skogen Media (mediekritikk)
 

Hva er galt med nyhetene? Sammenslåinger innen nyhetsindustrien har akselerert, og virker ytterligere begrensende på spekteret av synspunkter som får tilgang til massemedier. Vil ha ny vaktbikkje (aftenposten.no 21.7 .2011)

Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (fair.org 6.4.2007)

Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner? (BMJ 2011; 343:d6978 (2 November))

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt (EU gransker Google og Facebook) (dagbladet.no 7.5.2015)

Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. (nettavisen.no 28.8.2015).)

Norsk medietidsskrift (idunn.no)

Nesten alle media som når ut til et stort publikum i USA er eiet av kommersielle aksjeselskaper -- institusjoner som lovmessig er forpliktet å sette utbytte til sine investorer foran alle andre hensyn. (Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR).)

- Om journalister, annonsører, sponsorer, reklame og redaktører. (- Den frie pressens rolle i forsvaret og pleien av demokratiet.)

– Vi lever i spenningsfeltet mellom politikk og business og leverer åndsverk til våre lesere.
(dagensmedier.no 26.8.2005)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

- Medieeliten lægger selv grunden til fake news.

(Anm: Medieeliten lægger selv grunden til fake news. En stor del af befolkningen tvivler på, at medierne giver et korrekt billede af, hvad der sker. Og desværre: De har en pointe. (jyllands-posten.dk 15.8.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Norsk presse er preget av konsensus. (- Det gjør både politikk og samfunn svakere.) (- Hvor er pressen?) (- Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg.) (- I alle tilfeller bør journalistikk være provoserende og spørrende.) (- Og ja, den bør inneholde sterke meninger.)

(Anm: Guy Kiddey, rådgiver i Civita. Norsk presse er preget av konsensus. Det gjør både politikk og samfunn svakere. Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg. (…) Hvor er pressen? (…) Nordmenn ønsker seg et konsensussamfunn Det er ikke mye som skiller norske aviser fra hverandre. Den norske pressen er preget av konsensus. Debatten er forsiktig, meningene er nesten identiske. Dette reduserer debatten til kjedelige kompromisser og innholdet til ulike versjoner av det samme. Nordmenn virker å ønske seg et konsensussamfunn hvor den tydeligste forskjellen mellom de største partiene er fargen på logoen deres. Er det norske samfunnet og den norske befolkningen så lite mangfoldig? I alle tilfeller bør journalistikk være provoserende og spørrende. Den bør være ubehagelig og få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg. Og ja, den bør inneholde sterke meninger. (aftenposten.no 1.5.2022).)

- Media må behandle hver dag som jordens dag dersom vi ønsker en beboelig planet.

(Anm: Media Need to Treat Every Day as Earth Day if We Want a Livable Planet. On Earth Day, no doubt most major media will pay lip service to the extreme dangers of climate change. But what happens the next day? A major Intergovernmental Panel on Climate Change report, released at the end of February, could scarcely have been more clear—or more dire: Any further delay in concerted anticipatory global action on adaptation and mitigation will miss a brief and rapidly closing window of opportunity to secure a livable and sustainable future for all. (fair.org 21.4.2022).)

(Anm: Jordens dag er en merkedag til hyllest for Jorden. Markeringen finner sted 22. april hvert år og skal rette oppmerksomheten mot alle miljøproblemer. Organisasjonen Earthday.org organiserer markeringer av Jordens dag i mer enn 190 land. Kilde: Store norske leksikon.)

- Klimagap mellom nordmenn og journalister - én av fire mener mediene skaper unødig engstelse. (- Én av fire nordmenn tror ikke på menneskeskapte klimaendringer.) (- Tror ikke på klimaendringer: BERGEN (Kampanje): Norske journalister og redaktører er langt mer bekymret for klimaendringene enn folk flest. )

(Anm: Klimagap mellom nordmenn og journalister - én av fire mener mediene skaper unødig engstelse. Én av fire nordmenn tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. Det kommer frem i Medieundersøkelsen som ble presentert av Erik Knudsen, forsker for informasjons- og medievitenskap ved UiB. Tror ikke på klimaendringer: BERGEN (Kampanje): Norske journalister og redaktører er langt mer bekymret for klimaendringene enn folk flest. (kampanje.no 6.5.2022).)

- REFSER MEDIENE I KLIMASAKEN: - NORSK PRESSE ER BLITT NYTTIGE REDSKAPER FOR KRAFTBRANSJEN.

(Anm: REFSER MEDIENE I KLIMASAKEN: - NORSK PRESSE ER BLITT NYTTIGE REDSKAPER FOR KRAFTBRANSJEN. Under den store mediekonferansen i Bergen var klimadekningen i norske medier ett av stridstemaene. (kampanje.no 6.5.2022).)

- Aftenposten mener: Stortinget er ikke et veteransenter. (- Enten de er pensjonister eller lobbyister.)

(Anm: Aftenposten mener: Stortinget er ikke et veteransenter. Tidligere stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) forsvarer ordningen med livslang adgang til stortingsbygningen for eksrepresentanter. Ekspolitikere bør ikke ha egne adgangskort til Stortinget. Enten de er pensjonister eller lobbyister. (aftenposten.no 21.5.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Medieundersøkelsen 2022. «Vi kommer alle til å dø!», skriker Leonardo Di Caprios forsker på direktesendt TV i katastrofefilmen «Don’t Look Up». (- Noen klimaforskere mener at også alvoret i klimakrisen ikke kan eller bør underspilles.) (- Andre frykter at slik alarmisme bare fører til passivitet og handlingslammelse.)

(Anm: Medieundersøkelsen 2022. «Vi kommer alle til å dø!», skriker Leonardo Di Caprios forsker på direktesendt TV i katastrofefilmen «Don’t Look Up». Noen klimaforskere mener at også alvoret i klimakrisen ikke kan eller bør underspilles. Andre frykter at slik alarmisme bare fører til passivitet og handlingslammelse. Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at vi har stadig dårligere tid på oss for å begrense den globale oppvarmingen. Men selv om klimaforskerne i stor grad er enige om hva som kommer til å skje, er de uenige i hvordan budskapet best kommuniseres. Hvordan skal mediene forholde seg til klimaforskere med ulike tilnærminger til hvordan deres dramatiske funn best bør formidles? Og bør mediene gjøre andre vurderinger knyttet til balanse og språkbruk når de dekker klima enn andre problemstillinger? I 2022 har Medieundersøkelsen gått ut til norske journalister, redaktør og forskere, i tillegg til Norges øvrige befolkning. Hele undersøkelsen finner du her. Se opptaket av sesjonen under årets Mediedager: (…) (nordiskemediedager.no 4-6.5.2022).)

- Slik lurer Putin oss. Både aktivister, politikere og medier lures av skuespillere og løgnere fra det russiske diktaturet. (- En artikkel i Minerva forklarer saken i detalj. Det er slett ikke første gang. Det russiske forsvaret har etter invasjonen påstått at amerikanerne driver ulike prosjekter på ukrainsk jord, for eksempel å gi russerne sykdommer som svinepest og miltbrann, gjerne via fugler. Disse påstandene kunne også kommet på Dagsrevyen. For sakene ligner. Et problem i det tillitsfulle Norge er at vi sliter med å tro at noen kan lyve så skamløst. Folk som prøver seg her, blir avslørt.)

(Anm: Av Astrid Meland. Slik lurer Putin oss. Både aktivister, politikere og medier lures av skuespillere og løgnere fra det russiske diktaturet. Det er virkelig ingen grenser lenger. Russiske medier hevder tyske leger utfører kjønnsskifte på fireåringer, at danskene har legalisert dyre-bordeller og at italienske domstoler aksepterer pedofili. Krigen er inne i sin fjerde måned. Og Putins Russland har skrudd opp propagandaen. Mye er for vilt til at vi sluker det. Men oftere enn vi tror blir vi også lurt. NRK ble i forrige uke felt i PFU etter at Dagsrevyen viste bilder av at Russland ga mat og medisiner til den hardt rammede befolkningen, mens en «talsmann for Folkerepublikken Donetsk» sa at ukrainske grupper forberedte kjemiske angrep her. Bildene kom fra statskontrollert russisk TV og ga et inntrykk av at de russiske okkupantene var de omsorgsfulle, mens den ubelagte påstanden om kjemisk krigføring fikk stå uimotsagt. En artikkel i Minerva forklarer saken i detalj. Det er slett ikke første gang. Det russiske forsvaret har etter invasjonen påstått at amerikanerne driver ulike prosjekter på ukrainsk jord, for eksempel å gi russerne sykdommer som svinepest og miltbrann, gjerne via fugler. Disse påstandene kunne også kommet på Dagsrevyen. For sakene ligner. Et problem i det tillitsfulle Norge er at vi sliter med å tro at noen kan lyve så skamløst. Folk som prøver seg her, blir avslørt. En annen årsak til at løgnene får gjennomslag, er at seriøse medier vil ha «balanse». Men her har ikke begge parter like mye skyld. Det fantes riktignok separatister øst i Ukraina i 2014, men uten Russlands delaktighet ville det ikke oppstått en voldelig konflikt den gangen. (vg.no 4.5.2022).)

(Anm: NRK formidlet russisk propaganda uten filter. Det er noe som heter at når en historie høres for god ut til å være sann, så er den ofte nettopp det. (minerva.no 27.12.2021).)

(Anm: Minerva har kontorfellesskap med den liberale tankesmien Civita i Oslo, og mottar økonomisk støtte av Liberalt forskningsinstitutt,[5][6] Norad og Fritt Ord. Ansvarlig redaktør er Nils August Andresen. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no) (web.archive.org).)

(Anm: PFU: NRK brøt god presseskikk i Ukraina-reportasje. Pressens Faglige Utvalg (PFU) fastslår at NRK brøt god presseskikk i et innslag i Dagsrevyen i desember 2021 om den daværende krigssituasjonen i det østlige Ukraina. (nrk.no 27.4.2022).)

- Listhaug tar feil om tortur. (- I Politisk kvarter 29. april diskuterte Frp-leder Sylvi Listhaug amerikanske militærbaser i Norge. NRKs programleder spurte om det kan «foregå tortur på slike baser». Listhaug svarte at på andre baser i Europa «har det ikke, meg bekjent, foregått sånt».)

(Anm: Sondre Torp Helmersen, førsteamanuensis, Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Listhaug tar feil om tortur. Politisk kvarter 29. april diskuterte Frp-leder Sylvi Listhaug amerikanske militærbaser i Norge. NRKs programleder spurte om det kan «foregå tortur på slike baser». Listhaug svarte at på andre baser i Europa «har det ikke, meg bekjent, foregått sånt». USA har brukt tortur på baser i Europa . Den europeiske menneskerettsdomstolen har felt Polen, Litauen og Romania for dette. Artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble brutt. Den verner mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Én sak er Husayn (Abu Zubaydah) mot Polen (2014), der klageren blant annet ble utsatt for «waterboarding» og «walling». Slike metoder ble innført av George W. Bush, og avviklet av Barack Obama. Donald Trump lovet å gjeninnføre dem, men brøt løftet. Joe Biden har fulgt Obamas linje. Man kan håpe at avviklingen er permanent. Norske politikere må vurdere om amerikanske militærbaser er et gode for Norge. Da inngår naturligvis Russlands klart ulovlige og dypt umoralske invasjon av Ukraina. Det er uansett viktig at vurderingen bygger på riktige fakta. (aftenposten.no 5.5.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Stormet russisk TV-sending: - Sinnet hadde bygget seg opp. (- Stopp krigen! Nei til krig, gjentok hun, mens hun holdt opp en plakat med påskriften «No War. Stopp krigen. Ikke tro på propagandaen. Her lyver de til dere».)

(Anm: Stormet russisk TV-sending: - Sinnet hadde bygget seg opp. Kvinnen som mandag stormet en av Russlands største nyhetssendinger, skal ha vært redd for konsekvensene, forteller ei venninne. - Sinnet hadde bygget seg opp helt siden krigen startet. For to dager siden fortalte hun meg at hun kom til å gjøre det. Det forteller TV-journalisten Marina Ovsjannikovas venninne, som ønsker å være anonym, til The Guardian. Et klipp fra en direktesending på den russiske TV-kanalen Channel One mandag kveld, har gått verden rundt. Midt under nyhetssendingen, som har mange millioner seere, stormet Ovsjannikovas, som er ansatt i kanalen som redaktør, sendingen med et klart budskap: - Stopp krigen! Nei til krig, gjentok hun, mens hun holdt opp en plakat med påskriften «No War. Stopp krigen. Ikke tro på propagandaen. Her lyver de til dere». (dagbladet.no 15.3.2022).)

- BUDBRINGERNE. (– Det du ikke vil høre, er dårlige nyheter.) ( Men noen må likevel formidle dem.) (– Du lyver. På direkte spørsmål, svarer du at du ikke vet, selv om du gjør det. Folk er ikke dumme, de skjønner det. Det er et tillitsbrudd, som kan ødelegge relasjonen og i verste fall rokke ved troen på hele systemet.)

(Anm: BUDBRINGERNE. Det du ikke vil høre, er dårlige nyheter. Men noen må likevel formidle dem. Hvordan skal du si det ingen vil høre? Ingen elsker den, som bringer onde bud Sofokles’ Antigone (442 f.kr). Enkelte dager på jobb, gruer han seg. Da kler Torstein Holten (52) seg i den fine tjenesteuniformen sin, den med sølvstjernene, slitekant og syv utmerkelser. Han fester den hvite snippen i den sorte presteskjorten, og drar til et hus, hvor han ikke er ventet. Så banker sjefspresten i Hæren på døren, introduserer seg og spør: – Kan jeg få komme inn? Holten har jobbet som prest i forsvaret i 25 år, og gjort dette mange ganger: Overrakt dødsbudskapet til pårørende om at et menneske de er glad i, er drept på oppdrag i utlandet eller omkommet i en ulykke her hjemme. – Jeg gruer meg alltid, men det synes jeg at jeg skal gjøre. For det er en forferdelig beskjed å få. Og en fryktelig beskjed å gi. Han har tenkt mye på dette: Hvordan skal man si noe som er så vondt? – Jeg har ingen tro på å pakke ting inn. (…) TI TYPISKE TABBER – Du vekter nyhetene, sier «jeg har en litt dårlig nyhet». Det kan oppleves som en provokasjon, som kan skape konflikt. Den andre bør selv få vurdere hvor dramatisk nyheten er. – Du utsetter. Du gjør det selv med utenomsnakk, eller du delegerer oppgaven til en kollega og trekker deg unna. Det er uetisk å holde informasjonen tilbake. – Du lyver. På direkte spørsmål, svarer du at du ikke vet, selv om du gjør det. Folk er ikke dumme, de skjønner det. Det er et tillitsbrudd, som kan ødelegge relasjonen og i verste fall rokke ved troen på hele systemet. (…) (dn.no 25.2.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Tid for en telefon til London.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Tid for en telefon til London. I et ytringsperspektiv vil det være en katastrofal beslutning hvis Julian Assange utleveres til USA. Tør Anniken Huitfeldt plage en britisk regjeringskollega med Assange-saken? Det bør hun, men gjør det nok ikke. (aftenposten.no 28.4.2022).)

- Dette er historien om en rettsskandale.

(Anm: Dette er historien om en rettsskandale. Nå kan Assange sendes til krigsforbryterne han avslørte. Så har Storbritannia fattet den beslutningen vi har ventet oss i mange år: Hvis USA vil ha Julian Assange, kan de få ham. (klassekampen.no 18.12.2021).)

- Bare politisk press kan nå redde Assange.

(Anm: Rune Ottosen, leder, Assange-komiteen i Norsk Pen. Bare politisk press kan nå redde Assange. Rune Ottosen. Tiden er i ferd med å renne ut. Julian Assange risikerer 175 års fengsel i USA for å ha publisert sann informasjon om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010, skriver Rune Ottosen. (aftenposten.no 20.4.2022).)

- Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle anbefalte i går utenriksminister Anniken Huitfeldt å ta en telefon til London for å be om at Julian Assange løslates. (- Norske myndigheter har ikke villet mene noe om saken tidligere, et valg de har begrunnet med at det ikke er naturlig for Norge å kommentere en uavhengig rettsprosess i Storbritannia.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal Et tidsvindu. Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle anbefalte i går utenriksminister Anniken Huitfeldt å ta en telefon til London for å be om at Julian Assange løslates. «Nå er tida inne til å markere hvor avgjørende viktig det er at en publisist ikke blir rettsløs. Det er tid for å ringe London og markere det prinsipielle alvoret», skriver han. Det er svært positivt at Aftenposten markerer støtte til Wikileaks-grunnleggeren i det viktige og prinsipielle spørsmålet om hvorvidt Storbritannia skal utlevere ham til USA. Norske myndigheter har ikke villet mene noe om saken tidligere, et valg de har begrunnet med at det ikke er naturlig for Norge å kommentere en uavhengig rettsprosess i Storbritannia. (klassekampen.no 29.4.2022).)

- MENINGER: Nytt kringkastingsråd – og usynliggjøringen av funksjonshemmede. (- Pussig nok har man ikke funnet plass til en eneste fra Norges største minoritet, mennesker med nedsatt funksjonsevne.», skriver Lars Grue om det nye Kringkastingsrådet.) (- Men når det er en funksjonshemmet – «who cares».)

(Anm: Lars Grue. FORSKER, FORFATTER OG FAR. MENINGER: Nytt kringkastingsråd – og usynliggjøringen av funksjonshemmede. «Jeg går ut fra at sammensetningen skal speile den befolkningen vi har i Norge. Pussig nok har man ikke funnet plass til en eneste fra Norges største minoritet, mennesker med nedsatt funksjonsevne.», skriver Lars Grue om det nye Kringkastingsrådet. Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer med personlig varamedlemmer. Stortinget velger 10 medlemmer. Kongen oppnevner 4 medlemmer, deriblant leder og nestleder. Nylig har et nytt råd blitt oppnevnt. Jeg går ut fra at sammensetningen skal speile den befolkningen vi har i Norge. Pussig nok har man ikke funnet plass til en eneste fra Norges største minoritet, mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det virker på meg som deler av det offentlige Norge har bestemt seg for å overse denne gruppen så godt de kan. Da de tre forfattere som selv er funksjonshemmet eller mor til en funksjonshemmet gutt fikk den høythengende prisen fra «Fritt Ord» i fjor høst var det stille. Ikke en representant fra pressen stilte opp på utdelingen av prisen, ikke en representant fra regjering, eller storting var til stede. Heldigvis skrev Medier24 om saken. Det var det. Da forfatteren og min sønn, Jan Grue, av Aftenpostenes lesere nylig ble valgt til «Årets Osloborger», var det helt stille fra lederne i Oslo. Ikke en aldri så liten gratulasjon fra verken ordfører eller fra byrådet (I det minste som jeg har fått med meg). Altså, en mann blir valgt til årets Osloborger blant annet på grunn av sine bidrag for å gjøre byen bedre, for de tusenvis av folk som sliter med å delta på lik linje med oss andre i denne byen. Ikke et ord. Utrolig – nedslående. Hadde ledelsen i byen vært like stille om en representant fra en annen minoritet, f. eks en med innvandrerbakgrunn, hadde blitt valgt som årets borger? Neppe, fordi det hadde blitt kommentert, ikke minst av pressen, og av politikere. Men når det er en funksjonshemmet – «who cares». (medier24.no 1.2.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hvordan løser du et problem som dårlig informasjon (bad information)? (- Men fullstendig fjerning av informasjon kan se mer ut som sensur, spesielt for forskere hvis karrierer er basert på forståelsen av at fakta kan og bør bestrides, og at bevis endres.)

(Anm: How do you solve a problem like bad information? When it comes to understanding science and making health decisions, it can have life-or-death consequences. People dissuaded from taking vaccines as a result of reading misleading information online have ended up in hospital or even died. And inaccurate or completely made-up claims about 5G and the origins of Covid-19 have been linked to violence and vandalism. But completely removing information can look a lot like censorship, especially for scientists whose careers are based on the understanding that facts can and should be disputed, and that evidence changes. (bbc.com 19.1.2022).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (...) Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (aftenposten.no 9.12.2020).)

(AnmMedisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Langer ut mot «epidemisk» vekst i kommunikasjonsfolk på universitetene. «Dypt problematisk». «Trussel mot demokratiet».

(Anm: Langer ut mot «epidemisk» vekst i kommunikasjonsfolk på universitetene. «Dypt problematisk». «Trussel mot demokratiet». «Degradering av akademisk kunnskap». Svensk professor fyrer løs mot vekst i kommunikasjonsfolk. Brussel (Khrono): — Vi må stanse denne epidemiske utviklingen ved svenske universiteter. Ordene tilhører Göran Arnqvist, professor i zooøkologi ved Uppsala universitet. I et debattinnlegg i Svenska Dagbladet, som har vakt debatt blant svenske akademikere, fyrer han løs mot det han beskriver som en «epidemisk» vekst i kommunikasjonsfolk ved universitetene. Arnqvist har gjort en opptelling og konkluderer med at antallet kommunikasjons- og informasjonsansatte ved svenske universiteter og høgskoler har «nærmest eksplodert», fra 225 i 2010 til 856. (khrono.no 16.10.2021).)

- Medienes ansvar for god forskningsformidling. (- Mangelen på kunnskapsbasert forskningsjournalistikk viser seg når forskere intervjues om egne resultater. Journalisten er ute av stand til å stille kritiske spørsmål til forskeren, som kan ha ulike motiver – kommersielle, karrieremessige eller ideologiske – for å hausse betydningen av sine funn. Journalisten unnlater oftest å innhente kritiske synspunkter til de aktuelle funnene fra andre forskere.)

(Anm: Stig S. Frøland, professor i medisin. Medienes ansvar for god forskningsformidling. På kronikkplass 18. april kritiserer Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland Kierulf-utvalgets rapport «Akademisk ytringsfrihet». De hevder at rapportens synspunkter på manglende forskningsformidling fra akademia hviler på sviktende empirisk grunnlag og er opptatt av at «formidlingen er sann og presis». De reagerer på at det i rapporten heter: «Tellende» formidling trenger ikke å være «kvalitetssikret». Selv om vitenskapen aldri kan gi den absolutte «sannhet» på noe tidspunkt, er det klart at forskningsformidling bør være så presis og objektiv som mulig. Et viktig ansvar her som hverken Kierulf-utvalget eller Holtsmark og Haaland nevner, påhviler mediene og journalister, som ofte svikter ved formidling av forskning. Årsaken er først og fremst fravær av kompetente forskningsjournalister. (…) På kontroversielle områder velges intervjuobjekter fra miljøer som antas å forvalte «sannheten», mens motstemmer i liten grad kommer til orde. Resultatet er reportasjer hvor journalisten fremstår som mikrofonstativ for forskeren. (aftenposten.no 27.4.2022).)

- Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. (- Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. (- Vi er enige med Holtsmark og Haaland i at man bør være forsiktig med å trekke generelle slutninger om forskersamfunnet basert på vår undersøkelse. Vi har vært opptatt av hvordan forskere på ulike fagområder og forskningsfelt har ulike erfaringer med og syn på offentlig formidling.) (- Medisinforskere formidler minst.)

(Anm: Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. Marte Mangset Førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Oslo Met. Arnfinn Midtbøen Førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Kjersti Thorbjørnsrud Forsker, Institutt for samfunnsforskning. Audun Fladmoe Forsker, Institutt for samfunnsforskning. Vi har vært opptatt av hvordan forskere på ulike fagområder og forskningsfelt har ulike erfaringer med og syn på offentlig formidling, skriver innleggsforfatterne. Vi er enige i at man bør være forsiktig med å trekke generelle slutninger om forskersamfunnet. Det står også sentralt i vår undersøkelse. Professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Forsvarets høgskole retter i en kronikk i Aftenposten 18. april kritikk mot Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet. De kritiserer også grunnlaget for vår rapport «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som bygger på en spørreundersøkelse blant norske forskere. (…) Medisinforskere formidler minst Holtsmark og Haaland har også rett i at forskere fra ulike fagområder er ulikt representert i utvalget. Denne skjevheten i utvalget er grundig redegjort for i rapporten sammen med andre kjennetegn ved respondentene. (…) Frykter forenkling i mediene Holtsmark og Haaland er opptatt av at forskere som jobber med kontroversielle temaer, ikke nødvendigvis er representative. Det har de rett i. Et av hovedfunnene i rapporten er at de som forsker på temaer som kan skape særlig sterke reaksjoner, er mer forsiktige med å formidle. Vi finner at samfunnsvitere i undersøkelsen, og i særlig grad kjønns- og migrasjonsforskere, i større grad enn andre frykter forenkling i mediene der nyanser og forbehold ikke kommer frem. Vi er enige med Holtsmark og Haaland i at man bør være forsiktig med å trekke generelle slutninger om forskersamfunnet basert på vår undersøkelse. Vi har vært opptatt av hvordan forskere på ulike fagområder og forskningsfelt har ulike erfaringer med og syn på offentlig formidling. (aftenposten.no 28.4.2022).)

- Slik blir den nye medie- og PR-politikken.

(Anm: Slik blir den nye medie- og PR-politikken. Støre-regjeringen lover å øke mediestøtten. Arbeiderparti-leder og kommende statsminister Jonas Gahr Støre og Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum la 14.00 i dag frem regjeringsplattformen som den kommende regjeringen skal styre etter, Hurdalsplattformen, via en pressekonferanse i Hurdal. I tillegg til spenning knyttet til mediepolitikken, har saken om at Trygve Slagsvold Vedum har fått gjennomslag for sin PR-nekt blitt gjenstand for stor debatt de siste dagene. Det var Vedum selv som lekket saken til VG i forkant av dagens fremleggelse. Under pressekonferansen sier Støre sier at etter åtte år med økende økonomiske forskjeller, så er det vanlige folks tur. (kampanje.no 13.10.2021).)

- En livsfarlig utvikling. Frp mener nestleder Terje Søviknes kan være betalt lobbyist, og ha kontakt med kolleger på Stortinget i de samme sakene - så lenge han er åpen om det. Det bør sende sjokkbølger.

(Anm: LEDER. En livsfarlig utvikling. Frp mener nestleder Terje Søviknes kan være betalt lobbyist, og ha kontakt med kolleger på Stortinget i de samme sakene - så lenge han er åpen om det. Det bør sende sjokkbølger. LOBBYIST: Nestleder Terje Søviknes i Frp setter hattene oppå hverandre. Det er en sak som har fått for lite oppmerksomhet i uka som er gått. Avsløringen om at Frp-nestleder Terje Søviknes har diskutert lakseskatt med partiets stortingsrepresentanter, samtidig som han var betalt av et oppdrettsselskap for å drive lobbyarbeid, burde sende sjokkbølger i det politiske miljøet. (dagbladet.no 8.4.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Valgt og betalt. (- I Norge har vi sett mange eksempler på politikere som svømmer over til PR- og påvirkningsbransjen etter et valgnederlag.) (- Ikke sjelden har vi sett at de samme personene vender tilbake til den politiske andedammen så snart utsiktene til makt og posisjoner åpner seg igjen.)

(Anm: Valgt og betalt. I Norge har vi sett mange eksempler på politikere som svømmer over til PR- og påvirkningsbransjen etter et valgnederlag. Vi kan mislike det, men det er ikke så vanskelig å forstå. Ikke sjelden har vi sett at de samme personene vender tilbake til den politiske andedammen så snart utsiktene til makt og posisjoner åpner seg igjen. Denne uka har vi fulgt vandringen Terje Søviknes har foretatt etter at Fremskrittspartiet forlot regjeringen i 2020. Frp-nestlederen har de siste årene arbeidet som lobbyist for oppdrettsselskapet Eide Fjordbruk. Det innebærer at han får betalt for å påvirke til at politiske prosesser går i oppdrettsselskapenes favør.  (klassekampen.no 7.4.2022).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Du stoler kanskje mer på falske nyheter enn du tror. (- Ny studie tyder på at personer som reagerer med sterke følelser tror mer på falske nyheter enn andre.)

(Anm: Du stoler kanskje mer på falske nyheter enn du tror. Ny studie tyder på at personer som reagerer med sterke følelser tror mer på falske nyheter enn andre. (…) – Er den fake? Deltakerne i studiet leste først falske nyhetsartikler. Deretter svarte de på hvor troverdige nyhetene var, og hvilke følelser de skapte. Forskningen fastslår at personer som reagerer med sterkere følelser har lettere for å tro på, og dele, fiktive nyheter. (…) Følelser mot logikk Førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Petra Filkuková har utført studien. MANIPULASJON: Førsteamanuensis ved Høyskolen i Innlandet, Petra Filkuková har selv opplevd hvordan falske nyheter kan ha store konsekvenser. Hun sier det er interessant å se hvordan følelser kan overstyre logikken når folk leser falske nyheter. (…) Forskningen i dette studiet tok utgangspunkt i to grupper. En gruppe med personer på 65 til 76 år og en gruppe hvor deltagerne var i 20-årene. 58 prosent av de yngre svarte at artiklene i forskningen var troverdige og 71 prosent av de eldre sa det samme. Selv om det er utfordrende å gjøre folk mer oppmerksom på falske nyheter, håper Filkuková at forskningen hennes kan bidra til at flere kan oppdage at det de leser ikke alltid stemmer. Filkuková er ikke den første som forsker på falske nyheter, men hun sier at det ofte er blitt brukt eksempler som er veldig lette å gjennomskue i tidligere forskninger. (nrk.no 19.2.2022).)

(Anm: Blinded by Emotions:The Association between Emotional Reactivity and Trust in Fictitious News Stories on Crime. Studia Psychologica 2021;63(4):404-416.)

– Høyresida kan få samfunnsforskerne mot at venstresida får finansbransjen. (- Kristin Clemet, har vi en deal?) (- «Forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen».) (- I alle fall samfunnsforskere.) (- Det finner Institutt for samfunnsforskning i en ny studie, gjengitt i Aftenposten med denne inngangen: «Er ytringsfriheten i akademia truet?»)

(Anm: Høyresida kan få samfunnsforskerne mot at venstresida får finansbransjen. Avtale? Jeg kjenner på gikta at deler av norsk høyreside nå vil rope opp om ideologisk ensretting, politisk korrekthet og meningsdiktatur. «Forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen». I alle fall samfunnsforskere. Det finner Institutt for samfunnsforskning i en ny studie, gjengitt i Aftenposten med denne inngangen: «Er ytringsfriheten i akademia truet?» (…) Aftenpostens oppslag handler mest om noe annet, nemlig hva samfunnsforskerne stemmer på. Rødgrønn side, og særlig SV, Rødt og MDG, er markant overrepresentert. Betyr det at ytringsfriheten i akademia er truet? (nettavisen.no 15.3.2022).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten.) (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

- Mener konformitet truer ytringsfriheten mer enn kanselleringskultur. (- Et av temaene Thue og gruppen har sett nærmere på er identitetspolitikk, kanselleringskultur og «no platforming», og hvilket potensial det har for å innskrenke den akademiske ytringsfriheten.)

(Anm: Mener konformitet truer ytringsfriheten mer enn kanselleringskultur. Ytringsfriheten til vitenskapelige ansatte er mer truet av subtile former for konformitetspress enn identitetspolitisk aktivisme og kanselleringskultur, mener professor Fredrik Thue, som er forfatter av en ny rapport. «I dagens situasjon er det imidlertid vår vurdering at mer subtile former for konformitetspress mot forskningen fra offentlige myndigheter, forskningsråd, institusjonsledelse og andre aktører i forskningens omverden som kontrollerer strategiske ressurser utgjør et større potensielt problem for vitenskapelig ansattes ytringsfrihet enn det som utgår fra identitetspolitisk aktivisme og kanselleringskultur», står det i en fersk rapport om akademisk ytringsfrihet. (…) Et av temaene Thue og gruppen har sett nærmere på er identitetspolitikk, kanselleringskultur og «no platforming», og hvilket potensial det har for å innskrenke den akademiske ytringsfriheten. (khrono.no 25.12.2021).)

Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1].

(AnmKonformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

- Se opp for «no-platforming» på norsk.

(Anm: Se opp for «no-platforming» på norsk. Og R-ordet. NTNU-forsker mener det er en skandale at universitetet har invitert en Oslo-professor til å holde foredrag om boken sin. Det er en skandale. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem mener det er skandaløst av NTNU å invitere en Oslo-professor som kritiserer kollegaen hans. (dn.no 18.2.2020).)

(AnmNo Platform, sometimes deplatforming, is a form of boycott where a person or organisation is denied a platform to speak. Some organisations have No Platform Policies. Notable examples are the British National Union of Students and the punk magazine Maximumrocknroll.[1] (en.wikipedia.org).)

– Og så ble det refusert, fordi avisene svarte at de måtte beskytte leserne mot uheldig påvirkning.

(Anm: Nytt på Nytt (17:02): Homoaktivisten Kim Friele døde i fjor. Hun begynte å engasjere seg på tidlig 60-tallet, og skrev innlegg til blant annet i Aftenposten og Bergens Tidende om at homofili var i straffeloven og psykiskatrisk diagnose. Og så ble det refusert, fordi avisene svarte at de måtte beskytte leserne mot uheldig påvirkning. (nrk.no 4.2.2022).)

- Kim Friele er død. I mai ble hun hyllet i Bergen. (- Christine «Kim» Friele ble kjent for sin kamp for ... De mente de måtte beskytte leserne sine mot uheldig påvirkning, ...)

(Anm: Kim Friele er død. I mai ble hun hyllet i Bergen. Mandag døde Kim Friele, 86 år gammel. — Bergenskvinnen Karen-Christine «Kim» Friele ble kjent for sin kamp for ... De mente de måtte beskytte leserne sine mot uheldig påvirkning, ... Les hele saken med abonnement (bt.no 23.11.2021).)

- Hvordan kan vi forebygge polarisering og rasering av den offentlige debatten, og skape et ytringsrom som både ivaretar spennet av meninger og menneskeverd?

(Anm: Linda Noor, sosialantropolog Daglig leder i Minotenk - Minoritetspolitisk tenketank www.minotenk.no. Hvordan kan vi forebygge polarisering og rasering av den offentlige debatten, og skape et ytringsrom som både ivaretar spennet av meninger og menneskeverd? Medieprofilene Frank Rossavik, Kjetil Rolness, Espen Goffeng og Alex Iversen er blant dem som har kommet med sterke advarsler om det noe uklare fenomenet kanselleringskultur. Med ulike eksempler, flest fra utlandet, men også noen fra Norge, tegnes et bilde av en potensiell alvorlig trussel mot ytringsfriheten. (dagsavisen.no 17.2.2022).

- Den viktigste rettssaken. (- Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem?)

(Anm: Den viktigste rettssaken. Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem? For snart tre år siden holdt den prisbelønte og anerkjente walisiske journalisten Carole Cadwalladr et femten minutter langt foredrag som skulle bli legendarisk. Hun fortalte om sitt gravearbeid for avisa The Observer, der hun og kolleger hadde avslørt kreftene som sto bak Brexit. Hun fortalte om hvordan tech-giganten Facebook hadde blitt misbrukt, slik at velgere ble manipulert til å stemme «leave» og ikke «remain». Og hun snakket om båndene mellom mangemillionærer, russiske interesser og høyreradikale aktører. Om hvordan enorme pengebeløp hadde blitt brukt til å spre løgner om EU på vegne av leave-kampanjen. «Dette handler om hvorvidt det faktisk er mulig å ha et fritt og rettferdig valg, noen gang igjen. Slik saken står, tror jeg ikke det», var konklusjonen hennes. En av dem hun navnga i foredraget, var mangemillionæren Arron Banks. Han har vært støttespiller for den euroskeptiske og høyrepopulistiske politikeren Nigel Farage og donert store beløp til hans parti UKIP, og han står bak kampanjen leave. EU. I to setninger omtalte hun «løgnene til Banks» om skjulte kontakter med Russland. Banks har vært etter henne hele tiden siden. Blant annet har han saksøkt henne for ærekrenkelser. Denne uka har saken gått for retten. Torsdag la Cadwalladr ut et bilde på Twitter med denne kommentaren: «4 år med spott. 2,5 år med juridisk trakassering. 3 brutale dager i vitneboksen. Det ble designet for å knuse meg. Og det kan det gjøre». (…) Pressefrihetsorganisasjonene som støtter Cadwalladr mener at søksmålet til Banks i realiteten er en såkalt Slapp – strategic lawsuit against public participation. Det innebærer at den enkelte journalisten til slutt må bruke så mye tid, penger og energi på å forsvare seg mot en mektig motpart, at vedkommende ikke orker mer, og i alle tilfelle ikke har kapasitet til jobbe med journalistikk i tillegg til rettsprosessen. (dagsavisen.no 22.1.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Ytrings­kulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles. (- Er det noe i dette rommet vi har oversett?)

(Anm: Per Andreas Langeland, sivilingeniør, tidligere forsker og utrederYtrings­kulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles. Hverken villsvin eller utfordringene med akademisk ytringsfrihet kan fanges med blikket festet på ett og samme punkt. Begge deler er i bevegelse i et skiftende terreng. — Se for deg at villsvinenes vei starter i formålet, går opp kunnskapsbakken, videre rundt skjemasvingen og ned rutinesiden før den krysser bunnlinjen. Dette utgjør handlingsrommet du får for å treffe det mobile målet. Utredningen om akademisk ytringsfrihet peker på lovendringer for å få flere med faglig tyngde til å bruke sin stemme i det offentlige rom. Akademikerne oppgir at det ikke er det rettslige som gjør at de sensurerer seg selv, men problemer i ytringsrommet. Er det noe i dette rommet vi har oversett? (khrono.no 6.5.2022).)
https://www.mintankesmie.no/ytringsfrihet_og_offentlighet.php#løpende_villsvin

- Forskere er venstrevridde. Hvorfor? (- Ikke overraskende at en som forsker på folkehelse, er venstrevridd.) (- Et element Civita ikke har skrevet om, er at pilen også kan gå den andre veien: Ikke bare kan forskerens verdier forme forskningen.)

(Anm: Tormod Rogne, utdannet lege, førsteamanuensis, Yale University. Forskere er venstrevridde. Hvorfor? Å forske på sammenhengen mellom sukkerholdig drikke eller alkohol og folkehelse kan påvirke forskeren politisk, mener innleggsforfatteren. Forskningen påvirker forskerens politiske orientering. Det er ikke bare motsatt. Kristin Clemet skriver i Aftenposten at en forskers politiske holdninger kan forme forskningen. Det er jeg helt enig i. Civita har påpekt dette poenget også i 202120202019 og 2013. Men det er flere elementer verd å diskutere her. Et element Civita ikke har skrevet om, er at pilen også kan gå den andre veien: Ikke bare kan forskerens verdier forme forskningen. Forskningen kan nødvendigvis også forme forskerens verdier. (aftenposten.no 6.5.2022).)

- Jusprofessor meiner Karmøy kommune bør granskast etter NRK-artikkel. (- Tysdag skulle NRK publisere ein artikkel om at Sverre Solli (96) ikkje fekk lov til å bu med kona Johanna (91) på sjukeheim fordi han var for frisk. (- Same dagen kom representantar frå Karmøy kommune på døra.) (- Solli trakk attende fritaket. Dottera til Sverre og Johanna, Siv Eikemo, har no sendt klage til Karmøy kommune.) (- Meiner Karmøy bør granske saka.)  

(Anm: Jusprofessor meiner Karmøy kommune bør granskast etter NRK-artikkel. (…) Tysdag skulle NRK publisere ein artikkel om at Sverre Solli (96) ikkje fekk lov til å bu med kona Johanna (91) på sjukeheim fordi han var for frisk. Same dagen kom representantar frå Karmøy kommune på døra. Dei spurte om han hadde forstått kva han skreiv under på då han oppheva teieplikta slik at NRK kunne omtale helsetilstanden hans. Solli trakk attende fritaket. Dottera til Sverre og Johanna, Siv Eikemo, har no sendt klage til Karmøy kommune. (…) Sverre (96) trakk samtykket etter at kommunen kom på døra Har klaga på kommunen Onsdag leverte Eikemo ei klage til Karmøy kommune om deira framferd ovanfor far hennar. (…) Meiner Karmøy bør granske saka – Det er ikkje greitt at ein tek direkte og uvarsla kontakt med ein tenestemottakar med redusert helse utan å varsle og trekke inn dei næraste pårørande, seier Jan Fridthjof Bernt. (nrk.no 26.1.2022).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Tillit, men til hva? Forskningsrådets undersøkelse om befolkningens holdninger til forskning er neppe til å stole på. Likevel bør den tas alvorlig. (- Forskningsrådets direktør betegner riktignok undersøkelsen som en «undersøkelse og ikke et forskningsresultat over folks holdninger, som må tolkes deretter» (1). Men det gjør altså ikke Aftenposten, som på sine nettsider også slo alarm om økende tiltro til konspirasjonsteorier (3). Faktisk.no, en uavhengig, ideell organisasjon som kritisk gjennomgår grunnlaget for aktuelle påstander, fant at spørsmålene om konspirasjonsteorier ikke var stilt ved tidligere, tilsvarende undersøkelser (en forutsetning for å påstå at noe er endret) (3).)

(Anm: Tillit, men til hva? Forskningsrådets undersøkelse om befolkningens holdninger til forskning er neppe til å stole på. Likevel bør den tas alvorlig. Forskningsrådet la nylig frem foreløpige resultater fra en undersøkelse av nordmenns holdninger til forskning. Mange var enig i utsagn som «forskningsresultater er i stor grad preget av forskernes egne politiske holdninger og synspunkter», og «forskningsresultater er ofte kjøpt av industri eller myndigheter og er dermed ikke til å stole på» (1). Aftenposten presenterte resultatene under overskriften Nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning (2). Firmaet Kantar, som har gjennomført studien, tok utgangspunkt i omkring 55 000 personer som tidligere har sagt seg villige til å delta i ulike markedsundersøkelser. De sendte e-post til 7 044 av disse og fikk svar fra 2 088. Studien hadde altså en oppslutning på under 30 % (1). Det skal godt gjøres å generalisere frekvenser ut fra en så lav svarprosent. Forskningsrådets direktør betegner riktignok undersøkelsen som en «undersøkelse og ikke et forskningsresultat over folks holdninger, som må tolkes deretter» (1). Men det gjør altså ikke Aftenposten, som på sine nettsider også slo alarm om økende tiltro til konspirasjonsteorier (3). Faktisk.no, en uavhengig, ideell organisasjon som kritisk gjennomgår grunnlaget for aktuelle påstander, fant at spørsmålene om konspirasjonsteorier ikke var stilt ved tidligere, tilsvarende undersøkelser (en forutsetning for å påstå at noe er endret) (3). Forskningsrådets undersøkelse viser dermed noe av problemet: En enkel spørreundersøkelse blir feiltolket og fremstilles som fakta. Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 16. oktober 2017.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. (- Disse retningslinjene er gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Ny utgave ble lansert 16. desember, 2021.)

(Anm: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. Disse retningslinjene er gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Ny utgave ble lansert 16. desember, 2021. (…) 31. Svakstilte og sårbare grupper Forskere har et spesielt ansvar for å beskytte svakstilte og sårbare gruppers integritet og interesser. Det er en del av forskerfellesskapets samfunnsansvar å fange opp erfaringer og utvikle kunnskap om medlemmer av utsatte grupper. Historisk sett har svakstilte og sårbare grupper ofte vært utsatt for maktovergrep og uetisk forskning. Det er ikke forsvarlig å forske blant svakstilte og sårbare grupper kun fordi gruppene er lett tilgjengelige. Forskere må alltid sikre at forskningen skjer i tråd med anerkjente forskningsetiske normer om respekt, beskyttelse og rettferdighet spesielt knyttet til krav om fritt og informert samtykke. Deltakernes kompetanse skal vurderes individuelt og ikke på bakgrunn av gruppetilhørighet. Medlemmer i svakstilte og sårbare grupper kan ønske ikke å bli forsket på, for eksempel av frykt for stigmatisering eller andre negative konsekvenser. Samtidig er overdreven beskyttelse av svakstilte og sårbare grupper uheldig. Det kan medføre at deres perspektiver ikke blir inkludert i forskning og at samfunnet ikke får relevant kunnskap om viktige problemstillinger. Når man forsker på svakstilte og sårbare grupper, må man unngå å bruke inndelinger eller betegnelser som gir grunnlag for urimelig generalisering, er nedsettende og/eller kan medføre stigmatisering av bestemte grupper. Forskere må være tydelige på roller og ansvar i både forskning og formidling. (forskningsetikk.no Publisert: 16.12.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. (- KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter.)

(Anm: Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. Sivilombudet sier det er uheldig at de nå får mindre informasjon for å undersøke om innbyggeres rettigheter er ivaretatt. Flere av Stortingets kontrollorganer kan oppleve det samme i fremtiden, advarer jusprofessor. KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter. Sivilombudet har som oppdrag fra Stortinget å sikre at innbyggernes rettssikkerhet ivaretas i møtet med staten. Arbeidet har blitt vanskeligere det siste halvåret, ifølge Sivilombud Hanne Harlem. I mai vedtok Høyre, med støtte fra Frp, V og KrF en ny lov som hindrer Sivilombudet fra å kreve innsyn både i regjeringsnotater og i dokumenter direkte knyttet til dem. – Uheldig – Vi ser at statsforvaltningen har begynt å bruke unntaket, i innsynssaker rettet mot departementene, sier Harlem til VG. For å ettergå saksbehandlingen forvaltningen ber Sivilombudet ofte om å få oversendt dokumentene i saken til gjennomsyn. Det er her den nye loven kommer inn. – Så langt har vi to konkrete eksempler på det, siden lovendringen 1. juli. Det er altså ikke ofte, men når et departement refererer til unntaket for regjeringsnotater og tilknyttede dokumenter, har vi ingen mulighet til å vite hva som mangler. Det er uheldig, sier Harlem til VG. (vg.no 13.12.2021).)

- Undersøker Politidirektoratet etter innsynsklager: – Har brukt lengre tid enn det loven krever.

(Anm: Undersøker Politidirektoratet etter innsynsklager: – Har brukt lengre tid enn det loven krever. Erkjenner for treg innsynsbehandling. Etter flere klager på Politidirektoratets saksbehandlingstid er Sivilombudet i gang med en undersøkelse av direktoratet, skriver NRK. Sivilombud Hanne Harlem sier direktoratet både er sene til å behandle innkomne innsynsbegjæringer og klager fra journalister og privatpersoner etter innsynsavslag fra politidistriktene. – Nå har vi hatt flere saker i løpet av relativt kort tid som viser at de har brukt lengre tid enn det loven krever. Og det har de for så vidt også bekreftet, at de bruker lengre tid enn det de egentlig vet at de kan, sier Harlem til NRK. (journalisten.no 3.12.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: Mange redaktører har opplevd eier-inngrep i redaksjonelle prosesser. (- 15 prosent av ansvarlige redaktører i norske medier har opplevd at aviseiere har grepet inn i redaksjonelle prosesser, viser en undersøkelse.)

(Anm: Undersøkelse: Mange redaktører har opplevd eier-inngrep i redaksjonelle prosesser. Tall lagt fram på redaktørforeningens høstmøte. 15 prosent av ansvarlige redaktører i norske medier har opplevd at aviseiere har grepet inn i redaksjonelle prosesser, viser en undersøkelse. 118 av 296 ansvarlige redaktører har svart på undersøkelsen fra Norsk Redaktørforening (NR), skriver Kampanje. Innblandingen har skjedd en eller flere ganger. Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i NR sier at dette er bekymringsfullt. – Eiere skal ikke gripe inn i redaksjonelle prosesser. Undersøkelsen tyder på at det er behov for mer kunnskap på dette området, sier hun. Blant andre funn i undersøkelsen oppgir 15 prosent at de har litt for svak eller kritisk svak innflytelse, og 76 prosent oppgir at eierne er lydhøre for synspunkter. (journalisten.no 3.11.2021).)

- Espen Teigen har karantene mot å skrive om FrP - skriver likevel kritiske saker om andre partier: – Meningsløst.

(Anm: Espen Teigen har karantene mot å skrive om FrP - skriver likevel kritiske saker om andre partier: – Meningsløst. – Han er selvsagt like inhabil overfor FrPs politiske motstandere som han er overfor FrP, sier professor Svein Brurås. – Det ville i praksis innebære yrkesforbud, svarer Nettavisen. (medier24.no 12.5.2022).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Torbjørn Røe Isaksen blir samfunnsredaktør i E24. Tidligere kunnskaps-, nærings- og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen blir samfunnsredaktør i E24 og melder seg derfor ut av Høyre, melder E24 selv.

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen blir samfunnsredaktør i E24. Tidligere kunnskaps-, nærings- og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen blir samfunnsredaktør i E24 og melder seg derfor ut av Høyre, melder E24 selv. – For meg er dette selvfølgelig en ny og spennende rolle. Jeg tar med meg mitt overordnede ideologiske ståsted, selvfølgelig, men skal ikke være bundet til noe parti eller gruppering. Leserne får min stemme og ikke noen andres, sier Røe Isaksen til avisa. I avisa skal han blant annet skrive kommentarer og analyser om norsk økonomi og næringsliv. Det var i mai i fjor Røe Isaksen offentliggjorde at han hadde planer om å gjøre noe annet enn politikk. Det ble blant annet begrunnet med familien. - Jeg er opptatt av å være til stedet for barna mine. Og selv om jeg er motivert til å gjøre den beste jobben jeg kan som statsråd, har jeg det ikke i meg nå å guve løs på fire nye år. Det krever at motivasjonen er 100 prosent, sa han til Dagbladet. Røe Isaksen var innvalgt på Stortinget fra 2009 til 2017. (dagbladet.no 15.12.2021).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Er journalister nyttige idioter for særinteresser? Når skandaler utrulles og klanderverdige forhold avdekkes i mediene, står det ofte strategiske interesser bak, skriver innleggsforfatteren. (- Dermed går prosesser som påvirker fundamentale politiske valg, knyttet til for eksempel velferd, klima, energi, industri og havbruk, for en stor del under radaren.) (- Men pressen kan bidra ved å vise frem hvordan disse kommunikasjonsnettverkene og særinteressene faktisk jobber.)

(Anm: Kjersti Thorbjørnsrud. forsker, Institutt for samfunnsforskning. Mens politikere granskes, får aktørene som står bak og påvirker politikken, ofte for lett spill i mediene. Denne høsten har pressen kikket stortingspolitikerne i kortene. Journalister er ikke like flinke til å blottlegge strategiene til alle dem som jobber i kulissene for å påvirke politikernes beslutninger – via mediene. Men når skandaler utrulles og klanderverdige forhold avdekkes i mediene, står det ofte strategiske interesser bak. Det kan handle om uklok ressursbruk, manglende midler eller dårlige offentlige tjenester. Og ofte forblir den rollen disse aktørene spiller, mer eller mindre skjult for publikum: Enten ved at de ikke synes i i det hele tatt, eller ved at de opptrer som idealistisk motiverte stemmer, der deres særinteresser i saken ikke undersøkes eller utspørres. (…) Åpen om innsalg Det forskes lite på virksomheten til kommunikasjonsbyråer og lobbyisme i Norge i dag. (…) Journalister kan riktignok ikke alltid opplyse om hvordan informasjon har nådd dem. Men å være åpen om profesjonelle innsalg trenger ikke være i strid med kildevernet. Her er en utfordring – ikke minst til NRK som stadig er adressat for slike innsalg: Fortell om det neste gang! La tilbudet om relevante caser og nye tall bli en del av saken. Og forklar hvordan denne partsinformasjonen er vurdert kritisk og satt inn et bredere bilde. Det kan gi færre endimensjonale saker – og publikum vil bli opplyst om lobbystrategier de avgjort bør kjenne til. (aftenposten.no 2.12.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Dagbladet ansetter Sondre Hansmark som kommentator. (- Hansmark kommer fra stillingen som rådgiver i Civita, hvor han har vært i en periode etter at han gikk av som leder i Unge Venstre i oktober i fjor.)

(Anm: Dagbladet ansetter Sondre Hansmark som kommentator. – Sondre er en energisk, kreativ og faglig sterk politisk analytiker, sier politisk redaktør. (…) Hansmark kommer fra stillingen som rådgiver i Civita, hvor han har vært i en periode etter at han gikk av som leder i Unge Venstre i oktober i fjor. Hansmark er innvalgt som tredje vara til Stortinget for Venstre i Oslo, men er utmeldt av partiet og vil i tilfelle møte som uavhengig representant. Dagbladet vil gjøre oppmerksom på dette i Hansmarks politiske kommentarer, påpekes det i pressemeldingen. (journalisten.no 6.3.2022).)

- Når straff er målet.

(Anm: Sondre Hansmark, kommentator. Når straff er målet. Ingen bør våge å kalle dette for en rusreform, for det blir det ikke. Det er bare et plaster på et åpent beinbrudd. TVIHOLDER PÅ STRAFF: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Det krever en helt egen form for politisk selvtillit, la oss kalle det arroganse, å tilsidesette den mest seriøse forskningen på et saksfelt, og heller dra sine egne konklusjoner opp av hatten. Det er nemlig slik regjeringen har bestemt seg for å behandle norsk ruspolitikk. Denne uken stemmer de ned et forslag fra opposisjonen om å gjennomføre rusreformen. Som plaster på beinbruddet kunne helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) nylig fortelle Dagbladet at regjeringen nå setter i gang arbeidet med å gjøre endringer i ruspolitikken. (…) «Regjeringen går imot en generell avkriminalisering av narkotikabruk» kan vi lese i deres egen pressemelding. Det var nettopp en slik avkriminalisering som var den tydelige anbefalingen fra det som kalles for rusreformutvalget for å ordne opp i et brutalt og mislykket strafferegime. (dagbladet.no 29.3.2022).)

- Venstre ønsker salg av cannabis på Vinmonopolet. (- Vil gjøre det vanskeligere å få tak i narkotika, mener Unge Venstres leder Sondre Hansmark.)

(Anm: Venstre ønsker salg av cannabis på Vinmonopolet. Venstres landsstyre åpner nå for «streng og kontrollert» salg av cannabis på Vinmonopolet. – Vil gjøre det vanskeligere å få tak i narkotika, mener Unge Venstres leder Sondre Hansmark. Unge Venstre har i mange år kjempet for avkriminalisering av cannabis. Nå har de langt på vei fått støtte av partiledelsen i det nye partiprogrammet. Flertallet på 8 av 13 medlemmer i programkomiteen mener at kontrollert omsetning er mer effektivt enn lovforbud: (aftenposten.no 23.4.2021).)

- NRK-eksperter som ikke er eksperter. (- Hva skal man med ordentlige eksperter, når man har journalister som er villig til å la seg intervjue som om de er det?)

 (Anm: EGON HOLSTAD, kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø. NRK-eksperter som ikke er eksperter. Hva skal man med ordentlige eksperter, når man har journalister som er villig til å la seg intervjue som om de er det? Det blir mer og mer vanlig, dette, at journalister intervjuer journalister. Alvorlighetsgrad av tema er ikke nøye. Jeg innbiller meg iallfall at det er et fenomen som ikke har avtatt med årene. Det kan selvsagt skyldes at journalister i 2021 er mye smartere enn de var før, men jeg tillater meg å tvile. At selvtilliten ikke er på vikende front, kan vi nok uansett slå ettertrykkelig fast. (vg.no 11.12.2021).)

- Vil tvinge Facebook til å skjerme norske medier. (- Medier som NRK og Aftenposten, opplever at Facebook sensurer dem.) (- Det vil staten ha en slutt på.)

(Anm: Vil tvinge Facebook til å skjerme norske medier. Medier som NRK og Aftenposten, opplever at Facebook sensurer dem. Det vil staten ha en slutt på. – De store og ansiktsløse teknoselskapene kan ikke være portvoktere som sensurerer nasjonale medier, sier kulturminister Anette Trettebergstuen. Kulturminister Anette Trettebergstuen vil at Facebook og andre teknologigiganter skal tvinges til å opprette en «hvitliste» for redaktørstyrte medier. Det forteller hun til Aftenposten. (…) – Ansiktsløse portvoktere Trettebergstuen vil regulere teknologigigantene på en helt ny måte, slik at plattformene ikke lenger står fritt til å fjerne innhold helt som det passer dem. – De store og ansiktsløse teknoselskapene kan ikke være portvoktere som sensurerer nasjonale medier, slik Aftenposten og Altså opplevde. Dette er en helt urimelig inngripen i medienes frie stilling og samfunnsrolle, sier Trettebergstuen. (aftenposten.no 4.11.2021).)

- Den uavhengige journalistikken slåss for sitt liv. (- Vi må redde den for demokratiets skyld.) (- Mediekrisen har stor betydning for demokrati og god statsledelse over hele verden.)

(Anm: Maria Ressa, mottager av Nobels fredspris for 2021. Khadija PatelInternational Fund for Public Interest Media. Den uavhengige journalistikken slåss for sitt liv. Vi må redde den for demokratiets skyld. Mediekrisen har stor betydning for demokrati og god statsledelse over hele verden. Via årets fredspris har Nobelkomiteen valgt å sette lyset på journalistikkens verdi i samfunnet. Dette søkelyset er i høyeste grad velkommen. Realiteten er at på ethvert kontinent kjemper den uavhengige journalistikken for å overleve. Pågripelsen av de norske journalistene Halvor Ekeland og Lokman Ghorbani idet de forlot Qatar for kort tid siden, er en skremmende påminnelse om den situasjonen journalister står overfor i mange land. Selv i velstående og sikre vestlige demokratier er det blitt en vanskelig oppgave å finne en gjennomførbar forretningsmodell for nyheter. I lavinntektsland kan sterkt synkende reklameinntekter i kombinasjon med politisk press – forverret ved påvirkning fra pandemien – gjøre det tilnærmet umulig. (aftenposten.no 10.12.2021).)

- Ja, vi elsker denne krigen.

(Anm: Ja, vi elsker denne krigen | Knut Olav Åmås, skribent og direktør i Stiftelsen Fritt Ord.  Det kommer ennå en flom av bøker, TV-serier og filmer om annen verdenskrig. Hvorfor blir vi aldri ferdig med «siste nytt om krigen» – 80 år etter? (aftenposten.no 30.10.2021).)

- Aftenposten taus om århundrets nyhet.

(Anm: Kluge L. Aftenposten taus om århundrets nyhet. Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge. Landets viktigste avis valgte å tie. (…)  Naziredaktørene kjempet sin daglige kamp i et fåfengt forsøk på å skape en slags respekt. De klaget på ansatte som nektet å hilse og satte forbud mot å snakke nedsettende om redaktørene i gangen utenfor WC. – Stemningen i lokalene i Akersgata må ha vært ganske uggen, sier tidligere redaktør Andreas Norland, som arbeider med Schibsteds historie, konsernet som eier Aftenposten. Men avisen blomstret økonomisk og ga 1000 ansatte en trygg arbeidsplass – og eierne god avkastning. Oppgjøret Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning. (…) Slik gikk det ikke. Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet. Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent. (aftenposten.no 8.4.2015).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Han risikerer 175 år i fengsel.

(Anm: Han risikerer 175 år i fengsel. Men han må vente enda litt til før han får vite om han blir stilt for retten. Saken mot Julian Assange opprører og engasjerer mange. Her er årsakene. (aftenposten.no 29.10.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Den britiske regjeringen skal avgjøre Assanges skjebne. En britisk domstol har besluttet å overlate beslutningen om utlevering av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange til innenriksminister Priti Patel.

(Anm: Den britiske regjeringen skal avgjøre Assanges skjebne. En britisk domstol har besluttet å overlate beslutningen om utlevering av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange til innenriksminister Priti Patel. Støttespillere av Julian Assange mener Wikileaks-grunnleggeren er en varsler som har krav på beskyttelse. Dersom han blir utlevert til USA risikerer han opptil 175 års fengsel.  USA har tiltalt Assange for spionasje etter at Wikileaks i 2010 publiserte en halv million lekkede dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan og krever ham utlevert. En britisk domstol avviste i januar 2021 begjæringen, men avgjørelsen ble senere omgjort av en høyere rettsinstans. I januar i år besluttet High Court i London at utleveringssaken kunne ankes, men også denne kjennelsen ble siden satt til side. (aftenposten.no 20.4.2022).)

- Hvis det blir viktigere å sverte Julian Assange enn å fortelle sannheten, har norsk presse et stort problem.

(Anm: Hvis det blir viktigere å sverte Julian Assange enn å fortelle sannheten, har norsk presse et stort problem. PROBLEM: – Hvis det blir viktigere å sverte Assange fordi han deltok på Russia Today, eller fordi hans avsløringer rammet vår allierte USA og oss selv, enn å fortelle sannheten om hva han har gjort og ikke gjort, har norsk offentlighet, norsk presse og norsk demokrati et stort problem, skriver Lars Audun Bråten i dette innlegget. (nettavisen.no 15.1.2022).)

- Nils Melzers pressebriefing om rettssaken mot Julian Assange. (- "Saken om Julian Assange setter en skremmende presedens: når det å fortelle sannheten har blitt en forbrytelse vil vi alle leve i et tyranni." (- Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortur, sa at Assanges helse blir "ødelagt" når han forblir i Belmarsh fengsel i London mens USA fortsetter å prøve å få ham utlevert.)

(Anm: Nils Melzer press briefing on The Trial of Julian Assange. “The case of Julian Assange sets a chilling precedent: for when telling the truth has become a crime, we will all be living in a tyranny.” On February 18, 2022, UN Special Rapporteur on Torture discussed his new book, The Trial of Julian Assange, in a press briefing with the Foreign Press Association. PA Newswire: ‘No legal basis for leaving Assange in high security prison – human rights expert’. Accusations of the psychological torture of Julian Assange have not been addressed, with no legal basis for leaving the WikiLeaks founder locked up in solitary confinement in a high security prison, a human rights expert has claimed. Nils Melzer, United Nations special rapporteur on torture, said Mr Assange’s health is being “destroyed” as he remains in Belmarsh prison in London as the United States continues to try to extradite him. (assangedefense.org 18.2.2022).)

(Anm: Titles By Nils Melzer. The Trial of Julian Assange: A Story of Persecution– February 8, 2022 (amazon.com).)

- Det er på høy tid at Aftenposten tar et oppgjør med sin omtale av Assange-saken. Det er grunn til å være skeptisk når Aftenposten hevder at Wikileaks ikke redigerte dokumentene før de ble publisert.

(Anm: Gisle Selnes, professor, allmenn litteraturvitenskap. Det er på høy tid at Aftenposten tar et oppgjør med sin omtale av Assange-saken. Det er grunn til å være skeptisk når Aftenposten hevder at Wikileaks ikke redigerte dokumentene før de ble publisert. I 2010 fikk Aftenposten tak i en kvart million amerikanske ambassadetelegrammer som opprinnelig var lekket til Wikileaks av Chelsea Manning. Assange hadde ikke godkjent denne gavepakken, som daværende politiske redaktør Harald Stanghelle omtalte som en «informasjonstsunami». Det er derfor grunn til å være skeptisk når Aftenposten hevder at Wikileaks – i motsetning til dem selv – ikke redigerte dokumentene før de ble publisert. Påstanden ble først formulert av Aftenpostens journalist Kristoffer Rønneberg 3. september 2011. Wikileaks satte menneskeliv i fare ved å offentliggjøre dokumentene usladdet, skrev han: «Alle som vil, kan nå finne ut hvem som har informert USA om sine egne myndigheters menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og maktmisbruk. Disse varslerne […] er nå i akutt fare.» Dagen før hadde Aftenposten trykket en NTB-notis der skylden plasseres hos The Guardian-journalisten David Leigh. I februar 2011 hadde han røpet passordet til databasen med de krypterte dokumentene.  Ikke skape blest Wikileaks lå lenge lavt for ikke å skape blest om lekkasjen. Assange forsøkte også – uten hell – å få kontakt med USAs myndigheter slik at de sammen kunne bøte på skadene. (…) David Leigh lekket også dette materialet videre til The New York Times. Selv om det ikke foreligger noe bevis, så er han og The Guardian sett utenfra i det minste mulige kilder for lekkasjen til Aftenposten. Da er det ekstra uvørent av avisen å legge all skyld på Assange uten å nevne Leighs overtramp. Vi snakker her om alvorlige anklager som berører flere av punktene i tiltalen mot Assange. (…) Aftenpostens anklager mot Assange bryter med Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om valg av kilder og kontroll av opplysninger. Punkt 2.3 er også relevant: «Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.» Avisen bør snarest beriktige de feilaktige påstandene. (aftenposten.no 26.1.2022).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Pressetoppene reagerer: – Skandaløst å utlevere Assange. (- Generalsekretær for Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, mener dommen setter nobelprisutdelingen i et krevende lys og har en oppfordring til norske redaktører.)

(Anm: Pressetoppene reagerer: – Skandaløst å utlevere Assange. Generalsekretær for Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, mener dommen setter nobelprisutdelingen i et krevende lys og har en oppfordring til norske redaktører. – Det er et bisart sammenfall i tid, og setter hele nobelprisdelingen i et automatisk krevende lys, sier generalsekretær for Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum. I dag har en britisk ankedomstol besluttet at WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange kan utleveres til USA. Hun forteller at Nobelprisen er ment å være for ytringsfrihet og retten til tilgang på informasjon, og det er ingen andre i verden i dag som i større grad har vært det enn Wikileaks-gründeren, ifølge Løken Stavrum. – Han har vært en formidler og ytrer av fri informasjon. (medier24.no 10.12.2021).)

- Skal Assange dø i fangenskap? (- Norsk Pen retter søkelys mot forfulgte journalister, forfatter og kunstnere over hele verden.)

(Anm: Innlegget er skrevet av Assange-utvalget i Norsk Pen, ved Rune Ottosen (leder), Erling Borgen, William Nygaard og Eva Stenbro. Skal Assange dø i fangenskap? Assange-utvalget i Norsk Pen. Norge må kreve at Storbritannia slipper Assange fri, og at USA henlegger saken. Den politiske fangen Julian Assange har nå sittet fengslet i over 1000 dager uten lov og dom i påvente av britisk domstols endelige behandling av utleveringsbegjæringen. Organisasjoner som Reportere uten grenser og Amnesty International krever at Assange må slippes fri, og at prosessen om utlevering til USA må stanses. Norsk Pen retter søkelys mot forfulgte journalister, forfatter og kunstnere over hele verden. Vi krever det samme. Vi har opprettet et eget utvalg for å følge Julian Assanges situasjon. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget.

(Anm: LEDER. Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget. UNDER PRESS: Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) kommer under stadig sterkere press. Det ramler flere skjeletter ut av skapet fra Jan Tore Sanners siste dager som finansminister. Stadig gjelder det VGs avsløring av hvordan Sanner instruerte embetsverket om å utsette utlevering av en innsynsbegjæring, av hensyn til stortingsvalget. Forespørselen gjaldt opprettelsen av et utvalg som blant annet skal vurdere om oljefondet bør skilles ut fra Norges bank. Det finnes ingen hjemmel i offentlighetsloven for den utsettelsen Sanner beordret. Loven fastslår at innsyn skal gis så snart som mulig. Nå har VG avslørt hvordan sentrale embetsmenn forsøkte å stanse statsråd Sanner. Utvalget som skal vurdere Oljefondets organisering er kontroversielt. En ting er at spørsmålet allerede er utredet. Utvalgets leder, NUPI-sjef Ulf Sverdrup, er dessuten en personlig venn av lederen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Det hele er politisk brennbart. Uka før stortingsvalget ba daværende finansminister Sanner embetsverket om å holde tilbake dokumenter som skulle til Dagens Næringsliv og VG. Sanner avviste først dette, men måtte seinere snu. I en beskjed til sitt eget embetsverk skrev han: «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt». (dagbladet.no 23.10.2021).)

- Massivt hemmelighold avdekket i DU. (- En seksjon i Utenriksdepartementet holder nesten alt de foretar seg unna offentligheten.) (– Ulovlig og straffbart, mener jussprofessor.) (- Hver gang et dokument sendes til eller fra en statlig virksomhet, skal det arkiveres og føres i den offentlige journalen, som i sin tur skal være åpen for innsyn.)

(Anm: Massivt hemmelighold avdekket i DU. En seksjon i Utenriksdepartementet holder nesten alt de foretar seg unna offentligheten. – Ulovlig og straffbart, mener jussprofessor. En gransking BT/E24 har utført viser at tusenvis av dokumenter det siste året er holdt unna alle former for offentlig innsyn ved Utenriksdepartementets seksjon for eksportkontroll. Av 1000 dokumenter, som ble registrert hos denne seksjonen i løpet av 29 dager i september og oktober, er bare fire dokumenter å finne igjen i departementets offentlige journal. De 996 andre dokumentene finnes det ingen spor etter i den offentlige portalen for innsyn på internett, Einnsyn. (e24.no 6.12.2021).)

- Legg til rette for postjournalsøk på nett! Det er på høy tid at alle kommuner sørger for at postlistene er tilgjengelige og søkbare på nett.

(Anm: Legg til rette for postjournalsøk på nett! Det er på høy tid at alle kommuner sørger for at postlistene er tilgjengelige og søkbare på nett. En god måte å gjøre dette på er for eksempel å koble seg på søketjenesten eInnsyn. Kommunal Rapport og Pressens Offentlighetsutvalg har gjennom Åpenhetsbarometeret dokumentert at det varierer hvordan kommunene legger til rette for innsyn og søk i postjournaler. (kommunal-rapport.no 14.10.2021).)

- Solberg-regjeringen forsøkte å begrense Stortingets innsyn i regjeringens interne dokumenter: MINDRE MAKT I DENNE SALEN. (- En måned før Solberg-regjeringen overleverte nøkkelkortene sine til den nye regjeringen, oppdaterte Statsministerens kontor (SMK) retningslinjene for «Regjeringens forhold til Stortinget».)

(Anm: Solberg-regjeringen forsøkte å begrense Stortingets innsyn i regjeringens interne dokumenter: MINDRE MAKT I DENNE SALEN. UAVKLART FORHOLD: En måned før Solberg-regjeringen gikk av, ble retningslinjene for forholdet mellom regjering og storting endret. Her er daværende statsminister Erna Solberg i Stortinget for å redegjøre for trygdeskandalen. UAVKLART: Noe av det siste Solberg-regjeringen gjorde, var et forsøk på å begrense Stortingets kontroll av regjeringen. En måned før Solberg-regjeringen overleverte nøkkelkortene sine til den nye regjeringen, oppdaterte Statsministerens kontor (SMK) retningslinjene for «Regjeringens forhold til Stortinget». (klassekampen.no 30.10.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. (- Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk.) (- Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer.)

(Anm: Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. Nå må medarbeidere til Høie sjekke sine telefoner. Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk. En feil på en mobiltelefon og en «uklok» avgjørelse får skylden. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har vært en av de viktigste og mektigste menneskene i Helse-Norge i 20 år. Helsedirektør Bjørn Guldvog var mannen som trykket på «den store, røde knappen» 12. mars i fjor. I april i fjor nedsatte regjeringen Koronakommisjonen. Hensikten var å granske hvordan myndighetene håndterte pandemien. All relevant informasjon fra alle involverte skulle oversendes kommisjonen. Men det har vist seg vanskeligere enn kommisjonen trodde. (…) Larsen var svært sentral i kommunikasjonen om å stenge ned Norge, bekrefter helseminister Bent Høie. – All min kontakt mot Guldvog gjennom 11. mars og frem til beslutningen som ble tatt 12. mars, gikk gjennom Larsen, sier han. Larsen var mannen som kalte inn Guldvog til kveldsmøte 11. mars. Det førte til at Guldvog dro på kontoret og laget «stuntlisten». Helsedirektøren: «Jeg innser i ettertid at det var uklokt» Notatene til mannen som trykket på den store, røde knappen, er også borte. – Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog. Han understreker at han skaffet det etter 13. eller 14. mars i fjor. – I etterkant av det har jeg notater. Men før det hadde jeg mye løse papirer, hvor jeg noterte fortløpende på møteinnkallinger etc., og det innser jeg i ettertid at var uklokt, sier helsedirektøren. (…) Det eneste kommisjonen fant, var et bilde. Av en tavle. (...) SMS-sletting fikk et etterspill Larsens slettede SMS-er får konsekvenser. Alle Høies medarbeidere i departementet får nå beskjed om å sjekke sine telefoner. Aftenposten har ikke lykkes i å få en kommentar fra Larsen selv. Men kommisjonen tok delvis opp saken da de intervjuet ham. – Det er vanskelig å alltid minne seg selv på hvilke SMS-er og telefonsamtaler som er arkivverdige, svarte Larsen i møtereferatet.(aftenposten.no 16.4.2021).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Justitsministeriet forventer svar fra politiet i sag om slettede sms'er i næste uge. (- I slutningen af uge 45 vil det altså stå klart, om politiets teknikere mener, at det er muligt at gendanne beskederne.)

(Anm: Justitsministeriet forventer svar fra politiet i sag om slettede sms'er i næste uge. Justitsministeriet vil desuden løbende overdrage telefoner og iPads til politiet fra både Statsministeriet og Justitsministeriet. Justitsministeriet forventer, at politiets teknikere i slutningen af næste uge kan give svar på, om det er muligt at genskabe de slettede sms-beskeder fra bl.a. statsminister Mette Frederiksen telefon. Det oplyser Justitsministeriet i et skriftligt svar til Jyllands-Posten. I svaret fremgår det desuden, at Justitsministeriet »løbende vil overdrage de enheder, hvor det giver mening i forhold til at genskabe SMS-beskeder, herunder iPads, til politiets teknikere.« Ministeriet uddyber, at det både drejer sig om enheder fra Statsministeriet og Justitsministeriet. Sagen drejer sig om, at en række nøglepersoner i både Statsministeriet og Justitsministeriet, herunder statsminister Mette Frederiksen, hendes departementschef Barbara Berthelsen, stabschef og tidl. særlig rådgiver for statsministeren, Martin Justesen, og embedsmand i Statsministeriet Pelle Pape, har haft deres telefoner indstillet til automatisk at slette sms’er efter 30 dage. (…) I slutningen af uge 45 vil det altså stå klart, om politiets teknikere mener, at det er muligt at gendanne beskederne. (jyllands-posten.dk 2.11.2021).)

- Bruker to måneder på innsynsbegjæringer – må tåle kritikk av Sivilombudet.

(Anm: Bruker to måneder på innsynsbegjæringer – må tåle kritikk av Sivilombudet. Trondheim kommune bruker rundt to måneder på å behandle innsynskrav. Sivilombudet betegner det som uakseptabelt lang tid. (kommunal-rapport.no 9.9.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Nobelprisvinner Muratov: − En pris til mine drepte venner.

pris til mine drepte venner. Prisen viser at menneskerettigheter verdsettes over alt annet, sier en av nobelprisvinnerne til VG. Fredsprisvinner Dmitrij Muratov hyller sine kolleger som er drept i sin innsats for uavhengig journalistikk og menneskerettigheter. Fredag ble han tildelt fredsprisen sammen med den filippinske journalisten Maria Ressa. De får prisenfor deres undersøkende journalistikk under stadig verre forhold. (vg.no 8.10.2021).)

- Russisk fredsprisvinner skal ha blitt angrepet i Russland.

(Anm: Russisk fredsprisvinner skal ha blitt angrepet i Russland. Den russiske fredsprisvinneren Dmitrij Muratov skal ha blitt angrepet av en ukjent person i Russland. En ukjent person skal ha angrepet den russiske fredsprisvinneren Dmitrij Muratov på et tog i Russland. Det skriver den nyetablerte avisen Novaja Gazeta Europa på blant annet Instagram. – De helte oljemaling med aceton i kupeen. Øynene mine svir veldig. Det lukter olje i hele vognen. Avgangen er allerede forsinket med 30 minutter. Jeg vil forsøke å vaske meg selv, sier Muratov ifølge Instagram-innlegget. (tv2.no 7.4.2022).)

- Legger ned. Den russiske uavhengige avisa Novaja Gazeta sier de legger ned all aktivitet fram til Russlands «militære spesialoperasjon» i Ukraina er avsluttet, melder Reuters. (- I forrige uke ble det kjent at Muratov auksjonerer bort Nobel-medaljen og vil brukte inntektene til å hjelpe krigsofre i Ukraina. - Novaja Gazeta og jeg har bestemt oss for å donere Nobels fredsprismedalje for 2021 til det ukrainske flyktningfondet. Det er allerede over 10 millioner flyktninger i Ukraina, skriver Muratov.)

(Anm: Legger ned. Den russiske uavhengige avisa Novaja Gazeta sier de legger ned all aktivitet fram til Russlands «militære spesialoperasjon» i Ukraina er avsluttet, melder Reuters. EGGER NED: I forbindelse med Russlands krig mot Ukraina, har den uavhengige avisa Novaja Gazeta, besluttet å legge ned all aktivitet. I starten av mars innførte russiske myndigheter strenge regler for hvordan russiske medier kan omtale det som skjer i Ukraina. Om reglene brytes, kan det medføre opptil 15 år i fengsel. Mediene kan blant annet ikke omtale krigen i Ukraina som krig, men skal bruke betegnelsen «militær spesialoperasjon». I etterkant av de nye reglene ble innført har flere journalister flyktet fra Russland, blant annet fra den uavhengige avisa Meduza. Som en konsekvens av de nye reglene, sa Novaja Gazeta i en uttalelse tidligere i mars, at de kom til å slette innhold om krigen i Ukraina fra sine nettsider og sosiale medier. Ifølge avisa selv skal de mandag ha fått en ny skriftlig advarsel fra det russiske medietilsynet Roskomnadzor, som truet med å inndra lisensen deres. Dette gjorde at de så seg nødt til å sette produksjonen på pause. (…) Gjennom avisas journalistikk har flere av deres journalister blitt drept, blant dem den anerkjente journalisten Anna Politikovskaya, som ble drept i 2006. (dagbladet.no 28.3.2022).)

- Lunken gratulasjon fra Duterte til fredsprisvinner Ressa.

(Anm: Lunken gratulasjon fra Duterte til fredsprisvinner Ressa. Har flere ganger truet henne. (...) – Vi gratulerer Maria Ressa med å være den første filippineren som vinner fredsprisen, sier Dutertes talsmann Harry Roque. Ressa har flere ganger blitt truet av Duterte og har fått overlevert ti arrestordrer på to år. (...) Talsmann Roque mener overhodet ikke at prisen må tolkes som kritikk av Duterte og hans regjering. – Absolutt ikke, sier Roque, og legger til at ingen noensinne er blitt sensurert på Filippinene. (journalisten.no 11.10.2021).)

- DN mener: Å gi fredsprisen til journalister er langt fra opplagt. (- Årets pris treffer presis.)

(Anm: Leder. DN mener: Å gi fredsprisen til journalister er langt fra opplagt. Årets pris treffer presis. Stortingets Nobelkomité nytolker Alfred Nobels testamente. Dermed opprettholdes fredsprisens status. (…) Les også: Maria Ressa og Dmitrij Muratov får Nobels fredspris (dn.no 8.10.2021).)

- CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange.

(Anm: CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange. CIA og Trump-administrasjonen skal ha «sett rødt» etter at Julian Assange og Wikileaks i 2017 publiserte det de hevdet var tusenvis av konfidensielle CIA-dokumenter, ifølge ny rapport. Den tidligere presidenten avviser anklagene. (dagbladet.no 28.9.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- 1.300 hemmeligholdte dokumenter afslører gusten sandhed om USA's krigsførelse.

(Anm: 1.300 hemmeligholdte dokumenter afslører gusten sandhed om USA's krigsførelse. New York Times' kulegravning af hemmeligholdt Pentagon-arkiv afslører noget om amerikansk krigsførelse, som kan gøre fjender endnu mere fjendtlige. En afghaner inspicerer skaden på Ahmadi-familiens hus i Kabul efter amerikansk droneangreb den 29. august. Zemerai Ahmadi, der blev dræbt ved angrebet, var en entusiastisk mangeårig medarbejder ved en amerikansk humanitær organisation, siger hans kolleger. Pentagon påstod først, at han var et militant medlem af Islamisk Stat, der var ved at udføre et angreb på amerikanske tropper. I dag har Pentagon indrømmet, at angrebet var en »tragisk fejl«. 10 civile døde ved angrebet, herunder syv børn. Foto: Bernat Armangue/AP (jyllands-posten.dk 21.12.2021).)

- Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange: SAVNER ET FELLES OPPROP.

(Anm: Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange: SAVNER ET FELLES OPPROP. I FARE: USA slåss for å få utlevert Julian Assange og stille ham for retten. I USA risikerer han 175 års fengsel om han blir dømt. Søndag ble det kjent at CIA også har vurdert å kidnappe og drepe ham. ALARM: Reaksjonene er sterke etter at det ble kjent at CIA har vurdert å likvidere Julian Assange. Rune Ottosen i Norsk Pen savner mer medieoppmerksomhet. Reaksjonene har vært mange og sterke etter at det søndag ble kjent at CIA og administrasjonen til USAs president Donald Trump allerede i 2017 diskuterte å kidnappe eller drepe Julian Assange. (klassekampen.no 29.9.2021).)

- DN mener: Et klossete mandat og en enda verre dekkoperasjon.

(Anm: Leder. DN mener: Et klossete mandat og en enda verre dekkoperasjon. Finansminister Jan Tore Sanner sørget for å holde informasjon unna offentligheten i en valgkamp. Det går ikke an. (dn.no 22.9.2021).)

- Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. (- Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget.) (- Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG.)

(Anm: Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. Få dager før stortingsvalget advarte en ekspedisjonssjef mot at tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ville holde igjen dokumenter om et omstridt utvalg. Han fryktet at det ville skade Finansdepartementet. BUDSJETT-MARSJEN: Tirsdag denne uken bar finansminister Jan Tore Sanner regjeringens statsbudsjett-forslag fra regjeringskvartalet til Stortinget. Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget. (...) Offentlighetsloven fastslår at dokumenter skal sendes «uten ugrunnet opphold». Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG. (vg.no 19.10.2021).)

 

- Regjeringen krevde «lojalt samarbeid» fra advokatene som vurderte Tangen-saken: FORPLIKTET SEG TIL SANNER. (- SIGNERT: Advokatselskapet Arntzen de Besche skrev under på at de «lojalt skal samarbeide med kunden og ivareta kundens interesser».)

(Anm: Regjeringen krevde «lojalt samarbeid» fra advokatene som vurderte Tangen-saken: FORPLIKTET SEG TIL SANNER. VILLE HA ENDRINGER: I går avslørte Klassekampen at Finansdepartementet foreslo en rekke endringer i utkastet til den eksterne juridiske vurderingen som skulle svare på om finansminister Jan Tore Sanner (H) kunne gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen. SIGNERT: Advokatselskapet Arntzen de Besche skrev under på at de «lojalt skal samarbeide med kunden og ivareta kundens interesser». Finansminister Jan Tore Sanner (H) har fått kraftig kritikk for først å ha gått til det private advokatselskapet Arntzen de Besche for en vurdering av om han kunne gripe inn i den kontroversielle ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. (klassekampen.no 29.8.2020).)

- Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. (- KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter.)

(Anm: Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. Sivilombudet sier det er uheldig at de nå får mindre informasjon for å undersøke om innbyggeres rettigheter er ivaretatt. Flere av Stortingets kontrollorganer kan oppleve det samme i fremtiden, advarer jusprofessor. KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter. Sivilombudet har som oppdrag fra Stortinget å sikre at innbyggernes rettssikkerhet ivaretas i møtet med staten. Arbeidet har blitt vanskeligere det siste halvåret, ifølge Sivilombud Hanne Harlem. I mai vedtok Høyre, med støtte fra Frp, V og KrF en ny lov som hindrer Sivilombudet fra å kreve innsyn både i regjeringsnotater og i dokumenter direkte knyttet til dem. – Uheldig – Vi ser at statsforvaltningen har begynt å bruke unntaket, i innsynssaker rettet mot departementene, sier Harlem til VG. For å ettergå saksbehandlingen forvaltningen ber Sivilombudet ofte om å få oversendt dokumentene i saken til gjennomsyn. Det er her den nye loven kommer inn. – Så langt har vi to konkrete eksempler på det, siden lovendringen 1. juli. Det er altså ikke ofte, men når et departement refererer til unntaket for regjeringsnotater og tilknyttede dokumenter, har vi ingen mulighet til å vite hva som mangler. Det er uheldig, sier Harlem til VG. (vg.no 13.12.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- AT&T og OAN (One America News): Ikke så ukjente sengekamerater.

(Anm: AT&T and OAN: Not-So-Strange Bedfellows. A report linking AT&T, one of the US’s most powerful telecommunications corporations, to the far-right One American News Network has been presented as a “bombshell” revelation (Daily Beast10/6/21; Poynter, 10/7/21Guardian10/7/21) about the connection between big capital and Trumpian populism. The question is: Should it be so surprising? (fair.org 15.10.2021).)

- Reuters avslører at AT&T finansierer den høyrevridde kanalen One America News.

(Anm: AT&T funds rightwing channel One America News, Reuters reveals. OAN founder said the inspiration for the channel came from AT&T executives but the company disputes the reports. AT&T, the nation’s largest telecom provider, has been discovered to be a crucial cog in the operation of One America News, the rightwing news channel which has seen a rise in its viewership through its promotion of unfounded claims that the 2020 election was “stolen” from Donald Trump. A Reuters investigation revealed that AT&T has been the source of 90% of OAN’s revenue since the news channel was launched in 2013. AT&T disputed the report, claiming that their partnership with DirecTV merely “carried” the channel. (theguardian.com 7.10.2021).)

- NRK går fri i PFU i sak om bruk av skjult kamera hos grisebønder: Pressens Faglige Utvalg (PFU) lot NRK gå fri i en sak der de var klaget inn for å ha brukt skjulte opptak dyrevernsaktivister gjorde hos grisebønder.

(Anm: NRK går fri i PFU i sak om bruk av skjult kamera hos grisebønder: Pressens Faglige Utvalg (PFU) lot NRK gå fri i en sak der de var klaget inn for å ha brukt skjulte opptak dyrevernsaktivister gjorde hos grisebønder. – NRK har gjort en veldig god jobb. Vi legger listen veldig høyt for når det er tillatt å bruke skjulte opptak. Dette er i en sånn klasse at her er det på sin plass, sa PFU-medlem Gunnar Kagge under behandlingen, skriver Medier24. Det var i sommer at NRK publiserte saken «Griseindustriens brutte løfter». I saken publiserte de bilder fra norske svinefjøs som dyrevernsaktivister hadde tatt etter å ha brutt seg ulovlig inn på 28 gårder om natta. Det var Norsk Bonde- og Småbrukarlag som klagde inn NRK til PFU for å ha vist opptak som er fremskaffet på en ulovlig måte. (NTB) (dagbladet.no 29.9.2021).)

- Redaktør saksøkte staten – tapte i tingretten. Vurderer anke, sier advokat til Folkebladet. Salangen-Nyheter-redaktør Jon Henrik Larsen tapte tingrettssaken mot staten, skriver Folkebladet fredag kveld.

(Anm: Redaktør saksøkte staten – tapte i tingretten. Vurderer anke, sier advokat til Folkebladet. Salangen-Nyheter-redaktør Jon Henrik Larsen tapte tingrettssaken mot staten, skriver Folkebladet fredag kveld. Larsen saksøkte staten for å få omgjort et vedtak om tilgangen til brukerstyrt personlig assistent (BPA). Larsen, som har autisme, mener han er avhengig av at assistenten kan bistå ham i arbeidet med mediehuset han har bygget opp på Sjøvegan. Men i dommen støtter tingretten statens syn om at «bistandsbehov i tilknytning til arbeid» ikke gir grunnlag for krav på BPA. Larsens advokat, Olav Lægreid, sier til Folkebladet at han knapt har hatt anledning til å se over dommen fredag ettermiddag. – Dette er en ganske lang dom, hvor det er mange spørsmål som har blitt vurdert. Vi skal vurdere begrunnelsen nøye for å ta stilling til om det blir aktuelt å anke til lagmannsretten, sier advokaten til avisa. (journalisten.no 25.9.2021).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kvalitetsmedier skal være et bolværk mod løgn og manipulation.

(Anm: Kvalitetsmedier skal være et bolværk mod løgn og manipulation. En femtedel af danskerne mener, at de medier, de benytter sig af, laver falske nyheder. Det bør de traditionelle medier tage alvorligt. Onsdag kunne man her i avisen læse en kronik, hvori en professor i sundhedsøkonomi kritiserede DR-dokumentaren ”Patienter på samlebånd” om vagtlægeordningen. Ifølge professoren er dokumentaren på en række punkter vildledende og tegner på grund af vinkling, kildevalg og udeladelser et fejlagtigt billede af ordningen. I sidste uge måtte et andet statsmedie, TV 2, trække en historie tilbage, som var blevet bragt op til det grønlandske valg. Historien, der stillede den grønlandske landsstyreformand,... (jyllands-posten.dk 18.6.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ta knekken på konspirasjonsteoriene. Konspirasjonsteorier er gift for demokratiet – og ofte god underholdning. (- Er demokratiet vårt rusta for å stå i mot konspirasjonsteoriene?) (- De nordiske landene er kjent for høy tillit, utbredt likestilling og lykkelige folk.) (- Vi knekker koder rundt konspirasjonsteorier og ser på om de kan bidra til å ødelegge samfunnet vårt, eller om vi kan stoppe dem.)

(Anm: Ta knekken på konspirasjonsteoriene. Konspirasjonsteorier er gift for demokratiet – og ofte god underholdning. Er demokratiet vårt rusta for å stå i mot konspirasjonsteoriene? Tid og sted: 1. sep. 2021 15:00–16:00, Universitetshagen, Karl Johans gate De nordiske landene er kjent for høy tillit, utbredt likestilling og lykkelige folk. Samtidig snakker vi om en stadig hardere samfunnsdebatt, polarisering og netthat - og konspirasjonsteorier er blitt både underholdning og en mulig trussel mot en opplyst og demokratisk offentlighet. Vi knekker koder rundt konspirasjonsteorier og ser på om de kan bidra til å ødelegge samfunnet vårt, eller om vi kan stoppe dem. (uio.no 1.9.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Rett24-Kjetil: – Tankevekkende at ingen journalister følger rettsutviklingen i Norge.

(Anm: Rett24-Kjetil: – Tankevekkende at ingen journalister følger rettsutviklingen i Norge. Kjetil Kolsrud savnet journalistikk om grunnleggende rettslige problemstillinger. Tre år etter fortsetter gründerbedriften Rett24 å vokse. Kjetil Kolsrud har tatt nisjen med storm etter at han forlot Aftenposten og startet opp Rett24 høsten 2017. Nettavisen – som dekker rettsutvikling - vokser stadig, øker omsetningen årlig og siteres oftere enn langt større medier av NTB. Kjetil Kolsrud har tatt nisjen med storm etter at han forlot Aftenposten og startet opp Rett24 høsten 2017. Nettavisen – som dekker rettsutvikling - vokser stadig, øker omsetningen årlig og siteres oftere enn langt større medier av NTB. Pressepodden: En podkast fra Medier24 som tar for seg medier, journalistikk, PR/kommunikasjon, teknologi og sosiale medier. Du kan følge Pressepodden på Facebook og delta i diskusjoner om episodene. Podkasten er muliggjort med støtte fra Fritt Ord. I en innspilling av Pressepodden i juni innrømmer gründeren at han lot seg inspirere av nettopp Medier24. – Vi er Medier24 for jurister. Så enkelt er det, sier Kolsrud med et smil. Han forlot den faste jobben i Aftenposten for å starte nettavis helt alene. Motivasjonen var å utøve skikkelig journalistikk på rettsutviklingen i Norge. Det har vært en mangelvare i norsk presse, sier Kolsrud. – Det har aldri vært noen systematisk dekning av rettsutviklingen. Det er tankevekkende at det offentlige subsidierer norske medier med milliarder, men at det ikke er én journalist som følger rettsutviklingen, sier han. (medier24.no 25.10.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Domstole og frie medier er under pres, og kampen mod korruption halter.

(Anm: Domstole og frie medier er under pres, og kampen mod korruption halter. Særlig bekymring er der om Ungarn og Polen, men også i Danmark er der plads til forbedring af retsstaten. Det er en krig med mange slag. Tirsdag trak EU-Kommissionen sit seneste våben mod de lande i unionen, hvor retsstaten er under angreb: Årsrapporten over retsstatens sundhedstilstand. Og selv om rapporten omfatter et kapitel for samtlige 27 medlemslande om deres respektive problemer med domstolenes uafhængighed, korruption, mediefrihed og demokratisk kontrol, så tiltrækker særligt konklusionerne om Ungarn og Polen sig opmærksomhed. »De seneste år har demokratier i hele verden oplevet hidti... (jyllands-posten.dk 20.7.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Fra samfunnets vaktbikkje til politikkens veskehund.

(Anm: Fra samfunnets vaktbikkje til politikkens veskehund. Før var jobben deres å se politikere i kortene. Nå hjelper de politikerne å spille kortene riktig. Ida de Rosa var en beinhard journalist. Nå går hun to steg bak MDG-leder Une Bastholm. Cato Husabø Fossen var ensidig opptatt av det politiske spillet. I fjor sluttet han i NRK for å jobbe for Høyre. Cato Husabø Fossen var ensidig opptatt av det politiske spillet. I fjor sluttet han i NRK for å jobbe for Høyre. (aftenposten.no 12.9.2021).)

- «Det er vanskelig å lage overskrifter om noe som fungerer så godt som rettsvesenet». (- Norge trenger en justispolitisk tenketank, tror Aftenposten-kommentator Therese Sollien.) (- Det har ikke manglet bølger i rettspleiesfæren den siste stortingsperioden: 54 NAV-saker er besluttet gjenåpnet.)

(Anm: «Det er vanskelig å lage overskrifter om noe som fungerer så godt som rettsvesenet». Det er ikke så rart at rettspleiespørsmål sjelden dominerer i valgkamper, mener journalister Rett24 har snakket med. Norge trenger en justispolitisk tenketank, tror Aftenposten-kommentator Therese Sollien. Det har ikke manglet bølger i rettspleiesfæren den siste stortingsperioden: 54 NAV-saker er besluttet gjenåpnet. EØS-reglene på området er så ulne at ikke engang den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen klarte å bli enig. - Domstolkommisjonen har lagt frem to NOUer om fundamentale spørsmål knyttet til den tredje statsmakts gjøren og laden. - EMD og Høyesterett har runddanset i flere år om lovtolkningen i skjæringspunktet barnets beste og retten til familieliv, med en strøm av fellelser fra Strasbourg. Og da har vi ikke engang nevnt de galopperende sivile sakskostnadene, den ikke-galopperende salærsatsen, at halvparten av landets kommuner ikke har én jurist i staben, eller hvordan Høyesterett er blitt dratt inn i politisk betente spørsmål som klimasaken, Stortingets tiltredelse til EØS-akter og råderetten i Barentshavet. (rett24.no 15.9.2021).)

- Kronikk: Hemmelig grunnlovsvalg. Vi hadde nettopp muligheten til å redigere rettsstaten vår. Den fikk vi ikke brukt.

(Anm: Anine Kierulf, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter. Kronikk: Hemmelig grunnlovsvalg. Vi hadde nettopp muligheten til å redigere rettsstaten vår. Den fikk vi ikke brukt. Mandag stemte vi ikke bare over hvem som skal representere oss i Stortinget fremover. Vi stemte også over 40 forslag til endring av Grunnloven. Du var kanskje ikke klar over det? De færreste var det. Grunnlovsforslag behandles dessverre ofte stemoderlig, ikke bare i valg, men generelt. Ikke bare overses de i partiprogrammer og valgkamper, de forberedes dårligere enn lover, og de begrubles dårligere før de vedtas også. Mer om dette en annen gang. Der lover kan endres av våre folkevalgte med vanlig flertall med tre dagers mellomrom, må det mer til for å endre Grunnloven. Det er ikke så rart – Grunnloven er jo grunnlaget for statsmakten, det nærmeste vi kommer en slags samfunnskontrakt. Endringer krever ikke bare kvalifisert flertall, de må også foreslås før et valg, og vedtas etterpå. Hvorfor? Jo, fordi vi Vanlige Folk (det er vår tur nå!) skal ha muligheten til å påvirke hva som skal stå i samfunnskontrakten. (dn.no 17.9.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Er vi vaktbikkjer som river makta i buksebeinet, eller en siklende og lydig familiehund?

(Anm: Erik Waatland, ansvarlig redaktør og daglig leder i Medier24. Er vi vaktbikkjer som river makta i buksebeinet, eller en siklende og lydig familiehund? Bruker vi journalister tiden vår på riktig ting? Ansvarlig redaktør Erik Waatland i Medier24 ranter om journalistikkens vilkår. Advarsel: Dette er en fullstendig udokumentert rant basert på magefølelse, nostalgi og er sterkt inspirert etter å ha binget The Newsroom på HBO i romjula. Bruk det som det passer deg. (medier24.no 31.12.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing.

(Anm: Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. (- Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid. (kampanje.no 24.9.2019).)

- Egenreklame verdt millioner. (- Dette er produktplassering og skulle vært merket som sådan.)

(Anm: Egenreklame verdt millioner. Luer, hansker, votter, jakker, solbriller og en bukse. I løpet av de to dagene Petter Northug dekket Tour de Ski for TV 2, rakk han å vise fram nesten hele sin nye vinterkolleksjon. Kanalen har skrevet inn i avtalen med Northug at han har lov til å eksponere sitt eget klesmerke på skjermen, men samtidig nekter sportsredaktør Vegard Jansen Hagen for at det dreier seg om reklame. Flere eksperter Klassekampen har snakket med, er derimot ikke i tvil: Dette er produktplassering og skulle vært merket som sådan. – Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor de ikke er ærlige, sier medieviter Jens Barland, mens markedsføringsekspert Trond Blindheim mener eksponeringen i hvert fall er verdt «noen millioner» for Northug. (klassekampen.no 5.1.2022).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Varsler ny vurdering av Vær varsom-plakaten: Skal se på sponsing og selvmordsdekning.

(Anm: Varsler ny vurdering av Vær varsom-plakaten: Skal se på sponsing og selvmordsdekning. Vedtatt i presseforbundets styre. Schibsted-konserndirektør Siv Juvik Tveitnes er styreleder i Norsk Presseforbund. Da styret i Norsk Presseforbund møttes fredag 25. mars, vedtok de å igangsette vurdering av flere eksisterende punkter i den presseetiske Vær varsom-plakaten (VVP). Bakgrunnen var i utgangspunktet at sjefredaktørene i Aftenposten og VG har ønsket et arbeid knyttet til ordlyden om sponsing av journalistikk, altså VVP-punkt 2.8. Sekretariatet og arbeidsutvalget i forbundet mente at det i så fall også ville være viktig å vurdere noen andre punkt i plakaten: Punkt 2.3 (åpenhet om bakenforliggende forhold), punkt 4.4 (dekning for titler/ingresser) og punkt 4.9 (dekning av selvmord). Det er punktene om sponsing og selvmordsdekning som blir hovedfokus i vurderingen som nå skal gjøres, sier generalsekretær Elin Floberghagen til Journalisten etter styremøtet. – Styret hadde en god debatt som handlet både om behovet for at Vær varsom-plakaten skal være slitesterk og ikke gjenstand for for mange revisjoner, og samtidig at særlig punktene 2.8 og 4.9 har vært modne for vurdering lenge, sier Floberghagen. Nå skal det settes ned to utvalg, ett for kapittel 2 og ett for kapittel 4 i plakaten, som skal gjennomføre vurdering. (journalisten.no 25.3.2022).)

- DELTAGERE I WHATSAPP-GRUPPEN: VIL HA NORSK FOX NEWS.

(Anm: DELTAGERE I WHATSAPP-GRUPPEN: VIL HA NORSK FOX NEWS. Deltagere i Whatsapp-gruppen «Politikk» har i sommer diskutert opprettelsen av en høyrepopulistisk tv-kanal inspirert av amerikanske Fox News. Diskusjonen om en ny tv-kanal begynte midt på sommeren da deltageren Christian Langaard, en norsk finansmann som styrer et transatlantisk investeringsfond fra London, la ut en video fra Fox News i Whatsapp-gruppen «Politikk». Videoen viste programleder Tucker Carlson intervjue den republikanske lobbyisten Marc Morano, en «ekspert» som gjorde seg bemerket da han i 2019 kalte den da 16 år gamle Greta Thunberg for en «autistisk profet». (…) «Vi trenger en norsk Tucker», skrev investor Jan Petter Sissener en halv time etter at videoen ble lagt ut. «Alt er mulig», repliserte styreleder i den alternative nettavisen Resett, Monica Staff, før en av hennes profilerte medarbeidere tok det videre: «Vi trenger en norsk Tucker, og en alternativ TV-kanal – som GB News i UK. Det burde startes et gigantisk spleiselag blant oppegående mennesker før landet blir kjørt fullstendig i grøfta», skrev Resett-spaltist Øystein Steiro senior. (dn.no 6.9.2021).)

- Sosiale medier fra himmel til helvete. (- Hvem som helst kan si hva som helst, men stadig færre lytter til noe som helst i sosiale medier.) (- Samtidig har vi likevel den bredeste og mest demokratiske offentlighet jeg vet om noe sted, med debattflatene i de redaktørstyrte mediene som det aller ypperste.)

(Anm: Sosiale medier fra himmel til helvete | Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Hvem som helst kan si hva som helst, men stadig færre lytter til noe som helst i sosiale medier. Vi er blitt folkemasser av følgere, tilhengere og etterplaprere i en altomfattende oppmerksomhetsøkonomi, skriver Knut Olav Åmås. Norsk samfunnsdebatt er blitt heftig kritisert i det siste. Delvis av gode grunner, for mediene gjør feil hele tiden og har nok av blinde flekker. Samtidig har vi likevel den bredeste og mest demokratiske offentlighet jeg vet om noe sted, med debattflatene i de redaktørstyrte mediene som det aller ypperste. Det som måtte være av alvorlige mangler i norsk samfunnsdebatt og offentlighet skyldes stort sett de sosiale mediene. Det gjelder også 22. juli-debatten slik den har utviklet seg de siste årene. (aftenposten.no 21.8.2021).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner.

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Nedslående om ytringsfrihet. (- Selv om forskere og vitenskapelige ansatte er mer positiv til ytringsfrihet enn befolkningen for øvrig, er det nedslående at såpass mange kvier seg for å formidle egne funn.)  (- Frykt for hets gjør at mange forskere lar være å formidle sine egne funn. Akademia har alt for slappe holdninger til ytringsfrihet og forskningsformidling.)

(Anm: Leder. Nedslående om ytringsfrihet. Selv om forskere og vitenskapelige ansatte er mer positiv til ytringsfrihet enn befolkningen for øvrig, er det nedslående at såpass mange kvier seg for å formidle egne funn.  Frykt for hets gjør at mange forskere lar være å formidle sine egne funn. Akademia har alt for slappe holdninger til ytringsfrihet og forskningsformidling. (…)  Institutt for samfunnsforskning har undersøkt ytringsfriheten i akademia. Hovedfunnet er at nær halvparten av alle forskere kvier seg for å formidle funn i mediene, særlig hvis de kan oppleves som krenkende. Forskere skylder blant annet på pressen for å tabloidisere meningsinnholdet, men påfallende nok oppgir flest å ha mottatt ubehagelige kommentarer eller trusler fra andre forskere eller kollegaer. Rundt en av tre forskere svarte at de var redd for å redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson. (…) Den vanligste årsaken til å begrense forskningsformidlingen sin, er at de mener resultatene er for komplekse til å formidle til et allment publikum. At journalister vrir og vrenger på meningsinnholdet, blir trukket frem av mange. (vg.no 4.7.2021).)

(Anm: Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Utgiver Fritt ord. (samfunnsforskning.brage.unit.no 2021).)

- Farlige, fremmede og uten impulskontroll? Norske avisers omtale av seksualovergrep. (- Vår studie viser overraskende nok at slik fremstilling av personer som har begått seksuallovbrudd forekom relativt sjeldent, kombinert med et tilsvarende fravær av empatisk omtale eller forslag til løsninger om hva som kan gjøres med slike seksuallovbrudd.) (- Artikkelen diskuterer dette funnet opp mot en strafferettslig utvikling som i de senere år entydig har gått i retning av vesentlig strengere straffer for seksuallovbrudd.)

(Anm: Farlige, fremmede og uten impulskontroll? Norske avisers omtale av seksualovergrep. Sammendrag Artikkelen undersøker et utvalg av norske avisers skildring av mennesker som har begått seksuallovbrudd. Utvalget er hentet fra de 10 største avisenes omtale av seksuallovbrudd i to forskjellige tidsperioder; en vanlig periode uten noen spesiell hendelse og en periode med en høyprofilert sak. Hensikten var å sammenligne avisenes dekning i disse to periodene. Vi skåret artiklene ved hjelp av et skjema som tidligere har vært benyttet i en liknende studie. Lederartikler, leserinnlegg og rene temaartikler ble unntatt fra utvalget fordi vi ønsket å se på den journalistiske fremstillingen av seksuallovbrudd. Mediene har vært kritisert for at de setter søkelys på sensasjonelle sider ved seksuallovbrudd og generaliserer utfra enkelttilfeller, og at de dermed bidrar til en stigmatiserende og stereotypisk fremstilling av personer mistenkt for eller dømt for seksuelle overgrep. Vår studie viser overraskende nok at slik fremstilling av personer som har begått seksuallovbrudd forekom relativt sjeldent, kombinert med et tilsvarende fravær av empatisk omtale eller forslag til løsninger om hva som kan gjøres med slike seksuallovbrudd. Artikkelen diskuterer dette funnet opp mot en strafferettslig utvikling som i de senere år entydig har gått i retning av vesentlig strengere straffer for seksuallovbrudd. Nøkkelord: seksuallovbrudd, seksuelle overgrep, mediedekning, stereotypier, fordommer. Norsk medietidsskrift 03 / 2021 (Volum 28).)

- Reporter ber om rettelser i Nature, New York Times etter at forskeren unnlot å opplyse om bånd til Cargill. (- Schwab fortalte oss at: noe virker veldig, veldig galt med denne veldig, veldig høyprofilerte Nature-studien. Hvis Natures redaktører og fagfellevurderere hadde full åpenhet om dette da forfatterne sendte den inn, ville de ha publisert studien? Ville de ha anmeldt den? Ville 24 000 lesere ha fått tilgang til den? Ville NYT (og flere andre nyhetskanaler) ha dekket saken?)

(Anm: Reporter prompts corrections in Nature, New York Times after researcher fails to disclose ties to Cargill. A journalist in Washington, D.C. prompted a correction in both Nature and the New York Times after finding that the lead author of a paper on fish farming failed to disclose financial ties to one of the world’s largest aquaculture companies. The article, “A 20-year retrospective review of global aquaculture,” found that the practice of fish farming has become significantly more friendly to the environment than it was two decades ago.  The paper caught the attention of the New York Times, which wrote about the findings. It also grabbed the attention of Tim Schwab, who noticed something a bit, well, fishy, about the study. Schwab, a reporter who has covered conflicts of interest in corporate-sponsored research and has recently turned his attention to the Gates Foundation, saw that the lead author of the paper, Rosamond Naylor, of Stanford University, had failed to note her connections to Cargill — a major player in the global aquaculture industry and the biggest private company in the world (by revenue). Schwab contacted the Times, which updated its article a day after publication to alert readers to the missing disclosure. Nature eventually followed suit, issuing the following correction on April 26, more than a month after Naylor’s paper first appeared (Naylor is “R.L.N.”): (…) (retractionwatch.com 27.5.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Retssag i London er en advarsel til Kremls udenlandske kritikere. (- Med opsigtsvækkende søgsmål prøver milliardæren Roman Abramovitj og andre Kreml-loyale oligarker at ramme forfatter og udgiver til en bog om KGB's skjulte formue.)

(Anm: Retssag i London er en advarsel til Kremls udenlandske kritikere. Med opsigtsvækkende søgsmål prøver milliardæren Roman Abramovitj og andre Kreml-loyale oligarker at ramme forfatter og udgiver til en bog om KGB's skjulte formue. Oligarken Roman Abramovitj, der er bedst kendt i Vesten som indehaver af fodboldklubben Chelsea, forsøger med et erstatningskrav at lukke munden på en kritisk journalist. Her ses Abramovitj i 2017, da Chelsea vandt det engelske mesterskab. (jyllands-posten.dk 7.8.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Good Fights nye sesong forestiller seg et mareritt der Hillary vant. (- Memo 618, er et mystisk dokuments omtale nok til å bøye rettssystemet etter de rike og mektiges nykker (premisser).)

(Anm: The Good Fight’s New Season Imagines a Nightmare in Which Hillary Won. There’s never been a better time to catch up with this bananas show. (…) Memo 618, a mysterious document whose mere mention is enough to bend the legal system to the whims of the wealthy and powerful. Based on the available episodes, it seems as if the hunt for Memo 618—and, more generally, the struggle to win battles in a system whose rules can be arbitrarily changed, or simply ignored, at any moment—will be the spine of the season. In one episode, Adrian runs afoul of the firm’s new zero-tolerance policy on offensive language after relating a historical incident involving a racial epithet—a subplot which parallels Walter Mosley’s departure from the writers’ room of The Good Fight’s CBS All Access neighbor Star Trek: Discovery. (slate.com 9.4.2020).)

(Anm: The Good Fight. S4E2 The Gang Tries To Serve a Subpoena. United State 2020 | 44 min |Drama. (imdb.com).)

- Sub poena (- subpoena.)

(Anm: Sub poena, under trussel om straff. I engelsk og amerikansk rett betegner subpoena en skriftlig innkallelse av en person til en domstol i en rettssak som gjelder ham eller hvor han skal vitne eller fremlegge dokumenter. Også i Norge vil en person som er innkalt som vitne som ikke forklarer seg om forhold han plikter å vitne om, eller som nekter å fremlegge bevismateriale, kunne straffes med rettergangsbøter etter domstolloven. Dersom dette ikke hjelper, kan han holdes fengslet i inntil tre måneder etter straffeprosessloven § 137. Dersom bevismateriale ødelegges, kan det dessuten reageres med fengselsstraff etter straffeloven. Kilde: Store norske leksikon.)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Mikrohistorie er historieskriving som tar utgangspunkt i et godt dokumentert enkeltmenneske, lokalsamfunn eller enkeltsak for å si noe om generelle forhold der man ellers mangler kilder. (- Ut fra denne kunnskapen om noen enkeltmennesker mente man å kunne skrive historien sett nedenfra, i stedet for ovenfra på de rike og mektiges premisser, noe tradisjonell historieskriving ble kritisert for å gjøre.)

(Anm: Mikrohistorie er historieskriving som tar utgangspunkt i et godt dokumentert enkeltmenneske, lokalsamfunn eller enkeltsak for å si noe om generelle forhold der man ellers mangler kilder. Mikrohistorie ble utviklet på 1960- og 1970-tallet av italienske og franske historikere som lette etter måter å utforske livene til alminnelige mennesker, som vanligvis hadde etterlatt seg få eller ingen spor i skriftlige kilder i middelalderen og tidlig moderne tid. Mikrohistorien løste dette problemet ved å bruke de omfangsrike kildene som ble produsert rundt noen få spesielle rettssaker. Disse som gir et enestående innblikk i alminnelige menneskers dagligliv, verdier, tro og forhold til hverandre. Ut fra denne kunnskapen om noen enkeltmennesker mente man å kunne skrive historien sett nedenfra, i stedet for ovenfra på de rike og mektiges premisser, noe tradisjonell historieskriving ble kritisert for å gjøre. Kjente utøvere av mikrohistorie er Carlo Ginzburg, Emanuel Le Roy Ladurie og Giovanna Fiume. Kilde: Store norske leksikon.)

- Når Kina skal drepe en avis. (- Hvor mange politifolk trengs for å arrestere én sjefredaktør?) (- Svaret er 500.) (- Arrestasjonene i Apple Daily skjedde bare dager etter Nato-toppmøtet i Brussel, der generalsekretær Jens Stoltenberg var oppsiktsvekkende krass mot både Kina og Russland.)

(Anm: Når Kina skal drepe en avis. Hvor mange politifolk trengs for å arrestere én sjefredaktør? Det er bare å telle på dette bildet fra Hongkong-avisen Apple Daily 17. juni. Om noen dager kan avisen være død. Politiet samlet seg i lobbyen til Apple Dailys hovedkvarter i Hongkon for å arrestere sjefredaktøren og fire andre ledere for brudd på nasjonal sikkerhetslov. Svaret er 500. Den prodemokratiske Hongkong-avisen Apple Daily har lenge vært et problem for kinesiske myndigheter. Sist torsdag fikk nok være nok, og sjefredaktør Ryan Law ble tauet inn. Det samme ble administrerende direktør Cheung Kim-hung og øvrige sjefer som Royston Chow, Chan Pui-man og Cheung Chi-wai. Aviseieren Jimmy Lai soner allerede en straff på 20 måneder for å ha «organisert pro-demokrati-protester». Brudd på den nasjonale sikkerhetsloven er Kinas påskudd. (…) Arrestasjonene i Apple Daily skjedde bare dager etter Nato-toppmøtet i Brussel, der generalsekretær Jens Stoltenberg var oppsiktsvekkende krass mot både Kina og Russland. (dagsavisen.no 22.6.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Schibsted-arvingene tapte milliardsøksmålet. (- Men har inngått en avtale som gir dem verdier for i overkant av 900 millioner kroner hver.)

(Anm: Schibsted-arvingene tapte milliardsøksmålet. Karina, Margrete og Susanne Nagell-Erichsen tapte i retten, men har inngått en avtale som gir dem verdier for i overkant av 900 millioner kroner hver. De tre Schibsted-arvingene Karina, Margrete og Susanne Nagell-Erichsen krevde 4,2 milliarder kroner i den betente arvestriden mot investeringsselskapet Blommenholm Industrier. Nå har dommen fra Oslo tingrett kommet: Investeringsselskapet frifinnes for kravet. (dn.no 22.12.2021).)

- Schibsted-arvinger saksøker farens livsverk for 4,2 milliarder kroner: – Han kunne ydmyke og latterliggjøre oss.

(Anm: Schibsted-arvinger saksøker farens livsverk for 4,2 milliarder kroner: – Han kunne ydmyke og latterliggjøre oss. En mektig mediemogul, en skilsmissepakt fra 70-tallet, og årevis med familiekonflikt. Dette er historien om arvestriden i Norges største mediekonsern. (dn.no 11.12.2021).)

- Schibsted-eier i bitter rettsstrid: - Jeg tror ikke motparten har tenkt over hva en oppløsning vil innebære. (- De finner på stadig nye begrunnelser for å ikke betale utbytte, sa advokat Stig Berge i Wiersholm i retten ifølge Dagens Næringsliv.)

(Anm: Schibsted-eier i bitter rettsstrid: - Jeg tror ikke motparten har tenkt over hva en oppløsning vil innebære. Dersom de tre Schibsted-arvingene vinner frem med ett av sine krav kan Schibsteds største eier blir sprengt. Schibsted-grunnlegger: En opprivende arvestrid og aksjonærkonflikt kan sette hele Schibsted i spill. Her statuen av aviseieren og grunnleggeren av det vi kjenner som dagens Schibste moderne mediekonsernet, Tinius Nagell-Erichsen foran Schibsted-bygget. (…) - De finner på stadig nye begrunnelser for å ikke betale utbytte, sa advokat Stig Berge i Wiersholm i retten ifølge Dagens Næringsliv. Han representerer de tre Schibsted-arvingene i den bitre striden mot den andre aksjonæren i Blommenholm Industrier, Stiftelsen Tinius. Dersom søstrene vinner frem med sine krav kan Blommenholm bli. - Jeg tror ikke motparten har tenkt over hva en oppløsning vil innebære. Det betyr at en bostyrer kommer inn og selger aksjene i Schibsted. Min påstand er at da tar det ikke lang tid før Schibsted blir et konsern med majoritet av utenlandske eiere. Det vil være svært alvorlig og stikk i strid med det B-aksjonærenes far kjempet for og ønsket å oppnå, sier Blommenholm Industriers advokat Nils-Henrik Petterson i Glittertind i sitt åpningsinnlegg ifølge avisen. (kampanje.no 22.11.2021).)

- Er eierkonsentrasjon i avismarkedet en nødvendighet eller en fare? (- I 2020 kontrollerte Schibsted, Amedia og Polaris over 70 prosent av det totale avisopplaget, en økning på nær fem prosentpoeng fra 2018, viser tall fra Medietilsynet.)

(Anm: Lars Sørgard, direktør, Konkurransetilsynet - Mari Velsand, direktør, Medietilsynet. Er eierkonsentrasjon i avismarkedet en nødvendighet eller en fare? Redusert avsendermangfold betyr ikke nødvendigvis svekket innholdsmangfold. Det norske avismarkedet har gjennomgått store endringer de siste årene. Mye av konsumet er flyttet fra papir til digitale plattformer. Store, globale aktører som Google og Facebook har utfordret avisenes posisjon i annonsemarkedet. Samtidig har betalingsviljen for journalistisk innhold økt. I sum har utviklingen bidratt både til nye medievaner og til at avisenes finansiering er betydelig endret, med en stadig mindre andel av inntektene fra annonsører og tilsvarende større andel fra brukerbetaling. (…) Bare de siste dagene er det kommet meldinger om flere oppkjøp, både i lokalavis- og nisjeavismarkedet. I 2020 kontrollerte Schibsted, Amedia og Polaris over 70 prosent av det totale avisopplaget, en økning på nær fem prosentpoeng fra 2018, viser tall fra Medietilsynet. Sammenslåingene i avismarkedet har skapt ny debatt om hvordan avismarkedet bør reguleres, og om når staten bør gripe inn for å sikre konkurranse og mediemangfold. (aftenposten.no 20.6.2021).)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(AnmProfitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Mediekonsernene blir stadig mektigere. Når stadig færre ansatte skal produsere stadig mer stoff for alle plattformer, taper den levende journalistikken, advarer Knut Olav Åmås.

(Anm: Knut Olav Åmås, direktør i stiftelsen Fritt Ord Mediekonsernene blir stadig mektigere. Når stadig færre ansatte skal produsere stadig mer stoff for alle plattformer, taper den levende journalistikken, advarer Knut Olav Åmås. Stadig mer av Medie-Norge samles på stadig færre eiere. Det øker ikke mediemangfoldet. Stadig flere aviser blir oppkjøpt av de tre store konsernene: Schibsted, Amedia og Polaris. Det går knapt en måned uten at vi får vite at en eller flere nisje-, region- eller lokalaviser er overtatt. Noen av de siste er viktige, mellomstore medier, som Avisen Agder, Asker og Bærum Budstikke og Nationen. I 2020 eide de tre kjedene aviser med ca. 70 prosent av det norske avisopplaget. I 2016 var det ca. 60 prosent. Europarådet betegner en eierkonsentrasjon på mer enn 55 prosent fordelt på tre konserner som «høy». Fra 2016 til 2020 økte de tre fra å eie 107 av 228 til å eie 124 av 215 aviser, ifølge Sigurd Høsts rapport «Avisåret 2020». (…) Konsernenes såkalte innholdsutviklere er blitt sterke konkurrenter til sjefredaktørene. Fortsatt små mot de største For all del: Norge trenger sterke mediekonserner. De er fortsatt små og relativt sårbare i den type globalisert konkurranse som er blitt virkelig kritisk de siste årene. Google og Facebook har stukket av med nær halvparten av annonseinntektene. I stadig høyere grad påvirker de tilgangen til innhold også. Nå har de startet sin egen nyhetstjeneste, Facebook News, der de selv tar på seg å formidle saker fra etablerte medier mot å betale for det. Det gir Facebook enda mer makt. Heldigvis sa NRK, VG og Amedia nei til dette. (aftenposten.no 12.7.2021).)

- Stemmene vi mangler og stemmene vi mister. Temaene er viktige, men for folk flest tror jeg det er andre problemstillinger enn «woke» som presser seg på – for eksempel ytringskulturen på arbeidsplassene. Tilgangen til de innflytelsesrike ytringsarenaene er skjev. Det er for mange stemmer vi mangler. For ytringsfriheten er viktigst for de svake, ikke for de sterke.

(Anm: Stemmene vi mangler og stemmene vi mister | Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Meninger og holdninger forsvinner ikke, de lar seg ikke utrydde ved å ta et «oppgjør», skriver Knut Olav Åmås. Ti år etter 22. juli-terroren er norsk ytringskultur under heftige angrep. Men det er ikke mulig å hindre ekstremisme ved å «rense» samfunnsdebatten. De siste ukene har vært preget av både de heftige diskusjonene om Ytringsfrihetskommisjonen og kunstnernes situasjon, og kritikken av det tøffere ytringsklimaet etter den høyreekstreme terroren mot AUF og Arbeiderpartiet. Det første først: De mest tilspissede ordskiftene på Facebook og i andre medier involverer mest ytringselitene. Temaene er viktige, men for folk flest tror jeg det er andre problemstillinger enn «woke» som presser seg på – for eksempel ytringskulturen på arbeidsplassene. Tilgangen til de innflytelsesrike ytringsarenaene er skjev. Det er for mange stemmer vi mangler. For ytringsfriheten er viktigst for de svake, ikke for de sterke. (aftenposten.no 18.7.2021).)

- Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. (- Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til.)

(Anm: Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. (…) Et stråmandsargument er en debatfremgangsmåde, hvor man tillægger sin modpart en tåbelig eller på anden vis karikeret udgave af det, modparten rent faktisk siger, og derpå nedkæmpes ikke modpartens argumenter, som de rent faktisk er fremsat, men den tåbelige udgave af modpartens argument, man selv har opstillet. (b.dk 13.7.2021).)

- «Det ytringsliberale vokabularet kapres gjerne av de som bevisst saboterer den offentlige samtalen».

(Anm: Bjarne Riiser Gundersen, høyskolelektor i journalistikk ved Høgskolen i Volda, kritiker og forfatter. «Det ytringsliberale vokabularet kapres gjerne av de som bevisst saboterer den offentlige samtalen». I møtet med kreftene som dagens medievirkelighet utløser, er jeg usikker på mye, men jeg er overbevist om én ting: Det klassiske ytringsliberale språksynet er ikke rusta for dem. (…) Kanskje bidrar ytringsliberalismens surstoff like mye til å blåse luft i ekstremismens flammer? La meg prøve å forklare dette med språksyn litt nærmere. Jeg tenker meg to stiliserte motpoler. På den ene siden har vi den ytringsliberale posisjonen. Den tenker på språk som en slags handling, men opprettholder likevel et skarpt skille mellom ytringer og andre aktiviteter vi driver med i verden. Dette sterke skillet gjør at ytringsliberalismen først og fremst er opptatt av den enkelte språkbruker, det ytrende individet, personen som prater. Da blir språk primært oppfattet som et middel til personlig selvutfoldelse og individuell frihet: The freedom of expression, som det heter i den engelskspråklige tradisjonen denne ytringsdialekten springer ut av. Det er ytreren som står i sentrum, og med på kjøpet kommer et sett metaforer og bilder, som ikke sjelden har markedet og de rasjonelle aktørene der som sitt utspring – for eksempel når man snakker om offentlig debatt som «ideenes markedsplass». (…) Hatsk språkbruk blir ikke bare en uheldig overdrivelse av personlig frihet, men noe som gjør en større og dypere skade – på det samfunnet språket holder levende, og de normene som skapes og opprettholdes der. Kanskje bidrar ytringsliberalismens surstoff like mye til å blåse luft i ekstremismens flammer? (agendamagasin.no 19.7.2021).)

- AFTENPOSTEN-SJEF ERKJENNER MANGFOLDSSVIKT I EGNE REKKER: - HAR EN STOR JOBB Å GJØRE.

(Anm: AFTENPOSTEN-SJEF ERKJENNER MANGFOLDSSVIKT I EGNE REKKER: - HAR EN STOR JOBB Å GJØRE. Både Aftenposten og TV 2 mener at bransjen har en vei å gå, og trekker frem NRK som en inspirasjonskilde. Peker på nedgangstider: Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, peker på nedgangstider som en mulig årsak til at det står så dårlig til med kulturelt mangfold blant norske redaksjoner. (kampanje.no 21.6.2021).)

(Anm: Stiftelsen Mangfold i arbeidslivet. Stiftelsen Mangfold i arbeidslivet er en stiftelse som skal bidra til et arbeidsliv som inkluderer og gir like muligheter til alle, uansett etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn, alder, kjønn, funksjonsnedsettelse og seksuell orientering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. Innholdsmarkedsføring etterligner ofte journalistikk og bruker ofte journalistisk uttrykkform for å skape interesse.[1] Tidligere ble dette gjerne omtalt som tekstlike annonser.[2] I medie- og reklamebransjen brukes mange overlappende og delvis synonyme begreper om innholdsmarkedsføring. Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Norske annonsører bruker fem milliarder på innholds-markedsføring. Er det verdt det? (- Det er nemlig ingen konsensus i akademia når det kommer til sammenhengen mellom innholdsmarkedsføring og økt økonomisk effekt.)

(Anm: - Norske annonsører bruker fem milliarder på innholds-markedsføring. Er det verdt det? - Ifølge en stor europeiske undersøkelse gjennomført tidligere i år gjør dette Norge til landet som bruker mest på innholdsmarkedsføring i Europa, skriver Anders Eriksson i dette innlegget. (…) Norge er landet i Europa som bruker mest på produksjon og distribusjon, og minst på strategi og måling. Vi har altså i mindre grad en plan for hvorfor vi investerer i innholdsmarkedsføring og vi bruker signifikant mindre på å måle effekten sammenlignet med det europeiske snittet. I den europeiske undersøkelsen sier 83 % av de spurte norske at innholdsmarkedsføring styrker verdien av sine merkevarer, samtidig som ANFOs bransjerapport avdekker at flertallet av norske annonsører finner det utfordrende å måle effekten. Et paradoks? Disse funnene er i seg selv oppsiktsvekkende, men når de sees i relasjon med andre studier blir det verre. Det er nemlig ingen konsensus i akademia når det kommer til sammenhengen mellom innholdsmarkedsføring og økt økonomisk effekt. (kampanje.no 10.11.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- NRK-profiler går fra å stille kritiske spørsmål til politikere til å bli deres megafoner. (- I løpet av de siste årene har minst seks NRK-medarbeidere tatt steget over til ulike politiske partier. – Jeg synes det er synd hver gang dyktige journalister går over til politikk og kommunikasjon.)

(Anm: NRK-profiler går fra å stille kritiske spørsmål til politikere til å bli deres megafoner. NRK-anker Jarle Roheim Håkonsen er bare den siste i rekken av mer eller mindre sentrale NRK-folk som har meldt overgang til den politiske makten. I løpet av de siste årene har minst seks NRK-medarbeidere tatt steget over til ulike politiske partier. – Jeg synes det er synd hver gang dyktige journalister går over til politikk og kommunikasjon. Vi trenger de beste folkene i journalistikken, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, til Aftenposten. Presseforbundet er vokteren av presseetikken i Norge og en paraplyorganisasjon for redaktører, journalister og utgivere. Det er sekretariat for Pressens Faglige Utvalg. Hun mener det ser ut som om mange plukkes ut og hentes til sentrale stillinger for et parti, en bransje eller en organisasjon. – På den måten håper de vel på å ansette folk som kan påvirke medieomtalen, legger hun til. (aftenposten.no 8.8.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. (- I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.»)

(Anm: Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. Med støtte fra FrP, V og KrF, sikret Høyre tirsdag flertall for at sivilombudet ikke skal kunne kreve innsyn i regjeringens interne notater. Hanne Harlem, som snart får tittelen sivilombud, får et verktøy mindre i fremtiden. Både nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt tirsdag. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Dagens lov om ombudsmannen har ingen slike begrensninger. I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene og FrP formuleringen gjennom i går ettermiddag. (rett24.no 19.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd?

(Anm: Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet i Bergen og medlem av Harberg-utvalet. Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd? Regjeringspartia (her ved statsminister Erna Solberg) og Frp føreslår å innføre eit unnatak for innsyn i «regjeringsnotater og dokument direkte knytt til disse», skriver Eirik Holmøyvik.  (aftenposten.no 10.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Krever svar om hemmelige meldinger. (- Dagbladet har avdekket at den krypterte meldingstjenesten Signal brukes i regjeringsapparatet.) (- Nå krever Stortinget svar fra statsministeren om praksisen.)

(Anm: Krever svar om hemmelige meldinger. Dagbladet har avdekket at den krypterte meldingstjenesten Signal brukes i regjeringsapparatet. Nå krever Stortinget svar fra statsministeren om praksisen. I flere saker har Dagbladet omtalt hvordan medlemmer av regjeringsapparatet bruker mobilappen Signal, som gjør det mulig å sende og motta krypterte meldinger. Disse er nær sagt umulige å fange opp av en tredjepart. I tillegg åpner appen for at meldingene slettes automatisk. Freddy André Øvestegård (SV) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite krever nå at statsminister Erna Solberg svarer om bruken av tjenesten. (dagbladet.no 21.5.2021).)

- Stemmer for de sårbare. (- Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha.)

(Anm: Leder. Stemmer for de sårbare. Flere hundre tusen nordmenn har en funksjonsnedsettelse. Men forståelsen og oppmerksomheten rundt en sammensatt gruppe menneskers behov er altfor beskjeden i norsk offentlighet. Stiftelsen «Fritt Ord» setter fingeren på noe viktig i begrunnelsen for å hedre Olaug Nilssen, Jan Grue og Bjørn Hatterud. Fritt Ords pris deles mellom de tre viktige stemmene, «for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge». Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha. (vg.no 9.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesie.no).)

- Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund tjente 16,6 millioner mer enn journalistene i konsernets lokalaviser i fjor: FIKK 32 JOURNALIST-LØNNER.

(Anm: Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund tjente 16,6 millioner mer enn journalistene i konsernets lokalaviser i fjor: FIKK 32 JOURNALIST-LØNNER. LØNNSFEST: Kristin Skogen Lund, Schibsteds øverste leder, tjente i fjor 17,1 millioner kroner. Det er en økning på 3,6 millioner kroner fra 2020. Journalistene i Schibsteds lokalaviser på Vestlandet tjente 541.000 kroner i 2021 og hadde en lønnsvekst på 10.000 kroner. – Dette viser at det ikke er noe problem med lønnsevnen i Schibsted, men heller lønnsviljen, sier fagforeningsleder Dag Idar Tryggestad. (klassekampen.no 12.4.2022).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Nekter NRK innsyn i gaver, vin og middagsutgifter - går til sak mot staten.

(Anm: Nekter NRK innsyn i gaver, vin og middagsutgifter - går til sak mot staten. Bodø pensjonskasse tviholder på kvitteringer etter reiser, middager og møter. Nå saksøker de staten for å slippe å behandle innsynskrav. (nrk.no 4.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Pressetopp om omstridt søksmål: – Veldig spesielt. Bodø pensjonskasse nekter offentlig innsyn, tross pålegg fra Statsforvalteren. (– Handlingen er ikke i tråd med prinsippene i et åpent demokrati, mener generalsekretær i Norsk Redaktørforening.)

(Anm: Pressetopp om omstridt søksmål: – Veldig spesielt. Bodø pensjonskasse nekter offentlig innsyn, tross pålegg fra Statsforvalteren. – Handlingen er ikke i tråd med prinsippene i et åpent demokrati, mener generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Søndag ble det kjent at Bodø pensjonskasse, tidligere Bodø kommunale pensjonskasse, saksøker staten. Grunnen er at de ikke vil gi NRK innsyn i reiseregninger og kvitteringer, tross pålegg fra Statsforvalteren. (nrk.no 4.5.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kan vi stole på media som den fjerde statsmakt?

(Anm: Jan Erik Grindheim, STATSVITER I CIVITA. Kan vi stole på media som den fjerde statsmakt? Den enkelte ytrer må definitivt ansvarliggjøres i sosiale medier, men det er redaktørene som må bygge opp tilliten til de samme mediene. «Vi må påregne at en sterkt demokratisert ytringsfrihet alltid vil innebære et visst innslag av ytringer som mange vil se på som sterkt uønskede og sågar noen ganger ulovlige». Det skriver generalsekretær Arne Jensen i Norsk redaktørforening i en kommentar 15. mars, til et innlegg jeg hadde på Journalisten 12. mars med tittelen «Utviklingen i sosiale medier truer demokratiet». (journalisten.no 19.3.2021).)

(Anm: Hvor pokker er de ansvarlige politikere, som skulle stå vagt om retssikkerheden? (jyllands-posten.dk 28.3.2021).)

- Er vi vaktbikkjer som river makta i buksebeinet, eller en siklende og lydig familiehund?

(Anm: Erik Waatland, ansvarlig redaktør og daglig leder i Medier24. Er vi vaktbikkjer som river makta i buksebeinet, eller en siklende og lydig familiehund? Bruker vi journalister tiden vår på riktig ting? Ansvarlig redaktør Erik Waatland i Medier24 ranter om journalistikkens vilkår. Advarsel: Dette er en fullstendig udokumentert rant basert på magefølelse, nostalgi og er sterkt inspirert etter å ha binget The Newsroom på HBO i romjula. Bruk det som det passer deg. (medier24.no 31.12.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Høyre-politikere la ut nærmest identisk «personlig» budskap i ulike aviser.

(Anm: Høyre-politikere la ut nærmest identisk «personlig» budskap i ulike aviser. Leserinnleggene er signert med ulike navn, men er overraskende like. – En uting, sier politisk kommentator. (nrk.no 7.4.2021).)

- Fire sjeler, én tanke? Det harseleres over leserinnlegg-praksis i Twitter-feed.

(Anm: Fire sjeler, én tanke? Det harseleres over leserinnlegg-praksis i Twitter-feed. «Mine tre store bekymringer: Jobben, skolen, helsa» - det var tittelen på et leserinnlegg som ble publisert i fire forskjellige aviser - signert fire forskjellige Høyre-politikere mandag og tirsdag denne uka. (…) - Før i tiden måtte norske redaktører fylle opp lederspalten, og da tok de imot leserinnlegg fra partipressen. Nå er det mer eller mindre avskaffet, men at det skjer er ikke oppsiktsvekkende. - De fire leserinnleggene ble publisert i fire aviser: I iTromsø, signert Erlend Svardal Bøe fra Høyre Troms - I Oppland Arbeiderblad, signert Kari-Anne Jønnes, stortingskandidat for Oppland Høyre - I Fremover, signert Marianne Dobak Kvensjø, andrekandidat til Stortinget for Nordland Troms - I Gjerstad, signert Svein Haberg, stortingsrepresentant for Høyre (nettavisen.no 7.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal.

(Anm: Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal. I fjor fikk Folkehelseinstituttet to åpenhetspriser. Men deler av FHIs offentlige postjournal er nå et halvt år på etterskudd. 19.000 dokumenter er ennå ikke journalført. Det er Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg som har avdekket det store etterslepet. Før dokumentene blir journalført, er de heller ikke mulig å søke innsyn i. (…) Uten at dokumentene er tilgjengelig fratas man et veldig viktig redskap for å kontrollere myndighetene, sier Tron Strand, leder av Pressens offentlighetsutvalg, til NRK. Ifølge Strand har så mange som 25.000 dokumenter manglet i postjournalene, men nå er etterslepet kommet ned i rundt 19.000 dokumenter. (nrk.no 22.3.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

- Krever økt konkurranse i bredbåndsmarkedet. Det norske bredbåndsmarkedet er preget av lav valgfrihet og høye priser. Forbrukerrådet ber nå regjeringen ta grep for å øke konkurransen i markedet. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur», kommer det frem at kun en av tre bredbåndskunder kan velge mellom flere tilbydere.

(Anm: Krever økt konkurranse i bredbåndsmarkedet. Det norske bredbåndsmarkedet er preget av lav valgfrihet og høye priser. Forbrukerrådet ber nå regjeringen ta grep for å øke konkurransen i markedet. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur», kommer det frem at kun en av tre bredbåndskunder kan velge mellom flere tilbydere. Norske bredbåndskunder betaler også betraktelig mer enn forbrukere i våre naboland. Forbrukerrådet ber nå Stortinget følge opp meldingen og se til at det kommer på plass effektive tiltak som bedrer konkurransen i brebåndsmarkedet. –  Norske fibernett er inne i en «gullalder», og det har vært en veldig god utbygging gjennom flere år. Samtidig preges markedet av svært begrenset valgfrihet på høye hastigheter og lav kundetilfredshet, sier fagdirektør Finn Myrstad. (forbrukerradet.no 7.5.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Australia ba Facebook åpne lommeboken. Nå kan flere land følge etter.

(Anm: Australia ba Facebook åpne lommeboken. Det fikk selskapet til å se rødt. Nå kan flere land følge etter. Torsdag forrige uke stengte Facebook ned deler av nettet i Australia. Det gikk ikke helt som planlagt. (…) Mandag morgen vendte de tilbake til forhandlingsbordet. Natt til tirsdag kom de frem til en avtale: - Facebook går med på å betale nyhetsbyråer for innhold, men skal selv velge hvilke, ifølge en uttalelse fra Mark Campbell, visepresident for Facebooks globale affærer. - Lovforslaget skal legge opp til en overgangsperiode på to måneder. Det vil gi teknologiselskaper tid til å lage egne avtaler med medier, skriver Canberra Times. Selskaper som legges under regelverket skal få varsel en måned i forveien. (aftenposten.no 24.2.2021).)

- Arvinger tar milliardfeide til retten: Saksøker Schibsteds største eier.

(Anm: Arvinger tar milliardfeide til retten: Saksøker Schibsteds største eier. De tre døtrene til avdøde Tinius Nagell-Erichsen tar en årelang kamp om milliardverdiene i Stiftelsen Tinius til retten. De krever Schibsteds hovedeier Blommenholm Industrier oppløst. Kjersti Løken Stavrum, som leder Stiftelsen Tinius og er styreleder i Blommenholm Industrier, vil ikke kommentere konflikten med døtrene til stiftelsens grunnlegger, Tinius Nagell-Erichsen. (…) Arvet alt unntatt én aksje Da avismannen og mediemogulen Tinius Nagell-Erichsen døde i 2007 var det anslått at han etterlot seg en formue på drøyt fem milliarder kroner. Posten på 26 prosent av aksjene i Schibsted, som var plassert i Blommenholm Industrier var den gang priset til 4,5 milliarder kroner. Hans fire barn Jan, Karina, Margrete og Susanne, arvet det hele, og fikk en fjerdedel hver av investeringsselskapet. (dn.no 24.4.2021).)

- En av pressens viktigste oppgaver er å gå makten etter i sømmene. (- Norge er landet med størst pressefrihet i verden.) (- Vi er samtidig et av verdens mest velstyrte, rike, lykkelige og progressive land.) (- En av pressens viktigste oppgaver er å gå makten etter i sømmene.)

(Anm: Leder. Journalistikk under angrep. I dag er verdens pressefrihetsdag. Norge er landet med størst pressefrihet i verden. Vi er samtidig et av verdens mest velstyrte, rike, lykkelige og progressive land. Disse tingene henger sammen. Det norske demokratiet, i likhet med ethvert annen velfungerende demokrati, hviler i stor grad på pressefriheten. Altså friheten til å uten forhåndskontroll og sensur bringe opplysninger og fremsette kritikk, blant annet av offentlige myndigheter. En av pressens viktigste oppgaver er å gå makten etter i sømmene. Derfor er det som har skjedd med pressefriheten i Polen de siste årene så urovekkende. (…) Velfungerende statsapparater og gode ledere skal tåle en fri og uavhengig presse. Det er en sykdomstegn når pressen knebles. Temmes vaktbikkjen står grunnleggende rettigheter for fall. (vg.no 3.5.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ikke sak mot Aftenposten.

(Anm: Ikke sak mot Aftenposten. Trond Øvstedal informasjonssjef Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har registrert Norsk PENs bekymring for at undersøkende journalistikk kriminaliseres. NSM har ikke opprettet tilsynssak mot Aftenposten. Som det fremgår av vår pressemelding 7. mai har vi opprettet tilsynssak for å få saken opplyst best mulig, fordi vi kun kjente den basert på nyhetsoppslag. NSMs oppgave er å føre tilsyn med sikkerhetstilstanden i virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. Det omfatter blant annet Utenriksdepartementet. Riksrevisjonen er ikke underlagt sikkerhetsloven, men vi har kontaktet dem for å få saken opplyst best mulig. Aftenposten omfattes ikke av tilsynet. (aftenposten.no 25.5.2021).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- SCHIBSTED-TOPP VIL IKKE HA BETALT FOR FACEBOOK-LENKER: - MENER DET ER GALT.

(Anm: SCHIBSTED-TOPP VIL IKKE HA BETALT FOR FACEBOOK-LENKER: - MENER DET ER GALT. Men Siv Juvik Tveitnes mener likevel det er noe å lære av Australias håndtering av teknologigigantene.Tror på kollektive nordiske forhandlinger: - Det er sannsynlig at forhandlinger med plattformene (Facebook og Google, red.anm.) kommer til å skje kollektivt for nordiske publisister, mener Siv Juvik Tveitnes i Schibsted. (kampanje.no 25.2.2021).)

- Stor politiaksjon i Hongkong: Pågrep toppfolk i avis.

(Anm: Stor politiaksjon i Hongkong: Pågrep toppfolk i avis. Det siste året har Kina strammet grepet om Hongkong. Tidlig torsdag morgen troppet flere hundre politifolk opp på kontorene til den prodemokratiske Hongkong-avisen Apple Daily. Ifølge politiet i Hongkong, var 500 politibetjenter involvert, melder Reuters. Fem personer er arrestert i den store politirazziaen, meldte Apple Daily selv. De pågrepne mistenkes for «sammensvergelser med fremmede makter», melder South China Morning Post. Alle fem er pågrepet på grunnlag av den omstridte sikkerhetsloven som ble innført i Hongkong i slutten av juni i fjor. – Det var veldig spesielt det hele. Lovutkastet ble holdt hemmelig inntil det ble vedtatt – og det skjedde i den nasjonale folkekongressen i Beijing, ikke i Hongkong, sier forfatter og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik til VG om den nye loven – før nattens politiaksjon. Blant de fem pågrepne er direktører og redaktører i Apple Daily og avisens eierselskap Next Digital. Avisens sjefsredaktør Ryan Law er blant disse. (vg.no 17.6.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- På ett år er de fleste kritiske stemmer blitt kneblet.

(Anm: På ett år er de fleste kritiske stemmer blitt kneblet. Men noen få holder fortsatt stand. – Jeg mener at jeg ikke gjør noe galt. Men jeg er forberedt på at politiet plutselig en dag kommer for å arrestere meg, sier Hongkong-journalisten Ronson Chan. Ronson Chan er så sliten at han nesten ikke klarer å avslutte tankerekken. – Unnskyld, la meg hente meg inn. Jeg er veldig trett, sier han. (aftenposten.no 1.7.2021).)

- Kina presser landets største teknologiselskaper. Kinesiske myndigheter vil tvinge Alibaba og grunnlegger Jack Ma å kvitte seg med eierposter i medieselskaper. (- De frykter innflytelsen teknologigigantene og milliardærene har fått i samfunnet.)

(Anm: Kina presser landets største teknologiselskaper. Kinesiske myndigheter vil tvinge Alibaba og grunnlegger Jack Ma å kvitte seg med eierposter i medieselskaper. De frykter innflytelsen teknologigigantene og milliardærene har fått i samfunnet. Det har vært noen iskalde vintermåneder for Alibaba-grunnlegger Jack Ma. Han ble skjøvet ut i kulden sent i fjor høst – dager før han var i ferd med å børsnotere finansteknologiselskapet Ant Group, som lå an til å bli verdt rundt 300 milliarder dollar. I forrige uke forsvant Ant konsernsjef og børsnoteringen er utsatt på ubestemt tid. Milliardæren har forsvunnet fra offentlighetens søkelys og har kun dukket opp på et 50 sekunder videomøte. (…) Les også:Kinas nye statlige fintech-politikk Kina har med Alibaba/Ant og Tencent ledet an i en finansiell revolusjon. Kontanter er borte fra byene, erstattet av mobiltelefoner og QR-koder. (dn.no 16.3.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Tinder vil snart la brukere bakgrunnssjekke de man matcher med. (- Om man først skal treffes, så er det jo en fordel om den andre ikke skjuler eksempelvis grove forbrytelser eller en historie med mishandling.)

(Anm: Tinder vil snart la brukere bakgrunnssjekke de man matcher med. Kobles sammen med database for bakgrunnssjekk i USA. Engadget melder om at Tinder nå inngår et samarbeid med en database for bakgrunnssjekk, Garbo, slik at brukerne kan bakgrunnsjekke potensielle Tinder-dater før man treffer dem. Om man først skal treffes, så er det jo en fordel om den andre ikke skjuler eksempelvis grove forbrytelser eller en historie med mishandling. Det er slike ting Garbo mener at deres database vil kunne avdekke, ofte med så lite informasjon som bare et fornavn og et telefonnummer. Organisasjonen ble grunnlagt av Kathryn Kosmides, som omtaler seg selv som «en overlever av kjønnsbasert vold», og som har som uttalt ønske å gjøre det enklere å finne informasjon om folk du møter på nettet. (tek.no 16.3.2021).)

- Mark Zuckerbergs selvskading. (- Ved å skru av nyhetene i Australia har Facebook-sjef Mark Zuckerberg skutt seg selv i foten i en strid der skillet mellom helter og skurker ikke var opplagt.)

(Anm: Mark Zuckerbergs selvskading. Ved å skru av nyhetene i Australia har Facebook-sjef Mark Zuckerberg skutt seg selv i foten i en strid der skillet mellom helter og skurker ikke var opplagt. Australske politikeres krav om at Google og Facebook skal betale for nyhetene de formidler kan virke rimelig og rettferdig. (dn.no 19.2.2021).)

- Vil riste det digitale pengetreet. Denne uken kan det globale milliardoppgjøret om opphavsrett bli avgjort i Australia.

(Anm: Vil riste det digitale pengetreet. Denne uken kan det globale milliardoppgjøret om opphavsrett bli avgjort i Australia. (…) Tradisjonelle mediehus har mistet milliardinntekter i reklame det siste tiåret til internettselskapene, som i liten grad blir skattlagt i landene der de henter annonseinntekter. Mediebedriftene og politikere i en rekke land har søkt muligheter for å snu pengestrømmen. Spania og Frankrike har innført en tre prosent digitalskatt på selskapenes omsetning og Østerrike vil kreve fem prosent skatt på reklameinntekter. Dette har imidlertid i liten grad kommet mediebedriftene til gode. (…) Det er sjelden politiske ideer blir løftet fra Australia til resten av verden. Dette kan være et unntak. (dn.no 15.2.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne. (- I høst fikk Schibsted-avisen Bergens Tidende (BT) utbetalt 3 731 536 kroner av Medietilsynet i koronastøtte.)

(Anm: BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne. Bergens Tidende fikk nesten fire millioner i koronastøtte. Nå betaler avisen hele summen tilbake. I høst fikk Schibsted-avisen Bergens Tidende (BT) utbetalt 3 731 536 kroner av Medietilsynet i koronastøtte. Koronastøtten fra Medietilsynet var en kompensasjonordning for omsetningsfall knyttet til annonser. Men nå har BT vedtatt å betale tilbake hele summen. (m24.no 8.2.2021).)

- Kronikk: Agora i lommen. Kan man bekymres over teknogigantisk makt og Trumps stormtropper på én gang? Jeg tror det.

(Anm: Anine Kierulf, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter. Kronikk: Agora i lommen. Kan man bekymres over teknogigantisk makt og Trumps stormtropper på én gang? Jeg tror det. Mange jublet da Trump ble utestengt fra Twitter og andre plattformer etter at hans brokete tropper stormet Capitol. Fansen hans var i sensurharnisk. Men Trumps mobilisering av massene var jo farlig, og ble effektivt bremset da han ble fratatt de sosialmediale megafonene. De samme megafonene har vært helt avgjørende for Aleksej Navalnyjs mobilisering av massene i Russland. Den mener mange er svært viktig. Skulle man mobilisere i gamle dager, måtte man møtes. Agora var torget i det antikke Hellas’ byer, der også borgernes ytringer ble utvekslet. Etter Gutenberg ble trykkpressen viral, og idéutvekslingen mye mer effektiv. Nå har vi agora i lommen 24/7 og ytringsutvekslingstakten er svimlende. Ikke bare har vi gått fra å være by- til å bli verdensborgere, bok- og avisredaktørene portvokter ikke lenger hva vi kan spre eller tilegne oss heller. Eller? (dn.no 5.2.2021).)

(Anm: agora substantiv (…) ETYMOLOGI fra gresk agora 'torg', til ageirein 'kalle sammen' BETYDNING OG BRUK markeds- og møteplass i greske byer i antikken SITATER - på samme måte som agoraen ble et rom for debatt og ytringer i det antikke Hellas, ble kaiene Florøs ytringsrom (Bergens Tidende 19.09.2011) OVERFØRT  en tilbøyelighet til å stige opp i begrepenes himmelske agora (Karin Sveen Klassereise 19 2000) (naob).)

- McCain: «Diktatorer starter med å undertrykke pressen».

(Anm: McCain: «Diktatorer starter med å undertrykke pressen». NEW YORK (NRK): Den tidligere republikanske presidentkandidaten kommer med sterke uttalelser i et intervju som sendes søndag morgen. – Hvis du vil beholde demokratiet – jeg er veldig alvorlig nå – hvis du vil forsvare demokratiet slik vi kjenner det, må vi ha en fri og mange ganger konfronterende presse, sier McCain i intervjuet. McCain kommer med uttalelsene i et intervju med TV-stasjonen NBC som skal sendes i programmet «Meet the Press» søndag formiddag. Deler av intervjuet ble publisert på NBCs nettside lørdag kveld. (nrk.no 19.2.2017).)

- Trump-regjeringens justisdepartement innhentet i hemmelighet Post-reporteres telefonhistorikk.

(Anm: Trump Justice Department secretly obtained Post reporters’ phone records. The Justice Department secretly obtained the phone records of three Washington Post reporters over reporting they conducted during the early months of the Trump administration, according to government letters and officials. (washingtonpost.com 8.5.2021).)

- Trump-regjeringa tok hemmeleg beslag i telefonhistorikken til journalistar. (- Amerikanske medium har lenge klaga over regjeringa si praksis med å ta beslag i journalistar sine dokument for å finne kjedene til lekkasjar.)

(Anm: Trump-regjeringa tok hemmeleg beslag i telefonhistorikken til journalistar. USAs justisdepartement tok i fjor i hemmelegheit beslag i telefonhistorikken til tre journalistar som granska banda mellom Trumps valkamp og Russland. I ein erklæring frå sjefredaktøren i Washington Post, Cameron Barr, heiter det at avisa er sterkt bekymra for at styresmaktene bruker makta si til å få tilgang til journalistane sine kommunikasjonar. Truleg var administrasjonen til dåverande president Donald Trump ute etter å finne ut kven som var journalistane sine kjelder til artiklar som handla om nasjonal tryggleik i starten av presidentperioden hans. På den tida etterforska føderale styresmakter om Trumps valkamp i 2016 hadde samarbeidd med Russland om å påverke valet då Trump vart vald. (…) Media uroa Amerikanske medium har lenge klaga over regjeringa si praksis med å ta beslag i journalistar sine dokument for å finne kjedene til lekkasjar. (nrk.no 8.5.2021).)

- Gjentatte ganger viderebrakte programlederen Trumps påstander om valgfusk. (- Ansatte stusset da den Trump-lojale Fox News-stjernen ikke kom på jobben. Samtidig omtales han i et søksmål reist mot Fox News på 23 milliarder kroner.)

(Anm: Gjentatte ganger viderebrakte programlederen Trumps påstander om valgfusk. Ansatte stusset da den Trump-lojale Fox News-stjernen ikke kom på jobben. Samtidig omtales han i et søksmål reist mot Fox News på 23 milliarder kroner. I en årrekke har Lou Dobbs show vært blant de mest populære programmene på den amerikanske TV-kanalen Fox Business. Det er søsterkanalen til Fox News og begge eies av Fox News Media. Fox har tradisjonelt støttet tidligere president Donald Trump. Lou Dobbs var ikke noe unntak. Han omtales som en iherdig støttespiller for Trump, som gjentatte ganger brakte videre påstander om valgfusk under presidentvalget i høst. Påstander som er tilbakevist at rettsinstanser og valgansvarlige. Dobbs har også vært en person som Trump jevnlig hadde kontakt med, i perioder daglig. Natt til lørdag norsk tid meldte både The Los Angeles Times, The New York Times og The Washington Post at programmet Lou Dobbs Tonight er tatt av luften. Dette til tross for at det er det desidert mest populære programmet hos Fox Business. Dette skjedde fredag, dagen etter at Smartmatic reiste et søksmål mot TV-kanalen. Smartmatic leverte teknologi til presidentvalget, og krever erstatning for påstandene om valgfusk. (aftenposten.no 6.2.2021).)

- Fox News dropper programmet til Donald Trump-støttespiller.

(Anm: Fox News dropper programmet til Donald Trump-støttespiller. Fox News dropper det populære prateprogrammet til Lou Dobbs, en av Donald Trumps fremste støttespillere. Beslutningen ble tatt fredag, dagen etter at Fox og Dobbs ble saksøkt av valgteknologifirmaet Smartmatics for 2,7 milliarder dollar for å ha hevdet at firmaet var involvert i valgfusk i fjor. Fox News sier selv at kanselleringen av programmet er en rutinemessig endring som var varslet allerede i fjor høst. Lou Dobbs Tonight har i årevis vært blant kanalens mest populære programmer, med 300.000 seere hver kveld. Siden presidentvalget i november i fjor har Dobbs konstant videreformidlet Trumps grunnløse påstander om valgfusk til fordel for Joe Biden. Som gjest på programmet inviterte han blant andre Sidney Powell, en av Trumps advokater som uten dokumentasjon hevdet at stemmemaskinene var programmert til å endre Trump-stemmer til Biden-stemmer. 75 år gamle Dobbs var også en tidlig tilhenger av konspirasjonsteorien om at Barack Obama ikke var født i USA, og derfor ikke kunne være president på lovlig vis. (dn.no 6.2.2021).)

- Gjentatte ganger viderebrakte programlederen Trumps påstander om valgfusk. (- Ansatte stusset da den Trump-lojale Fox News-stjernen ikke kom på jobben. Samtidig omtales han i et søksmål reist mot Fox News på 23 milliarder kroner.)

(Anm: Gjentatte ganger viderebrakte programlederen Trumps påstander om valgfusk. Ansatte stusset da den Trump-lojale Fox News-stjernen ikke kom på jobben. Samtidig omtales han i et søksmål reist mot Fox News på 23 milliarder kroner. I en årrekke har Lou Dobbs show vært blant de mest populære programmene på den amerikanske TV-kanalen Fox Business. Det er søsterkanalen til Fox News og begge eies av Fox News Media. Fox har tradisjonelt støttet tidligere president Donald Trump. Lou Dobbs var ikke noe unntak. Han omtales som en iherdig støttespiller for Trump, som gjentatte ganger brakte videre påstander om valgfusk under presidentvalget i høst. Påstander som er tilbakevist at rettsinstanser og valgansvarlige. Dobbs har også vært en person som Trump jevnlig hadde kontakt med, i perioder daglig. Natt til lørdag norsk tid meldte både The Los Angeles Times, The New York Times og The Washington Post at programmet Lou Dobbs Tonight er tatt av luften. Dette til tross for at det er det desidert mest populære programmet hos Fox Business. Dette skjedde fredag, dagen etter at Smartmatic reiste et søksmål mot TV-kanalen. Smartmatic leverte teknologi til presidentvalget, og krever erstatning for påstandene om valgfusk. (aftenposten.no 6.2.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Samfunnet tar ikke skade av litt inhabile journalister. Blir en journalist inhabil av å delta i en demonstrasjon mot rasisme? Hvis en journalist gjør en dårlig jobb, er det neppe fordi hun mener noe.

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Samfunnet tar ikke skade av litt inhabile journalister. Blir en journalist inhabil av å delta i en demonstrasjon mot rasisme? Hvis en journalist gjør en dårlig jobb, er det neppe fordi hun mener noe. Medarbeidere i Sveriges Radio (SR) skrev i fjor under på et opprop mot strukturell rasisme. De mente at også SR fungerte rasistisk. Senere er noen av dem blitt nektet å rapportere i SR om temaer som Black lives matter-bevegelsen. De påberoper seg nå å være «tystad» av sin arbeidsgiver, altså å ha fått sin ytringsfrihet begrenset. Saken har, ikke overraskende, skapt debatt. Nei, skriver kommentator Josefin de Gregorio Holmstrøm i Svenska Dagbladet denne uken. Journalistene blir ikke «tystad». SR må hegne om sin integritet. Journalister skal ikke skape tvil om sin uavhengighet. Begrepet strukturell rasisme kan diskuteres, men la det ligge nå. En nøytral journalist er et fata morgana. Vi kan være nøytrale i enkelte saker, men ikke til alt vi skriver om. Som alle andre preges vi av våre verdier og interesser. Vi skal derimot tilstrebe objektivitet og balanse. Det handler om utøvelsen av arbeidsoppgavene. Jobben er noe vi gjør, ikke noe vi er. En som er sine verdier eller interesser bevisst, kan være mer nøye med å utøve yrket korrekt enn en som ikke tenker over dem. (aftenposten.no 12.2.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ville du gjenkjent falske titler i en avis?

(Anm: Bak forsiden. Ville du gjenkjent falske titler i en avis? «På et gatehjørne i New York, en kald vintermorgen, innså jeg at journalistikken er i ferd med å tape kampen mot desinformasjon.» Sammen med kolleger utførte Kyle Pope, sjefredaktør i Columbia Journalism Review, et eksperiment. De hadde overtatt en aviskiosk og utstyrt den med aviser og magasiner med design til forveksling likt originalene. «Texas er anerkjent som mexicansk stat» sto det på forsiden av en falsk avis. «Smertestillende tabletter i vannforsyningen» var tittelen på et The Economist-likt magasin. Hensikten med eksperimentet? Undersøke om folk reagerte annerledes på falskt innhold når det ble presentert i en aviskiosk på Manhattan og ikke på internett. (aftenposten.no 31.1.2021).)

(Anm: By Kyle Pope, CJR. Beyond Facts. What the press can learn from its war against disinformation. Iwas standing in the cold on the sidewalk along Forty-Second Street one morning last October when I realized that journalism was losing the war against disinformation. I was there as part of an experiment to test the power of fake news—that is, truly fake news, not as Donald Trump defines it but the kind that misreports and misinforms. Would people respond differently to falsehoods if they were taken off the internet and put in front of them, in print, on a newsstand in Manhattan? Would passersby notice, or even care? (cjr.org - FALL 2019).)

- Uriktig forskningsformidling om SSRI-hemmere? I en kronikk i Aftenposten 12.2. 2007 skriver Jørgen G. Bramness og Fredrik A. Walby at «i årene etter at nye medikamenter mot depresjon kom på markedet, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år», og at «ut fra dette resultatet hadde introduksjonen av de nye antidepressivene en klar folkehelsegevinst».

(Anm: Uriktig forskningsformidling om SSRI-hemmere? I en kronikk i Aftenposten 12.2. 2007 skriver Jørgen G. Bramness og Fredrik A. Walby at «i årene etter at nye medikamenter mot depresjon kom på markedet, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år», og at «ut fra dette resultatet hadde introduksjonen av de nye antidepressivene en klar folkehelsegevinst» (1). Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1811 (28.6.2007).)

(Anm: Bramness JG1, Walby FA, Tverdal A. The sales of antidepressants and suicide rates in Norway and its counties 1980-2004. J Affect Disord. 2007 Sep;102(1-3):1-9..)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. (- Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.)

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (bokkilden.no Utgitt: 2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. (- Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva.)

(Anm: Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment. Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.1 Andre har bagatellisert en årsakssammenheng, og foreslår på grunnlag av svenske epidemiologiske data at depresjon i seg selv kan være årsaken.2 Men denne studien var mangelfull fordi den ikke klarte å kontrollere for de høye rater av antidepressiva på resept i Sverige.3 BMJ 2016;352:i892.)

- Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. (- Mange lider nå av myndighetspåført sykdom.)

(Anm: Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom. Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit. Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner. Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid.) (- Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet. (…) Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom. (nrk.no 25.9.2020).)

- Hvor mange av 1 829 brukere av antidepressiva rapporterer abstinenseffekter eller avhengighet? (- Abstinenseffekter ved stopp av legemidler ble rapportert hos 55 %, og avhengighet hos 27 %.)

(Anm: Hvor mange av 1 829 brukere av antidepressiva rapporterer abstinenseffekter eller avhengighet? (How many of 1829 antidepressant users report withdrawal effects or addiction? (…) Abstinenseffekter ved stopp av legemidler ble rapportert hos 55 %, og avhengighet hos 27 %. Paroksetin (Seroxat (paroxetine) (Paxil i USA) hadde spesielt høy forekomst av abstinenssymptomer. (- Withdrawal effects when stopping medication were reported by 55%, and addiction by 27%. Paroxetine had particularly high rates of withdrawal symptoms.) Int J Ment Health Nurs. 2018 Dec;27(6):1805-1815.)

- Retningslinjer for abstinenser av antidepressiva må oppdateres for å gjenspeile bevis. (I brevet til The BMJ fremhevet ekspertgruppen også at de samlede resultatene av to nylige undersøkelser som viste at færre enn 2 % av rundt 3000 pasienter kunne huske at de ble fortalt om abstinenssymptomer, avhengighet eller potensielle vansker med å avslutte behandlingen.)

(Anm: Antidepressant withdrawal guidance must be updated to reflect evidence. Recommendations on antidepressant withdrawal need to be updated urgently to reflect the scientific evidence, said a group of experts writing in The BMJ.1 It was a concern that the evidence base contradicted the official position of the UK National Institute on Health and Clinical Excellence on antidepressant withdrawal, they said, and they warned that if doctors were following these recommendations many people may have had their withdrawal symptoms misdiagnosed as a relapse or a failure to respond to treatment. (…) In the letter to The BMJ the expert group also highlighted the pooled results of two recent surveys showing that fewer than 2% of around 3000 patients could recall being told about withdrawal symptoms, dependence, or potential difficulties in discontinuing treatment. BMJ 2019;365:l2283.)

(Anm: Managing Antidepressant Discontinuation: A Systematic Review. Abstract PURPOSE: We aimed to determine the effectiveness of interventions to manage antidepressant discontinuation, and the outcomes for patients. (…) Cognitive behavioral therapy or mindfulness-based cognitive therapy can help patients discontinue antidepressants without increasing the risk of relapse/recurrence, but are resource intensive. More scalable interventions incorporating psychological support are needed. Ann Fam Med. 2019 Jan;17(1):52-60.)

- DN-redaktør: – Zuckerberg oppfører seg som en redd tenåring som har hatt hjemme alene-fest.

(Anm: DN-redaktør: – Zuckerberg oppfører seg som en redd tenåring som har hatt hjemme alene-fest. Facebook prøvde å gjøre det riktige, men kan fort ha gjort alt verre for seg selv ved å være med på å utestenge president Donald Trump fra sosiale medier, sier Ingeborg Volan, DNs redaktør for publisering og visuell journalistikk. (dn.no 11.1.2021).)

- Globale tekgiganter undergraver demokratisk styring og kontroll. (- Tapt kontroll.) (- Internasjonale teknologigiganter som Apple, Google, Microsoft, Facebook og Amazon strekker ut sin makt over verden – uten at nasjonale myndigheter er i stand til å regulere deres virksomhet, selv om den på stadig flere områder undergraver demokratisk og politisk styring.)

(Anm: FOKUS Bjørgulv Braanen. Tapt kontroll. Globale tekgiganter undergraver demokratisk styring og kontroll. Internasjonale teknologigiganter som Apple, Google, Microsoft, Facebook og Amazon strekker ut sin makt over verden – uten at nasjonale myndigheter er i stand til å regulere deres virksomhet, selv om den på stadig flere områder undergraver demokratisk og politisk styring. Deres forretningsmodell baserer seg i stor grad på massiv innhenting og lagring av personopplysninger. Det har vært tatt flere initiativer for å forhindre at sensitiv persondata overføres til teknologgigantene, men norske myndigheter har til nå vist liten interesse for å stoppe dette. Når vi laster ned en app og svarer ja på brukervilkårene, får de tilgang på en rekke opplysninger, helt ned til kontaktene på mobiltelefonen. Det gjør hver enkelt av oss sårbare, men svekker også vår mulighet for å styre samfunnsutviklingen gjennom demokratiske beslutninger. Styrkeforholdet forskyves fra folkevalgt makt til kapitalmakt. (klassekampen.no 19.1.2021).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.. 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende..1) (- Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Nå blir det klimasak i storkammeret i Strasbourg. EMD har besluttet at en sak knyttet til statenes ansvar for klimautslippene, skal heises til storkammer.

(Anm: Nå blir det klimasak i storkammeret i Strasbourg. EMD har besluttet at en sak knyttet til statenes ansvar for klimautslippene, skal heises til storkammer. (RETT24): Dette ligger dermed an til å bli den første virkelig store klimasaken i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Den underliggende saken gjelder et søksmål fra en liten sveitsisk organisasjon for klimaengasjerte eldre kvinner. Damene i «Verein KlimaSeniorinnen» saksøkte Sveits, blant annet med krav om at regjeringen er forpliktet til å oppfylle utslippsmålene i Paris-avtalen. (…) I dette tilfellet har retten besluttet at saken skal gå rett til storkammeret, og under hasteklausulen i den såkalte «Rule 41» i domstolens statutter. (rett24.no 4.5.2022).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

- Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (- I rettsdokumentene skriver statsadvokatene at Boeing satte «profitt foran ærlighet» og forsøkte å dekke over sannheten.)

(Anm: Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (…) Boeing sto foran en siktelse for bedrageriforsøk mot den amerikanske staten. En etterforskning har konkludert med at selskapet bevisst ga villedende informasjon til myndighetene som skulle godkjenne flytypen.) (tv2.no 8.1.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(AnmMakt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Plutokratene. Når Twitter stenger Trump ute, bør vi spørre: Hvem blir neste?

(Anm: FOKUS. Mari Skurdal. Plutokratene. Når Twitter stenger Trump ute, bør vi spørre: Hvem blir neste? Verdens aller rikeste mann de siste tre årene, Amazon-eier Jeff Bezos, har denne uka tatt steget ut i politikkens tjuktflytende elv. Etter stormingen av Kongressen har Amazon bedt Trump-tilhengeres foretrukne meldingsapp, Parler, finne seg nye servere. Google og Apple fjernet også appen fra sine tjenester og begrunner handlingen med at den ikke modererer innholdet. Etter at Twitter og Facebook nylig begynte å flagge og ta ned Trump-tweets, har Parler vokst i rekordfart. De siste månedene har den vært USAs mest nedlastede app. For Jeff Bezos og hans tek-venner kunne en utestenging derfor kommet mer beleilig; de fikk samtidig tatt rotta på en kommersiell konkurrent, mens hele den liberale verden applauderer i demokratiets navn. (klassekampen.no 13.1.2021).)

(Anm: Plutokrati (av gresk plutos – «rikdom», og kratein – «styre»), eller rikmannsstyre,[1] er en form for oligarki, der et samfunn er regjert eller kontrollert av en liten minoritet av de mest velstående innbyggerne. I motsetning til demokratikapitalismesosialisme og anarkisme har ikke plutokrati røtter i en etablert politisk filosofi. Plutokrati kan være ønsket og forfektet av de mest velstående samfunnsklassene på et indirekte eller skjult vis, selv om begrepet nærmest alltid brukes nedsettende eller som en varsling om en uønsket tilstand.[2][3] (naob).)

- Slik planlegger Trump sin hevn. (- Han hadde tydeligvis slitt ut landet med sin oppførsel mellom valget og innvielsen, sier en republikansk kilde nær Trump, som legger til; - For å være helt ærlig, så gjorde Twitter ham en tjeneste, og viser til at Trump ble utvist fra plattformen i januar i forbindelse med stormingen av Kongressen.)

(Anm: - Slik planlegger Trump sin hevn. NEW YORK (Nettavisen): Ifølge Insider planlegger nå Donald Trump en revansje- kampanje mot det han mener er avhoppere blant Republikanere i forbindelse med riksrettssaken som starter opp i neste uke. Trump er nemlig fortsatt rasende på de republikanerne som stemte for å tiltale ham. (…)  Selv han erkjenner at mange er gått lei av Trump. Selv han vet at du kan bli overeksponert, og han slet ut velgerne. Og det var en del av problemet. Han hadde tydeligvis slitt ut landet med sin oppførsel mellom valget og innvielsen, sier en republikansk kilde nær Trump, som legger til; - For å være helt ærlig, så gjorde Twitter ham en tjeneste, og viser til at Trump ble utvist fra plattformen i januar i forbindelse med stormingen av Kongressen. (…) Ti av 211 republikanere stemte for Representantenes hus vedtok 13. januar å ta ut riksrettstiltale mot Donald Trump. Samtlige 222 demokrater og ti av 211 republikanere stemte for. Rettssaken i Senatet, som fungerer som domstol i riksrettssaker, skal etter planen starte på tirsdag neste uke. Insider skriver at Trump nå planlegger et comeback, der han har pekt seg ut flere av de ti republikanerne som stemte for å tiltale ham. Alaska-senatoren Lisa Murkowski, som var den første republikanske senatoren til å be om president Donald Trumps avgang etter stormingen av Kongressen, er blant dem som står på listen. (nettavisen.no 5.2.2021).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no)

- Universitas slår alle tidligere leserrekorder: – Helt eventyrlige tall.

(Anm: Universitas slår alle tidligere leserrekorder: – Helt eventyrlige tall. Aldri før har flere lest Universitas på nett. – Det er kjempegøy og veldig motiverende, sier redaktør Pernille Solheim. Redaktør i Universitas, Pernille Solheim, er glad for at studentavisen opplever en positiv utvikling på nett. Studentavisen Universitas hadde sin beste måned noensinne på nett i oktober. Studentavisen i Oslo slo alle sine tidligere rekorder både i antall klikk i løpet av en måned, og i løpet av en uke. (medier24.no 11.11.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

– Trump har manipulert media gjennom å ha småskandaler hele veien. – Det er stadig to konkurrerende virkeligheter, også i media.

(Anm: – Trump har manipulert media gjennom å ha småskandaler hele veien. – Det er stadig to konkurrerende virkeligheter, også i media. Dette tror jeg ikke kunne skjedd i Norge, sier Sofie Høgestøl om det amerikanske medielandskapet. – Jeg ble litt satt ut da jeg skjønte hvor stort det amerikanske valget var i Norge, da Trump ble valgt, sier Høgestøl. Sofie Høgestøl har vært mye å se i mediene i 2020, både i forbindelse med det amerikanske presidentvalget og med sin kompetanse om fremmedkrigere i Syria. (medier24.no 30.12.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

– Trumpismen og virkeligheten. (- Etter at Johan Gutenberg lanserte boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet kunne lenge plakater og løpesedler skape oppstandelse i samfunnet.)

(Anm: FREDRIK MELLEM, generalsekretær i Europabevegelsen. Trumpismen og virkeligheten. Historien gjentar seg ikke, men det dukker stadig opp epoker, fenomener og hendelser der historiske referanser er nyttige. Vi lever fortsatt i internetts barndom og har fortsatt ikke lært oss å leve med det. I alle fall ikke den eldste halvdelen av befolkningen. (…) Etter at Johan Gutenberg lanserte boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet kunne lenge plakater og løpesedler skape oppstandelse i samfunnet. Det tok lang tid før menneskene lærte seg at ikke alt som var trykt på papir var pålitelig informasjon. (vg.no 18.1.2021).)

- Analysefirma: Feilinformasjonen om USA-valget har stupt. (- De faktiske tallene på hvor mange ganger feilinformasjon var en del av samtaler på et utvalg sider gikk fra 2,5 millioner ganger til under 700.000 ganger i uken etter at Trump 8. januar ble kastet ut av Twitter.) (- TWITRER: Donald Trump har brukt mobiltelefonen hyppig til å tvitre de seneste årene.)

(Anm: Analysefirma: Feilinformasjonen om USA-valget har stupt. Etter at Twitter og flere andre sosiale medier fjernet president Donald Trump fra sine plattformer har mengden feilinformasjon på nettet om påstander om valgjuks gått kraftig tilbake. Det opplyser analysefirmaet Zignal Lab til Washington Post. Ifølge deres undersøkelser ble det publisert 73 prosent mindre feilinformasjon etter at kontoene til Trump og enkelte av hans støttespillere ble suspendert. De faktiske tallene på hvor mange ganger feilinformasjon var en del av samtaler på et utvalg sider gikk fra 2,5 millioner ganger til under 700.000 ganger i uken etter at Trump 8. januar ble kastet ut av Twitter. Totalt stengte Twitter 70.000 profiler som hadde forbindelser til de grunnløse og ofte ekstreme konspirasjonsteoriene spredt av QAnon-tilhengere. (vg.no 18.1.2021).)

- Trumps USA – det kan skje her. USA herjes av to virus. Trumpismen er det farligste.

(Anm: Av Hanne Skartveit. Trumps USA – det kan skje her. USA herjes av to virus. Trumpismen er det farligste. Trump-viruset er kommet hit også. Og vi er slett ikke vaksinert. Om knappe to uker er Donald Trump ute av Det hvite hus. Heldigvis. Men det betyr ikke at vi er ferdig med ham. Trump selv, og arven han etterlater, vil påvirke både amerikanerne og resten av oss – i lang tid. Han kan få en annen type makt, ved å fyre opp en ødeleggende og farlig folkebevegelse. Det er det mest skremmende av alt. Det som skjer i USA, kommer hit. Slik har det alltid vært. Rock og blues kom derfra. Hamburger og milkshake. PC, internett og iPhone. Børskrakk og finanskrise. Hippiebevegelse og Ronald Reagans høyrebølge. Black Lives Matter. (vg.no 9.1.2021).)

– Trumpismen og virkeligheten. (- Etter at Johan Gutenberg lanserte boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet kunne lenge plakater og løpesedler skape oppstandelse i samfunnet.)

(Anm: FREDRIK MELLEM, generalsekretær i Europabevegelsen. Trumpismen og virkeligheten. Historien gjentar seg ikke, men det dukker stadig opp epoker, fenomener og hendelser der historiske referanser er nyttige. Vi lever fortsatt i internetts barndom og har fortsatt ikke lært oss å leve med det. I alle fall ikke den eldste halvdelen av befolkningen. (…) Etter at Johan Gutenberg lanserte boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet kunne lenge plakater og løpesedler skape oppstandelse i samfunnet. Det tok lang tid før menneskene lærte seg at ikke alt som var trykt på papir var pålitelig informasjon. (…) LES OGSÅ Göran Rosenberg: Parallell til Hitler? Jeg tar sjansen (vg.no 18.1.2021).)

(Anm: GÖRAN ROSENBERG, forfatter og journalist. Å ri en tiger. Jeg er forsiktig med å trekke paralleller til Hitler og 30-tallet; det er store forskjeller mellom den gang og nå, og historiske paralleller kan lett føre tankene på avveie, men etter de siste hendelsene i Washington tar jeg sjansen. (vg.no 18.1.2021).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Twitter har stengt Trumps konto permanent: − Vil finne alternative måter å nå frem på. (– Donald J. Trump ville simpelthen ikke ha vært president i en verden uten sosiale medier, og ingen plattform har vært mer sentral i hans politiske vei mot toppen enn Twitter, sier Brian L. Ott til VG.)

(Anm: Twitter har stengt Trumps konto permanent: − Vil finne alternative måter å nå frem på. Twitter har vært en helt sentral del av Donald Trumps tid som president. Nå har selskapet stengt kontoen hans for godt. Presidentens Twitter-konto hadde over 80 millioner følgere, og fra tidlig morgen til sent på kveld har han foret dem med meldinger: Han har sparket ansatte, rost støttespillere og rast mot alt fra nyhetsartikler til politiske motstandere og gjennomføringen av presidentvalget. – Donald J. Trump ville simpelthen ikke ha vært president i en verden uten sosiale medier, og ingen plattform har vært mer sentral i hans politiske vei mot toppen enn Twitter, sier Brian L. Ott til VG. Han leder fakultetet for kommunikasjonsstudier ved Universitetet i Missouri og har skrevet boken «The Twitter Presidency: Donald J. Trump and the Politics of White Rage» sammen med Greg Dickinson fra Colorado State University. (…) Flere republikanere har kommet med kraftig kritikk mot utestengelsen, og anklaget Twitter for å drive politisk sensur. – Twitter vil kanskje stenge meg ute for dette, men jeg vil akseptere den skjebnen: Deres beslutning om å utestenge president Trump er en stor feil, skriver den republikanske Senatoren Lindsey Graham på Twitter. – Ville ikke skjedd uten sosiale medier Nedstigningen av Trumps konto kommer etter onsdagens storming av den amerikanske kongressbygningen. Presidenten er blitt beskyldt for å ha oppildnet til de voldelige opptøyene, som endte med at fem personer mistet livet. (vg.no 9.1.2021).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Ny medieansvarslov. – Målet med denne loven er å gjøre det enklere å skille mellom «skit og kanel».

(Anm: Ny medieansvarslov. – Målet med denne loven er å gjøre det enklere å skille mellom «skit og kanel». Trine Skei Grande lettet på sløret om den nye medieansvarsloven, som skal opp for Kongen i Statsråd fredag. – Målet med denne loven er å gjøre det enklere å skille mellom «skit og kanel», sa kulturminister Trine Skei Grande innledningsvis under arrangementet, hvor hun presenterte deler av den rykende ferske medieansvarsloven. (medier24.no 6.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden.) (- Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. (…) Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert». (…) Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. (…) En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. (…) På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. (vg.no 26.9.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Amedias tilbud om fellesabonnement for alle konsernets aviser vekker bekymring hos konkurrentene: PRESSET AV KONSERNMAKT.

(Anm: Amedias tilbud om fellesabonnement for alle konsernets aviser vekker bekymring hos konkurrentene: PRESSET AV KONSERNMAKT. VIL STÅ SAMMEN: Dagsavisens sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm har lite å stille opp mot Amedias abonnementsløsning Pluss Alt, som gir tilgang til hele 73 aviser. – Jeg drømmer om en felles innlogging for alle mediehus, sier han. Amedias tilbud til leserne om 73 aviser i ett abonnement gir konsernet en stor konkurransefordel. – Det er tøft å stå utenfor et sånt samarbeid, medgir Dagsavisens sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm. De siste årene har det blitt stadig færre aviser som klarer seg aleine utenfor de store mediekonsernene. I 2020 kontrollerte Amedia, Polaris Media og Schibsted til sammen 73 prosent av det totale avisopplaget i landet, ifølge tall fra Medietilsynet. (klassekampen.no 27.5.2021).)

- Stadig flere aviser overtas av de tre største mediekonsernene i Norge. (- De største mediekonsernene har gått fra å eie 58 til 73 prosent av Avis-Norge på 15 år. De rødgrønne partiene vurderer å innføre en grense for eierskap. Tre firedeler av det samlede avisopplaget i Norge er nå kontrollert av enten Amedia, Schibsted eller Polaris Media, viser tall fra informasjonssentralen Medienorge.)

(Anm: Stadig flere aviser overtas av de tre største mediekonsernene i Norge. Snart kan det bli stopp for nye oppkjøp: AVISKONSERNENE ESER UT.  URO: Både Freddy André Øvstegård i SV og Trond Giske i Arbeiderpartiet er bekymret for at økt eierkonsentrasjon kan svekke mediemangfoldet. De største mediekonsernene har gått fra å eie 58 til 73 prosent av Avis-Norge på 15 år. De rødgrønne partiene vurderer å innføre en grense for eierskap. Tre firedeler av det samlede avisopplaget i Norge er nå kontrollert av enten Amedia, Schibsted eller Polaris Media, viser tall fra informasjonssentralen Medienorge. Dersom Amedia lykkes med sitt nye framstøt om å kjøpe Nationen, vil lokalaviskonsernet øke sin andel til 30 prosent. Dermed vil de være jevnstore med Schibsted, som eier blant annet Aftenposten og VG. Både Amedia og Polaris Media har vokst kraftig de siste årene. Bare siden 2017 har de to konsernene lagt til 20 nye aviser i porteføljene sine, skriver medieforsker Sigurd Høst i sin årlige rapport «Avisåret». Men nå kan det bli bråstopp for nye oppkjøpsplaner, dersom de rødgrønne partiene kommer til makta etter høstens stortingsvalg. Senterpartiet, SV, Ap og Rødt sier alle at de er bekymret for at økt eierkonsentrasjon skal svekke mediemangfoldet. De samme partiene vil vurdere å gjeninnføre en øvre grense for hvor mye en enkeltaktør kan eie av det norske avismarkedet. Fram til 2016 var denne på maksimalt 33 prosent av det godkjente opplaget. (dagsavisen.no 22.5.2021).)

- Landets tre største mediekonsern kontrollerer i dag hele 71 prosent av det samlede avisopplaget i Norge: KONSERNMAKT BEKYMRER. (– Kan true mediemangfoldet, advarer redaktøren i Vest-Telemark blad.) (- I fjor kontrollerte Schibsted, Polaris og Amedia 71 prosent av det totale avisopplaget i Norge, en økning på fire prosent på ett år.) (– Kan true mediemangfoldet, advarer redaktøren i Vest-Telemark blad.)

(Anm: Landets tre største mediekonsern kontrollerer i dag hele 71 prosent av det samlede avisopplaget i Norge: KONSERNMAKT BEKYMRER. TROR PÅ UAVHENGIGHET: – Vi trenger redaktører som tør å tenke selv, sånn at ikke all journalistikk glir inn i den samme båsen, sier ansvarlig redaktør Øystein Øygarden i Vest-Telemark blad. Amedia, Polaris og Schibsted kontrollerer over to tredjedeler av det norske avisopplaget. – Kan true mediemangfoldet, advarer redaktøren i Vest-Telemark blad. Like før jul meldte Amedia at konsernet har inngått en avtale om å overta Asker og Bærums Budstikke for 130 millioner kroner. Oppkjøpet føyer seg til en lang rekke nyervervelser som landets største konsern for lokalaviser har gjennomført de siste årene. Nylig la også Medietilsynet fram en rapport som viste at de tre dominerende mediekonsernene har strammet grepet om lokalavismarkedet ytterligere. I fjor kontrollerte Schibsted, Polaris og Amedia 71 prosent av det totale avisopplaget i Norge, en økning på fire prosent på ett år. (klassekampen.no 4.1.2021).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Harvard-professor: – Bare loven kan stoppe overvåkningskapitalistene. De har fått fritt leide i 20 år. Harvard-professor Shoshana Zuboff kaller den digitale tidsalderen overvåkningskapitalismen.

(Anm: Harvard-professor: – Bare loven kan stoppe overvåkningskapitalistene. De har fått fritt leide i 20 år. Harvard-professor Shoshana Zuboff kaller den digitale tidsalderen overvåkningskapitalismen. Nå vil hun temme teknologiselskapene. Boken «The Age of Surveillance Capitalism» har truffet tidsånden rett i solar plexus, og mursteinen på 700 tettpakkede sider er blitt en internasjonal snakkis. Den erfarne akademikeren og Harvard-professoren Shoshana Zuboff (68) er overrasket over boksuksessen, som har fått tittelen «Overvåkingskapitalismens tidsalder» på norsk. – Da jeg jobbet med teksten, håpet jeg at et knippe velplasserte personer ville lese den og ta ideene opp i tankesettet sitt. Jeg hadde aldri forestilt meg den reaksjonen jeg har fått. Det er visst mange som er dypt bekymret for personvern, hvordan internettgigantene høster inn data om oss og hva de bruker det til. Nå ser vi en bølge av motstand, sier Zuboff på telefon fra hjemmekontoret i Maine i USA. (dn.no 8.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Foreslår kontroversiell overvåkningsapp for å gjenåpne reiselivssektoren. (- Under helgens G20-møte, hvor lederne for verdens 20 største økonomier møttes online, foreslo president Xi Jinping et globalt system hvor blant annet flyplasser og immigrasjonsmyndigheter får tilgang til den enkeltes koronastatus og helsehistorikk via en mobilapp.)

(Anm: Foreslår kontroversiell overvåkningsapp for å gjenåpne reiselivssektoren. I Kina må innbyggerne installere apper på smarttelefonen som gir koronastatus. President Xi Jinping foreslår en tilsvarende løsning for andre land for å åpne den globale reiselivssektoren. (…) Kina ønsker samarbeid Under helgens G20-møte, hvor lederne for verdens 20 største økonomier møttes online, foreslo president Xi Jinping et globalt system hvor blant annet flyplasser og immigrasjonsmyndigheter får tilgang til den enkeltes koronastatus og helsehistorikk via en mobilapp. (dn.no 23.11.2020).)

- Skrev anonym artikkel i Bergen – så ble plutselig bestemoren i Kina advart av politiet. (- Hun skriver artikler om Kinas behandling av uigurer.) (- Flyktningspionasje og overvåkning har blitt diskutert i mange år.)

(Anm: Skrev anonym artikkel i Bergen – så ble plutselig bestemoren i Kina advart av politiet. - Hvordan visste kinesisk politi at det var jeg som skrev den anonyme artikkelen, spør uigurer Muetter Iliqud. Muetter Iliqud er 23 år gammel og studerer sammenlignende politikk ved UiB. Hun skriver artikler om Kinas behandling av uigurer. Flyktningspionasje og overvåkning har blitt diskutert i mange år, og det er fortsatt et stort tema hos diasporagrupper i Norge. Mange føler seg overvåket, og en av dem er Muetter Iliqud, som bor og studerer ved Universitetet i Bergen. Iliqud kom til Norge sammen med familien sin i 2011. Etter å ha søkt politisk asyl i Norge fikk hun innvilget beskyttelse. I dag har hun mistet all kontakt med familien i Kina. Deretter har hun begynt å jobbe for Den norske Uigurkomiteen, en forening som kjemper for Uigurenes selvstendighet i Xinjiang, Kina. Hun ønsket å skrive artikler om Kinas behandling mot uigurere i landet. – Jeg trodde det var absolutt trygt å bo i Norge, fram til jeg begynte å være politisk aktiv, sier hun. (tv2.no 22.11.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Dømt etter Wuhan-dekning: En kinesisk amatørjournalist er dømt til fire års fengsel for å ha rapportert fra Wuhan da virusutbruddet startet. 37 år gamle Zhang Zhan fikk dommen i et kort rettsmøte i Shanghai, nesten ett år etter at virusutbruddet først startet i Wuhan. (- Hennes direkterapportering fra overfylte krematorier og sykehus ble delt bredt på sosiale medier i februar, noe som fanget myndighetenes oppmerksomhet.) (- Tre andre – Chen Qiushi, Fang Bin og Li Zehua, som rapporterte fra Wuhan, har vært savnet siden februar.)

(Anm: Dømt etter Wuhan-dekning: En kinesisk amatørjournalist er dømt til fire års fengsel for å ha rapportert fra Wuhan da virusutbruddet startet. 37 år gamle Zhang Zhan fikk dommen i et kort rettsmøte i Shanghai, nesten ett år etter at virusutbruddet først startet i Wuhan. Hun var tiltalt for å ha oppildnet til strid og framprovosert trøbbel i den første kaotiske fasen av utbruddet. Hennes direkterapportering fra overfylte krematorier og sykehus ble delt bredt på sosiale medier i februar, noe som fanget myndighetenes oppmerksomhet. I en artikkel skrev hun at myndighetene ikke ga folk nok informasjon og deretter bare stengte byen ned. Det er en av hennes forsvarere, Ren Quanniu, som melder om dommen. Hittil har kinesiske myndigheter straffet ni varslere i et forsøk på å hindre kritikk av myndighetenes håndtering av utbruddet. Men saken er den første mot en journalist. Tre andre – Chen Qiushi, Fang Bin og Li Zehua, som rapporterte fra Wuhan, har vært savnet siden februar. Kina har fått krass kritikk for håndteringen av virusutbruddet og anklages for hemmeligholdelse, men forsøker nå å framstille håndteringen i et bedre lys. Rettssaken fant sted bare noen uker før et ekspertteam fra Verdens helseorganisasjon (WHO) ankommer Kina for å granske hvordan viruset oppsto. (NTB). (dagbladet.no 28.12.2020).)

- Influenser må ti år i fengsel. (- Den iranske Instagram-stjerna Sahar Tabar (19) er dømt til ti års fengsel for å «korrumpere ungdom».)

(Anm: Influenser må ti år i fengsel. Den iranske Instagram-stjerna Sahar Tabar (19) er dømt til ti års fengsel for å «korrumpere ungdom». Sahar Tabar, eller Fatemeh Khishvand som hun egentlig heter, ble kjent for å publisere sterkt redigerte bilder av seg selv på den populære bilde- og videoplattformen Instagram. Hun ble i fjor arrestert samtidig som en rekke andre influensere i hjemlandet Iran, og på et tidspunkt hadde hun over 486 000 følgere. Nå er tenåringen dømt til ti års fengsel, ifølge The Guardian. (dagbladet.no 13.12.2020).)

- Henrettelse av iransk journalist vekker sterke reaksjoner verden over. Den iranske journalisten Ruhollah Zam ble henrettet lørdag. Han drev den persisk-språklige nyhetskanalen Amad News på Telegram med cirka én million følgere.

(Anm: Mina Bai, norsk-iransk samfunnsdebattant og forfatter, med flyktningbakgrunn og utdannelse innen informatikk fra Universitetet i Oslo. Henrettelse av iransk journalist vekker sterke reaksjoner verden over. Den iranske journalisten Ruhollah Zam ble henrettet lørdag. Han drev den persisk-språklige nyhetskanalen Amad News på Telegram med cirka én million følgere. Ifølge Aftenposten spilte han «en viktig rolle under protestene mot landets regime i 2017». Ifølge NRK «inspirerte han til uroligheter i 2017/2018». Begge tar feil. Dette er noe iranske myndigheter beskyldte journalisten for. Påstandene er ikke bevist gjennom en rettferdig rettsprosess. I Iran finnes ikke noen rettferdige rettsprosesser eller noen rett til å velge en uavhengig advokat. CNN og The Guardian presiserer at han er blitt beskyldt for dette av iranske myndigheter, noe som er den riktige beskrivelsen. (nettavisen.no 14.12.2020).)

- Anmeldt for journalistdrap Journalistorganisasjonen

(Anm: Anmeldt for journalistdrap Journalistorganisasjonen Reportere uten grenser (RSF) har levert inn en anmeldelse mot Saudi-Arabias kronprins for drapet på Jamal Khashoggi i 2018. (nrk.no 2.3.2021).)

- Dagbladets artikkelserie «Midtøsten-pengene». Vekker internasjonal oppsikt. Dagbladets Saudi-saker når lesere langt utover Norges grenser. (- Sakene er en del av Dagbladets artikkelserie «Midtøsten-pengene».)

(Anm: Dagbladets artikkelserie «Midtøsten-pengene». Vekker internasjonal oppsikt. Dagbladets Saudi-saker når lesere langt utover Norges grenser. Avsløringene vekker enorm internasjonal interesse. BEKLAGET: Amerikansk etterretning konkluderte med at Khashoggi ble drept på ordre fra kronprins Mohammed bin Salman. Kronprinsen har i intervjuer beklaget drapet, men nekter for å ha beordret det og har omtalt det som en beklagelig feil. Saken «Sendte ti mystiske menn til Norge» og dens oppfølgingssaker, har i løpet av den siste uka fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tidsrommet har sakene fått nærmere én million sidevisninger. Sakene er en del av Dagbladets artikkelserie «Midtøsten-pengene». En rekke internasjonale medier som The IndependentThe Telegraph, Yahoo News, Forbes og flere store tyrkiske og saudiarabiske medier og nyhetsbyråer som Anadolu Agency og Albawaba har omtalt sakene. Sendte ti mystiske menn til Norge (dagbladet.no 18.12.2020).)

- Dagbladet kan i dag avsløre at norske myndigheter grep inn da Saudi-Arabia sendte et mystisk vaktlag på ti mann til Norge.

(Anm: Dagbladet kan i dag avsløre at norske myndigheter grep inn da Saudi-Arabia sendte et mystisk vaktlag på ti mann til Norge. Og ba om at de ti sikkerhetsvaktene fikk status som diplomater - med alle fordeler det medfører. PST har orientert en norskbosatt Saudi-kritiker om saken. Iyad el-Baghdadi frykter for sin sikkerhet. Vi går tilbake til forsommeren 2018. Da mottok Norge en uvanlig forespørsel fra kronprins Mohammed bin Salmans regjering. (…) Utenriksdepartementet grep inn i saken, og PST har i et møte orientert Iyad el-Baghdadi (43) – en norskbosatt journalist, aktivist og kritiker av regimet til Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman – om saken. Dagbladet har stilt Saudi-Arabias ambassade en rekke spørsmål til denne artikkelen. De har svart med en pressemelding de opprinnelig sendte ut i fjor, der de kritiserer «fabrikkerte og falske» anklager, «med hensikt å fornærme Saudi-Arabia». (dagbladet.no 15.12.2020).)

- Aftenposten mener: Forsiktig nå, Twitter! Skal sosiale medier merke eller legge restriksjoner på saker fra redaktørstyrte medier, bør grunnene være bedre enn dette.

(Anm: Aftenposten mener: Forsiktig nå, Twitter! Skal sosiale medier merke eller legge restriksjoner på saker fra redaktørstyrte medier, bør grunnene være bedre enn dette. De republikanske senatorene mer enn antydet onsdag kveld at Twitter-sjef Jack Dorsey kunne forvente å bli kalt inn på teppet med det første. Årsaken var at Twitter hadde merket en artikkel om Biden-familien fra avisen New York Post som «potensielt skadelig innhold». Saken var heller ikke mulig å dele. (aftenposten.no 16.10.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- VG og TV 2 mener det var feil å kutte Trumps tale: - Uklokt og oppsiktsvekkende.

(Anm: VG og TV 2 mener det var feil å kutte Trumps tale: - Uklokt og oppsiktsvekkende. Både VG og TV 2 sendte Trumps omstridte tale i sin helhet. De amerikanske TV-kanalene ABC, CBS og NBC kuttet alle sendingen fra Det hvite hus da president Donald Trump kom med nye anklager om valgfusk torsdag. CNN og Fox News valgte derimot å sende hele talen, som var hans første offentlige opptreden siden onsdag formiddag. VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken sier til Kampanje at det aldri var aktuelt for VG å kutte i Trumps tale. (kampanje.no 6.11.2020).)

- Aldri har så mange fått med seg Dagsnytt 18: – Vi er ikke lenger et «eliteprogram».

(Anm: Aldri har så mange fått med seg Dagsnytt 18: – Vi er ikke lenger et «eliteprogram». Programmet knuser seertallene fra i fjor. – Jeg får flere tilbakemeldinger fra helt vanlige folk enn før, sier programleder Espen Aas. (medier24.no 25.9.2020).)

(Anm: Dagsnytt 18 – NRK TV (nrk.no).)

(Anm: Dagsnytt 18 – NRK Radio (nrk.no).)

- Redaktørene om rettskjennelsen: – En viktig avgjørelse for hele den norske pressen.

(Anm: Redaktørene om rettskjennelsen: – En viktig avgjørelse for hele den norske pressen. Både NRK- og Dagbladet-redaktøren er lettet over at de slipper pålegg om utlevering av eposter i Bertheussen-saken. Torsdag formiddag ble det kjent at NRK og Dagbladet ikke trenger å utlevere de mye omtalte epostene i den pågående rettssaken mot Laila Anita Bertheussen. (medier24.no 8.10.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. (- Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt.) (- Diabetesforbundet er enig.) (- Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det.) (- Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet.)

(Anm: Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt. Diabetesforbundet er enig. – Vi er i en spesiell situasjon, og taushetsplikten må tolkes i lys av dette. Den må alltid sees i lys av den samfunnsmessige konteksten som gjelder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til NRK. I de tilfellene der personer har mistet livet eller blitt behandlet på sykehus, har mengden av informasjon som blir gitt fra helseforetakene variert fra sted til sted, mener Redaktørforeningen. Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det. Helseforetakene sier at mer informasjon ikke kan gis på grunn av taushetsplikten. (…) Allerede den 18. mars sendte Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund et brev til Helsedirektoratet hvor de reagerte på at helseforetakene holdt tilbake viktig informasjon om koronasmittede pasienter, og at personvernet praktiseres forskjellig fra helsetiltak til helsetiltak. PURRET PÅ HELSEDIREKTORATET: Den norske redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet så strengt at befolkningen kan få et feilaktig inntrykk av sykdomsbildet. Generalsekretær Arne Jensen sier at brevet de har sendt ikke har blitt besvart. I brevet argumenterer de for at informasjonen i mange tilfeller er for mangelfull og at praksis er langt mer restriktiv enn det de mener er nødvendig for å ivareta personvernet og taushetsplikten. Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet. Les også: Vil ikke si hvor mye smittevernutstyr Norge har - derfor er tallene hemmelige (nrk.no 2.4.2020).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Hemmelighold i krisetider. Mer åpenhet må til. (- Dagbladet mener: Ekspertutvalgenes rapporter bør offentliggjøres så snart de er tilgjengelig.) (- Da er det nødvendig at befolkningen får bedre innsikt i beslutningsgrunnlaget.) (- En åpen debatt er helt nødvendig for å bevare tilliten til beslutninger som får så enorme konsekvenser for folks liv.)

(Anm: Flere norske coronapasienter har hatt symptomer i hjernen. Nevrologer ved Oslo universitetssykehus ber norske leger være oppmerksomme på at covid-19-pasienter kan ha nevrologiske symptomer som hodepine, nedsatt bevissthet og forvirring. Pasienter som har blitt smittet av det nye coronaviruset og sykdommen covid-19 beskriver svært ulike symptomer. Mange forteller om pustevansker og feber. Andre beskriver nedsatt smaks- og luktesans. En pasient med akutte magesmerter viste seg å ha covid-19, skriver leger ved Oslo universitetssykehus i Tidsskriftet. Nå forteller flere nevrologer at enkelte pasienter kan utvikle alvorlige nevrologiske symptomer etter å ha blitt smittet med coronaviruset: – Pasientene kan ha ulike nevrologiske tilstander pga Covid-19 infeksjon. Det kan være vanlige tilstander som hodepine og svimmelhet, men også nedsatt bevissthet, hjerneslag, epilepsi og påvirket koordinasjon, opplyser overlege og leder i Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt. – Og så kommer det stadig mer erfaring med at redusert smakssans, luktesans og nervesmerter kan forekomme ved koronasmitte. les også 30 personer forteller: Slik er det å være smittet Et lite antall pasienter Ved Oslo universitetssykehus har de sett noen tilfeller der covid-19-pasienter har hatt slike symptomer: (…) (dagbladet.no 4.4.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- På fem år har Aftenposten betalt nær 450 millioner til Schibsted. Nå reagerer de ansatte.

(Anm: På fem år har Aftenposten betalt nær 450 millioner til Schibsted. Nå reagerer de ansatte. – Størrelsen på konsernbidragene har vært et krangletema så lenge jeg kan huske, sier klubbleder Kristjan Molstad. Nå vil de se at Schibsted investerer enda mer i journalistikk. Aftenposten omsatte i fjor for 1,45 milliarder kroner og leverte et resultat på nær 115 millioner kroner. (aftenposten.no 3.11.2020).)

- Medieskapt diskriminering. Hvor rart er det egentlig at «staten styres av hvite»? Det finnes en standardøvelse i norsk presse som vi kan kalle representasjonsritualet.

(Anm: Medieskapt diskriminering | Kjetil Rolness.. Hvor rart er det egentlig at «staten styres av hvite»? Det finnes en standardøvelse i norsk presse som vi kan kalle representasjonsritualet. Den går ut på følgende: Tell kvinnene eller minoritetspersonene i en attraktiv stilling i en sektor, bransje eller organisasjon. Tell mennene eller de hvite på samme sted. Pek på det tallmessige misforholdet. Voilà! Urett er avdekket. Og synderen må legge seg flat: Vi har sviktet. Vi har ikke vært flinke nok. Vi må jobbe mer med holdningene (aftenposten.no 12.9.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence». Faktisk er «influence peddling» ikke nødvendigvis ulovlig idet Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) ofte har brukt begrepet "undue influence peddling" for å henvise til ulovlig lobbyvirksomhet. [1] Imidlertid har «influence peddling» en stank av korrupsjon som kan delegitimere demokratisk politikk overfor allmennheten.

(AnmInfluence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

(Anmundue adj. /ʌnˈdjuː/, /ʌnˈdʒuː/ 1  upassende, utilbørlig, urettmessig, uberettiget (ordnett.no).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten?

(Anm: Anki Gerhardsen, medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg. Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (…) Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. (…) Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. (aftenposten.no 10.6.2019).)

(AnmMedia (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Døden som tente en flamme i folket. (- Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning.)

(Anm: Døden som tente en flamme i folket. Ordene har brent seg inn i Ali Bouazizis minne. På telefonen fikk han vite at fetteren hans hadde satt fyr på seg selv. Videoen han tok av de påfølgende protestene spredde seg som ild i tørt gress. Over 3800 kilometer unna så Omar (15) bildene på TV. Livet hans skulle aldri bli det samme. OSLO/SIDI BOUZID (VG) Den 17. desember 2010 dytter Mohamed Bouazizi (26) grønnsakvognen sin mot torget i den søvnige tunisiske byen Sidi Bouazid. Som mange andre tunisiere er han ikke i stand til å finne en god, fast jobb. Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning. En politibetjent kommer bort og sier han ikke har papirene for salg i orden. Hun truer med å konfiskere grønnsakene, og det ender med at hun slår Mohamed i ansiktet. To politimenn kommer til, og tar med seg en elektrisk vekt han trenger i jobben sin. Han er ydmyket og maktesløs. Sammen med andre grønnsakhandlere går han til de lokale bymyndighetene for å få vekten tilbake, men uten hell. Det neste som skjer skal bli definert som øyeblikket som utløste massive folkelige opprør i store deler av den arabiske verden, som igjen felte diktatorer og ga millioner av mennesker håp om en bedre fremtid. Men det er også starten på det som i noen land skal ende i mer autoritære regimer og brutale kriger som fortsatt pågår: Mohamed heller bensin over seg selv og setter flammen fra en lighter til kroppen. En taxisjåfør får i all hast slukket brannen, men det er for sent. (…) Les kommentar: Ti år med arabisk vinter (vg.no 17.12.2020).)

- Den arabiske våren er en fellesbetegnelse på de folkelige opprør som brøt ut i flere land …

(Anm: Den arabiske våren er en fellesbetegnelse på de folkelige opprør som brøt ut i flere land i Nord-Afrika og deretter i Midtøsten i 2010–2011, og som førte til politiske endringer i flere land, inklusive regimeendring i TunisiaEgyptLibya, samt skifte av statssjef i Jemen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ti år med arabisk vinter. Massehenrettelser, fengsler som fylles av politiske fanger og forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere. (- President Donald Trump kalte i fjor Sisi for «min favorittdiktator». I disse dager er Sisi på statsbesøk i Frankrike, som også selger avanserte våpensystemer til Egypt.)

(Anm: Ti år med arabisk vinter. Massehenrettelser, fengsler som fylles av politiske fanger og forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere. Dette er Egypt, nøyaktig ti år etter den tapte arabiske våren. Abdel Fattah al-Sisi leder et regime som på det groveste bryter menneskerettighetene. Men han mottar like fullt over ti milliarder kroner i årlig støtte fra USA, som i hovedsak bruker pengene til å kjøpe amerikanske våpen. President Donald Trump kalte i fjor Sisi for «min favorittdiktator». I disse dager er Sisi på statsbesøk i Frankrike, som også selger avanserte våpensystemer til Egypt. USA anser Egypt som en alliert i den arabiske verden. Det samme gjør Frankrike. Amerikanske presidenter har i flere tiår samarbeidet med autoritære egyptiske ledere uten større problemer. Det finnes unntak. President Barack Obama frøs pengestøtten i en periode etter Sisis blodige kupp for syv år siden. LES OGSÅ Dette blir USAs utfordringer i Midtøsten  (vg.no 17.12.2020).)

- Russisk nyhetsredaktør døde etter å ha satt fyr på seg selv. Den russiske redaktøren Irina Slavina brente seg selv til døde foran innenriksdepartementets kontor i byen Nizjnij Novgorod, melder BBC. Hun hadde tidligere skrevet på Facebook: «Jeg ber dere gi Den russiske føderasjonen skylden for min død».

(Anm: Russisk nyhetsredaktør døde etter å ha satt fyr på seg selv. Den russiske redaktøren Irina Slavina brente seg selv til døde foran innenriksdepartementets kontor i byen Nizjnij Novgorod, melder BBC. Hun hadde tidligere skrevet på Facebook: «Jeg ber dere gi Den russiske føderasjonen skylden for min død». Slavina etterlater seg ektemann og datter. Russiske myndigheter bekreftet at Slavinas kropp var funnet med store brannskader. Niznij Novgorod er med sine rundt 1,25 millioner innbyggere Russlands sjette største by. Torsdag sa Slavina at politiet hadde gjennomsøkt leiligheten hennes på jakt etter materiale knyttet til demokratigruppen Åpent Russland. Politiet tok med seg datautstyr, telefoner og minnepinner. Den føderale Etterforskningskomiteen, et slags russisk svar på FBI, bekrefter at Irina Slavina er død, men benekter å ha noe å gjøre med ransakelsen av leiligheten. (aftenposten.no 3.10.2020).)

- Russian editor dies after setting herself on fire.

(Anm: Russian editor dies after setting herself on fire. (…) Why was her home searched? The investigative committee insisted that Slavina was only a witness in their case - "and neither a suspect, nor accused, in the investigation of the criminal case", a spokesperson told Ria Novosti. (…) Ms Gryaznevich told the BBC that Open Russia had taken part in a "Free People" forum in April 2019 in Nizhny Novgorod which Irina Slavinia had attended as a journalist. (…) She said the journalist had been fined 5,000 roubles (£50) because of her coverage of the event. The authorities had decided that the event she covered was connected to an "undesirable organisation", according to Ms Gryaznevich. A swathe of tougher media and internet laws have recently come into force in Russia amid concern they may be used by the government to silence its critics. The Kremlin said at the time the legislation was needed to improve cyber security. (bbc.com 2.10.2020).)

- Hvil i dissens. (Rest in Dissent.) (- For femti år siden i dag, 19. januar, døde Jan Palach.) (- Han hadde satt fyr på seg selv 3 dager tidligere på Wenceslasplassen i Praha i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia.) (- Graden av uoverensstemmelse mellom hva pasienter erfarer og hva myndighetene påstår er virkeligheten av behandlinger, er like omfattende innen medisinen i dag som for ethvert misforhold mellom statens påstander og livene noen gang var for innbyggerne i Øst-Europa på 1970-tallet.)

(Anm: Hvil i dissens. (Rest in Dissent.) For femti år siden i dag, 19. januar, døde Jan Palach. Han hadde satt fyr på seg selv 3 dager tidligere på Wenceslasplassen i Praha i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia. (...) Dissens i dag. På slutten av 1990-tallet kjørte Pfizer kliniske studier for et nytt antipsykotika, Geodon. I et av disse forsøkene satte en person på aktiv behandling fyr på seg selv. (...) Døden ble kodet som dødsfall grunnet brannskader i stedet for selvmord. Dette scenariet er ganske vanlig for de fleste legemidlene som brukes innen medisinen i dag. Graden av uoverensstemmelse mellom hva pasienter virkelig opplever og hva myndighetene hevder er resultaene av behandlinger, er like omfattende innen medisinen i dag som for ethvert misforhold mellom statens påstander og deres innbyggere noen gang var i Øst-Europa på 1970-tallet. (davidhealy.org 19.1.2019).)

(AnmBETYDNING OG BRUK dom, mening som skiller seg fra flertallets; meningsforskjell. (naob).)

(Anm: Jan Palach (født 11. august 1948 i Melnik, død 18. januar 1969 i Praha) var en tsjekkoslovakisk student. Han ble verdensberømt da han 16. januar 1969 protesterte mot Warszawapaktlandenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia ved å sette fyr på seg selv på Václav-plassen i Praha sentrum. Han døde to dager seinere, men ble et kraftfullt symbol på motstanden mot den Sovjet-ledede militærinvasjonen 21. august 1968 og den påfølgende besettelsen som knuste Praha-våren og stanset kommunistlederen Alexander Dubčeks reform- og liberaliseringspolitikk i landet. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Facebook og Twitter fjernet meldinger fra Trump.

(Anm: Facebook og Twitter fjernet meldinger fra Trump. Både Facebook og Twitter fjernet tirsdag meldinger fra USAs president Donald Trump. I meldingene hevder han at sesonginfluensa er mer dødelig enn covid-19. Twitter begrunner beslutningen med at innlegget fra den amerikanske presidenten bryter deres regler mot desinformasjon om covid-19. Facebook har også tilsvarende regler. (aftenposten.no 6.10.2020 ).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: faktasjekk BETYDNING OG BRUK det å kontrollere at presenterte fakta er riktige  | jf. faktasjekker SITATER - rapporten er ferdig, den ligger bare til faktasjekk  (NTBtekst 10.09.2005) - [nettstedet] Wikileaks er ikke lenger noen wiki … Det er ikke lenger slik at hvem som helst kan legge inn bidrag eller bidra til faktasjekken  (Morgenbladet 10.12.2010/4) (naob).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Her er fire grunner til at fire nye år med Donald Trump vil være et gode for journalistikken. (- Fire lyspunkt i bekmørket.) (- Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken?)

(Anm: Erik Waatland Ansvarlig redaktør og daglig leder i Medier24. Her er fire grunner til at fire nye år med Donald Trump vil være et gode for journalistikken. «Han er livsfarlig og river ned den demokratiske samtalen, men fire år til med Trump trenger ikke bare være bekmørkt», skriver Erik Waatland. (…) Fire lyspunkt i bekmørket Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei. Se på dette: Fire lyspunkt i bekmørket Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei. Se på dette: - Gravejournalistikken har fått en ny vind etter Trump kom til makten. Alle løgnene har medført et vanvittig stort behov for å finne ut «hva som egentlig skjer» - og det er det kun dedikerte, ærlige og dyktige reportere som kan gi de svarene. (…) Mitt soleklare inntrykk er at Donald Trump er en egoist som gir blanke i alle andre enn seg selv. Demokratiet er det som er mest skadelidende. Dette skriver Reporters Without Borders om USA, som nå er på 45. plass over deres pressefrihetsindeks: (…) (medier24.no 4.11.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Velkommen til gjetterevyen! (- Snart skal vi begynne å tenke sjæl, som Trond Viggo så klokt sang.)

(Anm: EGON HOLSTAD, kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø. Velkommen til gjetterevyen! Valget i USA nærmer seg endelig slutten. Snart skal vi dras ned på egen landjord igjen. Snart skal vi begynne å tenke sjæl, som Trond Viggo så klokt sang. (…) Hva tror du at Trump kommer til å si på den kommende pressekonferansen? Hva tror du Trump tenker nå? Hvor oppgitt tror du Biden er for dette? Hvor glad/sint kommer den __________ (fyll inn demografi og/eller geografi) delen av den amerikanske befolkningen til å bli nå? Hvordan tror du de siste tallene oppleves sett fra Tyskland/Storbritannia/Japan? Hva ville Barack Obama sagt om han nå var i denne situasjonen? USA-eksperter, journalister og mannen/dama i gata har fått boltre seg i denne bisarre valgpartyleken i flere dager nå, med spørsmål man mer eller mindre uten unntak kunne besvart med – bortsett fra terapi, da – stein/saks/papir, slikke på fingeren og holde den i lufta eller ved å ta en telefon til ovennevnte Muffins Kråkebolle og Milly Kakao. (vg.no 6.11.2020).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anmiatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] KildeNorsk medisinsk ordbok.)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Gjør psykiatriske legemidler oss sykere? (- Whitaker har overbevist meg om at amerikansk psykiatri i samarbeid med legemiddelindustrien kan gjøre seg skyldig i de mest skadelige iatrogene (legeskapte) — medisinske behandlinger — i historien.)

(Anm: Gjør psykiatriske legemidler oss sykere? (Are Psychiatric Medications Making Us Sicker?) Whitaker har overbevist meg om at amerikansk psykiatri i samarbeid med legemiddelindustrien kan gjøre seg skyldig i de mest skadelige iatrogene (legeskapte) — medisinske behandlinger — i historien. (Whitaker has persuaded me that American psychiatry, in collusion with the pharmaceutical industry, may be perpetrating the biggest case of iatrogenesis—harmful medical treatment–in history. I’m even more impressed by Whitaker’s research and reasoning after hearing him speak at my school, Stevens Institute of Technology, on February 29. He is the kind of science journalist who makes me proud to be a science journalist. I’m thus printing here a modified version of an article I wrote about Anatomy last fall for The Chronicle of Higher Education. I also urge you to check out Whitaker’s Psychology Today blog, where he addresses his critics. (blogs.scientificamerican.com 5.3.2012).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill.) (- Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.) (- En dom mot Julian Assange vil skape en farlig presedens.)

(Anm: Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill. Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010. Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill. Rettighetene til Assange har blitt krenket på en rekke måter siden han i 2012 fikk asyl i Ecuadors ambassade. I tillegg har koronaepidemien bidratt til ytterligere isolasjon under allerede tunge vilkår i Belmarsh fengsel. Assange har siden den forrige rettsrunden vært uten mulighet til normal kommunikasjon med sine advokater. (nrk.no 8.9.2020).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

– Utleveringssaken mot Assange startet mandag. Utenfor rettsbygningen møtte en rekke demonstranter opp. Nybarbert og ikledd en mørk dress møtte Wikileaks-grunnlegger Julian Assange opp i retten i London mandag.

(Anm: Utleveringssaken mot Assange startet mandag. Utenfor rettsbygningen møtte en rekke demonstranter opp. Nybarbert og ikledd en mørk dress møtte Wikileaks-grunnlegger Julian Assange opp i retten i London mandag. Utenfor sto demonstrantene. Domstolen Old Bailey skal behandle utleveringsbegjæringen fra USA, som anklager den i dag 49 år gamle australieren for datainnbrudd og spionasje. Våren 2019 ble det kjent at tiltalen var på 18 punkter med en samlet strafferamme på opptil 175 års fengsel. Nylig la amerikanske myndigheter frem det de mener er nye bevis for at Assange og flere andre med tilknytning til Wikileaks har rekruttert hackere. (…) – Dersom Julian Assange blir stilt for retten, kan det også få ødeleggende følger for pressefriheten og føre til at redaktører og journalister bedriver selvsensur av frykt for hevn, sier lederen for Amnesty Internationals virksomhet i Europa, Nils Muiznieks. Assange selv hevder å ha fått et tilbud om benådning fra president Donald Trump mot at han forsikret om at Russland ikke var innblandet i hackingen av Det demokratiske partiets e-poster under presidentvalgkampen i 2016. Det hvite hus nekter for å ha kommet med et slikt tilbud. (aftenposten.no 7.9.2020).)

- Stans utleveringen av Assange. Vi kan risikere at avslørende, maktkritisk journalistikk blir straffeforfulgt.

(Anm: Stans utleveringen av Assange. Vi kan risikere at avslørende, maktkritisk journalistikk blir straffeforfulgt. Denne uka er Wikileaks-sjefen Julian Assange atter i retten i London for å slåss mot kravet om utlevering til USA. Der risikerer Assange en fengselsstraff på 175 år. Forbrytelsen: Assange og Wikileaks avdekket for ti år siden USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Amerikanske myndigheter vil tiltale Assange etter The Espionage Act. Assange er fra Australia. Les også: «Han ser plaget ut. Det gjør vondt å se et menneske bli behandlet slik»Dermed er vi i den situasjonen at en utenlandsk statsborger tiltales for spionasje i USA fordi han har drevet publisistisk virksomhet. Det er et dramatisk angrep mot pressefriheten. (dagsavisen.no 9.9.2020).)

- Ny mediansvarslov gir redaktørene et tydeligere ansvar. Reguleringen av frihet og ansvar i norske medier har vært fragmentarisk og uoversiktlig. Dette endres nå. I dag trer en helt ny medieansvarslov i kraft.

(Anm: Ny mediansvarslov gir redaktørene et tydeligere ansvar | Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Reguleringen av frihet og ansvar i norske medier har vært fragmentarisk og uoversiktlig. Dette endres nå. I dag trer en helt ny medieansvarslov i kraft. Den vil gjøre ting enklere både for mediene, myndighetene og menigmann. Reguleringen av frihet og ansvar i norske medier har vært fragmentarisk og uoversiktlig. Nå får vi en lov som samler ansvarsbestemmelsene. Den gjør det tydelig både hvilket ansvar og hvilken frihet redaktørene har. (aftenposten.no 1.7.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier.

(Anm: Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier: Det republikanske partiet i USA vil ikke ha mediene til stede når det skal stemmes over å nominere Donald Trump som partiets presidentkandidat. (dagbladet.no 2.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet.

(Anm: Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet. – Jeg frykter ikke mer åpenhet, det er mindre åpenhet i politiske prosesser jeg er redd for, sier Adresseavisen-journalist Lajla Ellingsen. Stipendiat og tidligere journalist Espen Leirset uttalte i forrige uke at han vil ha mindre åpenhet i politiske møter. I sin doktorgradsavhandling ved Nord universitetet advarer han mot at for mye åpenhet i beslutningsprosesser kan være skadelig. (medier24.no 29.7.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Stortinget åpner høringen om Equinor. (- Etter massivt påtrykk blir det likevel åpen høring i Stortinget om Equinors mislykkede USA-satsing.)

(Anm: Stortinget åpner høringen om Equinor. Etter massivt påtrykk blir det likevel åpen høring i Stortinget om Equinors mislykkede USA-satsing. Det er klart etter at energi- og miljøkomiteen på Stortinget mandag holdt et møte for å revurdere saken. Komiteen ble møtt med sterke reaksjoner da det i forrige uke ble varslet at høringen ville gå for lukkede dører. – Jeg er glad for at vi nå kan åpne høringen. Det er det eneste riktige i denne saken. Det er svært viktig at Stortingets oversyn over forvaltningen skjer i størst mulig åpenhet, og denne saken har åpenbart offentlighetens interesse, sier saksordfører Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding. (dagsavisen.no 2.11.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. (- Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget.)

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (...) Lobbyisme kan defineres som en utveksling av informasjon og interesser mellom avsender og mottaker, der avsender formidler politiske løsninger i henhold til sine interesser. Lobbyisten kan like gjerne komme fra profesjonaliserte PR-byrå som First House, selskaper som Equinor eller NGO-ere som Flyktninghjelpen. (…) Som en borger ønsker jeg å vite hvor det partiet jeg stemmer på henter deler av kunnskapsgrunnlaget sitt. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- 1 av 3 unge voksne følger ikke med på nyheter i tradisjonelle medier.

(Anm: 1 av 3 unge voksne følger ikke med på nyheter i tradisjonelle medier. 35 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år får ikke med seg nyheter på TV, radio, papir- eller nettavis. 17 prosent i samme aldersgruppe får utelukkende med seg nyheter på sosiale medier, mens 18 prosent er nyhetsunnvikere. (ssb.no 26.4.2022).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: Nordmenn har rekordhøy tiltro til mediene. (- Kun én av ti spurte uttrykker mindre eller ingen tiltro til mediene.)

(Anm: Undersøkelse: Nordmenn har rekordhøy tiltro til mediene. Kun én av ti spurte uttrykker mindre eller ingen tiltro til mediene. I 17 år har Medieundersøkelsen spurt om nordmenns tiltro til mediene. Aldri har den vært høyere enn i år, melder Nordiske Mediedager på egen nettside. – Medieundersøkelsen har spurt om nordmenns tillit til medier siden 2005. Vi har aldri målt så høy tillit til mediene som i årets undersøkelse, sier Erik Knudsen til nettsiden. (journalisten.no 27.4.2022).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. (- I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen.)

(Anm: Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. Folks tillit til norske myndigheter økte markant i koronaåret 2020. Størst tillitshopp har regjeringen, mens domstolene og Stortinget satte tillitsrekord. Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie kan smile over at regjeringen fikk høyere tillit i 2020. I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen. Andelen som har ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, økte fra 65 til 85 prosent. Det er det høyeste tallet på 15 år. Stortinget økte fra 76 til 87 prosent og er med det på et historisk høyt nivå i likhet med Forsvaret og flere departementer og institusjoner. (aftenposten.no 7.1.2021).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. (- Representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen.) (– Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk.)

(Anm: Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. Den norske rettsstaten, representert ved lederne av de fire statsmakter, tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020 for sin håndtering av koronakrisen. – Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk. (…) I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge. (…) Krisehåndtering og koronalov Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres. (…) Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås. (…) Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang. Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2020 Juryens begrunnelse (juristforbundet.no 3.9.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. (- Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv.) (- Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. Flere bør få innvilget fri rettshjelp til bruk blant annet i Oslo tinghus. Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv. Uten noen form for juridisk kompetanse er det ikke lett. Hennes rettssikkerhet er dermed ikke tilstrekkelig ivaretatt. Ordningen med fri rettshjelp skal ivareta folks behov for juridisk hjelp i saker av stor personlig betydning. I mange tilfeller er retten uavhengig av egen inntekt. Dette gjelder for eksempel de fleste barnevernsaker og utlendingssaker. I en rekke andre sakstyper ønsker staten å forbeholde denne retten til folk som ikke kan betale advokat selv. I slike saker er ordningen i praksis en vits. Rettigheten eksisterer kun for en svært liten del av befolkningen. Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert. Fri rettshjelp er en grunnpilar i enhver rettsstat. Fordi vi er like for loven, skal ikke svak økonomi være et hinder for å kreve sin rett. Fellesskapet er ansvarlig for å sikre at slike ordninger er gode nok til at vi ikke får klasseskiller i rettssystemet. Direktørens sønn og den uføres datter skal kunne møte like sterkt i norske rettssaler. Selv om nesten samtlige norske politikere kan tale varmt om slike idealer, mangler de vilje til å finansiere dem. Den frie rettshjelpen er over flere år forsøkt svekket av Solberg-regjeringen. Gode intensjoner om mulighetslikhet, er oversatt til kraftige kuttforslag. Seinest i mai omtalte vi regjeringens mekaniske kutt på 87,1 millioner kroner av bevilgningene til fri rettshjelp. (dagbladet.no 4.10.2018).

- Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere?

(Anm: Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere? Kanskje vil annonse-boikotten mot Facebook bare gjøre det enda vanskeligere å snu for Mark Zuckerberg. Det var den siste fredagen i juni og Facebooks ansatte logget seg på maskinene sine for å høre Mark Zuckerberg i selskapets ukentlige allmøte. Hardt presset av både egne ansatte, kommentatorer og politikere skulle toppsjefen forklare hvordan selskapet håndterer at stadig flere gigant-annonsører trekker markedsbudsjettene sine ut av plattformen. – Vi lar oss ikke presse til å endre våre retningslinjer, var den tydelige beskjeden, før han la til at nettopp press kunne gjøre det vanskeligere for selskapet å handle fordi “det ser ut som du gir etter”, ifølge interne dokumenter teknologi-avisen The Information har fått tilgang til. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Rapport: Facebooks algoritmer anbefaler innhold der holocaust fornektes. (- Når brukerne skriver «holocaust» i Facebooks søkefunksjon, foreslår Facebook en rekke sider der Hitlers jødeutryddelser fornektes.)

(Anm: Rapport: Facebooks algoritmer anbefaler innhold der holocaust fornektes. Facebooks algoritmer «anbefaler aktivt» innhold som fornekter nazistenes jødeutryddelser, ifølge en analyse fra britiske Institute for Strategic Dialogue. Gruppa jobber mot ekstremisme. Funnene i rapporten omtales i The Guardian. Når brukerne skriver «holocaust» i Facebooks søkefunksjon, foreslår Facebook en rekke sider der Hitlers jødeutryddelser fornektes. Her finnes igjen lenker til utgivere som selger litteratur med historisk revisjonisme eller holocaustfornektelse, og også til sider dedikert til den britiske holocaustfornekteren David Irving, ifølge Institute for Strategic Dialogue (ISD). (aftenposten.no 16.8.2020).)

- Skarp kritikk mot Zuckerbergs Trump-holdning. Facebook-sjefen forsvarer beslutningen om å la Donald Trumps uttalelser om vold og påstander om valgfusk bli stående.

(Anm: Skarp kritikk mot Zuckerbergs Trump-holdning. Facebook-sjefen forsvarer beslutningen om å la Donald Trumps uttalelser om vold og påstander om valgfusk bli stående. -Uforståelig, sier borgerrettsaktivister. Facebooks toppsjef Mark Zuckerberg får kritikk fra flere hold for håndteringen av Donald Trumps innlegg. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Internasjonale giganter boikotter Facebook – norske selskaper sitter på gjerdet. De fleste vurderer situasjonen – og én aktør stopper annonsering i juli. Tidligere denne måneden gikk flere amerikanske organisasjoner sammen om kampanjen #StopHateForProfit, som oppfordrer annonsører til å stanse alle annonser på Facebook i juli. Kampanjen mener Facebook har tillatt oppfordringer til vold mot demonstranter som protesterer mot politivold og rasisme, støttet hvite nasjonalister og ikke gjort noe med velgerundertrykkelse på sin egen plattform.

(Anm: Internasjonale giganter boikotter Facebook – norske selskaper sitter på gjerdet. De fleste vurderer situasjonen – og én aktør stopper annonsering i juli. Tidligere denne måneden gikk flere amerikanske organisasjoner sammen om kampanjen #StopHateForProfit, som oppfordrer annonsører til å stanse alle annonser på Facebook i juli. Kampanjen mener Facebook har tillatt oppfordringer til vold mot demonstranter som protesterer mot politivold og rasisme, støttet hvite nasjonalister og ikke gjort noe med velgerundertrykkelse på sin egen plattform. Ikke lenge etter begynte flere store virksomheter å annonsere sin støtte til kampanjen. Blant den voksende listen med annonsører som har valgt å stanse annonser på Facebook på en eller annen måte, finner vi blant annet følgende merkevarer: - Coca-Cola – Ford – Levis – Unilever – HP – Verizon – Starbucks - The North Face – Patagonia – Clorox Det er noe ulikt hvordan boikotten praktiseres av selskapene. Enkelte selskap har stanset all annonsering på sosiale medier og andre trekker seg fra enkelte sosiale medier i juli eller ut året. Ikke alle som har stanset annonser på Facebook har sluttet seg til kampanjen. (nrkbeta.no 1.7.2020).)

- Løken Stavrum kritiserer Facebook i striden om Sørlandsnyhetene. Kjersti Løken Stavrum, leder for Ytringsfrihetskommisjonen, forstår ikke at Facebook har latt personene bak den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene angripe folk i Kristiansand anonymt. Mandag ble siden borte fra Facebook.

(Anm: Løken Stavrum kritiserer Facebook i striden om Sørlandsnyhetene. Kjersti Løken Stavrum, leder for Ytringsfrihetskommisjonen, forstår ikke at Facebook har latt personene bak den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene angripe folk i Kristiansand anonymt. Mandag ble siden borte fra Facebook. Torsdag i forrige uke sto flere lokaltopper i Kristiansand frem i VG og fortalte at de har blitt hetset og sjikanert anonymt i over to år. Mandag ble Sørlandsnyhetene tatt ned fra Facebook av sidens administrator. Siden 2018 har den kontroversielle og anonyme Facebook-siden satt merkelapper som korrupt, løgner og nazi-sympatisør på lokalpolitikere og profiler i Kristiansand. – Sørlandsnyhetene har blitt en stor utfordring for det politiske klimaet og samfunnsdebatten i Kristiansand, sier leder Kjersti Løken Stavrum i Ytringsfrihetskommisjonen til VG. Hun er til daglig sjef i Tinius-stiftelsen, som forvalter den største eierposten i VGs morselskap Schibsted. I februar ble det kjent at Løken Stavrum også skal lede den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen. Kommisjonen skal blant annet se på tiltak mot falske nyheter. LES OGSÅ Vil fjerne kontroversiell Facebook-side: – En kreftbyll (vg.no 24.7.2020).)

- Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder.

(Anm: Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder. Fremover vil Facebook vise deg en advarsel om du forsøker å dele en nyhetssak som er eldre enn 3 måneder gammel. Advarselen er et forsøk på å gi kontekst til brukerne og redusere spredning av saker som kan inneholde utdatert informasjon, melder selskapet. Særlig ønsker Facebook å hindre at folk får levert saker i nyhetsstrømmen sin som er delt for å villede om et omstridt tema som kanskje er blitt relevant igjen av helt andre grunner enn da saken opprinnelig ble skrevet. En undersøkelse selskapet har utført viser angivelig at Facebook-brukere flest «ønsker å se informasjon som er oppdatert og troverdig» i nyhetsstrømmen sin. Fremover vil Facebook også teste ut varslinger når brukere deler innhold som handler om corona-pandemien. Her ønsker Facebook å styre brukerne mot offisielle og andre troverdige informasjonskilder. (tek.no 26.6.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Fersk rapport: Unge i Norge og Sverige stoler mer på mediene enn unge i resten av verden. (…)  (- Norske ungdommer stoler mer på journalister.) (- Rapporten «Oppdatert digitalt: Informasjonsvaner blant Generasjon Z» fra Stiftelsen Tinius har undersøkt hvordan norske og svenske ungdommer født i årene 1995 til 2005 oppsøker informasjon og leser nyheter.)

(Anm: Fersk rapport: Unge i Norge og Sverige stoler mer på mediene enn unge i resten av verden. Globalt oppsøker bare 16 prosent av «Generasjon Z» nyhetsmediene direkte. I Norge og Sverige er tallene nesten fire ganger så høye. – Jeg leser VG, NRK, Aftenposten og CNN hver dag. (…) Han åpner Snapchat for å vise og blar nedover skjermen der han blant annet har lagret VG, NRK og den britiske avisen The Telegraph. (…) Norske ungdommer stoler mer på journalister Rapporten «Oppdatert digitalt: Informasjonsvaner blant Generasjon Z» fra Stiftelsen Tinius har undersøkt hvordan norske og svenske ungdommer født i årene 1995 til 2005 oppsøker informasjon og leser nyheter. (aftenposten.no 7.9.2020).)

(Anm: Generasjon Z er et begrep som brukes om generasjonen født fra midten av 1990-årene og i 2000-årene. Generasjon Z er generasjonen født etter millenniumsgenerasjonen (med fødselsår cirka 1981–1996). Generasjon Z har brukt moderne teknologi og internett hele livet og har dermed god kjennskap og kompetanse på teknologi og sosiale medier. (no.wikipedia.org).)

- Det undertrykte kommentariatet. Klagene ser i stor grad ut til å være et forsøk på å hegne om egen makt til å definere debatten – uten å måtte møte konsekvenser for problematiske ytringer.

(Anm: Det undertrykte kommentariatet. Klagene ser i stor grad ut til å være et forsøk på å hegne om egen makt til å definere debatten – uten å måtte møte konsekvenser for problematiske ytringer. Aviser og nettsider har i den siste tiden flommet over av krenkede spaltister og akademikere som kommer med sterke advarsler. Ytringsfriheten og den åpne debatten skal visstnok være truet av en bølge av politisk korrekthet der «frittalende forskere» eller mediepersoner risikerer å motta represalier for uønskede ytringer. Det advares mot «amerikanske tilstander», siden mange mener at dette fenomenet er importert fra en oversensitiv amerikansk universitetskultur preget av feminisme, antirasisme og skeiv aktivisme. (morgenbladet.no 4.8.2020).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten og Joacim Lund refses for tittel­tabbe: – Absurd at ingen i redaksjonen reagerte.

(Anm: Aftenposten og Joacim Lund refses for tittel­tabbe: – Absurd at ingen i redaksjonen reagerte. Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim beskriver hendelsen som uheldig. Det vakte sterke reaksjoner på sosiale medier da Aftenposten tirsdag publiserte en kommentar med tittelen «Alle liv betyr noe». (medier24.no 14.6.2020).)

- Det var galt å sette norske liv i fare for å hedre George Floyd. (- Edit: Den opprinnelige tittelen var «Alle liv betyr noe».)

(Anm: Det var galt å sette norske liv i fare for å hedre George Floyd | Joacim Lund, kommentator. Viruset tar ikke hensyn til hvor viktig saken er. Edit: Den opprinnelige tittelen var «Alle liv betyr noe». Den ble endret da artikkelforfatteren ble gjort kjent med at «All lives matter» er et begrep som er brukt av en motbevegelse til Black Lives Matter-bevegelsen. (aftenposten.no 9.6.2020).)

- Påstanden om systematisk rasisme er nesten kjedelig. (- Kjernen er at hvite i vår del av verden underforstått har høyere verdi.)

(Anm: Påstanden om systematisk rasisme er nesten kjedelig. | Frank Rossavik, kommentator. Er kritiske hvithetsstudier noe å hisse seg opp over? Påstanden om at det finnes systematisk rasisme i land som Norge, næres av den nokså nye akademiske disiplinen kritiske hvithetsstudier. Kjernen er at hvite i vår del av verden underforstått har høyere verdi. De (vi) behandler andre på måter som vanligvis ikke er ment rasistisk, men som likevel er det. Denne systematiske rasismen kan gi konkrete utslag, som at en som heter Abdullah ikke innkalles til jobbintervju. Den kan uttrykkes i malerier, der motivet viser, eller kan sies å vise, hvit overlegenhet. Den kan manifestere seg ved at kun hvite opptrer i reklamer, særlig for typisk norske produkter som Kvikk Lunsj. (aftenposten.no 11.7.2020).)

- Aftenposten får tyn for dårlige ledere – Eilertsen uenig i kritikken.

(Anm: Aftenposten får tyn for dårlige ledere – Eilertsen uenig i kritikken. - Hvis vi mener hardt 365 dager i året, undergraver vi vår egen seriøsitet, sier Aftenposten-sjefredaktør Trine Eilertsen. Natt & Dag har igjen gjort narr av Aftenpostens ledere. Mandag publiserte avisen saken Topp 27 nye selvsagte ledere fra Aftenposten. Saken er en oppfølger fra fjorårets lignende sak hvor Natt & Dag kritiserer Aftenposten for å publisere selvsagte meninger i deres ledere. Natt & Dag og har delt 27 ledertitler i sin sak, deriblant «Aftenposten mener: En kald krig med Kina må unngås» og «Koronakronene ruller. Litt kontroll må det være». (kampanje.no 11.8.2020).)

- SV vil ha anonymiserte jobbsøknader. (- Siden i fjor har det pågått et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i staten.) (- SVs Solfrid Lerbrekk vil allerede nå innføre dette for å hindre diskriminering.)

(Anm: SV vil ha anonymiserte jobbsøknader. Siden i fjor har det pågått et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i staten. SVs Solfrid Lerbrekk vil allerede nå innføre dette for å hindre diskriminering. – Det er ingen grunn til å vente, sier stortingsrepresentant Lerbrekk til Dagsavisen. – Det er rett og slett fordi vi har sett i forskjellige rapporter og undersøkelser de siste årene at navnet ditt og bakgrunnen din har for mye å si. Vi mener det er kvalifikasjonene og erfaringen du skal ansettes på, sier hun videre. (aftenposten.no 10.7.2020).)

- I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader.

(Anm: I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader. Regjeringen vil teste ut anonyme jobbsøknader i staten for å hjelpe søkere med innvandrerbakgrunn. – Det vil nok øke sannsynligheten for å bli innkalt til intervju, sier Abdoollah Hosseini til NRK. Han kom som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan til Norge da han var 16 år gammel. Nå er Hosseini utdannet jurist og arbeider i Nav forvaltning fram til juni. I fjor søkte 31-åringen på omtrent 60 stillinger, men ble kun innkalt til intervju tre ganger. (dagsavisen.no 8.4.2019).)

- Omtaler George Floyd-dødsfallet ulikt: – Krevende. (- Flere utenlandske medier skriver at George Floyd «ble drept» av politiet, mens norske medier er mer tilbakeholdne.) (– I tråd med norsk tradisjon, sier nyhetsredaktør.)

(Anm: Omtaler George Floyd-dødsfallet ulikt: – Krevende. Flere utenlandske medier skriver at George Floyd «ble drept» av politiet, mens norske medier er mer tilbakeholdne. – I tråd med norsk tradisjon, sier nyhetsredaktør. VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken (øverst fra venstre), NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk, Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen, NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim og Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen. Medieomtalen har vært massiv etter at George Floyd døde mandag i forrige uke som følge av en pågripelse i den amerikanske byen Minneapolis. 
(medier24.no 5.6.2020).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Aftenposten kan ikke trykke synsing forkledd som vitenskap. (- Debattsider i dagspressen skal fremme åpen og saklig meningsutveksling basert på anerkjent og dokumenterbar fakta og ikke spre uriktig informasjon som gir grobunn for konspirasjonsteoretikere.)

(Anm: Aftenposten kan ikke trykke synsing forkledd som vitenskap | Trude Basso, spesialist i ortopedisk kirurgi. Debattsider i dagspressen skal fremme åpen og saklig meningsutveksling basert på anerkjent og dokumenterbar fakta. Debattsider i anerkjente aviser skal ikke være en arena for synsing forkledd som vitenskap av synsere forkledd som fagpersoner. 7. juli hevder Carl-Fredrik Bassøe, lege, informatiker og filosof i Aftenposten at pressen og politikere grovt undervurderer kroppens forsvar mot infeksjoner som covid-19. Videre skriver han at covid-19 er som andre epidemier som opptrer hver vinter, at virus aldri har gitt epidemier mer enn én gang, og at covid-19 epidemien i Norge derfor er over. (…) Aftenposten kan ikke og skal ikke påta seg rollen som et alternativ til fagtidsskrifter som publiserer fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Debattsider i dagspressen skal fremme åpen og saklig meningsutveksling basert på anerkjent og dokumenterbar fakta og ikke spre uriktig informasjon som gir grobunn for konspirasjonsteoretikere. (aftenposten.no 8.7.2020).)

– «Tegnehanne» delte sin fødselshistorie på Instagram, ble oppringt av sykehusets pressekontakt.

(Anm: «Tegnehanne» delte sin fødselshistorie på Instagram, ble oppringt av sykehusets pressekontakt. Tegneren delte sine dårlige opplevelser med å føde på Oslo universitetssykehus med sine 87.000 følgere. Det vakte reaksjoner hos følgerne og førte til en telefon fra sykehusets pressekontakt. (…)  (aftenposten.no 17.7.2020).)

- Dagsavisens Selma Moren hardt ut mot Kjetil Rolness: – Forsøker å dumme meg ut og latterliggjøre meg. Selma Moren ut mot Kjetil Rolness.

(Anm: Dagsavisens Selma Moren hardt ut mot Kjetil Rolness: – Forsøker å dumme meg ut og latterliggjøre meg. Selma Moren ut mot Kjetil Rolness. RASER MOT DEBATTKULTUREN: – Jeg opplever å bli undervurdert hele tiden, sier 24-åringen som er debattansvarlig i Dagsavisen. – Dette er tøv, svarer Rolness. Dagsavisens debattansvarlige, Selma Moren, tar et oppgjør med hvordan unge mennesker behandles i den offentlige debatten. (medier24.no 16.7.2020).)

- Utreder vi kvinner forskjellig avhengig av deres utdanning? Per-Henrik Zahl beskylder oss for å sove i timen når det gjelder statistisk metode. (- Vi påstår ikke, som Zahl skriver, at lavt utdannede kvinner systematisk får dårligere behandling, men vi mener det er viktig å granske årsakene til dårligere overlevelse hos lavt utdannede kvinner nærmere.)

(Anm: Utreder vi kvinner forskjellig avhengig av deres utdanning? Per-Henrik Zahl beskylder oss for å sove i timen når det gjelder statistisk metode. Han blander dessverre fremdeles kortene i sine kommentarer om vår forskning. I DAGENS MEDISIN den 6. august kritiserte Per-Henrik Zahl oss fordi vi, i vår studie om overlevelse, ikke refererte til en studie om dødelighet. En uke tidligere, den 29. juli, skrev Zahl i Dagens Medisin at man kan ikke si noe om dødelighet i en studie av overlevelse. Vi er enige i det siste punktet. Derfor har vi studert både brystkreftdødelighet og stadium-spesifikk overlevelse blant unge kvinner som ikke er invitert til organisert screening. Begge studier ga samme svar – størst gevinst over tid hos høyt utdannede kvinner. FEIL. Vi påstår ikke, som Zahl skriver, at lavt utdannede kvinner systematisk får dårligere behandling, men vi mener det er viktig å granske årsakene til dårligere overlevelse hos lavt utdannede kvinner nærmere. (dagensmedisin.no 7.8.2020).)

- Sosial klasse og brystkreftbehandling. Kreftregisteret ser ut til å tro at kvinner med lav inntekt og utdannelse får dårligere brystkreftbehandling enn andre. Men stemmer det?

(Anm: Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus UiO. Sosial klasse og brystkreftbehandling. Kreftregisteret ser ut til å tro at kvinner med lav inntekt og utdannelse får dårligere brystkreftbehandling enn andre. Men stemmer det? Kreftregisteret har analysert hvor lenge kvinner lever med sin kreftdiagnose, ikke hvor lenge de lever totalt. De som får stilt diagnosen tidligere, vil derfor leve lenger med kreftdiagnosen selv om de ikke lever lenger. Høy inntekt og utdannelse kan bidra til tidligere diagnose ved at kvinnene er godt informert, og ved at de har råd til å bruke privat mammografi. Hvorvidt mammografi er livsforlengende, er imidlertid omstridt både på grunn av overdiagnostikk og metodeproblemer, som også Kreftregisterets undersøkelse er utsatt for. Forekomst og dødelighet av brystkreft har sammenheng med både genetikk og faktorer som antall barn, alder ved første fødsel, bruk av østrogener, overvekt, fysisk aktivitet og sivilstand, etc. Kreftregisterets forskere har bare tatt høyde for genetikk, inntekt og utdannelse. Det begrensede datagrunnlag innebærer betydelig risiko for å overse andre forklaringsfaktorer. Kreftregisteret synes å tro at kvinner med lav inntekt og utdanning dør tidligere fordi de får dårligere behandling. Det ville være alvorlig, men er fortsatt bare en hypotese. Undersøkelsen har klassiske metodeproblemer som forskerne i liten grad gjør leserne oppmerksom på. Dersom man vil undersøke om det er sosial ulikhet i kreftbehandlingen, ville kanskje første skritt være å skaffe data om faktisk behandling, ikke hvor lenge pasientene lever med kreftdiagnosen. (aftenposten.no 31.7.2020).)

- Utdanning betyr absolutt ingenting for å overleve brystkreft.

(Anm: Per-Henrik Zahl, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Kommentator Andreas Slettholm i Aftenposten skriver at «for lavt utdannende i lavinntektsjobber er brystkreft akkurat like farlig som før». Det er misvisende og helt galt. For å si noe om hvor dødelig en sykdom er må man vite hvem som har en dødelig sykdom. Dette har Aftenposten på en utmerket måte klart å fortelle det norske folk når det gjelder koronaviruset. Alle har fått med seg at antall døde må sees i sammenheng med antall som tester positivt for covid-19. Ikke sammenlignbar Hvis mange blir smittet med covid-19 og blir syke av sykdommen, men ikke blir testet, får man en høy case-fatality rate (CFR) fordi mange tilfeller i nevneren mangler. Hvis man tar 1-CFR, får man det som kalles kreftoverlevelse i epidemiologi. I 20–30 år har det vært allment kjent at man ikke kan sammenligne hvor farlig brystkreft var før i tiden og i dag med overlevelse. Dette er fordi brøken ikke er sammenlignbar over tid. I kreftepidemiologi bruker man begrepet dødelighet, som er definert som antall døde pr. 100.000 pr. år, når man skal sammenligne over tid. (…) Misvisende og galt Slettholms sammenligning med fortiden er misvisende fordi dødelighet av brystkreft de siste 30 årene faktisk har sunket rundt 40 prosent. Det gjelder for alle utdanningsgrupper. Det er dessuten også galt å bruke overlevelse hvis man skal sammenligne farlighet av sykdom over tid, slik som Aftenposten den siste uken har gjort. Det er noe som heter overdiagnostikk av brystkreft. Det er definert som diagnostikk av små lesjoner i brystet som ikke blir til klinisk sykdom. Dette kan være det som kalles DCIS (duktalt karsinoma in-situ). Det kan for eksempel bety at svulster vokser så sakte at man dør av andre sykdommer før svulsten blir til klinisk sykdom. I en studie publisert i New England Journal of Medicine i 2019 fant man ut at over halvparten av svulstene diagnostisert med MR-screening av brystene forsvant av seg selv i løpet av to år. DCIS kan bare oppdages ved mammografi, men er ikke kreft. (aftenposten.no 21.7.2020).)

- De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft.

(Anm: De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft. Elisabeth Thomassen føler hun har det vanskeligere som pasient på grunn av økonomien, men at utdannelsen hennes er nyttig. En ny studie fra Kreftregisteret viser at hun kan ha rett. (…) En ny studie fra Kreftregisteret viser at de med lav utdanning og lav inntekt har en svakere sjanse for å overleve enn de med høy utdanning og høy inntekt. – Det å være kreftsyk er ikke slik jeg trodde. Om du blir syk, trodde jeg at det kom til å være et organ som tok vare på deg. Det var ikke det jeg traff på, sier Thomassen. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund refser VGs dekning av Tangen-saken: – Har vært jævlig irritert. (- Det blir jo et paradoks for meg siden Schibsted eier VG, som har vært ett av mediene som har kjørt han aller hardest.) – (- Jeg synes det er helt vanvittig hva han har vært utsatt for, sier hun.) (- Det blir jo et paradoks for meg siden Schibsted eier VG, som har vært ett av mediene som har kjørt han aller hardest.) (- Samtidig skal jeg som konsernsjef ikke påvirke deres redaksjonelle beslutninger, og det har jeg åpenbart ikke gjort siden de har kjørt saken som de har, sier Skogen Lund.)

(Anm: Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund refser VGs dekning av Tangen-saken: – Har vært jævlig irritert. – Jeg synes det er helt vanvittig hva han har vært utsatt for, sier hun. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund går knallhardt ut mot VGs dekning av Nicolai Tangens tiltredelse som ny Oljefond-sjef. Les også: VG-redaktøren svarer på kritikken: – Står inne for vår dekning Det var i forbindelse med Populærforedraget til studentene under Karrieredagene på NHH i Bergen fredag at kritikken kom. – Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken, det må jeg bare innrømme, sier hun i et videointervju med en student, gjengitt av Finansavisen. – Jeg er jo et fritt menneske med ytringsfrihet, så jeg er ikke redd for å si at jeg har irritert meg over saken. Jeg synes det er helt vanvittig hva han har vært utsatt for, sier Skogen Lund. Schibsted-sjefen begrunner kritikken med at det er «mange fordommer og antagelser om motiv som er feil», samtidig som hun mener det er blitt vanskelig å ta til motmæle Skogen Lund innrømmer også i intervjuet at hun kjenner seg igjen i det mediepresset Tangen har vært i på sensommeren. – Ja, det gjør jeg veldig. Det blir jo et paradoks for meg siden Schibsted eier VG, som har vært ett av mediene som har kjørt han aller hardest. Samtidig skal jeg som konsernsjef ikke påvirke deres redaksjonelle beslutninger, og det har jeg åpenbart ikke gjort siden de har kjørt saken som de har, sier Skogen Lund. (medier24.no 19.9.2020).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter.) (- «Jævlig irritert».) (- Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia.) (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.) (- Hun hevdet at det han hadde vært utsatt for, var «helt vanvittig», og at det var VG som «hadde kjørt ham aller hardest».) (- Hun snakket om «bølger av anklager», om «fordommer» og «antagelser om motiv».) (- Som den som hele veien har kommentert denne saken på VGs vegne, må jeg anta at jeg også er adressat for en del av denne kritikken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. Du som leser dette, skal være trygg på at vi som skriver, er frie. At ikke eiere sitter på skulderen vår og hvisker oss i øret hva vi skal mene. Pressens uavhengighet er avgjørende for vår troverdighet. Journalistiske vurderinger må styre hva vi skriver. Ikke eiernes interesser. Du må kunne stole på at pressen forteller ting slik de er, upåvirket av hvilke konsekvenser det får for dem med penger og makt. I Norge er redaktørene beskyttet mot eiernes innblanding gjennom Redaktørplakaten, som siden 2009 har vært lovfestet. Ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefond-sjef var en stor sak. Og en viktig sak. Den handlet om forvaltningen av vår alles felles formue, sparepengene våre som skal vare i generasjoner fremover. Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert» Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. Lenge før han var aktuell for oljefond-jobben, hadde han invitert en rekke samfunnstopper til sitt gamle universitet, Wharton. Det var et storslagent arrangement. Deltakerne ble fraktet til Philadelphia med privatfly. De spiste og bodde godt på Tangens regning. Den private konserten med Sting ble høydepunktet for mange. En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. Det ble etter hvert åpenbart at Skogen Lund ikke likte det VG skrev om ansettelsen av Nicolai Tangen. Det ble synlig for alle da hun i forrige uke angrep VGs journalistikk i Tangen-saken. På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. Hun hevdet at det han hadde vært utsatt for, var «helt vanvittig», og at det var VG som «hadde kjørt ham aller hardest». Hun snakket om «bølger av anklager», om «fordommer» og «antagelser om motiv». Som den som hele veien har kommentert denne saken på VGs vegne, må jeg anta at jeg også er adressat for en del av denne kritikken. (vg.no 26.9.2020).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (– En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere.) (- Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere.) (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». Konsernsjef Kristin Skogen Lund og styreleder Ole Jacob Sunde er Schibsted-toppene som fikk påspandert flyreise, opphold og privatkonsert med Sting til Philadelphia i forbindelse med et seminar påtroppende Oljefondet-sjef Nicolai Tangen arrangerte. Også direktør Rolv Erik Ryssdal i det Schibsted-eide selskapet Adevinta deltok på arrangementet. Deltakelsen til Schibsted-toppene har fått tidligere tillitsvalgte i Aftenposten til å reagere. – En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund på NHH-arrangement: – Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken.

(Anm: Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund på NHH-arrangement: – Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken. Schibsted-sjefen refser VGs dekning av ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet: – Vanvittig hva han er utsatt for, sier Kristin Skogen Lund. (...) Schibsted-sjefen refser VGs Tangen-dekning. (dn.no 18.9.2020).)

- Trodde Kristin Skogen Lund hun var helt alene hjemme? (- Schibsted-sjefen klusser med rollen sin.) (- Hun avslører også manglende samfunnsforståelse.)

(Anm: Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv. Trodde Kristin Skogen Lund hun var helt alene hjemme? Schibsted-sjefen klusser med rollen sin. Hun avslører også manglende samfunnsforståelse. (dn.no 18.9.2020).)

- Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.) (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss PhD-stipendiat i samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole. Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen. Da Schibsted-avisen Aftenposten endelig skrev en artikkel om forbrukslån presenterer avisen et to sider langt forsvar for forbrukslån uten én eneste kritisk innvending. Kombinasjonen av uheldig rolleblanding og ukritisk journalistikk ser ikke bra ut. Artikkelen i Aftenposten baserer seg på en Sifo-rapport, og argumentet som presenteres, er mye brukt i reklamer for forbrukslån. Fordi renten på kredittkortgjeld er høyere enn renten på forbrukslån, er det bedre å velge forbrukslån. Ved å vinkle artikkelen på denne måten skaper Aftenposten og forbrukslånsbransjen en falsk dikotomi. Det er ikke slik at det er et gitt behov for kreditt som må dekkes av enten forbrukslån eller kredittkort. Hvis Aftenposten hadde spurt økonomer om en kommentar til rapporten, ville de aller fleste gitt samme svar. Det er nemlig unison enighet om at både forbrukslån og kredittkortgjeld i de fleste tilfeller bør unngås. (aftenposten.no 17.2.2020).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-sjefen angrer på kritikken av VGs dekning av Nicolai Tangen. (– Jeg kjenner jo Nicolai Tangen litt og var på dette famøse seminaret hans også i Philadelphia.)

(Anm: Schibsted-sjefen angrer på kritikken av VGs dekning av Nicolai Tangen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund sa i forrige uke at hun var «jævlig irritert» på VGs Tangen-dekning. Nå angrer hun. – Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken, det må jeg innrømme, sa Kristin Skogen Lund i et intervju med en NHH-student som ble publisert i Dagens Næringsliv og Finansavisen fredag i forrige uke. Skogen Lund er konsernsjef i Schibsted, som eier VG. – Jeg kjenner jo Nicolai Tangen litt og var på dette famøse seminaret hans også i Philadelphia, og jeg synes det er helt vanvittig hva han er utsatt for og hva han har vært gjennom, sa hun. I ettertid har Skogen Lund fått kritikk blant annet fra Jon Wessel-Aas, som er styreleder i Blommenholm Industrier som eier en firedel av Schibsted, og styremedlem i Stiftelsen Tinius, som kontrollerer Blommenholm Industrier. (aftenposten.no 22.9.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-eier refser Schibsted-sjefen etter VG-kritikk, Kristin Skogen Lunds uttalelser om VGs dekning av Nicolai Tangen får etterspill. (– I ettertid skulle jeg ønske jeg hadde formulert meg annerledes, sier Schibsted-sjefen.)

(Anm: Schibsted-eier refser Schibsted-sjefen etter VG-kritikk, Kristin Skogen Lunds uttalelser om VGs dekning av Nicolai Tangen får etterspill. – I ettertid skulle jeg ønske jeg hadde formulert meg annerledes, sier Schibsted-sjefen. (…) Nå reagerer Schibsteds største eier, Blommenholm Industrier, på uttalelsen hun kom med, skriver fagbladet Journalisten: Skal snakke sammen – Vi har registrert saken, og som en stiftelse som har som formål blant annet å sikre den redaksjonelle uavhengigheten i Schibsted-konsernets medier, vil vi ha en direkte dialog med Schibsteds ledelse om vårt syn på de uttalelser som har kommet derfra om VGs redaksjonelle dekning av Tangen-saken, skriver Jon Wessel-Aas, styreleder i Blommenholm Industrier, i en epost til Journalisten. Han har også sendt eposten til DN. (dn.no 21.9.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Hvis Kristin Skogen Lund var journalist i Aftenposten, kunne hun ikke deltatt på Tangen-seminaret. (- Gamle kjente.) (- Kristin Skogen Lund sier til VG at hun har kjent Nicolai Tangen siden hun var 18 år.)

(Anm: – Hvis Kristin Skogen Lund var journalist i Aftenposten, kunne hun ikke deltatt på Tangen-seminaret. (…) Også tre topper i Schibsted-konsernet deltok, skriver VG: Konsernsjef Kristin Skogen Lund, styreleder Ole Jacob Sunde og Adevinta-direktør Rolv Erik Ryssdal. Schibsted eier nettopp VG, men også blant annet Aftenposten, Bergens Tidende, Adevinta og Finn.no. (…) Seminaret har skapt spørsmål fra pressefolk, opposisjonspolitikere og andre om ansettelsesprosessen rundt Tangen. (…) Gamle kjente Kristin Skogen Lund sier til VG at hun har kjent Nicolai Tangen siden hun var 18 år. – Han var russepresident i Kristiansand og jeg var russevisepresident i Oslo. Vi er ikke direkte venner, men har hatt kontakt opp gjennom. Angående ansettelsen av Tangen som nye oljefondsjef, sier Lund til VG: – Jeg var en av mange på referanselisten hans. Jeg hadde en telefonsamtale med headhunter hvor jeg gjorde ettertrykkelig oppmerksom på at jeg hadde vært på dette seminaret og således kunne oppfattes som noe inhabil. Det visste han allerede, fordi Tangen hadde opplyst om det. Jeg var ikke blant de referansene som ble kontaktet av selve ansettelseskomiteen. (journalisten.no 22.4.2020).)

- Hvem er redd for Kristin Skogen Lund? (- Hun mente det var «helt vanvittig hva han er utsatt for og hva han har vært gjennom».) (- Problemet med Lunds uttalelse denne gang var at den skapte uklarhet om den redaksjonelle uavhengigheten. Slikt skader de mediene hun er konsernsjef for. Det bør hun ikke gjøre. Selv ikke når hun blir skrekkelig irritert.)

(Anm: Hvem er redd for Kristin Skogen Lund? Av å Bak forsiden, Bak en plakat og en lov sitter VGs sjefredaktør Gard Steiro trygt. (…) - Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken, det må jeg innrømme, sa hun mens hun humret, ifølge Dagens Næringsliv. Hun mente det var «helt vanvittig hva han er utsatt for og hva han har vært gjennom». I praksis var det en skarp kritikk ikke minst av VGs journalistikk. (…) Alle bør kunne delta i debatt om journalistikk. Selv mediesjefer som Kristin Skogen Lund. Men de må ta noen ekstra hensyn. Ingenting tyder på at Lund har forsøkt å påvirke Schibsted-avisenes dekning av Tangen underveis. Problemet med Lunds uttalelse denne gang var at den skapte uklarhet om den redaksjonelle uavhengigheten. Slikt skader de mediene hun er konsernsjef for. Det bør hun ikke gjøre. Selv ikke når hun blir skrekkelig irritert. (aftenposten.no 26.9.2020).)

- Når kilder også er venner. (- Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet.) (- Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat.)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Kommentar: – Tangen må gå. Skal vi vedde?

(Anm: Anne Rokkan, kommentator. Kommentar – Tangen må gå. Skal vi vedde? Oljefondet eies av det norske folk. Vi må være trygge på at det ikke ledes av en person med økonomiske interesser som kan stride mot fondets beste. (bt.no 14.8.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- At Tangen løste problemet, gjør ikke Olsens innsats bedre. (- At Nicolai Tangen selger Ako Capital, redder etter alt å dømme Øystein Olsens stilling som sentralbanksjef.)

(Anm: Leder. At Tangen løste problemet, gjør ikke Olsens innsats bedre. Prosessen rundt Tangen-ansettelsen er svært kritikkverdig. At Nicolai Tangen selger Ako Capital, redder etter alt å dømme Øystein Olsens stilling som sentralbanksjef. (bt.no 26.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Lettvint fra Ap om Tangen. (- Norges Bank har en egen uavhengig posisjon sikret gjennom sentralbankloven. Konkret gjelder det kjernevirksomheten til banken, ikke minst styring av renten.)

(Anm: Aftenposten mener: Lettvint fra Ap om Tangen. Arbeiderpartiet vil gi finansminister Jan Tore Sanner i oppdrag å «ordne opp» uten at det juridiske grunnlaget er klart. Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet. Ansettelsen av ny sjef for Oljefondet har utløst et politisk drama. Denne ukens høring i Stortingets finanskomité spisset det hele til. På den ene siden står Norges Banks hovedstyre med sentralbanksjef Øystein Olsen i spissen. Hovedstyret mener Nicolai Tangen er den beste kandidaten selv om han er plagsomt rik. Hovedstyret mener også at det systemet som nå er på plass, vil demme opp for interessekonflikter mellom fondet og Tangens personlige formue. (…) Norges Bank har en egen uavhengig posisjon sikret gjennom sentralbankloven. Konkret gjelder det kjernevirksomheten til banken, ikke minst styring av renten. (aftenposten.no 15.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Hva har Ingvild Kjerkol, Jonas Gahr Støre, Kristin Skogen Lund og Daniel Skjeldam til felles?

(Anm: Hva har Ingvild Kjerkol, Jonas Gahr Støre, Kristin Skogen Lund og Daniel Skjeldam til felles? Rundt enhver sjef med makt sitter det underordnede med ører på stilk og venter på signaler. (…) Dette kan komme som et sjokk og krever tilvenning. For sylferske ledere kan det kanskje være en trøst at de mest garvede sjefer synes å glemme hvilke uforholdsmessig stor innvirkning deres holdninger og handlinger har på både enkeltmedarbeidere og hele kulturen i selskapet. Tenk bare på ansatte i Schibsted (og NHH-studenter!), som etter at sjefen deres Kristin Skogen Lund kringkastet sin enorme irritasjon over medienes behandling av oljefondssjef Nicolai Tangen. Nå kan de slippe seg løs og irritere seg så høyt de bare vil, de også. Samtidig har de lært at det er greit å mene at byråkrater aldri gjør noe, og at politikeres skepsis til spesialbehandling og skatteparadiser er for utidig heksejakt å regne. Au. (dn.no 24.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- VGs politiske redaktør Hanne Skartveit ut mot Schibsteds konsernsjef: – Jeg ble overrasket, kan du si.

(Anm: VGs politiske redaktør Hanne Skartveit ut mot Schibsteds konsernsjef: – Jeg ble overrasket, kan du si. VGs politiske redaktør Hanne Skartveit mener Schibsted-toppsjef Kristin Skogen Lund ikke har beklaget nok etter at hun kritiserte VGs dekning av Tangen-saken. (dn.no 26.9.2020).)

- Aftenposten-veteran ut mot Schibsted-topper på Tangen-seminaret: – Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes. (- Reagerer på at konsernsjefen deltok - og at hun ikke ser problemet.) (– Nå ser vi at den ene etter den andre tar ulik form for selvkritikk.) (- Det vil ta seg meget dårlig ut hvis de eneste som til slutt roser og forsvarer sin egen deltakelse uten fnugg av kritisk sans, skal være lederne av Norges fremste mediekonsern.) (- Det blir flaut og pinlig hvis det må komme dit, sier Letvik.)

(Anm: Aftenposten-veteran ut mot Schibsted-topper på Tangen-seminaret: – Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes. Reagerer på at konsernsjefen deltok - og at hun ikke ser problemet. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. Letvik tilbrakte 35 år som journalist i Aftenposten, og mellom 1997 og 2007 var han klubbleder for de NJ-organiserte i redaksjonen. (…) "Kaksetur" Letviks kritikk går hovedsakelig til Schibsted-ledelsen: – Jeg er mer enn forundret over det som kommer fram nå. At man takker ja til en invitasjon til noe som fremstår som en «kaksetur», et elitearrangement, uten at det ringte noen alarmklokker. Uten at man tenkte på signalene det sender både til ansatte journalister og til lesere som skal ha tillit til Schibsted, sier Letvik. Han viser til at en rekke av samfunnstoppene som deltok på reisen, har gått ut med at det ble feil å delta uten å betale selv, og etterlyser refleksjon også hos Schibsted-ledelsen. – Nå ser vi at den ene etter den andre tar ulik form for selvkritikk. Det vil ta seg meget dårlig ut hvis de eneste som til slutt roser og forsvarer sin egen deltakelse uten fnugg av kritisk sans, skal være lederne av Norges fremste mediekonsern. Det blir flaut og pinlig hvis det må komme dit, sier Letvik. (journalisten.no 23.4.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norge er verdens mest presse­frie land – for fjerde år på rad.

(Anm: Norge er verdens mest presse­frie land – for fjerde år på rad. Reporters Without Borders' ferske pressefrihetsindeks rangerer Norge på topp. Den ferske rangeringen fra Reporters Without Borders (Reportere uten grenser) viser at Norge nok en gang er verdens mest pressefrie land. (medier24.no 21.4.2020).)

- Kristin Skogen Lund leder utvalg som skal se på pensjonsordningen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund skal lede det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen.

(Anm: Kristin Skogen Lund leder utvalg som skal se på pensjonsordningen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund skal lede det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen. Det ble vedtatt av Kongen i statsråd fredag. – Pensjonsreformen er kanskje den viktigste velferdsreformen i nyere tid. Derfor er det avgjørende at vi evaluerer om reformen virker etter hensikten og vurderer om det er behov for eventuelle justeringer, sier statsminister Erna Solberg (H). Hun ønsker et pensjonssystem som er «økonomisk og sosialt bærekraftig og som legger vekt på verdien av å kunne stå i arbeid». Utvalget er oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartementet. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…) Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. (- Donationer giver indflydelse.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Jarle Aabø krever over 17 000 kroner fra Faktisk.no og VårtOslo for skjermdump: – Grovt uaktsom handling. – Et bevisst og alvorlig forsøk på undergrave eller skremme redaksjoner fra å fremme kritisk journalistikk, svarer Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. (- PR-rådgiver Jarle Aabø (til venstre) mener både Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg og VårtOslo-redaktør Vegard Velle bør betale han for Facebook-skjermdumper.)

(Anm: Jarle Aabø krever over 17 000 kroner fra Faktisk.no og VårtOslo for skjermdump: – Grovt uaktsom handling. – Et bevisst og alvorlig forsøk på undergrave eller skremme redaksjoner fra å fremme kritisk journalistikk, svarer Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. PR-rådgiver Jarle Aabø (til venstre) mener både Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg og VårtOslo-redaktør Vegard Velle bør betale han for Facebook-skjermdumper. PR-rådgiver Jarle Aabø, som tidligere drev den mye omtalte Facebook-gruppen «Ja til bilen», har sendt pengekrav til både Faktisk.no og VårtOslo for det han mener er ulovlig bruk av hans bilder. (medier24.no 23.12.2020).)

- Avisen ble blokkert fra Facebook - uten forklaring: – Det er helt absurd. (- Lørdag ble den plutselig åpnet opp igjen - etter at Medier24 tok kontakt med Facebook.)

(Anm: Avisen ble blokkert fra Facebook - uten forklaring: – Det er helt absurd. Dag og Tids annonsekonto ble blokkert for brudd på retningslinjene, uten at redaksjonen skjønte hvorfor. Lørdag ble den plutselig åpnet opp igjen - etter at Medier24 tok kontakt med Facebook. Dag og Tids markedssjef Gregor Falkner (til venstre) er oppgitt over Facebooks manglende svar i saken. Dag og Tids annonsekonto på Facebook ble tidligere denne måneden blokkert, og avisen har dermed ikke fått promotert sakene sine og abonnement-kampanjer før jul. (medier24.no 20.12.2020).)

- Twitter gjenopptar verifisering av journalister og nyhetsmedier. Etter tre års pause vil Twitter neste år begynne å verifisere kontoer igjen. Blant de som kan få den blå merkelappen etter brukernavnet sitt, er journalister og nyhetsmedier.

(Anm: Twitter gjenopptar verifisering av journalister og nyhetsmedier. Etter tre års pause vil Twitter neste år begynne å verifisere kontoer igjen. Blant de som kan få den blå merkelappen etter brukernavnet sitt, er journalister og nyhetsmedier. Samtidig lanserer de en ny policy for verifiserte kontoer. Twitter igjen motta søknader om verifisering av nye kontoer, blant annet for journalister og nyhetsmedier. Twitter annonserte torsdag at de gjenopptar verifisering av kontoer igjen i 2021. (medier24.no 18.12.2020).)

- Faktisk.no må også kunne ta journalistiske valg. (- Måten vi prioriterer på, betyr i praksis at de som roper høyest, og temaene det støyer mest rundt og som får mest spalteplass, oftere blir gjenstand for faktasjekkjournalistikk.)

(Anm: Faktisk.no må også kunne ta journalistiske valg | Kristoffer Egeberg, Ansvarlig redaktør, Faktisk.no. En redaksjon som ikke utvikler seg, gjør ikke jobben sin. I Aftenpostens spalte «Medierevisjonen»  om Faktisk.no holder seg til nøytral faktasjekking, og hun tar opp interessante problemstillinger rundt det hun mener er vårt spesielle «mandat». Hun tar utgangspunkt i at Pressens Faglige Utvalg (PFU) har frikjent Faktisk.no i alle saker de har behandlet, og hun setter spørsmålstegn ved om vår journalistikk bør vurderes på lik linje med annen journalistikk. Ifølge Thorbjørnsrud har vi et annet og smalere mandat enn pressen ellers. Hun peker på den internasjonale faktasjekkplakaten som pålegger oss å være åpne og upartiske. (…) Åpenhet er sentralt I likhet med andre redaksjoner velger vi ut sakene vi skriver om, basert på nyhetsverdi. Det inkluderer for eksempel om temaene eller påstandene vi omtaler er viktige og relevante for et norsk publikum. Vi prioriterer påstander, saker og innlegg som får stor oppmerksomhet eller spredning, samt omstridte påstander i debatter som engasjerer mange. Vi er åpne om disse valgene, og vi begrunner dem i hver eneste artikkel og faktasjekk. Denne åpenheten er sentral i faktasjekkjournalistikken. Måten vi prioriterer på, betyr i praksis at de som roper høyest, og temaene det støyer mest rundt og som får mest spalteplass, oftere blir gjenstand for faktasjekkjournalistikk. En konsekvens av dette er at journalistikken vår gjenspeiler hvem som lykkes best med å spre feil- og desinformasjon til et større publikum. Hvis aktører på en bestemt side av en debatt – eller med en bestemt politisk orientering – lykkes bedre med dette enn andre, vil det også vises i antallet saker vi skriver om dem. (aftenposten.no 7.7.2020).)

(Anm: Søk på ordet "korrupsjon" på faktasjekk (faktisk.no).)

- Hva skal vi med Faktisk.no? (- Faktisk.no eies av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Amedia og Polaris Media og beskriver seg som en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.)

(Anm: Hva skal vi med Faktisk.no? | Kjersti Thorbjørnsrud, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Faktasjekksiden Faktisk.no holder seg ikke til nøytral faktasjekking. Faktisk.no eies av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Amedia og Polaris Media og beskriver seg som en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Pressens etikkregler tillater både harde vinklinger og journalistikk med et politisk ståsted. Men hvem vurderer om Faktisk.no følger sitt helt spesielle mandat om å være nøytrale faktasjekkere? Denne uken behandlet Pressens Faglige Utvalg en ny klage mot Faktisk.no. Det er tredje gang i år at redaksjonen som ble etablert for å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter, er klaget inn for brudd på Vær varsom-plakaten. Som vanlig ble de frifunnet. (aftenposten.no 25.6.2020).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Vær varsom-plakaten trenger klargjøring. (- Pressen må være en motvekt til sosiale medier. Da er det nødvendig med krav til balanse og åpenhet.)

(Anm: Vær varsom-plakaten trenger klargjøring | Børre Rognlien. Pressen må være en motvekt til sosiale medier. Da er det nødvendig med krav til balanse og åpenhet. Norske mediers uryddige dekning av #metoo-sakene toppet seg med Bar Vulkan-saken i fjor, der Trond Giske (Ap) skulle tas uavhengig av hva som var fakta. Norsk Presseforbund var selvkritiske nok til å nedsatte et utvalg som skulle se på blant annet pressens bruk av kilder. Utvalget har kommet med kloke konklusjoner og foreslått konkrete endringer i Vær varsom-plakaten. En klargjøring som virker innlysende nødvendig, er at «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke kunne fremsettes anonymt». Oppsiktsvekkende lave ambisjoner Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Strøm-Gundersen kommenterer i en artikkel 18. juni forslagene fra utvalget med følgende konklusjon: «Aftenposten kommer ikke til å støtte dem.» Ifølge Strøm-Gundersen er presseetikken god nok, det trengs bare litt finpussing av praksis. Hun utdyper hvorfor hun mener at personkarakteristikker og udokumenterbare påstander fortsatt bør kunne fremsettes anonymt. Hun skriver: «For å ta et eksempel. I ledervalg i politikken vil det gi stor verdi om vi kan fortelle leserne hva som står på spill. [Da må vi] samtidig [kunne] si noe om hva de ulike kandidatene representerer. For å få det til vil vi ofte være nødt til å ty til anonyme kilder.» Dette er et oppsiktsvekkende standpunkt. Hva med å intervjue de aktuelle kandidatene og stille alle viktige spørsmål i full åpenhet? Og på den måten få det dokumenterbart på trykk? Nødvendig å bruke anonyme kilder? Nei, da synker man ned på nivået til de såkalte sosiale mediene. Det kan ikke være Aftenpostens ambisjon. (aftenposten.no 19.7.2020).)

- TV 2 beklaget faktafeil - blir hyllet: – Dette gir håp for norske medier.

(Anm: TV 2 beklaget faktafeil - blir hyllet: – Dette gir håp for norske medier. – Hvis vi gjør en feil, så må vi være åpne om det, svarer TV 2s desksjef. TV 2 la seg onsdag langflat og beklaget feil i en publisert tekst om Ludvig Holberg. (medier24.no 26.6.2020).)

- NRK og media må huske at statsministeren er politiker. (- Media generelt, og NRK spesielt, bør vokte seg for å drive med uforpliktende feel-good dekning av lederen for en mindretallsregjering.) (- Uten VG ville vi ikke fått vite om Tangen-sakens dypt problematiske sider. DN kan ta æren for å ha fått frem de store tapene knyttet til Equinors satsing i USA. Men når det gjelder Erna Solberg og regjeringen, virker det stadig oftere som om mediene glemmer at deres viktigste oppgave er å stille kritiske spørsmål og utfordre.)

(Anm: TRYGVE SVENSSON, daglig leder i sentrum/venstre-tankesmien Agenda. NRK og media må huske at statsministeren er politiker. Media generelt, og NRK spesielt, bør vokte seg for å drive med uforpliktende feel-good dekning av lederen for en mindretallsregjering. Forholdet mellom media og politikere er et av moderne politikks mest definerende aspekter. De siste ukene har vi sett mange eksempler på hvor viktig kritisk og undersøkende journalistikk er for ordskiftet – og for avgjørelsene som tas. Uten VG ville vi ikke fått vite om Tangen-sakens dypt problematiske sider. DN kan ta æren for å ha fått frem de store tapene knyttet til Equinors satsing i USA. Men når det gjelder Erna Solberg og regjeringen, virker det stadig oftere som om mediene glemmer at deres viktigste oppgave er å stille kritiske spørsmål og utfordre. Statsministeren er politiker. Men i sak etter sak fremstilles det som hun er hevet over politikken. (…) LES OGSÅ Erna Solberg danser med sykepleiere på TikTok Det skrives om Solberg som «takker» støttekonserten «One world» med tynn kobling og lite nyhetsverdi. Erna synger med Fantorangen. Erna deltar på 17. mai i Alle mot 1. Erna er med å rydde plast, uten å få et eneste spørsmål om hva Norge gjør for å bekjempe plast i havet. Erna «vil ha det gøy og tar styringen når hun kan». Erna sier at «en statsminister må også ha det gøy». Erna er Eminem-fan. Erna er birøkter. Erna kjører gravemaskin. Erna styrer en vannkanon uten et eneste spørsmål om vår beredskapsevne, noe disse månedene har gjort høyaktuelt. (vg.no 22.5.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Omklassifisering av NRK. Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning.

(Anm: Omklassifisering av NRK. Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning. Dette vil ikke påvirke bruttonasjonalproduktet, men nivået på konsum i husholdninger, konsum i offentlig forvaltning og disponibel inntekt for husholdningssektoren. (…) I stedet for lisensavgift vil husholdningene fra 2020 betale skatt for å finansiere NRK. Det betyr at deres disponible inntekt vil bli nedjustert tilsvarende skatteøkningen, men sparingen er upåvirket av føringsendringen. Omklassifiseringen av NRK får virkning i nasjonalregnskapet fra og med månedlig nasjonalregnskap (MNR) for januar, som publiseres 6. mars 2020. (ssb.no 4.12.2019).)

- Medisin og journalistikk i post-fakta-samfunnet (- De gir pasientgrupper enkle svar på deres komplekse lidelser.) (- Phillips mottar også penger fra en amerikansk forening som er involvert i kronisk borreliose-aktivisme.) (- I post-fakta-samfunnet er også folkehelsen avhengig av at journalister oppfyller denne forpliktelsen overfor leseren.)

(Anm: Medisin og journalistikk i post-fakta-samfunnet | Henrik Vogt, Fastlege, forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Folkehelsen er avhengig av at journalister kontrollerer opplysninger og er kritiske til kilder. I kronikken «Nei, Justin Bieber har sannsynligvis ikke borreliose» kom jeg 10. januar med en mediekritikk og rettet søkelyset på hva journalister har kildegrunnlag for å stadfeste overfor leseren. (…) Enkle svar Med denne bakgrunnskunnskapen kan man google Steven Phillips og raskt via hans hjemmeside få bekreftet at han har vært en leder i den alternative borreliose-foreningen ILADS og er en av USAs mest fremtredende såkalte «Lyme literates». (…) De gir pasientgrupper enkle svar på deres komplekse lidelser, hevder borreliose overlever standard antibiotikakurer, forskriver lange, udokumenterte, alternative kurer og holder liv i en konspirasjonsteori som fremstiller dem selv som pasientenes beskyttere, når leger ellers med vitende og vilje nekter dem virksom behandling (derav Phillips' overskrift i Aftenposten). Phillips mottar også penger fra en amerikansk forening som er involvert i kronisk borreliose-aktivisme. (…) Redaksjoner – og spesielt debattredaksjoner – bør ha stor takhøyde for ulike stemmer, men samtidig er journalistenes Vær varsom-plakat tydelig: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». I post-fakta-samfunnet er også folkehelsen avhengig av at journalister oppfyller denne forpliktelsen overfor leseren. (aftenposten.no 29.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(AnmRetningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Frode Berg må betale PR-regning på nesten 300.000 kroner selv. (- Måtte ha hjelp til å håndtere medietrykket.)

(Anm: Frode Berg må betale PR-regning på nesten 300.000 kroner selv. Måtte ha hjelp til å håndtere medietrykket, men er nå glad for å ha fått et milliontilbud i kompensasjon fra staten. (vg.no 10.2.2020).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- USA må ikke få fatt i Julian Assange. (- Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren.)

(Anm: USA må ikke få fatt i Julian Assange | Harald Stanghelle, kommentator. Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren. En aktivist viser sin støtte til Julian Assange foran Westminster Magistrates' Court i London 23. januar. Nå står det om retten til å publisere informasjon fra varslere uten å risikere 175 års fengsel, mener Harald Stanghelle. Mandag starter Woolwich Crown Court i London behandlingen av USAs begjæring om å få utlevert den australske grunnleggeren av Wikileaks. Grunnlaget er at han anklages etter amerikansk spionlovgivning. Avsløringene fra 2010 er sakens kjerne. Da viste enorme mengder lekkede dokumenter fra varsleren Chelsea Manning frem en skitten amerikansk Irak-krig, som hevet seg over folkeretten. Heller ikke Afghanistan-krigen gikk fri for avsløringer. (aftenposten.no 23.2.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Trine Eilertsen beklager misbruk av statistikk i A-magasinet. (- Fjerner misvisende grafer fra oppslagsartikkel.) (– Kort kurs i hvordan man lyver med grafikk, skriver kommentator Sven Egil Omdal tørt i en åpen Facebook-post fredag formiddag.)

(Anm: Trine Eilertsen beklager misbruk av statistikk i A-magasinet. Fjerner misvisende grafer fra oppslagsartikkel. – Kort kurs i hvordan man lyver med grafikk, skriver kommentator Sven Egil Omdal tørt i en åpen Facebook-post fredag formiddag. Han tar for seg nettversjonen av oppslagsartikkelen i fredagens A-magasinet fra Aftenposten. I artikkelen med tittel «Pasienten har alltid rett» er premisset at norske fastleger opplever stadig mer kravstore pasienter. Temaet underbygges med statistikk, men Omdal påpeker at grafene som brukes gir et skjevt inntrykk av hvor stor økning det faktisk er snakk om, for eksempel i antall fastlegekonsultasjoner. – For å vise hvor negativ utviklingen er, har avisen laget noen grafer hvor y-aksen er beskåret slik at f.eks. en økning på 0,3 prosent i antall konsultasjoner hos fastlege fra 2017 til 2018, ser ut som en eksplosjon, skriver Omdal. – Dette er misbruk av statistikk og ikke en måte vi skal fremstille tall på. Vi skal bruke lengre tidsserier og ikke trunkere grafer på denne måten. Det er bare å beklage. Å «trunkere» en graf betyr å avkorte innholdet. Avkorter man den loddrette y-aksen i en graf i for stor grad, kan resultatet bli en økning eller nedgang som ser mye brattere ut enn realiteten. Fredag formiddag er nettversjonen av artikkelen endret, og har fått en innledende tekst: I en tidligere versjon av denne saken lå det inne en serie grafer som skaper et feil bilde av utviklingen i antall konsultasjoner hos fastlege, sykemeldinger og andel uføretrygdede. Denne er nå fjernet og vil bli rettet. (journalisten.no 9.2.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Aftenpostens legeroman.

(Anm: Aftenpostens legeroman | Mjølstad, Rønneberg, Myklestul og Getz. Aftenposten har valgt å løfte frem de «umulige» pasientene. Vi vil fremsnakke fastlegekontoret som mulighetenes arena. (aftenposten.no 10.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Når medisinen møter minoriteter.

(Anm: KETIL SLAGSTAD, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Når medisinen møter minoriteter. Historien om kjønnsminoriteters og seksuelle minoriteters møte med medisinen er en fortelling om kamp mot sykeliggjøring og for tilgang til helsetjenester. De siste hundre år viser at fag og aktivisme gjensidig har befruktet hverandre. «Det som gjør at mange med en viss rett betrakter de homoseksuelle som farlige, er at de lett kan tenkes å forlede ungdom hvis kjønnsdrift ikke har festnet sig ennu, til å vippe over i homoseksuell utvikling». Det skrev Ørnulv Ødegård, direktør for Gaustad sykehus, i boka Samlivets naturlære som ble utgitt første gang i 1934. Som medlem av Straffelovrådet var psykiatriprofessoren en viktig premissleverandør i 1950-tallets debatt om å avkriminalisere sex mellom menn. Homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, forløperen til dagens FRI, hadde sendt en opplysningsbrosjyre til landets aviser, psykiatere og psykologer, hvor de gjorde rede for sin posisjon om homoseksualitet som menneskelig mangfold. Ødegård intervenerte mot Helsedirektoratet og ville ha brosjyren stoppet. Da homoseksualitet ble avkriminalisert i 1972, var det i stor grad takket være aktivistene. (…) Dersom vi følger Store norske leksikon sin definisjon på en aktivist, «en tilhenger av aktivisme eller en person som gjennom handling søker å fremme en sak», viser de siste hundre års medisinske historie hvordan fag og aktivisme har vært sammenfiltret og beriket hverandre. På 1910- og 20-tallet arbeidet den homofile legen og sexologen Magnus Hirschfeld for transpersoners juridiske rettigheter og tilgang til hormoner og kirurgi. (vg.no 5.7.2021).)

- «Vi syke er ikke syke, vi bare later som». Det er som de kronisk syke lever i en helt annen virkelighet enn det som kommer frem i Aftenposten-artikkelen.

(Anm: «Vi syke er ikke syke, vi bare later som». Det er som de kronisk syke lever i en helt annen virkelighet enn det som kommer frem i Aftenposten-artikkelen. I Aftenpostens A-magasinet kan jeg i dag lese om hvordan fastleger opplever sin hverdag. Om pasienter som «krever sin rett» og «må ha hjelp nå» og får de ikke det så skifter de fastlege. Ja, kanskje det er slik «friske syke mennesker» kan ha det? Det skal ikke jeg ta stilling til. Det jeg kan ta stilling til er hvordan kronisk syke mennesker opplever å bli fremstilt, dette verdisynet som gjennomsyrer heler vårt samfunn. Vi syke er ikke syke, vi bare later som. Vi er blitt en kvise på samfunnets rumpe, og vi skal helst ikke sees, ikke høres, og det neste blir vel at vi blir tatt fra stemmeretten vår. Vi bidrar jo ikke til samfunnet. (journalisten.no 9.2.2020).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom.

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Henter fra Schibsted, Nent og United Influencers. (- Mediebedriften Strossle styrker laget og har ansatt tre nye. Strossle leverer teknologi til nettaviser med tanke på anbefalinger, stoffutveksling og innholdsmarkedsføring.)

(Anm: Henter fra Schibsted, Nent og United Influencers. - For meg er Strossle en takknemlig kanal å få representere i markedet, sier Malin Karlsson som er en av tre nye ansatte i selskapet. Mediebedriften Strossle styrker laget og har ansatt tre nye. Strossle leverer teknologi til nettaviser med tanke på anbefalinger, stoffutveksling og innholdsmarkedsføring. Nå har bedriften hentet fra Schibsted, United Influencers og Nent-gruppen. (kampanje.no 10.3.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (- Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.) (- Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.)

(Anm: Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (…) Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted. (…) Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig. (…) Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.) (- Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger. (…) - Lukket verden. (…) Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. (…) Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk. (borsen.no 22.2.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere? (- Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon.)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- TV 2: - Positive til kartlegging av antall journalister med innvandrerbakgrunn.

(Anm: TV 2: - Positive til kartlegging av antall journalister med innvandrerbakgrunn. - Det blir mer oppmerksomhet om ting når man begynner å telle, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja. Innrømmer at TV 2 kan bli bedre: - Vi kunne absolutt vurdert tilsvarende prosjekter som NRK, sier TV 2s organisasjonsdirektør Sarah Willand, og henviser til NRKs flerkulturelle rekrutteringsprogram «NRK FleRe». NRK er den eneste mediebedriften i landet som henter inn statistikk over antallet ansatte med innvandrerbakgrunn. (kampanje.no 10.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- NRK ber om å slippe offentlig journal.

(Anm: NRK ber om å slippe offentlig journal. Forteller om store problemer med å etterleve plikten. – Jeg ser dilemmaet, sier Olav Nyhus, direktør for juridisk avdeling i NRK. Norges største mediehus, som regelmessig produserer journalistikk basert på offentlig innsynsrett, er selv en offentlig eid virksomhet. Som nå ber Kulturdepartementet om å få slippe plikten til å journalføre inn- og utgående dokumenter. Det kommer fram i en henvendelse sendt departementet i desember, signert av Nyhus. Han forteller til Journalisten at bakteppet for henvendelsen er fjorårets forslag fra arkivlovutvalget om å skrote tradisjonen med journalføring. – Mange offentlige virksomheter har utfordringer knyttet til journalføring i dag, men jeg mener dette er en ekstra stor utfordring for oss. Hele vår kjernevirksomhet er jo i prinsippet unntatt offentlighetsloven. NRK driver heller ikke saksbehandling som andre offentlige virksomheter, der henvendelser inn og ut går gjennom et sentralt postmottak, sier Nyhus. (journalisten.no 13.1.2020).)

(Anm: Gørrkjedelig, javisst, men NRK må føre postjournal. NRK vil gjerne slippe å føre offentlig postjournal. Det er for mye byråkratisk heft og plunder med det, fremgår det av et brev som NRK har sendt til Kulturdepartementet. Brevet er lett å finne i postjournalen - og i sitt innhold paradoksalt. (aftenposten.no 16.1.2020).)

- Tidenes ressurssløsing? (- NRK-tomten bør kjøpes av den norske stat.)

(Anm: Tidenes ressurssløsing? | Jan E. Lindvik, professor. NRK-tomten bør kjøpes av den norske stat. (aftenposten.no 1.1.2020).)

- Investorer tjener 450 millioner kroner på NRK-handel. (- Investorene Borger Borgenhaug (49) og Johan H. Andresen (59) har hatt god avkastning på tomtene der det nye NRK-bygget skal ligge.)

(Anm: Investorer tjener 450 millioner kroner på NRK-handel. Investorene Borger Borgenhaug (49) og Johan H. Andresen (59) har hatt god avkastning på tomtene der det nye NRK-bygget skal ligge.  Tirsdag ble det klart at NRK kjøper tomter til nytt NRK-bygg på Ensjø i Oslo av eiendomsutvikler Borger Borgenhaug (49) og investor Johan H. Andresen (59). Tirsdag ble det klart at NRK kjøper Ensjøveien 3, 5 og 7 for 800 millioner kroner. Dermed flytter rikskringkasteren fra Marienlyst til Ensjø på Oslos østkant. NRKs flytteplaner har pågått i lengre tid. I fjor vinter ble det kjent at Johan H. Andresen og døtrenes familieeide investeringsselskap Ferd la 3,8 milliarder kroner på bordet for NRK-tomten på Marienlyst i Oslo. (dn.no 18.5.2021).)

- Eiendomsmeglerne tjener opptil 20 mill. i provisjon på NRK-tomten. Onsdag ble det klart at NRK-tomten på Marienlyst i Oslo er solgt til Johan Andresens Ferd as. Salgssummen på minst 3,75 milliarder gir en pen provisjon til eiendomsmeglerne.

(Anm: Eiendomsmeglerne tjener opptil 20 mill. i provisjon på NRK-tomten. Onsdag ble det klart at NRK-tomten på Marienlyst i Oslo er solgt til Johan Andresens Ferd as. Salgssummen på minst 3,75 milliarder gir en pen provisjon til eiendomsmeglerne. DN har tidligere omtalt kontrakten mellom NRK og eiendomsmeglerfirmaene Newsec og Hadrian, som har stått for salget av NRK-tomten på Marienlyst. I tillegg til betaling for rådgivning i forbindelse med salget, utløses en provisjon på 0,4 prosent av salgssummen i det salget er gjennomført. (dn.no 26.2.2020).)

- Johan H. Andresens Ferd kjøper NRK-tomten i Oslo for 3,8 milliarder kroner.

(Anm: Johan H. Andresens Ferd kjøper NRK-tomten i Oslo for 3,8 milliarder kroner. Mangemilliardær Johan H. Andresen og hans to døtres selskap Ferd kjøper NRK-tomten på Marienlyst i Oslo for minimum 3,8 milliarder kroner. Det sto igjen to budgivere i siste runde. (dn.no 26.2.2020).)

(Anm: Ferd kjøpte NRK-tomten.NRK-tomten er solgt til Ferd Eiendom til en pris som avhenger av reguleringen, men med minimum 3,75 milliarder. (estatenyheter.no 26.2.2020).)

- Betaler ikke før NRK har flyttet. (- Ferd kan ende opp med å betale 5 milliarder kroner for NRK-tomten.)

(Anm: Betaler ikke før NRK har flyttet. Ferd kan ende opp med å betale 5 milliarder kroner for NRK-tomten. Men ikke før reguleringen er på plass og NRK har flyttet. Ferds eier og styreleder Johan H. Andresen (t.v.) og konsernsjef Morten Borge etter en pressekonferanse der det ble kjent at Ferd kjøper NRKs hovedkvarter på Marienlyst i Oslo for minst 3,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 26.2.2020).)

- Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. (- Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården.) (- Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben».)

(Anm: Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården. Nå utvides arealet med 250 kvadratmeter, slik at 40 eiendomsfolk får 1000 kvadratmeter å boltre seg på. (…) Thiisgården var tidligere kjent for å huse Shippingklubben, men den ble lagt ned. Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben». Blant de som leier lokaler i det nye felleskapet er Terje Nesbakken. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. (- Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet.)

(Anm: Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet. Nå vil han legge til rette for boligbygging. SKÅNING Planområdet ligger i en sørvestvendt skråning i sørøstre del av Lommedalen. Ill: Indigo Arkitekter (estatenyheter.no 26.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- NRK innrømmer budsjettsprekk - har brukt over 100 mill. på 22. juli-serie. Det er 36 millioner mer enn NRK tidligere har anslått.

(Anm: NRK innrømmer budsjettsprekk - har brukt over 100 mill. på 22. juli-serie. Det er 36 millioner mer enn NRK tidligere har anslått. I dagens møte i Kringkastingsrådet, kunne dramasjef Ivar Køhn i NRK fortelle at dramaserien «22. juli» har hatt et budsjett på 106 millioner kroner. Det er 36 millioner mer enn budsjettet NRK gikk ut med i 2017, skriver Dagbladet, som har forsøkt å få innsyn i budsjettene over lengre tid. - Dagbladet har hatt en sak der de har bedt om innsyn i økonomi, som har vært en prinsippsak i forhold til offentlighetsloven. NRK er unntatt for innsynskrav i det som er programvirksomhet, så vi har egentlig avslått de innsynene som har vært, sier Køhn ifølge Dagbladet. (kommunal-rapport.no 30.1.2020).)

- Hvorfor flytter NRK vekk fra teknologien? Istedenfor å flytte til et nytt sted bør NRK bli på Marienlyst og ta del i utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, som skal bli Norges sterkeste kunnskapsklynge for blant annet digitalisering, teknologi, energi og bærekraft.

(Anm: Henrik Width Kristiansen, master i arkitektur, Grape Architects. Hvorfor flytter NRK vekk fra teknologien? Istedenfor å flytte til et nytt sted bør NRK bli på Marienlyst og ta del i utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, som skal bli Norges sterkeste kunnskapsklynge for blant annet digitalisering, teknologi, energi og bærekraft. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen forteller at NRK ønsker å ta i bruk ny teknologi, utforske nye ideer, lære, dele og samarbeide på tvers av organisasjonen og med miljøer utenfor NRK. Hvis de ønsker dette, vil det ikke da være feil strategi å flytte fra det mest teknologi- og forskningsintensive området i Oslo? (aftenposten.no 24.12.2019).)

- Kritikken hagler mot NRK etter gigantunderskudd: – Overforbruk.

(Anm: Kritikken hagler mot NRK etter gigantunderskudd: – Overforbruk. Nylig ble det klart at NRK i 2019 hadde et driftsunderskudd på over 200 millioner kroner. Det har provosert flere medietopper. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen er uenig i kritikken som er rettet mot NRK, etter at kringkasteren hadde et underskudd på over 200 millioner i 2019. (dn.no 23.5.2020).)

- Aftenposten mener: 200 millioner her og 200 millioner der... NRKs underskudd handler om mer enn penger. (- Ingen andre norske mediebedrifter kan møte et underskudd på 200 millioner med et skuldertrekk og mumling.) (- Til syvende og sist handler det om å respektere de økonomiske rammene politikerne har gitt for NRK – og dermed for hvor stor plass selskapet skal ta.)

(Anm: Aftenposten mener: 200 millioner her og 200 millioner der... NRKs underskudd handler om mer enn penger. «Jeg er veldig stolt og fornøyd med dette underskuddet». Det sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen for fire år siden, da han la frem årsregnskapet for 2015, og underskuddet var på 183 millioner kroner. Grunnen til at han var så fornøyd, var at driftskostnadene var «helt etter budsjett». Underskuddet skyldtes ekstraordinære kostnader i forbindelse med overgangen fra ytelsespensjon til innskuddsbasert pensjon. Pensjonskostnadene er blitt lavere. Men underskuddet for 2019 er likevel på 206 millioner kroner. Det har gitt nytt liv til debatten om finansieringen av NRK. For eksempel spurte Jan Lindh, styremedlem i Aller Media, i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv om NRK er landets dårligst drevne mediebedrift. Kringkastingssjefen stiller seg uforstående til kritikken, og gjenbruker forklaringen fra 2015: Den ordinære driften følger budsjettet, utgiftene er ekstraordinære. (…) Ingen andre norske mediebedrifter kan møte et underskudd på 200 millioner med et skuldertrekk og mumling. Mediemangfoldet er truet av en økonomisk krise NRK er lykkelig forskånet fra. For konkurrentene er det mindre viktig hvilket driftsresultat NRK har fra år til år enn at NRK nå reelt bidrar til å styrke mediemangfoldet – ikke svekke det. Når det er sagt, må kravene til fornuftig drift være strenge også for NRK. Styret må være åpent og tydelig når uregelmessigheter skal forklares. Til syvende og sist handler det om å respektere de økonomiske rammene politikerne har gitt for NRK – og dermed for hvor stor plass selskapet skal ta. LES OGSÅ Kringkastingssjefen stolt av NRK-underskudd. (aftenposten.no 27.5.2020).)

– NRK-sjefen tar storeslem: Dette tjener NRK-toppene. (- Seks NRK-direktører tjener bedre enn statsministeren.) (- TOPPER: NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen tjener over 5,1 mill.)

(Anm: NRK-sjefen tar storeslem: Dette tjener NRK-toppene. (- Seks NRK-direktører tjener bedre enn statsministeren. TOPPER: NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen tjener over 5,1 mill. (Nettavisen) Tirsdag morgen ble skattelistene klare. Den viser at den øverste NRK-ledelsen tjener gode penger. NRKs øverste ledergruppe består av 10 personer og ledes av kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. (...) Det er totalt seks NRK-direktører som tjener mer enn Erna Solberg, som ifølge skattelistene sto oppført med inntekt på 1.618.411 kroner. (aasavis.no 5.11.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Se hele lista: Antallet ansatte med million­lønn i NRK øker: Nå tjener 89 personer over 1 million kroner. (- Antall ansatte med millionlønn har økt betraktelig siden Medier24 skrev om det samme temaet i 2018.)

(Anm: Se hele lista: Antallet ansatte med million­lønn i NRK øker: Nå tjener 89 personer over 1 million kroner. – At flere tjener en million enn for tre år siden er ikke overraskende, sier NRK-direktør. En oversikt over lønnen til samtlige ansatte i NRK viser at antall ansatte med millionlønn har økt betraktelig siden Medier24 skrev om det samme temaet i 2018. (nrk.no 2.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. (- Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner.)

(Anm: Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner. Dette gjør henne også den best betalte i Schibsted-konsernet. Finansdirektør Ragnar Kårhus  tjente 2,4 millioner kroner. (investor.dn.no 3.4.2020).)

- NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. (- Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon.) (- Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden.)

(Anm: NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. NHO-direktøren og LO-lederen vil få mer i pensjon enn ni industriarbeidere til sammen. Nettopp pensjon er spørsmålet som avgjør om det blir streik søndag. Pensjonsstriden kan kaste Norge ut i storstreik søndag morgen. Selv vil LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund få henholdsvis nær 2,5 og nær 7 ganger så høy pensjon som en industriarbeider. (…) Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge var i 2017 på 545.000 kroner. Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon. (…) Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden. (aftenposten.no 7.4.2018).)

– Trine Eilertsen ringte Kjetil B. Alstadheim samme dag som hun ble sjefredaktør: – Øverst på ønskelisten.

(Anm: Trine Eilertsen ringte Kjetil B. Alstadheim samme dag som hun ble sjefredaktør: – Øverst på ønskelisten. For Aftenpostens ferske sjefredaktør var signeringen av Kjetil B. Alstadheim som ny politisk redaktør førsteprioritet i 2020. Fredag formiddag ble det kjent at Kjetil B. Alstadheim blir ny politisk redaktør i Aftenposten.  (medier24.no 3.1.2020).)

(Anm: Kjetil Bragli Alstadheim blir politisk redaktør i Aftenposten. Går fra samme rolle i Dagens Næringsliv. Etter kun tre dager i sjefredaktørrollen kunne Trine Eilertsen presenterte Aftenpostens nye politiske redaktør på et allmøte i mediehuset fredag morgen. Kjetil Bragli Alstadheim (51) kommer fra Dagens Næringsliv (DN), der han har vært politisk redaktør i over fem år. Han tar over for Trine Eilertsen, som var politisk redaktør frem til hun overtok det øverste redaktøransvaret etter Espen Egil Hansen. (…) Trekker frem formidlingsevne Med Alstadheim får vi en fenomenal forsterkning av kommentaravdelingen vår. Han er ikke bare usedvanlig godt orientert. Alstadheim er også en av landets skarpeste og beste skribenter, sier sjefredaktør Trine Eilertsen. Den politiske redaktøren har det overordnede ansvaret for Aftenpostens kommentarjournalistikk. (aftenposten.no 3.1.2020).)

- Borgerlig presse. Aftenposten fikk rett før jul ny sjefredaktør. (- Trine Eilertsen (50) ble rett før jul ansatt som ny sjefredaktør i Aftenposten etter Espen Egil Hansen, som gikk av tidligere i desember.) (- «Det er verdt å minne om at norske medier i all hovedsak er borgerlige».)

(Anm: LEDER. Borgerlig presse. Aftenposten fikk rett før jul ny sjefredaktør. Avisas politiske redaktør Trine Eilertsen fikk et helt naturlig opprykk, og ble 1. januar avisas andre kvinnelige sjefredaktør. (dagsavisen.no 9.1.2020).)

- Aftenpostens nye sjefredaktør tror det ikke lenger er mulig å hente inn forspranget til Facebook og Google: Satser alt på leserne. (- POLITISK RETNING: Aftenpostens Trine Eilertsen har tatt plass på sjefredaktørkontoret.) (– Aftenposten kommer fra den borgerlige tradisjonen, slår hun fast.)

(Anm: Aftenpostens nye sjefredaktør tror det ikke lenger er mulig å hente inn forspranget til Facebook og Google: Satser alt på leserne. POLITISK RETNING: Aftenpostens Trine Eilertsen har tatt plass på sjefredaktørkontoret. Som politisk redaktør tok hun avisa i en tydeligere politisk retning. – Aftenposten kommer fra den borgerlige tradisjonen, slår hun fast. En flaske vin fra forgjengeren Espen Egil Hansen står på skrivebordet. (…) Tettere eieroppfølging For to år siden ble Schibsted delt opp i to nye divisjoner. Aftenposten, Aftonbladet, VG og de andre mediehusene ble samlet i divisjonen for «Media», mens rubrikkselskaper som Finn.no og Blocket.se ble organisert i «Markedsplasser». Omorganiseringen var ikke et uttrykk for at eierne hadde gitt opp troa på medievirksomheten. Snarere tvert imot, mener Eilertsen. (klassekampen.no 7.1.2020).)

- Produsert av Schibsted Brand Studio for Equinor. (- Dette er klimaløsningen verden er helt avhengig av.) (- Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. )

(Anm: Produsert av Schibsted Brand Studio for Equinor. Dette er klimaløsningen verden er helt avhengig av. Den økende mengden av CO2 i atmosfæren er en stor klimautfordring og fører til at temperaturen stiger. Enkelt forklart handler det om å fange CO2 og lagre det, slik at det ikke slipper ut i atmosfæren. Hør podkast CO2 kan sendes tusenvis av meter ned gjennom rør for permanent lagring under havbunnen. (…) Om artiklene fra Schibsted Brand Studio Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Schibsted Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post. © Copyright Schibsted Brand Studio (aftenposten.no 20.11.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

-  Glemmer du å fornye resepter og hente ut medisiner? (- Kun halvparten av alle med kronisk sykdom tar medisinen sin som legen har forskrevet.) (- Om artiklene fra Brand Studio.) (- Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling.)

(Anm: Annonsørinnhold. Glemmer du å fornye resepter og hente ut medisiner? Denne tjenesten kan løse problemet. Kun halvparten av alle med kronisk sykdom tar medisinen sin som legen har forskrevet. Apotek 1 har utviklet en gratis abonnementstjeneste som gjør hverdagen lettere for alle som bruker faste medisiner. Kun halvparten av alle med kronisk sykdom tar medisinen sin som legen har forskrevet. Apotek 1 har utviklet en gratis abonnementstjeneste som gjør hverdagen lettere for alle som bruker faste medisiner. (…) Om artiklene fra Brand Studio Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post. © Copyright Brand Studio (aftenposten.no 7.1.2020).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Derfor pusset Ana opp for 600.000 før visning.

(Anm: ANNONSE. PROAKTIV EIENDOMSMEGLING. Derfor pusset Ana opp for 600.000 før visning. Før Ana Zarate skulle selge leiligheten i Heggedal i Asker, investerte hun 600.000 kroner i en omfattende oppgradering. Hun har ikke angret et sekund. (aftenposten.no 21.2.2020).)

- Tips til boligselgere - Skrevet av Ebba Emilie Nordahl. (- En telefonsamtale økte salget med 600 000 kr. over prisantydning.)

(Anm: Tips til boligselgere - Skrevet av Ebba Emilie Nordahl. En engasjert megler får frem verdien i boligen din. Valg av megler kan være avgjørende for hva du får for boligen din. Her er noen tips som kan hjelpe deg med å velge megler når du skal selge. (aftenposten.no 27.7.2020).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Opioider satte kynisk markedsføring på dagsordenen. (- I 2020 kan USA få nye PR-skandaler.) (- NEW YORK (Aftenposten): Flere tilfeller av omstridt markedsføring er i år avslørt i USA.) (- Neste år kan enda flere store selskaper måtte avsløre sine hemmeligheter.) (- Markedsføringen av smertestillende opioider er blitt omstridt.) (- De neste sakene kan ramme våpenbransjen og E-sigaretter.)

(Anm: Opioider satte kynisk markedsføring på dagsordenen. I 2020 kan USA få nye PR-skandaler. NEW YORK (Aftenposten): Flere tilfeller av omstridt markedsføring er i år avslørt i USA. Neste år kan enda flere store selskaper måtte avsløre sine hemmeligheter. Markedsføringen av smertestillende opioider er blitt omstridt. De neste sakene kan ramme våpenbransjen og E-sigaretter. Selskapene bak vanedannende opioider ble i 2019 i flere rettsprosesser fremstilt nærmest som tunge dop-pushere. Det største selskapet bak de populære E-sigarettene er også i søkelyset for sin PR-strategi og må forklare seg for forbrukermyndighetene. Og i 2020 ligger det dessuten an til at hemmelighetene bak reklametaktikken til en av de store våpenprodusentene kommer for en dag. Dom i Oklahoma Opioid-epidemien har herjet USA i mange år. I løpet av 2019 begynte søksmålene mot selskapene bak de smertestillende og sterkt vanedannende medikamentene å komme for domstolene. Særlig langt kom en sak i Oklahoma, og dommeren gikk detaljert til verks. Selskapet Johnson & Johnson drev ifølge dommen massiv og villedende markedsføring av sine smertemedikamenter – særlig et smertelindrende plaster. Leger med dårlig rykte Selskapet satset blant annet særlig på å få med på laget sitt leger med dårlig rykte. Selgerne argumenterte blant annet med at akutt smerte ville bli kronisk smerte hvis den ikke ble behandlet. De legene som stusset på at pasienten viste tegn til å være hektet, fikk høre om «pseudo-avhengighet». Pasientene led av underbehandlet smerte og trengte bare mer smertestillende, var beskjeden. Selskapet har anket dommen. (aftenposten.no 28.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Mediemangfoldet er i fare. (- I Norge svarer 46 prosent at de bare vil ha ett til to digitale nyhetsabonnementer i fremtiden.) (- Nesten halvparten av de yngre mellom 18–29 år antar at de ikke vil abonnere på digitale nyhetskilder overhodet i fremtiden.) (- Det er grenser for hvor mange nyhetsabonnementer man antar at man trenger, og som man er villig til å betale for.)

(Anm: Mediemangfoldet er i fare | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Det er grenser for hvor mange digitale nyhetsabonnementer folk vil ha i fremtiden. Det vil ramme mediemangfoldet. Overgangen til å ta betalt for digitale nyhetsabonnementer har vært vellykket i Skandinavia. Men fra en lesers ståsted betyr kravet om å logge inn på den enkelte publikasjon at man ofte ikke får tilgang på den saken man har lyst til å lese. I praksis betyr logg inn-løsningene at folk vil begrense seg til én eller kanskje to betalte nyhetskilder. Viser til NRKs gratisinnhold Det viser svarene i en ny undersøkelse Norstat har gjort for Stiftelsen Tinius i Norge og Sverige. I Norge svarer 46 prosent at de bare vil ha ett til to digitale nyhetsabonnementer i fremtiden. Nesten halvparten av de yngre mellom 18–29 år antar at de ikke vil abonnere på digitale nyhetskilder overhodet i fremtiden. (aftenposten.no 9.1.2020).)

- Fersk undersøking: Fem av ti unge vil ikkje betala for nyheiter. Årsak? Gratis­nyheiter hos NRK. (- Ei fersk undersøking gjort av Norstat for Schibsted-eigar Stiftelsen Tinius viser at 47 prosent av dei mellom 18-29 trur at dei ikkje kjem til å betala for digitale nyheiter innan 2021.)

(Anm: Fersk undersøking: Fem av ti unge vil ikkje betala for nyheiter. Årsak? Gratis­nyheiter hos NRK. – NRK gjer nøyaktig det same som me gjer, seier sjefredaktør Trine Eilertsen i Aftenposten. – Me er ulike dei andre media, svarar kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Ei fersk undersøking gjort av Norstat for Schibsted-eigar Stiftelsen Tinius viser at 47 prosent av dei mellom 18-29 trur at dei ikkje kjem til å betala for digitale nyheiter innan 2021. (medier24.no 10.1.2020).)

- Kristin Clemet skjønner ikke hvorfor herreklubber provoserer mens damenettverk er greit: – Kvinner er vel ikke mer hjelpeløse enn menn er?

(Anm: Kristin Clemet skjønner ikke hvorfor herreklubber provoserer mens damenettverk er greit: – Kvinner er vel ikke mer hjelpeløse enn menn er? Civita-leder Kristin Clemet lurer på hvorfor så mange protesterer mot herreklubber som Norske Selskab. – Når man aksepterer det for ett kjønn, må det være like for like, sier hun. – Jeg er ikke tilhenger av å tenke på kvinner som mer stakkarslige eller hjelpeløse enn menn er, sier Civita-leder Kristin Clemet. (dn.no 11.9.2020).)

- Clemets overlegne metode. Kristin Clemets innvending er at den tunge borgerlige overvekten i NRKs debattprogram kan være en regjeringseffekt. (- Politikere fra den regjerende høyreblokken deltar i Dagsnytt Atten og Politisk Kvarter 50 prosent oftere enn de rødgrønne.)

(Anm: Magnus E. Marsdal, leder for Manifest Tankesmie. Clemets overlegne metode. Kristin Clemets innvending er at den tunge borgerlige overvekten i NRKs debattprogram kan være en regjeringseffekt. Var det også 50 prosent overvekt av rødgrønne politikere under Stoltenberg? Hvis Civita sitter på slike tall, er det bare å publisere dem. BALANSE: Skal NRK kunne unngå å bli megafon for andres vedtatte sannheter, må Marienlyst evne å justere sine egne, skriver innsenderen. Politikere fra den regjerende høyreblokken deltar i Dagsnytt Atten og Politisk Kvarter 50 prosent oftere enn de rødgrønne. Det viser Manifest Tankesmies telling av 298 sendinger. Ifølge Civita-leder Kristin Clemet, bør alle bare lukke ørene for tallenes tale. Hun synes nemlig vår rapport er «rent metodisk, veldig svak» (Dagbladet 24.9.). Som nestor i metodelære har Clemet for lengst fastslått at NRK er «venstredreid». Metoden var subjektivt skjønn. Samme metode førte fram til årsaksforklaringen: NRKs journalister lider av «mangel på interesse, innlevelsesevne og kompetanse», ifølge Clemet (Dagbladet 8.9.2015). Vår metode er mer objektiv: Vi teller. I rapporten «NRK i ubalanse?» ligger lenken til hele datasettet. Leseren kan selv avgjøre hvem som er, rent metodisk, «veldig svak». (dagbladet.no 1.10.2020).)

- SLURVETE: Manifest og Magnus Marsdal er slurvete når de skal tillegge Civita og meg bestemte utsagn og meninger, skriver Kristin Clemet. (- Det er forståelig, og kanskje også smart, at Manifest Tankesmie prøver å dokumentere at NRK egentlig er «høyrevridd».)

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. SLURVETE: Manifest og Magnus Marsdal er slurvete når de skal tillegge Civita og meg bestemte utsagn og meninger, skriver Kristin Clemet. Svakt om NRK fra Manifest. Det kunne vært interessant å diskutere journalistikkens og NRKs utfordringer, blant annet knyttet til politisk balanse, men Manifests rapport er dessverre ikke et godt grunnlag for å gjøre det. Det er forståelig, og kanskje også smart, at Manifest Tankesmie prøver å dokumentere at NRK egentlig er «høyrevridd». Rapporten som er utgitt, og Magnus Marsdals innlegg i Dagbladet 22.9., begrunner arbeidet med at blant andre Civita og jeg mener at NRK er «venstredreid». Det er flere problemer med rapporten og Marsdals innlegg, men det viktigste er dette: Rapporten er, rent metodisk, veldig svak. Jeg har sansen for at Manifest engasjerer bachelor-studenter til å telle og registrere deltakernes politiske bakgrunn i et par av NRKs faste programmer. Men det er ikke greit at det trekkes konklusjoner av dette arbeidet som det ikke er grunnlag for å trekke. (dagbladet.no 24.9.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Mediefolk i eksklusiv herreklubb. Det er ikke bare milliardærer i den lukkede herreklubben Norske Selskab, men også mediefolk.

(Anm: Mediefolk i eksklusiv herreklubb. Det er ikke bare milliardærer i den lukkede herreklubben Norske Selskab, men også mediefolk. Dagbladet har fått tilgang til medlemslista til herreklubben Det lukkede selskab slik den så ut ved inngangen til 2012. Klubben domineres av næringslivstopper innen eiendom og skipsfart, adelsfamilier og personer fra jus, medisin og kultur. Christian Ringnes, Stein Erik Hagen, Kjell Inge Røkke, Bjørn Rune Gjelsten, Jens Ulltevit-Moe og Trond Lykke er blant rike næringslivstopper man finner i klubben med 1100 medlemmer.  Men det er også representanter fra mediebransjen i klubben: Fagpressen-direktør Even Trygve Hansen, Aftenposten-veteran Per Egil Hegge, Schibsted-rådgiver Einar Hanseid, tidligere Morgenbladet-redaktør Sverre Martin Gunnerud og TV 2-veteran Oddvar Stenstrøm er å finne i medlemslistene til det eksklusive nettverket. - Alle vet at de viktige beslutningene ikke tas i møterommene, men over et glass konjakk. Lukkede nettverk er trolig studert for lite. Det er svært viktig å være klar over dem, sier sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen til Dagbladet. Arne Hjeltnes, nordisk konsernsjef i kommunikasjonsbyrået Creuna, er også blant medlemmene i klubben. (kampanje.no 25.2.2013).)

- I Norske Selskabs lokaler i Akersgata i Oslo kan du være med på en lang rekke konservative aktiviteter. Også kjønnssegregering.

(Anm: Guttastemning! Joacim Lund, kommentator. I Norske Selskabs lokaler i Akersgata i Oslo kan du være med på en lang rekke konservative aktiviteter. Også kjønnssegregering. Kjønnsdebatten i Norske Selskab styrker mistanken: Mange av dagens medlemmer var til stede under stiftelsesmøtet i 1772. Midt i pandemiens reisebegrensninger finnes det et lite lyspunkt: Endelig er det mulig å reise i tid. Nesten, i alle fall. For å følge kjønnsdebatten i Norske Selskab oppleves litt som å studere et amish-samfunn: Bestefarsklokken slår en gang iblant, slik den alltid har gjort, men tiden har stått stille. Lenge. (aftenposten.no 4.9.2020).)

- Leopold Løvenskiold ville kaste ut Christian Ringnes og Cato Schiøtz fra Norske Selskab.

(Anm: Leopold Løvenskiold ville kaste ut Christian Ringnes og Cato Schiøtz fra Norske Selskab. Godseier Leopold Løvenskiold ønsket å ekskludere Christian Ringnes og Cato Schiøtz fra Norske Selskab etter at de stilte opp på Dagsnytt 18 og uttalte seg om den betente kvinnedebatten i herreklubben. (dn.no 17.4.2020).)

- Kulturtopper forlater herreklubb i protest. Forlagsdirektør Mads Nygaard (51) melder seg ut i protest mot utfallet av kvinnekrangelen i den lukkede herreklubben Norske Selskab. (- Klubbformann Erik Heidenreich har tidligere uttalt at styret beklager og tar til etterretning at Åmås ikke vil delta.)

(Anm: Kulturtopper forlater herreklubb i protest. Forlagsdirektør Mads Nygaard (51) melder seg ut i protest mot utfallet av kvinnekrangelen i den lukkede herreklubben Norske Selskab. Etter 15 års medlemskap i den snart 250 år gamle herreklubben, melder Nygaard seg ut som følge av Børsens avsløring denne uka. Og Johan H. Andresen, som meldte seg ut etter kvinnebråk i 2013, sier at han nå bare ser en mulighet til å løse konflikten. (…) De siste dagene av fjoråret ble det et voldsomt rabalder i de fasjonable salonger der 1 100 mannfolk fra finansverden, kultureliten, superrike og samfunnstopper får være alene. (…) Etter Børsens avsløringer rykket Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås ut med klar beskjed om at han trekker seg fra et foredrag han etter planen skulle holde i Norske Selskab 24. mars i år. (…) Norske Selskab har ikke besvart Børsens henvendelser fredag. Klubbformann Erik Heidenreich har tidligere uttalt at styret beklager og tar til etterretning at Åmås ikke vil delta. (borsen.no 11.1.2020).)

- E-post utløste sinne i lukket og eksklusiv norsk herreklubb. (- En e-post fra styret utløste storm blant medlemmene i den eksklusive herreklubben med lokaler rett bak Stortinget.)

(Anm: E-post utløste sinne i lukket og eksklusiv norsk herreklubb. En e-post fra styret utløste storm blant medlemmene i den eksklusive herreklubben med lokaler rett bak Stortinget. KUNST FOR MILLIONER: Her er kunst norske museer drømmer om. Superrikinger som Kjell Inge Røkke, Stein Erik Hagen og Christian Ringnes er blant de drøyt 1 000 medlemmene som har adgang til den lukkede herreklubben Norske Selskab. I selskap med andre medlemmer fra kultureliten, akademia, politikk og Forsvaret, kan de i historiske omgivelser benytte fem stuer med eksklusiv kunst på veggene. Andre goder inkluderer servering av lunsj og middag, dagferske norske og internasjonale aviser, et rikholdig bibliotek, biljardrom, tre kortværelser og et moderne møterom. Alt ligger til rette for jovialt samvær og dannet meningsutveksling. Men rett før jul skjedde det noe som utløste opprør, sinne og frustrasjon blant flere av de ellers normalt dannede herrene. - Dette er et svært omstridt tema, som i betydelig grad splitter medlemmene, sier Erik Heidenreich til Børsen. Han er styreleder i klubben der du må bli anbefalt av to eksisterende medlemmer for å ha håp om å kunne bli en del av gjengen. - Problemer med å forstå En e-post fra styret, som internt omtales som Direksjonen, luftet muligheten for å vurdere å slippe til kvinner som medlemmer. Et utvalg var allerede blitt nedsatt, kunne Direksjonen fortelle medlemmene. Det ble ramaskrik. Utvalget rakk bare å ha to møter av forberedende karakter. I løpet av en hektisk førjul og romjul ble arbeidet først iherdig forsvart, deretter nedlagt, av Direksjonen. (borsen.no 8.1.2020).)

- Derfor dropper han gutteklubben. - Vil heller gå en tur i Nordmarka.

(Anm: Derfor dropper han gutteklubben. - Vil heller gå en tur i Nordmarka. Den lukkede herreklubben Norske Selskab har denne måneden skapt voldsom debatt. Like før jul ble spørsmålet om å utrede kvinnelig medlemskap raskt sablet ned av opprørte medlemmer. (borsen.no 27.1.2020).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Kunne du tenke deg å bo med flott utsikt og nærhet til både natur og Oslo sentrum? I januar starter salget av helt nye leiligheter på Kværnerhøyden. Flere av dem har en unik utleiemulighet. – Dette er boliger som skiller seg ut. De ligger tilbaketrukket på et høydedrag over Gamlebyen, tett på urskog, den idylliske Alnaelva og Oslo sentrum, sier Henning Strand-Gjesdal, salgs- og markedssjef i Fredensborg Bolig. Slik beskriver han nye Kværnerhøyden, et nytt boligprosjekt med 71 leiligheter fordelt på to bygg – ett på fem etasjer og ett på 12 etasjer. Sistnevnte med stor felles takterrasse. Med teglsteinsfasader og stramme, svarte vindusinnramminger får leilighetene et moderne uttrykk samtidig som det stilmessige preget til de historiske fabrikkbygningene videreføres. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA. (– KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN.) (- Fredensborg Bolig.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA: PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Det er ikke ofte det bygges på populære Grünerløkka i Oslo. I høst står helt nye leiligheter klare for både salg og innflytting - og flere har egen utleiedel. – En spesiell mulighet, sier ekspert på utleie. – KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN. – Etter mitt syn er beliggenheten optimal for dem som ønsker å bo i sentrum. Det ligger svært nær sentrum og har gangavstand til absolutt alt, samtidig som man ikke bor midt oppi alt livet, sier eiendomsmegler for Fredensborg Bolig, Finn Bragnes. (aftenposten.no 10.10.2019).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Slik skatter du minst av utleie. (- Her er en guide til de største fradragene.)

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Vil ha lovforbud mot manipulerende algoritmer. (- Jaron Lanier var med på å skrive science fiction-filmen Minority Report.) (- Nå har virkeligheten innhentet filmen fra 2003, og det er på tide å handle, mener han.) (- Nyhetsfeeden på Facebook og YouTube er styrt av algoritmer som kan pønske ut hva som frister akkurat deg til å klikke.) (- Falske nyheter og manipulasjon av demokratiske valg er et av resultatene.) (- Men det ser ut til å stikke enda dypere. Eller, rettere sagt, det lokker i lommen din, akkurat nå.)

(Anm: Vil ha lovforbud mot manipulerende algoritmer. Jaron Lanier var med på å skrive science fiction-filmen Minority Report. Nå har virkeligheten innhentet filmen fra 2003, og det er på tide å handle, mener han. Internett-pioner Jaron Lanier mener teknogigantene nå utnytter våre svakheter så godt at vi må forby deres viktigste verktøy. Vi er vel mange som har hatt en nagende følelse av at noe er alvorlig galt en stund. Nyhetsfeeden på Facebook og YouTube er styrt av algoritmer som kan pønske ut hva som frister akkurat deg til å klikke. Falske nyheter og manipulasjon av demokratiske valg er et av resultatene. Men det ser ut til å stikke enda dypere. Eller, rettere sagt, det lokker i lommen din, akkurat nå. Mon tro hva som skjer på Facebook? Kanskje best å sjekke? Sjekk da også hvor lang tid det tar deg før du gjenvinner selvkontroll nok til å fortsette på denne teksten. (aftenposten.no 22.12.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Schibsted kjøper seg inn i boligalarm-selskap. (- Verdsettes til 100 millioner kroner etter ti måneder på markedet.) (- Homely er et godt eksempel på hva vi i Schibsted ser etter, når vi vurderer selskaper vi kan investere i og vokse sammen med.) (- Potensialet for at enda flere skal føle seg trygge er med andre ord stort, sier Rune Røsten, daglig leder i Schibsted Growth Norge. )

(Anm: Schibsted kjøper seg inn i boligalarm-selskap. Verdsettes til 100 millioner kroner etter ti måneder på markedet. (…) Forretningsideen er å tilby en boligalarm som er langt billigere enn konkurrentenes med en månedspris som starter på 99 kroner. (…) Med Schibsted på laget har de et mål om å utvide kundebasen betraktelig. - Homely er et godt eksempel på hva vi i Schibsted ser etter, når vi vurderer selskaper vi kan investere i og vokse sammen med. (kampanje.no 6.12.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).

- I fremtiden kommer vi ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. (- I fremtiden kommer vi derfor ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. Det vil enkelt og greit hete «Annonsørinnhold».)

(Anm: - I fremtiden kommer vi ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. Møt avtroppende Aftenposten-sjef Espen Egil Hansen i Desemberintervjuet. (…) - Du blir direktør for nye mediekonsepter i Schibsted. Har du allerede noen ideer om hva det kan være? (…) - I år har vi hørt om flyskam, kjøttskam og forbrukerskam. Hva har du skammet deg mest over i år, og hva har du gjort for å lette på skammen? - Jeg skammer meg ikke, og ber aldri noen andre gjøre det heller. Derimot har jeg de siste årene blitt mer bevisst på hva jeg kjøper, spiser og hvordan jeg reiser. (…) - Gikk Aftenposten over streken da de solgte Forklart-podkasten til Equinor? - Premisset for ditt spørsmål er galt og illustrerer problemet med denne debatten. Aftenposten solgte ikke Forklart-podkasten, vi solgte en annonse i Forklart-feeden. På samme måte selger vi bilag til XXL i papiravisen hver søndag og har for øvrig hatt annonser i Aftenposten hver dag siden 1860. Vi har imidlertid gjort endringer som følge av debatten: Når vi brukte merkingen «Forklart annonsørinnhold» pluss logo så var det for å oppfylle kravet om tydelig merking som vær varsomplakaten pålegger oss. Noen har imidlertid tolket dette som det motsatte, nemlig at merkingen indikerer en tettere relasjon mellom annonsøren og avisen. I fremtiden kommer vi derfor ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. Det vil enkelt og greit hete «Annonsørinnhold». (kampanje.no 17.12.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- VG: Slutte å røyke eller snuse? (- Her er ekspertenes råd for å lykkes. (- En metaanalyse fra 2012, som er basert på 150 forskjellige kliniske studier, viste at nikotinlegemidler økte sjansen for å lykkes med å slutte å røyke med 50 til 70 prosent, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider.) (- Ifølge Direktoratet for e-helse er den vanligste feilen ved bruk av nikotinlegemidler å bruke for svak dosering.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Produsert av VG Partnerstudio. Vitusapotek. Slutte å røyke eller snuse? Her er ekspertenes råd for å lykkes (…) Nikotinlegemidler har vært i bruk siden 1970-tallet. En metaanalyse fra 2012, som er basert på 150 forskjellige kliniske studier, viste at nikotinlegemidler økte sjansen for å lykkes med å slutte å røyke med 50 til 70 prosent, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider. Ifølge Direktoratet for e-helse er den vanligste feilen ved bruk av nikotinlegemidler å bruke for svak dosering. De anbefaler å spørre på apoteket for hjelp med dette. (vg.no 1.1.2020).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse. (- Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat)

(Anm: Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse - •Statistisk metode for å kombinere resultat fra enkeltstudier •Utføres ofte i forbindelse med systematisk oversikter › En systematisk oversikt er en litteraturoversikt over hva som finnes om et bestemt emne, og om kvaliteten på forskningen som finnes › En systematisk oversikt kjennetegnes ved at framgangsmåten er systematisk og godt dokumentert (transparent)  HVA ER EN GOD SYSTEMATISK OVERSIKT •Framgangsmåten skal være systematisk og transparent (beskrevet) •Kortversjon av sjekklisten (kunnskapsbasertpraksis.no): › Er formålet med oversikten klart formulert? › Er det klare kriterier for inklusjon av enkeltstudiene? › Er det sannsynlig at relevante studier er funnet? › Er kvaliteten på de inkluderte studiene vurdert? › Dersom resultatene fra de inkluderte studiene er kombinert statistisk i en metaanalyse, var dette fornuftig og forsvarlig? › Dersom det ikke er gjennomført en metaanalyse – er dette valget begrunnet? › Hvor presise er resultatene? › Kan resultatene overføres til praksis? Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Mulige fordeler • Økt statistisk styrke • Økt presisjon Misvisende ved • Forskjeller mellom studiene (heterogenitet) • Ulik kvalitet på studiene • Publikasjonsskjevhet (hib.no - Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Legemidler ved røykeslutt. (- Legemidler med resept.) (- Champix (varenikli​​n) Champix virker direkte på nikotinmottakerne i hjernen.) (- Zyban (bupro​​pion) Zyban.) (- Virkestoffet i Zyban ble utviklet for å behandle depresjoner.) (- Søvnløshet er en vanlig bivirkning.) (- Du kan lese mer om disse medikamentene ved å søke dem opp i Felleskatalogen​.)

(Anm: Legemidler ved røykeslutt. Legemidler gjør det lettere å slutte med snus og røyk. Du kan bruke nikotinlegemidler uten resept eller snakke med fastlegen om medisiner på resept. (…) Legemidler med resept. ​Du og legen din må vurdere om et av de reseptpliktige legemidlene til røykeslutt kan passe for deg. Det er viktig at du får god oppfølging av legen din ved bruk av disse. Tablettene har grundig dokumentert effekt. Ingen av de reseptpliktige legemidlene til røykeslutt inneholder nikotin. Du får ikke dekket utgiftene på blå resept. Champix (varenikli​​n) Champix virker direkte på nikotinmottakerne i hjernen. Dette demper røyksuget og blokkerer samtidig nytelsen nikotinavhengige opplever ved røyking. Behandlingen varer i 12 uker og bør begynne omtrent en uke før røykeslutt. De vanligste bivirkningene er kvalme og unormale drømmer, som er ufarlige, men ubehagelige bivirkninger. Zyban (bupro​​pion) Zyban reduserer abstinenssymptomer ved røykeslutt. Behandlingen varer i 7–9 uker og bør begynne omtrent én uke før røykeslutt. Virkestoffet i Zyban ble utviklet for å behandle depresjoner. Søvnløshet er en vanlig bivirkning. Du kan lese mer om disse medikamentene ved å søke dem opp i Felleskatalogen​. (helsenorge.no 19.6.2018).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- VG Partnerstudio. (- VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.)

(Anm: VG Partnerstudio. VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer. Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør. Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Les mer på vgpartnerstudio.no Gard Steiro Ans. redaktør og adm. direktør (vg.no 1.1.2020).)

- Aftenposten mener: Velkommen, medieansvarslov, som vi ser så gjerne. (- Kulturminister Trine Skei Grande (V) forsøkte å virke streng da den nye medieansvarsloven ble lagt frem, men i de redaktørstyrte mediene oppleves loven som en gave.)

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Velkommen, medieansvarslov, som vi ser så gjerne. Kulturminister Trine Skei Grande (V) forsøkte å virke streng da den nye medieansvarsloven ble lagt frem, men i de redaktørstyrte mediene oppleves loven som en gave. (…) «Det skal være litt skumlere å publisere stoff og kalle deg redaktør», sa Skei Grande i en paneldebatt hos medienettstedet M24 før hun tok lovforslaget med seg til kongen. Men hverdagen blir ikke skumlere for norske redaktører dersom denne loven går gjennom i stortinget. Tvert imot. (aftenposten.no 7.12.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Årets ord 2019 er klimabrøl. (- 4 scenenekt.)

(Anm: Årets ord 2019 er klimabrøl. Klimabrøl topper lista over de ti mest interessante nyorda i 2019. Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.
I 2019 har debatten rundt de globale klimaendringene for alvor prega nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. (…) I august samla tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å rope ut budskapet sitt. De oppmøtte mente det blir gjort for lite for å hindre den globale oppvarminga. Markeringa ble kalt klimabrølet, og Språkrådet mener klimabrøl fortjener å løftes fram som årets ord. (...) Ti på topp 1 klimabrøl 2 bunadsgerilja 3 kjøttskam 4 scenenekt 5 kveikøl 6 overturisme 7 sovekapsel 8 helsesykepleier 9 havvind 10 skrønike (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Se opp for «no-platforming» på norsk.

(Anm: Se opp for «no-platforming» på norsk. Og R-ordet. NTNU-forsker mener det er en skandale at universitetet har invitert en Oslo-professor til å holde foredrag om boken sin. Det er en skandale. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem mener det er skandaløst av NTNU å invitere en Oslo-professor som kritiserer kollegaen hans. (dn.no 18.2.2020).)

- Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2]

(Anm: Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2] Ordet ble dannet som erstatning for engelsk no platform eller no platforming av redaksjonssjef Ivar A. Iversen i et innlegg i Aftenposten 13. september 2018[3] som samme dag ble publisert i Morgenbladet.[4][2] Scenenekt er et omdiskutert begrep som dukket opp på utenlandske universitet etter 2014.[5] Det brukes både av venstresiden og høyresiden og kan i noen tilfelle innebære en begrensning av ytringsfriheten.[5] Strategien med å nekte noen en platform å tale fra eksisterte ved University of California, Berkeley 1947–1963 og ble da kalt Speaker Ban,[6] og praksisen med å nekte noen en talestol[7] har vært omdiskutert[8]. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Globale plattformer utfordrer mediemangfoldet og den offentlige samtalen.

(Anm: - Globale plattformer utfordrer mediemangfoldet og den offentlige samtalen. De store teknologigigantene Amazon, Apple, Facebook og Google spiser stadig mer av tiden og pengene våre. - Veksten i mediebruken skjer nesten utelukkende på de globale plattformene, og bruken går på bekostning av norske medier, skriver Knut-Arne Futsæter i Kantar i dette innlegget. (kampanje.no 4.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: De siste skal bli de første. Redaktør Einar Tho i Haugesunds Avis etterlyser åpenhet fra det offentlige også når mindre medier ber om informasjon. (- Han var bekymret for hvor vanskelig det var å få statsrådene i tale i forbindelse med øksedrapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund i februar, en sak som har rystet lesere i Haugesunds Avis’ kjerneområde.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: De siste skal bli de første. Redaktør Einar Tho i Haugesunds Avis etterlyser åpenhet fra det offentlige også når mindre medier ber om informasjon. «Selv om våre 60.000 lesere kanskje er mindre verdt for Høie enn Aftenpostens 750.000, er han også vår helseminister», skrev Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, i Aftenposten før jul. Han var bekymret for hvor vanskelig det var å få statsrådene i tale i forbindelse med øksedrapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund i februar, en sak som har rystet lesere i Haugesunds Avis’ kjerneområde. (aftenposten.no 27.12.2019).)

- Lokale medier står ikke sist i køen. (- Det stemmer ikke at departement og politikere i denne sakens bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet.) .) (- Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken.) (- Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt

(Anm: Lokale medier står ikke sist i køen | Mona Sæverud Higraff, kommunikasjonsdirektør, Helse- og omsorgsdepartementet. Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, skrev i Aftenposten før jul om det han oppfattet som forskjellsbehandling fra helsedepartementet. Her svarer departementet på kritikken. Det stemmer ikke at departement og politikere i denne sakens bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet. Både det norske samfunnet og den norske helsetjenesten trenger en kritisk og uavhengig presse. Riksmedier og lokale medier gjør en viktig jobb når de stiller kritiske spørsmål på vegne av pasienter og setter søkelys på prioriteringer i helsetjenesten. Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt. Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken. (aftenposten.no 2.1.2020).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotiske medisiner virker. Det såkalte tvangsreduseringsutvalget er skeptisk til nytteverdien av antipsykotiske legemidler, i hvert fall når disse brukes over tid. (- Har utvalget grunnlag for en slik skepsis?)

(Anm: Fred Heggen, psykiater. Overlege i psykiatri. Godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi. Utdannet i rettspsykiatri, underviser i voldsrisikovurdering. Antipsykotiske medisiner virker. Det såkalte tvangsreduseringsutvalget er skeptisk til nytteverdien av antipsykotiske legemidler, i hvert fall når disse brukes over tid. Har utvalget grunnlag for en slik skepsis? (nettavisen.no 23.11.2019).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Consumer understanding of the scope of FDA's prescription drug regulatory oversight: A nationally representative survey. Abstract BACKGROUND: Potential protective effects of nonpharmacological treatments (NPT) against long-term pain-related adverse outcomes have not been examined. (…) CONCLUSIONS: NPT provided in the MHS to service members with chronic pain may reduce risk of long-term adverse outcomes. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2019 Dec 12.)

- Lege skrev ut over 6.000 tabletter til seg selv.

(Anm: Lege skrev ut over 6.000 tabletter til seg selv. En lege er siktet for dokumentforfalskning, grov narkotikaovertredelse og tyveri etter å ha skrevet ut 6.100 sterke smertestillende tabletter til seg selv. Legen skal fra apotek på Sørlandet ha fått ut til sammen 41 pakker med legemidler. Reseptene skrev legen ut selv, skriver Fædrelandsvennen. For å få skrevet ut reseptene brukte legen kollegers navn og stempel. Pakker med Paralgin Forte, Pinex Forte og Altermol ble ved 32 av tilfellene skrevet ut. Dette skal ha skjedd i perioden mellom desember 2016 og 2017. De smertestillende tablettene inneholder det narkotiske stoffet kodein. (nettavisen.no 27.7.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Reagerer på at First House-rådgiver skal være Nordlys-spaltist: – Presseetisk svært problematisk. (– Jeg stoler ikke på den presseetiske ryggmargsrefleksen til noen i First House, sier iTromsøs Martin Lægland.)

(Anm: Reagerer på at First House-rådgiver skal være Nordlys-spaltist: – Presseetisk svært problematisk. – Jeg stoler ikke på den presseetiske ryggmargsrefleksen til noen i First House, sier iTromsøs Martin Lægland. – Vi skal bedømme Roger for det han faktisk skriver, svarer Nordlys' Skjalg Fjellheim. Torsdag presenterte Nordlys sine sju nye spaltister, der First House-rådgiveren Roger Ingebrigtsen er blant dem. (medier21.no 21.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Moss Avis solgte forsiden til annonsør: – Synes ikke noe om det, sier klubben.

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til annonsør: – Synes ikke noe om det, sier klubben. Redaksjonsklubben i Moss Avis frykter onsdagens papiravis kan svekke avisens merkevare. Onsdag ble leserne av Moss Avis møtt av en forside dedikert til annonsør Studio Outlet. Den «ordinære» forsiden fikk du først på side tre. (medier21.no 21.11.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Kom dere til Finnmark og dekk det ekte livet! (- Hvorfor er Børge Ouslands PR-stunt mer interessant for VG og NRK enn virkeligheten på kysten vår?)

(Anm: Hanne Heszlein-Lossius. KOMMUNELEGE / BERLEVÅG I FINNMARK. Kom dere til Finnmark og dekk det ekte livet! Hvorfor er Børge Ouslands PR-stunt mer interessant for VG og NRK enn virkeligheten på kysten vår? Mike Horn og Børge Ousland, og aksjonen for å få dem hjem fra Nordishavet, får massiv medieoppmerksomhet, særlig i VG og NRK. (nordlys.no 7.12.2019).)

– Polfarerne har full beredskap, mens et hjertesykt barn måtte vente 19 timer på hjelp.

(Anm: – Polfarerne har full beredskap, mens et hjertesykt barn måtte vente 19 timer på hjelp. Lege Hanne Heszlein-Lossius synes det er absurd at polekspedisjonen får så mye oppmerksomhet, mens det hun mener er en dramatisk situasjon for pasienter i Øst-Finnmark ikke vies noen debatt. – Bare et gigantisk PR-stunt I et innlegg i Nordlys, som er delt 94.000 ganger i sosiale medier lørdag formiddag, skriver hun: Hvordan er det mulig at halve NRK og en haug med VG-journalister livedekker et PR-stunt i Nordishavet hvor elitesoldater og eventyrere har takket nei til sysselmannens rause tilbud om evakuering fra isødet? Hvor er den journalistiske integriteten og samfunnsansvaret?» (...) Akuttpasient måtte vente 11 timer Hun forteller også at en ung mann med lavt blodtrykk, lavt oksygennivå i blodet og vann på lungene, nylig måtte vente i 11 timer på redningshelikopteret. (aftenposten.no 7.12.2019).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året.) (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.) (- Hun beskrev en navngitt kollega som hadde drevet smertetjeneste ved et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" nivåer av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er den eneste substansen som påvises i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall.)

(Anm: How Purdue planted its ‘anti-story’ and delayed the reckoning for its role in the opioid epidemic. This story is a collaboration between STAT and ProPublica. In 2004, Purdue Pharma was facing a threat to sales of its blockbuster opioid painkiller OxyContin, which were approaching $2 billion a year. With abuse of the drug on the rise, prosecutors were bringing criminal charges against some doctors for prescribing massive amounts of OxyContin. That October, an essay ran across the top of the New York Times’ health section under the headline “Doctors Behind Bars: Treating Pain is Now Risky Business.” Its author, Dr. Sally Satel, a psychiatrist, argued that law enforcement was overzealous, and that some patients needed large doses of opioids to relieve pain. She described an unnamed colleague who had run a pain service at a university medical center and had a patient who could only get out of bed by taking “staggering” levels of oxycodone, the active ingredient in OxyContin. She also cited a study published in a medical journal showing that OxyContin is rarely the only drug found in autopsies of oxycodone-related deaths. (statnews.com 19.11.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse av forekomsten av selvmorderisk (suicidal) og voldelig atferd etter oppstart med antidepressiva. (- Konklusjon.) (- Høyere rater av selvmordsadferd i ukene etter oppstart av med antidepressiva gjenspeiler sannsynligvis sykdommens alvorlighetsgrad og en forsinkelse i sinnstemningsrespons.

(Anm: Incidence of suicidal behaviour and violent crime following antidepressant medication: a Danish cohort study. Abstract Objective To examine the incidence of suicidal and violent behaviour following initiation of antidepressant medication. (…) Conclusion Higher rates of suicidal behaviour in the weeks following initiation of antidepressant medication probably reflect disease severity and a delay in mood response. Acta Psychiatr Scand. 2019;140(6): 522-531 (First Published: 22 November 2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. (- Syv dødsfall i ketamin-gruppen.) (- I placebogruppen var det ingen dødsfall.)

(Anm: Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. (- Syv dødsfall i ketamin-gruppen. (…) I placebogruppen var det ingen dødsfall. (…) Grunnet et lite antall regner ikke legemiddelprodusenten tallet som signifikant. Jeg tror imidlertid at de fleste pasienter og pårørende blir bekymret av slike tall. (dagensmedisin.no 17.2.2020).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene. (- Vår forskning viser at det er færre kvinnelige professorer som er brukt som kilde i Aftenposten og VG i 2016, enn det antallet kvinnelige professorer i akademia skulle tilsi.) (- Det mest interessante funnet er kanskje forskjellen mellom mannlige og kvinnelige journalister.) (- Nesten 90 % av professorene som mannlige journalister bruker som kilde, er menn.) (- Fra akademia vet vi at mannlige forskere har flest menn i nettverkene sine, og de bruker nettverkene sine hyppigere enn det kvinner gjør (Vabø, Gunnes, Tømte, Bergene & Egeland, 2012).)

(Anm: Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene. En undersøkelse av kvinnelige og mannlige professorer i VG og Aftenposten. Diskusjon Vår forskning viser at det er færre kvinnelige professorer som er brukt som kilde i Aftenposten og VG i 2016, enn det antallet kvinnelige professorer i akademia skulle tilsi. I vårt materiale er 21 % av professorene kvinner og 79 % menn, mens i akademia er 27 % av professorene kvinner og 73 % menn. En av årsakene til at de mannlige professorene er i overtall, kan være at menn publiserer mer enn kvinner. Av de 100 forskerne i 2016 med flest publikasjonspoeng er 88 menn og bare 12 kvinner (Lie & Tønnessen, 2017), og det er en overvekt av tekniske, naturvitenskapelige og medisinske publikasjoner. I vårt utvalg er imidlertid nesten 40 % av sakene kodet som «samfunnsvitenskap». Innenfor dette fagfeltet er forholdet mellom kvinnelige og mannlige professorer jevnere (European Commision, 2019). Dermed slår ikke menns høye publiseringsfrekvens innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag så sterkt ut i vårt utvalg. (…) Det mest interessante funnet er kanskje forskjellen mellom mannlige og kvinnelige journalister. Nesten 90 % av professorene som mannlige journalister bruker som kilde, er menn. Fra akademia vet vi at mannlige forskere har flest menn i nettverkene sine, og de bruker nettverkene sine hyppigere enn det kvinner gjør (Vabø, Gunnes, Tømte, Bergene & Egeland, 2012). Spørsmålet er om det er slik også for mannlige journalister, og at mannlige journalisters akademiske nettverk får betydning for hvem som blir deres kilder. Kvinnelige journalister derimot, har oftere kvinnelege professorer som kilde enn det andelen kvinnelige professorer skulle tilsi. Det støtter antakelsen om at kvinnelige journalister har en mer bevisst holdning til kvinner som kilder, slik Eide & Orgeret (2015) argumenterer for. Norsk medietidsskrift 04 / 2019 (Volum 26).)

- Kan penger vokse på trær? (- Kristin Clemet, Leder i tankesmien Civita.)

(Anm: Kan penger vokse på trær? | Kristin Clemet, Leder i tankesmien Civita. Har vi grunn til å være misfornøyd med de private aktørene? Ingenting tyder på det, skriver Kristin Clemet. Det er pussig og deprimerende å se hvordan venstresiden takker nei til hjelp fra private. Norge har verdens største offentlige sektor. Vi lever høyt på oljepenger og en petroleumsnæring som er mange ganger mer lønnsom enn andre næringer. Diskusjonen går om hvor raskt olje- og gassvirksomheten kan og bør fases ut, men alle er enige om at den før eller siden vil bli mye mindre viktig. Sannsynligheten for at vi finner «den nye oljen» er grensende til null. Andre næringer er rett og slett ikke så lønnsomme. Samtidig stiger utgiftene til velferdsstaten dramatisk fordi vi blir flere eldre og fordi vi forventer stadig mer av helsevesenet. Prognosene tyder på at staten får et stort finansieringsproblem om noen år dersom ingenting gjøres. (aftenposten.no 2.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemet: Noen, som ikke abonnerer på @Aftenposten ba meg legge ut denne artikkelen når det ble mulig.

(Anm: Kristin Clemet @kristinclemet. Noen, som ikke abonnerer på @Aftenposten ba meg legge ut denne artikkelen når det ble mulig. Så her er søndagens artikkel om private velferdstilbydere: Kan penger vokse på trær? - Civita Artikler og innlegg skrevet av Civitas ansatte. civita.no (Twitter <info@twitter.com).

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

- Aftenposten mener: Oslos eldre fortjener bedre. (- Det private helseforetaket Unicare gir opp drift av eldreomsorg i Oslo og selger Unicare Omsorg til Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL). Det betyr at fem sykehjem skal drives videre av ideelle, fremfor private drivere.) (- Da er det synd at en stor og viktig kommune som Oslo velger å gå inn i fremtiden med forhåndsprogrammert uvilje mot private tilbydere, fremfor med åpenhet for at det er flere veier til målet.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Oslos eldre fortjener bedre. Det private helseforetaket Unicare gir opp drift av eldreomsorg i Oslo og selger Unicare Omsorg til Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL). Det betyr at fem sykehjem skal drives videre av ideelle, fremfor private drivere. (…) Men det aller viktigste spørsmålet må være: Bidrar det til en bedre eldreomsorg? (…) Eldreomsorg er blant de mest sentrale tjenestene som kommunene skal sikre. Denne delen av omsorgssektoren vil kreve mye av både stat og kommune fremover. Da er det synd at en stor og viktig kommune som Oslo velger å gå inn i fremtiden med forhåndsprogrammert uvilje mot private tilbydere, fremfor med åpenhet for at det er flere veier til målet. (aftenposten.no 2.12.2019).)

- Farlig rødgrønn enighet om formuesskatten. (- Dette blir det hverken bærekraftig klima, velferdssamfunn eller inkludering av.)

(Anm: Farlig rødgrønn enighet om formuesskatten | Ole Erik Almlid, administrerende direktør, NHO. Dette blir det hverken bærekraftig klima, velferdssamfunn eller inkludering av. Hvis limet i en ny rødgrønn allianse blir å øke skatten på arbeidende kapital, kan det spøke for både for nye grønne arbeidsplasser, satsing på distriktene og den langsiktige bæreevnen til velferdsstaten. SVs Audun Lysbakken vil samle hele opposisjonen på Stortinget om en felles politisk plattform. Når vi leser de alternative budsjettene, frykter vi at det er ett tiltak partiene fort vil samle seg om. (aftenposten.no 2.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er folk flest mot profitt i velferden? (- Både Kristin Clemet fra høyresidens tenketank Civita (Aftenposten 1. desember) og Aftenpostens leder 2. desember kommer med en rekke påstander i sitt forsvar av kommersielle i velferden etter at Unicare solgte sine sykehjem i Oslo.) (- Gang på gang stemmer ikke høyresidens påstander med virkeligheten.)

(Anm: Hvorfor er folk flest mot profitt i velferden? | Bjørnar Moxnes, leder, Rødt. Gang på gang stemmer ikke høyresidens påstander med virkeligheten. Både Kristin Clemet fra høyresidens tenketank Civita (Aftenposten 1. desember) og Aftenpostens leder 2. desember kommer med en rekke påstander i sitt forsvar av kommersielle i velferden etter at Unicare solgte sine sykehjem i Oslo. De er typiske for høyresidens argumenter i denne debatten: påstander med lite rot i virkeligheten. (…) Pensjon Clemet skriver også at det ikke stemmer at de ansatte får dårligere pensjon. Men det er ingen tvil om at mange av de kommersielle barnehagene gir de ansatte dårligere pensjon enn hva myndighetene betaler dem for. I 2017 fikk 94 prosent av alle private barnehager et pensjonstilskudd som overgikk de faktiske kostnadene. (…) Har større overskudd (…) Telemarksforskning har analysert sammenhengene mellom inntekter, kostnader, overskudd og eierskap for ulike typer private barnehager. Konklusjonen er at barnehager som inngår i kjeder og er organisert som aksjeselskap, har større overskudd enn andre barnehager. De har også i snitt lavest bemanning av de private barnehagene. (…) Penger til velferd Gang på gang stemmer ikke høyresidens påstander med virkeligheten. Det er det mange som har forstått, derfor er det flertall mot kommersiell velferd i Norge. I likhet med Rødt vil de at penger til bevilget til velferd skal gå til velferd, ikke til privat berikelse. (aftenposten.no 3.12.2019).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (- Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk.)

(Anm: Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (…) Forsker mener vi er blinde for faren ved nettverk. (…) Bjørnar Brattøy har forsøkt å sette søkelys på det han mener er «tette bånd» mellom mange av aktørene i hjembyen Kristiansund. (…) Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk. I sommer ble boken hennes «Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted» utgitt i en rekke land. (aftenposten.no 9.12.2019).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no) (web.archive.org).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

- Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel.

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. (-Plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants».) (-  Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten.)

(Anm: - Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. - Platttformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten. - Til tross for den reelle verdien av tjenestene de tilbyr, har plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty påpeker at det er problematisk at den eneste måten man kan bruke tjenestene på, er å overgi seg til et system som bygger på menneskerettighetsbrudd. Businessmodellen er «gjennomgående uforenlig med retten til et privatliv», fastslår organisasjonen. Facebook har også blitt kritisert for at de publiserer politisk reklame, blant annet etter at selskapet i oktober kunngjorde at det ikke kommer til å faktasjekke innlegg fra politikere eller deres valgkampapparat. (kampanje.no 21.11.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Google vil betale franske aviser for kvalitetsjournalistikk. Google er i samtaler med noen av Frankrikes største aviser om å betale dem for nyhetsinnhold.

(Anm: Google vil betale franske aviser for kvalitetsjournalistikk. Google er i samtaler med noen av Frankrikes største aviser om å betale dem for nyhetsinnhold. En modell som blir benyttet av Facebook i USA. Google har startet dialog med mediegrupper som inkluderer to av Frankrikes største riksaviser, Le Monde og Le Figaro, skriver Financial Times. – Vi ønsker å hjelpe folk med å finne kvalitetsjournalistikk, noe som er viktig for et informert demokrati og det hjelper også til med å støtte en bærekraftig nyhetsindustri, sier Richard Gingras, visepresident for nyheter på Google.Les også: I 2020 kan det bli digital skatterevolusjon (dn.no 17.2.2020).)

- KINA HAR PLANER OM Å STARTE EN ANTITRUST-GRANSKNING AV GOOGLE.

(Anm: CHINA PLANS TO LAUNCH AN ANTITRUST PROBE INTO GOOGLE. In an echo of the Trump administration’s crackdown on the Chinese app TikTok, the Chinese government just took aim at Google — preparing to launch an antitrust probe into the tech giant over alleged monopolistic behavior. The probe, which may become a full investigation as soon as next month, will look into whether Google has been leveraging the market dominance of its Android operating system against potential competitors, anonymous sources close to the situation told Reuters. When it begins, it will become the latest of a growing list of countries putting Google through the wringer. (futurism.com 30.9.2020).)

- Reuters: Journalistdrapet på Malta ble betalt med 150.000 euro. (- Drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia ble bestilt og betalt med 150.000 euro, har en av de tiltalte forklart i avhør på Malta.)

(Anm: Reuters: Journalistdrapet på Malta ble betalt med 150.000 euro. Drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia ble bestilt og betalt med 150.000 euro, har en av de tiltalte forklart i avhør på Malta. Den maltesiske gravejournalisten Daphne Caruana Galizia ble drept av en bilbombe 16. oktober 2017. Saken er fortsatt under etterforskning. Påstanden kommer fra Vince Muscat, som sammen med brødreparet Alfred og George Degiorgio ble pågrepet 3. desember 2017 og i juli i år tiltalt for å ha drept journalisten med en bilbombe. Muscat forklarte seg i april 2018, i håp om å bli benådet. Samme år ga en person med kjennskap til avhøret opplysningene videre til Reuters. Nyhetsbyrået har ikke publisert dem før nå, for å unngå å skade etterforskningen. LES OGSÅ: Maltas statsminister benådar ikkje drapsmistenkt forretningsmann (nrk.no 29.11.2019).)

- Forretningsmann pågrepet på Malta etter drap på journalist. En «framtredende» forretningsmann fra Malta er pågrepet i forbindelse med drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia i 2017.

(Anm: Forretningsmann pågrepet på Malta etter drap på journalist. En «framtredende» forretningsmann fra Malta er pågrepet i forbindelse med drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia i 2017. Forretningsmannen Yorgen Fenech ble pågrepet på yachten sin da han var i ferd med å forlate havnen i Portomaso tidlig onsdag morgen. Politiet på Malta har ikke kommentert hendelsen. Den pågrepne mannen er leder for et selskap som vant en konsesjon fra Maltas regjering i 2013 om å bygge et gasskraftverk. I 2018 ble Fenech avslørt som eieren av et hemmelig offshoreselskap med navn 17 Black. Selskapet hadde forbindelser til Konrad Mizzi, som har holdt en rekke ministerposter i den maltesiske regjeringen, og Keith Schembri, stabssjef for statsminister Joseph Muscat. Både Mizzi og Schembri har nektet for anklager om at de tok imot betaling fra det hemmelige selskapet. Daphne Caruana Galizia skrev om 17 Black noen måneder før hun ble drept av en bilbombe nær hjemmet sitt 16. oktober 2017. I flere artikler anklaget hun regjeringsmedlemmer og personer med nære forbindelser til regjeringen for korrupsjon. (dn.no 20.11.2019).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen.

(Anm: Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen. En sterk åpningssesjon satte stemningen på Skup-konferansen 2018. På scenen sto blant andre Matthew Caruana Galizia, sønnen til Daphne Caruana Galizia, den berømte maltesiske gravejournalisten som ble drept 16. oktober 2017. – Hun var alltid et steg foran landets egne institusjoner, og undersøkte problemer som politiet ikke tok i, enten fordi de var redde eller fikk beskjed om å holde seg unna. Ingen andre våget å se forbi den offisielle statistikken, sa Galizia, som delte kraftfulle ord om sin mors unike kraft og pågangsmot. – Hun hadde en styrke og energi tilsvarende ett hundre mennesker. Til stede på åpningssesjonen var også den tsjekkiske gravejournalisten Pavla Holcova, som var kollegaen til den drepte slovakiske journalisten Ján Kuciak, og Gurkan Ozturan, redaktør for Dokuz8Haber i Tyrkia. Sistnevnte kjemper daglig en kamp mot tyrkiske myndigheter, som gjør hverdagen stadig vanskeligere for landets uavhengige journalister. Over 245 journalister sitter fengslet i Tyrkia, ifølge tall fra Stockholm Center for Freedom fra januar i år. (medier24.no 13.4.2018).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Fengsel i 27 år for å avsløre Tyrkias salg av våpen til islamister. Dommen stempler tidligere sjefredaktør Can Dündar som spion og terrorist.

(Anm: Fengsel i 27 år for å avsløre Tyrkias salg av våpen til islamister. Dommen stempler tidligere sjefredaktør Can Dündar som spion og terrorist. I 2015 avslørte hans avis at Tyrkia eksporterte våpen til islamister i Syria. – Vilkårene for journalister i Tyrkia blir verre for hver dag. Denne dommen viser hvor brutale de er, sier Dündar til nyhetsbyrået AP. Selv var han ikke til stede da dommen ble forkynt i Istanbul onsdag. Den tidligere sjefredaktøren for avisa Cumhuriyet flyktet til Tyskland i 2016. Han bor nå i eksil der. (dagbladet.no 23.12.2020).)

-På innsiden av Purdue Pharmas mediehåndbok: hvordan de plantet opioid "anti-historie".

(Anm: Inside Purdue Pharma’s Media Playbook: How It Planted the Opioid “Anti-Story”. OxyContin’s makers delayed the reckoning for their role in the opioid crisis by funding think tanks, placing friendly experts on leading outlets, and deterring or challenging negative coverage. ProPublica is a nonprofit newsroom that investigates abuses of power. Sign up for ProPublica’s Big Story newsletter to receive stories like this one in your inbox as soon as they are published. This story is a collaboration between ProPublica and STAT. In 2004, Purdue Pharma was facing a threat to sales of its blockbuster opioid painkiller OxyContin, which were approaching $2 billion a year. With abuse of the drug on the rise, prosecutors were bringing criminal charges against some doctors for prescribing massive amounts of OxyContin. That October, an essay ran across the top of The New York Times’ health section under the headline “Doctors Behind Bars: Treating Pain is Now Risky Business.” Its author, Sally Satel, a psychiatrist, argued that law enforcement was overzealous, and that some patients needed large doses of opioids to relieve pain. She described an unnamed colleague who had run a pain service at a university medical center and had a patient who could only get out of bed by taking “staggering” levels of oxycodone, the active ingredient in OxyContin. She also cited a study published in a medical journal showing that OxyContin is rarely the only drug found in autopsies of oxycodone-related deaths. (propublica.org  19.11.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

– Innslaget skulle aldri blitt avpublisert. NRK må ikke gi etter for press, og skulle ikke tatt Tore Sagens rasist-sketsj av lufta, mente brorparten av medlemmene i Kringkastingsrådet da de behandlet saken.

(Anm: – Innslaget skulle aldri blitt avpublisert. NRK må ikke gi etter for press, og skulle ikke tatt Tore Sagens rasist-sketsj av lufta, mente brorparten av medlemmene i Kringkastingsrådet da de behandlet saken. – Innslaget skulle aldri blitt avpublisert, sa rådsmedlem Vebjørn Selbekk, og fikk støtte av rådskollega Trude Drevland: – Det er synd at Tore Sagens innslag ble trukket. Jeg har for eksempel aldri hørt om et teater som trekker eller legger ned et teaterstykke på grunn av kritikk. Kritikk er sunt, sa Drevland. Slik var stemningen under Kringkastingsrådets behandling av de rundt 100 klagene som har kommet inn på Tore Sagens rasist-sketsj i radioprogrammet Radioresepsjonen, sendt på NRK 29. oktober. Tore Sagen om rasist-sketsjen: – Jeg angrer ikke(dagsavisen.no 21.11.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Hva er journalistikk? Reklamen har fått så mange fjonge, nye navn. Men hva er egentlig journalistikk?

(Anm: Hva er journalistikk? Reklamen har fått så mange fjonge, nye navn. Men hva er egentlig journalistikk? Journalistikken skal være troverdig. Det er derfor den skal være fri, argumenterer generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. (dn.no 12.11.2015).)

- Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon.

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Det eksisterer ikke noen diskusjon rundt etikk i PR-bransjen. Ketil Raknes håper de nye etiske retningslinjene til Kommunikasjonsforeningen kan skape debatt. (- De utenfor bransjen, blant annet journalister, peker ofte på de etiske problemstillingene, men debatten innad i bransjen har vært stille, sier Raknes til Kampanje og legger til: - Vi i det etiske rådet får nesten aldri henvendelser. Så stille er det.)

(Anm: - Det eksisterer ikke noen diskusjon rundt etikk i PR-bransjen. Ketil Raknes håper de nye etiske retningslinjene til Kommunikasjonsforeningen kan skape debatt. Kommunikasjonsforeningene endrer sine retningslinjer for første gang siden 2007. Det melder interesseforeningen for kommunikasjons- og PR-arbeidere i en pressemelding i dag. - Jeg synes vi nå har satt en høyere standard for hva foreningen mener er godt skjønn for kommunikatører. Prinsippene slår fast at en kommunikasjonsmedarbeider blant annet skal jobbe for åpenhet og innsyn, samt bidra til forståelse og den opplyste samtale. sier Therese Manus som er daglig leder i foreningen. (…) - Det finnes jo et etisk regelverk allerede, men problemet i dag er at det ikke eksisterer noen diskusjon rundt etikk i kommunikasjons- og PR-bransjen. De utenfor bransjen, blant annet journalister, peker ofte på de etiske problemstillingene, men debatten innad i bransjen har vært stille, sier Raknes til Kampanje og legger til: - Vi i det etiske rådet får nesten aldri henvendelser. Så stille er det. - Vil disse retningslinjene føre til en faktisk endring i praksis – eller er dette kun kommunikasjonsfloskler? (kommunal-rapport.no 22.11.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året.) (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.) (- Hun beskrev en navngitt kollega som hadde drevet smertetjeneste ved et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" nivåer av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er den eneste substansen som påvises i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall.)

(Anm: How Purdue planted its ‘anti-story’ and delayed the reckoning for its role in the opioid epidemic. This story is a collaboration between STAT and ProPublica. In 2004, Purdue Pharma was facing a threat to sales of its blockbuster opioid painkiller OxyContin, which were approaching $2 billion a year. With abuse of the drug on the rise, prosecutors were bringing criminal charges against some doctors for prescribing massive amounts of OxyContin. That October, an essay ran across the top of the New York Times’ health section under the headline “Doctors Behind Bars: Treating Pain is Now Risky Business.” Its author, Dr. Sally Satel, a psychiatrist, argued that law enforcement was overzealous, and that some patients needed large doses of opioids to relieve pain. She described an unnamed colleague who had run a pain service at a university medical center and had a patient who could only get out of bed by taking “staggering” levels of oxycodone, the active ingredient in OxyContin. She also cited a study published in a medical journal showing that OxyContin is rarely the only drug found in autopsies of oxycodone-related deaths. (