Pakkeløsninger
Legemiddelprodusentene er kjent for å presentere ferdige pakker til journalistene. De finner frem til en pasient som har opplevd forbedring. Så finner de en fagperson som kan bekrefte middelets gode egenskaper. (propaganda-as.no 23.03.2004)
- Vi er svært godt fornøyd med Retrievers nyhetsovervåkning. Vi kjøper også medieanalyse fra Retriever, og får dermed et fullgodt mediebilde, både av egen virksomhet og vår bransje. Og det er ikke minst kildestrategien Retriever leverer som gjør dette til verdifulle tjenester for oss. (Kommunikasjonsdirektør, AstraZeneca AS, Norge)
Troverdighet
Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. (”Tekstreklameplakaten”)
Mediekommunikasjon Helsekommunikasjon utgjør nå 10 prosent av PR-markedet.
(kampanje.com 26.02.2004)
- Medieovervåkning og medieanalyse
Mener mediene ikke beskytter enkeltmennesker
journalisten.no 3.5.2013
Bare én av fem mener mediene oppfyller idealet om å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser.
Det er i Fritt Ords nye ytringsfrihetsbarometer dette kommer fram. Dette barometeret presenteres nå fredag morgen på Litteraturhuset i Oslo.
Journalisten har fått tilgang til deler av den omfattende undersøkelsen. I denne delen spørres det om medienes idealer. (...)
Lite beskyttende
Å beskytte enkeltmennesker mot overgrep og forsømmelser mener nær en av tre at mediene gjør i liten eller svært liten grad. Hver femte av de spurte svarer at mediene beskytter i stor eller svært stor grad. 44 prosent mener mediene gjør det i noen grad.
Både menn (29 prosent) og kvinner (30 prosent) mener dette og det er særlig i aldersgruppen 30 til 44 år (37 prosent) at denne oppfatningen er størst.
Færrest i gruppen med høy utdanning ved universitet og høyskole deler (18 prosent) oppfatningen om at mediene i stor i grad beskytter enkeltmennesker. (...)
(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)
(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)
(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)
(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)
(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)
(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)
(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)
(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)
- Schibsted tar grep mot medieovervåkning: Må bli abonnent for å lese innholdet.
Anm: Schibsted tar grep mot medieovervåkning: Må bli abonnent for å lese innholdet. Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad vil ikke lenger være gratis å lese i Retriever og beslektede tjenester. – Journalistikk er god forretning Han understreker at det alltid har vært slik for aviser som VG og Dagbladet, og mener det er riktig at samme avtale nå trer i kraft for abonnementsavisene. – VG+ sitt digitale innhold har aldri vært tilgjengelig via medieovervåkerne. Skal du lese det innholdet, må du være abonnent. Vi ser at betalingsviljen er høy for det lukkede innholdet. Journalistikk er god forretning, og har bidratt til at vi i dag har over 800.000 digitale abonnenter i Schibsted totalt sett, sier Hovde. (…) – Fra 1. oktober vil det være mulig å kjøpe 24-timers abonnement fra Schibsted, til 50 kroner. Tilbudet er forbeholdt medieovervåkernes kunder. I tillegg har vi utviklet bedriftsløsninger som gjør det enklere for bedriftene å tilby abonnement til sine ansatte, og vi ser fram til å gå i dialog med nye kunder om disse løsningene, sier Thomas Hovde. (medier24.no 25.9.2019).)
(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)
(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)
(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)
(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)
(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)
(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)
(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)
(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)
(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)
(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)
(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)
(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)
(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)
(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)
- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.
(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)
(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)
(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)
- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)
(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)
(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)
- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)
(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)
- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.
(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)
- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)
(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)
- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.
(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)
(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)
- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)
(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)
- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.
(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)
(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)
(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)
- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.
(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)
(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)
(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)
(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)
- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)
(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)
(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…) I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)
(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)
- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)
(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)
(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)
(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)
(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)
(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)
(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)
(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)
(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)
(Anm: Tror psykosemedisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)
(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)
(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)
(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)
(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)
(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)
- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.
(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)
- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).
(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)
- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.
(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)
(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).
- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)
(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)
(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)
- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)
(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)
- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.
(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)
- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)
(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)
- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)
(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)
- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)
(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)
(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)
(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)
- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)
(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).
(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)
- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.
(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)
- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.
(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)
(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)
(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)
(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)
(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)
(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)
- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)
(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…) Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)
(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)
- Lisensfinansiering. I løpet av året må de fleste avisene begynne å ta betalt for innhold
Med lisens til å drepe
Joacim Lund - Kommentator
aftenposten.no 22.6.2013
Lisensfinansiering. I løpet av året må de fleste avisene begynne å ta betalt for innhold
på nettet for å overleve. Hva skjer når NRK tilbyr tilsvarende innhold helt gratis?
Det er lite som skiller NRK fra avisene på nett og mobil – bortsett fra at NRK kan gi bort innholdet sitt helt gratis.
Hva ville du valgt, dersom Shell skrudde opp prisene og Statoil ga bort statsfinansiert bensin til alle som slang innom?
Forholdet mellom NRK og avishusene har alltid vært rimelig avslappet. NRK har holdt på med TV og radio, vi har laget avis. Vi har hatt nytte av NRK, som samlebåndsprodusent av kvalitetsjournalistikk, drama og underholdning, og NRK har hatt nytte av oss. Men nå lukter det trøbbel.
De siste årene har avishusene måttet kutte så hardt at fantomsmertene virkelig merkes. Årsaken er at de gamle inntjeningsmodellene ikke fungerer lenger. Papiropplagene stuper. Annonseinntektene strekker ikke til. Allerede i løpet av året vil alle de største avisene bli nødt til å ta betalt for sitt digitale innhold på en eller annen måte. Det er der den vonde lukten stammer fra. (...)
(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)
(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)
(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)
- Finn ut hva som skrives om deg
Finn ut hva som skrives om deg
digi.no 15.6.2010
Googles roboter overvåker det norske nyhetsbildet.
For snart syv år siden lanserte Google sin nyhetsovervåkningstjeneste Google Alerts.
Verktøyet lar deg følge med på nyhetsbildet, og få beskjed når noen skriver om relevante tema i nyhetsartikler, bloggposter eller øvrige nettsider.
I alle disse årene har tjenesten, uvisst av hvilken grunn, bare vært tilgjengelig for engelskspråklige kilder. Det har begrenset nytteverdien for mange.
Men i forrige uke lanserte Google omsider tjenesten også her til lands. Velkommen til Google-varsleren, heter det.
Dermed får et knippe norske aktører kraftig konkurranse. Google-tjenesten er nemlig helt gratis, som vanlig.
Overvåkning av det norske mediebildet har i mange år vært en betalt tjeneste, levert blant annet av selskaper som Cyberwatcher og Retriever. (...)
- Coca-cola ser deg
Coca-cola ser deg
digi.no 11.10.2011
Bedrifter som ikke overvåker sosiale medier taper markedsandeler allerede, advarer IBM.
Om få år vil de store varemerkene følge nitid med i alt av åpen og ustrukturert publisering på nett, som blogger, Facebook og Twitter.
IBM har nettopp publisert en undersøkelse om markedsdirektører («chief marketing officer», forkortet CMO) og teknologi, basert på dyptgående intervjuer med 1 734 markedsdirektører i store bedrifter, fordelt på 19 bransjer og 64 land. Den 72 sider lange undersøkelsen er tilgjengelig mot registreringen på denne siden hos IBM: Insights from IBM Global CMO Study.
CMO-undersøkelsen er den siste i en serie «C-suite»-undersøkelser som IBM har publisert de siste årene. C står for «chief»: De tidligere undersøkelsene gjelder IT-direktører (CIO Study), administrerende direktører (CEO Study), personaldirektører (CHRO Study) og finansdirektører (CFO Study). Undersøkelsene sammenfatter bedriftsledernes oppfatninger av aktuelle trender, og hvilke tiltak de ser for seg for sin bedrift.
Internett med relaterte tjenester bidrar til å øke forbrukernes makt, slik at bedriftene må finne nye måter å forholde seg til sine kunder og potensielle kunder. Moderne IT-verktøy gir tilgang til langt mer nitid overvåking og analyse av trender, ikke bare salg men også i hvordan forbrukere oppfatter produkter og merkevarer.
Til den intense diskusjonen og meldingsvirksomheten på nett, via blogger, sosiale tjenester, publikasjonsorienterte diskusjonsfora og så videre, har IBM, SAP, Oracle og andre store leverandører av verktøy for beslutningsstøtte og forretningsanalyse et svar: Stadig mer avanserte verktøy for å overvåke og analysere ustrukturert informasjon.
Med andre ord: Jo mer vi blottlegger oss på nett, desto bedre muligheter gir vi de store leverandørene. (...)
- Meltwater kjøper ledende CRM-aktør
Meltwater kjøper ledende CRM-aktør
kampanje.no 23.3.2011
Norsketablerte Meltwater Group, et av verdens ledende firmaer innen medieovervåkning, kjøper overvåker av sosiale medier for 36 millioner kroner. Hard konkurranse preger markedet. (...)
Selv om konkurransen i markedet er tøff, satser fortsatt andre aktører tungt, særlig på overvåking av sosiale medier som Facebook, Twitter og blogger.
Norsketablerte Meltwater Group, et av verdens ledende firmaer innen medieovervåkning, varsler i dag oppkjøpet av JitterJam, som overvåker sosiale medier (Social CRM). Prisen er seks millioner dollar eller 36 millioner kroner, og alle ansatte vil bli med over til Meltwater.
- Meltwater hadde i fjor sitt sterkeste år så langt, med en omsetning på 100 millioner dollar. Over de neste tre årene skal vi doble omsetningen, og SCRM skal stå for mye av økningen, sier Jørn Lyseggen, gründer og CEO i Meltwater Group. (...)
- Schibsted selger Retriever
Schibsted selger Retriever
kampanje.no 28.8.2009
Norsk Telegrambyrå og Tidningarnas Telegrambyrå overtar selskapet for 115 millioner svenske kroner. (...)
Nå er det klart at Schibsted har inngått avtale om å selge det 100 prosent eide datterselskapet Retriever til Norsk Telegrambyrå og Tidningarnas Telegrambyrå. De to byråene vil vil eie henholdsvis 34 prosent og 66 prosent av selskapet. (...)
(Anm: Retriever (retriever-info.com).)
(Anm: Retriever eies av NTB og TT, og er medlem i de internasjonelle bransjeorganisasjonene AMEC, FIBEP og PDLN. (retriever.no/omoss).)
Schibsted säljer Retriever
dagensmedia.se 28.8.2009
Köpare är Norsk Telegrambyrå och Tidningarnas Telegrambyrå, TT, som kommer att äga 34 respektive 66 procent av bolaget, enligt ett pressmeddelande.
Affären ska genomföras under årets tredje kvartal. (...)
Retriever lanserer egen tjeneste for sosiale tjenester
retriever.no (11.10.2010)
Opprettes det egne grupper på Facebook som berører ditt selskap? Twittres det om noe viktig i dag?
Retriever Pulse overvåker sosiale medier som Facebook, Twitter og blogger. Tjenesten er tilpasset det norske språket og er unik i sitt slag. Ta kontakt om du vil vite mer: 22 91 03 50 / pulse@retriever.no (...)
Fornøyde kunder betyr alt
retriever-info.com (2005)
Retriever er Nordens ledende leverandør av medieovervåking, mediearkiv og medieanalyse på digital plattform. Retriever er eid av Schibsted, Nordens største mediekonsern. Det norske og svenske Mediearkivet inngår også i Retriever og bidrar således til å skape en helt unik posisjon i det Nordiske markedet.
Mona Strøm Arnøy
Kommunikasjonsdirektør, AstraZeneca AS, Norge
- Vi valgte Retriever som ny leverandør innenfor mediaovervåkning i fjor høst etter en svært grundig vurdering. Det viktigste for oss er at vi har total oversikt over nyhetsbildet slik at vi raskt kan følge opp med eventuelle tiltak. Retriever leverer også en løpende nyhetsdekning i et eget vindu på vårt intranett slik at våre ansatte kan holde seg oppdatert. I tillegg benytter vi analyseverktøyet til å skaffe oss en større innsikt i og forståelse av mediedekningen.
Etter at avtalen ble inngått oppdaget vi at Retriever har en svært fleksibel og profesjonell kundehåndtering og et ønske om kontinuerlig produktforbedring. Det setter vi stor pris på.
Hans Andersen
Direktør informasjon og samfunnskontakt, Apokjeden, Norge
- Vi er svært godt fornøyd med Retrievers nyhetsovervåkning. Vi kjøper også medieanalyse fra Retriever, og får dermed et fullgodt mediebilde, både av egen virksomhet og vår bransje. Og det er ikke minst kildestrategien Retriever leverer som gjør dette til verdifulle tjenester for oss.
Rickard Buch
Informatør, Poolia Professionals, Sverige
- Hensikten med vår nyhetsovervåkning er å holde våre medarbeidere informert om alt som skjer av betydning i vår bransje. Vi valgte Retrievers løsning både fordi den er best i forhold til våre krav, og fordi den har det mest komplette tilbudet av kilder.
Nyhetsovervåkningen når våre medarbeidere via intranettet, og som en utvidet service også et antall nøkkelpersoner eksklusivt via epost. (...)
Tjenester (...)
Medieovervåkning, mediearkiv og medieanalyse er arbeidsområder i forandring. Ny teknologi har gitt oss mer effektive løsninger for søk, lagring, gjenfinning og distribusjon av informasjon. Men ny teknologi gir også nye utfordringer:
Hvordan finne fram i all informasjonen?
Hvordan sortere bort alt som ikke er interessant?
Hvordan presentere informasjonen på en god måte?
Hvordan være sikker på at du har fått med deg alt som er vesentlig for deg og din organisasjon?
Retrievers kilder for ATEKST (ifølge firmaet vil tilbudet utvides fortløpende):
- Adresseavisen fra 4.1.2000
- fra 1.1.2004
- Aftenposten fra 1.1.1983
- Avis1 fra 8.5.2001
- Bergens Tidende fra 2.1.1992
- Bladet Tromsø fra 20.12.2004
- Brønnøysund Avis fra 3.12.2004
- Dagbladet fra 2.1.1996
- Dagens Næringsliv fra 2.5.1988
- Dagligvarehandelen fra 30.3.2007
- Dagsavisen fra 2.1.2002
- Fædrelandsvennen fra 22.2.2005
- Harstad Tidende fra 11.05.2005
- Journalisten fra 20.3.1998
- Klassekampen fra 2.1.2001
- Kommunal rapport fra 10.1.1997
- Nationen fra 11.10.2005
- Nordlys fra 8.3.1988
- NTB tekst fra 1.6.1985
- Stavanger Aftenblad fra 2.1.2003
- Teknisk Ukeblad 24.5.2000
- Troms Folkeblad fra 15.10.2004
- VG fra 2.1.1992
- Økonomisk Rapport fra 24.5.2000
Nationen inn i Atekst
propaganda-as.no 16.1.2006
Nationen, landets ledende nyhetsavis for bygdelivet, er nå tilgjengelig i Atekst, Nordens største arkiv.
Artikkelarkiv inneholder fra før over 52 millioner papir- og nettartikler. (...)
Advokatbladet inn i ATEKST
skolewebben.no 28.4.2006
Advokatbladet er den siste kilden i ATEKST. Bladet kom med sitt første nummer i januar 1931. Advokatbladet er en informasjons- og kommunikasjonskanal mellom Advokatforeningens ledelse, sekreteriat og medlemmene. Det uttrykker organisasjonens synspunkter og holdninger slik at disse når allmennheten. Journalistikken rettes mot de juridiske profesjoner, rettsvesenet og advokatyrket, samt politiske miljøer og media. (...)
(Anm: Ifølge Retrievers prisliste, som fås på forespørsel, er minimumspris for et abonnement på ATEKST kroner 12 000 (2007), hvor 400 artikler ("klipp") inngår.
Det er imidlertid mulig å registrere seg i Mediearkivet - https://www.mediearkivet.no/ - og kjøpe "klippekort" på enten 4, 8 eller 45 artikler til en pris av hhv. kroner 100, 800 og 1 000, dvs. hhv. kroner 25 / 22,22 per artikkel.)
Journalisten i Atekst
kampanje.com 23.5.2006
Mediearkivet Ateksts kildenettverk utvides denne uken med fagbladet Journalisten. I første omgang blir artikler fra sommeren 2002 og fram til i dag tilgjengelig i databasen. (...)
Retriever tar Viagra
propaganda-as.no 9.1.2006
Retriever Norge fortsetter samarbeidet med verdens største legemiddelselskap, Pfizer.
Schibsted-eide Retriever Norge har fornyet avtalen med legemiddelprodusenten Pfizer. Retriever skal overvåke nyhetsbildet og levere oppdaterte nyheter elektronisk til ansatte, intranett og selskapets internettside. I Norge har legemiddelselskapet røtter tilbake til 1959,og i dag er det 240 ansatte som arbeider med informasjon, markedsføring, salg og forskning i Norge.
- Vi ønsker å være en viktig samarbeidspartner i norsk helsevesen. Tett og god oppfølging av mediebildet er i så måte en viktig del av vårt kontinuerlige omdømmearbeide. Retriever hjelper oss med å holde oversikten, sier Hans Petter Strifeldt, selskapets informasjonssjef.
Han forteller videre at nyhetsstrømmen stadig blir raskere og antallet kanaler øker. Det blir med andre ord stadig mer krevende, og viktig, å følge med.
4151 artikler
Potensmiddelet Viagra er en av selskapets mest kjente legemidler. Dette viser også gjennomgangen Retriever har gjort i sitt nyhetsarkiv, ATEKST, hvor siden den første saken NTB la ut i 1997 og frem til i dag har vært publisert over 4000 artikler hvor Viagra er nevnt eller dominerer i artikkelteksten. Bare i 2005 var det nesten 900 artikler.
- Vi er utrolig stolte over at Pfizer i Norge velger å fortsette samarbeidet med oss. Pfizer stiller meget høye krav til seg selv, og da naturlig nok høye krav til sine leverandører. Dette ser vi på som et absolutt kvalitetsstempel på vårt samarbeid, sier kommersiel direktør Knut Midtbø i Retriever.
Retriever har fra før av samarbeid med det svenske søsterselskapet til Pfizer, Pfizer AB. (...)
- Mediebyråenes rolle og betydning for konkurransen i markedene for annonsering
Mediebyråenes rolle og betydning for konkurransen i markedene for annonsering
konkurransetilsynet.no 29.3.2005 (Rapport 2005-022 - Sist endret: 10.07.2006 - Utarbeidet for
Konkurransetilsynet av Econ)
Sammendrag og konklusjoner
Resymé
Mediebransjen i Norge preges av høy konsentrasjon, asymmetrisk informasjon,
etableringshindringer og aktive bransjeorganisasjoner. Dette gjør at konkurransen
er begrenset og at dagens innarbeidede system for økonomisk oppgjør
mellom annonsører, mediebyråer og medier (heretter kalt oppgjørssystemet) er
samfunnsøkonomisk ineffektivt. Årsaken til at oppgjørssystemet er ineffektivt, er at
dagens provisjonsordninger medfører en rekke interesse- og lojalitetskonflikter
mellom aktørene. Disse konfliktene medfører en ineffektiv ressursallokering, og
det er særlig annonsørene som blir skadelidende. Vi foreslår å regulere markedet
gjennom en forskrift som forbyr mediebyråene å motta godtgjørelse fra andre enn
annonsørene, i tillegg til at den pålegger mediebyråene informasjonsplikt overfor
annonsørene. Dette vil styrke konkurransen mellom mediebyråene og fremme
samfunnsøkonomisk effektivitet. (...)
(Anm: Econ (mintankesmie.no).)
- Pakkeløsninger
Legemiddelindustrien strever med omdømmet
propaganda-as.no 23.03.2004
- Det er ikke alle jeg ville jobbe for. Jeg liker å jobbe med omdømmemessige problemstillinger. Der er det en utfordring her, sier kommunikasjonsdirektør hos legemiddelprodusenten Astra Zeneca, Mona Strøm Arnøy.
Legemiddelprodusentene blir stadig mer kreative i markedsføringen og sender journalister pakker toppet med kjendisnavn og et legemiddel. Men legemiddelindustrien sliter med troverdigheten. (...)
Legemiddelprodusentene er kjent for å presentere ferdige pakker til journalistene. De finner frem til en pasient som har opplevd forbedring. Så finner de en fagperson som kan bekrefte middelets gode egenskaper.
- Ja, vi blinker ut en journalist og leverer en ferdig pakke, bekrefter Strøm Arnøy. (...)
En representant fra PR-byrået Geelmuyden.Kiese sier at også PR-byråene er avhengige av å få tillit, men at det er klart de bruker enorme ressurser på Pelé og Viagra, fordi det faktisk virker. (...)
(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)
(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)
(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)
(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)
- Helsekommunikasjon 10 % av PR-markedet i 2004
Fra legemiddel til PR
propaganda-as.no 9.5.2006
PR-operatørene har ansatt Anne-Kjersti Langefoss som kommunikasjonsrådgiver.
Langefoss har siden januar 2003 jobbet i legemiddelselskapet MSD som informasjonsansvarlig. Hun har lang fartstid fra legemiddelindustrien og helsesektoren. Langefoss er utdannet sykepleier og har blant annet jobbet informasjonssekretær på Statens Institutt for folkehelse og vært prosjektleder for daværende helseminister Gudmund Hernes, skriver PR-operatørene i en pressemelding.
Med dette skjerper PR-operatørene fokuset sitt mot helsekommunikasjon. (...)
Legemidler gir økt PR-business
kampanje.com 26.02.2004
Helsekommunikasjon utgjør nå 10 prosent av PR-markedet. Kjendis-brukere skaffer ofte forsideoppslag når legemiddelindustrien skaffer seg omtale. Da Pelés var på Viagra-turne hadde Geelmuyden.Kiese regien i Norge.
Reseptfrie legemidler utgjør bare åtte prosent av legemiddelsalget på apotekene. Reseptbelagte legemidler med reklameforbud og andre restriksjoner på markedsføringen utgjør dermed brorparten av omsetningen. Disse produktene er i ferd med å bli god butikk for PR-bransjen. (...)
– Pressedekningen bidrar til å gi oss et ansikt utad, men jeg vet ikke hva Pelé-besøket har betydd for salget av Viagra, sier direktør for samfunnskontakt i Pfizer, Grethe Aasved til Dagens Næringsliv.
Gambit H&K-sjef og leder av Norske Informasjonsrådgivere Lars Erik Grønntun bekrefter at helsemarkedet er viktig for mange i næringen, og at området spås som internasjonal vekstvinner for PR-bransjen. (...)
- Registrerer positive og negative næringslivsjournalister
(Anm: Registrerer positive og negative næringslivsjournalister. Norske journalister blir overvåket og kategorisert etter om de skriver negativt eller positivt om næringslivssaker. Det er Schibsted-selskapet Imedia Norge som driver registrering og analyser for kunder i næringslivet, skriver nettavisen Propaganda. Datatilsynet mener at overvåkningen er ulovlig. - De som lurer på om de er overvåket, bør henvende seg til Imedia og be om å få se hva som er registrert og skrevet om dem. De som er blitt omtalt, har innsynsrett, sier leder av Norsk Journalistlag, Olav Njaastad, til Aftenposten. Han opplyser også at et av produktene fra Imedia er profiler av næringslivsjournalister med detaljerte opplysninger om journalistenes holdninger. (...) Njaastad sitter på en rapport som Imedia har laget om Telenor-Telia-fusjonen. Der er holdningen til toneangivende presseorganer analysert. 63 navngitte journalister er nevnt, med opplysninger om artiklene er negative, nøytrale eller positive. En rekke av journalistene jobber i Aftenposten. - Som journalister og brukere av det offentlige rom, må vi finne oss i å bli vurdert. Men det jeg reagerer på, er at dette er hemmelig.” (...) Gjennom denne formen for rapportering kan selskapene bruke de journalistene de finner mest positive. Det er bare de rike og sterke selskapene som har råd til dette, og de kan på den måten få kontroll over opinionen påpeker NJ-lederen. Det mener han er betenkelig. - Det er helt legitimt å analysere næringslivsjournalistikk. Men hvis man begynner å kartlegge journalisters meninger, har man passert en grense, sier Hans Erik Matre i Schibsted-konsernet til Aftenposten. Han understreker at han ikke kjenner saken, men mener det er naturlig at styret i Imedia setter seg ned for å se om selskapet har gått over denne grensen. (...) Administrerende direktør Toivo Møller Pettersen i Imedia Norge benekter overfor Aftenposten at de driver overvåkning av journalister. Men han vedgår at selskapet har gjort en formell feil ved ikke å søke datatilsynet om konsesjon for registreingen av navn i artikler. Men det skal nå gjøres. Datatilsynet har for øvrig ikke bedt oss stoppe virksomheten til konsesjon foreligger, sier Møller Pettersen. Vi karakteriserer ikke journalisten, men om artikkelen er negativ eller positiv. Synes du dette er et storm i et vannglass? - Mer enn det. Det er helt utrolig. Hadde det ikke vært at dere er journalister, ville ingen reagert på det.” (aftenposten.no 4.2.2000).)
(Anm: Imedia Norge AS er kjøpt opp av Observer Norge AS.)
- Slottet hadde Hans Olav Brenner (34) øverst på sin ønskeliste
NRK-kolleger vil komme til bunns i dette kronprinsintervjuet
vg.no 17.7.2013
** Slottet innrømmer å ha hatt Brenners navn på blokken
INTERVJUET: Kronprins Haakon og journalist Hans Olav Brenner under intervjuet som sendes på NRK førstkommende lørdag.
Lørdag vises et lengre intervju med kronprins Haakon på NRK. Nå vil journalistenes fagforening vite sannheten om hvordan programlederen ble valgt.
Slottet hadde Hans Olav Brenner (34) øverst på sin ønskeliste over hvem som skulle TV-portrettere kronprins Haakon i anledning 40-årsdagen. Lørdag kveld viser NRK en drøy timelang dokumentar der den prisbelønnede NRK-journalisten går tett på kronprinsen.
BAKGRUNN: Slottet røper detaljer om bursdagsfeiringen
- Sterkt beklagelig
Før NRK fikk skru på kameraene hadde statskanalens ledelse et møte med Slottets representanter. Her ble det presentert hvilke journalister Slottet ville foretrekke til å portrettere kronprins Haakon. Flere reagerer nå på prosessen.
- Hvis det er riktig at Slottet har fått lov til å ønske seg journalist til dette programmet, så er det en uting. Jeg har fått forsikringer fra NRK-ledelsen om at dette programmet ikke er preget av styring fra Slottets side, men skulle dette vise seg ikke å stemme så er det sterkt beklagelig, sier Sidsel Avlund, leder av NRKs journalistlag. (...)
- Skjerper forbud mot overvåking av journalister
– Britisk etterretning overvåket journalister
tv2nyhetene.no 20.1.2015
Den britiske etterretningsorganisasjonen GCHQ har overvåket epostene til journalister i noen av verdens mest kjente aviser, ifølge dokumenter lekket av varsleren Edward Snowden.
Både New York Times, Washington Post, The Guardian, Le Monde og The Sun er blitt overvåket, ifølge dokumentene som The Guardian har fått tilgang til.
I tillegg skal GCHQ ha sikret seg eposter fra kringkasterne BBC og NBC, og nyhetsbyrået Reuters.
Alle epostene som omtales i de aktuelle Snowden-dokumentene, skal ha blitt samlet inn i løpet av 10 minutter i 2008. Overvåkingen ble muliggjort ved å tappe en fiberoptisk datakabel.
Snowden jobbet tidligere for amerikansk etterretning, og har det siste året stått bak en lang rekke avsløringer om virksomheten til den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA. (©NTB)
(Anm: Snowden skuffet over den norske regjeringen. Her tar Edward Snowden imot den norske Ossietzky-prisen på et hotellrom i Moskva – i stedet for i en storslått seremoni i Oslo. – Jeg er skuffet over norske myndigheter, sier den berømte varsleren. Den noe reduserte seremonien fant sted i Moskva på fredag i forrige uke, på et hotellrom leid av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen – som står bak Ossietzky-prisen. (nrk.no 29.4.2017).)
- Tyske journalister ulovlig overvåket
dn.no 26.5.2006
Den tyske etterretnings-tjenesten BND har drevet ulovlig overvåking av tyske journalister, fastslår en offentlig granskingsrapport. (...)
Krever full gransking av tysk mediespionasje
dn.no 26.5.2006
Kravet om en full offentlig granskning av spionering på journalister i Tyskland vokser. (...)
Skjerper forbud mot overvåking av journalister
propaganda-as.no 16.6.2006
Den tyske etterretningstjenesten BND får strengt forbud mot å overvåke journalister. Den får heller ikke lenger lov til å bruke mediefolk til å avdekke lekkasjer i egne rekker.
Tysklands regjering har fastsatt nye regler for hva BND kan og ikke kan gjøre. Det nye regelverket er en reaksjon på helgens avsløringer i avisen Süddeutsche Zeitung av at etterretningstjenesten i langt større grad enn antatt har overvåket journalister.
Dessuten er mediefolk blitt vervet som angivere, skrev den velinformerte avisen. Nå reagerer regjeringen i Berlin.
- Pressefriheten er et så viktig gode at BNDs egne interesser må komme i annen rekke, sa regjeringstalsmannen Ulrich Wilhelm mandag.
BNDs hovedoppgave er å drive etterretningsvirksomhet i utlandet.
Operasjoner på tysk område skal begrenses til selvforsvar, blant annet mot offentliggjøring av opplysninger som kan skade utenlandsoperasjonene.
I fjor ble det likevel avslørt at BND på 1990-tallet brøt disse reglene ved å spionere på journalister og vitenskapsfolk. Blant annet fikk mediefolk godt betalt for å overvåke sine egne kolleger i det samfunnskritiske nyhetsmagasinet Der Spiegel. (...)
- Journalist-kjøp
Ville kjøpe Kapital-journalist
vg.no 17.1.2003
Finance Credit-ledelsen skal ha jublet ved tanken på å få den kritiske Kapital-journalisten Bjørn Olav Jahr med på laget. (...)
I et siste forsøk på å redde sitt finansimperium skal Torgeir Stensrud og Trond Kristoffersen ha deltatt i et forsøk på å verve Kapital-journalisten.
- De ble svært begeistret over ideen om å ansette Jahr hos oss, sier PR-rådgiver Ole Madland, som er medeier i firmaet Madland & Wara.
Informasjonsbyrået havnet i går i en meget pikant og kritisk situasjon etter at bladet Kapital skrev at firmaet hadde bistått Stensrud og Kristoffersen i et forsøk på å få Jahr til å tie. Det skulle skje ved at Jahr begynte som PR-rådgiver i Madland & Wara. (...)
Økokrim etterforsker «journalist-kjøp»
vg.16.1.2007
Økokrim etterforsker PR-byrået Madland & Wara etter at byrået skal ha bistått Finance Credit-ledelsen i et forsøk på å "kjøpe" en brysom journalist i bladet Kapital, skriver Finansavisen. (...)
Røkke ville ansette kritisk journalist
P4 - 18.01.2003 08:01
Da journalist Åsne Seierstad skrev en rekke kritiske artikler om Kjell Inge Røkkes tråler «American Monarch» i 1996/97, fikk hun tilbud om jobb i Røkke-systemet. Seierstad arbeidet den gang i Arbeiderbladet, skriver Finansavisen. Seierstad sa nei til jobtilbudet. Daværende sjefredaktør i avisen, Steinar Hansson, bekrefter historien. Og sier han oppfatter det som et naivt forsøk fra Røkke på å bli (...)
Røkke ville ansette kritisk journalist
aftenposten.no 18.01.2003
(...)
Da journalist Åsne Seierstad skrev en rekke kritiske artikler om Kjell Inge Røkkes tråler ”American Monarch” i 1996/97, fikk hun tilbud om jobb i Røkke-systemet.
Dette skriver Finansavisen.
Seierstad arbeidet i Dagsavisen - som den gang het Arbeiderbladet - da hun skrev artiklene om Røkkes tråler.
Båten hadde en verdi på 470 millioner kroner og ble forsøkt satt inn i fiske i Russland etter at den fikk inndratt fiskelisensen i chilensk farvann.
Seierstad, som kan russisk og kjente det russiske byråkratiet, skaffet informasjon som sådde tvil om muligheten for å skaffe beskjeftigelse i Russland for båten. Midt i denne prosessen ble hun kontaktet av Røkkes høyre hånd, Dag Wittussen, med jobbtilbud. Seierstad sa nei.
Daværende sjefredaktør i avisen, Steinar Hansson, bekrefter historien.
- Etter en rekke kritiske artikler ble hun invitert til Røkke-sfæren, og rapporterte tilbake til meg at hun var blitt forespeilet muligheter for en stilling der. Jeg oppfattet det som naivt fra Røkkes side at han trodde at man kunne bli kvitt kritisk omtale på denne måten, sier Hansson. (...)
Overvåkning av blogger
Blogging i flokk
propaganda-as.no 10.1.2006
Omsider har PR-bransjen skjønt at det er noe som heter ”blogging”. Det betyr at byråene der ute – og spesielt i USA – melker ”the blogosphere” for alt det er verdt. Men veien er lang, skal vi tro en ledende britisk redaktør.
Uansett: Nå skal de uvitende kundene få innsikt i dette ikke så veldig nye fenomenet. Alle store PR-byråer med respekt for seg selv har utviklet egne virksomhetsområder for blogging. Kundene skal først og fremst læres opp til å forstå hva blogging er fra et strategisk synspunkt. Men de skal også lære på hvilken måte de kan overvåke "sfæren" og deretter hvordan de selv kan bruke blogger til å påvirke omverdenen. Dette har også de store presseklippbyråene skjønt; de tilbyr overvåkning av alle bloggene som påvirker deg – for en ikke så billig penge. (...)
Ber sjefer sjekke bloggene
kampanje.com 5.12.2005
Bloggekspert Stéphanie Bonnet mener norske selskaper risikerer å tape både ansikt og store beløp hvis de ikke begynner å overvåke bloggere.
– Det ligger stor påvirkningskraft i populære blogger, sier Stéphanie Bonnet til Dagens Næringsliv.
Bonnet jobber for PR-byrået Burson-Marsteller i London og Paris, og er i Norge for å fortelle PR-byråets norske kunder om betydningen av blogging. Over 30 millioner slike blogger er til nå opprettet verden over, og 13 prosent av Europas befolkning bidrar regelmessig i en eller annen forstand.
Men med unntak for medier som Dagbladet, VG og Mandag Morgen, har svært få norske selskaper egne blogger.
– Selskaper kan ha blogger der en administrerende direktør eller andre skriver om bedriften og svarer kunder, eller de kan velge å bare ha interne blogger for bedriften. Men norske selskaper behøver ikke nødvendigvis å lage sin egen blogg. Det de imidlertid må gjøre, er å overvåke bloggere som skriver om selskapet deres. Ellers risikerer de store omdømmemessige tap og kan gå glipp av en ekstrem god mulighet til å komme i kontakt med sine brukere eller kunder, sier Bonnet.
Bloggere kan også sørge for at en liten krise eller klage kan vokse til et kjempeproblem for et selskaps omdømme. Et eksempel fra USA viser skrekkscenariet som gjør at bloggekspert Stéphanie Bonnet mener norske selskaper må overvåke hva som blir skrevet om dem på blogger. (...)
Svensker overvåker norske blogger
propaganda-as.no 18.2.2005
Medieovervåkningsselskapet Agent25 starter systematisk overvåkning av norske blogger på Internett.
Blogging er i ferd med å vokse seg svært stort på nettet. Det amerikanske økonomitidsskriftet Fortune dro frem blogger som årets fremste teknologitrend i januarnummeret sitt. (...)
Blogging
Millioner å tjene på å blogge
hegnar.no 18.2.2009
Mens "Fake Steve Jobs" sier det er umulig å tjene penger på blogg, er fasiten en ganske annen.
Han ble verdenskjent som "Fake Steve Jobs", da hans blogg brukte Jeg-formen for å omtalte det som hendte i og rundt Apple, mens en hel IT-verden forsøkte å gjette seg frem til hvem han var. Nå skaper han igjen bølger på internett, etter hans uttalelser om blogging.
- Jeg lærte dette på den vanskelige måten: blogger kan gjøre mange fabelaktige ting, men å tjene penger er ikke en av dem, skrev Daniel Lyons (aka Fake Steve) i Newsweek. (...)
I en oversikt fra 2007 er TechCrunch og DrudgeReport de bloggene med høyest omsetning. Disse dro inn henholdsvis 1,8 og 1,2 millioner dollar i 2007. (...)
En blogger ved navn Shoemoney ble verdenskjent da han tok bilde av seg selv med en sjekk fra Google på 132.994,97 dollar på.
AdSense
Det er hovedsaklig bruk av Google AdSense som er inntekstkilden til bloggere. Det finnes også en hel del kopier av denne teknologien. Med Google Adsense får brukere betalt per klikk, mens annonsører kan tilpasse hvem som får se reklamen. Google får en prosentandel per klikk. (...)
Bloggenes økende innflytelse
blogg.dn.no/ottonarvestad
dn.no 19.5.2006
Jeg så en fransk film forrige uke som heter Hidden (Cache). Filmen er en smule frustrerende - av årsaker jeg ikke skal gå inn på her - endel av filmen omhandler Paris masakren i 1961.
I 1961 ledet en demonstrasjon av Algeriere i Paris, til at mellom 50 til 200 sivile ble drept av politiet (dette var under Algeri`s uavhengighetskrig mellom 1954-1962). Dette er vel dokumentert - skriv "paris massacre 1961" inn i en søkemotor (over 1 mill treff i Google) - men på denne tiden skjulte franske myndigheter hendelsen, og pressen skrev at bare 3 mennesker ble drept. Virkeligheten ble holdt hemmelig for offentligheten til langt inn i -90 årene, og den dag idag er det fortsatt ingen som er stilt til ansvar.
Jeg skriver dette fordi det idag ville være tilnærmet umulig i den vestlige verden å skjule hendelser som dette for det offentlige. Alle kan publisere en blogg, alle kan publisere bilder eller film, og i det øyeblikk en historie griper folks oppmerksomhet - som f.eks Dick Cheney`s skyte episode - søker folk å skaffe seg så mange detaljer rundt hendelsen som overhodet mulig. Noen historier ser nok fortsatt ikke offentlighetens lys, men det faktum at i den digitale verden, har langt flere mennesker mulighet, og vilje til å publisere sin verson av en historie - hvilket vel er en god ting.
MySpace.com som gir publikum mulighet til å publisere eget materiell (meninger), chatte med venner etc, har vokst til det 6 dobbelte iløpet av sist år (fra 7-42 mill daglige brukere) - hvor vil det være om 3 år?
Grafen under, viser bloggutvikling siste 3 år. (...)
Bloggernes topp 10
dagbladet.no 11.5.2006
Weblogger, eller blogger, er blitt en naturlig del av stadig flere nettbrukeres mediekonsum. Men hvilke blogger leser vi, og hva handler de om?
Technorati, en søkemotor for blogger, har satt sammen en liste over verdens 100 mest populære blogger. (...)
Blogging er lite populært viser undersøkelse
digi.no 8.5.2006
Av Norsk TelegrambyråBlogging er mye omtalt, men lite benyttet av vanlige brukere. Det er bare mediefolk som er aktive blogglesere, viser nye tall.
Journalister og informasjonsfolk er mer opptatt av blogging på internett enn folk flest, viser en undersøkelse som legges fram i forbindelse med Mediedagene i Bergen denne uken.
Bare 3 prosent av publikum sier de leser blogger daglig mens tallet for journalister er 12 prosent og for informasjonsfolk 10 prosent. Hele 63 prosent av publikum sier de aldri leser blogger mens tallet for de to andre gruppene er 30 prosent. (...)
Legemiddelfirmaer overvåker "web chat"
Drug companies monitor web chat for adverse reaction reports (Legemiddelfirmaer overvåker "web chat" for rapporter om uheldige reaksjoner)
BMJ 2005;330:1347 (11 June)
Legemiddelfirmaer lagerer kommentarer lagt ut på intenett om sideeffekter ved å bruke ny komputerteknologi. NetRank, et britisk internettkonsulentfirma, opplyste denne uke at minst ett "velkjEt legemiddelfirma" bruker et produkt kalt "i-reputation" ("i-omdømme"), som overvåker hva som legges ut på internett om spesifikke produkter. (Drug companies are harvesting comments posted on the internet about drug side effects using new computer technology. NetRank, a UK based internet consultancy, said this week that at least one "well known drug company" is using a product called i-reputation, which monitors the internet for postings about specific products.)
Kritikere av farmasøytisk industri uttrykte bekymring om den måte informasjonen kan bli brukt. (...) (Critics of the pharmaceutical industry expressed concern about the way the information might be used.)
Blant internettentusiaster, er slike programmer kjent som "spyware." John Straw, NetRanks administrerende direktør, uttalte imidlertid at systemet ikke utgjorde noen trussel mot privatlivet. (...) (Among internet enthusiasts, such programs are widely known as "spyware." John Straw, NetRank's chief executive, said that the system posed no threat to privacy, however.)
(Anm: spyware; computerprogrammer som overvåker pc-brukernes atferd på internett.
Netrank (netrank.co.uk).)
Farmasøytisk blogging
Web Logs ('Blogs') and the Pharmaceutical Industry (Weblogger ("Blogger"') og farmasøytisk industri)
pharmaceutical-business-review.com 3.2.2006
Published by: Datamonitor
Price: $3800
Available Format(s): PDF (Tilgjengelig format) - Table of contents (Innholdsfortegnelse) - Product Brochur (Produktbrosjyree)
Delvis drevet av økende helsekostnader, vil helsebloggere bli mer populære og innflytelsesrike idet forbrukerne påtar seg større ansvar for egen helse. På grunn bloggernes økende påvirkning av forbrukere, kan ikke farmasøytiske firmaer lenger kunne tillate seg avfeie ytringer om sine produkter fra bloggere, og vil i kraft av dette måtte ytre seg i bloggosfæren. (Driven in part by the rising cost of medical care, healthcare blogs will become more popular and influential as consumers assume greater responsibility for their own healthcare. Given the growing influence of blogs on consumers, pharmaceutical companies can no longer afford to dismiss comments made about their products by bloggers and, as such, must develop a voice within the blogosphere.)
Scope (Muligheter)
• Presentasjon for bloggosfæren til farmasøytiske forbrukere aktive på internett (Introduction to the blogosphere and to pharmaceutical consumers active in this online arena)
• Granskning av typer informasjon forbrukere av farmasøytiske produkter trolig finner når de søker blogger som går på firma og produkter (Investigation of the types of information pharmaceutical consumers are likely to find when they blog search a company and its products)
• Anbefalinger til farmasøytiske firmaer om å ytre seg i bloggosfæren (Recommendations for pharmaceutical companies to gain a voice within the blogosphere)
• Gode råd for blogging - retningslinjer for å bruke blogger til å kommunisere med forbrukerne (Do's and Don'ts of Blogging - guidelines for using blogs to communicate with consumers)
Hovedpunkter (Highlights)
Små forskjeller i forbrukernes tilgang til blogger resulterer ikke i en observerbar forskjell på den innflytelse en bloggforfatter har på forbrukerne i befolkningen under 65 år. (Slight differences in the frequency with which consumers access blogs do not result in an observable difference in the influence of a blog author on populations of consumers under the age of 65.)
Det er viktig for ledere for farmasøytiske merkevarer å motstå trangen til å avfeie kommentarer fra bloggere om sine produkter spesielt dersom disse kommentarer er feialktige. Det kan ikke antas at andre forbrukere vil gjenkjenne faktiske feil. (It is important for pharmaceutical brand managers to resist the urge to dismiss comments made by bloggers about their products particularly if these comments are inaccurate. It cannot be assumed that other consumers will recognize factual errors.)
Datamonitor anbefaler at firmaer som velger å opprette en blogg gjør dette ved å etablere et bloggsamfunn, konstruert ved hjelp av opinionsledere, helsepersonell og forskere som regelmessig bidrar til nettstedet. (Datamonitor recommends that companies that elect to create a blogsite do so by establishing a blog community, made up of key opinion leaders, healthcare professionals and scientists who make regular contributions to the site.)
Hvorfor bør du kjøpe denne rapport (Why you should buy this report)
• Identifiser hvilke forbrukergrupper som er mest sannsynlig å bli bloggere og blogglesere (Identify which consumer groups are most likely to be bloggers and blog readers)
• Forstå faktorerer som forbrukerne vurderer når beslutning om enten å delta i et online forum eller ikke, slik som en blogg (Understand the factors that consumers consider when deciding whether or not to participate in an online forum, such as a blog)
• Vær klar over hvordan den farmasøytiske industri kan bruke blogger både som markedsundersøkelse og ledelsesværktøy for relasjoner (...) (Recognize how the pharmaceutical industry can use blogs as both a market research and a relationship management tool)
Eniro dropper Retriever
Kvasir styrker staben
kampanje.com 16.8.2006
Etter å ha droppet satsingen på søkemotoren Yelo og bestemt seg for å satse på Kvasir, er eier Eniro Norge AS i gang med å forsterke laget. Nå har de hentet forsterkninger fra Aller Internett. (...)
Eniro dropper Retriever
kampanje.com 18.5.2006
Eniro AB dropper Retriever og har inngått et samarbeid med Opoint om leveranse av nyhetssøk på internett i Norge, Sverige og Danmark.
Eniro, med Kvasir som spydspiss i Norge, revitaliseres i disse dager i tråd med ny markedsstrategi. Schibsted-eide Retriever, som tidligere leverte nyhetssøket til Eniro, er nå byttet ut med Orkla-eide Opoint, ifølge en melding.
– Kvasir møter sterk konkurranse på nyhetssøk, og vi opplever at tjenesten til Opoint oppdateres raskere og har en vesentlig bedre dekning av nyhetskilder, sier informasjonssjef Gurli Høeg Ulverud i Eniro.
– Vi ser frem til å samarbeide med Eniro. For oss er avtalen nok en bekreftelse på vår sterke posisjon i markedet, sier kundeansvarlig i Opoint, Ketil Lillevik. (...)
- Lite om forskning
Ny medieanalyse:
Mindre om norsk forskning
forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.
- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.
Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)
- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.
- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.
Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)
Lite om forskning
aftenposten.no 19.11.2010
Ny norsk rapport Norsk forskning får gradvis mindre plass i medienes dekning av feltet. Forskningsrådet ønsker seg mer kritisk journalistikk.
Mens norske medier dekker utenlandsk forskning stadig hyppigere, synker andelen medieoppslag som bare omtaler norsk forskning. Det viser en analyse fra medieovervåkingsselskapet Retriever Norge for perioden 2000–2009.
– Det gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd. (...)
(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)
Google overvåker
Tilgang til informasjon om søk:
Google avviser departement med forakt
digi.no 20.2.2006
Google har offisielt og foraktfullt avvist kravet fra USAs justisdepartement om innsyn i hva folk søker i. (...)
Google overvåker maskinen din
forbruker.no 10.2.2006
Amerikansk forbrukergruppe kritiserer Google Desktop Search. - Google lagrer nemlig søkene dine.
Amerikansk forbrukergruppe kritiserer Google Desktop Search. - Google lagrer nemlig søkene dine. Forbrukerorganisasjonen Electronic Frontier Foundation (EFF) hevder at den siste versjonen av Google Desktop utgjør en trussel mot privatlivet.
Dette fordi det er en funksjon i programmet som lar Google lagre personlig data på serverne i opptil 30 dager, skriver BBC.
Google på sin side sier at de planlegger å kryptere all data som overføres fra brukernes harddisker, og begrense tilgangen til dataene. (...)
Overvåker for Frp
Overvåker for Frp
kampanje.com 3.1.2006
Fremskrittspartiet har valgt Retriever-selskapet Ifoqus som leverandør av medieovervåkning for de neste to årene. Partiet vil bli flinkere til å følge med.
– I det medielandskapet Frp operer innenfor blir det viktigere og viktigere å ha et system for nyhetsovervåkning som raskt kan gi oss et overblikk over det brede mediebildet, sier Geir Mo, sekretariatsleder i Frps stortingsgruppe, i en melding..
Fremskrittpartiet har rundt 22.000 medlemmer fordelt på rundt 350 kommunelag og rundt 2500 tillits- og folkevalgte, og mener det stadig blir viktigere å følge mediebildet.
– Det er ikke lenger slik at stortingsrepresentantenes og sekretariatets mediebehov dekkes av å lese morgenaviser og følge etermediene. Nyhetsbildet på nett endrer seg så raskt at det er behov for at noen siler nyhetene for oss, slik at informasjonsstrømmen blir praktisk håndterbar, sier Mo.
– Partiet er en av landets mest omtalte. Carl I. Hagen er til eksempel blant landets 10 mest omtalte personer i media, med litt over 16.730 artikler i 2005. Med en så høy medieintensitet er det helt klart viktig for dem å få hjelp til å sile informasjonen. Vi er stolte over at Fremskrittspartiet velger oss, sier key account manager Joachim Næss i Ifoqus.
Ifoqus er en del av Retriever AB. (...)
"– Jeg skulle gjerne hatt en debatt om hvordan vi definerer informasjonsfrihet."
Sesam er ikke trylleordet
morgenbladet.no 25.11.2005
Schibsted lanserer Sesam med gratis stoff fra Schibsteds aviser. Men du får bare det gøyale. Det viktige er fortsatt forbeholdt oss som har passordet til Atekst.
Atekst er avisenes elektroniske arkiv. Det går også under logoen Mediearkivet, eiet av selskapet Retriever, eiet av Schibsted. Dette avisarkivet inneholder fem millioner artikler fra 17 norske redaksjoner, for Aftenpostens del tilbake til 1984. 15 prosent av stoffet er nå gratis tilgjengelig via Sesam, søkemotoren som Schibsted håper nordmenn skal foretrekke fremfor Google. Men hvordan kan Schibsted plutselig gi bort det arkivet som mediekonsernene har voktet som sitt arvesølv, og som man ellers vet å ta seg godt betalt for? (...)
Lukket arkiv. Altså vil det ennå være som før: Det jobb- og skolemessig nyttige vil fortsatt koste ti kroner for hver artikkel. Jeg bruker 400 kroner bare for å se etter bakgrunnsstoff til denne artikkelen – eller ikke egentlig bakgrunnsstoff, det handler mer om å se landskapet, hvordan temaet har vært behandlet før. Passord til Atekst vil spres ved hvisking mennesker imellom. Passord hviskes fra den som har jobb til den som ikke har jobb, fra den som studerer til den som er ferdig og derved ikke lenger nyter godt av universitetets abonnement. Uten Atekst er man ufør.
– Jeg skulle gjerne hatt en debatt om hvordan vi definerer informasjonsfrihet. De færreste av oss oppsøker NOU-er og stortingsmeldinger når vi skal sette oss inn i ting. Pressen er i praksis mellomleddet mellom borgeren og den offentlige informasjonen. Vi har en pressestøtte. Vi har momsfritak på aviser. Derfor mener jeg det offentlige kan stille krav tilbake om å få overta ansvaret for tilgang til avisarkivet, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. For det er en samfunnsinformasjon som er utrolig viktig. Det er vår nære fortid, sier Anita Sandberg ved avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Hun har studert Atekst i informasjonsøkonomisk perspektiv. (...)
- Stadig flere aviser overtas av de tre største mediekonsernene i Norge. (- De største mediekonsernene har gått fra å eie 58 til 73 prosent av Avis-Norge på 15 år. De rødgrønne partiene vurderer å innføre en grense for eierskap. Tre firedeler av det samlede avisopplaget i Norge er nå kontrollert av enten Amedia, Schibsted eller Polaris Media, viser tall fra informasjonssentralen Medienorge.)
(Anm: Stadig flere aviser overtas av de tre største mediekonsernene i Norge. Snart kan det bli stopp for nye oppkjøp: AVISKONSERNENE ESER UT. URO: Både Freddy André Øvstegård i SV og Trond Giske i Arbeiderpartiet er bekymret for at økt eierkonsentrasjon kan svekke mediemangfoldet. De største mediekonsernene har gått fra å eie 58 til 73 prosent av Avis-Norge på 15 år. De rødgrønne partiene vurderer å innføre en grense for eierskap. Tre firedeler av det samlede avisopplaget i Norge er nå kontrollert av enten Amedia, Schibsted eller Polaris Media, viser tall fra informasjonssentralen Medienorge. Dersom Amedia lykkes med sitt nye framstøt om å kjøpe Nationen, vil lokalaviskonsernet øke sin andel til 30 prosent. Dermed vil de være jevnstore med Schibsted, som eier blant annet Aftenposten og VG. Både Amedia og Polaris Media har vokst kraftig de siste årene. Bare siden 2017 har de to konsernene lagt til 20 nye aviser i porteføljene sine, skriver medieforsker Sigurd Høst i sin årlige rapport «Avisåret». Men nå kan det bli bråstopp for nye oppkjøpsplaner, dersom de rødgrønne partiene kommer til makta etter høstens stortingsvalg. Senterpartiet, SV, Ap og Rødt sier alle at de er bekymret for at økt eierkonsentrasjon skal svekke mediemangfoldet. De samme partiene vil vurdere å gjeninnføre en øvre grense for hvor mye en enkeltaktør kan eie av det norske avismarkedet. Fram til 2016 var denne på maksimalt 33 prosent av det godkjente opplaget. (dagsavisen.no 22.5.2021).)
- Pressestøtte versus publikums behov for tilgang til uavhengig informasjon
Slik blir den nye mediepolitikken
kampanje.no 8.10.2013
Pressestøtten skal reduseres, Konkurransetilsynet skal ta over medieeierskapsloven og det blir digital lavmoms. (...)
Dokumentet har fått navnet «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet». Du kan lese hele dokumentet her. (...)
Høyre har tidligere varslet at de vil kutte støtten med 100 millioner kroner, men «ikke over natta», mens Frp har programfestet at de vil kutte hele 180 millioner av de cirka 400 millioner kronene som årlig deles ut i direkte produksjonstilskudd til meningsbærende aviser, nummer to-aviser og lokalaviser.
Den nye regjeringen har også en gladnyhet til mediebedriftene når det gjelder merverdiavgiften. Høyre og Fremskrittspartiet vil «likestille papiraviser og eaviser gjennom å etablere en felles, lav momssats.» (...)
Pressestøtte på dødsleiet
stavrum.blogg.no 4.7.2013
Pressestøttens største mottakere - Klassekampens Bjørgulv Braanen, Klassekampen-direktør Marga van der Wal og adm.dir. i Vårt Land, Helge Simonnes.
De får nesten 40 millioner kroner hver i årlig statsstøtte, og er livredde for å miste sine privilegier.
Hvert år bruker Stortinget nesten to milliarder kroner på å støtte papiravisene.
Alle har momsfritak, og i tillegg kommer 308 millioner kroner i direkte pressestøtte.
Det er ikke små nummer to-aviser som får mesteparten av pengene, men et knippe aviser i hovedstaden:
• Dagsavisen
• Vårt Land
• Nationen
• Klassekampen
Disse avisene har gjort seg totalt avhengig av støtte fra staten, og mottar hver mellom 30 og 40 millioner kroner hvert eneste år.
Som en følge av at hver tredje krone disse papiravisene tjener kommer som en sjekk fra staten, har de også vært sinker på internett. (...)
Og da er det ikke så fristende å konkurrere på like vilkår med oss andre på internett.
Nå har de borgerlige partiene varslet at de vil se på pressestøtten (på høy tid), og det har fått pressestøtteavisene til å starte en kampanje.
Kulturminister Hadia Tajik varsler avisdød, og Klassekampen har funnet frem tre tidligere Høyre-politikere til å slå ring om pressestøtten. (...)
Momsfritak for fall
morgenbladet.no 12.11.2010
Skal Finansdepartementet endelig klare å bli kvitt momsfritaket for papiraviser, etter 40 års motstand? (...)
Før nyttår skal Mediestøtteutvalget legge frem sin innstilling om hvordan fremtidens mediestøtte bør utformes, og Eriksen er en av flere sentrale aktører i mediebransjen som i det siste har vært ute og lagt press på utvalget. Et av dilemmaene til Yngve Slettholm og hans ti medspillere i Mediestøtteutvalget, som ble nedsatt av Trond Giske mot slutten av hans periode som kulturminister, er at papiravisene i dag favoriseres foran nettavisene. Papiravisene har vært fritatt for moms siden pressestøtten ble innført i 1969 – en ordning som regnes som en av kulturpolitikkens bærebjelker, innført for å sikre et mangfold av aviser. Nettavisene betaler på sin side full moms på 25 prosent – en sats som bør reduseres, mener mange, for ikke å bremse utviklingen. Et av forslagene det derfor snakkes om, er en flat lavmoms for alle medier. Åtte prosent er blitt nevnt som en mulig prosentsats. (...)
Hegner om honningkrukken
areslettan.na24blogg.no 8.2.2010
Dagsavisen synes det er en dårlig idé å dele på pressestøtten.
Ingen aviser mottar så mye direkte pressestøtte som Dagsavisen, 40 millioner kroner hvert år. Avisen hadde ved siste telling et opplegg på rundt 29.000, så hver Dagsavisen-leser sponses med rundt 1.400 kroner. Det er ganske mye når et årsabonnement koster 2.599 kroner.
Når avisen først har fått hånden så langt ned i honningkrukken, er det ikke rart at den gang etter gang leverer flammende og høystemte forsvarstaler for støtten sin.
Det er heller ikke overraskende at Dagsavisen er uhyre skeptisk til at det såkalte Mediestøtteutvalget nå skal vurdere pressestøtten i lys av de ganske åpenbare teknologiske endringene i mediebransjen. (...)
Mediestøtte til originalitet
journalisten.no 19.1.2010
Mens klipperne ikke får noe som helst, foreslår Danmarks statsminister.
Det er budskapet til den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen. Han vil støtte mediene som graver fram originale historier. De som plagierer vil han ikke ofre mange kronene på, skriver danske Journalisten. (...)
– Trykte medier og dyptgående journalistikk er jo kjernen i nyhetsformidlingen. Ikke minst i det lille landet vårt med sitt lille språkområde er dette viktig å verne om.
Statsministeren sier det er ekstremt viktig at journalistikken er der for å avdekke og formidle det som skjer. Det er nettopp her han mener de trykte mediene fortsatt spiller hovedrollen. (...)
I Norge leder Yngve Slettholm Mediestøtteutvalget som skal drøfte mediestøttens fremtid gjennom det neste året. Slettholm vil ikke signalisere dramatiske omlegginger som en flytting av støtte fra papiraviser til nett.
Samtidig vil han ikke frede papiravisene via presse støtten. (...)
(Anm: Mediestøtteutvalget (regjeringen.no 19.10.2009).)
Kommentariatets død
e24.no 23.12.2009
(...) Dette tiåret var tiåret alle begynte å kommentere, i hvert fall alle under 30. De som var født og oppvokst på nett. Vi middelaldrende lot fortsatt noen få fast ansatte rikssynsere definerte virkeligheten. (...)
Gravejournalistikken er den mest prestisjeftunge sjangeren. Den krever erfaring, trening og ressurser. Nyhets- og gravejournastikk er de to formene for journalistikk som krever en redaksjon. I diskusjonene om pressestøtten er det gravejournalstikken som bør få politisk fokus. Det er den som er vanskelig å opprettholde i et lite marked, og som samtidig har verdi for publikum. (...)
... og pressestøtten!
kampanje.no 17.8.2009
FrP vil ikke bare fjerne NRK-lisensen.
Det er Dagbladet som i dag har sammenfattet alle kulturkutt Fremskrittspartiet (FrP) har varslet at de ønsker. Og pressestøtten er den kulturposten de vil kutte mest i. I forrige uke uttalte FrPs kulturpolitiske talsmann, Karin Ståhl Woldseth at kulturlivet utover pressen ikke vil merke mye til millardkuttene.
- Jeg må nok omformulere meg. Jeg tror ikke kutt vil merkes nevneverdig for folk flest, sier Ståhl Woldseth til Dagbladet. (...)
- NRK overlever ikkje med reklame
nrk.no 17.8.2009
Framstegspartiet vil fjerne NRK-lisensen dersom partiet får regjeringsmakt. Partiet vil i første omgang fjerne NRK lisensen og deretter på sikt privatisere og reklamefinansiere mediebedrifta.
Les: - Frp vil rasere norske mediehus (...)
Utnevner pressestøttekommisjon
na24.no 24.6.2009
Skal gjennomgå hele systemet med pressestøtte og momsfritak. (...)
På en pressekonferanse i dag varslet Giske at dette arbeidet var kommet i gang og at en kommisjon blir satt sammen i disse dager.
– Utkast til mandat er skrevet. Kommisjonen, eller utvalget, skal blant annet gå gjennom rammene for mediestøtten. Medlemmene blir oppnevnt før jeg tar ferie, sa Giske til Journalisten. (...)
EU presser pressestøtten
na24.no 18.6.2009
Krever svensk endring. (...)
EU-kommisjonen setter ikke spørsmålstegn ved selve ordningen, men ønsker å få gjort endringer slik at man unngår forvridning i konkurransen mellom de ulike mediene. (...)
- Dropp pressestøtten!
Dag Solberg er frilansjournalist og kommentator i NA24
na24.no 1.5.2009
Glem forslaget om en mediestøttekommisjon. Dropp heller pressestøtten.
KOMMENTAR (NA24): Den rødgrønne regjeringen mener plutselig at det er behov for å se nærmere på pressestøtteordningene og ivrer nå for tanken om å opprette en mediestøttekommisjon. Fra før har vi Medietilsynet, Kulturdepartementet og Norsk Kulturråd til å forvalte ordningen. Og ikke minst en lovlig valgt nasjonalforsamling som vedtar den. Det er klart vi trenger en kommisjon! (...)
- Pressen fikk i pose og sekk
nettavisen.no 28.3.2009
Pressefolk i Borten-regjeringen og på Stortinget ga papiravisene tidenes gavepakke i 1969. (...)
- Konklusjonen var gitt
Pressen selv hadde satt Hellerud-komiteen til å utrede behovet for pressestøtte. Bye tok komiteen til nye høyder.
- Odd Bye sørget for at Hellerud-komiteen ble et regjeringsutvalg som kom med en offentlig utredning. Komiteens konklusjon var gitt på forhånd. Da momsfritaket kom i tillegg, så var det klart at pressen fikk i pose og sekk, sier Finborud.
LES OGSÅ: Papiravisene koster to milliarder
STAVRUM: Straffer nettavisene økonomisk
I 1969 ble det gjennomført en avgifts- og skattereform, hvor innføringen av merverdiavgift var sentralt. (...)
Vil avskaffe pressestøtten
dagensmedier.no 1.12.2008
Det svenske konkurransetilsynet, Konkurrensverket, foreslår at regjeringen avskaffer hele pressestøtten, med så vel driftsstøtte som distribusjonsstøtte. (...)
MBL legger vekt på informasjon
dagensmedier.no 28.11.2008
Regjeringen har varslet at den vil komme med en finanspolitisk tiltakspakke i begynnelsen av februar neste år. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) mener at det i den forbindelse kan være naturlig å ta opp spørsmålet om økt pressestøtte.
Det viktigste er å informere politikerne om hvilke utfordringer bransjen står overfor.
– Vi har selvsagt et ansvar for å gi politikerne oppdatert kunnskap om avisbransjen. Derfor er det viktig å gi dem informasjon og fakta. Det har vi tenkt å gjøre, sier fagsjef for næringspolitikk i MBL, Bjørn Wisted til Dagens Medier. – Og vi må kunne regne med at regjeringen har en mediepolitikk som den faktisk mener noe med, sier han. (...)
Så mye får avisene i støtte
kampanje.no 21.10.2008
Dagsavisen får aller mest i 2008. Se den komplette listen over hvor mye 274 aviser får i produksjonstilskudd! (...)
- Avisene avmagres
kampanje.no 8.10.2008
Aviser som er avhengig av pressestøtte er opprørt over at regjeringen ikke øker pressestøtten. - Man tar ikke livet av aviser med nakkeskudd, det skjer med avmagring, sier Vårt Land-redaktør Helge Simonnes. (...)
Nedgang i støtten til dagsavisene
Journalisten.no 7.10.2008
NRK-lisensen går opp, mens summen av portotilskudd og produksjonsstøtte senkes reelt om regjeringen får det som den vil. (...)
- Eiernes krav gir dårligere aviser
kampanje.no 29.9.2008
Kritisk journalistikk taper mot kjendisstoffet, og det er eiernes skyld, mener norske redaktører. - Stakkarslig, sier Einar Hålien.
Norske redaktører føler seg presset av aviseiernes krav, og resultatet er at flere redaksjonelle ressurser brukes på lettvint stoff som underholdning og kjendisnytt, skriver Aftenposten.
I undersøkelsen som er foretatt av ukebrevet Mandag Morgen og Norsk Redaktørforening, svarer seks av ti redaktører at "eiernes krav til økonomisk avkastning er den største enkelttrusselen mot medienes redaksjonelle frihet".
Avtroppende sjefredaktør Einar Hålien (bildet) i Bergens Tidende er provosert over kollegene.
- Jeg synes det er stakkarslig av redaktørene å svare på den måten. Å si at eierne tar fra dem friheten, det tror jeg ingenting på, sier Hålien til Mandag Morgen.
Heller ikke sjefredaktør Hans Erik Matre går med å skylde på eierne. Han mener norske medieeiere ikke kan sammenlignes med amerikanske. (...)
Eiernes krav gir dårligere aviser
aftenposten.no 29.9.2008
Kritisk journalistikk må vike for kjendisstoffet, og det er eiernes skyld, mener norske redaktører i en fersk undersøkelse.
Norske redaktører føler seg presset av aviseiernes krav, og resultatet er at flere redaksjonelle ressurser brukes på lettvint stoff som underholdning og kjendisnytt. I undersøkelsen som er foretatt av ukebrevet Mandag Morgen og Norsk Redaktørforening svarer seks av ti redaktører at «eiernes krav til økonomisk avkastning» er den største enkelttrusselen mot medienes redaksjonelle frihet. Avtroppende sjefredaktør, Einar Hålien i Bergens Tidende er provosert over kollegene. (...)
Giske er taus om pressestøtte
dagensmedier.no 9.9.2008
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ber om å få produksjonsstøtten hevet til 1993-nivå i forslaget til neste års statsbudsjett. Det uttaler fagsjef Bjørn Wisted i MBL. (...)
Hit gikk pressestøtten
journalisten.no 5.9.2008
Lurer du på hvor mye avisen din har fått i pressestøtte de siste 10 årene? Her finner du svaret.
Produksjonsstøtten for pressen, eller pressestøtten, opptar mange i mediebransjen. Medietilsynet har på sine sider lagt ut lister over mottagerne av den statlige støtteordningen.
Pågang
Ifølge tilsynet pågang fra journalister årsaken til at listene nå er lagt ut som Excel-filer. Derfor ønsker Journalisten.no å hjelpe sine lesere og har laget noen topplister ut fra dokumentene tilsynet har publisert. (...)
- Pressestøtte er toppen
kampanje.no 11.8.2008
Men pressestøtten er bare toppen av hjelp aviser nyter godt av, momsfritaket utgjør det virkelig store, konkurransevridende elementet avisene nyter godt av, mener ukepressedirektør Karen Eldbjørg Toven i dette innlegget. (...)
Frp vil kutte støtten til alle
journalisten.no 7.8.2008
Ingen mottakere av pressestøtten blir skjermet for kutt dersom Frp kommer til makta, slik en artikkel i DagenMagazinet indikerer.
I artikkelen «- Pressestøtte til DagenMagazinet, men ikke til Vårt Land» skriver DagenMagazinet i inngangen på saken at «Frp vil ikke kutte pressestøtten til DagenMagazinet, men Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Dagsavisen går trangere tider i møte dersom det blir regjeringsskifte i 2009.»
Artikkelen er basert på et intervju med Frps mediepolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen. (...)
Mindre agurk – mer sex
kampanje.no 23.7.2008
- Jeg vet ikke hvor mange som blir pirret av disse sakene, men jeg blir bare trist og flau på pressens vegne, skriver Varden-redaktør Lars Kise i dette innlegget. (...)
I en rekke aviser, NTB, NRK, P4 med flere har legemiddelindustrien klart å få på saker som handler om hvor viktig det er med potenspiller om sommeren. Ikke ett kritisk spørsmål – nesten ren avskrift av pressemeldingen. Det er rett og slett pinlig.
Det er nok ekstra enkelt for industrien og dens PR-rådgivere å få på slike saker om sommeren. Det er mindre konkurranse om oppmerksomheten, det er færre pressekonferanser og politiske møter.
Begrepet ”agurk” blir ofte brukt når mediene slår opp meningsløse fillesaker om sommeren. Nå kan det se ut som om påvirkningskonsulentene er i ferd med å danke ut de tradisjonelle agurkene med historier som har ett eller annet seksuelt salgsmotiv.
Det er egentlig spennende å drive journalistikk når det er sommer. Det er da man kan bruke den journalistiske teften og kreativiteten, det er da man må grave etter saker selv og det er da man kan vise hva man duger til. (...)
Ukepressen kan få momsfritak
kampanje.no 22.7.2008
Høyre og Frp kan gi ukepressen momsfritak. - Jeg pleier å kalle VG for «Se og Hør med sport», sier Frps Ulf Erik Knudsen. (...)
- Fattige uten lokalaviser
kampanje.no 15.7.2008
- Hvis ikke Norge har råd til å ta vare på lokalavisene, er vi ikke rike. Da er vi virkelig fattige, sier generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser. (...)
Vil pressestøtten til livs
kampanje.com 11.7.2008
Høyre vil redusere pressestøtten til lokalaviser og meningsbærende riksaviser. Det blir det ikke vanskelig å få med Frp på. Partiet vil hele ordningen til livs. (...)
- Vi mener folkets og abonnentenes syn må være det som bestemmer. Hvis en avis ikke selger nok, har den ikke livets rett. Det er ikke bra å holde noe i live med kunstig åndedrett. Fjerner vi pressestøtten, vil vi kunne se at nye publikasjoner spretter opp, sier mediepolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen. (...)
- Truer ikke mangfoldet
Knudsen mener mediemangfoldet ikke trues av kutt i pressestøtten, og får støtte av mediepolitisk talsmann i Høyre, Olemic Thommessen. (...)
Svenskan mister 50 millioner
kampanje.no 26.3.2008
Schibsteds Svenska Dagbladet mister nesten 50 millioner kroner i årlig pressestøtte. (...)
De to avisene, som utgis i henholdsvis Stockholm og Malmö, vil de neste fem årene få redusert pressestøtten fra 65 til 17 millioner kroner årlig. Det betyr at avisene må klare seg med 50 millioner kroner i lavere inntekter. (...)
Mister pressestøtte
dn.no 1.2.2008
EU-regler gjør at Schibsted-eide Svenska Dagbladet vil miste 50 millioner svenske kroner i pressestøtte. (...)
Mister pressestøtten
kampanje.no 14.12.2007
Telemarksavisa gjør det så godt økonomisk at avisen vil miste pressestøtten.
Alt tyder på Telemarksavisa (TA) vil miste pressestøtten fra neste år på grunn av en sterk økonomisk vekst.
– Vi har jobbet hardt for å sikre en sunn økonomi, og er strålende fornøyd med utviklingen, sier redaktør Ove Mellingen i TA til Dagens Næringsliv. (...)
Pressestøtte - en dårlig sak
Av Per Olav Reinton
nrk.no 10.8.2007
Når domstolen i EFTA skal vurdere pressestøtten i året som kommer, ligger Norge dårlig an. En gang var det en mening med den, men ikke nå lenger. (...)
Granskende journalistikk
Det er nå – denne uka – nøyaktig tretti år siden president Nixon forlot Det Hvite Hus i unåde. Journalistene Woodward & Bernstein i Washington Post ble et ideal for undersøkende journalikk, og noen husker filmen All the President’s Men.
Det må sies at det var en informant, kalt Deep Throat, som var den viktigste personen i avsløringen av presidentens ansvar for innbrudet i Watergate, - og det må også sies at de fleste scoop’ene i undersøkende journalistikk siden den gang har vært i allianse med noen som hadde et ærend. Likevel hadde journalistikken for tretti år siden en helt annen karakter i USA enn nå. Mange mener at president George W.Bush i dag begår gjerninger som stiller Nixon helt i skyggen som løgner og synder, mens pressen hilser givakt.
Sånn vil vi ikke ha det, bør vi si til EFTAs domstol. Vi vil ha aviser som kan informere, kommentere og granske. Pengene får komme i annen rekke.
Dette kan regjeringen ta ganske offensivt. De kan nedsette et nytt Dagspressutvalg, som kan følge opp Dagspressetvalget av 1992, og lage en ordning med hold og mening i, slik at den norske avisarena ikke blir en utstilling for papparazier, anal språkføring og billige ord. (...)
Aviser med sugerør i statskassen
na24.no 9.8.2007
Det må utlendinger til for å utfordre en lummer mediepolitikk. (...)
EFTAs overvåkingsorgan ESA mener i en foreløpig uttalelse at momsfritaket for norske aviser er ulovlig statsstøtte som diskriminerer ukeblader, meldte Nationen onsdag.
Staten støtter i dag papiraviser gjennom både momsfritak, som ESA-saken handler om, og direkte produksjonstilskudd. Totalt kan man anslå at støtten i er størrelsesorden halvannen milliard.
Støtteordningene fungerer både korrumperende og konserverende.
De korrumperer gjennom uheldige bindinger mellom mediene og politiske myndigheter. Man skal være ganske sløv for ikke å øyne de politiske «sponsorene» for avisene som mottar mest i direkte tilskudd: Dagsavisen, Vårt Land, Bergensavisen og Nationen. For de tungnemme: Ap, KrF, Ap og Sp. (...)
Giske følger svenskene med argusøyne
journalisten.no 24.7.2007
Både i Sverige og Danmark er pressestøtten oppe til debatt, blant annet som følge av at EU har innvendinger mot ordningene. I EU-kretser misliker man spesielt at den svenske staten gir økonomisk støtte til mediekonsern som samtidig har lønnsom virksomhet i andre land. For svenske forhold gjelder dette spesielt norske Schibsted, som på den ene siden spytter inn 65 millioner svenske kroner i årlig driftsstøtte til Svenska Dagbladet, mens de på den andre siden utgir gratisaviser i andre EU-land. (...)
Vurderer å si fra seg pressestøtte
journalisten.no 26.3.2007
Edda Media akter å fusjonere flere titalls av sine medieselskaper. En av konsekvensene kan bli at 15 Edda Media-aviser må gi fra seg mange millioner i pressestøtte. (...)
Forventer økt pressestøtte
propaganda-as.no 5.10.2006
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) forventer at regjeringen oppfyller Soria Moria-erklæringen og øker pressestøtten kraftig når statsbudsjettet presenteres i morgen. (...)
Forventer gjensidighet fra Montgomery
kampanje.com 6.9.2006
Norge er ikke bare butikk, men institusjoner. Avisene mottar mer i tilskudd enn overskuddet i Orkla Media. Derfor forventer vi gjensidighet i forhold til hva avisene betyr for Norge, sa kulturminister Trond Giske etter sitt første møte med David Montgomery i Mecom. (...)
-Montgomery kan bli redningsmann
dn.no 5.7.2006
David Montgomery og Mecom kan redde region- og lokalaviser fra undergangen.
Den nordirske aviskongen kan styre disse bedriftene ut av en langsom, men sikker nedgang, spår britiske The Independent. (...)
Giske
– Min dør er åpen for andre løsninger, men til sjuende og sist er dette opp til Orkla. Vi har ingen lover som behandler utenlandske medieeiere annerledes enn norske eiere, og vi ønsker heller ingen slike eiere, sier kulturminister Trond Giske til The Independent.
Avisen mener dette er atskillig mildere toner enn i Giskes uttalelser om samme sak fra forrige uke. – Montgomery og andre medieeiere må være seg sitt offentlige ansvar svært bevisst, sa kulturministeren den gang. (...)
Publikums tilgang til ATEKST
Ifølge Retrievers prisliste, som fås på forespørsel, er minimumspris for et abonnement på ATEKST kroner 12 000 (2007), hvor 400 artikler ("klipp") inngår.
Det er imidlertid mulig å registrere seg i Mediearkivet - https://www.mediearkivet.no/ - og kjøpe "klippekort" på enten 4, 8 eller 45 artikler til en pris av hhv. kroner 100, 800 og 1 000, dvs. hhv. kroner 25 / 22,22 per artikkel.
ATEKST (Retriever AS)
Atekst er ikkje gratis
Georg Arnestad Fou-leiar - Høgskulen i Sogn og Fjordane
morgenbladet.no 24.10.2008
I leiarartikkelen i siste nummer av Morgenbladet tek Alf van der Hagen prisverdig opp spørsmålet om kostnader ved bruk av mediearkivet Atekst. I artikkelen heiter det mellom anna at «studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler har fri tilgang til Atekst».
For 2009 vil eit Atekst-abonnement for vår høgskule koste vel 60 000 kroner. Det er ikkje vekslepengar for eit hardt pressa høgskulebibliotek. No er det på tide at sektoren vår krev fri tilgang til Atekst. (...)
Klikk deg inn
morgenbladet.no 24.10.2008
(...) 50 norske aviser legger nå sine artikler inn i Atekst, fra Aftenposten til Klassekampen, fra Dagens Næringsliv til Hallingdølen og Fædrelandsvennen. Her finner du alt som har stått i Aftenposten siden midt på 1980-tallet – og du kan søke i VGs artikler helt tilbake til 1945.
Et søk i Atekst er på mange måter et av de beste søkene du kan gjøre på nettet. Mens nettjournalistikken blir dårligere og dårligere, lider under høyt tidspress, unøyaktigheter, klipp og lim, er Atekst en kilde til kvalitetsinformasjon på nettet.
Problemet er bare at det koster deg som privatperson 15 kroner – pluss moms – for hver artikkel du vil lese.
Vi har tidligere påpekt at dette er en meningsløst høy pris for brukerne, og vitner om enten uforstand eller grådighet både hos Retrievers eiere og avis-kunder (som deler disse 15 kronene 50/50). (...)
(Anm: Ifølge Retrievers prisliste, som fås på forespørsel, er minimumspris for et abonnement på ATEKST kroner 12 000 (2007), hvor 400 artikler ("klipp") inngår.
Det er imidlertid mulig å registrere seg i Mediearkivet - https://www.mediearkivet.no/ - og kjøpe "klippekort" på enten 4, 8 eller 45 artikler til en pris av hhv. kroner 100, 800 og 1 000, dvs. hhv. kroner 25 / 22,22 per artikkel.)
Skolers tilgang til norges mest oppdaterte samtidsleksikon på Internett (ATEKST)
Hva er Skolewebben?
skolewebben.no 22.2.2006
Skolewebben er en tjeneste som utvider ATEKST. Hos oss finner du arbeidsforslag som benytter avisarkivet. Disse arbeidsforslagene ligger under menyen til venstre, og er ment både for grunnskolens ungdomstrinn og videregående opplæring. (...)
Har du tilgang til ATEKST?
skolewebben.no 25.8.2005
Dessverre er det ikke alle kommuner og fylkeskommuer som legger til rette for sine elever og lærere, slik at disse kan bruke norges mest oppdaterte samtidsleksikon på Internett. Vi får mange gode tilbakemeldinger fra de som har tilgang. På Skolewebben og i ATEKST finner de mye godt kildestoff til arbeid i mange av skolens fag - sier de!
Følgende fylkeskommuner er abonnenter for alle sine videregående skoler:
Akershus, Buskerud,Finnmark, Hedmark, Nordland, Oslo, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold, Troms og Østfold.
Kommuner : Oslo og Kongsberg.
Enkeltskoler : Longyearbyen skole, Odda vgs og Sogndal vgs.
Skolen din har enten lagt inn sine IP-adresser og/eller fått tilsendt passord. På denne måten kan de som arbeider ved skolen og elevene bruke ATEKST både på skolen og hjemme. Det er en kontaktperson ved hver skole. Spør ledelsen / administrasjonen! (...)
- Atekst et monopol?
Sesam åpner ingen skatter
propaganda-as.no 27.7.2006
Schibsted søk fikk en vanskelig start i fjor. På 11 måneders drift i 2005, tapte søkeselskapet 38 millioner kroner.
De eneste inntektene Schibsted Søk kan vise til er beskjedne 30.000 kroner i salgsinntekter, og har et langt stykke igjen å gå for å møte driftskostnader på litt over 53 millioner kroner. (...)
Den senere tid har flere nettsteder knyttet til seg Sesam som søketjeneste, siste ut var NRK som i juni gjorde 50.000 videoklipp søkbare på Sesam. (...)
Sesam fikk 300 millioner i statsstøtte
journalisten.no 23.6.2006
Schibsteds nye søkemotor Sesam har fått 300 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, melder ANB. (...)
Fast og Sesam får 50 millioner dollar
digi.no 23.6.2006
Forskningsrådet har tildelt Fast og Sesam 50 millioner dollar for å utvikle fremtidens søketeknologi. (...)
Fast og Schibsted er blant et knippe organisasjoner som sammen har blitt tildelt 50 millioner dollar av Forskningsrådet. Pengene skal brukes til å utvikle ny og bedre søketeknologi i konkurranse med Google, Yahoo og MSN.
– Det er store ressurser vi nå får tilgang til. Sammen noen av verdens sterkeste faglige miljøer skal vi lage produkter og tjenester som vil endre det nåværende markedsbildet, sier Mikal Rohde, administrerende direktør i Sesam.no. (...)
Sesam er ikke trylleordet
morgenbladet.no 25.11.2005
(...) – Et monopol. Folk flest møter problemet i skolen. Og da via sine barn som kommer hjem for å slenge seg ned og ta ansvar for egen læring, som det heter, altså gjøre prosjektarbeid. iPod i øret, ut på nettet, klipp og kopier, bit for bit, bilde for bilde, litt wikipedia, litt reklame, litt fra nettsiden til avisa Fosnafolket og tilbake til skolen med en hjelpeløst dårlig research, en collage som læreren gir stor honnør for.
Halvparten av landets fylker har betalt Atekst for sine videregående skoler. (...)
Anita Sandberg ved Høgskolen i Oslo mener Retrievers forvaltning av avisarkivene i Atekst er et samfunnsmessig problem ettersom tjenesten som tilbys er et monopol.
– Det er gjort flere undersøkelser som viser at skoleelever, studenter, skolebibliotek og folkebibliotek ønsker tilgang til Atekst, men de har ikke økonomi til det. Selskapet Retriever har markedsmakt i den grad at de har makt til simpelthen å sette prisen. Ingen markedsmekanismer justerer den, ettersom Atekst i praksis er et monopol. (...)
Pressestøtte og økte distribusjonskostnader
Ulike tilskuddsordninger under Medietilsynet
Pressestøtte
medietilsynet.no
Pressestøtte gis i form av produksjonstilskudd til dagsaviser, støtte til minoritetsspråklige publikasjoner, samiske aviser, enkeltpublikasjoner og til informasjonsvirksomhet i politiske partier. Det gis også et særlig distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. Støtten fordeles etter særskilt forskrift for den enkelte tilskuddsordning. Samlet pressestøtte utgjør nærmere 300 millioner kroner for 2005. Storparten av den samlede pressestøtten går til landets nr. 2-aviser med opplag under 80 000 eksemplarer og lokalaviser med opplag under 6 000 eksemplarer. Pressestøtten er et sentralt mediepolitisk virkemiddel som skal bidra til å opprettholde en diffrensiert dagspresse for befolkningen. (...)
46 millioner i ekstra avisstøtte
journalisten.no 9.3.2006
En offentlig arbeidsgruppe foreslår at 46,2 millioner kroner ekstra fordeles mellom alle norske aviser i år, som kompensasjon for dyrere distribusjon. (...)
Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Medietilsynet, Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser. Tirsdag mottok Kultur- og kirkedepartementet gruppens rapport, som tar for seg de økonomiske konsekvensene for avisene som følge av sterkt økende priser, spesielt fra Posten.
Gruppens forslag til kompensasjon for den enkelte avis går fram av vedlegg 5 i rapporten, fra side 143 og utover (her finner du pdf av rapporten). (...)
Vil fjerne pressestøtten
kampanje.com 20.2.2006
Ukebrevet Mandag Morgen og redaktør Terje Osmundsen går til kraftig angrep på papir- avisenes produksjons-støtte og momsfritak. (...)
Mandag Morgen, som har en rekke betydelige næringslivsaktører på eiersiden, viser i lederartikkelen i dag til at en av pressestøttens erklærte målsetninger er å «opprettholde en differensiert dagspresse.»
– Problemet er at pressestøtten virker svært bevarende på dagens, eller snarere gårsdagens, mediestruktur. Nye medietilbud som spesielt retter seg mot grupper som ikke leser papiraviser, blant annet unge og innvandrere, blir ikke støttet, skriver Mandag Morgen.
Videre skriver Mandag Morgen at norske dagsaviser vil få 1,5 milliarder kroner i pressestøtte.
– Omtrent 20 prosent er produksjonsstøtte til spesielle «meningsbærende» dagsaviser som Klassekampen, Vårt Land og Dagsavisen, og en lang rekke «nummer 2-aviser» i distriktene. Mesteparten av kaken er imidlertid avisenes ordning med nullmoms. En viktig konsekvens av nullmomsen er at VG får omtrent like mye i subsidier som hele produksjonsstøtten for alle avisene samlet.
Mandag Morgen påpeker at medievirkeligheten er dramatisk endret de siste ti årene, og at mediebildet om ti år vil også være dramatisk forskjellig fra i dag. – Det er umulig å tenke seg at den neste konsernsjefen i A-pressen vil ha samme syn på samfunnsdebatter på internett som den nåværende konsernsjefen har. Derfor må verktøyet for pressestøtte være tilpasset en medievirkelighet i kontinuerlig forandring.
Det er nå, ifølge ukebrevet, på høy tid å revurdere pressestøtten og momsfritaket på nytt i stedet for å «fortsette å subsidiere papirindustrien, trykkeriene og avisbudene».
– Avisene har nytt godt av fritak for merverdiavgift i over 70 år, og mange har fått produksjonsstøtte i snart 40 år. Det er på høy tid å vurdere om pressestøtten kan bidra til å oppnå det grunnleggende formålet – et større meningsmangfold – på en mer hensiktsmessig måte enn å subsidiere papirindustrien, trykkeriene og avisbudene. (...)
Mugaas forsvarer milliardstøtte
kampanje.com 20.2.2006
MBL-leder Olav Mugaas slår tilbake mot angrepet på pressestøtten og momsfritaket til avisene. (...)
Vil ha dobbel pressestøtte
propaganda-as.no 6.2.2006
Morgenbladets redaktør vil ha mellom fire og fem millioner kroner i produksjonstøtte.
I fjor mottok Morgenbladet 2,1 millioner kroner i produksjonsstøtte.
Når vil redaktør Alf van der Hagen (bildet) ha mellom fire og fem millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.
Vanligvis kan ikke en avis søke om økt pressestøtte. Innenfor rammen av produksjonsstøtten tildeles avisene beløp ut fra faste kriterier. Morgenbladet ligger imidlertid ikke inn under den «vanlige» produksjonsstøtteposten. Avisen får penger fra ymseposten «Visse publikasjoner», skriver Dagensmedier.no. (...)
Årets avis
Aftenposten "Årets Avis"
aftenposten.no 7.9.2006
Uten å miste sin sjel på veien, har Aftenposten klart overgangen fra fullformat til tabloid så godt at de fortjener ærestittelen Årets Avis. (...)
"Resultatet er at avisen i 2005 er en av de bedrifter innenfor Mediebedriftenes Landsforening som kan skilte med den desidert største økonomiske forbedringen i 2005, sammenlignet med året før. Dette er en kvalitetsavis, og et forbilde for andre."
Det mener i alle fall Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
- Jeg gleder meg nesten mer over begrunnelsen enn prisen, bekjenner Aftenpostens sjefredaktør Hans Erik Matre. (...)
Aftenposten årets avis
kampanje.com 8.9.2006
Aftenposten ble i går kåret til Årets Avis i 2005 under årsmøtet til MBL i Tønsberg. Pris ble det også på Drammens Tidendes nettsavis. (...)
Veien til bedre medier
Veien til bedre medier
Journalist OLAV ANDERS ØVREBØ
aftenposten.no 21.5.2006
TREKKE LESERNE MED. Den store utfordringen for mediene er å trekke et deltagende publikum med i prosessen med å skape og utvikle journalistikken. De som lykkes med det, vil oppleve et publikum som mer enn gjerne bidrar til å løfte frem god journalistikk. (...)
Evaluere journalistikken?
Men skal mediene vinne et publiserende publikums tillit, må de møte folk i øyehøyde. Bloggeren Hans Rustad, som også ble intervjuet i prosjektet, foreslo en måte å gjøre dette på: Etablerte medier kan invitere bloggere til å evaluere journalistikken.
En annen indikasjon på at bloggere og journalister kan ha felles interesser: Norsk Journalistlags leder Ann-Magrit Austenå og Norsk Redaktørforenings generalsekretær Nils E. Øy ga i intervjuene klart uttrykk for at presseorganisasjonene vil støtte bloggere som blir utsatt for press om å røpe kilder de har lovet vern - på samme måte som journalister og redaktører får slik støtte.
Bloggernes etikk.
"Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres", heter det i journalistenes Vær varsom-plakat. Åpenhet om kildene dersom tungtveiende grunner ikke taler mot det, er en av reglene som skal styrke publikums tillit til mediene. Men en sammenligning med praksisen som har utviklet seg blant bloggere, faller ikke heldig ut for mediene.
For bloggere er det en uskrevet norm å lage lenker til relevante dokumenter og kilder man har brukt under arbeidet med innlegget. Det kan knapt sies å eksistere noen tilsvarende norm i nettaviser, som til og med gjerne siterer store deler av en artikkel fra en annen avis uten å lenke til kilden. Bloggere er også mye mer tilbøyelige til å innrømme og rette opp egne feil.
Lukket mediebransje.
Åpenhet er altså stikkord for møtet med et publiserende publikum. Det er vanlig å se mediebransjen som en av samfunnets mest lukkede, så hvordan skal den håndtere et slikt åpenhetskrav?
Mediene har bygd sin troverdighet på et sett idealer og etiske retningslinjer: Journalistikken skal være sannhetssøkende og uavhengig, og kildene skal behandles kritisk, men rettferdig. Idealene er langt fra gått ut på dato, men i en virkelighet uten publiseringsmonopol må de suppleres med noen nye.
Vilje til å slippe folk til.
Troverdighet og tillit bygges nå også gjennom dialog og åpenhet - vilje til å møte folk på like fot, vilje til å la folk delta. Etter ti år med nettjournalistikk begynner det å bli klart at nettmedier som ikke engasjerer publikum i reell interaktivitet, vil skaffe seg et stort troverdighetsproblem. En ekte samtale er selvsagt arbeidskrevende. Publikum vil gjennomskue et "interaktivt" tilbud som bare er staffasje.
Mediene må vise i praksis at de ønsker å oppnå noe med samtalen med publikum - at samtalen får innvirkning på og er en integrert del av journalistikken. Et mye omtalt eksempel på hvordan dette kan gjøres er VGs og andre mediers samarbeid med publikum etter tsunamien julen 2004, da øyenvitner og berørte bidro med bilder og informasjon og slik ble deltagere i publiseringsprosessen. (...)
Pressestøtte til nettsteder
Pressestøtte til nettsteder
Nytt svensk forslag
itavisen.no 25.1.2006
Hvis svenske Presskomittén får det som de vil, åpner nabolandet får produksjonsstøtte til rene nettpublikasjoner.
Verken norske eller svenske myndigheter gir i dag pressestøtte til rene nettaviser.
Men svenske Presskomittén har nå bedt regjeringen om å gjøre systemet teknologinøytralt, og dermed åpne for
produksjonsstøtte til elektronisk distribuerte aviser.
I forlsaget ligger det også føringer om at støtten riktignok skal justeres for å ta høyde for at nettaviser vanligvis er billigere å produsere enn trykte medier.
Kilde: Computer Sweden (...)
- Hvem eier ordene?
Sesam er ikke trylleordet
morgenbladet.no 25.11.2005
Eier ordene. I Oslo sentrum har Schibsted hulet ut et kvartal for å gi rom til sine selskaper. Knut Magne Midtbø og Anders R. Eriksen er henholdsvis Commercial Director Nordic og Content Manager for Retriever, hvori inngår som sagt Mediearkivet, hvori opptatt Atekst. (...)
Det gjelder en tanke, et faktum, og et argument: Er det ikke med i Atekst, er det ute av vår kollektive korttidshukommelse, det blir ikke sitert av andre og er for alle praktiske formål ute av den borgerlige offentlighet. Det sterkeste argument vinner ikke. (...)
Informasjon er makt. Analysen av diskursen – studiet av hva som på dette området kan sies av hvem, hvor, og med hvilken autoritet – er poenget i mastergradsoppgaven Anita Sandberg i fjor leverte for Bibliotekstudiet ved Høgskolen i Oslo, en besvarelse som nå har gjort henne til doktorgradsstipendiat. Det er i grevens tid, for biblioteksektoren lider under en skrikende mangel på folk som har kunnskap, og posisjon, til å hevde folkebibliotekstanken i en verden der Content Managers og opphavsrettsjurister har hegemoniet. Gjenbruk av elektronisk lagret redaksjonelt stoff blir enten et spørsmål om posisjonering i annonsemarkedet på nettet, eller det handler om vederlag for gjenbruk, den evige konflikt mellom i dette tilfellet skribent og distributør, som i tilfellet Jan Kokkin versus Dagens Næringsliv, som fikk sin avslutning denne uken (se egen sak). (...)
Den ideale fordring, at Staten kjøper åpen tilgang for alle, heter "nasjonal avtalelisens" og er i dag virkeliggjort ett tilfelle, for Norges del. Det gjelder British Medical Journal. Gå inn på deres nettsider, bmj.bmjjournals.com, og søk bakover i tid, og som norsk kan du gratis komme inn. Helsesektoren er så stor at det ikke var dyrere å la avtalen gjelde alle. (...)
– Hvorfor brøler ikke ABM, på vegne av menigmann om en slik adgang til Atekst? (...)
Redaktører imot. Mediebransjen selv er naturlig nok lite interessert i denne siden av saken. At man skulle gi bort arvesølvet gratis er imidlertid ikke aktuelt. Staten har betalingsevne, passord til alle blir et spørsmål om pris. Regjeringens syn på saken skal vi komme tilbake til neste uke. Siden den nye regjeringen ulykkeligvis ikke har lært av Gudmund Hernes som etter statsrådutnevnelsen bevilget seg noen uker i tenkeboksen, er det vi som må innvilge dem en Hernes-uke.
Anita Sandberg mener Grunnlovens paragraf hundre bør være i bakhodet. I det forslaget som går sin gang mot endelig vedtak, handler det ikke bare om ytringsfrihet, men også om informasjonsfrihet.
– Jeg skulle gjerne ha drøftet dette opp mot paragraf 100, sier hun og sikter til det såkalte infrastrukturkravet – som pålegger staten å legge forholdene til rette for åpen og opplyst offentlig samtale.
Det var bare Schibsted og Redaktørforeningen som i høringsutkastet til ny ytringsfrihetslov ikke støttet dette. (...)
Sesam satser på medieavhengig personkjemi
Sesam satser på personkjemi
propaganda-as.no 5.7.2006
Personkjemien var avgjørende da Schibsteds søkemotor Sesam valgte samarbeidspartner i Sverige. (...)
- Kan jobbe medieavhengig
En annen grunn til at valget falt på Fältman & Malmén er at byrået er vant til å jobbe medieavhengig.
- Det kan høres rart ut, men det er viktig for oss ettersom vi er Schibsted-eide og vil og bør derfor gå i Schibsteds kanaler. Og det har Fältman & Malmén god forståelse for, sier Du Rietz. (...)
Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.
VG – Norges beste avis
VG – Norges beste avis
Runar Døving
Prosa 2005(6)
Forestillingen om at VG er uredelig, full av feil, sprer rykter og virker fordummende, er komplett nonsens. Det motsatte er tilfellet: VG er uten sammenligning Norges beste avis, hevder forbruksforsker Runar Døving i dette entusiastiske og poengterte essayet. (...)
I målinger om avisers troverdighet svarer hele 80 prosent at de ikke stoler på VG, mens Aftenposten motsatt har en troverdighet på oppunder 70 prosent. (...)
For det er ingen tvil: VG graver mest, er grundigst, er best informert politisk, har den bredeste dekningen av klassiske nyheter og har langt mer presis desking og framfor alt et langt mer redelig forhold til kilder.
Det er statistisk bevist at VG er den beste avisen. De graver fram egne saker og holder seg til PFUs retningslinjer. Hvordan kan da VG ha en så dårlig troverdighet, og hvordan kan forestillingen om uredeligheten vedvare? (...)
Forsidens estetikk
Det er mange som synes VGs forside er stygg. Men det er, slik jeg ser det, et imponerende faglig arbeid som ligger bak VG, og særlig VGs forside.
VG har utvilsomt den mest avanserte forsiden som lages; den er på et høyt internasjonalt nivå. (...)
For oss akademikere er tekst avgjørende, men lengde har aldri vært et kvalitetskriterium i seg selv. (...)
Forakten for det enkle
(...) Forestillingen om at VG er så stor fordi de appellerer til kikking og nedrighet, er gal. Dette kan passe for Se og Hør, men VG er store fordi de er gode.
Norge trenger langt færre aviser
(...) Det største problemet i Norge er snarere at det er for mange journalister. Med en subsidiert presse har vi langt flere enn vi behøver. (...)
I befolkningen er journalistforakten sterkere enn politikerforakten. Med en presset avisøkonomi, vil kanskje også noen finne ut at graving i pressens egne overtramp kan være en lønnsom nisje? (...)
150 aviser bør legges ned
150 aviser bør legges ned
propaganda-as.no 9.12.2005
SIFO-forsker Runar Døving mener 150 norske papiraviser bør legges ned. Og kårer samtidig VG til landets beste avis.
- Forestillingen om at VG er uredelig, full av feil, sprer rykter og virker fordummende, er komplett nonsens. Det motsatte er tilfellet. VG er uten sammenligning Norges beste avis, sier Døving til Verdens Gang.
I siste utgave av fagbladet Prosa, som gis ut av Norsk faglitterær- og oversetterforening, gir Døving VG de beste skussmål for alt fra kildekritikk til layout.
- Det er hyggelig å få anerkjennelse for at VG er en avis med god kildepraksis, dette er noe vi har jobbet med i mange år. Vi legger stor vekt på å referere kilder korrekt og samtidig ha mange kilder, sier sjefredaktør Bernt Olufsen i VG til VG.
Forsker Runar Døving mener minst 150 av landets aviser med fordel kan legges ned, fordi den journalistiske kvaliteten er for dårlig.
- Man kan være uenig i hvordan VG presenterer en sak, men det som står der, er riktig, sier Døving.
Han synes det er et paradoks at Verdens Gang har lav troverdighet i befolkningen.
- Det er helt meningsløst å sammenligne VG med Se og Hør. Se og Hør lyver og manipulerer bilder, det gjør rett og slett ikke VG, hevder Døving. (...)
- PFU-leder roser VG
PFU-leder roser VG
kampanje.com 19.10.2007
Utvalgets leder, Odd Isungset, ønsker at flere redaktører og journalister skal bli flinkere til å beklage og inngå forlik. (...)
Uansett så øker antall innkomne klager, skriver Journalisten. (...)
– Saker med brudd på samtidig imøtegåelse og mangel på kontroll av opplysninger har ikke noe prinsipielt over seg, men skyldes kun slurv. (...)
- Avisopplag og leserundersøkelser
(Anm: Mens avisene fortsatt stuper, er det helt andre boller for fagpressen: Her vokser annonseinntektene både på nett og papir. Og det er lenge siden fagbladene bare var noe på papir. Snart er hver tredje annonsekrone digital. (…) Ifølge IRMs rapport for første kvartal, var den samlede annonseomsetningen for denne gruppen medier på 144 millioner kroner. Det er en vekst på 3,6 prosent mot året før. Omsetningen vokser med 10,6 prosent på nett - og faktisk med 0,7 prosent på papir også. Når digitalveksten er på «bare» 10 prosent, er det også fordi mange begynner å bli ganske digitaliserte: Nå er snart hver tredje annonsekrone på nett - andelen var 1. kvartal på 30,7 prosent, opp fra 28,8 prosent i fjor. (medier24.no 1.6.2017).)
Schibsted-avisene faller kraftig
journalisten.no 14.2.2014
Schibsteds aviser opplever opplagsfall.
VG ned 12,7 prosent i opplag i fjor. Men mediekonsernet tjener godt på sine digitale virksomheter.
Schibsted Media Group la torsdag morgen fram regnskapstall for fjerde kvartal 2013. De viser driftsinntekter på 3,9 milliarder kroner, opp fra 3,8 millioner i fjerde kvartal 2012. For hele året oppnådde Schibsted en omsetning på 15,2 milliarder kroner, som er 469 millioner mer enn i 2012.
Mediekonsernets brutto driftsresultat på årsbasis faller fra 2,0 milliarder kroner i 2012 til 1,7 milliarder kroner i fjor, i stor grad som følge av satsingen på digitale tjenester.
Mens opplags- og annonseinntektene fra papirmediene forsetter å falle betydelig, satser Schibsted vidrere på digitale rubrikktjenester verden rundt. (...)
(Anm: MBL-tallene: Lesefall på både nett og papir. Men på mobil øker alle. (journalisten.no 3.3.2015).)
Har 30.000 på VG+
kampanje.no 30.10.2013
Bygger abonnementsbase: VG-sjef Torry Pedersen startet på null for tre år siden, og har nå 30.000 betalende abonnenter. Foto: Eivor Eriksen
VG-sjef Torry Pedersen tror VG+ vil bli landets tiende største avis før året er omme.
Administrerende direktør og ansvarlig redaktør Torry Pedersen i VG var på plass på Schibsteds kvartalpresentasjon tidligere i dag for å fortelle om avishusets ledende posisjon i overgangen fra papir til digitalt.
- Det går rimelig greit for VG. Det kan overraske de av dere som leser mediekommentarer som legger overraskende stor vekt på papiravisen når vi står midt i en medietransformasjon, sa Pedersen innledningsvis.
Les mer: Runder 500 digital-millioner (...)
VG og Dagbladet taper mest
kampanje.no 19.9.2012
Stadig færre nordmenn leser papiraviser og det er løssalgsavisene VG og Dagbladet som rammes hardest. Men mobilveksten styrker mediehusene. Se alle lesertall for norske aviser her!
Papiravisene fortsetter som ventet å tape lesere, slik mange av dem har gjort i flere år.Gjennomsnittlig tilbakegang er 5,6 prosent for perioden 2010/2011 til 2011/2012. Det er det største avisene som går mest tilbake med en nedgang på 7,5 prosent i gjennomsnitt og det er løssalgsavisene Dagbladet og VG som taper mest. (...)
Taper på papiret, vokser digitalt
Bildet er ikke helsvart. De fleste mediehusene øker sin publikumsoppslutning og den relativt nye plattformen mobil øker aller mest. Det viser lesertallene for avisene/mediehusene i perioden juli 2011 til juli 2012, ifølge TNS Gallups Forbruker & Media-undersøkelse. Mediehuset VG er desidert størst av de de tradisjonelle avishusene med en samlet dekning på 2,220 millioner. Leserne er fordelt slik: Papir: 734.000. Nett: 1.794.000. Mobil: 621.000. Videre har Dagbladet en samlet mediehusdekning på 1,415 millioner lesere. Fordelt slik: Papir: 346.000. Nett: 1.172. Mobil: 343.000. Aftenposten er tredje største mediehus med totalt 1,166 millioner lesere. Fordelt slik: Papir: 610 (morgenutgaven). Nett: 711.000. Mobil: 190.000. (...)
Store forskjeller på like aviser
journalisten.no 23.2.2012
Vi har sjekket hvor mange lesere avisene mellom 5000 og 7000 i opplag har. – Mistenkelig, sier lokalavisredaktør.
Som Journalisten fortalte tirsdag er det ikke lett å forstå i hvordan opplagstallene harmonerer med lesertallene. Mens Dagbladets og Dagens Næringslivs opplag øker, faller lesertallene. I Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad har de derimot økt antall lesere samtidig som de selger færre aviser per dag. (...)
Ubegripelige avistall
journalisten.no 21.2.2012
Hvordan har det seg at opplaget til en avis går frem, samtidig som lesertallene faller? Eller motsatt.
Tallene for avisenes opplag og lesertekke kommer fra Mediebedriftenes Landsforening med hjelp av TNS Gallup på samme tid hvert år. Og hvert år blir vi forvirret.
Det burde være enkelt: Økt opplag betyr flere lesere. Lavere opplag, færre lesere. Men slik er det ikke helt. (...)
For VG er endringen i leservanene enda større. Avisen mistet i fjor nesten 22.000 aviser i opplaget sitt. Samtidig falt lesertallene med 13 prosent, eller 109.000 lesere. Disse isolert må ha vært verdt en del for annonseavdelingen i VG, for isolert sett utgjorde de 5 lesere per avis. De som sitter igjen er bare 3,6 personer per avis. For et år siden var de 3,7.
Er det slik at de som sluttet å kjøpe VG hadde flere mennesker rundt seg som kikket dem over skulderen, enn de som er igjen? Må leserundersøkelsen samkjøres med skilsmissetall for å bli forståelige? Vi er stadig forvirret. (...)
Terrorangrep økte avislesningen
journalisten.no 6.1.2012
VG fikk nesten 200.000 flere lesere.
Oppdaterte lesertall fra TNS Gallup viser at flere nordmenn plukket opp løssalgsavisene etter terrorangrepet.
VG kraftig opp
Ifølge avisbarometeret TNS utarbeider for Mediebedriftenes Landsforening (MBL) økte særlig VG lesertallene i slutten av juli-august. Før terrorangrepet hadde VG mellom 750.000 og 850.000 lesere om dagen, etter at bomben eksploderte økte lesertallet umiddelbart til over millionen (det er her tatt med en feilmargin på pluss-minus 169.000 lesere). Det er først halvveis inn i september at tallene normaliseres igjen.
Se VGs lesertallsutvikling for de tre første kvartalene i 2011 her. (...)
Papiraviser med slagside
nrk.no 16.9.2011
Aviser på papir har hatt sine glansdager. Forsiden på dagens Aftenposten viser ganske tydelig endringene som har skjedd med papiravisen de siste årene:
Dagens klart største saker, Ulykken på Hurtigruten og valgutfallet i Danmark, to saker som begge ville vært soleklare toppsaker for ti år siden er henvist til en liten venstrespalte. Begge har veket plassen for hovedsaken i dagens A-magasinet. Som er en god sak, bevares. Men den kunne i og for seg like godt stått i A-magasinet neste uke. Eller forrige uke. Aftenposten har selv gravd frem saken, og kan selv styre når den er dagsaktuell. Den er ikke en hendelsesnyhet, som de to i venstrespalten. (...)
Avisøkonomi i grove trekk
Kan de ikke bare flytte folkene over på nettet? Nei. Det er ikke så enkelt. Og ikke primært fordi nettjournalistikk krever annen kompetanse enn papirjournalistikk.
Lønnsomheten for en fungerende papiravis er en helt annen enn for nettutgaven. Det er ikke først og fremst prisen leserne betaler for avisen som gir smør på brødet for avisens ansatte og eiere. For Aftenpostens del er annonsene – kanskje særlig boligannonsene – en vesentlig del av omsetningen.
I tillegg kommer de såkalte innstikkene. Innstikk er det som var haugen med reklame for fiskeboller, støvsugere og allværsjakker som Posten ikke lenger kan lesse ut til folk som har reservert seg mot reklame. Nå ligger bunken inni Aftenposten og andre budleverte aviser. Disse innstikkene, 170 millioner pr år bare fra Aftenpostens bud subsidierer hver enkelt avis med noe slikt som 20 kroner, har jeg blitt fortalt. De opprettholder et budkorps på 1800 stk i Osloregionen.
Modellen er lønnsom så lenge abonnementstallene er slik at budet skal stoppe ved et flertall av dørene, men finner for mange folk nyhetene andre steder, er det til slutt et nivå der det ikke er mulig å holde det gående lenger. Da raser konstruksjonen. (...)
Klassekampen dunker alle
ukeavisenledelse.no 8.9.2011
Klassekampen gjør alle kapitaliststrategiene i mediehusene til skamme. De øker der alle andre taper og har noe så sjeldent som eiere som konsentrerer seg, bruker penger på papir og blåser en lang marsj i pengeslukene på nett, skriver redaktør Magne Lerø.
Klassekampen er ikke lenger en «sær greie» for de rødeste av de røde. Det er blitt en av landets beste aviser som overoppfyller målet med pressestøtten: De setter egne saker på dagsorden og levere kvalitet som går hjem hos stadig bredere lesergrupper. Derfor øker Klassekampen der nesten alle andre går betydelig tilbake.
I går offentliggjorde Mediebedriftenes Landsforening nye lesertall. Klassekampen går fram 10 prosent og har nå 77 000 lesere. For VG er lesertallene for papiravisen til å grine av. De har mistet 122 000 lesere det siste året og har nå 830 000 daglige lesere. Aftenposten mister 46 000 lesere og leses nå av 649 000 i det daglige. En av de største taperne er avisen som på mange måter ligger Klassekampen nærmest, Dagsavisen. De har mistet 10 prosent av sine lesere og leses nå av 102 000 daglig.
Lesertallene er et resultat av antall betalte abonnement pluss løssalg, det såkalte opplaget. Derfor kommer ikke lesertallene som en bombe på noen. Klassekampen ble vinneren da opplagstallene ble offentliggjort i februar. De økte opplaget med 1125 til 14390, mens for eksempel Dagsavisen mistet 2318 lesere og endte på 26 019. De andre osloavisen som får mest pressetøtte, Nationen og Vårt Land, gikk tilbake med henholdsvis 872 og 776. (...)
Torry Pedersen: - En absurd tilnærming
kampanje.no 7.9.2011
Sjefredaktør Torry Pedersen om VGs lesertallsnedgang på papir: - Selvfølgelig er papirutviklingen relevant, men det viktigste er å se på dette samlet sett.
De største papiravisene i Norge, VG, Aftenposten og Dagbladet, fortsetter å tape lesere. Det viste lesertall Mediebedriftenes Landsforening presenterte i dag. Størst er fallet for VG, som har mistet 122.000 papirlesere det siste året. Det utgjør et fall på knappe 13 prosent.
Les mer: VG og Dagbladet mister 200.000 lesere
Men når Kampanje ringer VGs sjefredaktør og administrerende direktør, Torry Pedersen, viser det seg at han er helt uenig i problemstillingen. (...)
Nest største opplagsfall siden 1998
journalisten.no 18.5.2011
Avisforsker Sigurd Høst finner trøst i at økte annonseinntekter sikrer avisene overskudd.
Det kommer fram av medieforsker Sigurd Høsts årlige undersøkelse, Avisåret 2010, om tilstanden i avis-Norge. I rapporten gjennomgås blant annet alle norske avisers opplagstall – også for aviser som ikke er medlem av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) eller Landslaget for lokalaviser (LLA).
Forsterket nedgang
Høst konkluderer med at økte annonseinntekter førte til at pessimisme ble erstattet med forsiktig optimisme i fjor. Medieforskeren mener likevel at bransjen er preget av usikkerhet som følge av internett og den uavklarte situasjon knyttet til mediestøtten.
Til tross for usikkerhet konkluderer rapporten med at avismønsteret er stabilt. Det var ingen avisdød i Norge i fjor. Antallet aviser økte med en til 226, mens antallet utgiversteder gikk ned med en til 186. (...)
Se, som VG stuper
na24.no 13.5.2011
VG-sjef Torry Pedersen står overfor formidable utfordringer. (...)
Tabloidens inntjening stuper. Nå vurderer avisen å sette opp prisen igjen.
VG har tidligere blitt forbigått som Norges største avis av Aftenposten. Nå fortsetter det dramatiske fallet i inntekter og resultater.
Vurderer å sette opp prisen
I første kvartal falt omsetningen på løssalgsaviser med 6 prosent fra samme kvartal i fjor. Da har VG samtidig satt opp prisen på løssalgsaviser.
Ser vi antallet aviser som selges, så har det falt med hele 12 prosent på ett år. Altså en dramatisk nedgang. For å kompenser for inntektsfallet, så vurderer avisen å sette opp prisen nok en gang. (...)
VG faller kraftig
kampanje.no 13.5.2011
VG-opplaget falt med nærmere 30.000 eksemplarer i første kvartal.
VG hadde et gjennomsnittlig opplag på 207.620 i første kvartal. Det er en nedgang på 29.546 eller 12,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det viser ferske tall som Schibsted legger fram i forbindelse med kvartalspresentasjonen i morgentimene fredag.
Lørdagsutgaven hadde i snitt et opplag på 202.133 eksemplarer, en nedgang på 7.239 3,5 prosent.
Opplagsfallet rammer VGs inntekter hardt. Løssalgsavisens opplagsinntekter falt med 6,3 prosent til 268 millioner i første kvartal. Også annonseinntektene til VGs papiravis krympet i første kvartal: Ned 13,9 prosent til 87 millioner kroner. Årsaken til annonsefallet er mindre volum og prispress, ifølge Schibsted. (...)
Aftenposten størst igjen etter 30 år
kampanje.no 18.2.2011
Aftenposten er nå landets største avis. Det viser tall mediekonsernet Schibsted legger fram i morgentimene. Se alle opplagstallene for VG og Aftenposten.
Som ventet viser nye opplagstall at Aftenposten ble større enn VG i 2010 . VG gikk forbi Aftenposten og ble Norges største avis i 1981. Gjennomsnittsopplaget for 2010 viser at Aftenposten har gjenerobret denne posisjonen med en margin på ca. 6.500 eksemplarer.
Dette er tallene:
•Aftenposten, morgen, hverdager 239.831 (243.188)
•Aftenposten Aften, hverdager 105.012 (111.566)
•Aftenposten, søndag 210.608 (212.835)
•Verdens Gang, hverdager 233.295 (262.374)
•Verdens Gang, søndag 206.646 (221.349)
Aftenpostens ledelse fryder seg over å være størst. (...)
Her avisenes lesertall: VG og Dagbladet faller mest
kampanje.no 15.9.2010
VG og Dagbladet har tapt 220.000 lesere på ett år. Her finner du lesertall for alle aviser.
Trenden er klar: Papiravisene fortsetter å miste lesere og det er løssalgsavisene VG og Dagbladet som taper flest. Men også store abonnementsaviser i Media Norge, som for eksempel Aftenposten, nisjeaviser som Dagens Næringsliv, Finansavisen og nummer to-aviser Bergensavisen har nå færre lesere enn for ett år siden.
Det viser ferske lesertall offentliggjøres i morgentimene i dag. Det er TNS Gallup som har gjennomført lesertallundersøkelsen Forbruker & Media på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). (...)
Flere klarer dagen uten VG
dn.no 14.9.2009
VG har mistet 76.000 daglige lesere det siste året. (...)
I helårsundersøkelsen som TNS Gallup gjorde i februar hadde VG 1.155.000 lesere.
På lørdager var VGs lesertall 1.303.000, fra 1.384.000 et år tidligere, og fra 1.345.000 i februar-undersøkelsen. (...)
Færre leser aviser
aftenposten.no 15.9.2009
Tall fra årets leserundersøkelse viser at avisene stadig mister lesere. De smale avisene klarer seg best. (...)
SISTE: Dagbladets nedtur fortsetter
kampanje.no 27.8.2009
Opplaget til Dagbladet faller fortsatt kraftig og nærmer seg 100.000.
Berner Gruppen, som eier og utgir Dagbladet, måtte tåle at omsetningen falt i første halvår sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. (...)
Opplaget på hverdager i første halvår ble 106.073 eksemplarer, 18.384 eksemplarer ned fra første halvår i fjor. Tilsvarende gikk opplaget på lørdager ned med 26.495 eksemplarer til 190.385 eksemplarer og opplaget på søndager ble redusert med 18.377 eksemplarer til 91.583 eksemplarer. (...)
Reagerer kraftig på avis-tall
kampanje.no 23.2.2009
Spriket mellom opplagstall og lesertall får konkurrenter til å reagere og etterlyser en reaksjon fra ANFO og MIO. - Fullstendig ubegripelig, lyder én dom. (...)
Forrige uke kom det nye lesertall for avisene, og blant annet viste tallene at Aftenposten mistet 2.600 i opplag, men fikk over 12.000 nye lesere i fjor. VG-opplaget på sin side falt med 8,9 prosent og heller ikke løssalgsavisen fikk samme utslag. De gikk tilbake 4,8 prosent. (...)
Opplag og lesing hver sin vei
kampanje.no 18.2.2009
Aftenposten mistet over 6.000 i opplag, men fikk over 12.000 nye lesere i fjor. - Det er ingen direkte sammenheng, sier TNS Gallup. (...)
Her er alle opplagstallene
kampanje.no 17.2.2009
Her finner du alle opplagstallene! VG og Dagbladet taper mest. (...)
Her er VG-tallene!
kampanje.no 17.2.2009
(...) I 2008 nådde VG 53,2 prosent av befolkningen om legger papir og nett til grunn. Det er oppgang på fra 50,8 prosent i 2007, og nå har VG satt seg et internt mål om nå nå 60 prosent av befolkningen i løpet av 2012.
- Dette er et ambisiøst mål, sier sjefredaktør Bernt Olufsen i VG til egen avis.
Opplagstallene for papirutgaven er uansett blodig og verst går det utover lørdagsutgaven som falt med hele 30.525 eksemplarer hver lørdag. Like fullt selger VG lørdag hele 377.921 aviser hver helg.
Hverdagsopplaget falt med 25.196 aviser og er nå godt under 300.000 eksemplarer. I 2008 ble snittet 284.414 daglig solgte aviser.
- Papiravisen har hatt et betydelig opplagsfall, men lesertallene faller bare halvparten så sterkt som opplagstallene skulle tilsi, sier Olufsen. (...)
Papiravisens snarlige død?
Kåre Valebrokk - Spaltist i Aftenposten
aftenposten.no 8.2.2009
Det vekker naturlig nok oppsikt at Schibsteds konsernsjef, Kjell Aamot, spår at den betalte papiravis vil være død innen 20 år. Han er ikke den første som sier det. Heller ikke den siste. (...)
Uhyggelig tydelig.
Papiravisenes største problem er konkurransen fra deres egne nettaviser. Det ble uhyggelig tydelig etterhvert som finanskrisen utviklet seg. For alle som ønsket å holde seg godt oppdatert, falt avisene totalt igjennom. Tingene skjedde for raskt til at avisdeskene, trykkeriene, transportørene og avisbudene kunne holde følge. Dagen i dag er i så måte illustrerende. Når Kristin Halvorsens nye kraftpakke legges frem, kommer nettavisene til å beherske nyhetsbildet alene. Men det er bare halve bildet. (...)
En annen, kanskje enda viktigere, er at det stort sett er avisene som leverer de virkelig tunge nyhetene (de såkalte gravesakene). Men hvor lenge det vil vare, er et åpent spørsmål. Den dag nettavisene får like store redaksjonelle ressurser som avisene og i tillegg får reparert sitt mulige troverdighetsproblem, kan mye skog bli spart. Men hittil har betalingsmodellene på nettet satt en effektiv stopper for det. (...)
The Wall Street Journal og New York Times, to av de sterkeste merkenavn i den internasjonale avis- og nettflora, prøvde uten suksess. Det viste seg langt enklere å få annonsører til å betale for antall brukere enn å få abonnenter til å betale for innholdet. Andre kjente mediebedrifter har forsøkt det samme, men gitt opp. De få som har klart det, leverer så høyt spesialiserte tjenester at de ikke representerer noen alvorlig trussel for dagsavisene. Dermed fortsetter kampen: Nettet står for hastigheten, papiravisene for troverdighet og de tunge, ressurskrevende egennyheter. (...)
I overgangen fra brukerbetalt til annonsørbetalt innhold flyttes makten over innholdet gradvis over fra brukerne til annonsørene. Og annonsører gir ikke ved dørene. De vil ha valuta for annonsekronene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det kommer til å bli vanskeligere å opprettholde journalistisk kvalitet og redaksjonell uavhengighet i en verden hvor det er annonsørene som betaler redaktørenes og journalistenes lønninger, enn det er i en verden hvor brukerne tar halve regningen. (...)
Den siste lure tanke er ikke tenkt. Jeg tror det er fullt mulig å finne en driftsmodell som muliggjør et fortsatt liv side om side med nettet og langt utover 20 år. (...)
Andre krymper også
e24.no 13.1.2009
Aftenposten har også krympet i løpet av det siste året.
I går var Aftenpostens tre deler på totalt 72 sider. Mandag 14. januar i fjor var avisen på 88 sider.
- Årsaken er at det er færre annonser. Vi har også gjort et par grep som gjør at det er et par færre sider redaksjonelt, sier konstituert sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten.
Dagbladet var i går på 56 sider. Ifølge ansvarlig redaktør Anne Aasheim har avisen et sideantall som i snitt ligger godt over 64. (...)
Lite annonser gir tynn avis
dn.no 13.1.2009
De siste par mandagene har Dagens Næringslivs mandagsavis bare hatt 32 sider.
Sjefredaktør Amund Djuve sier til VG at det er mangelen på annonser som gjør en av landets dyreste aviser så tynn.
- Blir det flere annonser blir det flere sider, sier Djuve til VG.
Han sier annonsørene er mindre interessert i å annonsere i mandagsutgaven enn i de andre utgavene.
- Det har vært slik i alle år at mandagsavisen er den utgaven med færrest sider, sier Djuve til VG. (...)
Milepæl for nettavis
na24.no 12.1.2009
LA Times kan nå dekke alle sine redaksjonellle kostnader via nettsalget.
For i en epost skriver redaktør Russ Stanton i storavisen på USAs vestkyst at han nå kan dekke lønningene til alle journalistene - både på nettet og i papirutgaven - med omsetningen på websiden.
- Sett ut fra der vi var for fem år siden, tror jeg ikke noen hadde trodd at denne dagen ville komme. Men nå er vi der, fastslår han. (...)
Internett-nyheter passerte papir-nyheter
hegnar.no 30.12.2008
Flere foretrekker internett som nyhetskilde ovenfor aviser for første gang.
I en undersøkelse gjennomført av Pew Research Center i USA, svarte 40 prosent av de spurte at de får majoriteten av sine nyheter gjennom internett. I samme undersøkelse svarte 35 prosent at avisene fortsatt var deres primære nyhetskanal. Dette er første gang i denne undersøkelsen at internett er en viktigere nyhetskanal enn aviser. (...)
Spår tynnere papiraviser i Norge
kampanje.no 11.12.2008
– Halvparten av det som står på trykk i norske aviser, burde ikke vært der, mener førsteamanuensis i journalistikk, Jo Bech-Karlsen og spår tynnere aviser. (...)
Tabloidavisene faller videre
kampanje.no 10.12.2008
Opplagstall viser markant tilbakegang for VG og Dagbladet.
Aftenposten opplyser i dag at de har fått tak i tall som hittil ikke har vært offentliggjort. Der kommer det frem at løssalgsavisene Dagbladet og VG opplever til dels dramatisk tilbakegang. (...)
- Helgeavisene vil fortsette å falle
kampanje.no 23.9.2008
VG og Dagbladet faller mest på lørdagene og alle søndagsaviser i Norge går tilbake. - Dette vil fortsette, sier VG-direktør Torry Pedersen. (...)
Her er tallene til noen av lørdagsavisene:
• VGs lesertall falt med 65.000 til 1,354 millioner
• Dagbladet falt 55.000 til 969.000
• Aftenposten falt 6.000 til 723.000
• Dagens Næringsliv økte 7.000 til 333.000
Også lesingen av søndagsavisene faller. Ifølge «Forbruker & Media» har alle målte søndagsaviser færre lesere nå enn for ett år siden. (...)
- Media Norge er vinneren
kampanje.no 24.9.2008
De fire regionavisene som sammen utgjør det nye aviskonsernet Media Norge holder på leserne. (...)
Stavanger Aftenblad (+ 3.000) og Fædrelandsvennen (+ 2.000) øker sammenlignet med undersøkelsen som ble gjort for ett år siden. Bergens Tidende holder seg stabilt (+ 1.000), mens Aftenpostens morgenutgave går marginalt tilbake (- 2.000). (...)
Aften større enn Dagbladet
kampanje.com 18.6.2008
Aften var landets tredje største avis i første kvartal. Lokalutgaven har passert Dagbladet med over 6.000 aviser. (...)
Vinnere og tapere i avis-Norge
kampanje.no 14.2.2008
Dagbladet ble den store opplagstaperen i norsk presse i fjor mens VGs fall bremser etter fem år med nedgang. Se opplagsutviklingen til avisene i 2007. (...)
Oppsummert: VGs opplag har krympet med 78.000 på fem år, en nedgang på 19,9 prosent. Dagbladet må tåle et fall på 28,7 prosent, fra 191.000 til 137.000. Dette viser at Dagbladet har tapt mer enn VG, og avisens markedsandeler i det norske løssalgsavismarkedet blir stadig mindre. (...)
VG samler halve Norge
vg.no 14.2.2008
(...)
I 2007 leste over 50 prosent av befolkningen over 12 år VG. Kraftig økning på nettet og bremset opplagsfall sikret 2 millioner lesere. (...)
Avisvinnerne og taperne
kampanje.com 17.9.2007
Her kan du se hele «Topp ti»-listen over lesertallsvinnerne og lesertallstaperne. Se hele rapporten fra TNS Gallup. (...)
Samlet sett er det en tilbakegang for de største avisene. Men det er verdt å merke seg at flere av de store regionavisene går frem. (...)
Valla reddet VG
imarkedet.no 22.3.2007
Valla-saken bidrar til at VG har dempet opplagsfallet kraftig i årets første tre måneder.
De eksakte opplagstallene er ikke kjent, men Valla-saken bidrar til at VG har dempet opplagsnedgangen kraftig i årets tre første måneder, melder Aftenposten.
– Det blir langt bedre i år enn i fjor, sier VGs personal- og informasjonsdirektør Øyvind Næss til avisen. (...)
– Papiravisene blir fortsatt reddet av de store sakene, ser det ut til, sier professor Martin Eide ved institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. (...)
- Misvisende MiO tall
propaganda-as.no 30.1.2007
- Det blir tullete og misvisende å tro at MiOs tall for reklameomsetning gir hele sannheten. (...)
TV er reklamevinneren
propaganda-as.no 30.1.2007
De kommersielle TV-kanalene var vinnerne i reklameomsetning i fjor. Sjekk hvor mye de dro inn fra mediebyråene. (...)
Tabloidene kraftig tilbake
kreativtforum.no 18.9.2006
Lesertallene til VG og Dagbladet går kraftig tilbake. Også Aftenposten er blant taperne. Se lesertallene til alle avisene her. (...)
ØR vinner - Kapital taper
propaganda-as.no 7.6.2006
Kapital mister hele 8000 lesere blant ledere, mens Økonomisk Rapport får 8000 flere. Det viser MMIs fagpresseundersøkelse. (...)
Dagbladet mister 12.000 lesere mens VG mister 3.000 lesere blant lederne. Dekningsgraden går dermed ned med henholdsvis 3,4 og 1,7 prosent.
Samtlige datablader går tilbake, med unntak av Dagens IT, som nyter godt av samarbeidet med sin nye eier, Dagens Næringsliv. (...)
Nettet snører seg for papiravisene
aftenposten.no 27.5.2006
Dagbladets nettutgave, dagbladet.no, har nå passert sin storebror papiravisen i antall daglige lesere. VGs nettutgave puster sin avis i nakken.
Ifølge TNS Gallups store multimedieundersøkelse Forbruker & Media har nå Dagbladets nettavis, kanskje som den foreløpig første i verden, tatt igjen sin egen papiravis i antall daglige lesere.
I 1. kvartal 2006 er tallet fra undersøkelsen for Dagbladets nettavis 791 000 lesere, mens det offisielle lesertallet for papiravisen er 780 000. I 1. kvartal 2005 var lesertallet for nettavisen 634 000 og 788 000 for papiravisen.
VGs nettavis registrerer nå 1,1 millioner daglige lesere og er Norges største nettavis, en fremgang på nær 100 000 siden årsskiftet, mens de ferskeste tallene for antall lesere daglig av papirutgaven er 1,33 millioner - omtrent det samme som ett år tidligere. (...)
Aftenposten faller kraftig igjen
kampanje.com 15.5.2006
(...) Fra 1999 til 2004 falt opplaget til Aftenposten hvert år, bortsett fra en ørliten vekst i 2002. Veksten på nesten 3.000 eksemplarer i fjor kan forsvinne med fallet i år.
Tallene for første kvartal er ingen sengelektyre for Aftenposten-toppene: Etter tredje kvartal har morgenutgavens opplag falt med 8.091 eksemplarer til 251.552. Opplaget for 2006 var 252.716, en økning 2.855. Fortsetter nedgangen inn i neste år, vil det spøke for det meget offensive målet om leservekst på 80.000 over tre til fem år. Tallene for Aftenposten Aften er ikke penere: Ned 6.583 eksemplarer til 140.798 i første kvartal. (...)
Færre kjøper Aftenposten
dagbladet.no 13.5.2006
OVERLEVER: Også Aftenposten må tåle en betydelig opplagsnedgang, registrerer mangeårig administrerende direktør, Olav M. Mugaas. Han tror likevel Aftenposten vil klare seg bedre enn de store løssalgsavisene. (...)
Verd å merke seg er at aftenutgaven, som nylig er redesignet, faller minst like kraftig. Sammenliknet med første kvartal i fjor er nedgangen på vel tre prosent for Aftenposten. Aften har falt hele 4,5 prosent. (...)
Tinius: – Jeg skjønner ikke det som skjer i VG
kampanje.com 12.5.2006
Tinius Nagell-Erichsen er overrasket over det kraftige opplagsfallet i VG. – Jeg skjønner ikke hva som skjer, sier Schibsted-eieren til Kampanje. Mediemogulen tror ikke nedskjæringene vil svekke avisens kvalitet.
Tinius Nagell-Erichsen innrømmer åpent at han synes det er vanskelig å gi en god analyse av det kraftige opplagsfallet som rammer en av de største suksessbedriftene i konsernet. (...)
Avissalget faller og faller
tv2.no 8.5.2006
De siste årenes fall i det norske avisopplaget minner om utviklingen i USA - med drøye ti års etterslep.
Siden 1999 har avisopplaget i Norge falt smått om senn hvert år. I 2005 falt opplaget med 2,4 prosent.
Denne trenden er den samme man ser på det amerikanske avismarkedet. Men der har den pågått i nesten 20 år. Hvert eneste år siden 1987 har samlet opplagstall for amerikanske dagsaviser vært litt lavere enn året før.
Mandag kom det tall fra bransjeorganisasjonen Newspaper Association of America som viste et opplagsfall på 2,6 prosent på ett å frem til 31. mars i år. (...)
- Papiravisenes storhetstid er over
propaganda-as.no 3.5.2006
Avisenes storhetstid på papir er over, mener professor i journalistikk Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo.
Digital publisering, web-TV og nye nettportaler blir stadig viktigere for de største medieaktørene i Norge. Dette kan gå på bekostning av kildekritikken, samtidig som det er en erkjennelse av at papiravisenes storhetstid er over, mener Allern.
- Ja, det tror jeg. Det vil alltid være slik at mediene når en topp før de går nedover igjen, for så å stabilisere seg på et litt lavere nivå. Det er dette som nå skjer med de største medieaktørene. Web-TV og økt satsing på nettavisene er deres måte å tilpasse seg denne utviklingen, sier Allern til Trondheim-studentenes avis Under Dusken. (...)
Tabloidene stuper videre
kampanje.com 18.4.2006
Opplagsfallet fortsetter for de britiske tabloid-avisene. Rupert Murdochs The Sun får også merke nedgangen og hadde i mars sitt laveste opplag på 32 år.
Det samlede opplaget til de britiske tabloidavisene, ofte kalt «red tops», har ifølge Brand Republic aldri vært lavere. I mars falt opplaget for de tre daglige tabloidene under seks millioner eksemplarer for første gang, fra 6,04 millioner i februar til 5,97 millioner i mars.
Også Rupert Murdochs markedsleder, The Sun, får nå merke nedturen. Skandaletabloiden gikk på et opplagsfall på 1,09 prosent i mars og fikk dermed notert sitt laveste opplag på 32 år med 3,11 millioner eksemplarer. (...)
VG-opplaget stuper
aftenposten.no 24.3.2006
Schibsted-sjef Kjell Aamot legger igjen frem en smørbrødliste med skuffende nyheter, og aksjen faller klart. VG er i trøbbel.
Schibsted holder i dag presentasjon for investorer i Paris, men nyhetene som er kommet så langt overbeviser ovehodet ikke:
Opplagsfallet i VG fortsetter, og er nå 30.000 mindre enn samme periode i fjor. Etter det Aftenposten erfarer, lå snittopplaget i ukene 7-10 like under 300.000.
Det slår også inn på annonseinntektene i et ellers sterkt marked: Inntektene er redusert med 10 prosent. (...)
Lesertallene sank i 2. halvår
propaganda-as.no 15.3.2006
Ikke uventet gikk lesertallene for ukeblader og magasiner ned fra 1. til 2. halvår i fjor. Se og Hør Weekend er nå nesten like stort som Her og Nå. Se de ferske lesertallene.
I dag ble lesertallene for ukeblader og magasiner for 2. halvår 2005 offentliggjort. (...)
Tar grep om lesertall
propaganda-as.no 10.3.2006
Etter et oppvaskmøte mellom Mediebedriftenes Landsforening, Mediebyråenes interesseorganisasjon og TNS Gallup blir det tatt grep om lesertallsundersøkelsene. (...)
Møter lesertall-kritikk med faglig råd
kampanje.com 9.3.2006
Den kraftige kritikken mot avisenes lesertall får konsekvenser. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er innstilt på å etablere et faglig råd som kvalitetssikrer tallene. (...)
Avisene slår sammen tall fra nett og papir
propaganda-as.no 8.3.2006
PR-bransjen reagerer på hva de synes er misvisende lesertall. Grunnen er en sammensmeltning av resultatene på nett og papir.
Opplagstallene har i det siste gått ned, men fremdeles viser leserundersøkelsene en sterk vekst. Grunnen er en sammensmeltning av lesertall fra både papir og nett. PR-bransjen mener pressen gjør seg selv en bjørnetjeneste. (...)
Fører annonsørene bak lyset
Også Seniorrådgiver Hans Geelmuyden, i Geelmuyden.Kiese mener at avisene fører annonsørene bak lyset. (...)
Refser medienes leserundersøkelser
kampanje.com 7.3.2006
Markedsdirektør Arve Heltne i Lilleborg er skeptisk til avisenes lesertallundersøkelser og mener mediene er altfor sentrale i arbeidet med selve undersøkelsen.
Etter at flere aviser med opplagsfall har lagt frem tall som viser vekst i lesermassen har flere kritiske røster latt seg høre. Til Dagens Næringsliv i dag følger landets mektigste annonsør, markedsdirektør Arve Heltne i Lilleborg, opp kritikken. Heltne tar ikke avisenes lesertallundersøkelser for god fisk og mener mediene selv er altfor sentrale i lesertallundersøkelsen. (...)
Vil ha kontrollinstans for medieundersøkelse
kampanje.com 6.3.2006
Bakgrunnen er kritikken Arne Inge Christophersen i Initiative Universal retter mot avisbransjen i forhold til bransjens bruk av lesertall i en tid med kraftig synkende avisopplag.
– Hele bransjen må nå jobbe mye mer alvorlig med hvorvidt estimatene på lesertall er korrekte eller ikke, sier Danielsen.
Arne Inge Christophersen har etterlyst bedre målemetoder og større presisjon i forhold til avisenes omgang med lesertall.
– Det er beklagelig at Christophersen mistenkeliggjør inntektsgrunnlaget til avisbransjen på en så lettvint måte, sier Danielsen. (...)
Mediebyråer tror ikke på lesertall
kampanje.com 3.3.2006
Når papiravisene melder om stadig flere lesere samtidig som opplaget fallet, blir mediebyråene skeptiske.
Flere papiraviser som blant annet VG, Aften og Stavanger Aftenblad kunne melde om flere lesere i fjor på tross av at opplaget falt dramatisk. Dette er mediebyråene skeptiske til, kommer det frem i Dagens Næringsliv (DN) i dag.
– Jeg får ikke mediematematikken til å gå i hop, sier administrerende direktør Arne-Inge Christophersen i Initiative Universal Media til DN. Han tenker da på lesertallsundersøkelser som avisene selv legger frem.
Christophersen får støtte av strategisk rådgiver Pål Drage i Mediacom, som ser et sprik mellom den påståtte dekningen og den faktiske lesningen.
– Når vi gjør evalueringer i etterkant, er det ofte et for stort gap mellom den teoretiske dekningen og oppmerksomheten dekningen har vist seg å generere i den virkelige verden, sier han til DN.
Administrerende direktør i Aftenposten, Olav Mugaas og administrerende direktør i VG Rolv Ryssdal sier til DN at de er med på å etablere en dialog om lesertallsundersøkelsene dersom mediebyråene ikke tror på dem. (...)
- Avistallene er forhistoriske
propaganda-as.no 24.2.2006
Avisenes lesertall er forhistoriske i forhold til andre mediers målestandard, sier medierådgiver Arne-Inge Christophersen.
Mediebedriftene har nylig presentert opplags- og lesertall for fjoråret. Det er særlig lesertallene mediebyråene er opptatt av på vegne av annonsørene.
Arne-Inge Christophersen, administrerende direktør i mediebyrået Initiative Universal Media og leder i Mediebyråenes interesseorganisasjon (MIO), er alt annet enn imponert over tallmaterialet fra de trykte mediene.
- De dataene man nå presenterer er forhistoriske i forhold til andre mediers målestandard, sier Christophersen.
- Vi trenger definitivt mye bedre verktøy og dokumentasjon for avisene, sier han. (...)
Matre: - Naturlig med angst
propaganda-as.no 20.2.2006
Aftenpostens sjefredaktør, Hans Erik Matre, mener at breddeavisen vil være viktig i mange år fremover. Han tror ikke på Aftenposten som noen eliteavis.
Men Matre tror angstperioden papiravisene opplever nå er helt naturlig.
Etter at Mediebedriftenes Landsforening presenterte leser- og opplagstall på avisene på fredag synes tendensen klar: Papiravisene er svært engstelige for fremtiden. Særlig har det gått hardt for seg i opplagstallene til løssalgsavisene.
Trenden blir tydeligere for hvert år. Løssalgsavisene stuper, abonnementsavisene står noenlunde stille, og noen av nisjeavisene har vekst. (...)
Ingen elite
- Jeg tror at breddeavisen er viktig. Avisen tar rollen som fellesarena, og blir mindre eliteavis. Jeg tror ikke eliteavistankegangen vil slå an i Norge, sier Matre.
På pressekonferansen der opplags- og lesertallene ble presentert sa Matre at det var helt naturlig at det ble angst i bransjen i det et teknologisk fremskritt kom.
- Dør litt
- Jeg ser ikke på nettet som trusselen mot papiravisene. Hver gang noe slikt skjer legger mediet seg ned og dør littegrann. Det skjedde med radio og det skjedde med TV, men det er ikke slik, det blir en angstperiode, helt til man snur opp ned og ser - du verden hvilke muligheter det ligger i dette nettet. Det egner seg strålende for nyhetsjournalistikk. Det er raskere enn avis og mer visuelt enn TV. The empire strikes back, og vi gjør det med stor kraft, smiler Matre. (...)
Dagbladet kraftig ned
propaganda-as.no 10.2.2006
En kraftig nedgang i opplagstallene og et tosifret millionbeløp i underskudd tvinger frem et ekstraordinært styremøte Dagbladet. Se tallene.
- Jeg kan bekrefte at nedgangstallene er omtrent på nivå med VG, sier administrerende direktør i Dagbladet, Anders Skogvold, til Propaganda.
Etter hva Propaganda erfarer opplevde Dagbladet en opplagsvikt på over 20.000 per gjennomsnittlige hverdag og lørdag, mens søndagsopplaget endte på 152.000. (...)
Tabloidene er for kjedelige
kampanje.com 1.2.2006
Det er forklaringen på at Se og Hør weekend som det eneste av det store kjendisbladene øker opplaget, ifølge sjefredaktør Odd Johan Nelvik.
42 av 64 titler tilknyttet Foreningen Norsk Ukepresse faller i opplag, og for tabloidavisene VG og Dagbladet peker opplagsspilene fortsatt nedover. Blant de store kjendisbladene er det bare Se og Hør weekend, som kommer ut på fredager, som går fram, mens både Se og Hør og Her og Nå faller på tirsdager.
Forklaringen er ifølge sjefredaktør og forlagsdirektør Odd Johan Nelvik ikke at det norske folk er blitt lei kjendiser, tvert imot.
– Nei, folk er ikke lei kjendisstoff, sier han med et solid trykk på nei. (...)
Tabloidfall i Storbritannia
kampanje.com 12.12.2005
Opplagsfallet fortsetter for de britiske tabloid-avisene, og i november opplevde samtlige tabloider opplagsfall. Totalt falt tabloid-opplaget med 69.000 eksemplarer.
Salgstallene for den mindre seriøse delen av britisk presse fortsetter ned, melder MediaGuardian. I november opplevde både The Sun, the Daily Mirror og the Daily Star nok en gang et fall i løssalget, og totalt falt de tre avisenes opplag med 68.881 eksemplarer.
For søndagsutgavene var november enda tøffere. Totalt falt opplaget til de tre tabloidavisenes søndagsutgaver med hele 121.244 eksemplarer forrige måned.
Opplagsfallet var verst for the Daily Star og søndagsutgaven, som falt med henhodsvis tre og to prosent, viser tall fra Audit Bureau of Circulations. The Daily Mirror og the Sun opplevde et fall i opplaget på én prosent, mens deres respektive søndagsutgaver gikk tilbake 2,5 og fire prosent. The News of the World fikk et opplagsfall på én prosent. (...)
Lokalaviser
Opplagsvekst for aviser
propaganda-as.no 15.2.2006
Lokalavisene kan vise til en oppsiktsvekkende sammenhengende opplagsvekst i 14 år på rad. Mest vokser Vestavind med Ellen Tveit i tet.
Også det siste året har de lokale fådagersavisene i Norge styrket posisjonen de har i lokalsamfunnene landet rundt. Lokalavisene tilsluttet Landslaget for Lokalaviser (LLA) har i gjennomsnitt økt opplaget med 0,7 prosent det siste året.
- Lokalavisene er limt i sine lokalsamfunn, en møteplass både for informasjon, debatt og handel. Den positive utviklingen er ikke minst et resultat av godt arbeid av få, men entusiastiske medarbeidere i avisene. Lokalavisene har dessuten fått en kraftig kvalitetsheving det siste tiåret. Det viser også igjen på opplaget, sier generalsekretær Rune Hetland i LLA i en melding. (...)
Jevn og langvarig fremgang
54 LLA-aviser har fremgang, mens 38 aviser har gått tilbake fra 2004 til 2005.
Med et samlet opplag på 324.822 eksemplarer har LLA-avisene til sammen rundt én million voksne lesere.
Landslaget for Lokalaviser (LLA) er organisasjonen for rundt 100 av lokalavisene i Norge. (...)
Kjendisblader/kjendisjournalistikk
-Kjendismarkedet snart mettet
propaganda-as.no 31.1.2006
- En netto nedgang for kjendisbladene Se og Hør og Her & Nå forteller at markedet for kjendisjournalistikk snart er mettet, sier medierådgiver Arne-Inge Christophersen. Han er mest imponert over at Hjemmet holder stand.
Opplag ukepresse 2005: Her er tallene
propaganda-as.no 31.1.2006
Se opplagsutviklingen for alle magasiner og ukeblader her. (...)
Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.
Strategiske analyser og studier av medieutviklingen
Kronprinsen trekker seg
ukeavisenledelse.no 26.1.2007
Kristelig Folkepartis kronprins – og partiets andre nestleder – Knut Arild Hareide, trekker seg fra nestledervervet til fordel for jobben som organsasjonsdirektør i Schibsted ASA. (...)
Hareide tilbake til Schibsted
kampanje.com 9.12.2005
Etter flere år i politikken vender tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide hjem igjen til selskapet han begynte som trainee i. Hareide er tiltenkt en jobb som prosjektutvikler i Schibsted.
Knut Arild Hareide begynner som prosjektleder i Schibsted ASA. Han vil arbeide med strategiutvikling i konsernet og vil rapportere til konserndirektør Birger Magnus, heter det i en melding fra Schibsted.
Ansvarsområdet vil blant annet være interne strategiske analyser og studier av medieutviklingen generelt.
Hareide begynte som trainee i Schibsted 1997 etter endt utdannelse som siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han var deretter forretningsutvikler i Schibsted. Deretter bar det over i politikken for Hareide som ble statssekretær for finansminister Per-Kristian Foss i oktober 2001.
Fra juni 2004 til oktober 2005 var Hareide miljøvernminister under Bondevik-regjeringen nå sist.
Det regjeringsoppnevnte karanteneutvalget har nå Hareides sak til behandling. Endelig tidspunkt for når Hareide tiltrer sin stilling i Schibsted vil bli bestemt når konklusjonen fra utvalget foreligger. (...)
Aftenposten-sjef er årets markedsanalytiker
propaganda-as.no 22.11.2005
Aftenpostens analysesjef, Pål Børresen, er kåret til årets markedsanalytiker, i en internasjonal konkurranse. Nå får han reise på studietur til USA.
130 analysemiljøer fra aviser og magasiner verden over deltaker i den årlige kåringen fra RAM.
I juryens begrunnelsen står det blant annet: ”His strong dedication renders him fearless in the face of conventional wisdom.”
RAM er et web-basert målesystem spesielt utviklet for måling av annonser, innstikk, bilag og redaksjonelt innhold i aviser. Tester gjennomføres samme dag som annonsene står i avisen. Et representativt utvalg av Aftenpostens lesere gir oss svar på hvor mange som leste den aktuelle utgaven av avisen, om de la merke til annonsen, hvordan den påvirket leseren og i hvilken grad den motiverte for kjøp. (...)
Aftenposten har via analyseavdelingen jobbet med RAM siden lanseringen av tabloiden, og var det første store avishuset i Norge som startet med RAM. (...)
Markedsstyrt "informasjonsovertak"
Kunnskap i Googles tid
morgenbladet.no 9.12.2005
– Kunnskapsressurser ligner for tiden et privatisert landområde, der vi som ikke eier må betale om igjen og om igjen for bruken, sier Tord Høivik, førsteamanuensis i bibliotekfag.
Who wants yesterdays papers? – Nobody in the world, svarte Rolling Stones. Morgenbladet skrev for to uker siden om eksempelet Atekst, det norske avisarkivet levert av Schibsted-selskapet Retriever. En gammel avisartikkel i digital form koster femten kroner. Er du storkunde koster den ti. Hvem betaler for slikt? Den som vil ha "informasjonsovertak", reklamerer Retriever med, og spiller på den erfaringen mange gjør seg: Internett har dårlig hukommelse. Hva så med den som gjerne vil ha informasjonsovertak, men ikke ser seg råd? Håper man på staten? Går på biblioteket? Det er bare halvt tilfredsstillende.
Strategien er ventet. Staten klør seg i hodet om dagen. Og måten den norske stat klør seg i hodet på er å bestille scenarier fra Econ. "Åndenes bibliotekhus", "Library Fair", "Uten en tråd". Dette er de tre fremtidsbildene Econ har levert; bilder av henholdsvis elitens bibliotek, det markedsstyrte bibliotek og det digitale bibliotek, som ikke er et sted, men en portal der staten har betalt tilgangen til "kvalitetssikrede informasjonsressurser" for oss. Utredningsarbeidet er i gang, og mens vi googler oss gjennom dagene, venter vi på strategidokumentet som "bør være klart innen 1. mai 2006", som det heter hos ABM-utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek, og museum.
– Vi jobber mot den fristen, forteller Grete Bergh, som leder arbeidet med bibliotekutredningen.
– Hva er det mest ambisiøse dere gjør for å gi oss adgang til de dyre delene av internett?
– Det er et paradoks at med digitaliseringen blir informasjon mer og mer tilgjengelig, mens det samtidig bygges nye barrierer ved hjelp av pris. Vi er opptatt av å gjøre digitale ressurser mer tilgjengelig for folk. Noe bør være åpent for allmennheten, mens mer fagorienterte ting vil være begrenset.
Morgenbladet har brukt Atekst som eksempel på noe bibliotekene serverer gratis på papir, men som koster dyrt digitalt. Faller dette avisarkivet i kategorien allmenn eller fag?
– Vi har ikke snakket spesielt om Atekst, men diskuterer hele tiden kjøp av lisenser i store pakker, som jo blir dyre pakker. Bibliotekene har hele tiden kjøpt de ressursene vi tilgjengeliggjør for folk, og forhandlingstemaet er pris, sier Bergh.
Lek og lærd. Det er grensen mellom de som gjennom jobb har betalt tilgang til kommersielle informasjonsressurser og de som ikke har det, som er interessant om vi beholder et klasseperspektiv på kunnskapsøkonomien. Grensen – den digitale kløften om man vil – søkes opphevet i Drammen. For første gang blir de to skarpt atskilte delene av bibliotek-Norge samlet under ett tak. Om et år står bygget ferdig og skal romme fagbibliotekene til BI og Høgskolen i Buskerud samt Drammens bibliotek og Buskerud fylkesbibliotek. Men blir adgangen til innholdet felles, eller nøyer man seg med felles bygg?
– Tanken er at vi skal fremstå som ett bibliotek med felles ressurser, så idealet er å få allmenngjort de akademiske ressursene også, men spørsmålet blir hvor leverandøren setter grensen for når kostnadene begynner å løpe. Trolig vil det bli slik at studenter og høyskoleansatte vil kunne sitte hjemme og bruke innholdet, mens andre drammensere nok vil måtte benytte skjermene i biblioteket. Det vil være helt galt om folk får beskjed om ikke å sitte ved den ene eller den andre maskinen, sier Helge Lærum, fylkesbiblioteksjef i Buskerud.
Ikke ut av huset. Såkalt "walk in-use" viser seg å være noe de store internasjonale leverandørene av elektronisk innhold aksepterer, uten tillegg i prisen for bibliotekene, når folkebibliotekene kommer med. Det viser erfaringer fra Härnøsand i Sverige, der man også har slått sammen fag- og forskningsbibliotek. Men vil en terminal i et bibliotek virkelig få oss til å bevege seg oss opp fra google og gratisinnholdet på skjermen hjemme? Svaret finner vi i den danske bibliotekutredningen – sektoren er "under construction" alle steder – og svaret er et klart nei, elektroniske ressurser i biblioteket er ikke etterspurt. Bibliotek handler stadig om boklån – og utlånstallene går ned.
"En helhetlig sektor" var kongstanken bak Kulturdepartementets opprettelse av ABM-utvikling. Museene har fått sin samlingsreform og kanskje vil samlingstanken merkes også i bibliotekutredningen og den reformen som måtte følge. ABM ser i alle fall til Drammen med interesse og bevilger penger.
Tord Høivik, førsteamanuensis ved bibliotekutdanningen, følger arbeidet med bibliotekutredningen fra sidelinjen og mener eksempelet fra Drammen er interessant.
– Snart har et flertall av befolkningen høyere utdanning og vi ser allerede at folk etterspør kunnskapsressurser som går langt utover det folkebibliotekene tradisjonelt har tilbudt. Men bibliotekutredningen blir i all hovedsak en folkebibliotekutredning, sier Høivik.
– Utredningen for fagbibliotekene foregår i regi av universitetet og høyskolerådet. Drammen er likevel interessant med tanke på et sterkere samarbeid. Fagbibliotekenes arbeidsmiljø er gjerne mer strategisk orientert.
Det sannsynlige scenario? 14. desember arrangerer Teknologirådet et møte der man spør om Google kan bli det nye folkebiblioteket. Skal vi forsone oss med et scenario der biblioteket er et hus og ikke også den demokratiske portalen til det nyttige av det digitale? Prosjektet Norsk digitalt bibliotek utreder hvorvidt man skal søke statsbudsjettet om ti millioner kroner til å kjøpe en lisens for verktøyet som er en forutsetning for å lage en nasjonal søkeportal. Samtidig bruker Schibsted nå det seksdobbelte, altså 60 millioner kroner, bare på markedsføringen av sin søkeportalen Sesam. Det er også betegnende at Nasjonalbiblioteket og Bibsys lanserte sitt supersøk under samme navn, Sesam, den 15 august i år, uten at noen bet merke i det.
– Det som har skjedd nå i høst er at Googles forretningsmodell griper om seg. Man leverer søketjenester gratis og får inntekter fra diskrete annonser, treffsikkert plassert etter hvilke ord man har søkt på. Den modellen er slagkraftig, markedet leverer en tjeneste som er gratis for sluttbruker.
Hva med Schibsteds variant, som er å gi bort underholdnings- og kulturnyheter fra Atekst via Sesam, mens det antatt viktige, politikk, økonomi og utenriksstoff, fortsatt selges dyrt til 10-15 kroner artikkelen?
– Mye er i bevegelse på dette området nå, og jeg håper denne modellen blir erstattet av helt åpne løsninger. Et alternativ er mikrobetaling der utgiften er så lav at folk knapt merker det, sier Tord Høivik.
Morgenbladet har forsøkt å bringe på det rene hvorvidt den nye regjeringen har ambisjoner om å øke pengebruken for å ruste bibliotekene med digitalt innhold, men opplever at Kulturdepartementet er i Kristiansand, på møte, på "Rock City"-møte, og det uavlatelig. (...)
NRK
Hva er NRK?
JOSTEIN GRIPSRUD, instituttleder, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 22.9.2007
BBC-charter. Forskjellen til prosessen bak BBCs nye charter, som trådte i kraft 1. januar i år, er slående og ubehagelig. Ved å oppsøke www.bbccharterreview.org.uk får man et inntrykk av hvordan både det britiske kulturdepartementet og BBC selv arbeidet planmessig i tre år for å mobilisere en offentlighet omkring premissene for institusjonens virke. (…)
(…) Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas sa nei til å linke en debatt om NRK på nettsidene til universitetet i Bergen til nrk.no. (...)
Dobbel NRK-lisens
tv2.no 29.11.05
Kulturminister Trond Giske mener NRK må få kreve betaling for sine digitale tv-tjenester på internett og mobil. I England legger BBC sitt tv-arkiv gratis ut på nettet. (...)
I NRKs motsats i Storbritannia, BBC, er filosofien når det gjelder tv-innhold på digitale plattformer en annen, ifølge Dagsavisen. BBC har arbeidet i to år med BBC Creative Archive, et enormt internettarkiv med BBCs omfangsrike tv-arkiv, som skal være gratis tilgjengelig for BBCs lisensbetalere, melder Kampanje. (...)
Statens rolle i IT-utviklingen
MiSide best i Europa
nrk.no 21.9.2007
MiSide er tildelt den prestisjefylte prisen European eGovernment Awards for 2007. (...)
Ikke på nett med brukerne
aftenposten.no 11.9.2007
Staten er ikke på nett med sine brukere. Offentlige nettsider er både dårlig strukturerte og tunge å finne frem på. Ministeren lover bedring. (...)
Statlige sider
Norge.no: Underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Skal gjøre det enklere å finne frem til offentlige tjenester og offentlig informasjon.
Regjeringen.no: Informasjon fra regjeringen og
departementene. Driftes av departementenes informasjonshjørne og pressesenter.
MinSide.no: En felles inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige. Mulighet for enkel dialog med det offentlige.
Altinn.no: Felles nettsted for dialog med det offentlige på Internett. Driftes og forvaltes av en sentral forvaltningsorganisasjon. (...)
Statens nettsteder holder ikke mål
digi.no 11.9.2007
Fornyingsminister Heidi Grande Røys lover nå å forbedre de offentlige nettstedene. (...)
Fra 1. januar opprettes det et nytt direktorat med fokus på samordning og standardisering av informasjon på nett på tvers av forvaltningen. (...)
Svensk MinSide en katastrofe
digi.no 24.5.2007
Sverige har hatt en borgerportal som har samlet offentlig informasjon i over ti år, men knapt to prosent av den svenske befolkningen kjenner til siden. Dette til tross for at siden heter sverige.se.
Nå foreslås en utredningsutvalg å legge ned siden, for den koster seks millioner svenske kroner å drifte i året, skriver idg.se. (...)
«Hver dansker sin borgerside»:
Dansk «MinSide» virkelig i det blå
digi.no 21.6.32006
Norges MinSide er forsinket: Vi kan trøste oss med at danskene må vente enda lenger.
Det danske nettmagasinet Comon.dk melder at Danmark skal få en borgerportal etter modell av det norske MinSide-prosjektet.
– Hver dansker får nu sin egen personlige internetside med informationer fra alle offentlige myndigheder. Men borgerportalen er først færdig i 2012, skriver Comon.
Den danske MinSide er et resultat av en avtale som regjeringen, Kommunenes Landsforening (KL) og regionene har inngåt som en del av økonomiavtalen for 2007, heter det. (...)
Høyre raser mot Røys:
Krever forklaring på utsettelse av MinSide
digi.no 13.3.2006
Høyres IT-politiske talsmann, Trond Helleland, krever at Røys forklarer utsettelsen av MinSide for Stortinget.
Høyres IT-politiske talsmann, Trond Helleland, er skuffet over at Regjeringen og fornyingsminister Heidi Grande Røys nok en gang utsetter MinSide, det elektroniske servicekontoret på internett.
- To utsettelser viser en urovekkende tafatthet i IT-politikken. Jeg vil nå be om at statsråden svarer for fremdriften i dette viktige prosjektet i Stortinget, skriver Helleland i en pressemelding. (...)
-Den forrige regjeringen la stor vekt på å etablere et servicekontor for innbyggerne på internett. MinSide kan gi innbyggerne et felles og oversiktlig nettsted for kontakten med offentlig sektor. Det gjør det mulig for innbyggerne å kommunisere med det offentlige direkte fra sin egen stue i stedet for å stå i kø på et offentlig kontor. Det vil gi bedre service og en enklere hverdag. MinSide vil også gjøre det mulig å overføre ressurser fra administrative rutiner til bedre offentlige tjenester. Det er derfor alvorlig at dette viktige moderniseringsprosjektet nå er utsatt på ubestemt tid, sier Helleland. (...)
Staten står uten brukere til MinSide
MinSide utsatt på ubestemt tid
digi.no 13.3.2006
Fornyingsminister Heidi Gran Røys har utsatt lanseringen av MinSide-portalen fordi staten og bankene krangler om penger.
På en pressekonferanse i formiddag utsatte Fornyingsminister Heidi Gran Røys nok en gang lanseringen av innbyggerportalen MinSide.
MinSide, som skal samle informasjon fra statlige og etterhvert kommunale etater på en samleside for hver innbygger, ble startet av Morten A. Meyer. Meyer lovet først lansering av portalen i fjor sommer, men utsatte dette så til sent i 2005.
Da var han ikke minister lengre, men Røys lovet en lansering i løpet av første kvartal. I dag utsatte Røys prosjektet enda en gang og nå vil hun ikke sette noen nye tidsfrister eller svare på spørsmål om andre eller tredje kvartal.
- Vi har fått MinSide i pilottest med brukere fra leverandørene og departementet, men kompleksiteten er større enn ventet og tidsfristene var for optimistiske, sier Røys.
Hun påpeker dog at Meyer hadde (...)
Mener IT-minister ikke bryr seg om IT
digi.no 30.11.2005
- Etter utsettelsen av MinSide er eks-IT-minister Morten A. Meyer knallhard mot sin etterfølger.
I går kom meldingen om at lanseringen av MinSide, Bondevik-regjeringens spydspiss-satsning på IT, er utsatt. (...)
MinSide var IT-minister Morten Andreas Meyers personlige satsning og han fikk mye ros fra mange i IT-bransjen som mente at nå skjedde det endelig noe. Enkelte var åpenbart svært imponert – noen uker etter at han gikk av hadde han fått jobb som sjef for alle konsulentene hos IBM Norge, den største divisjonen i selskapet. (...)
Hadde lagt opp ambisiøs tidsplan:
IT-ministeren utsetter lansering av MinSide
digi.no 29.11.2005 14:11
- IT-minister Heidi Grande Røys har utsatt lanseringen av Statens prestisjeprosjekt på IT-siden, MinSide-portalen.
Bondevik-regjerings store IT-satsning, MinSide-portalen, er plutselig blitt utsatt for andre gang. Prosjektet skal gi hver norske innbygger en nettside med skreddersydd offentlig informasjon. Planen er et felles, offentlig service-kontor på Internett, og skulle også øke tempoet i offentlig sektors bruk av Internett.
Da prosjektet ble lansert i august i fjor lovet man en lansering i sommer, men dette ble utsatt - seks måneder var for liten tid når en rekke offentlige etater skal bidra med det de sitter på av informasjon om hver enkelt person. I tillegg skal en rekke skjema og mye annet innhold på plass.
Nå er altså prosjektet utsatt for andre gang. Departementet sendte ut en pressemelding i dag formiddag:
"Innbyggjarportalen MiSide vert lansert etter nyttår. Sjølv om alle tekniske løysingar er klare til jul, lyt ein ha ein lengre testperiode før MiSide vert open for allmenn bruk. Endeleg dato for lansering vil departementet kome tilbake til i første halvdel av januar", skriver fornyingsminister Heidi Grande Røys. (...)
Statens portal skal snakke høyt
digi.no 8.8.2005
- Statens MinSide.no skal være en tjeneste for alle, også for dem som ikke kan se og lese.
Den fullverdige tjenesteportalen lanseres i desember og skal driftes av Norge.no fra Leikanger i Sogn og Fjordane.
Hovedoppgaven for Norge.no blir å sørge for at MinSide utvikles som en nyttig portal for innbyggerne med publikumstjenester som gir opplysninger om offentlige virksomheter, lover, regler, plikter og rettigheter.
Innbyggerportalen skal samle interaktive tjenester fra hele den offentlige sektor og være en kommunikasjonskanal mellom innbyggerne og offentlig sektor.
For å kunne nå alle, har Voiceasp utviklet en avansert taleportal for norge.no.
Taleportalen skal være en tjeneste for alle brukere som har nytte av å lytte og tale fremfor å se og lese.
Målet med taleportalen er å gjøre offentlig informasjon bedre tilgjengelig for flere. Via taleportalen får de som ikke har tilgang til eller er brukere av Internett, informasjon hentet fra nettsidene til norge.no.
Taleportalen bruker talestyrte menyer hvor brukeren kan velge mellom å få nyheter fra forvaltningen, søke informasjon om spesielle tema eller kontaktinformasjon til offentlige myndigheter.
Løsningen som Norge.no har valgt er ny og avansert, også i internasjonal sammenheng, hevder voiceasp. (...)
Mener Meyer mislykkes som IT-minister
Aftenposten 28.6.2005
Moderniseringsminister Morten A. Meyer lover Internett til alle i løpet av 2007. SV-leder Kristin Halvorsen lar seg imidlertid ikke imponere.
- Det er pinlig for en moderniseringsminister at det svikter på et så viktig felt som IT. IT-utviklingen har gått i feil retning under den sittende regjeringen, mener Kristin Halvorsen.
Hun peker på at bevilgningene til IT over statsbudsjettet har falt med 17 prosent under regjeringen Bondevik. (...)
(Anm: Moderniseringsdepartementet heter nå Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).)
Sysselsetting i kunnskapsyrker
Arbeidsliv: Flere kunnskapsjobber
Ukeavisen Ledelse 8.8.2005
Antall ansatte i kunnskapsintensive yrker har økt i andre kvartal.
Arbeidskraftundersøkelsen fra SSB viser at sysselsettingen i kunnskapsintensive yrker øker, sesongen tatt i betraktning.
- Økt sysselsetting i kunnskapsyrker vil være trenden framover, sier avdelingsleder Arve Aasmundseth i Abelia, foreningen for IKT- og kunnskapsbedrifter i NHO.
Mangel på arbeidskraft
Den siste Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser økt sysselsetting innen både Elektroteknisk- og optisk industri, innen post- og telekomsektoren, innen undervisning og innen annen tjenesteyting. Her er andelen høyt utdannede sysselsatte høyt, og alle disse næringene viser økt sysselsetting i forhold til sesongen.
- Abelia tror dette er et varig trekk i sysselsettingen, sier avdelingsleder Arve Aasmundseth.
- Det er stigende etterspørsel etter arbeidstakere med høy utdanning og høy kompetanse. Det er innen de kunnskapsintensive sektorene det vil bli vekst i sysselsettingen framover.
Arbeidsliv: Kunnskapsbedrifter går forbi industri
ukeavisenledelse.no 9.8.2005
I løpet av et par år vil nye kunnskapsbedrifter gå forbi tradisjonell industri i antall ansatte. Paul Chaffey i NHO-foreningen Abelia mener politikerne har feil fokus når de valfarter til Skien for å bevare Union.
Ifølge en undersøkelse ECON har gjort for Abelia , NHO-foreningen for kunnskapsbedrifter blir det i løpet av få år bli flere arbeidsplasser i kunnskapsbedrifter enn i industri.
- Det er alltid trist hvis etablert virksomhet forsvinner. Men endringer skjer fortere enn før, og hvis eierne bestemmer seg for å legge end, er det svært lite vi kan gjøre, sier Chaffey til Dagsavisen.
Han mener politikerne må se på hvordan de kan skape nye arbeidsplasser:
- På andre store industristeder er det skapt massevis av nye, kunnskapsbaserte arbeidsplasser etter kraftige omstillinger, sier Chaffey til avisen, og legger til at politikerne må gjøre mer for å øke Norges tiltrekningskraft både for kunnskap og kapital.
Mens det er gått tapt titusenvis av arbeidsplasser i industrien de siste par tiårene, har det vokst frem enda flere nye kunnskapsbedrifter. (...)
Billioninntekter i amerikanske medier
Billioninntekter i amerikanske medier
kampanje.com 4.10.2006
De 100 største mediekonsernene i USA hadde samlede inntekter på 1650.000.000.000 kroner i fjor, en økning på 6,6 prosent fra året før. Internett og kabel-tv er lokomotivene. Se hvem som tjener mest.
Medier er definitivt «big business» i USA, og ifølge Advertising Ages årlige rapport om tilstanden i de 100 største mediekonsernene blir virksomheten stadig mer lukrativ. Totalt hadde de største og mest kjente aktørene i den amerikanske mediebransjen drøyt 267 milliarder dollar, eller ufattelige 1650 milliarder kroner, i inntekter i fjor.
Det er en økning på 6,6 prosent eller rundt 104 milliarder kroner sammenlignet med 2004. (...)
Time Warner hadde alene inntekter på 33,73 milliarder dollar, eller drøyt 206 milliarder kroner i fjor, og står dermed alene for 12,5 prosent av de samlede inntektene til de 100 største mediekonsernene i USA. (...)
Inntekt og formue til toppene i medie- og kommunikasjonsbransjen
Store forskjeller på toppen
journalisten.no 15.10.2008
Men Kjell Aamot er fortsatt best betalt. (...)
Med litt over 9,4 millioner kroner i netto inntekt er Kjell Aamot i Schibsted landets klart best betalte aktør i norsk mediebransje. Opp gjennom årene har Aamot lagt seg opp en formue på over 1,7 millioner kroner.
Overraskende, kanskje, er det at konsernsjefen i nye Polaris Media, Per Axel Koch, ligger som klar nummer to. Koch hadde i fjor inntekter etter skatt på like over 8 millioner kroner. Medielederen i Trondheim har også klart å legge seg opp en betydelig formue på 3,8 millioner kroner. (...)
Disse tjener mest i mediebransjen
na24.no 15.10.2008
Kåre Valebrokk håvet inn i det året han ble pensjonist. (...)
Millioner til medietopper
journalisten.no 12.10.2007
Schibsteds Kjell Aamot hadde høyest nettoinntekt blant medietoppene i 2006, med 7.738.931 kroner. Størst formue har Tinius Nagell-Erichsen, med 3.350.047.278 kroner. (...)
Mannsdominert
MBL-leder Olav Martin Mugaas tjente med sine 3.359.936 kroner drøye halvmillionen mer enn den best gasjerte avisredaktøren, Aftenpostens Hans Erik Matre, med 2.716.965 kroner. Men også i Bergen lukter de gull, og BTs Einar Hålien kunne innkassere 2.150.086 kroner i fjor. (...)
Medietoppen
nrk.no 6.10.2006
Mediamagnaten Tinius Nagell-Erichsen hadde en inntekt på nesten 450 millioner kroner i fjor. (...)
Dette tjener medietoppene
kampanje.com 7.10.2005
Ingen toppsjefer i den norske mediebransjen tjener mer enn Se og Hørs sjefredaktør Odd Johan Nelvik. Se hva lederne i medie- og kommunikasjonsbransjen tjener her.
Flesteparten av topplederne i medie- og kommunikasjonsbransjen har skattbare inntekter i millionklassen. Noen av dem har også pene formuer, ifølge skatteligningen for 2004. Øverst på inntektstoppen troner imidlertid Se og Hør-redaktør Odd Johan Nelvik. Kjendisbladet har i mange år vært en meget lønnsom forretning, som i aller høyeste grad gjenspeiles i skattelistene. Nelvik hadde i fjor en skattbar inntekt på drøye ni millioner kroner og en formue på nesten 15 millioner.
TV 2-sjef Kåre Valebrokk ligger godt foran kringkastingssjef John G. Bernander på lønnstoppen. Valebrokk står oppført med en inntekt på drøye tre millioner mens Bernander i fjor hadde en inntekt på 2,3 millioner kroner.
Blant medielederne ligger sjefredaktør i Bergensavisen og tidligere MBL-leder, Olav Terje Bergo, på andreplass med en inntekt på 4,59 millioner kroner. Han slår Trygve Hegnar og Kåre Valebrokk i skatteåret 2004, men forklaringen er at Bergo har solgt aksjer.
Her finner du inntekt og formue til toppene i medie- og kommunikasjonsbransjen: (...)
Smart grafikk?
Smart grafikk gir innsikt:
Synliggjør Microsofts dominans
digi.no 17.1.2006
- En smart måte å visualisere selskapers verdi synliggjør IT-gigantenes makt.
Wall Street Journal har en slik løsning på sine sider. Med deres Sector Maps kan man med et raskt blikk få oversikt over hvor store de forskjellige selskapene er i forhold til hverandre og hele markedet. Samtidig viser fargekoder hvilke selskaper som vokser og hvilke som går ned på børsen.
Markedet visualiseres ved å gi hvert selskap en boks der arealet tilsvarer andelen av markedet. En rød boks indikerer fallende børskurs, grønt er økning. Svart betyr liten oppgang og brunt et lite fall. Skjermdumpen vi har tatt viser for eksempel en «svart» dag for Microsoft, med oppgang på 0,18 prosent. Ekstrainformasjon om selskapene er tilgjengelig ved å holde musen over de enkelte boksene. (...)
«Den store journalistprisen»
12 kniver om journalistpris
kampanje.com
12 påmeldte arbeider skal kjempe om «Den store journalistprisen» som deles ut i regi av Norsk Presseforbund og presseorganisasjonene bak forbundet. TV 2-sjef Kåre Valebrokk leder juryen. (...)
Øvrige medlemmer i juryen er Sven Egil Omdal fra Stavanger Aftenblad, Hans Christian Amundsen fra avisa Nordlys, Annette Groth fra NRK, Ragnhild Hov fra Bergens Tidende, Trygve Aas Olsen fagbladet Journalisten og Per Edgar Kokkvold fra Norsk Presseforbund. (...)
Journalistpris til «Typisk Norsk»
hegnar.no 5.5.2006
Den store journalistprisen 2006 gikk til redaksjonen i TV-programmet «Typisk Norsk» som har vært sendt på NRK i to sesonger.
Prisen på 100.000 kroner ble delt ut av TV 2-sjef Kåre Valebrokk torsdag.
I begrunnelsen heter det blant annet:
Redaksjonen i «Typisk Norsk» får prisen fordi den har maktet det mange ville hevdet var umulig, nemlig å lage godt, populært, og opplysende fjernsyn av og om det norske språk.
Prisen er et samarbeid mellom Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Den Norske Fagpresses Forening, NRK og TV 2. (...)
Mediebedriftenes Landsforening kårer landets beste aviser og nettsteder
Best og størst på nett og papir
vg.no 3.5.2007
VG vinner gull i avis- konkurranse
VG og VG Nett går til topps på alle fronter. I går ble det to gull, da Mediebedriftenes Landsforening kåret landets beste aviser og nettsteder. (...)
- Nettstedet er suverent best på nyheter, spesielt når det skjer større begivenheter. Det er ingen over og ingen ved siden, sa juryleder Ingrid Lohne, som delte ut de gjeve prisene.
VG Nett stakk også av med en sølvmedalje for nettstedet «Listefeber», en side der leserne selv kan sette opp sine favoritter av ulike slag. (...)
Det er et tegn på kvalitet at vi klarer å holde på så mange lesere. (...)
Stor inspirasjon
Bernt Olufsen mener en gull og en sølv i avisdesign er en stor inspirasjon til å lage bedre aviser også i fremtiden. (...)
Fagpresseprisene
Kan vinne Fagpresseprisen
kampanje.no 20.5.2009
Her er de nominerte!
De nominerte til årets Fagpressepriser er klare. Vinneren blir kåret på Roklubben på Bygdøy 4. juni kl. 17.00 under den årlige prisutdelingen der fagpressepublikasjoner blir premiert i hele åtte kategorier. (...)
Her er fagpresse vinnerne!
kampanje.no 4.6.2008
Fagpresse-general Even Trygve Hansen deler i dag ut Fagpresseprisene for 2008. Les om vinnerne her!
Apollon utgis av Universitetet i Oslo og har fire årlige utgaver på papir, samt en nettavis. Magasinet henvender seg både til ansatte ved universitetet og eksterne miljøer. (...)
Juryleder Lasse Gimnes sier «Apollon er et typisk fagpresseblad, preget av en liten, men kunnskapsrik og entusiastisk redaksjon. Han trekker frem at til tross for at magasinet bare har fire årlige utgivelser, har det økende leserskare». (...)
Ny rekord for fagpressepriser
kampanje.no 28.3.2008
Medierådgiver Lasse Gimnes får hendene fulle som juryleder for Fagpresse-prisene. 170 arbeider skal kjempe om prisene, og det er ny rekord.
Rekorden settes i jubileumsåret til Den Norske Fagpresses Forening som feirer 110 år i år som landets eldste presseorganisasjon. (...)
Foruten Lasse Gimnes består juryen av rådgiver Per Mortensen, webredaktør i Vanbo Forlag, Marianne Olsen, journalist Aina Johnsen i, fotopedagog Knut Førsund, redaktør Berit Nyman fra DNFF, konseptutvikler Terje Andersen og markedskoordinator i DNFF Synne Mugaas. Elisabeth Berg Pronkow fra DNFF er juryens sekretær. (...)
Schibstedprisen for beste scoop
Hedret for drosjeavsløringer - Klasseseier for serie i Aftenposten
aftenposten.no 31.5.2008
I tre år har de jobbet med å avsløre juks og svindel i drosjenæringen. I går kveld ble Einar Haakaas og Kjetil Sæter belønnet med Schibstedprisen for beste scoop.
At de i tillegg fikk prisen overlevert av Carl Bernstein, gjorde ikke opplevelsen mindre.
- Utrolig morsomt, det dirret litt i hånden, medgir sier Kjetil Sæter.
- Da jeg var en ung og radikal mann på 70-tallet, var vi alle beundrere av Bernstein og Woodward. Drømmen var å bli journalist og å jobbe som de gjorde, forteller Einar Haakaas. (...)
Murdoch overtar Wall Street Journal
Murdoch overtar Wall Street Journal
nrk.no 1.8.2007
Mediekongen Rupert Murdochs selskap News Corp overtar Dow Jones-konsernet som utgir finansavisen Wall Street Journal og står bak USAs viktigste børsindeks.
Oppkjøpet har en verdi på 30 milliarder kroner, og ble godkjent av styrene i begge selskaper tirsdag.
Avtalen var klar da den innflytelsesrike Bancroft-familien, som er den største aksjeeieren i Dow Jones med 64 prosent, sa ja til Murdochs tilbud.
Redaksjonell frihet
Flere medlemmer av familien har i likhet med andre observatører av mediene og mange av avisas journalister, vært skeptiske til oppkjøpet fordi de frykter at Murdoch skal blande seg inn i Wall Street Journals redaksjonelle virksomhet. (...)
Skamrost av Murdoch
e24.no12.5.2007
Schibsteds konsernsjef Kjell Aamot møtte nylig medieinvestoren Rupert Murdoch i California. - Jeg ble invitert for å snakke om Schibsteds overgang fra papir til nett, forteller Aamot. (...)
Thomson overtar Reuters
Reuters blir kjøpt opp
na24.no 26.3.2008
Det britiske nyhetsbyrået blir kanadisk. Thomson betaler 86 milliarder. (...)
Må godkjennes
Avtalen skal etter planen tre i kraft 17. april i år, men må først godkjennes i Canada og Storbritannia.
Oppkjøpet gjør Thomson til verdens største aktør innen finansnyheter. (...)
EU godtar Reuters-kjøp
kampanje.no 22.2.2008
Fusjonen mellom nyhetsbyråene Reuters og Thomson er godkjent av EU-kommisjonen. Dermed er verdens største sammenslåing innen finansnyheter et faktum. (...)
Reuters kjøpes opp av Thomson
nrk.no 15.5.2007
Det internasjonale nyhetsbyrået Reuters går med på å bli kjøpt opp av det canadiske selskapet Thomson for over 100 milliarder kroner. (...)
«Balkanisering»
Har tapt to av tre seere
dn.no 4.5.2008
Seerutviklingen til NRKs Dagsrevyen er det beste bildet på den nye konkurransen i tv-markedet. (...)
Balkan i Norge
Medieforsker Jostein Gripsrud slår fast at kanalmangfoldet og internett gir tilgang til mer informasjon og underholdning enn noengang før. Men det er mulig medaljen har en bakside: Mangfoldet gjør det mulig for publikum å styre unna det de ikke liker, og velge tilbud ut fra sine sosialt definerte preferanser. Det kan gi økende kulturelle klasseskiller, mener Gripsrud. «Balkanisering» er et beslektet problem.
- Grupper med bestemte meninger om en ting velger kilder som støtter opp om deres syn, og unngår å utsette seg for motstridende syn. Dette er noe av problemet ved å velge selv. I forlengelsen av dette oppstår utfordringen for nyhetsleverandørene: Hvordan lage nyheter for en ungdomsgenerasjon som egentlig bare er interessert i siste nytt om Paris Hilton? sier Gripsrud.
En rapport fra det britiske kommunikasjonstilsynet Ofcom antyder det samme: Unge briter, og enkelte etniske minoriteter, engasjerer seg stadig mindre i tv-nyhetene. Ungdom mellom 16 og 24 år ser nå mindre enn 40 timer tv-nyheter i løpet av et år, mens befolkningen i snitt ser 90 timer. Ofcom er bekymret for at store deler av befolkningen på denne måten frikobler seg fra de politiske prosessene i samfunnet, og kommer med følgende råd til tv-selskapene: De bør se etter nye måter å kommunisere med disse gruppene på. Ikke minst ut fra kommersielle hensyn. (...)
(Anm: Balkanization (wikipedia.org).)
Velger katedral før børs?
Velger katedral før børs
kampanje.no 7.5.2008
En av landets mektigste i medie-Norge, styreleder Ole Jacob Sunde i Stiftelsen Tinius, velger ytringsfriheten dersom kommersielle hensyn settes opp mot den
Kampanje har kåret de 50 mektigste i norske medier.
- Utgangspunktet er at god journalistikk skal formidles i ett eller annet medium; papir, nett, gratisaviser eller på andre og nye plattformer. Samtidig understøtter et godt økonomisk fundament god journalistikk. Derfor har jeg vanskelig for å se for meg konflikter mellom Stiftelsen Tinius og Schibsted ASA, sier Ole Jacob Sunde til Kampanje.
Sunde er både styreleder i Stiftelsen Tinius og i Schibsted ASA, og innrømmer at han i kraft av disse vervene har makt, men vil ikke snakke om den.
Igår kåret Kampanje Schibsteds konserndirektør Birger Magnus til Norges mektigste medieperson ifjor, mye i kraft av hans gjennomføringsevne i forhold til etableringen av Media Norge. På sjetteplass kåret Kampanje, Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted, mens konsernsjef Kjell Aamot tok andreplassen. Schibsted-toppene dominerer dermed Kampanjes maktliste.
Les også: Norges 50 mektigste mediepersoner
- Jeg tenker ikke på makt, og jeg er ikke opptatt av det. Jeg er opptatt av å styre riktig i forhold til det ansvaret jeg har som styreleder i Stiftelsen Tinius og som styreleder i Schibsted ASA, sier Ole Jacob Sunde.
I går ettermiddag avholdt han en pressekonferanse på vegne av Stiftelsen Tinius. (...)
Utelukker ikke konflikter
I et intervju Sunde gir i årsberetningen for Stiftelsen Tinius utelukker han derimot ikke at medieutviklingen kan tilsi fremtidige konflikter mellom Stiftelsen og Schibsted.
- Det er ingen aktuell problemstilling i dag, men det ville være naivt å ikke kunne tenke seg situasjoner hvor Stiftelsen kunne ha en annerledes tolkning av hva som var i konsernets beste interesse, et syn som ikke nødvendigvis ville deles av styrets flertall eller andre aksjonærer. (...)
Skal forske for Schibsted
kampanje.no 8.5.2008
Arne H. Krumsvik er Stiftelsen Tinius´ første stipendiat.
- Vi har ikke skrevet med liten skrift «ikke finn ut noe vi ikke liker», sa styremedlem Per Egil Hegge da Stiftelsen Tinius i går utpekte sin første stipendiat, Arne H. Krumsvik, i sammenheng med at årsregnskapet for 2007 ble lagt fram.
Les også: Schibsted-makta ofrer børsen
Krumsvik skal de neste tre årene forske på forholdet mellom eierskap og eierkonsentrasjon, ytringsfrihet og profesjonalisering av journalistikken – helt uten påholden penn fra Schibsteds side, skriver Dagens Næringsliv.
Krumsvik var en av tolv søkere til stipendiatet. Han vil få dekket lønn og andre kostnader med opptil 740.000 kroner i året de neste tre årene. (...)
Mediepriser
Mediepris til Aftenposten.no
aftenposten.no 7.5.2008
Aftenposten.no hedret med sølv under utdelingen av Årets Mediepris i Bergen. (...)
Under utdelingen av Årets Mediepris 2007 i Bergen i kveld, ble Aftenposten.no hedret med sølv i kategorien Nasjonalt nyhetsnettsted. Prisfesten fant sted i regi av Mediebedriftenes Landsforening under Nordiske Mediedager, og Aftenposten.no ble særlig hedret for sin evne til å kombinere prioriterte nyheter med nyttige tjenester.
«Aftenposten.no er et helhetlig nettsted der en rekke gode og nyttige tjenster kommer i tillegg til at Aftenposten.no er et fullblods nyhetsnettsted. Nyhetene følges tett, men nettstedets klare prioriteringer gjør det enkelt for brukeren å følge nyhetsbildet», skriver juryen i sin begrunnelse. (...)
I kategorien Nasjonalt nyhetsnettsted ble VG Nett hedret med gull, mens også Dagbladet.no fikk sølv. I kategorien Lokalt nyhetsnettsted stakk budstikka.no av med gullet, mens Fredriksstad Blads nettutgave f-b.no vant sølv. (...)
VG årets nettsted
journalisten.no 7.5.2008
VG er kåret til årets nettsted, mens Hordaland er kåret til årets avis. (...)
Produktutvikling
Ifølge juryens begrunnelse er VG Nett i tet både når det gjelder produktutvikling og lesere. Spesielt er juryen imponert over tjenestene nettstedet har.
«Dette nettstedet er en ener på nyhetsformidling, samtidig som brukerne tas på alvor. I tråd med de endringer som skjer i medievanene utvikles det stadig nye og innovative tjenester som faller i smak hos det store publikum,» heter det i pressemeldingen fra MBLs nestleder Ivar Rusdal. (...)
VG Nett årets nettsted!
vg.no 7.5.2008
(VG Nett) Vg.no er kåret til årets nettsted av mediebedriftenes landsforening.
Juryen begrunner den gjeve prisen med at VG Nett er en éner både når det gjelder lesere og produktutvikling.
VG Nett fremstår som et formidabelt nettsted, med et vell av gode og nyttige tjenester. Dette nettstedet er en ener på nyhetsformidling, samtidig som brukerne tas på alvor, skriver juryen. (...)
- Mediene må være åpne om seg selv
Ansatt rett etter at Moyes fikk sparken
aftenposten.no 25.4.2014
Erik Tornes har vært ansatt i Aftenposten siden 2000. Da sluttet han å spille fotball. Det synes han er like greit.
Debatt og fotball. Aftenpostens nye debattredaktør er glad i gode diskusjoner, engelsk fotball og dobbel americano.
- Gratulerer med sjefsjobb. Hvordan blir det å fylle din forgjenger, Knut Olav Åmås, formidable sko?
- Knut Olav gjorde en formidabel jobb med å løfte Aftenposten som debattavis, og jeg lærte mye av ham de syv årene vi jobbet sammen. Det blir ingen revolusjon med meg, jeg skal fortsette å være på utkikk etter stemmer som har interessante synspunkter.
- Aftenposten er vel Norges viktigste debattavis?
- Ja, men vi blir hele tiden utfordret, ikke minst av Twitter, Facebook og blogger. Den konkurransen er hardere enn noen gang.
Dobbel americano. Alltid dobbel americano til hr. redaktøren, - Hvordan kan vi vinne? (…)
Krever mer åpenhet i mediene
journalisten.no 23.9.2008
Mandag var det diskusjon om åpenhet i pressen. Her kan du se debatten i opptak.
Antikorrupsjons-gruppen Transparency International Norge arrangerte mandag et seminar om norske mediers holdning til kritikk og debatt. Blogger og medarbeider i ABC Nyheter Heidi Nordby Lunde møtte de tre sjefredaktørene Anne Aasheim (Dagbladet), Hans-Christian Vadset (Fædrelandsvennen) og Hans-Tore Bjerkaas (NRK) for å drøfte hvordan pressen bør vise kortene og ta diskusjonen om egen makt. Seminaret var støttet av Fritt Ord, og du kan se debatten her. (...)
- Kritikere oppfattes som smaksdommere
aftenposten.no 23.9.2008
- Pressen oppfatter ofte kritiske røster mot seg selv som uetterrettelige smaksdommere, hevdet Henrik Syse i sin innledning under den tredje Aftenposten-debatten på Litteraturhuset mandag kveld.
Medienes manglende åpenhet sto på dagsorden under den tredje A-debatten i regi av Aftenposten mandag kveld. Og de rundt 200 fremmøtte, blant dem en rekke mediefolk, fikk blant annet høre forsker og medlem av Pressens Faglige Utvalg, Henrik Syse, komme med en rekke ønsker til norske medier i håp om å oppnå større åpenhet. (...)
Kunsten å bli bedre
dagbladet.no 23.9.2008
Otto von Bismarck blir ofte feilsitert på at ingen ønsker å vite hvordan pølser eller politikk blir laget. Det greven faktisk sa, var at jo mindre folk vet om hvordan pølser og lover blir laget, jo bedre sover de om natten. Og medienes forhold til åpenhet har tradisjonelt vært preget av samme omsorg for godtfolks nattesøvn: La dem for all del slippe å vite for mye om hvordan aviser og nyheter lages. (...)
Mer kritikk, takk!
KNUT OLAV ÅMÅS, Redaktør
aftenposten.no 21.9.2008
Det holder ikke «å ta det internt», mediene er ikke først og fremst private bedrifter. (...)
Norske medier sier de vil bli mer åpne for kritikk. Ja, det er en hel «åpenhetsbevegelse» i gang. Men det gjenstår å se om det blir med ordene, eller om det faktisk kommer til å skje noe.
Det er nå nesten et halvt år siden Norsk Redaktørforening på sitt store vårmøte gjennomførte intense diskusjoner om hvordan mediene kan bli mindre hårsåre og mer åpne for kritikk utenfra. De fleste medier og redaktører ga inntrykk av å være enig i tilstandsbeskrivelsen, og å skjønne behovet for endringer.
(...)
Er mediene feilfrie?
nrk.no 19.9.2008
(...) Mediekritikk har vært et sentralt tema i Aftenpostens nettdebatt den siste tiden. Fagbladet Journalisten har også bidratt til debatt om temaet, og på Redaktørforenings vårmøte i Bergen diskuterte deltakerne spørsmål som "Tør vi være åpne om oss selv?" og "Hva kan vi gjøre for å bli mer åpne?". Men sjelden skriver mediene om den interne debatten som pågår. Nå vil Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Olav Åmås løfte debatten ut i det offentlige rom.
Åmås mener mediene bør være mer åpne om sine egne prioriteringer og måter å tenke på. Han mener også mediene bør gi en begrunnelse for hva de lager oppslag om.
- Mediene stiller mye større krav til andre samfunnsaktørers åpenhet om egen virksomhet enn til seg selv, sier Åmås. (...)
Medier må tåle kritikk
ANNE VIKEN, fri journalist
aftenposten.no 17.9.2008
Norsk medieoffentlighet kan ende som en samling ufarlige synsere som diskuterer innforstått med hverandre. (...)
Men Norge er et lite land, mediehusene er få, og journalistene tråkker ned dørene hos hverandre, henger på de samme pubene og bytter på de samme partnerne. Da er det ikke alltid like fristende å kritisere om en tenker på egen fremtidig karrière. Det er utvilsomt enklere å sitte friksjonsfritt på presselasset, faste jobber er tross alt ikke noe en får kastet etter seg. En terger ikke på seg sjefen for ofte. Forståelig nok. (...)
Alt kan diagnostiseres
morgenbladet.no 29.8.2008
Åmås’ utvalgte tar tempen på Norge. (...)
Aftenposten får ny kulturredaktør
kampanje.no 27.8.2008
Knut Olav Åmås blir ny kultur- og debattredaktør i Aftenposten. (...)
Kulturredaktør Per Anders Madsen blir redaktør i en fri kommentatorrolle.
- Madsen har tydelig signalisert at han ønsker å bidra sterkere til mediehusets kommentarjournalistikk og kommer til å få en fri rolle i gruppen til politisk redaktør Harald Stanghelle. En slik redaktørfunksjon har vi ikke hatt i Aftenposten etter at Per Egil Hegge gikk av med pensjon, sier Matre. (...)
- Mediene bedre på skryt enn selvkritikk
kampanje.com 18.5.2008
(...) En del mediefolk synes dessverre å tro at mediekritikere enten er notoriske kverulanter og Sture Hansen'er i vranglås - eller mektige aktører som bare vil styre og sensurere, mener Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør, Knut Olav Åmås, som etterlyser åpenhet blant mediene. (...)
Mediene må være åpne om seg selv
KNUT OLAV ÅMÅS, Debatt- og kronikkredaktør
aftenposten.no 18.5.2008
Mediekritikk er et av de mest sentrale temaer i de beste nettdebattene. Men dette avspeiles i for liten grad i mediene selv, skriver Knut Olav Åmås.
Hva mener du om medienes manglende åpenhet om seg selv? Skriv inn din mening i feltet til høyre på siden.
Kritikk og selvkritikk i pressen. I forrige uke diskuterte norske redaktører et tema som ikke så veldig ofte står øverst på dagsordenen, iallfall ikke i full offentlighet: Medienes egen åpenhet, selvkritikk og evne til å ta imot kritikk. Det skapte temperatur blant de 130 deltagerne på Norsk Redaktørforenings vårmøte i Bergen. For det foregår faktisk skarpe debatter om norske medier også internt i mediene og bransjeorganisasjonene. Problemet er imidlertid at mange av dem aldri når utenfor mediemiljøene selv.
I "Vær Varsom-plakaten" heter det at det er "pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle". Jeg antar at man da ikke mener i de lukkede redaksjonsmøterom, men i offentlighetens fulle lys, slik mediene jo krever av alle andre mektige samfunnsaktører? Men da fagbladet Journalisten for en tid siden, som en test, spurte norske sjefredaktører om å få se deres reiseregninger - slike som man støtt og stadig avkrever andre mektige ledere - var det bare én som ville vise frem noe som helst. (...)
Å skrive kommentarer
KNUT OLAV ÅMÅS, Debatt- og kronikkredaktør
aftenposten.no 24.2.2008
Meninger på trykk. Hvis avisen er et hus, er den genren som kalles "kommentarer" en av bæreveggene. (...)
"Sterke meninger" og krystallklare holdninger er det som oftest blir etterspurt i norske offentligheter. Og ja, det er befriende nok å lese kommentarer der skribenten tør stå for noe og begrunne det. Men det er ikke de sterkeste meningene vi trenger mest. Vi trenger meninger som er kompetente, og som bærer i seg både kunnskap, dømmekraft og drømmekraft. (...)
Ordstyreren
aftenposten.no 4.5.2007
yrke: debattredaktør
NAVN: Knut Olav Åmås, vinner av Den store journalsitprisen, aktuell med boken ”-Verdien av uenighet”
ARBEIDSPLASS: Aftenposten
HOLDT PÅ SIDEN: Januar 2006
Det er tøft å være i det offentlige rom. Jeg pleier å si at debattanter må ta på seg en rustning.
MANGE DEBATTER blir aldri noe av fordi skribentene ikke tør være så modige som de burde. Det tar det tid å venne seg til. Man vil nesten alltid oppleve ubehageligheter om man deltar i en debatt. (...)
Den typiske kronikk jeg avslår, er en tørr, abstrakt tekst om et viktig tema. Den typiske skribent som blir sint for avslag, er en mann i hvit frakk. Medisinprofessor. Lege. Eller jurist. Når disse blir refusert, viser de ofte til at de er skuffet, men ikke overrasket, siden utviklingen av Aftenpostens debatt- og kronikksider bare har gått en vei i det siste, nemlig nedover.
Aller helst vil jeg ha innlegg fra
ukjente skribenter som skriver
om vesentlige temaer, og som
både har kunnskaper og evnen
til å gjøre den spennende.
Jeg er ikke fornøyd med jobben
jeg gjør. Debattsidene våre kan
bli mer spennende tematisk, og
fremfor alt ha større spredning
av skribenter, grografisk, sosialt
og med hensyn til kjønn. (...)
Men selv en debattredaktør
kan av og til bli litt trett av debattmaskineriet.
Noen av de beste
tekstene vi trykker, fører ikke
til debatt, men gir leseren noe i
form av kunnskap og stillferdig
refleksjon. (...)
- Dagens Medier legges på is
Dagens Medier legges på is
dagensmedier.no 8.12.2008
Følgende pressemelding er sendt ut fra MBL i ettermiddag: Styret i Mediebedriftene Landsforening (MBL) har i sitt styremøte i dag vedtatt å legge sitt bransjeblad og nettsted, Dagens Medier og dagensmedier.no på is. Nedleggelsen skjer umiddelbart. Kl. 24.00 går nettstedet i svart
Vedtaket har sin bakgrunn i målet om å styrke organisasjonens eget informasjonsarbeid, samt spare ressurser.
- Det har lenge vært et ønske fra våre medlemmer om å intensivere og utvikle informasjonsarbeidet fra egen bransjeorganisasjon. En større medlemsundersøkelse viste allerede i 2006 et klart behov for dette, sier adm. direktør Arvid Sand i MBL.
Han understreker viktigheten av å sette flere ressurser inn på informasjonssiden i en tid der ikke bare bransjen selv vil møte mange krevende oppgaver, men også MBL som organisasjon må vite å bruke sine ressurser på en mest mulig effektiv måte.
MBL vil beholde domenet dagensmedier.no og navnet Dagens Medier.
Dagens Medier har per i dag en ansatt i full stilling, som fra nå av skal være med på å videreutvikle MBLs informasjonsarbeid.
Det er et tradisjonsrikt fagblad som nå legges på is Bladet Dagspressen, ble opprettet av Norsk Bladeierforening i 1924.
I 2003 skiftet Dagspressen navn til Dagens Medier, og utviklet videre dagensmedier.no.
- Det er selvfølgelig trist at MBL har måttet gjøre denne prioriteringen, men sett ut ifra MBLs videre utfordringer og dagens økonomiske situasjon, har jeg full forståelse for vedtaket, sier ansvarlig redaktør Elisabeth Vislie. (...)
- Forførte mediemålere
Sannhetens bønnetellere
dagbladet.no 17.1.2009
Kravet om nøytral og objektiv journalistikk er en hersketeknikk i maktas tjeneste, skriver John O. Egeland. (...)
DE SISTE DAGENE har vi sett noen eksempler på den nøytrale dyd i politikkens tjeneste. Fra sitt polstrede kontor i Stortinget angrep FrP-lederen Siv Jensen de to legene Mads Gilbert og Erik Fosse for deres manglende balanse i rapportene fra de blodstenkte operasjonsrommene i Gaza. Selv ordet sensur falt fra hennes lepper. Rett etter kom en slags rapport fra mediebyrået Retriever hvor det het at norske medier ikke er nøytrale i Gaza-dekningen. Metoden som førte til dette resultatet var like enkel som den var dum. Ifølge byråets medieanalytiker ble oppslag der det tas til orde for at en part har mer ansvar enn en annen, kategorisert som tendensiøs. (...)
Forførte mediemålere
Svein Anders Noer Lie -
Stipendiat i filosofi Universitetet i Tromsø
dagbladet.no 16.1.2009
GAZA: Perspektivene på krigen i Gaza skal dekkes likt. En nøytral dekning av en sak vil uansett sak være rettferdig dekket hvis man «avbilder» partenes perspektiver i en 50/50 fordeling. Dette tas i alle fall for gitt i analysebyrået Retrievers gjennomgang av medieoppslagene om Gaza og videre i kulturnytts (NRK P2) dekning av denne saken. For det kan bare være ut i fra dette synet at Retriever har funnet det de kaller en skjevfordeling i dekningen av saken. Dette er i seg selv et perspektivert syn på saken som skyldes konfliktpartenes påvirkning. Ansvarlige israelske myndigheter og ulike proisraelske pressgrupper har hele tiden ført en intens kamp i vestlig opinion for å forskyve nøytralitetspunktet ved å angripe journalister og medier som etter deres mening forfordeler Israels lidelser og utsyn. (...)
Man kan dele israelernes frykt og engstelse og til og med støtte «deres sak» uten å dele deres persepsjon av hvordan problemene bør løses. Det er altså ikke slik at medieoppslag som implisitt ikke deler Israelernes løsning på konflikten er et medieoppslag som er forvrengt til fordel for fiendens perspektiv. Av og til er det på sin plass å tre ut av kampsonen og rett og slett se etter om meningsmotstanderen kanskje kan være reelt uenig i ens egne oppfatninger. Det kan finnes en mulighet for at motparten verken har ondsinnede, rasistiske eller feilinformerte motiver. På den annen side: Hva skulle Retriever ha målt da? (...)
Diverse artikler
Høyesterett vil vurdere Schjenken-saken
journalisten.no 10.9.2013
Erik Schjenken . Foto: Martin Huseby Jensen
Skal ta stilling til ytringer i meningsjournalistikken. (...)
- TV 2-nyhetene kuttet i to
na24.no 18.7.2013
Seerne rømmer nyhetsoppdateringene.
Tidlig på 2000-tallet hadde 18.30-sendingen til TV 2 over 600.000 seere. Nå har sendingen «kun» 295.000 seere. Det viser tall mediebyrået Carat har utarbeidet for Nettavisen NA24.
– Vi kan se en tydelig nedgående trend for nyhetene på TV 2, sier Morten Wiberg, TV-ekspert i mediebyrået, til Nettavisen NA24.
Også 21-nyhetene var mer populære før. Sendingen hadde over 600.000 seere. Til sammenligning har kanalens viktigste nyhetssending nå noe over 400.000 seere. (...)
Grete vil slutte å sponse «tanta»
na24.no 19.4.2013
Nytt lovforslag kan gi Aftenposten et solid millionkutt.
Kunngjøringer som det offentlige trykker i avisene skal bort. Justisdepartementet fremmet fredag en proposisjon hvor plikten til å kunngjøre i papiravis avvikles.
De totale kostnadene til aviskunngjøringer for Brønnøysundregistrene var i 2012 var rundt 53 millioner kroner. Domstoladministrasjonens totale kostnader var samme år 7 millioner kroner.
En avvikling av aviskunngjøringene vil medføre et tilnærmet tilsvarende inntektsbortfall for de avisene som i dag trykker kunngjøringene. (...)
Arne Jensen ny NR-sjef
journalisten.no 3.4.2013
Arne Jensen ble som ventet ansatt som ny generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Birgit Dannenberg
Ble formelt ansatt tirsdag. Var eneste søker.
Styret i Norsk Redaktørforening ansatte tirsdag ettermiddag 50 år gamle Arne Jensen som ny generalsekretær. Han tiltrer når nåværende generalsekretær, Nils E. Øy, fratrer med pensjon 31. august, etter 17 år i stillingen.
En forandringens tid
Jensen, som rykker opp fra stillingen som assisterende generalsekretær i NR, var eneste søker. Men styreleder Harald Stanghelle i redaktørforeningen er likevel godt tilfreds.
– Vi er meget fornøyd med at Arne Jensen har tatt på seg denne sentrale oppgaven. Han kjenner Norsk Redaktørforening fra innsiden, og vet mer enn de fleste om de utfordringene norske redaktører står overfor i en medietid som preges av store forandringer, sier Stanghelle. (...)
Arveprinsen tar over
journalisten.no 4.3.2013
Intervjuprosessen i Norsk Redaktørforening er avlyst. Mangeårig assisterende generalsekretær Arne Jensen (50) forfremmes til sjefgeneral.
– Det er ingen andre søkere på listen, sier avtroppende generalsekretær Nils Øy til Journalisten.
Styreleder Harald Stanghelle mener det ikke er uheldig med tanke på rekrutteringen, snarere mener han det sier mer om posisjonen til Jensen enn interessen for jobben. (...)
Aftenposten trakk nettsak
journalisten.no 13.12.2012
Denne saken er ikke lenger å lese på Osloby.nos nettside.
Vi gjorde åpenbart ikke en god nok jobb, sier avdelingsleder for Osloby.no etter tekstreklamekritikk.
Lørdag publiserte Osloby.no en artikkel under overskriften «Nå rydder vi kjøkkenbenken for sous vide». Ingressen var at «idiotsikker matlaging er blitt millionbedrift».
I saken blir blant annet sjefen i et selskap som selger kjøkkenmaskiner sitert på at «det er mange harde Sous vide-pakker under juletreet i år, det kan jeg love deg». (...)
– Reklame
Det sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund om reaksjonene. Og han er enig med leserne.
– Saken gir seg ikke ut for annet enn den er, nemlig reklame. Formen er ren reklame. Den kunne vært laget av produsenten. Men da hadde den blitt dyrere. Den er mer verdt som en såkalt redaksjonell artikkel enn som reklame. (...)
Alle kan klage
Pressenestoren er ikke i tvil om at denne saken ville blitt felt for brudd på tekstreklameplakaten i Pressens faglige utvalg (PFU).
– Ja, denne ville blitt felt. Det mener jeg at jeg må lov til å si. Blir den klaget inn melder jeg meg inhabil under behandlingen.
Kokkvold minner samtidig om at alle står fritt til å klage tekstreklamesaker inn for PFU – uten behov for noe samtykke. (...)
Har tapt 1,5 milliarder
aftenposten.no 10.5.2012
Bare advokatutgiftene har kostet Rupert Murdochs medieimperium 882 millioner kroner.
I juli 2011 ble det kjent at Storbritannias største avis News of the World skal ha hacket telefonsvarerne til krimofre og deres pårørende samt til pårørende til soldater drept i Afghanistan og Irak. Avisen ble lagt ned som følge av skandalen.
Skyhøye advokatutgifter
Hacking-avsløringen har rystet Rupert Murdochs medieimperium News Corp. Selskapets tredjekvartalsrapport viser at skandalen har kostet 1,5 milliarder kroner ($258), hvorav 882 millioner kroner har gått til advokatutgifter alene, skriver Bloomberg.
Videre er det brukt 91 millioner på forlik og 531 millioner på å legge ned skandaleavisen News of the World.
Men til tross for skandalen så leverer News Corp gode resultater på grunn av vekst i selskapets TV- og filmsegment. Resultatet steg med 47 prosent til 5,5 milliarder kroner. Mens den totale omsetningen økte med 1,8 prosent til 49 milliarder kroner. Dette er bedre enn forventningene. (...)
- Rupert Murdoch er ikke egnet til å lede et selskap
aftenposten.no 1.5.2012
Komiteen som har gransket avlyttingsskandalen rundt den nå nedlagte avisen News of the World, mener eieren av konsernet som eide avisen, Rupert Murdoch ikke er egnet til å lede et så stort selskap.
Kulturkomiteen i det britiske parlamentet som har gransket avlyttingsskandalen, mener Murdoch bevist har lukke øynene for den praksis avisens journalister har hatt.
Granskerne har avhørt en rekke journalister og redaktører, samt politfolk og advokater som har representert ofrene for telefonavlyttingsskandalen.
Komiteen skal ha vært splittet i sitt syn på den endelige versjonen av sin rapport. Høyresiden i Parlamentet mener rapporten har en politisk slagside, som de ikke kan stå inne for. (...)
Murdoch trekker seg
kampanje.no 1.3.2012
Mediearving James Murdoch går av som styreleder i skandalerammede News International.
Fjorårets avlyttingsskandale endte med nedleggelse av The News of the World. Krisen har ført til hoderulling i det Rupert Murdoch-eide aviskonsernet i Storbritannia og onsdag ble James Murdochs avgang som styreleder i News International koblet til den verste skandalen i medieimperiets historie.
Onsdag meldte eierselskapet News Corporation at James Murdoch har trukket seg som styreleder av datterselskapet News International, som utgir avisene Times og The Sun og som sto bak den nå nedlagte og skandalebefengte søndagavisen The News of the World.
James Murdoch er sønn av mediemogulen Rupert Murdoch, og begge har vært i hardt vær siden det ble avslørt at avisen News of the Worlddrev utstrakt overvåking og avlytting. Et stort antall kjendiser, politikere og ofre for forbrytelser skal ha fått telefonsvarerne sine avlyttet. (...
- NRK billig for fattige
na24.no 2.2.2012
ILLE: - Det blir en katastrofe for andre medieaktører og for folk flest hvis NRK kommersialiseres, sier Kåre Simensen.
- Det blir en katastrofe for folk flest dersom Frp får det som de vil med NRK, sier Kåre Simensen (Ap).
Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson Kåre Simensen går til motangrep mot det han kaller Frps korstog mot NRK.
- Jeg er livredd Frp og Øyvvind Korsbergs korstog mot NRK. Det blir en katastrofe både i norsk media og for folk flest dersom Frp får det som de vil med NRK, sier Simensen til NA24.
Han blåser av kritikken om at med Ap i regjering øker NRK-lisensen vesentlig mer enn prisstigningen i samfunnet og tre ganger mer enn under borgerlig regjering.
30 øre per time døgnet rundt
- Hva er 7.10 kroner per dag? Det er jo svært lite å betale for det enorme tilbudet og mangfoldet NRK tilbyr på flere TV-, Radio- og nettkanaler 24 timer i døgnet. Jeg skjønner at noen kan reagere når regningen kommer, men da foreslår jeg at man heller ser på hva NRKs tilbud koster per dag eller per minutt, sier Simensen som allerede har regnet ut at NRK koster hver lisensbetaler 30 øre per time.
- Å finansiere NRK over statsbudsjettet vil uungåelig føre til mer usikkerhet rundt NRK. I budsjettdrakampen er det slett ikke sikkert at NRK får beholde dagens budsjett. Husk også at både NRK-avgiften og en post på statsbudsjettet består av den samme - nemlig skatter og avgifter. Pengene må jo uansett komme fra et sted. I tillegg vil jeg si at for nordmenn med stramme budsjetter privat er det en fordel av vi har et NRK som i dag. (...)
Microsoft girer opp Bonnier-samarbeid
kampanje.no 17.1.2012
Microsofts MSN-portal og Bonnier Publications utvider fra i dag sitt nordiske nettsamarbeid.
Microsofts MSN-portal og Nordens største magasinutgiver, Bonnier Publications, utvider fra i dag sitt nordiske nettsamarbeid. I Norge får livstilsseksjonene på MSN en større oppdatering. Det samme skjer i Danmark, mens MSN i Sverige og Finland lanserer helt nye seksjoner. Livsstilsredaksjonene hos Bonnier Publications leverer innholdet til seksjoner i hvert land, som dermed blir tilgjengelig for millioner av brukere av MSN i de nordiske landene.
- MSN og Bonnier passer perfekt sammen. Hos Bonnier Publications er vi eksperter på livsstilsinnhold, mens MSN har et kolossalt online-publikum på en avansert plattform, hvor online-innholdet kan publiseres, deles og omsettes til penger. At samarbeidet nå utvides til alle de nordiske landene understreker vår felles suksess og gir god synergi på tvers av landene til glede for annonsører i Norden, sier Anders Toxboe, nettsjef i i Bonnier Publications.
Det nye inholdet blir tilgjengelig som kanaler, eller underseksjoner, på MSN Livsstil. Utover dette driver Microsofts øvrige nettverk, som Messenger, Hotmail og Bing, også trafikk til livsstilsidene. MSN og Bonnier håper denne nordiske plattformen vil friste annonsører.
- Gjennom det utvidede samarbeidet med Bonnier Publications, som starter i dag, tar vi et stort sprang frem i vår nordiske strategi om å tilby brukerne høykvalitetsinnhold i et velkjent miljø, mens vi tilbyr annonsører et kjøpesterkt publikum, sier Audun Giske, sjef for MSN i Norge.
MSN samarbeider nå med en rekke større og mindre medieaktører om stoffleveranse. (...)
Anbefaler regulering av mediemarkedet
kampanje.no 17.1.2012
BERGEN (Kampanje): En ny rapport som presenteres onsdag anbefaler fortsatt regulering av eierskap i det norske mediemarkedet. Les hele rapporten her.
Onsdag møtes en rekke sentrale aktører i spillet om norsk mediemakt og eierskapsregulering på en konferanse på Norges Handelshøyskole i Bergen. Våren 2011 oppnevnte Kulturdepartementet en ekspertgruppe som skal gjennomgå eierskapsreglene i mediemarkedene. Innen 31. mars 2012 skal den fremlegge en rapport med vurderinger av behovet for å endre dagens lovverk.
Ekspertgruppen har fått utarbeidet tre rapporter om konsekvenser av medieeierskapskonsentrasjon. To av disse presenteres på konferansen i Bergen. I tillegg vil forskere, sentrale medietopper som Thor Gjermund Eriksen i A-pressen, Dagbladet-redaktør John Arne Markussen, Konkurransetilsynet og Medietilsynet debattere om og i tilfelle hvordan medieeierskapsloven bør endres.
Den ferskeste rapporten står professor Eli Skogerbø ved Universietet i Oslo bak. Den medievitenskapelige rapporten, som er overlevert ekspertgruppen, konkluderer med at eierskap i mediemarkedet fortsatt bør reguleres for å hindre maktkonsentrasjon og mindre mangfold. En maktgrense på omtrent 30 prosent vil bidra til at det norske mediemarkedet forsatt vil ha tre store eiergrupper, slik det fortsatt er i dag (Schibsted, A-pressen og Edda Media, red. anmerkning).
Her kan du lese hele rapporten. (...)
A-pressen solgte TV 2 for å kjøpe
Edda. Kjøpet er den største
trusselen mot mediemangfoldet
noen sinne.
aftenposten.no 11.1.2012
Sjefredaktør Arne Strand i
Dagsavisen advarer mot at Apressen
og Schibsted deler mesteparten
av dagspressen mellom
seg. (...)
A-pressen sluker Edda
ukeavisenledelse.no 5.12.2011
Når A-pressen sluker Edda, ligger det an til mye bråk som eieren LO vil sette lite pris på. Og Thor Gjermund Eriksen bør ikke gjøre seg forhåpninger om at Anniken Huitfeldt skal hjelpe til slik at han får det som han drømmer om, skriver redaktør Magne Lerø.
I dag kom meldingen om at A-pressen overtar Edda Media. Det var ingen bombe. Ingen hadde interesse av å legge mer penger på bordet enn A-pressen, fordi ingen kan ta ut større synergieffekter av et kjøp. På børsen er hele Mecom verd 1,9 milliarder. A-pressen har bladd opp 1,7 milliarder bare for Edda-avisene, skriver Dagens Næringsliv. Mecom har all mulig grunn til å være fornøyd.
A-pressen har siklet etter Edda lenge og bedrevet diverse forpostfektninger så ofte anledningen har bydd seg. Med kjøpet av Edda kan A-pressen raskt ta ut synergier innen trykk, IT og på markedssiden som bør kunne gi positive resultateffekter på noen hundre millioner etter kort tid. Med Edda på laget vil A-pressen ha kontroll over 26 prosent av markedet for dagsaviser. Det er godt under en tredjedel som er kravet i følge Eierskapsloven. Problemet er at loven deler medieaktørene inn i regioner. I regionene Øst-Viken og Vest-Viken vil A-pressen få 80-90 prosent markedsandel. Statens Medietilsyn vil gi beskjed om at de må selge seg ned i disse områdene. Det betyr igjen at Polaris-media, som er litt mindre enn Edda, kan kjøpe disse avisene for en grei pris. På denne måten kan tre landsdekkende mediekonsern som Eierskapsloven legger opp til, bli opprettholdt.
Men de to store, Schibsted og A-pressen, vil det annerledes. De kommer til å intensivere arbeidet i kulissene og i offentligheten for at Eierskapsloven må endres. De vil ha større handlingsrom, i alle fall på regionalt plan, vil A-pressen si. Fra Kulturminister Anniken Huitfeldt har det ikke kommet et eneste signal om at de store mediekonsernene skal få det som de vil. Om A-pressen har LO aldri så mye på eierlaget, kan ikke det endre holdningen i Kulturdepartementet. Anniken Huitfeldt må kjøre en prinsipiell linje. (...)
Dermed ble nettstedet nektet tilgang til skattelistene
journalisten.no 3.11.2011
Skatteetaten mener ABC Nyheter ikke produserer nok
Som de fleste andre større nettstedene i Norge søkte ABC Nyheter om tilgang til skattelistene for å bedrive journalistikk på disse. Svaret fra Skattedirektoratet var nok ikke akkurat som redaktør Tor Strand hadde ventet seg.
Ikke presseorgan
– Etter en gjennomgang av et utvalg tilgjengelige artikler på http://www.abcnyheter.no er det tilsynelatende slik at hovedandelen av artiklene på nettstedet er skrevet av andre mens noe er egenprodusert, skriver Skattedirektoratet i et brev sendt til finansdepartementet og som er gjengitt på Skattebetaleren.
Videre i begrunnelsen heter det at direktoratet legger eierskapet til ABC Nyheter inn i vurderingen av egenproduksjonen og viser til at nettsiden eies av ABC Startsiden, og ikke et løsrevet selskap.
– På denne bakgrunn fastholder Skattedirektoratet avslaget om at ABC Nyheter ikke er et presseorgan. (...)
I de enøydes verden
ukeavisenledelse.no 17.6.2011
Når en observerer Norsk Redaktørforenings forvirrede uttalelser om Medieansvarsutvalget innstilling, er det tydelig at de tror det er evnen til enøydhet som skal til for å lykkes som interesseorganisasjon, skriver redaktør Magne Lerø.
I går sendte Norsk Redaktørforening ut et nyhetsbrev til alle sine medlemmer der tittelen på første sak er følgende: «Medieansvarsutvalget vil avvikle redaktøransvaret».
Denne tittelen er for eventyr å regne. Det er ikke et eneste medlem i Medieansvarsutvalget, som regjeringen oppnevnte i 2009, som mener noe slikt. Nå er det slik at titler ikke kan dekke alle sider ved en sak. Men i dette tilfelle er nok tittelen valgt for å underbygge det inntrykk Redaktørforeningen ønsker å skape, nemlig at Medieansvarsutvalgets flertall er helt på jordet. Foreningens generalsekretær, Nils E. Øy, og hans våpenbror og assistent, Arne Jensen, har kastet stridskappen om seg der det er brodert inn «frykten er mitt våpen». De frykter virkelig det kan bære galt av sted når Mediansvarsutvalget mener noe annet enn dem. (...)
A-pressen vil knuse gratisaviser
kampanje.no 25.5.2011
A-pressen angripes av gratisaviser. - De som tror vi vil kjøpe opp utfordrere kan bare glemme det, sier konsernsjef Thor Gjermund Eriksen i A-pressen.
Det utgis stadig flere gratisaviser i Norge, og flere av dem går rett i strupen på markedslederne i lokalavismarkedene, som er betydelige aktører som Edda Media, Polaris Media og A-pressen.
- Vi er ikke de eneste som nå merker konkurransen fra gratisavisene. Jeg er helt sikker på at også Edda Media og Polaris Media gjør det, sier A-pressen-sjef Thor Gjermund Eriksen.
- Vi ser stadig oftere at vi blir utfordret av gratisaviser. Målet til disse aktørene er å utfordre vår nummer 1-posisjon og at vi senere kjøper dem opp. Vårt svar til dem er: Vi kommer ikke til å kjøpe dem, vi kommer ikke til å ta opp lommeboka. Vårt svar er å starte egne gratisaviser, slik vi har gjort i Larvik, Lillestrøm og Bodø. Konkurransen fra gratisaviser er blitt intensivert, men alle som utfordrer oss skal vite at om vi ikke kommer på gaten samme dagen som de nye konkurrentene, så kommer vi raskt, sier konsernsjefen. (...)
Fire mediehus kan være i spill
aftenposten.no 4.12.2010
TV 2, A-pressen, Edda Media og Polaris kan få nye eiere. Medieeksperter mener overgangen til digitale medier er en viktig årsak til dette.
Onsdag ble det kjent at Telenor og svenske Bonnier kan være i ferd med å skvise ut A-pressen som eier i TV2. Samtidig sier kilder til Kampanje at Telenor kanskje selger sin eierpost i nettopp A-pressen.
Fra før er det kjent at det også er usikkerhet rundt Edda Medias britiske eier Mecom, hvor den mektige sjefen David Montgomery er satt på sidelinjen. (...)
Mediene avkledd av Arbeidstilsynet
journalisten.no 28.10.2010
Flom av pålegg om å rydde opp og få på plass rutiner som hindrer stress, konflikter, vold og trusler.
Arbeidstilsynet har for første gang gjennomført systematiske kontroller av norske mediebedrifter. I år har presse, radio- og tv-selskaper over hele landet hatt tilsynsbesøk. Per 25. oktober har Arbeidstilsynet registrert 50 tilsynsrapporter fra mediebedrifter. Rapportene avslører store mangler innen arbeidet med Helse-, miljø- og sikkerhet (HMS). (...)
Pressens svik
KETIL BJØRNSTAD - forfatter, Oslo
aftenposten.no 22.9.2010
TREHOLT-SAKEN. Gjennom et årelangt karakterdrap har mediene valgt å stole blindt på politiet, riksadvokat Busch og førsteadvokat Qvigstad.
På tide. Det er prisverdig at Aftenposten nå blåser nytt liv i Treholt-saken, og følger opp de sjokkerende avsløringene i Geir Selvik Malte-Sørenssens og Kjetil Bortelid Mælands bok Forfalskningen med kritisk, troverdig og uhildet journalistikk.
Det var sannelig på tide.
Troverdighet og prestisje
En håndfull sentrale journalister og redaktører i norsk presse har sin profesjonelle troverdighet og prestisje knyttet opp til nettopp denne saken gjennom mer enn 26 år. De lot seg villig mate av et overvåkingspoliti som regelmessig ga dem opplysninger og fortløpende journalistiske poenger og vinklinger. Disse «gamle» Treholt-journalistene har i alle år hatt et så sementert og fastlåst bilde av storspionen og levemannen Treholt at de nå plutselig sitter med et gedigent habilitetsproblem. Deres gode navn og rykte er uløselig knyttet til alt de tidligere har skrevet om saken.
(...)
Frykten for et statlig medieombud
aftenposten.no 2.9.2010
Torstein Hvattum - Kommentator
Pressen må ta uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg (PFU) på alvor. Enkelte politikere har for lengst tatt til orde for et statlig medieombud.
OM FÅ UKER legger det såkalte Medieansvarsutvalget frem sin innstilling. Daværende kulturminister Trond Giske ga i fjor sommer utvalget i mandat å vurdere reglene for plassering av ansvar for ytringer i mediene. Giske tok på samme tid til orde for et statlig medieombud. Han hadde sett seg lei på stadige overgrep mot enkeltmennesker spesielt på nettet, og savnet en statlig ordensmann. (...)
Amerikanere stoler ikke på mediene
tv2nyhetene.no 14.8.2010
Bare en firedel av innbyggerne i USA stoler på landets aviser, viser en ny undersøkelse. For TV er tallene enda dårligere.
Bare 22 prosent svarer at de har stor eller ganske stor tillit til TV-nyheter i spørreundersøkelsen som er utført av Gallup.
Yngre har større tillit
Folk på den politiske venstresiden er mest positivt innstilt til avisene, som til gjengjeld bare har tillit hos 18 prosent av konservative amerikanere. De som stoler mest på TV-nyhetene, er folk i sentrum.
Kanskje noe overraskende har unge i 20-årene større tillit til avisene enn eldre amerikanere. Men ifølge Gallup kan dette forklares med at det er unge mennesker som generelt stoler mest på institusjonene i samfunnet. (...)
VG-sjefen refses etter aksjekjøp
na24.no 4.11.2009
Ifølge Journalisten har VGs ansvarlige redaktør, Bernt Olufsen, brutt loven om verdipapirhandel en rekke ganger. Når får VG-sjefen en advarsel fra Kredtittilsynet.
Til Journalisten sier seksjonssjef Geir Holen i Kredittilsynet at tilsynet har konstatert brudd på verdipapirhandelloven, noe som har endt med en advarsel.
- Slike advarsler gir et varsku til primærinnsideren om at Kredittilsynet vil anmelde forholdet, dersom det i framtiden konstateres nye brudd. I denne saken ble advarsel ansett som en riktig reaksjon, idet det dreiet seg om relativt små kjøp som ble handlet over en lang tidsperiode, sier Holen til journalistenes medlemsblad. (...)
Medie- og kommunikationsleksikon
samfundslitteratur.dk (29.8.2009)
Medie- og kommunikationsleksikon indeholder 465 artikler om centrale begreber, teorier, metoder, fænomener og forskere inden for medieteori, mediehistorie, organisationskommunikation, kommunikationsteori, fortælleteori, journalistik, diskursteori, digitale medier, mediesociologi, receptionsanalyse, visuel teori, lingvistik, radio, tv og film. (...)
Leksikonet er skrevet og redigeret af 150 fremtrædende faglige specialister fra Danmark, Norge, Sverige, Finland, Holland, England, Frankrig og USA. (...)
Berlusconi vil saksøke medier
aftenposten.no 28.8.2009
Går bredt ut i flere land etter oppstyr rundt privatlivet. (...)
Nå skal det koste å lese nettaviser
na24.no 6.8.2009
Mediemogul Rupert Murdoch vil ikke lenger gi ved dørene.
Den australske mediekongen Rupert Murdoch går nå for at alt nettinnhold i hans imperium skal koste brukerne penger. Dette skal gjelde nettinnholdet til alle nettavisene og tv-kanalene i News Corp, ifølge Financial Times. (...)
Murdoch eier blant annet avisene The Sun, News of The World, The Times og Wall Street Journal. Imperiet hans kontrollerer også nettstedet MySpace og TV-kanalene Fox og BSkyB. (...)
VG-sjefen brøt loven
na24.no 4.8.2009
(...) Ifølge Journalisten.no har VG-redaktør Bernt Olufsen i den forbindelse brutt meldeplikten overfor Oslo Børs. Ifølge verdipapirhandelloven har primærinnsidere plikt til å straks å melde fra til børsen om egne – eller nærstående personers – kjøp og salg av aksjer i eget selskap. (...)
De 819 Schibsted-aksjer er det Olufsens kone, VG-journalist Jorunn Stølan, som har kjøpt tidligere. Disse har Olufsen, i strid med loven, ikke meldt inn til børsen. Det gjorde han først i forbindelse med at han selv kjøpte 5.826, og Stølan 491, nye Schibsted-aksjer i sommer.
– Dette skyldes sløvhet, og ikke en forsettlig, kriminell handling sier Bernt Olufsen til Journalisten.no. (...)
- Håper jeg ikke blir politianmeldt
dagbladet.no 3.8.2009
VG-redaktør brøt aksjeloven da kona kjøpte i Schibsted.
(Dagbladet): Fagbladet Journalisten har i dag avslørt at ansvarlig redaktør i VG, Bernt Olufsen (55), ikke meldte fra til Oslo Børs da kona Jorunn Stølan (56) kjøpte aksjer i VGs eierselskap Schibsted.
Det er et brudd på verdipapirhandelloven, som sier at alle såkalte primærinnsidere - personer som sitter i ledelse eller styre i et selskap, eller på annen måte har tilgang til eksklusiv informasjon fra selskapets indre liv - må si fra til Børsen når de selv eller deres nærmeste kjøper aksjer i selskapet. (...)
Vil kopibeskytte nyheter
itavisen.no 29.7.2009
(...) Nå også nyheter
Nyhetsbryåene har derimot så langt ikke prøvd å kopibeskytte sitt materiale med såkalt DRM (Digital Rights Management). (...)
Utstyres med tags
Nyhetsbyrået AP (Associated Press) sier i en pressemelding (som takk og lov ikke er kopibeskyttet!) at de nå kommer til å utstyre alle sine nyhetsmeldinger med tags, merker som gjør det mulig å spore opp originalen og dermed avsløre tyveri.
Teknologen kommer fra London-baserte Media Standards Trust, en ideell organisasjon som tar sikte på å utvikle standarder for beskyttelse av nyhetsmedier på nett.
Legger «omslag» rundt nyhetene
Teknikken består i å legge en såkalt «wrapper» (omslag) rundt teksten, slik at den verken kan kopieres eller legges inn på andre nettsider via f-eks. XML eller RSS-feed uten tillatelse fra AP.
Vi regner med at det fortsatt vil være mulig å sitere nyhetsmeldinger... (...)
Null netterfaring i regjeringsutvalg som skal vurdere nettdebatten.
nettavisen.no 21.7.2009
Kultur- og kirkedepartementet utnevnte fredag et medieansvarsutvalg som skal utrede reguleringen av ansvarssystemet på medieområdet. Utvalget skal blant annet vurdere redaktøransvaret for ytringer på Internett og i sosiale medier, samt om det er grunnlag for å regulere medienes ansvar for pekere på Internett.
Men ikke en av utvalgets 11 medlemmer har erfaring fra nettbransjen. Her er utvalgets mandat og medlemmer.
– Professor Eli Skogerbø har forsket på bruk av sosiale medier, men det er overraskende at de helt har klart å styre utenom de som jobber direkte med sosiale medier, sier forsker og nettekspert Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. (...)
Google knuser Murdoch
kampanje.no 13.7.2009
Google-grunnleggerne beholder førsteplassen i maktkåring.
MediaGuardian er klar med sin årlige maktkåring for den britiske medieindustrien, og for andre år på rad blir grunnleggerne av Google, Larry Page and Sergey Brin, rangert som de aller mektigste i Storbritannia. Foran kjente medienavn som BBC-sjef Mark Thompson, James Murdoch, News Corp-sjef og sønn av den mer berømte mogulen, Apple-toppene Steve Jobs and Jonathan Ive, mediemogul Rupert Murdoch, Idol-dommer Simon Cowell og Rebekah Brooks, the Sun-redaktør og News Corp-topp. (...)
FTC to Investigate Bloggers Receiving Pay for Posts
pointer.org 3.7.2009
The Federal Trade Commission announced plans last week to monitor blogs for payments and claims.
Deborah Yao of the Associated Press reported:
"The practice has grown to the degree that the Federal Trade Commission is paying attention. New guidelines, expected to be approved late this summer with possible modifications, would clarify that the agency can go after bloggers -- as well as the companies that compensate them -- for any false claims or failure to disclose conflicts of interest.
It would be the first time the FTC tries to patrol systematically what bloggers say and do online. The common practice of posting a graphical ad or a link to an online retailer -- and getting commissions for any sales from it -- would be enough to trigger oversight. (...)
Google Drops News Comment Feature
bits.blogs.nytimes.com 1.7.2009
From the Media Decoder blog:
Google has eliminated an experimental feature that allowed people quoted in articles in Google News to post comments on those articles.
People in the news media were intrigued by the idea of giving article subjects the power to comment, and the idea drew considerable coverage. But the feature never got a lot of use – the company declined to provide numbers –- and it was dropped without an announcement in May.
“We’re always experimenting with ways to make Google News more useful,” the company said in a statement released on Wednesday, confirming the change. “Occasionally, this means we have to re-evaluate our efforts to be sure we focus on features that make the most sense for our users.” (...)
Styrker samarbeidet med VG
na24.no 26.6.2009
Media Norge og VG vil samarbeide tettere.
Didrik Munch og Media Norge diskuterer nærere samarbeid med VG. (...)
Det er særlig på områdene trykk, innkjøp markedsføring og interaktive tjenester selskapene kan ha noe å hente, skriver Dagens Næringsliv. (...)
VG + Media Norge?
kampanje.no 26.6.2009
Media Norge i samtaler med VG om tettere samarbeid.
Schibsteds to aviskonsern VG og Media Norge diskuterer hvordan de to selskapene kan samarbeide tettere. Ifølge Dagens Næringsliv er det på områder som utvikling av digitale tjenester, innkjøp, marked og trykking at VG og Media Norge kan tjene på et samarbeid.
To områder der det allerede finnes et samarbeid er rundt norsk fotball og næringslivsavisen E24.
- Vi har ikke vært så veldig konkrete, men det finnes selvfølgelig områder der det er rasjonelt å samarbeide. Vi begynner nå å se på noen enkeltområder for å se om det er synergier å ta ut mellom oss, sier konsernsjef i Media Norge, Didrik Munch til Dagens Næringsliv.
Til sammen har de to selskapene en omsenting på over syv milliarder kroner. (...)
Disse mediene siteres mest
kampanje.no 15.6.2009
På toppen over listen med hvilke mediehusene som blir mest sitert, finner en NRK og NRK-nyhetene. Det går frem av en undersøkelse analysebyrået Retriever har gjort for VG.
Hele 7.616 ganger er NRKs nyheter blitt sitert i perioden som omfatter mai måned. VG er på tredjeplass med 6.186 siteringer og Aftenposten på tredjeplass. TV 2 derimot, havner langt ned på listen med kun 444 sitater i andre medier. (...)
Krig mellom mediemoguler
kampanje.no 11.6.2009
Silvio Berlusconi og Rupert Murdoch krangler.
VG skriver i dag om krangelen mellom den italienske statsminister og medieeieren Silvio Berlusconi og Sky-eier Rupert Murdoch. Krangelen dreier seg om det italienske tv-markedet.
Berlusconi mener Murdoch har startet en svertekampanje mot ham og at hans redaksjoner - med The Times i spissen - er ute etter å ta ham. Motivet skal være hevn etter et at den italienske regjeringen før vedtok å doble momsen for Murdochs tv-kanal Sky Italia.
Ifølge VG startet Murdoch da en reklamekampanje mot Berlusconis regjering og en lobbykampanje mot italienske parlamentarikere. (...)
MBL-leder gjenvalgt
kampanje.no 10.6.2009
Mediebedriftenes Landsforening arrangerer sitt årsmøte i Trondheim i dag. Valg av nytt styre er blant sakene som står på dagsorden.
Som ventet ble administrerende direktør Ivar Rusdal (bildet) i Jærbladet og konserndirektør Are Stokstad, A-pressen, ble gjenvalgt som henholdsvis leder og nestleder.
Her er de øvrige medlemmene av MBLs hovedstyre:
Adm. direktør Hans Abrahamsen i Stavanger Aftenblad ble valgt inn som nytt medlem av hovedstyret. Også Adresseavisens adm. direktør Tove Nedreberg ble valgt inn som nytt varamedlem. Det ble også Nils Gauslaa, adm. direktør i Agderposten.
Hovedstyremedlemmene Adm. dir. Mette Throndsen, Drammens Tidende, daglig leder Tore Dvergsdal, Firda, org. direktør Liv Brynhildsvoll, Hjemmet Mortensen, samt direktør Stig Finslo, Edda Media ble gjenvalgt for to nye år.
Adm. direktør. Mona K. Rosvold, Harstad Tidende, konserndirektør Trude L. Husjord, Dagsavisen/Vårt Land, redaktør Elisabeth Netland, Vest Nytt, ansv. redaktør og adm. direktør Roger Bergersen, Fremover, samt adm. direktør Torry Pedersen, VG var ikke på valg i denne perioden.
Følgende av vararepresentantene er valgt: Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg NHST/Dagens Næringsliv, konserndirektør Thor Gjermund Eriksen, A-pressen, ansv. redaktør Siri Zachariassen, Østlandets Blad og disponent Olav Bjørkli, Fosna-Folket.
Valgkomiteen har bestått av John Kvadsheim, A-pressen Lokale Medier (leder), Olav M. Mugaas, Media Norge, Per Suseg, Edda Media, Tove Nedreberg, Adresseavisen, Mari Velsand, Nationen, Andris Wangensteen, Aller Norge og Hilde Garlid, Solabladet. (...)
Børn er overladt til sig selv på nettet
forbrug.dk 9.6.2009
Dine børn har formentligt allerede overhalet dig inden om, når det gælder livet i cyberspace. Alligevel skal du blande dig i børnenes online-liv, så ungerne undgår ubehagelige oplevelser, siger psykolog Kuno Sørensen i Forbrugerstyrelsens forum ’Forældre til onlinebørn’. Syv ud af ti forældre blander sig for lidt, viser undersøgelse fra Forbrugerstyrelsen.
”Se dig for, inden du krydser vejen.” ”Husk at tage cykelhjelm på.” ”Når der er rødt, betyder det, at du skal standse.”
Vendingerne falder helt naturligt, når forældre forsøger at indprente deres små poder, hvordan de skal færdes i trafikken. Forældrene ved nemlig af erfaring, hvor farligt det kan være at bevæge sig ud mellem biler, cykler og knallerter. Og da det ikke er muligt at brække asfalten op eller holde børnene indenfor, er der kun en vej frem: At lære dem om god trafiksikkerhed. Det samme bør gælde, når børnene bevæger sig ud på den digitale motorvej. (...)
- Betaling for nyheter? Glem det!
kampanje.no 4.6.2009
Internettguru Gisle Hannemyr mener norske mediesjefer drømmer når de tror på betaling for nyheter på nettet. (...)
- Lesertallene vil gå ned
Han tror følgende vil skje dersom norske medieledere vil ha penger for sine nyheter:
- Lesertallene vil gå ned og dermed faller også annonseinntektene. Lukking av tjenester på nettet fører uvergelig til annonsetap fordi man taper lesere. Da må mediehusene kompensere med flere betalende lesere. Det er ikke enkelt, sier Hannemyr. (...)
INNSIDESAKEN MOT JOURNALIST
- Jeg ble bedt om å pleie toppmegler
e24.no 3.6.2009
Innsidetiltalte Thomas Gulbrandsen sier journalistkollegaene ba ham om å pleie forholdet til den tidligere Pareto-stjernen Per Robert Jacobsen tett.
- Nettavisen ønsket å få ut mer av min relasjon til Per Robert Jacobsen. Journalistene i avisen ville at jeg skulle pleie forholdet mitt til ham, sier innsidetiltalte Thomas Gulbrandsen (35) i Oslo tingrett.
Onsdag morgen var det Thomas Gulbrandsens tur til å forklare seg for Oslo tingrett, og 35-åringen ble i detalj utspurt om hans forhold til den tidligere Pareto-megleren Per Robert Jacobsen.
Den tidligere utgavesjefen i NA24 og hans far Hallvard er tiltalt for ulovlig innsidehandel med DNO-aksjer.
I innsidesaken er også Jacobsen siktet for de samme forholdene. (...)
Tror på betalte nettnyheter
journalisten.no 3.6.2009
Tydelig stemningsskifte blant norske medieledere i synet på betalingsvilje på nett. (...)
What If Social Media Were Your Only Publishing Tool?
poynter.org 27.5.2009
Right now, the profession of journalism is definitely in need of creativity and vision that can carry us into -- and allow us to influence -- the future of media.
I have many friends who are artists of one kind of another, and they all tell me that creativity thrives on constraints. When people are compelled to deal with a limited set of options, they get far more creative than when they face a blank page of infinite possibilities.
So let's try a thought experiment: What if social media (Twitter, Facebook, Delicious, Google Earth, etc.) were the only tool you could use to deliver the benefits of journalism to your community? You could still gather information however you choose (through in-person interviews, phone, Web, archive research, etc. -- even social media), but you could only deliver your work via social media.
How would you do it? (...)
Vant mediebyrå-kampen om SAS
kampanje.no 25.5.2009
Storannonsøren SAS er klar for landing. Se hvem som vant kampen om 100 millioner-kontrakten.
SAS har etter en gjennomgang valgt å fortsette samarbeidet med Mediacom i tre nye år, med mulighet for ytterligere ett år. Oppdraget omfatter alle de fire nordiske landene.
- Etter å ha orientert oss i markedet har vi besluttet å fortsette samarbeidet med MediaCom. MediaComs styrke er å omsette forbrukerinnsikt og forståelse for våre forretningsmål til målbare og kostnadseffektive mediestrategier, sier Merete Møystad, Vice President Marketing i SAS. (...)
Mer mediesirkus for annonsørene
mediekritikk.no 20.5.2009
Det kan se ut som om resepten for å få avissalget og trafikktallene på internett opp er stadig mer mediesirkus, ikke kvalitetsjournalistikk.
På en dag hvor fasiten for reklameomsetningen viser et fall på godt over 600 millioner kroner i første kvartal er det kanskje like greit.
I dag har de dårlige nyhetene fosset over medieindustrien nok en gang. Men det har også noe så sjeldent som en gladnyhet.
For å ta de dårlige nyhetene først. Statistisk sentralbyrå har slått fast en gang for alle at finanskrisen har gått over til å bli resesjon. Det innebærer en betydelig svakere norsk økonomi enn hva ekspertene har trodd med et fall i brutto nasjonalprodukt på 1,0 prosent i første kvartal. (...)
TV-nyhetene kan forsvinne
dagsavisen.no 12.5.2009
Konsernsjef Alf Hildrum mener reklamereglene må endres hvis TV 2 fortsatt skal være en tungvekter innen nyheter. Hvis vi sender reklamefilmer for legemidler på nett, så er det lov. Sender vi det på TV, er det ulovlig. For meg er det helt ubegripelig. (...)
TV 2 ønsker også at det blir tillatt å sende reklame for legemidler på TV, noe som kan bety et tresifret millionbeløp i inntekter for TV-bransjen.
– Dagens reklameregler er antikvariske og diskriminerende, både i forhold til utenlandske TV-kanaler og andre typer medier i Norge som ikke har restriksjoner på reklameomsetningen. I sum representerer dette mye i tapte inntekter for oss. Men for myndighetene koster det ingenting å endre regelverket, sier Alf Hildrum. (...)
Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold er bekymret for den seriøse nyhetsjournalistikkens framtid etter nyheten om de dramatiske kuttplanene i TV2 og TVNorge.
– Jeg har tiltro til at de som skal lede mediebedriftene gjennom denne krisen vil anstrenge seg for å skjerme kvalitetsjournalistikken. Samtidig er jeg redd dette er starten på en svekkelse. Jo flere nyhetsredaksjoner som legges ned, jo mindre differensiert og mangfoldig blir pressen, sier Kokkvold, som mener TVNorge-nyhetene også har vært et verdifullt bidrag til mediemangfoldet.
– De har med sine små ressurser laget journalistikk som mange ganger har imponert meg. Nå blir TVNorge en ren underholdningskanal, konstaterer Kokkvold. (...)
- Hildrum skremmer
kampanje.no 12.5.2009
- Inntektssvikt og bortfall av nyheter. TV 2-sjef Alf Hildrum skremmer både TV 2-ansatte og kulturminsteren, skriver Kampanjes redaktør Knut Kristian Hauger. (...)
TV 2 taper 350 millioner
kampanje.no 11.5.2009
TV 2 taper hundrevis av millioner i reklamemarkedet. Vurderer lønnskutt. (...)
TV 2 ligger an til et fall i reklameinntektene på 350 millioner kroner i 2009, opplyste konsernsjef Alf Hildrum på et allmøte i Bergen i dag. Det melder TV 2.
Hildrum sa under møtet at situasjonen er alvorlig, men avviser at det er snakk om noen krise. Ifølge Hildrum skal personalkostnadene ned mellom 60 og 70 millioner kroner. (...)
Legger ned nyhetene
journalisten.no 11.5.2009
TVNorge avvikler Aktuelt-sendingene. (...)
– I ferd med å vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel
mediekritikk.no 9.5.2009
Den norske utenriksjournalistikken får en stemoderlig behandlig, hevder NUPI-forsker.
Norsk utenrikspolitiskutenriksjournalistikk er i ferd med å forvitre, skriver NUPI-forsker Henrik Thune i en kommentar i Aftenposten. Han mener det nå kun er NRK og Aftenposten som har brede utenriksredaksjoner.
«Midt i en tid da livene våre leves mer og mer globalt, akkurat da, er det at norske mediebedrifter er i ferd med å vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel. I stedet gjør man det man gjør når penger skal spares i media. Man ber journalistene sitte hjemme i redaksjonen og klippe saker fra internasjonale nyhetsbyråer. (...)
Meglere tjente stort på Finn-salg
kampanje.no 7.5.2009
I fjor solgte en rekke eiendomsmeglere seg ut av Finn. Schibsted betalte totalt 46,8 millioner for aksjene, noe som priset hele Finn-virksomheten til 4,8 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv i dag. I dag er Schibsted som helehet priset til 4,6 milliarder kroner.
Finn ble etablert som rubrikkportal i 1996 som et samarbeidsprosjekt mellom de store regionavisene. Aksjeselskapet Finn ble etablert 1999, og da ble flere eiendomdmeglere tatt med for å utvikle tjenesten. (...)
Bergens Tidende og Aftenposten.no til topps
kampanje.no 6.5.2009
BERGEN (Kampanje): Kåret til Årets avis og Årets nettsted i kveld. (...)
Prisen Årets avis gikk til Bergens Tidende, noe sjefredaktør Trine Eilertsen (bildet) og hennes stab vil feire i kveld. (...)
Også prisen Årets nettavis gikk til en bedrift i Schibsted-sfæren: Aftenposten.no. Også i fjor var det et nettsted i Schibsted som sikret seg denne prisen, nemlig VG Nett. (...)
Tror journalistikken svekkes
journalisten.no 22.4.2009
Fra nettsiden til Nordiske Mediedager.
Journalistene tror ikke på ledelsen når de sier at kuttene ikke svekker kvaliteten på produktet. (...)
Tall
Respons har intervjuet 500 journalister, 113 stortingspolitikere, 400 lokalpolitikere og 800 representanter fra publikum.
Alle har de fått samme spørsmål som bunner i finanskrisen og kuttene i mediebransjen: I hvilken grad frykter du at dette kan gi dårligere kvalitet på innholdet i det som formidles?
Kanskje ikke overraskende at det er journalistene som frykter mest for kvaliteten. 92 prosent av de spurte journalistene frykter at kvaliteten blir svekket i stor eller noen grad. Bare 2 prosent mener den ikke blir svekket i det hele tatt.
Blant politikerne på Løvebakken deles frykten for svekket kvalitet av 72 prosent. Lokalpolitikerne frykter ikke like sterkt for kvaliteten, 63 prosent av de spurte tror kuttene kan medføre en svekket kvalitet.
Publikum er de som frykter for kvaliteten aller minst. I alt 58 prosent frykter at kuttene vil medføre et svekket produkt i stor eller noen grad. (...)
Vil ha tankesmie for medieundustrien
kampanje.no 20.4.2009
Vizeums Paal Fure inviterer toppfolk i mediebransjen til å delta.
- Tenketanken vil fokusere på medienes verdi, rolle og fremtid. Den grunnleggende forståelsen av medier i samfunnet og konsekvensene av endringene vi er vitne til, er temaene som skal diskuteres av medlemmene i tenketanken. Vi kommer til å rekruttere sentrale og høyt kvalifiserte folk fra akademia og industrien, sier administrerende direktør i Vizeum, Paal Fure. (...)
Stifter tenketank for medieindustrien
kreativtforum.no 20.4.2009
Mediebyrået Vizeum starter opp Tenketanken, som skal fokusere på medienes verdi, rolle og fremtid. (...)
Pressen får mer makt
mediekritikk.no 20.4.2009
Styrkeforholdet mellom pressen og politikerne har blitt kraftig forskjøvet i pressens favør de siste årene, mener medieforsker.
Samtidig med at pressens makt har økt, har også politikerne blitt flinkere til å utnytte pressen. Dette er noen av konklusjonene til cand. polit. Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for medier og kommunikasjon som nå forbereder seg på å forsvare sin doktoravhandling «Journalistenes valg. Produksjon, interaksjon, iscenesettelse». I større grad enn tidligere er det media som legger føringene, bestemmer formatet i politiske debatter og påvirker de politiske problemstillingene. Hun er ikke i tvil om at pressens makt er økende. (...)
Spår avisenes undergang
kampanje.no 18.4.2009
Den britiske medieprofessoren Adrian Monck feller en knusende dom over journalistenes oppblåste selvbilde
- Leserne bryr seg lite om seriøs journalistikk, sier han til Dagsavisen.
Adrian Monck har mottatt flere utmerkelser som nyhetsjournalist for blant annet amerikanske CBS News og britiske ITN. I dag er han professor i journalistikk ved City University i London. Monck regnes som en av Storbritannias fremste eksperter på utviklingen i mediebransjen, og er invitert til Norge for å forelese på Institutt for Journalistikk.
- Før var man redd for at mediehusene ville få total kontroll over distribusjonskanalene. Nå er man redd for at ingen lenger er interessert i nyhetene de lager, sier Monck til Dagsavisen. (...)
EN FARE FOR DEMOKRATIET
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 8.4.2009
Hvis du trodde det var politikerne som satte den politiske dagsorden, må du tro om igjen. Det er journalistene og mediene som styrer hvilke saker publikum vil være opptatt av. Det er de som styrer det politiske ordskiftet. Politikerne liker det ikke, men innrømmer at det er slik. (...)
Stor betydning
At mediene generelt sett har stor betydning i samfunnsdebatten er hevet over tvil. Over 90 prosent av journalister og politikere både lokalt og sentralt er enige om dette, mens publikum er litt mindre bastante. Blant dem er det ”bare” 77 prosent som mener betydningen er stor, men 78 prosent av publikum sier at mediene har stor eller noe betydning når de skal ta standpunkt i en sak. (...)
Journalistikk havner nederst
journalisten.no 15.4.2009
Meningsmåling viser at folk flest ikke synes journalistikk er et spesielt viktig yrke. Det passer dårlig med lønnsnivået og journalistenes eget selvbilde.
Kunnskapsdepartementet offentliggjorde i går en meningsmåling som viser at nordmenn mener omsorgsarbeidere og lærere har landets viktigste yrker. På spørsmål om hvilken betydning ti konkret opplistede yrker har, havner journalistyrket på bunnen. (...)
Igjen er det sykepleiere, lærere og leger som topper med skår på henholdsvis 8,4, 8,1 og 7,9. Journalister kommer dårligst ut med på 5,2 på skalaen fra 1 til 10. Med andre ord ikke uten betydning, men også langt etter yrker som politi, ingeniører og håndverkere. Mediefolket havner også bak offentlige saksbehandlere og advokater. (...)
Mener journalistikk er lite viktig
kampanje.no 15.4.2009
Meningsmåling viser at folk flest ikke synes journalistikk er et spesielt viktig yrke.
Kunnskapsdepartementet offentliggjorde i går en meningsmåling som viser at nordmenn mener omsorgsarbeidere og lærere har landets viktigste yrker. På spørsmål om hvilken betydning ti konkret opplistede yrker har, havner journalistyrket på bunnen.
Det skriver Journalisten.
Avdelingsdirektør Egil Knudsen i Kunnskapsdepartementet, selv med lang fartstid som journalist i ANB, trøster med at offentlige saksbehandlere og advokater heller ikke skårer spesielt godt på målingen fra TNS Gallup.
TNS Gallup ba også et representativt utvalg på 500 personer rangere ti konkrete yrker etter betydning på en skala fra 1 til 10. (...)
Stanghelle slår tilbake mot Versto
kampanje.no 15.4.2009
Kald krig mellom presseveteranene Olav Versto og Harald Stanghelle.
- Noe tyder på at det har vært en viss idétørke i VGs kommentaravdeling i påsken.
Det skriver politisk redaktør Harald Stanghelle på kommentarplass i Aftenposten etter at VGs Olav Versto (bildet) i går kom med kraftig kritikk av Aftenpostens dekning av den såkalte Weiss-saken.
- En VG-redaktør er overdådig oppbrakt over at det uttrykkes tvil om de hemmelige tjenestenes troverdighet. Det tar påskeprisen i naivitet, skriver Stanghelle, som er forundret over at VG med Olav Versto i front brukte to sider på å angripe han og Aftenposten. (...)
Brannfakkel fra Vollviks eks-rådgiver
Haakon B. Schrøder
Medierådgiver, Playground
na24.no 31.3.2009
Medierådgiver Haakon B. Schrøder har jobbet for Idar Vollvik og Chess. I dag jobber han kun for Chess.
- Dagbladet er første riksavis som legger ned hele papirutgaven, tror Haakon B. Schrøder. (...)
Egentlig er det ikke noe dramatisk i dette. Norge henger bare etter resten av verden, hvor gratisaviser er blitt mer toneangivende medier. Når riksaviser som Dagbladet og VG ender opp med tre utgaver (Aftenposten også) vil den gravende journalistikken få et oppsving. Fordi mediene må sjokkere og overraske i møte med oss forbrukere, få oss til å stoppe opp og grave frem mynter fra lommen. Spørsmålet som reiser seg er om vi har tillit til den gravende journalistikken når den presenteres i formater som også vil ha betydelige innslag av Hot Gossip, Drugs, Sex og Rock'n Roll. (...)
Kvalitetspresse = papir?!
e24.no 30.3.2009
(...) «Nå trenger vi en konsernsjef som forstår kvalitetsjournalistikk. Vi mener det er helt vesentlig for Schibsted å satse på det, og kvalitetsjournalistikk finner du fortsatt kun på papir og ikke på nett,» sier klubbleder i VG, Anne Lise von der Fehr.
Hun er hovedtillitsvalgt for journalistene i Norges største avis. Og kortslutter solid. Hvor har hun det fra at kvalitetsjournalistikk er knyttet til cellulose? (...)
Skal finne pengestrømmen
kampanje.no 19.3.2009
Medietoppene Amund Djuve og Torry Pedersen skal jakte på pengene i medieindustrien.
Under Nordiske Mediedager i fjor ble det under en av debattene stilt spørsmål om hvor pengestrømmen går i mediebransjen. Bakgrunnen for debatten var at mediemarkedet endres raskt og forretningsmodellene til mediehusene er under voldsomt press.
Under årets mediedager gjentas spørsmålet: «Hvor går pengestrømmen nå da?»
- Finanskrisen og publikums endrede medievaner fører til synkende annonseinntekter og synkende opplagstall. Mediebedrifter som var regnet som bunnsolide for mindre enn et år siden, kappes nå om å nedbemanne. Vil annonsørene og leserne komme tilbake, bare finanskrisen slipper taket? Hvilke mediehus vil overleve? spør arrangøren i Bergen.
Torry Pedersen (VG), Didrik Munch (Media Norge) og Amund Djuve (DN) analyserer bransjens utfordringer, under ledelse av Anders Magnus. (...)
Stanghelle ønsket som redaktørtopp
kampanje.no 19.3.2009
Det er valgkomiteen i Norsk Redaktørforening som vil ha Stanghelle som ny leder av foreningen etter Agderpostens Stein Gauslaa.
Sjefredaktør Arne Blix i Adresseavisen, er foreslått som ny nestleder.
Sjefredaktørene Trine Eilertsen i Bergens Tidende og Espen Egil Hansen i VG Nett er foreslått som styremedlemmer sammen Ellen Arnstad fra Henne; Reidun Kjelling Nybø fra Avisa Nordland og Siri Zachariassen fra Østlandets Blad.
Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas i NRK og Jens Olai Jenssen, Oppland Arbeiderblad er innstilt til gjenvalg som styremedlemmer, skriver Norsk Redaktørforening i sitt nyhetsbrev.
Som ny 1. varamedlem, som møter fast i styremøtene, er foreslått Hilde Garlid, Solabladet. Som øvrige varamedlemmer til styret foreslås Elisabeth Netland, Vest-Nytt; Roger Bergersen, Fremover; Mai-Lis Stordahl, Norsk Ukeblad og Hanna Relling Berg, Sunnmørsposten.
Med dette forslaget vil det i styremøtene i NR i utgangspunktet sitte fem kvinner og fem menn. (...)
Tidenes reklame-kampanje fra staten
kampanje.no 18.3.2009
20 millioner kroner skal heve interessen for læreryrket. Pr-ekspert Hans Geelmuyden er en av dem som står bak kampanjen, men denne gang tror han mer på reklame som virkemiddel.
Bak det Kunnskapsdepartementet karakteriserer som tidenes største offentlige rekrutteringskampanje står pr-byrået Geelmuyden Kiese og reklamebyrået Try/Apt. For nå skal læreryrket løftes, og flere skal søke studieplass er ambisjonen. I midten av april går fristen ut for å søke opptak til lærerhøyskolene i landet.
Les mer: Solhjell vil ha pr-byrå
Og det er ingen liten kampanje det legges opp. Samlet budsjett for kampanjens treårige plan er på 20 millioner kroner. Men noen konkrete målsetninger vil kunnskapsministeren foreløpig ikke ut med.
(...)
Storavis dropper papir
kampanje.no 16.3.2009
Avisen blir den første i USA som blir heldigital.
I går trykket Seattle Post-Intelligencer sin siste papirutgave. 145 ansatte mister jobben og 20 ansatte sitter igjen og skal drifte nettutgaven. Avisen skal i stor grad satse på blogging, noe også mange andre medieaktører i USA har stor tro på. Seattles innbyggere skal bidra gjennom 150 leserblogger. I tillegg skal nettugaven tilby vanlig nyhetsformidling.
Det skriver The New York Times. (...)
Se hvem som ble årets redaktør
kampanje.no 13.3.2009
Se også hvem som vant de øvrige redaktør-prisene.
Oslos stadig voksende redaktørkorps samlet seg til sitt årsmøte på Hotell Bristol i Oslo i går kveld. Da ble blant annet årets redaktører kåret i Oslo-pressen. I juryen satt Maj-Lis Stordal, Anne Grethe Solberg, Torry Pedersen, Per Valebrokk og Thomas Spence. (...)
NETTET NETTOPP NÅ
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 10.3.2009
NRKs Eirik Solheim tegner virkeligheten på nett akkurat nå og forteller deg hvilke trender og tendenser du ikke har råd til å overse. (...)
Google News Archive Search Shows Promise for News Organizations
poynter.org 11.3.2009
News is never just about what's happening today -- it's also about context, including what led up to this moment in time. That's why lately I've been intrigued by the Google News archive search. This feature, introduced in September 2008, is worth a look -- and may be worth considering as a way to make more money off your historical archives, or to augment current coverage. (...)
Spetalen gir 100.000 kroner til ambulansesjåfør
aftenposten.no 10.3.2009
Ambulansesjåfør Erik Schjenken, som ble anklaget for rasisme, får 100.000 kroner fra Medieofferfondet. Fondet er etablert av finansmannen Øystein Stray Spetalen.
Formålet er å støtte personer som har fått urettmessig behandling i mediene. Pengene kommer fra forliket som Spetalen inngikk med Dagbladet i februar etter at avisen skrev at en finanskjendis gikk amok på et utested i Oslo. (...)
Redaktører hyller seg selv
ukeavisenledelse.no 10.3.2009
Alle vet jo det. Oslo er best. Så når årets redaktør skal kåres, er det selvsagt bare Osloredaktører som er med. (...)
Sist var det redaktører i NRK, Dagbladet, VG og Finansavisen som ble hedret. De er ikke nominert i år. I år får Morgenbladet, Aftenposten og Dagsavisen sjansen. Neste år kan det passe med Klassekampen, Vårt Land og kanskje e24. Ta det med ro. Alle får etter hvert. (...)
Åmås leder redaktør-kåring
kampanje.no 9.3.2009
Aftenposten har flest nominasjoner i Oslo Redaktørforenings store redaktørkåring. Se alle de nominerte her!
Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås er nominert i to klasser i Oslo Redaktørforenings kåringer under årsmøtet torsdag 12. mars.
Åmås er nominert i klassen «Årets Redaktør» og i klassen «Årets nyskaper». Aftenposten har dermed flest nominasjoner. (...)
Papiravisen er død - leve papiravisen!
KAI A. OLSEN
aftenposten.no 22.2.2009
professor i informatikk, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen
Trussel mot papiravisen. Internett har blitt en trussel mot papiravisen. Nettet gir oppdaterte nyheter når du måtte ønske, hjem til deg helt gratis. Papiravisen kommer bare en gang hver dag og koster gjerne 3-4000 kroner i året. Derfor taper de fleste papiraviser lesere. (...)
Fremtidens papiraviser vil imidlertid ikke være trykket på vanlig papir. Kindle-leseren til Amazon bruker elektronisk papir. Det gir høy lesekvalitet. I dag kan vi bare kjøpe sort/hvitt-lesere i småformat. La oss gi utviklingen ti år til. Da kan vi forvente å kunne lese avisen på flyet i tabloidformat og med farger ved enkelt å rulle ut leseren. Avisen kan lastes ned automatisk til mobiltelefonen eller til den leseren vi har liggende på frokostbordet. Da vil papiravisene få nettets fordeler. (...)
En enklere verden.
Redaksjonene og aviseierne vil få en enklere verden. Terskelen for å starte en avis vil bli langt lavere enn før, noe som vil åpne for flere spesialiserte aviser. Teknologien kan imidlertid bli en trussel for lokalavisene. Når en avis kan settes og distribueres automatisk kan de store avisene lage mange utgaver, gjerne en for hver by. (...)
- Schibsted ikke lenger like trygg
kampanje.no 3.3.2009
Kritikere slår sprekker i glansbildet av Schibsted som god og trygg medieeier.
I årevis er Schibsted blitt oppfattet som en trygg havn for både ansatte og investorer. Men etter at det ble kjent at Schibsted skal gjennomføre milliardkutt og nedbemanning, og aksjekursen er på sitt laveste nivå siden januar 1993, er ikke omtalen like positiv.
- Mange investorer vil av flere grunner oppleve Schibsted som mindre trygt og mer usikkert i dag enn for ti år siden, sier medieanalytiker Henrik Schulz i Argo Securities til Dagbladet. (...)
- Journalister lar seg bruke
nrk.no 26.2.2009
Statsminister Jens Stoltenberg møtte til et åpent møte med Oslo Journalistklubb på puben Stopp Pressen i Oslo.
Norske journalister lar seg for ofte bruke av sterke interessegrupper, mener statsminister Jens Stoltenberg. (...)
- Mer tøv og flere feil
kampanje.no 24.2.2009
Oslojournalistene mener kvaliteten på norske medier er blitt dårligere. Aftenposten-redaktør er uenig.
Seks av ti journalister i Oslo mener kvaliteten på norsk journalistikk generelt er dårligere enn for to år siden. Det viser en undersøkelse hvor 800 medlemmer i Oslo journalistklubb har deltatt i. Økt arbeidspress, frykt for å miste jobben og fremtidspessimisme preger svarene, skriver Dagens Næringsliv.
Konstituert sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten er uenig i journalistenes vurdering av kvaliteten på norske medier.
- Jeg er forundret over svarene, men tror det gjenspeiler at journalistene er usikre og redde og påvirket av spareprogrammer og nedbemanning, sier hun til DN.
Ivar Rusdal, leder i Mediebedriftenes Landsforening, er også uenig i at kvaliteten er svekket. (...)
Mediene hører ikke kritikken
AV Helge Øgrim
journalisten.no 23.2.2009
(Kommentar) Vinner eller taper de på sin inngrodde hang til taushet?
Et gjennomgående trekk i norsk mediekritikk er at redaktører og journalister later som de ikke har hørt kritikken. Det lønner seg. Eller rettere: Det lønte seg.
Mediene hadde lenge et tilnærmet monopol på å påvirke. Redaksjonen selv valgte ut et begrenset antall innvendinger mot sitt journalistiske arbeid for offentliggjøring og svar. (...)
Fatwa
Hege Storhaug spurte sist uke Aftenpostens redaktør hvordan avisa kunne rose den muslimske geistlige Yusuf al-Qaradawi for to år siden. Sist søndag fortalte avisas medarbeider Halvor Tjønn at al-Qaradawi hyller Holocaust.
Storhaug skrev et innlegg til Aftenposten mandag og fikk beskjed om at det ville bli publisert onsdag. I mellomtiden ville avisa bringe en lederartikkel om egypteren, som leder det europeiske fatwarådet.
Avisen har ikke kommentert Storhaugs innspill. Mange av hennes reaksjoner oppfattes som utidige og motivert av holdninger redaksjonene ikke deler. Det er heller ikke noe krav om at man skal besvare hennes aller andres kritikk. Men i nyhetsuka da nesten alt dreide seg om hijab, islam og toleranse, ville det vært interessant å lese Aftenpostens svar på utfordringen. (...)
Berlusconi-advokat dømt
nrk.no 17.2.2009
Den britiske advokaten David Mills er dømt til fire og et halv års fengsel i Milano for korrupsjon. Det er statsminister Silvio Berlusconi som skal ha betalt ham pengene.
Mills var Berlusconis advokat da han ifølge dommen tok imot over fire millioner kroner for å vitne falsk i to rettssaker mot Berlusconi på 1990-tallet.
Silvio Berlusconi var tiltalt i den samme saken, men skaffet seg immunitet. (...)
Vil svarteliste "ulydige" journalister
hegnar.no 13.2.2009
Kinesiske journalister som bryter myndighetenes regler for hva de kan rapportere om, risikerer nå å bli satt på en ny svarteliste.
Dermed strammer makthaverne grepet om mediene enda mer, skriver The Guardian. Statskontrollerte medier i Kina melder at myndighetene vil bygge opp en ny database over mediefolk «med dårlig rulleblad». Folk på listen kan bli fratatt sine pressekort og dermed muligheten til å jobbe, het det på den britiske avisens nettsider fredag.
– De som står på denne listen, vil få begrenset sin adgang til å skrive og redigere, sier Li Dongdong, som er nestsjef for Kinas presse- og publiseringsdirektorat.
Kinesiske journalister er tidligere blitt fengslet for å drive pågående journalistikk rundt spørsmål som korrupsjon på regjeringsnivå eller i privat sektor. Samtidig er det et faktum at enkelte mediefolk i Kina lar seg «smøre», skriver nyhetsbyrået AP. (...)
How to Save Your Newspaper
time.com 5.2.2009
During the past few months, the crisis in journalism has reached meltdown proportions. It is now possible to contemplate a time when some major cities will no longer have a newspaper and when magazines and network-news operations will employ no more than a handful of reporters. (...)
Mediene sviktet
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 29.1.2009
Nå hevdes det at hæren av internasjonale økonomijournalister er for tett knyttet til New Yorks Wall Street. (...)
Finanskrisen i alle dens avskygninger fyller mediene. Men ingen avslørte spillet som førte til krisen. Det er igjen avslørende – for oss i mediene. (...)
En mer interessant debatt når medienes håndtering av finanskrisen bringes på bane, er snarere hvorfor ingen toneangivende medier – internasjonalt som nasjonalt – på forhånd gravde i den økonomiske råttenskapen som utløste krisen.
For knapt noen så krisen komme. Det finnes riktignok noen få unntak, men de fleste av dem er journalister som på mer eller mindre prinsipielt grunnlag har advart mot lånefinansiert forbruk og boligpriser som gikk til værs på sviktende grunnlag.
The Financial Times-redaktør Dan Bogler er befriende ærlig når han slår fast at «vi trodde på bankene da de sa at derivater gjorde verden sikrere ved å spre risikoen». (...)
Tillitssmell for tabloidavisene
kampanje.no 27.1.2009
Over halvparten av norske forbrukere har ingen eller lav tillit til aviser som VG og Dagbladet, viser ny trendundersøkelse.
Under dagens trendseminar i regi av Bengal og Opinion kommer det frem at kun et mindretall av norske forbrukerne stoler på tabloidavisenes evne til å gjengi virkeligheten. 56 prosent svarer i en undersøkelse at de har lav eller ingen tillit til at virkeligheten gjengis riktig i aviser som VG og Dagbladet.
Marius Jensen, daglig leder i Bengal, mener medieslitasje er en av de syv sterkeste trendene for i 2009. (...)
Truer Husfliden med eksklusjon
journalisten.no 23.1.2009
Fagpressesjef Even Trygve Hansen har sendt brev til Norges Husflidslag og truer med å kaste fagbladet Norsk Husflid ut av foreningen.
Det tas ikke nådig opp i Fagpresseforeningen at Norges Husflidslag har vedtatt å sette inn sin nye administrerende direktør fra 1. mars som ansvarlig redaktør av fagbladet Norsk Husflid. Da saken ble offentlig på journalisten.no onsdag, var administrerende direktør Even Trygve Hansen raskt ute og sa at det strider med alt. Når har han sendt brev til Norges Husflidslaget. (...)
– Helt bak mål
mediekritikk.no 21.1.2009
Medieundersøkelsen som Retriever gjennomførte, som konkluderte med at norske medier ikke har hatt en «nøytral» dekning av Gaza-krigen, åpner opp for en god diskusjon om nøytralitetsbegrepet, skriver SU-leder Mali Steiro Tronsmoen.
Mens det ble presentert som at norske medier hadde en ubalansert dekning i palestinernes favør, mener jeg det kommer helt an på hvilke indiaktorer man tar utgangspunkt i for hva som er balansert. Retriever har blant annet uttalt følgende om sin egen undersøkelse:
– Oppslag der det for eksempel tas til orde for at én part har mer ansvar enn den andre, er kategorisert som tendensiøse, sier medieanalytiker Kristina Nilsen i Retriever til Aftenposten.no.
Dette er jo helt bak mål! Hvordan kan det være ubalansert å si at Israel er ansvarlige for de krigsforbrytelser de begår!? (...)
På tide med ny mediedebatt
Kari H. Slaattelid- Lean Consulting AS
aftenposten.no 15.12.2008
Det er vanskelig å se et klart skille mellom kampanjejournalistikk og kommentatorvirksomhet. (...)
Ukritisk journalistikk.
Ulike definisjoner og tolkninger av kampanjejournalistikk skaper usikkerhet om det er legitimt eller ikke. Kampanjejournalistikk er legitimt. Det er lov å prioritere, og forfølge bestemte spørsmål over tid. Men, det er i så fall også en ufarliggjøring av begrepet. Kampanjejournalistikk kan nemlig også defineres som ukritisk journalistikk. Det kreves derfor strenge krav til kildekritikk og integritet, uavhengig posisjon i redaksjonen. (...)
Storaviser på randen av konkurs
nrk.no 8.12.2008
Den amerikanske mediegiganten Tribune Company, som eier aviser som Los Angeles Times og Chicago Tribune, søker om konkursbeskyttelse. (...)
New York Times låner milliarder
na24.no 8.12.2008
Avisgiganten trenger cash, og bruker kontorbygget som sikkerhet. (...)
Selskapet bak avisen mange mener er verdens beste eier 58 prosent av den 52 etasjer høye kontorbygningen på Manhattan. Aksjene til The New York Times Company har falt med 50 prosent i 2008, og avisens overskudd for tredje kvartal falt med 51 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. (...)
Mediene i det nye Europa
KNUT OLAV ÅMÅS
aftenposten.no 2.12.2008
NASJONENE VS. EU. Er det et problem at de fleste europeiske medier fortsatt er ganske nasjonalt orienterte i sin dekning og tenkning? Burde det finnes store, felleseuropeiske offentligheter? (...)
ABC i smisking
morgenbladet.no 24.10.2008
Magnus S. Rønningen har skrevet en håndbok for kjendisrekrutter. Kynisk glamourfascisme, mener vår anmelder.
Den norske kjendiskulturen er et ektefødt barn av det norske mediesamfunnet. Kjendisen er en kulturell form produsert for å opprettholde folks tro på at samfunnet holder sammen, at det tross alt eksisterer en grunnleggende norsk verdikonsensus. Norske mediers makt, især tv-mediets, hviler på myten om at mediene representerer «folkets» sosiale sentrum. (...)
Venter to års ragnarok
kampanje.no 17.10.2008
De neste to årene kan fem britiske riksaviser gå konkurs. (...)
Mediebransjens største bekymring er ikke finanskrisen, men en systematisk kollaps i annonsemarkedet og grunnleggende strukturelle endringer, sa Emily Bell på et seminar i regi av tenketanken POLIS i går.
Bell er direktør for digitalt innhold i Guardian News & Media og la frem sine verste dommedagsprofetier for et knippe av Storbritannias fremste mediefolk.
I sin tale viste hun blant annet til at omsetningen til New York Times falt 12 prosent, før finanskrisen satte inn for alvor. 31. august la også New York Sun ned. (...)
Internettet er ikke et medie
business.dk 8.10.2008
NEW MEDIA DAYS: Internettet er ikke et medie og udviklingen på nettet drives ikke, som mange hævder, af de enorme mængder af informationer, der kommer til hvert eneste sekund.
Sådan lød budskabet, da den amerikanske forfatter og forsker, Dr. David Weinberger, onsdag morgen skød New Media Days i gang i Tappehallerne i Hellerup.
”Medie er for begrænset en betegnelse for internettet. Et medie er en kanal, hvor du videregiver oplysninger til en modtager. Sådan kan man også bruge internettet, men det er ikke det, der kendetegner nettet. Det er derimod en verden, vi deler,” siger David Weinberger.
Han har blandt andet skrevet bestselleren “Everything is Miscellaneous: The Power of the New Digital Disorder “ og argumenterer kraftigt mod den traditionelle opfattelse af, at internettets udvikling er styret af de enorme mængder informationer, der vokser sig større og større på nettet. (...)
Maktens skjulte drøm
John Olav Egeland
dagbladet.no 27.9.2008
Vi lever i ei tid da frykt teller mer enn frihet. Da åpner det seg nye muligheter for kontroll av mennesker og medier, skriver John O. Egeland. (...)
En egen ekspertgruppe skal utrede hvordan en slik ordning kan etableres. Blir Giskes drøm realisert, vil Norge bli det første og eneste landet i den vestlige verden med statlig kontroll av Internett og andre medier. (...)
Finanskrisen og mediernes ansvar
lisbethknudsen.blogs.berlingske.dk 27.9.2008
Medierne har båret brænde til det buldrende aktie- og boligbål, indtil store spandfulde iskoldt vand dæmpede eller helt slukkede festen. Sådan skrev lektor Roger Buch fra Danmarks Journalisthøjskole i en kronik her i Berlingske Tidende tirsdag den 23. september. Han angreb medierne for altid at tage et sælgerperspektiv på aktieudviklingen, for at mangle historisk indsigt og objektive målestokke til vurderingen af aktiekurser og boligpriser. (...)
- Bernander skapte redsel i NRK
kampanje.no 26.9.2008
Trond Viggo Torgersen mener John G. Bernander sin avgang igjen har skapt en positiv kultur for programskaping. (...)
Når boken blir bare en vare
KNUT OLAV ÅMÅS
aftenposten.no 22.9.2008
En ond sirkel. Nye bøker er aktuelt nyhetsstoff for mediene - og hete salgsvarer for forlagene. Av og til skaper dette en ubegripelig resirkulering av banaliteter. Men hvem har skylden for det?(...)
PR-byrå vil rangere journalister
na24.no 17.9.2008
Stortingsrepresentantene blir bedt om å rangere sine favoritter blant journalistene.
PR-byrået 20/20 Communications vil ha tak i stortingspolitikernes favorittjournalister.
I en e-post til samtlige stortingsrepresentanter ber pr-byrået 20/20 Communications (tidligere Brynhildsen Woldsdal PR) stortingsrepresentantene om å rangere de politiske kommentatorene og journalistene de mener har størst innflytelse.
Det er under tittelen «Kast terning på de politiske journalistene» at pr-byrået vil ha politikerne til å fortelle om sine preferanser.
«Vi ønsker å invitere deg til å delta i denne undersøkelsen om hvilke politiske journalister i Norge som har størst innflytelse sett fra det politiske miljøets ståsted. Vi vil ganske enkelt be deg velge ut den eller de journalistene (2-3 personer) du lytter mest til og som du mener har størst innflytelse på den norske politiske debatten», skriver byrået i e-posten.
Vedlagt er et skjema hvor de mest profilerte politiske journalistene og kommentatorene er listet opp som alternativer politikerne kan krysse av. (...)
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er ikke begeistret for påfunnet.
- Dette er uvanlig virksomhet. Jeg synes ikke dette er en god idé, men vi må finne oss i det. (...)
Pressefriheten blir stadig verre
aftenposten.no 11.9.2008
Timothy Balding, administrerende direktør i World Association of Newspapers (WAN) er uroet over at pressefrihetens kår i verden blir stadig verre.
ÅLESUND (Aftenposten.no): Kampen om en fri og uavhengig presse blir stadig tøffere verden over. Bare i år er 43 journalister blitt drept. Selv i Vest-Europa er pressefriheten under hardt press.
Det var dystre tall Timothy Balding, administrerende direktør i World Association of Newspapers (WAN), presenterte da Mediebedriftenes Landsforening satte pressefrihet på dagsorden under sitt årsmøte torsdag. (...)
Avslører falsk forskning
nrk.no 5.9.2008
Han er lei medias feiltolkning av forskning. Ben Goldacre er legen og journalisten som har viet sitt liv for å få has på tulleoppslag.
Legen Ben Goldacre har sett seg møkke lei på dårlig forskning og medias feiltolkninger av forskningsresultater. Derfor startet han sin egen nettside som fikk navnet Bad Science. (...)
Tid for å blogge?
konsulentguiden.no 6.8.2008
- Noen er redde for corporate blogging. Men den viktigste årsaken til at mange konsulenter er passive, er heller at de ikke mener noe, tror Bjørn Arild Wisth. (...)
- Jeg driver vel helst det man kaller corporate blogging, det vil si ikke ”koseblogg”, men en blogg med faglige innspill. Om man blir tatt seriøst kommer an på hva man har å si. Jeg har meninger om det jeg leser i avisene og det om skjer i bransjen, og det skriver jeg om en gang i uken. Det er jo ikke ”ordentlig blogging”, mener de som skriver hver dag, men sånt har jeg ikke tid til. Jeg ser ikke poenget med å skrive en dagbok om trivielle ting og legge den på nettet, opplyser With. (...)
Magrere for Retriever
na24.no 5.8.2008
Tross økt omsetning minket overskuddet for Retriever Norge AS.
Schibsteds overvåkings- og analyseselskap Retriever slakket av på resultatet. (...)
Resultat etter skatt og finans havnet på 277.000 kroner, mot nesten 1,4 millioner kroner året før.
På tross av resultatsvekkelsen skriver styret i årsberetningen at «Retriever viste en fin økonomisk utvikling i 2007». De skriver samtidig at salget av selskapets hovedprodukter, medieovervåking, medieanalyse og mediearkiv økte med 35 prosent i fjor.
Mediearkivet AS, som Retriever eier, hadde i fjor et årsresultat på 1,8 millioner kroner. Mediearkivet er i hovedsak pressearkivet atekst, som benyttes av en rekke norske redaksjoner. (...)
– Trinity Mirror kan lære av Skandinavia
journalisten.no 1.8.2008
The Guardian-kommentator mener avisgruppen har mye lære av selskaper som Schibsted. (...)
Luft trekker spesielt fram VGs Nettby og Helsingin Sanomats Oma Kaupunki. De er begge eksempler som ble drøftet under The World Association of Newspapers' (WAN) Congress i Göteborg i juni, som tiltak Trinity Mirror kan bruke til å øke nettrafikk og -inntekt.
Sanomats hyperlokale side Oma Kaupunki – «min egen by» – ble lansert i Helsingfors i august i fjor og kombinerer restaurant- og begivenhetskalendre med offentlig data fra lokale og statlige myndigheter i søkbare databaser. (...)
New York Times på svarteliste
kampanje.no 24.7.2008
USAs femte største avis har så høy gjeld at det frarådes å gi kreditt til selskapet. Standard & Poor vurderer å sette avisen på svartelisten. (...)
- Aviskrise for amerikanske tungvektere
vg.no 14.7.2008
I USA kutter flere tunge, seriøse aviser ned på andel redaksjonelt stoff grunnet en voldsom opplagsnedgang. Men norske aviser frykter ikke amerikanske tilstander.
Det er blant annet velrenommerte aviser som Los Angeles Times og Chicago Tribune som nå skal inneholde 50 prosent annonser.
Grunnen er en enorm nedgang i salg av papiravis. Med mindre stoff blir det færre ansatte og utgifter, og i stedet større inntekt gjennom annonser. Norske tabloidaviser tror ikke dette vil bli tilfellet her i landet.
– Dette er ikke aktuelt for oss. I likhet med andre søker vi heller flere bein å stå på, som internett, wap og andre allianser, sier fungerende sjefredaktør i Dagbladet, Jane Throndsen, til VG.
- Svekkes
I Norge har tabloidaviser som Dagbladet og VG et tak på 25 prosent med annonser, og også her til lands har avisopplaget sunket betydelig de siste årene.
– Dette er et tydelig uttrykk på at de gjør alt de kan for å bedre situasjonen, der er ikke vi i dag. For oss er det journalistiske innholdet veldig viktig, og det er grunnen til at vi har denne grensen på 25 prosent, sier VG-redaktør Grete Ruud.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold ser på det amerikanske annonsesalget som en fallitterklæring.
– I USA er papiravisen inne i en virkelig krise, en helt annen enn i Norge. I normale tider ville ingen avisredaktør akseptert dette, men nød tvinger avisene til å gjøre ting de ellers aldri ville gjort. Dette gjør at problemet akselerer og kvaliteten blir dårligere, sier Kokkvold til VG.
– Man får jo på et svekket journalistisk produkt, og det gagner ikke leseren. Det blir en vond sirkel med kortsiktig økonomisk gevinst, men på langsikt vil det svekke avisens posisjon hos folk, utfyller Throndsen.
Det er USAs nest største avisforlag The Tribune Company med flaggskip som Los Angeles Times, Chicago Tribune og Baltimore Sun som nå skal fylle avisenes innhold med halvparten annonser. (...)
Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold ser på det amerikanske annonsesalget som en fallitterklæring.
- I USA er papiravisen inne i en virkelig krise, en helt annen enn i Norge. I normale tider ville ingen avisredaktør akseptert dette, men nød tvinger avisene til å gjøre ting de ellers aldri ville gjort. Dette gjør at problemet akselererer og kvaliteten blir dårligere, sier Kokkvold til VG. (...)
Kokkvold tror at norske papiraviser ikke vil bli utsatt for den samme krisen, selv om opplagstallene viser rødt. Han mener at omstilling er svaret. (...)
I skole hos Schibsted-sjefen
dn.no 7.7.2008
- De høyere sjefene har faktisk peiling på hva vi holder på med, sier Schibsted-praktikant. (...)
- For å få tak i gode mennesker, må vi begynne tidlig. Vi trenger folk som fungerer ute hos datterbedriftene, og som er engasjerte og gjerne internasjonalt orienterte, sier Haugen.
Praktikantene jobber enten ved hovedkontoret, eller blir spredt rundt på Schibsteds mange datterselskaper, og jobber med egne prosjekter eller i samarbeid med andre fast ansatte. (...)
Matre vil nett sende redaksjonsmøter
journalisten.no 26.6.2008
Aftenpostens sjefredaktør Hans Erik Matre vil la publikum være tilskuere til avisens redaksjonsmøter, via internett.
– Det å overføre redaksjonsmøter for folk flest, tror jeg er god journalistikk, sier Hans Erik Matre til nrk.no.
Konkret har Aftenposten diskutert å invitere leserne til å følge med på redaksjonens evalueringer, som i dag foregår internt blant redaktører og medarbeidere, via nett-tv. Utfordringen er å finne en form hvor lesere kan gi uttrykk for hva de synes, samtidig som de også kan bidra i planleggingen av hva Aftenposten skal legge vekt på. (...)
Redaktørmakt
Kåre Bulie
dagbladet.no 23.6.2008
(...) HISTORIEN OM det utradisjonelle forfatter-redaktør-forholdet ble første gang fortalt i The New York Times for ti år siden: Om den velrenommerte redaktøren som trakk den sjenerte Carver ut av alkoholismen og pengenøden, men samtidig gjorde så omfattende endringer i tekstene hans at forfatteren fryktet å bli «avslørt». Nylig skrev The New Yorker-redaktør David Remnick (hans fabelaktige journalistikksamling «Reporting» kan anbefales) sin versjon av historien. Nå har det nye svenske litteraturtidsskriftet Atlas Litterära Tillägg oversatt Remnicks artikkel. (...)
Disse mediene bør du ikke tipse
vg.no 18.6.2008
...om ny avlyttingslov vedtas og du vil være anonym
(VG Nett) 24 av 46 svenske mediehus har e-postserveren sin i utlandet. Det innebærer at svenske myndigheter lovlig kan lese e-posten til flere større medier dersom en ny lov går igjennom. (...)
Avisgigant sparker hver tiende
kampanje.com 18.6.2008
Den amerikanske aviskjempen McClatchy sier opp 1.400 ansatte over hele USA. - Jeg kan ikke garantere at det verste er over, sier konsernsjefen. (...)
- Nedturen har knapt begynt
kampanje.com 17.6.2008
De neste fem årene vil aviser og tv-stasjoner oppleve en nedgang de ikke trodde fantes. Morgendagens publikum vil kun være opptatt av nett, spår it-analytiker Mike Walsh.
Walsh, som er en av de mest kjente it-analytikerne i verden, feller en knusende dom over de tradisjonelle medienes fremtid. I et intervju med danske Børsen varsler han at opplags- og seerfallet som har vært til nå bare er småting i forhold til hva som kommer.
- Pengene følger alltid øynene som ser. Det tar bare litt tid før støvet får lagt seg, sier Walsh.
Analytikeren har tidligere jobbet for News Corp. i Australia og bygget opp den asiatiske avdelingen av Jupiter Research. I dag leder han Hong Kong-tenketanken Tomorrow. (...)
(Anm: The Tomorrow Company. (thetomorrowcompany.com).)
Den autoritære lengsel
Professor Helge Rønning - Advokat Anine Kierulf
aftenposten.no 3.6.2008
Dag Solstads angrep på ytringsfriheten er noe mer enn en spissformulert harselas over mediehverdagen. Hans artikkel avdekker et menneskesyn som gjør alle liberale rettigheter uvesentlige. (...)
Individuelle rettigheter.
Ytringsfriheten må vernes i fredstid, for eksempel for varslere i privat og offentlig virke. Den må også i fred veies mot andre liberale verdier, som beskyttelse mot krenkelser, og personvern. Selv om Solstad ikke tror på slike individuelle rettigheter, er nettopp personvern et av hovedtemaene i hans artikkel.
Paradokset satt til side er det all grunn til det, både ytringsfrihet og personvern kompromitteres lett i møte med for eksempel antiterrorlovgivning og nye krav til lagring av kommunikasjonsdata.
En kunne tro at dersom ytringsfrihetens største fiende også var Solstads, kunne de to være venner. Slik er det likevel ikke. Den kanskje største fare for ytringsfriheten i Norge i dag er markedets økende innflytelse i mediene. Bunnlinjefokus og uthuling av eierskapsbegrensningene truer mediemangfoldet og fremmer den medieutvikling Solstad kanskje vil ramme, og må bekjempes nettopp i ytringsfrihetens navn. (...)
VG-topp soper inn
na24.no 4.6.2008
Styreleder Birger Magnus i Verdens Gang soper inn millioner i familiens private eiendomsselskap. (...)
Overvåket media
dagensit.no 3.6.2008
Spionskandalen i Deutsche Telekom vokser.
Magasinet Der Spiegel har avslørt at Deutsche Telekom ved hjelp av arkiver og telefonsamtaler skal ha forsøkt å finne ut av hvem som lekket fortrolige opplysninger til tyske journalister.
Datafiler med telefonsamtaler for årene 2005 og 2006 ble oversendt Desa – et selskap i Berlin som er startet av to tidligere ansatte i det østtyske etterretningsorganet Stasi. Det skal særlig være telefonsamtaler mellom medlemmer av selskapets bedriftsråd, hvor representanter fra ansatte også er representert, og journalister som ble undersøkt. (...)
Vil åpne tv-nettene
na24.no 2.6.2008
MBL og Olav Mugaas vil at folk selv skal få bestemme hva de skal se på fjernsyn.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) vil åpne tv-nettene. I dag sitter tv-distributørene med bukten og begge endene og styrer hva vi skal få se på fjernsyn.
MBL-leder Olav M Mugaas vil ha et system der brukerne i større grad kan velge hva de vil se på tv, skriver Dagens MedierTV. (...)
– Vi vil ha et system der brukerne i større grad kan velge. Det kan ikke være slik at hvis du vil ha for eksempel Aftenposten, må du ta en hel haug av andre ting i tillegg, sier MBLs leder Olav M Mugaas. (...)
Norges mest populære nyheter
na24.no 25.5.2008
Se oversikten over de norske mediebedriftene som siteres mest og minst.
NRK topper listen over den mest siterte mediebedriften de siste tre årene. (...)
Mediedebatt på nett
RED
aftenposten.no 25.5.2008
(...) Må tåle det samme. En debattant som takker Åmås for betimelige synspunkter, skriver: - Det blir nevnt at fagbladet Journalisten fikk svar fra meget få redaktører, da bladet ba om å få se reiseregningene deres. Jeg lurer på hva de samme redaktører ville foretatt seg hvis en eller annen sentral politiker hadde sagt det samme. Konklusjon: Norske medier har ingen rett til å «gå andre etter i sømmene» før de aksepterer samme kritiske lys på seg selv. Som maktinstanser, på linje med sentrale politikere og næringslivsfolk, må de tåle akkurat samme «bokettersyn» som politikere og næringslivsfolk. Hvis det ikke skjer, har mediene ingen troverdighet - deres etos ligger på null! For å foreta en omskriving av et kjent sitat fra statsviteren Stem Rokkan: Ord teller, men handlingene avgjør! (...)
Mediekritikk
aftenposten.no 25.5.2008
Kjernepunkt. Debattredaktør Åmås har i forrige Leserforum en velskrevet og innsiktsfull artikkel om mediekritikk – eller mangel på sådan – i norsk presse. Han tar opp viktige punkter angående dette temaet, bl.a. at mediene må møte kritikken og ta den seriøst. Her er vi ved kjernepunktet i saken.
Det viser seg dessverre i praksis at pressen aldri godtar kritikk eller innrømmer feil. Kommentarer med begrunnet og seriøs kritikk av artikler og vinkling av nyheter blir unisont møtt med taushet eller tilbakevist. Skal kritikken ha den tilsiktede virkning å gjøre avisene bedre, må pressen selv være ydmyk. Inntil så skjer, er mediekritikken bortkastet. (...)
Tabloidisering i Morgenbladet
morgenbladet.no 23.5.2008
Morgenbladet har funnet seg en ledig plass i norsk presse som seriøs avis. Det er det grunn til å være takknemlig for. Der har de få konkurrenter. Avisen har åpenbart funnet at den ledige plassen er stor og fristes av mulighetene ved å gjøre sitt stoff mer «underholdende». Det gir grunn for en bekymring på vegne av avisens utvikling, og det er også upassende når denne lettbente underholdningsjournalistikken brukes i alvorlige saker. Avisen har som kulturavis i enkelte øyeblikk også brukt den ledige plassen i mediebildet til en forsiktig kritikk av andre norske medier. Er det nå blitt for farlig for avisens ønske om en plass blant de store avisene? (...)
- TV 2 Nyhetskanalen må på nett
dagbladet.no 20.5.2008
Ingen framtid på tv, mener SVT-direktør.
(Dagbladet.no): Det er nå halvannet år siden Sveriges Television la ned sin nyhetskanal SVT24. Selskapet er rammet av store nedskjæringer, og fikk ikke nyhetskonseptet på tv til å fungere. (...)
Ifølge Hamilton er det vanskelig for en kommersiell tv-kanal å drive gravejournalistikk, ettersom dette sjeldent er lønnsomt. (...)
- God journalistikk koster vel like mye om det er på nett eller på fjernsyn. For vår del finansieres Nyhetskanalen gjennom tilbakeføringer fra distributørene, og det ville falle bort om vi gikk over til kun nett, sier Hildrum. (...)
Høyt utdannede har mindre tillit til media
uib.no 8.5.2008
utdanning er mer skeptiske til media enn de med middels lang utdanning. – Mulig de høyt utdannede er mer skeptiske fordi de selv har erfaring med media, sier medieforsker Helge Østbye. (...)
Redaktører har høy tillit
Derimot har de som jobber med media selv veldig stor tillit. Mens 14 prosent av befolkningen sett under ett oppgir at de har stor tillit, sier 50 prosent av journalistene og hele 75 prosent av redaktørene det samme. (...)
7 av 10 nordmenn har tillit til mediene
nrk.no 8.5.2008
Tilliten til norske medier har ikke endret seg gjennom de siste ti årene. Det viser medieundersøkelsen som presenteres under Nordiske Mediedager i Bergen i dag.
Tilliten til norske medier har ikke endret seg gjennom de siste ti årene. Det viser medieundersøkelsen som presenteres under Nordiske Mediedager i Bergen i dag. (...)
Norges 50 mektigste mediepersoner
kampanje.no 7.5.2008
Kampanje har kåret landets 50 mektigste mediepersoner. Se hvem som er mektigst her!
Birger Magnus er den personen Kampanje mener har utvist mest makt i Medie-Norge de siste to årene. Ikke bare har Magnus mye formell makt i Schibsted-konsernet med ansvaret for tunge norske mediebedrifter som VG og Aftenposten. Han har også hatt en sentral rolle i etableringen av det nye mediekonsernet Media Norge, og det er maktutøvelsen knyttet til den nye avisgiganten som sender ham til topps. Som mediesjefer flest, liker heller ikke Magnus å snakke om egen makt. (...)
- Definisjonen av skammelig. Historien vil dømme Erna Solbergs håndtering av IS-barna hardt.
(Anm: Definisjonen av skammelig. Historien vil dømme Erna Solbergs håndtering av IS-barna hardt. INGEN AMBISJON: Onsdag fastslo Erna Solberg, på regjeringens halvårlige pressekonferanse, igjen at regjeringen nekter å hjelpe de såkalte IS-barna og mødrene deres. Da statsministeren i høst kom med en offisiell unskyldning til de såkalte «tyskerjentene», sa hun at menneskerettighetsjubileet var en anledning til å reflektere over vår egen historie, vår erfaring og vår samtid. Hun burde reflektert dypere over det siste. «Hvordan behandlet vi de som svek sitt land? Og – hvordan behandlet vi de kvinnene som hadde forhold til fienden i vårt okkuperte land?» spurte Erna Solberg. (dagbladet.no 1.7.2019).)
- BA OM UNNSKYLDNING: Statsminister Erna Solberg ba om unnskyldning til «tyskerjentene» på vegne av regjeringen.
(Anm: – Jeg er takknemlig for unnskyldningen. Reidar Gabler hadde en mor som ble sammen med en tysk soldat under krigen. I dag ba statsminister Erna Solberg om unnskyldning til «tyskerjentene» på vegne av regjeringen. BA OM UNNSKYLDNING: Statsminister Erna Solberg ba om unnskyldning til «tyskerjentene» på vegne av regjeringen. (…) – Flere tusen kvinner som ble kalt «tyskerjenter» eller «tyskertøser» ble internert, fratatt statsborgerskap og sendt ut av landet. Uten lov og dom. Norske myndigheter behandlet dem på en uverdig måte. Rettsstaten sviktet dem, sier statsminister Erna Solberg (H). Det følger forskningsmidler, men ikke personlige erstatningsbeløp med unnskyldningen. Samtidig trekker Solberg fram at dette vil gjøre det lettere å få billighetserstatning. (nrk.no 17.10.2018).)
Den store journalistprisen til Helle Aarnes
journalisten.no 7.5.2008
BERGEN (Journalisten): BT-journalist Helle Aarnes fikk Den store journalistprisen for en serie om tyskerjenter. (...)
Torry i alle kanaler
journalisten.no 6.5.2008
I en stund fremover skal Torry Pedersen inneha tre stillinger. Han tror likevel ikke nett og papir smelter sammen.
Torry Pedersen blir ny administrerende direktør i papiravisen VG, og fram til hans etterfølgere er på plass i VG Nett skal han lede to bedrifter i tre stillinger. (...)
Redaktørene stemmer på Ap
ukeavisenledelse.no 19.4.2008
46 prosent av norske redaktører stemmer på Arbeiderpartiet, og avstanden ned til de andre partiene er stor. - Alvorlig, sier professor Frank Aarebrot.
Det nest største partiet blant redaktørene som har deltatt i en spørreundersøkelse er Venstre som får en oppslutning på 19 prosent. Høyre får 16 prosent og SV 10 prosent. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet havner under sperregrensen på undersøkelsen som er utført av Respons på oppdrag for Nordiske Mediedager i Bergen. (...)
Journalist med tieplikt
ARNT FOLGERØ, Journalist, NTB
aftenposten.no 14.3.2008
MEDIEKRITIKK. "Det er greit at vi journalister har våre meninger hjemme i stuen, men ikke at vi går ut med dem i det offentlige rom." (...)
Medienes ekspertvelde
SVEIN TORE MARTHINSEN, Statsviter og skribent
aftenposten.no 28.2.2008
MIKROFONSTATIV. Moderne medier ønsker ikke å være mikrofonstativ for noen. Men de er det for ekspertene. Hvorfor får de ikke kritiske spørsmål? (...)
All makt. På 1700-tallet var det et enevelde i mange europeiske land. En hersker hadde mer eller mindre all makt og styrte derfor også mer eller mindre uinnskrenket, riktignok innenfor et gjeldende lovverk. I dag har vi også et velde som dominerer. Et ekspertvelde. (...)
Ekspertene er overdommere.
Kunnskap er makt, og ekspertene har kunnskap. Mye kunnskap. Om enn begrenset til ett felt. Ekspertene er derfor vanskelige å angripe og vanskelige å være kritiske til for alle og enhver, inklusive halvstuderte journalistrøvere. Rett og slett fordi ekspertene vet hva de snakker om, eller de bør i alle fall vite. (...)
De nye autoritetene.
En gang var læreren, presten, lensmannen og doktoren de fremste autoritetene i et samfunn. Læreren fordi han hadde allmennkunnskap og pedagogiske evner, riktignok i svært varierende utstrekning. De har mistet mye av den autoriteten de en gang hadde. Dessverre eller heldigvis, litt etter hvordan man ser det. (...)
Subjektive sannheter.
For ekspertene er også mennesker. Og mennesker er subjekter og ikke objekter. Derfor er de subjektive sannhetene i klar overvekt, ikke de objektive. Og derfor finnes det også få, om noen, etablerte og vedtatte ekspertsannheter. (...)
Sigurd Allern blir professor-sponset
vg.no 7.3.2008
(VG Nett) Tidligere AKP-leder Sigurd Allern blir gjesteprofessor i Stockholm. Professoratet er finansiert av det private mediekonsernet Bonnier. (...)
Han er den første nordmannen som tildeles et gjesteprofessorat i Stockholm, og dette er finansiert av mediekonsernet Bonnier. Karin Becker, som har ansvaret for administrasjonen av Bonnier-donasjonen ved Institution för Journalistik og masskommunikation (JMK), skriver følgende i en e-post til DN:
«Det stemmer at Sigurd Allern er første norske professor ved JMK. I årenes løp har donasjonen gjort det mulig for JMK å hente inn fremstående forskere fra mange land og som representerer ulike perspektiver på journalistikk- og massekommunikasjonsforskning.»
Becker vil imidlertid ikke fortelle hvor stor bevilgningen til Allern er. (...)
Internett endrar demokratiet
forskning.no 5.3.2008
Internett har gjort det enklare for samfunnsborgarane å vere politisk aktive og orientere seg i politiske spørsmål. Men forventningane om at nettet skulle aktivisere fleire borgarar, har ikkje slått til, ifølgje professor. (...)
– I dag kan vi sjekke kva Internett har ført til, og forventningane var nok svært overdrivne. Det generelle samfunnsengasjementet blant dei breie massane ser ikkje ut til å ha blitt større.
- Men vi ser mellom anna at det er blitt enklare å vere politisk aktivist, fortel Harald Baldersheim. (...)
Han er professor ved Institutt for statsvitskap ved Universitetet i Oslo og har leidd forskingsprosjektet Makten på nettet, makten i nettet, som var ein del av programmet Kommunikasjon, IKT og medier (KIM) i Forskingsrådet. Formålet var å analysere kva IKT har å seie for makt og demokrati i samfunnet. (...)
Begeistring...pessimisme...realisme
forskning.no 5.3.2008
– Jeg tror vi har bidratt til å bringe mer realisme inn i debattene omkring teknologi og samfunnsutvikling, sier professor Martin Eide om forskningsprogrammet Kommunikasjon, IKT og medier (KIM). (...)
KIM-forskningen har blant annet vist hvordan vårt hverdagsliv og rollene til en rekke yrkesgrupper, som f.eks. journalister og politikere, er blitt endret i det akselererende informasjons- og nettverkssamfunnet.
– På dette området er det fortsatt mye "hype" ute og går. Det finnes for eksempel de som hevder at den profesjonelle journalisten og redaktøren snart har utspilt sin rolle, og at hver enkelt kan bli sin egen journalist, sier Eide.
Professoren har ikke noe tro på at noe slikt vil skje:
- Det vil også i fremtiden bli stort behov for kompetent journalistikk både på nett og papir. Samtidig ser vi at kvalitetsjournalistikken er under press, og det er et paradoks at mange avisfolk tilsynelatende er fornøyd med at papiravisenes opplagsnedgang blir kompensert av flere besøkende på nettet. (...)
Slik deles reklamemilliardene
kampanje.no 3.3.2008
Størst på tv og desidert minst på fagpresse. Her får du se hvor store andeler mediebyråene kaprer av reklameomsetningen i de ulike mediekanalene. (...)
Bare 33,6 prosent av reklameomsetningen til landets desidert største mediekanal, avisene, ble håndtert av mediebyråene. For den meget raskt voksende mediekanalen internett var andelen 44,4 prosent i fjor og byråandelen økte med 2,6 sammenlignet med 2006.
Totalt formidlet mediebyråene 39,5 prosent av reklamekronene i fjor, som er to prosentpoeng mer enn året før. (...)
EU godtar Reuters-kjøp
kampanje.no 22.2.2008
Fusjonen mellom nyhetsbyråene Reuters og Thomson er godkjent av EU-kommisjonen. Dermed er verdens største sammenslåing innen finansnyheter et faktum. (...)
VG er der
ukeavisenledelse.no 21.2.2008
Etter at VG hadde drevet døgnkontinuerlig klappjakt på Manuela Ramin-Osmundsen i fire dager, endte det med at hun måtte trekke seg. Som den humane, nære og følsomme avis VG gjerne vil være, måtte man da selvsagt undersøke hvordan det sto til med den forfulgte ministeren. (...)
Journalistene bekymret for kvaliteten
kampanje.no 19.2.2008
Flere medieplattformer og mindre tid ødelegger kvaliteten på det journalistiske arbeidet. Det mener tre av fire journalister.
Norsk Journalistlag har gjennomført en omfattende undersøkelse av arbeidsmiljøet blant journalister som jobber på flere plattformer. I undersøkelsen kommer det frem at de fleste mener flerkanalstrategien til mediehusene går ut over kvaliteten.
Utvidelsen av antall plattformer skjer som regel uten at det tilføres mer ressurser. Dermed må journalistene jobbe raskere. (...)
- De føler at de ikke har tid til å lage den journalistikken det er viktig å lage. Flermedialt er etter hvert blitt den mest vanlige måten å jobbe på. Journalistene elsker å jobbe på den måten, men de mener kvaliteten svekkes, sier Floberghagen. (...)
Giæver til New York – Welhaven tar London
journalisten.no 19.2.2008
Mediekommentator Anders Giæver er ansatt som New York-korrespondent for VG, mens Leif Welhaven overtar London-kontoret.
Anders Giæver slutter som leder for kommentaravdelingen i VG og blir avisas New York-korrespondent fra 1. august i år. Giæver er også velkjent som VGs faste mediekommentator, en funksjon har tok med seg fra Dagsavisen da han meldte overgang i 2000.(...)
Skal granske Manuela-dekningen
journalisten.no 15.2.2008
Medieforsker Ivar Andenæs ved Institutt for Journalistikk skal granske medienes rolle i forbindelse med Ramin-Osmundsens avgang.
– Vi synes det er flere sider ved denne saken som bør vurderes nærmere, sier medieforsker Ivar Andenæs og peker særlig på at saken ble drevet fram av mediene i et meget høyt tempo og at mediene delvis brukte hverandre. (...)
Se og Hør stupte etter Melnæs-boka
journalisten.no 14.2.2008
Boka til Håvard Melnæs og mye negativ medieomtale generelt har utvilsomt hatt virkning for Se og Hør, mener medieforsker Carl-Erik Grimstad. Tilbakegangen på tirsdager er på 31.556. (...)
New York Times mot veggen
e24.no 10.2.2008
Den seriøse avisjournalistikkens høyborg The New York Times kjemper med ryggen mot veggen mot fallende aksjekurser. Nå krever et par hedgefond plass i styret. (...)
Føler seg lurt i A-pressen
na24.no 11.2.2008
Ansatte i A-pressen er skeptiske til ledelsens aksjegevinst på 50 millioner.
Tidligere A-pressesjef Alf Hildrum kan få med seg hele 22,6 millioner i aksjegevinst fra A-pressen. (...)
Klubbleder Stein Sneve i Avisa Nordland sier reglene for selskapet har blitt endret underveis og at de ansatte hadde lite forutsetning for å vite at reglene ville bli endret. (...)
Nyhetsseerne velger TV 2
aftenposten.no 30.1.2008
TV 2 knuser NRK i en ny undersøkelse om hvem av de to kanalene som har det beste nyhetstilbudet. De siste årene har det vært NRK, nå har konkurrenten rykket kraftig ifra. (...)
Bonus rystet Schibsted
kampanje.com 29.1.2008
Bonusen til nøkkelpersoner i Finn ble 13 millioner kroner dyrere enn forutsatt. Det bidro til å gjøre Schibsted til børstaper i går.
Schibsted falt med 11,3 prosent på Oslo børs i går. Kursen er nå nede i 165 kroner, noe som er en nedgang på 30 prosent siden nyttår. Bakgrunnen for gårsdagens ytterligere fall var en lang rekke problemer, inkludert uventet bonuskostnader på til sammen 30 millionner, hvorav 13 millioner gikk til sentrale personer i Finn. Det skriver Dagens Næringsliv. (...)
Aller: – Skal gi større konkurransekraft
kampanje.no 13.12.2007
Styreformann Erik Aller mener et fusjonert og større Aller-selskap vil gi økt konkurransekraft.
Tidligere i dag skrev Kampanje at danskeide Aller i Norge vurderer fusjon.
llergruppen vedtok på et styremøte i går å utrede en sammenslåing/fusjon av følgende selskaper: Norsk Aller AS, Allers Familie-Journal AS, Se og Hør Forlaget AS, Aller Spesialmedia AS og Aller Forlag AS.
Les også: Aller vil lage super-forlag (...)
Se og Hør sendte klagebrev
na24.no 6.12.2007
Ukebladet klaget til NRK-sjefen etter tv-dokumentar. (...)
Når mediene anklager
HANS PETTER GRAVER, Professor i juss og forfatter av flere arbeider om rett og retorikk
aftenposten.no 23.11.2007
Vår tids norske medier opptrer som en slags skyggedomstol. Å iverksette slike prosesser går langt ut over medienes ansvar. (...)
Antikkens lov og rett. Rettsprosesser mot fremtredende personer i antikkens Athen foregikk overfor en flere hundre mann sterk folkejury, og kaltes dikasterion . Prosessen fant sted under åpen himmel, med mange av byens borgere som publikum og deltagere med forskjellige former for tilrop.
Profesjonelle anklagere.
Tiltale ble som regel reist av profesjonelle anklagere - sykofanter - som ble tilkjent halvparten av straffen dersom anklagen førte frem. Å reise anklage var en lukrativ affære. Jo flere anklager som ble reist, desto mer penger tilfløt dommerne i form av gebyrer og bykassen i form av bøter og inndragninger.
Anklagere ble derfor møtt med større velvilje enn anklagede, både i sivile saker og straffesaker. Sjansen for å nå frem økte ved at sykofantene lett fikk vitner og eksperter til å stå frem mot en andel av fortjenesten.
Fordunklet dømmekraft.
Aristoteles sier at for medlemmer av juryen kommer ofte personlige sympatier og antipatier inn i bildet slik at dømmekraften er fordunklet av deres egen personlige tilfredsstillelse eller skuffelse.
For å nå frem i en slik prosess "gjelder det å vinne tilhørerne over på sin side, for jurymedlemmene vurderer andre menneskers anliggender og vurderer derfor saken ut fra egne interesser, låner øre til det de liker å høre og gir etter for partsinnleggene: De feller ikke en saklig dom". (...)
Avisfolk i alle roller.
Dagens sykofanter er redaktører og journalister. VGs rolle i å reise anklagen mot Gerd-Liv Valla er et ferskt eksempel, Dagens Næringslivs arbeid med å reise anklage mot psykiater Pål Herlofsen og psykolog John G. Sandstrøm er et annet. Anklagerne har ikke problemer med å rekruttere vitner og eksperter til å uttale seg om forskjellige aspekter ved anklagen.
Dikasterion er medienes damer og herrer (stort sett herrer) anført av innflytelsesrike kommentatorer som Arne Strand, Trygve Hegnar, Harald Stanghelle og Olav Versto. Når de har talt, er dom som regel felt - slike toneangivende representanter både påvirker og taler på vegne av resten av juryen. (...)
En liten barnekiste
aftenposten.no 9.11.2007
ØDELEGGER LIV. Hvorfor sier Se og Hør at bladet gjør livet gladere? (...)
En million betalende abonnenter
digi.no 5.11.2007
Da de første nettavisene kom i gang for litt over ti år siden, hadde de fleste abonnementsløsninger som sin foretrukne forretningsmodell. Det var imidlertid få som greide å å få det til å gå rundt, og de fleste endte opp med å dele ut innholdet gratis og så isteden hente inntektene via annonsesalg. (...)
– TV 2 er en Høyre-kanal
kampanje.com 31.10.2007
TV 2 er en Høyre-kanal, mens NRK er dominert av sosialistiske programskapere, hevder Carl I. Hagen. (...)
TV 2 og programmet Holmgang blir ofte ansett for å være Frp-vennlig fjernsyn. Men Hagen vil ikke være med på dette. I sin nye biografi skriver han at TV 2 er og alltid har vært en (...)
Mediemobben
Marielle Leraand -
Aksjonsleder i «Kvinner som støtter Valla»dagbladet.no dagbladet.no 24.10.2007
(...) Olav Versto i VG og Harald Stanghelle i Aftenposten liker den radikale fagbevegelsen og Ger-Liv Valla dårlig. Igjen er det personkarakteristikker som dominerer. Olav Versto sier blant annet: «Dette virker som et hevntokt. Jeg synes Valla er direkte ufin og simpel. Spesielt Ingunn Yssen og karakteristikken av Martin Kolberg og Jens Stoltenberg», sier Versto til VG Nett. (...)
Vil redde nyheten
dagbladet.no 28.9.2007
Gammel nyhetshund vil redefinere nyhetsjournalistikken med ny teknologi.
AVISA DØR MED DØGNET, het det seg i førdigital tid. Men i det nettdistribuerte, aggregerte, klipp-og-lim-remiksede, bloggifiserte, brukerstyrte, digitale nyhetsbildet, dør avisa hvert sekund. Nyheter er over alt, hele tida, helt gratis.
Og når nyheter er over alt, er de per definisjon ikke nyheter lenger. Dette er papiravisas store dilemma i en omstillingstid med fallende opplag og annonseinntekter. Men det er i høyeste grad også nettavisas hodepine. For hva gjør en nyhetsorganisasjon den dagen nyhetene ikke lenger trekker nok lesere?
I siste utgave av magasinet Vanity Fair skriver journalisten Michael Wolff, kjent for sine infame karakterdrap på størrelser som Rudolph Giuiliani og Rupert Murdoch, om det han ser som nyhetsjournalistikkens langsomme død, og om og sitt forsøk på å redefinere den gjennom nyhetstjenesten Newser.com.
Verden er rikere på hendelser enn noen gang. Slik sett mangler det ikke nyheter. Men «nyheter» som industri og kulturelt fenomen er i ferd med å miste definisjonsmakt og kommersielt fotfeste, hevder Wolff. (...)
(Anm: NRK Satiriks med stikk mot klikkjournalistikken. Vurderte å dikte opp saker for å sette innslaget på spissen, men det var ikke nødvendig. «Sakene er allerede skrevet. Så kjære journalistkollegaer. Bruk tiden på de du er glad i. Og husk: Ctrl + C - Ctrl + V. God jul». Slik avsluttes NRK Satiriks-innslaget om at «Klikkjournalister avslører sitt viktigste verktøy i en travel førjulstid: Kopier / Lim inn». (journalisten.no 25.11.2016).)
Sexy Schibsted
kampanje.com 13.9.2007
Schdibsted topper listen over selskaper som er attraktive arbeidssteder for studenter. Stundentenes drømmeønske er jobb i Schibsted.
– Schibsted fremstår som mest sexy overfor studentene, sier kommunikasjonsrådgiver Nils M. Apeland i Apeland informasjon, til Aftenposten. (...)
Murdoch overtar Wall Street Journal
nrk.no 1.8.2007
Mediekongen Rupert Murdochs selskap News Corp overtar Dow Jones-konsernet som utgir finansavisen Wall Street Journal og står bak USAs viktigste børsindeks.
Oppkjøpet har en verdi på 30 milliarder kroner, og ble godkjent av styrene i begge selskaper tirsdag.
Avtalen var klar da den innflytelsesrike Bancroft-familien, som er den største aksjeeieren i Dow Jones med 64 prosent, sa ja til Murdochs tilbud.
Redaksjonell frihet
Flere medlemmer av familien har i likhet med andre observatører av mediene og mange av avisas journalister, vært skeptiske til oppkjøpet fordi de frykter at Murdoch skal blande seg inn i Wall Street Journals redaksjonelle virksomhet. (...)
Avisarvingene
dagbladet.no 29.7.2007
De arvet et ansvar. Som kan byttes med penger.
I disse dager sitter familien Bancroft og teller på milliardene. Skal de selge avisa og selskapet de arvet, Wall Street Journal og Dow Jones, til den skruppelløse Rupert Murdoch, og motta drøye syv milliarder kroner – eller skal de fortsatt være felles eiere og garantister for kvaliteten og uavhengigheten i ei avis ingen av dem lenger er aktivt engasjert i? (...)
Mediebransjen mindre lønnsom
imarkedet.no 4.7.2007
Lønnsomheten i den europeiske mediebransjen går markant ned som følge av mange oppkjøp. (...)
Spionerer på internettbrukerne
dagensit.no 13.6.2007
Å lytte til dialogen mellom internettbrukere er siste skrik innen markedsanalyse. (...)
Robot overvåker
– Vi kan velge oss ut et antall relevante blogger, så har vi en robot som overvåker disse og gjør språkanalyser av hvor viktige utsagnene er, og i hvilken sammenheng de kommer, sier daglig leder Ruben Søgaard i Mediacom Interactive til DN.
Når maskinen har gjort sitt, involveres mennesker – språkforskere, tolker og analytikere – som vurderer funnene. (...)
Sammenligner Sarkozy med Berlusconi
nrk.no 27.5.2007
Tidligere korrupsjonsjeger Eva Joly reagerer kraftig på at Frankrikes nyvalgte president har tette forbindelser til sentrale mediefolk. (...)
Joly sammenligner Sarkozys posisjon med Silvio Berlusconis makt over mediene i Italia.
- Det at man plasserer nære, politiske partifeller i strategiske posisjoner i de mediene som har store markedsandeler, synes jeg er bekymringsfullt for det franske demokratiet, sier Joly.
Fra valgkampstrateg til medieleder
Laurent Solly er tidligere stabssjef til Sarkozy, og en av arkitektene bak presidentens valgkamp. På hjemmesiden til Sarkozy ligger et videointervju med Solly, der han hyller sin tidligere sjef.
Takket være Sarkozys venner, går Soly nå fra politikken til media, og blir nestsjef i landets største TV-kanal TF1, som har rundt 50 prosents markedsandel. (...)
Frykter nye medievaner
kampanje.com 21.5.2007
Internasjonale medietoppledere ser på brukergenerert innhold som den største trusselen for medie- og underholdningsindustrien. (...)
Blant annet YouTube, podcasting og blogging har ført til 57 prosent av de spurte ser på den voldsomme økningen av brukerskapt innhold som en av de tre største utfordringene de har med å gjøre i dag. (...)
Reuters kjøpes opp av Thomson
nrk.no 15.5.2007
Det internasjonale nyhetsbyrået Reuters går med på å bli kjøpt opp av det canadiske selskapet Thomson for over 100 milliarder kroner. (...)
Leder i alle k@n@ler
ukeavisen.no 11.5.2006
Unge Høyre-lederen bedriver moderne politisk ledelse i unge kanaler. Han blogger aktivt, og er inne hos både youtube og facebook.
Torbjørn Røe Isaksen, sjefen for de unge, blå tar imot på et lite kontor i syvende etasje, så tett oppunder taket på Høyres Hus man bare kan komme. En dør prydes av en svær plakat av en blondine med teksten «Sosialistene vil ta pengene dine». Bak den bærbare PCen hviler noen kunstkort opp mot veggen. Ett er et svart-hvitt bilde av pave Johannes Paul den andre. Et annet viser svartkledde og hvitkledde mennesker som er skilt av en vegg. Alle har ryggen til, så nær som én, som snur seg og vender ansiktet opp mot kameraet. (...)
Reuters kan bli kjøpt
kampanje.com 4.5.2007
Styret i nyhetsbyrået Reuters bekrefter at det er blitt kontaktet av en mulig kjøper. (...)
Reuters-ledelsen har sagt de vil være med på forhandlinger med parter som byr over 9,5 milliarder pund (115 mrd. kroner). (...)
Dow Jones 'no action' seen as test of Murdoch
marketwatch.com 3.5.2007
Analysts say ball is in News Corp.'s court as investors brace for lengthy battle
NEW YORK (MarketWatch) -- The decision by Dow Jones & Co.'s board of directors to take no action on a $5 billion unsolicited takeover bid from Rupert Murdoch's News Corp. leaves the next move up to the media mogul and his nearly $70 billion conglomerate, analysts said Thursday. (...)
– Norske nettaviser henger etter
kampanje.com 22.3.2007
Stipendiat i digitale medier ved Høgskolen i Oslo, Arne H. Krumsvik, mener norske nettaviser ligger bak de danske i forhold til utvikling. (...)
OMD kåret til verdens mest kreative mediebyrå
av red
imakenews.com 27.2.2007
For tredje gang på tre år, har OMD nok en gang blitt kåret til verdens mest kreative mediebyrå. (...)
Vil ha høring om Se og Hør-metoder
kampanje.com 13.2.2007
Norsk Redaktørforening har satt sjefredaktør Odd Johan Nelvik på dagsorden etter bokavsløringene om Se og Hørs arbeidsmetoder. Nå ønsker styret en åpen høring om arbeidsmetodene. (...)
– Vi arbeider med situasjonen som er oppstått, sier styreleder Marit Haukom i Norsk Redaktørforening til Kampanje.
Styret i Norsk Redaktørforening har vedtatt å be Norsk Presseforbund og Pressens Faglige Utvalg å arrangere en åpen høring om påstandene om utilbørlige og uetiske journalistiske arbeidsmetoder, som blant annet framkommer i boka ”En helt vanlig dag på jobben”, skrevet av tidligere Se og Hør-medarbeider Håvard Melnæs. (...)
Blankt nei til lisensøkning
kampanje.com 5.10.2006
NRK-sjef John G. Bernander trenger 100 millioner i friske lisenskroner i morgendagens statsbudsjett for å etblere en ny tv-kanal og ta opp kampen mot TV 2s nyhetskanal. Oposisjonen sier blankt nei. (...)
- NRK er et bunnløst sluk
propaganda-as.no 5.10.2006
Fremskrittspartiet er ikke nådig dersom regjeringen bevilger 100 millioner kroner ekstra i lisens for å etablere nye kanaler. (...)
NRK ønsker momsfritak som aviser
hegnar.no 31.7.2006
NRK ønsker seg momsfritak på lik linje med avisene. (...)
Million-tap på medieovervåking
kampanje.com 18.7.2006
Observer Norge og administrerende dirktør Pål Øverby taper fortsatt et stort antall millioner kroner på medieovervåking. Fjoråret endte med et underskudd før skatt på 10,4 millioner kroner.
Reduserte goodwillavskrivninger på 12 millioner kroner sammenholdt mot 2004 bidrar likevel til en resultatforbedring for medieovervåkingsselskapet. Statusen Observer Norge nyter som Norges største tilbyder av medieutvalg holder likevel ikke til lønnsomhet, skriver Dagens Næringsliv. (...)
Finn.no skal granskes
hegnar.no 27.6.2006
Konkurransetilsynet vil granske Finn.no.
Sist fredag ble bruktbilformidleren Gudbrandsdal Bil kastet ut fra Finn.no. I går skrev DN at Gudbrandsdal Bil hevdet at utkastelsen skjedde på usaklig grunnlag.
Konkurransetilsynet har nå bestemt seg for å granske saken, skriver avisen.
Direktør Lars Vagen Jordet i Finn.no mener fortsatt at selskapet var i sin fulle rett til å kaste ut Gudbrandsdal Bil. (...)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009