Hva er galt med nyhetene? Sammenslåinger innen nyhetsindustrien har akselerert, og virker ytterligere begrensende på spekteret av synspunkter som får tilgang til massemedier. Vil ha ny vaktbikkje (aftenposten.no 21.7 .2011)

Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (fair.org 6.4.2007)

Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner? (BMJ 2011; 343:d6978 (2 November))

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt (EU gransker Google og Facebook) (dagbladet.no 7.5.2015)

Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. (nettavisen.no 28.8.2015).)

Norsk medietidsskrift (idunn.no)

Nesten alle media som når ut til et stort publikum i USA er eiet av kommersielle aksjeselskaper -- institusjoner som lovmessig er forpliktet å sette utbytte til sine investorer foran alle andre hensyn. (Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR).)

- Om journalister, annonsører, sponsorer, reklame og redaktører. (- Den frie pressens rolle i forsvaret og pleien av demokratiet.)

– Vi lever i spenningsfeltet mellom politikk og business og leverer åndsverk til våre lesere.
(dagensmedier.no 26.8.2005)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

- Medieeliten lægger selv grunden til fake news.

(Anm: Medieeliten lægger selv grunden til fake news. En stor del af befolkningen tvivler på, at medierne giver et korrekt billede af, hvad der sker. Og desværre: De har en pointe. (jyllands-posten.dk 15.8.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Tillit, men til hva? Forskningsrådets undersøkelse om befolkningens holdninger til forskning er neppe til å stole på. Likevel bør den tas alvorlig. (- Forskningsrådets direktør betegner riktignok undersøkelsen som en «undersøkelse og ikke et forskningsresultat over folks holdninger, som må tolkes deretter» (1). Men det gjør altså ikke Aftenposten, som på sine nettsider også slo alarm om økende tiltro til konspirasjonsteorier (3). Faktisk.no, en uavhengig, ideell organisasjon som kritisk gjennomgår grunnlaget for aktuelle påstander, fant at spørsmålene om konspirasjonsteorier ikke var stilt ved tidligere, tilsvarende undersøkelser (en forutsetning for å påstå at noe er endret) (3).)

(Anm: Tillit, men til hva? Forskningsrådets undersøkelse om befolkningens holdninger til forskning er neppe til å stole på. Likevel bør den tas alvorlig. Forskningsrådet la nylig frem foreløpige resultater fra en undersøkelse av nordmenns holdninger til forskning. Mange var enig i utsagn som «forskningsresultater er i stor grad preget av forskernes egne politiske holdninger og synspunkter», og «forskningsresultater er ofte kjøpt av industri eller myndigheter og er dermed ikke til å stole på» (1). Aftenposten presenterte resultatene under overskriften Nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning (2). Firmaet Kantar, som har gjennomført studien, tok utgangspunkt i omkring 55 000 personer som tidligere har sagt seg villige til å delta i ulike markedsundersøkelser. De sendte e-post til 7 044 av disse og fikk svar fra 2 088. Studien hadde altså en oppslutning på under 30 % (1). Det skal godt gjøres å generalisere frekvenser ut fra en så lav svarprosent. Forskningsrådets direktør betegner riktignok undersøkelsen som en «undersøkelse og ikke et forskningsresultat over folks holdninger, som må tolkes deretter» (1). Men det gjør altså ikke Aftenposten, som på sine nettsider også slo alarm om økende tiltro til konspirasjonsteorier (3). Faktisk.no, en uavhengig, ideell organisasjon som kritisk gjennomgår grunnlaget for aktuelle påstander, fant at spørsmålene om konspirasjonsteorier ikke var stilt ved tidligere, tilsvarende undersøkelser (en forutsetning for å påstå at noe er endret) (3). Forskningsrådets undersøkelse viser dermed noe av problemet: En enkel spørreundersøkelse blir feiltolket og fremstilles som fakta. Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 16. oktober 2017.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Legg til rette for postjournalsøk på nett! Det er på høy tid at alle kommuner sørger for at postlistene er tilgjengelige og søkbare på nett.

(Anm: Legg til rette for postjournalsøk på nett! Det er på høy tid at alle kommuner sørger for at postlistene er tilgjengelige og søkbare på nett. En god måte å gjøre dette på er for eksempel å koble seg på søketjenesten eInnsyn. Kommunal Rapport og Pressens Offentlighetsutvalg har gjennom Åpenhetsbarometeret dokumentert at det varierer hvordan kommunene legger til rette for innsyn og søk i postjournaler. (kommunal-rapport.no 14.10.2021).)

- Bruker to måneder på innsynsbegjæringer – må tåle kritikk av Sivilombudet.

(Anm: Bruker to måneder på innsynsbegjæringer – må tåle kritikk av Sivilombudet. Trondheim kommune bruker rundt to måneder på å behandle innsynskrav. Sivilombudet betegner det som uakseptabelt lang tid. (kommunal-rapport.no 9.9.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Nobelprisvinner Muratov: − En pris til mine drepte venner.

(Anm: Nobelprisvinner Muratov: − En pris til mine drepte venner. Prisen viser at menneskerettigheter verdsettes over alt annet, sier en av nobelprisvinnerne til VG. Fredsprisvinner Dmitrij Muratov hyller sine kolleger som er drept i sin innsats for uavhengig journalistikk og menneskerettigheter. Fredag ble han tildelt fredsprisen sammen med den filippinske journalisten Maria Ressa. De får prisenfor deres undersøkende journalistikk under stadig verre forhold. (vg.no 8.10.2021).)

- Lunken gratulasjon fra Duterte til fredsprisvinner Ressa.

(Anm: Lunken gratulasjon fra Duterte til fredsprisvinner Ressa. Har flere ganger truet henne. (...) – Vi gratulerer Maria Ressa med å være den første filippineren som vinner fredsprisen, sier Dutertes talsmann Harry Roque. Ressa har flere ganger blitt truet av Duterte og har fått overlevert ti arrestordrer på to år. (...) Talsmann Roque mener overhodet ikke at prisen må tolkes som kritikk av Duterte og hans regjering. – Absolutt ikke, sier Roque, og legger til at ingen noensinne er blitt sensurert på Filippinene. (journalisten.no 11.10.2021).)

- DN mener: Å gi fredsprisen til journalister er langt fra opplagt. (- Årets pris treffer presis.)

(Anm: Leder. DN mener: Å gi fredsprisen til journalister er langt fra opplagt. Årets pris treffer presis. Stortingets Nobelkomité nytolker Alfred Nobels testamente. Dermed opprettholdes fredsprisens status. (…) Les også: Maria Ressa og Dmitrij Muratov får Nobels fredspris (dn.no 8.10.2021).)

- CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange.

(Anm: CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange. CIA og Trump-administrasjonen skal ha «sett rødt» etter at Julian Assange og Wikileaks i 2017 publiserte det de hevdet var tusenvis av konfidensielle CIA-dokumenter, ifølge ny rapport. Den tidligere presidenten avviser anklagene. (dagbladet.no 28.9.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange: SAVNER ET FELLES OPPROP.

(Anm: Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange: SAVNER ET FELLES OPPROP. I FARE: USA slåss for å få utlevert Julian Assange og stille ham for retten. I USA risikerer han 175 års fengsel om han blir dømt. Søndag ble det kjent at CIA også har vurdert å kidnappe og drepe ham. ALARM: Reaksjonene er sterke etter at det ble kjent at CIA har vurdert å likvidere Julian Assange. Rune Ottosen i Norsk Pen savner mer medieoppmerksomhet. Reaksjonene har vært mange og sterke etter at det søndag ble kjent at CIA og administrasjonen til USAs president Donald Trump allerede i 2017 diskuterte å kidnappe eller drepe Julian Assange. (klassekampen.no 29.9.2021).)

- Aftenposten taus om århundrets nyhet.

(Anm: Kluge L. Aftenposten taus om århundrets nyhet. Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge. Landets viktigste avis valgte å tie. (…)  Naziredaktørene kjempet sin daglige kamp i et fåfengt forsøk på å skape en slags respekt. De klaget på ansatte som nektet å hilse og satte forbud mot å snakke nedsettende om redaktørene i gangen utenfor WC. – Stemningen i lokalene i Akersgata må ha vært ganske uggen, sier tidligere redaktør Andreas Norland, som arbeider med Schibsteds historie, konsernet som eier Aftenposten. Men avisen blomstret økonomisk og ga 1000 ansatte en trygg arbeidsplass – og eierne god avkastning. Oppgjøret Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning. (…) Slik gikk det ikke. Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet. Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent. (aftenposten.no 8.4.2015).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- AT&T og OAN (One America News): Ikke så ukjente sengekamerater.

(Anm: AT&T and OAN: Not-So-Strange Bedfellows. A report linking AT&T, one of the US’s most powerful telecommunications corporations, to the far-right One American News Network has been presented as a “bombshell” revelation (Daily Beast10/6/21; Poynter, 10/7/21Guardian10/7/21) about the connection between big capital and Trumpian populism. The question is: Should it be so surprising? (fair.org 15.10.2021).)

- Reuters avslører at AT&T finansierer den høyrevridde kanalen One America News.

(Anm: AT&T funds rightwing channel One America News, Reuters reveals. OAN founder said the inspiration for the channel came from AT&T executives but the company disputes the reports. AT&T, the nation’s largest telecom provider, has been discovered to be a crucial cog in the operation of One America News, the rightwing news channel which has seen a rise in its viewership through its promotion of unfounded claims that the 2020 election was “stolen” from Donald Trump. A Reuters investigation revealed that AT&T has been the source of 90% of OAN’s revenue since the news channel was launched in 2013. AT&T disputed the report, claiming that their partnership with DirecTV merely “carried” the channel.  (theguardian.com 7.10.2021).)

- NRK går fri i PFU i sak om bruk av skjult kamera hos grisebønder: Pressens Faglige Utvalg (PFU) lot NRK gå fri i en sak der de var klaget inn for å ha brukt skjulte opptak dyrevernsaktivister gjorde hos grisebønder.

(Anm: NRK går fri i PFU i sak om bruk av skjult kamera hos grisebønder: Pressens Faglige Utvalg (PFU) lot NRK gå fri i en sak der de var klaget inn for å ha brukt skjulte opptak dyrevernsaktivister gjorde hos grisebønder. – NRK har gjort en veldig god jobb. Vi legger listen veldig høyt for når det er tillatt å bruke skjulte opptak. Dette er i en sånn klasse at her er det på sin plass, sa PFU-medlem Gunnar Kagge under behandlingen, skriver Medier24. Det var i sommer at NRK publiserte saken «Griseindustriens brutte løfter». I saken publiserte de bilder fra norske svinefjøs som dyrevernsaktivister hadde tatt etter å ha brutt seg ulovlig inn på 28 gårder om natta. Det var Norsk Bonde- og Småbrukarlag som klagde inn NRK til PFU for å ha vist opptak som er fremskaffet på en ulovlig måte. (NTB) (dagbladet.no 29.9.2021).)

- Redaktør saksøkte staten – tapte i tingretten. Vurderer anke, sier advokat til Folkebladet. Salangen-Nyheter-redaktør Jon Henrik Larsen tapte tingrettssaken mot staten, skriver Folkebladet fredag kveld.

(Anm: Redaktør saksøkte staten – tapte i tingretten. Vurderer anke, sier advokat til Folkebladet. Salangen-Nyheter-redaktør Jon Henrik Larsen tapte tingrettssaken mot staten, skriver Folkebladet fredag kveld. Larsen saksøkte staten for å få omgjort et vedtak om tilgangen til brukerstyrt personlig assistent (BPA). Larsen, som har autisme, mener han er avhengig av at assistenten kan bistå ham i arbeidet med mediehuset han har bygget opp på Sjøvegan. Men i dommen støtter tingretten statens syn om at «bistandsbehov i tilknytning til arbeid» ikke gir grunnlag for krav på BPA. Larsens advokat, Olav Lægreid, sier til Folkebladet at han knapt har hatt anledning til å se over dommen fredag ettermiddag. – Dette er en ganske lang dom, hvor det er mange spørsmål som har blitt vurdert. Vi skal vurdere begrunnelsen nøye for å ta stilling til om det blir aktuelt å anke til lagmannsretten, sier advokaten til avisa. (journalisten.no 25.9.2021).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kvalitetsmedier skal være et bolværk mod løgn og manipulation.

(Anm: Kvalitetsmedier skal være et bolværk mod løgn og manipulation. En femtedel af danskerne mener, at de medier, de benytter sig af, laver falske nyheder. Det bør de traditionelle medier tage alvorligt. Onsdag kunne man her i avisen læse en kronik, hvori en professor i sundhedsøkonomi kritiserede DR-dokumentaren ”Patienter på samlebånd” om vagtlægeordningen. Ifølge professoren er dokumentaren på en række punkter vildledende og tegner på grund af vinkling, kildevalg og udeladelser et fejlagtigt billede af ordningen. I sidste uge måtte et andet statsmedie, TV 2, trække en historie tilbage, som var blevet bragt op til det grønlandske valg. Historien, der stillede den grønlandske landsstyreformand,... (jyllands-posten.dk 18.6.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ta knekken på konspirasjonsteoriene. Konspirasjonsteorier er gift for demokratiet – og ofte god underholdning. (- Er demokratiet vårt rusta for å stå i mot konspirasjonsteoriene?) (- De nordiske landene er kjent for høy tillit, utbredt likestilling og lykkelige folk.) (- Vi knekker koder rundt konspirasjonsteorier og ser på om de kan bidra til å ødelegge samfunnet vårt, eller om vi kan stoppe dem.)

(Anm: Ta knekken på konspirasjonsteoriene. Konspirasjonsteorier er gift for demokratiet – og ofte god underholdning. Er demokratiet vårt rusta for å stå i mot konspirasjonsteoriene? Tid og sted: 1. sep. 2021 15:00–16:00, Universitetshagen, Karl Johans gate De nordiske landene er kjent for høy tillit, utbredt likestilling og lykkelige folk. Samtidig snakker vi om en stadig hardere samfunnsdebatt, polarisering og netthat - og konspirasjonsteorier er blitt både underholdning og en mulig trussel mot en opplyst og demokratisk offentlighet. Vi knekker koder rundt konspirasjonsteorier og ser på om de kan bidra til å ødelegge samfunnet vårt, eller om vi kan stoppe dem. (uio.no 1.9.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Rett24-Kjetil: – Tankevekkende at ingen journalister følger rettsutviklingen i Norge.

(Anm: Rett24-Kjetil: – Tankevekkende at ingen journalister følger rettsutviklingen i Norge. Kjetil Kolsrud savnet journalistikk om grunnleggende rettslige problemstillinger. Tre år etter fortsetter gründerbedriften Rett24 å vokse. Kjetil Kolsrud har tatt nisjen med storm etter at han forlot Aftenposten og startet opp Rett24 høsten 2017. Nettavisen – som dekker rettsutvikling - vokser stadig, øker omsetningen årlig og siteres oftere enn langt større medier av NTB. Kjetil Kolsrud har tatt nisjen med storm etter at han forlot Aftenposten og startet opp Rett24 høsten 2017. Nettavisen – som dekker rettsutvikling - vokser stadig, øker omsetningen årlig og siteres oftere enn langt større medier av NTB. Pressepodden: En podkast fra Medier24 som tar for seg medier, journalistikk, PR/kommunikasjon, teknologi og sosiale medier. Du kan følge Pressepodden på Facebook og delta i diskusjoner om episodene. Podkasten er muliggjort med støtte fra Fritt Ord. I en innspilling av Pressepodden i juni innrømmer gründeren at han lot seg inspirere av nettopp Medier24. – Vi er Medier24 for jurister. Så enkelt er det, sier Kolsrud med et smil. Han forlot den faste jobben i Aftenposten for å starte nettavis helt alene. Motivasjonen var å utøve skikkelig journalistikk på rettsutviklingen i Norge. Det har vært en mangelvare i norsk presse, sier Kolsrud. – Det har aldri vært noen systematisk dekning av rettsutviklingen. Det er tankevekkende at det offentlige subsidierer norske medier med milliarder, men at det ikke er én journalist som følger rettsutviklingen, sier han. (medier24.no 25.10.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Domstole og frie medier er under pres, og kampen mod korruption halter.

(Anm: Domstole og frie medier er under pres, og kampen mod korruption halter. Særlig bekymring er der om Ungarn og Polen, men også i Danmark er der plads til forbedring af retsstaten. Det er en krig med mange slag. Tirsdag trak EU-Kommissionen sit seneste våben mod de lande i unionen, hvor retsstaten er under angreb: Årsrapporten over retsstatens sundhedstilstand. Og selv om rapporten omfatter et kapitel for samtlige 27 medlemslande om deres respektive problemer med domstolenes uafhængighed, korruption, mediefrihed og demokratisk kontrol, så tiltrækker særligt konklusionerne om Ungarn og Polen sig opmærksomhed. »De seneste år har demokratier i hele verden oplevet hidti... (jyllands-posten.dk 20.7.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Fra samfunnets vaktbikkje til politikkens veskehund.

(Anm: Fra samfunnets vaktbikkje til politikkens veskehund. Før var jobben deres å se politikere i kortene. Nå hjelper de politikerne å spille kortene riktig. Ida de Rosa var en beinhard journalist. Nå går hun to steg bak MDG-leder Une Bastholm. Cato Husabø Fossen var ensidig opptatt av det politiske spillet. I fjor sluttet han i NRK for å jobbe for Høyre. Cato Husabø Fossen var ensidig opptatt av det politiske spillet. I fjor sluttet han i NRK for å jobbe for Høyre. (aftenposten.no 12.9.2021).)

- «Det er vanskelig å lage overskrifter om noe som fungerer så godt som rettsvesenet». (- Norge trenger en justispolitisk tenketank, tror Aftenposten-kommentator Therese Sollien.) (- Det har ikke manglet bølger i rettspleiesfæren den siste stortingsperioden: 54 NAV-saker er besluttet gjenåpnet.)

(Anm: «Det er vanskelig å lage overskrifter om noe som fungerer så godt som rettsvesenet». Det er ikke så rart at rettspleiespørsmål sjelden dominerer i valgkamper, mener journalister Rett24 har snakket med. Norge trenger en justispolitisk tenketank, tror Aftenposten-kommentator Therese Sollien. Det har ikke manglet bølger i rettspleiesfæren den siste stortingsperioden: 54 NAV-saker er besluttet gjenåpnet. EØS-reglene på området er så ulne at ikke engang den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen klarte å bli enig. - Domstolkommisjonen har lagt frem to NOUer om fundamentale spørsmål knyttet til den tredje statsmakts gjøren og laden. - EMD og Høyesterett har runddanset i flere år om lovtolkningen i skjæringspunktet barnets beste og retten til familieliv, med en strøm av fellelser fra Strasbourg. Og da har vi ikke engang nevnt de galopperende sivile sakskostnadene, den ikke-galopperende salærsatsen, at halvparten av landets kommuner ikke har én jurist i staben, eller hvordan Høyesterett er blitt dratt inn i politisk betente spørsmål som klimasaken, Stortingets tiltredelse til EØS-akter og råderetten i Barentshavet. (rett24.no 15.9.2021).)

- Kronikk: Hemmelig grunnlovsvalg. Vi hadde nettopp muligheten til å redigere rettsstaten vår. Den fikk vi ikke brukt.

(Anm: Anine Kierulf, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter. Kronikk: Hemmelig grunnlovsvalg. Vi hadde nettopp muligheten til å redigere rettsstaten vår. Den fikk vi ikke brukt. Mandag stemte vi ikke bare over hvem som skal representere oss i Stortinget fremover. Vi stemte også over 40 forslag til endring av Grunnloven. Du var kanskje ikke klar over det? De færreste var det. Grunnlovsforslag behandles dessverre ofte stemoderlig, ikke bare i valg, men generelt. Ikke bare overses de i partiprogrammer og valgkamper, de forberedes dårligere enn lover, og de begrubles dårligere før de vedtas også. Mer om dette en annen gang. Der lover kan endres av våre folkevalgte med vanlig flertall med tre dagers mellomrom, må det mer til for å endre Grunnloven. Det er ikke så rart – Grunnloven er jo grunnlaget for statsmakten, det nærmeste vi kommer en slags samfunnskontrakt. Endringer krever ikke bare kvalifisert flertall, de må også foreslås før et valg, og vedtas etterpå. Hvorfor? Jo, fordi vi Vanlige Folk (det er vår tur nå!) skal ha muligheten til å påvirke hva som skal stå i samfunnskontrakten. (dn.no 17.9.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Er vi vaktbikkjer som river makta i buksebeinet, eller en siklende og lydig familiehund?

(Anm: Erik Waatland, ansvarlig redaktør og daglig leder i Medier24. Er vi vaktbikkjer som river makta i buksebeinet, eller en siklende og lydig familiehund? Bruker vi journalister tiden vår på riktig ting? Ansvarlig redaktør Erik Waatland i Medier24 ranter om journalistikkens vilkår. Advarsel: Dette er en fullstendig udokumentert rant basert på magefølelse, nostalgi og er sterkt inspirert etter å ha binget The Newsroom på HBO i romjula. Bruk det som det passer deg. (medier24.no 31.12.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing.

(Anm: Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. (- Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid. (kampanje.no 24.9.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- DELTAGERE I WHATSAPP-GRUPPEN: VIL HA NORSK FOX NEWS.

(Anm: DELTAGERE I WHATSAPP-GRUPPEN: VIL HA NORSK FOX NEWS. Deltagere i Whatsapp-gruppen «Politikk» har i sommer diskutert opprettelsen av en høyrepopulistisk tv-kanal inspirert av amerikanske Fox News. Diskusjonen om en ny tv-kanal begynte midt på sommeren da deltageren Christian Langaard, en norsk finansmann som styrer et transatlantisk investeringsfond fra London, la ut en video fra Fox News i Whatsapp-gruppen «Politikk». Videoen viste programleder Tucker Carlson intervjue den republikanske lobbyisten Marc Morano, en «ekspert» som gjorde seg bemerket da han i 2019 kalte den da 16 år gamle Greta Thunberg for en «autistisk profet». (…) «Vi trenger en norsk Tucker», skrev investor Jan Petter Sissener en halv time etter at videoen ble lagt ut. «Alt er mulig», repliserte styreleder i den alternative nettavisen Resett, Monica Staff, før en av hennes profilerte medarbeidere tok det videre: «Vi trenger en norsk Tucker, og en alternativ TV-kanal – som GB News i UK. Det burde startes et gigantisk spleiselag blant oppegående mennesker før landet blir kjørt fullstendig i grøfta», skrev Resett-spaltist Øystein Steiro senior. (dn.no 6.9.2021).)

- Sosiale medier fra himmel til helvete. (- Hvem som helst kan si hva som helst, men stadig færre lytter til noe som helst i sosiale medier.) (- Samtidig har vi likevel den bredeste og mest demokratiske offentlighet jeg vet om noe sted, med debattflatene i de redaktørstyrte mediene som det aller ypperste.)

(Anm: Sosiale medier fra himmel til helvete | Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Hvem som helst kan si hva som helst, men stadig færre lytter til noe som helst i sosiale medier. Vi er blitt folkemasser av følgere, tilhengere og etterplaprere i en altomfattende oppmerksomhetsøkonomi, skriver Knut Olav Åmås. Norsk samfunnsdebatt er blitt heftig kritisert i det siste. Delvis av gode grunner, for mediene gjør feil hele tiden og har nok av blinde flekker. Samtidig har vi likevel den bredeste og mest demokratiske offentlighet jeg vet om noe sted, med debattflatene i de redaktørstyrte mediene som det aller ypperste. Det som måtte være av alvorlige mangler i norsk samfunnsdebatt og offentlighet skyldes stort sett de sosiale mediene. Det gjelder også 22. juli-debatten slik den har utviklet seg de siste årene. (aftenposten.no 21.8.2021).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner.

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten.

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Nedslående om ytringsfrihet. (- Selv om forskere og vitenskapelige ansatte er mer positiv til ytringsfrihet enn befolkningen for øvrig, er det nedslående at såpass mange kvier seg for å formidle egne funn.)  (- Frykt for hets gjør at mange forskere lar være å formidle sine egne funn. Akademia har alt for slappe holdninger til ytringsfrihet og forskningsformidling.)

(Anm: Leder. Nedslående om ytringsfrihet. Selv om forskere og vitenskapelige ansatte er mer positiv til ytringsfrihet enn befolkningen for øvrig, er det nedslående at såpass mange kvier seg for å formidle egne funn.  Frykt for hets gjør at mange forskere lar være å formidle sine egne funn. Akademia har alt for slappe holdninger til ytringsfrihet og forskningsformidling. (…)  Institutt for samfunnsforskning har undersøkt ytringsfriheten i akademia. Hovedfunnet er at nær halvparten av alle forskere kvier seg for å formidle funn i mediene, særlig hvis de kan oppleves som krenkende. Forskere skylder blant annet på pressen for å tabloidisere meningsinnholdet, men påfallende nok oppgir flest å ha mottatt ubehagelige kommentarer eller trusler fra andre forskere eller kollegaer. Rundt en av tre forskere svarte at de var redd for å redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson. (…) Den vanligste årsaken til å begrense forskningsformidlingen sin, er at de mener resultatene er for komplekse til å formidle til et allment publikum. At journalister vrir og vrenger på meningsinnholdet, blir trukket frem av mange. (vg.no 4.7.2021).)

(Anm: Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Utgiver Fritt ord. (samfunnsforskning.brage.unit.no 2021).)

- Farlige, fremmede og uten impulskontroll? Norske avisers omtale av seksualovergrep. (- Vår studie viser overraskende nok at slik fremstilling av personer som har begått seksuallovbrudd forekom relativt sjeldent, kombinert med et tilsvarende fravær av empatisk omtale eller forslag til løsninger om hva som kan gjøres med slike seksuallovbrudd.) (- Artikkelen diskuterer dette funnet opp mot en strafferettslig utvikling som i de senere år entydig har gått i retning av vesentlig strengere straffer for seksuallovbrudd.)

(Anm: Farlige, fremmede og uten impulskontroll? Norske avisers omtale av seksualovergrep. Sammendrag Artikkelen undersøker et utvalg av norske avisers skildring av mennesker som har begått seksuallovbrudd. Utvalget er hentet fra de 10 største avisenes omtale av seksuallovbrudd i to forskjellige tidsperioder; en vanlig periode uten noen spesiell hendelse og en periode med en høyprofilert sak. Hensikten var å sammenligne avisenes dekning i disse to periodene. Vi skåret artiklene ved hjelp av et skjema som tidligere har vært benyttet i en liknende studie. Lederartikler, leserinnlegg og rene temaartikler ble unntatt fra utvalget fordi vi ønsket å se på den journalistiske fremstillingen av seksuallovbrudd. Mediene har vært kritisert for at de setter søkelys på sensasjonelle sider ved seksuallovbrudd og generaliserer utfra enkelttilfeller, og at de dermed bidrar til en stigmatiserende og stereotypisk fremstilling av personer mistenkt for eller dømt for seksuelle overgrep. Vår studie viser overraskende nok at slik fremstilling av personer som har begått seksuallovbrudd forekom relativt sjeldent, kombinert med et tilsvarende fravær av empatisk omtale eller forslag til løsninger om hva som kan gjøres med slike seksuallovbrudd. Artikkelen diskuterer dette funnet opp mot en strafferettslig utvikling som i de senere år entydig har gått i retning av vesentlig strengere straffer for seksuallovbrudd. Nøkkelord: seksuallovbrudd, seksuelle overgrep, mediedekning, stereotypier, fordommer. Norsk medietidsskrift 03 / 2021 (Volum 28).)

- Reporter ber om rettelser i Nature, New York Times etter at forskeren unnlot å opplyse om bånd til Cargill. (- Schwab fortalte oss at: noe virker veldig, veldig galt med denne veldig, veldig høyprofilerte Nature-studien. Hvis Natures redaktører og fagfellevurderere hadde full åpenhet om dette da forfatterne sendte den inn, ville de ha publisert studien? Ville de ha anmeldt den? Ville 24 000 lesere ha fått tilgang til den? Ville NYT (og flere andre nyhetskanaler) ha dekket saken?)

(Anm: Reporter prompts corrections in Nature, New York Times after researcher fails to disclose ties to Cargill. A journalist in Washington, D.C. prompted a correction in both Nature and the New York Times after finding that the lead author of a paper on fish farming failed to disclose financial ties to one of the world’s largest aquaculture companies. The article, “A 20-year retrospective review of global aquaculture,” found that the practice of fish farming has become significantly more friendly to the environment than it was two decades ago.  The paper caught the attention of the New York Times, which wrote about the findings. It also grabbed the attention of Tim Schwab, who noticed something a bit, well, fishy, about the study. Schwab, a reporter who has covered conflicts of interest in corporate-sponsored research and has recently turned his attention to the Gates Foundation, saw that the lead author of the paper, Rosamond Naylor, of Stanford University, had failed to note her connections to Cargill — a major player in the global aquaculture industry and the biggest private company in the world (by revenue). Schwab contacted the Times, which updated its article a day after publication to alert readers to the missing disclosure. Nature eventually followed suit, issuing the following correction on April 26, more than a month after Naylor’s paper first appeared (Naylor is “R.L.N.”): (…) (retractionwatch.com 27.5.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Retssag i London er en advarsel til Kremls udenlandske kritikere. (- Med opsigtsvækkende søgsmål prøver milliardæren Roman Abramovitj og andre Kreml-loyale oligarker at ramme forfatter og udgiver til en bog om KGB's skjulte formue.)

(Anm: Retssag i London er en advarsel til Kremls udenlandske kritikere. Med opsigtsvækkende søgsmål prøver milliardæren Roman Abramovitj og andre Kreml-loyale oligarker at ramme forfatter og udgiver til en bog om KGB's skjulte formue. Oligarken Roman Abramovitj, der er bedst kendt i Vesten som indehaver af fodboldklubben Chelsea, forsøger med et erstatningskrav at lukke munden på en kritisk journalist. Her ses Abramovitj i 2017, da Chelsea vandt det engelske mesterskab. (jyllands-posten.dk 7.8.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Good Fights nye sesong forestiller seg et mareritt der Hillary vant. (- Memo 618, er et mystisk dokuments omtale nok til å bøye rettssystemet etter de rike og mektiges nykker (premisser).)

(Anm: The Good Fight’s New Season Imagines a Nightmare in Which Hillary Won. There’s never been a better time to catch up with this bananas show. (…) Memo 618, a mysterious document whose mere mention is enough to bend the legal system to the whims of the wealthy and powerful. Based on the available episodes, it seems as if the hunt for Memo 618—and, more generally, the struggle to win battles in a system whose rules can be arbitrarily changed, or simply ignored, at any moment—will be the spine of the season. In one episode, Adrian runs afoul of the firm’s new zero-tolerance policy on offensive language after relating a historical incident involving a racial epithet—a subplot which parallels Walter Mosley’s departure from the writers’ room of The Good Fight’s CBS All Access neighbor Star Trek: Discovery. (slate.com 9.4.2020).)

(Anm: The Good Fight. S4E2 The Gang Tries To Serve a Subpoena. United State 2020 | 44 min |Drama. (imdb.com).)

- Sub poena (- subpoena.)

(Anm: Sub poena, under trussel om straff. I engelsk og amerikansk rett betegner subpoena en skriftlig innkallelse av en person til en domstol i en rettssak som gjelder ham eller hvor han skal vitne eller fremlegge dokumenter. Også i Norge vil en person som er innkalt som vitne som ikke forklarer seg om forhold han plikter å vitne om, eller som nekter å fremlegge bevismateriale, kunne straffes med rettergangsbøter etter domstolloven. Dersom dette ikke hjelper, kan han holdes fengslet i inntil tre måneder etter straffeprosessloven § 137. Dersom bevismateriale ødelegges, kan det dessuten reageres med fengselsstraff etter straffeloven. Kilde: Store norske leksikon.)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Mikrohistorie er historieskriving som tar utgangspunkt i et godt dokumentert enkeltmenneske, lokalsamfunn eller enkeltsak for å si noe om generelle forhold der man ellers mangler kilder. (- Ut fra denne kunnskapen om noen enkeltmennesker mente man å kunne skrive historien sett nedenfra, i stedet for ovenfra på de rike og mektiges premisser, noe tradisjonell historieskriving ble kritisert for å gjøre.)

(Anm: Mikrohistorie er historieskriving som tar utgangspunkt i et godt dokumentert enkeltmenneske, lokalsamfunn eller enkeltsak for å si noe om generelle forhold der man ellers mangler kilder. Mikrohistorie ble utviklet på 1960- og 1970-tallet av italienske og franske historikere som lette etter måter å utforske livene til alminnelige mennesker, som vanligvis hadde etterlatt seg få eller ingen spor i skriftlige kilder i middelalderen og tidlig moderne tid. Mikrohistorien løste dette problemet ved å bruke de omfangsrike kildene som ble produsert rundt noen få spesielle rettssaker. Disse som gir et enestående innblikk i alminnelige menneskers dagligliv, verdier, tro og forhold til hverandre. Ut fra denne kunnskapen om noen enkeltmennesker mente man å kunne skrive historien sett nedenfra, i stedet for ovenfra på de rike og mektiges premisser, noe tradisjonell historieskriving ble kritisert for å gjøre. Kjente utøvere av mikrohistorie er Carlo Ginzburg, Emanuel Le Roy Ladurie og Giovanna Fiume. Kilde: Store norske leksikon.)

- Når Kina skal drepe en avis. (- Hvor mange politifolk trengs for å arrestere én sjefredaktør?) (- Svaret er 500.) (- Arrestasjonene i Apple Daily skjedde bare dager etter Nato-toppmøtet i Brussel, der generalsekretær Jens Stoltenberg var oppsiktsvekkende krass mot både Kina og Russland.)

(Anm: Når Kina skal drepe en avis. Hvor mange politifolk trengs for å arrestere én sjefredaktør? Det er bare å telle på dette bildet fra Hongkong-avisen Apple Daily 17. juni. Om noen dager kan avisen være død. Politiet samlet seg i lobbyen til Apple Dailys hovedkvarter i Hongkon for å arrestere sjefredaktøren og fire andre ledere for brudd på nasjonal sikkerhetslov. Svaret er 500. Den prodemokratiske Hongkong-avisen Apple Daily har lenge vært et problem for kinesiske myndigheter. Sist torsdag fikk nok være nok, og sjefredaktør Ryan Law ble tauet inn. Det samme ble administrerende direktør Cheung Kim-hung og øvrige sjefer som Royston Chow, Chan Pui-man og Cheung Chi-wai. Aviseieren Jimmy Lai soner allerede en straff på 20 måneder for å ha «organisert pro-demokrati-protester». Brudd på den nasjonale sikkerhetsloven er Kinas påskudd. (…) Arrestasjonene i Apple Daily skjedde bare dager etter Nato-toppmøtet i Brussel, der generalsekretær Jens Stoltenberg var oppsiktsvekkende krass mot både Kina og Russland. (dagsavisen.no 22.6.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Er eierkonsentrasjon i avismarkedet en nødvendighet eller en fare? (- I 2020 kontrollerte Schibsted, Amedia og Polaris over 70 prosent av det totale avisopplaget, en økning på nær fem prosentpoeng fra 2018, viser tall fra Medietilsynet.)

(Anm: Lars Sørgard, direktør, Konkurransetilsynet - Mari Velsand, direktør, Medietilsynet. Er eierkonsentrasjon i avismarkedet en nødvendighet eller en fare? Redusert avsendermangfold betyr ikke nødvendigvis svekket innholdsmangfold. Det norske avismarkedet har gjennomgått store endringer de siste årene. Mye av konsumet er flyttet fra papir til digitale plattformer. Store, globale aktører som Google og Facebook har utfordret avisenes posisjon i annonsemarkedet. Samtidig har betalingsviljen for journalistisk innhold økt. I sum har utviklingen bidratt både til nye medievaner og til at avisenes finansiering er betydelig endret, med en stadig mindre andel av inntektene fra annonsører og tilsvarende større andel fra brukerbetaling. (…) Bare de siste dagene er det kommet meldinger om flere oppkjøp, både i lokalavis- og nisjeavismarkedet. I 2020 kontrollerte Schibsted, Amedia og Polaris over 70 prosent av det totale avisopplaget, en økning på nær fem prosentpoeng fra 2018, viser tall fra Medietilsynet. Sammenslåingene i avismarkedet har skapt ny debatt om hvordan avismarkedet bør reguleres, og om når staten bør gripe inn for å sikre konkurranse og mediemangfold. (aftenposten.no 20.6.2021).)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(AnmProfitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Mediekonsernene blir stadig mektigere. Når stadig færre ansatte skal produsere stadig mer stoff for alle plattformer, taper den levende journalistikken, advarer Knut Olav Åmås.

(Anm: Knut Olav Åmås, direktør i stiftelsen Fritt Ord Mediekonsernene blir stadig mektigere. Når stadig færre ansatte skal produsere stadig mer stoff for alle plattformer, taper den levende journalistikken, advarer Knut Olav Åmås. Stadig mer av Medie-Norge samles på stadig færre eiere. Det øker ikke mediemangfoldet. Stadig flere aviser blir oppkjøpt av de tre store konsernene: Schibsted, Amedia og Polaris. Det går knapt en måned uten at vi får vite at en eller flere nisje-, region- eller lokalaviser er overtatt. Noen av de siste er viktige, mellomstore medier, som Avisen Agder, Asker og Bærum Budstikke og Nationen. I 2020 eide de tre kjedene aviser med ca. 70 prosent av det norske avisopplaget. I 2016 var det ca. 60 prosent. Europarådet betegner en eierkonsentrasjon på mer enn 55 prosent fordelt på tre konserner som «høy». Fra 2016 til 2020 økte de tre fra å eie 107 av 228 til å eie 124 av 215 aviser, ifølge Sigurd Høsts rapport «Avisåret 2020». (…) Konsernenes såkalte innholdsutviklere er blitt sterke konkurrenter til sjefredaktørene. Fortsatt små mot de største For all del: Norge trenger sterke mediekonserner. De er fortsatt små og relativt sårbare i den type globalisert konkurranse som er blitt virkelig kritisk de siste årene. Google og Facebook har stukket av med nær halvparten av annonseinntektene. I stadig høyere grad påvirker de tilgangen til innhold også. Nå har de startet sin egen nyhetstjeneste, Facebook News, der de selv tar på seg å formidle saker fra etablerte medier mot å betale for det. Det gir Facebook enda mer makt. Heldigvis sa NRK, VG og Amedia nei til dette. (aftenposten.no 12.7.2021).)

- Stemmene vi mangler og stemmene vi mister. Temaene er viktige, men for folk flest tror jeg det er andre problemstillinger enn «woke» som presser seg på – for eksempel ytringskulturen på arbeidsplassene. Tilgangen til de innflytelsesrike ytringsarenaene er skjev. Det er for mange stemmer vi mangler. For ytringsfriheten er viktigst for de svake, ikke for de sterke.

(Anm: Stemmene vi mangler og stemmene vi mister | Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Meninger og holdninger forsvinner ikke, de lar seg ikke utrydde ved å ta et «oppgjør», skriver Knut Olav Åmås. Ti år etter 22. juli-terroren er norsk ytringskultur under heftige angrep. Men det er ikke mulig å hindre ekstremisme ved å «rense» samfunnsdebatten. De siste ukene har vært preget av både de heftige diskusjonene om Ytringsfrihetskommisjonen og kunstnernes situasjon, og kritikken av det tøffere ytringsklimaet etter den høyreekstreme terroren mot AUF og Arbeiderpartiet. Det første først: De mest tilspissede ordskiftene på Facebook og i andre medier involverer mest ytringselitene. Temaene er viktige, men for folk flest tror jeg det er andre problemstillinger enn «woke» som presser seg på – for eksempel ytringskulturen på arbeidsplassene. Tilgangen til de innflytelsesrike ytringsarenaene er skjev. Det er for mange stemmer vi mangler. For ytringsfriheten er viktigst for de svake, ikke for de sterke. (aftenposten.no 18.7.2021).)

- Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. (- Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til.)

(Anm: Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. (…) Et stråmandsargument er en debatfremgangsmåde, hvor man tillægger sin modpart en tåbelig eller på anden vis karikeret udgave af det, modparten rent faktisk siger, og derpå nedkæmpes ikke modpartens argumenter, som de rent faktisk er fremsat, men den tåbelige udgave af modpartens argument, man selv har opstillet. (b.dk 13.7.2021).)

- «Det ytringsliberale vokabularet kapres gjerne av de som bevisst saboterer den offentlige samtalen».

(Anm: Bjarne Riiser Gundersen, høyskolelektor i journalistikk ved Høgskolen i Volda, kritiker og forfatter. «Det ytringsliberale vokabularet kapres gjerne av de som bevisst saboterer den offentlige samtalen». I møtet med kreftene som dagens medievirkelighet utløser, er jeg usikker på mye, men jeg er overbevist om én ting: Det klassiske ytringsliberale språksynet er ikke rusta for dem. (…) Kanskje bidrar ytringsliberalismens surstoff like mye til å blåse luft i ekstremismens flammer? La meg prøve å forklare dette med språksyn litt nærmere. Jeg tenker meg to stiliserte motpoler. På den ene siden har vi den ytringsliberale posisjonen. Den tenker på språk som en slags handling, men opprettholder likevel et skarpt skille mellom ytringer og andre aktiviteter vi driver med i verden. Dette sterke skillet gjør at ytringsliberalismen først og fremst er opptatt av den enkelte språkbruker, det ytrende individet, personen som prater. Da blir språk primært oppfattet som et middel til personlig selvutfoldelse og individuell frihet: The freedom of expression, som det heter i den engelskspråklige tradisjonen denne ytringsdialekten springer ut av. Det er ytreren som står i sentrum, og med på kjøpet kommer et sett metaforer og bilder, som ikke sjelden har markedet og de rasjonelle aktørene der som sitt utspring – for eksempel når man snakker om offentlig debatt som «ideenes markedsplass». (…) Hatsk språkbruk blir ikke bare en uheldig overdrivelse av personlig frihet, men noe som gjør en større og dypere skade – på det samfunnet språket holder levende, og de normene som skapes og opprettholdes der. Kanskje bidrar ytringsliberalismens surstoff like mye til å blåse luft i ekstremismens flammer? (agendamagasin.no 19.7.2021).)

- AFTENPOSTEN-SJEF ERKJENNER MANGFOLDSSVIKT I EGNE REKKER: - HAR EN STOR JOBB Å GJØRE.

(Anm: AFTENPOSTEN-SJEF ERKJENNER MANGFOLDSSVIKT I EGNE REKKER: - HAR EN STOR JOBB Å GJØRE. Både Aftenposten og TV 2 mener at bransjen har en vei å gå, og trekker frem NRK som en inspirasjonskilde. Peker på nedgangstider: Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, peker på nedgangstider som en mulig årsak til at det står så dårlig til med kulturelt mangfold blant norske redaksjoner. (kampanje.no 21.6.2021).)

(Anm: Stiftelsen Mangfold i arbeidslivet. Stiftelsen Mangfold i arbeidslivet er en stiftelse som skal bidra til et arbeidsliv som inkluderer og gir like muligheter til alle, uansett etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn, alder, kjønn, funksjonsnedsettelse og seksuell orientering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. Innholdsmarkedsføring etterligner ofte journalistikk og bruker ofte journalistisk uttrykkform for å skape interesse.[1] Tidligere ble dette gjerne omtalt som tekstlike annonser.[2] I medie- og reklamebransjen brukes mange overlappende og delvis synonyme begreper om innholdsmarkedsføring. Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- NRK-profiler går fra å stille kritiske spørsmål til politikere til å bli deres megafoner. (- I løpet av de siste årene har minst seks NRK-medarbeidere tatt steget over til ulike politiske partier. – Jeg synes det er synd hver gang dyktige journalister går over til politikk og kommunikasjon.)

(Anm: NRK-profiler går fra å stille kritiske spørsmål til politikere til å bli deres megafoner. NRK-anker Jarle Roheim Håkonsen er bare den siste i rekken av mer eller mindre sentrale NRK-folk som har meldt overgang til den politiske makten. I løpet av de siste årene har minst seks NRK-medarbeidere tatt steget over til ulike politiske partier. – Jeg synes det er synd hver gang dyktige journalister går over til politikk og kommunikasjon. Vi trenger de beste folkene i journalistikken, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, til Aftenposten. Presseforbundet er vokteren av presseetikken i Norge og en paraplyorganisasjon for redaktører, journalister og utgivere. Det er sekretariat for Pressens Faglige Utvalg. Hun mener det ser ut som om mange plukkes ut og hentes til sentrale stillinger for et parti, en bransje eller en organisasjon. – På den måten håper de vel på å ansette folk som kan påvirke medieomtalen, legger hun til. (aftenposten.no 8.8.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. (- I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.»)

(Anm: Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. Med støtte fra FrP, V og KrF, sikret Høyre tirsdag flertall for at sivilombudet ikke skal kunne kreve innsyn i regjeringens interne notater. Hanne Harlem, som snart får tittelen sivilombud, får et verktøy mindre i fremtiden. Både nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt tirsdag. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Dagens lov om ombudsmannen har ingen slike begrensninger. I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene og FrP formuleringen gjennom i går ettermiddag. (rett24.no 19.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd?

(Anm: Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet i Bergen og medlem av Harberg-utvalet. Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd? Regjeringspartia (her ved statsminister Erna Solberg) og Frp føreslår å innføre eit unnatak for innsyn i «regjeringsnotater og dokument direkte knytt til disse», skriver Eirik Holmøyvik.  (aftenposten.no 10.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Krever svar om hemmelige meldinger. (- Dagbladet har avdekket at den krypterte meldingstjenesten Signal brukes i regjeringsapparatet.) (- Nå krever Stortinget svar fra statsministeren om praksisen.)

(Anm: Krever svar om hemmelige meldinger. Dagbladet har avdekket at den krypterte meldingstjenesten Signal brukes i regjeringsapparatet. Nå krever Stortinget svar fra statsministeren om praksisen. I flere saker har Dagbladet omtalt hvordan medlemmer av regjeringsapparatet bruker mobilappen Signal, som gjør det mulig å sende og motta krypterte meldinger. Disse er nær sagt umulige å fange opp av en tredjepart. I tillegg åpner appen for at meldingene slettes automatisk. Freddy André Øvestegård (SV) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite krever nå at statsminister Erna Solberg svarer om bruken av tjenesten. (dagbladet.no 21.5.2021).)

- Stemmer for de sårbare. (- Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha.)

(Anm: Leder. Stemmer for de sårbare. Flere hundre tusen nordmenn har en funksjonsnedsettelse. Men forståelsen og oppmerksomheten rundt en sammensatt gruppe menneskers behov er altfor beskjeden i norsk offentlighet. Stiftelsen «Fritt Ord» setter fingeren på noe viktig i begrunnelsen for å hedre Olaug Nilssen, Jan Grue og Bjørn Hatterud. Fritt Ords pris deles mellom de tre viktige stemmene, «for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge». Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha. (vg.no 9.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesie.no).)

- Nekter NRK innsyn i gaver, vin og middagsutgifter - går til sak mot staten.

(Anm: Nekter NRK innsyn i gaver, vin og middagsutgifter - går til sak mot staten. Bodø pensjonskasse tviholder på kvitteringer etter reiser, middager og møter. Nå saksøker de staten for å slippe å behandle innsynskrav. (nrk.no 4.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Pressetopp om omstridt søksmål: – Veldig spesielt. Bodø pensjonskasse nekter offentlig innsyn, tross pålegg fra Statsforvalteren. (– Handlingen er ikke i tråd med prinsippene i et åpent demokrati, mener generalsekretær i Norsk Redaktørforening.)

(Anm: Pressetopp om omstridt søksmål: – Veldig spesielt. Bodø pensjonskasse nekter offentlig innsyn, tross pålegg fra Statsforvalteren. – Handlingen er ikke i tråd med prinsippene i et åpent demokrati, mener generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Søndag ble det kjent at Bodø pensjonskasse, tidligere Bodø kommunale pensjonskasse, saksøker staten. Grunnen er at de ikke vil gi NRK innsyn i reiseregninger og kvitteringer, tross pålegg fra Statsforvalteren. (nrk.no 4.5.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kan vi stole på media som den fjerde statsmakt?

(Anm: Jan Erik Grindheim, STATSVITER I CIVITA. Kan vi stole på media som den fjerde statsmakt? Den enkelte ytrer må definitivt ansvarliggjøres i sosiale medier, men det er redaktørene som må bygge opp tilliten til de samme mediene. «Vi må påregne at en sterkt demokratisert ytringsfrihet alltid vil innebære et visst innslag av ytringer som mange vil se på som sterkt uønskede og sågar noen ganger ulovlige». Det skriver generalsekretær Arne Jensen i Norsk redaktørforening i en kommentar 15. mars, til et innlegg jeg hadde på Journalisten 12. mars med tittelen «Utviklingen i sosiale medier truer demokratiet». (journalisten.no 19.3.2021).)

(Anm: Hvor pokker er de ansvarlige politikere, som skulle stå vagt om retssikkerheden? (jyllands-posten.dk 28.3.2021).)

- Er vi vaktbikkjer som river makta i buksebeinet, eller en siklende og lydig familiehund?

(Anm: Erik Waatland, ansvarlig redaktør og daglig leder i Medier24. Er vi vaktbikkjer som river makta i buksebeinet, eller en siklende og lydig familiehund? Bruker vi journalister tiden vår på riktig ting? Ansvarlig redaktør Erik Waatland i Medier24 ranter om journalistikkens vilkår. Advarsel: Dette er en fullstendig udokumentert rant basert på magefølelse, nostalgi og er sterkt inspirert etter å ha binget The Newsroom på HBO i romjula. Bruk det som det passer deg. (medier24.no 31.12.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Høyre-politikere la ut nærmest identisk «personlig» budskap i ulike aviser.

(Anm: Høyre-politikere la ut nærmest identisk «personlig» budskap i ulike aviser. Leserinnleggene er signert med ulike navn, men er overraskende like. – En uting, sier politisk kommentator. (nrk.no 7.4.2021).)

- Fire sjeler, én tanke? Det harseleres over leserinnlegg-praksis i Twitter-feed.

(Anm: Fire sjeler, én tanke? Det harseleres over leserinnlegg-praksis i Twitter-feed. «Mine tre store bekymringer: Jobben, skolen, helsa» - det var tittelen på et leserinnlegg som ble publisert i fire forskjellige aviser - signert fire forskjellige Høyre-politikere mandag og tirsdag denne uka. (…) - Før i tiden måtte norske redaktører fylle opp lederspalten, og da tok de imot leserinnlegg fra partipressen. Nå er det mer eller mindre avskaffet, men at det skjer er ikke oppsiktsvekkende. - De fire leserinnleggene ble publisert i fire aviser: I iTromsø, signert Erlend Svardal Bøe fra Høyre Troms - I Oppland Arbeiderblad, signert Kari-Anne Jønnes, stortingskandidat for Oppland Høyre - I Fremover, signert Marianne Dobak Kvensjø, andrekandidat til Stortinget for Nordland Troms - I Gjerstad, signert Svein Haberg, stortingsrepresentant for Høyre (nettavisen.no 7.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal.

(Anm: Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal. I fjor fikk Folkehelseinstituttet to åpenhetspriser. Men deler av FHIs offentlige postjournal er nå et halvt år på etterskudd. 19.000 dokumenter er ennå ikke journalført. Det er Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg som har avdekket det store etterslepet. Før dokumentene blir journalført, er de heller ikke mulig å søke innsyn i. (…) Uten at dokumentene er tilgjengelig fratas man et veldig viktig redskap for å kontrollere myndighetene, sier Tron Strand, leder av Pressens offentlighetsutvalg, til NRK. Ifølge Strand har så mange som 25.000 dokumenter manglet i postjournalene, men nå er etterslepet kommet ned i rundt 19.000 dokumenter. (nrk.no 22.3.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

- Krever økt konkurranse i bredbåndsmarkedet. Det norske bredbåndsmarkedet er preget av lav valgfrihet og høye priser. Forbrukerrådet ber nå regjeringen ta grep for å øke konkurransen i markedet. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur», kommer det frem at kun en av tre bredbåndskunder kan velge mellom flere tilbydere.

(Anm: Krever økt konkurranse i bredbåndsmarkedet. Det norske bredbåndsmarkedet er preget av lav valgfrihet og høye priser. Forbrukerrådet ber nå regjeringen ta grep for å øke konkurransen i markedet. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur», kommer det frem at kun en av tre bredbåndskunder kan velge mellom flere tilbydere. Norske bredbåndskunder betaler også betraktelig mer enn forbrukere i våre naboland. Forbrukerrådet ber nå Stortinget følge opp meldingen og se til at det kommer på plass effektive tiltak som bedrer konkurransen i brebåndsmarkedet. –  Norske fibernett er inne i en «gullalder», og det har vært en veldig god utbygging gjennom flere år. Samtidig preges markedet av svært begrenset valgfrihet på høye hastigheter og lav kundetilfredshet, sier fagdirektør Finn Myrstad. (forbrukerradet.no 7.5.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Australia ba Facebook åpne lommeboken. Nå kan flere land følge etter.

(Anm: Australia ba Facebook åpne lommeboken. Det fikk selskapet til å se rødt. Nå kan flere land følge etter. Torsdag forrige uke stengte Facebook ned deler av nettet i Australia. Det gikk ikke helt som planlagt. (…) Mandag morgen vendte de tilbake til forhandlingsbordet. Natt til tirsdag kom de frem til en avtale: - Facebook går med på å betale nyhetsbyråer for innhold, men skal selv velge hvilke, ifølge en uttalelse fra Mark Campbell, visepresident for Facebooks globale affærer. - Lovforslaget skal legge opp til en overgangsperiode på to måneder. Det vil gi teknologiselskaper tid til å lage egne avtaler med medier, skriver Canberra Times. Selskaper som legges under regelverket skal få varsel en måned i forveien.  (aftenposten.no 24.2.2021).)

- Arvinger tar milliardfeide til retten: Saksøker Schibsteds største eier.

(Anm: Arvinger tar milliardfeide til retten: Saksøker Schibsteds største eier. De tre døtrene til avdøde Tinius Nagell-Erichsen tar en årelang kamp om milliardverdiene i Stiftelsen Tinius til retten. De krever Schibsteds hovedeier Blommenholm Industrier oppløst. Kjersti Løken Stavrum, som leder Stiftelsen Tinius og er styreleder i Blommenholm Industrier, vil ikke kommentere konflikten med døtrene til stiftelsens grunnlegger, Tinius Nagell-Erichsen. (…) Arvet alt unntatt én aksje Da avismannen og mediemogulen Tinius Nagell-Erichsen døde i 2007 var det anslått at han etterlot seg en formue på drøyt fem milliarder kroner. Posten på 26 prosent av aksjene i Schibsted, som var plassert i Blommenholm Industrier var den gang priset til 4,5 milliarder kroner. Hans fire barn Jan, Karina, Margrete og Susanne, arvet det hele, og fikk en fjerdedel hver av investeringsselskapet. (dn.no 24.4.2021).)

- En av pressens viktigste oppgaver er å gå makten etter i sømmene. (- Norge er landet med størst pressefrihet i verden.) (- Vi er samtidig et av verdens mest velstyrte, rike, lykkelige og progressive land.) (- En av pressens viktigste oppgaver er å gå makten etter i sømmene.)

(Anm: Leder. Journalistikk under angrep. I dag er verdens pressefrihetsdag. Norge er landet med størst pressefrihet i verden. Vi er samtidig et av verdens mest velstyrte, rike, lykkelige og progressive land. Disse tingene henger sammen. Det norske demokratiet, i likhet med ethvert annen velfungerende demokrati, hviler i stor grad på pressefriheten. Altså friheten til å uten forhåndskontroll og sensur bringe opplysninger og fremsette kritikk, blant annet av offentlige myndigheter. En av pressens viktigste oppgaver er å gå makten etter i sømmene. Derfor er det som har skjedd med pressefriheten i Polen de siste årene så urovekkende. (…) Velfungerende statsapparater og gode ledere skal tåle en fri og uavhengig presse. Det er en sykdomstegn når pressen knebles. Temmes vaktbikkjen står grunnleggende rettigheter for fall. (vg.no 3.5.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ikke sak mot Aftenposten.

(Anm: Ikke sak mot Aftenposten. Trond Øvstedal informasjonssjef Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har registrert Norsk PENs bekymring for at undersøkende journalistikk kriminaliseres. NSM har ikke opprettet tilsynssak mot Aftenposten. Som det fremgår av vår pressemelding 7. mai har vi opprettet tilsynssak for å få saken opplyst best mulig, fordi vi kun kjente den basert på nyhetsoppslag. NSMs oppgave er å føre tilsyn med sikkerhetstilstanden i virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. Det omfatter blant annet Utenriksdepartementet. Riksrevisjonen er ikke underlagt sikkerhetsloven, men vi har kontaktet dem for å få saken opplyst best mulig. Aftenposten omfattes ikke av tilsynet. (aftenposten.no 25.5.2021).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- SCHIBSTED-TOPP VIL IKKE HA BETALT FOR FACEBOOK-LENKER: - MENER DET ER GALT.

(Anm: SCHIBSTED-TOPP VIL IKKE HA BETALT FOR FACEBOOK-LENKER: - MENER DET ER GALT. Men Siv Juvik Tveitnes mener likevel det er noe å lære av Australias håndtering av teknologigigantene.Tror på kollektive nordiske forhandlinger: - Det er sannsynlig at forhandlinger med plattformene (Facebook og Google, red.anm.) kommer til å skje kollektivt for nordiske publisister, mener Siv Juvik Tveitnes i Schibsted. (kampanje.no 25.2.2021).)

- Stor politiaksjon i Hongkong: Pågrep toppfolk i avis.

(Anm: Stor politiaksjon i Hongkong: Pågrep toppfolk i avis. Det siste året har Kina strammet grepet om Hongkong. Tidlig torsdag morgen troppet flere hundre politifolk opp på kontorene til den prodemokratiske Hongkong-avisen Apple Daily. Ifølge politiet i Hongkong, var 500 politibetjenter involvert, melder Reuters. Fem personer er arrestert i den store politirazziaen, meldte Apple Daily selv. De pågrepne mistenkes for «sammensvergelser med fremmede makter», melder South China Morning Post. Alle fem er pågrepet på grunnlag av den omstridte sikkerhetsloven som ble innført i Hongkong i slutten av juni i fjor. – Det var veldig spesielt det hele. Lovutkastet ble holdt hemmelig inntil det ble vedtatt – og det skjedde i den nasjonale folkekongressen i Beijing, ikke i Hongkong, sier forfatter og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik til VG om den nye loven – før nattens politiaksjon. Blant de fem pågrepne er direktører og redaktører i Apple Daily og avisens eierselskap Next Digital. Avisens sjefsredaktør Ryan Law er blant disse. (vg.no 17.6.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- På ett år er de fleste kritiske stemmer blitt kneblet.

(Anm: På ett år er de fleste kritiske stemmer blitt kneblet. Men noen få holder fortsatt stand. – Jeg mener at jeg ikke gjør noe galt. Men jeg er forberedt på at politiet plutselig en dag kommer for å arrestere meg, sier Hongkong-journalisten Ronson Chan. Ronson Chan er så sliten at han nesten ikke klarer å avslutte tankerekken. – Unnskyld, la meg hente meg inn. Jeg er veldig trett, sier han. (aftenposten.no 1.7.2021).)

- Kina presser landets største teknologiselskaper. Kinesiske myndigheter vil tvinge Alibaba og grunnlegger Jack Ma å kvitte seg med eierposter i medieselskaper. (- De frykter innflytelsen teknologigigantene og milliardærene har fått i samfunnet.)

(Anm: Kina presser landets største teknologiselskaper. Kinesiske myndigheter vil tvinge Alibaba og grunnlegger Jack Ma å kvitte seg med eierposter i medieselskaper. De frykter innflytelsen teknologigigantene og milliardærene har fått i samfunnet. Det har vært noen iskalde vintermåneder for Alibaba-grunnlegger Jack Ma. Han ble skjøvet ut i kulden sent i fjor høst – dager før han var i ferd med å børsnotere finansteknologiselskapet Ant Group, som lå an til å bli verdt rundt 300 milliarder dollar. I forrige uke forsvant Ant konsernsjef og børsnoteringen er utsatt på ubestemt tid. Milliardæren har forsvunnet fra offentlighetens søkelys og har kun dukket opp på et 50 sekunder videomøte. (…) Les også:Kinas nye statlige fintech-politikk Kina har med Alibaba/Ant og Tencent ledet an i en finansiell revolusjon. Kontanter er borte fra byene, erstattet av mobiltelefoner og QR-koder. (dn.no 16.3.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Tinder vil snart la brukere bakgrunnssjekke de man matcher med. (- Om man først skal treffes, så er det jo en fordel om den andre ikke skjuler eksempelvis grove forbrytelser eller en historie med mishandling.)

(Anm: Tinder vil snart la brukere bakgrunnssjekke de man matcher med. Kobles sammen med database for bakgrunnssjekk i USA. Engadget melder om at Tinder nå inngår et samarbeid med en database for bakgrunnssjekk, Garbo, slik at brukerne kan bakgrunnsjekke potensielle Tinder-dater før man treffer dem. Om man først skal treffes, så er det jo en fordel om den andre ikke skjuler eksempelvis grove forbrytelser eller en historie med mishandling. Det er slike ting Garbo mener at deres database vil kunne avdekke, ofte med så lite informasjon som bare et fornavn og et telefonnummer. Organisasjonen ble grunnlagt av Kathryn Kosmides, som omtaler seg selv som «en overlever av kjønnsbasert vold», og som har som uttalt ønske å gjøre det enklere å finne informasjon om folk du møter på nettet. (tek.no 16.3.2021).)

- Mark Zuckerbergs selvskading. (- Ved å skru av nyhetene i Australia har Facebook-sjef Mark Zuckerberg skutt seg selv i foten i en strid der skillet mellom helter og skurker ikke var opplagt.)

(Anm: Mark Zuckerbergs selvskading. Ved å skru av nyhetene i Australia har Facebook-sjef Mark Zuckerberg skutt seg selv i foten i en strid der skillet mellom helter og skurker ikke var opplagt. Australske politikeres krav om at Google og Facebook skal betale for nyhetene de formidler kan virke rimelig og rettferdig. (dn.no 19.2.2021).)

- Vil riste det digitale pengetreet. Denne uken kan det globale milliardoppgjøret om opphavsrett bli avgjort i Australia.

(Anm: Vil riste det digitale pengetreet. Denne uken kan det globale milliardoppgjøret om opphavsrett bli avgjort i Australia. (…) Tradisjonelle mediehus har mistet milliardinntekter i reklame det siste tiåret til internettselskapene, som i liten grad blir skattlagt i landene der de henter annonseinntekter. Mediebedriftene og politikere i en rekke land har søkt muligheter for å snu pengestrømmen. Spania og Frankrike har innført en tre prosent digitalskatt på selskapenes omsetning og Østerrike vil kreve fem prosent skatt på reklameinntekter. Dette har imidlertid i liten grad kommet mediebedriftene til gode. (…) Det er sjelden politiske ideer blir løftet fra Australia til resten av verden. Dette kan være et unntak. (dn.no 15.2.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne. (- I høst fikk Schibsted-avisen Bergens Tidende (BT) utbetalt 3 731 536 kroner av Medietilsynet i koronastøtte.)

(Anm: BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne. Bergens Tidende fikk nesten fire millioner i koronastøtte. Nå betaler avisen hele summen tilbake. I høst fikk Schibsted-avisen Bergens Tidende (BT) utbetalt 3 731 536 kroner av Medietilsynet i koronastøtte. Koronastøtten fra Medietilsynet var en kompensasjonordning for omsetningsfall knyttet til annonser. Men nå har BT vedtatt å betale tilbake hele summen. (m24.no 8.2.2021).)

- Kronikk: Agora i lommen. Kan man bekymres over teknogigantisk makt og Trumps stormtropper på én gang? Jeg tror det.

(Anm: Anine Kierulf, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter. Kronikk: Agora i lommen. Kan man bekymres over teknogigantisk makt og Trumps stormtropper på én gang? Jeg tror det. Mange jublet da Trump ble utestengt fra Twitter og andre plattformer etter at hans brokete tropper stormet Capitol. Fansen hans var i sensurharnisk. Men Trumps mobilisering av massene var jo farlig, og ble effektivt bremset da han ble fratatt de sosialmediale megafonene. De samme megafonene har vært helt avgjørende for Aleksej Navalnyjs mobilisering av massene i Russland. Den mener mange er svært viktig. Skulle man mobilisere i gamle dager, måtte man møtes. Agora var torget i det antikke Hellas’ byer, der også borgernes ytringer ble utvekslet. Etter Gutenberg ble trykkpressen viral, og idéutvekslingen mye mer effektiv. Nå har vi agora i lommen 24/7 og ytringsutvekslingstakten er svimlende. Ikke bare har vi gått fra å være by- til å bli verdensborgere, bok- og avisredaktørene portvokter ikke lenger hva vi kan spre eller tilegne oss heller. Eller? (dn.no 5.2.2021).)

(Anm: agora substantiv (…) ETYMOLOGI fra gresk agora 'torg', til ageirein 'kalle sammen' BETYDNING OG BRUK markeds- og møteplass i greske byer i antikken SITATER - på samme måte som agoraen ble et rom for debatt og ytringer i det antikke Hellas, ble kaiene Florøs ytringsrom (Bergens Tidende 19.09.2011) OVERFØRT  en tilbøyelighet til å stige opp i begrepenes himmelske agora (Karin Sveen Klassereise 19 2000) (naob).)

- McCain: «Diktatorer starter med å undertrykke pressen».

(Anm: McCain: «Diktatorer starter med å undertrykke pressen». NEW YORK (NRK): Den tidligere republikanske presidentkandidaten kommer med sterke uttalelser i et intervju som sendes søndag morgen. – Hvis du vil beholde demokratiet – jeg er veldig alvorlig nå – hvis du vil forsvare demokratiet slik vi kjenner det, må vi ha en fri og mange ganger konfronterende presse, sier McCain i intervjuet. McCain kommer med uttalelsene i et intervju med TV-stasjonen NBC som skal sendes i programmet «Meet the Press» søndag formiddag. Deler av intervjuet ble publisert på NBCs nettside lørdag kveld. (nrk.no 19.2.2017).)

- Trump-regjeringens justisdepartement innhentet i hemmelighet Post-reporteres telefonhistorikk.

(Anm: Trump Justice Department secretly obtained Post reporters’ phone records. The Justice Department secretly obtained the phone records of three Washington Post reporters over reporting they conducted during the early months of the Trump administration, according to government letters and officials. (washingtonpost.com 8.5.2021).)

- Trump-regjeringa tok hemmeleg beslag i telefonhistorikken til journalistar. (- Amerikanske medium har lenge klaga over regjeringa si praksis med å ta beslag i journalistar sine dokument for å finne kjedene til lekkasjar.)

(Anm: Trump-regjeringa tok hemmeleg beslag i telefonhistorikken til journalistar. USAs justisdepartement tok i fjor i hemmelegheit beslag i telefonhistorikken til tre journalistar som granska banda mellom Trumps valkamp og Russland. I ein erklæring frå sjefredaktøren i Washington Post, Cameron Barr, heiter det at avisa er sterkt bekymra for at styresmaktene bruker makta si til å få tilgang til journalistane sine kommunikasjonar. Truleg var administrasjonen til dåverande president Donald Trump ute etter å finne ut kven som var journalistane sine kjelder til artiklar som handla om nasjonal tryggleik i starten av presidentperioden hans. På den tida etterforska føderale styresmakter om Trumps valkamp i 2016 hadde samarbeidd med Russland om å påverke valet då Trump vart vald. (…) Media uroa Amerikanske medium har lenge klaga over regjeringa si praksis med å ta beslag i journalistar sine dokument for å finne kjedene til lekkasjar. (nrk.no 8.5.2021).)

- Gjentatte ganger viderebrakte programlederen Trumps påstander om valgfusk. (- Ansatte stusset da den Trump-lojale Fox News-stjernen ikke kom på jobben. Samtidig omtales han i et søksmål reist mot Fox News på 23 milliarder kroner.)

(Anm: Gjentatte ganger viderebrakte programlederen Trumps påstander om valgfusk. Ansatte stusset da den Trump-lojale Fox News-stjernen ikke kom på jobben. Samtidig omtales han i et søksmål reist mot Fox News på 23 milliarder kroner. I en årrekke har Lou Dobbs show vært blant de mest populære programmene på den amerikanske TV-kanalen Fox Business. Det er søsterkanalen til Fox News og begge eies av Fox News Media. Fox har tradisjonelt støttet tidligere president Donald Trump. Lou Dobbs var ikke noe unntak. Han omtales som en iherdig støttespiller for Trump, som gjentatte ganger brakte videre påstander om valgfusk under presidentvalget i høst. Påstander som er tilbakevist at rettsinstanser og valgansvarlige. Dobbs har også vært en person som Trump jevnlig hadde kontakt med, i perioder daglig. Natt til lørdag norsk tid meldte både The Los Angeles Times, The New York Times og The Washington Post at programmet Lou Dobbs Tonight er tatt av luften. Dette til tross for at det er det desidert mest populære programmet hos Fox Business. Dette skjedde fredag, dagen etter at Smartmatic reiste et søksmål mot TV-kanalen. Smartmatic leverte teknologi til presidentvalget, og krever erstatning for påstandene om valgfusk. (aftenposten.no 6.2.2021).)

- Fox News dropper programmet til Donald Trump-støttespiller.

(Anm: Fox News dropper programmet til Donald Trump-støttespiller. Fox News dropper det populære prateprogrammet til Lou Dobbs, en av Donald Trumps fremste støttespillere. Beslutningen ble tatt fredag, dagen etter at Fox og Dobbs ble saksøkt av valgteknologifirmaet Smartmatics for 2,7 milliarder dollar for å ha hevdet at firmaet var involvert i valgfusk i fjor. Fox News sier selv at kanselleringen av programmet er en rutinemessig endring som var varslet allerede i fjor høst. Lou Dobbs Tonight har i årevis vært blant kanalens mest populære programmer, med 300.000 seere hver kveld. Siden presidentvalget i november i fjor har Dobbs konstant videreformidlet Trumps grunnløse påstander om valgfusk til fordel for Joe Biden. Som gjest på programmet inviterte han blant andre Sidney Powell, en av Trumps advokater som uten dokumentasjon hevdet at stemmemaskinene var programmert til å endre Trump-stemmer til Biden-stemmer. 75 år gamle Dobbs var også en tidlig tilhenger av konspirasjonsteorien om at Barack Obama ikke var født i USA, og derfor ikke kunne være president på lovlig vis. (dn.no 6.2.2021).)

- Gjentatte ganger viderebrakte programlederen Trumps påstander om valgfusk. (- Ansatte stusset da den Trump-lojale Fox News-stjernen ikke kom på jobben. Samtidig omtales han i et søksmål reist mot Fox News på 23 milliarder kroner.)

(Anm: Gjentatte ganger viderebrakte programlederen Trumps påstander om valgfusk. Ansatte stusset da den Trump-lojale Fox News-stjernen ikke kom på jobben. Samtidig omtales han i et søksmål reist mot Fox News på 23 milliarder kroner. I en årrekke har Lou Dobbs show vært blant de mest populære programmene på den amerikanske TV-kanalen Fox Business. Det er søsterkanalen til Fox News og begge eies av Fox News Media. Fox har tradisjonelt støttet tidligere president Donald Trump. Lou Dobbs var ikke noe unntak. Han omtales som en iherdig støttespiller for Trump, som gjentatte ganger brakte videre påstander om valgfusk under presidentvalget i høst. Påstander som er tilbakevist at rettsinstanser og valgansvarlige. Dobbs har også vært en person som Trump jevnlig hadde kontakt med, i perioder daglig. Natt til lørdag norsk tid meldte både The Los Angeles Times, The New York Times og The Washington Post at programmet Lou Dobbs Tonight er tatt av luften. Dette til tross for at det er det desidert mest populære programmet hos Fox Business. Dette skjedde fredag, dagen etter at Smartmatic reiste et søksmål mot TV-kanalen. Smartmatic leverte teknologi til presidentvalget, og krever erstatning for påstandene om valgfusk. (aftenposten.no 6.2.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Samfunnet tar ikke skade av litt inhabile journalister. Blir en journalist inhabil av å delta i en demonstrasjon mot rasisme? Hvis en journalist gjør en dårlig jobb, er det neppe fordi hun mener noe.

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Samfunnet tar ikke skade av litt inhabile journalister. Blir en journalist inhabil av å delta i en demonstrasjon mot rasisme? Hvis en journalist gjør en dårlig jobb, er det neppe fordi hun mener noe. Medarbeidere i Sveriges Radio (SR) skrev i fjor under på et opprop mot strukturell rasisme. De mente at også SR fungerte rasistisk. Senere er noen av dem blitt nektet å rapportere i SR om temaer som Black lives matter-bevegelsen. De påberoper seg nå å være «tystad» av sin arbeidsgiver, altså å ha fått sin ytringsfrihet begrenset. Saken har, ikke overraskende, skapt debatt. Nei, skriver kommentator Josefin de Gregorio Holmstrøm i Svenska Dagbladet denne uken. Journalistene blir ikke «tystad». SR må hegne om sin integritet. Journalister skal ikke skape tvil om sin uavhengighet. Begrepet strukturell rasisme kan diskuteres, men la det ligge nå. En nøytral journalist er et fata morgana. Vi kan være nøytrale i enkelte saker, men ikke til alt vi skriver om. Som alle andre preges vi av våre verdier og interesser. Vi skal derimot tilstrebe objektivitet og balanse. Det handler om utøvelsen av arbeidsoppgavene. Jobben er noe vi gjør, ikke noe vi er. En som er sine verdier eller interesser bevisst, kan være mer nøye med å utøve yrket korrekt enn en som ikke tenker over dem. (aftenposten.no 12.2.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ville du gjenkjent falske titler i en avis?

(Anm: Bak forsiden. Ville du gjenkjent falske titler i en avis? «På et gatehjørne i New York, en kald vintermorgen, innså jeg at journalistikken er i ferd med å tape kampen mot desinformasjon.» Sammen med kolleger utførte Kyle Pope, sjefredaktør i Columbia Journalism Review, et eksperiment. De hadde overtatt en aviskiosk og utstyrt den med aviser og magasiner med design til forveksling likt originalene. «Texas er anerkjent som mexicansk stat» sto det på forsiden av en falsk avis. «Smertestillende tabletter i vannforsyningen» var tittelen på et The Economist-likt magasin. Hensikten med eksperimentet? Undersøke om folk reagerte annerledes på falskt innhold når det ble presentert i en aviskiosk på Manhattan og ikke på internett. (aftenposten.no 31.1.2021).)

(Anm: By Kyle Pope, CJR. Beyond Facts. What the press can learn from its war against disinformation. Iwas standing in the cold on the sidewalk along Forty-Second Street one morning last October when I realized that journalism was losing the war against disinformation. I was there as part of an experiment to test the power of fake news—that is, truly fake news, not as Donald Trump defines it but the kind that misreports and misinforms. Would people respond differently to falsehoods if they were taken off the internet and put in front of them, in print, on a newsstand in Manhattan? Would passersby notice, or even care? (cjr.org - FALL 2019).)

- Uriktig forskningsformidling om SSRI-hemmere? I en kronikk i Aftenposten 12.2. 2007 skriver Jørgen G. Bramness og Fredrik A. Walby at «i årene etter at nye medikamenter mot depresjon kom på markedet, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år», og at «ut fra dette resultatet hadde introduksjonen av de nye antidepressivene en klar folkehelsegevinst».

(Anm: Uriktig forskningsformidling om SSRI-hemmere? I en kronikk i Aftenposten 12.2. 2007 skriver Jørgen G. Bramness og Fredrik A. Walby at «i årene etter at nye medikamenter mot depresjon kom på markedet, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år», og at «ut fra dette resultatet hadde introduksjonen av de nye antidepressivene en klar folkehelsegevinst» (1). Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1811 (28.6.2007).)

(Anm: Bramness JG1, Walby FA, Tverdal A. The sales of antidepressants and suicide rates in Norway and its counties 1980-2004. J Affect Disord. 2007 Sep;102(1-3):1-9..)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. (- Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.)

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (bokkilden.no Utgitt: 2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. (- Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva.)

(Anm: Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment. Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.1 Andre har bagatellisert en årsakssammenheng, og foreslår på grunnlag av svenske epidemiologiske data at depresjon i seg selv kan være årsaken.2 Men denne studien var mangelfull fordi den ikke klarte å kontrollere for de høye rater av antidepressiva på resept i Sverige.3 BMJ 2016;352:i892.)

- Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. (- Mange lider nå av myndighetspåført sykdom.)

(Anm: Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom. Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit. Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner. Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid.) (- Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet. (…) Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom. (nrk.no 25.9.2020).)

- Hvor mange av 1 829 brukere av antidepressiva rapporterer abstinenseffekter eller avhengighet? (- Abstinenseffekter ved stopp av legemidler ble rapportert hos 55 %, og avhengighet hos 27 %.)

(Anm: Hvor mange av 1 829 brukere av antidepressiva rapporterer abstinenseffekter eller avhengighet? (How many of 1829 antidepressant users report withdrawal effects or addiction? (…) Abstinenseffekter ved stopp av legemidler ble rapportert hos 55 %, og avhengighet hos 27 %. Paroksetin (Seroxat (paroxetine) (Paxil i USA) hadde spesielt høy forekomst av abstinenssymptomer. (- Withdrawal effects when stopping medication were reported by 55%, and addiction by 27%. Paroxetine had particularly high rates of withdrawal symptoms.) Int J Ment Health Nurs. 2018 Dec;27(6):1805-1815.)

- Retningslinjer for abstinenser av antidepressiva må oppdateres for å gjenspeile bevis. (I brevet til The BMJ fremhevet ekspertgruppen også at de samlede resultatene av to nylige undersøkelser som viste at færre enn 2 % av rundt 3000 pasienter kunne huske at de ble fortalt om abstinenssymptomer, avhengighet eller potensielle vansker med å avslutte behandlingen.)

(Anm: Antidepressant withdrawal guidance must be updated to reflect evidence. Recommendations on antidepressant withdrawal need to be updated urgently to reflect the scientific evidence, said a group of experts writing in The BMJ.1 It was a concern that the evidence base contradicted the official position of the UK National Institute on Health and Clinical Excellence on antidepressant withdrawal, they said, and they warned that if doctors were following these recommendations many people may have had their withdrawal symptoms misdiagnosed as a relapse or a failure to respond to treatment. (…) In the letter to The BMJ the expert group also highlighted the pooled results of two recent surveys showing that fewer than 2% of around 3000 patients could recall being told about withdrawal symptoms, dependence, or potential difficulties in discontinuing treatment. BMJ 2019;365:l2283.)

(Anm: Managing Antidepressant Discontinuation: A Systematic Review. Abstract PURPOSE: We aimed to determine the effectiveness of interventions to manage antidepressant discontinuation, and the outcomes for patients. (…) Cognitive behavioral therapy or mindfulness-based cognitive therapy can help patients discontinue antidepressants without increasing the risk of relapse/recurrence, but are resource intensive. More scalable interventions incorporating psychological support are needed. Ann Fam Med. 2019 Jan;17(1):52-60.)

- DN-redaktør: – Zuckerberg oppfører seg som en redd tenåring som har hatt hjemme alene-fest.

(Anm: DN-redaktør: – Zuckerberg oppfører seg som en redd tenåring som har hatt hjemme alene-fest. Facebook prøvde å gjøre det riktige, men kan fort ha gjort alt verre for seg selv ved å være med på å utestenge president Donald Trump fra sosiale medier, sier Ingeborg Volan, DNs redaktør for publisering og visuell journalistikk. (dn.no 11.1.2021).)

- Globale tekgiganter undergraver demokratisk styring og kontroll. (- Tapt kontroll.) (- Internasjonale teknologigiganter som Apple, Google, Microsoft, Facebook og Amazon strekker ut sin makt over verden – uten at nasjonale myndigheter er i stand til å regulere deres virksomhet, selv om den på stadig flere områder undergraver demokratisk og politisk styring.)

(Anm: FOKUS Bjørgulv Braanen. Tapt kontroll. Globale tekgiganter undergraver demokratisk styring og kontroll. Internasjonale teknologigiganter som Apple, Google, Microsoft, Facebook og Amazon strekker ut sin makt over verden – uten at nasjonale myndigheter er i stand til å regulere deres virksomhet, selv om den på stadig flere områder undergraver demokratisk og politisk styring. Deres forretningsmodell baserer seg i stor grad på massiv innhenting og lagring av personopplysninger. Det har vært tatt flere initiativer for å forhindre at sensitiv persondata overføres til teknologgigantene, men norske myndigheter har til nå vist liten interesse for å stoppe dette. Når vi laster ned en app og svarer ja på brukervilkårene, får de tilgang på en rekke opplysninger, helt ned til kontaktene på mobiltelefonen. Det gjør hver enkelt av oss sårbare, men svekker også vår mulighet for å styre samfunnsutviklingen gjennom demokratiske beslutninger. Styrkeforholdet forskyves fra folkevalgt makt til kapitalmakt. (klassekampen.no 19.1.2021).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.. 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende..1) (- Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

- Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (- I rettsdokumentene skriver statsadvokatene at Boeing satte «profitt foran ærlighet» og forsøkte å dekke over sannheten.)

(Anm: Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (…) Boeing sto foran en siktelse for bedrageriforsøk mot den amerikanske staten. En etterforskning har konkludert med at selskapet bevisst ga villedende informasjon til myndighetene som skulle godkjenne flytypen.) (tv2.no 8.1.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(AnmMakt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Plutokratene. Når Twitter stenger Trump ute, bør vi spørre: Hvem blir neste?

(Anm: FOKUS. Mari Skurdal. Plutokratene. Når Twitter stenger Trump ute, bør vi spørre: Hvem blir neste? Verdens aller rikeste mann de siste tre årene, Amazon-eier Jeff Bezos, har denne uka tatt steget ut i politikkens tjuktflytende elv. Etter stormingen av Kongressen har Amazon bedt Trump-tilhengeres foretrukne meldingsapp, Parler, finne seg nye servere. Google og Apple fjernet også appen fra sine tjenester og begrunner handlingen med at den ikke modererer innholdet. Etter at Twitter og Facebook nylig begynte å flagge og ta ned Trump-tweets, har Parler vokst i rekordfart. De siste månedene har den vært USAs mest nedlastede app. For Jeff Bezos og hans tek-venner kunne en utestenging derfor kommet mer beleilig; de fikk samtidig tatt rotta på en kommersiell konkurrent, mens hele den liberale verden applauderer i demokratiets navn. (klassekampen.no 13.1.2021).)

(Anm: Plutokrati (av gresk plutos – «rikdom», og kratein – «styre»), eller rikmannsstyre,[1] er en form for oligarki, der et samfunn er regjert eller kontrollert av en liten minoritet av de mest velstående innbyggerne. I motsetning til demokratikapitalismesosialisme og anarkisme har ikke plutokrati røtter i en etablert politisk filosofi. Plutokrati kan være ønsket og forfektet av de mest velstående samfunnsklassene på et indirekte eller skjult vis, selv om begrepet nærmest alltid brukes nedsettende eller som en varsling om en uønsket tilstand.[2][3] (naob).)

- Slik planlegger Trump sin hevn. (- Han hadde tydeligvis slitt ut landet med sin oppførsel mellom valget og innvielsen, sier en republikansk kilde nær Trump, som legger til; - For å være helt ærlig, så gjorde Twitter ham en tjeneste, og viser til at Trump ble utvist fra plattformen i januar i forbindelse med stormingen av Kongressen.)

(Anm: - Slik planlegger Trump sin hevn. NEW YORK (Nettavisen): Ifølge Insider planlegger nå Donald Trump en revansje- kampanje mot det han mener er avhoppere blant Republikanere i forbindelse med riksrettssaken som starter opp i neste uke. Trump er nemlig fortsatt rasende på de republikanerne som stemte for å tiltale ham. (…)  Selv han erkjenner at mange er gått lei av Trump. Selv han vet at du kan bli overeksponert, og han slet ut velgerne. Og det var en del av problemet. Han hadde tydeligvis slitt ut landet med sin oppførsel mellom valget og innvielsen, sier en republikansk kilde nær Trump, som legger til; - For å være helt ærlig, så gjorde Twitter ham en tjeneste, og viser til at Trump ble utvist fra plattformen i januar i forbindelse med stormingen av Kongressen. (…) Ti av 211 republikanere stemte for Representantenes hus vedtok 13. januar å ta ut riksrettstiltale mot Donald Trump. Samtlige 222 demokrater og ti av 211 republikanere stemte for. Rettssaken i Senatet, som fungerer som domstol i riksrettssaker, skal etter planen starte på tirsdag neste uke. Insider skriver at Trump nå planlegger et comeback, der han har pekt seg ut flere av de ti republikanerne som stemte for å tiltale ham. Alaska-senatoren Lisa Murkowski, som var den første republikanske senatoren til å be om president Donald Trumps avgang etter stormingen av Kongressen, er blant dem som står på listen. (nettavisen.no 5.2.2021).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no)

- Universitas slår alle tidligere leserrekorder: – Helt eventyrlige tall.

(Anm: Universitas slår alle tidligere leserrekorder: – Helt eventyrlige tall. Aldri før har flere lest Universitas på nett. – Det er kjempegøy og veldig motiverende, sier redaktør Pernille Solheim. Redaktør i Universitas, Pernille Solheim, er glad for at studentavisen opplever en positiv utvikling på nett. Studentavisen Universitas hadde sin beste måned noensinne på nett i oktober. Studentavisen i Oslo slo alle sine tidligere rekorder både i antall klikk i løpet av en måned, og i løpet av en uke. (medier24.no 11.11.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

– Trump har manipulert media gjennom å ha småskandaler hele veien. – Det er stadig to konkurrerende virkeligheter, også i media.

(Anm: – Trump har manipulert media gjennom å ha småskandaler hele veien. – Det er stadig to konkurrerende virkeligheter, også i media. Dette tror jeg ikke kunne skjedd i Norge, sier Sofie Høgestøl om det amerikanske medielandskapet. – Jeg ble litt satt ut da jeg skjønte hvor stort det amerikanske valget var i Norge, da Trump ble valgt, sier Høgestøl. Sofie Høgestøl har vært mye å se i mediene i 2020, både i forbindelse med det amerikanske presidentvalget og med sin kompetanse om fremmedkrigere i Syria. (medier24.no 30.12.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

– Trumpismen og virkeligheten. (- Etter at Johan Gutenberg lanserte boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet kunne lenge plakater og løpesedler skape oppstandelse i samfunnet.)

(Anm: FREDRIK MELLEM, generalsekretær i Europabevegelsen. Trumpismen og virkeligheten. Historien gjentar seg ikke, men det dukker stadig opp epoker, fenomener og hendelser der historiske referanser er nyttige. Vi lever fortsatt i internetts barndom og har fortsatt ikke lært oss å leve med det. I alle fall ikke den eldste halvdelen av befolkningen. (…) Etter at Johan Gutenberg lanserte boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet kunne lenge plakater og løpesedler skape oppstandelse i samfunnet. Det tok lang tid før menneskene lærte seg at ikke alt som var trykt på papir var pålitelig informasjon. (vg.no 18.1.2021).)

- Analysefirma: Feilinformasjonen om USA-valget har stupt. (- De faktiske tallene på hvor mange ganger feilinformasjon var en del av samtaler på et utvalg sider gikk fra 2,5 millioner ganger til under 700.000 ganger i uken etter at Trump 8. januar ble kastet ut av Twitter.) (- TWITRER: Donald Trump har brukt mobiltelefonen hyppig til å tvitre de seneste årene.)

(Anm: Analysefirma: Feilinformasjonen om USA-valget har stupt. Etter at Twitter og flere andre sosiale medier fjernet president Donald Trump fra sine plattformer har mengden feilinformasjon på nettet om påstander om valgjuks gått kraftig tilbake. Det opplyser analysefirmaet Zignal Lab til Washington Post. Ifølge deres undersøkelser ble det publisert 73 prosent mindre feilinformasjon etter at kontoene til Trump og enkelte av hans støttespillere ble suspendert. De faktiske tallene på hvor mange ganger feilinformasjon var en del av samtaler på et utvalg sider gikk fra 2,5 millioner ganger til under 700.000 ganger i uken etter at Trump 8. januar ble kastet ut av Twitter. Totalt stengte Twitter 70.000 profiler som hadde forbindelser til de grunnløse og ofte ekstreme konspirasjonsteoriene spredt av QAnon-tilhengere. (vg.no 18.1.2021).)

- Trumps USA – det kan skje her. USA herjes av to virus. Trumpismen er det farligste.

(Anm: Av Hanne Skartveit. Trumps USA – det kan skje her. USA herjes av to virus. Trumpismen er det farligste. Trump-viruset er kommet hit også. Og vi er slett ikke vaksinert. Om knappe to uker er Donald Trump ute av Det hvite hus. Heldigvis. Men det betyr ikke at vi er ferdig med ham. Trump selv, og arven han etterlater, vil påvirke både amerikanerne og resten av oss – i lang tid. Han kan få en annen type makt, ved å fyre opp en ødeleggende og farlig folkebevegelse. Det er det mest skremmende av alt. Det som skjer i USA, kommer hit. Slik har det alltid vært. Rock og blues kom derfra. Hamburger og milkshake. PC, internett og iPhone. Børskrakk og finanskrise. Hippiebevegelse og Ronald Reagans høyrebølge. Black Lives Matter. (vg.no 9.1.2021).)

– Trumpismen og virkeligheten. (- Etter at Johan Gutenberg lanserte boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet kunne lenge plakater og løpesedler skape oppstandelse i samfunnet.)

(Anm: FREDRIK MELLEM, generalsekretær i Europabevegelsen. Trumpismen og virkeligheten. Historien gjentar seg ikke, men det dukker stadig opp epoker, fenomener og hendelser der historiske referanser er nyttige. Vi lever fortsatt i internetts barndom og har fortsatt ikke lært oss å leve med det. I alle fall ikke den eldste halvdelen av befolkningen. (…) Etter at Johan Gutenberg lanserte boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet kunne lenge plakater og løpesedler skape oppstandelse i samfunnet. Det tok lang tid før menneskene lærte seg at ikke alt som var trykt på papir var pålitelig informasjon. (…) LES OGSÅ Göran Rosenberg: Parallell til Hitler? Jeg tar sjansen (vg.no 18.1.2021).)

(Anm: GÖRAN ROSENBERG, forfatter og journalist. Å ri en tiger. Jeg er forsiktig med å trekke paralleller til Hitler og 30-tallet; det er store forskjeller mellom den gang og nå, og historiske paralleller kan lett føre tankene på avveie, men etter de siste hendelsene i Washington tar jeg sjansen. (vg.no 18.1.2021).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Twitter har stengt Trumps konto permanent: − Vil finne alternative måter å nå frem på. (– Donald J. Trump ville simpelthen ikke ha vært president i en verden uten sosiale medier, og ingen plattform har vært mer sentral i hans politiske vei mot toppen enn Twitter, sier Brian L. Ott til VG.)

(Anm: Twitter har stengt Trumps konto permanent: − Vil finne alternative måter å nå frem på. Twitter har vært en helt sentral del av Donald Trumps tid som president. Nå har selskapet stengt kontoen hans for godt. Presidentens Twitter-konto hadde over 80 millioner følgere, og fra tidlig morgen til sent på kveld har han foret dem med meldinger: Han har sparket ansatte, rost støttespillere og rast mot alt fra nyhetsartikler til politiske motstandere og gjennomføringen av presidentvalget. – Donald J. Trump ville simpelthen ikke ha vært president i en verden uten sosiale medier, og ingen plattform har vært mer sentral i hans politiske vei mot toppen enn Twitter, sier Brian L. Ott til VG. Han leder fakultetet for kommunikasjonsstudier ved Universitetet i Missouri og har skrevet boken «The Twitter Presidency: Donald J. Trump and the Politics of White Rage» sammen med Greg Dickinson fra Colorado State University. (…) Flere republikanere har kommet med kraftig kritikk mot utestengelsen, og anklaget Twitter for å drive politisk sensur. – Twitter vil kanskje stenge meg ute for dette, men jeg vil akseptere den skjebnen: Deres beslutning om å utestenge president Trump er en stor feil, skriver den republikanske Senatoren Lindsey Graham på Twitter. – Ville ikke skjedd uten sosiale medier Nedstigningen av Trumps konto kommer etter onsdagens storming av den amerikanske kongressbygningen. Presidenten er blitt beskyldt for å ha oppildnet til de voldelige opptøyene, som endte med at fem personer mistet livet. (vg.no 9.1.2021).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Ny medieansvarslov. – Målet med denne loven er å gjøre det enklere å skille mellom «skit og kanel».

(Anm: Ny medieansvarslov. – Målet med denne loven er å gjøre det enklere å skille mellom «skit og kanel». Trine Skei Grande lettet på sløret om den nye medieansvarsloven, som skal opp for Kongen i Statsråd fredag. – Målet med denne loven er å gjøre det enklere å skille mellom «skit og kanel», sa kulturminister Trine Skei Grande innledningsvis under arrangementet, hvor hun presenterte deler av den rykende ferske medieansvarsloven. (medier24.no 6.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden.) (- Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. (…) Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert». (…) Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. (…) En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. (…) På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. (vg.no 26.9.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Amedias tilbud om fellesabonnement for alle konsernets aviser vekker bekymring hos konkurrentene: PRESSET AV KONSERNMAKT.

(Anm: Amedias tilbud om fellesabonnement for alle konsernets aviser vekker bekymring hos konkurrentene: PRESSET AV KONSERNMAKT. VIL STÅ SAMMEN: Dagsavisens sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm har lite å stille opp mot Amedias abonnementsløsning Pluss Alt, som gir tilgang til hele 73 aviser. – Jeg drømmer om en felles innlogging for alle mediehus, sier han. Amedias tilbud til leserne om 73 aviser i ett abonnement gir konsernet en stor konkurransefordel. – Det er tøft å stå utenfor et sånt samarbeid, medgir Dagsavisens sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm. De siste årene har det blitt stadig færre aviser som klarer seg aleine utenfor de store mediekonsernene. I 2020 kontrollerte Amedia, Polaris Media og Schibsted til sammen 73 prosent av det totale avisopplaget i landet, ifølge tall fra Medietilsynet. (klassekampen.no 27.5.2021).)

- Stadig flere aviser overtas av de tre største mediekonsernene i Norge. (- De største mediekonsernene har gått fra å eie 58 til 73 prosent av Avis-Norge på 15 år. De rødgrønne partiene vurderer å innføre en grense for eierskap. Tre firedeler av det samlede avisopplaget i Norge er nå kontrollert av enten Amedia, Schibsted eller Polaris Media, viser tall fra informasjonssentralen Medienorge.)

(Anm: Stadig flere aviser overtas av de tre største mediekonsernene i Norge. Snart kan det bli stopp for nye oppkjøp: AVISKONSERNENE ESER UT.  URO: Både Freddy André Øvstegård i SV og Trond Giske i Arbeiderpartiet er bekymret for at økt eierkonsentrasjon kan svekke mediemangfoldet. De største mediekonsernene har gått fra å eie 58 til 73 prosent av Avis-Norge på 15 år. De rødgrønne partiene vurderer å innføre en grense for eierskap. Tre firedeler av det samlede avisopplaget i Norge er nå kontrollert av enten Amedia, Schibsted eller Polaris Media, viser tall fra informasjonssentralen Medienorge. Dersom Amedia lykkes med sitt nye framstøt om å kjøpe Nationen, vil lokalaviskonsernet øke sin andel til 30 prosent. Dermed vil de være jevnstore med Schibsted, som eier blant annet Aftenposten og VG. Både Amedia og Polaris Media har vokst kraftig de siste årene. Bare siden 2017 har de to konsernene lagt til 20 nye aviser i porteføljene sine, skriver medieforsker Sigurd Høst i sin årlige rapport «Avisåret». Men nå kan det bli bråstopp for nye oppkjøpsplaner, dersom de rødgrønne partiene kommer til makta etter høstens stortingsvalg. Senterpartiet, SV, Ap og Rødt sier alle at de er bekymret for at økt eierkonsentrasjon skal svekke mediemangfoldet. De samme partiene vil vurdere å gjeninnføre en øvre grense for hvor mye en enkeltaktør kan eie av det norske avismarkedet. Fram til 2016 var denne på maksimalt 33 prosent av det godkjente opplaget. (dagsavisen.no 22.5.2021).)

- Landets tre største mediekonsern kontrollerer i dag hele 71 prosent av det samlede avisopplaget i Norge: KONSERNMAKT BEKYMRER. (– Kan true mediemangfoldet, advarer redaktøren i Vest-Telemark blad.) (- I fjor kontrollerte Schibsted, Polaris og Amedia 71 prosent av det totale avisopplaget i Norge, en økning på fire prosent på ett år.) (– Kan true mediemangfoldet, advarer redaktøren i Vest-Telemark blad.)

(Anm: Landets tre største mediekonsern kontrollerer i dag hele 71 prosent av det samlede avisopplaget i Norge: KONSERNMAKT BEKYMRER. TROR PÅ UAVHENGIGHET: – Vi trenger redaktører som tør å tenke selv, sånn at ikke all journalistikk glir inn i den samme båsen, sier ansvarlig redaktør Øystein Øygarden i Vest-Telemark blad. Amedia, Polaris og Schibsted kontrollerer over to tredjedeler av det norske avisopplaget. – Kan true mediemangfoldet, advarer redaktøren i Vest-Telemark blad. Like før jul meldte Amedia at konsernet har inngått en avtale om å overta Asker og Bærums Budstikke for 130 millioner kroner. Oppkjøpet føyer seg til en lang rekke nyervervelser som landets største konsern for lokalaviser har gjennomført de siste årene. Nylig la også Medietilsynet fram en rapport som viste at de tre dominerende mediekonsernene har strammet grepet om lokalavismarkedet ytterligere. I fjor kontrollerte Schibsted, Polaris og Amedia 71 prosent av det totale avisopplaget i Norge, en økning på fire prosent på ett år. (klassekampen.no 4.1.2021).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Harvard-professor: – Bare loven kan stoppe overvåkningskapitalistene. De har fått fritt leide i 20 år. Harvard-professor Shoshana Zuboff kaller den digitale tidsalderen overvåkningskapitalismen.

(Anm: Harvard-professor: – Bare loven kan stoppe overvåkningskapitalistene. De har fått fritt leide i 20 år. Harvard-professor Shoshana Zuboff kaller den digitale tidsalderen overvåkningskapitalismen. Nå vil hun temme teknologiselskapene. Boken «The Age of Surveillance Capitalism» har truffet tidsånden rett i solar plexus, og mursteinen på 700 tettpakkede sider er blitt en internasjonal snakkis. Den erfarne akademikeren og Harvard-professoren Shoshana Zuboff (68) er overrasket over boksuksessen, som har fått tittelen «Overvåkingskapitalismens tidsalder» på norsk. – Da jeg jobbet med teksten, håpet jeg at et knippe velplasserte personer ville lese den og ta ideene opp i tankesettet sitt. Jeg hadde aldri forestilt meg den reaksjonen jeg har fått. Det er visst mange som er dypt bekymret for personvern, hvordan internettgigantene høster inn data om oss og hva de bruker det til. Nå ser vi en bølge av motstand, sier Zuboff på telefon fra hjemmekontoret i Maine i USA. (dn.no 8.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Foreslår kontroversiell overvåkningsapp for å gjenåpne reiselivssektoren. (- Under helgens G20-møte, hvor lederne for verdens 20 største økonomier møttes online, foreslo president Xi Jinping et globalt system hvor blant annet flyplasser og immigrasjonsmyndigheter får tilgang til den enkeltes koronastatus og helsehistorikk via en mobilapp.)

(Anm: Foreslår kontroversiell overvåkningsapp for å gjenåpne reiselivssektoren. I Kina må innbyggerne installere apper på smarttelefonen som gir koronastatus. President Xi Jinping foreslår en tilsvarende løsning for andre land for å åpne den globale reiselivssektoren. (…) Kina ønsker samarbeid Under helgens G20-møte, hvor lederne for verdens 20 største økonomier møttes online, foreslo president Xi Jinping et globalt system hvor blant annet flyplasser og immigrasjonsmyndigheter får tilgang til den enkeltes koronastatus og helsehistorikk via en mobilapp. (dn.no 23.11.2020).)

- Skrev anonym artikkel i Bergen – så ble plutselig bestemoren i Kina advart av politiet. (- Hun skriver artikler om Kinas behandling av uigurer.) (- Flyktningspionasje og overvåkning har blitt diskutert i mange år.)

(Anm: Skrev anonym artikkel i Bergen – så ble plutselig bestemoren i Kina advart av politiet. - Hvordan visste kinesisk politi at det var jeg som skrev den anonyme artikkelen, spør uigurer Muetter Iliqud. Muetter Iliqud er 23 år gammel og studerer sammenlignende politikk ved UiB. Hun skriver artikler om Kinas behandling av uigurer. Flyktningspionasje og overvåkning har blitt diskutert i mange år, og det er fortsatt et stort tema hos diasporagrupper i Norge. Mange føler seg overvåket, og en av dem er Muetter Iliqud, som bor og studerer ved Universitetet i Bergen. Iliqud kom til Norge sammen med familien sin i 2011. Etter å ha søkt politisk asyl i Norge fikk hun innvilget beskyttelse. I dag har hun mistet all kontakt med familien i Kina. Deretter har hun begynt å jobbe for Den norske Uigurkomiteen, en forening som kjemper for Uigurenes selvstendighet i Xinjiang, Kina. Hun ønsket å skrive artikler om Kinas behandling mot uigurere i landet. – Jeg trodde det var absolutt trygt å bo i Norge, fram til jeg begynte å være politisk aktiv, sier hun. (tv2.no 22.11.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Dømt etter Wuhan-dekning: En kinesisk amatørjournalist er dømt til fire års fengsel for å ha rapportert fra Wuhan da virusutbruddet startet. 37 år gamle Zhang Zhan fikk dommen i et kort rettsmøte i Shanghai, nesten ett år etter at virusutbruddet først startet i Wuhan. (- Hennes direkterapportering fra overfylte krematorier og sykehus ble delt bredt på sosiale medier i februar, noe som fanget myndighetenes oppmerksomhet.) (- Tre andre – Chen Qiushi, Fang Bin og Li Zehua, som rapporterte fra Wuhan, har vært savnet siden februar.)

(Anm: Dømt etter Wuhan-dekning: En kinesisk amatørjournalist er dømt til fire års fengsel for å ha rapportert fra Wuhan da virusutbruddet startet. 37 år gamle Zhang Zhan fikk dommen i et kort rettsmøte i Shanghai, nesten ett år etter at virusutbruddet først startet i Wuhan. Hun var tiltalt for å ha oppildnet til strid og framprovosert trøbbel i den første kaotiske fasen av utbruddet. Hennes direkterapportering fra overfylte krematorier og sykehus ble delt bredt på sosiale medier i februar, noe som fanget myndighetenes oppmerksomhet. I en artikkel skrev hun at myndighetene ikke ga folk nok informasjon og deretter bare stengte byen ned. Det er en av hennes forsvarere, Ren Quanniu, som melder om dommen. Hittil har kinesiske myndigheter straffet ni varslere i et forsøk på å hindre kritikk av myndighetenes håndtering av utbruddet. Men saken er den første mot en journalist. Tre andre – Chen Qiushi, Fang Bin og Li Zehua, som rapporterte fra Wuhan, har vært savnet siden februar. Kina har fått krass kritikk for håndteringen av virusutbruddet og anklages for hemmeligholdelse, men forsøker nå å framstille håndteringen i et bedre lys. Rettssaken fant sted bare noen uker før et ekspertteam fra Verdens helseorganisasjon (WHO) ankommer Kina for å granske hvordan viruset oppsto. (NTB). (dagbladet.no 28.12.2020).)

- Influenser må ti år i fengsel. (- Den iranske Instagram-stjerna Sahar Tabar (19) er dømt til ti års fengsel for å «korrumpere ungdom».)

(Anm: Influenser må ti år i fengsel. Den iranske Instagram-stjerna Sahar Tabar (19) er dømt til ti års fengsel for å «korrumpere ungdom». Sahar Tabar, eller Fatemeh Khishvand som hun egentlig heter, ble kjent for å publisere sterkt redigerte bilder av seg selv på den populære bilde- og videoplattformen Instagram. Hun ble i fjor arrestert samtidig som en rekke andre influensere i hjemlandet Iran, og på et tidspunkt hadde hun over 486 000 følgere. Nå er tenåringen dømt til ti års fengsel, ifølge The Guardian. (dagbladet.no 13.12.2020).)

- Henrettelse av iransk journalist vekker sterke reaksjoner verden over. Den iranske journalisten Ruhollah Zam ble henrettet lørdag. Han drev den persisk-språklige nyhetskanalen Amad News på Telegram med cirka én million følgere.

(Anm: Mina Bai, norsk-iransk samfunnsdebattant og forfatter, med flyktningbakgrunn og utdannelse innen informatikk fra Universitetet i Oslo. Henrettelse av iransk journalist vekker sterke reaksjoner verden over. Den iranske journalisten Ruhollah Zam ble henrettet lørdag. Han drev den persisk-språklige nyhetskanalen Amad News på Telegram med cirka én million følgere. Ifølge Aftenposten spilte han «en viktig rolle under protestene mot landets regime i 2017». Ifølge NRK «inspirerte han til uroligheter i 2017/2018». Begge tar feil. Dette er noe iranske myndigheter beskyldte journalisten for. Påstandene er ikke bevist gjennom en rettferdig rettsprosess. I Iran finnes ikke noen rettferdige rettsprosesser eller noen rett til å velge en uavhengig advokat. CNN og The Guardian presiserer at han er blitt beskyldt for dette av iranske myndigheter, noe som er den riktige beskrivelsen. (nettavisen.no 14.12.2020).)

- Anmeldt for journalistdrap Journalistorganisasjonen

(Anm: Anmeldt for journalistdrap Journalistorganisasjonen Reportere uten grenser (RSF) har levert inn en anmeldelse mot Saudi-Arabias kronprins for drapet på Jamal Khashoggi i 2018. (nrk.no 2.3.2021).)

- Dagbladets artikkelserie «Midtøsten-pengene». Vekker internasjonal oppsikt. Dagbladets Saudi-saker når lesere langt utover Norges grenser. (- Sakene er en del av Dagbladets artikkelserie «Midtøsten-pengene».)

(Anm: Dagbladets artikkelserie «Midtøsten-pengene». Vekker internasjonal oppsikt. Dagbladets Saudi-saker når lesere langt utover Norges grenser. Avsløringene vekker enorm internasjonal interesse. BEKLAGET: Amerikansk etterretning konkluderte med at Khashoggi ble drept på ordre fra kronprins Mohammed bin Salman. Kronprinsen har i intervjuer beklaget drapet, men nekter for å ha beordret det og har omtalt det som en beklagelig feil. Saken «Sendte ti mystiske menn til Norge» og dens oppfølgingssaker, har i løpet av den siste uka fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tidsrommet har sakene fått nærmere én million sidevisninger. Sakene er en del av Dagbladets artikkelserie «Midtøsten-pengene». En rekke internasjonale medier som The IndependentThe Telegraph, Yahoo News, Forbes og flere store tyrkiske og saudiarabiske medier og nyhetsbyråer som Anadolu Agency og Albawaba har omtalt sakene. Sendte ti mystiske menn til Norge (dagbladet.no 18.12.2020).)

- Dagbladet kan i dag avsløre at norske myndigheter grep inn da Saudi-Arabia sendte et mystisk vaktlag på ti mann til Norge.

(Anm: Dagbladet kan i dag avsløre at norske myndigheter grep inn da Saudi-Arabia sendte et mystisk vaktlag på ti mann til Norge. Og ba om at de ti sikkerhetsvaktene fikk status som diplomater - med alle fordeler det medfører. PST har orientert en norskbosatt Saudi-kritiker om saken. Iyad el-Baghdadi frykter for sin sikkerhet. Vi går tilbake til forsommeren 2018. Da mottok Norge en uvanlig forespørsel fra kronprins Mohammed bin Salmans regjering. (…) Utenriksdepartementet grep inn i saken, og PST har i et møte orientert Iyad el-Baghdadi (43) – en norskbosatt journalist, aktivist og kritiker av regimet til Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman – om saken. Dagbladet har stilt Saudi-Arabias ambassade en rekke spørsmål til denne artikkelen. De har svart med en pressemelding de opprinnelig sendte ut i fjor, der de kritiserer «fabrikkerte og falske» anklager, «med hensikt å fornærme Saudi-Arabia». (dagbladet.no 15.12.2020).)

- Aftenposten mener: Forsiktig nå, Twitter! Skal sosiale medier merke eller legge restriksjoner på saker fra redaktørstyrte medier, bør grunnene være bedre enn dette.

(Anm: Aftenposten mener: Forsiktig nå, Twitter! Skal sosiale medier merke eller legge restriksjoner på saker fra redaktørstyrte medier, bør grunnene være bedre enn dette. De republikanske senatorene mer enn antydet onsdag kveld at Twitter-sjef Jack Dorsey kunne forvente å bli kalt inn på teppet med det første. Årsaken var at Twitter hadde merket en artikkel om Biden-familien fra avisen New York Post som «potensielt skadelig innhold». Saken var heller ikke mulig å dele. (aftenposten.no 16.10.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- VG og TV 2 mener det var feil å kutte Trumps tale: - Uklokt og oppsiktsvekkende.

(Anm: VG og TV 2 mener det var feil å kutte Trumps tale: - Uklokt og oppsiktsvekkende. Både VG og TV 2 sendte Trumps omstridte tale i sin helhet. De amerikanske TV-kanalene ABC, CBS og NBC kuttet alle sendingen fra Det hvite hus da president Donald Trump kom med nye anklager om valgfusk torsdag. CNN og Fox News valgte derimot å sende hele talen, som var hans første offentlige opptreden siden onsdag formiddag. VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken sier til Kampanje at det aldri var aktuelt for VG å kutte i Trumps tale. (kampanje.no 6.11.2020).)

- Aldri har så mange fått med seg Dagsnytt 18: – Vi er ikke lenger et «eliteprogram».

(Anm: Aldri har så mange fått med seg Dagsnytt 18: – Vi er ikke lenger et «eliteprogram». Programmet knuser seertallene fra i fjor. – Jeg får flere tilbakemeldinger fra helt vanlige folk enn før, sier programleder Espen Aas. (medier24.no 25.9.2020).)

(Anm: Dagsnytt 18 – NRK TV (nrk.no).)

(Anm: Dagsnytt 18 – NRK Radio (nrk.no).)

- Redaktørene om rettskjennelsen: – En viktig avgjørelse for hele den norske pressen.

(Anm: Redaktørene om rettskjennelsen: – En viktig avgjørelse for hele den norske pressen. Både NRK- og Dagbladet-redaktøren er lettet over at de slipper pålegg om utlevering av eposter i Bertheussen-saken. Torsdag formiddag ble det kjent at NRK og Dagbladet ikke trenger å utlevere de mye omtalte epostene i den pågående rettssaken mot Laila Anita Bertheussen. (medier24.no 8.10.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. (- Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt.) (- Diabetesforbundet er enig.) (- Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det.) (- Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet.)

(Anm: Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt. Diabetesforbundet er enig. – Vi er i en spesiell situasjon, og taushetsplikten må tolkes i lys av dette. Den må alltid sees i lys av den samfunnsmessige konteksten som gjelder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til NRK. I de tilfellene der personer har mistet livet eller blitt behandlet på sykehus, har mengden av informasjon som blir gitt fra helseforetakene variert fra sted til sted, mener Redaktørforeningen. Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det. Helseforetakene sier at mer informasjon ikke kan gis på grunn av taushetsplikten. (…) Allerede den 18. mars sendte Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund et brev til Helsedirektoratet hvor de reagerte på at helseforetakene holdt tilbake viktig informasjon om koronasmittede pasienter, og at personvernet praktiseres forskjellig fra helsetiltak til helsetiltak. PURRET PÅ HELSEDIREKTORATET: Den norske redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet så strengt at befolkningen kan få et feilaktig inntrykk av sykdomsbildet. Generalsekretær Arne Jensen sier at brevet de har sendt ikke har blitt besvart. I brevet argumenterer de for at informasjonen i mange tilfeller er for mangelfull og at praksis er langt mer restriktiv enn det de mener er nødvendig for å ivareta personvernet og taushetsplikten. Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet. Les også: Vil ikke si hvor mye smittevernutstyr Norge har - derfor er tallene hemmelige (nrk.no 2.4.2020).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Hemmelighold i krisetider. Mer åpenhet må til. (- Dagbladet mener: Ekspertutvalgenes rapporter bør offentliggjøres så snart de er tilgjengelig.) (- Da er det nødvendig at befolkningen får bedre innsikt i beslutningsgrunnlaget.) (- En åpen debatt er helt nødvendig for å bevare tilliten til beslutninger som får så enorme konsekvenser for folks liv.)

(Anm: Flere norske coronapasienter har hatt symptomer i hjernen. Nevrologer ved Oslo universitetssykehus ber norske leger være oppmerksomme på at covid-19-pasienter kan ha nevrologiske symptomer som hodepine, nedsatt bevissthet og forvirring. Pasienter som har blitt smittet av det nye coronaviruset og sykdommen covid-19 beskriver svært ulike symptomer. Mange forteller om pustevansker og feber. Andre beskriver nedsatt smaks- og luktesans. En pasient med akutte magesmerter viste seg å ha covid-19, skriver leger ved Oslo universitetssykehus i Tidsskriftet. Nå forteller flere nevrologer at enkelte pasienter kan utvikle alvorlige nevrologiske symptomer etter å ha blitt smittet med coronaviruset: – Pasientene kan ha ulike nevrologiske tilstander pga Covid-19 infeksjon. Det kan være vanlige tilstander som hodepine og svimmelhet, men også nedsatt bevissthet, hjerneslag, epilepsi og påvirket koordinasjon, opplyser overlege og leder i Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt. – Og så kommer det stadig mer erfaring med at redusert smakssans, luktesans og nervesmerter kan forekomme ved koronasmitte. les også 30 personer forteller: Slik er det å være smittet Et lite antall pasienter Ved Oslo universitetssykehus har de sett noen tilfeller der covid-19-pasienter har hatt slike symptomer: (…) (dagbladet.no 4.4.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- På fem år har Aftenposten betalt nær 450 millioner til Schibsted. Nå reagerer de ansatte.

(Anm: På fem år har Aftenposten betalt nær 450 millioner til Schibsted. Nå reagerer de ansatte. – Størrelsen på konsernbidragene har vært et krangletema så lenge jeg kan huske, sier klubbleder Kristjan Molstad. Nå vil de se at Schibsted investerer enda mer i journalistikk. Aftenposten omsatte i fjor for 1,45 milliarder kroner og leverte et resultat på nær 115 millioner kroner. (aftenposten.no 3.11.2020).)

- Medieskapt diskriminering. Hvor rart er det egentlig at «staten styres av hvite»? Det finnes en standardøvelse i norsk presse som vi kan kalle representasjonsritualet.

(Anm: Medieskapt diskriminering | Kjetil Rolness.. Hvor rart er det egentlig at «staten styres av hvite»? Det finnes en standardøvelse i norsk presse som vi kan kalle representasjonsritualet. Den går ut på følgende: Tell kvinnene eller minoritetspersonene i en attraktiv stilling i en sektor, bransje eller organisasjon. Tell mennene eller de hvite på samme sted. Pek på det tallmessige misforholdet. Voilà! Urett er avdekket. Og synderen må legge seg flat: Vi har sviktet. Vi har ikke vært flinke nok. Vi må jobbe mer med holdningene (aftenposten.no 12.9.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence». Faktisk er «influence peddling» ikke nødvendigvis ulovlig idet Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) ofte har brukt begrepet "undue influence peddling" for å henvise til ulovlig lobbyvirksomhet. [1] Imidlertid har «influence peddling» en stank av korrupsjon som kan delegitimere demokratisk politikk overfor allmennheten.

(AnmInfluence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

(Anmundue adj. /ʌnˈdjuː/, /ʌnˈdʒuː/ 1  upassende, utilbørlig, urettmessig, uberettiget (ordnett.no).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten?

(Anm: Anki Gerhardsen, medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg. Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (…) Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. (…) Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. (aftenposten.no 10.6.2019).)

(AnmMedia (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Døden som tente en flamme i folket. (- Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning.)

(Anm: Døden som tente en flamme i folket. Ordene har brent seg inn i Ali Bouazizis minne. På telefonen fikk han vite at fetteren hans hadde satt fyr på seg selv. Videoen han tok av de påfølgende protestene spredde seg som ild i tørt gress. Over 3800 kilometer unna så Omar (15) bildene på TV. Livet hans skulle aldri bli det samme. OSLO/SIDI BOUZID (VG) Den 17. desember 2010 dytter Mohamed Bouazizi (26) grønnsakvognen sin mot torget i den søvnige tunisiske byen Sidi Bouazid. Som mange andre tunisiere er han ikke i stand til å finne en god, fast jobb. Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning. En politibetjent kommer bort og sier han ikke har papirene for salg i orden. Hun truer med å konfiskere grønnsakene, og det ender med at hun slår Mohamed i ansiktet. To politimenn kommer til, og tar med seg en elektrisk vekt han trenger i jobben sin. Han er ydmyket og maktesløs. Sammen med andre grønnsakhandlere går han til de lokale bymyndighetene for å få vekten tilbake, men uten hell. Det neste som skjer skal bli definert som øyeblikket som utløste massive folkelige opprør i store deler av den arabiske verden, som igjen felte diktatorer og ga millioner av mennesker håp om en bedre fremtid. Men det er også starten på det som i noen land skal ende i mer autoritære regimer og brutale kriger som fortsatt pågår: Mohamed heller bensin over seg selv og setter flammen fra en lighter til kroppen. En taxisjåfør får i all hast slukket brannen, men det er for sent. (…) Les kommentar: Ti år med arabisk vinter (vg.no 17.12.2020).)

- Den arabiske våren er en fellesbetegnelse på de folkelige opprør som brøt ut i flere land …

(Anm: Den arabiske våren er en fellesbetegnelse på de folkelige opprør som brøt ut i flere land i Nord-Afrika og deretter i Midtøsten i 2010–2011, og som førte til politiske endringer i flere land, inklusive regimeendring i TunisiaEgyptLibya, samt skifte av statssjef i Jemen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ti år med arabisk vinter. Massehenrettelser, fengsler som fylles av politiske fanger og forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere. (- President Donald Trump kalte i fjor Sisi for «min favorittdiktator». I disse dager er Sisi på statsbesøk i Frankrike, som også selger avanserte våpensystemer til Egypt.)

(Anm: Ti år med arabisk vinter. Massehenrettelser, fengsler som fylles av politiske fanger og forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere. Dette er Egypt, nøyaktig ti år etter den tapte arabiske våren. Abdel Fattah al-Sisi leder et regime som på det groveste bryter menneskerettighetene. Men han mottar like fullt over ti milliarder kroner i årlig støtte fra USA, som i hovedsak bruker pengene til å kjøpe amerikanske våpen. President Donald Trump kalte i fjor Sisi for «min favorittdiktator». I disse dager er Sisi på statsbesøk i Frankrike, som også selger avanserte våpensystemer til Egypt. USA anser Egypt som en alliert i den arabiske verden. Det samme gjør Frankrike. Amerikanske presidenter har i flere tiår samarbeidet med autoritære egyptiske ledere uten større problemer. Det finnes unntak. President Barack Obama frøs pengestøtten i en periode etter Sisis blodige kupp for syv år siden. LES OGSÅ Dette blir USAs utfordringer i Midtøsten  (vg.no 17.12.2020).)

- Russisk nyhetsredaktør døde etter å ha satt fyr på seg selv. Den russiske redaktøren Irina Slavina brente seg selv til døde foran innenriksdepartementets kontor i byen Nizjnij Novgorod, melder BBC. Hun hadde tidligere skrevet på Facebook: «Jeg ber dere gi Den russiske føderasjonen skylden for min død».

(Anm: Russisk nyhetsredaktør døde etter å ha satt fyr på seg selv. Den russiske redaktøren Irina Slavina brente seg selv til døde foran innenriksdepartementets kontor i byen Nizjnij Novgorod, melder BBC. Hun hadde tidligere skrevet på Facebook: «Jeg ber dere gi Den russiske føderasjonen skylden for min død». Slavina etterlater seg ektemann og datter. Russiske myndigheter bekreftet at Slavinas kropp var funnet med store brannskader. Niznij Novgorod er med sine rundt 1,25 millioner innbyggere Russlands sjette største by. Torsdag sa Slavina at politiet hadde gjennomsøkt leiligheten hennes på jakt etter materiale knyttet til demokratigruppen Åpent Russland. Politiet tok med seg datautstyr, telefoner og minnepinner. Den føderale Etterforskningskomiteen, et slags russisk svar på FBI, bekrefter at Irina Slavina er død, men benekter å ha noe å gjøre med ransakelsen av leiligheten. (aftenposten.no 3.10.2020).)

- Russian editor dies after setting herself on fire.

(Anm: Russian editor dies after setting herself on fire. (…) Why was her home searched? The investigative committee insisted that Slavina was only a witness in their case - "and neither a suspect, nor accused, in the investigation of the criminal case", a spokesperson told Ria Novosti. (…) Ms Gryaznevich told the BBC that Open Russia had taken part in a "Free People" forum in April 2019 in Nizhny Novgorod which Irina Slavinia had attended as a journalist. (…) She said the journalist had been fined 5,000 roubles (£50) because of her coverage of the event. The authorities had decided that the event she covered was connected to an "undesirable organisation", according to Ms Gryaznevich. A swathe of tougher media and internet laws have recently come into force in Russia amid concern they may be used by the government to silence its critics. The Kremlin said at the time the legislation was needed to improve cyber security. (bbc.com 2.10.2020).)

- Hvil i dissens. (Rest in Dissent.) (- For femti år siden i dag, 19. januar, døde Jan Palach.) (- Han hadde satt fyr på seg selv 3 dager tidligere på Wenceslasplassen i Praha i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia.) (- Graden av uoverensstemmelse mellom hva pasienter erfarer og hva myndighetene påstår er virkeligheten av behandlinger, er like omfattende innen medisinen i dag som for ethvert misforhold mellom statens påstander og livene noen gang var for innbyggerne i Øst-Europa på 1970-tallet.)

(Anm: Hvil i dissens. (Rest in Dissent.) For femti år siden i dag, 19. januar, døde Jan Palach. Han hadde satt fyr på seg selv 3 dager tidligere på Wenceslasplassen i Praha i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia. (...) Dissens i dag. På slutten av 1990-tallet kjørte Pfizer kliniske studier for et nytt antipsykotika, Geodon. I et av disse forsøkene satte en person på aktiv behandling fyr på seg selv. (...) Døden ble kodet som dødsfall grunnet brannskader i stedet for selvmord. Dette scenariet er ganske vanlig for de fleste legemidlene som brukes innen medisinen i dag. Graden av uoverensstemmelse mellom hva pasienter virkelig opplever og hva myndighetene hevder er resultaene av behandlinger, er like omfattende innen medisinen i dag som for ethvert misforhold mellom statens påstander og deres innbyggere noen gang var i Øst-Europa på 1970-tallet. (davidhealy.org 19.1.2019).)

(AnmBETYDNING OG BRUK dom, mening som skiller seg fra flertallets; meningsforskjell. (naob).)

(Anm: Jan Palach (født 11. august 1948 i Melnik, død 18. januar 1969 i Praha) var en tsjekkoslovakisk student. Han ble verdensberømt da han 16. januar 1969 protesterte mot Warszawapaktlandenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia ved å sette fyr på seg selv på Václav-plassen i Praha sentrum. Han døde to dager seinere, men ble et kraftfullt symbol på motstanden mot den Sovjet-ledede militærinvasjonen 21. august 1968 og den påfølgende besettelsen som knuste Praha-våren og stanset kommunistlederen Alexander Dubčeks reform- og liberaliseringspolitikk i landet. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Facebook og Twitter fjernet meldinger fra Trump.

(Anm: Facebook og Twitter fjernet meldinger fra Trump. Både Facebook og Twitter fjernet tirsdag meldinger fra USAs president Donald Trump. I meldingene hevder han at sesonginfluensa er mer dødelig enn covid-19. Twitter begrunner beslutningen med at innlegget fra den amerikanske presidenten bryter deres regler mot desinformasjon om covid-19. Facebook har også tilsvarende regler. (aftenposten.no 6.10.2020 ).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: faktasjekk BETYDNING OG BRUK det å kontrollere at presenterte fakta er riktige  | jf. faktasjekker SITATER - rapporten er ferdig, den ligger bare til faktasjekk  (NTBtekst 10.09.2005) - [nettstedet] Wikileaks er ikke lenger noen wiki … Det er ikke lenger slik at hvem som helst kan legge inn bidrag eller bidra til faktasjekken  (Morgenbladet 10.12.2010/4) (naob).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Her er fire grunner til at fire nye år med Donald Trump vil være et gode for journalistikken. (- Fire lyspunkt i bekmørket.) (- Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken?)

(Anm: Erik Waatland Ansvarlig redaktør og daglig leder i Medier24. Her er fire grunner til at fire nye år med Donald Trump vil være et gode for journalistikken. «Han er livsfarlig og river ned den demokratiske samtalen, men fire år til med Trump trenger ikke bare være bekmørkt», skriver Erik Waatland. (…) Fire lyspunkt i bekmørket Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei. Se på dette: Fire lyspunkt i bekmørket Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei. Se på dette: - Gravejournalistikken har fått en ny vind etter Trump kom til makten. Alle løgnene har medført et vanvittig stort behov for å finne ut «hva som egentlig skjer» - og det er det kun dedikerte, ærlige og dyktige reportere som kan gi de svarene. (…) Mitt soleklare inntrykk er at Donald Trump er en egoist som gir blanke i alle andre enn seg selv. Demokratiet er det som er mest skadelidende. Dette skriver Reporters Without Borders om USA, som nå er på 45. plass over deres pressefrihetsindeks: (…) (medier24.no 4.11.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Velkommen til gjetterevyen! (- Snart skal vi begynne å tenke sjæl, som Trond Viggo så klokt sang.)

(Anm: EGON HOLSTAD, kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø. Velkommen til gjetterevyen! Valget i USA nærmer seg endelig slutten. Snart skal vi dras ned på egen landjord igjen. Snart skal vi begynne å tenke sjæl, som Trond Viggo så klokt sang. (…) Hva tror du at Trump kommer til å si på den kommende pressekonferansen? Hva tror du Trump tenker nå? Hvor oppgitt tror du Biden er for dette? Hvor glad/sint kommer den __________ (fyll inn demografi og/eller geografi) delen av den amerikanske befolkningen til å bli nå? Hvordan tror du de siste tallene oppleves sett fra Tyskland/Storbritannia/Japan? Hva ville Barack Obama sagt om han nå var i denne situasjonen? USA-eksperter, journalister og mannen/dama i gata har fått boltre seg i denne bisarre valgpartyleken i flere dager nå, med spørsmål man mer eller mindre uten unntak kunne besvart med – bortsett fra terapi, da – stein/saks/papir, slikke på fingeren og holde den i lufta eller ved å ta en telefon til ovennevnte Muffins Kråkebolle og Milly Kakao. (vg.no 6.11.2020).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anmiatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] KildeNorsk medisinsk ordbok.)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Gjør psykiatriske legemidler oss sykere? (- Whitaker har overbevist meg om at amerikansk psykiatri i samarbeid med legemiddelindustrien kan gjøre seg skyldig i de mest skadelige iatrogene (legeskapte) — medisinske behandlinger — i historien.)

(Anm: Gjør psykiatriske legemidler oss sykere? (Are Psychiatric Medications Making Us Sicker?) Whitaker har overbevist meg om at amerikansk psykiatri i samarbeid med legemiddelindustrien kan gjøre seg skyldig i de mest skadelige iatrogene (legeskapte) — medisinske behandlinger — i historien. (Whitaker has persuaded me that American psychiatry, in collusion with the pharmaceutical industry, may be perpetrating the biggest case of iatrogenesis—harmful medical treatment–in history. I’m even more impressed by Whitaker’s research and reasoning after hearing him speak at my school, Stevens Institute of Technology, on February 29. He is the kind of science journalist who makes me proud to be a science journalist. I’m thus printing here a modified version of an article I wrote about Anatomy last fall for The Chronicle of Higher Education. I also urge you to check out Whitaker’s Psychology Today blog, where he addresses his critics. (blogs.scientificamerican.com 5.3.2012).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill.) (- Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.) (- En dom mot Julian Assange vil skape en farlig presedens.)

(Anm: Når skal vi forstå alvoret? I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill. Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010. Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill. Rettighetene til Assange har blitt krenket på en rekke måter siden han i 2012 fikk asyl i Ecuadors ambassade. I tillegg har koronaepidemien bidratt til ytterligere isolasjon under allerede tunge vilkår i Belmarsh fengsel. Assange har siden den forrige rettsrunden vært uten mulighet til normal kommunikasjon med sine advokater. (nrk.no 8.9.2020).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

– Utleveringssaken mot Assange startet mandag. Utenfor rettsbygningen møtte en rekke demonstranter opp. Nybarbert og ikledd en mørk dress møtte Wikileaks-grunnlegger Julian Assange opp i retten i London mandag.

(Anm: Utleveringssaken mot Assange startet mandag. Utenfor rettsbygningen møtte en rekke demonstranter opp. Nybarbert og ikledd en mørk dress møtte Wikileaks-grunnlegger Julian Assange opp i retten i London mandag. Utenfor sto demonstrantene. Domstolen Old Bailey skal behandle utleveringsbegjæringen fra USA, som anklager den i dag 49 år gamle australieren for datainnbrudd og spionasje. Våren 2019 ble det kjent at tiltalen var på 18 punkter med en samlet strafferamme på opptil 175 års fengsel. Nylig la amerikanske myndigheter frem det de mener er nye bevis for at Assange og flere andre med tilknytning til Wikileaks har rekruttert hackere. (…) – Dersom Julian Assange blir stilt for retten, kan det også få ødeleggende følger for pressefriheten og føre til at redaktører og journalister bedriver selvsensur av frykt for hevn, sier lederen for Amnesty Internationals virksomhet i Europa, Nils Muiznieks. Assange selv hevder å ha fått et tilbud om benådning fra president Donald Trump mot at han forsikret om at Russland ikke var innblandet i hackingen av Det demokratiske partiets e-poster under presidentvalgkampen i 2016. Det hvite hus nekter for å ha kommet med et slikt tilbud. (aftenposten.no 7.9.2020).)

- Stans utleveringen av Assange. Vi kan risikere at avslørende, maktkritisk journalistikk blir straffeforfulgt.

(Anm: Stans utleveringen av Assange. Vi kan risikere at avslørende, maktkritisk journalistikk blir straffeforfulgt. Denne uka er Wikileaks-sjefen Julian Assange atter i retten i London for å slåss mot kravet om utlevering til USA. Der risikerer Assange en fengselsstraff på 175 år. Forbrytelsen: Assange og Wikileaks avdekket for ti år siden USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Amerikanske myndigheter vil tiltale Assange etter The Espionage Act. Assange er fra Australia. Les også: «Han ser plaget ut. Det gjør vondt å se et menneske bli behandlet slik»Dermed er vi i den situasjonen at en utenlandsk statsborger tiltales for spionasje i USA fordi han har drevet publisistisk virksomhet. Det er et dramatisk angrep mot pressefriheten. (dagsavisen.no 9.9.2020).)

- Ny mediansvarslov gir redaktørene et tydeligere ansvar. Reguleringen av frihet og ansvar i norske medier har vært fragmentarisk og uoversiktlig. Dette endres nå. I dag trer en helt ny medieansvarslov i kraft.

(Anm: Ny mediansvarslov gir redaktørene et tydeligere ansvar | Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Reguleringen av frihet og ansvar i norske medier har vært fragmentarisk og uoversiktlig. Dette endres nå. I dag trer en helt ny medieansvarslov i kraft. Den vil gjøre ting enklere både for mediene, myndighetene og menigmann. Reguleringen av frihet og ansvar i norske medier har vært fragmentarisk og uoversiktlig. Nå får vi en lov som samler ansvarsbestemmelsene. Den gjør det tydelig både hvilket ansvar og hvilken frihet redaktørene har. (aftenposten.no 1.7.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier.

(Anm: Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier: Det republikanske partiet i USA vil ikke ha mediene til stede når det skal stemmes over å nominere Donald Trump som partiets presidentkandidat. (dagbladet.no 2.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet.

(Anm: Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet. – Jeg frykter ikke mer åpenhet, det er mindre åpenhet i politiske prosesser jeg er redd for, sier Adresseavisen-journalist Lajla Ellingsen. Stipendiat og tidligere journalist Espen Leirset uttalte i forrige uke at han vil ha mindre åpenhet i politiske møter. I sin doktorgradsavhandling ved Nord universitetet advarer han mot at for mye åpenhet i beslutningsprosesser kan være skadelig. (medier24.no 29.7.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Stortinget åpner høringen om Equinor. (- Etter massivt påtrykk blir det likevel åpen høring i Stortinget om Equinors mislykkede USA-satsing.)

(Anm: Stortinget åpner høringen om Equinor. Etter massivt påtrykk blir det likevel åpen høring i Stortinget om Equinors mislykkede USA-satsing. Det er klart etter at energi- og miljøkomiteen på Stortinget mandag holdt et møte for å revurdere saken. Komiteen ble møtt med sterke reaksjoner da det i forrige uke ble varslet at høringen ville gå for lukkede dører. – Jeg er glad for at vi nå kan åpne høringen. Det er det eneste riktige i denne saken. Det er svært viktig at Stortingets oversyn over forvaltningen skjer i størst mulig åpenhet, og denne saken har åpenbart offentlighetens interesse, sier saksordfører Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding. (dagsavisen.no 2.11.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. (- Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget.)

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (...) Lobbyisme kan defineres som en utveksling av informasjon og interesser mellom avsender og mottaker, der avsender formidler politiske løsninger i henhold til sine interesser. Lobbyisten kan like gjerne komme fra profesjonaliserte PR-byrå som First House, selskaper som Equinor eller NGO-ere som Flyktninghjelpen. (…) Som en borger ønsker jeg å vite hvor det partiet jeg stemmer på henter deler av kunnskapsgrunnlaget sitt. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. (- I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen.)

(Anm: Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. Folks tillit til norske myndigheter økte markant i koronaåret 2020. Størst tillitshopp har regjeringen, mens domstolene og Stortinget satte tillitsrekord. Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie kan smile over at regjeringen fikk høyere tillit i 2020. I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen. Andelen som har ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, økte fra 65 til 85 prosent. Det er det høyeste tallet på 15 år. Stortinget økte fra 76 til 87 prosent og er med det på et historisk høyt nivå i likhet med Forsvaret og flere departementer og institusjoner. (aftenposten.no 7.1.2021).)

- Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. (- Representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen.) (– Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk.)

(Anm: Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. Den norske rettsstaten, representert ved lederne av de fire statsmakter, tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020 for sin håndtering av koronakrisen. – Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk. (…) I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge. (…) Krisehåndtering og koronalov Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres. (…) Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås. (…) Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang. Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2020 Juryens begrunnelse (juristforbundet.no 3.9.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. (- Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv.) (- Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. Flere bør få innvilget fri rettshjelp til bruk blant annet i Oslo tinghus. Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv. Uten noen form for juridisk kompetanse er det ikke lett. Hennes rettssikkerhet er dermed ikke tilstrekkelig ivaretatt. Ordningen med fri rettshjelp skal ivareta folks behov for juridisk hjelp i saker av stor personlig betydning. I mange tilfeller er retten uavhengig av egen inntekt. Dette gjelder for eksempel de fleste barnevernsaker og utlendingssaker. I en rekke andre sakstyper ønsker staten å forbeholde denne retten til folk som ikke kan betale advokat selv. I slike saker er ordningen i praksis en vits. Rettigheten eksisterer kun for en svært liten del av befolkningen. Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert. Fri rettshjelp er en grunnpilar i enhver rettsstat. Fordi vi er like for loven, skal ikke svak økonomi være et hinder for å kreve sin rett. Fellesskapet er ansvarlig for å sikre at slike ordninger er gode nok til at vi ikke får klasseskiller i rettssystemet. Direktørens sønn og den uføres datter skal kunne møte like sterkt i norske rettssaler. Selv om nesten samtlige norske politikere kan tale varmt om slike idealer, mangler de vilje til å finansiere dem. Den frie rettshjelpen er over flere år forsøkt svekket av Solberg-regjeringen. Gode intensjoner om mulighetslikhet, er oversatt til kraftige kuttforslag. Seinest i mai omtalte vi regjeringens mekaniske kutt på 87,1 millioner kroner av bevilgningene til fri rettshjelp. (dagbladet.no 4.10.2018).

- Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere?

(Anm: Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere? Kanskje vil annonse-boikotten mot Facebook bare gjøre det enda vanskeligere å snu for Mark Zuckerberg. Det var den siste fredagen i juni og Facebooks ansatte logget seg på maskinene sine for å høre Mark Zuckerberg i selskapets ukentlige allmøte. Hardt presset av både egne ansatte, kommentatorer og politikere skulle toppsjefen forklare hvordan selskapet håndterer at stadig flere gigant-annonsører trekker markedsbudsjettene sine ut av plattformen. – Vi lar oss ikke presse til å endre våre retningslinjer, var den tydelige beskjeden, før han la til at nettopp press kunne gjøre det vanskeligere for selskapet å handle fordi “det ser ut som du gir etter”, ifølge interne dokumenter teknologi-avisen The Information har fått tilgang til. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Rapport: Facebooks algoritmer anbefaler innhold der holocaust fornektes. (- Når brukerne skriver «holocaust» i Facebooks søkefunksjon, foreslår Facebook en rekke sider der Hitlers jødeutryddelser fornektes.)

(Anm: Rapport: Facebooks algoritmer anbefaler innhold der holocaust fornektes. Facebooks algoritmer «anbefaler aktivt» innhold som fornekter nazistenes jødeutryddelser, ifølge en analyse fra britiske Institute for Strategic Dialogue. Gruppa jobber mot ekstremisme. Funnene i rapporten omtales i The Guardian. Når brukerne skriver «holocaust» i Facebooks søkefunksjon, foreslår Facebook en rekke sider der Hitlers jødeutryddelser fornektes. Her finnes igjen lenker til utgivere som selger litteratur med historisk revisjonisme eller holocaustfornektelse, og også til sider dedikert til den britiske holocaustfornekteren David Irving, ifølge Institute for Strategic Dialogue (ISD). (aftenposten.no 16.8.2020).)

- Skarp kritikk mot Zuckerbergs Trump-holdning. Facebook-sjefen forsvarer beslutningen om å la Donald Trumps uttalelser om vold og påstander om valgfusk bli stående.

(Anm: Skarp kritikk mot Zuckerbergs Trump-holdning. Facebook-sjefen forsvarer beslutningen om å la Donald Trumps uttalelser om vold og påstander om valgfusk bli stående. -Uforståelig, sier borgerrettsaktivister. Facebooks toppsjef Mark Zuckerberg får kritikk fra flere hold for håndteringen av Donald Trumps innlegg. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Internasjonale giganter boikotter Facebook – norske selskaper sitter på gjerdet. De fleste vurderer situasjonen – og én aktør stopper annonsering i juli. Tidligere denne måneden gikk flere amerikanske organisasjoner sammen om kampanjen #StopHateForProfit, som oppfordrer annonsører til å stanse alle annonser på Facebook i juli. Kampanjen mener Facebook har tillatt oppfordringer til vold mot demonstranter som protesterer mot politivold og rasisme, støttet hvite nasjonalister og ikke gjort noe med velgerundertrykkelse på sin egen plattform.

(Anm: Internasjonale giganter boikotter Facebook – norske selskaper sitter på gjerdet. De fleste vurderer situasjonen – og én aktør stopper annonsering i juli. Tidligere denne måneden gikk flere amerikanske organisasjoner sammen om kampanjen #StopHateForProfit, som oppfordrer annonsører til å stanse alle annonser på Facebook i juli. Kampanjen mener Facebook har tillatt oppfordringer til vold mot demonstranter som protesterer mot politivold og rasisme, støttet hvite nasjonalister og ikke gjort noe med velgerundertrykkelse på sin egen plattform. Ikke lenge etter begynte flere store virksomheter å annonsere sin støtte til kampanjen. Blant den voksende listen med annonsører som har valgt å stanse annonser på Facebook på en eller annen måte, finner vi blant annet følgende merkevarer: - Coca-Cola – Ford – Levis – Unilever – HP – Verizon – Starbucks - The North Face – Patagonia – Clorox Det er noe ulikt hvordan boikotten praktiseres av selskapene. Enkelte selskap har stanset all annonsering på sosiale medier og andre trekker seg fra enkelte sosiale medier i juli eller ut året. Ikke alle som har stanset annonser på Facebook har sluttet seg til kampanjen. (nrkbeta.no 1.7.2020).)

- Løken Stavrum kritiserer Facebook i striden om Sørlandsnyhetene. Kjersti Løken Stavrum, leder for Ytringsfrihetskommisjonen, forstår ikke at Facebook har latt personene bak den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene angripe folk i Kristiansand anonymt. Mandag ble siden borte fra Facebook.

(Anm: Løken Stavrum kritiserer Facebook i striden om Sørlandsnyhetene. Kjersti Løken Stavrum, leder for Ytringsfrihetskommisjonen, forstår ikke at Facebook har latt personene bak den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene angripe folk i Kristiansand anonymt. Mandag ble siden borte fra Facebook. Torsdag i forrige uke sto flere lokaltopper i Kristiansand frem i VG og fortalte at de har blitt hetset og sjikanert anonymt i over to år. Mandag ble Sørlandsnyhetene tatt ned fra Facebook av sidens administrator. Siden 2018 har den kontroversielle og anonyme Facebook-siden satt merkelapper som korrupt, løgner og nazi-sympatisør på lokalpolitikere og profiler i Kristiansand. – Sørlandsnyhetene har blitt en stor utfordring for det politiske klimaet og samfunnsdebatten i Kristiansand, sier leder Kjersti Løken Stavrum i Ytringsfrihetskommisjonen til VG. Hun er til daglig sjef i Tinius-stiftelsen, som forvalter den største eierposten i VGs morselskap Schibsted. I februar ble det kjent at Løken Stavrum også skal lede den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen. Kommisjonen skal blant annet se på tiltak mot falske nyheter. LES OGSÅ Vil fjerne kontroversiell Facebook-side: – En kreftbyll (vg.no 24.7.2020).)

- Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder.

(Anm: Facebook vil nå advare deg om du deler en sak eldre enn tre måneder. Fremover vil Facebook vise deg en advarsel om du forsøker å dele en nyhetssak som er eldre enn 3 måneder gammel. Advarselen er et forsøk på å gi kontekst til brukerne og redusere spredning av saker som kan inneholde utdatert informasjon, melder selskapet. Særlig ønsker Facebook å hindre at folk får levert saker i nyhetsstrømmen sin som er delt for å villede om et omstridt tema som kanskje er blitt relevant igjen av helt andre grunner enn da saken opprinnelig ble skrevet. En undersøkelse selskapet har utført viser angivelig at Facebook-brukere flest «ønsker å se informasjon som er oppdatert og troverdig» i nyhetsstrømmen sin. Fremover vil Facebook også teste ut varslinger når brukere deler innhold som handler om corona-pandemien. Her ønsker Facebook å styre brukerne mot offisielle og andre troverdige informasjonskilder. (tek.no 26.6.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Fersk rapport: Unge i Norge og Sverige stoler mer på mediene enn unge i resten av verden. (…)  (- Norske ungdommer stoler mer på journalister.) (- Rapporten «Oppdatert digitalt: Informasjonsvaner blant Generasjon Z» fra Stiftelsen Tinius har undersøkt hvordan norske og svenske ungdommer født i årene 1995 til 2005 oppsøker informasjon og leser nyheter.)

(Anm: Fersk rapport: Unge i Norge og Sverige stoler mer på mediene enn unge i resten av verden. Globalt oppsøker bare 16 prosent av «Generasjon Z» nyhetsmediene direkte. I Norge og Sverige er tallene nesten fire ganger så høye. – Jeg leser VG, NRK, Aftenposten og CNN hver dag. (…) Han åpner Snapchat for å vise og blar nedover skjermen der han blant annet har lagret VG, NRK og den britiske avisen The Telegraph. (…) Norske ungdommer stoler mer på journalister Rapporten «Oppdatert digitalt: Informasjonsvaner blant Generasjon Z» fra Stiftelsen Tinius har undersøkt hvordan norske og svenske ungdommer født i årene 1995 til 2005 oppsøker informasjon og leser nyheter. (aftenposten.no 7.9.2020).)

(Anm: Generasjon Z er et begrep som brukes om generasjonen født fra midten av 1990-årene og i 2000-årene. Generasjon Z er generasjonen født etter millenniumsgenerasjonen (med fødselsår cirka 1981–1996). Generasjon Z har brukt moderne teknologi og internett hele livet og har dermed god kjennskap og kompetanse på teknologi og sosiale medier. (no.wikipedia.org).)

- Det undertrykte kommentariatet. Klagene ser i stor grad ut til å være et forsøk på å hegne om egen makt til å definere debatten – uten å måtte møte konsekvenser for problematiske ytringer.

(Anm: Det undertrykte kommentariatet. Klagene ser i stor grad ut til å være et forsøk på å hegne om egen makt til å definere debatten – uten å måtte møte konsekvenser for problematiske ytringer. Aviser og nettsider har i den siste tiden flommet over av krenkede spaltister og akademikere som kommer med sterke advarsler. Ytringsfriheten og den åpne debatten skal visstnok være truet av en bølge av politisk korrekthet der «frittalende forskere» eller mediepersoner risikerer å motta represalier for uønskede ytringer. Det advares mot «amerikanske tilstander», siden mange mener at dette fenomenet er importert fra en oversensitiv amerikansk universitetskultur preget av feminisme, antirasisme og skeiv aktivisme. (morgenbladet.no 4.8.2020).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten og Joacim Lund refses for tittel­tabbe: – Absurd at ingen i redaksjonen reagerte.

(Anm: Aftenposten og Joacim Lund refses for tittel­tabbe: – Absurd at ingen i redaksjonen reagerte. Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim beskriver hendelsen som uheldig. Det vakte sterke reaksjoner på sosiale medier da Aftenposten tirsdag publiserte en kommentar med tittelen «Alle liv betyr noe». (medier24.no 14.6.2020).)

- Det var galt å sette norske liv i fare for å hedre George Floyd. (- Edit: Den opprinnelige tittelen var «Alle liv betyr noe».)

(Anm: Det var galt å sette norske liv i fare for å hedre George Floyd | Joacim Lund, kommentator. Viruset tar ikke hensyn til hvor viktig saken er. Edit: Den opprinnelige tittelen var «Alle liv betyr noe». Den ble endret da artikkelforfatteren ble gjort kjent med at «All lives matter» er et begrep som er brukt av en motbevegelse til Black Lives Matter-bevegelsen. (aftenposten.no 9.6.2020).)

- Påstanden om systematisk rasisme er nesten kjedelig. (- Kjernen er at hvite i vår del av verden underforstått har høyere verdi.)

(Anm: Påstanden om systematisk rasisme er nesten kjedelig. | Frank Rossavik, kommentator. Er kritiske hvithetsstudier noe å hisse seg opp over? Påstanden om at det finnes systematisk rasisme i land som Norge, næres av den nokså nye akademiske disiplinen kritiske hvithetsstudier. Kjernen er at hvite i vår del av verden underforstått har høyere verdi. De (vi) behandler andre på måter som vanligvis ikke er ment rasistisk, men som likevel er det. Denne systematiske rasismen kan gi konkrete utslag, som at en som heter Abdullah ikke innkalles til jobbintervju. Den kan uttrykkes i malerier, der motivet viser, eller kan sies å vise, hvit overlegenhet. Den kan manifestere seg ved at kun hvite opptrer i reklamer, særlig for typisk norske produkter som Kvikk Lunsj. (aftenposten.no 11.7.2020).)

- Aftenposten får tyn for dårlige ledere – Eilertsen uenig i kritikken.

(Anm: Aftenposten får tyn for dårlige ledere – Eilertsen uenig i kritikken. - Hvis vi mener hardt 365 dager i året, undergraver vi vår egen seriøsitet, sier Aftenposten-sjefredaktør Trine Eilertsen. Natt & Dag har igjen gjort narr av Aftenpostens ledere. Mandag publiserte avisen saken Topp 27 nye selvsagte ledere fra Aftenposten. Saken er en oppfølger fra fjorårets lignende sak hvor Natt & Dag kritiserer Aftenposten for å publisere selvsagte meninger i deres ledere. Natt & Dag og har delt 27 ledertitler i sin sak, deriblant «Aftenposten mener: En kald krig med Kina må unngås» og «Koronakronene ruller. Litt kontroll må det være». (kampanje.no 11.8.2020).)

- SV vil ha anonymiserte jobbsøknader. (- Siden i fjor har det pågått et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i staten.) (- SVs Solfrid Lerbrekk vil allerede nå innføre dette for å hindre diskriminering.)

(Anm: SV vil ha anonymiserte jobbsøknader. Siden i fjor har det pågått et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i staten. SVs Solfrid Lerbrekk vil allerede nå innføre dette for å hindre diskriminering. – Det er ingen grunn til å vente, sier stortingsrepresentant Lerbrekk til Dagsavisen. – Det er rett og slett fordi vi har sett i forskjellige rapporter og undersøkelser de siste årene at navnet ditt og bakgrunnen din har for mye å si. Vi mener det er kvalifikasjonene og erfaringen du skal ansettes på, sier hun videre. (aftenposten.no 10.7.2020).)

- I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader.

(Anm: I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader. Regjeringen vil teste ut anonyme jobbsøknader i staten for å hjelpe søkere med innvandrerbakgrunn. – Det vil nok øke sannsynligheten for å bli innkalt til intervju, sier Abdoollah Hosseini til NRK. Han kom som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan til Norge da han var 16 år gammel. Nå er Hosseini utdannet jurist og arbeider i Nav forvaltning fram til juni. I fjor søkte 31-åringen på omtrent 60 stillinger, men ble kun innkalt til intervju tre ganger. (dagsavisen.no 8.4.2019).)

- Omtaler George Floyd-dødsfallet ulikt: – Krevende. (- Flere utenlandske medier skriver at George Floyd «ble drept» av politiet, mens norske medier er mer tilbakeholdne.) (– I tråd med norsk tradisjon, sier nyhetsredaktør.)

(Anm: Omtaler George Floyd-dødsfallet ulikt: – Krevende. Flere utenlandske medier skriver at George Floyd «ble drept» av politiet, mens norske medier er mer tilbakeholdne. – I tråd med norsk tradisjon, sier nyhetsredaktør. VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken (øverst fra venstre), NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk, Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen, NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim og Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen. Medieomtalen har vært massiv etter at George Floyd døde mandag i forrige uke som følge av en pågripelse i den amerikanske byen Minneapolis. 
(medier24.no 5.6.2020).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Aftenposten kan ikke trykke synsing forkledd som vitenskap. (- Debattsider i dagspressen skal fremme åpen og saklig meningsutveksling basert på anerkjent og dokumenterbar fakta og ikke spre uriktig informasjon som gir grobunn for konspirasjonsteoretikere.)

(Anm: Aftenposten kan ikke trykke synsing forkledd som vitenskap | Trude Basso, spesialist i ortopedisk kirurgi. Debattsider i dagspressen skal fremme åpen og saklig meningsutveksling basert på anerkjent og dokumenterbar fakta. Debattsider i anerkjente aviser skal ikke være en arena for synsing forkledd som vitenskap av synsere forkledd som fagpersoner. 7. juli hevder Carl-Fredrik Bassøe, lege, informatiker og filosof i Aftenposten at pressen og politikere grovt undervurderer kroppens forsvar mot infeksjoner som covid-19. Videre skriver han at covid-19 er som andre epidemier som opptrer hver vinter, at virus aldri har gitt epidemier mer enn én gang, og at covid-19 epidemien i Norge derfor er over. (…) Aftenposten kan ikke og skal ikke påta seg rollen som et alternativ til fagtidsskrifter som publiserer fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Debattsider i dagspressen skal fremme åpen og saklig meningsutveksling basert på anerkjent og dokumenterbar fakta og ikke spre uriktig informasjon som gir grobunn for konspirasjonsteoretikere. (aftenposten.no 8.7.2020).)

– «Tegnehanne» delte sin fødselshistorie på Instagram, ble oppringt av sykehusets pressekontakt.

(Anm: «Tegnehanne» delte sin fødselshistorie på Instagram, ble oppringt av sykehusets pressekontakt. Tegneren delte sine dårlige opplevelser med å føde på Oslo universitetssykehus med sine 87.000 følgere. Det vakte reaksjoner hos følgerne og førte til en telefon fra sykehusets pressekontakt. (…)  (aftenposten.no 17.7.2020).)

- Dagsavisens Selma Moren hardt ut mot Kjetil Rolness: – Forsøker å dumme meg ut og latterliggjøre meg. Selma Moren ut mot Kjetil Rolness.

(Anm: Dagsavisens Selma Moren hardt ut mot Kjetil Rolness: – Forsøker å dumme meg ut og latterliggjøre meg. Selma Moren ut mot Kjetil Rolness. RASER MOT DEBATTKULTUREN: – Jeg opplever å bli undervurdert hele tiden, sier 24-åringen som er debattansvarlig i Dagsavisen. – Dette er tøv, svarer Rolness. Dagsavisens debattansvarlige, Selma Moren, tar et oppgjør med hvordan unge mennesker behandles i den offentlige debatten. (medier24.no 16.7.2020).)

- Utreder vi kvinner forskjellig avhengig av deres utdanning? Per-Henrik Zahl beskylder oss for å sove i timen når det gjelder statistisk metode. (- Vi påstår ikke, som Zahl skriver, at lavt utdannede kvinner systematisk får dårligere behandling, men vi mener det er viktig å granske årsakene til dårligere overlevelse hos lavt utdannede kvinner nærmere.)

(Anm: Utreder vi kvinner forskjellig avhengig av deres utdanning? Per-Henrik Zahl beskylder oss for å sove i timen når det gjelder statistisk metode. Han blander dessverre fremdeles kortene i sine kommentarer om vår forskning. I DAGENS MEDISIN den 6. august kritiserte Per-Henrik Zahl oss fordi vi, i vår studie om overlevelse, ikke refererte til en studie om dødelighet. En uke tidligere, den 29. juli, skrev Zahl i Dagens Medisin at man kan ikke si noe om dødelighet i en studie av overlevelse. Vi er enige i det siste punktet. Derfor har vi studert både brystkreftdødelighet og stadium-spesifikk overlevelse blant unge kvinner som ikke er invitert til organisert screening. Begge studier ga samme svar – størst gevinst over tid hos høyt utdannede kvinner. FEIL. Vi påstår ikke, som Zahl skriver, at lavt utdannede kvinner systematisk får dårligere behandling, men vi mener det er viktig å granske årsakene til dårligere overlevelse hos lavt utdannede kvinner nærmere. (dagensmedisin.no 7.8.2020).)

- Sosial klasse og brystkreftbehandling. Kreftregisteret ser ut til å tro at kvinner med lav inntekt og utdannelse får dårligere brystkreftbehandling enn andre. Men stemmer det?

(Anm: Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus UiO. Sosial klasse og brystkreftbehandling. Kreftregisteret ser ut til å tro at kvinner med lav inntekt og utdannelse får dårligere brystkreftbehandling enn andre. Men stemmer det? Kreftregisteret har analysert hvor lenge kvinner lever med sin kreftdiagnose, ikke hvor lenge de lever totalt. De som får stilt diagnosen tidligere, vil derfor leve lenger med kreftdiagnosen selv om de ikke lever lenger. Høy inntekt og utdannelse kan bidra til tidligere diagnose ved at kvinnene er godt informert, og ved at de har råd til å bruke privat mammografi. Hvorvidt mammografi er livsforlengende, er imidlertid omstridt både på grunn av overdiagnostikk og metodeproblemer, som også Kreftregisterets undersøkelse er utsatt for. Forekomst og dødelighet av brystkreft har sammenheng med både genetikk og faktorer som antall barn, alder ved første fødsel, bruk av østrogener, overvekt, fysisk aktivitet og sivilstand, etc. Kreftregisterets forskere har bare tatt høyde for genetikk, inntekt og utdannelse. Det begrensede datagrunnlag innebærer betydelig risiko for å overse andre forklaringsfaktorer. Kreftregisteret synes å tro at kvinner med lav inntekt og utdanning dør tidligere fordi de får dårligere behandling. Det ville være alvorlig, men er fortsatt bare en hypotese. Undersøkelsen har klassiske metodeproblemer som forskerne i liten grad gjør leserne oppmerksom på. Dersom man vil undersøke om det er sosial ulikhet i kreftbehandlingen, ville kanskje første skritt være å skaffe data om faktisk behandling, ikke hvor lenge pasientene lever med kreftdiagnosen. (aftenposten.no 31.7.2020).)

- Utdanning betyr absolutt ingenting for å overleve brystkreft.

(Anm: Per-Henrik Zahl, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Kommentator Andreas Slettholm i Aftenposten skriver at «for lavt utdannende i lavinntektsjobber er brystkreft akkurat like farlig som før». Det er misvisende og helt galt. For å si noe om hvor dødelig en sykdom er må man vite hvem som har en dødelig sykdom. Dette har Aftenposten på en utmerket måte klart å fortelle det norske folk når det gjelder koronaviruset. Alle har fått med seg at antall døde må sees i sammenheng med antall som tester positivt for covid-19. Ikke sammenlignbar Hvis mange blir smittet med covid-19 og blir syke av sykdommen, men ikke blir testet, får man en høy case-fatality rate (CFR) fordi mange tilfeller i nevneren mangler. Hvis man tar 1-CFR, får man det som kalles kreftoverlevelse i epidemiologi. I 20–30 år har det vært allment kjent at man ikke kan sammenligne hvor farlig brystkreft var før i tiden og i dag med overlevelse. Dette er fordi brøken ikke er sammenlignbar over tid. I kreftepidemiologi bruker man begrepet dødelighet, som er definert som antall døde pr. 100.000 pr. år, når man skal sammenligne over tid. (…) Misvisende og galt Slettholms sammenligning med fortiden er misvisende fordi dødelighet av brystkreft de siste 30 årene faktisk har sunket rundt 40 prosent. Det gjelder for alle utdanningsgrupper. Det er dessuten også galt å bruke overlevelse hvis man skal sammenligne farlighet av sykdom over tid, slik som Aftenposten den siste uken har gjort. Det er noe som heter overdiagnostikk av brystkreft. Det er definert som diagnostikk av små lesjoner i brystet som ikke blir til klinisk sykdom. Dette kan være det som kalles DCIS (duktalt karsinoma in-situ). Det kan for eksempel bety at svulster vokser så sakte at man dør av andre sykdommer før svulsten blir til klinisk sykdom. I en studie publisert i New England Journal of Medicine i 2019 fant man ut at over halvparten av svulstene diagnostisert med MR-screening av brystene forsvant av seg selv i løpet av to år. DCIS kan bare oppdages ved mammografi, men er ikke kreft. (aftenposten.no 21.7.2020).)

- De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft.

(Anm: De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft. Elisabeth Thomassen føler hun har det vanskeligere som pasient på grunn av økonomien, men at utdannelsen hennes er nyttig. En ny studie fra Kreftregisteret viser at hun kan ha rett. (…) En ny studie fra Kreftregisteret viser at de med lav utdanning og lav inntekt har en svakere sjanse for å overleve enn de med høy utdanning og høy inntekt. – Det å være kreftsyk er ikke slik jeg trodde. Om du blir syk, trodde jeg at det kom til å være et organ som tok vare på deg. Det var ikke det jeg traff på, sier Thomassen. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund refser VGs dekning av Tangen-saken: – Har vært jævlig irritert. (- Det blir jo et paradoks for meg siden Schibsted eier VG, som har vært ett av mediene som har kjørt han aller hardest.) – (- Jeg synes det er helt vanvittig hva han har vært utsatt for, sier hun.) (- Det blir jo et paradoks for meg siden Schibsted eier VG, som har vært ett av mediene som har kjørt han aller hardest.) (- Samtidig skal jeg som konsernsjef ikke påvirke deres redaksjonelle beslutninger, og det har jeg åpenbart ikke gjort siden de har kjørt saken som de har, sier Skogen Lund.)

(Anm: Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund refser VGs dekning av Tangen-saken: – Har vært jævlig irritert. – Jeg synes det er helt vanvittig hva han har vært utsatt for, sier hun. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund går knallhardt ut mot VGs dekning av Nicolai Tangens tiltredelse som ny Oljefond-sjef. Les også: VG-redaktøren svarer på kritikken: – Står inne for vår dekning Det var i forbindelse med Populærforedraget til studentene under Karrieredagene på NHH i Bergen fredag at kritikken kom. – Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken, det må jeg bare innrømme, sier hun i et videointervju med en student, gjengitt av Finansavisen. – Jeg er jo et fritt menneske med ytringsfrihet, så jeg er ikke redd for å si at jeg har irritert meg over saken. Jeg synes det er helt vanvittig hva han har vært utsatt for, sier Skogen Lund. Schibsted-sjefen begrunner kritikken med at det er «mange fordommer og antagelser om motiv som er feil», samtidig som hun mener det er blitt vanskelig å ta til motmæle Skogen Lund innrømmer også i intervjuet at hun kjenner seg igjen i det mediepresset Tangen har vært i på sensommeren. – Ja, det gjør jeg veldig. Det blir jo et paradoks for meg siden Schibsted eier VG, som har vært ett av mediene som har kjørt han aller hardest. Samtidig skal jeg som konsernsjef ikke påvirke deres redaksjonelle beslutninger, og det har jeg åpenbart ikke gjort siden de har kjørt saken som de har, sier Skogen Lund. (medier24.no 19.9.2020).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter.) (- «Jævlig irritert».) (- Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia.) (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.) (- Hun hevdet at det han hadde vært utsatt for, var «helt vanvittig», og at det var VG som «hadde kjørt ham aller hardest».) (- Hun snakket om «bølger av anklager», om «fordommer» og «antagelser om motiv».) (- Som den som hele veien har kommentert denne saken på VGs vegne, må jeg anta at jeg også er adressat for en del av denne kritikken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. Du som leser dette, skal være trygg på at vi som skriver, er frie. At ikke eiere sitter på skulderen vår og hvisker oss i øret hva vi skal mene. Pressens uavhengighet er avgjørende for vår troverdighet. Journalistiske vurderinger må styre hva vi skriver. Ikke eiernes interesser. Du må kunne stole på at pressen forteller ting slik de er, upåvirket av hvilke konsekvenser det får for dem med penger og makt. I Norge er redaktørene beskyttet mot eiernes innblanding gjennom Redaktørplakaten, som siden 2009 har vært lovfestet. Ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefond-sjef var en stor sak. Og en viktig sak. Den handlet om forvaltningen av vår alles felles formue, sparepengene våre som skal vare i generasjoner fremover. Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert» Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. Lenge før han var aktuell for oljefond-jobben, hadde han invitert en rekke samfunnstopper til sitt gamle universitet, Wharton. Det var et storslagent arrangement. Deltakerne ble fraktet til Philadelphia med privatfly. De spiste og bodde godt på Tangens regning. Den private konserten med Sting ble høydepunktet for mange. En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. Det ble etter hvert åpenbart at Skogen Lund ikke likte det VG skrev om ansettelsen av Nicolai Tangen. Det ble synlig for alle da hun i forrige uke angrep VGs journalistikk i Tangen-saken. På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. Hun hevdet at det han hadde vært utsatt for, var «helt vanvittig», og at det var VG som «hadde kjørt ham aller hardest». Hun snakket om «bølger av anklager», om «fordommer» og «antagelser om motiv». Som den som hele veien har kommentert denne saken på VGs vegne, må jeg anta at jeg også er adressat for en del av denne kritikken. (vg.no 26.9.2020).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (– En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere.) (- Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere.) (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». Konsernsjef Kristin Skogen Lund og styreleder Ole Jacob Sunde er Schibsted-toppene som fikk påspandert flyreise, opphold og privatkonsert med Sting til Philadelphia i forbindelse med et seminar påtroppende Oljefondet-sjef Nicolai Tangen arrangerte. Også direktør Rolv Erik Ryssdal i det Schibsted-eide selskapet Adevinta deltok på arrangementet. Deltakelsen til Schibsted-toppene har fått tidligere tillitsvalgte i Aftenposten til å reagere. – En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund på NHH-arrangement: – Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken.

(Anm: Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund på NHH-arrangement: – Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken. Schibsted-sjefen refser VGs dekning av ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet: – Vanvittig hva han er utsatt for, sier Kristin Skogen Lund. (...) Schibsted-sjefen refser VGs Tangen-dekning. (dn.no 18.9.2020).)

- Trodde Kristin Skogen Lund hun var helt alene hjemme? (- Schibsted-sjefen klusser med rollen sin.) (- Hun avslører også manglende samfunnsforståelse.)

(Anm: Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv. Trodde Kristin Skogen Lund hun var helt alene hjemme? Schibsted-sjefen klusser med rollen sin. Hun avslører også manglende samfunnsforståelse. (dn.no 18.9.2020).)

- Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.) (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss PhD-stipendiat i samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole. Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen. Da Schibsted-avisen Aftenposten endelig skrev en artikkel om forbrukslån presenterer avisen et to sider langt forsvar for forbrukslån uten én eneste kritisk innvending. Kombinasjonen av uheldig rolleblanding og ukritisk journalistikk ser ikke bra ut. Artikkelen i Aftenposten baserer seg på en Sifo-rapport, og argumentet som presenteres, er mye brukt i reklamer for forbrukslån. Fordi renten på kredittkortgjeld er høyere enn renten på forbrukslån, er det bedre å velge forbrukslån. Ved å vinkle artikkelen på denne måten skaper Aftenposten og forbrukslånsbransjen en falsk dikotomi. Det er ikke slik at det er et gitt behov for kreditt som må dekkes av enten forbrukslån eller kredittkort. Hvis Aftenposten hadde spurt økonomer om en kommentar til rapporten, ville de aller fleste gitt samme svar. Det er nemlig unison enighet om at både forbrukslån og kredittkortgjeld i de fleste tilfeller bør unngås. (aftenposten.no 17.2.2020).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-sjefen angrer på kritikken av VGs dekning av Nicolai Tangen. (– Jeg kjenner jo Nicolai Tangen litt og var på dette famøse seminaret hans også i Philadelphia.)

(Anm: Schibsted-sjefen angrer på kritikken av VGs dekning av Nicolai Tangen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund sa i forrige uke at hun var «jævlig irritert» på VGs Tangen-dekning. Nå angrer hun. – Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken, det må jeg innrømme, sa Kristin Skogen Lund i et intervju med en NHH-student som ble publisert i Dagens Næringsliv og Finansavisen fredag i forrige uke. Skogen Lund er konsernsjef i Schibsted, som eier VG. – Jeg kjenner jo Nicolai Tangen litt og var på dette famøse seminaret hans også i Philadelphia, og jeg synes det er helt vanvittig hva han er utsatt for og hva han har vært gjennom, sa hun. I ettertid har Skogen Lund fått kritikk blant annet fra Jon Wessel-Aas, som er styreleder i Blommenholm Industrier som eier en firedel av Schibsted, og styremedlem i Stiftelsen Tinius, som kontrollerer Blommenholm Industrier. (aftenposten.no 22.9.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-eier refser Schibsted-sjefen etter VG-kritikk, Kristin Skogen Lunds uttalelser om VGs dekning av Nicolai Tangen får etterspill. (– I ettertid skulle jeg ønske jeg hadde formulert meg annerledes, sier Schibsted-sjefen.)

(Anm: Schibsted-eier refser Schibsted-sjefen etter VG-kritikk, Kristin Skogen Lunds uttalelser om VGs dekning av Nicolai Tangen får etterspill. – I ettertid skulle jeg ønske jeg hadde formulert meg annerledes, sier Schibsted-sjefen. (…) Nå reagerer Schibsteds største eier, Blommenholm Industrier, på uttalelsen hun kom med, skriver fagbladet Journalisten: Skal snakke sammen – Vi har registrert saken, og som en stiftelse som har som formål blant annet å sikre den redaksjonelle uavhengigheten i Schibsted-konsernets medier, vil vi ha en direkte dialog med Schibsteds ledelse om vårt syn på de uttalelser som har kommet derfra om VGs redaksjonelle dekning av Tangen-saken, skriver Jon Wessel-Aas, styreleder i Blommenholm Industrier, i en epost til Journalisten. Han har også sendt eposten til DN. (dn.no 21.9.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Hvis Kristin Skogen Lund var journalist i Aftenposten, kunne hun ikke deltatt på Tangen-seminaret. (- Gamle kjente.) (- Kristin Skogen Lund sier til VG at hun har kjent Nicolai Tangen siden hun var 18 år.)

(Anm: – Hvis Kristin Skogen Lund var journalist i Aftenposten, kunne hun ikke deltatt på Tangen-seminaret. (…) Også tre topper i Schibsted-konsernet deltok, skriver VG: Konsernsjef Kristin Skogen Lund, styreleder Ole Jacob Sunde og Adevinta-direktør Rolv Erik Ryssdal. Schibsted eier nettopp VG, men også blant annet Aftenposten, Bergens Tidende, Adevinta og Finn.no. (…) Seminaret har skapt spørsmål fra pressefolk, opposisjonspolitikere og andre om ansettelsesprosessen rundt Tangen. (…) Gamle kjente Kristin Skogen Lund sier til VG at hun har kjent Nicolai Tangen siden hun var 18 år. – Han var russepresident i Kristiansand og jeg var russevisepresident i Oslo. Vi er ikke direkte venner, men har hatt kontakt opp gjennom. Angående ansettelsen av Tangen som nye oljefondsjef, sier Lund til VG: – Jeg var en av mange på referanselisten hans. Jeg hadde en telefonsamtale med headhunter hvor jeg gjorde ettertrykkelig oppmerksom på at jeg hadde vært på dette seminaret og således kunne oppfattes som noe inhabil. Det visste han allerede, fordi Tangen hadde opplyst om det. Jeg var ikke blant de referansene som ble kontaktet av selve ansettelseskomiteen. (journalisten.no 22.4.2020).)

- Hvem er redd for Kristin Skogen Lund? (- Hun mente det var «helt vanvittig hva han er utsatt for og hva han har vært gjennom».) (- Problemet med Lunds uttalelse denne gang var at den skapte uklarhet om den redaksjonelle uavhengigheten. Slikt skader de mediene hun er konsernsjef for. Det bør hun ikke gjøre. Selv ikke når hun blir skrekkelig irritert.)

(Anm: Hvem er redd for Kristin Skogen Lund? Av å Bak forsiden, Bak en plakat og en lov sitter VGs sjefredaktør Gard Steiro trygt. (…) - Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken, det må jeg innrømme, sa hun mens hun humret, ifølge Dagens Næringsliv. Hun mente det var «helt vanvittig hva han er utsatt for og hva han har vært gjennom». I praksis var det en skarp kritikk ikke minst av VGs journalistikk. (…) Alle bør kunne delta i debatt om journalistikk. Selv mediesjefer som Kristin Skogen Lund. Men de må ta noen ekstra hensyn. Ingenting tyder på at Lund har forsøkt å påvirke Schibsted-avisenes dekning av Tangen underveis. Problemet med Lunds uttalelse denne gang var at den skapte uklarhet om den redaksjonelle uavhengigheten. Slikt skader de mediene hun er konsernsjef for. Det bør hun ikke gjøre. Selv ikke når hun blir skrekkelig irritert. (aftenposten.no 26.9.2020).)

- Når kilder også er venner. (- Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet.) (- Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat.)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Kommentar: – Tangen må gå. Skal vi vedde?

(Anm: Anne Rokkan, kommentator. Kommentar – Tangen må gå. Skal vi vedde? Oljefondet eies av det norske folk. Vi må være trygge på at det ikke ledes av en person med økonomiske interesser som kan stride mot fondets beste. (bt.no 14.8.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- At Tangen løste problemet, gjør ikke Olsens innsats bedre. (- At Nicolai Tangen selger Ako Capital, redder etter alt å dømme Øystein Olsens stilling som sentralbanksjef.)

(Anm: Leder. At Tangen løste problemet, gjør ikke Olsens innsats bedre. Prosessen rundt Tangen-ansettelsen er svært kritikkverdig. At Nicolai Tangen selger Ako Capital, redder etter alt å dømme Øystein Olsens stilling som sentralbanksjef. (bt.no 26.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Lettvint fra Ap om Tangen. (- Norges Bank har en egen uavhengig posisjon sikret gjennom sentralbankloven. Konkret gjelder det kjernevirksomheten til banken, ikke minst styring av renten.)

(Anm: Aftenposten mener: Lettvint fra Ap om Tangen. Arbeiderpartiet vil gi finansminister Jan Tore Sanner i oppdrag å «ordne opp» uten at det juridiske grunnlaget er klart. Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet. Ansettelsen av ny sjef for Oljefondet har utløst et politisk drama. Denne ukens høring i Stortingets finanskomité spisset det hele til. På den ene siden står Norges Banks hovedstyre med sentralbanksjef Øystein Olsen i spissen. Hovedstyret mener Nicolai Tangen er den beste kandidaten selv om han er plagsomt rik. Hovedstyret mener også at det systemet som nå er på plass, vil demme opp for interessekonflikter mellom fondet og Tangens personlige formue. (…) Norges Bank har en egen uavhengig posisjon sikret gjennom sentralbankloven. Konkret gjelder det kjernevirksomheten til banken, ikke minst styring av renten. (aftenposten.no 15.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Hva har Ingvild Kjerkol, Jonas Gahr Støre, Kristin Skogen Lund og Daniel Skjeldam til felles?

(Anm: Hva har Ingvild Kjerkol, Jonas Gahr Støre, Kristin Skogen Lund og Daniel Skjeldam til felles? Rundt enhver sjef med makt sitter det underordnede med ører på stilk og venter på signaler. (…) Dette kan komme som et sjokk og krever tilvenning. For sylferske ledere kan det kanskje være en trøst at de mest garvede sjefer synes å glemme hvilke uforholdsmessig stor innvirkning deres holdninger og handlinger har på både enkeltmedarbeidere og hele kulturen i selskapet. Tenk bare på ansatte i Schibsted (og NHH-studenter!), som etter at sjefen deres Kristin Skogen Lund kringkastet sin enorme irritasjon over medienes behandling av oljefondssjef Nicolai Tangen. Nå kan de slippe seg løs og irritere seg så høyt de bare vil, de også. Samtidig har de lært at det er greit å mene at byråkrater aldri gjør noe, og at politikeres skepsis til spesialbehandling og skatteparadiser er for utidig heksejakt å regne. Au. (dn.no 24.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- VGs politiske redaktør Hanne Skartveit ut mot Schibsteds konsernsjef: – Jeg ble overrasket, kan du si.

(Anm: VGs politiske redaktør Hanne Skartveit ut mot Schibsteds konsernsjef: – Jeg ble overrasket, kan du si. VGs politiske redaktør Hanne Skartveit mener Schibsted-toppsjef Kristin Skogen Lund ikke har beklaget nok etter at hun kritiserte VGs dekning av Tangen-saken. (dn.no 26.9.2020).)

- Aftenposten-veteran ut mot Schibsted-topper på Tangen-seminaret: – Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes. (- Reagerer på at konsernsjefen deltok - og at hun ikke ser problemet.) (– Nå ser vi at den ene etter den andre tar ulik form for selvkritikk.) (- Det vil ta seg meget dårlig ut hvis de eneste som til slutt roser og forsvarer sin egen deltakelse uten fnugg av kritisk sans, skal være lederne av Norges fremste mediekonsern.) (- Det blir flaut og pinlig hvis det må komme dit, sier Letvik.)

(Anm: Aftenposten-veteran ut mot Schibsted-topper på Tangen-seminaret: – Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes. Reagerer på at konsernsjefen deltok - og at hun ikke ser problemet. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. Letvik tilbrakte 35 år som journalist i Aftenposten, og mellom 1997 og 2007 var han klubbleder for de NJ-organiserte i redaksjonen. (…) "Kaksetur" Letviks kritikk går hovedsakelig til Schibsted-ledelsen: – Jeg er mer enn forundret over det som kommer fram nå. At man takker ja til en invitasjon til noe som fremstår som en «kaksetur», et elitearrangement, uten at det ringte noen alarmklokker. Uten at man tenkte på signalene det sender både til ansatte journalister og til lesere som skal ha tillit til Schibsted, sier Letvik. Han viser til at en rekke av samfunnstoppene som deltok på reisen, har gått ut med at det ble feil å delta uten å betale selv, og etterlyser refleksjon også hos Schibsted-ledelsen. – Nå ser vi at den ene etter den andre tar ulik form for selvkritikk. Det vil ta seg meget dårlig ut hvis de eneste som til slutt roser og forsvarer sin egen deltakelse uten fnugg av kritisk sans, skal være lederne av Norges fremste mediekonsern. Det blir flaut og pinlig hvis det må komme dit, sier Letvik. (journalisten.no 23.4.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norge er verdens mest presse­frie land – for fjerde år på rad.

(Anm: Norge er verdens mest presse­frie land – for fjerde år på rad. Reporters Without Borders' ferske pressefrihetsindeks rangerer Norge på topp. Den ferske rangeringen fra Reporters Without Borders (Reportere uten grenser) viser at Norge nok en gang er verdens mest pressefrie land. (medier24.no 21.4.2020).)

- Kristin Skogen Lund leder utvalg som skal se på pensjonsordningen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund skal lede det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen.

(Anm: Kristin Skogen Lund leder utvalg som skal se på pensjonsordningen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund skal lede det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen. Det ble vedtatt av Kongen i statsråd fredag. – Pensjonsreformen er kanskje den viktigste velferdsreformen i nyere tid. Derfor er det avgjørende at vi evaluerer om reformen virker etter hensikten og vurderer om det er behov for eventuelle justeringer, sier statsminister Erna Solberg (H). Hun ønsker et pensjonssystem som er «økonomisk og sosialt bærekraftig og som legger vekt på verdien av å kunne stå i arbeid». Utvalget er oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartementet. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…) Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. (- Donationer giver indflydelse.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Jarle Aabø krever over 17 000 kroner fra Faktisk.no og VårtOslo for skjermdump: – Grovt uaktsom handling. – Et bevisst og alvorlig forsøk på undergrave eller skremme redaksjoner fra å fremme kritisk journalistikk, svarer Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. (- PR-rådgiver Jarle Aabø (til venstre) mener både Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg og VårtOslo-redaktør Vegard Velle bør betale han for Facebook-skjermdumper.)

(Anm: Jarle Aabø krever over 17 000 kroner fra Faktisk.no og VårtOslo for skjermdump: – Grovt uaktsom handling. – Et bevisst og alvorlig forsøk på undergrave eller skremme redaksjoner fra å fremme kritisk journalistikk, svarer Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. PR-rådgiver Jarle Aabø (til venstre) mener både Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg og VårtOslo-redaktør Vegard Velle bør betale han for Facebook-skjermdumper. PR-rådgiver Jarle Aabø, som tidligere drev den mye omtalte Facebook-gruppen «Ja til bilen», har sendt pengekrav til både Faktisk.no og VårtOslo for det han mener er ulovlig bruk av hans bilder. (medier24.no 23.12.2020).)

- Avisen ble blokkert fra Facebook - uten forklaring: – Det er helt absurd. (- Lørdag ble den plutselig åpnet opp igjen - etter at Medier24 tok kontakt med Facebook.)

(Anm: Avisen ble blokkert fra Facebook - uten forklaring: – Det er helt absurd. Dag og Tids annonsekonto ble blokkert for brudd på retningslinjene, uten at redaksjonen skjønte hvorfor. Lørdag ble den plutselig åpnet opp igjen - etter at Medier24 tok kontakt med Facebook. Dag og Tids markedssjef Gregor Falkner (til venstre) er oppgitt over Facebooks manglende svar i saken. Dag og Tids annonsekonto på Facebook ble tidligere denne måneden blokkert, og avisen har dermed ikke fått promotert sakene sine og abonnement-kampanjer før jul. (medier24.no 20.12.2020).)

- Twitter gjenopptar verifisering av journalister og nyhetsmedier. Etter tre års pause vil Twitter neste år begynne å verifisere kontoer igjen. Blant de som kan få den blå merkelappen etter brukernavnet sitt, er journalister og nyhetsmedier.

(Anm: Twitter gjenopptar verifisering av journalister og nyhetsmedier. Etter tre års pause vil Twitter neste år begynne å verifisere kontoer igjen. Blant de som kan få den blå merkelappen etter brukernavnet sitt, er journalister og nyhetsmedier. Samtidig lanserer de en ny policy for verifiserte kontoer. Twitter igjen motta søknader om verifisering av nye kontoer, blant annet for journalister og nyhetsmedier. Twitter annonserte torsdag at de gjenopptar verifisering av kontoer igjen i 2021. (medier24.no 18.12.2020).)

- Faktisk.no må også kunne ta journalistiske valg. (- Måten vi prioriterer på, betyr i praksis at de som roper høyest, og temaene det støyer mest rundt og som får mest spalteplass, oftere blir gjenstand for faktasjekkjournalistikk.)

(Anm: Faktisk.no må også kunne ta journalistiske valg | Kristoffer Egeberg, Ansvarlig redaktør, Faktisk.no. En redaksjon som ikke utvikler seg, gjør ikke jobben sin. I Aftenpostens spalte «Medierevisjonen» spør medieviter Kjersti Thorbjørnsrud om Faktisk.no holder seg til nøytral faktasjekking, og hun tar opp interessante problemstillinger rundt det hun mener er vårt spesielle «mandat». Hun tar utgangspunkt i at Pressens Faglige Utvalg (PFU) har frikjent Faktisk.no i alle saker de har behandlet, og hun setter spørsmålstegn ved om vår journalistikk bør vurderes på lik linje med annen journalistikk. Ifølge Thorbjørnsrud har vi et annet og smalere mandat enn pressen ellers. Hun peker på den internasjonale faktasjekkplakaten som pålegger oss å være åpne og upartiske. (…) Åpenhet er sentralt I likhet med andre redaksjoner velger vi ut sakene vi skriver om, basert på nyhetsverdi. Det inkluderer for eksempel om temaene eller påstandene vi omtaler er viktige og relevante for et norsk publikum. Vi prioriterer påstander, saker og innlegg som får stor oppmerksomhet eller spredning, samt omstridte påstander i debatter som engasjerer mange. Vi er åpne om disse valgene, og vi begrunner dem i hver eneste artikkel og faktasjekk. Denne åpenheten er sentral i faktasjekkjournalistikken. Måten vi prioriterer på, betyr i praksis at de som roper høyest, og temaene det støyer mest rundt og som får mest spalteplass, oftere blir gjenstand for faktasjekkjournalistikk. En konsekvens av dette er at journalistikken vår gjenspeiler hvem som lykkes best med å spre feil- og desinformasjon til et større publikum. Hvis aktører på en bestemt side av en debatt – eller med en bestemt politisk orientering – lykkes bedre med dette enn andre, vil det også vises i antallet saker vi skriver om dem. (aftenposten.no 7.7.2020).)

(Anm: Søk på ordet "korrupsjon" på faktasjekk (faktisk.no).)

- Hva skal vi med Faktisk.no? (- Faktisk.no eies av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Amedia og Polaris Media og beskriver seg som en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.)

(Anm: Hva skal vi med Faktisk.no? | Kjersti Thorbjørnsrud, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Faktasjekksiden Faktisk.no holder seg ikke til nøytral faktasjekking. Faktisk.no eies av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Amedia og Polaris Media og beskriver seg som en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Pressens etikkregler tillater både harde vinklinger og journalistikk med et politisk ståsted. Men hvem vurderer om Faktisk.no følger sitt helt spesielle mandat om å være nøytrale faktasjekkere? Denne uken behandlet Pressens Faglige Utvalg en ny klage mot Faktisk.no. Det er tredje gang i år at redaksjonen som ble etablert for å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter, er klaget inn for brudd på Vær varsom-plakaten. Som vanlig ble de frifunnet. (aftenposten.no 25.6.2020).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Vær varsom-plakaten trenger klargjøring. (- Pressen må være en motvekt til sosiale medier. Da er det nødvendig med krav til balanse og åpenhet.)

(Anm: Vær varsom-plakaten trenger klargjøring | Børre Rognlien. Pressen må være en motvekt til sosiale medier. Da er det nødvendig med krav til balanse og åpenhet. Norske mediers uryddige dekning av #metoo-sakene toppet seg med Bar Vulkan-saken i fjor, der Trond Giske (Ap) skulle tas uavhengig av hva som var fakta. Norsk Presseforbund var selvkritiske nok til å nedsatte et utvalg som skulle se på blant annet pressens bruk av kilder. Utvalget har kommet med kloke konklusjoner og foreslått konkrete endringer i Vær varsom-plakaten. En klargjøring som virker innlysende nødvendig, er at «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke kunne fremsettes anonymt». Oppsiktsvekkende lave ambisjoner Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Strøm-Gundersen kommenterer i en artikkel 18. juni forslagene fra utvalget med følgende konklusjon: «Aftenposten kommer ikke til å støtte dem.» Ifølge Strøm-Gundersen er presseetikken god nok, det trengs bare litt finpussing av praksis. Hun utdyper hvorfor hun mener at personkarakteristikker og udokumenterbare påstander fortsatt bør kunne fremsettes anonymt. Hun skriver: «For å ta et eksempel. I ledervalg i politikken vil det gi stor verdi om vi kan fortelle leserne hva som står på spill. [Da må vi] samtidig [kunne] si noe om hva de ulike kandidatene representerer. For å få det til vil vi ofte være nødt til å ty til anonyme kilder.» Dette er et oppsiktsvekkende standpunkt. Hva med å intervjue de aktuelle kandidatene og stille alle viktige spørsmål i full åpenhet? Og på den måten få det dokumenterbart på trykk? Nødvendig å bruke anonyme kilder? Nei, da synker man ned på nivået til de såkalte sosiale mediene. Det kan ikke være Aftenpostens ambisjon. (aftenposten.no 19.7.2020).)

- TV 2 beklaget faktafeil - blir hyllet: – Dette gir håp for norske medier.

(Anm: TV 2 beklaget faktafeil - blir hyllet: – Dette gir håp for norske medier. – Hvis vi gjør en feil, så må vi være åpne om det, svarer TV 2s desksjef. TV 2 la seg onsdag langflat og beklaget feil i en publisert tekst om Ludvig Holberg. (medier24.no 26.6.2020).)

- NRK og media må huske at statsministeren er politiker. (- Media generelt, og NRK spesielt, bør vokte seg for å drive med uforpliktende feel-good dekning av lederen for en mindretallsregjering.) (- Uten VG ville vi ikke fått vite om Tangen-sakens dypt problematiske sider. DN kan ta æren for å ha fått frem de store tapene knyttet til Equinors satsing i USA. Men når det gjelder Erna Solberg og regjeringen, virker det stadig oftere som om mediene glemmer at deres viktigste oppgave er å stille kritiske spørsmål og utfordre.)

(Anm: TRYGVE SVENSSON, daglig leder i sentrum/venstre-tankesmien Agenda. NRK og media må huske at statsministeren er politiker. Media generelt, og NRK spesielt, bør vokte seg for å drive med uforpliktende feel-good dekning av lederen for en mindretallsregjering. Forholdet mellom media og politikere er et av moderne politikks mest definerende aspekter. De siste ukene har vi sett mange eksempler på hvor viktig kritisk og undersøkende journalistikk er for ordskiftet – og for avgjørelsene som tas. Uten VG ville vi ikke fått vite om Tangen-sakens dypt problematiske sider. DN kan ta æren for å ha fått frem de store tapene knyttet til Equinors satsing i USA. Men når det gjelder Erna Solberg og regjeringen, virker det stadig oftere som om mediene glemmer at deres viktigste oppgave er å stille kritiske spørsmål og utfordre. Statsministeren er politiker. Men i sak etter sak fremstilles det som hun er hevet over politikken. (…) LES OGSÅ Erna Solberg danser med sykepleiere på TikTok Det skrives om Solberg som «takker» støttekonserten «One world» med tynn kobling og lite nyhetsverdi. Erna synger med Fantorangen. Erna deltar på 17. mai i Alle mot 1. Erna er med å rydde plast, uten å få et eneste spørsmål om hva Norge gjør for å bekjempe plast i havet. Erna «vil ha det gøy og tar styringen når hun kan». Erna sier at «en statsminister må også ha det gøy». Erna er Eminem-fan. Erna er birøkter. Erna kjører gravemaskin. Erna styrer en vannkanon uten et eneste spørsmål om vår beredskapsevne, noe disse månedene har gjort høyaktuelt. (vg.no 22.5.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Omklassifisering av NRK. Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning.

(Anm: Omklassifisering av NRK. Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning. Dette vil ikke påvirke bruttonasjonalproduktet, men nivået på konsum i husholdninger, konsum i offentlig forvaltning og disponibel inntekt for husholdningssektoren. (…) I stedet for lisensavgift vil husholdningene fra 2020 betale skatt for å finansiere NRK. Det betyr at deres disponible inntekt vil bli nedjustert tilsvarende skatteøkningen, men sparingen er upåvirket av føringsendringen. Omklassifiseringen av NRK får virkning i nasjonalregnskapet fra og med månedlig nasjonalregnskap (MNR) for januar, som publiseres 6. mars 2020. (ssb.no 4.12.2019).)

- Medisin og journalistikk i post-fakta-samfunnet (- De gir pasientgrupper enkle svar på deres komplekse lidelser.) (- Phillips mottar også penger fra en amerikansk forening som er involvert i kronisk borreliose-aktivisme.) (- I post-fakta-samfunnet er også folkehelsen avhengig av at journalister oppfyller denne forpliktelsen overfor leseren.)

(Anm: Medisin og journalistikk i post-fakta-samfunnet | Henrik Vogt, Fastlege, forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Folkehelsen er avhengig av at journalister kontrollerer opplysninger og er kritiske til kilder. I kronikken «Nei, Justin Bieber har sannsynligvis ikke borreliose» kom jeg 10. januar med en mediekritikk og rettet søkelyset på hva journalister har kildegrunnlag for å stadfeste overfor leseren. (…) Enkle svar Med denne bakgrunnskunnskapen kan man google Steven Phillips og raskt via hans hjemmeside få bekreftet at han har vært en leder i den alternative borreliose-foreningen ILADS og er en av USAs mest fremtredende såkalte «Lyme literates». (…) De gir pasientgrupper enkle svar på deres komplekse lidelser, hevder borreliose overlever standard antibiotikakurer, forskriver lange, udokumenterte, alternative kurer og holder liv i en konspirasjonsteori som fremstiller dem selv som pasientenes beskyttere, når leger ellers med vitende og vilje nekter dem virksom behandling (derav Phillips' overskrift i Aftenposten). Phillips mottar også penger fra en amerikansk forening som er involvert i kronisk borreliose-aktivisme. (…) Redaksjoner – og spesielt debattredaksjoner – bør ha stor takhøyde for ulike stemmer, men samtidig er journalistenes Vær varsom-plakat tydelig: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». I post-fakta-samfunnet er også folkehelsen avhengig av at journalister oppfyller denne forpliktelsen overfor leseren. (aftenposten.no 29.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(AnmRetningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Frode Berg må betale PR-regning på nesten 300.000 kroner selv. (- Måtte ha hjelp til å håndtere medietrykket.)

(Anm: Frode Berg må betale PR-regning på nesten 300.000 kroner selv. Måtte ha hjelp til å håndtere medietrykket, men er nå glad for å ha fått et milliontilbud i kompensasjon fra staten. (vg.no 10.2.2020).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- USA må ikke få fatt i Julian Assange. (- Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren.)

(Anm: USA må ikke få fatt i Julian Assange | Harald Stanghelle, kommentator. Det er farlig for langt flere enn Wikileaks-grunnleggeren. En aktivist viser sin støtte til Julian Assange foran Westminster Magistrates' Court i London 23. januar. Nå står det om retten til å publisere informasjon fra varslere uten å risikere 175 års fengsel, mener Harald Stanghelle. Mandag starter Woolwich Crown Court i London behandlingen av USAs begjæring om å få utlevert den australske grunnleggeren av Wikileaks. Grunnlaget er at han anklages etter amerikansk spionlovgivning. Avsløringene fra 2010 er sakens kjerne. Da viste enorme mengder lekkede dokumenter fra varsleren Chelsea Manning frem en skitten amerikansk Irak-krig, som hevet seg over folkeretten. Heller ikke Afghanistan-krigen gikk fri for avsløringer. (aftenposten.no 23.2.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Trine Eilertsen beklager misbruk av statistikk i A-magasinet. (- Fjerner misvisende grafer fra oppslagsartikkel.) (– Kort kurs i hvordan man lyver med grafikk, skriver kommentator Sven Egil Omdal tørt i en åpen Facebook-post fredag formiddag.)

(Anm: Trine Eilertsen beklager misbruk av statistikk i A-magasinet. Fjerner misvisende grafer fra oppslagsartikkel. – Kort kurs i hvordan man lyver med grafikk, skriver kommentator Sven Egil Omdal tørt i en åpen Facebook-post fredag formiddag. Han tar for seg nettversjonen av oppslagsartikkelen i fredagens A-magasinet fra Aftenposten. I artikkelen med tittel «Pasienten har alltid rett» er premisset at norske fastleger opplever stadig mer kravstore pasienter. Temaet underbygges med statistikk, men Omdal påpeker at grafene som brukes gir et skjevt inntrykk av hvor stor økning det faktisk er snakk om, for eksempel i antall fastlegekonsultasjoner. – For å vise hvor negativ utviklingen er, har avisen laget noen grafer hvor y-aksen er beskåret slik at f.eks. en økning på 0,3 prosent i antall konsultasjoner hos fastlege fra 2017 til 2018, ser ut som en eksplosjon, skriver Omdal. – Dette er misbruk av statistikk og ikke en måte vi skal fremstille tall på. Vi skal bruke lengre tidsserier og ikke trunkere grafer på denne måten. Det er bare å beklage. Å «trunkere» en graf betyr å avkorte innholdet. Avkorter man den loddrette y-aksen i en graf i for stor grad, kan resultatet bli en økning eller nedgang som ser mye brattere ut enn realiteten. Fredag formiddag er nettversjonen av artikkelen endret, og har fått en innledende tekst: I en tidligere versjon av denne saken lå det inne en serie grafer som skaper et feil bilde av utviklingen i antall konsultasjoner hos fastlege, sykemeldinger og andel uføretrygdede. Denne er nå fjernet og vil bli rettet. (journalisten.no 9.2.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Aftenpostens legeroman.

(Anm: Aftenpostens legeroman | Mjølstad, Rønneberg, Myklestul og Getz. Aftenposten har valgt å løfte frem de «umulige» pasientene. Vi vil fremsnakke fastlegekontoret som mulighetenes arena. (aftenposten.no 10.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Når medisinen møter minoriteter.

(Anm: KETIL SLAGSTAD, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Når medisinen møter minoriteter. Historien om kjønnsminoriteters og seksuelle minoriteters møte med medisinen er en fortelling om kamp mot sykeliggjøring og for tilgang til helsetjenester. De siste hundre år viser at fag og aktivisme gjensidig har befruktet hverandre. «Det som gjør at mange med en viss rett betrakter de homoseksuelle som farlige, er at de lett kan tenkes å forlede ungdom hvis kjønnsdrift ikke har festnet sig ennu, til å vippe over i homoseksuell utvikling». Det skrev Ørnulv Ødegård, direktør for Gaustad sykehus, i boka Samlivets naturlære som ble utgitt første gang i 1934. Som medlem av Straffelovrådet var psykiatriprofessoren en viktig premissleverandør i 1950-tallets debatt om å avkriminalisere sex mellom menn. Homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, forløperen til dagens FRI, hadde sendt en opplysningsbrosjyre til landets aviser, psykiatere og psykologer, hvor de gjorde rede for sin posisjon om homoseksualitet som menneskelig mangfold. Ødegård intervenerte mot Helsedirektoratet og ville ha brosjyren stoppet. Da homoseksualitet ble avkriminalisert i 1972, var det i stor grad takket være aktivistene. (…) Dersom vi følger Store norske leksikon sin definisjon på en aktivist, «en tilhenger av aktivisme eller en person som gjennom handling søker å fremme en sak», viser de siste hundre års medisinske historie hvordan fag og aktivisme har vært sammenfiltret og beriket hverandre. På 1910- og 20-tallet arbeidet den homofile legen og sexologen Magnus Hirschfeld for transpersoners juridiske rettigheter og tilgang til hormoner og kirurgi. (vg.no 5.7.2021).)

- «Vi syke er ikke syke, vi bare later som». Det er som de kronisk syke lever i en helt annen virkelighet enn det som kommer frem i Aftenposten-artikkelen.

(Anm: «Vi syke er ikke syke, vi bare later som». Det er som de kronisk syke lever i en helt annen virkelighet enn det som kommer frem i Aftenposten-artikkelen. I Aftenpostens A-magasinet kan jeg i dag lese om hvordan fastleger opplever sin hverdag. Om pasienter som «krever sin rett» og «må ha hjelp nå» og får de ikke det så skifter de fastlege. Ja, kanskje det er slik «friske syke mennesker» kan ha det? Det skal ikke jeg ta stilling til. Det jeg kan ta stilling til er hvordan kronisk syke mennesker opplever å bli fremstilt, dette verdisynet som gjennomsyrer heler vårt samfunn. Vi syke er ikke syke, vi bare later som. Vi er blitt en kvise på samfunnets rumpe, og vi skal helst ikke sees, ikke høres, og det neste blir vel at vi blir tatt fra stemmeretten vår. Vi bidrar jo ikke til samfunnet. (journalisten.no 9.2.2020).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom.

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Henter fra Schibsted, Nent og United Influencers. (- Mediebedriften Strossle styrker laget og har ansatt tre nye. Strossle leverer teknologi til nettaviser med tanke på anbefalinger, stoffutveksling og innholdsmarkedsføring.)

(Anm: Henter fra Schibsted, Nent og United Influencers. - For meg er Strossle en takknemlig kanal å få representere i markedet, sier Malin Karlsson som er en av tre nye ansatte i selskapet. Mediebedriften Strossle styrker laget og har ansatt tre nye. Strossle leverer teknologi til nettaviser med tanke på anbefalinger, stoffutveksling og innholdsmarkedsføring. Nå har bedriften hentet fra Schibsted, United Influencers og Nent-gruppen. (kampanje.no 10.3.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (- Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.) (- Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.)

(Anm: Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (…) Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted. (…) Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig. (…) Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.) (- Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger. (…) - Lukket verden. (…) Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. (…) Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk. (borsen.no 22.2.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere? (- Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon.)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- TV 2: - Positive til kartlegging av antall journalister med innvandrerbakgrunn.

(Anm: TV 2: - Positive til kartlegging av antall journalister med innvandrerbakgrunn. - Det blir mer oppmerksomhet om ting når man begynner å telle, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja. Innrømmer at TV 2 kan bli bedre: - Vi kunne absolutt vurdert tilsvarende prosjekter som NRK, sier TV 2s organisasjonsdirektør Sarah Willand, og henviser til NRKs flerkulturelle rekrutteringsprogram «NRK FleRe». NRK er den eneste mediebedriften i landet som henter inn statistikk over antallet ansatte med innvandrerbakgrunn. (kampanje.no 10.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- NRK ber om å slippe offentlig journal.

(Anm: NRK ber om å slippe offentlig journal. Forteller om store problemer med å etterleve plikten. – Jeg ser dilemmaet, sier Olav Nyhus, direktør for juridisk avdeling i NRK. Norges største mediehus, som regelmessig produserer journalistikk basert på offentlig innsynsrett, er selv en offentlig eid virksomhet. Som nå ber Kulturdepartementet om å få slippe plikten til å journalføre inn- og utgående dokumenter. Det kommer fram i en henvendelse sendt departementet i desember, signert av Nyhus. Han forteller til Journalisten at bakteppet for henvendelsen er fjorårets forslag fra arkivlovutvalget om å skrote tradisjonen med journalføring. – Mange offentlige virksomheter har utfordringer knyttet til journalføring i dag, men jeg mener dette er en ekstra stor utfordring for oss. Hele vår kjernevirksomhet er jo i prinsippet unntatt offentlighetsloven. NRK driver heller ikke saksbehandling som andre offentlige virksomheter, der henvendelser inn og ut går gjennom et sentralt postmottak, sier Nyhus. (journalisten.no 13.1.2020).)

(Anm: Gørrkjedelig, javisst, men NRK må føre postjournal. NRK vil gjerne slippe å føre offentlig postjournal. Det er for mye byråkratisk heft og plunder med det, fremgår det av et brev som NRK har sendt til Kulturdepartementet. Brevet er lett å finne i postjournalen - og i sitt innhold paradoksalt. (aftenposten.no 16.1.2020).)

- Tidenes ressurssløsing? (- NRK-tomten bør kjøpes av den norske stat.)

(Anm: Tidenes ressurssløsing? | Jan E. Lindvik, professor. NRK-tomten bør kjøpes av den norske stat. (aftenposten.no 1.1.2020).)

- Investorer tjener 450 millioner kroner på NRK-handel. (- Investorene Borger Borgenhaug (49) og Johan H. Andresen (59) har hatt god avkastning på tomtene der det nye NRK-bygget skal ligge.)

(Anm: Investorer tjener 450 millioner kroner på NRK-handel. Investorene Borger Borgenhaug (49) og Johan H. Andresen (59) har hatt god avkastning på tomtene der det nye NRK-bygget skal ligge.  Tirsdag ble det klart at NRK kjøper tomter til nytt NRK-bygg på Ensjø i Oslo av eiendomsutvikler Borger Borgenhaug (49) og investor Johan H. Andresen (59). Tirsdag ble det klart at NRK kjøper Ensjøveien 3, 5 og 7 for 800 millioner kroner. Dermed flytter rikskringkasteren fra Marienlyst til Ensjø på Oslos østkant. NRKs flytteplaner har pågått i lengre tid. I fjor vinter ble det kjent at Johan H. Andresen og døtrenes familieeide investeringsselskap Ferd la 3,8 milliarder kroner på bordet for NRK-tomten på Marienlyst i Oslo. (dn.no 18.5.2021).)

- Eiendomsmeglerne tjener opptil 20 mill. i provisjon på NRK-tomten. Onsdag ble det klart at NRK-tomten på Marienlyst i Oslo er solgt til Johan Andresens Ferd as. Salgssummen på minst 3,75 milliarder gir en pen provisjon til eiendomsmeglerne.

(Anm: Eiendomsmeglerne tjener opptil 20 mill. i provisjon på NRK-tomten. Onsdag ble det klart at NRK-tomten på Marienlyst i Oslo er solgt til Johan Andresens Ferd as. Salgssummen på minst 3,75 milliarder gir en pen provisjon til eiendomsmeglerne. DN har tidligere omtalt kontrakten mellom NRK og eiendomsmeglerfirmaene Newsec og Hadrian, som har stått for salget av NRK-tomten på Marienlyst. I tillegg til betaling for rådgivning i forbindelse med salget, utløses en provisjon på 0,4 prosent av salgssummen i det salget er gjennomført. (dn.no 26.2.2020).)

- Johan H. Andresens Ferd kjøper NRK-tomten i Oslo for 3,8 milliarder kroner.

(Anm: Johan H. Andresens Ferd kjøper NRK-tomten i Oslo for 3,8 milliarder kroner. Mangemilliardær Johan H. Andresen og hans to døtres selskap Ferd kjøper NRK-tomten på Marienlyst i Oslo for minimum 3,8 milliarder kroner. Det sto igjen to budgivere i siste runde. (dn.no 26.2.2020).)

(Anm: Ferd kjøpte NRK-tomten.NRK-tomten er solgt til Ferd Eiendom til en pris som avhenger av reguleringen, men med minimum 3,75 milliarder. (estatenyheter.no 26.2.2020).)

- Betaler ikke før NRK har flyttet. (- Ferd kan ende opp med å betale 5 milliarder kroner for NRK-tomten.)

(Anm: Betaler ikke før NRK har flyttet. Ferd kan ende opp med å betale 5 milliarder kroner for NRK-tomten. Men ikke før reguleringen er på plass og NRK har flyttet. Ferds eier og styreleder Johan H. Andresen (t.v.) og konsernsjef Morten Borge etter en pressekonferanse der det ble kjent at Ferd kjøper NRKs hovedkvarter på Marienlyst i Oslo for minst 3,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 26.2.2020).)

- Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. (- Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården.) (- Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben».)

(Anm: Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården. Nå utvides arealet med 250 kvadratmeter, slik at 40 eiendomsfolk får 1000 kvadratmeter å boltre seg på. (…) Thiisgården var tidligere kjent for å huse Shippingklubben, men den ble lagt ned. Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben». Blant de som leier lokaler i det nye felleskapet er Terje Nesbakken. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. (- Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet.)

(Anm: Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet. Nå vil han legge til rette for boligbygging. SKÅNING Planområdet ligger i en sørvestvendt skråning i sørøstre del av Lommedalen. Ill: Indigo Arkitekter (estatenyheter.no 26.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- NRK innrømmer budsjettsprekk - har brukt over 100 mill. på 22. juli-serie. Det er 36 millioner mer enn NRK tidligere har anslått.

(Anm: NRK innrømmer budsjettsprekk - har brukt over 100 mill. på 22. juli-serie. Det er 36 millioner mer enn NRK tidligere har anslått. I dagens møte i Kringkastingsrådet, kunne dramasjef Ivar Køhn i NRK fortelle at dramaserien «22. juli» har hatt et budsjett på 106 millioner kroner. Det er 36 millioner mer enn budsjettet NRK gikk ut med i 2017, skriver Dagbladet, som har forsøkt å få innsyn i budsjettene over lengre tid. - Dagbladet har hatt en sak der de har bedt om innsyn i økonomi, som har vært en prinsippsak i forhold til offentlighetsloven. NRK er unntatt for innsynskrav i det som er programvirksomhet, så vi har egentlig avslått de innsynene som har vært, sier Køhn ifølge Dagbladet. (kommunal-rapport.no 30.1.2020).)

- Hvorfor flytter NRK vekk fra teknologien? Istedenfor å flytte til et nytt sted bør NRK bli på Marienlyst og ta del i utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, som skal bli Norges sterkeste kunnskapsklynge for blant annet digitalisering, teknologi, energi og bærekraft.

(Anm: Henrik Width Kristiansen, master i arkitektur, Grape Architects. Hvorfor flytter NRK vekk fra teknologien? Istedenfor å flytte til et nytt sted bør NRK bli på Marienlyst og ta del i utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, som skal bli Norges sterkeste kunnskapsklynge for blant annet digitalisering, teknologi, energi og bærekraft. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen forteller at NRK ønsker å ta i bruk ny teknologi, utforske nye ideer, lære, dele og samarbeide på tvers av organisasjonen og med miljøer utenfor NRK. Hvis de ønsker dette, vil det ikke da være feil strategi å flytte fra det mest teknologi- og forskningsintensive området i Oslo? (aftenposten.no 24.12.2019).)

- Kritikken hagler mot NRK etter gigantunderskudd: – Overforbruk.

(Anm: Kritikken hagler mot NRK etter gigantunderskudd: – Overforbruk. Nylig ble det klart at NRK i 2019 hadde et driftsunderskudd på over 200 millioner kroner. Det har provosert flere medietopper. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen er uenig i kritikken som er rettet mot NRK, etter at kringkasteren hadde et underskudd på over 200 millioner i 2019. (dn.no 23.5.2020).)

- Aftenposten mener: 200 millioner her og 200 millioner der... NRKs underskudd handler om mer enn penger. (- Ingen andre norske mediebedrifter kan møte et underskudd på 200 millioner med et skuldertrekk og mumling.) (- Til syvende og sist handler det om å respektere de økonomiske rammene politikerne har gitt for NRK – og dermed for hvor stor plass selskapet skal ta.)

(Anm: Aftenposten mener: 200 millioner her og 200 millioner der... NRKs underskudd handler om mer enn penger. «Jeg er veldig stolt og fornøyd med dette underskuddet». Det sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen for fire år siden, da han la frem årsregnskapet for 2015, og underskuddet var på 183 millioner kroner. Grunnen til at han var så fornøyd, var at driftskostnadene var «helt etter budsjett». Underskuddet skyldtes ekstraordinære kostnader i forbindelse med overgangen fra ytelsespensjon til innskuddsbasert pensjon. Pensjonskostnadene er blitt lavere. Men underskuddet for 2019 er likevel på 206 millioner kroner. Det har gitt nytt liv til debatten om finansieringen av NRK. For eksempel spurte Jan Lindh, styremedlem i Aller Media, i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv om NRK er landets dårligst drevne mediebedrift. Kringkastingssjefen stiller seg uforstående til kritikken, og gjenbruker forklaringen fra 2015: Den ordinære driften følger budsjettet, utgiftene er ekstraordinære. (…) Ingen andre norske mediebedrifter kan møte et underskudd på 200 millioner med et skuldertrekk og mumling. Mediemangfoldet er truet av en økonomisk krise NRK er lykkelig forskånet fra. For konkurrentene er det mindre viktig hvilket driftsresultat NRK har fra år til år enn at NRK nå reelt bidrar til å styrke mediemangfoldet – ikke svekke det. Når det er sagt, må kravene til fornuftig drift være strenge også for NRK. Styret må være åpent og tydelig når uregelmessigheter skal forklares. Til syvende og sist handler det om å respektere de økonomiske rammene politikerne har gitt for NRK – og dermed for hvor stor plass selskapet skal ta. LES OGSÅ Kringkastingssjefen stolt av NRK-underskudd. (aftenposten.no 27.5.2020).)

– NRK-sjefen tar storeslem: Dette tjener NRK-toppene. (- Seks NRK-direktører tjener bedre enn statsministeren.) (- TOPPER: NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen tjener over 5,1 mill.)

(Anm: NRK-sjefen tar storeslem: Dette tjener NRK-toppene. (- Seks NRK-direktører tjener bedre enn statsministeren. TOPPER: NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen tjener over 5,1 mill. (Nettavisen) Tirsdag morgen ble skattelistene klare. Den viser at den øverste NRK-ledelsen tjener gode penger. NRKs øverste ledergruppe består av 10 personer og ledes av kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. (...) Det er totalt seks NRK-direktører som tjener mer enn Erna Solberg, som ifølge skattelistene sto oppført med inntekt på 1.618.411 kroner. (aasavis.no 5.11.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Se hele lista: Antallet ansatte med million­lønn i NRK øker: Nå tjener 89 personer over 1 million kroner. (- Antall ansatte med millionlønn har økt betraktelig siden Medier24 skrev om det samme temaet i 2018.)

(Anm: Se hele lista: Antallet ansatte med million­lønn i NRK øker: Nå tjener 89 personer over 1 million kroner. – At flere tjener en million enn for tre år siden er ikke overraskende, sier NRK-direktør. En oversikt over lønnen til samtlige ansatte i NRK viser at antall ansatte med millionlønn har økt betraktelig siden Medier24 skrev om det samme temaet i 2018. (nrk.no 2.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. (- Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner.)

(Anm: Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner. Dette gjør henne også den best betalte i Schibsted-konsernet. Finansdirektør Ragnar Kårhus  tjente 2,4 millioner kroner. (investor.dn.no 3.4.2020).)

- NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. (- Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon.) (- Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden.)

(Anm: NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. NHO-direktøren og LO-lederen vil få mer i pensjon enn ni industriarbeidere til sammen. Nettopp pensjon er spørsmålet som avgjør om det blir streik søndag. Pensjonsstriden kan kaste Norge ut i storstreik søndag morgen. Selv vil LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund få henholdsvis nær 2,5 og nær 7 ganger så høy pensjon som en industriarbeider. (…) Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge var i 2017 på 545.000 kroner. Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon. (…) Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden. (aftenposten.no 7.4.2018).)

– Trine Eilertsen ringte Kjetil B. Alstadheim samme dag som hun ble sjefredaktør: – Øverst på ønskelisten.

(Anm: Trine Eilertsen ringte Kjetil B. Alstadheim samme dag som hun ble sjefredaktør: – Øverst på ønskelisten. For Aftenpostens ferske sjefredaktør var signeringen av Kjetil B. Alstadheim som ny politisk redaktør førsteprioritet i 2020. Fredag formiddag ble det kjent at Kjetil B. Alstadheim blir ny politisk redaktør i Aftenposten.  (medier24.no 3.1.2020).)

(Anm: Kjetil Bragli Alstadheim blir politisk redaktør i Aftenposten. Går fra samme rolle i Dagens Næringsliv. Etter kun tre dager i sjefredaktørrollen kunne Trine Eilertsen presenterte Aftenpostens nye politiske redaktør på et allmøte i mediehuset fredag morgen. Kjetil Bragli Alstadheim (51) kommer fra Dagens Næringsliv (DN), der han har vært politisk redaktør i over fem år. Han tar over for Trine Eilertsen, som var politisk redaktør frem til hun overtok det øverste redaktøransvaret etter Espen Egil Hansen. (…) Trekker frem formidlingsevne Med Alstadheim får vi en fenomenal forsterkning av kommentaravdelingen vår. Han er ikke bare usedvanlig godt orientert. Alstadheim er også en av landets skarpeste og beste skribenter, sier sjefredaktør Trine Eilertsen. Den politiske redaktøren har det overordnede ansvaret for Aftenpostens kommentarjournalistikk. (aftenposten.no 3.1.2020).)

- Borgerlig presse. Aftenposten fikk rett før jul ny sjefredaktør. (- Trine Eilertsen (50) ble rett før jul ansatt som ny sjefredaktør i Aftenposten etter Espen Egil Hansen, som gikk av tidligere i desember.) (- «Det er verdt å minne om at norske medier i all hovedsak er borgerlige».)

(Anm: LEDER. Borgerlig presse. Aftenposten fikk rett før jul ny sjefredaktør. Avisas politiske redaktør Trine Eilertsen fikk et helt naturlig opprykk, og ble 1. januar avisas andre kvinnelige sjefredaktør. (dagsavisen.no 9.1.2020).)

- Aftenpostens nye sjefredaktør tror det ikke lenger er mulig å hente inn forspranget til Facebook og Google: Satser alt på leserne. (- POLITISK RETNING: Aftenpostens Trine Eilertsen har tatt plass på sjefredaktørkontoret.) (– Aftenposten kommer fra den borgerlige tradisjonen, slår hun fast.)

(Anm: Aftenpostens nye sjefredaktør tror det ikke lenger er mulig å hente inn forspranget til Facebook og Google: Satser alt på leserne. POLITISK RETNING: Aftenpostens Trine Eilertsen har tatt plass på sjefredaktørkontoret. Som politisk redaktør tok hun avisa i en tydeligere politisk retning. – Aftenposten kommer fra den borgerlige tradisjonen, slår hun fast. En flaske vin fra forgjengeren Espen Egil Hansen står på skrivebordet. (…) Tettere eieroppfølging For to år siden ble Schibsted delt opp i to nye divisjoner. Aftenposten, Aftonbladet, VG og de andre mediehusene ble samlet i divisjonen for «Media», mens rubrikkselskaper som Finn.no og Blocket.se ble organisert i «Markedsplasser». Omorganiseringen var ikke et uttrykk for at eierne hadde gitt opp troa på medievirksomheten. Snarere tvert imot, mener Eilertsen. (klassekampen.no 7.1.2020).)

- Produsert av Schibsted Brand Studio for Equinor. (- Dette er klimaløsningen verden er helt avhengig av.) (- Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. )

(Anm: Produsert av Schibsted Brand Studio for Equinor. Dette er klimaløsningen verden er helt avhengig av. Den økende mengden av CO2 i atmosfæren er en stor klimautfordring og fører til at temperaturen stiger. Enkelt forklart handler det om å fange CO2 og lagre det, slik at det ikke slipper ut i atmosfæren. Hør podkast CO2 kan sendes tusenvis av meter ned gjennom rør for permanent lagring under havbunnen. (…) Om artiklene fra Schibsted Brand Studio Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Schibsted Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post. © Copyright Schibsted Brand Studio (aftenposten.no 20.11.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

-  Glemmer du å fornye resepter og hente ut medisiner? (- Kun halvparten av alle med kronisk sykdom tar medisinen sin som legen har forskrevet.) (- Om artiklene fra Brand Studio.) (- Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling.)

(Anm: Annonsørinnhold. Glemmer du å fornye resepter og hente ut medisiner? Denne tjenesten kan løse problemet. Kun halvparten av alle med kronisk sykdom tar medisinen sin som legen har forskrevet. Apotek 1 har utviklet en gratis abonnementstjeneste som gjør hverdagen lettere for alle som bruker faste medisiner. Kun halvparten av alle med kronisk sykdom tar medisinen sin som legen har forskrevet. Apotek 1 har utviklet en gratis abonnementstjeneste som gjør hverdagen lettere for alle som bruker faste medisiner. (…) Om artiklene fra Brand Studio Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post. © Copyright Brand Studio (aftenposten.no 7.1.2020).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Derfor pusset Ana opp for 600.000 før visning.

(Anm: ANNONSE. PROAKTIV EIENDOMSMEGLING. Derfor pusset Ana opp for 600.000 før visning. Før Ana Zarate skulle selge leiligheten i Heggedal i Asker, investerte hun 600.000 kroner i en omfattende oppgradering. Hun har ikke angret et sekund. (aftenposten.no 21.2.2020).)

- Tips til boligselgere - Skrevet av Ebba Emilie Nordahl. (- En telefonsamtale økte salget med 600 000 kr. over prisantydning.)

(Anm: Tips til boligselgere - Skrevet av Ebba Emilie Nordahl. En engasjert megler får frem verdien i boligen din. Valg av megler kan være avgjørende for hva du får for boligen din. Her er noen tips som kan hjelpe deg med å velge megler når du skal selge. (aftenposten.no 27.7.2020).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Opioider satte kynisk markedsføring på dagsordenen. (- I 2020 kan USA få nye PR-skandaler.) (- NEW YORK (Aftenposten): Flere tilfeller av omstridt markedsføring er i år avslørt i USA.) (- Neste år kan enda flere store selskaper måtte avsløre sine hemmeligheter.) (- Markedsføringen av smertestillende opioider er blitt omstridt.) (- De neste sakene kan ramme våpenbransjen og E-sigaretter.)

(Anm: Opioider satte kynisk markedsføring på dagsordenen. I 2020 kan USA få nye PR-skandaler. NEW YORK (Aftenposten): Flere tilfeller av omstridt markedsføring er i år avslørt i USA. Neste år kan enda flere store selskaper måtte avsløre sine hemmeligheter. Markedsføringen av smertestillende opioider er blitt omstridt. De neste sakene kan ramme våpenbransjen og E-sigaretter. Selskapene bak vanedannende opioider ble i 2019 i flere rettsprosesser fremstilt nærmest som tunge dop-pushere. Det største selskapet bak de populære E-sigarettene er også i søkelyset for sin PR-strategi og må forklare seg for forbrukermyndighetene. Og i 2020 ligger det dessuten an til at hemmelighetene bak reklametaktikken til en av de store våpenprodusentene kommer for en dag. Dom i Oklahoma Opioid-epidemien har herjet USA i mange år. I løpet av 2019 begynte søksmålene mot selskapene bak de smertestillende og sterkt vanedannende medikamentene å komme for domstolene. Særlig langt kom en sak i Oklahoma, og dommeren gikk detaljert til verks. Selskapet Johnson & Johnson drev ifølge dommen massiv og villedende markedsføring av sine smertemedikamenter – særlig et smertelindrende plaster. Leger med dårlig rykte Selskapet satset blant annet særlig på å få med på laget sitt leger med dårlig rykte. Selgerne argumenterte blant annet med at akutt smerte ville bli kronisk smerte hvis den ikke ble behandlet. De legene som stusset på at pasienten viste tegn til å være hektet, fikk høre om «pseudo-avhengighet». Pasientene led av underbehandlet smerte og trengte bare mer smertestillende, var beskjeden. Selskapet har anket dommen. (aftenposten.no 28.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Mediemangfoldet er i fare. (- I Norge svarer 46 prosent at de bare vil ha ett til to digitale nyhetsabonnementer i fremtiden.) (- Nesten halvparten av de yngre mellom 18–29 år antar at de ikke vil abonnere på digitale nyhetskilder overhodet i fremtiden.) (- Det er grenser for hvor mange nyhetsabonnementer man antar at man trenger, og som man er villig til å betale for.)

(Anm: Mediemangfoldet er i fare | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Det er grenser for hvor mange digitale nyhetsabonnementer folk vil ha i fremtiden. Det vil ramme mediemangfoldet. Overgangen til å ta betalt for digitale nyhetsabonnementer har vært vellykket i Skandinavia. Men fra en lesers ståsted betyr kravet om å logge inn på den enkelte publikasjon at man ofte ikke får tilgang på den saken man har lyst til å lese. I praksis betyr logg inn-løsningene at folk vil begrense seg til én eller kanskje to betalte nyhetskilder. Viser til NRKs gratisinnhold Det viser svarene i en ny undersøkelse Norstat har gjort for Stiftelsen Tinius i Norge og Sverige. I Norge svarer 46 prosent at de bare vil ha ett til to digitale nyhetsabonnementer i fremtiden. Nesten halvparten av de yngre mellom 18–29 år antar at de ikke vil abonnere på digitale nyhetskilder overhodet i fremtiden. (aftenposten.no 9.1.2020).)

- Fersk undersøking: Fem av ti unge vil ikkje betala for nyheiter. Årsak? Gratis­nyheiter hos NRK. (- Ei fersk undersøking gjort av Norstat for Schibsted-eigar Stiftelsen Tinius viser at 47 prosent av dei mellom 18-29 trur at dei ikkje kjem til å betala for digitale nyheiter innan 2021.)

(Anm: Fersk undersøking: Fem av ti unge vil ikkje betala for nyheiter. Årsak? Gratis­nyheiter hos NRK. – NRK gjer nøyaktig det same som me gjer, seier sjefredaktør Trine Eilertsen i Aftenposten. – Me er ulike dei andre media, svarar kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Ei fersk undersøking gjort av Norstat for Schibsted-eigar Stiftelsen Tinius viser at 47 prosent av dei mellom 18-29 trur at dei ikkje kjem til å betala for digitale nyheiter innan 2021. (medier24.no 10.1.2020).)

- Kristin Clemet skjønner ikke hvorfor herreklubber provoserer mens damenettverk er greit: – Kvinner er vel ikke mer hjelpeløse enn menn er?

(Anm: Kristin Clemet skjønner ikke hvorfor herreklubber provoserer mens damenettverk er greit: – Kvinner er vel ikke mer hjelpeløse enn menn er? Civita-leder Kristin Clemet lurer på hvorfor så mange protesterer mot herreklubber som Norske Selskab. – Når man aksepterer det for ett kjønn, må det være like for like, sier hun. – Jeg er ikke tilhenger av å tenke på kvinner som mer stakkarslige eller hjelpeløse enn menn er, sier Civita-leder Kristin Clemet. (dn.no 11.9.2020).)

- Clemets overlegne metode. Kristin Clemets innvending er at den tunge borgerlige overvekten i NRKs debattprogram kan være en regjeringseffekt. (- Politikere fra den regjerende høyreblokken deltar i Dagsnytt Atten og Politisk Kvarter 50 prosent oftere enn de rødgrønne.)

(Anm: Magnus E. Marsdal, leder for Manifest Tankesmie. Clemets overlegne metode. Kristin Clemets innvending er at den tunge borgerlige overvekten i NRKs debattprogram kan være en regjeringseffekt. Var det også 50 prosent overvekt av rødgrønne politikere under Stoltenberg? Hvis Civita sitter på slike tall, er det bare å publisere dem. BALANSE: Skal NRK kunne unngå å bli megafon for andres vedtatte sannheter, må Marienlyst evne å justere sine egne, skriver innsenderen. Politikere fra den regjerende høyreblokken deltar i Dagsnytt Atten og Politisk Kvarter 50 prosent oftere enn de rødgrønne. Det viser Manifest Tankesmies telling av 298 sendinger. Ifølge Civita-leder Kristin Clemet, bør alle bare lukke ørene for tallenes tale. Hun synes nemlig vår rapport er «rent metodisk, veldig svak» (Dagbladet 24.9.). Som nestor i metodelære har Clemet for lengst fastslått at NRK er «venstredreid». Metoden var subjektivt skjønn. Samme metode førte fram til årsaksforklaringen: NRKs journalister lider av «mangel på interesse, innlevelsesevne og kompetanse», ifølge Clemet (Dagbladet 8.9.2015). Vår metode er mer objektiv: Vi teller. I rapporten «NRK i ubalanse?» ligger lenken til hele datasettet. Leseren kan selv avgjøre hvem som er, rent metodisk, «veldig svak». (dagbladet.no 1.10.2020).)

- SLURVETE: Manifest og Magnus Marsdal er slurvete når de skal tillegge Civita og meg bestemte utsagn og meninger, skriver Kristin Clemet. (- Det er forståelig, og kanskje også smart, at Manifest Tankesmie prøver å dokumentere at NRK egentlig er «høyrevridd».)

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. SLURVETE: Manifest og Magnus Marsdal er slurvete når de skal tillegge Civita og meg bestemte utsagn og meninger, skriver Kristin Clemet. Svakt om NRK fra Manifest. Det kunne vært interessant å diskutere journalistikkens og NRKs utfordringer, blant annet knyttet til politisk balanse, men Manifests rapport er dessverre ikke et godt grunnlag for å gjøre det. Det er forståelig, og kanskje også smart, at Manifest Tankesmie prøver å dokumentere at NRK egentlig er «høyrevridd». Rapporten som er utgitt, og Magnus Marsdals innlegg i Dagbladet 22.9., begrunner arbeidet med at blant andre Civita og jeg mener at NRK er «venstredreid». Det er flere problemer med rapporten og Marsdals innlegg, men det viktigste er dette: Rapporten er, rent metodisk, veldig svak. Jeg har sansen for at Manifest engasjerer bachelor-studenter til å telle og registrere deltakernes politiske bakgrunn i et par av NRKs faste programmer. Men det er ikke greit at det trekkes konklusjoner av dette arbeidet som det ikke er grunnlag for å trekke. (dagbladet.no 24.9.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Mediefolk i eksklusiv herreklubb. Det er ikke bare milliardærer i den lukkede herreklubben Norske Selskab, men også mediefolk.

(Anm: Mediefolk i eksklusiv herreklubb. Det er ikke bare milliardærer i den lukkede herreklubben Norske Selskab, men også mediefolk. Dagbladet har fått tilgang til medlemslista til herreklubben Det lukkede selskab slik den så ut ved inngangen til 2012. Klubben domineres av næringslivstopper innen eiendom og skipsfart, adelsfamilier og personer fra jus, medisin og kultur. Christian Ringnes, Stein Erik Hagen, Kjell Inge Røkke, Bjørn Rune Gjelsten, Jens Ulltevit-Moe og Trond Lykke er blant rike næringslivstopper man finner i klubben med 1100 medlemmer.  Men det er også representanter fra mediebransjen i klubben: Fagpressen-direktør Even Trygve Hansen, Aftenposten-veteran Per Egil Hegge, Schibsted-rådgiver Einar Hanseid, tidligere Morgenbladet-redaktør Sverre Martin Gunnerud og TV 2-veteran Oddvar Stenstrøm er å finne i medlemslistene til det eksklusive nettverket. - Alle vet at de viktige beslutningene ikke tas i møterommene, men over et glass konjakk. Lukkede nettverk er trolig studert for lite. Det er svært viktig å være klar over dem, sier sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen til Dagbladet. Arne Hjeltnes, nordisk konsernsjef i kommunikasjonsbyrået Creuna, er også blant medlemmene i klubben. (kampanje.no 25.2.2013).)

- I Norske Selskabs lokaler i Akersgata i Oslo kan du være med på en lang rekke konservative aktiviteter. Også kjønnssegregering.

(Anm: Guttastemning! Joacim Lund, kommentator. I Norske Selskabs lokaler i Akersgata i Oslo kan du være med på en lang rekke konservative aktiviteter. Også kjønnssegregering. Kjønnsdebatten i Norske Selskab styrker mistanken: Mange av dagens medlemmer var til stede under stiftelsesmøtet i 1772. Midt i pandemiens reisebegrensninger finnes det et lite lyspunkt: Endelig er det mulig å reise i tid. Nesten, i alle fall. For å følge kjønnsdebatten i Norske Selskab oppleves litt som å studere et amish-samfunn: Bestefarsklokken slår en gang iblant, slik den alltid har gjort, men tiden har stått stille. Lenge. (aftenposten.no 4.9.2020).)

- Leopold Løvenskiold ville kaste ut Christian Ringnes og Cato Schiøtz fra Norske Selskab.

(Anm: Leopold Løvenskiold ville kaste ut Christian Ringnes og Cato Schiøtz fra Norske Selskab. Godseier Leopold Løvenskiold ønsket å ekskludere Christian Ringnes og Cato Schiøtz fra Norske Selskab etter at de stilte opp på Dagsnytt 18 og uttalte seg om den betente kvinnedebatten i herreklubben. (dn.no 17.4.2020).)

- Kulturtopper forlater herreklubb i protest. Forlagsdirektør Mads Nygaard (51) melder seg ut i protest mot utfallet av kvinnekrangelen i den lukkede herreklubben Norske Selskab. (- Klubbformann Erik Heidenreich har tidligere uttalt at styret beklager og tar til etterretning at Åmås ikke vil delta.)

(Anm: Kulturtopper forlater herreklubb i protest. Forlagsdirektør Mads Nygaard (51) melder seg ut i protest mot utfallet av kvinnekrangelen i den lukkede herreklubben Norske Selskab. Etter 15 års medlemskap i den snart 250 år gamle herreklubben, melder Nygaard seg ut som følge av Børsens avsløring denne uka. Og Johan H. Andresen, som meldte seg ut etter kvinnebråk i 2013, sier at han nå bare ser en mulighet til å løse konflikten. (…) De siste dagene av fjoråret ble det et voldsomt rabalder i de fasjonable salonger der 1 100 mannfolk fra finansverden, kultureliten, superrike og samfunnstopper får være alene. (…) Etter Børsens avsløringer rykket Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås ut med klar beskjed om at han trekker seg fra et foredrag han etter planen skulle holde i Norske Selskab 24. mars i år. (…) Norske Selskab har ikke besvart Børsens henvendelser fredag. Klubbformann Erik Heidenreich har tidligere uttalt at styret beklager og tar til etterretning at Åmås ikke vil delta. (borsen.no 11.1.2020).)

- E-post utløste sinne i lukket og eksklusiv norsk herreklubb. (- En e-post fra styret utløste storm blant medlemmene i den eksklusive herreklubben med lokaler rett bak Stortinget.)

(Anm: E-post utløste sinne i lukket og eksklusiv norsk herreklubb. En e-post fra styret utløste storm blant medlemmene i den eksklusive herreklubben med lokaler rett bak Stortinget. KUNST FOR MILLIONER: Her er kunst norske museer drømmer om. Superrikinger som Kjell Inge Røkke, Stein Erik Hagen og Christian Ringnes er blant de drøyt 1 000 medlemmene som har adgang til den lukkede herreklubben Norske Selskab. I selskap med andre medlemmer fra kultureliten, akademia, politikk og Forsvaret, kan de i historiske omgivelser benytte fem stuer med eksklusiv kunst på veggene. Andre goder inkluderer servering av lunsj og middag, dagferske norske og internasjonale aviser, et rikholdig bibliotek, biljardrom, tre kortværelser og et moderne møterom. Alt ligger til rette for jovialt samvær og dannet meningsutveksling. Men rett før jul skjedde det noe som utløste opprør, sinne og frustrasjon blant flere av de ellers normalt dannede herrene. - Dette er et svært omstridt tema, som i betydelig grad splitter medlemmene, sier Erik Heidenreich til Børsen. Han er styreleder i klubben der du må bli anbefalt av to eksisterende medlemmer for å ha håp om å kunne bli en del av gjengen. - Problemer med å forstå En e-post fra styret, som internt omtales som Direksjonen, luftet muligheten for å vurdere å slippe til kvinner som medlemmer. Et utvalg var allerede blitt nedsatt, kunne Direksjonen fortelle medlemmene. Det ble ramaskrik. Utvalget rakk bare å ha to møter av forberedende karakter. I løpet av en hektisk førjul og romjul ble arbeidet først iherdig forsvart, deretter nedlagt, av Direksjonen. (borsen.no 8.1.2020).)

- Derfor dropper han gutteklubben. - Vil heller gå en tur i Nordmarka.

(Anm: Derfor dropper han gutteklubben. - Vil heller gå en tur i Nordmarka. Den lukkede herreklubben Norske Selskab har denne måneden skapt voldsom debatt. Like før jul ble spørsmålet om å utrede kvinnelig medlemskap raskt sablet ned av opprørte medlemmer. (borsen.no 27.1.2020).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Kunne du tenke deg å bo med flott utsikt og nærhet til både natur og Oslo sentrum? I januar starter salget av helt nye leiligheter på Kværnerhøyden. Flere av dem har en unik utleiemulighet. – Dette er boliger som skiller seg ut. De ligger tilbaketrukket på et høydedrag over Gamlebyen, tett på urskog, den idylliske Alnaelva og Oslo sentrum, sier Henning Strand-Gjesdal, salgs- og markedssjef i Fredensborg Bolig. Slik beskriver han nye Kværnerhøyden, et nytt boligprosjekt med 71 leiligheter fordelt på to bygg – ett på fem etasjer og ett på 12 etasjer. Sistnevnte med stor felles takterrasse. Med teglsteinsfasader og stramme, svarte vindusinnramminger får leilighetene et moderne uttrykk samtidig som det stilmessige preget til de historiske fabrikkbygningene videreføres. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA. (– KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN.) (- Fredensborg Bolig.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA: PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Det er ikke ofte det bygges på populære Grünerløkka i Oslo. I høst står helt nye leiligheter klare for både salg og innflytting - og flere har egen utleiedel. – En spesiell mulighet, sier ekspert på utleie. – KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN. – Etter mitt syn er beliggenheten optimal for dem som ønsker å bo i sentrum. Det ligger svært nær sentrum og har gangavstand til absolutt alt, samtidig som man ikke bor midt oppi alt livet, sier eiendomsmegler for Fredensborg Bolig, Finn Bragnes. (aftenposten.no 10.10.2019).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Slik skatter du minst av utleie. (- Her er en guide til de største fradragene.)

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Vil ha lovforbud mot manipulerende algoritmer. (- Jaron Lanier var med på å skrive science fiction-filmen Minority Report.) (- Nå har virkeligheten innhentet filmen fra 2003, og det er på tide å handle, mener han.) (- Nyhetsfeeden på Facebook og YouTube er styrt av algoritmer som kan pønske ut hva som frister akkurat deg til å klikke.) (- Falske nyheter og manipulasjon av demokratiske valg er et av resultatene.) (- Men det ser ut til å stikke enda dypere. Eller, rettere sagt, det lokker i lommen din, akkurat nå.)

(Anm: Vil ha lovforbud mot manipulerende algoritmer. Jaron Lanier var med på å skrive science fiction-filmen Minority Report. Nå har virkeligheten innhentet filmen fra 2003, og det er på tide å handle, mener han. Internett-pioner Jaron Lanier mener teknogigantene nå utnytter våre svakheter så godt at vi må forby deres viktigste verktøy. Vi er vel mange som har hatt en nagende følelse av at noe er alvorlig galt en stund. Nyhetsfeeden på Facebook og YouTube er styrt av algoritmer som kan pønske ut hva som frister akkurat deg til å klikke. Falske nyheter og manipulasjon av demokratiske valg er et av resultatene. Men det ser ut til å stikke enda dypere. Eller, rettere sagt, det lokker i lommen din, akkurat nå. Mon tro hva som skjer på Facebook? Kanskje best å sjekke? Sjekk da også hvor lang tid det tar deg før du gjenvinner selvkontroll nok til å fortsette på denne teksten. (aftenposten.no 22.12.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Schibsted kjøper seg inn i boligalarm-selskap. (- Verdsettes til 100 millioner kroner etter ti måneder på markedet.) (- Homely er et godt eksempel på hva vi i Schibsted ser etter, når vi vurderer selskaper vi kan investere i og vokse sammen med.) (- Potensialet for at enda flere skal føle seg trygge er med andre ord stort, sier Rune Røsten, daglig leder i Schibsted Growth Norge. )

(Anm: Schibsted kjøper seg inn i boligalarm-selskap. Verdsettes til 100 millioner kroner etter ti måneder på markedet. (…) Forretningsideen er å tilby en boligalarm som er langt billigere enn konkurrentenes med en månedspris som starter på 99 kroner. (…) Med Schibsted på laget har de et mål om å utvide kundebasen betraktelig. - Homely er et godt eksempel på hva vi i Schibsted ser etter, når vi vurderer selskaper vi kan investere i og vokse sammen med. (kampanje.no 6.12.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).

- I fremtiden kommer vi ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. (- I fremtiden kommer vi derfor ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. Det vil enkelt og greit hete «Annonsørinnhold».)

(Anm: - I fremtiden kommer vi ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. Møt avtroppende Aftenposten-sjef Espen Egil Hansen i Desemberintervjuet. (…) - Du blir direktør for nye mediekonsepter i Schibsted. Har du allerede noen ideer om hva det kan være? (…) - I år har vi hørt om flyskam, kjøttskam og forbrukerskam. Hva har du skammet deg mest over i år, og hva har du gjort for å lette på skammen? - Jeg skammer meg ikke, og ber aldri noen andre gjøre det heller. Derimot har jeg de siste årene blitt mer bevisst på hva jeg kjøper, spiser og hvordan jeg reiser. (…) - Gikk Aftenposten over streken da de solgte Forklart-podkasten til Equinor? - Premisset for ditt spørsmål er galt og illustrerer problemet med denne debatten. Aftenposten solgte ikke Forklart-podkasten, vi solgte en annonse i Forklart-feeden. På samme måte selger vi bilag til XXL i papiravisen hver søndag og har for øvrig hatt annonser i Aftenposten hver dag siden 1860. Vi har imidlertid gjort endringer som følge av debatten: Når vi brukte merkingen «Forklart annonsørinnhold» pluss logo så var det for å oppfylle kravet om tydelig merking som vær varsomplakaten pålegger oss. Noen har imidlertid tolket dette som det motsatte, nemlig at merkingen indikerer en tettere relasjon mellom annonsøren og avisen. I fremtiden kommer vi derfor ikke til å merke slike annonsekampanjer med logo eller Forklart-navnet. Det vil enkelt og greit hete «Annonsørinnhold». (kampanje.no 17.12.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- VG: Slutte å røyke eller snuse? (- Her er ekspertenes råd for å lykkes. (- En metaanalyse fra 2012, som er basert på 150 forskjellige kliniske studier, viste at nikotinlegemidler økte sjansen for å lykkes med å slutte å røyke med 50 til 70 prosent, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider.) (- Ifølge Direktoratet for e-helse er den vanligste feilen ved bruk av nikotinlegemidler å bruke for svak dosering.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Produsert av VG Partnerstudio. Vitusapotek. Slutte å røyke eller snuse? Her er ekspertenes råd for å lykkes (…) Nikotinlegemidler har vært i bruk siden 1970-tallet. En metaanalyse fra 2012, som er basert på 150 forskjellige kliniske studier, viste at nikotinlegemidler økte sjansen for å lykkes med å slutte å røyke med 50 til 70 prosent, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider. Ifølge Direktoratet for e-helse er den vanligste feilen ved bruk av nikotinlegemidler å bruke for svak dosering. De anbefaler å spørre på apoteket for hjelp med dette. (vg.no 1.1.2020).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse. (- Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat)

(Anm: Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse - •Statistisk metode for å kombinere resultat fra enkeltstudier •Utføres ofte i forbindelse med systematisk oversikter › En systematisk oversikt er en litteraturoversikt over hva som finnes om et bestemt emne, og om kvaliteten på forskningen som finnes › En systematisk oversikt kjennetegnes ved at framgangsmåten er systematisk og godt dokumentert (transparent)  HVA ER EN GOD SYSTEMATISK OVERSIKT •Framgangsmåten skal være systematisk og transparent (beskrevet) •Kortversjon av sjekklisten (kunnskapsbasertpraksis.no): › Er formålet med oversikten klart formulert? › Er det klare kriterier for inklusjon av enkeltstudiene? › Er det sannsynlig at relevante studier er funnet? › Er kvaliteten på de inkluderte studiene vurdert? › Dersom resultatene fra de inkluderte studiene er kombinert statistisk i en metaanalyse, var dette fornuftig og forsvarlig? › Dersom det ikke er gjennomført en metaanalyse – er dette valget begrunnet? › Hvor presise er resultatene? › Kan resultatene overføres til praksis? Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Mulige fordeler • Økt statistisk styrke • Økt presisjon Misvisende ved • Forskjeller mellom studiene (heterogenitet) • Ulik kvalitet på studiene • Publikasjonsskjevhet (hib.no - Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Legemidler ved røykeslutt. (- Legemidler med resept.) (- Champix (varenikli​​n) Champix virker direkte på nikotinmottakerne i hjernen.) (- Zyban (bupro​​pion) Zyban.) (- Virkestoffet i Zyban ble utviklet for å behandle depresjoner.) (- Søvnløshet er en vanlig bivirkning.) (- Du kan lese mer om disse medikamentene ved å søke dem opp i Felleskatalogen​.)

(Anm: Legemidler ved røykeslutt. Legemidler gjør det lettere å slutte med snus og røyk. Du kan bruke nikotinlegemidler uten resept eller snakke med fastlegen om medisiner på resept. (…) Legemidler med resept. ​Du og legen din må vurdere om et av de reseptpliktige legemidlene til røykeslutt kan passe for deg. Det er viktig at du får god oppfølging av legen din ved bruk av disse. Tablettene har grundig dokumentert effekt. Ingen av de reseptpliktige legemidlene til røykeslutt inneholder nikotin. Du får ikke dekket utgiftene på blå resept. Champix (varenikli​​n) Champix virker direkte på nikotinmottakerne i hjernen. Dette demper røyksuget og blokkerer samtidig nytelsen nikotinavhengige opplever ved røyking. Behandlingen varer i 12 uker og bør begynne omtrent en uke før røykeslutt. De vanligste bivirkningene er kvalme og unormale drømmer, som er ufarlige, men ubehagelige bivirkninger. Zyban (bupro​​pion) Zyban reduserer abstinenssymptomer ved røykeslutt. Behandlingen varer i 7–9 uker og bør begynne omtrent én uke før røykeslutt. Virkestoffet i Zyban ble utviklet for å behandle depresjoner. Søvnløshet er en vanlig bivirkning. Du kan lese mer om disse medikamentene ved å søke dem opp i Felleskatalogen​. (helsenorge.no 19.6.2018).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- VG Partnerstudio. (- VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.)

(Anm: VG Partnerstudio. VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer. Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør. Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Les mer på vgpartnerstudio.no Gard Steiro Ans. redaktør og adm. direktør (vg.no 1.1.2020).)

- Aftenposten mener: Velkommen, medieansvarslov, som vi ser så gjerne. (- Kulturminister Trine Skei Grande (V) forsøkte å virke streng da den nye medieansvarsloven ble lagt frem, men i de redaktørstyrte mediene oppleves loven som en gave.)

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Velkommen, medieansvarslov, som vi ser så gjerne. Kulturminister Trine Skei Grande (V) forsøkte å virke streng da den nye medieansvarsloven ble lagt frem, men i de redaktørstyrte mediene oppleves loven som en gave. (…) «Det skal være litt skumlere å publisere stoff og kalle deg redaktør», sa Skei Grande i en paneldebatt hos medienettstedet M24 før hun tok lovforslaget med seg til kongen. Men hverdagen blir ikke skumlere for norske redaktører dersom denne loven går gjennom i stortinget. Tvert imot. (aftenposten.no 7.12.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Årets ord 2019 er klimabrøl. (- 4 scenenekt.)

(Anm: Årets ord 2019 er klimabrøl. Klimabrøl topper lista over de ti mest interessante nyorda i 2019. Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.
I 2019 har debatten rundt de globale klimaendringene for alvor prega nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. (…) I august samla tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å rope ut budskapet sitt. De oppmøtte mente det blir gjort for lite for å hindre den globale oppvarminga. Markeringa ble kalt klimabrølet, og Språkrådet mener klimabrøl fortjener å løftes fram som årets ord. (...) Ti på topp 1 klimabrøl 2 bunadsgerilja 3 kjøttskam 4 scenenekt 5 kveikøl 6 overturisme 7 sovekapsel 8 helsesykepleier 9 havvind 10 skrønike (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Se opp for «no-platforming» på norsk.

(Anm: Se opp for «no-platforming» på norsk. Og R-ordet. NTNU-forsker mener det er en skandale at universitetet har invitert en Oslo-professor til å holde foredrag om boken sin. Det er en skandale. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem mener det er skandaløst av NTNU å invitere en Oslo-professor som kritiserer kollegaen hans. (dn.no 18.2.2020).)

- Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2]

(Anm: Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2] Ordet ble dannet som erstatning for engelsk no platform eller no platforming av redaksjonssjef Ivar A. Iversen i et innlegg i Aftenposten 13. september 2018[3] som samme dag ble publisert i Morgenbladet.[4][2] Scenenekt er et omdiskutert begrep som dukket opp på utenlandske universitet etter 2014.[5] Det brukes både av venstresiden og høyresiden og kan i noen tilfelle innebære en begrensning av ytringsfriheten.[5] Strategien med å nekte noen en platform å tale fra eksisterte ved University of California, Berkeley 1947–1963 og ble da kalt Speaker Ban,[6] og praksisen med å nekte noen en talestol[7] har vært omdiskutert[8]. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Globale plattformer utfordrer mediemangfoldet og den offentlige samtalen.

(Anm: - Globale plattformer utfordrer mediemangfoldet og den offentlige samtalen. De store teknologigigantene Amazon, Apple, Facebook og Google spiser stadig mer av tiden og pengene våre. - Veksten i mediebruken skjer nesten utelukkende på de globale plattformene, og bruken går på bekostning av norske medier, skriver Knut-Arne Futsæter i Kantar i dette innlegget. (kampanje.no 4.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: De siste skal bli de første. Redaktør Einar Tho i Haugesunds Avis etterlyser åpenhet fra det offentlige også når mindre medier ber om informasjon. (- Han var bekymret for hvor vanskelig det var å få statsrådene i tale i forbindelse med øksedrapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund i februar, en sak som har rystet lesere i Haugesunds Avis’ kjerneområde.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: De siste skal bli de første. Redaktør Einar Tho i Haugesunds Avis etterlyser åpenhet fra det offentlige også når mindre medier ber om informasjon. «Selv om våre 60.000 lesere kanskje er mindre verdt for Høie enn Aftenpostens 750.000, er han også vår helseminister», skrev Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, i Aftenposten før jul. Han var bekymret for hvor vanskelig det var å få statsrådene i tale i forbindelse med øksedrapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund i februar, en sak som har rystet lesere i Haugesunds Avis’ kjerneområde. (aftenposten.no 27.12.2019).)

- Lokale medier står ikke sist i køen. (- Det stemmer ikke at departement og politikere i denne sakens bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet.) .) (- Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken.) (- Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt

(Anm: Lokale medier står ikke sist i køen | Mona Sæverud Higraff, kommunikasjonsdirektør, Helse- og omsorgsdepartementet. Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, skrev i Aftenposten før jul om det han oppfattet som forskjellsbehandling fra helsedepartementet. Her svarer departementet på kritikken. Det stemmer ikke at departement og politikere i denne sakens bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet. Både det norske samfunnet og den norske helsetjenesten trenger en kritisk og uavhengig presse. Riksmedier og lokale medier gjør en viktig jobb når de stiller kritiske spørsmål på vegne av pasienter og setter søkelys på prioriteringer i helsetjenesten. Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt. Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken. (aftenposten.no 2.1.2020).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotiske medisiner virker. Det såkalte tvangsreduseringsutvalget er skeptisk til nytteverdien av antipsykotiske legemidler, i hvert fall når disse brukes over tid. (- Har utvalget grunnlag for en slik skepsis?)

(Anm: Fred Heggen, psykiater. Overlege i psykiatri. Godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi. Utdannet i rettspsykiatri, underviser i voldsrisikovurdering. Antipsykotiske medisiner virker. Det såkalte tvangsreduseringsutvalget er skeptisk til nytteverdien av antipsykotiske legemidler, i hvert fall når disse brukes over tid. Har utvalget grunnlag for en slik skepsis? (nettavisen.no 23.11.2019).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Consumer understanding of the scope of FDA's prescription drug regulatory oversight: A nationally representative survey. Abstract BACKGROUND: Potential protective effects of nonpharmacological treatments (NPT) against long-term pain-related adverse outcomes have not been examined. (…) CONCLUSIONS: NPT provided in the MHS to service members with chronic pain may reduce risk of long-term adverse outcomes. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2019 Dec 12.)

- Lege skrev ut over 6.000 tabletter til seg selv.

(Anm: Lege skrev ut over 6.000 tabletter til seg selv. En lege er siktet for dokumentforfalskning, grov narkotikaovertredelse og tyveri etter å ha skrevet ut 6.100 sterke smertestillende tabletter til seg selv. Legen skal fra apotek på Sørlandet ha fått ut til sammen 41 pakker med legemidler. Reseptene skrev legen ut selv, skriver Fædrelandsvennen. For å få skrevet ut reseptene brukte legen kollegers navn og stempel. Pakker med Paralgin Forte, Pinex Forte og Altermol ble ved 32 av tilfellene skrevet ut. Dette skal ha skjedd i perioden mellom desember 2016 og 2017. De smertestillende tablettene inneholder det narkotiske stoffet kodein. (nettavisen.no 27.7.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Reagerer på at First House-rådgiver skal være Nordlys-spaltist: – Presseetisk svært problematisk. (– Jeg stoler ikke på den presseetiske ryggmargsrefleksen til noen i First House, sier iTromsøs Martin Lægland.)

(Anm: Reagerer på at First House-rådgiver skal være Nordlys-spaltist: – Presseetisk svært problematisk. – Jeg stoler ikke på den presseetiske ryggmargsrefleksen til noen i First House, sier iTromsøs Martin Lægland. – Vi skal bedømme Roger for det han faktisk skriver, svarer Nordlys' Skjalg Fjellheim. Torsdag presenterte Nordlys sine sju nye spaltister, der First House-rådgiveren Roger Ingebrigtsen er blant dem. (medier21.no 21.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Moss Avis solgte forsiden til annonsør: – Synes ikke noe om det, sier klubben.

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til annonsør: – Synes ikke noe om det, sier klubben. Redaksjonsklubben i Moss Avis frykter onsdagens papiravis kan svekke avisens merkevare. Onsdag ble leserne av Moss Avis møtt av en forside dedikert til annonsør Studio Outlet. Den «ordinære» forsiden fikk du først på side tre. (medier21.no 21.11.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Kom dere til Finnmark og dekk det ekte livet! (- Hvorfor er Børge Ouslands PR-stunt mer interessant for VG og NRK enn virkeligheten på kysten vår?)

(Anm: Hanne Heszlein-Lossius. KOMMUNELEGE / BERLEVÅG I FINNMARK. Kom dere til Finnmark og dekk det ekte livet! Hvorfor er Børge Ouslands PR-stunt mer interessant for VG og NRK enn virkeligheten på kysten vår? Mike Horn og Børge Ousland, og aksjonen for å få dem hjem fra Nordishavet, får massiv medieoppmerksomhet, særlig i VG og NRK. (nordlys.no 7.12.2019).)

– Polfarerne har full beredskap, mens et hjertesykt barn måtte vente 19 timer på hjelp.

(Anm: – Polfarerne har full beredskap, mens et hjertesykt barn måtte vente 19 timer på hjelp. Lege Hanne Heszlein-Lossius synes det er absurd at polekspedisjonen får så mye oppmerksomhet, mens det hun mener er en dramatisk situasjon for pasienter i Øst-Finnmark ikke vies noen debatt. – Bare et gigantisk PR-stunt I et innlegg i Nordlys, som er delt 94.000 ganger i sosiale medier lørdag formiddag, skriver hun: Hvordan er det mulig at halve NRK og en haug med VG-journalister livedekker et PR-stunt i Nordishavet hvor elitesoldater og eventyrere har takket nei til sysselmannens rause tilbud om evakuering fra isødet? Hvor er den journalistiske integriteten og samfunnsansvaret?» (...) Akuttpasient måtte vente 11 timer Hun forteller også at en ung mann med lavt blodtrykk, lavt oksygennivå i blodet og vann på lungene, nylig måtte vente i 11 timer på redningshelikopteret. (aftenposten.no 7.12.2019).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året.) (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.) (- Hun beskrev en navngitt kollega som hadde drevet smertetjeneste ved et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" nivåer av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er den eneste substansen som påvises i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall.)

(Anm: How Purdue planted its ‘anti-story’ and delayed the reckoning for its role in the opioid epidemic. This story is a collaboration between STAT and ProPublica. In 2004, Purdue Pharma was facing a threat to sales of its blockbuster opioid painkiller OxyContin, which were approaching $2 billion a year. With abuse of the drug on the rise, prosecutors were bringing criminal charges against some doctors for prescribing massive amounts of OxyContin. That October, an essay ran across the top of the New York Times’ health section under the headline “Doctors Behind Bars: Treating Pain is Now Risky Business.” Its author, Dr. Sally Satel, a psychiatrist, argued that law enforcement was overzealous, and that some patients needed large doses of opioids to relieve pain. She described an unnamed colleague who had run a pain service at a university medical center and had a patient who could only get out of bed by taking “staggering” levels of oxycodone, the active ingredient in OxyContin. She also cited a study published in a medical journal showing that OxyContin is rarely the only drug found in autopsies of oxycodone-related deaths. (statnews.com 19.11.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse av forekomsten av selvmorderisk (suicidal) og voldelig atferd etter oppstart med antidepressiva. (- Konklusjon.) (- Høyere rater av selvmordsadferd i ukene etter oppstart av med antidepressiva gjenspeiler sannsynligvis sykdommens alvorlighetsgrad og en forsinkelse i sinnstemningsrespons.

(Anm: Incidence of suicidal behaviour and violent crime following antidepressant medication: a Danish cohort study. Abstract Objective To examine the incidence of suicidal and violent behaviour following initiation of antidepressant medication. (…) Conclusion Higher rates of suicidal behaviour in the weeks following initiation of antidepressant medication probably reflect disease severity and a delay in mood response. Acta Psychiatr Scand. 2019;140(6): 522-531 (First Published: 22 November 2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. (- Syv dødsfall i ketamin-gruppen.) (- I placebogruppen var det ingen dødsfall.)

(Anm: Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. (- Syv dødsfall i ketamin-gruppen. (…) I placebogruppen var det ingen dødsfall. (…) Grunnet et lite antall regner ikke legemiddelprodusenten tallet som signifikant. Jeg tror imidlertid at de fleste pasienter og pårørende blir bekymret av slike tall. (dagensmedisin.no 17.2.2020).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene. (- Vår forskning viser at det er færre kvinnelige professorer som er brukt som kilde i Aftenposten og VG i 2016, enn det antallet kvinnelige professorer i akademia skulle tilsi.) (- Det mest interessante funnet er kanskje forskjellen mellom mannlige og kvinnelige journalister.) (- Nesten 90 % av professorene som mannlige journalister bruker som kilde, er menn.) (- Fra akademia vet vi at mannlige forskere har flest menn i nettverkene sine, og de bruker nettverkene sine hyppigere enn det kvinner gjør (Vabø, Gunnes, Tømte, Bergene & Egeland, 2012).)

(Anm: Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene. En undersøkelse av kvinnelige og mannlige professorer i VG og Aftenposten. Diskusjon Vår forskning viser at det er færre kvinnelige professorer som er brukt som kilde i Aftenposten og VG i 2016, enn det antallet kvinnelige professorer i akademia skulle tilsi. I vårt materiale er 21 % av professorene kvinner og 79 % menn, mens i akademia er 27 % av professorene kvinner og 73 % menn. En av årsakene til at de mannlige professorene er i overtall, kan være at menn publiserer mer enn kvinner. Av de 100 forskerne i 2016 med flest publikasjonspoeng er 88 menn og bare 12 kvinner (Lie & Tønnessen, 2017), og det er en overvekt av tekniske, naturvitenskapelige og medisinske publikasjoner. I vårt utvalg er imidlertid nesten 40 % av sakene kodet som «samfunnsvitenskap». Innenfor dette fagfeltet er forholdet mellom kvinnelige og mannlige professorer jevnere (European Commision, 2019). Dermed slår ikke menns høye publiseringsfrekvens innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag så sterkt ut i vårt utvalg. (…) Det mest interessante funnet er kanskje forskjellen mellom mannlige og kvinnelige journalister. Nesten 90 % av professorene som mannlige journalister bruker som kilde, er menn. Fra akademia vet vi at mannlige forskere har flest menn i nettverkene sine, og de bruker nettverkene sine hyppigere enn det kvinner gjør (Vabø, Gunnes, Tømte, Bergene & Egeland, 2012). Spørsmålet er om det er slik også for mannlige journalister, og at mannlige journalisters akademiske nettverk får betydning for hvem som blir deres kilder. Kvinnelige journalister derimot, har oftere kvinnelege professorer som kilde enn det andelen kvinnelige professorer skulle tilsi. Det støtter antakelsen om at kvinnelige journalister har en mer bevisst holdning til kvinner som kilder, slik Eide & Orgeret (2015) argumenterer for. Norsk medietidsskrift 04 / 2019 (Volum 26).)

- Kan penger vokse på trær? (- Kristin Clemet, Leder i tankesmien Civita.)

(Anm: Kan penger vokse på trær? | Kristin Clemet, Leder i tankesmien Civita. Har vi grunn til å være misfornøyd med de private aktørene? Ingenting tyder på det, skriver Kristin Clemet. Det er pussig og deprimerende å se hvordan venstresiden takker nei til hjelp fra private. Norge har verdens største offentlige sektor. Vi lever høyt på oljepenger og en petroleumsnæring som er mange ganger mer lønnsom enn andre næringer. Diskusjonen går om hvor raskt olje- og gassvirksomheten kan og bør fases ut, men alle er enige om at den før eller siden vil bli mye mindre viktig. Sannsynligheten for at vi finner «den nye oljen» er grensende til null. Andre næringer er rett og slett ikke så lønnsomme. Samtidig stiger utgiftene til velferdsstaten dramatisk fordi vi blir flere eldre og fordi vi forventer stadig mer av helsevesenet. Prognosene tyder på at staten får et stort finansieringsproblem om noen år dersom ingenting gjøres. (aftenposten.no 2.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemet: Noen, som ikke abonnerer på @Aftenposten ba meg legge ut denne artikkelen når det ble mulig.

(Anm: Kristin Clemet @kristinclemet. Noen, som ikke abonnerer på @Aftenposten ba meg legge ut denne artikkelen når det ble mulig. Så her er søndagens artikkel om private velferdstilbydere: Kan penger vokse på trær? - Civita Artikler og innlegg skrevet av Civitas ansatte. civita.no (Twitter <info@twitter.com).

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

- Aftenposten mener: Oslos eldre fortjener bedre. (- Det private helseforetaket Unicare gir opp drift av eldreomsorg i Oslo og selger Unicare Omsorg til Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL). Det betyr at fem sykehjem skal drives videre av ideelle, fremfor private drivere.) (- Da er det synd at en stor og viktig kommune som Oslo velger å gå inn i fremtiden med forhåndsprogrammert uvilje mot private tilbydere, fremfor med åpenhet for at det er flere veier til målet.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Oslos eldre fortjener bedre. Det private helseforetaket Unicare gir opp drift av eldreomsorg i Oslo og selger Unicare Omsorg til Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL). Det betyr at fem sykehjem skal drives videre av ideelle, fremfor private drivere. (…) Men det aller viktigste spørsmålet må være: Bidrar det til en bedre eldreomsorg? (…) Eldreomsorg er blant de mest sentrale tjenestene som kommunene skal sikre. Denne delen av omsorgssektoren vil kreve mye av både stat og kommune fremover. Da er det synd at en stor og viktig kommune som Oslo velger å gå inn i fremtiden med forhåndsprogrammert uvilje mot private tilbydere, fremfor med åpenhet for at det er flere veier til målet. (aftenposten.no 2.12.2019).)

- Farlig rødgrønn enighet om formuesskatten. (- Dette blir det hverken bærekraftig klima, velferdssamfunn eller inkludering av.)

(Anm: Farlig rødgrønn enighet om formuesskatten | Ole Erik Almlid, administrerende direktør, NHO. Dette blir det hverken bærekraftig klima, velferdssamfunn eller inkludering av. Hvis limet i en ny rødgrønn allianse blir å øke skatten på arbeidende kapital, kan det spøke for både for nye grønne arbeidsplasser, satsing på distriktene og den langsiktige bæreevnen til velferdsstaten. SVs Audun Lysbakken vil samle hele opposisjonen på Stortinget om en felles politisk plattform. Når vi leser de alternative budsjettene, frykter vi at det er ett tiltak partiene fort vil samle seg om. (aftenposten.no 2.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er folk flest mot profitt i velferden? (- Både Kristin Clemet fra høyresidens tenketank Civita (Aftenposten 1. desember) og Aftenpostens leder 2. desember kommer med en rekke påstander i sitt forsvar av kommersielle i velferden etter at Unicare solgte sine sykehjem i Oslo.) (- Gang på gang stemmer ikke høyresidens påstander med virkeligheten.)

(Anm: Hvorfor er folk flest mot profitt i velferden? | Bjørnar Moxnes, leder, Rødt. Gang på gang stemmer ikke høyresidens påstander med virkeligheten. Både Kristin Clemet fra høyresidens tenketank Civita (Aftenposten 1. desember) og Aftenpostens leder 2. desember kommer med en rekke påstander i sitt forsvar av kommersielle i velferden etter at Unicare solgte sine sykehjem i Oslo. De er typiske for høyresidens argumenter i denne debatten: påstander med lite rot i virkeligheten. (…) Pensjon Clemet skriver også at det ikke stemmer at de ansatte får dårligere pensjon. Men det er ingen tvil om at mange av de kommersielle barnehagene gir de ansatte dårligere pensjon enn hva myndighetene betaler dem for. I 2017 fikk 94 prosent av alle private barnehager et pensjonstilskudd som overgikk de faktiske kostnadene. (…) Har større overskudd (…) Telemarksforskning har analysert sammenhengene mellom inntekter, kostnader, overskudd og eierskap for ulike typer private barnehager. Konklusjonen er at barnehager som inngår i kjeder og er organisert som aksjeselskap, har større overskudd enn andre barnehager. De har også i snitt lavest bemanning av de private barnehagene. (…) Penger til velferd Gang på gang stemmer ikke høyresidens påstander med virkeligheten. Det er det mange som har forstått, derfor er det flertall mot kommersiell velferd i Norge. I likhet med Rødt vil de at penger til bevilget til velferd skal gå til velferd, ikke til privat berikelse. (aftenposten.no 3.12.2019).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (- Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk.)

(Anm: Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (…) Forsker mener vi er blinde for faren ved nettverk. (…) Bjørnar Brattøy har forsøkt å sette søkelys på det han mener er «tette bånd» mellom mange av aktørene i hjembyen Kristiansund. (…) Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk. I sommer ble boken hennes «Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted» utgitt i en rekke land. (aftenposten.no 9.12.2019).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

- Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel.

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. (-Plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants».) (-  Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten.)

(Anm: - Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene. - Platttformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty argumenterer for at det å tilby folk gratis internettjenester i bytte mot å anvende personlig informasjon fra brukerne for å tilby målrettede annonser, truer ytringsfriheten. - Til tross for den reelle verdien av tjenestene de tilbyr, har plattformene til Google og Facebook en kostnad, skriver organisasjonen i den ferske rapporten «Surveilliance Giants». Amnesty påpeker at det er problematisk at den eneste måten man kan bruke tjenestene på, er å overgi seg til et system som bygger på menneskerettighetsbrudd. Businessmodellen er «gjennomgående uforenlig med retten til et privatliv», fastslår organisasjonen. Facebook har også blitt kritisert for at de publiserer politisk reklame, blant annet etter at selskapet i oktober kunngjorde at det ikke kommer til å faktasjekke innlegg fra politikere eller deres valgkampapparat. (kampanje.no 21.11.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Google vil betale franske aviser for kvalitetsjournalistikk. Google er i samtaler med noen av Frankrikes største aviser om å betale dem for nyhetsinnhold.

(Anm: Google vil betale franske aviser for kvalitetsjournalistikk. Google er i samtaler med noen av Frankrikes største aviser om å betale dem for nyhetsinnhold. En modell som blir benyttet av Facebook i USA. Google har startet dialog med mediegrupper som inkluderer to av Frankrikes største riksaviser, Le Monde og Le Figaro, skriver Financial Times. – Vi ønsker å hjelpe folk med å finne kvalitetsjournalistikk, noe som er viktig for et informert demokrati og det hjelper også til med å støtte en bærekraftig nyhetsindustri, sier Richard Gingras, visepresident for nyheter på Google.Les også: I 2020 kan det bli digital skatterevolusjon (dn.no 17.2.2020).)

- KINA HAR PLANER OM Å STARTE EN ANTITRUST-GRANSKNING AV GOOGLE.

(Anm: CHINA PLANS TO LAUNCH AN ANTITRUST PROBE INTO GOOGLE. In an echo of the Trump administration’s crackdown on the Chinese app TikTok, the Chinese government just took aim at Google — preparing to launch an antitrust probe into the tech giant over alleged monopolistic behavior. The probe, which may become a full investigation as soon as next month, will look into whether Google has been leveraging the market dominance of its Android operating system against potential competitors, anonymous sources close to the situation told Reuters. When it begins, it will become the latest of a growing list of countries putting Google through the wringer.  (futurism.com 30.9.2020).)

- Reuters: Journalistdrapet på Malta ble betalt med 150.000 euro. (- Drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia ble bestilt og betalt med 150.000 euro, har en av de tiltalte forklart i avhør på Malta.)

(Anm: Reuters: Journalistdrapet på Malta ble betalt med 150.000 euro. Drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia ble bestilt og betalt med 150.000 euro, har en av de tiltalte forklart i avhør på Malta. Den maltesiske gravejournalisten Daphne Caruana Galizia ble drept av en bilbombe 16. oktober 2017. Saken er fortsatt under etterforskning. Påstanden kommer fra Vince Muscat, som sammen med brødreparet Alfred og George Degiorgio ble pågrepet 3. desember 2017 og i juli i år tiltalt for å ha drept journalisten med en bilbombe. Muscat forklarte seg i april 2018, i håp om å bli benådet. Samme år ga en person med kjennskap til avhøret opplysningene videre til Reuters. Nyhetsbyrået har ikke publisert dem før nå, for å unngå å skade etterforskningen. LES OGSÅ: Maltas statsminister benådar ikkje drapsmistenkt forretningsmann (nrk.no 29.11.2019).)

- Forretningsmann pågrepet på Malta etter drap på journalist. En «framtredende» forretningsmann fra Malta er pågrepet i forbindelse med drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia i 2017.

(Anm: Forretningsmann pågrepet på Malta etter drap på journalist. En «framtredende» forretningsmann fra Malta er pågrepet i forbindelse med drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia i 2017. Forretningsmannen Yorgen Fenech ble pågrepet på yachten sin da han var i ferd med å forlate havnen i Portomaso tidlig onsdag morgen. Politiet på Malta har ikke kommentert hendelsen. Den pågrepne mannen er leder for et selskap som vant en konsesjon fra Maltas regjering i 2013 om å bygge et gasskraftverk. I 2018 ble Fenech avslørt som eieren av et hemmelig offshoreselskap med navn 17 Black. Selskapet hadde forbindelser til Konrad Mizzi, som har holdt en rekke ministerposter i den maltesiske regjeringen, og Keith Schembri, stabssjef for statsminister Joseph Muscat. Både Mizzi og Schembri har nektet for anklager om at de tok imot betaling fra det hemmelige selskapet. Daphne Caruana Galizia skrev om 17 Black noen måneder før hun ble drept av en bilbombe nær hjemmet sitt 16. oktober 2017. I flere artikler anklaget hun regjeringsmedlemmer og personer med nære forbindelser til regjeringen for korrupsjon. (dn.no 20.11.2019).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen.

(Anm: Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår. - Situasjonen for gravejournalistikken er svært alvorlig, sa sønnen til den drepte gravejournalisten Daphne Caruana Galizia under åpningen på Skup-konferansen. En sterk åpningssesjon satte stemningen på Skup-konferansen 2018. På scenen sto blant andre Matthew Caruana Galizia, sønnen til Daphne Caruana Galizia, den berømte maltesiske gravejournalisten som ble drept 16. oktober 2017. – Hun var alltid et steg foran landets egne institusjoner, og undersøkte problemer som politiet ikke tok i, enten fordi de var redde eller fikk beskjed om å holde seg unna. Ingen andre våget å se forbi den offisielle statistikken, sa Galizia, som delte kraftfulle ord om sin mors unike kraft og pågangsmot. – Hun hadde en styrke og energi tilsvarende ett hundre mennesker. Til stede på åpningssesjonen var også den tsjekkiske gravejournalisten Pavla Holcova, som var kollegaen til den drepte slovakiske journalisten Ján Kuciak, og Gurkan Ozturan, redaktør for Dokuz8Haber i Tyrkia. Sistnevnte kjemper daglig en kamp mot tyrkiske myndigheter, som gjør hverdagen stadig vanskeligere for landets uavhengige journalister. Over 245 journalister sitter fengslet i Tyrkia, ifølge tall fra Stockholm Center for Freedom fra januar i år. (medier24.no 13.4.2018).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Fengsel i 27 år for å avsløre Tyrkias salg av våpen til islamister. Dommen stempler tidligere sjefredaktør Can Dündar som spion og terrorist.

(Anm: Fengsel i 27 år for å avsløre Tyrkias salg av våpen til islamister. Dommen stempler tidligere sjefredaktør Can Dündar som spion og terrorist. I 2015 avslørte hans avis at Tyrkia eksporterte våpen til islamister i Syria. – Vilkårene for journalister i Tyrkia blir verre for hver dag. Denne dommen viser hvor brutale de er, sier Dündar til nyhetsbyrået AP. Selv var han ikke til stede da dommen ble forkynt i Istanbul onsdag. Den tidligere sjefredaktøren for avisa Cumhuriyet flyktet til Tyskland i 2016. Han bor nå i eksil der. (dagbladet.no 23.12.2020).)

-På innsiden av Purdue Pharmas mediehåndbok: hvordan de plantet opioid "anti-historie".

(Anm: Inside Purdue Pharma’s Media Playbook: How It Planted the Opioid “Anti-Story”. OxyContin’s makers delayed the reckoning for their role in the opioid crisis by funding think tanks, placing friendly experts on leading outlets, and deterring or challenging negative coverage. ProPublica is a nonprofit newsroom that investigates abuses of power. Sign up for ProPublica’s Big Story newsletter to receive stories like this one in your inbox as soon as they are published. This story is a collaboration between ProPublica and STAT. In 2004, Purdue Pharma was facing a threat to sales of its blockbuster opioid painkiller OxyContin, which were approaching $2 billion a year. With abuse of the drug on the rise, prosecutors were bringing criminal charges against some doctors for prescribing massive amounts of OxyContin. That October, an essay ran across the top of The New York Times’ health section under the headline “Doctors Behind Bars: Treating Pain is Now Risky Business.” Its author, Sally Satel, a psychiatrist, argued that law enforcement was overzealous, and that some patients needed large doses of opioids to relieve pain. She described an unnamed colleague who had run a pain service at a university medical center and had a patient who could only get out of bed by taking “staggering” levels of oxycodone, the active ingredient in OxyContin. She also cited a study published in a medical journal showing that OxyContin is rarely the only drug found in autopsies of oxycodone-related deaths. (propublica.org  19.11.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

– Innslaget skulle aldri blitt avpublisert. NRK må ikke gi etter for press, og skulle ikke tatt Tore Sagens rasist-sketsj av lufta, mente brorparten av medlemmene i Kringkastingsrådet da de behandlet saken.

(Anm: – Innslaget skulle aldri blitt avpublisert. NRK må ikke gi etter for press, og skulle ikke tatt Tore Sagens rasist-sketsj av lufta, mente brorparten av medlemmene i Kringkastingsrådet da de behandlet saken. – Innslaget skulle aldri blitt avpublisert, sa rådsmedlem Vebjørn Selbekk, og fikk støtte av rådskollega Trude Drevland: – Det er synd at Tore Sagens innslag ble trukket. Jeg har for eksempel aldri hørt om et teater som trekker eller legger ned et teaterstykke på grunn av kritikk. Kritikk er sunt, sa Drevland. Slik var stemningen under Kringkastingsrådets behandling av de rundt 100 klagene som har kommet inn på Tore Sagens rasist-sketsj i radioprogrammet Radioresepsjonen, sendt på NRK 29. oktober. Tore Sagen om rasist-sketsjen: – Jeg angrer ikke(dagsavisen.no 21.11.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Hva er journalistikk? Reklamen har fått så mange fjonge, nye navn. Men hva er egentlig journalistikk?

(Anm: Hva er journalistikk? Reklamen har fått så mange fjonge, nye navn. Men hva er egentlig journalistikk? Journalistikken skal være troverdig. Det er derfor den skal være fri, argumenterer generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. (dn.no 12.11.2015).)

- Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon.

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Det eksisterer ikke noen diskusjon rundt etikk i PR-bransjen. Ketil Raknes håper de nye etiske retningslinjene til Kommunikasjonsforeningen kan skape debatt. (- De utenfor bransjen, blant annet journalister, peker ofte på de etiske problemstillingene, men debatten innad i bransjen har vært stille, sier Raknes til Kampanje og legger til: - Vi i det etiske rådet får nesten aldri henvendelser. Så stille er det.)

(Anm: - Det eksisterer ikke noen diskusjon rundt etikk i PR-bransjen. Ketil Raknes håper de nye etiske retningslinjene til Kommunikasjonsforeningen kan skape debatt. Kommunikasjonsforeningene endrer sine retningslinjer for første gang siden 2007. Det melder interesseforeningen for kommunikasjons- og PR-arbeidere i en pressemelding i dag. - Jeg synes vi nå har satt en høyere standard for hva foreningen mener er godt skjønn for kommunikatører. Prinsippene slår fast at en kommunikasjonsmedarbeider blant annet skal jobbe for åpenhet og innsyn, samt bidra til forståelse og den opplyste samtale. sier Therese Manus som er daglig leder i foreningen. (…) - Det finnes jo et etisk regelverk allerede, men problemet i dag er at det ikke eksisterer noen diskusjon rundt etikk i kommunikasjons- og PR-bransjen. De utenfor bransjen, blant annet journalister, peker ofte på de etiske problemstillingene, men debatten innad i bransjen har vært stille, sier Raknes til Kampanje og legger til: - Vi i det etiske rådet får nesten aldri henvendelser. Så stille er det. - Vil disse retningslinjene føre til en faktisk endring i praksis – eller er dette kun kommunikasjonsfloskler? (kommunal-rapport.no 22.11.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året.) (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.) (- Hun beskrev en navngitt kollega som hadde drevet smertetjeneste ved et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" nivåer av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er den eneste substansen som påvises i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall.)

(Anm: How Purdue planted its ‘anti-story’ and delayed the reckoning for its role in the opioid epidemic. This story is a collaboration between STAT and ProPublica. In 2004, Purdue Pharma was facing a threat to sales of its blockbuster opioid painkiller OxyContin, which were approaching $2 billion a year. With abuse of the drug on the rise, prosecutors were bringing criminal charges against some doctors for prescribing massive amounts of OxyContin. That October, an essay ran across the top of the New York Times’ health section under the headline “Doctors Behind Bars: Treating Pain is Now Risky Business.” Its author, Dr. Sally Satel, a psychiatrist, argued that law enforcement was overzealous, and that some patients needed large doses of opioids to relieve pain. She described an unnamed colleague who had run a pain service at a university medical center and had a patient who could only get out of bed by taking “staggering” levels of oxycodone, the active ingredient in OxyContin. She also cited a study published in a medical journal showing that OxyContin is rarely the only drug found in autopsies of oxycodone-related deaths. (statnews.com 19.11.2019).)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

– Troverdighet på spill. (- Aftenpostens stabssjef Morten Andersen svarer på kritikken min med at jeg ikke presist nok har beskrevet hvordan de produserer annonsørinnhold.) (- Det er det ikke, men det bør bekymre Aftenposten at troverdigheten deres er avhengig av at leserne kjenner organisasjonskartet deres.)

(Anm: Av Bjørn Stærk spaltist og forfatter. Troverdighet på spill. Aftenpostens stabssjef Morten Andersen svarer på kritikken min med at jeg ikke presist nok har beskrevet hvordan de produserer annonsørinnhold. Det kan hende og er jo også noe av problemet. Det er vanskelig å forklare hva Aftenposten driver med uten at det høres ut som en anklage om samrøre. Det er det ikke, men det bør bekymre Aftenposten at troverdigheten deres er avhengig av at leserne kjenner organisasjonskartet deres. Andersen spør hvorfor det er dumt å påpeke at annonsører har ytringsfrihet. Det er dumt fordi Aftenposten selvsagt skal ha lov til å gjøre dette, de burde bare ha vett til å la være. Selv lurer jeg på hvorfor det bare er stabssjefen som svarer på kritikken Aftenposten har fått den siste tiden, og ikke redaktørene. Det er tross alt deres troverdighet som står på spill. (aftenposten.no 22.11.2019).)

- Manglende innsikt om annonser. Spaltist og forfatter Bjørn Stærk er i et debattinnlegg kritisk til et nytt annonseformat som er tatt i bruk i Aftenpostens podkast Forklart.

(Anm: Morten Andersen, stabssjef i Aftenposten. Manglende innsikt om annonser. Spaltist og forfatter Bjørn Stærk er i et debattinnlegg kritisk til et nytt annonseformat som er tatt i bruk i Aftenpostens podkast Forklart. Det er legitimt, men Stærk bommer i sin beretning om annonseproduksjon. Han skriver at avisbransjen nå har begynt å konkurrere med reklamebransjen, men det er ikke nytt at aviser produserer annonser på vegne av kunder. Det har de fleste aviser gjort siden de ble grunnlagt. (aftenposten.no 14.11.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Aftenpostens annonsørpodkast tilbyr noe som ikke burde vært til salgs (- Det som har skjedd, er at avisbransjen har begynt å konkurrere med reklamebransjen.) (- Jeg kunne også tatt oppdrag som innholdsprodusent hvis jeg var i pengenød.) (- Men jeg ville ikke vært stolt av det.)

(Anm: Aftenpostens annonsørpodkast tilbyr noe som ikke burde vært til salgs | Bjørn Stærk, Spaltist og forfatter. Jeg kunne også tatt oppdrag som innholdsprodusent hvis jeg var i pengenød. Men jeg ville ikke vært stolt av det. Det er en gammel vits om de to som konkurrerte om hvem som kunne strekke seg lengst ut av vinduet. Plutselig vant den ene. Aftenposten ser ut til å delta i en lignende konkurranse om annonsørinnhold: Hvilken avis kan tjene mest penger på å selge navnet sitt? Det er ingenting å utsette på kvaliteten på annonsørinnholdet på forsiden av aftenposten.no. Overskriftene frister nesten mer enn mer de ekte nyhetene. Brand Studio, avdelingen som produserer innholdet, har ingenting å gjøre med avisredaksjonen, men ansetter folk med redaksjonell erfaring som er i stand til «å følge avisenes språk- og virkemiddelbruk». Og i høst har Aftenpostens podkast Forklart hatt egne episoder med annonsørinnhold fra olje- og gasselskapet Equinor. I godt selskap Aftenposten er i godt selskap. New York Times, Washington Post, The Guardian og mange flere lager annonsørinnhold. Det som har skjedd, er at avisbransjen har begynt å konkurrere med reklamebransjen. (aftenposten.no 13.11.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- WSJs-undersøkelse. (- Hvordan Google intervenerer søkealgoritmer og endrer resultatene.) (- Internett-giganten bruker svartelister, algoritmeinnstillinger og en hær av kontrahenter for å tilpasse det du ser.)

(Anm: WSJ Investigation. How Google Interferes With Its Search Algorithms and Changes Your Results. The internet giant uses blacklists, algorithm tweaks and an army of contractors to shape what you see. Every minute, an estimated 3.8 million queries are typed into Google, prompting its algorithms to spit out results for hotel rates or breast-cancer treatments or the latest news about President Trump. They are arguably the most powerful lines of computer code in the global economy, controlling how much of the world accesses information found on the internet, and the starting point for billions of dollars of commerce. (wsj.com 17.11.2019).)

- Å knekke Googles algoritme. (- Google liker å si at dens allestedsnærværende søkemotor er objektiv og autonom.) (- Etter en måneds lang undersøkelse fant kollegene og jeg at de ikke er det.)

(Anm: By Kirsten Grind. (…) Cracking Google’s Algorithm Google likes to say that its ubiquitous search engine is objective and autonomous. After a months-long investigation, my colleagues and I found that it’s not. Instead, Google is dealing with a wide range of pressure about what shows up in search results, including from big advertisers, interest groups and governments around the world. As a result, Google is tweaking and changing things in search way more than it ever did when it was founded 20 years ago, and even more so after the 2016 U.S. presidential election, our investigation found. The changes have helped fuel cries of political bias, in part because Google isn’t transparent about all the changes it makes. We tested some hot-button search terms as part of our project, including “Donald Trump,” “Joe Biden,” “abortion,” and “immigration.” Some of those results, particularly in Google’s auto-complete feature, which predicts search terms as the user types a query, show how Google weeds out more inflammatory responses. The company also keeps so-called “blacklists” of websites and search phrases, despite denying doing so in congressional testimony. (A Google spokeswoman says that testimony was taken out of context and generally denied the assertions in the Journal’s story, saying “We do today what we have done all along, provide relevant results from the most reliable sources available.”) The question of how much Google exerts editorial control over its search engine is sure to be an issue for regulators who are probing the Alphabet unit on antitrust grounds among others. —Kirsten Grind is an investigative reporter and is based in San Francisco. (wsj.com 17.11.2019).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)

- Norge blir aldri det samme. Folk har mistet tillit til rettsstaten. (- Busch er ute av bildet. Vågeng er på vei ut døra. Hauglie kan bli neste kvinne ut. Nav-skandalen kom som lyn fra klar himmel.) (- Mediene hadde ikke peiling på hva som lå i lufta.)

(Anm: Norge blir aldri det samme. Folk har mistet tillit til rettsstaten. Mandag 27. oktober er en merkedag i norsk politikk. Da sto Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids -og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch fram på en pressekonferanse og orienterte offentligheten om den største justis- og politiske skandale her i landet i fredstid. Busch er ute av bildet. Vågeng er på vei ut døra. Hauglie kan bli neste kvinne ut. Nav-skandalen kom som lyn fra klar himmel. Mediene hadde ikke peiling på hva som lå i lufta. Innkallingen til pressekonferansen inneholdt ikke noe hint om hva det dreide seg om. (…) Politi, dommere, forsvarsadvokater og departementets politiske ledelse har diltet etter uten å stille spørsmål om Navs praksis og vedtak. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har vært statsråd i fire år. (dagsavisen.no 6.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Noen tastetrykk er nok til å masseprodusere falske nyheter.

(Anm: Noen tastetrykk er nok til å masseprodusere falske nyheter. Maskinlæringsverktøyet CTRL kan skrive svært overbevisende tekster på egen hånd. All tekst i illustrasjonen ovenfor er skapt av en datamaskin. Alle illustrasjonsbilder har CCBY-lisens, og er hentet fra Flickr-brukerne Høyre, Buunnymaan, Stock Catalog og Markus Trienke. (nrkbeta.no 7.11.2019).)

- Aftenposten gransker seg selv etter NAV-skandalen: – Alle i mediene tenker at dette skulle vi ha avdekket.

(Anm: Aftenposten gransker seg selv etter NAV-skandalen: – Alle i mediene tenker at dette skulle vi ha avdekket. Torsdag avholdt Aftenposten et allmøte for å diskutere den mye omtalte NAV-saken, og hvorfor den ikke hadde blitt plukket opp av media tidligere. Klokken 09.30 ringer nyhetsredaktør i Aftenposten Tone Tveøy Strøm-Gundersen i en stor bjelle, og noen titalls ansatte flokker til fellesområdet i redaksjonslokalet. (medier24.no 1.11.2019).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing.

(Anm: Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. (- Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid. (kampanje.no 24.9.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Avslører mysteriene rundt content marketing. «Innholdsdronningen» Carla Johnson er klar for et nytt norgesbesøk. (- Content marketing kan gjøre den store forskjellen i kampen om forbrukernes lommebok og hjerter.)

(Anm: Avslører mysteriene rundt content marketing. «Innholdsdronningen» Carla Johnson er klar for et nytt norgesbesøk. (…) Det har gått mange år siden content marketing eller innholdsmarkedsføring slo ned som en bombe og debatten eksploderte i den norske reklame- og medieindustrien. Seks år senere er innholdsmarkedsføring blitt en naturlig del i markedsmiksen til norske annonsører. (…) - Content marketing kan gjøre den store forskjellen i kampen om forbrukernes lommebok og hjerter. Gode markedsførere mestrer dette fagområdet - som bare vokser og vokser og blir viktigere og viktigere, sier Inma-sjefen Camilla Grund. På Content Marketing–dagen og workshopen får du både inspirasjon, forståelse og kunnskap om hva som skal til for å bli best. Vi ønsker velkommen til en lærrerik dag, les mer og meld deg på workshopen her(kampanje.no 15.1.2020).)

– «Stol på meg, jeg er journalist». (- Både lesere og kilder skal føle seg trygge på medienes arbeidsmetoder. (- Slik er det ikke i dag.) (- Kildeutvalgets leder Sven Egil Omdal legger frem sin rapport om medienes kildebruk på Litteraturhuset i Oslo.)

(Anm: «Stol på meg, jeg er journalist». Både lesere og kilder skal føle seg trygge på medienes arbeidsmetoder. Slik er det ikke i dag. Kildeutvalgets leder Sven Egil Omdal legger frem sin rapport om medienes kildebruk på Litteraturhuset i Oslo. Kildeutvalget er nedsatt av Norsk Presseforbund. Utvalget har i tillegg til Omdal bestått av Eva Sannum, Anki Gerhardsen og Simen Sætre. «Stol på meg, jeg er journalist». Dette utsagnet må gjøres mer troverdig enn det fremstår i dag. Slik innledet utvalgsleder Sven Egil Omdal, da han tirsdag presenterte Kildeutvalgets rapport. Kort fortalt fikk utvalget i oppdrag å lage en rapport om medienes kildebruk etter VGs publisering av dansevideoen fra Bar Vulkan. Utvalget har blant annet intervjuet redaktører, journalister, rutinerte og urutinerte kilder. (…) Foreslår seks endringer i Vær Varsom-plakaten Til sammen foreslår kildeutvalget endringer av seks punkter i Vær Varsom-plakaten, som er det etiske regelverker vi følger. Daglig vurderer vi arbeidsmetodene våre og sakene som skal publiseres opp mot paragrafer i denne plakaten. Den er helt avgjørende som arbeidsverktøy for Aftenpostens journalister og redaktører. Alle kurs i etikk i redaksjonen innledes på følgende måte: «Hvorfor skal vi være gode på pressetikk? Fordi vi må ha troverdighet for å være tøffe og kritiske når vi gransker maktbruk eller avdekker klanderverdige forhold.» Hele forutsetningen for å kunne gjøre god, undersøkende og kritisk journalistikk er at vi følger et etisk regelverk som regulerer våre arbeidsmetoder. Det har godt av en revisjon nå. (aftenposten.no 4.11.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. (- ENESTE SØKER: Hanne Harlem, tidligere justisminister og nå kommuneadvokat i Oslo, er eneste kvalifiserte søker til stillingen som Stortingets ombudsmann for forvaltningen.) (- Spørsmålet er om hun har tilstrekkelig integritet til denne viktige stillingen.) (- Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim.)

(Anm: Dagbladet mener: Politikere undergraver folkets ombudsmann. Vi trenger en sivilombudsmann som er faglig sterk, uredd og som ikke har for sterke bånd til politiske institusjoner og offentlig forvaltning. Stortingets ombudsmann forvaltingen - også kjent som sivilombudsmannen - spiller en særdeles viktig rolle i maktforholdet mellom folket og offentlige og politiske institusjoner. Ombudet skal sikre at offentlig forvaltning ikke gjør urett mot enkeltpersoner i sine avgjørelser, og at embets- og tjenestemenn ikke gjør feil eller forsømmelser i sine plikter. Sivilombudsmannen skal bidra til at menneskerettighetene respekteres og har et eget mandat når det gjelder forebygging av tortur. I 2018 behandlet ombudet 3904 klager. En tredel av sakene som ble realitetsbehandlet medførte kritikk eller henstilling om å se på saken på nytt. Klagene omfattet instanser som NAV, utlendingsmyndighetene, politiet, fylkesmennene og innsyn i offentlige dokumenter. (…) Stortinget skal nå oppnevne ny sivilombudsmann og det finnes bare en kvalifisert søker: Hanne Harlem som i dag er kommuneadvokat i Oslo. I denne rollen har Harlem - på vegne av Oslo kommune - aktivt motarbeidet sivilombudsmannens henstillinger. Som justisminister motarbeidet hun ombudets arbeid med å undersøke om hemmelighold i en sak var legitim. (dagbladet.no 16.10.2019).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Rødt mener Oslos kommuneadvokat Hanne Harlem er uegnet til å bli sivilombudsmann.

(Anm: Rødt mener Oslos kommuneadvokat Hanne Harlem er uegnet til å bli sivilombudsmann. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener at Oslos kommuneadvokat Hanne Harlem ikke er egnet til å være sivilombudsmann. Partiet foreslår å gjenutlyse stillingen. (vartoslo.no 21.10.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. (- Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid.)

(Anm: Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. - Overraskende og bekymringsvekkende: Frilansjournalist, teaterkritiker og mediekritiker i Aftenposten, Anki Gerhardsen, mener antallet frilansjournalister som jobber i «begge bransjer» er svært overraskende og bekymringfullt. Nærmere 500 frilansjournalister har deltatt i den ferske Frilansundersøkelsen. 39 prosent av frilansjournalistene som har deltatt i Frilandsundersøkelsen 2019, svarer at de også jobber med informasjon, kommunikasjon og content marketing. (…) Hun mener journalister som i tillegg jobber med PR og kommunikasjon, heller burde finne seg en annen tilleggsjobb: - Jeg vil anta at de fleste journalister ønsker å holde stien sin ren, uten å måtte inngå kompromiss. En slik praksis kan rett og slett ikke forsvares. Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid Forskerne mener flere frilansjournalister trolig hadde holdt seg unna PR, informasjon- og kommunikasjonsarbeid, dersom avisredaksjonene hadde betalt frilansjournalistene sine bedre. (nrk.no 24.9.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Flere reagerer på TV 2-video: – Liker ikke at journalister er en del av heiagjengen. (– Mange ting kan være morsomt å gjøre, som tilsynelatende skal være uproblematisk og uforpliktende. Men de fremstår som en del av rollebildet man får av journalister, nemlig at de ikke har den nødvendige avstanden til det de skal rapportere om, legger han til.)

(Anm: Flere reagerer på TV 2-video: – Liker ikke at journalister er en del av heiagjengen. TV-kanalens journalister og profiler synger «Alt for Norge» for full hals i en promovideo før landskampen mellom Norge og Spania. Det skaper reaksjoner. – Jeg er dessverre ikke veldig overrasket. Det gjenspeiler igjen disse sjangerne i sportsjournalistikken som vi må leve med, sier Reidar Sollie. Han er leder i Norske Sportsjournalisters Forbund og så den nye promovideoen til sportsavdelingen i TV 2 torsdag ettermiddag. (…) – Umusikalsk I videoen finner vi blant andre TV 2-journalistene og profilene Marius Skjelbæk, Jon Hartvig Børrestad, Erik Thorstvedt, Mina Finstad Berg, Kasper Wikestad, Petter Myhre, Annemarta Giske og Jan-Henrik Børslid. – Jeg liker ikke at journalister er en del av heiagjengen. Det er umusikalsk – både bokstavelig talt og i overført betydning, sier Reidar Sollie. (…) Bodahl-Johansen mener det ikke er et godt utgangspunkt for å drive kritisk journalistikk. – Videoen viser at sportsjournalister har vanskelig for å se skillet mellom det å være supporter og en kritisk journalist, sier Bodahl-Johansen. – Mange ting kan være morsomt å gjøre, som tilsynelatende skal være uproblematisk og uforpliktende. Men de fremstår som en del av rollebildet man får av journalister, nemlig at de ikke har den nødvendige avstanden til det de skal rapportere om, legger han til. (aftenposten.no 11.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. Innholdsmarkedsføring etterligner ofte journalistikk og bruker ofte journalistisk uttrykkform for å skape interesse.[1] Tidligere ble dette gjerne omtalt som tekstlike annonser.[2] I medie- og reklamebransjen brukes mange overlappende og delvis synonyme begreper om innholdsmarkedsføring. Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Frilansere på usikre vilkår (- Mangel på betalingsvilje i norske redaksjoner kan svekke mangfold og demokratiske verdier i norske medier.)

(Anm: Frilansere på usikre vilkår | Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis, Nord Universitet - Anders Graver Knudsen, førstelektor, Oslo Met, Storbyuniversitetet. En av fire frilansjournalister vurderer å forlate mediebransjen. Mangel på betalingsvilje i norske redaksjoner kan svekke mangfold og demokratiske verdier i norske medier. (aftenposten.no 24.9.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Frilansjournalister slumser med presseetikken, men er det kritikerne som er aller verst? (- Dårlig økonomi er ikke en unnskyldning for å snyte på skatten. Det bør det heller ikke være for å snyte på integriteten.)

(Anm: Frilansjournalister slumser med presseetikken, men er det kritikerne som er aller verst? | Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Dårlig økonomi er ikke en unnskyldning for å snyte på skatten. Det bør det heller ikke være for å snyte på integriteten. Frilansundersøkelsen 2019 avdekker krevende arbeidsvilkår for endel norske journalister og kritikere. Hver fjerde frilanser som kun jobber innenfor mediebransjen, tjener mindre enn 250.000 kroner i året. Selv om trivselen er høy, er det ikke rart mange ser seg nødt til å hente inntekter andre steder. For overraskende mange, hele 39 prosent, er løsningen da å svitsje mellom journalistikk på den ene siden og PR, informasjonsarbeid og content marketing på den andre. Det er en svitsj som raskt kommer i direkte konflikt med Vær Varsom-plakatens krav om integritet, habilitet og uavhengighet, og som dessuten gjør det svært vanskelig for publikum å vurdere frilansjournalistens troverdighet og eventuelle egeninteresser. (vg.no 2.10.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Thunberg kritiserer mediene for ikke å ha prioritert FN-rapport.

(Anm: Thunberg kritiserer mediene for ikke å ha prioritert FN-rapport. FNs naturpanel la mandag frem en skremmende rapport om at én million arter er utrydningstruet. Greta Thunberg (16) mener det burde skapt flere overskrifter. Tirsdag kom Greta Thunberg med hard kritikk mot medier for å ikke ha prioritert FNs nye rapport om utrydningstruede arter. Onsdag mottar Greta Thunberg og Natur og Ungdom Fritt Ords pris for 2019. – En FN-rapport konkluderer med at én million arter er truet av utryddelse på grunn av menneskelig aktivitet, og at naturødeleggelser truer menneskeheten. Likevel er ikke dette toppnyheten, skriver den svenske klimaaktivisten på Twitter. (dn.no 7.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globaliering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige.)

(Anm: Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige. (…)  Mens millioner av barn har et usunt kosthold fordi de mangler eller ikke har råd til bedre alternativer, blir norske barn og unge ofte overeksponert for usunn mat, ifølge en fersk rapport fra Unicef. (…) Fra 1990 til 2016 har det vært en økning på 42 prosent når det gjelder overvekt blant de mellom 5 og 19 år, viser rapporten. (…) Camilla Viken, generalsekretær i Unicef Norge, vil ha bedre retningslinjer for markedsføring rettet mot barn. (nrk.no 16.10.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: Association of body mass index and waist-to-hip ratio with brain structure: UK Biobank study. Abstract Objective To examine the association of body mass index (BMI) and waist-to-hip ratio (WHR) with brain volume. (…) Conclusion The combination of heightened BMI and WHR may be an important risk factor for gray matter atrophy. Neurology. 2019 Jan 9. pii: 10.1212/WNL.0000000000006879.)

- Avisen Dagen så verdiene der andre nøyde seg med å latterliggjøre. (- For Dagen var en kvinne som prest en provokasjon mot Guds egen og evige orden.) (- Derfor eksisterte de egentlig ikke.)

(Anm: Avisen Dagen så verdiene der andre nøyde seg med å latterliggjøre | Harald Stanghelle, Kommentator. Hvis Vestlandsfanden har et hofforgan, så er det Dagen. Nå er avisen 100 år. En av avisen Dagens mest legendariske redaktører, Arthur Berg, brukte en hel avis i kampen mot at kvinner skal gå i bukser med gylf. (…) For det å «utstyre kvinnen med mannfolkbukser ... er en ussel anatomisk løgn», tordnes det mot 1980-tallsmoten. Eller når den intense motstanden mot kvinnelige prester førte til «at vi ikke trykker andakter fra kvinnelige prester». For Dagen var en kvinne som prest en provokasjon mot Guds egen og evige orden. Derfor eksisterte de egentlig ikke. I Dagen var man ikke bare motstandere av prevensjon. Ordet kondom var det forbud mot å bruke på trykk «fordi navnet fremkaller seksuelt provokative synsinntrykk». Og slik kunne vi holdt på med plukk fra det som nå mest fremstår som et meningsmessig raritetskabinett, men som for få tiår siden var blodig alvor. (…) (aftenposten.no 9.9.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere? (- Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon.)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Når makta er «kjøpt og betalt».

(Anm: TONE SOFIE AGLEN, kommentator. Når makta er «kjøpt og betalt». Oppblomstringen av konspirasjonsteorier er en som kan ødelegge det mest verdifulle i samfunnet vårt: Tilliten til hverandre. (vg.no 5.10.2019).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- VG-sjef Gard Steiro er godt fornøyd etter ett år med rettelogg. For ett år siden innførte VG rettelogg: – Vi burde gjort det for lenge siden.

(Anm: VG-sjef Gard Steiro er godt fornøyd etter ett år med rettelogg. For ett år siden innførte VG rettelogg: – Vi burde gjort det for lenge siden. – VG er blitt mer transparente, og det har bidratt til færre feil, forteller sjefredaktør Gard Steiro til Medier24.  Det er gått ett år siden VG innførte sin endringslogg for rettinger, beklagelser og PFU-fellelser. Det er gått ett år siden VG innførte sin endringslogg for rettinger, beklagelser og PFU-fellelser. (medier24.no 6.6.2020).)

- Nytt krisetiltak etter Giske-saken: Nå skal alle VGs blemmer fram i lyset. – Vi skal ha en kultur der vi er åpne om de feilene vi gjør, sier VG-ledelsen til Medier24.

(Anm: Nytt krisetiltak etter Giske-saken: Nå skal alle VGs blemmer fram i lyset. – Vi skal ha en kultur der vi er åpne om de feilene vi gjør, sier VG-ledelsen til Medier24. VG-ledelsen har besluttet å innføre en endringslogg for rettinger, beklagelser og PFU-fellelser. (medier24.no 28.5.2019).)

- Avisene har aldri vært mer avhengig av staten enn nå. (- Bør de merkes? Eller bør avisene pålegges å innta en varedeklarasjon, der avhengigheten av staten fremgår.) (- I dag vil nyetableringer for det første vil være nettbaserte, og i det minste i oppstartsfasen, være annonsefinansierte. Terskelen blir nødvendigvis høy, dersom staten lønner journalister og annonseselgere hos konkurrentene.)

(Anm: LEIF DRILLESTAD, advokat. Avisene har aldri vært mer avhengig av staten enn nå. «Politikerne strammer grepet om avisene», skriver advokat Leif Drillestad. Budsjettet øker produksjonstilskuddet med 40 millioner kroner til 358 millioner. Pressestøtten nærmer seg således 2.7 milliarder. Ifølge NOU 2019:11, som Finansdepartementet nylig har hatt ute på høring, går mer enn 900 millioner av momssubsidiene til Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv og Dagbladet. (…) Uavhengighet er et tema redaksjonene klokelig ligger unna. Her trumfer hensynet til avisens eiere behovet for publikums tillit. NOU 2019:11 foreslår en gradvis «avvenning» ved i første omgang å innføre en momssats på 12 prosent og som senere økes til den alminnelige satsen på 25 prosent. Subsidienivået reiser i tillegg spørsmål om åpenhet og transparens. I fjor ga en kanal som YouTube uttrykk for at de ville merke publisering i regi av statlige formidlere. Hva da med publisering fra medier som Dagsavisen og Klassekampen, der statsstøtten for lengst har passert 50 prosent av inntektene avisene er i stand til å skaffe på egen hånd? Bør de merkes? Eller bør avisene pålegges å innta en varedeklarasjon, der avhengigheten av staten fremgår. Men, mest kritisk er konsekvensene av dagens situasjon for mediemangfoldet.  En akseptabel terskel for nyetableringer er etter mitt syn det viktigste kriteriet for mediemangfold.  I dag vil nyetableringer for det første vil være nettbaserte, og i det minste i oppstartsfasen, være annonsefinansierte. Terskelen blir nødvendigvis høy, dersom staten lønner journalister og annonseselgere hos konkurrentene. ( medier24.no 15.10.2019).)

- Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.) (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss PhD-stipendiat i samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole. Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen. Da Schibsted-avisen Aftenposten endelig skrev en artikkel om forbrukslån presenterer avisen et to sider langt forsvar for forbrukslån uten én eneste kritisk innvending. Kombinasjonen av uheldig rolleblanding og ukritisk journalistikk ser ikke bra ut. Artikkelen i Aftenposten baserer seg på en Sifo-rapport, og argumentet som presenteres, er mye brukt i reklamer for forbrukslån. Fordi renten på kredittkortgjeld er høyere enn renten på forbrukslån, er det bedre å velge forbrukslån. Ved å vinkle artikkelen på denne måten skaper Aftenposten og forbrukslånsbransjen en falsk dikotomi. Det er ikke slik at det er et gitt behov for kreditt som må dekkes av enten forbrukslån eller kredittkort. Hvis Aftenposten hadde spurt økonomer om en kommentar til rapporten, ville de aller fleste gitt samme svar. Det er nemlig unison enighet om at både forbrukslån og kredittkortgjeld i de fleste tilfeller bør unngås. (aftenposten.no 17.2.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? (- Påvirkes dekningen?) (- Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo.) (- På hjemmesiden til Lendo kan man lese at de er en del av Schibsted-gruppen, og de er opptatt av å understreke at de er heldige som «har en langsiktig eier i ryggen».)

(Anm: Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? | Ole-Andreas Elvik Næss, PhD-stipendiat, samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole. Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo. Kristin Skogen Lund er konsernsjef i Schibsted. Konsernet eier blant annet Aftenposten og VG, men også Lendo. Schibsted-konsernet eier mange av de største norske avisene, som Aftenposten, VG og Bergens Tidende, men journalistikk er langt ifra det eneste konsernet holder på med. Schibsted har også slått seg opp i den raskt voksende forbrukslånsbransjen gjennom sitt selskap Lendo. Driftsresultatet før avskrivninger til Lendo i 2018 var på 322 millioner kroner, noe som er mer enn abonnementsavisene til Schibsted tilsammen. Men forbrukslånsbransjen er også blitt kritisert av Finanstilsynet for å selge lån til mennesker i sårbare situasjoner. Påvirkes dekningen? Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo. På hjemmesiden til Lendo kan man lese at de er en del av Schibsted-gruppen, og de er opptatt av å understreke at de er heldige som «har en langsiktig eier i ryggen». Norske aviser får indirekte statsstøtte gjennom momsfritak, noe som er med på å bidra til Schibsteds langsiktighet og stabilitet. Det er verdt å diskutere om langsiktigheten og stabiliteten som følger av å være Norges største mediekonsern, bør brukes til å selge forbrukslån. Det er vanskelig å si noe om hvorvidt eierskapet til Lendo påvirker dekningen av forbrukslån. Vi kan gå gjennom Nasjonalbibliotekets arkiv for norske papiraviser fra 2019 og undersøke hvor mange ganger ordet «forbrukslån» nevnes i Aftenposten og Bergens Tidende (BT) sammenlignet med andre aviser. I 2019 er det syv treff på ordet «forbrukslån» hos Aftenposten i dette arkivet. I tillegg kommer fem reklamer for nettopp Lendo. (aftenposten.no 31.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Enorm vekst i hjemlevering for Schibsted, men konkurransen kan bli skjerpet: – Amazon kommer. (- Amazon kommer.) (- Mer netthandel bidrar også positivt. Forretningsområdet distribusjon vokste fra 355 millioner i fjerde kvartal 2019 til 484 millioner samme periode i fjor, en økning på 36 prosent.)

(Anm: Enorm vekst i hjemlevering for Schibsted, men konkurransen kan bli skjerpet: – Amazon kommer. Schibsteds hjemleveringstjenester vokste 140 prosent under koronakrisen. Det norske mediekonsernet Schibsteds omsetning vokste i fjerde kvartal, fra 3,3 milliarder i 2019 til 3,6 milliarder i fjor. I 2020 under ett solgte konsernet for 12,9 milliarder mot 12,6 milliarder året før. Resultatet før skatt ble mer enn doblet i fjerde kvartal, fra 139 millioner i 2019 til 304 millioner i fjor. I hele 2020 satt Schibsted igjen med 941 millioner før skatt, opp fra 829 millioner året før. Driftsresultatet (ebitda) ble vesentlig styrket, drevet av kostnadskutt og høyere omsetning, og steg 45 prosent i fjerde kvartal i fjor, sammenlignet med 2019. (…) Amazon kommer Mer netthandel bidrar også positivt. Forretningsområdet distribusjon vokste fra 355 millioner i fjerde kvartal 2019 til 484 millioner samme periode i fjor, en økning på 36 prosent. Dette inkluderer imidlertid distribusjon av papiraviser, og om man trekker ut de nye hjemleveringstjenestene, som Helthjem og Morgenlevering, er veksten på hele 139 prosent. E-handel skal være et av Schibsteds viktigste forretningsområder fremover, og konsernsjef Kristin Skogen Lund uttrykker et ønske om å bli en større spiller fremover. – Vi skal ikke drive med e-handel som sådan, men bli en viktig tilrettelegger. Ikke bare innen distribusjon, men også med tjenester som Prisjakt, sier Skogen Lund. (dn.no 12.2.2021).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Schibsted-medienes uavhengighet er absolutt. Jo, Schibsted kan selge både aviser og forbrukslån. (- Schibsted ser svært alvorlig på Næss sitt forsøk på å så tvil om den uavhengige journalistikken til våre mediehus. Vi lever i en tid hvor vi i stadig større sliter med å skille mellom sant og usant, rett og galt.)

(Anm: Schibsted-medienes uavhengighet er absolutt | Kristin Skogen Lund, konsernsjef, Schibsted. Jo, Schibsted kan selge både aviser og forbrukslån. Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? spør samfunnsøkonom Ole-Andreas Elvik Næss i Aftenposten. Ja, svarer Schibsted. Samfunnsøkonom Ole-Andreas Elvik Næss er kritisk til at Schibsted-konsernet eier både aviser og Lendo, som er en tjeneste som sammenligner prisen på forbrukslån fra forskjellige banker, og dermed sikrer at kunden får den beste renten. Vi er alltid åpne for å diskutere vårt eierskap, men i Næss sitt innlegg er det spesielt to elementer jeg setter spørsmålstegn ved: •Eksemplene som benyttes som grunnlag for å så tvil om Schibsted-medienes uavhengighet. •At Lendo er villedende i sin reklame. (aftenposten.no 5.8.2019).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Hva vil fremtiden dømme Aftenposten for? (- Det klassiske argumentet er at vi må ta lærdom av våre feil og bruke kunnskapen til å gjenkjenne det samme når det skjer i samtiden.) (- I samtiden er det lett å fordømme våre forfedre for handlingene som ble begått.) (- Men er vi så mye bedre i dag?)

(Anm: Hva vil fremtiden dømme Aftenposten for? | Elise Agdestein (20). Det er mange, både jøder og muslimer, som opplever dagens ordbruk i mediene som hardt, truende og diskriminerende. I Bjørn Westlies bok Det norske jødehatet dokumenterer han hvordan norsk presse, der iblant Aftenposten, spredte antisemittisk innhold før og under andre verdenskrig. Som ung historieentusiast blir jeg bestandig nysgjerrig over utgivelser som skildrer en ny side ved norsk krigshistorie. Ta lærdom Det klassiske argumentet er at vi må ta lærdom av våre feil og bruke kunnskapen til å gjenkjenne det samme når det skjer i samtiden. Dette kan brukes som grunnlag til å reflektere omkring hvordan innvandrere og andre minoritetsgrupper omtales i dagens presse, og særlig i sosiale medier. Ytringsfrihet er svært viktig for et samfunn. Med digitalisering følger viktige, men utfordrende dilemmaer om hvor mye av ansvaret som ligger hos de store og tradisjonelle mediene. 4. oktober skrev Aftenposten på lederplass at «det mørkeste kapitlet i Aftenpostens historie skal hos oss brukes til en daglig påminnelse om hvilke verdier som kan stå på spill». I samtiden er det lett å fordømme våre forfedre for handlingene som ble begått. Men er vi så mye bedre i dag? (…) Ingen vet ikke hvor mye påvirkningskraft antisemittismen i norsk presse hadde på befolkningen. Men vi vet at mange nordmenn avsto fra å hjelpe desperate jøder på flukt i 1942. Jødeforfølgelsen var det mest grusomme utslag av diskriminering i Norge. De var først oversett og marginalisert, så diskriminert, og til slutt forfulgt og drept. (aftenposten.no 16.10.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted ba Anti om designhjelp til sin Amazon-killer: - Vi synes navnet er en innertier. Schibsted-topp Kristin Skogen Lund mener Svosj er noe av det mest spennende mediekosnernet gjør for tiden.

(Anm: Schibsted ba Anti om designhjelp til sin Amazon-killer: - Vi synes navnet er en innertier. Schibsted-topp Kristin Skogen Lund mener Svosj er noe av det mest spennende mediekosnernet gjør for tiden. (…) Det siste tilskuddet er den digitale tjenesten Svosj. For 29 kroner i måneden får kundene fri frakt på netthandel fra mange av de største og mest populære nettbutikkene i Norden. Bak arbeidet med design og identitet står Anti. - Svosj er et glitrende eksempel på hvordan Schibsted hele tiden tenker nytt, på toppen av eksisterende virksomhet - og i dette tilfellet, vårt eksisterende distribusjonsnettverk. Timingen for en slik løsning er perfekt, sier Skogen Lund. Power, Junkyard, Get Inspired, Villoid, Ting, Lyko, Ferner Jacobsen, Barbershop, Bodyshop, Boozt.com, Footway, Vita og Haugenbok.no er bare noen eksempler på nettbutikker som har inngått partnerskap med Schibsted og Svosj og ifølge Schibsted-sjefen er flere nettbutikker på vei inn. Markedssjef i Svosj, Martine Lystad, er veldig fornøyd med lanseringen, og takker Anti for et svært godt samarbeid i de hektiske månedene før lansering. (kampanje.no 25.9.2019).)

- E24 og Schibsted varsler storsatsing: 30 nye årsverk for å ta nummer 1-posisjon på næringsliv.

(Anm: E24 og Schibsted varsler storsatsing: 30 nye årsverk for å ta nummer 1-posisjon på næringsliv. Norges største økonominettsted går sammen med Schibsteds mediehus for å lage enda bedre næringslivsjournalistikk. – Dette er en historisk investering, og vi har store ambisjoner, sier ansvarlig redaktør Gard L. Michalsen. Mandag annonserer E24 og Schibsted-avisene en storstilt satsing på næringslivsjournalistikk: Sammen med Schibsted-avisene VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad skal E24 ansette opp mot 30 redaksjonelle årsverk. – E24 har gjennom 13 år bygd stein på stein gjennom lønnsom vekst og gradvis styrket posisjonen. Vi er desidert størst på nett. 30 nye årsverk til journalistikk om økonomi og næringsliv gjør oss i stand til å fylle denne posisjonen med enda mer vesentlig innhold, sier Michalsen. (e24.no 30.10.2019).)

- Annonsefall fører til svakere Schibsted-vekst.

(Anm: Annonsefall fører til svakere Schibsted-vekst. Schibsteds driftsresultat i tredje kvartal er i år på 542 millioner kroner, 6 prosent mer enn samme tid i fjor. Fall i annonseinntekter fører til svakere vekst. (aftenposten.no 25.10.2019).)

- Oslo kommune bruker over 100 millioner på PR og gir «smuler» til fri journalistikk.

(Anm: Oslo kommune bruker over 100 millioner på PR og gir «smuler» til fri journalistikk. Etter voldsom vekst de siste årene har Oslo kommune nå 134 årsverk som jobber med kommunikasjon. Det er et økende og problematisk misforhold mellom antallet personer som driver med PR og kommunikasjon i Oslo kommune, og i mediene som skal drive med kritisk og undersøkende journalistikk om kommunen. (nettavisen.no 26.8.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Influenser-plattform får med Schibsted på laget. Inzpire.me vil utvide til nye markeder. Nå har de hentet 11,6 millioner kroner i en emisjon ledet av Schibsted Growth. – Markedsføring gjennom influensere fungerer, men måten man har jobbet på har vært veldig tungvint.

(Anm: Influenser-plattform får med Schibsted på laget. Inzpire.me vil utvide til nye markeder. Nå har de hentet 11,6 millioner kroner i en emisjon ledet av Schibsted Growth. – Markedsføring gjennom influensere fungerer, men måten man har jobbet på har vært veldig tungvint. Vi følte at det manglet et godt verktøy som setter influenser-profilene i et system, sier en av grunnleggerne av den Oslo-baserte startupen Inzpire.me, Marie Mostad. Nå har de hentet 11,6 millioner kroner i en emisjon ledet av Schibsted Growth, for å utvide til nye markeder. – Det vi synes er spennende med Inzpire.me er at det ikke er et management. Det er en teknologisk plattform: En markedsplass for å matche influensere med annonsører. Det har vi veldig tro på, i tillegg til deres internasjonale ambisjoner, sier Christian Horn Hansen, investeringsansvarlig i Schibsted Growth. (dn.no 30.8.2019).)

- Schibsted-sjefen inntar Danmark: - Blir et stort og viktig marked for oss. (- I fjor sommer bladde Adevinta opp 9,2 milliarder dollar for å sikre seg Ebays mange rubrikksider. Oppgjøret skulle skje i form av både kontanter og aksjer og der Ebay skulle få en eierandel i Adevinta på 44 prosent.)

(Anm: Schibsted-sjefen inntar Danmark: - Blir et stort og viktig marked for oss. Med godkjennelsen fra konkurransemyndighetene i Østerrike, kan Schibsted-topp Kristin Skogen Lund plante det norske flagget i alle de fire nordiske markedene. Fredag kom den etterlengtede nyheten om at også østerrikske konkurransemyndigheter kan godkjenne gigantoppkjøpet til Schibsteds internasjonale rubrikkgigant, Adevinta. I fjor sommer bladde Adevinta opp 9,2 milliarder dollar for å sikre seg Ebays mange rubrikksider. Oppgjøret skulle skje i form av både kontanter og aksjer og der Ebay skulle få en eierandel i Adevinta på 44 prosent. (kampanje.no 18.6.2021).)

- Adevintas gigantavtale med Ebay gjør selskapet til Børsens mest verdifulle uten statlig eierskap. (- Nyheten sendte både Adevinta-aksjen og aksjen til hovedeier Schibsted kraftig opp.)

(Anm: Adevintas gigantavtale med Ebay gjør selskapet til Børsens mest verdifulle uten statlig eierskap. Adevinta stjal showet på Oslo Børs etter milliardavtale med Ebay. Like etter Børsen åpnet tirsdag kom meldingen om at Adevinta kjøper deler av Ebay i en avtale som verdsettes til nær 85 milliarder kroner. Nyheten sendte både Adevinta-aksjen og aksjen til hovedeier Schibsted kraftig opp. Da Børsen stengte før helgen hadde Adevinta en markedsverdi på 78,8 milliarder kroner. I løpet av dagen har den steget betraktelig. Ved børsdagens slutt er markedsverdien på de nåværende aksjene i selskapet 99,18 milliarder kroner. (aftenposten.no 21.7.2020).)

- Hadde ansvaret for Schibsted-investorene - nå går han til PR-bransjen. Investoransvarlig i Schibsted, Jo Christian Steigedal, begynner i Corporate Communications går til PR-bransjen.  

(Anm: Hadde ansvaret for Schibsted-investorene - nå går han til PR-bransjen. Investoransvarlig i Schibsted, Jo Christian Steigedal, begynner i Corporate Communications går til PR-bransjen.  Rådgivningsselskapet Corporate Communications vokser videre og henter nå inne Jo Christian Steigedal og Kine-Elena Reigstad som rådgivere.  Begge begynner i Corporate Communications 1. oktober i år.  I tillegg henter PR-byrået inn Sara Wedul Gundersen (22), som konsulent. Steigedal (42) kommer i fra stillingen som direktør for investorrelasjoner i Schibsted ASA. Der var han nylig sentral i prosessen med å skille ut og børsnotere den internasjonale virksomheten i Adevinta, en av de største noteringene på Oslo Børs noensinne. Han jobbet også tidligere som journalist i Finansavisen før han begynte i mediekonsernet. - Sammensetningen av staben i Corporate Communications er bransjens mest spennende, og selskapets resultater taler for seg selv. Jeg er glad for å få sjansen til å være med på å videreføre den gode veksten selskapet har hatt de siste årene. Nå gleder jeg meg stort til å bruke erfaringen fra årene i Schibsted med kraftig omstilling, mange transaksjoner, internasjonalisering og stor endring av investorbasen til å bistå Corporate Communications’ kunder, sier Steigedal som også blir partner i byrået. Daglig leder og partner, Are Slettan, sier han merker økt etterspørsel fra kundene på investorrelatert kommunikasjon og tjenester. (kampanje.no 1.9.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Corporate Communications er et norsk kommunikasjonsbyrå etablert i 2011. Selskapet utfører alle de tjenester som er vanlig for et PR-byrå. Byråets klienter er norske og internasjonale selskaper, private equity-selskaper, kunnskapsbedrifter, finansinstitusjoner og offentlige virksomheter. Corporate Communications er organisert som et partnerskap, med rådgivere som har bred erfaring fra kommunikasjonsbransjen og norsk presse. Selskapet bytter ledelse annethvert år, og ledes for tiden av partner og tidligere redaktør i Finansavisen Are Slettan, som i mars 2017 overtok rollen som managing partner etter Ben Holan og Maria Melfald Tveten.[1] Blant partnerne i selskapet er også Hans-Wilhelm Steinfeld. (no.wikipedia.org).)

- Konseptet med corporate communication (bedriftskommunikasjon) kan sees på som en kombinerende kommunikasjonsstruktur som knytter interessenter (stakeholders; deltaker (i eierskap), andelsholder) til organisasjonen.

(Anm: Corporate communication is a set of activities involved in managing and orchestrating all internal and external communications aimed at creating favourable point of view among stakeholders on which the company depends.[1] It is the messages issued by a corporate organization, body, or institute to its audiences, such as employees, media, channel partners and the general public. Organizations aim to communicate the same message to all its stakeholders, to transmit coherence, credibility and ethics.  Corporate communication helps organizations explain their mission, combine its many visions and values into a cohesive message to stakeholders. The concept of corporate communication could be seen as an integrative communication structure linking stakeholders to the organisation. (en.wikipedia.org).)

- Kritiserer pressen for å ikke avdekke at «klokke-bløffen» var PR-stunt: – Mediene burde gjort mye mer.

(Anm: Kritiserer pressen for å ikke avdekke at «klokke-bløffen» var PR-stunt: – Mediene burde gjort mye mer. – Det er ikke mange spørsmål man skulle ha stilt for å finne ut av at dette er et PR-stunt, sier kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité, Emil Andre Erstad, om PR-stuntet til Innovasjon Norge. Medier over hele verden har publisert saker om at Sommarøy planlegger å bli en «tidsfri sone». Tirsdag kunne NRK avsløre at det hele var et PR-stunt fra Innovasjon Norge for å trekke flere turister til Norge. Onsdag formiddag la Innovasjon Norge-direktør Håkon Haugli seg flat, og beklaget hele stuntet i Aftenposten. – Jeg vil komme med en tydelig beklagelse, og et løfte… (medier24.no 26.6.2019).)

- Mathilde Tybring-Gjedde: – Nivået på norske journalister er ganske likt som på politikerne. Vi har ikke de verste, men heller ikke de beste.

(Anm: Mathilde Tybring-Gjedde: – Nivået på norske journalister er ganske likt som på politikerne. Vi har ikke de verste, men heller ikke de beste. Høyre-politikeren er oppgitt over ensidig fokusering på partiprosesser i norske medier, manglende kompetanse om økonomi og næringsliv – og misvisende vinklinger på Facebook. 26-åringen har siden sin inntreden på Stortinget høsten 2017 markert seg som en markant og tydelig stemme for Høyre. (medier24.no 14.8.2019).)

- Kvalitetssikring er en del av en organisasjons kvalitetsstyring

(Anm: Kvalitetssikring, planlagte og systematiske aktiviteter som gjøres for å oppnå at et produkt eller en tjeneste vil oppfylle kravene til kvalitet. Kvalitetssikring er en del av en organisasjons kvalitetsstyring. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kvalitetsledelse - ISO 9000. Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsledelsessystemer er kjente begreper for mange. Et ledelsessystem for kvalitet viser hvordan en virksomhet styrer prosesser eller aktiviteter for å kunne levere varer og/eller tjenester som tilfredsstiller kundens krav til kvalitet. (standard.no).)

(Anm: Kvalitetsstyring, betegnelse på koordinerte aktiviteter for å rettlede og styre en organisasjon når det gjelder kvalitet. Arbeidet for å oppnå kvalitet i produkter foregikk inntil midten av 1900-tallet stort sett ved sluttkontroll etter at enhetene var produsert. De enhetene som ikke tilfredsstilte spesifikasjonene, ble reparert eller vraket. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Tidstesten. (- Hvilke av dagens overskrifter om gjennombrudd vil fortsatt bli vurdert som viktige etter flere år fra nå?

(Anm: Editor's Choice. The test of time. Which of today’s headline breakthroughs will still be judged important years from now? Many treatments don’t stand the test of time: they are effective in the short run but fail to produce lasting health benefits. It can be difficult to evaluate the long term effects of medical interventions, especially when outcomes of interest may not occur for decades. Such is the case with antibiotic treatment for Helicobacter pylori infection. For this reason, research reported this week by Jing-Yu Zhang and colleagues deserves our attention (doi:10.1136/bmj.l5016). The authors report on over two decades of follow-up of a randomised, placebo controlled trial of brief antibiotic treatment for H pylori (in trial participants who tested positive for it) and longer term vitamin and garlic supplementation. Treatment of H pylori infection and vitamin supplementation were both associated with meaningful reductions in the development of gastric cancer, and all three interventions were associated with a reduced risk of death related to cancer. The study took place in China, where the risk of gastric cancer is high and vitamin deficiencies are common. It remains uncertain whether the results can be generalised to better nourished populations or those with a lower baseline risk of gastric cancer. BMJ 2019;366:l5506 (Published 12 September 2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Digital valgmanipulering må bli et tema i skolen. (- Demokrati.) (- Det er oppsiktsvekkende at diskusjonene i media ikke handler om hvordan man best kan adressere utfordringer knyttet til valgmanipulering, skriver professor og leder for Senter for Digital Transformasjon ved Universitetet i Agder.) (- Jeg synes kritikken blir for ensidig. )

(Anm: Professor og leder, Leif Skiftenes Flak, Senter for Digital Transformasjon, Universitetet i Agder. Digital valgmanipulering må bli et tema i skolen. Det er all grunn til å forvente digital påvirkning av demokratiske prosesser. Om det ikke allerede skjer, er det sannsynligvis bare et spørsmål om tid selv i lille Norge, skriver Leif Skiftenes Flak. Demokrati. Det er oppsiktsvekkende at diskusjonene i media ikke handler om hvordan man best kan adressere utfordringer knyttet til valgmanipulering, skriver professor og leder for Senter for Digital Transformasjon ved Universitetet i Agder. En rekke samfunnsautoriteter uttaler seg sterkt kritisk til Folkeopplysningens eksperiment for å demonstrere hvordan (skole-)valg kan manipuleres. Jeg synes kritikken blir for ensidig. Statsminister Erna Solberg er ikke imponert og mener NRK har brukt feil virkemidler. Kommunalminister Monika Mæland raser og ber NRK beklage og rydde opp. Sistnevnte frykter at unge mister troen på demokratiske prosesser som følge av Folkeopplysningens stunt. Trine Skei Grande er bekymret for at NRK kan ha påvirket kommunevalget. Valgforsker Bernt Aardal hevder NRK har sviktet fundamentalt. I følge Dagbladet har Aardal forsket på skolevalg siden 80-tallet – og aldri tenkt tanken på at noe slikt kunne skje. Vel, digital valgmanipulering forekommer og Folkeopplysningen bidrar til å sette fokus på en av vår tids store demokratiske utfordringer. For mange var det amerikanske valget i 2016 en vekker i forhold til digital påvirkning på demokratiske prosesser. Flere har rapportert russisk påvirkning gjennom bruk av ulike digitale verktøy, for eksempel The Guardian. En artikkel i MIT Sloan Management Review er helt klar på at valgpåvirkning fra fremmede makter forekommer og at digitale verktøy brukes til slike formål. Det er dermed all grunn til å forvente digital påvirkning av demokratiske prosesser. Om det ikke allerede skjer, er det sannsynligvis bare et spørsmål om tid selv i lille Norge. Det er lett å hevde at vi har for lite kunnskap om omfang og konsekvenser av digital valgmanipulering. Noen er imidlertid våkne. I sommer nedsatte den britiske regjering en egen komité for å samle kunnskap om hvordan digitale teknologier påvirker demokratiet. Det finnes også flere spennende pågående forskningsprosjekter om liknende tema, for eksempel ved Stanford Universitet. (khrono.no 6.9.2019).)

- Kritikken mot NRK blir smålig i lys av det trusselbildet vi ser i dag. Illegitim påvirkning og desinformasjon ved demokratiske valg er et høyst reelt scenario for Norge. NRK Folkeopplysningen fortjener derfor ros for sitt valgeksperiment, skriver kronikkforfatteren.

(Anm: Simen Bakke, sikkerhetsrådgiverNødvendig folkeopplysning. Kritikken mot NRK blir smålig i lys av det trusselbildet vi ser i dag. Illegitim påvirkning og desinformasjon ved demokratiske valg er et høyst reelt scenario for Norge. NRK Folkeopplysningen fortjener derfor ros for sitt valgeksperiment, skriver kronikkforfatteren. Kommunalminister Monica Mæland og en rekke ungdomspartiledere kritiserer NRK og Folkeopplysningen for gjennomføringen av et eksperiment med bruk av metoder som de anser uetiske, i skolevalget. Eksperimentet må betraktes i lys av dagens konfliktfylte trusselbilde, og hvor enkelt det er å påvirke demokratiske valg – gjennom bruk av sosiale medier. Etter mitt syn har NRK opplyst befolkningen om et kritisk viktig tema, før valget. (nrk.no 6.9.2019).)

- NRKs stunt kan lede til økt medietillit og bedre kildekritikk

(Anm: NRKs stunt kan lede til økt medietillit og bedre kildekritikk | Tellef Raabe, Stipendiat i mediesosiologi, University of Cambridge. Dette er folkeopplysning i praksis. Onsdag ble det kjent at NRKs program Folkeopplysningen forsøkte å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole. Siden har endimensjonal, selvhevdende og svulstig kritikk haglet mot statskanalen. Ifølge mediearkivet Retriever er det skrevet mer enn 200 saker om Folkeopplysningen de siste tre dagene. For norske stortingspolitikere har det gått sport i å kritisere NRK hardest. Valgminister Monica Mæland kaller stuntet «fullstendig uakseptabelt» og sier at «tilliten til NRK er svekket». Statsminister Erna Solberg mener også at det kan stille «spørsmål ved NRKs troverdighet i fremtiden». Politikere av alle farger føyer seg inn i rekken av polemiske kritikere. (aftenposten.no 6.9.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Alvorlig at NRK har spredt falske nyheter. (- Men elevene burde lært dette uten at NRK inntok en slik rolle i et slikt eksperiment.)

(Anm: Aftenposten mener: Alvorlig at NRK har spredt falske nyheter. Onsdag denne uken kom nyheten om at programmet Folkeopplysningen har prøvd å påvirke skolevalget ved Lillestrøm videregående skole. Ideen var i utgangspunktet god. Elevene lærer ved å kjenne en problemstilling på kroppen. Eleven Hanna Revelsby skriver at hun er glad for å ha vært med på eksperimentet. Hun har fått lære at hun ikke var så kildekritisk som hun trodde. Folkeopplysningens manipulasjon åpnet øynene mine | Hanna Revelsby Men elevene burde lært dette uten at NRK inntok en slik rolle i et slikt eksperiment. (aftenposten.no 6.9.2019).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Rådgiverplakaten.

(Anm: Rådgiverplakaten - Sertifiserte kommunikasjonsbyråer er en forening for norske rådgivings- og konsulentvirksomheter innenfor PR, informasjon og samfunnskontakt. Formålet er å ivareta medlemmenes faglige interesser og utvikling, fremme bransjens kvalitet og etikk, samt utbre kjennskap og forståelse for bransjen. (abelia.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Syv av ti nordmenn vil ikke snakke politikk i mediene: - Det er mange stemmer som ikke kommer frem.

(Anm: Syv av ti nordmenn vil ikke snakke politikk i mediene: - Det er mange stemmer som ikke kommer frem. ARENDAL (Kampanje): Samtidig er det klart at Facebook slår de tradisjonelle mediene som den største kanalen for politisk debatt.Nordmenn deltar i liten grad i debatter om politikk- og samfunnsspørsmål i media, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse. I undersøkelsen kommer det frem at hele syv av ti aldri har debattert politikk og samfunnsspørsmål i media. - Er det et høyt tall synes du? - Det er første gang vi gjør denne type undersøkelse, så vi har ingen sammenlignbare tall. Vi vet dermed ikke om det er flere eller færre enn tidligere, men så lenge syv av ti svarer at de ikke har deltatt i noen form for debatter så betyr det at det er ganske få av oss som deltar og mange stemmer som ikke kommer frem, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet til Kampanje. (kampanje.no 13.8.2019).)

- Er «Love Island» TV 2 verdig? (- Hvor mye duste-TV har man lov å sende, når man årlig mottar 135 millioner i statsstøtte som «allmenkringkaster»?)

(Anm: Arild Rønsen, redaktør i musikkavisa PULS i 20 år. Er «Love Island» TV 2 verdig? Hvor mye duste-TV har man lov å sende, når man årlig mottar 135 millioner i statsstøtte som «allmenkringkaster»? Lurer du på hva TV 2s nye storsatsing innen reality-TV er? Slutt med det. Programleder for «Love Island», Morten Hegseth: «Min tanke, selv om det ikke er høflig å si det, er å gruse «Paradise Hotel» og «Ex on the Beach». (nettavisen.no 14.6.2019).)

- Resett-journalist fikk sparken etter dette bildet.

(Anm: Resett-journalist fikk sparken etter dette bildet. TERRORGRUPPE: Erling Marthinsen, som var journalist i Resett den 22.juli byttet til dette profilbildet på ni årsdagen til terrorangrepet som rystet Norge. Redaktøren i Resett, Helge Lurås kaller det hele en misforståelse. Journalist Erling Marthinsen og Resett har avsluttet samarbeidet etter at han byttet profilbildet til «Knights Templar», Breiviks angivelige terrorgruppe. (tv2.no 2.8.2020).)

- Redaktørforeningen stenger igjen døra for Resett: - Prinsippløst. - Jeg mangler respekt for avgjørelsen og jeg tror andre hensyn ligger bak avslaget, tordner Resett-redaktøren.

(Anm: Redaktørforeningen stenger igjen døra for Resett: - Prinsippløst. - Jeg mangler respekt for avgjørelsen og jeg tror andre hensyn ligger bak avslaget, tordner Resett-redaktøren. Vil inn i Redaktørforeningen: Redaktøren for det kontroversielle nettstedet Resett, Helge Lurås, har ventet lenge på å komme med i Norsk Redaktørforening. I dag ble søknaden til Lurås behandlet på et styremøte - og igjen ble det avskjed på grått papir. (kampanje.no 11.2.2020).)

- Politisk ståsted styrer tilliten til mediene. (- Politisk ståsted gir tydelige utslag i medietilliten.)

(Anm: Politisk ståsted styrer tilliten til mediene. Folk på venstresiden har mer tillit til NRK enn de på høyresiden, mens for Nettavisen er det motsatt. Politisk ståsted gir tydelige utslag i medietilliten. Tilliten til mediene er målt i den ferske rapporten Reuters Institute Digital News Report, som Universitetet i Bergen og Fritt Ord har bidratt til fra norsk side.  Rapporten viser at Dagens Næringsliv og P4 er de to mediene som vurderes likest av alle de tre politiske gruppene, som er delt inn i venstresiden, høyresiden og sentrum. Men her stopper «enigheten». Medier som VG, Aftenposten, TV 2 og «lokalavisen der du bor» får alle lavere pålitelighetsscore av folk som plasserer seg på høyresiden enn av folk på venstresiden. – Ser vi bort fra nevnte Dagens Næringsliv, er det kun Nettavisen av de etablerte journalistiske mediene som vurderes som mer pålitelig hos høyresiden enn hos venstresiden, heter det i rapporten, som baserer seg på en spørreundersøkelse med i overkant av 2.000 respondenter. (…) De såkalte alternative mediene Resett.no og Document.no vurderes som langt mer pålitelige blant dem som plasserer seg på høyresiden. – Høyresiden vurderer Document.no som litt pålitelig (5,83), sammenlignet med venstresiden som vi kan si at vurderer nettstedet som ganske upålitelig (3,19). For Resett er tilsvarende tall 6,09 for høyresiden og 2,76 for venstresiden, heter det i rapporten. (aftenposten.no 12.6.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Unge Høyre-lederen ber partifolk slutte å dele saker fra Document.no. Redaktør: – Hun går inn for en form for sensur. Unge Høyre-leder Sandra Bruflot ber partifeller slutte å spre artikler fra Document.no. Også statsminister Erna Solberg (H) reagerer på nettstedets stil. – Ikke spre saker fra Document.no, uansett hvor enige dere måtte være i den ene saken de skriver om. (…) . Det sa Unge Høyre-lederen i sin tale til Høyres landsmøte fredag.

(Anm: Unge Høyre-lederen ber partifolk slutte å dele saker fra Document.no. Redaktør: – Hun går inn for en form for sensur. Unge Høyre-leder Sandra Bruflot ber partifeller slutte å spre artikler fra Document.no. Også statsminister Erna Solberg (H) reagerer på nettstedets stil. – Ikke spre saker fra Document.no, uansett hvor enige dere måtte være i den ene saken de skriver om. Fordi dere er med på å legitimere en side som sprer hat mot folk som tør å ytre seg, og som sprer hat mot minoriteter. Det sa Unge Høyre-lederen i sin tale til Høyres landsmøte fredag. I talen trakk Bruflot fram Arina Aamir (15) i Aker Unge Høyre, som har gått til politianmeldelse av trusler som hun har mottatt etter å ha gått offentlig ut med sine meninger om gruppen Stopp islamiseringen av Norge (Sian). – Hun har fått sin egen drittartikkel laget mot seg på Document.no fordi hun har sagt det hun mener, sa Bruflot. (journalisten.no 11.9.2020).)

- TV 2 måtte slette Moria-innlegg etter over tusen kommentarer og hets: - Riktig å legge ut saken. - Vi har alltid et håp om at vi kan ha konstruktive diskusjoner på Facebook, sier TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække.

(Anm: TV 2 måtte slette Moria-innlegg etter over tusen kommentarer og hets: - Riktig å legge ut saken. - Vi har alltid et håp om at vi kan ha konstruktive diskusjoner på Facebook, sier TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække. «Hver fjerde nordmann synes 50 flyktninger er for mange å hente hjem til Norge fra Moria-leiren. Hva mener du?», stod det i et Facebook-innlegg TV 2 Nyhetene delte på Facebook rundt 21.00 i går kveld. Teksten ble delt sammen med saken «Dette synes nordmenn om å hente 50 Moria-flyktninger». Etter to timer hadde innlegget blitt kommentert over 1000 ganger. Blant kommentarene var innlegg som beskyldte flyktningene for å selv tenne på flyktningeleiren, fordi de ville ha asyl i Norge som «belønning», samt innlegg med langt verre ordlyd. TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække bekrefter til Kampanje at de så seg nødt til å slette innlegget, etter det hun kaller «hetsende» kommentarer av flyktningene. - Det ble for omfattende for oss å moderere, sier hun. - Kan man stille et slikt spørsmål på Facebook uten å forvente å få «grumsete» kommentarer tilbake? (medier24.no 11.9.2020).)

- NTB har sitert Resett to ganger på en uke: – Vi er kilde­kritiske til alt. (- Nettstedet Resett.no har den siste uken skrevet to saker som har blitt plukket opp av NTB.)

(Anm: NTB har sitert Resett to ganger på en uke: – Vi er kilde­kritiske til alt. Nyhetsbyrået forteller til Medier24 at de går ekstra nøye gjennom sakene til det kontroversielle nettstedet. Nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB forteller at de ikke har en policy mot å sitere. Nettstedet Resett.no har den siste uken skrevet to saker som har blitt plukket opp av NTB. (medier24.no 10.10.2019).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Når informasjonssvindelen går dypt, må sannheten stikke enda dypere.

(Anm: Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius. Når informasjonssvindelen går dypt, må sannheten stikke enda dypere. I møte med «deepfakes» må vi klamre oss til sannheten. På videoklippet ser Barack Obama rolig inn i kamera og sier noen ord om at valgkampen hans er fremtidsrettet. Intet oppsiktsvekkende ved det. Men mens de levende bildene er fra perioden som president i USA, er lyden hentet fra Obama som student tilbake i 1990. Videoen ble publisert av CNN 14. juli 2017 og illustrerte en nyhetssak om hva forskere ved University of Washington hadde fått til.Dermed startet historien om det vi nå kjenner som «deepfakes». (dn.no 20.7.2019).)

- Det foregår et kappløp om sannheten, og sannheten henger etter.

(Anm: Det foregår et kappløp om sannheten, og sannheten henger etter. Manipulerte videoer blir stadig mer troverdige og enklere å lage. – Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen vil bremse, sier Princeton-forsker Sondre Ulvund Solstad. I sommer ble programmet DeepNude kjent over natten. Det er en tjeneste som automatisk gjør helt ordinære bilder til nakenbilder. Og som kun fungerte på bilder av kvinner. Reaksjonene var kraftige, og utviklerne fjernet programmet like raskt som det hadde dukket opp. Men det var for sent, ifølge The Verge. Kopiene dukket opp overalt, og de vil være i sirkulasjon for alltid. (aftenposten.no 22.7.2019).

- Norske medier samarbeider mot fake news. (- Vi vil sikre at troverdige medier fortsatt skal ha en viktig rolle i vårt demokrati.)

(Anm: Olav T. Sandnes, sjefredaktør og administrerende direktør, TV2 - Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef, NRK - Dag Rune Olsen, rektor, Universitetet i Bergen. Norske medier samarbeider mot fake news. Ny teknologi kan være et viktig våpen mot falske nyheter og skadelige konspirasjonsteorier. Nå trengs et felles løft. Vi vil sikre at troverdige medier fortsatt skal ha en viktig rolle i vårt demokrati. For flere kriser vil komme, også etter korona, skriver kronikkforfatterne. (nrk.no 11.6.2020).)

- Sanner mener politiet bør etterforske Resett: - Jeg blir fysisk dårlig av å lese det. (- Sylvi Listhaug roser Resett og Document.no: - Har stort sett samme tillit til alle medier.)

(Anm: Sanner mener politiet bør etterforske Resett: - Jeg blir fysisk dårlig av å lese det. Høyres nestleder Jan Tore Sanner mener politiet bør etterforske om kommentarer på nettstedet Resett bryter med loven for hatefulle ytringer. I kjølvannet av terrorangrepet mot to moskeer i byen Christchurch på New Zealand gjenga Filter Nyheter hva lesere av nettstedet Resett skrev. Etter angrepet der minst 50 personer samlet til bønn ble drept, skrev lesere at de støttet massedrapet og pekte på egne politikere som medansvarlige for slike handlinger. «Disse folkene er ikke ekstremister, men motstandsfolk», skrev en om gjerningsmannen i Christchurch. Les også: Sylvi Listhaug roser Resett og Document.no: - Har stort sett samme tillit til alle medier(kampanje.no 18.3.2019).)

- Berit Kjøll og Håndballforbundet betalte PR-byrå for å vinne presidentvalget. Ble aldri avslørt på Dagsrevyen. (- Noen timer før Dagsrevyen hadde Dagens Næringsliv publisert nyheten om at Kjølls PR-regisserte valgkamp var finansiert både privat og innad i idretten.) (- Avisa hadde også avslørt hvilket firma og PR-eksperter som var brukt, og avtalene var bekreftet.) (- Likevel valgte NRK å holde denne overraskende nyheten utenfor sendingen.) (- Norsk journalistikk er definitivt oftere preget av tilfeldigheter enn avtalt spill.)

(Anm: Berit Kjøll og Håndballforbundet betalte PR-byrå for å vinne presidentvalget. Ble aldri avslørt på Dagsrevyen. Hvorfor fortalte ikke Berit Kjøll og Håndballforbundet sannheten om hvordan de kjøpte hjelp av PR-byråer for å vinne presidentvalget? MANDAG kveld var den journalistiske lissepasningen til og med levert: - Noen timer før Dagsrevyen hadde Dagens Næringsliv publisert nyheten om at Kjølls PR-regisserte valgkamp var finansiert både privat og innad i idretten. Avisa hadde også avslørt hvilket firma og PR-eksperter som var brukt, og avtalene var bekreftet. Likevel valgte NRK å holde denne overraskende nyheten utenfor sendingen. Akkurat det får så være. Ingen av oss er like flinke hver gang, og norsk journalistikk er definitivt oftere preget av tilfeldigheter enn avtalt spill. Det var altså neppe NRKs hensikt at de to presidentkandidatene ble så forskjellig behandlet. Nå er det uansett idrettspresident Berit Kjøll og Håndballforbundet som sliter. (dagbladet.no 29.5.2019).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hard kritikk mot Berit Kjøll og Håndballforbundet etter skjult valgkamp.

(Anm: Hard kritikk mot Berit Kjøll og Håndballforbundet etter skjult valgkamp. Stoppet skandalen hennes. Ny intern rapport med tydelig kritikk av de metodene som Berit Kjøll og Håndballforbundet brukte for å overta makten i norsk idrett. NYE REGLER FOR PRESIDENTVALG: Klare prinsipper og nye detaljerte regler for valgprosessene skal sikre at det ikke blir noen ny valgskandale slik som på sist Idrettsting. Men fortsatt gjenstår noen sentrale utfordringer både for idrettspresident Berit Kjøll og de andre topplederne i bevegelsen. DA Berit Kjøll for ett år siden var på TV hos NRKs Ole Torp for å svare på hvorfor hun holdt betalingen av valgkampen sin hemmelig, var det ikke måte på hvor åpen hun mente hun var. Den nyvalgte idrettspresidenten innførte til og med en helt ny type åpenhet: - Hvem skulle jeg fortalt det tilspurte hun Torp; som om PR-byrå og skjult sponsorhjelp inn i valget av ny president for en frivillig folkebevegelse var en personlig greie rett etter at Norges idrettsforbund var skviset av en årelang åpenhetsdebatt. Den debatten felte både den tidligere generalsekretæren og den sittende presidenten. Nå er det Berit Kjøll som blir skviset. I dag behandler ledermøtet i Idrettsforbundet en intern rapport med krass kritikk både av Kjøll og de vel utspekulerte medhjelperne hennes i Håndballforbundet. Heretter skal ingen komme seg til makten i norsk idrett med slike metoder. (dagbladet.no 5.6.2020).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Slik ble Johaugsaken fortalt ulikt i norske og svenske medier. Norske medier tonet ned det som hadde hendt, mens den svenske dekningen var preget av rivalisering innen langrennsporten, ifølge ny studie. (- Norske medier unngikk å kalle saken for en dopingskandale, og tidvis beskrev de Therese som et uskyldig offer, mens svenske medier viste et annet bilde.) (- Men hvorfor håndterte norsk og svensk presse saken så ulikt?)

(Anm: Slik ble Johaugsaken fortalt ulikt i norske og svenske medier. Norske medier tonet ned det som hadde hendt, mens den svenske dekningen var preget av rivalisering innen langrennsporten, ifølge ny studie. Saken sjokkerte mange i Norge. I oktober 2016 ble det kjent at skistjerna Therese Johaug hadde testet positivt på det ulovlige stoffet clostebol. Men i månedene som fulgte, tegnet svenske og norske medier et ganske ulikt bilde av saken – og av Johaug, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nordicom. Norske medier unngikk å kalle saken for en dopingskandale, og tidvis beskrev de Therese som et uskyldig offer, mens svenske medier viste et annet bilde. Det tyder en analyse av flere hundre artikler om saken på. Analysen er gjort av Elsa Kristiansen ved Universitetet i Sørøst-Norge og Ulrik Wagner ved Syddansk universitet. (…) De svenske mediene hadde mer kritikk av medisinbruken blant norske utøvere, og de understreket det personlige ansvaret som utøvere har for hva de får i seg. Men hvorfor håndterte norsk og svensk presse saken så ulikt? (forskning.no 7.6.2019).)

- Stadig fleire aviser innskrenkar Retriever-tilgangen: 110 aviser har luka ut «gratis­passasjerar».

(Anm: Stadig fleire aviser innskrenkar Retriever-tilgangen: 110 aviser har luka ut «gratis­passasjerar». – Det er vanskeleg for oss å spå kva som skjer i framtida, men me har ein tett dialog med media for å få til ei god løysing, seier sjefen Espen Viskjer i Retriever. Fleire og fleire aviskonsern har dei siste åra teke grep for å hindra tap av brukarinntekter ved å avgrensa tilgangen til innhaldet i arkivtenester i verktøy som Retriever, Mynewsdesk, M-Brain og Meltwater. (medier24.no 9.10.2019).)

- Hvorfor hedder det ”agurketid”? (- ”Agurketid”.) (- Ifølge Sproget.dk er ordet agurketid en fordanskning af det tyske udtryk ”Sauregurkenzeit” (”de sure agurkes tid”), som har været brugt i Tyskland siden 1870’erne.) (- Og ligesom i Danmark har tyskerne brugt ordet om den nyhedstomme sommertid, hvor aviserne er i stofmangel.) (- I vores naboland Sverige taler de det om ”forrådnelsesmåneden”, mens de i Norge bruger samme betegnelse som os. Se, det var en ægte agurk.)

(Anm: Hvorfor hedder det ”agurketid”? ”Agurketid”. ”De store løgs måned”. Sløv tid har mange navne. Når annoncerne er mere interessante end artiklerne og halvdelen af nyhedsudsendelse er grilltips og vejrudsigter, så kalder vi det for agurketid. Men hvorfor gør vi egentlig det? Ifølge Sproget.dk er ordet agurketid en fordanskning af det tyske udtryk ”Sauregurkenzeit” (”de sure agurkes tid”), som har været brugt i Tyskland siden 1870’erne. Og ligesom i Danmark har tyskerne brugt ordet om den nyhedstomme sommertid, hvor aviserne er i stofmangel. (…) Andre udtryk Og det er ikke kun i Danmark og Tyskland, at den nyhedstynde periode har fået et sjovt navn. Ifølge Sproget.dk kalder bruger man i Toscana i Italien udtrykket ”de store løgs måned”, og i Spanien hedder det ”søslangens tid”. I vores naboland Sverige taler de det om ”forrådnelsesmåneden”, mens de i Norge bruger samme betegnelse som os. Se, det var en ægte agurk. (jyllands-posten.dk 22.7.2013).)

(Anm: Agurktid (…) I den engelsktalende verden kalles dette silly season, mens man på tysk snakker om både Sommerloch[6] («sommerhull») og Sauregurkenzeit. På svensk heter det dödsäsong som på fransk, la saison morte. Italienerne også snakker om la stagione morta, men på toskansk dialekt også i mesi dei cipolloni,[7] dvs. «kjempeløkenes måneder». Spansk presse kaller det la época de la serpiente del mar, dvs. «sjøslangens epoke».[8] I Portugal heter det canicula («hundedagene»), i Russland satisje («stillhet», «stille tid»).[9] (no.wikipedia.org).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (- Først gir vi dem alt de trenger for å bli gode journalister i samfunnets tjeneste.) (- Så bruker de alt de har fått for å hindre journalister i samfunnets tjeneste.) (- Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet.) (-Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament.)

(Anm: Anki Gerhardsen, medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg. Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? | Anki Gerhardsen, teaterkritiker og frilansjournalist. Først gir vi dem alt de trenger for å bli gode journalister i samfunnets tjeneste. Så bruker de alt de har fått for å hindre journalister i samfunnets tjeneste. – Fikk du noe pr-hjelp før du gikk til dette intervjuet? Spørsmålet ble stilt av programleder Ole Torp da han i forrige uke hadde den nyvalgte idrettspresidenten, Berit Kjøll, i studio. Mye fordi PR-hjelp var et sentralt tema for hele samtalen. – Nei, svarte Kjøll først, men jo, hun hadde visst fått en telefon fra Claus Sonberg i PR-byrået Zynk. Både Kjøll og Sonberg er representanter for en urovekkende trend. Kjøll fordi hun er en av stadig flere toppledere som bruker PR-bransjen for å beskytte seg mot journalistikk. Sonberg fordi han bruker sin kunnskap om journalistikk for å hjelpe henne. (…) Sonberg er utdannet journalist og har tidligere jobbet som reporter i TV 2. (…) Vi er raskt frempå når politikere svitsjer mellom First House og Stortinget. Men når journalister svitsjer, blir det sjelden mer enn en lavmælt diskusjon internt. Det er ikke sikre tall på hvor mange som har gjort som Sonberg, men det er flere indikatorer som peker i retning av betydelig omfang. Norsk Journalistlag registrerte 1041 utmeldinger i perioden 2016–2017 og sitter med et inntrykk av at mange gikk til PR- og kommunikasjonsbransjen. Anti-journalistikk i maktens tjeneste Det kan sikkert stemme, for på Kommunikasjonsforeningens hjemmeside står det at en stor andel av medlemmene har bakgrunn fra journalistikken. Også ferske søkerlister til denne bransjen gir en viss pekepinn. 14 journalister ville bli kommunikasjonsrådgiver hos Havforskningsinstituttet, 11 ville til Kunnskapsdepartementet, fire til Sametinget, og jobben som kommunikasjonsrådgiver i LO gikk nylig til en journalist med 23 års erfaring fra TV 2. Kommunikasjonssjefen i Arbeiderpartiet kommer fra Dagsrevyen, og på Statsministerens kontor sitter en annen NRK-veteran. (…) Journalister lar seg ikke styre Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. Den skal ikke la seg styre av andres interesser, og samfunnet anser uavhengig journalistikk som så viktig at journalistene har en utvidet adgang til rom og kilder innbyggerne ellers ikke kommer i kontakt med. (…) PR-bransjen er helt motsatt. Den har oppdragsgivers interesser som fundament. Den er åpen når det er formålstjenlig å være åpen og lukker munnen når det passer best. Den retter oppmerksomheten mot medaljens forside og snakker baksiden bort. Det handler om å ta kontroll over fortellingen, og for PR-rådgiveren handler det fremfor alt om å gi grundig bistand når oppdragsgiver skal intervjues. Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. Sånn som Berit Kjøll gjør. Maktbalansen forrykkes Jeg sitter i Kildeutvalget som nylig ble nedsatt av Presseforbundet. Vi skal undersøke pressens omgang med kilder, og i løpet av de siste ukene har vi intervjuet redaktører og journalister i hele Norge. Nesten alle peker på det samme problemet: Mektige kilder har mektige kommunikasjonsapparat rundt seg, og symbiosen er i ferd med å ødelegge for journalistikken. Politikere og toppledere er typiske eksempler, og disse kildene er så godt forberedt av rådgiverne sine når de stiller til intervju at det er nesten umulig for journalisten å trenge gjennom. De skal ha spørsmålene på forhånd, de svarer bare på det de vil svare på, og ofte vil de bare svare via e-post. Sitatsjekken er det gjerne rådgiveren som tar seg av, og når det er gjort, er sitatene justert, kanskje helt forandret eller nye passasjer lagt til. Mange journalister sier at de ikke engang får intervjue kilden direkte, de må nøye seg med kommunikasjonsrådgiveren. Slik forrykkes maktbalansen i intervjusituasjonen. Oppfølgingsspørsmål, kritikk og konfrontasjon blir vanskeligere, og dermed mister også borgerne adgang til den kunnskapen de skulle hatt om viktige forhold i samfunnet vårt. (…) Trussel mot demokratiet Så skal det poengteres at det ikke alltid er en uting å få profesjonell hjelp. Mennesker som ikke er vant med journalister kan bli overkjørt, det viste saken om Sofie og VG oss til fulle. Men når PR-bransjen jobber på oppdrag for våre mektigste, når rådgiverne er så durkdrevne at de hindrer journalistene i arbeidet de skal gjøre, da bærer PR-bransjen