MinTankesmie

- Kan bidra til sikrere helsetjenester.

(Anm: Kronikk: Ida Rashida Khan Bukholm, fagsjef for pasientsikkerhet i Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Kan bidra til sikrere helsetjenester. Pasientsikkerhet er fundamentet i god pasientbehandling. Når vi har behov for medisinsk hjelp, ønsker vi alle at hjelpen skal være trygg. Å bli skadet i et miljø som skal hjelpe deg, oppleves ekstra tungt. (dagensmedisin.no 25.11.2018).)

- Kan jeg søke erstatning for skaden min?

(Anm: Kan jeg søke erstatning for skaden min? Ved å svare på noen enkle spørsmål her, kan du få en pekepinn på om du kan ha rett til erstatning. (…) Det tar rundt 2-5 minutter å gjennomføre sjekken. (npe.no 2.10.2018).)

(Anm: Velg skjema - Søknad om erstatning - pasientskade (dig.npe.no).)

- TV 2-UNDERSØKELSE BLANT ADVOKATER: Slakter pasientskadeordning - etterlyser bedre rettssikkerhet.

(Anm: TV 2-UNDERSØKELSE BLANT ADVOKATER: Slakter pasientskadeordning - etterlyser bedre rettssikkerhet. – Pasienter som krever erstatning etter å ha blitt feilbehandlet i helsevesenet mangler rettssikkerhet, mener advokater som retter skarp kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en offentlige ordning som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått skade etter behandlingssvikt i helsevesenet. De siste fem årene har NPE behandlet erstatningskrav fra nærmere 30 tusen nordmenn som mener de er feilbehandlet i helsevesenet. Massiv kritikk I en TV 2-undersøkelse blant 18 av landets mest erfarne advokater som har lang erfaring med pasientskadesaker, rettes det massiv kritikk mot systemet som avgjør om pasienter får erstatning. Rettssikkerheten er ikke god nok. De sakkyndige som skal vurdere om pasienter har krav på erstatning, er ikke alltid objektive. Dessuten møter ikke de sakkyndige skadelidte ved behov, men legger i stedet ensidig vekt på journaler og epikriser. Lengre nede i saken kan du lese svarene fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (tv2.no 8.1.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Omstridt bruk av fagbok i pasientskadesaker: – Viktig å sitere korrekt. (- I pasientskadesaker har statens advokat påpekt at sakkyndige ikke bør treffe pasienter fordi de kan bli påvirket og føle sympati og viser til anerkjent lærebok for sakkyndige.) (– Vi blir ikke enig om pasienten skal undersøkes av den sakkyndige eller ikke.)

(Anm: Omstridt bruk av fagbok i pasientskadesaker: – Viktig å sitere korrekt. I pasientskadesaker har statens advokat påpekt at sakkyndige ikke bør treffe pasienter fordi de kan bli påvirket og føle sympati og viser til anerkjent lærebok for sakkyndige. Forfatteren reagerer på statens fremstilling. OVERRASKET: – Viktig at litteraturen refereres korrekt og ikke spaltes opp slik at sammenhenger blir borte og momenter tas ut av sin sammenheng, sier fagbokforfatter Annika Melinder, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. – Min klient ble feilbehandlet hos tannlegen, men fikk avslag på erstatning hos både Norsk pasientskadeerstatning og i ankeinstansen Helseklage, forteller advokat Siren Preto. Preto forteller at hun ble kontaktet av Gunnhild Hope som ønsket å kreve erstatning av staten gjennom en rettssak. – Jeg ønsker at det skulle oppnevnes en nøytral sakkyndig og at det i mandatet skal stå at det er ønskelig at den sakkyndige innkaller til samtale og eventuell undersøkelse. Men under utformingen av mandatet, oppstår det et problem, forklarer Preto. Blir påvirket – Vi blir ikke enig om pasienten skal undersøkes av den sakkyndige eller ikke. I prosesskriv blir Preto gjort kjent med at advokaten som representerer staten ved Pasientskadenemnda, argumenterer for en praksis som overrasker. Og som er ukjent for henne. tv2.no 20.4.2023).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Ni av ti får avslag på erstatningskrav etter feilbehandlet ADHD. De som får avslag på erstatningskrav etter å ha blitt diagnostisert for sent med ADHD, får avslaget fordi behandlingen de fikk på tidspunktet var i tråd med god medisinsk praksis. (- Det var kun 54 stykker av 414 som søkte som fikk medhold. (– Mange er frustrerte og opplever avslag på søknad om erstatning som urettferdig.) (- Må kunne bevise tapt inntekt.)

(Anm: Ni av ti får avslag på erstatningskrav etter feilbehandlet ADHD. De som får avslag på erstatningskrav etter å ha blitt diagnostisert for sent med ADHD, får avslaget fordi behandlingen de fikk på tidspunktet var i tråd med god medisinsk praksis. I løpet av de siste fem årene har det vært en stor økning i krav om erstatning for forsinket diagnose eller feilbehandling av ADHD. Det skriver NTB gjengitt av Dagens Medisin. Det var kun 54 stykker av 414 som søkte som fikk medhold. – Mange er frustrerte og opplever avslag på søknad om erstatning som urettferdig. Livet kunne vært annerledes med hjelp langt tidligere. Det er viktig at personer med ADHD vet hva de har og ikke har krav på. Det sier fagsjef Nina Holmen i ADHD Norge i en kommentar til oversikten fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Stor økning i erstatningssaker I løpet av de siste fem årene har det vært en økning på 156 prosent i antall erstatningssaker relatert til ADHD. I 2018 var det 52 personer som søkte, og i 2022 var det hele 133 søkere. Det er kun en av ti som får medhold i erstatningssøknadene, selv om det kan være påvist manglende diagnose og feil behandling. En mann søkte erstatning for forsinket utdannelse og tapt arbeidsinntekt. Det var fordi han mente at han burde ha fått diagnosen som barn og ikke når han var i midten av tjueårene. Denne mannen fikk avslag fordi behandlingen han og mange andre fikk som barn, var i tråd med god medisinsk praksis på det tidspunktet. Må kunne bevise tapt inntekt NPE- direktør Kristin Cordt- Hansen sier at de avviste erstatningssøkerne med åpenbart svekket livskvalitet reagerer med sinne og skuffelse. – En viktig oppgave framover blir å øke innsatsen for å formidle informasjon om hva som skal til for å få erstatning, sier hun. (psykologisk.no 20.4.2023).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Uhelbredelig kreft: Kreftbeskjeden og sjokket: - Slag i magen. (- Selv hvis en pasient har mindre enn to år å leve, hvorfor skulle ikke denne få full erstatning for tapt framtidig inntekt?) (- Denne ordningen ble tatt opp i Stortinget 20. april. Jeg har lest Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols merknad av 23. januar som sier nei til FrPs representantforslag om full gjennomgang av NPE for å sikre norske pasienters rettssikkerhet.)

(Anm: Jannike Hegdal Nilssen Kreftsyk. Uhelbredelig kreft: Kreftbeskjeden og sjokket: - Slag i magen. Jannike fikk en forsinket kreftdiagnose. Hun ble estimert til å dø i løpet av de to neste åra. Så fikk hun en ny dårlig nyhet. Det føltes som et slag i magen da Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ga meg beskjed om at jeg ikke ville få full erstatning, da det var forventet at jeg ville dø innen to år. Så behandlingsfeilen som ble gjort mot meg, som var så grov at jeg vil dø av den, og som det norske helsevesenet er ansvarlig for, ville føre til at jeg får redusert erstatning. NPE følger en regel om at pasienter bare får terminvis delutbetaling i stedet for hele summen på en gang, hvis gjenværende levetid er antatt å være mindre enn to år. Det betyr i praksis en stor reduksjon av erstatningen. Selv hvis en pasient har mindre enn to år å leve, hvorfor skulle ikke denne få full erstatning for tapt framtidig inntekt? Det føltes som et slag i magen da Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ga meg beskjed om at jeg ikke ville få full erstatning, da det var forventet at jeg ville dø innen to år. Så behandlingsfeilen som ble gjort mot meg, som var så grov at jeg vil dø av den, og som det norske helsevesenet er ansvarlig for, ville føre til at jeg får redusert erstatning. NPE følger en regel om at pasienter bare får terminvis delutbetaling i stedet for hele summen på en gang, hvis gjenværende levetid er antatt å være mindre enn to år. Det betyr i praksis en stor reduksjon av erstatningen. Selv hvis en pasient har mindre enn to år å leve, hvorfor skulle ikke denne få full erstatning for tapt framtidig inntekt? (dagbladet.no 22.4.2023).)

- Staten mener hun vil dø innen to år. Jannikes kreft ble oppdaget for sent. Hun fikk tilkjent full erstatning. Så snudde Norsk pasientskadeerstatning, og sa de mener hun bare har to år igjen å leve. (– Nå skal jeg få terminvis utbetaling. Det betyr langt mindre penger totalt.)

(Anm: Staten mener hun vil dø innen to år. Jannikes kreft ble oppdaget for sent. Hun fikk tilkjent full erstatning. Så snudde Norsk pasientskadeerstatning, og sa de mener hun bare har to år igjen å leve. Jannike Nilssen lever med uhelbredelig kreft, men mener hun holder den stabil med medisin. – Jeg er kampklar, jeg har ingen planer om dø, smiler Jannike Nilssen. Hun sitter med en protese fra leggen og ned etter at legene oppdaget beinkreften hennes for sent. Nå er den uhelbredelig. Hun kan ikke jobbe, men hun holder kreften stabil med en nyere type med medisin. I februar sendte den statlige etaten Norsk pasientskadeerstatning (NPE) brev. Hun skulle få full erstatning, en såkalt engangssum. Så kommer kontrabeskjed. – Nå skal jeg få terminvis utbetaling. Det betyr langt mindre penger totalt. Det er fordi de har engasjert en egen spesialist som har gjort en ny vurdering der han mener at prognosen for min levetid er under to år. (vg.no 11.12.2022).)

- Erstatning til etterlatte etter feilbehandling – ingen fradrag i erstatningen som følge av forsikringsutbetaling. Høyesteretts dom 9. februar 2023 HR-2023-268-A, (sak nr. 22-055021SIV-HRET), sivil sak, anke over dom. (- De ble etter dødsfallet tilkjent erstatning for tap av forsørger, men Pasientskadenemnda gjorde fradrag på om lag 20 prosent fordi den avdøde hadde hatt en livsforsikring. Familien tok ut stevning med krav om at erstatningen skulle utbetales uten fradrag for forsikringsutbetalingene.)

(Anm: Erstatning til etterlatte etter feilbehandling – ingen fradrag i erstatningen som følge av forsikringsutbetaling. Høyesteretts dom 9. februar 2023 HR-2023-268-A, (sak nr. 22-055021SIV-HRET), sivil sak, anke over dom. Staten v/Pasientskadenemnda (advokat Svein Åge Bergset) mot A, B og C (advokat Therese Lohne Boehlke). En kvinne døde som følge av forsinket diagnostikk av føflekkreft. Hun etterlot seg ektemann og to små barn. De ble etter dødsfallet tilkjent erstatning for tap av forsørger, men Pasientskadenemnda gjorde fradrag på om lag 20 prosent fordi den avdøde hadde hatt en livsforsikring. Familien tok ut stevning med krav om at erstatningen skulle utbetales uten fradrag for forsikringsutbetalingene. Høyesterett uttaler at det ikke skal gjøres fradrag for utbetalte livsforsikringer i forsørgertapserstatning dersom utbetalingene er på 15 G eller mindre for voksne og 5 G eller mindre for barn. Ved forsikringsutbetalinger til etterlatte ut over dette nivået skal det vises atskillig varsomhet med å gjøre fradrag for forsikringsytelser. I denne konkrete saken var det i tråd med dette ikke grunnlag for å gjøre fradrag i erstatningen. Avgjørelsen fra Høyesterett (HR-2023-268-A) i sin helhet Rettsområde: Erstatningsrett. Skadeserstatningsloven § 3-1 Nøkkelavsnitt: 51-53 Dommere: Normann, Kallerud, Bergsjø, Høgetveit Berg, Thyness (domstol.no 9.2.2023).)

- Kirurg går ut mot Legeforeningen: – Pasienter må gjerne anmelde meg.

(Anm: Kirurg går ut mot Legeforeningen: – Pasienter må gjerne anmelde meg. En gastrokirurg kritiserer Legeforeningens utspill om at pasienter ikke bør politianmelde etter feilbehandlinger. – Pasienter må gjerne anmelde meg. Det er en rettighet de har, sier kirurgen. Svein Are Auestad ble feiloperert i Kristiansand i 2019. Han mener det er helt nødvendig at politiet tok saken, som skal gå for retten i slutten av august. Auestad kom til sykehuset i Kristiansand med en komplisert motorsagskade i hånden. I dag sliter han med sterke smerter etter feiloperasjonen. – Det jeg gjør som kirurg skal tåle dagens lys. Jeg engster meg ikke for å bli etterforsket av politiet. Pasienter må gjerne anmelde meg, sier Roland Ruiken. Han har jobbet som kirurg i mer enn 30 år, og de siste syv årene ved Sykehuset Østfold. Ruiken reagerer på Legeforeningens utspill om at pasienter ikke bør politianmelde etter feilbehandlinger. Reaksjonen kommer i forbindelse med at en ny Flekkefjord-lege er siktet av politiet. – Jeg tror ikke samfunnet er tjent med amerikanske tilstander, hvor det i utstrakt grad rettes søksmål mot leger. Vi har et reaksjonssystem som Helsetilsynet ivaretar, sa president Anne-Karin Rime til NRK torsdag. (nrk.no 8.8.2022).)

(Anm: Amerikanske tilstander (mintankesmie.no).)

- SV og Frp slakter ordning: Frp-Hoksrud: – Helseministeren har feilinformert Stortinget.

(Anm: SV og Frp slakter ordning: Frp-Hoksrud: – Helseministeren har feilinformert Stortinget. Frp mener helseministeren har feilinformert Stortinget. SV krever grundig gjennomgang av pasientskadeordningen, slik helseministeren selv gjorde da hun satt i opposisjon. PRESSET HELSEMINISTER: Frp og SV er kritisk til redegjørelsen som Ingvild Kjerkol (Ap.) ga Stortinget. Partiene mener statsråden gir et feilaktig bilde pasientskadeordningen. (tv2.no 20.4.2022).)

- Leder for Advokatforeningen: – Respektløst av helseministeren. (- Da sa hun følgende om pasientskadeordningen: – Jeg mener at vi i dag har et system som ivaretar pasientenes rettigheter på en betryggende måte, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).)

(Anm: Leder for Advokatforeningen: – Respektløst av helseministeren. Advokatforeningen går hardt ut mot helseminister Ingvild Kjerkol fordi hun overser advokatenes knallharde kritikk av pasientskadeordningen. – Statsrådens uttalelser er jo på vesentlige punkter uforenlige med de faktiske forholdene som advokatene som jobber med disse sakene forteller om, sier Jon Wessel-Aas, leder av Advokatforeningen. Han viser til helseministerens redegjørelse i Stortinget den 19. januar. Da sa hun følgende om pasientskadeordningen: – Jeg mener at vi i dag har et system som ivaretar pasientenes rettigheter på en betryggende måte, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Uttalelsen til helseministeren kom etter at en rekke advokater rettet massiv kritikk mot pasientskadeordningen i en sak publisert av TV 2 den 8. januar i år. Lengre nede i artikkelen kan du lese advokatenes skarpe kritikk av helseministerens forklaring til Stortinget. (tv2.no 20.4.2022).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- KRITIKK MOT NORSK PASIENTSKADEERSTATNING: – Helseministeren er utrolig arrogant. (- Bård Hoksrud (Frp) vil ha full gjennomgang av pasientskadeordningen.) (- Det som kommer frem i undersøkelsen er urovekkende og oppsiktsvekkende, sier Hoksrud.)

(Anm: KRITIKK MOT NORSK PASIENTSKADEERSTATNING: – Helseministeren er utrolig arrogant. Bård Hoksrud (Frp) vil ha full gjennomgang av pasientskadeordningen. – Dette må både vi som folkevalgte og statsråden også følge opp, mener han. – Det er klare og veldig tydelige tilbakemeldinger fra advokater over hele landet som viser at ordningen med Norsk pasientskadeerstatning ikke fungerer slik som den bør gjøre, fastslår Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson for Frp. Hoksrud viser til en TV 2-undersøkelse blant 18 av landets mest erfarne advokater som alle har lang erfaring med pasientskadesaker. – Det som kommer frem i undersøkelsen er urovekkende og oppsiktsvekkende, sier Hoksrud. (…) Massiv kritikk I undersøkelsen retter advokatene massiv kritikk mot pasientskadesystemet som avgjør om pasienter får erstatning etter at de har vært utsatt uhell og tabber i helsevesenet. Undersøkelsen viser at advokatene mener de sakkyndige ikke alltid er objektive, og at pasientskadeordningen heller ikke ivaretar rettsikkerheten til skadelidte godt nok. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en offentlige ordning som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått skade etter behandlingssvikt i helsevesenet. (tv2.no 10.1.2022).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Pårørende er medspillere, ikke motparter!

(Anm: ANITA VATLAND, daglig leder i Pårørendealliansen. Pårørende er medspillere, ikke motparter! Med tanke på mangelen på helsepersonell nå og fremover, har ingen kommuner råd til å miste halvparten av hjelpen fra pårørende på veien. Mange kommuner har ikke tatt inn over seg at halvparten av all hjelp til alle sårbare pasienter og brukere gjøres av pårørende og nærstående. Regjeringens pårørendestrategi med handlingsplan har dokumentert hvor viktig pårørende innsats er, og at de bidrar med rundt 136.000 årsverk, mot 142.000 årsverk utført av kommunalt helseansatte. (…) 800.000 pårørende er en viktig del av «omsorgstjenesten» i norske kommuner. (kommunal-rapport.no 8.7.2022).)

- Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. (- En undersøkelse gjennomført for Arkivverket viser at sju av ti offentlig ansatte ikke arkiverer det de skal.)

(Anm: Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. Fagforbundet mener at kompetanse og investering i arkivsektoren bør prioriteres. Viktigheten av arkivering favner ikke bare arkivmedarbeiderne, men også hele arbeidsplassen. Mangel på arkivering kan få store konsekvenser for ettertiden, skriver Trond Finstad. Hva hvis din datter eller sønn får sviktende oppfølging på grunnskolen, og det ikke finnes dokumentasjon på det? Hva hvis et barn med en vanskelig oppvekst har behov for foreldrenes legejournal, men journalen er borte? Dette er eksempler på hvor viktig arkivering er for din rettssikkerhet. (…) Arkivering er avgjørende for at innbyggerne skal kunne undersøke at alt går riktig for seg, at likebehandling skjer, og at forvaltningen bruker midlene effektivt. Dessverre erfarer vi at verdifull dokumentasjon går tapt – informasjon som er avgjørende for din rettssikkerhet blir borte. (kommunal-rapport.no 24.7.2022).)

- Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. (- Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! (- Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak.) (- I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter.)

(Anm: Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. Anja Vestvold, styreleder Norsk Arkivråd, mener at ministeren mangler kompetanse om hva arkiv er og at det utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak. I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. (digi.no 12.10.2022).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. (helsetilsynet.no 22.4.2016).)

- Ti feilopererte får erstatning av Sørlandet sykehus: – Ledelsen burde tatt hatten og gått. (- Fra før har rundt 60 pasienter fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning.)

(Anm: Ti feilopererte får erstatning av Sørlandet sykehus: – Ledelsen burde tatt hatten og gått. 25 pasienter har gått til sak mot Sørlandet sykehus etter å ha blitt feiloperert. Nå har sykehuset erkjent ansvar i ti saker. – Jeg mener dette er Norges største sykehusskandale, sier advokat Jan Inge Thesen. Han representerer de skadde pasientene som har gått til sak mot Sørlandet sykehus. Alle som nå har fått beskjed om at de får erstatning, er operert av den tiltalte legen, Jerlan Omarchanov. Fra før har rundt 60 pasienter fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning. (nrk.no 24.6.2022).)

- 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste. (- Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år.) (- Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold.) (– I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak.)

(Anm: 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste.  Først for ett år siden ble legen som har feiloperert pasienter ved Sørlandet sykehus fratatt autorisasjonen. Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år. Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold. – Det er helt uvanlig at vi ser så mange medhold knyttet til én lege, sier Anne-Mette Gulaker. Hun er avdelingsdirektør hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). For ett år siden fratok Statens helsetilsyn legen autorisasjonen. Men da hadde klagene allerede tikket inn i hos NPE i flere år uten at det ble varslet videre. (…) Gulaker mener Norsk pasientskadeerstatning ikke kunne gjort noe annerledes ut fra dagens system. – Hovedansvaret for tilsyn ligger hos helsetjenesten selv. Vi vil bare unntaksvis vurdere om vi skal varsle, svarer Gulaker. Hun sier det da er Statens helsetilsyn de varsler. – I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak. (nrk.no 28.4.2022).)

- Kampen mot overmakten. Etter en ryggoperasjon lever Knut Arve Johansen med krykker og kontinuerlige smerter. (- Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og ankeinstansen Helseklage nekter å undersøke 80-åringen.)

(Anm: Kampen mot overmakten. Etter en ryggoperasjon lever Knut Arve Johansen med krykker og kontinuerlige smerter. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og ankeinstansen Helseklage nekter å undersøke 80-åringen. Norsk pasientskadeerstatning undersøkte aldri Johansen, men sier likevel skaden er uten særlig funksjonell betydning. Overlegen som opererte ham mener derimot beina er «nesten ubrukelige» og at Johansen bør utredes. Det oser av rå muskelkraft, smidighet og balanse. Knut Arve Johansen var en av de første i Norge som i sin tid gjennomførte øvelsen «stupfavn». I dag føler den tidligere junior norgesmesteren i turn seg som en krøpling. (tv2.no 19.4.2022).)

- KRITISK TIL SYKEHUSETS SVAR ETTER FINKENS DØDSFALL. Oslo universitetssykehus innrømmer behandlingsfeil etter Finn Christian Jagges dødsfall for to år siden. Men feilen ble ikke erkjent i sykehusets første svar til Norsk pasientskadeerstatning.

 (Anm: KRITISK TIL SYKEHUSETS SVAR ETTER FINKENS DØDSFALL. Oslo universitetssykehus innrømmer behandlingsfeil etter Finn Christian Jagges dødsfall for to år siden. Men feilen ble ikke erkjent i sykehusets første svar til Norsk pasientskadeerstatning. Det er familiens advokat kritisk til. NRK meldte mandag at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) slår fast at det ble gjort feil i antibiotikabehandlingen av den tidligere OL-vinneren i slalåm. Jagge døde 8. juli 2020 på Ullevål sykehus (OUS). Seks dager tidligere ble den 54 år gamle tobarnsfaren for andre gang innlagt med akutte magesmerter. Det tragiske dødsfallet til populære Finken skapte et sorgfullt sjokk i Idretts-Norge. Etterspillet har ikke vært uten dramatikk for familien. Behandlingsfeilen ble erkjent i uttalelse fra OUS til Helsetilsynet 10. september 2021. Men det finnes ingen spor av feil antibiotikabehandling i sykehusets beskrivelse av saken til NPE fire måneder tidligere – 16. april i fjor. VG har sett begge uttalelsene. – Det ble ikke gjort grundig nok med en tilstrekkelig medisinskfaglig bredde i kompetansen. Infeksjonsmedisinerne burde vært koblet inn tidligere, sier advokat Tom Sørum. Han har skrevet et VG-innlegg om situasjonen som oppsto. (vg.no 5.5.2022).)

- Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet.

(Anm: Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet. I Ukoms nyeste rapport «Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser», skriver de at alvorlige hendelser ikke alltid blir meldt i de interne kvalitetssystemene eller varslet til myndighetene. Rapportens bakgrunn er bekymringsmeldinger fra både pårørende og helsepersonell, om at uønskede hendelser ikke alltid blir meldt eller varslet. I en pressemelding fra Ukom skriver de at rapporten viser at det kan være ulik oppfatning av om en uønsket hendelse er en ventet komplikasjon eller en pasientskade som kunne vært unngått. (forskning.no 23.3.2023).)

(Anm: Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser. Publisert 23. mars 2023. Sist oppdatert 23. mars 2023. ISBN 978-82-8465-030-2. (ukom.no 23.3.2023).)

- Rapport: Fryktkultur ved sykehusavdeling der Finken døde. (- Alpinist og OL-vinner Finn Christian Jagge døde som resultat av feilbehandling ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål.) (- Saken ble ikke varslet som et avvik, ifølge ny rapport. (- Det er en fryktkultur som gjør at det er vanskelig å melde, særlig dersom man melder oppover i systemet.) (- Påbudt å varsle – men varsler ikke.) (- Helsepersonell er pålagt å varsle om alvorlige, uønskede hendelser.) («Våre funn kan tyde på at mange uønskede hendelser ikke blir meldt eller varslet.»)

(Anm: Rapport: Fryktkultur ved sykehusavdeling der Finken døde. Alpinist og OL-vinner Finn Christian Jagge døde som resultat av feilbehandling ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål. Saken ble ikke varslet som et avvik, ifølge ny rapport. Finn Christian Jagge ble 54 år. Han døde ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål sykehus 8. juli 2020. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mener Jagge døde som følge av svikt i behandlingen, skrev NRK i fjor. I perioden 2011 til og med september 2020 var det 19 uventede dødsfall ved denne avdelingen. Etter mange bekymringsmeldinger fra pasienter, pårørende og helsepersonell har Ukom, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten gransket to avdelinger ved to ulike sykehus. De to granskede avdelingene er anonymisert i rapporten: «Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser». Den ene avdelingen er gastrokirurgisk avdeling på Ullevål. Funnene er ikke oppløftende. Det er en fryktkultur som gjør at det er vanskelig å melde, særlig dersom man melder oppover i systemet. LEGE. Etter det NRK får opplyst, er dette sitatet hentet fra et intervju med en ansatt på gastrokirurgisk avdeling. (…) Påbudt å varsle – men varsler ikke Helsepersonell er pålagt å varsle om alvorlige, uønskede hendelser. (…) «Våre funn kan tyde på at mange uønskede hendelser ikke blir meldt eller varslet.» Mange er redd for sitt forhold til kolleger, hvis de varsler. Å melde andres feil blir som å gå til angrep på hverandre, mer enn å si at her gikk vi feil. LEGE. (…) – Det underrapporteres når det gjelder alvorlige hendelser i helsetjenesten, sier direktør i Ukom Pål Iden til NRK. (nrk.no 23.3.2023).)

- Ta lærdom av Jagge-saken. (- Erfaringen har vist, slik saken til Finn Christian Jagge er et eksempel på, at bruk av sakkyndighet i pasientskadesaker byr på en del utfordringer.)

(Anm: TOM SØRUM, advokat (H), advokatfirmaet Ness Lundin, advokat for Jagge-familien. Ta lærdom av Jagge-saken. Erfaringen har vist, slik saken til Finn Christian Jagge er et eksempel på, at bruk av sakkyndighet i pasientskadesaker byr på en del utfordringer. (…) Erfaringen har vist, slik saken til Finn Christian Jagge er et eksempel på, at bruk av sakkyndighet i pasientskadesaker byr på en del utfordringer. Hovedutfordringen er at de ulike handlingsalternativene i behandlingsforløpet ikke angis. I Jagges sak ble ikke den erstatningsbetingende feilen identifisert før Helsetilsynet stilte detaljerte spørsmål om selve antibiotikabehandlingen. (vg.no 5.5.2022).)

- NRK: Sykehuset innrømmer svikt. Dødsfallet til Finn Christian Jagge kunne mest sannsynlig vært unngått, sier Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

(Anm: NRK: Sykehuset innrømmer svikt. Dødsfallet til Finn Christian Jagge kunne mest sannsynlig vært unngått, sier Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Også sykehuset innrømmer svikten, ifølge NRK. For to år siden døde alpinist og OL-vinner, Finn Christian Jagge, 54 år gammel. Nå fastslår Norsk pasientskadeerstatning (NPE) at det forelå svikt i behandlingen på gastrokirurgisk avdeling på Ullevål sykehus, skriver NRK. NPE skriver at dødsfallet mest sannsynlig ville vært unngått dersom pasienten hadde fått effektiv antibiotikabehandling innen kort tid etter andre innleggelse. Sykehuset innrømmer også svikten, ifølge dokumenter NRK har fått tilgang til. - Dette er en trist sak hvor vi snur alle steiner for å se etter ting vi burde gjort annerledes, skriver klinikkleder ved Oslo universitetssykehus, Morten Tandberg Eriksen, i en e-post til kanalen. (dagbladet.no 2.5.2022).)

- KNUSENDE SEIER MOT PASIENTSKADEORDNING: Alvorlig skadd i hesteulykke – nå har Maren (21) vunnet sju års kamp.

(Anm: KNUSENDE SEIER MOT PASIENTSKADEORDNING: Alvorlig skadd i hesteulykke – nå har Maren (21) vunnet sju års kamp. Etter syv års kamp vant Maren Auve endelig frem. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mente lenge at Maren ikke skulle få erstatning etter to grove sykehustabber som har gjort henne delvis invalid. (…) Full seier TV 2 har fulgt Maren sin kamp for å få erstatning. Først nå - etter syv år - vant hun frem. (tv2.no 8.1.2022).)

- NORSK PASIENTSKADEERSTATNING (NPE): Avslo erstatning for sykehustabber under tvil uten å utrede Maren. (- Sakkyndige har aldri møtt Maren.) (- Ingen av de NPE-sakkyndige har møtt, observert eller utredet Maren. Maren reagerer på det og mener det er nærmest umulig å fastsette en hvor skadet hun er og hva som kan relateres til sykehustabbene.)

(Anm: NORSK PASIENTSKADEERSTATNING (NPE): Avslo erstatning for sykehustabber under tvil uten å utrede Maren. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mener Maren Auve (21) er 14 prosent medisinsk invalid etter sykehustabbe. NPE-sakkyndige, som aldri har møtt barnemoren, har under sterk tvil bestemt at hun er et fattig prosentpoeng fra å få erstatning. (…) Fikk heller ikke oppfølging Da Maren ble innlagt etter ulykken, rotet St. Olavs hospital også bort henvisningen til rehabiliteringssenteret som skulle de vurdere oppfølging av Maren. «Pasienten ble ikke innkalt til samtale/vurdering der, og sykehuset opplyser at de ikke har konkret svar på hvorfor henvisningen falt ut av systemet», står det sakspapirene til Maren. Sykehuset har beklaget begge forhold og i vedtak fra 27 februar 2015 skriver Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) at «pasienten hadde krav på erstatning for forsinket diagnostisering av hjerneskade og forsinket rehabilitering av denne.» (tv2.no 20.10.2021).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Staten vil ha fleire pasientskader. (– Hva kan vi lære når staten betaler for våre feil?) (- Kun 16 pasienter har fått erstatning for feilbehandling ved norske sjukeheimar dei siste fem åra. )

(Anm: Staten vil ha fleire pasientskader.Fleire burde søkje erstatning, meinar staten. Sidan 2008 har Norsk Pasientskadeerstatning NPE gjort vedtak i 21 000 klagesaker. Berre 43 av dei gjaldt tilhøva på sjukeheimar. I 16 av sakene fekk klagaren medhald og erstatning. Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg i Helsedepartementet meinar fleire eldre burde klage om dei er misnøgde. (nrk.no/tekst-tv 30.10.2013).)

- Kona til Terje gikk på Parkinson-medisiner: Overførte over 2 millioner til svindlere. (- Legen som behandlet Marit Larsen sier til NRK at han mener det er overraskende at retten ikke i større grad tok hensyn til vurderingen fra en sakkyndig spesialist i nevrologi, som støttet Norsk pasientskadeerstatnings syn på saken. Nevrologen mente det ikke er påvist at Larsen oppfylte kriteriene for nedsatt impulskontroll og at det ikke kan anføres noen årsakssammenheng mellom medisinering og Larsens investeringer.) (- I rettssaken vitnet også en sakkyndig som støttet anførslene fra Terje Larsen. Denne sakkyndige mente det var usannsynlig at Larsen ville ha utført handlingene uten medisinene.)

(Anm: Kona til Terje gikk på Parkinson-medisiner: Overførte over 2 millioner til svindlere. En dom fra Oslo tingrett gir Terje Larsen medhold i at medisiner som brukes til å behandle Parkinson førte til at hans avdøde kone fikk problemer med impulskontrollen. Nå advarer han andre. – Et mareritt. Hun sa til meg hele tiden: «Vær så snill å ikke nevne det for meg, fordi det er så jævlig», sier Terje Larsen. Kona Marit tok det tungt da hun skjønte at hun hadde blitt svindlet for ekteparets oppsparte midler til pensjonstilværelsen. Da hadde de vært gift i over 50 år. I 2105 fikk Marit påvist Parkinson sykdom.  Legen skrev ut et legemiddel hun skulle ta for å dempe effekten av sykdommen. Slike legemidler, kalt dopaminagonister, etterligner effekten dopamin har på hjernen. De demper skjelvingene og bidrar til at Parkinson-pasienter kan fungere bedre i hverdagslivet. Medisinene dempet Marits symptomer. Terje merket at hun også ble mer ivrig etter å bli med på butikken for å handle mat. Oftere enn før foreslo hun å kjøpe ting Terje mente de ikke trengte. – Da sa jeg at det har vi ikke bruk for, det legger vi tilbake, Men det er det eneste jeg merket, sier Terje i dag. (…) Spilte av intervju i retten Marit Larsen tok saken sin til Pasientskadenemnda, men tapte. 70-åringen døde av kreft i februar 2021. (…)  I et intervju Marit ga til TV 2 før hun døde var 75-åringen tydelig på at hun ikke ble informert. TV 2 har tidligere satt søkelys Parkinson-medisiner og svekket impulskontroll. (…) Dette sier legen som behandlet Marit Larsen Legen som behandlet Marit Larsen sier til NRK at han mener det er overraskende at retten ikke i større grad tok hensyn til vurderingen fra en sakkyndig spesialist i nevrologi, som støttet Norsk pasientskadeerstatnings syn på saken. Nevrologen mente det ikke er påvist at Larsen oppfylte kriteriene for nedsatt impulskontroll og at det ikke kan anføres noen årsakssammenheng mellom medisinering og Larsens investeringer. I rettssaken vitnet også en sakkyndig som støttet anførslene fra Terje Larsen. Denne sakkyndige mente det var usannsynlig at Larsen ville ha utført handlingene uten medisinene. Retten støttet denne vurderingen og la blant annet vekt på at Larsen var utdannet regnskapsfører og alltid hadde vært nøktern med penger. Legen som behandlet Marit Larsen sier han tror vurderingen fra en tredje sakkyndig med spesialkompetanse ville støttet den første sakkyndiges vurdering. (nrk.no 18.3.2022).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Trebarnsfar klager på erstatning etter vaksinedødsfall. (– Nå må jeg selge unna for å betale regninger, sier trebarnsfar Trond Engen (51) som mistet kona etter AstraZeneca-vaksinering.)

(Anm: Trebarnsfar klager på erstatning etter vaksinedødsfall. – Nå må jeg selge unna for å betale regninger, sier trebarnsfar Trond Engen (51) som mistet kona etter AstraZeneca-vaksinering. Det har ennå ikke gått ett år siden Gunhild (42) døde på grunn av de svært sjeldne bivirkningene som oppsto etter at hun ble vaksinert mot koronaviruset. – Det har vært tøft, forteller Trond, som nå er alenepappa for tre tenåringer. Nå er han tilkjent om lag en million i erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), men det er langt unna hva han forventet. (…) Helsearbeider Gunhild jobbet som helsearbeider og var blant de første som ble vaksinert i Norge. Men kort tid etter vaksinering ble hun innlagt med en kombinasjon av blodpropp, lave blodplater og blødninger. Et livstruende og svært uvanlig sykdomsforløp – også kjent som VITT (vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni). – Les også: Helsearbeiderne som ble dødssyke Norske forskere konkluderte allerede i april i fjor med at det var en årsakssammenheng mellom vaksinen og bivirkningene, og det var derfor liten tvil om at Trond hadde krav på erstatning. (…) Advokat Therese Lohne Boehlke i advokatfirmaet Ness Lundin forteller at saken er påklaget og sendt til Pasientskadenemnda. (…) Les også: Pårørende krever erstatning etter vaksine-relaterte dødsfall (nrk.no 13.1.2022).)

- Norsk pasientskadeerstatning. Mange selvmord i helsevesenet kunne ha vært forhindret.

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning. Mange selvmord i helsevesenet kunne ha vært forhindret. Norsk pasientskadeerstatning mener at 90 selvmord i helsevesenet mellom 2016 og 2020 kunne ha vært forhindret. (velferd.no 5.10.2021).)

- Har forsket på antipsykotisk legemiddel. En av våre farmasøyter har forsket på misbruk og avhengighet av legemiddelet kvetiapin. Nå er forskningen publisert internasjonalt. Sakkyndig farmasøyt i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Sofia Frost Widnes, har vært medforfatter på en forskningsartikkel som nylig er publisert i det internasjonale tidsskriftet Drug, Healthcare and Patient Safety.

(Anm: Har forsket på antipsykotisk legemiddel. En av våre farmasøyter har forsket på misbruk og avhengighet av legemiddelet kvetiapin. Nå er forskningen publisert internasjonalt. Sakkyndig farmasøyt i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Sofia Frost Widnes, har vært medforfatter på en forskningsartikkel som nylig er publisert i det internasjonale tidsskriftet Drug, Healthcare and Patient Safety. I studien gransket forskerne spørsmål fra helsepersonell om legemiddelet kvetiapin. Målet var å undersøke hvordan kvetiapin blir brukt, og hvilken risiko legemiddelet gir for å utvikle misbruk og avhengighet. Undersøkte spørsmål i RELIS-databasen Kvetiapin er et antipsykotisk legemiddel som ofte brukes utenfor godkjent bruksområde («off-label»), spesielt som sovemedisin. Det er de siste årene publisert flere studier som tyder på at legemiddelet har et potensiale for å bli misbrukt. I den nylig publiserte artikkelen presenteres resultatene fra studien som Widnes gjennomførte sammen med to kollegaer ved sin tidligere arbeidsplass RELIS (Regionalt legemiddelinformasjonssenter). En av hovedoppgavene til RELIS er å svare på spørsmål om legemiddel fra helsepersonell. Spørsmål og svar lagres anonymt i RELIS-databasen. Få direkte spørsmål om misbruk I studien ble spørsmål om kvetiapin som inneholdt ordene «misbruk» eller «avhengighet» kategorisert og analysert. Spørsmålene fra RELIS-databasen ble definert som caser. Totalt 54 caser ble identifisert i databasen. 29 caser (54 %) gjaldt pasienter med rushistorikk, og 14 caser (26 %) gjaldt bruk av kvetiapin for søvnproblemer, det vil si «off-label». Det var fem caser som inneholdt direkte spørsmål om kvetiapins potensiale for misbruk. Brukes av pasienter med samtidig rushistorikk De fleste casene beskrev pasienter med rushistorikk som var behandlet med kvetiapin, mens selve spørsmålet til RELIS gjaldt andre deler av behandlingen. Studien fant ingen caser som beskrev misbruk eller avhengighet hos pasienter med psykotisk lidelse. Studien konkluderer med at kvetiapin ofte brukes i behandling av pasienter med samtidig rushistorikk, og ofte «off-label» mot søvnproblemer. Studien viser også at leger som stiller spørsmål til RELIS ikke oppfatter dette som et potensielt misbruksproblem. Les mer om resultatene her.  Publisert 04.10.2021 / Endret 20.10.2021 (helseklage.no 20.10.2021).)

- Disclosure The authors report no conflicts of interest in this work. (Offentliggjøring: Forfatterne rapporterte ingen interessekonflikter i dette arbeidet.)

(Anm: Jahnsen JA, Widnes SF, Schjøtt J. Quetiapine, Misuse and Dependency: A Case-Series of Questions to a Norwegian Network of Drug Information Centers. (…) Disclosure The authors report no conflicts of interest in this work. There was no external funding of this study. The data accessed from RELIS is freely available to staff at RELIS, and no review or approval was required for this research. No further data, besides what is included in the manuscript, will be shared. Drug Healthc Patient Saf. 2021 Jul 21;13:151-157.) (PDF)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Marit (49) ble sjuk etter uforsvarlig hjelp på Drammen sykehus - får ikke erstatning. (- Hun er en av om lag 90 prosent som ikke får medhold i klagesaken hos Pasientskadenemnda.)

(Anm: Marit (49) ble sjuk etter uforsvarlig hjelp på Drammen sykehus - får ikke erstatning. Marit Røraas Andersen (49) ble sjuk etter flere lovbrudd begått av helsepersonell på Drammen sykehus. Hun er en av om lag 90 prosent som ikke får medhold i klagesaken hos Pasientskadenemnda. (…) Sykehuset brøt loven Både Helsetilsynet og Statsforvalteren har fastslått at hun ble utsatt for uforsvarlig helsehjelp, og at Drammen sykehus brøt loven. (nrk.no 19.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Pasientskadenemnda. (- Pasientskadenemnda er en uavhengig nemnd som behandler klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning.)

(Anm: Pasientskadenemnda. Pasientskadenemnda er en uavhengig nemnd som behandler klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning. Klagesakene gjelder helt eller delvis avslag på erstatning etter behandlingssvikt i offentlig og/eller privat helsetjeneste. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat og forbereder sakene for behandling i nemnda.​ (helseklage.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning. (- Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning.)

(Anm: Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning. (...) Medicineringsskador. Enligt Patientskadelagen kan ersättning bli aktuell endast om förskrivning av läkemedel inte har skett enligt föreskrifter och anvisningar och om de uppkomna besvären har ett samband med sådana brister. (...) Psykofarmaka. Flera psykofarmaka, särskilt vissa antipsykosmedel, ger ibland mycket stor viktuppgång, även åtföljt av diabetes. (...) Tandskador. Flera psykofarmaka ger muntorrhet med ökad risk för tandsjukdomar. Sådana skador ersätts inte genom Patientförsäkringen om förskrivningen skett på ett riktigt sätt. (...) Beroende av bensodiazepiner. Bensodiazepiner förskrivs fortfarande under långa tider på dåligt vetenskapligt underlag. Risken för utveckling av beroende är väl känd. (Läkartidningen 2008;105:39-41 (8.1.2008).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- En resept for fattigdom (A prescription for poverty.)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Medikamentfrie alternativer i psykiatrien (- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.)

(Anm: Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Medikamentfrie alternativer i psykiatrien. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. (…) Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. (aftenposten.no 20.7.2016) (jf. Aftenposten 20.7.2016. Kort sagt s. 19.)

- NORSK PASIENTSKADEERSTATNING: Helsevesenet klandres for 90 selvmordsdødsfall på fem år.

(Anm: NORSK PASIENTSKADEERSTATNING: Helsevesenet klandres for 90 selvmordsdødsfall på fem år. Hadde disse pasientene fått korrekt behandling kunne de vært i live, slår Norsk Pasientskadeerstatning fast. «Marianne» tok sitt eget liv under opphold på psykiatrisk avdeling. De etterlatte søkte om erstatning fordi de mente at hun ikke fikk tilstrekkelig tilsyn ut fra hennes høye selvmordsrisiko. Norsk Pasienterstatning (NPE) vurderte saken, mente helsevesenet sviktet og de etterlatte fikk medhold. Denne autentiske, men anonymiserte historien gjentar seg. Hvert år svikter helsevesenet pasienter og utfallet blir det verst tenkelige. (…) Det handler om alt fra svikt ved selvmordsrisikovurdering og for tidlig utskriving eller permisjon til svikt i tilsyn. – I hovedsak dreier det seg om enten mangelfull vurdering av selvmordsrisikoen, at det ikke er satt inn tilstrekkelige tiltak eller at tiltakene som er bestemt ikke er fulgt opp. Det har dessverre fått fatale følger for disse pasientene, og det er svært alvorlig, sier Torill Svoldal Stæhr som er seniorrådgiver kommunikasjon i NPE. (tv2.no 4.10.2021).)

- Pårørende krever erstatning etter vaksine-relaterte dødsfall.

(Anm: Pårørende krever erstatning etter vaksine-relaterte dødsfall. Familiene til to av de AstraZeneca-relaterte dødsfallene i Norge, har meldt saken inn til Norsk pasientskadeerstatning. ASTRAZENECA: NPE har hittil fått inn 35 saker som knyttes til AstraZeneca-vaksinen. (NPE). (nrk.no 31.5.2021).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Helsearbeiderne som ble dødssyke.

(Anm: Helsearbeiderne som ble dødssyke. Det er omtrent et halvt år siden AstraZenecas vaksine mot korona ble stanset i Norge. Norske helsemyndigheter dro i nødbremsen da danske myndigheter satte vaksinen på pause etter meldinger om blodpropp og dødsfall. Ikke lenge etter dukket det opp lignende saker i Norge. – De var ekstremt syke, sier Holme. På det tidspunktet visste legene på sykehuset ikke helt hva de sto overfor, men de antok at det alvorlige sykdomsforløpet kunne ha noe med AstraZenecas koronavaksine å gjøre. Dagen før var vaksinen blitt satt på pause etter urovekkende meldinger fra Danmark. Der undersøkte helsemyndighetene om et dødsfall kunne settes i sammenheng med AstraZeneca-vaksinen. I tillegg kom det meldinger om at en kvinne i midten av 30-årene fra Tynset var død. Kvinnen var helsearbeider og døde noen dager tidligere på et annet sykehus i landet. – Alle var i utgangspunktet friske og unge. De hadde tatt vaksinen 8–10 dager tidligere og alle var helsearbeidere, sier Holme. (nrk.no 18.9.2021).)

- Vant kamp om millionerstatning etter vaksine. Totalt har kvinnen fått over 12 millioner kroner i erstatning etter å ha tatt vaksine mot svineinfluensa. (- Dommen var som forventet. Dette er en over snittet flink dame som ble rammet av en vaksine. Hun tok støyten for oss alle. Så kverulerer staten og lever i en verden der ingen tjener mer enn 400.000 kroner, og sykeliggjør henne på alle mulige måter, sier en oppgitt advokat Helge Husebye Haug til Nettavisen. Han er kvinnens prosessfullmektig. Haug har prosedert mange vaksinesaker for retten, og sier at mens lovgiver egentlig ønsker at skadelidte skal få erstatning for de skader de har fått ved å ta vaksine, så kjemper embetsverket hardt for å fjerne sammenhengen mellom sykdom og vaksine, og dermed også minimere utbetalinger til folk som må lide fordi samfunnet ønsket at de skulle ta vaksine.)

(Anm: Vant kamp om millionerstatning etter vaksine. Totalt har kvinnen fått over 12 millioner kroner i erstatning etter å ha tatt vaksine mot svineinfluensa. Borgarting lagmannsrett har dømt Staten ved Pasientskadenemnda til å betale i overkant av 6,6 millioner i erstatning, og over en halv million i sakskostnader. Erstatningen kommer på toppen av 5,5 millioner kroner som tidligere er utbetalt. - Dommen var som forventet. Dette er en over snittet flink dame som ble rammet av en vaksine. Hun tok støyten for oss alle. Så kverulerer staten og lever i en verden der ingen tjener mer enn 400.000 kroner, og sykeliggjør henne på alle mulige måter, sier en oppgitt advokat Helge Husebye Haug til Nettavisen. Han er kvinnens prosessfullmektig. Haug har prosedert mange vaksinesaker for retten, og sier at mens lovgiver egentlig ønsker at skadelidte skal få erstatning for de skader de har fått ved å ta vaksine, så kjemper embetsverket hardt for å fjerne sammenhengen mellom sykdom og vaksine, og dermed også minimere utbetalinger til folk som må lide fordi samfunnet ønsket at de skulle ta vaksine. «Alt i alt finner lagmannsretten sannsynliggjort at (kvinnen) uten skaden ville ha fortsatt som bioingeniør i det offentlige helsevesen i et par år og deretter gått over i det private helsevesen. Retten legger til grunn at hun i det offentlige helsevesen ville blitt avlønnet på nivå med gjennomsnittet for bioingeniører i det offentlig helsevesen de aktuelle år. Videre finner retten det mest sannsynlig at det ville tatt litt tid før (kvinnen) etter overgang til privat helsevesen ville kommet opp på gjennomsnittslønn for bioingeniører i slike stillinger» skriver lagmannsretten. Retten beregner deretter en lønn basert på gjennomsnittlig lønn for yrket hun hadde valgt og karrièren hun trolig ville hatt, minus (en del av) erstatning hun tidligere har fått utbetalt. (nettavisen.no 2.7.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Sykepleier får erstatning etter ti års kamp. En sykepleier som utviklet ME etter å ha fått vaksine mot svineinfluensa i 2010, har vunnet erstatningssaken mot staten i lagmannsretten. (– Den nye dommen vil få betydning for skader og sykdommer etter koronavaksinering, sier Larsen.)

(Anm: Sykepleier får erstatning etter ti års kamp. En sykepleier som utviklet ME etter å ha fått vaksine mot svineinfluensa i 2010, har vunnet erstatningssaken mot staten i lagmannsretten. Lagmannsretten slår fast at staten er erstatningsansvarlig etter at sykepleieren utviklet ME som følge av at hun fikk svineinfluensavaksinen Pandemrix. – Det har vært en ekstraordinær belastning for medlemmet vårt at saken har tatt så lang tid som tolv år, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund til Sykepleien. Sykepleieren meldte skaden til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) allerede i 2012. Siden den gang har saken vært behandlet i NPE og klageinstansen. Nå har den kvinnelige sykepleieren fått medhold i både tingretten og lagmannsretten. (dagensmedisin.no 9.11.2022).)

- Etter ti års kamp: Sykepleier får erstatning etter vaksineskade. Sykepleieren utviklet ME etter å ha fått Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa i 2010. Nå har hun vunnet erstatningssaken i lagmannsretten. (- Kan få betydning for koronavaksinerte – NSF bistår nå rundt 35 medlemmer som fortsatt er syke etter koronavaksinering.)

(Anm: Etter ti års kamp: Sykepleier får erstatning etter vaksineskade. Sykepleieren utviklet ME etter å ha fått Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa i 2010. Nå har hun vunnet erstatningssaken i lagmannsretten. Lagmannsretten har slått fast at staten er erstatningsansvarlig etter at sykepleieren utviklet ME (se faktaboks under) som følge av svineinfluensavaksinen Pandemrix. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har bistått henne i saken, som ble vunnet både i tingretten og i lagmannsretten. Nå må Norsk pasientskadeerstatning utbetale erstatning, skriver NSF på sine hjemmesider. (…) Kan få betydning for koronavaksinerte – NSF bistår nå rundt 35 medlemmer som fortsatt er syke etter koronavaksinering. Staten må sette opp farten og unngå unødvendige runder i disse sakene, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Larsen sier hun forventer at Norsk pasientskadeerstatning innretter sin praksis i tråd med Høyesteretts- og lagmannsrettens dommer. – Den nye dommen vil få betydning for skader og sykdommer etter koronavaksinering, sier Larsen. (sykepleien.no 8.11.2022).)

- SYV PERSONER HAR SØKT ERSTATNING ETTER CORONAVAKSINERING. SYV: Det er seks kvinner og én mann i aldersgruppen 40–89 år som har søkt om erstatning etter å ha fått vaksinen. (– Søkerne beskriver bivirkninger som svimmelhet, hodepine, smerter, blodpropp og psykisk belastning etter å ha tatt koronavaksinen, sier Jørstad.)

(Anm: SYV PERSONER HAR SØKT ERSTATNING ETTER CORONAVAKSINERING. SYV: Det er seks kvinner og én mann i aldersgruppen 40–89 år som har søkt om erstatning etter å ha fått vaksinen. Syv personer har søkt erstatning etter å ha fått coronavaksine i Norge. Samtlige av sakene gjelder bivirkninger etter å ha fått vaksinen. Det er seks kvinner og én mann i aldersgruppen 40–89 år som har søkt om erstatning. Det er de første erstatningskravene etter skader på grunn av coronavaksinen som er levert inn til Norsk pasientskadeerstatning, skriver NRK. – Tre av dem er døde, og der søker de etterlatte om erstatning, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE (Norsk pasientskadeerstatning). – Søkerne beskriver bivirkninger som svimmelhet, hodepine, smerter, blodpropp og psykisk belastning etter å ha tatt koronavaksinen, sier Jørstad. I tillegg til de som søker erstatning etter skader på grunn av vaksine, har 83 pårørende etter pasienter som døde etter coronasmitte på sykehjem og sykehus fått erstatning. (NTB) (vg.no 22.4.2021).)

- Sju personer har søkt erstatning etter koronavaksine. Alle sakene gjelder bivirkninger etter at personene har mottatt vaksinen. (- Omvendt bevisbyrde for koronavaksine.) (- Koronavaksinene inngår i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.) (- Det skal være lettere å få erstatning for skader i et slikt program enn ellers.) (- NPE skal faktisk kunne motbevise at skadene kommer fra vaksinen, før de eventuelt avslår søknader om erstatning.) (- Det var også mange som søkte erstatning etter å ha utviklet kronisk utmattelsessyndrom, ME, etter å ha blitt vaksinert med Pandemrix. Alle fikk avslag.)

(Anm: Sju personer har søkt erstatning etter koronavaksine. Alle sakene gjelder bivirkninger etter at personene har mottatt vaksinen. (…) Bivirkninger som svimmelhet og blodpropp – Søkerne beskriver bivirkninger som svimmelhet, hodepine, smerter, blodpropp og psykisk belastning etter å ha tatt koronavaksinen, sier Jørstad. For å ha rett til erstatning må koronavaksinen kunne være årsak til skaden, samtidig som det ikke finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker. – Det som kan være krevende, er om det faktisk er vaksinen som kan være årsaken til skadene, sier Jørstad. – Der vi må basere oss på et så bredt og godt oppdatert kunnskapsnivå som foreligger til enhver tid. I tillegg til de som søker erstatning etter skader på grunn av vaksine, har 83 pårørende etter pasienter som døde etter koronasmitte på sykehjem og sykehus fått erstatning. (…) Omvendt bevisbyrde for koronavaksine Koronavaksinene inngår i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Det skal være lettere å få erstatning for skader i et slikt program enn ellers. NPE skal faktisk kunne motbevise at skadene kommer fra vaksinen, før de eventuelt avslår søknader om erstatning. – Det at et vaksineprogram der helsemyndighetene går ut med den type forventninger har en omvendt bevisbyrde, det tror jeg gir en slags trygghet, sier pasientombud Anne Lise Kristensen til NRK. Christensen anbefaler at vaksinerte skriver en dagbok over bivirkningene de opplever etter å ha fått vaksinen, dersom de opplever noen. – Skrive om bivirkningene man har, og hvis de varer over tid og framstår som mer alvorlig, så ville jeg tatt kontakt med fastlegen. for selv om det er en omvendt bevisbyrde bør den som klager også kunne legge fram noe om sin egen situasjon, sier Kristensen. Mener praksis ikke ble fulgt med Pandemrix Etter svineinfluensaen og bruken av vaksinen Pandemrix for 12 år siden, hevdet mange at denne praksisen ikke ble fulgt. – Det vi så i håndteringen av Pandemrix-sakene, var at kunnskapen av mulig sammenheng mellom vaksinen og for eksempel utvikling av narkolepsi, den utvidet seg over tid. Det gjorde at vi gikk tilbake og så på saker på nytt, saker som vi da hadde avslått i utgangspunktet, sier Rolf Gunnar Jørstad. Det var også mange som søkte erstatning etter å ha utviklet kronisk utmattelsessyndrom, ME, etter å ha blitt vaksinert med Pandemrix. Alle fikk avslag. Flere mener at koronavaksinen kan gi den samme lidelsen. Blir det lettere å søke om erstatning for ME nå? – Det tenker jeg kommer helt an på den konkrete kunnskapen som legges til grunn når det gjelder en mulig sammenheng mellom koronavaksinene og for eksempel ME, sier Rolf Gunnar Jørstad i NPE. (nrk.no 22.4.2021).)

- Fikk 2500 kroner i erstatning etter mensproblemer.

(Anm: Fikk 2500 kroner i erstatning etter mensproblemer. Ida (32) er en av 159 kvinner som har søkt om erstatning for mensproblemer etter koronavaksinen. – Jeg blødde i ett år, sier Ida Austgulen. Ni har fått medhold Da blødningene var på det mest intense i fjor, bestemte hun seg for å søke om erstatning, og etter en stund kom svaret. (nrk.no 25.1.2023).)

- Koronavaksine: Kvinner kan få erstatning – så mye kan de ha krav på. Flere kvinner som har opplevd mens-forstyrrelser etter koronavaksine har fått utbetalt erstatning. (– Det er ganske lave utbetalinger i disse sakene, som varier fra 1000 kroner opp til flere titalls tusen kroner. Vi har få saker der plagene er så alvorlige at de er til hinder for arbeid, sier Gulaker.)

(Anm: Koronavaksine: Kvinner kan få erstatning – så mye kan de ha krav på. Flere kvinner som har opplevd mens-forstyrrelser etter koronavaksine har fått utbetalt erstatning. Majoriteten får likevel avslag. TV 2 har nylig kartlagt menstruasjonsforstyrrelsene til nesten 150 kvinner. De forteller om heftige smerter, langvarige blødninger og nedsatt allmenntilstand. Mange har dessuten hatt ekstrautgifter knyttet medisiner, legebesøk og sanitærartikler. Ettersom menstruasjonsforstyrrelse kan være en bivirkning av koronavaksinen, kan disse kvinnene ha krav på erstatning, opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE). – Vi har mottatt mange erstatningssøknader som gjelder koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser. Foreløpig har vi bare behandlet ferdig et mindretall av disse sakene, sier Torill Svoldal Stæhr, fungerende kommunikasjonssjef i NPE, til TV 2. (…) Mindre summer Kvinnene kan få dekket kostnader knyttet til legebesøk, innkjøp av bind og tamponger og smertestillende medisiner i en periode. I mer alvorlige saker, kan det også være aktuelt å få erstatning for tap av inntekt. Av sakene NPE har ferdigbehandlet, har det kun vært snakk om utbetaling av mindre erstatningssummer. – Det er ganske lave utbetalinger i disse sakene, som varier fra 1000 kroner opp til flere titalls tusen kroner. Vi har få saker der plagene er så alvorlige at de er til hinder for arbeid, sier Gulaker. (tv2.no 30.11.2022).)

- Koronavaksinen: Annijor fortviler: – Jeg føler jeg sitter igjen med svarteper. (- Hun har hatt mensen sammenhengende i halvannet år. Så satte et brev henne helt ut. – Sinnssykt provoserende.)

(Anm: Koronavaksinen: Annijor fortviler: – Jeg føler jeg sitter igjen med svarteper. Hun har hatt mensen sammenhengende i halvannet år. Så satte et brev henne helt ut. – Sinnssykt provoserende. (…) Rundt påsketider i år gjorde moren henne oppmerksom på at flere personer hadde fått medhold etter å ha søkt erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) etter koronavaksinen. (…) – Luften gikk ut av meg Da brevet fra NPE endelig kom i slutten av november, hadde de gitt Jørgensen avslag på erstatning. (…) Ifølge NPE må to krav være oppfylt for at personer skal få godkjent erstatning: Vaksinen kan ha forårsaket plagene, og det er ikke funnet andre mer sannsynlige årsaker. NPE begrunner i avslaget at blødningsforstyrrelsene til Jørgensen kan skyldes vaksinen, men at det er mer sannsynlig at de skyldes p-sprøyten. (…) – Dette er så sinnsykt provoserende. Jeg sitter igjen med svarteper fordi jeg stolte på noen med hele mitt hjerte, beskriver Jørgensen. Selv om hun har betalt mye for legebesøk og har måttet takke nei til jobber, handler det ikke om pengene for henne. – Det at jeg ikke blir trodd fordi jeg dessverre tok en p-sprøyte rundt samme tid som vaksinen, det er det som er mest skuffende, sier hun. FHI har i en stor studie dokumentert at koronavaksinen kan føre til menstruasjonsforstyrrelser. (tv2.no 11.12.2022).)

- Silje (37) måtte fjerne livmora etter koronavaksinen: – Jeg trodde jeg skulle dø. (- Gynekolog mener folk bør være obs på forstyrrelser rundt menstruasjon etter vaksiner.) (- Over en periode på fire-fem dager mistet hun to og en halv liter blod og ble innlagt på sykehus på grunn av blodmangel. Senga ble til slutt en plass hun tilbrakte mye av tiden sin. – Jeg klarte ikke reise meg opp uten at det svartnet for meg.)

(Anm: Silje (37) måtte fjerne livmora etter koronavaksinen: – Jeg trodde jeg skulle dø. Silje Anette Braa fikk såpass heftige blødninger etter koronavaksinen at hun fryktet for livet sitt. Gynekolog mener folk bør være obs på forstyrrelser rundt menstruasjon etter vaksiner. – På det verste trodde jeg at jeg skulle blø i hjel, sier Silje Anette Braa. NRK har fortalt om flere kvinner som har hatt forandringer i menstruasjonen sin etter å ha tatt koronavaksinen. 159 kvinner har søkt erstatning for slike plager. En av dem som fikk store utfordringer er den 37 år gamle tobarnsmora fra Bodø. Bare en måned etter å ha tatt vaksinen begynte Silje Anette Braa å blø uvanlig mye under menstruasjonen sin. Etter noen måneder ble det verre, og hun begynte å blø hver eneste dag. Braa prøvde hormonspiral, p-stav og opp til flere hormontilskudd som skulle stoppe blødningene. Men ingenting funket. Braa måtte etter hvert bruke bleie. Det gjorde at hun også kunne måle hvor mye blod hun mistet. Over en periode på fire-fem dager mistet hun to og en halv liter blod og ble innlagt på sykehus på grunn av blodmangel. Senga ble til slutt en plass hun tilbrakte mye av tiden sin. – Jeg klarte ikke reise meg opp uten at det svartnet for meg. Ungene uttrykte stor bekymring og fortalte henne at de ble lei seg av å se henne slik. (nrk.no 28.1.2023).)

- Feilopererte går til sak mot Sørlandet sykehus - krever erstatning. Flere av de skadede pasientene krever nå oppreisningserstatning fra helseforetaket.

(Anm: Feilopererte går til sak mot Sørlandet sykehus - krever erstatning. Flere av de skadede pasientene krever nå oppreisningserstatning fra helseforetaket. Det kan ende med et omfattende søksmål. – Til nå er vi åtte feilopererte som vil være med på dette, sier Finn Åge OIsen. Flere har han ikke rukket å snakke med siden han bestemte seg for å gå til sak mot Sørlandet sykehus. Olsen har stått i fronten for de mange som er skadet. Legen som har operert dem, ble overført fra Flekkefjord til Kristiansand. Han jobbet som ortoped, til tross for at han ikke var utdannet. Flere pasienter er skadet for livet. Enkelte døde etter feilbehandling. (nrk.no 8.4.2021).)

- Pasienter mente de var feiloperert - legens egen veileder ble satt til å vurdere dem. Sykehusdirektøren lovet en ny vurdering av flere hundre pasienter som ble operert av den omstridte legen ved Sørlandet sykehus. (- Overlegen som skal ha ment at det ikke var gjort noen feil, er ortoped Stein Ugland. Han var selv veileder og ansvarlig for legen som feilopererte Auestad i utgangspunktet. Men det ante ikke Auestad - ikke før NRK fortalte ham det. – Jeg fatter ikke hvordan en som er part i saken kan sitte og vurdere om det skal ha skjedd feil.)

(Anm: Pasienter mente de var feiloperert - legens egen veileder ble satt til å vurdere dem. Sykehusdirektøren lovet en ny vurdering av flere hundre pasienter som ble operert av den omstridte legen ved Sørlandet sykehus. Jobben fikk overlegen som selv hadde ansvaret for legen mens han feilopererte. – Dette er jo fullstendig bukken og havresekken, sier Svein Are Auestad. Han er en av de fire hundre pasientene som krevde en ny vurdering etter å ha blitt operert av legen som ble overført til Kristiansand etter feiloperasjoner i Flekkefjord. Her skulle legen bli utdannet til ortoped. Møtet Auestad kom til i Kristiansand, ble vondt. – Der satt denne overlegen og «messa» i en halvtime om min sak. Han påsto at ikke det var gjort feil under operasjonen. Overlegen som skal ha ment at det ikke var gjort noen feil, er ortoped Stein Ugland. Han var selv veileder og ansvarlig for legen som feilopererte Auestad i utgangspunktet. Men det ante ikke Auestad - ikke før NRK fortalte ham det. – Jeg fatter ikke hvordan en som er part i saken kan sitte og vurdere om det skal ha skjedd feil. (nrk.no 17.2.2021).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Jonathan ble sterkt funksjonshemmet ved fødselen. Nå har han fått utbetalt et av Norges største erstatningsbeløp noensinne. (- Høsten 2020 fikk Jonathan 13,5 millioner kroner i erstatning.)

(Anm: Jonathan ble sterkt funksjonshemmet ved fødselen. Nå har han fått utbetalt et av Norges største erstatningsbeløp noensinne. Noe gikk fryktelig galt da Jonathan ble født for to år siden. Nå har han fått et av Norges største erstatningsbeløp. Men beløpet skal vare livet ut. I fjor fikk norske pasienter utbetalt det høyeste erstatningsbeløpet noensinne. (…) Foreldrene ble anbefalt å melde saken til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Høsten 2020 fikk Jonathan 13,5 millioner kroner i erstatning. (…) Rekordutbetalinger fra NPE Toåringen fra Fredrikstad var en av mange som fikk erstatning i fjor. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) utbetalte 1,1 milliarder. Det er det høyeste beløpet utbetalt noensinne etter at noe gikk galt på sykehus, hos tannlegen eller fastlegen. (…) 7 av 10 får avslag Til tross for erstatningsrekord fikk kun tre av ti ja på sin søknad. (aftenposten.no 26.1.2021).)

- Flere kan ha krav på erstatning. Søvnsykdommen idiopatisk hypersomni kan også være utløst av svineinfluensavaksinen, mener Oslo tingrett.

(Anm: Flere kan ha krav på erstatning. Søvnsykdommen idiopatisk hypersomni kan også være utløst av svineinfluensavaksinen, mener Oslo tingrett. Én pasient fikk medhold tidligere i år. Staten har anket dommen. KAN HJELPE ANDRE: - Jeg håper at om jeg får medhold, vil det være lettere for andre som har opplevd det samme. Det er det aller viktigste for meg, sier «Eva». «Eva» var 14 år da hun var på overnattingsbesøk hos en venninne. De lå fire jenter sammen i en stor dobbeltseng. «Eva» lå i fotenden. Midt på natta våknet hun – åpnet øynene, så seg rundt i rommet. Kroppen sov fortsatt. Eva greide ikke bevege seg, greide ikke bevege leppene. Bare øynene. «Nå er jeg død», tenkte hun. Kvinnen fra Oslo (24), som ønsker å være anonym, er én av 48 personer som har meldt sykdommen idiopatisk hypersomni til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som bivirkning etter svineinfluensavaksinen i 2009. Alle har fått avslag på erstatning. Av søvnsykdommer er det bare narkolepsi som har blitt godkjent som pasientskade etter vaksinen Pandemrix. Fikk medhold Våren 2020 fikk «Eva», som den første i Norge, medhold i Oslo tingrett i sitt erstatningskrav mot staten og ble trodd på at søvnsykdommen idiopatisk hypersomni (IH) var utløst av svineinfluensavaksinen. Staten har anket saken til lagmannsretten. Hvis dommen blir stående, kan det bety at en helt ny pasientgruppe har rett på erstatning etter vaksinen. (dagbladet.no 10.1.2021).)

- Beskrives som «et eksperiment». Flere ble syke i 2009 etter vaksinen mot svineinfluensa – bare narkolepsi ble anerkjent.

(Anm: Per Egil Hesla, pensjonert nevrolog med mange års erfaring i diagnostisering og behandling av hypersomnipasienter. Beskrives som «et eksperiment». Flere ble syke i 2009 etter vaksinen mot svineinfluensa – bare narkolepsi ble anerkjent. Staten kan her ha påført flere hundre unge friske alvorlig livsvarig og invalidiserende helseskade, og redusert deres livskvalitet for alltid, skriver Per Egil Hesla. Dagbladet har den siste tida fortjenstfullt beskrevet hvordan Pandemrix-vaksinen, som ble brukt mot svineinfluensaepidemien i 2009, ble laget, testet og benyttet. Vaksiner redder liv – når den er skikkelig testet. 221 friske individer, de fleste barn, utviklet en autoimmun sykdom som påførte sykdommen narkolepsi type 1. Denne sykdommen er invalidiserende og er nær knyttet til tap av en transmitter liknende substans kjent som hypokretin, sammensatt av en rekke aminosyrer. Den samme vaksinen trigget også andre nevrologiske sykdommer hvor sammenhengen mellom vaksine og diagnostisert sykdom er mindre tydelig. En av disse er idiopatisk hypersomni. Folkehelseinstituttet har selv påvist en statistisk økning av idiopatisk hypersomni i de to første åra etter Pandemrix-vaksinasjonen. Det samme gjelder den sjeldne diagnosen Kleine-Levin syndrom. Mange av de vaksinerte som fikk sykdom etter vaksinen har søkt om erstatning. Staten har erkjent ansvar, men det er svært vanskelig å nå fram gjennom systemet. (dagbladet.no 10.1.2021).)

- 3 års behandling av pasientskade: - Uakseptabelt. (- Fortsatt venter 66 nordmenn på å få sitt erstatningskrav avgjort - 11 år etter.)

(Anm: 3 års behandling av pasientskade: - Uakseptabelt. Nå er Helseklages unnskyldninger brukt opp, mener politikere. Behandlingstida må ned. VAR OVERALT: Ved svineinfluensapandemien i 2009, var det mulig å få vaksine på nærbutikken. Fortsatt venter 66 nordmenn på å få sitt erstatningskrav avgjort - 11 år etter.  (dn.no 4.12.2020).)

- Helsetopp tror ikke på videre vaksinering med AstraZeneca: – Folk sier klart de ikke vil.

(Anm: Helsetopp tror ikke på videre vaksinering med AstraZeneca: – Folk sier klart de ikke vil. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, sier tilliten hos befolkningen og kapasiteten i helsevesenet vil gjøre det vanskelig å sette videre doser med AstraZeneca-vaksinen. – Jeg tror det vil være veldig vanskelig hvis vi vil ha størst mulig vaksinasjonsdekning i befolkningen på sikt. Det svarer leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen, på spørsmål om hun tror det blir mulig å gjenoppta vaksinering med AstraZeneca i Norge. Etter at det kom inn rapporter om alvorlige og svært sjeldne tilfeller av blodpropp etter vaksinering, ble vaksinen satt på pause 11. mars. (nrk.no 20.3.2021).)

- Hva skjer videre med AstraZeneca-vaksinen nå?

(Anm: Hva skjer videre med AstraZeneca-vaksinen nå? Det ligger an til at Norge mister AstraZeneca som en vaksine vi vil bruke. Det kan få store konsekvenser, for hva om det dukker opp problemer med de andre vaksinene? Hva om alle har det samme problemet? (nrk.no 19.3.2021).)

- Kan være sammenheng mellom hjerneblødning og vaksine. (- Nå er det aktuelt for kommunen å bidra med hjelp til å skaffe familien pasientskadeerstatning, dersom det viser seg at hun døde på grunn av vaksinen.)

(Anm: Kan være sammenheng mellom hjerneblødning og vaksine. Helsearbeideren følte seg ikke skikkelig dårlig før ti dager etter hun fikk vaksinen. Dagen etter døde 34-åringen av hjerneslag. Avdelingslederen på Tynset døde ikke av blodpropp slik som den ansatte ved sjukehuset på Lillehammer gjorde etter at hun fikk vaksinen. Men Legemiddelverket utelukker ikke at også hjerneblødningen kvinna fikk også kan ha sammenheng med vaksinen. Nå er det aktuelt for kommunen å bidra med hjelp til å skaffe familien pasientskadeerstatning, dersom det viser seg at hun døde på grunn av vaksinen. Kommunelege Tor-Halvor Bjørnstad Tuveng sier dødsfallet har gått sterkt inn på alle. (nrk.no 19.3.2021).)

- Nei, det betyr ikke nødvendigvis at helsevesenet svikter når sykehjemsbeboere dør av korona. (- Objektivt ansvar.) (- Det er fordi pasientskadeloven har et prinsipp om objektivt ansvar for smitte.) (- Det erstatningen kan bidra med, er å dekke utgifter de har i forbindelse med dødsfallet.)

(Anm: Rolf Gunnar Jørstad, direktør, Norsk pasientskadeerstatning. Nei, det betyr ikke nødvendigvis at helsevesenet svikter når sykehjemsbeboere dør av korona. Vi gir erstatning etter koronadødsfall på sykehjem uten å fordele skyld. Dette viktige prinsippet kommer ikke frem i Andreas Slettholms kommentar i Aftenposten 11. desember. (…) Erstatningen er beskjeden og dekker begravelsen. Vi har informert om at også andre etterlatte kan ha krav på erstatning. Det er lett å tenke at erstatning er en pekefinger mot noen som må ha gjort noe galt. Det er en misforståelse. (…) Objektivt ansvar Det er fordi pasientskadeloven har et prinsipp om objektivt ansvar for smitte. Det betyr ansvar uten skyld og erstatningsplikt uavhengig av om skaden har oppstått ved svikt. I Norge er ansvar på objektivt grunnlag mer utbredt enn i mange andre land – på områder som yrkesskader, forurensing og skader forårsaket av produkter. Pasientskadeloven gir altså beboere klare rettigheter når de blir smittet på kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner. Strenge smitteverntiltak har vært helt nødvendig for å beskytte våre foreldre og besteforeldre. Disse tiltakene gjør det enklere å sannsynliggjøre at smitten har oppstått innenfor institusjonens fire vegger. Penger kan ikke erstatte tap av liv eller sorgen de etterlatte opplever. Det erstatningen kan bidra med, er å dekke utgifter de har i forbindelse med dødsfallet. (aftenposten.no 14.12.2020).)

- Svikter helsevesenet når sykehjemsbeboere dør av influensa? (- Hvis ethvert dødsfall som følge av smitte eller infeksjon skal regnes som en svikt, vil det bli vanskelig å ivareta livskvaliteten i eldreomsorgen.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Svikter helsevesenet når sykehjemsbeboere dør av influensa? Døden er en del av livet. Men ikke koronadøden. Hvert år dør nærmere 1000 mennesker av influensa i Norge. Det er en ordentlig fæl sykdom. Mange av dødsfallene kunne vært unngått. I 2020 har vi fått beviset. (…) Norsk pasientskadeerstatning (NPE) sendte ut brev til landets kommuner denne uken. De vil ha inn krav fra pårørende etter koronadødsfall. Å dø av korona på sykehjem eller i annen offentlig omsorg gir grunnlag for erstatning. NPE er bekymret for om folk er klar over det. Koronadødsfall i offentlig omsorgstilbud i seg selv er altså et svik, et omfattende smittevernregime på sykehjem til tross. (…) At de er påført smitten på sykehjemmet, er nok. (…) Vanligvis kan jo smittekilden like gjerne ha vært slekt eller andre steder der beboeren ferdes. Men med dagens tiltak finnes det knapt andre muligheter enn at beboeren er smittet på institusjonen. (…) Skal man følge logikken helt ut, vil man kunne kreve erstatning for at sykehjem ikke har dagens smitteverntiltak under en influensasesong. (…) Hvis ethvert dødsfall som følge av smitte eller infeksjon skal regnes som en svikt, vil det bli vanskelig å ivareta livskvaliteten i eldreomsorgen. Kanskje er koronaen en øyeåpner: Det er mulig å forhindre mange dødsfall med bedre smittevern også i eldreomsorgen. Men for mange beboere vil antagelig besøk og aktivitet i livets siste fase være viktigere enn å unngå smitte. Tross alt skal vi alle dø. Men ikke av korona. (aftenposten.no 11.12.2020).)

- Moren døde i omsorgsbolig. Nå får familien erstatning. (- Ifølge Pasientskadeloven har pasienter og andre som har lidd tap på grunn av en pasientskade, krav på erstatning hvis skaden kommer etter smitte eller infeksjon som ikke er en del av pasientens sykdom.)

(Anm: Moren døde i omsorgsbolig. Nå får familien erstatning. Til nå har vel halvparten av koronadødsfallene i Norge skjedd i enten sykehjem eller omsorgshjem. Hjørdis Rognås (90) fra Nord-Aurdal døde etter å ha blitt smittet av korona i omsorgsboligen der hun bodde. Familien får nå erstatning. (…) Dekker utgifter Norsk pasientskadeerstatning (NPE) gir nå erstatning til flere etterlatte etter slike dødsfall. - Penger kan ikke erstatte tap av liv eller sorgen de etterlatte opplever. Det vi kan bidra med, er å dekke utgifter de har i forbindelse med dødsfall der eldre er blitt smittet på institusjon, sier Rolf Gunnar Jørstad, direktør i NPE. (aftenposten.no 8.12.2020).)

- 13 nordmenn krever corona-erstatning. Én har fått erstatning, mens en annen har fått avslag. Nå venter resten på svar. (- Statistikken for årets første seks måneder viste 2540 mottatte søknader. 752 av disse har fått tilkjent erstatning - omkring 30 prosent av søkerne. Til sammenlikning kom det i hele 2019 inn 5115 søknader, hvorav 1449 fikk erstatning.)

(Anm: 13 nordmenn krever corona-erstatning. Én har fått erstatning, mens en annen har fått avslag. Nå venter resten på svar. (…) Svært liten andel. De 13 søknadene som har kommet inn, representerer bare en liten andel av de totale søknadene Norsk Pasientskadeerstatning har fått inn så langt i 2020. Statistikken for årets første seks måneder viste 2540 mottatte søknader. 752 av disse har fått tilkjent erstatning - omkring 30 prosent av søkerne. Til sammenlikning kom det i hele 2019 inn 5115 søknader, hvorav 1449 fikk erstatning. (dagbladet.no 27.10.2020).)

- Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning.

(Anm: Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning. Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning. (...) Medicineringsskador. Enligt Patientskadelagen kan ersättning bli aktuell endast om förskrivning av läkemedel inte har skett enligt föreskrifter och anvisningar och om de uppkomna besvären har ett samband med sådana brister. (...) Psykofarmaka. Flera psykofarmaka, särskilt vissa antipsykosmedel, ger ibland mycket stor viktuppgång, även åtföljt av diabetes. (...) Tandskador. Flera psykofarmaka ger muntorrhet med ökad risk för tandsjukdomar. Sådana skador ersätts inte genom Patientförsäkringen om förskrivningen skett på ett riktigt sätt. (...) Beroende av bensodiazepiner. Bensodiazepiner förskrivs fortfarande under långa tider på dåligt vetenskapligt underlag. Risken för utveckling av beroende är väl känd. (Läkartidningen 2008;105:39-41 (8.1.2008).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Pasienters, brukeres og nærmeste pårørendes rett til informasjon ved skade eller alvorlige komplikasjoner.

(Anm: Pasienters, brukeres og nærmeste pårørendes rett til informasjon ved skade eller alvorlige komplikasjoner. Plikten til å gi informasjon er en avgjørende del av det å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Å etablere en plattform for god kommunikasjon gjennom hele behandlingsforløpet eller tjenesteperioden er avgjørende blant annet for kvalitet og tillit til personell og helse- og omsorgstjenesten. Dersom en uønsket hendelse skulle oppstå, er det viktig at det allerede er etablert åpenhet og godt samarbeid for å ivareta tillitsforholdet. For å styrke pasienter, brukere og deres nærmeste pårørende sin stilling er det gitt bestemmelser om rett til informasjon ved skade eller alvorlige komplikasjoner, gjeldende fra 1. januar 2014. (helsedirektoratet.no - Juli 2015).)

- Informasjonssvikt. (- Internt fagnotat om erstatningssøkeren fikk god nok informasjon om risiko for komplikasjoner før behandlingen.) (- Hadde de fått slik informasjon, ville de ikke latt seg behandle. Informasjonssvikt kan være et selvstendig grunnlag for erstatning.)

(Anm: Informasjonssvikt. Internt fagnotat om erstatningssøkeren fikk god nok informasjon om risiko for komplikasjoner før behandlingen. 1. Innledning I mange av sakene hos oss klager erstatningssøkerne på at de ikke fikk tilstrekkelig informasjon før de fikk behandling. Hadde de fått slik informasjon, ville de ikke latt seg behandle. Informasjonssvikt kan være et selvstendig grunnlag for erstatning. Vi må ta stilling til dette, i tillegg til eventuelle andre forhold erstatningssøkerne klager på. (…) Hvis spørsmålet om informasjonssvikt først kommer i klagen på vedtaket, tar vi på vanlig måte stilling til om det er grunnlag for å omgjøre vedtaket. Hvis det ikke er tilfelle, er det tilstrekkelig å redegjøre for dette i oversendelsesbrevet til Helseklage. Vi sender kopi til erstatningssøker av dette brevet. (npe.no 16.12.2019).)

- Pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning 2011–17.  (- FORTOLKNING Fastlegeordningen står for mange pasientkontakter, og en gjennomgang av pasientskader kan gi muligheter for å forebygge fremtidig svikt.) (- Svikt i diagnostikk var årsak til medhold i 553 (73 %) av medholdssakene.)

(Anm: Pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning 2011–17.  BAKGRUNN Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener å ha fått en pasientskade i helsetjenesten. Det har vært en tendens til økning i antall saker meldt til NPE de siste årene. Målet for denne undersøkelsen var å få en oversikt over pasientmeldte skader i fastlegeordningen. MATERIALE OG METODE Vi undersøkte alle pasientskader i fastlegeordningen i NPE i årene 2011–17. Skadesakene inneholdt opplysninger om alder, kjønn, diagnose, skadelokalisering og utbetalt erstatning samt tekster som beskrev behandling og skade. RESULTATER Av totalt 33 748 erstatningskrav til NPE var 3 135 saker fra fastlegeordningen. Gruppen av erstatningssøkere besto av 53 % kvinner, og gjennomsnittsalderen var 44,7 år (standardavvik 17,7 år). I 760 (24 %) av sakene fikk erstatningssøker medhold. Svikt i diagnostikk var årsak til medhold i 553 (73 %) av medholdssakene. De hyppigst representerte faggruppene var «svulster og kreftsykdommer» (847 (27 %) av kravene) og «ortopedi» (592 (19 %) av kravene). FORTOLKNING Fastlegeordningen står for mange pasientkontakter, og en gjennomgang av pasientskader kan gi muligheter for å forebygge fremtidig svikt. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 3. mars 2020.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Pasientskade og informasjonssvikt – Høyesteretts dom 25. juni 2020. (- Pasienter har etter pasient- og brukerrettighetsloven krav på informasjon om sin helsetilstand. Informasjonen skal sette pasienten i stand til å gi et informert samtykke, men også gi pasienten mulighet til å påvirke behandlingen, herunder foreta begrunnede valg når det finnes flere akseptable medisinske behandlingsalternativ.) (- I Høyesteretts dom 25. juni 2020 (HR-2020-1332-A) understrekes betydningen av å gi pasienten tilstrekkelig informasjon.)

(Anm: Pasientskade og informasjonssvikt – Høyesteretts dom 25. juni 2020. Pasienter har etter pasient- og brukerrettighetsloven krav på informasjon om sin helsetilstand. Informasjonen skal sette pasienten i stand til å gi et informert samtykke, men også gi pasienten mulighet til å påvirke behandlingen, herunder foreta begrunnede valg når det finnes flere akseptable medisinske behandlingsalternativ. I Høyesteretts dom 25. juni 2020 (HR-2020-1332-A) understrekes betydningen av å gi pasienten tilstrekkelig informasjon. Pasienten var blitt utredet for hjerteflimmer, men fikk ikke informasjon om et behandlingsalternativ med blodfortynnende medikamenter for å forebygge hjerneslag, fordi det ikke ble ansett nødvendig. Etter god medisinsk praksis skulle han vært tatt med på råd om dette. Pasienten fikk senere hjerneslag av en annen årsak enn hjerteflimmer. Det var enighet om at blodfortynnende behandling ikke ville ha forhindret slaget, men kunne gjort skadeomfanget mindre. Høyesterett kom enstemmig til at den manglende informasjonen om behandlingsvalget utgjorde en svikt ved ytelsen av helsehjelp i pasientskadelovens forstand. Et flertall på tre dommere fant imidlertid at mer-skaden – som tok utgangspunkt i en annen skadeårsak enn hjerteflimmeret som pasienten var behandlet for – var en for fjern og avledet følge av informasjonssvikten til at det kunne knyttes ansvar til den. Et mindretall på to dommere kom til at mer-skaden var utslag av den risikoen som svikten ved ytelsen av helsehjelpen skapte, og at pasienten derfor hadde rett til erstatning. Avgjørelsen har betydning for rekkevidden av ansvaret som følge av informasjonssvikt ved medisinsk behandling og understreker betydningen av at korrekt informasjon skal gis, selv om det i denne konkrete saken ikke var adekvat årsakssammenheng mellom informasjonssvikten og skaden. Saken ble prosedert av advokat Tom Sørum. Dommen kan leses på lovdata.no ved å klikke her. nesslundin.no 10.7.2020.)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Anne Marie Frøseth. Adekvansbegrensning av informasjonsansvar ved pasientskade – HR-2020-1332-A. Den 25. juni 2020 avsa Høyesterett den andre dommen i løpet av relativt kort tid som omhandler rekkevidden av informasjonsansvaret ved pasientskade: Atrieflimmer HR-2020-1332-A.1 Dommen er avsagt under sterk dissens (3-2), og synliggjør vanskelighetene med å avgrense informasjonsansvarets utstrekning. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2020 (Volum 17).)

- Barns erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1 – særlig om forholdet til oppreisningsansvar etter § 3-5.

(Anm: Barns erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1 – særlig om forholdet til oppreisningsansvar etter § 3-5. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2020 (Volum 17).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Høie om Hannas dødsfall: – Vi må gjøre det vi kan for at dette ikke skal skje igjen.

(Anm: Høie om Hannas dødsfall: – Vi må gjøre det vi kan for at dette ikke skal skje igjen. Helseministeren er opptatt av at saken om Hanna, som døde etter 12 dager på Blakstad sykehus, ikke ses på som én tragisk hendelse på ett sykehus. Ifølge helseminister Bent Høie viser Hannas historie viktigheten av å etablere en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Mandag skrev Aftenposten om Hanna, som etter 12 dager innlagt på Blakstad psykiatriske sykehus ble funnet død på en madrass på gulvet. Selv om sykehuset konkluderte med akutt hjertesvikt, avdekket Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) at Hanna døde av blandingsforgiftning av høye doser av forskjellige medisiner. (aftenposten.no 17.8.2020).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Gjør psykiatriske legemidler oss sykere? (- Whitaker har overbevist meg om at amerikansk psykiatri i samarbeid med legemiddelindustrien kan gjøre seg skyldig i de mest skadelige iatrogene (legeskapte) — medisinske behandlinger — i historien.)

(Anm: Gjør psykiatriske legemidler oss sykere? (Are Psychiatric Medications Making Us Sicker?) Whitaker har overbevist meg om at amerikansk psykiatri i samarbeid med legemiddelindustrien kan gjøre seg skyldig i de mest skadelige iatrogene (legeskapte) — medisinske behandlinger — i historien. (Whitaker has persuaded me that American psychiatry, in collusion with the pharmaceutical industry, may be perpetrating the biggest case of iatrogenesis—harmful medical treatment–in history. I’m even more impressed by Whitaker’s research and reasoning after hearing him speak at my school, Stevens Institute of Technology, on February 29. He is the kind of science journalist who makes me proud to be a science journalist. I’m thus printing here a modified version of an article I wrote about Anatomy last fall for The Chronicle of Higher Education. I also urge you to check out Whitaker’s Psychology Today blog, where he addresses his critics. (blogs.scientificamerican.com 5.3.2012).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror se­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- 877 døde av feilbehandling - pårørende fikk 261 millioner. (- Erstatningene ble tilkjent mellom 2012 og 2018, opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE).) (- VILLE HA OVERLEVD: - Vi har utbetalt erstatning til de pårørende i disse sakene fordi vi mener at pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd hvis de hadde fått riktig behandling eller om riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE.)

(Anm: 877 døde av feilbehandling - pårørende fikk 261 millioner. Erstatningene ble tilkjent mellom 2012 og 2018, opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE). «I perioden 2012-2018 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tilkjent erstatning i 877 saker der pasienten døde som følge av feilbehandling. NPE har utbetalt 261 millioner kroner i erstatning til pårørende», skriver NPE i en pressemelding. Ifølge NPE er årsaken til dødsfallet i de aller fleste av disse sakene en eller annen form for feilbehandling eller svikt i diagnostikk - for eksempel utilstrekkelig eller for sen behandling eller oppfølging, mangelfull sikring av pasienter med høy selvmordsrisiko og feilmedisinering. - Vi har utbetalt erstatning til de pårørende i disse sakene fordi vi mener at pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd hvis de hadde fått riktig behandling eller om riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere, siteres direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE i pressemeldingen. (dagbladet.no 20.12.2019).)

- Immunoppdagelse «kan behandle all kreft». (Immune discovery 'may treat all cancer'.) (- En nyoppdaget del av immunforsvaret vårt kan utnyttes til å behandle alle kreftformer, sier forskere.)

(Anm: Immunoppdagelse «kan behandle all kreft». (Immune discovery 'may treat all cancer'.) (- En nyoppdaget del av immunforsvaret vårt kan utnyttes til å behandle alle kreftformer, sier forskere.) (- Hvordan virker det? T-celler har "reseptorer" på overflaten som lar dem "se" på et kjemisk nivå. Cardiff-teamet oppdaget en T-celle dets reseptor som kunne finne og drepe et bredt spekter av kreftceller i laboratoriet, inkludert lungekreft, hud, blod, tykktarm, bryst, bein, prostata, eggstokk, nyre og livmorhalskreft. Særdeles viktig, det etterlater seg normalt urørt vev. (bbc.com 21.1.2020).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Ny tjeneste skal klargjøre vilkårene for å søke om pasientskadeerstatning.

(Anm: Ny tjeneste skal klargjøre vilkårene for å søke om pasientskadeerstatning. Ifølge Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er helsepersonell den viktigste kilden til informasjon om erstatning. Ny tjeneste skal gjøre det lettere å forstå regelverket. (npe.no 24.10.2018).)

- Ulikheter i kreftscreening hos mennesker med psykisk sykdom over hele verden versus den generelle befolkningen: utbredelse og komparativ metaanalyse som inkluderte 4 717 839 personer.

(Anm: Disparities in cancer screening in people with mental illness across the world versus the general population: prevalence and comparative meta-analysis including 4 717 839 people. (…) Interpretation Despite the increased mortality from cancer in people with mental illness, this population receives less cancer screening compared with that of the general population. Specific approaches should be developed to assist people with mental illness to undergo appropriate cancer screening, especially women with schizophrenia. The Lancet Psychiatry 2019 (Published: November 28, 2019).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Slik går du fram for å klage og søke erstatning i helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD (Helsedirektoratet). Slik går du fram for å klage og søke erstatning i helse- og omsorgstjenesten. Har du fått en skade som skyldes svikt i helsetjenesten eller mangel på oppfølging? Da kan du klage og søke om erstatning. Dersom du mener at du har blitt påført skade som følge av manglende eller feil medisinsk behandling, eller om du synes du har blitt behandlet dårlig eller urettferdig som pasient, har du flere rettigheter du kanskje ikke visste om. (…) Her kan du lese mer om hvordan du søker pasientskadeerstatning. PÅRØRENDES RETTIGHETER: Som pårørende har du flere rettigheter om pasienten ikke kan ivareta seg selv. Pasienten bestemmer i utgangspunktet selv både samtykke til behandling og hvem som er nærmeste pårørende. Hvis pasienten er ute av stand til å bestemme, har nærmeste pårørende rett på informasjon om pasientens helsetilstand og medvirke i valg av type behandling og helsehjelp. Skriftlige vedtak er også noe du har krav på. Selv om helsepersonell har taushetsplikt om pasienten, har du fortsatt som pårørende rett til veiledning, informasjon og opplæring. Dette kan innebære tilbud, saksbehandling, velferdsteknologi eller andre hjelpemidler. Ønsker du å lese mer om pårørendes rettigheter, klikk her. (dagbladet.no 18.12.2018).)

- Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1.

(Anm: Av Cecilie Haukalid. Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1. Sammendrag I henhold til EMK artikkel 6 nr. 1 må behandlingstiden i pasientskadeerstatningssaker være rimelig. Artikkelen redegjør for hvordan man avgjør om tidsbruken i en gitt sak oppfyller konvensjonskravet, herunder hvilken periode som skal tas i betraktning, og hvilke momenter som er relevante ved anvendelse av rimelighetsstandarden. Artikkelen problematiserer særlig behandlingstiden i forvaltningen, og den rundes av med forfatterens egne betraktninger om temaet. Lov og Rett 01 / 2019 (Volum 58).)

(Anm: Art 6.Retten til en rettferdig rettergang. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse). Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Del I – Rettigheter og friheter. (lovdata.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble vedtatt av Europarådet i Roma 4. november 1950 for å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den trådte i kraft 3. september 1953 da den var blitt ratifisert av tilstrekkelig mange av Europarådets medlemsstater. Ratifikasjon av konvensjonen er ett av kriteriene for å bli medlem av Europarådet. Konvensjonen har to autentiske språkversjoner: fransk og engelsk. (…) Konvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999, som også bestemmer at konvensjonens bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning. (no.wikipedia.org).)

- Store medicinalfirmaer skal stå skoleret i retssag om amerikansk opioid-epidemi. (- De anklagede parter tæller giganter på området som Johnson & Johnson, CVS, Rite Aid, Walgreens og Wallmart, som ellers havde forsøgt at få kendt anklagerne ugyldige, da de opfattende dem som konspiration mod selskaberne.)

(Anm: Store medicinalfirmaer skal stå skoleret i retssag om amerikansk opioid-epidemi. (- De anklagede parter tæller giganter på området som Johnson & Johnson, CVS, Rite Aid, Walgreens og Wallmart, som ellers havde forsøgt at få kendt anklagerne ugyldige, da de opfattende dem som konspiration mod selskaberne.) (- Purdue, der er ejet af den velhavende Sackler-familie, har været i forhandlinger om et nationalt forlig på mellem 10 og 12 mia. dollar, reporterer Reuters, hvilket kunne ende i en konkursbegæring, men det afviser både Purdue og Sacklerfamilien. (medwatch.dk 5.9.2019).)

- Aftenposten mener: Berettiget søksmål mot legemiddelindustrien.

(Anm: Aftenposten mener: Berettiget søksmål mot legemiddelindustrien. (...) Stort sivilsøksmål Farmasiindustrien har tjent hundrevis av milliarder på pilleavhengige amerikanere. Kostnadene har vært enorme. På midten av 1990-tallet begynte amerikanske farmasiselskaper å produsere smertestillende medisin som inneholdt opioider. Pillene viste seg å være sterkt avhengighetsskapende. (…) Det sivile søksmålet bør ikke bli en sovepute hverken for amerikanske myndigheter eller andre. Likevel er det betimelig å teste disse selskapenes rettslige ansvar som et bidrag til en bredere kamp. (aftenposten.no 1.8.2019).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Venta i sju år på erstatning – kan måtte vente tre år til. (- Klagar ein avgjerda til Helseklage var ventetida i utmålingssaker i gjennomsnitt 33 månadar i 2018.) (- Regjeringa: - Folk ventar for lenge.)

(Anm: Venta i sju år på erstatning – kan måtte vente tre år til. Marita Aarvik har kjempa ein årlelang kamp for erstatning etter feiloperert skulder. No kan ho måtte kjempe i fleire år til. Ho er ikkje åleine. (…) Klagar ein avgjerda til Helseklage var ventetida i utmålingssaker i gjennomsnitt 33 månadar i 2018. 17 månader i saker som handlar om sjølve erstatningsansvaret. (...) Regjeringa: - Folk ventar for lenge – Sakshandsamingstidene både hjå Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Helseklage er for lange.(nrk.no 11.2.2019).)

- Folk dør mens de venter på Pasientklagenemnda. Det er ikke til å forstå at helseministeren avviser en evaluering av klageordningene.

(Anm: - Folk dør mens de venter. - Folk dør mens de venter på Pasientklagenemnda. Det er ikke til å forstå at helseministeren avviser en evaluering av klageordningene. SIER NEI: Helseminister Bent Høie (H) slår fast at saksbehandlingstida er for lang for klager på feilbehandling, men ser ingen grunn til å gå gjennom ordningene.  (dagbladet.no 28.6.2019).)

- Peker på ukultur ved sykehusene. Det er alvorlig at så få behandlingsfeil blir registrert i sykehusenes egne meldesystemer, mener Bent Høie (H). (- Bare 33 prosent av de 1163 sakene der behandlingssvikt var konstatert av NPE, ble funnet igjen blant avviksmeldingene på sykehusene.) (- Dette er systemer som er til for at helsepersonell skal lære av feil.) (- Høies årlige kvalitetsmeldinger er bare statusrapporter som ikke fører til noen forbedring.)  (- Vi trenger en ny stortingsmelding om pasientsikkerhetsarbeidet, det er mange år siden sist, sier Kjersti Toppe.)

(Anm: Peker på ukultur ved sykehusene. Det er alvorlig at så få behandlingsfeil blir registrert i sykehusenes egne meldesystemer, mener Bent Høie (H). Jeg opplever at det har vært en kultur i helsetjenesten om at feil som skjer, er den enkelte leges ansvar. Derfor har jeg vært opptatt av større åpenhet også om det som går galt. Men den er fortsatt ikke god nok, sier Høie. Helseministeren møter Aftenposten på Stortinget for å snakke om en fersk rapport fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som avisen har omtalt. Rapporten viser at mange pasienter som har fått alvorlige skader etter behandlingssvikt, ikke er meldt om i sykehusenes interne meldesystemer. Bare 33 prosent av de 1163 sakene der behandlingssvikt var konstatert av NPE, ble funnet igjen blant avviksmeldingene på sykehusene. Dette er systemer som er til for at helsepersonell skal lære av feil. - Funnene er alvorlige fordi tallet på hvor mange av disse sakene som skulle vært meldt, burde vært høyere, fastslår Høie. Statsråden mener det har vært en kultur i norsk helsevesen der ansvaret hviler på den enkelte lege. Det tror han har bidratt til mindre åpenhet. - Når den enkelte blir stående igjen med belastningen, er det menneskelig ikke å snakke om det. - Tilliten blir revet vekk Det er helt avgjørende at sykehus er åpne om uønskede hendelser og feil, understreker Høie. - Jeg har møtt mange pasienter som har opplevd både å miste sine nærmeste og bli alvorlig skadet i helsetjenesten. De er i veldig liten grad opptatt av hevn eller reaksjoner. Det de er opptatt av, er først og fremst at det samme ikke skal skje med noen andre, og at helsetjenesten skal lære av feilene. Han mener konsekvensene er store om pasienten opplever at helsetjenesten forsøker å skjule feil. - Da har du revet vekk tilliten mellom helsetjenesten og pasientene, sier Høie. Motsatt mener han at det faktisk er «overraskende høy toleranse i befolkningen for feil» om man er åpne om dem. (…) Toppe: - Katastrofalt dårlig Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget sier at det som kommer frem i reportasjene, er svært alvorlig for helsetjenesten. (…) - Høies årlige kvalitetsmeldinger er bare statusrapporter som ikke fører til noen forbedring. Vi trenger en ny stortingsmelding om pasientsikkerhetsarbeidet, det er mange år siden sist, sier Kjersti Toppe. (…) Fakta Rapporten (…) Sakene som ble identifisert, gjaldt for årene 2014-2017, og sykehusene ble bedt om å svare på om sakene var meldt internt eller ikke. Det var store forskjeller mellom de medisinske områdene. Saker som gjaldt ortopedi, pekte seg negativt ut. Her ble bare 13 prosent av saker om behandlingssvikt funnet igjen i sykehusenes meldesystemer. (aftenposten.no 25.10.2019).)

- Jeg melder ikke alle pasientskader.

(Anm: Jeg melder ikke alle pasientskader | Trude Basso, overlege i ortopedi. Som andre kirurger melder jeg ikke alle pasientskader til sykehusets interne meldesystem. (…) De siste fem årene er 339 hofteproteseopererte tilkjent erstatning fra NPE. (aftenposten.no 6.11.2019).)

- Ventetiden til værs da 97 av 100 ansatte sluttet. (- 680 saker har ligget mer enn to år.)

(Anm: Ventetiden til værs da 97 av 100 ansatte sluttet. Først fikk Mette Hoseth beskjed om å vente 17 måneder på svar. Siden er fristen utsatt to ganger. Nå er hun lei av treg saksbehandling. (…) – Vi får svarfrist på tre uker og slipper alt vi har i hendene for å svare på deres brev. De kan tydeligvis holde på så lenge de vil, sier Mette Hoseth. (…) De anket til Pasientskadenemnda, og fikk beskjed om at det ville ta 17 måneder å behandle saken. Da de 17 månedene nærmet seg slutten, fikk de beskjed om å vente nye åtte måneder. Denne uka fikk de beskjed om at nemnda trenger ytterligere åtte måneder. Svaret kommer ventes først neste år. Da har de ventet i to og et halvt år. (…) 680 saker har ligget mer enn to år. En av hovedforklaringene er flyttingen. Regjeringen bestemte nemlig å samordne flere klageorganer innen helsesektoren i Bergen. Kun tre av hundre ansatte fra Oslo ble med over. (…) Regjeringa: - Folk ventar for lenge – Sakshandsamingstidene både hjå Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Helseklage er for lange. (nrk.no 24.6.2019).)

- STADIG FLERE VINNER I RETTEN: Daniel (20) ble feiloperert etter at han brakk armen som femåring – nå har han vunnet over staten.

(Anm: STADIG FLERE VINNER I RETTEN: Daniel (20) ble feiloperert etter at han brakk armen som femåring – nå har han vunnet over staten. OTNES, SOGN OG FJORDANE (TV 2): Daniel Otnes Austring (20) ble feiloperert på Nordfjordeid sykehus da han var barn, men det var ikke staten enig i. Daniel saksøkte staten i fjor – og vant. (tv2.no 2.3.2019).)

- Døde av kontrastvæske – sykehuset frikjent. (- Eric Chan døde etter en rutineundersøkelse ved Gjøvik sykehus i 2018.)

(Anm: Døde av kontrastvæske – sykehuset frikjent. Eric Chan døde etter en rutineundersøkelse ved Gjøvik sykehus i 2018. Nå har Norsk pasientskadeerstatning kommet frem til at det ikke ble begått noen feil. Det var i september i fjor at den da 53 år gamle Eric Chan skulle til en rutineundersøkelse ved sykehuset. Han hadde problemer med den ene hånda og var på sykehuset for å ta MR-bilder. Eric fikk en kraftig allergisk reaksjon etter en injeksjon med kontrastvæske. Hjerte- og lungeredning ble umiddelbart satt i gang, og et akutt-team for hjertestans bisto. Chan ble deretter overført til intensivavdelingen. Tre dager senere døde han. Chan etterlot seg kona Pou I. Cheong og deres 11 år gamle sønn. (…)  Til tross for at NPE ikke finner noen feil ved behandlingen, får kona og sønnen likevel tilkjent erstatning. – Pasienter som får en særlig stor eller uventet skade, kan fortsatt få erstatning selv om det ikke har skjedd en svikt i behandlingen, sier advokat Guro Ottersen Trillhus, som representerer enka. Cheong og sønnen mottar erstatning både for forsørgertap og erstatning for tapt omsorg. Erstatningsbeløpet er foreløpig ikke fastsatt. Erstatningsbeløpet de nå får, vil være like stort som dersom NPE hadde konkludert med at sykehuset hadde begått feil. (aftenposten.no 30.10.2019).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

- 40 PROSENT VINNER OVER STATEN I RETTEN: Pasientene ønsker én endring: – Uaktuelt. Advokater og pasienter mener en enkel endring kunne gjort flere fornøyd med Pasientskadeordningen. Men endringen er uaktuell, sier helseministeren og NPE. – Sterkt bekymringsfult, sier Ap.

(Anm: 40 PROSENT VINNER OVER STATEN I RETTEN: Pasientene ønsker én endring: – Uaktuelt. Advokater og pasienter mener en enkel endring kunne gjort flere fornøyd med Pasientskadeordningen. Men endringen er uaktuell, sier helseministeren og NPE. – Sterkt bekymringsfult, sier Ap. I helgen fortalte TV 2 om Daniel Otnes Austring (20), som vant i retten mot staten i fjor etter en feiloperasjon. Stridsspørsmålet i retten var hvorvidt en varig skade i Daniels arm kom fra en feiloperasjon eller ikke. Han og legen hans mente ja, staten nei – men tingretten ga ham medholdt, og dermed også erstatning. Hele 40 prosent av de pasientene som saksøkte staten i 2018, vant fram i retten. – Dette er et høyt tall, og det viser at det er potensial for å behandle disse søknadene bedre allerede i forvaltningen, sier Høyres helsepolitiske talsmann, Sveinung Stensland, til TV 2. (tv2.no 6.3.2019).)

- «Farmen»-Bente: - Jeg fikk skammens diagnose. «Farmen»-deltakeren åpner seg om det private marerittet. (- Rabba opplevde at hun var feilbehandlet og påført store helseproblemer som burde vært unngått. Hun tok derfor saken til retten.)

(Anm: «Farmen»-Bente: - Jeg fikk skammens diagnose. «Farmen»-deltakeren åpner seg om det private marerittet. (…) Hull på tarmen Det var så langt tilbake som i 2006 at marerittet startet for «Farmen»-deltakeren, da Rabba fikk gallestein og måtte gjennomgå operasjon på Gjøvik sykehus. Etterpå våknet 54-åringen med intense smerter. (…) - Jeg sa fra at noe var hakkende galt, men fikk beskjed om at jeg måtte tåle at å ha det litt vondt etter en operasjon. Og jeg er ingen pyse, bedyrer Rabba overfor Dagbladet. Seinere viste det seg at «Farmen»-profilen hadde fått hull på tarmen, etter komplikasjoner under operasjonen. Hun ble igjen operert, to døgn etterpå, og ble liggende flere dager på intensivavdelingen. Rabba opplevde at hun var feilbehandlet og påført store helseproblemer som burde vært unngått. Hun tok derfor saken til retten. - I journalen hadde kirurgen skrevet at operasjonen ble gjennomført etter ordinære prosedyrer. De skjønte liksom ikke hvordan det hadde skjedd at det var hull i tarmen min. Når sånt er bokført - da lukkes saken, og man anser det som at ingenting galt har skjedd, mener Rabba. Dagbladet har vært i kontakt med den aktuelle kirurgen, som ikke ønsker å bidra med kommentar til denne saken. I rettsdokumentene ble det også konkludert, slik Rabba nevner, at alle rutiner ble fulgt under operasjonen. (…) Rabba nektet riktignok å gi seg, og anket dommen til lagmannsretten. - Forsvareren min advarte meg mot å gå videre, med tanke på økonomiske tap. Det ga jeg blaffen i, sier Rabba, som videre takker broren for å strekke ut en hjelpende hånd. - Et helvete I lagmannsretten ble det inngått et utenomrettslig forlik, noe Rabba så på som en stor seier. (dagbladet.no 6.11.2022).)

– Hun vant i retten mot staten – må likevel betale 100.000 kroner. Eva (43) vant erstatningssaken, men må betale 100.000 kroner av sakskostnadene.

(Anm: Hun vant i retten mot staten – må likevel betale 100.000 kroner. Eva (43) vant erstatningssaken, men må betale 100.000 kroner av sakskostnadene. – Et stort rettssikkerhetsproblem, sier advokat. Eva Helen Angvik-Kristiansen fikk skader for livet etter en operasjon hun hadde som fireåring. Hun kan ikke jobbe, og lever med betennelser og smerter. Nesten 40 år etter inngrepet vant hun i retten mot staten ved Pasientskadenemnda. Endelig skulle en mangeårig kamp være over. Trodde hun. (…) En farlig tendens Parten som vinner saken har rett på å få dekket alt av penger brukt. Men retten har hjemmel til å kutte. Det var motparten, altså staten, som først krevde avkorting i saken til Angvik-Kristiansen. De mente advokatens salær var for høyt. Retten mente det samme. At det var unødvendig å bruke så mye tid på forberedelser, da saken allerede var godt forberedt for tingretten. I dommen heter det for øvrig at én av de sakkyndige endret oppfatning av saken i lagmannsretten fordi «saken nå er bedre opplyst». Benberg har jobbet med forsikrings- og erstatningstvister i 20 år. Han mener retten oftere og oftere gir den svake parten en økonomisk smell i form av avkortinger. (nrk.no 17.11.2019).)

- Livet som passerte i sykesenga. Siden Eva var fire år har kroppen vært hennes største motstander. Men det var før hun møtte staten. (- For da pasientklagen i 2011 blankt ble avvist i to instanser, i Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda, bestemte Anne Kathrine seg for aldri å gi opp.)

(Anm: Livet som passerte i sykesenga. Siden Eva var fire år har kroppen vært hennes største motstander. Men det var før hun møtte staten. Kinnet til den mørkhårede 43-åringen er vått og salt. Eva Helen Angvik-Kristiansen sitter i Frostating lagmannsrett i Trondheim med advokaten sin til venstre for seg. Midt i rommet står en pensjonert kirurg med rutete skjorte. Han snakker med høy røst til lagdommeren. Det han sier får Eva til å innse at hennes lange kamp mot staten kanskje nærmer seg slutten. Og da kan hun ikke annet enn å la tårene trille. (…) Mamma Gretha Angvik ble raskt overbevist om at noe var galt med datteren etter den andre operasjonen. Trass morens bekymringsmeldinger, fanget ingen helsepersonell opp infeksjonen under lagene med gips. (…) Det var flere ting som gikk galt da Eva Helen Angvik-Kristiansen skulle få føtter som pekte rett frem. For det første var det sannsynligvis helt unødvendig at hun fikk operasjonen rotasjonsosteotomi. Hadde hun vært barn i dag, ikke på 70-tallet, ville legene trolig sagt at beina kom til å bli rette av seg selv. For det andre burde infeksjonen i Evas venstre lår blitt oppdaget langt tidligere, mener Frostating lagmannsrett. For det tredje konkluderte lagmannsretten med at jenta burde fått langt større dose antibiotika da infeksjonen først ble oppdaget. Fagfolk mener at den lave dosen kan være årsaken til at Eva Helen Angvik-Kristiansen aldri ble frisk. Fra Eva var fire år var kroppen den største utfordringen hennes. Men så møtte hun staten. (…) For da pasientklagen i 2011 blankt ble avvist i to instanser, i Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda, bestemte Anne Kathrine seg for aldri å gi opp. (…) Eva ble kvalm bare av tanken på et eventuelt nytt tap. Å tape ville koste henne cirka én million kroner i saksomkostninger og advokatutgifter. Med Norsk pasientforening i ryggen fikk Anne Kathrine overtalt Eva til å anke. Frostating lagmannsrett 2019: Staten ved Pasientnemnda stilte med tre sakkyndige. «Det var ingen infeksjonstegn ved utskrivelsen». «Oppfølgingen etter utskrivelsen var i samsvar med sykehusets rutiner». Dette er noen av argumentene de la frem mot Eva. Eva hadde med familien sin, representanter fra Pasientforeningen og tre egne sakkyndige. For er det antall sakkyndige det kommer an på, skulle også de fylle opp rettssalen, tenkte storesøster Anne Kathrine. De sakkyndige stilte opp for Evas sak frivillig. Uten å få ei krone. Blant Evas tre sakkyndige, var den pensjonerte ortopediske kirurgen i rutete skjorte. Han som snakket til lagdommeren med høy røst og engasjerende kroppsspråk. (nrk.no 15.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Erstatningsvern ved personskade på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte1. Artikkelen undersøker om Høyesteretts tilnærming til erstatningsvern ved personskade i tilstrekkelig grad ivaretar kvinners erstatningsrettslige stilling på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte.

(Anm: Av Birgitte Hagland. Erstatningsvern ved personskade på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte1. Artikkelen undersøker om Høyesteretts tilnærming til erstatningsvern ved personskade i tilstrekkelig grad ivaretar kvinners erstatningsrettslige stilling på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte. Utgangspunktet for analysen er senere års rettspraksis, hvor spørsmålet om erstatningsvern avgjøres etter en bredt anlagt interesseavveining. Et fellestrekk ved dommene er at det er vanskelig å komme utenom et kjønnsperspektiv; de omhandler saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte. Spørsmålet om det er rom for et kvinneperspektiv i erstatningsrettslige ansvarsvurderinger, og hvilken rettslige forankring det skal ha, synes hittil utprøvd i norsk erstatningsrett. Artikkelen løfter videre frem FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) – en konvensjon som fremstår som et tilnærmet ukjent rettsgrunnlag i norsk rett, til tross for sin særlige rettskildemessige status – og undersøke konvensjonens gjennomslagskraft. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02-03 / 2018 (Volum 3).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: NOU 2011: 18. Struktur for likestilling. Barne- og likestillingsdepartementet. 3 Diskrimineringsvern og aktivt likestillingsarbeid. Lovgrunnlaget (regjeringen.no 27.1.2019).)

- Hva kan vi lære når staten betaler for våre feil?

(Anm: Hva kan vi lære når staten betaler for våre feil? I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to artikler med data fra Norsk pasientskadeerstatning – en ressurs for læring som bør utnyttes bedre. Tidsskr Nor Legeforen. 2016; 136:1956 (20.12.2016).)

(Anm: Pasienters, brukeres og nærmeste pårørendes rett til informasjon ved skade eller alvorlige komplikasjoner. Veileder IS-2213 Helsedirektoratet, juli 2015. (11.8.2016).)

(Anm: Patologirelaterte saker i pasientskadeordningen i perioden 2010 – 15. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1984 – 7.)

- Ekteparet ba om undersøkelser gang på gang – men da legen endelig tok CT, var det for sent. OPPEGÅRD (TV 2): Over en periode på et år og et halvt år ble Zbynek Sokol (40) stadig sykere. Til tross for utallige besøk hos legen fikk han ikke CT-undersøkelsen han og kona gjentatte ganger ba om.

(Anm: Ekteparet ba om undersøkelser gang på gang – men da legen endelig tok CT, var det for sent. OPPEGÅRD (TV 2): Over en periode på et år og et halvt år ble Zbynek Sokol (40) stadig sykere. Til tross for utallige besøk hos legen fikk han ikke CT-undersøkelsen han og kona gjentatte ganger ba om. (…) Han svetter om natta, har influensa-lignende symptomer, begynner å føle seg hoven i ansiktet, har brystsmerter, smerter mellom skulderbladene, tung pust, i tillegg til smerter i begge albuene. Han får medisiner for smertene i albuen og blir sendt hjem. Langt år Fra april til november 2016 drar de til fastlegen 13 ganger. Flere ganger ber de om at det tas bilder av brystkassen hans. Dette blir avvist. (…) – Hjertespesialisten og de andre spesialistene skrev i epikrisen at dette måtte være psykisk. Det kjente vi oss ikke igjen i, sier Lene. (…) Bildene viser at Sokol har en stor kreftsvulst i brysthulen. Han må innlegges på sykehus med en gang. Da er han livstruende syk. Det blir starten på et år med ni cellegiftkurer, operasjon, stamcellebehandling og 40 strålebehandlinger. (…) Da han blir innlagt får de beskjed om at han har 95 prosent sjanse til å overleve. De er optimistiske. Men han får store komplikasjoner etter behandlingene. Han får sepsis etter stamcellebehandling og flere senskader. Lungene hans kollapser etter operasjonen. Kreften sprer seg. I et år er Sokol konstant syk. Han er til sammen på sykehuset i 40 uker, og er kun hjemme i permisjon i korte perioder. Et år etter bryllupet, 4. juli i år, dør han i en alder av 40 år. (…) Sokols fastlege skriver i to uttalelser til NPE, som TV 2 har fått tilgang til, at han er usikker på hva utfallet ville blitt dersom kreften var blitt oppdaget tidligere. «Det er ønskelig med en avklaring på dette», skriver han. Likevel hentet NPE inn en uttalelse fra en spesialist i allmennmedisin, ikke en onkolog. Spesialisten i allmenmedisin la til grunn at Sokol fikk spesialistutredninger for en rekke av symptomene sine, blant annet hjertespesialisten, og at den typen kreft han har er svært sjelden og vanskelig å oppdage. Han mener derfor at behandlingen har vært i tråd med god legeskikk. NPE ga dem derfor avslag på søknaden om pasientskadeerstatning. (tv2.no 4.11.2018).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: - I 80 prosent av sakene er pasienten feilbehandlet eller har fått feil diagnose. Flere fikk økonomisk erstatning etter behandlingsfeil. (aftenposten.no 19.1.2015).)

- Norsk pasientskadeerstatning: 355 pasienter unødvendig operert – har fått 140 millioner i erstatning.

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning: 355 pasienter unødvendig operert – har fått 140 millioner i erstatning. En kvinne som feilaktig fikk fjernet eggstokkene, mistet muligheten til å få egne barn. Hun er av av 355 pasienter som har fått erstatning fra NPE de siste fem årene. Totalt har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) de siste fem årene utbetalt nær 140 millioner kroner i erstatninger i 355 saker der pasienter har blitt operert uten at det var nødvendig og riktig med slik behandling, opplyser de i en pressemelding. I fire av de 355 sakene mener NPE at operasjonen førte til at pasienten døde. (nettavisen.no 24.9.2018).)

- Tannlegepriser: - Oppleves som urettferdig. - Mange blir overveldet og overrasket over prisen hos tannlegen - og det oppleves som urettferdig.

(Anm: Tannlegepriser: - Oppleves som urettferdig. - Mange blir overveldet og overrasket over prisen hos tannlegen - og det oppleves som urettferdig. KLAGER PÅ TANNLEGER: Torill Svoldal Stæhr i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) forteller at de får flere hundre klager på tannleger og tannbehandlinger hvert år - og at mange pasienter forteller om en følelse av å bli overrasket og overveldet over prisene. De aller fleste henvendelsene dreier seg om rotfyllinger, som NPE har utbetalt 13 millioner kroner for de fem siste årene. Foto: Norsk Pasientskadeerstatning (vi.no 29.5.2021).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Rekordhøye erstatningsutbetalinger etter tannlegebesøk. I fjor fikk 175 personer erstatning etter dårlig behandling hos norske tannleger.

(Anm: Rekordhøye erstatningsutbetalinger etter tannlegebesøk. I fjor fikk 175 personer erstatning etter dårlig behandling hos norske tannleger. Over 15 millioner kroner ble utbetalt til misfornøyde pasienter. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandlet i 2016 til sammen 373 erstatningskrav fra folk som var misfornøyde med tannlegen sin. I 175 av sakene fikk klagerne medhold, noe som tilsvarer 47 prosent, melder P4. (dagsavisen.no 6.3.2017).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Rekordutbetaling for pasientskader i 2016. (- Utbetalingen på 987 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende er seks prosent høyere enn i 2015.)

(Anm: Rekordutbetaling for pasientskader i 2016. (…) Pasientskadeerstatning behandlet i fjor klager fra 6 629 pasienter. Utbetalingen på 987 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende er seks prosent høyere enn i 2015. (…) Selv om utbetalingen er rekordhøy, får rundt 7 av 10 ingen skadeerstatning. Grunnen er at skaden ikke skyldtes svikt i helsebehandlingen. (nrk.no 26.1.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år.

(Anm: Minskade kostnader och ökad kvalitet i vården med Läkemedelsgenomgångar. – Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. (apoteket.se 7.3.2006).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

–  Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Problemet var at jeg ikke ble informert om de farlige virkningene av Somadril. Dette er en medisin som skal brukes forebyggende én uke av gangen, og så skal man ha minst en måneds opphold, sier Lindgren. I ni måneder – fra oktober til juni – får Lindgren skrevet ut 720 tabletter Somadril og rundt 1000 tabletter Pinex forte. Det er over seks tabletter daglig. Etter hvert opplevde hun at medisinen ikke hadde effekt lenger. Kroppen utviklet en toleranse. – Da var det kjørt, sier hun.) (–  I dag får Hege Lindgren lykkefølelsen fra trening. Men lenge jaget hun etter tabletter for å føle seg topp.) (- Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten. – Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint. Men hadde han fulgt retningslinjene fra Legemiddelhåndboka, burde han sluttet da tablettene ikke hadde effekt lenger, sier Lindgren.) (–  Dommen er ennå ikke rettskraftig. Pasientskadenemnda sier til NRK at de ikke har bestemt seg for om de skal anke. – Vi skal bruke ankefristen til å gå grundig igjennom dommen, sier avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i Rettssaksavdelingen.)

(Anm: Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. Hege Lindgren (46) mistet ekteskapet og barna i en tablett-rus. Det snudde først da hun møtte en mann i et kvinnefengsel. Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt Hege Lindgren (46) mistet ekteskapet og barna i en tablett-rus. Det snudde først da hun møtte en mann i et kvinnefengsel. – Jeg var bare 26 år og trodde nesten at legen var Gud. Stemmen i telefonen tilhører den 46 år gamle trønderen Hege Lindgren. Hun forteller om dagen for nesten tjue år siden. Dagen da hun fikk en pakke tabletter av fastlegen sin. En pakke som skulle snu opp ned på livet hennes. Lindgren forteller først med lett og sikker stemme om veien inn i tablett-avhengigheten og om den etterlengtede dommen som kom i forrige uke, som ennå ikke er rettskraftig. Men etter å ha pratet sammen i over en time, begynner hun å svare saktere. Hun finner ikke ordene like lett. Det koster å huske. – Nå er jeg redd jeg har gitt deg hodepine for resten av dagen? – Ja, det har du. Men det er greit. For det er så viktig for meg å fortelle historien min, sier hun fra hjemmet i Østersund i Nord-Sverige. – Man skal nemlig ikke stole på legen sin bare fordi han har hvit frakk. (…) Lindgren tok saken til tingretten, der hun tapte. Deretter anket hun til lagmannsretten. 30. august i år falt dommen i Borgarting lagmannsrett. Lindgren ble trodd. (…) Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten. – Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint. Men hadde han fulgt retningslinjene fra Legemiddelhåndboka, burde han sluttet da tablettene ikke hadde effekt lenger, sier Lindgren. Retten avviste også påstandene om at Lindgren skulle ha hatt et misbrukerproblem fra før og at hun kjente til Somadril før hun fikk det utskrevet av fastlegen. Det samme sa den tidligere fastlegen da han vitnet i rettssaken. NRK har vært i kontakt med den tidligere fastlegen, som ikke ønsker å kommentere saken. NRK har også vært i kontakt med Helsetilsynet og Fylkesmannen i Østfold. Ingen av dem har noen registrerte tilsynssaker på fastlegen. Dommen er ennå ikke rettskraftig. Pasientskadenemnda sier til NRK at de ikke har bestemt seg for om de skal anke. – Vi skal bruke ankefristen til å gå grundig igjennom dommen, sier avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i Rettssaksavdelingen. (nrk.no 8.9.2018).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Hege ble rusmisbruker, måtte si fra seg barna og havnet i fengsel – nå har hun vunnet over staten.

(Anm: Hege ble rusmisbruker, måtte si fra seg barna og havnet i fengsel – nå har hun vunnet over staten. En 20 års lang kamp er over for Hege Lindgren (46). – Selvfølgelig ble jeg veldig lykkelig, samtidig ligger det så utrolig mye sorg bak, sier hun. (…) Hun lurte på om hun kunne ha blitt feilbehandlet av alle legene som skrev ut tabletter, og søkte om pasientskadeerstatning i 2010. Det fikk hun. (tv2.no 9.9.2018).)

- NPE OM FEILTOLKNING AV CELLEPRØVER

(Anm: NPE OM FEILTOLKNING AV CELLEPRØVER: – Elisabeth og 65 andre kvinner kunne ha unngått kreft. – Forsinket diagnostisering har ført til livmorhalskreft som sannsynligvis ville vært unngått, konkluderer Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Personlig svikt av de som tolker celleprøver og undersøkelser er årsak til at minst 66 kvinner har utviklet livmorhalskreft siden 2014. – I disse sakene dreier det seg om å oppdage forstadier til kreft. Så med riktig oppfølging ville de fleste av disse kvinnene sannsynligvis unngått å få kreft, sier NPE-direktør Rolf Gunnar Jørstad. Så langt har NPE utbetalt 62 millioner kroner i erstatning i disse sakene, men i mange av sakene er ikke erstatningen ferdigberegnet. (tv2.no 19.12.2018).)

- Overså lett synlig kreftsvulst – faren døde.

(Anm: Overså lett synlig kreftsvulst – faren døde. – Hadde de oppdaget kreftsvulsten kunne faren min vært i live i dag, sier Line Annette Paulsen. Nå granskes røntgeninstituttet Unilabs på høyeste nivå i helse-Norge. (nrk.no 21.12.2018).)

- Overså kreft – må granske over 2200 CT-undersøkelser på nytt. (– De 12 pasientene er kontaktet og gjort kjent med at det er avdekket avvik i forbindelse med undersøkelsene ved Unilabs Hamar.)

(Anm: Overså kreft – må granske over 2200 CT-undersøkelser på nytt. HAMAR (NRK): Statens Helsetilsyn gransker røntgeninstituttet Unilab etter flere hendelser der alvorlig sykdom ikke har blitt oppdaget. Hos én pasient ble kreft i tykktarmen oversett. GRANSKING: Instituttet Unilabs må ta grep etter de urovekkende funnene. (…) Overså kreft Sykehuset Innlandet var blant de første som leverte inn avviksmeldinger på radiologene ved Unilabs Hamar. – Vi har siden 2017 meldt om 12 alvorlige uønskede hendelser etter bildeundersøkelser ved Unilabs Hamar, skriver direktør for medisin og helsefag ved Sykehuset Innlandet, Ellen Henriette Pettersen i en e-post til NRK. I det første tilfellet dreide det seg om en CT-undersøkelse av tykktarm der Unilabs ikke oppdaget kreft. Avviksmeldingene er oversendt Unilabs for videre behandling og tiltak. Unilabs har selv meldt forholdet til Fylkesmannen og saken ligger nå hos Statens helsetilsyn for behandling. – De 12 pasientene er kontaktet og gjort kjent med at det er avdekket avvik i forbindelse med undersøkelsene ved Unilabs Hamar. De er også informert om sine rettigheter. Pasienter som trenger videre oppfølging og behandling er ivaretatt og blir fulgt opp, skriver Pettersen videre. (nrk.no 19.12.2018).)

- Patienterstatningen afviser Spinraza-sager.

(Anm: Patienterstatningen afviser Spinraza-sager. Lægerne har i syv anmeldte sager ikke reelt haft adgang til at ordinere Spinraza til behandlingen af spinal muskelatrofi. Det er Patienterstatningens vurdering i sagerne, der er anmeldt, efter at Medicinrådet offentligjorde sine anbefalinger om ikke at give medicinen som standardbehandling. Alle sager er blevet afvist med henvisning til reglen om ressourcebegrænsning. (…) Patienterstatningen har ikke taget stilling til, om der er sket skader på børnene, fordi de ikke har fået lægemidlet. (pebl.dk 20.8.2018).)

- Legene sa Martine (5) ville sitte i rullestol ved skolestart. Nå hopper hun på trampoline og sykler i gaten.

(Anm: Legene sa Martine (5) ville sitte i rullestol ved skolestart. Nå hopper hun på trampoline og sykler i gaten. HØYT OG LAVT: Det finnes tre undergrupper av SMA, type I, II og III. Martine har type III, og med Spinraza-behandlingen er utsiktene gode for at hun kan få et helt normalt liv. Etter den femte dosen Spinraza-medisin kan endelig Martine (5) også hoppe ned fra sofaen. (…) Kjempet mot klokka Da Budstikka møtte Martine og familien i januar i år, kjempet de, sammen med andre pasienter og pårørende av SMA, i en innbitt kamp for å få den eneste medisinen som kunne hjelpe – Spinraza. – Vi kjemper mot klokka, og tid er noe vi ikke har, uttalte pappa Fredrik Berentzen. (budstikka.no 3.10.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fem pasienter fikk vannhode etter bruk av Spinraza. – En meget alvorlig bivirkning, sier Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, som ber leger og pårørende være oppmerksomme på symptomer.. (- Oppkast og hodepine På verdensbasis er det nå rapportert inn fem tilfeller der pasienter har fått hydrocefalus, også kjent som vannhode, etter bruk av legemiddelet. I Norge er det ingen kjente tilfeller. – Dette er en meget alvorlig bivirkning.)

(Anm: Fem pasienter fikk vannhode etter bruk av Spinraza. – En meget alvorlig bivirkning, sier Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, som ber leger og pårørende være oppmerksomme på symptomer. Legemiddelselskapet Biogen har i samarbeid med Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og Statens legemiddelverk nylig sendt ut et «kjære helsepersonell»-brev til landets leger hvor de informerer om en ny og alvorlig bivirkning knyttet til legemiddelet nusinersen (Spinraza). Spinraza brukes i Norge til behandling av barn med den alvorlige muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Beslutningsforum sa i februar ja til å ta i bruk behandlingen ved norske sykehus etter harde prisforhandlinger med Biogen. Oppkast og hodepine På verdensbasis er det nå rapportert inn fem tilfeller der pasienter har fått hydrocefalus, også kjent som vannhode, etter bruk av legemiddelet. I Norge er det ingen kjente tilfeller. – Dette er en meget alvorlig bivirkning. Det er derfor svært viktig at leger og pårørende er oppmerksomme på symptomer, slik at pasientene får nødvendig undersøkelse og behandling så raskt som mulig. Ubehandlet kan hydrocefalus medføre alvorlige komplikasjoner, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk (SLV) til Dagens Medisin. (dagensmedisin.no 9.8.2018).)

- Fem pasienter fikk vannhode etter Spinraza-behandling. (- Symptomene er oppkast, hodepine, nedsatt bevissthet og økning i hodeomkrets hos barn. Fire av de fem som fikk påvist bivirkningen, var barn.)

(Anm: Fem pasienter fikk vannhode etter Spinraza-behandling. Leger i Norge blir advart om en ny alvorlig bivirkning ved bruk av Spinraza-medisin. Fem personer har fått vannhode etter Spinraza-behandling. (…) Vannhode, kalt hydrocephalus i medisinmiljøet, kjennetegnes ved for mye hjernevæske i hjernen. Symptomene er oppkast, hodepine, nedsatt bevissthet og økning i hodeomkrets hos barn. Fire av de fem som fikk påvist bivirkningen, var barn. (…) I slutten av juli besluttet Pasientorganisasjonen SMA Norge å stevne staten inn for retten fordi det bare er pasienter under 18 år som får medisinen. (forskning.no 9.8.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Fem pasienter døde av feilbehandling med antibiotika – kunne vært unngått. Norsk pasientskadeerstatning har de siste fem årene mottatt 77 klager på feil antibiotikabehandling. Fem pasienter har mistet livet. – Dette er fem dødsfall som kunne vært unngått, sier kommunikasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til NTB. 

(Anm: Fem pasienter døde av feilbehandling med antibiotika – kunne vært unngått. Norsk pasientskadeerstatning har de siste fem årene mottatt 77 klager på feil antibiotikabehandling. Fem pasienter har mistet livet. – Dette er fem dødsfall som kunne vært unngått, sier kommunikasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til NTB. (…) Alvorlige konsekvenser I noen av tilfellene har pasientene fått blodforgiftning, fått svekket syn eller hørsel, eller utviklet eller fått forverret en infeksjon. Pasientene har blant annet fått for høy eller lav dose antibiotika, fått feil type antibiotika eller fått medisinen på feil måte, for eksempel intravenøst i stedet for gjennom munnen. – Antibiotikabehandling gjennomføres for at folk skal få behandling for infeksjoner og etter medisinske inngrep. Det er mye snakk om at vi skal redusere bruken av antibiotika, men i noen tilfeller må man bruke det, sier hun. (nettavisen.no 6.6.2018).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Informasjonssvikt og hypotetisk samtykke i pasientskadesaker. (- Forfatteren stiller seg kritisk til eksisterende praksis hva gjelder bruk av hypotetisk samtykke og turnering av spørsmålet om årsakssammenheng. Artikkelen er basert på forfatterens avsluttende masteroppgave.)

(Anm: Av Karoline Kilvær. MatthiesenInformasjonssvikt og hypotetisk samtykke i pasientskadesaker. Sammendrag Artikkelen belyser hvordan krav om pasientskadeerstatning blir vurdert når pasienten anfører å ha blitt påført en pasientskade som følge av informasjonssvikt. Fremstillingen konsentreres særlig om kravet til faktisk årsakssammenheng, og vurderingen av om det kan konstateres et hypotetisk samtykke fra pasienten til den aktuelle behandlingen dersom man «tenker bort» informasjonssvikten, i tråd med betingelseslæren. Sett i lys av at pasientens rettigheter har blitt betydelig styrket gjennom lovbestemte krav til informasjon og gyldig samtykke før medisinsk behandling, er det grunn til å problematisere om vurderingen av hypotetisk samtykke er egnet til å ivareta de nevnte rettighetene på en tilstrekkelig god måte. Artikkelen presenterer og analyserer en rekke vedtak fra Pasientskadenemnda/Helseklage. Forfatteren stiller seg kritisk til eksisterende praksis hva gjelder bruk av hypotetisk samtykke og turnering av spørsmålet om årsakssammenheng. Artikkelen er basert på forfatterens avsluttende masteroppgave. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 01 / 2018 (Volum 3) Side: 37-64.)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer – en kommentar.

(Anm: Av Trude Mørtvedt. Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer – en kommentar. Sammendrag Artikkelen er en kommentar til artikkelen advokat Tom Sørum har skrevet – Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer. Den sier noe om hvem NPE er, og hva som er organets samfunnsoppgave. Videre gis det et innblikk i hvordan NPE jobber med medisinsk sakkyndighet under ansvarsutredningen og når erstatningen skal utmåles. Den omhandler også utformingen og innholdet i mandater, kvaliteten på sakkyndige vurderinger og medisinsk kompetanse. Det er gitt utdypende forklaringer om fastsettelse av medisinsk invaliditetsgrad (VMI) og bruk av intern invaliditetstabell. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 01 / 2018 (Volum 3) Side: 65-69.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- I perioden 2006–2015 oppgir Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) at det ble utbetalt over 200 millioner kroner i erstatning til 454 pasienter og pårørende som følge av feilmedisinering.

(Anm: Kronikk: Petter Solum, adm. dir. Vingmed AS. Få bukt med feilmedisinering i sykehjem og på sykehus. Kommuner og helseforetak som tar i bruk tilgjengelig teknologi i dag, vil oppnå gevinst for både pasienter, pårørende og samfunnet. (…) I perioden 2006–2015 oppgir Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) at det ble utbetalt over 200 millioner kroner i erstatning til 454 pasienter og pårørende som følge av feilmedisinering. I mange av tilfellene fikk pasienten varige skader. I 15 prosent av sakene døde pasienten. I tillegg anser man at det finnes betydelige mørketall. Ingen bestrider at feilmedisinering og menneskelig svikt ved norske helseinstitusjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Feilmedisinering får store konsekvenser for både pasient, pårørende – og ikke minst oppleves ansvaret tyngende for den som har forårsaket feil. I denne type problemstillinger er én sak, en for mye. (dagensmedisin.no 9.4.2018).)

- Steinsprut er en type skade få kanskje reflekterer særlig over, men som koster forsikringsselskapene store summer. Hele 1,5 milliarder kroner i året, viser tall fra Finans Norge.

(Anm: Liten skade sender 700 biler på verksted – hver dag. Steinsprut er en type skade få kanskje reflekterer særlig over, men som koster forsikringsselskapene store summer. Hele 1,5 milliarder kroner i året, viser tall fra Finans Norge. (tv2.no 2.4.2017).)

- Til sammen kostet reparasjon av frontruter, etter steinsprut, selskapene over 1,6 milliarder kroner.

(Anm: Steinsprutskader: Derfor er det gratis å reparere ruta på bilen. Koster forsikringsselskapene 1,6 milliarder kroner i året. (…) I løpet av 2018 måtte 256.000 bileiere innom et verksted for å reparere frontruta - eller få den skiftet. Tall fra Finans Norge viser at forsikringsbransjen i fjor betalte ut 4,4 millioner kroner, hver eneste dag, etter slike skader. Til sammen kostet reparasjon av frontruter, etter steinsprut, selskapene over 1,6 milliarder kroner. (dinside.no 12.3.2019).)

- Tre mia. døgndoser – 909 anmeldelser af lægemiddelskader.

(Anm: Tre mia. døgndoser – 909 anmeldelser af lægemiddelskader. Bestyrelsesformand i Patientforsikringen undrer sig over det lave antal anmeldelser af lægemiddelskader i 2017, og håber at ny lov vil forbedre befolkningens opmærksomhed om muligheden for at søge erstatning for lægemiddelskader. (dagenspharma.dk 17.5.2018).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Visse antibiotika øker risikoen for nyrestein. En ny studie har konkludert med at mennesker behandlet med visse antibiotika har en økt risiko for å utvikle nyresteiner. Barn og unge synes å være mest berørt. Eksperter vet allerede at våre mikrobiomer - eller koloniene av mikroorganismer som forekommer naturlig i kroppene våre - påvirkes av antibiotika.

(Anm: Certain antibiotics increase kidney stone risk. A new study has concluded that people treated with certain oral antibiotics have a heightened risk of developing kidney stones. Children and adolescents seem to be the most affected. Experts already know that our microbiomes — or the colonies of microorganisms that occur naturally in our bodies — are affected by antibiotics. And, it is also worth noting that changes to the intestines' microbiome have previously been linked with increased risk of kidney stones. But, for the first time, research published in the Journal of the American Society of Nephrology pinpoints a link between antibiotics and kidney stones. (…) "The reasons for the increase are unknown, but our findings suggest that oral antibiotics play a role, especially given that children are prescribed antibiotics at higher rates than adults." Study co-author Michelle Denburg. (…) 'Twice as likely' to develop kidney stones The scientists analyzed the electronic health records of 13 million adults and children in the United Kingdom who saw their doctor between 1994 and 2015. The data included the treatment history of 26,000 individuals with kidney stones, which the team compared with the health records of almost 260,000 people who had not developed kidney stones (the controls). (medicalnewstoday.com 12.5.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Nyreskade forårsaket av legemidler Man bør alltid vurdere legemidler som årsak ved både akutt og kronisk nyreskade. Medikamenter kan forårsake alle former for nyreskade med forskjellige kliniske manifestasjoner og ulik patogenese.

(Anm: Nyreskade forårsaket av legemidler Man bør alltid vurdere legemidler som årsak ved både akutt og kronisk nyreskade. Medikamenter kan forårsake alle former for nyreskade med forskjellige kliniske manifestasjoner og ulik patogenese. Pasientens alder, hydreringsstatus, opprinnelig nyrefunksjon og eventuell aterosklerose påvirker risikoen for legemiddelrelatert nyreskade. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1462-4.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Europeiske Reiseforsikring kan opplyse at det i 2016 ble det utbetalt to milliarder kroner av forsikringsselskapene på reiseforsikring.

(Anm: Ny rekord i utbetaling av reiseforsikring. (…) Europeiske Reiseforsikring kan opplyse at det i 2016 ble det utbetalt to milliarder kroner av forsikringsselskapene på reiseforsikring, fordelt på 311.962 skader. (dagbladet.no 13.11.2017).)

- Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. (- Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.)

(Anm: Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag. De siste 25 årene har Kenneth, som bor på Austmarka utenfor Kongsvinger, vært avhengig av benzodiazepiner – medisiner han har fått av legen. Det hele begynte med en resept da han var i begynnelsen av 20-årene, og siden har han levd i et liv fylt av pillerus. (…) Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. (tv2.no 30.1.2018).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. (- Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner.)

(Anm: Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. AUSTMARKA (NRK): I 20 år fikk Kenneth Nerby store mengder vanedannende medisiner av legene sine. Det har gjort ham 100 prosent ufør. Nå får han pasientskadeerstatning. (…) Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag, fikk han utlevert store mengder vanedannende medisiner fra flere leger. (…) Det startet med at både moren og faren ble syke og døde da de var bare 45 og 46 år gamle. I tillegg døde farfaren bare en uke etter faren. Kenneth hadde det tungt og ba fastlegen om henvisning til psykolog. Fastlegen i Svelvik, der Kenneth bodde da, skrev i stedet ut Vival og Rohypnol og sa det ville hjelpe ham å sove. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner. (nrk.no 13.2.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- FIKK ERSTATNING, FØR STATEN SNUDDE: Hege (45) mistet mann og barn, og fikk hjerneskade av medisiner – først i en fengselscelle endret alt seg.

(Anm: FIKK ERSTATNING, FØR STATEN SNUDDE: Hege (45) mistet mann og barn, og fikk hjerneskade av medisiner – først i en fengselscelle endret alt seg. ØSTERSUND, SVERIGE (TV 2): Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mente først at Hege Lindgren ble alvorlig feilbehandlet. Så snudde staten. Fem år senere er småbarnsmorens kamp fremdeles ikke over. (…) Historien begynner for nesten 20 år siden. Prollaps Hege er 25 år gammel og bor i Fredrikstad. Hun er gift, og er mor til en sønn (2) og en datter (6). Hun jobber som selger og kjører rundt med varer til kundene sine. (…) Somadril gjør at hun kan jobbe, at hun kan være mor, at hun føler seg bra. Hun får pillene av legen, men drar også til andre leger, for å forsikre seg om at hun ikke går tom. (…) Hun forstår hun er avhengig av medisinene, og sier dette til legen sin. De lager en nedtrappingsplan, men Hege blir sendt hjem med piller og beskjed om å trappe ned. Det klarer hun ikke. – Jeg hadde ikke en sjanse. Jeg måtte ha rusen, sier hun. (tv2.no 18.2.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Flere søker erstatning for helseskader. (- Det betyr at de fleste får avslag..)

(Anm: Flere søker erstatning for helseskader. (…) Så langt i år har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fått inn 3175 slike søknader fra pasienter eller pårørende. Det er ni prosent flere enn første halvår i fjor. Flest søker erstatning etter ortopedisk behandling og oppfølging av kreft. I den private helsetjenesten er det flest saker som gjelder skader etter tannbehandling. 2222 saker er allerede avgjort, og 661 fikk medhold. Det betyr at de fleste får avslag. (forskning.no 11.8.2017).)

(Anm: Rekordutbetalinger for pasientskader For første gang kan det bli utbetalt over en milliard kroner i løpet av et år etter pasientskader i Norge. (nrk.no 20.8.2014).)

– Kvinner må få vite at de selv står økonomisk ansvarlig hvis noe går galt under fødselen. (– Lite kjent Som NRK har fortalt, får bare 3 av 10 kvinner som skades under fødselen erstatning i ettertid.)

(Anm: Presset ut. Fødselen for ti år siden gjør at Tonje Salen trolig aldri vil ha råd til å kjøpe seg en egen leilighet. – Kvinner må få vite at de selv står økonomisk ansvarlig hvis noe går galt under fødselen. (…) Lite kjent Som NRK har fortalt, får bare 3 av 10 kvinner som skades under fødselen erstatning i ettertid. Til sammenligning får 7 av 10 innvilget yrkesskadeforsikring hvis de skades på jobb. Årsaken til at så mange får avslag fra Norsk pasientskadeerstatning, er at skadene som ofte oppstår under en fødsel anses som en kjent risiko i forbindelse med fødsel. For mange kvinner er derimot risikoen lite kjent. Det samme gjelder den økonomiske konsekvensen det kan få hvis noe går galt under fødselen. – På den ene siden vil man ikke skremme gravide, samtidig som skadene er veldig intime og kan være vanskelig å snakke om. Noen kan jo synes det er litt privat å høre at «nei vet du, i dag har jeg så vondt i underlivet at jeg ikke klarer å sitte». Det hadde vært noe annet med en knekt fot, sier Salen (32). (nrk.no 3.6.2018).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

- Smitte fører til lidelser hos pasienten, men også enorme kostnader for samfunnet gjennom ekstra liggedøgn på sykehus. Ifølge rapporten som Dexon-X har fått laget, stipuleres kostnadene til nærmere 2,2 milliarder kroner årlig. (- Selv om det er mange som smittes, er det ifølge tall fra Norsk Pasientskadeerstatning få som søker om erstatning.)

(Anm: Norsk robot-teknologi skal knuse sykehusbakterier. – Gule stafylokokker som jeg hadde, bør de være null prosent av på et sjukehus, sier skøyteløperen Håvard Bøkko til TV 2. (…) Dødelig smitte Bøkko er bare en av tusenvis av pasienter som hvert år blir smittet av sjukehusinfeksjoner. Ifølge Folkehelseinstituttet er det mangelfulle data på hvor mange som rammes, men i en rapport som er laget for firmaet Decon-X kan så mange som over 30.000 pasienter årlig oppleve smitte. – Bare i Norge dør årlig 2000-4000 personer årlig som følge av sykehusinfeksjoner, hevder Bjørn Platou som er administerende direktør i Decon-X. (…) Blind av infeksjon Selv om det er mange som smittes, er det ifølge tall fra Norsk Pasientskadeerstatning få som søker om erstatning. I fjor kom det inn totalt 273 søknader, og av disse ble det utbetalt erstatning i 156 saker som ofte førte til forlenget opphold på sjukehus. (…) Smitte fører til lidelser hos pasienten, men også enorme kostnader for samfunnet gjennom ekstra liggedøgn på sykehus. Ifølge rapporten som Dexon-X har fått laget, stipuleres kostnadene til nærmere 2,2 milliarder kroner årlig. (tv2.no 15.11.2017).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika?

(Anm: Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika? (- Konklusjon.) (- Svaret på tittelen på denne korte oversiktsoppgaven synes å være JA. Front Pharmacol. 2018; 9: 1408.)

- Saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda: en trussel mot skadelidtes helse, livskvalitet og rettssikkerhet.

(Anm: Av Carl Aasland Jerstad. Saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda: en trussel mot skadelidtes helse, livskvalitet og rettssikkerhet. Saksbehandlingstiden for klager på enkeltvedtak fattet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til Pasientskadenemnda er nå – april 2017 – så lang at den klart er i strid med reglene i forvaltningsloven § 11 a om at .... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2017 (Volum 2) Side: 83-85).)

(Anm: Om grensa mellom meinerstatning og erstatning for sosialmedisinske utgifter ved moderate personskadar. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2017 (Volum 2) Side: 86-121).)

(Anm: Om betydning av at skaden ville ha skjedd uansett om skadevolder hadde handlet aktsomt. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2017 (Volum 2) Side: 122-148).)

- KJEMPER MOT STATEN ETTER AT SINDRE (15) DØDE: Kristin (43) fant sønnen død i sykehussenga – nektes erstatning. (- Etter pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a går det fram at pasienter eller andre som har lidt tap på grunn av pasientskade har krav på erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelse av helsehjelp.)

(Anm: KJEMPER MOT STATEN ETTER AT SINDRE (15) DØDE: Kristin (43) fant sønnen død i sykehussenga – nektes erstatning. SANDEFJORD (TV 2): Kristin Askerud fikk livet snudd på hodet da sønnen Sindre (15) brått døde på sykehuset. Nå kjemper hun mot staten for å få anerkjennelse. (…) Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Helsetilsynet slo fast at Sindre ikke fikk korrekt helsehjelp da han ankom sykehuset, og at feilbehandlingen førte til at han døde. (…) Etter pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a går det fram at pasienter eller andre som har lidt tap på grunn av pasientskade har krav på erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelse av helsehjelp. Både NPE og Pasientskadenemnda avviste søknaden, Pasientskadenemnda med dissens, der mindretallet mente hun burde få erstatning. (…) Tingretten slo fast at det ikke var tvil om at Kristin skulle få erstatning. Mens Pasientskadenemnda argumenterer med at et dødsfall er noe man kan forvente på et sykehus, og at dødsfallet derfor ikke kan ha fremkalt et så stort sjokk at det ga varige psykiske skader, sier ikke tingretten seg enig i dette. (tv2.no 15.1.2018).)

– NPE-sakene gir ny innsikt. (– Når det gjelder primær- og kommunehelsetjenesten derimot, fanges ikke denne typen hendelser opp i samme grad.)

NPE-sakene gir ny innsikt
Kronikk: Ida Rashida Kahn Bukholm, fagsjef for pasientsikkerhet og statistikk i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
dagensmedisin.no 23.12.2016
Å samkjøre opplysninger fra både erstatningssakene i NPE og avviksmeldingene i andre systemer, vil bidra til å gi et mer helhetlig bilde av feil som blir gjort på alle nivåer i helsetjenesten.

FEILMEDISINERING er et problem som i mange tilfeller fører til store negative konsekvenser for pasientene. Det er viktig å analysere data fra kilder som omfatter alle nivåer i den offentlige helsetjenesten.

Sakene hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en slik kilde.

FLEST FRA SYKEHUS. Av 1056 medhold og avslag i NPE fra 2006 til 2015 som gjelder feilmedisinering, utgjør saker fra spesialisthelsetjenesten to tredeler og saker fra primærhelsetjenesten én tredel.

Det er pasientene selv, eller deres pårørende, som melder krav om erstatning til NPE, mens det i kvalitetsregistre og meldesystemer i helsetjenesten er helsepersonell som melder fra om avvik.

RAPPORTERING. Feilmedisinering i spesialisthelsetjenesten blir rapportert og fanget opp gjennom lokale rapporteringssystemer på sykehusene, Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten og Helsetilsynet.

Når det gjelder primær- og kommunehelsetjenesten derimot, fanges ikke denne typen hendelser opp i samme grad. Dette er fordi det ikke finnes overordnete systemer for rapportering, med unntak av at pasientene kan melde saker til Fylkeslegen. NPEs saker kan være en viktig kilde til kunnskap om feilmedisinering i denne sektoren av helsetjenesten. (…)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

– Lege: – Må tie når andre leger har gjort feil. (– Mange pasienter har nok fått avvist klagen sin på et ufullstendig grunnlag, sier Bratlid.)

Lege: – Må tie når andre leger har gjort feil
nrk.no 28.3.2017
Barnelege Dag Bratlid sier han blir sensurert av staten og nektet å dokumentere andre legers feil. Mange pasienter får dermed ikke den erstatningen de har krav på, mener han. (…)

– Mange pasienter har nok fått avvist klagen sin på et ufullstendig grunnlag, sier Bratlid.

Han er en av mange medisinske sakkyndige som jobber for Norsk pasientskadeerstatning. Ekspertene skal vurdere om pasienter som klager på feilbehandling i helsevesenet, har rett til erstatning. Det vanligste er at én sakkyndig vurderer en klagesak, men dersom det er stor tvil kan staten kople på ytterligere ekspertise.

Etter at NRK den siste tiden har satt søkelys på pasienters rettssikkerhet, vil barnelegen nå advare mot systemet han selv er en del av.

– De instruksene vi har er at du kun skal vurdere det som er i ditt eget fagområde. Det medfører at åpenbare feil som du sett i et annet fagområde ikke blir dokumentert, mener Bratlid. (…)

Gjennomgangen viser at gruppen med eksperter i gjennomsnitt avslår 8 av 10 saker de behandler. Men enkelte er oppe i en avslagsprosent på 100 – altså alle sakene de vurderer. (...)

– Tragisk for pasientene
1500 pasienter som blir skadet i helsevesenet får erstatning hvert år. Men ifølge Bratlid, som er professor i pediatri, skulle det vært mange flere. (...)

Staten avviser påstanden
Norsk pasientskadeerstatning, som lønner de medisinske ekspertene og utbetaler erstatning til pasienter, avviser påstanden. Staten fastholder at de som har rett til erstatning får det.

– Vi sensurere ikke svarene til sakkyndige. Vi er opptatt av kvalitet i erklæringene. Da er det et viktig prinsipp at sakkyndige uttaler seg innenfor det fagfeltet de er spesialister på, sier avdelingsdirektør i NPE Anne-Mette Gulaker.(…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Staten vil vinne for enhver pris. (– De bruker veldig mye penger for at vi som er pasienter ikke skal få fem øre. Staten skal vinne for enhver pris.)

Kjemper i retten etter prolaps: – Staten vil vinne for enhver pris
nrk.no 15.3.2017
SARPSBORG (NRK): Strikketøyet holder henne oppe når hun ligger nede. Håndarbeid er en av de få vanlige tingene Heidi Mariann Rakstad fortsatt klarer uten å få vondt etter å ha blitt skadet på sykehuset. (…)

Staten lover at den ikke skal vinne rettssaker mot pasienter for enhver pris. Men tall NRK har hentet inn viser at Pasientskadenemda bruker mye mer tid og penger på rettssakene nå enn før. (…)

– De bruker veldig mye penger for at vi som er pasienter ikke skal få fem øre. Staten skal vinne for enhver pris. (…)

(Anm: Leder: Pasientskadeerstatning. Staten må ta mer hensyn til de svakeste. Staten bør vurdere å øke grensa for fri rettshjelp og tåle å ta flere tap i pasientskadesaker enn i dag. Vi nordmenn er vant til å tenke at staten er på vår side. Og i mange tilfeller er den det. Men når en er som mest sårbar, kan staten være den mest dominerende makten av dem alle. Mange av dem som søker staten om erstatning for pasientskade, befinner seg i en slik situasjon. (dagbladet.no 18.3.2017).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Pasientskadeordningen er en maktarrogant bastion

Pasientskadeordningen er en maktarrogant bastion
Geir Hoff, assisterende forskningssjef, Sykehuset Telemark
aftenposten.no 29.3.2017
Pasientskadeordningen fungerer ikke. Den evner ikke å erkjenne egne feil. Taperen er som vanlig den lille mann og kvinne.

Helseministeren har forsvart pasientskadeordningen og utfordret andre til å stå frem med forslag til noe bedre. Jeg er enig i at prinsippet med ordningen er god, men den har utviklet seg til en maktarrogant bastion som ikke ivaretar mandatet sitt.

Beviset ble ikke oppdaget
Jeg har vært sakkyndig for begge parter i klagesaker – flere ganger for Norsk Pasientklageerstatning (NPE) og nå for en pasient. I siste tilfelle ble jeg koblet inn i siste runde i lagmannsretten. Pasienten tapte, men jeg har aldri sett en sak med klarere rett til erstatning enn denne – aldri!

Jeg skal ikke prosedere en komplisert sak her, men pasienten fikk ikke fjernet den tarmsvulsten han skulle opereres for. Beviset lå i sakspapirene, men ble ikke oppdaget før under siste runde i retten. (…)

Også andre leger har den senere tid rettet kritikk mot Norsk Pasientskadeerstatning. Les om Dag Bratlid, som mener han blir utsatt for sensur i pasientskadesaker.

- Pasientene skal få den erstatningen de har krav på

Pasientene skal få den erstatningen de har krav på
Rose-Marie Christiansen, direktør Helseklage
aftenposten.no 2.4.2017
Den siste tiden har det kommet flere uttalelser fra tidligere sakkyndige i pasientskadesaker. Det er alltid nyttig å høre ulike synspunkter på pasientskadeordningen. Disse uttalelsene er knyttet til enkeltsaker og blir brukt til å kritisere hele ordningen. (…)

Pasientskadeordningen er opprettet for å styrke pasientenes rettigheter. Saksbehandlingen er gratis for pasientene. Etter opprettelsen av ordningen har tusenvis av pasienter fått erstatning. Vi har ingen egeninteresse i sakenes utfall og mener at pasientskadeordningen fungerer etter lovgivers intensjon: Den som har rett på erstatning, skal få erstatning. (…)

(Anm: Geir Hoff, assisterende forskningssjef, Sykehuset Telemark. Pasientskadeordningen – en god idé med sviktende praksis. Som svar på mitt innlegg om pasientskadeordningen i Aftenposten 30. mars, forsvarer direktørene Rose-Marie Christiansen og Rolf Gunnar Jørstad ordningen i sine innlegg 2. april. Innleggene er dessverre veldig «alternative news» og gir ikke grunnlag for å styrke tilliten til ordningen. (…) Jørstad hevder i sitt innlegg at Norsk pasientskadeerstatning «skal være ydmyke når det gjelder å lære av våre feil». Det gjenstår fortsatt å se. (aftenposten.no 5.4.2017).)

- Operert i magen sju gonger – får ikkje erstatning. Han måtte slutte å jobbe etter ein mageoperasjon som gjekk gale. Ti år med store diareplager har gjort Thomas Hartweg (48) ufør og isolert. Men Pasientskadenemnda avslår full erstatning etter råd frå sakkunnig som aldri har undersøkt Trondheimsmannen. (- Advokat Bjørn Brauti har jobba med saka til Hartweg i mange år. Brauti er svært kritisk til at dei sakkunnige i Helseklage ikkje sjølv undersøkjer pasientane, men berre støttar seg til skriftleg dokumentasjon.)

(Anm: Operert i magen sju gonger – får ikkje erstatning. Han måtte slutte å jobbe etter ein mageoperasjon som gjekk gale. Ti år med store diareplager har gjort Thomas Hartweg (48) ufør og isolert. Men Pasientskadenemnda avslår full erstatning etter råd frå sakkunnig som aldri har undersøkt Trondheimsmannen. (…) Usamde spesialistar I 2015 fekk han delvis medhald hos Norsk pasientskadeerstatning i at ein av tarmoperasjonane gjekk gale. Hartweg kunne få ei eingongserstatning på nokre få hundre tusen kroner. Men NPE meinte depresjonen ikkje skuldast dei vedvarande og aukande mageplagene. Hartweg anka til Pasientskadenemnda som no har behandla saka. Ei samrøystes nemnd meiner dei psykiske plagene og depresjonen skuldast sviktande helsehjelp. Men diareplagene, som har gjort han ute av stand til å delta i arbeidslivet, heng ikkje saman med feilslått operasjon, meiner nemnda. Før behandlinga av alle saker i det statlege klageorganet blir sakkunnige oppnemd av Helseklage. I dette tilfellet er vedkomande spesialist i gastrokirurgi usamd med ein overlege med same faglege bakgrunn ved St. Olavs hospital om kor vidt diareplagene heng saman med operasjonane. Advokat Bjørn Brauti har jobba med saka til Hartweg i mange år. Brauti er svært kritisk til at dei sakkunnige i Helseklage ikkje sjølv undersøkjer pasientane, men berre støttar seg til skriftleg dokumentasjon. (nrk.no 11.12.2018).)

- Er NPE en nøytral part i erstatningssaker? (- I sitt tilsvar til mitt innlegg Løftene om erstatning for skader etter Pandemrix-vaksinen i Dagens Medisin unnlater Jørstad beleilig å nevne at i snitt får om lag 70 prosent avslag. I Pandemrix-saker har avslagsprosenten vært på over 80, ifølge NPE.)

(Anm: Pandemrix-vaksinen. Er NPE en nøytral part i erstatningssaker? NPE fremstår slett ikke som en nøytral part som gir erstatningssøkere «nødvendig hjelp». Manglende rettssikkerhet for pasienter bør nå løftes opp til Helse- og omsorgskomiteen, helsestatsråden – og helsepolitikere i både posisjon og opposisjon. (…) DIREKTØR Rolf Gunnar Jørstad i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) bruker 260 millioner kroner i erstatninger etter Pandemrix som «bevis» for at vi har en god erstatningsordning. Så galt kan det bli når NPE er mer opptatt av hvor mye staten har «tapt», enn av hvor mange som har fått avslag og på hvilket grunnlag. I sitt tilsvar til mitt innlegg Løftene om erstatning for skader etter Pandemrix-vaksinen i Dagens Medisin unnlater Jørstad beleilig å nevne at i snitt får om lag 70 prosent avslag. I Pandemrix-saker har avslagsprosenten vært på over 80, ifølge NPE. (dagensmedisin.no 26.9.2017).)

- Vi har tillit til at Norsk pasientskadeerstatning forvalter ordningen på en god måte, men ber om forståelse for at Folkehelseinstituttet ikke har som rolle å avgjøre disse sakene. (- Vi har tillit til at Norsk pasientskadeerstatning forvalter ordningen på en god måte, men ber om forståelse for at Folkehelseinstituttet ikke har som rolle å avgjøre disse sakene.) (- ERSTATNING – OG TILLIT.) (- Vi støtter pasientskadelovens lave terskel for erstatning etter hendelser som kan skyldes vaksinasjon. )

(Anm: Innlegg: Preben Aavitsland, overlege, Områdeledelsen for Smittevern, helse og miljø i Folkehelseinstituttet. Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet. Influensavaksinasjon i 2009. Vi har tillit til at Norsk pasientskadeerstatning forvalter ordningen på en god måte, men ber om forståelse for at Folkehelseinstituttet ikke har som rolle å avgjøre disse sakene. VI TAKKER Hanne Kristin Gjestrumbakken, Mette Holt og Kjell Magne Enget for deres innlegg i Dagens Medisin (5. juni) om vaksinasjon mot influensapandemien i 2009. Vi ser på en del forhold annerledes enn dem – og la oss forklare: I de seks månedene mellom 24. april 2009, da verden ble klar over det nye influensaviruset, og 23. oktober da FHI anbefalte at hele befolkningen burde vaksinere seg, fikk vi mye ny kunnskap om sykdommen og vaksinen Pandemrix. (…) TRAGISK. Da anbefalingen kom, var vi trygge på at Pandemrix ikke ga hyppige, alvorlige bivirkninger. Men vi fortalte i informasjonsbrosjyrene at vi overvåket situasjonen fortløpende, siden sjeldne bivirkninger kunne oppdages senere. Helsepersonell ble oppfordret til rask varsling av alle mulige bivirkninger. Det har, helt overraskende og tragisk, vist seg at søvnsykdommen narkolepsi er en svært sjelden bivirkning av Pandemrix-vaksinasjon hos barn. Også vår forskning underbygger dette. (…) ERSTATNING – OG TILLIT. Vi støtter pasientskadelovens lave terskel for erstatning etter hendelser som kan skyldes vaksinasjon. Vi har tillit til at Norsk pasientskadeerstatning forvalter ordningen på en god måte, men ber om forståelse for at Folkehelseinstituttet ikke har som rolle å avgjøre disse sakene. (dagensmedisin.no 12.6.2019).)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

- Derfor skriver vi om svineinfluensa-vaksinen. (- Faktabasert dekning om nytte og risiko av vaksiner er viktig journalistikk.)

(Anm: Derfor skriver vi om svineinfluensa-vaksinen. Faktabasert dekning om nytte og risiko av vaksiner er viktig journalistikk. MANGE REAKSJONER: Dagbladet har fått mange, både positive og negative, reaksjoner på våre artikler om svineinfluensavaksinen Pandemrix. Dagbladet har de siste dagene publisert artikler om bivirkninger og testing av svineinfluensavaksinen. Vi har fått både positive og negative tilbakemeldinger fra engasjerte lesere. Vi forstår at det kommer reaksjoner. Vi er godt kjent med at vaksinebivirkninger er et tema med steile fronter og til tider høy temperatur. (dagbladet.no 15.11.2020).)

(Anm: Hastevaksinen (dagbladet.no).)

- Lone (22) mener hun fikk narkolepsi etter svineinfluensa-vaksinen.

(Anm: Lone (22) mener hun fikk narkolepsi etter svineinfluensa-vaksinen. Fortsatt kjemper Lone og over 70 mennesker for erstatning – elleve år etter vaksinen. Ullevål sykehus, 5. oktober: Lone Hamre Thorleifsen sitter helt stille på en stol midt i et lite, hvitt rom med en enkel seng. En sykepleier fester en elektrode under Lones venstre øye med varsomme hender. Røde, blå og gule ledninger går fra hodet hennes og samles i en grå boks. Boksen registrerer bevegelser og hjernebølger til et forskningsprosjekt. Lone har den livsvarige, alvorlige sykdommen narkolepsi. Lone mener at narkolepsien skyldes svineinfluensavaksinen hun tok i 2009. En vaksine staten anbefalte alle å ta. Som Dagbladet har skrevet i en serie artikler, har 125 nordmenn fått erstatning for narkolepsi etter svineinfluensavaksinen Pandemrix i 2009 og 2010 – en vaksine som ikke var testet på barn, og hvor myndighetene ikke hadde vurdert bivirkninger da de anbefalte massevaksinasjon. (dagbladet.no 29.11.2020).)

- Et trist jubileum. (- Det er ti år siden den største vaksineskandalen i moderne tid. Fortsatt løper staten fra ansvaret.) (- Men fortsatt venter vaksineofre på at staten, ved Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), skal innfri løftene.)

(Anm: Kronikk: Hanne Kristin Gjestrumbakken, ufør helsesøster og vaksineoffer med diagnosen Sjøgrens syndrom/fibromyalgi. Mette Holt, ufør sykepleier og vaksineoffer med diagnosen ME - Kjell Magne Enget, ufør rådgiver og vaksineoffer med diagnosen PLS/ALS. Et trist jubileum. Det er ti år siden den største vaksineskandalen i moderne tid. Fortsatt løper staten fra ansvaret. PANDEMIEN MED svineinfluensa ble aldri dramatisk, men vaksinen (Pandemrix) som skulle berge 13.000 norske liv, ga alvorlige bivirkninger, uopprettelige skader og, i noen tilfeller, dødelig utgang. Staten påtok seg, og fritok produsenten GlaxoSmithKline, ansvaret for bivirkninger og skader. Men fortsatt venter vaksineofre på at staten, ved Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), skal innfri løftene. Langt de fleste som søkte om erstatning, har fått avslag. Mange orket ikke å ta kampen, mens noen har gått bort. Helsemyndighetene er bekymret over vaksinemotstand i befolkningen. Dette er det all grunn til å være. Etter et slikt medisinsk selvskudd burde man gjøre alt for å rette opp skadene og gjenreise tillit. (dagensmedisin.no 5.6.2019).)

- Sophie hadde skjult søvnsykdom i flere år. Ofte trøtt? Ingen effekt av vitamintilskudd? (- Narkolepsi etter vaksine.) (- NevSom har gjennom kartleggingen oppdaget 261 nye tilfeller av narkolepsi.) (- Folkehelseinstituttet anbefalte store deler av befolkningen å vaksinere seg mot svineinfluensa høsten 2009, og 45 prosent av befolkningen ble vaksinert med Pandemrix.) (- Vi har fattet vedtak i til sammen 759 erstatningskrav etter svineinfluensavaksinen. Totalt 153 personer har fått medhold, og 606 har fått avslag på søknaden sin, sier Torill Svoldal Stæhr, seniorrådgiver kommunikasjon, NPE.)

(Anm: Sophie hadde skjult søvnsykdom i flere år. Ofte trøtt? Ingen effekt av vitamintilskudd? Eksperter mener mange lever med søvnsykdommen narkolepsi, uten å vite det. Flere kan ha krav på erstatning. NARKOLEPSI: En kartlegging viser at Sophie Holten Wennberg (23) og flere hundre andre nordmenn sannsynligvis fikk narkolepsi etter at de tok svineinfluensavaksinen i 2009, ifølge eksperter ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier. (…) Narkolepsi etter vaksineFolkehelseinstituttet anbefalte store deler av befolkningen å vaksinere seg mot svineinfluensa høsten 2009, og 45 prosent av befolkningen ble vaksinert med Pandemrix. (…) Nå har forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom) kartlagt hvor mange de anslår at fikk narkolepsi mellom 2009 og 2019, og hvor mange av disse som fikk det på grunn av vaksinen. NevSom har gjennom kartleggingen oppdaget 261 nye tilfeller av narkolepsi. (…) Mistenker mørketall Narkolepsi er en sjelden diagnose og mellom én av 2000 og én av 5000 får den årlig. NevSom mener imidlertid at det trolig er store mørketall. (…) - I Norge er pasientene veldig spredt i helsevesenet, og veien til å få informasjon om dem er komplisert og tidskrevende, så jeg tror det er realistisk å anta at det faktiske antallet er to, eller tre ganger så mange, sier Heier. (dagbladet.no 28.2.2020).)

- Datteren tok livet sitt etter overmedisinering: Silje (20) tok livet sitt etter feilbehandling: – Staten kjemper med nebb og klør for å vinne over oss. (– Staten kjører på med sine beste advokater for å knekke enkeltmennesker.)

(Anm: Datteren tok livet sitt etter overmedisinering: Silje (20) tok livet sitt etter feilbehandling: – Staten kjemper med nebb og klør for å vinne over oss. STOVNER, OSLO (TV 2): Espen og kona kjemper for en anerkjennelse av at behandlingen datteren fikk endte med at hun begikk selvmord: – Staten kjører på med sine beste advokater for å knekke enkeltmennesker. (…) I de to årene før har hun fått utskrevet over 15.000 tabletter, og har gått på så mye som 16 forskjellige medikamenter samtidig. Hun fikk resepter på medikamentene Seroquel, Catapresan, Rivotril, Orfiril, Nozinan, Remeron, Cipralex, Sarotex, Lamictal, Vival, Nobligan, Pinex Forte, Imovane, Atarax, Tramadol og OxyNorm. Har du opplevd noe liknende? Ta kontakt med vår journalist. (tv2.no 3.12.2017).)

(Anm: Vårt lille land: Silje Marie (34) var psykiatrisk pasient i ti år – da hun sluttet på medisinene skjedde det noe uventet. Silje Marie Strandberg (34), som var en av Norges sykeste psykiatriske pasienter, mistenker at medisinen gjorde henne sykere. (tv2.no 27.11.2017).)

- Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag.

(Anm: Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag. De siste 25 årene har Kenneth, som bor på Austmarka utenfor Kongsvinger, vært avhengig av benzodiazepiner – medisiner han har fått av legen. Det hele begynte med en resept da han var i begynnelsen av 20-årene, og siden har han levd i et liv fylt av pillerus. For fem år siden begynte han nedrapping, og fikk etterhvert kontroll over medisinene. Da han så medisinlistene sine forsto han at noe var galt – at han hadde fått utskrevet vanvittige doser medisiner over mange år. Totalt har han tatt flere hundre tusen piller. Kenneth søkte om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Han fikk avslag, og klagde til Pasientskadenemnda. Der fikk han også avslag. Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. (tv2.no 30.1.2018).)

- SAKSØKER STATEN: Kenneth tok cocktail av piller hver dag i 25 år – ble narkoman av pillene legen skrev ut. (– Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.)

(Anm: SAKSØKER STATEN: Kenneth tok cocktail av piller hver dag i 25 år – ble narkoman av pillene legen skrev ut. AUSTMARKA (TV 2): Kenneth Nerby (48) fikk hundretusenvis av vanedannende piller skrevet ut av legen sin over 25 år. Nå kjemper han kampen for å komme seg tilbake til livet – og en kamp mot staten. (…) Avhengig Kenneth tok mange forskjellige medisiner samtidig. Totalt fikk han utskrevet flere hundre tusen piller. – Jeg pratet vanlig, virker oppegående nok, og har alltid hatt et tak over hodet. Det ville vært annerledes om jeg kom rett fra «Plata», men jeg var avhengig av medisiner, sier han. Allerede i 1995 fikk han diagnosen benzodiazepin-avhengig. Likevel var det ingen som sa stopp. (…) Det ble snakk om å trappe ned, og Kenneth innså i et klart øyeblikk at det han holdt på med var galskap. (…) For fem år siden søkte Kenneth om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Han fikk avslag, og klagde til Pasientskadenemnda. Der fikk han også avslag. Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. Dette var en konklusjon han ikke kunne la stå. Mens han stadig kjempet seg tilbake til livet begynte dermed en ny kamp – kampen mot staten – for anerkjennelse og økonomisk kompensasjon. – Behandlingstiden hos både NPE og Pasientskadenemnda var lang, rundt to år, og hvert avslag var et trøkk i trynet, sier han. Kenneth tok kontakt med advokat Janne Larsen, som har spesialisert seg på denne typen saker. Har du opplevd noe liknende? Ta kontakt med vår journalist. (tv2.no 2.12.2017).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Sykepleiere gir pasienter beroligende midler på grunn av tidsnød. (- Ønsker mer restriktive leger.) (- Møter avhengige pasienter.) (- Ikke godt nok informert.)

(Anm: Sykepleiere gir pasienter beroligende midler på grunn av tidsnød. En av tre sykepleiere i Sykepleiens undersøkelse har månedlig eller oftere delt ut beroligende og angstdempende piller på grunn av tidsnød. Pasienter får vanedannende angst- og sovemedisiner fordi sykepleiere opplever tidsnød og ressursmangel. Det kommer fram i Sykepleiens spørreundersøkelse om erfaringer med og holdninger til administrasjon av angst- og sovemedisiner (benzodiazepiner og z-hypnotika). Spørsmålene ble sendt ut til 6000 sykepleiere i desember 2017. Over 1000 svarte. (…) Ønsker mer restriktive leger I Sykepleiens undersøkelse svarer over halvparten at de er enige eller litt enige i påstanden «Jeg skulle ønske legene var mer restriktive i å ordinere angst- og sovemedisiner». (…) Møter avhengige pasienter Mer enn en tredel av sykepleierne svarer at de ofte har møtt pasienter som åpenbart har et avhengighetsproblem knyttet til beroligende medisiner. (…) Ikke godt nok informert I underkant av en tredel av sykepleierne svarer at de sjelden eller aldri synes pasienter som er satt på disse medisinene, blir godt nok informert om faren for avhengighet. (sykepleien.no 15.3.2018).)

(Anm: Dette sier sykepleierne om å dele ut vanedannende medisiner. (sykepleien.no 15.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Dårlig økonomi, underbemanning og for lite kunnskap i helsevesenet resulterer i utbredt overmedisinering. Det har jeg selv erfart, skriver sykepleierstudent Elisabeth Benonisen.

(Anm: Elisabeth Benonisen: Staten er den største langeren vi har. Dårlig økonomi, underbemanning og for lite kunnskap i helsevesenet resulterer i utbredt overmedisinering. Det har jeg selv erfart, skriver sykepleierstudent Elisabeth Benonisen. (…) Forandret meg Jeg selv ønsket ikke medisiner, men måtte ta disse i påsyn av betjeningen. Jeg startet opp med tre forskjellige medisiner om dagen: Sobril, Seroquel og en antidepressiva jeg ikke husker navnet på i dag. I løpet av den ene måneden jeg gikk på disse tablettene, forandret jeg meg. Jeg husker vagt at følelsene gradvis forsvant. Ikke bare de dårlige følelsene, men alle følelser. Følelsen av glede, lykke, tristhet, sorg. Alt ble borte. Jeg ble fullstendig likegyldig. Jeg husker at min mor kom på besøk etter en stund. Hun fikk sjokk da hun møtte meg. Jeg var i hennes øyne totalt forandret. Hun kjente ikke igjen barnet sitt. Den datteren hun sendte av gårde for to måneder siden var en helt annen person nå. Hun tok meg heldigvis bort derifra og med seg hjem. Som 15-åring måtte jeg begynne å trappe ned på store mengder beroligende tabletter. (sykepleien.no 19.10.2017).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

- MØTER STATEN I RETTEN: Kenneth (48) var narkoman i 25 år på legens medisiner: – Det meste som legges fram i retten husker jeg ikke.

(Anm: MØTER STATEN I RETTEN: Kenneth (48) var narkoman i 25 år på legens medisiner: – Det meste som legges fram i retten husker jeg ikke. GLÅMDAL TINGRETT, KONGSVINGER (TV 2): Kenneth Nerby kjemper for erstatning etter at han ble feilbehandlet og var avhengig av en rekke medisiner i 25 år – 25 år som for ham er som forsvunnet i en tåke. (…) TV 2 har tidligere fortalt Kenneths historie. Etter at begge foreldrene døde i løpet av kort tid, dro han til legen for å få hjelp. Kenneth var da i begynnelsen av 20-årene, og fikk utskrevet sin første resept. (tv2.no 12.12.2017).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

- Slår fast at Kenneth ble feilbehandlet: – Ikke rart det går galt når han møter et helsevesen som fremstår som en medisin-kiosk. (- Onsdag forklarte de sakkyndige legene seg i saken. I tillegg til to rettsoppnevnte sakkyndige hadde Pasientskadenemnda hentet inn en av de sakkyndige de har basert sitt avslag på.)

(Anm: Slår fast at Kenneth ble feilbehandlet: – Ikke rart det går galt når han møter et helsevesen som fremstår som en medisin-kiosk. GLÅMDAL TINGRETT, KONGSVINGER (TV 2): Pasientskadenemndas egen sakkyndige slet med å konkludere da han forklarte seg i retten. Samtidig sier de to rettsoppnevnte sakkyndige at Kenneth Nerby helt klart er blitt feilbehandlet av helsevesenet over mange år. Denne uken blir saken der Kenneth Nerby saksøker staten, ved Pasientskadenemnda, behandlet i Glåmdal tingrett. Nerby saksøker staten etter at han ikke fikk erstatning for det han mener er feilbehandling, da leger skrevet ut vanedannende medisiner til ham over en periode på 25 år. Nerby ble avhengig av medisinene, og han sliter i dag med helseplager som følge av medisinbruken. I dag er han uføretrygdet. Onsdag forklarte de sakkyndige legene seg i saken. I tillegg til to rettsoppnevnte sakkyndige hadde Pasientskadenemnda hentet inn en av de sakkyndige de har basert sitt avslag på. (tv2.no 13.12.2017).)

- TORE (67) BLE RÅDET AV LEGEN TIL EKSTREM PILLEBRUK: – Jeg fikk voldsomt angst, ble mørkeredd og fikk kraftige kramper. (- Samtidig begynte han å fungere dårligere og dårligere i hverdagen. Han fikk problemer med både hukommelsen og konsentrasjonen.)

(Anm: TORE (67) BLE RÅDET AV LEGEN TIL EKSTREM PILLEBRUK: – Jeg fikk voldsomt angst, ble mørkeredd og fikk kraftige kramper. (…) Han hadde nettopp googlet sammen med kona. Undersøkt. De søkte opp alle medisinene han tok daglig og hvilke effekter de kunne ha. Det de leste var skremmende. Årsaken til at han var blitt uføretrygdet, alle de tunge dagene, grunnen til at han hadde vært sengeliggende i nesten to og et halvt år ble plutselig innlysende. (…) Jeg spurte legen om dosene jeg gikk på kunne være farlige, men legen sa jeg bare skulle stole på at behandlingen var rett, sier han. – Jeg stolte på henne. Det er det dummeste jeg noen gang har gjort, legger han til. (…)  Samtidig begynte han å fungere dårligere og dårligere i hverdagen. Han fikk problemer med både hukommelsen og konsentrasjonen. Ettervirkninger Tore sliter fortsatt med ettervirkninger fra de høye dosene han gikk på i mange år, og ikke minst den brå avrusingen. (…) TV 2 har tidligere fortalt om Kenneth Nerby, som var avhengig av rusen fra benzodiazepiner i 25 år, og om Silje Benedicte Øwre, som tok livet sitt etter å ha blitt feilbehandlet med vanedannende medisiner. (…) I Vårt Lille Land snakket Silje Marie (34) om sine mistanker om at det var medisinene som gjorde henne sykere da hun slet med en alvorlig scizofreni-diagnose. I Østfold har assisterende fylkeslege Mette Kristine Hjermann greid å få ned foreskrivningen av vanedannende medisiner, etter å ha arbeidet med bevisstgjøring blant fastlegene. – Overmedisinering ødelegger så mye, det ødelegger så mange liv, og i mange tilfeller ser ikke folk noe annen utvei enn å ta livet sitt. Jeg har også vært langt nede og følt på det, sier Tore. I dag er Tore medisinfri. Han har skrevet en bok, Pasientskaden, i roman-form. Historien er basert på hans egen. (…) Kritikkverdig, ikke erstatning Da Tore kom seg ut av medisin-tåka begynte han å lure på hva det var som hadde skjedd, hvordan det kunne ha seg at han var blitt avhengig av medisiner. Legen hans hadde makulert journalene, men skrev et notat der hun skriver at han gikk på svært store doser beroligende, sovetabeletter og Paralgin Forte. Tore klaget behandlingen han hadde fått inn til Norsk pasientskadeerstatning. De slår fast at han fikk for mye medisiner, samt at behandlingen han fikk under nedtrappingen av medisinene var feil, men han har likevel ikke fått noen erstatning. Han kunne tatt saken videre til retten, men våget ikke å gjøre dette på grunn av den økonomiske risikoen et tap ville medføre. Tore håper å bevisstgjøre folk på problematikken rundt bruk av avhengigskapende medikamenter. – Dagens praksis ødelegger så mange liv. Leger foreskriver så mye som de ikke burde skrive ut. Det er hårreisende det som skjer mange steder, sier han. (tv2.no 31.12.2017).)  

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- VELKOMMEN TIL PASIENTSKADEN. Bok om vanedannende medikamenter - foredrag om medikamentavhengighet.

(Anm: VELKOMMEN TIL PASIENTSKADEN. Bok om vanedannende medikamenter - foredrag om medikamentavhengighet. (pasientskaden.com).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

- FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. (- Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE.) (- Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr.) (- Fontex, bedre kjent som Prozac.)

(Anm: FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. - Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE. (…) Fontex, bedre kjent som Prozac, skal virke mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser. Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr. (VG 22.05.2006).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. (- I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger).)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Bruk av SSRI (antidepressiva) fører til økt kroppsvekt i konteksten usunn livsstil: resultater fra en 4-årig australsk oppfølgingsstudie. (- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking.)

(Anm: SSRI antidepressant use potentiates weight gain in the context of unhealthy lifestyles: results from a 4-year Australian follow-up study. (…) Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- Tilsyn. Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside.

(Anm: Tilsyn. Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside. Les mer om avgjørelser i tilsynssaker og søkesiden i egen artikkel. Avgjørelser eldre enn 2014 finnes i Historisk arkiv. (helsetilsynet.no).)

(Anm: Leponexbehandlingen Klozapin brukes kun i behandling av schizofreni der andre antipsykotika ikke har effekt eller tolereres. Klozapin har potensielt alvorlige bivirkninger og kan forårsake agranulocytose som gjør at infeksjoner kan gi alvorlige og potensielt livstruende tilstander. Psykiatrisk avdeling målte ikke serumspeil av klozapin, og gjorde ikke målinger av hvite blodlegemer i samsvar med faglige krav. Han burde vært prioritert for tett poliklinisk oppfølging med vurdering av effekt av Leponex, behov for doseøkning og vurdering av prøvesvar. Den medikamentelle behandlingen pasienten fikk var ikke forsvarlig. Sykehusets rutiner og prosedyrer for oppfølging av pasienter som får klozapinbehandling var mangelfulle og heller ikke kjent av behandlerne. (helsetilsynet.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: Dødsfall på grunn av blodforgiftning (sepsis) etter Leponexbehandling. Tilsynsrapport etter alvorlig hendelse 2016 (pdf) 11. oktober 2016. (helsetilsynet.no).)

- Parkinsonspasient får erstatning grunnet legemidlet Requips bivirkninger (…) Pfizer må kompensere parkinsonpasienter som er blitt avhengige av gamling, sex og spiseforstyrrelser.

(Anm: Parkinsonspasient får utbetalt erstatning grunnet Requip-bivirkninger (…) Pfizer må kompensere parkinsonpasienter som er blitt avhengige av gamling, sex og spiseforstyrrelser. (…) Det konfidensielle oppgjøret avslutter en fireårig rettssak for pasientene, hvorav noen spilte bort sine oppsparte midler etter å ha tatt legemidlet og hevdet at de ikke hadde hatt eksisterende gamblingproblemer. (Pfizer must compensate Parkinson’s patients who became addicted. (…) The confidential settlement ends a four year court battle for the patients, some of whom gambled away their life savings after taking the drug and who claimed not to have had any pre-existing gambling problems. BMJ 2015; 350 BMJ 2015;350:h2565 (Published 14 May 2015).)

- Lise Gro (53): – I løpet av tre år spilte jeg bort flere millioner kroner. Da trebarnsmor Lise Gro Flakstad (53) fikk parkinson, begynte hun på medisiner som gjorde henne spillavhengig. Lise trakk seg unna familien og gjemte seg i kjelleren – der hun spilte bort millioner. Forskning viser at opptil 30 prosent av parkinson-pasientene mister impulskontrollen.

(Anm: Lise Gro (53): – I løpet av tre år spilte jeg bort flere millioner kroner. Da trebarnsmor Lise Gro Flakstad (53) fikk parkinson, begynte hun på medisiner som gjorde henne spillavhengig. Lise trakk seg unna familien og gjemte seg i kjelleren – der hun spilte bort millioner. Forskning viser at opptil 30 prosent av parkinson-pasientene mister impulskontrollen. (…) Store mørketall Årets tv-aksjon går til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. parkinson-pasient Lise fra Tønsberg er en av dem som havnet i utenforskap. Nå lever hun med gjelden og skammen etter spillingen. – Det er dessverre flere eksempler på at slike impulskontrollforstyrrelser har fått svært alvorlige konsekvenser for parkinson-pasienter, sier Aleksander Hagen Erga, psykolog og stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved Stavanger Universitetssjukehus. (vg.no 22.10.2018).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

– Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere. 

(Anm: – Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere.  Barn og unge har dobbelt så høy risiko for selvmordsatferd når de bruker en av de mest vanlige antidepressive legemidlene, ifølge studien som er publisert i The BMJ i forrige uke. Forskerne har gjort en såkalt metaanalyse, det vil si en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig og relevant forskning på området. Forskerne har sett på til sammen 70 forsøk med over 18.000 pasienter der bruk av antidepressiver er sammenlignet med placebo-medisin. (dagensmedisin.no 2.2.2016).)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. (Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

– Panorama: En forskrivning for mord? (A Prescription for Murder?) (- Panorama avslører de ødeleggende bivirkningene for et lite mindretall som kan føre til psykose, vold, og til og med mulig drap.)

(Anm: Panorama. A Prescription for Murder? Contains some upsetting scenes. Is it possible that a pill prescribed by your doctor can turn you into a killer? Over 40 million prescriptions for SSRI anti-depressants were handed out by doctors last year in the UK. Panorama reveals the devastating side effects on a tiny minority that can lead to psychosis, violence, possibly even murder. With exclusive access to psychiatric reports, court footage and drug company data, reporter Shelley Jofre investigates the mass killings at the 2012 midnight premiere of a Batman movie in Aurora, Colorado. Twenty-four-year-old PhD student James Holmes, who had no record of violence or gun ownership, murdered 12 and injured 70. Did the SSRI anti-depressant he had been prescribed play a part in the killings? Panorama has uncovered other cases of murder and extreme violence which could be linked to psychosis developed after the taking of SSRIs - including a father who strangled his 11-year-old son. Panorama asks if enough is known about this rare side effect, and if doctors are unwittingly prescribing what could be a prescription for murder. (bbc.com 26.7.2017).) (youtube.com)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Pasientskadeordningen er ikke maktarrogant

Pasientskadeordningen er ikke maktarrogant
Rolf Gunnar Jørstad, direktør Norsk pasientskadeerstatning
aftenposten.no 2.4.2017
Geir Hoff skriver i Aftenposten 30. mars at «Pasientskadeordningen er en maktarrogant bastion». Pasientskadeordningen består av to etater: Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og klageorganet Pasientskadenemnda. Jeg ønsker å komme med noen kommentarer til det jeg oppfatter som Hoffs kritikk av NPE. (…)

Sakene innebærer ofte krevende medisinske og juridiske vurderinger. Noen ganger blir avgjørelsene våre omgjort. NPE følger godt med på omgjøringer fra nemnda og domstolene. Omgjøringene er viktige tilbakemeldinger til oss om vår anvendelse av regelverket. I motsetning til hva Hoff hevder, er vi absolutt innstilt på å lære av dem. (…)

(Anm: Geir Hoff, assisterende forskningssjef, Sykehuset Telemark. Pasientskadeordningen – en god idé med sviktende praksis. Som svar på mitt innlegg om pasientskadeordningen i Aftenposten 30. mars, forsvarer direktørene Rose-Marie Christiansen og Rolf Gunnar Jørstad ordningen i sine innlegg 2. april. Innleggene er dessverre veldig «alternative news» og gir ikke grunnlag for å styrke tilliten til ordningen. (…) Jørstad hevder i sitt innlegg at Norsk pasientskadeerstatning «skal være ydmyke når det gjelder å lære av våre feil». Det gjenstår fortsatt å se. (aftenposten.no 5.4.2017).)

- Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.

Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.
tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 16.3.2017
Staten vinner stadig flere av disse sakene og dersom pasientene taper blir de gjerne dømt til å betale statens utgifter. Dette er Tone Olesrud hun saksøkte staten for feilbehandling og vant. Men statens anket, og nå må Olesrud kanskje trekke hele saken sin. Hun er redd for å bli gjeldsslave. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: Økning i antall klager etter feilbehandlinger. Allerede nå tilsier statistikken at Norsk pasientskadeerstatning vil motta flere saker enn i fjor, med en økning på rundt 400-500 klager. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottok 2.976 saker første halvår i år. Dette er en økning på 8 prosent sammenlignet med samme tidsrom i fjor. (nrk.no 25.8.2015).)

– Regningen fra staten. (– Det at vi frifinnes i 77 prosent av dommene viser at Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda gjør riktige vurderinger i sakene, skriver kronikkforfatterene.)

Regningen fra staten
nrk.no 20.3.2017
Rose-Marie Christiansen, direktør i Helseklage, Anita Bergh Ankarstrand, avdelingsdirektør Helseklage.
Pasienter som har krav på erstatning skal få det.

Vi er satt til å vurdere sakene etter regelverket, slik det er i dag. Det at vi frifinnes i 77 prosent av dommene viser at Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda gjør riktige vurderinger i sakene, skriver kronikkforfatterene.

De siste dagene har Dagsrevyen kjørt en rekke innslag på hvordan Helseklage håndterer pasientskadeerstatningssakene i rettssystemet. Dagsrevyen hevder de har avdekket en rekke forhold basert på tall vi har sendt dem. Vi reagerer på måten tallene blir fremstilt på.

Små tall – store prosentvise utslag
Et av hovedpoengene til Dagsrevyen har vært at vi anker oftere enn før. Økningen i anker fra 26 til 30 prosent mellom 2013 og 2016 fremstilles som en uholdbar situasjon. Til sammenligning anket pasientene de resterende 70 prosentene.

Det er avsagt under 100 dommer per år. Tallmaterialet er med andre ord beskjedent. På det laveste anket vi ett år syv dommer, og på det meste 16. Dersom vi ser på hele bildet, det vil si andelen av alle dommer vi anket, så har økningen fra 2013 til 2016 vært på én prosent prosent. Vi er derfor overrasket over kritikken. (…)

– Pasienter som tar staten til retten risikerer økonomisk ruin

Pasienter som tar staten til retten risikerer økonomisk ruin
nrk.no 16.3.2017
Pasienter som saksøker helsevesenet, risikerer regninger på flere hundre tusen dersom de taper. Tone Olesrud mener hun ble feilbehandlet for schizofreni – og har satset over en halv million kroner på seier i retten.

Nå har den uføretrygdede Rjukan-kvinnen reist til Oslo for å snakke med advokaten sin. Hun må finne ut om hun skal fortsette, eller trekke seg.

Men innerst inne vet Tone Olesrud at hun ikke kommer til å gjøre det siste. Hun vet at hun stiller i lagmannsretten. Hun kjenner på figtherviljen.

Så hun tar advokaten sin i hånden med et «dette går vi for». Og hun spytter ut to klisjeer. Den om himmelen og helvete. Og den om David mot Goliat.

BAKGRUNN: Bruker mer tid og penger på pasientsaker som havner i retten (…)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Staten mobiliserer i retten – vinner oftere mot pasienter. (– Tall NRK har hentet inn viser at staten, fra 2012–2016, bruker mer tid og penger på rettssaker mot pasienter nå enn før.)

Staten mobiliserer i retten – vinner oftere mot pasienter
nrk.no 15.3.2017
Staten lover at den ikke skal vinne rettssaker mot pasienter for enhver pris. Men tall NRK har hentet inn viser at Pasientskadenemnda bruker mer tid og penger på rettssakene nå enn før.

Vil du gå rettens vei for å få erstatning på grunn av det du mener var forsinket eller feil behandling i helsevesenet, er du nesten garantert å tape.

Pasientskadenemnda lover i sin årsrapport for 2015:

«Vårt mål er at pasientene skal få den erstatningen de har krav på. Vi skal ikke "vinne for enhver pris" (...)».

Pasientskadenemda 2015
Men tall NRK har hentet inn viser at staten, fra 2012–2016, bruker mer tid og penger på rettssaker mot pasienter nå enn før. (…)

Hun legger til at hun har forståelse for opplevelsen at pasientene føler seg små når de saksøker staten. (…)

For fem år siden vant eller delvis vant staten 30 saker, det vil si 54 prosent av rettssakene, mens pasientene vant eller delvis vant 26 – det vil si 46 prosent av sakene. (…)

- Pasientene skal få den erstatningen de har krav på

Pasientene skal få den erstatningen de har krav på
Rose-Marie Christiansen, direktør Helseklage
aftenposten.no 2.4.2017
Den siste tiden har det kommet flere uttalelser fra tidligere sakkyndige i pasientskadesaker. Det er alltid nyttig å høre ulike synspunkter på pasientskadeordningen. Disse uttalelsene er knyttet til enkeltsaker og blir brukt til å kritisere hele ordningen. (…)

Pasientskadeordningen er opprettet for å styrke pasientenes rettigheter. Saksbehandlingen er gratis for pasientene. Etter opprettelsen av ordningen har tusenvis av pasienter fått erstatning. Vi har ingen egeninteresse i sakenes utfall og mener at pasientskadeordningen fungerer etter lovgivers intensjon: Den som har rett på erstatning, skal få erstatning. (…)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Nektet erstatning av Norsk pasientskadeerstatning. (- Etter at TV2 fortalte historien i mars, og etter brevene fra legene på Haukeland, har nå Norsk pasientskadeerstatning omgjort vedtaket.)

Robert (59) ble nektet erstatning etter katastrofalt inngrep – fikk hjelp fra uventet hold
tv2.no 2.5.2017
BODØ (TV 2): Rutineinngrepet er utført over tre tusen ganger, men under Roberts (59) operasjon gikk det fryktelig galt.

Robert Pettersen i Bodø kan gi kona Heidi en stor og varm klem, for kampen mot Norsk pasientskadeerstatning er over. (…)

Satte seg fast
Et kateteret satte seg fast i hjertet, og den ene klaffen ble så skadet at familiefaren må hasteopereres.
– Jeg hadde respiratorsvikt, hjertesvikt, nyre- og leversvikt, lunge svikt. Alt var jo dødt, fortalte Pettersen til TV 2 i mars. (…)

Nektet erstatning
Legene meldte hendelsen selv inn til Statens helsetilsyn, og rutinene ble endret. Familiefaren ble allikevel nektet erstatning av Norsk pasientskadeerstatning.

– Jeg gikk jo selv i svart da jeg fikk det første avslag, og jeg tenkte at dette gir jeg rett og slett pokker i. Å kjempe mot staten, hva har man egentlig av muligheter, sier Pettersen.

Etter det TV 2 kjenner til, gjorde avslaget inntrykk også på hjertelegene ved Haukeland.

De har sendt flere brev til NPE med beskjed om at slike komplikasjoner som det Pettersen opplevde under inngrepet er uhyre sjeldent.

Etter at TV2 fortalte historien i mars, og etter brevene fra legene på Haukeland, har nå Norsk pasientskadeerstatning omgjort vedtaket. (…)

– I henhold til Dagsrevyens tall vinner staten flere saker i dag enn de gjorde tidligere. Staten hevder at det ikke er et mål å vinne flere rettssaker, men at de er opptatt av et «riktig resultat.» Er det bare staten som eier sannheten og definerer hva som er et riktig resultat? Hvor langt er de villig til å gå for å få det resultatet de vil ha.

Staten må tåle å tape
nrk.no 16.3.2017
Staten bruker betydelige ressurser for å vinne pasientskadesaker i domstolene. (…)

NRK har avdekket at statens kostnader ved å føre rettssaker er betydelig økt til tross for at antall rettssaker vært stabile. Staten begrunner dette med at sakene i dag er mer komplisert og ressurskrevende(!). Det er selvsagt ikke riktig. (…)

I henhold til Dagsrevyens tall vinner staten flere saker i dag enn de gjorde tidligere. Staten hevder at det ikke er et mål å vinne flere rettssaker, men at de er opptatt av et «riktig resultat.» Er det bare staten som eier sannheten og definerer hva som er et riktig resultat? Hvor langt er de villig til å gå for å få det resultatet de vil ha.

Hvis rettsoppnevnt støtter saksøkers sak, hvorfor innhenter staten flere private sakkyndige for å føre motbevis?

Hvis saksøker vinner saken i første instans, hvorfor anker staten selv om det ikke er noe prinsipielt ved saken? (…)

Konfronteres med legen
I økende grad ser vi at staten fører flere sakkyndige vitner for retten. De sakkyndige fremstår som statens hjelpende hånd og som trente i å svare på spørsmål på en måte som er tilpasset forarbeider og regelverk. De er ikke objektive.

Videre søker staten støtte hos pasientens behandler som vitne i retten. Pasienten opplever i dag å måtte gå i forsvar, med det ubehag og belastning det innebærer og møte ansvarlig lege ansikt til ansikt i retten.

Ønsket med ordningen var å unngå konfrontasjon mellom lege og pasient. Senere års utvikling har ført oss nærmere situasjonen slik den var før ordningen trådte i kraft, hvor pasientene måtte bevise uaktsomhet hos behandler for å nå frem med sitt krav.

Skadelidte på den andre siden føler seg mistrodd, svertet og mistenkeliggjort. Regelmessig anføres at skadelidte umulig kan huske så langt tilbake, og at man må vektlegge tidsnær dokumentasjon fremfor pasientens redegjørelse. (…)

(Anm: Rekordmange klager på helsevesenet, ventetiden øker kraftig, men erstatningene er større enn noen gang. (…) Antall klager til Norsk Pasientskadeerstatning er firedoblet de siste 20 årene. Trolig vil over 6000 nordmenn klage på skader i forbindelse med helsebehandling i år. (aftenposten.no 25.12.2016).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rekordutbetalinger for pasientskader For første gang kan det bli utbetalt over en milliard kroner i løpet av et år etter pasientskader i Norge. (nrk.no 20.8.2014).)

(Anm: Liten skade sender 700 biler på verksted – hver dag. Steinsprut er en type skade få kanskje reflekterer særlig over, men som koster forsikringsselskapene store summer. Hele 1,5 milliarder kroner i året, viser tall fra Finans Norge. (tv2.no 2.4.2017).)

(Anm: To behandlinger topper klagelisten i det private. 675 personer har fått erstatninger på til sammen 90 millioner kroner. (dn.no 23.6.2015).)

(Anm: Erstatningskrav mot apotekansatte er veldig sjeldent. Siden 2009 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) gitt medhold i ett erstatningskrav mot helsepersonell i apotek. De har i samme periode mottatt 14 krav om erstatning. (apotek.no 20.5.2016).)

– Må vente 22 måneder på behandling av pasientskadesak

Må vente 22 måneder på behandling av pasientskadesak
dagensmedisin.no 9.11.2016
Pasienter og pårørende som har fått avslag på søknad om pasientskadeerstatning, må nå vente i gjennomsnitt 22 måneder på å få klagesaken sin behandlet i Pasientskadenemnda.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er den instansen hvor pasienter og pårørende kan søke om erstatning for pasientskade. Ved avslag i NPE kan vedtaket ankes til Pasientskadenemnda.

Fra 1. januar i år ble Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) etablert og er nå sekretariat for blant andre Pasientskadenemnda.

I mai i fjor ble det vedtatt å flytte Pasientskadenemnda fra Oslo til Bergen. Det fikk store konsekvenser for bemanningen. (…)

Ifølge helseklage.no har den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden variert mellom 10 og 14 måneder i årene 2011 til 2015. (…)

(Anm: Krever at Høie legger flytting av klagenemnd på is: - Hensynet til egen politikk viktigere enn skadde pasienter. ØNSKET POLITIKK: Helse- og omsorgsminister, Bent Høie (H) legger ikke skjul på at flytting av Pasientskadenemnda til Bergen bunner i regjeringens regionpolitiske mål. Pasientorganisasjoner kritiserer regjeringen for å la politiske hensyn veie tyngre enn menneskelige hensyn. (dagbladet.no 13.9.2015).)

(Anm: Flere klager og større erstatninger. På 20 år er antall klager til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) firedoblet. (…) De som ikke får medhold hos NPE kan gå videre til Helseklage, tidligere kjent som Pasientklagenemnda. Her har behandlingstiden økt betraktelig parallelt med at flere klager på feilbehandling, skriver Aftenposten. I 2003 brukte nemnda 5,5 måneder på en sak, mens statistikken viser at det nå tar 18 måneder. I realiteten er situasjonen enda verre. (hegnar.no 26.12.2016).)

(Anm: Flere får erstatning for lægemiddelskader. En annoncekampagne for anmeldelse af lægemiddelskader har tilsyneladende hjulpet, for Patienterstatningen modtager flere anmeldelser og giver flere patienter medhold, viser årsopgørelse. (dagenspharma.dk 28.5.2015).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

– Få pasienter kjenner til klageordning. (- Klagesakene i den undersøkte perioden er dominert av selektive COX-2-hemmere og psykoaktive midler. Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. Eller om skadene i denne gruppen drukner i sykdomstegn. Men dette er en deskriptiv studie, så vi vet ikke sikkert, sier Slørdal. Motsatsen til dette er legemiddelet Vioxx, som fikk mye medieoppmerksomhet i 2004-2005.)

Få pasienter kjenner til klageordning
Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013
Få pasienter klager på legemiddelrelaterte skader til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Flertallet av dem som klager, får heller ikke medhold.

Mye tyder på at mulighetene for å søke Norsk pasientskadeerstatning underkommuniseres til pasientene.

Dette fremgår av artikkelen Legemiddelsaker i Norsk pasientskadeerstatning, publisert i Tidsskriftet nr. 2/2013.

Lars Slørdal og medarbeidere har sett på hvilke legemidler og hvilke skader som ble klaget inn til Norsk pasientskadeerstatning i perioden 2003-2009.

Ukjent ordning?
Norsk pasientskadeerstatning er et uavhengig, statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De behandler erstatningskrav fra pasienter som hevder å ha blitt påført skade i helsevesenet. Saksbehandlingen er gratis. (...)

Lite medhold
Klagesakene i den undersøkte perioden er dominert av selektive COX-2-hemmere og psykoaktive midler. Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold.

- Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. Eller om skadene i denne gruppen drukner i sykdomstegn. Men dette er en deskriptiv studie, så vi vet ikke sikkert, sier Slørdal.

Motsatsen til dette er legemiddelet Vioxx, som fikk mye medieoppmerksomhet i 2004-2005.

- Pasientene ble den gang oppfordret til å søke om erstatning, og det er helt tydelig at denne oppfordringen ble fulgt. Vi kan dermed anta at bedre informasjon gir flere søknader, og at ordningen per i dag ikke helt fanger opp den tiltenkte målgruppen, sier Slørdal. (...)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Stans i behandlingen med antidepressiv medikasjon (antidepressiva) er noen ganger forbundet med utvikling av et såkalt "antidepressivt nedtrappingssyndrom" (syndrom betyr samling av mange symptomer). Symptomene kan være forkjølelsesliknende, søvnproblemer, kvalme, svimmelhet, forstyrret følesans og opplevelser av "elektriske støt" i hodet. Alle typer antidepressiva er rapportert å kunne gi slike reaksjoner, enten som følge av brå stans eller for rask nedtrapping av behandlingen. De mest brukte antidepressiver betegnes SSRI (Fluoxetin, Fontex, Citalopram, Cipramil, Paroxetin, Seroxat, Sertralin, Zoloft, Fevarin, Cipralex, Escitalopram), trisykliske antidepressiver (Klomipramin, Anafranil, Surmontil, Sarotex, Noritren, Sinequan) og MAO-hemmere (Moclobemid, Aurorix). Atypiske antidepressiver er Mianserin, Tolvon, Mirtazapin, Remeron, Wellbutrin, Zyban, Efexor, Venlafaxin, Venlix, Edronax, Cymbalta. (nhi.no 1.1.2017 28.11.2013).)

(Anm: Nyreskade forårsaket av legemidler Man bør alltid vurdere legemidler som årsak ved både akutt og kronisk nyreskade. Medikamenter kan forårsake alle former for nyreskade med forskjellige kliniske manifestasjoner og ulik patogenese. Pasientens alder, hydreringsstatus, opprinnelig nyrefunksjon og eventuell aterosklerose påvirker risikoen for legemiddelrelatert nyreskade. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1462-4.)

(Anm: Nyresykdom en stor bidragsyter til hjerterelaterte dødsfall: Studie. Kidney Disease a Big Contributor to Heart-Related Deaths: Study. THURSDAY, April 13, 2017 (HealthDay News) -- Kidney disease is a major cause of heart-related deaths worldwide, a new study reports. Based on data from 188 countries at six time points between 1990 and 2013, the researchers estimated that in 2013, reduced kidney function was associated with 4 percent of deaths worldwide, or 2.2 million deaths. More than half of these deaths (1.2 million) were heart-related, while nearly 1 million were caused by kidney failure, according to the report. (medicinenet.com 13.4.2017).)

(Anm: Fire av ti kreftpasienter får medhold i NPE. (dagensmedisin.no 20.1.2015).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (– Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Norsk Pasientskadeerstatning. 14 kvinner døde av feilbehandling. Hvert år får minst 10 brystkreftrammede kvinner forkortet sin levetid på grunn av feilbehandling og mangelfull oppfølging, viser en gjennomgang Norsk Pasientskadeerstatning har gjort av saker de siste fire årene. (aftenposten.no 29.10.2015).)

(Anm: – Komplisert helsevesen fører til rekordmange erstatningssaker. Økningen av pasienter som tror de kan ha fått en skade etter feilbehandling, har vært markant de siste årene. I 2015 mottok Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) 5.742 krav om erstatning, noe som er en økning på 10 prosent fra året før. (nrk.no 17.1.2016).)

(Anm: Sønnen døde etter omskjæring - nå får de erstatning fire år senere. Norsk Pasientskadeerstatning har snudd – nå får foreldrene som mistet barnet sitt etter et omskjæringsinngrep erstatning. (…) De ønsker å gå videre med et sivilt søksmål mot legene. (aftenposten.no 20.5.2016).)

(Anm: Saksøker sjukehus etter feilbehandling. Familien til Lene Charlotte Johannessen (47) fra Søgne har bestemt seg for å saksøke Sørlandet sykehus for feilbehandling etter at ho døydde av kreft. (…) No seier Sørlandet sykehus til NRK at det er beklageleg når pasientar får diagnose for seint, slik at behandlinga vert forseinka for alvorleg sjuke menneske. (nrk.no 13.9.2016).)

(Anm: Antok at Torfinn Aase (60) hadde senebetennelse - var lungekreft ** 108 lungekreftpasienter fikk erstatning mellom 2012 og 2015 (vg.no 29.10.2016).)

(Anm: Lungekreft blir oversett eller feiltolket. Mange lungekreftpasienter dør for tidlig fordi prøvesvarene blir tolket feil. (…) Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har gått gjennom hvor mange lungekreftpasienter som har fått medhold i sin klage: For perioden 2012–2015 gjaldt det 108 saker. Gjennomgangen viser at mange lungekreftpasienter som klager til NPE, får medhold i at prøvesvarene er feiltolket. (…) For alle kreftsaker er denne grunnen til medhold på 17 prosent. (…) – For lungekreftpasienter derimot er den vanligste årsaken til medhold ikke at pasientene ikke blir utredet (bilder/prøver blir tatt, red.anm.), men at feilen gjøres i tolkningen. Funn blir oversett eller feiltolket, sier Jørstad. (aftenposten.no 22.10.2016).)

- Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning

Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning
Läkartidningen 2008;105:39-41 (8.1.2008)
(...) Medicineringsskador
Enligt Patientskadelagen kan ersättning bli aktuell endast om förskrivning av läkemedel inte har skett enligt föreskrifter och anvisningar och om de uppkomna besvären har ett samband med sådana brister. (...)

Psykofarmaka.
Flera psykofarmaka, särskilt vissa antipsykosmedel, ger ibland mycket stor viktuppgång, även åtföljt av diabetes. (...)

Tandskador. Flera psykofarmaka ger muntorrhet med ökad risk för tandsjukdomar. Sådana skador ersätts inte genom Patientförsäkringen om förskrivningen skett på ett riktigt sätt. (...)

Beroende av bensodiazepiner.
Bensodiazepiner förskrivs fortfarande under långa tider på dåligt vetenskapligt underlag. Risken för utveckling av beroende är väl känd. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

- Få pasienter kjenner til klageordning.

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)

- Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass.)

(Anm: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.) (- Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3).) (- Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

- Legemidler som kan gi delirium hos eldre. (- Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

- Post injektionssyndrom. (- Under kliniske forsøg blev der hos nogle patienter set symptomer svarende til overdosering efter en injektion med olanzapin (Zyprexa).)

(Anm: Post injektionssyndrom. Under kliniske forsøg blev der hos nogle patienter set symptomer svarende til overdosering efter en injektion med olanzapin. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- 200 millioner i erstatning for feilmedisinering. (- I 15 prosent av sakene var konsekvensen så alvorlig at pasienten døde, opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE).)

200 millioner i erstatning for feilmedisinering
nettavisen.no 16.12.2016
I alt 454 pasienter og pårørende har de siste ti årene fått utbetalt til sammen over 200 millioner kroner i erstatning på grunn av feilmedisinering i helsetjenesten.

I 15 prosent av sakene var konsekvensen så alvorlig at pasienten døde, opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

– Vi ser at feilmedisinering i mange tilfeller har store konsekvenser for pasientene. Å forebygge feilmedisinering vil spare enkeltmennesker for unødige lidelser og samfunnet for store økonomiske kostnader, sier Ida Bukholm, fagsjef for pasientsikkerhet og statistikk i NPE.

Tre typer medisiner utgjør 60 prosent av sakene. Det er blodfortynnende medisiner, antibiotika eller medikamenter som virker på nervesystemet. (©NTB)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)

- Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass.)

(Anm: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.) (- Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3).) (- Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

- Legemidler som kan gi delirium hos eldre. (- Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

- Post injektionssyndrom. (- Under kliniske forsøg blev der hos nogle patienter set symptomer svarende til overdosering efter en injektion med olanzapin (Zyprexa).)

(Anm: Post injektionssyndrom. Under kliniske forsøg blev der hos nogle patienter set symptomer svarende til overdosering efter en injektion med olanzapin. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. (…) En ny forskningsartikkel avdekker at 15 prosent av norske 13–17 år gamle jenter som tar antidepressiver, har fått det av fastlegen uten å ha vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i det hele tatt. (…) – Det var livsfarlig at jeg fikk antidepressiver uten oppfølging, sier hun i dag. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

- 9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.)

(Anm: 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA. (9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). From intense euphoria to the MDMA “hangover.” (Fra intens eufori til MDMA "bakrus.” (…) Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet. (...) Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thic