra en ny arbeidsplass. (…) Gjengs holdning er nok fortsatt at de fleste stortingsrepresentanter har høy integritet. Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt. (dn.no 19.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Utbygger satt på begge sider av bordet – nå granskes saken etter NRK-avsløring.

(Anm: Utbygger satt på begge sider av bordet – nå granskes saken etter NRK-avsløring. Balsfjord kommune lot en utbygger bak et stort hytte- og skianlegg få innflytelse på rådhuset. Det ga ham selv, venner og forretningspartnere milliongevinst. Kontrollutvalget i Balsfjord vedtok mandag ekstern gransking, etter at NRK avslørte rolleblanding i forbindelse med utbyggingssaker i kommunen. – Vi ønsker å se på habiliteten og om reglene om offentlige innkjøp er brutt i saken, sier leder av kontrollutvalget, Roald Wikran, til NRK. (nrk.no 25.9.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ordfører om inhabilitet: – Vi vurderte feil. (- Den nyansatte fortalte Balsfjord kommune om sin rolle i et privat byggefirma.)

(Anm: Ordfører om inhabilitet: – Vi vurderte feil. Den nyansatte fortalte Balsfjord kommune om sin rolle i et privat byggefirma. Fem år senere slår kommunerevisjonen fast at saksbehandleren ble inhabil ved behandling av deler av kommuneplanens arealdel. – Vi så på saken, men klarte ikke å trekke den konklusjonen som forvaltningsrevisjonen nå har gjort, sier ordfører Gunda Johansen (Ap) i Balsfjord kommune. NRK skrev i januar at kommunen skulle latt en privat aktør komme på innsiden av rådhuset. (kommunal-rapport.no 21.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Kommuner har valgt feil meddommere – kan bli ankesaker. (Ulovlige meddommere har fungert i domstolene i flere perioder.) (- Nå ber Domstoladministrasjonen alle domstoler sjekke listene over meddommere.)

(Anm: Kommuner har valgt feil meddommere – kan bli ankesaker. Ulovlige meddommere har fungert i domstolene i flere perioder. Nå ber Domstoladministrasjonen alle domstoler sjekke listene over meddommere. Ifølge domstolloven kan ikke formannskapsmedlemmer og byråder være meddommere. Heller ikke varamedlemmer. Det samme gjelder medlemmer av valgnemnder, og varaer til disse. Her har flere kommuner gjort feil, melder Domstoladministrasjonen. Nå har Domstoladministrasjonen skrevet brev til alle tingretter, jordskifteretter og statsadvokatembeter der de ber domstolene om å slette ikke-valgbare meddommere. (kommunal-rapport.no 20.9.2021).

- Er det trygt å varsle til kontrollutvalget? (- Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon.) (- Varsling er viktig for å kunne avdekke kritikkverdige, uetiske og kriminelle forhold.)

(Anm: Er det trygt å varsle til kontrollutvalget? Kan ansatte i kommunen varsle eksternt til kontrollutvalget og dermed bli beskyttet av taushetsplikten i arbeidsmiljøloven? (…) Hver tiende innbygger tror de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon. Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon. (…) For sikre trygghet for varsleren, anbefaler KS videre at alle kommuner bør etablere en alternativ ekstern kanal (f.eks. et advokatkontor) som sikkerhetsventil for de tilfeller varselet ikke fører fram. Det kan også tenkes at varslere ikke ønsker å varsle tjenestevei fordi de frykter represalier. Ved å varsle internt kan nemlig varsleren risikere at den eller de det varsles om, får kjennskap til hvem som varsler.) (kommunal-rapport.no 20.9.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. (- "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre. Siden de ofte ikke forstår hva dette innebærer hyrer de inn konsulenter," sier han. Tilbake på 60-tallet visste mange mennesker hvordan man utførte kost-nytte-analyser. Politikere krevde det. Forvaltningen har dekvalifisert seg selv. De går mer etter generalister, så det er svært lite kompetanse igjen.") (- Han sier at myndighetene må være mer åpne (transparente) ved å gjøre økonomisk forskning tilgengelig for publikum. Han sier at Australia burde se mot USA hvor nye regler vurderes, og at rapporter betalt av staten må publiseres.) (- "Vi blir oppringt av myndighetene som spør oss om eksempler på kost-nytte-analyser, og vi kan ikke gi dem det fordi vi ikke har dem. Myndighetene tyr alltid til hemmelighold og offentliggjør ikke disse studiene, og det er halvparten av problemet.")

(Anm: Research reveals government skill deficiency, by Australian National University. Research by a leading economist at The Australian National University (ANU) has found that a lack of economic expertise within government is leading to ineffective policy and white elephant infrastructure. Adjunct Associate Professor Leo Dobes of the ANU Crawford School of Public Policy found that over the past 50 years the public sector has severely diminished its expertise in conducting and understanding cost-benefit analysis, with much of the work outsourced to consultants. "Not many public servants know how to do cost-benefit analysis and politicians are even worse. Because they often don't know what it means, they bring in consultants," he said. "Back in the 60's a lot of people knew how to do cost-benefit analysis. Politicians demanded it." "The public service has de-skilled itself. They go more for generalists so there's very little expertise left." Adjunct Associate Professor Dobes said that this lack of economic understanding was leading to policies that are wastefully ineffective, and at worst dangerous. (...) He said governments need to be more transparent in making their economic research available to the public. He said Australia should look towards the US where new regulations must be evaluated, and reports paid for by government must be published. "We get phoned up by government departments asking us for examples of cost benefit analysis and we can't give it to them because we don't have them. The government always hangs onto them secretively and doesn't release these studies, and that's half the problem." (phys.org 24.6.2016).)

(Anm: Social cost-benefit analysis in Australia and New Zealand : the state of current practice and what needs to be done /​ Leo Dobes, Joanne Leung and George Argyrous. (trove.nla.gov.au).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Innlegg: Utydelig ledelse koster mer. Ledere i det offentlige blir lettere gjort ansvarlig for beslutninger som er tatt, enn for beslutninger som ikke er tatt.

(Anm: Maj Hines, tidligere advokat, nå mellomleder i staten. Synspunktene er hennes egne, ikke arbeidsgivers. Innlegg: Utydelig ledelse koster mer. Ledere i det offentlige blir lettere gjort ansvarlig for beslutninger som er tatt, enn for beslutninger som ikke er tatt. Det gir passive ledere, langvarige konflikter og dyrere forvaltning. (dn.no 14.6.2021).)

- Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre.

(Anm: Kjell Werner, kommentator. Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre. Ap, Sp og SV har lovet en tillitsreform i offentlig sektor. Men partiene har samtidig vedtatt flere unntak fra dette løftet. Det bekymrer forståelig nok kommunenes fremste talsmann, KS-sjef Bjørn Arild Gram. – Vi ser at det er stor oppmerksomhet om tilliten og friheten til den enkelte arbeidstaker. Men en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre hvis det skal være noe poeng, sier Gram til Aftenposten. Han viser til at Ap, Sp og SV har vedtatt programposter som også innebærer mindre tillit til kommunene. Arbeiderpartiets Stein Erik Lauvås lover imidlertid at KS og kommunene skal tas med på råd om hvordan en tillitsreform skal utformes. (dagsavisen.no 8.10.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Solberg om importsmitten: – Vi har vært litt for tillitsbaserte. Erna Solberg mener innreisereglene har vært for tillitsbaserte.

(Anm: Solberg om importsmitten: – Vi har vært litt for tillitsbaserte. Erna Solberg mener innreisereglene har vært for tillitsbaserte. Nå jobbes det med innstramminger der også nordmenn kan havne ti dager i karantenehotell etter utenlandsturer. (…) Det er viktig å huske at grunnen til at smitte spres i Norge er ikke de som kommer inn til Norge – det er adferden vår mellom mennesker. – Så er nok utfordringen vår at vi har vært kanskje litt for tillitsbasert i noen deler. Det viser seg nok at alle som har kommet til Norge, både nordmenn og arbeidsinnvandrere, ikke alltid har fulgt smittevernreglene godt nok, sier Solberg. (nrk.no 11.3.2021).)

- Bedrøvende resultat.  (- 8 av 10 stikker av når de bulker.) (- Nordmenn gir blaffen i varslingsplikten.)

(Anm: Bedrøvende resultat. 8 av 10 stikker av når de bulker. Nordmenn gir blaffen i varslingsplikten. LITEN SKADE - HØY KOSTNAD: En tilsynelatende liten skade kan koste veldig mye penger. Ofte er det store skader bak plasten som ofte spretter på plass igjen. (dagbladet.no 30.1.2021).)

- Å leve i et land der alle bryter loven.

(Anm: Å leve i et land der alle bryter loven. Statsministeren har brutt covid-19-forskriften og opptrådt straffbart. Dessverre er hun i godt selskap. Å være helt lovlydig blir bare vanskeligere og vanskeligere. (nrk.no 19.3.2021).)

- I ukene før valget har Solberg nedsatt flere nye utvalg enn i hele fjor.

(Anm: I ukene før valget har Solberg nedsatt flere nye utvalg enn i hele fjor. I valgkampen har Erna Solberg oppnevnt 14 offentlige utvalg. Det er mer enn i hele fjor. Gjennom valgkampen har regjeringen virkelig fått opp farten når det gjelder å nedsette offentlige utvalg som skal utrede en sak. På under én måned etter sommerferien har den satt ned i alt 14 offentlige utredningsutvalg. Det har skjedd i tre statsråd på Slottet 13. og 26. august og 3. september. Det er flere utredningsutvalg enn regjeringen satte ned i hele fjor. I den samme, korte perioden etter sommerferien i fjor ble det ikke satt ned noen utvalg i det hele tatt. Farten er satt betydelig opp i løpet av 2021. Før sommerferien i år ble det satt ned åtte utvalg. Det er like mange som ble oppnevnt i statsråd 3. september. (e24.no 11.9.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Utvalgsarbeid som forgjeves kunnskapsutvikling. Systemet for å knytte kunnskap sammen med politikk er for usikkert og uforutsigbart. (- Det er på tide at kunnskapsprodusentene tenker mer politisk. Det er altfor enkelt for politikere å ignorere eller avfeie grundige utredninger fra utvalg som har arbeidet i årevis med å utvikle kunnskap om sine forslag til politiske tiltak.)

(Anm: Arild Aspøy redaktør Stat & Styring. Utvalgsarbeid som forgjeves kunnskapsutvikling. Systemet for å knytte kunnskap sammen med politikk er for usikkert og uforutsigbart. Det er på tide at kunnskapsprodusentene tenker mer politisk. Det er altfor enkelt for politikere å ignorere eller avfeie grundige utredninger fra utvalg som har arbeidet i årevis med å utvikle kunnskap om sine forslag til politiske tiltak. Listen over utvalg som har levert utredninger og forslag som blir lagt bort av politikerne­ nærmest før de er utgitt, er lang. Bare det siste året kan vi nevne forslag om rusreform, skattlegging av oppdrettsnæringen, behovsprøvd barnetrygd, kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og domstolsreform. Men det er også andre grunner til at systemet­ vakler. Metodene som brukes av regjeringsapparatet for å manipulere utvalgs­arbeidet, er også avanserte og ganske­ utbredte, noe samfunnsforsker Stine Hesstvedt skriver om i en artikkel i Stat & Styring. Blant metodene som kan brukes, er et snevert mandat, en sammensetning av utvalgs­medlemmer som er gunstig for oppdragsgiver, og ikke minst et sekretariat som styrer utredningen i den retning den sittende­ regjering vil gå. Slike sekretariater­ består vanligvis av byråkrater fra de ulike departementene som er ansvarlige for utredningen­. (aftenposten.no 1.7.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Viktige dokument blir ikkje arkivert – det kan få store konsekvensar. (– Arkiveringa i det offentlege er for dårleg, og det er me veldig bekymra over, seier avdelingsdirektør Espen Sjøvoll i Arkivverket. Han seier at mykje av dokumentasjon, som er viktig for både næringsliv og innbyggarar i Noreg blir borte.)

(Anm: Viktige dokument blir ikkje arkivert – det kan få store konsekvensar. Arkivverket er bekymra over ein rapport om arkiveringa i det offentlege. Viktige dokument blir ikkje arkivert og arkiveringa kostar heile 12 milliardar i året. – Arkiveringa i det offentlege er for dårleg, og det er me veldig bekymra over, seier avdelingsdirektør Espen Sjøvoll i Arkivverket. Han seier at mykje av dokumentasjon, som er viktig for både næringsliv og innbyggarar i Noreg blir borte. I tillegg brukar det offentlege 12 milliardar kroner i året på å arkivera og på å finna informasjon som allereie er arkivert. (…) Arkivsystemet er utdatert Sjøvoll meiner det er to ting som gjer at arkiveringssystema er for dårlege. Det eine er at IT-systema er gamle og det andre er at dei digitale løysingane går veldig fort. Stadig meir av kommunikasjonen vår føregår over Teams, e-post og andre meldingstenester som Messenger. Det gjer det utfordrande for dei tilsette å arkivere det dei skal. – Me har begynt å ta i bruk digitale verktøy som ikkje passar med dei arkivsystema me har, seier Sjøvoll. (nrk.no 14.8.2021).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. (mintankesmie.no).)

- Raymond Johansen vil flytte over 3000 statsansatte ut av Oslo sentrum.

(Anm: Raymond Johansen vil flytte over 3000 statsansatte ut av Oslo sentrum. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) vil flytte opptil 26 statlige virksomheter ut av Oslo sentrum - til Groruddalen og Søndre Nordstrand. Ansvarlig statsråd, Nikolai Astrup (H), er positiv. – Jeg må si at jeg ble overrasket da jeg så hvor mange statlige virksomheter som holder til i de dyreste gårdene i Oslo sentrum, sier Johansen, gående med VG på Karl Johan. (vg.no 14.8.2021).)

– Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene.

(Anm: – Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene. Ap-lederen mener regjeringens håndtering av fritaket for karantene kan ha kostet arbeidsplasser. Onsdag kveld avslørte Aftenposten hvordan Norsk Industri i en rekke tekstmeldinger presset helse- og omsorgsdepartementet til å gi karantenefritak for utenlandske arbeidere i Norge. Det til tross for at fritak fra karantene for utenlandske arbeidere var et tiltak av «særlig stor grad av risiko», ifølge regjeringens egne smitteverneksperter. (tv2.no 10.12.2020).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp.

(Anm: Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup er positiv til flere endringer av karantenesystemet for politikere som går ut av regjering. (…) Neste år Til høsten er det stortingsvalg, og det ligger an til utskiftninger i regjeringskontorene. Det vil bety en rekke karantenesaker, men noe nytt system kommer ikke på plass før den tid. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda Les også: Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene  (dn.no 15.6.2021).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Fire tidligere regjeringspolitikere får krass kritikk for brudd på informasjonsplikten.

(Anm: Fire tidligere regjeringspolitikere får krass kritikk for brudd på informasjonsplikten. Karantenenemnda kritiserer fire politikere for å ikke ha meldt inn nye jobber og verv, men mener sakene er for gamle til å gå inn i hver enkelt. Fredag publiserte Karantenenemnda fire nye brev med skarp kritikk av tidligere regjeringspolitikere. Det blir nok en gang kalt «sterkt kritikkverdig» og «meget uheldig» at stillinger og verv ikke er blitt innrapportert. Brevene er sendt til de tidligere statssekretærene Fabian Stang, Harald Furre, Torleif Fluer Vikre og Frode Hestnes. (dn.no 15.8.2021).)

- Sandberg må varsle Karantenenemnda hvis han vil jobbe i Letnes' selskap. Når avgåtte fiskeriminister Per Sandberg får seg ny jobb, må han varsle Karantenenemnda, opplyser Statsministerens kontor.

(Anm: Sandberg må varsle Karantenenemnda hvis han vil jobbe i Letnes' selskap. Når avgåtte fiskeriminister Per Sandberg får seg ny jobb, må han varsle Karantenenemnda, opplyser Statsministerens kontor. Sandbergs kjæreste Bahareh Letnes har sagt at Sandberg nå skal jobbe i hennes selskap. – Per Sandberg får automatisk en måneds etterlønn, og han kan søke om å få utvidet etterlønn. Når han har fått ny jobb, må han kontakte Karantenenemnda som vil vurdere hva slags karantene som er aktuell eller lengden på den, opplyser kommunikasjonssjef Trude Måseide ved Statsministerens kontor. – Det er for tidlig å si noe om karantenetid nå, fastslår Måseide. Les også: Inkompetent presse på statsrådsjakt (nettavisen.no 15.8.2018).)

- Reaksjoner på Stortinget etter karantenesak: – Verre enn vi hadde fryktet.

(Anm: Reaksjoner på Stortinget etter karantenesak: – Verre enn vi hadde fryktet. Debatten om karantenesystemet for politikere er i gang. SV vil ha strammere regler, mens Ap peker på statsministeren. – Det her var verre enn vi hadde fryktet. Rett og slett, sier Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV. Hun reagerer etter at DN torsdag publiserte en undersøkelse av karantenesystemet for politikere som forlater regjeringen. Der kom det blant annet frem at flere politikere har begynt i nye jobber, uten å melde fra til Karantenenemnda. I den nye virksomheten har flere jobbet med samme saksfelt som de kom fra, eller opp mot sitt gamle departement. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda (dn.no 13.6.2021).)

- LEDER. Urovekkende om politikernes karantener. Karantenereglene følges ikke.

(Anm: LEDER. Urovekkende om politikernes karantener. Karantenereglene følges ikke. Da kan bevegelsene mellom politikk, pr-byråer og andre selskaper true tilliten til det politiske systemet. KARANTENEREGLER: En rekke politikere skal ha latt være å melde fra til karantenenemda om nye stillinger og verv, skriver Dagens Næringsliv. (…) Dagens Næringsliv (DN) har undersøkt karantenesystemet for politikere som går fra regjeringen til nye jobber. Funnene de har gjort er svært urovekkende. (dagbladet.no 15.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger.) (- Ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet.)

(Anm: Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger. Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning. Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitære forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP. Boligkrise: et problem for alle. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Sykehjemssvikt. Mangelen på sykehjemsplasser er et resultat av politiske valg.

(Anm: Sykehjemssvikt. Mangelen på sykehjemsplasser er et resultat av politiske valg. Ole Berthelsen beskriver i kronikken «Ja til hjertesvikt, nei til demens» på Ytring sine erfaringer som pårørende til en mor med alvorlig demens. Dessverre er hans erfaringer ikke unike. (nrk.no 17.7.2021).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- Ja til hjertesvikt, nei til demens.

(Anm: Ja til hjertesvikt, nei til demens. Min mor er dement. Det skulle likevel mye til for å sikre henne en sykehjemsplass. En dement 86-åring som trenger hjelp av naboer til å finne veien hjem får ikke sykehjemsplass, men blir lagt inn på sykehus umiddelbart når det er mistanke om hjertesvikt, skriver kronikkforfatteren. (…) Kontrasten var stor da hun nylig ble innlagt for mulig hjertesvikt. Da kom ambulansen ikke bare én gang, men to, i løpet av samme helg. Det ble gjort utredninger og hun ble innlagt til observasjon. Det samme var ikke tilfelle da søsteren min og jeg på nyåret påpekte at mor var blitt mer dement, forvirret og paranoid i løpet av bare noen måneder. (nrk.no 13.7.2021).)

- LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (- Tusen milliarder kroner.) (- Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan.) (- Kloakk blandes med rent vann.) (- Det har en helsekonsekvens.) (- Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen.)

(Anm: LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (…) Tusen milliarder kroner. (…) Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan er ifølge Skudal Hansteen enormt. (…) Kloakk blandes med rent vann. (…) Det har en helsekonsekvens. (…) Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen. (tv2.no 31.5.2019).)

- Ny rapport: Norge trenger 3200 milliarder til vedlikehold.

(Anm: Ny rapport: Norge trenger 3200 milliarder til vedlikehold. Det er noe råttent i kongeriket Norge hvis vi skal tro den ferske rapporten til Rådgivende ingeniørers forening (RIF (vg.no 26.4.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Internasjonal studie knytter ultraprosessert mat med IBD-risiko. Internasjonal studie knytter ultrabehandlet mat med IBD-risiko - En økning i forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) over hele verden korrelerer med en økning i vestlige kostholdsmønstre.

(Anm: International study links ultra-processed foods with IBD risk. International study links ultra-processed foods with IBD risk - A spike in inflammatory bowel disease (IBD) prevalence worldwide parallels an uptick in Western dietary patterns. - Clinicians have long conjectured that ultra-processed foods may compromise gastrointestinal (GI) tract health, but they lacked the evidence to confirm this link. - A recent multinational study provides good evidence that regularly consuming highly processed foods and beverages is associated with inflammation and IBD. IBD is more prevalent in affluent countries than in those with lower median incomes. However, cases are risingTrusted Source in developing nations where ultra-processed foods are increasingly available and popular. For years, gastroenterologists have suspected that ultra-processed foods may contribute to inflammation and IBD. However, few clinical studies have evaluated this hypothesis on a large scale. A recent multinational prospective cohort study explored the relationship between the consumption of ultra-processed food and the risk of developing IBD. Neeraj Narula, M.D., an assistant professor of medicine at McMaster University in Hamilton, Canada, led the study. The results appear in the British Medical Journal. (medicalnewstoday.com 19.7.2021).)

(Anm: Association of ultra-processed food intake with risk of inflammatory bowel disease: prospective cohort study. (…) Conclusions Higher intake of ultra-processed food was positively associated with risk of IBD. Further studies are needed to identify the contributory factors within ultra-processed foods. BMJ 2021;374:n1554 (Published 15 July 2021).)

- Systemet som svikter grisene.

(Anm: Systemet som svikter grisene. NRK har gransket over 200 regelbrudd i norske grisefjøs. Dyr lider i måneder og år uten at myndighetene klarer å stanse det. I dette fjøset har Mattilsynet funnet grove og gjentatte brudd på dyrevelferden. I åtte år.Mens dyrene her står med åpne kjøttsår de kan dø av, påpeker myndighetene den samme vanskjøtselen. Igjen og igjen.I 2012 fant de syke og skadde dyr: (…) (nrk.no 9.6.2021).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. (– Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak.) (- Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland.) (- Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre.) (- Krever havarikommisjon.) (– Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser.)

(Anm: Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. Arbeiderpartiet raste mot landbruksministeren på Stortinget, etter NRKs avsløringer om gris som lider. – Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland. Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre. Dyrevernsaktivister har de siste to årene, helt siden bransjen sist lovet full opprydding i norske grisehus, tatt seg inn på 28 gårder over helt landet. I over 60 timer film og tusenvis av bilder har de dokumentert syke, skadde og døende dyr, som lever under svært dårlige forhold. (…) Etterlyser strengere tiltak Arbeiderpartiet, som hadde kalt statsråden inn på teppet, var ikke imponert. – Jeg hører landbruksministeren fortelle om hva som ligger av intensjoner, men ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa partiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland. (…) – Man må spørre seg; Hva hadde skjedd uten aktivistene og uten NRK? Vi har fått den ene avsløringen etter den andre, og nå må vi si at nok er nok, sa Nævra. Krever havarikommisjon Miljøpartiet De Grønne er også rystet over de siste avsløringene fra svineindustrien. Partiet krever blant annet at Bollestad nå oppretter en egen havarikommisjon for å undersøke hva som har gått galt i næringa og under oppryddingen den lovte å gjøre for to år siden. – Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser. Mattilsynets mandat gjør det nesten umulig for dem å være det ombudet dyra trenger, sa vararepresentant i MDG Per Espen Stoknes. (…) Les ogsåSystemet som svikter grisene (nrk.no 16.6.2021).)

- Griseindustriens brutte løfter. I 2019 lovet kjøttbransjen full opprydding i norske grisefjøs. I digre annonser garanterte de for dyrevelferden. Reklame fra Gilde, juni 2019. Budskapet, rettet direkte mot deg og meg som forbrukere, var tydelig: Stol på oss, våre nye rutiner sikrer at dyra har det bra! (- «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på (...) at dyra har hatt det bra», skrev Gilde i dobbeltsidige avisreklamer. «Det garanterer vi!».)

(Anm: Griseindustriens brutte løfter. I 2019 lovet kjøttbransjen full opprydding i norske grisefjøs. I digre annonser garanterte de for dyrevelferden. Reklame fra Gilde, juni 2019. Budskapet, rettet direkte mot deg og meg som forbrukere, var tydelig: Stol på oss, våre nye rutiner sikrer at dyra har det bra! Aktivister Men i all hemmelighet undersøkte noen om bransjen gjorde som de lovet. Gris, fotografert av aktivister I dag kan NRK vise bilder fra innsiden av norske grisefjøs, to år etter løftene. Sommeren for to år siden satt kjøttbransjens mektigste sjefer rundt et langbord i Oslo, innkalt til oppvaskmøte. Landbruksminister Olaug Bollestad var «sint og skuffet». I en dokumentar hadde NRK vist skjulte opptak av vold og lovbrudd mot norske griser. Nå krevde landbruksministeren handling. Svaret fra kjøttsjefene: De lovet og lovet og lovet og lovet. En smørbrødliste med tiltak skulle gjøre det bedre å være gris: videoovervåking på slakteriene, opplæring for bøndene og et obligatorisk dyrevelferdsprogram. Alle stilte seg bak, det skulle bli en ny tid for svineproduksjon! (nrk.no 5.6.2021).)

- Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit?

(Anm: Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit? Da Nicolai Tangen ble ansatt som ny oljefondssjef brøt Norges Bank offentlighetsloven. Det gjorde visst ikke så mye. Til tross for massiv kritikk av prosessen da Nicolai Tangen ble ansatt som oljefondssjef, innrømmet Norges Bank kun et forhold: Mulig brudd på offentlighetsloven. Den krever i utgangspunktet at det skal være åpenhet om hvem som søker stillinger i det offentlige. Tangens navn fantes ikke på noen lister, selv om han aldri ba om unntak. Det skjedde av seg selv. De som skulle ansette ham må ha vært innforstått med at offentliggjøring var uaktuelt, og brød seg ikke om loven. (dn.no 1.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- DN mener: Næringslivets kontantstøttefest frister ikke til gjentagelse. (- Av de bedriftene som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen, rapporterer 80 prosent et høyere overskudd enn det de fikk i støtte.)

(Anm: Leder. DN mener: Næringslivets kontantstøttefest frister ikke til gjentagelse. Koronastøtten kan få langsiktige negative konsekvenser – for kapitalister. Næringsminister Iselin Nybø (V) forvalter regelverket for kontantstøtte til bedrifter. Til forskjell fra tidligere økonomiske kriser, er det lite som tyder på at koronakrisen vil skape langvarige økonomiske sår. Når smitteverntiltakene forsvinner, spretter økonomien tilbake. Folk har spart opp mye penger, og nå bruker de dem. En gjennomgåelse av årsregnskap foretatt av E24 viser at mange næringsdrivende har kommet greit ut av det første kriseåret. Av de bedriftene som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen, rapporterer 80 prosent et høyere overskudd enn det de fikk i støtte. De ville med andre ord overlevd fjoråret også uten hjelpen fra skattebetalerne. Nå er det riktignok et mindretall som har levert regnskap per dags dato, og utvalget er neppe tilfeldig, slik at disse tallene kan endre seg. (dn.no 21.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. (- Men han vil ikke tvinge dem. )

(Anm: Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. Finansminister Jan Tore Sanner (H) ber eiere som har mottatt krisehjelp, om å vise moderasjon. Men han vil ikke tvinge dem. (dagsavisen.no 3.2.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- DN mener: Næringslivets kontantstøttefest frister ikke til gjentagelse. (- Av de bedriftene som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen, rapporterer 80 prosent et høyere overskudd enn det de fikk i støtte.)

(Anm: Leder. DN mener: Næringslivets kontantstøttefest frister ikke til gjentagelse. Koronastøtten kan få langsiktige negative konsekvenser – for kapitalister. Næringsminister Iselin Nybø (V) forvalter regelverket for kontantstøtte til bedrifter. Til forskjell fra tidligere økonomiske kriser, er det lite som tyder på at koronakrisen vil skape langvarige økonomiske sår. Når smitteverntiltakene forsvinner, spretter økonomien tilbake. Folk har spart opp mye penger, og nå bruker de dem. En gjennomgåelse av årsregnskap foretatt av E24 viser at mange næringsdrivende har kommet greit ut av det første kriseåret. Av de bedriftene som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen, rapporterer 80 prosent et høyere overskudd enn det de fikk i støtte. De ville med andre ord overlevd fjoråret også uten hjelpen fra skattebetalerne. Nå er det riktignok et mindretall som har levert regnskap per dags dato, og utvalget er neppe tilfeldig, slik at disse tallene kan endre seg. (dn.no 21.6.2021).)

- Giganthopp for Norges rikeste. (- Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen.)

(Anm: Giganthopp for Norges rikeste. Norges aller rikeste har tjent vilt mye penger på corona. Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen. STIMULERT RIKDOM: Investeringsdirektør Robert Næss trekker frem at økonomiske stimulanser og høy inntjening har bidratt til rekordøkningen for Norges rikeste. (finansavisen.no 23.9.2021).)

- Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. (- Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei.) (- VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen.)

(Anm: Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei. VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Arbeidsgiverorganisasjonene sier det er uaktuelt for dem å oppfordre overskuddsbedriftene til å gi kontantstøtte tilbake til staten. – Nei, det er opp til dem, sier Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Det må «være bedriftenes beslutning», sier NHO. Over 5.000 selskaper fikk et høyere årsresultat enn hva de fikk i støtte i fjor, og kunne dermed betalt tilbake alle støttekronene uten å ende året i minus. LES OGSÅ Opposisjonen ønsket å forlenge kontantstøtten – nå kritiserer de ordningen Det vil i så fall gi fellesskapet en rundt en halv milliard kroner tilbake. (aftenposten.no 23.6.2021).)

- Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. (- Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei.) (- VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen.)

(Anm: Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei. VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Arbeidsgiverorganisasjonene sier det er uaktuelt for dem å oppfordre overskuddsbedriftene til å gi kontantstøtte tilbake til staten. – Nei, det er opp til dem, sier Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Det må «være bedriftenes beslutning», sier NHO. Over 5.000 selskaper fikk et høyere årsresultat enn hva de fikk i støtte i fjor, og kunne dermed betalt tilbake alle støttekronene uten å ende året i minus. LES OGSÅ Opposisjonen ønsket å forlenge kontantstøtten – nå kritiserer de ordningen Det vil i så fall gi fellesskapet en rundt en halv milliard kroner tilbake. (aftenposten.no 23.6.2021).)

- Støtte uten forbehold. (- Kontantstøtten til bedriftene ble gitt uten betingelser.) (- Det var ikke klokt, men sikret Høyres posisjon hos aksjonærene.) (- Antallet konkurser var i 2020 det laveste siden 2012.)

(Anm: Støtte uten forbehold. Kontantstøtten til bedriftene ble gitt uten betingelser. Det var ikke klokt, men sikret Høyres posisjon hos aksjonærene. Norges lommer er dype, og alle skulle med da koronakrisa rammet kongeriket i mars 2020. Også næringslivet. Kanskje særlig næringslivet. Nå stiger vaksinegraden og livet nærmer seg en normal igjen. Når balansen er gjenvunnet, ser noen av de økonomiske krisepakkene som ble vedtatt for å redde små og store virksomheter ut som vanvittig sløsing med fellesskapets midler. Antallet konkurser var i 2020 det laveste siden 2012. (dagsavisen.no 22.6.2021).)

- DN mener: Svaret er ikke alltid mer politi. (- Det er ingen som mener at politiet skal prioritere bort voldssaker. Dessuten er det ikke nødvendigvis mangel på politifolk som gjør at størrelsen på inndragning av verdier og eiendeler er skandaløst lav. Det kan like godt være mangel på kompetanse, mangel på godt lovverk og mangel på gode rutiner og systemer.)

(Anm: Leder. DN mener: Svaret er ikke alltid mer politi. Økonomisk vinning er ofte en årsak til å begå kriminalitet. Derfor bør politiet prioritere inndragning av verdier fra kriminelle handlinger. De siste ti årene har staten fått inn under 30 prosent av pengekravene mot kriminelle. Det betyr at syv av ti kroner som en kriminell har klart å få ut av den kriminelle handlingen, står fritt til bruk etter eventuell fengselstid. Kreative kriminelle kan lett gjøre seg bruk av stråmenn, hvitvasking, skallselskaper og skatteparadis for å skjule verdier. Det betyr at forbrytelser lønner seg økonomisk. «De kriminelle ler hele veien til Cayman-øyene», sier Inger A.E. Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen og leder i Norsk Økrimforening til DN. Mangelen på økonomisk konsekvens etter kriminelle handlinger undergraver rettssystemet, derfor bør politiet prioritere inndragning høyere. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal sier til DN at det er ressursproblem og mener økonomisk overtredelse må settes opp mot annen alvorlig kriminalitet som vold i nære relasjoner. Matningsdals uttalelse er en slags «whataboutism» som setter stopper for enhver diskusjon. Det er ingen som mener at politiet skal prioritere bort voldssaker. Dessuten er det ikke nødvendigvis mangel på politifolk som gjør at størrelsen på inndragning av verdier og eiendeler er skandaløst lav. Det kan like godt være mangel på kompetanse, mangel på godt lovverk og mangel på gode rutiner og systemer. (dn.no 27.6.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten. (- I fjor klarte staten å få kloen i 49 millioner kroner. (- Til sammenligning er den totale svarte økonomien i Norge på minst 108 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse.)

(Anm: De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten. Staten får ikke de store fiskene på kroken. Svært få pengekrav etter lovbrudd er på over fem millioner kroner, og en lav andel av disse betales, viser nye tall. Norske kriminelle slipper unna med mesteparten av pengene de tjener på lovbrudd. De siste ti årene har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner fra kriminelle. I fjor klarte staten å få kloen i 49 millioner kroner. Til sammenligning er den totale svarte økonomien i Norge på minst 108 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse. DN har fått historiske tall fra Statens innkrevingssentral, som krever pengene tilbakebetalt til statskassen. Pengekravene baserer seg på rapporter fra politiet ut fra hva som er besluttet inndratt i domstolene. Tallene avslører dårlige resultater, men også at pengekravene som inndras er småbeløp. – Det er uheldig at det innkreves så lite penger. Dersom det som domstolene har besluttet inndratt ikke innkreves, minner inndragningen mer om symbolpolitikk. Det sender et uheldig signal, fordi kriminalitet skal ikke lønne seg økonomisk, sier Johan Boucht, professor ved institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo og spesialist på inndragning. – Disse tallene viser også at Norge ikke klarer å ta de store fiskene, legger han til. (dn.no 27.6.2021).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nemnd varslet om problemer – regjeringen brukte flere år på å følge opp. Allerede i 2018 ba Karantenenemnda regjeringen vurdere karantenereglene for politikere, inkludert hvor mye penger de har rett på. (- Dermed er det dagens system som vil benyttes for det kommende stortingsvalget, som kan føre til en rekke nye karantenesaker. Dette til tross for at flere partier mener regelverket ikke er tilstrekkelig.)

(Anm: Nemnd varslet om problemer – regjeringen brukte flere år på å følge opp. Allerede i 2018 ba Karantenenemnda regjeringen vurdere karantenereglene for politikere, inkludert hvor mye penger de har rett på. Et forslag om endring ligger an til å komme i 2022. (…) For kort tid siden kom forslag om endringer av karanteneloven for politikerne. Et utvalg vil blant annet ha skjerpet plikt til å informere og utvidet mulighet for straff. Nå skal rapporten på høring, før det kommer et forslag om lovendring. Det blir sannsynligvis neste år. (…) Les også: Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp. Dermed er det dagens system som vil benyttes for det kommende stortingsvalget, som kan føre til en rekke nye karantenesaker. Dette til tross for at flere partier mener regelverket ikke er tilstrekkelig. (dn.no 26.6.2021).)

- Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. (- I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt.)

(Anm: Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu. Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. Beslutningsvegring har mange årsaker, kommer til uttrykk på ulike måter og kan skape mange negative konsekvenser, også katastrofale, skriver Erlend Vestre. (…) I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt. (…) Beslutningsvegringen drives av frykten for kritikk og tap av opparbeidede posisjoner og beskyttelse av tidligere suksesser. I mellomtiden skjer det ingenting. Eller er det riktig? (dagensperspektiv.no 10.6.2021).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Regjeringen brukte ni måneder på å avklare rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet.

(Anm: Regjeringen brukte ni måneder på å avklare rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet. Koronakommisjonen feller en hard dom over ansvarsfordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Denne uken har DN kunnet fortelle om samarbeidsproblemer og store faglige uenigheter mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet under koronapandemien, særlig knyttet til tiltak for barn og unge. Koronakommisjonen bekrefter samarbeidsproblemene i granskningsrapporten som ble fremlagt onsdag. (dn.no 14.4.2021).)

- Advarsel: Hodeløs styring kan være helseskadelig.

(Anm: Joacim Lund. Advarsel: Hodeløs styring kan være helseskadelig. Riksrevisoren har stilt en alvorlig diagnose for helseministerens IT-baby. Men barnet kan friskne til igjen. Hva skjer hvis du havner på legevakten når du er på ferie i sommer? Er det snakk om et armbrudd eller et kutt som må sys, går det sikkert bra. Er det noe mer alvorlig, kan det fort bli verre. For det er ikke gitt at legene som skal behandle deg, har tilgang til journalen som ligger hos fastlegen i kommunen der du bor. Dermed må de basere seg på nasjonal kjernejournal, reseptformidleren og det du selv klarer å grave frem fra hukommelsen om sykdomshistorikk, allergier og medisinbruk. Hvis du er i stand til å huske og si noe, da. (aftenposten.no 23.6.2021).)

- Riksrevisjonen om Direktoratet for e-helse: Brudd på reglene i 11 av 14 anskaffelser. (- Svikt fra Helsedepartementet og Direktoratet for e-helse har ført til at helsepersonell og pasienter ikke har helseinformasjon når de trenger det, mener Riksrevisjonen.) (- Riksrevisjonen med sterk kritikk mot konsulentbruken i direktorat: – De kan ikke bare sette jobben sin ut til private.)

(Anm: Riksrevisjonen om Direktoratet for e-helse: Brudd på reglene i 11 av 14 anskaffelser. Riksrevisjonen startet granskning av direktoratets konsulentbruk etter Aftenposten-avsløringer. Nå er konklusjonen klar. «Omfattende og gjennomgående feil». «Sterkt kritikkverdig». Slik oppsummerer Riksrevisjonen anskaffelsene og konsulentbruken i Direktoratet for e-helse i en rapport som ble offentliggjort tirsdag formiddag. Riksrevisjonen er Stortingets vaktbikkje. De har ansvaret for å følge med på hvordan myndighetene gjør jobben sin og hvordan Stortingets vedtak blir fulgt opp. Riksrevisjonen har siden i fjor høst sett på anskaffelser og bruk av konsulenter i Direktoratet for e-helse. Denne granskningen kom i gang etter en rekke saker i Aftenposten om rolleblanding og mulige brudd på regelverket. (aftenposten.no 22.6.2021).)

- Kronikk: På tide med nye regler for oljepengebruken. Handlingsregelen har vært nyttig, men politikerne trenger nye styringsparametre nå. De må stilles til ansvar for hvor mye oljepenger de faktisk bruker og hvilke områder de prioriterer.

(Anm: Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI. Kronikk: På tide med nye regler for oljepengebruken. Handlingsregelen har vært nyttig, men politikerne trenger nye styringsparametre nå. De må stilles til ansvar for hvor mye oljepenger de faktisk bruker og hvilke områder de prioriterer. Handlingsregelen for oljepengebruken er 20 år i år. Da regelen ble vedtatt av Stortinget i mars 2001, var inntektene fra oljevirksomheten på full fart oppover, og det manglet ikke på gode formål å bruke pengene på. (…) Det så vi første gang under finanskrisen. Da økte oljepengebruken fra 2,5 prosent av verdiskapingen (bnp) i 2007 til 4,9 prosent i 2009, for så å bli værende på fem prosent. Vi fikk et nytt hopp, til syv-åtte prosent, etter oljenedturen i 2014/2015. Siste hopp i oljepengebruken kom under pandemien, som i 2021 anslås å bli 12,3 prosent. (dn.no 26.5.2021).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Har eksperter for mye politisk makt? (- De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (- Bruker utvalgt kunnskap.)

(Anm: Har eksperter for mye politisk makt? Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (...) Bruker utvalgt kunnskap.  (...) Stine Hesstvedt nevner to typiske eksempler på politisert bruk av forskning: I høst kom det fram at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en utregning for Stortinget i 2013, en verdivurdering som antyder at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. (forskning.no 14.1.2021).)

- Tillitsvalgte reagerer – direktoratet eser ut mens antall ansatte i fengslene strupes.

(Anm: Tillitsvalgte reagerer – direktoratet eser ut mens antall ansatte i fengslene strupes. Stram økonomi gjør at mange norske fengsler ikke lenger dekker opp fravær, innrømmer Kriminalomsorgsdirektoratet. Samtidig har antall årsverk i direktoratet økt 24 prosent de siste årene. (nrk.no 25.6.2021).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Norge holder på å gå glipp av den fjerde industrielle revolusjonen. (- Det er bare staten som kan legge til rette for innovasjon på en måte som motvirker de store dataselskapenes monopol.) (- Fremtiden defineres av dem som skaper den. Derfor har vi et politisk og demokratisk ansvar for å skape den på en kunnskapsrik og klok måte.) (- Staten som innovasjonsplattform er mitt forslag.)

(Anm: Silvija SeresSilvija Seres, forfatter av «Staten og Dataen». Innlegg: Norge holder på å gå glipp av den fjerde industrielle revolusjonen. Det er bare staten som kan legge til rette for innovasjon på en måte som motvirker de store dataselskapenes monopol. Norge har alltid vært innovativ på verktøy og systemer som forvalter naturressurser på en unik og effektiv måte. Den første teknologiplattformen for nasjonal vekst var vikingskipene, robuste og fleksible skip, som tok oss til den andre siden av kloden. Det var den krevende geografien, det at vi måtte reise til sjøs i dårlig vær, i stedet for til lands, eller putre over Middelhavet i solen, som tvang oss til å bygge slike skip. (…) Les også:Digitalisering er mer enn plattformer og konsulenter (…) Fremtiden defineres av dem som skaper den. Derfor har vi et politisk og demokratisk ansvar for å skape den på en kunnskapsrik og klok måte. Staten som innovasjonsplattform er mitt forslag. (dn.no 1.2.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Systemene våre snakker ikke sammen, så alle stiller de samme spørsmålene på nytt.

(Anm: Torbjørn Øygard Skodvin, lege og forsker ved Sørlandet Sykehus Kristiansand. Innlegg: Bedre pasientopplevelse krever ingen busslast med konsulenter. Hvordan hadde pasientreisen på sykehuset vært dersom den ble designet av Vinmonopolet, Vipps og Zalando? Et sterkt offentlig helsevesen er bra for folkehelsen, men kundeopplevelsen lider. Det er på tide at helsevesenet lærer om kundetilfredshet fra konkurranseutsatte bedrifter. (…) Systemene våre snakker ikke sammen, så alle stiller de samme spørsmålene på nytt. (dn.no 29.12.2021).)

- Kronikk: Å tilnærme seg teknologiinvesteringer slik Sovjets plankomité ville gjort, er å be om trøbbel.

(Anm: Christine B. MeyerProfessor ved Norges Handelshøyskole. Kronikk: Å tilnærme seg teknologiinvesteringer slik Sovjets plankomité ville gjort, er å be om trøbbel. Datateknologien endrer seg så raskt at det er en lite farbar vei å detaljspesifisere et it-prosjekt flere år frem i tid. En må tillate at det som ligger noe frem i tid er vagt og tåkete. (dn.no 28.5.2021).)

- Sporing på nett. Offentlige nettsteder deler data om brukerne sine med internasjonale teknogiganter. – Hvorfor er det alvorlig, og hva bør gjøres?

(Anm: Sporing på nett. Offentlige nettsteder deler data om brukerne sine med internasjonale teknogiganter. – Hvorfor er det alvorlig, og hva bør gjøres? I en fersk rapport har Teknologirådet undersøkt 41 offentlige nettsteder. 38 av dem deler data med kommersielle aktører. Eksempelvis bruker NAV tre ulike analyseverktøy fra Google. Innbyggerne kan ikke velge bort offentlige nettjenester, og å bruke dem kan innebære at vi uvitende deler informasjon om helse, familieliv og privatøkonomi med annonseindustrien. I et åpent nettmøte presenterer Teknologirådet funnene og forslagene i vår nye rapport, Konkurransetilsynet forteller om hvordan de har jobbet for å få til et sporingsfritt nettsted, og stortingsrepresentant Solveig Schytz kommenterer. (ssb.no 3.6.2021).)

(Anm: Offentlige nettsteder sporer oss. Vår kontakt med det offentlige skjer først og fremst på nett. Derfor er det alvorlig at nettstedene bruker gratisverktøy som gir informasjon om norske innbyggere til teknogigantene. (teknologiradet.no MARS 26-2021).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå. (– Å forvalte oljeformuen er et løpende arbeid, og det er når pengebruken er høyere enn den langsiktige rettesnoren at både politikken og det finanspolitiske rammeverket blir satt på prøve, sier Sanner.)

(Anm: Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå. Økonomer og politikere støtter den skyhøye oljepengebruken under coronakrisen, men lurer på om Stortinget klarer å redusere den etter krisen. – Testen er når vi kommer tilbake til sans og samling, sier sjeføkonom. (…) Sentralbanksjef Øystein Olsen advarte i sin årstale om at statens pengebruk har gått opp mye under de siste par krisene, men at den sjelden går ned like mye igjen i etterkant. På en pressekonferanse tirsdag sier finansminister Jan Tore Sanner (H) at Norge har lyktes godt med å forvalte oljerikdommen, men at hele historien ikke er ferdig skrevet. – Å forvalte oljeformuen er et løpende arbeid, og det er når pengebruken er høyere enn den langsiktige rettesnoren at både politikken og det finanspolitiske rammeverket blir satt på prøve, sier Sanner. (aftenposten.no 11.5.2021).)

- Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder.

(Anm: Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder. Den grønne omstilling er kommet for at blive, og det tjener boliginvestorer lige nu gode penge på, lyder det fra investeringsselskabet Koncenton, som har satset stort på såkaldte "klimaboliger". (jyllands-posten.dk 26.5.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. (- Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den.)

(Anm: Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. Høyres snart åtte år i regjering har endret den økonomiske politikken. Finansdepartementets jerngrep er svekket, klassisk rasjonalitet er erstattet med kullsviertro på økonomisk voodoo, og særinteresser på alle sider har en makt de aldri før har opplevd. Stø kurs pleide å bety en passe snusfornuftig og kjedelig styring av Norge. Et politisk slagord som skulle ta luven av utgiftskåte partier som lovet alt til alle. Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den. Les også: Erna Solberg før Høyres landsmøte: – Jeg mener vi alle er uvanlige (dn.no 14.5.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

- Regjeringen vil bruke over 400 milliarder oljekroner på vei ut av krisen. Noen av dem vil gå til bedrifter som holder omsetningen nede.

(Anm: Regjeringen vil bruke over 400 milliarder oljekroner på vei ut av krisen. Noen av dem vil gå til bedrifter som holder omsetningen nede. Når det blir mer lønnsomt å få støtte fra staten enn å drive butikken uten støtte, er noe galt. (dn.no 16.5.2021).)

- Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop.

(Anm: Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop. PR-nestor Hans Geelmuyden er urolig for det norske samfunnet og politikernes ville pengegalopp. Millioner av nordmenn er nå avhengig av penger fra det offentlige. - Alle står med labben i dørsprekken og skal inn i statskassen og forsyne seg – fy skam, sier Geelmuyden i Nettavisen-podkasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 15.5.2021).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Norge går med dundrende underskudd - staten betaler nå for 2 av 3 kroner som brukes i Norge. (- Mesteparten av oljefondet er allerede brukt opp. Tapping av fondet i krisetider er en del av hva det ble laget for. Utfordringen er at statens forpliktelser til å betale folk pensjoner i fremtiden, allerede utgjør nesten like mye som oljefondet.)

(Anm: Magnus Blaker. Norge går med dundrende underskudd - staten betaler nå for 2 av 3 kroner som brukes i Norge. Regjeringen varsler om katastrofale tall. - Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner. Det skriver finansminister Jan Tore Sanner i det reviderte statsbudsjettet. Han foreslår å bruke 1593 milliarder kroner i år. Det er 90 milliarder kroner mer enn planen var for et halvt år siden. (…) Mesteparten av oljefondet er allerede brukt opp Tapping av fondet i krisetider er en del av hva det ble laget for. Utfordringen er at statens forpliktelser til å betale folk pensjoner i fremtiden, allerede utgjør nesten like mye som oljefondet. - Markedsverdien av oljefondet: 10.907 milliarder - Folketrygdens forpliktelser til alderspensjon: 9.201 milliarder. I tillegg har staten forpliktelser gjennom Statens pensjonskasse (SPK). Her har ikke regjeringen presentert oppdaterte tall, men forpliktelsene har tidligere ligget på like over 900 milliarder korner. Totalt betyr det at statens pensjonsforpliktelser er omtrent like store som oljefondet. (…) - Allerede før krisen var utgiftene i offentlig forvaltning på et høyt nivå målt som andel av verdiskapingen i økonomien. Offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge anslås nå å tilsvare 64,6 pst. i 2021, som er nesten 5 prosentenheter høyere enn i 2019. Utgiftsnivået er nå svært høyt både i historisk sammenheng og sammenlignet med andre land, skriver regjeringen. (nettavisen.no 11.5.2021).)

- Alle saksdokumenter skal journalføres.

(Anm: Alle saksdokumenter skal journalføres. Skal e-post journalføres på samme måte som tradisjonell brevpost? SPØRSMÅL: Hvordan er reglene for journalføring av e-post i kommunene? Jeg vet at dette praktiseres ulikt. Skal f.eks. rådmann og ordfører journalføre e-post som de sender? I dag brukes jo e-post mer og mer som erstatning for «vanlig» brevpost. Blir da kravet om offentlighet like godt ivaretatt? (kommunal-rapport.no 25.5.2020).)

- Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. (– Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund.) (- Alle saksdokumenter skal journalføres.)

(Anm: Regjeringen bekrefter: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) deltok offisielt under Irans ambassades feiring av den islamske revolusjonen. På invitasjon fra den iranske ambassaden deltok statsråd Per Sandberg på nasjonaldagsfeiringen til Iran på Akershus festning 8. februar. Nasjonaldagen markerer seieren for revolusjonen som innførte et konservativt, islamsk regime i landet. (…) Revolusjonen førte til at Iran ble erklært en «islamsk republikk», som ble styrt av ayatollah Khomeni som øverste leder. Tusenvis av politiske motstandere av det nye regimet ble henrettet under og etter revolusjonen, ifølge Amnesty International. (…) Ble ikke journalført Invitasjonen kom fra den iranske ambassaden, men den ble ikke journalført av Nærings- og fiskeridepartementet. – Om ikke statsråden har noen rolle utover det å dra dit så har praksis vært at det ikke journalføres, sier Halvard Wensel, pressekontakt i Nærings- og fiskeridepartementet. (…) – Kan være brudd på offentlighetsloven – Jeg mener dette burde vært journalført, han mottok invitasjonen i kraft av å være statsråd, og da er dette en del av saksdokumentene til departementet, sier Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund. – Er dette et brudd på offentlighetsloven slik du ser det, eller er det rom for bruk av skjønn? – Det er ikke rom for skjønn, jeg mener dette er et brudd på journalføringsplikten og dermed offentlighetsloven, så lenge han mottok dette i kraft av å være statsråd. Alle saksdokumenter skal journalføres. (aftenposten.no 8.8.2018).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. (- Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet.) (- Lyssky: Partilederne Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen vil holde hemmelig hvem de møter.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. Hvis regjeringen får det som den vil, skal vi ikke lenger få vite hvem statsministeren eller ordførere møter. Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet. Ikke fordi makta nødvendigvis har noe å skjule, men fordi den er blitt mer lyssky. Forrige uke sendte nemlig regjeringen ut et høringsnotat om foreslåtte endringer i offentlighetsloven. Hvis Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen får det som de vil, skal det ikke lenger være mulig for folk eller pressen å be om innsyn i statsministeren eller ordførerens møtekalender. (dagbladet.no 9.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nytt verktøy mot korrupsjon i Kommune-Norge. (- Dilemmasamlingen skal styrke bevisstheten rundt korrupsjon, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres.)

(Anm: Nytt verktøy mot korrupsjon i Kommune-Norge. Transparency International Norge og KS har lansert et nytt verktøy mot korrupsjon i kommuner og fylkeskommuner - en dilemmasamling. Det er snakk om en samling av 24 eksempler på dilemmaer som kan brukes til etisk refleksjon, diskusjon - og ikke minst trening. Dilemmasamlingen skal styrke bevisstheten rundt korrupsjon, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. De 24 eksemplene bygger på innspill fra kommuner og fylkeskommuner. (kommunal-rapport.no 22.6.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. (- KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner.) (- Aktuelle tema og regelverk som berøres i eksemplene er knyttet til habilitet, offentlig støtte, offentlige anskaffelser, arbeidstakers lojalitetsplikt, varsling og korrupsjon og påvirkningshandel.) (- Dilemmasamlingen kan være nyttig både for ledere, ansatte og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.)

(Anm: Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner. Dilemmasamlingen er ment som et praktisk hjelpemiddel for kommunesektoren i dens i arbeid med å styrke bevissthet, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har støttet arbeidet økonomisk. Dilemmasamlingen kan brukes i sammenheng med håndboken Beskytt kommunen – håndbok i antikorrupsjon, som tidligere er utgitt av Transparency International Norge og KS. I håndboken beskrives prosesser som kan innebære korrupsjonsrisiko i kommunal forvaltning. Håndboken skisserer også hovedelementene i et antikorrupsjonsprogram for kommuner. Dilemmaene kan også diskuteres i sammenheng med KS’ Råd for etikkarbeid. Opplæring og trening av ansatte er et sentralt element i et løpende antikorrupsjonsarbeid. De 24 eksemplene i samlingen bygger på innspill fra norske kommuner og fylkeskommuner og kan brukes på interne møter der det settes av tid til etisk refleksjon og diskusjon. (…) Lenke til dilemmasamlingen: https://www.nkrf.no/filarkiv/File/nyheter/2020/Dilemmasamling_kommuner_fylkeskommuner_2020.pdf (nkrf.no 7.06.2020).)

(Anm: Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) (nkrf.no).)

- Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. (- Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur.) (- Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige.) (- De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e.) (- Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur.) (- Det er enkelthandlingene vi har festet oss ved: Har forvaltningen glemt å skifte ut lyspæren i en fyrlykt som har slukket?) (- Rettsstatstrusler.) (- Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer.)

(Anm: Av Erik Magnus Boe. Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. Klassisk forvaltningsrett har i store trekk dreid seg om hvor lovlig eller ulovlig et enkeltvedtak er, og om hvilken hjemmel et bestemt faktisk inngrep må ha. I denne artikkelen rettes søkelyset mot de bakenforliggende forholdene. Gjelder det et generelt, ulovfestet krav til hvordan forvaltningen må innrettes, driftes, finansieres, øves tilsyn med og kontrolleres for at systeminnretningen skal være forsvarlig? Nøkkelord: dobbeltroller, juss vs. etikk og politikk, minstemål, organisasjonsstruktur, samfunnsansvar, systemsvikt, systeminnretning, unnlatelser. (…) Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur. Det er enkelthandlingene vi har festet oss ved: Har forvaltningen glemt å skifte ut lyspæren i en fyrlykt som har slukket? Har forvaltningen latt være å legge på kumlokk etter at ansatte var nede i undergrunnen og kontrollerte rør og kabler? For ikke å snakke om vårt hovedfokus: Holder beslutningen overfor parten rettslig mål? Har den nødvendig hjemmel, er den saklig, er saksbehandlingen i overensstemmelse med lov og ulovfestete rettsprinsipper, osv.? Alt slikt er selvsagt viktig. Men er det nok? Har vi oversett rettsregler som kan gjelde virksomheten generelt? Gjennom mediene får vi stadig høre om grunnleggende forvaltningssvikt, for eksempel hvordan NAV og domstoler sørget for å få dømt som trygdesvindlere folk som foretok handlinger som er tillatt etter EØS-reglene; jeg kommer til systemsvikten i avsnitt 4 d. Andre journalister graver i tenkelige uhumskheter, avslører korrupsjon og mer til, slik som vannverkskandalen, som jeg kommer til i avsnitt 4 b. Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige. De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e. (…) b. Rettsstatstrusler Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer. (…) 7 Konklusjon Kanskje ligger jeg i forkant. Men en eller annen gang kommer det til å bli prosedert såpass tydelig på det prinsipielle spørsmålet at domstolene forhåpentligvis lander på samme konklusjon som meg uten om og men. Aller best er det om systemkravet kommer inn i lovverket. Nå som forvaltningsloven skal revideres, og mange andre ulovfestete regler foreslås tatt inn i loven, er tiden inne. Lov og Rett 03 / 2020 (Volum 80.)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Mange politikere har veldig lite erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Det er et problem. (- Hvis den politiske sfære blir en slags «boble» uten tilstrekkelig kontakt med det virkelige livet, har vi et problem.)

(Anm: Mange politikere har veldig lite erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Det er et problem. | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Broilere i politikken: Et gode eller onde? Slår vi opp ordet «broiler» på Wikipedia, får vi vite at broiler er «en hurtigvoksende kylling som er fremavlet industrielt for kjøttets skyld». Men det fremkommer også at «politisk broiler» er et uttrykk som blir benyttet nedsettende om en politiker med liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet. I praksis brukes uttrykket politisk broiler om minst to grupper. Ansatte rådgivere og valgte politikere Den ene gruppen er politiske rådgivere i departementene og i Stortinget. I en forskningsartikkel av Kristoffer Kolltveit og Ingvild Våset Thorsen stilles det spørsmål om hvorvidt statsrådenes politiske rådgivere er «unge broilere eller betrodde (fag) medarbeidere». (…) Hvis den politiske sfære blir en slags «boble» uten tilstrekkelig kontakt med det virkelige livet, har vi et problem. (aftenposten.no 28.7.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hvor mye tillit har vi til lokalpolitikken?

(Anm: Hvor mye tillit har vi til lokalpolitikken? Folk stoler mer på lokalpolitikerne enn rikspolitikerne, men 20 prosent sier seg uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør. (…) Når trues legitimiteten? Hvordan skal man lese disse tallene? Det finnes ingen enkel fasit for det ideelle tillitsnivået for et lokaldemokrati. Er det for eksempel kritisk for legitimiteten at 20 prosent av befolkningen er helt eller nokså uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør? Her må man ta høyde for at kompetansen hos lokalpolitikere faktisk varierer. (kommunal-rapport.no 28.4.2020).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Oppdaga ulovleg kai på eigen eigedom – politiet vil ikkje etterforske.  (- Historia til Gunnar skriv seg inn ei større forteljing om bygging i strandsona.)

(Anm: Oppdaga ulovleg kai på eigen eigedom – politiet vil ikkje etterforske. HYLLESTAD (NRK): Då Gunnar Bygnes vakna, hadde nokon sett opp ei ulovleg bryggje på eigedomen hans. Lensmannen ville etterforske, men statsadvokaten sa nei. (…) 45 dagar i fengsel for bygging i strandsona Historia til Gunnar skriv seg inn ei større forteljing om bygging i strandsona. I førre veke fekk Mandal, Askøy og Kragerø kraftig kritikk frå Sivilombodsmannen for å ha vore for rundhanda med dispensasjonane. I juni sist sommar vart ein hytteeigar og ein dagleg leder i et byggmeisterfirma dømt til 45 dagar i fengsel for ulovleg bygging i strandsona. (nrk.no 2.2.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig.

(Anm: Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. (…) Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger. (…) — Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger. (khrono.no 26.7.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang.

(Anm: Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang. Førsteinntak for videregående skoler i Oslo er klart. Den nedre poenggrensen for å komme inn på Oslos mest populære skole er i år nesten tre karakterer høyere enn den minst populære. (aftenposten.no 5.7.2019).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- Rapport: Fortsatt stor boligmangel for studenter. Det mangler fortsatt over 14.000 studentboliger for å nå målet om hvor mange studenter som skal bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene. (- Til tross for satsingen, har ikke den nasjonale dekningsgraden endret seg vesentlig, står det i rapporten.)

(Anm: Rapport: Fortsatt stor boligmangel for studenter. Det mangler fortsatt over 14.000 studentboliger for å nå målet om hvor mange studenter som skal bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene. et viser den ferske Studentboligundersøkelsen, som Norsk studentorganisasjon (NSO) står bak. Den nasjonale målsettingen for dekningsgraden er på 20 prosent, men undersøkelsen viser at den nå er på 14,5 prosent. Det mangler ifølge rapporten 14.351 boliger for å nå det nasjonale målet. – De siste seks årene har byggingen av studentboliger vært så høy at 21 prosent av nye studenter har tilgang på studentbolig. Til tross for satsingen, har ikke den nasjonale dekningsgraden endret seg vesentlig, står det i rapporten. (dn.no 25.7.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (- Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd.)

(Anm: Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (…) Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester. (…) Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd. (khrono.no 26.7.2019).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Fryktar for innbyggjarane sine rettar. (- Tilsyn gjennomført av Arkivverket viser at mange norske kommunar ikkje har gode nok rutinar på å ta vare på dokument om innbyggjarane sine.)

(Anm: Fryktar for innbyggjarane sine rettar. Tilsyn gjennomført av Arkivverket viser at mange norske kommunar ikkje har gode nok rutinar på å ta vare på dokument om innbyggjarane sine. Det betyr at viktige dokument som sikrar trygd eller erstatning kan forsvinne. KONTRAST: Riksarkivar Inga Bolstad viser kontrasten mellom arkiverte bøker som har stått i hyllene i fleire hundre år, kontra harddisk og diskettar som kan lagre data opptil 50 år. – Det er viktig at dokumentasjon blir tatt vare på, og det vi har funne ut er at det ikkje står så godt til, seier riksarkivar Inga Bolstad. Etter ei tilsynsrunde i fjor fann Arkivverket ut at 38 av 47 kommunar ikkje hadde gode nok rutinar eller strategiar for å langtidsbevare data dei kvar dag lagrar om innbyggjarane sine. Dokument som kan vere avgjerande for innbyggjarane sine rettar og rettssikkerheit, det vere seg å få trygd, erstatning eller anna hjelp dei treng. – Dette handlar om to ting. Det er dei økonomiske konsekvensane for meg. Og det er personvernet, seier Monica Østbø, som dagleg kjenner på verknadane av at viktige dokument om livet hennar manglar. (nrk.no 19.5.2020).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Christine Bergland slutter som e-helsedirektør. Christine Bergland slutter brått som direktør i Direktoratet for e-helse.

(Anm: Christine Bergland slutter som e-helsedirektør. Christine Bergland slutter brått som direktør i Direktoratet for e-helse. Nyheten kommer etter måneder med avsløringer om direktoratets konsulentbruk og bråk rundt milliardprosjekt. – Tiden er moden for å overlate ledelsen av direktoratet til en annen, sier hun i en pressemelding. Bergland har ledet direktoratet siden opprettelsen i 2016. Fra 2010 til 2016 var hun divisjonsdirektør i e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet. En periode var hun også assisterende helsedirektør. Nå har hun sagt opp sin stilling og slutter som direktør i Direktoratet for e-helse, opplyser direktoratet på sine nettsider. (aftenposten.no 20.11.2020).)

- Ekstern granskning: Direktorat brøt regelverket da konsulenter fikk kontrakt verdt 145 millioner. Direktoratet for e-helse ga en fordel til konsulentfirmaet PwC da en kontrakt verdt 145 millioner kroner ble lyst ut.

(Anm: Ekstern granskning: Direktorat brøt regelverket da konsulenter fikk kontrakt verdt 145 millioner. Direktoratet for e-helse ga en fordel til konsulentfirmaet PwC da en kontrakt verdt 145 millioner kroner ble lyst ut. Ledelsen beklager på det sterkeste. Aftenposten har de siste månedene skrevet en rekke artikler om konsulentbruken i Direktoratet for e-helse. Direktoratet har ansvaret for flere prosjekter innen digitalisering av norsk helsevesen og bruker store summer på å hyre inn konsulenter til å bistå. PwC er det konsulentfirmaet som har tjent mest på oppgaver i det statlige direktoratet. Siden det ble opprettet i 2016 har direktoratet betalt PwC over 237 millioner kroner. (aftenposten.no 20.1.2021).)

- Innlegg: Hvorfor statlige it-prosjekter ofte går galt?

(Anm: Torleiv Maseng, professor emeritus, Institutt for teknologisystemer, UiO. Innlegg: Hvorfor statlige it-prosjekter ofte går galt? Fordi de ikke gjør som Skatteetaten. Direktoratet for e-helse burde drevet frem Akson mer sånn som Skatteetaten gjør med sine store prosjekter. Det finnes mange eksempler på at statlige anskaffelser av it-løsninger ikke går som planlagt, enten prosjektet blir forsinket eller kostnadsrammen overskrides. Noen blir til og med stoppet uten å bli ferdigstilt fordi rammene blir sprengt. Professor Christine B. Meyer skrev 1. juni en kronikk i DN der hun påpekte at store it-investeringer ofte går galt, fordi de er uoversiktlige. De er følgelig vanskelige å sette ut på anbud. De burde deles opp i mindre moduler fordi teknologien endrer seg før prosjektet blir ferdig. (dn.no 27.6.2021).)

- Direktorat ga konsulentfirma kontrakter verdt 310 mill. kroner. (- Samtidig satt deleiere i lederroller.) (- Professor er kritisk til at direktoratet har gjort konsulentselskapet til «strategisk samarbeidspartner».) (- Flere er kritiske til hvordan en kommersiell aktør har fått en så definerende posisjon i statsforvaltningen.)

(Anm: E-helsepartnerne. Professor er kritisk til at direktoratet har gjort konsulentselskapet til «strategisk samarbeidspartner». En av landets fremste eksperter på anskaffelser mener staten har brutt regelverket. Han ledet statens omfattende helsedataprogram. Samtidig var Alexander Gray direktør i konsulentselskapet PwC. På tre år ga Direktoratet for e-helse PwC to kontrakter. De ga selskapet inntil 235 millioner kroner i inntekter. Nå får måten direktoratet inngikk avtalene på kraftig kritikk. (…) Aftenposten har tidligere fortalt hvordan en PwC-partner har vært sentral i utredningen og planleggingen av Akson – et annet, stort digitaliseringsprosjekt i direktoratet. Oppdragene knyttet til det har gitt PwC minst 96 millioner kroner i inntekter. Nå kan Aftenposten vise at direktoratet også har gitt selskapet et langt mer innbringende oppdrag, med PwC-konsulenter i sentrale roller. Samtidig skal fast ansatte ha opplevd at de ble satt på sidelinjen. Flere er kritiske til hvordan en kommersiell aktør har fått en så definerende posisjon i statsforvaltningen. En av landets fremste eksperter på anskaffelser mener direktoratet har inngått kontrakter verdt over 200 millioner kroner i strid med regelverket. (aftenposten.no 21.12.2020).)

- E-helsepartnerne. (- Direktorat ga konsulentfirma kontrakter verdt 310 mill. kroner.) (- Samtidig satt deleiere i lederroller.) (- Professor er kritisk til at direktoratet har gjort konsulentselskapet til «strategisk samarbeidspartner».) (- Flere er kritiske til hvordan en kommersiell aktør har fått en så definerende posisjon i statsforvaltningen.)

(Anm: E-helsepartnerne. Professor er kritisk til at direktoratet har gjort konsulentselskapet til «strategisk samarbeidspartner». En av landets fremste eksperter på anskaffelser mener staten har brutt regelverket. Han ledet statens omfattende helsedataprogram. Samtidig var Alexander Gray direktør i konsulentselskapet PwC. På tre år ga Direktoratet for e-helse PwC to kontrakter. De ga selskapet inntil 235 millioner kroner i inntekter. Nå får måten direktoratet inngikk avtalene på kraftig kritikk. (…) Aftenposten har tidligere fortalt hvordan en PwC-partner har vært sentral i utredningen og planleggingen av Akson – et annet, stort digitaliseringsprosjekt i direktoratet. Oppdragene knyttet til det har gitt PwC minst 96 millioner kroner i inntekter. Nå kan Aftenposten vise at direktoratet også har gitt selskapet et langt mer innbringende oppdrag, med PwC-konsulenter i sentrale roller. Samtidig skal fast ansatte ha opplevd at de ble satt på sidelinjen. Flere er kritiske til hvordan en kommersiell aktør har fått en så definerende posisjon i statsforvaltningen. En av landets fremste eksperter på anskaffelser mener direktoratet har inngått kontrakter verdt over 200 millioner kroner i strid med regelverket. (aftenposten.no 21.12.2020).)

- Direktoratet gjør endringer. I dokumenter fremstår konsulentene som en integrert del av direktoratet.) (- Hun sier det kan virke lite tillitvekkende dersom det ikke er tydelig om man står overfor en konsulent eller en offentlig ansatt. - Det offentlige skal være uhildet i forvaltningen av statlige ressurser.)

(Anm: Direktoratet gjør endringer. I dokumenter fremstår konsulentene som en integrert del av direktoratet. Det bør være tydelig om man står overfor en konsulent eller en offentlig ansatt, mener professor. Dersom kunden ikke har kapasitet blant egne ansatte, eller det handler om oppgaver utenfor eget kjerneområde, så kan PwC få en ressursforespørsel på avtalen, skriver Vold. (…) - Det offentlige skal være uhildet Professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole har offentlig styring som et av sine fagområder. Hun sier det kan virke lite tillitvekkende dersom det ikke er tydelig om man står overfor en konsulent eller en offentlig ansatt. - Det offentlige skal være uhildet i forvaltningen av statlige ressurser. Saksbehandlere i et direktorat gjør skjønnsbaserte vurderinger innenfor regler forankret i et demokratisk system. Private aktører har ikke den samme rollen. De utfører oppdrag mot betaling og har et mer snevert ansvar, sier hun. - Skillet er viktig for ansvarsplassering, mulige interessekonflikter, pengebruk og tillit til forvaltningen, påpeker Søreide. (aftenposten.no 21.12.2020).)

- Helsedepartementet om PwC-konsulenter: Må regnes som en del av Direktoratet for e-helse. (- Offentligheten får ikke se dialog mellom konsulenter og staten om medieomtalen av milliardprosjekt.) (- Arbeidet med utredningen og planlegging har gitt PwC store inntekter gjennom mange år.)

(Anm: Helsedepartementet om PwC-konsulenter: Må regnes som en del av Direktoratet for e-helse. Offentligheten får ikke se dialog mellom konsulenter og staten om medieomtalen av milliardprosjekt. Årsaken er blant annet den nære tilknytningen mellom PwC-konsulentene og direktoratet. Det kommer frem i en vurdering fra Helse- og omsorgsdepartementet. Aftenposten fortalte i sommer om hvordan en av PwCs partnere har vært helt sentral i utredningen og planlegging av milliardprosjektet Akson i Direktoratet for e-helse. Dette er et prosjekt som skal gi ny journalløsning til helsetjenesten i kommunene. Arbeidet med utredningen og planlegging har gitt PwC store inntekter gjennom mange år. (aftenposten.no 17.11.2020).)

- Nei, staten bruker ikke dobbelt så mye på konsulenter som på forvaltningen. (- KONKLUSJON.) (- Staten brukte 97 milliarder kroner på egne ansatte i de virksomhetene Aftenposten omtaler, viser tall fra statsregnskapet. Det er over åtte ganger mer enn de 10,9 milliardene som ble brukt på konsulenter i de samme virksomhetene.)

(Anm: I GÅR. Nei, staten bruker ikke dobbelt så mye på konsulenter som på forvaltningen. PÅSTAND Staten brukte 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2020. Samtidig brukte staten bare 6,9 milliarder kroner til eget embetsverk. Aftenposten @ 15. mars 2021 KONKLUSJON Staten brukte 97 milliarder kroner på egne ansatte i de virksomhetene Aftenposten omtaler, viser tall fra statsregnskapet. Det er over åtte ganger mer enn de 10,9 milliardene som ble brukt på konsulenter i de samme virksomhetene. (faktisk.no 22.3.2021).)

- Bruker dobbelt så mye på konsulenter som på egen stab.

(Anm: Bruker dobbelt så mye på konsulenter som på egen stab. Staten brukte 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2020. Samtidig brukte staten bare 6,9 milliarder kroner til eget embetsverk. Det er finansminister Jan Tore Sanner som oppgir tallene i et svar til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om bruken av konsulenter i staten i fjor. Til sammenligning viser regnskapet at staten brukte bare 6,9 milliarder kroner til driften av statsforvaltningen. (…) Kun bruken av konsulenter i departement, direktorat og universitet og forskningsinstitusjoner er inkludert. Helseforetak og andre offentlige foretak som Statsskog, Vy og Nye Veier er derfor ikke inkludert i dette tallet. Vedum mener konsulentbruken «flytter makt ut av departementet og over i konsulentselskapene.» – Det blir oftere og oftere en del av beslutningsgrunnlaget for regjeringen. Da kan statsråden si at vi fikk en rapport som sier at vi må gjøre sånn og sånn. I stedet for å stå i beslutningen, og stole på eget embetsverk, sier han. (aftenposten.no 15.3.2021)

- Skremmande om konsulentbruk.

(Anm: Alfred Kvalheim, tidligere ekspedisjonssjef. Skremmande om konsulentbruk Aftenposten hadde 15. mars eit oppslag om at staten i 2020 brukte 12 milliardar kroner på eksterne konsulentar. Til drift av eiga statsforvaltning brukte staten berre 6,9 milliardar kroner dette året. For ein mangeårig departementstilsett er dette skremmande opplysningar. Det vitnar om at regjeringa har lita tillit til den faglege kapasiteten i embetsverket sitt. Det er også eit negativt signal til unge med kvalifikasjonar og ønske om å arbeide for fellesskapet. Dei kan ikkje rekne med interessante utfordringar i statleg teneste. Krevjande utfordringar går til svært godt lønna private konsulentar. I mi tid i ulike departement frå 1964 til 2002 vart utgreiingsoppdrag gjerne gjort av offentlege utval eller departementsinterne grupper. Dei som hadde best innsikt i sakskompleks, var vanlegvis folk frå departement og fagdirektorat. Spisskompetanse om til dømes IKT kunne hentast inn utanfrå, men det var alltid kvalifisert offentleg styring av slike prosjekt. Unge talent kunne testast og utviklast i sekretariatsarbeid for utgreiingane. Det har i seinare år vore sterk personellvekst i dei politiske sekretariata for statsrådane, Samtidig må departement og fagdirektorat redusere tilsettekostnadene sine med 0,5 prosent kvart år. (aftenposten.no 22.3.2021).)

- Frykter kvikkleireskred på grunn av useriøse konsulentselskap. NRK kan avsløre at flere geoteknikkfirmaer har blitt fratatt godkjenningene sine de siste årene. Bransjen frykter liv kan gå tapt hvis ikke inkompetente fagfolk blir stoppet.

(Anm: Frykter kvikkleireskred på grunn av useriøse konsulentselskap. NRK kan avsløre at flere geoteknikkfirmaer har blitt fratatt godkjenningene sine de siste årene. Bransjen frykter liv kan gå tapt hvis ikke inkompetente fagfolk blir stoppet. (…) – Geoteknikere jobber i et fagfelt hvor uheldige hendelser fort kan medføre store materielle og økonomiske konsekvenser, og i verste fall tap av liv og helse, sier geotekniker Magnus Hagen Brubakk til NRK. Han er leder i Norsk geoteknisk forening (NGF) som har rundt 700 medlemmer. De har over flere år fått bekymringsmeldinger fra medlemmer og aktører i bransjen om useriøse aktører. Nesten 100 utbyggingsplaner blir hvert år stanset på grunn av skredfare. NRK kan nå avsløre at flere konsulentselskap har blitt fratatt godkjenningene sine fra myndighetene. Over lengre tid har de levert dårlige kvikkleirerapporter med store feil og mangler. (nrk.no 15.3.2021).)

- Staten brukte nesten dobbelt så mye på konsulenter som på eget embetsverk.

(Anm: Staten brukte nesten dobbelt så mye på konsulenter som på eget embetsverk. I fjor brukte staten 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter. Sp-lederen mener makten flyttes fra departementene til konsulentselskapene. Ifølge Aftenposten brukte staten samtidig 6,9 milliarder kroner på eget embetsverk. Tallet kommer fram i et svar fra finansminister Jan Tore Sanner (H) til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. – Den statlige konsulentbruken er blitt veldig, veldig høy. Det er altfor lite politisk debatt om denne pengebruken, sier Vedum. (dagensperspektiv.no 15.3.2021).)

- Kongsberg, korrupsjon og offentlige anbud. (- Innkjøpsreglene er et av de sterkeste virkemidlene til å motvirke korrupsjon.)

(Anm: Harald Alfsen, advokat/partner, spesialfelt offentlige anskaffelser, Stiegler Advokatfirma as. Innlegg. Kongsberg, korrupsjon og offentlige anbud. Innkjøpsreglene er et av de sterkeste virkemidlene til å motvirke korrupsjon. Kongsberggruppen vurderte tydeligvis konsekvensen av å bli avvist i offentlige anbud (DN 29. mai). Men hva innebærer egentlig det? Innkjøpsreglene er et av de sterkeste virkemidlene til å motvirke korrupsjon. En offentlig oppdragsgiver plikter etter EØS-reglene å avvise en leverandør dersom oppdragsgiveren er kjent med at leverandøren er dømt for eller har vedtatt forelegg for korrupsjon og hvitvasking. Og dersom en person i ledende stilling er dømt for korrupsjon eller hvitvasking, blir han/hun mest sannsynlig identifisert med selskapet, slik at selskapet skal avvises. Avvisningsperioden er opptil fem år. Så dette kan altså ha meget store konsekvenser. Les også: Faktagranskere kan ikke tilby konfidensialitet uavhengig av hva de finner (dn.no 3.6.2021).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. (– Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue.) (- Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner.)

(Anm: Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. Med en halv milliard i ligningsformue trekker Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) snittet opp blant ordførerne. Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue. Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Det er spesielt ordførere fra Høyre og Senterpartiet som trekker snittet opp, viser ligningstallene for 2017. Norges 73 ordførere fra Høyre hadde i 2017 en gjennomsnittlig ligningsformue på nesten 12,3 millioner kroner. Regjeringspartner Frp ligger i andre enden av skalaen. Ingen av Norges fem Frp-ordførere hadde så mye som ei krone i ligningsformue i 2017. Hvor stor ligningsformue har din ordfører? Søk her (…) (nrk.no 16.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. (- Husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000) (- Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga.) (- Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til.) (– Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han.)

(Anm: Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga. Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til. I februar kunne Dagsavisen fortelle om funksjonshemmede Kristoffer, og flere andre, som fikk mer enn doblet husleien etter at kommunen bestemte at gjengs leie skulle bestemme leieprisen. Reagerte For Kristoffers del betød det at husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000 for en liten toromsleilighet i et bofellesskap på Tåsen. (…) Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap) kunne komme med en god nyhet. (…) De vil også få tilbakebetalt differansen de har betalt mellom subsidiert leie og gjengs leie siden 2016, sa byråden til Dagsavisen. – Det stemmer nå ikke helt, sier Kristoffer stille. – Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han. (dagsavisen.no 4.7.2019).)

- Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. (– Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig.)

(Anm: Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. – Føler ansvar på fotballens vegne, sier NFF. Forsker Bjørn Aas kaller det trist. Nå vil miljøvernministeren ta grep. (…) Dette er materialer som har en levetid på 100 år, så når det først havner i naturen, blir det der, sier han. (…) – Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig. Det er kjemiske stoffer som er farlige for organismer i vann. Det er ganske trist at dette får skje, sier NTNU-overingeniør Bjørn Aas. Han har ledet et forskningsprosjekt, der han blant annet har sett på hva som skjer med kunstgresset den dagen det ender opp som avfall. (tv2.no 25.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019.) (- Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(AnmFri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(AnmThe hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres.

(Anm: Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres. Dette gir oss den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. (…) eng. cost-benefit analysis (…) Nytte-kostnad-analyse har mye til felles med prosjektanalyse. Forskjellen er at i prosjektanalyse tas kun bedriftsøkonomiske inn- og utbetalinger med. Ved nytte-kostnad-analyse summeres derimot alle nytteverdier og alle kostnader. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- I Norge er rettssalen en fremmed fugl. (- Lavest i Europa.) (- I Norge er det rundt 0,4 søksmål mot forvaltningen pr. 1000 innbyggere. Tallet er ekstremt lavt i europeisk sammenheng.) (- Tilsvarende tall for Sverige er ti, for England og Wales åtte. (- Det viser tall Domstolskommisjonen nylig har offentliggjort.) (- Særdomstoler kan være lurt.) (- Sverige har en egen særdomstol for saker mellom private og myndighetene, Forvaltningsrätten.) (- Kanskje saksøker vi ikke hverandre for lite i Norge. Men staten kunne godt ha fått prøvd seg i retten litt oftere.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. I Norge er rettssalen en fremmed fugl. Saksøker vi hverandre for lite her til lands? Amerikansk film og TV er full av rettssaler. (…) Det er likevel et spørsmål om ikke domstolenes rolle i norsk samfunnsliv er for liten. (…) I hvert fall når det gjelder én av domstolenes viktigste oppgaver: å kontrollere staten. Borgernes beste garanti mot offentlig urett er muligheten for å prøve saken for helt uavhengige domstoler. Denne garantien tas bemerkelsesverdig sjelden i bruk. (…) Lavest i Europa I Norge er det rundt 0,4 søksmål mot forvaltningen pr. 1000 innbyggere. Tallet er ekstremt lavt i europeisk sammenheng. Tilsvarende tall for Sverige er ti, for England og Wales åtte. Det viser tall Domstolskommisjonen nylig har offentliggjort.  «Nesten uansett hvilket perspektiv som anlegges, synes Norge å skille seg ut når det gjelder grad av domstolskontroll av forvaltningen», skriver kommisjonen i sin utredning, som kom i forrige uke.(…) Trygdeskandalen viste riktignok at heller ikke domstolene klarte å oppdage EØS-rettens betydning i trygdesaker. Heller ikke domstolene er ufeilbarlige. Men de er de beste vi har. (…) Særdomstoler kan være lurt Sverige har en egen særdomstol for saker mellom private og myndighetene, Forvaltningsrätten. (…) På bare ti år er gjennomsnittskostnaden for å ta en sak til retten nær doblet (målt i faste kroner). Fri rettshjelp er det svært få som kvalifiserer for. Det er i de aller fleste tilfeller bra at konflikter løses på lavest mulig nivå. Men det er også en fordel om domstolenes kontroll av hva myndighetene driver med, er reell. Kanskje saksøker vi ikke hverandre for lite i Norge. Men staten kunne godt ha fått prøvd seg i retten litt oftere. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt — Domstolene i endring.

(Anm: NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt — Domstolene i endring. Utredning fra Domstolkommisjonen oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. august 2017. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 30. september 2020. Domstolkommisjonen ble oppnevnt for å utrede hvordan domstolene bør organiseres for å være best mulig rustet til å ivareta forventninger om effektivitet og kvalitet og sikre deres uavhengighet gjennom omskiftelige samfunnsforhold. Utredningen må ses i sammenheng med NOU 2019: 17 Domstolstruktur, som ble avgitt 1. oktober 2019. (regjeringen.no - Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 30. september 2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten.

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(AnmDommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

(AnmCui bono? (mintankesmie.no).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk.  (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

- Ketil Raknes doktorgradsstipendiat Høyskolen Kristiania. (- Statsbudsjettgaloppen.) (- Alle vet vi må bruke mindre penger, men hvorfor bruker vi bare mer?) (- I 1985 skrev statsviteren Aron Wildawsky en artikkel om et tilsynelatende enkelt problem: Hvorfor fortsatte statsbudsjettene i vestlige land bare å vokse, og hvorfor klarte man ikke redusere dem?)

(Anm: Ketil Raknes doktorgradsstipendiat Høyskolen Kristiania. Statsbudsjettgaloppen. Alle vet vi må bruke mindre penger, men hvorfor bruker vi bare mer? I 1985 skrev statsviteren Aron Wildawsky en artikkel om et tilsynelatende enkelt problem: Hvorfor fortsatte statsbudsjettene i vestlige land bare å vokse, og hvorfor klarte man ikke redusere dem? Wildawsky lanserte en rekke originale teorier for hvorfor det var sånn. Kanskje var byråkratene synderne fordi suksess for dem handlet om få mer penger til sine områder? En annen forklaring var at politikere som ønsket gjenvalg, hadde interesse av å gi penger til populære programmer. Eller kanskje var det rett og slett sånn at jo større staten ble, desto flere problemer laget den, slik at man måtte bruke penger på å løse disse problemene også? (aftenposten.no 7.3.2020).)

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– Høyesterett utøver politisk makt.) (- Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (…) Høyesterett utøver politisk makt. (…) De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen. (…) Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.) (- Utelukker ikke en ubevisst diskriminering. (…) Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford, har jobbet med analyse av juridiske eliter, dommeradferd og domstoler.) (…) Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- De 100 største advokatfirmaene: Et stort vakuum under de 17 største. De 17 største firmaene omsatte for 9,8 milliarder kroner i fjor, men 2020 vil nok gi en ripe i lakken, selv om advokatbransjen går klar av de største svingningene, skriver kommentator Erlend Wessel. (- 75 av de 100 største er fra Østlandet.)

(Anm: De 100 største advokatfirmaene: Et stort vakum under de 17 største. De 17 største firmaene omsatte for 9,8 milliarder kroner i fjor, men 2020 vil nok gi en ripe i lakken, selv om advokatbransjen går klar av de største svingningene, skriver kommentator Erlend Wessel. Det er ikke helt rock ‘n’ roll når advokatbransjens 100 største selskaper rangeres. Men det svinger godt, særlig nedover på listene. Og vi har mye mer i vente. Finansavisen JUS presenterte sin årlige oversikt over landets 100 største advokatfirmaer tidligere i høst. Advokatfirmaenes regnskapstall er offentliggjort igjen, og som vanlig rangert og oppstilt pent i Finansavisen Jus. Og fra toppen av listen strømmer gamle melodier. Riktignok har Schjødts svenskehandel sendt dem én plass opp, mens Arntzens kroniske økonomiske stillstand har sendt dem én plass ned. Og det er det som er å rapportere av bevegelse blant de 17 øverste firmaene. (advokatbladet.no 30.10.2020).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politikerne er valgt av folket, men til hva?

(Anm: Politikerne er valgt av folket, men til hva? Bør de få noe av ansvaret som byråkratene i dag har? | Asbjørn Røiseland, professor i statsvitenskap, Nord universitet og Oslo. Nå fylles norske rådhus av forventningsfulle folkevalgte. Dessverre vil mange bli skuffet. (aftenposten.no 17.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- I et forsøk på å få tilbake kostnader som skyldes opioidkrisen, har Minnesota vedtatt den første lov i sitt slag som krever at legemiddelprodusenter og grossister som markedsfører de avhengighetsskapende (vanedannende) smertestillende midler, må betale diverse avgifter.

(Anm: Seeking to recover costs attributed to the opioid crisis, Minnesota has adopted a first-of-its kind law that requires drug makers and wholesalers that market the addictive painkillers to pay various fees. The move, which is expected to raise an estimated $20 million annually over the next five years, was designed to ensure the state has the financial means to pay for various services, such as addiction prevention and treatment, as a hedge against the outcome of lawsuits that Minnesota officials filed against various opioid makers. (statnews.com 30.5.2019).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Giftige kjemikalier frarøvet amerikanske barn over 160 millioner IQ-poeng, advarer forskere.

(Anm: Giftige kjemikalier frarøvet amerikanske barn over 160 millioner IQ-poeng, advarer forskere. (…) Kjemikaliene vi lenge har fryktet mest - tungmetaller som bly og kvikksølv - er en mindre trussel for barns utvikling av hjerner enn de var for to tiår siden. (…) Men to nye trusler kan ta sin plass: plantevernmidler og flammehemmere. (…) Studien fant at bly kostet amerikanske barn 78 millioner IQ-poeng i løpet av den 15-årige studieperioden, mens plantevernmidler forårsaket et tap på nesten 27 millioner IQ-poeng i løpet av disse årene. (sciencealert.com 15.1.2020).)

- Aftenposten mener: Koronakommisjonen må ha åpenhet. (- Unntak bør være unntak, ikke regelen.)

(Anm: Aftenposten mener: Koronakommisjonen må ha åpenhet. Unntak bør være unntak, ikke regelen. Det er sjelden det blir bråk rundt en rapport et halvt år før den er planlagt publisert. Men slik er situasjonen når Stortinget nå skal behandle et lovforslag fra regjeringen om Koronakommisjonens informasjonstilgang. Koronakommisjonen ble oppnevnt av Erna Solberg i april og skal evaluere myndighetenes håndtering av pandemien. Målet er å få en grundig og helhetlig gjennomgang av beredskap og tiltak. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Pandemien forandret arbeidshverdagen: Staten sparte 1,5 milliarder i reisekostnader. (- Nå kan hjemmekontorbølgen også bidra til at det nye regjeringskvartalet bli nedskalert.)

(Anm: Pandemien forandret arbeidshverdagen: Staten sparte 1,5 milliarder i reisekostnader. Staten sparte milliardbeløp på mindre reising i fjor. Nå kan hjemmekontorbølgen også bidra til at det nye regjeringskvartalet bli nedskalert. Kontorbygg og hoteller står tomme. Store deler av flyparken står på bakken. Spørsmålet nå er om etterspørselen noen gang kommer tilbake på samme nivå som før pandemien. DN har skrevet at flere av de største norske virksomhetene som DNB, Equinor og Telenor alle har satt som mål å halvere antall forretningsreiser etter korona.
I fjor reduserte Staten sine reisekostnader med rundt 50 prosent– fra 2,9 milliarder kroner i 2019 til 1,4 milliarder i fjor. Dette viser tall DN har innhentet basert på statens foreløpige bevilgningsregnskap. Les også: Flere av landets største selskaper skal kutte halvparten av jobbreisene etter korona (dn.no 30.3.2021).)

- Vil ha slutt på regjeringens korona-hemmelighold. (- Senterpartiet varsler kamp i Stortinget om hemmeligholdet rundt Koronakommisjonen.)

(Anm: Vil ha slutt på regjeringens korona-hemmelighold. Senterpartiet varsler kamp i Stortinget om hemmeligholdet rundt Koronakommisjonen. Også SV og Arbeiderpartiet er kritiske. Om kort tid skal Stortinget behandle et lovforslag fra regjeringen om Koronakommisjonens informasjonstilgang. I forarbeidene til loven beskriver regjeringen hvordan kommisjonen kan hemmeligholde referater fra forklaringer ved å nekte å gi ut kopi til de som forklarer seg. Slik beholder forklaringene status som organinterne dokumenter, som i utgangspunktet er hemmelige. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt har karakterisert forslaget som en oppskrift på hemmelighold. Også Presseforbundet har vært kritisk til lovforslaget. (nrk.no 6.10.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Ny forskning viser at eldre voksne fortsatt ofte blir ekskludert fra kliniske studier. (- "Vi vet ikke om en 18-åring og en 55-åring vil tolerere [en] behandling ulikt eller responderer ulikt.")

(Anm: New research shows older adults are still often excluded from clinical trials. For years, researchers have called out a glaring gap in many clinical trials: Despite having far higher rates of many diseases, older adults are largely excluded from studies testing new therapies that might help them. For how extensively experts have studied the issue of age disparities, though, it remains a significant problem — and one that has grown all the more pressing during the Covid-19 pandemic, given that the virus has hit older adults particularly hard. An analysis published this week found that older adults are likely to be excluded from more than half of Phase 3 Covid-19 trials on Clinicaltrials.gov — which could make it more difficult for researchers to evaluate doses, efficacy, and safety across all age groups. “It is important we have a trial population that reflects the real-world population,” said Ethan Ludmir, a clinician-researcher at the University of Texas MD Anderson Cancer Center who has studied age disparities in clinical trials. “We don’t know if an 18-year-old and a 55-year-old will tolerate [a] treatment differently or respond to it differently.” (statnews.com 30.9.2020).)

(Anm: The Exclusion of Older Persons From Vaccine and Treatment Trials for Coronavirus Disease 2019-Missing the Target. JAMA Intern Med. 2020 Sep 28.)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Verden ble advart. Noen så det komme. Vi ble varslet på forhånd. Men verden var ikke forberedt på en pandemi som corona.

(Anm: Verden ble advart. Noen så det komme. Vi ble varslet på forhånd. Men verden var ikke forberedt på en pandemi som corona. I høst kom rapporten “En verden i fare”. Den internasjonale ekspertgruppen skrev at det var en svært reell trussel, “en akutt risiko”, for en dødelig pandemi som spredde seg raskt over landegrensene. De mente at verden ikke var forberedt på en ødeleggende globale pandemi som ville ta liv, føre til ustabilitet og snu økonomien på hodet. Vi er der i dag. Vel et halvt år senere. Covid-19 er en varslet katastrofe. Den ukjente, smittsomme sykdommen som sprer seg hurtig over landegrensene og som brått og fullstendig forandrer måten vi lever på. LES OGSÅ Corona-krisen: Barn stiller de beste spørsmålene (vg.no 17.3.2020).)

– Verdensøkonomien vakler i viruskrisen. Men er kuren verre enn sykdommen? (- Når huset brenner, etterspør du ikke en utfallsanalyse før du vurderer å løpe ut.) (- Balansen mellom tid og handling.) (- Å kreve empiriske studier i forkant av alle tiltak tar for lang tid.)

(Anm: Verdensøkonomien vakler i viruskrisen. Men er kuren verre enn sykdommen? | Erling Røed Larsen, forskningssjef i Housing Lab, Oslo Met. Noen ganger må vi handle raskt. La ikke det beste bli det godes fiende. (…) Balansen mellom tid og handling Myndighetene vet at balanseringen betyr at det er for ambisiøst å bruke lang tid på å finne den optimale politikken. Den tiden har de ikke. De må bruke det som er godt nok (les: tidsoptimalt). Når huset brenner, etterspør du ikke en utfallsanalyse før du vurderer å løpe ut. Å kreve empiriske studier i forkant av alle tiltak tar for lang tid. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- En av Norges mest sårbare kommuner har 16 år gammel smittevernplan.

(Anm: En av Norges mest sårbare kommuner har 16 år gammel smittevernplan. I ukene før korona-krisa inntraff ble kommunenes beredskapsplaner kartlagt. Ifølge Helsedirektoratet manglet så mange som én av fem kommuner nødvendige planer. – En velfungerende smittevernplan er viktig for kommunene når noe skjer. Sånn som pandemien vi ser nå, sier fylkesmann i Nordland, Tom Cato Karlsen. (nrk.no 3.4.2020).)

– 74 kommuner sto uten fungerende plan for smittevern tre uker før koronakrisen kom til Norge. (- Smittevernplanen skal gjøre kommunene rustet til å beskytte innbyggerne mot pandemier.)

(Anm: 74 kommuner sto uten fungerende plan for smittevern tre uker før koronakrisen kom til Norge. Smittevernplanen skal gjøre kommunene rustet til å beskytte innbyggerne mot pandemier. Tromsø kommune hadde ikke oppdatert sitt planverk på 17 år. (…) Tromsø var ikke alene om å være dårlig forberedt. Aftenposten kan i dag fortelle at hver femte norske kommune enten manglet eller hadde mangler ved sin smittevernplan tre uker før koronaviruset kom til landet. Se hvilke kommuner det gjelder lenger ned i saken. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen.

(Anm: Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen, Fredrik Holth, dosent i juridiske fag, NMBU, og Gro Sandkjær Hanssen, forsker NIBR-Oslomet og professor II, NMBU. Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen. Det er vanskelig å si noe om behovet for økt kommunalt selvstyre generelt. Når det gjelder arealforvaltning mener vi det er grunnlag for noen refleksjoner. Kommunene er gitt vide fullmakter til å bestemme arealbruken gjennom å vedta rettslig bindende arealplaner. Disse planene blir til gjennom omfattende prosesser som sikrer utredning og medvirkning. Alle kommunens innbyggere, lokale og nasjonale organisasjoner og regionale og statlige myndigheter har anledning til å medvirke i disse prosessene. Regionale og statlige myndigheter har faktisk plikt til å medvirke, for å sikre at konsekvensene av planen blir tilstrekkelig belyst. (dn.no 21.6.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak.)

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) Det problematiske er, slik jeg ser det, at personer med eller uten samtykkekompetanse (verger, pårørende og så videre) ikke informeres tilstrekkelig om risiko versus nytte, med det resultat at det senere viser seg vanskelig – om ikke umulig – å seponere legemidlene. Et eksempel på dette ser vi i programmet «Helene sjekker inn – Pillefri psykiatri». (...) Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering, bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak. Resultatet er at pårørende frykter represalier eller straff dersom de klager. En viktig årsak til dette er at Vergemålsavdelingen, som dessverre er underlagt Fylkesmennene (som ofte behandler forutgående klagesaker), er altfor ettergivende – og mulig inhabile – overfor kommunene og egne oppnevnte setteverger (midlertidige verger). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering (såkalt Chemical Cosh; kjemisk batong), bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

– Helsevesenets beredskap er på et lavmål (- Ingen har i dag lagerbeholdning av noe, det er for dyrt. Man produserer når bestillingene eller behovet kommer.)

(Anm: Helsevesenets beredskap er på et lavmål | Sven Erik Gisvold, Professor emeritus, NTNU. Det kommer en dag etter korona. Vi har lite å stille opp med. For få senger. Medisinmangel. Vi har lite å stille opp med når det røyner på. Antallet sykehussenger i Norge er halvert siden 1980. Vi er blant de land i Europa som har lavest antall senger pr. capita. Helseminister Bent Høie (H) forsvarer dette med at vi ikke trenger flere senger, fordi mange behandlinger i dag utføres som dagbehandling, liggetiden er kortere og at vi må jobbe smartere. Han har for så vidt rett i alt dette. Men det har gått altfor langt. Norske pasienter har allerede i mange år betalt en høy pris for den lave kapasiteten. Jeg stiller spørsmål ved ministerens virkelighetsoppfatning. (…) På toppen av dette har vi mangelen på smittevernutstyr. Hvorfor er asiatiske land mer forutseende enn oss? Vi ble advart for snart fire måneder siden. For matvarer er det likedan. Vi har kornlagre for tre uker, mens Finland har lager for seks måneder. Kanskje gjenspeiler disse eksemplene en moderne, industriell tenkning som skjøt fart da foretaksreformen i helsevesenet kom i 2002. Ingen har i dag lagerbeholdning av noe, det er for dyrt. Man produserer når bestillingene eller behovet kommer. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- Legemiddelmangelen: Folk vil møte på nye løsninger når de henter medisiner.

(Anm: Legemiddelmangelen: Folk vil møte på nye løsninger når de henter medisiner. Rasjonering av legemidler og eksportforbud er de viktigste tiltakene mot legemiddelmangelen akkurat nå. Når det er legemiddelmangel, kan tillatelse gis fra Legemiddelverket til å produsere enkelte legemidler. – Vi prøver ut mange tiltak nå. Den økende legemiddelmangelen kan bli enda mer merkbar på grunn av koronakrisen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. – I tillegg har vi innskjerpet at ingen bør få legemidler for mer enn tre måneder av gangen. Og vi har bedt apotekene sjekke at det virkelig har gått riktig tid mellom to uttak på apotek, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. (…) Advarer mot å følge opp ryktespredning Da koronaviruset begynte å bli kjent, dukket mange og foreløpig udokumenterte forslag til behandling av virusinfeksjonen opp. Dette førte til hamstring og lagre som tømmes raskt. Folk ønsket blant annet å få tak i Plaquenil / (hydroxyklorokinfosfat som blant brukes mot malaria og ved autoimmune sykdommer som lupus og Sjøgrens syndrom) og azitromycin (som brukes mot luftveisinfeksjoner). Fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket advarer mot å følge opp slik ryktespredning fremover. – Vi vet ikke nok om dette viruset ennå, og det er rundt 50 forskjellige legemidler som prøves i behandling av det, sier han. (aftenposten.no 12.4.2020).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Hundreds of current medical practices may be ineffective.) (- "Medisinsk reversering" ("Medical reversal") er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått.)

(Anm: - Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" ("Medical reversal") er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (- "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske studier viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått.) (- De fleste medisinske reverser opptrådte innen kardiovaskulær sykdom (20 %), folkehelse og forebyggende medisin (12 %) og intensivbehandling (11 %). Spesielt, de vanligste legemidler (33 %), prosedyrer (20 %), vitaminer og kosttilskudd (13 %), utstyr (9%) og systemintervensjoner (8 %). (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? (- Sivs skremmende avskjedsgave.) (- Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger?) (-Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingen, lønnsstagnering, butikkdød, fallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt.)

(Anm: Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? Sivs skremmende avskjedsgave Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger? (…) Da Siv Jensen ga nøkkelen til den nye finansministeren, Jan Tore Sanner, etterlot hun mer enn en mahognipult med art deco utskjæringer og et ryddig kontor. Jensen etterlot også en økonomi med store og dyptgripende problemer. Pumpet full av oljepenger, fra en bransje som er i ferd med å bli faset ned. For det er ikke mangel på faresignaler. De siste dagene har coronaviruset senket verdens børser, men i Norge var nedturen allerede godt i gang. Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingen, lønnsstagnering, butikkdød, fallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt.  (dagbladet.no 29.1.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Navs mest sårbare brukere rammes av digitale barrierer. (- Vi trenger regelendringer, slik at Nav kan dele data om brukerne på tvers av stat og kommune, skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Sonja Skinnarland, direktør, Nav Oslo. Navs mest sårbare brukere rammes av digitale barrierer. Vi trenger regelendringer, slik at Nav kan dele data om brukerne på tvers av stat og kommune, skriver innleggsforfatteren. Lovverket hindrer samordning. Mange av Navs brukere risikerer å få et dårligere tilbud enn hva de kunne ha fått. Vi trenger bedre digitale løsninger for deling av data innen sysselsetting og kvalifisering. For at det skal på plass, trengs det regelendringer. Mange personer har en fragmentert oppfølgingssak hos det offentlige. Dette gjelder spesielt dem som trenger tjenester fra både stat og kommune i Nav. En del av dem har kanskje i tillegg rett til voksenopplæring og introduksjonsprogram. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Åpnet ikke Digipost – må ut med 800.000 kroner i tvangsmulkt. Mens huseieren var uvitende om brevene som hopet seg opp i hans digitale postkasse, økte kommunen straffegebyrene for hver eneste dag.

(Anm: Åpnet ikke Digipost – må ut med 800.000 kroner i tvangsmulkt. Mens huseieren var uvitende om brevene som hopet seg opp i hans digitale postkasse, økte kommunen straffegebyrene for hver eneste dag. (…) - Må tilrettelegge systemet - Den klare hovedregel er at forvaltningen kan henvende seg til andre ved hjelp av elektronisk kommunikasjon, jf. forvaltningsloven § 15a, sier advokatfullmektig Sindre Dyrhovden i advokatfirmaet CLP. Dyrhovden bistår primært klienter i internett-, IT-, telekommunikasjons-, -og teknologibransjen. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag om forvaltningens adgang til å drive elektronisk kommunikasjon og ikke konkret angående denne saken. - Dette gjelder òg for forvaltningens underretning om enkeltvedtak, forhåndsvarsler, og andre meldinger av særlig betydning for den enkeltes rettsstilling – så fremt mottaker ikke har reservert seg mot slike kommunikasjonsmidler på forhånd, jf. eForvaltningsforskriften ("efvf") § 8, jf. § 9, fortsetter han. Ved elektronisk underretning av enkeltvedtak vil en eventuell klagefrist begynner å løpe allerede fra det tidspunkt vedtaket er gjort tilgjengelig for mottaker i henhold til eForvaltningsforskriften. § 8, og varsel om dette er sendt, jf. eForvaltningsforskriften § 11 annet ledd, påpeker Dyrhovden. - Forvaltningsorganet må likevel tilrettelegge systemet slik at det registrerer når mottaker har skaffet seg tilgang til vedtaket, jf. eForvaltningsforskriften § 8 femte ledd. Dersom mottaker ikke har skaffet seg tilgang til vedtaket innen én uke fra varsel ble sendt første gang, skal vedkommende varsles på nytt. Dette gjelder likevel ikke dersom enkeltvedtaket sendes til en elektronisk adresse mottaker selv har oppgitt, sier Sindre Dyrhovden. Huseierens advokat Helga Sophie E. occhetti har anmodet om at klagen gis utsettende virkning, slik at vedtaket om tvangsmulkten ikke effektueres før klagesaken er avgjort. (estatenyheter.no 7.8.2020).)

- Helicobacter pylori: En oppdatering. (- Gastroenterologi ble for alltid endret i 1982 da Dr. Barry Marshall og Robin Warren med suksess isolerte (rendyrket) Helicobacter pylori fra en 70 år gammel mann med ofte blødende magesår og tolvfingertarmsår.1,2) (- Disse resultatene ble deretter publisert som et brev til The Lancet i 1984.2) (- Forskningsmiljøet forble skeptiske til betydningen; det tok (krevde) minst et tiår før hypotesen om at en bakteriell infeksjon var årsaken til magesår ble allment akseptert.4)

(Anm: Helicobacter pylori: An Upda. Gastroenterology was forever changed in 1982, when Drs. Barry Marshall and Robin Warren successfully isolated Helicobacter pylori from a 70-year-old man with frequently bleeding gastric and duodenal ulcers.1,2 Their success was somewhat serendipitous because cultures from similar patients were negative after being incubated for 48 hours. Examination of this patient’s culture was delayed because of the Easter holiday, and the later examination revealed a large number of colonies of gram-negative, spiral organisms.1 In their seminal investigation, Marshall and Warren demonstrated that all 13 patients with duodenal ulcers and 18 of 22 patients with gastric ulcers were infected with H. pylori.3 These findings were published subsequently as a letter to The Lancet in 1984.2 The research community remained skeptical about its significance; it required at least another decade before the hypothesis that a bacterial infection was the cause of peptic ulcer was widely accepted.4 (gastroendonews.com 16.2.2020).)

(Anm: Rendyrking er en mikrobiologisk metode for fremdyrking av arvemessig like mikroorganismer. For å kunne studere en mikroorganismes egenskaper, må man ha mange nok av arten til at de lar seg analysere. Derfor er det viktig å kunne dyrke frem én mikroorganisme alene i en kultur, uten tilblanding av andre arter. Kilde: Store norske leksikon.)

– Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt større grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har, skriver Kenneth Ledang.

(Anm: – Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt større grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har, skriver Kenneth Ledang. ENVEIS: Mange benytter seg av spørreskjema for å innehente informasjon fra brukerne, men informasjonen kommer sjelden eller aldri tilbake til tjenesteutøverne og pasientene. Vi bør heller utvikle et transparent system for brukerinvolvering, både på individ-, gruppe- og systemnivå, skriver innleggsforfatteren. (sykepleien 30.9.2020).)

- 173 kommuner dropper å undersøke hvordan de eldre har det. (- Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet, og er generelt opptatt av at kommunene skal huske på at de er til for innbyggerne som bor der.) (- Ber kommunene være åpne om egne resultater.) (– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket.) (- Det neste er at de er åpne om resultatene.) (- I en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde sist høst, hadde bare tre av ti kommuner lagt dem ut på nettsidene sine.)

(Anm: 173 kommuner dropper å undersøke hvordan de eldre har det. Fire av ti kommuner gjør ikke systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem. Uholdbart, sier Forbrukerrådet, som mener det er på tide å sette krav til kommunene. Tallene har Forbrukerrådet hentet fra Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå. Den ferskeste rapporteringen er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene. (…) – For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av seks norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok. (…) Ber kommunene være åpne om egne resultater – Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket. Det neste er at de er åpne om resultatene. I en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde sist høst, hadde bare tre av ti kommuner lagt dem ut på nettsidene sine. (forbrukerradet.no 6.2.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- En drittpakke fra Vegvesenet. (- Men at Statens vegvesen har bygd to toaletter ved nye E6 i Stange på Hedmark, til en pris på 17 millioner, hvor regningen så oversendes bilistene gjennom økte bompenger, er helt vanvittig.)

(Anm: En drittpakke fra Vegvesenet. Et toalett dimensjonert for en standard bakpart burde åpenbart ikke koste 17 millioner kroner. At det offentlige bruker våre skattepenger uten tilstrekkelig kostnadskontroll er ikke noe nytt fenomen. Men at Statens vegvesen har bygd to toaletter ved nye E6 i Stange på Hedmark, til en pris på 17 millioner, hvor regningen så oversendes bilistene gjennom økte bompenger, er helt vanvittig. Prosjektleder Taale Stensbye i Statens vegvesen sier til NRK at denne investeringen er et viktig trafikksikkerhetstiltak, siden denne strekningen av E6 har veldig mange dødsulykker som skyldes bilister som sovner bak rattet. Unngår vi ei dødsulykke, så har vi spart inn dette anlegget mange ganger, forteller Stensbye. Dette er mildt sagt en oppsiktsvekkende uttalelse for å bortforklare en uansvarlig sløsing med bilistenes penger. Ville ikke et fullt funksjonelt toalett til 500.000 kroner hatt den samme effekten? (nrk.no 12.2.2020).)

- Statlig topp tar selvkritikk i oljeservice-krisen: – Vi er medskyldige i denne krisen. Statlige Giek har gitt 59 milliarder kroner i finansiering til olje- og oljeservice-bransjene og innrømmer at det har vært for snille med finansieringen. (- Direktør Wenche Nistad i statlige Giek tror det kan tape ni milliarder kroner på finansieringen det har gitt til oljeserviceselskaper.)

(Anm: Statlig topp tar selvkritikk i oljeservice-krisen: – Vi er medskyldige i denne krisen. Statlige Giek har gitt 59 milliarder kroner i finansiering til olje- og oljeservice-bransjene og innrømmer at det har vært for snille med finansieringen. – Vi er medskyldige i denne krisen, innrømmer toppsjef Wenche Nistad. Direktør Wenche Nistad i statlige Giek tror det kan tape ni milliarder kroner på finansieringen det har gitt til oljeserviceselskaper. (dn.no 10.3.2020).)

- Veibygging redder ikke Utkant-Norge. Nye og bedre veier fører bare unntaksvis til flere arbeidsplasser, nye bedrifter, økt pendling og befolkningsvekst i distriktene, viser forskning ved NTNU.

(Anm: Veibygging redder ikke Utkant-Norge. Nye og bedre veier fører bare unntaksvis til flere arbeidsplasser, nye bedrifter, økt pendling og befolkningsvekst i distriktene, viser forskning ved NTNU. Lokalpolitikere som forventer slike positive ringvirkninger av planlagte veiprosjekter, og som derfor argumenterer for at anleggsmaskinene må settes i gang, kan dermed ha lite å slå i bordet med, selv mange år etter at de nye veistrekningene er tatt i bruk. – Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv gir mange av veiprosjektene et netto tap for samfunnet, konstaterer seniorforsker Morten Welde ved NTNU. Les også: Vil skrote vei fra 2004. (dagsavisen.no 1.3.2021).)

- Åpner for at regjeringens veiselskap har oversolgt suksessen. (- Festtalene har vært mange for Nye Veier.) (- Om suksessen skal evalueres bør det nok komme inn noen uavhengige, sier Welde til Aftenposten.)

(Anm: Åpner for at regjeringens veiselskap har oversolgt suksessen. Er suksessen til regjeringens eget veiselskap oversolgt? (…) Festtalene har vært mange for Nye Veier. Selskapet som ble opprettet av regjeringen for å bygge veier billigere og mer effektivt enn Statens vegvesen har kategorisk slått fast at de har kutter utgiftene til veiprosjekter med mange prosent. Prosjekter som de har overtatt fra nettopp Statens vegvesen. (…) Når regjeringen i vår legger frem forslag til ny Nasjonal transportplan (NTP) har Nye Veier bedt om å få overta hele 18 nye veiprosjekter. Men er suksessen oversolgt? Det har Veivesenet hevdet overfor Aftenposten. Nå åpner også seniorforsker Morten Welde ved NTNU for det. (…) – Er suksessen til Nye Veier oversolgt? – De har vært flinke til å fortelle om sine suksesser. (…) Om suksessen skal evalueres bør det nok komme inn noen uavhengige, sier Welde til Aftenposten. Han mener at veier i Norge bygges mer effektivt enn før. Men at det er for tidlig å konkludere med om det er måten Nye Veier fungerer på som er grunnen. Man vet ikke hvordan det ville gått om Veivesenet fikk jobbe på samme måte, med å legge press på fylkeskommuner under planlegging og ha en egen pengekasse å betale for prosjektene med. (aftenposten.no 23.2.2021).)

- De vil stanse motorveiutbygging og i stedet bygge tofelts vei med forbikjøringsfelter. (- Anklager Nye Veier for feilinformasjon.) (- I januar gikk pensjonert professor i veibygging ved NTNU, Harald Norem, ut i Teknisk Ukeblad.) (- Han hevdet at Nye Veier feilinformerer om gevinsten ved firefelts motorvei med 110 km/t.)

- Nasjonal transportplan 2018-2029. (– Vi ser at Nye Veier AS har demonstrert at de ved å jobbe annerledes kan redusere kostnadene med inntil 20 prosent.)

(Anm: Nasjonal transportplan 2018-2029. Nye veiprosjekt over hele landet og fortsatt satsing på vedlikehold. - God infrastruktur binder landet sammen. Med Nasjonal transportplan 2018-2029 legger vi opp til en ambisiøs plan for det norske veisystemet. (…) Samtidig må vi fortsette arbeidet med å få ned kostnadsnivået. (…) – Vi ser at Nye Veier AS har demonstrert at de ved å jobbe annerledes kan redusere kostnadene med inntil 20 prosent. Selskapets portefølje vil dermed kunne bygges ut raskere enn på 20 år, slik det opprinnelig var lagt opp til. Dette kommer både skattebetalere og bilister til gode. Også i Vegvesenet er det lyspunkt, hvor prosjekt kommer inn under budsjett eller med redusert byggetid. Vi må lære enda mer av de prosjektene hvor vi lykkes, sier Solvik-Olsen. (regjeringen.no 5.4.2017).)

- De vil stanse motorveiutbygging og i stedet bygge tofelts vei med forbikjøringsfelter.

(Anm: De vil stanse motorveiutbygging og i stedet bygge tofelts vei med forbikjøringsfelter. Den magiske grensen er i dag 12.000 biler i døgnet. Bør man da bygge tofelts vei eller firefelts motorvei? Debatten kan endre norsk veibygging. Det bygges for mye firefelts motorvei i Norge. Det er sløsing med penger og ødelegger dessuten mye areal, hevder SV. Partiet vil ha Stortinget med på å bygge to- og trefelts vei for veier med opptil 15.000 biler i døgnet, og helst bygge dobbeltsporet jernbane før man begynner på veiene. (…) Anklager Nye Veier for feilinformasjon I januar gikk pensjonert professor i veibygging ved NTNU, Harald Norem, ut i Teknisk Ukeblad. Han hevdet at Nye Veier feilinformerer om gevinsten ved firefelts motorvei med 110 km/t. (aftenposten.no 3.3.2020).)

- Skulle koste 492 mill - endte på 881 mill. Prosjektet får kraftig kritikk i PwC-rapport. Både politikerne og Statens vegvesen legger seg flate etter at en 2,5 kilometer lang veistrekning i Sandnes ble dobbelt så dyr som planlagt.

(Anm: Skulle koste 492 mill - endte på 881 mill. Prosjektet får kraftig kritikk i PwC-rapport. Både politikerne og Statens vegvesen legger seg flate etter at en 2,5 kilometer lang veistrekning i Sandnes ble dobbelt så dyr som planlagt. Fylkesveistrekningen mellom Skjæveland og Foss-Eikeland i Sandnes skulle opprinnelig koste 492 millioner kroner. Prislappen ble 881 millioner kroner, skriver NRK. (…) – Det er tydelig at ingen av partene har gjort en god nok jobb. Man har lent seg tilbake og tenkt at det er kontroll, sier fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) i Rogaland. Rapporten slår fast at det har manglet styring, ordentlig rapportering og kostnadskontroll i byggeprosjektet. – Vi har ikke gjort en god nok jobb. Det er bare å innrømme det, sier avdelingsdirektør Tone Oppedal i Statens vegvesen. (veier24.no.no 1.10.2020).)

- Statsministeren måtte beklage feil svar om etterlønn. (- Moxnes er mer opprørt over at «det ikke kommer noe svar på det viktigste spørsmålet»: – Nemlig hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin må søke om dagpenger og får maks to tredjedeler av tidligere lønn mens en statsråd på millionlønn er garantert den lønnen som arbeidsfri inntekt i minst en måned, ofte i tre måneder og i noen tilfeller helt opp til et halvt år, spør Moxnes.)

(Anm: Statsministeren måtte beklage feil svar om etterlønn. Statsminister Erna Solberg svarte feil i Stortinget på Rødt-leder Bjørnar Moxnes’ spørsmål om nivået på statsrådenes etterlønninger. (…) Moxnes er mer opprørt over at «det ikke kommer noe svar på det viktigste spørsmålet»: – Nemlig hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin må søke om dagpenger og får maks to tredjedeler av tidligere lønn mens en statsråd på millionlønn er garantert den lønnen som arbeidsfri inntekt i minst en måned, ofte i tre måneder og i noen tilfeller helt opp til et halvt år, spør Moxnes. Rødt har foreslått at statsrådenes etterlønn skal være maks 62,4 prosent av inntekten som er nivået «vanlige folk» får. (aftenposten.no 12.2.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Ledere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. (- Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent.) (- Det viser tall avisen Dagens Perspektiv har hentet fra SSB.)

(Anm: Lederlønn i Staten. Ledere i staten fikk i snitt 61.000 mer i lønn i fjor - lønnsforskjellene fortsetter å øke. Ledere i staten har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent de siste 5 årene - vanlige arbeidstakere har hatt 2,7 prosentLedere i staten fikk i snitt 61.000 mer i lønn i fjor - lønnsforskjellene fortsetter å øke. Ledere i staten har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent de siste 5 årene - vanlige arbeidstakere har hatt 2,7 prosent. Ledere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent. Det viser tall avisen Dagens Perspektiv har hentet fra SSB. (karriere360.no 21.2.2020).)

- Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. (- I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering.)

(Anm: Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. PARTIMANN: Alf Erik Andersen er sentral i Frp, her på talerstolen under partiets landsmøte på Gardermoen. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering. Frp-veteran Alf Erik Andersen fortsatte å få utbetalt ordførerlønn etter at han ble hentet til stillingen som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet i fjor, viser dokumenter VG har fått innsyn i. Andersen har vært ordfører i Mandal kommune siden 2015. Kommunen ble formelt nedlagt ved nyttår. Det hindret ikke Andersen fra å få ytterligere halvannen måned etterlønn. Pengene ble utbetalt av nyetablerte Lindesnes kommune i januar, mens Andersen sto i jobben som statssekretær i Oslo, og i februar. (vg.no 29.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. (- Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.)

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler, vaksiner etc. (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Consumer understanding of the scope of FDA's prescription drug regulatory oversight: A nationally representative survey. Abstract BACKGROUND: Potential protective effects of nonpharmacological treatments (NPT) against long-term pain-related adverse outcomes have not been examined. (…) CONCLUSIONS: NPT provided in the MHS to service members with chronic pain may reduce risk of long-term adverse outcomes. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2019 Dec 12.)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).) 

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Byråkrater «googler» heller enn å lese forskningsartikler. (- Aldri før er det gjort en så stor studie i Norge av hvordan statlige organisasjoner henter inn og bruker forskning.)

(Anm: Ny forskning: Byråkrater «googler» heller enn å lese forskningsartikler. Forskning. Aldri før er det gjort en så stor studie i Norge av hvordan statlige organisasjoner henter inn og bruker forskning. Hva skjer egentlig med forskningen som finansieres av departementer, som skal hjelpe til i utformingen av norsk politikk? Dette har en forskergruppe ved Universitetet i Oslo nå sett nærmere på, skriver forskning.no mandag. Alle ansatte i departementer, utvalgte direktorater og enkelte andre statlige organisasjoner mottok i år en invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse om hvordan ansatte i slike organisasjoner bruker forskning som kunnskapsgrunnlag i politikk- og tjenesteutvikling. (khrono.no 17.12.2019).)

(Anm: Forskning og forvaltning. En pilotundersøkelse om bruk av forskningsbasert kunnskap i offentlige organisasjoner Utgitt av TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-7986-098-3 (PDF) © Taran M. Thune 2019.)

- Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. (- Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur.) (- Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige.) (- De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e.) (- Rettsstatstrusler.) (- Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer.)

(Anm: Av Erik Magnus Boe. Forsvarlig systeminnretning i forvaltningen. Klassisk forvaltningsrett har i store trekk dreid seg om hvor lovlig eller ulovlig et enkeltvedtak er, og om hvilken hjemmel et bestemt faktisk inngrep må ha. I denne artikkelen rettes søkelyset mot de bakenforliggende forholdene. Gjelder det et generelt, ulovfestet krav til hvordan forvaltningen må innrettes, driftes, finansieres, øves tilsyn med og kontrolleres for at systeminnretningen skal være forsvarlig? Nøkkelord: dobbeltroller, juss vs. etikk og politikk, minstemål, organisasjonsstruktur, samfunnsansvar, systemsvikt, systeminnretning, unnlatelser. (…) Nesten ingen bøker eller fagartikler i Norden har handlet om forvaltningsstruktur. Det er enkelthandlingene vi har festet oss ved: Har forvaltningen glemt å skifte ut lyspæren i en fyrlykt som har slukket? Har forvaltningen latt være å legge på kumlokk etter at ansatte var nede i undergrunnen og kontrollerte rør og kabler? For ikke å snakke om vårt hovedfokus: Holder beslutningen overfor parten rettslig mål? Har den nødvendig hjemmel, er den saklig, er saksbehandlingen i overensstemmelse med lov og ulovfestete rettsprinsipper, osv.? Alt slikt er selvsagt viktig. Men er det nok? Har vi oversett rettsregler som kan gjelde virksomheten generelt? Gjennom mediene får vi stadig høre om grunnleggende forvaltningssvikt, for eksempel hvordan NAV og domstoler sørget for å få dømt som trygdesvindlere folk som foretok handlinger som er tillatt etter EØS-reglene; jeg kommer til systemsvikten i avsnitt 4 d. Andre journalister graver i tenkelige uhumskheter, avslører korrupsjon og mer til, slik som vannverkskandalen, som jeg kommer til i avsnitt 4 b. Mediene spør meg nesten daglig om det går an å ha to roller samtidig som er mer eller mindre uforenlige. De kaller riktignok fenomenet for inhabilitet, mens det de er opptatt av, er å få svar på om rolleblandingen i seg selv er rettslig holdbar; løsningen kommenterer jeg i avsnitt 4 e. (…) b. Rettsstatstrusler Forvaltningssystemer kan svikte kapitalt også av andre grunner. Forvaltningen må ha ordentlig drift, ikke drive med juks og fanteri eller med kreativ triksing og fiksing med regelverk for å komme unna «ubehagelige» rettslige rammer. (…) 7 Konklusjon Kanskje ligger jeg i forkant. Men en eller annen gang kommer det til å bli prosedert såpass tydelig på det prinsipielle spørsmålet at domstolene forhåpentligvis lander på samme konklusjon som meg uten om og men. Aller best er det om systemkravet kommer inn i lovverket. Nå som forvaltningsloven skal revideres, og mange andre ulovfestete regler foreslås tatt inn i loven, er tiden inne. Lov og Rett 03 / 2020 (Volum 80.)

- Pr og reklame smelter sammen (- Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien.)

(Anm: Pr og reklame smelter sammen. Try/Apt investerer i pr-kompetanse og Geelmuyden Kiese i reklame. Ifjor møttes de to for første gang i kampen om storkontrakten med Oslo Lufthavn. (…) Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien. (…) – Vi har nå mange oppdrag vi ikke kunne hatt for fem år siden, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try/Apt. (dn.no 1.3.2015).

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Spørsmålet er: PR-lobby eller folkestyre? (- De første 11 månedene i fjor brukte regjeringen og staten 687 millioner kroner på kjøp av PR- og organisasjonsrådgivning.) (- UT MOT PR-BRANSJEN IGJEN: – Som partileder har jeg gjort det klart at ingen i partiet kan gå direkte fra et PR-byrå til regjeringsapparatet.)

(Anm: TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM, leder i Senterpartiet. Spørsmålet er: PR-lobby eller folkestyre? De første 11 månedene i fjor brukte regjeringen og staten 687 millioner kroner på kjøp av PR- og organisasjonsrådgivning. Den pengekrana inn i konsulentbransjen fra hardt opparbeide skattepenger, vil jeg skru igjen. UT MOT PR-BRANSJEN IGJEN: – Som partileder har jeg gjort det klart at ingen i partiet kan gå direkte fra et PR-byrå til regjeringsapparatet. Dersom Erna Solberg, Siv Jensen og Jonas Gahr Støre støtter meg i dette, har vi langt på vei løst dette problemet, skriver Sp-lederen. (…) På samme måte er det uheldig når Tor Mikkel Waras tidligere kolleger og partnere i First House, Sigbjørn Aanes og Ole Berget, kommuniserer på vegne av en sittende justisminister. Det sier seg selv at de gjennom noe slikt, venneoppdrag eller ei, får et svært tett innsyn i hva som foregår i regjeringen. Innsynet var for øvrig temmelig stort allerede, da de kom til First House fra jobbene som statssekretærer for henholdsvis statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen. Den unike innsikten i hva som har skjedd i regjering, og ikke minst hvordan de mest sentrale beslutningstakerne tenker, øker selvsagt deres verdi for dem som ønsker å påvirke regjeringen. At partnerne i First House senere også kan tenkes å bli hentet tilbake i regjering, øker den enda mer. (vg.no 3.3.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- «Statsfinansiert elitefest» til flere millioner: – På ville veier. REAGERER: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) reagerer kraftig på pengebruken på PR under Arendalsuka. (- I fjor avdekket Dagsavisen etter en rundspørring med 49 statlige aktører som var påmeldt Arendalsuka at de ville bruke i snitt 140.000 kroner.) (- Enkelte hadde et budsjett på 700.000 kroner under arrangementet.)

(Anm: «Statsfinansiert elitefest» til flere millioner: – På ville veier. REAGERER: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) reagerer kraftig på pengebruken på PR under Arendalsuka. Andre kandidat til sløseriprisen er statlige aktører som bruker millionbeløp på PR og markedsføring under Arendalsuka. Hvert år arrangeres Arendalsuka i august hvor media, byråkrater, politikere og næringsliv gjør sitt ytterste for å fange oppmerksomheten til deltagerne. I fjor avdekket Dagsavisen etter en rundspørring med 49 statlige aktører som var påmeldt Arendalsuka at de ville bruke i snitt 140.000 kroner. Enkelte hadde et budsjett på 700.000 kroner under arrangementet. (nettavisen.no 4.3.2020).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill: «Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager. (- Han mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser der problemet er at ingen har ansvar for å undersøke om alt har gått riktig for seg når det offentlige kjøper inn.) (- Konkurransedirektør Lars Sørgard mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser.) (- Avventer tiltak.) (- I en stortingsmelding som ble lagt frem i fjor, ville ikke regjeringen ha tilsyn med offentlige innkjøp.) (- I stedet ble det lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen.) (- Næringsminister Iselin Nybø sier at man nå må vente på at tiltakene får tid til å virke.) (– Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt, men nå vurderte vi dette i stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor, for mindre enn ett år siden, og da ble det konkludert med at det ikke var veien å gå på dette tidspunkt, sier hun.)

(Anm: Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager. Dette taper samfunnet enorme beløp på hvert år, mener Konkurransetilsynet. – Bare det siste halvåret har vi sett flere eksempler. Vi har sett to bompengeselskaper, Ferde i Bergen og Fjellinjen i Oslo, der det har vært rapporter som har vist at de har brutt regelverket, sier konkurransedirektør Lars Sørgard. Se kommentar fra bompengeselskapet Ferde nederst i saken. Han mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser der problemet er at ingen har ansvar for å undersøke om alt har gått riktig for seg når det offentlige kjøper inn. (…) Avventer tiltak I en stortingsmelding som ble lagt frem i fjor, ville ikke regjeringen ha tilsyn med offentlige innkjøp. I stedet ble det lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen. Næringsminister Iselin Nybø sier at man nå må vente på at tiltakene får tid til å virke. – Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt, men nå vurderte vi dette i stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor, for mindre enn ett år siden, og da ble det konkludert med at det ikke var veien å gå på dette tidspunkt, sier hun. – Men har staten så god råd at det ikke er så farlig om man betaler én prosent eller tre for mye for offentlige innkjøp? – Det er akkurat det vi også ønsker å gjøre noe med. Det er bare det at problemet er først og fremst manglende kompetanse og ikke først og fremst vond vilje, sier Nybø. Kommunikasjonssjef Marit Husa i Ferde sier i en kommentar til NRK at Ferde gikk fra å være et privat til offentlig selskap over natten, og har fått kritikk for brudd på regelverket om offentlige anskaffelser, men ikke lovbrudd. Hun sier bompengeselskapet er i prosess med å få på plass system og rutiner som bidrar til å sikre at anskaffelser blir gjort i henhold til regelverket. NRK har også vært i kontakt med bompengeselskapet Fjellinjen som ikke ønsker å kommentere saken. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tillitsstyring i offentlig sektor. (- Hvorfor går det galt?) (- Det er mange årsaker til at mål- og resultatstyringen likevel ikke virker slik mange politikere sier at de ønsker.) (- Det paradoksale er at det ofte skyldes dem selv.)

(Anm: Tillitsstyring i offentlig sektor. Kristin Clemet leder tankesmien Civita. En privat bedrift har det på sett og vis enkelt: Den må overleve i konkurransen med andre bedrifter. Produktene eller tjenestene må være så gode at tilstrekkelig mange er villige til å betale for dem. Det krever mye av de ansatte, som må jobbe så effektivt og smart som mulig, slik at bedriften går med overskudd. En offentlig virksomhet har det både enklere og vanskeligere: Den slipper å gå konkurs, og den har kanskje ingen konkurrenter. Samtidig er det vanskeligere å vite hva målet med virksomheten er og om ressursene brukes på best mulig måte. Siden offentlige virksomheter ikke er kommersielle, må det etableres andre prinsipper for god styring. Offentlig sektor bør for eksempel ikke bruke mer enn nødvendig av fellesskapets midler. (…) Hvorfor går det galt? Det er mange årsaker til at mål- og resultatstyringen likevel ikke virker slik mange politikere sier at de ønsker. Det paradoksale er at det ofte skyldes dem selv. (aftenposten.no 14.2.2020).)

- Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. (- KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner.) (- Aktuelle tema og regelverk som berøres i eksemplene er knyttet til habilitet, offentlig støtte, offentlige anskaffelser, arbeidstakers lojalitetsplikt, varsling og korrupsjon og påvirkningshandel.) (- Dilemmasamlingen kan være nyttig både for ledere, ansatte og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.)

(Anm: Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner. Dilemmasamlingen er ment som et praktisk hjelpemiddel for kommunesektoren i dens i arbeid med å styrke bevissthet, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har støttet arbeidet økonomisk. Dilemmasamlingen kan brukes i sammenheng med håndboken Beskytt kommunen – håndbok i antikorrupsjon, som tidligere er utgitt av Transparency International Norge og KS. I håndboken beskrives prosesser som kan innebære korrupsjonsrisiko i kommunal forvaltning. Håndboken skisserer også hovedelementene i et antikorrupsjonsprogram for kommuner. Dilemmaene kan også diskuteres i sammenheng med KS’ Råd for etikkarbeid. Opplæring og trening av ansatte er et sentralt element i et løpende antikorrupsjonsarbeid. De 24 eksemplene i samlingen bygger på innspill fra norske kommuner og fylkeskommuner og kan brukes på interne møter der det settes av tid til etisk refleksjon og diskusjon. (…) Lenke til dilemmasamlingen: https://www.nkrf.no/filarkiv/File/nyheter/2020/Dilemmasamling_kommuner_fylkeskommuner_2020.pdf (nkrf.no 7.06.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Over-optimisme er igen og igen skyld i skandaleramte offentlige projekter. (- 1,6 milliarder kroner. Så meget skulle Niels Bohr-Bygningen på Jagtvej i København ifølge planen have kostet. (…) Nu ser regningen ud til at løbe op på mindst 3,7 milliarder kroner for bygningen, der også er forsinket på fjerde år.)

(Anm: Over-optimisme er igen og igen skyld i skandaleramte offentlige projekter. Og det ser også ud til at være tilfældet med Niels Bohr-Bygningen, fortæller dansk lektor i projektledelse. Niels Bohr-Bygningen i København er et klassisk eksempel på over-optimisme ved offentlige projekter, fortæller lektor i projektledelse. 1,6 milliarder kroner. Så meget skulle Niels Bohr-Bygningen på Jagtvej i København ifølge planen have kostet, da projektet blev vedtaget og præsenteret i 2013. Nu ser regningen ud til at løbe op på mindst 3,7 milliarder kroner for bygningen, der også er forsinket på fjerde år. (videnskab.dk 28.1.2020).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper.)

(Anm: – Åtte av ti stikker etter å ha bulket. Annenhver nordmann har fått skader på bilen sin mens den har stått parkert, ifølge forsikringsselskaper. Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen. – Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

- Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. (- Unntaket er tilliten til pressen.)

(Anm: Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. Unntaket er tilliten til pressen. | Kjersti Thorbjørnsrud, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Er det et problem? Nordmenn stoler mer på myndighetene enn folk i andre land, påpeker programleder Harald Eia i NRK-serien «Sånn er Norge». Tilliten til nyhetsmediene skiller seg ut, skriver Kjersti Thorbjørnsrud. (…) Det betyr at publikum i land som Norge ellers sammenligner seg med, har klart høyere tillit til nyhetene enn oss, det gjelder for eksempel Danmark, Nederland, Tyskland og Canada. Hva kan være grunnen til det? (…) Høyresiden og alternativmediene Variasjon i tilliten til enkeltmedier bekrefter at et høyreorientert publikum stoler på et smalere utvalg nyhetstilbydere. At aviser som Klassekampen og Dagsavisen har høy tillit hos «sin» del av et venstreorientert publikum, overrasker ikke. Men den samme venstresiden har også høyere tillit til en breddeavis som Aftenposten og til det pr. definisjon politisk nøytrale NRK. De eneste nyhetstilbyderne som har jevnstor tillit til høyre og venstre, er Dagens Næringsliv og lokalaviser generelt. Derimot stoler de som identifiserer seg med høyresiden markert mer på de innvandringskritiske alternativmediene, som ikke er en anerkjent del av norsk presse. (aftenposten.no 20.2.2020).)

- Nordmenn har lav tillit til at andre følger smittevernseglene. (- Kun en av fire har tillit til at folk flest i Norge følger myndighetenes smittevernråd og retningslinjer, viser en fersk undersøkelse.)

(Anm: Nordmenn har lav tillit til at andre følger smittevernseglene. Kun en av fire har tillit til at folk flest i Norge følger myndighetenes smittevernråd og retningslinjer, viser en fersk undersøkelse. Ifølge Norsk Koronamonitor fra Opinion opplyser 28 prosent av de 6.000 spurte at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. 50 prosent svarer nei, mens 22 prosent er usikre. – Tilliten vi nordmenn har til hverandre for tiden, er sjokkerende lav, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion. (…) Undersøkelsen har også kartlagt hva nesten 10.000 nordmenn mener om myndighetenes beslutning om å åpne samfunnet igjen, og om dette går for fort, i riktig tempo eller for sakte. Her viser tallene at 41 prosent oppgir at det går for fort, 50 prosent i riktig tempo og 9 prosent for sakte. (nettavisen.no 2.7.2020).)

- Her bulkes bilen til Pål (52) for 45.000 kroner – så stikker sjåføren av. (- 8 av 10 stikker av.)

(Anm: Her bulkes bilen til Pål (52) for 45.000 kroner – så stikker sjåføren av. 8 av 10 stikker av. (…) – Da jeg så skadene gikk jeg til han som har ansvaret for plassen og fikk tilgang til videoen som viser hva som skjedde, forteller Pål Buer. (…) Til TV 2 sier politiet i Skien at saken ikke er henlagt, men at den har lav prioritet. – Når noen stikker av bevisst, mener jeg at det bør straffeforfølges, sier Pål Buer. (tv2nyhetene.no 7.10.2015).)

- Krever at fiskeriministerens regelstridige etterlønn får konsekvenser. Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) får sterk kritikk av opposisjonen for å ha mottatt både ordføreretterlønn og regjeringslønn samtidig. (- )– Hadde en trygdemottager svindlet for over 1 G, som nå er 99.858 kroner, ville det blitt ubetinget fengsel, sier Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes, som mener at «saken kanskje sier mest om at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker».

(Anm: Krever at fiskeriministerens regelstridige etterlønn får konsekvenser. Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) får sterk kritikk av opposisjonen for å ha mottatt både ordføreretterlønn og regjeringslønn samtidig. Men han får samtidig støtte fra en jusprofessor som mener ansvaret ligger på kommunen. Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen har vært i hardt vær etter at Dagbladet avslørte at han fikk etterlønn som ordfører samtidig som han mottok lønn som statssekretær. (…) Ifølge en pressemelding Nav publiserte i 2019, ble 905 personer anmeldt for svindel av dagpenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2018. Majoriteten av de anmeldte hadde jobbet og tjent penger, men latt være å informere Nav og dermed fått utbetalt stønad de ikke hadde krav på. – Hadde en trygdemottager svindlet for over 1 G, som nå er 99.858 kroner, ville det blitt ubetinget fengsel, sier Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes, som mener at «saken kanskje sier mest om at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker».(aftenposten.no 20..2.2020).)

- Vanlige folk kan havne i fengsel. (- Toppene slipper unna.)

(Anm: - Vanlige folk kan havne i fengsel. Toppene slipper unna. En Nav-bruker ville blitt politianmeldt, påpeker Arbeiderpartiet etter Sivertsen-skandalen. SV sier den ferske statsråden mangler moral og dømmekraft. Dagbladet avslørte før helgen at Sivertsen søkte om - og fikk - 120 000 kroner i etterlønn da han ble statssekretær i november i fjor. Dette på tross av at Sivertsen gikk rett inn i ny jobb i regjeringen. (dagbladet.no 20.2.2020).)

- Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven.

(Anm: Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven. Hadde fiskeriminister Geir Inge Sivertsen mottatt 120 000 kroner uberettiget som trygdemottaker, hadde han stått i fare for å bli dømt til ubetinget fengsel. Saken viser at politikerne har privilegier som strider mot prinsippet om likhet for loven. FØRSTE DAG PÅ JOBBEN: Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen overtar for Harald T. Nesvik. Nå sliter statsråden med at han har mottatt 120 000 kroner i uberettiget etterlønn som ordfører. De farligste truslene mot demokratiet kommer nesten alltid innenfra. Tilliten til de politiske institusjonene hviler på at politikerne overholder spillereglene, og ikke bruker maktposisjoner til å berike seg selv. Beløpenes størrelse er ikke avgjørende i saker som f. eks. gjelder urettmessige utbetalinger, etterlønn o.l. Det er rettferdighet og likhet for loven som er bunnplanken i slike saker. Et godt kontrollspørsmål er: Hvordan ville NAV reagert på en liknende hendelse? (…) Fikk dobbel lønn og feilinformerte politikere  (dagbladet.no 22.2.2020).)

- Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. (- Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK.) (– Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til.)

(Anm: Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) heva millionløn både som statssekretær og som ordførar i to månader. Sjefen hans, Torbjørn Røe Isaksen (H), kjende ikkje til det. Røe Isaksen og Sivertsen diskuterte aldri om det var riktig at Sivertsen skulle ta imot dobbel løn. (…) Lenvik skulle slå seg saman med tre nabokommunar og ordførarvervet forsvann difor frå 1. januar 2020. – Dette var ei forståing vi kom fram til da han tiltredde. Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK. (…) Diskuterte ikkje dobbel løn– Visste du om at han tok imot dobbel løn? – Nei, det visste eg ikkje. Det snakka vi rett og slett ikkje om, seier Isaksen. – Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til. (nrk.no 21.2020).)

- Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål.

(Anm: Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål. Først tre uker etter at Geir Inge Sivertsen ble fiskeriminister, ringte han rundt til flere selskaper for å rydde opp i sine styreverv. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen ringte rundt fredag kveld til ulike selskap han har verv i, for å fratre umiddelbart. (dn.no 19.2.2020).)

- Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. (- Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks).)

(Anm: Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. Fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) sto fortsatt oppført som styremedlem i Visit Senja Region da selskapet sendte inn en kritisk høringsuttalelse om turistfiske til Sivertsens eget departement. Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks). Onsdag skrev Dagens Næringsliv at Sivertsen umiddelbart trakk seg fra styrevervene han satt i, etter at avisen kontaktet han for høre om han tenkte å fortsette å sitte i disse. Kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene viser at han offisielt fratrådte alle sine styreverv mandag 17. februar. Før han offisielt trakk seg som styremedlem, sendte Visit Senja Region 16. februar inn en høringsuttalelse til Nærings- og fiskeridepartementet om endringer av regler for turistfiske. I en høringsuttalelse søker bedrifter, organisasjoner og andre berørte parter å påvirke politiske beslutninger. Sivertsen opplyser til NRK at han ikke har hatt noen kjennskap til høringsuttalelsen. (nrk.no 21.2020).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren utålmodig – hindres i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. (- Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen.) (- Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd.)

(Anm: Skattedirektøren utålmodig – hindres i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen. Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd. Lovverket hindrer etatene som samarbeider på de såkalte A-krimsentrene, i å dele og lagre informasjon fritt mellom seg. Får politiet inn et tips, er det for eksempel ingen automatikk i at de kan dele det med Nav eller Skatteetaten. «Dette oppleves nå som en alvorlig utfordring», advarte Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten i et felles brev til Arbeids- og velferdsdepartementet i november i fjor, hvor de ba om endringer i regelverket. Skattedirektør Hans Christian Holte, som til høsten blir Nav-sjef, begynner å bli utålmodig. – Det har tatt altfor lang tid. Det har gått mange år, og dette har hele tiden hemmet arbeidet vårt. Når vi på den ene siden oppfordres til tett samarbeid for å løse dette samfunnsproblemet, så er det viktig at vi også får de nødvendige verktøyene for å kunne gjøre jobben skikkelig, sier han til NTB. (dagsavisen.no 19.7.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre.

(Anm: Kjell Werner, kommentator. Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre. Ap, Sp og SV har lovet en tillitsreform i offentlig sektor. Men partiene har samtidig vedtatt flere unntak fra dette løftet. Det bekymrer forståelig nok kommunenes fremste talsmann, KS-sjef Bjørn Arild Gram. – Vi ser at det er stor oppmerksomhet om tilliten og friheten til den enkelte arbeidstaker. Men en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre hvis det skal være noe poeng, sier Gram til Aftenposten. Han viser til at Ap, Sp og SV har vedtatt programposter som også innebærer mindre tillit til kommunene. Arbeiderpartiets Stein Erik Lauvås lover imidlertid at KS og kommunene skal tas med på råd om hvordan en tillitsreform skal utformes. (dagsavisen.no 8.10.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vi stoler for mye på hverandre i Norge. (- Det er mistillit, ikke tillit, som gjør at systemet fungerer.) (- Manglende kontroll) (- Gjennomgangen viser at i ni av ti granskingsrapporter er manglende kontroll en hovedforklaring på at det gikk galt.)

(Anm: Vi stoler for mye på hverandre i Norge. Det er mistillit, ikke tillit, som gjør at systemet fungerer. | Arild Aspøy, redaktør, Stat & Styring. Kontrollmangel er den helt klart viktigste årsaken til at offentlig forvaltning begår feil og lovbrudd, som trygdeskandalen. Nav- skandalen har vist at vi er avhengig av en god porsjon mistillit for at våre systemer skal fungere. Så hvorfor snakkes mistilliten ned? Mens vi venter på den endelige avgjørelsen i Nav-skandalen, kan vi allerede nå trekke en midlertidig konklusjon av denne og mange andre skandaler. Det er ikke tillit som er det viktigste for at et slikt system som Nav skal fungere, det er en form for mistillit som vi vanligvis kaller skepsis. Nøyaktig og konstruktiv skepsis. (…) Manglende kontroll Gjennomgangen viser at i ni av ti granskingsrapporter er manglende kontroll en hovedforklaring på at det gikk galt. Deretter kommer manglende kompetanse og sviktende oppfølging fra ledelsen i organisasjonene. Siden denne siste faktoren er en form for kontroll, kan vi si at kontrollmangel er den helt klart viktigste årsaken til at offentlig forvaltning begår feil og lovbrudd, eller havner i andre katastrofer. (aftenposten.no 15.3.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivet er ikke friksjonsfritt. Granskninger og «faktaundersøkelser» kan nulle ut viktige norske verdier som tilgivelse, forsoning og tillit.

(Anm: Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Spaltist: Arbeidslivet er ikke friksjonsfritt. Granskninger og «faktaundersøkelser» kan nulle ut viktige norske verdier som tilgivelse, forsoning og tillit. Den som forventer at hver dag på jobb er en fest, og at man skal kunne gå fra den ene arbeidsstasjonen til den andre med stadig mer spennende oppgaver, blir skuffet. Konstant peace and love, er heller ikke realistisk når ulike typer mennesker skal løse oppgaver sammen. Fra tid til annen blir det friksjoner og tydelige interessemotsetninger, og av og til krangel som dessverre kan munne ut i konflikter. (dn.no 19.6.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Arbeidsgiverforeningen Spekter (tidligere Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning) ble etablert i 1993 som arbeidsgiverforening for fristilte statlige virksomheter. 6. juni 2007 ble navnet endret til Arbeidsgiverforeningen Spekter. I dag er Spekter åpen for alle bedrifter som ønsker medlemskap. (no.wikipedia.org).)

- Oslo-etat får knusende kritikk: Lovbrudd, internt spill og dårlig styring.

(Anm: Oslo-etat får knusende kritikk: Lovbrudd, internt spill og dårlig styring. To år etter avsløringene som rystet Oslo kommune, blir Velferdsetaten på nytt kritisert i en fersk rapport. Direktøren erkjenner at noe må gjøres. (…) – Varslinger brukes som «kampmiddel» I rapporten fra konsulentgiganten Deloitte løftes det fram flere kritikkverdige forhold: (…) (nrk.no 8.10.2021).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Styring av offentlig sektor. Tillitsbasert styring nevnes ofte når styring av offentlig sektor drøftes. (- Støre foreslår å innføre en tillitsreform i offentlig sektor.)

(Anm: Øyvind Sørreime, tidligere rektor i Stavangerskolen, forfatter av boken «Tillit og styring i skolen». Styring av offentlig sektor. Tillitsbasert styring nevnes ofte når styring av offentlig sektor drøftes. Senest av Kristin Clemet i hennes kommentar i Aftenposten 16. februar. Hun mener, som Jonas Gahr Støre også har påpekt, at det mål- og resultatbaserte styringssystemet som offentlig sektor styres etter i dag, er for rigid, for tidkrevende og for detaljstyrende. Støre foreslår å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. Clemets forslag er å styre offentlig sektor «bedre i stort og mindre i det små». (aftenposten.no 25.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- «Djevelen er i detaljene». (- "Gud er i detaljene" og uttrykker idéen om at hva man enn gjør skal gjøres grundig; dvs. detaljer er viktige.)

(Anm: "The devil is in the detail" is an idiom that refers to a catch or mysterious element hidden in the details,[1] meaning that something might seem simple at a first look but will take more time and effort to complete than expected[2] and derives from the earlier phrase, "God is in the detail" expressing the idea that whatever one does should be done thoroughly; i.e. details are important.[1] German: Der Teufel steckt im Detail. - The devil is located in the details. Swedish: Djävulen sitter i detaljerna. - The devil sits in the details. Norwegian: Djevelen ligger i detaljene. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Når politikk og næringsliv kræsjlander. Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det? (- Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene». (- Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen.)

(Anm: Når politikk og næringsliv kræsjlander. Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det? Av og til blir det full kræsjlanding når næringsliv og politikk møtes. Det må man også kunne si er tilfellet i Norwegian-saken, som har rullet og gått den siste uken. Forrige tirsdag kunne E24 avsløre at tidligere Norwegian-sjef Jacob Schram og nåværende toppsjef Geir Karlsen har fått utbetalt millionbonuser, senest fredag forrige uke. (…) Bestrider ikke jussen Etter å ha bedt Norwegian om å gjøre rede for bonusene, ser det imidlertid ut til at det juridiske er på plass. Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene». Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen. (nrk.no 29.6.2021).)

- Slik mener Norwegian de kunne slippe å fortelle om bonusene. (- Næringsministerens advokat i Wiersholm peker i sitt brev til flyselskapet på en «forsikring» de har fått fra Norwegian: Der står det blant annet at «avlønning til styret og konsernledelsen må ikke ha negative effekter på Norwegian-konsernet, eller skade ryktet eller anseelsen til konsernet i offentlighetens øyne».) (- I svarbrevet fra Norwegian viser flyselskapets advokater i BAHR hvorfor man mente det likevel ikke var nødvendig eller påkrevd å informere hverken nye investorer, dommerne, rekonstruktørene eller staten om ekstrabonusene til ledelsen.)

(Anm: Slik mener Norwegian de kunne slippe å fortelle om bonusene. Staten, nye investorer, samt dommere og rekonstruktører i Norge og Irland bidro alle til at Norwegian overlevde, men ingen fikk vite om millionbonusene til ledelsen. I sitt eget brev til næringsministeren forklarer Norwegian hvorfor det ikke var «nødvendig eller naturlig» å si fra. (…) Næringsministerens advokat i Wiersholm peker i sitt brev til flyselskapet på en «forsikring» de har fått fra Norwegian: Der står det blant annet at «avlønning til styret og konsernledelsen må ikke ha negative effekter på Norwegian-konsernet, eller skade ryktet eller anseelsen til konsernet i offentlighetens øyne». I svarbrevet fra Norwegian viser flyselskapets advokater i BAHR hvorfor man mente det likevel ikke var nødvendig eller påkrevd å informere hverken nye investorer, dommerne, rekonstruktørene eller staten om ekstrabonusene til ledelsen. LES OGSÅ Iselin Nybø etter Norwegians bonus-svar: – Dårlig dømmekraft (aftenposten.no 29.6.2021).)

- Trods velvoksne advokathonorarer: ”Prisen er ikke altafgørende”. (- Timepriser på omkring 4.000 kr. skræmmer ikke de største virksomheder. Prisen er ikke ligegyldig, men de rigtige løsninger er vigtigere, lyder det.)

(Anm: Trods velvoksne advokathonorarer: ”Prisen er ikke altafgørende”. TEMA: Hvad mener virksomhederne om advokatfirmaer? AdvokatWatch har spurgt en række chefjurister i nogle af landets største virksomheder. Timepriser på omkring 4.000 kr. skræmmer ikke de største virksomheder. Prisen er ikke ligegyldig, men de rigtige løsninger er vigtigere, lyder det. Advokater får tit tæsk for at være for dyre, men i en interviewrunde med en stribe store virksomheder, AdvokatWatch har gennemført, nævner stort set ingen priserne som et af de afgørende parametre. (advokatwatch.dk 11.1.2018).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Folk lyver til smittesporerne: − Vi nøler ikke med å anmelde.

(Anm: Folk lyver til smittesporerne: − Vi nøler ikke med å anmelde. MOSS/OSLO (VG) Over 400 er satt i karantene etter et nytt smitteutbrudd i Moss. Senest søndag opplevde kommunen at noen løy til dem om nærkontakter. (…) Ikke alle er ærlige med oss Noe som gjør smittesporingsarbeidet utfordrende er at ikke alle som er smittet, er ærlige med smittesporingsteamet, forteller både ordføreren og kommuneoverlegen i Moss. (vg.no 25.10.2020).)

- Konkursryttere: Konkursspøkelsene. (- Konkursryttere er mennesker som misbruker samfunnets tillit og gjør livet surt for andre.)

(Anm: Konkursryttere: Konkursspøkelsene. Konkursryttere er mennesker som misbruker samfunnets tillit og gjør livet surt for andre. Hvorfor skal det være så vanskelig å få vite hvem de er, spør Geir Ramnefjell. (…) Forutsetningen for at de skal kunne ture fram med sin uetiske og kriminelle atferd, er at de bryter en av de viktigste tillitsordningene i moderne økonomi. Det handler i all enkelhet om misbruk av en grunnleggende struktur i samfunnet, selve forutsetningen for å kunne ha et levende næringsliv. (…) Alle som blir idømt konkurskarantene og næringsforbud, havner i konkursregisteret. Det skal offisielt være åpent for «enhver», men tilgangen er i praksis svært begrenset. Det er Brønnøysundsregistrene som håndterer registeret, og som sørger for at det skal være umulig for de som havner i registeret å meldes inn som blant annet styremedlem eller daglige ledere. Problemet er at mange som havner i karantene eller blir idømt næringsforbud bruker stråmenn, og dermed sklir gjennom kontrollen i Brønnøysund. Kone, onkel, fetter eller kusine er oppført som eier. Den som i realiteten styrer butikken, er rytteren selv. Dette er det ikke så lett for det offentlige Norge å oppdage. Omgivelsene som er tettere på, derimot, kan se hvem som egentlig er sjefen. En entreprenør har kanskje mistanke om at sjefen hos konkurrenten er en gjenganger i konkurssaker, selv om han ikke offisielt sett har noen ledende rolle i selskapet. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit. Er det større behov for å plassere politisk ansvar etter Nav-skandalen enn etter beredskapssvikten 22. juli? (dn.no 14.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven.

(Anm: Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) ba om ordføreretterlønn på 120.000 kroner da han ble statssekretær. Nå mener statsministeren at han må rydde opp.(aftenposten.no 17.2.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. (- Regjeringen vil ikke svare på hvorfor.) (– Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio.) (- Sanner vil ikke svare.) (- Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Sanner som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen.) (- Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen.) (- Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten.)

(Anm: Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. Regjeringen vil ikke svare på hvorfor. – Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio. Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Jan Tore Sanner (H) som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen. Han vil ikke kommentere hvorfor den fortsetter å øke. I 2019 vokste lønningene til ledere ansatt i staten med i snitt 4,8 prosent, ifølge tall fra SSB. Det til tross for at regjeringen i flere år har lovet å dempe lønnsveksten, slik at den skal stå mer i stil med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette ble presisert i de reviderte retningslinjene som daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) la frem i 2015. I stedet har det motsatte skjedd: I fjor måtte vanlige arbeidstagere nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent. LES OGSÅ Statlige lederlønninger fortsetter å vokse mer enn vanlige folks lønninger Sanner vil ikke svare Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Sanner som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen. Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen. Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten. (aftenposten.no 21.2.2020).)

- Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? (- Flere har gjort feil i etterlønnsaken til Geir Inge Sivertsen (H). Men hans egne vurderinger blir ikke bedre av den grunn.)

(Anm: Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? | Andreas Slettholm, kommentator. Flere har gjort feil i etterlønnsaken til Geir Inge Sivertsen (H). Men hans egne vurderinger blir ikke bedre av den grunn. Fredag ettermiddag er høysesong for å begrave dårlige nyheter, det vet alle spinndoktorer. Folk er på vei til hytta og journalistene i ferd med å avslutte sine ukeprosjekter. Av forskjellige grunner kan det likevel være at mediene må publisere spektakulære avsløringer da likevel, slik Dagbladet gjorde før helgen. Landets fiskeriminister, Geir Inge Sivertsen (H), har fått over 120.000 kroner i etterlønn samtidig som han var statssekretær. (aftenposten.no 18.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Kreftforskeres manglende offentliggjøring av utbetalinger fra industrien skader pasientens tillit - og behandling. (- Selv om rapporten viste at litt over halvparten av lederne (direktører) ikke mottok utbetalinger fra industrien i 2017, gjorde litt under halvparten det.) (- Kompromissløs tillit går på bekostning av effektiv omsorg, uten unntak.)

(Anm: Cancer researchers’ failure to disclose industry payments damages patient trust — and care. Treating cancer is one of the most difficult medical challenges of our time. In addition to requiring effective therapies and compassionate clinicians and caregivers, it demands trustworthy and transparent communication. A report in JAMA Internal Medicine that summarized payments from the drug and device industry to directors of National Cancer Institute-designated cancer centers underscores the need to develop more rigorous strategies for reporting and monitoring. Though the report showed that slightly more than half of the directors did not receive industry payments in 2017, slightly less than half did. While most were under $5,000, the NCI’s threshold for significant financial interest, one-third of all directors received payments for research and consulting well above that limit. Trust is the pillar upon which the field of medicine is predicated. Patients following their doctors’ recommendations and advice, physicians’ willingness to act on researchers’ data, and numerous other elements that compose this enterprise are rooted in the reality that we depend on the honest, impartial work of others to ensure the health and well-being of our patients and our practices. Compromising trust compromises effective care, without exception. (statnews.com 12.9.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.) (- 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner.) (- Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. Det er ikke uvanlig når det gjelder arbeidslivskriminalitet, å etablere nye virksomheter for ikke å ha skatterestanser, heter det i rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2020 Arbeidslivskriminalitet» fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. Virksomhetene er alle knyttet til ulike former for bedrageri og tilfeller av korrupsjon og hvitvasking. Straffereaksjonene har i mange tilfeller vært fengsel. Dette fremgår av en nylig fremlagt rapport om arbeidslivskriminaliteten. 276 andre virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av andre «skal»-avvisningsgrunner. Formålet med rapporten fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) «Situasjonsbeskrivelse 2020 Arbeidslivskriminalitet» er å øke kunnskapen til politi- og kontrolletatene. Rapporten beskriver fire områder; trusselaktører, utenlandske arbeidstakere, underbetaling og offentlig anskaffelser. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter er et av tiltakene i Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det sentrale samarbeidsforum bestående av Riksadvokaten, politidirektøren, sjef ØKOKRIM, skattedirektøren, tolldirektøren, arbeidstilsynsdirektøren og NAV-direktøren gir senteret føringer og beslutter dets oppdrag. Det fremgår av rapporten som nylig ble lagt frem, at Leverandørdatabasen er benyttet til å kartlegge kommunenes direktekjøp fra private leverandører. Databasen inneholder utbetalinger fra kommuner og fylkeskommuner til private virksomheter. (…) Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Skiftende politiske føringer kan svekke konkurransen ved offentlige innkjøp.

(Anm: Skiftende politiske føringer kan svekke konkurransen ved offentlige innkjøp. (…) Bl.a. reduserer usikre eller ustabile politiske rammevilkår incentivene for nye aktører til å etablere seg i markedet. (anbud365.no 29.1.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tulleministere – statsråder uten departement – er sannsynligvis kommet for å bli, skriver Aslak Bonde. «Da Frps syv statsråder gikk ut av regjering, var det antatt at de såkalte tulleministerene skulle forsvinne.

(Anm: Tulleministere – statsråder uten departement – er sannsynligvis kommet for å bli, skriver Aslak Bonde. «Da Frps syv statsråder gikk ut av regjering, var det antatt at de såkalte tulleministerene skulle forsvinne. To av dem gjorde det, men til alles overraskelse dukket det opp en ny.» (morgenbladet.no 31.1.2020).)

- Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig.

(Anm: Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig. Regelverket skal sikre at pengene utnyttes best mulig, og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. (regjeringen.no).)

- Offentlige innkjøp overstiger 500 milliarder.

 (Anm: Offentlige innkjøp overstiger 500 milliarder. Det samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor kom opp i over 500 milliarder kroner i 2016, 23 milliarder mer enn i 2015. Innkjøpene utgjorde en sjettedel av BNP i 2016. (ssb.no 29.1.2020).)

- Mindre ansvar, mer moro. (- Fremskrittspartiet vil ha mer tid for seg selv.)

(Anm: Politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim. Politisk redaktør i Dagens NæringslivMindre ansvar, mer moro. Fremskrittspartiet vil ha mer tid for seg selv. Det er det i alle fall én som bør frykte. (dn.no 21.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Staten tapte bompengesøksmål. Prislapp: 243 millioner. (- Det er utfallet av dommen som falt i Oslo tingrett fredag. 42 millioner kroner er for dekning av IBMs sakskostnader, mens 3 millioner kroner er erstatning.)

(Anm: Staten tapte bompengesøksmål. Prislapp: 243 millioner. Vegvesenet og IBM har vært i krangel om prosjektet Grindgut. Staten gikk til retten og krevde inntil 325 millioner kroner, men må isteden betale 243 millioner. Det er utfallet av dommen som falt i Oslo tingrett fredag. 42 millioner kroner er for dekning av IBMs sakskostnader, mens 3 millioner kroner er erstatning. Resten av beløpet er betaling for arbeid utført av IBM. Krangelen handler om Autopass-systemet med det klingende navnet Grindgut. IT-systemet skulle kutte nedbetalingstid og driftskostnader ved bompengefinansierte veier. (borsen.no 1.2.2020).)

– Politikerne blir ført bak lyset. 17 offentlige milliardprosjekter har i gjennomsnitt blitt seks ganger dyrere enn det opprinnelige forslaget. (– Det er et demokratisk problem.) (- Stortinget kan ha besluttet videre planlegging på sviktende grunnlag.) (- Vi risikerer å gjennomføre prosjekter som samfunnet i prinsippet taper penger på, sier seniorforsker Morten Welde ved NTNU.)

(Anm: – Politikerne blir ført bak lyset. 17 offentlige milliardprosjekter har i gjennomsnitt blitt seks ganger dyrere enn det opprinnelige forslaget. Seniorforsker Morten Welde frykter politikerne tar stilling til urealistiske prisanslag. – Det er et demokratisk problem. Stortinget kan ha besluttet videre planlegging på sviktende grunnlag. Vi risikerer å gjennomføre prosjekter som samfunnet i prinsippet taper penger på, sier seniorforsker Morten Welde ved NTNU. Torsdag fortalte NRK hvordan den beregnede kostnaden for dobbeltspor mellom Moss og Halden har økt fra 3 til 54 milliarder kroner siden 1990. I løpet av årene har ambisjonene for prosjektet est ut, byggkostnadene har økt og kravene til sikring blitt strengere. Etter at grunnforholdene viste seg å være dårligere enn antatt, er det nå så dyrt at det er uklart om det blir bygging. At prosjekter får et altfor lavt prisanslag i den tidlige fasen, er imidlertid svært vanlig. NRKs gjennomgang av 17 milliardprosjekter fra ulike sektorer, viser at de til slutt har blitt gjennomsnittlig seks ganger dyrere enn det så ut til da forslaget kom. (…) Preges av «overoptimisme» Regjeringen har innført et system for kvalitetssikring før den endelige beslutningen tas. Welde mener dette fungerer, og at det er gode fagmiljøer for gjennomføring av prosjektene i Norge. (…) Det ene er menneskets generelle optimisme som gjør oss dårlige til å estimere prosjekter vi ønsker sterkt. Det andre handler om måten det norske plansystemet er bygget opp på. – Lokale kommuner har stor påvirkningskraft i form av hvilke løsninger som skal velges, mens det er staten eller andre som skal betale. I sum kan det føre til at prosjektene har en tendens til å vokse mens vi planlegger, sier Welde. – Kan ikke fortsette Samferdselsminister Jon Georg Dale dro i nødbremsen da prisen for byggingen av Østfoldbanen skjøt i været. Han ba raskt Jernbanedirektoratet om å lete etter billigere måter å bygge jernbanen. Svaret skulle ha kommet fredag, men er utsatt til over nyttår. (nrk.no 22.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- LEDER. Aftenposten mener: Olsen fører ensom kamp mot pengebruken. (- Offentlig sektors andel av fastlandsøkonomien har på seks år gått opp fra 29 til 35 prosent og nådd et rekordnivå, forklarte Olsen i sin tale.)

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Olsen fører ensom kamp mot pengebruken. Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ikke at staten skal bli for stor. «Sentralbanksjefer får gjerne rett, før eller siden. Alltid – uansett!» Slik avsluttet sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale om situasjonen i norsk økonomi. Siden 2014 har statens og kommunenes pengebruk tatt seg kraftig opp. Offentlig sektors andel av fastlandsøkonomien har på seks år gått opp fra 29 til 35 prosent og nådd et rekordnivå, forklarte Olsen i sin tale. (…) Olsen har den ganske ensomme, men helt nødvendige jobben med å mane til forsiktighet i landet som har ti tusen milliarder oljekroner på bok. Vi er mer sårbare enn saldoen gir inntrykk av. Bare med en ny finanskrise av 2008-typen er 3000 av de norske milliardene borte, forklarte Olsen. Det blir fort penger av sånt. (aftenposten.no 17.2.2020).)

- Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. (- Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega.) (- Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder.) (- Veldig mye forskning finansieres av departementer, som begrunner pengebruken med at kunnskapen kan hjelpe dem å utforme norsk politikk.)

(Anm: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega. Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder. Veldig mye forskning finansieres av departementer, som begrunner pengebruken med at kunnskapen kan hjelpe dem å utforme norsk politikk. Barnevern, skole og klima er tre eksempler på områder hvor norsk offentlig forvaltning investerer tungt i forskning. Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult? Blir den lest og brukt av dem som har betalt for den? Hvordan får for eksempel en byråkrat i Nærings- og fiskeridepartementet tilgang på forskning innenfor sitt felt? Og bruker hun den? (…) Mer enn «spør en venn» Håkon Kavli er avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet. Han mener funnene bør nyanseres litt. – Det at undersøkelsen får så høy frekvens av kollegastøtte, er ikke så rart. Dette er ikke akkurat «spør en venn», sier Kavli. Kavli mener det er naturlig at man først spør en kollega om råd, når man leter etter forskning. (...) Behov for kunnskapsmeglere Håkon Kavli i Kunnskapsdepartementet, mener denne studien tyder på at det er behov for mer av det han kaller kunnskapsmeglere. – Det er viktig å oversette forskning til brukerne. Jeg tror at forvaltningen generelt kan tjene på å få økt bevissthet om dette. Vi behøver flere personer med kompetanse på dette. Flere internt i departementene som kan vurdere forskning, finne troverdige oppsummeringer av forskningsresultater, og formidle funn på måter som gjør dem tilgjengelige og anvendbare.(forskning.no 16.12.2019).)

(Anm: Forskning og forvaltning. En pilotundersøkelse om bruk av forskningsbasert kunnskap i offentlige organisasjoner Utgitt av TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-7986-098-3 (PDF) © Taran M. Thune 2019.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. (- Interesse-organisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste.) (- Dei har også veldig vanskeleg for å melde frå, seier ho.)

(Anm: Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. Interesseorganisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste. Det var dei andre pleiarane som varsla, då dei oppdaga at ein kollega teipa munnen til ein uroleg pasient. Alle deltok på eit felles, sosialt arrangement på ein institusjon i Møre og Romsdal. (nrk.no 28.12.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Ansatte i offentlig sektor tør ikke snakke høyt om kritikkverdige forhold.

(Anm: Ansatte i offentlig sektor tør ikke snakke høyt om kritikkverdige forhold. Heidi Follett erfarte hvorfor: BETALER DYRT FOR Å SI IFRA. ENDRET LIVET: Heidi Follett hadde aldri sett for seg hvilke konsekvenser det skulle få å skrive en kritisk kronikk om Nav-systemet hun jobbet for. Sju år seinere preges livet hennes fortsatt av kronikken hun skreiv. VONDT: For sju år siden kritiserte Heidi Follett Nav-systemet fra innsida. Hun lever fortsatt med konsekvensene – og en PTSD-diagnose. «Bare de tøffeste/dummeste trynene melder fra om Systemets urettferdighet. Det er ikke særlig karrierefremmende. Når stemmene telles opp, står du som oftest alene igjen», skreiv Heidi Follett i 2013. Hun jobbet som konsulent for Nav da hun sendte inn kronikken «Dumskapens system» til NRK i 2013. Hun ante ikke hvor rett hun skulle få. (klassekampen.no 1.7.2020).)

(Anm: Heidi Follett, sosionom. Dumskapens system. Som representant for NAV-systemet plukker jeg livet ditt fra hverandre, til jeg finner en måte å trykke deg igjennom kverna på. Her er mitt vitnesbyrd, skriver Heidi Follett, vinneren av Ytrings kronikkonkurranse. (nrk.no 24.4.2013).)

– Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor.

(Anm: – Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor. VIL HA NASJONALT VARSLINGSOMBUD: Kari Breirem mener Norge trenger en egen varslingsenhet eller et varslingsombud. Det skal være et sted hvor varslere kan få råd, støtte og bistand, og som gir rettssikkerhet for begge parter, både den som varsler og den omvarslede. (sykepleien.no 29.12.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Nesodden del 6. Lojalitets­plikten vises godt i Nesoddens etiske retningslinjer. VARSLING SOM ILLOJALITET: «Under særlige vilkår kan åpenbar illojalitet være tillatt og ønskelig», sto det i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling fra 1999 da de skulle skrive om varsling. Det var første gang varsling ble omtalt i en NOU-rapport.

(Anm: Nesodden del 6. Lojalitets­plikten vises godt i Nesoddens etiske retningslinjer. VARSLING SOM ILLOJALITET: «Under særlige vilkår kan åpenbar illojalitet være tillatt og ønskelig», sto det i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling fra 1999 da de skulle skrive om varsling. Det var første gang varsling ble omtalt i en NOU-rapport. Lojalitet, lojalitetsplikten og lojalt er nevnt til sammen åtte ganger i Nesodden kommunes etiske retningslinjer for sine ansatte. Oslo nevner ikke begrepet i det hele tatt, og i Bærum nøyer de seg med å nevne lojale én gang. I Nesodden kommune er tankene rundt lojalitet så fremtredende at ordet lojalitet har fått et eget punkt i de etiske retningslinjene som fyller over tre sider. Der er ordet «lojalitet» nevnt tre ganger, «lojalitetsplikten» tre ganger og «lojalt» to ganger. Det står at ansatte «plikter å etterkomme pålegg fra overordnede.» Men det står også at «lojalitetsplikten medfører ikke plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk». (sykepleien.no 3.1.2021).)

- Hele samfunnet er et eksperiment. (- Ingen kan ha full oversikt over utfallet av beslutningene man tar.) (- Eksperimenter i stor skala.) (- Ganske ofte fatter man politiske beslutninger litt som i privatlivet.)

(Anm: Andreas Slettholm. Hele samfunnet er et eksperiment. Ingen kan ha full oversikt over utfallet av beslutningene man tar. Ikke minst gjelder det de viktige. Vi utsetter de minste barna våre for et ganske absurd eksperiment, utbasunerte Mímir Kristjánsson (Rødt) på radio forleden. Det handlet om digitale læremidler i skolen. «Vi vet ikke helt hvor godt det funker», fortsatte han. Kanskje har han rett. Debatten om nettbrett og skole-PC-er er i hvert fall intens. De mest dramatisk anlagte snakker om at «Ipad forandrer hjernene til små barn». (…) Eksperimenter i stor skala Nå er ikke barn det eneste vi eksperimenterer med. Sykehusorganisering som noen er uenige i, er «å eksperimentere med folks helse». (…) Selv om «kunnskapsbasert politikk» er et hedersord, tilslører begrepet at kunnskapen sjelden gir nøyaktige svar. Ganske ofte fatter man politiske beslutninger litt som i privatlivet. (aftenposten.no 11.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Slik skal teknologi og nye boformer snu opp ned på livet som gammel. Roboter, sensorer, demenslandsbyer og overvåkingskameraer. Det digitale skiftet er i ferd med å endre eldreomsorgen for morgendagens gamle. (- Sintef.) (– Uten endringer blir ikke eldreomsorgen bærekraftig.) (- Det er utrolig ineffektivt.) (- Selv om alle gjør så godt de kan og jobber nesten livet av seg, er det ikke lagt til rette for nye arbeidsmetoder, sier hun. Det er mye å hente på digital dataregistrering som alltid følger pasienten mellom bydeler og kommuner, sykehus, rehabilitering og sykehjem og helt hjem.)

(Anm: Slik skal teknologi og nye boformer snu opp ned på livet som gammel. Roboter, sensorer, demenslandsbyer og overvåkingskameraer. Det digitale skiftet er i ferd med å endre eldreomsorgen for morgendagens gamle. 1. Digitale tilsyn med sykehjemsbeboere Utenfor Telenors luftige lokaler på Fornebu blinker julepynten om kapp med digitale budskap på store skjermer. Innenfor, på innovasjonslaben, utvikles fremtidens digitale løsninger. Mellom roboter og droner finner du en krok som virker langt mindre hitech: en myk furuseng med lyst sengeteppe og en god, gammeldags lenestol. Sintef. – Uten endringer blir ikke eldreomsorgen bærekraftig. Allerede nå har vi diskusjoner om prioriteringer. Ny teknologi og nye behandlingsmåter vil øke kravet om behandling. For at flest mulig skal få tilgang til det, må vi bruke mindre penger på det vi holder på med i dag, sier Reinertsen. Hun mener digitalisering av helsetjenestene vil gi bedre behandling og mer trygghet for brukerne og bedre arbeidsforhold for pleierne. (…) Det er utrolig ineffektivt. Selv om alle gjør så godt de kan og jobber nesten livet av seg, er det ikke lagt til rette for nye arbeidsmetoder, sier hun. Det er mye å hente på digital dataregistrering som alltid følger pasienten mellom bydeler og kommuner, sykehus, rehabilitering og sykehjem og helt hjem. Informasjonen må være tilgjengelig for alle som skal behandle pasienten. Det sparer tid at informasjonen bare registreres én gang, og det blir lettere å dele informasjon og søke opp status for en pasient med én gang. – I dag glipper ofte informasjonen om en pasient i mellomrommene, sier Reinertsen. (aftenposten.no 27.12.2019).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Etter 25 år i Riksrevisjonen: Her har politikerne feilet. (- I debattene forteller politikerne at «de har bevilget så og så mye».) (- Ingen snakker om at «resultatene er blitt slik og slik.)

(Anm: Etter 25 år i Riksrevisjonen: Her har politikerne feilet. Etter 25 år i Riksrevisjonen har Therese Johnsen ett ønske: politikere som snakker mer om resultater enn om hvor flinke de er til å bevilge penger. I debattene forteller politikerne at «de har bevilget så og så mye». Ingen snakker om at «resultatene er blitt slik og slik». (aftenposten.no 12.7.2019).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. (- Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp?) (- Norge vil ikke det.)

(Anm: Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. MADRID. Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp? Norge vil ikke det. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har fått i oppdrag å løse en av de vanskeligste flokene under klimamøtet Cop 25 i Madrid. (aftenposten.no 12.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Norsk elbilpolitikk slaktes – mener rike husholdninger blir vinnerne. (- En OECD-rapport er ikke nådig i sin kritikk av den norske elbilpolitikken.) (- Den er dyr, ineffektiv og ikke bærekraftig, mener OECDs eksperter.) (- Tilsvarer 4 promille av det totale norske klimagassutslippet.)

– Norsk elbilpolitikk slaktes – mener rike husholdninger blir vinnerne. En OECD-rapport er ikke nådig i sin kritikk av den norske elbilpolitikken. Den er dyr, ineffektiv og ikke bærekraftig, mener OECDs eksperter. (…) Men finansminister Siv Jensen mener det ikke haster å justere støtten. (…) Bilskatter og -avgifter er redusert fra 75 milliarder til 45 milliarder kroner. (…) Anders Skonhoft fra NTNU (…) Elbilstøtten som klimastøtte er «galskapspolitikk».) (…) – Vi har beregnet effekten for 2018, og da fant vi at det var en besparelse på 200.000 tonn CO2 utslipp, og det tilsvarer 4 promille av det totale norske klimagassutslippet, sier Skonhoft, som tidligere har ment at elbilstøtten som klimastøtte er «galskapspolitikk». (tv2.no 15.12.2019).)

-  Elbilstøtten er galskappolitikk. Det er 2700 ganger dyrere å subsidiere en elbil enn det er å kjøpe klimakvoter. - En ineffektiv måte å bekjempe klimaproblemene på, mener økonomiprofessor.

(Anm: - Elbilstøtten er galskappolitikk. Det er 2700 ganger dyrere å subsidiere en elbil enn det er å kjøpe klimakvoter. - En ineffektiv måte å bekjempe klimaproblemene på, mener økonomiprofessor. Mens klimakvoter koster rundt 30 kroner per tonn CO2, subsidierer staten elbileiere med opptil 80.000 kroner per tonn i året. - Jeg mener at dette er en galskapspolitikk, sier professor Anders Skonhoft, ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU. I en kronikk i dagens DN tar han et kraftig oppgjør med det han mener er en ineffektiv måte å bekjempe klimaproblemene på, nemlig elbilstøtten i Norge. En gjennomsnittlig elbil reduserer CO2-utslippene med rundt 0,6 tonn per år. Hver elbil sponses med opptil 50.000 kroner det første året i form av reduserte avgifter ved innkjøp, redusert årsavgift, fritak fra bompenger og andre tiltak. Avgiftsbesparelsen er fordelt over bilens levetid med en antatt levetid på 10 år og en rente på fem prosent. Det betyr at vi betaler opptil 80.000 kroner per tonn CO2-utslipp. Mot altså 30 kroner for dem som vil kjøpe renere samvittighet ved hjelp av klimakvoter. I tillegg kommer den forurensende produksjonsprosessen av elbiler, ifølge økonomiprofessoren. (forskning.no 5.9.2014).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Trygdeskandalen: Nav ville ikke informere Riksadvokaten skriftlig. (- Årsak: Han «praktiserer full offentlighet».)

(Anm: Nav ville ikke orientere Riksadvokaten i brev. Årsak: Han praktiserer «full offentlighet». I september og oktober hadde Nav en bevisst strategi for å unngå at offentligheten fikk kjennskap til trygdeskandalen, viser dokumenter som er sendt til Stortingets kontrollkomité. (aftenposten.no 25.11.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Statskog nekter å si hvem som har kjøpt norske fjell og skoger. (- Det offentlige foretaket Statskog har de seneste årene solgt unna drøyt 540.000 dekar skogs- og fjellområder på vegne av staten.) (– Statskog er et statlig foretak og bør absolutt vise åpenhet.)

(Anm: Statskog nekter å si hvem som har kjøpt norske fjell og skoger. (…) Det offentlige foretaket Statskog har de seneste årene solgt unna drøyt 540.000 dekar skogs- og fjellområder på vegne av staten.) (– Bør vise åpenhet. (…) Offentlige virksomheter er underlagt en lov som forplikter dem til å være åpne om dokumenter og informasjon, slik folk skal kunne få vite hva som skjer. Den såkalte offentlighetsloven gjelder også som hovedregel statlige selskaper, ifølge lovteksten. (…) Statskog er et statlig foretak og bør absolutt vise åpenhet. (aftenposten.no 10.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Statskog nekter å opplyse om hvem de har solgt en rekke skog- og utmarkseiendommer til. – Vi ønsker ikke å legge til rette for å tilfredsstille folks nysgjerrighet, sier Anders Opgård i Statskog.

(Anm: Statskog vil ikke avsløre hvem som har kjøpt enorme skogområder. Statskog nekter å opplyse om hvem de har solgt en rekke skog- og utmarkseiendommer til. – Vi ønsker ikke å legge til rette for å tilfredsstille folks nysgjerrighet, sier Anders Opgård i Statskog. (…) Kjøperne av områdene er kommuner (4 prosent av arealene), lokale (56 prosent) og Miljødirektoratet (11 prosent). (dagsavisen.no 10.1.2020).)

- Gamle Deichmanske. Til salgs for 58 mill.

(Anm: Gamle Deichmanske. Til salgs for 58 mill. Gamle Deichmanske bibliotek i Oslo ble onsdag lagt ut for salg med en antatt markedsverdi på 58,6 millioner kroner. Kjøperen må garantere at Oslos befolkning fortsatt skal kunne bruke deler av bygget på 12.500 kvadratmeter, skriver Aftenposten. – Dette er et helt unikt og et veldig spesielt bygg, sier byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG). Med på kjøpet følger også en del av inventaret som er spesiallaget for biblioteket. Disse møblene må forbli i bygget, uansett hvilken funksjon det får i fremtiden. På toppen av den antatte markedsverdien, kommer vedlikeholdsutgifter på ytterligere 64 millioner kroner. Det er knyttet store verneverdier til anlegget. Ny eier må forholde seg til føringer fra Byantikvaren. – Derfor går vi ikke ut med en prisantydning, som er vanlig. Dette er en antatt markedsverdi, sier Eskil Bråten, etatsdirektør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. (dagbladet.no 10.6.2020).)

Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år.

(Anm: Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år. Norske myndigheter hadde muligheten til å kjøpe den amerikanske ambassaden med kjemperabatt, melder DN. I november 2017 ble det kjent at eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen kjøpte den tidligere amerikanske ambassaden, skriver DN. Ifølge Finansavisen skal prisen ha vært mellom 450 og 500 millioner kroner. Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forteller til DN at han i starten av 2017 tok initiativ overfor myndighetene om saken. (…) - Man kom frem til en pris som gjorde at dette ikke ville koste noe for staten, rundt 250 millioner kroner. Jeg tenkte at det må jo være mulig å finne de pengene, men det var vanskelig for norsk side. Så det bare ebbet ut. Amerikanerne valgte å selge i markedet fordi de ikke hørte mer fra norske myndigheter, sier Nupi-direktøren til DN. Statsbygg, som skulle kjøpe eiendommen, gjøre nødvendige oppgraderinger og leie tilbake til staten kom ikke til enighet med ambassaden. (hegnar.no 17.7.2018).)

- Et byråkrati som skalter og forvalter? (- Byråkrater som nasker, tilgis ikke. Men det er vanskelig også å tilgi folk som har skaltet og forvaltet med folks liv ut fra et regelverk de vet er feil.)

(Anm: Einar Lie professor i økonomisk historie Universitetet i Oslo. Et byråkrati som skalter og forvalter? Høstens største innenrikspolitiske nyhet har vært Nav-skandalen - ja, «skandale» er for en gangs skyld ingen sterk overdrivelse. (…) Grove vurderingsfeil kan forekomme, selv i stor skala. Men det mest alvorlige er de klare indikasjonene på at etaten ikke har gjort nok for å rette opp i egne feil, at den gjennom år har fortsatt en praksis den burde vite var uholdbar. Som i den lange historien om byråkratiets anseelse, er det her den moralske tilliten som er avgjørende: Om vi har tillit til at byråkratene er skikkelige og rettskafne, og med tilgjengelige ressurser gjør så godt de kan for folk flest. Byråkrater som nasker, tilgis ikke. Men det er vanskelig også å tilgi folk som har skaltet og forvaltet med folks liv ut fra et regelverk de vet er feil. (aftenposten.no 7.12.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- NAV-skandalen: Har ikke kontroll på NAV. Det som allerede var en stygg sak, ble ikke penere av NAVs egen gransking. (- Resultatet er som kjent justismord.)

(Anm: NAV-skandalen: Har ikke kontroll på NAV. Det som allerede var en stygg sak, ble ikke penere av NAVs egen gransking. Konklusjonen fra NAVs interne revisjon av trygdeskandalen er nøktern i språket, men nådeløs i substans: Mangelfull EØS-kompetanse i etaten, dårlig kapasitet, og stor svikt i kommunikasjonen er delvis skyld i en av landets største forvaltningsskandaler i moderne tid. Resultatet er som kjent justismord. 30 mennesker er uskyldig kastet i fengsel. Over 100 er feilaktig anmeldt til politiet. Flere tusen kan ha fått urettmessige krav om tilbakebetaling av penger de i realiteten hadde krav på. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- Benedikte Moltumyr Høgberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Har Sejersted forstått hva granskning innebærer? (- Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i innlegg nyttårsaften forsikret oss om at hans embete er fri for ansvar i NAV-skandalen. Han har også forsikret oss om at NAV-granskerne er habile og maner til at «alle gode krefter må trekke sammen» i oppklaringen av skandalen. Man kan lure på om Sejersted egentlig har forstått hva en granskning innebærer.)

(Anm: Benedikte Moltumyr Høgberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Har Sejersted forstått hva granskning innebærer? Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i innlegg nyttårsaften forsikret oss om at hans embete er fri for ansvar i NAV-skandalen. Han har også forsikret oss om at NAV-granskerne er habile og maner til at «alle gode krefter må trekke sammen» i oppklaringen av skandalen. Man kan lure på om Sejersted egentlig har forstått hva en granskning innebærer. Der andre offentlige instanser, også akademia, er klare til å ta sin del av ansvaret for NAV-skandalen, har regjeringsadvokaten allerede frikjent regjeringens nærmeste juridiske rådgivere. I mitt innlegg julaften la jeg ikke ansvaret for skandalen på Sejersted, jeg bygget heller ikke «myter». Jeg la frem faktiske forhold og etterlyste en habil og uavhengig granskning, der også regjeringsadvokatens rolle settes under lupen. Ganske enkelt fordi noen løse tråder synes å ende opp i regjeringsadvokatens kontorer, så vel som i Høyesterett. Kanskje en uavhengig granskning kunne vist at regjeringsadvokaten er uten ansvar, men saken er for alvorlig til at vi kan nøye oss med Sejersteds forsikringer. For vi vet jo at noen har gjort feil. NAV-skandalen burde ha lært jurister, også regjeringsadvokaten, hvor viktig det er at noen sier ifra. Aftenpostens avsløringer viser at ansatte i NAV har stilt spørsmål ved praksis tilbake til 2008, uten å få gode svar fra departement eller regjeringens rådgivere. Og jeg spør: Når maktapparatet ikke tar inn over seg bekymringer fra professorer i dagspressen, hvordan er det da mulig for en NAV-saksbehandler å nå frem med bekymringer internt i forvaltningen? (aftenposten.no 5.1.2020).)

- Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat: NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. (- NAV-saken er alvorlig.) (- En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs.)

(Anm: NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. | Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat. En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter. NAV-saken er alvorlig. Men noen av de påstandene som har vært fremsatt i den senere tid har lite med virkeligheten å gjøre – og avsporer det viktige arbeidet med å avdekke og avklare hva som har skjedd. En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs. Fortsetter sine angrep Det hele begynte før jul med et angrep fra Høgberg mot habiliteten til to av medlemmene av granskingsutvalget for NAV-saken, basert på at de hadde sittet som dommere i en sak Høyesterett behandlet i 2012. Basert på sin deltagelse i saken gjorde de to medlemmene en vurdering av egen habilitet. Etter at det oppsto debatt, valgte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) likevel å forelegge spørsmålet om habilitet for Lovavdelingen i Justisdepartementet. I en uttalelse som ble offentliggjort i romjulen, kom Lovavdelingen til at de to klart er habile til å delta i alle sider av den brede granskingen, med unntak av det lille som måtte gjelde 2012-dommen (og en annen dom fra 2017). I stedet for å slå seg til ro med dette, fortsetter Høgberg og Andenæs sine angrep på en måte som er vanskelig å forstå hvis man leser 2012-dommen og Lovavdelingens grundige vurdering. Hva som er deres motivasjon, skal jeg ikke spekulere i. Men virkningen kan vanskelig være annet enn å forstyrre det viktige arbeidet som granskingsutvalget utfører. Det er uheldig, og det er å håpe at hverken utvalget eller andre lar seg påvirke. (aftenposten.no 30.12.2019).)

- Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen. – Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg.

(Anm: Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen. – Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg. – Nav-granskernes befatning med Nav-skandalen som høyesterettsdommere gjør at deres inhabilitet smitter over hele på arbeidet, sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. Flere toppjurister reagerer mot at regjeringen beholder Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens A. Skoghøy etter at Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at de er «delvis inhabile». Årsaken er at Arnesen og Skoghøy i 2012 begge var med på å felle en straffedom i Høyesterett for blant annet trygdeeksport. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) skriver i en pressemelding at «I den grad utvalget skal vurdere saken fra 2012, og en tilsvarende sak fra 2017, er det Lovavdelingens vurdering at de er inhabile til å delta i den delen av arbeidetLovavdelingen legger for øvrig til grunn at Arnesen og Skoghøy er habile til å lede og delta i alt annet av utvalgets arbeid». (aftenposten.no 29.12.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les ogsåTrygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen.

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

– Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen.

(Anm: Per Olaf Lundteigen (Sp) under høringen om trygdeskandalen i Stortinget. Han er ikke fornøyd med granskingen så langt og mener det fortsatt er mange spørsmål som må stilles. – Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen. Det nærmer seg ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Sp-veteran Per Olaf Lundteigen er langt fra fornøyd med det som har kommet fram så langt. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.

(Anm: Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.  (dagsavisen.no 27.10.2020).)

- Nav-ansatte tok opp trygdeskandalen allerede i 2014 – fikk aldri svar: Slo alarm for døve ører. (- IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett.)

(Anm: Nav-ansatte tok opp trygdeskandalen allerede i 2014 – fikk aldri svar: Slo alarm for døve ører.  EGEN GRANSKING: Torsdag ettermiddag la revisjonsdirektøren i Nav, Terje Klepp, fram Navs egen rapport om skandalen. Granskingen har tatt seks uker, og de har intervjuet 50 personer. IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Nesten alle ofrene i Nav-skandalen ble fengslet i årene etter. Både internt i Nav og i møter mellom Nav og Arbeidsdepartementet stilte Nav-ansatte flere ganger spørsmål om etaten praktiserte EØS-regelverket riktig – uten at det førte noen vei. Det kommer fram i Navs egen interngransking om hvordan Nav-skandalen kunne skje. «Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon, både internt og eksternt» ble trukket fram som årsakene til Nav-skandalen av revisjonsdirektør Terje Klepp, som presenterte Navs intern­gransking på en pressekonferanse i går. (klassekampen.no 13.12.2019).)

- DN mener: Staten eser ut. Er dette en borgerlig regjering?

(Anm: DN mener: Staten eser ut. Er dette en borgerlig regjering? Etter seks år med Høyre-leder Erna Solberg som statsminister og Frp-leder Siv Jensen som finansminister er offentlig sektors andel av norsk økonomi blitt vesentlig større. (dn.no 6.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. (- Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren.)

(Anm: Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. Han sier Swix-eier Johan H. Andresen har et spesielt ansvar. PROFILERT: Swix er eid av Johan H. Andresens selskap Ferd. Etter at han tok over det som tidligere het Tiedemanns tobakk, har Andresen jobbet hardt for å gå vekk fra tobakksvirksomheten og bygge opp en mer etisk og bærekraftig næringsvirksomhet. Jon Vea er tidligere direktør i NHOs internasjonale avdeling, har i flere tiår jobbet med etikk i næringslivet og satt i det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget som nylig leverte sin innstilling til forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad om en økt informasjonsplikt for næringslivet. Hans dom over Swix’ håndtering av de skandaliserte arbeidsforholdene hos det italienske kjemiselskapet Miteni – som i over 30 år har laget fluor til skismøring for Swix – er klar: Selv om bevisstheten rundt næringslivsetikk var annerledes i 2010 enn i dag, burde varsellampene lyst hos Swix – og Miteni-arbeidernes situasjon burde blitt satt på dagsorden. Dagbladet har avdekket at Swix i 2009 fikk i hende en forskningsrapport der det sto at arbeiderne hos Miteni hadde skyhøye nivåer av miljøgiften PFOA i blodet – og at de året etter fikk vite hvilke nivåer av PFOA som Folkehelseinstituttet mente var «trygge». Disse nivåene var mange ganger lavere enn nivåene i Italia. (…) Swix visste om skrekknivåene Varsellamper - Har det noe å si at Swix faktisk fikk tilsendt en rapport der blodverdiene sto oppført svart på hvitt? - Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren. Forståelsen for at du har et medansvar var ikke så utbredt den gangen som i dag. Likevel kan man ikke fraskrive seg ansvaret sitt. Særlig når det er så åpenbart skadelige stoffer som dette, burde i etterpåklokskapens lys varsellampene lyst tydeligere. Man burde reagert, sier Vea til Dagbladet. (dagbladet.no 14.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse.

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse. Det var i 2009 at den italienske professoren Giovanni Costa ved Universitetet i Milano publiserte en vitenskapelig undersøkelse av fluorverdiene i blodet til 53 arbeidere hos det italienske kjemikaliefirmaet Miteni. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Occupational and Environmental Medicine i mars 2009. Swix har gjentatte ganger uttalt til Dagbladet at de aldri har kjent til helseskadene til arbeiderne på fabrikken i Italia. Nå kan Dagbladet dokumentere at Swix har visst om sjokkverdiene i ni år. Ifølge Swix' daværende forskningssjef ble den offentlig publiserte rapporten, som viser «skrekknivåer» av fluor i blodet på Miteni-arbeiderne, overlevert Swix i 2009. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Nå snakker Swix-milliardæren om skandalen: I ti år visste Andresen-eide Swix at arbeiderne hos fabrikken som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Nå lover milliardæren bot og bedring. (- Hvorfor mener du at dette ikke er din jobb som Swix-eier å mene noe om dette?- Det er faktisk ikke min jobb.) (- Ansvaret i en sånn bedrift ligger hos styret og de som har fagkompetanse.)

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Nå snakker Swix-milliardæren om skandalen: I ti år visste Andresen-eide Swix at arbeiderne hos fabrikken som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Nå lover milliardæren bot og bedring. Det lover Johan H. Andresen, leder av Oljefondets etiske råd og eier av Ferd, som igjen eier Swix. For første gang svarer han nå selv om skandalen rundt Swix - sportsselskapet Andresen-familien har eid i flere tiår. Visste i ti år Dagbladet har avdekket at Swix i ti år visste at arbeiderne til kjemiselskapet som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske verdier av en trolig kreftfremkallende miljøgift i blodet. I dag er Miteni konkurs, og ni personer hos dem og eierselskapet er tiltalt for miljøkriminalitet. (...) - Flere kritikere - Jon Vea og Arne Vannebo, selv med tunge verv og erfaring i næringslivet - mener at du med den posisjonen du har, burde gå mer aktivt inn. Hva tenker du om det? - Det får de mene. - Hvorfor mener du at dette ikke er din jobb som Swix-eier å mene noe om dette?- Det er faktisk ikke min jobb. Ansvaret i en sånn bedrift ligger hos styret og de som har fagkompetanse. Det er ledelsen og de dere allerede har snakket med. Da overlater vi det til dem, og stoler på at de gir dere de rette svarene. - Med den erfaringen og posisjonen du har innen etikk i næringslivet, hva mener du om at Swix har feilinformert om disse stoffene i årevis? - De premissene er jeg ikke enig i.(dagbladet.no 11.1.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Portrett · Ferd-eier Johan H. Andresen: Fra tobakkprins til etikksjef. Han gikk fra å være mediesky tobakksarving til å bli et sosialt fyrtårn og siden leder i Etikkrådet for Oljefondet.

Anm: Portrett · Ferd-eier Johan H. Andresen: Fra tobakkprins til etikksjef. Han gikk fra å være mediesky tobakksarving til å bli et sosialt fyrtårn og siden leder i Etikkrådet for Oljefondet. – Noen synes kanskje den siste etappen var vel kort, medgir Johan H. Andresen (57). (…) Bare et par dager etter at Kapital hadde besøkt Ferd-eieren før sommeren, startet en medieføljetong om ansettelsen av eldstedatteren i Innovasjon Norge. Flere reagerte på at 23-åringen hadde fått en deltidsstilling i HR-avdelingen, angivelig uten at stillingen var utlyst eller at “Norges rikeste kvinne” var kvalifisert for jobben. Og, som sin far, tok 23-åringen i bruk Twitter for å fremme sitt syn. Når vi – i etterkant – spør Andresen om hans syn på og opplevelse av saken, takker han nei til å avgi noen kommentar. (kapital.no 21.1.2020).)

- SKANDALEN PÅ FLUORFABRIKKEN. - Nå må Johan H. Andresen stille opp. Kona til forretningsmannen Arne Vannebo døde av kreft som settes i sammenheng med skismøring med fluor. Vannebo raser mot Johan H. Andresen - eier av verdens største smøreprodusent.

(Anm: SKANDALEN PÅ FLUORFABRIKKEN. - Nå må Johan H. Andresen stille opp. Kona til forretningsmannen Arne Vannebo døde av kreft som settes i sammenheng med skismøring med fluor. Vannebo raser mot Johan H. Andresen - eier av verdens største smøreprodusent. - Nå må Johan H. Andresen, som ansvarlig næringslivsleder, stille opp og uttale seg om det som har kommet fram. Det sier forretningsmannen Arne Vannebo. Vannebo er daglig leder i AVA Eiendom AS og mistet kona Toril i 2016. Hun døde av nyrekreft – som settes i forbindelse med hennes mange, lange økter i smøreboden. (dagbladet.no 28.12.2019).)

- SWIX-SMØRER FIKK KREFT: - De sa at smøringen ikke var farlig. Jon Erik Knotten (48) jobbet som skismører for Swix i en årrekke. Så fikk han bukspyttkjertelkreft - og stiller spørsmål ved om fluorsmøring kan være en årsak.

(Anm: SWIX-SMØRER FIKK KREFT: - De sa at smøringen ikke var farlig. Jon Erik Knotten (48) jobbet som skismører for Swix i en årrekke. Så fikk han bukspyttkjertelkreft - og stiller spørsmål ved om fluorsmøring kan være en årsak. REVETAL (Dagbladet): - Vi ble fortalt at fluorsmøringen ikke var farlig, sier Jon Erik Knotten (48) til Dagbladet. - Det var det de ansvarlige hos Swix sa til oss. 48-åringen kommer fra en stor idrettsfamilie og var selv aktiv langrennsløper på høyt nivå. Da han ga seg som aktiv på begynnelsen av 1990-tallet, ble han trener og smører. Også der var han blant de beste - og smurte både for langrennslandslaget og smøreprodusenten Swix. (…) - Det var aldri snakk om å bruke beskyttelsesmasker eller noe, sier Knotten. - Vi sto i garasjer, boder og hva det skulle være. Det fantes aldri avtrekk. (…) I mars 2017 fikk Jon Erik Knotten diagnosen kreft i bukspyttkjertelen. Det var også spredning til levra. I USA har dyreforsøk og flere forskningsprosjekter antydet en sammenheng mellom kreft i bukspyttkjertel og lever, og miljøgiften PFOA – som finnes i skismøring. Knotten stiller nå spørsmålet: Hvilken rolle har kraftig eksponering for fluorsmøring, over mange år, spilt i sykdomsforløpet? (dagbladet.no 22.12.2019).)

- Fluor-saken: Ansvaret for giften. (- Giftig skismøring har bidratt til norske idrettsbragder. Hvem skal ta ansvar for helse- og miljøskadene som også knyttes til giften, spør John O. Egeland.) (- Ferd-konsernet er ingen hvem som helst i det norske samfunnet. Det er eid av den mektige Andresen-familien som har hatt frontposisjoner i næringsliv og politikk i mer enn hundre år.) (- Etter at familien gikk ut av tobakk (Tiedemann) har den spredt investeringene på en rekke næringer, men også støttet og utviklet ideelle prosjekter, bl.a. for innvandrere.)

(Anm: Fluor-saken: Ansvaret for giften. Giftig skismøring har bidratt til norske idrettsbragder. Hvem skal ta ansvar for helse- og miljøskadene som også knyttes til giften, spør John O. Egeland. Hvordan har Brav/Ferd som eier Swix reagert på dette? På en måte som er typisk for selskaper som frykter økonomiske tap og svekket omdømme. Klassiske kjennetegn på slik håndtering er dette: - Reduser problemet mest mulig. Still spørsmålstegn ved all dokumentasjon som legges fram. - Legg ansvaret hos leverandøren eller myndighetenes regelverk, og innskrenk eller avvis eget ansvar. - Skyld på at problemet er knyttet til folk som ikke lenger er ansatt. - La underordnede håndtere media og offentlighet, hold ledere og eiere unna søkelyset. Ferd-konsernet er ingen hvem som helst i det norske samfunnet. Det er eid av den mektige Andresen-familien som har hatt frontposisjoner i næringsliv og politikk i mer enn hundre år. Ifølge årsberetningen for 2018 hadde selskapet en verdijustert egenkapital på 31.4 milliarder kroner og en investeringskapasitet på 9 milliarder. Etter at familien gikk ut av tobakk (Tiedemann) har den spredt investeringene på en rekke næringer, men også støttet og utviklet ideelle prosjekter, bl.a. for innvandrere. (dagbladet.no 19.12.2019).)

- Fant forbudt gift i Frognerseter-fisk. (- Nå viser analyser av fluorinnholdet i ørret fra vann nær populære skiløyper og arenaer, at smøringen trolig setter store spor i fisken.) (- Funnene av miljøgifter er alarmerende.)

(Anm: Fant forbudt gift i Frognerseter-fisk. Fisk ved Hemingseter, ved skiløypa mellom Frognerseteren og Holmenkollen, har et av de høyeste nivåene som er målt i Norge av den helseskadelige og ulovlige miljøgiften PFOS. LILLEHAMMER / RENA / HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Dagbladet har forsøkt å finne ut hvilke spor skismøring med fluorkjemikalier setter i naturen. Nå viser analyser av fluorinnholdet i ørret fra vann nær populære skiløyper og arenaer, at smøringen trolig setter store spor i fisken. Forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås har utført en rekke tester av jord, vann, fisk og mark på oppdrag for Dagbladet. I testene kom det fram at meitemark og jord både ved Birkebeineren skistadion på Lillehammer og rundt Holmenkollen i Oslo, hadde høye fluorkonsentrasjoner. Forskerne har også analysert fluorinnholdet i ørret fra det lille vannet ved Hemingseter – ved skiløypa mellom Frognerseteren og Holmenkollen. Og fra Grunna og Kvarstaddammen – langs Birkebeiner-løypa. Funnene av miljøgifter er alarmerende. (dagbladet.no 20.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse.

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse. Det var i 2009 at den italienske professoren Giovanni Costa ved Universitetet i Milano publiserte en vitenskapelig undersøkelse av fluorverdiene i blodet til 53 arbeidere hos det italienske kjemikaliefirmaet Miteni. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Occupational and Environmental Medicine i mars 2009. Swix har gjentatte ganger uttalt til Dagbladet at de aldri har kjent til helseskadene til arbeiderne på fabrikken i Italia. Nå kan Dagbladet dokumentere at Swix har visst om sjokkverdiene i ni år. Ifølge Swix' daværende forskningssjef ble den offentlig publiserte rapporten, som viser «skrekknivåer» av fluor i blodet på Miteni-arbeiderne, overlevert Swix i 2009. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- Høyre-politiker om konsulentbruken under Høyre-styrt departement: – Jeg blir litt urolig.

(Anm: Høyre-politiker om konsulentbruken under Høyre-styrt departement: – Jeg blir litt urolig. Høyres Michael Tetzschner reagerer på bruken av konsulenter i Direktoratet for e-helse, som er underlagt Høyre-statsråd Bent Høie. Nå har Stortingets kontrollkomité gått inn i saken. Bakgrunnen er Aftenposten siste avsløring om bruken av PwC-konsulenter i Direktoratet for e-helse. Her kommer det frem at direktoratet har betalt PwC for arbeid som ifølge timelister er direkte rettet mot Helse- og omsorgsdepartementet. Det får Høyre-politiker, stortingsrepresentant og jurist Michael Tetzschner til å reagere. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Jernbanereform ga eksplosjon i bruk av konsulenter. Tre milliarder kroner har staten brukt på konsulenter i forbindelse med jernbanereformen. (- Tre milliarder er brukt etter 2016.)

(Anm: Jernbanereform ga eksplosjon i bruk av konsulenter. Tre milliarder kroner har staten brukt på konsulenter i forbindelse med jernbanereformen. Det viser tall fra Samferdselsdepartementet. Senterpartiet har spurt Samferdselsdepartementet om hva selskapene har brukt på konsulenttjenester. Departementet svarer at Bane Nor SF, Norske Tog AS, Entur AS, Vygruppen AS, Mantena AS og Jernbanedirektoratet siden 2013 har brukt omkring 3,3 milliarder. Alle er helstatlige selskaper. Tre milliarder er brukt etter 2016. – Det koster å konkurranseutsette. Dette er penger som kunne vært brukt på andre ting, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad. – Tre milliarder er omtrent det kostnadene er for å elektrifisere Meråkerbanen og deler av Trønderbanen, forklarer Sp-politikeren. (aftenposten.no 9.11.2020).)

- Staten droppet høring om Norges største digitaliseringsprosjekt.

(Anm: Staten droppet høring om Norges største digitaliseringsprosjekt. Vedtaket og begrunnelsen eksisterer ikke. Milliardprosjektet berører hverdagen til pasienter og 150.000 helsearbeidere. Likevel ble det aldri sendt på høring. Det finnes ikke noe skriftlig vedtak som begrunner hvorfor, slik regelverket krever.  (aftenposten.no 2.11.2020).)

- Fagtidsskriftet Dagens Medisin har i flere artikler belyst at mangelen på høring kan være et brudd på regjeringens egen utredningsinstruks. (- Den er ment å gi best mulig grunnlag for store og kostbare beslutninger og hindre feilinvesteringer.)

– Mye taler for at dette er brudd på instruksen, eller for at man kommer til å bryte den dersom man ikke tilrettelegger for en høring.regelverket krever. (…) – Mye taler for at dette er brudd på instruksen Fagtidsskriftet Dagens Medisin har i flere artikler belyst at mangelen på høring kan være et brudd på regjeringens egen utredningsinstruks. Den er ment å gi best mulig grunnlag for store og kostbare beslutninger og hindre feilinvesteringer. – Mye taler for at dette er brudd på instruksen, eller for at man kommer til å bryte den dersom man ikke tilrettelegger for en høring. (…) Ifølge regelverket skal et vedtak om å droppe høring være skriftlig begrunnet og følge saken. Helseminister Bent Høie har avvist at instruksen er brutt. Men hverken e-helsedirektøren eller helseministeren har svart Dagens Medisin eller opposisjonen i Stortinget på spørsmålet om hvem som har bestemt at Akson ikke skal på høring. (aftenposten.no 2.11.2020).)

- Interne dokumenter: Direktorat betalte PwC-konsulenter for å informere regjeringen om eget prestisjeprosjekt. (- En tvilsom gråsone, mener professor.)

(Anm: Interne dokumenter: Direktorat betalte PwC-konsulenter for å informere regjeringen om eget prestisjeprosjekt. Direktoratet for e-helse har betalt konsulenter opp mot 20.000 kroner dagen for arbeid rettet direkte inn mot Helse- og omsorgsdepartementet. En tvilsom gråsone, mener professor. I september fikk helse- og omsorgsminister Bent Høie spørsmål fra Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol i Stortinget. Hun ville vite om om konsulentselskapet PwC hadde vært involvert i å utarbeide grunnlaget for svarene Høie hadde gitt stortingspolitikerne om Akson. (…) – Stortingets oppgave er å kontrollere regjeringens arbeid. Hvor mye av det arbeidet regjeringen setter ut til konsulentselskaper, vil Stortinget vite, forklarer Kjerkol. (…) Store inntekter til PwC Bakgrunnen for spørsmålet var Aftenpostens saker om hvordan PwC-konsulenter har fått viktige roller i prosjektetFlere av deres konsulenter har i årevis vært innleid på timebetaling i Direktoratet for e-helse, og en av deres deleiere har vært prosjektleder for Akson. (aftenposten.no 26.10.2020).)

- Helsedepartementet om PwC-konsulenter: Må regnes som en del av Direktoratet for e-helse. (- Offentligheten får ikke se dialog mellom konsulenter og staten om medieomtalen av milliardprosjekt.) (- Arbeidet med utredningen og planlegging har gitt PwC store inntekter gjennom mange år.)

(Anm: Helsedepartementet om PwC-konsulenter: Må regnes som en del av Direktoratet for e-helse. Offentligheten får ikke se dialog mellom konsulenter og staten om medieomtalen av milliardprosjekt. Årsaken er blant annet den nære tilknytningen mellom PwC-konsulentene og direktoratet. Det kommer frem i en vurdering fra Helse- og omsorgsdepartementet. Aftenposten fortalte i sommer om hvordan en av PwCs partnere har vært helt sentral i utredningen og planlegging av milliardprosjektet Akson i Direktoratet for e-helse. Dette er et prosjekt som skal gi ny journalløsning til helsetjenesten i kommunene. Arbeidet med utredningen og planlegging har gitt PwC store inntekter gjennom mange år. (aftenposten.no 17.11.2020).)

- Kommunetopp langer ut mot kritikere av milliardprosjekt. (- Ut mot kritikere av milliardprosjekt: – Pasienter skades og dør fordi vi ikke har nødvendige opplysninger.)

(Anm: Kommunetopp langer ut mot kritikere av milliardprosjekt. Fagmiljøer innen e-helse har rettet sterk kritikk mot et enormt digitaliseringsprosjekt for helsetjenesten i kommunene. Uberettiget og urimelig, mener innovasjonsdirektøren i Kristiansand. – Det jeg reagerer på, er hvordan noen fagmiljøer tar seg det privilegiet ikke å forholde seg til den realiteten kommunene står i i dag, sier Wenche P. Dehli i Kristiansand kommune. Nylig fortalte Aftenposten hvordan nasjonale fagmiljøer innen e-helse ikke ble bedt om råd i det statlige planleggingsarbeidet av det som vil bli landets største e-helseprosjekt, Akson. I dag er risikoen stor for at du må gjenfortelle sykdomshistorien din dersom du blir syk og må oppsøke legevakten et annet sted i landet enn der du bor. For de ulike kommunene har forskjellige datasystemer for journaler og pasientopplysninger. Manglende flyt av opplysninger mellom forskjellige dataløsninger i helsevesenet har vært et problem i årevis. Akson skal gi inntil 291 kommuner et nytt, felles journalsystem og en samhandlingsløsning. Dette skal gjøre at fastleger, legevakt, helsestasjoner og hjemmetjeneste kan bruke samme pasientjournal. Men i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet skrev Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) at prosjektet «vil ha svært stor risiko for å mislykkes». Og at det er «langt på vei avskiltet av både forskningsmiljøene og næringslivsaktørene». (aftenposten.no 19.9.2020).)

- SV og Ap i harnisk etter siste Akson-avsløring – Dette begynner å bli en farse, sier Aps Ingvild Kjerkol. Og SVs helsepolitiker Nicholas Wilkinson tar et svært uvanlig initiativ etter å ha lest Aftenpostens siste Akson-avsløring. (- Her ber han om all relevant dokumentasjon knyttet til kommunikasjonen mellom departementet og Direktoratet for e-helse om samarbeidet mellom direktoratet og PwC fra september 2019 til nå. Ifølge den nevnte paragrafen skal presidenten sende henvendelsen videre til ansvarlig statsråd, altså Bent Høie. Han skal da snarest og senest innen tre dager enten «utlevere dokumentet eller meddele skriftlig hvorfor det ikke er utlevert innen fristen ...»)

(Anm: SV og Ap i harnisk etter siste Akson-avsløring – Dette begynner å bli en farse, sier Aps Ingvild Kjerkol. Og SVs helsepolitiker Nicholas Wilkinson tar et svært uvanlig initiativ etter å ha lest Aftenpostens siste Akson-avsløring. (…) – At et direktorat leier inn konsulenter til å håndtere og svare på medias gransking av direktoratet, er helt utrolig, sier Kjerkol. Hun er Aps fremste helsepolitiske talsperson på Stortinget. SV vil gå til et uvanlig skritt – Dersom et direktorat lar et konsulentselskap lage både anbud og gjøre mediehåndtering for egen vinning, er det ikke bare sløsing med fellesskapets penger, men også alvorlig misbruk av makt og tillit. Statsråden må på banen. Hele prosjektet er hans ansvar, sier Wilkinson. Han mener Helse- og omsorgsdepartementet hittil har vært påfallende taust. For å sikre at saken følges opp, går han derfor til et drastisk skritt. – Hvis det er slik som det fremkommer i Aftenpostens artikler, vil vi vurdere et kontrollspor, sier Wilkinson. Han viser til paragraf 74 i Stortingets forretningsorden. Ifølge den kan en representant «som ønsker å be om innsyn i regjeringens og forvaltningens dokumenter», levere en skriftlig anmodning om dette til Stortingets president. Ber om all relevant informasjon fra Høie Onsdag sendte han et slikt brev. Her ber han om all relevant dokumentasjon knyttet til kommunikasjonen mellom departementet og Direktoratet for e-helse om samarbeidet mellom direktoratet og PwC fra september 2019 til nå. Ifølge den nevnte paragrafen skal presidenten sende henvendelsen videre til ansvarlig statsråd, altså Bent Høie. Han skal da snarest og senest innen tre dager enten «utlevere dokumentet eller meddele skriftlig hvorfor det ikke er utlevert innen fristen ...» Høie kan avslå anmodningen i den grad dokumentet kan unntas fra offentlighet. Men han skal ifølge paragrafen legge vekt på «representantenes særskilte stilling og informasjonsbehov.» (aftenposten.no 17.9.2020).)

- Interne dokumenter: Betalte PwC for å svare på spørsmål. Etter at mediene begynte å skrive om Akson-prosjektet, fikk PwC betalt av direktoratet for e-helse for å skrive svar til Aftenposten og sladde dokumenter om offentlig milliardprosjekt. Det viser fakturaene fra konsulentselskapet.

(Anm: Interne dokumenter: Betalte PwC for å svare på spørsmål. Etter at mediene begynte å skrive om Akson-prosjektet, fikk PwC betalt av direktoratet for e-helse for å skrive svar til Aftenposten og sladde dokumenter om offentlig milliardprosjekt. Det viser fakturaene fra konsulentselskapet. «Jeg må tilbakevise at PwC har hatt styringen. Jeg er prosjekteier og vi har et veldig sterkt team av ledelse». Det sa direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse i en Dagsnytt 18-debatt i sommer. Bakgrunnen var Aftenpostens avsløring om arbeidet med Akson-prosjektet, der PwCs deleier Are Muri i flere år har vært direktoratets prosjektleder og hatt en sentral rolle. Arbeidet med utredningene og planleggingen hadde ved utgangen av 2019 gitt PwC 84 millioner kroner i inntekter. Etter publiseringen har direktoratet gitt uttrykk for at PwCs rolle er mindre sentral enn det man kan få inntrykk av. «PwCs rolle i prosjektet blir blåst opp», skrev Bergland i et leserinnlegg i juli. Samtidig har konsulenthonorarene fortsatt å strømme inn til PwC gjennom 2020. De er nå innleid på en timebetalt kontrakt der de skal lede og planlegge forprosjektet for Akson sammen med fast ansatte i direktoratet. Aftenposten har sett nærmere på noe av det konsulentene deres har fått betalt for de siste månedene. (aftenposten.no 16.9.2020).)

- Mer samrøre Aftenposten har tidligere avdekket hvordan det private konsulentselskapet PWC gjennom flere år har fått opptre som statens representant og prosjektleder i utredningen av e-helsesystemet Akson, som Direktoratet for e-helse er ansvarlig for.

(Anm: Mari Skurdal. LEDER. Mer samrøre Aftenposten har tidligere avdekket hvordan det private konsulentselskapet PWC gjennom flere år har fått opptre som statens representant og prosjektleder i utredningen av e-helsesystemet Akson, som Direktoratet for e-helse er ansvarlig for. Det har naturlig nok gitt PWC både store inntekter og stor makt over et av statens mest omfattende og dyreste prosjekter. De totale kostnadene de neste 20 årene er anslått til svimlende 22 milliarder kroner. Etter at Aftenposten skrev sin første sak om Akson-prosjektet i mai i år, har ikke Direktoratet for e-helse bremset opp, men i stedet hentet inn nye tjenester fra PWC. (klassekampen.no 17.9.2020).)

- Næringsdepartementet legger føringer for utvalget som skulle granske privat profitt i velferden: FREDER PRIVATE. (- UTSATT: For to år siden ble regjeringen tvunget til å sette ned et utvalg for å granske profitt i velferden. Nå sier de at utvalget kun skal se på hvordan private kan drive mer effektivt.)

(Anm: Næringsdepartementet legger føringer for utvalget som skulle granske privat profitt i velferden: FREDER PRIVATE. EFFEKT, EFFEKT: Nærings- og fiskeridepartementet, her ved næringsminister Iselin Nybø, har en klar beskjed til utvalget som skal se nærmere på bruken av private velferdsleverandører. UTSATT: For to år siden ble regjeringen tvunget til å sette ned et utvalg for å granske profitt i velferden. Nå sier de at utvalget kun skal se på hvordan private kan drive mer effektivt. Det er like før jul 2017, og Erna Solbergs regjering er i ferd med å gå på et sviende politisk nederlag. Gjennom våren og sommeren har VG kommet med en rekke avsløringer om «fosterhjemskongen» Peer Salström-Leyhs, som fikk tilgang til en milliardpott i barnevernet under falske premisser. (klassekampen.no 17.9.2020).)

- PwC fikk planlegge statlig forprosjekt før de fikk kontrakt verdt 75 millioner.

(Anm: PwC fikk planlegge statlig forprosjekt før de fikk kontrakt verdt 75 millioner. Nye dokumenter viser at konsulentselskapet PwC fikk betalt for å planlegge arbeid de senere skulle konkurrere om å utføre. Dette styrker inntrykket av at Direktoratet for e-helse har brutt regelverket, mener ekspert på anskaffelsesreglene. Opposisjonen krever ekstern granskning av direktoratet. (aftenposten.no 2.9.2020).)

- Granskning av Oslo-etat avslører brudd på regler for utlysning av lederjobber. Bare 1 av 16 lederstillinger i Oslo kommunes energigjenvinningsetat ble utlyst offentlig. Anonyme varsler førte til at byrådet i mars bestilte granskning av Energigjenvinnings-etaten.

(Anm: Granskning av Oslo-etat avslører brudd på regler for utlysning av lederjobber. Bare 1 av 16 lederstillinger i Oslo kommunes energigjenvinningsetat ble utlyst offentlig. Anonyme varsler førte til at byrådet i mars bestilte gransk­ning av Energigjenvinnings-etaten. Granskningsrapporten ble i går lagt frem av revisjonsfirmaet PWC. - En gjennomgang av 47 leverandør- forhold viser store feil og mangler, sier Gunnar Ringen i PWC. I 28 av 47 anskaffelser er det skjedd feil. I enkelte tilfeller manglet kontrakt med privat leverandør helt eller delvis, og i flere tilfeller er det gjort innkjøp langt over kontraktens øvre grense. (aftenposten.no 25.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. (- ENESTE SØKER: Hanne Harlem, tidligere justisminister og nå kommuneadvokat i Oslo, er eneste kvalifiserte søker til stillingen som Stortingets ombudsmann for forvaltningen.) (- Spørsmålet er om hun har tilstrekkelig integritet til denne viktige stillingen.) (- Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim.)

(Anm: Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. Vi trenger en sivilombudsmann som er faglig sterk, uredd og som ikke har for sterke bånd til politiske institusjoner og offentlig forvaltning. Stortingets ombudsmann forvaltingen - også kjent som sivilombudsmannen - spiller en særdeles viktig rolle i maktforholdet mellom folket og offentlige og politiske institusjoner. Ombudet skal sikre at offentlig forvaltning ikke gjør urett mot enkeltpersoner i sine avgjørelser, og at embets- og tjenestemenn ikke gjør feil eller forsømmelser i sine plikter. Sivilombudsmannen skal bidra til at menneskerettighetene respekteres og har et eget mandat når det gjelder forebygging av tortur. I 2018 behandlet ombudet 3904 klager. En tredel av sakene som ble realitetsbehandlet medførte kritikk eller henstilling om å se på saken på nytt. Klagene omfattet instanser som NAV, utlendingsmyndighetene, politiet, fylkesmennene og innsyn i offentlige dokumenter. (…) Stortinget skal nå oppnevne ny sivilombudsmann og det finnes bare en kvalifisert søker: Hanne Harlem som i dag er kommuneadvokat i Oslo. I denne rollen har Harlem - på vegne av Oslo kommune - aktivt motarbeidet sivilombudsmannens henstillinger. Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim. (dagbladet.no 16.10.2019).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Den politiske debatten befinner seg lysår unna virkeligheten på norske sykehjem. (- Omfanget er rystende i seg selv.) (- 13 000 voldelige avvik i norske sykehjem på ett år er dessuten bare et minimumstall. Mange avvik blir aldri rapportert. Mangelen på felles systemer er oppsiktsvekkende.) (- Det er ikke rart, kanskje, all den tid eldreomsorg er – og bør være – et kommunalt ansvar.) (- Dermed har vi «mulighet» for over 400 ulike måter å løse avviksregistrering på.)

(Anm: Den politiske debatten befinner seg lysår unna virkeligheten på norske sykehjem | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Sykehjemsvolden passer ikke inn i den politiske debatten. Omfanget er rystende i seg selv. 13 000 voldelige avvik i norske sykehjem på ett år er dessuten bare et minimumstall. Mange avvik blir aldri rapportert. Mangelen på felles systemer er oppsiktsvekkende. Det er ikke rart, kanskje, all den tid eldreomsorg er – og bør være – et kommunalt ansvar. Dermed har vi «mulighet» for over 400 ulike måter å løse avviksregistrering på. Legg til at driften kan være både kommunal og privat, og vi får et mangfold av ulike systemer som i hvert fall ikke gjør det enklere å få oversikt. Tegn på resignasjon blant ansatte må utløse uro. Mange melder ikke avvik fordi avvikene er blitt en del av normalen. Flere steder skjer det for lite i bakkant av avviksinnmeldingen. Dessuten kjenner de beboerne. De vet at ingen quick fix kan løse deres problemer, eller hindre dem i å utagere. I tillegg må beboere og ansatte slite med at den politiske debatten er så fjern fra virkeligheten ved norske sykehjem. (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Derfor mangler kommuner digital utvikling. Verken manglende engasjement hos ledere eller mangel på kompetanse er de største hindrene for digital utvikling i kommuner, viser en ny undersøkelse. (- Med «vanskelig å frigjøre ressurser til utvikling» mener SSB økonomi eller arbeidskraft, opplyser førstekonsulent Bendik Hjelde Pay i SSB.)

(Anm: Derfor mangler kommuner digital utvikling. Verken manglende engasjement hos ledere eller mangel på kompetanse er de største hindrene for digital utvikling i kommuner, viser en ny undersøkelse. 74 prosent av kommunene som har svart på undersøkelsen «Bruk av IKT i offentlig sektor» i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB) sier at «vanskelig å frigjøre ressurser til utvikling» i stor eller ganske stor grad er en hindring for å utvikle digitale tjenester. Med «vanskelig å frigjøre ressurser til utvikling» mener SSB økonomi eller arbeidskraft, opplyser førstekonsulent Bendik Hjelde Pay i SSB. (kommunal-rapport.no 16.9.2020).)

- Digital kompetanse en økende utfordring for kommunene. (- Dårlig økonomi stopper mange kommuner fra å rekruttere IT-spesialister.) (- I 2018 svarte 4 av 10 kommuner at manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad hadde vært et hinder for utvikling av kommunens digitale tjenester. – I 2020 ble denne andelen lik 46 prosent, sier førstekonsulent Bendik Hjelde Pay i SSB.)

(Anm: Digital kompetanse en økende utfordring for kommunene. Dårlig økonomi stopper mange kommuner fra å rekruttere IT-spesialister. I undersøkelsen «Bruk av IKT i offentlig sektor» svarer norske kommuner på en rekke spørsmål knyttet til digitalisering. (…)  I 2018 svarte 4 av 10 kommuner at manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad hadde vært et hinder for utvikling av kommunens digitale tjenester. – I 2020 ble denne andelen lik 46 prosent, sier førstekonsulent Bendik Hjelde Pay i SSB. (ssb.no 16.9.2020).)

- Norske kommuner sliter med digital kompetanse. (- I 4 av 10 kommuner er manglende kompetanse et stort hinder for digital utvikling.)

(Anm: Norske kommuner sliter med digital kompetanse. I 4 av 10 kommuner er manglende kompetanse et stort hinder for digital utvikling. Digitalisering i kommunene: Overblikk over tilstanden i 2018 har norske kommuner svart på en rekke spørsmål knyttet til digitalisering. I 2018 svarte for eksempel rundt 30 prosent at de mangler en IKT-strategi for kommunen sin. – Noen av disse har imidlertid meldt at de holder på å utarbeide en strategi, men dette gjelder kun noen få, sier Ole Røgeberg i SSB, en av rapportforfatterne. (ssb.no 11.6.2019).)

- Nesten hundre norske kommuner har usikre nettsider. Bryter med klare råd og anbefalinger. (- Store deler av weben har for lengst gått over til HTTPS med kryptert forbindelse.)

(Anm: Nesten hundre norske kommuner har usikre nettsider. Bryter med klare råd og anbefalinger. Store deler av weben har for lengst gått over til HTTPS med kryptert forbindelse. En del norske kommuner har ikke fulgt med timen, viser en fersk kartlegging. Nå sørger en kartlegging for at det kan bli bedringer. Svært mange kommuner har usikre hjemmesider. De mangler SSL/TLS enten helt eller delvis. En del med kryptert HTTPS-forbindelse mangler omdirigering, slik at du raskt kan oppleve å bli sendt fra en sikker til en usikker side. (digi.no 12.12.2019).)

- Kommunen har milliardgjeld og planla underskudd. (- Nå har statsforvalteren opphevet det ulovlige budsjettet.)

(Anm: Kommunen har milliardgjeld og planla underskudd. Fauske kommune har 1,5 milliarder i gjeld og planla å gå med nesten 70 millioner i underskudd i år. Nå har statsforvalteren opphevet det ulovlige budsjettet. – Det er vanskelig å skjønne at en kommune med så gode inntekter fra kraftmidler har satt seg i en slik situasjon, sier statsforvalter Tom Cato Karlsen i Nordland. Kraftkommunen i Indre Salten har hatt økonomiske problemer i mange år. For et år siden ble de del Robek-lista. Kommuner der staten tar over deler av ansvaret for økonomien. (…) Kommunebudsjettet erklært ulovlig – mener tilfeldigheter har ført til «ekstreme» utgifter (nrk.no 25.1.2021).)

- Astrup bommer. Kommunene hadde et godt utgangspunkt for å takle koronakrisen økonomisk, sier kommunalminister Nikolai Astrup (H). Han bommer, viser dagens Kostra-tall. Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram de endelige Kostra-tallene i dag. (- Mange av dem som gikk med «underskudd» i fjor – og som har budsjettert med minus i år – må sies å være i en akutt økonomisk krise.)

(Anm: Astrup bommer. Kommunene hadde et godt utgangspunkt for å takle koronakrisen økonomisk, sier kommunalminister Nikolai Astrup (H). Han bommer, viser dagens Kostra-tall. Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram de endelige Kostra-tallene i dag. De økonomiske nøkkeltallene for kommunesektoren taler kommunalministerens framstilling av kommuneøkonomien midt imot. – Før krisen traff, hadde kommunene et godt utgangspunkt for året. (…) De hadde et fundament som gjør det lettere for dem å komme seg gjennom koronakrisen, sa Astrup til Kommunal Rapport da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai. Kommunalministeren erklærte offensivt at «ingen kommune er i akutt økonomisk krise». Ingenting tilsier at kommunene må kutte i budsjettene, mente han, og viste til store ekstraordinære skatteinntekter de siste årene. De gjør at «mange kommuner har bygget seg opp en buffer». (…) Tallenes tale er så klar den kan bli. Astrup bommer med sin virkelighetsbeskrivelse. Svært få kommuner kjenner seg igjen i den. Da blir den heller ikke troverdig. Svært mange kommuner hadde et dårlig økonomisk utgangspunkt for 2020. Mange av dem som gikk med «underskudd» i fjor – og som har budsjettert med minus i år – må sies å være i en akutt økonomisk krise. (kommunal-rapport.no 15.6.2020).)

- Norge som digital ledestjerne. (- Vi kommer til å invitere til flere innspillsrunder, og jeg ser frem til å få innspill fra Sunde og Schibsted.)

(Anm: Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H). Norge som digital ledestjerne. I Aftenposten 2. desember hevder Ole Jacob Sunde at Norge er en «digital tilskuer». Han viser til at maktforholdene i den globale økonomien blir skjevere og at norske mediebedrifter taper på manglende skattlegging av de internasjonale teknologigigantene. Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden og sitter definitivt ikke på den digitale tilskuerbenken. Når det er sagt, har Sunde helt rett i at vi står overfor en rekke viktige problemstillinger. Det gjelder ikke minst hvordan vi skal forvalte, foredle, dele og tilgjengeliggjøre data, og hvordan vi ruster Norge i plattformøkonomiens tidsalder. (…) Vi kommer til å invitere til flere innspillsrunder, og jeg ser frem til å få innspill fra Sunde og Schibsted. Vi jobber også tett med både EU og OECD om beskatning av datadrevne selskaper. Som et lite land med en åpen, eksportdrevet økonomi, er det i vår egeninteresse å søke multilaterale løsninger. Det ligger fantastiske muligheter for Norge i den datadrevne økonomien. Min ambisjon er at Norge skal være en digital ledestjerne. (aftenposten.no 13.12.2019).)

- Overblikk over tilstanden i 2018. Digitalisering i kommunene. (- I 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter.)

(Anm: Overblikk over tilstanden i 2018. Digitalisering i kommunene. I 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter. Hele 89 prosent av kommunene har besvart undersøkelsen. Dette gir oss et godt datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i kommunene. På oppdrag fra Difi har vi gjennomgått undersøkelsen, plukket de mest aktuelle spørsmålene og gruppert dem under tre hovedtemaer knyttet til digitaliserings­prosessen, nemlig digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet. (ssb.no 11.6.2019).)

- Departementet er ikke regjeringen. (- 20. november skriver Andreas Slettholm: «Fra februar 2017 var regjeringen godt kjent med dommen som slår fast at norsk praksis var i strid med EU-retten. Skjønte de ikke hva som står der?») (- Statsråder bør kun stilles til ansvar for saker de har kunnskap om. Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. Paragraf 173 bokstav c lyder: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utføring av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.») (- Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold?)

(Anm: Departementet er ikke regjeringen! 20. november skriver Andreas Slettholm: «Fra februar 2017 var regjeringen godt kjent med dommen som slår fast at norsk praksis var i strid med EU-retten. Skjønte de ikke hva som står der?» Regjeringen er et kollegium bestående av 22 statsråder som åpenbart ikke drøftet eller kjente saken i 2017. Saker i alle departementer behandles av embetsverket uten at statsråden i departementet er informert. Saker avgjøres av embetspersoner etter fullmakt. Statsråd Hauglie fikk først kunnskap om usikkerheten i lovfortolkningen i desember 2018. Slettholm mangler bevis for at regjeringskollegiet visste om dette i februar 2017! Statsråder bør kun stilles til ansvar for saker de har kunnskap om. Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. Paragraf 173 bokstav c lyder: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utføring av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.» Det som er dokumentert, er at flere personer er urettmessig påført frihetsberøvelse i form av sonet fengselsstraff. Derfor må det også etterforskes og vurderes om det er personer i regjeringsapparatet som har begått straffbare handlinger. Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold? (aftenposten.no 22.11.2019).)

(Anm: NAV-SKANDALEN: Til krig mot offentlig ansatte: – De risikerer bøter og fengselsstraff. Carl I. Hagen (Frp) spør nå riksadvokaten om han vil beordre etterforskning av tjenestepersoner og embetsmann i NAV-skandalen. – Jeg spør om han vil beordre etterforskning av de mange embetsmenn og tjenestemenn som åpenbart har begått alvorlig feil som har ført til at folk uriktig har sittet i fengsel og betalt penger tilbake. Det rammes av straffelovens paragraf 171, 172 og 173 om feil i utførelse av sitt arbeid, og da kan de risikere bøter og fengselsstraff for, sier stortingspolitiker Hagen til TV 2. (tv2.no 22.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren.

(Anm: Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren. (…) I november avslørte VG at norske broer ikke inspiseres som de skal, at broer blir stående med kritiske skader i årevis og at skader og mangler på en bro kan være livsfarlige selv om broen ikke faller ned. Avsløringene førte til sterke reaksjoner fra ansvarlig statsråd og samferdselspolitikere, som betegnet VGs funn som svært alvorlige. (vg.no 25.12.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Annerledeslandet Norge. (Når systemet gjør feil, hvorfor får det ikke konsekvenser for den eller de ansvarlige?) (- Har annerledeslandet Norge mistet grepet på virkeligheten? (- Er tilliten til offentlige myndigheter svekket? (- Systemet som skal hjelpe og bistå særlig de svake i samfunnet har sviktet.)

(Anm: Av Adnan Afzal, NESTLEDER I LIER HØYRE. Annerledeslandet Norge. Når systemet gjør feil, hvorfor får det ikke konsekvenser for den eller de ansvarlige? Tilliten til myndighetene som skal sørge for at det er noen grunnleggende rammer som både du og jeg forholder oss til. Flere stortingspolitikere har i tur og orden vært ute og sagt at de er rystet, forventer en granskning eller vurderer å stille mistillit til statsråden. Uavhengig av politisk farge er det ingen som tar ansvar i et fellesskap. Byråkratene og systemet får deler av skylden, rettsvesenet sin dose. Men det er politikerne som har utviklet dette systemet som har blitt et «monster» som ingen har kontroll over lenger. Har annerledeslandet Norge mistet grepet på virkeligheten? Det som har gjort oss så unike, og bygget samfunnet vårt over flere generasjoner. Hva gjør dette med tilliten til rettssikkerheten? Er tilliten til stortingspolitikere svekket? Er tilliten til offentlige myndigheter svekket? Systemet som skal hjelpe og bistå særlig de svake i samfunnet har sviktet. Det er mange interessante paradokser. For eksempel; hvis en privat bedrift ikke betaler skatter og avgifter, får det konsekvenser. Når en privat person bygger mer enn det vedkommende har fått lov til eller begår andre ulovligheter får det konsekvenser. Men når det offentlige bryter arbeidsmiljøloven (ref Oslo kommune), offentlige byggeprosjekter som overskrider, eller når barnevernet gjør gale beslutninger får det sjelden eller ingen konsekvenser. Dette kunne blitt en lang liste som sikkert kunne ha fylt et leksikon. Hvorfor får det ingen konsekvenser? Er det fordi det offentlige setter prestisje først (koste hva det vil) eller fordi systemet alltid har rett selv når de tar feil? (dagsavisen.no 22.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Økte prisen med flere hundre mill.

(Anm: Økte prisen med flere hundre mill. Stortingspresident og frimurer Olemic Thomessen innfridde ønskene. Tok hensyn til Frimurerlosjen og handelsstanden. (dn.no 25.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden. (- Ikke problem for Solberg Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk.)

(Anm: Stortingspresidenten er frimurer. Ikke bare er Olemic Thommessen (H) stortingspresident og i status rett under Kongen. Han er også «Høyt lysende Salomons betrodde bror» i frimurerlosjen. Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden. (…) Ikke problem for Solberg Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk. Thommessens medlemskap i Frimurerlosjen var ikke et tema da han ble valgt som Høyres kandidat til vervet som stortingspresident. (aftenposten.no 22.2.2013).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).

- Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede.

(Anm: Mitt liv som ordensmann. Losjene sliter med forgubbing og synkende medlemstall. Noen måtte redde dem. Jeg meldte meg. (…) Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

- DN: Stortinget tok hensyn til frimurerlosjen og handelsstanden og innfridde millionkrav.

(Anm: DN: Stortinget tok hensyn til frimurerlosjen og handelsstanden og innfridde millionkrav. (vg.no 25.2.2018).)

- Budsjettsprekken på Stortinget: Kaller frimurer-kobling for spekulativ. (– Du visste vel at din forening frimurerlosjen var medlem i Foreningen Festningskvartalene? – Nei, det har jeg ikke kjent til.)

(Anm: Budsjettsprekken på Stortinget: Kaller frimurer-kobling for spekulativ. – Et slag under beltestedet, sier stortingspresident Olemic Thommessen om koblingen mellom Stortingets budsjettsprekk og hans medlemskap i frimurerlosjen. (…) – Du visste vel at din forening frimurerlosjen var medlem i Foreningen Festningskvartalene? – Nei, det har jeg ikke kjent til. Jeg har heller ikke kjent til at det har vært kontakt mellom frimurerlosjen og prosjektet hos oss, så det er nytt for meg etter presseoppslagene, sier Thommessen til NRK. (…) Forsker om milliardsprekken på Stortinget: Alle varsellamper burde ha blinket i forkant. (nrk.no 26.2.2018).)

- NRK: Stortingets byggeprosjekt har betalt flere millioner kroner til naboer. En oversikt fra Stortingets prosjektorganisasjon viser at Stortingets byggeprosjekt har betalt penger til Frimurerordenen, Louis Vuittons luksusbutikk i Oslo sentrum og et reisebyrå. 256 millioner har gått til prosjekteringsselskapet Multiconsult.

(Anm: NRK: Stortingets byggeprosjekt har betalt flere millioner kroner til naboer. En oversikt fra Stortingets prosjektorganisasjon viser at Stortingets byggeprosjekt har betalt penger til Frimurerordenen, Louis Vuittons luksusbutikk i Oslo sentrum og et reisebyrå. 256 millioner har gått til prosjekteringsselskapet Multiconsult. NRK har fått innsyn i deler av prosjektregnskapet for Stortingets byggeprosjekt. Prosjektet har fra 2011 til 2018 har vokst fra å være et mindre renoveringsprosjekt anslått til 70 millioner kroner til et svært omfattende byggeprosjekt som nå har en antatt kostnadsramme på 2,3 milliarder kroner. (aftenposten.no 1.3.2018).)

- Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil.

(Anm: Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil. Den avtroppende stortingspresidenten sier han «har ikke reflektert så nøye over» om han selv har gjort noe feil i byggeprosjektet som vil koste skattebetalerne minst 2,3 milliarder kroner. (dagsavisen.no 9.3.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Få oversikt: Dette er avsløringene om Stortingets pengebruk.

(Anm: Få oversikt: Dette er avsløringene om Stortingets pengebruk. Siden oktober 2018 har Aftenposten avslørt hvordan Stortinget bruker offentlige penger som de bevilger til seg selv. Her kan du få oversikt over det viktigste vi har avdekket så langt. (aftenposten.no 4.10.2019).)

– Stortinget vil analysere politikernes reisemønstre i jakten på feilaktige reiseregninger. (- Nå vil de bruke nye metoder i jakten på feil eller juks.) (- Retten: Ingen reell kontroll av reiseregningene)

(Anm: Stortinget vil analysere politikernes reisemønstre i jakten på feilaktige reiseregninger. Stortinget har iverksatt en rekke tiltak som følge av Aftenpostens avsløringer om falske reiseregninger. Nå vil de bruke nye metoder i jakten på feil eller juks. Det siste året har Aftenposten avslørt at to stortingspolitikere har levert en lang rekke falske reiseregninger. Foreløpig har dette først til politianmeldelser fra Stortinget, politietterforskninger og én bedrageridom. I tillegg har vi funnet en rekke andre feil, avvik eller brudd på regelverket som har ført til andre representanter har vært nødt til å betale tilbake penger. Les noen av avsløringene: Ap-politiker leverte fiktive reiseregninger til Stortinget Frp-profil leverte fiktive reiseregninger til Stortinget Retten: Ingen reell kontroll av reiseregningene I dommen mot stortingsrepresentant Mazyar Keshvari skrev Nedre Romerike tingrett at svindelen kunne skje som følge av at Stortingets reiseregningssystem var «organisert uten reell kontroll med refusjonskravene», og Stortinget har siden den gang innført en rekke nye krav til stortingsrepresentantenes reiseregninger. Blant annet at de må kunne dokumentere at reisene faktisk har vært gjennomført (se faktaboks). (aftenposten.no 14.11.2019).)

- For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie.

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Holder legemiddelkontrollen FDA tilbake data om et kontroversielt legemiddel for å beskytte legemiddelfirmaet?

(Anm: - Holder legemiddelkontrollen FDA tilbake data om et kontroversielt legemiddel for å beskytte legemiddelfirmaet? (scientificamerican.com 29.11.2017).)

(AnmStatlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.)

(Anm: Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året.) (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.) (- Hun beskrev en navngitt kollega som hadde drevet smertetjeneste ved et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" nivåer av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er den eneste substansen som påvises i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall. (statnews.com 19.11.2019).)

(AnmMedia (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. (- Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter.) (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.)

(Anm: Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.) (- Forfatterne av en kommenterende lederartikkel etterlyser at terskelen for godkjenning av nye kreftlegemidler bør heves (2). De påpeker at ettersom enkeltarmsstudier har fått økt betydning i godkjenningen av nye legemidler, må man kvalitetssikre at legemidlene faktisk fører til bedre behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 14. november 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter. (- I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar.)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(AnmRisperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: THE CREDO COMPANY. Backstage at Johnson & Johnson (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: BETYDNING OG BRUK 1 KIRKEVESEN  ledd i messen som inneholder trosbekjennelsen 1.1  MUSIKK musikk til messeleddet credo 2 ISÆR RELIGION trosbekjennelse SITAT - formulere et livssyn, et credo, en tro  (Ebba Haslund Født til klovn 50 1977) 2.1 OVERFØRT trossetning, dogme i sin alminnelighet SITAT - det er i den senere tid blitt et credo i journalistikken at man skal skrive enkelt (Farmand 1962/51/24/1) (naob).)

(AnmLegemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade.) (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. Fem år senere ble 33 år gamle Ole Johnny funnet død i senga på et sykehjem. Kroppen hans var full av dop betalt av staten. Tallenes tale 60 millioner kroner. Prøv å tenke på den summen. Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene. De er anestesileger og eier et kjent spesialistsenter sammen.De 60 millionene som kommer fra felleskassa, kalles refusjon. Hovedsakelig får de to refusjon for å gi store mengder smertestillende medisiner til pasientene sine.For eksempel sprøyter. Det er snakk om opptil 130 injeksjoner per dag. Opptil ti narkoser per dag per lege. Utskriving av piller i store mengder. Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. Enkelte hevder at praksisen der er uvanlig. At den er faglig diskutabel. Likevel fortsetter de to å hente ut millionene sine.Bare ha det i bakhodet. 60 millioner. (nrk.no 23.11.2019).)

- Går gjennom rutinene til smertebehandlere. Helse Sør-Øst skal gjennomgå tilbudet innen smertebehandling etter Brennpunkt-avsløring.

(Anm: Går gjennom rutinene til smertebehandlere. Helse Sør-Øst skal gjennomgå tilbudet innen smertebehandling etter Brennpunkt-avsløring. – Vi vil gjennomgå og se på innholdet i smertetilbudet og være sikre på at det er det riktige for smertepasientene våre, sier fagdirektør Jan Frich i Helse-Sør-Øst. Han har sett historien om Ole Johnny som døde full av statlig betalt medisin på et sykehjem. Avhengigheten til 33 åringen utviklet seg etter at smertebehandlere hadde gitt ham økende doser medisin ved et smertesenter i Oslo. – Jeg har fått presentert denne saken nå, og vi må rett og slett gå igjennom og vurdere om vi skal gjøre en faglig revisjon av denne praksisen, sier Frich. Les: Dødsårsak: Smertestillende medisiner (nrk.no 26.11.2019).)

- Rapport refser Mattilsynet: - Helt hårreisende! Riksrevisjonen kritiserer Mattilsynet for å ikke følge opp brudd på dyrevelferden. (- I en fersk rapport fra Riksrevisjonen får Mattilsynet sterk kritikk for sitt arbeid med dyrevelferd.)

(Anm: Rapport refser Mattilsynet: - Helt hårreisende! Riksrevisjonen kritiserer Mattilsynet for å ikke følge opp brudd på dyrevelferden. I en fersk rapport fra Riksrevisjonen får Mattilsynet sterk kritikk for sitt arbeid med dyrevelferd. Kritikken går på manglende systemer og verktøy, oppfølging - og at tilsynet bruker for lang tid til å slå ned på brudd på dyrevelferdsloven. Riksrevisjonen påpeker også at Mattilsynet heller ikke slår hardt nok ned på dokumenterte brudd. (dagbladet.no 8.10.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. (- For dårlig oppfølging fra Mattilsynet fører til at dyrelidelser får pågå for lenge.)

(Anm: Undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. For dårlig oppfølging fra Mattilsynet fører til at dyrelidelser får pågå for lenge. (riksrevisjonen.no - Del av dokument 1 (2019–2020) / Offentliggjort 08.10.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- FNs klimapanel slår matalarm. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat.

(Anm: FNs klimapanel slår matalarm. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat. I juli traff en rekordvarm hetebølge Europa, og tidligere denne uka smeltet over ti milliarder tonn is på Grønland på én dag. Blant forskerne er det bred enighet om disse hendelsene er i tråd med konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Les hele rapporten hos IPCC Kutt i utslipp fra biler, fabrikker og kraftverk har lenge blitt fremhevet som nødvendige tiltak for å få bukt med den pågående klimakrisen. Men disse tiltakene vil ikke være nok alene, advarer FNs klimapanel. I dag la klimapanelet fram sin nyeste rapport. I den konstaterer panelets forskere at det vil være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten å endre hvordan vi produserer mat, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter landområdene i verden. (nrk.no 8.8.2019).)

- Rystende bilder av matsvinnet vi aldri får høre om. (- Spiselig mat vrakes, dumpes og kastes. NRK kan i dag avdekke omfattende svinn – før maten når butikkene.) (- På iskalde norske fryselager, som dette i Rakkestad, lå det i sommer over 20.000 sauer som ingen ville ha.) (- Det var kjøtt nok til millioner av middager.)

(Anm: Spiselig mat vrakes, dumpes og kastes. NRK kan i dag avdekke omfattende svinn – før maten når butikkene. (…) Staten sponser sauer ingen vil ha Hvorfor er fryselagerne egentlig fulle av sauekjøtt? Kanskje kunne en sauebonde hjelpe oss å forstå problemet. Mens Lillian Gjerde trasket oppover Sunnmøres majestetiske fjellsider, på jakt etter sauene sine, forklarte hun hvordan hverdagen hennes har blitt snudd på hodet av norsk matpolitikk. (…) Hver av sauene, kledd i blå eller hvit plast, kunne blitt til både nakkekoteletter, indrefilet, ytrefilet, kjøttdeig, fenalår, pinnekjøtt og stek. Det var kjøtt nok til millioner av middager. Men norske butikker tar knapt inn sauekjøtt. De sier de har prøvd, men at du og jeg ikke vil ha sau. (nrk.no 30.10.2019).)

- Skjulte interessekonflikter? Legemiddelindustriens utbetalinger til FDA-rådgivere etter godkjenning av legemidler skaper etiske bekymringer.

(Anm: Hidden conflicts? Pharma payments to FDA advisers after drug approvals spark ethical concerns. (Sciencemag.org Jul. 5, 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: How pharma, under attack from all sides, keeps winning in Washington (statnews.com 16.7.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere? (- Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon.)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Fastekur for fastleger og forskning. (- Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes.) (- Ordet forskning nevnes over 60 ganger i Granavolden-erklæringen.) (- Og fasiten?) (- Med både fastlegeordning og forskning på fastekur, er det kanskje ikke overraskende at hverken kunnskap eller evidens er ord som forekommer i Granavolden-erklæringen.)

(Anm: Fastekur for fastleger og forskning. Regjeringens politiske plattform fra januar 2019, Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes, blant annet ved å øke antall LIS1-stillinger og «sikre tilstrekkelige tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger». (…) Av det estimerte behovet på 200 nye LIS1-stillinger, foreslår regjeringen å opprette bare 38, med virkning først fra 2021. Også forskningen skulle styrkes, ikke minst innen helse: Ordet forskning nevnes over 60 ganger i Granavolden-erklæringen. Og fasiten? Justert for lønns- og prisvekst går forskningsbevilgningene ned med 0,9 % fra 2019 til 2020, i et statsbudsjett som totalt vokser med 0,8 %. Målt som andel av BNP synker forskningsbevilgningene fra 1,06 % i 2019 til 1,03 % i 2020, tilsvarende rundt én milliard kroner. Samtidig fortsetter ostehøvelkuttene i høyere utdanning. Bare for Universitetet i Oslo har det utgjort 500 millioner kroner de siste årene, tilsvarende 400 stillinger. Med både fastlegeordning og forskning på fastekur, er det kanskje ikke overraskende at hverken kunnskap eller evidens er ord som forekommer i Granavolden-erklæringen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 21. oktober 2019.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- POGO vinner nasjonal journalistpris for sin dekning av legemiddelkontrollen FDA. (- POGOs dekning viste hvordan FDA har satt lave standarder og godkjent legemidler basert på mangelfulle studieforsøk.)

(Anm: POGO Wins National Journalism Prize for Reporting on FDA. The Project On Government Oversight has won a national journalism prize for its coverage of potentially deadly weaknesses in the Food and Drug Administration’s oversight of prescription drugs. The Society of Professional Journalists announced today that POGO’s “Drug Problems” investigation received a Sigma Delta Chi Award for online reporting. Others honored with Sigma Delti Chi awards for work published in 2015 include The Wall Street Journal, the Associated Press, The Washington Post, and The New York Times. (pogo.org 22.4.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Gründerne avdekket lånekunder med gjeld fra ti ulike banker.

(Anm: Gründerne avdekket lånekunder med gjeld fra ti ulike banker. Gründere i låneselskapet Kredd tror mange skjulte forbrukslån kommer til overflaten med nytt gjeldsregister – og at bankene ikke lenger kan overse det. (dn.no 25.2.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Hvor mye gjeld tåler nordmenn?

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg, kommentator. Hvor mye gjeld tåler nordmenn? (aftenposten.no 21.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Gjelden øker raskere enn inntektene. (- Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner.) (- Hvorfor har det blitt slik?)

(Anm: Gjelden øker raskere enn inntektene. Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov og lavt rentenivå ligger bak denne utviklingen. Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner. Gjelden tilsvarte 10 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og 67 prosent av kommuneforvaltningens totale inntekter i 2000. 17 år senere var disse andelene på henholdsvis 18 og 113 prosent. - Hvorfor har det blitt slik? - Hvordan er gjelden sammensatt, og har sammensetningen endret seg over tid? - Hvordan påvirker økningen i gjeld kommunenes budsjetter? - Hvorfor øker kommunegjelda samtidig som statens formue vokser? (ssb.no 8.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok?  (- Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet.) (- Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere.) (- Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet.)

(Anm: - Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet. (…) Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet. (…) De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner. Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel. (…) Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet. (tv2.no 30.10.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig.)

(Anm: Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. Flest venter på bolig i Oslo/Akershus og hos studentsamskipnaden i Trondheim. To uker før studiestart venter over 17.000 studenter i kø på bolig. Bildet viser Vestgrensa studentby på Gaustad i Oslo. Tallet vil trolig minke fram mot studiestart, men langt fra alle vil få plass i studentboliger. Ved studiestart i 2018 sto 10.612 studenter ennå i kø. Hos studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus venter over 6.000 personer på å få plass i studentbolig. Hos SiT, samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, står nær 3.000 studenter i kø. Stort behov Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier det er utfordrende at så mange studenter står uten en bolig så nær studiestart. – Jeg håper flere av dem som står i kø, får tilbud, men de må nok dessverre belage seg på å måtte prøve seg fram på det private markedet, sier hun. Hun mener årets tall viser at det fortsatt er et stort behov for økt bygging av studentboliger. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig. (nrk.no 2.8.2019).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler. (- I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast.) (- Ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, mener hun har tatt saken alvorlig lenge.)

(Anm: Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler. Penger på bok. Riksrevisjonen mener Kunnskapsdepartementets håndtering av 3,3 milliarder ubrukte midler på universiteter og høgskoler er kritikkverdig. Ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, mener hun har tatt saken alvorlig lenge. Kunnskapsdepartementet har ikke fastsatt rammer for universitets- og høgskolesektorens avsetninger av ubrukte budsjettmidler. I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast. Se også: Riksrevisjonens rapport om ubrukte midler på universiteter og høgskoler fra oktober 2019 (…) De ubrukte midlene regnet av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet tilsvarer nesten ti prosent av den årlige bevilgningen på 35 milliarder til universiteter og høgskoler over samme budsjett. Universiteter og høgskoler har lov til å overføre budsjettmidler fra et år til et annet, men Riksrevisjonen mener at deres undersøkelse viser at det mangler rammer og planer for bruken av midlene. (khrono.no 8.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ny IT-løsning gjør at Statsbygg kan spare 600 millioner. Portalen viser at staten bruker 11 kvadratmeter mer kontorplass per ansatt sammenlignet med private.

(Anm: Ny IT-løsning gjør at Statsbygg kan spare 600 millioner. Portalen viser at staten bruker 11 kvadratmeter mer kontorplass per ansatt sammenlignet med private. Staten bruker flere milliarder kroner i året på å leie kontorlokaler. På ti år har regjeringen planer om å spare inn 600 millioner kroner. – Vi skal redusere pengebruken i leiekostnader med 15 prosent. Det er et konservativt anslag og tilsier 600 millioner kroner i sparte skattepenger. Det kan brukes på mange fornuftige ting fremfor å betale leie, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til Nettavisen. Onsdag lanserte Statsbygg en portal som viser statens leiekontrakter. (…) – Staten leier dyrt og stort. Det kan vi ikke gjøre. Vi skal leie til en fornuftig pris. Det handler om fornuftig bruk av skattebetalernes penger, og det handler om klimaavtrykk. Staten bør være like god kapitalist som de vi leier hos, sier Mæland til Nettavisen. (tu.no 3.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Døgnprisen for hver asylsøker her, er høyere enn om de hadde bodd på luksus-hotell i Oslo sentrum. (- Men justisministeren forsvarer kostnaden.)

(Anm: Teltleir koster 17.000 kroner natten: – Gir liten mening å snakke om døgnpris. Hver benyttede sengeplass i UDIs innendørs teltleir har kostet 6,2 millioner kroner i året. Justisminister Jøran Kallmyr avviser at det nye asylkonseptet er ute av kontroll. (dn.no 26.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- 11 billioner i offentlig nettoformue. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 hadde staten en nettoformue på 11 billioner kroner. Kommuneforvaltningen på sin side hadde en nettogjeld på 100 milliarder kroner.

(Anm: 11 billioner i offentlig nettoformue. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 hadde staten en nettoformue på 11 billioner kroner. Kommuneforvaltningen på sin side hadde en nettogjeld på 100 milliarder kroner. (ssb.no 30.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Regjeringen venter trangere budsjett for 2021. Frp varsler kutt i ytelser. (- Peker på sykelønnsordningen)

(Anm: Regjeringen venter trangere budsjett for 2021. Frp varsler kutt i ytelser. Regjeringen varsler at det ligger an til over 16 milliarder kroner i økte utgifter og reduserte inntekter på statsbudsjettet for 2021. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen varsler trangere tider i budsjettforslaget hun la frem mandag. Det siste statsbudsjettet finansminister Siv Jensen (Frp) legger frem før stortingsvalget i 2021, ligger an til å bli betydelig trangere enn det hun la frem mandag. (…) Frp varsler kutt i velferdsgoder Både Bjørnstad i Frp og Asheim i Høyre avviser at regjeringen kan tette hullet med oljepenger. Begge snakker varmt om å bruke offentlige penger smartere og å få flere i arbeid. (…) Peker på sykelønnsordningen Bjørnstad mener sykelønnsordningen er «en opplagt kandidat» i så måte: – Ja, jeg er positiv til å redusere den. – Er det så smart å komme med upopulære kutt i det siste statsbudsjettet før et valg? (aftenposten.no 9.10.2019).)

- Tre av fire som tilbyr forbrukslån bryter loven for å få kundene på kroken.

(Anm: Tre av fire som tilbyr forbrukslån bryter loven for å få kundene på kroken. Prisopplysninger som mangler eller ikke er med overhodet. For liten skrift. For mye salgspress. Mange av bankene bryter loven i jakten på nye kunder. (dn.no 9.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Blir det mer offentlighet i forvaltningen? (- Selv om myndighets-representanter priser Norges prestasjoner i offentlighet og innsyn som best i verden fortsetter det å komme granskninger som viser alvorlige glipptak og avslører at både vilje, trening og kompetanse har store svakheter.)

(Anm: Av Tellef Øgrim og Svein-Thore Gran. Blir det mer offentlighet i forvaltningen? Sammendrag Selv om myndighets-representanter priser Norges prestasjoner i offentlighet og innsyn som best i verden fortsetter det å komme granskninger som viser alvorlige glipptak og avslører at både vilje, trening og kompetanse har store svakheter. Stat & Styring 01 / 2019 (Volum 29).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kommune: – Ga blaffen i å svare om eiendomsskatt. En feilsendt e-post avslører at Halden kommune ga blaffen i å svare på spørsmål fra NRK om eiendomsskatt. – I en privat bedrift ville en slik holdning vært oppsigelsesgrunn, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. I over to år har NRK jobbet for å få innsyn i kommunenes eiendomsskattelister. (- Arne Jensen i Norsk Redaktørforening reagerer sterkt på at mange kommuner ikke svarer på henvendelser om eiendomsskatt.)

(Anm: Kommune: – Ga blaffen i å svare om eiendomsskatt. En feilsendt e-post avslører at Halden kommune ga blaffen i å svare på spørsmål fra NRK om eiendomsskatt. – I en privat bedrift ville en slik holdning vært oppsigelsesgrunn, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. I over to år har NRK jobbet for å få innsyn i kommunenes eiendomsskattelister. Målet har vært å lage en database der folk selv kan sjekke hvor mye eiendomsskatt de betaler i forhold til tilsvarende boliger. Enkelte kommuner har nektet innsyn. Enkelte har trenert, eller krevd betaling. Og Halden kommune glemte altså å fjerne internkommunikasjonen der det sto at kommunen hadde gitt blaffen. «Hei Øivind. Vet du er i svangerskapsperm. Men kan du hjelpe meg her: Fikk for ett år siden innsynskrav fra NRK. Har gitt blaffen i å svare – nedprioritert – men nå purrer fylkesmannen i Østfold veldig kraftig» (nrk.no 7.9.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Bygger badeland før kommunesammenslåing: – Haram kommune bruker penger de ikke har. Dette er ille.

(Anm: Bygger badeland før kommunesammenslåing: – Haram kommune bruker penger de ikke har. Dette er ille. Haram kommunestyre har vedtatt å bygge et badeland til 162,5 millioner i Brattvåg, en bygd med 2500 innbyggere – fem måneder før Haram blir tvangssammenslått inn i nye Ålesund - kommune. (aftenposten.no 12.10.2019).)

- Kortreist kunnskap. (- Men holder det å spørre en kollega når man skal skaffe seg oversikt over kunnskapen på området man jobber med?)

(Anm: Kortreist kunnskap. Sammendrag Politiske beslutninger forventes å være basert på kunnskap. Og denne kunnskapen er det forvaltningen som har jobben med å innhente. Men holder det å spørre en kollega når man skal skaffe seg oversikt over kunnskapen på området man jobber med? Stat & Styring 02 / 2019 (Volum 29).)

(Anm: Stat & Styring 02/2019 - Artikkel 1 - 21 (Stat & Styring 02 / 2019 (Volum 29).)

- Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå.

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- 3 av 10 sier de ikke har behov for å lære noe nytt i jobben sin. – Med de store teknologiske endringene som preger arbeidslivet, er det tankevekkende at så mange sier de har en jobb som ikke krever at de må lære noe nytt, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

(Anm: 3 av 10 sier de ikke har behov for å lære noe nytt i jobben sin. – Med de store teknologiske endringene som preger arbeidslivet, er det tankevekkende at så mange sier de har en jobb som ikke krever at de må lære noe nytt, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge. (…) Livslang læring må være et spleiselag – Vi må satse mer på livslang læring framover, og for å lykkes må den være et spleiselag mellom den enkelte, arbeidsgiveren og det offentlige, sier hun og utdyper: – Vi må alle gjøre en større innsats for å øke kompetansen vår. Hver og en av oss må ville lære mer, bruke tid på å heve kompetansen vår og stille opp for et stadig mer læringsintensivt arbeidsliv. Samtidig må arbeidsgivere legge enda mer til rette for at medarbeidere må ha kvalifiseringsmuligheter gjennom hele arbeidslivet. Det offentlige må både sørge for at det finnes relevante tilbud som hver enkelt av oss og arbeidsgivere kan nyttiggjøre seg av, og bidra til at det er finansieringsmuligheter av tilbudene.  sier Lund. (ntbinfo.no 4.8.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Store kommuner har også problemer. Kommunestruktur.

(Anm: Store kommuner har også problemer. Kommunestruktur. Mangel på kompetanse og kapasitet kan være et like stort problem i store og mellomstore kommuner som i små, viser ny undersøkelse fra NORCE. I tjenester innen oppvekst har de store byene større problemer med rekruttering enn de små. Små kommuner har store problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft på viktige områder. Det viste senest Telemarksforskings undersøkelse av de 120 minste kommunene med under 3.000 innbyggere. (kommunal-rapport.no 24.7.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vil stemme på parti som satser på bra mat i kommunale tjenester. Nesten tre av fire sier at partiet de skal stemme på bør jobbe for bra mat på sykehjem, skolefritidsordning og i barnehage.

(Anm: Vil stemme på parti som satser på bra mat i kommunale tjenester. Nesten tre av fire sier at partiet de skal stemme på bør jobbe for bra mat på sykehjem, skolefritidsordning og i barnehage. Forbrukerrådet har den siste tiden satt søkelyset på at mange pårørende er bekymret for maten eldre og barn får servert av kommunale tjenester. Dette er noe også velgerne er opptatt av. – Dette er en klar melding fra velgerne om at barn og eldre må få bedre mat gjennom kommunale tjenester, sier Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet. – Det håper jeg de kan få løfter om i valgkampen, og at deres bekymring blir tatt på alvor. Kommunepolitikerne har hittil ikke overbevist innbyggerne på dette området. Bare de færreste mener politikerne er tilstrekkelig opptatt av å sørge for bra matservering. De synes heller ikke dette har bedret seg i siste valgperiode. (forbrukerradet.no 28.7.2019).

- Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. (- 85 prosent hadde med matpakke.)

(Anm: Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. Det stemmer ikke helt. 5. august arrangerte Høyre og Ap den første duellen mellom statsminister Erna Solberg (H) og Støre. Da det ble snakk om skolemat, hevdet Solberg at: – 97 prosent av alle elever i barneskolen har matpakke i ranselen. (…) 85 prosent hadde med matpakke I kartleggingen fra i fjor rapporterte i snitt 85 prosent av elevene som deltok at de hadde med seg matpakke hjemmefra. (faktisk.no 28.8.2019).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. (- Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt.) (- Bedre karakterer (– Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag.) (- Fra tre til fem, sier han stolt.)

(Anm: FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt. På denne tiden i fjor slo rektor på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Groruddalen alarm. Et gjengmiljø terroriserte nærmest nabolaget. Organisert kriminalitet var i ferd med å ødelegge miljøet på skolen hans. – Det var et skolemiljø som var preget av frykt på grunn av ting som skjedde i lokalmiljøet. Det var rus og kriminalitet på fritiden som noen av ungdomsskoleelevene var involvert i, sier rektor Jarle Dukic Sandven. Foreldre lager frokost Skoleledelsen skjønte at noe måtte gjøres. De bestemte seg for å fokusere på mat og trening. De besluttet å forskyve skolestart med én time. Fra klokka åtte hver dag får elevene nå servert frokost av engasjerte foreldre og to ganger i uka kan ungdommene starte dagen med trening. – Jeg føler at det blir lettere å lære hvis vi starter dagen med en aktivitet og så får frokost, sier en elev. – Vi har ansatt trenere fra lokale idrettslag som gjennomfører trening med elevene før de har spist frokost. De dagene så har de altså trent og spist frokost før undervisningen starter. Og spør du elever og lærere, så vil de si at de dagene så er det bedre fokus og konsentrasjon, og mer ro i klasserommet. (…) Bedre karakterer (…) – Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag. Jeg har gått opp to karakterer i matte og norsk. Fra tre til fem, sier han stolt. Han mener dette har en klar sammenheng prosjektet. – Jeg har fått et bedre forhold til lærerne. Jeg følger mer med i timene. (tv2.no 6.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (- Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger.) (- Ledere på fagfeltet fortsetter å be for et skifte vekk fra et medikaliserende paradigme for beboere på pleiehjem til praksiser som i stedet fokuserer på å fremme meningsfylt samspill mellom beboere, fremme engasjementet innen omsorgen og øke livskvaliteten.)

(Anm: Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (Suicide Among Older Adults Living in or Transitioning to Residential Long-term Care, 2003 to 2015.) (…) Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger. (…) Dødsfall som oppstod på pleiehjem (LTC) var mer sannsynlig å være blant kvinner, hvilket er forventet idet kvinnelige beboere på pleiehjem er i flertall. (…) Utilsiktede og dårlig definerte dødsfall ble inkludert, fordi selvmord ofte blir feilklassifisert. JAMA Netw Open. 2019;2(6):e195627.)

(Anm: Relationship between antidepressant sales and secular trends in suicide rates in the Nordic countries. (Br J Psychiatry. 2006 Apr;188:354-8) (pdf) (pdf).)

(Anm: National Suicide Rates 1961–2003: Further Analysis of Nordic Data for Suicide, Autopsies and Ill-Defined Death Rates (Psychother Psychosom 2008;77:78–82) (pdf).)

- Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter.) (- Under turen skjedde noe forunderlig.)

(Anm: Olav Gunnar Ballo kommuneoverlege i Loppa. Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (…) De fleste syke er eldre. Men samtidig har vi en tendens til å glemme at de fleste eldre er friske.) (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter. To av disse kom opp med den kreative ideen å leie en buss, som de lot sykehjemsbeboerne få tilgang til. (…) Under turen skjedde noe forunderlig. (…)  Personer jeg hadde trodd at led av langt framskreden aldersdemens, startet å peke på bygg de ikke tidligere hadde sett, og begynte å snakke med hverandre om alt nytt som var kommet til. (…) Mennesker snudde og strakte seg over seterygger, det ble pekt og gestikulert, helt til bussturen var over.) (kommunal-rapport.no 14.6.2019).)

- Storbritannias regjering nekter å signere WHOs resolusjon om åpenhet om priser. (- Direktør for StopAids, Mike Podmore, uttalte: "Den britiske regjeringens forsøk på å avspore WHA-forhandlingenes viktige resolusjon om åpenhet om priser er opprørende.) (- Gaelle Krikorian hos MSF, uttalte: "Vi trenger å vite hvilke priser virksomheter krever, produksjonskostnader, kostnader for kliniske forsøk, hvor mye av investeringer som egentlig dekkes av firmaer, og hvor mye som dekkes av skattebetalerne og ideelle organisasjoner (non-profit).”)

(Anm: UK government refuses to sign up to WHO pricing transparency resolution. The UK government has refused to sign up to a global resolution on transparency in drug pricing which urges governments to share information on the prices they pay for drugs. The draft resolution would urge World Health Organization (WHO) member states to share and distribute information on: the prices paid for medicines, the costs of developing those medicines, and the revenues generated through sales of medicines. (…) However WHO member states including the UK, Germany, and Japan disassociated themselves from the resolution which had been ‘watered down’ in an effort to secure support. (…) Gaelle Krikorian from MSF, said: “We need to know the mark-ups corporations charge, production costs, the cost of clinical trials, how much investment is really covered by companies, and how much is underwritten by taxpayers and non-profit groups.”Director of StopAids, Mike Podmore, said: “It is outrageous that the UK government attempted to derail WHA negotiations on this important transparency resolution. It is doubly shameful that they have disassociated themselves even after they had already secured damaging amendments that significantly weakened the resolution. “The UK government must no longer block measures for greater transparency of the drug industry that will help ensure lower drug prices and make sure everyone can access the medicines they need.” (pharmafile.com 29.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- Et fokus på ultraprosessert mat.) (- Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander.")

(Anm: - Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- En nylig pilotstudie viser at inntak av lokal mat med færre tilsetningsstoffer kan redusere bukfett, blodtrykk og diabetes. Studien er liten, men funnene er spennende. (…) Et fokus på ultraprosessert mat. (…) Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander." (medicalnewstoday.com 27.7.2019).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Kunstige søtningsmidler har toksiske effekter på tarmmikrober.

(Anm: Artificial sweeteners have toxic effects on gut microbes. Source: American Associates, Ben-Gurion University of the Negev. Summary: The collaborative study indicated relative toxicity of six artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame, and acesulfame potassium-k) and 10 sport supplements containing these artificial sweeteners. The bacteria found in the digestive system became toxic when exposed to concentrations of only one mg./ml. of the artificial sweeteners. (sciencedaily.com 1.10.2018).)

(Anm: Measuring Artificial Sweeteners Toxicity Using a Bioluminescent Bacterial Panel. (...) In this study, the relative toxicity of six FDA-approved artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame and acesulfame potassium-k (ace-k)) and that of ten sport supplements containing these artificial sweeteners, were tested using genetically modified bioluminescent bacteria from E. coli. The bioluminescent bacteria, which luminesce when they detect toxicants, act as a sensing model representative of the complex microbial system. Both induced luminescent signals and bacterial growth were measured. Toxic effects were found when the bacteria were exposed to certain concentrations of the artificial sweeteners. In the bioluminescence activity assay, two toxicity response patterns were observed, namely, the induction and inhibition of the bioluminescent signal. An inhibition response pattern may be observed in the response of sucralose in all the tested strains: TV1061 (MLIC = 1 mg/mL), DPD2544 (MLIC = 50 mg/mL) and DPD2794 (MLIC = 100 mg/mL). Molecules 2018, 23(10), 2454;.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- EFSAs toksikologiske vurdering av aspartam: var det upartisk (fair) å identifisere mulige upålitelige positive og upålitelige negativer? (- KONKLUSJON: Det kvantitative resultatet indikerer at panelets vurdering av tilgjengelige studier var asymmetrisk mer oppmerksom på antatte falskt positive enn for mulige falskt negative.)

(Anm: EFSA's toxicological assessment of aspartame: was it even-handedly trying to identify possible unreliable positives and unreliable negatives? (…) CONCLUSION: The quantitative result indicate that the panel's appraisal of the available studies was asymmetrically more alert to putative false positives than to possible false negatives. The qualitative analysis shows that very demanding criteria were used to judge putative positive studies, while far more lax and forgiving criteria were applied to putative negative studies. DISCUSSION: That quantitative and qualitative patterns are very problematic for a body supposed to prioritise the protection of public health. Given the shortcomings of EFSA's risk assessment of aspartame, and the shortcomings of all previous official toxicological risk assessments of aspartame, it would be premature to conclude that it is acceptably safe. They also imply that the manner in which EFSA panels operate needs to be scrutinised and reformed.Arch Public Health. 2019 Jul 15;77:34.)

(Anm: European Food Safety Authority (EFSA) (efsa.europa.eu).)

(Anm: Adverbene lurer oss ofte. Når vi bruker dem galt, endrer uttrykkene betydning. Det lille ordet falskt er joker i uttrykk som falskt positive resultater. Men hvorfor skal det hete falskt og ikke falske i dette uttrykket?. Tidsskr Nor Legeforen 2011;131: 368.)

- Ny forskning viser at regulering av tarmfloraen kan redusere angst. Koblingene mellom tarmen og hjernen blir stadig klarere i vitenskapen.

(Anm: Ny forskning viser at regulering av tarmfloraen kan redusere angst. Koblingene mellom tarmen og hjernen blir stadig klarere i vitenskapen. Nå har forskere kommet fram til at behandling med probiotiske bakterier kan bidra til å redusere angstsymptomer. (…) 1.503 personer har til sammen deltatt i de 21 studiene som ble gjennomgått, og metaanalysen forskerne i Shanghai har utført er publisert i tidsskriftet General Psychology, og slår fast at regulering av tarmbakterier kan ha en positiv effekt behandling av angst. (dagsavisen.no 25.5.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“.

(Anm: Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“. Korruption er når ordrer og kontrakter tildeles på baggrund af personlige interesser i stedet for pris og kvalitet. Korruption kan anskues som en ekstra skat på handel og investeringer. Globalt set er korruption en af de væsentligste barrierer for økonomisk vækst og social udvikling. (transparency.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.)

(Anm: Korrupte lande straffes med gældskrise. Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (…) Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort. I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt. Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (berlingske.dk 5.12.2012).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Debatt: Bostøtte. Skrøner Husbanken, statsråd Mæland? Monica Mæland påstår at bostøtta er styrket, men Husbanken, som administrerer ordningen, har i sin årsmelding tallene som viser at det ikke stemmer. (- Smak på det tallet statsråd. Boutgiftene deres er ca. 97.000. Så trangt er nåløyet for å få bostøtte nå. De få som får er lut fattige og mange veldig vanskeligstilte får ingenting.)

(Anm: Av Karin Andersen, stortingsrep. (SV) og leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomite. Debatt: Bostøtte. Skrøner Husbanken, statsråd Mæland? Monica Mæland påstår at bostøtta er styrket, men Husbanken, som administrerer ordningen, har i sin årsmelding tallene som viser at det ikke stemmer. FÆRRE FÅR BOSTØTTE: Befolkningen har økt med 500.000, fattigdommen øker, inntektene i lavinntektsgruppene går ned, boutgiftene øker kraftig. Da er det flere, ikke færre, som trenger bostøtte, skriver innsenderen. (…) Tallene viser altså at mange færre får bostøtte. Det skjer samtidig som befolkningen har økt med 500.000, fattigdommen øker, inntektene i lavinntektsgruppene går ned, boutgiftene øker kraftig. Da er det flere og ikke færre som trenger bostøtte. Husbankens tall viser også at de som får bostøtte, får dekket en mindre andel av sine boutgifter enn før. Da får de dårligere råd, men statsråden påstår noe annet enn faktatallene viser. Det viser at hun forsøker å villede folk. (…) Og selv har hun i vår lagt fram dokumenter for Stortinget som viser at snittinntekten i husholdningene som nå får bostøtte er nede på ca. 130.000 og har sunket. Smak på det tallet statsråd. Boutgiftene deres er ca. 97.000. Så trangt er nåløyet for å få bostøtte nå. De få som får er lut fattige og mange veldig vanskeligstilte får ingenting.  (dagbladet.no 7.8.2019).)

 (Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

- Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. (– Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft.)

(Anm: Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. Den svake kronen kan være gode nyheter for norske eksportbedrifter. Like greit er det ikke for utenlandsstudentene. – Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft. Det sier William Nygaard (23), en av flere tusen nordmenn som hvert år reiser utenlands for å studere. Som landsleder for USA i studentorganisasjonen ANSA, kjenner han mange av dem som nå blir påvirket av at dollaren er dyrere enn på over tre år. (nrk.no 8.8.2019).)

- Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer. (– Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke.)

(Anm: Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer. Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke. Årlig legger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ut oppdatert statistikk om barnefattigdom i Norge. Årets tall, som er basert på data innhentet i 2017, viser en svak økning i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt i over 60 prosent av landets kommuner. I 2017 levde 10,7 prosent eller 105.538 barn i fattigdom på landsbasis. Tallet representerer en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før: I 2016 levde 101.000 barn i vedvarende lavinntektsfamilier. (…) Fire kjennetegn Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet øker disse fire kjennetegnene en barnefamilies risiko for lavinntekt: 1. Foreldrenes yrkestilknytning Barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning har høyest risiko for lavinntekt. 2. Barnefamilier med enslige forsørgere 3. Barnefamilier med foreldre med lav utdanning 4. Barnefamilier med innvandrerbakgrunn. (aftenposten.no 8.8.2019).)

- Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier.

(Anm: Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier. Det visar en ny studie från Karolinska Institutet som publiceras i onlinetidskriften BMJ Open. I den registerbaserade studien ingick alla personer mellan 18 och 39 år som bodde i Sverige under åren 1993-2011, ungefär fem miljoner individer. Man vet sedan tidigare att självmordsrisken är lägre hos högutbildade än hos lågutbildade. För att ta reda på studietidens inverkan valde forskarna därför att fokusera på jämförelsen mellan personer som studerar på universitet eller högskola och personer som tidigare genomfört sådana studier. Hos studenter var risken för självmord mer än fördubblad jämfört med personer som tidigare studerat, även efter att forskarna justerat för faktorer såsom ålder och tidsperiod. (ki.se 3.4.2017).)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993–2011. Conclusions Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open 2017;7:e014264.)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Statlige FOU-midler: Monica Mæland vil ikke vri statlig støtte fra olje til vindkraft. (- Det er bortreist å hjelpe oljenæringa.) (- Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig, sier milliardæren til NRK.)

Statlige FOU-midler: Monica Mæland vil ikke vri statlig støtte fra olje til vindkraft
abcnyheter.no 10.1.2015
Oljebransjen ber næringsminister Monica Mæland om mer statlig innsats for forskning og utvikling i oljesektoren. Investor Jens Ulltveit-Moe hudfletter statlig støtte til næringa. (…)

Ulltveit-Moe: – Tullete støtte
Til NRK sier derimot investoren Jens Ulltveit-Moe, som selv har satset stort på grønnere energi, at det er tullete av staten å hjelpe oljenæringa.

– Det er bortreist å hjelpe oljenæringa. Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig, sier milliardæren til NRK.

Ulltveit-Moe er selv Høyre-mann og har bidratt med mye penger til valgkamp, men er kritisk til regjeringens miljøsatsing. Han deltar også i klimapanelet Ap-leder Jonas Gahr Støre har opprettet, og deltok på møtet der tirsdag ettermiddag. (…)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. Det er likevel svært få eksempler at kommunene går så drastisk til verks. En av årsakene er at svært mange kommuners juridiske ressurser blir små i møte med det omfattende juridiske entourage en velstående hyttebygger kan omgi seg med. Større kommuner har bedre mulighet til å håndtere slike saker. Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

- Alvorlig systemsvikt i dispensasjonspraksis i strandsonen.

(Anm: Alvorlig systemsvikt i dispensasjonspraksis i strandsonen | Fredrik Holth, dosent i juridiske fag, Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).Hvordan kan dette skje uten at det gripes inn? (…) Sivilombudsmannens gjennomgang er i realiteten en gjennomgang av kommunenes håndheving av lovbestemmelser. Resultatene fra den foreløpige rapporten er nedslående. Særlig Kragerø kommune kommer svært dårlig ut av Sivilombudsmannens undersøkelse. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Oslo kommune snur – lar Spetalen bygge trapp i strandsonen.

(Anm: Oslo kommune snur – lar Spetalen bygge trapp i strandsonen. Milliardæren Øystein Stray Spetalen fikk byggestans av kommunen i fjor, nå har han fått tillatelse likevel. (…) I august i fjor møtte han nok en gang motstand da Plan- og bygningsetaten oppdaget at et murerfirma var i gang med å bygge trapp, og oppføre gelender, i den lille bakken ned fra villaen til flytebryggen ved sjøkanten. Etaten mente at arbeidet var ulovlig igangsatt og ga Spetalen beskjed om å stoppe det umiddelbart. De truet med tvangsmulkt på 150.000 kroner, hvis han ikke hørte etter. (aftenposten.no 5.10.2021).)

- Oslo kommune vil fjerne partytelt, plattinger og boder.

(Anm: Oslo kommune vil fjerne partytelt, plattinger og boder. Nå slår hytteeierne tilbake – og saksøker kommunen. En 27 år gammel hytteplatting står i spissen for domstolsoppgjøret mellom Oslo kommune og hytteeiere på Lindøya, Nakholmen og Bleikøya. (dn.no 14.5.2021).)

- Knusende rapport fra Sivilombudsmannen om dispensasjoner i strandsonen: − Funnene er urovekkende. Sivilombudsmannen har undersøkt hvordan tre utvalgte kommuner håndterer søknader om dispensasjon til bygging i strandsonen. – Jeg tenker det er alvorlige hovedfunn, sier sivilombudsmann Hanne Harlem om rapporten som nå er klar. (− Funnene er urovekkende, og gir grunn til å tvile på om kommunene har foretatt den vurderingen loven krever, og om kommunene har forstått loven korrekt.)

(Anm: Knusende rapport fra Sivilombudsmannen om dispensasjoner i strandsonen: − Funnene er urovekkende. Sivilombudsmannen har undersøkt hvordan tre utvalgte kommuner håndterer søknader om dispensasjon til bygging i strandsonen. – Jeg tenker det er alvorlige hovedfunn, sier sivilombudsmann Hanne Harlem om rapporten som nå er klar. Sivilombudsmannen har undersøkt alle vedtak om dispensasjoner for bygging i strandsonen i tre kommuner: Mandal, nå Lindesnes, Kragerø og Askøy, fra perioden 2016 til 2019. Undersøkelsene viste klare mangler ved de tre kommunenes dispensasjonspraksis. − Funnene er urovekkende, og gir grunn til å tvile på om kommunene har foretatt den vurderingen loven krever, og om kommunene har forstått loven korrekt, sier sivilombudsmann Hanne Harlem i en pressemelding. Les også: Hyttekommune sa ja til 96 prosent av strandsone-søknadene (dn.no 19.1.2021).)

- Sivilombudsmannen mener det er for lett å bygge i strandsonen. Sivilombudsmannen er kritisk til flere kommuners praksis med å tillate bygging i strandsonen. (- 96 prosent av søknadene fikk innvilgelse i Mandal, som i dag er Lindesnes kommune, mens i Kragerø var tallet 75 prosent. I Askøy, der byggeforbudet gjelder bare i et 30-metersbelte fra sjøen på grunn av boplikt, ble 98 prosent av søknadene innvilget.)

(Anm: Sivilombudsmannen mener det er for lett å bygge i strandsonen. Sivilombudsmannen er kritisk til flere kommuners praksis med å tillate bygging i strandsonen. For mange søknader innvilges. I mange år har det vært et generelt forbud mot å bygge i den såkalte strandsonen – 100 meter fra sjøkanten. Kommunene har i utgangspunktet få muligheter til å gi unntak fra byggeforbudet. Men i praksis viser det at det snarere er regelen enn unntaket å få tillatelse. Etter å ha gjennomgått 865 vedtak i perioden 2016–2019 i kommunene Kragerø, Lindesnes og Askøy, har Sivilombudsmannen reagert, skriver Dagens Næringsliv. 96 prosent av søknadene fikk innvilgelse i Mandal, som i dag er Lindesnes kommune, mens i Kragerø var tallet 75 prosent. I Askøy, der byggeforbudet gjelder bare i et 30-metersbelte fra sjøen på grunn av boplikt, ble 98 prosent av søknadene innvilget. «Ombudsmannen minner om at lovgiver har ment at dispensasjon skal være en snever unntaksregel som skal brukes med forsiktighet», skriver Sivilombudsmannen til de tre kommunene. (e24.no 4.7.2020).)

- Har jobb, men mangler bolig. Hvis kommunene virkelig ønsker seg flere innbyggere, må de stramme inn boplikten.

(Anm: Steinar Semmingsen. Har jobb, men mangler bolig. Hvis kommunene virkelig ønsker seg flere innbyggere, må de stramme inn boplikten. Husøy i Træna kommune er et eksempel på et sted som mangler boliger til fastboende, skriver kronikkforfatteren.  Det snakkes mye om hvordan pandemien vil påvirke arbeids- og bosituasjon når samfunnet nærmer seg normalen igjen. Da distriktsdemografiutvalget overleverte sin utredning før jul i 2020, midt i pandemien, kunne man anta at det ville bli presentert konkrete forslag om hvordan distriktet også kunne dra fordel av det vi har erfart under pandemien. Jeg skulle ønske utvalget hadde litt mer trua. (nrk.no 1.6.2021).)

- 70 prosent av strandsonen i Indre Oslofjord utilgjengelig for allmennheten. (- For landet som helhet er 30 prosent av 100-metersbeltet langs kysten utilgjengelig for ferdsel og opphold.)

(Anm: 70 prosent av strandsonen i Indre Oslofjord utilgjengelig for allmennheten. Omkring 30 prosent av strandsonen langs kysten er i bruk til bygninger, dyrket mark, vei eller jernbane. For Indre Oslofjord er 70 prosent av strandsonen utilgjengelig for allmenn ferdsel og opphold. (…) For landet som helhet er 30 prosent av 100-metersbeltet langs kysten utilgjengelig for ferdsel og opphold. Oslofjord-fylkene Oslo, Viken og Vestfold og Telemark er fylkene med størst press på strandsonearealet. I Indre Oslofjord er situasjonen motsatt, med bare 30 prosent av 100-metersbeltet langs kysten tilgjengelig. (ssb.no 8.7.2020).)

- Fagforening selger ferieparadiset – 340 meter strandlinje halvtime fra Oslo kan gi rekordpris. (- Med en prisantydning på 52 millioner kroner.)

(Anm: Fagforening selger ferieparadiset – 340 meter strandlinje halvtime fra Oslo kan gi rekordpris. Med 15 hytter i enkel standard er ikke Børrebråten en typisk ferieeiendom i sin prisklasse. Interessen er likevel stor, 24 timer etter at eiendommen kom på markedet. Fire eiendommer på totalt 35 mål mellom Hvitsten og Drøbak utenfor Oslo er lagt ut for salg. Eiendommene selges samlet med en prisantydning på 52 millioner kroner. (…) Les også: Vil ha åtte millioner for 40 kvadratmeter med utedo på Nakholmen (dn.no 6.5.2021).)

- Tjømesaken kommer opp for lagmannsretten. Arkitekt Rune Breili og byggesaksleder Harald Svendsen får korrupsjonsdommene opp til ny vurdering i lagmannsretten.

(Anm: Tjømesaken kommer opp for lagmannsretten. Arkitekt Rune Breili og byggesaksleder Harald Svendsen får korrupsjonsdommene opp til ny vurdering i lagmannsretten. Tidligere i år ble arkitekt Rune Breili og tidligere byggesaksleder Harald Svendsen i daværende Tjøme kommune dømt til åtte måneders fengsel. De anket begge til lagmannsretten. Nå er det klart at saken mot dem har sluppet inn til ankebehandling. Breilis forsvarer Vibeke Hein Bæra viser til at han anket tingrettens dom umiddelbart etter domsavsigelsen fordi han er helt uenig i grunnlaget for domfellelsen og rettens vurderinger av bevisene. – Han ser nå frem til en full ny prøving av saken for lagmannsretten, og håper den berammes snarest mulig, sier Bæra. (dn.no 25.5.2021).)

- Korrupsjonstiltalt bygningssjef måtte svare om kjellere.

(Anm: Korrupsjonstiltalt bygningssjef måtte svare om kjellere. – Forbudet mot kjellere skulle bort, forklarte den tidligere bygningssjefen i Tjøme da en rekke kjellerutbygginger ble tema i straffesaken mot ham og arkitekt Rune Breili. Onsdag måtte tidligere bygningssjef Harald Svendsen forklare hvorfor han og hans avdeling hadde godkjent en rekke kjellerutbygginger på Tjøme i 2015 og 2016. På den populære øya utenfor Tønsberg hadde det lenge vært forbudt å bygge ut kjellere i fritidsboliger. Men høsten 2015 og våren 2016 fikk syv fritidseiendommer tillatelse til dette. (dn.no 28.1.2021).)

- Økokrim vil ha åtte måneders fengsel for Tjøme-arkitekt Rune Breili.

(Anm: Økokrim vil ha åtte måneders fengsel for Tjøme-arkitekt Rune Breili. – De tiltaltes forklaringer har liten troverdighet og bør ikke tillegges mye vekt, sa aktor Esben Kyhring under prosedyren i korrupsjonssaken fredag. (dn.no 12.2.2021).)

- Norske strender blir privatisert. (- 70 prosent utilgjengelig nær Oslo.) (- Som om det ikke er ille nok fra før: Bare i 2018 sa kommunene ja til 751 av 1319 søknader om å bygge i den mest sårbare og attraktive strandsonen.) (- I høyt tempo mister folk flest tilgang til strendene.)

(Anm: Norske strender blir privatisert | Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. En tredjedel av strandsonen i Norge er allerede utilgjengelig. I Indre Oslofjord er 70 prosent av strandsonen utilgjengelig. Den unike allemannsretten er sterkt presset. (…) Men det blir stadig færre av de attraktive stedene der vi kan ferdes fritt, enten det er i skogen, på fjellet eller i den sårbare og ettertraktede strandsonen langs sjøen. 70 prosent utilgjengelig nær Oslo Som om det ikke er ille nok fra før: Bare i 2018 sa kommunene ja til 751 av 1319 søknader om å bygge i den mest sårbare og attraktive strandsonen. I høyt tempo mister folk flest tilgang til strendene. Selv om allemannsretten sier at det skal være fri ferdsel nær sjøen, og plan- og bygningsloven har byggeforbud 100 meter fra fjordkanten og innover. (aftenposten.no 22.8.2020).)

- Milliardær i strandbråk. Skylder 413 000 i bot, vurderer å saksøke staten.

(Anm: Milliardær i strandbråk. Skylder 413 000 i bot, vurderer å saksøke staten. STRIDENS KJERNE: Den private sandstranda ved Morten Angelils luksushytte på Nøtterøy ble på et tidspunkt tilført skjellsand - som kommunen etter inspeksjon krevde fjernet. Milliardær og tidligere Eltek-konsernsjef Morten Angelil (54) har havnet i en langvarig og kostbar strid med så vel lokale som sentrale myndigheter. Stridens kjerne: sandstranda ved luksushytta på Nøtterøy, ifølge Tønsbergs Blad (TB). (borsen.no 7.12.2020).)

- Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen.

(Anm: Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen, Fredrik Holth, dosent i juridiske fag, NMBU, og Gro Sandkjær Hanssen, forsker NIBR-Oslomet og professor II, NMBU. Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen. Det er vanskelig å si noe om behovet for økt kommunalt selvstyre generelt. Når det gjelder arealforvaltning mener vi det er grunnlag for noen refleksjoner. Kommunene er gitt vide fullmakter til å bestemme arealbruken gjennom å vedta rettslig bindende arealplaner. Disse planene blir til gjennom omfattende prosesser som sikrer utredning og medvirkning. Alle kommunens innbyggere, lokale og nasjonale organisasjoner og regionale og statlige myndigheter har anledning til å medvirke i disse prosessene. Regionale og statlige myndigheter har faktisk plikt til å medvirke, for å sikre at konsekvensene av planen blir tilstrekkelig belyst. (dn.no 21.6.2020).)

- Høyre-statsrådene Nikolai Astrup og Linda Hofstad Helleland har denne uken frontet et nytt forslag som legger til rette for mer bygging i strandsonen. (- Styrk strandvernet. KYSTEN ER FOR ALLE: Regjeringen burde heller skjerpe beskyttelsen av allemannsretten, enn å legge til rette for mer privatisering av strandsonen, mener VG på lederplass.)

(Anm: Leder. Høyre-statsrådene Nikolai Astrup og Linda Hofstad Helleland har denne uken frontet et nytt forslag som legger til rette for mer bygging i strandsonen. Styrk strandvernet. KYSTEN ER FOR ALLE: Regjeringen burde heller skjerpe beskyttelsen av allemannsretten, enn å legge til rette for mer privatisering av strandsonen, mener VG på lederplass. At forslaget i seg selv er skingrende umusikalsk, er så sin sak. Men at tonedøvheten også har rammet koalisjonspartnerne KrF og Venstre, som attpåtil sitter med miljøvernministeren, tyder på at regjeringen er rammet av kollektiv politisk tinnitus. Mens Sverige under borgerlig styre tok motsatt grep, og har siden 1990-tallet latt lokale kommuner og länsstyrelser utvide sine strandsoner fra 100 meter til 300 meter, ønsker våre politiske myndigheter å gjøre det lettere å privatisere kystlinjen. Svenskene har regelrett lovfestet et forbud mot å sperre av tilgangen til sjøen, nettopp for å styrke allemannsretten og sikre at folk flest – ikke bare de med mest penger – skal ha anledning til å ferdes her. Vi har en lignende regel, men den er så uthult at skulle regjeringen foreta seg noe, burde det heller være å skjerpe lovverket. (vg.no 7.6.2020).)

- Ni av ti får ja til bygging i strandsonen. (- Kommunene sa «ja» til nybygg i 100-metersbeltet 884 ganger i fjor.)

(Anm: Ni av ti får ja til bygging i strandsonen. Kommunene sa «ja» til nybygg i 100-metersbeltet 884 ganger i fjor. I 2019 fikk 968 søkere svar på søknaden om nybygg i 100-metersbeltet langs saltvann, viser oppdaterte Kostra-tall. Kun 92–10 prosent–fikk nei. Blant dem som fikk ja, fikk 63 prosent dispensasjon fra plan. De øvrige fikk ja til nybygg fordi søknaden var tråd med reguleringsplanen for området. (kommunal-rapport.no 16.6.2020).)

- Regjeringen vil åpne for mer bygging i strandsonen. (- Han sier at departementet har fått tilbakemelding om at dagens retningslinjer er unødvendig kompliserte og strenge.)

(Anm: Regjeringen vil åpne for mer bygging i strandsonen. Regjeringen vil legge til rette for næringsutvikling og bosetting langs kysten. Forslaget møter motstand på Stortinget. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland legger fram et nytt forslag for forvaltning av strandsoner. (…) Han sier at departementet har fått tilbakemelding om at dagens retningslinjer er unødvendig kompliserte og strenge. Regjeringen legger derfor frem et forslag til endring i plan- og bygningsloven. (nrk.no 4.6.2020).)

- Flere klager på strandsonebygging – nå skal Sivilombudsmannen undersøke dispensasjonspraksis. (– Strandsonen er en viktig ressurs for allmennheten, men den er under sterkt press mange steder i Sør-Norge.)

(Anm: Flere klager på strandsonebygging – nå skal Sivilombudsmannen undersøke dispensasjonspraksis. Mandal og Kragerø kommune skal undersøkes av Sivilombudsmannen for bygging i strandsonen. – Strandsonen er en viktig ressurs for allmennheten, men den er under sterkt press mange steder i Sør-Norge. Vi har derfor av eget tiltak besluttet å iverksette en systematisk undersøkelse av kommunenes praksis når de behandler søknader om dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding torsdag. Les også: Flere ransaket i Tjøme-saken (dn.no 5.12.2019).)

- Alle tiltalte i Tjøme-saken nekter straffskyld. Da straffesaken mot en arkitekt og to tidligere byggesaksarbeidere i Tjøme kommune startet opp tirsdag nektet alle tre straffskyld. (- Tjenestene skal ha hatt sammenheng med Svendsens stilling i kommunen, som ansvarlig for behandlingen av byggesøknader fra arkitektfirmaer knyttet til Breili. Økokrim mener dette utgjør grov korrupsjon.)

(Anm: Alle tiltalte i Tjøme-saken nekter straffskyld. Da straffesaken mot en arkitekt og to tidligere byggesaksarbeidere i Tjøme kommune startet opp tirsdag nektet alle tre straffskyld. Arkitekt Rune Breili og tidligere bygningssjef i Tjøme kommune, Harald Svendsen, nektet begge straffskyld for grov korrupsjon da Økokrim-saken mot dem startet tirsdag morgen. De to er tiltalt i kjølvannet av Økokrims etterforskning av en rekke hytteprosjekter i strandsonen i tidligere Tjøme kommune. Ifølge tiltalen skal Breili i april-mai 2010 har utført arkitekttjenester verdt 50.000 kroner for Svendsen i forbindelse med at Svendsen bygget hus i Tjøme. Tjenestene skal ha hatt sammenheng med Svendsens stilling i kommunen, som ansvarlig for behandlingen av byggesøknader fra arkitektfirmaer knyttet til Breili. Økokrim mener dette utgjør grov korrupsjon. (dn.no 19.1.2021).)

- DN mener: Ny dom kan skremme pengesterke hytteeiere fra ulovlig bygging.

(Anm: DN mener: Ny dom kan skremme pengesterke hytteeiere fra ulovlig bygging. Ny dom gir god hjelp til kommuner som vil stoppe ulovlige byggearbeider i strandsonen. Ulovlig bygging i strandsonen ga fengsel for hytteeier Hanne Madsen. (dn.no 20.9.2019).)

- Færder kommune anmelder to byggesaker til Økokrim. (- Kommunen vurderer samtidig om flere hyttesaker skal anmeldes.)

(Anm: Færder kommune anmelder to byggesaker til Økokrim. Kommunen vurderer samtidig om flere hyttesaker skal anmeldes. F ærder kommune anmelder to byggesaker til Økokrim, bekrefter kommunen i en epost til DN. Kommunen vil ikke opplyse hvilke eiendommer sakene gjelder. Samtidig fortsetter kommunen å vurdere en lang rekke andre byggesaker. – Det vurderes fortløpende flere anmeldelser etter plan- og bygningsloven, skriver Toril Eeg, rådmann i Færder kommune. Hun sier at kommunen fortsatt jobber med kontrollbesøk til eiendommer som kan bli anmeldt. (…) I en rekke av de omstridte byggesakene har arkitektkontoret Breili & Partnere vært involvert, sammen med to tidligere saksbehandlere i byggesaksavdelingen i tidligere Tjøme kommune. I flere saker er hyttebygg først blitt godkjent gjennom politisk behandling i Tjøme kommune med uttalelser fra fylkesmannen i Vestfold. Deretter er det søkt om endringer og utvidelser, som er blitt godkjent av saksbehandlere uten at politikere eller fylkesmann er blitt involvert. (dn.no 20.12.2019).)

- Får bygge hytter – men må love ikkje å bade.

(Anm: Får bygge hytter – men må love ikkje å bade. Fylkesmannen i Vestland seier ja til hyttefelt ved naturreservatet. På eitt vilkår – at hytteeigarane ikkje går ned på stranda i badesesongen. – Folk vil bade. Eg er heilt sikker på at når det er 30 grader på sommaren, så vil ein ned til sjø, seier Hans Jørgen Binningsbø, som er ein av dei vel 40 fastbuande i bygda Fimreite. Han rister på hovudet over soga om hyttefeltet på Fimreite. Soga går slik: I lang tid har tre grunneigarar ynskt å etablere eit hyttefelt ved Fimreiteholmane. Problemet er at Fimreiteholmane også er eit natur- og fuglereservat. Fylkesmannen, som ser til at planane til kommunane ikkje kolliderer med retningslinjene til staten, fremja difor motsegn mot planane. Om det skulle bli hyttefelt i området, så måtte det ikkje kome i konflikt med den hekkande sjøfuglen, slo Fylkesmannen fast. (nrk.no 6.12.2019).)

- 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet feil. (- Kommunaldepartementet har ment at alle vedtak som ble gjort i perioden 2008 til 2017, uansett er gyldig, men det har ikke Sivilombudsmannen akseptert.)

(Anm: 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet feil. Flere enn 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet etter den gamle lovforståelsen, ifølge Dagens Næringsliv. I perioden 2009–2013 ble det gitt byggetillatelse for 7000 nye bygg i hundremeterssonen langs sjøen, opplyste daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) i 2016. Deretter, fra 2013, gikk det fire nye år før lovforståelsen ble endret. Det er dermed sannsynlig at antallet byggesaker behandlet etter gammel lovforståelse er femsifret, ifølge Dagens Næringsliv. Kommunaldepartementet har ment at alle vedtak som ble gjort i perioden 2008 til 2017, uansett er gyldig, men det har ikke Sivilombudsmannen akseptert. Ombudsmannen legger i sin uttalelse til grunn at det i hver sak der det er krevet omgjøring, må det gjøres en konkret vurdering. Professor Ingunn Elise Myklebust ved Universitetet i Bergen påpeker overfor avisen at ombudsmannen legger opp til at sakene må vurderes individuelt, men avklarer ikke hva som skal være løsningen i sakene. Myklebust sier eventuelle saker om omgjøring og krav om riving fort kan bli en sak for domstolene. (aftenposten.no 30.9.2019).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- MONICA MÆLAND, kommunal- og moderniseringsminister (H). Kommunene tar vare på strandsonen. Strandsonen er under press og det skal vi ta på alvor. Men det er en sammensatt situasjon med betydelige geografiske variasjoner. (- Jeg har tro på at kommunene kjenner regelverket og bruker verktøyene de har til rådighet til det beste for naturen, næringslivet og innbyggerne.)

(Anm: MONICA MÆLAND, kommunal- og moderniseringsminister (H). Kommunene tar vare på strandsonen. Strandsonen er under press og det skal vi ta på alvor. Men det er en sammensatt situasjon med betydelige geografiske variasjoner. VG skriver på lederplass tirsdag at regjeringen bør ta flere grep for å hindre utbygging i strandsonen. Lederskribenten mener blant annet at vi må sørge for at kommunene følger loven og at kommunene bør få mulighet til å kjøpe opp strandområder for å sikre folk tilgang. Regjeringen er opptatt av å ta vare på verdifulle områder i strandsonen. Og jeg har stor tro på at også kommunene er interessert i å legge til rette for at folk over hele landet har god tilgang til disse områdene. VGs forslag om at kommunene bør bruke kommunale penger til å kjøpe opp strandsonen er imidlertid ikke løsningen. Kommunen har gode verktøy gjennom lover, retningslinjer og planer til å regulere strandsonen. Jeg mener de i stedet bør prioritere å bruke penger på skole, barnehage og eldreomsorg. (vg.no 17.7.2019).)

- Ikke ei krone mer til å redde strandsonen. Regjeringen vil ikke bruke noe ekstra på å redde strandsonen.

(Anm: Ikke ei krone mer til å redde strandsonen. Regjeringen vil ikke bruke noe ekstra på å redde strandsonen. Nå kommer krav om en strandreddende handlingsplan. Da Dagsavisen i sommer og høst skrev om den hurtig krympende strandsonen tok både folk flest, organisasjoner og politiske partier til orde for at langt mer måtte gjøres for å hindre bygging i strandsonen. Det er i utgangspunktet forbudt, men skjer likevel i stort monn. Regjeringen lot seg ikke påvirke. Forslaget til statsbudsjett for 2020, er en blåkopi av statsbudsjettet for 2019, konstaterer Morten Dåsnes, leder i Friluftsrådenes Landsforbund (FL). Les også: Avdekket hundrevis av ulovligheter. Da tok kommunen grep for strandsonen (dagsavisen.no 4.11.2019).)

- Pengesekken til Stordalen vant over verneregler. (- Petter Stordalen får lov til å bygge denne hytta i et vernet område, mot at han pusser opp en annen.) (- Forstår at det virker rart – Det var en vesentlig del av avtalen at han skal finansiere restaureringen av de gamle hyttene, sier varaordfører i Tinn kommune, Birger Hovden (Ap).) (– Det gis jo et signal om at loven skal tolkes mer liberalt overfor velstående personer som har muligheten til å gi kommunen en slik motytelse som Stordalen gjør her, sier Nikolai K. Winge ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo til NRK.no.)

Pengesekken til Stordalen vant over verneregler
nrk.no 20.5.2011
Petter Stordalen får lov til å bygge denne hytta i et vernet område, mot at han pusser opp en annen.

Varaordfører i Tinn kommune bekrefter at Petter Stordalens lommebok var avgjørende for at han fikk bygge en splitter ny hytte i et vernet område.

Kommunen tilbød Stordalen en hestehandel: Han fikk bygge en ny 130 kvadratmeter stor hytte i et vernet område mot at han betaler for restaureringen av et gammelt hyttetun.

Forstår at det virker rart

– Det var en vesentlig del av avtalen at han skal finansiere restaureringen av de gamle hyttene, sier varaordfører i Tinn kommune, Birger Hovden (Ap).

– Jeg har full forståelse for at det virker litt rart. Folk som har penger, og dem som ikke har penger, blir satt opp mot hverandre, sier han.

– Hadde en annen fått samme tillatelse som Stordalen dersom vedkommende ikke kunne tilby seg å betale for både restaureringen av de gamle hyttene og byggingen av en ny hytte på en ny tomt?

– Det er et tvilsspørsmål, sier Hovden.

Kommunene får nå kritikk fra juridisk hold for å se bort fra vernereglene i området.

– Det gis jo et signal om at loven skal tolkes mer liberalt overfor velstående personer som har muligheten til å gi kommunen en slik motytelse som Stordalen gjør her, sier Nikolai K. Winge ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo til NRK.no. (...)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

(Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Flere ransaket i Tjøme-saken. Økokrim bekrefter nye skritt i etterforskningen av byggesakene på Tjøme. Denne uken har Økokrim ransaket flere adresser i Tønsberg og området rundt Tønsberg, i den såkalte Tjøme-saken.

(Anm: Flere ransaket i Tjøme-saken. Økokrim bekrefter nye skritt i etterforskningen av byggesakene på Tjøme. Denne uken har Økokrim ransaket flere adresser i Tønsberg og området rundt Tønsberg, i den såkalte Tjøme-saken. Det melder Økokrim fredag ettermiddag. Det var Tønsbergs Blad som først omtalte saken. – Økokrim kan bekrefte at vi har gjennomført ransaking på adresser i Tønsberg-området onsdag denne uken, deriblant tredjemannsransaking, sier kommunikasjonsrådgiver Mads Kvernen Kleppe i Økokrim. (…) DN omtalte i 2017 hvordan en rekke hytteeiere på Tjøme og Hvasser i Vestfold har revet, bygget om og modernisert sine fritidsboliger i strandsonen. Les også denne dokumentaren fra 2017: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme  (dn.no 25.10.2019).)

- Økokrim om ulovlig bygging i strandsonen: – Bør anmelde slike saker mye oftere. (- I fjor lå tallet på 36 anmeldelser, mens det lå på 44 både i 2017 og 2016, ifølge tall politiet har hentet inn. I 2007 var antallet 82.)

(Anm: Økokrim om ulovlig bygging i strandsonen: – Bør anmelde slike saker mye oftere Pengesterke hytteeiere setter sinnene i kok langs strandkanten. Både Økokrim og Naturvernforbundet mener for få byggesaker anmeldes. Straffene for å bryte reglene i strandsonen er strengere, men fortsatt mener avdelingsleder Hans Tore Høviskeland i Økokrim at mange potensielle lovbrudd ikke blir anmeldt. – Vi har kommunepolitikere som ikke tør sette ned foten, fordi det er forventninger om at lovverket ikke er til for å følges, sier generalsekretær Maren Esmark i Norsk Naturvernforbund. (…) Bygger uten tillatelse (…) I 2000 var det om lag 78.000 fritidsboliger i strandsonen. I 2019 har dette tallet steget til 93.000, ifølge SSB. (…) I fjor lå tallet på 36 anmeldelser, mens det lå på 44 både i 2017 og 2016, ifølge tall politiet har hentet inn. I 2007 var antallet 82. Høviskeland mener kommunene anmelder for få saker. (…) Les også: Færder kommune har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim (dn.no 26.7.2019).)

- Økokrim mener for få byggesaker i strandsonen anmeldes. (- Kommunalminister Monica Mæland (H) svarer ikke direkte overfor avisen på om kommunene er gode nok til å anmelde, men sier kommunene kan ilegge såkalte overtredelsesgebyr.)

(Anm: Økokrim mener for få byggesaker i strandsonen anmeldes. Økokrim mener kommunene anmelder for få saker der eiere av fritidsboliger i strandsonen har bygget ulovlig.  Leder Hans Tore Høviskeland i Økokrims avdeling for miljøkriminalitet sier til Dagens Næringsliv at brudd på plan- og bygningsloven i strandsonen fortsatt er et stort problem. – Vi ser til stadighet saker av både grov overtredelse, blant annet sprengning, samt mindre inngrep som til sammen gjør stor skade, sier Høviskeland og mener kommunene bør anmelde slike saker mye oftere. (…) Kommunalminister Monica Mæland (H) svarer ikke direkte overfor avisen på om kommunene er gode nok til å anmelde, men sier kommunene kan ilegge såkalte overtredelsesgebyr. Samtidig sier hun at hun ser at det kan være ressurskrevende for mange kommuner å følge opp ulovligheter i strandsonen. (e24.no 27.7.2019).)

- Princess-arving Hanne Madsen slipper å endre ulovlig hytte.) (- Hytta til Princess-arvingen Hanne Madsen her på Hesnes i Grimstad ble langt større enn hun hadde søkt om.) (Hans Tore Høviskeland i Økokrim var aktor i sakene mot Hanne Madsen både i ting- og lagmannsretten.) (– Flere av de ulovlige tiltakene, som tennisbanen, en vei og en bom, ble altså fjernet.) (- Så registrerer vi at hytta i juni ble endelig godkjent av kommunen uten at dette har hatt noen betydning for straffesaken mot Madsen, sier Høviskeland.)

(Anm: Princess-arving Hanne Madsen slipper å endre ulovlig hytte. Princess-arvingen Hanne Madsen er dømt til fengsel for ulovlig bygging i strandsonen på Sørlandet. Men hun får beholde den ulovlige hytta uten endringer. Hytta til Princess-arvingen Hanne Madsen her på Hesnes i Grimstad ble langt større enn hun hadde søkt om. Men hun har nå likevel fått den godkjent. Her fra befaringen med tingretten i oktober i fjor. (…) Men den ulovlig hytta, der kjelleren ble langt større enn omsøkt og der det også var bygget en underjordisk gang fra annekset, får Madsen beholde slik den er – uten noen endringer. (…) –Lite vi kan gjøre med Hans Tore Høviskeland i Økokrim var aktor i sakene mot Hanne Madsen både i ting- og lagmannsretten. – Flere av de ulovlige tiltakene, som tennisbanen, en vei og en bom, ble altså fjernet. Så registrerer vi at hytta i juni ble endelig godkjent av kommunen uten at dette har hatt noen betydning for straffesaken mot Madsen, sier Høviskeland. (dn.no 20.9.2019).)

- Omkamp om Princess-arvingens ulovlige landsted. Hanne Madsen, styreleder i interiørkjeden Princess, ble dømt til 45 dager betinget fengsel pluss bot for ulovlig bygging i strandsonen.

(Anm: Omkamp om Princess-arvingens ulovlige landsted. Hanne Madsen, styreleder i interiørkjeden Princess, ble dømt til 45 dager betinget fengsel pluss bot for ulovlig bygging i strandsonen. Økokrim vil ha strengere straff – mens Madsen kjemper for frifinnelse. Her fikk Hanne Madsen i 2016 støpt et 500 kvadratmeter stort betongdekke til tennisbane – som hun senere måtte fjerne. Det var dette tiltaket som etter tips til kommunen avslørte at også den nye hytta hennes var bygget for stor. (dn.no 4.9.2019).)

- Kun ett badehåndkle med strand til hver, likevel sier lokale Frp-ere nei til byggeforbud. Mange nordmenn har nå ikke tilgang til mer strand enn at badehåndkleet så vidt får plass. (- Tusenvis av byggetillatelser i strandsonen er blitt gitt på feil grunnlag.) (- Nei til byggeforbudet I 100-metersbeltet i strandsonen er det et generelt byggeforbud, i henhold til plan- og bygningsloven.) (- Det forhindrer ikke nybygging. I fjor ble det gitt 3.078 igangsetningstillatelser til bygging landet rundt, viser foreløpige tall fra SSB.)

(Anm: Kun ett badehåndkle med strand til hver, likevel sier lokale Frp-ere nei til byggeforbud. Mange nordmenn har nå ikke tilgang til mer strand enn at badehåndkleet så vidt får plass. Likevel sier lokale Frp-ere nei til byggeforbudet. Potensiell tilgjengelig strandsone per innbygger i Oslo, var på 1,8 kvadratmeter ved inngangen av året, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I den nest mest «strandfattige» kommunen, Drammen, hadde hver innbygger potensiell tilgang til 5,6 kvadratmeter strandsone på samme tidspunkt. Det er drammenseren Jon Engen-Helgheim (Frp) veldig fornøyd med. – At det er over fem og en halv kvadratmeter med strandsone per innbygger i Drammen, viser en fantastisk god forvaltning av disse arealene, sier Engen-Helgheim, som er medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Norsk Friluftsliv er av en helt annen oppfatning. – Generelt sett forvaltes strandsonen dårlig i Norge fordi det ikke finnes en helhetlig plan. Derfor skjer det en bit for bit-nedbygging. Over de siste tiårene har det skjedd dramatiske endringer, sier generalsekretær Lasse Heimdal. Les også: Tusenvis av byggetillatelser i strandsonen er blitt gitt på feil grunnlag Nei til byggeforbudet I 100-metersbeltet i strandsonen er det et generelt byggeforbud, i henhold til plan- og bygningsloven. Det forhindrer ikke nybygging. I fjor ble det gitt 3.078 igangsetningstillatelser til bygging landet rundt, viser foreløpige tall fra SSB. (dagsavisen.no 25.8.2019).)

– Styrk strandsoneforsvaret! Det er på høg tid å rope eit rungande ja til styrking av det norske strandsoneforsvaret. (- Oslo kommune har for tida åtti pågåande saker om ulovleg bygging i strandsonen, og måtte i fjor mellom anna fjerne ulovleg oppførte gjerde på eigedomane til investor Christian Ringnes, snowboardkongen Terje Håkonsen og alpinlegenden Kjetil André Aamodt.) (- Det absurde ved ei lov som hovudregel ikkje vert følgt, er innlysande for alle.) (- Det er i det heile noko djupt problematisk, for ikkje å seie ekkelt, kvalmande og vulgært, ved den private annekteringa av strandsonen.)

(Anm: Styrk strandsoneforsvaret! Det er på høg tid å rope eit rungande ja til styrking av det norske strandsoneforsvaret. (…) I tillegg til alle tilfella kor dispensasjon vert innvilga, er det òg eit betydeleg problem at mange bygg utan løyve. Oslo kommune har for tida åtti pågåande saker om ulovleg bygging i strandsonen, og måtte i fjor mellom anna fjerne ulovleg oppførte gjerde på eigedomane til investor Christian Ringnes, snowboardkongen Terje Håkonsen og alpinlegenden Kjetil André Aamodt. Særleg sistnemnte tilfelle gjev ein bitter ettersmak. Det finst trass alt ikkje noko meir erkenorsk enn ein olympisk meister på ski – at ein folkehelt som Aamodt freistar å avgrense vanlege folk sin lovfesta rett til å utfalde seg fysisk i naturen framstår som ei nasjonal sjølvmotseiing. Det er i det heile noko djupt problematisk, for ikkje å seie ekkelt, kvalmande og vulgært, ved den private annekteringa av strandsonen. Det absurde ved ei lov som hovudregel ikkje vert følgt, er innlysande for alle. Endå meir alvorleg er det dog at heile sakskomplekset framstår som eit brót med ein nasjonal kjerneverdi. (dagsavisen.no 17.7.2019).)

- Her står Frederik Selvaags hytte ferdig – og ubrukelig.

(Anm: Her står Frederik Selvaags hytte ferdig – og ubrukelig. Frederik Selvaag har fått nei fra Færder kommune til å ta i bruk sin nye Tjøme-hytte. Kommunen ber i stedet om en ny strandsone-søknad for hele hytta. (dn.no 17.7.2019).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (- Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå.)

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- BI-lektor: Enkelt å slippe boplikt. (- BI-lektor og advokat Dag Jørgen Hveem mener ressurssterke får rabatt.) (- Han mener bopliktregelverket baserer seg på stilltiende aksept, og må tåle å bli brukt i alle bauer og kanter.) (- Det er derfor et system som favoriserer de ressurssterke, sier Hveem, og legger til: – Boplikten er en fallitt, og til glede for velstående.)

(Anm: BI-lektor: Enkelt å slippe boplikt. BI-lektor og advokat Dag Jørgen Hveem mener ressurssterke får rabatt. (Finansavisen): I underkant av 70 kommuner har boplikt i Norge. De mest populære sommerstedene med boplikt er Lyngør, Risør, Tjøme, Hvaler, Kragerø og deler av Lillesand. - Boplikt er innført for å hindre at helårsboliger blir kjøpt opp og benyttet som fritidsboliger, men et regelverk må tåle å bli belyst, sier Dag Jørgen Hveem, advokat og lektor ved Handelshøyskolen BI, til Finansavisen. Han mener bopliktregelverket baserer seg på stilltiende aksept, og må tåle å bli brukt i alle bauer og kanter. (…)  Ressurssterke - Det er enkelt å løse boplikten for de som ønsker å overføre til fritidseiendom. De ressurssterke som har kjøpt seg boplikteiendom i norske ferieparadis, har sannsynligvis fått en bopliktrabatt, sier Hveem. Advokaten mener sjøeiendommer med boplikt i populære feriekommuner prises lavere fordi bo­plikt pålegger eier redusert råde­rett over eiendommen. - Likevel er det enkelt å benytte eiendommen som fritidsbolig, og regelverket fungerer nå slik at ressurssterke enkelt får tak i attraktive «fritidsperler» til redusert pris. Det er derfor et system som favoriserer de ressurssterke, sier Hveem, og legger til: – Boplikten er en fallitt, og til glede for velstående. (…) Mange lokale er tilhengere av boplikten, men ikke for sine egne. (hegnar.no 21.7.2019).)

- Leder. Arbeid for alle. Departementene er langt fra å nå regjeringens mål om et inkluderende arbeidsliv. Målet er at minst fem prosent av de nyansatte i staten skal være mennesker med funksjonsnedsettelse eller såkalte hull i CV-en.(- Nå lover kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland forbedringer.)

(Anm: Leder. Arbeid for alle. Departementene er langt fra å nå regjeringens mål om et inkluderende arbeidsliv. Målet er at minst fem prosent av de nyansatte i staten skal være mennesker med funksjonsnedsettelse eller såkalte hull i CV-en. Nå lover kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland forbedringer. LES OGSÅ 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju Flere av landets departementer har ingen ansatte med funksjonshemning eller mer enn to års opphold i yrkeskarrieren. Ingen av departementene når opp til målsettingen regjeringen har satt. Til NRK karakteriserer Mæland dette som altfor dårlig og iverksetter flere tiltak for å nå målet om fem prosent innen 2021. Det gamle slagordet om arbeid for alle er fortsatt aktuelt. Det må finnes en plass for alle som kan og vil jobbe. I dag står nesten én av fem i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Årsakene til dette er sammensatte, men det viser seg i praksis at mange med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en møter hindringer når de søker arbeid. Det kan det gjøres noe med.  (vg.no 13.7.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- MONICA MÆLAND, kommunal- og moderniseringsminister (H). Debatt: Fattigdom. Bostøtte til dem som trenger den mest. Regjeringen har styrket bostøtten, ikke kuttet den.

(Anm: Av Monica Mæland, kommunal- og moderniseringsminister (H). Debatt: Fattigdom. Bostøtte til dem som trenger den mest. Regjeringen har styrket bostøtten, ikke kuttet den. SVARER: Kommunal- og moderniseringsminister (H) Monica Mæland svarer SV om bostøtte. Regjeringen prioriterer ordninger som treffer dem som trenger det mest. Karin Andersen (SV) sier til Dagbladet 27. juni at bostøtten stadig dekker en mindre andel av boutgiftene. Dette stemmer ikke. Siden 2014 har bostøtten utgjort en stabil andel av brukernes boutgifter, men den gikk kraftig ned i årene 2010 til 2014. Altså i perioden SV selv satt i regjering. Regjeringen har styrket bostøtten en rekke ganger de siste årene. Boutgiftstakene har blitt økt hvert år siden vi overtok. Omleggingen til nytt inntektsgrunnlag har gjort bostøtten mer målrettet og redusert feilutbetalinger fra og med 2017. (…) Styrking av bostøtteordningen går hånd i hånd med andre viktige boligsosiale tiltak. I revidert nasjonalbudsjett vedtok Stortinget en ekstraordinær satsing på boligeie for vanskeligstilte barnefamilier på 110 millioner kroner. Det gjør at omkring 420 familier vil kunne kjøpe bolig med etableringstilskudd og lån fra Husbanken. (dagbladet.no 31.7.2019).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig. Til høyre sitter Jon-Anders Wilhelmsen, mens Lisbeth Gjellum og Tommy Olsen styrer på kjøkkenet. SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Lei av å stå med lua i hånda. (- Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år.)

(Anm: Lei av å stå med lua i hånda. (…) – ET LATTERLIG SYSTEM Vi ba Wilhelmsen sjekke nettbanken sin, slik at vi kunne se hva han får i uføretrygd og hva han betaler i husleie i den kommunale leiligheten sin. Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år. I fjor fikk han 500 kroner i måneden. For at han skal klare strømregningen og ikke «bo seg i hjel», er han blitt avhengig av kommunal bostøtte og sosial hjelp. – Jeg vil ikke at det skal blir en sånn «stakkars-meg-reportasje». Det er mange som leier kommunalt som er i samme situasjon, sier Wilhelmsen. Han har meldt seg inn i Rødt og knyttet seg til aksjonen Boligopprøret for å påvirke politisk. – Jeg vil at folk skal få øynene opp for at vi er mange som lever under et usosialt og helt latterlig system, sier han. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet.

(Anm: Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet. Tverrfaglige team er viktige for å avdekke vold og overgrep mot barn. Det slår forskningsinstituttet Norce fast i en ny forskningsrapport. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Vold mot barn (nrk.no).)

- Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget.

(Anm: Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget. Mangel på ressurser gjør at mange tilfeller av vold eller overgrep mot barn aldri blir avdekket. Det viser en ny rapport. (bt.no 23.7.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. (- Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.) (- Uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.) (- Hendelsen skjedde 3. april i år.)

(Anm: Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern. - Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 5.7.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Lederartikler. Forsømte årsaker til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med psykose, andre vrangforestillinger eller autisme er også i fare. (- Diagnosen krever en objektiv traumatisk hendelse som involverer eksponering for "død, truende dødsfare, faktisk eller truet alvorlig skade, eller faktisk eller truet seksuell vold." Dette fokuset på objektive hendelsesegenskaper opprettholder PTSD som et svar på ekstreme snarere enn daglig stress, men det ser ut som bevis for at subjektive responser på traumatiske hendelser forutsier PTSD like mye eller sterkere.)

(Anm: Editorials. Neglected causes of post-traumatic stress disorder. Patients with psychosis, other delusional states, or autism are also at risk. Post-traumatic stress disorder (PTSD) has been defined by successive editions of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (most recently DSM-5). The diagnosis requires an objectively traumatic event that involves exposure to “death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence.” This focus on objective event characteristics maintains PTSD as a response to extreme rather than everyday stress, but it overlooks mounting evidence that subjective responses to traumatic events predict PTSD just as or more strongly.1 Groups of patients who are at risk of developing PTSD might be overlooked because the triggering event is subjectively rather than objectively traumatic. We describe three such groups here, but there are undoubtedly others. BMJ 2019;365:l2372 (Published 10 June 2019).)

(Anm: Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis. Psychol Bull. 2003 Jan;129(1):52-73.)

- Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande. (- Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren.)

(Anm: Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande | Hanne Bjurstrøm, Likestillings- og diskrimineringsombud. Grande har nå en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. Likestillingsminister Trine Skei Grande skriver i Aftenposten 23. april at hun og regjeringen tar sine forpliktelser om å oppfylle alle krav i FN- konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) på alvor og vil lytte til innspill fra FN, fra sivilsamfunnet, fra pårørende og fra meg som ombud på dette feltet. Da vil jeg følge opp med å si at Grande nå har en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. En rekke alvorlige forhold I motsetning til FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon er ikke FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporert i norsk lov. Ombudet har tilsynsansvar med alle tre konvensjonene, og vi rapporterer til FN om hvordan Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser. For bare noen uker siden måtte Norge for første gang svare for FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. (…) For å være konkret ønsker jeg også følgende: (…) • Regjeringen må forbedre boligpolitikken, ved blant annet å sørge for at funksjonshemmede får bo hvor de vil med hvem de vil i selvvalgt boform. • Hatkriminalitet mot funksjonshemmede må bekjempes. Innsatsen må samsvare med tilsvarende arbeid for andre diskrimineringsgrunnlag. • Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren. (aftenposten.no 18.5.2019).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse kan ikke bli liggende. (- Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse har ligget lenge på vent, skriver TV 2. (- UDI oppgir til TV 2 at det vil dreie seg om omtrent tusen ubehandlede saker om tilbakekall av statsborgerskap innen utgangen av 2019.) (- Problemet har oppstått fordi myndighetene ikke har avklart om det er Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) som skal behandle sakene, eller om det er domstolen som skal være førsteinstans for denne typen saker.)

(Anm: Aftenposten mener: Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse kan ikke bli liggende. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier at Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem et lovforslag så snart som mulig. Saker om tilbakekallelse av oppholdstillatelse har ligget lenge på vent, skriver TV 2. Problemet har oppstått fordi myndighetene ikke har avklart om det er Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) som skal behandle sakene, eller om det er domstolen som skal være førsteinstans for denne typen saker. UDI oppgir til TV 2 at det vil dreie seg om omtrent tusen ubehandlede saker om tilbakekall av statsborgerskap innen utgangen av 2019. Grunnlaget for tilbakekallelsene er juks med asylsøknadene. «De gir uriktige opplysninger om sin identitet. Noen ganger presenteres forfalskede papirer eller dokumenter som opprinnelig tilhører andre. Og ofte kommer de uten dokumenter, men presenterer en historie som i ettertid viser seg å være usann», skriver kanalen. (…) Det var den såkalte Mahamud-saken som utløste problemet med å avgjøre hvem som skal behandle sakene. På bakgrunn av den saken krevde et flertall i Stortinget at tilbakekall av statsborgerskap skal avgjøres av domstolen istedenfor UDI og UNE. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvar for lovprosessen, sier at forslaget om at domstolen skal være førsteinstans, har møtt stor kritikk under høringen. Ifølge Sanner tar Kunnskapsdepartementet sikte på å legge frem et lovforslag så snart som mulig. (aftenposten.no 24.7.2019).)

– Det er enkelt å svindle norske banker. (– Det var litt tilfeldig at vi kom over banksvindelen som involverer nærmere 30 ulike banker og finansinsinstitusjoner, sier Røed.) (- I en e-post til NRK uttaler Torstein Hoem, avdelingsdirektør i Skatteetaten: – Vi har grunn til å tro at dette bare skjer i begrenset omfang.) (- NRK har vært i kontakt med kilder i politiet som sier det er store mørketall i forbindelse med lånesvindel.) (- Et system basert på tillit.) (– Vi har funnet ut at de blant annet kjøpte kryptovaluta. Pengestrømmen går ut av landet, blant annet til Tyrkia, der familiemedlemmer til en av de siktede bor.)

(Anm: – Det er enkelt å svindle norske banker. (HAMAR/NRK): Politiet mener myndighetene har laget et hull som gjør det enkelt å ta store lån med falske opplysninger. En kodebrikke er alt kriminelle nettverk trenger for å svindle bankene. ETTERFORSKER LÅNESVINDEL: Under opprullingen av et narkotikanettverk, oppdaget Innlandet politidistrikt omfattende svindel av bankene. Folk med narkotikagjeld ga fra seg kodebrikker for å slippe unna torpedoer. – Myndighetene har gitt kriminelle mulighet til å utnytte hull i systemet. Det hullet bør tettes, sier politiadvokat Richard Røed i Innlandet politidistrikt. Både bankene og skattemyndighetene har digitalisert og automatisert. Et system basert på tillit. For tiden etterforsker flere politidistrikt slike saker der krimnelle nettverk har svindlet banker for store summer. (…) Syrer fikk millionlån med falsk identitet Syreren kom til Norge med falsk identitet. Ved å melde inn falske opplysninger om inntekt i Altinn, ble han gjort kredittverdig, opprettet en bankkonto og sendte ut lånesøknader. – Etter kort tid i landet fikk ble syreren gitt 2,5 millioner kroner i lån i en rekke banker. Ulike luksusbiler ble stilt som sikkerhet. Noen av bilene ble belånt flere ganger, forteller Røed. (…) – Det var litt tilfeldig at vi kom over banksvindelen som involverer nærmere 30 ulike banker og finansinsinstitusjoner, sier Røed. Under en razzia fant politiet store mengder kodebrikker sammen med skjemaer over ulike låneopptak, e-postadresser og en telefon knyttet til hvert navn. Bakmennene er kjenninger av politiet og opererer i et miljø der skytevåpen og trusler er vanlig. – Vi har funnet ut at de blant annet kjøpte kryptovaluta. Pengestrømmen går ut av landet, blant annet til Tyrkia, der familiemedlemmer til en av de siktede bor. Det ble også funnet gullmynter som kan kjøpes hos norske gullsmeder. Slike gullpenger er kjent som god valuta for kriminelle. (…) – Vi må stole på at informasjonen Skatteetaten gir er riktige, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, som representerer bankene. – Svindlere er kreative og finner stadig nye veier for å svindle, sier Staavi, som mener kriminelle svindlet bankene i like stor grad før de begynte å hente opplysninger automatisk. (…) I en e-post til NRK uttaler Torstein Hoem, avdelingsdirektør i Skatteetaten: – Vi har grunn til å tro at dette bare skjer i begrenset omfang. NRK har vært i kontakt med kilder i politiet som sier det er store mørketall i forbindelse med lånesvindel. Landets største bank har registrert at organiserte nettverk står bak flere av sakene.(…) – Kompleksiteten i sakene øker, og vi ser at det blir flere involverte i hver sak. Det går også mer i retning av at det er organiserte nettverk som står bak. Ofte vil ID-tyverier eller utnytting av sårbare grupper være en del av sakene. Det uttaler Terje Fjeldvær, leder for sikkerhet i DNB, i en e-post til NRK. (nrk.no 21.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (- Tusen milliarder kroner.) (- Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan.) (- Kloakk blandes med rent vann.) (- Det har en helsekonsekvens.) (- Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen.)

(Anm: LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. Ekspertene mener politikerne ikke skjønner hvor ille det står til og sier det kan få konsekvenser for folkehelsa. Natt til onsdag denne uken ble gatene rundt Youngstorget i Oslo forvandlet til elver, da gamle vannrør fra 1800-tallet sprakk og forårsaket en stor vannlekkasje. Og skal man tro ekspertene, er det grunn til å være bekymret over tilstanden til rørene i hovedstaden. (…) Tusen milliarder kroner Store deler av rørene i Oslo er fra helt tilbake til 1800-tallet, mens gjennomsnittsrøret på landsbasis er mellom tredve og seksti år. Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan er ifølge Skudal Hansteen enormt. (…) Kloakk blandes med rent vann Og lekkasjene kan få store konsekvenser for landets innbyggere. – Det har en helsekonsekvens. Vi ser at vi har et veldig dårlig avløpsnett, det er faktisk enda dårligere enn vannledningene. Så når det er brudd på vannledningen, og det ligger i samme grøft, er det lett at vi får noe som kalles undertrykk. Da får vi altså kloakken vår inn i det rene vannet vårt. Sånn sett har det en helsemessig konsekvens at vi ikke har et godt nok nett, sier hun. – Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen. Det er fordelt mellom alle departementene og vi har ingen vannminister og det gjør at ansvaret pulveriseres, sier direktøren. Skudal Hansteen sier det vil ta nesten hundre år før rørene våre vil ha en akseptabel standard. Og det vil koste. (tv2.no 31.5.2019).)

- Anslår etterslep på 250 milliarder kroner – du får regningen.

(Anm: Anslår etterslep på 250 milliarder kroner – du får regningen. I flere tiår har kommunene oversett vedlikehold av rørene som bringer drikkevannet hjem til oss. Nødvendig oppgradering vil koste hundrevis av milliarder. Du får regningen. (…) Vannregning på 30-40 000 kroner Administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Hansteen, sier Norge er verst i Europa når det kommer til lekkasjer fra drikkevannsnettet. Hun sier at tretti prosent av norsk vann renner ut før det er fremme hos forbrukeren. (…) Varsler opprør Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund tegner et dystert bilde av konsekvensene for nordmenns privatøkonomi. (tv2.no 15.5.2021).)

- Ny rapport: Norge trenger 3200 milliarder til vedlikehold. Det er noe råttent i kongeriket Norge hvis vi skal tro den ferske rapporten til Rådgivende ingeniørers forening (RIF). (- Det er med andre ord et enormt vedlikeholdsetterslep vi snakker om.)

(Anm: Ny rapport: Norge trenger 3200 milliarder til vedlikehold. Det er noe råttent i kongeriket Norge hvis vi skal tro den ferske rapporten til Rådgivende ingeniørers forening (RIF). Den konkluderer med at landet trenger 3200 milliarder til vedlikehold. Til sammenligning er Oljefondet på drøye 11.000 milliarder kroner. Det er med andre ord et enormt vedlikeholdsetterslep vi snakker om. I sin «State of the Nation»-rapport tar RIF for seg tilstanden til offentlige bygg, anlegg og infrastruktur på tolv samfunnskritiske områder som har verdier for til sammen 7000 milliarder. Resultatet er ikke bra for nattesøvnen. (…) – Nå har forfallet vokst til 3200 milliarder. Det skyldes ikke bare inflasjonen, men også at klimaendringene gjør at forfallet går raskere, sier Hansteen til VG. For bygninger, veier og annen infrastruktur liker ikke enorme mengder regn, varmere vær og jordskred. (vg.no 26.4.2021).)

- Slår alarm etter E39-kaoset: – Vassrøyra har vore tikkande bombar – no går dei av. (- Nær ein tredjedel av vatnet lekk ut før det kjem fram til norske kundar.) (- Det er fem gonger høgare enn i Danmark.) (- Røyret som brast var 93 år gammalt og skulle skiftast i 2025.) (- Dette har vore tikkande bomber lenge, men no byrjar desse bombene å gå av, seier Hansteen.)

(Anm: Slår alarm etter E39-kaoset: – Vassrøyra har vore tikkande bombar – no går dei av. Nær ein tredjedel av vatnet lekk ut før det kjem fram til norske kundar. Det er fem gonger høgare enn i Danmark. No krev Rådgivende ingeniørers forening eit nasjonalt ekspertutval for å betre infrastrukturen. Trafikken i Bergen blei fullstendig lamma etter det store vassleidningsbrotet i Sandviken onsdag. Røyret som brast var 93 år gammalt og skulle skiftast i 2025. Det er andre gong i år vassinfrastruktur slår ut lokalsamfunn; først Askøy i sommar og no E39 i Bergen denne veka. Administrerande direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening, som representerer 180 bedrifter og 12.000 tilsette, meiner hendingar som desse er varsla katastrofar. – Dette har vore tikkande bomber lenge, men no byrjar desse bombene å gå av, seier Hansteen.  (…) Takta er for låg, meiner Hansteen. Foreininga har bedt regjeringa om å sette ned eit ekspertutval for å sjå på korleis kommunane kan få mest mogleg røyr for pengane. – Nasjonale styresmakter har ikkje hatt noko særleg merksemd rundt problemet. Når ein del kommunar slit, og behova er så store, må desse pengane kome frå ein stad, seier ho. (nrk.no 28.11.2019).)

- Sjekk hvor høye vanngebyr du kan få: Forfallet vil koste deg dyrt. (- Etterslepet har økt med 50 milliarder kroner på fire år.) (- Kommunen får kun kreve inn det som faktisk brukes på vann og avløp.)

(Anm: Sjekk hvor høye vanngebyr du kan få: Forfallet vil koste deg dyrt. Norsk Vann har sluppet en ny rapport om det underjordiske forfallet i Norge. Etterslepet har økt med 50 milliarder kroner på fire år. Investeringer og vedlikehold av vann og avløp skjer etter selvkostprinsippet. Det vil si at alt som skal gjøres, enten det er utbygging eller vedlikehold, skal finansieres via vann- og avløpsgebyrene du betaler. Kommunen får kun kreve inn det som faktisk brukes på vann og avløp. Siden gebyrøkning sjelden er en god valgkampsak, så ligger gebyrene ofte så lavt som mulig. Det er nå på vei til å koste dyrt, og det er du og alle andre med en bolig eller leilighet som må betale regninga. Fra i år og hvert år til 2040 må gebyrene øke med opptil sju prosent i året for å dekke investeringsbehovet. Det vil gi dobling av gebyrene i det meste av landet, mens i Nordland fylke er gebyrøkningen estimert til hele 206 prosent i 2040. (fagbladet.no 16.3.2021).)

- Vann og avløp kan bli mer enn dobbelt så dyrt. Norske husholdninger kan få to- til tredoblet vann- og avløpsregningen, viser ny rapport. (- Mer ekstremvær gjør at presset på vann- og avløpssystemene øker, sier Kristin Halvorsen, som er leder CICERO Senter for klimaforskning.)

(Anm: Vann og avløp kan bli mer enn dobbelt så dyrt. Norske husholdninger kan få to- til tredoblet vann- og avløpsregningen, viser ny rapport. (…) Det kommunale vann- og avløpsnettet trenger oppgraderinger for 332 milliarder de neste 20 årene, viser en ny rapport fra Norconsult og Sintef, som er lagd for Norsk Vann. Beløpet tilsvarer en femtedel av statsbudsjettet for 2021. – Situasjonen er alvorlig og gebyrøkningen kan komme snart, sier administrerende direktør i Norsk Vann, Thomas Breen. (…) Utfordringene er store, erkjenner klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Men han har ingen planer om å åpne statskassen. – På et overordnet nivå, så støtter vi opp om det arbeidet som blir gjort for å få frem ny kunnskap. Men det er klart at selve investeringene, vedlikeholdet og arbeidet som skal gjøres på bakken, det er det kommunene som har ansvaret for. (nrk.no 23.2.2021).)

- Råte, mugg og slitasje på offentlige bygg: Ingeniør-forening anslår milliardbehov. (- En ny rapport anslår at det trengs 160 milliarder til oppgraderinger og vedlikehold av kommunale- og fylkeskommunale bygninger.) (- Ifølge Rådgivende ingeniørers forenings (RIF) siste rapport om tilstanden på fylkeskommunale- og kommunale bygg. Den tar for seg alt fra barnehager, barne-, ungdom- og videregående skoler til kulturbygg, pleie- og omsorgsbygg og administrasjonsbygg, som har en antatt verdi på 700 milliarder kroner.) (- En lignende rapport er laget om fylkesveiene.) (- Vedlikeholdsetterslepet på disse bygningene over hele landet er på 160 milliarder kroner, melder ingeniørene, og utsiktene er ikke oppløftende.) (- Gamle rør kan koste 280 milliarder de neste 20 årene.)

(Anm: Råte, mugg og slitasje på offentlige bygg: Ingeniør-forening anslår milliardbehov. Hver måned må den fuktskadede skolen Ramberg be Fylkeslegen om å få holde åpent. En ny rapport anslår at det trengs 160 milliarder til oppgraderinger og vedlikehold av kommunale- og fylkeskommunale bygninger. Til og med 19. august kan barne- og ungdomsskolen i Lofoten holde åpent. Etter det må de søke om disposisjon hver måned for å kunne undervise elevene der. På grunn av mugg og råte, lekkasjer fra taket, høyt støynivå og høye CO2-nivåer er flere rom allerede helt avstengt. – Det er utfordrende. Vi har hatt ansatte med allergier som ikke kan jobbe. Astmatikere har blitt mer syke, sier rektor Oddbjørg Jørgensen ved Ramberg skole i Lofoten. – Kan gjøre folk syke Ramberg skole er ikke det eneste offentlige bygget som lider under vedlikeholdsetterslep, ifølge Rådgivende ingeniørers forenings (RIF) siste rapport om tilstanden på fylkeskommunale- og kommunale bygg. Den tar for seg alt fra barnehager, barne-, ungdom- og videregående skoler til kulturbygg, pleie- og omsorgsbygg og administrasjonsbygg, som har en antatt verdi på 700 milliarder kroner. En lignende rapport er laget om fylkesveiene. Les den her. LES OGSÅ Gamle rør kan koste 280 milliarder de neste 20 årene Vedlikeholdsetterslepet på disse bygningene over hele landet er på 160 milliarder kroner, melder ingeniørene, og utsiktene er ikke oppløftende. (vg.no 29.7.2019).)

- Rørledningene sprekker. Etterslepet er digert. Kommunen gir opp håpet om å finne ny ingeniør. (– Vi har tettet taket nå, fordi det regner rett inn. Jeg skulle gjerne gjort mer her på kommunehuset, men det er vanskelig å prioritere seg sjøl når alle andre har det minst like vondt.)

(Anm: Rørledningene sprekker. Etterslepet er digert. Kommunen gir opp håpet om å finne ny ingeniør. Det var 15 minusgrader da et hotell og nærmest en hel bygd mistet vann i flere dager. Det kommer til å skje igjen, tror kommunen. Kviteseid: Solen skinner på kommunehuset i Kviteseidbyen – det administrative sentrum for smørkommunen i Vest-Telemark. Den har ikke lenger smørproduksjon, men skogkledde fjell, flomutsatte og bebygde sletter, turistmagneten Vrådal og det helnorske Morgedal. (…) – Vi har tettet taket nå, fordi det regner rett inn. Jeg skulle gjerne gjort mer her på kommunehuset, men det er vanskelig å prioritere seg sjøl når alle andre har det minst like vondt. (…) – En del utleieenheter er i så dårlig forfatning at vi ikke kan leie dem ut. (…) Det startet i 2017 med en plan om å bruke 16 millioner kroner på å fikse opp skolekjøkkenet, bedre inneklimaet med mer moderne ventilasjonsanlegg, samt annet småplukk, utviklet seg etter hvert til noe enda større. – Prisen ligger nå på 40 millioner pluss, sier Tveit. – Hva som ligger i den plussen, det vet vi ikke ennå. (tu.no 28.8.2019).)

- Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 – 12. (- RESULTATER.) (- 28 vannbårne utbrudd, med totalt 8 060 personer rapportert syke, ble varslet i perioden.) (- I tillegg er distribusjonsnettet mange steder gammelt og i dårlig teknisk forfatning, og det er et stort behov for oppgradering.) (- Dette er dokumentert gjennom studier og prosjekter fra Norge og utlandet de siste ti år.)

(Anm: Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 – 12. (…) RESULTATER 28 vannbårne utbrudd, med totalt 8 060 personer rapportert syke, ble varslet i perioden. De fleste utbruddene hadde færre enn 100 syke. Det var to utbrudd med mer enn 1 000 syke – et utbrudd av campylobacteriose på Røros og et utbrudd av giardiasis i Bergen. I mer enn halvparten av utbruddene ble vannet levert fra vannverk (16/28 utbrudd, 57 %). I tillegg var en stor andel knyttet til enkelthusholdninger med egen vannforsyning (12/28 utbrudd, 43 %). (…) I tillegg er distribusjonsnettet mange steder gammelt og i dårlig teknisk forfatning, og det er et stort behov for oppgradering. Dette er dokumentert gjennom studier og prosjekter fra Norge og utlandet de siste ti år. Det er vist at distribusjonsnettets tilstand har stor betydning for drikkevannets helsemessige sikkerhet (2, 3). (…) Overflateavrenning til vannkildene ved kraftigere nedbørsperioder samt hyppigere forekomst av mer eksotiske smittestoffer i avløpsvannet kan øke faren for forurensning av vannkilden. Dette, sammen med dårligere barrierevirkning i vannkildene på grunn av temperaturendringer, vil gi høyere risiko for forurensning. Dette vil stille større krav til effektiviteten av vannbehandlingsprosessene for å sikre et hygienisk betryggende drikkevann. I tillegg er distribusjonsnettet mange steder gammelt og i dårlig teknisk forfatning, og det er et stort behov for oppgradering. Dette er dokumentert gjennom studier og prosjekter fra Norge og utlandet de siste ti år. Det er vist at distribusjonsnettets tilstand har stor betydning for drikkevannets helsemessige sikkerhet (23). Tidsskr Nor Legeforen 2016;136: 612-6.)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

-  6 av 10 bor i kommuner som oppfyller rensekravene.

(Anm: 6 av 10 bor i kommuner som oppfyller rensekravene. I 2018 hørte 59 prosent av landets innbyggere, som er tilknyttet kommunalt avløp, inn under et anlegg hvor rensekravene ble oppfylt. Dette utgjør en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med året før. (ssb.no 2.7.2019).)

- Kommunalt avløp. 0,60 % av spillvannsnettet er i gjennomsnitt fornyet hvert av de siste tre årene.

(Anm: Kommunalt avløp. 0,60 % av spillvannsnettet er i gjennomsnitt fornyet hvert av de siste tre årene (ssb.no 2.7.2019).)

- Aftenposten mener: Kommunene må ordne opp i kommunenes rør. Vann- og avløpsledningene er modne for utskiftning mange steder i Norge.

(Anm: Aftenposten mener: Kommunene må ordne opp i kommunenes rør. Vann- og avløpsledningene er modne for utskiftning mange steder i Norge. For noen kan det bety betydelig høyere kommunale avgifter. «Det vil være uhåndterlig for vanlige husholdninger. Deler av dette er nødt til å finansieres også gjennom bidrag over statsbudsjettet».  Det sa generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund til Aftenposten på fredag. Det han snakket om, var det forestående spleiselaget som må til for å oppgradere vann- og avløpsledninger i hele landet, slik at nordmenn skal ha tilgang til rent vann også i fremtiden. (aftenposten.no 1.9.2019).)

- Norske boligeiere vil få en sjokkøkning i avgifter til vann og avløp. (- Som grafikken viser vil det være betydelige forskjeller mellom de enkelte fylker og kommuner, med økninger fra vel 130 til over 200 prosent fra 2016 til 2040.) (- Omkring 280 milliarder kroner må investeres i vann og avløp i norske kommuner frem til 2040 for å dekke opp etterslep i vedlikehold.)

(Anm: Norske boligeiere vil få en sjokkøkning i avgifter til vann og avløp. Regningen for vann og avløp kommer til å stige dramatisk i årene som kommer. Når dette går opp for folk flest, spår Huseiernes Landsforbund et opprør likt bompengeopprøret. Rent drikkevann er en stor utfordring for mange norske kommuner. I kjølvannet av vannskandalen på Askøy trodde mange at vann og avløp kom til å bli en stor sak og kanskje også prege kommunevalgkampen. Men generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund konstaterer at det ikke har skjedd så langt. Omkring 280 milliarder kroner må investeres i vann og avløp i norske kommuner frem til 2040 for å dekke opp etterslep i vedlikehold. (…) Som grafikken viser vil det være betydelige forskjeller mellom de enkelte fylker og kommuner, med økninger fra vel 130 til over 200 prosent fra 2016 til 2040. (…) Selvkost – du betaler – Vann, avløp, renovasjon og feiing er underlagt det som kalles selvkostregime. Det innebærer at landets boligeiere finansierer drift og investeringer gjennom det årlige gebyrene, forklarer Meyer og spår at bompengeopprøret vil være småtteri når regningen for dette presenteres for folk. (aftenposten.no 30.8.2019).)

- En av tre nordmenn bor i en kommune som ikke har en godkjent håndtering av kloakk. (- Norske kommuner trenger å gjøre vedlikeholdsarbeid på vann og avløp for nesten 300 milliarder kroner.) (- Tallene er fra 2018: Blant de norske husstandene som er tilknyttet et kommunalt avløpssystem, var 35 prosent knyttet til et ikke-godkjent renseanlegg.) (- 59 prosent tilhører et anlegg hvor rensekravene er oppfylt.)

(Anm: En av tre nordmenn bor i en kommune som ikke har en godkjent håndtering av kloakk. Norske kommuner trenger å gjøre vedlikeholdsarbeid på vann og avløp for nesten 300 milliarder kroner. I Oslo renses kloakk i et eget anlegg på Bekkelaget. Bare seks av ti nordmenn får kloakken sin renset. Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer med nye nedslående tall for tilstanden i norske kommuners håndtering av vann og avløp. Tallene er fra 2018: Blant de norske husstandene som er tilknyttet et kommunalt avløpssystem, var 35 prosent knyttet til et ikke-godkjent renseanlegg. - 59 prosent tilhører et anlegg hvor rensekravene er oppfylt. Dette utgjør en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med året før. - Renseanleggene som ikke oppfyller kravene, er ifølge SSB både store og små og spredt over hele landet. Arbeidet med å oppgradere vann og avløp går sakte. Direktør Thomas Breen i Norsk Vann håper vann og avløp blir den store saken i årets kommunevalgkamp. Norsk Vann er en interesseorganisasjon for vannbransjen. Breen sier at det frem til 2040 er et etterslep på vedlikehold i vann- og avløpssektoren i kommunene på 280 milliarder kroner. (aftenposten.no 9.7.2019).)

- VANNTRAGEDIEN PÅ ASKØY: Ringes ned av nordmenn med «vannskrekk». (- Filtrerer ikke E.coli.) (- Bakterien som startet vannskandalen på Askøy var E.coli.) (– Vannet blir mindre rent av et ikke-vedlikeholdt vannfilter. Man skal være veldig bevisst om man velger å kjøpe det, og det er sjeldent nødvendig, sier Ruden.)

(Anm: VANNTRAGEDIEN PÅ ASKØY: Ringes ned av nordmenn med «vannskrekk». Etter vannskandalen på Askøy, hvor E.coli-bakterier i drikkevannet gjorde at over 2000 personer ble syke i kommunen, har nordmenn vist en økt interesse for vannfilter. (…) Før Askøy-skandalen hadde ikke Maxbo vannfilter i sitt sortiment. – Det var etter den tragiske vannskandalen på Askøy etterspørselen kom, sier Askvik. (…) Filtrerer ikke E.coli Bakterien som startet vannskandalen på Askøy var E.coli. Askvik i Maxbo understreker at bakterier, eksempelvis E.coli, ikke lar seg filtrere bort med et slikt vannfilter. – Vanligvis skal det ikke være nødvendig med et vannfilter i et privat hjem for de som mottar vann fra vannverk, sier Mattilsynets seniorrådgiver på drikkevann Line Ruden. Hun opplyser om at det finnes mange ulike vannfiltere som renser på ulike måter. (…) Dersom man ikke rengjør eller vedlikeholder vannfilteret på riktig måte, så er det flere bakterier som kan gro eller samle seg i filteret. – Vannet blir mindre rent av et ikke-vedlikeholdt vannfilter. Man skal være veldig bevisst om man velger å kjøpe det, og det er sjeldent nødvendig, sier Ruden. (tv2.no 22.7.2019).)

- Sjokkbilder: Fant døde og råtne dyr i renset drikkevann.

(Anm: Sjokkbilder: Fant døde og råtne dyr i renset drikkevann. Dykkere finner dyrekadavre og døde fugler, søppel og spor av avføring i bassenger med renset drikkevann over hele Norge. De unike bildene fra spesialservicefirmaet Ancistrus AS viser uhumskhetene som lurer i drikkevannet. Under rengjøring av et basseng fant deres dykkere for flere år siden en død grevling som lå og råtnet på bunnen. (vg.no 19.6.2019).)

- Advarte mot høydebassenget på Askøy før det ble bygget.

(Anm: Advarte mot høydebassenget på Askøy før det ble bygget. Allerede i 1965, da plantegningene av høydebassenget på Øvre Kleppe på Askøy lå på bordet, advarte den tekniske konsulenten mot konstruksjonen. (nrk.no 5.7.2019).)

- Kokevarsel for vann i deler av Bergen rammer opptil 40.000.

(Anm: Kokevarsel for vann i deler av Bergen rammer opptil 40.000. Det er innført kokevarsel for drikkevannet i deler av Ytrebygda og Fana i Bergen etter at det i rutineprøver ble funnet spor av E.coli. Opptil 40.000 er rammet. (…) Rett etter månedsskiftet ble det igjen utstedt kokevarsel på drikkevannet i nærliggende Askøy kommune, etter nye funn av E.coli-bakterier i 125-bassenget på Øvre Klepp. (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Bergen kommune har sendt ut kokevarsel etter funn av bakterier.

(Anm: Bergen kommune har sendt ut kokevarsel etter funn av bakterier. 2500 beboere på Laksevåg har fått beskjed om å koke vannet etter at det er oppdaget bakterier i Riplegården høydebasseng. Onsdag ettermiddag sendte Bergen kommune ut en pressemelding om at det er bekreftet funn av bakterier i Riplegården høydebasseng. 2500 personer i området ved Melkeplassen og Riplegården har fått kokevarsel. – Det er gjort funn av en type E. coli bakterie og en coliform-bakterie i Riplegården høydebasseng etter en rutinekontroll, forteller seksjonsleder for vannproduksjon i Bergen vann, Asle Aasen. Hvilken type E. coli bakterie som er funnet i vannet er foreløpig uklart. Den mest alvorlige varianten, EHEC, kan blant annet kan føre til mage- og tarminfeksjon og blodig diaré. Eldre og barn er spesielt utsatt for alvorlig sykdom, opplyser Folkehelseinstituttet. (bt.no 24.7.2019).)

- Fredag ettermiddag fekk husstandar i Strand, saman med andre innbyggjarar sør på Askøy, igjen beskjed om å koke vatnet.

(Anm: «Blei kopla på smitta vassverk utan å få beskjed. Nabolaget på Askøy trudde dei fekk vatn frå ei anna vasskjelde. Så fekk dei sms frå kommunen om at dei måtte koke vatnet. No beklagar varaordføraren. Fredag ettermiddag fekk husstandar i Strand, saman med andre innbyggjarar sør på Askøy, igjen beskjed om å koke vatnet. Kommunen har funne E.coli-bakteriar i vassprøvar som blei tatt frå eit høgdebasseng som forsyner 5.450 askøyværingar med vatn. Funna er gjort i same område som sist, då 2000 askøyværingar blei sjuke. Det er så langt ikkje meldt om sjuke etter funnet. Men fleire reagerte i går på at dei fekk SMS-en frå kommunen, fordi dei trudde dei fekk vatn frå ei anna vasskjelde. Det var Askøyværingen som først omtalte saken. (nrk.no 3.8.2019).)

- Forseinkar ny vasskjelde. (- ROA: Direktøren for vass- og avløpsetaten i Oslo Anna Maria Aursund er uroa for at hovudstaden manglar reservevasskjelde.) (- Nær alle innbyggarane i Oslo får vatn frå den same kjelda. Det bekymrar Aursund.) (– Sårbarheita i vassforsyninga i Oslo er uakseptabel høg.)

(Anm: Forseinkar ny vasskjelde • Vassforsyninga i Oslo er sårbar • Ved krise kan 600.000 innbyggarar bli evakuert. ROA: Direktøren for vass- og avløpsetaten i Oslo Anna Maria Aursund er uroa for at hovudstaden manglar reservevasskjelde. Innan 2028 må ei reserveløysing vera på plass. SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar. (…) I hovudstaden følger direktøren for Vass- og avløpsetaten situasjonen på Askøy. – Me følger saka med det største alvor. Dette er ei hending som har fått store konsekvensar, seier Anna Maria Aursund. Nær alle innbyggarane i Oslo får vatn frå den same kjelda. Det bekymrar Aursund. – Sårbarheita i vassforsyninga i Oslo er uakseptabel høg. (klassekampen.no 14.6.2019).)

- Tvilsom rettssikkerhet. Debatt. Innbyggernes rettssikkerhet er tvilsom på avgifts- og gebyrområdene. Er tiden (over)moden for en uavhengig klageordning? (- BDO mener manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt.)

(Anm: Tvilsom rettssikkerhet. Debatt. Innbyggernes rettssikkerhet er tvilsom på avgifts- og gebyrområdene. Er tiden (over)moden for en uavhengig klageordning? Manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt, mener BDO. Kan man klage på gebyret for vann og avløp? Nei, svarer professor Jan Fridthjof Bernt i Kommunal Rapport 14. mai, og påpeker de rettssikkerhetsmessige utfordringene ved dette. BDO mener manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt. Vi mener dette ikke bare et spørsmål om dagens rettsrammer, men om det er på tide å opprette et uavhengig klageorgan. (kommunal-rapport.no 12.6.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Askøy: 72-åringen som døde fikk blodforgiftning av Campylobacter.

(Anm: Askøy: 72-åringen som døde fikk blodforgiftning av Campylobacter. Den 72 år gamle kvinnen fra Askøy døde onsdag 12. juni på Haukeland universitetssjukehus. Nå er den foreløpige obduksjonsrapporten klar. Fortsatt vet ikke kommunen eller politiet hvordan drikkevannet er blitt infisert, men et høydebasseng på Øvre Kleppe er identifisert som smittekilden. (aftenposten.no 26.6.2019).)

- Drikkevannet på Askøy trolig medvirkende til at kvinne (72) døde.

(Anm: Drikkevannet på Askøy trolig medvirkende til at kvinne (72) døde. KLEPPESTØ (NRK): Den foreløpige obduksjonsrapporten viser at kvinnen døde av en blodforgiftning som oppsto grunnet campylobacterinfeksjon i tarmen. (nrk.no 27.6.2019).)

- Campylobacter kan ha vært medvirkende til Askøy-dødsfall.

(Anm: Campylobacter kan ha vært medvirkende til Askøy-dødsfall. BERGEN (VG) Foreløpige medisinske undersøkelser viser at campylobacter-bakterien kan ha vært medvirkende årsak til at den 72 år gamle kvinnen på Askøy døde. Det opplyser familiens bistandsadvokat, Kjetil Ottesen, til VG mandag ettermiddag. – Jeg har hatt et møte med de pårørende i dag. De foreløpige medisinske undersøkelsene viser at campylobacter-bakteriene kan ha vært medvirkende til at døden inntraff. Men for å kunne si det i den grad av sikkerhet som man kan si må det foreligge en fullstendig obduksjonsrapport, forteller Ottesen. (vg.no 17.6.2019).)

- Hva er inne i drikkevannet ditt? (- For eksempel når de fleste væsker fryser og blir faste, synker de i stedet for å flyte.) (- Hvis det i stedet sank, ville isen drept fisken som lever under dammer og innsjøer som er tilfrosset, samt plantene som lever under, og utslette hele økosystemer.)

(Anm: What's Inside Your Drinking Water? Let’s start with the basics. Water needs three simple atoms to exist: two hydrogens and one oxygen, which bond to make the molecule H2O. Those two common chemicals give water some rather uncommon properties. For instance, when most liquids freeze and become solid, they sink rather than float. If it sank instead, ice would kill the fish that live beneath freezing ponds and lakes, and also any plants living below, wiping out whole ecosystems. (medicinenet.com 27.7.2017).)

- Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. (- Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter.) (- At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet.)

(Anm: Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. Obduksjonsrapporten syner at drikkevatnet kan ha medverka til å forverre tilstanden for eittåringen frå Askøy. Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter. Campylobacterbakterien guten var smitta av, kan truleg bli kopla til drikkevatnet på Askøy, medan streptokokkane ikkje har nokon kopling til drikkevatnet, skriv politiet i ei pressemelding. Streptokokkane har gjeve guten blodforgifting som forårsaka at guten døydde. (…) To bakterietypar Kvar for seg utgjer streptokokkar og campylobacter liten fare for elles friske menneske. At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsf