Ny refs fra Strasbourg

Igjen har Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg satt til side en dom fra Høyesterett. (aftenposten.no 12.11.2006)

Regjeringen og rettsstaten (aftenposten.no 20.1.2015)

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i (nrk.no 1.2.2015)

Tar dommen til Strasbourg (nrk.no 5.9.2008)

Kirurgdom til Strasbourg (vg.no 19.3.2015)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010)

Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror (dn.no 29.1.2015)

Domstolenes makt ved reformen av Grunnloven Carsten Smith høyesterettsjustitiarius emeritus (aftenposten.no 11.4.2014)

- Trenger vern også i Norge (forskning.no 31.5.2008)

Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no)

De unge boligtaperne (ukeavisenledelse.no 6.1.2012)

Dom: Din nattesøvn er en menneskeret (ibyen.dk 16.9.2009)

Nordsjødykkerne fikk medhold i Strasbourg (nrk.no 5.12.2013)

 

Obiora-saken til Strasbourg (aftenposten.no 1.2.2008)

- Den europeiske menneskerettsdomstolen. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandler klager mot stater om brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Den europeiske menneskerettsdomstolen. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandler klager mot stater om brudd på menneskerettighetene. Med 47 medlemsstater og 800 millioner innbyggere har domstolen en viktig rolle i Europa. EMD – en felleseuropeisk menneskerettsdomstol Hvordan klage til EMD? EMDs avgjørelser mot Norge EMDs betydning for norsk rett (nhri.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Menneskerettighederne gennemsyrer din hverdag mere, end du tænker over ...

(Anm: Menneskerettighederne gennemsyrer din hverdag mere, end du tænker over ... og sådan her har de udviklet sig de seneste 70 år. (jyllands-posten.dk 7.1.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Den norske rettsstaten er ignorant overfor internasjonale menneske­rettigheter.

(Anm: Den norske rettsstaten er ignorant overfor internasjonale menneskerettigheter. Hvilket medansvar har våre juridiske undervisningsinstitusjoner for kunnskapsmangelen som er avdekket når Norge må fjerne et vindkraftverk som har kostet over 6 milliarder å bygge? Fosendommen har skapt sjokkbølger. Norge står overfor krav om å måtte fjerne et vindkraftverk som har kostet over 6 milliarder å bygge. Landet fremstår også som ignorant overfor internasjonale menneskerettigheter. (…) Landet hadde da ikke brukt milliardene som kan være bortkastede etter Fosendommen. Det hadde heller ikke måttet bruke det som nå kan gå med til restaurering av naturskadene. Og ikke minst – landet hadde spart seg for et folkerettslig frynsede rykte. (khrono.no 2.11.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Arnfinnn Bårdsen valgt til seksjonspresident i Strasbourg. For første gang på 24 år vil det fremover sitte en norsk dommer i ledelsen av menneskerettsdomstolen.

(Anm: Arnfinnn Bårdsen valgt til seksjonspresident i Strasbourg. For første gang på 24 år vil det fremover sitte en norsk dommer i ledelsen av menneskerettsdomstolen. – En overveldende tillitserklæring fra mine dommerkolleger, sier Arnfinn Bårdsen. EMD-presidentens avgang utløser alltid en stollek i Strasbourg. For det første vil gjerne en av seksjonspresidentene, eller avdelingslederne om man vil, rykke opp. Deretter skal denne erstattes med en ny seksjonspresident. (rett24.no 20.9.2022).)

(Anm: Arnfinn Bårdsen. Arnfinn Bårdsen (født 11. juni 1966 i Stavanger) er jurist og dommer i Norges Høyesterett. Fra 2019 er han dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen.[1] (no.wikipedia.org).)

- Staten gjev ikkje etter for Sametingets krav om å stanse vindparkane på Fosen: VIL HA BÅDE VIND OG REIN. (- Kan vindturbinane på Fosen bli ståande utan at det bryt med samiske menneskerettar? Det er spørsmålet staten vil finne ut av no.) (- «Regjeringa bryt lova kvar dag med viten og vilje».)

(Anm: Staten gjev ikkje etter for Sametingets krav om å stanse vindparkane på Fosen: VIL HA BÅDE VIND OG REIN. SAMEKSISTENS: Ein rein vandrar rundt vindmøllene i Storheia vindpark på Fosen. Olje- og energidepartementet vil ikkje stanse vindnæringa i området enno, trass i høgsterettsdommen frå i fjor. RETTAR: Målet med nye undersøkingar på Fosen er å behalde både reindrifta og vindkrafta, seier statssekretær Elisabeth Sæther (Ap). Kan vindturbinane på Fosen bli ståande utan at det bryt med samiske menneskerettar? Det er spørsmålet staten vil finne ut av no. I fjor haust dømte Høgsterett at vindkraftkonsesjonen på Fosen av nettopp den grunnen var ugyldig. Som Klassekampen skreiv om i juni, har Sametinget fleire gongar bedt staten om å stanse drifta av vindparkane og setje i verk dommen. (…) «Regjeringa bryt lova kvar dag med viten og vilje» — HANS OLE EIRA (SP), FUNGERANDE SAMETINGSPRESIDENT. Likevel er han sikker på at konsekvensutgreiinga ikkje vil føre fram. (klassekampen.no 22.7.2022).)

- Undersøkelse om nordmenns holdning til samer: – Nedslående. 11 prosent i Nord-Norge har et negativt inntrykk av samer. (- I undersøkelsen kommer det også fram at 33 prosent i Nord-Norge og 24 prosent i sørsamiske områder har observert hatprat mot samer. Tallet er 15 prosent nasjonalt.)

(Anm: Undersøkelse om nordmenns holdning til samer: – Nedslående. 11 prosent i Nord-Norge har et negativt inntrykk av samer. Det kommer fram i en ny rapport om nordmenns holdninger til samer og nasjonale minoriteter. I reelle tall betyr det at over 50.000 mennesker i de nordligste fylkene har negative holdninger til samer. Det kommer fram i holdningsundersøkelsen til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NRS) mener undersøkelsen viser at vi har et stort holdningsproblem, spesielt i områder hvor det tradisjonelt bor samer. I undersøkelsen kommer det også fram at 33 prosent i Nord-Norge og 24 prosent i sørsamiske områder har observert hatprat mot samer. Tallet er 15 prosent nasjonalt. – Regjeringen kan ikke ignorere dette problemet. Nå har både NIM, Ytringsfrihetskommisjonen og et enstemmig Sameting tatt til orde for en egen handlingsplan mot samehets og diskriminering av samer, sier sametingsråden. (forskning.no 26.8.2022).)

- Støtt historisk rettssak om menneskerettighetsbrudd i psykiatrien.

(Anm: Støtt historisk rettssak om menneskerettighetsbrudd i psykiatrien. GRETE JOHNSEN JUNI 6, 2022 BLOGG. Pengene som samles inn går direkte til å dekke utgifter ved to saker mot staten om menneskerettighetsbrudd. Lenke til Spleis.no https://www.spleis.no/project/223146?fbclid=IwAR34awNi7IbKZ6TDtS36-dx3VCh9D8cs2w740yVi5iH7b8Pl0HoqjZCsyWA Overlevere av tvangspsykiatri saksøker staten for brudd på menneskerettighetene. For første gang klages staten, ved Helse- og omsorgsdepartementet, inn for menneskerettighetsbrudd i forbindelse med psykiatrisk tvangsbehandling i Norge. Disse to sakene er de første som kommer opp for retten fra ICJ-Norge (den norske avdelingen av International Commission of Jurist) sin pro bono-gruppe for menneskerettighetssaker knyttet til tvangsbruk i psykisk helsevern. (wso.no).)

(Anm: Category Archive. Below you'll find a list of all posts that have been categorized as “Blogg” (wso.no).)

- Støtt historisk rettssak om menneskerettighetsbrudd i psykiatrien. Pengene som samles inn går direkte til å dekke utgifter ved to saker mot staten om menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Støtt historisk rettssak om menneskerettighetsbrudd i psykiatrien. Pengene som samles inn går direkte til å dekke utgifter ved to saker mot staten om menneskerettighetsbrudd. Overlevere av tvangspsykiatri saksøker staten for brudd på menneskerettighetene. For første gang klages staten, ved Helse- og omsorgsdepartementet, inn for menneskerettighetsbrudd i forbindelse med psykiatrisk tvangsbehandling i Norge. Disse to sakene er de første som kommer opp for retten fra ICJ-Norge (den norske avdelingen av International Commission of Jurist) sin pro bono-gruppe for menneskerettighetssaker knyttet til tvangsbruk i psykisk helsevern. (…) Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset er de to saksøkerne som er utsatt for gjentatte menneskerettighetsbrudd ved gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. De to er blitt utsatt for tvangsmedisinering, isolering og beltelegging over flere innleggelser fra 1988 til 2016. (…) Gjennom disse sakene vil det settes søkelys på statens ansvar for den konkrete etterlevelsen av menneskerettighetene i psykiatrien. Det handler om retten til ikke å utsettes for umenneskelig behandling, og at grunnleggende menneskerettigheter skal beskytte oss, også i psykisk helsevern. (spleis.no).)

- Funksjonshemma vert oversett.

(Anm: Vidar Strømme, fagdirektør i NIM og Mina Haugen, rådgjevar i NIM. Funksjonshemma vert oversett. Måndag 15. august overrekker Ytringsfridomskommisjonen si ferske utgreiing. Både før og under kommisjonen si arbeidsperiode har me sett mange debattar om ytringsklima, ytringskultur, hatefulle ytringar og ytringsfridomen til utsette grupper. Dette er viktige spørsmål. Debattane handlar i stor grad om dei faktiske føresetnadane for ytringsfridomen, og kva som kan hindre reell ytringsfridom. (klassekampen.no 13.8.2022).)

(Anm: Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) (nhri.no).)

- Menneskerettighetsbrudd i fengsel kan gå uoppdaget på grunn av dårlig tilsyn: LITE KONTROLL I FENGSLENE. (- FANGET: Sivilombudet har sett flere eksempler på bruk av belteseng og sikkerhetsceller uten vedtak eller uten at vilkårene for å ta det i bruk har vært til stede.)

(Anm: Menneskerettighetsbrudd i fengsel kan gå uoppdaget på grunn av dårlig tilsyn: LITE KONTROLL I FENGSLENE. FANGET: Sivilombudet har sett flere eksempler på bruk av belteseng og sikkerhetsceller uten vedtak eller uten at vilkårene for å ta det i bruk har vært til stede. TILSYN: Ordningen med tilsyn i fengslene er for dårlig, mener Sivilombudet. Det går utover kontrollen på andre områder. I 2013 gjennomgikk Sivilombudet ordningen for tilsynsråd i fengsel. De avdekket flere svakheter og ba Kriminalomsorgen vurdere ordningen nærmere. (klassekampen.no 20.7.2022).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Rus og menneskerettigheter. (- Sammendrag.) (- Personer som bruker ulovlige rusmidler har de samme menneskerettighetene som alle andre.) (- Likevel er dette en gruppe som i praksis ofte opplever å få rettighetene sine satt under press.)

(Anm: Rus og menneskerettigheter. Sammendrag Personer som bruker ulovlige rusmidler har de samme menneskerettighetene som alle andre. Likevel er dette en gruppe som i praksis ofte opplever å få rettighetene sine satt under press. I 2020 døde 324 mennesker av overdose i Norge, det høyeste tallet på 20 år. I 2021 var antallet 241. Personer med alvorlige psykiske og rusrelaterte lidelser lever rundt 15 år kortere enn befolkningen ellers. Formålet med denne rapporten er å skape større bevissthet om statens menneskerettslige forpliktelser på rusfeltet, og hvor godt de er ivaretatt. Det er mye som fungerer på rusfeltet i dag, og mange får hjelpen de trenger. Samtidig finnes det også en rekke menneskerettslige utfordringer, noe denne rapporten illustrerer. (nhri.no – Utgitt21. september 2022).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Norges institusjon for menneskerettigheter blir kritisert på misvisende grunnlag.

(Anm: Adele M. Mestad,direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter; Jenny Sandvig, fagdirektør, Norges institusjon for menneskerettigheter. Norges institusjon for menneskerettigheter blir kritisert på misvisende grunnlag. Norges institusjon for menneskerettigheter har arbeidet med klima og menneskerettigheter. Nå kritiseres vi for rettsliggjøring uten demokratisk forankring. Denne kronikken er et forsøk på å oppklare misforståelser. Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) er et uavhengig offentlig organ med lovfestet mandat å fremme og beskytte menneskerettighetene. Nim er opprettet av Stortinget i tråd med prinsipper fra FN. (aftenposten.no 29.5.2022).)

(Anm: Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) (nhri.no).)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 299-317.)

- «Gåten Agnes»: Vi trenger mer åpenhet i kommunene.

(Anm: «Gåten Agnes»: Vi trenger mer åpenhet i kommunene. Annbjørg Horgar (SV) skriver i Midtnorsk debatt at hun er skuffet over Indre Fosen kommune som ikke gir journalist Tore Strømøy innsyn i 50 år gamle dokumenter. Strømøy har laget serien «Gåten Agnes» som blant annet tar opp hvordan offentlige etater behandlet Agnes Waade. Det Horgar tar opp er riktig og viktig. Det gikk kaldt nedover ryggen min: Hvordan kan vi ha tillit til et statsapparat som beskytter gjerningspersonene? (midtnorskdebatt.no 9.3.2022).)

- Merete og Inger-Mari ble isolert og tvangsmedisinert – får ikke saksøke staten. (- Jussprofessor Mads Andenæs sier de er forberedt på å ta saken helt til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.)

(Anm: Merete og Inger-Mari ble isolert og tvangsmedisinert – får ikke saksøke staten. Oslo tingrett mener søksmålet er foreldet. Umulig å gå til sak tidligere, kontrer advokat Mads Andenæs. Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset har saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene. De har blitt beltelagt, isolert og tvangsmedisinert en rekke ganger mens de har vært innlagt i det psykiske helsevernet. – Det er på høy tid at vi som har vært utsatt for tvang i psykiatrien blir sett og hørt, sa Eidsvik da saken gikk i Oslo tingrett i juni. Nå har imidlertid retten bestemt at de ikke vil behandle saken videre. Grunnen er at «det har gått for lang tid fra tvangsvedtakene ble fattet til det ble tatt ut søksmål». For langt tilbake i tid Eidsvik og Nesset har blitt utsatt for tvangsbehandling i perioden 1988–2016. I dommen kommer det frem at kvinnene burde gått til sak innen 2019 for å holde seg innenfor foreldelsesfristen. (nrk.no 25.7.2022).)

- Saksøker staten: Skal ha blitt ulovlig tvangsmedisinert over 100 ganger. (- Inger-Mari Eidsvik (57) og Merete Nesset (5 ) har gått til søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene.)

(Anm: Saksøker staten: Skal ha blitt ulovlig tvangsmedisinert over 100 ganger. Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset hevder de har blitt utsatt for en rekke ulovlige tvangsmidler i psykiatrien. Staten mener de har fått hjelpen de burde. Tvangsmedisinering, beltelegging og bruk av isolasjon. Psykiatrien i Norge er på ville veier, ifølge to kvinner som bor på hver sin kant av landet. Inger-Mari Eidsvik (57) og Merete Nesset (5) har gått til søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene. De mener de har blitt utsatt for ulovlig tvangsbehandling gjentatte ganger. (…) Over 100 tvangsmedisineringer Prosessfullmektig Mads Andenæs fører saken pro bono  med Føniks Advokater på vegne av Eidsvik og Nesset. Ifølge ham har kvinnene blitt ulovlig tvangsmedisinert mer enn 100 ganger til sammen. – Det er en veldig alvorlig beslutning med en høy terskel. Man kan ikke bare gjøre det fordi man tror det er best, sier Andenæs. (nrk.no 30.6.2022).)

- LEDER. Stortingets sklitakling. (- Norges institusjon for menneskerettigheter målbærer upopulære budskap i klimapolitikken.) (- Nå kommer straffen fra Stortinget i form av misvisende, grov og bøllete kritikk.)

(Anm: LEDER. Stortingets sklitakling. Norges institusjon for menneskerettigheter målbærer upopulære budskap i klimapolitikken. Nå kommer straffen fra Stortinget i form av misvisende, grov og bøllete kritikk. UNDERGRAVER AUTORITET: Kontroll- og konstitusjonskomiteen refser Norges institusjon for menneskerettigheter, i et forsøk på å undergrave institusjonens autoritet, skriver Dagbladet på lederplass. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble opprettet i 2015. Norge hadde fått kritikk for å mangle en tilstrekkelig uavhengig autoritet for å sikre menneskerettighetene. NIM var et svar på dette. Nå virker det som Stortingsflertallet har fått store problemer med denne institusjonen – og forsøker å undergrave dens autoritet. NIMs rolle er å gi juridiske vurderinger og innspill til Stortinget og øvrige myndigheter. Klimaendringene er ifølge FN en av de største truslene mot menneskerettighetene, altså i kjernen av NIMs mandat. Dermed er NIM i en posisjon hvor de blant annet skal påpeke hvilke konsekvenser lovene kan ha for klimapolitikken, og andre områder som gir klimakonsekvenser – som oljepolitikken. (dagbladet.no 26.5.2022).)

- Nå blir det klimasak i storkammeret i Strasbourg. EMD har besluttet at en sak knyttet til statenes ansvar for klimautslippene, skal heises til storkammer.

(Anm: Nå blir det klimasak i storkammeret i Strasbourg. EMD har besluttet at en sak knyttet til statenes ansvar for klimautslippene, skal heises til storkammer. (RETT24): Dette ligger dermed an til å bli den første virkelig store klimasaken i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Den underliggende saken gjelder et søksmål fra en liten sveitsisk organisasjon for klimaengasjerte eldre kvinner. Damene i «Verein KlimaSeniorinnen» saksøkte Sveits, blant annet med krav om at regjeringen er forpliktet til å oppfylle utslippsmålene i Paris-avtalen. (…) I dette tilfellet har retten besluttet at saken skal gå rett til storkammeret, og under hasteklausulen i den såkalte «Rule 41» i domstolens statutter. (rett24.no 4.5.2022).)

- REFSER MEDIENE I KLIMASAKEN: - NORSK PRESSE ER BLITT NYTTIGE REDSKAPER FOR KRAFTBRANSJEN.

(Anm: REFSER MEDIENE I KLIMASAKEN: - NORSK PRESSE ER BLITT NYTTIGE REDSKAPER FOR KRAFTBRANSJEN. Under den store mediekonferansen i Bergen var klimadekningen i norske medier ett av stridstemaene. (kampanje.no 6.5.2022).)

- Medieundersøkelsen 2022. «Vi kommer alle til å dø!», skriker Leonardo Di Caprios forsker på direktesendt TV i katastrofefilmen «Don’t Look Up». Noen klimaforskere mener at også alvoret i klimakrisen ikke kan eller bør underspilles. (- Andre frykter at slik alarmisme bare fører til passivitet og handlingslammelse.)

(Anm: Medieundersøkelsen 2022. «Vi kommer alle til å dø!», skriker Leonardo Di Caprios forsker på direktesendt TV i katastrofefilmen «Don’t Look Up». Noen klimaforskere mener at også alvoret i klimakrisen ikke kan eller bør underspilles. Andre frykter at slik alarmisme bare fører til passivitet og handlingslammelse. Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at vi har stadig dårligere tid på oss for å begrense den globale oppvarmingen. Men selv om klimaforskerne i stor grad er enige om hva som kommer til å skje, er de uenige i hvordan budskapet best kommuniseres. Hvordan skal mediene forholde seg til klimaforskere med ulike tilnærminger til hvordan deres dramatiske funn best bør formidles? Og bør mediene gjøre andre vurderinger knyttet til balanse og språkbruk når de dekker klima enn andre problemstillinger? I 2022 har Medieundersøkelsen gått ut til norske journalister, redaktør og forskere, i tillegg til Norges øvrige befolkning. Hele undersøkelsen finner du her. Se opptaket av sesjonen under årets Mediedager: (…) (nordiskemediedager.no 4-6.5.2022).)

- Advarer USA: - Ingen vei tilbake. Senatet foreslår å erklære Russland som en terroriststat. (- Land som står på lista i dag er Cuba, Syria, Nord-Korea og Iran.) (- Hvis dette blir vedtatt, krysser Washington en grense. Da finnes det ingen vei tilbake, sier Alexander Darchiev, leder for Nord-Amerika-divisjonen i det russiske utenriksdepartementet.)

(Anm: Advarer USA: - Ingen vei tilbake. Senatet foreslår å erklære Russland som en terroriststat. Det skaper sterke reaksjoner hos russerne. MOSKVA: I et intervju med det russiske, statskontrollerte nyhetsbyrået Tass, advarer det russiske utenriksdepartementet USA om konsekvenser av lovforslag. - Hvis dette blir vedtatt, krysser Washington en grense. Da finnes det ingen vei tilbake, sier Alexander Darchiev, leder for Nord-Amerika-divisjonen i det russiske utenriksdepartementet. Han påpeker at det kan føre til alvorlig skade på den gjensidige diplomatiske relasjonen mellom landene, og til og med en total ødeleggelse. - Amerikanerne har blitt advart, sier han. Det sier han i et intervju med det russiske, statskontrollerte nyhetsbyrået Tass. - Mye vanskeligere Senatet vedtok en såkalt ikke-bindende resolusjon 27. juli - et uttrykt ønske om å føre Russland på lista over land USA anser som terroriststater. Land som står på lista i dag er Cuba, Syria, Nord-Korea og Iran. (dagbladet.no 13.8.2022).)

- Venstre-leder Guri Melby om oligark-tilgang i norske havner: – En sikkerhetspolitisk skandale.

(Anm: Venstre-leder Guri Melby om oligark-tilgang i norske havner: – En sikkerhetspolitisk skandale. Som følge av regjeringens unntak fra EUs sanksjoner mot Russland, kan en oligark med forbindelser til Putin fortsatt lande fisk i norske havner. Venstres Guri Melby er opprørt. (…) Da Norge innførte et havneforbud mot russiske skip, lagde regjeringen et særnorsk unntak fra EUs sanksjoner som sørget for at russiske fiskefartøy fortsatt skulle få operere fritt i norske havner. En av dem som eier skip som har benyttet norske havner etter sanksjonene er oligarken Vitaly Orlov. (dn.no 13.8.2022).)

- I hele EU er russiske skip utestengt – i Norge får oligarken gjøre business som før. (- Han har sendt penger til Putins parti og skaffer inntekter til Putins Russland.) (- I Norge har Vitaly Orlov og russiske fiskefartøyer helt egne spilleregler.) (- i Norge er det business as usual.)

(Anm: I hele EU er russiske skip utestengt – i Norge får oligarken gjøre business som før. Han har sendt penger til Putins parti og skaffer inntekter til Putins Russland. I Norge har Vitaly Orlov og russiske fiskefartøyer helt egne spilleregler. Etter Russlands invasjon av Ukraina er store russiske skip bannlyst over hele Europa, men i Norge er det business as usual. Russiske fiskefartøyer får fortsatt anløpe norske havner som Kirkenes og Tromsø, lande fisk i Norge og hente inn potensielle milliardinntekter. Slik bidrar Norge til at Putin får pengestrømmer Russland avskjæres fra i EU-land. Hele målet med sanksjonene mot Russland var å ramme russisk økonomi. Hvordan fikk den norske regjeringen innført et unntak som sørger for det stikk motsatte? (dn.no 12.8.2022).)

- Professor mener Norge opptrer som en «underdanig småstat» i møte med Kina-avsløringene. (- Responsen viser at økonomiske interesser trumfer menneskerettigheter, mener eksperter.)

(Anm: Professor mener Norge opptrer som en «underdanig småstat» i møte med Kina-avsløringene. Flere har etterlyst klar tale fra norske myndigheter etter avsløringene i Kina. Responsen viser at økonomiske interesser trumfer menneskerettigheter, mener eksperter. Hverken utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) eller tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har kommentert avsløringene fra Kina. Reaksjonene på de lekkede bildene og dokumentene fra fangeleirene i Kina har ikke latt vente på seg. Venstre-leder Guri Melby kaller det «statlig terrorisme». Storbritannias utenriksminister kaller menneskerettighetsbruddene «sjokkerende». Det samme gjør hennes tyske motpart, som også krever en granskning. Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt (Ap), har ennå ikke uttalt seg om avsløringene. Det får Amnesty International til å reagere. (aftenposten.no 26.5.2022).)

- Reagerer: Norge droppet markering.

(Anm: Reagerer: Norge droppet markering. Norge ble ikke med på markeringen mot Kinas massakre og prøver samtidig å selge kineserne melk og svinekjøtt. Venstre-leder Guri Melby reagerer på timingen. 4. juni trosset mange land advarslene fra Kina og delte bilder av tente lys i sine offisielle sosiale medier. Lysene er en protest mot Kinas massakre på Tiananmen-plassen i Beijing i 1989. (dagbladet.no 14.6.2022).)

- FN: Kinas interneringsleirer i Xinjiang kan være forbrytelser mot menneskeheten. (- Minutter før hun gikk av, la FNs menneskerettssjef fram rapporten som slår fast at Kinas internering av uigurer og andre muslimske minoriteter i Xinjiang-regionen kan være forbrytelser mot menneskeheten.)

(Anm: FN: Kinas interneringsleirer i Xinjiang kan være forbrytelser mot menneskeheten. Minutter før hun gikk av, la FNs menneskerettssjef fram rapporten som slår fast at Kinas internering av uigurer og andre muslimske minoriteter i Xinjiang-regionen kan være forbrytelser mot menneskeheten. Rapporten utgis til tross for press fra kinesiske myndigheter om ikke å publisere den. Kina er beskyldt av menneskerettsgrupper og journalister for ha satt rundt en million uigurer og andre muslimske minoriteter i fangeleirer og fengsler i regionen de siste fem årene. Beijing sier leirene er nødvendig i kampen mot ekstremisme, og har beskrevet rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) som en vestlig kampanje for å sverte landets rykte. Rapporten er basert på intervjuer med folk som har sittet internert og andre med kunnskap om forholdene i åtte leirer i regionen. Knusende konklusjon – Det er begått alvorlige menneskerettsbrudd i Xinjiang, i kontekst av regjeringens gjennomføring av strategi mot terrorisme og «ekstremisme», innledes konklusjonen i rapporten med. (nrk.no 1.9.2022).)

(Anm: UNITED NATIONS HUMAN RIGHTS.  OFFICE OF THE HIGH COMMISIONER. OHCHR Assessment of human rights concerns in the Xinjiang Uyghur Autonomous Region, People’s Republic of China. FOCUS China. (ohchr.org – PUBLISHED 31 August 2022).) (PDF)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Verdens land mintes massakren på Tiananmen. Men fra Norge var det stille. (- I 1989 samlet titusener av kinesiske studenter og aktivister seg på Den himmelske fredsplass.) (- Lørdag var det 33 år siden kinesiske soldater rullet tanksene sine inn på Tiananmen-plassen i Beijing.)

(Anm: Verdens land mintes massakren på Tiananmen. Men fra Norge var det stille. Hongkongkomiteen i Norge er skuffet og mener Norge driver med selvsensur. I 1989 samlet titusener av kinesiske studenter og aktivister seg på Den himmelske fredsplass. (…) Lørdag mintes flere utenlandske konsulater i Hongkong dagen på sosiale medier. (…) Fakta Massakren på Tiananmen-plassen 4. juni 1989 rykket kinesisk militære inn på Den himmelske freds plass, eller Tiananmen-plassen, i Beijing. Der hadde titusener av studenter demonstrert i flere uker for demokratiske reformer. Det er uvisst hvor mange mennesker som ble drept, men rapporter sier alt fra hundrevis til tusenvis kan ha blitt ofre for brutaliteten. I ettertid har Kina nektet all omtale av hendelsen. For eksempel er alle internettsøk på hendelsen blokkert i Kina. (aftenposten.no 4.6.2022).)

- Reagerer: Norge droppet markering.

(Anm: Reagerer: Norge droppet markering. Norge ble ikke med på markeringen mot Kinas massakre og prøver samtidig å selge kineserne melk og svinekjøtt. Venstre-leder Guri Melby reagerer på timingen. 4. juni trosset mange land advarslene fra Kina og delte bilder av tente lys i sine offisielle sosiale medier. Lysene er en protest mot Kinas massakre på Tiananmen-plassen i Beijing i 1989. (dagbladet.no 14.6.2022).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Frihandelsavtale med Kina: Kryper for diktaturet.

(Anm: Torbjørn Færøvik, forfatter og Kina-kjenner. Frihandelsavtale med Kina: Kryper for diktaturet. Etter at forholdet til Kina ble «normalisert» dro lystige norske forhandlere igjen til Beijing. For nå skulle vi tjene store penger på diktaturet, ikke millioner, men milliarder. MER RIKDOM: Det var tydelig at den daværende regjeringen med Erna Solberg i spissen betraktet frihandelsforhandlingene som en teknisk affære. Slik tenkte Erna Solberg, og slik tenker Jonas Gahr Støre. At Norge i jakten på enda mer rikdom kan komme i et uheldig avhengighetsforhold til Kina, har åpenbart ikke enset dem, skriver kronikkforfatteren. Her er Solberg sammen med Kinas president Xi Jinping i 2017. Hvor mye må til før Norge avbryter frihandelsforhandlingene med Kina?Holder det at Kina internerer mer enn en million uigurer under ekstreme forhold i den vestlige Xinjiang-regionen? Eller bør det bli to eller tre millioner før regjeringen sier at nok er nok? (dagbladet.no 29.5.2022).)

- Norge ser ikke forskjell på venn og fiende. (- Det er første gang verden har fått se bilder fra innsiden av leirene i Xinjiang-provinsen, der anslagsvis én til to millioner medlemmer av den muslimske uigur-minoriteten blir internert. I andre land er reaksjonene sterke – men ikke i Norge.)

(Anm: Carl Johansen, utenrikspolitisk talsperson i MDG. Norge ser ikke forskjell på venn og fiende. Skal de nye, grusomme avsløringene av overgrep mot uigurene bli dråpen for Norge? Ikke noe tyder på det. Nylig ble tusenvis av dokumenter hentet ut fra kinesiske politiservere av en ukjent hacker. Funnene ble presentert av 14 medieorganisasjoner i Europa, USA og Japan. Det er første gang verden har fått se bilder fra innsiden av leirene i Xinjiang-provinsen, der anslagsvis én til to millioner medlemmer av den muslimske uigur-minoriteten blir internert. I andre land er reaksjonene sterke – men ikke i Norge. Det norske hykleriet er omfattende og institusjonalisert. Norge shopper diktatorer som andre shopper klær. (nrk.no 3.6.2022).)

- Disse yrkene tiltrekker seg flest psykopater. Noen yrker tiltrekker seg flere psykopater enn andre, og Anders’ yrke er i toppen. (– Advokatyrket er et yrke der man får ganske mye makt og innflytelse hos klienten.) (- Se listene over de ti mest og minst populære stillingene blant psykopater nederst i saken.)

(Anm: Disse yrkene tiltrekker seg flest psykopater. Noen yrker tiltrekker seg flere psykopater enn andre, og Anders’ yrke er i toppen. Ekspert forteller hva du bør gjøre hvis du jobber sammen med en psykopat. Psykopater beskrives gjerne som empatiløse og kyniske. Men hvilke yrker er mest populære blant psykopater? Det har psykolog Kevin Dutton undersøkt i boken The Wisdom of Psychopaths: What Saints, Spies, and Serial Killers Can Teach Us About Success. Dutton har kommet frem til de ti yrkene som tiltrekker seg flest og færrest psykopater. Se listene over de ti mest og minst populære stillingene blant psykopater nederst i saken. (…) Advokat i toppen. Anders Flatabø har yrket med nest flest psykopater – advokat. – Advokatyrket er et yrke der man får ganske mye makt og innflytelse hos klienten. Klienten stoler på det advokaten sier, stort sett. I tillegg er det, særlig i retten, en arena der en advokat kan få boltre seg og få mye oppmerksomhet. (…) Flatabø er enig. – Jeg vil først og fremst si at man bør komme seg unna. Hvis man jobber sammen med en psykopat, bør man høre med kolleger og andre på arbeidsplassen eller tidligere arbeidsplasser. (...) – Kom deg unna Psykolog Engen Nilsen er ikke i tvil om hva man bør gjøre hvis man tror at man jobber sammen med en psykopat. Da kan man dele erfaringer, råder han. (vg.no 22.9.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- NISO MED FULL HAALAND-STØTTE: − JEG FØLER FOR Å TA HAM I FORSVAR. ULLEVAAL (VG) NISO-sjef Erlend Hanstveit synes det blir galt å kritisere Erling Braut Haaland for å ha valgt Manchester City – en klubb der eierne beskyldes for grove menneskerettighetsbrudd. (– Haaland og Norge har vært tydelige med å ta del i kollektive markeringer, og har vært et foregangsland i markeringer mot Qatar.)

(Anm: NISO MED FULL HAALAND-STØTTE: − JEG FØLER FOR Å TA HAM I FORSVAR. ULLEVAAL (VG) NISO-sjef Erlend Hanstveit synes det blir galt å kritisere Erling Braut Haaland for å ha valgt Manchester City – en klubb der eierne beskyldes for grove menneskerettighetsbrudd. Under onsdagens pressekonferanse måtte Haaland igjen forsvare eget klubbvalg. NRK stilte følgende spørsmål: – Eierne i Manchester City beskyldes for massive menneskerettighetsbrudd og for å fengsle egne innbyggere. Du spiller nå for Manchester City. Hva tenker du om eierne i klubben du representerer? – Jeg har aldri møtt dem, så jeg kjenner de ikke sånn. Det er ganske kraftige beskyldninger du kommer med der. Når du sier det på den måten, kan jeg ikke annet enn å ikke si så mye om det. Jeg synes det blir litt for drøye ord der, svarte Haaland. Erlend Hanstveit, forbundsleder i NISO (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon), er særdeles glad for at diskusjoner om menneske- og arbeidstakerrettigheter har skutt fart i idretten. – Men jeg føler for å ta Haaland i forsvar på denne, sier han. – Vi må være forsiktig med å stille enkeltspillere for mye til ansvar for det som foregår i internasjonal fotball. I dette tilfellet handler det om hvilke krav Premier League stiller til klubbenes eiere, og det er et spørsmål for ledelsen i Premier League og i klubborganisasjonen. Det er der skytset må rettes, mener Hanstveit. (…) – Haaland og Norge har vært tydelige med å ta del i kollektive markeringer, og har vært et foregangsland i markeringer mot Qatar. Det er jo ganske solide markeringer, som har litt å bety. Det er å ta et standpunkt. Jeg tror det er lett å undervurdere det, sier Hanstveit. (vg.no 22.9.2022).)

- HEVDER HAN BLE TORTURERT I UAE: RETTER KRAFTIG KRITIKK MOT HAALAND.

(Anm: HEVDER HAN BLE TORTURERT I UAE: RETTER KRAFTIG KRITIKK MOT HAALAND. LONDON (VG) Matthew Hedges (35) skal ha blitt torturert i et fengsel i De forente arabiske emirater i flere måneder. Nå rykker han ut mot Erling Braut Haaland (22) og Martin Ødegaard (23). – Både Haaland og Ødegaard er ambassadører for et totalitært regime, sier engelskmannen til VG. Han peker ikke på de norske spillerne alene, men på alle dem som representerer klubber med bånd til regimer i Midtøsten. (vg.no 21.9.2022).)

- Premier League-managerenes klokker. Hvilke klokker velger Jürgen Klopp og Ole Gunnar Solskjær til kamp? (- Klokken har en startpris på rundt 750.000 kroner, med en kasse i titanium, og et urverk i samme materiale. Den har også en tourbillon, og en ekstra tidssone. Kjekt.)

(Anm: Premier League-managerenes klokker. Hvilke klokker velger Jürgen Klopp og Ole Gunnar Solskjær til kamp? (…) Prisen begynner rundt 55.000 kroner. Det skal forøvrig legges til at Solskjær, før han ble manager, pleide å sees med en Breitling Emergency. (…) Lampards variant er like blå som Chelsea, og har en startpris på knappe 200.000 kroner, om du jogger ned på Urmaker Bjerke og bestiller en. (…) Nyprisen på klokken ved lansering i 2017 var omkring 425.000 kroner, men er bare laget i 50 eksemplarer, så det er naturlig å anta at prisen i dag er vesentlig høyere. Klopp skal forøvrig ha en solid IWC og A. Lange & Söhne-samling. (…) Manchester City-sjefen Pep Guardiola skal være svært glad i Richard Mille, og er mye sett med en spesiell utgave, en RM010 Automatic AMC Blue, som kun er produsert i 30 eksemplarer. Klokken har en startpris på rundt 750.000 kroner, med en kasse i titanium, og et urverk i samme materiale. Den har også en tourbillon, og en ekstra tidssone. Kjekt. (finansavisen.no 17.10.2019).)

(Anm: Åge, Ida og Uret. Vendelbo dialekt efter Niels Hausgaard (…) Men det var noget der stu i dej annonce Jeg løste i et av ugeblåene. Der stu også at sånt en klokk som dej her er beregnet til at gå mæ på månen. Mon ikk hvis du blev skudt op på månen Du vill blæss på hav´ klokken er. Der stor åss dej er go til bjerg-bestigning Og hva slags sport det skal vær. Dej er åsse gu hves maj er raser-tjørere å hvis maj er pilot. Å så vidt jeg ve gor ålle stjernene med det i Hollywood. (holmhansen.net).)

- Tolga-saken: Brødrene fikk medhold i Høyesterett. (- Spørsmålet for Høyesterett har vært om et slikt søksmål kan rettes direkte mot kommunen som ansvarlig, eller om det er staten som hefter for kommunen, sier brødrenes advokat Nicolai V. Skjerdal og fortsetter: – Vårt syn har vært at ansvaret bør plasseres hos den myndighet som måtte bryte menneskerettighetene.)

(Anm: Tolga-saken: Brødrene fikk medhold i Høyesterett. Brødrene Lars Peder og Magnus Holøyen mente de hadde krav på erstatning for krenkelser og påkjenning fra Tolga kommune. Bakgrunnen var at kommunen i flere år hadde registrert dem som psykisk utviklingshemmede og meldt inn til fylkesmannen at de trengte vergemål. Kommunen selv mente at søksmålet måtte avvises. Etter kommunens syn må slike søksmål rettes mot staten. Kommunen fikk medhold i tingretten og lagmannsretten, men nå har brødrene fått medhold i Høyesterett. – Høyesterett ga brødrene medhold og kom til at søksmålet kan fremmes mot kommunen. Det ble lagt vekt på at spørsmålet måtte avgjøres etter vanlige nasjonale regler, heter det i en pressemelding fra Høyesterett fredag. Etter intern norsk rett kan søksmål reises mot den offentlige instans som saksøker mener å ha et krav mot, slår Høyesterett fast. – Holøyen-brødrene krever oppreisningserstatning overfor kommunen fordi kommunen har krenket deres menneskerettigheter. Spørsmålet for Høyesterett har vært om et slikt søksmål kan rettes direkte mot kommunen som ansvarlig, eller om det er staten som hefter for kommunen, sier brødrenes advokat Nicolai V. Skjerdal og fortsetter: – Vårt syn har vært at ansvaret bør plasseres hos den myndighet som måtte bryte menneskerettighetene. Vi er glad for at Høyesterett er enig med oss. Denne avklaring fra Høyesterett har vært nødvendig. (vg.no 18.2.2022).)

- Brudd på menneskerettigheter i konfliktområder – den «glemte» avvisningsgrunnen. (- Det er ikke forbudt etter anskaffelsesregelverket å avvise hverken tilbud eller tilbydere som medvirker til brudd på menneskerettighetene i konfliktområder, slås det fast i en fersk rapport.)

(Anm: Brudd på menneskerettigheter i konfliktområder – den «glemte» avvisningsgrunnen. Det er ikke forbudt etter anskaffelsesregelverket å avvise hverken tilbud eller tilbydere som medvirker til brudd på menneskerettighetene i konfliktområder, slås det fast i en fersk rapport. Her tas det til orde for å lage veiledning om hvordan offentlige innkjøpere kan og skal påse at tilbydere overholder menneskerettighetene i konfliktområder, og at tilbydere som medvirker til brudd på disse retningslinjene, kan avvises av offentlige innkjøpere. Det må også utarbeides standard kontraktsvilkår til formålet, heter det. LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp står bak rapporten «Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder». (anbud365.no 5.1.2022).)

- De skremmer varslere. (- Den tidligere dommeren i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har gjennomgått saken til varsleren Liv Beathe Hauger, som dagbladet.no skrev om i går. )

- De skremmer varslere
dagbladet.no 4.3.2011
Menneskerettighets-ekspert Gro Hillestad Thune mener Oslo kommunes håndtering av overgreps-varsling var uprofesjonell - og skremmer varslere.

(Dagbladet): - Oslo kommune straffet Liv Beathe Hauger, istedet for å sette systemet under lupen. Kommunen vred seg unna sitt ansvar. I Haugers sak ser jeg mange av de problemene som desverre er typisk for varslersaker, sier Hillestad Thune, som mener norske myndigheter kan ha brutt menneskerettighetene i sin behandling av varsleren.

Den tidligere dommeren i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har gjennomgått saken til varsleren Liv Beathe Hauger, som dagbladet.no skrev om i går.

Kort tid etter varslingen ble en sykmeldt Hauger anklaget for å ha forsuret arbeidsmiljøet og ilagt en tjenestepåtale. Den har hun brukt store deler av sitt voksne liv på å renvaske seg fra, gjennom klagesaker og en rettssak.

Gir Oslo kommune skylda
I en formell vurdering av Hauger sak, gir nå Thune Oslo kommune skylda for Haugers skjebne :

«Hovedproblemet - altså saken kjerne - er etter mitt syn den manglende profesjonelle håndtering av konflikten som oppstod på arbeidsplassen da overgrepet mot brukeren ble varslet.»

Hun mener kommunen, i stedet for å ta påstanden på alvor og ivareta de impliserte, bidro til ytterligere konflikt og lot Hauger bli problemet.
«Dette har påført henne betydelige belastninger,» skriver Hillestad Thune.

- En rettssikkerhetsgaranti
Hun understreker at det å varsle om mistanke om overgrep mot forsvarsløse personer, er noe samfunnet bør verdsette høyt.
- I praksis er våkne og ansvarlige omsorgsarbeidere den viktigste rettssikkerhetsgaranti for sårbare personer som befinner seg i lukkede systemer. Dette på grunn av manglende ressurser og begrensede kontrollmekanismer. Varsling innebærer alltid et element av kritikk som de kritiserte vil forsøke å bortforklare. Derfor er det særdeles viktig at myndighetene tar slike saker på alvor og behandler alle impliserte med respekt.

Sivilombudsmannen fastslo at tjenestepåtalen mot Hauger var å betrakte som straff - som Oslo tingrett senere lot stå.
- Når straffen av Hauger blir stående, sender Oslo kommune ut et farlig signal. Det er jo kjent at de fleste varslere fraråder andre å varsle. Det er for belastende. Desverre gir kommunen i denne saken same beskjed: At varslere risikerer å bli straffet, sier Hillestad Thune.

- Brudd på menneskerettene
I løpet av de senere åra har Hauger blitt arbeidsufør, og forsøkt å ansvarliggjøre myndigheten også for sine helseproblemer - uten hell. Hillestad Thune mener det er gode grunner for å hevde at det har skjedd brudd på hennes rettigheter under artikkel 8 i EMK. Bestemmelsen står i menneskerettighetsloven, og forbyr uproporsjonale inngrep i privatsfæren og pålegger myndighetene en postivt plikt til respektere individets psykiske og fysiske integritet. Hun viser også til artikkel 3, som pålegger myndighetene undersøkelsesplikt ved mistanke om alvorlige overgrep.

Oslo kommune, ved byrådssekretær Kai-Morten Terning, ønsker ikke å kommentere Liv Beathe Haugers sak eller kritikken fra menneskerettighetsadviokat Gro Hillestad Thune.

Dagbladet har det siste året skrevet rundt 50 reportasjer om Kommune-Norges og politiets håndtering av varsling av overgrep mot utviklingshemmede. Flere av undersøkelsene og reportasjene er lenket til denne artikkelen.

Dagblad-reportasjene førte til forrige måneds stortingsdebatt om varsling av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede. I forrige uke publiserte regjeringen nye tiltak for å bekjempe og håndtere overgrep mot utviklingshemmede.(...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Nye tiltak for å bekjempe og håndtere overgrep mot utviklingshemmede (regjeringen.no.no 28.2.2011).)

- Stiller EMK nå krav om skyld ved straff?

(Anm: Stiller EMK nå krav om skyld ved straff? – Merknader til Høyesteretts dom 15. april 2021 (HR-2021-797-A). Lov og Rett. 2022;61(2).)  

- Reiste sak - anmelder sakkyndige. I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur. (- Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like.) (- Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på. - Dette er respektløst.)

(Anm: Reiste sak - anmelder sakkyndige. I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur. — Jeg opplevde at Lars Weisæth forsøkte å ydmyke meg, sier Hauger. Psykiateren var oppnevnt som sakkyndig for retten, for å vurdere senskadene til Liv Beathe Hauger. Hun ble uføretrygdet etter en konflikt på institusjonen der hun jobbet. Hauger varslet om det hun mente var seksuelle overgrep mot en beboer på institusjonen, men tapte erstatningssaken. Erklæring Da anken skulle behandles, ble Lars Weisæth oppnevnt. Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like. Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på. - Dette er respektløst. Utgangspunktet for at hun er blitt syk, nemlig den vanskelige varslerrollen, feies bort, i stedet er det hennes forfølgelse av saken som blir gjort til problem, sier Hillestad Thune. Hun mener Weisæth går for langt når han konkluderer i erklæringen med at «han ikke kan se at hun skal ha erstatning». (aftenposten.no 7.1.2011).)

- Hvor længe vil verden se på, at Rusland og Kina systematisk smadrer enhver demokratisk proces?

(Anm: Hvor længe vil verden se på, at Rusland og Kina systematisk smadrer enhver demokratisk proces? Ruslands og Kinas stormagtsintentioner bør få omverdenen til at reagere. Det er mørke tider for demokratiet i Rusland og Kina. Hver dag byder på nye systemkvælertag, der skal sikre, at folket tvinges til et liv uden retten til at tænke, tro og ytre sig frit. (jyllands-posten.dk 31.12.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Kritiserer Norges oppførsel i FN: – Skuffende, uforståelig og dypt problematisk. (- Er et sunt miljø en menneskerett? Et mektig FN-organ kan snart ta stilling til dette.) (- Norge har ikke bestemt seg om forslaget – og blir beskyldt for å stikke kjepper i hjulene.)

(Anm: Kritiserer Norges oppførsel i FN: – Skuffende, uforståelig og dypt problematisk. Er et sunt miljø en menneskerett? Et mektig FN-organ kan snart ta stilling til dette. Norge har ikke bestemt seg om forslaget – og blir beskyldt for å stikke kjepper i hjulene. BEKYMRET: Amnesty mener klimaendringene truer muligheten til å beskytte alle menneskerettighetene. – Norges posisjon i denne saken er skuffende, uforståelig og dypt problematisk, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Etter flere år med forhandlinger og press fra aktivister og eksperter, er FNs øverste organ for menneskerettigheter nå nær ved å behandle et stort spørsmål: skal en anerkjenne retten til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø? Hvis FNs menneskerettighetsråd anerkjenner denne retten, er det første gang rådet så tydelig knytter klima og miljø til folks grunnleggende rettigheter. En slik uttalelse er ikke rettslig bindende. Amnesty mener likevel det vil være et sterkt signal og viktig redskap i klimakampen. (nrk.no 30.8.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Veiledning og råd. (- Det er myndighetenes forpliktelse å skape et forsvarlig system for å sikre at menneskerettighetene etterleves i Norge. (- Hvor du kan henvende deg for en mulige klage – både i og utenfor rettsvesenet.)

(Anm: Veiledning og råd Det er myndighetenes forpliktelse å skape et forsvarlig system for å sikre at menneskerettighetene etterleves i Norge. Dersom du mener at dine menneskerettigheter er brutt eller at myndighetene ikke har sikret dem på en egnet måte, kan du lese på denne siden om hvor du kan henvende deg for en mulige klage – både i og utenfor rettsvesenet. (nhri.no).)

(Anm: Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) (nhri.no).)

- Åpenhetsloven: Advokater skremmer unødig.

(Anm: Åpenhetsloven: Advokater skremmer unødig. Terskelen for sanksjoner vil være høy, og vil trolig først være aktuell dersom virksomhetene ikke følger opp etter råd og veiledning, skriver artikkelforfatterne. Halvard Helle og Anders Ødegård i Advokatfirmaet Schjødt skriver i Rett24 at åpenhetslovens sanksjonsregime bør utsettes. Virke har også vært bekymret for hvordan tilsynet vil håndheve regelverket når dette trer i kraft til sommeren. Forbrukertilsynet har imidlertid vært tydelige på at veiledning vil være tilsynets hovedaktivitet i starten. Dette budskapet kommuniserer vi til våre medlemmer. Virke organiserer og representerer over 24 000 virksomheter, og mange av våre medlemsbedrifter tar kontakt med oss for veiledning. (rett24.no 11.3.2022).)

- Innlegg: En lov med gode intensjoner, men trøblete regelverk – og lett å sno seg unna? Intensjonene er de beste, men vi frykter at selskapene som gjør minst for å etterleve åpenhetsloven, kommer best ut.

(Anm: Mahrukh Mahmood, advokatfullmektig, Nils Kristian Lie, partner, og Ole André Oftebro, partner, alle i Kluge Advokatfirma as. Innlegg: En lov med gode intensjoner, men trøblete regelverk – og lett å sno seg unna? Intensjonene er de beste, men vi frykter at selskapene som gjør minst for å etterleve åpenhetsloven, kommer best ut. For «alle grunnleggende krav til lønns- og arbeidsvilkår er ivaretatt ved fabrikken» er vel greit? Gjennom debattinnlegg og presseoppslag begynner det sakte å synke inn at mellom 7000 og 8000 norske virksomheter snart må forholde seg til nyvinningen åpenhetsloven. I tillegg til virksomhetene som direkte omfattes av loven, er det en underskog av små og mellomstore bedrifter som indirekte må forholde seg til loven, ved at kravene videreføres i kontrakter. Loven, og sanksjonsbestemmelsene i den, vil gjelde fra 1. juli neste år, og det haster mer enn litt at de konkrete pliktene i loven klarlegges. Selv om lovens intensjoner er de beste, frykter vi ellers at selskapene som gjør minst for å etterleve loven vil trekke det lengste strået. (dn.no 22.10.2021).)

(Anm: Åpenhetsloven: Nye plikter for større bedrifter. Stortinget vedtok i juni 2021 åpenhetsloven: "Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold". Loven skal tre i kraft i juli 2022. Det kan bli aktuelt at de forskjellige reglene trer i kraft til ulik tid. Hovedpunktene i åpenhetsloven - Loven skal fremme respekt for menneskerettigheter og gi tilgang til informasjon. - Loven gjelder for større virksomheter. (…)  (arbinn.nho.no).)

- Dagens tegning: Kurt Westergaard.

(Anm: Dagens tegning: Kurt Westergaard. I nekrologer fra ind- og udland er der enighed om den arv han efterlader sig. (jyllands-posten.dk 20.7.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Når Kina skal drepe en avis. (- Hvor mange politifolk trengs for å arrestere én sjefredaktør?) (- Svaret er 500.) (- Arrestasjonene i Apple Daily skjedde bare dager etter Nato-toppmøtet i Brussel, der generalsekretær Jens Stoltenberg var oppsiktsvekkende krass mot både Kina og Russland.)

(Anm: Når Kina skal drepe en avis. Hvor mange politifolk trengs for å arrestere én sjefredaktør? Det er bare å telle på dette bildet fra Hongkong-avisen Apple Daily 17. juni. Om noen dager kan avisen være død. Politiet samlet seg i lobbyen til Apple Dailys hovedkvarter i Hongkon for å arrestere sjefredaktøren og fire andre ledere for brudd på nasjonal sikkerhetslov. Svaret er 500. Den prodemokratiske Hongkong-avisen Apple Daily har lenge vært et problem for kinesiske myndigheter. Sist torsdag fikk nok være nok, og sjefredaktør Ryan Law ble tauet inn. Det samme ble administrerende direktør Cheung Kim-hung og øvrige sjefer som Royston Chow, Chan Pui-man og Cheung Chi-wai. Aviseieren Jimmy Lai soner allerede en straff på 20 måneder for å ha «organisert pro-demokrati-protester». Brudd på den nasjonale sikkerhetsloven er Kinas påskudd. (…) Arrestasjonene i Apple Daily skjedde bare dager etter Nato-toppmøtet i Brussel, der generalsekretær Jens Stoltenberg var oppsiktsvekkende krass mot både Kina og Russland. (dagsavisen.no 22.6.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Slik påvirker Kina dine nettsøk: Leter du etter fangeleirer, finner du kanskje heller massakrer i Det ville vesten.

(Anm: Slik påvirker Kina dine nettsøk: Leter du etter fangeleirer, finner du kanskje heller massakrer i Det ville vesten. Er arbeidsleirer i Kina «århundrets løgn»? Og startet covid med e-sigaretter i USA? Forskere har kartlagt i hvilken grad Kina påvirker hva du finner på nett. Hva skjer hvis du googler Xinjiang? Hva om du på engelsk legger til «løgn» eller «faktasjekk»? I Kina er det ikke enkelt å google. Det er også vrient å søke på Microsofts Bing. Søkemotorene ligger nemlig utenfor Kinas sensurmur. Men hva om du sitter ved PC-en din i et annet land og lurer på covids opprinnelse? (aftenposten.no 4.6.2022).)

- International Day of the Victims of Enforced Disappearances, 30 August. (- Den internasjonale dagen for ofrene for tvungen forsvinning, 30. august.)

(Anm: International Day of the Victims of Enforced Disappearances, 30 August. More than a human rights violation against an individual. Enforced disappearance has frequently been used as a strategy to spread terror within the society. The feeling of insecurity generated by this practice is not limited to the close relatives of the disappeared, but also affects their communities and society as a whole. Enforced disappearance has become a global problem and is not restricted to a specific region of the world. Once largely the product of military dictatorships, enforced disappearances can nowadays be perpetrated in complex situations of internal conflict, especially as a means of political repression of opponents. Of particular concern are: - the ongoing harassment of human rights defenders, relatives of victims, witnesses and legal counsel dealing with cases of enforced disappearance; - the use by States of counter-terrorist activities as an excuse for breaching their obligations; - and the still widespread impunity for enforced disappearance. Special attention must also be paid to specific groups of especially vulnerable people, like children and people with disabilities. Hundreds of thousands of people have vanished during conflicts or periods of repression in at least 85 countries around the world. (un.org).)

- Listhaug om riksrettstiltalt: – Jeg heier på Støjberg. Danmarks tidligere integreringsminister Inger Støjberg kan få fengselsstraff for måten hun behandlet asylsøkere. (- Det som kan felle henne er at det ikke ble gitt rom for skjønn. Alle par, uansett forhistorie, skulle behandles likt. En komité har allerede kommet frem til at instruksen brøt med både dansk lov og med menneskerettighetene.)

(Anm: Listhaug om riksrettstiltalt: – Jeg heier på Støjberg. Danmarks tidligere integreringsminister Inger Støjberg kan få fengselsstraff for måten hun behandlet asylsøkere på. – At hun blir stilt for riksrett er ikke til å fatte, sier Frp-leder Sylvi Listhaug. Riksrettssaken mot Inger Støjberg starter i København i dag. Som utlendings- og integrasjonsminister gjennomførte hun mellom 2015 og 2019 100 innstramninger i innvandringspolitikken i Danmark. Støjberg stod i spissen for den såkalte «getto-loven», som gir strengere straffer til beboere i belastede bydeler, enn til folk som bor i bydeler med færre sosiale problemer. Hun hadde også ansvaret for «smykkeloven», som påla flyktninger fra Syria å gi fra seg smykker og andre verdifulle gjenstander før de kunne motta støtte fra den danske stat. Det som nå kan føre til en bot eller fengselsstraff for Støjberg, er en instruks hun ga til Udlændingestyrelsen (dansk UDI) i 2016. Forbød par å bo sammen I instruksen ba Støjberg UDI om å forby par som søker asyl, der den ene er under 18 år, å bo sammen, selv om de har felles barn. Det som kan felle henne er at det ikke ble gitt rom for skjønn. Alle par, uansett forhistorie, skulle behandles likt. En komité har allerede kommet frem til at instruksen brøt med både dansk lov og med menneskerettighetene. I riksrettssaken som starter torsdag skal man finne ut hvilket ansvar Inger Støjberg hadde som tidligere minister. (nrk.no 2.9.2021).)

- NNPF-bråket: Slik ville omdiskutert rusforening påvirke regjeringen. I 2017 hadde justisminister Per-Willy Amundsen et møte med NNPF om narkohunder i skolene. Kort tid etter prøvde han å gjeninnføre den menneskerettsstridige praksisen.

(Anm: NNPF-bråket: Slik ville omdiskutert rusforening påvirke regjeringen. I 2017 hadde justisminister Per-Willy Amundsen et møte med NNPF om narkohunder i skolene. Kort tid etter prøvde han å gjeninnføre den menneskerettsstridige praksisen. 3. mai 2017 hadde daværende leder i Norsk Narkotikapolitiforening, Christian Stoutland, og daværende justisminister Per-Willy Amundsen et møte. I dag jobber Stoutland som politiinspektør i Politidirektoratet. Den gangen jobbet han som forebyggende-koordinator i Vest politidistrikt. Les: Snur i NNPF-saken: Ber Justisdepartementet nedsette mandat i gransking (…) Ifølge NRKs opplysninger forsøkte Per-Willy Amundsen å utrede om man kunne gjeninnføre bruken av narkotikahund i skoler få måneder etter møtet. Dette til tross for at praksisen strider mot den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det ble allerede avklart internt i departementet da hans forgjenger, Anders Anundsen, forsøkte å gjøre det samme i sin statsrådsperiode. (nrk.no 23.7.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger.) (- Ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet.)

(Anm: Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger. Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning. Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitære forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP. Boligkrise: et problem for alle. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Utviklingshemmede plasseres i bofellesskap mot sin vilje. Utviklingshemmede står årevis i kø for å få egen bolig, og bare én av ti eier egen bolig. Klart brudd på internasjonale menneskerettigheter, mener støtteorganisasjon.

(Anm: – Utviklingshemmede plasseres i bofellesskap mot sin vilje. Utviklingshemmede står årevis i kø for å få egen bolig, og bare én av ti eier egen bolig. Klart brudd på internasjonale menneskerettigheter, mener støtteorganisasjon. – Mange opplever at de ikke har annet valg enn å stå i kø. Det sier Tove Linnea Brandvik. Hun er styreleder i organisasjonen SAFO, som jobber for utviklingshemmedes rettigheter. Hun er en av dem som har reagert etter at NRK skrev om 26 år gamle Gina som har ventet i seks år på kommunal bolig i Bergen. Og Gina er ikke alene. I Norges fem største byer alene står 250 utviklingshemmede i boligkø. Over 1000 voksne utviklingshemmede bor hjemme hos foreldrene sine. Årsaken til det er et brudd på den internasjonale FN-konvensjonen, mener Brandvik. – Vi fratar de menneskene som ønsker andre løsninger, et reelt valgalternativ. Utviklingshemmede blir plassert i bofellesskap mot sin vilje, sier hun. (nrk.no 19.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- CRPD bør inkorporeres i norsk lov. Det er prinsipielt uheldig at konvensjonen som skal sikre menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser er den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er innlemmet i norsk lov.

(Anm: ADELE MATHESON MESTAD, direktør Norges institusjon for menneskerettigheter - HANNE I. BJURSTRØM, Likestillings- og diskrimineringsombud. CRPD bør inkorporeres i norsk lov. Det er prinsipielt uheldig at konvensjonen som skal sikre menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser er den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er innlemmet i norsk lov. I dag, tirsdag 9. mars, skal Stortinget stemme over om FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal inkorporeres i norsk lov. Inkorporering innebærer at konvensjonen tas inn i det norske lovverket. CRPD forplikter staten til å sikre menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, uten noen form for diskriminering. Konvensjonen overvåkes av FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen). (vg.no 9.3.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Funksjonshemmedes rettigheter.

(Anm: Funksjonshemmedes rettigheter. Når prinsipper blir dyre, viser politikken sitt sanne ansikt. Regjeringspartiene brukte alle bortforklaringene i boka for å hindre at funksjonshemmedes rettigheter ble en del av norsk lov. Den viktigste årsaken til motstanden ønsket de ikke å bruke så mye tid på: penger. KOMMENTAR. Denne uken sa Stortinget for tredje gang «nei» til å inkorporere funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov. (dagensperspektiv.no 12.3.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hva er rettferdighet for funksjonshemmede?

(Anm: Inger Marie Lid, professor, PhD VID vitenskapelige høyskole. Hva er rettferdighet for funksjonshemmede? Er det i strid med menneskerettighetene dersom en person ikke kan velge bosted eller utdanning? 9. mars stemte Stortinget nei til å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD, i norsk lov. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemte imot. Konvensjonen ble signert av Norge i 2007 og ratifisert i 2013. Det er dermed den nyeste av menneskerettighetskonvensjonene. CRPD gir ikke nye rettigheter, men fremhever at menneskerettighetene gjelder for alle, også for personer med funksjonsnedsettelse.(aftenposten.no 17.3.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Funksjonshemmet mann på glattcelle: Lå i sin egen urin. (- Etter hendelsen nektet mannen å vedta et forelegg på 7000 kroner. Dermed valgte politiet å reise sak for retten.) (- Under rettssaken tok straffesaken en svært uvanlig vending: Retten falt ned på at mannen antakeligvis var utsatt for et menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Funksjonshemmet mann på glattcelle: Lå i sin egen urin. Mannen som er lam fra brystet og ned, forteller at han ble angrepet av en politihund, før han endte på glattcelle. Der ble han liggende i sin egen urin. (...) Menneskerettighetsbrudd Etter hendelsen nektet mannen å vedta et forelegg på 7000 kroner. Dermed valgte politiet å reise sak for retten. Under rettssaken tok straffesaken en svært uvanlig vending: Retten falt ned på at mannen antakeligvis var utsatt for et menneskerettighetsbrudd. (...) – Jeg ble liggende i min egen urin i mange timer. Det var veldig nedverdigende, sier mannen til VG. I mai i år konkluderte Oslo tingrett med at sentralarrestens behandling av mannen antakeligvis innebærer «nedverdigende behandling» og et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. – Jeg reagerer på at de ikke bare sendte ham hjem, det var ikke rimelig å putte ham på glattcelle, sier et av mannens familiemedlemmer. (vg.no 25.7.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Tar grep etter 17-0-tap. (- Alle 17 dommere i EMDs storkammer dømte fredag Norge for menneskerettsbrudd i en betent tvangsadopsjonssak.) (- Barneministeren svarer med å utvide granskingen av barnevernet.)

(Anm: Tar grep etter 17-0-tap. Alle 17 dommere i EMDs storkammer dømte fredag Norge for menneskerettsbrudd i en betent tvangsadopsjonssak. Barneministeren svarer med å utvide granskingen av barnevernet. EMD-STORM MOT NORGE: Den betente tvangsadopsjonssaken til barnemora Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 43 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. 10. september 2019 vant Trude mot Norge i EMDs storkammer. Fredag vant Mariya Abdi Ibrahim (28) en knusende seier over Norge og norsk barnevern i storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Den somaliske barnemora kom til Norge som flyktning i begynnelsen av 2010 med sin lille baby. Da var hun 16 år gammel. (dagbladet.no 13.12.2021).)

- KRAV TIL ERNA SOLBERG: – Bruken av tvang mot barn må granskes.

(Anm: KRAV TIL ERNA SOLBERG: – Bruken av tvang mot barn må granskes. Gro Hillestad Thune har vært medlem av den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i en årrekke. Nå ber hun regjeringen oppnevne et internasjonalt ekspertutvalg for å granske barnevernets bruk av tvang. Det skriftlige forslaget ble levert til Statsminister Erna Solberg under et møte i forrige uke. Hillestad Thune har i en årrekke varslet norske myndigheter om systemfeil i barnevern og rettsvesen. Menneskerettsjuristen mener hovedproblemet er for dårlig kontroll av tvangsbruken, og stiller seg svært kritisk til at det i en del akutt-saker benyttes politi for å hente ut barn. (tv2.no 21.2.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skyter langt utenfor mål i Qatar-debatten.

(Anm: Skyter langt utenfor mål i Qatar-debatten. Det var ikke bare landslaget som bommet på Ullevaal stadion. (…) Erna Solberg så lørdagens fotballandskamp sammen med ektemannen, Sindre Finnes. (…) Nå bør boikottdebatten legges død, sa hun i et intervju med VG før Norges landskamp mot Latvia lørdag. I stedet bør kreftene brukes på å heie frem laget. Det er et skudd langt utenfor mål. (…) Hun viser til at Fotball-Norge har hatt en grundig debatt. Den endte i juni med nei til boikott. I stedet er Fotballforbundet forpliktet til 26 tiltak. Målet er å fremme menneskerettigheter og skape endringer i Qatar og Fifa (Det internasjonale fotballforbundet). (aftenposten.no 14.11.2021).)

- Menneskerettigheter bare for noen? Når skal funksjonshemmede få status som borgere med fulle menneskerettigheter i Norge? (- Ikke de «virkelige menneskerettighetene» sa Høyres Michael Tetzschner om CRPD i debatt med meg på Dagsnytt 18.) (- At CRPD vil bety at vi skal bruke mindre tvang og ha bedre bemannede tjenester, slik at det faktisk blir mindre frustrasjon og utagering og vold, er også et gode.)

(Anm: Av Karin Andersen Menneskerettigheter bare for noen? Når skal funksjonshemmede få status som borgere med fulle menneskerettigheter i Norge? Det er grunn til å stille spørsmålet etter at stortingsflertallet igjen stemte ned SVs forslag om å behandle funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) på samme måte som vi behandler andres menneskerettigheter, nemlig å ta dem inn i norsk lov. Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen er tatt inn i Menneskerettsloven. Rasismekonvensjonen er tatt inn i Likestillings- og diskrimineringsloven. Men CRPD er ikke tatt inn i noen slik prinsipiell lov. Det er alvorlig, både fordi det har stor symbolverdi, men også fordi det kan bety at rettighetene som står i konvensjonen taper for norsk lov hvis de står mot hverandre. (…) At CRPD vil bety at vi skal bruke mindre tvang og ha bedre bemannede tjenester, slik at det faktisk blir mindre frustrasjon og utagering og vold, er også et gode. Det koster litt, men det er riktig. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet er klinkende klare på at problemene med disse endringene er stekt overdrevet. Ikke de «virkelige menneskerettighetene» sa Høyres Michael Tetzschner om CRPD i debatt med meg på Dagsnytt 18. Han har ikke engang erkjent at CRPD handler om hvordan funksjonshemmede skal få realisert sine sivile og politiske rettigheter – som at staten ikke kan frata noen selvbestemmelse slik som gjøres nå. (agendamagasin.no 16.3.2021).)

- Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt.

(Anm: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt. Menneskerettsdomstolen mener Norge har krenket EMK artikkel 8 ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon. (rett24.no 17.12.2020).)

- Slik vil riksadvokaten løse EMD-floken om advokatenes taushetsplikt. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har besluttet at en nyopprettet enhet skal få ansvaret for å gjennomgå PCer og telefoner som kan inneholde taushetsbelagt materiale.

(Anm: Slik vil riksadvokaten løse EMD-floken om advokatenes taushetsplikt. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har besluttet at en nyopprettet enhet skal få ansvaret for å gjennomgå PCer og telefoner som kan inneholde taushetsbelagt materiale. I desember ble Norge felt for å krenke EMK artikkel 8, ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon. Konkret gjaldt beslaget av telefonen til Imran Saber, som var fornærmet i straffesak der den forvaringsdømte NOKAS-raneren Metkel Betew var blant de tiltalte. Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt Saber, som selv er straffedømt en rekke ganger, varslet at telefonen hans inneholdt mye taushetsbelagt korrespondanse med hans forsvarere. Han protesterte derfor mot planen om at en tekniker fra politiet skulle gjennomgå telefonen. (rett24.no 21.6.2021).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner.

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Menneskerettsdomstolen: Retten til familieliv er krenket i tre nye barnevernssaker.

(Anm: Menneskerettsdomstolen: Retten til familieliv er krenket i tre nye barnevernssaker. Torsdag ble Norge dømt i tre nye saker ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I to av sakene gjelder krenkelsen begrenset samvær etter at barnet er plassert hos fosterforeldre. Den tredje saken gjelder tvangsadopsjon. Norge er nok en gang dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for å ha krenket retten til familieliv i barnevernssaker. I to saker er det funnet delvis krenkelse av retten til familieliv. I begge sakene gjelder krenkelsen begrenset samvær etter omsorgsovertagelse. I den tredje saken, som gjelder tvangsadopsjon, er staten også domfelt for å ha brutt paragraf 8 i menneskerettskonvensjonen (EMK). (…)  Fakta Tidligere norske barnevernssaker i EMD: De siste årene har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) tatt inn 39 norske barnevernssaker til behandling. Dette er sakene som er kommunisert for Norge, altså hvor EMD har bedt om Norges syn på saken. Til og med mars i fjor er det er falt dom i ni saker, og Norge er blitt domfelt i syv. En av disse syv sakene er ikke rettskraftig fordi den er tatt inn til behandling i storkammer. Fire saker er avvist. Det er fortsatt et stort antall norske barnevernssaker i EMD som ikke er avgjort. (Kilde: Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM) (aftenposten.no 1.7.2021).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Menneskerettsdomstolen om to nye barnevernssaker: Norge har ikke krenket retten til familieliv.

(Anm: Menneskerettsdomstolen om to nye barnevernssaker: Norge har ikke krenket retten til familieliv. Dom falt i to nye barnevernssaker ved Menneskerettsdomstolen torsdag. EMD fant ikke grunnlag for å dømme Norge for krenkelse av retten til familieliv denne gang. Torsdag formiddag falt to nye dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Norge ble denne gangen frikjent for å ha krenket retten til familieliv. Klagerne nådde med andre ord ikke frem. Rett24 var først ute med nyheten om dommene. (aftenposten.no 1.10.2021).)

- Stor politiaksjon i Hongkong: Pågrep toppfolk i avis.

(Anm: Stor politiaksjon i Hongkong: Pågrep toppfolk i avis. Det siste året har Kina strammet grepet om Hongkong. Tidlig torsdag morgen troppet flere hundre politifolk opp på kontorene til den prodemokratiske Hongkong-avisen Apple Daily. Ifølge politiet i Hongkong, var 500 politibetjenter involvert, melder Reuters. Fem personer er arrestert i den store politirazziaen, meldte Apple Daily selv. De pågrepne mistenkes for «sammensvergelser med fremmede makter», melder South China Morning Post. Alle fem er pågrepet på grunnlag av den omstridte sikkerhetsloven som ble innført i Hongkong i slutten av juni i fjor. – Det var veldig spesielt det hele. Lovutkastet ble holdt hemmelig inntil det ble vedtatt – og det skjedde i den nasjonale folkekongressen i Beijing, ikke i Hongkong, sier forfatter og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik til VG om den nye loven – før nattens politiaksjon. Blant de fem pågrepne er direktører og redaktører i Apple Daily og avisens eierselskap Next Digital. Avisens sjefsredaktør Ryan Law er blant disse. (vg.no 17.6.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- På ett år er de fleste kritiske stemmer blitt kneblet.

(Anm: På ett år er de fleste kritiske stemmer blitt kneblet. Men noen få holder fortsatt stand. – Jeg mener at jeg ikke gjør noe galt. Men jeg er forberedt på at politiet plutselig en dag kommer for å arrestere meg, sier Hongkong-journalisten Ronson Chan. Ronson Chan er så sliten at han nesten ikke klarer å avslutte tankerekken. – Unnskyld, la meg hente meg inn. Jeg er veldig trett, sier han. (aftenposten.no 1.7.2021).)

- Kina presser landets største teknologiselskaper. Kinesiske myndigheter vil tvinge Alibaba og grunnlegger Jack Ma å kvitte seg med eierposter i medieselskaper. (- De frykter innflytelsen teknologigigantene og milliardærene har fått i samfunnet.)

(Anm: Kina presser landets største teknologiselskaper. Kinesiske myndigheter vil tvinge Alibaba og grunnlegger Jack Ma å kvitte seg med eierposter i medieselskaper. De frykter innflytelsen teknologigigantene og milliardærene har fått i samfunnet. Det har vært noen iskalde vintermåneder for Alibaba-grunnlegger Jack Ma. Han ble skjøvet ut i kulden sent i fjor høst – dager før han var i ferd med å børsnotere finansteknologiselskapet Ant Group, som lå an til å bli verdt rundt 300 milliarder dollar. I forrige uke forsvant Ant konsernsjef og børsnoteringen er utsatt på ubestemt tid. Milliardæren har forsvunnet fra offentlighetens søkelys og har kun dukket opp på et 50 sekunder videomøte. (…) Les også:Kinas nye statlige fintech-politikk Kina har med Alibaba/Ant og Tencent ledet an i en finansiell revolusjon. Kontanter er borte fra byene, erstattet av mobiltelefoner og QR-koder. (dn.no 16.3.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning.) (- Boligkrise: et problem for alle.)

(Anm: - Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger. (…) Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning. (…) Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitær forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP. (…) Boligkrise: et problem for alle. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Utleieselskaper pøser penger inn i Europas boligmarked. (- Oppkjøpsfond og multinasjonale selskaper har tatt en stadig større bit av det lukrative boligmarkedet i europeiske storbyer.)

(Anm: Utleieselskaper pøser penger inn i Europas boligmarked. Oppkjøpsfond og multinasjonale selskaper har tatt en stadig større bit av det lukrative boligmarkedet i europeiske storbyer. Se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Utviklingen har gått i én retning siden finanskrisen i 2008-2009: Hjemmene til mange europeere har blitt big business. Boliger blir i stadig mindre grad eid av dem som bor der, og i stadig større grad av selskaper som leier dem ut for profitt. Det viser en kartlegging som er gjort i regi av Arena for Journalism in Europe. Journalister fra redaksjoner fra 16 europeiske land, deriblant E24, har deltatt i prosjektet som har fått navnet Cities for Rent – Byer til leie. Boligpriser og leiepriser har steget raskere enn inntektene flere steder, noe som har gjort det vanskeligere for særlig lavinntektsfamilier å finne bolig. I EU-kretser snakkes det nå om en boligkrise. (…) Stor andel leietakere i storbyene Diagrammet viser andel leietakere i byen sammenlignet med landsgjennomsnittet. (e24.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Koppevaksinen – en suksess på tross av motstand.

(Anm: OTTO CLOSS, dr.med., spesialist i medisinsk mikrobiologi. Koppevaksinen – en suksess på tross av motstand. Før den ble utryddet i 1977, herjet den smittsomme og dødelige virussykdommen kopper over hele verden. Mens vi går og venter på å bli vaksinert med en av de nye vaksinene mot covid-19, kan det være nyttig med et tilbakeblikk på historiens hittil største vaksinesuksess, nemlig koppevaksinen. (vg.no 27.1.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- EMD i storkammer: Obligatorisk vaksinering er ikke i strid med menneskerettighetene. (- Ikke med tvang.) (- Derimot sanksjonerer statene på forskjellig vis de som ikke kan dokumentere vaksinasjon.)

(Anm: EMD i storkammer: Obligatorisk vaksinering er ikke i strid med menneskerettighetene. Menneskerettsdomstolen kom torsdag til at statene kan påby vaksinering av innbyggerne. (…) Ikke med tvang Også Tyskland støtter påleggg om vaksinering. Tyskland innførte, etter en omfattende politisk prosess, obligatorisk vaksinering for noen år siden. Felles for reglene er at man ikke har adgang til fysisk tvangsvaksinering. Derimot sanksjonerer statene på forskjellig vis de som ikke kan dokumentere vaksinasjon. I Tyskland vil for eksempel enkelte typer omsorg være avhengig av at man kan dokumentere vaksinasjon. Det er også tillatt å nekte uvaksinerte adgang til arbeidsplasser og skoler. I tillegg kan man bøtelegges, og det gjentatte ganger. Skoler er dessuten pålagt å rapportere om uvaksinerte barn. (rett24.no 8.4.2021).)

- Økning i tvangsbruk på barneverninstitusjoner. (- I en ny rapport oppsummerer Helsetilsynet omfanget av tvangsbruk i barneverninstitusjoner og klagebehandlingen av tvangsbruk i 2019.)

(Anm: Økning i tvangsbruk på barneverninstitusjoner. I en ny rapport oppsummerer Helsetilsynet omfanget av tvangsbruk i barneverninstitusjoner og klagebehandlingen av tvangsbruk i 2019. Den samlede tvangsbruken på barneverninstitusjoner økte med 7 prosent på landsbasis mellom 2018 og 2019. Tvangen ble som ble brukt oftest mot barn på barneverninstitusjon, er rusmiddeltesting, tvang i akutte faresituasjoner og begrensninger i adgangen til å bevege seg. I årets rapport presenteres også en kartlegging som viser hvor mye tvang enkelte barn utsettes for. (helsetilsynet.no 11.3.2021).)

- Stortinget sier nei til å ta funksjonshemmedes rettigheter inn i loven. (- For tredje gang har Stortinget vendt tommelen ned for å inkorporere en konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter i det norske lovverket.) (- I 2019 fikk Norge refs av FN for måten Norge behandler funksjonshemmede på. Det forskjellsbehandles og brukes tvang, mente FN.)

(Anm: Stortinget sier nei til å ta funksjonshemmedes rettigheter inn i loven. For tredje gang har Stortinget vendt tommelen ned for å inkorporere en konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter i det norske lovverket. SKAMMELIG: SVs Freddy André Øvstegård mener det er skammelig at Stortinget sier nei til å gjøre funksjonshemmedes rettigheter til en del av norsk lov. Stortinget stemte over saken tirsdag etter at SV hadde fremmet forslag om å gjøre FN-konvensjonen (CRPD) til en del av norsk lov. 45 representanter stemte mot, mens 42 stemte for, melder TV 2. Forslaget har blitt stemt ned i Stortinget to ganger tidligere. (…) Les også: Oppsiktsvekkende nei til funksjonshemmedes menneskerettigheter (…) – Politisk spill Justispolitisk talsperson Solvei Schytz i Venstre anklager Ap og Sp for å drive med politisk spill og taktikkeri. – Dette svekker arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter. Vi la opp til en riktig og forsvarlig lovbehandling, mens Ap og Sp svikter på oppløpet, sier hun til NTB. Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund sier på sin side til TV 2 at hun forstår at opposisjonen ikke ville stemme for den forlengede prosessen regjeringspartiene ønsker. I 2019 fikk Norge refs av FN for måten Norge behandler funksjonshemmede på. Det forskjellsbehandles og brukes tvang, mente FN. (velferd.no 9.3.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Tater-mamma framstilt som utviklingshemmet: «Nektes å snakke romani med barnet mitt». (- Saken utspiller seg i kjølvannet av åtte dommer mot Norge i Menneskerettsdomstolen. Barnet, som er av taterslekt, er plassert i et etnisk norsk fosterhjem. Moren forteller at barnevernet ikke har latt henne få bruke språket sitt, romani, under samvær. – Det er så sårt at jeg ikke har ord, sier Line, som er mor til barnet.)

(Anm: Tater-mamma framstilt som utviklingshemmet: «Nektes å snakke romani med barnet mitt». Nå vil barnevernet tvangsadoptere det sju år gamle barnet hennes. Både Taternes Landsforening og tingrettens psykolog mener det er i strid med menneskerettighetene. TV 2 har gjennom en rekke saker fortalt om Line og Pers kamp mot barnevernet. Saken utspiller seg i kjølvannet av åtte dommer mot Norge i Menneskerettsdomstolen. Barnet, som er av taterslekt, er plassert i et etnisk norsk fosterhjem. Moren forteller at barnevernet ikke har latt henne få bruke språket sitt, romani, under samvær. – Det er så sårt at jeg ikke har ord, sier Line, som er mor til barnet. Barnevernet i Gran kommune har i flere år unnlatt å introdusere det sju år gamle barnet for språket og kulturen til den nasjonale minoritetsgruppen. – Saken er et gufs fra fortiden. Både barnets og foreldrenes menneskerettigheter brytes, mener Taternes Landsforening. Barnevernet går inn for tvangsadopsjon og skriver at de ikke finner det riktig å kommentere saken foran behandlingen som snart kommer opp for tingretten. Fikk ikke si de er mamma og pappa Moren og faren sier de også er blitt nektet å fortelle at de er barnets biologiske foreldre, fram til november i fjor. (tv2.no 19.6.2021).)

- Næringslivet må styrke respekten for menneskerettighetene.

(Anm: Næringslivet må styrke ­respekten for menneske­rettighetene. Carine Smith Ihenacho direktør for etterlevelse og eierskap Norges Bank Investment Management. I juni 2021 er det ti år siden FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd. Næringslivet har et grunnleggende ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er blitt bredt anerkjent i løpet av dette tiåret. Dette er viktig for Oljefondet som en ansvarlig og langsiktig investor. (aftenposten.no 25.2.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Tigging. (- Loven trådte i kraft 1. august 1907 og ble opphevet 21. desember 2005.) (- Det foreligger imidlertid forslag om å gjeninnføre forbudet mot tigging. Årsaken er at politiet mener at mange av tiggerne også er vinningskriminelle, at det er sammenheng mellom tigging og organisert kriminalitet og menneskesmugling.  Dessuten kan  tigging representere et ordens-, miljø-  og helseproblem.)

(Anm: Tigging. Etter løsgjengerloven (lov om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab av 31. mai 1900 nr. 5) var tigging på offentlig sted forbudt i Norge. Loven trådte i kraft 1. august 1907 og ble opphevet  21. desember 2005. Lovens §§ 11 – 14 inneholdt bestemmelser om betleri, men verken  §13 eller §14 ble ansett i bruk eller å ha noen praktisk anvendelse da loven i sin helhet ble opphevet. (…) Hovedbegrunnelsen for å oppheve loven var at samfunnet burde bruke sosiale tiltak og ikke straff for å unngå at personer tigger. Plagsom og aggresiv tigging kan etter omstendighetene rammes av bestemmelsene om avvisning, bortvisning og fjerning jf politiloven §7 og av ulike bestemmelser i straffeloven: ordensforstyrrelser ( § 350), hensynsløs adferd (§ 390a), tvang (§ 222), trusler (§ 227) og bedrageri (§ 270). Tigging eller betleri er ikke lenger straffbart i Norge. Det foreligger imidlertid forslag om å gjeninnføre forbudet mot tigging. Årsaken er at politiet mener at mange av tiggerne også er vinningskriminelle, at det er sammenheng mellom tigging og organisert kriminalitet og menneskesmugling.  Dessuten kan tigging representere et ordens-, miljø-  og helseproblem. (lovdata.no).)

- Advokat varsler sager om tiggeri mod staten. (- Advokat i tiggerisager forventer dansk lovændring og godtgørelse til tiggere, efter at en menneskeretsdom går imod schweizisk tiggerilov.)

(Anm: Advokat varsler sager om tiggeri mod staten. Advokat i tiggerisager forventer dansk lovændring og godtgørelse til tiggere, efter at en menneskeretsdom går imod schweizisk tiggerilov. Hvis ikke den danske stat af sig selv bløder tiggeriloven op som konsekvens af en dom fra Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol mod Schweiz og tildeler erstatninger, kan staten imødese sagsanlæg. Sådan lyder det fra en af de advokater, Mads Pramming, der har beskæftiget sig med tiggerisager i Danmark. Ifølge ham kriminaliserer loven reelt fattigdom. (politiken.dk 22.4.2021).)

- Klimaendringene er den største trusselen mot realisering av menneskerettighetene, noensinne.

(Anm: Klima og menneskerettigheter. Klimaendringene er den største trusselen mot realisering av menneskerettighetene, noensinne. I denne rapporten vurderer NIM hvilke menneskerettslige forpliktelser staten har til å avverge ytterligere klimaendringer, etter Grunnloven § 112, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 og 8, samt FN-konvensjonene om menneskerettigheter. Rapporten vurderer også om klimafordrevne kan ha krav på internasjonal beskyttelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og EMK. NIM gir videre en utførlig oversikt over pågående og avgjorte klimasøksmål internasjonalt basert på menneskerettighetskonvensjoner som Norge er forpliktet etter. Det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for rapporten er skrevet av CICERO Senter for klimaforskning på oppdrag fra NIM. Et sammendrag av rapporten kan leses her. 21. oktober arrangerer vi også et digitalt seminar om klima og menneskerettigheter hvor denne rapporten blir lagt frem. (nhri.no 22.10.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. (nrk.no 3.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Et skritt fremover i kampen om uavhengige domstoler i Europa. Den europeiske menneskerettsdomstol har avsagt en dom som kan gi ny ammunisjon til dem som kjemper for å redde den polske rettsstaten. Det pågår en kamp om domstolene og om dommernes sjel. 

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Et skritt fremover i kampen om uavhengige domstoler i Europa. Den europeiske menneskerettsdomstol har avsagt en dom som kan gi ny ammunisjon til dem som kjemper for å redde den polske rettsstaten. Det pågår en kamp om domstolene og om dommernes sjel. Polen innførte en domstolsreform i 2017 som ga politisk kontroll over utnevnelsen av dommere og domstolsledere. Myndighetene opprettet et eget kammer i høyesterett til å behandle disiplinærsaker mot dommere. De forbød også dommere å stille spørsmål ved dommere utnevnt av presidenten og å uttale seg offentlig om politiske spørsmål. Tidligere hadde de sikret seg kontroll med forfatningsdomstolen og forsøkt å sikre et grep over høyesterett ved å førtidspensjonere dommere. EU og Europarådet har hittil stått maktesløse. Nå har Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) nylig avsagt en dom som kan gi ny ammunisjon til dem som kjemper for å redde den polske rettsstaten. (aftenposten.no 8.12.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Hundretusenvis lever i lenker. I rundt 60 land blir mennesker med psykiske helseproblemer lenket fast eller sperret inne under kritikkverdige forhold, ifølge Human Rights Watch.

(Anm: Hundretusenvis lever i lenker. I rundt 60 land blir mennesker med psykiske helseproblemer lenket fast eller sperret inne under kritikkverdige forhold, ifølge Human Rights Watch. (…) Globalt blir hundretusener av mennesker med mentale helseproblemer lenket fast, og de lever under svært kritikkverdige forhold, viser en ny rapport fra Human Rights Watch (HRW). (dagbladet.no 6.10.2020).)

- For første gang: Danmark dømt for umenneskelig behandling i psykiatrien.

(Anm: For første gang: Danmark dømt for umenneskelig behandling i psykiatrien. Danmark er dømt for at overtræde forbud mod tortur og umenneskelig behandling. Det bør betyde stop for langvarige bæltefikseringer, mener eksperter. Det bør nu være slut med at bæltefiksere psykisk syge patienter i dage, uger og måneder. Det mener flere menneskerettighedsorganisationer, efter at Danmark for første gang er blevet dømt for at overtræde forbuddet mod tortur og anden umenneskelig behandling på baggrund af forhold i Danmark. Dommen er faldet ved Menneskerettighedsdomstolen i Strasbourg i en sag om en patient, der blev fastholdt i bæltefiksering, selv om han ikke længere var farlig for sig selv eller andre. Og det bør få konsekvenser, mener Elna Søndergaard, der er seniorrådgiver i organisationen Dignity. (politiken.dk 28.9.2020).)

- Norge erkjenner nedverdigende behandling av psykisk syk: Må betale høy erstatning til voldtektsmann. (- Den psykisk syke mannen ble plassert i kjelleren og stengt inne. Der satt han i årevis. Han ba om hjelp i 2008, men ble avvist.)

(Anm: Norge erkjenner nedverdigende behandling av psykisk syk: Må betale høy erstatning til voldtektsmann. Ila fengsel og forvaringsanstalt. Den psykisk syke mannen ble plassert i kjelleren og stengt inne. Der satt han i årevis. Han ba om hjelp i 2008, men ble avvist. Noen måneder senere gjennomførte han en grov voldtekt under særdeles skjerpende omstendigheter. Nå erkjenner staten at mannen skulle vært underlagt behandling. Allerede i 2002 ble mannen utpekt som en av Oslos mest notorisk kriminelle gjengangere. Da var han knapt 20 år gammel. I løpet av noen få år ble han dømt for ran, innbrudd, vold og våpenforbrytelser. Han ble dømt og sendt i fengsel. I 2008, mens han satt på soning, ba han om hjelp. – Men det fikk han ikke. I stedet ble han løslatt uten noen form for behandling, sier advokat Anita Hessen. Noen måneder senere, tidlig på vårparten i 2009, overfalt han en kvinne utenfor hennes eget hjem på Torshov og trakk henne inn i en korridor der han voldtok henne, truet med å drepe henne og klemte hendene sine rundt halsen hennes til hun mistet bevisstheten. Hun svimte av flere ganger. Ugjerningen pågikk i nesten to timer. (…) ikke var sinnslidende. Les også Han satt isolert i en kjeller i over fem år. Nå er Norge saksøkt for umenneskelig behandling. (aftenposten.no 21.9.2021).)

- Han satt innelåst i en kjeller i over fem år. Nå er Norge saksøkt for umenneskelig behandling. (- Mesteparten av tiden var han fullstendig isolert. – Mange innsatte har det mye verre enn Anders Behring Breivik, sa daværende fengselsdirektør Knut Bjarkeid i 2016.)

(Anm: Han satt innelåst i en kjeller i over fem år. Nå er Norge saksøkt for umenneskelig behandling. Han hadde allerede psykiske problemer da han ble dømt til forvaring i 2011. Så ble 28-åringen låst inne på en celle i fengselskjelleren. Mannen var innelåst på cellen mellom 20 og 23 timer i døgnet. Der satt han og skrek og ulte mens han kastet sin egen avføring utover gulv og vegger. Mesteparten av tiden var han fullstendig isolert. – Mange innsatte har det mye verre enn Anders Behring Breivik, sa daværende fengselsdirektør Knut Bjarkeid i 2016. Da hadde 22. juli-terroristen klaget på sine soningsforhold og saksøkt staten for å bryte menneskerettighetene. Bjarkeid viste til to personer som hadde sittet isolert i årevis. Én av dem var mannen i kjelleren på Ila fengsel. – Dette er alvorlig sinnslidende personer som er glemt, sa Bjarkeid. (…) – Staten må forberede seg på å betale en høy erstatning Breivik tapte rettssaken på alle punkter. Lagmannsretten var «aldri i tvil» om at soningsforholdene ikke var brudd på menneskerettighetene. Nå er staten stevnet igjen. Denne gangen av advokat Anita Hessen. Hun representerer mannen som ble dømt til forvaring for drøyt ni år siden. Sist uke ble Hessen innkalt til et møte hos regjeringsadvokaten. Til stede var også representanter fra Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Målet var å sondere mulighetene for å inngå et forlik. – Staten må forberede seg på å betale en høy erstatning for å ha stuet vekk alvorlig psykisk syke i kjelleren på Ila i årevis uten å gi adekvat helsehjelp, sier Hessen. Hun kan ikke si noe om hva som ble sagt på møtet, annet enn at det pågår forhandlinger mellom partene. Det er Justisdepartementet som uttaler seg på vegne av staten i saken. Statssekretær Thor Kleppen Sættem viser til at saken er på et tidlig stadium. Det er ennå ikke bestemt dato for en eventuell rettssak. – Det er ikke riktig for departementet å kommentere en konkret sak som er for domstolen, skriver Sættem i en e-post. (nrk.no 22.12.2020).)

- Konvensjon om funksjonshemmede blir ikke norsk lov. SV fikk ikke flertall for forslaget sitt om å inkorporere FN-konvensjonen i norsk lov. (- Heller ikke forslaget fra KrF og Venstre om å utredede konsekvensene av en inkorporering fikk flertall.) (-  Michael Tetzschner (H) har utrygt bekymring for å la FN-konvensjonen stå sterkere enn norsk lov.) (- Tirsdag ble forslaget fra SV nedstemt.)

(Anm: Konvensjon om funksjonshemmede blir ikke norsk lov. SV fikk ikke flertall for forslaget sitt om å inkorporere FN-konvensjonen i norsk lov. Heller ikke forslaget fra KrF og Venstre om å utredede konsekvensene av en inkorporering fikk flertall. Michael Tetzschner (H) har utrygt bekymring for å la FN-konvensjonen stå sterkere enn norsk lov. Tirsdag ble forslaget fra SV nedstemt. Tirsdag stemte Stortinget om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) skulle inkorporeres i Norsk lov. Forslaget, som ble fremmet av SV, ble nedstemt. Det ble 42 stemmer for, og 45 stemmer mot. Dette er tredje gang Stortinget stemmer ned forslaget. Tidligere på dagen fremmet regjeringspartiene et forslag om å utrede konsekvensene av en inkorporering. Heller ikke dette forslaget fikk flertall. Som forventet Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, er ikke overasket over resultatet. (tv2.no 9.3.2021).)

- Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. Venstre bøyer av for regjeringspartnerne og kommer til å stemme mot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven.

(Anm: Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. Venstre bøyer av for regjeringspartnerne og kommer til å stemme mot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven. Det hjelper ikke at Venstre i sitt prinsipprogram går inn for at «Norge skal ratifisere og innlemme hele FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med valgfrie protokoller, i den norske menneskerettsloven». Det hjelper heller ikke at programkomiteen i Venstre har lagt fram et programutkast der det samme punktet er med, begrunnet med at «for oss handler ikke dette om helsehjelp, men om likestilling, likeverd og en rettighetsfestet frihet til å bestemme over eget liv». Når SVs forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven behandles i Stortinget 9. mars, kommer Venstre til å stemme sammen med regjeringspartnerne sine og Frp, som allerede har sagt nei. Dermed er slaget tapt for pådriverne i funksjonshemmedes organisasjoner i denne runden. (handikapnytt.no 25.2.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Flertalls-nei til CRPD i justiskomiteen: - Nå er det opp til Venstre. Flertallet i justiskomiteen vendte i dag tommelen ned for å ta FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter inn i menneskerettsloven.

(Anm: Flertalls-nei til CRPD i justiskomiteen: - Nå er det opp til Venstre. Flertallet i justiskomiteen vendte i dag tommelen ned for å ta FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter inn i menneskerettsloven. Men forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund regner ikke slaget som tapt. I ettermiddag avga justiskomiteen på Stortinget sin innstilling til forslaget om at at CRPD - FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne - tas inn i norsk menneskerettslov, på linje med med kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. I innstillingen går komiteens flertall imot å vedta forslaget. (fagpressenytt.no 23.2.2021).)

- Hva er CRPD?

(Anm: Hva er CRPD? Du har kanskje hørt benevnelsen uten helt å vite hva den betyr. Her er seniorrådgiver i FFO, Ingunn Westerheims, CRPD for dummies! 1. CRPD er FNs konvensjon om funksjonshemmede sine rettigheter (CRPD) (…) (ffo.no).)

- Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? (- Absolutt rett til rettslig handleevne.) (- Barns rett til å bli hørt og barnets beste.) (- Hva er forskjellen mellom mental og fysisk alder?) (- Autonomi som grunnverdi.)

(Anm: Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? Er dette ondet (tvang og paternalisme) nå blitt menneskerettslig forbudt en gang for alle? Tvangsbegrensningslovutvalget la fram sin rapport, NOU 2019: 14, i juni. Ikke alle var like fornøyd med utvalgets rapport. To medlemmer tok en generell dissens tuftet på at de mente utvalget ikke i sterk nok grad respekterte CRPD. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), ved lederen Jens Petter Gitlesen, skrev i en kommentar at «Tvangslovutvalget setter FNs funksjonshemmedekonvensjon i skyggen og reduserer FNs funksjonshemmedekomité til en inspirasjonskilde som ikke vektlegges, men nedsnakkes».1 Bakgrunnen for striden handler om forståelsen om det skal være en liten åpning for tvang og paternalisme. Kritisk juss 02 / 2019 (Volum 45).)

- Høie sier besøksstans er ekstremt inngripende - men ønsker ingen gransking. (– Det som er bekymringsfullt i det VG har avdekket er omfanget og det som fremstår nærmest som en automatikk når besøksstans blir innført, sier Bent Høie.) (– Var dere klar over dette omfanget? – Nei, det var vi ikke.)

(Anm: Høie sier besøksstans er ekstremt inngripende - men ønsker ingen gransking. Helseminister Bent Høie erkjenner at flere tusen utviklingshemmede kan ha blitt utsatt for menneskerettsbrudd fra myndighetene. Likevel mener han det ikke er nødvendig å finne ut hvor mange det gjelder. Helseministeren sier han ser svært alvorlig på VGs avsløring av at over 130 norske kommuner bekrefter at de innførte besøksstans i boliger for utviklingshemmede. – Det som er bekymringsfullt i det VG har avdekket er omfanget og det som fremstår nærmest som en automatikk når besøksstans blir innført, sier Bent Høie. – Det kan være avdekket flere tusen brudd på utviklingshemmedes grunnleggende menneskerettigheter? – Det er en veldig alvorlig sak. Bare tenk på at du selv blir satt en situasjon der kommunen bestemmer at du ikke får lov til å få noe besøk i ditt eget hjem. Det er helt åpenbart ekstremt inngripende. Les også: Kommunen stengte døra til Anjas private hjem – Var dere klar over dette omfanget? – Nei, det var vi ikke. Mitt inntrykk var at når kommunene ble bevisste på at de ikke hadde hjemmel til dette, så skjedde ikke det. Jeg trodde ikke noen opptrådte som om de hadde hjemmel, sier Høie. (…) Les VGs avsløring: BESØKSFORBUDET (vg.no 30.9.2020).)

- Ekspert: Koronatiltak er menneskerettslig balansekunst. Minst to av tiltakene under koronapandemien kan ha manglet rettsgrunnlag, mener direktøren ved Norges institusjon for menneskerettigheter. (- Trekker fram isolasjon av innsatte i fengsel og besøksforbud for funksjonshemmede som særlig problematiske tiltak under koronapandemien.)

(Anm: Ekspert: Koronatiltak er menneskerettslig balansekunst. Minst to av tiltakene under koronapandemien kan ha manglet rettsgrunnlag, mener direktøren ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Direktør Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter trekker fram isolasjon av innsatte i fengsel og besøksforbud for funksjonshemmede som særlig problematiske tiltak under koronapandemien. (…) – Isolasjon av innsatte i fengsel og besøksforbud i tilrettelagte boliger for psykisk utviklingshemmede i pandemiens tidlige fase, er nok de tiltakene som har vært særlig problematiske menneskerettslig, sier direktør Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Torsdag tar hun imot helseminister Bent Høie (H) for å diskutere nettopp hvordan menneskerettighetene er blitt ivaretatt under covid-19. Spørsmålet er ikke særlig enkelt å besvare, nettopp fordi flere hensyn hele tiden må veies opp mot hverandre – inkludert faglige vurderinger av smittevern. (aftenposten.no 10.12.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Norge felt i nok en barnevernssak.

(Anm: Norge felt i nok en barnevernssak. Norge brøt menneskerettighetene til en somalisk kvinne da hennes barns norske fosterforeldre fikk adoptere barnet mot hennes vilje, fastslår EMD. Norge er dømt for å ha brutt kvinnens rett til familieliv etter artikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjonen, skriver Dagbladet. – Jeg er veldig, veldig glad. Nå håper jeg at jeg snart får se sønnen min også, sier hun til TV 2. (dagsavisen.no 10.12.2021).)

- Norge felt i ny barnevernsak i EMD.

(Anm: Norge felt i ny barnevernsak i EMD. Menneskerettsdomstolen kom i dagens avgjørelse til samme resultat som i de foregående barnevernsakene, på samme grunnlag. Dette er den siste av de aller eldste klagesakene, fra 2016, i katalogen av barnevernsaker som ligger til behandling i Strasbourg. Saken gjelder et barn som ble akuttplassert i fosterhjem da barnet var ni dager gammelt. Tingretten konkluderte i 2015 med at det ville være til barnets beste å bli adoptert av fosterforeldrene. De biologiske foreldrenes anke ble ikke sluppet inn til lagmannsretten, en beslutning Høyesterett opprettholdt i 2016. (rett24.no 22.12.2020).)

- Oppsiktsvekkende og opprørende. (- Jeg reagerer først og fremst, med vantro, på at Marius Emberland også skal ha kritisert EMD for å være usaklig og useriøs i de krav domstolene stiller til norsk barnevern.) (- Hevdet at Norge vil tape alle de resterende 30 barnevernssakene som ligger til behandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.)

(Anm: Geir Kjell Andersland, advokat. Norsk barnevern og menneskerettighetene. Oppsiktsvekkende og opprørende. Jeg reagerer først og fremst, med vantro, på at Marius Emberland også skal ha kritisert EMD for å være usaklig og useriøs i de krav domstolene stiller til norsk barnevern. I Dagbladets nettutgave 16. desember gjengis noen oppsiktsvekkende uttalelser fra advokat Marius Emberland, ansatt hos regjeringsadvokaten. - Norge taper alle barnevernssakene I et foredrag i november for en forsamling av psykologer, som påtar seg oppdrag som sakkyndige i barnevernssaker, skal han ha hevdet at Norge vil tape alle de resterende 30 barnevernssakene som ligger til behandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. (dagbladet.no 26.12.2020).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Menneskerettsdomstolen tar ikke opp norske barnevernssaker på nytt. (- Den norske staten ba om at saken skulle tas opp på nytt i såkalt storkammer, der 17 dommere behandler saken. Tirsdag kunngjorde EMD at et dommerpanel har avvist denne anken, skriver Dagbladet.)

(Anm: Menneskerettsdomstolen tar ikke opp norske barnevernssaker på nytt. Den europeiske menneskerettsdomstolen har avgjort at to barnevernssaker der Norge ble felt i mars, ikke tas opp til ny behandling. Dommene blir dermed stående. For et halvt år siden kom domstolen fram til at Norge krenket retten til familieliv i de to sakene. Norge ble pålagt å betale 60.000 euro i oppreisning. Summen tilsvarer drøyt 630.000 kroner. Den norske staten ba om at saken skulle tas opp på nytt i såkalt storkammer, der 17 dommere behandler saken. Tirsdag kunngjorde EMD at et dommerpanel har avvist denne anken, skriver Dagbladet. (aftenposten.no 8.9.2020).)

- Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. (- De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.  )

(Anm: Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. Mindre enn én av ti nordmenn er i dag kvalifisert for å få økonomisk rettshjelp. Et utvalg nedsatt av regjeringen foreslår nå at langt flere skal få hjelp. Det har i flere år vært rettet skarp kritikk mot dagens rettshjelpsordning. Kritikerne mener at de økonomiske grensene for rettshjelp i dag er svært strenge, og tar for lite hensyn til individuelle forskjeller. I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité. (tv2.no 14.9.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Slik forklarer EMD-dommeren barnevernsskandalen. Strasbourg-dommer Arnfinn Bårdsen avviser at de mange norske barnevernssakene i Menneskerettsdomstolen skyldes enkeltstående glipper.

(Anm: Slik forklarer EMD-dommeren barnevernsskandalen. Strasbourg-dommer Arnfinn Bårdsen avviser at de mange norske barnevernssakene i Menneskerettsdomstolen skyldes enkeltstående glipper. EMD-DOMMER: Som dommer i Strasbourg har Arnfinn Bårdsen vært med på å dømme Norge for menneskerettsbrudd i flere barnevernssaker. - Det er ikke sånn at det bare er de voksne som har rett til et familieliv. Også barn har en selvstendig rett til dette, fastslår Arnfinn Bårdsen. Fra 2019 har 54-åringen vært i permisjon fra jobben som dommer i Norges høyesterett for å være dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg. Som EMD-dommer har Bårdsen allerede vært med på å dømme Norge for menneskerettsbrudd i flere barnevernssaker. (…) Peker på myndighetene Professoren ville høre EMD-dommerens syn på om de norske barnevernssakene i Menneskerettsdomstolen er uttrykk for systemsvikt eller om det rett og slett skyldes feilgrep i enkelte barneverntjenester eller hos enkeltdommere. - Det er en viktig diskusjon, for har vi en systemsvikt, så er det jo all grunn til å ha mistillit til barnevernet og det vil kreves enorme reformer, sier Skivenes i videoseminaret. (dagbladet.no 27.9.2020).)

- Irsk nordsjødykker får saken sin opp i Strasbourg. Han dykket sammen med norske nordsjødykkere som fikk millionbeløp i erstatning. (- Det handler om disse forholdene: - At den irske dykkeren er urimelig behandlet - At han er diskriminert som følge av nasjonalitetstilhørighet - At han er frarøvet erstatning og kompensasjon for noe staten har anerkjent som grunn for å få det.)

(Anm: Irsk nordsjødykker får saken sin opp i Strasbourg. Han dykket sammen med norske nordsjødykkere som fikk millionbeløp i erstatning. Nå har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg tatt saken hans. I pionertiden i Nordsjøen ble dykkere sendt ned til store dyp for å etablere de første norske oljeplattformene. De fleste av dykkerne var utenlandske. Irske Patrick Stevens snakker til NRK fra hjemmet sitt i det sørlige England. Han er snart 70 år, og kaller det de var med på for et stort eksperiment. – Det var ingen erfaring med å dykke på så store dyp. Mange av dykkerne pådro seg varige skader, og en del falt helt ut av arbeidslivet. Det var unge menn som i utgangspunktet var de med best helse, sier han. En del av dem mistet også livet der ute. (…) Strasbourg neste I november aksepterte EMD saken, og nå ligger den på bordet i Strasbourg. I den runde bygningen tvers overfor Europaparlamentet, skal dommerne avgjøre om Norge igjen har brutt menneskerettene. Det handler om disse forholdene: - At den irske dykkeren er urimelig behandlet - At han er diskriminert som følge av nasjonalitetstilhørighet - At han er frarøvet erstatning og kompensasjon for noe staten har anerkjent som grunn for å få det. En avgjørelse i Strasbourg er ventet om noen måneder. I Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter statssekretær Vegard Einan at dykkerne måtte være tilknyttet det norske trygdesystemet for å få en større erstatning. – Vilkårene var like for både norske og utenlandske søkere. Men det utelukket i praksis de med annen nasjonalitet enn norsk som ikke bodde i Norge. (nrk.no 2.2.2021).)

- Pandemien truer jenters menneskerettigheter. (- 11. oktober markerer vi den internasjonale jentedagen.)

(Anm: Pandemien truer jenters menneskerettigheter. Erna Solberg, statsminister (H), Dag-Inge Ulstein, utviklingsminister (KrF) og Abid Q. Raja, kultur- og likestillingsminister (V). Vi må gjøre det vi kan for at jenter skal få de samme mulighetene som brødrene sine. Mange jenter står i fare for å falle ut av utdanningsløpet som følge av pandemien, skriver kronikkforfatterne. 11. oktober markerer vi den internasjonale jentedagen. Pandemien vi er midt oppe i, setter jenters muligheter og menneskerettigheter i stor fare. Dette er en dag for å samle gode krefter i kampen for likestilling for verdens jenter. Regjeringen er opptatt av hvilke likestillingskonsekvenser pandemien får i Norge. Vi følger utviklingen tett for å se hvilke utslag pandemien får for kvinner og menn, jenter og gutter. Strenge smitteverntiltak er merkbart for oss alle, men får ekstremt store konsekvenser for dem som fra før har minst og er aller mest sårbare. Altfor mange av dem er jenter. (aftenposten.no 11.10.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hvordan man fremmer en klage til Domstolen. (- Hvis De beslutter Dem for å klage til Domstolen, bør De forsikre Dem om at klagen oppfyller de formelle kravene i Regel 47 i Domstolens regelverk, som beskriver hvilke opplysninger og dokumenter som må sendes inn.)

(Anm: Hvordan man fremmer en klage til Domstolen. Hvis De beslutter Dem for å klage til Domstolen, bør De forsikre Dem om at klagen oppfyller de formelle kravene i Regel 47 i Domstolens regelverk, som beskriver hvilke opplysninger og dokumenter som må sendes inn. Hvis det mangler opplysninger eller dokumenter som kreves etter artikkel 47 § 1 og 2, vil klagen ikke bli behandlet av Domstolen. Det er avgjørende at alle rubrikker i klageskjemaet fylles ut. Regel 47 Innbringelse av klagen (engelsk versjon) En gyldig klage vil bli behandlet av Domstolen, men det betyr ikke at klagen vil bli tatt opp til realitetsbehandling (erklært «admissible»). (echr.coe.int).)

(Anm: Rules of Court Rule 471 – Contents of an individual application. (echr.coe.int)). (norsk)

(Anm: Klage til Domstolen Klageskjemaet bør lastes ned, fylles ut, skrives ut og sendes med vanlig post til Domstolen sammen med de nødvendige dokumentene. Andre skjemaer må ikke brukes. Vennligst følg veiledningen nedenfor som vil hjelpe deg å fylle ut klageskjemaet på en korrekt måte. Klageskjema (echr.coe.int)). (norsk)

- Tar kraftig oppgjør med Norge. Tidligere dommer i Strasbourg Gro Hillestad Thun, synes det er bekymringsfullt at barns menneskerettigheter ikke verdsettes høyere. (- Offentlig maktmisbruk.) (- Klagestrømmen til Strasbourg og dommene mot Norge handler om offentlig maktmisbruk mot barn og familiene deres.)

(Anm: Tar kraftig oppgjør med Norge. Tidligere dommer i Strasbourg Gro Hillestad Thun, synes det er bekymringsfullt at barns menneskerettigheter ikke verdsettes høyere. MENNESKERETTSJURIST: Gro Hillestad Thune var medlem av Den europeiske menneskerettskommisjonen i Strasbourg mellom 1982 og 1999. Bildet er tatt i januar 1998. - Det er et stort tankekors at vi nå er i en situasjon hvor nye fellende dommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernsaker møtes med et skuldertrekk, sier menneskerettsjurist og tidligere mangeårig dommer i Strasbourg, Gro Hillestad Thune og utdyper: - Som forklaring gis det inntrykk av at dommere fra andre deler av Europa, ikke minst i tidligere østblokkland, ikke forstår like godt som oss hva som er bra for barn. Hillestad Thune synes det er bekymringsfullt at barns menneskerettigheter ikke verdsettes høyere. Hun har med interesse lest den nye studien fra Høgskolen i Østfold, som Dagbladet nylig har omtalt, hvor det framgår at det offentlige har begått alvorlige lovbrudd mot barn. (dagbladet.no 12.9.2020).)

- Danmark dømt for å ha holdt pasient i belteseng i 23 timer.

(Anm: Danmark dømt for å ha holdt pasient i belteseng i 23 timer. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har felt Danmark for brudd på menneskerettighetene etter at en pasient ble holdt i belteseng i nærmere ett døgn. – Denne situasjonen kunne sannsynligvis også skjedd i Norge, sier Pia Jorde Løvgren, spesialist i psykiatri ved Oslo Universitetssykehus. (…) Belteseng ble vurdert som eneste utvei for å forhindre øyeblikkelig eller overhengende fare for skade på andre. Her kan du lese hele dommen Gitt denne konteksten, er EMD, i likhet med de danske domstolene som også har behandlet saken, enig i at avgjørelsen om å legge ham i belteseng var riktig. Den europeiske domstolen mener imidlertid at domstolene i Danmark har unnlatt å adressere varighet av tvangstiltaket. Det vises til at mannen ble holdt i belteseng over natten, tross at han ifølge journalen hadde vært rolig fire timer tidligere. I dommen heter det videre at mannen ikke fikk legetilsyn eller en farevurdering gjennom de 12 timene han sov om natten, men kun ble tilsett av en assistent. Dette er en viktig dom og en påminnelse om hvor viktig dette arbeidet er. Pia Løvgren, spesialist i psykiatri Gaustad sykehus Til slutt legges det vekt på at tross at vakthavende lege opphevet tvangsvedtaket på formiddagen dagen etter, tok det halvannen time før remmene ble løsnet. Det ble ikke gitt noen forklaring på forsinkelsen. (dagensmedisin.no 18.9.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Hundretusenvis med mentale helseutfordringer lever i lenker. I rundt 60 land blir mennesker med psykiske helseproblemer lenket fast eller sperret inne under kritikkverdige forhold, ifølge Human Rights Watch. (- Det er en åpen hemmelighet i mange land, advarer Kriti Sharma. Hun er HRWs fagspesialist innen rettigheter for funksjonshemmede. Hun er forfatter av rapporten.)

(Anm: Hundretusenvis med mentale helseutfordringer lever i lenker. I rundt 60 land blir mennesker med psykiske helseproblemer lenket fast eller sperret inne under kritikkverdige forhold, ifølge Human Rights Watch. Globalt blir hundretusener av mennesker med mentale helseproblemer lenket fast. De lever under svært kritikkverdige forhold. Det viser en ny rapport fra Human Rights Watch (HRW). Rapporten avdekker at menn, kvinner og barn blir lenket fast eller stengt inne i avgrensede områder. Det skjer i omkring 60 land på de fleste kontinenter i verden. Flere barn er helt nede i tiårsalderen. – Å lenke fast mennesker med mentale helseproblemer er en verdensomspennende brutal praksis. Det er en åpen hemmelighet i mange land, advarer Kriti Sharma. Hun er HRWs fagspesialist innen rettigheter for funksjonshemmede. Hun er forfatter av rapporten. (aftenposten.no 6.10.2020).)

- Advokat: – Å rydde opp i norsk barnevern er nødvendig. Men da må aktørene som skal gjøre jobben, fremstå som upartiske. Advokater i firmaet Larsen & Co skal lære ansatte i barnevernet å følge menneskerettighetene. Det får advokat Thea Totland til å reagere. Advokat Thea Totland mener det er lite tillitvekkende at advokatfirmaet Larsen & Co er valgt til å holde kurs for ansatte i barnevernet.

(Anm: Advokat: – Å rydde opp i norsk barnevern er nødvendig. Men da må aktørene som skal gjøre jobben, fremstå som upartiske. Advokater i firmaet Larsen & Co skal lære ansatte i barnevernet å følge menneskerettighetene. Det får advokat Thea Totland til å reagere. Advokat Thea Totland mener det er lite tillitvekkende at advokatfirmaet Larsen & Co er valgt til å holde kurs for ansatte i barnevernet.  Barnevernsansatte skal i høst på kurs med skarpskodde advokater. Kursene er et av mange tiltak Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) nå setter i gang for å øke rettssikkerheten til barn og familier. Bakteppet er at Norge har tapt flere barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). De ansatte skal lære om signalene fra EMD og bli dyktigere saksbehandlere. (aftenposten.no 29.9.2020).)

- Det karbonindustrielle kompleks. (- Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres.)

(Anm: Det karbonindustrielle kompleks | Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania. Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres. Denne tverrpolitiske enigheten mellom Norges to mektigste interesseorganisasjoner og Norges to mektigste partier er grunnen til at alle grønne partier vil mislykkes i norske regjeringer – uavhengig av farge, skriver Ketil Raknes. Bare å skalke lukene Å være miljøverner i norske regjeringer har alltid vært en hobby for spesielt interesserte. LES OGSÅ Grønn omstart: Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet (aftenposten.no 30.5.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier.

(Anm: Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier: Det republikanske partiet i USA vil ikke ha mediene til stede når det skal stemmes over å nominere Donald Trump som partiets presidentkandidat. (dagbladet.no 2.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet.

(Anm: Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet. – Jeg frykter ikke mer åpenhet, det er mindre åpenhet i politiske prosesser jeg er redd for, sier Adresseavisen-journalist Lajla Ellingsen. Stipendiat og tidligere journalist Espen Leirset uttalte i forrige uke at han vil ha mindre åpenhet i politiske møter. I sin doktorgradsavhandling ved Nord universitetet advarer han mot at for mye åpenhet i beslutningsprosesser kan være skadelig. (medier24.no 29.7.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Staten erkjenner EMK-brudd etter voldsoffererstatning. Først endte overgrepssaken i frifinnelse. Deretter krenket staten den frikjente mannens uskyldspresumsjon ved likevel å utbetale voldsoffererstatning til datteren.

(Anm: Staten erkjenner EMK-brudd etter voldsoffererstatning. Først endte overgrepssaken i frifinnelse. Deretter krenket staten den frikjente mannens uskyldspresumsjon ved likevel å utbetale voldsoffererstatning til datteren. Rett24 har i flere omganger omtalt en straffesak fra Gulating lagmannsrett, som til slutt endte med dom for både de strafferettslige og de sivile kravene. Saken fikk stor medieoppmerksomhet da Høyesterett behandlet saken i avdeling i 2018. Årsaken til at saken havnet i Høyesterett, var at Gulating frikjente tiltalte for seksuelle overgrep mot datteren, men samtidig dømte ham til å betale oppreisning. Mannen anførte for Høyesterett at det krenket hans uskyldspresumsjon at disse to motstridende avgjørelsene ble gjort i én og samme dom. (rett24.no 18.8.2020).)

- Sivilombudsmannen krever svar fra Bergen fengsel. (- Sivilombudsmann Hanne Harlem vil vite hva Kriminalomsorgen har gjort for å legge om praksis.)

(Anm: Sivilombudsmannen krever svar fra Bergen fengsel. – Det er til å bli litt motløs av, sier advokat Maria Hessen Jacobsen. Hun mener lite er skjedd etter at Gulating kjente fengselets praksis EMK-stridig. Gulating lagmannsrett kom i sommer til at Bergen fengsel brøt EMK artikkel 3 da en innsatt ble tvunget til å kle seg naken nesten 200 ganger på halvannet år. Den innsatte fortalte at han måtte ned med bøyde knær, slik at baken nesten berørte bakken, mens betjentene fulgte med på om noe ulovlig falt ut. Dette måtte han hver gang han skulle til besøksrommet. – Dommen er prinsipiell og viktig, og den angår mange innsatte i fengsler over hele landet, sa forsvarer Maria Hessen Jacobsen til Rett24 i juli. (rett24.no 18.8.2020).)

– Ingen ville utgi Jens Bjørneboes bok om «torturlignende forhold» i fengsel.

(Anm: Ingen ville utgi Jens Bjørneboes bok om «torturlignende forhold» i fengsel. Nesten 60 år etter er den her. – Uansett hvor mange skandaler Bjørneboe utløste, greide han å snu opinionen. Han fikk vist at metodene i fengslene var en skandale, sier forfatter Vigdis Hjorth. (aftenposten.no 8.10.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Menneskerettighetenes sjibbolet innen folkehelsen. Menneskerettigheters diskurs har i stor grad påvirket kampen for rettferdighet innen folkehelsen. (- Idet forkjempere reagerer på urettferdigheter innen folkehelsen ved populistisk nasjonalisme under en ikke tidligere kjent pandemi må menneskerettighets-opplæring være et essensielt fundament for å stille regjeringer til ansvar for å implementere rettigheter for å beskytte folkehelsen.)

(Anm: The shibboleth of human rights in public health. Human rights discourse has greatly influenced advocacy for justice in public health. Yet, beyond rhetorical claims, how can we employ human rights to achieve the aspiration of health with justice? Without human rights education to support public health practice, human rights have become a shibboleth of public health—raised frequently to signal devotion to justice, but employed rarely in policy, programming, or practice. As advocates respond to the public health injustices of populist nationalism during an unprecedented pandemic, human rights education must be an essential foundation to hold governments accountable for implementing rights to safeguard public health. The Lancet Public Health (Published: August 19, 2020).)

(Anm: sjibbolet (…) BETYDNING OG BRUK LITTERÆRT, BIBELSPRÅK karakteristisk uttale eller uttaleform som røper noens språk, dialekt eller nasjonalitet (…)  LITTERÆRT kjennetegn; kjenneord; løsen (naob).)

(Anm: diskurs BETYDNING OG BRUK 1 samtale; drøftelse; disputt (naob).)

- Vurderer å omgjøre vedtak om voldsoffererstatning. Justisdepartementet har bedt Kontoret for voldsofferstatning gjennomgå vedtaket som staten nå erkjenner var brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Vurderer å omgjøre vedtak om voldsoffererstatning. Justisdepartementet har bedt Kontoret for voldsofferstatning gjennomgå vedtaket som staten nå erkjenner var brudd på menneskerettighetene. Rett24 omtalte tirsdag en ulykksalig straffesak fra Rogaland, som kan ende med at staten må betale oppreisning til begge sider av saken. Les: Staten erkjenner EMK-brudd etter voldsoffererstatning. Bakgrunnen er at mannen ble frikjent for ovegrepsanklager mot sin egen datter. Likevel besluttet Kontoret for voldsoffererstatning å tilkjenne datteren 250.000 kroner i oppreisning fra statskassen, i et vedtak som legger til grunn at overgrepene har funnet sted. Dette fikk mannen vite om da han, som verge til barnet, ble bedt om å uttale seg om hvordan pengene skulle plasseres. (rett24.no 19.8.2020).)

- Tomtefesten fortsetter. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skal på nytt vurdere om den norske tomtefesteloven strider mot grunneiernes eiendomsvern etter EMK P1-1. (- Stiftelsen Karibu eier den 20,5 dekar store festetomten i Mærradalen i Oslo, hvor de 54 festerne i Huseierforeningen Øvre Ullern Terrasse betaler en samlet årlig festeavgift på kr 658 226. Ifølge Høyesteretts dom av 24. juni 2019 er festeavgiften, som utgjør 0,6 % av tomteverdien, ikke så lav at den kvalifiserer for oppregulering ved tilsidesettelse av det såkalte høyestebeløpet i tomtefesteloven § 15.)

(Anm: Tomtefesten fortsetter. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skal på nytt vurdere om den norske tomtefesteloven strider mot grunneiernes eiendomsvern etter EMK P1-1. Også denne gangen er det festeforholdet i Øvre Ullern Terrasse som danner grunnlaget for saken. SKAL BEHANDLE KLAGE: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skal på nytt vurdere om den norske tomtefesteloven strider mot grunneiernes eiendomsvern, etter at Høyesterett mener at grunneieren i Øvre Ullern terrasse må finne seg i en avkastning på 0,6 prosent. Boligene ble oppført av Selvaag på 1960-tallet. Denne uken ble det offentliggjort at klagen fra Stiftelsen Karibu er sluppet gjennom nåløyet hos Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Klagen slipper dermed inn 8 år etter at EMD dømte Norge for brudd på eiendomsvernet i den såkalte «Lindheim-saken» i 2012, og 5 år etter at de nye reglene i tomtefesteloven trådte i kraft i 2015. Formålet med lovendringen i 2015, var å bringe tomtefesteloven i tråd med reglene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Stiftelsen Karibu eier den 20,5 dekar store festetomten i Mærradalen i Oslo, hvor de 54 festerne i Huseierforeningen Øvre Ullern Terrasse betaler en samlet årlig festeavgift på kr 658 226. Ifølge Høyesteretts dom av 24. juni 2019 er festeavgiften, som utgjør 0,6 % av tomteverdien, ikke så lav at den kvalifiserer for oppregulering ved tilsidesettelse av det såkalte høyestebeløpet i tomtefesteloven § 15. (estatenyheter.no 12.6.2020).)

- Foreslår å avvikle tomtefesteloven. – Det er urimelig at så mange privatpersoner skal stå i disse tvistene, sier stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) om tomtefesteloven.

(Anm: Foreslår å avvikle tomtefesteloven. – Det er urimelig at så mange privatpersoner skal stå i disse tvistene, sier stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) om tomtefesteloven. Tomtefesteloven er blitt endret over 20 ganger siden den kom i 1975, den har vært opphav til svært mange rettstvister mellom bortfester og fester, og den har medført at Norge er blitt dømt for brudd på menneskerettighetene. – Det er urimelig at så mange privatpersoner skal stå i disse tvistene, sier Lene Vågslid (Ap), stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen. – Tomtefesteordningen er en anakronisme fra en annen tid, og det er ikke behov for en slik ordning lengre. Derfor ønsker vi en lovendring, sier Vågslid. (finansavisen.no 12.5.2021).)

- Tomtefestebalanse? Den nye loven er i overkant vennlig mot grunneierne.

(Anm: Tomtefestebalanse? Den nye loven er i overkant vennlig mot grunneierne. UBALANSERT: Det er forståelig at regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg, vil ha en ny tomtefestelov. Men går man ikke her fra en ubalanse til en ny? spør artikkelforfatterne. (dagbladet.no 28.4.2015).)

- Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere.

(Anm: - Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere. Sterke reaksjoner på regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. OVEROPPFYLT: - De har totalt overoppfylt Strasbourg-dommen og gått mye lenger enn dommen sa, mener Tomtefesterforbundet. Her er (f.v.) advokat Gemetchu Hika, grunneier Berit Mogan Lindheim, advokat Sveinung Flaaten og styreleder i Norsk Skogeierforbund Olav Veum på en pressekonferanse da Strasbourg-dommen kom i 2012, og fastslo at deler av tomtefesteloven strider mot menneskerettighetskonvensjonen.(dagbladet.no 30.3.2015).)

- Vil forby tomtefeste. Rundt 300.000 norske hus og hytter står på festet tomt. Utallige forsøk er gjort på å rydde opp i regelverket. Nå mener selv advokater som lever av all kranglingen at nok er nok.

(Anm: Vil forby tomtefeste. Rundt 300.000 norske hus og hytter står på festet tomt. Utallige forsøk er gjort på å rydde opp i regelverket. Nå mener selv advokater som lever av all kranglingen at nok er nok. (…) – Vi strakk oss langt økonomisk da vi kjøpte hytta. Et par år senere kom det et hyggelig brev i posten der det stod at festeavgiften ble økt med rundt sju-åttegangeren, forteller han. Grunneier ønsket å heve festeavgiften i forbindelse med et generasjonsskifte. Sjøhelle og rundt 80 andre hytteeiere tok kontakt med advokat for å finne ut om det var lov. Det skulle ta tid å finne svar. – Vi har hatt møter nesten ukentlig, og for mitt eget vedkommende har det ikke gått en dag uten at jeg har tenkt på denne saken de siste tre årene, sier hyttenabo Lasse Tenden. (nrk.no 9.9.2017).)

- Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer.

(Anm: «Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer. Det vil Ap gjøre noe med. Eyvin Bjørnstad fra Åsgårdstrand i Vestfold, er en av dem som allerede er berørt. – Da jeg kjøpte eneboligen min, betalte jeg grunneieren om lag 3.000 kroner i året i leie for tomta. Nå må jeg betale fem ganger mer, om lag 15.000 kroner i året, forteller han. For å få en mer forutsigbar økonomi, ønsker Bjørnstad å kjøpe den aktuelle tomta. Det ønsket får han trolig ikke oppfylt, slik det ser ut nå. – Jeg blir ikke enig med grunneieren om prisen, fordi hans takstmann mener at tomta er verdt 1 million kroner mer enn min takstmann mener den er verdt, forteller Bjørnstad. Det grunneieren vil ha for tomta, er det uaktuelt for Bjørnstad å betale, og det bør han heller ikke, mener Aps Knut Storberget. Forleden dag møttes de på Stortinget. – Ap vil avvikle hele ordningen med at folk ikke eier tomtene som boligene deres står på, og at de må betale høy leie for tomter som uten boligene ofte er lite verdt. Dette minner om husmannskontrakter fra en tid vi trodde vi hadde lagt bak oss, sier Storberget. (dagsavisen.no 7.9.2017).)

(Anm: - Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere. Sterke reaksjoner på regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. OVEROPPFYLT: - De har totalt overoppfylt Strasbourg-dommen og gått mye lenger enn dommen sa, mener Tomtefesterforbundet. Her er (f.v.) advokat Gemetchu Hika, grunneier Berit Mogan Lindheim, advokat Sveinung Flaaten og styreleder i Norsk Skogeierforbund Olav Veum på en pressekonferanse da Strasbourg-dommen kom i 2012, og fastslo at deler av tomtefesteloven strider mot menneskerettighetskonvensjonen.(dagbladet.no 30.3.2015).)

(Anm: Vil forby tomtefeste. Rundt 300.000 norske hus og hytter står på festet tomt. Utallige forsøk er gjort på å rydde opp i regelverket. Nå mener selv advokater som lever av all kranglingen at nok er nok. (…) – Vi strakk oss langt økonomisk da vi kjøpte hytta. Et par år senere kom det et hyggelig brev i posten der det stod at festeavgiften ble økt med rundt sju-åttegangeren, forteller han. Grunneier ønsket å heve festeavgiften i forbindelse med et generasjonsskifte. Sjøhelle og rundt 80 andre hytteeiere tok kontakt med advokat for å finne ut om det var lov. Det skulle ta tid å finne svar. – Vi har hatt møter nesten ukentlig, og for mitt eget vedkommende har det ikke gått en dag uten at jeg har tenkt på denne saken de siste tre årene, sier hyttenabo Lasse Tenden. (nrk.no 9.9.2017).)

- Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? (- Norge har tradisjon for å ikke tråkke viktige stormakter på tærne, ikke for å være tydelig.) (- Å gå fra en stille og usynlig troverdig partner, til en tydelig forsvarer av den internasjonale folkeretten.) (- Vi kan håpe, men vi tviler.)

(Anm: Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? | Malcolm Langford, jusprofessor, UiO, og prosjektleder, Nordic Branding: Politics of Exceptionalism, UiO Norden - Sigrun Moss, førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO. Norge har tradisjon for å ikke tråkke viktige stormakter på tærne, ikke for å være tydelig. (…) Mye å bevise Utenriksministeren innledet kronikken sin med at «vi kan ikke overlate forsvaret av norske interesser til andre». Men bør verden overlate sine interesser til Norge? Det Norge lover er lovende, men det vil medføre at Norge staker ut en ny kurs: Å gå fra en stille og usynlig troverdig partner, til en tydelig forsvarer av den internasjonale folkeretten. Vi kan håpe, men vi tviler. (aftenposten.no 31.5.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Høie: – Mye tyder på at tvangsbruk ikke er det beste. Regjeringen vil at det skal brukes mindre tvang mot psykiatriske pasienter. (– Det er mye som tyder på at tvangsbruk ikke er det beste rent faglig med tanke på å få resultater, sier han.)

(Anm: Høie: – Mye tyder på at tvangsbruk ikke er det beste. Regjeringen vil at det skal brukes mindre tvang mot psykiatriske pasienter. Men ekspertrådene for hvordan man skal få det til, spriker i alle retninger. – Diskusjonen synliggjør at det er ulike faglige vurderinger. Det er bra at disse kommer frem i høringen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). I fjor sommer leverte et offentlig utvalg en rapport på mer enn 800 sider med forslag til hvordan man kan endre loven for å bruke mindre tvang i psykiatrien. Da høringsfristen gikk ut nylig, hadde det kommet inn svært ulike svar. Interessegrupper vil gjerne fjerne all tvangsmedisinering i psykiatrien, men også fagfolkene står langt fra hverandre. Les også«Ane» (25) tvinges til å ta medisiner hun mener gjør henne dårligere (…) – Ikke det beste faglig Høringsinnspillene fra både psykiaterne og nærmere 300 andre gjennomgås nå av Helse- og omsorgsdepartementet. Det skal etter planen ende i et justert lovforslag, men Høie vil ikke si hvor langt unna en lovendring er. Norge har blitt kritisert av  menneskerettighets-organisasjoner for å bruke for mye tvang. Det er en av grunnene til at helse- og omsorgsministeren mener det er viktig med endring. Men det er også en annen grunn. – Det er mye som tyder på at tvangsbruk ikke er det beste rent faglig med tanke på å få resultater, sier han. (nrk.no 18.2.2020).)

- Nekrolog: Nils-Henrik Malmedal. (- Gjennom en årrekke arbeidet han flittig som medlem og leder av Medborgernes menneskerettighetskommisjon (nå Citizens Commission on Human Rights) for å avdekke og stoppe menneskerettighetsbrudd innen norsk medisinsk psykiatri.) (- I juni 1996 bestemte Stortinget at lobotomiofre kunne søke om en erstatning på 100.000 kroner, med det resultat at nærmere 500 ofre fikk denne erstatningen.) (- Andre har tatt over stafettpinnen etter Nils-Henrik for å sørge for at artikkel 5 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fullt ut respekteres også innen psykisk helsevern: «Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»)

(Anm: Nekrolog: Nils-Henrik Malmedal. Av Thomas Fehn, Knut-Jørgen Plesner og Rasmus Lossius, på vegne av CCHR. Nekrolog Nils-Henrik Malmedal gikk bort 19. juli etter flere måneders sykdom. Han ble 75 år gammel. Gjennom en årrekke arbeidet han flittig som medlem og leder av Medborgernes menneskerettighetskommisjon (nå Citizens Commission on Human Rights) for å avdekke og stoppe menneskerettighetsbrudd innen norsk medisinsk psykiatri. På 90-tallet bidro han i den offentlige avsløringen av lobotomiskandalen. Forsker Joar Tranøy hadde i arkiver på Gaustad sykehus oppdaget at dette svært destruktive inngrepet var blitt foretatt på langt flere pasienter enn det som til da var kjent. Nils-Henrik arbeidet sammen med ham og journalist Per Ellingsen som skapte en rekke store oppslag i Dagbladet. Nils-Henrik arbeidet så opp mot stortingsrepresentanter for å gjenopprette rettferdighet for ofrene for lobotomiovergrepene. I juni 1996 bestemte Stortinget at lobotomiofre kunne søke om en erstatning på 100.000 kroner, med det resultat at nærmere 500 ofre fikk denne erstatningen. Nils-Henrik samarbeidet også med andre interessegrupper og var gjennom en årrekke en god støttespiller for Arnold Juklerød i hans kamp mot menneskerettighetsbruddene innen norsk psykiatri. Andre har tatt over stafettpinnen etter Nils-Henrik for å sørge for at artikkel 5 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fullt ut respekteres også innen psykisk helsevern: «Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.» Det er mange som har fått hjelp gjennom det utrettelige arbeidet Nils-Henrik la ned i de sakene han brant for. Noe alle takkebrevene han etterlot seg vitner om. (aftenposten.no 6.8.2020).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- Når du ikke eier din egen kropp. Jeg har intervjuet overgrepsofre med funksjonsvariasjon. Ingen lærte dem å sette grenser. (- Norge har ikke implementert menneskerettighetene for personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) som en del av lovverket. Norge har gjort dette med barne-, kvinne- og rasekonvensjonen, men ikke med de funksjonsvarierte sin konvensjon.)

(Anm: Av Ingrid Thunem. ANDREVARA I STYRET TIL UNGE FUNKSJONSHEMMEDE. Når du ikke eier din egen kropp. Jeg har intervjuet overgrepsofre med funksjonsvariasjon. Ingen lærte dem å sette grenser. Funksjonshemmede eller funksjonsvarierte er en minoritet som opplever systematisk diskriminering, uten det skjer noe med det. Dette er så omfattende at mange mister eierskapet til sin egen kropp. Fra vi er små barn blir vi sosialisert inn i en forventning om at vi er annerledes. Vi merker fort at det finnes egne spillerregler for «sånne som oss». (…) Norge har ikke implementert menneskerettighetene for personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) som en del av lovverket. Norge har gjort dette med barne-, kvinne- og rasekonvensjonen, men ikke med de funksjonsvarierte sin konvensjon. Vi må anerkjennes som mennesker som har behov for å få innfridd våre menneskerettigheter, ikke som pasienter/brukere med spesielle behov som trenger omsorg og pleie. Først da vil vi kunne ta et oppgjør med den systematiske diskrimineringen. (dagsavisen.no 30.7.2020).)

- EN NASJONS STORHET og moralske fremskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr», lyder et kjent Gandhi-sitat. (- Dette nummeret handler om mennesker, ikke dyr.) (- Men om vi bytter ut «dyr» med «fanger», står kanskje sitatet seg likevel: For hva sier egentlig måten vi behandler samfunnets mest utstøtte og marginaliserte på – våre innsatte – om oss?)

(Anm: Av Christian Kjelstrup. Leder: Humanisme for hvem? «EN NASJONS STORHET og moralske fremskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr», lyder et kjent Gandhi-sitat. Dette nummeret handler om mennesker, ikke dyr. Men om vi bytter ut «dyr» med «fanger», står kanskje sitatet seg likevel: For hva sier egentlig måten vi behandler samfunnets mest utstøtte og marginaliserte på – våre innsatte – om oss? Hvilke rådende verdier og ideologier er fengselsstraffen et uttrykk for? (…) Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det 4164 innsatte i norske fengsler per 1. januar 2017. Tallet inkluderer fanger i varetekt og elektronisk soning. Samtiden 04 / 2019 (Volum 127).) (Samtiden 04/2019)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- FNs generalsekretær: Menneskerettene er under angrep. (– En pervers politisk kalkulering griper om seg: Å splitte folk for å multiplisere antall stemmer, sa Guterres. I tillegg til økende politisk polarisering i mange land viste han til at rettsstaten er i ferd med å undergraves.)

(Anm: FNs generalsekretær: Menneskerettene er under angrep. Menneskerettighetene er under angrep over store deler av verden, advarer FNs generalsekretær António Guterres. Han pekte på en rekke bekymringsfulle utviklingstrekk under åpningen av det årlige møtet til FNs menneskerettsråd i Genève mandag. – En pervers politisk kalkulering griper om seg: Å splitte folk for å multiplisere antall stemmer, sa Guterres. I tillegg til økende politisk polarisering i mange land viste han til at rettsstaten er i ferd med å undergraves. Guterres advarte også om at sivile lider under bombeangrep i krigsområder, at religiøse, etniske og seksuelle minoriteter undertrykkes og at kvinner utsettes for overgrep og vold mange steder. (©NTB) (nettavisen.no 24.2.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Leila Bayan ble utsendt til Iran og pisket. Staten dømt for brudd på torturbestemmelsen. (- Staten har ikke anket dommen i Borgarting lagmannsrett, som nå er rettskraftig: Utlendingsnemndas (Une) vedtak er ugyldig, og staten ved Une har gjennom utsendelsen krenket Menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3 og Grunnlovens § 93: Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.).

(Anm: Leila Bayan ble utsendt til Iran og pisket. Staten dømt for brudd på torturbestemmelsen.. Une avslo asylsøknaden og sendte iranske Leila Bayat til Teheran hvor hun ble pisket. Nå er den norske staten dømt for brudd på torturbestemmelsen. Dette bildet skal vise ryggen til Bayat etter at hun ble pisket i Iran. Une tok ikke stilling til om Bayat faktisk ble pisket, men trodde henne ikke på at det skyldes en dom hun fikk i 2007, slik hun anførte i sin asylsøknad. – Det er meget alvorlig for den norske staten når en domstol sier at den har brutt torturbestemmelsen. Hun ble dømt til 80 piskeslag, og ble pisket, sier professor i rettsvitenskap, Mads Andenæs. Han var rettslig medhjelper i saken som ble ført av advokatene Runar Ugelstad og Erlend Liaklev Andersen. Staten har ikke anket dommen i Borgarting lagmannsrett, som nå er rettskraftig: Utlendingsnemndas (Une) vedtak er ugyldig, og staten ved Une har gjennom utsendelsen krenket Menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3 og Grunnlovens § 93: Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. (aftenposten.no 17.5.2020).)

- En menneskerettslig ønskeliste til den nye justisministeren. (1. Norges bruk av isolasjon og manglende helseoppfølging overfor innsatte i norske fengsler er uholdbar. (…) 2. Omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år er for dårlig og i strid med barnekonvensjonen. (…) 3. Domstolene må tilføres mer ressurser for å sikre at saker avgjøres innen rimelig tid. (…) 4. Påtalemyndighetens uavhengighet bør grunnlovsfestes og rettsstatsprinsippene tas på alvor.)

(Anm: En menneskerettslig ønskeliste til den nye justisministeren | Adele Matheson Mestad, direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter og Anine Kierulf, spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter. Vi starter med å be deg løse fengselsproblemet, selv om det strengt tatt ikke er et ønske, men en plikt du har. Vi starter med å be deg løse fengselsproblemet, selv om det strengt tatt ikke er et ønske, men en plikt du har. Det er fint at tiltak er under utvikling. Men det har de vært en stund. Nå må de gjennomføres, skriver innleggsforfatterne. På bildet overtar Mæland ansvaret for Justis- og beredskapsdepartementet fra Jøran Kallmyr og Ingvil Smines Tybring-Gjedde. 1. Norges bruk av isolasjon og manglende helseoppfølging overfor innsatte i norske fengsler er uholdbar. Omtrent alle sivilsamfunnsorganisasjoner, ombud og ansatte i fengselsomsorgen har ropt varsko i over to tiår. Like fullt har ressurskutt gitt økt bruk av isolasjon og svekket ivaretagelse av retten til helse for psykisk syke innsatte. Les også De er psykisk ustabile og skader seg selv. Hjelpen er å bli låst inne på en glattcelle. (…) 2. Omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år er for dårlig og i strid med barnekonvensjonen. (…) 3. Domstolene må tilføres mer ressurser for å sikre at saker avgjøres innen rimelig tid. (…) 4. Påtalemyndighetens uavhengighet bør grunnlovsfestes og rettsstatsprinsippene tas på alvor. (aftenposten.no 30.1.2020).)

- Hedret for arbeid med syke fanger – lever selv med dødelig sykdom. Knut Bjarkeid fikk i dag Amnesty-prisen. (- Knut Bjarkeid ønsker ikke å fokusere på sykdommen i dag, men han vil at prisen skal minne folk på det som har vært hans viktigste filosofi som fengselsdirektør: – Behandler man mennesker som mennesker, så får man mennesker. Behandler man folk som dyr, så får man dyr.)

(Anm: Hedret for arbeid med syke fanger – lever selv med dødelig sykdom. Knut Bjarkeid fikk i dag Amnesty-prisen. Den mottok han hjemme der han sitter i isolert på grunn av sin dødelige sykdom. Knut Bjarkeid er fengselsdirektøren som ble kjent over hele landet da han fikk 22.-juli-terroristen som innsatt i Ila fengsel. (…) Men de siste årene har han vært mest synlig i offentligheten med sin kamp for de sykeste og farligste fangene i landet - de som satt isolert i kjelleren på avdeling G på Ila. – Islolasjon er tortur Og for sitt arbeid for de fengselsinnsattes menneskerettigheter, fikk han i dag Amnesty-prisen. – Langvarig isolasjon er tortur og han har vært den fremste talspersonen for å få fokus på langvarig isolasjon i norske fengsler, og spesielt på Ila. Dette har vært en menneskerettslig skamplett for Norge, sier styreleder i Amnesty International Norge, Kjetil Haanes til TV 2. Han mener at Knut Bjarkeid har vært modig. – Han har vært en varsler. Han har kritisert et system han selv er en del av. Han er en som har sett de svakeste lengst nede i kjelleren, lengst nede i gangen i sitt fengsel, og stått opp for dem. – Umenneskelige forhold Knut Bjarkeid har tidligere beskrevet forholdene som de innsatte på avdeling G har sonet under, som umenneskelige. Der har fangene sittet isolert nesten hele døgnet. Og noen av dem satt slik i flere år. Nå har de innsatte fra avdeling G fått en ny, midlertidig avdeling på Ila. – Knut sin innsats har vært avgjørende. Det hadde ikke vært mulig uten ham, sier fengselinspektør Christian Fjæra Eng. Bjarkeid mottok i dag Amnesty-prisen hjemme, der han selv sitter isolert fordi han er i risikogruppen for korona-viruset. Lever med dødelig sykdom – Jeg har ALS. Og hvordan den sykdommen utvikler seg er det ingen som vet, annet enn at den er hundre prosent dødelig, sier han. Han fikk diagnosen for ett år siden. – Personlig synes jeg det er intenst tragisk at han er blitt så dårlig og mitt hjerte blør for ham. Jeg ser nå at han sitter isolert på samme måte som de innsatte har sittet på avdeling G, og det er smertefullt for ham, sier mangeårig kollega og venn, psykiater Randi Rosenqvist. Knut Bjarkeid ønsker ikke å fokusere på sykdommen i dag, men han vil at prisen skal minne folk på det som har vært hans viktigste filosofi som fengselsdirektør: – Behandler man mennesker som mennesker, så får man mennesker. Behandler man folk som dyr, så får man dyr. (tv2.no 25.4.2020).)

– Alle barn har rett til å klage til EMD. (- Alle barn, uavhengig av alder, har rett til å klage til EMD.) (- Norske myndigheter, verger eller foreldre kan ikke nekte barnet å klage på egen hånd.)

(Anm: Mons Oppedal, Professor dr. juris (em), OsloMet. Alle barn har rett til å klage til EMD. I et debattinnlegg i Aftenposten 18. november kritiserer advokatfullmektig Ann Kathrin Nordbø og advokat Maria Cabrera Stråtveit Norge for ikke å slutte seg til en tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen. Denne protokollen gir barn en individuell klagerett over brudd på konvensjonen. Denne protokollen gir barn en individuell klagerett over brudd på konvensjonen. Jeg slutter meg gjerne til kritikken. Det er viktig at Norge endrer kurs! Imidlertid skriver de følgende om barns rett til å klage over menneskerettsbrudd til Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg (EMD): «Sakene som skal behandles av EMD, omhandler foreldres klager mot det norske barnevernet. Norske barn har ikke tilsvarende klageadgang over menneskerettighetsbrudd som voksne i Norge.» Dette er feil. Alle barn, uavhengig av alder, har rett til å klage til EMD. Norske myndigheter, verger eller foreldre kan ikke nekte barnet å klage på egen hånd. Barn i andre land har reist saker på egen hånd. Se for eksempel Nielsen mot Danmark 1988 (appplication number: 10929/84), A mot Storbritannia 1998 (appplication number: 25599/94) og Z med flere mot Storbritannia 2001 (appplication number: 29392/95). Nielsen var 13 år da han reiste sak, A var 10 år, og de fire barna i den siste saken var mellom 6 og 13 år. Nielsen tapte knepent. A og Z med flere vant. Dette viser at EMK ikke bare er foreldrenes konvensjon: Den er alle menneskers konvensjon, og barn er mennesker! Her har jurister med engasjement for barns rettigheter et stort ansvar. Barn har rett til å klage til EMD! (aftenposten.no 27.11.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Norge dømt i to barnevernssaker i Menneskerettsdomstolen. (- Den europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) har dømt Norge i to nye barnevernssaker.)

(Anm: Norge dømt i to barnevernssaker i Menneskerettsdomstolen. Den europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) har dømt Norge i to nye barnevernssaker. Domstolen mener Norge har krenket retten til familieliv i de to sakene som ble avgjort tirsdag. Denne retten er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8. Norge må betale 60.000 euro i oppreisning for ikke-økonomisk skade i de to sakene, skriver domstolen i en oppsummering. Summen tilsvarer rundt 640.000 kroner med dagens kurs. I den ene saken må staten også dekke sakskostnader med 9.500 euro. I den ene saken ba en tobarnsfar om 60.000 euro i oppreisning, men fikk 25.000. I den andre saken ba de to foreldrene om 100.000, mens det var fremmet krav på 50.000 euro på vegne av barnet. Domstolen mente at kjennelsen om brudd på menneskerettighetene var oppreisning i seg selv, mens foreldrene ble tilkjent 35.000 euro. I den andre saken var Norge klaget inn for ikke å ha opphevet en beslutning om omsorgsovertakelse. Den andre saken gjaldt adopsjon av et fosterbarn, som innebærer at de biologiske foreldrene blir fratatt foreldreretten. (vg.no 10.3.2020).)

- Skjebnedramaet: Kan miste datteren. Et nei fra dommerne kan bety at denne mora og faren aldri skal få se sin tre år gamle datter igjen. (- De siste to ukene har de 11 kappekledte dommerne vurdert tre konkrete barnevernssaker, etter at Norge, på kort tid, er dømt for menneskerettighetsbrudd i fem saker i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).)

(Anm: Skjebnedramaet: Kan miste datteren. Et nei fra dommerne kan bety at denne mora og faren aldri skal få se sin tre år gamle datter igjen. SISTE SJANSE: Høyesteretts behandling av barnevernssaker er siste sjanse for å unngå at datteren blir tvangsadoptert for denne mora og faren. De færreste vet hvem de er, der de sitter på den harde tilhørerbenken og skuer ut over den ærverdige rettssalen med overdådige lyskroner. De sitter med blikkene rettet mot de 11 kappekledte dommerne i sort med lilla krager som utgjør storkammeret i Norges høyesterett i denne vanskelige saken. De er foreldreparet, som ikke lenger er et par, hvis framtidige familieliv skal avgjøres av rikets øverste dommere. De siste to ukene har de 11 kappekledte dommerne vurdert tre konkrete barnevernssaker, etter at Norge, på kort tid, er dømt for menneskerettighetsbrudd i fem saker i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Men Høyesterett skal ikke bare stake ut ny kurs i barnevernssaker. For denne mora og faren ligger alt i potten. Et nei fra Høyesterett kan bety at de aldri skal få se sin tre år gamle datter igjen. (dagbladet.no 14.2.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Strasbourg ba Norge om flere svar om oppfølging av barnevernsdom. Norge ble i 2018 dømt i Strasbourg etter at en mor ble nektet kontakt med barnet sitt. Oppfølgingen og svaret fra norske myndigheter ble ikke godkjent. – Det er oppsiktsvekkende at myndighetene har vurdert at dette er tilstrekkelig, sier kvinnens advokat Nora Hallén til Dagbladet.

(Anm: Strasbourg ba Norge om flere svar om oppfølging av barnevernsdom. Norge ble i 2018 dømt i Strasbourg etter at en mor ble nektet kontakt med barnet sitt. Oppfølgingen og svaret fra norske myndigheter ble ikke godkjent. – Det er oppsiktsvekkende at myndighetene har vurdert at dette er tilstrekkelig, sier kvinnens advokat Nora Hallén til Dagbladet. Romkvinnen ble fratatt omsorg for datteren som er født i 2011, men vant da saken ble fremmet for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Etter dommen fulgte norske myndigheter opp med erstatning til kvinnen, samt informerte offentlige organer som domstolene og barnevernet. Men kvinnen er fortsatt nektet kontakt med datteren, noe domstolen i Strasbourg slår ned på, skriver avisen. (aftenposten.no 14.2.2020).)

- Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? (- Absolutt rett til rettslig handleevne.) (- Barns rett til å bli hørt og barnets beste.) (- Hva er forskjellen mellom mental og fysisk alder?) (- Autonomi som grunnverdi.)

(Anm: Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? Er dette ondet (tvang og paternalisme) nå blitt menneskerettslig forbudt en gang for alle? Tvangsbegrensningslovutvalget la fram sin rapport, NOU 2019: 14, i juni. Ikke alle var like fornøyd med utvalgets rapport. To medlemmer tok en generell dissens tuftet på at de mente utvalget ikke i sterk nok grad respekterte CRPD. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), ved lederen Jens Petter Gitlesen, skrev i en kommentar at «Tvangslovutvalget setter FNs funksjonshemmedekonvensjon i skyggen og reduserer FNs funksjonshemmedekomité til en inspirasjonskilde som ikke vektlegges, men nedsnakkes».1 Bakgrunnen for striden handler om forståelsen om det skal være en liten åpning for tvang og paternalisme. Kritisk juss 02 / 2019 (Volum 45).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Jens avviser Erna-kritikk: Har bred støtte for NATO-opptrapping.

(Anm: Jens avviser Erna-kritikk: Har bred støtte for NATO-opptrapping. NATO-sjef Jens Stoltenberg går langt i å avvise Erna Solbergs forslag om å ta ned NATOs ambisjoner de neste ti årene. Stoltenberg sier til VG at han har stor støtte for at NATO skal trappe opp. – Jeg er absolutt sikker på at når NATOs stats- og regjeringssjefer møtes om to uker, vil de blir enige om en ambisiøs og framoverskuende agenda, sa Stoltenberg på en pressekonferanse fra Brussel mandag ettermiddag. Erna Solberg (H) sa i et intervju med VG før helgen at NATO er i ferd med å gape over for mye i alliansens 2030-strategi. Den norske statsministeren og Høyre-lederen nevnte spesielt klima-debatten som Stoltenberg har satt i gang internt i NATO. (vg.no 31.5.2021).)

- Kina og Nato: Farlig kryping. Erna Solbergs forsøk på å «ødelegge» Jens Stoltenbergs strategi for Nato er lett å gjennomskue. (- Hun sier til VG at «Det er ikke et poeng at Nato skal være alle mulige steder» og at hun vil være «veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke Nato og hvor det kan være nyttig».)

(Anm: LEDER. Kina og Nato: Farlig kryping. Erna Solbergs forsøk på å «ødelegge» Jens Stoltenbergs strategi for Nato er lett å gjennomskue. FORMALISERT KRYPING: Statsminister Erna Solberg med president Xi Jinping i Kina for å gjenoppta politisk og økonomisk samarbeid. Regjeringen signerte for fem år siden en avtale som sier at Norge ikke skal gjøre noe som kan skade forholdet til Kina. To uker før Nato-toppmøtet varsler statsminister Erna Solberg at hun vil dempe ambisjonsnivået i alliansens nye strategi. Nato-sjef Jens Stoltenberg har jobbet med strategien mot 2030 i to år, og la i fjor sommer fram sine første tanker om programmet. Stoltenberg pekte på Kina som den største trusselen mot åpne samfunn og vil at Nato skal ha et mye sterkere fokus på dette enn før. I tillegg uttalte Stoltenberg at han vil gjøre Nato til en global politisk allianse, i tettere samarbeid med land som Australia, Japan, New Zealand og Sør-Korea. Generalsekretæren vil også at Nato-landene må bli mer opptatt av klimaendringene. Dette mener altså Solberg er å gå for langt. Hun sier til VG at «Det er ikke et poeng at Nato skal være alle mulige steder» og at hun vil være «veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke Nato og hvor det kan være nyttig». (dagbladet.no 29.5.2021).)

- Et lavmål at Erna Solberg kastet glans på et autoritært regime. (- Dette er altså verdens lengst sittende statsminister.) (- Det er valg uten opposisjonspartier.)

(Anm: - Et lavmål at Erna Solberg kastet glans på et autoritært regime. Statsminister Erna Solberg sitter på fremste bord, mellom minister i Bahrains regjering (Mohammed bin Ibrahim Al Mutawa) og stabssjefen for statsministerens kontor (Shaikh Hussam bin Isa Al Khalifa), idet Kjell Magne Bondevik (forgrunnen) holder tale for å overreke æresprisen til Bahrains statsminister. (…) Et lavmål Norsk PEN reagerer på Solbergs tilstedeværelse, og skriver i en Facebook-melding at det er et lavmål at statsministeren «kastet glans på et autoritært regime». (…) Vi mener dette markerer et lavmål i Norges arbeid for menneskerettigheter. (…) Norsk PEN opplyser at Khalifa har sittet som landets statsminister siden 1971, og at han var utpekt av sin egen bror. (…) Dette er altså verdens lengst sittende statsminister. (…) Det er valg uten opposisjonspartier. (nettavisen.no 3.9.2019).)

- Menneskerettighetsaktivist mener kronprins Haakon er dobbeltmoralsk.

(Anm: Menneskerettighetsaktivist mener kronprins Haakon er dobbeltmoralsk. En av Bahrains mest kjente menneskerettighetsaktivister og Raftoprisvinner, Maryam al-Khawaja, mener Vesten, Norge og kronprins Haakon ikke tar drap, tortur og arrestasjoner av demokratiforkjempere på alvor. Situasjonen i den oljerike golfstaten Bahrain forverres nesten hver eneste dag uten at noen vestlige land reagerer med annet enn et skuldertrekk. Se Urix om situasjonen i Bahrain klokken 2230 I forrige uke ble en av den arabiske verdens mest kjente demokratiforkjempere, Nabeel Rajab, dømt til seks måneder i fengsl for sin kritikk mot det totalitære styret i landet. Les: Raftoprisvinner arrestert i Bahrain  – Vi er skuffet over dommen, var USAs talskvinnes Jen Psakis reaksjon, uten at det lå noen fordømmelse i det. (...) – Vi så denne dobbeltmoralen veldig tydelig i Saudi-Arabia i forrige uke, da for eksempel kronprinsen i Norge viste sin respekt overfor avdøde kong Abdullah, sier al-Khawaja, som er i Norge i forbindelse med filmen «We are the Giant» som handler om hennes og familiens kamp for politiske reformer i det oljerike landet. (nrk.no 27.1.2015).)

- Ber Erna Solberg fordømme prisutdeling hun selv deltok på. (- Ni internasjonale organisasjoner reagerer på Erna Solbergs tilstedeværelse under prisutdeling.) (- Det autoritære regimet Bahrain er kjent for systematisk bruk av tortur og overgrep mot politiske fanger, manglende presse- og ytringsfrihet samt omfattende brudd på menneskerettigheter.)

(Anm: Ber Erna Solberg fordømme prisutdeling hun selv deltok på. The Euro-Gulf Info Center har postet et bilde på Twitter som viser møtet mellom Solberg og de bahrainske regjeringsrepresentantene Mohammed bin Ibrahim Al-Mutawa og Shaikh Hussam bin Isa Al Khalifa. Ni internasjonale organisasjoner reagerer på Erna Solbergs tilstedeværelse under prisutdeling. (…) Det autoritære regimet Bahrain er kjent for systematisk bruk av tortur og overgrep mot politiske fanger, manglende presse- og ytringsfrihet samt omfattende brudd på menneskerettigheter. Leder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, har allerede kritisert Solberg for å kaste glans over prisutdelingen til Bahrains statsminister, som har sittet ved makten helt siden 1971. Nå har ni internasjonale uavhengige organisasjoner (NGO-er) sluttet seg til kritikken, inkludert Norsk PEN, og uttrykker «forferdelse» over at den norske statsministeren var til stede under prisutdelingen. (nettavisen.no 5.9.2019).)

- Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner

(Anm: Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner. - Dette er en stor internasjonal sak, der Klaveness-delen bare er en liten bit, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Marianne Djupesland. Det norske Klaveness-rederiet Cabu Chartering har vedtatt en bot på 20 millioner kroner for bestikkelser til et medlem av kongefamilien i Bahrain. Fra sommeren 2003 til mars 2004 var bestikkelsen på i alt 9 millioner kroner. (…)  Korrupsjon på toppnivå Førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim sier dette er en meget alvorlig korrupsjonssak. Bestikkelsene har gått til ministernivå i Bahrain, og utbetalingene var forankret i den daværende øverste ledelsen i det norske rederiet. - Korrupsjon som dette undergraver folks tillit til landets myndigheter og betyr at midler som kunne kommet staten Bahrain og landets befolkning til gode, havner i private lommebøker, sier Djupesland. Saken har omfattende internasjonale forgreninger. Les også: Korrupsjonssak i Storbritannia Korrupsjonssak i USA 1 Korrupsjonssak i USA 2 (aftenposten.no 15.5.2014) (aftenposten.no 15.5.2014).) (webarchive.org).)

- Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  

(Anm: Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  INTERNERINGSLEIR: En leir i Xinjiang-provinsen av typen hvor anslagsvis en million uighurer skal holdes internert. LES OGSÅ FN: Kina holder en million innbyggere i hemmelige leirer Mandag ble den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Huang Qi dømt til tolv år fengsel etter å ha sittet i varetekt siden 2016. Huang Qi er blant Kinas første cyberaktivister og har i flere år drevet en nettside som rapporterer om brudd på menneskerettighetene. Samtidig ba kinesiske statsmedier om at myndighetene i Hongkong skulle bruke kraftigere metoder for å slå ned på og løse opp i gatedemonstrasjonene i byen, som har vart siden begynnelsen av sommeren. Og denne måneden er det et år siden FN-rapporten som dokumenterte at kineserne holder rundt en million mennesker av den muslimske minoriteten uighurene i interneringsleirer i Xinjiang-provinsen. LES OGSÅ Kinesisk opposisjonell dømt til tre års fengsel  LES OGSÅ Hongkong-politiet skjøt gummikuler og tåregass mot demonstranter (vg.no 3.8.2019).)

- Kinas rikeste mann kan være en blant flere tusen som i fjor ble «forsvunnet» av myndighetene. (- Hvor er det blitt av milliardæren Jack Ma?) (- Hver dag blir 30-40 personer i Kina arrestert og plassert i myndighetenes forvaring uten tilgang til advokat, familie eller informasjon.)

(Anm: Kinas rikeste mann kan være en blant flere tusen som i fjor ble «forsvunnet» av myndighetene. Hvor er det blitt av milliardæren Jack Ma? Hver dag blir 30-40 personer i Kina arrestert og plassert i myndighetenes forvaring uten tilgang til advokat, familie eller informasjon. Det viser beregninger basert på offisielle tall. Kinas rikeste mann kan være en blant flere tusen som i fjor ble «forsvunnet»av myndighetene (aftenposten.no 18.1.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. (- Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok.)

(Anm: Menneskerettigheter som luksus | Harald Stanghelle, kommentator. (…)  «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. Viljen til å forsvare menneskerettighetene er på vikende front. Og det fundamentalt nye er at dette også gjør seg gjeldende i de vestlige demokratiene. I land etter land – også innad i EU – uthules demokratiske rettigheter og rettsstatens prinsipper. Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok. Ikke minst vil den pinlige krypingen for Kina bli stående som en stor skamplett på vårt lands historie på menneskerettighetsfeltet. (aftenposten.no 23.12.2018).)

- Uforståelig av regjeringen. (- En småstat med store naturressurser og en utsatt beliggenhet med grense til en stormakt.) (- Norge har sterk egeninteresse av en internasjonal rettsorden som gjør terskelen for brudd på folkeretten så høy som mulig.) (- Stortinget skal før jul ta stilling til et politisk omstridt forslag om at Norge skal slutte seg til reglene om folkerettsstridig angrepskrig (aggresjonsforbrytelse) i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC).) (- Regjeringen har signalisert at den vil gå imot hele forslaget, men Stortinget bør ikke gjøre det.)

(Anm: Terje Einarsen, professor i folkerett (UiB), styreleder ICJ Norge, Maria Hessen Jacobsen, advokat & partner Advokatfirmaet Elden, medlem ICJ Norge, Mads Harlem, adv.flm. Advokatfirmaet Nordhus & Aarø, Utvalgsleder Humanitærrett og flyktningrett, ICJ Norge, Ketil Lund, tidligere Høyesterettsdommer, styremedlem ICJ Norge. Roma avtalen. Uforståelig av regjeringen. En småstat med store naturressurser og en utsatt beliggenhet med grense til en stormakt. Norge har sterk egeninteresse av en internasjonal rettsorden som gjør terskelen for brudd på folkeretten så høy som mulig. FOLKERETT: Skal Norge gå imot en viktig videreutvikling av folkeretten og klargjøring av potensielt straffansvar for aggressive politiske og militære ledere, som kan finne på å angripe land, i klar strid med folkeretten, spør innsenderne. Stortinget skal før jul ta stilling til et politisk omstridt forslag om at Norge skal slutte seg til reglene om folkerettsstridig angrepskrig (aggresjonsforbrytelse) i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Blir det vedtatt, vil det øke Norges rettsbeskyttelse mot angrep fra andre stater, virke preventivt og støtte folkeretten. Del to av forslaget gjelder innføring av en tilsvarende bestemmelse i den norske straffeloven. Regjeringen har signalisert at den vil gå imot hele forslaget, men Stortinget bør ikke gjøre det. (dagbladet.no 22.11.2020).)

- Aftenposten mener: Kina øker undertrykkelsen. Hongkongs frihet vil fortsette å krympe. Knapt var den nye «sikkerhetsloven» vedtatt før kinesiske myndigheter slo til med vannkanoner mot en demonstrasjon.

(Anm: Aftenposten mener: Kina øker undertrykkelsen. Hongkongs frihet vil fortsette å krympe. Knapt var den nye «sikkerhetsloven» vedtatt før kinesiske myndigheter slo til med vannkanoner mot en demonstrasjon. En mann ble pågrepet med et flagg som symboliserer uavhengighet for Hongkong. Han var først, men snart fulgte flere. Loven er utarbeidet og vedtatt i Beijing, men ikke forelagt parlamentet i den tidligere britiske kronkolonien. Den har rett til selvstyre i (minst) 50 år fra britene overlot den til Kina i 1997, men kinesiske myndigheter har festet grepet for lengst. (aftenposten.no 1.7.2020).)

- HRW: Chilensk politi bryter menneskerettighetene. (- Chiles politi har begått alvorlige brudd på menneskerettighetene, inkludert overdreven bruk av makt og seksuelle overgrep, ifølge Human Rights Watch.) (- Voldtekt og tortur.) (- Fra demonstrasjonene startet for om lag en måned siden og fram til 21. november, har National Human Rights Institute (NHRI) registrert 442 meldinger på vegne av ofre som hevder de er utsatt for kriminell oppførsel av Chiles sikkerhetsstyrker.)

(Anm: HRW: Chilensk politi bryter menneskerettighetene. Chiles politi har begått alvorlige brudd på menneskerettighetene, inkludert overdreven bruk av makt og seksuelle overgrep, ifølge Human Rights Watch. Rapporten kommer etter at organisasjonen forrige uke besøkte Chiles hovedstad Santiago i kjølvannet av demonstrasjonene i landet. – Det er hundrevis av bekymringsfulle meldinger om overdreven bruk av makt i gatene og i varetekt, inkludert brutal vold og seksuelle overgrep, som bør undersøkes raskt og grundig for å sikre ofrenes rettferdighet, sier direktør José Miguel Vivanco for Amerika-avdelingen i HRW i en uttalelse torsdag. – Problemer som tilfeldig og urettmessig bruk av opprørsvåpen og hagler, misbruk av innsatte i varetekt og dårlige interne systemer førte til alvorlige brudd på rettighetene til mange chilenere. Nettopp derfor er det nødvendig med en politireform, sier Vivanco. (…) Voldtekt og tortur Fra demonstrasjonene startet for om lag en måned siden og fram til 21. november, har National Human Rights Institute (NHRI) registrert 442 meldinger på vegne av ofre som hevder de er utsatt for kriminell oppførsel av Chiles sikkerhetsstyrker. 341 av anklagene omhandler tortur og umenneskelig behandling, 74 omhandler seksuelle overgrep. Sikkerhetsstyrkene anklages også for blant annet drapsforsøk. (aftenposten.no 29.11.2019).)

- Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner

(Anm: Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner. - Dette er en stor internasjonal sak, der Klaveness-delen bare er en liten bit, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Marianne Djupesland. Det norske Klaveness-rederiet Cabu Chartering har vedtatt en bot på 20 millioner kroner for bestikkelser til et medlem av kongefamilien i Bahrain. Fra sommeren 2003 til mars 2004 var bestikkelsen på i alt 9 millioner kroner. (…)  Korrupsjon på toppnivå Førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim sier dette er en meget alvorlig korrupsjonssak. Bestikkelsene har gått til ministernivå i Bahrain, og utbetalingene var forankret i den daværende øverste ledelsen i det norske rederiet. - Korrupsjon som dette undergraver folks tillit til landets myndigheter og betyr at midler som kunne kommet staten Bahrain og landets befolkning til gode, havner i private lommebøker, sier Djupesland. Saken har omfattende internasjonale forgreninger. Les også: Korrupsjonssak i Storbritannia Korrupsjonssak i USA 1 Korrupsjonssak i USA 2 (aftenposten.no 15.5.2014) (aftenposten.no 15.5.2014).) (webarchive.org).)

- Gruppeklager Hvis det er mer enn fem klagere...

(Anm: Gruppeklager Hvis det er mer enn fem klagere, bør representanten fremlegge, i tillegg til klageskjemaene og dokumenter, en fortegnelse med nødvendig kontaktopplysninger for hver klager. Gruppeklager og kollektive klagere

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. (helsetilsynet.no 22.4.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Applicants pages by language. (- Søkers sider etter språk.)

(Anm: Applicants pages by language. (echr.coe.int).) (norsk).)

- Informasjonsdokumenter for personer som ønsker å søke til Domstolen.) (- Applicants pages by language. Information documents for persons wishing to apply to the Court.)

(Anm: Applicants pages by language. Information documents for persons wishing to apply to the Court. (echr.coe.int).) (norsk).)

- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. (- Alle EMDs avgjørelser finnes lett tilgjengelig i fulltekst, enten på fransk eller på engelsk, på domstolens nettside.)

(Anm: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, også knyttet til enkelte barnevernssaker. Domstolen ble opprettet i 1959. Dommerne er fra hver av konvensjonsstatene. De er uavhengige og velges av Europarådet. (…) EMDs avgjørelser Alle EMDs avgjørelser finnes lett tilgjengelig i fulltekst, enten på fransk eller på engelsk, på domstolens nettside. Norske sammendrag finnes på Lovdata.no (bufdir.no 26.2.2019).)

- Sjokkangrep mot norsk barnevern. - Norge har vist større ansvar for dyr enn barn.

(Anm: Sjokkangrep mot norsk barnevern. - Norge har vist større ansvar for dyr enn barn. Fagfolk krever omfattende endringer av barnevernet etter 26 norske klagesaker i Strasbourg. TØTTESPILLERE: Familie, venner og foreldre med egne barnevernssaker tok turen til Strasbourg for å støtte Trude i hennes kamp i Menneskerettsdomstolens storkammer i fjor høst. Det knyttes stor spenning til utfallet av EMDs behandling av saken. Norske barnevernsmyndigheter har virkelig fått noe å tygge på. Allerede før Barne- og familiedepartementet (BFD) rakk å motta høringsinstansenes innspill til ny barnevernslov nå i august, ble barnevernet utsatt for det som må kunne betegnes som det reneste sjokkangrepet. For i begynnelsen av juli sprakk nyheten om at Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) har tatt 16 nye, norske barnevernssaker til behandling. (dagbladet.no 26.8.2019).)

- Hvordan klage til EMD? (- Retten til en rettferdig rettergang er en av rettsstatens hjørnestener. Denne rettigheten er forankret både i Grunnloven § 95, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14.) (- Klagen må leveres til EMD senest innen seks måneder etter den endelige avgjørelsen i norske domstoler.)

(Anm: Hvordan klage til EMD? Det er først og fremst individer, bedrifter eller andre private parter som klager inn stater for EMD. I utgangspunktet kan en medlemsstat klage inn en annen medlemsstat, men denne muligheten brukes sjelden. Dersom man ønsker å klage inn en stat for EMD, må man sende en klage. Klageskjema er tilgjengelig på domstolens hjemmesider. For at EMD skal ta klagen til behandling må noen vilkår være oppfylt. Derfor er det viktig å huske på følgende før man sender inn en klage:

  • Man må ha uttømt alle nasjonale klagemidler. Det vil si at man først må ta saken gjennom de forvaltningsmessige klageordninger som finnes, eller, der de ikke finnes, rett inn for en vanlig norsk tingrett, og eventuelt anke saken til lagmannsretten og Høyesterett. Det er først dersom man ikke får medhold av, eller får avvist ankebehandling i norske domstoler at man kan bringe saken inn for EMD.
  • Klagen må leveres til EMD senest innen seks måneder etter den endelige avgjørelsen i norske domstoler.
  • EMD vurderer kun om staten har krenket en eller flere av menneskerettighetene i EMK. Det vil si at man må påberope seg en av rettighetene i EMK for at domstolen skal vurdere å behandle klagen.

Det første EMD vil gjøre når de har mottatt klagen er å ta stilling til om vilkårene for å behandle saken er oppfylt. I tillegg til å vurdere de vilkårene som er nevnt over, vil domstolen også avvise klager den anser som åpenbart grunnløse. I 2016 mottok domstolen om lag 50.000 klager, og avviste rundt 80 prosent av sakene. Når det gjelder norske saker, ble 87 av 90 klager avvist i 2016. Den høye avvisningsprosenten viser at det kan være lurt å få hjelp av en advokat før man sender inn en klage. Som hovedregel vil EMD først treffe en beslutning om vilkårene for å behandle saken er oppfylt, og så vurdere selve spørsmålet om menneskerettsbrudd på et senere tidspunkt. Når saken tas under behandling, er prosessen som regel skriftlig. Det vil si at partene ikke møter fysisk i domstolen og argumenterer muntlig for sitt syn på saken. EMD har laget instruksjonsvideoer på engelsk om vilkårene for å ta klagen til behandling og om hvordan man sender inn en klage. Disse filmene kan du se her og her. (nhri.no).)

- Hvilke internasjonale klageordninger finnes?

(Anm: Hvilke internasjonale klageordninger finnes? Norge er tilsluttet en rekke konvensjoner på menneskerettighetsområdet. Det finnes egne klagemekanismer for hver enkelt konvensjon. En slik klagemekanisme kan være en komité som avgjør saker, eller en internasjonal domstol som avsier dommer. (…) Hvilke internasjonale klageinstanser gjelder for Norge? Norge er tilsluttet klagemekanismen for fire av FNs kjernekonvensjoner og to av Europarådets konvensjoner.

Hvor kan jeg henvende meg for å få råd? Hvilke klageordninger finnes i Norge? Hvilke internasjonale klageordninger finnes? (nhri.no).)

- Hvad ved du egentlig om Europas menneskerettighedsdomstol? (- Kodeordet er ‘europæiske’, for lande som Rusland, Tyrkiet og Armenien er nemlig også medlemmer af Europarådet, fordi de er en del af det geografiske Europa, forklarer han.)

(Anm: Hvad ved du egentlig om Europas menneskerettighedsdomstol? I år har den Europæiske Menneskerettighedsdomstol 60-års jubilæum. Den både hyldede og udskældte institution, der siden 1959 har givet borgere i Europa en unik mulighed for at hive stater for retten, er vokset i størrelse og er ifølge en ekspert blevet sin egen værste fjende. (…) Først en opklaring. Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol. Ikke EU’s Menneskerettighedsdomstol. Den har som sådan ikke noget med EU at gøre. Jovist, alle lande fra EU er med i Europarådet, den internationale organisation, der grundlagde domstolen i sin tid, men dér stopper lighederne også. “Alle europæiske lande kan være med i Europarådet”, forklarer Jacques Hartmann, der forsker i folkeret og menneskerettigheder ved University of Dundee. Kodeordet er ‘europæiske’, for lande som Rusland, Tyrkiet og Armenien er nemlig også medlemmer af Europarådet, fordi de er en del af det geografiske Europa, forklarer han. (danwatch.dk 29.3.2019).)

- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. (- Alle EMDs avgjørelser finnes lett tilgjengelig i fulltekst, enten på fransk eller på engelsk, på domstolens nettside.)

(Anm: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, også knyttet til enkelte barnevernssaker. Domstolen ble opprettet i 1959. Dommerne er fra hver av konvensjonsstatene. De er uavhengige og velges av Europarådet. (…) EMDs avgjørelser Alle EMDs avgjørelser finnes lett tilgjengelig i fulltekst, enten på fransk eller på engelsk, på domstolens nettside. Norske sammendrag finnes på Lovdata.no (bufdir.no 26.2.2019).)

- Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. (- Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka.) (- Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. Bakgrunn. Det er mangelfulle kunnskaper om bruken av psykofarmaka hos mennesker med psykisk utviklingshemning som bor i egen bolig. I denne undersøkelsen har hensikten vært å kartlegge bruken hos beboerne 10–20 år etter utflytting fra sentralinstitusjon til åpen omsorg i perioden 1984–94.) (…) Fortolkning. Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1751-3 (10.9.2009).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Vi frykter dårligere behandling og mer tvang. (- Det foreslås ytterligere å innsnevre mulighetene til å gi antipsykotika ved psykoselidelser når pasienten motsetter seg det.) (- For å ivareta sikkerheten til andre pasienter og ansatte vil økt medisinering og større grad av involvering av politi kunne bli nødvendig.) (- Det til tross for at antipsykotika anbefales i nasjonale retningslinjer for psykose, og at de reduserer dødeligheten ved alvorlig psykisk sykdom.) (- Det mangler risikovurderinger for hvordan lovforslaget vil kunne komme i konflikt med ansattes krav på et forsvarlig arbeidsmiljø jf. arbeidsmiljøloven.)

(Anm: Vi frykter dårligere behandling og mer tvang. | Jeanette Bjørke-Bertheussen, avdelingsoverlege Affektiv og Psykose, Stavanger Universitetssjukehus - Kjetil Hustoft, overlege, medisinfaglig rådgiver, Stavanger Universitetssjukehus -Melissa Weibell, avdelingsoverlege Akutt og Intensiv Psykiatri, Klinikk Psykisk Helsevern Voksne, Stavanger Universitetssjukehus Forslaget fra Tvangsbegrensningslovutvalget må forkastes. Tvangsbegrensningslovforslaget må forkastes, mener de tre skribentene. Utvalget ble nedsatt av helseminister Bent Høie (H). Tvangsbegrensnings-lovutvalget, oppnevnt av helseminister Bent Høie (H), er kommet med et lovforslag på 800 sider. Forslaget mangler risikovurderinger av at pasienter ikke får nødvendig psykiatrisk behandling og samfunnsmessige konsekvenser av dette. Vi frykter økt tvangsbruk og dårligere pasientbehandling. Pasienter med alvorlig sinnslidelse trenger behandling, selv om de ikke har innsikt i egen sykdom. (…) Det foreslås ytterligere å innsnevre mulighetene til å gi antipsykotika ved psykoselidelser når pasienten motsetter seg det. Det til tross for at antipsykotika anbefales i nasjonale retningslinjer for psykose, og at de reduserer dødeligheten ved alvorlig psykisk sykdom. (…) Økt belastning for pårørende Lovforslaget vil gi en økt belastning for pårørende. (…) Ofte skrives pasienter ut til fortvilte pårørende frem til de er så dårlige at kriteriene for tvang igjen er oppfylt. (…) Ansatte i psykisk helsevern utsettes daglig for trakassering, trusler og vold fra rusede og/eller psykotiske pasienter. I lovforslaget begrenses muligheten til å gripe inn ved utageringer, og det foreslås å avvikle beltesenger innen tre år. For å ivareta sikkerheten til andre pasienter og ansatte vil økt medisinering og større grad av involvering av politi kunne bli nødvendig. Det mangler risikovurderinger for hvordan lovforslaget vil kunne komme i konflikt med ansattes krav på et forsvarlig arbeidsmiljø jf. arbeidsmiljøloven. Ansatte i psykisk helsevern utsettes daglig for trakassering, trusler og vold fra rusede og/eller psykotiske pasienter. I lovforslaget begrenses muligheten til å gripe inn ved utageringer, og det foreslås å avvikle beltesenger innen tre år. For å ivareta sikkerheten til andre pasienter og ansatte vil økt medisinering og større grad av involvering av politi kunne bli nødvendig. Det mangler risikovurderinger for hvordan lovforslaget vil kunne komme i konflikt med ansattes krav på et forsvarlig arbeidsmiljø jf. arbeidsmiljøloven. (aftenposten.no 16.12.2019).)

- Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (...) Sivilombudsmannen.) (...) «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.» (...) «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (...) Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- FN kritiserer Norges bruk av elektrosjokk. - Vi ser at elektrosjokk utføres ved tvang over lengre tid selv om situasjonen ikke lenger fremstår som akutt, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. (- Det er bruken av ECT uten samtykke FNs menneskerettighetskomité nå kritiserer Norge for. )

(Anm: FN kritiserer Norges bruk av elektrosjokk. - Vi ser at elektrosjokk utføres ved tvang over lengre tid selv om situasjonen ikke lenger fremstår som akutt, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. FNs menneskerettighetskomité kom i dag med kritikk av Norge på en rekke områder. Her blir Norges bruk av elektrosjokkbehandling uten at pasienten selv har gitt samtykke, kritisert. - Det er et helt grunnleggende krav i rettsstaten at inngrep overfor den enkelte har grunnlag i loven. Det er derfor veldig alvorlig at denne formen for tvangsbehandling, som er svært inngripende overfor den det gjelder og kan ha irreversible virkninger, praktiseres uten lovgrunnlag, mener, Petter Willie, direktør ved Nasjonalt institutt for menneskerettigheter. Blir brukt som «nødrett» I Norge kan bruken av ECT foregå frivillig, her må pasienten selv gi samtykke at behandlingen blir utført. Det er bruken av ECT uten samtykke FNs menneskerettighetskomité nå kritiserer Norge for. Det står ikke noe i loven ved bruk av ECT uten samtykke fra pasienten, det er problemet ifølge Sivilombudsmannen. Om det blir brukt uten samtykke, har institusjonene brukt «nødrett» som grunnlag. Nødrett skal kun brukes ved fare for liv og helse. (aftenposten.no 6.4.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Tvangslovutvalet vil legalisera psykiatriske overgrep. (- Når fleirtalet i tvangslovutvalet no vil ha eigen lovheimel for elektrosjokk utan samtykke, kan det føra til auka omfang av slike overgrep.)

(Anm: Tvangslovutvalet vil legalisera psykiatriske overgrep | Kirkevik og Tranøy. Når fleirtalet i tvangslovutvalet no vil ha eigen lovheimel for elektrosjokk utan samtykke, kan det føra til auka omfang av slike overgrep. Tvangslovutvalet la fram si utgreiing 18. juni, NOU 2019: 14. Dette var eit stort vonbrot, sidan fleirtalet i utvalet vil ha eigen lovheimel i den føreslåtte «tvangsbegrensningsloven» for bruk av elektrosjokk (ECT) utan samtykke. Føresetnaden er at pasienten ikkje skal få slik behandling om han gjer motstand. Frå utgreiinga: Side 36: «Utvalgets flertall anbefaler derfor at det lovfestes en snever adgang til bruk av ECT som et livreddende tiltak. Det skal kunne brukes mot personer som ikke motsetter seg tiltaket, men som mangler beslutningskompetanse. Det er altså ikke tale om bruk av tvang.» Side 592: «Utvalgets flertall (alle medlemmene unntatt Erichsen og Gitlesen) ser store vansker med et totalt forbud mot bruk av ECT uten eget samtykke.» (…) Må vera totalforboden. Frå vår side er det eit absolutt minimumskrav at all behandling utan eksplisitt samtykke skal vera totalforboden. I ein slik paragraf må det òg vera eit utvitydig forbod mot å gje elektrosjokk etter naudrett, for er det eit juridisk halmstrå att å klamra seg til, vil sjokkdoktorane utnytta det. Skal eit totalforbod verta respektert, er det viktig at det kan handhevast. Det trengst ein paragraf i straffelova som medfører bøter og fengsel - og tap av autorisasjon - for dei som gjennomfører elektrosjokk i strid med forbodet, dvs. viss dei ikkje kan dokumentera eksplisitt samtykke. Bruken av naudrett og naudverje i psykiatrien er eit kapittel for seg. Med dette vert det som elles er ulovleg, tillate, og det gjer personar som er innlagde på psykiatrisk sjukehus, rettslause. I skuggen av naudretten har den gruvsame og umenneskelege praksisen med tvungen elektrosjokkbehandling fått halda fram. Også lobotomi vart gjeve under tvang med naudrett som grunngjeving i si tid. (aftenposten.no 1.7.2019).)

- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein.

(Anm: Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en opprydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. (- Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig.)prydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. KLAGEORDNINGENE skal forenkles, og bruk av remmer som tvangsmiddel skal opphøre i løpet av tre år. Det er mye godt nytt for både brukere og ansatte i forslaget helseminister Bent Høie (H) fikk fra Tvangslovutvalget tirsdag formiddag. Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig. Og utvalget går langt i sine forslag til forbedringer og fortjener ros for at de faktisk våger å tenke nytt og være tydelig, også på temaer som er kontroversielle. Det er viktig for alle brukerne og for ansatte i helse- og omsorgstjenestene som hver dag møter dilemmaer som må løses der og da. (dagensmedisin.no 18.6.2019).)

- Norges offentlige utredninger 2019: 14: - Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 18. juni 2019. Norges offentlige utredninger 2019: 14 (regjeringen.no).)

- Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (- "Bare 23 prosent av dem som fikk antipsykotika, og 14 prosent av dem som fikk placebo, hadde god effekt. Dette tilsier at en må behandle over ti pasienter med antipsykotika for at en ekstra pasient skal oppleve god effekt.» )

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 18. juni 2019. (...) «Bare 23 prosent av dem som fikk antipsykotika, og 14 prosent av dem som fikk placebo, hadde god effekt. Dette tilsier at en må behandle over ti pasienter med antipsykotika for at en ekstra pasient skal oppleve god effekt.» (s. 241) (...) Norges offentlige utredninger 2019: 14. (regjeringen.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- FN: Funksjonshemmede i Norge har lavere status enn andre. FN kritiserer måten vi behandler funksjonshemmede her i landet. Det forskjellsbehandles og brukes tvang. ( – Jeg vil understreke at vi tar anbefalingene fra FN på største alvor, og disse er nå gjenstand for grundig vurdering av flere departementer.) (- Forrige uke ble det klart at FN retter kritikk mot Norge for måten vi behandler landets funksjonshemmede. I mars var Norge kalt inn til en egen utspørring i Genève hos komiteen som overvåker FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). (…) Kolstø opplyser at Norge ratifiserte CRPD-konvensjonen i 2013. Dermed er vi forpliktet til å oppfylle avtalen med FN.– Vi jobber kontinuerlig for å sikre at norsk lovgiving og offentlig politikk er i tråd med konvensjonen, samtidig som vi jobber med å spre mer kunnskap om konvensjonen.)

(Anm: FN: Funksjonshemmede i Norge har lavere status enn andre. FN kritiserer måten vi behandler funksjonshemmede her i landet. Det forskjellsbehandles og brukes tvang. Regjeringen lover nå ny handlingsplan allerede i år. – Jeg vil understreke at vi tar anbefalingene fra FN på største alvor, og disse er nå gjenstand for grundig vurdering av flere departementer. Anbefalingene vil være et sentralt grunnlag i arbeidet med handlingsplanen vi skal legge fram i år, som er en del av oppfølgingen av regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, «Et samfunn for alle», sier statssekretær Jan-Christian Kolstø (V) i Kulturdepartementet til NTB. Kolstø opplyser at Norge ratifiserte CRPD-konvensjonen i 2013. Dermed er vi forpliktet til å oppfylle avtalen med FN.– Vi jobber kontinuerlig for å sikre at norsk lovgiving og offentlig politikk er i tråd med konvensjonen, samtidig som vi jobber med å spre mer kunnskap om konvensjonen. 120 organisasjoner Forrige uke ble det klart at FN retter kritikk mot Norge for måten vi behandler landets funksjonshemmede. I mars var Norge kalt inn til en egen utspørring i Genève hos komiteen som overvåker FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Under utspørringen i Genève ble den norske delegasjonen som var ledet av statssekretær Jan-Christian Kolstø, blant annet spurt hvorfor samfunnet aksepterer at funksjonshemmede har lavere status enn andre. Til sammen 120 forskjellige organisasjoner har bidratt med informasjon til FN-komiteen. Blant dem er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges institusjon for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet. – Vi kan ikke fortsette å undergrave utsatte gruppers selvbestemmelsesrett. Nå som FN har kommet fram til så tydelige anbefalinger, mener jeg at det ikke lenger er tvil om at det må en systemendring til, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (dagsavisen.no 15.4.2019).)

- Freddy de Ruiter melder seg ut av Ap i protest etter 35 år i partiet. (– Det er flere grunner til det og noen utløsende årsaker.) (– Jeg synes det er helt uhørt at partiet stemmer mot implementering av konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonshemming.)

(Anm: Freddy de Ruiter melder seg ut av Ap i protest etter 35 år i partiet. Freddy de Ruiter har fått nok av Arbeiderpartiet og melder seg ut i protest etter 35 år i partiet – hvorav tolv av årene var på Stortinget. (…) – Det er flere grunner til det og noen utløsende årsaker. Utløsende er en stor lokal sak som handler om lukkede prosesser og privatisering, utsalg og et friluftsområde. (…) Overfor Dagsavisen trekker han fram flere eksempler på hvorfor han melder seg ut av partiet. –  Jeg synes det er helt uhørt at partiet stemmer mot implementering av konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonshemming. I tillegg går det på «AS-ifiseringen» av Norge, litt på fordelingspolitikken og litt på retningsvalget. Jeg synes politikken står litt på stedet hvil. Når det gjelder helseforetaksmodellen som Ap innførte, går det prestisje i å beholde dette systemet, hvor det er direktører og avpolitiserte styrer som bestemmer. Les også: Støre vil ikke love varig vern i Lofoten og Vesterålen(dagsavisen.no 2.4.2019).)

- Rettssystemet. Menneskerettighetene stiller en rekke krav til rettssystemet. (- Helt sentralt står retten til en rettferdig rettergang.) (- Retten til en rettferdig rettergang er en av rettsstatens hjørnestener. Denne rettigheten er forankret både i Grunnloven § 95, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14.)

(Anm: Rettssystemet. Menneskerettighetene stiller en rekke krav til rettssystemet. Etter Grunnloven er det bare domstolene som kan idømme fengselsstraff, og borgerne har rett til å få sine sivilrettslige krav avgjort av domstolene. Helt sentralt står retten til en rettferdig rettergang. Retten til en rettferdig rettergang Rettsstaten kjennetegnes av at forholdet mellom stat og borger, og forholdet mellom borgerne, er regulert gjennom demokratisk forankrede lover og regler. For å håndheve rettigheter og plikter er det nødvendig med uavhengige domstoler. Domstolene skal sikre at man ikke bare har rett, men også får rett. Hovedoppgaven for domstolene er å avsi endelig bindende dom i straffesaker og sivile saker. For at systemet skal fungere på en måte som ivaretar både rettsstaten og den enkeltes rettssikkerhet, fastsetter menneskerettighetene krav til hvordan domstolenes virksomhet skal innrettes. Retten til en rettferdig rettergang er en av rettsstatens hjørnestener. Denne rettigheten er forankret både i Grunnloven § 95, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14. (nhri.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1.

(Anm: Av Cecilie Haukalid. Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1. Sammendrag I henhold til EMK artikkel 6 nr. 1 må behandlingstiden i pasientskadeerstatningssaker være rimelig. Artikkelen redegjør for hvordan man avgjør om tidsbruken i en gitt sak oppfyller konvensjonskravet, herunder hvilken periode som skal tas i betraktning, og hvilke momenter som er relevante ved anvendelse av rimelighetsstandarden. Artikkelen problematiserer særlig behandlingstiden i forvaltningen, og den rundes av med forfatterens egne betraktninger om temaet. Lov og Rett 01 / 2019 (Volum 58).)

(Anm: Art 6.Retten til en rettferdig rettergang. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse). Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Del I – Rettigheter og friheter. (lovdata.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble vedtatt av Europarådet i Roma 4. november 1950 for å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den trådte i kraft 3. september 1953 da den var blitt ratifisert av tilstrekkelig mange av Europarådets medlemsstater. Ratifikasjon av konvensjonen er ett av kriteriene for å bli medlem av Europarådet. Konvensjonen har to autentiske språkversjoner: fransk og engelsk. (…) Konvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999, som også bestemmer at konvensjonens bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Krigen mot terror forlenges fordi sivile drepes i amerikanske droneangrep. (- Det er svært sannsynlig at en betydelig andel av de drepte var sivile, men ettersom bevisbyrden ligger hos ofrene og familiene deres er det liten sannsynlighet for at disse drapene blir etterforsket.) (- Letter terroristenes rekruttering.) (- Med drap på sivile er vi derfor inne i kjernen av hvorfor krigen mot terror har vært en mislykket affære siden 2001.)

(Anm: Krigen mot terror forlenges fordi sivile drepes i amerikanske droneangrep | Sondre Lindahl, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold. Det er meget sannsynlig at informasjon som Norge har bidratt til å innhente, er blitt brukt i angrep der sivile er blitt drept. Før helgen kunne NRK dokumentere hvordan Norge deltar i et omfattende etterretningssamarbeid i Afghanistan. Saken gir et unikt innblikk i en svært voldelig krig mot terror som Norge er en del av og bidrar til å fokusere på en rekke problematiske aspekter ved krigen mot terror. (…) Stadig flere drepes med droner At USA har operert med slike lister har vært kjent en god stund. President Obama ledet selv prosessen med å vurdere og nominere kandidater til listen over terrorister som skulle drepes. Listen skal angivelig vært lik samlekort, kjent fra ulike idretter, med tilgjengelig informasjon om de ulike målene. På denne listen kunne alle menn mellom 14–69 år som oppholdt seg i aktuelle soner, bli definert som fiender, med mindre det var direkte bevis som kunne frikjenne dem i etterkant av et angrep. Hvem som talte som fiender, var derfor bredt definert og med svært liten sannsynlighet for å bli etterforsket i etterkant. (…) Det er svært sannsynlig at en betydelig andel av de drepte var sivile, men ettersom bevisbyrden ligger hos ofrene og familiene deres er det liten sannsynlighet for at disse drapene blir etterforsket. (…) Letter terroristenes rekruttering Med drap på sivile er vi derfor inne i kjernen av hvorfor krigen mot terror har vært en mislykket affære siden 2001. De store sivile tapene i Afghanistan, men særlig i Irak, har gjort rekrutteringsjobben mye enklere for terrororganisasjoner og ekstremistgrupper. Det er mye lettere for IS å selge inn et forenklet budskap om Oss mot Dem og et budskap om hat, når sivile faktisk blir drept uten å være involvert i terrorisme. Uansett hvor gode intensjonene var da USA, sammen med Norge, invaderte Afghanistan i 2001, er den brutale og konkrete virkeligheten for dem som lider under volden så fjernt fra disse intensjonene. (aftenposten.no 3.6.2019).)

- Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror.

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. Å gå over grenser i kampen mot terror gir næring til terrororganisasjoner som IS, advarer Human Rights Watch. Stater rundt om i verden er stadig mer tilbøyelig til å se på menneskerettighetene som en luksus de ikke har råd til. Men det er en farlig feilslutning som fyrer opp under terrororganisasjoner som IS, skriver Human Rights Watch. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- IS-kvinnens handlinger er ikke straffbare. (- Jeg mener at dommen er svakt fundert og at kvinnen burde vært frifunnet. Dommen er anket.)

(Anm: Geir Ulfstein, professor, UiO. IS-kvinnens handlinger er ikke straffbare. Tingrettsdommen mot den såkalte IS-kvinnen bør oppheves av lagmannsretten, mener artikkelforfatteren. Oslo tingrett behandlet i mars saken mot kvinnen som ble hentet ut av al-Hol-leiren sammen med sine to barn. Hun er tiltalt for deltakelse i terrororganisasjonen IS fra hun ankom Syria i 2013 til 2019. I dom fra Oslo tingrett 4. mai ble en kvinne dømt for å ha deltatt i terrororganisasjonen IS (eller ISIL) ved å stelle fremmedkrigeres hjem og føde deres barn. Dette reiser spørsmål om grensen mellom aktive handlinger og beskyttet privat- og familieliv. Dommen ble avsagt i en tid med stor strid om de norske IS-kvinnene og deres barn burde hentes hjem, noe som også førte til at Fremskrittspartiet forlot regjeringen. Saken reiser spørsmål om domstolenes evne til å stå oppreist i urolig vær. Jeg mener at dommen er svakt fundert og at kvinnen burde vært frifunnet. Dommen er anket. (rett24.no 27.5.2021).)

- Aftenposten mener: IS-foreldre burde la barna fare.

(Anm: Aftenposten mener: IS-foreldre burde la barna fare. De har fått en forferdelig start i livet, barna til nordmennene som valgte å reise til Syria og tilslutte seg terrorgruppen IS. (…) Det beste hadde vært om foreldrene samtykket i at barna kunne reise. Naturligvis er en slik beslutning vanskelig. Men det må karakteriseres som et nytt overgrep ikke å la barna dra, dersom alternativet er fortsatt kummerlige og farlige forhold i Syria. (aftenposten.no 14.10.2019).)

- Per-Willy Amundsen bruker ordet «selvskading» om å hente IS-kvinner og barn til Norge. (- Kvinnene vil åpenbart få for mild straff her.) (- Per-Willy Amundsen mener IS-kvinnene må straffeforfølges i Syria.)

(Anm: Per-Willy Amundsen bruker ordet «selvskading» om å hente IS-kvinner og barn til Norge. – Barna må ikke brukes som anker for å få mødrene hit. Kvinnene vil åpenbart få for mild straff her. Det sier Frps Per-Willy Amundsen om IS-kvinnene. Per-Willy Amundsen mener IS-kvinnene må straffeforfølges i Syria. – Jeg forholder meg til at mitt parti har sagt at vi ikke skal hente noen til Norge. Det sier Frp-politiker Per-Willy-Amundsen, tidligere justisminister, nå medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Mens stadig flere etterlyser norsk innsats for å «hjelpe barna hjem», har Amundsen en stikk motsatt innfallsvinkel. Les også: KrF-topp: Regjeringen bør ikke ta påskefri før statsrådene er enige om håndteringen av krigsbarna. (aftenposten.no 18.4.2019).)

- Psykologer raser mot regjeringen: - Horribelt og inhumant. Flere psykologer går hardt ut mot Erna Solberg og regjeringen i Syria-barna-konflikten. (- Erna Solberg har tidligere uttalt at hun er villig til å hjelpe de såkalte Syria-barna, men at hjelpen ikke vil inkludere mor.) (- Det er en arrogant og umenneskelig tilnærming til dette her, og i strid med fagkunnskap. De lytter ikke til barnefaglige og juridiske vurderinger, sier Djup.)

(Anm: Psykologer raser mot regjeringen: - Horribelt og inhumant. Flere psykologer går hardt ut mot Erna Solberg og regjeringen i Syria-barna-konflikten. HARDT UT MOT ERNA: Psykologene går hardt ut mot regjeringen og statsminister Erna Solberg. Ifølge advokat Nils Christian Nordhus er en fire år gammel norsk gutt dødssyk i flyktningleiren Al Hol i Syria. Han representerer guttens mor, som ønsker å komme hjem til Norge med barna sine. Moren reiste til Syria i 2013 og er mistenkt for deltagelse i terrorgruppa IS. Ifølge advokaten er moren villig til å komme hjem, og straffeforfølges her. Denne uka bekreftet Abdulkarim Omar, utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene nordøst i Syria, overfor NRK at de åpner for å sende gutten hjem uten moren. Tidligere har fem foreldreløse norske barn blitt hentet hjem fra Syria. Erna Solberg har tidligere uttalt at hun er villig til å hjelpe de såkalte Syria-barna, men at hjelpen ikke vil inkludere mor. - En naturlig konsekvens av dette vil bli å skille barn fra moren, har hun uttalt til Aftenposten. (…) Føler du at dere ikke blir hørt? - Ikke når vi står på stedet hvil, og at å separere mor og barn fremdeles virker å være en mulighet. Det er en arrogant og umenneskelig tilnærming til dette her, og i strid med fagkunnskap. De lytter ikke til barnefaglige og juridiske vurderinger, sier Djup. (…) KrFU-lederen: - Erna, det går for tregt (dagbladet.no 27.8.2019).)

- Frp-Amundsen raser mot Facebook: - Sensur. Den tidligere justisministeren støttet opp om kjent anti-islamist. - Vi tillater ikke støtte til personer Facebook mener er farlige, sier Facebook Norge.  Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) hevder seg sensurert av Facebook.

(Anm: Frp-Amundsen raser mot Facebook: - Sensur. Den tidligere justisministeren støttet opp om kjent anti-islamist. - Vi tillater ikke støtte til personer Facebook mener er farlige, sier Facebook Norge.  Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) hevder seg sensurert av Facebook. Det skriver Frp-profilen selv på sin Facebook-profil tirsdag ettermiddag. Det var da Amundsen uttrykket støtte til den britiske aktivisten Tommy Robinson i forrige uke at Facebook krevde innlegget slettet, ifølge Amundsen. Da han nektet tok nettgiganten saken i egne hender. - Jeg fikk beskjed at det ikke er lov å uttrykke støtte til noen som er sperret ute fra Facebook, sier Amundsen til Dagbladet. Robinsen er en kjent anti-islamaktivist og er utestengt fra Facebook. Han er en av grunnleggerne bak det høyreekstreme organisasjonen English Defence League og ble nylig fengslet for å ha utvist ringeakt i retten. Ifølge the Guardian ligger han an til å måtte sone ti uker av dommen. «Tommy bør få asyl i Norge fordi Storbritannia har sviktet ytringsfriheten, han er politisk forfulgt», skrev Amundsen på Facebook torsdag forrige uke. (dagbladet.no 16.7.2019).)

- Per-Willy Amundsen mener Tommy Robinson bør få asyl i Norge. I dag ble det klart at den tidligere EDL-lederen dømmes til ni måneder fengsel. Nå tar stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til orde for at han bør få asyl i Norge.)

(Anm: Per-Willy Amundsen mener Tommy Robinson bør få asyl i Norge. I dag ble det klart at den tidligere EDL-lederen dømmes til ni måneder fengsel. Nå tar stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til orde for at han bør få asyl i Norge. I dag ble islamkritikeren og den tidligere lederen for English Defence League (EDL), Tommy Robinson, fengslet i ni måneder, for samme forhold som har ført ham i stry tidligere også, nemlig ringeakt for retten. Nå tar Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant for Frp, til orde for at den høyreradikale aktivisten bør innvilges politisk asyl i Norge. «Tommy bør få asyl i Norge fordi Storbritannia har sviktet ytringsfriheten, han er politisk forfulgt», skrev han i et facebookinnlegg torsdag. (dagbladet.no 11.7.2019).)

- Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte.

(Anm: Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte. Det har i stedet forsuret regjeringsforhandlingene. SKAPER REAKSJONER: Per-Willy Amundsen sitter i Frp's Innvandringsutvalg, der også nestleder Sylvi Listhaug sitter. Forslaget hans om mindre barnetrygd for barnrike familier har skapt sterke reaksjoner. Per-Willy Amundsens forslag om å kutte i barnetrygden etter tredje barn, for ikke å «belønne innvandrerforeldre som får barn fire, fem eller seks», har skapt sterke reaksjoner. Amundsen sa til TV 2 at det er viktig å bevare den «etnisk norske befolkningen» i møte med innvandrere med barnerike familier. (dagbladet.no 9.8.2019).)

- IS-familienes skjebner. FN krever at alle land henter sine borgere hjem fra de overfylte flyktningleirene i Syria. Men hittil har bare noen få land fulgt oppfordringen.

(Anm: IS-familienes skjebner. FN krever at alle land henter sine borgere hjem fra de overfylte flyktningleirene i Syria. Men hittil har bare noen få land fulgt oppfordringen. Å hente barn har hittil krevd bestefedre, rockestjerner og en tsjetsjensk krigsherre. Verden har ingen felles strategi for å løse IS-problemet. Hvordan man går videre, vil påvirke regionen i lang tid fremover. (…) Terroreksperter har advart mot farene ved ikke å enes om en samlet strategi for å hente hjem IS-krigere og deres barn. Jo lenger man unngår problemet, desto mer kan faren øke for at fremmedkrigere og deres familier radikaliseres ytterligere. For selv om IS har mistet sine siste landområder, er organisasjonen ikke død. Én risiko er at tidligere IS-medlemmer slippes fri og reiser til nye frontlinjer utenfor Syria. (…) I en rekke land, inkludert Norge, var man lenge uvillige til å gjøre noe for å hjelpe mennesker som hadde hatt tilknytning til IS. Men ettersom situasjonen er blitt verre og det internasjonale presset har økt, har stadig flere land måttet endret politikk. (…) Et av landene som fortsatt nekter å la Syria-farere komme hjem, er Storbritannia. I likhet med Norge, varslet britiske myndigheter tidlig at de ville utrede muligheten for å frata statsborgerskap. (aftenposten.no 13.7.2019).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen.

(Anm: Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen. Britenes statsminister er klar til å krysse den viktigste grensen: Hun vil ha fengsling, internering eller isolasjon uten tilstrekkelige bevis, uten lov og dom. (dagbladet.no 7.6.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvem lyver om Irak? (mintankesmie.no).)

- Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom

Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom
Andreas Wahl Blomkvist, medisinstudent og forsker, Aalborg Universitet
dagbladet.no 4.1.2017
Det er uvisst om psykisk lidelse er drivkraften, enda mindre årsaken, til terrorhandlingene.

I et debattinnlegg deler Antje Bomann-Larsen det idéhistoriske perspektiv på terror. Det «kjedelige» svaret er, ifølge idéhistorikeren, et bedre helsetilbud. Premisset for denne konklusjonen er at «når noen med vilje skyter eller kjører på fremmede, er de sjelden helt friske.» Dette er angivelig «opplagt.»

Det er over ti år siden terrorforsker Jeff Victoroff publiserte sin kunnskapsoppsummering og sådde tvil om psykisk sykdom som forklaring til terrorisme. I nyere tid har grundige litteraturgjennomganger avfeid psykisk sykdom som en vesentlig forklaring på både terror og radikalisering. For å sitere terrorforskeren Alex P. Schmid, «de fleste terrorister er klinisk normale selv om deres handlinger er allment anerkjent som utenom normalen.»

En studie, publisert i Studies in Conflict & Terrorism, har vist at blant terrorister som opererer i grupper (uansett størrelse) eller alene, men på vegne av en større organisasjon, er det lavere forekomst av psykisk lidelse enn den generelle befolkning. (…)

Jeg er ingen idéhistoriker, men såframt Bomann-Larsen snakker om terror og psykisk sykdom, så er hennes innlegg villedende. (…)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen. Cellegift mot terrorisme. Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. (…) Det er nå en reell fare for at virkemidlene som brukes, bidrar til å skape problemet som var ment å løses. (…) Sivile lider. Men det er ikke uvanlig at sivile blir drept av luftangrep. Ifølge The Guardian har amerikanske droner, som i flere år har være brukt for å få has på totalt 41 terroristledere i Pakistan og Jemen, drept 1147 mennesker i disse landene, mens flere av terroristene stadig lever i beste velgående. (nrk.no 16.11.2015).)

(Anm: Hege Storhaug under lupen | Elin Ørjasæter. Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre» har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem. (…) Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam. (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: Falsk forsvar for ytringsfriheten - Ekstreme islamister og ekstreme muslimhatere har til felles at de er antidemokratiske krefter med konflikt på agendaen. Kjøp ikke rasistenes propaganda. (nrk.no 18.1.2015).)

- Eldreministeren mottar rapport om at eldres menneskerettigheter kan bli brutt. Eldre risikerer å bli underernært, de kan få verge uten å bli spurt og de kan bli utsatt for tvang på sykehjem, ifølge ny rapport.

(Anm: Eldreministeren mottar rapport om at eldres menneskerettigheter kan bli brutt. Eldre risikerer å bli underernært, de kan få verge uten å bli spurt og de kan bli utsatt for tvang på sykehjem, ifølge ny rapport. Norges institusjon for menneskerettigheter har de sett nærmere på syv områder de mener øker risikoen for at eldres menneskerettigheter brytes. Eldreminister Åse Michaelsen (Frp) er bekymret. Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) deler bekymringen etter å ha lest rapporten. – Denne rapporten bekrefter at det er svikt i tilbudet til eldre i kommunene på flere områder. Vi skal nå gå grundig igjennom funnene og anbefalingene, sier hun. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) står bak rapporten. I år har de sett nærmere på syv områder de mener øker risikoen for at eldres menneskerettigheter brytes: - Vergemål - Tvungen helsehjelp - Aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet - Mulighet til informasjon og kommunikasjon - Helsehjelp, underernæring og uheldig legemiddelbruk - Vold og seksuelle overgrep - Eldre lesbiske, homofile, bifile trans- og intetkjønnspersoners møte med helsevesenet – På samtlige områder ser vi at det er viktig med årvåkenhet. Vi kan risikere at menneskerettighetene blir brutt, sier Gro Nystuen, fagdirektør i NIM. Hun legger til at selv på områder hvor ikke mange eldre rammes, kan det være veldig alvorlig for dem det gjelder. (aftenposten.no 31.3.2019).)

- Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. (- FNs generalforsamling vedtok også en frivillig tilleggsprotokoll til konvensjonen. Den bestemmer at enkeltpersoner eller grupper som mener at de ikke får oppfylt de rettighetene som de etter konvensjonen har krav på, kan få sin sak vurdert av FN. Forutsetningen er blant annet at alle nasjonale klagemuligheter først er brukt.)

(Anm: Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonshemming, i følge Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet. Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede får innfridd menneskerettighetene sine på samme måte som alle andre. (…) De Ruter har meldt seg inn i SV nå og begrunner det slik: – Det er fordi jeg alltid tilhørt venstresiden i Ap, i fordelingspolitikk, i synet på styring av velferdstjenester og synet på at man bør ha minst mulig og helst ingen profitt i velferd. Pluss den lokale saken hvor avgjørelser som angår befolkningen ikke skal avgjøres i lukkede rom. Selv om rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle mennesker, vet vi at funksjonshemmede ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid. Derfor opprettet FN en egen konvensjon for mennesker med funksjonshemminger i 2006. Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også funksjonshemmede kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Konvensjonen inneholder ikke noen nye, særskilte rettigheter. FNs generalforsamling vedtok også en frivillig tilleggsprotokoll til konvensjonen. Den bestemmer at enkeltpersoner eller grupper som mener at de ikke får oppfylt de rettighetene som de etter konvensjonen har krav på, kan få sin sak vurdert av FN. Forutsetningen er blant annet at alle nasjonale klagemuligheter først er brukt. Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (…) Vedtatt 13.12.2006 Trådt i kraft 03.05.2008 Ratifisert av Norge 03.06.2013 Last ned fulltekst Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.pdf.pdf Les mer på engelsk Convention on the Rights of Persons with Disabilities.(fn.no 17.1.2018).)

- Grande svarer om funksjonshemmede. Kjære Torstein Vik. Jeg leverer på det jeg sa. Norge ratifiserte CRPD-konvensjonen i 2013. Dette innebærer en forpliktelse til å oppfylle alle krav i konvensjonen. Dette tar regjeringen på alvor. Samtidig skal vi lytte til innspill: Fra FN, fra sivilt samfunn i Norge, fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og ikke minst fra pårørende, som deg selv.

(Anm: Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister (V). Grande svarer om funksjonshemmede. Kjære Torstein Vik. Jeg leverer på det jeg sa. Norge ratifiserte CRPD-konvensjonen i 2013. Dette innebærer en forpliktelse til å oppfylle alle krav i konvensjonen. Dette tar regjeringen på alvor. Samtidig skal vi lytte til innspill: Fra FN, fra sivilt samfunn i Norge, fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og ikke minst fra pårørende, som deg selv. Vi mottok anbefalingene og innspillene fra FN for en uke siden. Disse blir nå gjennomgått og vil bli vurdert både av de ansvarlige statsråder og av meg som koordinerende minister. I desember 2018 la vi frem regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse. Denne strategien har fått navnet «Et samfunn for alle». For det er det vi skal ha. Et samfunn der alle kan delta på lik linje. Et samfunn bygget på likestilling, demokrati og grunnleggende respekt for menneskeverdet. Slik er det dessverre ikke for alle i dag. Vi har derfor satt i gang en rekke initiativer som skal medvirke til likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi er i gang med å følge opp strategien, blant annet med en handlingsplan som skal presenteres i løpet av året. Innspillene fra FN vil være sentrale i arbeidet med denne. Vi har også slått fast i Granavolden-plattformen at det skal utarbeides en ny handlingsplan for universell utforming. Vi har en storstilt inkluderingsdugnad. Kaldheim-utvalgets NOU «På lik linje» har gitt oss både et viktig kunnskapsgrunnlag og flere konkrete forslag til å forbedre situasjonen og levekårene for personer med utviklingshemning. Vi jobber nå med en egen stortingsmelding for personer med utviklingshemning. Dette blir et viktig arbeid. Meldingen planlegges oversendt til Stortinget i 2020. Samlet er det mitt håp og politiske ambisjon at grunnlaget for et mer likestilt samfunn for personer med funksjonsnedsettelse, også utviklingshemmede, er lagt. Jeg håper du ser at jeg og regjeringen tar utfordringer for personer med funksjonsnedsettelse på største alvor, og at jeg mente det jeg sa i 2011. Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister (V) (aftenposten.no 23.4.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Strategi for mennesker med funksjonsnedsettelse – Et samfunn for alle.

(Anm: Strategi for mennesker med funksjonsnedsettelse – Et samfunn for alle. Et samfunn for alle – regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030 skal bidra til en bedre samordnet og helhetlig innsats for å nå regjeringens mål om likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Strategien er utarbeidet av Barne-, og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030 (PDF). (regjeringen.no 19.12.2018).)

(Anm: St.meld. nr. 40 (2002-2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer (regjeringen.no 26.4.2019) (pdf).)

- Et samfunn for alle. Regjeringen har nå presentert sin strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030.

(Anm: Et samfunn for alle. Regjeringen har nå presentert sin strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030. Strategien skal bidra til en bedre samordnet og helhetlig innsats for å nå regjeringens mål om likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Strategien er utarbeidet av Barne-, og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Strategien "Et samfunn for alle - Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030". En meningsfylt fritid er sentralt for læring, mestring, helse og deltakelse i samfunnet, uavhengig av funksjonsnivå. Regjeringen ønsker derfor å senke terskelen for deltakelse. Alle skal ha like muligheter til en aktiv og meningsfylt fritid. (regjeringen.no 19.12.2018).)

- Godtar EMD-dommene, men vil ikke beklage barnevern-skandalen. Kjell Ingolf Ropstad unnlater igjen å svare på om han mener foreldre og barn som er krenket bør få en beklagelse.

(Anm: Godtar EMD-dommene, men vil ikke beklage barnevern-skandalen. Kjell Ingolf Ropstad unnlater igjen å svare på om han mener foreldre og barn som er krenket bør få en beklagelse. Norge har godkjent dommene for menneskerettsbrudd i barnevernsakene, men barneministeren vil fortsatt ikke beklage overfor foreldrene og barna som har blitt krenket. At Kjell Ingolf Ropstad og regjeringen ikke beklager barnevernskandalen, har involverte foreldre tidligere karakterisert som både «ansvarsløst» og «umodent». Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har dømt Norge fire ganger på rad det siste halve året. Forrige uke bekreftet Barne- og familiedepartementet at de ikke vil forsøke å få ny behandling av de tre siste sakene i Storkammeret. Dermed er alle dommene, bortsett fra én som skal ha blitt anket av foreldrene, rettskraftige. Men til tross for at Norge må betale erstatning til foreldrene, får de ikke noen beklagelse fra regjeringen. (tv2.no 3.3.2020).)

- Nekter å beklage overfor foreldrene i EMD-sakene. (- Barneminister Kjell Ingolf Ropstad vil ikke beklage overfor foreldrene som Norge er dømt for å ha krenket i menneskerettsdomstolen (EMD).) (- På direkte spørsmål fra TV 2 om han beklager på vegne av Norge unngår han å svare, men skriver: – Jeg har stor forståelse for at det har vært svært krevende for foreldrene.)

(Anm: Nekter å beklage overfor foreldrene i EMD-sakene. Norge er de siste månedene dømt to ganger for krenkelser mot foreldre og barn i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Foreldrene, som er tilkjent erstatning, forstår ikke hvorfor de ikke får en beklagelse fra Norge. Barneminister Kjell Ingolf Ropstad vil ikke beklage overfor foreldrene som Norge er dømt for å ha krenket i menneskerettsdomstolen (EMD). På direkte spørsmål fra TV 2 om han beklager på vegne av Norge unngår han å svare, men skriver: – Jeg har stor forståelse for at det har vært svært krevende for foreldrene. Foreldrene mener Ropstad og regjeringen ikke tar sakene deres og krisen i barnevernet på alvor. 29 norske saker står på vent for behandling i EMD i Strasbourg. (tv2.no 23.11.2019).)

- Norge dømt for menneskerettsbrudd. Trude knuste Norge i Strasbourg.

(Anm: Norge dømt for menneskerettsbrudd. Trude knuste Norge i Strasbourg. Norge hadde ikke rett til å adoptere bort sønnen hennes til fosterforeldre, mener Menneskerettsdomstolen. STRASBOURG (Dagbladet): Norge har krenket Trudes og hennes barns rettigheter, ifølge en fersk dom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det har 13 av 17 EMD-dommere bestemt for kort tid siden. Dagbladet er på plass og kommer med reaksjoner på dommen fortløpende. Da barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at Trudes sønn skulle adopteres bort til fosterforeldre, hadde den unge mora allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for. (dagbladet.no 10.9.2019).)

- Norge dømt i menneskerettighetsdomstolen etter at Ken og Vibeke ble fratatt datteren i tre år: – En sår dom. (- Samtidig konkluderte en retten enstemmig i at menneskerettskonvensjonens artikkel 8 ble brutt med hensyn til begrensningene mellom foreldrene og datteren.)

(Anm: Norge dømt i menneskerettighetsdomstolen etter at Ken og Vibeke ble fratatt datteren i tre år: – En sår dom. Ken Olsen og Vibeke Morrissey er glade for at EMD har felt Norge for å begrense samværet deres med datteren, men synes det er sårt at de ikke mener det var feil å ta henne fra dem i utgangspunktet. – Det er en viktig prinsipiell dom med tanke for fremtidig saksbehandling i norsk barnevern, men vi mottok dagens dom med noe ambivalens. Det sier Ken Olsen til VG tirsdag, etter at den europeiske menneskerettighetsdomstolen for tredje gang dømte Norge for brudd i en barnevernssak. (…) I den ferske dommen konkluderer Den europeiske menneskerettighetsdomstolen med at Norge ikke har brudd konvensjonens artikkel 8 ved å plassere datteren deres i det offentliges omsorg. Samtidig konkluderte en retten enstemmig i at menneskerettskonvensjonens artikkel 8 ble brutt med hensyn til begrensningene mellom foreldrene og datteren. (…) LES OGSÅ Norske foreldre ble fratatt datteren i tre år – Norge felt i menneskerettighetsdomstolen (vg.no 19.11.2019).)

- Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på.

(Anm: Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på. Dagbladet har sett nærmere på det bakenforliggende faktagrunnlaget i en betent, norsk barnevernssak som nå ligger til doms i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Saken handler om Trude (33), som kort tid etter fødselen i 2008 ble fratatt omsorgen for sin førstefødte. I 2012 bestemte rettsapparatet i Norge at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldre, til tross for at Trude på det tidspunktet hadde fått et nytt barn som barnevernet mente hun var god nok som mor til å ha omsorgen for. Saken, som Dagbladet omtalte i en større nyhetsdokumentar forrige lørdag, er én av i alt ti norske barnevernssaker som Menneskerettsdomstolen har sluppet gjennom til behandling. (dagbladet.no 9.4.2019).)

- Trudes mareritt kan endre norsk barnevern. (- Brøt Norge menneskerettighetene da Trudes sønn ble adoptert bort?)

(Anm: Trudes mareritt kan endre norsk barnevern. Brøt Norge menneskerettighetene da Trudes sønn ble adoptert bort? Nå venter både staten berørte foreldre spent på dommen som kan endre alt. STRASBOURG/Dagbladet: - Jeg opplevde det som en tøff og smertefull dag. Staten møtte opp med åtte eller ni advokater. En hel eskorte. Mot meg, sier Trude til Dagbladet. Hun tenker tilbake på dagen i fjor høst hvor hun møtte i storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i franske Strasbourg for å kjempe sin sak mot Norge. I rettspapirene fra EMD er det Trude mot Norge. Selv føler Trude at det er omvendt. Da barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at sønnen hennes skulle adopteres bort, hadde Trude allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for. I dag lever den 33 år gamle mora sammen med ektemann og deres to felles barn, ei jente på sju og en gutt på fire. Hennes førstefødte har hun ikke fått se siden han var tre år gammel. I dag er han ti. Staten har altså vurdert at Trude er god nok mor for to av sine tre barn. (…) Det store antallet representanter fra norsk offisielt hold som var tilstede under storkammerhøringen i Strasbourg i oktober i fjor, understreker betydningen av saken som nå ligger til doms i EMD. Ifølge Regjeringsadvokaten besto teamet som representerte staten i saken av regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og fire advokater fra regjeringsadvokatembetet, samt tre representanter for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), som ansvarlig fagdepartement. I tillegg var det en representant fra kommuneadvokaten i den kommunen saken gjelder. (dagbladet.no 5.4.2019).)

- KJEMPER FOR Å SE BARNET SITT: – Vi ble fratatt samvær med sønnen vår uten lovlig vedtak. Sylvia og Trond Ensby får støtte fra Sivilombudsmannen, som kritiserer barnevernet og Fylkesmannen. (- Nå er saken deres akseptert for behandling i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK).)

(Anm: KJEMPER FOR Å SE BARNET SITT: – Vi ble fratatt samvær med sønnen vår uten lovlig vedtak. Sylvia og Trond Ensby får støtte fra Sivilombudsmannen, som kritiserer barnevernet og Fylkesmannen. – Stor betydning Det er Sivilombudsmannen som har avgitt uttalelse i saken. Også barnevernet kritiseres for å ha tatt beslutningen om å stanse samværet på feil grunnlag, og trolig i strid med barnevernloven. Samværet ble stanset etter at Lagmannsretten hadde besluttet tvangsadopsjon. Men dommen var ikke rettskraftig, fordi den ble anket til Høyesterett. For Trond og Sylvia Ensby er uttalelsen fra Sivilombudsmannen viktig, for de kjemper fortsatt for å få sønnen sin tilbake. Nå er saken deres akseptert for behandling i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK). – Denne avgjørelsen kan få stor betydning i EMK-saken, for den dokumenterer nok en gang feil gjort av barnevernet, sier Trond Ensby som klaget til Fylkesmannen fordi han mente samværet måtte avgjøres i Fylkesnemnda. (…) Kommunen vil ikke svare på om de beklager at de stanset samværet før det forelå en rettskraftig dom. – Ringerike kommune avventer fylkesmannens behandling og vil derfor ikke kommentere dette nå, skriver kommunikasjonssjef Mats Øieren til TV 2. (tv2.no 28.5.2019).)

- EMD-storm mot barnevernet. - Ettertidas dom blir neppe nådig. Menneskerettsdomstolen vil behandle hele 26 norske barnevernssaker. Nå krever fagfolk omfattende endringer.

(Anm: EMD-storm mot barnevernet. - Ettertidas dom blir neppe nådig. Menneskerettsdomstolen vil behandle hele 26 norske barnevernssaker. Nå krever fagfolk omfattende endringer. Onsdag kom nyheten som røsket barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ut av feriedvalen. - Dette tar vi på stort alvor, uttalte statsråden i en e-post til Dagbladet. Det handler om at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) nå har tatt 16 nye, norske barnevernssaker til behandling. Totalt har EMD nå sluppet 26 barnevernssaker gjennom sitt trange nåløye. (dagbladet.no 8.7.2019).)

- Norge nekter menneskerettsbrudd i 12 barnevernsaker. (-Tilsammen 35 barnevernsaker er tatt inn til behandling i Menneskerettsdomstolen, EMD.) (– Staten sendte inn tilsvar, 16. januar, og har ikke erkjent krenkelse i noen av dem, skriver Marius Emberland, som er advokat hos Regjeringsadvokaten til TV 2.) (- Gro Hillestad Thune har vært dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i en årrekke.) (- Nå refser hun regjeringsadvokaten.)

(Anm: Norge nekter menneskeretts-brudd i 12 barnevernsaker. – Dette er bare trist. Norge burde takke Strasbourg, i stedet for å forsvare systemet med nebb og klør, sier menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune. Gro Hillestad Thune har vært dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i en årrekke. Nå refser hun regjeringsadvokaten. –Dette er bare trist. Norge burde takke Strasbourg, i stedet for å forsvare systemet med nebb og klør, sier menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune. Tilsammen 35 barnevernsaker er tatt inn til behandling i Menneskerettsdomstolen, EMD. Norge er dømt i fem av dem og frikjent i to. Ytterligere 27 saker skal avgjøres og nå har Regjeringsadvokaten sendt inn tilsvar på 12 av disse. – Staten sendte inn tilsvar, 16. januar, og har ikke erkjent krenkelse i noen av dem, skriver Marius Emberland, som er advokat hos Regjeringsadvokaten til TV 2. (nrk.no 28.1.2020).)

- Barnevern. Sjokkangrep mot norsk barnevern. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. (- Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet.)

(Anm: Barnevern. Sjokkangrep mot norsk barnevern. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26. - Det er et objektivt faktum at Norge er satt under lupen. Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet. Han beskriver situasjonen i begynnelsen av mai i år, for knapt to måneder siden. Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter. (…) Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern. Da ble saken til den norske barnemora Trude, som Dagbladet har fulgt tett, kommunisert mot Norge. (dagbladet.no3.7.2019).)

- Nå vurderer Norge å straffe menneskerettighetsforbrytere. (- Gjemt vekk i den nye regjeringsplattformen ligger en dårlig nyhet for folk som begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.)

(Anm: Gjemt vekk i den nye regjeringsplattformen ligger en dårlig nyhet for folk som begår alvorlige brudd på menneskerettighetene. Den 15. november 2018: USA innfører sanksjoner mot 17 saudiarabiske borgere for sin rolle i drapet på journalisten Jamal Khashoggi, som ble tatt av dage da han besøkte den saudiske ambassaden i Istanbul halvannen måned tidligere. Straffen mot disse 17 spesifikke personene - alle sammen med forbindelser til saudiarabiske styremakter - var mulig å vedta fordi USA har en egen lov for å straffe folk som begår alvorlige menneskerettighetsforbrytelser. Den såkalte Magnitskij-loven, som ble innført i 2012 og utvidet i 2016, har navnet sitt fra en russisk antikorrupsjonsaktivist som døde etter å ha blitt grovt mishandlet i et fengsel i Moskva i 2009. Solberg-regjeringen snudde Etter at Canada, Storbritannia og de baltiske landene innførte lignende lover, har presset vært stort for at Norge og andre europeiske land skulle gjøre det samme. Men både Stoltenberg- og Solberg-regjeringen sa nei. - Ensidige norske tiltak har det ikke vært tradisjon for, sa daværende utenriksminister Børge Brende i et skriftlig svar til Venstre-leder Trine Skei Grande i Stortinget i 2014. Nå snur regjeringen Solberg. Nesten bakerst i den nye regjeringsplattformen - på side 105 - står det at den nye flertallsregjeringen skal «utrede hvordan Norge, som del av en bred felleseuropeisk løsning, kan bidra til utvikling av et sanksjonsregime mot personer for grove brudd på menneskerettighetene». (aftenposten.no 2.2.2019).)

- Anmeldt for journalistdrap Journalistorganisasjonen

(Anm: Anmeldt for journalistdrap Journalistorganisasjonen Reportere uten grenser (RSF) har levert inn en anmeldelse mot Saudi-Arabias kronprins for drapet på Jamal Khashoggi i 2018. (nrk.no 2.3.2021).)

- FN: – Khashoggi-dommen er en hån. Fem menn er dømt til døden for drapet på journalisten Jamal Khashoggi. (- FNs Agnes Callamard er krass i sin kritikk av Saudi-Arabias rettsvesen.) (- Men de skyldige slapp fri, mener FN.) (- En rekke menneskerettighetsorganisasjoner reagerer kraftig på rettsaken og dommen. (– Straffrihet for drap på journalister, er vanligvis et tegn på politisk undertrykkelse, korrupsjon, maktmisbruk, propaganda og internasjonal medvirkning.) (- Alt dette er tilfelle i Saudi-Arabias drap på Jamal Khashoggi, skriver Callamard.)

(Anm: FN: – Khashoggi-dommen er en hån. Fem menn er dømt til døden for drapet på journalisten Jamal Khashoggi. Men de skyldige slapp fri, mener FN. FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, sparer ikke på kruttet i sin omtale av dommen i Saudi-Arabia i dag. Fem personer ble dømt til døden for drapet på den regimekritske journalisten Jamal Khashoggi. Ingen høytstående personer eller personer med tilknytning til Saudi-Arabias prins Muhammed Bin Salman ble straffet. – Drapsmennene er skyldige, dømt til døden. Hjernene går ikke bare fri, de har knapt nok vært berørt av etterforskningen og rettssaken. Dette er en antitese av rettferdighet. Det er en hån, skriver Agnes Callamard, FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, på Twitter. Jamal Khashoggi ble drept etter at han gikk inn på det Saudi-Arabiske konsulatet i Istanbul i oktober 2018, angivelig for å ordne skilsmissepapirer. Khashoggi kom aldri ut igjen. Liket er aldri funnet. Tegn på undertrykkelse Drapet skapte sterke reaksjoner over hele verden, og Saudi-Arabia fikk krass kritikk for likvideringen av journalisten, som levde i eksil i USA. Drapet skapte den største diplomatiske krisen for Saudi-Arabia siden terrorangrepene mot USA 11. september 2001, skriver Financial Times. I dag, litt over ett år etter drapet, kom dommen bak lukkede dører i Saudi-Arabia: Fem menn ble dømt til døden. En rekke menneskerettighetsorganisasjoner reagerer kraftig på rettsaken og dommen. – Straffrihet for drap på journalister, er vanligvis et tegn på politisk undertrykkelse, korrupsjon, maktmisbruk, propaganda og internasjonal medvirkning. Alt dette er tilfelle i Saudi-Arabias drap på Jamal Khashoggi, skriver Callamard. Khashoggis forlovede, Hatice Cengiz, er også skuffet. «Avgjørelsen er ikke akseptabel», skrev Khashoggis forlovede, Hatice Cengiz, i en tekstmelding til The Associated Press. (nrk.no 23.12.2019).)

– De fleste drapene på journalister blir aldri etterforsket. Hittil i år er 73 journalister drept på jobb rundt om i verden. Men i hele ni av ti av saker blir de som dreper, aldri dømt.

(Anm: THOMAS HUGHES, direktør i den internasjonale ytringsfrihetsorganisasjonen Article 19. De fleste drapene på journalister blir aldri etterforsket. Hittil i år er 73 journalister drept på jobb rundt om i verden. Men i hele ni av ti av saker blir de som dreper, aldri dømt. Drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi er ekstraordinært – ikke på grunn av den brutale måten han ble drept på, eller fordi de som drepte ham, neppe blir stilt til ansvar. Det er ekstraordinært fordi det har blitt en nyhet internasjonalt, i en verden der vold mot journalister i økende grad har blitt normen. (vg.no 2.11.2018).)

- Norges domstoler. (- Bakgrunn og historie.)

(Anm: Bakgrunn og historie. Norges domstoler Om domstolene De alminnelige domstolene  Bakgrunn og historie. Uavhengige domstoler beskytter borgerne mot tilfeldige avgjørelser og overgrep fra de andre statsmaktene. Denne siden gir oversikt over fremveksten av rettsstaten og prinsippene den hviler på. Domstolenes uavhengighet bygger på at Norge er et konstitusjonelt demokrati. Grunnloven setter flere grenser for hva Stortinget eller regjeringen kan bestemme, selv om deres bestemmelser bygger på flertallsviljen. (domstol.no).)

- Norges domstoler. (- Hvordan sikres uavhengigheten?)

(Anm: Norges domstoler. (…) Hvordan sikres uavhengigheten? Ifølge vår statsforfatning er dommerne uavhengige i avgjørelsen av den enkelte sak. Dommerne kan ikke instrueres i sin domsutøvelse, og Høyesteretts avgjørelser kan ikke overprøves av andre myndigheter.
Internasjonale domstoler har de siste tiårene fått stadig større betydning, særlig i form av internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Blant annet spiller Menneskerettsdomstolen i Strasbourg en viktig rolle i rettsutviklingen. Dersom Menneskerettsdomstolen skulle tolke konvensjonenene annerledes enn Høyesterett, må Høyesterett ta hensyn til disse avgjørelsene. (domstol.no).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

- Klage på en dommer? (- Norges domstoler.)

(Anm: Klage på en dommer? Norges domstoler Tilsynsutvalget for dommere Klage på en dommer?  Hvis du mener at en dommer overtrer de plikter han eller hun har som dommer, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, kan du ha rett til å klage til Tilsynsutvalget for dommere. Tilsynsutvalget for dommere kan ilegge dommeren disiplinærtiltak gjennom kritikk eller advarsel. Du finner mer informasjon om Tilsynsutvalget, klageordningen og vedtakene i menyen til venstre. (domstol.no).)

- Hvem bør overvåke menneskerettigheter?

Hvem bør overvåke menneskerettigheter?
Pål W. Lorentzen - høyesterettsadvokat
aftenposten.no 23.9.2012
Menneskerettigheter. En nasjonal institusjon skal utfordre makten, ikke være en del av den. Den bør derfor organiseres som en stiftelse.

Mandag drøftes etableringen av en nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Oslo. Skal en slik institusjon ha noen betydning må den ha reell uavhengighet i forhold til staten. Den bør derfor organiseres som en stiftelse.

Norge er folkerettslig forpliktet til å etablere en «nasjonal institusjon for menneskerettigheter», overensstemmende med de såkalte Parisprinsippene, vedtatt av FN i 1993.

Disse forutsetter et bredt mandat, faglig kompetanse, uavhengighet og pluralisme innenfor institusjonen. Norge har ikke maktet å få orden på organiseringen av en nasjonal institusjon. Nå truer FN-systemet med å degradere Norge til B-status i menneskerettighetsspørsmål. Dette vil innebære at Norge ikke lenger får stemmerett i disse sakene. Et interdepartementalt utvalg er nettopp nedsatt for å utarbeide et forslag til etablering av en nasjonal institusjon, for å forhindre at skandalen blir et faktum.

Store mørketall
Det er ikke noen gitt med sikkerhet å fastslå omfanget av menneskerettighetsbrudd i Norge i dag, men det er ingen dristig antagelse at mørketallene er store. Vi kan heller ikke utelukke at det blir mer kamp om menneskerettighetene i tiden som kommer. Til tross for retorikk om større åpenhet, toleranse og demokrati, kan man frykte lovgivning som legger opp til øket kontroll og overvåking, ulike typer begrensninger i individuelle friheter, «effektivisering» av etterforskningsmetoder og et mindre humant straffesystem. Velferdsordningene kan komme under øket press, noe som vil ramme utsatte grupper.

Som kjent er det et hovedpoeng ved menneskerettighetene at de legger begrensninger på maktutøvelsen i samfunnet, også Stortingets. De etablerer også plikter for myndighetene. Skjærer man igjennom festretorikken merker man imidlertid adskillig ambivalens i det politiske miljø på grunn av dette. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Vil gjøre advokatene til politiske kommissærer. Advokatforeningen og regjeringen krever at advokater takker nei til oppdrag som kan tenkes å krenke noens menneskerettigheter.

(Anm: Innlegg. Steinar Mageli, Øivind Østberg og Brynjar Østgård, advokater Vil gjøre advokatene til politiske kommissærer. Advokatforeningen og regjeringen krever at advokater takker nei til oppdrag som kan tenkes å krenke noens menneskerettigheter. Tygg litt på den. En fri og uavhengig advokatstand er en grunnpilar i en rettsstat. Denne bør ikke settes i fare selv om det er Advokatforeningen som i et anfall av ureflektert entusiasme fremmer et forslag som innebærer nettopp det. Den Norske Advokatforening foreslår – uten at det har vært nevneverdig debatt – å innføre en ny bestemmelse i «Regler for god advokatskikk» som forutsetter at advokatene frasier seg oppdrag som medfører krenkelse av noens menneskerettigheter, eller risiko for det. Bestemmelsen knytter seg opp mot FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, der FN tar initiativ til å flytte ansvaret for etterlevelse av menneskerettsideologien over på private aktører. Bestemmelsen knytter seg opp mot FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, der FN tar initiativ til å flytte ansvaret for etterlevelse av menneskerettsideologien over på private aktører. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- 2018 ble et annus horribilis for rettsstaten. Her er fire ønsker for et bedre 2019.

(Anm: Malcolm Langford, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo | Jon Wessel-Aas, advokat med møterett i Høyesterett, partner i advokatfirmaet Lund & Co. 2018 ble et annus horribilis for rettsstaten. Her er fire ønsker for et bedre 2019. Malcolm Langford og Jon Wessel-Aas. Det er lov å håpe at dette blir rettsstatens år. Kan vi få slutt på overdreven bruk av glattcelle ved arrestasjoner? spør Malcolm Langford og Jon Wessel-Aas. Illustrasjonsbildet er fra en glattcelle i Stavanger fengsel. (…) Negative forhold i Norge Norge rangerer ofte i toppsjiktet i diverse indekser over rettsstatens kår i enkeltstater. Men rettsstaten bygges ikke engang for alle, den må forsvares og vedlikeholdes. Var Norge helt frakoblet den negative globale utviklingen? Et kort tilbakeblikk på 2018 viser at heller ikke vi kan ta det for gitt. Det er flere forhold som kan trekkes frem, men noen peker seg særlig ut: (…) (aftenposten.no 10.1.2019).)

- Hvorfor klimaendringer er et menneskerettighetsspørsmål.

(Anm: Why climate change is a human rights issue. Learn about the ways climate change is deeply altering how we live, where we live and the foods we eat — ultimately threatening some of our most basic human rights. (ed.ted.com).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)- Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2016. (- Denne oversikten er en årviss gjennomgang av EMDs praksis som gjelder avgjørelser som faller inn under temaene i FAB.)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (- Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre.) (- Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige.)

(Anm: - Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (…) Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. (…) Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

–  Bryter utviklingshemmedes rettigheter. Det er godt dokumentert at utviklingshemmede ikke får oppfylt retten til å velge bosted og hvem de skal bo sammen med. (- Et eksempel på dette er nettopp utviklingshemmedes situasjon på boligområdet – et område der det ikke mangler på gode målsettinger, men hvor vi likevel har en praksis på kollisjonskurs med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som ombudet fører tilsyn med.)

(Anm: Bryter utviklingshemmedes rettigheter. Det er godt dokumentert at utviklingshemmede ikke får oppfylt retten til å velge bosted og hvem de skal bo sammen med. Dermed ser vi gapet mellom politiske målsettinger og realiteten. Mange kommuner bygger bofellesskap for utviklingshemmede som mer og mer ligner institusjoner. Det er ikke greit, skriver likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. På lik linje. Det er slik det skal være. På lik linje som alle andre skal mennesker med utviklingshemming ha anledning til å velge hvordan de skal bo og hvem de skal bo med. (…) Et samlet utvalg slo fast at utviklingshemmede diskrimineres på en rekke områder både gjennom direkte forskjellsbehandling, gjennom manglende tilpasning og tilrettelegging og de har i mindre grad enn andre mulighet for å bestemme over eget liv. Utvalget gikk også langt i å si at norske myndigheter handler i strid med menneskerettighetene på flere områder. Et eksempel på dette er nettopp utviklingshemmedes situasjon på boligområdet – et område der det ikke mangler på gode målsettinger, men hvor vi likevel har en praksis på kollisjonskurs med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som ombudet fører tilsyn med. (nrk.no 10.9.2018).)

- Forskere: Fri adgang til videnskab er en menneskeret. En nærmest glemt paragraf i menneskerettighederne burde give dig ret til frit at læse nye forskningsresultater og meget mere, mener dansk forsker fra Oxford. (- På forfatterlisten til indlægget i PNAS er blandt andre Matthias Mann, som ifølge Max Plancks biokemiske institut er den mest citerede tyske forsker.)

(Anm: Forskere: Fri adgang til videnskab er en menneskeret. En nærmest glemt paragraf i menneskerettighederne burde give dig ret til frit at læse nye forskningsresultater og meget mere, mener dansk forsker fra Oxford. FN's menneskerettigheder giver alle ret til at få fat i lige den videnskab, de har lyst til, argumenterer forskere i velanset tidsskrift. Andre mener, de går for langt i deres fortolkning. Flere forskere står bag På forfatterlisten til indlægget i PNAS er blandt andre Matthias Mann, som ifølge Max Plancks biokemiske institut er den mest citerede tyske forsker. Helle Porsdam er professor på Københavns Universitet og såkaldt UNESCO Chair – en slags ambassadør – for forskning og kulturelle rettigheder. Andre bidragydere er George Church og Michael Chou;to højt profilerede genetikere fra Harvard, mens Yvonne Donders er en anerkendt professor i menneskeret. (videnskab.dk 10.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset.

(Anm: - Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset. Nå snakker etterforskerne ut. ETTERFORSKERE UT MOT UKULTUR Inger Johanne Andreassen (t.v) og Kjersti Steinheim er to av svært få politietterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt som etterforsker sedelighetssaker med utviklingshemmede som fornærmet part. - Mange politifolk skyr disse sakene, sier de til Dagbladet, og tror lønna må opp, for at sakene skal få høyere status. (dagbladet.no 24.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Barnevern og politi. (- Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven.)

(Anm: Barnevern og politi. Dette skjedde da jenta (13) nektet å bli med barnevernet. Påført håndjern og dratt hylende bort fra sin familie. (…) TVANG: Her blir den 13 år gamle jenta motvillig hentet av uniformert politi, etter at hun nektet å dra fra familiehjemmet, og tilbake på en institusjon. Jentas gråt avløses av ville hyl mens hun eskorteres ut av familiens hjem og inn i politibilen av uniformerte politibetjenter. Armene hennes er tvunget bak på ryggen. 13-åringen er påført håndjern. Årsaken er ikke at hun har gjort noe ulovlig eller utsatt noen for fare. Hun er barnevernsbarn. Barnevernet har bestemt at hun skal bo på institusjon, men jenta vil heller være hjemme hos sine foreldre og søsken. Hendelsen skjedde 3. april i år. Da jenta nektet å dra tilbake til institusjonen etter samvær med sin familie, kontaktet barnevernet politiet. Dagbladet har vært i kontakt med 13-åringen gjennom hennes bistandsadvokat. Jenta er innforstått med at avisa trykker bilder av at hun blir hentet av politi og barnevern med makt, så fremt hun anonymiseres. (…) Klage Foreldrenes advokat Arnhild Skretting har klaget på barnevernets framferd til fylkesmannen. 6. mai skrev hun en klage på politiets framferd til politimesteren i det aktuelle politidistriktet. Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven. «Våre klienters datter ble hentet ut fra foreldrenes bopel ved bruk av brutal makt (...) Det ble satt håndjern på X og hun ble gråtende og skrikende eskortert ut i politibilen (...) I etterkant av hendelsen er det opplyst at X måtte til legevakten på bakgrunn av skader rundt hendene», heter det i klagen. Advokaten påpeker videre at politiet var kjent med at barnet nylig hadde vært utsatt for flere voldtekter og seksuelle overgrep. «Det å påføre henne ytterligere traumer fremstår meget alvorlig (...) En vil anføre at politiet ikke har hjemmel til slik maktbruk mot barn». Politiet ønsker ikke å kommentere saken. - Vi synes ikke det er riktig å kommentere denne saken før vi har ferdigbehandlet klagen, skriver kommunikasjonssjefen i det aktuelle politidistriktet i en e-post til Dagbladet. (dagbladet.no 30.6.2019).)

(Anm: Lov om politiet (politiloven) (lovdata.no.)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Menneskerettigheter som luksus. (- «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. Viljen til å forsvare menneskerettighetene er på vikende front. Og det fundamentalt nye er at dette også gjør seg gjeldende i de vestlige demokratiene. I land etter land – også innad i EU – uthules demokratiske rettigheter og rettsstatens prinsipper. Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok. Ikke minst vil den pinlige krypingen for Kina bli stående som en stor skamplett på vårt lands historie på menneskerettighetsfeltet.)

(Anm: Menneskerettigheter som luksus | Harald Stanghelle, kommentator. Tragisk, men sant: Romjulens sjakk-VM hedrer en av verdens verste herskere ved å bære den saudiarabiske kong Salmans navn. Slik viser verdenssjakkforbundet FIDE sin grenseløse forakt for alt som smaker av menneskerettigheter. Kong Salman konkurrerer jo med Nord-Koreas Kim Jong-un om å være verdensledende i brutalitet mot sitt eget folk. Derfor blir denne smakløse æren fra sjakkens maktmenn et signal om at menneskerettighetenes status nå er devaluert.  Oppskrift på det beste Det burde være helt annerledes. Mandag 10. desember var det 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt. Den annen verdenskrigs ufattelige barbari sto skremmende klart i hukommelsen til den ferske verdensorganisasjonens 58 land. «Aldri mer»-tankegangen var den resonansbunn erklæringen ble tuftet på. (…) Saudi-Arabia har ført en mer aktiv utenrikspolitikk under ledelse av kronprins Mohammed bin Salman og hans far, kong Salman. Aktivister er blitt fengslet, og noen risikerer dødsstraff. Regimet anklages også for å ha likvidert journalisten Jamal Khashoggi. (…) Norge på gummisåler Amnesty Internationals generalsekretær Kumi Naidoo skriver i avisen Le Monde Diplomatique at vi i vår tid «befinner oss i nøyaktig samme situasjon som landene som signerte Menneskerettighetserklæringen lovet at vi skulle unngå». Derfor er det da heller ingen tilfeldighet at det rundt 70-årsjubileet nok er en utbredt oppfatning at med dagens politiske stemningsleie, ville en slik erklæring ikke blitt vedtatt. «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. Viljen til å forsvare menneskerettighetene er på vikende front. Og det fundamentalt nye er at dette også gjør seg gjeldende i de vestlige demokratiene. I land etter land – også innad i EU – uthules demokratiske rettigheter og rettsstatens prinsipper. Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok. Ikke minst vil den pinlige krypingen for Kina bli stående som en stor skamplett på vårt lands historie på menneskerettighetsfeltet. (aftenposten.no 23.12.2018).)

- Slik kan du få fortjent applaus, statsminister. Erna Solberg mener at Norge oppnår mer med å holde seg inne med Kinas myndigheter enn ved å kritisere dem. (- Det er imidlertid lite som tyder på at denne stille dialogen har hatt stor effekt. Tvert imot.)

(Anm: Trine Angelskår, leder for Norsk PENs Kina-utvalg. Slik kan du få fortjent applaus, statsminister. Erna Solberg mener at Norge oppnår mer med å holde seg inne med Kinas myndigheter enn ved å kritisere dem. Men har hun noen resultater å vise til? Lite tyder på at norske myndigheter oppnår større effekt med dialog med Kina, enn ved å åpent påpeke brudd på menneskerettighetene, skriver kronikkforfatteren. I forbindelse med NRK-serien Rex-faktor sier Erna Solberg i et intervju på nrk.no om Norges forhold til Kina: Er vi mest opptatt av å ha effekt for det vi gjør, eller er vi mest opptatt av å få applaus? Så enkelt er det ikke. Og skryt i mediene bør selvsagt ikke være den eneste motivasjonen for at en norsk statsminister skal stå opp for de grunnleggende menneskerettighetene som samfunnet vårt er tuftet på. Norske myndigheter har i en årrekke hevdet at de oppnår mer ved å ha dialog med kinesiske myndigheter – bak lukkede dører – enn å åpent kritisere Beijing-myndighetene for overgrep mot egen befolkning. Det er imidlertid lite som tyder på at denne stille dialogen har hatt stor effekt. Tvert imot. (nrk.no 12.3.2021).)

- For hver åttende som henrettes, er én uskyldig dømt. (- To ganger var han bare 60 dager unna henrettelse. I 2010 ble han renvasket, løslatt og fikk erstatning.)

(Anm: For hver åttende som henrettes, er én uskyldig dømt. Dødsstraffen kan gå mot slutten i USA. I Virginia mangler bare én underskrift før dødsstraffen er historie. Andre stater teller på knappene. En som selv satt på dødscelle, håper på drahjelp fra Joe Biden. Den første henrettelsen i Virginia fant sted i 1608. En spansk spion hadde forsøkt å infiltrere den ferske kolonien Jamestown. Han ble avslørt. Slik innledet han et langt kapittel med dødsstraff i området. Forrige uke bestemte Virginias politikere å fjerne dødsstraffen. Ingen delstat har historisk henrettet flere. Nå gjenstår bare underskriften fra guvernør Ralph Northam. – Hver gang en stat avskaffer dødsstraffen, er det et steg i riktig retning, sier Anthony Graves til Aftenposten. Han har selv litt for nær erfaring med systemet. Graves satt 12 år på dødscelle i Texas dømt for drap. To ganger var han bare 60 dager unna henrettelse. I 2010 ble han renvasket, løslatt og fikk erstatning. (aftenposten.no 1.3.2021).)

- Uten frie dommere faller Hongkong. Tar Beijing kontrollen over domstolene i Hongkong, kan sammenbruddet komme raskt.

(Anm: Kjetil Wiedswang, kommentator i Dagens Næringsliv. Uten frie dommere faller Hongkong. Tar Beijing kontrollen over domstolene i Hongkong, kan sammenbruddet komme raskt. Nå tar også vanlige innbyggere i Hongkong til gatene i finansdistriktet og demonstrerer med munnbind og markerer sin motstand. Fem fingre i været symboliserer deres fem krav. (dn.no 20.11.2019).)

– Vestens manglende respons på Hongkong-konflikten er et demokratisk problem. (- Hvis den norske regjeringen tror på kjerneverdiene våre, er det på tide å kritisere det som skjer i Hongkong.)

(Anm: Vestens manglende respons på Hongkong-konflikten er et demokratisk problem. Hvis den norske regjeringen tror på kjerneverdiene våre, er det på tide å kritisere det som skjer i Hongkong. Den nådeløse og vilkårlige volden som vi har sett fra myndighetene i Hongkong de siste ukene er helt ute av proporsjoner. Til og med fredelige demonstranter frykter for livene sine, skriver kronikkforfatteren, som studerer i Hongkong. Bildet er fra demonstrasjonene ved Hongkongs polytekniske universitet mandag 18. november. (nrk.no 18.11.2019).)

- The Xinjiang Papers. (‘Absolutely No Mercy’: Leaked Files Expose How China Organized Mass Detentions of Muslims. More than 400 pages of internal Chinese documents provide an unprecedented inside look at the crackdown on ethnic minorities in the Xinjiang region.)

(Anm: The Xinjiang Papers. ‘Absolutely No Mercy’: Leaked Files Expose How China Organized Mass Detentions of Muslims. More than 400 pages of internal Chinese documents provide an unprecedented inside look at the crackdown on ethnic minorities in the Xinjiang region. HONG KONG — The students booked their tickets home at the end of the semester, hoping for a relaxing break after exams and a summer of happy reunions with family in China’s far west. Instead, they would soon be told that their parents were gone, relatives had vanished and neighbors were missing — all of them locked up in an expanding network of detention camps built to hold Muslim ethnic minorities. The authorities in the Xinjiang region worried the situation was a powder keg. And so they prepared. The leadership distributed a classified directive advising local officials to corner returning students as soon as they arrived and keep them quiet. It included a chillingly bureaucratic guide for how to handle their anguished questions, beginning with the most obvious: Where is my family? (nytimes.com 16.11.2019).)

(Anm: Hong Kong protest: police fire rounds of teargas at protesters trying to leave campus – live (theguardian.com 18.11.2019).)

– «Historiens største protestbølge».Verden opplever den største bølgen av ikkevoldelig masseprotest i historien, sier forskere. Men kan protestantene på gatene i Hongkong, Beirut, Paris, Teheran, La Paz og Santiago lykkes?

(Anm: «Historiens største protestbølge».Verden opplever den største bølgen av ikkevoldelig masseprotest i historien, sier forskere. Men kan protestantene på gatene i Hongkong, Beirut, Paris, Teheran, La Paz og Santiago lykkes? HONGKONG. Protestanter på Hongkongs polytekniske universitet, under politibeleiring mandag. Etter seks måneders protester er to døde, men konflikten like fastlåst og kravet om demokrati ikke innfridd. (dn.no 18.11.2019).)

- Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. (- «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden.) (- Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden. Utenriksministeren skriver fornuftig om dialog og samarbeid. Samtidig forsikrer hun om at Norge «stiller tydelige krav både til Kina og oss selv, basert på våre verdier og interesser». Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på. For hvor er Norge når det trengs klar tale? (aftenposten.no 2.8.2019).)

- Når laks er viktigere enn menneskerettigheter.

(Anm: Av Jessica Ka-Yi Chiu Hongkongkomiteen i Norge. Når laks er viktigere enn menneskerettigheter. (aftenposten.no 26.8.2019).)

- Aftenposten mener: Skjør sympati for demonstrantene i Hongkong. (- Fredag i forrige uke fikk demonstrantene sitt første dødsfall da den 22 år gamle studenten Alex Chow falt fra et garasjeanlegg etter at han skal ha forsøkt å komme seg unna politiets tåregass. (- Dersom demokratiopprøret i Hongkong fortsetter å spinne ut av kontroll, blir det straks større fare for at grunnprinsippet om «ett land, to systemer», står for fall, og Hongkong blir innlemmet i Kina mange år for tidlig.) (- Voldsbruken på begge sider må ta slutt.)

(Anm: Aftenposten mener: Skjør sympati for demonstrantene i Hongkong. Demonstrasjonene i Hongkong ser ut til å fortsette. Situasjonen i Hongkong ser ikke ut til å roe seg – tvert imot. Onsdag valgte det norske utenriksdepartementet å endre sitt reiseråd. Nå ber de tilreisende til Hongkong om å ta forholdsregler. Universitetet i Bergen anbefaler sine studenter å komme hjem, det samme gjør det danske universitetet DTU. Årsaken er de voldsomme sammenstøtene som har funnet sted mellom politi og demonstranter den seneste tiden. (…) Fredag i forrige uke fikk demonstrantene sitt første dødsfall da den 22 år gamle studenten Alex Chow falt fra et garasjeanlegg etter at han skal ha forsøkt å komme seg unna politiets tåregass. Dødsfallet ble startskuddet for en voldsbølge som varte gjennom helgen. Det er en dypt uheldig utvikling. Befolkningen i Hongkong viser ifølge spørreundersøkelser en stadig større forståelse for demonstrantenes voldsbruk. Mellom juni og august økte andelen som hadde sympati for radikale protestmetoder, fra 70 til 90 prosent. (…) Politiet har samtidig gått stadig hardere til verks mot lokalbefolkningen. Ofte gyver de løs på det som later til å være tilfeldig forbipasserende, og politiet har også ved gjentatte anledninger gått til angrep på pressen som dekker demonstrasjonene. Dersom demokratiopprøret i Hongkong fortsetter å spinne ut av kontroll, blir det straks større fare for at grunnprinsippet om «ett land, to systemer», står for fall, og Hongkong blir innlemmet i Kina mange år for tidlig. Voldsbruken på begge sider må ta slutt. (aftenposten.no 16.11.2019).)

- Læge i Hongkong advarer: »Politiets brutalitet stiger dag for dag«.

(Anm: Læge i Hongkong advarer: »Politiets brutalitet stiger dag for dag«. Den 38-årige Alfred Wong Yam-Hong, der er frivillig ved et korps af læger, der yder førstehjælp under de voldsomme protester i Hongkong, fortæller, at politiets vold mod demonstranter er eskaleret. (jyllands-posten.dk 17.8.2019).)

- Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. (- Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten.)

(Anm: Erling Dokk Holm: Hongkong og Eidsvolls plass. Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. Denne våren har ikke bare demokratiet i Hongkong vært under press. Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten. (…) Stortingets presidentskap svarte slik: Her gjelder prinsippet om først til mølla. Den som søker først, får lov. Stortinget legger seg ikke opp i hvilke budskap det demonstreres til inntekt for. (…) Norgesbesøket til var en suksess for Kina. Statsminister Erna Solberg hadde ikke ett kritisk ord til regimet. Ikke så rart. For to år siden fikk hennes regjering Norge ut av det som kalles «fryseboksen» – altså en tilstand der normale diplomatiske og kommersielle forbindelser er satt på vent. (aftenposten.no 18.7.2019).)

- Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  

(Anm: Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  INTERNERINGSLEIR: En leir i Xinjiang-provinsen av typen hvor anslagsvis en million uighurer skal holdes internert. LES OGSÅ FN: Kina holder en million innbyggere i hemmelige leirer Mandag ble den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Huang Qi dømt til tolv år fengsel etter å ha sittet i varetekt siden 2016. Huang Qi er blant Kinas første cyberaktivister og har i flere år drevet en nettside som rapporterer om brudd på menneskerettighetene. Samtidig ba kinesiske statsmedier om at myndighetene i Hongkong skulle bruke kraftigere metoder for å slå ned på og løse opp i gatedemonstrasjonene i byen, som har vart siden begynnelsen av sommeren. Og denne måneden er det et år siden FN-rapporten som dokumenterte at kineserne holder rundt en million mennesker av den muslimske minoriteten uighurene i interneringsleirer i Xinjiang-provinsen. LES OGSÅ Kinesisk opposisjonell dømt til tre års fengsel  LES OGSÅ Hongkong-politiet skjøt gummikuler og tåregass mot demonstranter (vg.no 3.8.2019).)

- Kina kritiserer Venstre-topp for å ha nominert Hongkong-demonstranter til fredsprisen. Stortingsrepresentant Guri Melby (V) har nominert Hongkong-demonstranter til neste års fredspris. (– Hva som skjer i Hongkong er helt og holdent en intern sak for Kina og noe utenlandske regjeringer eller individer ikke har noen rett til å blande seg inn i, sa Geng Shuang, som er talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet.)

(Anm: Kina kritiserer Venstre-topp for å ha nominert Hongkong-demonstranter til fredsprisen. Stortingsrepresentant Guri Melby (V) har nominert Hongkong-demonstranter til neste års fredspris. Kinesiske myndigheter går hardt ut mot nominasjonen. Flere hundre tusen personer har lagt igjen kommentarer, likes og dislikes på Melbys Facebook-side den siste tiden, og de fleste av kommentarene er på kinesisk, skriver Aftenposten. – Jeg har nominert folket i Hongkong til fredsprisen i 2020 fordi de kjemper for fundamentale rettigheter slik som ytringsfrihet, demokrati og rettssikkerhet, skrev Melby på Facebook onsdag denne uken. Innlegget har utløst en massiv bølge av reaksjoner etter å ha vært omtalt i kinesiske medier. Fredag kveld har innlegget over 32.000 kommentarer. Blant kommentarene er det både støtteerklæringer og kommentarer som refser nominasjonen. Torsdag gikk også kinesiske myndigheter ut med krass kritikk av nominasjonen. – Hva som skjer i Hongkong er helt og holdent en intern sak for Kina og noe utenlandske regjeringer eller individer ikke har noen rett til å blande seg inn i, sa Geng Shuang, som er talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet. Hongkong har vært preget av store demonstrasjoner de siste månedene. Massedemonstrasjonene ble utløst av et lovforslag om å utlevere innbyggere til Kina, men har senere utviklet seg til å gjelde mer overordnede temaer, som for eksempel at befolkningen må få større demokratisk frihet. (©NTB) (dagsavisen.no 19.10.2019).)

- Kina viser vei – langt færre svært fattige.

(Anm: Kina viser vei – langt færre svært fattige. FRAMSKRITT: I 1990 levde nesten to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. (…) Kina som er hovedårsaken til at statistikken viser en så kraftig reduksjon globalt, sier utviklingsforskeren Dan Banik. (…) Kineserne har redusert fattigdommen mer effektivt enn noe land noensinne. (…) Landbruket er en viktig grunn til den kraftige nedgangen i antallet svært fattige i landet. (bistandsaktuelt.no 21.9.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2016.

(Anm: Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2016. Sammendrag I denne oppsummeringsartikkelen gis en oversikt over utvalgte dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg, fra både Storkammer og kammer. Sakene gjelder EMK art. 8 om retten til privat- og familieliv, og dommene er avsagt i perioden 11. mars 2016 til 7. mars 2017. Denne oversikten er en årviss gjennomgang av EMDs praksis som gjelder avgjørelser som faller inn under temaene i FAB. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2017 (Volum 15) Side: 106-132.)

– Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak. Det konkluderer menneskerettighetsdomstolen. Saken ble fremmet av en norsk romkvinne, bosatt i Oslo.

(Anm: Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak. Det konkluderer menneskerettighetsdomstolen. Saken ble fremmet av en norsk romkvinne, bosatt i Oslo. Saken stammer fra en barnevernssak som ble behandlet i Borgarting i 2014. Da var jenta tre år gammel, og hadde blitt nektet all form for samvær med foreldrene sine, skriver Rett24.no. Kvinnen påsto at barnevernet hadde krenket retten hennes til et familieliv fordi hun ikke får ha kontakt med sin unge datter. I dommen fastslår EMD at staten må betale kvinnen 25.000 euro, tilsvarende om lag 245.000 kroner, til kvinnen. Kvinnens advokat, Nora Hallén sier til NRK at kvinnen er glad for ferske dommen. – Min klient ble veldig glad og lettet over at hun ble hørt, i at denne saken ikke ble tilstrekkelig riktig vurdert av domstolen i Norge. Hun har ventet lenge på dette, og det har vært en lang prosess. Men hun er glad og optimistisk med tanke på å kjempe videre, sier hun til NRK. Hallén sier at de nå ønsker å få saken gjenopptatt så raskt som mulig. – Planen er å gå videre med dette, noe som er helt naturlig sett i lys av avgjørelsen fra EMD. (nrk.no 6.9.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Klagesaken til en mor som fikk sitt barn bortadoptert mot hennes vilje, kan gi viktig avklaring om barnevernstiltak og menneskerettigheter.

(Anm: Anniken Barstad Waaler seniorrådgiver, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Rettsavklaring om norsk barnevern. Klagesaken til en mor som fikk sitt barn bortadoptert mot hennes vilje, kan gi viktig avklaring om barnevernstiltak og menneskerettigheter. Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMD) ankeinstans, storkammeret, behandler i dag en barnevernssak mot Norge. Dette er en av ni norske barnevernssaker som EMD har sluppet inn til behandling de siste årene, hvor domstolen vurderer om Norge gjennom ulike barnevernstiltak har brutt menneskerettighetene. Hva innebærer dette? (aftenposten.no 17.9.2018).)

- Gir blaffen i menneskerettigheter. Debatt. Stadig flere kommuner klager over at funksjonshemmede med assistansebehov sprenger kommunebudsjettene ved å bruke borgerstyrt personlig assistanse (BPA).

(Anm: Hans Hjellemo, senior kommunikasjonsrådgiver i Uloba – Independent Living Norge. Gir blaffen i menneskerettigheter. Debatt. Stadig flere kommuner klager over at funksjonshemmede med assistansebehov sprenger kommunebudsjettene ved å bruke borgerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA lar funksjonshemmede sitte i førersetet i eget liv, og setter oss i stand til å delta i utdanning, arbeidsliv, familie og fritid på lik linje med andre, skriver Hans Hjellemo. Rådmann Einar Arset i Ulstein hevder at BPA hindrer kommunen i å sende funksjonshemmede inn i samlokaliserte boliger (les: institusjoner). Da sier han også at han gir blaffen i menneskerettighetene for funksjonshemmede. Arset klager sin nød i Kommunal Rapport, hvor han uttaler: – Vi ser en voldsom vekst hvor BPA skaper millionkostnader ut av nærmest intet. I stedet for at kommunen får levere boliger med plass til flere som kan dele på ressursene, har BPA med fritt valg gjort at vi får én til én-tilbud med full kommunal kostnadsdekning. Vi forhindres rett og slett i å samordne egne tjenester. Dermed hopper rådmannen galant over FN-konvensjonen om menneskerettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ja, han gir rett og slett blaffen i at Norge har ratifisert konvensjonen for fem år siden, i den hensikt at menneskerettighetene for funksjonshemmede også skal gjelde i det norske samfunnet. Konvensjonens artikkel 19 slår fast retten for funksjonshemmede til å leve selvstendig, fritt og uavhengig, og til å være inkludert i samfunnet. Det omfatter også retten til å velge hvor man vil bo, og til å få tilgang på individuelle tjenester i eget hjem. Når Ulstein-rådmannen legger skylden på BPA for at kommunen ikke står fritt til å sende funksjonshemmede inn i såkalte bofellesskap for å spare eller dele på ressursene, blåser han samtidig menneskerettighetene for funksjonshemmede en lang marsj. Annerledes kan rådmannen ikke tolkes. Det til tross for at myndighetene faktisk mener at det norske samfunnet også skal innrette seg slik at menneskerettighetskonvensjonen for funksjonshemmede blir oppfylt. (kommunal-rapport.no 3.10.2018).)

- Advokat: - Bompenger kan stride mot grunnloven. - Bruk av bompenger kan bli uforholdsmessig, sier den kjente advokaten Olav Sylte. (- Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden, påpeker han. Ifølge Sylte kan grunnlovsbestemmelsen gjøre at interessegrupper kan få prøvd spørsmålet i rettsvesenet.)

(Anm: Advokat: - Bompenger kan stride mot grunnloven. - Bruk av bompenger kan bli uforholdsmessig, sier den kjente advokaten Olav Sylte. Bruken av bompenger i Norge fortsetter å stige. I Stavanger går nå debatten høytlytt om nye takster, og utenfor Oslo er målet å gjøre E18 så dyr å kjøre på at folk velger noe annet. Les også: Skal det virkelig koste 200 kroner i bompenger å kjøre ny E18? Retten til fri bevegelse Nå kaster advokaten Olav Sylte inn en brannfakkel. I en kommentar på advokatens nettsider skriver han at bompenger potensielt kan stride mot både menneskerettighetene og grunnloven. (…) - Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden, påpeker han. Ifølge Sylte kan grunnlovsbestemmelsen gjøre at interessegrupper kan få prøvd spørsmålet i rettsvesenet. (nettavisen.no 16.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Ap og KrF vil kutte bomstasjoner på veiene. Arbeiderpartiet og KrF vil pålegge regjeringen å utrede og helst fjerne betaling i veibommer. (dn.no 11.11.2018).)

- Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem. Operasjonalisering og tallfesting ved hjelp av SSBs statistikk over kommunale omsorgstjenester.

(Anm: Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem. Operasjonalisering og tallfesting ved hjelp av SSBs statistikk over kommunale omsorgstjenester. Notatet er en gjennomgang av variabler og indikatorer som inngår i eller ligger til grunn for SSBs helse- og omsorgsstatistikk, og som kan være med å belyse menneskerettighetssituasjonen for eldre i sykehjem. I den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), framkommer flere elementer som ansees viktige for å vurdere menneskerettigheter. Det gjelder for eksempel:

  • Frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling
  • Rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse
  • Rett for enhver til høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk.

Det er grunn til å påpeke at det i statistikken ikke finnes rene parallelle mål på i hvilken grad nevnte rettigheter er oppfylt. Det er videre grunn til å understreke at indikatorene som er valgt ut og tallene som presenteres her, ikke sier noe direkte om eventuelle krenkelser av menneskerettighetene til institusjonsbeboerne. (ssb.no 27.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Ivaretar sykehjem beboernes menneskerettigheter? Kan menneskerettigheter måles statistisk?

(Anm: Ivaretar sykehjem beboernes menneskerettigheter? Kan menneskerettigheter måles statistisk? Kommunene skal hvert år blant annet rapportere informasjon om tvangsbruk i omsorgstjenesten, men det er under 1 prosent av brukerne som utsettes for slik tvang. I kommunene blir det fattet vedtak om omsorgstjenester med utgangspunkt i brukernes behov. Det er grunn til å reise spørsmål om tjenesten og tjenesteytingen ivaretar brukernes menneskerettigheter, og da kanskje spesielt om eldres rettigheter i sykehjem blir ivaretatt. I kommunene blir det fattet vedtak om omsorgstjenester med utgangspunkt i brukernes behov. Det er grunn til å reise spørsmål om tjenesten og tjenesteytingen ivaretar brukernes menneskerettigheter, og da kanskje spesielt om eldres rettigheter i sykehjem blir ivaretatt. SSB har på oppdrag for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) forsøkt å operasjonalisere og tallfeste menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem ved hjelp av SSBs offisielle statistikk over omsorgstjenester. Oppdraget munnet ut i luttrapporten Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem som er publisert i SSBs publikasjonsserie Notater. Sluttrapporten tar i korte trekk utgangspunkt i utvalgte menneskerettigheter slik disse er nedfelt i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), og et utvalg variabler og indikatorer fra IPLOS-registeret og KOSTRA som er ment å belyse om reglene følges opp. En slik variabel er bruk av tvang i omsorgstjenesten. (ssb.no 27.6.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Torturkomité refser Norge. Europarådets torturkomité retter krass kritikk mot Norge for bruken av håndjern og kroppsvisitering ved utlendingsinternatet på Trandum. (- Torturkomiteens funn skal nå vurderes av norske myndigheter. Svaret må legges fram innen juni. – Det er en balansert rapport vi har mottatt, og komiteen har en rekke anbefalinger som vi vurderer nøye, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Han lover et raskt svar.) (- Kritisk til isolasjon.) (- CPT har også undersøkt forholdene ved fengsler og varetektsfengsler i Norge og ved en psykiatrisk klinikk og et sykehjem.) (- Også her har komiteen en rekke bemerkninger, spesielt når det gjelder bruken av isolasjon ved norske fengsler.)

(Anm: Torturkomité refser Norge. Europarådets torturkomité retter krass kritikk mot Norge for bruken av håndjern og kroppsvisitering ved utlendingsinternatet på Trandum. Europarådets torturkomité (CPT) gjennomførte i fjor besøk ved en rekke institusjoner i Norge. Nå er rapporten fra besøkene lagt fram. Der kommer komiteen med omfattende kritikk av forholdene ved utlendingsinternatet på Trandum. Det er spesielt den systematiske bruken av håndjern og kroppsvisitering det reageres på. Praksisen beskrives i rapporten som «klart uproporsjonal og uakseptabel». Torturkomiteens funn skal nå vurderes av norske myndigheter. Svaret må legges fram innen juni. – Det er en balansert rapport vi har mottatt, og komiteen har en rekke anbefalinger som vi vurderer nøye, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Han lover et raskt svar. (…) Kritisk til isolasjon CPT har også undersøkt forholdene ved fengsler og varetektsfengsler i Norge og ved en psykiatrisk klinikk og et sykehjem. Også her har komiteen en rekke bemerkninger, spesielt når det gjelder bruken av isolasjon ved norske fengsler. Komiteen viser til at flere fanger ved Bergen fengsel er blitt holdt innelåst på rommene sine i 22–23 timer per døgn, selv om fengselsbetjentene ikke ser på dem som noen sikkerhetsrisiko, og selv om det ikke foreligger noe juridisk grunnlag for isolasjonen. «Enkelte fanger er i praksis blitt holdt i et isolasjonsregime i flere år. En slik praksis er ikke akseptabel», heter det i rapporten. Noen av disse fangene skal selv ha beskrevet forholdene som ren «oppbevaring». (dagsavisen.no 17.1.2019).)

- Helsemyndighetene uvitende om selvmordsforsøk på utlendingsinternatet på Trandum. (- Ingen tilfeller av selvskading eller forsøk på selvmord ved Politiets utlendingsinternat på Trandum er varslet til Statens helsetilsyn.)

(Anm: Helsemyndighetene uvitende om selvmordsforsøk på utlendingsinternatet på Trandum. Ingen tilfeller av selvskading eller forsøk på selvmord ved Politiets utlendingsinternat på Trandum er varslet til Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn har ikke fått varsel om et eneste tilfelle av selvskading eller selvmordsforsøk ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Likevel har det vært 19 tilfeller av selvskading og åtte selvmordsforsøk ved internatet i perioden 2018 til 2021, ifølge politiets egen oversikt. Alle de åtte selvmordsforsøkene som er loggført, er det politiet karakteriserer som forsøk på strangulering, eller kvelning. Ifølge politiet har ingen personer mistet livet ved utlendingsinternatet i perioden som følge av selvmord. (nrk.no 25.3.2022).)

- Mental helse og ulikhet: En menneskerettighetstilnærming til ulikhet, diskriminering og psykisk funksjonshemning. (- Mental health and inequity: a human rights approach to inequality, discrimination, and mental disability.)

(Anm: Mental health and inequity: a human rights approach to inequality, discrimination, and mental disability. Abstract Mental disability and mental health care have been neglected in the discourse around health, human rights, and equality. (…) Finally, while acknowledging that health care professionals have a role to play as advocates for equality, non-discrimination, and justice, I argue that it is persons with mental disabilities themselves who have the right to exercise agency in their own lives and who, consequently, should be at the center of advocacy movements and the setting of the advocacy agenda. Health Hum Rights. 2009;11(2):19-31.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra.

(Anm: ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra. (…) – Mer enn halvparten hadde bivirkninger Det er Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen som har undersøkt bivirkninger av buprenorfin, et smerteplaster av morfintype. (…) Måtte slutte med medisinen Den placebo-kontrollerte studien ga alarmerende resultater: Halvparten måtte avslutte behandling på grunn av plagsomme bivirkninger. Psykiatriske og nevrologiske bivirkninger var særlig hyppig, og dette er bivirkninger som lett kan forveksles med demenssymptomer og dermed ikke fanges opp av helsepersonell. Demente fra hele landet har blitt sjekket for bivirkninger ved bruk av en type mofinpreparat. – Vi har funnet at bivirkninger av sterke smertestillende legemiddel hos personer med demens kan forveksles med vanlige demenssymptomer, sier Erdal. (tv2.no 26.7.2018).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

- Et folkemord uten oppgjør. I dag mottar Nadia Murad, sammen med Dr. Dennis Mukwege, årets Nobels Fredspris.

(Anm: NARIMAN HAME, jusstudent og jezidi. Et folkemord uten oppgjør. I dag mottar Nadia Murad, sammen med Dr. Dennis Mukwege, årets Nobels Fredspris. Veien mot den anerkjennelsen har vært lang og strevsom, ikke bare for Nadia, men også for det folket hun tilhører, jezidiene. Året er 2014. IS har beleiret Sinjar og de nærliggende landsbyene rundt i Irak. Mesteparten av jezidi-befolkningen er drevet på flukt. Menn og kvinner drept. Om lag 6500 mennesker blir tatt til fange. De blir holdt som sex-slaver. Jezidi-landsbyer blir ødelagt. Hjem blir satt i brann. En FN-rapport fra november avdekket over 200 massegraver i Irak i kjølvannet av IS sitt terrorvelde. (…) Kampen for oppreisning er langt fra over. LES OGSÅ Nariman Hame (19) jubler over fredsprisen: – Viser at det er verdt å kjempe for menneskerettigheter (vg.no 10.12.2018).)

- Klarer verden å stå imot Kina?

(Anm: Klarer verden å stå imot Kina? I årene etter massakren på Den himmelske freds plass i Beijing har myndighetenes grep om egen befolkning blitt enda strammere. Og – Kina har strammet grepet om verden. (vg.no 3.6.2019).)

- Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. (- Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. Vårt Land skriver 20. juli om hvordan de muslimske uighurene i delstaten Xinjiang interneres i statlige leire for at de skal omvende seg fra ­islam og læres opp i kinesisk ­nasjonalisme. Dette er et av mange eksempler på at Kina tar stadig mer ekstreme grep for å kontrollere befolkningen. Dette forhindrer derimot ikke norsk akademia fra å søke stadig tettere samarbeid med Kina. I april dro over 200 representanter fra norske universiteter og høyskoler til Kina, ledet an av forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd. (khrono.no 26.7.2018).)

- Hongkongerne markerte 30-årsdagen for Beijing-massakren med et hav av levende lys. (- Massakren er slettet fra kinesiske historiebøker.) (- I dag deltok 180.000 i Hongkong for å vise at de nekter å glemme.)

(Anm: Hongkongerne markerte 30-årsdagen for Beijing-massakren med et hav av levende lys. Rundt 180.000 mennesker deltok på markeringen for massakren etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989, ifølge arrangørene. Hvor mange som døde i massakren i 1989, er fortsatt en statshemmelighet i Kina. Men ofrene minnes hvert år i Victoria-parken i Hongkong. (aftenposten.no 4.6.2019).)

- Aftenposten mener: Vesten må vise sin støtte til dem som protesterer i Hongkong. (- Skal man tro kinesiske myndigheter, er demonstrantene en del av en sammensvergelse med Vesten.) (- Avisen China Daily, et talerør for myndighetene i Beijing, advarer om at «opposisjonen og deres utenlandske herrer» underminerer byens «rettssikkerhet, offentlige orden og rettferdighet». I realiteten skjer det stikk motsatte.)

(Anm: Aftenposten mener: Vesten må vise sin støtte til dem som protesterer i Hongkong. Protestene som har preget Hongkong den siste uken, er de største på mange tiår. Politiet har møtt demonstrantene med tåregass, pepperspray og gummikuler. Mange er blitt såret eller arrestert. Skal man tro kinesiske myndigheter, er demonstrantene en del av en sammensvergelse med Vesten. Avisen China Daily, et talerør for myndighetene i Beijing, advarer om at «opposisjonen og deres utenlandske herrer» underminerer byens «rettssikkerhet, offentlige orden og rettferdighet». I realiteten skjer det stikk motsatte. Demonstrasjonene har oppstått fordi myndighetene i Hongkong, som har tette bånd til Kina, forsøker å få gjennom et lovforslag som åpner for at etterlyste personer skal kunne bli utlevert til det kinesiske fastlandet. Kina hevder at loven har som formål å hindre at byen brukes som skjulested for kriminelle rømlinger, men mange frykter at den vil bli brukt til å slå ned på Kina-kritiske opposisjonelle i Hongkong. (aftenposten.no 14.6.2019).)

- Tverrpolitisk støtte fra stortingspolitikere til Hongkong-demonstranter. Venstre-politiker Guri Melby har gått over partigrensene for å samle støtte i Hongkong-konflikten og sender et brev til myndighetene. Ideen har hun stjålet fra amerikansk politikk. (- Brevet er undertegnet av representanter fra seks partier på Stortinget: Venstre, KrF, Høyre, Rødt, SV og MDG.) (- Arbeiderpartiet (…) har jeg ikke hørt noe fra.)

(Anm: Tverrpolitisk støtte fra stortingspolitikere til Hongkong-demonstranter. Venstre-politiker Guri Melby har gått over partigrensene for å samle støtte i Hongkong-konflikten og sender et brev til myndighetene. Ideen har hun stjålet fra amerikansk politikk. Mens tusenvis av demonstranter samlet seg utenfor regjeringskontorene og politihovedkvarteret i Hongkong, ble et brev fra norske politikere sendt til myndighetene i Hongkong og Kina. Stortingsrepresentant Guri Melby (V) har tatt initiativet til å gi sin støtte til demonstrantene i Hongkong. Brevet er undertegnet av representanter fra seks partier på Stortinget: Venstre, KrF, Høyre, Rødt, SV og MDG. – Jeg ville se om det var mulig å få til et tverrpolitisk samarbeid. Jeg hadde håpet å få med Arbeiderpartiet også, men de har jeg ikke hørt noe fra. Likevel er jeg fornøyd med oppslutningen, sier hun. Her kan du lese hele brevet fra de norske politikerne. (aftenposten.no 21.7.2019).)

- Kina får en viktig symbolseier. For Norge kan timingen bli uheldig.

(Anm: Kina får en viktig symbolseier. For Norge kan timingen bli uheldig. | Øystein K. Langberg, kommentator. En frihandelsavtale mellom Norge og Kina kan komme på plass allerede i år. Hvordan reagerer USA? (…) Trump har lagt 25 prosent toll på halvparten importen fra Kina og stemplet landet som en «strategisk konkurrent». Han har gjort det klart at han er villig til å legge straffetoll på alle kinesiske varer som kommer til USA. Mens USA bygger opp handelshindre mot Kina, er Norge i ferd med å bygge dem ned. Forhandlingene om en frihandelsavtale kan bli ferdige allerede i høst, men mest sannsynlig neste år. (aftenposten.no 17.7.2019).)

- Vi vil ikke knebles av Kina. (- Vi er glad i Hongkong, men vi frykter å ikke kunne reise tilbake dit fordi denne loven setter oss i fare. Vi har gjort oss skyldige i den groveste forbrytelsen som finnes i Kina – å tale kinesiske myndigheter imot.)

(Anm: Vi vil ikke knebles av Kina | Jessica KaYi Chiu, hongkonger i Norge - HoShun Wan, hongkonger i Norge. Menneskerettigheter har dårlige kår i Hongkong. Norske myndigheter plikter å stå opp for disse. I disse dager går nesten en million i demonstrasjonstog i Hongkong. Mens vi skriver dette, får vi høre fra venner at de blir angrepet med tåregass. De demonstrerer fordi Kina har presset Hongkongs myndigheter til å innføre en lov som vil tillate utlevering til Kina, kun basert på mistanke. På overflaten burde ikke det være så ille – Kina og Hongkong er ett land, men i realiteten vil Kina bruke denne loven til å få utlevert mennesker de ikke liker, fra Hongkong. Vi er hongkongere som har bosatt oss i Norge. Vi er glad i Hongkong, men vi frykter å ikke kunne reise tilbake dit fordi denne loven setter oss i fare. Vi har gjort oss skyldige i den groveste forbrytelsen som finnes i Kina – å tale kinesiske myndigheter imot. (aftenposten.no 16.6.2019).)

- 30 år siden massakren på Den himmelske freds plass ble knust: – Himmelropende ynkelig av Norge. (- Kina er et bestialsk diktatur, en høyteknologisk og brutal politistat der alt av opposisjonelle tanker og bevegelser blir knust med jernhånd av myndighetene.)

(Anm: 30 år siden massakren på Den himmelske freds plass ble knust: – Himmelropende ynkelig av Norge. Kina er et bestialsk diktatur, en høyteknologisk og brutal politistat der alt av opposisjonelle tanker og bevegelser blir knust med jernhånd av myndighetene. Folk overvåkes med moderne teknologi og ingen kan føle seg trygge. Mens økonomien deres har tatt moderne steg inn i den kapitalistiske verdenen, er de demokratiske forholdene ikke-eksisterende. Dissidenter lukes ut, mishandles og henrettes. De topper alle statistikker for dødsstraff, og bare i 2018 ble flere tusen mennesker henrettet av myndighetene. Neste land på lista, Iran, drepte cirka 250. 4. juni 1989 har svidd seg fast i hukommelsen min. Det gjorde et helt vanvittig sterkt inntrykk da det skjedde. Jeg husker de ufattelige bildene sveipet over TV-skjermen, denne tragiske, forferdelige og hensynsløst onde dagen. (vg.no 4.6.2019).)

– Der de tidligere brukte stridsvogn, bruker de nå andre metoder for å undertrykke.

(Anm: – Der de tidligere brukte stridsvogn, bruker de nå andre metoder for å undertrykke. 30-årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass i Beijing ble tirsdag markert verden over, men på Kinas fastland ble det hele forbigått i stillhet. Titusenvis i lysmarkering i Hongkong 30 år etter Beijing-massakre. (dagsavisen.no 4.6.2019).)

- USA anklager Kina for folkemord. USAs utenriksdepartement anklager Kina for folkemord og forbrytelser mot menneskerettighetene i Xinjiang-provinsen. (- Flere vestlige land og menneskerettighetsorganisasjoner har anklaget Kina for å ha internert minst 1 million uigurer og andre muslimer i store omskoleringsleirer i Xinjiang-regionen. Her kan du lese mer om uigurene i Xinjiang-provinsen.)

(Anm: USA anklager Kina for folkemord. USAs utenriksdepartement anklager Kina for folkemord og forbrytelser mot menneskerettighetene i Xinjiang-provinsen. Uttalelsen er den skarpeste hittil fra offisielt amerikansk hold. – Jeg tror det pågår et folkemord og et systematisk forsøk på ødelegge uigurene, sier utenriksminister Mike Pompeo, ifølge New York Times. Uttalelsen er på linje med det påtroppende president Joe Biden sa under valgkampen i 2020. Flere vestlige land og menneskerettighetsorganisasjoner har anklaget Kina for å ha internert minst 1 million uigurer og andre muslimer i store omskoleringsleirer i Xinjiang-regionen. Her kan du lese mer om uigurene i Xinjiang-provinsen. (nrk.no 19.1.2021).)

- Kinas farlige takk til Norge. (- Formann for Kinas Folkekongress, Li Zhanshu, møtte statsminister Erna Solberg i regjeringens representasjonsbolig 16. mai. Norge logrer så ivrig for Kina at makthaverne der skamroser oss. Det er en farlig vei i et møte med et stadig farligere land.) (- Kinesiske borgere står i dag overfor «en ny bølge av overgrep», konstaterer USAs utenriksminister Mike Pompeo. For håpet om et mer åpent og tolerant samfunn «er blitt knust», la han til.) (- Her i Norge er våre fremste ledere larmende tause.) (- Åtte år senere er Erna Solberg blitt et trist symbol på slik tilpasningsdyktig unnfallenhet.)

(Anm: Kinas farlige takk til Norge | Harald Stanghelle, kommentator. Formann for Kinas Folkekongress, Li Zhanshu, møtte statsminister Erna Solberg i regjeringens representasjonsbolig 16. mai. Norge logrer så ivrig for Kina at makthaverne der skamroser oss. Det er en farlig vei i et møte med et stadig farligere land. Med alle midler har kinesiske myndigheter denne uken stoppet ethvert forsøk på markering av 30- årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass. Avansert overvåking og brutal forfølgelse er metodene i kampen mot selve historien. Og det i et land som målbevisst går i feil retning. Kinesiske borgere står i dag overfor «en ny bølge av overgrep», konstaterer USAs utenriksminister Mike Pompeo. For håpet om et mer åpent og tolerant samfunn «er blitt knust», la han til. Og som ventet: Pompeo møtes med rasende anklager fra det offisielle Kina om at kritikken er «en krenkelse av det kinesiske folket». Her i Norge er våre fremste ledere larmende tause. (…) En fersk oppsummering fra Amnesty International tegner et dystert bilde: - Kina undertrykker systematisk den store uiguriske minoriteten. - Internering og omskoleringsleire er igjen blitt høyaktuell kinesisk mote. - Jakten på advokater, menneskerettighetsforkjempere og folk som krever bedre rettigheter på arbeidsplassen, er trappet opp. - Det samme er forfølgelsen av mennesker som utøver sin religion utenom de statskontrollerte trossamfunnene. - Internasjonalt brukes den enorme kinesiske makten til undergrave vernet om menneskerettigheter. Advarsel Listen er lang og kunne dessverre vært gjort lenger. Kina øker i velstand, mens alt som smaker av frihet tråkkes under regimets hæler. (...) Åtte år senere er Erna Solberg blitt et trist symbol på slik tilpasningsdyktig unnfallenhet. Vi aksler ikke lenger rollen som et autoritært regimes dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for forfulgte enkeltdissidenter.Norge har vist seg frem som et land som lar seg tukte til taushet. Og slik vises vi frem av et stadig mer autoritært Kina. Til skrekk og advarsel for andre små land som måtte være inne på tanken å kritisere den asistiske kjempen. (aftenposten.no 7.6.2019).)

- Når laks er viktigere enn menneskerettigheter.

(Anm: Av Jessica Ka-Yi Chiu Hongkongkomiteen i Norge. Når laks er viktigere enn menneskerettigheter. (aftenposten.no 26.8.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige. Det er den muslimske minoriteten uighurer som i hovedsak er blitt satt i slike omskoleringsleirer. Uighurene er en tyrkisk-tatarisk folkegruppe som hovedsakelig holder til i den nordvestre kinesiske provinsen Xinjiang, et navn som på kinesisk betyr «nytt territorium». (…)  På grunn av økonomiske incentiver og statlige kampanjer for kinesisk tilflytting til regionen, utgjør den Han-kinesiske befolkningen nå omtrent 40 prosent av befolkningen, mens uighurene utgjør cirka 43 prosent. Kinesiske myndigheter hevder at både lokal kultur, språk og anledningen til å praktisere islamsk tro, ivaretas i regionen. På enkelte vis er minoriteters rettigheter i Kina blitt styrket de seneste årene. I 2001 fikk Kinas 55 minoriteter en lovfestet rett til å bruke sitt eget språk i undervisning og kringkasting. Denne retten gjelder også for uighurer. (aftenposten.no 15.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Skrev anonym artikkel i Bergen – så ble plutselig bestemoren i Kina advart av politiet. (- Hun skriver artikler om Kinas behandling av uigurer.) (- Flyktningspionasje og overvåkning har blitt diskutert i mange år.)

(Anm: Skrev anonym artikkel i Bergen – så ble plutselig bestemoren i Kina advart av politiet. - Hvordan visste kinesisk politi at det var jeg som skrev den anonyme artikkelen, spør uigurer Muetter Iliqud. Muetter Iliqud er 23 år gammel og studerer sammenlignende politikk ved UiB. Hun skriver artikler om Kinas behandling av uigurer. Flyktningspionasje og overvåkning har blitt diskutert i mange år, og det er fortsatt et stort tema hos diasporagrupper i Norge. Mange føler seg overvåket, og en av dem er Muetter Iliqud, som bor og studerer ved Universitetet i Bergen. Iliqud kom til Norge sammen med familien sin i 2011. Etter å ha søkt politisk asyl i Norge fikk hun innvilget beskyttelse. I dag har hun mistet all kontakt med familien i Kina. Deretter har hun begynt å jobbe for Den norske Uigurkomiteen, en forening som kjemper for Uigurenes selvstendighet i Xinjiang, Kina. Hun ønsket å skrive artikler om Kinas behandling mot uigurere i landet. – Jeg trodde det var absolutt trygt å bo i Norge, fram til jeg begynte å være politisk aktiv, sier hun. (tv2.no 22.11.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang.

(Anm: Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang. Internasjonale Kina-eksperter mener verden må protestere. Anført av komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) skal Stortingets utenriks- og forsvarskomité besøke Beijing 3. til 6. september. Besøket skjer omtrent samtidig med en høring og en rapport fra FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (UNCERD) som framlegger sjokkrapporter om at de kinesiske myndighetene har internert en million uigurer i Xinjiang-regionen vest i Kina. Uigurene er den tyrkiskspråklige muslimske minoriteten i Kina. (dagbladet.no 31.8.2018).)

- Er din Lenovo-computer bygget af tvangsinternerede uighurere i Kina?

(Anm: EN DANWATCH-UNDERSØGELSE. Din Lenovo laptop kan være produceret af tvangsarbejdere i Kina. Offentligt ansatte sidder med stor sandsynlighed foran en computer produceret under tvang. Siden 2018 har der hos flere af computergiganten Lenovos leverandører i Kina arbejdet tvangsforflyttede uighurere fra det undertrykte muslimske mindretal. Kommuner – og alle os andre – kan have købt Lenovo computere fra netop disse leverandører. (…) Den australske tænketank Australian Strategic Policy Institute (ASPI) dokumenterede i en rapport fra marts 2020, at fire af Lenovos underleverandører har tvangsforflyttede uighurer på deres fabrikker. En af disse er fabrikken Hefei Bitland ca. 500 km vest for Shanghai, der blandt andre har taget imod 1.554 forflyttede uighurer i løbet af de første 8 måneder af 2018. (…) Flygtede uighurer har fortalt om massiv overvågning. Og lækkede dokumenter fra det ellers meget lukkede Xinjiang viser blandt andet, at en uighur er idømt 10 års straf for ideologisk kriminalitet, fordi han har bedt sin kollega om ikke at tale grimt. (danwatch.dk 2.11.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Uighurer (alternativt uyghureruygurer eller uigurerkinesisk: 维吾尔, pinyinWéiwú'ěr) er en turkotatarisk (tyrkisk) folkegruppe som bor hovedsakelig i Xinjiang Uygur autonome region, også kjent som Øst-Turkestan, i det nordvestre Kina, der de sammen med han-kineserne er den dominerende etniske gruppe. Mange bor også i landene UsbekistanKasakhstan og Kirgisistan. En annen gruppe uighurer bor i Taoyuan fylke i Hunan-provinsen i den sørlige sentrale Kina. Det er mange uighurer også Beijing og Shanghai. (no.wikipedia.org).)

- ‘Etterutdannelse’, tvangsarbeid og overvåking utenfor Xinjiang.

(Anm: Australian Strategic Policy Institute (ASPI). (…) ‘Re-education’, forced labour and surveillance beyond Xinjiang. What’s the problem? The Chinese government has facilitated the mass transfer of Uyghur and other ethnic minority1 citizens from the far west region of Xinjiang to factories across the country. Under conditions that strongly suggest forced labour, Uyghurs are working in factories that are in the supply chains of at least 82 well-known global brands in the technology, clothing and automotive sectors, including Apple, BMW, Gap, Huawei, Nike, Samsung, Sony and Volkswagen. (…) In all, ASPI’s research has identified 82 foreign and Chinese companies potentially directly or indirectly benefiting from the use of Uyghur workers outside Xinjiang through abusive labour transfer programs as recently as 2019: Abercrombie & Fitch, Acer, Adidas, Alstom, Amazon, Apple, ASUS, BAIC Motor, BMW, Bombardier, Bosch, BYD, Calvin Klein, Candy, Carter’s, Cerruti 1881, Changan Automobile, Cisco, CRRC, Dell, Electrolux, Fila, Founder Group, GAC Group (automobiles), Gap, Geely Auto, General Motors, Google, Goertek, H&M, Haier, Hart Schaffner Marx, Hisense, Hitachi, HP, HTC, Huawei, iFlyTek, Jack & Jones, Jaguar, Japan Display Inc., L.L.Bean, Lacoste, Land Rover, Lenovo, LG, Li-Ning, Mayor, Meizu, Mercedes-Benz, MG, Microsoft, Mitsubishi, Mitsumi, Nike, Nintendo, Nokia, Oculus, Oppo, Panasonic, Polo Ralph Lauren, Puma, Roewe, SAIC Motor, Samsung, SGMW, Sharp, Siemens, Skechers, Sony, TDK, Tommy Hilfiger, Toshiba, Tsinghua Tongfang, Uniqlo, Victoria’s Secret, Vivo, Volkswagen, Xiaomi, Zara, Zegna, ZTE. Some brands are linked with multiple factories. (aspi.org.au 1.3.2020).)

(Anm: Australian Strategic Policy Institute (ASPI).(aspi.org.au 1.3.2020).)

(Anm: Xinjiang Xinjiang er også navnet på et fylke i provinsen Shanxi i Kina. (…) Denne autonome regionen er tynt befolket, knapt 14 innbyggere pr. kvadratkilometer.[trenger referanse] En stor del av befolkningen består av tyrkiske folkegrupper og er muslimsk. Den muslimske folkegruppen uigurer utgjør alene ca. 45 % av befolkningen i provinsen, mens ca. 40 % er han-kinesere.[trenger referanse] Uigurene har lenge følt seg sosialt og økonomisk marginalisert i Kina. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at uigurene blir utsatt for religiøs forfølgelse. 47 forskjellige etniske grupper er bosatt i Xinjiang.[trenger referanse] (no.wikipedia.org).)

- Slår alarm om Kinas glemte barn. Ny forskning antyder at Kina driver storstilt bygging av internatskoler og barnehager for å drive systematisk omsorgsovertakelse av barn fra muslimske minoriteter. Kina blir kritisert av verdenssamfunnet for en rekke menneskerettighetsbrudd, blant annet for hvordan de behandler den muslimske minoriteten uigurene.

(Anm: Slår alarm om Kinas glemte barn. Ny forskning antyder at Kina driver storstilt bygging av internatskoler og barnehager for å drive systematisk omsorgsovertakelse av barn fra muslimske minoriteter. Kina blir kritisert av verdenssamfunnet for en rekke menneskerettighetsbrudd, blant annet for hvordan de behandler den muslimske minoriteten uigurene. Amnesty International anslo i 2018 at inntil en million uigurer og andre muslimske minoriteter holdes internert i leirer i Kinas Xingjiang-provins - mens kinesiske myndigheter hevder at de driver opplæringssentre som skal få bukt med religiøs ekstremisme. Hva skjer med barna deres? Omfattende dokumentar I en omfattende dokumentar, har BBC gjort mer enn 60 intervjuer med foreldre i Istanbul, som til sammen forteller om over 100 barn som skal være forsvunnet. Sannsynligvis er det nå kinesiske myndigheter som har tatt over oppdragelsen til en del av foreldrene som nå ikke vet hvor barna deres har blitt av. - Jeg har hørt at de er blitt tatt med til et barnehjem, sier en gråtende mor BBC har snakket med i Istanbul, hvor flere uigurer bor i eksil. (dagbladet.no 10.7.2019).)

(Anm: Av Guri Melby, stortingsrepresentant for Venstre. Debatt: Hongkong. Kina følger ikke spillereglene. Fra Tiananmen Square til Eidsvolls plass. Det tok av i norske medier da Li Zhanshu, Kinas tredje mektigste person og president i Den kinesiske folkekongressen, besøkte Norge. Amnesty, Den norske Tibet-komité og Den norske Uigurkomiteen ville demonstrerte mot kinesiske menneskerettighetsbrudd, men fikk ikke plass foran Stortinget. Et ukjent norsk-kinesisk handelskammer hadde nemlig søkt plass allerede ved påsketider. Amnesty fikk først vite om besøket uka i forveien. (dagbladet.no 19.6.2019).)

- FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer.

(Anm: FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer. Samtidig slår partiavis hardt tilbake mot utenlandsk kritikk. Det er grunn til å tro at Kina har en million muslimske uigurer og andre minoritetsgrupper i omskoleringsleirer, ifølge tall presentert i en FN-komité før helgen. – Vi er dypt bekymret som følge av de mange og troverdige meldingene vi har mottatt. Med begrunnelse i at de ønsker å bekjempe religiøs ekstremisme og opprettholde sosial stabilitet er regionen blitt endret til det som mest av alt fremstår som en enorm interneringsleir, sier komitémedlem Gay McDougall. (aftenposten.no 14.8.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Nytt knefall for Kina?

(Anm: Nytt knefall for Kina? Stortinget bør vurdere et hastevedtak, slik at Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner får demonstrere foran Stortinget der de hører hjemme. (vg.no 14.5.2019).)

- SV og Venstre ber Stortinget rydde plass for Kina-demonstranter. (- Men presidentskapet sier likevel nei.) (- Det helt ukjente kinesiske handelskammeret «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce» kuppet Eidsvolls plass ved å søke om å holde markering flere uker før det høyprofilerte besøket ble kjent i Norge.) (– Det er åpenbart at Kina har manipulert oss. Selv fikk jeg bare vite om besøket et par dager før det ble offisielt.)

(Anm: SV og Venstre ber Stortinget rydde plass for Kina-demonstranter. SVs Petter Eide ber Stortingets presidentskap om å snu, slik at Amnesty likevel får demonstrere på Eidsvolls plass i morgen. Han får støtte av Venstres mann i presidentskapet, Abid Q. Raja. Men presidentskapet sier likevel nei. (…) Ukjent kinesisk handelskammer NRK kunne igår fortelle hvordan det helt ukjente kinesiske handelskammeret «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce» kuppet Eidsvolls plass ved å søke om å holde markering flere uker før det høyprofilerte besøket ble kjent i Norge. – Det er åpenbart at Kina har manipulert oss. Selv fikk jeg bare vite om besøket et par dager før det ble offisielt. Da hadde kineserne allerede hatt seks uker på seg til å søke, sier Petter Eide til NRK. Han sitter i justiskomiteen for SV og har bakgrunn som generalsekretær i Amnesty. – En av arrangørene, den norsk-kinesiske forettningsmannen Yun Lin Zhang, hevder markeringen ikke har noe med kinesiske myndigheter å gjøre? – Det tror jeg ikke noe på. Jeg har jobbet snart 30 år med politikk, og har aldri hørt om kinesiske forretningsinteresser som demonstrerer på Eidsvolls plass til fordel for en statsleder. Det er demonstrasjoner der hver dag, men aldri forretningsgrupper. Det er i så fall noe helt nytt i norsk demonstrasjonshistorie, sier Eide. (nrk.no 14.5.2019).)

- Nekter å svare på hvorfor Venstre-politiker ble vurdert som sikkerhetsrisiko. (– Da jeg skulle gå inn, ble jeg stoppet. Da fikk jeg beskjed om at de var redde for at jeg skulle møte på den kinesiske delegasjonen. Da spurte jeg om det var T-skjorten som var problemet. «Ja, det er det», var svaret.)

(Anm: Nekter å svare på hvorfor Venstre-politiker ble vurdert som sikkerhetsrisiko. Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) sier det var sikkerhetshensyn som gjorde at Venstres stortingsrepresentant Guri Melby ble nektet adgang til Stortinget under det kinesiske besøket onsdag. Melby hadde på seg en T-skjorte fra Amnesty med budskapet «Frihet» da hun ble stoppet av sikkerhetstjenesten. Først da hun tok av seg T-skjorten, slapp hun inn. – Amnesty ble forsøkt kneblet, og da jeg forsøkte å fremme budskapet på vegne av Amnesty, ble også jeg kneblet, sier Guri Melby. (…) – Da jeg skulle gå inn, ble jeg stoppet. Da fikk jeg beskjed om at de var redde for at jeg skulle møte på den kinesiske delegasjonen. Da spurte jeg om det var T-skjorten som var problemet. «Ja, det er det», var svaret. (tv2.no 16.5.2019).)

- Raja tar opp protestnekt mot Kina i Stortingets presidentskap. – Vi må våge å vise frem verdiene vi står for og er stolte av, selv om noen kinesere skulle bli krenket, sier Venstre-politiker Abid Q. Raja.

(Anm: Raja tar opp protestnekt mot Kina i Stortingets presidentskap. – Vi må våge å vise frem verdiene vi står for og er stolte av, selv om noen kinesere skulle bli krenket, sier Venstre-politiker Abid Q. Raja. Her står Venstres Guri Melby (til høyre) sammen med SVs Petter Eide. På seg har de T-skjorter med påskriften «frihet». Melby forteller at hun fikk beskjed om å ta av seg T-skjorten da hun skulle inn i nasjonalforsamlingen hun er valgt inn i. (aftenposten.no 16.5.2019).)

- Stortingsrepresentant sier hun ble bedt om å ta av seg t-skorte da den kinesiske delegasjonen ankom Stortinget onsdag.

(Anm: Stortingsrepresentant sier hun ble bedt om å ta av seg t-skorte da den kinesiske delegasjonen ankom Stortinget onsdag. Guri Melby (V) ble bedt om å ta av seg en gul T-skjorte med påskriften «Frihet», da den kinesiske delegasjonen ankom Stortinget onsdag. Med stort sikkerhetsoppbud ankom Kinas tredje mektigste mann, Li Zhanshu, Stortinget. Lederen av den kinesiske Folkekongressen ble møtt av taktfaste rop fra menneskerettighetsaktivister i lydkrig med støttespillere. Demonstrantene ropte «skam over Kina» og «menneskerettigheter nå», og jobbet hardt med å overdøve den mektige kineserens støttespillere i den ukjente kinesiske handelsorganisasjonen «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce». (dn.no 15.5.2019).)

- Professor om rettssak mot Aung San Suu Kyi: – Et absurd domstolsteater.

(Anm: Professor om rettssak mot Aung San Suu Kyi: – Et absurd domstolsteater. Rettssaken mot Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi handler om politikk, ikke rettferdighet, mener Myanmar-ekspert. – Dette er et absurd domstolsteater, sier Kristian Stokke, professor ved Universitetet i Oslo (UiO), til Aftenposten. Stokke forsker på demokrati og konflikter i Sørøst-Asia med hovedfokus på Myanmar. Han mener militærjuntaen som 1. februar kuppet makten i Myanmar, vil bruke rettssaken for å få demokratisk valgte Suu Kyi ut av politikken. (…) 75-åringen er nå blant annet tiltalt for: - Brudd på den nasjonale loven om avsløringer av statshemmeligheter. - Korrupsjon ved å ha tatt imot 600.000 dollar og over 11 kilo gull fra en ledende politiker i Yangon. - Brudd på koronatiltak i forbindelse med valgkampen før valget i november i fjor. - Besittelse av walkietalkier uten lisens. Forsvareren hennes sier tiltalepunktene er absurde. – Målet er å holde henne ute av offentligheten og sverte hennes politiske anseelse, sa advokaten Khin Maung Zaw til nyhetsbyrået AFP før rettssaken. – Vi håper på det beste, men er forberedt på det verste, føyet forsvareren til. (aftenposten.no 14.6.2021).)

- Suu Kyi tar selvkritikk etter rohingya-krisen. (- «Folkemord» FN-granskere mener Myanmars øverste militære ledere må stilles til ansvar for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten på grunn av håndteringen av rohingyaene. Myanmars ledelse har avvist anklagene og hevder regjeringsstyrkene har svart på angrep fra militante rohingyaer.)

(Anm: Myanmars leder og tidligere nobelprisvinner Aung San Suu Kyi kommer med en sjelden innrømmelse. Hun sier at militærets håndtering av rohingya-krisen kunne vært håndtert bedre. Mange har savnet en mer ydmyk leder for regjeringen i Myanmar etter at 700.000 rohingyaer flyktet til Bangladesh for et år siden. De rømte fra en brutal militæraksjon rettet mot dem. Nå har den tidligere nobelprisvinneren endelig kommet med en form for innrømmelse. – Det er selvfølgelig måter, i etterpåklokskapens lys, situasjonen kunne vært håndtert bedre, sa Suu Kyi i en tale under Verdens økonomiske forum i Hanoi torsdag. Som en del av militæraksjonen i delstaten Rakhine anklages hæren for massevoldtekt, massedrap, og for å ha satt fyr på hele rohingya-landsbyer under den brutale aksjonen. «Folkemord» FN-granskere mener Myanmars øverste militære ledere må stilles til ansvar for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten på grunn av håndteringen av rohingyaene. Myanmars ledelse har avvist anklagene og hevder regjeringsstyrkene har svart på angrep fra militante rohingyaer. Leger Uten Grenser (MSF) har anslått at minst 6.700 rohingyaer ble drept i løpet av en måned. Human Rights Watch (HRW) hevder at hele rohingya-landsbyer er brent ned og jevnet med jorden. En gruppe med granskere fra FN mener at sjefen for hæren, Min Aung Hlaing, og flere andre generaler bør straffeforfølges for anklager om folkemord, skriver Reuters. Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) har sagt at domstolen har rett til å åpne en rettsprosess selv om Myanmar ikke er medlem av domstolen. Les også: Har vokst til verdens største flyktningleir på ett år Les også: Frykten brer seg i rohingya-leirer etter flere drap (nrk.no 13.9.2018).)

- VG Mener: Må kjempe for rettigheter. Det er én god og én dårlig nyhet i årsrapporten fra Human Rights Watch (HRW). Den dårlige er nye omfattende brudd på menneskerettighetene. Den gode er at det er blitt et sterkere engasjement for å forsvare disse grunnleggende verdiene.

(Anm: VG Mener: Må kjempe for rettigheter. Det er én god og én dårlig nyhet i årsrapporten fra Human Rights Watch (HRW). Den dårlige er nye omfattende brudd på menneskerettighetene. Den gode er at det er blitt et sterkere engasjement for å forsvare disse grunnleggende verdiene. Leder for Human Rights Watch, Kenneth Roth. Menneskerettighetsorganisasjonen la torsdag frem sin årsrapport. Noen av de mest åpenbare, og samtidig mest neglisjerte, brudd på menneskerettighetene finner sted i Kina. HRW viser til den systematiske undertrykkelsen av uigurer og andre muslimer i Kina, blant annet ved massiv bruk av internering og mishandling. I følge FN skal nær en million har blitt sendt til interneringsleire. Regimet har trappet opp undertrykkelsen av etniske minoriteter og religiøse samfunn, samtidig som de har tatt i bruk massive overvåkningssystemer for å kontrollere befolkningen. (vg.no 20.1.2019).)

- Innrømmer å ha løyet i 30 år om atomprøvesprengninger. Mens folk fikk kreft og andre sykdommer, sa både lokale og franske myndigheter at testene var ufarlige. (- Anklaget for forbrytelser mot menneskehetene.) (- Frankrike innrømmet skader.)

(Anm: Innrømmer å ha løyet i 30 år om atomprøvesprengninger. Mens folk fikk kreft og andre sykdommer, sa både lokale og franske myndigheter at testene var ufarlige. Nå innrømmer president Edoard Fritch at det var løgn. Frankrike gjennomførte sine første prøvesprengninger på Mururoa-atollen i 1966. Totalt ble det detonert 41 atombomber over atollene, mens 147 atombomber ble sprengt i havet rundt. Den siste sprengingen ble gjort 27. januar 1996. Flere tusen mennesker fikk i ettertid alvorlige helseskader, og mange utviklet kreft. – Jeg er ikke overrasket over å ha blitt kalt en løgner i over 30 år. Vi løy og sa at testene var rene. Vi løy, sa Fritch da han snakket i det lokale parlamentet i går. Talen ble overført direkte på nasjonalt TV. – Når man ser en atombombe sprenges regner jeg med at man forstår at det ikke er mulig at den ikke gjør skade, sa presidenten. (…) I 2010 tilbød Frankrike flere millioner euro i erstatning for de mange testene, men prosessen er lang og hittil er ingen penger blitt utbetalt, melder nyhetsbyrået AP. Hemmeligstemplede dokumenter som ble frigitt av det franske forsvarsdepartementet i 2013 viste at Stillehavsøyene hadde blitt utsatt for langt mer radioaktivitet enn tidligere antatt. (…) Anklaget for forbrytelser mot menneskeheten I oktober ble Frankrike klaget inn til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for angivelige forbrytelser mot menneskeheten på grunn av atomtestene. – Denne saken har som mål å holde alle franske presidenter ansvarlige for atomtestene mot landet vårt. Vi skylder alle de menneskene som døde som konsekvens av kjernefysisk kolonialisme, å gjøre dette, sa opposisjonsleder Oscar Temaru i Fransk Polynesia om klagen som er sendt straffedomstolen i Haag. (nrk.no 16.11.2018).)

- Regjeringen har vært for unnvikende mot Saudi-Arabia.

(Anm: Regjeringen har vært for unnvikende mot Saudi-Arabia | Haakon Riekeles, samfunnsøkonom, Civita. Vi må tørre å stå opp for våre verdier, også når det er vanskelig eller kostbart. Jemen: Over 3 millioner barn lider av underernæring, minst 50.000 er allerede døde. Hovedårsaken til lidelsene er bombingen og blokaden av landet den Saudi-ledede koalisjonen står bak, skriver innleggsforfatteren. Bildet er tatt 25. august. i byen Hajjah. Drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi er blitt fordømt i store deler av verden. Også den norske utenriksministeren har uttalt seg kritisk, dog i ganske milde former. Les også: Erdogan: Drapet på Jamal Khashoggi var ikke en tilfeldig handling At Saudi-Arabia fordømmes for drapet er velfortjent, men det er vanskelig å forstå at det er først nå landet utsettes for kritikk. (aftenposten.no 23.10.2018).)

– Canada ber Saudi-Arabia om å løslate fengslede kvinneaktivister. Norge stiller seg ikke bak kravet. – Utrolig skuffende av utenriksministeren, sier Amnesty. (- Da ytterligere to aktivister ble arrestert i forrige uke, reagerte canadiske myndigheter ved å kreve at samtlige menneskerettighets-forkjempere i Saudi-Arabia løslates umiddelbart.)

(Anm: Canada ber Saudi-Arabia om å løslate fengslede kvinneaktivister. Norge stiller seg ikke bak kravet. – Utrolig skuffende av utenriksministeren, sier Amnesty. Saudiarabiske Hessah al-Ajaji ble i juni en av de aller første kvinnene i landet som fikk førerkort. Mange av kvinnene som har kjempet for retten til å kjøre bil, sitter i dag i fengsel. Siden mai er minst 18 aktivister som kjemper for kvinners rettigheter i Saudi-Arabia, blitt arrestert. Rundt halvparten sitter fortsatt i fengsel. Da ytterligere to aktivister ble arrestert i forrige uke, reagerte canadiske myndigheter ved å kreve at samtlige menneskerettighets-forkjempere i Saudi-Arabia løslates umiddelbart. Det fikk regimet til å se rødt. Først fikk den canadiske ambassadøren 24 timer på seg til å forlate kongedømmet. Deretter satte saudiarabiske myndigheter en brems på handelsforbindelsene med canadiske selskaper. Mandag beordret de også 16.000 saudiarabiske studenter i Canada til å finne seg universiteter i andre land. (aftenposten.no 7.8.2018).)

– Kvinnene i Saudi-Arabia er ingen gråsone, Søreide. (- Det er derfor svært oppsiktsvekkende om utenriksministeren ikke støtter Canadas kritikk av Saudi-Arabia, slik det kommer frem i Aftenpostens intervju med statsråden 8. august.)

(Anm: Kvinnene i Saudi-Arabia er ingen gråsone, Søreide | Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen. Er utenriksministerens fintfølende linje et uttrykk for at Norge nå driver kampanje for å komme inn i FNs sikkerhetsråd? Det finnes gråsoner i utenrikspolitikken, utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Om Norge bør støtte Canadas kritikk av Saudi-Arabia er ikke blant dem. Oppsiktsvekkende Norske myndigheter har lenge vært blant de fremste til å støtte kvinnelige menneskerettighetsforsvarere. Det er derfor svært oppsiktsvekkende om utenriksministeren ikke støtter Canadas kritikk av Saudi-Arabia, slik det kommer frem i Aftenpostens intervju med statsråden 8. august. (aftenposten.no 10.8.2018).)

Har ikke anbefalt niqab-forbud
aftenposten.no 1.8.2014
Geir Ulfstein professor dr. juris, Universitetet i Oslo
Menneskerettighetsdomstolen har ikke anbefalt et forbud mot niqab. Tvert imot påpekte den at forbudet er problematisk.

Mange har tatt Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) dom om bruk av niqab som en støtte til det franske forbudet mot ansiktsdekkende plagg. Sist ute var Gunnar Skirbekk i sin kronikk 27. juli i Aftenposten.

Dette er riktig i den forstand at Frankrike ikke ble dømt. Men EMD har ikke anbefalt noe forbud. Tvert imot viser EMDs drøftelse at forbudet er menneskerettslig problematisk. (…)

– Vi så denne dobbeltmoralen veldig tydelig i Saudi-Arabia i forrige uke, da for eksempel kronprinsen i Norge viste sin respekt overfor avdøde kong Abdullah, sier al-Khawaja, som er i Norge i forbindelse med filmen «We are the Giant» som handler om hennes og familiens kamp for politiske reformer i det oljerike landet. (...)

- Muslimene i Xinjian-provinsen. Kina driver kulturell rensing. Rundt hver tiende muslim i Kinas Xinjiang-provins har vært i brutale omskoleringsleire for at hodene deres skal vaskes reine for islamistisk tankegods.

(Anm: Muslimene i Xinjian-provinsen. Kina driver kulturell rensing. Rundt hver tiende muslim i Kinas Xinjiang-provins har vært i brutale omskoleringsleire for at hodene deres skal vaskes reine for islamistisk tankegods. På to år har leirene eksplodert i utbredelse, ifølge forskere og menneskerettighets-aktivister. Leirene likner konsentrasjonsleire, med gjerder og vakt-tårn. Tortur brukes som straff for «ulydighet». Hensikten er å drive massiv indoktrinering, der resitering av kommunistpartiets politiske slagord, og hylling av president Xi Jinping, er sentrale elementer i omskoleringen. Det er en slags politisk demon-utdrivelse vi er vitne til. Kina har lenge villet viske ut Xinjiang-provinsens historisk muslimske identitet. Flertallet av innbyggerne tilhører ikke majoritetsbefolkningen han-kineserne, men er sentral-asiatiske folk med tyrkiske og mongolske røtter. Majoritetsbefolkningen er uigurer, men det er også mange etniske kasakher i Wiinjiang. Masseinnflyttingen av han-kinesere de siste åra har ennå ikke gjort at de er i flertall. (dagbladet.no 2.8.2018).)

- I 2010 trakk Google seg ut av Kina på grunn av sensuren. Nå gir nettgiganten etter for Beijing-presset. Google bygger en sensurert søkemotor for Kinas 750 millioner nettbrukere.

(Anm: I 2010 trakk Google seg ut av Kina på grunn av sensuren. Nå gir nettgiganten etter for Beijing-presset. Google bygger en sensurert søkemotor for Kinas 750 millioner nettbrukere. En sikkerhetsvakt går forbi Google-logoen utenfor selskapets kontorer i Shanghai i april 2016. Google har hatt en tilstedeværelse i Kina i mange år, men selve søkemotoren ble flyttet ut av landet i 2010. Gå inn på Google og søk etter «Tiananmen 1989». Så gjør du det samme på baidu.com, den største søkemotoren i Kina. Ser du forskjellen? På Google får du lese om studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989 og massakren i hovedstadens gater natt til 4. juni det året. På den kinesiske søkemotoren henvises du til en artikkel som hevder at massakren er en vestligskapt myte. Gjennomfører du søket med kinesiske tegn, blir du kun servert vage henvisninger til «politisk uro» som rammet landet i noen uker for 29 år siden. Kinas enorme økonomiske vekst de siste tiårene har skjedd bak en informasjonsmur der det rådende kommunistpartiet bestemmer hva innbyggerne skal få vite. Minst 60 kontrolletater skal være dannet for å holde sensurapparatet i gang. (aftenposten.no 3.8.2018).)

- FN-ekspert kritiserer fattigdom i USA. (- Den store ulikheten i inntekt i USA kan bare bli verre av Trump-administrasjonens skattekutt, sa Philip Alston da han fredag la fram sin rapport om fattigdom i USA for Menneskerettighetsrådet i Genève.)

(Anm: FN-ekspert kritiserer fattigdom i USA. Mange amerikanere protesterer selv mot fattigdommen i USA, her ved en protest lørdag utenfor Kongress. USA ble fredag kritisert i FNs menneskerettighetsråd for utstrakt fattigdom, bare noen dager etter at USA meldte seg ut av organisasjonen. Den store ulikheten i inntekt i USA kan bare bli verre av Trump-administrasjonens skattekutt, sa Philip Alston da han fredag la fram sin rapport om fattigdom i USA for Menneskerettighetsrådet i Genève. – På den andre siden av spekteret lever 40 millioner amerikanere i fattigdom, hvorav 18,5 millioner i ekstrem fattigdom. I tillegg befinner et stort antall middelklasseamerikanere seg på randen. 40 prosent av den voksne befolkningen sier de ikke ville klare 400 dollar i uforutsette utgifter, sa Alston. Dagen før Alston, som selv er jussprofessor fra New York, la fram rapporten, kalte USAs FN-ambassadør Nikki Haley den «villedende og politisk motivert». (©NTB) (abcnyheter.no 24.6.2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

(Anm: Bostedsløshet (nrk.no).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- FNs fattigdomsutsending dro til USA for å undersøke forholdene. Han ble sjokkert av hva han oppdaget. USAs aller, aller rikeste eier nå like store verdier som de 90 prosent fattigste.

(Anm: FNs fattigdomsutsending dro til USA for å undersøke forholdene. Han ble sjokkert av hva han oppdaget. USAs aller, aller rikeste eier nå like store verdier som de 90 prosent fattigste. Fattigdommen og inntektsforskjellene øker i USA. Donald Trumps skattereform kommer trolig ikke til å bøte på dette fenomenet. – Snarere tvert imot, sier sjeføkonom. (aftenposten.no 23.12.2017).)

Vold og overgrep mot barn. Mindreårige asylsøkere. Tvang og frihetsberøvelse av psykisk syke. Politiarrest og varetekt. Vi har en del å ta tak i. (- Menneske-rettighetene i Norge - en statusrapport.)

(Anm: Vold og overgrep mot barn. Mindreårige asylsøkere. Tvang og frihetsberøvelse av psykisk syke. Politiarrest og varetekt. Vi har en del å ta tak i | Petter Wille, Direktør Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Norsk idyll? Menneskerettighetene i Norge – en statusrapport. Tirsdag 10. april leverer Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) vår årsmelding for 2017 til Stortinget.  Årsmeldingen vår leveres i en tid der menneskerettighetene er under press. At de er det i autoritære regimer, er ikke nytt. Nå er imidlertid både rettigheter og de rettsstatlige institusjoner som skal sikre dem under press også i europeiske land, også EU-land som vi liker å sammenligne oss med. (…) Først og fremst barn En viktig test på hvordan det står til med menneskerettighetene i landet, er å se på hvordan vi behandler våre mest sårbare. Én sårbar gruppe er barn. Vold og overgrep mot barn er et grunnleggende samfunnsproblem. Selv om det er privatpersoner som står bak voldsutøvelsen, er det statens ansvar både å forhindre at vold og overgrep skjer, og å avdekke, etterforske og bringe slike saker for retten. Det er også statens ansvar å sikre en god oppfølging og beskyttelse av barn som er ofre for vold og overgrep. (…) Tvang uten lovhjemmel Mange av oss vil en eller flere ganger i løpet av livet ha behov for hjelp fra helsevesenet for å bli frisk fra psykiske lidelser. Når vi er på vårt svakeste og mest fortvilte, er vi helt prisgitt våre behandlere. Det er da ekstra viktig at de vet hvilke menneskerettslige standarder som gjelder, og hvilke vilkår som må være oppfylt for tvang og frihetsberøvelse av psykisk syke. En særlig utfordrende type form for tvang, er elektrokonvulsjonsbehandling – også kalt elektrosjokkbehandling – uten samtykke. Den kan anses nødvendig, men er svært inngripende når pasienten ikke selv kan samtykke til den. Slik tvungen behandling forekommer, til dels i utstrakt grad, overfor pasienter som ikke har samtykket. (aftenposten.no 9.4.2018).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Unyansert om menneskerettigheter | Petter Wille, Direktør, Norges Nasjonale Institusjon for menneskerettigheter. Vi angriper hverken USA eller Kina i vår årsmelding. Professor Ole Gjems-Onstad skriver i Aftenposten 19. april om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheters årsmelding for 2017. Vi er glade for at Ole Gjems-Onstad med sitt innlegg bidrar til å sette årsmeldingen til Stortinget på dagsordenen. Imidlertid bærer det galt av sted når Gjems-Onstad kritiserer Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter for politisk skjevhet fordi NIM «angriper USA», men «ikke har ett ord om Kina». (aftenposten.no 18.4.2018).)

- Eldre asylsøkere knust av ensomhet i Norge: – Føles som en konsentrasjonsleir. Det sitter åtte asylsøkere over 75 år på mottak rundt om i landet.

(Anm: Eldre asylsøkere knust av ensomhet i Norge: – Føles som en konsentrasjonsleir. Det sitter åtte asylsøkere over 75 år på mottak rundt om i landet. De lever under enkel standard, i ensomhet og uten rettigheter. – Det er forferdelig og ikke noe godt liv, forteller 81-åring fra Eritrea. På noen få kvadratmeter inne på et trangt rom med enkel standard sitter Fessahaie G. Mengstu fra Eritrea og stirrer tomt ut av vinduet. Etter at han kom til Norge for sju år siden, er han sendt rundt på mottak i både Oslo, Mo i Rana, Nesna, Sandnessjøen og nå på Tverlandet utenfor Bodø. Det er slitsomt for en godt voksen mann på 81 år. – Det er helt forferdelig. Dette er ikke noe liv for meg, det føles som en stor konsentrasjonsleir, sier Fessahaie G. Mengstu alvorlig. (tv2.no 3.12.2018).)

- Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset.

(Anm: - Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset. Nå snakker etterforskerne ut. ETTERFORSKERE UT MOT UKULTUR Inger Johanne Andreassen (t.v) og Kjersti Steinheim er to av svært få politietterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt som etterforsker sedelighetssaker med utviklingshemmede som fornærmet part. - Mange politifolk skyr disse sakene, sier de til Dagbladet, og tror lønna må opp, for at sakene skal få høyere status. (dagbladet.no 24.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Behandlingen av de sykeste innsatte må få konsekvenser. Hvis de innsatte ikke slutter å skade seg selv på glattcelle, kan de bli lagt i belter.

(Anm: Aftenposten mener: Behandlingen av de sykeste innsatte må få konsekvenser. Hvis de innsatte ikke slutter å skade seg selv på glattcelle, kan de bli lagt i belter. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som resten av befolkningen. Men i stedet for behandling, plasseres de ofte på glattcelle. Det er hovedfunnet i en omfattende undersøkelse om bruk av glattcelle og belteseng gjennomført av Bergens Tidende.  Stort omfang Tidligere i år viste NRK, ved filmregissør Katja Høgset og produsent Margreth Olin, hvordan mennesker med alvorlige sinnslidelser på Ila fengsel og forvaringsanstalt blir isolert fra andre fanger og omverdenen. (aftenposten.no 23.6.2018).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Selvskadere og suicidale blir lagt i belter og låst inne på glattcelle. Den stortingsoppnevnte organisasjonen Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter krever at justisminister Tor Mikkel Wara stanser det organisasjonen mener er menneskerettighetsbrudd i norske fengsler.

(Anm: Selvskadere og suicidale blir lagt i belter og låst inne på glattcelle. Den stortingsoppnevnte organisasjonen Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter krever at justisminister Tor Mikkel Wara stanser det organisasjonen mener er menneskerettighetsbrudd i norske fengsler. Innsatte i norske fengsler ble låst inne på glattcelle eller lagt i belteseng 886 ganger i løpet av 2016 og 2017. Mange av dem var alvorlig psykisk syke. I nesten fire av ti tilfeller der innsatte låses inne på glattcelle i fengsel, er selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse begrunnelsen. Det viser en kartlegging Bergens Tidende har gjort av tvangsvedtak om glattcelle og belteseng ved 23 fengsler i 2016 og 2017. Noen innsatte låses inne på glattcelle fordi de risper seg med barberblad i underlivet eller forsøker å henge seg i sin egen BH, skriver avisen. – I mange tilfeller har vi ikke andre midler for å hindre at folk tar livet sitt, enn å låse dem inne eller legge dem i belter, sier Tanja Rosså Ødegård, fengselsleder i Stavanger fengsel. Fem av de store fengslene sto for halvparten av alle tilfellene av slik tvangsbruk. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) er oppnevnt av Stortinget for å se til at Norge følger menneskerettighetene. Organisasjonen krever at Justisdepartementet gjennomfører en fullstendig gjennomgang av tvangsbruk og helsehjelp i fengslene. – Dette er svært alvorlige funn. Det skjer systematisk og i stort omfang. Derfor går vi ut fra at det skjer klare brudd på Grunnlovens forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling, sier Kristian Haugland Nilsen, jurist og seniorrådgiver hos NIM. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Psykisk syke må behandles, ikke isoleres. (- Isolert på cellen mesteparten av døgnet blir de sykere og farligere.)

(Anm: ADELE MATHESON MESTAD, assisterende direktør Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) og STINE LANGLETE, seniorrådgiver Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Psykisk syke må behandles, ikke isoleres. ISOLASJON: Brennpunkt-dokumentaren «Fengslet og forlatt» handler om kjelleren på Ila fengsel, der Norges sykeste og farligste innsatte soner. Isolert på cellen mesteparten av døgnet blir de sykere og farligere. Selv om vårt straffesystem i utgangspunktet bygger på at det kun er de som er strafferettslig tilregnelige som skal fengsles, så er det i virkeligheten stor forekomst av psykiske lidelser i norske fengsler. En omfattende studie fra 2014 viser at 92 % av innsatte viser tegn på personlighetsforstyrrelser eller psykiske lidelser. 4,1 % har pågående psykoser. Olins film viser hvordan personer med psykiske lidelser i stor grad isoleres i kjelleren på avdeling G på Ila uten at de gis et adekvat helsetilbud. (vg.no 20.4.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Psykisk syke i fengsel havner på glattcelle. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene. I stedet plasseres de ofte på glattcelle.

(Anm: Psykisk syke i fengsel havner på glattcelle. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene. I stedet plasseres de ofte på glattcelle. Bergens Tidende har gått gjennom gått gjennom alle vedtak om bruk av glattcelle og belteseng i fem fengsler i Norge i 2016 og 2017: Bergen, Stavanger, Oslo, Ringerike og Skien. Tallene viser at 39 prosent av de 436 vedtakene er knyttet til selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse. I tre av fengslene, Stavanger, Ringerike og Skien, er minst halvparten av begrunnelsene knyttet til dette. (…) Samtidig viser årsrapporten fra Sivilombudsmannen fra 2017 at det kan øke risikoen for at en person tar sitt eget liv, om den innsatte blir låst inne på en glattcelle (©NTB) (hegnar.no 22.6.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene.

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. Regjeringen sender et nytt forslag ut på høring. Der lanseres to ulike løsninger: Enten skal de som pågripes av politiet framstilles for retten senest den andre dagen etter pågripelse. Eller så skal en slik framstilling skal skje innen 48 timer. I tillegg legges det opp til endringer slik at det skal bli mulig med besøk for dem som sitter på glattcelle, samvær med andre innsatte og mulighet til å ta med seg private eiendeler. Våre regler og praksis for bruk av politiarrest har ført til at Norge er blitt kritisert for ikke å følge en praksis som samsvarer med menneskerettighetene. Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. Venstre har tidligere fremmet en rekke lovforslag for å justere reglene. Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Trumps advokat «solgte» seg som fikser (mellommann (ofte om ulovlige ting)) til Novartis og fikk betalt 1,2 millioner dollar. (- Lovet hjelp med å få tilgang til Trump og innflytelsesrike tjenestemenn i den nye administrasjonen.)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Stig S. Frøland (…) anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri: «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.» (...) Med psykiater Christian Erlandsens ord: «I ettertid er det lett å dømme. Men jeg spør meg selv: hvorfor sjekket vi ikke grundigere resultater på dem vi opererte, før vi gikk i gang med flere?» Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei?)

(Anm: Bjørg Njaa, sosiolog, mag.art., tidligere leder Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. Lobotomi og historieløshet. Ifølge Stig S. Frøland bekrefter mitt innlegg 20. april hans påstand om «utbredt historieløshet og uvitenhet om de enorme problemene i tidligere tiders psykiatri» (24. april). Han anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri: «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.» Vi er ved kjernen: «det medisinske establishment» og dets rolle. Når galskap defineres som «sykdom», blir psyken medisinens ansvar og legen ekspert – med kniver, bor, elektroder, sprøyter og piller. Av 2500 lobotomerte døde en av fire under operasjonen. Og den enkeltes ansvar? Med psykiater Christian Erlandsens ord: «I ettertid er det lett å dømme. Men jeg spør meg selv: hvorfor sjekket vi ikke grundigere resultater på dem vi opererte, før vi gikk i gang med flere?» Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei? (aftenposten.no 30.4.2018).)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (- Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) (- Resultatene? De unge som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk høy dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen.)

(Anm: Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (…) Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.) (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. Published online December 12, 2018.)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

– Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor.

(Anm: – Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor. VIL HA NASJONALT VARSLINGSOMBUD: Kari Breirem mener Norge trenger en egen varslingsenhet eller et varslingsombud. Det skal være et sted hvor varslere kan få råd, støtte og bistand, og som gir rettssikkerhet for begge parter, både den som varsler og den omvarslede. (sykepleien.no 29.12.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Nobelprisvinner fratas titlene. Vant Nobelprisen - nå fratas han alle forskertitler. Mener svarte mennesker har lavere intelligens enn hvite. (- Han sa også at han selv ønsket at alle raser skal behandles likt, men at «folk som må leve med svarte kolleger ikke er enige».)

(Anm: Nobelprisvinner fratas titlene. Vant Nobelprisen - nå fratas han alle forskertitler. Mener svarte mennesker har lavere intelligens enn hvite. Det er mer enn ti år siden den nobelprisvinnende forskeren James Watson (90) vekte avsky i forskningsmiljøer verden over med uttalelser om at svarte mennesker er mindre intelligente enn hvite. Watson regnes som en av grunnleggerne av moderne genforskning, og ble i 1962 tildelt Nobelprisen sammen med to kolleger for å ha oppdaget dobbeltspiral-strukturen i DNA-molekyler. I et intervju med Sunday Times i 2007, uttalte Watson at han så med tungsinn på Afrikas framtidsutsikter, ettersom «all vår sosialpolitikk tar utgangspunkt i det faktum at deres intelligens er på samme nivå som vår egen, mens all testing tilsier at dette ikke stemmer». Han sa også at han selv ønsket at alle raser skal behandles likt, men at «folk som må leve med svarte kolleger ikke er enige». Etter dette ble han fjernet fra sin stilling som forskningsleder, selv etter at han med vekslende anger beklaget utspillene. I et intervju med Charlie Rose sa han at han spilte ut sin rolle som provokatør, og at han ikke forsto at de ville nå offentligheten. (dagbladet.no 15.1.2019).)

- Kan vi stole på forskning?

Kan vi stole på forskning?
knut olav åmås
aftenposten.no 10.11.2011
Kunnskap. Samfunnet bygger på vitenskap. Men politikere har ikke alltid et kritisk nok forhold til den.

Det finnes skremmende eksempler fra vår nære historie på at prisbelønnet vitenskap er blitt dødelig politikk som har kostet tusenvis av mennesker livet. Lobotomering, den kirurgiske teknikken der man borer seg inn i hjernen til psykisk syke, er et av dem. På 1940- og 50-tallet ble flere tusen operasjoner gjennomført på Gaustad i Oslo, Eg i Kristiansand og Valen i Sunnhordland.

Resten er historie, et av de dystreste kapitler i moderne medisins historie. Bak sto et helt forskersamfunn og hyllet oppfinneren av teknikken, portugiseren Egaz Moniz, endatil med Nobelprisen i medisin i 1949. (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Jeg kan henvise Njaa til 2003-utgaven av Lærebok i psykiatri av Malt, Retterstøl og Dahl, hvor det heter (s. 850) at «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasientene som led – og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser».

(Anm: Stig S. Frøland, professor i medisin, Oslo universitetssykehus. Nytt fra historiens skraphaug. Bjørg Njaas emosjonelle angrep i Aftenposten 20. april på mitt innlegg om lobotomi bekrefter min påstand om utbredt historieløshet og uvitenhet om de enorme problemene i tidligere tiders psykiatri. Hun er direkte uredelig når hun skriver om «Frølands syn på lobotomi», som om jeg skulle forsvare denne behandlingsmetoden ut fra dagens kunnskaper og medisinsk-etiske vurderinger. Av mitt innlegg burde det være klart at den «ble vurdert effektiv» av den tids behandlere. Jeg kan henvise Njaa til 2003-utgaven av Lærebok i psykiatri av Malt, Retterstøl og Dahl, hvor det heter (s. 850) at «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasientene som led – og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser». Når jeg nevner at Egas Moniz fikk Nobelprisen, er det ikke for å «utvide Frølands tilhengerskare» som Njaa av en eller annen grunn skriver, men for å understreke at Moniz hadde en svært stor tilhengerskare. At de medisinske og etiske aspektene rundt lobotomi i ettertid har vært omdiskutert, endrer ikke de historiske fakta. (aftenposten.no 24.4.2018).)

- Prøvet og feilet med psykisk syke.

(Anm: Prøvet og feilet med psykisk syke. TREKKING AV TENNER, malariainfisert blod, sterilisering, kastrering, narkose i ukevis, insulinsjokk, elektrosjokk og lobotomi er noe av det leger har forsøkt i behandlingen av psykisk syke i Norge. TVANG, overbelegg, pasienter i korridorene og for lite penger er ikke nye problemstillinger. Psykisk syke har historisk sett vært et stebarn i norsk helsepolitikk og norsk medisin, sier historiker Per Haave. (…) Christian Erlandsen, psykiater og tidligere stortingsrepresentant, jobbet ved Sanderud sykehus på 50-tallet. Han har senere uttalt: «I ettertid er det lett å dømme. Men jeg spør meg selv: Hvorfor sjekket vi ikke grundigere resultatene på dem vi opererte, før vi gikk i gang med flere?» (aftenposten.no 30.11.2008).)

- Historieløst om lobotomi. Professor Stig S. Frøland viser i Aftenposten 24. april til en lærebok i psykiatri som omtaler lobotomipraksis med henvisning til «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasientene som led - og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser».

(Anm: Joar Tranøy, psykolog. Historieløst om lobotomi. Professor Stig S. Frøland viser i Aftenposten 24. april til en lærebok i psykiatri som omtaler lobotomipraksis med henvisning til «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasientene som led - og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser». Dette er en overfladisk måte å beskrive lobotomipraksis på som vitner om historieløshet. Nærmere studier viser at det ikke nødvendigvis var overbelegg og underbemanning som forårsaket bruk av lobotomi, men mer psykiaterens eller overlegens holdning og moral til innlagte og hjernebeskadigende midler. Den skandinaviske psykiatrikongressen i København i 1946 åpenbarte hvilken ansvarsløshet og uhyggelige sjansespill lobotomi var. Der ble det redegjort for følelsesmessig avflating, interesseavstumpning, tap av evne til å drømme, sette seg fjerne mål, fantasere, planlegge og så videre. Det var Gaustad sykehus’ overlege som innførte lobotomi først i Norden november 1941. Han deltok på kongressen i København 1946 og redegjorde for skadevirkningene i Tidsskrift for Den norske legeforening i 1947, men reserverte seg mot offentlig oppmerksomhet med advarselen «Må ikke gjengis i dagspressen». Bare få psykiatere torde å opponere mot lobotomi. En av dem var Rolv Gjessing ved Dikemark. Paradoksalt var Sovjet foregangsland i forbud mot lobotomi. Stalin foreslo lovforbud i 1944. Det ble vedtatt i 1951. Stalin oppfattet lobotomi som kvakksalveri. (aftenposten.no 9.5.2018).)

- Historieløshet og lobotomi. (- Realiteten er at lobotomi som ble lansert av den portugisiske nevrologen Egas Moniz, belønnet med Nobelprisen i medisin i 1949, ble innført i en rekke vestlige land. Selv om det var alvorlige bivirkninger, ble behandlingen vurdert som effektiv inntil psykofarmaka ble innført.)

(Anm: Stig S. Frøland, professor i medisin, Oslo universitetssykehus. Historieløshet og lobotomi. I Dagsrevyen 7. april var et av hovedoppslagene et tilbakeblikk på virksomheten i årene 1930 -1960 ved det nå nedlagte Lier sykehus for psykiatriske pasienter. Reportasjens tema var de «brutale» behandlingsformene, først og fremst lobotomi, som ble benyttet i denne perioden. (…) Realiteten er at lobotomi som ble lansert av den portugisiske nevrologen Egas Moniz, belønnet med Nobelprisen i medisin i 1949, ble innført i en rekke vestlige land. Selv om det var alvorlige bivirkninger, ble behandlingen vurdert som effektiv inntil psykofarmaka ble innført. Denne reportasjen er historieløs. Den reflekterer en både nedlatende og fordømmende holdning til tidligere generasjoners tenkemåter og mentalitet – en holdning som dessverre er svært utbredt. (aftenposten.no 10.4.2018).)

- Hvem er historieløs? I Aftenposten 7. mai kritiserer Leif G. Strømdal min påstand om historieløshet i forbindelse med lobotomi. (- Jeg fastholder min påstand om at legene, som trodde på lobotomi som siste utvei ved svære psykiatriske sykdommer, handlet i beste mening. De kan beskrives med C.J. Hambros ord om regjeringen Nygaardsvolds handling 9. april, 1940: «De gjorde så godt de kunne. Det får være deres unnskyldning og dom.»)

(Anm: Stig S. Frøland, professor i medisin, Oslo universitetssykehus. Hvem er historieløs? I Aftenposten 7. mai kritiserer Leif G. Strømdal min påstand om historieløshet i forbindelse med lobotomi. Han hevder at jeg «utelater fakta» og lister opp en rekke punkter han mener jeg burde nevnt. Strømdal er åpenbart ukjent med Aftenpostens krav til lengde av kortinnlegg, som selvsagt ikke tillater noen bred fremstilling av den kompliserte lobotomiproblematikken. Det var da heller ikke mitt tema. Jeg har kun villet påpeke at tidligere tiders bruk av lobotomi som behandlingsmetode må vurderes i lys av den tids muligheter, ikke ut fra dagens medisinske og etiske oppfatninger. Uten å gå inn på alle Strømdals punkter må jeg likevel korrigere hans generelle påstand om at hver tredje pasient døde frem til 1947. Det er et tragisk faktum at lobotomi ved Gaustad sykehus i årene 1941–48 hadde en dødelighet på 32 prosent. Dette var knyttet til én kirurg, og dødeligheten var langt lavere rundt om i verden. I store land som USA og Canada lå den på omkring 2 prosent, i Sverige 7,5 prosent. Jeg fastholder min påstand om at legene, som trodde på lobotomi som siste utvei ved svære psykiatriske sykdommer, handlet i beste mening. De kan beskrives med C.J. Hambros ord om regjeringen Nygaardsvolds handling 9. april, 1940: «De gjorde så godt de kunne. Det får være deres unnskyldning og dom.» (aftenposten.no 10.5.2018).)

– Stalin og lobotomi. (- Stalins moralske autoritet svekkes vel noe av det faktum at han var leder for et av historiens mest undertrykkende regimer, som la ideologiske motstandere inn i psykiatriske sykehus og tvangsbehandlet dem med psykofarmaka og insulinsjokk? Hvem er her egentlig historieløs?)

(Anm Stig S. Frøland professor i medisin. Stalin og lobotomi. I Aftenposten 9. mai karakteriserer Joar Tranøy og Arve Kirkevik mitt syn på lobotomiens historiske bakgrunn som overfladisk og historieløst. Deres begrunnelse for dette er svak. Når de hevder at lobotomi ikke ble benyttet på grunn av «overbelegg og under-bemanning», er det stråmanns- argumentasjon, siden jeg over- hodet ikke har hevdet dette. Påstanden om at lobotomien ble delegitimert som behandling allerede ved psykiatrikongressen i København i 1946, holder heller ikke, siden lobotomi ble praktisert i mer enn 20 år etter dette i en rekke land. Tranøy og Kirkeviks hovedpåstand, at bruk av lobotomi skyldtes «psykiaterens eller overlegens holdning og moral til innlagte og hjernebeskadigende midler», er en ganske uhyrlig moralsk fordømmelse av en hel generasjon leger som oppfattet denne behandlingen som eneste alternativ ved svært alvorlige tilstander. At ikke alle leger den gang var av samme oppfatning, er helt normalt innen medisinen. Tranøy og Kirkeviks argumentasjon får et visst surrealistisk preg når de som sannhetsvitne påkaller Josef Stalin, humanismens fyrtårn, og berømmer hans avvisning av lobotomi. Stalins moralske autoritet svekkes vel noe av det faktum at han var leder for et av historiens mest undertrykkende regimer, som la ideologiske motstandere inn i psykiatriske sykehus og tvangsbehandlet dem med psykofarmaka og insulinsjokk? Hvem er her egentlig historieløs? (aftenposten.no 14.5.2018).)

- En fanatisk lobotomiapologet. I Aftenposten 14. mai lager Stig Frøland en pinlig stor stråmann vedrørende Stalins grusomheter og forvrenger vårt poeng til det ugjenkjennelige. (- Lobotomi ble altså ikke benyttet for å hjelpe innlagte med «svært alvorlige tilstander» i beste mening, men for å passivisere opposisjonelle og vanskelige pasienter. Dette gjentas tilsvarende med nevroleptika i psykiatrien i dag.)

(Anm: Joar Tranøy, psykolog. En fanatisk lobotomiapologet. I Aftenposten 14. mai lager Stig Frøland en pinlig stor stråmann vedrørende Stalins grusomheter og forvrenger vårt poeng til det ugjenkjennelige. Vi fastholder for øvrig vårt utsagn om at bruk av lobotomi skyldtes psykiaterens eller overlegens holdning og moral til innlagte og hjernebeskadigende midler. Det er ikke plass til å utmale dette her, så vi henviser til boken I sinnssykehusets vold av Joar Tranøy. Lobotomi ble altså ikke benyttet for å hjelpe innlagte med «svært alvorlige tilstander» i beste mening, men for å passivisere opposisjonelle og vanskelige pasienter. Dette gjentas tilsvarende med nevroleptika i psykiatrien i dag. Grunnen til at vi nevnte den skandinaviske psykiatrikongressen i København i 1946, var at det som fremkom der, viste at psykiaterne visste om de alvorlige skadevirkningene ved lobotomien. Da er og blir det historieløst å fortsette å unnskylde dem. (aftenposten.no 15.5.2018).)

- Livescience.com: Vi har gjort våre egne valg av de verste avgjørelsene (tabbene) i den ærverdige institusjonens historie. (- Lobotomi vinner.)

(Anm: Top 5 Nobel Prize Goof-Ups. This week, the Nobel Prize committees are announcing their picks for the 2011 prizes in physics, chemistry, physiology or medicine, economics, literature and peace. We've made our own picks of the worst decisions in the history of the venerable institution. [See gallery of goofs]. Lobotomies for the win In 1949, the Portuguese neurologist António Egas Moniz received the Nobel Prize in physiology or medicine  for his development of the prefrontal lobotomy — a procedure in which the connection is cut to a part of the brain called the prefrontal cortex in mentally ill, depressed or learning disabled people. As the procedure can send patients into a vegetative state, lobotomies are now believed to be wildly unethical. Moniz first started performing lobotomies on humans back in 1936. He judged the results acceptable in the first 40 patients he treated, claiming: "Prefrontal leucotomy [his term for lobotomy] is a simple operation, always safe, which may prove to be an effective surgical treatment in certain cases of mental disorder." [The 6 Craziest Animal Experiments] Admitting that some behavioral and personality deterioration often occurred in lobotomized patients, Moniz thought these side effects were outweighed by a reduction in the debilitating nature of mental illness. Not all his patients agreed. In 1939, Moniz was shot by a disaffected patient and subsequently needed to use a wheelchair. When Moniz's procedure was improved upon in the 1940s by an American physician named Walter Freedman, it enjoyed a brief vogue, leading to Moniz's receipt of the 1949 Nobel Prize. About 20,000 lobotomies were performed in the United States before the procedure fell into disrepute several years later. (livescience.com October 5, 2011).)

- Frøland og historieløshet om lobotomi. Professor i medisin, Stig Frøland, kritiserer NRK og senere Bjørg Njaas tilsvar for å være historieløse.

(Anm: Leif G. Strømdal Mental Helse. Frøland og historieløshet om lobotomi. Professor i medisin, Stig Frøland, kritiserer NRK og senere Bjørg Njaas tilsvar for å være historieløse. Professorens hovedpoeng er at lobotomi rundt midten av 1900-tallet var anerkjent som metode for å lindre «det hav av lidelse som preget mange pasienter». Frøland legger vekt på at «behandlerne» opererte ut fra datidens kunnskap og at den som lanserte metoden fikk Nobelprisen i medisin i 1949. Han utelater fakta som: at psykiaterne aldri kom til noen enighet om hvorfor inngrepet skulle virke, eller hvilke tilstander det hadde best resultater på at Norge i perioden 1941 til 1974 utførte lobotomering av 2500 pasienter at det utgjør verdens nest høyeste andel lobotomerte i forhold til befolkningsstørrelsen at frem til 1947 døde hver tredje pasient som inngrepet ble utført på at mange av dem som overlevde fikk epilepsi eller andre skader som følgeresultat at «resultatene» ofte var forbigående at en av hjernekirurgene som lobotomerte uttalte at det ikke var et siktemål at pasientene skulle utskrives, men at man håpet de skulle bli enklere å pleie at det fantes forstandsmessig utrustning blant datidens leger som avviste behandlingsformen, eks. Rolv Gjessing ved Dikemark Sykehus. En vurdering som ikke tar med disse faktorene i en kritisk vurdering, professor Stig Frøland, er ikke det en smule historieløst? (aftenposten.no 7.5.2018).)

- Jo da, lobotomi var effektivt i betydningen rolige pasienter som ikke lenger var til bry, ødelagte hjerner, ødelagte liv, mange dødsfall. Frølands syn på lobotomi hører hjemme på historiens skraphaug. Men denne skraphaugen er ikke forsvunnet. Fortidens kirurgiske lobotomi opptrer i dag i ny form: Psykofarmaka langt over anbefalte doser og varighet, er i realiteten kjemisk lobotomi.

(Anm: Bjørg Njaa, sosiolog, mag.art., tidligere leder Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP). Professor Frøland, NRK og lobotomi. «Sterk fordømmende og nedlatende», «massiv historieløshet og uvitenhet.» Slik omtaler Stig S. Frøland NRKs reportasje om behandlingsformer ved Lier sykehus 1930 – 60, (Aftenposten10. april). Når NRK fremstiller insulinsjokk, elektrosjokk og lobotomi nærmest som «tortur», realitetsorienterer Frøland oss: Men fakta som at Egas Monez fikk Nobelprisen i medisin i 1949 for lanseringen av lobotomi, og at lobotomi ble innført i en rekke vestlige land, vil neppe utvide Frølands tilhengerskare. Alvorlige bivirkninger til tross, heter det så, behandlingsmetoden ble vurdert effektiv inntil psykofarmaka ble innført. På hvilken måte effektiv? Jo da, lobotomi var effektivt i betydningen rolige pasienter som ikke lenger var til bry, ødelagte hjerner, ødelagte liv, mange dødsfall. Frølands syn på lobotomi hører hjemme på historiens skraphaug. Men denne skraphaugen er ikke forsvunnet. Fortidens kirurgiske lobotomi opptrer i dag i ny form: Psykofarmaka langt over anbefalte doser og varighet, er i realiteten kjemisk lobotomi. (aftenposten.no 19.4.2018).)

- Milos Forman. Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var et symbol på regimet han flyktet fra. Minneord over en legende. (- Hvordan én psykopat kan få makten over et lite samfunn.)

(Anm: Milos Forman. Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var et symbol på regimet han flyktet fra. Minneord over en legende. En legende døde nettopp. Den tsjekkiske regissøren Milos Forman (1932-2018) har med mesterverkene «Gjøkeredet» (1975) og «Amadeus» (1984) beveget en hel verden. (…) Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var i realiteten et symbol på det ensrettede regimet Forman hadde flyktet fra. Da McMurphy (Jack Nicholson) gjorde opprør mot systemet, ble han lobotomert og uskadeliggjort. Totalitære regimer gjør dessverre slikt, noe Milos Forman og hans familie erfarte under nazismen, stalinismen og kommunismen. I barneårene opplevde den berømte regissøren at foreldrene ble drept av Gestapo og myrdet i Auschwitz. (…) Anmeldelse Film Klasseforstanderen Hvordan én psykopat kan få makten over et lite samfunn. «Klasseforstanderen» handler om manipulering og korrupsjon i det kommunistiske Tsjekkoslovakia. (dagbladet.no 19.4.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Norge bryter menneskerettigheter. Hva er vitsen med en vaktbikkje når man ikke hører at den bjeffer, eller frykter dens bitt? (- Mange vil for eksempel bli overrasket over at det er tillatt med såkalt elektrosjokk uten samtykke og uten rettsvern. Det høres ut som maktovergrep fra forrige århundre.)

(Anm: Norge bryter menneskerettigheter. Hva er vitsen med en vaktbikkje når man ikke hører at den bjeffer, eller frykter dens bitt? Dagbladet mener: Arrogant av myndighetene å bryte menneskerettigheter etter gjentatt kritikk. (…) Det er rett og slett arrogant av norske myndigheter å fortsette å fengsle barn i familier som har fått avslag på asylsøknaden. Det er i strid med både internasjonale konvensjoner og en fersk norsk dom. Det bør være enkelt å etablere permanente familieenheter utenfor Trandum. Slik kan man gå gjennom årsrapporten punkt for punkt. Mange vil for eksempel bli overrasket over at det er tillatt med såkalt elektrosjokk uten samtykke og uten rettsvern. Det høres ut som maktovergrep fra forrige århundre. Spørsmålet er om Stortinget gjør den samme øvelsen, eller om rapporten raskt havner i en skuff i troen på at man har innfridd forpliktelsene simpelthen ved å motta rapporten. (dagbladet.no 11.4.2018).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

- Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene. Verge Frøydis Schjølberg (t.v.) og lokallagsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Marie Kongsli Kleiven sier de er opprørt og forbannet. Her utenfor boligene i Moavegen i Vågå sentrum. 14 og 15. april skal saken opp i Nord-Gudbrandsdal tingrett, etter at kommunen stevnet beboerne for brudd på husleieloven fordi de ikke flytter etter å ha blitt oppsagt. Får kommunen det som de vil, skal boligkomplekset hvor tre personer med psykisk utviklingshemming bor i dag, pusses opp og gjøres om til boliger for eldre med kognitiv svikt. De som bor der nå, skal flyttes til boligkomplekset Finntunet ikke langt unna, som består av 12 nye leiligheter. (kommunal-rapport.no 14.3.2018).)

- Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene. (- Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe.) (- Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter.)

(Anm: Kjersti Skarstad, doktorgradsstipendiat, Institutt for statsvitenskap, UiO. Debatt: Vergemålsordningen. Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene. Myndighetene griper inn i autonomien til enkeltindivider uten en direkte begrunnelse for hvorfor dette er ytterst nødvendig for å sikre liv og helse. Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe. Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter. I 2006 gjorde FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne det klart at retten til selvbestemmelse skal gjelde for alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne. Norge fikk i 2013 en ny vergemålsordning som skulle være i tråd med denne konvensjonen. (...) Utviklingshemmede blir fratatt retten til selvbestemmelse gjennom ustandardiserte kompetansevurderinger som vedtas av fylkesmennenes saksbehandlere på grunnlag av legeerklæringer. Vurderingene varierer fra en setning til flere sider og henger tett sammen med personens diagnose. (...) I noen tilfeller framstår konklusjonene som vilkårlige. Flere fikk ny status av å skifte lege. I en av de 167 sakene jeg forsket på endret legen over natta personens status fra beslutningskompetent til ikke-beslutningskompetent fordi pasienten ringte inn og fortalte at hun ikke ville være under vergemål likevel. Ifølge legen gjorde dette det åpenbart at personen ikke kunne være beslutningskompetent. (dagbladet.no 17.11.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hvor er rettssikkerheten blitt av? Selv etter tirsdagens vedtak om en midlertidig stopp i returene for de såkalte «oktoberbarna» er det et behov for å se på norsk utlendingsforvaltnings saksbehandling i asylsøknader.

(Anm: Svein Mork Dahl, tidligere fast profesjonell verge og representant og juridisk rådgiver. Debatt: Oktoberbarna. Hvor er rettssikkerheten blitt av? Selv etter tirsdagens vedtak om en midlertidig stopp i returene for de såkalte «oktoberbarna» er det et behov for å se på norsk utlendingsforvaltnings saksbehandling i asylsøknader. Min påstand er at den politikken som i praksis føres av Sylvi Listhaug gjennom UDI og UNE går veldig mye lenger enn hva asylforliket, norsk lov og egne forskrifter åpner for. Psykisk utviklingshemmede Ati, som ble tvangsreturnert til Afghanistan, og som forsvant etter returen til Kabul, har jo nå dukket opp igjen som internflyktning i Kandahar etter at den av UNE vedtatte påståtte trygge returen til familien i Kunduz viste seg å være basert på uriktige opplysninger. (…) Ati kan verken lese eller skrive, han snakker ikke språket og har begrenset forståelse av hva som skjer rundt ham, men skal altså selv sørge for å sikre at han får nødvendig helsehjelp. (dagbladet.no 18.11.2017).)

- FrP latterliggjør rettssikkerhet. NOAS startet søndag en innsamlingsaksjon for å styrke rettshjelpstilbudet etter regjeringens foreslåtte kutt i tilskudd til de frie rettshjelpsordningene.

(Anm: FrP latterliggjør rettssikkerhet. NOAS startet søndag en innsamlingsaksjon for å styrke rettshjelpstilbudet etter regjeringens foreslåtte kutt i tilskudd til de frie rettshjelpsordningene. Reaksjonen fra regjeringens ansvarlige statsråd og FrPs asylpolitiske talsmann på Stortinget var latterliggjøring av rettshjelpsarbeidet og kritikk av folk som stiller opp for økt rettssikkerhet. Statsråd Sylvi Listhaug skriver i en epost til Tv2 at det er «flaut» og «navlebeskuende» å stille opp for en innsamlingsaksjon med formål å styrke tilbudet om gratis rettshjelp til asylsøkere i Norge. (dagsavisen.no 23.11.2017).)

- Folkestyret forvitrer ikke. (- Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Folkestyret forvitrer ikke. «Spissformulert kan vi si at argumenter basert på menneskerettigheter har moralsk legitimitet, men det er også alt de har. Unntaket er der rettighetene kan håndheves av uavhengige domstoler som respekteres av de øvrige statsmaktene. Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon i Aten, mot tyske regler for familiegjenforening. (dn.no 14.8.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Betydningen i norsk rett av FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker. (- Norge har sluttet seg til sju av FNs ni kjernekonvensjoner om menneskerettigheter, og dessuten anerkjent individklageretten under fire av disse. Ved anvendelsen av FN-konvensjonene i norsk rett er det spørsmål om hvilken betydning de håndhevende FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker har som rettskilde.)

(Anm: Betydningen i norsk rett av FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker. Sammendrag. Norge har sluttet seg til sju av FNs ni kjernekonvensjoner om menneskerettigheter, og dessuten anerkjent individklageretten under fire av disse. Ved anvendelsen av FN-konvensjonene i norsk rett er det spørsmål om hvilken betydning de håndhevende FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker har som rettskilde. Det er et etablert utgangspunkt at komitépraksis tillegges «betydelig vekt». Men ofte vil bruken måtte skje ut fra mer sammensatte vurderinger. Det vil blant annet ha betydning hvilken komité det gjelder. Komitépraksis som rettskilde ved grunnlovstolking drøftes spesielt. Et hovedsynspunkt er at Grunnlovens menneskerettsbestemmelser skal tolkes «i lys» av FN-komiteenes praksis («Maria-formelen»). Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2017 (Volum 130) Side: 160-187.)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (– Pasientene aner ikke hvor de skal klage)

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Menneskerettigheter – utopi og vern. Det er store forskjeller mellom å verne mot diktatur og å fremme det gode samfunn.

(Anm: Hans Petter Graver, professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Menneskerettigheter – utopi og vern. Det er store forskjeller mellom å verne mot diktatur og å fremme det gode samfunn. Ole Gjems-Onstad tar i to kronikker i Dagens Næringsliv (onsdag 28. juni og mandag 3. juli) opp menneskerettighetsjusen som et demokratisk problem. Han peker på problemer som er velkjent og alvorlige, men han bommer på hva som er de virkelige utfordringene. (dn.no 8.7.2017).)

- Truer menneskerettighetene demokratiet?

(Anm: Professor Andreas Føllesdal og professor Geir Ulfstein, PluriCourts Senter for fremragende forskning, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Truer menneskerettighetene demokratiet? Kritikken av menneskerettsjusen er dels skivebom, dels for sneversynt, og dels tuftet på et for magert demokratiideal. (…) Vi er blant de akademiske klakørene Gjems-Onstad kritiserer – vi er to av redaktørene bak boken «Menneskerettighetene og Norge» som angivelig bagatelliserer kneblingen av den demokratiske debatten. (dn.no 12.7.2017).)

- Tikk, takk. Den neste som dør. (- 23 land gjennomførte minst 993 (i tillegg til flere tusen i Kina) henrettelser i 2017.) (- Siden 1973 har 155 mennesker blitt funnet uskyldige før fullbyrdelse.)

(Anm: Tikk, takk. Den neste som dør | Ingeborg Senneset. Denne kommentaren vil leve lenger enn de den handler om. (…) Metoder som blir brukt ved henrettelser er elektrisk stol, gasskammer, giftsprøyte, halshugging, hengning, skyting og steining. Bortsett fra halshugging og steining er alle metodene tillatt i USA. Gift er mest utbredt — det regnes som humant. Den ideelle journalistikken i The Marshall Project står bak roboten. På nettsiden er tikker en like nøktern klokke. Teller ned, til strømmen slås på eller giften blandes. (…) 23 land gjennomførte minst 993 (i tillegg til flere tusen i Kina) henrettelser i 2017. (…) Den nye rapporten deres viser færre henrettelser og idømmelser av dødsstraff over hele kloden. Nedgangen i 2017 er på beskjedne 4 prosent fra året før, men hele 39 prosent fra 2015. Tilsammen har nå 142 land avskaffet dødsstraff enten i lov eller praksis. (…) Siden 1973 har 155 mennesker blitt funnet uskyldige før fullbyrdelse. (aftenposten.no 20.4.2018).)

- Dødsdømte får søke om ny behandling av DNA-bevis.

Dødsdømte får søke om ny behandling av DNA-bevis
aftenposten.no 7.3.2011
USAs høyesterett gjør det lettere for dødsdømte fanger å kreve ny DNA-testing av bevis i sakene de er dømt i.

Høyesterett bestemte mandag at trippeldrapsdømte Henry Skinner i Texas får lov til å søke om DNA-testing av bevis som ble brukt i rettssaken mot ham. Avgjørelsen ble tatt med henvisning til en føderal lov om borgerrettigheter.

Beslutningen betyr at Skinner unngår den betraktelig vanskeligere rettsprosedyren der den dømte må bevise at han har vært dømt på feil grunnlag før det kan bli gitt tillatelse til ny DNA-testing.

Beslutningen vil også kunne få stor betydning for andre straffedømte, inkludert fanger som er idømt dødsstraff, og som tidligere har fått avslått anmodninger om nye undersøkelser av bevis.

Retten tok mandag ingen stilling til hvorvidt Skinner bør få innvilget sin søknad. Men retten fastslo at han hadde rett i at myndighetene i Texas hadde brutt borgerrettighetene hans da de avslo å undersøke bevis etter at han ble dømt i 1993.

Ifølge den amerikanske rettighetsgruppen Innocence Project har DNA-testing i saker der folk allerede er dømt, ført til løslatelse av 260 fanger i USA. Blant disse var de 17 personer som var uskyldige, men som hadde fått dødsstraff. (© NTB)

- Hvis borgerne ikke lenger erfarer at rettferdighet er den sentrale ingrediens i utfallet, vil man rett og slett ikke lenger akseptere en domstol, skriver forfatteren. (- Menneskerettighetene er dine og mine selvinnlysende rettigheter, som Jefferson sa, «self-evident truths», derfor vet vi hva de innebærer. Vi trenger egentlig ingen domstoler, men vi trenger å dele de samme basisverdiene, det samme menneskesynet. Motsatt betyr dette at når menneskesynet ikke lenger deles, har menneskerettighetene heller ingen mening.)

(Anm: Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Selvinnlysende sannheter. Å vise til menneskerettighetene er dessverre blitt den fremste argumentasjonsteknikken for å fremme politiske interesser. Å kalle noe en menneskerettighet gir enorm legitimitet til en politisk sak. Jurister vil påpeke at menneskerettighetene utvikler seg, at det finnes nye rettigheter ingen har tenkt på før, som retten til et sunt miljø. Men det er en farlig vei å finne opp stadig flere rettigheter, for hva er forskjellen på politikk og menneskerettighetene? Siden staten skal ivareta dine menneskerettigheter, er det et politisk spørsmål om det finnes rett til arbeid eller velferdsgoder. (…) Menneskerettighetene er dine og mine selvinnlysende rettigheter, som Jefferson sa, «self-evident truths», derfor vet vi hva de innebærer. Vi trenger egentlig ingen domstoler, men vi trenger å dele de samme basisverdiene, det samme menneskesynet. Motsatt betyr dette at når menneskesynet ikke lenger deles, har menneskerettighetene heller ingen mening. Jeg frykter at vi er kommet dit i dag, synet på hva mennesket er, familien som naturlig institusjon, livet som gave fra unnfangelse til naturlig død – alt dette er ikke lenger selvsagte fellesverdier. Da blir det meget vanskelig å operere med begrepet menneskerettigheter. (dn.no 6.8.2017).)

- Hvorfor skal et lands myndigheter forhindres fra å bestemme over fengselsinnsatte, og det kan da ikke være en «menneskerett» ikke å bli kalt «apekatt»?

(Anm: Vidar Strømme, advokat i advokatfirmaet Schjødt. Presset mot menneskerettighetene. Menneskerettighetene er ikke svekket, slik professor Ole Gjems-Onstad hevder. Professor Ole Gjems-Onstad har fyrt av to bredsider mot menneskerettighetene gjennom kronikker i DN. Angrepene følger vanlig mønster. Menneskerettighetene hevdes å være et demokratisk problem, og kritikken illustreres med saker hvor temaet er så prosaisk at merkelappen menneskerett blir latterlig. Hvorfor skal et lands myndigheter forhindres fra å bestemme over fengselsinnsatte, og det kan da ikke være en «menneskerett» ikke å bli kalt «apekatt»? (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Vinner advokatkampen. Åtte av de ti best betalte advokatene jobber her, men bare én av dem er kvinne.

(Anm: Vinner advokatkampen. Åtte av de ti best betalte advokatene jobber her, men bare én av dem er kvinne. Søk i hele advokatlisten her. Advokatfirmaet Schjødt med hovedkontor i Vika i Oslo har åtte av de ti advokatene med høyest inntekt i Norge i 2015. Listen baserer seg på 529 advokater i de største advokatfirmaene i Norge ifjor. Snittinntekt på hele listen er 5,5 millioner kroner. Søk i hele advokatlisten her: (…) (dn.no 14.10.2016).)

(Anm: VG mener: Griske advokater må stoppes (vg.no 28.4.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Unyansert om menneskerettigheter. (- Vidar Strømme skriver at jeg «insinuerer uriktig at det dreier seg om en pågående ‘inflasjon’ hvor menneskerettighetene devalueres til det ugjenkjennelige i en økende takt».)

(Anm: Ole Gjems-Onstad er professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI og arbeider med boken «Menneskerettigheter – en verden uten helvete». Unyansert om menneskerettigheter. Menneskerettsmiljøer viderefører delvis norsk misjon: Budskapet skal utbres, ikke problematiseres. Norsk menneskerettsdebatt er unyansert. Flere av undertegnedes synspunkter er velkjent i internasjonal litteratur. Vidar Strømme skriver at jeg «insinuerer uriktig at det dreier seg om en pågående ‘inflasjon’ hvor menneskerettighetene devalueres til det ugjenkjennelige i en økende takt». Blant virkelig mange utenlandske kilder han overser, er boken til direktøren for det danske institutt for menneskerettigheter om den demokratiske utfordring eller kritikken av EMD fra respekterte engelske høyesterettsdommere. (dn.no 25.7.2017).)

– Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (– Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål.)

(Anm: Ny straffelov bidrar ikke til å styrke kildevernet, mener Anine Kierulf. Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (…) Fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter sier til Klassekampen at regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til å opprettholde usikkerhet om hvor grensa går, for at politiet kan ta beslag i journalisters kildemateriale. (…) – Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål. Vi vet også at både påtalemakt og domstolene ofte bommer i sine vurderinger i kildevernsaker, understreker Kierulf. (journalisten.no 12.6.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Om det bare var så enkelt – norske domstolers anvendelse av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Lov og Rett 09 / 2016 (Volum 56) Side: 525-565.)

(Anm: Rekordmange varsler om diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk nærmere 2000 saker i 2015 – 15 prosent flere enn året før. I dag starter Hanne Bjurstrøm jobben som nytt ombud. (ldo.no 18.1.2016).)

- Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

(Anm: Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener kildevernet må gå foran vitneplikten. Dermed vant Dagens Næringsliv og journalist Cecilie Langum Becker fram med sin klage. Saken har sin bakgrunn i en nyhetssak fra august 2007 med tittelen «Frykter at DNO rakner», en sak som tre år senere ble sentral i etterforskningen mot en investor. Det skriver DN.no torsdagØkokrim krevde at avisa og journalist opplyste hvem kilden var, men det nektet Langum Becker. Og etter seks års ventetid i Strasbourg, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen altså slått fast at det var berettiget: Staten kunne ikke tvinge DN til å opplyse om sine samtaler. (medier24.no 5.10.2017).)

- «Nina» ble tvunget til å bo alene for å bli frisk. (- Hans forskning avdekker omfattende brudd på menneskerettighetene til norske psykiatriske pasienter.)

«Nina» ble tvunget til å bo alene for å bli frisk
nrk.no 31.5.2017
Hvert år blir flere tusen norske psykiatriske pasienter tvunget til å bo alene på glattcelle-lignende rom, kalt skjerming. Norge er trolig det eneste landet som kaller dette for et behandlingstiltak. (…)

Forskningen
Fra et kontor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø har Marius Storvik brukt fem år av sitt liv på å forske på tvangsbruk i psykiatrien. Både den synlige mekaniske tvangsbruken som reimer og beltesenger, men også den mer skjulte tvangsbruken. Det som kan beskrives som den innarbeidede «kulturen» på institusjonene. De virkemidlene man tar i bruk som ikke nødvendigvis føres i protokoller og statistikker.

Hans forskning avdekker omfattende brudd på menneskerettighetene til norske psykiatriske pasienter.

– Jeg tror det er en ukultur i institusjonene som har fått leve for lenge. Problemet er at kulturen fra tidligere tider ikke har endret seg i takt med på intensjonene i lovendringene som har kommet i nyere tid.

– Virkningen av dette er at Norge flere tusen ganger i året gjennomfører brudd på menneskerettighetene til psykiske pasienter. Det er veldig alvorlig. (…)

Det er loven om psykisk helsevern som regulerer bruk av tvang på institusjoner i Norge. Men Storvik mener loven rett og slett er for dårlig.

– Det syns ikke som helsepersonellet bryter loven bevisst, men at de rettslige rammene er så uklare at det rammer pasientene.

Storvik har funnet lovbrudd i 7 av 8 områder der han har undersøkt om institusjonene sin praksis bryter bestemmelsene i loven om psykisk helsevern og/eller den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (…)

– Her avbryter Solberg intervjuet etter spørsmål om Liu. – Vi kommenterer ikke Kina-spørsmål, sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK.

(Anm: Her avbryter Solberg intervjuet etter spørsmål om Liu. – Vi kommenterer ikke Kina-spørsmål, sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK. Heller ikke utenriksminister Børge Brende (H) vil si noe om at EU nå ber om at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo blir løslatt. Før helgen sa kinesiske aktivister at Norge burde kreve nobelprisvinneren løslatt, etter at det ble kjent at han er overført til sykehus for kreftbehandling. Da NRK forsøkte å få et svar fra statsministeren, svarte hun kontant: – Det er det UD som håndterer. Med det var også intervjuet over, og statsministeren gikk om bord i valgkampbussen som hun har turnert Østlandet med i helgen. (nrk.no 2.7.2017).)

(Anm: Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler. (adressa.no 8.4.2017).)

- Liu Xia skal være på vei til Europa. Nobelprisvinner Liu Xiaobos kone Liu Xia er på vei til Europa etter åtte år i husarrest i Kina, opplyser hennes venner til flere nyhetsbyråer. (- 57 år gamle Liu Xia har i praksis vært i husarrest siden mannen fikk Nobels fredspris, på tross av at hun ikke er tiltalt for noen forbrytelse.)

(Anm: Liu Xia skal være på vei til Europa. Nobelprisvinner Liu Xiaobos kone Liu Xia er på vei til Europa etter åtte år i husarrest i Kina, opplyser hennes venner til flere nyhetsbyråer. Venner av Liu fortalte tirsdag morgen til det tyske nyhetsbyrået DPA at hun har gått om bord i et fly på vei til Europa. Kunstneren Liu Xia har sittet i husarrest i åtte år. Ektemannen hennes, som i 2010 fikk fredsprisen for sitt arbeid for demokrati, døde av kreft i juli i fjor. Han hadde vært fengslet siden 2009. Les også: Liu Xiaobo (61) er død: – Han var en helt i kampen for demokrati  57 år gamle Liu Xia har i praksis vært i husarrest siden mannen fikk Nobels fredspris, på tross av at hun ikke er tiltalt for noen forbrytelse. (nrk.no 10.7.2018).)

(Anm: Liu Xia har ankommet Tyskland. Liu Xias ankomst til Europa finner sted tre dager etter årsmarkeringen for fredsprisvinner Liu Xiaobos død. Han døde av leverkreft i Kina, mens han satt i fangenskap etter å ha blitt fengslet i 2009, året før han fikk fredsprisen. (nettavisen.no 10.7.2018).)

- Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende.

(Anm: Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende. Nobelkomiteens leder inviterte tidligere denne måneden fredsprisvinner Liu Xiaobos enke til Norge for å motta den avdøde ektemannens fredspris. Kinesiske myndigheter reagerer skarpt på uttalelsene hun kom med samtidiig. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina.

(Anm: Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina. Tirsdag forlot enken etter fredsprisvinner Liu Xiaobo, kunstneren Liu Xia (57), Kina etter åtte år i husarrest. Løslatelsen ble hyllet av Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen, som fortalte at Liu har blitt utsatt for unødvendige lidelser av den kinesiske regjeringen. Torsdag reagerer Kina på Reiss-Andersens uttalelser i kraftige ordelag. – Uttalelsene til komitéleder Reiss-Andersen forvrenger fakta, bakvasker og inneholder kraftige provokasjoner mot kinesiske styresmakter. Ordene hennes avslører hennes arroganse og fordommer mot Kina. Komitélederen prøver å framstå som en talskvinne for hvordan Kina håndterer menneskerettighetsspørsmål, noe som er latterlig, skriver den kinesiske ambassaden i en uttalelse. (nettavisen.no 12.7.2018).)

(Anm: Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina. Tirsdag forlot enken etter fredsprisvinner Liu Xiaobo, kunstneren Liu Xia (57), Kina etter åtte år i husarrest. Løslatelsen ble hyllet av Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen, som fortalte at Liu har blitt utsatt for unødvendige lidelser av den kinesiske regjeringen. Torsdag reagerer Kina på Reiss-Andersens uttalelser i kraftige ordelag. – Uttalelsene til komitéleder Reiss-Andersen forvrenger fakta, bakvasker og inneholder kraftige provokasjoner mot kinesiske styresmakter. Ordene hennes avslører hennes arroganse og fordommer mot Kina. Komitélederen prøver å framstå som en talskvinne for hvordan Kina håndterer menneskerettighetsspørsmål, noe som er latterlig, skriver den kinesiske ambassaden i en uttalelse. (nettavisen.no 12.7.2018).)

- Vi kan ikke lenger aksle rollen som mektige autoritære regimers dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for enkeltdissidenter som forfølges. (- Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina», skrev Erna Solberg i sin definerende bok Mennesker, ikke milliarder fra 2011.)

(Anm: Denne grå sommeren har vi mistet noe av oss selv. Vi er skremt til taushet | Harald Stanghelle. Under Arendalsuka dukket saken opp igjen, den som Erna Solberg ikke vil snakke om. Under et pressetreff på Restaurant Blom på østsiden av Pollen, ville Dagens Næringsliv vite hvordan Solberg syntes det fremsto at hun hadde gjort seg svært så tilgjengelig med pressetreff utenfor statsministerboligen da favorittartisten Prince døde ifjor sommer, mens hun var ganske så utilgjengelig da verden ble en fredsprisvinner fattigere ved Liu Xiaobos død. (…) «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina», skrev Erna Solberg i sin definerende bok Mennesker, ikke milliarder fra 2011. Det var da også Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, som foreslo Liu Xiaobo til fredsprisen. Nå er denne politikken snudd 180 grader: Norge skal ikke snakke høyt om menneskerettighetsbrudd - i alle fall ikke i Kina. Vi kan ikke lenger aksle rollen som mektige autoritære regimers dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for enkeltdissidenter som forfølges. (aftenposten.no 21.8.2017).)

- Et fyrverkeri av piskeslag. Jeg håper så inderlig at vi en dag kan stå med rak rygg og si: Norge er et fyrverkeri for menneskerettighetene. Kjære Erna Solberg: Du har tidligere sagt at «Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter». Jeg mistenker at dette var en svært dårlig spøk.

(Anm: Et fyrverkeri av piskeslag. Jeg håper så inderlig at vi en dag kan stå med rak rygg og si: Norge er et fyrverkeri for menneskerettighetene. Kjære Erna Solberg: Du har tidligere sagt at «Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter». Jeg mistenker at dette var en svært dårlig spøk. Vi smykker oss med fine ord, men ord mister mening når de er så altfor langt unna virkeligheten. Norge gir ikke bare et stilltiende samtykke når menneskerettighetene brytes, vi er aktivt med på å bryte dem når vi utviser mennesker til land som torturerer og bomber dem. (nrk.no 28.9.2017).)

- Nobelkomiteen om regjeringens stillhet i Liu Xiaobo-saken: – Pinlig. Norge er i ferd med å abdisere fra posisjonen som moralsk stormakt, mener leder for Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen.

(Anm: Nobelkomiteen om regjeringens stillhet i Liu Xiaobo-saken: – Pinlig. Norge er i ferd med å abdisere fra posisjonen som moralsk stormakt, mener leder for Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen. (…) Berit Reiss-Andersen, leder for Nobelkomiteen, sier hun er «svært skuffet» over regjeringens håndtering av Liu Xiaobos situasjon i Kina. Det ble nylig kjent at den fredsprisvinnende dissidenten, som er idømt elleve års fengsel, er dødssyk. Men både statsminister Erna Solberg og Utenriksdepartementet nekter å si om de stiller seg bak blant annet EUs krav om at han nå må løslates. Da NRK konfronterte Solberg med saken før helga, nektet hun å svare og gikk videre. – Først nå har opposisjonen i Norge begynt å komme med reaksjoner, men de uttalelsene kommer for sent. Det synes jeg er pinlig, sier Reiss-Andersen i Dagsnytt atten mandag. (nrk.no 3.7.2017).)

- Brende svarer på kritikk: – Vi styrte Norge trygt og forutsigbart. (- Brende ramser opp en rekke saker som har vært viktige, som blant annet det fastlåste forholdet til Kina.)

(Anm: Brende svarer på kritikk: – Vi styrte Norge trygt og forutsigbart. Forskere mener Brende hadde for mye fokus på enkelte politiske oppgaver og personlige relasjoner i sin tid som utenriksminister. Brende er uenig i kritikken. (…) Forskere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har systematisk sett på hvordan Børge Brende løste sine oppgaver som utenriksminister (H) i perioden han satt fra 2013 til 2017. I tidsskriftet Internasjonal Politikk skriver de at Brende har fremstått somuklar, fraværende og vært for mye på reise. (…) Brende svarer på kritikken På sin Facebook-side svarer Børge Brende mandag kveld på kritikken og mener forskerne ikke har sett på helheten i hans arbeid, og derfor ikke gir et riktig bilde av hans periode som utenriksminister. Brende ramser opp en rekke saker som har vært viktige, som blant annet det fastlåste forholdet til Kina, stoppe asylstrømmen fra Russland, gjennomføringen av atomavtalen med Iran og håndteringen av French-saken. (nrk.no 26.3.2018).)

- Ukraina ba Norge fordømme Russland. Før valget i Russland sendte den ukrainske ambassaden et skarpt brev til Utenriksdepartementet, og ba Norge fordømme russerne. Statsminister Erna Solberg gratulerte Vladimir Putin med valget. – Jeg gratulerer deg med gjenvalget som den russiske føderasjons president, skrev statsminister Erna Solberg (H) i sitt gratulasjonsbrev til Russlands president Vladimir Putin da han vant valget i Russland 18. mars.

(Anm: Ukraina ba Norge fordømme Russland. Før valget i Russland sendte den ukrainske ambassaden et skarpt brev til Utenriksdepartementet, og ba Norge fordømme russerne. Statsminister Erna Solberg gratulerte Vladimir Putin med valget. – Jeg gratulerer deg med gjenvalget som den russiske føderasjons president, skrev statsminister Erna Solberg (H) i sitt gratulasjonsbrev til Russlands president Vladimir Putin da han vant valget i Russland 18. mars. Solberg pekte på at Norge og Russland har gjensidige interesser som naboer i nord, og understreket at den norske regjeringen ser frem til et godt samarbeid med Russland fremover. Hun er en av flere statsledere som har gratulert Putin, inkludert Tysklands forbundskansler Angela Merkel og USAs president Donald Trump.  Både Trump og Solberg har fått kritikk for gratulasjonene. USAs president skal til og med ha fått en advarsel fra sine rådgivere i store bokstaver der det sto «IKKE GRATULER», ifølge amerikanske medier. Les også: Russland: – Norske myndigheter skryter vanligvis av sin respekt for folkeretten Fire dager før statsminister Solbergs gratulasjon sendte Ukrainas ambassade et brev til Utenriksdepartementet. Temaet var det kommende valget i Russland. (dn.no 28.3.2018).)

- Hun reagerte da politiet arresterte en funksjonshemmet. (- Det fikk 26-åringen angre på.) (- Før gikk de bak venner og ektemenn.) (- Nå har de russiske kvinnene tatt på seg ledertrøyen i sommerens protestbølge.) (- Sommerens russiske protestbølge har «et kvinnelig ansikt».)

(Anm: Før gikk de bak venner og ektemenn. Nå har de russiske kvinnene tatt på seg ledertrøyen i sommerens protestbølge. MOSKVA (Aftenposten): Sommerens russiske protestbølge har «et kvinnelig ansikt». I Russland betyr det noe spesielt. – Ser dere ikke at han er funksjonshemmet? Hva er det dere gjør? Stemmen til 26 år gamle Darja Sosnovskaja skjærer gjennom Moskvas gater 10. august. Hun deltar i en fredelig demonstrasjon for at uavhengige kandidater skal få lov til å stille opp i lokalvalget 8. september. Da får hun øye på at politiet arresterer en funksjonshemmet mann, og hun sier klart ifra. Det skal hun få angre på. For politimenn omringer Sosnovskaja. De vrenger hendene hennes bak ryggen og begynner å frakte henne mot politibilen. Så mister den ene politimannen batongen. Han lener seg for å plukke den opp, og på veien opp igjen sørger han for å lamme Sosnovskaja med et nøye plassert slag mot leveren. 26-åringen mister pusten. Det samme gjør de som står rundt henne. Man slår ikke forsvarsløse kvinner på åpen gate i Moskva uten at noen reagerer. (aftenposten.no 9.9.2019).)

- Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst. (- Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass.)

(Anm: Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst | Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter. Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass. Liu Xiaobo ble 61 år. Han burde blitt langt eldre. Hvis ikke det var for at han ble syk. Fordi han satt i fengsel. Fordi legehjelpen ble holdt tilbake. Men han vil trolig gjøre det også – leve mye lenger. Fordi ordene hans vil bli stående. Gjerningene hans vil bli stående. Forsakelsene hans vil bli stående. De heltene som har ofret seg for prinsipper står som regel igjen med større respekt og kraft i historien enn dem som i redsel og smålighet på kort sikt har bekjempet dem. Etter Liu Xiaobos død: De som kjemper for menneskerettigheter i Kina har mistet sitt sterkeste symbol. (aftenposten.no 14.7.2017).)

- 12 regimekritikere i Kina forteller åpent om skrekkbehandlingen de fikk da de ble tatt. (- Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass.)

(Anm: 12 regimekritikere i Kina forteller åpent om skrekkbehandlingen de fikk da de ble tatt. Kinesiske menneskerettighetsaktivister kidnappes, tortureres og holdes fanget i månedsvis. Nå forteller 12 av dem historiene sine i en ny bok. (…) Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass. Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst, skriver Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter. (…) Hvorfor ønsket de å fornærme meg på denne måten? Hadde de ingen medfølelse? Hvorfor var de så brutale mot en liten kvinne som meg? erindrer hun. Historien hennes er én av 12 som blir fortalt i boken The People’s Republic of the Disappeared, som tar for seg hvordan menneskerettighetsforkjempere i Kina de siste årene er blitt arrestert, trakassert og torturert. (aftenposten.no 3.12.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Kina-historiker mener Regjeringen har «sviktet fullstendig» i Liu Xiaobo-saken.

(Anm: Kina-historiker mener Regjeringen har «sviktet fullstendig» i Liu Xiaobo-saken. Torbjørn Færøvik fotografert i 2012, da han fikk Bragepris for boken «Maos Rike». Torsdag døde nobelprisvinneren Liu Xiaobo (61). Den norske regjeringens stillhet rundt Liu og Kinas behandling av ham blir sterkt kritisert av norske Kina-kjennere. (aftenposten.no 14.7.2017).)

(Anm: Liu Xiaobo: a voice of conscience who fought oppression for decades (theconversation.com 14.7.2017).)

(Anm: Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol». (aftenposten.no 14.7.2017).)

- Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn!

(Anm: Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn! | Geir Kjell Andersland, jurist og Venstre-politiker. Nå er vi ikke lenger noe forbilde. Snarere fremstår Norge ved flere tilfeller som en bremsekloss. Aftenpostens Asia-korrespondent Jørgen Lohne har 26. juli en tankevekkende artikkel om hvordan Kina knebler sine menneskerettighetsforkjempere. Nå kan man neppe vente seg noe annet fra et diktatur som Kina. Desto verre er det da hvor lett spill Kina får fordi verden for øvrig, herunder Norge, ikke synes å bry seg. En slik observasjon står i grell kontrast til statsminister Erna Solbergs uttalelse tidligere i sommer om at Norge fortsatt skal være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». (aftenposten.no 27.7.2017).)

(Anm: Hvem er denne mannen? Kinesisk suksess med knebling. | Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne. BEIJING (Aftenposten): Liu Xiaobos skjebne vitner om hvordan Kina nådeløst knebler all opposisjon – og med suksess krever at omverdenen tier. (aftenposten.no 25.7.2017).)

– Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille. Kinas president Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid.

(Anm: – Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille. Kinas president Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid. Professor Stein Ringen mener Kina nå må regnes som et autoritært diktatur. (…) Hvis forslaget blir vedtatt, betyr det at president Xi Jinping som har sittet siden 2013, kan fortsette også etter at den nåværende og andre perioden hans utløper i 2023. Etter flere analytikeres mening, på livstid. (…) – Dramatisk endring Professor Stein Ringen ved Kings college i London er Kina-ekspert og ga i fjor ut boken Det perfekte diktatur. Han mener endringen er dramatisk. (…) – Tradisjonelt har det vært fraksjoner i partiet som har dratt i ulike retninger. Det er det ikke nå. Partiet er usedvanlig ensrettet. (…) På The Economist Intelligence Units demokrati-indeks for 2017, er Kina på 139. plass. (aftenposten.no 25.2.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Norsk PEN ut mot regjeringens taushet rundt Xiaobo. Styreleder i Norsk PEN, William Nygaard, kritiserer regjeringens håndtering av situasjonen rundt fredsprisvinneren Liu Xiaobo og kaller det «et mønster».

(Anm: Norsk PEN ut mot regjeringens taushet rundt Xiaobo. Styreleder i Norsk PEN, William Nygaard, kritiserer regjeringens håndtering av situasjonen rundt fredsprisvinneren Liu Xiaobo og kaller det «et mønster». – Den norske regjerings håndtering av “fredsavtalen” til Kina og Liu Xiaobos livssituasjon og helse fremstår med pinlig unnfallenhet, sier Nygaard til ABC Nyheter. (…) – Vi ser et mønster. Slike prioriteringer setter frie ytringer og liv i fare, sier Nygaard. Norsk PEN er en litterær forening og kampforening for forfatteres og andre skribenters rett til ytringsfrihet. Flere kommentatorer har også uttrykt seg kritisk til regjeringens taushet. Blant dem er Minerva-kommentator Jan Arild Snoen som mente at regjeringen valgte laksen foran Xiaobo. (journalisten.no 14.7.2017).)

- Norge har gjort Liu Xiaobo til en ny Ossietzky. Knefallet for det kinesiske diktaturet minner om Knut Hamsuns fornedring av Carl v. Ossietzky. Feigheten er den samme.

(Anm: Norge har gjort Liu Xiaobo til en ny Ossietzky | Bernt Hagtvet, professor ved Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole. Knefallet for det kinesiske diktaturet minner om Knut Hamsuns fornedring av Carl v. Ossietzky. Feigheten er den samme. Ytterst sjelden ser vi regimet i Beijing vise frykt. Det er skjedd nå. Synet vi fikk var ikke vakkert. Nobelprisvinner Liu Xiaobo vist på båre på vei inn til et sykehus for å bli behandlet for livstruende kreft. Godhetsfullt lot Beijing ham prikke på ruten og snakke med sin kone, også hun for alle praktiske formål i fengsel. Deretter i sengen for å gjennomgå tester. Neppe skamfølelse. Billedsekvensen er interessant. Vi merker oss at regimet var redd. Regimet i Beijing har såpass skamfølelse at de innser at en død Liu i fengsel ville være en for stor belastning. (aftenposten.no 5.7.2017).)

- Utenrikspolitikk: Den norske kynismen. Regjeringens iskalde taushet før nobelprisvinneren Liu Xiaobo døde, er ikke enestående. Den «humanitære stormakten» Norge har lang tradisjon for kalkulert kynisme, skriver John O. Egeland.

(Anm: Utenrikspolitikk: Den norske kynismen. Regjeringens iskalde taushet før nobelprisvinneren Liu Xiaobo døde, er ikke enestående. Den «humanitære stormakten» Norge har lang tradisjon for kalkulert kynisme,