Hva er galt med nyhetene? Sammenslåinger innen nyhetsindustrien har akselerert, og virker ytterligere begrensende på spekteret av synspunkter som får tilgang til massemedier. Vil ha ny vaktbikkje (aftenposten.no 21.7 .2011)

Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (fair.org 6.4.2007)

Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner? (BMJ 2011; 343:d6978 (2 November))

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt (EU gransker Google og Facebook) (dagbladet.no 7.5.2015)

Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. (nettavisen.no 28.8.2015).)

Norsk medietidsskrift (idunn.no)

Nesten alle media som når ut til et stort publikum i USA er eiet av kommersielle aksjeselskaper -- institusjoner som lovmessig er forpliktet å sette utbytte til sine investorer foran alle andre hensyn. (Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR).)

- Om journalister, annonsører, sponsorer, reklame og redaktører. (- Den frie pressens rolle i forsvaret og pleien av demokratiet.)

– Vi lever i spenningsfeltet mellom politikk og business og leverer åndsverk til våre lesere.
dagensmedier.no 26.8.2005 (...)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

- Ny medieansvarslov. – Målet med denne loven er å gjøre det enklere å skille mellom «skit og kanel».

(Anm: Ny medieansvarslov. – Målet med denne loven er å gjøre det enklere å skille mellom «skit og kanel». Trine Skei Grande lettet på sløret om den nye medieansvarsloven, som skal opp for Kongen i Statsråd fredag. – Målet med denne loven er å gjøre det enklere å skille mellom «skit og kanel», sa kulturminister Trine Skei Grande innledningsvis under arrangementet, hvor hun presenterte deler av den rykende ferske medieansvarsloven. (medier24.no 6.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny mediansvarslov gir redaktørene et tydeligere ansvar. Reguleringen av frihet og ansvar i norske medier har vært fragmentarisk og uoversiktlig. Dette endres nå. I dag trer en helt ny medieansvarslov i kraft.

(Anm: Ny mediansvarslov gir redaktørene et tydeligere ansvar | Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Reguleringen av frihet og ansvar i norske medier har vært fragmentarisk og uoversiktlig. Dette endres nå. I dag trer en helt ny medieansvarslov i kraft. Den vil gjøre ting enklere både for mediene, myndighetene og menigmann. Reguleringen av frihet og ansvar i norske medier har vært fragmentarisk og uoversiktlig. Nå får vi en lov som samler ansvarsbestemmelsene. Den gjør det tydelig både hvilket ansvar og hvilken frihet redaktørene har. (aftenposten.no 1.7.2020).)

- Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier.

(Anm: Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier: Det republikanske partiet i USA vil ikke ha mediene til stede når det skal stemmes over å nominere Donald Trump som partiets presidentkandidat. (dagbladet.no 2.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet.

(Anm: Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet. – Jeg frykter ikke mer åpenhet, det er mindre åpenhet i politiske prosesser jeg er redd for, sier Adresseavisen-journalist Lajla Ellingsen. Stipendiat og tidligere journalist Espen Leirset uttalte i forrige uke at han vil ha mindre åpenhet i politiske møter. I sin doktorgradsavhandling ved Nord universitetet advarer han mot at for mye åpenhet i beslutningsprosesser kan være skadelig. (medier24.no 29.7.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere?

(Anm: Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere? Kanskje vil annonse-boikotten mot Facebook bare gjøre det enda vanskeligere å snu for Mark Zuckerberg. Det var den siste fredagen i juni og Facebooks ansatte logget seg på maskinene sine for å høre Mark Zuckerberg i selskapets ukentlige allmøte. Hardt presset av både egne ansatte, kommentatorer og politikere skulle toppsjefen forklare hvordan selskapet håndterer at stadig flere gigant-annonsører trekker markedsbudsjettene sine ut av plattformen. – Vi lar oss ikke presse til å endre våre retningslinjer, var den tydelige beskjeden, før han la til at nettopp press kunne gjøre det vanskeligere for selskapet å handle fordi “det ser ut som du gir etter”, ifølge interne dokumenter teknologi-avisen The Information har fått tilgang til. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- Skarp kritikk mot Zuckerbergs Trump-holdning. Facebook-sjefen forsvarer beslutningen om å la Donald Trumps uttalelser om vold og påstander om valgfusk bli stående.

(Anm: Skarp kritikk mot Zuckerbergs Trump-holdning. Facebook-sjefen forsvarer beslutningen om å la Donald Trumps uttalelser om vold og påstander om valgfusk bli stående. -Uforståelig, sier borgerrettsaktivister. Facebooks toppsjef Mark Zuckerberg får kritikk fra flere hold for håndteringen av Donald Trumps innlegg. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Internasjonale giganter boikotter Facebook – norske selskaper sitter på gjerdet. De fleste vurderer situasjonen – og én aktør stopper annonsering i juli. Tidligere denne måneden gikk flere amerikanske organisasjoner sammen om kampanjen #StopHateForProfit, som oppfordrer annonsører til å stanse alle annonser på Facebook i juli. Kampanjen mener Facebook har tillatt oppfordringer til vold mot demonstranter som protesterer mot politivold og rasisme, støttet hvite nasjonalister og ikke gjort noe med velgerundertrykkelse på sin egen plattform.

(Anm: Internasjonale giganter boikotter Facebook – norske selskaper sitter på gjerdet. De fleste vurderer situasjonen – og én aktør stopper annonsering i juli. Tidligere denne måneden gikk flere amerikanske organisasjoner sammen om kampanjen #StopHateForProfit, som oppfordrer annonsører til å stanse alle annonser på Facebook i juli. Kampanjen mener Facebook har tillatt oppfordringer til vold mot demonstranter som protesterer mot politivold og rasisme, støttet hvite nasjonalister og ikke gjort noe med velgerundertrykkelse på sin egen plattform. Ikke lenge etter begynte flere store virksomheter å annonsere sin støtte til kampanjen. Blant den voksende listen med annonsører som har valgt å stanse annonser på Facebook på en eller annen måte, finner vi blant annet følgende merkevarer: - Coca-Cola – Ford – Levis – Unilever – HP – Verizon – Starbucks - The North Face – Patagonia – Clorox Det er noe ulikt hvordan boikotten praktiseres av selskapene. Enkelte selskap har stanset all annonsering på sosiale medier og andre trekker seg fra enkelte sosiale medier i juli eller ut året. Ikke alle som har stanset annonser på Facebook har sluttet seg til kampanjen. (nrkbeta.no 1.7.2020).)

- Løken Stavrum kritiserer Facebook i striden om Sørlandsnyhetene. Kjersti Løken Stavrum, leder for Ytringsfrihetskommisjonen, forstår ikke at Facebook har latt personene bak den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene angripe folk i Kristiansand anonymt. Mandag ble siden borte fra Facebook.

(Anm: Løken Stavrum kritiserer Facebook i striden om Sørlandsnyhetene. Kjersti Løken Stavrum, leder for Ytringsfrihetskommisjonen, forstår ikke at Facebook har latt personene bak den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene angripe folk i Kristiansand anonymt. Mandag ble siden borte fra Facebook. Torsdag i forrige uke sto flere lokaltopper i Kristiansand frem i VG og fortalte at de har blitt hetset og sjikanert anonymt i over to år. Mandag ble Sørlandsnyhetene tatt ned fra Facebook av sidens administrator. Siden 2018 har den kontroversielle og anonyme Facebook-siden satt merkelapper som korrupt, løgner og nazi-sympatisør på lokalpolitikere og profiler i Kristiansand. – Sørlandsnyhetene har blitt en stor utfordring for det politiske klimaet og samfunnsdebatten i Kristiansand, sier leder Kjersti Løken Stavrum i Ytringsfrihetskommisjonen til VG. Hun er til daglig sjef i Tinius-stiftelsen, som forvalter den største eierposten i VGs morselskap Schibsted. I februar ble det kjent at Løken Stavrum også skal lede den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen. Kommisjonen skal blant annet se på tiltak mot falske nyheter. LES OGSÅ Vil fjerne kontroversiell Facebook-side: – En kreftbyll (vg.no 24.7.2020).)

- Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder.

(Anm: Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder. Fremover vil Facebook vise deg en advarsel om du forsøker å dele en nyhetssak som er eldre enn 3 måneder gammel. Advarselen er et forsøk på å gi kontekst til brukerne og redusere spredning av saker som kan inneholde utdatert informasjon, melder selskapet. Særlig ønsker Facebook å hindre at folk får levert saker i nyhetsstrømmen sin som er delt for å villede om et omstridt tema som kanskje er blitt relevant igjen av helt andre grunner enn da saken opprinnelig ble skrevet. En undersøkelse selskapet har utført viser angivelig at Facebook-brukere flest «ønsker å se informasjon som er oppdatert og troverdig» i nyhetsstrømmen sin. Fremover vil Facebook også teste ut varslinger når brukere deler innhold som handler om corona-pandemien. Her ønsker Facebook å styre brukerne mot offisielle og andre troverdige informasjonskilder. (tek.no 26.6.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten og Joacim Lund refses for tittel­tabbe: – Absurd at ingen i redaksjonen reagerte.

(Anm: Aftenposten og Joacim Lund refses for tittel­tabbe: – Absurd at ingen i redaksjonen reagerte. Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim beskriver hendelsen som uheldig. Det vakte sterke reaksjoner på sosiale medier da Aftenposten tirsdag publiserte en kommentar med tittelen «Alle liv betyr noe». (medier24.no 14.6.2020).)

- Det var galt å sette norske liv i fare for å hedre George Floyd. (- Edit: Den opprinnelige tittelen var «Alle liv betyr noe».)

(Anm: Det var galt å sette norske liv i fare for å hedre George Floyd | Joacim Lund, kommentator. Viruset tar ikke hensyn til hvor viktig saken er. Edit: Den opprinnelige tittelen var «Alle liv betyr noe». Den ble endret da artikkelforfatteren ble gjort kjent med at «All lives matter» er et begrep som er brukt av en motbevegelse til Black Lives Matter-bevegelsen. (aftenposten.no 9.6.2020).)

- Påstanden om systematisk rasisme er nesten kjedelig. (- Kjernen er at hvite i vår del av verden underforstått har høyere verdi.)

(Anm: Påstanden om systematisk rasisme er nesten kjedelig. | Frank Rossavik, kommentator. Er kritiske hvithetsstudier noe å hisse seg opp over? Påstanden om at det finnes systematisk rasisme i land som Norge, næres av den nokså nye akademiske disiplinen kritiske hvithetsstudier. Kjernen er at hvite i vår del av verden underforstått har høyere verdi. De (vi) behandler andre på måter som vanligvis ikke er ment rasistisk, men som likevel er det. Denne systematiske rasismen kan gi konkrete utslag, som at en som heter Abdullah ikke innkalles til jobbintervju. Den kan uttrykkes i malerier, der motivet viser, eller kan sies å vise, hvit overlegenhet. Den kan manifestere seg ved at kun hvite opptrer i reklamer, særlig for typisk norske produkter som Kvikk Lunsj. (aftenposten.no 11.7.2020).)

- SV vil ha anonymiserte jobbsøknader. (- Siden i fjor har det pågått et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i staten.) (- SVs Solfrid Lerbrekk vil allerede nå innføre dette for å hindre diskriminering.)

(Anm: SV vil ha anonymiserte jobbsøknader. Siden i fjor har det pågått et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i staten. SVs Solfrid Lerbrekk vil allerede nå innføre dette for å hindre diskriminering. – Det er ingen grunn til å vente, sier stortingsrepresentant Lerbrekk til Dagsavisen. – Det er rett og slett fordi vi har sett i forskjellige rapporter og undersøkelser de siste årene at navnet ditt og bakgrunnen din har for mye å si. Vi mener det er kvalifikasjonene og erfaringen du skal ansettes på, sier hun videre. (aftenposten.no 10.7.2020).)

- I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader.

(Anm: I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader. Regjeringen vil teste ut anonyme jobbsøknader i staten for å hjelpe søkere med innvandrerbakgrunn. – Det vil nok øke sannsynligheten for å bli innkalt til intervju, sier Abdoollah Hosseini til NRK. Han kom som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan til Norge da han var 16 år gammel. Nå er Hosseini utdannet jurist og arbeider i Nav forvaltning fram til juni. I fjor søkte 31-åringen på omtrent 60 stillinger, men ble kun innkalt til intervju tre ganger. (dagsavisen.no 8.4.2019).)

- Omtaler George Floyd-dødsfallet ulikt: – Krevende. (- Flere utenlandske medier skriver at George Floyd «ble drept» av politiet, mens norske medier er mer tilbakeholdne.) (– I tråd med norsk tradisjon, sier nyhetsredaktør.)

(Anm: Omtaler George Floyd-dødsfallet ulikt: – Krevende. Flere utenlandske medier skriver at George Floyd «ble drept» av politiet, mens norske medier er mer tilbakeholdne. – I tråd med norsk tradisjon, sier nyhetsredaktør. VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken (øverst fra venstre), NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk, Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen, NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim og Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen. Medieomtalen har vært massiv etter at George Floyd døde mandag i forrige uke som følge av en pågripelse i den amerikanske byen Minneapolis. 
(medier24.no 5.6.2020).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Aftenposten kan ikke trykke synsing forkledd som vitenskap. (- Debattsider i dagspressen skal fremme åpen og saklig meningsutveksling basert på anerkjent og dokumenterbar fakta og ikke spre uriktig informasjon som gir grobunn for konspirasjonsteoretikere.)

(Anm: Aftenposten kan ikke trykke synsing forkledd som vitenskap | Trude Basso, spesialist i ortopedisk kirurgi. Debattsider i dagspressen skal fremme åpen og saklig meningsutveksling basert på anerkjent og dokumenterbar fakta. Debattsider i anerkjente aviser skal ikke være en arena for synsing forkledd som vitenskap av synsere forkledd som fagpersoner. 7. juli hevder Carl-Fredrik Bassøe, lege, informatiker og filosof i Aftenposten at pressen og politikere grovt undervurderer kroppens forsvar mot infeksjoner som covid-19. Videre skriver han at covid-19 er som andre epidemier som opptrer hver vinter, at virus aldri har gitt epidemier mer enn én gang, og at covid-19 epidemien i Norge derfor er over. (…) Aftenposten kan ikke og skal ikke påta seg rollen som et alternativ til fagtidsskrifter som publiserer fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Debattsider i dagspressen skal fremme åpen og saklig meningsutveksling basert på anerkjent og dokumenterbar fakta og ikke spre uriktig informasjon som gir grobunn for konspirasjonsteoretikere. (aftenposten.no 8.7.2020).)

– «Tegnehanne» delte sin fødselshistorie på Instagram, ble oppringt av sykehusets pressekontakt.

(Anm: «Tegnehanne» delte sin fødselshistorie på Instagram, ble oppringt av sykehusets pressekontakt. Tegneren delte sine dårlige opplevelser med å føde på Oslo universitetssykehus med sine 87.000 følgere. Det vakte reaksjoner hos følgerne og førte til en telefon fra sykehusets pressekontakt. (…)  (aftenposten.no 17.7.2020).)

- Dagsavisens Selma Moren hardt ut mot Kjetil Rolness: – Forsøker å dumme meg ut og latterliggjøre meg. Selma Moren ut mot Kjetil Rolness.

(Anm: Dagsavisens Selma Moren hardt ut mot Kjetil Rolness: – Forsøker å dumme meg ut og latterliggjøre meg. Selma Moren ut mot Kjetil Rolness. RASER MOT DEBATTKULTUREN: – Jeg opplever å bli undervurdert hele tiden, sier 24-åringen som er debattansvarlig i Dagsavisen. – Dette er tøv, svarer Rolness. Dagsavisens debattansvarlige, Selma Moren, tar et oppgjør med hvordan unge mennesker behandles i den offentlige debatten. (medier24.no 16.7.2020).)

- Sosial klasse og brystkreftbehandling. Kreftregisteret ser ut til å tro at kvinner med lav inntekt og utdannelse får dårligere brystkreftbehandling enn andre. Men stemmer det?

(Anm: Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus UiO. Sosial klasse og brystkreftbehandling. Kreftregisteret ser ut til å tro at kvinner med lav inntekt og utdannelse får dårligere brystkreftbehandling enn andre. Men stemmer det? Kreftregisteret har analysert hvor lenge kvinner lever med sin kreftdiagnose, ikke hvor lenge de lever totalt. De som får stilt diagnosen tidligere, vil derfor leve lenger med kreftdiagnosen selv om de ikke lever lenger. Høy inntekt og utdannelse kan bidra til tidligere diagnose ved at kvinnene er godt informert, og ved at de har råd til å bruke privat mammografi. Hvorvidt mammografi er livsforlengende, er imidlertid omstridt både på grunn av overdiagnostikk og metodeproblemer, som også Kreftregisterets undersøkelse er utsatt for. Forekomst og dødelighet av brystkreft har sammenheng med både genetikk og faktorer som antall barn, alder ved første fødsel, bruk av østrogener, overvekt, fysisk aktivitet og sivilstand, etc. Kreftregisterets forskere har bare tatt høyde for genetikk, inntekt og utdannelse. Det begrensede datagrunnlag innebærer betydelig risiko for å overse andre forklaringsfaktorer. Kreftregisteret synes å tro at kvinner med lav inntekt og utdanning dør tidligere fordi de får dårligere behandling. Det ville være alvorlig, men er fortsatt bare en hypotese. Undersøkelsen har klassiske metodeproblemer som forskerne i liten grad gjør leserne oppmerksom på. Dersom man vil undersøke om det er sosial ulikhet i kreftbehandlingen, ville kanskje første skritt være å skaffe data om faktisk behandling, ikke hvor lenge pasientene lever med kreftdiagnosen. (aftenposten.no 31.7.2020).)

- Utdanning betyr absolutt ingenting for å overleve brystkreft.

(Anm: Per-Henrik Zahl, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Kommentator Andreas Slettholm i Aftenposten skriver at «for lavt utdannende i lavinntektsjobber er brystkreft akkurat like farlig som før». Det er misvisende og helt galt. For å si noe om hvor dødelig en sykdom er må man vite hvem som har en dødelig sykdom. Dette har Aftenposten på en utmerket måte klart å fortelle det norske folk når det gjelder koronaviruset. Alle har fått med seg at antall døde må sees i sammenheng med antall som tester positivt for covid-19. Ikke sammenlignbar Hvis mange blir smittet med covid-19 og blir syke av sykdommen, men ikke blir testet, får man en høy case-fatality rate (CFR) fordi mange tilfeller i nevneren mangler. Hvis man tar 1-CFR, får man det som kalles kreftoverlevelse i epidemiologi. I 20–30 år har det vært allment kjent at man ikke kan sammenligne hvor farlig brystkreft var før i tiden og i dag med overlevelse. Dette er fordi brøken ikke er sammenlignbar over tid. I kreftepidemiologi bruker man begrepet dødelighet, som er definert som antall døde pr. 100.000 pr. år, når man skal sammenligne over tid. (…) Misvisende og galt Slettholms sammenligning med fortiden er misvisende fordi dødelighet av brystkreft de siste 30 årene faktisk har sunket rundt 40 prosent. Det gjelder for alle utdanningsgrupper. Det er dessuten også galt å bruke overlevelse hvis man skal sammenligne farlighet av sykdom over tid, slik som Aftenposten den siste uken har gjort. Det er noe som heter overdiagnostikk av brystkreft. Det er definert som diagnostikk av små lesjoner i brystet som ikke blir til klinisk sykdom. Dette kan være det som kalles DCIS (duktalt karsinoma in-situ). Det kan for eksempel bety at svulster vokser så sakte at man dør av andre sykdommer før svulsten blir til klinisk sykdom. I en studie publisert i New England Journal of Medicine i 2019 fant man ut at over halvparten av svulstene diagnostisert med MR-screening av brystene forsvant av seg selv i løpet av to år. DCIS kan bare oppdages ved mammografi, men er ikke kreft. (aftenposten.no 21.7.2020).)

- De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft.

(Anm: De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft. Elisabeth Thomassen føler hun har det vanskeligere som pasient på grunn av økonomien, men at utdannelsen hennes er nyttig. En ny studie fra Kreftregisteret viser at hun kan ha rett. (…) En ny studie fra Kreftregisteret viser at de med lav utdanning og lav inntekt har en svakere sjanse for å overleve enn de med høy utdanning og høy inntekt. – Det å være kreftsyk er ikke slik jeg trodde. Om du blir syk, trodde jeg at det kom til å være et organ som tok vare på deg. Det var ikke det jeg traff på, sier Thomassen. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (– En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere.) (- Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere.) (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». Konsernsjef Kristin Skogen Lund og styreleder Ole Jacob Sunde er Schibsted-toppene som fikk påspandert flyreise, opphold og privatkonsert med Sting til Philadelphia i forbindelse med et seminar påtroppende Oljefondet-sjef Nicolai Tangen arrangerte. Også direktør Rolv Erik Ryssdal i det Schibsted-eide selskapet Adevinta deltok på arrangementet. Deltakelsen til Schibsted-toppene har fått tidligere tillitsvalgte i Aftenposten til å reagere. – En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

- Aftenposten-veteran ut mot Schibsted-topper på Tangen-seminaret: – Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes. (- Reagerer på at konsernsjefen deltok - og at hun ikke ser problemet.) (– Nå ser vi at den ene etter den andre tar ulik form for selvkritikk.) (- Det vil ta seg meget dårlig ut hvis de eneste som til slutt roser og forsvarer sin egen deltakelse uten fnugg av kritisk sans, skal være lederne av Norges fremste mediekonsern.) (- Det blir flaut og pinlig hvis det må komme dit, sier Letvik.)

(Anm: Aftenposten-veteran ut mot Schibsted-topper på Tangen-seminaret: – Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes. Reagerer på at konsernsjefen deltok - og at hun ikke ser problemet. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. Letvik tilbrakte 35 år som journalist i Aftenposten, og mellom 1997 og 2007 var han klubbleder for de NJ-organiserte i redaksjonen. (…) "Kaksetur" Letviks kritikk går hovedsakelig til Schibsted-ledelsen: – Jeg er mer enn forundret over det som kommer fram nå. At man takker ja til en invitasjon til noe som fremstår som en «kaksetur», et elitearrangement, uten at det ringte noen alarmklokker. Uten at man tenkte på signalene det sender både til ansatte journalister og til lesere som skal ha tillit til Schibsted, sier Letvik. Han viser til at en rekke av samfunnstoppene som deltok på reisen, har gått ut med at det ble feil å delta uten å betale selv, og etterlyser refleksjon også hos Schibsted-ledelsen. – Nå ser vi at den ene etter den andre tar ulik form for selvkritikk. Det vil ta seg meget dårlig ut hvis de eneste som til slutt roser og forsvarer sin egen deltakelse uten fnugg av kritisk sans, skal være lederne av Norges fremste mediekonsern. Det blir flaut og pinlig hvis det må komme dit, sier Letvik. (journalisten.no 23.4.2020).)

- Kristin Skogen Lund leder utvalg som skal se på pensjonsordningen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund skal lede det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen.

(Anm: Kristin Skogen Lund leder utvalg som skal se på pensjonsordningen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund skal lede det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen. Det ble vedtatt av Kongen i statsråd fredag. – Pensjonsreformen er kanskje den viktigste velferdsreformen i nyere tid. Derfor er det avgjørende at vi evaluerer om reformen virker etter hensikten og vurderer om det er behov for eventuelle justeringer, sier statsminister Erna Solberg (H). Hun ønsker et pensjonssystem som er «økonomisk og sosialt bærekraftig og som legger vekt på verdien av å kunne stå i arbeid». Utvalget er oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartementet. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norge er verdens mest presse­frie land – for fjerde år på rad.

(Anm: Norge er verdens mest presse­frie land – for fjerde år på rad. Reporters Without Borders' ferske pressefrihetsindeks rangerer Norge på topp. Den ferske rangeringen fra Reporters Without Borders (Reportere uten grenser) viser at Norge nok en gang er verdens mest pressefrie land. (medier24.no 21.4.2020).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. (- Donationer giver indflydelse.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…)Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no må også kunne ta journalistiske valg. (- Måten vi prioriterer på, betyr i praksis at de som roper høyest, og temaene det støyer mest rundt og som får mest spalteplass, oftere blir gjenstand for faktasjekkjournalistikk.)

(Anm: Faktisk.no må også kunne ta journalistiske valg | Kristoffer Egeberg, Ansvarlig redaktør, Faktisk.no. En redaksjon som ikke utvikler seg, gjør ikke jobben sin. I Aftenpostens spalte «Medierevisjonen» spør medieviter Kjersti Thorbjørnsrud om Faktisk.no holder seg til nøytral faktasjekking, og hun tar opp interessante problemstillinger rundt det hun mener er vårt spesielle «mandat». Hun tar utgangspunkt i at Pressens Faglige Utvalg (PFU) har frikjent Faktisk.no i alle saker de har behandlet, og hun setter spørsmålstegn ved om vår journalistikk bør vurderes på lik linje med annen journalistikk. Ifølge Thorbjørnsrud har vi et annet og smalere mandat enn pressen ellers. Hun peker på den internasjonale faktasjekkplakaten som pålegger oss å være åpne og upartiske. (…) Åpenhet er sentralt I likhet med andre redaksjoner velger vi ut sakene vi skriver om, basert på nyhetsverdi. Det inkluderer for eksempel om temaene eller påstandene vi omtaler er viktige og relevante for et norsk publikum. Vi prioriterer påstander, saker og innlegg som får stor oppmerksomhet eller spredning, samt omstridte påstander i debatter som engasjerer mange. Vi er åpne om disse valgene, og vi begrunner dem i hver eneste artikkel og faktasjekk. Denne åpenheten er sentral i faktasjekkjournalistikken. Måten vi prioriterer på, betyr i praksis at de som roper høyest, og temaene det støyer mest rundt og som får mest spalteplass, oftere blir gjenstand for faktasjekkjournalistikk. En konsekvens av dette er at journalistikken vår gjenspeiler hvem som lykkes best med å spre feil- og desinformasjon til et større publikum. Hvis aktører på en bestemt side av en debatt – eller med en bestemt politisk orientering – lykkes bedre med dette enn andre, vil det også vises i antallet saker vi skriver om dem. (aftenposten.no 7.7.2020).)

(Anm: Søk på ordet "korrupsjon" på faktasjekk (faktisk.no).)

- Hva skal vi med Faktisk.no? (- Faktisk.no eies av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Amedia og Polaris Media og beskriver seg som en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.)

(Anm: Hva skal vi med Faktisk.no? | Kjersti Thorbjørnsrud, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Faktasjekksiden Faktisk.no holder seg ikke til nøytral faktasjekking. Faktisk.no eies av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Amedia og Polaris Media og beskriver seg som en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Pressens etikkregler tillater både harde vinklinger og journalistikk med et politisk ståsted. Men hvem vurderer om Faktisk.no følger sitt helt spesielle mandat om å være nøytrale faktasjekkere? Denne uken behandlet Pressens Faglige Utvalg en ny klage mot Faktisk.no. Det er tredje gang i år at redaksjonen som ble etablert for å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter, er klaget inn for brudd på Vær varsom-plakaten. Som vanlig ble de frifunnet. (aftenposten.no 25.6.2020).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Vær varsom-plakaten trenger klargjøring. (- Pressen må være en motvekt til sosiale medier. Da er det nødvendig med krav til balanse og åpenhet.)

(Anm: Vær varsom-plakaten trenger klargjøring | Børre Rognlien. Pressen må være en motvekt til sosiale medier. Da er det nødvendig med krav til balanse og åpenhet. Norske mediers uryddige dekning av #metoo-sakene toppet seg med Bar Vulkan-saken i fjor, der Trond Giske (Ap) skulle tas uavhengig av hva som var fakta. Norsk Presseforbund var selvkritiske nok til å nedsatte et utvalg som skulle se på blant annet pressens bruk av kilder. Utvalget har kommet med kloke konklusjoner og foreslått konkrete endringer i Vær varsom-plakaten. En klargjøring som virker innlysende nødvendig, er at «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke kunne fremsettes anonymt». Oppsiktsvekkende lave ambisjoner Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Strøm-Gundersen kommenterer i en artikkel 18. juni forslagene fra utvalget med følgende konklusjon: «Aftenposten kommer ikke til å støtte dem.» Ifølge Strøm-Gundersen er presseetikken god nok, det trengs bare litt finpussing av praksis. Hun utdyper hvorfor hun mener at personkarakteristikker og udokumenterbare påstander fortsatt bør kunne fremsettes anonymt. Hun skriver: «For å ta et eksempel. I ledervalg i politikken vil det gi stor verdi om vi kan fortelle leserne hva som står på spill. [Da må vi] samtidig [kunne] si noe om hva de ulike kandidatene representerer. For å få det til vil vi ofte være nødt til å ty til anonyme kilder.» Dette er et oppsiktsvekkende standpunkt. Hva med å intervjue de aktuelle kandidatene og stille alle viktige spørsmål i full åpenhet? Og på den måten få det dokumenterbart på trykk? Nødvendig å bruke anonyme kilder? Nei, da synker man ned på nivået til de såkalte sosiale mediene. Det kan ikke være Aftenpostens ambisjon. (aftenposten.no 19.7.2020).)

- TV 2 beklaget faktafeil - blir hyllet: – Dette gir håp for norske medier.

(Anm: TV 2 beklaget faktafeil - blir hyllet: – Dette gir håp for norske medier. – Hvis vi gjør en feil, så må vi være åpne om det, svarer TV 2s desksjef. TV 2 la seg onsdag langflat og beklaget feil i en publisert tekst om Ludvig Holberg. (medier24.no 26.6.2020).)

- NRK og media må huske at statsministeren er politiker. (- Media generelt, og NRK spesielt, bør vokte seg for å drive med uforpliktende feel-good dekning av lederen for en mindretallsregjering.) (- Uten VG ville vi ikke fått vite om Tangen-sakens dypt problematiske sider. DN kan ta æren for å ha fått frem de store tapene knyttet til Equinors satsing i USA. Men når det gjelder Erna Solberg og regjeringen, virker det stadig oftere som om mediene glemmer at deres viktigste oppgave er å stille kritiske spørsmål og utfordre.)

(Anm: TRYGVE SVENSSON, daglig leder i sentrum/venstre-tankesmien Agenda. NRK og media må huske at statsministeren er politiker. Media generelt, og NRK spesielt, bør vokte seg for å drive med uforpliktende feel-good dekning av lederen for en mindretallsregjering. Forholdet mellom media og politikere er et av moderne politikks mest definerende aspekter. De siste ukene har vi sett mange eksempler på hvor viktig kritisk og undersøkende journalistikk er for ordskiftet – og for avgjørelsene som tas. Uten VG ville vi ikke fått vite om Tangen-sakens dypt problematiske sider. DN kan ta æren for å ha fått frem de store tapene knyttet til Equinors satsing i USA. Men når det gjelder Erna Solberg og regjeringen, virker det stadig oftere som om mediene glemmer at deres viktigste oppgave er å stille kritiske spørsmål og utfordre. Statsministeren er politiker. Men i sak etter sak fremstilles det som hun er hevet over politikken. (…) LES OGSÅ Erna Solberg danser med sykepleiere på TikTok Det skrives om Solberg som «takker» støttekonserten «One world» med tynn kobling og lite nyhetsverdi. Erna synger med Fantorangen. Erna deltar på 17. mai i Alle mot 1. Erna er med å rydde plast, uten å få et eneste spørsmål om hva Norge gjør for å bekjempe plast i havet. Erna «vil ha det gøy og tar styringen når hun kan». Erna sier at «en statsminister må også ha det gøy». Erna er Eminem-fan. Erna er birøkter. Erna kjører gravemaskin. Erna styrer en vannkanon uten et eneste spørsmål om vår beredskapsevne, noe disse månedene har gjort høyaktuelt. (vg.no 22.5.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Omklassifisering av NRK. Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning.

(Anm: Omklassifisering av NRK. Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning. Dette vil ikke påvirke bruttonasjonalproduktet, men nivået på konsum i husholdninger, konsum i offentlig forvaltning og disponibel inntekt for husholdningssektoren. (…) I stedet for lisensavgift vil husholdningene fra 2020 betale skatt for å finansiere NRK. Det betyr at deres disponible inntekt vil bli nedjustert tilsvarende skatteøkningen, men sparingen er upåvirket av føringsendringen. Omklassifiseringen av NRK får virkning i nasjonalregnskapet fra og med månedlig nasjonalregnskap (MNR) for januar, som publiseres 6. mars 2020. (ssb.no 4.12.2019).)

- Medisin og journalistikk i post-fakta-samfunnet (- De gir pasientgrupper enkle svar på deres komplekse lidelser.) (- Phillips mottar også penger fra en amerikansk forening som er involvert i kronisk borreliose-aktivisme.) (- I post-fakta-samfunnet er også folkehelsen avhengig av at journalister oppfyller denne forpliktelsen overfor leseren.)

(Anm: Medisin og journalistikk i post-fakta-samfunnet | Henrik Vogt, Fastlege, forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Folkehelsen er avhengig av at journalister kontrollerer opplysninger og er kritiske til kilder. I kronikken «Nei, Justin Bieber har sannsynligvis ikke borreliose» kom jeg 10. januar med en mediekritikk og rettet søkelyset på hva journalister har kildegrunnlag for å stadfeste overfor leseren. (…) Enkle svar Med denne bakgrunnskunnskapen kan man google Steven Phillips og raskt via hans hjemmeside få bekreftet at han har vært en leder i den alternative borreliose-foreningen ILADS og er en av USAs mest fremtredende såkalte «Lyme literates». (…) De gir pasientgrupper enkle svar på deres komplekse lidelser, hevder borreliose overlever standard antibiotikakurer, forskriver lange, udokumenterte, alternative kurer og holder liv i en konspirasjonsteori som fremstiller dem selv som pasientenes beskyttere, når leger ellers med vitende og vilje nekter dem virksom behandling (derav Phillips' overskrift i Aftenposten). Phillips mottar også penger fra en amerikansk forening som er involvert i kronisk borreliose-aktivisme. (…) Redaksjoner – og spesielt debattredaksjoner – bør ha stor takhøyde for ulike stemmer, men samtidig er journalistenes Vær varsom-plakat tydelig: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». I post-fakta-samfunnet er også folkehelsen avhengig av at journalister oppfyller denne forpliktelsen overfor leseren. (aftenposten.no 29.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(AnmRetningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Frode Berg må betale PR-regning på nesten 300.000 kroner selv. (- Måtte ha hjelp til å håndtere medietrykket.)

(Anm: Frode Berg må betale PR-regning på nesten 300.000 kroner selv. Måtte ha hjelp til å håndtere medietrykket, men er nå glad for å ha fått et milliontilbud i kompensasjon fra staten. (vg.no 10.2.2020).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- USA må ikke få fatt i Julian Assange. (- Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren.)

(Anm: USA må ikke få fatt i Julian Assange | Harald Stanghelle, kommentator. Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren. En aktivist viser sin støtte til Julian Assange foran Westminster Magistrates' Court i London 23. januar. Nå står det om retten til å publisere informasjon fra varslere uten å risikere 175 års fengsel, mener Harald Stanghelle. Mandag starter Woolwich Crown Court i London behandlingen av USAs begjæring om å få utlevert den australske grunnleggeren av Wikileaks. Grunnlaget er at han anklages etter amerikansk spionlovgivning. Avsløringene fra 2010 er sakens kjerne. Da viste enorme mengder lekkede dokumenter fra varsleren Chelsea Manning frem en skitten amerikansk Irak-krig, som hevet seg over folkeretten. Heller ikke Afghanistan-krigen gikk fri for avsløringer. (aftenposten.no 23.2.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Trine Eilertsen beklager misbruk av statistikk i A-magasinet. (- Fjerner misvisende grafer fra oppslagsartikkel.) (– Kort kurs i hvordan man lyver med grafikk, skriver kommentator Sven Egil Omdal tørt i en åpen Facebook-post fredag formiddag.)

(Anm: Trine Eilertsen beklager misbruk av statistikk i A-magasinet. Fjerner misvisende grafer fra oppslagsartikkel. – Kort kurs i hvordan man lyver med grafikk, skriver kommentator Sven Egil Omdal tørt i en åpen Facebook-post fredag formiddag. Han tar for seg nettversjonen av oppslagsartikkelen i fredagens A-magasinet fra Aftenposten. I artikkelen med tittel «Pasienten har alltid rett» er premisset at norske fastleger opplever stadig mer kravstore pasienter. Temaet underbygges med statistikk, men Omdal påpeker at grafene som brukes gir et skjevt inntrykk av hvor stor økning det faktisk er snakk om, for eksempel i antall fastlegekonsultasjoner. – For å vise hvor negativ utviklingen er, har avisen laget noen grafer hvor y-aksen er beskåret slik at f.eks. en økning på 0,3 prosent i antall konsultasjoner hos fastlege fra 2017 til 2018, ser ut som en eksplosjon, skriver Omdal. – Dette er misbruk av statistikk og ikke en måte vi skal fremstille tall på. Vi skal bruke lengre tidsserier og ikke trunkere grafer på denne måten. Det er bare å beklage. Å «trunkere» en graf betyr å avkorte innholdet. Avkorter man den loddrette y-aksen i en graf i for stor grad, kan resultatet bli en økning eller nedgang som ser mye brattere ut enn realiteten. Fredag formiddag er nettversjonen av artikkelen endret, og har fått en innledende tekst: I en tidligere versjon av denne saken lå det inne en serie grafer som skaper et feil bilde av utviklingen i antall konsultasjoner hos fastlege, sykemeldinger og andel uføretrygdede. Denne er nå fjernet og vil bli rettet. (journalisten.no 9.2.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Aftenpostens legeroman.

(Anm: Aftenpostens legeroman | Mjølstad, Rønneberg, Myklestul og Getz. Aftenposten har valgt å løfte frem de «umulige» pasientene. Vi vil fremsnakke fastlegekontoret som mulighetenes arena. (aftenposten.no 10.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- «Vi syke er ikke syke, vi bare later som». Det er som de kronisk syke lever i en helt annen virkelighet enn det som kommer frem i Aftenposten-artikkelen.

(Anm: «Vi syke er ikke syke, vi bare later som». Det er som de kronisk syke lever i en helt annen virkelighet enn det som kommer frem i Aftenposten-artikkelen. I Aftenpostens A-magasinet kan jeg i dag lese om hvordan fastleger opplever sin hverdag. Om pasienter som «krever sin rett» og «må ha hjelp nå» og får de ikke det så skifter de fastlege. Ja, kanskje det er slik «friske syke mennesker» kan ha det? Det skal ikke jeg ta stilling til. Det jeg kan ta stilling til er hvordan kronisk syke mennesker opplever å bli fremstilt, dette verdisynet som gjennomsyrer heler vårt samfunn. Vi syke er ikke syke, vi bare later som. Vi er blitt en kvise på samfunnets rumpe, og vi skal helst ikke sees, ikke høres, og det neste blir vel at vi blir tatt fra stemmeretten vår. Vi bidrar jo ikke til samfunnet. (journalisten.no 9.2.2020).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom.

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Henter fra Schibsted, Nent og United Influencers. (- Mediebedriften Strossle styrker laget og har ansatt tre nye. Strossle leverer teknologi til nettaviser med tanke på anbefalinger, stoffutveksling og innholdsmarkedsføring.)

(Anm: Henter fra Schibsted, Nent og United Influencers. - For meg er Strossle en takknemlig kanal å få representere i markedet, sier Malin Karlsson som er en av tre nye ansatte i selskapet. Mediebedriften Strossle styrker laget og har ansatt tre nye. Strossle leverer teknologi til nettaviser med tanke på anbefalinger, stoffutveksling og innholdsmarkedsføring. Nå har bedriften hentet fra Schibsted, United Influencers og Nent-gruppen. (kampanje.no 10.3.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (- Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.) (- Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.)

(Anm: Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (…) Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted. (…) Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig. (…) Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.) (- Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger. (…) - Lukket verden. (…) Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. (…) Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk. (borsen.no 22.2.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere? (- Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon.)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- TV 2: - Positive til kartlegging av antall journalister med innvandrerbakgrunn.

(Anm: TV 2: - Positive til kartlegging av antall journalister med innvandrerbakgrunn. - Det blir mer oppmerksomhet om ting når man begynner å telle, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja. Innrømmer at TV 2 kan bli bedre: - Vi kunne absolutt vurdert tilsvarende prosjekter som NRK, sier TV 2s organisasjonsdirektør Sarah Willand, og henviser til NRKs flerkulturelle rekrutteringsprogram «NRK FleRe». NRK er den eneste mediebedriften i landet som henter inn statistikk over antallet ansatte med innvandrerbakgrunn. (kampanje.no 10.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- NRK ber om å slippe offentlig journal.

(Anm: NRK ber om å slippe offentlig journal. Forteller om store problemer med å etterleve plikten. – Jeg ser dilemmaet, sier Olav Nyhus, direktør for juridisk avdeling i NRK. Norges største mediehus, som regelmessig produserer journalistikk basert på offentlig innsynsrett, er selv en offentlig eid virksomhet. Som nå ber Kulturdepartementet om å få slippe plikten til å journalføre inn- og utgående dokumenter. Det kommer fram i en henvendelse sendt departementet i desember, signert av Nyhus. Han forteller til Journalisten at bakteppet for henvendelsen er fjorårets forslag fra arkivlovutvalget om å skrote tradisjonen med journalføring. – Mange offentlige virksomheter har utfordringer knyttet til journalføring i dag, men jeg mener dette er en ekstra stor utfordring for oss. Hele vår kjernevirksomhet er jo i prinsippet unntatt offentlighetsloven. NRK driver heller ikke saksbehandling som andre offentlige virksomheter, der henvendelser inn og ut går gjennom et sentralt postmottak, sier Nyhus. (journalisten.no 13.1.2020).)

(Anm: Gørrkjedelig, javisst, men NRK må føre postjournal. NRK vil gjerne slippe å føre offentlig postjournal. Det er for mye byråkratisk heft og plunder med det, fremgår det av et brev som NRK har sendt til Kulturdepartementet. Brevet er lett å finne i postjournalen - og i sitt innhold paradoksalt. (aftenposten.no 16.1.2020).)

- Tidenes ressurssløsing? (- NRK-tomten bør kjøpes av den norske stat.)

(Anm: Tidenes ressurssløsing? | Jan E. Lindvik, professor. NRK-tomten bør kjøpes av den norske stat. (aftenposten.no 1.1.2020).)

- Eiendomsmeglerne tjener opptil 20 mill. i provisjon på NRK-tomten. Onsdag ble det klart at NRK-tomten på Marienlyst i Oslo er solgt til Johan Andresens Ferd as. Salgssummen på minst 3,75 milliarder gir en pen provisjon til eiendomsmeglerne.

(Anm: Eiendomsmeglerne tjener opptil 20 mill. i provisjon på NRK-tomten. Onsdag ble det klart at NRK-tomten på Marienlyst i Oslo er solgt til Johan Andresens Ferd as. Salgssummen på minst 3,75 milliarder gir en pen provisjon til eiendomsmeglerne. DN har tidligere omtalt kontrakten mellom NRK og eiendomsmeglerfirmaene Newsec og Hadrian, som har stått for salget av NRK-tomten på Marienlyst. I tillegg til betaling for rådgivning i forbindelse med salget, utløses en provisjon på 0,4 prosent av salgssummen i det salget er gjennomført. (dn.no 26.2.2020).)

- Johan H. Andresens Ferd kjøper NRK-tomten i Oslo for 3,8 milliarder kroner.

(Anm: Johan H. Andresens Ferd kjøper NRK-tomten i Oslo for 3,8 milliarder kroner. Mangemilliardær Johan H. Andresen og hans to døtres selskap Ferd kjøper NRK-tomten på Marienlyst i Oslo for minimum 3,8 milliarder kroner. Det sto igjen to budgivere i siste runde. (dn.no 26.2.2020).)

(Anm: Ferd kjøpte NRK-tomten.NRK-tomten er solgt til Ferd Eiendom til en pris som avhenger av reguleringen, men med minimum 3,75 milliarder. (estatenyheter.no 26.2.2020).)

- Betaler ikke før NRK har flyttet. (- Ferd kan ende opp med å betale 5 milliarder kroner for NRK-tomten.)

(Anm: Betaler ikke før NRK har flyttet. Ferd kan ende opp med å betale 5 milliarder kroner for NRK-tomten. Men ikke før reguleringen er på plass og NRK har flyttet. Ferds eier og styreleder Johan H. Andresen (t.v.) og konsernsjef Morten Borge etter en pressekonferanse der det ble kjent at Ferd kjøper NRKs hovedkvarter på Marienlyst i Oslo for minst 3,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 26.2.2020).)

- Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. (- Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården.) (- Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben».)

(Anm: Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården. Nå utvides arealet med 250 kvadratmeter, slik at 40 eiendomsfolk får 1000 kvadratmeter å boltre seg på. (…) Thiisgården var tidligere kjent for å huse Shippingklubben, men den ble lagt ned. Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben». Blant de som leier lokaler i det nye felleskapet er Terje Nesbakken. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. (- Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet.)

(Anm: Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet. Nå vil han legge til rette for boligbygging. SKÅNING Planområdet ligger i en sørvestvendt skråning i sørøstre del av Lommedalen. Ill: Indigo Arkitekter (estatenyheter.no 26.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- NRK innrømmer budsjettsprekk - har brukt over 100 mill. på 22. juli-serie. Det er 36 millioner mer enn NRK tidligere har anslått.

(Anm: NRK innrømmer budsjettsprekk - har brukt over 100 mill. på 22. juli-serie. Det er 36 millioner mer enn NRK tidligere har anslått. I dagens møte i Kringkastingsrådet, kunne dramasjef Ivar Køhn i NRK fortelle at dramaserien «22. juli» har hatt et budsjett på 106 millioner kroner. Det er 36 millioner mer enn budsjettet NRK gikk ut med i 2017, skriver Dagbladet, som har forsøkt å få innsyn i budsjettene over lengre tid. - Dagbladet har hatt en sak der de har bedt om innsyn i økonomi, som har vært en prinsippsak i forhold til offentlighetsloven. NRK er unntatt for innsynskrav i det som er programvirksomhet, så vi har egentlig avslått de innsynene som har vært, sier Køhn ifølge Dagbladet. (kommunal-rapport.no 30.1.2020).)

- Hvorfor flytter NRK vekk fra teknologien? Istedenfor å flytte til et nytt sted bør NRK bli på Marienlyst og ta del i utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, som skal bli Norges sterkeste kunnskapsklynge for blant annet digitalisering, teknologi, energi og bærekraft.

(Anm: Henrik Width Kristiansen, master i arkitektur, Grape Architects. Hvorfor flytter NRK vekk fra teknologien? Istedenfor å flytte til et nytt sted bør NRK bli på Marienlyst og ta del i utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, som skal bli Norges sterkeste kunnskapsklynge for blant annet digitalisering, teknologi, energi og bærekraft. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen forteller at NRK ønsker å ta i bruk ny teknologi, utforske nye ideer, lære, dele og samarbeide på tvers av organisasjonen og med miljøer utenfor NRK. Hvis de ønsker dette, vil det ikke da være feil strategi å flytte fra det mest teknologi- og forskningsintensive området i Oslo? (aftenposten.no 24.12.2019).)

- Kritikken hagler mot NRK etter gigantunderskudd: – Overforbruk.

(Anm: Kritikken hagler mot NRK etter gigantunderskudd: – Overforbruk. Nylig ble det klart at NRK i 2019 hadde et driftsunderskudd på over 200 millioner kroner. Det har provosert flere medietopper. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen er uenig i kritikken som er rettet mot NRK, etter at kringkasteren hadde et underskudd på over 200 millioner i 2019. (dn.no 23.5.2020).)

- Aftenposten mener: 200 millioner her og 200 millioner der... NRKs underskudd handler om mer enn penger. (- Ingen andre norske mediebedrifter kan møte et underskudd på 200 millioner med et skuldertrekk og mumling.) (- Til syvende og sist handler det om å respektere de økonomiske rammene politikerne har gitt for NRK – og dermed for hvor stor plass selskapet skal ta.)

(Anm: Aftenposten mener: 200 millioner her og 200 millioner der... NRKs underskudd handler om mer enn penger. «Jeg er veldig stolt og fornøyd med dette underskuddet». Det sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen for fire år siden, da han la frem årsregnskapet for 2015, og underskuddet var på 183 millioner kroner. Grunnen til at han var så fornøyd, var at driftskostnadene var «helt etter budsjett». Underskuddet skyldtes ekstraordinære kostnader i forbindelse med overgangen fra ytelsespensjon til innskuddsbasert pensjon. Pensjonskostnadene er blitt lavere. Men underskuddet for 2019 er likevel på 206 millioner kroner. Det har gitt nytt liv til debatten om finansieringen av NRK. For eksempel spurte Jan Lindh, styremedlem i Aller Media, i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv om NRK er landets dårligst drevne mediebedrift. Kringkastingssjefen stiller seg uforstående til kritikken, og gjenbruker forklaringen fra 2015: Den ordinære driften følger budsjettet, utgiftene er ekstraordinære. (…) Ingen andre norske mediebedrifter kan møte et underskudd på 200 millioner med et skuldertrekk og mumling. Mediemangfoldet er truet av en økonomisk krise NRK er lykkelig forskånet fra. For konkurrentene er det mindre viktig hvilket driftsresultat NRK har fra år til år enn at NRK nå reelt bidrar til å styrke mediemangfoldet – ikke svekke det. Når det er sagt, må kravene til fornuftig drift være strenge også for NRK. Styret må være åpent og tydelig når uregelmessigheter skal forklares. Til syvende og sist handler det om å respektere de økonomiske rammene politikerne har gitt for NRK – og dermed for hvor stor plass selskapet skal ta. LES OGSÅ Kringkastingssjefen stolt av NRK-underskudd. (aftenposten.no 27.5.2020).)

– NRK-sjefen tar storeslem: Dette tjener NRK-toppene. (- Seks NRK-direktører tjener bedre enn statsministeren.) (- TOPPER: NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen tjener over 5,1 mill.)

(Anm: NRK-sjefen tar storeslem: Dette tjener NRK-toppene. (- Seks NRK-direktører tjener bedre enn statsministeren. TOPPER: NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen tjener over 5,1 mill. (Nettavisen) Tirsdag morgen ble skattelistene klare. Den viser at den øverste NRK-ledelsen tjener gode penger. NRKs øverste ledergruppe består av 10 personer og ledes av kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. (...) Det er totalt seks NRK-direktører som tjener mer enn Erna Solberg, som ifølge skattelistene sto oppført med inntekt på 1.618.411 kroner. (aasavis.no 5.11.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Se hele lista: Antallet ansatte med million­lønn i NRK øker: Nå tjener 89 personer over 1 million kroner. (- Antall ansatte med millionlønn har økt betraktelig siden Medier24 skrev om det samme temaet i 2018.)

(Anm: Se hele lista: Antallet ansatte med million­lønn i NRK øker: Nå tjener 89 personer over 1 million kroner. – At flere tjener en million enn for tre år siden er ikke overraskende, sier NRK-direktør. En oversikt over lønnen til samtlige ansatte i NRK viser at antall ansatte med millionlønn har økt betraktelig siden Medier24 skrev om det samme temaet i 2018. (nrk.no 2.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. (- Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner.)

(Anm: Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner. Dette gjør henne også den best betalte i Schibsted-konsernet. Finansdirektør Ragnar Kårhus  tjente 2,4 millioner kroner. (investor.dn.no 3.4.2020).)

- NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. (- Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon.) (- Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden.)

(Anm: NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. NHO-direktøren og LO-lederen vil få mer i pensjon enn ni industriarbeidere til sammen. Nettopp pensjon er spørsmålet som avgjør om det blir streik søndag. Pensjonsstriden kan kaste Norge ut i storstreik søndag morgen. Selv vil LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund få henholdsvis nær 2,5 og nær 7 ganger så høy pensjon som en industriarbeider. (…) Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge var i 2017 på 545.000 kroner. Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon. (…) Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden. (aftenposten.no 7.4.2018).)

– Trine Eilertsen ringte Kjetil B. Alstadheim samme dag som hun ble sjefredaktør: – Øverst på ønskelisten.

(Anm: Trine Eilertsen ringte Kjetil B. Alstadheim samme dag som hun ble sjefredaktør: – Øverst på ønskelisten. For Aftenpostens ferske sjefredaktør var signeringen av Kjetil B. Alstadheim som ny politisk redaktør førsteprioritet i 2020. Fredag formiddag ble det kjent at Kjetil B. Alstadheim blir ny politisk redaktør i Aftenposten.  (medier24.no 3.1.2020).)

(Anm: Kjetil Bragli Alstadheim blir politisk redaktør i Aftenposten. Går fra samme rolle i Dagens Næringsliv. Etter kun tre dager i sjefredaktørrollen kunne Trine Eilertsen presenterte Aftenpostens nye politiske redaktør på et allmøte i mediehuset fredag morgen. Kjetil Bragli Alstadheim (51) kommer fra Dagens Næringsliv (DN), der han har vært politisk redaktør i over fem år. Han tar over for Trine Eilertsen, som var politisk redaktør frem til hun overtok det øverste redaktøransvaret etter Espen Egil Hansen. (…) Trekker frem formidlingsevne Med Alstadheim får vi en fenomenal forsterkning av kommentaravdelingen vår. Han er ikke bare usedvanlig godt orientert. Alstadheim er også en av landets skarpeste og beste skribenter, sier sjefredaktør Trine Eilertsen. Den politiske redaktøren har det overordnede ansvaret for Aftenpostens kommentarjournalistikk. (aftenposten.no 3.1.2020).)

- Borgerlig presse. Aftenposten fikk rett før jul ny sjefredaktør. (- Trine Eilertsen (50) ble rett før jul ansatt som ny sjefredaktør i Aftenposten etter Espen Egil Hansen, som gikk av tidligere i desember.) (- «Det er verdt å minne om at norske medier i all hovedsak er borgerlige».)

(Anm: LEDER. Borgerlig presse. Aftenposten fikk rett før jul ny sjefredaktør. Avisas politiske redaktør Trine Eilertsen fikk et helt naturlig opprykk, og ble 1. januar avisas andre kvinnelige sjefredaktør. (dagsavisen.no 9.1.2020).)

- Aftenpostens nye sjefredaktør tror det ikke lenger er mulig å hente inn forspranget til Facebook og Google: Satser alt på leserne. (- POLITISK RETNING: Aftenpostens Trine Eilertsen har tatt plass på sjefredaktørkontoret.) (– Aftenposten kommer fra den borgerlige tradisjonen, slår hun fast.)

(Anm: Aftenpostens nye sjefredaktør tror det ikke lenger er mulig å hente inn forspranget til Facebook og Google: Satser alt på leserne. POLITISK RETNING: Aftenpostens Trine Eilertsen har tatt plass på sjefredaktørkontoret. Som politisk redaktør tok hun avisa i en tydeligere politisk retning. – Aftenposten kommer fra den borgerlige tradisjonen, slår hun fast. En flaske vin fra forgjengeren Espen Egil Hansen står på skrivebordet. (…) Tettere eieroppfølging For to år siden ble Schibsted delt opp i to nye divisjoner. Aftenposten, Aftonbladet, VG og de andre mediehusene ble samlet i divisjonen for «Media», mens rubrikkselskaper som Finn.no og Blocket.se ble organisert i «Markedsplasser». Omorganiseringen var ikke et uttrykk for at eierne hadde gitt opp troa på medievirksomheten. Snarere tvert imot, mener Eilertsen. (klassekampen.no 7.1.2020).)

- Produsert av Schibsted Brand Studio for Equinor. (- Dette er klimaløsningen verden er helt avhengig av.) (- Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. )

(Anm: Produsert av Schibsted Brand Studio for Equinor. Dette er klimaløsningen verden er helt avhengig av. Den økende mengden av CO2 i atmosfæren er en stor klimautfordring og fører til at temperaturen stiger. Enkelt forklart handler det om å fange CO2 og lagre det, slik at det ikke slipper ut i atmosfæren. Hør podkast CO2 kan sendes tusenvis av meter ned gjennom rør for permanent lagring under havbunnen. (…) Om artiklene fra Schibsted Brand Studio Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Schibsted Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post. © Copyright Schibsted Brand Studio (aftenposten.no 20.11.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

-  Glemmer du å fornye resepter og hente ut medisiner? (- Kun halvparten av alle med kronisk sykdom tar medisinen sin som legen har forskrevet.) (- Om artiklene fra Brand Studio.) (- Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling.)

(Anm: Annonsørinnhold. Glemmer du å fornye resepter og hente ut medisiner? Denne tjenesten kan løse problemet. Kun halvparten av alle med kronisk sykdom tar medisinen sin som legen har forskrevet. Apotek 1 har utviklet en gratis abonnementstjeneste som gjør hverdagen lettere for alle som bruker faste medisiner. Kun halvparten av alle med kronisk sykdom tar medisinen sin som legen har forskrevet. Apotek 1 har utviklet en gratis abonnementstjeneste som gjør hverdagen lettere for alle som bruker faste medisiner. (…) Om artiklene fra Brand Studio Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post. © Copyright Brand Studio (aftenposten.no 7.1.2020).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Derfor pusset Ana opp for 600.000 før visning.

(Anm: ANNONSE. PROAKTIV EIENDOMSMEGLING. Derfor pusset Ana opp for 600.000 før visning. Før Ana Zarate skulle selge leiligheten i Heggedal i Asker, investerte hun 600.000 kroner i en omfattende oppgradering. Hun har ikke angret et sekund. (aftenposten.no 21.2.2020).)

- Tips til boligselgere - Skrevet av Ebba Emilie Nordahl. (- En telefonsamtale økte salget med 600 000 kr. over prisantydning.)

(Anm: Tips til boligselgere - Skrevet av Ebba Emilie Nordahl. En engasjert megler får frem verdien i boligen din. Valg av megler kan være avgjørende for hva du får for boligen din. Her er noen tips som kan hjelpe deg med å velge megler når du skal selge. (aftenposten.no 27.7.2020).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Opioider satte kynisk markedsføring på dagsordenen. (- I 2020 kan USA få nye PR-skandaler.) (- NEW YORK (Aftenposten): Flere tilfeller av omstridt markedsføring er i år avslørt i USA.) (- Neste år kan enda flere store selskaper måtte avsløre sine hemmeligheter.) (- Markedsføringen av smertestillende opioider er blitt omstridt.) (- De neste sakene kan ramme våpenbransjen og E-sigaretter.)

(Anm: Opioider satte kynisk markedsføring på dagsordenen. I 2020 kan USA få nye PR-skandaler. NEW YORK (Aftenposten): Flere tilfeller av omstridt markedsføring er i år avslørt i USA. Neste år kan enda flere store selskaper måtte avsløre sine hemmeligheter. Markedsføringen av smertestillende opioider er blitt omstridt. De neste sakene kan ramme våpenbransjen og E-sigaretter. Selskapene bak vanedannende opioider ble i 2019 i flere rettsprosesser fremstilt nærmest som tunge dop-pushere. Det største selskapet bak de populære E-sigarettene er også i søkelyset for sin PR-strategi og må forklare seg for forbrukermyndighetene. Og i 2020 ligger det dessuten an til at hemmelighetene bak reklametaktikken til en av de store våpenprodusentene kommer for en dag. Dom i Oklahoma Opioid-epidemien har herjet USA i mange år. I løpet av 2019 begynte søksmålene mot selskapene bak de smertestillende og sterkt vanedannende medikamentene å komme for domstolene. Særlig langt kom en sak i Oklahoma, og dommeren gikk detaljert til verks. Selskapet Johnson & Johnson drev ifølge dommen massiv og villedende markedsføring av sine smertemedikamenter – særlig et smertelindrende plaster. Leger med dårlig rykte Selskapet satset blant annet særlig på å få med på laget sitt leger med dårlig rykte. Selgerne argumenterte blant annet med at akutt smerte ville bli kronisk smerte hvis den ikke ble behandlet. De legene som stusset på at pasienten viste tegn til å være hektet, fikk høre om «pseudo-avhengighet». Pasientene led av underbehandlet smerte og trengte bare mer smertestillende, var beskjeden. Selskapet har anket dommen. (aftenposten.no 28.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Mediemangfoldet er i fare. (- I Norge svarer 46 prosent at de bare vil ha ett til to digitale nyhetsabonnementer i fremtiden.) (- Nesten halvparten av de yngre mellom 18–29 år antar at de ikke vil abonnere på digitale nyhetskilder overhodet i fremtiden.) (- Det er grenser for hvor mange nyhetsabonnementer man antar at man trenger, og som man er villig til å betale for.)

(Anm: Mediemangfoldet er i fare | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Det er grenser for hvor mange digitale nyhetsabonnementer folk vil ha i fremtiden. Det vil ramme mediemangfoldet. Overgangen til å ta betalt for digitale nyhetsabonnementer har vært vellykket i Skandinavia. Men fra en lesers ståsted betyr kravet om å logge inn på den enkelte publikasjon at man ofte ikke får tilgang på den saken man har lyst til å lese. I praksis betyr logg inn-løsningene at folk vil begrense seg til én eller kanskje to betalte nyhetskilder. Viser til NRKs gratisinnhold Det viser svarene i en ny undersøkelse Norstat har gjort for Stiftelsen Tinius i Norge og Sverige. I Norge svarer 46 prosent at de bare vil ha ett til to digitale nyhetsabonnementer i fremtiden. Nesten halvparten av de yngre mellom 18–29 år antar at de ikke vil abonnere på digitale nyhetskilder overhodet i fremtiden. (aftenposten.no 9.1.2020).)

- Fersk undersøking: Fem av ti unge vil ikkje betala for nyheiter. Årsak? Gratis­nyheiter hos NRK. (- Ei fersk undersøking gjort av Norstat for Schibsted-eigar Stiftelsen Tinius viser at 47 prosent av dei mellom 18-29 trur at dei ikkje kjem til å betala for digitale nyheiter innan 2021.)

(Anm: Fersk undersøking: Fem av ti unge vil ikkje betala for nyheiter. Årsak? Gratis­nyheiter hos NRK. – NRK gjer nøyaktig det same som me gjer, seier sjefredaktør Trine Eilertsen i Aftenposten. – Me er ulike dei andre media, svarar kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Ei fersk undersøking gjort av Norstat for Schibsted-eigar Stiftelsen Tinius viser at 47 prosent av dei mellom 18-29 trur at dei ikkje kjem til å betala for digitale nyheiter innan 2021. (medier24.no 10.1.2020).)

- Mediefolk i eksklusiv herreklubb. Det er ikke bare milliardærer i den lukkede herreklubben Norske Selskab, men også mediefolk.

(Anm: Mediefolk i eksklusiv herreklubb. Det er ikke bare milliardærer i den lukkede herreklubben Norske Selskab, men også mediefolk. Dagbladet har fått tilgang til medlemslista til herreklubben Det lukkede selskab slik den så ut ved inngangen til 2012. Klubben domineres av næringslivstopper innen eiendom og skipsfart, adelsfamilier og personer fra jus, medisin og kultur. Christian Ringnes, Stein Erik Hagen, Kjell Inge Røkke, Bjørn Rune Gjelsten, Jens Ulltevit-Moe og Trond Lykke er blant rike næringslivstopper man finner i klubben med 1100 medlemmer.  Men det er også representanter fra mediebransjen i klubben: Fagpressen-direktør Even Trygve Hansen, Aftenposten-veteran Per Egil Hegge, Schibsted-rådgiver Einar Hanseid, tidligere Morgenbladet-redaktør Sverre Martin Gunnerud og TV 2-veteran Oddvar Stenstrøm er å finne i medlemslistene til det eksklusive nettverket. - Alle vet at de viktige beslutningene ikke tas i møterommene, men over et glass konjakk. Lukkede nettverk er trolig studert for lite. Det er svært viktig å være klar over dem, sier sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen til Dagbladet. Arne Hjeltnes, nordisk konsernsjef i kommunikasjonsbyrået Creuna, er også blant medlemmene i klubben. (kampanje.no 25.2.2013).)

- Leopold Løvenskiold ville kaste ut Christian Ringnes og Cato Schiøtz fra Norske Selskab.

(Anm: Leopold Løvenskiold ville kaste ut Christian Ringnes og Cato Schiøtz fra Norske Selskab. Godseier Leopold Løvenskiold ønsket å ekskludere Christian Ringnes og Cato Schiøtz fra Norske Selskab etter at de stilte opp på Dagsnytt 18 og uttalte seg om den betente kvinnedebatten i herreklubben. (dn.no 17.4.2020).)

- Kulturtopper forlater herreklubb i protest. Forlagsdirektør Mads Nygaard (51) melder seg ut i protest mot utfallet av kvinnekrangelen i den lukkede herreklubben Norske Selskab. (- Klubbformann Erik Heidenreich har tidligere uttalt at styret beklager og tar til etterretning at Åmås ikke vil delta.)

(Anm: Kulturtopper forlater herreklubb i protest. Forlagsdirektør Mads Nygaard (51) melder seg ut i protest mot utfallet av kvinnekrangelen i den lukkede herreklubben Norske Selskab. Etter 15 års medlemskap i den snart 250 år gamle herreklubben, melder Nygaard seg ut som følge av Børsens avsløring denne uka. Og Johan H. Andresen, som meldte seg ut etter kvinnebråk i 2013, sier at han nå bare ser en mulighet til å løse konflikten. (…) De siste dagene av fjoråret ble det et voldsomt rabalder i de fasjonable salonger der 1 100 mannfolk fra finansverden, kultureliten, superrike og samfunnstopper får være alene. (…) Etter Børsens avsløringer rykket Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås ut med klar beskjed om at han trekker seg fra et foredrag han etter planen skulle holde i Norske Selskab 24. mars i år. (…) Norske Selskab har ikke besvart Børsens henvendelser fredag. Klubbformann Erik Heidenreich har tidligere uttalt at styret beklager og tar til etterretning at Åmås ikke vil delta. (borsen.no 11.1.2020).)

- E-post utløste sinne i lukket og eksklusiv norsk herreklubb. (- En e-post fra styret utløste storm blant medlemmene i den eksklusive herreklubben med lokaler rett bak Stortinget.)

(Anm: E-post utløste sinne i lukket og eksklusiv norsk herreklubb. En e-post fra styret utløste storm blant medlemmene i den eksklusive herreklubben med lokaler rett bak Stortinget. KUNST FOR MILLIONER: Her er kunst norske museer drømmer om. Superrikinger som Kjell Inge Røkke, Stein Erik Hagen og Christian Ringnes er blant de drøyt 1 000 medlemmene som har adgang til den lukkede herreklubben Norske Selskab. I selskap med andre medlemmer fra kultureliten, akademia, politikk og Forsvaret, kan de i historiske omgivelser benytte fem stuer med eksklusiv kunst på veggene. Andre goder inkluderer servering av lunsj og middag, dagferske norske og internasjonale aviser, et rikholdig bibliotek, biljardrom, tre kortværelser og et moderne møterom. Alt ligger til rette for jovialt samvær og dannet meningsutveksling. Men rett før jul skjedde det noe som utløste opprør, sinne og frustrasjon blant flere av de ellers normalt dannede herrene. - Dette er et svært omstridt tema, som i betydelig grad splitter medlemmene, sier Erik Heidenreich til Børsen. Han er styreleder i klubben der du må bli anbefalt av to eksisterende medlemmer for å ha håp om å kunne bli en del av gjengen. - Problemer med å forstå En e-post fra styret, som internt omtales som Direksjonen, luftet muligheten for å vurdere å slippe til kvinner som medlemmer. Et utvalg var allerede blitt nedsatt, kunne Direksjonen fortelle medlemmene. Det ble ramaskrik. Utvalget rakk bare å ha to møter av forberedende karakter. I løpet av en hektisk førjul og romjul ble arbeidet først iherdig forsvart, deretter nedlagt, av Direksjonen. (borsen.no 8.1.2020).)

- Derfor dropper han gutteklubben. - Vil heller gå en tur i Nordmarka.

(Anm: Derfor dropper han gutteklubben. - Vil heller gå en tur i Nordmarka. Den lukkede herreklubben Norske Selskab har denne måneden skapt voldsom debatt. Like før jul ble spørsmålet om å utrede kvinnelig medlemskap raskt sablet ned av opprørte medlemmer. (borsen.no 27.1.2020).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Kunne du tenke deg å bo med flott utsikt og nærhet til både natur og Oslo sentrum? I januar starter salget av helt nye leiligheter på Kværnerhøyden. Flere av dem har en unik utleiemulighet. – Dette er boliger som skiller seg ut. De ligger tilbaketrukket på et høydedrag over Gamlebyen, tett på urskog, den idylliske Alnaelva og Oslo sentrum, sier Henning Strand-Gjesdal, salgs- og markedssjef i Fredensborg Bolig. Slik beskriver han nye Kværnerhøyden, et nytt boligprosjekt med 71 leiligheter fordelt på to bygg – ett på fem etasjer og ett på 12 etasjer. Sistnevnte med stor felles takterrasse. Med teglsteinsfasader og stramme, svarte vindusinnramminger får leilighetene et moderne uttrykk samtidig som det stilmessige preget til de historiske fabrikkbygningene videreføres. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA. (– KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN.) (- Fredensborg Bolig.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA: PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Det er ikke ofte det bygges på populære Grünerløkka i Oslo. I høst står helt nye leiligheter klare for både salg og innflytting - og flere har egen utleiedel. – En spesiell mulighet, sier ekspert på utleie. – KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN. – Etter mitt syn er beliggenheten optimal for dem som ønsker å bo i sentrum. Det ligger svært nær sentrum og har gangavstand til absolutt alt, samtidig som man ikke bor midt oppi alt livet, sier eiendomsmegler for Fredensborg Bolig, Finn Bragnes. (aftenposten.no 10.10.2019).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Slik skatter du minst av utleie. (- Her er en guide til de største fradragene.)

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Vil ha lovforbud mot manipulerende algoritmer. (- Jaron Lanier var med på å skrive science fiction-filmen Minority Report.) (- Nå har virkeligheten innhentet filmen fra 2003, og det er på tide å handle, mener han.) (- Nyhetsfeeden på Facebook og YouTube er styrt av algoritmer som kan pønske ut hva som frister akkurat deg til å klikke.) (- Falske nyheter og manipulasjon av demokratiske valg er et av resultatene.) (- Men det ser ut til å stikke enda dypere. Eller, rettere sagt, det lokker i lommen din, akkurat nå.)

(Anm: Vil ha lovforbud mot manipulerende algoritmer. Jaron Lanier var med på å skrive science fiction-filmen Minority Report. Nå har virkeligheten innhentet filmen fra 2003, og det er på tide å handle, mener han. Internett-pioner Jaron Lanier mener teknogigantene nå utnytter våre svakheter så godt at vi må forby deres viktigste verktøy. Vi er vel mange som har hatt en nagende følelse av at noe er alvorlig galt en stund. Nyhetsfeeden på Facebook og YouTube er styrt av algoritmer som kan pønske ut hva som frister akkurat deg til å klikke. Falske nyheter og manipulasjon av demokratiske valg er et av resultatene. Men det ser ut til å stikke enda dypere. Eller, rettere sagt, det lokker i lommen din, akkurat nå. Mon tro hva som skjer på Facebook? Kanskje best å sjekke? Sjekk da også hvor lang tid det tar deg før du gjenvinner selvkontroll nok til å fortsette på denne teksten. (aftenposten.no 22.12.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Schibsted kjøper seg inn i boligalarm-selskap. (- Verdsettes til 100 millioner kroner etter ti måneder på markedet.) (- Homely er et godt eksempel på hva vi i Schibsted ser etter, når vi vurderer selskaper vi kan investere i og vokse sammen med.) (- Potensialet for at enda flere skal føle seg trygge er med andre ord stort, sier Rune Røsten, daglig leder i Schibsted Growth Norge. )

(Anm: Schibsted kjøper seg inn i boligalarm-selskap. Verdsettes til 100 millioner kroner etter ti måneder på markedet. (…) Forretningsideen er å tilby en boligalarm som er langt billigere enn konkurrentenes med en månedspris som starter på 99 kroner. (…) Med Schibsted på laget har de et mål om å utvide kundebasen betraktelig. - Homely er et godt eksempel på hva vi i Schibsted ser etter, når vi vurderer selskaper vi kan investere i og vokse sammen med. (kampanje.no 6.12.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).

- I fremtiden kommer vi ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. (- I fremtiden kommer vi derfor ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. Det vil enkelt og greit hete «Annonsørinnhold».)

(Anm: - I fremtiden kommer vi ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. Møt avtroppende Aftenposten-sjef Espen Egil Hansen i Desemberintervjuet. (…) - Du blir direktør for nye mediekonsepter i Schibsted. Har du allerede noen ideer om hva det kan være? (…) - I år har vi hørt om flyskam, kjøttskam og forbrukerskam. Hva har du skammet deg mest over i år, og hva har du gjort for å lette på skammen? - Jeg skammer meg ikke, og ber aldri noen andre gjøre det heller. Derimot har jeg de siste årene blitt mer bevisst på hva jeg kjøper, spiser og hvordan jeg reiser. (…) - Gikk Aftenposten over streken da de solgte Forklart-podkasten til Equinor? - Premisset for ditt spørsmål er galt og illustrerer problemet med denne debatten. Aftenposten solgte ikke Forklart-podkasten, vi solgte en annonse i Forklart-feeden. På samme måte selger vi bilag til XXL i papiravisen hver søndag og har for øvrig hatt annonser i Aftenposten hver dag siden 1860. Vi har imidlertid gjort endringer som følge av debatten: Når vi brukte merkingen «Forklart annonsørinnhold» pluss logo så var det for å oppfylle kravet om tydelig merking som vær varsomplakaten pålegger oss. Noen har imidlertid tolket dette som det motsatte, nemlig at merkingen indikerer en tettere relasjon mellom annonsøren og avisen. I fremtiden kommer vi derfor ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. Det vil enkelt og greit hete «Annonsørinnhold». (kampanje.no 17.12.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- VG: Slutte å røyke eller snuse? (- Her er ekspertenes råd for å lykkes. (- En metaanalyse fra 2012, som er basert på 150 forskjellige kliniske studier, viste at nikotinlegemidler økte sjansen for å lykkes med å slutte å røyke med 50 til 70 prosent, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider.) (- Ifølge Direktoratet for e-helse er den vanligste feilen ved bruk av nikotinlegemidler å bruke for svak dosering.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Produsert av VG Partnerstudio. Vitusapotek. Slutte å røyke eller snuse? Her er ekspertenes råd for å lykkes (…) Nikotinlegemidler har vært i bruk siden 1970-tallet. En metaanalyse fra 2012, som er basert på 150 forskjellige kliniske studier, viste at nikotinlegemidler økte sjansen for å lykkes med å slutte å røyke med 50 til 70 prosent, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider. Ifølge Direktoratet for e-helse er den vanligste feilen ved bruk av nikotinlegemidler å bruke for svak dosering. De anbefaler å spørre på apoteket for hjelp med dette. (vg.no 1.1.2020).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse. (- Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat)

(Anm: Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse - •Statistisk metode for å kombinere resultat fra enkeltstudier •Utføres ofte i forbindelse med systematisk oversikter › En systematisk oversikt er en litteraturoversikt over hva som finnes om et bestemt emne, og om kvaliteten på forskningen som finnes › En systematisk oversikt kjennetegnes ved at framgangsmåten er systematisk og godt dokumentert (transparent)  HVA ER EN GOD SYSTEMATISK OVERSIKT •Framgangsmåten skal være systematisk og transparent (beskrevet) •Kortversjon av sjekklisten (kunnskapsbasertpraksis.no): › Er formålet med oversikten klart formulert? › Er det klare kriterier for inklusjon av enkeltstudiene? › Er det sannsynlig at relevante studier er funnet? › Er kvaliteten på de inkluderte studiene vurdert? › Dersom resultatene fra de inkluderte studiene er kombinert statistisk i en metaanalyse, var dette fornuftig og forsvarlig? › Dersom det ikke er gjennomført en metaanalyse – er dette valget begrunnet? › Hvor presise er resultatene? › Kan resultatene overføres til praksis? Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Mulige fordeler • Økt statistisk styrke • Økt presisjon Misvisende ved • Forskjeller mellom studiene (heterogenitet) • Ulik kvalitet på studiene • Publikasjonsskjevhet (hib.no - Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Legemidler ved røykeslutt. (- Legemidler med resept.) (- Champix (varenikli​​n) Champix virker direkte på nikotinmottakerne i hjernen.) (- Zyban (bupro​​pion) Zyban.) (- Virkestoffet i Zyban ble utviklet for å behandle depresjoner.) (- Søvnløshet er en vanlig bivirkning.) (- Du kan lese mer om disse medikamentene ved å søke dem opp i Felleskatalogen​.)

(Anm: Legemidler ved røykeslutt. Legemidler gjør det lettere å slutte med snus og røyk. Du kan bruke nikotinlegemidler uten resept eller snakke med fastlegen om medisiner på resept. (…) Legemidler med resept. ​Du og legen din må vurdere om et av de reseptpliktige legemidlene til røykeslutt kan passe for deg. Det er viktig at du får god oppfølging av legen din ved bruk av disse. Tablettene har grundig dokumentert effekt. Ingen av de reseptpliktige legemidlene til røykeslutt inneholder nikotin. Du får ikke dekket utgiftene på blå resept. Champix (varenikli​​n) Champix virker direkte på nikotinmottakerne i hjernen. Dette demper røyksuget og blokkerer samtidig nytelsen nikotinavhengige opplever ved røyking. Behandlingen varer i 12 uker og bør begynne omtrent en uke før røykeslutt. De vanligste bivirkningene er kvalme og unormale drømmer, som er ufarlige, men ubehagelige bivirkninger. Zyban (bupro​​pion) Zyban reduserer abstinenssymptomer ved røykeslutt. Behandlingen varer i 7–9 uker og bør begynne omtrent én uke før røykeslutt. Virkestoffet i Zyban ble utviklet for å behandle depresjoner. Søvnløshet er en vanlig bivirkning. Du kan lese mer om disse medikamentene ved å søke dem opp i Felleskatalogen​. (helsenorge.no 19.6.2018).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- VG Partnerstudio. (- VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.)

(Anm: VG Partnerstudio. VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer. Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør. Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Les mer på vgpartnerstudio.no Gard Steiro Ans. redaktør og adm. direktør (vg.no 1.1.2020).)

- Aftenposten mener: Velkommen, medieansvarslov, som vi ser så gjerne. (- Kulturminister Trine Skei Grande (V) forsøkte å virke streng da den nye medieansvarsloven ble lagt frem, men i de redaktørstyrte mediene oppleves loven som en gave.)

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Velkommen, medieansvarslov, som vi ser så gjerne. Kulturminister Trine Skei Grande (V) forsøkte å virke streng da den nye medieansvarsloven ble lagt frem, men i de redaktørstyrte mediene oppleves loven som en gave. (…) «Det skal være litt skumlere å publisere stoff og kalle deg redaktør», sa Skei Grande i en paneldebatt hos medienettstedet M24 før hun tok lovforslaget med seg til kongen. Men hverdagen blir ikke skumlere for norske redaktører dersom denne loven går gjennom i stortinget. Tvert imot. (aftenposten.no 7.12.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Årets ord 2019 er klimabrøl. (- 4 scenenekt.)

(Anm: Årets ord 2019 er klimabrøl. Klimabrøl topper lista over de ti mest interessante nyorda i 2019. Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.
I 2019 har debatten rundt de globale klimaendringene for alvor prega nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. (…) I august samla tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å rope ut budskapet sitt. De oppmøtte mente det blir gjort for lite for å hindre den globale oppvarminga. Markeringa ble kalt klimabrølet, og Språkrådet mener klimabrøl fortjener å løftes fram som årets ord. (...) Ti på topp 1 klimabrøl 2 bunadsgerilja 3 kjøttskam 4 scenenekt 5 kveikøl 6 overturisme 7 sovekapsel 8 helsesykepleier 9 havvind 10 skrønike (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Se opp for «no-platforming» på norsk.

(Anm: Se opp for «no-platforming» på norsk. Og R-ordet. NTNU-forsker mener det er en skandale at universitetet har invitert en Oslo-professor til å holde foredrag om boken sin. Det er en skandale. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem mener det er skandaløst av NTNU å invitere en Oslo-professor som kritiserer kollegaen hans. (dn.no 18.2.2020).)

- Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2]

(Anm: Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2] Ordet ble dannet som erstatning for engelsk no platform eller no platforming av redaksjonssjef Ivar A. Iversen i et innlegg i Aftenposten 13. september 2018[3] som samme dag ble publisert i Morgenbladet.[4][2] Scenenekt er et omdiskutert begrep som dukket opp på utenlandske universitet etter 2014.[5] Det brukes både av venstresiden og høyresiden og kan i noen tilfelle innebære en begrensning av ytringsfriheten.[5] Strategien med å nekte noen en platform å tale fra eksisterte ved University of California, Berkeley 1947–1963 og ble da kalt Speaker Ban,[6] og praksisen med å nekte noen en talestol[7] har vært omdiskutert[8]. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Globale plattformer utfordrer mediemangfoldet og den offentlige samtalen.

(Anm: - Globale plattformer utfordrer mediemangfoldet og den offentlige samtalen. De store teknologigigantene Amazon, Apple, Facebook og Google spiser stadig mer av tiden og pengene våre. - Veksten i mediebruken skjer nesten utelukkende på de globale plattformene, og bruken går på bekostning av norske medier, skriver Knut-Arne Futsæter i Kantar i dette innlegget. (kampanje.no 4.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: De siste skal bli de første. Redaktør Einar Tho i Haugesunds Avis etterlyser åpenhet fra det offentlige også når mindre medier ber om informasjon. (- Han var bekymret for hvor vanskelig det var å få statsrådene i tale i forbindelse med øksedrapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund i februar, en sak som har rystet lesere i Haugesunds Avis’ kjerneområde.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: De siste skal bli de første. Redaktør Einar Tho i Haugesunds Avis etterlyser åpenhet fra det offentlige også når mindre medier ber om informasjon. «Selv om våre 60.000 lesere kanskje er mindre verdt for Høie enn Aftenpostens 750.000, er han også vår helseminister», skrev Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, i Aftenposten før jul. Han var bekymret for hvor vanskelig det var å få statsrådene i tale i forbindelse med øksedrapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund i februar, en sak som har rystet lesere i Haugesunds Avis’ kjerneområde. (aftenposten.no 27.12.2019).)

- Lokale medier står ikke sist i køen. (- Det stemmer ikke at departement og politikere i denne saken bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet.) .) (- Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken.) (- Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt

(Anm: Lokale medier står ikke sist i køen | Mona Sæverud Higraff, kommunikasjonsdirektør, Helse- og omsorgsdepartementet. Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, skrev i Aftenposten før jul om det han oppfattet som forskjellsbehandling fra helsedepartementet. Her svarer departementet på kritikken. Det stemmer ikke at departement og politikere i denne saken bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet. Både det norske samfunnet og den norske helsetjenesten trenger en kritisk og uavhengig presse. Riksmedier og lokale medier gjør en viktig jobb når de stiller kritiske spørsmål på vegne av pasienter og setter søkelys på prioriteringer i helsetjenesten. Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt. Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken. (aftenposten.no 2.1.2020).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotiske medisiner virker. Det såkalte tvangsreduseringsutvalget er skeptisk til nytteverdien av antipsykotiske legemidler, i hvert fall når disse brukes over tid. (- Har utvalget grunnlag for en slik skepsis?)

(Anm: Fred Heggen, psykiater. Overlege i psykiatri. Godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi. Utdannet i rettspsykiatri, underviser i voldsrisikovurdering. Antipsykotiske medisiner virker. Det såkalte tvangsreduseringsutvalget er skeptisk til nytteverdien av antipsykotiske legemidler, i hvert fall når disse brukes over tid. Har utvalget grunnlag for en slik skepsis? (nettavisen.no 23.11.2019).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Consumer understanding of the scope of FDA's prescription drug regulatory oversight: A nationally representative survey. Abstract BACKGROUND: Potential protective effects of nonpharmacological treatments (NPT) against long-term pain-related adverse outcomes have not been examined. (…) CONCLUSIONS: NPT provided in the MHS to service members with chronic pain may reduce risk of long-term adverse outcomes. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2019 Dec 12.)

- Lege skrev ut over 6.000 tabletter til seg selv.

(Anm: Lege skrev ut over 6.000 tabletter til seg selv. En lege er siktet for dokumentforfalskning, grov narkotikaovertredelse og tyveri etter å ha skrevet ut 6.100 sterke smertestillende tabletter til seg selv. Legen skal fra apotek på Sørlandet ha fått ut til sammen 41 pakker med legemidler. Reseptene skrev legen ut selv, skriver Fædrelandsvennen. For å få skrevet ut reseptene brukte legen kollegers navn og stempel. Pakker med Paralgin Forte, Pinex Forte og Altermol ble ved 32 av tilfellene skrevet ut. Dette skal ha skjedd i perioden mellom desember 2016 og 2017. De smertestillende tablettene inneholder det narkotiske stoffet kodein. (nettavisen.no 27.7.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Reagerer på at First House-rådgiver skal være Nordlys-spaltist: – Presseetisk svært problematisk. (– Jeg stoler ikke på den presseetiske ryggmargsrefleksen til noen i First House, sier iTromsøs Martin Lægland.)

(Anm: Reagerer på at First House-rådgiver skal være Nordlys-spaltist: – Presseetisk svært problematisk. – Jeg stoler ikke på den presseetiske ryggmargsrefleksen til noen i First House, sier iTromsøs Martin Lægland. – Vi skal bedømme Roger for det han faktisk skriver, svarer Nordlys' Skjalg Fjellheim. Torsdag presenterte Nordlys sine sju nye spaltister, der First House-rådgiveren Roger Ingebrigtsen er blant dem. (medier21.no 21.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Moss Avis solgte forsiden til annonsør: – Synes ikke noe om det, sier klubben.

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til annonsør: – Synes ikke noe om det, sier klubben. Redaksjonsklubben i Moss Avis frykter onsdagens papiravis kan svekke avisens merkevare. Onsdag ble leserne av Moss Avis møtt av en forside dedikert til annonsør Studio Outlet. Den «ordinære» forsiden fikk du først på side tre. (medier21.no 21.11.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Kom dere til Finnmark og dekk det ekte livet! (- Hvorfor er Børge Ouslands PR-stunt mer interessant for VG og NRK enn virkeligheten på kysten vår?)

(Anm: Hanne Heszlein-Lossius. KOMMUNELEGE / BERLEVÅG I FINNMARK. Kom dere til Finnmark og dekk det ekte livet! Hvorfor er Børge Ouslands PR-stunt mer interessant for VG og NRK enn virkeligheten på kysten vår? Mike Horn og Børge Ousland, og aksjonen for å få dem hjem fra Nordishavet, får massiv medieoppmerksomhet, særlig i VG og NRK. (nordlys.no 7.12.2019).)

– Polfarerne har full beredskap, mens et hjertesykt barn måtte vente 19 timer på hjelp.

(Anm: – Polfarerne har full beredskap, mens et hjertesykt barn måtte vente 19 timer på hjelp. Lege Hanne Heszlein-Lossius synes det er absurd at polekspedisjonen får så mye oppmerksomhet, mens det hun mener er en dramatisk situasjon for pasienter i Øst-Finnmark ikke vies noen debatt. – Bare et gigantisk PR-stunt I et innlegg i Nordlys, som er delt 94.000 ganger i sosiale medier lørdag formiddag, skriver hun: Hvordan er det mulig at halve NRK og en haug med VG-journalister livedekker et PR-stunt i Nordishavet hvor elitesoldater og eventyrere har takket nei til sysselmannens rause tilbud om evakuering fra isødet? Hvor er den journalistiske integriteten og samfunnsansvaret?» (...) Akuttpasient måtte vente 11 timer Hun forteller også at en ung mann med lavt blodtrykk, lavt oksygennivå i blodet og vann på lungene, nylig måtte vente i 11 timer på redningshelikopteret. (aftenposten.no 7.12.2019).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året.) (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.) (- Hun beskrev en navngitt kollega som hadde drevet smertetjeneste ved et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" nivåer av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er den eneste substansen som påvises i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall.)

(Anm: How Purdue planted its ‘anti-story’ and delayed the reckoning for its role in the opioid epidemic. This story is a collaboration between STAT and ProPublica. In 2004, Purdue Pharma was facing a threat to sales of its blockbuster opioid painkiller OxyContin, which were approaching $2 billion a year. With abuse of the drug on the rise, prosecutors were bringing criminal charges against some doctors for prescribing massive amounts of OxyContin. That October, an essay ran across the top of the New York Times’ health section under the headline “Doctors Behind Bars: Treating Pain is Now Risky Business.” Its author, Dr. Sally Satel, a psychiatrist, argued that law enforcement was overzealous, and that some patients needed large doses of opioids to relieve pain. She described an unnamed colleague who had run a pain service at a university medical center and had a patient who could only get out of bed by taking “staggering” levels of oxycodone, the active ingredient in OxyContin. She also cited a study published in a medical journal showing that OxyContin is rarely the only drug found in autopsies of oxycodone-related deaths. (statnews.com 19.11.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse av forekomsten av selvmorderisk (suicidal) og voldelig atferd etter oppstart med antidepressiva. (- Konklusjon.) (- Høyere rater av selvmordsadferd i ukene etter oppstart av med antidepressiva gjenspeiler sannsynligvis sykdommens alvorlighetsgrad og en forsinkelse i sinnstemningsrespons.

(Anm: Incidence of suicidal behaviour and violent crime following antidepressant medication: a Danish cohort study. Abstract Objective To examine the incidence of suicidal and violent behaviour following initiation of antidepressant medication. (…) Conclusion Higher rates of suicidal behaviour in the weeks following initiation of antidepressant medication probably reflect disease severity and a delay in mood response. Acta Psychiatr Scand. 2019;140(6): 522-531 (First Published: 22 November 2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og se, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. (- Syv dødsfall i ketamin-gruppen.) (- I placebogruppen var det ingen dødsfall.)

(Anm: Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. (- Syv dødsfall i ketamin-gruppen. (…) I placebogruppen var det ingen dødsfall. (…) Grunnet et lite antall regner ikke legemiddelprodusenten tallet som signifikant. Jeg tror imidlertid at de fleste pasienter og pårørende blir bekymret av slike tall. (dagensmedisin.no 17.2.2020).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene. (- Vår forskning viser at det er færre kvinnelige professorer som er brukt som kilde i Aftenposten og VG i 2016, enn det antallet kvinnelige professorer i akademia skulle tilsi.) (- Det mest interessante funnet er kanskje forskjellen mellom mannlige og kvinnelige journalister.) (- Nesten 90 % av professorene som mannlige journalister bruker som kilde, er menn.) (- Fra akademia vet vi at mannlige forskere har flest menn i nettverkene sine, og de bruker nettverkene sine hyppigere enn det kvinner gjør (Vabø, Gunnes, Tømte, Bergene & Egeland, 2012).)

(Anm: Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene. En undersøkelse av kvinnelige og mannlige professorer i VG og Aftenposten. Diskusjon Vår forskning viser at det er færre kvinnelige professorer som er brukt som kilde i Aftenposten og VG i 2016, enn det antallet kvinnelige professorer i akademia skulle tilsi. I vårt materiale er 21 % av professorene kvinner og 79 % menn, mens i akademia er 27 % av professorene kvinner og 73 % menn. En av årsakene til at de mannlige professorene er i overtall, kan være at menn publiserer mer enn kvinner. Av de 100 forskerne i 2016 med flest publikasjonspoeng er 88 menn og bare 12 kvinner (Lie & Tønnessen, 2017), og det er en overvekt av tekniske, naturvitenskapelige og medisinske publikasjoner. I vårt utvalg er imidlertid nesten 40 % av sakene kodet som «samfunnsvitenskap». Innenfor dette fagfeltet er forholdet mellom kvinnelige og mannlige professorer jevnere (European Commision, 2019). Dermed slår ikke menns høye publiseringsfrekvens innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag så sterkt ut i vårt utvalg. (…) Det mest interessante funnet er kanskje forskjellen mellom mannlige og kvinnelige journalister. Nesten 90 % av professorene som mannlige journalister bruker som kilde, er menn. Fra akademia vet vi at mannlige forskere har flest menn i nettverkene sine, og de bruker nettverkene sine hyppigere enn det kvinner gjør (Vabø, Gunnes, Tømte, Bergene & Egeland, 2012). Spørsmålet er om det er slik også for mannlige journalister, og at mannlige journalisters akademiske nettverk får betydning for hvem som blir deres kilder. Kvinnelige journalister derimot, har oftere kvinnelege professorer som kilde enn det andelen kvinnelige professorer skulle tilsi. Det støtter antakelsen om at kvinnelige journalister har en mer bevisst holdning til kvinner som kilder, slik Eide & Orgeret (2015) argumenterer for. Norsk medietidsskrift 04 / 2019 (Volum 26).)

- Kan penger vokse på trær? (- Kristin Clemet, Leder i tankesmien Civita.)

(Anm: Kan penger vokse på trær? | Kristin Clemet, Leder i tankesmien Civita. Har vi grunn til å være misfornøyd med de private aktørene? Ingenting tyder på det, skriver Kristin Clemet. Det er pussig og deprimerende å se hvordan venstresiden takker nei til hjelp fra private. Norge har verdens største offentlige sektor. Vi lever høyt på oljepenger og en petroleumsnæring som er mange ganger mer lønnsom enn andre næringer. Diskusjonen går om hvor raskt olje- og gassvirksomheten kan og bør fases ut, men alle er enige om at den før eller siden vil bli mye mindre viktig. Sannsynligheten for at vi finner «den nye oljen» er grensende til null. Andre næringer er rett og slett ikke så lønnsomme. Samtidig stiger utgiftene til velferdsstaten dramatisk fordi vi blir flere eldre og fordi vi forventer stadig mer av helsevesenet. Prognosene tyder på at staten får et stort finansieringsproblem om noen år dersom ingenting gjøres. (aftenposten.no 2.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemet: Noen, som ikke abonnerer på @Aftenposten ba meg legge ut denne artikkelen når det ble mulig.

(Anm: Kristin Clemet @kristinclemet. Noen, som ikke abonnerer på @Aftenposten ba meg legge ut denne artikkelen når det ble mulig. Så her er søndagens artikkel om private velferdstilbydere: Kan penger vokse på trær? - Civita Artikler og innlegg skrevet av Civitas ansatte. civita.no (Twitter <info@twitter.com).

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

- Aftenposten mener: Oslos eldre fortjener bedre. (- Det private helseforetaket Unicare gir opp drift av eldreomsorg i Oslo og selger Unicare Omsorg til Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL). Det betyr at fem sykehjem skal drives videre av ideelle, fremfor private drivere.) (- Da er det synd at en stor og viktig kommune som Oslo velger å gå inn i fremtiden med forhåndsprogrammert uvilje mot private tilbydere, fremfor med åpenhet for at det er flere veier til målet.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Oslos eldre fortjener bedre. Det private helseforetaket Unicare gir opp drift av eldreomsorg i Oslo og selger Unicare Omsorg til Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL). Det betyr at fem sykehjem skal drives videre av ideelle, fremfor private drivere. (…) Men det aller viktigste spørsmålet må være: Bidrar det til en bedre eldreomsorg? (…) Eldreomsorg er blant de mest sentrale tjenestene som kommunene skal sikre. Denne delen av omsorgssektoren vil kreve mye av både stat og kommune fremover. Da er det synd at en stor og viktig kommune som Oslo velger å gå inn i fremtiden med forhåndsprogrammert uvilje mot private tilbydere, fremfor med åpenhet for at det er flere veier til målet. (aftenposten.no 2.12.2019).)

- Farlig rødgrønn enighet om formuesskatten. (- Dette blir det hverken bærekraftig klima, velferdssamfunn eller inkludering av.)

(Anm: Farlig rødgrønn enighet om formuesskatten | Ole Erik Almlid, administrerende direktør, NHO. Dette blir det hverken bærekraftig klima, velferdssamfunn eller inkludering av. Hvis limet i en ny rødgrønn allianse blir å øke skatten på arbeidende kapital, kan det spøke for både for nye grønne arbeidsplasser, satsing på distriktene og den langsiktige bæreevnen til velferdsstaten. SVs Audun Lysbakken vil samle hele opposisjonen på Stortinget om en felles politisk plattform. Når vi leser de alternative budsjettene, frykter vi at det er ett tiltak partiene fort vil samle seg om. (aftenposten.no 2.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er folk flest mot profitt i velferden? (- Både Kristin Clemet fra høyresidens tenketank Civita (Aftenposten 1. desember) og Aftenpostens leder 2. desember kommer med en rekke påstander i sitt forsvar av kommersielle i velferden etter at Unicare solgte sine sykehjem i Oslo.) (- Gang på gang stemmer ikke høyresidens påstander med virkeligheten.)

(Anm: Hvorfor er folk flest mot profitt i velferden? | Bjørnar Moxnes, leder, Rødt. Gang på gang stemmer ikke høyresidens påstander med virkeligheten. Både Kristin Clemet fra høyresidens tenketank Civita (Aftenposten 1. desember) og Aftenpostens leder 2. desember kommer med en rekke påstander i sitt forsvar av kommersielle i velferden etter at Unicare solgte sine sykehjem i Oslo. De er typiske for høyresidens argumenter i denne debatten: påstander med lite rot i virkeligheten. (…) Pensjon Clemet skriver også at det ikke stemmer at de ansatte får dårligere pensjon. Men det er ingen tvil om at mange av de kommersielle barnehagene gir de ansatte dårligere pensjon enn hva myndighetene betaler dem for. I 2017 fikk 94 prosent av alle private barnehager et pensjonstilskudd som overgikk de faktiske kostnadene. (…) Har større overskudd (…) Telemarksforskning har analysert sammenhengene mellom inntekter, kostnader, overskudd og eierskap for ulike typer private barnehager. Konklusjonen er at barnehager som inngår i kjeder og er organisert som aksjeselskap, har større overskudd enn andre barnehager. De har også i snitt lavest bemanning av de private barnehagene. (…) Penger til velferd Gang på gang stemmer ikke høyresidens påstander med virkeligheten. Det er det mange som har forstått, derfor er det flertall mot kommersiell velferd i Norge. I likhet med Rødt vil de at penger til bevilget til velferd skal gå til velferd, ikke til privat berikelse. (aftenposten.no 3.12.2019).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (- Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk.)

(Anm: Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (…) Forsker mener vi er blinde for faren ved nettverk. (…) Bjørnar Brattøy har forsøkt å sette søkelys på det han mener er «tette bånd» mellom mange av aktørene i hjembyen Kristiansund. (…) Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk. I sommer ble boken hennes «Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted» utgitt i en rekke land. (aftenposten.no 9.12.2019).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

- Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel.

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. (-Plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants».) (-  Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten.)

(Anm: - Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. - Platttformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten. - Til tross for den reelle verdien av tjenestene de tilbyr, har plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty påpeker at det er problematisk at den eneste måten man kan bruke tjenestene på, er å overgi seg til et system som bygger på menneskerettighetsbrudd. Businessmodellen er «gjennomgående uforenlig med retten til et privatliv», fastslår organisasjonen. Facebook har også blitt kritisert for at de publiserer politisk reklame, blant annet etter at selskapet i oktober kunngjorde at det ikke kommer til å faktasjekke innlegg fra politikere eller deres valgkampapparat. (kampanje.no 21.11.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Google vil betale franske aviser for kvalitetsjournalistikk. Google er i samtaler med noen av Frankrikes største aviser om å betale dem for nyhetsinnhold.

(Anm: Google vil betale franske aviser for kvalitetsjournalistikk. Google er i samtaler med noen av Frankrikes største aviser om å betale dem for nyhetsinnhold. En modell som blir benyttet av Facebook i USA. Google har startet dialog med mediegrupper som inkluderer to av Frankrikes største riksaviser, Le Monde og Le Figaro, skriver Financial Times. – Vi ønsker å hjelpe folk med å finne kvalitetsjournalistikk, noe som er viktig for et informert demokrati og det hjelper også til med å støtte en bærekraftig nyhetsindustri, sier Richard Gingras, visepresident for nyheter på Google.Les også: I 2020 kan det bli digital skatterevolusjon (dn.no 17.2.2020).)

- Reuters: Journalistdrapet på Malta ble betalt med 150.000 euro. (- Drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia ble bestilt og betalt med 150.000 euro, har en av de tiltalte forklart i avhør på Malta.)

(Anm: Reuters: Journalistdrapet på Malta ble betalt med 150.000 euro. Drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia ble bestilt og betalt med 150.000 euro, har en av de tiltalte forklart i avhør på Malta. Den maltesiske gravejournalisten Daphne Caruana Galizia ble drept av en bilbombe 16. oktober 2017. Saken er fortsatt under etterforskning. Påstanden kommer fra Vince Muscat, som sammen med brødreparet Alfred og George Degiorgio ble pågrepet 3. desember 2017 og i juli i år tiltalt for å ha drept journalisten med en bilbombe. Muscat forklarte seg i april 2018, i håp om å bli benådet. Samme år ga en person med kjennskap til avhøret opplysningene videre til Reuters. Nyhetsbyrået har ikke publisert dem før nå, for å unngå å skade etterforskningen. LES OGSÅ: Maltas statsminister benådar ikkje drapsmistenkt forretningsmann (nrk.no 29.11.2019).)

- Forretningsmann pågrepet på Malta etter drap på journalist. En «framtredende» forretningsmann fra Malta er pågrepet i forbindelse med drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia i 2017.

(Anm: Forretningsmann pågrepet på Malta etter drap på journalist. En «framtredende» forretningsmann fra Malta er pågrepet i forbindelse med drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia i 2017. Forretningsmannen Yorgen Fenech ble pågrepet på yachten sin da han var i ferd med å forlate havnen i Portomaso tidlig onsdag morgen. Politiet på Malta har ikke kommentert hendelsen. Den pågrepne mannen er leder for et selskap som vant en konsesjon fra Maltas regjering i 2013 om å bygge et gasskraftverk. I 2018 ble Fenech avslørt som eieren av et hemmelig offshoreselskap med navn 17 Black. Selskapet hadde forbindelser til Konrad Mizzi, som har holdt en rekke ministerposter i den maltesiske regjeringen, og Keith Schembri, stabssjef for statsminister Joseph Muscat. Både Mizzi og Schembri har nektet for anklager om at de tok imot betaling fra det hemmelige selskapet. Daphne Caruana Galizia skrev om 17 Black noen måneder før hun ble drept av en bilbombe nær hjemmet sitt 16. oktober 2017. I flere artikler anklaget hun regjeringsmedlemmer og personer med nære forbindelser til regjeringen for korrupsjon. (dn.no 20.11.2019).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen.

(Anm: Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen. En sterk åpningssesjon satte stemningen på Skup-konferansen 2018. På scenen sto blant andre Matthew Caruana Galizia, sønnen til Daphne Caruana Galizia, den berømte maltesiske gravejournalisten som ble drept 16. oktober 2017. – Hun var alltid et steg foran landets egne institusjoner, og undersøkte problemer som politiet ikke tok i, enten fordi de var redde eller fikk beskjed om å holde seg unna. Ingen andre våget å se forbi den offisielle statistikken, sa Galizia, som delte kraftfulle ord om sin mors unike kraft og pågangsmot. – Hun hadde en styrke og energi tilsvarende ett hundre mennesker. Til stede på åpningssesjonen var også den tsjekkiske gravejournalisten Pavla Holcova, som var kollegaen til den drepte slovakiske journalisten Ján Kuciak, og Gurkan Ozturan, redaktør for Dokuz8Haber i Tyrkia. Sistnevnte kjemper daglig en kamp mot tyrkiske myndigheter, som gjør hverdagen stadig vanskeligere for landets uavhengige journalister. Over 245 journalister sitter fengslet i Tyrkia, ifølge tall fra Stockholm Center for Freedom fra januar i år. (medier24.no 13.4.2018).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

-På innsiden av Purdue Pharmas mediehåndbok: hvordan de plantet opioid "anti-historie".

(Anm: Inside Purdue Pharma’s Media Playbook: How It Planted the Opioid “Anti-Story”. OxyContin’s makers delayed the reckoning for their role in the opioid crisis by funding think tanks, placing friendly experts on leading outlets, and deterring or challenging negative coverage. ProPublica is a nonprofit newsroom that investigates abuses of power. Sign up for ProPublica’s Big Story newsletter to receive stories like this one in your inbox as soon as they are published. This story is a collaboration between ProPublica and STAT. In 2004, Purdue Pharma was facing a threat to sales of its blockbuster opioid painkiller OxyContin, which were approaching $2 billion a year. With abuse of the drug on the rise, prosecutors were bringing criminal charges against some doctors for prescribing massive amounts of OxyContin. That October, an essay ran across the top of The New York Times’ health section under the headline “Doctors Behind Bars: Treating Pain is Now Risky Business.” Its author, Sally Satel, a psychiatrist, argued that law enforcement was overzealous, and that some patients needed large doses of opioids to relieve pain. She described an unnamed colleague who had run a pain service at a university medical center and had a patient who could only get out of bed by taking “staggering” levels of oxycodone, the active ingredient in OxyContin. She also cited a study published in a medical journal showing that OxyContin is rarely the only drug found in autopsies of oxycodone-related deaths. (propublica.org  19.11.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

– Innslaget skulle aldri blitt avpublisert. NRK må ikke gi etter for press, og skulle ikke tatt Tore Sagens rasist-sketsj av lufta, mente brorparten av medlemmene i Kringkastingsrådet da de behandlet saken.

(Anm: – Innslaget skulle aldri blitt avpublisert. NRK må ikke gi etter for press, og skulle ikke tatt Tore Sagens rasist-sketsj av lufta, mente brorparten av medlemmene i Kringkastingsrådet da de behandlet saken. – Innslaget skulle aldri blitt avpublisert, sa rådsmedlem Vebjørn Selbekk, og fikk støtte av rådskollega Trude Drevland: – Det er synd at Tore Sagens innslag ble trukket. Jeg har for eksempel aldri hørt om et teater som trekker eller legger ned et teaterstykke på grunn av kritikk. Kritikk er sunt, sa Drevland. Slik var stemningen under Kringkastingsrådets behandling av de rundt 100 klagene som har kommet inn på Tore Sagens rasist-sketsj i radioprogrammet Radioresepsjonen, sendt på NRK 29. oktober. Tore Sagen om rasist-sketsjen: – Jeg angrer ikke(dagsavisen.no 21.11.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Hva er journalistikk? Reklamen har fått så mange fjonge, nye navn. Men hva er egentlig journalistikk?

(Anm: Hva er journalistikk? Reklamen har fått så mange fjonge, nye navn. Men hva er egentlig journalistikk? Journalistikken skal være troverdig. Det er derfor den skal være fri, argumenterer generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. (dn.no 12.11.2015).)

- Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon.

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Det eksisterer ikke noen diskusjon rundt etikk i PR-bransjen. Ketil Raknes håper de nye etiske retningslinjene til Kommunikasjonsforeningen kan skape debatt. (- De utenfor bransjen, blant annet journalister, peker ofte på de etiske problemstillingene, men debatten innad i bransjen har vært stille, sier Raknes til Kampanje og legger til: - Vi i det etiske rådet får nesten aldri henvendelser. Så stille er det.)

(Anm: - Det eksisterer ikke noen diskusjon rundt etikk i PR-bransjen. Ketil Raknes håper de nye etiske retningslinjene til Kommunikasjonsforeningen kan skape debatt. Kommunikasjonsforeningene endrer sine retningslinjer for første gang siden 2007. Det melder interesseforeningen for kommunikasjons- og PR-arbeidere i en pressemelding i dag. - Jeg synes vi nå har satt en høyere standard for hva foreningen mener er godt skjønn for kommunikatører. Prinsippene slår fast at en kommunikasjonsmedarbeider blant annet skal jobbe for åpenhet og innsyn, samt bidra til forståelse og den opplyste samtale. sier Therese Manus som er daglig leder i foreningen. (…) - Det finnes jo et etisk regelverk allerede, men problemet i dag er at det ikke eksisterer noen diskusjon rundt etikk i kommunikasjons- og PR-bransjen. De utenfor bransjen, blant annet journalister, peker ofte på de etiske problemstillingene, men debatten innad i bransjen har vært stille, sier Raknes til Kampanje og legger til: - Vi i det etiske rådet får nesten aldri henvendelser. Så stille er det. - Vil disse retningslinjene føre til en faktisk endring i praksis – eller er dette kun kommunikasjonsfloskler? (kommunal-rapport.no 22.11.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året.) (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.) (- Hun beskrev en navngitt kollega som hadde drevet smertetjeneste ved et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" nivåer av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er den eneste substansen som påvises i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall.)

(Anm: How Purdue planted its ‘anti-story’ and delayed the reckoning for its role in the opioid epidemic. This story is a collaboration between STAT and ProPublica. In 2004, Purdue Pharma was facing a threat to sales of its blockbuster opioid painkiller OxyContin, which were approaching $2 billion a year. With abuse of the drug on the rise, prosecutors were bringing criminal charges against some doctors for prescribing massive amounts of OxyContin. That October, an essay ran across the top of the New York Times’ health section under the headline “Doctors Behind Bars: Treating Pain is Now Risky Business.” Its author, Dr. Sally Satel, a psychiatrist, argued that law enforcement was overzealous, and that some patients needed large doses of opioids to relieve pain. She described an unnamed colleague who had run a pain service at a university medical center and had a patient who could only get out of bed by taking “staggering” levels of oxycodone, the active ingredient in OxyContin. She also cited a study published in a medical journal showing that OxyContin is rarely the only drug found in autopsies of oxycodone-related deaths. (statnews.com 19.11.2019).)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

– Troverdighet på spill. (- Aftenpostens stabssjef Morten Andersen svarer på kritikken min med at jeg ikke presist nok har beskrevet hvordan de produserer annonsørinnhold.) (- Det er det ikke, men det bør bekymre Aftenposten at troverdigheten deres er avhengig av at leserne kjenner organisasjonskartet deres.)

(Anm: Av Bjørn Stærk spaltist og forfatter. Troverdighet på spill. Aftenpostens stabssjef Morten Andersen svarer på kritikken min med at jeg ikke presist nok har beskrevet hvordan de produserer annonsørinnhold. Det kan hende og er jo også noe av problemet. Det er vanskelig å forklare hva Aftenposten driver med uten at det høres ut som en anklage om samrøre. Det er det ikke, men det bør bekymre Aftenposten at troverdigheten deres er avhengig av at leserne kjenner organisasjonskartet deres. Andersen spør hvorfor det er dumt å påpeke at annonsører har ytringsfrihet. Det er dumt fordi Aftenposten selvsagt skal ha lov til å gjøre dette, de burde bare ha vett til å la være. Selv lurer jeg på hvorfor det bare er stabssjefen som svarer på kritikken Aftenposten har fått den siste tiden, og ikke redaktørene. Det er tross alt deres troverdighet som står på spill. (aftenposten.no 22.11.2019).)

- Manglende innsikt om annonser. Spaltist og forfatter Bjørn Stærk er i et debattinnlegg kritisk til et nytt annonseformat som er tatt i bruk i Aftenpostens podkast Forklart.

(Anm: Morten Andersen, stabssjef i Aftenposten. Manglende innsikt om annonser. Spaltist og forfatter Bjørn Stærk er i et debattinnlegg kritisk til et nytt annonseformat som er tatt i bruk i Aftenpostens podkast Forklart. Det er legitimt, men Stærk bommer i sin beretning om annonseproduksjon. Han skriver at avisbransjen nå har begynt å konkurrere med reklamebransjen, men det er ikke nytt at aviser produserer annonser på vegne av kunder. Det har de fleste aviser gjort siden de ble grunnlagt. (aftenposten.no 14.11.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Aftenpostens annonsørpodkast tilbyr noe som ikke burde vært til salgs (- Det som har skjedd, er at avisbransjen har begynt å konkurrere med reklamebransjen.) (- Jeg kunne også tatt oppdrag som innholdsprodusent hvis jeg var i pengenød.) (- Men jeg ville ikke vært stolt av det.)

(Anm: Aftenpostens annonsørpodkast tilbyr noe som ikke burde vært til salgs | Bjørn Stærk, Spaltist og forfatter. Jeg kunne også tatt oppdrag som innholdsprodusent hvis jeg var i pengenød. Men jeg ville ikke vært stolt av det. Det er en gammel vits om de to som konkurrerte om hvem som kunne strekke seg lengst ut av vinduet. Plutselig vant den ene. Aftenposten ser ut til å delta i en lignende konkurranse om annonsørinnhold: Hvilken avis kan tjene mest penger på å selge navnet sitt? Det er ingenting å utsette på kvaliteten på annonsørinnholdet på forsiden av aftenposten.no. Overskriftene frister nesten mer enn mer de ekte nyhetene. Brand Studio, avdelingen som produserer innholdet, har ingenting å gjøre med avisredaksjonen, men ansetter folk med redaksjonell erfaring som er i stand til «å følge avisenes språk- og virkemiddelbruk». Og i høst har Aftenpostens podkast Forklart hatt egne episoder med annonsørinnhold fra olje- og gasselskapet Equinor. I godt selskap Aftenposten er i godt selskap. New York Times, Washington Post, The Guardian og mange flere lager annonsørinnhold. Det som har skjedd, er at avisbransjen har begynt å konkurrere med reklamebransjen. (aftenposten.no 13.11.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- WSJs-undersøkelse. (- Hvordan Google intervenerer søkealgoritmer og endrer resultatene.) (- Internett-giganten bruker svartelister, algoritmeinnstillinger og en hær av kontrahenter for å tilpasse det du ser.)

(Anm: WSJ Investigation. How Google Interferes With Its Search Algorithms and Changes Your Results. The internet giant uses blacklists, algorithm tweaks and an army of contractors to shape what you see. Every minute, an estimated 3.8 million queries are typed into Google, prompting its algorithms to spit out results for hotel rates or breast-cancer treatments or the latest news about President Trump. They are arguably the most powerful lines of computer code in the global economy, controlling how much of the world accesses information found on the internet, and the starting point for billions of dollars of commerce. (wsj.com 17.11.2019).)

- Å knekke Googles algoritme. (- Google liker å si at dens allestedsnærværende søkemotor er objektiv og autonom.) (- Etter en måneds lang undersøkelse fant kollegene og jeg at de ikke er det.)

(Anm: By Kirsten Grind. (…) Cracking Google’s Algorithm Google likes to say that its ubiquitous search engine is objective and autonomous. After a months-long investigation, my colleagues and I found that it’s not. Instead, Google is dealing with a wide range of pressure about what shows up in search results, including from big advertisers, interest groups and governments around the world. As a result, Google is tweaking and changing things in search way more than it ever did when it was founded 20 years ago, and even more so after the 2016 U.S. presidential election, our investigation found. The changes have helped fuel cries of political bias, in part because Google isn’t transparent about all the changes it makes. We tested some hot-button search terms as part of our project, including “Donald Trump,” “Joe Biden,” “abortion,” and “immigration.” Some of those results, particularly in Google’s auto-complete feature, which predicts search terms as the user types a query, show how Google weeds out more inflammatory responses. The company also keeps so-called “blacklists” of websites and search phrases, despite denying doing so in congressional testimony. (A Google spokeswoman says that testimony was taken out of context and generally denied the assertions in the Journal’s story, saying “We do today what we have done all along, provide relevant results from the most reliable sources available.”) The question of how much Google exerts editorial control over its search engine is sure to be an issue for regulators who are probing the Alphabet unit on antitrust grounds among others. —Kirsten Grind is an investigative reporter and is based in San Francisco. (wsj.com 17.11.2019).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Norge blir aldri det samme. Folk har mistet tillit til rettsstaten. (- Busch er ute av bildet. Vågeng er på vei ut døra. Hauglie kan bli neste kvinne ut. Nav-skandalen kom som lyn fra klar himmel.) (- Mediene hadde ikke peiling på hva som lå i lufta.)

(Anm: Norge blir aldri det samme. Folk har mistet tillit til rettsstaten. Mandag 27. oktober er en merkedag i norsk politikk. Da sto Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids -og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch fram på en pressekonferanse og orienterte offentligheten om den største justis- og politiske skandale her i landet i fredstid. Busch er ute av bildet. Vågeng er på vei ut døra. Hauglie kan bli neste kvinne ut. Nav-skandalen kom som lyn fra klar himmel. Mediene hadde ikke peiling på hva som lå i lufta. Innkallingen til pressekonferansen inneholdt ikke noe hint om hva det dreide seg om. (…) Politi, dommere, forsvarsadvokater og departementets politiske ledelse har diltet etter uten å stille spørsmål om Navs praksis og vedtak. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har vært statsråd i fire år. (dagsavisen.no 6.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Noen tastetrykk er nok til å masseprodusere falske nyheter.

(Anm: Noen tastetrykk er nok til å masseprodusere falske nyheter. Maskinlæringsverktøyet CTRL kan skrive svært overbevisende tekster på egen hånd. All tekst i illustrasjonen ovenfor er skapt av en datamaskin. Alle illustrasjonsbilder har CCBY-lisens, og er hentet fra Flickr-brukerne Høyre, Buunnymaan, Stock Catalog og Markus Trienke. (nrkbeta.no 7.11.2019).)

- Aftenposten gransker seg selv etter NAV-skandalen: – Alle i mediene tenker at dette skulle vi ha avdekket.

(Anm: Aftenposten gransker seg selv etter NAV-skandalen: – Alle i mediene tenker at dette skulle vi ha avdekket. Torsdag avholdt Aftenposten et allmøte for å diskutere den mye omtalte NAV-saken, og hvorfor den ikke hadde blitt plukket opp av media tidligere. Klokken 09.30 ringer nyhetsredaktør i Aftenposten Tone Tveøy Strøm-Gundersen i en stor bjelle, og noen titalls ansatte flokker til fellesområdet i redaksjonslokalet. (medier24.no 1.11.2019).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing.

(Anm: Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. (- Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid. (kampanje.no 24.9.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Avslører mysteriene rundt content marketing. «Innholdsdronningen» Carla Johnson er klar for et nytt norgesbesøk. (- Content marketing kan gjøre den store forskjellen i kampen om forbrukernes lommebok og hjerter.)

(Anm: Avslører mysteriene rundt content marketing. «Innholdsdronningen» Carla Johnson er klar for et nytt norgesbesøk. (…) Det har gått mange år siden content marketing eller innholdsmarkedsføring slo ned som en bombe og debatten eksploderte i den norske reklame- og medieindustrien. Seks år senere er innholdsmarkedsføring blitt en naturlig del i markedsmiksen til norske annonsører. (…) - Content marketing kan gjøre den store forskjellen i kampen om forbrukernes lommebok og hjerter. Gode markedsførere mestrer dette fagområdet - som bare vokser og vokser og blir viktigere og viktigere, sier Inma-sjefen Camilla Grund. På Content Marketing–dagen og workshopen får du både inspirasjon, forståelse og kunnskap om hva som skal til for å bli best. Vi ønsker velkommen til en lærrerik dag, les mer og meld deg på workshopen her(kampanje.no 15.1.2020).)

– «Stol på meg, jeg er journalist». (- Både lesere og kilder skal føle seg trygge på medienes arbeidsmetoder. (- Slik er det ikke i dag.) (- Kildeutvalgets leder Sven Egil Omdal legger frem sin rapport om medienes kildebruk på Litteraturhuset i Oslo.)

(Anm: «Stol på meg, jeg er journalist». Både lesere og kilder skal føle seg trygge på medienes arbeidsmetoder. Slik er det ikke i dag. Kildeutvalgets leder Sven Egil Omdal legger frem sin rapport om medienes kildebruk på Litteraturhuset i Oslo. Kildeutvalget er nedsatt av Norsk Presseforbund. Utvalget har i tillegg til Omdal bestått av Eva Sannum, Anki Gerhardsen og Simen Sætre. «Stol på meg, jeg er journalist». Dette utsagnet må gjøres mer troverdig enn det fremstår i dag. Slik innledet utvalgsleder Sven Egil Omdal, da han tirsdag presenterte Kildeutvalgets rapport. Kort fortalt fikk utvalget i oppdrag å lage en rapport om medienes kildebruk etter VGs publisering av dansevideoen fra Bar Vulkan. Utvalget har blant annet intervjuet redaktører, journalister, rutinerte og urutinerte kilder. (…) Foreslår seks endringer i Vær Varsom-plakaten Til sammen foreslår kildeutvalget endringer av seks punkter i Vær Varsom-plakaten, som er det etiske regelverker vi følger. Daglig vurderer vi arbeidsmetodene våre og sakene som skal publiseres opp mot paragrafer i denne plakaten. Den er helt avgjørende som arbeidsverktøy for Aftenpostens journalister og redaktører. Alle kurs i etikk i redaksjonen innledes på følgende måte: «Hvorfor skal vi være gode på pressetikk? Fordi vi må ha troverdighet for å være tøffe og kritiske når vi gransker maktbruk eller avdekker klanderverdige forhold.» Hele forutsetningen for å kunne gjøre god, undersøkende og kritisk journalistikk er at vi følger et etisk regelverk som regulerer våre arbeidsmetoder. Det har godt av en revisjon nå. (aftenposten.no 4.11.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. (- ENESTE SØKER: Hanne Harlem, tidligere justisminister og nå kommuneadvokat i Oslo, er eneste kvalifiserte søker til stillingen som Stortingets ombudsmann for forvaltningen.) (- Spørsmålet er om hun har tilstrekkelig integritet til denne viktige stillingen.) (- Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim.)

(Anm: Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. Vi trenger en sivilombudsmann som er faglig sterk, uredd og som ikke har for sterke bånd til politiske institusjoner og offentlig forvaltning. Stortingets ombudsmann forvaltingen - også kjent som sivilombudsmannen - spiller en særdeles viktig rolle i maktforholdet mellom folket og offentlige og politiske institusjoner. Ombudet skal sikre at offentlig forvaltning ikke gjør urett mot enkeltpersoner i sine avgjørelser, og at embets- og tjenestemenn ikke gjør feil eller forsømmelser i sine plikter. Sivilombudsmannen skal bidra til at menneskerettighetene respekteres og har et eget mandat når det gjelder forebygging av tortur. I 2018 behandlet ombudet 3904 klager. En tredel av sakene som ble realitetsbehandlet medførte kritikk eller henstilling om å se på saken på nytt. Klagene omfattet instanser som NAV, utlendingsmyndighetene, politiet, fylkesmennene og innsyn i offentlige dokumenter. (…) Stortinget skal nå oppnevne ny sivilombudsmann og det finnes bare en kvalifisert søker: Hanne Harlem som i dag er kommuneadvokat i Oslo. I denne rollen har Harlem - på vegne av Oslo kommune - aktivt motarbeidet sivilombudsmannens henstillinger. Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim. (dagbladet.no 16.10.2019).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Rødt mener Oslos kommuneadvokat Hanne Harlem er uegnet til å bli sivilombudsmann.

(Anm: Rødt mener Oslos kommuneadvokat Hanne Harlem er uegnet til å bli sivilombudsmann. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener at Oslos kommuneadvokat Hanne Harlem ikke er egnet til å være sivilombudsmann. Partiet foreslår å gjenutlyse stillingen. (vartoslo.no 21.10.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. (- Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid.)

(Anm: Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. - Overraskende og bekymringsvekkende: Frilansjournalist, teaterkritiker og mediekritiker i Aftenposten, Anki Gerhardsen, mener antallet frilansjournalister som jobber i «begge bransjer» er svært overraskende og bekymringfullt. Nærmere 500 frilansjournalister har deltatt i den ferske Frilansundersøkelsen. 39 prosent av frilansjournalistene som har deltatt i Frilandsundersøkelsen 2019, svarer at de også jobber med informasjon, kommunikasjon og content marketing. (…) Hun mener journalister som i tillegg jobber med PR og kommunikasjon, heller burde finne seg en annen tilleggsjobb: - Jeg vil anta at de fleste journalister ønsker å holde stien sin ren, uten å måtte inngå kompromiss. En slik praksis kan rett og slett ikke forsvares. Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid Forskerne mener flere frilansjournalister trolig hadde holdt seg unna PR, informasjon- og kommunikasjonsarbeid, dersom avisredaksjonene hadde betalt frilansjournalistene sine bedre. (nrk.no 24.9.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Flere reagerer på TV 2-video: – Liker ikke at journalister er en del av heiagjengen. (– Mange ting kan være morsomt å gjøre, som tilsynelatende skal være uproblematisk og uforpliktende. Men de fremstår som en del av rollebildet man får av journalister, nemlig at de ikke har den nødvendige avstanden til det de skal rapportere om, legger han til.)

(Anm: Flere reagerer på TV 2-video: – Liker ikke at journalister er en del av heiagjengen. TV-kanalens journalister og profiler synger «Alt for Norge» for full hals i en promovideo før landskampen mellom Norge og Spania. Det skaper reaksjoner. – Jeg er dessverre ikke veldig overrasket. Det gjenspeiler igjen disse sjangerne i sportsjournalistikken som vi må leve med, sier Reidar Sollie. Han er leder i Norske Sportsjournalisters Forbund og så den nye promovideoen til sportsavdelingen i TV 2 torsdag ettermiddag. (…) – Umusikalsk I videoen finner vi blant andre TV 2-journalistene og profilene Marius Skjelbæk, Jon Hartvig Børrestad, Erik Thorstvedt, Mina Finstad Berg, Kasper Wikestad, Petter Myhre, Annemarta Giske og Jan-Henrik Børslid. – Jeg liker ikke at journalister er en del av heiagjengen. Det er umusikalsk – både bokstavelig talt og i overført betydning, sier Reidar Sollie. (…) Bodahl-Johansen mener det ikke er et godt utgangspunkt for å drive kritisk journalistikk. – Videoen viser at sportsjournalister har vanskelig for å se skillet mellom det å være supporter og en kritisk journalist, sier Bodahl-Johansen. – Mange ting kan være morsomt å gjøre, som tilsynelatende skal være uproblematisk og uforpliktende. Men de fremstår som en del av rollebildet man får av journalister, nemlig at de ikke har den nødvendige avstanden til det de skal rapportere om, legger han til. (aftenposten.no 11.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. Innholdsmarkedsføring etterligner ofte journalistikk og bruker ofte journalistisk uttrykkform for å skape interesse.[1] Tidligere ble dette gjerne omtalt som tekstlike annonser.[2] I medie- og reklamebransjen brukes mange overlappende og delvis synonyme begreper om innholdsmarkedsføring. Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Frilansere på usikre vilkår (- Mangel på betalingsvilje i norske redaksjoner kan svekke mangfold og demokratiske verdier i norske medier.)

(Anm: Frilansere på usikre vilkår | Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis, Nord Universitet - Anders Graver Knudsen, førstelektor, Oslo Met, Storbyuniversitetet. En av fire frilansjournalister vurderer å forlate mediebransjen. Mangel på betalingsvilje i norske redaksjoner kan svekke mangfold og demokratiske verdier i norske medier. (aftenposten.no 24.9.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Frilansjournalister slumser med presseetikken, men er det kritikerne som er aller verst? (- Dårlig økonomi er ikke en unnskyldning for å snyte på skatten. Det bør det heller ikke være for å snyte på integriteten.)

(Anm: Frilansjournalister slumser med presseetikken, men er det kritikerne som er aller verst? | Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Dårlig økonomi er ikke en unnskyldning for å snyte på skatten. Det bør det heller ikke være for å snyte på integriteten. Frilansundersøkelsen 2019 avdekker krevende arbeidsvilkår for endel norske journalister og kritikere. Hver fjerde frilanser som kun jobber innenfor mediebransjen, tjener mindre enn 250.000 kroner i året. Selv om trivselen er høy, er det ikke rart mange ser seg nødt til å hente inntekter andre steder. For overraskende mange, hele 39 prosent, er løsningen da å svitsje mellom journalistikk på den ene siden og PR, informasjonsarbeid og content marketing på den andre. Det er en svitsj som raskt kommer i direkte konflikt med Vær Varsom-plakatens krav om integritet, habilitet og uavhengighet, og som dessuten gjør det svært vanskelig for publikum å vurdere frilansjournalistens troverdighet og eventuelle egeninteresser. (vg.no 2.10.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Thunberg kritiserer mediene for ikke å ha prioritert FN-rapport.

(Anm: Thunberg kritiserer mediene for ikke å ha prioritert FN-rapport. FNs naturpanel la mandag frem en skremmende rapport om at én million arter er utrydningstruet. Greta Thunberg (16) mener det burde skapt flere overskrifter. Tirsdag kom Greta Thunberg med hard kritikk mot medier for å ikke ha prioritert FNs nye rapport om utrydningstruede arter. Onsdag mottar Greta Thunberg og Natur og Ungdom Fritt Ords pris for 2019. – En FN-rapport konkluderer med at én million arter er truet av utryddelse på grunn av menneskelig aktivitet, og at naturødeleggelser truer menneskeheten. Likevel er ikke dette toppnyheten, skriver den svenske klimaaktivisten på Twitter. (dn.no 7.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globaliering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige.)

(Anm: Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige. (…)  Mens millioner av barn har et usunt kosthold fordi de mangler eller ikke har råd til bedre alternativer, blir norske barn og unge ofte overeksponert for usunn mat, ifølge en fersk rapport fra Unicef. (…) Fra 1990 til 2016 har det vært en økning på 42 prosent når det gjelder overvekt blant de mellom 5 og 19 år, viser rapporten. (…) Camilla Viken, generalsekretær i Unicef Norge, vil ha bedre retningslinjer for markedsføring rettet mot barn. (nrk.no 16.10.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: Association of body mass index and waist-to-hip ratio with brain structure: UK Biobank study. Abstract Objective To examine the association of body mass index (BMI) and waist-to-hip ratio (WHR) with brain volume. (…) Conclusion The combination of heightened BMI and WHR may be an important risk factor for gray matter atrophy. Neurology. 2019 Jan 9. pii: 10.1212/WNL.0000000000006879.)

- Avisen Dagen så verdiene der andre nøyde seg med å latterliggjøre. (- For Dagen var en kvinne som prest en provokasjon mot Guds egen og evige orden.) (- Derfor eksisterte de egentlig ikke.)

(Anm: Avisen Dagen så verdiene der andre nøyde seg med å latterliggjøre | Harald Stanghelle, Kommentator. Hvis Vestlandsfanden har et hofforgan, så er det Dagen. Nå er avisen 100 år. En av avisen Dagens mest legendariske redaktører, Arthur Berg, brukte en hel avis i kampen mot at kvinner skal gå i bukser med gylf. (…) For det å «utstyre kvinnen med mannfolkbukser ... er en ussel anatomisk løgn», tordnes det mot 1980-tallsmoten. Eller når den intense motstanden mot kvinnelige prester førte til «at vi ikke trykker andakter fra kvinnelige prester». For Dagen var en kvinne som prest en provokasjon mot Guds egen og evige orden. Derfor eksisterte de egentlig ikke. I Dagen var man ikke bare motstandere av prevensjon. Ordet kondom var det forbud mot å bruke på trykk «fordi navnet fremkaller seksuelt provokative synsinntrykk». Og slik kunne vi holdt på med plukk fra det som nå mest fremstår som et meningsmessig raritetskabinett, men som for få tiår siden var blodig alvor. (…) (aftenposten.no 9.9.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere? (- Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon.)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Når makta er «kjøpt og betalt».

(Anm: TONE SOFIE AGLEN, kommentator. Når makta er «kjøpt og betalt». Oppblomstringen av konspirasjonsteorier er en gift som kan ødelegge det mest verdifulle i samfunnet vårt: Tilliten til hverandre. (vg.no 5.10.2019).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- VG-sjef Gard Steiro er godt fornøyd etter ett år med rettelogg. For ett år siden innførte VG rettelogg: – Vi burde gjort det for lenge siden.

(Anm: VG-sjef Gard Steiro er godt fornøyd etter ett år med rettelogg. For ett år siden innførte VG rettelogg: – Vi burde gjort det for lenge siden. – VG er blitt mer transparente, og det har bidratt til færre feil, forteller sjefredaktør Gard Steiro til Medier24.  Det er gått ett år siden VG innførte sin endringslogg for rettinger, beklagelser og PFU-fellelser. Det er gått ett år siden VG innførte sin endringslogg for rettinger, beklagelser og PFU-fellelser. (medier24.no 6.6.2020).)

- Nytt krisetiltak etter Giske-saken: Nå skal alle VGs blemmer fram i lyset. – Vi skal ha en kultur der vi er åpne om de feilene vi gjør, sier VG-ledelsen til Medier24.

(Anm: Nytt krisetiltak etter Giske-saken: Nå skal alle VGs blemmer fram i lyset. – Vi skal ha en kultur der vi er åpne om de feilene vi gjør, sier VG-ledelsen til Medier24. VG-ledelsen har besluttet å innføre en endringslogg for rettinger, beklagelser og PFU-fellelser. (medier24.no 28.5.2019).)

- Avisene har aldri vært mer avhengig av staten enn nå. (- Bør de merkes? Eller bør avisene pålegges å innta en varedeklarasjon, der avhengigheten av staten fremgår.) (- I dag vil nyetableringer for det første vil være nettbaserte, og i det minste i oppstartsfasen, være annonsefinansierte. Terskelen blir nødvendigvis høy, dersom staten lønner journalister og annonseselgere hos konkurrentene.)

(Anm: LEIF DRILLESTAD, advokat. Avisene har aldri vært mer avhengig av staten enn nå. «Politikerne strammer grepet om avisene», skriver advokat Leif Drillestad. Budsjettet øker produksjonstilskuddet med 40 millioner kroner til 358 millioner. Pressestøtten nærmer seg således 2.7 milliarder. Ifølge NOU 2019:11, som Finansdepartementet nylig har hatt ute på høring, går mer enn 900 millioner av momssubsidiene til Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv og Dagbladet. (…) Uavhengighet er et tema redaksjonene klokelig ligger unna. Her trumfer hensynet til avisens eiere behovet for publikums tillit. NOU 2019:11 foreslår en gradvis «avvenning» ved i første omgang å innføre en momssats på 12 prosent og som senere økes til den alminnelige satsen på 25 prosent. Subsidienivået reiser i tillegg spørsmål om åpenhet og transparens. I fjor ga en kanal som YouTube uttrykk for at de ville merke publisering i regi av statlige formidlere. Hva da med publisering fra medier som Dagsavisen og Klassekampen, der statsstøtten for lengst har passert 50 prosent av inntektene avisene er i stand til å skaffe på egen hånd? Bør de merkes? Eller bør avisene pålegges å innta en varedeklarasjon, der avhengigheten av staten fremgår. Men, mest kritisk er konsekvensene av dagens situasjon for mediemangfoldet.  En akseptabel terskel for nyetableringer er etter mitt syn det viktigste kriteriet for mediemangfold.  I dag vil nyetableringer for det første vil være nettbaserte, og i det minste i oppstartsfasen, være annonsefinansierte. Terskelen blir nødvendigvis høy, dersom staten lønner journalister og annonseselgere hos konkurrentene. ( medier24.no 15.10.2019).)

- Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.) (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss PhD-stipendiat i samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole. Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen. Da Schibsted-avisen Aftenposten endelig skrev en artikkel om forbrukslån presenterer avisen et to sider langt forsvar for forbrukslån uten én eneste kritisk innvending. Kombinasjonen av uheldig rolleblanding og ukritisk journalistikk ser ikke bra ut. Artikkelen i Aftenposten baserer seg på en Sifo-rapport, og argumentet som presenteres, er mye brukt i reklamer for forbrukslån. Fordi renten på kredittkortgjeld er høyere enn renten på forbrukslån, er det bedre å velge forbrukslån. Ved å vinkle artikkelen på denne måten skaper Aftenposten og forbrukslånsbransjen en falsk dikotomi. Det er ikke slik at det er et gitt behov for kreditt som må dekkes av enten forbrukslån eller kredittkort. Hvis Aftenposten hadde spurt økonomer om en kommentar til rapporten, ville de aller fleste gitt samme svar. Det er nemlig unison enighet om at både forbrukslån og kredittkortgjeld i de fleste tilfeller bør unngås. (aftenposten.no 17.2.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? (- Påvirkes dekningen?) (- Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo.) (- På hjemmesiden til Lendo kan man lese at de er en del av Schibsted-gruppen, og de er opptatt av å understreke at de er heldige som «har en langsiktig eier i ryggen».)

(Anm: Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? | Ole-Andreas Elvik Næss, PhD-stipendiat, samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole. Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo. Kristin Skogen Lund er konsernsjef i Schibsted. Konsernet eier blant annet Aftenposten og VG, men også Lendo. Schibsted-konsernet eier mange av de største norske avisene, som Aftenposten, VG og Bergens Tidende, men journalistikk er langt ifra det eneste konsernet holder på med. Schibsted har også slått seg opp i den raskt voksende forbrukslånsbransjen gjennom sitt selskap Lendo. Driftsresultatet før avskrivninger til Lendo i 2018 var på 322 millioner kroner, noe som er mer enn abonnementsavisene til Schibsted tilsammen. Men forbrukslånsbransjen er også blitt kritisert av Finanstilsynet for å selge lån til mennesker i sårbare situasjoner. Påvirkes dekningen? Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo. På hjemmesiden til Lendo kan man lese at de er en del av Schibsted-gruppen, og de er opptatt av å understreke at de er heldige som «har en langsiktig eier i ryggen». Norske aviser får indirekte statsstøtte gjennom momsfritak, noe som er med på å bidra til Schibsteds langsiktighet og stabilitet. Det er verdt å diskutere om langsiktigheten og stabiliteten som følger av å være Norges største mediekonsern, bør brukes til å selge forbrukslån. Det er vanskelig å si noe om hvorvidt eierskapet til Lendo påvirker dekningen av forbrukslån. Vi kan gå gjennom Nasjonalbibliotekets arkiv for norske papiraviser fra 2019 og undersøke hvor mange ganger ordet «forbrukslån» nevnes i Aftenposten og Bergens Tidende (BT) sammenlignet med andre aviser. I 2019 er det syv treff på ordet «forbrukslån» hos Aftenposten i dette arkivet. I tillegg kommer fem reklamer for nettopp Lendo. (aftenposten.no 31.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Schibsted-medienes uavhengighet er absolutt. Jo, Schibsted kan selge både aviser og forbrukslån. (- Schibsted ser svært alvorlig på Næss sitt forsøk på å så tvil om den uavhengige journalistikken til våre mediehus. Vi lever i en tid hvor vi i stadig større sliter med å skille mellom sant og usant, rett og galt.)

(Anm: Schibsted-medienes uavhengighet er absolutt | Kristin Skogen Lund, konsernsjef, Schibsted. Jo, Schibsted kan selge både aviser og forbrukslån. Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? spør samfunnsøkonom Ole-Andreas Elvik Næss i Aftenposten. Ja, svarer Schibsted. Samfunnsøkonom Ole-Andreas Elvik Næss er kritisk til at Schibsted-konsernet eier både aviser og Lendo, som er en tjeneste som sammenligner prisen på forbrukslån fra forskjellige banker, og dermed sikrer at kunden får den beste renten. Vi er alltid åpne for å diskutere vårt eierskap, men i Næss sitt innlegg er det spesielt to elementer jeg setter spørsmålstegn ved: •Eksemplene som benyttes som grunnlag for å så tvil om Schibsted-medienes uavhengighet. •At Lendo er villedende i sin reklame. (aftenposten.no 5.8.2019).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Hva vil fremtiden dømme Aftenposten for? (- Det klassiske argumentet er at vi må ta lærdom av våre feil og bruke kunnskapen til å gjenkjenne det samme når det skjer i samtiden.) (- I samtiden er det lett å fordømme våre forfedre for handlingene som ble begått.) (- Men er vi så mye bedre i dag?)

(Anm: Hva vil fremtiden dømme Aftenposten for? | Elise Agdestein (20). Det er mange, både jøder og muslimer, som opplever dagens ordbruk i mediene som hardt, truende og diskriminerende. I Bjørn Westlies bok Det norske jødehatet dokumenterer han hvordan norsk presse, der iblant Aftenposten, spredte antisemittisk innhold før og under andre verdenskrig. Som ung historieentusiast blir jeg bestandig nysgjerrig over utgivelser som skildrer en ny side ved norsk krigshistorie. Ta lærdom Det klassiske argumentet er at vi må ta lærdom av våre feil og bruke kunnskapen til å gjenkjenne det samme når det skjer i samtiden. Dette kan brukes som grunnlag til å reflektere omkring hvordan innvandrere og andre minoritetsgrupper omtales i dagens presse, og særlig i sosiale medier. Ytringsfrihet er svært viktig for et samfunn. Med digitalisering følger viktige, men utfordrende dilemmaer om hvor mye av ansvaret som ligger hos de store og tradisjonelle mediene. 4. oktober skrev Aftenposten på lederplass at «det mørkeste kapitlet i Aftenpostens historie skal hos oss brukes til en daglig påminnelse om hvilke verdier som kan stå på spill». I samtiden er det lett å fordømme våre forfedre for handlingene som ble begått. Men er vi så mye bedre i dag? (…) Ingen vet ikke hvor mye påvirkningskraft antisemittismen i norsk presse hadde på befolkningen. Men vi vet at mange nordmenn avsto fra å hjelpe desperate jøder på flukt i 1942. Jødeforfølgelsen var det mest grusomme utslag av diskriminering i Norge. De var først oversett og marginalisert, så diskriminert, og til slutt forfulgt og drept. (aftenposten.no 16.10.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted ba Anti om designhjelp til sin Amazon-killer: - Vi synes navnet er en innertier. Schibsted-topp Kristin Skogen Lund mener Svosj er noe av det mest spennende mediekosnernet gjør for tiden.

(Anm: Schibsted ba Anti om designhjelp til sin Amazon-killer: - Vi synes navnet er en innertier. Schibsted-topp Kristin Skogen Lund mener Svosj er noe av det mest spennende mediekosnernet gjør for tiden. (…) Det siste tilskuddet er den digitale tjenesten Svosj. For 29 kroner i måneden får kundene fri frakt på netthandel fra mange av de største og mest populære nettbutikkene i Norden. Bak arbeidet med design og identitet står Anti. - Svosj er et glitrende eksempel på hvordan Schibsted hele tiden tenker nytt, på toppen av eksisterende virksomhet - og i dette tilfellet, vårt eksisterende distribusjonsnettverk. Timingen for en slik løsning er perfekt, sier Skogen Lund. Power, Junkyard, Get Inspired, Villoid, Ting, Lyko, Ferner Jacobsen, Barbershop, Bodyshop, Boozt.com, Footway, Vita og Haugenbok.no er bare noen eksempler på nettbutikker som har inngått partnerskap med Schibsted og Svosj og ifølge Schibsted-sjefen er flere nettbutikker på vei inn. Markedssjef i Svosj, Martine Lystad, er veldig fornøyd med lanseringen, og takker Anti for et svært godt samarbeid i de hektiske månedene før lansering. (kampanje.no 25.9.2019).)

- E24 og Schibsted varsler storsatsing: 30 nye årsverk for å ta nummer 1-posisjon på næringsliv.

(Anm: E24 og Schibsted varsler storsatsing: 30 nye årsverk for å ta nummer 1-posisjon på næringsliv. Norges største økonominettsted går sammen med Schibsteds mediehus for å lage enda bedre næringslivsjournalistikk. – Dette er en historisk investering, og vi har store ambisjoner, sier ansvarlig redaktør Gard L. Michalsen. Mandag annonserer E24 og Schibsted-avisene en storstilt satsing på næringslivsjournalistikk: Sammen med Schibsted-avisene VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad skal E24 ansette opp mot 30 redaksjonelle årsverk. – E24 har gjennom 13 år bygd stein på stein gjennom lønnsom vekst og gradvis styrket posisjonen. Vi er desidert størst på nett. 30 nye årsverk til journalistikk om økonomi og næringsliv gjør oss i stand til å fylle denne posisjonen med enda mer vesentlig innhold, sier Michalsen. (e24.no 30.10.2019).)

- Annonsefall fører til svakere Schibsted-vekst.

(Anm: Annonsefall fører til svakere Schibsted-vekst. Schibsteds driftsresultat i tredje kvartal er i år på 542 millioner kroner, 6 prosent mer enn samme tid i fjor. Fall i annonseinntekter fører til svakere vekst. (aftenposten.no 25.10.2019).)

- Oslo kommune bruker over 100 millioner på PR og gir «smuler» til fri journalistikk.

(Anm: Oslo kommune bruker over 100 millioner på PR og gir «smuler» til fri journalistikk. Etter voldsom vekst de siste årene har Oslo kommune nå 134 årsverk som jobber med kommunikasjon. Det er et økende og problematisk misforhold mellom antallet personer som driver med PR og kommunikasjon i Oslo kommune, og i mediene som skal drive med kritisk og undersøkende journalistikk om kommunen. (nettavisen.no 26.8.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Influenser-plattform får med Schibsted på laget. Inzpire.me vil utvide til nye markeder. Nå har de hentet 11,6 millioner kroner i en emisjon ledet av Schibsted Growth. – Markedsføring gjennom influensere fungerer, men måten man har jobbet på har vært veldig tungvint.

(Anm: Influenser-plattform får med Schibsted på laget. Inzpire.me vil utvide til nye markeder. Nå har de hentet 11,6 millioner kroner i en emisjon ledet av Schibsted Growth. – Markedsføring gjennom influensere fungerer, men måten man har jobbet på har vært veldig tungvint. Vi følte at det manglet et godt verktøy som setter influenser-profilene i et system, sier en av grunnleggerne av den Oslo-baserte startupen Inzpire.me, Marie Mostad. Nå har de hentet 11,6 millioner kroner i en emisjon ledet av Schibsted Growth, for å utvide til nye markeder. – Det vi synes er spennende med Inzpire.me er at det ikke er et management. Det er en teknologisk plattform: En markedsplass for å matche influensere med annonsører. Det har vi veldig tro på, i tillegg til deres internasjonale ambisjoner, sier Christian Horn Hansen, investeringsansvarlig i Schibsted Growth. (dn.no 30.8.2019).)

- Adevintas gigantavtale med Ebay gjør selskapet til Børsens mest verdifulle uten statlig eierskap. (- Nyheten sendte både Adevinta-aksjen og aksjen til hovedeier Schibsted kraftig opp.)

(Anm: Adevintas gigantavtale med Ebay gjør selskapet til Børsens mest verdifulle uten statlig eierskap. Adevinta stjal showet på Oslo Børs etter milliardavtale med Ebay. Like etter Børsen åpnet tirsdag kom meldingen om at Adevinta kjøper deler av Ebay i en avtale som verdsettes til nær 85 milliarder kroner. Nyheten sendte både Adevinta-aksjen og aksjen til hovedeier Schibsted kraftig opp. Da Børsen stengte før helgen hadde Adevinta en markedsverdi på 78,8 milliarder kroner. I løpet av dagen har den steget betraktelig. Ved børsdagens slutt er markedsverdien på de nåværende aksjene i selskapet 99,18 milliarder kroner. (aftenposten.no 21.7.2020).)

- Hadde ansvaret for Schibsted-investorene - nå går han til PR-bransjen. Investoransvarlig i Schibsted, Jo Christian Steigedal, begynner i Corporate Communications går til PR-bransjen.  

(Anm: Hadde ansvaret for Schibsted-investorene - nå går han til PR-bransjen. Investoransvarlig i Schibsted, Jo Christian Steigedal, begynner i Corporate Communications går til PR-bransjen.  Rådgivningsselskapet Corporate Communications vokser videre og henter nå inne Jo Christian Steigedal og Kine-Elena Reigstad som rådgivere.  Begge begynner i Corporate Communications 1. oktober i år.  I tillegg henter PR-byrået inn Sara Wedul Gundersen (22), som konsulent. Steigedal (42) kommer i fra stillingen som direktør for investorrelasjoner i Schibsted ASA. Der var han nylig sentral i prosessen med å skille ut og børsnotere den internasjonale virksomheten i Adevinta, en av de største noteringene på Oslo Børs noensinne. Han jobbet også tidligere som journalist i Finansavisen før han begynte i mediekonsernet. - Sammensetningen av staben i Corporate Communications er bransjens mest spennende, og selskapets resultater taler for seg selv. Jeg er glad for å få sjansen til å være med på å videreføre den gode veksten selskapet har hatt de siste årene. Nå gleder jeg meg stort til å bruke erfaringen fra årene i Schibsted med kraftig omstilling, mange transaksjoner, internasjonalisering og stor endring av investorbasen til å bistå Corporate Communications’ kunder, sier Steigedal som også blir partner i byrået. Daglig leder og partner, Are Slettan, sier han merker økt etterspørsel fra kundene på investorrelatert kommunikasjon og tjenester. (kampanje.no 1.9.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Corporate Communications er et norsk kommunikasjonsbyrå etablert i 2011. Selskapet utfører alle de tjenester som er vanlig for et PR-byrå. Byråets klienter er norske og internasjonale selskaper, private equity-selskaper, kunnskapsbedrifter, finansinstitusjoner og offentlige virksomheter. Corporate Communications er organisert som et partnerskap, med rådgivere som har bred erfaring fra kommunikasjonsbransjen og norsk presse. Selskapet bytter ledelse annethvert år, og ledes for tiden av partner og tidligere redaktør i Finansavisen Are Slettan, som i mars 2017 overtok rollen som managing partner etter Ben Holan og Maria Melfald Tveten.[1] Blant partnerne i selskapet er også Hans-Wilhelm Steinfeld. (no.wikipedia.org).)

- Konseptet med corporate communication (bedriftskommunikasjon) kan sees på som en kombinerende kommunikasjonsstruktur som knytter interessenter (stakeholders; deltaker (i eierskap), andelsholder) til organisasjonen.

(Anm: Corporate communication is a set of activities involved in managing and orchestrating all internal and external communications aimed at creating favourable point of view among stakeholders on which the company depends.[1] It is the messages issued by a corporate organization, body, or institute to its audiences, such as employees, media, channel partners and the general public. Organizations aim to communicate the same message to all its stakeholders, to transmit coherence, credibility and ethics.  Corporate communication helps organizations explain their mission, combine its many visions and values into a cohesive message to stakeholders. The concept of corporate communication could be seen as an integrative communication structure linking stakeholders to the organisation. (en.wikipedia.org).)

- Kritiserer pressen for å ikke avdekke at «klokke-bløffen» var PR-stunt: – Mediene burde gjort mye mer.

(Anm: Kritiserer pressen for å ikke avdekke at «klokke-bløffen» var PR-stunt: – Mediene burde gjort mye mer. – Det er ikke mange spørsmål man skulle ha stilt for å finne ut av at dette er et PR-stunt, sier kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité, Emil Andre Erstad, om PR-stuntet til Innovasjon Norge. Medier over hele verden har publisert saker om at Sommarøy planlegger å bli en «tidsfri sone». Tirsdag kunne NRK avsløre at det hele var et PR-stunt fra Innovasjon Norge for å trekke flere turister til Norge. Onsdag formiddag la Innovasjon Norge-direktør Håkon Haugli seg flat, og beklaget hele stuntet i Aftenposten. – Jeg vil komme med en tydelig beklagelse, og et løfte… (medier24.no 26.6.2019).)

- Mathilde Tybring-Gjedde: – Nivået på norske journalister er ganske likt som på politikerne. Vi har ikke de verste, men heller ikke de beste.

(Anm: Mathilde Tybring-Gjedde: – Nivået på norske journalister er ganske likt som på politikerne. Vi har ikke de verste, men heller ikke de beste. Høyre-politikeren er oppgitt over ensidig fokusering på partiprosesser i norske medier, manglende kompetanse om økonomi og næringsliv – og misvisende vinklinger på Facebook. 26-åringen har siden sin inntreden på Stortinget høsten 2017 markert seg som en markant og tydelig stemme for Høyre. (medier24.no 14.8.2019).)

- Kvalitetssikring er en del av en organisasjons kvalitetsstyring

(Anm: Kvalitetssikring, planlagte og systematiske aktiviteter som gjøres for å oppnå at et produkt eller en tjeneste vil oppfylle kravene til kvalitet. Kvalitetssikring er en del av en organisasjons kvalitetsstyring. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kvalitetsledelse - ISO 9000. Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsledelsessystemer er kjente begreper for mange. Et ledelsessystem for kvalitet viser hvordan en virksomhet styrer prosesser eller aktiviteter for å kunne levere varer og/eller tjenester som tilfredsstiller kundens krav til kvalitet. (standard.no).)

(Anm: Kvalitetsstyring, betegnelse på koordinerte aktiviteter for å rettlede og styre en organisasjon når det gjelder kvalitet. Arbeidet for å oppnå kvalitet i produkter foregikk inntil midten av 1900-tallet stort sett ved sluttkontroll etter at enhetene var produsert. De enhetene som ikke tilfredsstilte spesifikasjonene, ble reparert eller vraket. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Tidstesten. (- Hvilke av dagens overskrifter om gjennombrudd vil fortsatt bli vurdert som viktige etter flere år fra nå?

(Anm: Editor's Choice. The test of time. Which of today’s headline breakthroughs will still be judged important years from now? Many treatments don’t stand the test of time: they are effective in the short run but fail to produce lasting health benefits. It can be difficult to evaluate the long term effects of medical interventions, especially when outcomes of interest may not occur for decades. Such is the case with antibiotic treatment for Helicobacter pylori infection. For this reason, research reported this week by Jing-Yu Zhang and colleagues deserves our attention (doi:10.1136/bmj.l5016). The authors report on over two decades of follow-up of a randomised, placebo controlled trial of brief antibiotic treatment for H pylori (in trial participants who tested positive for it) and longer term vitamin and garlic supplementation. Treatment of H pylori infection and vitamin supplementation were both associated with meaningful reductions in the development of gastric cancer, and all three interventions were associated with a reduced risk of death related to cancer. The study took place in China, where the risk of gastric cancer is high and vitamin deficiencies are common. It remains uncertain whether the results can be generalised to better nourished populations or those with a lower baseline risk of gastric cancer. BMJ 2019;366:l5506 (Published 12 September 2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Digital valgmanipulering må bli et tema i skolen. (- Demokrati.) (- Det er oppsiktsvekkende at diskusjonene i media ikke handler om hvordan man best kan adressere utfordringer knyttet til valgmanipulering, skriver professor og leder for Senter for Digital Transformasjon ved Universitetet i Agder.) (- Jeg synes kritikken blir for ensidig. )

(Anm: Professor og leder, Leif Skiftenes Flak, Senter for Digital Transformasjon, Universitetet i Agder. Digital valgmanipulering må bli et tema i skolen. Det er all grunn til å forvente digital påvirkning av demokratiske prosesser. Om det ikke allerede skjer, er det sannsynligvis bare et spørsmål om tid selv i lille Norge, skriver Leif Skiftenes Flak. Demokrati. Det er oppsiktsvekkende at diskusjonene i media ikke handler om hvordan man best kan adressere utfordringer knyttet til valgmanipulering, skriver professor og leder for Senter for Digital Transformasjon ved Universitetet i Agder. En rekke samfunnsautoriteter uttaler seg sterkt kritisk til Folkeopplysningens eksperiment for å demonstrere hvordan (skole-)valg kan manipuleres. Jeg synes kritikken blir for ensidig. Statsminister Erna Solberg er ikke imponert og mener NRK har brukt feil virkemidler. Kommunalminister Monika Mæland raser og ber NRK beklage og rydde opp. Sistnevnte frykter at unge mister troen på demokratiske prosesser som følge av Folkeopplysningens stunt. Trine Skei Grande er bekymret for at NRK kan ha påvirket kommunevalget. Valgforsker Bernt Aardal hevder NRK har sviktet fundamentalt. I følge Dagbladet har Aardal forsket på skolevalg siden 80-tallet – og aldri tenkt tanken på at noe slikt kunne skje. Vel, digital valgmanipulering forekommer og Folkeopplysningen bidrar til å sette fokus på en av vår tids store demokratiske utfordringer. For mange var det amerikanske valget i 2016 en vekker i forhold til digital påvirkning på demokratiske prosesser. Flere har rapportert russisk påvirkning gjennom bruk av ulike digitale verktøy, for eksempel The Guardian. En artikkel i MIT Sloan Management Review er helt klar på at valgpåvirkning fra fremmede makter forekommer og at digitale verktøy brukes til slike formål. Det er dermed all grunn til å forvente digital påvirkning av demokratiske prosesser. Om det ikke allerede skjer, er det sannsynligvis bare et spørsmål om tid selv i lille Norge. Det er lett å hevde at vi har for lite kunnskap om omfang og konsekvenser av digital valgmanipulering. Noen er imidlertid våkne. I sommer nedsatte den britiske regjering en egen komité for å samle kunnskap om hvordan digitale teknologier påvirker demokratiet. Det finnes også flere spennende pågående forskningsprosjekter om liknende tema, for eksempel ved Stanford Universitet. (khrono.no 6.9.2019).)

- Kritikken mot NRK blir smålig i lys av det trusselbildet vi ser i dag. Illegitim påvirkning og desinformasjon ved demokratiske valg er et høyst reelt scenario for Norge. NRK Folkeopplysningen fortjener derfor ros for sitt valgeksperiment, skriver kronikkforfatteren.

(Anm: Simen Bakke, sikkerhetsrådgiverNødvendig folkeopplysning. Kritikken mot NRK blir smålig i lys av det trusselbildet vi ser i dag. Illegitim påvirkning og desinformasjon ved demokratiske valg er et høyst reelt scenario for Norge. NRK Folkeopplysningen fortjener derfor ros for sitt valgeksperiment, skriver kronikkforfatteren. Kommunalminister Monica Mæland og en rekke ungdomspartiledere kritiserer NRK og Folkeopplysningen for gjennomføringen av et eksperiment med bruk av metoder som de anser uetiske, i skolevalget. Eksperimentet må betraktes i lys av dagens konfliktfylte trusselbilde, og hvor enkelt det er å påvirke demokratiske valg – gjennom bruk av sosiale medier. Etter mitt syn har NRK opplyst befolkningen om et kritisk viktig tema, før valget. (nrk.no 6.9.2019).)

- NRKs stunt kan lede til økt medietillit og bedre kildekritikk

(Anm: NRKs stunt kan lede til økt medietillit og bedre kildekritikk | Tellef Raabe, Stipendiat i mediesosiologi, University of Cambridge. Dette er folkeopplysning i praksis. Onsdag ble det kjent at NRKs program Folkeopplysningen forsøkte å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole. Siden har endimensjonal, selvhevdende og svulstig kritikk haglet mot statskanalen. Ifølge mediearkivet Retriever er det skrevet mer enn 200 saker om Folkeopplysningen de siste tre dagene. For norske stortingspolitikere har det gått sport i å kritisere NRK hardest. Valgminister Monica Mæland kaller stuntet «fullstendig uakseptabelt» og sier at «tilliten til NRK er svekket». Statsminister Erna Solberg mener også at det kan stille «spørsmål ved NRKs troverdighet i fremtiden». Politikere av alle farger føyer seg inn i rekken av polemiske kritikere. (aftenposten.no 6.9.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Alvorlig at NRK har spredt falske nyheter. (- Men elevene burde lært dette uten at NRK inntok en slik rolle i et slikt eksperiment.)

(Anm: Aftenposten mener: Alvorlig at NRK har spredt falske nyheter. Onsdag denne uken kom nyheten om at programmet Folkeopplysningen har prøvd å påvirke skolevalget ved Lillestrøm videregående skole. Ideen var i utgangspunktet god. Elevene lærer ved å kjenne en problemstilling på kroppen. Eleven Hanna Revelsby skriver at hun er glad for å ha vært med på eksperimentet. Hun har fått lære at hun ikke var så kildekritisk som hun trodde. Folkeopplysningens manipulasjon åpnet øynene mine | Hanna Revelsby Men elevene burde lært dette uten at NRK inntok en slik rolle i et slikt eksperiment. (aftenposten.no 6.9.2019).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Rådgiverplakaten.

(Anm: Rådgiverplakaten - Sertifiserte kommunikasjonsbyråer er en forening for norske rådgivings- og konsulentvirksomheter innenfor PR, informasjon og samfunnskontakt. Formålet er å ivareta medlemmenes faglige interesser og utvikling, fremme bransjens kvalitet og etikk, samt utbre kjennskap og forståelse for bransjen. (abelia.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Syv av ti nordmenn vil ikke snakke politikk i mediene: - Det er mange stemmer som ikke kommer frem.

(Anm: Syv av ti nordmenn vil ikke snakke politikk i mediene: - Det er mange stemmer som ikke kommer frem. ARENDAL (Kampanje): Samtidig er det klart at Facebook slår de tradisjonelle mediene som den største kanalen for politisk debatt.Nordmenn deltar i liten grad i debatter om politikk- og samfunnsspørsmål i media, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse. I undersøkelsen kommer det frem at hele syv av ti aldri har debattert politikk og samfunnsspørsmål i media. - Er det et høyt tall synes du? - Det er første gang vi gjør denne type undersøkelse, så vi har ingen sammenlignbare tall. Vi vet dermed ikke om det er flere eller færre enn tidligere, men så lenge syv av ti svarer at de ikke har deltatt i noen form for debatter så betyr det at det er ganske få av oss som deltar og mange stemmer som ikke kommer frem, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet til Kampanje. (kampanje.no 13.8.2019).)

- Er «Love Island» TV 2 verdig? (- Hvor mye duste-TV har man lov å sende, når man årlig mottar 135 millioner i statsstøtte som «allmenkringkaster»?)

(Anm: Arild Rønsen, redaktør i musikkavisa PULS i 20 år. Er «Love Island» TV 2 verdig? Hvor mye duste-TV har man lov å sende, når man årlig mottar 135 millioner i statsstøtte som «allmenkringkaster»? Lurer du på hva TV 2s nye storsatsing innen reality-TV er? Slutt med det. Programleder for «Love Island», Morten Hegseth: «Min tanke, selv om det ikke er høflig å si det, er å gruse «Paradise Hotel» og «Ex on the Beach». (nettavisen.no 14.6.2019).)

- Resett-journalist fikk sparken etter dette bildet.

(Anm: Resett-journalist fikk sparken etter dette bildet. TERRORGRUPPE: Erling Marthinsen, som var journalist i Resett den 22.juli byttet til dette profilbildet på ni årsdagen til terrorangrepet som rystet Norge. Redaktøren i Resett, Helge Lurås kaller det hele en misforståelse. Journalist Erling Marthinsen og Resett har avsluttet samarbeidet etter at han byttet profilbildet til «Knights Templar», Breiviks angivelige terrorgruppe. (tv2.no 2.8.2020).)

- Redaktørforeningen stenger igjen døra for Resett: - Prinsippløst. - Jeg mangler respekt for avgjørelsen og jeg tror andre hensyn ligger bak avslaget, tordner Resett-redaktøren.

(Anm: Redaktørforeningen stenger igjen døra for Resett: - Prinsippløst. - Jeg mangler respekt for avgjørelsen og jeg tror andre hensyn ligger bak avslaget, tordner Resett-redaktøren. Vil inn i Redaktørforeningen: Redaktøren for det kontroversielle nettstedet Resett, Helge Lurås, har ventet lenge på å komme med i Norsk Redaktørforening. I dag ble søknaden til Lurås behandlet på et styremøte - og igjen ble det avskjed på grått papir. (kampanje.no 11.2.2020).)

- Politisk ståsted styrer tilliten til mediene. (- Politisk ståsted gir tydelige utslag i medietilliten.)

(Anm: Politisk ståsted styrer tilliten til mediene. Folk på venstresiden har mer tillit til NRK enn de på høyresiden, mens for Nettavisen er det motsatt. Politisk ståsted gir tydelige utslag i medietilliten. Tilliten til mediene er målt i den ferske rapporten Reuters Institute Digital News Report, som Universitetet i Bergen og Fritt Ord har bidratt til fra norsk side.  Rapporten viser at Dagens Næringsliv og P4 er de to mediene som vurderes likest av alle de tre politiske gruppene, som er delt inn i venstresiden, høyresiden og sentrum. Men her stopper «enigheten». Medier som VG, Aftenposten, TV 2 og «lokalavisen der du bor» får alle lavere pålitelighetsscore av folk som plasserer seg på høyresiden enn av folk på venstresiden. – Ser vi bort fra nevnte Dagens Næringsliv, er det kun Nettavisen av de etablerte journalistiske mediene som vurderes som mer pålitelig hos høyresiden enn hos venstresiden, heter det i rapporten, som baserer seg på en spørreundersøkelse med i overkant av 2.000 respondenter. (…) De såkalte alternative mediene Resett.no og Document.no vurderes som langt mer pålitelige blant dem som plasserer seg på høyresiden. – Høyresiden vurderer Document.no som litt pålitelig (5,83), sammenlignet med venstresiden som vi kan si at vurderer nettstedet som ganske upålitelig (3,19). For Resett er tilsvarende tall 6,09 for høyresiden og 2,76 for venstresiden, heter det i rapporten. (aftenposten.no 12.6.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- NTB har sitert Resett to ganger på en uke: – Vi er kilde­kritiske til alt. (- Nettstedet Resett.no har den siste uken skrevet to saker som har blitt plukket opp av NTB.)

(Anm: NTB har sitert Resett to ganger på en uke: – Vi er kilde­kritiske til alt. Nyhetsbyrået forteller til Medier24 at de går ekstra nøye gjennom sakene til det kontroversielle nettstedet. Nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB forteller at de ikke har en policy mot å sitere. Nettstedet Resett.no har den siste uken skrevet to saker som har blitt plukket opp av NTB. (medier24.no 10.10.2019).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Når informasjonssvindelen går dypt, må sannheten stikke enda dypere.

(Anm: Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius. Når informasjonssvindelen går dypt, må sannheten stikke enda dypere. I møte med «deepfakes» må vi klamre oss til sannheten. På videoklippet ser Barack Obama rolig inn i kamera og sier noen ord om at valgkampen hans er fremtidsrettet. Intet oppsiktsvekkende ved det. Men mens de levende bildene er fra perioden som president i USA, er lyden hentet fra Obama som student tilbake i 1990. Videoen ble publisert av CNN 14. juli 2017 og illustrerte en nyhetssak om hva forskere ved University of Washington hadde fått til.Dermed startet historien om det vi nå kjenner som «deepfakes». (dn.no 20.7.2019).)

- Det foregår et kappløp om sannheten, og sannheten henger etter.

(Anm: Det foregår et kappløp om sannheten, og sannheten henger etter. Manipulerte videoer blir stadig mer troverdige og enklere å lage. – Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen vil bremse, sier Princeton-forsker Sondre Ulvund Solstad. I sommer ble programmet DeepNude kjent over natten. Det er en tjeneste som automatisk gjør helt ordinære bilder til nakenbilder. Og som kun fungerte på bilder av kvinner. Reaksjonene var kraftige, og utviklerne fjernet programmet like raskt som det hadde dukket opp. Men det var for sent, ifølge The Verge. Kopiene dukket opp overalt, og de vil være i sirkulasjon for alltid. (aftenposten.no 22.7.2019).

- Norske medier samarbeider mot fake news. (- Vi vil sikre at troverdige medier fortsatt skal ha en viktig rolle i vårt demokrati.)

(Anm: Olav T. Sandnes, sjefredaktør og administrerende direktør, TV2 - Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef, NRK - Dag Rune Olsen, rektor, Universitetet i Bergen. Norske medier samarbeider mot fake news. Ny teknologi kan være et viktig våpen mot falske nyheter og skadelige konspirasjonsteorier. Nå trengs et felles løft. Vi vil sikre at troverdige medier fortsatt skal ha en viktig rolle i vårt demokrati. For flere kriser vil komme, også etter korona, skriver kronikkforfatterne. (nrk.no 11.6.2020).)

- Sanner mener politiet bør etterforske Resett: - Jeg blir fysisk dårlig av å lese det. (- Sylvi Listhaug roser Resett og Document.no: - Har stort sett samme tillit til alle medier.)

(Anm: Sanner mener politiet bør etterforske Resett: - Jeg blir fysisk dårlig av å lese det. Høyres nestleder Jan Tore Sanner mener politiet bør etterforske om kommentarer på nettstedet Resett bryter med loven for hatefulle ytringer. I kjølvannet av terrorangrepet mot to moskeer i byen Christchurch på New Zealand gjenga Filter Nyheter hva lesere av nettstedet Resett skrev. Etter angrepet der minst 50 personer samlet til bønn ble drept, skrev lesere at de støttet massedrapet og pekte på egne politikere som medansvarlige for slike handlinger. «Disse folkene er ikke ekstremister, men motstandsfolk», skrev en om gjerningsmannen i Christchurch. Les også: Sylvi Listhaug roser Resett og Document.no: - Har stort sett samme tillit til alle medier(kampanje.no 18.3.2019).)

- Berit Kjøll og Håndballforbundet betalte PR-byrå for å vinne presidentvalget. Ble aldri avslørt på Dagsrevyen. (- Noen timer før Dagsrevyen hadde Dagens Næringsliv publisert nyheten om at Kjølls PR-regisserte valgkamp var finansiert både privat og innad i idretten.) (- Avisa hadde også avslørt hvilket firma og PR-eksperter som var brukt, og avtalene var bekreftet.) (- Likevel valgte NRK å holde denne overraskende nyheten utenfor sendingen.) (- Norsk journalistikk er definitivt oftere preget av tilfeldigheter enn avtalt spill.)

(Anm: Berit Kjøll og Håndballforbundet betalte PR-byrå for å vinne presidentvalget. Ble aldri avslørt på Dagsrevyen. Hvorfor fortalte ikke Berit Kjøll og Håndballforbundet sannheten om hvordan de kjøpte hjelp av PR-byråer for å vinne presidentvalget? MANDAG kveld var den journalistiske lissepasningen til og med levert: - Noen timer før Dagsrevyen hadde Dagens Næringsliv publisert nyheten om at Kjølls PR-regisserte valgkamp var finansiert både privat og innad i idretten. Avisa hadde også avslørt hvilket firma og PR-eksperter som var brukt, og avtalene var bekreftet. Likevel valgte NRK å holde denne overraskende nyheten utenfor sendingen. Akkurat det får så være. Ingen av oss er like flinke hver gang, og norsk journalistikk er definitivt oftere preget av tilfeldigheter enn avtalt spill. Det var altså neppe NRKs hensikt at de to presidentkandidatene ble så forskjellig behandlet. Nå er det uansett idrettspresident Berit Kjøll og Håndballforbundet som sliter. (dagbladet.no 29.5.2019).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hard kritikk mot Berit Kjøll og Håndballforbundet etter skjult valgkamp.

(Anm: Hard kritikk mot Berit Kjøll og Håndballforbundet etter skjult valgkamp. Stoppet skandalen hennes. Ny intern rapport med tydelig kritikk av de metodene som Berit Kjøll og Håndballforbundet brukte for å overta makten i norsk idrett. NYE REGLER FOR PRESIDENTVALG: Klare prinsipper og nye detaljerte regler for valgprosessene skal sikre at det ikke blir noen ny valgskandale slik som på sist Idrettsting. Men fortsatt gjenstår noen sentrale utfordringer både for idrettspresident Berit Kjøll og de andre topplederne i bevegelsen. DA Berit Kjøll for ett år siden var på TV hos NRKs Ole Torp for å svare på hvorfor hun holdt betalingen av valgkampen sin hemmelig, var det ikke måte på hvor åpen hun mente hun var. Den nyvalgte idrettspresidenten innførte til og med en helt ny type åpenhet: - Hvem skulle jeg fortalt det tilspurte hun Torp; som om PR-byrå og skjult sponsorhjelp inn i valget av ny president for en frivillig folkebevegelse var en personlig greie rett etter at Norges idrettsforbund var skviset av en årelang åpenhetsdebatt. Den debatten felte både den tidligere generalsekretæren og den sittende presidenten. Nå er det Berit Kjøll som blir skviset. I dag behandler ledermøtet i Idrettsforbundet en intern rapport med krass kritikk både av Kjøll og de vel utspekulerte medhjelperne hennes i Håndballforbundet. Heretter skal ingen komme seg til makten i norsk idrett med slike metoder. (dagbladet.no 5.6.2020).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Slik ble Johaugsaken fortalt ulikt i norske og svenske medier. Norske medier tonet ned det som hadde hendt, mens den svenske dekningen var preget av rivalisering innen langrennsporten, ifølge ny studie. (- Norske medier unngikk å kalle saken for en dopingskandale, og tidvis beskrev de Therese som et uskyldig offer, mens svenske medier viste et annet bilde.) (- Men hvorfor håndterte norsk og svensk presse saken så ulikt?)

(Anm: Slik ble Johaugsaken fortalt ulikt i norske og svenske medier. Norske medier tonet ned det som hadde hendt, mens den svenske dekningen var preget av rivalisering innen langrennsporten, ifølge ny studie. Saken sjokkerte mange i Norge. I oktober 2016 ble det kjent at skistjerna Therese Johaug hadde testet positivt på det ulovlige stoffet clostebol. Men i månedene som fulgte, tegnet svenske og norske medier et ganske ulikt bilde av saken – og av Johaug, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nordicom. Norske medier unngikk å kalle saken for en dopingskandale, og tidvis beskrev de Therese som et uskyldig offer, mens svenske medier viste et annet bilde. Det tyder en analyse av flere hundre artikler om saken på. Analysen er gjort av Elsa Kristiansen ved Universitetet i Sørøst-Norge og Ulrik Wagner ved Syddansk universitet. (…) De svenske mediene hadde mer kritikk av medisinbruken blant norske utøvere, og de understreket det personlige ansvaret som utøvere har for hva de får i seg. Men hvorfor håndterte norsk og svensk presse saken så ulikt? (forskning.no 7.6.2019).)

- Stadig fleire aviser innskrenkar Retriever-tilgangen: 110 aviser har luka ut «gratis­passasjerar».

(Anm: Stadig fleire aviser innskrenkar Retriever-tilgangen: 110 aviser har luka ut «gratis­passasjerar». – Det er vanskeleg for oss å spå kva som skjer i framtida, men me har ein tett dialog med media for å få til ei god løysing, seier sjefen Espen Viskjer i Retriever. Fleire og fleire aviskonsern har dei siste åra teke grep for å hindra tap av brukarinntekter ved å avgrensa tilgangen til innhaldet i arkivtenester i verktøy som Retriever, Mynewsdesk, M-Brain og Meltwater. (medier24.no 9.10.2019).)

- Hvorfor hedder det ”agurketid”? (- ”Agurketid”.) (- Ifølge Sproget.dk er ordet agurketid en fordanskning af det tyske udtryk ”Sauregurkenzeit” (”de sure agurkes tid”), som har været brugt i Tyskland siden 1870’erne.) (- Og ligesom i Danmark har tyskerne brugt ordet om den nyhedstomme sommertid, hvor aviserne er i stofmangel.) (- I vores naboland Sverige taler de det om ”forrådnelsesmåneden”, mens de i Norge bruger samme betegnelse som os. Se, det var en ægte agurk.)

(Anm: Hvorfor hedder det ”agurketid”? ”Agurketid”. ”De store løgs måned”. Sløv tid har mange navne. Når annoncerne er mere interessante end artiklerne og halvdelen af nyhedsudsendelse er grilltips og vejrudsigter, så kalder vi det for agurketid. Men hvorfor gør vi egentlig det? Ifølge Sproget.dk er ordet agurketid en fordanskning af det tyske udtryk ”Sauregurkenzeit” (”de sure agurkes tid”), som har været brugt i Tyskland siden 1870’erne. Og ligesom i Danmark har tyskerne brugt ordet om den nyhedstomme sommertid, hvor aviserne er i stofmangel. (…) Andre udtryk Og det er ikke kun i Danmark og Tyskland, at den nyhedstynde periode har fået et sjovt navn. Ifølge Sproget.dk kalder bruger man i Toscana i Italien udtrykket ”de store løgs måned”, og i Spanien hedder det ”søslangens tid”. I vores naboland Sverige taler de det om ”forrådnelsesmåneden”, mens de i Norge bruger samme betegnelse som os. Se, det var en ægte agurk. (jyllands-posten.dk 22.7.2013).)

(Anm: Agurktid (…) I den engelsktalende verden kalles dette silly season, mens man på tysk snakker om både Sommerloch[6] («sommerhull») og Sauregurkenzeit. På svensk heter det dödsäsong som på fransk, la saison morte. Italienerne også snakker om la stagione morta, men på toskansk dialekt også i mesi dei cipolloni,[7] dvs. «kjempeløkenes måneder». Spansk presse kaller det la época de la serpiente del mar, dvs. «sjøslangens epoke».[8] I Portugal heter det canicula («hundedagene»), i Russland satisje («stillhet», «stille tid»).[9] (no.wikipedia.org).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (- Først gir vi dem alt de trenger for å bli gode journalister i samfunnets tjeneste.) (- Så bruker de alt de har fått for å hindre journalister i samfunnets tjeneste.) (- Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet.) (-Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament.)

(Anm: Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? | Anki Gerhardsen, teaterkritiker og frilansjournalist. Først gir vi dem alt de trenger for å bli gode journalister i samfunnets tjeneste. Så bruker de alt de har fått for å hindre journalister i samfunnets tjeneste. – Fikk du noe pr-hjelp før du gikk til dette intervjuet? Spørsmålet ble stilt av programleder Ole Torp da han i forrige uke hadde den nyvalgte idrettspresidenten, Berit Kjøll, i studio. Mye fordi PR-hjelp var et sentralt tema for hele samtalen. – Nei, svarte Kjøll først, men jo, hun hadde visst fått en telefon fra Claus Sonberg i PR-byrået Zynk. Både Kjøll og Sonberg er representanter for en urovekkende trend. Kjøll fordi hun er en av stadig flere toppledere som bruker PR-bransjen for å beskytte seg mot journalistikk. Sonberg fordi han bruker sin kunnskap om journalistikk for å hjelpe henne. (…) Sonberg er utdannet journalist og har tidligere jobbet som reporter i TV 2. (…) Vi er raskt frempå når politikere svitsjer mellom First House og Stortinget. Men når journalister svitsjer, blir det sjelden mer enn en lavmælt diskusjon internt. Det er ikke sikre tall på hvor mange som har gjort som Sonberg, men det er flere indikatorer som peker i retning av betydelig omfang. Norsk Journalistlag registrerte 1041 utmeldinger i perioden 2016–2017 og sitter med et inntrykk av at mange gikk til PR- og kommunikasjonsbransjen. Anti-journalistikk i maktens tjeneste Det kan sikkert stemme, for på Kommunikasjonsforeningens hjemmeside står det at en stor andel av medlemmene har bakgrunn fra journalistikken. Også ferske søkerlister til denne bransjen gir en viss pekepinn. 14 journalister ville bli kommunikasjonsrådgiver hos Havforskningsinstituttet, 11 ville til Kunnskapsdepartementet, fire til Sametinget, og jobben som kommunikasjonsrådgiver i LO gikk nylig til en journalist med 23 års erfaring fra TV 2. Kommunikasjonssjefen i Arbeiderpartiet kommer fra Dagsrevyen, og på Statsministerens kontor sitter en annen NRK-veteran. (…) Journalister lar seg ikke styre Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. Den skal ikke la seg styre av andres interesser, og samfunnet anser uavhengig journalistikk som så viktig at journalistene har en utvidet adgang til rom og kilder innbyggerne ellers ikke kommer i kontakt med. (…) PR-bransjen er helt motsatt. Den har oppdragsgivers interesser som fundament. Den er åpen når det er formålstjenlig å være åpen og lukker munnen når det passer best. Den retter oppmerksomheten mot medaljens forside og snakker baksiden bort. Det handler om å ta kontroll over fortellingen, og for PR-rådgiveren handler det fremfor alt om å gi grundig bistand når oppdragsgiver skal intervjues. Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. Sånn som Berit Kjøll gjør. Maktbalansen forrykkes Jeg sitter i Kildeutvalget som nylig ble nedsatt av Presseforbundet. Vi skal undersøke pressens omgang med kilder, og i løpet av de siste ukene har vi intervjuet redaktører og journalister i hele Norge. Nesten alle peker på det samme problemet: Mektige kilder har mektige kommunikasjonsapparat rundt seg, og symbiosen er i ferd med å ødelegge for journalistikken. Politikere og toppledere er typiske eksempler, og disse kildene er så godt forberedt av rådgiverne sine når de stiller til intervju at det er nesten umulig for journalisten å trenge gjennom. De skal ha spørsmålene på forhånd, de svarer bare på det de vil svare på, og ofte vil de bare svare via e-post. Sitatsjekken er det gjerne rådgiveren som tar seg av, og når det er gjort, er sitatene justert, kanskje helt forandret eller nye passasjer lagt til. Mange journalister sier at de ikke engang får intervjue kilden direkte, de må nøye seg med kommunikasjonsrådgiveren. Slik forrykkes maktbalansen i intervjusituasjonen. Oppfølgingsspørsmål, kritikk og konfrontasjon blir vanskeligere, og dermed mister også borgerne adgang til den kunnskapen de skulle hatt om viktige forhold i samfunnet vårt. (…) Trussel mot demokratiet Så skal det poengteres at det ikke alltid er en uting å få profesjonell hjelp. Mennesker som ikke er vant med journalister kan bli overkjørt, det viste saken om Sofie og VG oss til fulle. Men når PR-bransjen jobber på oppdrag for våre mektigste, når rådgiverne er så durkdrevne at de hindrer journalistene i arbeidet de skal gjøre, da bærer PR-bransjen i seg en trussel mot demokratiet. Og ekstra urovekkende er det å tenke på at det kan være tidligere journalister som bruker sin erfaring og den tilliten samfunnet en gang ga dem, til å forsterke denne trusselen. Ole Torps spørsmål var altså svært relevant, og burde heretter stilles til alle kilder med makt. Spør også gjerne om rådgiveren kommer fra pressen. (aftenposten.no 10.6.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- NRK reagerer på journalists bindinger etter konflikt: Er gift med sentral tillits­valgt - dekker sykehuset tett. (- Journalist Svein Løvland i avisen Agder Flekkefjord Tidende skriver flere positive saker om sykehuset midt i en stor konflikt.) (– Vi skulle kanskje opplyst om bindingen, sier redaktøren.)

(Anm: NRK reagerer på journalists bindinger etter konflikt: Er gift med sentral tillits­valgt - dekker sykehuset tett. Journalist Svein Løvland i avisen Agder Flekkefjord Tidende skriver flere positive saker om sykehuset midt i en stor konflikt. – Vi skulle kanskje opplyst om bindingen, sier redaktøren. (FLEKKEFJORD): – Vi kunne sikkert nevnt det, akkurat som vi kunne nevnt hver gang jeg skriver om koblinger til folk jeg kjenner når jeg skriver om barnehagen eller Fjellparkfestivalen, sier Svein Løvland til Medier24. (m24.no 30.4.2019).)

- Høgre gjekk ut med upublisert Vårt Land-måling: – Skal ikkje skje. – Intern glipp, seier Høgre om tysdagens Facebook-innlegg som viste ei Vårt Land måling som først kjem i fredagsutgåva.  

(Anm: Høgre gjekk ut med upublisert Vårt Land-måling: – Skal ikkje skje. – Intern glipp, seier Høgre om tysdagens Facebook-innlegg som viste ei Vårt Land måling som først kjem i fredagsutgåva.  Tysdag kunne ein lesa på Høgre si Facebook side at Høgre er partiet som aukar mest, ifølgje ei fersk meiningsmåling. Kjelde var Vårt Land, 28.05.2019, ifølgje biletet som vart delt. (medier24.no 29.5.2019).)

- PR er et forargelsens fag. (- I de store samtalene i samfunnet ser det ut til at det er lite som forarger så mange så mye som tanken på at aktører søker og mottar «PR-hjelp».)

(Anm: Av Tor Bang Førsteamanuensis Handelshøyskolen BI. PR er et forargelsens fag. I de store samtalene i samfunnet ser det ut til at det er lite som forarger så mange så mye som tanken på at aktører søker og mottar «PR-hjelp». Forfatterne av denne kronikken forsker og underviser i PR. Vi er glade for debatt. Det gir oss mulighet til å fortelle hva public relations er. Det hører hjemme i humaniora, med teoritilfang fra psykologi og kommunikasjonsfag og fra fagtradisjoner som PR utøves i. Yrket rekrutterer derfor bredt, fra politikk og økonomi, jus og offentlig sektor, fra pedagogikk og ­kulturfelt og fra overtallige i pressen. Metoder for gode relasjoner Public relations beskriver, kort fortalt, metoder for å tilrettelegge for gode relasjoner mellom aktører som er relevante for hverandre, ved strategisk kommunikasjon. (…) Om det tjener folkeopplysningen og demokratiet? Vi kan la spørsmålet henge. (aftenposten.no 26.6.2019).)

- KJENTE TIL OMSTRIDT PR-STUNT: Røe Isaksen legger seg flat: Innrømmer at han burde dratt i nødbremsen på PR-stunt fra Innovasjon Norge. Ble spurt om å bidra til Innovasjon Norges falske nyhet allerede i mai. – Min håndtering ikke har vært god nok, og det vil jeg beklage, sier han til Medier24.

(Anm: KJENTE TIL OMSTRIDT PR-STUNT: Røe Isaksen legger seg flat: Innrømmer at han burde dratt i nødbremsen på PR-stunt fra Innovasjon Norge. Ble spurt om å bidra til Innovasjon Norges falske nyhet allerede i mai. – Min håndtering ikke har vært god nok, og det vil jeg beklage, sier han til Medier24. Innovasjon Norge-direktør Håkon Haugli har lagt seg langflat etter at det statlig eide selskapet lurte medier over hele verden til å publisere saker om at Sommarøy planlegger å bli en «tidsfri sone». (m24.no 26.6.2019).)

- SAS var en av hjernene bak omstridt Sommarøy-stunt. (- Samtidig viser interne dokumenter fra Innovasjon Norge at det er brukt 1,3 millioner kroner på kampanjen.)

(Anm: SAS var en av hjernene bak omstridt Sommarøy-stunt. SAS har spilt en mer aktiv rolle i utviklingen av tidløse Sommarøy enn det som tidligere har vært kjent. Samtidig viser interne dokumenter fra Innovasjon Norge at det er brukt 1,3 millioner kroner på kampanjen. (aftenposten.no 28.6.2019).)

- Skei Grande om «fake news»: – Det er en stor demokratisk utfordring at vi er så enkle å manipulere.

(Anm: Skei Grande om «fake news»: – Det er en stor demokratisk utfordring at vi er så enkle å manipulere. Kulturminister Trine Skei Grande (V) under fremleggelse av mediestøttemeldingen. – Vi må se på hvilke mekanismer vi har og hvilke verktøy vi gir folk for å klare å finne fram i hva som er fake og ikke fake, sier hun til Medier24. (medier24.no 2.6.2019).)

- Mener Innovasjon Norge bryter ned tilliten til det offentlige. – Når et offentlig organ går ut med bevisste usannheter for å skape oppmerksomhet eller fordeler for turistnæringen, er det etter mitt syn i strid med god forvaltningsskikk, sier Jon Wessel–Aas.

(Anm: Mener Innovasjon Norge bryter ned tilliten til det offentlige. – Når et offentlig organ går ut med bevisste usannheter for å skape oppmerksomhet eller fordeler for turistnæringen, er det etter mitt syn i strid med god forvaltningsskikk, sier Jon Wessel–Aas. Saken om den tidløse øya i Troms var i realiteten en markedsføring av sommeren i Nord-Norge, skapt av Innovasjon Norge. Eksperter mener kampanjen er i strid med god forvaltningsskikk. (…) – Innovasjon Norge sier til NRK at de ikke kan annonsere seg til oppmerksomhet lenger, men er nødt til å fortelle en god historie. Hva tenker du om det? – Når en god historie blir synonymt med juks og løgn, da minner det om andre nasjoner som holder på med såkalte alternative fakta, sier advokaten. (aftenposten.no 26.6.2019).)

(Anm: Direktør i Innovasjon Norge om Sommarøykampanjen: – Jeg ønsker å beklage at dette har skjedd. Innovasjon Norge lurte hele verden med historien om at Sommarøy i Troms hadde sluttet med tid. Nå beklager administrerende direktør Håkon Haugli. (aftenposten.no 26.6.2019).)

- Direktør i Innovasjon Norge om Sommarøykampanjen: – Jeg ønsker å beklage at dette har skjedd. (- Erna Solberg: – Ingen skal drive med falske nyheter.)

(Anm: Direktør i Innovasjon Norge om Sommarøykampanjen: – Jeg ønsker å beklage at dette har skjedd. Innovasjon Norge lurte hele verden med historien om at Sommarøy i Troms hadde sluttet med tid. Nå beklager administrerende direktør Håkon Haugli. (…) Erna Solberg: – Ingen skal drive med falske nyheter Statsminister Erna Solberg (H) reagerer også på Innovasjon Norges stunt. – I dagens verden bør ingen spre falske nyheter, hverken mediene eller Innovasjon Norge, sier statsminister Erna Solberg, som mener at man bør tenke seg om i dagens medievirkelighet. (aftenposten.no 26.6.2019).)

- Næringsdepartementet visste om Innovasjon Norges stunt i én måned før det ble offentlig kjent. (- Fredag sendte Innovasjon Norge ut en pressemelding, der det statlige selskapet opplyser at det hele var et oppdiktet stunt som Innovasjon Norge sto bak.) (– Hva synes du om at Innovasjon Norge har brukt 500.000 kroner på en slik kampanje?)

(Anm: Næringsdepartementet visste om Innovasjon Norges stunt i én måned før det ble offentlig kjent. Næringsdepartementet fikk i slutten av mai beskjed om at Innovasjon Norge ville lansere den omstridte Sommarøy-kampanjen uten å opplyse hvem som sto bak. (…) En rekke store norske og utenlandske medier har fortalt historien om Sommarøy, et sted der folk ønsker å melde seg ut av tiden og ikke forholde seg til klokken. Aftenposten Junior lagde reportasje fra Sommarøy med barn som kilder, og Aftenpostens nettutgave omtalte saken 19. juni. Fredag sendte Innovasjon Norge ut en pressemelding, der det statlige selskapet opplyser at det hele var et oppdiktet stunt som Innovasjon Norge sto bak. (…) Nå tar næringsminister Torbjørn Røe Isaksen selvkritikk på at han og Nærings- og fiskeridepartementet ikke allerede 7. juni tok opp saken via styret, slik at Innovasjon Norge da opplyste om sin involvering i Sommarøy-kampanjen. – Vi burde gjort en formell henvendelse til styret i Innovasjon Norge om at de burde bekrefte i en pressemelding at de sto bak kampanjen om tidsfri sone på Sommarøy, sier statsråden til Aftenposten. – Hva synes du om at Innovasjon Norge har brukt 500.000 kroner på en slik kampanje? – Jeg synes at alle, både barn og voksne, skal ha tillit til at informasjon fra det offentlige er korrekt. Ut over det er jeg enig med administrerende direktør Håkon Haugli, som jeg synes har svart godt på dette, sier Isaken. Les også: Aftenposten beklager at vi har brakt nyheten om at Sommarøy i Troms ønsker å bli verdens første tidsfrie sone. (aftenposten.no 26.6.2019).)

- Innlegg: Galt om NRKs økonomi. NRKs oppgave er ikke å skape økonomisk overskudd for eierne. (- NRKs oppgave er å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.)

(Anm: Kringkastingssjef i NRK, Thor Gjermund Eriksen og økonomi- og finansdirektør Andreas Norvik. Innlegg: Galt om NRKs økonomi. NRKs oppgave er ikke å skape økonomisk overskudd for eierne. NRKs oppgave er å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. (…) Andersen hadde nøyaktig de samme poengene i et lignende innlegg i samme avis for noen måneder siden. Og vi svarer gjerne igjen. (nrk.no 11.6.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. (- Research reveals government skill deficiency.) (- "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre.) (- Forvaltningen har dekvalifisert seg selv.)

(Anm: Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre. Siden de ofte ikke forstår hva dette innebærer hyrer de inn konsulenter," sier han. Tilbake på 60-tallet visste mange mennesker hvordan man utførte kost-nytte-analyser. Politikere krevde det. Forvaltningen har dekvalifisert seg selv. De går mer etter generalister, så det er svært lite kompetanse igjen." (…) Han sier at myndighetene må være mer åpne (transparente) ved å gjøre økonomisk forskning tilgengelig for publikum. Han sier at Australia burde se mot USA hvor nye regler vurderes, og at rapporter betalt av staten må publiseres. "Vi blir oppringt av myndighetene som spør oss om eksempler på kost-nytte-analyser, og vi kan ikke gi dem det fordi vi ikke har dem. Myndighetene tyr alltid til hemmelighold og offentliggjør ikke disse studiene, og det er halvparten av problemet."(phys.org 24.6.2016).)

(Anm: Social cost-benefit analysis in Australia and New Zealand : the state of current practice and what needs to be done /​ Leo Dobes, Joanne Leung and George Argyrous. (trove.nla.gov.au).)

(Anm: Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres. Dette gir oss den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. (…) eng. cost-benefit analysis (…) Nytte-kostnad-analyse har mye til felles med prosjektanalyse. Forskjellen er at i prosjektanalyse tas kun bedriftsøkonomiske inn- og utbetalinger med. Ved nytte-kostnad-analyse summeres derimot alle nytteverdier og alle kostnader. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tar grep etter fake news-rapport: – Det er ikke moro for eldre å oppdage at man har spredt falske nyheter.

(Anm: Tar grep etter fake news-rapport: – Det er ikke moro for eldre å oppdage at man har spredt falske nyheter. – Det er mange eldre som sliter med å skille falske og ekte nyheter, sier generalsekretær Kristin Ruud i Seniornett. Nå tar de selv grep, men har samtidig flere tips til norske journalister. Mandag presenterte Medietilsynet en rapport som blant annet viser at eldre sliter mest med å avsløre falske nyheter. (medier24.no 2.6.2019).)

- Politiske ledere truer verdens pressefrihet. (- Organisasjonen er spesielt bekymret for politiske lederes fiendtlighet mot mediene og bidrag til å spre hat mot journalister.) (- 2019 World Press Freedom Index – A cycle of fear.)

(Anm: - Politiske ledere truer verdens pressefrihet. Norge er fortsatt det beste landet for journalister. Populistiske og autoritære ledere pisker opp hat som i stadig større grad gir uttrykk i vold mot journalister, advarer Reportere uten grenser (RSF). Norge er fortsatt det beste landet for journalister, viser organisasjonens årlige pressefrihetsindeks. Samtidig stuper antallet land der journalister kan jobbe trygt, ifølge RSF. Organisasjonen er spesielt bekymret for politiske lederes fiendtlighet mot mediene og bidrag til å spre hat mot journalister. – Det har oppmuntret stadig mer alvorlige og hyppige voldshandlinger, som har bidratt til at frykten og faren for journalister har økt til nivåer uten sidestykke, heter det i rapporten som ble publisert torsdag. Pressefriheten har gode kår i under en firedel av de 180 landene på lista. (hegnar.no 18.4.2019).)

(Anm: 2019 World Press Freedom Index – A cycle of fear. The 2019 World Press Freedom Index compiled by Reporters Without Borders (RSF) shows how hatred of journalists has degenerated into violence, contributing to an increase in fear. The number of countries regarded as safe, where journalists can work in complete security, continues to decline, while authoritarian regimes continue to tighten their grip on the media. (rsf.org - index2019).)

- Spiontiltalen mot Julian Assange er et skammelig angrep på fri journalistikk.

(Anm: Spiontiltalen mot Julian Assange er et skammelig angrep på fri journalistikk. WIKILEAKS: Julian Assange ble pågrepet i Ecuadors ambassade i London i forrige måned, og blir nå begjært utlevert til både Sverige og USA. Spionanklagene mot Julian Assange er et angrep på pressefriheten og retten til å avsløre statlige lovbrudd. - Assange må ikke utleveres til USA. Hovedfokuset må være at prosessen mot Assange er et potensielt angrep på all kritisk journalistikk, mener professor Rune Ottosen ved OsloMet. New York Times skriver i dag at spiontiltalen er et angrep på den amerikanske grunnloven, som fra 1791 slo fast borgernes rett til ytringsfrihet og pressefrihet. (nettavisen.no 24.5.2019).)

- Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne. (- Uten Wikileaks lekkasjer ville verden ikke fått vite om de massive menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene som har bidratt til kaoset i Midtøsten i dag.) (- De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene, er naturlig nok rasende over at Wikileaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverdenen.)

(Anm: Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne | Rune Ottosen, nestleder, Norsk PEN. Man trenger ikke like Assange eller støtte alt han har gjort, for å ha hovedfokus på det prinsipielle ved saken. Harald Stanghelle skriver i sin kommentar om Assange-saken at det er «ubegripelig» at jeg kaller det «støy og avsporing» at jeg vil holde meg til de prinsipielle sidene rundt en mulig utlevering av Assange til USA. Tiltalen mot Assange dreier seg om omstendighetene rundt lekkasjer av store mengder dokumenter som for alltid vil endre historien om krigføringen i Irak og Afghanistan. Uten Wikileaks lekkasjer ville verden ikke fått vite om de massive menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene som har bidratt til kaoset i Midtøsten i dag. Vi ville ikke fått vite om de enorme lidelsene titusener av uskyldige mennesker er blitt utsatt for. Kunne ikke ignoreres De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene, er naturlig nok rasende over at Wikileaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverdenen. Omfanget av uhyrlighetene var så stor at de ikke kunne ignoreres. Derfor skrev også store aviser som New York Times, The Guardian, Le Monde, El Pais og Aftenposten om dette over en lang en periode og fikk mange avslørende saker på trykk. Bør ikke Aftenposten som avis også mene noe om utleveringen av Assange til USA? I 2011 fikk Aftenposten-journalister Schibstedprisen «Årets Skup» for omtalen av Wikileaks-avsløringene. I begrunnelsen kom det frem at over 200 saker var blitt publisert som resultat av lekkasjer fra Wikileaks, og at disse sakene hadde fått «store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt». (aftenposten.no 19.5.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter.

(Anm: Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter. Samtidig varsler bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer at de har satt i gang undersøkelser i datterselskapet. – Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen, sier Bayer, som tok over Monsanto i fjor. Personene som sto på listene, vil bli orientert av et advokatfirmaet som gjennomfører den interne granskingen. Bayer understreker likevel at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. (nationen.no 12.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Å beholde tilliten er en tøff jobb for journalistikken. (- Det er mange som ikke kjenner seg igjen i de sterkt dominerende ­negative vinklingene, for eksempel om helsevesenet.) (- Ja, det er medienes kjerneoppgave å være kritiske og avdekke det som ikke fungerer, men ikke hele tiden og i alle saker.)

(Anm: Å beholde tilliten er en tøff jobb for journalistikken. Knut Olav Åmås Skribent og direktør i Stiftelsen Fritt. (…) Både problemer og løsninger. Hva med selve det bildet som journalistikken tegner av samfunnet? Det er mange som ikke kjenner seg igjen i de sterkt dominerende ­negative vinklingene, for eksempel om helsevesenet. Ja, det er medienes kjerneoppgave å være kritiske og avdekke det som ikke fungerer, men ikke hele tiden og i alle saker. Såkalt «konstruktiv journalistikk», som ennå er relativt ukjent i Norge, kan være et supplement: Hva er ­alternativene for å løse et samfunnsproblem, hva er gjort andre steder, hva vil det koste og hvor lang tid vil det ta? Slike journalistiske tenkemåter kan gi mer dekkende virkelighetsbeskrivelser. (aftenposten.no 25.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Populistiske og autoritære ledere pisker opp hat som i stadig større grad gir uttrykk i vold mot journalister. (- Politiske ledere truer verdens pressefrihet, advarer Reportere uten grenser (RSF).)

(Anm: - Populistiske og autoritære ledere pisker opp hat som i stadig større grad gir uttrykk i vold mot journalister. Politiske ledere truer verdens pressefrihet, advarer Reportere uten grenser (RSF). Norge er fortsatt det beste landet for journalister, viser organisasjonens årlige pressefrihetsindeks. Samtidig stuper antallet land der journalister kan jobbe trygt, ifølge RSF. Organisasjonen er spesielt bekymret for politiske lederes fiendtlighet mot mediene og bidrag til å spre hat mot journalister. – Det har oppmuntret stadig mer alvorlige og hyppige voldshandlinger, som har bidratt til at frykten og faren for journalister har økt til nivåer uten sidestykke, heter det i rapporten som ble publisert torsdag. Pressefriheten har gode kår i under en firedel av de 180 landene på lista. (medier24.no 18.4.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Journalism Has a Problem - It’s Called Capitalism!

(Anm: Journalism Has a Problem - It’s Called Capitalism! Much has been written of late about the ‘problems’ of the Journalism industry and in particular the impacts of consolidation and layoffs on local news coverage. However, I would propose that to the extent that Journalism does in fact have a problem, that problem is simply an extension of the market failures of Capitalism. (scoop.co.nz 5.3.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Radikal åpenhet er veien å gå for journalistikken. Journalister og redaktører er de fremste forkjemperne for åpenhet. Selv tar vi bare små skritt i den retningen. Det kommer ikke til å holde. Kildevernet er absolutt hellig, men veldig mye annet må vi tåle stor åpenhet om.

(Anm: Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten. Radikal åpenhet er veien å gå for journalistikken. Journalister og redaktører er de fremste forkjemperne for åpenhet. Selv tar vi bare små skritt i den retningen. Det kommer ikke til å holde. Kildevernet er absolutt hellig, men veldig mye annet må vi tåle stor åpenhet om. Journalistene er under angrep. De jobber i en forretningsmodell som har feilet for en offentlighet som ikke vil ha dem i et politisk klima som stiller grunnleggende spørsmål om hvordan de ser verden og med en politisk leder som har utropt dem til «the enemy». Slik beskriver sjefredaktøren i Columbia Journalism Review, Kyle Pope, tilstanden i amerikansk journalistikk akkurat nå. Han forklarer noe av elendigheten med at journalister altfor lenge har trodd at vi har en unik tilgang til selveste sannheten. Hvis andre ikke ser det eller vil akseptere det, finner vi journalister likevel nok forklaringer til å forsvare våre publiseringer. Men nå er vi under press. (aftenposten.no 11.5.2019).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Definitivt redaktørmakt.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Leger reklamerte for tobakk. (- Men vi skal ikke langt tilbake i tid.)

(Anm: Leger reklamerte for tobakk. (…) Se reklamene: Disse legene skulle få folk til å røyke mer.) (…) Men vi skal ikke langt tilbake i tid før vi finner leger som reklamerte for hvorfor flere burde røyke, også i Norge. (…) 1973, etter mange års eksponering for tobakkreklame, røyket 42 prosent av befolkningen. (vi.no 30.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand.

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- NTNU-professor: – NRK burde bruke pengane på andre ting enn vinteridrett. – Sutring om at ingen kan produsere som NRK er tull og tøys, seier forskar på idrettsøkonomi og forfattar av «The Economics of Sports Broadcasting», Harry Arne Solberg, til Medier24.

(Anm: NTNU-professor: – NRK burde bruke pengane på andre ting enn vinteridrett. – Sutring om at ingen kan produsere som NRK er tull og tøys, seier forskar på idrettsøkonomi og forfattar av «The Economics of Sports Broadcasting», Harry Arne Solberg, til Medier24. Torsdag kom meldinga om at NENT Group sikrar seg rettane til å sende dei nordiske medierettane til ein stor del av vinteridrettane frå Infront Sports & Media. Etter det Medier24 kjenner til skal dei ha betalt mellom 1,7-2 milliardar kroner for rettane i Norge, Sverige og Finland. (medier24.no 12.4.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Mangel på europapolitikk i norske medier svekker det norske demokratiet

(Anm: Mangel på europapolitikk i norske medier svekker det norske demokratiet | Solveig Schytz, Leder, Venstres internasjonale utvalg. 23.–26. mai avholdes verdens nest største demokratiske valg: Valget til den europeiske unions folkevalgte organ, EU-parlamentet. Bare i India kan flere mennesker velge sine representanter til et parlament. Men norske medier skriver mer om amerikanske delstatsvalg enn om dette valget, selv om det har betydelig større innflytelse på vår hverdag. (aftenposten.no 22.5.2019).)

- EU-valget 23.-26. mai: – Da jeg kom inn i EU-parlamentet for ti år siden, var det ti såkalte «ekstremister». I dag er de over 100, og de blir trolig flere. (- Ulvskog forteller at de ytterliggående politikerne gjerne holder sammen i avstemninger.) (– Løse kanoner) (- Marita Ulvskog karakteriserer partiene som litt som «løse kanoner på dekk»: Du vet aldri hvor du har dem, heller ikke hva de til syvende og sist kommer til å stemme på.)

(Anm: EU-valget 23.-26. mai: – Da jeg kom inn i EU-parlamentet for ti år siden, var det ti såkalte «ekstremister». I dag er de over 100, og de blir trolig flere. Hun har sittet i EU-parlamentet i ti år og mener EU-politikerne har gjort mye godt for arbeidstakerne i Europa. Men nå er Marita Ulvskog fra Socialdemokraterna bekymret. (…) Stemmer sammen De fem siste årene mens hun har ledet komiteen, har sju av 52 politikere tilhørt partier på ytterste høyrefløy. Ulvskog forteller at de ytterliggående politikerne gjerne holder sammen i avstemninger. Ofte støtter de forslag fra de etablerte høyrepartiene, men i blant stemmer de for venstresidens forslag som gjerne ligger tett opp til det fagbevegelsen står for. Hun minner om at det de siste årene også har vokst frem flere nasjonalistiske fagforeninger i Europa.– De vil ofte framstå som progressive i spørsmål om faglige rettigheter, men samtidig stemmer de plutselig helt motsatt når vi for eksempel kommer til spørsmål som handler om kvinners rettigheter på arbeidsmarkedet, sier hun. Partiene er skeptiske til EUs sosiale søyler, et initiativ for å minske de sosiale forskjellene i Europa. – Løse kanoner Marita Ulvskog karakteriserer partiene som litt som «løse kanoner på dekk»: Du vet aldri hvor du har dem, heller ikke hva de til syvende og sist kommer til å stemme på. (frifagbevegelse.no 23.5.2019).)

- Når får vi en stortingsmelding om enslige og aleneboende? (- De seneste årene har avisene hatt store innslag om enslige mens NRK og TV2 utelukkende virker opptatt av å markedsføre parrelasjoner og familie.)

(Anm: Når får vi en stortingsmelding om enslige og aleneboende? | Agnes Husbyn, tidligere generalsekretær, Ensliges Landsforbund. Vi vil bli hørt! Kulturminister Trine Skei Grande har lagt frem stortingsmelding (nr. 17, 2018-2019) om ny finansiering av TV-lisensen. Den skal nå gå via skatteseddelen og beregnes etter antall inntektstagere i husstanden. Det er første gang på år og dag jeg har hørt en politiker uttale at aleneboere rammes urimelig i dagens avgiftssystem. Aleneboere teller ca. 900.000 personer. Det blir vel et ramaskrik om forslaget, enda det er nær første gang at hensynet til enslige blir fremmet. (…) Mye vann har rent i havet siden 1976 da sosialminister Rakel Sewerin (Ap) spurte: «Hva skal enslige med fryseboks?» Sewerin var leder av et utvalg om ensliges økonomiske og sosiale stilling. (…) Forsømt samfunnsansvar Snart er kommunevalgene i gang i aviser og TV. De seneste årene har avisene hatt store innslag om enslige mens NRK og TV2 utelukkende virker opptatt av å markedsføre parrelasjoner og familie. (aftenposten.no 21.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell.

(Anm: Kronikk: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. (…) Særlig gjelder dette leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine. Også i andre sammenhenger opptrer helsepersonell ofte som eksperter – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Derfor er det avgjørende at offentligheten har innsikt i de økonomiske bindingene som finnes mellom legemiddelindustri og helsepersonell. (dagensmedisin.no 22.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lar mediene seg bruke som salgskanaler? (- Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem.)

(Anm: Lar mediene seg bruke som salgskanaler? | Atle Fretheim. I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Å kunne vise til «dokumentert effekt» er viktig for markedsføringen av helsefremmende produkter. Hvordan forholde seg til pressemeldinger som overselger virkningene av nye legemidler. (…) Mediekritikk Ett eksempel: Nyhetsbyrået Reuters ble i fjor kritisert for å ha opptrådt som om de var en del av PR-apparatet til legemiddelfirmaet Amgen. De videreformidlet en pressemelding som hausset opp effekten av en ny kolesterolsenkende medisin, uten å stille et eneste kritisk spørsmål. (…) Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake».

(Anm: «Julian Assange har utfordret makta, som slår hardt tilbake». Journalistprofessor Rune Ottosen synes det er rart at ikke flere pressefolk engasjerer seg til støtte for Wikileaks-grunnleggeren. Hvem: Rune Ottosen (68). Hva: Professor i journalistikk ved OsloMet og nyvalgt nestleder i ytringsfrihets- organisasjonen Norsk PEN. Hvorfor: Holdt denne uka appell til støtte for Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, som sitter fengslet i England. Du holdt tidligere i uka en appell til støtte for Julian Assange, Wikileaks-grunnleggeren som sitter fengslet i England. Hvorfor? – Hvis man ser på tiltalen som ligger til grunn for utleveringskravet fra USA, handler det om de store Wikileaks-lekkasjene i 2010. De viste krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Afghanistan og Irak. Det er mye støy rundt denne saken, og mange sidespor. Men det er dette som ligger til grunn. Hvis Assange blir utlevert og straffet, er det et angrep på ytringsfriheten, og det vil kunne avskrekke andre varslere. (vg.no 25.4.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten. Pågripelsen av Julian Assange i London kan bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk, mener den norske PEN-klubben.

(Anm: Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten. Pågripelsen av Julian Assange i London kan bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk, mener den norske PEN-klubben. Kjersti Løken Stavrum er nestleder i Norsk PEN. Hun mener rettsprosessen mot Assange i USA kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten. – Sakens kjerne er etter Norsk PENs mening medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer, skriver styremedlem Rune Ottosen og nestleder Kjersti Løken Stavrum i en pressemelding. De peker på at de opprinnelige avsløringene fra Wikileaks «ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverdenen». De peker også på at tradisjonelle medier gikk i kompaniskap med Wikileaks og publiserte mange historier som ellers ikke ville ha vært kjent. (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Slår ring om Julian Assange. Norske politikere viser unnfallenhet i saken om Julian Assange. Det samme gjør deler av pressen, mener Rune Ottosen i den norske PEN-klubben.

(Anm: Slår ring om Julian Assange. Norske politikere viser unnfallenhet i saken om Julian Assange. Det samme gjør deler av pressen, mener Rune Ottosen i den norske PEN-klubben. (dagsavisen.no 23.4.2019).)

– Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt.

(Anm: – Dette setter en farlig praksis, sier Assanges forsvarer. Julian Assanges forsvarer sier at det britiske politiets pågripelse og arrestasjon av WikiLeaks-grunnleggeren skaper en farlig presedens ved at alle som publiserer materiale som går imot USAs interesser risikerer å bli rettsforfulgt. (…) Farlig praksis Assanges forsvarer Jennifer Robinson sier de vil motsette seg utlevering til USA. Forsvareren var sterkt kritisk til den nye pågripelsen av WikiLeaks-grunnleggeren. – Dette skaper en farlig presedens for alle journalister. Det vil si at alle kan bli rettsforfulgt for å ha publisert materiale som går imot USAs interesser, uttalte Robinson. Forsvareren møtte pressen sammen med WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson i etterkant av rettsmøtet. – Alle som ønsker en fri presse burde tenke over hva denne saken fører til. Hvis de utleverer en journalist til USA, da er ingen journalister trygge, sa redaktør Kristinn Hrafnsson. – Julian Assange takker uansett alle sine støttespillere fra fengselet, men sier også «hva sa jeg», fortsatte Hrafnsson med henvisning til at Julian Assange har begrunnet ambassadetilflukten med at britisk politi ville komme til å utlevere ham. nrk.no 11.4.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Her er 15 ting du må vite om hvordan AI påvirker journalistikken i 2019.

(Anm: Her er 15 ting du må vite om hvordan AI påvirker journalistikken i 2019. (KOMMENTAR): «AI er som olabuksa – kommet for å bli», skriver Lars Kristiansen. (medier24.no 4.4.2019).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. Innholdsmarkedsføring etterligner ofte journalistikk og bruker ofte journalistisk uttrykkform for å skape interesse.[1] Tidligere ble dette gjerne omtalt som tekstlike annonser.[2] I medie- og reklamebransjen brukes mange overlappende og delvis synonyme begreper om innholdsmarkedsføring. Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Det bekymrer oss at en seriøs aktør svartmaler medienes content-satsinger. VG-direktør Christian Haneborg slår tilbake mot Publicis-gruppen i dette innlegget.

(Anm: - Det bekymrer oss at en seriøs aktør svartmaler medienes content-satsinger. VG-direktør Christian Haneborg slår tilbake mot Publicis-gruppen i dette innlegget. Schibsted har ligget lavt i den offentlige debatten om innholdsmarkedsføring. Istedenfor å svare på angrep fra dårlig kamuflerte konkurrenter som Trigger og Geelmuyden Kiese, har vi fokusert på å utvikle produktene, eksperimentere og skape verdi for både oss selv og annonsørene. VG Partnerstudio og Brand Studio har ledet vei for bransjen og flere dyktige miljøer hos DN, Aller og Egmont har blitt etablert i kjølvannet. (…) Les også: Mediebyrå om rivalens content-satsing: - Publicis med dårlig skjult agenda Les også: Publicis angriper medienes content-byråer: - Tilbudet har ikke vært godt nok(kampanje.no 8.4.2019).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Kulturminister Trine Skei Grande er taus om VG-saken, men pressen selv erkjenner tillitskrisen.

(Anm: Kulturminister Trine Skei Grande er taus om VG-saken, men pressen selv erkjenner tillitskrisen. Kulturministeren vil ikke si noe, men presseorganisasjonene er klare på at dette er svært krevende for VG. – Det er klart at det påvirker tilliten til journalistikken, sier Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforbund (MBL). De siste dagene har det stormet rundt VG, etter TV 2s avsløring om at kvinnen som hadde danset med Trond Giske på bar ikke opplevde seg godt ivaretatt av VG og journalist Lars Joakim Skarvøy. (medier24.no 24.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Haddy Njies bok holder på ingen måte et etisk lavmål. (- Ikke sammenlignet med medienes dekning av Trond Giske.)

(Anm: Haddy Njies bok holder på ingen måte et etisk lavmål. Ikke sammenlignet med medienes dekning av Trond Giske. | Magne Lerø, sjefredaktør, Dagens Perspektiv. Pressen svikter i sin journalistikk om varslere. Om pressen hadde holdt seg til forpliktelsen om å få frem det som er sant, hadde ikke Haddy Njie trengt å skrive en bok som i noen grad retter opp medienes unnlatelsessynd, mener Magne Lerø. Kommentator Frank Rossavik i AftenpostenJens Kihl i Bergens Tidende og nyhetsredaktør Sara Sørheim i NTB ser ut til å mene at de befinner seg på et nivå over Cathrine Sandnes, sjefredaktør for sakprosa i Gyldendal forlag, når det gjelder etisk bevissthet. De hevder med noe ulik valør at Haddy Njies bok om varslersaken mot Trond Giske aktualiserer behovet for en Vær Varsom-plakat for forlagene og at Sandnes har sluppet igjennom en bok som ikke holder etiske mål. (aftenposten.no 16.10.2019).)

– Trine og Trump. Jeg må innrømme at jeg hoppet litt i stolen da Trine Skei Grande med glimt i øyet sa at hun trengte en avis for å få kastet byrådet i Oslo.

(Anm: Trine og Trump. Jeg må innrømme at jeg hoppet litt i stolen da Trine Skei Grande med glimt i øyet sa at hun trengte en avis for å få kastet byrådet i Oslo. Under det årlige høstmøtet for Norsk Redaktørforening delte kulturministeren ut Kulturdepartementets menneskerettspris for 2018 til journalistene som avdekket mangeårige seksuelle overgrep i Tysfjord kommune. Mange var der også for å ta farvel med avtroppende leder Harald Stanghelle, i årevis en av våre mest prinsipielle redaktører. Skei Grande var der i kraft av sin stilling i regjeringen som hun igjen har gjennom ledervervet i Venstre, det partiet som tidligere har vært mest prinsipielt i spørsmål om mediepolitikk som demokratistøtte og som ikke kan beskyldes for å kjempe for «egen avis», slik man kanskje kan med Rødt og SV (Klassekampen), Ap (Dagsavisen), Sp (Nationen) og KrF (Vårt Land og Dagen). Skei Grande var ikke like prinsippfast i alt hun sa eller tøyset med. (dagsavisen.no 15.11.2018).)

- Skei Grande vil hindre NRK i å sitere for mye fra andre medier. Det får NRKJ til å se rødt.

(Anm: Skei Grande vil hindre NRK i å sitere for mye fra andre medier. Det får NRKJ til å se rødt. – De bør overlate redaktøransvaret til redaktørene og opprettholde en armlengdes avstand, sier NRKJ-leder Rolf Johansen. Trine Skei Grande er ikke enig. Før helga la regjeringen fram sin mediestøttemelding – til full jubel fra lokalavisene og til skepsis fra de meningsbærende avisene. (medier24.no 5.4.2019).)

(Anm: Opphavsrett (copyright) og Fair Use (mintankesmie.no).)

- Skei Grande stilt til veggs: – Regjeringen spenner bein for avisene. (- Det eneste som kom, var en satsing på små lokalaviser, men denne skal tas fra de større, framholdt Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen.)

(Anm: Skei Grande stilt til veggs: – Regjeringen spenner bein for avisene. Kutt i støtten til meningsbærende aviser og færre dager med postombæring vil svekke mediemangfoldet, hevder opposisjonen. I Stortingets spørretime onsdag måtte kulturminister Trine Skei Grande (V) tåle kritikk for den nye innretningen på pressestøtten som hun har foreslått. I mediemeldingen som ble lagt fram i slutten av mars, varslet Grande en solid dreining av pressestøtten i retning små og lokale medier. Men det skjer på bekostning av alle andre aviser, som også sliter, mener Senterpartiet. – Skuffelsen var stor da det viste seg at meldingen ikke inneholder et eneste tiltak for å bevare mediemangfoldet. Det eneste som kom, var en satsing på små lokalaviser, men denne skal tas fra de større, framholdt Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen. (medier24.no 26.4.2019).)

- Årets ord 2019 er klimabrøl. (- 4 scenenekt.)

(Anm: Årets ord 2019 er klimabrøl. Klimabrøl topper lista over de ti mest interessante nyorda i 2019. Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.
I 2019 har debatten rundt de globale klimaendringene for alvor prega nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. (…) I august samla tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å rope ut budskapet sitt. De oppmøtte mente det blir gjort for lite for å hindre den globale oppvarminga. Markeringa ble kalt klimabrølet, og Språkrådet mener klimabrøl fortjener å løftes fram som årets ord. (...) Ti på topp 1 klimabrøl 2 bunadsgerilja 3 kjøttskam 4 scenenekt 5 kveikøl 6 overturisme 7 sovekapsel 8 helsesykepleier 9 havvind 10 skrønike (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2]

(Anm: Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2] Ordet ble dannet som erstatning for engelsk no platform eller no platforming av redaksjonssjef Ivar A. Iversen i et innlegg i Aftenposten 13. september 2018[3] som samme dag ble publisert i Morgenbladet.[4][2] Scenenekt er et omdiskutert begrep som dukket opp på utenlandske universitet etter 2014.[5] Det brukes både av venstresiden og høyresiden og kan i noen tilfelle innebære en begrensning av ytringsfriheten.[5] Strategien med å nekte noen en platform å tale fra eksisterte ved University of California, Berkeley 1947–1963 og ble da kalt Speaker Ban,[6] og praksisen med å nekte noen en talestol[7] har vært omdiskutert[8]. (no.wikipedia.org).)

- Torsdag inviterer NRK til Resett-debatt: – Jeg har ingen tro på no platforming, sier Solvang. (- Tirsdag ettermiddag ble det klart at Google også blokkerer alle annonser på Resett.no, som konsekvens av brudd på brukervilkårene.)

(Anm: Torsdag inviterer NRK til Resett-debatt: – Jeg har ingen tro på no platforming, sier Solvang. Slik det ser ut tirsdag kveld møter redaksjonssjef i Resett, Lars Akerhaug, blant annet statssekretær fra Venstre, Sveinung Rotevatn til debatt i beste sendetid på NRK. Torsdag inviterer Debatten på NRK til debatt om Resett – og, som Debatten-programleder Fredrik Solvang skriver på Twitter: «Hei! #nrkdebatt hopper rett i det på torsdag: Er Resett et kloakkanlegg eller mediet for sunn fornuft? Vi trenger hjelp, gi oss eksempler på: 1. Rasistiske artikler eller kommentarer på @resettno eller Resett på Facebook. 2. Opplysninger Resett gir som MSM ikke formidler. Takk!». Debatten er en konsekvens av påskens diskusjoner om annonseboikott av nettstedet - som resulterte i at flere annonsører stanset annonsene sine på Resett. Tirsdag ettermiddag ble det klar at Google også blokkerer alle annonser på Resett.no, som konsekvens av brudd på brukervilkårene. (medier24.no 25.4.2019).)

- Store reklamekjøpere svartelister Resett. Resett forsøker å få reklameinntektene tilbake etter at Google kastet dem ut. Men nettavisen er også stengt ute hos de store mediebyråene, som kjøper reklame for milliarder.

(Anm: Store reklamekjøpere svartelister Resett. Resett forsøker å få reklameinntektene tilbake etter at Google kastet dem ut. Men nettavisen er også stengt ute hos de store mediebyråene, som kjøper reklame for milliarder. Administrerende direktør Maria Aas-Eng i mediebyrået Red sier det typisk er kontroversielle internasjonale sider som havner på svartelisten, men at man med Resett har fått en norsk aktør annonsørene sier de ikke vil støtte. (dn.no 25.4.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Annonsører svartelister Resett.no etter Twitter-kampanje. (- Psykologspesialist Karl Eldar Evang kontaktet flere annonsører på Twitter og fikk støtte fra blant andre statssekretær Sveinung Rotevatn (V).)

(Anm: Annonsører svartelister Resett.no etter Twitter-kampanje. Flere store annonsører svartelister nettstedet Resett.no etter Twitter-kampanje. Resett-redaktøren kaller det «sabotasje». Flere politikere og Twitter-brukere har denne uken oppfordret annonsører til å fjerne annonser fra nettstedet, skriver NRK. Psykologspesialist Karl Eldar Evang kontaktet flere annonsører på Twitter og fikk støtte fra blant andre statssekretær Sveinung Rotevatn (V). – Jeg har gjort dem oppmerksom på at deres annonser dukker opp på Resett.no og har skrevet at siden er en ytre høyre-side, kjent for personrettede kampanjer og rasisme i kommentarfeltene. Jeg har spurt dem om dette er noe de kanskje ønsker å ordne opp i, sier Evang til NRK. Stortingspolitiker Rotevatn sier til kanalen at han ikke har oppfordret til boikott, men at han ville gjøre annonsørene oppmerksomme på at deres annonser lå ute på nettstedet. Resett-redaktør Helge Lurås reagerer kraftig på det han omtaler som «annonsesabotasje». – Vi ser det som en sabotasje mot oss og mediemangfoldet i Norge, sier Lurås, som legger til at nettstedet har tapt penger som følge av annonsørflukten. Blant annonsørene som har trukket seg er Petter Stordalens hotellkjede Nordic Choice, møbelkjeden Jysk og strømselskapet NorgesEnergi. (vg.no 19.4.2019).)

- Resetts reklameinntekter skjøt i været før Google satte foten ned.

(Anm: Resetts reklameinntekter skjøt i været før Google satte foten ned. Resett var i ferd med å tjene stort på boikottstriden med nettavisens motstandere. Så frøs Google gevinsten på rundt 200.000 kroner. (dn.no 24.4.2019).)

- Frp-Helgheim gir penger til Resett: – Det er mye enklere det enn å støtte flere andre aviser. (– Det oppfordrer jeg også andre til å gjøre», skrev Jon Helgheim på Facebook 19. april. (- Helgheim bekrefter at han nå har støttet nettstedet Resett økonomisk.)

(Anm: Frp-Helgheim gir penger til Resett: – Det er mye enklere det enn å støtte flere andre aviser. Frps Jon Helgheim har åpnet lommeboka for Resett. Partiets innvandringspolitiske talsmann mener det er vanskelig å se noe som helst positivt ved innvandring. «Vi trenger et mangfold av medier. Ikke bare ensporede og politisk korrekte medier som stort sett vikler sakene helt likt –  og ofte feil. Noen frykter åpenbart et nyansert og mangfoldig mediebilde. Jeg synes det er lavmål å oppfordre til boikott av medier man ikke liker, men slår gjerne et slag for mediemangfold ved å støtte Resett med et månedlig beløp. Det oppfordrer jeg også andre til å gjøre», skrev Jon Helgheim på Facebook 19. april. Helgheim bekrefter at han nå har støttet nettstedet Resett økonomisk. (dagsavisen.no 29.4.2019).)

- Resett har publisert over 22.000 NTB-saker. – De låner presseetikkens troverdighet, mener klubbleder. (– Det tror jeg ikke jeg kan gå med på at vi gjør, svarer nyhetsredaktøren.)

(Anm: Resett har publisert over 22.000 NTB-saker. – De låner presseetikkens troverdighet, mener klubbleder. Grethe Brandsø mener NTB låner bort presseetikkens troverdighet ved å la Resett publisere innholdet deres. – Det tror jeg ikke jeg kan gå med på at vi gjør, svarer nyhetsredaktøren. Gjennom påskedagene har debatten om det alternative nyhetsnettstedet Resett.no rast. En rekke annonsører har trukket annonsene sine fra nettstedet etter en Twitterkampanje – først omtalt av NRK. (medier24.no 26.4.2019).)

- Hvorfor investere i Resett? Vi spurte rikingene som har finansiert «dugnaden» til Helge Lurås.

(Anm: Hvorfor investere i Resett? Vi spurte rikingene som har finansiert «dugnaden» til Helge Lurås. Det er halvannet år siden flere av Norges rikeste personer sto bak etableringen av nettstedet Resett, med programerklæring å «gjenreise realismen i norsk debatt og nyhetsdekning». Siden er nettstedet blitt anklaget for alt fra være presseetisk hjernedødt, fyre opp netthat mot en ung samfunnsdebattant og slippe til rasisme i kommentarfeltet. En av de siste kontroversene var knyttet til at Resett fokuserte på navnene til tingrettsdommerne bak en dom nettstedet var uenig i. Resetts redaktør Helge Lurås har tilbakevist enkelte av anklagene om brudd på presseetikken, og sagt at han tar andre til etterretning. Han har tilbakevist anklagene om kampanjejournalistikk som «upresis» og anklagene om rasisme i kommentarfeltet med henvisning til Resetts politikk om å tillate alt som ikke strider mot norsk lov eller inneholder «alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten». Han har understreket at redaksjonen ikke nødvendigvis stiller seg bak synspunktene som fremmes. Identifiseringen av tingrettsdommerne i hets-saken i Bergen har han forsvart med sin mening om at slike identifiseringer styrker folks alminnelige rettsfølelse. (…) Milliardær mener Resett gir mangfold Jan Haudemann-Andersen (60) har vært en av de mest kjente private investorene på Oslo Børs siden han startet med et lån fra legebroren på 80-tallet. Han har blant annet investert i oljeleting, shipping, gruvedrift, bankvirksomhet, IT og annen teknologi og er kjent for å ta stor risiko. Det har lønnet seg: I 2017 sto han oppført med en formue på over en milliard kroner på skattelikningen. (…) Haudemann-Andersen har også markert seg med provoserende uttalelser om kjønnspolitikk – i 2008 sa han i VG at han «ikke liker å se menn trille barnevogn» og i 2011, da han ble far for fjerde gang, mente han at kvinner ikke vil ha menn som tar pappaperm. (…) Teknologigründer mener Resett gir mindre bombing Håkon Wium Lie (53) er informatiker og har blant annet jobbet med «internetts far» Tim Berners-Lee om utviklingen av standarder for nettsider. I 1999 ble han teknologidirektør i det norske softwareselskapet Opera, en jobb han beholdt til selskapet ble solgt til kinesiske investorer for tre år siden. Lie var i 2012 en av grunnleggerne av det norske Piratpartiet, men sto ved forrige stortingsvalg på liste for Alliansen, mikropartiet med partilederen som i dag er mest kjent for å fremme rasisme og antisemittiske konspirasjonsteorier på Twitter. (…) Gjennom investeringsselskapet Merem AS var Wium Lie, sammen med sin kone, med på å finansiere Resett ved oppstarten ved å kjøpe 15 000 aksjer. I april i fjor kjøpte Merem ytterligere 1163 aksjer. (…) Hotellmillionær «kjenner ikke fullt ut hva Resett står for» Asmund Haare (68) fra Spydeberg er mannen bak First Hotels, en kjede med 90 hoteller i Norge, Sverige, Danmark, Island og Spania, samt hotelldriftsselskapet Tribe Hotels. Ifølge Kapital hadde han i fjor en nettoformue på 1,7 milliarder kroner og var med det landets 170. rikeste person. Gjennom sitt aksjeselskap Den Flyvende Elefant AS kjøpte Haare i april i fjor 2326 aksjer i Resett. (…) Reklamemann «har ikke lest Resett verken før eller siden (…) hadde glemt at hadde aksjene» Joakim Olsen Saunes (44) fra Fana driver i reklamebransjen og med gull- og sølvinvesteringer. At han sitter på 1200 aksjer i Resett er en ren tilfeldighet, sier han. (…) Kjente investorer vil ikke svare. Flere av de andre aksjonærene har avvist å svare på spørsmål fra Filter Nyheter. Monica Staff (57) er advokat og den siste av dem som var med på å finansiere Resett fra starten. Hun har tidligere oppgitt til Journalisten at «Resett er en politisk uavhengig mediekanal som jobber for demokrati og ytringsfrihet. Jeg kan ikke tenke meg en bedre investering enn det». (…) (filternyheter.no 18.3.2019).)

- Debatt: Resett. Siv Jensen burde avskjedige ham på dagen. Jon Helgheims oppfordring til kronerulling for Resett burde være oppsigelsesgrunn.

(Anm: Debatt: Resett. Siv Jensen burde avskjedige ham på dagen. Jon Helgheims oppfordring til kronerulling for Resett burde være oppsigelsesgrunn. SETT NED FOTEN: Det er høyresidas ansvar å bekjempe ytterliggående krefter på egen fløy. Når en av høyresidas sentrale politikere gjør det stikk motsatte, bør partilederen hans sette ned foten, skriver innsenderen. Forrige uke trakk flere store annonsører seg fra det høyreradikale nettstedet Resett.no og svartelistet nettstedet fra framtidige kjøpslister. Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Jon Helgheim, svarte med å oppfordre sine facebookfølgere til å støtte nettstedet økonomisk. Frp-leder Siv Jensen burde svare med å avskjedige ham på dagen. Nettstedet Resett er ingen medieaktør. Det er et nettsted for konspirasjonsteorier mot politikere, et nettsted som trykker innlegg fra Anders Behring Breiviks sympatisører og rasistiske hetskampanjer mot unge samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn. Når en av Frp's mest sentrale politikere uttrykker støtte til Resett er det ikke bare fatalt for den norske høyresida, det gjør ytringsrommet trangere for de av oss med minoritetsbakgrunn. Noen av tekstene til Resett illustrerer poenget mitt. Da Politihøgskolen i fjor kartla høyreekstremismen i Norge, skrev Resetts skribent Maria Zähler at «ingenting tyder på at høyreekstremisme er en eksistensiell trussel for demokratiet i Vest-Europa.» (dagbladet.no 27.4.2019).)

- Forsker: – Oppsiktsvekkende at mediene nå gransker hverandres arbeid. (– Det representerer definitivt noe helt nytt, at mediene ikke bare kritiserer hverandre i kommentarer og dekker ulike sider av en sak, men også benytter gravejournalistikkens metoder for å avsløre hverandres kilder, sier Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning.)

(Anm: Forsker: – Oppsiktsvekkende at mediene nå gransker hverandres arbeid. Samfunnsforsker Kjersti Thorbjørnsrud ønsker en prinsipiell diskusjon om hvordan mediene jobber etter VGs saker om Trond Giskes besøk på Bar Vulkan. – Det representerer definitivt noe helt nytt, at mediene ikke bare kritiserer hverandre i kommentarer og dekker ulike sider av en sak, men også benytter gravejournalistikkens metoder for å avsløre hverandres kilder, sier Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning. Sist uke avslørte TV 2 at kvinnen som danset med Trond Giske på Bar Vulkan, ikke kjente seg igjen i VGs fremstilling av hendelsen. Allerede samme kveld som VG publiserte sin sak, hadde NRK en sak som også fortalte en annen historie enn VG. (aftenposten.no 26.3.2019).)

- Tillit under press? – Jeg tror det er et sunnhetstegn at vi har fått en lavere terskel for å ettergå hverandre. Stortingets presselosje inviterte til debatt om hvorvidt tilliten til den politiske journalistikken i Norge er under press.

(Anm: Tillit under press? – Jeg tror det er et sunnhetstegn at vi har fått en lavere terskel for å ettergå hverandre. Stortingets presselosje inviterte til debatt om hvorvidt tilliten til den politiske journalistikken i Norge er under press. Onsdag inviterte Stortingets presselosje til debatt om at tilliten til den politiske journalistikken er under press. I panelet satt kommentator i Adressa og påtroppende kommentator i VG, Tone Sofie Aglen, forsker Kjersti Thorbjørnrud, Hege Ulstein i Dagsavisen, journalist og kritiker Anki Gerhardsen og Senterpartiets Marit Arnstad. (medier24.no 25.4.2019).)

- VG trekker opplysninger om at Wara og samboeren ikke visste om PST-kamera. VG trekker opplysninger om at Wara og samboeren ikke visste om PST-kamera.

(Anm: VG trekker opplysninger om at Wara og samboeren ikke visste om PST-kamera. VG trekker opplysninger om at et kamera montert opp av PST i nabolaget til daværende justisminister Tor Mikkel Wara, var ukjent for ham og samboeren. Det opplyser avisen selv. (aftenposten.no 13.4.2019).)

- Det var aldri noe som tydet på at Resett skulle drive med journalistikk. (- Etter at Resett begynte å grave i Venstre-leder Trine Skei Grandes privatliv, måtte hun rykke ut og avkrefte at hun er en overgriper. Nå viser det seg også at Resett skal ha forsøkt å betale en ung mann 400.000 kroner for å fortelle «hva som egentlig skjedde» på en privat fest i 2008.)

(Anm: - Det var aldri noe som tydet på at Resett skulle drive med journalistikk. Mediene må se på dem som en politisk aksjonsgruppe. De seriøse mediene bør bruke betydelige ressurser på å grave i omstendighetene bak Resett, mener redaktør Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter. (…) Etter at Resett begynte å grave i Venstre-leder Trine Skei Grandes privatliv, måtte hun rykke ut og avkrefte at hun er en overgriper. Nå viser det seg også at Resett skal ha forsøkt å betale en ung mann 400.000 kroner for å fortelle «hva som egentlig skjedde» på en privat fest i 2008. Lurås forklarer at han formidlet en lesers ønske om å bidra økonomisk (se tilsvar nederst i saken). Begge partene har avkreftet at noe uregelmessig forekom, uten at det påvirker det nettstedets omtaler av saken. (medier24.no 19.1.2018).)

- VG beklager i Trond Giske-saken. Det er redaktørens ansvar å ta oppgjør med potensielt bøllete oppførsel.

(Anm: VG beklager i Trond Giske-saken. Det er redaktørens ansvar å ta oppgjør med potensielt bøllete oppførsel. Nå har VG sendt Medie-Norge inn i en dyp tillitskrise. Det er en presseskandale som kommer til å få konsekvenser også utenfor VG. Onsdag kveld publiserte TV 2 et intervju med Sofie (27), kvinnen som danset med Trond Giske i den mye omtalte videoen fra Bar Vulkan i Oslo. Videoen, som både gikk viralt og som utløste varselet som Fagforbundets Knut Sandli sendte til Arbeiderpartiet, ble først omtalt i VG-artikkelen «Tillitsvalgt sendte ny bekymringsmelding om Trond Giske», publisert 21. februar i år. I TV 2-saken beskylder Sofie avisa for flere graverende forhold. For enkelhets skyld koker jeg anklagene ned til tre punkter: (…)  (dagbladet.no 23.3.2019).)

(Anm: Evaluering av VGs dekning av Trond Giske-videoen - (vg.no 27. mars 2019).)

- VG trekker opplysninger om at Wara og samboeren ikke visste om PST-kamera. VG trekker opplysninger om at Wara og samboeren ikke visste om PST-kamera.

(Anm: VG trekker opplysninger om at Wara og samboeren ikke visste om PST-kamera. VG trekker opplysninger om at et kamera montert opp av PST i nabolaget til daværende justisminister Tor Mikkel Wara, var ukjent for ham og samboeren. Det opplyser avisen selv. (aftenposten.no 13.4.2019).)

- Financial Times-journalist om norske sitatreglar: "Søppel". Medan Presseforbundet granskar den norske sitatpraksisen, er utanlandske journalistar ikkje i tvil: Ordrett sitering er det einaste riktige.

(Anm: Financial Times-journalist om norske sitatreglar: "Søppel". Medan Presseforbundet granskar den norske sitatpraksisen, er utanlandske journalistar ikkje i tvil: Ordrett sitering er det einaste riktige. Den største stormen er i ferd med å leggja seg etter at VG hamna i hardt vêr som følgje av dekninga av Trond Giske sitt famøse besøk på Bar Vulkan i februar. (medier24.no 6.4.2019).)

- Teigen på SKUP: – Journalistikk er vanskelegare enn å vere spinndoktor. Espen Teigen, tidlegare Sylvi Listhaug-spinndoktor og no Nettavisen-journalist, gler seg mest til festen under årets SKUP-konferanse.

(Anm: Teigen på SKUP: – Journalistikk er vanskelegare enn å vere spinndoktor. Espen Teigen, tidlegare Sylvi Listhaug-spinndoktor og no Nettavisen-journalist, gler seg mest til festen under årets SKUP-konferanse. Det skapte sjokkbølgjer i bransjen då det i slutten av november vart kjent at Espen Teigen skulle bli journalist i Nettavisen frå 1. januar. (medier24.no 30.3.2019).)

- NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen har reist for over én million kroner. REISER MYE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen reiser mye.) (- Lønn: 3,1 mill. Helt på toppen av hierarkiet i NRK finner vi Thor Gjermund Eriksen.)

(Anm: NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen har reist for over én million kroner. REISER MYE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen reiser mye. I fjor bodde han på firestjerners-hotellet Azimut Smolenskaya (innfelt) under fotball VM i Russland. De 11 direktørene i NRKs toppledelse har reist for 6,8 millioner de siste årene. Hvorfor de har brukt så mye penger, ønsker ikke NRK-sjefen å svare på. Den senere tiden har Nettavisen gått gjennom en rekke interne dokumenter i NRK. Gjennomgangen viser en toppledelse som leverer store reiseregninger og er flittig brukere av taxi på lisensbetalernes regning. Norges mediemastodont Norges statskanal er landets desidert største mediebedrift med hele 3.700 ansatte og tar inn 5,6 milliarder kroner i lisensinntekter hvert år. (…) Lønn: 3,1 mill. Helt på toppen av hierarkiet i NRK finner vi Thor Gjermund Eriksen. Han har vært sjef siden 2013, og er blant Medie-Norges best betalte med en lønn på 3,1 millioner kroner. (nettavisen.no 5.4.2019).)

- Aftenpostens 30 journalister på SKUP har forbud mot å gå på nach­spiel etter VG-krisen. – Det er vanskelig å kombinere nachspiel og kritisk journalistikk, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen.

(Anm: Aftenpostens 30 journalister på SKUP har forbud mot å gå på nach­spiel etter VG-krisen. – Det er vanskelig å kombinere nachspiel og kritisk journalistikk, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen. Aftenposten har sendt over 30 journalister til journalistkonferansen SKUP i Tønsberg i helgen, men ingen av dem får gå på nachspiel. (medier24.no 30.3.2019).)

- VG-redaktøren opnar opp: Slik har dei gjenreist tilliten etter skandale­året. (- Me hadde ingen stor ukultur.)

(Anm: VG-redaktøren opnar opp: Slik har dei gjenreist tilliten etter skandale­året. Tilliten til VG er tilbake til der den var før Bar Vulkan-saka. No fortel sjefredaktør Gard Steiro om arbeidet med å reisa kjerringa i Akersgata 55. – Det var ikkje behov for å gjera ei stor opprydding. Me hadde ingen stor ukultur. Saka var ikkje representativ for vår journalistikk – men det var ein alvorleg feil, og når eit medium som VG gjer ein så stor feil, får det enormt med merksemd, og det påverkar tilliten. (medier24.no 1.4.2020).)

- Fersk undersøking: Fire av ti nordmenn stoler ikkje på VGs politiske journalistikk. Seks av ti nordmenn meiner Giske-saka har redusert tilliten til VG. – Dette tek me på høgaste alvor, seier avisa.

(Anm: Fersk undersøking: Fire av ti nordmenn stoler ikkje på VGs politiske journalistikk. Seks av ti nordmenn meiner Giske-saka har redusert tilliten til VG. – Dette tek me på høgaste alvor, seier avisa. i fersk undersøking gjort av InFact for Medier24 viser at folket si tillit til den politiske journalistikken til VG er fallande etter avsløringane rundt avisa si dekning av dansevideoen med Trond Giske på Bar Vulkan i februar. (medier24.no 26.3.2019).)

- Omdømmeekspert: - Skarvøy og Steiro fremstår som rampunger tatt med buksene nede. (- Jeg vet ikke om Sofie lyver, sier sjefredaktør Gard Steiro til Nettavisen.)

(Anm: Omdømmeekspert: - Skarvøy og Steiro fremstår som rampunger tatt med buksene nede. - Jeg vet ikke om Sofie lyver, sier sjefredaktør Gard Steiro til Nettavisen. - Jeg vet ikke om Sofie lyver, sier sjefredaktør Gard Steiro til Nettavisen. Omdømme-ekspert Trond Blindheim mener VG virkelig er ille ute. VG-HUSET (Nettavisen): I nær 60 minutter onsdag kveld fikk vi beklagelse på beklagelse fra VG-ledelsen i deres dekning av den såkalte «Giske-videoen». Samtidig gikk journalist Lars Joakim Skarvøy, som skal ha seks måneders permisjon med lønn, ut i NRK og sa at han ikke hadde fabrikkert noe sitat. (nettavisen.no 27.3.2019).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

-  VG har ikke funnet grunnlag for å konstatere at reporteren har fabrikkert sitat i saken, og journalist Lars Joakim Skarvøy avviser blankt at han har fabrikkert Sofies sitat. (- Nyhetsredaktør Tora Bakken Håndlykken i VG konstaterer at her står det ord mot ord.)

(Anm: Presseforbundet: – VGs alvorligste feil var håndteringen av Sofie som kilde. Det viktigste spørsmålet i VG-saken er hvordan mediene behandler kilder som ikke er medievante, mener generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.Journalist Lars Joakim Skarvøy avviser blankt at han har fabrikkert Sofies sitat. Nyhetsredaktør Tora Bakken Håndlykken i VG konstaterer at her står det ord mot ord. (…) VG har ikke funnet grunnlag for å konstatere at reporteren har fabrikkert sitat i saken, og journalist Lars Joakim Skarvøy avviser blankt at han har fabrikkert Sofies sitat. Nyhetsredaktør Tora Bakken Håndlykken i VG konstaterer at her står det ord mot ord. (dagsavisen.no 27.3.2019).)

– Ser ut som kampanje-journalistikk på sitt verste. Egnet til å undergrave tillit, mener journalistprofessor.

(Anm: – Ser ut som kampanje-journalistikk på sitt verste. Egnet til å undergrave tillit, mener journalistprofessor. Sigurd Allern, professor emeritus i journalistikk ved Universitetet i Oslo, mener det som har kommet fram så langt, tyder på at VG har holdt på med kampanjejournalistikk av verste sort i dekningen av dansevideoen med Trond Giske fra februar. LES OGSÅ: VG endret beskrivelsen av dansevideoen uten å opplyse om det. – Det er nok verken første eller siste gang vi hører innvendinger om at medier har valgt bort visse sider av en sak for å få fortellingen til å passe inn i den tolkningsrammen som de selv har valgt, men direkte manipulasjon av sitater bryter jo med presseetikken og helt elementære kildekritiske normer, sier Allern, som har forsket og skrevet mye om både kildekritikk og politisk journalistikk. (journalisten.no 25.3.2019).)

– Journalistikk som får konsekvenser, må være ubehagelig.

(Anm: Journalistikk som får konsekvenser, må være ubehagelig. Halvannet år med metoo-arbeid har lært oss at mediene ikke har vært bevisste nok når vi har hatt kontakt med unge og uerfarne kilder. En vanlig norsk kvinne har kanskje vært i kontakt med mediene et par ganger i løpet av sitt liv. I en lokalavis eller i en riksavis om en enkeltsak. De fleste lever utenfor offentligheten, avisspalter og tv-sendinger og forholder seg til oss bare når det skjer noe. En dag skjer det noe som forandrer alt. Helt uforvarende blir den korte snapvideoen du filmet en sen natt, del av en sak mediene har brukt enorme redaksjonelle ressurser på det siste året. Det står om politisk maktkamp og metoo. VG-saken aktualiserer en problemstilling som har preget arbeidet med metoo fra første dag. (aftenposten.no 24.3.2019).

- Forsker: – Oppsiktsvekkende at mediene nå gransker hverandres arbeid. (– Det representerer definitivt noe helt nytt, at mediene ikke bare kritiserer hverandre i kommentarer og dekker ulike sider av en sak, men også benytter gravejournalistikkens metoder for å avsløre hverandres kilder, sier Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning.)

(Anm: Forsker: – Oppsiktsvekkende at mediene nå gransker hverandres arbeid. Samfunnsforsker Kjersti Thorbjørnsrud ønsker en prinsipiell diskusjon om hvordan mediene jobber etter VGs saker om Trond Giskes besøk på Bar Vulkan. – Det representerer definitivt noe helt nytt, at mediene ikke bare kritiserer hverandre i kommentarer og dekker ulike sider av en sak, men også benytter gravejournalistikkens metoder for å avsløre hverandres kilder, sier Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning. Sist uke avslørte TV 2 at kvinnen som danset med Trond Giske på Bar Vulkan, ikke kjente seg igjen i VGs fremstilling av hendelsen. Allerede samme kveld som VG publiserte sin sak, hadde NRK en sak som også fortalte en annen historie enn VG. (aftenposten.no 26.3.2019).)

- VG nekter å svare pressen i sin egen skandale. (- Det ville de aldri latt andre slippe unna med. «Folkets avis avkrever svar umiddelbart fra næringsliv, politikk og makt som står i en krise.)

(Anm: VG nekter å svare pressen i sin egen skandale. Det ville de aldri latt andre slippe unna med. «Folkets avis avkrever svar umiddelbart fra næringsliv, politikk og makt som står i en krise. Men selv holder de kjeft og ber alle vente på den interne granskningen. Uakseptabelt», skriver Erik Waatland. Den siste uka har vi vært vitne til at landets største avis har fått seg en solid trøkk. Og krisehåndteringen har på ingen måte gjort situasjonen noe bedre for «folkets avis». Slik saken framstilles er den svært ødeleggende for VGs troverdighet, men samtidig drar de med seg sine kolleger i andre mediehus ned i tillitsdragsuget. Behovet for mer informasjon, mer innsikt og forståelse for hva som har skjedd, har aldri vært større. Og det er dette som får meg til å lure på hva VG holder på med. Avisen som krever svar av absolutt alle andre når de står i stormen – gjemmer seg nå bak en mur av taushet. (medier24.no 26.3.2019).)

- Journalisten bak dansevideo-saken tar ikke gjenvalg til Stortingets Presselosje.

(Anm: Journalisten bak dansevideo-saken tar ikke gjenvalg til Stortingets Presselosje. Lars Joakim Skarvøy takker nei til å fortsette i Stortingsjournalistenes organisasjon. I morgen skal Stortingets presselosje, organisasjonen til journalistene som dekker norsk politikk og er mye på Stortinget, ha årsmøte. På dagsordenen står blant annet valg av nytt styre. Kasserer i foreningen har vært Lars Joakim Skarvøy, VG-journalisten som laget saken om dansevideoen fra Bar Vulkan, og som er blitt beskyldt for å fabrikkere sitater og fremstille saken på en uriktig måte. (aftenposten.no 27.3.2019).)

- Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no: – Hårreisende. (- I et samarbeid med Facebook, markerer Faktisk.no flere mediers nyhetssaker, kommentarartikler og leserbrev.) (- Hvis de blir markert, vil spredningen på Facebook bli redusert med opp mot 80 prosent.) (- I tillegg til at synligheten blir redusert for leserne, vil i tillegg brukere som forsøker å dele sakene på Facebook bli varslet om at de deler noe faktisk.no anser for å være falskt innhold.)

(Anm: Slik blir Nettavisen sensurert av Faktisk.no: – Hårreisende. FAKTA-SJEF: Kristoffer Egeberg er redaktør for faktasjekknettstedet faktisk.no.  Nyhetsmagasinet Minerva avslører at Faktisk.no kraftig reduserer spredningen til flere av Nettavisens saker på Facebook. For omtrent to år siden ble faktisk.no lansert til stor fanfare. Inn på eiersiden fikk de med seg VG, Dagbladet, NRK, TV2, Amedia og Polaris Media. Nå skriver Minerva at faktasjekknettstedet sterkt reduserer spredningen av en rekke saker fra ulike norske medier, helt uten å informere mediene. I et samarbeid med Facebook, markerer Faktisk.no flere mediers nyhetssaker, kommentarartikler og leserbrev. Hvis de blir markert, vil spredningen på Facebook bli redusert med opp mot 80 prosent. – Det prinsipielle i dette er hårreisende. Dette blir som om de skulle gått inn på Narvesen og revet med seg alle avisene. Det ville ingen akseptert, sier sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum. 80 prosent mindre synlighet En ansatt i Facebook forteller til Minerva at ved å markere innholdet, blir synligheten redusert med opp til 80 prosent. I tillegg til at synligheten blir redusert for leserne, vil i tillegg brukere som forsøker å dele sakene på Facebook bli varslet om at de deler noe faktisk.no anser for å være falskt innhold. (nettavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no snur etter sensur-kritikk: – Vi kunne godt latt være. (- Dette kan ha redusert synligheten til blant annet Nettavisens saker. Nettstedet har gjort dette som ledd i et samarbeid med Facebook, hvor de får betalt for å faktasjekke saker på Facebook.)

(Anm: Faktisk.no snur etter sensur-kritikk: – Vi kunne godt latt være. ORDKRIG: Redaktør i Faktisk.no Kristoffer Egeberg var i et tøft ordskifte med sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen etter anklager om sensur. Nå legger Faktisk.no-styret om praksisen. I mars ble det klart at Faktisk.no kan ha kraftig redusert spredningen til flere av Nettavisens saker på Facebook. Nå snur nettstedet og legger om praksisen. Faktisk.no har vært i hardt vær etter nyhetsmagasinet Minerva avdekket at de har «flagget» en rekke nyhetssaker, kommentarartikler og leserinnlegg publisert av norske medier på Facebook. Dette kan ha redusert synligheten til blant annet Nettavisens saker. Nettstedet har gjort dette som ledd i et samarbeid med Facebook, hvor de får betalt for å faktasjekke saker på Facebook. (nettavisen.no 2.5.2019).)

- Facebook innrømmer å ha satt utenforstående til å lytte på Messenger-samtaler. (- Dette skal ifølge Bloomberg ha fått noen av de som lyttet på samtalene til å føle at det de gjorde var uetisk.)

(Anm: Facebook innrømmer å ha satt utenforstående til å lytte på Messenger-samtaler. Betalte utenforstående selskaper for å transkribere samtalene. I går erkjente Facebook at de har betalt andre for å lytte til privatpersoners Messenger-samtaler og transkribere samtalene, melder Bloomberg. Facebook opplyser at de kun har iverksatt avlyttingen for å teste ut nøyaktigheten til automatiske stemmegjennkjenningssystemer. Facebook skal nå ha midlertidig stoppet praksisen. Facebook sier at avlyttingen kun gjelder brukere som har godtatt at Messenger-samtalene deres blir transkribert. Bloomberg skriver at Facebook likevel ikke har informert brukerne om at samtalene deres kan høres på av andre enn selskapet selv. Dette skal ifølge Bloomberg ha fått noen av de som lyttet på samtalene til å føle at det de gjorde var uetisk. Et av selskapene som skal ha avlyttet samtaler for Facebook er California-baserte TaskUs Inc. Facebook bruker ifølge Bloomberg også TaskUs til å vurderere innhold som potensielt kan bryte med sosiale medier-plattformens retningslinjer. (kampanje.no 14.8.2019).)

(Anm: Facebook Paid Contractors to Transcribe Users’ Audio Chats (bloomberg.com 13.8.2019).)

- Google vil betale franske aviser for kvalitetsjournalistikk. Google er i samtaler med noen av Frankrikes største aviser om å betale dem for nyhetsinnhold.

(Anm: Google vil betale franske aviser for kvalitetsjournalistikk. Google er i samtaler med noen av Frankrikes største aviser om å betale dem for nyhetsinnhold. En modell som blir benyttet av Facebook i USA. Google har startet dialog med mediegrupper som inkluderer to av Frankrikes største riksaviser, Le Monde og Le Figaro, skriver Financial Times. – Vi ønsker å hjelpe folk med å finne kvalitetsjournalistikk, noe som er viktig for et informert demokrati og det hjelper også til med å støtte en bærekraftig nyhetsindustri, sier Richard Gingras, visepresident for nyheter på Google.Les også: I 2020 kan det bli digital skatterevolusjon (dn.no 17.2.2020).)

- Pressegeneral med klar beskjed til Faktisk: Gjennomgå Facebook-samarbeidet på nytt.

(Anm: Pressegeneral med klar beskjed til Faktisk: Gjennomgå Facebook-samarbeidet på nytt. Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund fryktar at Facebook får for stor innflytelse på redaksjonelt innhald. – Mediene har ei sjølvregulerande ordning som alt fungerer, seier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, til Medier24. (medier24.no 25.3.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no-debatten: Faktisk.no får store pengebeløp av Facebook: Sjefen kan ikke forklare hvordan. FAKTA: Kristoffer Egeberg er sjef i Faktisk.no som støttes av en rekke norske medier. Den senere tiden har han fått mye kritikk etter det ble avslørt at de sensurerer nyhets- og meningsstoff publisert i norske nyhetsmedier.

(Anm: Faktisk.no-debatten: Faktisk.no får store pengebeløp av Facebook: Sjefen kan ikke forklare hvordan. FAKTA: Kristoffer Egeberg er sjef i Faktisk.no som støttes av en rekke norske medier. Den senere tiden har han fått mye kritikk etter det ble avslørt at de sensurerer nyhets- og meningsstoff publisert i norske nyhetsmedier. (…) Uavhengighet. I en ny artikkel har Minerva gjennomgått finansieringen av samarbeidet mellom Faktisk og Facebook, og sammenlignet praksisen med utenlandske faktasjekknettsteder. Det viser seg at flere enten har trukket seg ut av samarbeidet eller har nektet å sensurere meningsstoff. Fordi det kan gå utover uavhengigheten eller bli sett på som «politisering». Per 15. mars sto Faktisk.no oppført med 217.155 kroner i inntekter fra nettgiganten så langt i år, skriver Minerva. I tillegg får de en million hver av eierne som er Amedia, Dagbladet, NRK, TV2, Polaris Media og VG. Hvis utbetalingene fra Facebook skulle fortsette å rulle inn, vil de innen året er omme være den viktigste bidragsyteren til Faktisk. (nettavisen.no 24.3.2019).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

- PÅSTAND. Menn babler utrolig mye mer enn damer.

(Anm: PÅSTAND. Menn babler utrolig mye mer enn damer. Martine Aurdal, Dagbladet @ Dagbladet, 3. desember 2018. KONKLUSJON Det er helt feil at menn snakker utrolig mye mer enn kvinner. (faktisk.no 21.12.2018).)

- Tyskland bøtelegger Facebook for underrapportering. Facebook må punge ut med over 19 millioner kroner for å ha brutt en tysk åpenhetslov.

(Anm: Tyskland bøtelegger Facebook for underrapportering. Facebook må punge ut med over 19 millioner kroner for å ha brutt en tysk åpenhetslov. Selskapet skal ha underrapportert forekomsten av ulovlig innhold på siden. Boten er på 2 millioner euro, ifølge Reuters. Det tilsvarer i overkant av 19 millioner norske kroner. Tyskland har et av verdens strengeste lovverk for ulovlig innhold på internett. De ansvarlige for sosiale medier som Facebook, Twitter og Youtube er både forpliktet til å fjerne ulovlig innhold innen 24 timer, og til å innrapportere tall til tyske myndigheter. (aftenposten.no 2.7.2019).)

- Definitivt redaktørmakt.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Han anklages for å opptre som «digital gangster. Både Facebook-gründer Mark Zuckerberg og selskapet hans får gjennomgå av britiske politikere, som anklager selskapet for bevisst å ha brutt loven. Selskaper som Facebook bør ikke få lov til å oppføre seg som «digitale gangstere» i den digitale verden, heter det i rapporten fra komiteen for elektronikk, kultur, medier og sport i det britiske parlamentet.

(Anm: Han anklages for å opptre som «digital gangster. Både Facebook-gründer Mark Zuckerberg og selskapet hans får gjennomgå av britiske politikere, som anklager selskapet for bevisst å ha brutt loven. Selskaper som Facebook bør ikke få lov til å oppføre seg som «digitale gangstere» i den digitale verden, heter det i rapporten fra komiteen for elektronikk, kultur, medier og sport i det britiske parlamentet. Rapporten, som er utarbeidet av både konservative og liberale politikere fra parlamentet, hevder at Facebook bevisst har brutt personvern- og konkurranselover. Komiteen, som har gransket desinformasjon via internett, oppfordrer til økt regulering for blant andre Facebook og andre teknologiselskaper. «Disse store teknologiselskapene kan ikke fortsette å ekspandere uten begrensninger eller tilsyn», heter det i rapporten. «Bare myndighetene og loven er mektige nok til å kontrollere dem», konkluderer komiteen. (aftenposten.no 20.2.2019).)

- Samlet data om 1,5 millioner brukere. Facebook har samlet inn data uten samtykke. (- Facebook har vært i hardt vær de siste årene etter gjentatte avsløringer om hvordan data om brukere er delt med utenforstående. Dette har både skjedd bevisst og ved feil.)

(Anm: Samlet data om 1,5 millioner brukere. Facebook har samlet inn data uten samtykke. Facebook har de siste tre årene samlet inn epostadressene til 1,5 millioner nye brukere, uten først å innhente samtykke. Kontaktinformasjonen til de nye brukerne ble hentet ved en feil, noe som ble oppdaget i forrige måned. Facebook erkjenner overfor det amerikanske nettstedet Business Insider feilen. (…) Facebook har vært i hardt vær de siste årene etter gjentatte avsløringer om hvordan data om brukere er delt med utenforstående. Dette har både skjedd bevisst og ved feil. (hegnar.no 19.4.2019).)

- Facebook og Instagram: Ny passordskandale for Facebook: - Uholdbart. (- Facebook har nemlig innrømt at passordet til millioner av Instagram-brukere er på avveie, etter at de har vært lagret som rein tekst på selskapets servere - potensielt tilgjengelig for ansatte, melder The Telegraph.)

(Anm: Facebook og Instagram: Ny passordskandale for Facebook: - Uholdbart. Millioner av Instagram-passord har vært lagret som rein tekst, potensielt tilgjengelig for Facebooks ansatte. Midt i pressekaoset som oppsto torsdag, da den mye omtalte Mueller-rapportenble sluppet, var det en annen nyhet som ble publisert uten like mye oppstyr. Facebook har nemlig innrømt at passordet til millioner av Instagram-brukere er på avveie, etter at de har vært lagret som rein tekst på selskapets servere - potensielt tilgjengelig for ansatte, melder The Telegraph. Det var sist måned at Facebook avslørte at passordene til 600 millioner Facebook-brukere var på avveie, ettersom de ikke hadde blitt kryptert på selskapets servere. Nyheten ble seinere publisert i en bloggpost på Facebooks nettsider. (dagbladet.no 19.4.2019).)

- PÅSTAND. Mondelez har gjort endringer i ingredienser og produksjon [av Toblerone] for å oppnå denne halalsertifiseringen.

(Anm: PÅSTAND. Mondelez har gjort endringer i ingredienser og produksjon [av Toblerone] for å oppnå denne halalsertifiseringen. Resett @ Resett.no, 17. desember 2018 KONKLUSJON Det stemmer ikke at det er blitt gjort endringer i ingredienser og produksjon av sjokoladen Toblerone for å oppnå halalsertifisering. (faktisk.no 21.12.2018).)

- Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook.

(Anm: Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook. – Vi har hatt en god dialog med Facebook helt siden Faktisk.no ble opprettet, sier ansvarlig redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg. (nrk.no 8.10.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- To nye skandaler viser at problemene stikker dypere enn Cambridge Analytica.

(Anm: To nye skandaler viser at problemene stikker dypere enn Cambridge Analytica. Men Facebook tjener penger som aldri før. (…) Regnskapet for 2018 viser at butikken til Facebook går som aldri før. 2018 brakte den amerikanske nettgigantens inntekter opp i 460 milliarder kroner, en vekst på 37 prosent fra 2017. Men 2019 har begynt på verst mulig vis for selskapet til Mark Zuckerberg. Prosjekt atlasTechCrunch avslørte tirsdag «Prosjekt atlas», et program der Facebook betalte brukere mellom 13 og 25 år 20 dollar i måneden for full tilgang til alt de gjør på telefonene sine. Programvaren, kalt «Facebook research», er blitt distribuert utenom den vanlige appbutikken App Store, og har dermed omgått Apples kontrollrutiner. (morgenbladet.no 31.1.2019).)

- Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon. (- Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet.)

(Anm: Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Når grepet om etikken glipper, står problemene i kø. Som de gjør for de store teknologiselskapene nå. «Etikk er å forstå forskjellen mellom hva du har rett til å gjøre og hva som er riktig å gjøre» sa tidligere høyesterettsdommer i USA, Potter Stewart. Etikk er både ryggrad og klarsyn. Og når det kommer til bedriftsøkonomi: at ledelsen evner å gjennomføre etikken i daglige beslutninger. Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet. Og det er mer: Facebook anklages for å ha ført til folkemord i Myanmar og dødelige opptøyer i India. Dertil for å ha oppildnet opptøyene fra de gule vestene i Frankrike. George Soros, filantrop og finansmann, kritiserte selskapene hardt under World Economic Forum i Davos i januar. Soros hevdet at selskapenes dager er talte og at «internettmonopolistene hverken har vilje eller evne til å beskytte samfunnet mot konsekvensene av sine handlinger». Dét trigget ledelsen i Facebook. Ikke til å ta fatt i kritikken, men til å angripe Soros. (aftenposten.no 10.12.2018).)

- Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. (Solving the fake news problem in science.) (- Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift.) (- Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. (- Og dette tallet vokser.) (- Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse?)

(Anm: Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift. Det påstod at narkotiske preparater ikke er vanedannende. Dette brevet, kombinert med aggressiv markedsføringsinnsats fra legemiddelfirmaer og utviklingen i bedring av smertekontroll som et fokus for leger og sykehus, førte til at leger begynte å foreskrive opioider som smertestillende midler for tilstander som helt enkelt bare krevde aspirin. Dette 1980-brevet til New England Journal of Medicine har blitt sitert hundrevis av ganger. Utfallet av denne perfekte forvirringen? Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. Og dette tallet vokser. Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse? Den har det som anses å være kjennetegnene på en pålitelig vitenskapelig publikasjon: Det vises til et prestisjetungt tidsskrift, og det har et høyt antall siteringer av andre forskere, 608 ganger i 2017. (Solving the fake news problem in science. Five sentences. Longer than a tweet but shorter than the average elementary school essay. That’s the length of an influential letter published in 1980 in the New England Journal of Medicine, the world’s most prestigious medical journal. It alleged that narcotics are not addictive. This letter, combined with aggressive marketing efforts by pharmaceutical companies and the emergence of improving pain control as a focus for physicians and hospitals, led doctors to begin prescribing opioids as painkillers for conditions that once simply called for aspirin. This 1980 letter to the New England Journal of Medicine has been cited hundreds of times. The outcome of this perfect storm? Millions of Americans addicted to opioids, and more than 200,000 dead by overdose between 1999 and 2016. And that number keeps growing. Why was such a short letter so influential? It has what are considered to be the hallmarks of a reliable scientific publication: It appears in a prestigious journal and it has been highly cited by other researchers, 608 times as of 2017.) (statnews.com 13.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Vi har ikke NRK for å sikre samfunnet statsfinansierte råd for vanning av plenen. Hvorfor skal den lisensfinansierte allmennkringkasteren drifte et kor, teste Black Friday-tilbud, og lage journalistikk på hvordan folk bør vaske truser?

(Anm: Vi har ikke NRK for å sikre samfunnet statsfinansierte råd for vanning av plenen. Hvorfor skal den lisensfinansierte allmennkringkasteren drifte et kor, teste Black Friday-tilbud, og lage journalistikk på hvordan folk bør vaske truser? NRKs samfunnsoppdrag er nok en gang gjenstand for offentlig meningsbrytning. Hva skal en lisensfinansiert allmennkringkaster faktisk holde på med? (dagbladet.no 27.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Spaltist: Avsløringer om nære forbindelser mellom pressefolk og politikere blir ofte sett på som dyneløfting, selv om det burde være av offentlig interesse. (- Politiske journalister og kommentatorer i de store redaksjonene i Oslo får sjelden et kritisk blikk på sin virksomhet, skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Av Ulf André Andersen, ansvarlig redaktør i Se og Hør. Spaltist: Avsløringer om nære forbindelser mellom pressefolk og politikere blir ofte sett på som dyneløfting, selv om det burde være av offentlig interesse. Pressen har en plikt til å avdekke kritikkverdige forhold i egne rekker. Den rollen svikter pressen generelt – og VG spesielt. Politiske journalister og kommentatorer i de store redaksjonene i Oslo får sjelden et kritisk blikk på sin virksomhet, skriver innleggsforfatteren. (dn.no 15.2.2019).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. (- Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent.)

(Anm: Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent. (…) Noen år senere opplevde professoren noe lignende: Et medikament hadde ingen effekt, og legemiddelfirmaet ville ikke offentliggjøre resultatene. Men den gangen lyktes han ikke med å få tak i dataene. De ligger antagelig fortsatt og samler støv i en eller annen skuff. (forskning.no 10.6 2015).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. (- Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. (- Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. )

(Anm: Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. I flere tiår har forskere latt være å publisere mange av forskningsresultatene sine. Det har tatt livet av tusenvis av mennesker. Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. Midlene skulle normalisere farlige forstyrrelser i hjerterytmen hos mennesker som hadde hatt hjerteinfarkt. Men etter at slike medisiner hadde vært i utstrakt bruk i flere år, kom urovekkende studier. De viste at medikamentene som skulle holde pasientene i live, i stedet økte risikoen deres for å dø. Slike historier er tragiske, men antagelig vanskelig å unngå helt. Det er ikke alltid mulig å oppdage alle potensielt uheldige effekter før medisinene tas i bruk i større skala. Problemet i dette tilfellet var imidlertid at informasjon om stoffenes uheldige virkning faktisk fantes. Den var bare ikke offentlig tilgjengelig. (forskning.no 8.6.2015).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals)

(Anm: Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals) (...) "En av mange merkelige ting ved de vitenskapelige tidsskrifter, som er sentrale i den vitenskapelige prosessen, er at de fleste av dem er redigert av amatører." (Richard Smith, BMJ blogger) (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals (…) “One of many odd things about scientific journals, which are at the heart of the scientific process, is that most of them are edited by amateurs.” (Richard Smith, BMJ blogs)) "Vi må gjøre det klart at det er viktigere å få det riktig, enn å få det publisert i et profilert tidsskrift, og at svaret på et viktig spørsmål er viktig uansett om det er positivt eller negativt. "(Russell Poldrack, Neuron) (retractionwatch.com 5.1.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm.

(Anm: Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm. (- Forskerne nævner dog et vigtigt forbehold: Forsøgspersonerne er alle sprunget ud af fly, der holdt stille på landingspladsen. Det skriver de henimod slutningen af artiklen, hvor de også afslører, at dødsraten forblev den samme, da ingen forsøgspersoner måtte lade livet. Studiet handler nemlig slet ikke om, hvorvidt du skal have faldskærm på eller ej, når du springer ud af et fly (det skal du, red.). I stedet ønsker forskerne at gøre opmærksom på, hvor vigtigt det er at være kritisk, når man fortolker resultater af videnskabelige undersøgelser - og at randomiserede kontrollerede forsøg har deres begrænsninger. »Ikke desto mindre tror vi stadig, at den slags forsøg er øverste standard i evalueringen af de fleste nye behandlingsformer. Faldskærmsforsøget peger dog på, at nøjagtig tolkning af resultaterne kræver mere end en overfladisk læsning af abstractet (det indledende korte afsnit, der opsummerer hele studiet, red.),« skriver de. (videnskab.dk 18.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Tror Dagsrevyen vil overleve i 60 år til.

(Anm: - Tror Dagsrevyen vil overleve i 60 år til. Denne måneden er det 60 år siden «Dagsrevyen» gikk på lufta for første gang. Kampanje møtte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og tidligere utenrikskorrespondent Odd Karsten Tveit midt i folkemengden. - «Dagsrevyen» er alltid til diskusjon. Den dagen det ikke er ulike meninger om «Dagsrevyen», har vi et mye større problem. (kampanje.no 15.12.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Jeg ønsker meg et program der mediesjefene selv setter søkelyset på mediene og kritiserer seg selv og hverandre.

(Anm: Jeg ønsker meg et program der mediesjefene selv setter søkelyset på mediene og kritiserer seg selv og hverandre | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Hadde vi hatt et slikt program, hadde kanskje programlederen nå spurt hvorfor i all verden en politisk kommentator ikke kan være kjæreste med en politiker. (aftenposten.no 21.1.2019).)

- Kan vi stole på forskning?

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ikkje skyld på avisene! Det er heilt naturleg at landets to største aviser prioriterer Farmen framfor fredsprisvinnarane.

(Anm: Tor-Øyvind Rand. Master i Internasjonale Relasjonar. Ikkje skyld på avisene! Det er heilt naturleg at landets to største aviser prioriterer Farmen framfor fredsprisvinnarane. Twitter-eliten kritiserer VG og Dagbladet for ikkje å nemne fredsprisen på måndag. Men dei gjer berre jobben sin, som er å sel aviser, skriv kronikkforfattaren. På måndag vart Nobels fredspris tildelt til Nadia Murad og Denis Mukwege i rådhuset i Oslo. Frå ein tråd på Twitter kan vi lese at dei to storavisene sine framsider same dag «er helt patetisk,» at «det må vere litt flaut å vere journalist» og at «VG er vel litt som Se og Hør. Berre dagleg.» Forskjellen på desse tre er at den siste tweeten ikkje er kritikk. Det er ein observasjon. Ein observasjon som på ingen måte gjer VG og Dagbladet patetiske eller flaue. Det betyr berre at VG og Dagbladet gjer jobben sin: dei sel aviser. (nrk.no 15.12.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals)

(Anm: Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals) (...) "En av mange merkelige ting ved de vitenskapelige tidsskrifter, som er sentrale i den vitenskapelige prosessen, er at de fleste av dem er redigert av amatører." (Richard Smith, BMJ blogger) (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals (…) “One of many odd things about scientific journals, which are at the heart of the scientific process, is that most of them are edited by amateurs.” (Richard Smith, BMJ blogs)) "Vi må gjøre det klart at det er viktigere å få det riktig, enn å få det publisert i et profilert tidsskrift, og at svaret på et viktig spørsmål er viktig uansett om det er positivt eller negativt. "(Russell Poldrack, Neuron) (retractionwatch.com 5.1.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

-  Legemiddelindustrien er ofte tungt involvert i studier. (- Når ledende forskere ved offentlige forskningsinstitusjoner ikke har tilgang på data og dataanalyser, kan dette hindre åpenhet og korrekt dataanalyse, sier Mette Kalager, som er førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. På den annen side hadde over 80 % av de uavhengige forskerne bindinger til sponsoren av studien, og da kan man spørre seg hvor uavhengige de egentlig var. Jeg tror at vi tenker litt naivt at når industrien samarbeider med akademia får vi mer objektive og balanserte resultater, sier Kalager.

(Anm: Legemiddelindustrien er ofte tungt involvert i studier. I studier finansiert av legemiddelindustrien har forfatterne ofte ikke hatt tilgang til datamaterialet. Dette viser en gjennomgang av 200 studier i ledende forskningstidsskrifter. Hvor vanlig er samarbeid mellom legemiddelindustrien og uavhengige forskere i valg av studiedesign og analyse og tolkning av data? (…) I 173 artikler (87 %) var ansatte i et legemiddelfirma medforfatter, og i 192 artikler (96 %) var en uavhengig forsker oppført som korresponderende forfatter. Sponsor av studien var involvert i utforming av studiedesign og dataanalysene i hhv. 183 studier (92 %) og 146 studier (73 %). I kun 79 studier (40 %) var en uavhengig forsker involvert i dataanalysene. Kun åtte studier (4 %) var gjennomført helt uavhengig av sponsorer, og i fire av disse studiene ble det rapportert om bindinger mellom forfatter og firma. – Leserne bør uansett kunne forvente at det i alle artikler fremgår hvilken rolle alle forfatterne har hatt i valg av studiedesign og utfallsmål, tilgang til data, hvem som har gjort analysene og bearbeidet dataene, skrevet manus og godkjent det endelige manuskriptet, sier Kalager.Tidsskr Nor Legeforen 2018Publisert: 30. november 2018.)

(Anm: Collaboration between academics and industry in clinical trials: cross sectional study of publications and survey of lead academic authors. BMJ 2018; 363: k3654.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

- Kronikkserie: Hva er ondskap? Ondskap er selvopptatthet. Teolog Jone Salomonsen skriver at visse miljøer øver seg i å sortere medmennesker som fiender eller ikke-fullverdige mennesker.

(Anm: Jone Salomonsen, professor i teologi, Universitetet i Oslo. Kronikkserie: Hva er ondskap? Ondskap er selvopptatthet. Teolog Jone Salomonsen skriver at visse miljøer øver seg i å sortere medmennesker som fiender eller ikke-fullverdige mennesker. Hun nevner nazismen som eksempel. Hva er ondskap? Er det forskjell på intensjonell og grusom faenskap og de stygge ordene og svikene vi påfører hverandre bare fordi vi ikke kan bedre? De fleste svarer nok ja på dette. For det er sånn rettssystemet vårt fungerer, og det oppfattes som rimelig rettferdig. Men er religion og teologi rimelig? Er ikke ondskap selve definisjonen av mennesket? (…) De som sorterer mennesker Dersom vi vokser opp i et miljø som øver seg i ondskap, går vi ikke fri. Visse miljøer fortsetter å øve seg i å sortere medmennesker som fiender. Eller verre, å kategorisere noen som ikke-fullverdige mennesker og derfor ikke verdige til å leve et liv som meg. Nazismen startet her, og omsatte tanke til handling når den i form av dødsleirer forsøkte å ta bort slektslinjene til noen av de barna den mente Eva (var det med Adam?) aldri burde fått. Breivik sto i samme tradisjon da han skjøt barn på Utøya, fordi han så dem som fiender, uverdige for et fremtidig liv på hans bittelille etniske gårdsplass der det kun er plass til ett hus. (dagbladet.no 15.10.2018).)

- Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. (- Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken.)

(Anm: Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. Historien ser ut til å ende godt for Holøyen-brødrene. For kommunen og fylkesmannen bør den få konsekvenser. Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være Historien ser ut til å ende godt for Holøyen-brødrene. For kommunen og fylkesmannen bør den få konsekvenser. Verdens Gang har det siste året jobbet fram et prisverdig og viktig stykke maktkritisk journalistikk. I saken om de tre brødrene Magnus (25), Arvid (32) og Lars Peder (35) fra Tolga, har avisa avslørt lovbrudd, grov feildiagnostisering, systemsvikt og menneskelige feil. (…) Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken. Offentlig har Aashaug gjentatte ganger uttalt at hun ønsker granskinger fra kommunens kontrollutvalg og staten velkommen, men til VGs journalister har svaret fra maktpersoner i kommunen og hos fylkesmannen i over et år stort sett vært «ingen kommentar.» (dagbladet.no 15.10.2018).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

– Hvorfor dekker aldri norske medier jente­renn med utsendte journalister?

(Anm: – Hvorfor dekker aldri norske medier jente­renn med utsendte journalister? OL-mester i hopp Maren Lundby mener sponsorer og medier må komme på banen og vise at det er alvor bak ordene om likestilling. - Handler om prioriteringer, svarer VG. (medier24.no 25.2.2019).)

- Derfor er Frithjof Jacobsen blitt et problem for VG. (- Med Norges største nettavis som plattform har han servert sine velformulerte kommentarer og velplasserte spark mot makten.)

(Anm: Derfor er Frithjof Jacobsen blitt et problem for VG | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Det er all grunn til å stille spørsmål ved VGs politiske kommentarjournalistikk det siste året. Frithjof Jacobsen fortalte om sitt forhold til Aps Jette F. Christensen i et intervju med Medier24 onsdag. Frithjof Jacobsen har vært Norges mest leste politiske kommentator. Med Norges største nettavis som plattform har han servert sine velformulerte kommentarer og velplasserte spark mot makten. Nå avslutter han kommentatorlivet i VG og sitt ekteskap nærmest over natten fordi «han ønsker å innlede et forhold» til Christensen. (…) Sjefredaktør Gard Steiro skriver i sin redegjørelse til leserne at redaksjonsledelsen ble gjort oppmerksom på rykter våren 2018. Jacobsen ble konfrontert med dem, men benektet dem, ifølge politisk redaktør Hanne Skartveit. De trodde på ham, han fortsatte som kommentator. (aftenposten.no 16.1.2019).)

(Anm: Frithjof Jacobsens avgang. Frithjof Jacobsen har en relasjon som ikke er forenlig med rollen som kommentator i VG. Derfor valgte han selv å si opp sin stilling. (…) Det er gode grunner til at journalister ikke skal ha bindinger eller tette relasjoner til aktører som omtales. Leserne skal ikke være i tvil om vår uavhengighet. Vi skal ikke sette oss i situasjoner der det kan stilles spørsmål ved vår habilitet. Dette er nedfelt både i det presseetiske regelverket og i interne kjøreregler for VG. (vg.no 16.1.2019).)

- VG-Steiro: Norges dårligste sjef? Gard Steiro bør vurdere å slå følge med Frithjof Jacobsen.

(Anm: VG-Steiro: Norges dårligste sjef? Gard Steiro bør vurdere å slå følge med Frithjof Jacobsen. Fritjof Jacobsen har sluttet i jobben sin som kommentator i VG, etter å ha innledet et kjæresteforhold til en ledende politiker fra Arbeiderpartiet. Det var en riktig avgjørelse. Slik VG har håndtert saken bør hans sjef, Gard Steiro, vurdere å slå følge. Journalister og deres behov for tillit er i en særstilling. Det er derfor lett å forstå at saken er ubehagelig for VG. Det kan ikke være hyggelig for Steiro å se Trine Eilertsen slå fast det åpenbare faktum at det nå «er all grunn til å stille spørsmål ved VGs politiske kommentarjournalistikk det siste året». (dagbladet.no 23.1.2019).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1).

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Steiro må ta ansvar selv. (- Sjefredaktøren i en mediebedrift har ansvaret for hva som publiseres.) (- I store medier er hun eller han sjelden involvert i enkeltsaker før publisering, men skal sørge for at underordnede foretar gode vurderinger i et system som sikrer kvalitetskontroll. Som oftest er sjefredaktøren altså ikke direkte involvert i feil som begås.) (- Slik er det i alle typer virksomheter.)(- Gard Steiro var på jobb da VG publiserte saken om Giskes dansevideo på sin nettside. Han har bekreftet at han selv tok beslutningen.)

(Anm: Aftenposten mener: Steiro må ta ansvar selv. Forutsatt at det som nå er kjent, er dekkende, har Verdens Gang sviktet i den såkalte dansevideo-saken: Reporter Lars Joakim Skarvøy brukte et sitat kvinnen som danset med Trond Giske ikke vedstår seg til å legitimere et oppslag. Dette er alvorlig nok. Langt alvorligere er avisens håndtering av saken i den måneden som har gått etter publiseringen av den første saken. Sjefredaktøren i en mediebedrift har ansvaret for hva som publiseres. I store medier er hun eller han sjelden involvert i enkeltsaker før publisering, men skal sørge for at underordnede foretar gode vurderinger i et system som sikrer kvalitetskontroll. Som oftest er sjefredaktøren altså ikke direkte involvert i feil som begås. Disse kan likevel være så store at de rammer tilliten til mediet, noe som i neste omgang gjør det naturlig at toppsjefen går av. Slik er det i alle typer virksomheter. Unntaksvis er sjefredaktøren direkte involvert i beslutninger om publisering. Da blir ansvaret enda større, blant annet fordi toppsjefens deltagelse gjør det vanskeligere for underordnede å protestere mot gale vurderinger. Gard Steiro var på jobb da VG publiserte saken om Giskes dansevideo på sin nettside. Han har bekreftet at han selv tok beslutningen. (aftenposten.no 23.3.2019).)

- Giske-saka: – Eg har møtt kvinna og gitt ho informasjon om korleis ho kan klage inn saka til PFU.

(Anm: Giske-saka: – Eg har møtt kvinna og gitt ho informasjon om korleis ho kan klage inn saka til PFU. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, seier det er for tidleg å seie om ho vil dra nytte av initiativretten og trekke VG-saka om Trond Giske inn til Pressens Faglige Utvalg. (medier24.no 21.3.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- VG-redaktør Gard Steiro: – Jeg vil advare mot en utvikling der PFU blir de profesjonelle aktørenes kamparena.

(Anm: VG-redaktør Gard Steiro: – Jeg vil advare mot en utvikling der PFU blir de profesjonelle aktørenes kamparena. VG-redaktør Gard Steiro kom med sine nyttårsønsker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). I forbindelse med framleggingen av PFU-statistikken for 2018, kom også VG-redaktør Gard Steiro med noen nyttårsønsker til PFU. (medier24.no 14.1.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

- Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.)

(Anm: Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. I mange år markedsførte GlaxoSmithKline og dets forgjenger, SmithKline Beecham, Seroxat (Paxil; paroxetine; paroksetin) som et antidepressiva som ville redusere risikoen for selvmord hos deprimerte pasienter. (- I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.) (In May 2006, after further analyses of a broader set of data, Glaxo added a warning to Paxil’s label and wrote a letter to health care providers cautioning that among adults of all ages with major depressive disorder, “the frequency of suicidal behavior was higher in patients treated with paroxetine compared with placebo” — a statistically significant 6.7 times higher.”) (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Black Box Warnings (fda.gov).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- FDA ser gjennom fingrene med varselsignaler (rødt flagg) i tester på esketamin (Ketanest; Spravato etc.). (FDA overlooked red flags in esketamine testing.)

(Anm: FDA ser gjennom fingrene med varselsignal (rødt flagg) i tester på esketamin (Ketanest; Spravato etc.). (FDA overlooked red flags in esketamine testing.) Problemet ifølge kritikere er at legemiddelprodusenten Janssen forsynte FDA med i beste fall beskjedne bevis på at det virket og da bare i begrensede forsøk. De presenterte ingen informasjon om sikkerheten til Spravato ved langvarig bruk over 60 uker. Og tre pasienter som fikk legemidlet, som døde ved selvmord under kliniske studier, sammenlignet med ingen i kontrollgruppen, hvilket reiste rødt flagg, som Janssen og FDA avfeide. (...) FDA, under politisk press, godkjente det likevel raskt via «green-light drugs», en snarvei som tillates brukt ved livstruende tilstander.) (mdedge.com Publish date: June 12, 2019).)

(Anm: Janssen Announces U.S. FDA Approval of SPRAVATO™ (esketamine) CIII Nasal Spray for Adults with Treatment-Resistant Depression (TRD) Who Have Cycled Through Multiple Treatments Without Relief. (janssen.com - Mar 05, 2019).)

(Anm: Esketamine, sold under the brand names Ketanest and Spravato, among others,[2][3] is a medication used as a general anesthetic and for treatment-resistant depression.[4][1] Esketamine is used as a nasal spray or by injection into a vein.[4][1] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ketamine is a medication mainly used for starting and maintaining anesthesia.[18] It induces a trance-like state while providing pain relief, sedation, and memory loss.[19] Other uses include for chronic pain, sedation in intensive care, and depression.[20][21][13][22] Heart function, breathing, and airway reflexes generally remain functional.[19] Effects typically begin within five minutes when given by injection and last up to about 25 minutes.[18][23 (en.wikipedia.org).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (…) Slik meningsutveksling er nyttig, blant annet fordi den kan avklare hvorfor partene er uenige. Det kan for eksempel hende de vektlegger forskjellige konsekvenser ulikt: Hva er viktigst av å beholde arbeidsplasser og å redusere CO₂-utslippene? (…) For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Speilet som knuste. I tyske Der Spiegel har en journalist forfalsket en rekke artikler. Nå frykter man ikke bare for magasinets, men hele den tyske pressens renommé.

(Anm: Speilet som knuste. I tyske Der Spiegel har en journalist forfalsket en rekke artikler. Nå frykter man ikke bare for magasinets, men hele den tyske pressens renommé. Onsdag denne uka avslørte Tysklands mest kjente ukemagasin, Der Spiegel, en skandale de dessverre hadde ansvaret for selv: Deres prisvinnende journalist Claas Relotius (33) hadde forfalsket et ukjent antall artikler i magasinet de siste årene. (dagbladet.no 21.12.2018).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Når ordene forsvinner. I et ufritt samfunn, er ordene blant det første som forsvinner.

(Anm: Når ordene forsvinner. I et ufritt samfunn, er ordene blant det første som forsvinner. Jeg merket det godt på min siste tur til Saudi-Arabia. Et trykkende tomrom av manglende frihet. Hun sier hun føler seg fri når hun løper. Men hva betyr egentlig frihet? (…) – Jeg elsker å løpe. Jeg føler meg fri. Det er ingen som stirrer på meg og sier: «hva er det hun gjør». De sier bare: «Åh, så bra!» sier Hind, og klapper i hendene for å understreke det siste poenget. (…) Vi er her for å snakke om løping – og endringene som skjer i Saudi-Arabia. De to tingene henger sammen i dette landet. For bare et par år siden, ville det vært utenkelig for Hind eller andre kvinner å løpe i gatene. Nå gjør hun det flere ganger i uken. (…) Frihet I et ufritt samfunn, er ordene blant det første som forsvinner. Ordene man ikke kan si, som noen ganger blir liggende igjen i pausene mellom setningene, men andre ganger ikke engang der. (nrk.no 3.11.2018).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. (- Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den.)

(Anm: No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. | Ingeborg Senneset, journalist. Gi motstanderen en scene. Steve Bannon er blant kontroversielle stemmer som er blitt no-platformet, eller nektet en scene, den siste tiden. Her er han på et arrangement i Skottland i november. Du kan ikke unngå det om du prøver engang. Før eller senere finner du meninger du misliker, krenkende ytringer eller i verste fall reinspikket hat, i feeden din. Dette er ikke et sosiale medier-problem, det er en samtidsfloke vi alle er mer eller mindre flettet inn i. Denne høsten har det vært et hett tema internasjonalt og nasjonalt. Noen vil løse floken med no-platforming: Scenenekt. Ingen talerstol. Oppmerksomhetsboikott. (…) Youtube har utestengt brukere. Resett-redaktøren skulle ikke få debattere på Arendalsuka. En mann ble nettopp nektet å holde abort-appell. Alt kalles, mer eller mindre treffende, no-platforming. Alt sauses sammen, selv om arenaene, plattformene, er ulike i mandat og eierskap. Men er det et godt virkemiddel? Vi bør sette flere krav Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den. (aftenposten.no 2.12.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) (- FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter.) (- Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- «No-platforming»: – Et ekstremt tiltak mot ekstremister. Et av tiltakene for å begrense spredning av desinformasjon på nettet, er å bannlyse dem som sprer det.

(Anm: «No-platforming»: – Et ekstremt tiltak mot ekstremister. Et av tiltakene for å begrense spredning av desinformasjon på nettet, er å bannlyse dem som sprer det. – Hele prinsippet for ytringsfrihet baserer seg på at ytringer best møtes med motytringer, ikke sensur, sier postdoktor. (…) Karoline Andrea Ihlbæk, postdoktor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, forklarer til ABC Nyheter at utestenging kan foregå på forskjellige plan. – Det kan være moderering av innhold, altså at innhold blir slettet basert på ulike regler for hva som er lov og ikke. Det andre handler om at aktører stenges ute for godt og ikke får lov til å ta i bruk plattformene for å spre innhold, altså det vi kjenner som no-platforming. Det er et mye mer radikalt inngrep. (abcnyheter.no 25.12.2018).)

- Slik jobbet VG-reporterne da de skulle konfrontere en mann anonymt. – Pressefaglig nøtt, sier VG-redaktør. (- Vedkommende var en del av VG-teamet som står bak artikkelserien som startet 8. desember med publiseringen av Netthetseren ingen klarer å stoppe.) (- Det hele startet med et tips til VGs journalister fra Slettmeg.no, en gratis råd- og veiledningstjeneste for folk som føler seg krenket på nett.)

(Anm: Slik jobbet VG-reporterne da de skulle konfrontere en mann anonymt. – Pressefaglig nøtt, sier VG-redaktør. – Uten tvil den mest etisk krevende saken jeg har vært borti. Den som forteller dette vil i denne artikkelen kun omtales som «VG-journalisten». Vedkommende var en del av VG-teamet som står bak artikkelserien som startet 8. desember med publiseringen av Netthetseren ingen klarer å stoppe. Ingressen gikk slik: «Se for deg at du googler navnet ditt, og det første som kommer opp er et innlegg hvor det står at du er pedofil.» Deretter kom byline. Der sto det kun «Av VG». Ingen av journalistene var nevnt ved navn. En uvanlig avgjørelse, ansvarlig redaktør Gard Steiro er absolutt enig i det, men ikke nødvendigvis så vanskelig. – Det var en pressefaglig nøtt, leserne bør få vite hvem som har bidratt til artikkelen som publiseres, men i dette tilfellet mente vi at risikoen var for stor for reporterne våre. Ikke nødvendigvis for reporterne selv, de tåler en støyt, men for at deres nærmeste familier eller andre rundt dem skulle bli berørt. (…) «Hvordan ødelegge et liv» Vi skal komme tilbake til det Steiro sier, men la oss først hoppe et knapt år tilbake i tid. Det hele startet med et tips til VGs journalister fra Slettmeg.no, en gratis råd- og veiledningstjeneste for folk som føler seg krenket på nett. Tipset gikk på at det på ulike steder på nettet ligger veiledninger til hvordan man kan «ødelegge livet til andre» digitalt. Praktiske tips og triks for folk som ønsker å henge ut andre i digitale kanaler. Varianter av søkefraser som«how to destroy people's life» gir store mengder treff, og på flere nettsteder går man grundig til verks. Hvordan man ved blant annet hyppig lenking til egne artikler, gjentagelser av navn på personer og mange artikler om samme tema, bidrar til at man kommer høyere opp i søkeresultatet hos blant annet Google. Mange av knepene vil være kjente for redaksjoner som fokuserer på søkemotoroptimalisering for å få mest mulig Google-trafikk til sin nettside. – De bruker alle triksene de kan for å lure eller påvirke algoritmene til søkemotorene slik at deres artikler kommer høyt opp i søkeresultatene, fortellerden anonyme VG-journalisten. (journalisten.no 26.12.2018).)

(Anm: Slettmeg.no (slettmeg.no).)

- Journalistikken i sektoren treng samarbeid. Framgang i forsking og utdanning byggjer på fri, kritisk debatt. Difor treng vi òg meir journalistikk på området.

(Anm: Journalistikken i sektoren treng samarbeid. Framgang i forsking og utdanning byggjer på fri, kritisk debatt. Difor treng vi òg meir journalistikk på området. UiB og OsloMet har i lang tid snakka saman om eit samarbeid om Khrono, for å styrke uavhengig journalistikk rundt det stadig skiftande landskapet i universitets- og høgskulesektoren. I bransjen finst det ei rekke fagblad, både på nasjonalt og regionalt plan, men Khrono har dei siste åra tatt mål av seg å bli ein nasjonal nyheitskanal, noko som har gjort stoffområdet betrakteleg meir synleg på nasjonalt nivå. På same tid trengst det òg lokal journalistikk og debatt omkring forsking og høgare utdanning, og lokale saker bør òg løftast til nasjonalt nivå. Forsking og utdanning skjer over heile landet, og dette bør speglast i mediebiletet. (khrono.no 28.11.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Vil gjøre internett bra igjen. Internett har gått fra å være en demokratisk møteplass til å bli styrt av monopoler og oversvømt av dårlig informasjon. (- Sammen med grunnleggeren av world wide web, briten Tim Berners-Lee, forsøker han og en håndfull eksperter å fikse internett. Det er ingen liten oppgave. Men Kjernsmo mener bestemt at det går an.)

(Anm: Vil gjøre internett bra igjen. Internett har gått fra å være en demokratisk møteplass til å bli styrt av monopoler og oversvømt av dårlig informasjon. Det skal Kjetil Kjernsmo fikse. – Vi pleier å si at framtida fremdeles er langt større enn fortida. Dette kommer til å bli en like stor endring som internett var i sin tid. Det er jeg ganske sikker på, sier Kjetil Kjernsmo. Sammen med grunnleggeren av world wide web, briten Tim Berners-Lee, forsøker han og en håndfull eksperter å fikse internett. Det er ingen liten oppgave. Men Kjernsmo mener bestemt at det går an. – Dette kommer til å endre hvordan vi bruker veven, sier Kjernsmo til Dagsavisen. Les også: Forfatter Jarett Kobek: – Nå hater alle internett (dagsavisen.no 28.12.2018).)

- Kommentatorkrise! (- Norske aviskommentatorer er en elite som leses av stadig færre.) (- Mine egne intervjuer med politiske redaktører i fem av Norges største aviser indikerer at det er få kommentarer som får mer enn 20.000 klikk, og det er sjelden at en lederartikkel får mer enn 5000.)

(Anm: Kommentatorkrise! | Tellef S. Raabe, stipendiat, University of Cambridge. Norske aviskommentatorer er en elite som leses av stadig færre. Kommentatorene i landets største aviser utgjør en privilegert elite. De er mediekjendiser som blir betalt for å skrive, de har store følgerskarer i sosiale medier og de inviteres jevnlig til å kommentere politiske hendelser på radio og TV. Samtidig vet vi at det fysiske opplaget til de nasjonale avisene har stupt, og stadig mer digitalt innhold legges bak abonnementsløsninger. (…) Digital lesning kan oppveie noe av nedgangen, men fordi innholdet til de fleste avisene ligger bak abonnementsløsninger – og de færreste abonnerer – er lesertallene lave. Mine egne intervjuer med politiske redaktører i fem av Norges største aviser indikerer at det er få kommentarer som får mer enn 20.000 klikk, og det er sjelden at en lederartikkel får mer enn 5000. (aftenposten.no 1.12.2018).)

- Den flerkulturelle avisen søkte pengestøtte fra Medietilsynet, men fikk avslag. Reagerer på at saksbehandleren også er leder i konkurrerende medie.

(Anm: Avisa Utrop klager Medie¬tilsynet til Sivilombudsmannen: Mener saksbehandler var inhabil. Den flerkulturelle avisen søkte pengestøtte fra Medietilsynet, men fikk avslag. Reagerer på at saksbehandleren også er leder i konkurrerende medie. Nylig fikk flere medier tildelt penger fra den såkalte innovasjonsordningen for medier, som gis ut av Medietilsynet. Ansvarlig redaktør Majoran Vivekananthan i den flerkulturelle avisen Utrop. (medier24.no 21.11.2018).)

- Greenpeace klagar Folkeopplysningen inn til PFU. Miljøorganisasjonen meiner kanalen har brote fire punkt i Vær varsom-plakaten, medan NRK står på sitt.

(Anm: Greenpeace klagar Folkeopplysningen inn til PFU. Miljøorganisasjonen meiner kanalen har brote fire punkt i Vær varsom-plakaten, medan NRK står på sitt. – Det handlar om å undersøkje kva ein publiserer, seier Erik Martiniussen, kommunikasjonssjef i Greenpeace, til Medier24. (medier24.no 20.11.2018).)

- PFUs flertall mener NRK har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten. (- Klagen gjelder et program om kjernekraft i vitenskapserien Folkeopplysningen på NRK, der det ble stilt spørsmål ved hvor farlig atomkraft egentlig er, og om atomkraft kan være løsningen på klimaproblemet.)

(Anm: Klagen gjelder et program om kjernekraft i vitenskapserien Folkeopplysningen på NRK, der det ble stilt spørsmål ved hvor farlig atomkraft egentlig er, og om atomkraft kan være løsningen på klimaproblemet. (…) I programmet uttaler en forsker at Greenpeace har påstått at 600 000 døde bare i Ukraina som følge av Tsjernobyl-ulykken. Når Greenpeace blankt avviser at de har hevdet dette, skulle NRK, slik PFUs flertall ser det, ha anstrengt seg ytterligere for å dokumentere at Greenpeace virkelig hadde påstått dette, jf. VVP 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Kontroll av opplysninger er ekstra viktig når de fremstår som sentrale elementer i fremstillingen.PFUs flertall mener NRK har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten. (nrk.no 29.1.2019).)

- Klagestorm mot NRK over Clemet som valg­kommentator. (– Når NRK bruker folkets lisenspenger på å framheve en representant for reder-næringa og Norges rikeste menn som en slags uhildet ekspert, er det bare bra med folkelig engasjement, sier leder Magnus Marsdal av Manifest Tankesmie, som er venstresidas motstykke til Civita, til Klassekampen.)

(Anm: Klagestorm mot NRK over Clemet som valg­kommentator. Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på at NRK brukte Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige, ifølge Klassekampen. Kristin Clemet, daglig leder i den liberale tankesmien Civita. Den tidligere Høyre-statsråden og NHO-direktøren Clemet var en av to kommentatorer på valgdagen 9. september. – Når NRK bruker folkets lisenspenger på å framheve en representant for reder­næringa og Norges rikeste menn som en slags uhildet ekspert, er det bare bra med folkelig engasjement, sier leder Magnus Marsdal av Manifest Tankesmie, som er venstre­sidas motstykke til Civita, til Klassekampen. (medier24.no 22.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Erna Solbergs metode, del 2. (- For 10 måneder siden skrev Kristin Clemet i Aftenposten at Erna Solberg «leder regjeringsarbeidet annerledes enn flere av statsministrene før henne har gjort. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag som står sammen om alle viktige beslutninger.»)

(Anm: Erna Solbergs metode, del 2. FRIPENN: Det visste dere kanskje ikke, at regjeringen er et sammensveiset lag der alle trekker i samme retning. Gamle rekorder står for fall. Hittil har statsminister Gunnar Knudsens innlegg i trontaledebatten i 1914 vært regnet som norgeshistoriens minst treffsikre politiske analyse. Knudsen ville gjerne roe gemyttene. Han kunne derfor forsikre Stortinget om at den verdenspolitiske himmel for tiden var skyfri «i en grad som ikke har vært tilfelle på mange år». Seks måneder senere brøt 1. verdenskrig ut. For 10 måneder siden skrev Kristin Clemet i Aftenposten at Erna Solberg «leder regjeringsarbeidet annerledes enn flere av statsministrene før henne har gjort. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag som står sammen om alle viktige beslutninger.» Clemet kalte kronikken «Erna Solbergs metode». Metoden skulle gjøre samholdet i regjeringen bedre og mer slitesterkt enn under Jens Stoltenberg, da kaos som kjent rådet. (…) Det går an å forstå Kristin Clemets desperate innsats i Sannhetsministeriets tjeneste, også når hun forsøker å få folk til å nekte å tro det de ser og hører, som ifølge George Orwells «1984» var Partiets siste og viktigste ordre. I flere tiår har hun investert hele sin betydelige arbeidskraft og sitt skarpe intellekt i et forsøk på å føre de borgerlige partiene sammen, fordi borgerlig samarbeid er Høyres eneste vei til makt. Det hun kaller Erna Solbergs metode, er til forveksling lik hennes egen. Problemet er at selv den klokeste og mest tolerante lagleder kommer til kort når troppen består av fire gjørmebrytere, to kristelige badmintonspillere, tre venstrebacker og en bridge-trupp. Spesielt hvis de blir bedt om å spille cricket. (aftenposten.no 24.9.2019).)

- Erna Solbergs metode | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. (- Ernas Solbergs metode er altså å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt.)

(Anm: Erna Solbergs metode | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Solberg er annerledes enn flere av statsministrene før henne. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag. Om noen uker vil vi få vite om Kristelig Folkeparti går inn i Erna Solbergs sentrum-høyre-regjering. (…) Ernas Solbergs metode er altså å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt. (…) Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad møtte pressen etter at KrF vedtok å gå inn i Regjeringen. Solbergs metode vil kanskje redde KrF ved neste valg, mener Clemet. (aftenposten.no 10.11.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Siv Jensens bragd. HYLLER SIV JENSEN: Kristin Clemet i Civita mener at Siv Jensen holder Frp samlet på et «mirakuløst vis».

(Anm: Siv Jensens bragd. HYLLER SIV JENSEN: Kristin Clemet i Civita mener at Siv Jensen holder Frp samlet på et «mirakuløst vis». Dette er et meningsinnlegg av Kristin Clemet, leder i Tankesmien Civita, hentet fra hennes egen blogg. (…) Det er et problem for dem som ser Fremskrittspartiet utenfra, at det ikke er så lett å forstå hva slags parti dette egentlig er. Den liberale fløyen, som blant annet står sterkt i FpU, er mer disiplinert og lavmælt enn den mer høyrepopulistiske fløyen. (nettavisen.no 13.5.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemets metode. Tendensiøst utvalg av fakta bak påstanden om at Erna Solberg har en særegen samholdsfilosofi. (- Et kjennetegn på politisk «spinn» er at et tendensiøst utvalg fakta presenteres på en måte som støtter opp om én bestemt forklaring eller tas til inntekt for én bestemt politikk. Det er dette som her er Clemets metode.) (- Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk. )

(Anm: Kristin Clemets metode. Tendensiøst utvalg av fakta bak påstanden om at Erna Solberg har en særegen samholdsfilosofi. Samholdsfilosofi: Hvorfor påstår Kristin Clemet at Erna Solbergs samholdsfilosofi er et særtrekk ved regjeringsarbeidet? (…) I Aftenposten skriver leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, om «Erna Solbergs metode» – det som skiller Solberg fra tidligere statsministre som Kjell-Magne Bondevik (KrF) og Jens Stoltenberg (Ap). Metoden handler ifølge Clemet om «å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt».  Dette er Logikksjekk Filosofene Ole Hjortland og Pål Antonsen ved Universitetet i Bergen driver Logikksjekk, en undersøkelse av argumentene i offentlig debatt. Logikksjekk søker ikke å avsanne påstander, men å vise styrker og svakheter i argumentasjonen, enten konklusjonen er riktig eller ikke. Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk. (…) Et gjennomgående trekk i Clemets argumentasjon er at til tross for at iakttagelsene er forenlig med en rekke ulike forklaringer, så tas alt til inntekt for Solbergs egenartede samholdsfilosofi. Materialet vi får presentert gir ikke grunn til å konkludere med at Solberg skiller seg fra sine forgjengere ved «å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt». Clemet har tidligere advart om å ikke la politisk «spinn og mot-spinn» gå på bekostning av politiske saker. Et kjennetegn på politisk «spinn» er at et tendensiøst utvalg fakta presenteres på en måte som støtter opp om én bestemt forklaring eller tas til inntekt for én bestemt politikk. Det er dette som her er Clemets metode. Oppsummering: Kristin Clemet hevder at Solberg skiller seg fra tidligere statsministere ved å ha en særegen samholdsfilosofi. Selv om særtrekkene ved Solberg-regjeringen er forenlige med flere forklaringer, foretrekker Clemet den som stiller statsministeren i et gunstig lys. (morgenbladet.no 26.11.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor?

(Anm: JANNIKE CECILIE HOLTEDAHL, partner i Geelmuyden Kiese. Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor? «Downs-paragrafen» er et retorisk villedende begrep, skriver Jannike Cecilie Holtedahl. Oktober 2018: Det er fortsatt en stund til Kjell Ingolf Ropstad lirer av seg «klarer du å bære frem ett barn, så klarer du to», og før en gjeng med rasende jenter iført The Handmaid’s tale-kostymer demonstrerer utenfor Slottet. I frykt for at KrF skal miste seg selv i eventuelle regjeringsforhandlinger, sender Morten Dahle Stærk, generalsekretær i organisasjonen Menneskeverd, en pressemelding der han krever abortultimatum. I pressemeldingen omtales abortlovens paragraf 2C for første gang som «Downs-paragrafen». (medier24.no 20.3.2019).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kan vi stole på forskning?

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. Innholdsmarkedsføring etterligner ofte journalistikk og bruker ofte journalistisk uttrykkform for å skape interesse.[1] Tidligere ble dette gjerne omtalt som tekstlike annonser.[2] I medie- og reklamebransjen brukes mange overlappende og delvis synonyme begreper om innholdsmarkedsføring. Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Det bekymrer oss at en seriøs aktør svartmaler medienes content-satsinger. VG-direktør Christian Haneborg slår tilbake mot Publicis-gruppen i dette innlegget.

(Anm: - Det bekymrer oss at en seriøs aktør svartmaler medienes content-satsinger. VG-direktør Christian Haneborg slår tilbake mot Publicis-gruppen i dette innlegget. Schibsted har ligget lavt i den offentlige debatten om innholdsmarkedsføring. Istedenfor å svare på angrep fra dårlig kamuflerte konkurrenter som Trigger og Geelmuyden Kiese, har vi fokusert på å utvikle produktene, eksperimentere og skape verdi for både oss selv og annonsørene. VG Partnerstudio og Brand Studio har ledet vei for bransjen og flere dyktige miljøer hos DN, Aller og Egmont har blitt etablert i kjølvannet. (…) Les også: Mediebyrå om rivalens content-satsing: - Publicis med dårlig skjult agenda Les også: Publicis angriper medienes content-byråer: - Tilbudet har ikke vært godt nok(kampanje.no 8.4.2019).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre.

(Anm: Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. Forslaget om å fjerne innsynet i de elektroniske kalenderne til offentlige ansatte støttes ikke av landets ordfører. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport. 16 prosent mener møtekalenderne bør sperres for innsyn, mens 14 prosent ikke vet hva de mener. 196 av landets ordførere har besvart spørsmålet. Det er flertall for å beholde dagens ordning uansett partitilhørighet. Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett. (dn.no 12.10.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)