MinTankesmie

- Klimagassutslipp.

(Anm: Klimagassutslipp (ssb.no).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- DNB om lav optimisme for bærekraftstiltak: – Det er synd.

(Anm: DNB om lav optimisme for bærekraftstiltak: – Det er synd. Ifølge en undersøkelse fra BDO tror kun 28 prosent av de små og mellomstore bedriftene (SMB) at bærekraftstiltak kan føre til nye forretningsmuligheter. (finanswatch.no 4.4.2023).)

- Å ta ansvar = lønnsomt? (- Med andre ord, hvis det å stoppe å selge produkter med fluor var det ansvarlige, så var det, i hvert fall per i dag, ulønnsomt å ta det ansvaret.)

(Anm: Johan H. Andresen, styreleder og investor. Å ta ansvar = lønnsomt? Forhåpentligvis vil det være lønnsomt å ta ansvar, men det er ikke opplagt at det er det, i hvert fall ikke med en gang man gjør det. Risikofylt er det i hvert fall. Jeg skal nevne noen eksempler og erfaringer til ettertanke. Swix startet sitt arbeid med å fase ut fluor-skismøringen i 2013. Våren 2022 sluttet Swix å selge produkter med fluor. Men fluor ble ikke forbudt av myndighetene, våre konkurrenter fortsatte å selge produkter med fluor, butikkene likeså, både i Norge og i Europa. (…) Så selv om Swix allerede i vinteren 20/21 så at flere av de nye, fluorfrie produktene deres ble brukt helt opp på verdenscup- og VM-nivå, så tapte Swix både salg og markedsandeler, og lønnsomheten på smøring gikk ned. Med andre ord, hvis det å stoppe å selge produkter med fluor var det ansvarlige, så var det, i hvert fall per i dag, ulønnsomt å ta det ansvaret. (e24.no 23.3.2023).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Nå snakker Swix-milliardæren om skandalen: I ti år visste Andresen-eide Swix at arbeiderne hos fabrikken som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Nå lover milliardæren bot og bedring. (- Hvorfor mener du at dette ikke er din jobb som Swix-eier å mene noe om dette?- Det er faktisk ikke min jobb.) (- Ansvaret i en sånn bedrift ligger hos styret og de som har fagkompetanse.)

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Nå snakker Swix-milliardæren om skandalen: I ti år visste Andresen-eide Swix at arbeiderne hos fabrikken som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Nå lover milliardæren bot og bedring. Det lover Johan H. Andresen, leder av Oljefondets etiske råd og eier av Ferd, som igjen eier Swix. For første gang svarer han nå selv om skandalen rundt Swix - sportsselskapet Andresen-familien har eid i flere tiår. Visste i ti år Dagbladet har avdekket at Swix i ti år visste at arbeiderne til kjemiselskapet som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske verdier av en trolig kreftfremkallende miljøgift i blodet. I dag er Miteni konkurs, og ni personer hos dem og eierselskapet er tiltalt for miljøkriminalitet. (...) - Flere kritikere - Jon Vea og Arne Vannebo, selv med tunge verv og erfaring i næringslivet - mener at du med den posisjonen du har, burde gå mer aktivt inn. Hva tenker du om det? - Det får de mene. - Hvorfor mener du at dette ikke er din jobb som Swix-eier å mene noe om dette?- Det er faktisk ikke min jobb. Ansvaret i en sånn bedrift ligger hos styret og de som har fagkompetanse. Det er ledelsen og de dere allerede har snakket med. Da overlater vi det til dem, og stoler på at de gir dere de rette svarene. - Med den erfaringen og posisjonen du har innen etikk i næringslivet, hva mener du om at Swix har feilinformert om disse stoffene i årevis? - De premissene er jeg ikke enig i. (dagbladet.no 11.1.2020).)

- Firmaer holdt tilbake toksisitetsdata for plantevernmidler fra EU: studie. Flere store agrokjemiske firmaer opplyste ikke til EU-myndighetene om studier som vurderer toksiske effekter av plantevernmiddelingredienser på hjernens utvikling, opplyste forskere torsdag. (- De ni studiene, som så på hvor forskjellig ni plantevernmidler kjemiske forbindelser påvirket utviklingsmessige nevrotoksisiteten (DNT) hos rotter, ble imidlertid delt med kontrollorganer i USA, ifølge de Sverige-baserte forskerne.) – Det er opprørende og utrolig at en god del av disse studiene ikke når frem til myndighetene slik loven krever, sier medforfatter Axel Mie ved Stockholms universitet til AFP.)

(Anm: By Daniel Lawler. Firms withheld pesticide toxicity data from EU: study. Several major agrochemical companies did not disclose to European Union authorities studies assessing the toxic effects of pesticide ingredients on brain development, research said on Thursday. The nine studies, which looked at how different nine pesticide chemical compounds affected the developmental neurotoxicity (DNT) in rats, were however shared with regulators in the United States, the Sweden-based researchers said. The two companies behind the majority of the studies, German chemicals giant Bayer and Swiss agriculture firm Syngenta, said they complied with all regulatory requirements. The researchers said their study, published in the journal Environmental Health, was the first that sought to quantify the seemingly "recurring phenomenon" of companies not disclosing DNT studies to EU authorities. "It is outrageous and unbelievable that a good fraction of these studies do not make it to the authorities as required by law," study co-author Axel Mie of Stockholm University told AFP. The researchers looked at the DNT studies on pesticide chemical compounds submitted to the US Environmental Protection Agency (EPA) in recent decades. (phys.org 1.6.2023).)

(Anm: Mie A, Rudén C. Non-disclosure of developmental neurotoxicity studies obstructs the safety assessment of pesticides in the European Union. Environ Health. 2023 Jun 1;22(1):44.)

- Hemmelige bransjedokumenter avslører at produsenter av PFAS 'evighetskjemikalier' dekket over helsefarene.

(Anm: By University of California, San Francisco. Secret industry documents reveal that makers of PFAS 'forever chemicals' covered up their health dangers. The chemical industry took a page out of the tobacco playbook when they discovered and suppressed their knowledge of health harms caused by exposure to PFAS (per- and polyfluoroalkyl substances), according to an analysis of previously secret industry documents by UC San Francisco (UCSF) researchers. A new paper published May 31, 2023, in Annals of Global Health, examines documents from DuPont and 3M, the largest manufacturers of PFAS. The paper analyzes the tactics the industry used to delay public awareness of PFAS toxicity, and in turn, delay regulations governing their use. PFAS are widely used chemicals in clothing, household goods, and food products, and are highly resistant to breaking down, giving them the name "forever chemicals." They are now ubiquitous in people and the environment.
(medicalxpress.com 1.6.2023).)

- The Devil they Knew: Kjemiske dokumenter og analyse av industriens innflytelse på PFAS-vitenskapen.

(Anm: Gaber N et al.. The Devil they Knew: Chemical Documents Analysis of Industry Influence on PFAS Science. Abstract Background: Per-and polyfluoroalkyl substances (PFAS) are a class of widely-used chemicals that persist in the environment and bioaccumulate in humans and animals, becoming an increasing cause for global concern. While PFAS have been commercially produced since the 1940s, their toxicity was not publicly established until the late 1990s. The objective of this paper is to evaluate industry documents on PFAS and compare them to the public health literature in order to understand this consequential delay. (…) The Devil They Knew: Chemical Documents Analysis of Industry Influence on PFAS.  Science, Annals of Global Health 2023;89(1):37.)

- Forskere reiser bekymringer for populære COVID-desinfeksjonsmidler. (- COVID-19-pandemien har økt unødvendig bruk av antimikrobielle kjemikalier knyttet til helseproblemer, antimikrobiell resistens og miljøskade, advarer mer enn to dusin forskere i Environmental Science & Technology.)

(Anm: By Green Science Policy Institute. Scientists raise concerns about popular COVID disinfectants. The COVID-19 pandemic has boosted the unnecessary use of antimicrobial chemicals linked to health problems, antimicrobial resistance, and environmental harm, warn more than two dozen scientists in Environmental Science & Technology. Their critical review details how quaternary ammonium compounds (QACs) are increasingly marketed and used in home, health care, education, and workplace settings despite the availability of safer alternatives and in some cases limited evidence of reduced disease transmission. (medicalnewstoday.com 9.5.2023).)

(Anm: Arnold WA, et al. Quaternary Ammonium Compounds: A Chemical Class of Emerging Concern. Environ Sci Technol. 2023 May 8.)

- Kjemisk eksponering kan øke risikoen for Parkinsons. To år med tung eksponering for TCE, et flytende kjemikalie som befinner seg i luft, vann og jord, kan øke risikoen for Parkinsons sykdom med 70 %.

(Anm: By University of California, San Francisco. Chemical exposure may raise your risk for Parkinson's. Two years of heavy exposure to TCE, a liquid chemical that lingers in the air, water and soil, may increase the risk of Parkinson's disease by 70%. Previous research has linked TCE, or trichloroethylene, to certain cancers, but a new study publishing in JAMA Neurology on May 15, 2023, is believed to be the first large-scale study to demonstrate its association with Parkinson's. (medicalxpress.com 17.5.2023).)

(Anm: Trikloretylen er en klorinert hydrokarbon vanlig brukt som et industrielt løsningsmiddel. Det er en klar ikke-brennbar væske med en søtlig lukt. Dets IUPAC navn er trikloreten. I industrien er det referert til ved forkortelsene TCE, Trike og tri, og det er solgt under flere handelsnavn. I tillegg til dets industrielle anvendelser, ble trikloroetylen brukt fra omkring 1930 som et volatilt anestetika og analgesi i millioner av pasienter, før dets toksiske egenskaper ble påvist. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Trikloretylen, trikloreten, «tri», er en giftig, kreftfremkallende fargeløs væske som er et vanlig brukt fettløsende middel i industrien. Den har kjemisk formel Cl2C=CHCl og hører til gruppen organiske løsemidler. Kilde: Store norske leksikon.)

- Forskere identifiserer 10 plantevernmidler som er giftige for nevroner involvert i Parkinsons. (...) Gjennom en ny kobling av epidemiologi og toksisitetsscreening som utnyttet Californias omfattende database for bruk av plantevernmidler, var UCLA og Harvard-forskere i stand til å identifisere 10 plantevernmidler som var direkte giftige for dopaminerge nevroner.

(Anm: By University of California, Los Angeles. Researchers identify 10 pesticides toxic to neurons involved in Parkinson's. (…) Through a novel pairing of epidemiology and toxicity screening that leveraged California's extensive pesticide use database, UCLA and Harvard researchers were able to identify 10 pesticides that were directly toxic to dopaminergic neurons. The neurons play a key role in voluntary movement, and the death of these neurons is a hallmark of Parkinson's. Further, the researchers found that co-exposure of pesticides that are typically used in combinations in cotton farming were more toxic than any single pesticide in that group. For this study, published May 16 in Nature Communications, UCLA researchers examined exposure history going back decades for 288 pesticides among Central Valley patients with Parkinson's disease who had participated in previous studies.  (medicalxpress.com 17.5.2023).)

(Anm: Paul KC, et al. A pesticide and iPSC dopaminergic neuron screen identifies and classifies Parkinson-relevant pesticides. Nat Commun. 2023 May 16;14(1):2803.)

- Gravejournalistikk virker. (- KAN REDDE LIV: Dagbladets serie om helseskadelig fluor i skismøring utløste en bred debatt, og denne måneden kom altså beslutning om endelig gjennomføring av fluorforbudet.) (- Allerede i 2019 begynte Dagbladets graveredaksjon å undersøke hvilke helseskader som fluorholdig skismøring har påført profesjonelle skismørere, men også amatører og foreldre som smører ski for barna sine.)

(Anm: Gravejournalistikk virker. Gravejournalistikk gir ikke alltid mest klikk og oppmerksomhet i sosiale medier, men det er de sakene som bidrar mest til samfunnet. Og det er disse sakene som rammes hardest når politikerne sliper sparekniven. KAN REDDE LIV: Dagbladets serie om helseskadelig fluor i skismøring utløste en bred debatt, og denne måneden kom altså beslutning om endelig gjennomføring av fluorforbudet. Dette forbudet kan redde liv. Forrige uke kom beskjeden om at det fra og med neste vinter innføres totalforbud mot fluor i skismøring. Det bekreftet Det internasjonale skiforbundet (FIS) og det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). Veien mot et slikt forbud har vært lang, og kom i kjølvannet av en rekke avsløringer Dagbladets graveredaksjon har stått bak. Allerede i 2019 begynte Dagbladets graveredaksjon å undersøke hvilke helseskader som fluorholdig skismøring har påført profesjonelle skismørere, men også amatører og foreldre som smører ski for barna sine. I løpet av et år arbeidet fire journalister med prosjektet. Ved hjelp av banebrytende journalistisk metode klarte journalistene å påvise skadene fluor ga. Serien ble hedret med både Den store journalistprisen, SKUP-diplom og Årets nasjonale sportsdekning. Men langt viktigere enn prisene er evnen til å lage journalistikk som får konsekvenser. Serien utløste en bred debatt, og denne måneden kom altså beslutning om endelig gjennomføring av fluorforbudet. Dette forbudet kan redde liv. (dagbladet.no 29.3.2023).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad?

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)The Devil they Knew

- Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer.

(Anm: Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer med kalkhus, slik som vingesnegl. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring. (…) I industriell tid har CO2 opptaket økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. De siste 200 årene (…) økt med 27 prosent på verdensbasis. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. (miljostatus.no).)

- Lægemiddelstyrelsen føjer Sandoz og holder smittekilde hemmelig. (- Det vejer tungere for Lægemiddelstyrelsen at værne om den schweitiske medicinalvirksomheds Sandoz’ økonomiske interesser end give offentlighenden indsigt i, hvilket selskab der har brudt reglerne for god fremstillingspraksis og overtrådt basale rengøringskrav.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen føjer Sandoz og holder smittekilde hemmelig. Selvom danskere er blevet smittet med multiresistente bakterier fra antibiotikummet Dicillin, vil Lægemiddelstyrelsen ikke oplyse, hvilken virksomhed der har produceret lægemidlet. Det vejer tungere for Lægemiddelstyrelsen at værne om den schweitiske medicinalvirksomheds Sandoz’ økonomiske interesser end give offentlighenden indsigt i, hvilket selskab der har brudt reglerne for god fremstillingspraksis og overtrådt basale rengøringskrav. (medwatch.dk 4.4.2023).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrobiometoksisitet: Kobler miljøet og tarmmikrobiomassosierte sykdommer. (- 6. For å oppsummere, eksponering for xenobiotika som antibiotika, tungmetaller og kunstige søtningsmidler induserer tarmmikrobiomtoksisitet.

(Anm: Tu P, et al. Gut Microbiome Toxicity: Connecting the Environment and Gut Microbiome-Associated Diseases. (…) 6. Conclusions To summarize, exposure to xenobiotics such as antibiotics, heavy metals, and artificial sweeteners induces gut microbiome toxicity. Compositional alterations and functional changes occur along with this process in the gut microbiome, which can serve as potential biomarkers of gut microbiome toxicity. These chemical-induced perturbations lead to human diseases via several mechanisms including changes in the metabolite profiles, diversity loss, and altered energy metabolism (Figure 2). Toxics. 2020 Mar 12;8(1):19.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Å lage en sirkulær økonomi er et av vår tids største designproblemer. (- Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve massiv redesign av både produkter og forretningsmodeller.)

(Anm: Å lage en sirkulær økonomi er et av vår tids største designproblemer. I uminnelige tider har vi designet produktene og forretningsmodellene våre på en måte som motiverer både kunder og bedrifter til å forbruke mye, kaste mye og bevare lite. Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve massiv redesign av både produkter og forretningsmodeller. (tu.no 2.12.2022).)

(Anm: How simple ideas lead to scientific discoveries - Adam Savage (ed.ted.com).)

- Rike bruker ekstremt mye vann. Det rammer fattige. (- De to rikeste i Cape Town utgjør mindre enn 14 prosent av byens befolkning. Likevel står de for mer enn halvparten av det totale vannforbruket.) (- Bare i løpet av de to siste tiårene har mer enn 80 byer i verden opplevd ekstrem tørke og vannmangel.) (- Vannkrisen er forventet å forverre seg.)

(Anm: Rike bruker ekstremt mye vann. Det rammer fattige. Rikfolks svømmebassenger, grønne plener og bilvask betyr mer for vannmangel i storbyene enn klimaendringer eller befolkningsvekst, mener forskere. De to rikeste i Cape Town utgjør mindre enn 14 prosent av byens befolkning. Likevel står de for mer enn halvparten av det totale vannforbruket. Bare i løpet av de to siste tiårene har mer enn 80 byer i verden opplevd ekstrem tørke og vannmangel. Vannkrisen er forventet å forverre seg. Mange byer i verden vil i framtiden mangle vann på grunn av tørke og befolkningsvekst. I en ny studie ser forskere nærmere på hvem som bruker mest vann i storbyen Cape Town i Sør-Afrika. De finner ekstreme forskjeller i vannforbruket mellom folk som bor der. (…) Det meste av vannet som forbrukes av de med lavest inntekt, blir brukt til drikkevann og personlig hygiene. (forskning.no 25.4.2023).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

(Anm: Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Forurenser skal betale. Stadig flere steder i landet ser vi at gass konkurrerer med bioenergi som er en fornybar energikilde. Innenlands bruk av gass subsidieres siden den ikke er ilagt en CO2-avgift slik bruk av andre fossile energikilder er. Bruk av gass blir dermed mer lønnsomt enn bruk av miljøvennlige energikilder i mange tilfeller. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) spår at det er utslipp fra økt bruk av gass som er hovedårsaken til at utslippene av klimagasser i Vest-Europa vil fortsette å stige frem mot 2030. (…) I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales. (aftenposten.no 16.11.2017).)

- Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år». (- Da Naturvernforbundet spurte politiet om de ville granske utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier, pekte politiet på Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet mente at dette måtte Kystverket svare på. Kystverket viste til Statens Havarikommisjon (SHK) – som nå har svart Naturvernforbundet etter nær et halvt år og flere purringer. Men en granskning av pelletsutslippet er ikke blitt igangsatt.)

(Anm: Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år». Våren 2020 forurenset flere tonn plastpellets norske strender. Myndighetene svarte med å peke på hverandre da de ble spurt om de ville granske saken. Da Naturvernforbundet spurte politiet om de ville granske utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier, pekte politiet på Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet mente at dette måtte Kystverket svare på. Kystverket viste til Statens Havarikommisjon (SHK) – som nå har svart Naturvernforbundet etter nær et halvt år og flere purringer. Men en granskning av pelletsutslippet er ikke blitt igangsatt. (dagsavisen.no 17.5.2023).)

- Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

(Anm: Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? (…)  Hvorfor er det slik? (…) I 2016 kunne Dagens Næringsliv melde at en fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre partiprogrammet tilbake til: «Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser.» Men Norstats undersøkelse viser også at 20 prosent av Høyres velgere er uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er dobbelt så mange som hos Arbeiderpartiet, som tradisjonelt også er et industriarbeiderparti. (civita.no 28.1.2018).)

- Sammenheng mellom eksponering for dieseleksos og mitokondriell DNA-metylering. (- Mitokondriedysfunksjon er en etablert bidragsyter til karsinogenese.) (- Konklusjoner: Våre funn tyder på at DEE-eksponering forstyrrer mtDNA-metylering, noe som kan være av betydning for tumorigenese.)

(Anm: Seow WJ, et al. Association between diesel exhaust exposure and mitochondrial DNA methylation. Abstract Objectives: Diesel exhaust is an established human carcinogen, however the mechanisms by which it leads to cancer development are not fully understood. Mitochondrial dysfunction is an established contributor to carcinogenesis. (…) Conclusions: Our findings suggest that DEE exposure perturbs mtDNA methylation, which may be of importance for tumorigenesis. Carcinogenesis. 2022 Dec 31;43(12):1131-1136.)

(Anm: Roubicek DA, Souza-Pinto NC. Mitochondria and mitochondrial DNA as relevant targets for environmental contaminants. Toxicology. 2017 Nov 1;391:100-108.)

(Anm: Karsinogenese er opprinnelsen til eller dannelsen av kreft. Begrepet brukes også om den prosessen eller de mekanismene som forandrer en normal celle til en kreftcelle. Kilde: Store norske leksikon.)

- Gennembrud i kræftforskning: Luftforurening giver ikke-rygere dødelig lungekræft. (- Men et nyt studie udgivet i tidskriftet Nature kan nu endegyldigt forklare, hvad der sker i kroppen og påvise en direkte sammenhæng mellem luftforurening med fine partikler under 2,5 mikrometer og en særlig type dødelig lungekræft, der hyppigst ses hos ikke-rygere og personer, der kun har røget i et minimalt omfang.) (- Det har længe været kendt, at det kan føre til forskellige former for helbredsudfordringer – blandt andet kræft.)

(Anm: Gennembrud i kræftforskning: Luftforurening giver ikke-rygere dødelig lungekræft. Ny forskning dokumenterer, hvorfor nogle udvikler dødelig lungekræft som følge af eksponering for luftforurening med helt små partikler. Ifølge flere forskere er det første gang, det er lykkedes at påvise en så detaljeret direkte sammenhæng. Det kommer nok ikke bag på nogen, at luftforurening kan have konsekvenser for vores sundhed. Det har længe været kendt, at det kan føre til forskellige former for helbredsudfordringer – blandt andet kræft. Men et nyt studie udgivet i tidskriftet Nature kan nu endegyldigt forklare, hvad der sker i kroppen og påvise en direkte sammenhæng mellem luftforurening med fine partikler under 2,5 mikrometer og en særlig type dødelig lungekræft, der hyppigst ses hos ikke-rygere og personer, der kun har røget i et minimalt omfang. (videnskab.dk 9.4.2023).)

(Anm: Hill W, et al. Lung adenocarcinoma promotion by air pollutants. Nature. 2023 Apr;616(7955):159-167.)

- Den usynlege miljøkrisa. (-Vi må seie nei til at kvardagen vår skal vere gjennomsyra av kjemiske stoff som kan ha miljø- og helseeffektar. (- Berre i EU er det registrert om lag 40 000 kjemikaliar som det nyttast meir enn eitt tonn av per år.) (- Miljøgifter er rekna av myndigheitene som ei av dei tre store miljøutfordringar i dag, men får lite merksemd.)

(Anm: Unni Eikeseth, førstelektor NTNU, forfatter av boka «Vårt kjemiske liv». Den usynlege miljøkrisa. Vi må seie nei til at kvardagen vår skal vere gjennomsyra av kjemiske stoff som kan ha miljø- og helseeffektar. Plastflaska lék hormonhermande kjemikaliar. Sminkekremen inneheld siloksan som spreier seg på urovekkande vis i miljøet. Ytterjakka er sett inn med vassavstøytande fluorstoff (PFAS) som også blir kalla evigvarande kjemikaliar (forever chemicals) fordi dei ikkje blir brotne ned. Lista over kjemiske stoff er lang. Berre i EU er det registrert om lag 40 000 kjemikaliar som det nyttast meir enn eitt tonn av per år. Som oftast er vi forbrukarar ukjende med kva for stoff vi blir utsette for. Miljøgifter er rekna av myndigheitene som ei av dei tre store miljøutfordringar i dag, men får lite merksemd. Kanskje fordi problemet i stor grad er usynleg. (nrk.no 26.3.2023).)

(Anm: Vårt kjemiske liv - miljøgiftene rundt oss. Forfatter Unni Eikeseth. 2023 (ark.no).)

- Tonsvis af PFAS-pesticider er brugt i landbruget gennem 70 år.

(Anm: Tonsvis af PFAS-pesticider er brugt i landbruget gennem 70 år. Alligevel er de undtaget et forbud mod PFAS. Pesticider, som landbruget lovligt har sprøjtet i tonsvis, er under stærk mistanke for at omdannes til PFAS. Sprøjtemidlerne er omfattet af anden lovgivning, lyder det fra Miljøstyrelsen. (danwatch.dk 24.3.2023).)

- 1.200 barn dør årlig i Europa av luftforurensning. (- Forurensningen må takles ved kilden, sier EEA og peker på at utslipp fra transport, industri og oppvarming må reduseres raskere enn i dag.)

(Anm: 1.200 barn dør årlig i Europa av luftforurensning. Over 1.200 barn under 18 år dør årlig i Europa som følge av luftforurensning, opplyser Det europeiske miljøbyrået EEA. – Barn er særlig utsatt for luftforurensning, fra før de er født til de blir voksne, heter det i en rapport fra EEA. De er også mer utsatt for kronisk sykdom når de blir voksne. Forurensningen må takles ved kilden, sier EEA og peker på at utslipp fra transport, industri og oppvarming må reduseres raskere enn i dag. Trass i bedring de siste årene er nivået av forurensende substanser fortsatt altfor høyt. i mange europeiske land. Problemet er særlig stort i byene. I 2021 måtte over 90 prosent av bybefolkningen i Europa leve med nivåer av partikler, ozon og nitrogendioksid som er langt over anbefalingene til Verdens helseorganisasjon. (NTB) (nrk.no 24.4.2023).)

- Å kjøre en helt ny bil kan ha en konsekvens helsen din. (- For noen er det ingenting som er så luksuriøst som lukten av en splitter ny bil.) (- Kinesiske og amerikanske forskere fant at nivåene av en rekke kreftfremkallende kjemikalier overskred trygge grenser inne i en ny bil parkert utvendig i 12 dager.)

(Anm: Driving a Brand New Car Could Come at a Cost to Your Health. For some, there's nothing quite as luxurious as the smell of a brand new car. That fragrance – a mix of volatile fumes produced by freshly crafted surfaces and upholstery – might smell like money, but with prolonged exposure in higher temperatures it comes at a cost to those who spend enough time in a freshly minted vehicle. Chinese and US researchers found that levels of a number of cancer-causing chemicals exceeded safe limits inside a new car parked outside for 12 days. Formaldehyde, a compound found in disinfectants, germicides, and gas stoves, was detected at levels that exceeded Chinese national safety standards by 35 percent. Acetaldehyde, a class II probable carcinogen, was found in concentrations that bypassed safe limits by 61 percent. Benzene, a carcinogen found in paints, petrol, and cigarettes, also hit what would be unsafe levels for drivers who spend long hours in cars, but not their passengers. Altogether, the Incremental Lifetime Cancer Risk (ILCR) from multiple volatile organic compounds detected inside the one new car used in the study was high enough to imply a "high health risk for drivers". "Generally, an ILCR of 10-6 or less is considered safe, between 10-6 and 10-4 indicates a potential risk, and higher than 10-4 indicates a high potential health risk," they explain.  (sciencealert.com 13.4.2023).)

- Batterier er den miljømessige akilleshælen til elektriske kjøretøy - med mindre vi reparerer, gjenbruker og resirkulerer dem.

(Anm: Batterier er den miljømessige akilleshælen til elektriske kjøretøy - med mindre vi reparerer, gjenbruker og resirkulerer dem. (...) Batterier er den dyreste komponenten i en elbil. Hvis batteripakken er skadet, defekt eller bare gammel, kan dette føre til at kjøretøyet blir avskrevet for tidlig. Tesla produserer til og med «strukturelle» batteripakker som beskrives som å ha «null reparerbarhet».) (techxplore.com 25.5.2023).)

- Batterikollaps i åtte år gammel Tesla Model S: Dette sier importørene om levetid på batteriet.

(Anm: Batterikollaps i åtte år gammel Tesla Model S: Dette sier importørene om levetid på batteriet. Etter fire timer på hurtigladeren er rekkevidden rundt ti mil, ifølge bruktbilkjøperen. Er elbilbatteriet utslitt etter bare åtte år i tjeneste? Dette svarer importørene på batteri-levetid på sine biler. (…) Prisen for nytt Filippa Myhrberg sier at de før batterikollapsen hurtigladet rundt 20 minutter hver helg. Hjemme ble bilen ladet i maksimalt tre timer og aldri til mer enn 80 prosent. Paret klaget til forhandleren i Drammen. Uker gikk uten svar, forteller Myhrberg. VG har sett klagen. Uroen hos det unge paret stiger. For hva kan et nytt batteri koste? – Liten kjennskap til regelverket Paret kontaktet Tesla for et prisoverslag. Estimatet for nytt batteri er rundt 150.000 kroner. – Vi fikk sjokk da bilen ikke fungerte i mer enn tre måneder og at prisen for nytt batteri er så høy. Vi kan ikke bære denne ekstreme kostnaden, sier Myhrberg. Nå har de satt advokat på saken og krever enten heving av kjøpet eller over 200.000 kroner tilbakebetalt. (vg.no 22.12.2021).)

- Glad i lukta av rengjøringsmiddel? Ikke sniff for mye, råder lungespesialist. Husvaska kan påvirke lungehelsa vår, viser forskning. – Man kommer langt med vann og klut, sier Øistein Svanes ved Sykehuset Østfold. (- Du har sett på hvordan rengjøringsmidler påvirker lungehelsa vår. Hva har du funnet ut? – At de som rengjør, enten fordi de jobber som renholdere eller gjør rent i eget hjem, er mer utsatt for luftveissykdommer, særlig såkalte obstruktive luftveissykdommer som astma og kols.)

(Anm: Glad i lukta av rengjøringsmiddel? Ikke sniff for mye, råder lungespesialist. Husvaska kan påvirke lungehelsa vår, viser forskning. – Man kommer langt med vann og klut, sier Øistein Svanes ved Sykehuset Østfold. (…) Hvem: Øistein Svanes Hva: Spesialist i lungesykdommer ved Sykehuset Østfold Hvorfor: Har forsket på rengjøringsmidlers effekt på lungene. Du har sett på hvordan rengjøringsmidler påvirker lungehelsa vår. Hva har du funnet ut? – At de som rengjør, enten fordi de jobber som renholdere eller gjør rent i eget hjem, er mer utsatt for luftveissykdommer, særlig såkalte obstruktive luftveissykdommer som astma og kols. Vi har sett på store internasjonale studier, som vi har brukt tallmateriale fra. Veldig enkelt forklart så har vi rett og slett plukket ut de som gjør rent og de som ikke gjør rent, og sammenlignet. (dagsavisen.no 19.4.2023).)

(Anm: Tjalvin G, Svanes Ø, Igland J, Bertelsen RJ, Benediktsdóttir B, Dharmage S, Forsberg B, Holm M, Janson C, Jõgi NO, Johannessen A, Malinovschi A, Pape K, Real FG, Sigsgaard T, Torén K, Vindenes HK, Zock JP, Schlünssen V, Svanes C. Maternal preconception occupational exposure to cleaning products and disinfectants and offspring asthma. (…) Conclusions: Mother's occupational exposure to indoor cleaning agents starting before conception, or around conception and pregnancy, was associated with more childhood asthma and wheeze in offspring. Considering potential implications for vast numbers of women in childbearing age using cleaning agents, and their children, further research is imperative. J Allergy Clin Immunol. 2022 Jan;149(1):422-431.e5.)

- Tre patienter med sjælden og alvorlig kræft bor i samme landsby og er næsten naboer. (- Forskere på Aalborg Universitetshospital har afdækket markant flere tilfælde med knoglemarvskræft i nogle få kommuner især i det sydøstlige Jylland og især i landlige områder. Nu leder de efter årsagerne og kigger i retning af giftstoffer fra miljøet.)

(Anm: Tre patienter med sjælden og alvorlig kræft bor i samme landsby og er næsten naboer. Forskere på Aalborg Universitetshospital har afdækket markant flere tilfælde med knoglemarvskræft i nogle få kommuner især i det sydøstlige Jylland og især i landlige områder. Nu leder de efter årsagerne og kigger i retning af giftstoffer fra miljøet. I landsbyen Ødis bor Kim Westberg, som fik sin kræftdiagnose for over 10 år siden, og i hans tætte nabolag er der konstateret yderligere to tilfælde. (jyllands-posten.dk 15.4.2023).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Rekordhøy dødelighet i oppdrettsnæringen – en «laksesmultring» kan være løsningen. (- Samtidig er fiskeoppdr største kiett den klartlden til menneskeskapte utslipp av næringssalter og organiske partikler i våre kystområder, viser en oversikt fra Miljødirektoratet.)

(Anm: Rekordhøy dødelighet i oppdrettsnæringen – en «laksesmultring» kan være løsningen. Et annerledes lukket anlegg skal sikre gladlaks uten lus og sykdommer. Se for deg en gigantisk smultring ligge på et kaianlegg. Den har en diameter på 55 meter og en høyde på nesten 18. La oss heretter bare kalle den laksesmultringen. (…) Fisken dør Et rekordhøyt antall oppdrettslaks gikk tapt i fjor. Hver sjette fisk i norske oppdrettsanlegg kommer aldri så langt som til en middagstallerken. Fisken dør i stedet av sykdommer. Det kom fram i årets fiskehelserapport fra Veterinærinstituttet. Stress, trengsel og lakselus. Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer, er noen av dødsårsakene. Et annet problem er at fisken stikker av fra oppdrettsanlegget. En liten revne i merden kan føre til mer enn titusenvis av laks på rømmen. Samtidig er fiskeoppdrett den klart største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter og organiske partikler i våre kystområder, viser en oversikt fra Miljødirektoratet. De siste 20–30 årene har anleggene blitt større og produksjonen har økt kraftig. Økt produksjon fører til økte utslipp. (…) – Tyngden innen oppdrett vil fortsatt være i merder, på grunn av lavere investeringskostnader og driftskostnader blant annet til energi. (nrk.no 26.3.2023).)

(Anm: Miljøstatus Overgjødsling langs kysten Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett. (miljostatus.miljodirektoratet.no Sist oppdatert: 08.06.2022).)

- Barth Eide vil ikke ta regningen for nye avløpskrav. (- De kommunale gebyrene på vann og kloakk kan øke kraftig på grunn av nye EU-krav.) (- Og forurenser skal betale etter norsk lov, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i Stortinget onsdag.)

(Anm: Barth Eide vil ikke ta regningen for nye avløpskrav. De kommunale gebyrene på vann og kloakk kan øke kraftig på grunn av nye EU-krav. Regjeringen mener «forurenser må betale», og vil ikke ta ekstraregningen. NTB – Jeg og alle andre som av og til går på toalettet, er bruker av en tjeneste, og er sånn sett å regne som en forurenser i denne sammenhengen. Og forurenser skal betale etter norsk lov, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i Stortinget onsdag. EU vil stille strengere krav til rensing av kloakk, noe som kan bety store økninger i vann- og avløpsgebyrene i norske kommuner. Både KS og Norsk Vann har uttrykk sterk bekymring for de nye kravene, som trolig blir vedtatt neste år. Barth Eide vil ikke ta regningen for nye avløpskrav. (…) Både KS og Norsk Vann har uttrykk sterk bekymring for de nye kravene, som trolig blir vedtatt neste år. (kommunal-rapport.no 15.3.2023).)

- Luftforurensning sløver hjernens aktivitet etter kort tid, ifølge ny studie. Men hvor bekymret bør du egentlig være for at skadelige partikler ødelegger hjernen din? (- I 2021 dokumenterte Verdens helseorganisasjon (WHO) at folks helse også påvirkes i områder med ganske lave konsentrasjoner av fine partikler. «Det er ikke noen nedre grense», ifølge WHO.)

(Anm: Luftforurensning sløver hjernens aktivitet etter kort tid, ifølge ny studie. Men hvor bekymret bør du egentlig være for at skadelige partikler ødelegger hjernen din? Nylig avslørte målinger at luften i metrosystemet i København, som blir brukt av 80 millioner reisende i året, er sterkt forurenset av helseskadelige partikler. Det fører til flere spørsmål om helserisiko, inkludert hvordan skitten luft påvirker hjernen. Det er også behandlet i en amerikansk studie som nylig har kommet ut i tidsskriftet Environmental Health. Den peker på at luftforurensning raskt blir synlig rett i hjernen. Studien er liten og røper derfor bare en flik av den mulige sannheten om hvordan forurenset luft påvirker menneskehjernen. Men siden årtusenskiftet har vitenskapen jobbet hardt med nettopp det spørsmålet. (…) Hvor bekymret bør du være? Vitenskapen er altså ganske tydelig: Luftforurensning i hjernen er ikke bra. Men hvor ille er det? I 2021 dokumenterte Verdens helseorganisasjon (WHO) at folks helse også påvirkes i områder med ganske lave konsentrasjoner av fine partikler. «Det er ikke noen nedre grense», ifølge WHO. Luftforurensning bør bekjempes ved hjelp av internasjonal og nasjonal regulering, påpeker Steen Solvang Jensen, som forsker på luftforurensning ved Institut for Miljøvidenskab ved Aarhus Universitet. Men det er ting du kan gjøre selv: – Hvis du har en vedovn, så sørg for at den er tett, slik at det ikke kommer skadelige partikler inn i rommet – Begrens bruken av stearinlys – Sørg for å bruke avtrekksvifte hvis du har en gasskomfyr – Isoler boligen skikkelig og skift ut gass- og oljefyr – Unngå å ferdes på veldig trafikkerte veier i rushtiden – Skift ut bilen med en elbil eller ta sykkelen for å unngå å ødelegge andres helse. Hvis du vil følge med på luftforurensningen der du bor, kan du gjøre det på https://luftkvalitet.miljodirektoratet.no/. ­ (forskning.no 3.3.2023).)

- Studier av elbilers påvirkning av luftkvalitet viser ulikheter på grunn av inntektsforskjeller. (- Forskerne fant tre hovedfaktorer med hensyn til denne ulikheten.)

(Anm: Study of air quality impact of EVs shows inequalities due to income differences. A trio of environmental scientists and city planners from the University of California, Berkeley, the University of North Carolina, Chapel Hill, and the University of Miami has found that as motorists slowly make the jump from gasoline-powered vehicles (GVs) to electric-powered vehicles (EVs), people living in the same general area experience different levels of change in air quality. The researchers found air quality tends to improve in higher-income neighborhoods and remains the same or grows worse in poor neighborhoods. (…) The researchers found three major factors with regard to this disparity. The first was non-engine produced pollutant emissions. (…) The second reason air quality does not improve in poor neighborhoods is that air pollution from power plants increases as demand increases to charge all the new EVs on the road. And power plants tend to be located closer to poor neighborhoods. The third factor is the higher cost of EVs. People in poor neighborhoods quite often cannot afford to buy them; thus, EVs are less likely to be driven there. (phys.org 5.5.2023).)

- Forskere finner økende bevis for en sammenheng mellom luftforurensning og nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers.  (- Luften i Mexico City var en gang så giftig at folk så døde fugler falt fra himmelen.) (- Resultatene var slående: Landsbyhundenes hjerner virket sunne.) (- I hjernen til byhundene så hun imidlertid begynnelsen på nevrodegenerasjon hos valper så unge som åtte måneder gamle.) (- Finch bemerket at det nå er en serie studier som viser at hjerneatrofi og kognitive lidelser er direkte relatert til hvor mye luftforurensning man har blitt utsatt for.)

(Anm: Scientists are finding increasing evidence for a link between air pollution and neurodegenerative diseases like Alzheimer’s. The air in Mexico City was once so toxic that people watched as dead birds fell out of the sky. In 1992, the United Nations declared the city the most polluted in the world, with its unregulated diesel engines, factory production, fossil-fuel powered energy plants, and widespread use of internal-combustion engines, all trapped in a high-altitude, mountain-lined valley. In 2002, toxicologist and neuropathologist Lilian Calderón-Garcidueñas, who grew up east of the metropolis and attended medical school in the city, decided to look at the brains of 40 dogs that had lived either in the city’s polluted valley or in the cleaner air of Tlaxcala, a state on its eastern edge. The results were striking: The rural dogs’ brains appeared healthy. In the brains of the city dogs, however, she saw the beginnings of neurodegeneration in puppies as young as eight months old. (…)  But he noted that further research by scientists at USC and around the world have strengthened the link between air pollution and neurodegenerative disease. Finch noted that there is now a series of papers showing that brain atrophy and cognitive disorders are directly related to how much air pollution someone has been exposed to. (statnews.com 11.1.2023).)

(Anm: Younan D, Wang X, Millstein J, Petkus AJ, Beavers DP, Espeland MA, Chui HC, Resnick SM, Gatz M, Kaufman JD, Wellenius GA, Whitsel EA, Manson JE, Rapp SR, Chen JC. Air quality improvement and cognitive decline in community-dwelling older women in the United States: A longitudinal cohort study. (…) Conclusions: In this study, we found that greater improvement in long-term AQ in late life was associated with slower cognitive declines in older women. This novel observation strengthens the epidemiologic evidence of an association between air pollution and cognitive aging. PLoS Med. 2022 Feb 3;19(2):e1003893.)

- Københavns metro er stærkt forurenet af sundhedsskadelige partikler, viser nye målinger. Hvert år bruger 80 millioner mennesker det københavnske metrosystem til at fragte sig fra A til B, men hvad passagererne indånder på turen er aldrig blevet målt.

(Anm: Københavns metro er stærkt forurenet af sundhedsskadelige partikler, viser nye målinger. Hvert år bruger 80 millioner mennesker det københavnske metrosystem til at fragte sig fra A til B, men hvad passagererne indånder på turen er aldrig blevet målt. Før nu, hvor forskere på Kemisk Institut ved Københavns Universitet, i samarbejde med Aarhus Universitet, har undersøgt luftforureningen i metrosystemet. Det skriver Københavns Universitet i en pressemeddelelse.  I en videnskabelig artikel udgivet i tidsskriftet Environment International forklarer forskerne bag, at metroen nok er et af de steder i København, hvor man er udsat for den mest koncentrerede luftforurening. LÆS OGSÅ: Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget »Hvis man bruger metroen meget eller arbejder der, kan det have betydning for ens sundhed. Det kan meget vel være den største enkeltstående kilde til luftforurening, som man er udsat for i løbet af et år,« siger professor Matthew S. Johnson fra Københavns Universitets Kemisk Institut i pressemeddelelsen. (…) Problemet er særligt stort ved metrolinjen M3, også kendt som Cityringen, fordi den udelukkende kører under jorden, og den tunge luft bliver derfor aldrig udskiftet. (videnskab.dk 20.1.2023).)

- Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget. Luftforureningen øger ikke kun risikoen for lungekræft, men også risikoen for kræft i leveren. Det er en selvfølge, at det ikke er godt at leve et liv i trafikos og smog. 

(Anm: Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget. Luftforureningen øger ikke kun risikoen for lungekræft, men også risikoen for kræft i leveren. Det er en selvfølge, at det ikke er godt at leve et liv i trafikos og smog. Men et nyt studie, som jeg har været en af hovedkræfterne på, viser, at det er værre end hidtil antaget. Luftforurening ikke bare øger risikoen for kræft i lungerne, som vi allerede ved, men også kræft i leveren og muligvis også i andre organer herunder bryst, blære og tarm. Tidligere studier har indikeret en sammenhæng mellem luftforurening og andre kræfttyper, men nu kan vi endeligt slå fast, at luftforureningen er sundhedsskadelig og forbundet med risiko for leverkræft. Hvert år får 477 danskere leverkræft, og rigtig mange (441) dør af det. Der ingen vej er udenom. Niveauet af luftforening skal ned, hvis vi vil undgå at flere blive syge med lungekræft, leverkræft og muligvis andre kræftformer. (videnskab.dk 1.10.2022).)

(Anm: So R, et al. Long-term exposure to air pollution and liver cancer incidence in six European cohorts. Int J Cancer. 2021 Dec 1;149(11):1887-1897.)

- Mener flere tusen årlige dødsfall kunne vært unngått – byer mangler grønn natur.

(Anm: Mener flere tusen årlige dødsfall kunne vært unngått – byer mangler grønn natur. I Norge er det spesielt én by som skiller seg negativt ut, viser internasjonal studie. Store byer blir stadig større. Betong og asfalt brer seg utover landskapet som et tungt teppe. Og konsekvensene er verre enn man kanskje skulle tro. En ny studie anslår at mangel på nær tilgang til grønne arealer i europeiske byer kan føre til unødvendige dødsfall. Analyser viser at om lag 43.000 mennesker dør som følge av dette hvert eneste år. Også i Norge kunne menneskeliv vært spart dersom vi hadde flere grønne lunger i de største byene våre, viser undersøkelsen. – Det er en viktig studie, som ser på sammenhenger mellom helse og bynatur, sier David Barton til NRK. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). (nrk.no 13.10.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Barboza EP, Cirach M, Khomenko S, Iungman T, Mueller N, Barrera-Gómez J, Rojas-Rueda D, Kondo M, Nieuwenhuijsen M. Green space and mortality in European cities: a health impact assessment study. Lancet Planet Health. 2021 Oct;5(10):e718-e730.)

- Deltakerne fra Norge var alle fra bynære områder i eller rundt Oslo. Studie: Økt risiko for å føde små barn når mor bor et stykke unna grønne lunger.

(Anm: Deltakerne fra Norge var alle fra bynære områder i eller rundt Oslo. Studie: Økt risiko for å føde små barn når mor bor et stykke unna grønne lunger. Internasjonal forskning viser at mors tilgang til grøntarealer – som hage, park eller tursti – under graviditeten kan knyttes til sunn fødselsvekt hos barn. Rundt 9.000 norske mødre, deltakere i den Norske Mor, Far, og Barn-undersøkelsen (MoBa) , har bidratt til en analyse av data fra nesten 70.000 mødre i 11 europeiske land. Forskerne ser på hvordan eksponering for natur allerede i mors liv kan påvirke fødselsvekt – og dermed helsa for babyene, både som barn og senere i livet. (forskning.no 5.2.2023).)

- Arbeidstilsynets politi-dilemma: Antall anmeldelser har falt som en stein. For fem år siden ble 117 firmaer politianmeldt av Arbeidstilsynet. Hittil i år er bare ni firmaer anmeldt. Hva har skjedd? (- Tilsynets dilemma.) (- Arbeidslivskriminalitet oppleves fortsatt som en «betydelig utfordring» i deler av arbeidslivet, står det i regjeringens siste strategi om temaet.) (- Der trekker myndighetene selv frem problemet knyttet til at lovbrudd lønner seg: (…).)

(Anm: Arbeidstilsynets politi-dilemma: Antall anmeldelser har falt som en stein. For fem år siden ble 117 firmaer politianmeldt av Arbeidstilsynet. Hittil i år er bare ni firmaer anmeldt. Hva har skjedd? Det har ikke stått på visjoner eller planer for hvordan norske myndigheter skal bekjempe arbeidslivskriminalitet. Regjeringen har lagt frem fire strategier siden 2015. Men hvert år siden 2018 har antall politianmeldelser fra Arbeidstilsynet blitt redusert. Hva sier dette noe om? – Vår bruk av overtredelsesgebyr er vesentligste årsak til nedgangen, sier Arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim til Aftenposten. Tilsynets dilemma Arbeidslivskriminalitet oppleves fortsatt som en «betydelig utfordring» i deler av arbeidslivet, står det i regjeringens siste strategi om temaet. Der trekker myndighetene selv frem problemet knyttet til at lovbrudd lønner seg: «Utstrakt kontrollvirksomhet mot trusselaktørene viser at oppdagelsesrisikoen er forholdsvis høy, men dersom de anmeldes får det sjelden strafferettslige konsekvenser. Sannsynligheten er stor for at det fremdeles lønner seg med kriminalitet». (aftenposten.no 26.11.2022).)

- Valentas ble skadet for livet. Mariusz falt ned og døde. Nå krever Stortinget endringer. (- Torsdag fattet Stortinget et vedtak som innebærer to endringer for norsk arbeidsliv: Arbeidstilsynet må heretter politianmelde alle firmaer som begår alvorlig arbeidslivskriminalitet. – Arbeidstilsynet må få lov til å utstede høyere overtredelsesgebyrer enn i dag.)

(Anm: Valentas ble skadet for livet. Mariusz falt ned og døde. Nå krever Stortinget endringer. Avsløringen av firmaet der polske Mariusz jobbet før han døde, skapte opphetet debatt i Stortinget. Mot regjeringspartienes vilje har Arbeidstilsynet nå fått krystallklar beskjed. Valentas ble skadet for livet da han bygget den norske hyttedrømmen. Mariusz falt ned og døde fra en byggeplass i Bærum. Sakene deres ble en del av debatten på Stortinget om å endre norsk lov. Denne uken avslørte Aftenposten at firmaet der polske Mariusz (39) jobbet før han døde, tidligere var blitt forsøkt stanset av Arbeidstilsynet. Torsdag fattet Stortinget et vedtak som innebærer to endringer for norsk arbeidsliv: Arbeidstilsynet må heretter politianmelde alle firmaer som begår alvorlig arbeidslivskriminalitet. – Arbeidstilsynet må få lov til å utstede høyere overtredelsesgebyrer enn i dag. Denne delen av forslaget må nå utredes av regjeringen – mot regjeringspartienes vilje. Flertallet på Stortinget som står bak vedtaket, består nemlig av alle partiene på Stortinget – unntatt regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. (aftenposten.no 26.11.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- FHI: Bekymret etter studie som viser nedgang i fertilitet hos unge menn. (- En stor dansk studie viser en nedgang i fertilitet hos menn, og miljøgifter blir utpekt som årsaken.) (- Folkehelseinstituttet er bekymret.) (- Det er en fersk studie fra Danmark som viser en nedgang i fertilitet hos menn, melder P4.)

(Anm: FHI: Bekymret etter studie som viser nedgang i fertilitet hos unge menn. En stor dansk studie viser en nedgang i fertilitet hos menn, og miljøgifter blir utpekt som årsaken. Folkehelseinstituttet er bekymret. Det er en fersk studie fra Danmark som viser en nedgang i fertilitet hos menn, melder P4. Hormonforstyrrende stoffer som vi omgir oss med daglig påvirker menneskers evne til reproduksjon, mener forskere fra Rigshospitalet i Danmark. I Norge jobber Folkehelseinstituttet nå aktivt med å undersøke sammenhengen mellom miljøgifter og mannlig reproduksjonsevne. – Vi er bekymret for fallende fruktbarhet. Vi ser en god del menn som ikke har sædceller i det hele tatt, sier fagdirektør Per Magnus. (NTB) (vg.no 23.1.2023).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

- Miljøfaktorer og fallende menneskelig fruktbarhet. (- En alvorlig nedgang i barnefødsler har skjedd i løpet av det siste halve århundret, noe som vil føre til betydelig befolkningsnedgang, spesielt i industrialiserte regioner.) (- Hvis den nåværende infertilitetsepidemien faktisk er knyttet til slike eksponeringer vil avgjørende regulatoriske tiltak understøttet av ukonvensjonelle, tverrfaglige forskningssamarbeid være nødvendig for å snu trendene.)

(Anm: Skakkebæk NE, Lindahl-Jacobsen R, Levine H, Andersson AM, Jørgensen N, Main KM, Lidegaard Ø, Priskorn L, Holmboe SA, Bräuner EV, Almstrup K, Franca LR, Znaor A, Kortenkamp A, Hart RJ, Juul A. Environmental factors in declining human fertility. Abstract A severe decline in child births has occurred over the past half century, which will lead to considerable population declines, particularly in industrialized regions. (…) If the current infertility epidemic is indeed linked to such exposures, decisive regulatory action underpinned by unconventional, interdisciplinary research collaborations will be needed to reverse the trends. Nat Rev Endocrinol. 2022 Mar;18(3):139-157.)

(Anm: Medisinsk fødselsregister (fødselskomplikasjoner) (mintankesmie.no).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

- Ultraprosessert mat ødelegger helsen vår og planeten. (- Ikke bare er disse matvarene skadelige, de er også unødvendige for menneskelig ernæring. Dietter som i høy grad består av ultraprosesserte matvarer er knyttet til dårlige helse, inkludert hjertesykdom, type 2 diabetes, irritabel tarmsyndrom, kreft og depresjon, blant andre.)

(Anm: Ultra-processed foods are trashing our health and the planet. Our world is facing a huge challenge: we need to create enough high-quality, diverse and nutritious food to feed a growing population—and do so within the boundaries of our planet. This means significantly reducing the environmental impact of the global food system. There are more than 7,000 edible plant species which could be consumed for food. But today, 90% of global energy intake comes from 15 crop species, with more than half of the world's population relying on just three cereal crops: rice, wheat and maize. The rise of ultra-processed foods is likely playing a major role in this ongoing change, as our latest research notes. Thus, reducing our consumption and production of these foods offers a unique opportunity to improve both our health and the environmental sustainability of the food system. (…) Some ingredients used in ultra-processed foods such as cocoa, sugar and some vegetable oils are also strongly associated with biodiversity loss. What can be done? The environmental impact of ultra-processed foods is avoidable. Not only are these foods harmful, they are also unnecessary for human nutrition. Diets high in ultra-processed foods are linked with poor health outcomes, including heart disease, type-2 diabetes, irritable bowel syndrome, cancer and depression, among others. (phys.org 30.9.2022).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Stordrikkere av kaffe bør vurdere å redusere inntaket. (- Kaffe er en av matvarene med høyt innhold av det kreftfremkallende stoffet akrylamid.) (- Rapport med resultatet av analyser av 106 dagligvarer.)

(Anm: - Stordrikkere av kaffe bør vurdere å redusere inntaket. Kaffe er en av matvarene med høyt innhold av det kreftfremkallende stoffet akrylamid. Det kjemiske stoffet akrylamid dannes naturlig i matvarer under tilberedning ved høye temperaturer, og mer i enkelte matvarer enn i andre. Samtidig er dette et stoff som kan øke risikoen for utvikling av kreft hos mennesker i alle aldersgrupper. Kaffe er en av matvarene hvor det dannes relativt mye akrylamid, og da Mattilsynet i desember la frem en rapport med resultatet av analyser av 106 dagligvarer, viste deres analyser at til tross for jevnt over lave nivåer, fant de for høye akrylamidnivåer i blant annet kaffe og kjeks. (dagbladet.no 7.1.2023).)

(Anm: Rapporten er utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon kjemisk mattrygghet Kartlegging av forurensende stoffer i mat. RAPPORT 2022. (mattilsynet.no desember 2022).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Personer som mangler medlidenhet/medfølelse med miljøet er også mindre emosjonelle generelt. (- Forskjeller i politisk ideologi kan begrense politiske tilpasninger som adresserer klimaendringer.)

(Anm: People who lack compassion for the environment are also less emotional in general. People who respond less emotionally to images of damage to the environment are also less emotional and empathic in general, according to a new University of Michigan study. Differences in political ideology can limit policy adjustments that address climate change. Researchers and practitioners often raise concern by appealing to people's empathy. However, some people appear less emotionally impacted by environmental destruction—particularly those who are more ideologically conservative and less pro-environmental, the study showed. In a series of online experiments in the U.S., U-M graduate student Logan Bickel and psychology professor Stephanie Preston examined the emotional responses of more than 600 people in a variety of contexts. (medicalxpress.com 5.9.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Bickel LA, Preston SD. Environmental impassivity: Blunted emotionality undermines concern for the environment. Emotion. 2022 Aug 4.)

- Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. (- Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger.)

(Anm: Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger. Det viser en studie av verdens 125 rikeste personers klimaavtrykk. (…) Ifølge en rapport av den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, er det imidlertid tilfellet. Grunnen, forklarer Oxfam til CNN, er ikke bare et svimlende personlig forbruk, med svære privatfly, gigantiske havgående yachter, flere boliger, luksusbiler og bruk og kast innen det meste. (…) For de 125 aller rikeste i verden, er de særlig investeringsporteføljen som setter svære klimaavtrykk. Ifølge Oxfam kom hele 70 prosent av klimagassutslippene deres fra disse investeringsporteføljene. (dagsavisen.no 7.11.2022).)

(Anm: Carbon Billionaires: The investment emissions of the world’s richest people. (policy-practice.oxfam.org – 7.11.2022).)

- Miljøgifter regner ned over hele kloden. (– Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet.)

(Anm: Miljøgifter regner ned over hele kloden. (…) EVIGHETSKJEMIKALIER: Det finnes ingen steder hvor man slipper helt unna PFAS, sier svenske forskere som har funnet det i regnet over hele verden.) – Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet. (…) Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. (…) Det finnes rundt 7000 perfluorerte stoffer. Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. De hoper seg opp i naturen og kroppen, og kan være skadelige for helsa. (nrk.no 6.8.2022).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget.

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Efter EU-forbud: Giftigt pesticid fundet i frugt og grønt hos 12 danske virksomheder.

(Anm: Efter EU-forbud: Giftigt pesticid fundet i frugt og grønt hos 12 danske virksomheder. To insektmidler, der har været ulovlige i EU i to år, er alligevel fundet i frugt og grøntsager. Her er butikkerne, hvor de ulovlige pesticider, der er mistænkt for at skade børns hjerner, er fundet. (danwatch.dk 2.12.2021).)

- PFAS-stoffer er fundet i økologiske æg: »Det er uhyggeligt«. (- Flere politiske partier efterlyser øjeblikkelig handling.)

(Anm: PFAS-stoffer er fundet i økologiske æg: »Det er uhyggeligt«. En spritny undersøgelse fra DTU Fødevareinstituttet viser, at blommerne i økologiske æg indeholder bekymrende niveauer af PFAS. Flere politiske partier efterlyser øjeblikkelig handling. Undersøgelser viser, at æg fra økologiske høns sammenlignet med æg fra frilands-, skrabe-, og burhøns indeholder uacceptable mængder af en række farlige kemikalier. Universitetet DTU har testet økologiske æg fra hønsefarme over hele Danmark og fundet niveauer af PFAS i æggeblommer, der er høje nok til at udgøre en trussel for sundheden, hvis man spiser mange æg. Her er især børn i alderen fire til ni år i risikogruppen. Indtaget af stofferne vil blive dobbelt så højt, som de fastsatte grænseværdier, hvis børnene indtager mere en fem æg om ugen. (jyllands-posten.dk 23.1.2023).)

- Fra giftgas i 2. verdenskrig til dine appelsiner: Mød insektmidlerne, der kan lamme et menneske på under ét minut. Da en tysk kemiker opdagede organofosfaterne ville han redde verden fra hungersnød - ikke at have skabt biologiske våben til fremtidens krige.

(Anm: Fra giftgas i 2. verdenskrig til dine appelsiner: Mød insektmidlerne, der kan lamme et menneske på under ét minut. Da en tysk kemiker opdagede organofosfaterne ville han redde verden fra hungersnød - ikke at have skabt biologiske våben til fremtidens krige. Organofosfaterne har været giftgas både i 2. verdenskrig og krigen Syrien, de har været verdens mest solgte pesticider, mange af dem er blevet forbudt, og en stor del af dem ender alligevel i vores frugt og grønt, hvor de kan have store negative konsekvenser for særligt børn. Vi tegner et portræt. Organofosfaterne er duftløse og farveløse væsker, som let fordamper, men virker ved at lamme nervesystemet på de insekter, landmanden gerne vil af med. Det tager under et minut for et insekt, at dø af de medfølgende kramper. Under et døgn for et menneske. Nazisterne får snart nys om opdagelsen og de ser et potentiale i at bruge det som nervegas i krig. De beder om at få to af organofosfaterne,  Tabun og Sarin, sat i produktion og opfører en fabrik til formålet. Fakta: Sarin opkaldes efter opfinderne, Schrader, Ambros, Rodriger og van der Linde De næste ti år knækker en række af de andre store krigsførende lande koden til nervegasserne og sætter dem i produktion. Efter 2. Verdenskrig tilbyder briterne rent faktisk Gerhard Schrader et job, hvor skal lave kemiske våben til militært brug, men kemikeren afslår og fortsætter med at arbejde på fabrikken i Tyskland, der nu hedder Bayer. Kemiske våben var ikke hans drøm. "Jeg er glad for at være fuldt ud optaget af at producere planteværn. Mit arbejde med nervegasserne under krigen var aldrig i overensstemmelse med mine ønsker”, har Schrader skrevet. “Jeg vil gerne hjælpe med at forbedre ernæring i verden, ikke skabe flere sår”. (danwatch.dk 30.11.2021).)

- PFOS og PFOA kan påvirke et barns fysiske udvikling. Når mor har høje værdier af 'evighedskemikalierne' PFOS og PFOA i blodet under graviditeten, eller når hun ammer, får barnet det også, og det kan blandt andet påvirke barnets høyde og vægt både under fosterudviklingen og i de første mange leveår, viser dansk forskning.

(Anm: PFOS og PFOA kan påvirke et barns fysiske udvikling. Når mor har høje værdier af 'evighedskemikalierne' PFOS og PFOA i blodet under graviditeten, eller når hun ammer, får barnet det også, og det kan blandt andet påvirke barnets høyde og vægt både under fosterudviklingen og i de første mange leveår, viser dansk forskning. Forskere prøver fortsat at finde ud af, hvad det kan betyde for menneskers helbred, at de bliver udsat for stoffer som PFOS (perfluoroctansulfonsyre) og PFOA (perfluoroctansyre), der findes i alt fra pizzabakker til brandslukningsskum og betragtes i dag som et globalt forureningsproblem. Nu viser ny dansk forskning fra Copenhagen Prospective Studies on Asthma in Childhood (COPSAC), at niveauerne af PFOS og PFOA i moderens blod under graviditeten påvirker barnets vækst under både fosterudviklingen og i de første mange leveår. COPSAC er en klinisk forskningsenhed, der arbejder for at udvikle nye forebyggelsesstrategier mod astma. Forskningen er offentliggjort i Lancet eBioMedicine. Læs også: Hvad er PFAS (perfluorerede stoffer)? (netdoktor.dk 12.10.2022).)

(Anm: Sevelsted A, Gürdeniz G, Rago D, Pedersen CT, Lasky-Su JA, Checa A, Zhang P, Wheelock CE, Normann SS, Kristensen DM, Rasmussen MA, Schullehner J, Sdougkou K, Martin JW, Stokholm J, Bønnelykke K, Bisgaard H, Chawes B. Effect of perfluoroalkyl exposure in pregnancy and infancy on intrauterine and childhood growth and anthropometry. Sub study from COPSAC2010 birth cohort. EBioMedicine. 2022 Sep;83:104236.)

- Ut mot «Jet-Petter»: - Grotesk. Petter Stordalen er blant de som flyr mest med privatjetfly i Norge.

(Anm: Ut mot «Jet-Petter»: - Grotesk. Petter Stordalen er blant de som flyr mest med privatjetfly i Norge. Han viser hvordan de aller rikeste har råd til å forurense mest, mener Sofie Marhaug i Rødt. «GREENWASHING»: Hotellkongen Petter Stordalen blir kritisert for å bruke privatfly mens flere av selskapene hans har en tydelig miljøprofil. Flere utenlandske kjendiser har av klimaårsaker blitt kritisert for sitt bruk av privatfly den siste tiden, deriblant Kylie Jenner og Elon Musk. Også her til lands er privatfly et vanlig transportmiddel for de aller rikeste. Hotellkongen Petter Stordalen er blant de som bruker mest privatfly i hele Norden, ifølge den svenske avisa Dagens ETC. - Bruken av privatjetfly er et av de mest groteske utslagene av ekstreme forskjeller, og viser hvordan de aller rikeste har råd til å forurense mest, sier Rødts Sofie Marhaug. Hun sier at Petter Stordalen blir et ansikt på karbonulikheten i Norge. (borsen.dagbladet.no 2.8.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Episodebeskrivelse. Kunstig lys påvirker både mennesker og dyr, tre millioner insekter dør hver natt på grunn av gatebelysning.

(Anm: Episodebeskrivelse. Kunstig lys påvirker både mennesker og dyr, tre millioner insekter dør hver natt på grunn av gatebelysning. Et kjemisk industriselskap er dømt til å betale 700 millioner dollar for å ha forgiftet en by og menneskene som bor der i 40 år. Hvorfor er det så enkelt å hilse på fremmede i skogen, men så vanskelig i en heis? (nrk.no 26.2.2020).)

- Ny forskning: Fiskebabyer forstyrres av undersjøiske strømkabler. (– Menneskelig påvirkning av ressursene i havet er meget skummelt, og direkte uansvarlig å tillate med viten og vilje, sier Rist.)

(Anm: Ny forskning: Fiskebabyer forstyrres av undersjøiske strømkabler. Ørsmå fiskelarver forstyrres av magnetfelt fra undersjøiske strømkabler. Dermed kan store havvindprosjekt til havs påvirke fiskematprodusentene. SVØMTE SAKTERE: Forskere fra Havforskningsinstituttet utsatte hyselarver for magnetfelt tilsvarende det som skapes av strømkabler under vann. Da svømte larvene halvparten så sakte. Norge har store planer for havvind, som blant annet vil kreve ilandføringskabler gjennom sjøen. Men ny forskning viser at hyse-larver forstyrres av magnetfelt fra undersjøiske strømkabler (ekstern lenke). Dét kan til syvende og sist gå ut over fiskekakene på middagsbordet. Der er nemlig hyse er en mye brukt fisk. (nrk.no 9.10.2022).)

- 160 gigawatt norsk havvind blåser eksportverdien ned mot null. (- Pr. i dag er den anslagsvis dobbelt så dyr som den bunnfaste havvinden i Europa.)

(Anm: Jonas Kristiansen Nøland (førsteamanuensis i energiomforming, NTNU), Yannick Cyiza Karekezi (stipendiat ved NTNU og tilknyttet forsker hos FME NorthWind) og Martin Hjelmeland (doktorgrad på produksjonsplanlegging, NTNU). 160 gigawatt norsk havvind blåser eksportverdien ned mot null. EU har som mål å installere over 500 GW havvind innen 2030. For å få lønnsomhet i en slik utbygging, vil havvind måtte skånes for de markedskreftene den selv setter i sving. Finn Gunnar Nielsen på Universitetet i Bergen står fast på at utbygging av 160 GW havvind kan erstatte sluttbrukerverdien av norske gasseksport, riktignok med modererte ord. Vi ønsker fremdeles å adressere noen mangler ved hans fortelling om havvind. Det er lite gjennomtenkt av Norge å subsidiere flytende havvind på dypt hav ute i Nordsjøen. Pr. i dag er den anslagsvis dobbelt så dyr som den bunnfaste havvinden i Europa. (tu.no 25.10.2022).)

- Norsk drikkevatn utsett for forureining i framtida.

(Anm: Norsk drikkevatn utsett for forureining i framtida. POPULÆRVITENSKAP: Reint drikkevatn er essensielt for god helse. I eit endra klima må me sikra at vassverka reinsar vatnet skikkeleg og at røyrsystema som skal frakta det ut til folket er solide og oppgraderte. Tenk deg at du kjem heim etter trening. Du er varm og tørst og lengtar etter å drikke deilig kaldt vatn. Men når du skrur på krana, blir glaset fylt av brunt vatn. Meldinga frå kommunen tikkar inn på telefonen: «Varsel om kokepåbud etter funn av bakteriar i drikkevatnet.» Omlag 2000 menneske blei sjuke av drikkevatnet etter ei kraftig nedbørhending på Askøy i 2019. Slike store utbrot skjer heldigvis sjeldan. Reinsesystema hos vassverka sørger for generelt god kvalitet på drikkevatnet i Noreg. Men fleire studiar peikar på samanhengar mellom vêr og drikkevasskvalitet. Med klimaendringane ventar me meir ekstremt vêr her i landet, og særleg meir regn. (forskning.no 8.10.2022).)

- Advarsel: Jorden kan ikke holde til mere plast og kemikalieforurening. (- Grænsen er overskredet.)  (- Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op.)

(Anm: Advarsel: Jorden kan ikke holde til mere plast og kemikalieforurening. Nyt studie sætter for første gang en grænse for, hvor mange kemikalier planeten kan holde til. Grænsen er overskredet. Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op. (…)  Forureningen er nu så massiv, at der er en overhængende risiko for, at det medfører uoprettelige forandringer i de økosystemer, vi mennesker er afhængige af, advarer forskere i et nyt studie publiceret i det videnskabelige tidsskrift Environmental Science & Technology. (videnskab.dk 21.1.2022).)

- Klarer ikke loven å håndtere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Er loven ikke i stand til å ta opp luftforurensning? Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

- Ekstra innsats må til om EU skal nå målene om kutt i forurensning. Bor du i Sør-Europa er det dobbelt så stor sjanse for at du dør som følge av forurensing enn om du bor i nord.

(Anm: Ekstra innsats må til om EU skal nå målene om kutt i forurensning. Bor du i Sør-Europa er det dobbelt så stor sjanse for at du dør som følge av forurensing enn om du bor i nord. Det viser en ny rapport om EUs kamp mot forurensing. Det er EUs Miljøbyrå (EEA) i København som har laget en statusrapport om hvordan EU ligger an når det gjelder målene om å kutte forurensning. Det gjelder både skadelig støy, og forurensing av jord, vann og luft. Hele 10 prosent av det som kalles premature dødsfall i EU, skyldes fortsatt helseproblemer relatert til forurensing. Men dette er ikke likelig fordelt. Det er dobbelt så stor fare for å dø av forurensing om du bor i Sør-Europa enn i nord, viser rapporten. (dagsavisen.no 8.12.2022).)

(Anm: Zero pollution: 2030 targets within reach but need stronger action (eea.europa.eu.no 8.12.2022).)

- Studien knytter luftforurensning hjerneslag. Luftforurensning har vært mye forbundet med økt risiko for hjerneslag. En ny studie ser på rollen som luftforurensning på hjerneslag, inkludert kardiovaskulære hendelser etter første slag og død.

(Anm: Study links air pollution to trajectory of stroke. Air pollution has been widely associated with an increased risk of stroke. A new study looks at the role of air pollution on the trajectory of stroke, including cardiovascular events after first stroke and death. The study is published in the September 28, 2022, online issue of Neurology . "We found that high levels of air pollution were associated with increased risks of transitions from being healthy to a first stroke, cardiovascular events after stroke and death, but with a stronger effect on the transition from being healthy to having a stroke," said study author Hualiang Lin, Ph.D., of Sun Yat-sen University School of Public Health in Guangzhou, China. "These results indicate that understanding and reducing the effects of air pollutants on different transition stages in stroke will be beneficial in managing people's health and preventing the occurrence and progression of stroke." (medicalxpress.com 28.9.2022).)

- Studie: Utenfor det trygge operasjonsområdet for planetarisk grense for nye enheter.

(Anm: Outside the Safe Operating Space of the Planetary Boundary for Novel Entities. Abstract We submit that the safe operating space of the planetary boundary of novel entities is exceeded since annual production and releases are increasing at a pace that outstrips the global capacity for assessment and monitoring. Environ. Sci. Technol. 2022, XXXX, XXX, XXX-XXX (Publication Date: January 18, 2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Vores omgivelser gør os syge. Hvert år dør 9-12 mio. mennesker for tidligt på grund af påvirkning fra luft- og vandforurening, tungmetaller og syntetiske og kræftfremkaldende stoffer.

(Anm: Vores omgivelser gør os syge. Hvert år dør 9-12 mio. mennesker for tidligt på grund af påvirkning fra luft- og vandforurening, tungmetaller og syntetiske og kræftfremkaldende stoffer. Nu vil forskerne måle på alt det, vi udsættes for gennem livet, for at finde frem til, hvordan vores omgivelser gør os syge. Hvert år dør 9-12 mio. mennesker for tidligt på grund af den samlede påvirkning fra især luft- og vandforurening, tungmetaller, syntetiske kemikalier og kræftfremkaldende stoffer og partikler på arbejdspladsen. Michael Snyder, genetiker ved Stanford University i USA, har to ure på hvert håndled. De måler bl.a. bevægelser, puls og kropstemperatur. Han har også et apparat, som opfanger alt fra kemikalier til virus i den luft, han kommer i kontakt med. Han vil gerne vide, hvordan vores omgivelser påvirker vores sundhed. Når vi trækker vejret, spiser, drikker, motionerer, klæder os på eller tager på arbejde, udsættes vi for potentielt skadelige stoffer fra bl.a. luftforurening, alkohol og støj. (jyllands-posten.dk 24.7.2022).)

- Kan ultraprosessert mat påvirke kognitiv ytelse? (- Forskere undersøkte effekten av ultraprosessert mat som pizza, hvitt brød og sjokolade på kognitiv ytelse hos eldre voksne. De fant at ultraprosessert mat er knyttet til redusert språk- og utøvende funksjoner hos eldre voksne uten kronisk sykdom.)

(Anm: Can ultra-processed foods affect cognitive performance? Researchers investigated the effects of ultra-processed foods such as pizza, white bread, and chocolate on cognitive performance in older adults. They found that ultra-processed foods are linked to reduced language and executive function in older adults without chronic illness. They noted that reducing consumption of ultra-processed foods may prevent cognitive decline and reduce dementia risk. Ultra-processed foods (UPF) are increasingly replacing traditional diets based on minimally-processed and unprocessed foods worldwide. (medicalnewstoday.com 19.7.2022).)

(Anm: R Cardoso B, Machado P, Steele EM. Association between ultra-processed food consumption and cognitive performance in US older adults: a cross-sectional analysis of the NHANES 2011-2014. Eur J Nutr. 2022 Jul 1.)

(Anm: Eksekutive funksjoner er en betegnelse innen psykologi og psykiatri for en persons evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd (kognitive funksjoner). Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. (- Dagen kalles Earth Overshoot Day.) (- Europas dårligste på sirkulærøkonomi.) (- 12. april er Norges overforbruksdag. (- Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge.)

(Anm: Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. Norge brukte opp sin andel av jordens fornybare ressurser allerede 12. april. Med norsk forbruk ville vi trengt 3,6 jordkloder. I tillegg er vi verst på bruk og kast i hele Europa. Torsdag 28. juli har verden brukt opp de råvarene og ressursene som planeten vår greier å produsere i løpet av ett år. Det betyr at fra fredag begynner vi å leve på kreditt. Dagen kalles Earth Overshoot Day. Overforbruksdagen skjer stadig tidligere på året. De siste 35 årene har datoen forskjøvet seg tre måneder. I 1980 var dagen mot slutten av november, i 2000 i starten av september. (…) Europas dårligste på sirkulærøkonomi 12. april er Norges overforbruksdag. Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge. Med det ligger Norge tre måneder foran verdensgjennomsnittet. Samtidig er Norge aller dårligst på sirkulær økonomi i Europa. Kun 2,4 prosent av varene vi bruker går tilbake i kretsløpet igjen, ifølge en rapport. Av alle ressurser som forbrukes her i landet, blir altså over 97 prosent ikke sirkulert tilbake i økonomien. (nrk.no 28.7.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvorfor plast? Du er forsøkskanin. (- Kjemikalier fra plast skader helsa og forplantningsevnen vår.) (- Hvorfor utsettes vi da for stadig mer?) (- Publiserer man en artikkel får man kommentarer med motargumenter.) (- Men de som skriver artiklene er ofte finansiert av den kjemiske industrien.) (- Man må bruke 10 til 20 år på å bevise at de er mer skadelig enn fordelaktig.) (- Hvis man fortsetter kritikken, kommer man egentlig ingen vei.) (- I stedet burde man peke ut en retning og foreta justeringer underveis.)

(Anm: Hvorfor plast? Du er forsøkskanin. Sesong 1 (53 minutter). Kjemikalier fra plast skader helsa og forplantningsevnen vår. Hvorfor utsettes vi da for stadig mer? (…) Når forskerne påpeker at stoff kan være farlig, møter de ofte kritikk. Publiserer man en artikkel får man kommentarer med motargumenter. Men de som skriver artiklene er ofte finansiert av den kjemiske industrien. (…) Iblant latterliggjør de resultatene som om de ikke har noen betydning. (…) Resultatene skal tåle kritikk. De kan ikke være for svake. Det kan være bra å være kritisk. Men noen sår tvil om det meste og vektlegger det mest usannsynlige. (…) Man må bruke 10 til 20 år på å bevise at de er mer skadelig enn fordelaktig. Hvis man fortsetter kritikken, kommer man egentlig ingen vei. I stedet burde man peke ut en retning og foreta justeringer underveis. (…) Noen hormonproduserende stoffer er forbudt. Men det er mange tusen ukjente stoffer i plast. Hvilke løsninger finnes. (…) Jeg synes det er skremmende at vi har en gruppe danske barn, som går rundt hjemme i barnehagen og på skolen og blir utsatt for noen kjemikaler som vi i voksne har bestemt skal finnes i vår verden. (tv.nrk.no/serie 21.3.2022).)

- Studie viser hvordan ørsmå plastpartikler klarer å bryte blod-hjernebarrieren. Mikro- og nanoplastpartikler (MNP) er blant vår tids største miljøproblemer, og kan komme inn i kroppen på ulike måter, blant annet gjennom mat. Og nå for første gang har forskning utført ved MedUni Wien vist hvordan disse ørsmå partiklene klarer å bryte blod-hjernebarrieren og som en konsekvens trenge inn i hjernen.

(Anm: By Medical University of Vienna. Study shows how tiny plastic particles manage to breach the blood-brain barrier. Among the biggest environmental problems of our time, micro- and nanoplastic particles (MNPs) can enter the body in various ways, including through food. And now for the first time, research conducted at MedUni Vienna has shown how these minute particles manage to breach the blood-brain barrier and as a consequence penetrate the brain. The newly discovered mechanism provides the basis for further research to protect humans and the environment. Published in the journal Nanomaterials, the study was carried out in an animal model with oral administration of MNPs, in this case polystyrene, a widely-used plastic which is also found in food packaging. Led by Lukas Kenner (Department of Pathology at MedUni Vienna and Department of Laboratory Animal Pathology at Vetmeduni) and Oldamur Hollóczki (Department of Physical Chemistry, University of Debrecen, Hungary) the research team was able to determine that tiny polystyrene particles could be detected in the brain just two hours after ingestion. (medicalxpress.com 21.4.2023).)

(Anm: Kopatz, V.; Wen, K.; Kovács, T.; Keimowitz, A.S.; Pichler, V.; Widder, J.; Vethaak, A.D.; Hollóczki, O.; Kenner, L. Micro- and Nanoplastics Breach the Blood–Brain Barrier (BBB): Biomolecular Corona’s Role Revealed. Nanomaterials 2023, 13, 1404. https://doi.org/10.3390/nano13081404.)

-  Ny studie: Billioner av plastpartikler i havet. Forskere har nå beregnet at 170 billioner plastpartikler flyter rundt i verdenshavene – og tallet øker raskt.

(Anm: Ny studie: Billioner av plastpartikler i havet. Forskere har nå beregnet at 170 billioner plastpartikler flyter rundt i verdenshavene – og tallet øker raskt. Nå skal det forhandles om en løsning. (…) Dramatisk økning fra 2005 Forskerne bak studien har samlet både tidligere publiserte data og nye data. Svaret de får er nedslående for oss som lever på planeten nå. Det er mye mer enn man tidligere har beregnet, og det meste har havnet der de siste 15 årene. (nrk.no 29.5.2023).)

(Anm: Eriksen M, Cowger W, Erdle LM, Coffin S, Villarrubia-Gómez P, Moore CJ, Carpenter EJ, Day RH, Thiel M, Wilcox C. A growing plastic smog, now estimated to be over 170 trillion plastic particles afloat in the world's oceans-Urgent solutions required. PLoS One. 2023 Mar 8;18(3):e0281596.)

- Plastspisende sopp som trives i menneskeskapt "plastisfære" kan bidra til å takle globalt avfall.

(Anm: By Royal Botanic Gardens, Kew. Plastic-eating fungi thriving in man-made 'plastisphere' may help tackle global waste. A new study published in the Journal of Hazardous Materials by researchers at the Royal Botanic Gardens, Kew, and partners has identified a diverse microbiome of plastic-degrading fungi and bacteria in the coastal salt marshes of Jiangsu, China. (phys.org 17.5.2023).)

- Mikroplast funnet i menneskeblod. Nederlandske forskere har gjort oppsiktsvekkende funn.

(Anm: Mikroplast funnet i menneskeblod. Nederlandske forskere har gjort oppsiktsvekkende funn. Det er The Guardian som melder at det er funnet mikroplast i menneskeblod for første gang. Nederlandske forskere undersøkte blodet til 22 personer for fem vanlige typer plast, og fant ut at 17 av prøvene - altså 77 prosent - inneholdt ørsmå mengder mikroplast. Spiser og drikker mikroplast Mennesker kan få i seg mikroplast gjennom vann og mat, og ved å puste det inn. Tidligere har det blitt funnet mikroplast i avføringen til både voksne og babyer. - Vi har nå bevist at blodstrømmen vår, som er livets elv, har plast i seg, sier forskningsleder og økotoksikolog Marja Lamoree ved Vrije Universiteit Amsterdam i en pressemelding. (dagbladet.no 25.3.2022).)

- Funnet overrasket: - Katastrofe på sikt. Får fisken for mye plast i gjellene, kan den få hjerneskade, den kan spise treigere og slite med å puste. (- Vi fant plast i gjeller og magesekk. Det er kanskje ikke er farlig nå, men kan bli en katastrofe på sikt, sier Nora Gaarn Skogen, 16 år og førsteårsstudent.)

(Anm: Funnet overrasket: - Katastrofe på sikt. Får fisken for mye plast i gjellene, kan den få hjerneskade, den kan spise treigere og slite med å puste. - Vi fant plast i gjeller og magesekk. Det er kanskje ikke er farlig nå, men kan bli en katastrofe på sikt, sier Nora Gaarn Skogen, 16 år og førsteårsstudent. Denne uka dissekerte elever ved bærekraft-linja ved Spjelkavika videregående skole i Ålesund ti hvittinger for å se om de inneholdt mikroplast. (…) På skolen har de lært om «allmenningens tragedie» i bærekraft. - Overfiske er en ting, men plastforbruket vårt kan være med å ødelegge et gode for oss - havet og fisken - når plasten kastes i naturen. Vi ser kanskje ikke problemet nå, men på sikt kan mikroplasten gjør at mange fisker sliter med å puste, den kan bli hjerneskadet og miste appetitten, sier hun og fortsetter: - Det kan føre til at arter utryddes. Det kan bli en katastrofe som kommer brått på, som vi ikke har tenkt på, sier Skogen. (dagbladet.no 20.2.2023).)

– Ulovlig at Norge gir forbrukerne regninga for plastsøppel. Norge bryter EØS-reglementet når produsentene av emballasje i praksis slipper unna kostnaden for gjenvinning, mener Samfunnsbedriftene.

(Anm: – Ulovlig at Norge gir forbrukerne regninga for plastsøppel. Norge bryter EØS-reglementet når produsentene av emballasje i praksis slipper unna kostnaden for gjenvinning, mener Samfunnsbedriftene. Organisasjonen beregner at nordmenn årlig betaler minst én milliard kroner ekstra i gebyrer fordi det norske regelverket glipper på plassering av ansvar, skriver arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen i en pressemelding. Nå har Samfunnsbedriftene klaget Norge inn for EFTAs overvåkingsorgan Esa. Årsaken er at Norge ikke er konsekvente i gjennomføringen av produsentansvar som virkemiddel, slik EUs direktiv krever. Organisasjonen mener dagens praksis er ulovlig. (kommunal-rapport.no 3.5.2023).)

- Forskere har funnet mikroplast i lungene til flere pasienter.  (- Resultatene pekte mot en mulig forbindelse mellom det å ha mer mikroplast i lungene og dårligere helse. De som hadde mer småbiter av plast i luftveiene hadde mer av sykdomsfremkallende mikroorganismer.)

(Anm: Forskere har funnet mikroplast i lungene til flere pasienter. I rundt to av tre prøver fant forskerne en eller flere biter av mikroplastfiber. Spanske forskere har undersøkt prøver fra lungene til 44 pasienter for mikroplast. To av tre hadde mikroplast i lungene. Bitene som ble oppdaget var i gjennomsnitt litt under to millimeter store og hadde form som fiber. Den lengste var nesten en centimeter. (…) En forskningsartikkel fra mars viste at 17 av 22 friske frivillige hadde mikroplast i blodet. I en studie fra april fant forskere mikroplast dypt i lungene hos 11 av 13 som gjennomgikk operasjon, skrev blant andre The Guardian. Det er også funnet mikroplast i lungevev tatt ut ved obduksjon, og i menneskelig avføring. (…) Mulig forbundet med dårligere helse Resultatene pekte mot en mulig forbindelse mellom det å ha mer mikroplast i lungene og dårligere helse. De som hadde mer småbiter av plast i luftveiene hadde mer av sykdomsfremkallende mikroorganismer. – Det ser ut til at mikroplast kan favorisere veksten av patogene bakterier eller lette transporten av dem gjennom luften, sier Baeza. Mikroplast i prøvene var også forbundet med avvik på bilder av lungene og dårligere lungefunksjon. (forskning.no 18.8.2022).)

- Mikroplast er nå funnet i den dypeste delen av de menneskelige lungene.

(Anm: Microplastics Have Now Been Found in The Deepest Part of The Human Lungs. The term 'microplastic' was coined just 18 years ago, but already they seem to be just about everywhere. Each year, the average human consumes an estimated 74,000 particles of plastic with unknown health effects. In March of this year, scientists announced they'd found microplastics flowing through our very veins. Turns out, they're also circulating at low levels deep in our lungs. The most robust study of its kind has discovered 39 microplastic particles (each at least three micrometers in size) in 11 out of 13 lung tissue samples from living humans. Previous studies on cadavers and lung cancer samples have uncovered tiny fibers and flakes of plastics before, but none analyzed the makeup of the synthetic polymers. (sciencealert.com 7.4.2022).)

(Anm: Gruber, E.S., Stadlbauer, V., Pichler, V. et al. To Waste or Not to Waste: Questioning Potential Health Risks of Micro- and Nanoplastics with a Focus on Their Ingestion and Potential Carcinogenicity. Expo Health (2022). https://link.springer.com/article/10.1007/s12403-022-00470-8#citeas.)

- Fant mikroplast i kvinners brystmelk – skremmer nybakt mamma Guri. (- Det italienske teamet identifiserte også mikroplast i morkaker i 2020.)

(Anm: Fant mikroplast i kvinners brystmelk – skremmer nybakt mamma Guri. Av 34 brystmelkprøver i studien ble det funnet mikroplast i 26 av dem. I studien som fant sted i Roma i Italia, ble det tatt brystmelkprøver fra 34 friske mødre ei uke etter de hadde født. I hele 75 prosent av prøvene ble det funnet mikroplast. – Det er trist å høre at ny forskning viser at det er mikroplast i brystmelk. Det viser bare at vi står over et problem som vi ikke har kontroll over – og som må tas på alvor. Det sier nybakt mamma Guri Heli (32) i Trondheim. (…) – Skremmende The Guardian skriver at forskerne er bekymret over de potensielle helseeffektene da spedbarn er spesielt utsatt for forurensning. Tidligere forskning har påvist giftige effekter av mikroplast, men påvirkninga på mennesker er fortsatt ukjent. Samtidig viser forskerne til at plast ofte inneholder skadelige kjemikalier – som ftalater som har blitt funnet i morsmelk tidligere. (…) Det italienske teamet identifiserte også mikroplast i morkaker i 2020. (nrk.no 16.10.2022).)

(Anm: Ragusa A, et al. Raman Microspectroscopy Detection and Characterisation of Microplastics in Human Breastmilk. Polymers (Basel). 2022 Jun 30;14(13):2700..)

- Forskere advarer: Jordens grænse for kemikalieforurening er overskredet. (- Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op.)

(Anm: Forskere advarer: Jordens grænse for kemikalieforurening er overskredet. Et nyt studie sætter for første gang en grænse for, hvor mange kemikalier planeten kan holde til, og den er allerede overskredet. Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op. Forureningen er nu så massiv, at der er en overhængende risiko for, at det medfører uoprettelige forandringer i de økosystemer, vi mennesker er afhængige af, advarer forskere i et nyt studie ifølge Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 24.1.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Fakta om akrylamid. Akrylamid er et sannsynlig kreftfremkallende stoff som dannes når vi steker matvarer som inneholder mye stivelse. (- Det anbefales å steke ved under 175 °C, som et kompromis mellom redusering av akrylamiddannelse og høyere opptak av fett i potetene.)

(Anm: Fakta om akrylamid. Akrylamid er et sannsynlig kreftfremkallende stoff som dannes når vi steker matvarer som inneholder mye stivelse. Artikkelen gir blant annet en oversikt over hvor mye akrylamid det er trygt å få i seg og hvem som er utsatt for å få i seg for mye. (…) Stekeveiledning for pommes frites Hva er akrylamid? Akrylamid dannes naturlig i mat under tilberedning og ved produksjonsprosesser over 120 °C, når man baker, friterer, steker eller griller. Særlig i stivelsesrike produkter som f.eks. potet- og kornbaserte matvarer kan det dannes større mengder akrylamid. Stoffet regnes for å være kreftfremkallende og gentoksisk (kan skade arvestoffet). Hvordan steker du pommes frites riktig? • Det anbefales å steke ved under 175 °C, som et kompromis mellom redusering av akrylamiddannelse og høyere opptak av fett i potetene. Dannelsen av akrylamid er vesentlig mindre ved fritering ved 170 °C enn ved 190. • Det er viktig å kun steke pommes fritene gyldne og ikke brune. Jo mørkere produktene er, jo høyere er sannsynligvis innholdet av akrylamid. Spesielt den siste ”boosten” er med på å øke akrylamiddannelsen. • Følg bruksanvisningen på pakken ved tilberedning av frosne pommes frites. • Et eget frityrapparat til pommes frites er ideelt for å sikre korrekt temperatur. (fhi.no 29.10.2021).)

- Ikke stek potetene til de blir brune. (- Gjør du ikke det, kan det i lengden være helseskadelig.) (- Obs: 120 grader - Akrylamid er et stoff som dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer som for eksempel potet, varmebehandles ved høye temperaturer, over 120 grader.)

(Anm: - Ikke stek potetene til de blir brune. Spiser du helst ovnsstekte poteter - eller kanskje tar du dem på grillen? Da bør du koke dem eller i alle fall skylle dem først. Gjør du ikke det, kan det i lengden være helseskadelig. Brent eller svidd mat smaker ikke spesielt godt - og ikke er det bra for kroppen heller. «Alle» vet at det å spise kjøtt eller annen mat som er svidd, kan gi økt kreftrisiko. Men har du tenkt på at de brunstekte potetbåtene du gjerne spiser både til grillmaten på sommeren eller til familiemiddagen både høst, vinter eller vår, faktisk også kan utgjøre en helserisiko? (…) Obs: 120 grader - Akrylamid er et stoff som dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer som for eksempel potet, varmebehandles ved høye temperaturer, over 120 grader. Det er derfor vanskelig å unngå akrylamid helt, men man kan begrense inntaket, sier Håland. (vi.no 19.6.2022).)

- Akutt toksisitet for 8 antidepressiva: hva er deres virkningsmekanismer? (- For tiden er faren ved medisinrester en stor bekymring for økotoksikologi.)

(Anm: Akutt toksisitet for 8 antidepressiva: hva er deres virkningsmekanismer? (Acute toxicity of 8 antidepressants: what are their modes of action?) Currently, the hazard posed by pharmaceutical residues is a major concern of ecotoxicology. Most of the antidepressants belong to a family named the Cationic Amphipathic Drugs known to have specific interactions with cell membranes. The present study assessed the impact of eight antidepressants belonging to selective serotonin reuptake inhibitors or serotonin norepinephrine reuptake inhibitors.) Chemosphere. 2014 Aug;108:314-9. Epub 2014 Feb 14. (PDF).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Advarer mot tampongsyke: – Man tenker ikke at man kan få alvorlige sykdommer. (- Sykehuset er bekymret etter flere tilfeller av toksisk sjokksyndrom, såkalt tampongsyke, hos unge jenter.)

(Anm: Advarer mot tampongsyke: – Man tenker ikke at man kan få alvorlige sykdommer. På to uker har to jenter blitt innlagt på intensivavdelinga ved Sørlandet sykehus med tampongsyke. (…) Sykehuset er bekymret etter flere tilfeller av toksisk sjokksyndrom, såkalt tampongsyke, hos unge jenter. (…) Tampongråd fra overlege overrasker jenter NRK har snakket med. (…) – Jentene risikerer blodforgiftning, dårlig sirkulasjon og sviktende organer. I verste fall kan det være dødelig, sier overlege ved barneavdelingen Ole Bjørn Kittang. Han legger til at det heldigvis går det bra med de fleste. (nrk.no 10.1.2017).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Ingen grense for kjemikalier i tamponger. Det finnes heller ingen grenseverdi for kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer i tamponger. Før NRK testet tampongene var det bare produsentene selv som visste hva de inneholdt.

(Anm: Ingen grense for kjemikalier i tamponger. Det finnes heller ingen grenseverdi for kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer i tamponger. Før NRK testet tampongene var det bare produsentene selv som visste hva de inneholdt. Det er ikke noe regelverk for kjemikalier i intimhygiene. Det betyr at både hormonforstyrrende og kreftfremkallende stoffer er tillatt i tamponger. SJEKK TESTEN: Billige tamponger suger like bra som dyre (…) Ikke ulovlig – Det er riktig at det ikke er regelverk spesifikt for tamponger, skriver Heidi Morka, seksjonsleder i Miljødirektoratet i en e-post. De som selger slike produkter har ansvar for at de ikke inneholder farlige stoffer. Skulle det vise seg at mengden utgjør en helserisiko, kan andre tiltak være nødvendig. – En slik regulering kan gjøres av EU, som gjennom EØS-avtalen også vil gjelde i Norge, legger hun til. Det utredes nå om det er behov for forbud mot kjemikalier nettopp i tamponger. (nrk.no 2.3.2020).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. (nrk.no 3.8.2018).

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ulikhetsregnskapet. (- Folk med god økonomi har råd til å ta gode klimavalg.) (- Men de gjør det ikke, sier den franske økonomen Lucas Chancel.) (- Statistikken hans viser at jo rikere du blir, jo mer forurenser du.)

(Anm: Klimakrisa er også ei ulikhetskrise, viser den franske stjerneøkonomen Lucas Chancel: FORMUENE SOM FORURENSER. ULIKHET: De som har mest, har også de største klimagassutslippene. Hvorfor skal ikke de rikeste ta de største kostnadene for klimakrisa? En lys junimorgen for noen uker siden kunne morgenfuglene blant Paris’ innbyggere observere en norsk hotellkonge på joggetur mellom ikoniske byggverk i byens gater. Foran Eiffeltårnet tok han seg tid til å posere for Instagram-følgerne sine med svette i panna, gullkjede og en lyseblå singlet, og seinere la han ut en videosnutt av seg selv, sønnen og samboeren i en limousin. De satt og danset i setene mens bilen gled gjennom breie gater i den franske hovedstaden. (klassekampen.no 11.7.2022).)

- Ingen vet hvor mye farlige kjemikalier som finnes i verden – nå vil Norge rydde opp. (- Nå seiler en tredje krise opp på dagsorden etter hvert som den vokser i omfang; miljøgiftkrisen.)

(Anm: Ingen vet hvor mye farlige kjemikalier som finnes i verden – nå vil Norge rydde opp. FORURENSNING: Klimakrisen og naturkrisen er kjent for de fleste. Nå seiler en tredje krise opp på dagsorden etter hvert som den vokser i omfang; miljøgiftkrisen. – Forurensning er den tredje globale miljøtrusselen sammen med klimaendringene og tap av naturmangfold, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til Vårt Land. Sannsynligvis har alle mennesker noe miljøgifter i blodet. Farlige kjemikalier brukes i utallige hverdagsprodukter, fraktes på tvers av landegrenser med hav- og luftstrømmer, og havner i mat og drikkevann. De er umulig å unngå. Regjeringen vil fase ut alle miljøgifter og stoffer med grunn til bekymring. Men selv der Norge og EU har forbud mot enkelte stoffer, hjelper det lite så lenge de brukes andre steder. Derfor fremmer Norge et resolusjonsforslag sammen med flere om å etablere et globalt vitenskapspanel for kjemikalier, når FN-landene møtes i Nairobi til FNs femte miljøforsamling i slutten av februar. (vl.no 8.2.2022).)

- Jo, blødere og hvidere toiletpapir er, jo værre er det ofte. (- Meget toiletpapir er fuld af blegemiddel og blødgørende kemikalier og kan, når man bruger det, medvirke til irritation og sygdomme.)

(Anm: Jo, blødere og hvidere toiletpapir er, jo værre er det ofte. I jagten på det rene bliver nogle produkter mere giftige. Meget toiletpapir er fuld af blegemiddel og blødgørende kemikalier og kan, når man bruger det, medvirke til irritation og sygdomme. Og det er ikke det eneste produkt, der er blevet mere giftigt, for at tilfredstille forbrugeres behov for de hvideste og blødeste produkter. (danwatch.dk 29.10.2021).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Aldri før er det produsert så mye kjemikalier. (- I tillegg til plast finnes det også 350.000 ulike kjemikalier i miljøet. – Det er så mange kjemikalier at det er umulig å studere effektene av alle sammen.) (- Har vi kontroll på at det vil gå bra? Nei, mener forskerne bak studien.)

(Anm: Aldri før er det produsert så mye kjemikalier. Nå skal det lages et internasjonalt panel for forurensning. Forskere har vært pådriverne for å få det til. Det er ventet at stadig mer plast vil havne på avveie i havet og naturen de neste tiårene, dersom det fortsetter som nå. Samtidig produseres det 50 ganger så mye kjemikalier som på 1950-tallet, og hvis det fortsetter, vil produksjonen være tredoblet i 2050, ifølge en studie fra januar. Har vi kontroll på at det vil gå bra? Nei, mener forskerne bak studien. I tillegg til plast finnes det også 350.000 ulike kjemikalier i miljøet. – Det er så mange kjemikalier at det er umulig å studere effektene av alle sammen. Men alt tyder på at forurensningen stiger så raskt at det fører til irreversible skadevirkninger, sa Morten Ryberg ved Danmarks Tekniske Universitet til Videnskab.dk. Land i FNs miljøforsamling har nå bestemt at det skal opprettes et internasjonalt panel for kjemikalier, avfall og forurensning. Det skal fungere på samme måte som FNs klimapanel og Naturpanelet. (forskning.no 26.3.2022).)

- Forbrukere forvirres av grønnvasking. (- Det viser rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?»)

(Anm: Forbrukere forvirres av grønnvasking. Grønnvasking skaper stor mistillit til alle former for markedsføring om bærekraft, når forbrukere skal handle kosmetikk og tekstiler på nett. Nøkkelinnsikter knyttet til forbrukernes prioriteringer i kjøpsøyeblikket gir innsikt i forbrukernes forhold til bærekraft når de kjøper produkter og bærekraft ser ut til å spille liten rolle i kjøpsøyeblikket. Det viser rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?» Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander, laget av SIFO ved OsloMet. Rapporten er laget på oppdrag av Barne og -familiedepartementet. (dagensperspektiv.no 20.1.2022).)

(Anm: SIFO ved OsloMet. ”Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?” Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander. (oda.oslomet.no 2021).)

- Plast-nanopartikler forårsaker mild betennelse, forstyrrer metabolske forløp, endrer tarmmikrobiota og påvirker reproduksjon i sebrafisk: En full generasjon «multi-omics» studie.

(Anm: Marana MH et al. Plastic nanoparticles cause mild inflammation, disrupt metabolic pathways, change the gut microbiota and affect reproduction in zebrafish: A full generation multi-omics study. J Hazard Mater. 2022 Feb 15;424(Pt D):127705.)

- Nano- og mikroplast som finnes i alle menneskelige organer og vev. Nylig har et team av forskere fra Arizona State University oppdaget mikro- og nanoplast i humant vev og organer. (- Studier har funnet ut at disse plastavfallsmaterialene er forbundet med alvorlige helsekomplikasjoner, inkludert diabetes, fedme, infertilitet, kardiovaskulære lidelser, nevrologiske problemer og kreft.)

(Anm: Nano and microplastics found in all human organs and tissues. Recently, a team of researchers from Arizona State University has discovered micro and nanoplastics in human tissues and organs. The study was presented at the American Chemical Society's virtual expo. It is becoming worrisome how plastic materials are infiltrating every nook and cranny of the earth. According to Plastic Europe, more than 330 million metric tons of plastic materials are produced globally, and most are non-biodegradable. With time, these plastic materials are breaking down into small fragments, giving rise to microplastics (<5 mm) and nanoplastics (<0.001 mm). Studies have found that these plastic waste materials are associated with severe health complications, including diabetes, obesity, infertility, cardiovascular disorders, neurological problems, and cancer. (…) Source – Independent. 2020. Microplastics now being found in human organs. 
https://www.independent.co.uk/environment/microplastics-pollution-oceans-human-organs-a9674701.html – Empowering the community in marine policy – https://asunow.asu.edu/20200730-empowering-community-marine-policy – Micro- and nanoplastics detectable in human tissues – https://www.youtube.com/watch?v=6tGwXaWeE2k&feature=emb_title Journal reference: – Micro- and nanoplastics detectable in human tissues  - https://www.acs.org/content/acs/en/pressroom/newsreleases/2020/august/micro-and-nanoplastics-detectable-in-human-tissues.html (medicalnewstoday.com 18.8.2020).)

- Fryktar forureining frå verdas lengste vegtunnel går rett i lakseelva. (- Dette er miljøkriminalitet, og vi kjem til å melde det til politiet.)

(Anm: Fryktar forureining frå verdas lengste vegtunnel går rett i lakseelva. Bygdefolk melder Statens vegvesen til politiet for miljøkriminalitet. – Eg vart sjokkert då eg vart klar over kor mykje ureining som kom ut i elva. Det seier Bjørn Vike, som er leiar i eleveigarlaget i Aurland. Med sine 24,5 kilometer er Lærdalstunnelen verdas lengste vegtunnel, og i snitt passerer det kring 2000 bilar i døgnet. I tunnelen er det også kummar som skal samle opp ureining frå trafikken. Eleveigarlaget meiner ureininga i staden går rett i Aurlandselva. – Vi ser det kjem plastposar, store mengder isopor og anna ureining frå trafikken. Vi slit med mange miljøpåverknader på elv og fjord, men at Statens vegvesen skulle stå bak noko slikt er alarmerande. Dette er miljøkriminalitet, og vi kjem til å melde det til politiet. (nrk.no 30.1.2022).)

- Langvarig eksponering for luftforurensning er knyttet til økt risiko for autoimmun sykdom, særlig revmatoid artritt, bindevev og inflammatoriske tarmsykdommer, ifølge forskning publisert på nettet i open access journal RMD Open.

(Anm: Long term exposure to air pollution linked to heightened autoimmune disease risk. Long term exposure to air pollution is linked to a heightened risk of autoimmune disease, particularly rheumatoid arthritis, connective tissue and inflammatory bowel diseases, finds research published online in the open access journal RMD Open. Environmental air pollution from vehicle exhaust and industrial output can trigger adaptive immunity–whereby the body reacts to a specific disease-causing entity. But sometimes this adaptive response misfires, prompting systemic inflammation, tissue damage, and ultimately autoimmune disease. Examples of autoimmune disease include rheumatoid arthritis; systemic lupus erythematosus; inflammatory bowel diseases, such as ulcerative colitis; connective tissue disease, such as osteoarthritis; and multiple sclerosis. (medicalxpress.com 15.3.2022).)

(Anm: Adami G, Pontalti M, Cattani G, et al. Association between long-term exposure to air pollution and immune-mediated diseases: a population-based cohort study. RMD Open 2022;8:e002055.)

- Her er det kjemisk fritt for slips.

(Anm: Her er det kjemisk fritt for slips. Google vil avskaffe slipsbruk, men i mange norske bedrifter er slipset allerede borte. Se video (dn.no 4.8.2007).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken. (- Ifølge Verdensbanken er klesindustrien en av verdens verste miljø- og klimasyndere. Den står for rundt 10 prosent av alle CO₂-utslipp. Mer enn fly og skipsfart til sammen.)

(Anm: På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken. Klesbransjen er en av verdens største klima- og miljøsyndere, ifølge tall fra Verdensbanken. (…) Bare det siste året har nærmere 40 000 tonn brukte moteklær havnet her. De brukte klærne kommer til Chile via havna i byen Iquique helt nord i landet. Iquique er en skattefri sone, og et av få steder som tillater import av brukte moteklær fra den rike verden. – Klærne kommer fra Asia, Europa og USA, og Chiles ørken er endestasjonen. Det sier miljøeksperten Franklin Zepeda, som er NRKs kjentmann i området: – Når de brukte klærne kommer til Chile, blir de sortert i første-, andre- og tredjeklasses kvalitet. Den laveste kvaliteten er søppel som ingen vil kjøpe, forteller han. (…) – Til å bli kvalm av Ifølge Verdensbanken er klesindustrien en av verdens verste miljø- og klimasyndere. Den står for rundt 10 prosent av alle CO₂-utslipp. Mer enn fly og skipsfart til sammen. Lederen i «Framtiden i våre hender», Anja Bakken Riise, reagerer sterkt. – Disse bildene fra Chile er til å bli kvalm av. Samtidig er det bra at vi får se disse bildene, for da får vi konsekvensene av overforbruket vårt midt i fleisen. Og det tror jeg at vi trenger. (nrk.no 9.1.2022).)

- Innlegg: Det er fullt mulig å se profesjonell ut uten dress og slips. En diskusjon om klesstil og kleskoder etter koronaen bør fokusere mindre på både dressen og joggedressen.

(Anm: Tore K. Flæte, kontorist, Oslo. Innlegg: Det er fullt mulig å se profesjonell ut uten dress og slips. En diskusjon om klesstil og kleskoder etter koronaen bør fokusere mindre på både dressen og joggedressen. Den bør heller utforske rommet som finnes imellom. Hvordan vil folk kle seg på jobb etter hjemmekontortilværelsen? Det må aksepteres en viss oppmykning av kleskodene, konkluderer Ragnhild Bø Raugland i Juristforbundet (DN 31. august), som tror flere vil kvie seg for å ta på formelle plagg etter en lang periode alene ved kjøkkenbordet. Kontorist Frode Bjerkås mener forbundet med dette har resignert (DN 1. september), og oppfordrer kontorister i alle bransjer til heller å stille i «drakt og dress, bluse og skjorte, jakke og gjerne slips». Kleskoder på arbeidsplassen er et interessant (og underdiskutert) tema, og situasjonen med hjemmekontor burde gi det ekstra aktualitet. (dn.no 12.9.2021).)

- Slik løser de energikrisen i Europa. I Spania ber statsministeren sjefer om å droppe slipset.

(Anm: Slik løser de energikrisen i Europa. I Spania ber statsministeren sjefer om å droppe slipset. I Tyskland skrur de av lyset. I Sverige gir de pengestøtte. Her er noen av løsningene Europa har på energikrisen. UTEN SLIPS: Og med minst 27 grader inne om sommeren i Pedro Sanchez' Spania. (nrk.no 9.8.2022).)

- Spanias hetebølge: Statsmininster ber arbeidstagere slutte å bruke slips for å spare energi. (- I 2011 introduserte Japan sin "Super Cool Biz"-kampanje, som oppmuntret kontorarbeidere til å bruke kjøligere klær om sommeren.)

(Anm: Spain heatwave: PM tells workers to stop wearing ties to save energy. Spanish Prime Minister Pedro Sanchez has called on workers in the public and private sector to stop wearing ties, as an energy saving measure in the heat. Mr Sanchez said his government will adopt "urgent" energy-saving measures on Monday as European countries strive to become less dependent on Russian gas in the wake of the war in Ukraine. On Friday, temperatures reached 36C (96.8 F) in Madrid and 39C in Seville. Over the past few weeks Europe has experienced record-high temperatures. At a news conference in Madrid, Mr Sanchez pointed out that he wasn't wearing a tie - and said he wanted his ministers, public officials, and workers in the private sector to do the same. "This means that we can all save energy," he added. The prime minister said the move will ensure people stay cooler and therefore lower energy costs, because air conditioners will be used less often. Spain is not the first to take this move. In 2011, Japan introduced its "Super Cool Biz" campaign, which encouraged office workers to wear cooler clothes in summer. (bbc.com 30.8.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Trodde du flyvanene våre var en klimaversting? Ta en titt i klesskapet ditt. (- Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk)

(Anm: Trodde du flyvanene våre var en klimaversting? Ta en titt i klesskapet ditt. Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk. Samtidig har vi aldri kjøpt mer klær enn nå. (…) Ta en titt på disse tallene: – Hver og én av oss kjøper 13,3 kilo tekstiler i året, ifølge Østfoldforskning. – Drøyt 10 kg av dette er klær, mens de resterende 3 kg er andre tekstiler som sengetøy, håndklær, pynteputer etc. –Nordmenn handler dobbelt så mye klær som for 30 år siden.Og hvis du lurer på hvor mye 13,3 kg tekstiler egentlig er, så kan du la lederen for Framtiden i våre hender demonstrere det her: Samtidig kvitter vi oss med omtrent like mye hvert år: Ifølge rapporten leverer hver nordmann i snitt 6 kg tekstiler til retur. Plukkanalyser fra restavfall viser at ytterligere 6–7 kg tekstil pr. person havner i søppelet. Altså over 13 kilo. Samme mengde som vi handler inn. (aftenposten.no 6.2.2022).)

- Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik.

(Anm: Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik. Det nytter at engagere sig, lyder det fra professor oven på nyt studie om den danske klimalov. Beslutningen om at reducere Danmarks CO2-udledning med 70 procent inden 2030 blev kun truffet, fordi befolkningen pressede på. Sådan lyder det i et studie, publiceret i tidsskriftet Environmental Politics. »Hovedkonklusionen er, at bred opbakning hele vejen gennem den politiske proces er afgørende, hvis man vil gennemføre klimalovgivning med en vis substans,« skriver studiets førsteforfatter Sarah Louise Nash i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 25.11.2021).)

(Anm: Nash, S.L. & Steurer, R. (2019): Taking stock of Climate Change Acts in Europe: living policy processes or symbolic gestures? In: Climate Policy, 19:8, 1052-1065.)

- Mindre end mikroplast: Nanoplast gør zebrafisk mindre frugtbare. (- Der er risiko for, at nanoplast også kan skade mennesker, forklarer en dansk forsker bag et nyt studie.) (- »Nanoplast er så småt, at det optages i cellerne. Det har altså en helt anden effekt på organismen, end mikroplast har.)

(Anm: Mindre end mikroplast: Nanoplast gør zebrafisk mindre frugtbare. Der er risiko for, at nanoplast også kan skade mennesker, forklarer en dansk forsker bag et nyt studie. Bittesmå plastikpartikler kan tilsyneladende skade zebrafisk. Men vi ved alt for lidt om, hvad plastikken gør ved både mennesker og natur, fortæller forskere. Inflammation, forstyrrelse af stofskiftet, ændring af tarmens mikrobiom og forværret reproduktion. Det kan være nogle af konsekvenserne af de nanoplastpartikler, som zebrafisk bliver udsat for i løbet af en hel generation. Det viser et nyt dansk studie, der er udkommet i tidsskriftet Journal of Hazardous Materials.  Vi taler meget om mikroplast, og vi ved godt, det ikke er særlig godt for vores omgivelser – og vores helbred. Men hvad med nanoplast? Hvordan påvirker det os egentlig? Ja, det ved vi ikke så meget om. (…) »Nanoplast er så småt, at det optages i cellerne. Det har altså en helt anden effekt på organismen, end mikroplast har. Der er virkelig et behov for undersøgelser om nanoplast,« siger Louise von Gersdorff Jørgensen. LÆS OGSÅ: Havet er fuld af mikroplastik (…) Brug for mere viden Ifølge Louise von Gersdorff Jørgensen har vi brug for mere viden om, hvad vores plastikforurening gør ved vores miljø og vores helbred. Især skal vi finde ud af, hvad konsekvenserne er for vandlevende organismer som fisk – men også generelt, hvilke skader plasten forårsager i hvirveldyr. (videnskab.dk 30.12.2021).)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

- Plast-nanopartikler forårsaker mild betennelse, forstyrrer metabolske forløp, endrer tarmmikrobiota og påvirker reproduksjon i sebrafisk: En full generasjon «multi-omics» studie.

(Anm: Marana MH et al. Plastic nanoparticles cause mild inflammation, disrupt metabolic pathways, change the gut microbiota and affect reproduction in zebrafish: A full generation multi-omics study. J Hazard Mater. 2022 Feb 15;424(Pt D):127705.)

- Reagerer: - Veldig vanskelig. Det nye EU-regelverket som nå forbyr en rekke stoffer i tatoveringsblekk, får bransjefolk til å rase. (- Det nye regelverket innebærer at 4000 kjemikalier, som regnes som kreftframkallende, nå blir forbudt i tatoveringsblekk. Det til tross for at en studie utført av European Chemicals Agency (ECHA) ikke finner bevis for at innholdet er kreftframkallende, ifølge Andersen.)

(Anm: Reagerer: - Veldig vanskelig. Det nye EU-regelverket som nå forbyr en rekke stoffer i tatoveringsblekk, får bransjefolk til å rase. En uttalelse fra klima- og miljøminister Espen Barth Eide skaper reaksjoner. NYTT REGELVERK: De nye reglene trådte i kraft 4. januar. Christina Andersen er en av mange som nå frykter at livsgrunnlaget hennes har gått tapt, som følge av det nye felles europeiske regelverket. Andersen er tatovør og daglig leder på Carbon Ink Tattoo i Brumunddal og er spesialisert innenfor fargetatovering og cover-ups. Det nye regelverket innebærer at 4000 kjemikalier, som regnes som kreftframkallende, nå blir forbudt i tatoveringsblekk. Det til tross for at en studie utført av European Chemicals Agency (ECHA) ikke finner bevis for at innholdet er kreftframkallende, ifølge Andersen. (dagbladet.no 9.1.2022).)

- ANNEX XV RESTRICTION REPORT PROPOSAL FOR A RESTRICTION. (- Teoretiske betraktninger tyder på at nanoplast lettere vil bli tatt opp i celler enn mikroplast, noe som vil føre til større potensial for bivirkninger og bioakkumulering.)

Theoretical considerations suggest that nanoplastics would be more readily taken up into cells than microplastics, which would lead to greater potential for adverse effects and bioaccumulation.
(Anm: ANNEX XV RESTRICTION REPORT PROPOSAL FOR A RESTRICTION (…) The lack of information for threshold-based risk assessment is particularly apparent for the terrestrial compartment (which is a key receptor for intentionally added microplastics either via direct application or the spreading of biosolids) and for any food chain-based route of exposure (i.e. the assessment risks arising through secondary poisoning). Equally, the bioaccumulation properties and hazard of nanoplastics, that are thought to be formed during the (bio)degradation of microplastics, are only currently poorly understood, which currently prevents an assessment of the risks posed by relevant breakdown/transformation products of microplastics in the environment. Theoretical considerations suggest that nanoplastics would be more readily taken up into cells than microplastics, which would lead to greater potential for adverse effects and bioaccumulation. ANNEX XV RESTRICTION REPORT PROPOSAL FOR A RESTRICTION. VERSION NUMBER: 1.2 DATE: 22 August 2019.)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Svensk forsker slår tatoveringsalarm. 61 prosent av tatoveringsblekk bestilt på nett inneholder uoppgitte, forbudte eller skadelige pigmenter, ifølge en ny studie.

(Anm: Svensk forsker slår tatoveringsalarm. 61 prosent av tatoveringsblekk bestilt på nett inneholder uoppgitte, forbudte eller skadelige pigmenter, ifølge en ny studie. - Nesten alle i verden kan bestille omtrent hvilket tatoveringsblekk de vil på nett, sier kjemiprofessor Yolanda Hedberg. Hun og det internasjonale forskningsteamet bak en studie publisert i Contact Dermatitis, gjorde nettopp det. 73 blekkprøver ble bestilt fra leverandører og på nett i Sverige. De ble deretter analysert for å se om ingredienslisten og informasjonen på produktene holdt mål sammenliknet med hva de faktisk inneholder. Ni av ti nådde ikke opp til bransjekravene, og de fleste inneholdt ikke det som sto på ingredienslista. - Denne studien viser at tatoveringsblekk burde kontrolleres bedre, og forbrukere burde være mer forsiktige, sier Hedberg ifølge Medical Express. (dagbladet.no 25.7.2021).)

(Anm: Analytical survey of tattoo inks-A chemical and legal perspective with focus on sensitizing substances. Contact Dermatitis. 2021 Jun 5.)

- Interaksjon mellom mikroplast og mikroorganismer samt tarmmikrobiota: En vurdering av miljømessig dyre- og menneskers helse.

(Anm: Interaction between microplastics and microorganism as well as gut microbiota: A consideration on environmental animal and human health. Highlights • Microplastics could interact with microorganisms as well as gut microbiota. • Microplastics may affect host health through effects on gut microbiota. • Effects of microplastics on gut microbiota need more attention. Abstract Microplastics (MPs) has gradually become a global environmental pollution problem and may harm human and animal health. (…) We hope that more studies pay more attention to focus on the relationship between MPs, gut microbiota, and environmental animals and human health in the future. Sci Total Environ. 2019 Jun 1;667:94-100.)

- Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. (- Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB.)

(Anm: KJEMIKALIER I KROPPEN. Studie: Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. Folkehelseinstituttet har i sin EuroMix-studie analysert urin fra 44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år i Norge over en periode i 2016 til 2017. Nå legger forskergruppen fram de første resultatene. Forskergruppen sier det trengs en vurdering av mengdene før de kan si noe om hvor alvorlig dette er. Nesten alle testpersonene har en innholdsrik liste av fremmede stoffer i prøvene de har avlagt. – Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB. (tu.no 23.11.2020).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil.

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

(Anm: Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).)

- Mener små og mellomstore bedrifter blir glemt i arbeidet med bærekraft.

(Anm: Mener små og mellomstore bedrifter blir glemt i arbeidet med bærekraft. Mange små og mellomstore bedrifter sliter med å identifisere hva de skal jobbe med når det kommer til bærekraft, erfarer Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft i Sparebank 1 Østlandet. (finansavisen.no 10.1.2021).)

- Pillerester i spildevandet skader den danske natur. (- Medicinrester fra antibiotika, p-piller eller antidepressive midler i spildevandet skader naturen og livet i den.)

(Anm: Pillerester i spildevandet skader den danske natur. Medicinrester fra p-piller og antibiotika skader dyr og miljø, siger brancheorganisation. Medicinrester fra antibiotika, p-piller eller antidepressive midler i spildevandet skader naturen og livet i den. Det viser en ny rapport, skriver JydskeVestkysten. Rapporten kommer fra Danva, brancheorganisationen for vandselskaber, samt fra rådgivningsvirksomheden Cowi. Henrik Rasmus Andersen, professor på Danmarks Tekniske Universitet, konstaterer, at vi i Danmark har koncentreret os om at rense spildevandet fra sygehuse. - Men problemet er, at de fleste patienter tager medicinen derhjemme. Dermed stammer kun omkring fire til seks procent af udledningen af medicinrester i spildevand fra hospitalerne, siger han til mediet. Det skader i sidste ende naturen og dyrene i den, fremgår det af rapporten. (jyllands-posten.dk 28.8.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Lekke avløpsrør for kloakk etc. er trolig ansvarlig for store mengder legemidler i små bekker, elver, vannløp, vassdrag.

(Anm: Leaky sewers are likely responsible for large amounts of medications in streams. Date: August 18, 2021 Source: American Chemical Society Summary: Pharmaceutical compounds can harm the environment. However, in waterways that don't receive treated wastewater, these pollutants aren't expected to be present. Now, researchers have found that amounts of some medications carried by a stream in Baltimore were substantial, despite generally low concentrations over the course of a year. Because wastewater plants don't impact this stream, the high loads are likely coming from leaking sewer pipes, they say. (sciencedaily.com 18.8.2021).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Vi pisser i hjel Oslofjorden.

(Anm: - Vi pisser i hjel Oslofjorden. - Vi pisser i hjel Oslofjorden? - Ja, det er jo en måte å si det på. Vi er ved Fuglevik renseanlegg utenfor Moss. Det synes ikke, men noen meter ut i havet fra der vi står med forsker André Staalstrøm, går det digre rør som fører kloakk fra Moss og omegn ut i Oslofjorden. Kloakken renses for dopapir, bæsj, kondomer, q-tips og andre fremmedelementer. Men ikke for nitrogen - stoffet som kveler fjorden. - Historien om hvorfor vi fortsatt lar dette skje, er en økologisk tragedie, sier Staalstrøm, som er oceanograf og ansatt ved Norsk institutt for vannforskning – NIVA. (dagbladet.no 15.1.2022).)

- Full kloakk-krangel om Oslofjorden: - For dyrt. (- Regjeringen mener kommunene må betale.) (- Kommunene mener regjeringen må ta regningen.) (- I Moss er ordføreren av en annen oppfatning: - Det er ikke forsvarlig å bruke over en halv milliard kroner på nitrogenrensing nå, sier Hanne Tollerud (Ap).)

(Anm: Full kloakk-krangel om Oslofjorden: - For dyrt. Regjeringen mener kommunene må betale. Kommunene mener regjeringen må ta regningen. Men tre kommuner skiller seg ut. - Ja, vi skal bygge nytt renseanlegg og da vil vi også rense nitrogen når anlegget er klart i 2025, sier ordfører i Sarpsborg, Sindre Martinsen-Evje (Ap). I Moss er ordføreren av en annen oppfatning: - Det er ikke forsvarlig å bruke over en halv milliard kroner på nitrogenrensing nå, sier Hanne Tollerud (Ap). Spliden om nitrogenrensing vil prege den politiske debatten i åra framover når samtlige kommuner i Ytre Oslofjord nå skal ruste opp renseanleggene for kloakken. I dag renses kloakken for faste partikler, fosfor og fremmedelementer som q-tips og kondomer. Men sør for Drøbak renner nitrogenet fra vår urin rett ut i fjorden. Indre Oslofjord derimot fikk rensing på plass tidlig på 2000-tallet. (…) Trådalgene legger seg som digre, kvelende tepper over annen vegetasjon i Oslofjorden. Når trådalgene dør, begynner de å råtne. Denne prosessen tapper fjorden for oksygen - og det hindrer i sin tur annet liv i vannet. Mengden nitrogen i Oslofjorden har økt jevnt siden 1995, heter det i NIVA-rapporten. I Norge er det opp til hver enkelt kommune å bestemme om de skal rense ut nitrogenet eller ikke. Eventuell rensing må betales av innbyggerne gjennom kommunale avgifter - uten statlige tilskudd. Denne ordningen forsvant under Kjell Magne Bondeviks andre regjering. (dagbladet.no 24.1.2022).)

- Oslofjorden: En overmedisinert Oslofjord. (- Oslofjorden: En overmedisinert Oslofjord. Medikamentene du og jeg bruker havner til slutt i fjorden.) (- Der kan de påvirke livet i flere tusener av år.)

(Anm: Michael Thorp, overlege Unicare Fram/Friskvern. Oslofjorden: En overmedisinert Oslofjord. Medikamentene du og jeg bruker havner til slutt i fjorden. Der kan de påvirke livet i flere tusener av år. PROBLEMATISK: Hvert år kastes 600 tonn medikamenter her til lands. Halvparten havner i søpla eller i do. Begge deler er problematisk, men spesielt medikamentene som havner i avløpet og til slutt i fjorden, skriver innsenderen. «Ikke kast ubrukte medikamenter i toalettet, men returner til apoteket». Dette står det ofte på pakningsvedlegget til dine og mine medisiner. Hvorfor gjør det det? Fordi veldig mange av medikamentene vi leger gir til pasientene våre har en effekt på naturen. Hvert år kastes 600 tonn medikamenter her til lands. Halvparten havner i søpla eller i do. Begge deler er problematisk, men spesielt medikamentene som havner i avløpet og til slutt i fjorden. Renseanleggene klarer nemlig ikke å fjerne dem. Men det er ikke bare medikamentene som kastes i do som skaper trøbbel for livet i Oslofjorden. Det gjør også restene av medikamentene som også havner samme sted – når vi er på toalettet. (dagbladet.no 25.1.2022).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Danske brandmænd har gået rundt i uniformer med giftige stoffer.

(Anm: Danske brandmænd har gået rundt i uniformer med giftige stoffer. I Tinglev i Sønderjylland har Beredskabsstyrelsen skiftet brandmændenes uniformer ud efter fund af giftige fluorstoffer. Keld Rasmussen, formand for Brandmændenes Organisation, har aldrig været i tvivl om, at man ville finde giftige stoffer i brandmandstøj. De har arbejdet med giftigt skum. Nogle af dem har også gået rundt i giftigt arbejdstøj. Ansatte på Beredskabsstyrelsens tekniske skole i Tinglev har for nylig fået nye brandmandsuniformer, efter at Beredskabsstyrelsen og Forsvarets Materiel- og Indkøbsstyrelse (FMI) har foretaget den første danske undersøgelse af giftige fluorstoffer i brandmandstøj. I undersøgelsen er fire brandmandsuniformer blevet testet, og i den ene er der fundet giftige fluorstoffer med dobbelt så høje værdier som tilladt... (jyllands-posten.dk 11.12.2021).)

- Natur i maskineriet. (- Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.) (- Til det hyrer de inn private konsulentfirma.) Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.) (- Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare.)

(Anm: Natur i maskineriet. Det kunne ha blitt jubel da konsulenten kom på kontoret med opptak av utrydningstruet hubro. Men når kunden er en utbygger, er sjeldne fugler ikke alltid gode nyheter.  Regelen er den samme i alle byggesaker: Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen. Til det hyrer de inn private konsulentfirma. Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral. Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare. (nrk.no 21.1.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Kreftframkallende, hormon­forstyrrende, skadelig for foster og forplantningsevne. Dette avdekket Miljødirektoratet i ferskt tilsyn av 102 produkter som selges til norske forbrukere. (– Det er oppsiktsvekkende at vi finner så mange produkter som selges til forbrukere på nett med helse- og miljøskadelige stoffer.) (– Funnene bekymrer oss, fordi det tyder på at virksomhetene ikke gjør en god nok jobb for å avdekke ulovlige produkter selv, sier Mathieu Veulemans, seksjonsleder for produkttilsyn i Miljødirektoratet i en pressemelding.)

(Anm: Kreftframkallende, hormon­forstyrrende, skadelig for foster og forplantningsevne. Dette avdekket Miljødirektoratet i ferskt tilsyn av 102 produkter som selges til norske forbrukere. HELSEFARE: Her ser du noen av produktene som ble solgt med helse- og miljøskadelige stoffer. Miljødirektoratet har undersøkt 102 produkter, og 84 av disse ble analysert for innhold av regulerte helse- og miljøskadelige stoffer. Direktoratet kontrollerte også merking av elektroniske produkter og leker. Produktene som ble kontrollert var utelukkende kjøpt fra nettbutikker, både norske og utenlandske (de fleste innenfor EU/EØS, men også noen store plattformer utenfor EØS-området). Resultatet viser at 26 produkter hadde regulerte stoffer over tillatt grenseverdi, som betyr at de er forbudte og ble trukket fra markedet. 24 produkter hadde mangler og/eller feil i merkingen (dinside.no 9.12.2021).)

- Eika har kjørt 2000 bedriftskunder gjennom en ESG-sjekk: – Det er allerede bedrifter i Norge som må tilpasse seg bærekraftskrav for å i det hele tatt kunne få oppdrag.

(Anm: Eika har kjørt 2000 bedriftskunder gjennom en ESG-sjekk: – Det er allerede bedrifter i Norge som må tilpasse seg bærekraftskrav for å i det hele tatt kunne få oppdrag. Eika Gruppen har utviklet en ESG-modul i sitt kredittsystem for bedriftskunder. Modulen hjelper både bankene i alliansen og bedriftskundene deres å beregne fremtidig risiko. (…) – De fleste kundene i Eika-bankene er for små til at de blir direkte rammet av bærekraftrapportering eller andre konkrete krav direkte, men de har ofte større kunder som må rapportere og derfor krever at underleverandørene leverer på bærekraft. Det er allerede bedrifter i Norge som må tilpasse seg bærekraftskrav for å i det hele tatt kunne få oppdrag. Og det blir flere fremover, forklarer Groth til FinansWatch. (finanswatch.no 27.10.2021).)

- For å vurdere og rangere hvor bærekraftig et selskap er, brukes et rammeverk som kalles ESG. (- Det står for «Environmental, Social and Governance», eller på norsk: Miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold.)

(Anm: Thina Saltvedt: – Ikke vent på bærekraft-kravene: ta grep og få et fortrinn. (…) For å vurdere og rangere hvor bærekraftig et selskap er, brukes et rammeverk som kalles ESG. Det står for «Environmental, Social and Governance», eller på norsk: Miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold. (digitalnorway.com 27.8.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Plast slipper ut mer gift enn vi har trodd. Vi drikker av det, spiser av det og leker med det.

(Anm: Plast slipper ut mer gift enn vi har trodd. Vi drikker av det, spiser av det og leker med det. Ny forskning viser at helt vanlig plast slipper ut flere tusen ulike kjemikalier. PLAST AVGIR KJEMIKALIER I VANN: Forskerne har undersøkt vanlige produkter vi har rundt oss. Tidligere har vi bekymra oss for plastsøppel i naturen og hvaler og fugler som er fulle av plast. Et annet spørsmål er om kjemikaliene i plasten er farlige for oss mennesker. En gruppe forskere fra NTNU og universitetet i Frankfurt har undersøkt hva plasten faktisk slipper ut av stoffer når den ligger i vann. – Det har vært vanlig å tro at plast er et stabilt materiale, som ikke lekker ut så mye av det den inneholder. Det sier Martin Wagner ved NTNU i Trondheim. Han er en av seks forskere som nå har publisert en forskningsartikkel i tidsskriftet til American Chemical Society, ACS. (nrk.no 22.11.2021).)

- Plastprodukter slipper ut (utluter) kjemikalier som induserer in vitro toksisitet under realistiske bruksforhold. nviron. (- Dette understreker at mennesker er utsatt for mange flere plastkjemikalier enn det som i dag vurderes i folkehelsevitenskap og politikk.)

(Anm: Lisa Zimmermann, Zdenka Bartosova, Katharina Braun, Jörg Oehlmann, Carolin Völker, and Martin Wagner*. Plastic Products Leach Chemicals That Induce In Vitro Toxicity under Realistic Use Conditions. (…) Plastic products contain complex mixtures of extractable chemicals that can be toxic. However, humans and wildlife will only be exposed to plastic chemicals that are released under realistic conditions. (…) This highlights that humans are exposed to many more plastic chemicals than currently considered in public health science and policies. Environ. Sci. Technol. 2021, 55, 17,.)

- Mener Natur og Ungdom organiserer gruveaksjon – nå vil Frp stoppe statsstøtten deres. (- Bjørnstad synes det er problematisk når sivil ulydighet blir brukt til å stoppe et demokratisk fatta vedtak.) (- Han mener at organisasjoner som Natur og ungdom (NU) burde få statsstøtta trukket.)

(Anm: Mener Natur og Ungdom organiserer gruveaksjon – nå vil Frp stoppe statsstøtten deres. Fremskrittspartiet mener organisasjoner som driver eller støtter sivil ulydighet burde få statsstøtta trukket. – Det blir alt for drastisk og feil, sier Natur og Ungdom. – Nå er det på tide å la demokratiet få virke. Dette har storsamfunnet sagt ja til, sier en bestemt Sivert Bjørnstad, næringspolitisk talsperson for Frp. Bjørnstad besøkte aksjonistenes vaktpost i Repparfjorden i Hammerfest. Vaktposten brukes av medlemmene i «Redd Repparfjorden» for å vokte området gruveselskapet Nussir skulle begynne grunnundersøkelser i juli. (…) Bjørnstad synes det er problematisk når sivil ulydighet blir brukt til å stoppe et demokratisk fatta vedtak. Han mener at organisasjoner som Natur og ungdom (NU) burde få statsstøtta trukket. (…) – Det å trekke statsstøtten til NU er utrolig drastisk bare fordi vi støtter sivil ulydighet, sier Gina Gylver, sentralstyremedlem i NU, og legger til:– Det å drive sivil ulydighet er å bruke en demokratisk rettighet og er med på utvikle demokratiet. - Les også: Gruvesjef advarer: Vil kreve millionerstatning fra aksjonistene (nrk.no 23.8.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. (- Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet.) (- Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere.) (- Der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne.)

(Anm: De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet. Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere. Flysæderne optages af en meget lille del af verdens befolkning. Faktisk står én procent af verdens rigeste befolkning for omtrent 50 procent af de udledninger, der er forbundet med fly, viser forskning. Uligheden i verdens CO2-regnskab er tydelig. De 10 procent rigeste af verdens befolkning, som mange af os danskere er en del af, udleder omtrent halvdelen af verdens CO2 fra privatpersoner, mens de 50 procent fattigste kun udleder 10 procent. Det skal der laves om på, hvis vi skal løse klimakrisen, lyder det fra en række forskere i en perspektivartikel i tidsskriftet Nature Energy. Her har forskerne samlet op på, hvordan en lille del af verdens befolkning tegner sig for en stor del af CO2-udledningerne globalt: - Den rigeste 1 procent af verdens befolkning var ansvarlig for udledningen af ​​mere end dobbelt så meget CO2 som den fattigere halvdel af verden i årene 1990 til 2015. - Ifølge en FN-rapport stod den øverste ene procent på kloden for omtrent 15 procent af al udledning i 2015. - De 10 rigeste procent - hvor mange danskere befinder sig - står for godt halvdelen af verdens udledninger af CO2.  - Et studie estimerer, at kun omtrent 2-4 procent af den globale befolkning fløj internationalt i 2018. »Det fortæller en historie om, at der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne,« konstaterer førsteforfatter Kristian Steensen Nielsen, der forsker i miljøpsykologi ved University of Cambridge i England, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 30.9.2021).)

(Anm: The global scale, distribution and growth of aviation: Implications for climate change. Global Environmental Change 2020;65 (November 2020, 102194).)

- HVEM SKAL TJENE PÅ NATUREN VÅR? (- For oppdrettsnæringen gjelder ikke «forurenser skal betale»-prinsippet, skriver Anders Skonhoft.) (- Vannkraft og lakseoppdrett kaster av seg nesten like mye i grunnrente – men fiskebaronene slipper å gi tilbake noe til fellesskapet.)

(Anm: HVEM SKAL TJENE PÅ NATUREN VÅR? Vannkraft og lakseoppdrett kaster av seg nesten like mye i grunnrente – men fiskebaronene slipper å gi tilbake noe til fellesskapet. Spørsmål knyttet til naturressurser, grunnrente og grunnrentebeskatning er viktige fordi økonomien i Norge i betydelig grad hviler på den ekstraavkastningen som landets naturressurser gir. Naturressursene eies av det norske folket, og hovedtyngden av grunnrenten bør derfor tilfalle fellesskapet. Dette krever bruk av naturressursbeskatning, en særskatt utover vanlig bedriftsbeskatning. (klassekampen.no 5.10.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Oppdrettsfisk besto test for miljøgifter. Nesten 14.000 oppdrettsfisk er sjekket for ulovlige og uønskede stoffer. Forskerne fant ingen verdier som overskrider kravene. (- Hvis du sliter med spillavhengighet, er pågående reklame det siste du trenger.) (- Det ble ikke funnet miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB, kvikksølv, bly eller kadmium over EUs grenseverdi i noen av prøvene.) (- Det ble funnet rester av lusemiddelet emamectin i én prøve fra oppdrettslaks, men nivået var under grenseverdien.)

(Anm: Oppdrettsfisk besto test for miljøgifter. Nesten 14.000 oppdrettsfisk er sjekket for ulovlige og uønskede stoffer. Forskerne fant ingen verdier som overskrider kravene. Hvert år blir norsk oppdrettsfisk sjekket av forskere fra Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet. Overvåkingen er et krav fra EU, og det skal sikre at norsk oppdrettsfisk er trygg. I fjor ble nesten 14.000 fisk undersøkt. Mesteparten var oppdrettslaks, men forskerne sjekket også regnbueørret, kveite, piggvar, røye, torsk og flekksteinbit. Slakterier samlet inn prøver som deretter ble testet for godkjente veterinære legemidler og miljøgifter. Prøvene er representative for norsk oppdrettsfisk som er klare for markedet. Det ble ikke funnet miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB, kvikksølv, bly eller kadmium over EUs grenseverdi i noen av prøvene. – Funnene er like som tidligere år. Vi fant ikke rester av verken antibiotika eller andre ulovlige legemidler, sier forsker Annette Bernhard, ifølge Matportalen.no. Prøver som ble analysert for ulovlige forbindelser, som stoffer med anabole effekter eller uautoriserte legemidler, ble tatt ut under alle livsstadier hos fisken. Det ble funnet rester av lusemiddelet emamectin i én prøve fra oppdrettslaks, men nivået var under grenseverdien. (dn.no 21.10.2021).)

- Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget.

(Anm: Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget. Luftforureningen øger ikke kun risikoen for lungekræft, men også risikoen for kræft i leveren. Det er en selvfølge, at det ikke er godt at leve et liv i trafikos og smog. Men et nyt studie, som jeg har været en af hovedkræfterne på, viser, at det er værre end hidtil antaget. Luftforurening ikke bare øger risikoen for kræft i lungerne, som vi allerede ved, men også kræft i leveren og muligvis også i andre organer herunder bryst, blære og tarm. Tidligere studier har indikeret en sammenhæng mellem luftforurening og andre kræfttyper, men nu kan vi endeligt slå fast, at luftforureningen er sundhedsskadelig og forbundet med risiko for leverkræft. Hvert år får 477 danskere leverkræft, og rigtig mange (441) dør af det.  (videnskab.dk 1.10.2021).)

(Anm: So R, Chen J, et al. Long-term exposure to air pollution and liver cancer incidence in six European cohorts. Int J Cancer. 2021 Jul 18.)

- Fant ti dager gammel spekkhogger med overraskende mye miljøgifter i kroppen. (- En veldig god indikasjon.)

(Anm: Fant ti dager gammel spekkhogger med overraskende mye miljøgifter i kroppen. Spekkhoggerkalven rakk ikke begynne å spise vanlig mat i havet ennå. Likevel hadde den like store mengder miljøgifter i seg som de voksne dyrene. (…) Spekkhoggerkalven var bare ti dager gammel da den strandet på Andøya i Nordland i januar 2017. Forskere fra Universitetet i Oslo, Norwegian Orca Survey og Norges miljø og biovitenskapelige universitet har undersøkt forurensningen det unge dyret. Tidligere denne uken presenterte forskerne noen av de overraskende funnene sine. (…) Hvalene er nemlig på toppen av næringskjeden i havet, basert på hva de spiser. Særlig spekkhoggerne, som spiser alt fra små krepsdyr, til fisk og sel. Derfor gir de en veldig god indikasjon for hvilke miljøgifter som finnes i havet, som øker i mengde jo høyere i næringskjeden man er.  (nrk.no 29.5.2021).)

 – Eksponering av plantevernmidler og helserisiko hos mottakelige (ømfintlige) befolkningsgrupper.

(Anm: Pesticide exposure and health risk in susceptible population groups. We previously reported associations between pesticide exposure during early pregnancy in female greenhouse workers and their children’s development and growth, including more body fat and higher blood pressure at school age. This association was mainly seen for children with a common gene variant (change in genetic material), which nearly half of the children had. One aim of this project was to investigate a possible mechanism behind this finding. We found that children who had the gene variant and were exposed to pesticides in foetal life, had a different methylation pattern in genes involved in regulation of appetite and energy balance than unexposed children or children without the gene variant. This indicates that the activity of these genes has been affected by pesticide exposure in early foetal life. (mst.dk 6.7.2021).)

- Hvordan kunne dyrking. av frukt gi en dødsdom? (- Legen skal ha fortalt ham at det var landbrukskjemikaliene som hadde trengt gjennom huden og inn til blodet.) (- I fjor importerte storselskapet Bama rundt 2300 tonn ananas til Norge. Bama leverer til dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Joker, Spar, Mix, Jafs, Deli de Luca, Asko og til slutt Rema 1000. Bama kjøper ananas gjennom Dole, som har tre plantasjer i Alajuela og en i området Heredia.)

(Anm: Hvordan kunne dyrking. av frukt gi en dødsdom? Først var det et mysterium. Huber Quiros Paniaguas (54) hadde begynt å puste tungt, selv om han var aktiv og godt trent. Hver dag sto han opp og følte seg trøtt. Etter hvert ble det kjent at flere nære kolleger var blitt sterile eller hadde pådratt seg hjertesykdommer. Det var noe som ikke stemte. – Flere kolleger spurte om å få beskyttelsesutstyr. Men sjefen sa at de ikke ville bruke penger på verken støvler, hansker eller hatter, fordi det var for dyrt, hevder 54-åringen. (…) Noe som før hadde virket ufarlig, skulle vise seg å være dødelig. Legen skal ha fortalt ham at det var landbrukskjemikaliene som hadde trengt gjennom huden og inn til blodet. (…) Plantasjer i utsatte områder I fjor importerte storselskapet Bama rundt 2300 tonn ananas til Norge. Bama leverer til dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Joker, Spar, Mix, Jafs, Deli de Luca, Asko og til slutt Rema 1000. Bama kjøper ananas gjennom Dole, som har tre plantasjer i Alajuela og en i området Heredia. (nrk.no 6.8.2022).)

- IEA: Verdens oljeforbruk på vei mot nye høyder.

(Anm: IEA: Verdens oljeforbruk på vei mot nye høyder. Koronapandemien førte til et kraftig fall i verdens oljeforbruk. Men uten tøffere klimapolitikk, vil fallet bare bli midlertidig, skriver Det Internasjonale Energibyrået i ny rapport. (nrk.no 17.3.2021).)

- Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer.)

(Anm: Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. Over 4.200 tonn chilensk oppdrettslaks har død som følge av et algeangrep, opplyser landets fiskeri- og havbruksmyndigheter. Det er den største massedøden som er registrert i verdens nest største produsent av oppdrettslaks. (…)  Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer. – Det er bevis for at ansamlingen av ammoniakk og urinstoff fra oppdrettsanlegg i lukkede fjorder eller på steder med lite sirkulasjon kan forverre veksten av organismene som er påvist, sier talsperson Mauricio Ceballos i Greenpeace. (…) Norge eksporterte laks for 70 milliarder kroner. (dn.no 9.4.2021).)

- Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. (- Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB.)

(Anm: KJEMIKALIER I KROPPEN. Studie: Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. Folkehelseinstituttet har i sin EuroMix-studie analysert urin fra 44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år i Norge over en periode i 2016 til 2017. Nå legger forskergruppen fram de første resultatene. Forskergruppen sier det trengs en vurdering av mengdene før de kan si noe om hvor alvorlig dette er. Nesten alle testpersonene har en innholdsrik liste av fremmede stoffer i prøvene de har avlagt. – Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB. (tu.no 23.11.2020).)

- Advarer om populære parfymer. Populære parfymer inneholder stoffer som kan være skadelige for deg og for miljøet, ifølge europeisk test. (- De fant uønskede kjemiske stoffer i 18 av 20 parfymer; blant annet stoffer som har mistenkt hormonforstyrrende effekt eller som er mistenkt skadelige for reproduksjonsevnen - og stoffer som er miljøskadelige og som kan gi allergiske reaksjoner.).

(Anm: Advarer om populære parfymer. Populære parfymer inneholder stoffer som kan være skadelige for deg og for miljøet, ifølge europeisk test. HVA INNEHOLDER PARFYMEN? Parfymer handler ikke bare om parfymestoffer - men kan inneholde uønskede kjemiske stoffer, ifølge en europeisk test. Dette er stoffer som ikke er farlige i seg selv - men som for eksempel kan være mistenkt å ha en hormonforstyrrende effekt. Og det store spørsmålet handler om kombinasjonseffekten; altså summen av stoffer fra alle slags produkter. At parfymer inneholder parfymestoffer, er jo forventet. Og at parfymestoffer kan gi allergiske reaksjoner er godt kjent. - Men utover parfymestoffer kan parfymen din også inneholde andre stoffer som er uønsket for helse og miljø, ifølge det danske forbrukerrådet Tænk. De har vurdert innholdet i 20 populære parfymer ved å sjekke varedeklarasjonen for uønskede innholdsstoffer, i samarbeid med organisasjoner i Belgia og Nederland. De fant uønskede kjemiske stoffer i 18 av 20 parfymer; blant annet stoffer som har mistenkt hormonforstyrrende effekt eller som er mistenkt skadelige for reproduksjonsevnen - og stoffer som er miljøskadelige og som kan gi allergiske reaksjoner. (vi.no 22.12.2021).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Undersøgelse: Kina står for 27 procent af klodens CO2-udslip – USA for 11.

(Anm: Undersøgelse: Kina står for 27 procent af klodens CO2-udslip – USA for 11. Ifølge amerikansk undersøgelse overgår Kinas udledning af drivhusgassen CO2 de rige landes totale udslip. (…) Studiet er udarbejdet af den amerikanske tænketank Rhodium Group. Rhodium Group anslår, at Kina alene stod for 27 procent af de globale udslip af CO2-ækvivalenter (CO2e) i 2019. (jyllands-posten.dk 7.5.2021).)

(Anm: Rhodium Group (rhg.com).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kina viser vei – langt færre svært fattige.

(Anm: Kina viser vei – langt færre svært fattige. FRAMSKRITT: I 1990 levde nesten to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. (…) Kina som er hovedårsaken til at statistikken viser en så kraftig reduksjon globalt, sier utviklingsforskeren Dan Banik. (…) Kineserne har redusert fattigdommen mer effektivt enn noe land noensinne. (…) Landbruket er en viktig grunn til den kraftige nedgangen i antallet svært fattige i landet. (bistandsaktuelt.no 21.9.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. (- Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista.)

(Anm: Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. Norge har toppet FNs liste over utvikling nesten hvert år siden rapporten ble publisert første gang. Men på en ny liste som også tar klima- og miljøpåvirkning med i beregningen, kan ikke Norge lenger kalle seg verdens beste land. Presisering: Artikkelen er endret, da det etter publisering ble klart for redaksjonen at UNDP også har laget listen med de opprinnelige kriteriene, og at Norge da står øverst også denne gangen. (…) Gjennom en slik linse står det ikke like godt til med menneskeheten i mange land som før havnet øverst på listen. Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista. (nrk.no 15.12.2020).)

- Oljen som forsvant – slik kan en feil hos SSB velte klimaregnskapet. (- Det kan føre til at Norge ikke oppnår klimamålene som vi har forpliktet oss til internasjonalt.)

(Anm: Oljen som forsvant – slik kan en feil hos SSB velte klimaregnskapet. I april varslet Statistisk sentralbyrå (SSB) om at en alvorlig feil i statistikken kan ha gitt for lave utslippstall. Faktisk.no kan nå fortelle at tall fra ett oljeselskap kan kullkaste Norges klimaregnskap. Det siste året har regjeringen skrytt av at norske utslipp går ned. «Laveste utslipp i Norge på 27 år», het det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet (KLD) i juni i fjor. «Beviset på at klimapolitikken fungerer!», skrev Høyre, og fortsatte: Folk velger grønne fremkomstmidler. Tallene fra SSB viser at særlig utslippene fra transport synker. Også klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) trakk frem utslippene fra transport da han på Twitter meldte at utslippene gikk ned: (…) Det er bare ett problem. For en måned siden ble det klart at tallet har vært feil i mange år. Nå kan Faktisk.no fortelle hvordan feilen som kan velte klimaregnskapet oppsto. En muntlig beskjed fra SSB førte til at over 3 milliarder liter drivstoff Esso hadde solgt videre til et annet oljeselskap, ikke ble fanget opp. (faktisk.no 14.5.2021).)

- Snart flere masker enn maneter. (- Onsdag skriver The Guardian at økt bruk av munnbind og engangshansker har ført til økt forurensning av havet.)

(Anm: - Snart flere masker enn maneter. Klimaaktivister advarer om at munnbind og engangshansker ødelegger havet. (…) Onsdag skriver The Guardian at økt bruk av munnbind og engangshansker har ført til økt forurensning av havet. (dagbladet.no 10.6.2020).)

(Anm: Fried-food consumption and risk of cardiovascular disease and all-cause mortality: a meta-analysis of observational studies. Conclusions Fried-food consumption may increase the risk of cardiovascular disease and presents a linear dose–response relation. However, the high heterogeneity and potential recall and misclassification biases for fried-food consumption from the original studies should be considered. Heart 2021 (Published Online First: 19 January 2021.)

- Anslår at 1.56 milliarder munnbind endte i havet i fjor: – På tide at produsentene tar mer ansvar.

(Anm: Anslår at 1.56 milliarder munnbind endte i havet i fjor: – På tide at produsentene tar mer ansvar. En ny rapport anslår at over én milliard munnbind havna på havet i 2020 på grunn av koronapandemien. WWF vil at alle som lager og bruker plast skal gjøre mer for å hindre forsøpling. – Vi har lest rapporten og ser at mengden som beskrives er enormt stor, sier marinbiolog Fredrik Myhre i Verdens naturfond (WWF). Rapporten fra miljøverngruppa Oceans Asia i Hongkong anslår at om lag 1,56 milliarder munnbind kan ha havna i havet i 2020 på grunn av koronapandemien. (nrk.no 24.1.2021).)

- Innlegg: Skyggesiden av den norske elbilsuksessen. (- I dag gjør avgiftssystemet på nykjøp av elbil det svært lukrativt å kjøpe elbilen, men svært lite lønnsomt å reparere elbil. Som tv-programmet «Sløsesjokket» på NRK avslørte, skal det ikke store skadene til på en elbil før det er mer lønnsomt å kjøpe en splitter ny elbil fremfor å reparere.)

(Anm: Eirik Foss Stene, produktsjef for mobilitet i Fremtind Forsikring, og Mathias Juell Johnsen, kommunikasjons- og politikkansvarlig i Skift. Innlegg: Skyggesiden av den norske elbilsuksessen. Dersom vi skaper en rekordstor skraphaug av elbiler, svekker det verdien av å nå målet om elektrifisering av bilparken. (…) Når en Tesla blir til en én kubikkmeters metallklump, er ikke det like miljøvennlig som om den kunne rullet ut på veien igjen med brukte deler fra en annen Tesla, eller om de delene kunne bli satt inn i en annen Tesla på verkstedet. Dette vegrer verkstedet seg for å gjøre i dag, med frykt for å kortslutte garantien til forbrukeren. (…) I dag gjør avgiftssystemet på nykjøp av elbil det svært lukrativt å kjøpe elbilen, men svært lite lønnsomt å reparere elbil. Som tv-programmet «Sløsesjokket» på NRK avslørte, skal det ikke store skadene til på en elbil før det er mer lønnsomt å kjøpe en splitter ny elbil fremfor å reparere. (dn.no 9.5.2021).)

(Anm: Sløsesjokket (nrk.no 9.5.2021).)

- Batterier er den miljømessige akilleshælen til elektriske kjøretøy - med mindre vi reparerer, gjenbruker og resirkulerer dem.

(Anm: Batterier er den miljømessige akilleshælen til elektriske kjøretøy - med mindre vi reparerer, gjenbruker og resirkulerer dem. (...) Batterier er den dyreste komponenten i en elbil. Hvis batteripakken er skadet, defekt eller bare gammel, kan dette føre til at kjøretøyet blir avskrevet for tidlig. Tesla produserer til og med «strukturelle» batteripakker som beskrives som å ha «null reparerbarhet».) (techxplore.com 25.5.2023).)

- Frykter hundretusener av tønner på havbunnen har giftig innhold. Marinbiologer har gjort et enormt funn av rustne tønner der industrien tidligere dumpet miljøgiften DDT i havet utenfor Los Angeles.

(Anm: Frykter hundretusener av tønner på havbunnen har giftig innhold. Marinbiologer har gjort et enormt funn av rustne tønner der industrien tidligere dumpet miljøgiften DDT i havet utenfor Los Angeles. Ifølge nyhetsbyrået AP viser gamle shipping-logger at store industriselskaper i Sør-California brukte den lokale havbunnen til å dumpe giftig avfall fra før Andre verdenskrig og fram til 1972, da lovverk for å forhindre dette ble innført. Men inntil nylig visste man ikke nøyaktig hvor eller hvor stort omfanget av dumpingen var. (vg.no 27.4.2021).)

- Havforskere sier de har funnet det de mener er så mange som 25000 fat som muligens inneholder DDT dumpet utenfor den sørlige California-kysten nær Catalina Island..

(Anm: Thousands of barrels of suspected toxic DDT found dumped in California ocean. Extent of possible toxic waste site near Catalina Island ‘staggering’, says chief scientist on sea survey. Marine scientists say they have found what they believe to be as many as 25,000 barrels possibly containing DDT dumped off the southern California coast near Catalina Island, where a massive underwater toxic waste site dating back to the second world war has long been suspected. (theguardian.com 27.4.2021).)

- Sneiper truer livet i havet.

(Anm: Sneiper truer livet i havet. Brukte sigaretter er miljøverstingen langs kysten. Nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse. (forskning.no 8.10.2015).)

- Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (- Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg.)

(Anm: Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (…) Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg, ifølge forskerne bak en ny studie. (forskning.no 23.7.2019).)

- Sigaretter produserer usynlige kjemiske utslipp selv etter at de er slukket.

(Anm: Cigarettes Produce Invisible Chemical Emissions Even After They've Been Extinguished. Cigarettes aren't just toxic when they're being smoked. Even when the butts are scrunched up and cold, new research has found they continue to emit harmful compounds in the air. (sciencealert.com 4.2.2020).)

 (Anm: 13 Health Effects of Air Pollution (medpagetoday.com 17.12.2019).)

- Snart må tobakksindustrien betale for røykarane si sneip-søppel. (- Dei danske produsentane må frå januar 2023 gå saman og betale for at kommunane skal plukke opp stumpane.)

(Anm: Snart må tobakksindustrien betale for røykarane si sneip-søppel. Danmark krev at dei som lagar tobakk pungar ut rundt 32 millionar kroner i året for å rydde opp. Ein liknande regel skal på plass også i Noreg. Når du er ute og tar ein røyk på offentleg stad, er det forbode for deg å kaste sigarettstumpen på bakken. I for eksempel Trondheim og Oslo er det å kaste sigarettstumpar stilt likt med å tisse offentleg. I teorien kan du altså bli straffa med bot for dette i Noreg. I Danmark og resten av EU har dei no bestemt at det er dei som lagar sigarettane som skal ta kostnaden for ureininga med sigarettsneipar. Dei danske produsentane må frå januar 2023 gå saman og betale for at kommunane skal plukke opp stumpane. (nrk.no 27.9.2022).)

- Her er sjøbunnen dekket av tonnevis med bildekk.

(Anm: Her er sjøbunnen dekket av tonnevis med bildekk. BAMBLE (NRK): Oppklipte bildekk er sølt rett ut i sjøen fra en overfylt kai hos Ragn-Sells. Bilder viser gummi som ligger i tjukke lag utover fjordbunnen. – Oi, oi, oi. Har du sett på maken, det tar jo ikke slutt, sier Per-Erik Schulze, marin fagrådgiver i Naturvernforbundet. (…) Dekkene ble funnet av undervannsdrone som Statsforvalteren hadde med seg på tilsyn. De ser så alvorlig på saken at de har anmeldt Ragn-Sells til politiet for brudd på forurensningsloven. (nrk.no 12.1.2021).)

- Bildekka dine slit av nesten to kilo mikroplast i året – elbilar er verstingane. 1,9 kilo mikroplast blir i snitt slite av dekka på norske bilar kvart år, viser utrekningar frå forskarar.

(Anm: Bildekka dine slit av nesten to kilo mikroplast i året – elbilar er verstingane. 1,9 kilo mikroplast blir i snitt slite av dekka på norske bilar kvart år, viser utrekningar frå forskarar. Spesielt elbileigarar kan spara miljøet for mykje. Elbilar er plastsyndarar Dan Gundersen ved Stavanger Dekksenter har drive i dekkbransjen i ei årrekke og har sett utviklinga på nært hald. – Det er ingen tvil om at elbilar slit ned dekka meir enn fossilbilar, fortel han. Ifølge dekkprodusenten Goodyear blir bildekk på elektriske bilar slite inntil 30 prosent raskare enn på tilsvarande fossilbilar. – Våre erfaringar viser at elbilar slit meir på dekk grunna tunge batteri og høgare dreiemoment, seier Per Kristian Nauste, dagleg leiar i Dekkimportørenes forening. (nrk.no 18.2.2022).)

- Fann titusenvis av bildekk like ved badestrand i 2019. Først no blir saka meld til politiet. (- Dei kan ha lege der i lang tid, så lenge som i 50 år. ) (- Det går inn i næringskjeda og blir tatt opp av krabber og fisk.) (- Og etter kvart av oss, seier Kjetil Hindenes i Naturvernforbundet i Nordhordland til NRK.)

(Anm: Fann titusenvis av bildekk like ved badestrand i 2019. Først no blir saka meld til politiet. Fleire stader kryr det av gamle bildekk, både over og under havoverflata. – Dette kan skade naturen og folk si helse, seier Miljødirektoratet. Under havoverflata i Osterfjorden, ved idylliske Hjelmås kai i Alver kommune, ligg restar av gamle synder. Video frå fjordbotnen viser ei oppsamling med titusenvis av gamle bildekk. Like bortanfor ligg ei populær badestrand. Dei kan ha lege der i lang tid, så lenge som i 50 år. Frå ei tid ein ikkje var like oppteken av å verne om livet i havet. Det var Avisa Nordhordland som først skreiv om funnet av bildekka. – Dette vil løyse seg opp over tid og bli til mikroplast. Det går inn i næringskjeda og blir tatt opp av krabber og fisk. Og etter kvart av oss, seier Kjetil Hindenes i Naturvernforbundet i Nordhordland til NRK. (nrk.no 26.1.2021).)

- Oppdrettsgiganten Mowi brøt loven over flere år. Naturvernforbundet: – Miljøkriminalitet.

(Anm: Oppdrettsgiganten Mowi brøt loven over flere år. Naturvernforbundet: – Miljøkriminalitet. Mowi har over flere år tappet for mye vann fra Haukåvassdraget. NVE anser overtredelsen som alvorlig og Naturvernforbundet vurderer å anmelde selskapet. (…) Saken handler om at Mowi over flere år har tappet for mye vann fra Haukåvassdraget i Kinn kommune i Vestland fylke. I elven er det både sjøørret og villaks. Vannet fra elven bruker Mowi i sitt settefiskanlegg som ligger på Haukå ved Nordalsfjorden i Florø. (dn.no 12.3.2021).)

- Ny rapport viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær.

(Anm: Ny rapport viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær. For første gang er det gjennomført en analyse av hvor sirkulært Norge er. Circularity Gap Report Norway viser at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år, ikke blir ført tilbake til kretsløpet. Vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær, men dette kan økes til 45,8 prosent. (forbrukerradet.no 27.8.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stine har helårsgarderobe med bare 17 plagg.

(Anm: Fra kapselgarderobe til søppeldykking. Dette er grønnfluenserne. I år er det 10 år til FNs bærekraftsmål skal være nådd. Her er noen unge som jobber for en mer bærekraftig verden. (…) Stine har helårsgarderobe med bare 17 plagg. (p3.no 27.8.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvert sekund blir det kastet klær tilsvarende et billass. Kan billigmote bli bærekraftig?

(Anm: Hvert sekund blir det kastet klær tilsvarende et billass. Kan billigmote bli bærekraftig? Den ser ut som en herlig Petter Smart-oppfinnelse, en firkantet boks med knapper og spaker, i et glassbur. Mater du maskinen med et par hullete, lilla sokker, kommer det ut en ny og nydelig lilla genser. «Aldri mer skal klærne dine bli til søppel», lover H&M. (…) På noen timer river og strimler Looop et gammelt klesplagg fra hverandre, og spinner og strikker et nytt. (…) Eller? – Et leketøy, sier Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker ved Sifo ved Oslomet, om Looop-maskinen. Hun mener markedsførerne skrøner: – De lyver så det griner av dem, i utgangspunktet. (…) H&M AVVISER GRØNNVASKING H&M er blitt forelagt kritikken som kommer frem i denne artikkelen. Selskapet avviser at selskapet retter oppmerksomhet mot resirkulering for å unngå å ta tak i overforbruk. – Vi har ikke sagt eller påstått at resirkulering av fibre er løsningen på «alt». Den største klimapåvirkningen til H&M er i dag i produksjonsleddet, og her utgjør fossilt brennstoff en stor andel. I mange tilfeller hjelper vi derfor våre leverandører med en omstilling fra fossile til fornybare energikilder. Vi må jobbe parallelt med flere prosesser, og det er det vi gjør, skriver H&Ms kommunikasjonssjef Kristin Fjeld i en epost. (dn.no 4.2.2021).)

- Ivrer for lengre levetid for klær.(- Hun tar i stedet til orde for en merkeordning som garanterer en levetid på minst fem år for alle typer klær – inkludert truser og strømper.)

(Anm: Ivrer for lengre levetid for klær. Klær må merkes med hvor lang levetid de har, anbefaler Framtiden i våre hender (FIVH). Denne genseren er ment å vare for evig. Merkingen av genseren viser at utløpsdatoen er satt til «aldri». Så ambisiøs er ikke FIVH-leder Anja Bakken Riise. Hun tar i stedet til orde for en merkeordning som garanterer en levetid på minst fem år for alle typer klær – inkludert truser og strømper. (dagsavisen.no 28.1.2021).)

- Tyskland har klokkertro på hydrogen: Investerer 7,3 milliarder i tre prosjekter. (- I Tyskland anses produksjon av hydrogen på basis av fornybar energi som en nøkkelteknologi for fremtidens bærekraftige samfunn.)

(Anm: Tyskland har klokkertro på hydrogen: Investerer 7,3 milliarder i tre prosjekter. Tre store forskningsprosjekter skal bringe Tyskland helt i front hva gjelder hydrogenteknologi. Den tyske forskningsministeren kaller det en nøkkelteknologi og ønsker enda mer fart på utviklingen. I Tyskland anses produksjon av hydrogen på basis av fornybar energi som en nøkkelteknologi for fremtidens bærekraftige samfunn. (tu.no 20.1.2021).)

- Har ikke Equinor kompetanse nok til å overholde loven? Equinor-sjef Anders Opedal leder et selskap som får sterk kritikk av flere tilsynsorgan for håndtering av miljø og sikkerhet.

(Anm: Har ikke Equinor kompetanse nok til å overholde loven? Equinor-sjef Anders Opedal leder et selskap som får sterk kritikk av flere tilsynsorgan for håndtering av miljø og sikkerhet. Det er påvist store oljelekkasjer ved raffineriet ved Mongstad. Equinor konkluderer selv med at forholdene som er avdekket er «uakseptable». «Granskningen viser at det har vært en utilstrekkelig forståelse av krav som gjelder for utslipp til grunnen, og at dette har ført til at vi på dette området har hatt en praksis som ikke er i samsvar med relevante miljøkrav», sier Irene Rummelhoff. Hun er direktør for markedsføring, prosessering og handel. (dn.no 19.12.2020).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Finn ditt klimaavtrykk. (- Enovas klimakalkulator.)

(Anm: Finn ditt klimaavtrykk. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Som enkeltpersoner kan vi påvirke klimagassutslippene, og små grep kan gjøre en stor forskjell. Vil du bidra? Da bør du bli mer bevisst på ditt eget klimaavtrykk. Sjekk hvordan du ligger an ved hjelp av Enovas klimakalkulator. (enova.no).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).

- Økologisk fotavtrykk (- [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12).)

(Anm: (…) UTTRYKK økologisk fotavtrykk (etter engelsk ecological footprint) 1 miljømessig omkostning - [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12) 2  ØKOLOGI, SOM MÅL PÅ MILJØMESSIG BÆREKRAFT jord- og vannareal som kreves for å få produsert de ressurser man forbruker og få absorbert det skadelige utslipp man produserer - et økologisk fotavtrykk er en måleenhet som viser hvor stor plass som trengs for å produsere de ressursene og håndtere de avfallsmengdene hvert menneske skaper (wwf.no 14.01.2014) (naob).)

- Folkehelseinstituttet Forurensning forårsaker fremdeles 400.000 dødsfall årlig i Europa. Hva skal vi gjøre med det? Forurensning dreper i det stille og mangler den akutte dramatikken fra krig eller pandemi. (- Miljøfaktorer kan være den underliggende årsaken til nesten ett av ti dødsfall i Norge.)

(Anm: Johan Øvrevik, fagdirektør for forskning. Folkehelseinstituttet Forurensning forårsaker fremdeles 400.000 dødsfall årlig i Europa. Hva skal vi gjøre med det? Forurensning dreper i det stille og mangler den akutte dramatikken fra krig eller pandemi. Får det så mye oppmerksomhet som det bør? Miljøfaktorer kan være den underliggende årsaken til nesten ett av ti dødsfall i Norge. Forurensning bidrar til sykdom og at folk dør for tidlig. Dette rammer et betydelig antall mennesker i Norge og resten av Europa. Kunnskapshullene på effekter av forurensning er mange, viser ny rapport. Vi vet at tiltak mot forurensning virker. Norske beregninger viser at de kan ha stor samfunnsøkonomisk gevinst. I skyggen av høstens koronaoppblomstring slapp Det europeiske miljøvernbyrået (EEA) en rapport som analyserer sammenhengen mellom forurensning og sykdomsbyrde i Europa. Den beskriver også hvordan kvaliteten på miljøene vi lever i, påvirker vår helse og velvære. (aftenposten.no 9.3.2021).)

- Luftforurensning knyttet til risiko for innleggelse på sykehus med demens. (- En studie på over 63 millioner mennesker i USA finner at eksponering for luftforurensning øker sykehusinnleggelsesrisikoen for nevrologiske tilstander, inkludert Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer.) (- Studien, publisert i The Lancets Planetary Health journal, bruker det største datasettet noensinne for å vurdere sammenhengen mellom luftforurensning og nevrologiske lidelser.)

(Anm: Air pollution linked to risk of hospital admission with dementia. A study of over 63 million people in the United States finds that air pollution exposure increases hospital admission risk for neurological conditions, including Alzheimer’s disease and other dementias. The burden of neurodegenerative disease is rising. According to estimates from Harvard’s NeuroDiscovery Center, in 30 years, more than 12 million people in the U. S. will receive a diagnosis for neurodegenerative disease. (…) A landmark study in 2016 found that magnetite — a potentially toxic particle in polluted air — was able to get into human brain tissue. A further study found a significant association between residential air pollution and receiving a diagnosis with dementia in London, United Kingdom. More recently, scientists have shown that even young people exposed to air pollution show markers of neurodegenerative disease. New research led by Harvard T. H. Chan School of Public Health adds to the evidence on this, finding that levels of fine particulate matter — tiny particles with a diameter of 2.5 micrometers or under — in the air have associations with hospitalization for neurodegenerative disease in a U.S. cohort. The study, published in The Lancet‘s Planetary Health journal, uses the largest ever dataset to assess the link between air pollution and neurological disorders. (medicalnewstoday.com 3.11.2020).)

- Luftforurensningens innvirkning på helse og økonomi i Indias delstater: Global Burden of Disease Study 2019.

(Anm: Health and economic impact of air pollution in the states of India: the Global Burden of Disease Study 2019. Summary Background The association of air pollution with multiple adverse health outcomes is becoming well established, but its negative economic impact is less well appreciated. It is important to elucidate this impact for the states of India. (…) Interpretation The high burden of death and disease due to air pollution and its associated substantial adverse economic impact from loss of output could impede India's aspiration to be a $5 trillion economy by 2024. Successful reduction of air pollution in India through state-specific strategies would lead to substantial benefits for both the health of the population and the economy. Lancet Planet Health. 2020 Dec 21;S2542-5196(20)30298-9.)

- Luftforurensning og familierelaterte avgjørende faktorer (determinanter) for utbrudd av astma og vedvarende tungpustethet hos barn: landsdekkende case-kontrollstudie. (- Konklusjoner.) (- Funnene i denne studien antyder at barn som er utsatt for høyere nivåer av PM2.5 har større sannsynlighet for å utvikle astma og vedvarende tungpustethet enn barn som ikke er utsatt. Andre risikofaktorer knyttet til disse resultatene var foreldrenes astma, foreldrenes utdanning og mors røyking under graviditet.)

(Anm: Air pollution and family related determinants of asthma onset and persistent wheezing in children: nationwide case-control study. Abstract Objective To identify risk factors (air pollution and family related) for the onset of asthma and persistent wheezing in children. Participants All Danish children born from 1997 to 2014 and followed for asthma onset and persistent wheezing from age 1 year to 15 years. Main outcome measure Onset of asthma and persistent wheezing. (…) Conclusions The findings of this study suggest that children exposed to higher levels of PM2.5 are more likely to develop asthma and persistent wheezing than children who are not exposed. Other risk factors associated with these outcomes were parental asthma, parental education, and maternal smoking during pregnancy. BMJ 2020;370:m2791 (Published 19 August 2020).)

- Ny forskning med kreft-angrep på nye biler. (- Advarer: Kan føre til kreft.) (– Lukta i nye biler inneholder blant annet to stoffer - benzen (i gummi og fargestoffer) og formaldehyd (gulvmatter) - som allerede er kjent som kreftfremkallende.)

(Anm: Ny forskning med kreft-angrep på nye biler. Advarer: Kan føre til kreft. Den «deilige nybillukta» inneholder to giftige gasser. Og nå advarer amerikanske forskere mot mer enn 20 minutter av lufta om gangen. ADVARER: Amerikanske forskere mener at 20 minutter i en ny bil kan medvirke til å få kreft. Puster du inn nok av lufta fra nye biler, kan det ha negative effekter på helsa. Det viser en ny studie, foretatt av forskere ved University of California i USA. Faktisk mener de at så lite som 20 minutter i en ny bil kan være nok eksponering, for at du i lengden skal merke en negativ effekt av kjemikaliene fra bilen. Lukta i nye biler inneholder blant annet to stoffer - benzen (i gummi og fargestoffer) og formaldehyd (gulvmatter) - som allerede er kjent som kreftfremkallende. (dinside.no 8.3.2021).)

- Luftforurensning knyttet til høyere risiko for sykehusinnleggelse med Parkinsons sykdom (PD), og andre nevrologiske lidelser.

(Anm: Air Pollution Tied to Higher Hospitalization Risk for PD, Other Neurological Disorders. Air pollution was found to be significantly associated with an increased risk of hospital admissions for several neurological disorders, including Parkinson disease, Alzheimer disease, and other dementias.Air pollution was found to be significantly associated with an increased risk of hospital admissions for several neurological disorders, including Parkinson disease (PD), Alzheimer disease (AD), and other dementias, according to study findings published Monday in The Lancet Planetary Health. (ajmc.com October 20, 2020).)

(Anm: Long-term effects of PM 2·5 on neurological disorders in the American Medicare population: a longitudinal cohort study. Lancet Planet Health. 2020 Oct 19;S2542-5196(20)30227-8.)

- Studien viser at det er en sammenheng mellom luftforurensning og irreversibelt synstap.

(Anm: There's a Link Between Air Pollution And Irreversible Vision Loss, Study Reveals. Air pollution could cloud your vision in later life, according to a large study that found a link between fine particle air pollution and macular degeneration, an age-related eye disease that can lead to irreversible blindness. (…) The findings serve as a clear reminder of the many ways that air pollution can be harmful to our health, even though it's still early days for this research. "Our findings add to the growing evidence of the damaging effects of ambient air pollution, even in the setting of relative low exposure of ambient air pollution," the study authors write in their paper. (sciencealert.com 15.2.2021).)

(Anm: Association of ambient air pollution with age-related macular degeneration and retinal thickness in UK Biobank. (…) Conclusion Greater exposure to PM2.5 was associated with self-reported AMD, while PM2.5, PM2.5 absorbance, PM10, NO2 and NOx were all associated with differences in retinal layer thickness. British Journal of Ophthalmology Published Online First: 25 January 2021.)

- Ultrafine partikler fra 3D-printere kan være skadelig – særlig for barn. ABS-plast avgir så mange ultrafine partikler når det varmes opp i en 3D-skriver at det utgjør en helserisiko for mennesker, spesielt barn.

(Anm: Ultrafine partikler fra 3D-printere kan være skadelig – særlig for barn. ABS-plast avgir så mange ultrafine partikler når det varmes opp i en 3D-skriver at det utgjør en helserisiko for mennesker, spesielt barn. Problemet oppstår særlig med de mange billige 3D-printerne, viser en rekke nye studier. (…) De ultrafine partiklene påvirker inneklimaet og kan potensielt skade lungene, spesielt hos barn under ni år. Det viser en rekke nye studier, som ble presentert forleden på konferansen Exposure and Risk Assessment of 3D Printing and Emerging Materials symposium. Det er spesielt de utbredte og ofte billige FDM-skrivere, der en tynn plasttråd varmes opp og legges lag på lag, som bruker ABS-plast (akrylnitrilbutadienstyren) som ser ut til å utgjøre en helserisiko i miljøer uten riktig ventilasjon. 3D-utskriftsprosessen frigjør skadelige partikler fra ABS-plast når materialet blir oppvarmet og smeltet. Bioplast av PLA-typen ser ikke ut til å frigjøre giftige partikler på samme måte når de brukes til 3D-utskrift. (tu.no 18.12.2020).)

- Hva er sammenhengen mellom asbest og lungekreft? Asbest er et materiale som folk har brukt som isolasjon siden den industrielle revolusjonen.

(Anm: What is the link between asbestos and lung cancer? Asbestos is a material that people have used as insulation since the Industrial Revolution. There are strong associations between asbestos and certain types of cancer, including lung cancer and mesothelioma, which is a type of cancer that affects the mesothelial cells. According to the American Cancer Society, several expert agencies, including the Environmental Protection Agency (EPA), have classified asbestos as a carcinogen, which is a substance that causes cancer. In this article, we discuss what asbestos is and its connection to lung cancer and mesothelioma. We also look at how people can avoid asbestos and what they can do if they have exposure to it. (…) Most cases of lung cancer in those with a history of exposure to asbestos occur 15 or more years after the first exposure to the substance. (medicalnewstoday.com 12.3.2021).)

- Familie har rømt huset i et halvt år på grunn av helsefarlig gass. (- Verdiene var over 50 ganger så høye som normalt.)

(Anm: Familie har rømt huset i et halvt år på grunn av helsefarlig gass. Luftprøvene viser skyhøye verdier av løsemidler og gasser, men politiet og kommunen finner ikke forurenseren. (…) Mange farlige stoffer Via forsikringsselskapet engasjerte familien firmaene Humid AS og Polygon til å gjøre undersøkelser. Resultatet var sjokkerende. Det ble funnet spor av løsemidler og en rekke skadelige stoffer, som finnes i blant annet drivstoff, oljer og white-spirit. Verdiene var over 50 ganger så høye som normalt. (nrk.no 12.5.2021).)

- Ikke stek potetene til de blir brune. (- Gjør du ikke det, kan det i lengden være helseskadelig.) (- Obs: 120 grader - Akrylamid er et stoff som dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer som for eksempel potet, varmebehandles ved høye temperaturer, over 120 grader.)

(Anm: - Ikke stek potetene til de blir brune. Spiser du helst ovnsstekte poteter - eller kanskje tar du dem på grillen? Da bør du koke dem eller i alle fall skylle dem først. Gjør du ikke det, kan det i lengden være helseskadelig. Brent eller svidd mat smaker ikke spesielt godt - og ikke er det bra for kroppen heller. «Alle» vet at det å spise kjøtt eller annen mat som er svidd, kan gi økt kreftrisiko. Men har du tenkt på at de brunstekte potetbåtene du gjerne spiser både til grillmaten på sommeren eller til familiemiddagen både høst, vinter eller vår, faktisk også kan utgjøre en helserisiko? (…) Obs: 120 grader - Akrylamid er et stoff som dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer som for eksempel potet, varmebehandles ved høye temperaturer, over 120 grader. Det er derfor vanskelig å unngå akrylamid helt, men man kan begrense inntaket, sier Håland. (vi.no 19.6.2022).)

- Mitokondriell-, lysosomal- og DNA-skader indusert av akrylamid reduseres av ellaginsyre i human elymfocytt. (- Akrylamid (AA), er en viktig forurensning som dannes ved matlaging under høy temperatur. På grunn av sin potensielle nevrotoksisitet, reproduksjonstoksisitet, levertoksisitet, immuntoksisitet, genotoksisitet og kreftfremkallende effekter, har denne matforurenser blitt anerkjent som et menneskelig helseproblem.)

(Anm: Mitochondrial, lysosomal and DNA damages induced by acrylamide attenuate by ellagic acid in human lymphocyte. Abstract Acrylamide (AA), is an important contaminant formed during food processing under high temperature. Due to its potential neurotoxicity, reproductive toxicity, hepatotoxicity, immunotoxicity, genotoxicity and carcinogenicity effects, this food contaminant has been recognized as a human health concern. Previous studies showed that acrylamide-induced toxicity is associated with active metabolite of acrylamide by cytochrome P450 enzyme, oxidative stress, mitochondrial dysfunction and DNA damage. In the current study, we investigated the role of oxidative stress in acrylamide's genotoxicity and therapeutic potential role of ellagic acid (EA) in human lymphocytes. PLoS One. 2021 Feb 26;16(2):e0247776.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Ny rapport fra Interpol avslører utstrakt kriminalitet i avfallsbransjen. Alt plastavfallet som produseres i verden har ført til økt organisert kriminalitet. (– Plasten ender opp i havet og i naturen, til stor skade for både dyr, miljø og mennesker.) (- Pengene ender i lommene på forbrytere, og fører til kriminell virksomhet, som korrupsjon og hvitvasking.) (- Det avdekkes i en ny rapport som den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpol og WWF, Verdens naturfond offentliggjorde i dag.)

(Anm: Ny rapport fra Interpol avslører utstrakt kriminalitet i avfallsbransjen. Alt plastavfallet som produseres i verden har ført til økt organisert kriminalitet. Dette kan vi ikke akseptere, sier miljø- og klimaministeren. Plast som vi forbrukere kildesorterer og forventer at skal resirkuleres og brukes på nytt, havner hos kriminelle som dumper eller brenner det. Det avdekkes i en ny rapport som den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpol og WWF, Verdens naturfond offentliggjorde i dag. – Plasten ender opp i havet og i naturen, til stor skade for både dyr, miljø og mennesker. Pengene ender i lommene på forbrytere, og fører til kriminell virksomhet, som korrupsjon og hvitvasking. Det sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF. Organisasjonen får i år midlene som samles inn fra TV-aksjonen. Pengene skal gå til kampen mot plast i havet. (nrk.no 27.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: «INTERPOL Report Criminal Trends Plastic Waste». (wwf.no).) (PDF)

- Babyer kan konsumere en million mikroplastiske partikler hver dag fra flasker, ifølge studie. (- Mikroplast finnes nå i nesten alle miljøer på jorden, men forskere vet overraskende lite om hvordan produktene vi bruker hver dag kvitter seg med disse små plastpartiklene.)

(Anm: Babies May Consume a Million Microplastic Particles Each Day From Bottles, Study Finds. Microplastics can now be found in almost every environment on Earth, but scientists know surprisingly little about how the products we use every day shed these tiny plastic particles. (sciencealert.com 20.10.2020).)

(Anm: Microplastic release from the degradation of polypropylene feeding bottles during infant formula preparation. Microplastic release from the degradation of polypropylene feeding bottles during infant formula preparation. Nature Food 2020 (Published: 19 October 2020).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. (- De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter.) (- Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand.) (- La gresset gro og hagen være rotete.) (- La de ville blomsterengene gro.) (- Ikke bruk insektgifter.) (- Og lag en hagedam!)

(Anm: Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. Men vi kan fortsatt redde dem.pp Men insektene er dine beste hjelpere. De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter. (...) Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand. Og plutselig kom spyfluene flyvende fra alle kanter. (...) Da vi kom tilbake et par dager senere, var hele fuglen gravd ned under jorda.(...) Begravelsesbillen kan til og med legge seg på rygg og flytte hele kadaveret før den graver det ned. Hele jobben gjør den lille billen i løpet av et døgn.) hagedam! (nrk.no 8.8.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvis landmænd sår blomster, kommer rov-insekter og hjælper mod skadedyr.

(Anm: Hvis landmænd sår blomster, kommer rov-insekter og hjælper mod skadedyr. Vores blomsterbede og blomstrende træer gavner også insekter, der normalt ikke lever af dem. Det indikerer et nyt studie med potentiale for bæredygtig skadedyrsbekæmpelse. De ser nydelige ud, de vilde blomster, når vi kører forbi dem på landevejen, og for landmænd kan de være et effektivt værktøj til skadedyrsbekæmpelse. Det indikerer et nyt studie fra Københavns Universitet, der har undersøgt blomsters effekt på rov-insekters levevilkår. For mange rov-insekter er faktisk ret gode til at gøre det af med afgrøde-stjælende kryb og kravl, og et samarbejde med rov-insekterne kan måske være en erstatning for pesticider i et bæredygtigt landbrug. (videnskab.dk 25.1.2021).)

- VIL REDDE VILLAKSEN: Steriliserer fisk med nobelprisvinnende DNA-metode. – Man kan si at vi tukler med naturen, men vi gjør det for å redde naturen, sier seniorforsker Rolf Brudvik Edvardsen. (- Nå har Havforskningsinstituttet tatt i bruk nettopp CRISPR, for å løse et av oppdrettsnæringens og kystens store problem, nemlig rømt laks som går opp i elvene og formerer seg med villaksen.) (– Sannsynligvis vil de ikke ha «drive» til å gå opp i elvene en gang, sier Edvardsen.)

(Anm: VIL REDDE VILLAKSEN: Steriliserer fisk med nobelprisvinnende DNA-metode. – Man kan si at vi tukler med naturen, men vi gjør det for å redde naturen, sier seniorforsker Rolf Brudvik Edvardsen. Tenk deg at du kan gå inn og redigere DNA-et til en levende skapning, slik at organismen kan få de egenskapene du bestemmer. Dette er kjernen i CRISPR-metoden, også kjent som «Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats». De siste årene har denne teknologien hatt en rivende utvikling, og nå brukes den for fullt innen forskning, medisin, matproduksjon, industriell bioteknologi, og naturbevaring. Nå har Havforskningsinstituttet tatt i bruk nettopp CRISPR, for å løse et av oppdrettsnæringens og kystens store problem, nemlig rømt laks som går opp i elvene og formerer seg med villaksen. (…) Hovedmålet er å produsere og ale frem steril, «rømningssikker» laks. Dersom oppdrettsmerdene kan fylles med steril fisk, vil de ikke kunne formere seg med villaksen i elvene dersom den rømmer. – Sannsynligvis vil de ikke ha «drive» til å gå opp i elvene en gang, sier Edvardsen. (nrk.no 11.12.2020).)

- Emmanuelle Charpentier håper at teknologien hennes ikke vil bli brukt til å forvandle menneskearten. (- Et virus er langt mindre enn en bakterie. Bakterien har en elegant forsvarsmekanisme: Når et virus angriper en bakterie, «klipper» bakterien sirlig ut en del av arvestoffet til viruset som har infisert den. Dersom samme virus angriper på nytt ved en senere anledning, vil bakterien kjenne igjen arvestoffet til dette, klippet det opp og på den måten eliminere viruset.)

(Anm: Emmanuelle Charpentier håper at teknologien hennes ikke vil bli brukt til å forvandle menneskearten. Genmanipulering er blitt lett som en lek. Vil fremtiden takke eller klandre den franske forskeren? (…) Bakteriens elegante forsvar For å forstå hvordan CRISPR fungerer, kan det være nyttig å ta en nærmere titt på det mikroskopiske våpenkappløpet som pågår i kroppen din. Du har minst like mange bakterier i kroppen som du har celler. I likhet med cellene dine kan også disse angripes av virus. Et virus er langt mindre enn en bakterie. Bakterien har en elegant forsvarsmekanisme: Når et virus angriper en bakterie, «klipper» bakterien sirlig ut en del av arvestoffet til viruset som har infisert den. Dersom samme virus angriper på nytt ved en senere anledning, vil bakterien kjenne igjen arvestoffet til dette, klippet det opp og på den måten eliminere viruset. (CRISPR er en forkortelse for en bestemt del av dette forsvarssystemet.) Charpentier og resten av «CRISPR-trioen» viste hvordan bakteriens forsvarssystem kan brukes til å endre på gener i en hvilken som helst organisme. Et enzym kalt Cas9 fungerer som en slags skalpell i dette systemet. Ved å ta kontroll over enzymet kan forskere i praksis «klippe og lime» ulike deler av et DNA. Kort fortalt: Ved hjelp av bakterienes forsvarssystem kan forskere nå endre, slette og legge til gener lettere enn noensinne. Etter at metoden ble annonsert, tok det ikke lang tid før den spredte seg, forteller Charpentier: – Da vi forklarte hvordan biologer kunne bruke denne mekanismen som et genetisk verktøy, gikk det litt mer enn seks måneder fra vi publiserte vår artikkel, til vi så artikler der teknologien ble brukt til å modifisere gener i menneskeceller, mus, bakterier og planter. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Studie linker thyreoideasykdom til kjemikalier.

Study links thyroid disease to non-stick chemicals (Studie linker thyreoideasykdom til "non-stick"-kjemikalier.)
reuters.com 21.1.2010
LONDON (Reuters) - Scientists have linked a chemical used in consumer goods like non-stick pans and water-resistant fabrics with thyroid disease, raising questions about the potential health risks of exposure to the substance. A study by British researchers found that people with high levels of the chemical perfluorooctanoic acid (PFOA) in their blood have higher rates of thyroid diseases -- conditions which affect the body's metabolism.

PFOA is a common chemical, used in industrial and consumer products including non-stick cooking pans, stain-proof carpet coatings and waterproofing for fabrics.

The study, published in the Environmental Health Perspectives journal, did not establish whether PFOA was causing higher levels of thyroid disease.

- Assosiasjon mellom serum perfluorooctanoic acid (PFOA) og skjoldbruskjertelsykdom i U.S. National Health and Nutrition Examination Survey. (- Konklusjoner: Høyere konsentrasjon av PFOA og PFOS i serum er assosiert med alminnelig utbredt skjoldbruskkjertelsykdom i den amerikanske generelle voksne befolkningen.)

(Anm: Association between serum perfluorooctanoic acid (PFOA) and thyroid disease in the U.S. National Health and Nutrition Examination Survey. (…) Conclusions: Higher concentrations of serum PFOA and PFOS are associated with current thyroid disease in the U.S. general adult population. More work is needed to establish the mechanisms involved and to exclude confounding and pharmacokinetic explanations. Environ Health Perspect. 2010 May;118(5):686-92.)

(Anm: Hypothyreose, tyrotoksikose og andre thyreoideasykdommer (mintankesmie.no).)

- Forskere får millioner til at eliminere skadeligt PFOS. (- PFAS (gruppe af stoffer, red.) er nogle af de værste miljøforurenende stoffer, vi har i dag, og desværre findes der ikke bæredygtige metoder til at nedbryde disse stoffer.)

(Anm: Forskere får millioner til at eliminere skadeligt PFOS. Nyt forskningsprojekt vil uskadeliggøre farligt stof, der menes at være sivet fra brandskum og ud i naturen. (…) - PFAS (gruppe af stoffer, red.) er nogle af de værste miljøforurenende stoffer, vi har i dag, og desværre findes der ikke bæredygtige metoder til at nedbryde disse stoffer. Det vil vi ændre med dette projekt, siger adjunkt Zongsu Wei, ekspert i PFAS og leder af forskningsprojektet. PFOS har været anvendt i blandt andet brandskum. Det blev forbudt i 2006, men restlagre kunne bruges frem til 2011. (...) - Der er brug for handling nu og her. De her stoffer bliver ved at sive, og vi skal have kortlagt, hvor forureningen er, og hvor slem den er. (jyllands-posten.dk 27.12.2021).)

- Svært mange vannavstøtende og fett- og flekkavvisende produkter inneholder de giftige «evighetsstoffene» PFAS.) (- Kan forårsake omfattende helseplager .)

(Anm: Svært mange vannavstøtende og fett- og flekkavvisende produkter inneholder de giftige «evighetsstoffene» PFAS. Nå går amerikanske forskere ut og advarer mot den helseskadelige gruppen syntetiske stoffer. PFAS er len forkortelse for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer og kalles «evighetsstoffene» fordi de brytes svært langsomt ned i naturen. For flere tiår siden fikk man nyss om at de har en særdeles god evne til å frastøte vann og holde produkter og overflater flekkfrie. Siden har stoffene vært flittig brukt i regntøy, turtøy, oppbevaringsbokser, på møbler, i sengetøy og på servietter. Kan forårsake omfattende helseplager Nå går en fersk amerikansk studie ut og advarer mot de helseskadelige fluorerte stoffene, som kan forårsake skader på leveren og hjertet, samt autoimmune plager, kreft og hormonforstyrrelser. Studien er gjennomført av The Agency for Toxic Substances and Disease Registry (ATSDR) og er publisert av US Centers for Disease Control and Prevention (CDC). (abcnyheter.no 26.1.2022).)

(Anm: REPORT – National Center for Environmental Health Agency for Toxic Substances and Disease Registry – Per- and Polyf luoroalkyl Substances (PFAS) Exposure Assessment REPORT. (atsdr.cdc.gov 11/18/2021).)

- Sjekker drikkevannet i hele Danmark - frykter helsefarlig stoff: Danske BT melder at drikkevann i hele landet nå undersøkes, på jakt etter det helseskadelige fluorstoffet PFOS.

(Anm: Sjekker drikkevannet i hele Danmark - frykter helsefarlig stoff: Danske BT melder at drikkevann i hele landet nå undersøkes, på jakt etter det helseskadelige fluorstoffet PFOS. Stoffet brukes blant annet i brannskum, og det jobbes nå med undersøkelser av områder hvor det blant annet har vært gjennomført brannøvelser. - Vi har ikke full oversikt ennå. Akkurat nå jobber vi med å få kartlagt hvor det er problemer, sier direktør i Danske Vandværker, Susan Münster, til avisa. Får man i seg PFOS over tålegrensen, øker det risiko for forhøyet kolesterolnivå, påvirkning av leverfunksjonen, redusert effekt av vaksiner hos barn og redusert fødselsvekt. I Norge ble PFOS tidligere brukt i blant annet brannskum og tekstiler, men har de seinere år vært forbudt. Så langt jobbes det med 188 forskjellige steder i Danmark, men nå virker problemet å potensielt være langt større. Fredag opplyses det at det er påvist et eller flere fluorstoffer fra samme gruppe på 900 industriområder. Ved hver tredje av lokalitetene skal nivået av stoffet i grunnvannet være over det anbefalte, ifølge BT. - Jeg synes det er grunn til å være bekymret. Dette må tas svært alvorlig, særlig fordi stoffet potensielt er kreftfremkallende, sier Münster. (dagbladet.no 17.9.2021).)

- Familien trodd etter fire år: Jon Eirik døde av kreft han fikk som brannmann. (- Fikk erstatning fire år etter.) (- Ett år etter at dommen falt, betalte Nav ut tap av forsørgererstatning fra Nav.) (- Men etter dommen har familiens kamp for å bli trodd ikke vært over.) (– Det har vært en lang, lang reise. Jeg håper at dette kan være en døråpner for andre.)

(Anm: Familien trodd etter fire år: Jon Eirik døde av kreft han fikk som brannmann. Da brannmannen Jon Eirik Haugland fikk tarmkreft, kjempet han for å få yrkesskadeerstatning. Et bilde fra en lunsjpause ble avgjørende i kampen. – Lakenet og sengetøyet var svart, fordi han svettet ut røyk. Kristine Ilene Grung forteller om en natt i 2003, da hun våknet av at det luktet sot på soverommet, hjemme. HELT SIKKER: Jon Eirik Haugland var røykdykker i Bergen brannvesen. Da han fikk tarmkreft, var han helt sikker på at han fikk diagnosen på grunn av jobben. (…) Fikk erstatning fire år etter Ett år etter at dommen falt, betalte Nav ut tap av forsørgererstatning fra Nav. Men etter dommen har familiens kamp for å bli trodd ikke vært over. I to år har de ventet på å få omgjort vedtaket og få erstatningen de hadde krav på. På torsdag kom endelig bekreftelsen. Da fikk de vite at saken endelig er over og de får utbetalt Jon Eiriks pensjon. Nå håper Kristine Ilene Grung at dommen kan hjelpe andre brannmenn som havner i samme situasjon. – Det har vært en lang, lang reise. Jeg håper at dette kan være en døråpner for andre. (dagbladet.no 15.11.2021).)

- Inhalerte livsfarlige gasser: – Visste ikke bedre. I en årrekke var Henry Sørensen (79) en yrkesaktiv røykdykker.

(Anm: Inhalerte livsfarlige gasser: – Visste ikke bedre. I en årrekke var Henry Sørensen (79) en yrkesaktiv røykdykker. Men konsekvensene av å redde liv har til slutt gjort hans eget til et helvete. I 2011 fikk den tidligere brannmannen Henry Sørensen (79) påvist prostatakreft. Noen år senere fikk han også hudkreft. Det er snart 40 år siden Henry forlot brannyrket til fordel for en lærerjobb, og kort tid etterpå begynte de første symptomene å komme. Denne tiden var preget av smerter og andre problemer nedentil. (…) Avslag etter avslag Flere tidligere brannmenn som får kreftdiagnose har de siste årene stått i harde kamper for å få yrkesskade- eller yrkessykdomerstatning. Tre av fire brannmenn har fått avslag på sine søknader. Henry er blant dem. (tv2.no 30.7.2022).)

- Oroväckande mycket bly i flera svenska kaffefilter. (- För att testa mängden bly i kaffefiltren klipptes de ner och lades i ett vattenbad där ämnena fick laka ur.)

(Anm: Oroväckande mycket bly i flera svenska kaffefilter. Råd & Rön har testat 15 av Sveriges vanligaste kaffefilter. I nio av dem har man hittat oroväckande höga halter av bly och endast ett filter klarade sig helt från upptäckbara halter. För många människor är en kopp kaffe heligt och svenskar dricker näst mest kaffe i världen, efter Finland. De flesta brygger sitt eget kaffe som kräver ett kaffefilter och Råd & Rön har kartlagt och testat 15 av våra vanligaste kaffefilter. För att testa mängden bly i kaffefiltren klipptes de ner och lades i ett vattenbad där ämnena fick laka ur. Sedan mättes halterna i vätskan. Råd & Rön jämförde sedan med det gränsvärde som finns för dricksvatten, vilket är tio mikrogram per liter. I 9 av 15 kaffefilter hittade man då halter av bly som översteg detta. – Det här är inte några akuta nivåer, men i och med att vi måste minska mängden bly vi får i oss via maten bör kaffefilter bidra med så lite som möjligt, säger Salomon Sand, riskvärderare på Livsmedelsverket till tidningen. (…) De högsta halterna hade Coop Extra. (svt.se 23.11.2020).)

- Ny forskning: «Alle» bjørner fulle av bly.

(Anm: Ny forskning: «Alle» bjørner fulle av bly. Forskere har tatt 153 blodprøver av bjørn og kaller funnene oppsiktsvekkende. Et skandinavisk bjørneprosjekt har fulgt bjørnestammen i Sverige og Norge siden midten av 1980-tallet. De har sikra blodprøver fra rekordmange bjørner, ifølge en pressemelding fra Høgskolen i Innlandet. – Det som er spesielt er at vi ikke fant en eneste bjørn med veldig lave verdier. De laveste verdiene vi fant var nesten 40 mikrogram per liter. De bjørnene med høyest nivå målte vi til 220 mikrogram per liter, forteller Boris Fuchs. Han er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet som er blant deltakerne i forskningsprosjektet. Funnene er publisert i en artikkel i tidsskriftet Environmental Pollution. (nrk.no 20.6.2021).)

- Ny forskning: – Farlig soppgift i brød kan gi mageproblemer. (- Nordmenn får i seg for mye av en giftig muggsopp som finnes i brød og korn.) (- Ved Veterinærinstituttet i Oslo forskes det på en muggsoppgift som kalles DON.) (- Så mange som rundt ti prosent av befolkningen lider av IBS, på folkemunne kalt irritabel tarmsyndrom.)

(Anm: Ny forskning: – Farlig soppgift i brød kan gi mageproblemer. (- Nordmenn får i seg for mye av en giftig muggsopp som finnes i brød og korn.) (- Ved Veterinærinstituttet i Oslo forskes det på en muggsoppgift som kalles DON.) (- Så mange som rundt ti prosent av befolkningen lider av IBS, på folkemunne kalt irritabel tarmsyndrom.) (– Det europeiske mattrygghetsorganet har gjort en risikovurdering, og funnet ut at det er mulig vi får i oss for mye DON. Da ønsker man å senke grenseverdiene, og det arbeidet pågår nå, sier Wiborg. (tv2.no 3.9.2020).)

- Skadelig stoff forbudt. Skadelig stoff brukt i stekepanner, kokekar, klær og matemballasje forbys fra 4. juli. (- Stoffet kan gi fosterskader og man mistenker at det er kreftfremkallende.) (- PFOA forbys fordi det er miljø- og helsefarlig.)

(Anm: Skadelig stoff forbudt. Skadelig stoff brukt i stekepanner, kokekar, klær og matemballasje forbys fra 4. juli. Fra 4. juli er det helse- og miljøskadelige stoffet PFOA forbudt å bruke i Europa. Forbudet kommer etter mange års innsats fra Norge og Tyskland. Det er brukt i både stekepanner, matemballasje, kokekar og tekstiler, på bakgrunn av sine vann- og smussavstøtende egenskaper. Det er også brukt i skismørning. Norge innførte en regulering av PFOA i forbrukerprodukter allerede i 2014, først for tekstiler. PFOA forbys fordi det er miljø- og helsefarlig. Det forblir veldig lenge i miljøet, og hoper seg opp i næringskjeden. Stoffet kan gi fosterskader og man mistenker at det er kreftfremkallende. Forskningsresultater fra Folkehelseinstituttet viser at PFOA overføres fra mor til barn via navlestrengsblod og morsmelk. I tillegg viser forskning at PFOA kan påvirke immunforsvaret og nedsette effekten av vaksiner. (dinside.no 4.7.2020).)

- Fakta om PFOS og PFOA. (- PFOS og PFOA uttales pefos og pefoa, med trykk på første stavelse.) (- Mulige helseeffekter av PFOS og PFOA.)

(Anm: Fakta om PFOS og PFOA. PFOS og PFOA tilhører en stor gruppe fluorholdige stoffer som er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes "overalt". PFOS og PFOA brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige. Den europeiske myndigheten for mattrygghet, EFSA, fastsatte i 2018 nye midlertidige tålegrenser for PFOS og PFOA (EFSA, 2018).  PFOS og PFOA uttales pefos og pefoa, med trykk på første stavelse. (fhi.no 13.12.2018).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Sjekker drikkevannet i hele Danmark - frykter helsefarlig stoff: Danske BT melder at drikkevann i hele landet nå undersøkes, på jakt etter det helseskadelige fluorstoffet PFOS.

(Anm: Sjekker drikkevannet i hele Danmark - frykter helsefarlig stoff: Danske BT melder at drikkevann i hele landet nå undersøkes, på jakt etter det helseskadelige fluorstoffet PFOS. Stoffet brukes blant annet i brannskum, og det jobbes nå med undersøkelser av områder hvor det blant annet har vært gjennomført brannøvelser. - Vi har ikke full oversikt ennå. Akkurat nå jobber vi med å få kartlagt hvor det er problemer, sier direktør i Danske Vandværker, Susan Münster, til avisa. Får man i seg PFOS over tålegrensen, øker det risiko for forhøyet kolesterolnivå, påvirkning av leverfunksjonen, redusert effekt av vaksiner hos barn og redusert fødselsvekt. I Norge ble PFOS tidligere brukt i blant annet brannskum og tekstiler, men har de seinere år vært forbudt. Så langt jobbes det med 188 forskjellige steder i Danmark, men nå virker problemet å potensielt være langt større. Fredag opplyses det at det er påvist et eller flere fluorstoffer fra samme gruppe på 900 industriområder. Ved hver tredje av lokalitetene skal nivået av stoffet i grunnvannet være over det anbefalte, ifølge BT. - Jeg synes det er grunn til å være bekymret. Dette må tas svært alvorlig, særlig fordi stoffet potensielt er kreftfremkallende, sier Münster. (dagbladet.no 17.9.2021).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- ‘Dark Waters’ og den sanne historien om hvordan DuPont forgifter oss alle. (- Dette er kampen som miljøadvokat Rob Bilott har vært implisert i de siste to tiårene. Hans reise med imøtegåelse av multimilliard-dollar-selskapet DuPont for deres vilkårlige forurensninger av et uskyldig vest-virginisk samfunn - avbildet i en New York Times-artikkel i 2016 - er grunnlaget for Todd Haynes spennende nye film, Dark Waters.)

(Anm: ‘Dark Waters’ and the True Story of How DuPont is Poisoning All of Us. If a company was infecting our bloodstream with chemicals that can never be broken down, should they be beholden to communicating this to consumers? Furthermore, should the public have the right to stop them? This is the fight that environmental lawyer Rob Bilott has been embroiled in for the last two decades. His journey in taking on the multi-billion dollar company DuPont for their haphazard contamination of an innocent West Virginian community–depicted in a New York Times article in 2016–is the basis for Todd Haynes’ thrilling new film, Dark Waters. (thefilmstage.com 3.12.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- ‘Dark Waters’ og PFOA - FAQ. "Det er ikke bare PFOA, det er ikke bare dette stedet i West Virginia" - Rob Bilott. (- Selv om filmen skildrer PFAS-forurensning i USA, er det også et alvorlig spørsmål over hele Europa og Storbritannia.)

(Anm: ‘Dark Waters’ and PFOA – FAQ . “It’s not just PFOA, it’s not just this location in West Virginia” – Rob Bilott. The new Hollywood film ‘Dark Waters’ tells the real-life story of Rob Bilott, the lawyer who took on chemical giant DuPont after discovering that the company was polluting drinking water with the harmful chemical PFOA (also referred to as C8 in the film). Starring actor Mark Ruffalo and directed by Todd Haynes, the film depicts Bilott’s discovery and his more than 15 year-long fight to secure compensation for the thousands of people affected. PFOA is a member of a family of over 4,500 chemicals called PFAS, also known as the Forever Chemicals. Though the film portrays PFAS pollution in the US, it is also a serious issue across Europe and the UK. (chemtrust.org - February 2020).)

- Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. (- Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent.) (- Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle.)

(Anm: Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent. Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no)

- «Dark Waters» står i gjeld til gravejournalistikken.

(Anm: «Dark Waters» står i gjeld til gravejournalistikken. Det har båret frukter. MANN MOT MAKTA: Mark Ruffalo spiller Robert Bilott, advokaten som tar opp en tjue år lang rettskamp mot den kyniske kjemikaliegiganten DuPont. FOTO: NORDISK FILM Todd Haynes går tungt og alvorlig i rette med kjemikalieindustrien. Rørende saklig (klassekampen.no 25.6.2020).)

- Nye funn slår alarm om fluorgifter i naturen: – Dette er egentlig ganske ekstreme mengder. (- Disse giftstoffene kan øke risikoen for blant annet nyre- og testikkelkreft, skade på lever, forstyrrede kolesterolnivåer, redusert fertilitet, hormonforstyrrelser, negative effekter på utvikling hos barn, og svekket immunsystem.)

(Anm: Nye funn slår alarm om fluorgifter i naturen: – Dette er egentlig ganske ekstreme mengder. Doktorgradsstipendiat Håkon Austad Langberg er bekymret over det han fant da han undersøkte utslippene av fluorgifter i naturen. Men nå kan det se ut til at bruken av stoffene blir forbudt. – Problemet med denne type forurensningen er at det finnes overalt, fordi det blir brukt så mye, og det spres overalt, sier doktorgradsstipendiat ved NTNU Håkon Austad Langberg. De fleste har kanskje hørt om utfordringene med giftige fluorstoffer, også kalt PFAS, i naturen. Blant annet har det vært diskutert om skismurning som inneholder fluorstoffer skal være tillatt. PFAS er giftige stoffer. De er vann-, flekk- og fettavvisende. Blant annet brukes de i kosmetikk, rengjøringsprodukter, brannskum og i matvareemballasje. PFAS brytes svært sakte ned i naturen og kan hope seg opp i kroppen din. Disse giftstoffene kan øke risikoen for blant annet nyre- og testikkelkreft, skade på lever, forstyrrede kolesterolnivåer, redusert fertilitet, hormonforstyrrelser, negative effekter på utvikling hos barn, og svekket immunsystem. (nrk.no 21.3.2021).)

- Lover å slutte med miljøgifter: – Det beste som kunne skje. En av verdens største produsenter av evighetskjemikaliene PFAS skal stoppe produksjonen i løpet av tre år. (- I Europa blir det jobba med et totalforbud mot stoffene. Og i USA har delstaten California saksøkt 3M og flere andre PFAS-produsenter. Målet er å få dem til å betale det koster å få rydda opp miljøet.)

(Anm: Lover å slutte med miljøgifter: – Det beste som kunne skje. En av verdens største produsenter av evighetskjemikaliene PFAS skal stoppe produksjonen i løpet av tre år. Det gir norsk jubel. (…) Det finnes rundt 7000 perfluorerte stoffer. Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. De hoper seg opp i naturen og kroppen, og kan være skadelige for helsa. De brukes overalt, ifølge Folkehelseinstituttet. For eksempel steikepanner, allværsjakker og plastemballasje. Nå vil altså 3M, som lager alt fra teip, dataskjermer, medisinsk utstyr og post-it-lapper, fjerne disse miljøgiftene fra det de lager innen utgangen av 2025. (…) I Europa blir det jobba med et totalforbud mot stoffene. Og i USA har delstaten California saksøkt 3M og flere andre PFAS-produsenter. Målet er å få dem til å betale det koster å få rydda opp miljøet. (nrk.no 21.12.2022).)

- Studie: Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. (- Det er planlagt mange nye analyser i EuroMix studien fremover, også av mer tungt nedbrytbare kjemikalier i blodet. – I motsetning til naturlige stoffer kan noen syntetiske stoffer hope seg opp i næringskjeden, og mange av disse er spesielt helsefarlige.)

(Anm: Studie: Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. Folkehelseinstituttet har i sin EuroMix-studie analysert urin fra 44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år i Norge over en periode i 2016 til 2017. Nå legger forskergruppen fram de første resultatene. Forskergruppen sier det trengs en vurdering av mengdene før de kan si noe om hvor alvorlig dette er. Nesten alle testpersonene har en innholdsrik liste av fremmede stoffer i prøvene de har avlagt. – Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB. Uklar helserisiko Husøy leder forskningsprosjektet EuroMix og understreker at det ikke er vurdert ennå i hvilken grad kjemikaliene medfører helserisiko. – Det avhenger av mengdene av de ulike stoffene, og hvordan disse virker sammen. Våre data må også sammenlignes med det som er publisert tidligere. Vi arbeider for tida med nye analyser på dette, sier Husøy. Undersøkelsen har i første omgang sjekket for tre kjemikaliegruppene: Plastmyknere (ftalater og DINCH), bisfenoler og til sist: parabener. Det er planlagt mange nye analyser i EuroMix studien fremover, også av mer tungt nedbrytbare kjemikalier i blodet. – I motsetning til naturlige stoffer kan noen syntetiske stoffer hope seg opp i næringskjeden, og mange av disse er spesielt helsefarlige. Dette vil vi undersøke videre, sier Husøy. (aftenposten.no 23.11.2020).)

- Kardiotoksisk fare- og risikokarakterisering av ToxCast-kjemikalier ved bruk av menneskeindusert pluripotente stamcelleavledede kardiomyocytter fra flere givere. (- Vi utførte konsentrasjonsresponstesting av 1 029 kjemikalier (legemidler (substanser), plantevernmidler, flammehemmere, polysykliske aromatiske hydrokarboner (Pah-er), myknere, industrielle kjemikalier, mat / smak / duftmidler, etc.) i iPSC-avledede kardiomyocytter fra 5 givere.) (- Likevel ble relativt snevre eksponeringsmarginer (<100) estimert for noen perfuoroalkylsubstanser (PFAS) og ftalater, noe som øker bekymringen for at kumulativ eksponering kan utgjøre en kardiotoksisitetsrisiko.)

(Anm: Cardiotoxicity Hazard and Risk Characterization of ToxCast Chemicals Using Human Induced Pluripotent Stem Cell-Derived Cardiomyocytes from Multiple Donors. Abstract Heart disease remains a significant human health burden worldwide with a significant fraction of morbidity attributable to environmental exposures. However, the extent to which the thousands of chemicals in commerce and the environment may contribute to heart disease morbidity is largely unknown, because in contrast to pharmaceuticals, environmental chemicals are seldom tested for potential cardiotoxicity. Human induced pluripotent stem cell (iPSC)-derived cardiomyocytes have become an informative in vitro model for cardiotoxicity testing of drugs with the availability of cells from multiple individuals allowing in vitro testing of population variability. In this study, we hypothesized that a panel of iPSC-derived cardiomyocytes from healthy human donors can be used to screen for the potential cardiotoxicity hazard and risk of environmental chemicals. We conducted concentration–response testing of 1029 chemicals (drugs, pesticides, flame retardants, polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), plasticizers, industrial chemicals, food/flavor/fragrance agents, etc.) in iPSC-derived cardiomyocytes from 5 donors. (…) However, most of the tested environmental chemicals for which human exposure and high-throughput toxicokinetics data were available had wide margins of exposure and, thus, do not appear to pose a significant human health risk in a general population. Still, relatively narrow margins of exposure (<100) were estimated for some perfuoroalkyl substances and phthalates, raising concerns that cumulative exposures may pose a cardiotoxicity risk. Collectively, this study demonstrated the value of using a population-based human in vitro model for rapid, high-throughput hazard and risk characterization of chemicals for which little to no cardiotoxicity data are available from guideline studies in animals. Chem. Res. Toxicol. 2021, XXXX, XXX, XXX-XXX (Publication Date: August 27, 2021.)

(Anm: ToxCast Owner's Manual - Guidance for Exploring Data (epa.gov).)

(Anm: PAH. Eksponering for PAH i uteluft kan føre til helseskader. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt kriterier for hvilke nivåer som er trygge for de aller fleste. (fhi.no 13.2.2018).)

(Anm: Fakta om PFAS. PFAS er en stor gruppe fluorerte stoffer. De er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes "overalt". PFAS-er er syntetiske stoffer. Flere av dem brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige. (fhi.no 13.2.2018).)

(Anm: Pluripotent stamcelle (latin: pluri betyr «flere») er en type stamcelle som kan gi opphav til alle celletypene i et født individ. Forskere har funnet pluripotente stamceller i embryoer og aborterte fostre. Hvis en eggcelle befruktes i laboratoriet, kan det befruktete egget brukes til å isolere pluripotente stamceller. (en.wikipedia.org).)

- Selvfølgelig kan Norge forby det! (- Abid Raja sår tvil om effekten av et særnorsk forbud mot skadelige fluorstoffer, som om det er en motsetning mellom å innføre strenge regler nasjonalt og påvirke internasjonalt.) (- Det er det ikke.)

(Anm: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender - Hanne Gustavsen, fagrådgiver miljøgifter Selvfølgelig kan Norge forby det! Abid Raja sår tvil om effekten av et særnorsk forbud mot skadelige fluorstoffer, som om det er en motsetning mellom å innføre strenge regler nasjonalt og påvirke internasjonalt. Det er det ikke. HØYE NIVÅER: - Verdien ligger fem ganger høyere enn det man bør ha, sier professor Jan Ludvig Lyche. I Dagbladet 5. november leser vi at SVs Lars Haltbrekken vil ha nasjonalt fluorforbud, mens kultur- og likestillingsminister Abid Raja vil vente på EU. Haltbrekken har rett. Norge bør og kan innføre en langt mer offensiv politikk mot fluor og andre miljøgifter. (dagbladet.no 11.11.2020).)

- Vil finne ut hvor mye ammunisjon som egentlig ligger på bunnen av Mjøsa.

(Anm: Vil finne ut hvor mye ammunisjon som egentlig ligger på bunnen av Mjøsa. I flere tiår ble innsjøen brukt som skrapplass for blant annet skarp ammunisjon, men ingen vet hvor mye. Nå kan det komme pålegg om å kartlegge. Fra 1940- til 1970-tallet ble store mengder ammunisjon dumpet i Mjøsa. Et resultat etter krigen og at Raufoss Ammunisjonsfabrikker ønsket å kvitte seg med defekt ammunisjon. Mjøsa er Norges største innsjø, og gir drikkevann til 100.000 mennesker. Men det er ingen som vet helt sikkert hvor mye som faktisk er blitt dumpa. Forskere mener noen av granatene kan gå i stykker. Etter våpenfabrikken på Raufoss ble lagt ned, har Forsvarsbygg hatt ansvaret for deponiet. Miljødirektoratet vurderer nå å pålegge dem å gjøre en skikkelig kartlegging. (nrk.no 23.7.2021).)

- Beirut er langt fra eneste sted der eksplosivt materiale har vært lagret på farlig vis: VERDENS TIKKENDE BOMBER. GLEMT: Verden over finnes det vanskjøttede lagre fylt til randen av eksplosivt materiale. Beirut bør bli en vekker, advarer observatører.

(Anm: Beirut er langt fra eneste sted der eksplosivt materiale har vært lagret på farlig vis: VERDENS TIKKENDE BOMBER. GLEMT: Verden over finnes det vanskjøttede lagre fylt til randen av eksplosivt materiale. Beirut bør bli en vekker, advarer observatører. EKS­PLO­SI­VE LAG­RE: Siden 1979 har nesten 30.000 mennesker blitt drept eller skadet i ikke-planlagte eksplosjoner i ammunisjonslagre. Innen august 2019 hadde 606 slike episoder blitt registrert, i 101 land. I tre av fire tilfeller har eksplosjonene skjedd i lagre som var eid av staten. Bare det siste tiåret har det vært mer enn 240 eksplosjoner i ammunisjonslagre. Kilde: Small Arms Survey, Halo Trust, BBC. (…) «Myndigheter anser ikke dette som et problem før det kommer en detonasjon» — SIMON CONWAY, THE HALO TRUST (…) Svake stater Per Håkon Breivik i Norsk Folkehjelp er overbevist om at sprengingskatastrofer vil skje igjen, så lenge myndigheter ikke sørger for forsvarlige lagringsforhold. – Det er alltid vanskelig å få nasjonale myndigheter til å investere i beredskap og ta forholdsregler. Usikrede våpenlagre føyer seg inn i rekka her, mener Breivik. Han minner om at flere av de sårbare landene ofte er «svake nasjonalstater der det allerede er væpnet konflikt og stort omløp av våpen». – Bør eksplosjonen i Beirut være en vekker? – Det bør den utvilsomt være. Forhåpentligvis vil det bli lettere for organisasjoner som oss å få nasjonale myndigheter til å lytte til advarslene og ta på alvor at våpenlagre må sikres bedre, og eventuelt flyttes, sier Breivik. (klassekampen.no 16.8.2020).)

- Ny rapport: 800 millioner barn har skadelige mengder bly i blodet. De nye funnene om nervegiften som kan gi varige skader, ryster både forskere og helsemyndigheter. – Det er nesten ikke til å fatte. (- Ifølge en ny rapport fra Pure Earth og Unicef har et av tre barn i verden skadelige nivåer av bly i blodet. Det betyr at 800 millioner barn er rammet. Rapporten, som heter «The Toxic Truth» omtaler bly som en av de viktigste årsakene til sykdom hos barn.)

(Anm: Ny rapport: 800 millioner barn har skadelige mengder bly i blodet. De nye funnene om nervegiften som kan gi varige skader, ryster både forskere og helsemyndigheter. – Det er nesten ikke til å fatte. Dette viser at omfanget av barn som blir utsatt er enormt stort, sier Gro Dehli Villanger ved Folkehelseinstituttet. Bly er en av de mest skadelige miljøgiftene. Stoffet er spesielt helseskadelig for foster og barn. Ifølge en ny rapport fra Pure Earth og Unicef har et av tre barn i verden skadelige nivåer av bly i blodet. Det betyr at 800 millioner barn er rammet. Rapporten, som heter «The Toxic Truth» omtaler bly som en av de viktigste årsakene til sykdom hos barn. Med utgangspunkt i eksisterende studier og rapporter, har forskerne gjort beregninger som ryster både fagfolk og helsemyndigheter. – Dette er skremmende tall. Dette viser at bly fremdeles er et stort problem i alle verdens kanter, sier forsker Kam Sripada ved NTNU. (nrk.no 15.9.2020).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas e advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ny studie: «Jetsetterne» står for halvparten av flyutslippene.

(Anm: Ny studie: «Jetsetterne» står for halvparten av flyutslippene. Verdens flyselskaper står for utslipp på én milliard tonn CO₂ i året. En ny studie viser ekstreme skjevheter i hvem som står bak utslippene. I den nye studien får begrepet «jetsettere» bokstavelig innhold. Det er den rikeste ene prosenten som reiser verden rundt og står for 50 prosent av det totale CO₂-utslippene fra luftfart, skriver Forbes. Studien, som er publisert i Global Environmental Change, er ledet av den tyske forskeren Stefan Gössling. Han er tilknyttet Vestlandsforsking og har forsket på transport og bærekraft i over 25 år. Les hele studien her (nrk.no 20.11.2020).)

(Anm: The global scale, distribution and growth of aviation: Implications for climate change. Global Environmental Change 2020;65 (November 2020).)

- Én prosent er ansvarlig. (- Bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, viser ny studie.)

(Anm: - Én prosent er ansvarlig. Bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, viser ny studie. At alle mennesker verden over foretar jevnlige flyreiser, stemmer ikke, ifølge professor Stefan Gössling ved Linnéuniversitetet i Sverige. (…) Dette ga forskerne Stefan Gössling og Andreas Humpe en mulighet til å se nærmere på omfanget, fordelingen og veksten av luftfart slik det så ut fram til 2018. (…) Halve karbonutslippet Resultatene presenteres i en vitenskapelig artikkel, publisert i Global Environmental Change. Her framkommer det blant annet at bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, skriver The Guardian. Den samme studien viser også at bare 11 prosent av verdens befolkning foretok en flytur dette året, og at bare fire prosent fløy utenlands. (borsen.no 18.11.2020).)

- Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen. (- Rundt 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem.) (- I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen.)

(Anm: Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen. (- Selv små mengder «lykkepiller» i vannet gjorde stingsilden sløv for farer.) (- Som navnet antyder, påvirker SSRI-er serotoninnivået. (…) En cocktail av medikamenter. (…) Rundt 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem. (…) Fra et vannrensingsanlegg for eksempel, kommer det en cocktail av ulike medikamenter og hormonlignende kjemikalier som kan gi forandringer i adferd hos dyr. I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen. Det er derfor behov for nye metoder som kan avsløre hvordan disse stoffene virker sammen, og hvordan naturen blir endret av dem. (aftenposten.no 29.9.2020).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Ny virus­rapport med ned­slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (– Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen.) (– Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket.) (- En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus­rapport med ned­slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. Koronaviruset er bare det siste eksempelet. Ebola, mers så vel som vestnilfeberen og Rift Valley-feber er andre eksempler på såkalte zoonotiske sykdommer som skyldes et stadig mer ødelagt miljø, heter det i en rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). – Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. Dette er en pandemi som var høyst forutsigbar, sier Delia Randolph ved ILRI. Hun beskriver en trend som startet på 1930-tallet som viser at 75 prosent av nye sykdommer kommer fra dyreverdenen. Covid-19 oppsto for eksempel mest sannsynlig hos flaggermus, ifølge UNEP. (…) Nye utbrudd kommer Nye utbrudd vil skje om ikke verdens myndigheter tar tak for å hindre andre zoonotiske sykdommer i å krysse over fra dyr til mennesker. I rapporten identifiseres sju trender som driver fram utbrudd av nye zoonotiske sykdommer, blant annet økt etterspørsel etter dyreprotein, mer intensivt og ikke-bærekraftig landbruk, økt bruk og utnytting av ville dyr og klimaendringer. – Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. Les også: Flere smittet av byllepest - by satt i krise­beredskap. (nettavisen.no 7.7.2020).)

- Forebygging av neste pandemi. (- Preventing the next pandemic.)

(Anm: Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission. UNEP Executive Director Inger Andersen and ILRI Director General Jimmy Smith launched the report at a press briefing in New York City on 6 July 2020. Watch session here. (unenvironment.org 6.7.2020).)

- Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. (- Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge.)

(Anm: Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge. Bekjempelse er minst 100 ganger så dyrt. Handelen med levende og ville dyr har eksplodert de siste tiårene. Forskerne er ikke i tvil om at det utsetter menneskeheten for stor fare for nye dødelige pandemier. Dette er bildet er tatt under en politiaksjon mot ulovlig handel i Thailand i 2008. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Ny virus rapport med nedslående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Vil forby ritual med slangeblod på militærøvelse. Marineinfanteristene fra USA skjærer hodet av levende kongekobraer og drikker slangeblodet. (- Organisasjonen påpeker også at soldatene kan påføres alvorlige virussykdommer fra dyrene.) (- Smitten kan spres og utvikle seg til pandemier.)

(Anm: Vil forby ritual med slangeblod på militærøvelse. Marineinfanteristene fra USA skjærer hodet av levende kongekobraer og drikker slangeblodet. Dyreaktivister vil forby militærøvelser der det drepes dyr. Også Norge får kritikk. (…) Organisasjonen har også sendt et brev til toppsjefen for det amerikanske marineinfanteriet, general David H. Berger. I tillegg har forsvarsminister Mark Esper fått en henvendelse. (…) I sine brev skriver PETA at dyrene lider av behandlingen. Flere av artene, som kongekobraen, er i tillegg utryddingstruet. Organisasjonen påpeker også at soldatene kan påføres alvorlige virussykdommer fra dyrene. Smitten kan spres og utvikle seg til pandemier. (nrk.no 1.11.2020).)

- All mink må avlives i Danmark. Et mutert coronavirus har begynt å spre seg hos mink i Danmark. Nå skal all mink i landet avlives for å stanse spredningen.

(Anm: All mink må avlives i Danmark. Et mutert coronavirus har begynt å spre seg hos mink i Danmark. Nå skal all mink i landet avlives for å stanse spredningen. Det kunngjorde statsminister Mette Frederiksen på en pressekonferanse onsdag. Bakteppet er at en mutert variant av coronaviruset har begynt å spre seg blant mink i Danmark. Viruset har også smittet videre fra mink til menneske, og det er så langt registrert tolv personer med det muterte viruset. Forsvaret, Beredskabsstyrelsen og Hjemmeværnet settes nå inn for å avlive minkbestanden i landet. Også avlsdyr skal avlives. Statsministeren begrunner det kraftfulle grepet med at coronasmitte fra mink til menneske kan undergrave effekten av en framtidig vaksine. (vg.no 4.11.2020).)

- Muteret mink-virus i Danmark kan true vaccine i hele verden.

(Anm: Muteret mink-virus i Danmark kan true vaccine i hele verden. 12 personer er smittet med en muteret coronavirus, der stammer fra mink. Der er sket en mutation af coronavirussen blandt danske mink, som kan bringe effekten af en fremtidig coronavaccine i fare. Det fortæller statsminister Mette Frederiksen onsdag på et pressemøde om coronasituationen blandt mink i Danmark. (tv2.dk 4.11.2020).)

- En vandrefalk fundet på Lolland med alvorlig fugleinfluenza.

(Anm: En vandrefalk fundet på Lolland med alvorlig fugleinfluenza. Fjerkræavlere skal sikre deres dyr mod kontakt til vilde fugle efter fund af alvorlig fugleinfluenza. (…) Fundet er offentliggjort, efter at Fødevarestyrelsen torsdag hævede risikoniveauet for fugleinfluenza fra ’meget lav’ til ’høj’, som er det højeste niveau. Det skete efter et udbrud af fugleinfluenza på besætninger i Holland og Storbritannien samt fund på vildtfugle i Tyskland og Holland. Vandrefalken på Lolland havde den alvorlig fugleinfluenzatype H5N5, som også er fundet i Tyskland for nylig. (politiken.dk 6.11.2020).)

- Minkfarmer i flere land har hatt koronautbrudd. (- Guldvog er bekymret for minksmitte.)

(Anm: Minkfarmer i flere land har hatt koronautbrudd. Guldvog er bekymret for minksmitte. I Norge er det ennå ikke påvist smitte hos dyr. (…) Smitte på halvparten av minkfarmene 64 av 120 minkfarmer i Nederland og 76 av 1136 minkfarmer i Danmark har hatt utbrudd av koronaviruset. Det viser tall fra den europeiske veterinærforeningen. Flere tusen mink er avlivet. De antas smittet av ansatte ved farmen. (aftenposten.no 21.10.2020).)

- Forskningssjef mener politikere tar feil: – Typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak. (- Norge har blitt en forkjemper i kampen mot forsøpling av verdenshavene, og regjeringen skal i perioden 2019 til 2022 bruke 1,6 milliarder kroner på et bistandsprogram mot forsøpling og mikroplast i utenlandske hav.) (- Her hjemme har imidlertid Norge selv problemer med å holde plasten unna havet: Status etter ryddeaksjoner på 50 steder langs kysten er 10 tonn plastavfall. )

(Anm: Forskningssjef mener politikere tar feil: – Typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak. SJOKKERT: – Vi lar oss ikke slutte å overraske. Vi finner alt mulig rart, sier Frode Syversen, daglig leder i Mepex. Mens en betydelig andel av plasten langs kysten kommer fra fiskerinæringen i vest og nord, er historien en helt annen på Østlandet. Norge har blitt en forkjemper i kampen mot forsøpling av verdenshavene, og regjeringen skal i perioden 2019 til 2022 bruke 1,6 milliarder kroner på et bistandsprogram mot forsøpling og mikroplast i utenlandske hav. Her hjemme har imidlertid Norge selv problemer med å holde plasten unna havet: Status etter ryddeaksjoner på 50 steder langs kysten er 10 tonn plastavfall. Det er et stort paradoks, mener forskningssjef Frode Syversen i Mepex. – Andre land har kanskje problemer av en annen skala enn oss fordi de mangler viktig infrastruktur for søppelhåndtering. Men det er helt uforståelig at vi finner så mye søppel her i Norge. Det er typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak og sortering. I realiteten er vi ikke så gode som vi ønsker å fremstå, sier Syversen. (nettavisen.no 5.4.2020).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Ny FN-rapport skisserer måter å dempe økende spredning av dyr-til-menneske sykdommer.

(Anm: New UN report outlines ways to curb growing spread of animal-to-human diseases. As the battle against COVID-19 rages, the world can expect to see other diseases that pass from animals to humans emerge, according to a new UN report launched on Monday, which maintains that there is still time to head off potential zoonotic pandemics. Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including a growing demand for animal protein, unsustainable farming practices and the global climate crisis. It also sets out 10 practical steps that nations can take right now, including expanded research into zoonotic diseases, improved monitoring and regulation of food systems, and incentivizing sustainable land management practices. (un.org 6.7.2020).)

- Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. (- Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen?) (- Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst?) Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner.) (- De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der.) (- Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger.) (- Men, det har vi ikke tid til nå.) (- Bare tiden får vise om det var verdt det.)

(Anm: Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. Det vil være et moderne mirakel. (…) Den som vinner coronavaksine-kappløpet, vinner ikke bare halve kongeriket, men hele verden. I alle fall en fremtredende plass i historiebøkene. For ikke å snakke om pengene som følger med. Uansett, alle mann til pumpene er et lysende øyeblikk i vår felles menneskehistorie. Sammen kan vi utrette mirakler om vi må. Men, hva mister vi på veien? Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen? Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst? Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner. De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der. Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger. Men, det har vi ikke tid til nå. Bare tiden får vise om det var verdt det. (vg.no 27.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Les hele saken hos miljødirektoratet.no (regelhjelp.no 6.7.2018).)  

(Anm: REGELHJELP.NO – Veiviser til HMS-regelverket. (regelhjelp.no).)

- DEBATT: SIRKULÆRE BYGG – FUTUREBUILT. Fremtidens bygg skal demonteres og ikke rives. (- Det er store ressurser som går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert.) (- Norge ligger på femteplass i listen over land som bruker mest ressurser i verden[1].)

(Anm: DEBATT: SIRKULÆRE BYGG – FUTUREBUILT. Fremtidens bygg skal demonteres og ikke rives. Vi må bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse, dette er essensielt å tenke på når samfunnet skal bygges opp igjen etter korona-nedstengningen. Norge ligger på femteplass i listen over land som bruker mest ressurser i verden[1]. Det er store ressurser som går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert. Dette skjer ved feilleveranser/-bestillinger, materialer og deler som blir «til overs» under bygging, samt fullt brukbare byggematerialer og bygningskomponenter som blir destruert ved riving av bygg. For at vi skal redusere klima- og miljøbelastningen er det viktig at ressursene utnyttes bedre. (tu.no 28.5.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Usynlige plantedrepere passerer regelmessig Norges grenser.

(Anm: Usynlige plantedrepere passerer regelmessig Norges grenser. I den vakre bøkeskogen i Larvik har flere trær dødd og blitt fjernet de siste årene etter angrep av Phytophthora cambivora. Trærne får mørk utflod på stammen (innfelt bilde) før de visner i kronen og dør. Undersøkelse av importert plantemateriale avdekket 19 sykdomsfremkallende arter. (aftenposten.no 17.2.2020).)

- De skjulte og eksterne kostnadene ved bruk av plantevernmidler. I: Lichtfouse E. (eds) Sustainable Agriculture Reviews. (- Imidlertid, hvis alle forskrifter ble overholdt, ville disse kostnadene ha steget til USD 22 milliarder i dette landet. Studier av helsekostnader tok generelt ikke hensyn til dødsfall på grunn av kronisk eksponering som dødelige utfall av kreftformer. Å gjøre det ville ha økt estimater av helsekostnader med opp til tidobling, for eksempel fra 1,5 milliarder dollar til 15 milliarder dollar i USA i 2005.)

(Anm: Bourguet D., Guillemaud T. (2016) The Hidden and External Costs of Pesticide Use. In: Lichtfouse E. (eds) Sustainable Agriculture Reviews. Abstract A fair evaluation of the net benefits provided by pesticides is essential to feed the current debate on their benefits and adverse consequences. Pesticides provide many benefits by killing agricultural and human pests. However, they also entail several types of costs, including internal costs due to the purchase and application of pesticides, and various other costs due to the impact of treatments on human health and the environment. (…) Regulatory costs reached very large values, e.g. US$4 billion yearly in the United States in the 2000s. However, if all regulations were respected, these costs would have jumped to US$22 billion in this country. Health costs studies generally did not take into account fatal cases due to chronic exposure such as fatal outcomes of cancers. Doing so would have increased estimates of health costs by up to tenfold, e.g. from US$1.5 billion to US$15 billion in the United States in 2005. Sustainable Agriculture Reviews 2016, vol 19. Springer, Cham.)

- Bilvask: Forbudt i Sverige: Det skjer ikke i Norge. (- Elbil24 skrev nylig om at flere organisasjoner går sammen om strengere krav til bilvask.)

(Anm: Bilvask: Forbudt i Sverige: Det skjer ikke i Norge. Enn så lenge er det ingenting som tyder på at det blir forbudt å vaske bilen hjemme på gårdsplassen. (Elbil24): Elbil24 skrev nylig om at flere organisasjoner går sammen om strengere krav til bilvask. En ny kampanje skal sikre at du som forbruker kan vaske bilen og samtidig unngå å velge feil vaskehall. Samtidig har det i flere år vært ulovlig i en rekke svenske kommuner å vaske bilen hjemme på gårdsplassen. Også Tyskland har tidligere innført forbud. (…) - Når du vasker bilen hjemme på gårdsplassen eller i en vaskehall, er det viktigste er at produktene du bruker, ikke er miljøskadelige, og at du håndterer produktene riktig, sier Morka. (elbil.no 20.5.2020).)

- Miljødirektoratet og FHI senker kriteriet for nivå av nitrogendioksid i lufta.

(Anm: Miljødirektoratet og FHI senker kriteriet for nivå av nitrogendioksid i lufta. Folkehelseinstituttet (FHI) og Miljødirektoratet senker luftkvalitetskriteriet for nitrogendioksid etter å ha gått gjennom forskningen om helseeffektene. (aftenposten.no 9.10.2020).)

- EUs miljøbyrå: 13 prosent av for tidlige dødsfall i Europa skyldes forurensing. (- Rapporten slår også fast at det trengs mer kunnskap om for eksempel inneklima. – Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, påpeker hovedforfatter av rapporten, Catherine Ganzleben.)

(Anm: EUs miljøbyrå: 13 prosent av for tidlige dødsfall i Europa skyldes forurensing. Miljøforurensning fører til at 13 prosent av dødsfallene i Europa skjer for tidlig, ifølge EUs miljøbyrå (EEA). I en ny rapport hevder EU-organet at kampen mot forurensing er en nøkkel for å fremme helse og velvære i Europa, spesielt blant sårbare grupper som barn, eldre og fattige. Rapporten, som blant annet baserer seg på tall fra Verdens helseorganisasjon i 2012, slår fast at luftforurensing er det miljøproblemet som i størst grad bidrar til sykdom. Luftforurensing knyttes til lunge- og hjerteproblemer, og står alene for rundt 400.000 for tidlige dødsfall i året i EU, ifølge rapporten. Støyforurensing knyttes også til en rekke helseproblemer, deriblant hjertesykdom. Dette trekkes fram som dødsårsak nummer to, med 12.000 for tidlige dødsfall i året, ifølge EEA. Transport trekkes fram som støyårsak nummer én. (…) Klimafare Andre risikofaktorer for helsen som trekkes fram, er klimaendringene, som knyttes til ekstreme hetebølger og ekstremkulde, oversvømmelser og smittsomme sykdommer. Deler av Nord-Europa er for eksempel blitt hardere rammet av flåttsykdommer de siste årene. (…) Viktigheten av parker og grøntområder trekkes fram i rapporten, spesielt for sårbare og fattige grupper. Fordelene med slike områder strekker seg fra å gi rom til fysisk aktivitet, avslapning, sosialt samvær og kaldere vær under varmebølger. Rapporten slår også fast at det trengs mer kunnskap om for eksempel inneklima. – Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, påpeker hovedforfatter av rapporten, Catherine Ganzleben. (aftenposten.no 9.9.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- EUs miljøbyrå: 13 prosent av for tidlige dødsfall i Europa skyldes forurensing. (- Rapporten slår også fast at det trengs mer kunnskap om for eksempel inneklima. – Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, påpeker hovedforfatter av rapporten, Catherine Ganzleben.)

(Anm: EUs miljøbyrå: 13 prosent av for tidlige dødsfall i Europa skyldes forurensing. Miljøforurensning fører til at 13 prosent av dødsfallene i Europa skjer for tidlig, ifølge EUs miljøbyrå (EEA). I en ny rapport hevder EU-organet at kampen mot forurensing er en nøkkel for å fremme helse og velvære i Europa, spesielt blant sårbare grupper som barn, eldre og fattige. Rapporten, som blant annet baserer seg på tall fra Verdens helseorganisasjon i 2012, slår fast at luftforurensing er det miljøproblemet som i størst grad bidrar til sykdom. Luftforurensing knyttes til lunge- og hjerteproblemer, og står alene for rundt 400.000 for tidlige dødsfall i året i EU, ifølge rapporten. Støyforurensing knyttes også til en rekke helseproblemer, deriblant hjertesykdom. Dette trekkes fram som dødsårsak nummer to, med 12.000 for tidlige dødsfall i året, ifølge EEA. Transport trekkes fram som støyårsak nummer én. (…) Klimafare Andre risikofaktorer for helsen som trekkes fram, er klimaendringene, som knyttes til ekstreme hetebølger og ekstremkulde, oversvømmelser og smittsomme sykdommer. Deler av Nord-Europa er for eksempel blitt hardere rammet av flåttsykdommer de siste årene. (…) Viktigheten av parker og grøntområder trekkes fram i rapporten, spesielt for sårbare og fattige grupper. Fordelene med slike områder strekker seg fra å gi rom til fysisk aktivitet, avslapning, sosialt samvær og kaldere vær under varmebølger. Rapporten slår også fast at det trengs mer kunnskap om for eksempel inneklima. – Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, påpeker hovedforfatter av rapporten, Catherine Ganzleben. (aftenposten.no 9.9.2020).)

- Luftforurensing kan kutte levetiden til verdens borgere med nesten to år.

(Anm: Luftforurensing kan kutte levetiden til verdens borgere med nesten to år. Luftforurensning er en trussel mot folkehelsa og kan kutte forventet levetid for alle mennesker på jorda med to år, hevder forskere. Mens verden kjemper for å finne en vaksine mot koronaviruset som har satt samfunn jorda rundt på hodet, er luftforurensning en trussel som heller ikke må overses, advarer forskere i gruppen Luftkvalitetslivsindeksen (AQLI). Indeksen beregner hva slags påvirkning partikkelforurensning i lufta har på folkehelsa. Selv om luftforurensning har svært store lokale forskjeller, vil det samlet tilsvare et fall i forventet levealder på to år for alle mennesker på jorda, mener forskerne. (aftenposten.no 30.7.2020).)

- Luftforurensning linket til langt høyere dødsrater ved Covid-19, ifølge studie. (- "Vi fant at en økning på bare 1μg / m3 i PM2.5 [partikler] er assosiert med en 15 % økning i Covid-19-dødsraten," konkluderte teamet.)

(Anm: Air pollution linked to far higher Covid-19 death rates, study finds. Dirty air increases risk of respiratory problems that can be fatal for coronavirus patients. Air pollution is linked to significantly higher rates of death in people with Covid-19, according to analysis. A separate report from scientists in Italy notes that the high death rates seen in the north of the country correlate with the highest levels of air pollution. (…) The study, by researchers at the Harvard TH Chan School of Public Health in Boston,analysed air pollution and Covid-19 deaths up to 4 April in 3,000 US counties, covering 98% of the population. “We found that an increase of only 1μg/m3 in PM2.5 [particles] is associated with a 15% increase in the Covid-19 death rate,” the team concluded. (theguardian.com 7.4.2020).)

(Anm: COVID-19 PM2.5. A national study on long-term exposure to air pollution and COVID-19 mortality in the United States. (projects.iq.harvard.edu 5.4.2020).)

- Nanopartikler av magnetitt fra forurensning i den menneskelige hjerne. (- Disse magnetittpartiklene fra forurensning som er <∼200 nm i diameter kan komme inn i hjernen direkte via den luktekolben (bulbus olfactorius). Deres tilstedeværelse beviser at eksternt tilførte jernbærende nanopartikler, snarere enn deres oppløselige forbindelser, kan transporteres direkte inn i hjernen, hvor de kan utgjøre en fare for menneskers helse. Nøkkelord: Alzheimers sykdom; luftbåren svevestøv; hjernemagnetitt; forbrenningsavledede nanopartikler; nanopartikler av magnetitt fra forurensning.)

(Anm: Maher BA, et al. Magnetite pollution nanoparticles in the human brain. Abstract Biologically formed nanoparticles of the strongly magnetic mineral, magnetite, were first detected in the human brain over 20 y ago [Kirschvink JL, Kobayashi-Kirschvink A, Woodford BJ (1992) Proc Natl Acad Sci USA 89(16):7683-7687]. Magnetite can have potentially large impacts on the brain due to its unique combination of redox activity, surface charge, and strongly magnetic behavior. We used magnetic analyses and electron microscopy to identify the abundant presence in the brain of magnetite nanoparticles that are consistent with high-temperature formation, suggesting, therefore, an external, not internal, source. Comprising a separate nanoparticle population from the euhedral particles ascribed to endogenous sources, these brain magnetites are often found with other transition metal nanoparticles, and they display rounded crystal morphologies and fused surface textures, reflecting crystallization upon cooling from an initially heated, iron-bearing source material. Such high-temperature magnetite nanospheres are ubiquitous and abundant in airborne particulate matter pollution. They arise as combustion-derived, iron-rich particles, often associated with other transition metal particles, which condense and/or oxidize upon airborne release. Those magnetite pollutant particles which are <∼200 nm in diameter can enter the brain directly via the olfactory bulb. Their presence proves that externally sourced iron-bearing nanoparticles, rather than their soluble compounds, can be transported directly into the brain, where they may pose hazard to human health. Keywords: Alzheimer's disease; airborne particulate matter; brain magnetite; combustion-derived nanoparticles; magnetite pollution particles. Proc Natl Acad Sci U S A. 2016 ; 113(39) : 10797-801.)

(Anm: Luktesansen. (…) Luktsenter Trådbuntene passerer gjennom hull i silplaten øverst i den trange nesehulen til luktekolben (bulbus olfactorius), som er en strengformet dannelse på undersiden av hjernens pannelapp. Luktekolben er det primære luktesenteret, hvor signalene fra sansecellene overføres til andre nerveceller i litt mer kompliserte kuleformede synapser, som hver mottar tråder fra mange tusen lukteceller. Fra luktekolben føres impulsene videre gjennom luktebanen (tractus olfactorius), som forgrener seg til hjernebarkens luktoppfattende sentrer foran og innover på tinninglappens underside, til det limbiske system og til luktekolben i den andre hjernehalvdelen.  Kilde: Store norske leksikon.)

- En bedriftsadvokat påtar seg et miljøsøksmål mot et kjemisk firma som har en lang historie med forurensning. (- Men fordi DuPont tjener 75 milliarder dollar i året, er det ingen som kan sette dem på plass.) (- Ikke engang regjeringen.) (- Alle burde se den.)

(Anm: A corporate defense attorney takes on an environmental lawsuit against a chemical company that exposes a lengthy history of pollution. (…) More people need to see this It feels like this movie is being swept under the rug. I won't say by whom, but I will remove my tin foil hat now. Fantastic fantastic film. This movie really rocked my world. It took me a few days to calm down I was so enraged at the subject matter. Unbelievable crimes against humanity. But because Dupont makes 75 billion dollars a year nobody can touch them. Not even the government. Evvryone should see this. Very thrilling and well made. Mark Rufallo can go fly a kite though. (…) (m.imdb.com 21.12.2019).)

- Giftige kjemikalier frarøvet amerikanske barn over 160 millioner IQ-poeng, advarer forskere. (- Kjemikaliene vi lenge har fryktet mest - tungmetaller som bly og kvikksølv - er en mindre trussel for barns utvikling av hjerner enn de var for to tiår siden.) (- Men to nye trusler kan ta sin plass: plantevernmidler og flammehemmere.) (- Studien fant at bly kostet amerikanske barn 78 millioner IQ-poeng i løpet av den 15-årige studieperioden, mens plantevernmidler forårsaket et tap på nesten 27 millioner IQ-poeng i løpet av disse årene.) (- Kvikksølv forårsaket imidlertid et tap på 2,5 millioner IQ-poeng.) (- Barnas lavere IQ koster USA billioner av dollar.) (- Forskerne fant at blant barn som ble utsatt for giftstoffer (toksiner) fra 2001 til 2016, økte andelen av IQ-tap ​​på grunn av eksponering for flammehemmere og plantevernmidler fra 67 prosent til 81 prosent.) (- Flammehemmere kan finnes i møbler og elektronikk hos husholdninger, mens plantevernmidler kan konsumeres når de blir stående og fortsetter å produsere. "Det vi fant var ganske påfallende," sier Trasande.)

(Anm: Toxic Chemicals Robbed US Children of Over 160 Million IQ Points, Scientists Warn. The chemicals we've long feared the most – heavy metals like lead and mercury – are less of a threat to kids' developing brains than they were two decades ago. But two new menaces may be taking their place: pesticides and flame retardants. The chemicals we've long feared the most – heavy metals like lead and mercury – are less of a threat to kids' developing brains than they were two decades ago. But two new menaces may be taking their place: pesticides and flame retardants. According to new research from New York University, flame retardants resulted in a loss of 162 million IQ points among children in the US between 2001 and 2016. The study, published Tuesday in the journal Molecular and Cellular Endocrinology, looked at the four chemicals known to impact the brain of a developing child most: lead, mercury, pesticides, and polybrominated diphenyl ethers (otherwise known as flame retardants). Leo Trasande, a paediatrician and public-health researcher at NYU who co-authored the study, described these pollutants as "hit-and-run" chemicals: Once a child is exposed to them, there's no reversing the damage. "Kids' brain development is exquisitely vulnerable," Trasande told Business Insider. "If you disrupt, even with subtle effects, the way a child's brain is wired, you can have permanent and lifelong consequences." The study found that lead cost US kids 78 million IQ points during the 15-year period studied, while pesticides caused a loss of nearly 27 million IQ points during those years. Mercury, meanwhile, caused a loss of 2.5 million IQ points. Children's' lower IQs are costing the US trillions of dollars The researchers found that among kids exposed to toxins from 2001 to to 2016, the proportion of IQ loss due to exposure to flame retardants and pesticides increased from 67 percent to 81 percent. Flame retardants can be found in household furniture and electronics, while pesticides can be consumed when they linger on produce. "What we found was quite striking," Trasande said. (sciencealert.com 15.1.2020).)

(Anm: Trends in neurodevelopmental disability burden due to early life chemical exposure in the USA from 2001 to 2016: A population-based disease burden and cost analysis. Highlights • Children are exposed to endocrine disrupting chemicals in utero and in early childhood. • Endocrine disrupting chemicals are known to cause neurodevelopmental toxicity. • PBDEs were the greatest contributor to IQ loss and intellectual disability. • Organophosphate-attributable IQ loss and intellectual disability has increased. • The overall cost of neurodevelopmental disease decreased over the study period. Molecular and Cellular Endocrinology 2020 (Available online 14 January 2020).)

- Kviksølv-forurening gør EU's børn milliarder af euro fattigere. (- Kviksølvforurening giver nyfødte børn dårligere hjernefunktion og dermed risiko for ringere betalte jobs.)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)ning gør EU's børn milliarder af euro fattigere. Kviksølvforurening giver nyfødte børn dårligere hjernefunktion og dermed risiko for ringere betalte jobs. Tabet i livsindtjening løber samlet op i ni milliarder euro om året. Det viser nyt europæisk studie. (videnskab.dk 7.1.2013).)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

(Anm: Late Breaking Abstract - Do inhaled carbonaceous particles translocate from the lung to the placenta? Abstract Introduction: Epidemiological studies have reported an association between maternal exposure to particulate matter (PM) air pollution and adverse effects on the fetus. However the mechanisms for these associations remain unknown. (…) Conclusion: This study provides the first evidence that inhaled PM translocate from the lung to the placenta. European Respiratory Journal 2018 52: PA360;.)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. (- Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka.)

(Anm: Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. Forskere ved Folkehelseinstituttet fant kvikksølv og kadmium i morsmelken til alle de 300 norske mødrene som deltok i en morsmelkstudie. – Kvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Derfor er det viktig å kartlegge hva slags miljøgifter som finnes i morsmelken og hvordan vi kan forhindre stoffene fra å forurense melken, sier forsker Nina Iszatt ved Folkehelseinstituttet. Omtrent en tredel av kvikksølvet i de norske morsmelkprøvene kommer fra amalgamfyllingene i tennene til mor, og 10 prosent kom fra høyt sjømatinntak. Spesielt kveite, mager fisk, skjell og krabbe førte til kvikksølv i morsmelken, ifølge studien. Samtidig ble utslipp av kvikksølv i Norge halvert mellom 2004 og 2017, og amalganfyllinger forbudt i 2008. I tillegg til kadmium og kvikksølv ble det funnet bly i 87 prosent av morsmelkprøvene. Nivåene av kadmium og bly i norsk morsmelk er blant de laveste som er rapportert i verden, ifølge forskningsresultater fra andre land. 300 mødre og barn deltok i den norske morsmelkstudien. Morsmelkprøvene ble samlet inn da barna var én måned gamle. Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Global guldfeber forgifter kloden med kviksølv. Guldgravning og stigende guldpriser går ud over mennesker, dyr og økosystemer verden over.

(Anm: Global guldfeber forgifter kloden med kviksølv. Guldgravning og stigende guldpriser går ud over mennesker, dyr og økosystemer verden over. Kviksølv i vores kost kan især gå ud over ufødte børn. Klodens største kilde til kviksølvforurening er i dag guldgravere i udviklingslande, som bruger kviksølv, hakke, skovl og andre lavteknologiske midler til at udvinde guld. Guldfeberen raser blandt verdens investorer, og i takt med de stigende guldpriser i de seneste årtier har stadigt flere fattige landarbejdere i udviklingslande kastet sig over guldgravning. Men en en stigende mængde forskning dokumenterer, at guldgravningen har medført omfattende forurening med kviksølv. En forurening, som ikke alene forgifter guldgraverne og deres naboer, men som kan påvirke mennesker, dyr og økosystemer verden over.» I dag er guldgravning blevet verdens største kilde til forurening med kviksølv. Det er et globalt problem, som også rammer os i Norden, fordi kviksølvet fra guldminer på den anden side af kloden ryger op i atmosfæren og kan transporteres over store afstande,« forklarer seniorrådgiver Jesper Leth Bak, som forsker i kviksølvforurening fra guldminer ved Aarhus Universitet. (videnskab.dk 25.5.2021).)

- Milliarderstatning etter vannforgiftning i Michigan. Beboerne i byen Flint skal få 600 millioner dollar etter at de fikk blyforgiftet vann, ifølge amerikanske medier.

(Anm: Milliarderstatning etter vannforgiftning i Michigan. Beboerne i byen Flint skal få 600 millioner dollar etter at de fikk blyforgiftet vann, ifølge amerikanske medier. Nyhetsbyrået AP og New York Times skriver begge at delstaten Michigan skal ha inngått forlik med innbyggere i byen som har saksøkt dem. Avtalen, som vil bli offentliggjort i løpet av uken, skal gi innbyggerne til sammen 600 millioner dollar, godt over fem milliarder norske kroner. Delstaten skal ha forhandlet i over 18 måneder før de nå er kommet frem til avtalen. (nrk.no 20.8.2020).)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.) (- Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene.) (- Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger).)

(Anm: Air pollution may be a leading global cause of death. New research has found that air pollution is one of the leading causes of death worldwide, far surpassing smoking, malaria, and other significant factors. Researchers have found that air pollution is a leading cause of global death. In fact, they claim that it can raise death risk significantly more than other major causes of loss of life, including smoking, malaria, and general violence. The research, which now appears in the journal Cardiovascular Research, suggests that policymakers, health organizations, and the media should be focusing far more on air pollution, given the severity of its effects. (…) 8,8 million predicted deaths The study found that air pollution is one of the major global causes of death. The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. This represents the shortening of global life expectancy by almost 3 years, on average. By way of comparison, in the same year: - smoking tobacco caused around 7.2 million deaths - AIDS caused 1 million deaths - diseases carried by parasites or insects caused 600,000 deaths - all forms of violence, including wars, caused 530,000 deaths - The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

- Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. (- Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent.) (- Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle.)

(Anm: Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent. Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle. Kilde: Store norske leksikon.)

- Miljøgifter i norske kystområder 2018 År: 2019. (- Selv om de fleste konsentrasjonene var lavere eller oversteg PROREF med bare en faktor på under to, bør ikke tilfellene som overstiger PROREF ignoreres. Et eksempel på dette er blåskjell i midtre Sørfjorden som var hadde konsentrasjon av DDE som oversteg PROREF med en faktor på over 20. Konsentrasjoner av miljøgifter i fisk I 2018 var det overskridelse av miljøkvalitetsstandard (EQS) for kvikksølv i torskefilét fra samtlige stasjoner, også ved referansestasjonen på Svalbard.) (- I hovedsak spiser fisk større byttedyr etterhvert som de vokser, og dette medfører ofte overgang til høyere trofisk nivå. Det ble funnet økende konsentrasjon av kvikksølv (miljøgifter med kjente biomagnifiserende egenskaper) med økende nivå av 15N, dvs. høyere konsentrasjoner i individer på noe høyere trofisk nivå.)

(Anm: Sammendrag Tittel: Miljøgifter i norske kystområder 2018 År: 2019 (…) Utgiver: Norsk institutt for vannforskning, ISBN 978-82-577-7147-8 Overvåkingsprogrammet «Miljøgifter i norske kystområder 2018 - MILKYS» omhandler nivåer, trender og effekter av miljøgifter langs norskekysten. Undersøkelsen gir grunnlag for bestemmelse av miljøtilstand langs norskekysten. Resultatene viser at det hovedsakelig var nedadgående trender for konsentrasjon av de undersøkte miljøgiftene. Indre Oslofjord er et område med flere miljøgifter med relative høye konsentrasjoner som gir grunnlag for bekymring og behov for nærmere undersøkelser. (…) Overvåkingen i 2018 omfattet analyser av metaller (kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu), sink (Zn), sølv (Ag), arsen (As), nikkel (Ni), krom (Cr) og kobolt (Co)), tributyltinn (TBT), polyklorerte bifenyler (PCBer), pestisider (DDE), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer), polybromerte difenyletere (PBDEer), perfluorerte alkylforbindelser (PFAS), heksabromsyklododekan (HBCD), korte- og mellomkjedete klorparafiner (SCCP og MCCP), bisfenol A (BPA), tetrabrombisfenol A (TBBPA), alkyfenoler, siloksaner (cVMS: D4, D5, D6), dekloran plus, samt biologiske effekt-parametere (VDSI, OH-pyren, ALA-D, EROD). 2018-resultatene omfatter totalt 3049 datasett (miljøgifter-stasjoner-arter) for 133 forskjellige miljøgifter. Et utvalg på 30 representative miljøgifter og biologiske parametere presenteres i denne rapporten. (…) Selv om de fleste konsentrasjonene var lavere eller oversteg PROREF med bare en faktor på under to, bør ikke tilfellene som overstiger PROREF ignoreres. Et eksempel på dette er blåskjell i midtre Sørfjorden som var hadde konsentrasjon av DDE som oversteg PROREF med en faktor på over 20. Konsentrasjoner av miljøgifter i fisk I 2018 var det overskridelse av miljøkvalitetsstandard (EQS) for kvikksølv i torskefilét fra samtlige stasjoner, også ved referansestasjonen på Svalbard. Torsk fra Indre Oslofjord hadde konsentrasjon av kvikksølv i filét som var to til fem ganger høyere enn PROREF, men det var ingen langtidstrend (1984-2018) eller kortidstrend (2009-2018) med OSPARs metode for spesifikke lengdegrupper. Det var heller ingen trender ved beregning med metode som tar hensyn til fiskelengde. Torsk fra Ytre Oslofjord hadde konsentrasjon av kvikksølv i filét som var opptil to ganger høyere enn PROREF, og det var ingen signifikante trender ved beregning med OSPAR-metoden og ved justering for fiskelengde. Det var signifikante oppadgående lang- og kortidstrender for kvikksølv i torskefilét fra Kristiansand havn. Den høyeste kvikksølvkonsentrasjonen ble funnet i torskefilét fra Ålesund havn, og overskridelsen var fem til ti ganger høyere enn PROREF. Konsentrasjonene av PCB-7 i torskelever var høyere enn EQS. Det var forhøyede nivåer av PCB-7 i torskelever fra Indre Oslofjord og Ålesund havn, med overskridelse av PROREF for PCB-7 med en faktor på mellom to og fem. (…) Data for stabile isotoper (d15N) i torsk er vurdert i sammenheng med konsentrasjoner av utvalgte miljøgifter. I hovedsak spiser fisk større byttedyr etterhvert som de vokser, og dette medfører ofte overgang til høyere trofisk nivå. Det ble funnet økende konsentrasjon av kvikksølv (miljøgifter med kjente biomagnifiserende egenskaper) med økende nivå av d15N, dvs. høyere konsentrasjoner i individer på noe høyere trofisk nivå. (Contaminants in coastal waters of Norway 2018. Miljøgifter i norske kystområder 2018 - RAPPORT L.NR. 7412-2019 (miljodirektoratet.no 05.11.2019).)

(Anm: Miljøgifter og kjemikalier (fhi.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Nå er det mindre kvikksølv i fisk. Museumsinsekter avslører hvorfor. (- Selv om nivåene fortsatt er høye, visern ny NIVA-forskning at kvikksølv i ferskvannsfisk fra hele Skandinavia er betydelig redusert de siste 50 årene.) (- Nedgangen er uventet, siden globale utslipp av kvikksølv til atmosfæren fortsatt er et betydelig problem.)

(Anm: Hans Fredrik Veiteberg Braaten, forsker, NIVA - Markus Lindholm, seniorforsker, NIVA - Heleen A. de Wit, seniorforsker, NIVA. Nå er det mindre kvikksølv i fisk. Museumsinsekter avslører hvorfor. For å lære mer om kvikksølvets skjebne i naturen, har NIVA-forskere analysert femti år gamle mygglarver slik som denne, fra familien Chironomidae. (…) Kvikksølv i fisk har vært et globalt miljøproblem siden 1950-tallet. Grunnstoffet har mange kilder, både naturlige og menneskeskapte, og den organiske formen metylkvikksølv er spesielt farlig. Metylkvikksølv anrikes i næringskjedene og gjør at særlig rovfisk, som abbor, gjedde og stor ørret og røye – mange sportsfiskeres drøm – kan ha høye konsentrasjoner. I Norge har Mattilsynet derfor anbefalt kostholdsråd for disse fiskeslagene. Selv om nivåene fortsatt er høye, viser ny NIVA-forskning at kvikksølv i ferskvannsfisk fra hele Skandinavia er betydelig redusert de siste 50 årene. Nedgangen er uventet, siden globale utslipp av kvikksølv til atmosfæren fortsatt er et betydelig problem. (aftenposten.no 6.2.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

-  Ulovlig bilpleiemiddel avslørt. En kontroll av bilpleiemidler i Norge avslører ulovlig produkt og utbredt feilmerking. (- De konkluderer med at det er for dårlig merking av farlig innhold i bilpleiemidler, og at en av fire kontrollerte bilpleieprodukter manglet riktig faremerking.)

(Anm: Ulovlig bilpleiemiddel avslørt. En kontroll av bilpleiemidler i Norge avslører ulovlig produkt og utbredt feilmerking. Samtlige forhandlere får kritikk for avvik. ULOVLIG OG FARLIGE BILPLEIEMIDLER: En kontroll av forhandlere som selger bilpleiemidler viser at de færreste gjør det loven krever at de skal for å selge produktene - og 40 prosent er feilmerket. I tillegg avslørte kontrollen salg av ulovlig produkt. Miljødirektoratet har kontrollert 191 bilpleieprodukter hos 12 norske forhandlere. De har sett på om produktene har riktig faremerking, om det er barnesikring og hvorvidt de inneholder ulovlige kjemikalier. De konkluderer med at det er for dårlig merking av farlig innhold i bilpleiemidler, og at en av fire kontrollerte bilpleieprodukter manglet riktig faremerking. (…) I kontrollen fant Miljødirektoratet manglende barnesikring på ni av produktene, noe som seksjonssjef Mathieu Veulemans i Miljødirektoratet betegner som alvorlig, da barn er en sårbar gruppe og skal være beskyttet ved at emballasjen er tilstrekkelig sikret. I tillegg oppdaget de at kun et fåtall av forhandlerne hadde registrert produktene sine i produktregisteret. (dinside.no 28.9.2019).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

(Anm: Late Breaking Abstract - Do inhaled carbonaceous particles translocate from the lung to the placenta? Abstract Introduction: Epidemiological studies have reported an association between maternal exposure to particulate matter (PM) air pollution and adverse effects on the fetus. However the mechanisms for these associations remain unknown. (…) Conclusion: This study provides the first evidence that inhaled PM translocate from the lung to the placenta. European Respiratory Journal 2018 52: PA360;.)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Mikroplast i morsmelk, blod, morkaker og lunger. Det er skremmende å tenke på hvor mye plast vi får i oss gjennom vannet vi drikker, maten vi spiser og luften vi puster. Kanskje enda mer skremmende er det at vi ikke vet hva det gjør med oss.

(Anm: Mikroplast i morsmelk, blod, morkaker og lunger. Det er skremmende å tenke på hvor mye plast vi får i oss gjennom vannet vi drikker, maten vi spiser og luften vi puster. Kanskje enda mer skremmende er det at vi ikke vet hva det gjør med oss. Det er utvilsomt mye plast som finner veien inn i kroppene våre. Faktisk kan vi mennesker få i oss mellom 0,1 og 5 gram plast hver uke, eller opp mot 250 gram plast i året. Det viser en studie gjennomført av forskere ved universitetet i Australia, på vegne av WWF. Det er mikroskopiske biter av plast – også kalt mikroplast – som ender opp i kroppene våre og i naturen. Plast er ikke et biologisk nedbrytbart materiale, men brytes isteden opp i stadig mindre biter som blir umulig å samle opp, og som finner veien til de mest usannsynlige steder.  (nettavisen.no 14.3.2023).)

(Anm: Senathirajah K, et al. Estimation of the mass of microplastics ingested - A pivotal first step towards human health risk assessment. J Hazard Mater. 2021 Feb 15;404(Pt B):124004.)

- Luftforurensning-induserte forandringer i placenta: et samspill av oksidativt stress, epigenetikk og den aldrende fenotypen?

(Anm: Air pollution-induced placental alterations: an interplay of oxidative stress, epigenetics, and the aging phenotype? Abstract According to the "Developmental Origins of Health and Disease" (DOHaD) concept, the early-life environment is a critical period for fetal programming. (…) Investigating the placenta is an opportunity for future research as it may help to understand the fundamental biology underpinning the DOHaD concept through the interactions between the underlying modes of action, prenatal environment, and disease risk in later life. To prevent lasting consequences from early-life exposures of air pollution, policy makers should get a basic understanding of biomolecular consequences and transgenerational risks. Clin Epigenetics. 2019 Sep 17;11(1):124. doi: 10.1186/s13148-019-0688-z.)

(Anm: Fenotype er de egenskapene hos et individ man kan observere direkte, altså de egenskapene som kommer til uttrykk i en organisme. Fenotype står i kontrast til genotype, som er den informasjonen som ligger i genene (DNA) til et individ eller en celle. Informasjonen i DNA-et kan beskrive flere varianter av et trekk, mens bare ett av disse, eller en kombinasjon av variantene, kommer til uttrykk. Eksempler på egenskaper der vi ofte snakker om fenotype er øyefarge, farger på blomster, hvor høy en person er, om en erteplante har runde eller skrukkete frø, eller blodtype. Disse egenskapene har underliggende genetiske motstykker. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Morkake eller placenta er en del av fosteret som begynner å dannes umiddelbart etter implantasjonen, det vil si etter at det befruktede egget (blastocysten) har slått seg ned i livmorslimhinnen. Det ytterste cellelaget i blastocysten vokser inn i livmorslimhinnen, samtidig som cellene deler seg og danner det som blir til morkaken. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Environmental toxicants in breast milk of Norwegian mothers and gut bacteria composition and metabolites in their infants at 1 month. (…) Conclusions Environmental toxicant exposure may influence infant gut microbial function during a critical developmental window. Future studies are needed to replicate these novel findings and investigate whether this has any impact on child health.Microbiomevolume 7, Article number: 34 (2019).)

(Anm: Miljøgifter og kjemikalier (fhi.no).)

- Cannabis hämmar immunförsvaret. (- Cannabis kan ge ökad risk för cancer och infektioner.)

(Anm: Cannabis hämmar immunförsvaret. (…) Cannabis kan ge ökad risk för cancer och infektioner. Marijuanarökning kan utlösa en dämpning av kroppens immunförsvar. Nu har forskarna funnit varför brukare av cannabis är mer mottagliga för vissa typer av cancer och infektioner. Cannabis är en av de mest använda missbruksdrogerna i världen. Man har länge misstänkt att en av effekterna är en försvagning av immunförsvaret. Nu tror forskarna att orsaken till dämpningen är en nyligen upptäckt typ av immunceller, kallade MDSC. (svt.se 29.11.2010).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Luftforurensning fra bremsestøv kan være like skadelig som dieseleksos. (- Metallpartikler fra slitasje av bremseklosser kan forårsake betennelse og redusere immuncellenes evne til å drepe bakterier.)

(Anm: Luftforurensning fra bremsestøv kan være like skadelig som dieseleksos. Metallpartikler fra slitasje av bremseklosser kan forårsake betennelse og redusere immuncellenes evne til å drepe bakterier. Dette ifølge en pressemelding som ble publisert på nettsidene til Medical Research Council (MRC) i januar 20201. Studien var finansiert av MRC og er publisert i tidsskriftet Metallomics. Funnene tyder på at forurensning fra bremsestøv kan bidra til økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner og andre negative effekter på luftveiene. (nhi.no 18.2.2020).)

- Nyt studie påviser mulig sammenhæng mellem luftforurening og hjernekræft. (- LÆS OGSÅ: Små mængder forurening øger faren for kræft)

(Anm: Nyt studie påviser mulig sammenhæng mellem luftforurening og hjernekræft. Det nye studie har taget udgangspunkt i blandt andet Toronto, der i høj grad er domineret af den forurenende biltrafik. I et meget trafikeret område vil man ifølge forskernes vurdering se ét ekstra tilfælde af hjernekræft pr. 100.000 indbyggere sammenlignet med mindre trafikerede områder. Luftforurening er ikke godt for vores helbred - vi ved blandt andet, at det kan øge chancen for, at vi får lungekræft. Og nu skal vi muligvis tilføje endnu et punkt til listen over ting, der bekymrer os ved den luft, som vi indånder. The Guardian rapporterer, at der ifølge et nyt studie muligvis er en sammenhæng mellem luft, der indeholder forurenede nanopartiker, og kræft i hjernen. I studiet, der kan læses i tidsskriftet Epidemiology, har forskerne fokuseret på de bittesmå nanopartikler, som opstår, når biler afbrænder benzin. Og det er første gang, at man har fundet belæg for, at der er en sammenhæng mellem hjernekræft og denne slags partikler. Tidligere forskning har vist, at nanopartikler med kræftfremkaldende kemikalier kan trænge igennem til hjernen. Men der har indtil nu ikke været forsket i, hvorvidt det rent faktisk kan øge risikoen for hjernekræft. LÆS OGSÅ: Små mængder forurening øger faren for kræft (videnskab.dk 16.11.2019).)

- Ultrafine partikler fra 3D-printere kan være skadelig – særlig for barn. ABS-plast avgir så mange ultrafine partikler når det varmes opp i en 3D-skriver at det utgjør en helserisiko for mennesker, spesielt barn.

(Anm: Ultrafine partikler fra 3D-printere kan være skadelig – særlig for barn. ABS-plast avgir så mange ultrafine partikler når det varmes opp i en 3D-skriver at det utgjør en helserisiko for mennesker, spesielt barn. Problemet oppstår særlig med de mange billige 3D-printerne, viser en rekke nye studier. (…) De ultrafine partiklene påvirker inneklimaet og kan potensielt skade lungene, spesielt hos barn under ni år. Det viser en rekke nye studier, som ble presentert forleden på konferansen Exposure and Risk Assessment of 3D Printing and Emerging Materials symposium. Det er spesielt de utbredte og ofte billige FDM-skrivere, der en tynn plasttråd varmes opp og legges lag på lag, som bruker ABS-plast (akrylnitrilbutadienstyren) som ser ut til å utgjøre en helserisiko i miljøer uten riktig ventilasjon. 3D-utskriftsprosessen frigjør skadelige partikler fra ABS-plast når materialet blir oppvarmet og smeltet. Bioplast av PLA-typen ser ikke ut til å frigjøre giftige partikler på samme måte når de brukes til 3D-utskrift. (tu.no 18.12.2020).)

- Utslipp fra fastlandsindustrien straffes mye oftere enn den ulovlige forurensingen fra olja: – ER LIKE STRENGE. (- SKAL BLI STRENGERE: Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro mener oljeindustrien er behandlet like strengt som annen industri, men varsler samtidig flere anmeldelser.)

(Anm: Utslipp fra fastlandsindustrien straffes mye oftere enn den ulovlige forurensingen fra olja: – ER LIKE STRENGE. SKAL BLI STRENGERE: Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro mener oljeindustrien er behandlet like strengt som annen industri, men varsler samtidig flere anmeldelser. SKEIVT: Miljødirektoratet anmelder industrien på land 15 ganger oftere. Direktør Ellen Hambro avviser at offshoreindustrien får bedre behandling. Fastlandsindustrien blir langt oftere anmeldt for ulovlige utslipp på land enn det oljebransjen blir til sjøs. Det viser tall som Klassekampen har fått innsyn i. Det er ulovlig å slippe ut olje eller giftige kjemikalier, både på land og i vann, og industrien i Norge er underlagt et strengt regelverk. Regelverket gjelder også olje- og gassnæringens utslipp i havet. Likevel anmeldes fastlandsindustriens utslipp 15 ganger oftere enn utslipp fra olje- og gassnæringen. (klassekampen.no 12.8.2020).)

- Fem spørsmål og svar om nitrogen-forurensing. Hvordan påvirker nitrogenforurensning? Vi spør forsker Kari Austnes ved Norsk institutt for vannforskning. Hva er nitrogenforurensning? (- Nitrogen-forurensning er nitrogen på avveie som følge av menneskelig aktivitet.) (- I Norge er olje- og gassutvinning, innenriks sjøfart og fiske samt veitrafikk og industri de viktigste kildene til NOx.) (- Avløpsvann inneholder også nitrogen, men i Norge er utslippene fra akvakultur over tre ganger så høye som fra befolkningen.)

(Anm: Fem spørsmål og svar om nitrogen-forurensing. Hvordan påvirker nitrogenforurensning? Vi spør forsker Kari Austnes ved Norsk institutt for vannforskning. Hva er nitrogenforurensning? Nitrogenforurensning er nitrogen på avveie som følge av menneskelig aktivitet. Husdyrproduksjon gir utslipp av ammoniakk til lufta og kunst- og husdyrgjødsel gir avrenning av nitrogen til vassdragene. Landbruk gir også utslipp av lystgass. I forbrenningsprosesser dannes det nitrogenoksider (NOx). I Norge er olje- og gassutvinning, innenriks sjøfart og fiske samt veitrafikk og industri de viktigste kildene til NOx. Avløpsvann inneholder også nitrogen, men i Norge er utslippene fra akvakultur over tre ganger så høye som fra befolkningen. (tu.no 2.1.2020).)

- Studie: 140.000 tonn mikroplast flyr årlig fra bilveien til havet. Rundt 48.000 tonn mikroplast flyr årlig opp fra bilveier og havner på jordas mest uberørte områder, som Arktis, viser ny studie fra Norsk institutt for luftforskning.

(Anm: Studie: 140.000 tonn mikroplast flyr årlig fra bilveien til havet. Rundt 48.000 tonn mikroplast flyr årlig opp fra bilveier og havner på jordas mest uberørte områder, som Arktis, viser ny studie fra Norsk institutt for luftforskning. Det er viktig å vite hvor mikroplasten havner på grunn av hvordan den påvirker dyr og menneskers helse og påvirkningene den kan gi for klima, mener hovedforfatteren bak studien Nikolaos Evangeliou. Det er gjort mye forskning på mikroplast som kommer av slitasje på dekk og bremseklosser til bilen. De ørsmå plastbitene rives av og havner på veien. Til slutt ender de opp i havet gjennom elver og regn, sier seniorforsker og hovedforfatter av studien fra NILU - Norsk institutt for luftforskning Nikolaos Evangeliou. Men veldig lite har vært fastslått om hvordan disse partiklene blir spredd i atmosfæren, mener han. – Dette er viktig for å vite mer om innvirkningen av mikroplast på dyr og menneskers helse, og klimapåvirkningene de har siden de er laget av materiale basert på fossilt brensel, sier Evangeliou til Dagsavisen. (dagsavisen.no 16.7.2020).)

- Legene mener Hanne Søbye fikk astma fra scenerøyk i Operaen. – Jeg har drømmejobben, men tåler ikke å spille. Bare i Operaen er det 23 medarbeidere med dokumenterte helseplager fra scenerøyk. (- Forskningen på området er begrenset, og det varierer hvor mange som opplever plager.) (- Dessuten forholder norske scener seg til grenseverdier satt av Arbeidstilsynet.)

(Anm: Legene mener Hanne Søbye fikk astma fra scenerøyk i Operaen. – Jeg har drømmejobben, men tåler ikke å spille. Bare i Operaen er det 23 medarbeidere med dokumenterte helseplager fra scenerøyk. Nå vil Arbeidstilsynet se på retningslinjene på nytt. (…) Plagene kom stadig tilbake. Etter hvert så hun hvordan datoene for 17 av de 20 sykmeldingene hennes sammenfalt med forestillinger med mye scenerøyk. Nå har ikke Søbye jobbet på syv måneder etter å ha fått den kroniske sykdommen astma. Relatert til denne fikk hun lungebetennelse med blodforgiftning. (…) Aftenposten har lest den arbeidsmedisinske utredningen av Søbye fra Oslo universitetssykehus i fjor. Her står det at astmaen vurderes å ha sammenheng med eksponering for oljebasert scenerøyk. Sykdommen er nå godkjent som yrkesskade. (…) 23 medarbeidere med dokumenterte helseplager knyttet til scenerøyk (…) Omfanget øker, opplyser Operaen. Aftenposten har gjennomgått flere tilsynsrapporter fra Arbeidstilsynet om scenerøyk. De forteller om symptomer som hodepine, hoste, ubehag i luftveiene og redusert lungefunksjon. Sangere og skuespillere opplever utfordringer med stemmen. Mange utøvere og scenearbeidere bekymrer seg for de langvarige helseeffektene. Så hvorfor brukes røyken fortsatt?  (…) Helseplagene fra scenerøyk er et uavklart spørsmål, som tidligere er blitt omtalt i både DN og Klassekampen. Forskningen på området er begrenset, og det varierer hvor mange som opplever plager. Dessuten forholder norske scener seg til grenseverdier satt av Arbeidstilsynet. (aftenposten.no 4.12.2019).)

- Hvordan redusert luftforurensning er nyttig for helsen. (- En ny rapport beskriver de drastiske forbedringene av helseutfall som skjedde som et resultat av redusert luftforurensning i forskjellige land, inkludert USA.)

(Anm: How reducing air pollution benefits health. A new report details the drastic improvements in health outcomes that occurred as a result of decreasing air pollution across various countries, including the United States. There is no doubt that air pollution adversely affects health. Some of the studies reported by Medical News Today have pointed to potential cardiovascular and neurological harms, as well as links between air pollution and diabetes, among other health effects. But what is the impact of pollution-reducing public interventions on health? In the hope of answering this question, the Environmental Committee of the Forum of International Respiratory Societies in Lausanne, Switzerland, carried out an investigation. The report appears in the American Thoracic Society's (ATS) journal, Annals of the American Thoracic Society. Dr. Dean Schraufnagel, from the ATS, is the lead author of the report. Dr. Schraufnagel and his team looked at air pollution interventions across the United States, Western Europe, Asia, and Africa. (medicalnewstoday.com 8.12.2019).)

- Miljøfaktorer og helseutfall i populasjonsbaserte helseundersøkelser (HEALS) – prosjektbeskrivelse. Mennesker utsettes for påvirkning fra omgivelsene under hele livsløpet. Alt fra miljøgifter og luftforurensning til eksponering i fosterlivet kan ha betydning for senere helse.

(Anm: Miljøfaktorer og helseutfall i populasjonsbaserte helseundersøkelser (HEALS) – prosjektbeskrivelse. Mennesker utsettes for påvirkning fra omgivelsene under hele livsløpet. Alt fra miljøgifter og luftforurensning til eksponering i fosterlivet kan ha betydning for senere helse. (fhi.no 1.10.2013).)

- Norske jenter får mensen tidligere. Alderen for første menstruasjon har gått ned med nesten tre måneder i løpet av ti år.

(Anm: Norske jenter får mensen tidligere. Alderen for første menstruasjon har gått ned med nesten tre måneder i løpet av ti år. Nå vil forskerne finne ut hvorfor. Vekststudien i regi av Universitetet i Bergen ble påbegynt for over fire år siden. Nå er resultatet klart: – Dette er et interessant funn, sier doktorgradskandidat ved Universitetet i Bergen og sykepleier ved Haukeland Ingvild Særvold Bruserud. Alderen for første menstruasjon har nemlig vært stabil i Norge i 50 år. Men nå har den gått ned med 2,8 måneder over en tiårsperiode. Jentene får pupper når de er i gjennomsnitt 10,4 år og mensen når de er 12,7. Det var fra før kjent at danske barn kom tidligere i puberteten, men dette er den første pubertetsstudien som er gjennomført i Norge. (nrk.no 24.4.2020).)

- Barn kommer stadig tidligere i puberteten. Danske jenter begynner å utvikle bryster når de er i snitt ti år gamle, ett år yngre enn 15 år tidligere. (- Forskningen har problemer med å forklare årsakene til at pubertetsalderen synker.) (- Hormonhermere i sminke og kroppspleieprodukter kan sette i gang prosesser som påvirker puberteten. - Kjemikalier og miljøgifter i maling, vaskemidler og plast kan gjøre det samme. - Parabener i maten vi spiser kan ha en effekt. )

(Anm: Barn kommer stadig tidligere i puberteten. Danske og amerikanske barn kommer stadig tidligere i puberteten, ifølge forskning. I høst får vi vite om det samme skjer med norske barn. Begynner den sju år gamle datteren din å få pupper? Eller ser du mørke hår på kroppen til din åtteårige sønn? Det kan være tegn du bør ta alvorlig. Danske jenter begynner å utvikle bryster når de er i snitt ti år gamle, ett år yngre enn 15 år tidligere. (…) For 150 år siden fikk jenter menstruasjon da de var 17 år. For 50 år siden fikk de den allerede da de var 13–14. (…) Forskningen har problemer med å forklare årsakene til at pubertetsalderen synker. Flere hypoteser peker på at årsakene ikke kun ligger i genene våre, men også i miljøet: - Passivitet og stillesitting foran skjerm er ikke en direkte årsak til tidlig pubertet, men økt overvekt kan endre timingen for puberteten. - Hormonhermere i sminke og kroppspleieprodukter kan sette i gang prosesser som påvirker puberteten. - Kjemikalier og miljøgifter i maling, vaskemidler og plast kan gjøre det samme. - Parabener i maten vi spiser kan ha en effekt. (nrk.no 1.10.2019).)

- Halvparten av sminkeproduktene i ny studie inneholdt giftstoffer. Vannfaste maskaraer og flytende leppeprodukter blant verstingene. (- Men i en ny studie fra USA har forskere gjort alarmerende funn.)

(Anm: Halvparten av sminkeproduktene i ny studie inneholdt giftstoffer. Vannfaste maskaraer og flytende leppeprodukter blant verstingene. VANSKELIG Å VITE: Svært få produkter som inneholder giftige kjemikalier, er godt merket. Det kan være vanskelig for forbrukerne å unngå de farlige miljøstoffene, ifølge en ny studie. Folk i Norge kjøper sminke som aldri før. Bare i løpet av koronaperioden økte salget av kosmetikk på nett med hele 63 prosent. Men i en ny studie fra USA har forskere gjort alarmerende funn. Av 230 testede sminkeprodukter, inneholdt omtrent halvparten giftige miljøstoffer. Ifølge undersøkelsen skal det være snakk om kjente sminkemerker som også er å få kjøpt i Norge. Og det er spesielt noen produkter som skiller seg negativt ut. (nrk.no 7.7.2021).)

(Anm: Fluorinated Compounds in North American Cosmetics. nviron. Sci. Technol. Lett. 2021 Publication Date:June 15, 2021.)

- Pigers tidligere pubertet kan skyldes snedigt link mellem gener og miljø.) (- Piger går tidligere i puberteten end før.) (- Men hvad styrer, hvornår vi går i puberteten?) (- Der er altså sket en ændring på et år inden for en tidsperiode på kun 15 år. )

(Anm: Pigers tidligere pubertet kan skyldes snedigt link mellem gener og miljø. Piger går tidligere i puberteten end før. Men hvad styrer, hvornår vi går i puberteten? Er det arv eller miljø? De spørgsmål er vi for nyligt blevet en del klogere på vha. epigenetik, skriver forsker i denne artikel. Danske piger er i dag markant yngre, når de starter puberteten, end de var for kun en generation siden. Hos piger er begyndende brystudvikling et godt tegn på, at puberteten så småt er startet, og tilbage i 1991 var danske piger i gennemsnit knap 11 år, når de begyndte at få bryster, mens de i 2006 kun var næsten 10 år. Der er altså sket en ændring på et år inden for en tidsperiode på kun 15 år.  Mens brystudvikling er det første tegn på pubertet hos piger, er vækst af testiklerne det første tegn hos drenge. Danske drenge går også lidt tidligere i puberteten nu, end de gjorde før i tiden. Forskellen er dog langt mindre markant, end den er for pigerne. Udviklingen er ikke unik for Danmark. Der er sket et lignende fald i pubertetsalderen i mange andre vestlige lande. (videnskab.dk 28.6.2016).)

- Mors hovedpinepiller fremskynder datterens pubertet. (- Stort studie: Brug af p-piller giver højere forekomst af leukæmi blandt børn.)

(Anm: Mors hovedpinepiller fremskynder datterens pubertet. Jo flere uger en gravid kvinde spiser Panodiler, jo hurtigere kommer hendes datter efterfølgende i puberteten. Når kvinder i graviditeten spiser almindelige smertestillende piller som Panodil, Pamol og Pinex, kan det sende deres datter i tidligere pubertet. Det viser ny forskning fra Aarhus Universitet. Som de første i verden har de undersøgt sammenhæng mellem det smertestillende paracetamol under graviditeten og piger og drenges pubertetsudvikling. (…) Men jo flere uger med paracetamol under graviditeten, jo tidligere pubertet hos pigerne, dog ikke hos drengene. Stort studie: Brug af p-piller giver højere forekomst af leukæmi blandt børn. (…) Undersøgelser peger på, at over 50 procent af gravide kvinder benytter sig af hovedpinepiller med paracetamol mindst en gang i løbet af deres graviditet. (…) - Det understreger, at det ikke er ligegyldigt, hvad man byder fosteret, og at selv såkaldt uskadelig håndkøbsmedicin afspejler sig i barnets udvikling senere i livet. (jyllands-posten.dk 13.10.2018).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

- Studie: Brug af p-piller giver højere forekomst af leukæmi blandt børn.

(Anm: Studie: Brug af p-piller giver højere forekomst af leukæmi blandt børn. Selv om budskabet i de nye resultater kan virke voldsomt, er det vigtigt at se nuanceret på de nye resultater, påpeger sammenslutning af danske gynækologer. (…) Resultaterne af det store studie er netop blevet offentliggjort i Lancet Oncology, der er et af verdens førende medicinske tiddskrifter. »Resultaterne peger på en sammenhæng mellem kvinders brug af prævention med hormoner og udvikling af leukæmi hos deres børn. Det er interessant, fordi det kan være med til at øge vores forståelse af de mulige årsager til leukæmi hos børn. På længere sigt kan det måske føre til bedre muligheder for at forebygge sygdommen,« udtaler postdoc Marie Hargreave fra Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning, som har stået i spidsen for den nye forskning, i en pressemeddelelse. (jyllands-posten.dk 7.9.2018).)

- Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk

(Anm: «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk». (…) Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio. (…) Dette er et nasjonalt problem som særlig rammer byene, hvor vi bor tett. I fyringssesongen er det en eim av os over villastrøkene, sier Jensen til DR.) (dagsavisen.no 30.11.2019).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.) (- Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas største advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Real estate technology. (…) Real estate technology is a broad term that encompasses the application of information technology and platform economics to real estate markets[1][2]. (…) In the United States, real estate technology is sometimes referred to as CREtech (commercial real estate technology) or REtech (real estate technology).[6] In United Kingdom and Australia real estate technology is sometimes referred to as PropTech or Proptology (property technology).[7][8] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU.

(Anm: En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. Vil du vide mere om denne undersøgelse, kan du kontakte Danwatch her 16. juni 2019. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. (danwatch.dk 16.6.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Spesialister etterlyser 'aggressive' tiltak mot e-sigaretter. Etter å ha avdekket en nøkkelmekanisme som kan forklare hvordan e-sigaretter skader lungene, hjernen og det kardiovaskulære systemet, etterlyser et team av forskere mye strengere regulering av disse elektroniske enhetene. (- Imidlertid har det i økende grad kommet fram bevis for at væsken som trekkes inn i en e-sigarett og materialene i enhetene i seg selv inneholder farlige nivåer av helseskadelige giftige stoffer.)

(Anm: Specialists call for 'aggressive' measures against e-cigarettes. After uncovering a key mechanism that could explain how e-cigarettes harm the lungs, brain, and cardiovascular system, a team of researchers now calls for much stricter regulation of these electronic devices. (…) However, evidence has increasingly come to light that the liquid that goes into an e-cigarette and the materials of the devices themselves contain dangerous levels of toxic substances that can harm health. Moreover, researchers have found that e-cigarettes can provide a gateway to smoking and other addictive behaviors among teenagers, who may see these devices as a social trend. And recently, various media outlets have reported several cases of adolescents being hospitalized with severe health problems from e-cigarette use. The most recent report involves a 17-year-old who experienced such serious lung damage from e-cigarette use that he needed a double lung transplant. (medicalnewstoday.com 14.11.2019).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Opphev forbudet nå. KARL ERIK LUND, Dr.polit, forskningsleder, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. (- Lege og epidemiolog Preben Aavitsland anbefaler i sitt siste innlegg å utsette beslutningen om å oppheve forbudet mot nikotinholdige e-sigaretter i påvente av mere forskning.)

(Anm: Opphev forbudet nå. KARL ERIK LUND, Dr.polit, forskningsleder, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Lege og epidemiolog Preben Aavitsland anbefaler i sitt siste innlegg å utsette beslutningen om å oppheve forbudet mot nikotinholdige e-sigaretter i påvente av mere forskning. (vg.no 24.2.2016).)

(Anm: Identifying, tracking, and treating lung injury associated with e-cigarettes or vaping. Lancet 2019 (Published:November 08, 2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Nyt studie modsiger tidligere forskning: Jo, moderkagen er en bakteriefri zone. Det nye studie sætter et foreløbigt punktum i faglig diskussion om moderkagen. (- Da de sammenlignede mængden af bakterier i prøver fra kvinder, der havde født vaginalt (modsat kvinder med kejsersnit) fandt de større mængder af bakterier, hvilket antyder, at moderkagerne blev forurenet under fødslen.)

(Anm: Nyt studie modsiger tidligere forskning: Jo, moderkagen er en bakteriefri zone. Det nye studie sætter et foreløbigt punktum i faglig diskussion om moderkagen. Den menneskelige moderkage er et fuldstændig sterilt miljø uden bakterier ifølge et nyt studie lavet af et forskerteam ved University of Cambridge i England. Det skriver phys.org. I mange år var der da også bred enighed i det medicinske samfund om, at livmoderen og moderkagen var sterile miljøer. Men tilbage i 2014 fandt et team af forskere tegn på, at der var - ganske vist lave - niveauer af bakterier i moderkagen. Siden har flere andre undersøgelser bekræftet det fund. Men nu har teamet på Cambridge altså konkluderet, at der ikke er bakterier i moderkagen - og de antyder, at undersøgelsen fra 2014 var mangelfuld. Læs også: Risikabel moderkageprøve kan måske snart erstattes af ufarlig blodprøve I det nye studie undersøgte forskerne vævsprøver fra 578 forskellige kvinder. De udførte DNA-undersøgelser på alle prøverne ved hjælp af flere forskellige teknikker for at undgå at få falske positiver. En teknik var for eksempel at udtage prøver to gange fra hver vævskultur, mens de brugte to forskellige typer af metoder til at få fat i bakterielt DNA. De forskellige teknikker kan du læse mere om her. (…) De fandt også DNA fra bakterier, der normalt findes i skeden, hvilket stemte overens med fundene fra 2014-holdet. Da de sammenlignede mængden af bakterier i prøver fra kvinder, der havde født vaginalt (modsat kvinder med kejsersnit) fandt de større mængder af bakterier, hvilket antyder, at moderkagerne blev forurenet under fødslen. Studiet er udgivet i Nature. (videnskab.dk 2.8.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Nordmenn øverst på listen over klimaskeptikere sammen med USA og Saudi-Arabia.

(Anm: Nordmenn øverst på listen over klimaskeptikere sammen med USA og Saudi-Arabia. Norge troner på toppen sammen med USA og Saudi-Arabia over land hvor flest mennesker er uenig i at klimaet endrer seg og at mennesket er delvis ansvarlig. Det er viser en undersøkelse i regi av analysebyrået YouGov, skriver avisen Financial Times. 30.000 personer i 28 land ble spurt om klimaet på jorden forandrer seg og om menneskelig aktivitet har hovedansvaret for dette. (aftenposten.no 17.9.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Arbeidsmiljø og arbeidsmiljø, fru Berg. (- Høyresiden har unektelig et poeng i at arbeidsmiljølovbrudd i privat regi blir et tegn på at oppgaven bør overflyttes til det offentlige, mens brudd i offentlig sektor blir et tegn på at det offentlige trenger mer penger.)

(Anm: Arbeidsmiljø og arbeidsmiljø, fru Berg | Andreas Slettholm, kommentator. Ikke alle brudd på arbeidsmiljøloven er like alvorlige. Men det får da være måte på.  557 brudd på arbeidsmiljøloven i Energigjenvinningsetaten, meldte NRK i slutten av august. En alvorlig sak, så alle ut til å enes om. Men så bleknet liksom tallet, etter at stadig flere brudd, i stadig flere etater, er blitt kjent. Over mange år, attpåtil, og også på steder og til tider utenfor Oslos ståheibyråd Lan Marie Nguyen Bergs (MDG) ansvarsområde. Det eksisterer en slags «store talls paradoks» i nyhetsjournalistikken. Jo vanligere et kritikkverdig fenomen viser seg å være, desto mer svekkes skandaleeffekten. (…) Oppstandelse i privat sektor Om det første kan man jo tenke seg, med de såkalte Adecco- og Veireno-sakene friskt i minne, hvilken oppstandelse dette hadde skapt om private firmaer hadde begått så mange lovbrudd. Høyresiden har unektelig et poeng i at arbeidsmiljølovbrudd i privat regi blir et tegn på at oppgaven bør overflyttes til det offentlige, mens brudd i offentlig sektor blir et tegn på at det offentlige trenger mer penger. (aftenposten.no 18.10.2019).)

- Marihuana og graviditet. (- Vekker bekymring- både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet.) (-THC kommer lett over i morkaken.)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (…) Til tross for enkelte begrensninger ved studiene viser funnene av utfall knyttet til vekst, utviklingen av nervesystemet og atferd, at marihuanabruk i svangerskapet ikke er ufarlig. (nhi.no 21.11.2018).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

(Anm: Marijuana Use During Pregnancy and Breastfeeding: Implications for Neonatal and Childhood Outcomes. (…) Pharmacokinetics of Cannabinoids During Pregnancy. Marijuana can affect the normal transport functions and physiologic status of the placenta throughout pregnancy.20 Pediatrics. 2018 Sep;142(3). pii: e20181889.)

- På 40 år har vestlige menn mistet halvparten av sædcellene sine. (- På 38 år har vestlige menns sædkvalitet sunket med nærmere 60 prosent, viser en stor metastudie fra 2017.) (- En rekke studier viser hva som kanskje kan være blant årsakene.) (- Det finnes ikke én årsak.) (- Men det ser ut til å ha noe med kosthold, livsstil, miljø og legemidler å gjøre.)

(Anm: På 40 år har vestlige menn mistet halvparten av sædcellene sine. En rekke studier viser hva som kanskje kan være blant årsakene. Forskere mener det er grunn til bekymring. Livsstil, kosthold, miljøgifter eller legemidler? Forskerne har ikke noe enkelt svar på hva den synkende sædkvaliteten skyldes, men det er gjort en rekke studier som viser hva som kan påvirke den mannlige forplantningsevnen. Trolig er årsaken veldig sammensatt.  (…) Det finnes ikke én årsak. Men det ser ut til å ha noe med kosthold, livsstil, miljø og legemidler å gjøre. (…) Den blir stadig sjeldnere. På 38 år har vestlige menns sædkvalitet sunket med nærmere 60 prosent, viser en stor metastudie fra 2017. I sin nye bok «Spermageddon – forplantningsevnen i fritt fall», som gis ut om et par uker, gjør forfatter Niels Christian Geelmuyden (58) et dypdykk i forplantningsforskningen. (…) I denne spennende og uhyggelig tidsaktuelle faktaboken retter Niels Christian Geelmuyden søkelyset mot den foreliggende forskning på området. En bok som angår deg, dine barn og barnebarn på en måte som få andre bøker kan sies å gjøre. (vg.no 21.9.2019).)

- Spermageddon. Forplantningsevnen i fritt fall. Niels Christian Geelmuyden. Utgivelsesår: 2019. (- En bok som angår deg, dine barn og barnebarn på en måte som få andre bøker kan sies å gjøre.)

(Anm: Spermageddon. Forplantningsevnen i fritt fall. Niels Christian Geelmuyden. Utgivelsesår: 2019. I denne spennende og uhyggelig tidsaktuelle faktaboken retter Niels Christian Geelmuyden søkelyset mot den foreliggende forskning på området. En bok som angår deg, dine barn og barnebarn på en måte som få andre bøker kan sies å gjøre. (cappelendamm.no 21.9.2019).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Sædcellekrise: Advarer menn: - Forferdelige nyheter. Antall sædceller hos menn stuper. Nå slår ekspertene alarm.

(Anm: Sædcellekrise: Advarer menn: - Forferdelige nyheter. Antall sædceller hos menn stuper. Nå slår ekspertene alarm. Menneskeheten kan stå overfor reproduktiv krise, melder The Guardian. I en ny studierapport som nylig ble publisert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Human Reproduction Update advarer ekspertene menn. Oppsiktsvekkende funn i sæd Forskerne har gransket sædprøver fra 42 935 menn som ikke har kjente fertilitetsproblemer. Testresultatene viser at gjennomsnittlig spermmengde fra åra 1973 til 2018 har falt dramatisk: Fra 101,2 millioner per milliliter, til bare 49 millioner per milliliter. Dette er et fall på hele 51,6 prosent. (dagbladet.no 18.11.2022).)

- Uheldig virkning av Seroxat/Paxil (paroxetine) på sædceller.

(Anm: Adverse effect of paroxetine on sperm. (…) Abstract OBJECTIVE: To assess the effects of a selective serotonin reuptake inhibitor on semen parameters. (…) CONCLUSION(S): In men with normal semen parameters, paroxetine induced abnormal sperm DNA fragmentation in a significant proportion of subjects, without a measurable effect on semen parameters. The fertility potential of a substantial number of men on paroxetine may be adversely affected by these changes in sperm DNA integrity. Fertil. Steril. 2010;94:1021–1026.)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and risk of autism spectrum disorder and attention deficit hyperactivity disorder: systematic review of observational studies and methodological considerations. (…) Conclusions Existing observational studies measuring the risk of ASD and ADHD with antidepressant exposure are heterogeneous in their design. Classical comparisons between exposed and unexposed women during pregnancy are at high risk of residual confounding. Alternative comparisons and sibling designs may aid the interpretation of causality and their utility requires further evaluation, including understanding potential limitations of undertaking meta-analyses with such data. BMC Medicine201816:6.)

(Anm: The Usefulness of Sperm Kinematics in Drug-Induced Toxicity Assessment. Abstract In vitro drug-induced toxicity assessment demands the usability and validation of suitable cell models, obtained non-invasively and pain-free. (…) In this MiniReview, the usability of boar spermatozoa as detectors of cytotoxicity based on sperm motility measurements is discussed. This article is protected by copyright. Basic Clin Pharmacol Toxicol. 2018 Mar 2.)

- Forskning på redusert antall sædceller finner "alarmerende" nivåer av kjemikalier i mannlige urinprøver. (- Fjerning av BPA fra blandingen brakte ikke ned den kombinerte eksponeringen for akseptable nivåer, og paracetamol ble beskrevet som "en driver for blandingsrisiko blant personer som bruker leemidlet".)

(Anm: Research into falling sperm counts finds 'alarming' levels of chemicals in male urine samples.  Scientists searching for the causes of falling sperm counts are getting a clearer picture of the role played by chemical pollutants - and it’s not a pretty one. A study of urine samples from nearly 100 male volunteers has uncovered "alarming" levels of endocrine disruptors known to reduce human fertility. Cocktails of chemicals such as bisphenols and dioxins, which are believed to interfere with hormones and affect sperm quality, were present at levels up to 100 times those considered safe. The median exposure to these chemicals was 17 times the levels deemed acceptable. "Our mixture risk assessment of chemicals which affect male reproductive health reveals alarming exceedances of acceptable combined exposures," wrote the authors of the study, published on Thursday in the journal Environment International. (…) This resulted in a measure of the potential impact of each chemical, which the scientists combined to produce an overall risk measure - or "hazard index" - for the cocktail of compounds. – Brain inflammation caused by air pollution is reducing sperm counts, new study finds The study authors, led by Professor Andreas Kortenkamp of Brunel University London, said they were "astonished" by the magnitude of this hazard index in the volunteers studied. They were also surprised to find that bisphenol A (BPA) was the dominant risk factor, given that recent research had focused on phthalates, which are used in plastics. BPA was followed by dioxins, paracetamol, and phthalates. Removing BPA from the mix did not bring down the combined exposure to acceptable levels, and paracetamol was described as "a driver of mixture risks among subjects using the drug". (euronews.com 2.7.2022).)

(Anm: Kortenkamp A, et al Combined exposures to bisphenols, polychlorinated dioxins, paracetamol, and phthalates as drivers of deteriorating semen quality. Environ Int. 2022 ; 165 : 107322.)

- Hormonforstyrrende stoffer som bisfenol A og ftalat finnes blant annet i plast. (– Vi bruker dem i alt fra plast til hodepinetabletter og matvarer. Det er også i bygningsmaterialer og i husstøv.)

(Anm: Hormonforstyrrende stoffer som bisfenol A og ftalat finnes blant annet i plast. «Forbløffende» mengder hormon­forstyrrende stoffer funnet i urin. Effekten av mange ulike hormonforstyrrende stoffer til sammen utgjør en risiko for testikkelkreft og redusert sædkvalitet, sier dansk forsker. Sædkvaliteten hos menn i den vestlige verden har vært synkende de siste 40 årene og samtidig har tilfeller av penismisdannelser og bryst- og testikkelkreft steget. Hormonforstyrrende stoffer har vært under mistanke og nå har en gruppe forskere funnet nye bevismaterialer: Av nesten hundre urinprøver fra danske menn i alderen 18–30 år inneholdt alle mer hormonforstyrrende stoffer enn det akseptable nivået, som er regnet ut på bakgrunn av modellene og data fra dyreforsøk. Og ikke bare litt høyere: Den minst eksponerte lå 2,7 ganger over, mens den mest eksponerte lå «forbløffende» 103 ganger over, står det i studien, som nettopp er utgitt i tidsskriftet Environment International. (forskning.no 10.7.2022).)

(Anm: Kortenkamp A, et al Combined exposures to bisphenols, polychlorinated dioxins, paracetamol, and phthalates as drivers of deteriorating semen quality. Environ Int. 2022 ; 165 : 107322.)

- Studie: Sammenheng mellom miljøgifter og autisme og ADHD. (- En ny, norsk studie viser at tungmetaller i mors blod under svangerskapet kan øke risikoen for ADHD og autisme hos barn.)

(Anm: Studie: Sammenheng mellom miljøgifter og autisme og ADHD. En ny, norsk studie viser at tungmetaller i mors blod under svangerskapet kan øke risikoen for ADHD og autisme hos barn. Forskningsprosjektet NeuroTox ved Folkehelseinstituttet (FHI) viser at nivåer av tungmetallene bly, kadmium og arsen kan påvirke helsa og hjerneutviklingen hos barn. Studien omfatter 2.136 mødre-barn-par fra Den norske mor, far og barn-studien (MoBa) utført i Norge mellom 2002 og 2009. Av disse barna hadde 705 fått ADHD-diagnose, 397 hadde autisme-diagnose, mens 1.034 ikke hadde noen diagnose. (dagsavisen.no 8.4.2021).)

- Forsker advarer: – Forurensing kan føre til at penisen krymper. Miljøforsker Shanna Swan har gjort oppsiktsvekkende funn om hvordan forurensing påvirker menneskekroppen.

(Anm: Forsker advarer: – Forurensing kan føre til at penisen krymper. Miljøforsker Shanna Swan har gjort oppsiktsvekkende funn om hvordan forurensing påvirker menneskekroppen. Forurensing kan påvirke langt mer enn bare miljø og klima, mener forsker og epidemiolog Dr. Shanna H. Swan. I en nyutgitt bok undersøker forskeren hvordan skadelige kjemikalier og forurensing kan påvirke penisstørrelse, sædkvalitet og det reproduktive systemet. – Kjemikalier i miljøet og usunne livsstilsvalg i vår moderne verden forstyrrer hormonbalansen og forårsaker ulik grad av reproduktivt kaos, skriver Swan i boken ifølge The Sun. (tv2.no 24.3.2021).)

- Mitokondrier og deres rolle i menneskelig reproduksjon. (- Genetiske defekter på mitokondrielt genom kan være spesielt ødeleggende for pasienter; dessuten har oppmerksomheten rundt menneskelige mitokondrielle lidelser vokst bemerkelsesverdig de siste årene.)

(Anm: Mitochondria and Their Role in Human Reproduction. Abstract Genetic defects of the mitochondrial genome can be especially devastating to patients; moreover, attention on human mitochondrial disorders has grown remarkably in recent years. Mitochondrial DNA (mtDNA) is maternally inherited in most eukaryotes, with paternal mtDNA being eliminated from the embryo through a variety of mechanisms. Consequently, mtDNA mutations acquired in a woman's germline can impair fertility and/or lead to severe (and even fatal) diseases in her offspring. These issues are exacerbated as the age of the mother increases. In this review, we discuss the relationship between mitochondrial dysfunction, aging, and fertility, as well as current practices for screening and diagnosing mitochondrial defects in preimplantation embryos. We also discuss recent developments in the use of mitochondrial replacement therapy to prevent the transmission of maternally-inherited mitochondrial diseases. DNA Cell Biol. 2019 Oct 11.)

- Hjernen til LAR-barn kan være skadet. Forskerne fant tegn som tyder på at barna som var utsatt for opioider måtte anstrenge seg mer for å løse oppgavene de ble gitt.

(Anm: Hjernen til LAR-barn kan være skadet. Forskerne fant tegn som tyder på at barna som var utsatt for opioider måtte anstrenge seg mer for å løse oppgavene de ble gitt. Bilder av hjernen til barn av mødre som har vært på legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viser at de må jobbe mer med oppgaveløsing. (…) – Resultatene våre kan tyde på at mors bruk av LAR-medisin og andre opioider kan skade utviklingen av hjernen til barnet, sier forsker og barnelege Eivind Sirnes ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Ved bruk av såkalt funksjonell MRI kunne forskerne følge aktiviteten i hjernen til de 16 barna i alderen 10–14 år. Bildene viser at hjernen jobbet hardere enn hjernen til barn som ikke har vært utsatt for opioider(…) Sirnes påpeker at de har undersøkt for få barn til at de kan komme med noen endelige svar. (forskning.no 14.2.2018).)

(Anm: Metadon (methadone hydrochloride) - Subutex (buprenorfin) (Buprenorphine). (mintankesmie.no).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid.

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiv medicin kan øge risiko for infektion med tarmbakterie. Infektioner med bakterien Clostridium difficile ses oftere hos personer i behandling for depression. (dagenspharma.dk 14.5.2013).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nyhet om at nordmenn og dansker blir dummere var feil. (- Men undersøkelsen er flere år gammel.)

(Anm: Nyhet om at nordmenn og dansker blir dummere var feil. I romjulen siterte NTB en artikkel som angivelig konkluderte med at intelligensen synker i Norge, Danmark og Finland. Men undersøkelsen er flere år gammel. (Publisert 27. des. 2017 kl. 15:54 Oppdatert 4. jan. 2018 kl. 15:26).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

(Anm: IQ decline and Piaget: Does the rot start at the top? Highlights - Important national differences, particularly the contrast between Scandinavia and elsewhere. - Dutch trends show that IQ gains vary by age which is indicative of the strength of various causal factors. - Piagetian trends provide information conventional tests do not: that the largest losses may be at the top of the curve. Intelligence 2017;66:112–121 (January–February 2018).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad?

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer.

(Anm: Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer med kalkhus, slik som vingesnegl. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring. (…) I industriell tid har CO2 opptaket økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. De siste 200 årene (…) økt med 27 prosent på verdensbasis. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. (miljostatus.no).)

- Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen.)

(Anm: Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen, og ifølge CNN er nå seks populære strender rundt Saint-Brieuc i Brittany-regionen stengt. (…) Det er 600 svømmerelaterte dødsfall hvert år. (dagbladet.no 19.7.2019).)

- Fant kokain i ferskvannsreker. (- Problematikken med plastikk i havet har fått velfortjent stor oppmerksomhet, men godt skjult for folk flest er alle kjemikaliene som vi omgås til daglig som også har sin endestasjon i havet, som her ved Phi Phi-øyene i Thailand.)

(Anm: Daniela M. Pampanin og Magne O. Sydnes, Daniela M. Pampanin, førsteamanuensis i økotoksikologi og Magne O. Sydnes, professor i organisk kjemi, begge ved Universitetet i Stavanger. Fant kokain i ferskvannsreker. Det er ikke bare vann og plast i havet, det gjøres også funn av narkotiske stoffer.Problematikken med plastikk i havet har fått velfortjent stor oppmerksomhet, men godt skjult for folk flest er alle kjemikaliene som vi omgås til daglig som også har sin endestasjon i havet, som her ved Phi Phi-øyene i Thailand. (dn.no 21.6.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Norsk-tysk studie: Farlig stoff i tre av fire plastprodukter. (– Vi ser en toksisk effekt i miksturen vi trekker ut av plasten når menneskeceller blir utsatt for denne i laboratoriet.)

(Anm: Norsk-tysk studie: Farlig stoff i tre av fire plastprodukter. I halvannet år prøvde forskere å identifisere 1.400 kjemikalier i 34 produkter, alt fra yoghurtbegre til badesvamper for barn. 75 prosent inneholdt noe farlig. (…) – Det er et problem, ikke bare for oss forbrukere, men også for produsentene, sier Wagner, som er spesialist på plastprodukter og helseeffektene av dem. – Vi ser en toksisk effekt i miksturen vi trekker ut av plasten når menneskeceller blir utsatt for denne i laboratoriet. Men vi kan ikke si eksakt hvilke farlige stoffer det er snakk om, sier Wagner. 20 av produktene som ble testet, var slike som er i nærkontakt med mat. Det betyr imidlertid ikke at de farlige stoffene går over i maten. En tidligere norsk studie fra 2017 påviste ingen slik overføring. (dn.no 18.9.2019).)

- Hvorfor går plastflaskene ut på dato? (- Plastflaskene har også en utløpsdato, og ifølge produsentene kan det medføre skader dersom dette ikke overholdes.) (- Plast brytes ned.) (- Når materialer skal benyttes til næringsmidler må man dokumentere at de er egnet til tiltenkt bruksområde med tanke på helsemessig sikkerhet, ifølge Pettersen.)

(Anm: Hvorfor går plastflaskene ut på dato? Plastflaskene har også en utløpsdato, og ifølge produsentene kan det medføre skader dersom dette ikke overholdes. IKKE BRUK ETTER: Hvorfor kan du ikke lenger bruke denne flaska? Hva kan egentlig skje? Har du en plastflaske til for eksempel en SodaStream, en Aqvia eller en annen kullsyremaskin, har du kanskje lagt merke til følgende formulering med liten skrift bak på flaska: «Ikke bruk flasken etter» - og en eller annen dato. Men hva kan egentlig skje, om du har en slik flaske som er utgått på dato? Kan den eksplodere? Blir vi sjuke av å bruke den? Og hvorfor går egentlig plastflasker som dette ut på dato? (…) Plast brytes ned Ifølge seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen ved matforskningsinstituttet Nofima, er det spesielt to aspekter som vurderes ved flergangsbruk av PET-flasker. Det ene går på at materialet ikke skal medføre en risiko for overføring av farlige stoffer fra materialet til næringsmiddelet - og det andre går på slitasje og eventuelle endringer av materialets tekniske egenskaper. Når materialer skal benyttes til næringsmidler må man dokumentere at de er egnet til tiltenkt bruksområde med tanke på helsemessig sikkerhet, ifølge Pettersen. Dette medfører blant annet at det må dokumenteres at flergangsbruk ikke medfører en risiko for overføring av farlige stoffer. (dinside.no 19.4.2020).)

- WHO: Mikroplast i vann har lav helserisiko.

(Anm: WHO: Mikroplast i vann har lav helserisiko. Folk må ikke være bekymret over små plastpartikler i drikkevannet, ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO). (dn.no 22.8.2019).)

- Fant mikroplast i gjellene til oppdrettslaks: – Haster å stanse forsøplingen av havet. En fersk studie viser at oppdrettslaks tar opp mikroplast. – Overraskende at man kommer opp i sånne mengder, sier forsker om funnene. – Dette er bare enda et bevis på at det haster å stanse plastforsøplingen av havet, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre. (– Det kan være en risiko at cellene i kroppen som har som oppgave å rydde og beskytte, «spiser» opp mikroplasten også, sier seniorforsker Maria Dahle ved Veterinærinstituttet. Opptaket av plast skjer visstnok når fiskens hudceller, de såkalte epitelcellene, blir skadet. Disse cellene vil vanligvis filtrere bort mikroplasten. Når disse cellene er skadet, kan mikroplast trenge inn og immuncellene ta opp plastartiklene.) (- Seniorforskeren sier at det foreløpig er uvisst hva disse funnene betyr for fiskehelsen og for laks som mat.)

(Anm: Fant mikroplast i gjellene til oppdrettslaks: – Haster å stanse forsøplingen av havet. En fersk studie viser at oppdrettslaks tar opp mikroplast. – Overraskende at man kommer opp i sånne mengder, sier forsker om funnene. – Dette er bare enda et bevis på at det haster å stanse plastforsøplingen av havet, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre. Ifølge en fersk studie fant forskere mikroplast i fiskens gjeller og immunceller. Studien er utført på oppdrettslaks av Veterinærinstituttet og Norwegian Research Center (NORCE). Spørsmålet nå er hva det har å si for fisken – og ikke minst for oss. – Kan være en risiko Forskerne fant nemlig ut at fiskens immunceller, som rydder opp i fremmedstoffer i kroppen, «spiste» plasten. – Det kan være en risiko at cellene i kroppen som har som oppgave å rydde og beskytte, «spiser» opp mikroplasten også, sier seniorforsker Maria Dahle ved Veterinærinstituttet. Opptaket av plast skjer visstnok når fiskens hudceller, de såkalte epitelcellene, blir skadet. Disse cellene vil vanligvis filtrere bort mikroplasten. Når disse cellene er skadet, kan mikroplast trenge inn og immuncellene ta opp plastartiklene. Ukjent betydning for mennesker – Det er litt overraskende at man kommer opp i sånne mengder at man kan måle tilstedeværelse av plast i gjellene, sier Dahle. Men får vi det i oss gjennom å spise fisken? Seniorforskeren sier at det foreløpig er uvisst hva disse funnene betyr for fiskehelsen og for laks som mat. (nrk.no 3.3.2019).)

- Solberg slår alarm etter grotesk syn på fuglefjell: – Ufattelig trist. (- Nå ber hun om global aksjon.) (– Dette bildet er så grotesk og ufattelig trist og viser at vi må handle nå! sier Solberg til VG.)

(Anm: Solberg slår alarm etter grotesk syn på fuglefjell: – Ufattelig trist. RUNDE (VG) Statsminister Erna Solberg (H) er fredag på sunnmørsbesøk, og det var et lite hyggelig syn som møtte henne på turen rundt fuglefjellet på Runde. Nå ber hun om global aksjon. – Dette bildet er så grotesk og ufattelig trist og viser at vi må handle nå! sier Solberg til VG. (vg.no 3.8.2019).)

(Anm: Søppelreir på Sunnmøre: – Dødsfelle for fuglene. (vg.no 10.5.2019).)

- Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. (- Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka.)

(Anm: Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. Forskere ved Folkehelseinstituttet fant kvikksølv og kadmium i morsmelken til alle de 300 norske mødrene som deltok i en morsmelkstudie. – Kvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Derfor er det viktig å kartlegge hva slags miljøgifter som finnes i morsmelken og hvordan vi kan forhindre stoffene fra å forurense melken, sier forsker Nina Iszatt ved Folkehelseinstituttet. Omtrent en tredel av kvikksølvet i de norske morsmelkprøvene kommer fra amalgamfyllingene i tennene til mor, og 10 prosent kom fra høyt sjømatinntak. Spesielt kveite, mager fisk, skjell og krabbe førte til kvikksølv i morsmelken, ifølge studien. Samtidig ble utslipp av kvikksølv i Norge halvert mellom 2004 og 2017, og amalganfyllinger forbudt i 2008. I tillegg til kadmium og kvikksølv ble det funnet bly i 87 prosent av morsmelkprøvene. Nivåene av kadmium og bly i norsk morsmelk er blant de laveste som er rapportert i verden, ifølge forskningsresultater fra andre land. 300 mødre og barn deltok i den norske morsmelkstudien. Morsmelkprøvene ble samlet inn da barna var én måned gamle. Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka. (forskning.no 30.5.2019).)

- Konsentrasjon av kvikksølv, kadmium og bly i morsmelk hos norske mødre: Forbindelsen mellom kostvaner, amalgam og andre faktorer. (- Våre funn understreker viktigheten av å følge forbrukerråd med hensyn til fisk og sjømat og peker på amalgam som en viktig kilde til Hg (kvikksølv) eksponering.)

(Anm: Concentration of mercury, cadmium, and lead in breast milk from Norwegian mothers: Association with dietary habits, amalgam and other factors. Abstract Mercury (Hg), cadmium (Cd), and lead (Pb) are of great concern for food safety and infants are especially sensitive to exposure to the maternal body burden. We quantified these elements in breast milk from Norwegian mothers and determined their association with dietary habits, maternal amalgam fillings, and smoking. Breast milk (n = 300) from the Norwegian Human Milk Study (HUMIS) was analyzed using triple quadrupole inductively coupled plasma mass spectrometry, after an acidic decomposition using microwave technique. (…) Our findings emphasize the importance of following consumer advice with respect to fish and seafood and points to amalgam as an important source for Hg exposure. Sci Total Environ. 2019 Aug 10;677:466-473.)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Giftigt stof har ødelagt ansattes lunger: »Vi fik at vide, det nærmest var som at bruge sukker i kaffen«. Syv ansatte på en plastfabrik har fået en række lungeproblemer efter at have arbejdet med et giftigt stof.

(Anm: Giftigt stof har ødelagt ansattes lunger: »Vi fik at vide, det nærmest var som at bruge sukker i kaffen«. Syv ansatte på en plastfabrik har fået en række lungeproblemer efter at have arbejdet med et giftigt stof. Virksomheden mener dog at have gjort alt for at undgå skader. Efter i en årrække at have arbejdet med stoffet PMDA har en række ansatte på en plastvirksomhed i Varde fået svære lungeproblemer. Det skriver Fagbladet 3F samt Avisen Danmark. Hos virksomheden Sky-Light arbejdede de berørte ansatte med produktet fra 2009-2017, men det har siden vist sig, at den beskyttelse, der blev benyttet, ikke har været tilstrækkelig. De ansatte er blandt andet blevet udsat for giftige dampe. I dag lider mindst syv ansatte af eftervirkninger såsom astma, allergi og åndedrætsbesvær. Fem af dem har fået deres sygdom anerkendt som arbejdsskader. PMDA Pyromellitic dianhydride (PMDA) er et kemisk stof, som Sky-Light anvendte til at gøre folie og emballageprodukter mere elastiske. Stoffet bliver fremstillet i Kina af den schweiziske producent Lonza. Kilde: Fagbladet 3F  (jyllands-posten.dk 21.6.2019).)

- Unormal sæd med SSRI-antidepressiva.

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet internasjonale rapporter (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

- Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler.

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

- Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN.)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Mørk turisme: Turistene flokker til livsfarlig by.

(Anm: Mørk turisme: Turistene flokker til livsfarlig by. Det er det mest forurensede stedet på den sørlige halvkule. Likevel valfarter turistene til den asbest-fylte spøkelsesbyen Wittenoom. (…) Nakenbading og camping Flere enn 2 000 tidligere arbeidere og innbyggere i Wittenoom skal ha dødd som følge av asbestrelaterte sykdommer, ifølge The Guardian. (dagbladet.no 28.7.2019).)

- Turistene strømmer til Australias «Tsjernobyl»: Spøkelsesbyen Wittenoom er så dødelig at den er fjernet fra kartet. (- På 1900-tallet var asbest nærmest regnet som et vindundermineral.) (- Ved innånding kan asbeststøvet gjemme seg i brystet i mange år, før det plutselig knyter seg sammen til kreft og sørger for en brå død.) (- Trolig befinner det seg fortsatt tre millioner tonn asbest i gruvebyen, skriver avisen Guardian.) (- I 1993 ble Wittenoom derfor stengt av australske myndigheter.) (- Flere av de besøkende bruker emnetaggen #asbestos når de poster bilder fra stedet i sosiale medier.)

(Anm: Turistene strømmer til Australias «Tsjernobyl»: Spøkelsesbyen Wittenoom er så dødelig at den er fjernet fra kartet. En gang bodde det 20.000 mennesker i den australske gruvebyen Wittenoom. Så drev asbestforurensning vekk alle innbyggerne. Nå strømmer turister til byen, og risikerer livet. Byens navn er fjernet fra kart, og innbyggerne ble presset til å flytte. Gruvebyen Wittenoom, rundt 1100 kilometer nord for Perth, regnes som Australias største industriulykke og sammenlignes ofte med Tsjernobyl og den fraflyttede byen Pripyat. Det skyldes asbest-gruvene som i flere tiår ga velstand og levebrød til innbyggerne. På det meste bodde 20.000 innbyggere i Wittenoom. I årene mellom 1947 og 1966 jobbet mange av dem med å grave blå asbest ut av berggrunnen. Ingen hadde fortalt dem at byens store ressurs også var livsfarlig, at blå asbest har meget tynne mineralfibrer som lett trenger inn i kroppen på mennesker. At luften er full av frittflyvende asbeststøv, at hvert åndetrekk medfører risiko. Les også: HBO-serie får turistene til å strømme til Tsjernobyl og spøkelsesby  (abcnyheter.no 28.7.2019).)

- Asbeststøv oppdaget ved Universitetet i Oslo: − Dette tar vi på største alvor. (- Asbestmaterialer har tidligere blitt brukt i bygninger og installasjoner, men har vært forbudt i Norge siden 1985. Det er først når løse asbestfibre pustes inn at asbesten er helsefarlig.)

(Anm: Asbeststøv oppdaget ved Universitetet i Oslo: − Dette tar vi på største alvor. Helseskadelig asbeststøv er oppdaget i et av byggene til Universitet i Oslo. Omfanget er fortsatt uklart, og universitetet ser alvorlig på saken. – Det stemmer at det er oppdaget asbeststøv i Kristine Bonnevies hus, og at bygget nå er stengt inntil videre. Dette tar vi på største alvor, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo (UiO) til VG. Asbest er en gruppe mineraler med fiberstruktur som kan være kreftfremkallende. Asbestmaterialer har tidligere blitt brukt i bygninger og installasjoner, men har vært forbudt i Norge siden 1985. Det er først når løse asbestfibre pustes inn at asbesten er helsefarlig. Asbeststøvet som er funnet er oppdaget i deler av bygget hvor Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) holder til. (vg.no 10.4.2021).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse.

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Swix visste om skrekknivåene. For ti år siden fikk Swix vite at arbeiderne hos det italienske firmaet som lagde fluorsmøringen deres, hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Saken fikk ingen konsekvenser – bortsett fra for arbeidernes helse. Det var i 2009 at den italienske professoren Giovanni Costa ved Universitetet i Milano publiserte en vitenskapelig undersøkelse av fluorverdiene i blodet til 53 arbeidere hos det italienske kjemikaliefirmaet Miteni. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of Occupational and Environmental Medicine i mars 2009. Swix har gjentatte ganger uttalt til Dagbladet at de aldri har kjent til helseskadene til arbeiderne på fabrikken i Italia. Nå kan Dagbladet dokumentere at Swix har visst om sjokkverdiene i ni år. Ifølge Swix' daværende forskningssjef ble den offentlig publiserte rapporten, som viser «skrekknivåer» av fluor i blodet på Miteni-arbeiderne, overlevert Swix i 2009. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN I ITALIA. Nå snakker Swix-milliardæren om skandalen: I ti år visste Andresen-eide Swix at arbeiderne hos fabrikken som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Nå lover milliardæren bot og bedring. (- Hvorfor mener du at dette ikke er din jobb som Swix-eier å mene noe om dette?- Det er faktisk ikke min jobb.) (- Ansvaret i en sånn bedrift ligger hos styret og de som har fagkompetanse.)

(Anm: FLUORSKANDALEN I ITALIA. Nå snakker Swix-milliardæren om skandalen: I ti år visste Andresen-eide Swix at arbeiderne hos fabrikken som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske giftnivåer i blodet. Nå lover milliardæren bot og bedring. Det lover Johan H. Andresen, leder av Oljefondets etiske råd og eier av Ferd, som igjen eier Swix. For første gang svarer han nå selv om skandalen rundt Swix - sportsselskapet Andresen-familien har eid i flere tiår. Visste i ti år Dagbladet har avdekket at Swix i ti år visste at arbeiderne til kjemiselskapet som lagde fluorsmøringen deres hadde astronomiske verdier av en trolig kreftfremkallende miljøgift i blodet. I dag er Miteni konkurs, og ni personer hos dem og eierselskapet er tiltalt for miljøkriminalitet. (...) - Flere kritikere - Jon Vea og Arne Vannebo, selv med tunge verv og erfaring i næringslivet - mener at du med den posisjonen du har, burde gå mer aktivt inn. Hva tenker du om det? - Det får de mene. - Hvorfor mener du at dette ikke er din jobb som Swix-eier å mene noe om dette?- Det er faktisk ikke min jobb. Ansvaret i en sånn bedrift ligger hos styret og de som har fagkompetanse. Det er ledelsen og de dere allerede har snakket med. Da overlater vi det til dem, og stoler på at de gir dere de rette svarene. - Med den erfaringen og posisjonen du har innen etikk i næringslivet, hva mener du om at Swix har feilinformert om disse stoffene i årevis? - De premissene er jeg ikke enig i.(dagbladet.no 11.1.2020).)

- SKANDALEN PÅ FLUORFABRIKKEN. - Nå må Johan H. Andresen stille opp. Kona til forretningsmannen Arne Vannebo døde av kreft som settes i sammenheng med skismøring med fluor. Vannebo raser mot Johan H. Andresen - eier av verdens største smøreprodusent.

(Anm: SKANDALEN PÅ FLUORFABRIKKEN. - Nå må Johan H. Andresen stille opp. Kona til forretningsmannen Arne Vannebo døde av kreft som settes i sammenheng med skismøring med fluor. Vannebo raser mot Johan H. Andresen - eier av verdens største smøreprodusent. - Nå må Johan H. Andresen, som ansvarlig næringslivsleder, stille opp og uttale seg om det som har kommet fram. Det sier forretningsmannen Arne Vannebo. Vannebo er daglig leder i AVA Eiendom AS og mistet kona Toril i 2016. Hun døde av nyrekreft – som settes i forbindelse med hennes mange, lange økter i smøreboden. (dagbladet.no 28.12.2019).)

- FLUORSKANDALEN: Hun forandret alt. Før dette dødsfallet skjønte vi ikke så mye. Nå kan vi ikke forstå at sporten vil seg selv så vondt.

(Anm: FLUORSKANDALEN: Hun forandret alt. Før dette dødsfallet skjønte vi ikke så mye. Nå kan vi ikke forstå at sporten vil seg selv så vondt. VILLE BARE HJELPE: Toril Stokkebø var bare en av mange skimammaer som gjorde det beste for alle ungene i klubben sin. Nå forandrer hennes historie hele sporten. DET er ikke mer enn drøyt fire år siden regionsavisa for Norges fineste skidistrikt hadde en 1. april-spøk om hvordan flytende glider sprøytet rett i langrennssporet skulle løfte den lokale turistindustrien. Sprøytingen fra den nye spormaskinen ble fortalt å gi både bedre glid og hardere, mer holdbare spor: - Metoden egner seg best på seinvinteren når det er faste spor og nattekulde, informerte løypebasen på Venabygdfjellet. (…) DET måtte et dødsfall til for å vekke meg. Historien i lokalavisa Budstikka om den hjelpsomme skitreneren som nylig var død av nyrekreft, gjorde forskjellen. Siden har jeg skrevet ofte om nødvendigheten av å innføre et fluorforbud. Jeg kjente aldri Toril Stokkebø, men jeg kan såpass om det norske skimiljøet at jeg skjønner at hun forandret alt. Bare to år etter at Toril begynte å fortelle om det hun trodde var sammenhengen mellom sykdommen sin og gleden ved å være frivillige hjelper med smøring på skirenn, har den store endringen skjedd: - De mest helse -og miljøskadelige fluorproduktene kommer til å bli forbudt i hele sporten. Og dette forbudet er starten på en utvikling der medisinsk forskning vil vise om vi også må holde oss unna andre typer fluorsmøring. De vi nå kanskje anser som trygge. Det er visst bare sånn vi lærer. (dagbladet.no 4.11.2019).)

- Skadelig stoff forbudt. Skadelig stoff brukt i stekepanner, kokekar, klær og matemballasje forbys fra 4. juli.

(Anm: Fra 4. juli er det helse- og miljøskadelige stoffet PFOA forbudt å bruke i Europa. Forbudet kommer etter mange års innsats fra Norge og Tyskland. Det er brukt i både stekepanner, matemballasje, kokekar og tekstiler, på bakgrunn av sine vann- og smussavstøtende egenskaper. Det er også brukt i skismørning. Norge innførte en regulering av PFOA i forbrukerprodukter allerede i 2014, først for tekstiler. PFOA forbys fordi det er miljø- og helsefarlig. Det forblir veldig lenge i miljøet, og hoper seg opp i næringskjeden. Stoffet kan gi fosterskader og man mistenker at det er kreftfremkallende. Forskningsresultater fra Folkehelseinstituttet viser at PFOA overføres fra mor til barn via navlestrengsblod og morsmelk. I tillegg viser forskning at PFOA kan påvirke immunforsvaret og nedsette effekten av vaksiner. (dinside.no 4.7.2020).)

- Flere sjokkfunn i Granåsen. Forsker har funnet forandringer i hjernen og hormonelle forstyrrelser i dyr i skiområdet i Granåsen. (- Grønnestad og kollegene fra NTNU ønsket å undersøke nivåene av fluorstoffer - PFAS - i blant annet klatremus i skiområdet Granåsen, sammenliknet med et referanseområde.)

(Anm: Flere sjokkfunn i Granåsen. Forsker har funnet forandringer i hjernen og hormonelle forstyrrelser i dyr i skiområdet i Granåsen. Funnene knyttes til fluorskismøring, og blir betegnet som skremmende. - SKREMMENDE: Forsker Randi Grønnestad har sett på effektene som fluorstoffer fra skismøring setter på mus i skiområdet i Granåsen i Trondheim. Funnene betegner hun som skremmende. For et år siden skrev Dagbladet om den norske forskeren Randi Grønnestad som hadde funnet farlige miljøgifter fra skismøring igjen i levende organismer i skiområdet i Granåsen i Trondheim. Grønnestad og kollegene fra NTNU ønsket å undersøke nivåene av fluorstoffer - PFAS - i blant annet klatremus i skiområdet Granåsen, sammenliknet med et referanseområde. (dagbladet.no 25.11.2020).)

- «Mistenkt for å være kreft­fremkallende», EU, 2013. «Helt ufarlig for alle brukere», Swix, 2013. (- Denne uttalelsen er ett av mange eksempler, de siste 30 årene, på krasjen i retorikk mellom norske miljømyndigheter og internasjonal forskning – og den norske smøregiganten Swix.)

(Anm: «Mistenkt for å være kreft­fremkallende», EU, 2013. «Helt ufarlig for alle brukere», Swix, 2013. OSLO (Dagbladet): I 2013 ble fluorstoffet PFOA, helse- og miljøversting påvist i skismøring, klassifisert som «mistenkt for å være kreftfremkallende» i EU - etter forslag fra Norge. Fra skismøringsprodusenten Swix het det samme år: «PFOA finnes ikke i våre voksprodukter. Det er imidlertid en uønsket forurensning på mikroskopiske nivåer og helt ufarlig for alle brukere.» Det var 2013, og daværende Swix-direktør Ulf Bjerknes var krystallklar. Lokalavisa Gudbrandsdølen Dagningens lesere hadde ingen grunn til å uroe seg. Bjerknes, som nå er ute av Swix, sier han ikke husker episoden og ikke kan kommentere. Uttalelsen kom: - Fire år etter at profesjonelle smøreres helseskader var beskrevet i tunge forskningsrapporter. - Fire år etter at Swix ble kjent med skrekknivåer av PFOA i blodet til arbeiderne hos sin italienske fluorleverandør, Miteni. - Tre år etter at Swix selv hadde påvist forhøyede PFOA-verdier i blodet til smørere og arbeidere i Swix. Denne uttalelsen er ett av mange eksempler, de siste 30 årene, på krasjen i retorikk mellom norske miljømyndigheter og internasjonal forskning – og den norske smøregiganten Swix. (dagbladet.no 4.1.2020).)

- SWIX-SMØRER FIKK KREFT: - De sa at smøringen ikke var farlig. Jon Erik Knotten (48) jobbet som skismører for Swix i en årrekke. Så fikk han bukspyttkjertelkreft - og stiller spørsmål ved om fluorsmøring kan være en årsak.

(Anm: SWIX-SMØRER FIKK KREFT: - De sa at smøringen ikke var farlig. Jon Erik Knotten (48) jobbet som skismører for Swix i en årrekke. Så fikk han bukspyttkjertelkreft - og stiller spørsmål ved om fluorsmøring kan være en årsak. REVETAL (Dagbladet): - Vi ble fortalt at fluorsmøringen ikke var farlig, sier Jon Erik Knotten (48) til Dagbladet. - Det var det de ansvarlige hos Swix sa til oss. 48-åringen kommer fra en stor idrettsfamilie og var selv aktiv langrennsløper på høyt nivå. Da han ga seg som aktiv på begynnelsen av 1990-tallet, ble han trener og smører. Også der var han blant de beste - og smurte både for langrennslandslaget og smøreprodusenten Swix. (…) - Det var aldri snakk om å bruke beskyttelsesmasker eller noe, sier Knotten. - Vi sto i garasjer, boder og hva det skulle være. Det fantes aldri avtrekk. (…) I mars 2017 fikk Jon Erik Knotten diagnosen kreft i bukspyttkjertelen. Det var også spredning til levra. I USA har dyreforsøk og flere forskningsprosjekter antydet en sammenheng mellom kreft i bukspyttkjertel og lever, og miljøgiften PFOA – som finnes i skismøring. Knotten stiller nå spørsmålet: Hvilken rolle har kraftig eksponering for fluorsmøring, over mange år, spilt i sykdomsforløpet? (dagbladet.no 22.12.2019).)

- Den store fluor-bløffen. (- Populære skiprodukter er fulle av GIFT.)

(Anm: Den store fluor-bløffen. Skyhøye fluornivåer i smøringen. Opp mot 1200 ganger høyere enn EUs nye grense. Skismøringsprodusenter sier at smøringene de selger har blitt mer miljø- og helsevennlige. Dagbladets tester viser noe annet. Populære skiprodukter er fulle av GIFT. - PFOA-nivået i ni av de elleve skismørings-produktene vi analyserte, er over EUs grenseverdier som trer i kraft neste år. Skismøringen med de høyeste verdiene, hadde verdier 1215 ganger høyere enn EUs restriksjoner. Det er konklusjonen etter at noen av verdens ledende forskere på kjemisk analyse har undersøkt et utvalg fluorprodukter på oppdrag fra Dagbladet. Vi kjøpte elleve av de mest solgte fluorproduktene i en av Norges største sportsbutikker, og tok dem med oss til Universitetet i Stockholm, fakultetet for Miljøvitenskap og Analytisk kjemi (ACES). Forskerne Dagbladet engasjerte, holdt på i ei uke med arbeidet, og gjorde i alt 123 analyser i laboratoriet. Funnene i undersøkelsen er oppsiktsvekkende. (dagbladet.no 30.11.2019).)

- Fant forbudt gift i Frognerseter-fisk. (- Nå viser analyser av fluorinnholdet i ørret fra vann nær populære skiløyper og arenaer, at smøringen trolig setter store spor i fisken.) (- Funnene av miljøgifter er alarmerende.)

(Anm: Fant forbudt gift i Frognerseter-fisk. Fisk ved Hemingseter, ved skiløypa mellom Frognerseteren og Holmenkollen, har et av de høyeste nivåene som er målt i Norge av den helseskadelige og ulovlige miljøgiften PFOS. LILLEHAMMER / RENA / HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Dagbladet har forsøkt å finne ut hvilke spor skismøring med fluorkjemikalier setter i naturen. Nå viser analyser av fluorinnholdet i ørret fra vann nær populære skiløyper og arenaer, at smøringen trolig setter store spor i fisken. Forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås har utført en rekke tester av jord, vann, fisk og mark på oppdrag for Dagbladet. I testene kom det fram at meitemark og jord både ved Birkebeineren skistadion på Lillehammer og rundt Holmenkollen i Oslo, hadde høye fluorkonsentrasjoner. Forskerne har også analysert fluorinnholdet i ørret fra det lille vannet ved Hemingseter – ved skiløypa mellom Frognerseteren og Holmenkollen. Og fra Grunna og Kvarstaddammen – langs Birkebeiner-løypa. Funnene av miljøgifter er alarmerende. (dagbladet.no 20.12.2019).)

- Fluor-saken: Salget av pustemasker har eksplodert. (– Folk må skremmes, sier smøresjef.) (- For selv med et forbud mot fluor vil det fortsatt innebære en helserisiko å stå i smørebua.)

(Anm: Fluor-saken: Salget av pustemasker har eksplodert. Fokuset på fluor og skismurning har ført til at salget av åndedrettsmasker har eksplodert i Norge. – Folk må skremmes, sier smøresjef. (…) Inntrykket til smøresjefen i Asker Skiklubb, Vegard Kvisle, er at bevisstheten i landets skiklubber har økt etter at problematikken ble løftet i mediene. – Særlig de siste ukene og månedene med oppslagene i Dagbladet, og det som har ledet fram til forbud for alle fra neste år. Så det har blitt økt fokus og mer bruk, men jeg er litt redd for at folk vil slappe litt av igjen og fjerne maskene når fluorforbudet trer i kraft. For selv med et forbud mot fluor vil det fortsatt innebære en helserisiko å stå i smørebua. (dagsavisen.no 11.12.2019).)

- Högfluorerade ämnen, så kallade PFAS, har länge använts inom industrin. Men utsläpp av PFAS leder till hälsoproblem.

(Anm: Miljögiftet kostar hundratals miljarder i hälsoproblem. Högfluorerade ämnen, så kallade PFAS, har länge använts inom industrin. Men utsläpp av PFAS leder till hälsoproblem. I Europa kostar det upp till 880 miljarder kronor varje år, enligt en ny studie. Ända sedan 1950-talet har syntetiska PFAS-ämnen använts vid tillverkning av olika typer av varor. (nyteknik.se 19.3.2019).)

- Totalforbud mot fluorprodukter i skiidretten fra neste sesong. Alle fluorholdige smøreprodukter i skiidretten blir forbudt fra sesongen 2020/21.

(Anm: Totalforbud mot fluorprodukter i skiidretten fra neste sesong. Alle fluorholdige smøreprodukter i skiidretten blir forbudt fra sesongen 2020/21. – FIS Council har i dag vedtatt et totalforbud mot fluorholdige smøreproduktet, og forbudet gjelder allerede fra sesongen 2020/21, sier skipresident Erik Røste, som også sitter i styret i det internasjonale Skiforbundet, FIS. – Det er tre grunner til at vi har vedtatt dette. Det ene er helserisikoen ved bruk av produktene, det andre er at det reduserer kostnadene til skismurning og det tredje er miljøeffekten, sier han til NRK. Bruk av fluorholdig skismørning, som har vist seg å ha negative virkinger på helse og miljø, skal totalforbys i alle FIS-disipliner fra sesongen 2020/2021, skriver FIS på sin hjemmeside i referatet fra dagens styremøte. (nrk.no 23.11.2019).)

- Det store fluor­sjokket. Blodprøver avslører: «Pappasmørere» har helsefarlige fluorverdier. (- At produsentene har sluppet unna med det i så mange år, er ikke til å begripe.) (- Det er utrolig og smått sjokkerende.) (- Det overrasker meg at vi ikke skal kunne få info fra Swix og andre produsenter om de varene de selger, og som vi bruker på skiene.)

(Anm: Det store fluor­sjokket. Blodprøver avslører: «Pappasmørere» har helsefarlige fluorverdier. Dagbladet kan i dag avsløre at vanlige skifedre har opp mot 19 ganger høyere fluorverdier i blodet enn normalbefolkningen. (…) Pettersen er en av flere som i dag forteller om til dels sterke fysiske reaksjoner, helseproblemer og situasjoner med ubehag etter å ha smurt ski med fluorpulver for barna sine eller andre. (…) - At produsentene har sluppet unna med det i så mange år, er ikke til å begripe. Det er utrolig og smått sjokkerende. Det overrasker meg at vi ikke skal kunne få info fra Swix og andre produsenter om de varene de selger, og som vi bruker på skiene. (dagbladet.no 9.11.2019).)

- Swix-ledelsen visste ikke at tålegrensen for PFOA var satt ned.

(Anm: Swix-ledelsen visste ikke at tålegrensen for PFOA var satt ned. Swix blodtester ansatte - feilinformerte om helserisiko. Swix har testet produksjonsarbeidere som lager skismøring, for fluorinnhold i blodet siden 2010. Det er funnet klart forhøyede fluorverdier. Selv om verdiene har gått nedover siden den årlige testingen begynte i 2010, ligger de for flertallet av de testede fortsatt klart over tålegrensen som gjelder i dag. Da testresultatene kom i 2018 lå alle testede under daværende tålegrense. Men Swix har ikke informert sine ansatte om at Folkehelseinstituttets vurdering av helserisiko ble dramatisk endret, på bakgrunn av ny kunnskap, i desember 2018. Arbeidstilsynet fikk dessuten feilaktig informasjon da senioringeniør Kari Mork hos Arbeidstilsynet 8. oktober i år ledet et tilsyn hos Swix på Lillehammer. (dagbladet.no 24.11.2019).)

- FLUOR I SKISMØRING. (- Grillet ministeren om fluorforbud: - Det holder ikke.) (- SVARTE: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) vil ikke ta initiativ til at Norge totalforbyr fluor.) (- Det argumentet mener SV at ikke er bra nok.) (- I verste fall kan fluorsmøringen ha bidratt til kreft og dødsfall.) (- I tillegg er dette et alvorlig miljøproblem, sa Halbrekken i Stortingets muntlige spørretime onsdag, ifølge NTB.) (- Elvestuen skyver ansvaret fra seg og over på Skiforbundet. Det holder ikke når du er minister.)

(Anm: FLUOR I SKISMØRING. Grillet ministeren om fluorforbud: - Det holder ikke. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier det er vanskelig å lage et eget fluorforbud for Norge. Det argumentet mener SV at ikke er bra nok. SVs Lars Haltbrekken grillet i onsdag klima- og miljøminister Ola Elvestuen i Stortingets spørretime om helse- og miljøfarene ved fluor i skismøring. Haltbrekkens spørsmål kom som følge av Dagbladets artikkelserie Glidens Pris. - I verste fall kan fluorsmøringen ha bidratt til kreft og dødsfall. I tillegg er dette et alvorlig miljøproblem, sa Halbrekken i Stortingets muntlige spørretime onsdag, ifølge NTB. Han viste til at SV i Dagbladet i går foreslo å forby bruk av fluorsmøring på alle idrettsarrangement i Norge, også internasjonale, og han ville vite om Elvestuen støtter forslaget. Men la til: - Det er vanskelig og krevende å lage egne, nasjonale forbud. Han viste videre til at ingenting står i veien for at Skiforbundet eller myndighetene kan ta initiativ til å stoppe bruken av fluor i smøring. Etter spørretimen sier Haltbrekken til Dagbladet: - Elvestuen svarte han mente det ble vanskelig med nasjonalt forbud. Det er jeg helt uenig i. Det internasjonale skiforbundet (FIS) må forholde seg til ulikt regelverk allerede på andre områder som alkohol, påpeker Haltbrekken. - Elvestuen skyver ansvaret fra seg og over på Skiforbundet. Det holder ikke når du er minister.  (dagbladet.no 20.11.2019).)

- Skrekk-fabrikken. I over 30 år leverte denne fabrikken i Italia fluorprodukter til den norske smøregiganten Swix.

(Anm: Skrekk-fabrikken. I over 30 år leverte denne fabrikken i Italia fluorprodukter til den norske smøregiganten Swix. Arbeiderne på fabrikken har fått konstatert overhyppighet av kreft, diabetes og skrumplever. (dagbladet.no 18.11.2019).)

- Babyer dør. Menn får pupper.

(Anm: Babyer dør. Menn får pupper. Årsaken, sier forskere og leger, er fluorutslipp fra selskapet som i mer enn tre tiår har laget råstoff for norsk skismøring. (dagbladet.no 18.11.2019).)

- De profesjonelle skismørerne forteller om helsetrøbbelet: Perry har smurt gullskiene til Bjørgen og Northug. Hver kveld sliter han med pusten. En tredel av de profesjonelle skismørerne i Norge fra 1987 til 2011 sier til Dagbladet at de har opplevd helseplager som følge av jobben.

(Anm: De profesjonelle skismørerne forteller om helsetrøbbelet: Perry har smurt gullskiene til Bjørgen og Northug. Hver kveld sliter han med pusten. En tredel av de profesjonelle skismørerne i Norge fra 1987 til 2011 sier til Dagbladet at de har opplevd helseplager som følge av jobben. Mesterskapsgullene har satt spor. GULLGROSSISTEN: Svenske Perry Olsson har smurt ski for Norge siden 2003. Det har ikke vært helt uten konsekvenser for helsa. Her er han fra OL i Pyeongchang i 2018. (dagbladet.no 13.11.2019).)

- Regeringen vil forbyde farlige stoffer i kageforme, pizzabakker og madpapir. (- Fluorstoffer er på mange måder et mirakelmateriale, og det er grunden til, at de i årtier har været industriens foretrukne belægning på muffinforme, i mikrobølgepopcornposer, i papiret omkring burgeren, på bagepapir, madpapir, paptallerkener og et hav af andre steder.)

(Anm: Regeringen vil forbyde farlige stoffer i kageforme, pizzabakker og madpapir. Regeringen vil forbyde brugen­ af farlige fluor­stoffer i mademballage – den typer stoffer, der gør muffinkageformen og pizzabakken­ glat indeni. De er nærmest uforgængelige og kan gøre pap og papir afvisende for smuds og vand. Fluorstoffer er på mange måder et mirakelmateriale, og det er grunden til, at de i årtier har været industriens foretrukne belægning på muffinforme, i mikrobølgepopcornposer, i papiret omkring burgeren, på bagepapir, madpapir, paptallerkener og et hav af andre steder. Det er den glatte hinde på indersiden af nogle pizzabakker, der forhindrer, at bakken bliver gennemvædet af fedt og væske. (politiken.dk 1.9.2019).)

(Anm: Coop stopper salget av mikropopcorn, men ikke i Norge. (…) Alle mikropopkorn-merker fjernes fra Coops butikkhyller i Danmark fordi forskere er bekymret for de fluorerte stoffene som finnes i emballasjen, skriver danske medier. Ny forskning tyder på at emballasjen inneholder helsefarlige stoffer som kan være kreftfremkallende. (nrk.no 18.5.2015).)

(Anm: Advarer mot miljøgifter i matemballasje. – Matpakken din kan være giftig. Molekylærbiolog Marianne Brattås tror folk vet altfor lite om miljøgiftene som finnes i produktene man benytter i hverdagen. (ba.no 7.6.2015).)

- Analyser av de fem produktene med høyest innhold av PFAS viste at disse stoffene gikk over i maten. (- Kan fortsatt kjøpes.) (- Produktene er likevel ikke ulovlige, forteller Marie Louise Wiborg, fungerende direktør for avdeling mat i Mattilsynet. De får dermed ikke omsetningsforbud.)

(Anm: Fant skadelige stoffer som kan havne i maten. Da Mattilsynet fikk undersøkt papptallerkener og muffinsformer, oppdaget de helseskadelige stoffer. Mattilsynet sendte 35 produkter av papp og papir fra det norske markedet til analyse. Målet var å finne ut om farlige stoffer kan bli overført fra engangsservise og emballasje til maten vår. 13 av produktene viste seg å inneholde såkalte per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Det gjaldt sju typer tallerkener, to muffinsformer, en kopp, en papirpose til fisk, et popkornbeger og et pizzabrett. PFAS tilsettes produkter av papp og papir for å gjøre dem vann- og fettavstøtende. Analyser av de fem produktene med høyest innhold av PFAS viste at disse stoffene gikk over i maten. Kan fortsatt kjøpes Produktene er likevel ikke ulovlige, forteller Marie Louise Wiborg, fungerende direktør for avdeling mat i Mattilsynet. De får dermed ikke omsetningsforbud. Dette har vært en kartlegging av fluorerte stoffer i papp og papir på det norske markedet for å få mer kunnskap. I og med at det ikke finnes grenseverdier, er ikke produktene ulovlige. Vi har ikke kunnskap nok til å si om nivåene er så høye at hvert produkt utgjør helseskade, men vi vil be Vitenskapskomiteen for mat og miljø vurdere om tilleggsbidraget fra matkontaktmaterialer med de målte nivåene kan gi en økt helserisiko for den norske befolkningen, sier Wiborg. Resultatene fra analysene vil bli sendt inn til EU-kommisjonen, som jobber med å utvikle regelverket for matkontaktmaterialer. (dagsavisen.no 22.7.2019).)

- Vanlig tilsetningsstoff (matadditiv) kan ha "skadelig" innflytelse på menneskers helse: studie. Et vanlig tilsetningsstoff som finnes i mer enn 900 produkter, inkludert tyggegummi og majones, kan gjøre betydelig skade på folks tarmhelse og føre til alvorlige sykdommer som kreft.

(Anm: Common food additive may have ‘harmful’ influence on human health: study. A common food additive found in more than 900 products including chewing gum and mayonnaise could be doing significant damage to people’s gut health and even cause serious diseases such as cancer. (dailytelegraph.com 12.5.2019).)

(Anm: Transcriptomics analysis reveals new insights in E171-induced molecular alterations in a mouse model of colon cancer. Sci Rep. 2018; 8: 9738.)

- Analyser av de fem produktene med høyest innhold av PFAS viste at disse stoffene gikk over i maten. (- Kan fortsatt kjøpes.) (- Produktene er likevel ikke ulovlige, forteller Marie Louise Wiborg, fungerende direktør for avdeling mat i Mattilsynet. De får dermed ikke omsetningsforbud.)

(Anm: Fant skadelige stoffer som kan havne i maten. Da Mattilsynet fikk undersøkt papptallerkener og muffinsformer, oppdaget de helseskadelige stoffer. Mattilsynet sendte 35 produkter av papp og papir fra det norske markedet til analyse. Målet var å finne ut om farlige stoffer kan bli overført fra engangsservise og emballasje til maten vår. 13 av produktene viste seg å inneholde såkalte per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Det gjaldt sju typer tallerkener, to muffinsformer, en kopp, en papirpose til fisk, et popkornbeger og et pizzabrett. PFAS tilsettes produkter av papp og papir for å gjøre dem vann- og fettavstøtende. Analyser av de fem produktene med høyest innhold av PFAS viste at disse stoffene gikk over i maten. Kan fortsatt kjøpes Produktene er likevel ikke ulovlige, forteller Marie Louise Wiborg, fungerende direktør for avdeling mat i Mattilsynet. De får dermed ikke omsetningsforbud. Dette har vært en kartlegging av fluorerte stoffer i papp og papir på det norske markedet for å få mer kunnskap. I og med at det ikke finnes grenseverdier, er ikke produktene ulovlige. Vi har ikke kunnskap nok til å si om nivåene er så høye at hvert produkt utgjør helseskade, men vi vil be Vitenskapskomiteen for mat og miljø vurdere om tilleggsbidraget fra matkontaktmaterialer med de målte nivåene kan gi en økt helserisiko for den norske befolkningen, sier Wiborg. Resultatene fra analysene vil bli sendt inn til EU-kommisjonen, som jobber med å utvikle regelverket for matkontaktmaterialer. (dagsavisen.no 22.7.2019).)

- Miljøgiftig fastfood? – Nei takk, Burger King. Burgergiganten gjemmer seg bak at giftstoffene vi har funnet i emballasjen deres er lovlige.

(Anm: ANJA BAKKEN RIISE, leder i Framtiden i våre hender. Miljøgiftig fastfood? – Nei takk, Burger King. Burgergiganten gjemmer seg bak at giftstoffene vi har funnet i emballasjen deres er lovlige. Det bør vi gjøre noe med. Du kan like godt lære deg forkortelsen PFAS med en gang. PFAS står for per- og polyfluorerte alkylstoffer, og hører til samme familie som mange av de verste miljøgiftene vi kjenner til, som DDT, PCB og bromerte flammehemmere. Opphopning av slike miljøgifter i naturen er nå en av de største miljøutfordringene vi står overfor.  Stoffgruppen PFAS brukes i et utall produkter vi omgir oss med til daglig. Grunnen til det er blant annet at stoffene er vann- og smussavstøtende. Du kan støte på dem i impregneringsmidler, allværsklær, votter, kosmetikk, elektronikk, sykkelolje, og sist, men ikke minst: i fastfood-emballasje. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC avdekket tidligere i år at flere fastfoodkjeder i EU bruker PFAS i sin emballasje. (vg.no 22.12.2017).)

- Kan dette tilsetningsstoffet vende våre tarmbakterier mot oss? Titandioxid nanopartikler utgjør et felles tilsetningsstoff - E171 – som brukes som fargemiddel i mange produkter. Så langt har tilsetningsstoffets sikkerhet vært debattert, men ny forskning på mus har funnet bevis på at det kan gjøre tarmen mer utsatt for sykdom.)

(Anm: Can this food additive turn our gut bacteria against us? Titanium dioxide nanoparticles make up a common additive — E171 — used as a coloring agent in many products. So far, the additive's safety has been a matter of debate, but new research in mice has found evidence that it could render the gut more susceptible to disease. E171 is a food additive that manufacturers use to whiten various products, including chewing gum, cake icing, and candy, for instance. While the addition of this substance may render certain products more appealing, there is an ongoing debate about its safety. France, for instance, will ban the use of E171 in food products starting next year, over concerns that the additive could lead to health problems. Research in mice, which appeared last year in Scientific Reports, actually tied E171 consumption to the formation of colon cancer tumors. Moreover, a study in vitro, published in the journal Environmental Science: Nano in April this year, also found that E171 can lead to the alteration of normal cell function and upkeep in the gastrointestinal tract, which could mean that the substance can damage the gut's self-protective mechanisms. (medicalnewstoday.com 14.5.2019).)

(Anm: Transcriptomics analysis reveals new insights in E171-induced molecular alterations in a mouse model of colon cancer. (…) To conclude on 21 days of exposure, both pathway analyses showed an effect of E171 on the immune response, neuronal response, signalling, and extracellular matrix organisation. In addition, the GSEA indicated modulation in cancer signalling pathways, cellular processes, haemostasis, and metabolism of protein. Furthermore, the reaction of the immune system was larger (33 pathways) in the GSEA.Sci Rep. 2018; 8: 9738.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Lavt kolesterolnivå er ikke alltid bra: lave kolesterolnivåer er forbundet med redusert serotonin og økt aggresjon hos fisk.

(Anm: Low cholesterol is not always good: low cholesterol levels are associated with decreased serotonin and increased aggression in fish. ABSTRACT The inverse relationship between serum cholesterol and levels of aggression led to the cholesterol-serotonin hypothesis. According to this hypothesis, low dietary cholesterol intake leads to depressed central serotonergic activity, which is associated with increased aggression. Here we present the hypothesis about the evolutionary origins of low cholesterol and aggressive behavior, investigating the relationship between low levels of plasma cholesterol and aggressive behavior in fish. We used Nile tilapia (Oreochromis niloticus), a species of aggressive fish with a clear dominant subordinate relation, as an experimental model. The fish were treated with statin, a cholesterol-lowering drug. Aggressive behavior, brain serotonin (5-HT) concentrations, 5-hydroxyindoleacetic acid (5-HIAA, the major 5-HT metabolite) and plasma cholesterol were analyzed after chronic administration of statin. Our results show that fish treated with statin exhibited reduced plasma cholesterol, reduced telencephalic indexes of 5-HIAA/5-HT and increased aggressive behavior compared to control fish. These results indicate that changes in plasma cholesterol may affect neurochemical processes underlying aggressive behavior in fish, suggesting an evolutionary mechanism conserved among vertebrates. Such mechanisms may be important for the control of aggression in many vertebrate species, not just mammals, as has been demonstrated so far. Biology Open (2018) 7, bio030981

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr.

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Hva havmikrober avslører om det endrede klimaet.

(Anm: What ocean microbes reveal about the changing climate. When the ocean changes, the planet changes -- and it all starts with microbes, says biological oceanographer Angelicque White. Backed by decades of data, White shares how scientists use these ancient microorganisms as a crucial barometer of ocean health -- and how we might rejuvenate them as marine temperatures steadily rise. (ted.com November 2019).)

- OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. (- Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie.)

(Anm: OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie. (…) – En ond sirkel. (…) - Leckie kaller det en ond sirkel. (…) – Menneskelig aktivitet som befolkningsvekst og transport, kombinert med klimaendringer, øker bakterienes resistens. Dermed trenger vi mer medisiner, sier Leckie. (…) Klimaendringene fører også til at flere smittsomme sykdommer, som malaria og dengue, sprer seg raskere. (dn.no 16.11.2019).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- En sæd historie. (- Sædcellene til norske og danske menn sliter.) (- Selv om det ikke har ført til Handmaid's Tale-tilstander, skaper det en viss uro at en av de fremste legene på sædkvalitet i Europa er bekymret.) (- Det er myndighetene som må finne ut hvilke stoffer som gjør størst skade, og deretter fase ut disse stoffene, mener han.)

(Anm: En sæd historie. Sædcellene til norske og danske menn sliter. De blir færre og svømmer dårligere. Hvor bekymret bør vi være? (…) De siste 40 årene har nemlig vestlige menns sædkvalitet falt med mellom 50 og 60 prosent, ifølge studien presentert i tidsskriftet Human Reproduction Update. Og det har vært en kontinuerlig dalende kvalitet, ifølge overlegen. Selv om det ikke har ført til Handmaid's Tale-tilstander, skaper det en viss uro at en av de fremste legene på sædkvalitet i Europa er bekymret. To store meta-analyser som sammenstiller all tilgjengelig forskning på sædkvalitet viser at det er i Norden vi sliter mest. (...) At miljøgifter påvirker sædkvaliteten har også forskere i England sett nærmere på. De fant synkende sædkvalitet hos hunder som lever i samme miljø som mennesker. På laboratoriet gjorde teamet identiske forsøk på sædprøver fra både hunder og menn. De utsatte dem for to kjemikalier som er vanlige i hjemmet. Eksperimentene viste at kjemikaliene hadde den samme skadelige effekten på sædcellene hos både hunder og mennesker. (nrk.no 6.7.2019).)

(Anm: Temporal trends in sperm count: a systematic review and meta-regression analysis. Hum Reprod Update. 2017 Nov 1;23(6):646-659.)

- Nedgravd kunstgress begynte å ryke – da gikk alarmen. (- TV 2 kan avsløre at mange kunstgressbaner sender til deponi tross for forbud.) (- TV 2 vet at selv om det eksisterer et forbud mot deponi, er dette en løsning flere kommuner selv åpner for i anbudsprosesser - selv uten å spesifisere at granulat må fjernes.) (- Det får klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til å reagere. – Vi har et regelverk, så dette går ikke an.) (- Vi kan gi bøter og, i siste instans, politianmelde det. – Kan dere også komme til å grave opp deponier? – Hvis det er et forurensningsproblem, så må det ryddes opp i, sier Elvestuen.)

(Anm: Nedgravd kunstgress begynte å ryke – da gikk alarmen. TV 2 kan avsløre at mange kunstgressbaner sender til deponi tross for forbud. Utenfor Haugesund begynte det å ryke fra et nedgravd kunstgress. Det er forbudt å sende kunstgress med granulat til deponi. Likevel kan TV 2 dokumentere at det blir gjort i Norge i dag. (…) Ministeren vil følge opp TV 2 vet også at det er deponiselskap som konkurrerer om å motta baner for håndtering uten å spesifisere at de skal fjerne gummien - og at baner nylig er blitt levert til deponi i Norge. Det får klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til å reagere. – Vi har et regelverk, så dette går ikke an. Vi må følge opp de tilfellene der det er blitt deponert ulovlig og sørge for at de følger regelverket, slik at kunstgress med gummigranulat ikke deponeres, sier han, og legger til: – Vi har allerede skjerpet kravene våre i saker der det er snakk om miljøkriminalitet. Vi kan gi bøter og, i siste instans, politianmelde det. – Kan dere også komme til å grave opp deponier? – Hvis det er et forurensningsproblem, så må det ryddes opp i, sier Elvestuen. (…) Deponeres Og det har han ikke vært alene om å være. TV 2 vet at selv om det eksisterer et forbud mot deponi, er dette en løsning flere kommuner selv åpner for i anbudsprosesser - selv uten å spesifisere at granulat må fjernes. (tv2.no 26.6.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Her er det gamle kunstgresset på Aspmyra lagt i naturen: – Dette er helt uforsvarlig.

(Anm: Her er det gamle kunstgresset på Aspmyra lagt i naturen: – Dette er helt uforsvarlig. Bodø kommune har i flere år gitt bort gammelt kunstgress – uten å vite hvor det har endt opp. (tv2.no 28.6.2019).)

- Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. (– Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig.)

(Anm: Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. – Føler ansvar på fotballens vegne, sier NFF. Forsker Bjørn Aas kaller det trist. Nå vil miljøvernministeren ta grep. (…) Dette er materialer som har en levetid på 100 år, så når det først havner i naturen, blir det der, sier han. (…) – Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig. Det er kjemiske stoffer som er farlige for organismer i vann. Det er ganske trist at dette får skje, sier NTNU-overingeniør Bjørn Aas. Han har ledet et forskningsprosjekt, der han blant annet har sett på hva som skjer med kunstgresset den dagen det ender opp som avfall. (tv2.no 25.6.2019).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (...) Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (...) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter.

(Anm: Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter. Samtidig varsler bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer at de har satt i gang undersøkelser i datterselskapet. – Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen, sier Bayer, som tok over Monsanto i fjor. Personene som sto på listene, vil bli orientert av et advokatfirmaet som gjennomfører den interne granskingen. Bayer understreker likevel at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. (nationen.no 12.5.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Roundup er ikke så skadeligt, som du måske tror. (- Sammen med canadiske forskere har Beate Strandberg lavet et metastudie, der konkluderer, at Roundup ikke kun rammer ukrudtet på marken med afgrøder, men også skader planter, der gror i den omkringliggende vilde natur.) (- For nyligt er jeg også blevet opmærksom på studier, der rejser en mistanke om, at Roundup på anden vis kan have en skadelig effekt på honningbier,« siger Beate Strandberg og fortsætter: »Sprøjtemidlet kan ved lave doser, der ikke påvirker bierne direkte, påvirke mikroorganismer, der lever i biernes fordøjelsessystem. Det kan medføre, at bierne mistrives.«)

(Anm: Roundup er ikke så skadeligt, som du måske tror. Roundup er næppe kræftfremkaldende i de tilladte doser, og vi redder ikke biodiversiteten ved at forbyde det, siger forskere. (…) Bekymrer det dig, at glyphosat smadrer økosystemerne i den danske natur, og forstår du ikke, hvordan Roundup overhovedet kan være lovligt i Danmark, når lande som Østrig, Holland og Tyskland har varslet et forbud? Din bekymring for naturen er delvist begrundet - det vender vi tilbage til. (…) Godkendelse bygger på stort datagrundlag Roundup er et af de mest gennemtestede sprøjtemidler på markedet, og der er ikke videnskabelig dokumentation for, at det er kræftfremkaldende ved de doser, som mennesker udsættes for, siger Susanne Hougaard Bennekou, der er seniorrådgiver og forsker i humantoksikologi på Fødevareinstituttet ved Danmark Tekniske Universitet (DTU). (…) Hvad med biodiversiteten? Men hvad så med bierne og de vilde planter? Bør vi ikke forbyde Roundup for at beskytte vores dyrebare natur? Beate Strandberg, der er seniorforsker på Aarhus Universitets Institut for Bioscience, har lavet forskning, der peger i retning af, at det i hvert fald ikke vil skade, hvis landbruget reducerer brugen af glyphosat. »Roundup og andre ukrudtsmidler kan have en negativ effekt på biodiversiteten, ikke kun på den mark, hvor der bliver sprøjtet, men også i den omkringliggende vilde natur,« siger Beate Strandberg og fortsætter: »Roundup er et af de sprøjtemidler, der bliver brugt allermest. Det bliver anvendt til flere forskellige formål og bliver derfor brugt gennem en stor del af sæsonen. Både i det tidlige forår, om efteråret og hen over sommeren.« (…) Glyphosat skader vilde planter Sammen med canadiske forskere har Beate Strandberg lavet et metastudie, der konkluderer, at Roundup ikke kun rammer ukrudtet på marken med afgrøder, men også skader planter, der gror i den omkringliggende vilde natur. I andre felteksperimenter finder hun og danske kolleger, at to af fire vilde plantearter, der gror langs en glyphosat-sprøjtet mark, får færre blomster end arterne har, hvis de ikke bliver udsat for ukrudtsmidlet. Tre ud af de fire arter blomstrer også senere, hvor der sprøjtes på nabomarken, end de gør, hvis der ikke sprøjtes, viser undersøgelserne, som tidligere i år blev udgivet i en rapport fra Miljø- og Fødevareministeriet. »Påvirkningen af blomstringen kan indirekte påvirke insekter, der besøger blomsterne. For nyligt er jeg også blevet opmærksom på studier, der rejser en mistanke om, at Roundup på anden vis kan have en skadelig effekt på honningbier,« siger Beate Strandberg og fortsætter: »Sprøjtemidlet kan ved lave doser, der ikke påvirker bierne direkte, påvirke mikroorganismer, der lever i biernes fordøjelsessystem. Det kan medføre, at bierne mistrives.« (videnskab.dk 16.12.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Effects of Sublethal Doses of Herbicides on the Competitive Interactions Between 2 Nontarget Plants, Centaurea Cyanus L. And Silene Noctiflora L. Environ Toxicol Chem, 38 (9), 2053-2064 Sep 2019.)

- Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. (- Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne.)

(Anm: Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. Faktisk bliver 70 af de 100 vigtigste fødevarer på verdensplan bestøvet af de flyvende insekter, skriver Daily Mail. (…) Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne. (jyllands-posten.dk 26.9.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ektepar tilkjent milliarderstatning fra Roundup-produsent. ayer AG, som eier Roundup-produsenten Monsanto, er pålagt å betale over to milliarder dollar (nesten 18 milliarder kroner) i erstatning til et ektepar i California.)

(Anm: Ektepar tilkjent milliarderstatning fra Roundup-produsent. ayer AG, som eier Roundup-produsenten Monsanto, er pålagt å betale over to milliarder dollar (nesten 18 milliarder kroner) i erstatning til et ektepar i California. Paret hevdet at de fikk kreft som følge av rundt 30 års bruk av ugressmiddelet, skriver Bloomberg News. Roundup inneholder den aktive substansen glyfosat. Erstatningen er den største avsagt av en jury i USA hittil i år, og den åttende største noensinne i en sak som handler om feil eller defekter ved et produkt. (dn.no 14.5.2019).)

- Dagens tegning: Roundup.

(Anm: Dagens tegning: Roundup. Kemi- og medicinalgiganten Bayer er igen dømt til at betale milliarderstatning for skadevirkningerne af sit ukrudtsmiddel. (jyllands-posten.dk 17.5.2019).)

- Studie først til å knytte ugressmiddelet Roundup til kramper hos dyr.

(Anm: Study first to link weed killer Roundup to convulsions in animals. A recent report by the United States Centers for Disease Control and Prevention found more than 80 percent of urine samples from children and adults in the U.S. contained the herbicide glyphosate. A study by Florida Atlantic University and Nova Southeastern University takes this research one step further and is the first to link the use of the herbicide Roundup, a widely used weed killer, to convulsions in animals. (phys.org 29.8.2022).)

(Anm: Naraine AS, Aker R, Sweeney I, Kalvey M, Surtel A, Shanbhag V, Dawson-Scully K. Roundup and glyphosate's impact on GABA to elicit extended proconvulsant behavior in Caenorhabditis elegans. Sci Rep. 2022 Aug 23;12(1):13655.)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fylt av farlige mengder antibiotika. Verdens elver inneholder farlige mengder antibiotika, ifølge en ny studie

(Anm: Fylt av farlige mengder antibiotika. Verdens elver inneholder farlige mengder antibiotika, ifølge en ny studie. NEW YORK (Dagbladet): - Det er ganske skummelt og deprimerende. (- Forskerne bak studien beskriver situasjonen som et «globalt problem».) (- En rapport fra verdensorganisasjonen anslår at situasjonen kan kreve 10 millioner menneskeliv innen 2050. - Det kommer til å være en enorm utfordring å løse dette problemet. Det vil kreve investering i infrastruktur for avfall og kloakkutslipp, strengere reguleringer og opprydning av områdene som allerede er forurenset, sier Boxall. (dagbladet.no 28.5.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Solskyddsmedel kan gå ut i blodet. Kemiska ämnen som ingår i vanliga solskyddsprodukter hittades i en amerikansk studie i alldeles för höga nivåer i deltagarnas blod. (- Redan efter en dags användning passerades gränsvärdet på 0,5 ng/ml för alla fyra produkterna.) (- Plasmakoncentrationen för oxybenzone låg till exempel över 20 ng/ml för en av sprayerna.)

(Anm: Solskyddsmedel kan gå ut i blodet. Kemiska ämnen som ingår i vanliga solskyddsprodukter hittades i en amerikansk studie i alldeles för höga nivåer i deltagarnas blod. Fynden är överraskande enligt överläkaren Olle Larkö som Dagens Medicin pratat med. (…) Hög nivå av ämnen gick ut i blodet Syftet var att undersöka hur stor mängd av de fyra kemiska ämenen avobenzone, oxybenzone, octocrylene och ecamsule som gick in i deltagarnas blodomlopp. Samtliga ämnen fungerar som kemiska filter där huden skyddar genom att UV-strålning absorberas.  Solskyddsmedel med kemiska UV-filter är vanligt i Sverige, enligt Olle Larkö. Redan efter en dags användning passerades gränsvärdet på 0,5 ng/ml för alla fyra produkterna. Nivån höll i sig under sju dagar, förutom för krämen. Först och främst mätte man nivån av avobenzone som oftast är en av huvudingredienserna i solskyddsprodukter. I deltagarnas blod fann man också för höga nivåer av oxybenzone, octocrylene och ecamsule. Plasmakoncentrationen för oxybenzone låg till exempel över 20 ng/ml för en av sprayerna. – Att gränsen överskreds så pass mycket var överraskande. Visserligen kladdade deltagarna på ganska mycket av dessa krämer och sprayer – fast det var ändå inom rekommenderade nivåer, säger Olle Larkö. (netdoktor.se 7.5.2019).)

- Solkrem skader korallrev verden over.

(Anm: Solkrem skader korallrev verden over. En kjemikalie som finnes i solkrem har bidratt til å skade korallrev over hele verden, ifølge en ny forskningsrapport. Det viser seg at stoffet oksybenzon, som fungerer som et UV-filter og finnes i 3.500 forskjellige solkremer på verdensplan, skader korallene. Det bidrar altså til å forverre tilstanden for verdens allerede sårbare korallrev. Ifølge rapporten som er publisert i Archives of Environmental Contamination and Toxicology, kan stoffet være fullstendig ødeleggende for unge koraller. For eldre koraller er oksybenzon skadelig i høye konsentrasjoner. (dn.no 21.10.2015).)

- Läkemedelsverket varnar för kvicksilver i sex hudblekande krämer. Efter att miljöinspektörer i Malmö vid kontroll i butik hittat hudkrämer som innehåller kvicksilver varnar Läkemedelsverket konsumenter från att köpa krämerna.

(Anm: Läkemedelsverket varnar för kvicksilver i sex hudblekande krämer. Efter att miljöinspektörer i Malmö vid kontroll i butik hittat hudkrämer som innehåller kvicksilver varnar Läkemedelsverket konsumenter från att köpa krämerna. Krämerna används för att bleka huden. Kvicksilver lagras i kroppen, och kan ge allvarliga skador på bland annat njurarna och nervsystemet. Kvicksilver är ett förbjudet ämne i kosmetiska produkter och produkterna får inte säljas i Sverige och EU. Flera studier visar att konsumenter, som använder de här produkterna, riskerar att drabbas av kvicksilverförgiftning. Även hos barn och andra i ett hushåll, där någon använder produkterna, har kvicksilver upptäckts i urinen. Det innebär att också de kan drabbas av förgiftning, trots att de själva inte använder produkterna i och med att kvicksilvret frigörs i luften. (lakemedelsverket.se 20.1.2020).)

- Farlige (risikable) kjemiske nødsituasjoner (krisesituasjoner) og relaterte forgiftninger som følger av ulike eksponeringer, inkludert utilsiktede (uaktsomme) beboelse-, industrielle, yrkesmessige eller transportulykker; naturkatastrofer; og utslipp av farlige substanser som er ment å forårsake skade. Opp til 100 000 industrikjemikalier brukes hver dag i USA, og føderale myndigheter anslår at mer enn 10 000 potensielt farlige utslipp av substanser forekommer årlig.

(Anm: Hazardous chemical emergencies and related poisonings result from various exposures, including inadvertent residential, industrial, occupational, or transportation mishaps; natural disasters; and hazardous-substance releases that are intended to cause harm.1-3 Up to 100,000 industrial chemicals are used each day in the United States,4 and federal authorities estimate that more than 10,000 potentially consequential releases of hazardous substances occur annually.4,5 In addition, numerous compounds have been developed primarily as military weapons, with exceedingly high toxicity.6-8 Both toxic industrial chemicals and military chemical weapons are capable of causing mass casualties in a substantive release and may be deployed intentionally in the context of chemical terrorism,8-10 targeted assassination attempts,8,11,12 or wartime attacks on civilian populations, as tragically shown in the current Syrian war.13,14. A toxidrome-based, emergency medical systems (EMS) approach to chemical weapons attacks was presented recently by Ciottone in the Journal.8 (Toxidromes are constellations of clinical signs, particularly vital signs, mental status, and ocular, respiratory, neurologic, and skin findings, that are characteristic of general classes of poison.) A similar approach is useful for the myriad possible entities in nonintentional hazardous chemical incidents. We review the toxicology and hospital-based management of acute poisonings caused principally by dermal and inhalational exposure to several representative chemical-agent classes in incidents involving the release of hazardous substances or chemical attacks (Table 1). Cyanide and organophosphate poisonings are emphasized, since they can also affect individual patients in the more familiar contexts of occupational and residential exposures or ingestions with suicidal intent and since specific emergency antidotal therapy is crucial for good outcomes. N Engl J Med 2019; 380:1638-1655 (April 25, 2019).)

azardous chemical emergencies and related poisonings result from various exposures, including inadvertent residential, industrial, occupational, or transportation mishaps; natural disasters; and hazardous-substance releases that are intended to cause harm.1-3 Up to 100,000 industrial chemicals are used each day in the United States,4 and federal authorities estimate that more than 10,000 potentially consequential releases of hazardous substances occur annually.4,5 In addition, numerous compounds have been developed primarily as military weapons, with exceedingly high toxicity.6-8 Both toxic industrial chemicals and military chemical weapons are capable of causing mass casualties in a substantive release and may be deployed intentionally in the context of chemical terrorism,8-10 targeted assassination attempts,8,11,12 or wartime attacks on civilian populations, as tragically shown in the current Syrian war.13,14

– Verden overflommes av nye giftstoffer (toksiner). (- Dr. Susan Richardson ved University of South Carolina vil på CleanUp 2015-konferansen i Melbourne i morgen fortelle at nye miljøgifter, hvorav noen er like - eller mer - giftige enn "tradisjonelle" miljøgifter som tungmetaller, allerede finner sin vei inn i verdens elver, innsjøer, grunnvann og drikkevann.)

World 'facing flood of new toxins' (Verden "møter enn flodbølge av giftstoffer")
medicalnewstoday.com 14.9.2015
Verden trenger å forberede seg på en flom av potensielt farlige nye miljøgifter, ifølge advarsler fra en internasjonal ekspert på miljøkjemi. (The world needs to prepare for a flood of potentially dangerous new pollutants, an international expert in environmental chemistry has warned.)

Dr. Susan Richardson ved University of South Carolina vil på CleanUp 2015-konferansen i Melbourne i morgen fortelle at nye miljøgifter, hvorav noen er like - eller mer - giftige enn "tradisjonelle" miljøgifter som tungmetaller, allerede finner sin vei inn i verdens elver, innsjøer, grunnvann og drikkevann. (Dr Susan Richardson of the University of South Carolina will tell the CleanUp 2015 Conference in Melbourne tomorrow that new contaminants, some of which are just as - or more - toxic than 'traditional' pollutants like heavy metals, are already finding their way into the world's rivers, lakes, groundwater and drinking water.)

De nye giftstoffene skriver seg fra kilder som kunstige søtningsmidler, nanomaterialer, parfymer, legemidler, hormoner, solkremer, flammehemmere, non-stick belegg, plantevernmidler, nedbrytningsprodukter, sykehusavfall, og biprodukter av vaskemidler, desinfeksjonsmidler og rensemidler for svømmebasseng. Dersom de forblir uoppdaget og ubehandlet kan de være farlige for mennesker, hvor noen allerede er linket til tilstander som kreft, fedme, lavere intelligens og sterilitet, ifølge dr. Richardson. (…) (The new toxins arise from sources such as artificial sweeteners, nanomaterials, perfumes, medical drugs, hormones, sunscreens, flame retardants, non-stick coatings, pesticide breakdown products, hospital wastes, and the by-products of detergents, disinfectants and swimming pool cleansers.
Left undetected and untreated, they can be hazardous to humans, with some already linked to conditions such as cancer, obesity, lower intelligence and infertility, Dr Richardson says.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Dyreforskning i menneskets bilde. (- Den sier kanskje mest om oss selv.)

(Anm: Helga Fjærvoll, høyskolelektor i psykologi ved Bjørknes Høyskole. Dyreforskning i menneskets bilde. Menneskets forskning på dyr har i lang tid undervurdert dyrenes evner. Den sier kanskje mest om oss selv. (…) Den kjente nederlandske primatologen Frans de Waal har skrevet flere bøker om dette. På tross av at de Waal mener at mye har skjedd de siste tiårene, er mange av dagens forskere fremdeles svært tilbakeholdne med å tillegge dyr mer avanserte evner og egenskaper. (…) Det viktige eksperimentalpsykologiske prinsippet «fravær av bevis er ikke det samme som bevis på fravær» synes i stor grad å ha blitt glemt av dyreforskerne. (aftenposten.no 3.6.2019).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. (nettavisen.no 5.7.2018).)

(Anm: Environmental toxic metal contaminants and risk of cardiovascular disease: systematic review and meta-analysis BMJ 2018;362:k3310 (Published 29 August 2018).)

- Kan bli stevnet for retten for å ha manipulert dødelighetstall.  

(Anm: Kan bli stevnet for retten for å ha manipulert dødelighetstall. Den chilenske fiskeri- og akvakulturtjenesten Sernapesca har levert inn et søksmål mot Nova Austral for alvorlige uregelmessigheter. Selskapet Nova Austral er eid av de private equity-aktørene Altor og Bain Capital. Førstnevnte er et nordisk selskap. Styreleder i Nova Austral er tidligere Salmar-topp Yngve Myhre. Nova Austral er beskylt for å ha manipulert dødelighetstall og Serapesca har tidligere annonsert at de suspenderer selskapets ”antibiotika-frie” sertifisering. (kyst.no 10.7.2019).)

- Lakseselskap skal ha manipulert dødelighetstallene. Det chilenske oppdrettsselskapet Nova Austral beskyldes etter en epost-lekkasje å ha instruert de ansatte om å manipulere dødelighetstallene, for å få dem til å se bedre ut.

(Anm: Lakseselskap skal ha manipulert dødelighetstallene. Det chilenske oppdrettsselskapet Nova Austral beskyldes etter en epost-lekkasje å ha instruert de ansatte om å manipulere dødelighetstallene, for å få dem til å se bedre ut. Selskapet er eid av de private equity-aktørene Altor og Bain Capital. Førstnevnte er et nordisk selskap. Styreleder i Nova Austral er tidligere salmartopp Yngve Myhre. Ifølge Salmonexpert ble opplysningene lekket til det chilenske mediet Elmostrador. Der skriver de om e-poster som viser at produksjonsledelsen i selskapet har instruert områdesjefene til å nedjustere dødelighetstallene som skal innrapporteres til det chilenske fiskeridirektoratet – Sernapesca. De skriver også at selskapet har markedsført seg som en markedsleder innen bærekraft. (kyst.no 28.6.2019).)

- Øget kontrol af drikkevand. Fremover skal drikkevand testes for chlorothalonil-amidsulfonsyre. (- Styrelsen for Patientsikkerhed for at få en sundhedsfaglig vurdering af, om vandet må anvendes til drikkevand.)

(Anm: Øget kontrol af drikkevand. Fremover skal drikkevand testes for chlorothalonil-amidsulfonsyre. Påvises stoffet i drikkevand, foretager Styrelsen for Patientsikkerhed en konkret vurdering af, om vandet kan drikkes. Miljøstyrelsen har bedt landets kommuner om at drikkevand fra vandværker hurtigst muligt testes for stoffet chlorothalonil-amidsulfonsyre, der er et nedbrydningsprodukt af pesticidet chlorothalonil. Ved fund at chlorothalonil-amidsulfonsyre i drikkevand fra vandværker skal kommunerne kontakte Styrelsen for Patientsikkerhed for at få en sundhedsfaglig vurdering af, om vandet må anvendes til drikkevand. Styrelsen for Patientsikkerhed foretager en konkret vurdering og giver kommunen en udtalelse i hver enkelt sag. Læs mere på Miljøstyrelsens hjemmeside. (politiken.dk 24.4.2019).)

- Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. (- Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka.)

(Anm: Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. Forskere ved Folkehelseinstituttet fant kvikksølv og kadmium i morsmelken til alle de 300 norske mødrene som deltok i en morsmelkstudie. – Kvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Derfor er det viktig å kartlegge hva slags miljøgifter som finnes i morsmelken og hvordan vi kan forhindre stoffene fra å forurense melken, sier forsker Nina Iszatt ved Folkehelseinstituttet. Omtrent en tredel av kvikksølvet i de norske morsmelkprøvene kommer fra amalgamfyllingene i tennene til mor, og 10 prosent kom fra høyt sjømatinntak. Spesielt kveite, mager fisk, skjell og krabbe førte til kvikksølv i morsmelken, ifølge studien. Samtidig ble utslipp av kvikksølv i Norge halvert mellom 2004 og 2017, og amalganfyllinger forbudt i 2008. I tillegg til kadmium og kvikksølv ble det funnet bly i 87 prosent av morsmelkprøvene. Nivåene av kadmium og bly i norsk morsmelk er blant de laveste som er rapportert i verden, ifølge forskningsresultater fra andre land. 300 mødre og barn deltok i den norske morsmelkstudien. Morsmelkprøvene ble samlet inn da barna var én måned gamle. Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Konsentrasjon av kvikksølv, kadmium og bly i morsmelk hos norske mødre: Forbindelsen mellom kostvaner, amalgam og andre faktorer. (- Våre funn understreker viktigheten av å følge forbrukerråd med hensyn til fisk og sjømat og peker på amalgam som en viktig kilde til Hg (kvikksølv) eksponering.)

(Anm: Concentration of mercury, cadmium, and lead in breast milk from Norwegian mothers: Association with dietary habits, amalgam and other factors. Abstract Mercury (Hg), cadmium (Cd), and lead (Pb) are of great concern for food safety and infants are especially sensitive to exposure to the maternal body burden. We quantified these elements in breast milk from Norwegian mothers and determined their association with dietary habits, maternal amalgam fillings, and smoking. Breast milk (n = 300) from the Norwegian Human Milk Study (HUMIS) was analyzed using triple quadrupole inductively coupled plasma mass spectrometry, after an acidic decomposition using microwave technique. (…) Our findings emphasize the importance of following consumer advice with respect to fish and seafood and points to amalgam as an important source for Hg exposure. Sci Total Environ. 2019 Aug 10;677:466-473.)

- EU forbyr Storbritannias mest brukte plantevernmiddel grunnet frykt for helse og miljø. (- Myndighetene sier chlorothalonil (klorotalonil) utgjør en høy risiko for dyreliv og kan potensielt skade mennesker.)

(Anm: EU bans UK's most-used pesticide over health and environment fears. Officials say chlorothalonil poses high risk to wildlife and may potentially harm humans. One of the world’s most common pesticides will soon be banned by the European Union after safety officials reported human health and environmental concerns. Chlorothalonil, a fungicide that prevents mildew and mould on crops, is the most used pesticide in the UK, applied to millions of hectares of fields, and is the most popular fungicide in the US. Farmers called the ban “overly precautionary”. But EU states voted for a ban after a review by the European Food Safety Authority (Efsa) was unable to exclude the possibility that breakdown products of the chemical cause damage to DNA. Efsa also said “a high risk to amphibians and fish was identified for all representative uses”. Recent research further identified chlorothalonil and other fungicides as the strongest factor linked to steep declines in bumblebees. (theguardian.com 29.3.2019).)

- Nevrotoksiske plantevernmidler.

(Anm: Neurotoxicity of pesticides. Abstract Pesticides are unique environmental contaminants that are specifically introduced into the environment to control pests, often by killing them. Although pesticide application serves many important purposes, including protection against crop loss and against vector-borne diseases, there are significant concerns over the potential toxic effects of pesticides to non-target organisms, including humans. In many cases, the molecular target of a pesticide is shared by non-target species, leading to the potential for untoward effects. Here, we review the history of pesticide usage and the neurotoxicity of selected classes of pesticides, including insecticides, herbicides, and fungicides, to humans and experimental animals. Specific emphasis is given to linkages between exposure to pesticides and risk of neurological disease and dysfunction in humans coupled with mechanistic findings in humans and animal models. Finally, we discuss emerging techniques and strategies to improve translation from animal models to humans. Acta Neuropathol. 2019 Jun 13.)

(Anm: Molecular networks related to the immune system and mitochondria are targets for the pesticide dieldrin in the zebrafish (Danio rerio) central nervous system. J Proteomics. 2017 Mar 22;157:71-82.)

- Vanlig plantevernmiddel knyttet til økt dødelighetsrisiko. (- Forfatterne bemerker også at tidligere studier om påvirkningen av pyretroider på helsen har hatt begrensninger. Til dags dato har det ikke vært noen undersøkelser av sammenhengen mellom eksponering for disse plantevernmidler og dødelighet. Så forskerne satte seg fore å tette disse hullene i vår kunnskap. De har nå publisert resultatene i JAMA Internal Medicine.)

(Anm: Common pesticide linked to increased mortality risk. A recent study has concluded that exposure to a common pesticide increases the risk of all-cause mortality and cardiovascular mortality. Although the study has limitations, its authors call for urgent follow-up. The study focused on a class of pesticides called pyrethroids. People use these chemicals in agriculture and for residential pest control. Pyrethroids also appear in a range of household products. As the authors of the new study paper explain, pyrethroids are present in "household and garden insecticides, pet sprays and shampoos, lice treatments, and mosquito repellents." Pyrethroids account for around 30% of all pesticides in use worldwide. Also, because people phased organophosphates out for residential use, their use of pyrethroids has risen sharply in recent decades. (…) The authors also note that earlier studies into the impact of pyrethroids on health have had limitations; to date, there have been no investigations into the links between exposure to these pesticides and mortality. So, the scientists set out to plug these gaps in our knowledge. They have now published their results in JAMA Internal Medicine. (medicalnewstoday.com 6.1.2020).)

- Avslag på forlenget godkjenning av klorotalonil som aktivt stoff i plantevernmidler.

(Anm: Avslag på forlenget godkjenning av klorotalonil som aktivt stoff i plantevernmidler. (Utkast) Kommisjonens gjennomføringsforordning om ikke fornyet godkjenning av det aktive stoffet klorotalonil i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 om omsetning av plantevernmidler, og om endring av vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011 (Draft) Commission Implementing Regulation concerning the non-renewal of the approval of the active substance chlorothalonil, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament and of the Council concerning the placing of plant protection products on the market, and amending Commission Implementing Regulation (EU) No 540/2011 (europalov.no 4.4.2019).)

- Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. (- Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030.) (- I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde.)

(Anm: Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. Storbyen Delhi vokser eksplosivt og er nu verdens femtestørste by. Verdens befolkning har kurs mod knap 10 mia. i 2050. Mange mener, at overbefolkning er én af hovedforklaringerne på klodens klimaproblemer. (…) Jordens befolkning vokser. Befolkningen vil især vokse i ni lande: Indien, Nigeria, Den Demokratiske Republik Congo, Pakistan, Etiopien, Tanzania, USA, Uganda, Indonesien. Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030. Således ventes Afrikas befolkning at blive fordoblet frem til 2050. I Afrika er fødselsraten dog faldet fra 5,1 barn pr. kvinde i perioden 2000-2005 til 4,7 i perioden 2010-2015. I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde. I den anden ende er 25 pct. af befolkningen i Europa nu over 60 år og ventes at stige til 35 pct. i 2050. Kilder: FN, worldpopulationreview.com, worldometers.info (jyllands-posten.dk 13.4.2019).)

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. Innholdsmarkedsføring etterligner ofte journalistikk og bruker ofte journalistisk uttrykkform for å skape interesse.[1] Tidligere ble dette gjerne omtalt som tekstlike annonser.[2] I medie- og reklamebransjen brukes mange overlappende og delvis synonyme begreper om innholdsmarkedsføring. Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Det bekymrer oss at en seriøs aktør svartmaler medienes content-satsinger. VG-direktør Christian Haneborg slår tilbake mot Publicis-gruppen i dette innlegget.

(Anm: - Det bekymrer oss at en seriøs aktør svartmaler medienes content-satsinger. VG-direktør Christian Haneborg slår tilbake mot Publicis-gruppen i dette innlegget. Schibsted har ligget lavt i den offentlige debatten om innholdsmarkedsføring. Istedenfor å svare på angrep fra dårlig kamuflerte konkurrenter som Trigger og Geelmuyden Kiese, har vi fokusert på å utvikle produktene, eksperimentere og skape verdi for både oss selv og annonsørene. VG Partnerstudio og Brand Studio har ledet vei for bransjen og flere dyktige miljøer hos DN, Aller og Egmont har blitt etablert i kjølvannet. (…) Les også: Mediebyrå om rivalens content-satsing: - Publicis med dårlig skjult agenda Les også: Publicis angriper medienes content-byråer: - Tilbudet har ikke vært godt nok(kampanje.no 8.4.2019).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- BERGEN (NRK): Luftforurensing langt under EUs grenseverdier øker faren for luftveisproblemer 20 år frem i tid. – Resultatene får meg til å lure på om grensene bør senkes, sier forsker.) (- WHO: Ni av ti i verden puster inn forurenset luft.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- BERGEN (NRK): Luftforurensing langt under EUs grenseverdier øker faren for luftveisproblemer 20 år frem i tid. – Resultatene får meg til å lure på om grensene bør senkes, sier forsker. GIFTLOKK: Når det er både kaldt og klart vær uten mye vind, oppstår det et giftlokk over Bergen sentrum. På disse dagene bekymrer bergenserne seg for luftforurensning, men ny forskning viser at selv lite luftforurensning øker risikoen for luftveisproblemer. I Bergen er man med tiden blitt godt kjent med ord som giftlokk, datokjøring og rushtidsavgift. Alt dette er forbundet med høy luftforurensningen som plager byen på kalde vinterdager. Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (…) SØKER MIDLER: Den innledende analysen forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen har publisert inngår i et større forskningsprosjekt om forurensning og lungehelse hun i disse dager søker midler til. Norge dømt for dårlig luftkvalitet  (…) WHO: Ni av ti i verden puster inn forurenset luft (nrk.no 29.9.2018).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet («bedriftspsykopati»): Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Vi kan forhindre 5,5 millioner dødsfall i året hvis vi slutter å forurense luften. (- Hvis vi faser ut alle menneskeskapte utslipp av forurensende gasser og partikler.)

(Anm: Vi kan forhindre 5,5 millioner dødsfall i året hvis vi slutter å forurense luften. Flere mennesker enn det bor i Norge dør unødig av luftforurensning hvert år. Hvert år dør millioner av mennesker over hele verden på grunn av menneskeskapt luftforurensning som kommer fra blant annet bilmotorer, landbruk, brenning av fossile energikilder og avskoging. Det er dødsfall som kunne være unngått. Ifølge en ny studie kan vi hvert år forhindre 5,5 millioner dødsfall på verdensplan, hvis vi faser ut alle menneskeskapte utslipp av forurensende gasser og partikler. (…) Flere enn antatt dør av luftforurensning Hovedforskeren bak den nye studien, Jos Lelieveld, utga sammen med forskergruppen sin i forrige uke en annen studie der de anslo at luftforurensning er skyld i 8,8 millioner dødsfall i året. Til sammenligning viste beregninger fra Verdens helseorganisasjon, WHO, i 2016 at det dør omkring 4,2 millioner mennesker av luftforurensning, så det nye resultatet er en dobling. (dagbladet.no 2.4.2019).)

- Studie: 100.000 indiske småbarn døyr av luftforureining årleg. (- I fjor fastslo ein FN-rapport at 14 av dei 15 meste forureina byane i verda ligg i India. Men trass i bekymringsmeldingane har indiske styresmakter gjort lite for å betre luftkvaliteten.)

(Anm: Studie: 100.000 indiske småbarn døyr av luftforureining årleg. Helseskadeleg luft i indiske byar tar kvart einaste år livet av over 100.000 barn under fem år, ifølgje ein indisk miljøorganisasjon. Indias miljøinnsats blir nærast totalslakta i ein ny rapport, som vart offentleggjort onsdag i samband med Verdsmiljødagen. Landet har sidan 2009 hatt ein rekordstor auke i talet på industribedrifter med miljøfarleg avfall, og dei siste sju åra har talet på svært forureinande industrianlegg stige med 136 prosent, ifølgje studien. Rapporten er laga av Centre for Science and Environment, Indias fremste ikkje-statlege miljøorganisasjon, og har tittelen «The State of India's Environment». I fjor fastslo ein FN-rapport at 14 av dei 15 meste forureina byane i verda ligg i India. Men trass i bekymringsmeldingane har indiske styresmakter gjort lite for å betre luftkvaliteten. Då India nyleg heldt val, var klima- og miljøspørsmål nærast fråverande under valkampen. Den hindunasjonalistiske statsministeren Narendra Modi tvitra onsdag ei oppfordring til den indiske befolkninga om å «leve i pakt med naturen». (fjordabladet.no 5.6.2019).)

- «Noen må sitte med en forferdelig dårlig følelse». Familien til avdøde Toril Stokkebø går nå til kraftig angrep på Norges Skiforbund. De mener Skiforbundet har unnlatt å informere hundretusenvis av skifolk i Norge om farene ved fluorsmøring i årene før hun døde.

(Anm: «Noen må sitte med en forferdelig dårlig følelse». Familien til avdøde Toril Stokkebø går nå til kraftig angrep på Norges Skiforbund. De mener Skiforbundet har unnlatt å informere hundretusenvis av skifolk i Norge om farene ved fluorsmøring i årene før hun døde. - Toppene i Skiforbundet har visst om farene ved fluorholdig skismøring siden 2009, sier Arne Vannebo, Toril Stokkebøs enkemann. - Det er graverende og skremmende at de ikke har tatt tilstrekkelig tak for resten av Ski-Norge før. Noen må jo sitte med en forferdelig dårlig følelse, hvis de vet hvor farlig fluorsmøring er og velger å ikke informere. Skipresident Erik Røste mener forbundet har gjort mye siden 2016, men er ellers ydmyk i sitt svar: - Skiforbundet kunne utvilsomt jobbet mer aktivt og målrettet med informasjon til klubber og medlemmer i perioden frem til 2016. I ettertid ser vi at det arbeidet ikke har vært godt nok og dette blir ekstra tydelig med dagens kunnskap, sier Røste. Han sier at det etter at STAMI-rapporten ble kjent i 2009, ble det iverksatt mange tiltak mot forbundets profesjonelle smørere som fikk bred medieomtale. (dagbladet.no 3.11.2019).)

- Ny rapport: I dette smøreteltet utsettes unge skiløpere for alvorlig helserisiko. (- I rapporten heter det: «Å oppholde seg i slike omgivelser - også over svært kort tid – er forbundet med stor helserisiko.)

(Anm: Ny rapport: I dette smøreteltet utsettes unge skiløpere for alvorlig helserisiko. LYGNA (NRK): Samtidig som skiforbundet forberedte seg på NM-fest, mottok de en nedslående rapport om svevestøv-verdiene i et smøretelt under en rennhelg i norgescup for juniorer på Åsen. Folkehelseinstituttets øvre grenseverdier for svevestøv (kalt PM2,5) er på 15 mikrogram per kubikk luft. I smøreteltet på Åsen, ifølge en rapport fra Skydda Norge som NRK har fått tilgang til, fant firmaet verdier av svevestøv opptil 500 mikrogram per kubikkmeter luft. Det er fem ganger høyere enn det Folkehelseinstituttet kategoriserer som «alvorlig helserisiko», fremgår det av rapporten NRK har sett måleverdier på og selskapets konklusjoner. For ordens skyld: Skydda Norge er leverandør av løsninger og produkter for verneutstyr og en skiforbundpartner i HMS-spørsmål. I rapporten heter det: «Å oppholde seg i slike omgivelser - også over svært kort tid – er forbundet med stor helserisiko. Tilsvarende forhold på en arbeidsplass i for eksempel industrien, hadde trolig medført umiddelbar stans». (nrk.no 4.4.2019).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (...) Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (...) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Livet i verdens mest forurensede by. DELHI (NRK): Hodepine, hoste, bronkitt, kreft og svarte lunger. Luften i verdens mest forurensede by går på liv og helse løs. (- Syv millioner dødsfallI løpet av året vil kanskje Puran Mal bli del av en dyster statistikk.)

(Anm: Livet i verdens mest forurensede by. DELHI (NRK): Hodepine, hoste, bronkitt, kreft og svarte lunger. Luften i verdens mest forurensede by går på liv og helse løs. (…) Syv millioner dødsfallI løpet av året vil kanskje Puran Mal bli del av en dyster statistikk.Over hele kloden blir luftkvaliteten, spesielt i byene, forverret. Det får store konsekvenser: Forurenset luft tar livet av anslagsvis syv millioner mennesker årlig globalt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Sagt på andre måter: Det er hele Syria-krigen ganger 17, hvert eneste år. Eller 1,3 ganger Norges befolkning.Aller verst er luften i Delhi, Puran Mals hjemby, som er klodens aller mest forurensede by, ifølge WHO. Foran Beijing, foran Kairo, byer kanskje mer kjent for sin skadelige luft.Forurensningen kommer fra kjøretøyene, fra kullanlegg, fra industrielle utslipp og byggeaktivitet. Fra bønder som brenner dyrket mark utenfor byene, fra fattige som brenner kull eller søppel for å holde varmen i vinterkulden. (nrk.no 5.2.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ulovlig søppelsmugling – men ingen straffes. (- Årsaken er at det er uklart hvem som faktisk eier.)

(Anm: Ulovlig søppelsmugling – men ingen straffes. Ansatte ved el-retur trues på livet og biler stappfulle med elavfall forsvinner ulovlig ut fra Norge. Men ingen straffes. I Brennpunkt-dokumentaren «Søppelsmuglerne» avsløres det at biler fulle av gammelt elavfall blir sendt ut av Norge på ulovlig vis. – Vi må få et bedre regelverk, sier avdelingsdirektør i Miljødirektoratet, Bjørn Bjørnstad. Han viser til at det i dag er usikkert om det er straffbart å stjele fra returmottakene. Årsaken er at det er uklart hvem som faktisk eier avfallet. – Ingen er noen gang straffet for dette, forklarer han. Les: – Ansatte blir drapstruet for elavfall (…) – Her var vi ikke helt klare når vi laget EU-regelverket, forklarer Bjørnstad, og understreker at det er behov for tydeligere regler. Les: Kan tene millionar på å frakte bilvrak ut av landet (nrk.no 16.10.2019).)

- Økokrim skal se på regelverket etter NRK-avsløring. Økokrim har ingen straffesaker relatert til den ulovlige Afrika-eksporten. Nå kaller de inn til hastemøte for å finne ut om dagens regelverk er godt nok. Brennpunkt-dokumentaren «Søppelsmuglerne» har skapt mye reaksjoner.

(Anm: Økokrim skal se på regelverket etter NRK-avsløring. Økokrim har ingen straffesaker relatert til den ulovlige Afrika-eksporten. Nå kaller de inn til hastemøte for å finne ut om dagens regelverk er godt nok. Brennpunkt-dokumentaren «Søppelsmuglerne» har skapt mye reaksjoner. I dokumentaren avdekkes omfattende smugling: Elektronisk avfall blir fylt opp i bilvrak i Norge og ulovlig fraktet til Afrika for videresalg. Bakmenn i Norge kan tjene millioner på virksomheten. Fjord Line skal starte intern gransking. De vil også stanse eksport av avregistrerte biler på sine ruter. Sjøfartsdirektoratet mener loven må endres. Økokrim har i lang tid ikke ønsket å kommentere hvordan, eller om de vil angripe problemet. Frem til nå. Etter å ha sett dokumentaren, er Økokrim klare til å ta grep. – Vi vil ta initiativ til et møte med Miljødirektoratet og Tolletaten for å se om kontrolletater og politi- og påtalemyndigheten kan samarbeide bedre for å avdekke mulige lovbrudd, og vurdere om dagens regelverk er godt nok, sier førstestatsadvokat og avdelingsleder i Miljøkrimavdelingen i Økokrim, Hans Tore Høviskeland. (nrk.no 17.10.2019).)

- Stansar eksport av ulovleg avfall. (- Reiarlaget startar intern gransking etter NRK-dokumentaren «Søppelsmuglerne».)

(Anm: Stansar eksport av ulovleg avfall. RISAVIKA (NRK): Fjord Line vil ikkje lenger frakte avregistrerte bilar utan innsyn. Reiarlaget startar intern gransking etter NRK-dokumentaren «Søppelsmuglerne». – Det er vanskeleg å nekte for søppelsmugling etter å ha sett dokumentaren. Eg innrømmer at dette er last som vi ikkje burde ha om bord på fartøya våre, seier Rickard Ternblom, administrerande direktør i Fjord Line.
I Brennpunkt-dokumentaren «Søppelsmuglerne», som vart vist på NRK i går, blir det avdekt omfattande smugling. Ulovleg elektronisk avfall blir i stor stil stappa i bilar og eksportert til Afrika for vidare sal. Bakmenn i Noreg kan tene millionar på å frakte bilvrak ut av landet.  (nrk.no 17.10.2019).)

- Stor økning i skipsbranner som starter i lasten. Norske biler fulle av el-avfall fraktes til Afrika på gigantiske containerskip. Bransjen melder om oppsiktsvekkende økning i branner som starter i lasten.

(Anm: Stor økning i skipsbranner som starter i lasten. Norske biler fulle av el-avfall fraktes til Afrika på gigantiske containerskip. Bransjen melder om oppsiktsvekkende økning i branner som starter i lasten. I første halvdel av 2019 rapporterte maritime nordiske forsikringsselskaper om 13 branner på containerskip som alle startet i lasten. For samme periode de tre foregående årene er tallene henholdsvis tre, seks og syv. – Økningen er voldsom. Vår statistikk er ikke nødvendigvis representativ globalt, men den bekrefter en trend som er veldig tydelig siste tiden, sier Helle Hammer, administrativ direktør i Cefor, organisasjonen for nordiske skipsassurandører. – Dette er en utvikling vi følger ganske nøye og som bekymrer oss, sier fungerende direktør i Sjøfartsdirektoratet, Lars Alvestad. Både de, rederiene og forsikringsselskapene understreker at man ikke kan fastslå at brannene har startet i el-avfall sendt fra Norge. Sjøfartsdirektoratet sier Norge uansett vil ta problemstillingen opp i FNs internasjonale maritime organisasjon IMO så snart som mulig. (nrk.no 18.10.2019).)

- Kan tene millionar på å frakte bilvrak ut av landet. (- Dei 24.300 bilane som har vorte eksporterte dei siste ti åra, gir ei mogleg inntjening på 650 millionar kroner, viser eit reknestykke gjort av NRK.) (- Mistenker organisert kriminalitet.) (- Miljødirektoratet mener tyveriene utgjør et stort og økende problem.)

(Anm: Kan tene millionar på å frakte bilvrak ut av landet. RISAVIKA (NRK): Gamle bilar fylt med elektronisk avfall blir sende til Afrika der dei blir selde dyrt. Bakmenn i Noreg kan sitje igjen med fleire titals millionar kroner. (…) Ein av bilane som stod parkert på Risavika utanfor Stavanger, vart seld for 10.000 kroner i Noreg. På marknaden i Lagos finn NRK den same bilen. Der kostar han 48.000 kroner – altså fire gonger innkjøpspris. Dei 24.300 bilane som har vorte eksporterte dei siste ti åra, gir ei mogleg inntjening på 650 millionar kroner, viser eit reknestykke gjort av NRK. (…) Mistenker organisert kriminalitet Miljødirektoratet mener tyveriene utgjør et stort og økende problem. – Ved enkelte mottak forsvinner halvparten av det som leveres inn. Her må forhandlerne følge regelverket og sørge for at ingen kan forsyne seg ulovlig av avfallet som er levert inn, sier Bjørnstad. (nrk.no 16.10.2019).)

- Partikelforurening fundet i moderkager. Britisk forskning viser foruroligende nyt: Sodpartikler har fundet vej til moderkagen via blodbanen. (- Da jeg (journalisten på denne artikel) var gravid med mit yngste barn, cyklede jeg hver dag tværs gennem det mest trafikerede København til og fra arbejde.) (- I den kontekst er et nyt britisk studie fra Queen Mary University of London tankevækkende. Forskerne har fundet sodpartikler i moderkagerne fra fem raske kvinder.)

(Anm: Partikelforurening fundet i moderkager. Britisk forskning viser foruroligende nyt: Sodpartikler har fundet vej til moderkagen via blodbanen. Da jeg (journalisten på denne artikel) var gravid med mit yngste barn, cyklede jeg hver dag tværs gennem det mest trafikerede København til og fra arbejde. En tur på samlet 1,5 time – og jeg fortsatte med at arbejde frem til tre uger før fødslen. Jeg fødte et velskabt, rask (og naturligvis smukt) barn, men jordemoderen undrede sig over, at moderkagen var tydeligt forkalket, som hvis jeg var ryger eller havde været udsat for passiv rygning. Jeg er antiryger, så det var ikke tilfældet. Et par måneder senere kom det frem, at børn, der voksede op ved Jagtvej i København, havde øget risiko for astma på grund af luftforurening. Jeg skrev fluks til overlægen, der stod i spidsen for studiet, og spurgte, om luftforurening også kunne være forklaringen på min forkalkede moderkage. Det bekræftede han. I den kontekst er et nyt britisk studie fra Queen Mary University of London tankevækkende. Forskerne har fundet sodpartikler i moderkagerne fra fem raske kvinder. Tidligere forskning har indikeret, at der var en sammenhæng mellem gravide kvinders eksponering for luftforurening og tidlig fødsel, lav fødselsvægt, spædbarnsdødelighed og respiratoriske problemer i barndommen. Det nye studie understreger faren ved luftforurening for ufødte børn, og at sodpartikler er i stand til at nå moderkagen via blodbanen. Forskningen blev præsenteret i søndags på European Respiratory Society International Congress i Paris. Og der er tale om et studie, der ikke er afsluttet. (…) Læs også: Dansk forskning forbinder dieseleksponering med ALS (ing.dk 19.9.2018).)

(Anm: ANALYSE: Dieselskandalens 3-års jubilæum - hvad har vi lært? (ing.dk 2.1.2019).)

(Anm: First evidence that soot from polluted air may be reaching placenta. Evidence of tiny particles of carbon, typically created by burning fossil fuels, has been found in placentas for the first time, in early research involving a small number of people, presented today by researchers from Queen Mary University of London. (qmul.ac.uk 16.9.2018).)

(Anm: STUDY SUGGESTS RISK OF ALS INCREASES WITH MORE EXPOSURE TO DIESEL EXHAUST. (aan.com 27.2.2018).

– Ny studie: Dobbelt så mange dør av luftforurensing som tidligere målt. (- 8,8 millioner mennesker dør for tidlig som følge av luftforurensing hvert år, ifølge en ny studie.)

(Anm: Ny studie: Dobbelt så mange dør av luftforurensing som tidligere målt. 8,8 millioner mennesker dør for tidlig som følge av luftforurensing hvert år, ifølge en ny studie. Det er dobbelt så mange som tidligere målt. – Dette betyr at luftforurensing fører til flere dødsfall i året enn røyking, som Verdens helseorganisasjon (WHO) anslo sto bak 7,2 millioner dødsfall årlig i 2015, sier professor Thomas Münzel ved Mainz universitetssykehus i Tyskland. Han er en av forfatterne bak den nye studien. – Røyking kan man velge bort, men det kan man ikke med luftforurensing, fortsetter han. Ifølge studien som ble publisert i European Heart Journal mandag, fører luftforurensing til 790.000 for tidlige dødsfall i Europa og 8,8 millioner slike dødsfall på verdensbasis hvert år. Bare i Kina er det 2,8 millioner dødsfall per år. Forskerne har regnet ut at forurensing fra kjøretøy, industri og landbruk forkorter livene til dem som dør for tidlig, med 2,2 år i gjennomsnitt. Ultrafine svevestøvpartikler kjent under betegnelsen PM2.5 er årsaken til de fleste dødsfallene, ifølge forskerne. – Ny informasjon tilsier at helseeffektene av PM2.5 er langt verre enn tidligere antatt, sier Jos Lelieveld ved Max-Plank-instituttet, som er en av forskerne bak studien. (dagsavisen.no 12.3.2019).)

- Bråk er farligere enn forskerne har trodd: – Både hjerteinfarkt og slag kan relateres til støy. 16.000 europeere dør hvert år som følge av støy.

(Anm: Bråk er farligere enn forskerne har trodd: – Både hjerteinfarkt og slag kan relateres til støy. 16.000 europeere dør hvert år som følge av støy. (…) I oktober skjerpet Verdens helseorganisasjon (WHO) grenseverdiene for når støy er helsefarlig. Ny, mer systematisert forskning viser at sammenhengen mellom støyforurensning og livstruende helseplager er større enn antatt. Zsuzsanna Jakab, regionaldirektør for WHO i Europa, er særlig bekymret for sammenhengen mellom støy og dødelighet. (aftenposten.no 19.1.2019).)

Støy dreper 150 nordmenn hvert år
nrk.no 11.1.2012
200.000 nordmenn har søvnproblemer på grunn av støy, og biltrafikk er den største synderen. Helseproblemene fra støyen er økende.

Støy fra trafikken tar livet av nesten 150 nordmenn hvert år. Uønsket støy kan medføre hjerte- og karsykdom, og mørketallene er store. Folk som plages av støy har alt for få rettigheter, mener Støyforeningen. (...)

– Lavt nivå av luftforurensning linket til endringer i hjertet. Regelmessig eksponering for lavt nivå av luftforurensning kan føre til endringer i hjertet som ligner på de tidlige stadiene av hjertesvikt, sier eksperter. (- En begrensning i studien, publisert i tidsskriftet Circulation er at den ikke kan bevise en årsakssammenheng mellom luftforurensning og forstørrede hjerter. Det er heller ikke mulig å si hvor mange personer i studien med utvidede hjerter som vil fortsette å ha hjertesykdom.)

(Anm: Low levels of air pollution linked to changes in the heart. Regular exposure to even low levels of air pollution may cause changes to the heart similar to those in the early stages of heart failure, experts say. A study of 4,000 people in the UK found those who lived by loud, busy roads had larger hearts on average than those living in less polluted areas. This was despite the fact people in the study were exposed to pollution levels below the UK guidelines. Researchers called on the government to reduce air pollution more quickly. - Pollution hotspots revealed - Air pollution linked to child's death - Pollution linked to one in six deaths A team of scientists, led from Queen Mary University of London, analysed health data of people who had no underlying heart problems and were part of the UK Biobank study, including the size, weight and function of their hearts. (…) One limitation of the study, published in the journal Circulation, is that it cannot prove a causal link between air pollution and enlarged hearts. It is also not possible to say how many people in the study with enlarged hearts will go on to have heart disease. (bbc.com 4.8.2018).)

(Anm: Association Between Ambient Air Pollution and Cardiac Morpho-Functional Phenotypes. Insights From the UK Biobank Population Imaging Study. (…) Conclusions: In a large asymptomatic population with no prevalent cardiovascular disease, higher past exposure to particulate matter with an aerodynamic diameter <2.5 µm and nitrogen dioxide was associated with cardiac ventricular dilatation, a marker of adverse remodeling that often precedes heart failure development. Circulation. 2018;0:CIRCULATIONAHA.118.034856 (Originally published3 Aug 2018).)

(Anm: Forstørret hjerte - hypertrofisk kardiomyopati. Kardiomyopati betyr sykdom i hjertemuskelen. Hypertrofi betyr forstørret. Hypertrofisk kardiomyopati er en sykdom hvor hjertemuskelen er forstørret, og hvor dette kan føre til symptomer på grunn av svekket hjertefunksjon og plutselig død. (…) Hos 20-30% blir utløpet av venstre hjertekammer trangt, noe som gjør det tungt for hjertet å pumpe blodet ut i det store kretsløpet. Også forkammerene (atriene) kan etter hvert forstørres. Forandringene i hjertemuskulaturen og atriene disponerer for rytmeforstyrrelser i hjertet. I noen tilfeller kan slike rytmeforstyrrelser være alvorlige og medføre hjertestans. (nhi.no 28.10.2015).)

– NY EU-RAPPORT OM MILJØSTOFFER: – Dette er matvarene du bør være forsiktig med. Hver dag omgir vi oss med kjemikalier og ulike stoffer som er skadelige for helsen vår. (- For 60 år siden hadde mennesker under 10 ulike skadelige stoffer kroppen. I dag er det tallet mellom 200 og 400 giftstoffer og det kan gi uante konsekvenser. Nyere forskning fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet, Global Burden of Disease, viser at giftstoffene kan gjøre stor skade på hjernen vår.)

(Anm: NY EU-RAPPORT OM MILJØSTOFFER: – Dette er matvarene du bør være forsiktig med. Hver dag omgir vi oss med kjemikalier og ulike stoffer som er skadelige for helsen vår. Nå viser forskning at miljøgiftstoffer kan ha store konsekvenser for utviklingen av hjernen. For 60 år siden hadde mennesker under 10 ulike skadelige stoffer kroppen. I dag er det tallet mellom 200 og 400 giftstoffer og det kan gi uante konsekvenser. Nyere forskning fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet, Global Burden of Disease, viser at giftstoffene kan gjøre stor skade på hjernen vår. Forsker og toksikolog Gro Dehli Villanger ved Folkehelseinstituttet forklarer at det ofte kan være vanskelig å vite hvor det finnes uønskede kjemikalier, nettopp fordi det er en så stor del av hverdagslivet vårt. – Det finnes i plastemballasjer, i fisk- og sjømat og i kosmetikk, det er overalt, forteller Villanger. Den største utfordringen er at industrien ligger foran forskningen. Det gjør at det stadig utvikles nye stoffer, men det kan ta tid før man har god forskning på konsekvensene. (tv2.no 24.11.2018).)

(An