Legespråk gir problemer (vg.no 27.4.2008)
Cyberkondri (10 Signs) (NYTIMES.COM 24.11.2008)
Tolkning på rettssikkerheten løs (aftenposten 6.12.2005)
Det skal være greit å forstå det som står på resepten, både for apotek og pasient. (Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2548-9)
Frykter flere justismord (nrk.no 7.2.2007)
Normal symptomoppfattelse, "medisinsk studentsykdom," sykdomsangst eller hypokondri? (Om symptomoppfattelse)
Oversettelser av medisinske ord og uttrykk - eksempler på hvordan dette kan gjøres (Se konkret eksempel)
Om medisinske «sannheter»
De som er i maktposisjon til å tale og formulere seg, former og bestemmer publikums oppfatninger. (Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 58-61)
Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk (aftenposten.no 26.5.2003)
- Pasienter skjønner ikke sykehusbrev
Pasienter skjønner ikke sykehusbrev
aftenposten.no 5.3.2012
Helsedirektoratet bekrefter at mange har problemer med å skjønne brevene.
– Jeg har erfaringer som bekrefter at ansatte og ledelse ved Oslo universitetssykehus har mangelfull forståelse og respekt for pasienters rettigheter, sier Anne-Lise Kristensen, helse- og sosialombud i Oslo.
– Det gjelder både retten til vurdering innen 30 dager, retten til fritt sykehusvalg og retten til en konkret behandlingsfrist for pasienter med prioriterte behov, sier Kristensen.
Hun varsler mye kritikk i sin årsrapport som offentliggjøres denne uken. I samtaler med pasienter avdekkes mye frustrasjon over brevene som sendes til pasientene. (...)
(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)
(Anm: Diverse medisinske oppslagsverk. (mintankesmie.no).)
- Språk er utrolig fantastisk, på en måte.
(Anm: Språk er utrolig fantastisk, på en måte. Det slår ikke feil. Når jeg eller andre i dette avishuset skriver om språk, hvordan vi formulerer oss muntlig eller skriftlig, renner mailboksen full av kommentarer, ros og ris. (aftenposten.no 17.11.2015).)
(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)
- Frp vil ha nasjonale krav til norskkunnskap i helsevesenet.
(Anm: Frp vil ha nasjonale krav til norskkunnskap i helsevesenet. Frp foreslår å kartlegge språkkunnskapene til ansatte i helsevesenet, og innføre krav om bestått norsktest. Å snakke godt norsk er avgjørende for pasientsikkerheten, mener partiet. (nrk.no 17.3.2021).)
- Mange forstår ikke det de sier. Hver tredje person i Norge forstår lite om egen helse. (- Nesten halvparten klarer ikke å vurdere informasjon de får om helsespørsmål, viser en ny undersøkelse.) (– Når myndighetene gir informasjon om pandemien, er det ganske sikkert mange som ikke forstår det de sier, sier professor Kjell Sverre Pettersen.)
(Anm: - Mange forstår ikke det de sier. Hver tredje person i Norge forstår lite om egen helse. Nesten halvparten klarer ikke å vurdere informasjon de får om helsespørsmål, viser en ny undersøkelse. Det gjelder også informasjon om pandemien. Mange strever med å finne, forstå og benytte seg av helseinformasjon. I en undersøkelse svarer hver tredje person at de har problemer med å forstå det som blir sagt om helse. – Man tror folk forstår mer enn det de gjør, sier professor og forskningsleder Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet. Store deler av befolkningen strever også med å vurdere helseinformasjon kritisk. – Det er grupper som ikke er i stand til å henge med i svingene, sier Pettersen. Han har ledet arbeidet med å kartlegge helsekompetansen i befolkningen. Det er OsloMet, Høgskolen i Innlandet og Helsedirektoratet har gjennomført kartleggingen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 6000 personer har deltatt i undersøkelsen. Pettersen mener det er overraskende mange som har problemer med å vurdere det som sies. Han er sikker på at det er mange som heller ikke forstår informasjon som gis om pandemien. (…) Dette er noen av funnene i undersøkelsen: - En av tre (33 prosent) har mangelfull kompetanse om helse. - Over halvparten (52 prosent) kan ikke nok om å finne frem i helsevesenet. - Fire av ti (44 prosent) synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger - En av fire (26 prosent) vet for lite om hvordan de skal forebygge sykdom. - En av fem (22 prosent) har for lav kompetanse om helsetjenester. - En av ti (10 prosent) synes det er vanskelig å forstå hvorfor de eller familien deres kan trenge vaksiner. (nrk.no 25.1.2021).)
- Forskning gransker effekten av språkbarrierer på pasientresultater i hjemmepleien. (- Pasienter med begrenset engelskkunnskap (LEP) har høyere risiko for 30-dagers reinnleggelser, lengre oppholdstid både for innleggelse og legevakt, og uønskede hendelser.)
(Anm: Forskning undersøker effekten av språkbarrierer på pasientresultater i hjemmepleien. Research examines impact of language barriers on patient outcomes in home health care. In the United States (U.S.), one in every five households speaks a language other than English at home. Research has shown, as English language proficiency decreases, positive healthcare outcomes also decrease. Limited English proficiency (LEP) patients are at higher risk of 30-day readmissions, longer length of stay in both the inpatient and emergency room settings, and adverse events. (news-medical.net 4.5.2017).)
(Anm: Home Health Care Management & PracticeAn Exploratory Analysis of Patient-Provider Language-Concordant. Abstract Approximately one in five households in the United States speaks a language other than English at home. (…) The study suggests that home health care services may not be meeting the demand for language services, but more research is needed to determine the right “dose” of bilingual home care visits to optimize home care outcomes and establish a standard for care.Home Health Care Visit Patterns. 2017;29(3):161–167.)
- Pasienter forstår ikke hva legen sier. Synes du det er vanskelig å ta inn hva legen forteller deg, eller hva pakningsvedlegget sier?
(Anm: Pasienter forstår ikke hva legen sier. Synes du det er vanskelig å ta inn hva legen forteller deg, eller hva pakningsvedlegget sier? Da er du ikke alene: En tredjedel av oss forstår lite av egen helse. Verst står det til for eldre uten digital kompetanse. DIGITALT KLASSESKILLE: En undersøkelse utført blant 6000 nordmenn, viser at en tredjedel av oss har mangelfull helsekompetanse. I mange tilfeller forstår vi mindre enn helsearbeidere tror. - Vi har en sosial ulikhet i helse som ikke nødvendigvis handler om østkant og vestkant. Mangler du digitale ferdigheter til å finne fram i helsevesenet, kan det bety at helsa blir dårligere, sier Kjell Sverre Pettersen, professor i helsekommunikasjon ved OsloMet, til Vi.no. - Digitalisering av kommunikasjon i helsevesenet er generelt en veldig god idé, fordi tilgjengeligheten blir bedre. Men det gjelder ikke alle. Spesielt skaper digitalisering av helsetjenester store sosiale ulikheter for folk som er litt oppe i åra. Mangler du i tillegg høyere utdanning, har du ikke fått med deg alle de ferdighetene som trengs i dag for å henge med og holde deg frisk. (vi.no 5.2.2021).)
- Utdanning er et middel mot konspirasjonsteorier. (- Mange Trump-velgere bruker alternative, konspiratoriske nyhets- og sosiale medier som eneste informasjonskilde.) (- Trumps løgner er ikke løgner for disse velgerne, men sannhet.)
(Anm: Anders Breidlid, professor, Oslo Met. Utdanning er et middel mot konspirasjonsteorier. Det er den hvite arbeiderklassen uten høyere utdanning som danner fortroppene i Trumps tilhengerskare. Hvorfor tror fortsatt sju av ti republikanere at valget var stjålet? Hvorfor har de trodd på Donald Trumps mer enn 20.000 løgner de siste fire årene? Svarene på disse spørsmålene er ikke entydige, men det dannes et mønster. Mange Trump-velgere bruker alternative, konspiratoriske nyhets- og sosiale medier som eneste informasjonskilde. De følger hverken med på eller har tillit til «mainstream media» (tradisjonelle medier). Trumps løgner er ikke løgner for disse velgerne, men sannhet. (aftenposten.no 29.1.2021).)
(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)
-Slitne mobilhjerner gjør oss mindre intelligente. (- Hjernene våre sliter i en situasjon der hele verdenshistoriens samlede kunnskap og uendelige muligheter for forstyrrelser er innen rekkevidde, skriver kronikkforfatterne.)
(Anm: Reidar Hjermann, psykologspesialist, Sykehuset i Vestfold - Trond Velken, avdelingsoverlege, Sykehuset i VestfoldTommel ned. Slitne mobilhjerner gjør oss mindre intelligente. Hjernene våre sliter i en situasjon der hele verdenshistoriens samlede kunnskap og uendelige muligheter for forstyrrelser er innen rekkevidde, skriver kronikkforfatterne. En vintermorgen i 2009 våknet vi intetanende til en tilsynelatende uskyldig liten endring i Facebook-appen. Drøye ti år senere står den som symbolet for en revolusjon i hele vår måte å leve livene våre digitalt på. En liten blå tommel-opp, stadig flere likes og lignende varsler, og nesten uforståelig kraftig kunstig intelligens i programvaren, har sørget for at vår oppmerksomhet suges inn og holdes fast i en mobilverden. Og det i et omfang vi bare så vidt skjønner rekkevidden av. (nrk.no 25.1.2021).)
(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)
- Er negativt prøvesvar positivt?
Er negativt prøvesvar positivt?
vg.no 11.11.2010
Tre av ti over 60 år misforstår når legen viser til negative prøveresultater. I befolkningen totalt er det én av fem som ikke vet at det dreier seg om gode nyheter.
Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse Språkrådet presenterer onsdag. Undersøkelsen legges fram på konferansen Språkdagen 2010.
Blant de over 60 år, svarer 71 prosent at negativt prøvesvar betyr et resultat som ikke tyder på sykdom. 14 prosent tror det er snakk om dårlige nyheter om sykdommen, mens resten ikke vet hva uttrykket betyr, eller tror det dreier seg om et resultat som ikke kan tydes.
I befolkningen totalt er det 80 prosent som svarer riktig. 13 prosent misforstår imidlertid og tror legen forteller om en prøve som tyder på sykdom. (...)
- VIL HA SLUTT PÅ UFORSTÅELIG LEGESPRÅK: Pasienter forstår ikke hva legene mener – kommer uforberedt til timer. Pasienter sendes hjem fra undersøkelser fordi de ikke har gjort nødvendige forberedelser. Nå vil regjeringen ha en slutt på uforståelig legespråk.
(Anm: VIL HA SLUTT PÅ UFORSTÅELIG LEGESPRÅK: Pasienter forstår ikke hva legene mener – kommer uforberedt til timer. Pasienter sendes hjem fra undersøkelser fordi de ikke har gjort nødvendige forberedelser. Nå vil regjeringen ha en slutt på uforståelig legespråk. En kartlegging Helgelandssykehuset har gjennomført viser at mellom 10 og 20 prosent av nyrepasienter og pasienter som skulle til tarmundersøkelse, ikke hadde forberedt seg til undersøkelsen eller behandlingen. Årsaken var at de ikke forsto hva legen skrev i brevet da de fikk innkallelse. Stiller krav Konsekvensene var at legene bare kunne gjennomføre deler av prosedyren, eller at de måtte få en ny time. Har du opplevd noe lignende? Ta kontakt med TV 2s journalist! Dette vil myndighetene nå få en slutt på. Fredag lanserer regjeringen en ny nasjonal helse- og sykehusplan for de neste tre årene. Der krever de at legene får et mer forståelig språk i møte med pasientene. (tv2.no 22.11.2019).)
- Mye uforståelig stammespråk blant kollegene. I våre journalnotater og epikriser bør vi tilstrebe et mest mulig konsist og lett forståelig språk. (- Eller har vi, som Erasmus Montanus, glemt morsmålet vårt? Er det rart vi blir latterliggjort i Eides språksjov?)
(Anm: Mye uforståelig stammespråk blant kollegene. I våre journalnotater og epikriser bør vi tilstrebe et mest mulig konsist og lett forståelig språk. Forståelig ikke bare for kolleger, men faktisk også for pasientene. For en tid siden ble jeg kontaktet av en bekjent som hadde vært til kardiologisk utredning ved lokalsykehuset. Epikrisen med resultatene av utredningen var gått til fastlegen, med kopi til min bekjent. Etter å ha lest epikrisen var han både skremt og forvirret. Skremt – fordi han gjenkjente ordet aorta. Han fortalte han hadde en venn som døde plutselig av «noe med aorta» (sannsynligvis et rumpert aortaaneurisme). Forvirret – fordi det aller meste som sto i epikrisen, var komplett uforståelig for ham. Han viste den til meg. Jeg måtte innrømme at den også for meg som ikke-kardiolog var vanskelig å forstå. Ikke bare var det brukt flere sære kardiologiske uttrykk, det florerte også med forkortelser som ikke ble forklart. Å uttrykke seg på en måte som mottageren forstår, er en selvfølge i all form for kommunikasjon. Barnelærdom, faktisk. Skal det ha noen mening at pasientene får kopi av epikriser og journalnotater, må disse naturligvis formuleres slik at pasientene forstår innholdet. At epikriser med vårt ordinære stammespråk (som kolleger også utenfor det aktuelle fagfeltet bør kunne forstå!) går til fastlegen, er greit, men da må pasienten få et eget brev med en forkortet og forståelig versjon av innholdet. Eller har vi, som Erasmus Montanus, glemt morsmålet vårt? Er det rart vi blir latterliggjort i Eides språksjov? Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 19. mars 2018.)
(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)
- Hvordan IBM Watson Health redningsaksjon kollapset - og en toppsjef ble fjernet. (- Problemet til IBM, har STAT funnet ut, var at de ikke kunne få programvaren til å forstå og analysere språket i pasientjournaler på en pålitelig måte.
(Anm: Hvordan IBM Watson Health redningsaksjon kollapset - og en toppsjef ble fjernet. (How an IBM Watson Health rescue mission collapsed — and a top executive was ousted.) Problemet til IBM, har STAT funnet ut, var at de ikke kunne få programvaren til å forstå og analysere språket i pasientjournaler på en pålitelig måte. Det var avgjørende for firmaet å levere på multimillion-dollar-kontrakter med sykehus og legemiddelfirmaer. (statnews.com 1.11.2018).)
- Politiet råder 2300 pasienter til å sjekke journalen sin. (– Hvis man får en yrkesskade eller skal skaffe forsikring til barn, så kan det bli bedt om innsyn i legejournalen. Hvis det fremkommer opplysninger i journalen som ikke er riktige, så er det noe forsikringsselskapet kan legge vekt på i sin vurdering, forteller Schei.)
Politiet råder 2300 pasienter til å sjekke journalen sin
nrk.no 21.4.2017
En tidligere fastlege i Sarpsborg er dømt til fire års fengsel for grovt bedrageri av 7,3 millioner kroner. Nå råder politiet pasientene hans om å undersøke sine egne journaler.
– En stor andel av pasientene har fått ført inn uriktig helseinformasjon, noe som kan få konsekvenser for dem senere, forteller politiadvokat Jahn Schei til NRK. (…)
Ubehagelig
Saken er anket til lagmannsretten, men politiet går nå likevel ut og ber legens snaut 2300 pasienter om å dobbeltsjekke journalene sine.
– Hvis man får en yrkesskade eller skal skaffe forsikring til barn, så kan det bli bedt om innsyn i legejournalen. Hvis det fremkommer opplysninger i journalen som ikke er riktige, så er det noe forsikringsselskapet kan legge vekt på i sin vurdering, forteller Schei.
Ifølge dommen har flere pasienter gitt uttrykk for at de synes det er ubehagelig å vite at det er registrert uriktige helseopplysninger om dem. (…)
Bør helsemyndighetene på banen også?
– Ja, jeg tror nok de bør se på saken og vurdere hva som er riktig å gjøre fra deres side.
NRK har vært i kontakt med Helsetilsynet – som kun vil bekrefte at de har saken til behandling.
Mannen har ifølge Helsetilsynet fremdeles autorisasjon som lege, men han er ikke lenger fastlege i Sarpsborg. Han har også mistet retten til å kreve refusjon fra Helfo. (…)
(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)
- Det vanskelige ordet angivelig
Det vanskelige ordet angivelig
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1637 (7.8.2012)
Ut fra vanlig språkbruk er det forståelig at et ord som angivelig kan oppfattes som ydmykende, mener Rådet for legeetikk. Er det slik?
Leger bruker ofte uttrykket angivelig for å poengtere at det som er journalført, bygger på pasientens egne opplysninger. De oppfatter ordet som nøytralt - det innebærer at legen verken kan bekrefte eller avkrefte om det som fortelles er sant eller ikke. Visstnok anvendes på liknende måte (1).
Rådet for legeetikk beskrev nylig en sak der en pasient følte seg krenket over at ordet angivelig var brukt om noe hun hadde fortalt under opptaket av anamnesen. Hun oppfattet ordbruken som mistenkeliggjøring og at legen egentlig ikke trodde på det hun fortalte. Rådet skrev at ut fra vanlig språkbruk er det forståelig at et ord som angivelig kan oppfattes som ydmykende, og det er grunn til å anbefale leger å velge mer nøytrale ord og uttrykk, f.eks. «pasienten forteller at» (1).
Det er lett å være enig i at dersom pasienter oppfatter legens ord som krenkende, bør man unngå slike ord. Men hvordan kunne det gå slik med ordet angivelig? (...)
- Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk
Politiet forstår ikke hva legene skriver
aftenposten.no 26.5.2003
Norske leger bruker så vanskelige uttrykk at hverken politiet eller domstolene skjønner hva de mener. (...)
Derfor står de flere ganger i måneden bom fast når de i retten skal tolke legeerklæringer i straffesaker. Her er det så mange fremmedord at det nesten blir kaos i rettssalen.
Nå ber Oslo-politiet legene skjerpe seg.
- De som skriver medisinske journaler må bruke et språk både aktor, forsvarer og rettens medlemmer forstår, sier seksjonssjef Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikts påtaleseksjon.
Hun ber helsemyndighetene ta affære. (...)
- Gift-alarmen ble oversett
Gift-alarmen ble oversett
vg.no 4.2.2004
Politiet klarte ikke å tolke obduksjonsrapporten på pastorens første kone
Selv om rettslegene skrev at Heléne Fossmo var dødelig forgiftet, skjønte ikke politiet hva de mente. (...)
Briter vet ikke forskjell på kjønnssykdom og saus
vg.no 3.12.2006
Nesten to tredeler av alle briter tror arrabiata er en farlig kjønnssykdom, og ikke en skarp italiensk saus. Uvitenheten om spørsmål tilknyttet seksuelt overførbare sykdommer grenser til overtro, sier fagfolk. (...)
(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)
- Legens ord er sludder og vrøvl
God lægefaglighed er mere end medicinsk faglighed
LEDER
Ugeskr Læger 2012;174(14):923
Et godt sundhedsvæsen leverer optimal medicinskfaglig kvalitet, har tilfredse patienter og er organisatorisk velfungerende, sammenhængende, rationelt og uden flaskehalse. Først når alle tre delmål er nået, kan man tale om lægefaglig kvalitet. At nå målet kræver bl.a. god skriftlig og mundtlig interaktion, kommunikation og dialog med patienterne og deres pårørende.
Det er tankevækkende, at man i en lille undersøgelse, der er publiceret i dette nummer af Ugeskrift for Læger, påviser, hvor svært læger kan have ved at udtrykke sig i et for brugeren forståeligt skriftsprog [1]. Flere af artiklens eksempler vidner om, at de, der har været involveret i udarbejdelsen af det skriftlige patientinformationsmateriale, befinder sig i en sproglig virkelighed, der er langt fra patientens daglige sprog.
Det er alvorligt, fordi moderne patienter har et berettiget krav på at kunne forstå de tiltag, de udsættes for, og fordi de har et ønske om at være involveret i beslutninger om deres behandlingsforløb. (...)
Vi forstår ikke, hvad lægen skriver
bt.dk 2.4.2012
Undersøgelse: Breve fra sundhedsvæsenet er volapyk Vi fatter ikke en brik af, hvad der står i de breve, vi modtager fra læger og andet sundhedspersonale. Det viser en undersøgelse, der bliver offentliggjort i Ugeskrift for læger mandag. (...)
Forfatterne til en ny undersøgelsen har testet 143 ord på en gruppe VUC-kursister. Undersøgelsen viste blandt andet, at halvdelen af kursisterne ikke forstod mange af ordene.
- Lægejargon er kilde til store misforståelser. Størstedelen af de studerende tror, at et ord som akut betyder farligt, men det betyder bare, at noget er opstået pludseligt. At et undersøgelsesresultat er ’abnormt’ tror folk betyder ’enormt’ og nogle tror, at antibiotika er forebyggende medicin, hvilket er katastrofalt, for det er det netop ikke, siger læge og forsker, Hanne Thorsen, fra Institut for Folkesundhed på Københavns Universitet. (...)
Hun mener, at det først og fremmest er lægens ansvar, at patienten forstår beskeden. Hun foreslår, at der bliver oprettet et panel af almindelige mennesker, der kan vurdere forskellige skrivelser fra sundhedsvæsnet.
- Læger har en jargon, som de har meget svært ved at slippe, når de henvender sig til folk skriftligt. Jeg synes der skal nedsættes nogle paneler, hvor personer uden sundhedsfaglig uddannelse vurderer, hvad der står i skrivelser fra sundhedsvæsnet. På den måde vil man kunne fange størstedelen af fadæserne, siger Hanne Thorsen.
Undersøgelsen viser også, at mange har svært ved at forstå den information, der er vedlagt i medicinæsker. I en indlægsseddel til noget medicin stod der for eksempel at ’erfaringer savnes ved graviditet og amning’. Flere af deltagerne i forsøget mente, det betød, at man sagtens kunne bruge medikamentet, når man er gravid eller ammer. I virkeligheden betyder det, at der ikke er nogen erfaringer på området, og at man derfor bør være forsigtig. (...)
(Anm: For mange svære ord i skriftlig kommunikation fra sundhedsvæsenet. Ugeskr Læger 2012;174(14):925.)
Lægens ord er volapyk (Legens ord er sludder og vrøvl)
b.dk 2.4.2012
TV-lægen Henrik Geisling talte et pædagogisk sprog, som ikke-lægefagligt uddannede kunne forstå. Sådan forholder det sig ikke med øvrige læger, når de kommunikerer med patienter.
Ord som »akut« og »udredning« er svære for almindelige danskere. Vi fatter faktisk ikke meget af det, der står i breve fra læger og andet sundhedspersonale.
Udtryk som ’let påskyndet puls’, ’der skal ske en udredning’ og ’virkningen af medicinen kan elimineres’ er volapyk for de fleste. Konsekvensen er, at mange misforstår vigtige meddelelser om deres sundhedstilstand.
Forfatterne til en ny undersøgelse, der i dag udkommer i Ugeskrift for Læger, har testet 143 ord på en gruppe VUC-kursister. Undersøgelsen viste blandt andet, at halvdelen af kursisterne ikke forstod mange af ordene. (...)
- Språkets forsvinning
Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.
Hva var det egentlig som skjedde?
– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)
Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.
Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.
– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)
(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)
(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)
(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)
- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.
(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)
- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.
(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)
(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)
(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)
- Maktfordeling på kunnskapsfeltet
Frykter flere justismord
nrk.no 7.2.2007
Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved rettsmedisinsk institutt.
- I rettsalen er det viktig å snakke så folk forstår og ikke begi seg inn på skyldspørsmålet. Her svikter mange som ikke har erfaring med å være sakkyndig i retten, sier leder av rettsmedisinsk forening Torleiv Rognum.
Han har selv opplevd hvor galt det bærer av sted. En gang måtte han "oversette" en leges forklaring til retten fordi han briljerte med uforståelig latin. (...)
(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)
- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.
(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)
- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?
(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)
- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)
(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)
(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)
Lite utdanning gir dårligere legehjelp
ukeavisenledelse.no 7.6.2006
Ressurssvake pasienter får ikke like god hjelp hos legen som andre. I tillegg har de dårligere helse og dør tidligere.
Helsegapet mellom grupper med lav utdanning og de med høy utdanning har økt kraftig de siste 20 årene, og er et av velferds-Norges største problemer, skriver Dagsavisen.
En ny rapport slår fast at hvor god legehjelp pasienter får varierer med hvor god man er til å utøve press på legen for å komme til spesialist, ifølge avisen.
– De som er ressurssterke er flinkere til å utnytte de fordelene velferdsstaten tilbyr, sier forsker Jan Erik Finnvold i Statistisk sentralbyrå til Dagsavisen.
Han sier at nettverk betyr mye, og at mange ikke er klar over hvilke tilbud som finnes.
Finnvold påpeker også at folk fra samme sjikt er flinkere til å kommunisere med andre med høyere utdanning.
– Det er viktig hvordan man ordlegger seg overfor legen. Ofte kan de fagsjargongen, dermed vil de lettere bli tatt på alvor. Legen vil ubevisst anstrenge seg for å komme dem i møte, sier Finnvold til Dagsavisen. (...)
Maktfordeling på kunnskapsfeltet
John-Arne Røttingen
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1885
I sin lederartikkel i Tidsskriftet nr. 8/2005 om maktfordelingsprinsippet og statlig styring av kunnskap (1) omtaler redaktøren enkelte prinsipielt sett interessante spørsmål som jeg ønsker å kommentere.
Hvem er staten? Staten er i et demokrati folket, dvs. samfunnets mekanismer for dels å organisere offentlig virksomhet og dels å ivareta den utøvende makt som lovgiver (Stortinget) har gitt myndighetene. I Norge utføres det meste av helseforskningen i statlige institusjoner (universiteter, høyskoler og institutter) eller i heleide statlige helseforetak som alle tildeles sine ressurser over statsbudsjettet. På helseområdet er det departementet, Sosial- og helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket som er myndighetsorganer. Kunnskapssenteret har ingen myndighetsfunksjoner. (...)
- Google skal «indeksere» menneskekroppen
Google skal «indeksere» menneskekroppen
digi.no 28.7.2014
Menneskekroppen er uhyre komplisert. Nå ønsker forskere ved Google å bruke selskapets massive dataanlegg til bekjempelse av sykdommer.
Vil bruke datakraft til å forebygge sykdommer.
Wall Street Journal kunne i slutten av forrige uke avsløre et til nå ukjent og forholdsvis nytt prosjekt tilknyttet den mest langsiktige av Googles forskningsavdelinger, Google X. Prosjektet kalles for Baseline Study og dreier seg om å samle inn anonym gen- og molekylærinformasjon fra mennesker med håp om å kunne danne et så komplett bilde som mulig av hvordan et friskt menneske bør være.
Prosjektet ledes av Andrew Conrad, en molekylærbiolog som tidligere var forskningssjef LabCorp. Conrad er mest kjent for sitt pionerarbeid innen billig og automatisert HIV-testing av blod fra blodgivere. Han ble ansatt av Google i fjor. Siden da skal han ha bygd opp et team på nærmere hundre eksperter innen en rekke fagfelt. Gruppen kalles for Google X Life Sciences Team, og skal være den samme som presenterte en smart kontaktlinse tidligere i år. Noen av personene er presentert her. (…)
(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)
- Anbefaler pasienter å lære seg noen medisinske uttrykk som særlig er relatert til egen helsetilstand"
Legespråk gir problemer
vg.no 27.4.2008
Forstår du ikke legen? Medisinsk språk kan skape angst og problemer hos pasienter, ifølge ny forskning. (...)
Legens ansvar
Dr. Lin tror legene fort kan glemme at pasientene ikke har noen forutsetninger for å forstå faguttrykkene deres, og mener det er viktig at det blir satt fokus på å bruke et så presist og folkelig språk som mulig. Dr. Melinda Lyons, som har forfattet studien, er enig.
- For å unngå unødige og farlige misforståelser er det helt nødvendig at legene ser på språkbruken i møtet med pasientene, sier hun.
Lin oppfordrer alle til å spørre legen dersom det er noe de ikke forstår, og anbefaler pasienter å lære seg noen medisinske uttrykk som særlig er relatert til egen helsetilstand, før de skal til legen.
Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet the Lancet. (...)
(Anm: Complicated medical lingo can confuse patients: researchers. cbc.ca 24.4.2008.)
(Anm: Do classical origins of medical terms endanger patients? Lancet 2008;371:1321-1322 (19 April).)
- Sykepleier feilmedisinerte på grunn av dårlig norsk
Sykepleier feilmedisinerte på grunn av dårlig norsk
dagbladet.no 24.12.2012
Helsetilsynet er koblet inn etter at en innleid vikarsykepleier gjorde flere farlige feil under en nattevakt på Bergen Røde Kors Sykehjem i november.
En smertepumpe som var gått tom ble ikke skiftet, en pasient ble feilmedisinert, og tabletter var lagt feil i alle medisindosettene. Feilene skal ha oppstått på grunn av språkproblemer, skriver Bergens Tidende. (...)
- Språk er makt
Språk er makt - òg i medisinen
Av Borghild Løyland og Astri Melheim, psykiatriske sykepleiere og høyskolelektorer ved Høgskolen i Oslo
aftenposten.no 2.1.2008
Opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål å gi et varmere og mer menneskelig samfunn. Men nye måter å dokumentere på går i motsatt retning. (...)
De siste årene er det blitt mer fokus på hvordan helsepersonell dokumenterer, og det er bra. Det som ikke er bra, er at en del av de nye dokumentasjonssystemene bruker et språk som er vanskelig å forstå for den som blir omtalt, altså pasienten. Det brukes en rekke ord og kategorier som er lite brukt i dagligspråket. Man trenger rett og slett opplæring i begrepsbruken for å kunne forstå hva som menes. (...)
Elektroniske journaler
DIPS ASA er den største leverandøren av systemer for elektroniske pasientjournaler i Norge. I DIPS er det nå lagt til rette for at også sykepleierne kan legge inn diagnoser på pasientene. Disse diagnosene (NANDA) er i utgangspunktet utviklet i USA, der helsevesenet er organisert og drives etter helt andre ideer enn helsevesenet i Norge. (...)
(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)
- Tolkning på rettssikkerheten løs
Frykter dårlig tolking gir feil dom
aftenposten.no 22.2.2011
Norske dommere er bekymret for økt bruk av tolker
Antall rettssaker der det har vært behov for tolk, har økt kraftig. Norske dommere stoler ikke på at alle tolker forstår det de tolker godt nok. (...)
Bruk av tolk - det er vel greit?
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 637-8 (1.3.2007)
Jareg K Pettersen Z.
Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak
162 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2006. Pris NOK 210 (...)
To hovedformer for tolking omtales - ord-for-ord-tolking (den «bokstavtro» formen) og den budskapsformidlende formen. Den sistnevnte stiller krav utover rene språkkunnskaper til tolken, som også må ha nødvendig kjennskap til ord og uttrykk som dekker forskjellige meninger samt den kulturelle kontekst de brukes i. (...)
Bokens viktigste funksjon er trolig å øke bevisstheten omkring fenomenet tolking i medisinsk praksis, slik at vi helsearbeidere blir mer oppmerksomme på situasjoner som krever bruk av tolk for å optimalisere møtet mellom behandler og pasient. I så måte er dette et nyttig bidrag i forberedelsene til og forståelsen av det spesifikke i og rundt tolkesituasjonen. (...)
Moen fikk kjeft av døvetolken
aftenposten.n 31.8.2006
Under avhøret av Fritz Moen ropte tolken til Moen og anklaget ham for løgn. Tore Sandberg mener man nå må se på hva aktørene har gjort også i andre straffesaker. (...)
Tolkning på rettssikkerheten løs
Aftenposten 6.12.2005
FARE FOR JUSTISMORD. Det er fare for at rettskraftige dommer er bygget på at partene snakker forbi hverandre.
INNVANDRERADVOKATER mener at flere av tolkene som brukes i Oslo tingrett, gjør en så dårlig jobb at det går på rettssikkerheten løs. Gjentatte ganger har de måttet bryte inn for å korrigere vesentlige feil som norske kolleger ikke kunne ha oppfattet fordi de ikke behersker tiltaltes språk. (...)
Nasjonalt tolkeregister
dagbladet.no 10.10.2005
Vi trenger bedre kvalifiserte tolker i norske rettssaler.
DIREKTØREN FOR Oslo Tingrett, Stein Arne Nilsen, sier til Dagbladet 2. oktober at i Oslo Tingrett benyttes tolker fra tolkeregisteret i 95 prosent av meddomsrettssakene med tolk. Det høres fint ut, men la oss ta en liten kikk på hva dette registeret inneholder.
I Norge i dag er det registrert tolkebehov på over 100 språk, men det finnes kun 93 statsautoriserte tolker fordelt på 16 språk. I registeret står det også oppført mange andre mennesker. Disse har i verste fall bare avlagt den såkalte ToSPoT-prøven, som står for tospråklig sjekk av potensielle tolker og et lite tredagers kurs som omhandler tolkens ansvarsområde. Uttrykket potensielle tolker er viktig i denne sammenheng, for det eneste sistnevnte gruppe har gjennomgått er en relativt enkel ordforrådstest, samt nevnte kurs. Men som kjent handler tolking om veldig mye mer enn å ha et enkelt ordforråd på begge språk. (...)
- Medisinske sannheter, hva er det?
Medisinske sannheter, hva er det?
Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 58-61)
Det er ingen ny erkjennelse at medisinske sannheter ofte har kort levetid. Men dette faktum krever uopphørlig refleksjon over holdbarheten av og det teoretiske grunnlaget for aktuell praksis. (...)
Medisinske sannheter i postmoderne sammenheng
Å definere begrepet postmodernisme er nærmest en selvmotsigelse, fordi det står for paradokser, skiftende perspektiver og relativisering (16), og ikke alle er overbevist om begrepets berettigelse (17). I en postmoderne virkelighetsforståelse er medisinske sannheter et spørsmål om makt. Michel Foucault (1926 - 84) hevder at den moderne medisinske kunnskap bare er et produkt av den makt som den medisinske profesjon har til å bestemme hva som er sant og ikke sant om sykdom (18). Den makt Foucault forestiller seg, er disiplinerende og overvåkende. Makten formidles av språket. De som er i maktposisjon til å tale og formulere seg, former og bestemmer publikums oppfatninger. Medisinske «sannheter» blir i seg selv en form for makt. I forlengelsen av dette syn blir den moderne medisin en «konstruksjon» som verken er den første eller den siste og ikke nødvendigvis noe enestående.
I en kritikk hevder Michael Bury (f. 1945) at dette syn tillegger språket en urimelig stor betydning, på bekostning av sosiale og økonomiske realiteter. (...)
- Legemiddelinformasjon fullt av babbel
Medicin-information fyldt med volapyk
berlingske.dk 20.5.2004
Uforståelige ord som methylhydroxypropylcellulose optræder alt for ofte på indlægssedlerne i medicinpakninger. Det bør laves om, så oplysningerne er til at forstå, mener sprogeksperter.
De såkaldte indlægssedler i medicinpakker med oplysninger om medicinen er så fyldte med lægelatin, fagudtryk, svære sætninger og irrelevante afsnit, at de er alt for svære at læse for forbrugerne.
Det mener en række sprog- og kommunikationseksperter, der af Lægemiddelstyrelsen er blevet bedt om at vurdere, hvor gode indlægssedlerne er set med sprog- og formidlingsbriller. (...)
(Anm: volapyk; engelsk: gibberish subst. babling, vrøvl, kaudervelsk.)
(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)
Forskerspråk er babbel for forsøkspersoner
Forskersprog er volapyk for forsøgspersoner
berlingske.dk 16.1.2009
Forskere skriver ikke forståeligt nok dansk, viser undersøgelse. Det er ikke optimalt, når de skal give forsøgspersoner information om fx bivirkninger. (...)
Forskernes kommunikation er tynget af deres egne fagudtryk, dokumenterer en undersøgelse af flere hundrede skriftlige informationer til forsøgsdeltagere, som de videnskabsetiske komitéer i Region Midtjylland har lavet.
Over halvdelen af deltagerinformationerne bør forbedres sprogligt, ifølge komitéernes medlemmer.
Det er professor i sprog og erhvervskommunikation, Morten Pilegaard, som i et samarbejde med komitéerne har identificeret en række af de sproglige problemer, der opstår, når sundhedsforskere skal tale om deres fag med udenforstående.
Undersøgelsen er et afgørende skridt på vejen mod Morten Pilegaards drøm: At lave en ordbog, som kan få forsøgspersoner til at forstå videnskabsfolkene bedre. (...)
I forvejen har Morten Pilegaard lavet en dansk-engelsk ordbog med knap 40.000 kliniske fagudtryk. De danske definitioner mangler nu bare at blive til dansk, som lyder genkendeligt for de fleste øregange. (...)
(Anm: volapyk; engelsk: gibberish subst. babling, vrøvl, kaudervelsk.)
- Den kvalitetsbevisste forbruker må vite hva ord og uttrykk betyr
Sundhedsvidenskabelig forskning
Andersen D. Havsteen B, Riis P, Almind G, Bock E, Hørder M. København: FADL, Forlag. 1999. ISBN 87-7749-215-3, s. 207
(...) Forbrugersynspunktet
(...) Enhver læge er storforbruger af videnskabelig information i form af tidsskriftartikler, foredrag og lærebøger. Disse indeholder med tiltagende hyppighed udtryk af rent statistisk art såsom signifikant, korrelation, variansanalyse, Student’s t-test, rangsumtest, standard deviation, SE og Spearman’s rho. (...)
Den ukyndige lader sig måske imponere heraf og forledes dermed til uforbeholden accept af alle påstande, selvom det ofte er blevet dokumenteret, at mange statistiske metoder anvendes forkert eller fejltolkes. Den kvalitetsbevidste forbruger af videnskabelig information må derfor vide, hvad der ligger bag statistiske udtryk, men behøver på ingen måde selv at være i stand til at udføre analyserne. (...)
Oversettelser av medisinske ord og uttrykk: Legens plikter iht. Lov om pasientrettigheter (pasient-rettighetsloven)
§ 5-1. Rett til innsyn i journal
Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. (...)
Et konkret eksempel på oversettelse
Dersom det ønskes en mer inngående informasjon/kunnskap om spesifikke symptomer eller sykdommer, f.eks. skjoldbruskkjertelsykdommen subakutt thyreoiditt (eng.: subacute thyroiditis), kan dette relativt enkelt slås opp i et eller flere av de tilgjengelige oppslagsverk på internett, f.eks. i Merck Manual, og man kan eventuelt selv oversette de medisinske ord og uttrykk som ikke umiddelbart forstås. (Dette er vanligvis ikke vanskelig, men krever tilgang til medisinsk litteratur, og kan ta litt tid.)
Merck Manual
Dersom man søker på nevnte "subacute thyroiditis" i Merck Manual, heter det bl.a., sitat (originaltekst er anført i parentes; til oversettelser er brukt de "verktøy" som er vist i ovennevnte søkefelt i midtmeny):
Symptoms, Signs, and Prognosis (Symptomer, tegn, og prognoser)
Kliniske trekk innbefatter en begynnende "sår hals" (i virkeligheten halssmerter) med progressiv ømhet i hals og lav feber (37.8° til 38.3° C [100° til 101° F]). Nakkesmertene skifter karakteristisk fra side til side og kan sette seg i et område, ofte stråler smertene ut i kjeven og ørene. Det forveksles ofte med tannpine, hals-betennelse, eller ørebetennelse og forverres ved svelging eller vridning av hodet. Hyperthyreoidisme er vanlig tidlig i sykdommen fordi hormoner frigjøres fra de ødelagte follikkelene. Der er mer utmattelse og ekstrem fysisk svekkelse enn ved noen annen type thyreoid lidelse. Ved fysisk undersøkelse, er skjoldbruskkjertelen asymmetrisk forstørret, stiv, og øm. (Clinical features include the onset of "sore throat" (in reality, neck pain) with progressive tenderness in the neck and low-grade fever (37.8° to 38.3° C [100° to 101° F]). The neck pain shifts characteristically from side to side and may settle in one area, frequently radiating to the jaw and ears. It is often confused with dental pain, pharyngitis, or otitis and is aggravated by swallowing or turning the head. Hyperthyroidism is common early in the disease because of hormone release from the disrupted follicles. There is more lassitude and prostration than in other thyroid disorders. On physical examination, the thyroid is asymmetrically enlarged, firm, and tender.)
Subakutt thyreoiditt er selvbegrensende, og avtar som oftest i løpet av få måneder; iblant oppstår tilbakefall som vil kunne resultere i permanent hypothyreoidisme når det er omfattende ødeleggelser av follikkeler. (...) (Subacute thyroiditis is self-limited, generally subsiding in a few months; occasionally it recurs and may result in permanent hypothyroidism when there is extensive follicular destruction.)
National Institutes of Health
Dersom man søker på nevnte "subacute thyroiditis" på hjemmesiden til National Institutes of Health, heter det bl.a., sitat:
(...) Symptomer på overskudd av skjoldbruskkjertelhormon (hypertyreoidisme), slik som nervøsitet, rask puls og varmeintoleranse, kan være tilstede tidlig i sykdommen. Senere kan det opptre symptomer på for lite skjoldbruskkjertelhormon (hypotyreose), slik som utmattelse, forstoppelse, eller kuldeintoleranse. (Symptoms of thyroid hormone excess (hyperthyroidism) such as nervousness, rapid heart rate, and heat intolerance may be present early in the disease. Later, symptoms of too little thyroid hormone (hypothyroidism) such as fatigue, constipation, or cold intolerance may occur.)
Subakutt tyreoiditt opptrer oftest hos middelaldrende kvinner med nylige symptomer på virusinfeksjon i luftveiene. (Subacute thyroiditis occurs most often in middle-aged women with recent symptoms of viral respiratory tract infection.)
Symptoms (Symptomer)
- pain in the front of the neck (smerter i forkant av nakke)
- tenderness when gentle pressure is applied to the thyroid gland (palpation) (ømhet når det legges forsiktig trykk på skjoldbruskkjertel (palpasjon)
- fever (feber)
- weakness (svakhet)
- fatigue (utmattelse)
Other symptoms may include: (Andre symptomer inkluderer:)
- nervousness (nervøsistet)
- heat intolerance (varmeintoleranse)
- weight loss (vekttap)
- sweating (svetting)
- diarrhea (diaré)
- tremor (skjelving)
- palpitations (...) (hjertebank) (...)
(Anm: en rekke legemidler, bl.a. såkalte psykiatriske legemidler, kan mulig forårsake diverse alvorlige komplikasjoner/sykdommer i skjoldbruskkjertel.)
- Medisinerlatin - Er norske leger medisinske analfabeter?
Norske legers forståelse av medisinerlatin
Haakon Lindekleiv
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3437-9
Sammendrag
Bakgrunn. At det medisinske fagspråk har sitt opphav i enten latin eller gresk er velkjent. Et minimum av kunnskaper om latinske termer og grammatikk er derfor nødvendig. Imidlertid er opplæringen i medisinstudiet mangelfull. (...)
Fortolkning. Selv om de fleste til en viss grad forstår termene, har mange utilstrekkelige kunnskaper i latin. Marginale kunnskaper om betydningen av viktige fagtermer kan vanskeliggjøre den medisinfaglige kommunikasjonen mellom leger. Det bør innføres et obligatorisk minimum av undervisning i det medisinske fagspråket på medisinstudiet. (...)
Medicinerlatin – javist
Jørgen Cohn
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1224
Haakon Lindekleiv har skrevet en udmærket artikel i Tidsskrifter nr. 24/2005 om de norske lægers forståelse af medicinerlatin (1). Han konkluderer, at de norske læger har utilstrækkelige kundskaber i dette emne. Samtidig foreslår han, at alle fire universiteter får et obligatorisk undervisningsprogram. Jeg vil gerne fuldt ud støtte Lindekleivs forslag om, at alle universiteter i Norge følger op med et kursus på 26 timer i latin, som man har ved Universitetet i Bergen.
Fra mit virke som universitetslærer ved det medicinske fakultet i Tromsø fra 1981 til 2002 har jeg erfaring for, at ovenstående minimumskrav for medicinske studenter er yderst påkrævet - al den stund såvel medicinerstudenter som alt for mange læger tilsyneladende har en nok så mangelfuld viden indenfor dette vigtige felt. Lad mig nævne et par eksempler fra Tromsø: I sagslister figurerede ordet ad med et punktum efter d, man blev opfordret til at sende sit vitae (i stedet for curriculum vitae), ligesom kun ganske få var fortrolige med Romertallene. Det er ikke kun bagateller, det drejer sig om. Den internationale kommunikation indenfor medicin er fortsat baseret på latin, så længe vi tænker på den vestlige verden.
Lad os håbe, at universiteterne i Oslo, Tromsø og Trondheim vil inkludere undervisning i medicinerlatin, og som et minimum på Bergens niveau.
Den romerske historieskriver Titus Livius, som levede fra 59 f.v.t. til 17 e.v.t. skrev periculum in mora, dvs. det er farligt at tøve. (...)
Er norske leger medisinske analfabeter?
apollon.uio.no 1.3.1995
Det medisinske fakultet prioriterer ikke latinundervisning når ressursene skal fordeles. Per Holck, professor i anatomi, er redd norske leger skal sakke akterut i internasjonale sammenhenger. (...)
Etter 1971 har latinundervisningen på legestudiet vært begrenset til ren ordkunnskap. Våre framtidige leger går gjennom et 40 timers kurs i medisinsk nomenklatur (navnelister) i det første semestret av det seksårige studiet. Studentene lærer substantiver og adjektiver og bøyninger i genitiv og nominativ. Men setninger som inneholder verb, kan de ikke formulere. Latin er i denne sammenhengen et rent teknisk fagspråk. (...)
- Det skal være greit å forstå det som står på resepten, både for apotek og pasient
Latin - bevar kulturen!
Jørgen Cohn
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2548-9
Stein Lyftingsmo, farmaceut ved sygehuset i Elverum, har i et indlæg i Tidsskriftet nr. 15/2006, Latinske koder er ikke god latin (1), bidraget til debatten om medicinerlatin (2, 3). Her får man det indtryk, at han ikke er helt så begejstret for sproget latin og egentlig helst så medicinerlatin forsvinde helt. Argumentationen går på, at læger og sundhedspersonale i øvrigt, inklusive farmaceuter ikke har tilstrækkelig viden om latin til at kunne anvende sproget uden risiko for fejl. (...)
S. Lyftingsmo svarer: (...)
Det er viktig med presist fagspråk, så jeg er slett ingen motstander av medisinerlatin. Men mitt poeng er enkelt: Det skal være greit å forstå det som står på resepten, både for apotek og pasient. Noe annet er ukultur. (...)
Leger er lite oppdatert
Leger er lite oppdatert
forskningsradet.no (23.11.2001)
Leger benytter seg i svært liten grad av forskningsinformasjon i sin hverdag. De har dårlig tilgang til ny kunnskap og vet ofte ikke hvordan de skal lete etter den. Mange leger blir derfor ikke faglig oppdatert, men praktiserer det de har lært i grunnutdanningen hele livet. – Dette er farlig, mener Arild Bjørndal, professor i samfunnsmedisin og avdelingsoverlege ved Statens institutt for folkehelse.
Han har ledet et prosjekt i Forskningsrådets biblioteksforskningsprogram, som har avslutningskonferanse i Oslo i dag. Sammen med stipendiat Louise Forsetlund har Bjørndal gjort en kartleggingsstudie av ca. 500 kommuneleger i hele landet. Målet har vært å finne ut i hvilken grad medisinerne bruker forskningsinformasjon, og hvorfor de eventuelt ikke gjør det.
Resultatet er nedslående. Til tross for at ny medisinsk kunnskap velter inn over oss, greier svært få leger å nyttiggjøre seg ny forskningsbasert kunnskap i sitt daglige arbeide. Mange har ikke en egen internett-linje på kontoret. Få har tilgang til et bibliotek som kan gi dem faglig påfyll. Og de som har tilgang til informasjon, vet ofte ikke hvordan de skal søke etter den. De har liten trening i å skille den seriøse forskningen fra den mindre seriøse. Nesten ingen norske leger leser noe annet medisinsk tidsskrift enn Tidsskrift for den norske lægeforening. Flere mener dessuten at det ikke er særlig relevant for dem å følge med på hva som skjer i den medisinske forskningen. (...)
Bjørndal er urolig over legenes faglige grunnlag. – Det er nødvendig for leger å kunne finne og kritisk vurdere kunnskap. Når de ikke gjør det, tar det altfor lang tid før vi blir kvitt skadelig og unyttig behandling. Det er rett og slett farlig. Og det tar for lang tid å ta i bruk viktige, reelle fremskritt.
Professoren i samfunnsmedisin mener at den praktiske informasjonen må systematiseres og gjøres lettere tilgjengelig for legene. – Biblioteket er ikke lenger et hus. Vi må flytte kunnskapen ut av de støvete hyllene og ut i de fiberoptiske kabelene. Bjørndal synes det er et paradoks at det pøses ut hundrevis av millioner kroner på å sende leger på kurs ved norske høyfjellshoteller, mens ingen tar på seg kostnadene med å systematisere den kunnskapen som eksisterer i en kunnskapsdatabase.
– Leger på kurs bidrar bare til å holde liv i norske hoteller og seg selv med selskap. Kunnskapen de får med seg er minimal. Vi må fornye tenkningen om hva faglig oppdatering og meningsfull etter- og videreutdanning er for noe, sier Bjørndal. (...)
(Anm: I 2002 ble store deler av Folkehelsa og Statens helseundersøkelser slått sammen til Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI).)
Diverse oppslagsmuligheter (medisinske oppslagsverk)
THE MERCK MANUAL (Merck & Co., Inc. is a global research-driven pharmaceutical company...)
Medical Encyclopedia (U.S. National Library of Medicine.)
Taber's Medical Dictionary App + Web New 23rd Edition. Taber’s Medical Dictionary contains entries for over 65,000 terms. With full-color illustrations, videos, integrated audio pronunciations, in-depth appendices, and full web access, Taber’s is the most comprehensive health science dictionary available. (unboundmedicine.com).)
National Center for Biotechnology Information (NCBI) (U.S. National Library of Medicine)
Centers for Disease Control (CDC) A-Z Index) (U.S. Department of Health & Human Services)
Centers for Disease Control (CDC) Health & Safety Topics (CDC)
Centers for Disease Control (CDC) Chronic Fatigue Syndrome (CDC)
DR: Alfabetisk liste over sygdomme, lidelser og behandlinger (A-Å)
Scientific and Technical Acronyms, Symbols, and Abbreviations- Wiley InterScience (Acronym Finder, link) (John Wiley & Sons, Ltd.)
Institutes of Health. Department of Health & Human Services)
About.com (About, Inc., A part of the New York Times Company)
National Library of Medicine, MedlinePlus (Medical Dictionary; helseinformasjon fra verdens største medisinske bibliotek; (National Institutes of Health (NIH)
NIH Library and Literature Resources
NHS Direct Health encyclopaedia A-Z index (National Health Service (NHS; UK))
WE MOVE (Web Site, the Internet's most comprehensive resource for movement disorder information and the hub of movement disorder activities on the web)
Pfizer AS. Ordliste A-W. (...)
Medicinsk ordbog (Apoteket.dk)
Diverse lenker
Oversikt over studieressurser samlet inn av Ferdighetssenteret (Universitetet i Oslo (UiO)
Høgskolen i Oslo (HiO)
Multilingual Glossary of technical and popular medical terms in nine European Languages (Medisinsk ordbok på 9 språk)
TheSage's English Dictionary and Thesaurus (...)
Diverse ordbøker
WordReference.com (Michael Kellogg. WordReference.com. McLean, Virginia, USA)
Dictionary.com (Dictionary.com is a multi-source dictionary search service produced by Lexico Publishing Group, LLC, a leading provider of language reference products and services on the Internet.)
Lexico Publishing Group, LLC (Lexico is a leading provider of language reference products and services on the Internet...)
Rettstoksikologi
The World Wide Web Virtual Library:
Forensic Toxicology Forensic Toxicolog
Encyclopedia of Forensic and Legal Medicine. NEJM (New England Journal of Medicine) 2006 355:103 (July 6)
- Normal symptomoppfattelse, "medisinsk studentsykdom," sykdomsangst, hypokondri eller cyberkondri?
Cyberhypokonderne er her
dagensit.no 7.12.2008
Ved å søke helseinformasjon på nettet finner cyberhypokondere næring for sin verste frykt, viser en undersøkelse fra Microsoft. (...)
– Våre undersøkelser viser at søkemaskiner på nettet kan øke frykten for sykdommer, sier Erik Horovitz i Microsoft til BBC. (...)
En undersøkelse der nesten 8.000 personer i Norge, Danmark, Tyskland, Polen, Hellas, Portugal og Latvia er intervjuet, sier sju av ti internettbrukere at de har benyttet seg av helsetjenester på nettet. Her kommer man fram til en motsatt konklusjon. I denne undersøkelsen var det nemlig dobbelt så mange (19 prosent) som følte seg beroliget enn de som ble skremt (10 prosent) etter helsesøk på nettet. (...)
Microsoft Examines Causes of ‘Cyberchondria’ (Microsoft gransker årsaker til "cyberkondri")
NYTIMES.COM 24.11.2008
Dersom den hodepine som plager deg i dag tidlig fører til at du først foretar et nettsøk for deretter å konkludere at du må ha en hjernesvulst, kan du i stedet lide av cyberkondri. (...) (If that headache plaguing you this morning led you first to a Web search and then to the conclusion that you must have a brain tumor, you may instead be suffering from cyberchondria.)
On Monday, Microsoft researchers published the results of a study of health-related Web searches on popular search engines as well as a survey of the company’s employees.
Studien antyder at selvdiagnostisering ved hjelp av søkemotorer ofte fører til at nettsøkerne konkluderer at de lider av de verste sykdommer. (...) (The study suggests that self-diagnosis by search engine frequently leads Web searchers to conclude the worst about what ails them.)
Lider du av cyberkondri?
nrk.no 28.11.2008
Unødvendig engstelse er ofte resultatet av nettsøk på vanlge sykdomssymptomer.
Folk som sjekker hodepinen sin på nettet ender ofte med å frykte det verste. (...)
Redefining medical students' disease to reduce morbidity (Revurdering av "medisinsk studentsykdom" (medical student disease) for å redusere sykelighet)
Med Educ 2001;35(8):724-8 (Aug.)
MÅLSETTING: Å få en klarere begrepsmessig forståelse av "medisinsk studentsykdom" (medical student disease) og dets innflytelse på studenter, ved å skille tankeprosessen om at en har en spesiell sykdom fra det emosjonelle besvær som kanskje er forbundet med disse tanker. (...) (OBJECTIVES: To gain a clearer conceptual understanding of medical students' disease and its impact on students, by separating the process of thinking that one may have a particular illness under study from the emotional distress that may accompany these thoughts.)
KONKLUSJONER: Resultatene støtter oppdeling av "medisinsk studentsykdom" i oppfattelses- og emosjonelle komponenter. Denne begrepsdannelse av "medisinsk studentsykdom," som en normal prosess snarere enn en form for hypokondri, kan brukes til å forberede medisinske studenter når de starter på medisinsk fakultet, for å redusere det besvær som er forbundet med tilstanden. "Medisinsk studentsykdom" kan også brukes som et personlig relevant eksempel på hvordan pasienter oppfatter symptomer. (...) (CONCLUSIONS: The results support the separation of medical students' disease into perceptual and emotional components. This conceptualization of medical students' disease as a normal process rather than a form of hypochondriasis may be used to brief medical students when they enter medical school, in order to reduce the distress associated with the condition. Medical students' disease can also be used as a personally relevant example in teaching about how patients make sense of symptoms.)
Hypokondri
uit.no (14.5.2006)
Sykdomsangst eller helserelatert angst er en mildere variant som innebærer overdreven opptatthet av egen helse og redsel for sykdom. Hypokondri innebærer det samme, men i sterkere grad.
Det har vært en generell oppfatning at sykdomsangst er mer utbredt i miljøer der man har kunnskap om helse og sykdom og kontakt med pasienter. To studier har vist at medisinstudenter hadde høy grad av sykdomsangst. Den ene studien viste at 70 % av medisinstudentene hadde angst for sykdom i løpet av studiet. Den andre viste at nesten 80 % av førsteårs medisinstudenter var innom ”medical student disease” ("medisinsk studentsykdom"), et begrep som henspiller på at medisinstudenter skulle ha høyere grad av sykdomsangst enn andre. Metodisk var disse to studiene noe svake. En nyere studie utført ved Universitetet i Bergen undersøkte sykdomsangst hos juss- og medisinstudenter. Man fant at medisinstudenter hadde noe lavere sykdomsangst enn jusstudenter.
Av alle pasienter som oppsøker primærlege lider ca. 3-4 prosent av overdreven sykdomsangst eller hypokondri. En hypokonder opplever subjektive fysiske symptomer som han mistolker. Hypokonderen har dessuten en tendens til katastrofetenkning. Han velger gjerne den minst sannsynlige og farligste tolkningen av et symptom. (...)
De fleste pasienter med hypokondri oppsøker lege ofte, og selv uskyldige symptomer kan føre til ny konsultasjon. Siden de er uenige i hva legen sier og ikke lar seg berolige av forsikringer om at det ikke er funnet noe alvorlig, oppsøker de gjerne andre leger. Et kjernepunkt ved hypokondri er en systematisk feiltolkning av mer eller mindre normale subjektive somatiske symptomer. Det er frustrerende og stressende å tro at man har en alvorlig sykdom som legen ikke finner ut av. Pasienter med hypokondri er som oftest engstelige for å lide av en eller annen alvorlig sykdom, som kreft, hjertesykdom, eller en alvorlig nevrologisk sykdom, som Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS) eller hjernesvulst. En del pasienter er også engstelige for å lide av en smittsom sykdom, som for eksempel AIDS. Det kan gå så langt at pasientene tror og føler seg sikker på at de er døende. (...)
- Forekomst av hypokondri
50 000 nordmenn er hypokondere
vg.no 12.2.2007
Nærmere 50 000 nordmenn lider av hypokondri eller helseangst og stadig flere får profesjonell hjelp mot lidelsen. (...)
- De aller fleste som blir behandlet for hypokondri blir helt bra. Fem samtaletimer kan være nok til å kvitte seg med angsten, sier Wilhelmsen til VG Nett. (...)
Merck Manual
Merck Manual, the Hypochondriac's Bible (Merck Manual, hypokonderens bibel)
The New York Times 15.11.2005
En kopi av Merck Manual of Medical Information ligget på mitt nattbord i mer enn 25 år. (A copy of The Merck Manual of Medical Information has lived on my night table for over 25 years.)
Noen ganger topper den røde boken haugen ved sengekanten; andre ganger begravd under en haug av nyere besettelser. Men den er alltid innenfor rekkevidde ved nødsituasjoner, anfall av søvnløshet og vanlig godnattlesning. (Sometimes the thick red book tops the bedside pile; other times it's buried under a stack of newer obsessions. But it's always within easy reach for emergencies, bouts of insomnia and ordinary bedtime browsing.)
Min tidligere romkamerat på skolen introduserte meg for Merck i 1979. I begynnelsen, bladde jeg igjennom hennes kopi hver gang jeg trengte ny forsikring om noen stikkende smerter, prikkende fornemmelser eller mistenkt svulst. Da jeg innså at jeg lånte den hver dag, visste jeg at det var på tide å kjøpe min egen. (My postcollege roommate introduced me to The Merck in 1979. In the beginning, I paged through her copy each time I needed reassurance about some twinge, tingle or suspected tumor. When I realized I was borrowing it every day, I knew it was time to buy my own.)
Merck, som vi innviede kaller den, ble først publisert i 1899. Det var en liten bok, bare 192 sider, tilsiktet leger, farmasøyter, og antakelig, de i situasjoner hvor der er ingen leger eller farmasøyter til stede. (The Merck, as we devotees call it, was first published in 1899. It was a little book, only 192 pages, aimed at doctors, pharmacists and, presumably, those in situations that had no doctors or pharmacists.)
Albert Schweitzer tok med seg en kopi til Afrika i 1913; 16 år senere, slepte admiral Richard Byrd med seg en til Sydpolen. (...) (Albert Schweitzer took a copy of it to Africa in 1913; 16 years later, Adm. Richard Byrd hauled one to the South Pole.)
- Nocebo: når forventninger skaber sygdom
Du kan tenke deg syk
nrk.no 15.4.2011
Forventer du at noe skal gjøre vondt, gjør det fort vondt - selv om det du frykter viser seg å være harmløst.
Fenomenet er det motsatte av Placebo-effekten, og kalles for Nocebo-effekten. Dersom du tror sterkt nok at noe kan gi deg smerter eller bivirkninger, kan resultatet bli akkurat dette. Selv om det du fryktet ikke skal føre til noe ubekvemt. Farmasihistorie fagwiki forklarer begrepet som en"forverring av en tilstand ved behandling og hvis årsak kan isoleres til personlige eller kulturelle forventninger". Nettstedet viser til det dramatiske eksempelet på nocebo-effektens ytterste konsekvens; et menneske kan dø av et slangebitt, selv om det viser seg at slangen ikke var giftig likevel. (...)
- Nocebo-effekten: Kan vi tenke oss uvel?
(Anm: The nocebo effect: Can we think ourselves unwell? Almost everyone has heard of the placebo effect — when people experience beneficial effects from an inert drug. But few are aware of its flip side, the “nocebo effect.” Here, individuals taking a drug, whether placebo or not, experience unwanted, negative effects. Medical News Today spoke to experts in the field to investigate the basis of the nocebo effect and find out what might be done to minimize its impact on treatments and trials. (medicalnewstoday.com 4.2.2022).)
Nocebo: når forventninger skaber sygdom
Skrevet af Inga Marie Lunde
mpl.dk (August 2008 / 8) (Månedsskrift for praktisk lægegerning)
Alle læger kender placebo. Mindre kendt er nocebo, som ellers er udtryk for det samme, blot med modsat fortegn, nemlig at forventninger om en negativ effekt kan forårsage en følelse af, at det går dårligt. Nocebo er en af risikosamfundets største udfordringer, for hvad betyder det, når mennesker hele tiden fokuserer på fremtidig sygdom og risikoen for, at noget kan gå galt?
»Every doctor has met the nocebo reactor, even if he has not labelled him as such.«
Walther P. Kennedy, 1961 (1)
Vore forventninger spiller en afgørende rolle i mange situationer. Forventninger om en positiv effekt af en behandling kan fremkalde oplevelsen af bedring eller helbredelse, som kan være en placebo-effekt (af det latinske: placebo - »jeg vil behage«).
Parallelt hertil kan negative forventninger fremkalde en følelse af at være syg eller få det værre, en nocebo-effekt (af latin: nocebo - »jeg vil skade«). De negative forventninger til medicinske undersøgelser/behandlinger, eller til helbredet generelt, kan fremkalde en nocebo-virkning, på samme vis som positive forventninger kan give en placebo-virkning. Begge dele er knyttet til bevidstheden og de forestillinger, vi gør os (2, 3). Det handler om, hvad vi forventer, der vil ske. En nocebo-effekt udløses kun, hvis man tror, der vil ske noget negativt.
Nocebo-begrebet har været kendt siden Kennedy i 1961 beskrev det som placebos modsætning (1). Og har Kennedy ret i, at alle læger har mødt patienter med nocebo-reaktioner, er det forståeligt, at nocebo kan forekomme bekendt, selv om det ikke har tiltrukket sig samme faglige opmærksomhed som placebo. (...)
- Sykdom og internett: Google finner rett diagnose?
Diagnosis using search engines (Diagnose ved bruk av søkemotorer)
BMJ 2006;333:1131 (2 December)
Editorials
Varsler trolig en mye mer avansert webressurs (...) (Probably heralds a much more sophisticated web resource)
Tang og Ng vurderer i en studie i denne ukes utgave av BMJ effektiviteten til en søkemotor (Google) som diagnostisk hjelpemiddel.1 Å bruke vanlige søkemotorer som diagnostisk hjelpemiddel er nytt, selv om komputere som dianostisk hjelpemiddel ikke er det. Artikkelen har gitt stor respons, hvor en dagsavis konkluderer at "Forskerne har funnet at et enkelt Google-søk kan løse diagnostiske problemer som undrer selv den beste allmennpraktiserende lege."2 (In this week's BMJ a study by Tang and Ng assesses the effectiveness of a web search engine (Google) as a diagnostic aid.1 Using general purpose web search engines as a diagnostic aid is new, although using computers to aid diagnosis is not. The article has provoked a widespread response, with one daily newspaper concluding that "Researchers have found that a simple Google search can solve diagnostic problems which mystify even the best general practitioners."2)
Denne konklusjonen er misvisende av minst tre grunner. For det første er Google-søk som rapportert i studien ikke enkle. Selv om søket krevde at man tastet inn kun et fåtall ord og trykket på en knapp brukte leger i utgangspunktet omfattende kunnskap og erfaring til å velge ut søkebegrep. For det andre løste ikke Google de diagnostiske problemer. Den returnerte en gruppe dokumenter ranket med hensyn til søkebegrepene ved bruk av metrikk i hovedsak basert på å telle forekomsten av ordstammer. Å trekke en slutning om diagnose ut fra de returnerte dokumenter er avhengig av legenes ferdigheter. For det tredje er antydningen om at diagnostiske problemer kan ordnes på en lineær vanskelighetsskala, som mennesker og maskin kan sammenlikne mot, uberettiget. Studien viser at i visse tilfeller av diagnostiske utfordringer — kanskje ikke for store grupper med nåværende webteknologi — kan eksperter ha nytte av å inkludere websøk i sine overveielser. (...) (This conclusion is misleading in at least three respects. Firstly, the Google searches reported in the study were not simple. Although the search required typing only a few words and clicking a button, doctors used extensive knowledge and experience to choose the search terms effectively in the first place. Secondly, Google did not solve the diagnostic problems. It returned a set of documents ranked according to their relation to the search terms, using metrics essentially based on counting the occurrence of word stems. Inferring a diagnosis from the returned documents depended on the skill of the doctors. Thirdly, the implication that diagnostic problems can be ordered on a linear scale of difficulty, against which human and machine performance can be compared, is unwarranted. The study shows that in a certain class of diagnostic challenges—perhaps not a large class given current web technology—experts may gain an advantage by including a web search in their deliberations.)
(Anm: Slik googler du sykdom og symptomer. Det ligger mye tull der ute. Slik googler du deg frem til korrekt informasjon om symptomer på sykdom. (…) – Blir enda mer skremt av googlesøk. - Google er et fantastisk redskap for å få kunnskap, men dersom du har helseangst eller er bekymret for et symptom, og googler for å finne ut hva det er, blir du lett enda mer skremt. (dinside.no 31.7.2016).)
- Google kan hjälpa till att ställa rätt diagnos
Google kan hjälpa till att ställa rätt diagnos
Läkemedelsvärlden 2006(11) (November 2006)
Har du en sjuk patient framför dig med symptom du inte kan diagnostisera. Ta då hjälp av sökmotorn Google. Enligt en ny australisk studie i BMJ kan Google hitta rätt diagnos i 58 procent av fallen. (...)
RÄTT DIAGNOS Dagens läkare bär med sig cirka två miljoner faktauppgifter för att diagnostisera rätt sjukdom. Men inte ens det räcker ibland. Dagens patienter är ofta ordentligt pålästa och använder internet och Google i stor utsträckning – så varför ska inte läkarna det? Därför testades hur bra Google egentligen är att hitta rätt sjukdom. Resultaten redovisas i morgondagens utgåva av BMJ.
(...) De tre diagnoser som rankades högst av Google sparades och jämfördes med de verkliga diagnoserna och det visade sig att Google hittade rätt i 58 procent av fallen (15 av 26).
Studiens författare menar att Google kan vara ett bra hjälpmedel vid sjukdomar med unika symptom och tecken som kan användas som sökbegrepp. (...)
Doctors urged to Google for cures
metro.co.uk 9.11.2006
Doctors are being urged to use Google searches to help them diagnose illnesses.
They can come up with a correct diagnosis in seconds, just by typing in a patient's symptoms, a study showed. (...)
The researchers Googled the symptoms of 26 conditions, including the hormonal disorder Cushing's syndrome and CJD, the human form of mad cow disease.
The findings were correct in 58 per cent of cases.
Australian researchers Hangwi Tang and Jennifer Hwee Kwoo wrote in the British Medical Journal: 'Useful information on even the rarest medical syndromes can now be found and digested within a matter of minutes.'
Their interest was piqued when they heard of a doctor successfully diagnosed a immune system disorder, called Ipex Syndrome, online.
Other studies have shown doctors misdiagnose fatal illnesses in one in five cases.
However, the craze for patients selfdiagnosing on the Web has led to the rise of 'cyberchondriacs' who rely on inaccurate online information.
Prof Mayur Lakhani, of the Royal College of General Practitioners said: 'The Net is not a replacement for going to see a doctor or nurse for a diagnosis.' (...)
- Doctors, patients just don't click over Googling
Doctors, patients just don't click over Googling (Leger, pastienter just don't click over Googling)
fortwayne.com 9.12.2006
Increasing numbers of us are Googling our own weird headaches, rashes and unexplained symptoms before heading to the doctor.
And although physicians are secretly Googling difficult medical situations, many aren't thrilled that we're doing the same thing.
In fact, doctors used words like "nightmare," "annoying," "irritating" and "frustrating" when talking about the burden of dealing with patients who bring in stacks of Internet-based health information (and misinformation), according to a recent study in the Journal of Medical Internet Research.
Even though 80 percent of North Americans access health information on the Internet, some doctors see it as an unwelcome intrusion and resent the new interpretive role they have been put in. The practice, they say, not only increases their workload but also leads patients to confusion, distress and a tendency toward detrimental self-diagnosis.
Doctors aren't necessarily threatened when patients use Internet health information to educate themselves once they have a diagnosis. What bugs them is when their clients beat them to the punch.
"Patients were perceived as `challenging' when they used Internet information for self-diagnosis or self-treatment or to test the knowledge of physicians," the study found. Patients also were described as adversarial, neurotic and lacking trust in their provider.
This troubles but does not surprise 58-year-old Julia Schopick of Oak Park, Ill. She frequently turned to the Internet while advocating and caring for her late husband, Tim Fisher, who died last year after a 15-year battle with a brain tumor. In her experience, doctors rarely seemed appreciative of her efforts, even when she found solutions that worked.
"I hope that someday soon, more doctors will welcome our attempts to be Googling participants in our own health care and that they won't think of us as `neurotic' and `difficult,'" said Schopick, a public relations consultant who blogs at honestmedicine.com. But she worries that we are not there yet.
Still, trying to out-Google your doctor does have its dangers. (...)
This Site Knows a Cold Isn’t a Rock Band (Dette nettsted vet at en forkjølelse ikke er et rockeband)
New York times 23.1.2006
VERDENS HYPOKONDERE, gled dere: et nytt nettsted, Healthline.com, kan gjøre det enklere å identifisere hva dere ikke feiler. (HYPOCHONDRIACS of the world, rejoice: a new Web site, Healthline.com, could make it easier to identify whatever doesn't ail you.)
Kjerneoppgaven til nettstedet, som eies av Healthline Networks, er å opptre som medisinsk søkemotor som finner artikler og hjelpemidler fra omtrent 66 000 nettsteder identifisert med medisinsk innhold. Ved å gjøre det, sier Healthline at de tilbyr forbrukerne et bredere informasjonsvalg enn WebMD, som er den langt mest populære enkeltkilde til medisinske ressurs online, og et mer raffinert valg enn vanlige søkemotorer som Google. (...) (The core mission of the Web site, which is owned by Healthline Networks, is to act as a medical search engine, finding articles on ailments and remedies from some 66,000 Web sites it has identified as providing medical content. In doing so, Healthline says it offers consumers a broader choice of information than WebMD, which is by far the most popular single medical resource online, and a more refined choice than general search engines like Google.)
- Forsker på internettdiagnostikk
Forsker på internettdiagnostikk
helserevyen.no 8.8.2007
Forskere ved BI har funnet at nordmenn vil stille sine egne diagnoser på internett hvis det kan resultere i at vi slipper å dra til legevakta.
- Nordmenn er klare for å stille sin egen diagnose på Internett framfor å sitte i endeløse køer på legevakta, fastslår Tor W. Andreassen og Even J. Lanseng ved BI i en fersk studie, ifølge forskning.no. (...)
- To professorer om kunsten å ikke bekymre seg
To professorer om kunsten å ikke bekymre seg
aftenposten.no 10.5.2006
Aldri har vi
hatt bedre
helse. Og aldri
har vi vært
så redde for
sykdom.
Hva skal
egentlig til
for å gjøre
oss trygge?
– Ordet risiko er blitt viktig. Vi er alle blitt risikanter for alt mulig, fordi det tross alt er en viss risiko for at vi kan pådra oss fugleinfluensa, E.-colibakterier og kreft. Det vi ikke stopper opp og tenker over, er hvor liten den risikoen faktisk er, sier professor i samfunnsmedisin Magne Nylenna ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Oslo. Han mener to ting har skjedd de siste årene som gjør at vi ser på oss selv som risikanter i stedet for å nyte livet:
1. Internett har gitt oss en enorm informasjonsflom. Vi har fått mer kunnskap, særlig om sjeldne sykdommer. Og tror at jo mer vi vet, desto bedre får vi det. en økt kunnskap gir også mer smerte.
2. Vi har begynt å drive såkalt defensiv medisin, og tar prøver, vitaminer og helseundersøkelser for «sikkerhets skyld». Leger for å unngå kritikk i ettertid, politikerne fordi allmennheten har krav på informasjon. (...)
«flere og flere lever av å selge sykdom og forsøker bevisst å skremme oss.» (Magne Nylenna) (...)
Samfunnsmedisiner Magne Nylenna:
- Overlat bekymringene til dem som har det som yrke.
For eksempel bør du overlate ansvaret for fugleinfluensa til dem som jobber med det. - Det som gir et godt liv er ikke nødvendigvis bare å gjøre det du har
lyst til. Det er ikke bare lysten som gjør deg lykkelig. - Sosialt fellesskap med andre gir livskvalitet og lykke. Sosial aktivitet
virker like forlengende på livet som fysisk aktivitet. Mennesket er ikke
skapt til å leve alene. - Husk at det er mange som er ute etter å tjene penger på at du blir bekymret
for helsen din, som legemiddelfirmaer, helsekostforretninger,
reklamebyråer og aviser. - Husk klokskapen i et gammelt kinesisk ordtak: «Lykke består i
å gjøre sine gleder enkle». (...)
Sosialmedisiner Per Fugelli:
- Ha ikke for strenge krav til livet slik at du legger lykke, helse og trygghet så langt bort at du aldri kan nå det.
- Ikke plag deg selv med å tenke på det du ikke har.
Bruk tiden til å glede deg over det du faktisk har. - Behold troen på mennesker. Alle er ikke skurker.
- Livet handler om bevegelse og forandring. Forvent at uventede ting
skal skje, og forsøk å se påmulighetene du får som følge av det
negative som skjer. - Finn ut hva nytelse og det gode liv betyr for deg. Lykke er et ytterst
personlig fenomen. - Med økende rikdom følger ikke lykke, tvert imot er mye penger
en kilde til grådighet. - Gi litt blaffen! (...)
- Psykobiologisk "sensitivering"
-Sett av en halv time til dagens bekymringer
dn.no 4.6.2006
Samler du bekymringene dine til en halvtime om dagen, kan resultatet bli færre helseplager. (...)
Professor Holger Ursin ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen er kjent med den nederlandske studien, og har samarbeidet med de nederlandske forskerne i flere år.
Psykobiologisk "sensitivering"
– Vi forklarer dette ved psykobiologisk «sensitivering», som kan brytes ved å pense tanker over på andre spor, sier Ursin til VG.
I en befolkningsstudie som ble utført for forsikringsselskapet Gjensidige i 2004, viste det seg at hver tredje nordmann bekymrer seg for økonomiske problemer og like mange frykter blind vold. En spørreundersøkelse fra februar i år konkluderte med at halvparten av landets befolkning bekymrer seg for helsa, og to av tre bekymrer seg for sine nærmeste. Kvinner bekymrer seg langt mer enn menn.
- Gratis oversettelse av medisinske ord og uttrykk
(...) Helsenetts medisinske ordbok finner du her.
Den inneholder foreløpig lite. Men hvis du ønsker å få oversatt et ord eller uttrykk, kan du fylle inne rubrikken nedenfor, så vil vi forsøke å hjelpe deg. (...)
- Forskere: Desperat behov for nøyaktige medisinske oversettelser
Researchers: Accurate Medical Translations Are Desperately Needed (Forskere: Desperat behov for nøyaktige medisinske oversettelser)
prweb.com 9.5.2007
-- Translating English into another language correctly could make money for a business. It costs governments millions of dollars to do it. However, getting the words right in a medical setting could save lives. Building on its experience in medical, legal and business writing solutions, WhiteSmoke--a leader in developing English writing software tools for global communication--now offers a new suite of translation dictionaries for seventeen languages in its continued effort to bridge global communication. (...)
- Doctors Give Hope to Patients With Long Histories of Unexplained Symptoms
Doctors Give Hope to Patients With Long Histories of Unexplained Symptoms
nytimes.com 22.8.2006
People with a long history of medically unexplained symptoms — aches, pains, fatigue, dizziness and other complaints for which doctors can find no physical cause — might finally find relief. (...)
Related Web Links
Why Reassurance Fails in Patients with Unexplained Symptoms—An Experimental Investigation of Remembered Probabilities (Public Library of Science Medicine)
Cognitive-Behavioral Therapy for Somatization Disorder (Archives of Internal Medicine) (...)
- Medisinske forkortelser (Medical abbreviations)
Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.
Medical abbreviations 'pose risk' (Medisinske forkortelser "innebærer risiko")
bbc.co.uk 6.1.2008
Clear communication is vital, says the MDU (God kommunikasjon er livsnødvendig, sier MDU)
(Anm: MDU (Medical Defence Union).
Medisinske forklaringer og oversettelser
Kunnskap er makt, og det er derfor viktig at pasienter, pårørende, advokater, politi, sakkyndige, dommere osv., på lik linje med leger (og annet helsepersonell) har mulighet til å kunne slå opp og forstå betydningen av ethvert medisinsk ord og uttrykk, slik at denne kunnskapen ikke er forbeholdt mennesker med høyere medisinsk utdannelse. Dette vil også mulig kunne forhindre at enkelte fristes til å misbruke sin kunnskap, hvilket enkelte aktører innen helsevesenet og rettsvesenet i dag gjør, enten bevisst eller ubevisst.
De søkemuligheter og oppslagsverk som er tilgjengelig via midtfeltet ovenfor gir muligheter for enkle søk på de fleste ord og uttrykk.
Det er også viktig å være oppmerksom på at den medisinske informasjon, som formidles (uavhengig av kilde), ikke alltid har den nødvendige habilitet (integritet) og kvalitet. Det kan derfor (i enkelte tilfeller) være fornuftig å kvalitetssikre (dekonstruere) den informasjon som formidles. Dvs. foreta en uhildet vurdering (granskning om man vil) av bl.a. mulige foreliggende interessekonflikter og risiko-versus-kostnad-nytte-verdi på grunnlag av de nyeste og beste bevis innen medisinsk litteratur, før eventuelle beslutninger om mulige medisinske behandlinger, rettslige beslutninger etc. fattes.
Dersom pasienter og pårørende for eksempel skal ha full nytte av såkalte preparatomtaler (legemiddelomtaler) bør alle medisinske fremmedord være oversatt, f.eks. ved hjelp av en link knyttet til hvert fremmedord.
Dette kunne f.eks. løses på liknende måte som i New York Times-nettartikler, hvor det åpnes et nytt vindu med ordforklaring når man klikker det angjeldende ord (dvs. hvert ord i artikkelen er linket til en ordbok).
En slik løsning bør egentlig gjøres tilgjengelig for all medisinsk informasjon som pasienter og pårørende mottar fra helseaktører og myndigheter, dvs. preparatomtaler (legemiddelkataloger), pasientjournaler og epikriser osv.
- Barn googler seg til alvorlige sykdommer. Fastleger tar imot barn helt ned i tiårsalderen som frykter de har kreft og andre sykdommer etter å ha søkt på nettet. (- Vi lærer mye om nettvett på skolen. Hvis jeg skulle søkt etter sykdommer, ville jeg i så fall bare brukt nettsider jeg kan stole på, sier Clausen.)
(Anm: Barn googler seg til alvorlige sykdommer. Fastleger tar imot barn helt ned i tiårsalderen som frykter de har kreft og andre sykdommer etter å ha søkt på nettet. – Hvis du har vondt et sted, er første reaksjon å google. Jeg har gjort det mye, sier Isabel Borgerås Gundersen (13) fra Søgne. Av og til har hun smerter bak øyet. Et familiemedlem har en alvorlig øyesykdom, og hun er redd for å få den samme sykdommen. (…) Kari Eidjar, fastlege og daglig leder ved Legevakt Vest i Oslo, mener hovedårsaken til utviklingen er den økte tilgangen på informasjon på nett. – Vi har hatt barn helt ned i tiårsalderen som er redde for å være alvorlig syke, sier hun. (…) Lærer nettvett 12-åringene Thelma Clausen, Levin Winther Tjønnås og Sigurd Skifjeld fra Skien sier de bruker nettet ofte, men ikke til å google sykdommer. – Vi lærer mye om nettvett på skolen. Hvis jeg skulle søkt etter sykdommer, ville jeg i så fall bare brukt nettsider jeg kan stole på, sier Clausen. 7.-klassingene har god tilgang på helsesøster på skolen, og bruker heller dette tilbudet enn å søke på nett. – Det er lett å bli skremt hvis man googler sykdommer, sier Winther Tjønnås. – Du vet aldri hva du får opp, og kan bli redd for det du finner, legger Skifjeld til. (nrk.no 17.12.2018).)
- Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken
Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken
aftenposten.no 21.4.2014
Lange, vanskelige tekster spekket med advarsler kan gå på helsen løs.
Lange, vanskelige tekster spekket med advarsler kan gå på helsen løs. Folk over 65 år står for halvparten av alle legemidler som brukes. Men etter å ha lest pakningsvedlegget, kan det gå så langt at de blir skremt og setter medisinen vekk.
- Jeg hadde en pasient som ikke ville ta legemidler mot depresjon fordi han fryktet bivirkningene som var nevnt i pakningsvedlegget. Pasienten prøvde å begå selvmord, sier Steinar Madsen.
Han er overlege i Statens Legemiddelverk og er med å godkjenne rundt 50 nye medisiner og tilhørende pakningsvedlegg hvert år. Men disse tekstene er ikke alltid like enkle å forstå. Den unge mannen med depresjon hadde fått foreskrevet antidepressivaen Seroxat. Det hører ikke med til historien nøyaktig hva det var som skremte ham, men i pakningsvedlegget kan du blant annet lese dette:
«Noen pasienter som behandles med Seroxat utvikler akatisi, med rastløshet og vanskeligheter med å sitte eller stå stille. Andre pasienter utvikler serotonergt syndrom med alle eller noen av følgende symptomer: forvirring, rastløshet, svetting, rystelser, skjelving, (syns -eller hørsels)hallusinasjoner, plutselige muskelsammentrekninger eller hurtig hjerterytme.» (...)
Ikke bare kan pakningsvedleggene være vanskelige å skjønne – de kan også være avskrekkende. En dansk undersøkelse fra 2009 viser at hver tredje pasient sluttet å ta medisiner fordi de ble skremt av informasjonen om bivirkninger.
- Dette er et problem. Å ikke ta medisiner kan være skadelig, sier Madsen og viser til den overnevnte skrekkhistorien. (...)
For jurister – ikke pasienter
From tror pakningsvedlegget først og fremst er myntet på jurister og medisinske fagfolk, ikke pasientene selv.
- Vedleggene er skrevet for legemiddelprodusentenes og EUs advokater i tilfelle rettssak fra pasientens side. Det er ikke et pasientdokument, sier hun.
Steinar Madsen i Legemiddelverket støtter antakelsen.
- Pakningsvedlegg er i større grad blitt juridiske dokumenter. De inneholder alle bivirkninger fordi pasienten skal være fullt informert, men like mye fordi legemiddelselskapene skal ha sitt på det tørre om det skjer noe, sier han.
Ifølge Madsen har vi riktignok ikke den amerikanske holdningen i Norge når det gjelder å saksøke legemiddelfirmaer. Får man en uventet skade som følge av behandlingen, kan man få erstatning av pasientskadeerstatningen.
Men pakningsvedlegget til medisiner som Loette 28 bør uansett være enklere enn det er i dag, mener overlegen.
- Uansett om det er p-piller eller andre legemiddel er det de samme enkle spørsmål pasientene vil ha svar på: Hvordan skal jeg ta medisinene, kan jeg drikke alkohol, kan jeg amme, går medisinen ut over sexlivet? De trenger enkel og kortfattet informasjon om hvordan medisinen skal brukes, sier Madsen, som understreker at dette også er legens og apotekets ansvar.
Strenge EU-krav
Leder for regulatorisk avdeling i Pfizer, Linn Camilla Svenningsen, skulle gjerne sett at pakningsvedleggene var mer lettfattelige, men forteller at EUs krav gjør det vanskelig å forenkle dem.
- Før Norge ble med i EU-samarbeidet kunne legemiddelselskapene gjøre en avtale med Legemiddelverket om å samle en type bivirkninger under en fellesbetegnelse for enkelhets skyld, forteller hun.
- Man kan spørre seg om det er nødvendig å nevne alle kjente bivirkninger i pakningsvedlegget, men nå er vi uansett pålagt å ha dem med, sier hun.
Les også: Hvorfor blir vi så provosert av dårlig språk? Les Torstein Hvattums kommentar.
Det er grunnen til at mange av vedleggene fremstår juridiske, ikke fordi legemiddelselskapene skal ha ryggen fri om noen blir dårlige av preparatet.
- Vi har ansvaret uansett om bivirkningen er nevnt i pakningsvedlegget eller ei, sier Svenningsen.
Men kunne dere likevel gjort det enklere for pasienten? Er eksempelvis mobilisert et begrep alle skjønner?
- Ofte er det vanskelig å være forståelig og presis. «Mobilisert» er kanskje ikke det beste ordet, men «til du er på beina igjen» - hva betyr det? Når vi skal være presise, kan det være nødvendig med vanskelige uttrykk. (...)
(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)
(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)
(Anm: Høyere doser av antidepressiva øker selvmordsrisiko hos unge pasienter JAMA 2014 (April 29).)
(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)
(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)
- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)
(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)
- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.
(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)
- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)
(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)
- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)
(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)
- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)
(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)
(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.
(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)
- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.
(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)
(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)
(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)
(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)
(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)
- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.
(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)
- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?
(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)
(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)
(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)
(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)
(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)
(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)
(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)
(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)
(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)
(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)
(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)
(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)
(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)
(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)
(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)
(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)
(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)
(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)
(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)
Diverse artikler
Wikipedia vs Peer-Reviewed Medical Literature for Information About the 10 Most Costly Medical Conditions
J Am Osteopath Assoc 2014;114(5):368-373 (May 1)
Context: Since its launch in 2001, Wikipedia has become the most popular general reference site on the Internet and a popular source of health care information. To evaluate the accuracy of this resource, the authors compared Wikipedia articles on the most costly medical conditions with standard, evidence-based, peer-reviewed sources.
Methods: The top 10 most costly conditions in terms of public and private expenditure in the United States were identified, and a Wikipedia article corresponding to each topic was chosen. In a blinded process, 2 randomly assigned investigators independently reviewed each article and identified all assertions (ie, implication or statement of fact) made in it. The reviewer then conducted a literature search to determine whether each assertion was supported by evidence. The assertions found by each reviewer were compared and analyzed to determine whether assertions made by Wikipedia for these conditions were supported by peer-reviewed sources.
Results: For commonly identified assertions, there was statistically significant discordance between 9 of the 10 selected Wikipedia articles (coronary artery disease, lung cancer, major depressive disorder, osteoarthritis, chronic obstructive pulmonary disease, hypertension, diabetes mellitus, back pain, and hyperlipidemia) and their corresponding peer-reviewed sources (P<.05) and for all assertions made by Wikipedia for these medical conditions (P<.05 for all 9).
Conclusion: Most Wikipedia articles representing the 10 most costly medical conditions in the United States contain many errors when checked against standard peer-reviewed sources. Caution should be used when using Wikipedia to answer questions regarding patient care. (...)
Læger advarer: Fejlinformation på Wikipedia
jyllands-posten.dk 29.5.2014
Du skal ikke handle på baggrund af information, du får fra Wikipedia, men i stedet gå til din læge, lyder det fra forskerne. Foto: ThinkFoto.dk/AP
Formanden for Wikipedia Danmark mener ikke, at det er opslagsværkets ansvar, at der er fejl.
En gruppe amerikanske læger har tjekket Wikipedia efter i sømmene. Og de erklærer sig nu bekymrede for, at der er så mange, der bruger siden til at opsøge information om sygdomme.
I 9 ud af de 10 artikler, som lægerne analyserede, fandt de nemlig ukorrekte oplysninger. Det skriver BBC.
Den danske pressemand for Wikipedia erkender over for Jyllands-Posten, at der kan være problemer med oplysningernes rigtighed. Men, understreger han, Wikipedia er ikke et lægefagligt opslagsværk. (...)
Ni ud af 10 artikler
Lægerne analyserede artiklerne om de 10 sygdomme, som tager flest menneskeliv i USA. Blandt dem var hjertesygdomme, lungekræft, depression og diabetes.
I ni af dem var der oplysninger, som modsagde den nyeste forskning. (...)
Studie: Lita på doktorn, inte på Wikipedia
nyteknik.se 5.6.2014
Nio av tio artiklar i Wikipedia om vanliga sjukdomstillstånd innehåller fel. Det konstaterar en grupp amerikanska forskare som jämfört Wikipedia med den senaste medicinska forskningen.
Forskarna har utgått från de tio mest kostsamma sjukdomarna i USA, som hjärtsjukdomar, lungcancer, depression, diabetes och ryggproblem. De har sedan låtit experter jämföra Wikipedias artiklar på de här områdena med forskningsartiklar i vetenskapliga tidskrifter.
Resultatet är att i nio av de tio Wikipediaartiklarna finns påståenden som står i strid med aktuell publicerad forskning. Den enda artikeln som inte innehöll sådana fel handlade om hjärnskakning. Studien finns här.
Forskarna refererar i sin artikel till en uppgift om att mellan 47 och 70 procent av läkare och läkarstuderande uppger att de använder Wikipedia som informationskälla.
Tidigare studier av Wikipedias innehåll i allmänhet har visat att det stämmer väl med andra uppslagsverk, vetenskapliga läroböcker och vetenskapliga artiklar. Enligt forskarna bakom den här studien har dock inga undersökningar gjorts tidigare just inom det medicinska området.
I en intervju med BBC uppger Stevie Benton, en brittisk representant för Wikipedia, att en rad initiativ är på gång för att förbättra innehållet på Wikipedia, särskilt inom området hälsa och medicin.
Stevie Benton påpekade dock att det är viktigt att personer med hälsoproblem i första hand kontaktar sin läkare.
James Heilman, läkare och ordförande för "Wiki Project Med Foundation", säger till BBC att han inte håller med om slutsatserna i studien, och ger exempel på när felen i själva verket handlar om tolkning och värdering av olika uppgifter. (...)
Health News Reports May Spur 'Symptoms' in Some People
health.usnews.com 28.5.2013
Power of suggestion, 'nocebo' effect can make you feel sick, study suggests
TUESDAY, May 28 (HealthDay News) -- The news media and the mind may have a powerful role in people's experience of so-called "Wi-Fi syndrome," if a new study is correct.
Researchers found that when they showed people a news report on the purported health risks of Wi-Fi, some of them suddenly developed symptoms when they were later exposed to a Wi-Fi signal. Except that "signal" wasn't real.
The findings, researchers say, point to the power of the media and the power of the "nocebo effect" -- where your worries over ill health effects actually make you feel sick. It's the negative version of the storied placebo effect, which causes you to feel better because you expect good things from a therapy.
"Our study represents the first to demonstrate that sensational and one-sided media reports might be able to amplify the nocebo effect in this particular form of environmental intolerance," said lead researcher Michael Witthoft, with the psychology department at Johannes Gutenberg University of Mainz, in Germany. (...)
There is little evidence that those fields pose a cancer risk, or have other health effects. Still, some people report suffering symptoms, like headaches, tingling sensations, nausea and concentration problems, that they attribute to electromagnetic field exposure.
Witthoft's team studied the phenomenon by recruiting 147 adults and randomly assigning them to watch one of two BBC news reports: one on the potential health effects of Wi-Fi, or another on the security of Internet and cellphone data. (...)
And people who had seen the scary news report were more vulnerable, Witthoft said -- particularly if they were anxiety-prone types to begin with, a trait the researchers assessed with a standard questionnaire.
The findings, which recently appeared in the Journal of Psychosomatic Research, highlight how the mind -- and the media -- influence how you feel, experts said. (...)
Mann trodde i et halvt døgn at kona var død
t-a.no 20.12.2012
KOMMUNIKASJONSSVIKT:Sist søndag morgen ble en kvinne i 70-årene fra Innherred lagt inn på Sykehuset Levanger med kragebeinsbrudd. Etter omfattende undersøkelser, deriblant røntgen, ble det bestemt at kvinnen skulle opereres samme formiddag. Da kvinnens ektemann tok kontakt med sykehuset på ettermiddagen, fikk han en beskjed som han oppfattet som et dødsbudskap. (...)
Mange klagesaker
Fylkeslege Marit D. Kverkild forteller at en rekke av de klagesakene hun mottar, nettopp omhandler misforståelser mellom helsepersonell, pårørende og pasienter.
– Det er veldig viktig at helsepersonell snakker et språk som alle forstår. Jeg har ingen problemer med å se at denne saken har vært til stor belastning for kvinnens familie, sier Kverkild.
Fylkeslegen understreker at helsepersonell må forsikre seg ekstra grundig om at mottakeren virkelig forstår alt som blir sagt. I denne saken mener Kverkild det ikke er grunn til å betvile at ektemannen har oppfattet samtalen med sykehuset som et dødsbudskap.
– Med tanke på den belastningen ektemannen og familien har vært utsatt for, bør Helse Nord-Trøndelag nå komme med en beklagelse, sier Kverkild, som aldri har opplevd en tilsvarende sak. (...)
Pass dere for google-fella!
dagensmedisin.no 17.12.2012
Google-fella består i å bruke Google som diagnostiseringsverktøy. Dessverre har «Doktor Google», vår doktor nummer to etter fastlegen, vist en tendens til å være noe ensporet i diagnoserepertoaret. (...)
Folk forstår ord om helsestatus ulikt
kunnskapssenteret.no 14.6.2012
Ord som sjuk og frisk betyr ikkje heilt det same for alle. Nokre meiner at dei er sjuke når dei er slappe og nasen renn, andre vil ikkje kalle seg sjuke om dei er forkjøla eller kastar opp. (...)
Nyttige funn for heile helsetenesta
- Desse funna bør alle vi som driv med kommunikasjon i helsetenesta merke oss, seier Magne Nylenna, direktør ved Kunnskapssenteret. - Vi må aldri ta for gitt at folk forstår orda slik vi sjølv gjer.
- Vi har ikkje vurdert konkrete endringar i blodgjevarskjemaet, men blodgivarane har sjølve kome med nyttige framlegg. Å innføre eit standardisert, elektronisk spørjeskjema er eit døme. Eit anna er å bruke ”veit ikkje” som svaralternativ på mange av spørsmåla.
- Det viktige er at endringar i skjemaet blir testa gjennom nye intervju blant blodgivarane før endringane blir sette i verk. (...)
Språket er en del av faget
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:613 (27.3.2012)
Stetoskopet er viktig for kardiologen, skalpellen for kirurgen og samtalen for psykiateren. Språket er viktig for dem alle
Alle leger skriver. Allmennlegen skriver ned anamnese og kliniske funn på sin PC og sender henvisninger til spesialist eller sykehus der det er påkrevd. Sykehusleger noterer sine observasjoner, vurderinger og handlinger i journalen med tastatur eller ved bruk av diktafon. Gjennom språket dokumenteres pasienters tilstand, behandling og prognose. Språket formidler virkeligheten.
Språk er viktig for sykehusdrift og bør brukes godt. Lange strategidokumenter med moteord og pompøse setninger kan virke mot sin hensikt. Ordknappe og slurvete henvisninger kan gjøre det vanskelig å vurdere i hvilken grad pasienten skal prioriteres. Sykehusbrev med innkalling til undersøkelse kan være så innviklet formulert at pasienter rett og slett ikke forstår innholdet (1). Litt for tidlig avsendte e-poster kan føre til misforståelser og uheldige situasjoner. Ved skriftlig kommunikasjon står ordene der - på papir eller på skjerm - og kan ikke trekkes tilbake, forklares nærmere eller modifiseres med ansiktsuttrykk, blikkontakt, tonefall eller pausebruk slik som under pasientsamtaler og forelesninger. Det å skrive er noe annet enn å samtale eller å forelese. (...)
Her er barnas 10 bud til norske sykehus
aftenposten.no 21.10.2011
Soufian (11), Jacob (10), August (12), Ferdinand (12) og Line (12) har alle vært ofte og lenge på sykehus. De mener legene må bli flinkere å snakke til dem. (...)
»Patienten kan ikke tisse over hovedet«
b.dk 21.6.2011
Det kan gå lidt for stærkt en gang i mellem, når journalerne skal skrives. Det er der kommet nogle sjove sprogbøffer ud af.
En gang imellem kan det gå lidt stærkt, når der grifles ned i patientjournalerne...
Læger og sygeplejersker arbejder mange timer, det skal gå stærkt - og nogle gange lidt for stærkt. Beviset kan læses i ugens udgave af fagbladet Sygeplejersken.
Her har læserne indsamlet og indsendt eksempler, som de selv har fundet i patientjournaler, på fejl og sprogbøffer, der gør journallæsningen lidt sjovere. (...)
Bemærkelsesværdige observationer
Lægen eller sygeplejersken kan skrive bemærkninger og observationer ind i journalerne ud over fagsproget og de latinske udtryk. Men nogle gange går det galt, og det kan blive ufrivilligt morsomt.
»Patienten er tårevædet og græder konstant. Hun synes også at være deprimeret.«
Mens nogle bemærkninger kan være grinagtigt indlysende, kan andre virke til, at lægen virkelig har overset noget.
»Patientens tilstand har været bemærkelsesværdig stabil, og hun har kun taget 20 kg på de sidste tre dage.«
Og så er der en journal, hvor der ser ud som om, sygeplejersken ikke har kunnet bestemme sig:
»Lejlighedsvis, konstant, periodevis hovedpine.«
Der er mange flere sjove eksempler at finde i fagbladet Sygeplejersken, som du kan læse i digital form via deres hjemmeside. Du kan læse alle eksemplerne på side 15. (...)
(Anm: Patienten afslog at lade sig obducere. Sygeplejersken 2011(12):14-15.)
WikiProject Medicine
BMJ 2011; 342:d3387 (8 June)
Could become a trusted resource if it is assisted not shunned
In January 2011, members of WikiProject Medicine published an article about the intricacies, strengths, and weaknesses of Wikipedia as a source of health information and compared it with other medical wikis.1 The article poses some interesting challenges and opportunities for the global community as Wikipedia’s seven year old WikiProject Medicine reaches an estimated 150 million viewers every month.
The claimed usage of Wikiproject Medicine is just under half of the 362 million monthly viewers of its parent Wikipedia, which is now the sixth most popular site on the internet.2 This seems set to rise if search engines such as Google continue to show this site at the top of search results and with an upcoming iPhone application that will make it even more convenient and accessible. (...)
(Anm: Wikipedia:WikiProject Medicine/Popular pages (en.wikipedia.org).)
Du kan tenke deg syk
nrk.no 15.4.2011
Forventer du at noe skal gjøre vondt, gjør det fort vondt - selv om det du frykter viser seg å være harmløst.
Fenomenet er det motsatte av Placebo-effekten, og kalles for Nocebo-effekten. Dersom du tror sterkt nok at noe kan gi deg smerter eller bivirkninger, kan resultatet bli akkurat dette. Selv om det du fryktet ikke skal føre til noe ubekvemt. Farmasihistorie fagwiki forklarer begrepet som en"forverring av en tilstand ved behandling og hvis årsak kan isoleres til personlige eller kulturelle forventninger". Nettstedet viser til det dramatiske eksempelet på nocebo-effektens ytterste konsekvens; et menneske kan dø av et slangebitt, selv om det viser seg at slangen ikke var giftig likevel. (...)
DIAGNOSIS
Testing the Medical Expertise of the Digital Herd
nytimes.com 8.4.2011
For the past nine years, this column has presented medical mysteries that doctors eventually solve. Recently, we tried something different: posting a tough-to-diagnose case on on the New York Times Well blog (well.blogs.nytimes.com) and challenging readers to try to figure out what was wrong with the patient. More than 1,300 people responded with a lively combination of questions and answers. Now, you can try to crack the case and follow the crowd-sourced medical conversation. (...)
– Profylakse? Hæ?
aftenposten.no 10.11.2010
Kvinner bommer på miljø
Menn skjønner ikke medisin
Er du mann har du sannsynligvis ikke peiling på hva «biopsi» eller «profylakse» betyr. Kvinner vet ikke hva karbonsyklus er. (...)
(Anm: profylakse, forebyggelse av sykdom. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren). (no.wikipedia.org).)
Tv-legene kan gjøre oss syke
nrk.no 5.11.2010
Føler du deg dårlig når du ser House eller Grey’s Anatomy? Tv-legene kan forårsake helseangst, ifølge ny studie.
De lærer oss om sykdommer vi aldri har hørt om, og er helter i hvite frakker. Men legene i serier som House og Grey’s Anatomy kan gjøre deg mer syk enn frisk. (...)
Makten i uklare formuleringer
C Haug
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.9.2010)
«Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1)
Eric Arthur Blair (1903 – 50), bedre kjent under pseudonymet George Orwell, ble for alvor berømt for romanene Animal farm (1945) og 1984 (1949). De ble skrevet helt på slutten av hans liv (Orwell døde av tuberkulose 46 år gammel) og var visstnok de eneste han tjente noe særlig på. Disse bøkene reflekterer hans livslange redsel for og mistro til autoritære styresett – uansett politisk farge. Ikke minst i romanen 1984 innførte og definerte han begreper og uttrykk – f.eks. «storebror ser deg» – som senere har gått inn i standardvokabularet når totalitære regimer, invaderende byråkratier, maktarroganse og propaganda diskuteres og analyseres. (…)
Internettet og læge-patient-forholdet
ugeskriftet.dk 16.8.2010
For snart ti år siden forudså mange, at Internettet ville skabe en ny patienttype, som man – alt efter temperament – kaldte ”ekspertpatienten”, der kunne gå i frugtbar dialog med lægen, eller ”overinformerede problempatienter”, som med stabler af udskrifter fra mere eller mindre lødige hjemmesider ville belaste konsultationen og udfordre lægens faglige autoritet. En omfattende litteraturgennemgang tyder på, at konsultationen påvirkes, om end foreløbig i begrænset omfang. Nettet giver mange fordele, f.eks., at patienter kan finde sammen i værdifulde netværk og støttegrupper. Men der er også problemer – ikke mindst, at kun 3 % af internetbaseret sundhedsinformation ikke er profitorienteret. Desuden påpeger forskerne, at patienter af mange grunde ikke afslører deres søgen på nettet overfor lægen. Det kan evt. føre til, at lægen og patienten får en forskellig dagsorden. (...)
Patienter går bag lægens ryg
berlingske.dk 16.8.2010
Vi søger i stor stil informationer på nettet om symptomer og sygdomme, men tør ikke sige det til vores læge. Det kan på sigt skade behandlingen. (...)
»Undersøgelser viser, at hvis både læge og patient møder med oplysninger og har en dialog omkring det, så kommer man længere med at finde ud af, hvad der er på spil. Hvis patienten omvendt får informationer hist og pist, og samspillet går fløjten, så er det min bekymring, at patienterne bliver mere forbrugerorienteret, hvilket ikke nødvendigvis gavner deres helbred,« siger Erik Riiskjær. (...)
Leger i harnisk over bytte av oppslagsverk på nett
tv2nyhetene.no 27.11.2009
Det norske oppslagsverket NEL blir byttet ut med det britiske BMJ Best Practice.
Siden 2007 har Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) blitt brukt som oppslagsverk for norske leger på nett.
NEL er en samling oversiktsartikler eller «miniportaler», der man kan finne all relevant informasjon sykdommer og tilstander, behandling, pasientinformasjon, undersøkelser, bilder og video.
Det offentlige finansierte nettstedet helsebiblioteket.no har gjennom en internasjonal anbudskonkurranse kommet fram til to nye oppslagsverk. Kontrakten med NEL går ut 1. februar 2010, og vil da bli erstattet med britiske BMJ Best Practice og amerikanske UpToDate. Ulike kriterier som kvalitet, pris, brukervennlighet, omfang og oppdateringsrutiner har vært gjennomgått for hvert tilbud i anbudet.
Best Practice vil være tilgjengelig for alle innbyggerne i Norge fra årsskiftet. UpToDate vil bli tilgjengelig for helseinstitusjoner og norsk helsepersonell. (...)
Legespråk gir problemer
vg.no 23.11.2009
Forstår du ikke legen? Medisinsk språk kan skape angst og problemer hos pasienter, ifølge ny forskning.
I en ny kanadisk studie kommer det frem at misforståelser i kommunikasjonen mellom lege og pasient er en utbredt tendens. Forskerne bak studien mener det er lite som skal til før en misforståelse oppstår, og det kan få fatale konsekvenser, skriver cbcnews. (...)
- Still spørsmål
Professor dr. med. Per Holck ved Universitetet i Oslo (UiO) mener dette er en problemstilling som finnes i de fleste fagmiljøer.
- Dette gjelder nok ikke bare legene. Hver faggruppe har sitt interne språk som det kan være vanskelig for andre å forstå. Det er helt klart en utfordring, og vi legger vekt på at man skal være tydelig og presis i møte med pasientene når vi underviser studentene, sier han til DinSide Helse.
Holck tror legene bør øve inn nye teknikker for å legge seg på pasientens nivå. Dessuten må pasientene bli flinkere til å stille spørsmål, oppfordrer han. (...)
– Norge bør oversette internasjonal standard
helsebiblioteket.no 25.8.2009
Den franske professoren Stefan Darmoni mener Norge burde skamme seg over ikke å ha oversatt det helsefaglige MeSH-emneordssystemet til norsk. MeSH lar helsepersonell og pasienter finne kunnskap på tvers av nettsteder og landegrenser. (...)
Helsebibliotekets søk har lenge kunnet se når du søker etter et legemiddel. Men tenk deg at du ved å søke på norsk ville fått gjenkjent søkeordene som en diagnose, symptomer, en tidsskriftstittel eller en prosedyre. Tenk deg så at du kunne sende det samme søket til andre databaser og nettsteder, enten disse er på engelsk, fransk, svensk eller norsk. (...)
Vet ikke hvor hjertet er
dinside.no 16.6.2009
Det er det viktigste organet i kroppen, men halvparten av oss aner ikke hvor det ligger. (...)
Patientformand: - Ikke nok at optage samtaler
berlingske.dk 15.6.2009
Det er fint at optage samtaler mellem vagtlæger og patienter. Men lægerne skal generelt blive bedre til at aflæse patienternes signaler, mener patientformand.
Det kan hjælpe både patienter og læger retssikkerhedsmæssigt, hvis man optager telefonsamtaler. (...)
Bruk internett som tolk
helsebiblioteket.no (29.5.2009)
På internett finner du mange verktøy og tjenester som hjelper deg til å kommunisere bedre med fremmedspråklige pasienter og pårørende. Flere nettjenester er beregnet på den kliniske hverdagen i Norge.
En pasient med somalisk bakgrunn er hos fastlegen på grunn av langvarig hoste. Legen henviser ham til røntgen thorax, men pasientens norskkunnskap er begrenset. Legen vil sikre seg at pasienten forstår hva undersøkelsen går ut på, men det er ikke somaliskspråklig tolk i kommunen der han bor.
Helsepersonell møter daglig pasienter med andre morsmål enn norsk, og i helsetjenesten er det også et økende antall fremmedspråklige ansatte. Leger og helsepersonell trenger å forstå pasienten best mulig, men tolketjenester er ikke alltid lett tilgjengelig. Kan nettbaserte språkverktøy være til hjelp? (...)
Internet replaces doctors in USA, DTC in Europe, as patients’ first stop for pharma info (Internett erstatter leger i USA, DTC i Europa, som pasienters første stopp for legemiddelinformasjon)
pharmatimes.com 13.10.2008
13 October 2008
The Internet has now replaced doctors as the main source of health and medical information for US consumers, while in Europe many adults use a search engine rather than a health site when first looking for such information, new research reveals.
More than 145 million US adults now use the Internet to research health information, according to the studies by Manhattan Research. As health care coverage and even routine visits to the doctor become less affordable to many Americans, the Internet has this year emerged as the first line of defense for people seeking to manage their health care independently, says the firm. (...)
(Anm: DTCA (Direct to consumer advertising); legemiddelreklame direkte til forbruker. (medilexicon.com).)
"Prevensjon" ble "sterilisering"
aftenposten.no 3.10.2008
Kvinnen ba legen om prevensjon, men tolken oversatte med at hun ba om å bli sterilisert. Nesten én av to ansatte i Barnevernet har hatt dårlige erfaringer med tolker. (...)
En rapport som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har gjort, avdekker store svakheter blant tolker. Undersøkelsen er gjort blant over tusen ansatte i Barnevernet. Barnevernstjenesten er i dag storforbruker av tolker, sammen med helsevesenet, politiet, utlendingsmyndighetene og domstolene. (...)
Internet-based learning in the health professions: a meta-analysis
JAMA 2008 Sep 10;300(10):1181-96
(...) CONCLUSIONS: Internet-based learning is associated with large positive effects compared with no intervention. In contrast, effects compared with non-Internet instructional methods are heterogeneous and generally small, suggesting effectiveness similar to traditional methods. Future research should directly compare different Internet-based interventions. (...)
Krav til translatører
forskning.no 15.4.2008
Dagens kunnskapssamfunn har behov for kompetente translatører, skriver Jan Roald og Ingrid Simonnæs i denne kronikken. Det holder ikke med språkferdigheter og tospråklig ordbok. (...)
Top ten misleading medical expressions
timesonline.co.uk 2.5.2008
Who says this? Just about anyone non-medical and, in particular, the media.
Why is it wrong? “Nervous breakdown” is used loosely to describe a variety of psychological crises. But you won't find it in any respectable medical dictionary as the term is not recognised by doctors at all.What's more accurate? It depends on the situation. It could be anything from a bout of histrionics to a full-blown psychosis. (...)
Medical abbreviations 'pose risk' (Medisinske forkortelser "innebærer risiko")
bbc.co.uk 6.1.2008
Clear communication is vital, says the MDU
Doctors are being warned that using abbreviations in medical notes is putting patients' lives at risk.
The UK's Medical Defence Union said difficulties often arose because abbreviations can have more than one meaning or might be misread.
Some patients have had the wrong limb removed or operated on and others have been given deadly drug doses, it said.
A recent US study of 30,000 medication errors, some fatal, showed 5% were linked to abbreviations in notes. (...)
A Doctor’s Disdain for Medical ‘Googlers’ (En leges forakt for medisinske "googlere")
well.blogs.nytimes.com 19.11.2007
Can a patient ever show up at the doctor’s office with too much information? (...)
When the Patient Is a Googler (Når pasienten er en googler)
time.com 8.11.2007
We had never met, but as we talked on the phone I knew she was Googling me. The way she drew out her conjunctions, just a little, that was the tip off — stalling for time as new pages loaded. It was barely audible, but the soft click-click of the keyboard in the background confirmed it. Oh, well, it's the information age. Normally, she'd have to go through my staff first, but I gave her an appointment. (...)
Effektiv behandling for hypokondere
vg.no 24.10.2007
(VG Nett) Psykoterapi gir mindre depresjon og angst hos hypokondere. (...)
Klikk deg frisk
vg.no 1.10.2007
Hvordan kan du vite om helseinformasjon du finner på nettet er sikker? (...)
Lægerne skal være lettere at forstå
berlingske.dk 23.9.2007
Århusiansk forskere får millionstøtte til at forbedre kommunikationen mellem læger og patienter i form af en "dynamisk ordbog" på nettet. (...)
Projektet skal samle fælles sundhedsfaglige begreber i fælles databaser, som blandt andet læger og sygeplejersker kan få adgang til. Databaserne kan rumme alt fra medicinske fagord og almindelige ord til vejledning i, hvordan man skriver sundhedsfaglige tekster. (...)
Øyris medisinske ordbok - hva nå?
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2137
Forlaget står ved en korsvei når boken nå skal videreføres. (...)
Google and Microsoft Look to Change Health Care
nytimes.com 14.8.2007
(...) By combining better Internet search tools, the vast resources of the Web and online personal health records, both companies are betting they can enable people to make smarter choices about their health habits and medical care. (...)
Companies Introduce Medical Applications for New iPhone (Firmaer introduserer medisinske applikasjoner for ny iPhone)
dotmed.com 12.7.2007
Last week, two medical technology companies -- Unbound Medicine and Life Record -- unveiled medical applications for Apple's iPhone. (...)
Now medical professionals can use the iPhone to access urgently needed information and write prescriptions. (...)
Their custom interface takes full advantage of the iPhone's Safari web browser, allowing doctors and nurses to access information almost instantaneously. Unbound focuses on well-known journals, and has made available popular titles like McGraw-Hill's Pocket Guide to Diagnostic Tests, Harrison's Medical Manual, and Taber's Cyclopedic Medical Dictionary. The company also offers a service called Unbound Medline, which lets clinicians track their favorite journals and search a database of over 17 million articles.
"Typically 70% of clinical questions go unanswered. Now, with pocket-sized Internet devices we can bring medical knowledge to the point of need, thereby improving patient care and reducing medical errors," said Bill Detmer, MD, President and CEO of Unbound Medicine. "By adding the iPhone to the long list of devices supported by the Unbound Platform we can help busy doctors and nurses stay abreast of the latest developments in their fields." (...)
(Anm: applikasjon; Applikasjonsprogramvare (fra engelsk application, «anvendelse»), ofte bare kalt applikasjon, er programvare som benytter datamaskinens ressurser til en oppgave som brukeren ønsker utført. (wikipedia.org).)
Medisinsk ordbok i lommeformat
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1411 (15.5.2007)
Nylig kom en ny medisinsk ordbok på markedet. En mer dekkende betegnelse hadde vært medisinsk lommeordbok. (...)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009