MinTankesmie

- Norge har Europas dyreste mat

(Anm: Norge har Europas dyreste mat. Matvarer i Norge koster 86 prosent mer enn snittet i EU, ifølge svensk statistikk. Beløpene på kassalappen blir høyere når du handler mat i Norge enn i alle andre land vi kan sammenligne oss med i Europa.
Norge ender soleklart i topp på matvarepriser, og det selv uten at sterkt avgiftsbelagte alkoholholdige drikkevarer er medregnet. Det er en oversikt fra Statistiska centralbyrån (SCB) i Sverige som viser dette. De har basert prisberegningene på egne data, samt data fra EUs Eurostat. 86 prosent over snittet De norske matvarene koster altså hele 86 prosent mer enn snittet for 27 EU-land, der norske, sveitsiske og islandske priser ikke er med i snittberegningen. Det plasserer Norge på en soleklar pristopp, også foran Sveits, som ligger 55 prosent over snittet. (dinside.no 4.7.2013).)

- Skjuler styrkeforholdet mellom Kiwi, Rema 1000 og Extra.

(Anm: Skjuler styrkeforholdet mellom Kiwi, Rema 1000 og Extra. Til nå har man kunne se hvor store dagligvarekjedene er. Fra i morgen av blir dette skjult for offentligheten. (…) Styrkeforholdet Nettavisen får bekreftet fra både Norgesgruppen og Coop at det lenger ikke vil bli offentliggjort en oversikt som viser styrkeforholdet mellom alle kjedene. Det er det store internasjonale analyseselskapet NielsenIQ som lager oversikten over omsetning og markedsandeler i dagligvarebransjen. Nettavisen har kontaktet NielsenIQ og spurt om årsaken til endringen, men i skrivende stund har selskapet ikke svart. (nettavisen.no 8.3.2023).)

- SV ber regjeringen vurdere makspris på mat.

(Anm: SV ber regjeringen vurdere makspris på mat. Hvis prisøkningene på mat settes «urimelig høyt» første februar, ønsker SV at regjeringen skal finne frem en lov som ikke har vært brukt siden OL på Lillehammer i 1994. SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes har levert et representantforslag om «strakstiltak mot urimelige matvarepriser» til Stortinget. Det lyder som følger: Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak etter pristiltaksloven dersom det viser seg at prisene satt ut til forbruker 1. februar er urimelige. (aftenposten.no 17.1.2023).)

- Lakseprisen i taket etter lanseringen av grunnrenteskatt. (– Laks er en stor eksportartikkel, og derfor bestemmes prisene internasjonalt.) (– Dermed blir det en prissmitte som gjør at prisene i Norge endrer seg som ellers i verden, sier seksjonssjef Statistisk sentralbyrå (SSB), Espen Kristiansen.)

(Anm: Lakseprisen i taket etter lanseringen av grunnrenteskatt. KRAFTIG ØKNING: Prisen på laks har økt med 29.9 prosent de siste 12 månedene, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. (…) – Laks er en stor eksportartikkel, og derfor bestemmes prisene internasjonalt. Dermed blir det en prissmitte som gjør at prisene i Norge endrer seg som ellers i verden, sier seksjonssjef Statistisk sentralbyrå (SSB), Espen Kristiansen. (nettavisen.no 20.2.2023).)

- Ny rapport: Så mye dyrere har de mest nødvendige matvarene blitt. (– Vi ser en betydelig prisøkning på forbruksvarer.) (– Kostnadsøkning i referansebudsjettet på «mat og drikke» for eksempelfamilien er 15 prosent fra februar 2022 til februar 2023, sier forsker Marthe Hårvik Austgulen.) (– Samtidig viser tall fra SSB at den generelle prisveksten i samme periode var 6,3 prosent.)

(Anm: Ny rapport: Så mye dyrere har de mest nødvendige matvarene blitt. Prisene på de mest nødvendige matvarene har økt mer enn dobbelt så mye som den generelle prisveksten. – Tragisk, mener pensjonist Bjørn Erik Sisselberg. En ny rapport fra Sifo – et institutt for forbruksforskning – viser at nødvendighetsvarer som mat og drikke har økt langt mer enn andre priser det siste året. (…) – Vi ser en betydelig prisøkning på forbruksvarer. Kostnadsøkning i referansebudsjettet på «mat og drikke» for eksempelfamilien er 15 prosent fra februar 2022 til februar 2023, sier forsker Marthe Hårvik Austgulen. Samtidig viser tall fra SSB at den generelle prisveksten i samme periode  var 6,3 prosent. Austgulen sier at økningen er størst på mat og drikke, og at varene som inngår i handlekurven er basert på hva vi trenger å spise – altså nødvendighetsvarer. (nrk.no 22.5.2023).)

- Fiskekundane får nærast sjokk når dei ser prisen. (- Uheldig dreiing.) (- Ernæringsfysiolog Malin Rofstad Berg ved Nordlandssjukehuset synest det er synd at vi erstattar reine produkt med omarbeidd mat.) (– I tillegg inneheld mange fiskeprodukt mindre enn 50 prosent fisk, og då kan ein stille spørsmålet om det i det heile kan kallast eit fiskeprodukt, seier Berg.)

(Anm: Fiskekundane får nærast sjokk når dei ser prisen. Prisane på fisk og kjøtt har skote i vêret den siste tida. Samtidig stuper salet av fisk. Det bekymrar ernæringsekspert. (…) Matvarene i norske butikkar blir berre dyrare og dyrare. Seinast i februar vart prisane skrudde opp endå eit hakk. Nokre av varene som har auka mest i pris er fersk fisk og kjøtt. Og det får i alle fall konsekvensar for salet av fisk. (…) Prisane går opp, salet stuper Tal frå Norgesgruppen er klokkeklare. Salet av sjømat har falle 13 prosent så langt i år. (…) Uheldig dreiing Ernæringsfysiolog Malin Rofstad Berg ved Nordlandssjukehuset synest det er synd at vi erstattar reine produkt med omarbeidd mat. (…) – I tillegg inneheld mange fiskeprodukt mindre enn 50 prosent fisk, og då kan ein stille spørsmålet om det i det heile kan kallast eit fiskeprodukt, seier Berg. Vidare seier ho at eit viktig tips er å alltid lese på innhaldsdeklarasjonen, og velje fiskeprodukt der fisk er første ingrediens. Dei har ein høg del reint fiskekjøtt og mest mogleg protein. (nrk.no 19.5.2023).)

- Kjedene er truet med 21 milliarder kroner i bøter. Det kan bli 3 milliarder til.

(Anm: Kjedene er truet med 21 milliarder kroner i bøter. Det kan bli 3 milliarder til. Prisen på mat har steget med over 10 prosent siden Konkurransetilsynet i 2020 varslet de store dagligvarekjedene om milliardbøter. Bøtene Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop risikerer, har nå steget enda mer. (…) Bakgrunnen for varselet var at tilsynet mener å ha funnet bevis på at de tre har misbrukt ordning som var kjent og etablert. Den gikk ut på at såkalte prisjegere kunne gå i butikker og sjekke prisene til konkurrentene. Tilsynet opplyser at det er ingen formell tidsfrist for hvor lenge tilsynet kan behandle en slik sak. (e24.no 27.1.2023).)

- Derfor bør frosne bær kokes. (- Bruker du frosne bær for å lage smoothie?) (- Da bør du sjekke om de er norske først.) (- Importerte fryste bær gir fare for sykdom.) (- Risikoen ved å ikke koke bærene er at man kan bli syk av Hepatitt A og Norovirus.)

(Anm: Derfor bør frosne bær kokes. Bruker du frosne bær for å lage smoothie? Da bør du sjekke om de er norske først. Mange bruker frosne bær for å lage seg digg frokost eller lunsj. Men har du noen gang lest nøye bakpå bærpakkene? På noen pakker kan man nemlig lese denne anbefalingen: «Hvis frosne bær skal brukes i retter som ikke varmes opp, anbefaler Mattilsynet at bærene kokes i 1 minutt før bruk». Hva er greia med det? Importerte fryste bær gir fare for sykdom Godt-redaksjonen tok kontakt med en forsker for svar. – Årsaken er at det har vært mange sykdomsutbrudd knyttet til frosne bær internasjonalt og i Norge, skriver forsker Trond Møretrø i en e-post. Han jobber med mattrygghet i Nofima. Risikoen ved å ikke koke bærene er at man kan bli syk av Hepatitt A og Norovirus. I 2020 ble det meldt om en unormal økning i Hepatitt A i Norge, ifølge Matportalen.no. Folkehelseinstituttet mente da at de fant en felles smittekilde – nemlig importerte frosne bær. Det samme skjedde også i 2014: smitten i Norge økte, som del av et større Europeisk utbrudd. (vg.no 9.5.2023).)

- Sterkt bearbeidet mat "like vanedannende" som tobakk.

(Anm: Highly Processed Foods 'as Addictive' as Tobacco. LONDON — Highly processed foods meet the same criteria as tobacco for addiction, and labeling them as such might benefit public health, according to a new US study that proposes a set of criteria to assess the addictive potential of some foods. The research suggests that healthcare professionals are taking steps towards framing food addiction as a clinical entity in its own right; it currently lacks validated treatment protocols and recognition as a clinical diagnosis. (medpagetoday.com 25.11.2022).)

- Forskarar viser at industrimat gjev kreftfare: – Må bli ein større del av kosthaldsdebatten. (– Funna gjev eit varsku som vi må ta på alvor.) (- Studien er nyleg publisert i det internasjonale tidsskriftet Clinical Nutrition. Snittet i studiane viser 10–20 prosent auka kreftrisiko på grunn av denne typen mat.) (– Enkelte studiar viser opp til 50 prosent auka risiko for somme typar kreft. Mange typar mat fell under merkelappen ultraprosesserte. Ferdigpizza, kjeks, brus, godteri, posesupper, ulike frukostblandingar og mykje meir.)

(Anm: Forskarar viser at industrimat gjev kreftfare: – Må bli ein større del av kosthaldsdebatten. Ein norsk studie viser at såkalla ultraprosessert mat kan auke risikoen for kreft med opp til 50 prosent. Kring halvparten av all mat vi et er ultraprosessert. Det tyder at den er sterkt tilverka, og framstilt med industrielle metodar. Ofte har den lang haldbarheit og er produsert for å vere billeg. Forskarar ved Universitetet i Bergen meiner no å bevise at denne maten fører med seg ein større risiko for å utvikle kreft. – Auka inntak av ultraprosessert mat aukar risikoen for kreft betydeleg. Det gjeld både generelt, og spesielt innan kreftformer som brystkreft, tarmkreft og kreft i bukspyttkjertelen. Det seier Simon Dankel, professor ved medisinsk fakultet ved UiB. Han har leia samlestudien som har brukt undersøkingar og data frå heile verda. – Funna gjev eit varsku som vi må ta på alvor. (…) Vil forske meir Kreftstudien til Mohn Ernæringsforskingslaboratorium på UiB tek for seg elleve internasjonale undersøkingar. Det er den første studien som samlar all forsking på kreft og ultraprosessert mat og ser resultata i samanheng. Studien er nyleg publisert i det internasjonale tidsskriftet Clinical Nutrition. Snittet i studiane viser 10–20 prosent auka kreftrisiko på grunn av denne typen mat. Enkelte studiar viser opp til 50 prosent auka risiko for somme typar kreft. Mange typar mat fell under merkelappen ultraprosesserte. Ferdigpizza, kjeks, brus, godteri, posesupper, ulike frukostblandingar og mykje meir. (nrk.no 23.5.2023).)

(Anm: Isaksen IM, Dankel SN. Ultra-processed food consumption and cancer risk: A systematic review and meta-analysis. Clin Nutr. 2023 Mar 30;42(6):919-928.)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Å spise for mye ultraprosessert mat kan indusere depresjon. Australsk forskning har for første gang etablert en sammenheng mellom dietter med høyt innhold av ultraprosessert mat og økt risiko for depresjon. (- De nylig publiserte funnene i Journal of Affective Disorders viser at risikoen for depresjon hopper markant blant personer hvis daglige kosthold inneholder mer enn 30 % ultraprosessert mat.)

(Anm: By Deakin University. Eating too much ultra-processed food could induce depression. Australian research has for the first time established a link between diets high in ultra-processed foods and an increased risk of depression. The recently published findings in the Journal of Affective Disorders show the risk of depression jumps markedly among people whose daily diet includes more than 30% ultra-processed food. Dr. Melissa Lane, who completed the research as part of her Ph.D. studies at Deakin University's Food and Mood Center, said the results provide further evidence of the wide-ranging harms of diets loaded with cheap, well-marketed but often nutrient poor convenience foods. "While Australians eat a lot of ultra-processed foods, the link with depression has never been assessed in a group of Australians until now," Dr. Lane said. (medicalxpress.com 16.5.2023).)

(Anm: Lane MM, Lotfaliany M, Hodge AM, O'Neil A, Travica N, Jacka FN, Rocks T, Machado P, Forbes M, Ashtree DN, Marx W. High ultra-processed food consumption is associated with elevated psychological distress as an indicator of depression in adults from the Melbourne Collaborative Cohort Study. (…) Conclusion: Higher ultra-processed food intake at baseline was associated with subsequent elevated psychological distress as an indicator of depression at follow-up. Further prospective and intervention studies are necessary to identify possible underlying pathways, specify the precise attributes of ultra-processed food that confer harm, and optimise nutrition-related and public health strategies for common mental disorders. Keywords: Diet; Major depressive disorder; NOVA; Nutritional psychiatry; Psychological distress; Ultra-processed food. J Affect Disord. 2023 May 4;335:57-66.)

- Ultraprosessert mat øker risikoen for kreft, mener forskere. (- Ferdigpizza er én type ultraprosessert mat.) (– Økt inntak av ultraprosessert mat øker risikoen for kreft betydelig.)

(Anm: Ultraprosessert mat øker risikoen for kreft, mener forskere. Norske forskere har funnet ut at ultraprosessert mat kan øke risikoen for noen typer kreft med 50 prosent. Ferdigpizza er én type ultraprosessert mat. – Økt inntak av ultraprosessert mat øker risikoen for kreft betydelig. Det gjelder generelt, og spesielt for kreftformer som brystkreft, tarmkreft og kreft i bukspyttkjertelen, sier Simon Dankel, professor ved medisinsk fakultet ved UiB, til NRK. Rundt halvparten av maten vi spiser, er ultraprosessert, skriver kanalen. (forskning.no 24.5.2023).)

(Anm: 3. Ultraprosesser mat. Dagsnytt 18 – NRK TV. (nrk.no 30.5.2023).)

- Studie: Denne maten øker risikoen for kreft. (– Denne maten er så sterkt og konsekvent koblet til risiko for en rekke livsstilssykdommer at det ikke kan bortforklares.)

(Anm: Studie: Denne maten øker risikoen for kreft. En norsk samlestudie viser at et høyt inntak av en viss type mat kan øke risikoen for å rammes av kreftsykdom. – Alle studiene trekker i den samme retningen, sier forsker Simon Erling Nitter Dankel. – Vi fanger opp noe her. Han er professor ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Bergen. Dankel har ledet en samlestudie som har undersøkt sammenhengen mellom inntak av ultraprosessert mat og risikoen for kreft. (…) – Kan ikke bortforklares Dankel mener at norske myndigheter sender uheldige signaler til befolkningen hvis ultraprosessert mat ikke blir nevnt i de nye kostrådene. I høringsutkastet til de nye kostrådene, som ble lagt frem 31. mars i år, gis det ingen anbefalinger om ultraprosessert mat. – Man kan si at vi trenger enda mer evidens for å kunne anbefale å, men det er også et problem å vente i flere tiår før vi kan si at dette ikke er så lurt, sier han. – Denne maten er så sterkt og konsekvent koblet til risiko for en rekke livsstilssykdommer at det ikke kan bortforklares. I neste steg kan vi finne ut hva det er med dette som forårsaker denne risikoen. (vg.no 6.6.2023).)

(Anm: Isaksen IM, Dankel SN. Ultra-processed food consumption and cancer risk: A systematic review and meta-analysis. Clin Nutr. 2023 Mar 30;42(6):919-928.)

- Kraftigt stigende forekomst af tarmsygdomme presser sundhedsvæsenet. (- På kun 20 år er forekomsten af inflammatoriske tarmsygdomme (IBD) fordoblet i Danmark, og der er ikke udsigt til, at udviklingen vender.) (- Rapporten er bestilt af og udgivet i det anerkendte tidsskrift Lancet Gastroenterology and Hepatology, og den tegner et dystert billede.)

(Anm: Kraftigt stigende forekomst af tarmsygdomme presser sundhedsvæsenet. På kun 20 år er forekomsten af inflammatoriske tarmsygdomme (IBD) fordoblet i Danmark, og der er ikke udsigt til, at udviklingen vender. Kombinationen af en kronisk sygdom med livslang behandling og monitorering, en voksende og aldrende patientpopulation og et bugnende arsenal af dyre lægemidler udgør et voldsomt pres på sundhedsvæsenet. Der er behov for gennemgribende forandringer, hvis de gastroenterologiske afdelinger skal kunne følge med i fremtiden. Det mener læge og ph.d. Johan Burisch fra Gastroenheden på Hvidovre Hospital. Han står i spidsen for en international gruppe af førende IBD-forskere, som i en rapport har kortlagt de direkte og indirekte omkostninger forbundet med IBD i højindkomstlande. Rapporten er bestilt af og udgivet i det anerkendte tidsskrift Lancet Gastroenterology and Hepatology, og den tegner et dystert billede. ”Vi ser en eksplosiv stigning i antallet af patienter, hvilket i sagens natur presser de gastroenterologiske afdelinger, som ikke får tilført ressourcer, der modsvarer stigningen. Oven i det får vi hele tiden nye og dyre lægemidler, som kræver tæt monitorering af patienterne. Og samtidig påfører sygdommene samfundet store indirekte omkostninger i kraft af blandt andet tabt arbejdsfortjeneste. Det er ofte unge og arbejdsdygtige mennesker, som rammes af IBD,” siger Johan Burisch. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 31.5.2023).)

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere. (- Folk flest er ikke klar for hvor stor betydning kostholdet har for helse, humør og psyke, mener forfatter Gry Hammer.)

(Anm: – En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere. Folk flest er ikke klar for hvor stor betydning kostholdet har for helse, humør og psyke, mener forfatter Gry Hammer. TARMHELSE: Det er mulig å få en bedre tarmflora på noen få dager, sier Gry Hammer. Første steg er droppe ultraprosessert mat og spise mat laget fra bunnen av. (psykologisk.no 27.5.2023).)

(Anm: Stress, ultraprosessert mat og tarmhelse. (gryhammer.no).)

- Ultraprosessert matavhengighet (UPD: Ultra-Processed Food Addiction): En epidemi? (- Forekomsten av fedme som er doblet siden 1980-tallet har resultert i en eksponentielt høyere forekomst av matrelaterte sykdommer [1, 2]. (- Konklusjon.) (- Vi foreslår at den raske dominansen av ultraprosessert mat som begynte på 1980-tallet har resultert i en annen avhengighetsepidemi, hvor matavhengighet og subkliniske mønstre av overforbruk av ultraprosessert mat har bidratt til økning i overetingstyper av spiseforstyrrelser, fedme og matrelaterte sykdommer de siste 40 årene.)

(Anm: LaFata EM, Gearhardt AN. Ultra-Processed Food Addiction: An Epidemic? Conclusion We propose that the rapid dominance of UPFs in our food supply beginning in the 1980s has resulted in another addiction epidemic, wherein FA and subclinical patterns of UPF overconsumption have contributed to increases in binge-type eating disorders, obesity, and diet-related diseases in the past 40 years. Notably, the clinical correlates of FA both within the contexts of obesity and binge-typical eating disorders and as a distinct presentation underscore the need to develop and evaluate evidence-based treatments for FA. Lastly, the lessons learned from past addiction epidemics are relevant for the negative public health consequences of FA and UPFs, particularly the need for policies that reduce the accessibility of UPFs in the modern food environment, reformulate UPFs to reduce their addictive potentials, and minimize risks for children and adolescents to develop FA. Psychother Psychosom. 2022;91(6):363-372.)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- WHO advarer mot bruk av kunstige søtningsmidler. Kunstige søtningsmidler, som brukes til å erstatte sukker i et stort spekter av produkter, hjelper ikke med å gå ned i vekt og kan ha alvorlige helseeffekter, ifølge Verdens helseorganisasjon.

(Anm: WHO warns against using artificial sweeteners. Artificial sweeteners, used to replace sugar in a vast range of products, do not help in losing weight and can have serious health effects, according to the World Health Organization. The United Nations' health agency released new guidelines on Monday advising against using so-called non-sugar sweeteners or NSS. A systematic review of available evidence "suggests that use of NSS does not confer any long-term benefit in reducing body fat in adults or children", the WHO said. In addition, results from the review "suggest that there may be potential undesirable effects from long-term use of NSS, such as an increased risk of type 2 diabetes, cardiovascular diseases and mortality in adults". (…) Tom Sanders, professor emeritus of nutrition and dietetics at King's College London, said the review did not consider the impact of replacing sugary drinks with artificially sweetened drinks. Sanders said he thought the advice would "likely cause a lot of confusion in the public health arena", particularly in the UK, where a tax on sugar has led to drink manufacturers replacing sugar with artificial sweeteners. He added that the quality of evidence for any link between sweeteners and disease was rated as "low".  (medicalxpress.com 16.5.2023).)

- WHO anbefaler ikke å bruke kunstige søtningsmidler (NSS) for vektkontroll i nylig utgitt retningslinje. (- Vanlig NSS inkluderer acesulfam K, aspartam, advantam, syklamater, neotam, sakkarin, sukralose, stevia og steviaderivater.)

(Anm: WHO advises not to use non-sugar sweeteners for weight control in newly released guideline. The World Health Organization (WHO) has released a new guideline on non-sugar sweeteners (NSS), which recommends against the use of NSS to control body weight or reduce the risk of noncommunicable diseases (NCDs). The recommendation is based on the findings of a systematic review of the available evidence which suggests that use of NSS does not confer any long-term benefit in reducing body fat in adults or children. Results of the review also suggest that there may be potential undesirable effects from long-term use of NSS, such as an increased risk of type 2 diabetes, cardiovascular diseases, and mortality in adults. (…) Common NSS include acesulfame K, aspartame, advantame, cyclamates, neotame, saccharin, sucralose, stevia and stevia derivatives. (who.int 15.5.2023).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Diabetes type 2: Dårlig kosthold kan være årsaken til 7 av 10 tilfeller.

(Anm: Diabetes type 2: Dårlig kosthold kan være årsaken til 7 av 10 tilfeller. – Et overraskende høyt tall, sier norsk ernæringsfysiolog. Dette er maten vi bør spise mindre av for å forebygge sykdommen. Det er forskere fra USA som har studert matvanene til folk i 184 land. Analysen baserer seg på tall og data fra 1990 og 2018. Og i løpet av disse 28 årene skal millioner av mennesker verden over ha utviklet sykdommen som følge av dårlig kosthold. Det ferdige arbeidet har ført til en stor studie, som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Medicine. Til sammen har forskerne vurdert elleve ulike kostholdsfaktorer. Og spesielt tre av disse kan være avgjørende for utviklingen av sykdommen. (…) Resultatene fra den nye studien viser at man i Norge i 1990 estimerte at 64,9 prosent av tilfellene av sykdommen skyldtes dårlig kosthold. I 2018 hadde dette tallet steget til 75,1 prosent. (nrk.no 22.4.2023).)

(Anm: O'Hearn M, Lara-Castor L, Cudhea F, Miller V, Reedy J, Shi P, Zhang J, Wong JB, Economos CD, Micha R, Mozaffarian D; Global Dietary Database. Incident type 2 diabetes attributable to suboptimal diet in 184 countries. Nat Med. 2023 Apr;29(4):982-995.)

- Hvorfor vil staten gjøre det dyrere å trene? (- Øk heller skattene på usunn mat og drikke.)

(Anm: Christina GjestvangForsker, Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole. Tron KrosshaugProfessor, Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole. Lene Annette Hagen HaakstadProfessor, Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole. Hvorfor vil staten gjøre det dyrere å trene? Ønsker politikerne virkelig et samfunn der vi ikke tar hensyn til de mange helsefordelene av fysisk aktivitet? spør kronikkforfatterne. Øk heller skattene på usunn mat og drikke. I dag slipper du å betale moms på medlemskapet på treningssenteret ditt. Det mener Skatteutvalget at regjeringen bør sette en stopper for. (aftenposten.no 21.4.2023).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrobiometoksisitet: Kobler miljøet og tarmmikrobiomassosierte sykdommer. (- 6. For å oppsummere, eksponering for xenobiotika som antibiotika, tungmetaller og kunstige søtningsmidler induserer tarmmikrobiomtoksisitet.

(Anm: Tu P, et al. Gut Microbiome Toxicity: Connecting the Environment and Gut Microbiome-Associated Diseases. (…) 6. Conclusions To summarize, exposure to xenobiotics such as antibiotics, heavy metals, and artificial sweeteners induces gut microbiome toxicity. Compositional alterations and functional changes occur along with this process in the gut microbiome, which can serve as potential biomarkers of gut microbiome toxicity. These chemical-induced perturbations lead to human diseases via several mechanisms including changes in the metabolite profiles, diversity loss, and altered energy metabolism (Figure 2). Toxics. 2020 Mar 12;8(1):19.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Tar butikkene i forsvar: − Det er bra å tjene penger. REMA 1000, MAJORSTUA (VG) Matprisene fortsetter å øke. (- Men NHO-sjefen mener det ikke er for dyrt med mat i Norge.)

(Anm: Tar butikkene i forsvar: − Det er bra å tjene penger. REMA 1000, MAJORSTUA (VG) Matprisene fortsetter å øke. Men NHO-sjefen mener det ikke er for dyrt med mat i Norge. Næringsminister Vestre er matbransje-forskrekket. Butikkene blir bedt om å huske sitt samfunnsansvar: Ikke øk mer enn absolutt nødvendig. Nå rykker Ole Erik Almlid ut og tar medlemmene sine i forsvar mens han i – VGs syn – får unnagjort en lynrask helgehandel. – Akkurat nå synes jeg debatten bærer preg av at man peker på noen. Samfunnsansvar er også å sikre at butikken går i pluss. Det er bra å tjene penger og å ha lønnsomme bedrifter, sier sjefen for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Han mener butikkene har blitt utpekt som synderen for de høye matprisene. Selv har han butikkjeden Reitangruppen (Rema) og Oda på medlemslisten. De andre butikkene er NorgesGruppen (Kiwi, Meny, Joker) og Coop og representeres av Virke. (vg.no 13.2.2023).)

- Nå slår Efsa alarm: Utgjør en større helserisiko enn tidligere trodd. (- Den europeiske myndighet for mattrygghet, Efsa, har skjerpet vurderingen av nitrosaminer i mat: Nå er de bekymret for at tilsetningsstoffene kan utgjøre en større helserisiko for forbrukerne enn tidligere antatt.) (- Nitrosaminer finnes også i bearbeidet fisk, kakao, øl og andre alkoholholdige drikker.)

(Anm: Nå slår Efsa alarm: Utgjør en større helserisiko enn tidligere trodd. Den europeiske myndighet for mattrygghet, Efsa, har skjerpet vurderingen av nitrosaminer i mat: Nå er de bekymret for at tilsetningsstoffene kan utgjøre en større helserisiko for forbrukerne enn tidligere antatt. VARSKO OM BEARBEIDET KJØTT: Kjøtt og kjøttvarer som spekemat er gjerne tilsatt nitrater for bedre holdbarhet, men dette kan øke kreftfaren. Nitrosaminer finnes også i bearbeidet fisk, kakao, øl og andre alkoholholdige drikker. I fjor sommer skrev Vi.no om faren ved å spise mye kjøtt og bearbeidede kjøttvarer, etter at det franske mattilsynet, Anses, gikk ut og anbefalte befolkningen å redusere inntaket av kjøtt og kjøttvarer tilsatt nitrosaminer. Problemet med nitrosaminene er at de kan være kreftframkallende og skade DNA: – Nitrosaminer er forbindelser som kan dannes i mat under tilberedning og bearbeiding. Ti ulike nitrosaminer som finnes i mat, kan forårsake kreft og være skadelig for arvestoffet, ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). (vi.no 31.3.2023).)

- Ny studie: Øker kreftrisikoen. Ultraprosessert mat kobles til flere krefttyper. (- I studien, publisert nylig i tidsskriftet eClinicalMedicine, som er en del av det anerkjente tidsskriftet The Lancet, har forskerne undersøkt sammenhengen mellom ultraprosessert mat og flere enn 34 kreftformer over en periode på ti år. Flere enn 197 000 voksne har deltatt i den britiske studien.) (- FROSSENPIZZA: Industrielt framstilt mat har ofte en innholdsfortegnelse lang som et vondt år.)

(Anm: Ny studie: Øker kreftrisikoen. Ultraprosessert mat kobles til flere krefttyper. FROSSENPIZZA: Industrielt framstilt mat har ofte en innholdsfortegnelse lang som et vondt år. Nå viser ny studie at ultraprosessert mat øker kreftrisikoen. Ultraprosessert mat øker risikoen for å utvikle kreft, og for å dø av kreft. Dette slås fast i en ny studie. I studien, publisert nylig i tidsskriftet eClinicalMedicine, som er en del av det anerkjente tidsskriftet The Lancet, har forskerne undersøkt sammenhengen mellom ultraprosessert mat og flere enn 34 kreftformer over en periode på ti år. Flere enn 197 000 voksne har deltatt i den britiske studien. - Økt bevismengde - Studien bidrar med ny dokumentasjon for den økende bevismengden for at ultraprosessert mat har en negativ innvirkning på helsa vår, inkludert økt risiko for å utvikle kreft, sier sisteforfatter og ansvarlig for studien Eszter Vamos i en uttalelse, gjengitt av CNN. Hun er universitetslektor ved Imperial College London School of Public Health. (dagbladet.no 2.2.2023).)

(Anm: Ultra-processed food consumption, cancer risk and cancer mortality: a large-scale prospective analysis within the UK Biobank. eClinicalMedicine 2023 (Published:January 31, 2023).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- Søtsaker forandrer hjernen vår: Hvorfor kan vi ikke holde fingrene unna sjokolade. (- Sjokoladebarer, potetgull og pommes frites - hvorfor kan vi ikke bare ignorere dem i supermarkedet?)

(Anm: Sweets change our brain: Why we can't keep our hands off chocolate. Chocolate bars, crisps and fries—why can't we just ignore them in the supermarket? Researchers at the Max Planck Institute for Metabolism Research in Cologne, in collaboration with Yale University, have now shown that foods with a high fat and sugar content change our brain: If we regularly eat even small amounts of them, the brain learns to consume precisely these foods in the future. The paper is published in the journal Cell Metabolism. (medicalxpress.com 22.3.2023).)

(Anm: Edwin Thanarajah S, DiFeliceantonio AG, Albus K, Kuzmanovic B, Rigoux L, Iglesias S, Hanßen R, Schlamann M, Cornely OA, Brüning JC, Tittgemeyer M, Small DM. Habitual daily intake of a sweet and fatty snack modulates reward processing in humans. Cell Metab. 2023 Mar 15:S1550-4131(23)00051-7.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Dager før påskeuka starter dumper dagligvarekjedene prisene på en rekke varer. (- 5 kroner for marsipanpølser.) (- Meny var derimot billigere på smågodt enn alle lavpris.) (- Hos Meny var kiloprisen 99 kroner mens den var 124,00 hos alle lavpriskjedene.)

(Anm: Dager før påskeuka starter dumper dagligvarekjedene prisene på en rekke varer. (…) 5 kroner for marsipanpølser Da Nettavisen sjekket priser hos Rema 1000 i Oslo sentrum i 13-tiden var prisen på Nidars marsipanpølser på 13,40. Da var den satt ned fra 18,90 kvelden før. Dyrest var marsipanstengene hos Meny med 38,90, mens Oda hadde den desidert laveste prisen med 5,40. (…) Meny var derimot billigere på smågodt enn alle lavpris. Hos Meny var kiloprisen 99 kroner mens den var 124,00 hos alle lavpriskjedene. (nettavisen.no 28.3.2023).)

- Matkrangel: Sammenligner NHO-sjefen med Marie Antoinette. (- Sjokoladepudding til folket.)

(Anm: Matkrangel: Sammenligner NHO-sjefen med Marie Antoinette. Mímir Kristjánsson (R) satt kaffen i halsen og Per Vidar Kjølmoen (Ap) holdt på å kjøre av fergelemmen, da de leste NHO-sjefens uttalelser mandag. VG ble med Ole Erik Almlid, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), på handletur. Underveis fortalte Almlid at han mener det ikke er for dyrt med mat i Norge, og at det virker som det er en feilaktig oppfatning om store økonomiske marginer hos kjøpmennene. – Mange har ikke råd til mat, som er en alvorlig situasjon. Det burde sjefen i NHO ta på alvor, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson i Rødt til VG. (…) Sjokoladepudding til folket Sjokoladepudding var blant det som havnet i handlevognen til Almlid, som ifølge skattelisten for 2021 hadde en inntekt på rett under fire millioner kroner. Handleturen får Kristjánsson til å sammenligne Almlid med Marie Antoinette, den franske dronning som i sin tid skal ha sagt «la dem spise kake», da hun ble konfrontert med at folket ikke hadde brød. (vg.no 13.2.2023).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Har næringslivet snakket så mye om samfunnsansvar at ikke politikerne tror det er pengene som teller? (- «Det er ikke som følge av slakterens, bryggerens eller bakerens godhet at vi forventer å få mat på bordet, men som følge av at de tenker på hva som er i deres egen interesse», skrev Adam Smith for snart 250 år siden.)

(Anm: Har næringslivet snakket så mye om samfunnsansvar at ikke politikerne tror det er pengene som teller? Et kvart århundre etter Adam Smith, innfører næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en ny kapitalisme. Helt siden en skotsk filosof kom i skade for å grunnlegge økonomifaget i 1776, har det vært antatt at bedrifter og forbrukere, eller selgere og kjøpere om man vil, paradoksalt nok skaper det best mulige utkommet for alle ved å tenke primært på seg selv. «Det er ikke som følge av slakterens, bryggerens eller bakerens godhet at vi forventer å få mat på bordet, men som følge av at de tenker på hva som er i deres egen interesse», skrev Adam Smith for snart 250 år siden. (dn.no 4.2.2023).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Hørt om matverter før? De kan være med på å løse den fremtidige krisen i helsevesenet.

(Anm: Hørt om matverter før? De kan være med på å løse den fremtidige krisen i helsevesenet. Hans Jacob Brinchmann (83) lar seg friste av et lekkert smørbrød matverten har laget til ham. Matverter er et eksempel på hvordan helsetjenesten kan bruke fagfolk på en bedre måte i fremtiden. – Det er tid for handling, sa utvalgsleder Gunnar Bovim da han la frem utredningen fra Helsepersonellkommisjonen på statsrådenes bord. Bakteppet er at andelen som jobber med helse og omsorg i Norge, er tredoblet fra 1970 til i dag. Norge har flest ansatte innen helse og omsorg pr. innbygger i hele Europa. 350.000 årsverk. I Norge har vi fem leger og 18 sykepleiere pr. 1000 innbyggere. Nå må man må tenke annerledes, er hovedbudskapet fra kommisjonen. For det blir flere eldre, men det blir ikke flere i arbeidsfør alder. – Det er ingen annen vei enn at det blir færre ansatte pr. pasient. Vi kan ikke se for oss noen politisk retning, initiativ eller satsing som skal overdrive dette. Det hjelper ikke med en milliard her eller en milliard der, sier Bovim. (…) Ernæring gir god helse Det er mye å velge mellom for Hans Jacob Brinchmann, pasient på Stabekk helsehus. Nøkkelost, blåskimmelost, appelsinmarmelade. Eller egg og kaviar. Smørbrødene er smurt av matverten Pareena Wattansombat. Hun er en av tre slike verter ved helsehuset. (aftenposten.no 2.2.2023).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Denne retten er ikke lenger hverdagsmat. I Oslo kan 1 kilo koste opp mot 600 kroner. Synes du torsken er blitt dyr? Dette er bare begynnelsen. De neste to årene kan torskeprisen komme til å slå alle rekorder. Det er det spesielt én årsak til. (- Flere andre faktorer spiller også inn: – Etterspørselen i de store markedene i utlandet.)

(Anm: Denne retten er ikke lenger hverdagsmat. I Oslo kan 1 kilo koste opp mot 600 kroner. Synes du torsken er blitt dyr? Dette er bare begynnelsen. De neste to årene kan torskeprisen komme til å slå alle rekorder. Det er det spesielt én årsak til. (...) Oslo er Norges dyreste fiskeby. Flere omsetningsledd og lang transport fordyrer torsken. 1 kilo av ypperste kvalitet kan gå for over 600 kroner hos fiskehandlere i hovedstaden. Det er skyhøyt over kaikanten i Bodø eller fiskebutikken i Ålesund. Men også der merker de prisøkningen. – Vi burde kanskje ha Oslo-priser, vi også, men det hadde neppe markedet på kysten akseptert, forteller daglig leder, Anita Rogne, ved Fisketorget Delikatesse i Ålesund. – Vi har likevel hatt torskefileter til opp i 250 til 270 kroner. For ett år siden kostet de 180 kroner. (...) Kvotekutt presser prisene opp. Det er ikke lett å sammenligne torskepriser. En torsk er ikke en torsk. Fersk eller fryst, fangstmetode, bearbeiding og hvilke del av fisken vi snakker om, påvirker prisen. Flere andre faktorer spiller også inn: – Etterspørselen i de store markedene i utlandet. – Valutakursene. Svak krone gir høyere priser i Norge. – Drivstoff og transportutgifter på både sjø og land. Men mer enn noe annet: Det er kvotene som nå driver prisene opp. (e24.no 17.1.2023).)

- Lab-dyrket kjøtt godkjent for konsum av amerikansk tilsynsmyndighet (FDA).

(Anm: Lab-grown meat cleared for human consumption by U.S. regulator. WASHINGTON, Nov 16 (Reuters) - The U.S. Food and Drug Administration (FDA) for the first time cleared a meat product grown from animal cells for human consumption, the agency announced on Wednesday. (reuters.com 16.11.2022).)

- FDA godkjenner laboratoriedyrket kjøtt. Kjøtt dyrket frem av forskere har rykket et skritt nærmere middagsbordene våre.

(Anm: FDA godkjenner laboratoriedyrket kjøtt. Kjøtt dyrket frem av forskere har rykket et skritt nærmere middagsbordene våre. Laboratoriedyrket kjøtt er akkurat hva det høres ut som: Celler fra levende eller nyslaktede dyr blir brukt til å dyrke ekte kjøtt i et laboratorium.  Dette er altså ikke en vegansk kjøtterstatning, det er ekte kjøtt, som ikke krever slaktingen av et eneste dyr. Og nå er det godkjent for forbruk i USA. (…) – En milepæl – Verden opplever en matrevolusjon og U.S. Food and Drug Administration er forpliktet til å støtte innovasjon i matforsyningen. Slik startet FDAs (Food and Drug Administration) pressemelding fra 16. november, hvor de opplyste at laboratoriedyrket kjøtt for første gang har blitt kvalitetssikret for konsumering i USA. Det er det Californiabaserte merket Upside Foods som har fått produktet sitt godkjent av det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet (FDA). Ifølge FDA vil kyllingen deres være klart for det amerikanske markedet «i nær fremtid», men ikke før USDA har godkjent produksjonens fasiliteter. (godt.no 2.12.2022).)

- Hevdar at vi alle får i oss insekt via maten kvar dag. (- To nye insektprodukt blei i år godkjende til bruk i mat i EU.) (- Kjøper du ei matvare som inneheld tørka larver av gul melorm, så står det nettopp slik i ingredienslista: – Tenebrio molitor (gul melorm).)

(Anm: Hevdar at vi alle får i oss insekt via maten kvar dag. To nye insektprodukt blei i år godkjende til bruk i mat i EU. Det har skapt sterke reaksjonar. Insekt i mat er ikkje noko nytt. Om lag to milliardar menneske i verda har allereie insekt i kosten sin, ifølge FN. Men frå januar av blei to nye insektprodukt godkjende av EU til bruk i matvarer. Hussiriss og melbillelarvar er no tilletne å bruke i til dømes bakverk, pasta, frukostblanding og andre halvproduksjonar. Somme gler seg over nyhenda, medan andre fortvilar. Sjå lista over godkjende insekt til bruk i mat lenger nede i saka. (…) Blir tydeleg merka Svanhild Vaskinn i Mattilsynet opplyser at alle produkt som inneheld insekt, blir tydeleg merka. Kjøper du ei matvare som inneheld tørka larver av gul melorm, så står det nettopp slik i ingredienslista: – Tenebrio molitor (gul melorm). (tv2.no 18.3.2023).)

- Dette kan være grunnen til at ultraprosessert mat får oss til å spise mer. (- Stadig mer peker mot at for lite proteiner i maten kan være en av årsakene til fedmeepidemien, mener forskere.) (- Fascinerende nok startet det hele med insekter.)

(Anm: Dette kan være grunnen til at ultraprosessert mat får oss til å spise mer. Stadig mer peker mot at for lite proteiner i maten kan være en av årsakene til fedmeepidemien, mener forskere. Fascinerende nok startet det hele med insekter. (…) Hva styrer appetitt, altså hva og hvor mye vi spiser? (…) Appetitt for ulike næringsstoffer, som fett, karbohydrater og salt, konkurrerte med hverandre. Men behovet som alltid så ut til å være sterkest, var sulten på proteiner. (…) Kan ikke lagre proteiner Rent fysiologisk kan en slik funksjon gi mening. Proteiner er helt nødvendige som byggesteiner i cellene og for at kroppen skal fungere. Samtidig har vi ingen måte å lagre proteiner på, slik vi kan gjøre med fett og karbohydrater. Dermed er vi avhengige av en jevn tilførsel av proteiner igjennom maten. (…) Framover mot tusenårsskiftet gjorde Simpson studier av flere dyr for å finne ut mer. Og i 2005 la han og samarbeidspartneren David Raubenheimer fram en ny hypotese: The protein leverage hypothesis – eller proteinbalansehypotesen, fritt oversatt. Den sa ikke bare at en rekke arter, inkludert mennesker, styrer matinntaket etter andelen proteiner i maten. Hypotesen foreslo også at denne mekanismen kan være en av de grunnleggende årsakene til fedmeepidemien. Spiser for mye for å få nok protein Tanken er som følger: Kroppen er innstilt på å få i seg en bestemt mengde proteiner i maten. Det er altså ikke slik at vi har behov for å stappe i oss mest mulig proteiner. Tvert imot tyder mye forskning på at for mye proteiner er koblet til dårligere helse og et kortere liv. På den annen side er det også uheldig å få for lite. (…) Når proteininnholdet i maten er lavt, er vi sultne på mer mat, helt til behovet for proteiner er tilfredsstilt, argumenterer Simpson og Raubenheim. (forskning.no 1.1.2023).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- Ny studie: Amming eller morsmelkerstatning? Mener barnemat-industrien utnytter angst og bekymring hos foreldre.

(Anm: Ny studie: Amming eller morsmelkerstatning? Mener barnemat-industrien utnytter angst og bekymring hos foreldre. Mindre enn halvparten av verdens babyer får brystmelk. Det skyldes barnemat-produsentenes feilaktige fremstillinger, ifølge ny studie. Er det unormalt at spedbarn gråter og sover dårlig? Det er i hvert fall det barnemat-industrien vil ha foreldre til å tro. Slik konkluderer det medisinske tidsskriftet The Lancet. I artikkelserien «Breastfeeding 2023» skisserer forskerne hvordan typisk spedbarnatferd som gråt, uro og dårlig nattesøvn fremstilles av barnemat-industrien som unormalt og som en grunn til å introdusere morsmelkerstatning. (aftenposten.no 16.2.2023).)

(Anm: Pérez-Escamilla R, Tomori C, Hernández-Cordero S, Baker P, Barros AJD, Bégin F, Chapman DJ, Grummer-Strawn LM, McCoy D, Menon P, Ribeiro Neves PA, Piwoz E, Rollins N, Victora CG, Richter L; 2023 Lancet Breastfeeding Series Group. Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world. Lancet. 2023 Feb 11;401(10375):472-485.)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

- Efter EU-forbud: Giftigt pesticid fundet i frugt og grønt hos 12 danske virksomheder.

(Anm: Efter EU-forbud: Giftigt pesticid fundet i frugt og grønt hos 12 danske virksomheder. To insektmidler, der har været ulovlige i EU i to år, er alligevel fundet i frugt og grøntsager. Her er butikkerne, hvor de ulovlige pesticider, der er mistænkt for at skade børns hjerner, er fundet. (danwatch.dk 2.12.2021).)

- PFAS-stoffer er fundet i økologiske æg: »Det er uhyggeligt«. (- Flere politiske partier efterlyser øjeblikkelig handling.)

(Anm: PFAS-stoffer er fundet i økologiske æg: »Det er uhyggeligt«. En spritny undersøgelse fra DTU Fødevareinstituttet viser, at blommerne i økologiske æg indeholder bekymrende niveauer af PFAS. Flere politiske partier efterlyser øjeblikkelig handling. Undersøgelser viser, at æg fra økologiske høns sammenlignet med æg fra frilands-, skrabe-, og burhøns indeholder uacceptable mængder af en række farlige kemikalier. Universitetet DTU har testet økologiske æg fra hønsefarme over hele Danmark og fundet niveauer af PFAS i æggeblommer, der er høje nok til at udgøre en trussel for sundheden, hvis man spiser mange æg. Her er især børn i alderen fire til ni år i risikogruppen. Indtaget af stofferne vil blive dobbelt så højt, som de fastsatte grænseværdier, hvis børnene indtager mere en fem æg om ugen. (jyllands-posten.dk 23.1.2023).)

- Matberedskap: Dårligst selvforsyning i Europa. (- Vi fikk en forsmak i 2008 på hva vi har i vente da noen land stoppet eksport av ris og hvete, og prisene på varene økte markant.)

(Anm: Valgerd Svarstad Haugland, statsforvalter i Oslo og Viken, Nina Glomsrud Saxrud, avdelingsdirektør for landbruk. Matberedskap: Dårligst selvforsyning i Europa. Vi fikk en forsmak i 2008 på hva vi har i vente da noen land stoppet eksport av ris og hvete, og prisene på varene økte markant. Samfunns- og arealplanlegging er komplisert. Kommuner, statlige etater og private aktører har ulike interesser og behov. Ofte er det økonomiske interesser som blir prioritert over natur og matproduksjon. Dette går ut over oss og framtidige generasjoner. Samfunns- og arealplanlegging er komplisert. Kommuner, statlige etater og private aktører har ulike interesser og behov. Ofte er det økonomiske interesser som blir prioritert over natur og matproduksjon. Dette går ut over oss og framtidige generasjoner. (dagbladet.no 13.6.2022).)

- Hva skal du ha til middag i dag? Hjernen din sliter når du får for mange alternativer, forteller forsker. (- Du risikerer å bli rammet av en såkalt beslutningsparalyse. Du orker ikke å ta stilling og kan ende opp med å droppe hele middagen og å spise brødskive i stedet.)

(Anm: Hva skal du ha til middag i dag? Hjernen din sliter når du får for mange alternativer, forteller forsker. (…) Forskeren Janneke Blijlevens fra RMIT University i Australia kjenner til problemstillingen. Så hun har skrevet et innlegg i The Conversation om hvordan du kan gjøre middagsvalgene litt mer overkommelige. Med forskningsbelegg. (…) Beslutningsparalyse Forskeren forklarer at hjernen din enkelt og greit opplever overbelastning fordi det er så mange gode alternativer å ta stilling til. Du risikerer å bli rammet av en såkalt beslutningsparalyse. Du orker ikke å ta stilling og kan ende opp med å droppe hele middagen og å spise brødskive i stedet. Ingen har vondt av å spise brødskive, men det at de gode og fristende alternativene ble feid vekk bare fordi du ikke kunne velge ett av dem gir minus i regnskapet for tilfredshet, forklarer forskeren. (forskning.no 21.11.2022).)

- Plantebasert kosthold kan redusere tarmkreftrisikoen hos menn. Å følge et plantebasert kosthold rikt på grønnsaker, hele korn, nøtter og frukt kan redusere risikoen for tarmkreft hos menn, ifølge studie.

(Anm: Plantebasert kosthold kan redusere tarmkreftrisikoen hos menn. Å følge et plantebasert kosthold rikt på grønnsaker, hele korn, nøtter og frukt kan redusere risikoen for tarmkreft hos menn, ifølge studie. En stor studie basert på nesten 80.000 amerikanske menn viser at de av dem som spise mest plantebasert mat hadde 22 prosent lavere risiko for tarmkreft sammenlignet med de som spiste minst plantebasert, skriver The Guardian. Forskere finner ingen slik kobling for kvinner, noe som tyder på at sammenhengen mellom kosthold og tarmkreft er tydeligere for menn. 93.475 kvinner var inkludert i forskningsprosjektet. Undersøkelsen ble publisert i tidsskriftet BMC Medicine. (dagsavisen.no 29.11.2022).)

(Anm: Kim J, Boushey CJ, Wilkens LR, Haiman CA, Le Marchand L, Park SY. Plant-based dietary patterns defined by a priori indices and colorectal cancer risk by sex and race/ethnicity: the Multiethnic Cohort Study. BMC Med. 2022 Nov 29;20(1):430.)

- Selvfølgelig skal forskning diskuteres. Det har vært en del debatt om rapporten med forslag til reviderte nordiske ernæringsråd (NNR), som ble lagt ut på høring for to uker siden. Det er bra!

(Anm: Svein Stølen, rektor, Universitetet i Oslo. Selvfølgelig skal forskning diskuteres. Det har vært en del debatt om rapporten med forslag til reviderte nordiske ernæringsråd (NNR), som ble lagt ut på høring for to uker siden. Det er bra! Jeg har ikke, som Audun Korsæth og hans kolleger fra Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) hevder i Aftenposten 12. april , vurdert kvaliteten i arbeidet som er grunnlaget for rapporten. Jeg har derimot advart mot en trend hvor man i stedet for å diskutere forskning med faglige motargumenter, prøver å bygge ned tilliten til forskerne og forskningen uten å bruke faglige argumenter. I dette tilfellet reagerte jeg på at det ble satt spørsmålstegn ved ekspertisen til de svært dyktige forskere som faktisk har vært involvert i utarbeidelsen av rapporten som nå diskuteres. Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) har siden svart godt på min kritikk. La det være helt klart. Forskning skal diskuteres – det er selve DNA-et i forskningsprosessen. Faglige argumenter må møtes med faglige motargumenter. Samtidig er det viktig at forskere hverken skal eller bør erstatte politikere som beslutningstagere. Politiske beslutningsprosesser består av en rekke ulike hensyn som skal ivaretas og brynes mot hverandre. Det er politikernes domene, ikke forskernes. På den andre siden ligger det i et «kunnskapsdemokrati» betydelige forventninger til at politiske beslutninger skal være faglig begrunnet. Et godt og åpent kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger bygger tillit og demokrati. Dette er sentrale samfunnsverdier som ikke må forkastes. (aftenposten.no 18.4.2023).)

- Motarbeider et sunnere kosthold. Kjøttindustrien, med Animalia og Matprat i spissen, prøver gjennom flerekronikker å så tvil om kunnskapsoppsummeringen som skjer om kosthold og bærekraft gjennom de nye nordiske ernæringsanbefalingene.

(Anm: Thomas Cottis. Lars T. Fadnes. Motarbeider et sunnere kosthold. Kjøttindustrien, med Animalia og Matprat i spissen, prøver gjennom flerekronikker å så tvil om kunnskapsoppsummeringen som skjer om kosthold og bærekraft gjennom de nye nordiske ernæringsanbefalingene. Disse vil igjen danne utgangspunktet for oppdatering av de norske kostrådene. Motarbeidelsen fra kjøttindustrien er svært uheldig, siden kostrådene vil bidra til et sunnere og mer bærekraftig kosthold. Det vil også bidra til flere gode leveår for folk flest og til å imøtekomme globale natur og klimautfordringer. Selvforsyning vil også kunne økes betraktelig med et redusert kjøttforbruk. Animalia og Matprat finansieres av salg av kjøtt og egg, med målsetninger om å opprettholde eller øke salg og forbruk av kjøtt og egg i Norge. De nordiske ernæringsanbefalingene baserer seg på en massiv kunnskapsoppsummering ledet fra flere hundre av Nordens mest kompetente eksperter som jobber med kosthold og bærekraft. Flere av de fremste ekspertene i verden utenfor Norden er også involvert. Prosessen er åpen og kan følges av alle. Alle eksperter er også vurdert med tanke på interessekonflikter. (aftenposten.no 5.12.2022).)

- Det er alvorlige svakheter i arbeidet med nye kostholdsråd. (- Hva som er bærekraftig å spise, avhenger blant annet av hvordan maten er produsert og hvilket ressursgrunnlag og klima man har, skriver innleggsforfatterne om arbeidet med nye kostholdsråd.)

(Anm: Dag Henning Reksnes, direktør, MatPrat. Tor Arne Ruud, administrerende direktør, Animalia. Det er alvorlige svakheter i arbeidet med nye kostholdsråd. Hva som er bærekraftig å spise, avhenger blant annet av hvordan maten er produsert og hvilket ressursgrunnlag og klima man har, skriver innleggsforfatterne om arbeidet med nye kostholdsråd. Fra og med 2023 skal ikke kostholdsrådene kun bidra til god folkehelse. De skal også bidra til at samfunnet blir mer bærekraftig. De nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR) er det faglige grunnlaget for de offentlige kostholdsrådene i Norden. Helsedirektoratet er sekretariat for prosjektet, og det er utnevnt en komité (NNR2022) som styrer prosessen, som skal være ferdig neste sommer. (…) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser i sitt høringsinnspill til at krig og høye matvarepriser har svekket den globale matsikkerheten. Å styrke et kosthold som ligger nærmere det vi selv produserer, er derfor viktig for matsikkerheten. Alternativet blir økt konsum av råvarer vi ikke kan produsere selv. (aftenposten.no 16.11.2022).)

- Åpen og grundig kostrådsprosess gir høy tillit.

(Anm: Linda Granlund, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet. Rune Blomhoff, professor, leder, NNR-komiteen. Åpen og grundig kostrådsprosess gir høy tillit. Kjøttspiser Lars Magne Sunnanå hevder i Aftenposten 26. november at Helsedirektoratet, direkte og uten konkurranse, endte opp med å velge en kjent aktivist for veganske dietter som forfatter i arbeidet med nordiske ernæringsanbefalinger (NNR). Det er ikke korrekt. Kontrakten med Chatham House er gjennomført etter intensjonskunngjøring i tråd med standard prosedyre for anskaffelser til faglige rapporter. (aftenposten.no 17.12.2022).)

- Det stormer rundt ernæringsanbefalingene. Årsak: For første gang ser vi på miljøeffekten av maten. Nå kommer nye anbefalinger om mat og næringsstoffer – og miljø. Bør vi endre inntaket av vitaminer og fisk eller fett?

(Anm: Rune Blomhoff, leder for NNR-prosjektet, professor, Universitetet i Oslo. Det stormer rundt ernæringsanbefalingene. Årsak: For første gang ser vi på miljøeffekten av maten. Nå kommer nye anbefalinger om mat og næringsstoffer – og miljø. Bør vi endre inntaket av vitaminer og fisk eller fett? Hva vet vi nå om matens helseeffekter som vi ikke visste for 11 år siden? I disse dager sendes det fem år lange arbeidet til 400 forskere i åtte land ut på høring. I rapporten Nordic Nutrition Recommendations (NNR) har vi gransket helseeffekten av 36 næringsstoffer og 15 matvaregrupper. Dette er oppsummert i store tekniske rapporter der tusenvis av studier er systematisk vurdert. Den internasjonale NNR-rapporten skal gi vitenskapelige råd til myndighetene. Disse skal deretter utarbeide de spesifikke kostrådene i de åtte nordiske og baltiske land. (…) Alle med interesse for ernæringsfeltet inviteres til å komme med innspill i den åpne høringen av NNR-rapporten. Vi håper at vi nå i sluttfasen får mange solide faglige innspill. (aftenposten.no 6.4.2023).)

– «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres.

(Anm: – «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres. (…) Mange gravide hadde for høye nivåer av miljøgifter, og disse ble overført til barna under graviditet og amming. Fet fisk som laks var hovedkilden. I 2016 kom en studie i tidsskriftet Jama Pediatrics. 26 000 barn fra elleve land var med. Forskerne så på to kategorier fiskekonsum: 1–3 måltider og mer enn tre måltider i uken. De fant at kvinner som spiste mer enn tre fiskemåltider i uken da de var gravide, fikk barn som vokste unormalt raskt som spedbarn. Barna ble ofte overvektige som skolebarn. I alle land så man denne sammenhengen. Når det i tillegg var de helsebevisste og høyt utdannede som spiste mest fisk, kunne ikke resultatene skyldes samvarierende faktorer. (morgenbladet.no 11.5.2018).)

- Krympet godteposer: Nå lover Orkla-sjefen å droppe pristrikset.

(Anm: Krympet godteposer: Nå lover Orkla-sjefen å droppe pristrikset. Kundene fikk færre karameller og bamsemums i godteposen. Konsernsjefen er overrasket, og gir klar beskjed om at folk skal slippe mer krympflasjon fra Orkla. Matvarebransjen har slitt med dyrere varer, strøm og frakt det siste året. Flere har vært kreative i jakten på nye måter å fete opp bunnlinjen. – Orkla har blant annet krympet flere Nidar-poser med søtsaker: – Bamsemums stor pose gikk fra 250 til 220 gram. – Lakrisbåter ble slanket fra 250 gram til 200 gram. – Smørbukk fikk færre karameller da posen ble endret fra 192 til 150 gram. Krympflasjon er når innholdet i pakningen krymper, uten at prisen settes ned. (nrk.no 27.10.2022).)

- Varer blir mindre mens prisen øker: – Kunder legger trolig ikke merke til det. (– Krympflasjon er en effektiv måte å øke inntjeningen på for produsenter og matkjeder – dessverre.)

(Anm: Krympet godteposer: Nå lover Orkla-sjefen å droppe pristrikset. Kundene fikk færre karameller og bamsemums i godteposen. Konsernsjefen er overrasket, og gir klar beskjed om at folk skal slippe mer krympflasjon fra Orkla. Matvarebransjen har slitt med dyrere varer, strøm og frakt det siste året. Flere har vært kreative i jakten på nye måter å fete opp bunnlinjen. – Orkla har blant annet krympet flere Nidar-poser med søtsaker: – Bamsemums stor pose gikk fra 250 til 220 gram. – Lakrisbåter ble slanket fra 250 gram til 200 gram. – Smørbukk fikk færre karameller da posen ble endret fra 192 til 150 gram. Krympflasjon er når innholdet i pakningen krymper, uten at prisen settes ned. (…) Men forskere og politikere mener bransjen prøver å tjene mer penger uten at kundene skal bli forskrekket over hylleprisen. (nrk.no 27.10.2022).)

- Orkla varsler dyrere varer: - Dessverre. Dagligvaregiganten Orkla økte inntektene i tredje kvartal, men varsler samtidig økte priser. (- Orklas driftsinntekter endte i tredje kvartal på 14,8 milliarder kroner. Det er en økning på 12 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.)

(Anm: Orkla varsler dyrere varer: - Dessverre. Dagligvaregiganten Orkla økte inntektene i tredje kvartal, men varsler samtidig økte priser. Driftsinntektene endte på 14,8 milliarder kroner. Orklas driftsinntekter endte i tredje kvartal på 14,8 milliarder kroner. Det er en økning på 12 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det kommer fram i Orklas kvartalsresultat som ble lagt fram torsdag. Der kommer det også fram at resultatet før skatt var på 2,24 milliarder kroner, en fremgang på 29 prosent. Justert driftsresultat (EBIT) økte med 30 prosent og endte på 2,22 milliarder kroner. - Orkla har gjennomført nødvendige prisøkninger for å kompensere for økte kostnader på våre innsatsfaktorer, sier konsernsjef Nils K. Selte. (dagbladet.no 27.10.2022).)

- Svenskehandel: 57 prosent dyrere i Norge.

(Anm: Svenskehandel: 57 prosent dyrere i Norge. VG fylte handlekurven med et utvalg populære storhandelsvarer i Sverige og sammenlignet dem med norske priser. Noen varer er dobbelt så dyre i Norge. (vg.no 28.10.2022).)

- I en årrekke har påstander om fryktkultur og utestengelse av konkurrenter haglet mot dagligvareaktørene. (- Han ba rett og slett dagligvareaktørene om å ta seg sammen. – Skjerp dere!)

(Anm: I en årrekke har påstander om fryktkultur og utestengelse av konkurrenter haglet mot dagligvareaktørene. I dag kom fasiten. TØNSBERG: (Nettavisen): På Dagligvareleverandørenes høstmøte i Tønsberg tok direktør Tor Erik Engebretsen i Dagligvaretilsynet bladet fra munnen. Han ba rett og slett dagligvareaktørene om å ta seg sammen. – Skjerp dere! Gå gjennom resultatene på hvordan dere kan bli bedre, sier Engebretsen til Nettavisen. Bakgrunnen for uttalelsen er resultatene fra Dagligvaretilsynets undersøkelse om forhandlingsklimaet mellom matleverandørene og dagligvarekjedene. (nettavisen.no 20.10.2022).)

- Raser mot NorgesGruppens grep: – Sikker på at dette er en bevisst strategi. (- Folkets kan være norsk kjøtt, men kan like gjerne være tysk kjøtt. Det er ikke alle som leser alt med liten skrift, sier siviløkonomen til Nettavisen.)

(Anm: Raser mot NorgesGruppens grep: – Sikker på at dette er en bevisst strategi. SØSTERPAKKER? – Pakkene ser dønn like ut, mener tidligere generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. (…) Nå har de sannelig endret design på sin EMV-kjøttdeig også! Den som kan inneholde kjøtt fra hvor-som-helst, altså.». (…) – Dønn like. Nordstad forteller til Nettavisen at han ble tipset om NorgesGruppens endring. – Jeg reagerte umiddelbart. Jeg reagerte også på den gamle pakningen, hvor man ikke kunne vite om det var tysk eller norsk kjøtt i emballasjen. Med det nye designet ser pakkene dønn like ut! Folkets kan være norsk kjøtt, men kan like gjerne være tysk kjøtt. Det er ikke alle som leser alt med liten skrift, sier siviløkonomen til Nettavisen. (nettavisen.no 16.10.2022).)

- Reaksjoner etter dagligvaregrep: – Lobbyistene har allerede begynt å ringe. (- Norgesgruppen – landets største handelshus med kjeder som Kiwi, Meny, Joker og Spar – ønsker seg ingen forskrift i det hele tatt.)

(Anm: Reaksjoner etter dagligvaregrep: – Lobbyistene har allerede begynt å ringe. Norgesgruppen er ikke overraskende skeptisk til forslagene om strengere regulering av forholdet mellom dagligvarekjede og leverandør. Oda hadde ønsket seg mer. BEKYMRET: Regjeringen er villig til å ta i bruk alle grep for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen. Det har næringsminister Vestre forkynt ved en rekke anledninger det siste året. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har lagt frem to alternativer til regulering av dagligvarekjedenes innkjøpspriser fra leverandører, det ene strengere enn det andre. Mens det første forslaget tar sikte på å forby såkalt usaklig prisdiskriminering, vil det andre legge opp til at man griper inn der man ser forskjeller som er egnet til å begrense konkurransen. Norgesgruppen – landets største handelshus med kjeder som Kiwi, Meny, Joker og Spar – ønsker seg ingen forskrift i det hele tatt. (e24.no 25.10.2022).)

- Reitan-formuen: 20 milliarder flyttes til Sveits. Magnus Reitan overfører mesteparten av eierskapet til sine barn. (- De viser til at Kapital anslo Reitan-formuen til hele 64 milliarder kroner da oversikten over Norges 400 rikeste ble publisert.)  

(Anm: Reitan-formuen: 20 milliarder flyttes til Sveits. Magnus Reitan overfører mesteparten av eierskapet til sine barn. Dermed flyttes store deler av Reitan-formuen til Sveits. I uttalelsen som Reitan har lagt ut på Linkedin, skriver han at hans interesse for familieselskapet for alvor ble vekket i tenårene. Da tok hans far, Odd Reitan, han inn som styremedlem og medeier i Reitan AS. «Nå håper jeg på samme effekt når mine barn, Viktoria (22) og Kristoffer (24), blir styremedlemmer og medeiere i mitt personlige investeringsselskap, MVK Capital AS.» (…) 20 milliarder Det var Finansavisen som først skrev om saken. De viser til at Kapital anslo Reitan-formuen til hele 64 milliarder kroner da oversikten over Norges 400 rikeste ble publisert. Brødrene Ole Robert og Magnus Reitan eier 33,33 prosent hver av Reitan-konsernet. Den siste tredelen eier faren. Dermed er det snakk om over 20 milliarder som nå flyttes til Sveits. (nrk.no 17.10.2022).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Pizza og pålegg opp 40 prosent på ett år: – Ekstremt Nettavisens ferske pristest viser enorme prishopp på både kjøtt, meierivarer og godteri siden i fjor. (- Mye tyder på økte marginer, mener dagligvareekspert.)

 (Anm: Pizza og pålegg opp 40 prosent på ett år: – Ekstremt Nettavisens ferske pristest viser enorme prishopp på både kjøtt, meierivarer og godteri siden i fjor. Mye tyder på økte marginer, mener dagligvareekspert. (…) Vi har sett på hva den samme handlekurven koster ett år etter. Resultatet viser himmelhøye prisendringer på både kjøtt, meierivarer, brus, pizza og godteri. Prisøkningene er langt over 10 prosent, som er den generelle prisøkningen siden i fjor. (nettavisen.no 8.10.2022).)

- Å spise sent på kvelden er ikke en god idé. Dette eksperimentet avslører hvorfor.

(Anm: Eating Late at Night Is Not a Good Idea. This Experiment Reveals Why. (…) Time of eating is intrinsically linked to the circadian rhythm in humans, as we normally sleep when it's dark out and eat when it's daylight. When we eat late, this could challenge the natural circadian rhythm, causing disruptions to the body's hunger signals and the way it uses calories and stores fat. However, this link has only been shown in studies on animals thus far. Given the new study was only conducted on a limited number of participants and over a very short time frame, more research will be needed to further understand whether these changes are only temporary, and what affect long-term late night eating can have on these weight gain mechanisms. But we do know from other studies that people who tend to eat late in the evening also tend to gain weight more easily. Other large-scale studies looking at the relationship between disturbances in meal timing on energy balance (such as skipping breakfast, late night eating and shift work) have found these patterns of eating were linked to higher body weight and greater risk of metabolic disorders (such as high blood pressure or type 2 diabetes). This study adds to a growing body of evidence showing just how important meal timing can be when it comes to body weight. (sciencealert.com 14.10.2022).)

(Anm: Ruddick-Collins LC, Morgan PJ, Johnstone AM. Mealtime: A circadian disruptor and determinant of energy balance? J Neuroendocrinol. 2020 Jul;32(7):e12886.)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Forbindelser mellom ultraprosessert mat og risiko for inflammatorisk tarmsykdom (IBD): prospektiv kohortstudie.

(Anm: Association of ultra-processed food intake with risk of inflammatory bowel disease: prospective cohort study. (…) Conclusions Higher intake of ultra-processed food was positively associated with risk of IBD. Further studies are needed to identify the contributory factors within ultra-processed foods. BMJ 2021;374:n1554 (Published 15 July 2021).)

- En mors ultraprosesserte matinntak kan være knyttet til fedmerisiko hos barna hennes.

(Anm: A mother's ultra-processed food intake may be linked to obesity risk in her children. A mother's consumption of ultra-processed foods appears to be linked to an increased risk of overweight or obesity in her offspring, irrespective of other lifestyle risk factors, suggests a U.S. study published by The BMJ today. The researchers say further study is needed to confirm these findings and to understand the factors that might be responsible. But they suggest that mothers might benefit from limiting their intake of ultra-processed foods, that dietary guidelines should be refined, and financial and social barriers removed to improve nutrition for women of childbearing age and reduce childhood obesity. (medicalxpress.com 5.10.2022).)

(Anm: Wang Y, et al. Maternal consumption of ultra-processed foods and subsequent risk of offspring overweight or obesity: results from three prospective cohort studies. BMJ. 2022 Oct 5;379:e071767.)

- Lederartikler. Problemet med ultraprosessert mat. (- Folk trenger nærende mat som fremmer helse, ikke det motsatte.)

(Anm: Editorials. The trouble with ultra-processed foods. People need nourishing food that promotes health, not the opposite. The two papers linked to this editorial report associations between poor health outcomes and ultra-processed food and drinks.12 Both papers use the Nova food classification, which divides all foods into four groups according to the extent and purpose of their processing.3  Linked Research Joint association of food nutritional profile by Nutri-Score front-of-pack label and ultra-processed food intake with mortality Linked Research Association of ultra-processed food consumption with colorectal cancer risk among men and women BMJ 2022;378:o1972.)

- Ny studie knytter ultraprosessert mat og tarmkreft hos menn.

(Anm: New study links ultra-processed foods and colorectal cancer in men. For many Americans, the convenience of pre-cooked and instant meals may make it easy to overlook the less-than-ideal nutritional information, but a team led by researchers at Tufts University and Harvard University hope that will change after recently discovering a link between the high consumption of ultra-processed foods and an increased risk of colorectal cancer. In a study published Aug. 31 in the BMJ, researchers found that men who consumed high rates of ultra-processed foods were at 29% higher risk for developing colorectal cancer—the third most diagnosed cancer in the United States—than men who consumed much smaller amounts. They did not find the same association in women. (medicalxpress.com 30.8.2022).)

- Ultraprosessert mat ødelegger helsen vår og planeten. (- Ikke bare er disse matvarene skadelige, de er også unødvendige for menneskelig ernæring. Dietter som i høy grad består av ultraprosesserte matvarer er knyttet til dårlige helse, inkludert hjertesykdom, type 2 diabetes, irritabel tarmsyndrom, kreft og depresjon, blant andre.)

(Anm: Ultra-processed foods are trashing our health and the planet. Our world is facing a huge challenge: we need to create enough high-quality, diverse and nutritious food to feed a growing population—and do so within the boundaries of our planet. This means significantly reducing the environmental impact of the global food system. There are more than 7,000 edible plant species which could be consumed for food. But today, 90% of global energy intake comes from 15 crop species, with more than half of the world's population relying on just three cereal crops: rice, wheat and maize. The rise of ultra-processed foods is likely playing a major role in this ongoing change, as our latest research notes. Thus, reducing our consumption and production of these foods offers a unique opportunity to improve both our health and the environmental sustainability of the food system. (…) Some ingredients used in ultra-processed foods such as cocoa, sugar and some vegetable oils are also strongly associated with biodiversity loss. What can be done? The environmental impact of ultra-processed foods is avoidable. Not only are these foods harmful, they are also unnecessary for human nutrition. Diets high in ultra-processed foods are linked with poor health outcomes, including heart disease, type-2 diabetes, irritable bowel syndrome, cancer and depression, among others. (phys.org 30.9.2022).)

- Sukker forstyrrer mikrobiomet, eliminerer beskyttelse mot fedme og diabetes. (- En studie av mus fant at kostholdssukker endrer tarmmikrobiomet, og setter i gang en kjede av hendelser som fører til metabolsk sykdom, prediabetes og vektøkning.) (- Kosthold endrer mikrobiom.) (- En vestlig stil med høyt fettinnhold, høyt sukkerinnhold kan føre til fedme, metabolsk syndrom og diabetes, men hvordan dietten kickstarter usunne endringer i kroppen er ukjent.)

(Anm: Sugar disrupts microbiome, eliminates protection against obesity and diabetes. A study of mice found that dietary sugar alters the gut microbiome, setting off a chain of events that leads to metabolic disease, pre-diabetes, and weight gain. The findings, published today in Cell, suggest that diet matters, but an optimal microbiome is equally important for the prevention of metabolic syndrome, diabetes, and obesity. Diet alters microbiome A Western-style high-fat, high-sugar diet can lead to obesity, metabolic syndrome, and diabetes, but how the diet kickstarts unhealthy changes in the body is unknown. (phys.com 29.8.2022).)

(Anm: Kawano Y, Edwards M, Huang Y, Bilate AM, Araujo LP, Tanoue T, Atarashi K, Ladinsky MS, Reiner SL, Wang HH, Mucida D, Honda K, Ivanov II. Microbiota imbalance induced by dietary sugar disrupts immune-mediated protection from metabolic syndrome. Cell. 2022 Aug 24:S0092-8674(22)00992-8.)

- Den gylne handelen. (- Et utbytte på 1,5 milliarder fra Rema 1000-systemet i fjor) (- Denne profitten har en besk bismak.)

(Anm: Leder. Den gylne handelen. Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus Reitan tok til sammen ut et utbytte på 1,5 milliarder fra Rema 1000-systemet i fjor. Denne profitten har en besk bismak. SOLID UTBYTTE: Pappa Odd Reitan (foran) sønnene Ole Robert Reitan (th) og Magnus Reitan (tv) tok ut et solid utbytte i fjor. (…) Toppsjefen i Rema 1000 - Tom Kristiansen - fikk en «ekstraordinær kompensasjon» på 74.7 millioner kroner fordi han vendte tilbake til stillingen som norgessjef i fjor. (…) De to siste årene har vært gullkantet for kjempene i dagligvarehandelen, ikke minst på grunn av pandemien som blant annet strupet grensehandelen. (dagbladet.no 29.7.2022).)

- Barns helse må beskyttes bedre. (- Matvarebransjen har vist at de ikke kan ta ansvaret.)

(Anm: Mina Gerhardsen, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen. Inger Lise Blyverket, direktør, Forbrukerrådet. Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen. Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo, leder for Nasjonalt råd for ernæring. Barns helse må beskyttes bedre. Matvarebransjen har vist at de ikke kan ta ansvaret. Vi trenger bedre vern mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, skriver innleggsforfatterne. Vi trenger bedre vern mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Matvarebransjen har vist at de ikke kan ta ansvaret, senest med Coops skolestartreklame nylig. Nå må staten ta ansvar for å beskytte barn og unge bedre. Reklamen barn eksponeres for Norge er en del av en global trend med økende vekt i befolkningen. Mellom 15 og 20 prosent av norske barn sliter med overvekt og fedme. (…) Det er vi altfor dårlige på, slik Joacim Lund beskriver i sin kommentar «Ikke lokk barn med snop, Coop». (…) Norge henger etter Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig utarbeidet et forslag til retningslinjer som kan beskytte barn bedre mot skadelige effekter av markedsføring. (aftenposten.no 29.8.2022).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Studie antyder en mulig sammenheng mellom kunstige søtningsmidler og hjertesykdom.

(Anm: Study suggests possible link between artificial sweeteners and heart disease. A large study of French adults published by The BMJ today suggests a potential direct association between higher artificial sweetener consumption and increased cardiovascular disease risk, including heart attack and stroke. (medicalnewstoday.com 7.9.2022).)

(Anm: Artificial sweeteners and risk of cardiovascular diseases: results from the prospective NutriNet-Santé cohort. BMJ 2022;378:e071204.)

- Eksperter: Dette gjør mat-i-farten med kroppen din.

(Anm: Eksperter: Dette gjør mat-i-farten med kroppen din. En kaffe latte på vei til jobb, en pølse i hånden på vei hjem før middag. Ekspertene forklarer hvordan mat-i-farten påvirker helsen din. – Vi har blitt en generasjon som gjerne tar en kaffe latte i pappbeger, eller spiser matvarer gående mellom aktiviteter. Overalt finnes det matvarer klare til å spises til salgs. Det er nok et av mange bidrag til at gjennomsnittlig BMI er stadig økende også her til lands, sier klinisk ernæringsfysiolog Gulla Formo. Hun jobber hovedsakelig med overvektspasienter på gastrokirurgisk avdelingen på Aleris. (vg.no 30.8.2022).)

- Kan ultraprosessert mat påvirke kognitiv ytelse? (- Forskere undersøkte effekten av ultraprosessert mat som pizza, hvitt brød og sjokolade på kognitiv ytelse hos eldre voksne. De fant at ultraprosessert mat er knyttet til redusert språk- og utøvende funksjoner hos eldre voksne uten kronisk sykdom.)

(Anm: Can ultra-processed foods affect cognitive performance? Researchers investigated the effects of ultra-processed foods such as pizza, white bread, and chocolate on cognitive performance in older adults. They found that ultra-processed foods are linked to reduced language and executive function in older adults without chronic illness. They noted that reducing consumption of ultra-processed foods may prevent cognitive decline and reduce dementia risk. Ultra-processed foods (UPF) are increasingly replacing traditional diets based on minimally-processed and unprocessed foods worldwide. (medicalnewstoday.com 19.7.2022).)

(Anm: R Cardoso B, Machado P, Steele EM. Association between ultra-processed food consumption and cognitive performance in US older adults: a cross-sectional analysis of the NHANES 2011-2014. Eur J Nutr. 2022 Jul 1.)

(Anm: Eksekutive funksjoner er en betegnelse innen psykologi og psykiatri for en persons evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd (kognitive funksjoner). Kilde: Store norske leksikon.)

- Ny forskning: Denne kosten er spesielt effektiv mot depresjon. Menn søker mindre hjelp enn kvinner når de har symptomer på depresjon og angst. Nå viser en ny studie at en spesiell kost kan hjelpe den deprimerte.

(Anm: Ny forskning: Denne kosten er spesielt effektiv mot depresjon. Menn søker mindre hjelp enn kvinner når de har symptomer på depresjon og angst. Nå viser en ny studie at en spesiell kost kan hjelpe den deprimerte. En ny australsk studie fra University of Technology Sydney viser at unge menn med dårlig kosthold og depresjon fikk færre symptomer da de begynte å spise sunnere mat, såkalt middelhavskost. Middelhavskosten kjennetegnes av et høyt inntak av umettet fett som blant annet finnes i olivenolje og nøtter. Dietten innebærer også mye frukt, grønnsaker, fullkornbrød, belgfrukter (erter, bønner og linser) og fisk. I tillegg til lite rødt kjøtt og mettet fett fra meieriprodukter. Og lite alkohol. (dagbladet.no 27.8.2022).)

(Anm: Bayes J, Schloss J, Sibbritt D. The effect of a Mediterranean diet on the symptoms of depression in young males (the "AMMEND: A Mediterranean Diet in MEN with Depression" study): a randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2022 Aug 4;116(2):572-580.)

- Inflasjonens sorte ryttere. (- Kapitalistene karer nå til seg så mye de klarer. Bare sommersola er heitere enn utbyttefesten − og leiemarkedet for husvære i Oslo.) (- Inflasjon rammer bare vanlige folk.)

(Anm: Inflasjonens sorte ryttere. Når det går inflasjon i inflasjonen og kapitalistene kan berike seg på krisa. Odd Reitan og Ole Robert Reitan under presentasjonen av Reitangruppens årsresultat for 2017. Da tok familien ut 171 millioner i utbytte. I år tar Rema 1000-eierne ut 1,5 milliarder kroner. «Det regner utbytte» skrev Finansavisen sist uke på lederplass. Kapitalistene karer nå til seg så mye de klarer. Bare sommersola er heitere enn utbyttefesten − og leiemarkedet for husvære i Oslo. Inflasjon rammer bare vanlige folk. (dagsavisen.no 10.8.2022).)

- UiO-professor mener 75-millionersutbetalingen til Rema-sjef Tom Kristiansen «skjærer i ørene». (- Førsteamanuensis ved NHH mener utbetalingen er rettferdig.)

(Anm: Økonomiprofessor reagerer på gigantutbetaling til Rema-sjefen: – Det skjærer i ørene for dem som føler prisene stiger for mye. UiO-professor mener 75-millionersutbetalingen til Rema-sjef Tom Kristiansen «skjærer i ørene». Førsteamanuensis ved NHH mener utbetalingen er rettferdig. Tom Kristiansen, også kalt Tøffe-Tom, ble på nytt sjef for Rema 1000 Norge i fjor. I den forbindelse fikk han en ekstraordinær kompensasjon med en utbetaling på 75 millioner kroner. (…) DN skrev torsdag at Tom Kristiansen fikk en utbetaling på 75 millioner kroner i fjor da han gikk tilbake til stillingen som Rema 1000s norgessjef i fjor. (…) – Når eierfamilier som Reitan knytter til seg nøkkelpersoner som selv jobber som entreprenører for selskapet, er det ikke så rart at det belønnes skikkelig, sier han. Bragelien benytter seg av ordtaket «når det regner på presten, drypper det på klokkeren». – Reitan-familien risikerer at nøkkelpersoner, som Tom Kristiansen åpenbart er, går til konkurrenter. Familien må tiltrekke seg mennesker med rett kompetanse og arbeidsevne, og da må slike summer til. (dn.no 22.7.2022).)

- Reitan økte årsresultatet til 5,6 milliarder kroner i fjor. (- Resultatet før skatt økte fra 4,9 milliarder kroner i 2020 til 5,6 milliarder kroner.)

(Anm: Reitan økte årsresultatet til 5,6 milliarder kroner i fjor. Resultatet før skatt økte fra 4,9 milliarder kroner i 2020 til 5,6 milliarder kroner. Tallene gjelder for Rema-eier Reitans samlede virksomheter. Årsresultat viser en butikkomsetning på 104 milliarder kroner i 2021, som er likt som i 2020. Reitan består blant annet av Reitan Kapital, Reitan Eiendom, og Reitan Retail, som drifter merkevarer som Rema 1000, Narvesen, R-kioski, Pressbyrån, Uno-X, YX og 7-Eleven. Les også: Odd Reitan går ut av styret i Reitan Retail. (…) – Vi går ut av fjoråret med en sterk balanse og en solid egenkapital på 41 prosent, sier hun. (nettavisen.no 11.5.2022).)

- Hvordan kunne dyrking. av frukt gi en dødsdom? (- Legen skal ha fortalt ham at det var landbrukskjemikaliene som hadde trengt gjennom huden og inn til blodet.) (- I fjor importerte storselskapet Bama rundt 2300 tonn ananas til Norge. Bama leverer til dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Joker, Spar, Mix, Jafs, Deli de Luca, Asko og til slutt Rema 1000. Bama kjøper ananas gjennom Dole, som har tre plantasjer i Alajuela og en i området Heredia.)

(Anm: Hvordan kunne dyrking. av frukt gi en dødsdom? Først var det et mysterium. Huber Quiros Paniaguas (54) hadde begynt å puste tungt, selv om han var aktiv og godt trent. Hver dag sto han opp og følte seg trøtt. Etter hvert ble det kjent at flere nære kolleger var blitt sterile eller hadde pådratt seg hjertesykdommer. Det var noe som ikke stemte. – Flere kolleger spurte om å få beskyttelsesutstyr. Men sjefen sa at de ikke ville bruke penger på verken støvler, hansker eller hatter, fordi det var for dyrt, hevder 54-åringen. (…) Noe som før hadde virket ufarlig, skulle vise seg å være dødelig. Legen skal ha fortalt ham at det var landbrukskjemikaliene som hadde trengt gjennom huden og inn til blodet. (…) Plantasjer i utsatte områder I fjor importerte storselskapet Bama rundt 2300 tonn ananas til Norge. Bama leverer til dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Joker, Spar, Mix, Jafs, Deli de Luca, Asko og til slutt Rema 1000. Bama kjøper ananas gjennom Dole, som har tre plantasjer i Alajuela og en i området Heredia. (nrk.no 6.8.2022).)

- Konkurransetilsynet: Dagligvarekjedene kan ha utestengt konkurrenter på 200–300 eiendommer. (- En negativ servitutt er en type klausul som kan begrense fremtidige eiere fra å drive med spesiell type virksomhet på eiendommen – i dette tilfellet dagligvarehandel.)

(Anm: Konkurransetilsynet: Dagligvarekjedene kan ha utestengt konkurrenter på 200–300 eiendommer. Ved hjelp av spesielle konkurranseklausuler knyttet til eiendom, kan norske dagligvareselskaper ha utestengt konkurrenter fra å drive virksomhet på en rekke eiendommer, ifølge Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynets «prosjekt dagligvare» har det siste året fått en rekke oppgaver som skal sørge for bedre konkurranse, og luke ut usunn konkurranse. – Vi vet at tilgang på lokaler er en etableringshindring i dagligvarebransjen, og vi har fått tips om at såkalte negative servitutter kan være en av årsakene, sier Sigurd Birkeland, leder for dagligvareprosjektet. En negativ servitutt er en type klausul som kan begrense fremtidige eiere fra å drive med spesiell type virksomhet på eiendommen – i dette tilfellet dagligvarehandel. (aftenposten.no 16.2.2021).)

- Et angrep på eiendomsretten og avtalefriheten. (- Vestre mener negative servitutter og eksklusive leiekontrakter brukes av dagligvarekjedene for å hindre at konkurrenter etablerer nye butikker.) (- En negativ servitutt gir rettighetshaver rett til å nekte en spesifikk bruk av eiendommen.)

(Anm: Advokat og ledende partner i DLA Piper Norge. Et angrep på eiendomsretten og avtalefriheten. Regjeringen angriper avtalefriheten og retten til å råde over egen eiendom i et forsøk på å øke konkurransen i dagligvarebransjen. Feil verktøy, mener Kjetil Haare Johansen i DLA Piper Norge. All ære til næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) for å ta tak i manglende konkurranse i det norske dagligvaremarkedet. Bare så synd at han har plukket opp feil verktøy fra verktøykassen. Å gripe inn i avtalefriheten, som er et fundamentalt prinsipp i norsk rett, vil ikke gi økt konkurranse. Det norske dagligvaremarkedet er og har, siden Lidl trakk seg ut av Norge og ICA ble kjøpt opp av Coop, vært preget av tre store, nasjonale aktører: NorgesGruppen, Rema og Coop. (…) Nå foreslår næringsministeren å gjøre noe med ett av disse mulige etableringshindringene, nemlig tilgangen til attraktive lokaler. Vestre foreslår i en forskrift, som er på høring frem til oktober, å båndlegge avtalefriheten og råderetten over egen eiendom. (…) Vestre mener negative servitutter og eksklusive leiekontrakter brukes av dagligvarekjedene for å hindre at konkurrenter etablerer nye butikker. En negativ servitutt gir rettighetshaver rett til å nekte en spesifikk bruk av eiendommen. (finansavisen.no 17.10.2022).)

- Matgigantenes eiendomsspill. Anklager om trusler og juridiske taklinger. (– Manglende tilgang til gode lokaler er en viktig grunn til at konkurransen i dagligvaremarkedet er dårlig, sier konkurransedirektør Tina Søreide til NRK.) (- Eiendomsregistrene.) (- Dagligvareaktørene kan også sette konkurrenter i sjakk ved å forby andre å starte butikk på diverse eiendommer. (- På fagspråket kalles dette negative servitutter.) (- En erklæring tinglyses på eiendommen. Den smeller juridisk igjen døren for at andre kan åpne butikk i lokalet.)

(Anm: Matgigantenes eiendomsspill. Anklager om trusler og juridiske taklinger. Slik foregår kampen om de mest lukrative butikklokalene. «Eiendom er alt» sies det i dagligvarebransjen. Den består i hovedsak av Rema, Coop og Norgesgruppen. Skal det bli milliarder av å selge melk og brød, må butikkjedene mestre kunsten å få tak i eksklusive lokaler i folkerike strøk. (…) – Manglende tilgang til gode lokaler er en viktig grunn til at konkurransen i dagligvaremarkedet er dårlig, sier konkurransedirektør Tina Søreide til NRK. (…) Eiendomsregistrene Dagligvareaktørene kan også sette konkurrenter i sjakk ved å forby andre å starte butikk på diverse eiendommer. På fagspråket kalles dette negative servitutter. En erklæring tinglyses på eiendommen. Den smeller juridisk igjen døren for at andre kan åpne butikk i lokalet. Flere land har pekt på taktikken som skadelig for konkurransen. Våren 2008 kom en rapport fra den britiske konkurransemyndigheten, som viste at det fantes rundt 30 problematiske negative servitutter i dagligvarebransjen. Der fulgte politikerne opp med et forbud i 2010. (nrk.no 23.6.2022).)

- De vet om dyr som lider. Og må lukke øynene. (- Noe er galt i Mattilsynet, sier fortvilte varslere på innsiden.)

(Anm: De vet om dyr som lider. Og må lukke øynene. Noe er galt i Mattilsynet, sier fortvilte varslere på innsiden. Trond (33) er blant dem som ikke orket mer. Trond Svare ville så gjerne stoppe bilen, men kunne ikke. Det skjedde flere ganger den siste tiden han jobbet i Mattilsynet. Han kjørte rundt i den sølvgrå bilen sin, mellom tjern og skogkledde åser, og prøvde å tenke på alt annet enn lidende dyr. Men så kom han forbi den bygda, eller den gården. Et av stedene der han visste hvordan dyrene hadde det. «Uffff», tenkte Trond Svare. «Det er han ja. Der burde vi vært.» Tynne hester, altfor skitne kuer. (nrk.no 23.10.2021).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Ny analyse: Næsten alle orale lægemidler indeholder allergifremkaldende stoffer.

(Anm: Ny analyse: Næsten alle orale lægemidler indeholder allergifremkaldende stoffer. Laktose, majsstivelse, farvestoffer, polyethylen glycol og andre potentielt allergifremkaldende stoffer forekommer hyppigt i mange lægemidler, viser amerikansk analyse. Allergi over for indholdsstoffer i medicin er et overset problem, siger dansk allergiforsker. 93 pct. af alle orale lægemidler i form af tabletter og kapsler indeholder mindst ét fyldstof, som har potentiale til at fremprovokere en allergisk reaktion. Det viser resultaterne af en større analyse, som fornylig er offentliggjort i tidsskriftet Science Translational Medicine. Forskerne bag undersøgelsen analyserede data fra en national amerikansk database, som indeholder information om […] (dagenspharma.dk 9.5.2019).)

- Fjerner omstridt tilsetningsstoff: – Vi ønsker å være føre var. (- Flere dyrestudier har pekt på at det har ført til endring i tarmfloraen hos blant annet mus.) (– Først de siste årene har det kommet studier som viser en potensiell negativ effekt på tarmhelsen.)

(Anm: Fjerner omstridt tilsetningsstoff: – Vi ønsker å være føre var. Etter press fra forbrukerne fjerner noen av Norges største matprodusenter stoffet som omtales som «matsminke». Ta en titt i kjøleskapet ditt. Hva finner du der? Har du kanskje leverpostei? Skivet bacon? Eller kokt skinke? Til nå har disse produktene inneholdt et tilsetningsstoff kalt karragenan, også kjent som E407. Snart er den tid forbi. Men hvorfor kutter de norske matprodusentene ut dette stoffet? (…) Flere dyrestudier har pekt på at det har ført til endring i tarmfloraen hos blant annet mus. – Vil det si at dere vedgår at dere har brukt et tilsetningsstoff som kan være helseskadelig? – Først de siste årene har det kommet studier som viser en potensiell negativ effekt på tarmhelsen. Derfor ønsker vi nå å være føre var, og ta det helt ut av våre produkter, sier Waage. For at ikke forbrukerne skal merke noen forskjell, har selskapet funnet et alternativ til stoffet. Det heter Tapiokastivelse, og er ikke et e-stoff. (nrk.no 14.8.2022).)

- «Alle» lyver om hvor mye de spiser i løpet av en dag, avslører ny studie.

(Anm: «Alle» lyver om hvor mye de spiser i løpet av en dag, avslører ny studie. Og det spiller ingen rolle om du er smal eller brei. – Dette avviser myten om at feite folk lyver mer om hva de spiser. Alle i denne studien, tynne eller tykke, feilrapporterte antall kalorier. Det sier professor og forsker ved universitetet i Essex i Storbritannia, Gavin Sandercock, i en pressemelding. Sammen med kolleger fulgte han en gruppe britiske, voksne mennesker fra 2013–2015. Målet var å vurdere hvor ærlige folk er med tanke på det daglige matinntaket. Og resultatet, spør du? «Alle» spiser en god del mer enn vi liker å innrømme. (nrk.no 29.5.2022).)

- Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form. (- I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat.) (- Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med.)

(Anm: Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form. Forskerne så forskjeller både blant 5- og 15-åringer. FEIL VEG: Stadig flere barn spiser mat som ikke er bra for kroppen. I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat. Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med. (…) Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med. (…) Et behov for kunnskap Tidligere forskning på ultraprosessert mat har blant annet vist økt risiko for hjerte- og karsykdom blant voksne. Også blant gravide kan man se at slik mat påvirker fosteret og dets utvikling. Men dette er en av de første studiene som har sett på hvilken effekt slik mat kan ha på den yngre generasjonen som vokser opp. Resultatene viste at barn i alderen 3–5 år, som hadde et høyt inntak av ferdigprosessert mat, hadde dårligere motorikk enn andre. Ved 15-årsalderen så forskerne også at ungdommene var i fysisk dårligere form. – Sunne matvaner og det å holde kroppen i god fysisk form, starter ofte i svært ung alder. Funnene våre peker på behovet for å lære familier om hvordan man på en kostnadseffektiv måte kan redusere bruken av ultraprosessert mat, sier Vernarelli. (nrk.no 26.6.2022).)

(Anm: American Society for Nutrition (ASN). Planning for ASN's Centennial. (nutrition.org)

(Anm: Smit AJP, et al. A high periconceptional maternal ultra-processed food consumption impairs embryonic growth: The Rotterdam periconceptional cohort. Clin Nutr. 2022 Jun 9;41(8):1667-1675.)

(Anm: NEWS FROM THE AMERICAN SOCIETY FOR NUTRITION. Are highly processed foods bad for children? (nutrition.org 15.6.2022).)

- Kan ultraprosessert mat påvirke kognitiv ytelse? (- Forskere undersøkte effekten av ultraprosessert mat som pizza, hvitt brød og sjokolade på kognitiv ytelse hos eldre voksne. De fant at ultraprosessert mat er knyttet til redusert språk- og utøvende funksjoner hos eldre voksne uten kronisk sykdom.)

(Anm: Can ultra-processed foods affect cognitive performance? Researchers investigated the effects of ultra-processed foods such as pizza, white bread, and chocolate on cognitive performance in older adults. They found that ultra-processed foods are linked to reduced language and executive function in older adults without chronic illness. They noted that reducing consumption of ultra-processed foods may prevent cognitive decline and reduce dementia risk. Ultra-processed foods (UPF) are increasingly replacing traditional diets based on minimally-processed and unprocessed foods worldwide. (medicalnewstoday.com 19.7.2022).)

(Anm: Eksekutive funksjoner er en betegnelse innen psykologi og psykiatri for en persons evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd (kognitive funksjoner). Kilde: Store norske leksikon.)

- Internasjonal studie knytter ultraprosessert mat med IBD-risiko. Internasjonal studie knytter ultrabehandlet mat med IBD-risiko - En økning i forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) over hele verden korrelerer med en økning i vestlige kostholdsmønstre.

(Anm: International study links ultra-processed foods with IBD risk. International study links ultra-processed foods with IBD risk - A spike in inflammatory bowel disease (IBD) prevalence worldwide parallels an uptick in Western dietary patterns. - Clinicians have long conjectured that ultra-processed foods may compromise gastrointestinal (GI) tract health, but they lacked the evidence to confirm this link. - A recent multinational study provides good evidence that regularly consuming highly processed foods and beverages is associated with inflammation and IBD. IBD is more prevalent in affluent countries than in those with lower median incomes. However, cases are risingTrusted Source in developing nations where ultra-processed foods are increasingly available and popular. For years, gastroenterologists have suspected that ultra-processed foods may contribute to inflammation and IBD. However, few clinical studies have evaluated this hypothesis on a large scale. A recent multinational prospective cohort study explored the relationship between the consumption of ultra-processed food and the risk of developing IBD. Neeraj Narula, M.D., an assistant professor of medicine at McMaster University in Hamilton, Canada, led the study. The results appear in the British Medical Journal. (medicalnewstoday.com 19.7.2021).)

(Anm: Association of ultra-processed food intake with risk of inflammatory bowel disease: prospective cohort study. (…) Conclusions Higher intake of ultra-processed food was positively associated with risk of IBD. Further studies are needed to identify the contributory factors within ultra-processed foods. BMJ 2021;374:n1554 (Published 15 July 2021).)

(Anm: Poti JM, Braga B, Qin B. Ultra-processed Food Intake and Obesity: What Really Matters for Health-Processing or Nutrient Content? Curr Obes Rep. 2017 Dec;6(4):420-431.)

(Anm: Ultra-processed food and adverse health outcomes. BMJ 2019;365:l2289.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Tilbaketrekkinger. (- Her finner du en oversikt over matvarer og drikke som på grunn av helsefare eller mistanke om helsefare er trukket tilbake fra markedet.)

(Anm: Tilbaketrekkinger. SNARVEIER - Meldeskjema Her finner du en oversikt over matvarer og drikke som på grunn av helsefare eller mistanke om helsefare er trukket tilbake fra markedet.
Oversikten er blant annet basert på informasjon som næringsmiddelprodusenter har rapportert inn til Mattilsynets avdelingskontor og advarsler som Mattilsynet har fått via det europeiske meldesystemet RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed). (matportalen.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Fakta om akrylamid. Akrylamid er et sannsynlig kreftfremkallende stoff som dannes når vi steker matvarer som inneholder mye stivelse. (- Det anbefales å steke ved under 175 °C, som et kompromis mellom redusering av akrylamiddannelse og høyere opptak av fett i potetene.)

(Anm: Fakta om akrylamid. Akrylamid er et sannsynlig kreftfremkallende stoff som dannes når vi steker matvarer som inneholder mye stivelse. Artikkelen gir blant annet en oversikt over hvor mye akrylamid det er trygt å få i seg og hvem som er utsatt for å få i seg for mye. (…) Stekeveiledning for pommes frites Hva er akrylamid? Akrylamid dannes naturlig i mat under tilberedning og ved produksjonsprosesser over 120 °C, når man baker, friterer, steker eller griller. Særlig i stivelsesrike produkter som f.eks. potet- og kornbaserte matvarer kan det dannes større mengder akrylamid. Stoffet regnes for å være kreftfremkallende og gentoksisk (kan skade arvestoffet). Hvordan steker du pommes frites riktig? • Det anbefales å steke ved under 175 °C, som et kompromis mellom redusering av akrylamiddannelse og høyere opptak av fett i potetene. Dannelsen av akrylamid er vesentlig mindre ved fritering ved 170 °C enn ved 190. • Det er viktig å kun steke pommes fritene gyldne og ikke brune. Jo mørkere produktene er, jo høyere er sannsynligvis innholdet av akrylamid. Spesielt den siste ”boosten” er med på å øke akrylamiddannelsen. • Følg bruksanvisningen på pakken ved tilberedning av frosne pommes frites. • Et eget frityrapparat til pommes frites er ideelt for å sikre korrekt temperatur. (fhi.no 29.10.2021).)

- Ikke stek potetene til de blir brune. (- Gjør du ikke det, kan det i lengden være helseskadelig.) (- Obs: 120 grader - Akrylamid er et stoff som dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer som for eksempel potet, varmebehandles ved høye temperaturer, over 120 grader.)

(Anm: - Ikke stek potetene til de blir brune. Spiser du helst ovnsstekte poteter - eller kanskje tar du dem på grillen? Da bør du koke dem eller i alle fall skylle dem først. Gjør du ikke det, kan det i lengden være helseskadelig. Brent eller svidd mat smaker ikke spesielt godt - og ikke er det bra for kroppen heller. «Alle» vet at det å spise kjøtt eller annen mat som er svidd, kan gi økt kreftrisiko. Men har du tenkt på at de brunstekte potetbåtene du gjerne spiser både til grillmaten på sommeren eller til familiemiddagen både høst, vinter eller vår, faktisk også kan utgjøre en helserisiko? (…) Obs: 120 grader - Akrylamid er et stoff som dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer som for eksempel potet, varmebehandles ved høye temperaturer, over 120 grader. Det er derfor vanskelig å unngå akrylamid helt, men man kan begrense inntaket, sier Håland. (vi.no 19.6.2022).)

- Høyt konsum av stekt mat påvirker angst og depresjon på grunn av lipid-metabolisme-forstyrrelser og nevroinflammasjon. (- Vår populasjonsbaserte studie med 140 728 personer viste at hyppig konsum av stekt mat, spesielt stekt potet, er sterkt forbundet med henholdsvis 12 % og 7 % høyere risiko for angst og depresjon.) (- Sammen gir disse resultatene både epidemiologisk og mekanistisk sterke bevis for å avdekke mekanismen for akrylamidutløst angst og depresjon, og fremhever betydningen av å redusere konsum av stekt mat for mental helse.)

(Anm: Wang Aet al. High fried food consumption impacts anxiety and depression due to lipid metabolism disturbance and neuroinflammation. Abstract Western dietary patterns have been unfavorably linked with mental health. However, the long-term effects of habitual fried food consumption on anxiety and depression and underlying mechanisms remain unclear. Our population-based study with 140,728 people revealed that frequent fried food consumption, especially fried potato consumption, is strongly associated with 12% and 7% higher risk of anxiety and depression, respectively. The associations were more pronounced among male and younger consumers. Consistently, long-term exposure to acrylamide, a representative food processing contaminant in fried products, exacerbates scototaxis and thigmotaxis, and further impairs exploration ability and sociality of adult zebrafish, showing anxiety- and depressive-like behaviors. Moreover, treatment with acrylamide significantly down-regulates the gene expression of tjp2a related to the permeability of blood-brain barrier. Multiomics analysis showed that chronic exposure to acrylamide induces cerebral lipid metabolism disturbance and neuroinflammation. (…) Together, these results both epidemiologically and mechanistically provide strong evidence to unravel the mechanism of acrylamide-triggered anxiety and depression, and highlight the significance of reducing fried food consumption for mental health. Keywords: acrylamide; anxiety and depression; fried foods; lipid metabolism disturbance; neuroinflammation. Proc Natl Acad Sci U S A. 2023 May 2;120(18):e2221097120.)

- Stordrikkere av kaffe bør vurdere å redusere inntaket. (- Kaffe er en av matvarene med høyt innhold av det kreftfremkallende stoffet akrylamid.) (- Rapport med resultatet av analyser av 106 dagligvarer.)

(Anm: - Stordrikkere av kaffe bør vurdere å redusere inntaket. Kaffe er en av matvarene med høyt innhold av det kreftfremkallende stoffet akrylamid. Det kjemiske stoffet akrylamid dannes naturlig i matvarer under tilberedning ved høye temperaturer, og mer i enkelte matvarer enn i andre. Samtidig er dette et stoff som kan øke risikoen for utvikling av kreft hos mennesker i alle aldersgrupper. Kaffe er en av matvarene hvor det dannes relativt mye akrylamid, og da Mattilsynet i desember la frem en rapport med resultatet av analyser av 106 dagligvarer, viste deres analyser at til tross for jevnt over lave nivåer, fant de for høye akrylamidnivåer i blant annet kaffe og kjeks. (dagbladet.no 7.1.2023).)

(Anm: Rapporten er utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon kjemisk mattrygghet Kartlegging av forurensende stoffer i mat. RAPPORT 2022. (mattilsynet.no desember 2022).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell-, lysosomal- og DNA-skader indusert av akrylamid reduseres av ellaginsyre i human elymfocytt. (- Akrylamid (AA), er en viktig forurensning som dannes ved matlaging under høy temperatur. På grunn av sin potensielle nevrotoksisitet, reproduksjonstoksisitet, levertoksisitet, immuntoksisitet, genotoksisitet og kreftfremkallende effekter, har denne matforurenser blitt anerkjent som et menneskelig helseproblem.)

(Anm: Mitochondrial, lysosomal and DNA damages induced by acrylamide attenuate by ellagic acid in human lymphocyte. Abstract Acrylamide (AA), is an important contaminant formed during food processing under high temperature. Due to its potential neurotoxicity, reproductive toxicity, hepatotoxicity, immunotoxicity, genotoxicity and carcinogenicity effects, this food contaminant has been recognized as a human health concern. Previous studies showed that acrylamide-induced toxicity is associated with active metabolite of acrylamide by cytochrome P450 enzyme, oxidative stress, mitochondrial dysfunction and DNA damage. In the current study, we investigated the role of oxidative stress in acrylamide's genotoxicity and therapeutic potential role of ellagic acid (EA) in human lymphocytes. PLoS One. 2021 Feb 26;16(2):e0247776.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Derfor bør du kjøle ned kokt ris og pasta kjapt. (- Ikke la den kokte risen og pastaen stå ute lenge før du kjøler ned restene.) (- Da kan det utvikle seg noen skumle bakterier.) (- Giftstoffene blir værende selv om risen fryses eller varmes opp til kokepunkt igjen.)

(Anm: Derfor bør du kjøle ned kokt ris og pasta kjapt. Ikke la den kokte risen og pastaen stå ute lenge før du kjøler ned restene. Da kan det utvikle seg noen skumle bakterier. Noe mat og drikke kan fint stå litt i romtemperatur. Som enkelte varianter av melk, og selvfølgelig lukket hermetikk. Men kokt ris og pasta skal du være mer påpasselig med. Randi Edvardsen er seniorrådgiver i Mattilsynet. Hun forteller at det både i ris og pasta kan forekomme bakterier som produserer giftstoffer. (…) – Når disse giftstoffene er produsert i tilstrekkelig mengde, kan de gjøre deg alvorlig syk. I ris er det spesielt én bakterie som heter bascillus cereus. Den kan finnes i sporeform i den tørre risen, og den overlever koking. Så da kan levende bakterier begynne å vokse når risen har en passelig lunken temperatur. (…) Skadelig Og denne giften tåler «alt». Giftstoffene blir værende selv om risen fryses eller varmes opp til kokepunkt igjen. (…) Får du i deg tilstrekkelige mengder bascillus cereus, kan du få leverskader. – Og i de aller mest alvorlige tilfellene – og merk at dette er veldig sjeldent – kan det være dødelig. Jeg er ikke kjent med at dette har skjedd i Norge, men det har vært dødsfall i utlandet. Og da har man spist kokt ris eller pasta som har stått i romtemperatur i lang tid. (godt.no 25.10.2022).)

(Anm: Sakurai N, Koike KA, Irie Y, Hayashi H. The rice culture filtrate of Bacillus cereus isolated from emetic-type food poisoning causes mitochondrial swelling in a HEp-2 cell. (…) It is likely that the culture filtrates containing the emetic toxin of B. cereus causes mitochondrial swelling with a close relationship to the uncoupling of the oxidative phosphorylation of mitochondria. Microbiol Immunol. 1994;38(5):337-43.)

- Dette må du vite for å unngå å bli syk av ris- og pastarestene. - Hovedsynderen er en bakterie som heter Bacillus cereus, sier ekspert. (- Ris og pasta som er lagret over seks timer i romtemperaturer gjøre deg syk.) (- Granum har forsket på Bacillus cereus i mat i over 30 år. Han forklarer at toksinet produseres ved temperaturer mellom 10 og 40 grader, at det dannes raskest ved romtemperatur, og raskere ved lavere enn ved høyere temperaturer: – Toksinet ødelegger mitokondriene i menneskecellene slik at cellen dør. I høye konsentrasjoner vil toksinet kunne gi leversvikt og i verste fall føre til døden.)

(Anm: Dette må du vite for å unngå å bli syk av ris- og pastarestene. - Hovedsynderen er en bakterie som heter Bacillus cereus, sier ekspert. (…) Ifølge Per Einar Granum, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, kan ris og pasta som er lagret over seks timer i romtemperaturer gjøre deg syk. Og rester som har ligget i over et døgn i romtemperatur kan i verste fall være dødelige. – Hovedsynderen er en bakterie som heter Bacillus cereus, sier Granum og forklarer at bakterien lever i jorden, og at den på den måten havner i ris, pasta og mel. – Bakterien er lite konkurransedyktig, og så lenge det er andre bakterier tilstede vil den ikke vinne i konkurransen med dem. Problemet oppstår under varmebehandling, når alle andre bakterier dør. Da vil dannede sporer spire, og om maten deretter lagres i temperaturer over 10 grader vil toksinet begynne å dannes. Granum har forsket på Bacillus cereus i mat i over 30 år. Han forklarer at toksinet produseres ved temperaturer mellom 10 og 40 grader, at det dannes raskest ved romtemperatur, og raskere ved lavere enn ved høyere temperaturer: – Toksinet ødelegger mitokondriene i menneskecellene slik at cellen dør. I høye konsentrasjoner vil toksinet kunne gi leversvikt og i verste fall føre til døden. (kk.no 27.9.2017).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Den norske laksen er blitt tysk. (- I 40 år samlet de inn gener fra alle norske lakseelver og skapte oppdrettslaksen.) (- Så solgte de materialet til Tyskland.) (- Over hele verden er det kamp om kontrollen over matgener - til korn, gris, ku eller fisk.)

(Anm: Den norske laksen er blitt tysk. I 40 år samlet de inn gener fra alle norske lakseelver og skapte oppdrettslaksen. Så solgte de materialet til Tyskland. Over hele verden er det kamp om kontrollen over matgener - til korn, gris, ku eller fisk. (…) Milliardmakt over matproduksjon Se bare på makten over såfrø: En stor del av omsetningen i verden kontrolleres av kun tre-fire såfrøgiganter, som stadig slår seg sammen og blir større og sterkere. ChemChina har kjøpt opp Syngenta. Dow og DuPont har slått seg sammen, i likhet med Bayer og Monsanto. De har hånd om halvparten av verdien av verdens såfrømarkeder verdt over 40 milliarder dollar i året. Deres kontroll styrkes gjennom genteknologilovgivningen i ulike land og internasjonale patent- og andre avtaler. Såfrøgigantene undergraver bøndenes rett til å bruke såfrø av egen avling, en rett som planteforedlertraktaten UPOV av 1978 sikret. Men tidene skiftet og nå gir en nyere utgave av UPOV større makt til såfrøselskapene. Norge er blant landene som holder fast ved UPOV1978. (abcnyheter.no 27.12.2021).)

- Norsk laks er ikke billig, men har den virkelig vært kriminelt dyr? (- Ifølge søksmålet har de norske lakseprodusentene samarbeidet seg i mellom slik at kjøperne måtte betale for mye for laksen. Nøyaktig hvordan dette samarbeidet har foregått, er ikke kjent. Men av kjennelsen fra den amerikanske domstolen i Florida der forliket ble inngått, skal de norske selskapene ha greid å manipulere en viktig referansepris på laks, den såkalte Nasdaq Salmon Index.)

(Anm: Norsk laks er ikke billig, men har den virkelig vært kriminelt dyr? Norske oppdrettsselskaper kan ha skapt deler av superprofitten i næringen på ulovlig vis. Oppdrettsnæringen er dermed et slags naturlig kartell der produksjonsbegrensninger gir opphav til superprofitt. Det Ohio-baserte selskapet Euclid Fish, en liten distributør av fersk og frossen sjømat i USA som har holdt det gående i fire generasjoner, fikk julepresangen tidlig i år. Sammen med andre distributører av sjømat, kan selskapet dele på 85 millioner dollar eller rundt 800 millioner kroner. Pengene kommer fra en rekke norske oppdrettsselskaper som nylig inngikk forlik med Euclid og en gruppe andre saksøkere. (…) De amerikanske kjøperne skal dermed ha betalt mer enn den reelle markedsprisen, en «supra-competitive price». Oppdrettsselskapene benekter riktignok at de har gjort noe galt, og sier at forliket ble inngått av «rent kommersielle grunner». Advokater i USA har stive timepriser, og slike saker kan pågå i årevis. I løpet av snaue tre år, har de saksøkte produsert 62 millioner dokumentsider, går det frem av kjennelsen. I tillegg legger slike prosesser beslag på ledelsens tid, noe som kanskje er enda viktigere enn advokathonorarene i seg selv. (aftenposten.no 7.6.2022).)

- Trekker tilbake sjokolade.

(Anm: Trekker tilbake sjokolade. Novelty Food AS trekker tilbake sjokoladene Vgan Aurora Hazelnuts og Guarana & Ginger etter funn av etylenoksid i produktene. Novelty Food AS trekker tilbake sjokoladene VGAN AURORA HAZELNUTS, GUARANA & GINGER (70 g) etter funn av etylenoksid i produktene.  (dagbladet.no 4.9.2021).)

- Søde sager og skærmforbrug boomede under coronaen. (- Det viser den mest grundige undersøgelse af emnet fra DTU Fødevareinstituttet.)

(Anm: Søde sager og skærmforbrug boomede under coronaen. Det stod skidt til med danskernes kost og motion under coronanedlukningen. Det fastslår ny, stor undersøgelse. En eksplosion i skærmtiden foran tv og computer og ekstra mange søde sager og sodavand hældt lige ned i halsen. Sådan greb rigtigt mange danskere udfordringen an, da den historisk store nedlukning af samfundet på grund af corona ramte landet i foråret 2020. Det viser den mest grundige undersøgelse af emnet fra DTU Fødevareinstituttet. Voksne danskeres kost under nedlukningen indeholdt i snit 40 procent flere søde sager og markant flere søde drikke, end det er set i tidligere undersøgelse af danskernes kost og fysiske aktivitet. Samtidig brugte voksne danskere i perioden dagligt markant flere timer foran skærmen i fritiden. (jyllands-posten.dk 29.9.2021).)

- Kreftframkallande og ulovleg giftstoff funne i ei rekkje matvarer. (- Lista over produkta som blitt trekte tilbake, er blitt lang i løpet av sommaren.)

(Anm: Kreftframkallande og ulovleg giftstoff funne i ei rekkje matvarer. Mattilsynet har i sommar blitt varsla om fleire matvarer som inneheldt det ulovlege og giftige plantevernmiddelet etylenoksid. No er dei uroa over auka bruk av stoffet. Leverpostei, sardinar, iskrem, rømmedressing, fløytegratinerte poteter og bernaisesaus. Dette er produkta som no blir trekte tilbake frå marknaden fordi dei inneheldt tilsetningsstoffet johannesbrødkjernemjøl. Dette mjølet, i dei aktuelle produkta, inneheldt igjen det giftige stoffet etylenoksid. Lista over produkta som blitt trekte tilbake, er blitt lang i løpet av sommaren. – Det er ei relativ stor mengd produkt, då dette tilsetningsstoffet inngår i ein del kvardagsprodukt, seier Vigdis Jenderå, seniorinspektør i Mattilsynet, til NRK. (dagbladet.no 5.8.2021).)

- Tilbakekaller linfrø. Etter funn av giftstoff.

(Anm: Tilbakekaller linfrø. Etter funn av giftstoff. Coop kaller tilbake Änglamark linfrø etter funn av etylenoksid i produktet. Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag ettermiddag. (dinside.no 7.9.2021).)

- Stor studie: Kjøttet som skader hjertet. (- Ny studie viser hvilken type kjøtt og hvor mye som øker risiko for hjertesykdom. – Skremmende, sier kostholdsekspert om funnene.) (- Dette peker studien på: - For hver 50 gram daglig inntak av bearbeidet kjøtt (f.eks. bacon, skinke og pølser) øker risikoen for koronar hjertesykdom med 18 prosent. - For hver 50 gram daglig inntak av ubearbeidet rødt kjøtt (som biff, lam og svinekjøtt) økte risikoen for koronar hjertesykdom med 9 prosent.)

(Anm: Stor studie: Kjøttet som skader hjertet. Ny studie viser hvilken type kjøtt og hvor mye som øker risiko for hjertesykdom. – Skremmende, sier kostholdsekspert om funnene. (…) Dette peker studien på: - For hver 50 gram daglig inntak av bearbeidet kjøtt (f.eks. bacon, skinke og pølser) øker risikoen for koronar hjertesykdom med 18 prosent. - For hver 50 gram daglig inntak av ubearbeidet rødt kjøtt (som biff, lam og svinekjøtt) økte risikoen for koronar hjertesykdom med 9 prosent. - Det var ingen klar sammenheng mellom å spise fjærfe (som kylling og kalkun) og økt risiko for koronar hjertesykdom. I den nye studien som har blitt utført over en periode på 30 år, ble over 1,4 millioner mennesker fra hovedsakelig USA og Europa fulgt. Der linkes rødt og prosessert kjøtt mot økt risiko for hjertesykdom. Kilde: Studien (dagbladet.no 5.8.2021).)

(Anm: Meat consumption and risk of ischemic heart disease: A systematic review and meta-analysis. Crit Rev Food Sci Nutr. 2021 Jul 20;1-12.)

- Internasjonal studie knytter ultraprosessert mat med IBD-risiko. Internasjonal studie knytter ultrabehandlet mat med IBD-risiko - En økning i forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) over hele verden korrelerer med en økning i vestlige kostholdsmønstre.

(Anm: International study links ultra-processed foods with IBD risk. International study links ultra-processed foods with IBD risk - A spike in inflammatory bowel disease (IBD) prevalence worldwide parallels an uptick in Western dietary patterns. - Clinicians have long conjectured that ultra-processed foods may compromise gastrointestinal (GI) tract health, but they lacked the evidence to confirm this link. - A recent multinational study provides good evidence that regularly consuming highly processed foods and beverages is associated with inflammation and IBD. IBD is more prevalent in affluent countries than in those with lower median incomes. However, cases are risingTrusted Source in developing nations where ultra-processed foods are increasingly available and popular. For years, gastroenterologists have suspected that ultra-processed foods may contribute to inflammation and IBD. However, few clinical studies have evaluated this hypothesis on a large scale. A recent multinational prospective cohort study explored the relationship between the consumption of ultra-processed food and the risk of developing IBD. Neeraj Narula, M.D., an assistant professor of medicine at McMaster University in Hamilton, Canada, led the study. The results appear in the British Medical Journal. (medicalnewstoday.com 19.7.2021).)

- Forbindelser mellom ultraprosessert mat og risiko for inflammatorisk tarmsykdom (IBD): prospektiv kohortstudie.

(Anm: Association of ultra-processed food intake with risk of inflammatory bowel disease: prospective cohort study. (…) Conclusions Higher intake of ultra-processed food was positively associated with risk of IBD. Further studies are needed to identify the contributory factors within ultra-processed foods. BMJ 2021;374:n1554 (Published 15 July 2021).)

- Jo mer frukt og grønt barna spiste, desto bedre var den mentale helsen.

(Anm: Jo mer frukt og grønt barna spiste, desto bedre var den mentale helsen. En ny studie viser at sunne matvaner på starten av dagen kan ha svært mye å si for barns psykiske velvære. Vi har alle hørt det: Spis minst fem om dagen! Det kjente rådet om frukt og grønt er basert på forskning, og skal blant annet minske risikoen for alvorlig sykdom. Men kan et sunt kosthold også påvirke den psykiske helsa vår? Ja, i aller høyeste grad, skal vi tro britiske forskere. I en stor undersøkelse har de for første gang sett på hvilken effekt sunne matvaner på starten av dagen har å si for den mentale helsen blant barn og unge. (nrk.no 4.10.2021).)

(Anm: Helseeffekter av å spise frukt og grønt (helsenorge.no 1.6.2018).)

- Forskning: Maten som forebygger depresjon. Det er mulig å spise seg frisk fra en depresjon, viser forskning.

(Anm: Forskning: Maten som forebygger depresjon. Det er mulig å spise seg frisk fra en depresjon, viser forskning. Kosthold spiller en altfor liten rolle i behandling av psykiske lidelser, mener eksperter. Her er 10 råd for å spise deg gladere. – Betydningen av kosthold i mentale lidelser er svært underkommunisert, sier Marit Kolby, ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole Hun mener kostholdet spiller en mye større rolle i mental helse enn vi tidligere har anerkjent. – Dermed har også kostholdet et stort potensial i å forebygge og behandle disse lidelsene. (…) Mer enn 280 millioner mennesker over hele verden er rammet av depresjon, og sykdommen blir stadig mer vanlig. Hver femte person blir rammet en eller annen gang i livet, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at mellom én av seks og én av fire vil ha en psykisk lidelse i løpet av et år. Rundt 350. 000 nordmenn bruker antidepressive legemidler, ifølge reseptregisteret til FHI. (…) Det man imidlertid kan gjøre, er å sette deprimerte personer på et sunt kosthold og se om de blir bedre. Dette ble gjort i den anerkjente studien «The Smiles-trial» i 2017, publisert i BMC Medicine. Den ble ledet av Felice Jacka, som er professor i ernærings- og epidemiologisk psykiatri og leder for Food and mood-senteret ved Deakin-universitetet i Melbourne. (…) I etterkant har flere studier bekreftet sammenhengen mellom kosthold og mental tilstand: – I en studie publisert i Nutritional Neuroscience gjennomførte man en intervensjon med et middelhavskosthold og fiskeolje, hvor man så en forbedring i den psykiske helsen. – En studie publisert i Plos One, viser at en endring i kostholdet kan forbedre symptomer på depresjon hos unge voksne. – En studie av spanske universitetsstudenter publisert i European Journal of Nutrition viser at de som spiser ultraprosessert mat har en høyere risiko for depresjon. – En norsk nasjonal tverrsnittsstudie fra tidligere i år, publisert i BMC Public Health, ser på sammenhengen mellom livsstil og depressive symptomer hos ungdommer. Materialet er hentet fra Ungdata, og inkluderer 244.250 personer i alderen 13 til 19 år. Her kommer det blant annet frem at det er færre depressive symptomer blant dem som har et sunt og næringsrikt kosthold. (vg.no 22.11.2021).)

- Gunhild Melleby (46) følte seg ofte utmattet før kostendringene. Nå advarer ernæringsbiolog mot maten hun droppet. – Jeg har merket stor effekt på kroppen. Det viser bare hvor lite som skal til, mener Melleby. (- Tarmhelse Marit Kolby er enig med Arnesen i at vi ikke vet nok om hvor mye ultraprosessert mat som er «for mye». – Men vi vet at vi spiser for mye.)

(Anm: Gunhild Melleby (46) følte seg ofte utmattet før kostendringene. Nå advarer ernæringsbiolog mot maten hun droppet. – Jeg har merket stor effekt på kroppen. Det viser bare hvor lite som skal til, mener Melleby. (…) For ti år siden kjente hun seg ofte sliten og utmattet. Hun hadde også en del mage- og leddsmerter. Som lege med videreutdanning i psykiatri er hun opptatt av at fysisk helse henger tett sammen med mental helse. Hun bestemte seg derfor for å se om det ville ha effekt å endre kostholdet. (…) Allerede den gang var det mye snakk om hvordan ulike typer mat kunne dempe inflammasjon og gi bedre tarmflora. Derfor begynte jeg å lese meg opp på dette, sier Melleby. (…) – Jeg har aldri spist mye ultraprosessert mat. Men etter at jeg begynte å spise mer råvarebasert og variert, merket jeg stor effekt på kroppen. Det viser bare hvor lite som skal til, mener Melleby. (…) Må skje endringer I mai ga ernæringsbiolog Marit Kolby ut boken «Hva og når skal vi spise». Der utfordrer hun de offisielle kostrådene. – Kostrådene er utdaterte. Med unntak av det som står om kjøtt, står det ingenting i rådene om at prosesseringsgrad er viktig, sier Kolby. (…)  Nå er det kommet mange studier som tydelig viser en sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og mange forskjellige helseproblemer. Dette er alt fra overvekt, fedme, kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2, til inflammatoriske tarmsykdommer og for tidlig død, sier Kolby. Hun viser blant annet til fire studier med oppsummert forskning om denne typen mat [1, 2, 3 og 4]. (…) 60 prosent av maten Linda Granlund er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun forteller at de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) er under oppdatering og ferdigstilles neste sommer. Her er det en egen gruppe som jobber med ultraprosessert mat. (…) Hun påpeker at god dokumentasjon er det viktigste når de skal gi nye råd. Da kan det også ta litt tid, ifølge Granlund. En eventuell trafikklysmerking av mat ut fra grad av prosessering, mener hun det er for tidlig å ta stilling til. – Men Helsedirektoratet har i flere omganger foreslått redusert skatt på de tingene vi skal spise mer av og høyere skatt på det vi skal spise mindre av. (…) Sammenhengen med tarmhelse Erik Arnesen er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og sitter i Nasjonalt råd for ernæring. Han er enig i at man bør redusere inntaket av ultrabearbeidet mat. – Slike produkter inneholder ofte mye sukker, mettet fett og salt, og lite fiber og grønnsaker, sier Arnesen. Han er enig med Kolby i at mange studier viser en tydelig sammenheng mellom et høyt inntak av ultraprosessert mat, og overvekt, fedme, kreft og hjerte- og karsykdommer. – Det er heller ikke så overraskende. Mesteparten av maten som blir klassifisert som ultrabearbeidet, er jo «junkfood», godteri og energitett snacks. Men om det er graden av bearbeiding i seg selv som gir disse negative effektene, er ikke like klart, mener Arnesen. Sammenhengen med tarmhelse vet man mindre om, ifølge Arnesen. (…) Han har tidligere omtalt prosessert mat i to ekspertsvar til leserne [1 og 2]. (…) Tarmhelse Marit Kolby er enig med Arnesen i at vi ikke vet nok om hvor mye ultraprosessert mat som er «for mye». – Men vi vet at vi spiser for mye. Et kosthold dominert av ultraprosessert mat, er ikke forenelig med god helse. – Har man egentlig nok bevis for å si at et høyt inntak av ultraprosessert mat vil gi inflamasjon og dårligere tarmhelse?  Ja. To studier [1 og 2] av god kvalitet har koblet mye ultraprosessert mat mot høyere risiko for inflammatorisk tarmsykdom, og én litt mindre pålitelig studie mot IBS. Dessuten underbygger gode dyrestudier disse observasjonene, sier Kolby. Men det som gjør henne mest overbevist, er en randomisert kontrollert studie fra 2019. – Den viste også at to uker på et kosthold uten ultraprosessert mat, førte til stor reduksjon i en inflammasjonsmarkør. At det er vanskelig å kategorisere hva som er ultraprosessert mat, mener hun ikke stemmer. Der mener hun Nova-klassifiseringen er helt klar. (aftenposten.no 2.6.2022).)

- Brødet som fjerner magefettet. (- Skal vi tro kostholdsekspertene, er det sunneste alternativet soleklart: Å velge fullkornsbrød av rug kan være ett steg på veien mot en bedre helse.)

(Anm: Brødet som fjerner magefettet. Ny studie viser at du kan gå ned opptil én kilo og fjerne kroppsfettet ved å velge riktig type brød. KKE ETT FETT: Flere hundre mennesker fikk en nøye anpasset dagsmengde av ett bestemt mel. Det gjorde raskt tydelig utslag. Oppskrift på brødet får du lenger ned i artikkelen. Loff, kneip eller rugbrød? Skal vi tro kostholdsekspertene, er det sunneste alternativet soleklart: Å velge fullkornsbrød av rug kan være ett steg på veien mot en bedre helse. Faktisk kan valget føre til at magefettet reduseres. Det viser en ny studie publisert i  tidsskriftet Clinical Nutrition Espen. SE HELE OPPSKRIFTEN (dagbladet.no 19.10.2021).)

(Anm: Why We Lose Weight and Why We Don't (medicinenet.com 18.10.2021).)

- NRK går fri i PFU i sak om bruk av skjult kamera hos grisebønder: Pressens Faglige Utvalg (PFU) lot NRK gå fri i en sak der de var klaget inn for å ha brukt skjulte opptak dyrevernsaktivister gjorde hos grisebønder.

(Anm: NRK går fri i PFU i sak om bruk av skjult kamera hos grisebønder: Pressens Faglige Utvalg (PFU) lot NRK gå fri i en sak der de var klaget inn for å ha brukt skjulte opptak dyrevernsaktivister gjorde hos grisebønder. – NRK har gjort en veldig god jobb. Vi legger listen veldig høyt for når det er tillatt å bruke skjulte opptak. Dette er i en sånn klasse at her er det på sin plass, sa PFU-medlem Gunnar Kagge under behandlingen, skriver Medier24. Det var i sommer at NRK publiserte saken «Griseindustriens brutte løfter». I saken publiserte de bilder fra norske svinefjøs som dyrevernsaktivister hadde tatt etter å ha brutt seg ulovlig inn på 28 gårder om natta. Det var Norsk Bonde- og Småbrukarlag som klagde inn NRK til PFU for å ha vist opptak som er fremskaffet på en ulovlig måte. (NTB) (dagbladet.no 29.9.2021).)

- Fiskeriministeren vil ikkje rekne tare som sjømat: – Kveler næringa.

(Anm: Fiskeriministeren vil ikkje rekne tare som sjømat: – Kveler næringa. Tarenæringa er frustrert over at tare ikkje er definert som sjømat. No krev dei svar frå fiskeriministeren. Tare er førebels ikkje rekna som sjømat. Det set kjeppar i hjula for marknadsføring av tare, meiner tarenæringa. – Er tare mat? Ja. Og kjem det frå sjøen? Ja. Det burde vere relativt lett å seie at det er sjømat. Det seier Leonore Olsen, dagleg leiar Sjy Seaweed på Indre Kvarøy på Helgelandskysten. Men fiskeriministeren vil ikkje inkludere tare i sjømatlova. Då vert ikkje tare rekna som sjømat. Kritisk for tarenæringa Staten har i fleire år bedt norske institusjonar om å leggje til rette for produksjon, dyrking og eksport av norsk tare. (…) Odd Emil Ingebrigtsen er fiskeri- og sjømatminister. Han seier at det allereie er om lag 100 stader det vert dyrka tare langs kysten i Noreg. – Salet av tare har ikkje tatt av. Difor har vi ikkje tatt oss bryet med å endre lova. Vi ventar til det vert litt større, seier fiskeriministeren. Han legg ansvaret over på private aktørar og tarenæringa sjølv. (nrk.no 28.8.2021).)

- Kraftig salmonella-auke – men færre blir sjuke. (- Så langt i 2021 har det vore tolv tilbaketrekkingar av matvarer grunna mistanke om eller påvist salmonella. Til samanlikning var det to i 2018 og fire i 2019.)

(Anm: Kraftig salmonella-auke – men færre blir sjuke. I 2021 er det trekt varer frå marknaden tolv gonger på grunn av salmonella. I 2018 skjedde det same berre to gonger. Utviklinga gjer Mattilsynet bekymra. Normalt er ikkje bakterien salmonella noko norske forbrukarar må tenke på når dei lagar mat, men slik har det ikkje vore denne våren. Viss det blir mistenkt eller påvist salmonellasmitte i ein matvare i Noreg, blir matvara trekt frå marknaden. Talet på tilbaketrekkingar hos Matportalen på grunn av salmonella har gått kraftig opp. I 2021 har det vore langt fleire tilfelle enn tidlegare år, sjølv om under halvparten av året er forbi. I vinter blei fleire sjuke, og sidan har fleire varer blitt trekte frå marknaden. Så langt i 2021 har det vore tolv tilbaketrekkingar av matvarer grunna mistanke om eller påvist salmonella. Til samanlikning var det to i 2018 og fire i 2019. (nrk.no 15.5.2021).)

(Anm: Matportalen. Informasjon om sunn og trygg mat fra offentlige myndigheter (matportalen.no).)

- Ny E. coli-variant tar livet av kyllingar: Bransjen held tett om kor mange som har døydd.

(Anm: Ny E. coli-variant tar livet av kyllingar: Bransjen held tett om kor mange som har døydd. 69 kyllingbønder søker kompensasjon etter at fuglane deira er blitt ramma av ein E. coli-bakterie med uvanlege eigenskapar. «Vi føler med dere som har store belastninger i disse tider.» Dette står i ein e-post frå Hå Rugeri som blei sendt til «alle produsenter» i april. Ifølgje eigne heimesider leverer rugeriet kylling til 120 kundar i Rogaland og Agder. Kundane er kyllingprodusentar som fôrar opp kyllingen til han er slakteklar. «Som flere av dere er kjent med er det for tiden forøket dødelighet/kassasjon i enkelte slaktekyllinginnsett», skriv Arild Pollestad, dagleg leiar ved rugeriet. Dødelegheit er talet for kyllingar som døyr eller blir avliva på grunn av sjukdom i kyllinghusa til produsentane. Kassasjonstala fortel kor mange av kyllingane som ikkje blir vurderte som eigna som menneskemat når dei kjem til slakteriet. (e24.no 3.7.2021).)

- Systemet som svikter grisene.

(Anm: Systemet som svikter grisene. NRK har gransket over 200 regelbrudd i norske grisefjøs. Dyr lider i måneder og år uten at myndighetene klarer å stanse det. I dette fjøset har Mattilsynet funnet grove og gjentatte brudd på dyrevelferden. I åtte år.Mens dyrene her står med åpne kjøttsår de kan dø av, påpeker myndighetene den samme vanskjøtselen. Igjen og igjen.I 2012 fant de syke og skadde dyr: (…) (nrk.no 9.6.2021).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Den norske maten er ikke bare dyr, den er «uforklarlig» dyr.

(Anm: Den norske maten er ikke bare dyr, den er «uforklarlig» dyr. Hverken toll eller avgifter kan forklare hvorfor det er så dyrt å gå inn i en norsk dagligvarebutikk. Budsjettforliket mellom Frp og regjeringspartiene vil trolig gjøre brus, snus og sjokolade litt billigere i norske butikker. Hvorvidt det er nok til å gi noen meningsfull reduksjon i utfarten til Strømstad og andre svenske handelsdestinasjoner, gjenstår å se. (dn.no 3.12.2020).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Norske matpriser øker mest i Norden. Siden 2005 har norske matvarepriser økt med 57 prosent.

(Anm: Norske matpriser øker mest i Norden. Siden 2005 har norske matvarepriser økt med 57 prosent. I samme periode har prisene i Sverige, Danmark og Finland steget med henholdsvis 37, 27 og 26 prosent. (dn.no 16.8.2019).)

- Milliard-milepæl for dagligvare i corona-året:Corona-året 2020 ga enorm vekst for dagligvarebransjen i Norge.

(Anm: Milliard-milepæl for dagligvare i corona-året:Corona-året 2020 ga enorm vekst for dagligvarebransjen i Norge. Omsetningen var for første gang over 200 milliarder kroner her til lands. Det melder DN og E24 torsdag. Ifølge E24 tilsvarer veksten i omsetning 12.322 kroner per husholdning i året som gikk. Mye av veksten skyldes ikke uventet stengte grenser til Sverige. Omsetningen økte totalt med 17 prosent sammenliknet med året før, og Norgesgruppen økte sin dominans ytterligere. I alt omsatte norske dagligvarebutikker for 208,8 milliarder kroner i 2020, ifølge Dagligvarerapporten til analyseselskapet NielsenIQ. Norges største dagligvaregruppering, Norgesgruppen, som blant annet eier Kiwi, Meny og Joker, økte sin markedsandel med 0,4 prosentpoeng og hadde ved årets utgang 44,1 prosent av dagligvareomsetningen i Norge. Samtidig tapte konkurrenten Coop markedsandeler i coronaåret. Coop gikk ned 0,1 prosentpoeng og hadde 29,3 prosent av markedet. Rema 1000 endte på 23,2 prosents markedsandel, noe som er uendret fra 2019. (borsen.no 18.2.2021).)

- SV om Konkurransetilsynets avsluttede etterforskning: – Kan ikke ha sånne mageplask som dette.

(Anm: SV om Konkurransetilsynets avsluttede etterforskning: – Kan ikke ha sånne mageplask som dette. Torgeir Knag Fylkesnes i SV er kritisk til at Konkurransetilsynet avsluttet etterforskningen mot Norgesgruppen, Orkla og Mondelez. Nå forventer opposisjonen at regjeringen rydder opp. Konkurransedirektør Lars Sørgard (tv) og Sigurd Birkeland, leder for «Prosjekt Dagligvare». Det slo ned som en bombe da Konkurransetilsynet i november 2019 slo til mot lokalene til landets største dagligvareaktør Norgesgruppen og to av deres leverandører Orkla og Mondelez. Grunnlaget var mulig brudd på konkurranseloven. Foranledningen var at tilsynet hadde avdekket betydelige forskjeller i innkjøpspriser. Onsdag ble det klart at tilsynet legger bort etterforskningssaken, noe som fikk Oda-sjef Karl Alveng Munthe-Kaas til å reagere. Reagerer gjør også SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som er første nestleder i næringskomiteen på Stortinget. Han kaller etterforsknings-stansen for «veldig spesiell». – Vi kan ikke ha sånne mageplask som dette. Tilsynet hadde et grunnlag som de gikk tydelig ut med, men så har det ikke klart å sannsynliggjøre det nok til å tro at det er mulig å vinne frem i en mulig sak, sier han. Tilsynet har etterforsket om ulikheter i innkjøpspriser har vært et brudd på konkurranseloven, men har nå kommet til at det ikke er grunnlag for å gå videre med saken. (dn.no 17.6.2021).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Matvarepriser opp nesten 7 prosent: - Det er folk som får svi.

(Anm: Matvarepriser opp nesten 7 prosent: - Det er folk som får svi. Sammenlignet med gjennomsnittsprisen for 2019, er matvarene i ukens handlekurv knappe sju prosent dyrere. Det gir penger i kassa for matbaronene. (nettavisen.no 1.2.2020).)

– Konkuransetilsynet varsler 21 milliarder i gebyrer til Norges største dagligvarekjeder. (- Tilsynet tror prissamarbeid mellom kjedene har skadet konkurransesituasjonen og gitt forbrukerne høyere matvarepriser.)

(Anm: Konkurransetilsynet varsler 21 milliarder i gebyrer til Norges største dagligvarekjeder. Tilsynet tror prissamarbeid mellom kjedene har skadet konkurransesituasjonen og gitt forbrukerne høyere matvarepriser. Coop, Rema og Norgesgruppen har mottatt varsel om 21 milliarder kroner i samlede gebyrer for det Konkurransetilsynet mener er ulovlig priskoordinering mellom kjedene. Gebyrbeløpet er rekordhøyt i norsk sammenheng. Tilsynet mener prisjegerordningen til kjedene har skadet konkurransen i markedet. De tror det også kan ha gitt høyere matvarepriser til forbrukerne. Etterforsket prisjegere – Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en uttalelse. Det var i 2018 at Konkurransetilsynet gikk til razzia mot Coop, Norgesgruppen og Rema for mistanke om brudd på konkurranseloven. LES OGSÅ Tordner mot rekord-gebyrvarsel: – Dette er helt absurd Mistanken var rettet mot prisjegerordningen, som ble opprettet gjennom en bransjenorm i 2010. Ordningen, som omsider kollapset i november, ga kjedene tilgang til hverandres butikker i en bestemt tidsperiode hver uke. (vg.no 15.12.2020).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Fremtiden vil kreve en tøffere konkurransepolitikk. Heldigvis har vi fått øve på norske kjøpmenn. Kapital som ikke er til å ta og føle på, koster det lite å skalere opp. Oppnår den en viss markedsandel, er den vanskelig å konkurrere mot. Blant vinnerne i norsk pandemiøkonomi finner vi de store dagligvarekjedene.

(Anm: Sigrun Gjerløw Aasland, nestleder i tankesmien Agenda. Kronikk: Fremtiden vil kreve en tøffere konkurransepolitikk. Heldigvis har vi fått øve på norske kjøpmenn. Kapital som ikke er til å ta og føle på, koster det lite å skalere opp. Oppnår den en viss markedsandel, er den vanskelig å konkurrere mot. Blant vinnerne i norsk pandemiøkonomi finner vi de store dagligvarekjedene. De har tjent gode penger på at all spising har skjedd hjemme, og at mange på hjemmekontor spiser både mer og bedre enn vanlig. Men gode tall for kjøpmennene handler også om at dagligvaremarkedet er preget av lite konkurranse, med stor markedsmakt samlet på få aktører. Det betyr dyrere mat for deg og meg, og vanskelige kår for nykommere og utfordrere. Stortinget har vedtatt tydelige forventninger om at Konkurransetilsynet må rydde opp i dagligvaremarkedet. I desember i fjor varslet også tilsynet bøter for det de mener er ulovlig prissamarbeid. Men problemet er langt fra løst. I hele verden ser vi tendenser til at virksomheter samles i færre, større og mektigere aktører. Som vanlig er globale utviklingstrekk litt mindre markante i Norge, men noe av det samme skjer her også. Veksten i antall store virksomheter er litt større enn veksten i antall små, og SSB har avdekket økt markedskonsentrasjon i de fleste næringer. (dn.no 28.6.2021).)

- Dagligvarekjedene: Må følges med argusøyne. Mens politikerne diskuterer, blir eierne rikere. RIK: Norgesgruppen har alene 44 prosent av dagligvaremarkedet i Norge og markedet domineres totalt av tre store kjeder. (- Derfor heter for eksempel tre av Norges ni rikeste Reitan.)

(Anm: Leder. Dagligvarekjedene: Må følges med argusøyne. Mens politikerne diskuterer, blir eierne rikere. RIK: Norgesgruppen har alene 44 prosent av dagligvaremarkedet i Norge og markedet domineres totalt av tre store kjeder. Derfor heter for eksempel tre av Norges ni rikeste Reitan. Bomba fra Konkurransetilsynet ble sluppet tirsdag morgen: Tilsynet varsler bøter til tre store dagligvarekjedene, Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop, på til sammen 21 milliarder i gebyrer for ulovlig prissamarbeid. Tilsynet mener at de dominerende kjedene har vært enige om å gi prisjegere tilgang til hverandres butikker for å hente inn omfattende prisinformasjon, at de aktivt har fulgt opp denne enigheten og brukt informasjonen fra prisjegerne til å koordinere prisingen. Det kan ha ført til høyere dagligvarepriser for forbrukerne, og skal ha pågått helt siden 2011. (…) Norgesgruppen har alene 44 prosent av dagligvaremarkedet i Norge og de tre store kjedene har nær totalt kontroll til sammen. Derfor heter for eksempel tre av Norges ni rikeste Reitan. (dagbladet.no 16.12.2020).)

- Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor.

(Anm: Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor. Også direktører og andre ledere i finansnæringen hadde en mye høyere lønnsvekst enn ansatte flest opplevde. (...) Den gjennomsnittlige lønnsveksten var på 3,75 prosent i fjor, mens prisveksten er beregnet til 2,5 prosent. Lønnsveksten for om lag 3000 administrerende direktører i varehandelen var i gjennomsnitt 10,8 prosent. Lønnsveksten for om lag 700 banksjefer og andre topper i finanssektoren var på 9,3 prosent. Der oppnådde de ansatte en lønnsvekst på 6,0 prosent. (ukeavisenledelse.no 22.2.2011).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Systemet som svikter grisene.

(Anm: Systemet som svikter grisene. NRK har gransket over 200 regelbrudd i norske grisefjøs. Dyr lider i måneder og år uten at myndighetene klarer å stanse det. I dette fjøset har Mattilsynet funnet grove og gjentatte brudd på dyrevelferden. I åtte år.Mens dyrene her står med åpne kjøttsår de kan dø av, påpeker myndighetene den samme vanskjøtselen. Igjen og igjen.I 2012 fant de syke og skadde dyr: (…) (nrk.no 9.6.2021).)

- Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. (– Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak.) (- Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland.) (- Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre.) (- Krever havarikommisjon.) (– Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser.)

(Anm: Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. Arbeiderpartiet raste mot landbruksministeren på Stortinget, etter NRKs avsløringer om gris som lider. – Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland. Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre. Dyrevernsaktivister har de siste to årene, helt siden bransjen sist lovet full opprydding i norske grisehus, tatt seg inn på 28 gårder over helt landet. I over 60 timer film og tusenvis av bilder har de dokumentert syke, skadde og døende dyr, som lever under svært dårlige forhold. (…) Etterlyser strengere tiltak Arbeiderpartiet, som hadde kalt statsråden inn på teppet, var ikke imponert. – Jeg hører landbruksministeren fortelle om hva som ligger av intensjoner, men ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa partiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland. (…) – Man må spørre seg; Hva hadde skjedd uten aktivistene og uten NRK? Vi har fått den ene avsløringen etter den andre, og nå må vi si at nok er nok, sa Nævra. Krever havarikommisjon Miljøpartiet De Grønne er også rystet over de siste avsløringene fra svineindustrien. Partiet krever blant annet at Bollestad nå oppretter en egen havarikommisjon for å undersøke hva som har gått galt i næringa og under oppryddingen den lovte å gjøre for to år siden. – Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser. Mattilsynets mandat gjør det nesten umulig for dem å være det ombudet dyra trenger, sa vararepresentant i MDG Per Espen Stoknes. (…) Les også: Systemet som svikter grisene (nrk.no 16.6.2021).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Krisetider? Ikke for dagligvaregiganten. Norgesgruppen melder om rekordomsetning i 2020. Det gir nesten en milliard i utbytte til eierne og millionbonus til toppsjefen.

(Anm: Krisetider? Ikke for dagligvaregiganten. Norgesgruppen melder om rekordomsetning i 2020. Det gir nesten en milliard i utbytte til eierne og millionbonus til toppsjefen. Men er det økt handel eller høyere priser som står bak tallene? Norgesgruppen, som eier blant annet Kiwi, Spar, Joker og Deli de Luca, hadde driftsinntekter på 101,5 milliarder kroner i 2020. Det er en økning på over 10 milliarder fra året før. Nå foreslår selskapet å gi eierne et historisk høyt utbytte på 936 millioner, mens konsernsjef Runar Holleviks bonus øker til 3,85 millioner. – En større del av dette rekordoverskuddet burde blitt ført tilbake til kundene, sier Kårstein Løvaas (H). Han er saksordfører for dagligvaremeldingen på Stortinget. (nrk.no 25.3.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor har ikke tilsynet reagert tidligere? Konkurransetilsynet anklager de tre største matvarekjedene for ulovlig prissamarbeid, og varsler gedigne gebyrer på til sammen 21 milliarder kr.

(Anm: Leder. Hvorfor har ikke tilsynet reagert tidligere? Konkurransetilsynet anklager de tre største matvarekjedene for ulovlig prissamarbeid, og varsler gedigne gebyrer på til sammen 21 milliarder kr. Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 har fått svarfrist til april. I mellomtiden kan vi jo gjette hvem som til syvende og sist får gleden av å dekke den regningen, dersom tilsynsmyndigheten får gjennomslag.
Anklagens alvorlighetsgrad og overtredelsesgebyrets enorme størrelse til tross, Konkurransetilsynet har ikke nødvendigvis en opplagt sak. Tvert imot er det uklart hva det reageres så sterkt på nå, gitt at den gjensidige kjedeavtalen som tilsynet legger til grunn for sin inngripen har vært kjent i ti år. Vi mener bransjeorganisasjonen Virke og de berørte aktørene har et poeng når de påpeker at Konkurransetilsynet kunne reagert på et langt tidligere tidspunkt dersom man mente det var graverende behov for rettledning eller endring av praksis. LES OGSÅ Dagligvarebransjens geniale PR-kommunikasjon (vg.no 16.12.2020).)

- Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg.

(Anm: Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. - De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet. Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.» - Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under. (aftenposten.no 17.12.2020).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Hvor usunn er frossenpizzaen?

(Anm: Hvor usunn er frossenpizzaen? SPØR EN FORSKER: I fjor spiste vi nordmenn hele 50 millioner frossenpizzaer! Men hvor usunt er det egentlig? (…) – En vanlig frossenpizza inneholder en del mettet fett og salt og for lite fiber sammenliknet med hva som er anbefalt. Hvor usunt eller sunt det er, kommer derfor an på hvor mye og ofte du spiser det – og hva som er alternativet. Sammenliknet med for eksempel loff med søtt pålegg, er noen typer frossenpizza et bedre alternativ, sier Hervik. (forskning.no 27.2.2018).)

- TEST AV NÆRINGSINNHOLD PÅSKEGODT. Noe av dette påskegodteriet bør du helst ikke spise opp alene.

(Anm: TEST AV NÆRINGSINNHOLD PÅSKEGODT. Noe av dette påskegodteriet bør du helst ikke spise opp alene. Innholdet tilsvarer en vanlig middag eller en halv dags kaloribehov. PÅSKEGODTERI: Vi har sjekket næringsinnholdet i godteriet du koser deg med i påsken. (kk.no 24.3.2021).)

- Stekt mat knyttes til stor risiko for hjerte og hjerneslag.

(Anm: Fried food links to major heart and stroke risk. An analysis from studies involving more than 1.3 million participants found that the highest category of weekly fried food consumption, when compared with the lowest, was associated with a 28% raised risk of major cardiovascular events, a 22% raised risk of coronary heart disease, and a 37% raised risk of heart failure. With each additional 114 g weekly serving these risks substantially increased by 3%, 2%, and 12%, respectively, researchers reported in the journal Heart.4 BMJ 2021;372:n154.)

(Anm: Fried-food consumption and risk of cardiovascular disease and all-cause mortality: a meta-analysis of observational studies. Conclusions Fried-food consumption may increase the risk of cardiovascular disease and presents a linear dose–response relation. However, the high heterogeneity and potential recall and misclassification biases for fried-food consumption from the original studies should be considered. Heart 2021 (Published Online First: 19 January 2021.)

- Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg.

(Anm: Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. - De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet.Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.» - Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under. (aftenposten.no 17.12.2020).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Bruker millioner på kjøttreklame rettet mot skolebarn – MatPrat skal stanse «angrepene på rødt kjøtt» i 2021.

(Anm: Bruker millioner på kjøttreklame rettet mot skolebarn – MatPrat skal stanse «angrepene på rødt kjøtt» i 2021. «Her finner du tips til oppskrifter på gode retter til alle dagens måltider. Bli inspirert til et variert kosthold», heter det på det innbydende oppskriftsnettstedet MatPrat. Der kan man også lese om: «Hva er sunt og bærekraftig å spise? Her finner du svar på mange vanlige spørsmål om kosthold». Tekstene refererer hyppig til helsemyndighetenes kostholdsråd, og fremstår som en guide for den som vil spise sunnere og mer bærekraftig. MatPrat er ansiktet utad for Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), kjøttbransjens eget pr- og reklame-apparat, som eies av kjøttprodusentene i Nortura. Selv om MatPrat fremholder at det er faglig funderte råd som gis, i tråd med helsemyndighetenes linje, møter man allerede blant matoppskriftene mer kontroversielle synspunkter. Under de første oppskriftene ligger eksempelvis en seksjon som heter Siste nytt, hvor nettstedet lenker til debattinnlegg i Nationen med overskrifter som «Kjøtt og egg er sunt og bærekraftig» og «Det som ikke sies om kjøttkutt».  (filter.no 13.3.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Ny studie: Oppsiktsvekkende om barnefedme. Ny forskning om effekten av mors kosthold i svangerskapet. (- Forskere fra University College Dublin i Ireland har nylig publisert en studie som tyder på at mødre som spiser usunt i svangerskapet har større sannsynlighet for at barna blir overvektige i løpet av barndommen. Det samme gjelder motsatt vei: Gravide med et sunt kosthold har lavere risiko for å få overvektige barn.)

(Anm: Ny studie: Oppsiktsvekkende om barnefedme. Ny forskning om effekten av mors kosthold i svangerskapet. Forskere fra University College Dublin i Ireland har nylig publisert en studie som tyder på at mødre som spiser usunt i svangerskapet har større sannsynlighet for at barna blir overvektige i løpet av barndommen. Det samme gjelder motsatt vei: Gravide med et sunt kosthold har lavere risiko for å få overvektige barn. For å undersøke effekten av mors kosthold og sannsynligheten for fedme hos barn, analyserte forskerne data fra 16 295 mødre med barn fra Irland, Frankrike, Storbritannia, Nederland og Polen. Mødrene, som var i gjennomsnitt 30 år med en sunn BMI, rapporterte maten de spiste før og under graviditeten. Forskerne så på hvordan kostholdet påvirket kroppen, som for eksempel hvilken risiko mye rødt og bearbeidet kjøtt medfører for kroniske betennelser. Barnas BMI ble beregnet tidlig i barndommen, midt i barndommen og i sein barndom. (dagbladet.no 10.4.2021).)

(Anm: Maternal dietary quality, inflammatory potential and childhood adiposity: an individual participant data pooled analysis of seven European cohorts in the ALPHABET consortium (…) Conclusions A pro-inflammatory, low-quality maternal antenatal diet may adversely influence offspring body composition and OWOB risk, especially during late-childhood. Promoting an overall healthy and anti-inflammatory maternal dietary pattern may contribute to the prevention of childhood obesity, a complex health issue requiring multifaceted strategy. BMC Med. 2021 Feb 22;19(1):33. doi: 10.1186/s12916-021-01908-7.)

(Anm: Nutrition in pregnancy and early childhood and associations with obesity in developing countries. Abstract Concerns about the increasing rates of obesity in developing countries have led many policy makers to question the impacts of maternal and early child nutrition on risk of later obesity. (…) The focus of interventions to reduce risk of obesity in later life in developing countries could include: improving maternal nutritional status during pregnancy to reduce low birthweight; enhancing breastfeeding (including durations of exclusive and total breastfeeding); timely introduction of high-quality complementary foods (containing micronutrients and essential fats) but not excessive in protein; further evidence is needed to understand the extent of weight gain and length gain during early childhood are related to body composition in later life. Matern Child Nutr. 2013 Jan;9 Suppl 1(Suppl 1):105-19.)

- Forskere har ny teori: Derfor er forekomsten af fødevareallergier steget dramatisk. Stoffer i forarbejdet mad og opvaskemidler får kroppen til at reagere på uskyldige stoffer i maden, mener forskerne.

(Anm: Forskere har ny teori: Derfor er forekomsten af fødevareallergier steget dramatisk. Stoffer i forarbejdet mad og opvaskemidler får kroppen til at reagere på uskyldige stoffer i maden, mener forskerne. Kroppen har et avanceret system, der fører kontrol med, at den mad, vi spiser, ikke er skadelig for os. Vi spiser ikke noget, der lugter eller smager modbydeligt. Og hvis vi indtager giftstoffer, bliver de håndteret i tarmen så godt som muligt. Men hvis man har fødevareallergi, kan kroppen reagere voldsomt på uskadelige – og til og med sunde – fødevarer, som nødder, fisk og skaldyr. Det giver ikke helt mening. I mere end 30 år er forekomsten af fødevareallergier steget dramatisk i rige lande, og forskere har kæmpet for at forstå hvorfor, skriver fire immunbiologer ved Yale School of Medicine i en ny artikel i tidsskriftet Cell. I forskningsartiklen kommer de med en mulig forklaring. De mener, at kemikalier, vi indtager, forstyrrer kroppens kontrolsystem og hjælper med at udløse fødevareallergi. Systemet lægger mærke til disse stoffer, men når immunsystemet bliver mobiliseret, går det bredt til værks og angriber uskyldige madproteiner. 'Guilt by association' (skyld ved association, red.) kalder forskerne det i deres artikel. (videnskab.dk 7.3.2021).)

(Anm: Food allergy as a biological food quality control system. Summary Food is simultaneously a source of essential nutrients and a potential source of lethal toxins and pathogens. Consequently, multiple sensory mechanisms evolved to monitor the quality of food based on the presence and relative abundance of beneficial and harmful food substances. These include the olfactory, gustatory, and gut chemosensory systems. Here we argue that, in addition to these systems, allergic immunity plays a role in food quality control by mounting allergic defenses against food antigens associated with noxious substances. Exaggeration of these defenses can result in pathological food allergy.Cell. 2021 Jan 11:S0092-8674(20)31677-9.)

- Risiko for hjertesykdom knyttet til spising av stekt mat. (- Inntak av bearbeidet kjøtt, mettet fett, raffinert sukker og karbohydrater er generelt høyt i det vestlige kostholdet, og lite frukt, grønnsaker, fullkorn og sjømat. Denne typen diett betraktes som en risikofaktor for fedme og type 2-diabetes.)

(Anm: Heart disease risk associated with eating fried foods. - Eating fried food is linked to an increased risk ofcardiovascular events- The risk increases with each additional 4-ounce weekly serving - Compared with those who ate the least fried food, those who ate the most had a 37% increased risk of heart failure A recent meta-analysis has found that eating fried foods is linked with a heightened risk of major cardiovascular events, including heart attacks and strokes. The analysis looked at the results of 19 studies, 17 of which concerned major cardiovascular events, and 6 of which investigated all forms of mortality. The authors found that the risk rises with each additional weekly serving weighing 4 oz (114 grams). The results of the analysis appear in the journal Heart. Generally, the Western diet is high in processed meats, saturated fats, refined sugars, and carbohydrates, and low in fruits, vegetables, whole grains, and seafood. This type of diet is considered a risk factor for obesity and type 2 diabetes. In their meta-analysis, the researchers looked specifically at fried foods, which are prevalent in the Western diet, and how these foods impact cardiovascular health. (medicalnewstoday.com 24.1.2021).)

(Anm: Fried-food consumption and risk of cardiovascular disease and all-cause mortality: a meta-analysis of observational studies. Conclusions Fried-food consumption may increase the risk of cardiovascular disease and presents a linear dose–response relation. However, the high heterogeneity and potential recall and misclassification biases for fried-food consumption from the original studies should be considered. Heart 2021 (Published Online First: 19 January 2021.)

- Høyere sirkulerende α-karoten var forbundet med bedre kognitiv funksjon: en evaluering blant MIND-deltakerne. (- Vår studie viste at høyere α-karotennivåer i blod var forbundet med høyere globale kognisjonspoeng i en amerikansk befolkning med risiko for kognitiv svekkelse. Høyere α karotennivåer i blod reflekterte større inntak av frukt, andre typer grønnsaker og mindre inntak av smør og margarin og kjøtt. De høyere sirkulerende nivåene av lutein pluss zeaxanthin reflekterte et kostholdsmønster med høye inntak av frukt, grønne blad, andre grønnsaker og ost, og lavt forbruk av stekt mat.)

(Anm: Liu X, Dhana K, Furtado JD, Agarwal P, Aggarwal NT, Tangney C, Laranjo N, Carey V, Barnes LL, Sacks FM. Higher circulating α-carotene was associated with better cognitive function: an evaluation among the MIND trial participants. Abstract There is emerging evidence linking fruit and vegetable consumption and cognitive function. However, studies focusing on the nutrients underlying this relationship are lacking. We aim to examine the association between plasma nutrients and cognition in a population at risk for cognitive decline with a suboptimal diet. The Mediterranean-DASH Intervention for Neurodegenerative Delay (MIND) trial is a randomized controlled intervention that examines the effects of the MIND diet to prevent cognitive decline. The primary outcome is global cognition. A multivariate linear model was used to investigate the association between blood nutrients and global and/or domain-specific cognition. The model was adjusted for age, sex, education, study site, smoking status, cognitive activities and physical activities. High plasma α-carotene was associated with better global cognition. Participants in the highest tertile of plasma α-carotene had a higher global cognition z score of 0⋅17 when compared with individuals in the lowest tertile (P 0⋅002). Circulating α-carotene levels were also associated with higher semantic memory scores (P for trend 0⋅007). Lutein and zeaxanthin (combined) was positively associated with higher semantic memory scores (P for trend 0⋅009). Our study demonstrated that higher α-carotene levels in blood were associated with higher global cognition scores in a US population at risk for cognitive decline. The higher α-carotene levels in blood reflected greater intakes of fruits, other types of vegetables and lesser intakes of butter and margarine and meat. The higher circulating levels of lutein plus zeaxanthin reflected a dietary pattern with high intakes of fruits, green leafy, other vegetables and cheese, and low consumption of fried foods. Objective nutrient markers in the blood can better characterize dietary intake, which may facilitate the implementation of a tailored dietary intervention for the prevention of cognitive decline. J Nutr Sci. 2021 Aug 16;10:e64.)

– Nei, vi har ikke tenkt feil om mettet fett. Her er ekspertgruppens svar på 15 sentrale spørsmål om fett.

(Anm: – Nei, vi har ikke tenkt feil om mettet fett. Her er ekspertgruppens svar på 15 sentrale spørsmål om fett. Dette er de mest stilte spørsmålene. «Har vi tenkt feil om mettet fett?» var tittelen på en sak i Aftenposten mandag. I saken ble det sådd tvil om sammenhengen mellom mettet fett og hjerte-/karsykdom. Kanskje mettet fett ikke er så farlig som man har tenkt? Temaet har vært heftig diskutert i mange år. Helsedirektoratet ba nylig om svar på ulike spørsmål om fett fra en ekspertgruppe (se fakta). Onsdag ble gruppens uttalelse presentert på et webinar. Dette sier lederen av gruppen, Erik Arnesen, om mandagens sak om mettet fett. – Nei, vi har ikke tenkt feil om mettet fett. At mange studier ikke finner sammenheng mellom mettet fett og hjerte-/karsykdom, skyldes ofte at disse studiene ikke har vært egnet til å besvare de spørsmålene. Rådene vi gir er basert på store kunnskapsoppsummeringer, sier Arnesen. (aftenposten.no 17.2.2021).)

- Har vi tenkt feil om mettet fett? Ifølge en ny norsk hypotese kan det være mettet fett er helt greit å spise. Er barnelærdommen om at mettet feil er usunt helt feil? Nye funn skaper vitenskapelig tvil. (- 31 prosent av alle dødsfall på kloden skyldes hjerte- og karsykdom. Å finne årsaken er av enorm betydning. Kan det være at de rådgivende organene som lager kostråd har tatt feil?)

(Anm: Har vi tenkt feil om mettet fett? Ifølge en ny norsk hypotese kan det være mettet fett er helt greit å spise. Er barnelærdommen om at mettet feil er usunt helt feil? Nye funn skaper vitenskapelig tvil. Husker du hvordan du lærte om de mettede og umettede fettsyrene på skolen? Vekk med helmelk, fete kjøttstykker og smør. Inn med fet fisk og olivenolje. At mye mettet fett i kosten fører til åreforkalkning, har vært et fundament i myndighetenes kostråd i mange tiår. 31 prosent av alle dødsfall på kloden skyldes hjerte- og karsykdom. Å finne årsaken er av enorm betydning. Kan det være at de rådgivende organene som lager kostråd har tatt feil? Enkelte fagfolk har stilt spørsmål ved advarslene mot mettet fett i flere tiår. De siste årene har flere store undersøkelser ikke funnet noen sammenheng mellom økt inntak av mettet fett og økt hjerte/kar-sykdom. Andre igjen finner en slik sammenheng. Kostrådene har stått fast. – Ost senker risiko Den danske ernæringsprofessoren Arne Astrup publiserte i 2020 en gjennomgang av all den siste kunnskapen om mettet fett. Gjennomgangen konkluderer helt motsatt av kunnskapen vi er vokst opp med. Ifølge Astrup henger flere matvarer med mye mettet fett ikke lenger sammen med økt risiko for hverken hjerte- og karsykdom eller diabetes. Fete meieriprodukter og rødt kjøtt er eksempler på slik mat. (…) Ernæringsprofessor Arne Astrup var tidligere tilhenger av den etablerte oppfatningen om at mettet fett er årsak til hjerte- og karsykdom. Nå har han snudd. (aftenposten.no 15.2.2021).)

(Anm: Åreforkalkning, aterosklerose. Aterosklerose er avleiringer av kolesterol på innsiden av arteriene. Aterosklerosen øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten. Risikoen for å ha aterosklerose gjenspeiles i blodets kolesterolinnhold og øker med alderen. (nhi.no 10.3.2014).)

- Hvorfor er onkel Skrue så rik? Norgesgruppen er dagligvarebransjens onkel Skrue. Hvordan det ble slik, er hemmelig. (- Thrillermanuset ser omtrent slik ut: Markedet består av få og mektige aktører.) (- Konkurransetilsynet gjennomfører en razzia hos kjeder og leverandører.) (- I Norge finnes det leverandører som har opptil 90 prosent markedsandel i enkelte varekategorier.) (- Det er ikke nødvendigvis et problem at onkel Skrue er rik. Men leverandørene bør ikke tåkelegge hvorfor han er det.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator.  Hvorfor er onkel Skrue så rik? Norgesgruppen er dagligvarebransjens onkel Skrue. Hvordan det ble slik, er hemmelig. Den norske dagligvarebransjen opplever for tiden den verste krisen på sikkert 30 år. Thrillermanuset ser omtrent slik ut: Markedet består av få og mektige aktører. Konkurransetilsynet gjennomfører en razzia hos kjeder og leverandører. Der finner de ut at forskjellene i innkjøpsbetingelsene er så omfattende at det kan være både konkurranseskadelig og lovstridig. Saken etterforskes. En ny rapport fra Konkurransetilsynet tilflyter offentligheten. Den slår fast at slik har praksis vært i årevis – og at det kan ha ført til at folk flest har betalt unødvendig mye i kassen i dagligvarebutikken. (…) Hvor blir pengene av? En del leverandører har gitt lavere priser til Norgesgruppen enn til konkurrentene. Så mye er sikkert. Problemet med det er at den mektige blir mektigere. Utsalgsprisene i butikk er jo noenlunde de samme. Sammenligner en handlevogner i VGs matbørs, er det i praksis ingen prisforskjell for kunden om handleturen legges til Rema, Coop Extra eller Kiwi. (…) Er de dominerende leverandørene sitt samfunnsansvar bevisst? Hva gjør de for å sikre sunn konkurranse? Senker de etableringshindrene for nye aktører? Hvorfor er leverandørene, med alle sine kommunikasjons- og lobbyfolk, helt usynlige i en offentlig debatt der de selv er en av hovedaktørene? Har de noen gang forbrukerens interesser i tankene? På hvilken måte bidrar leverandørene til å kaste lys over disse mekanismene – som er så viktige for så mange? Det er ikke nødvendigvis et problem at onkel Skrue er rik. Men leverandørene bør ikke tåkelegge hvorfor han er det. (aftenposten.no 14.10.2020).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Forbruker-topp kritisk: – De minste blør. Forbrukerrådet er bekymret for hvordan fem giganter innen dagligvare stikker av med det meste av overskuddet. (- Beregningen viser at de fem store dagligvare- og merkevareselskapene Norgesgruppen, Rema, Coop, Orkla og Tine sitter igjen med 11 av det samlede driftsoverskuddet på 16 milliarder i dagligvarebransjen.)

(Anm: Forbruker-topp kritisk: – De minste blør. Forbrukerrådet er bekymret for hvordan fem giganter innen dagligvare stikker av med det meste av overskuddet. De mener at mange småbutikker forklarer utviklingen. Tirsdag omtalte DN en analyse som viste hvem som sitter igjen med mest fra nordmenns dagligvareinnkjøp. Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, er bekymret over det som fremkommer i analysen fra konsulentselskapet Emendor som viser marginbildet i de ulike delene av verdikjeden. Beregningen viser at de fem store dagligvare- og merkevareselskapene Norgesgruppen, Rema, Coop, Orkla og Tine sitter igjen med 11 av det samlede driftsoverskuddet på 16 milliarder i dagligvarebransjen. Flere i bransjen bestrider tallene i rapporten. Les også: Kampen om dagligvarekundene: Disse selskapene tjener mest på din handlekurv (dn.no 4.11.2020).)

- Hva er likheten mellom Dolly Parton og Kiwi? (- Prisene er så å si klin like.) (- Og det er jo besynderlig, når Konkurransetilsynet i en rykende fersk rapport avslører at Kiwi-eier Norgesgruppen betaler sine leverandører inntil 15 prosent mindre for varene.) (- Hvor blir det av pengene?)

(Anm: Hva er likheten mellom Dolly Parton og Kiwi? | Joacim Lund, kommentator. Det kan gå mot billigere tider i matbutikkene. «Det koster mye å se så billig ut», sa Dolly Parton en gang. Sitatet passer like godt for Kiwi-kjeden som for henne. Kiwi ser billig ut, men det har sin pris – for deg som handler mat, faktisk uansett hvor du handler. Kiwi kunne solgt maten billigere, men opererer med samme priser som konkurrentene. Derfor er det likegyldig hvilken lavpriskjede du handler i. Utvalget er like dårlig overalt, og det koster det samme uansett. Se på VGs matbørs for oktober, for å ta et ferskt eksempel. Et assortert utvalg brød, knekkebrød og rugsprø koster nøyaktig det samme hos Kiwi, Rema og Xtra: 101 kroner og 20 øre. Kjøper du en pose brus, saft og øl til 300 kroner, skiller ti øre den dyreste kjeden fra den billigste. Bruker du en tusenlapp på kjøtt og fisk, er det to kroner å spare på å bytte butikk. (aftenposten.no 23.11.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Den norske maten er ikke bare dyr, den er "uforklarlig" dyr. Hverken toll eller avgifter kan forklare hvorfor det er så dyrt å gå inn i en norsk dagligvarebutikk. (- Hvis det er importvernet som er problemet, hvorfor er da prisforskjellene like store på mineralvann? Den siste økningen i sukkeravgiften som regjeringen brukte til å få budsjettet for 2019 til å gå opp, er ikke svaret. Tallmaterialet er hentet inn før den fikk effekt.)

(Anm: Den norske maten er ikke bare dyr, den er "uforklarlig" dyr. Hverken toll eller avgifter kan forklare hvorfor det er så dyrt å gå inn i en norsk dagligvarebutikk. Budsjettforliket mellom Frp og regjeringspartiene vil trolig gjøre brus, snus og sjokolade litt billigere i norske butikker. Hvorvidt det er nok til å gi noen meningsfull reduksjon i utfarten til Strømstad og andre svenske handelsdestinasjoner, gjenstår å se. Forskere som Ivar Pettersen tviler. Han påpeker overfor NRK at slike handleturer skyldes mer enn bare prisforskjeller – det handler om hele pakken: Et bredt vareutvalg med godt tilrettelagt infrastruktur for storhandel. Dessuten vil norske forbrukere fortsatt spare mye penger på å dra over grensen. Pettersen er seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi og har i en årrekke studert den norske mat- landbrukssektoren. I boken «Mot bedre vitende i norsk matsektor» som springer ut av et forskningsprosjekt ved NHH og Nibio finansiert av Norgesgruppen, forsøker han å forklare forskjellen mellom norsk og henholdsvis svensk og dansk prisnivå på matvarer. Noe sier seg nesten selv. Når politikerne klasker tollsatser på flere hundre prosent på utenlandske oster, gjør det noe med prisene. Sterkt tollbeskyttede varer som melk, ost og egg, er 50 prosent dyrere i Norge enn i Danmark og Sverige. Men det er en hake med toll-forklaringen. Mesteparten av varene som selges i norske butikker har ikke landbrukstoll. Hvis det er importvernet som er problemet, hvorfor er da prisforskjellene like store på mineralvann? Den siste økningen i sukkeravgiften som regjeringen brukte til å få budsjettet for 2019 til å gå opp, er ikke svaret. Tallmaterialet er hentet inn før den fikk effekt.
(dn.no 3.12.2020).)

- Nordfjord Kjøtt tilbakekaller mer karbonadedeig: Nordfjord Kjøtt trekker tilbake ytterligere et parti karbonadedeig på grunn av mistanke om salmonella i et parti norsk storfekjøtt.

(Anm: Nordfjord Kjøtt tilbakekaller mer karbonadedeig: Nordfjord Kjøtt trekker tilbake ytterligere et parti karbonadedeig på grunn av mistanke om salmonella i et parti norsk storfekjøtt. Karbonadedeigen kan inneholde råvare fra et parti norsk storfekjøtt der det er mistanke om salmonella. Det er pakker av «Karbonadedeig Nordfjord 400 g, 5 % fett» med siste forbruksdato 10. mai 2021 som nå trekkes tilbake. Fra før er pakker med siste forbruksdato 26. april 2021 trukket tilbake. Dette gjelder både Nordfjords eget merke og merket Prima. Produktene kan være kjøpt i alle Rema 1000 butikker, utenom Troms og Finnmark, Oslo, Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark fylker. Forbrukere bes kaste eller returnere produktet til butikken det er kjøpt i for refusjon. (NTB) (dagbladet.no 23.4.2021).)

- Rema kaller tilbake nudler Rema 1000 tilbakekaller Nudler i Kopp med biffsmak.

(Anm: Rema kaller tilbake nudler Rema 1000 tilbakekaller Nudler i Kopp med biffsmak. Årsaken er at produktet inneholder for høy restverdi av plantevernmiddelet tricyclazol. Dette gjelder følgende batchnummer og holdbarhetsdato: LOT: 10234 R BEST FØR: 31.10.2021. (nrk.no 26.4.2021).)

- TILBAKEKALLER PRODUKTER ETTER DØDSFALL: – Vi har fått flere hundre henvendelser. Orkla har fått flere hundre henvendelser fra forbrukere fredag, etter at de trekker tilbake seks produkter på grunn av salmonella-utbrudd og flere dødsfall i Danmark.

(Anm: TILBAKEKALLER PRODUKTER ETTER DØDSFALL: – Vi har fått flere hundre henvendelser. Orkla har fått flere hundre henvendelser fra forbrukere fredag, etter at de trekker tilbake seks produkter på grunn av salmonella-utbrudd og flere dødsfall i Danmark. Orkla gikk torsdag kveld ut med melding om at de tilbakekaller alle Husk-produkter fra markedet, etter salmonella-utbrudd og dødsfall i Danmark. I vårt naboland i sør har 33 personer i alderen 2 til 92 år har fått salmonella etter å ha spist kosttilskudd fra Husk, opplyser Statens Serum institutt (SSI). Tre av disse er døde. Orkla i Norge har ikke fått melding om noen mistenkelige funn i deres produkter, men trekker likevel alle seks Husk-produkter som selges i Norge. – Vi kan ikke ha usikkerhet rundt våre merkevarer. For å være føre var trekker vi alle seks produktene fra det norske markedet, sier kommunikasjonsdirektør Elisabeth Aandstad Ekheim i Orkla Norge til TV 2. (tv2.no 16.4.2021).)

- Tre døde av salmonella i naturlegemiddel: I Danmark har tre personer mistet livet som følge av salmonella-smitte. (- Orkla Norge ber om at man kaster kapsler som er merket «best før 09.2023», og tar kontakt med Orkla Norge.)

(Anm: Tre døde av salmonella i naturlegemiddel:I Danmark har tre personer mistet livet som følge av salmonella-smitte. Statens Serum Institut, som er den danske varianten av Folkehelseinstitutet, mener at smitten kan spores tilbake til naturlegemiddelet HUSK Psyllium-frøskaller, skriver de i en pressemedling. Naturlegemiddelet er produsert av det norske selskapet Orkla. I tillegg til de tre dødsfallene er 19 personer innlagt med salmonella etter å ha brukt produktet. Orkla Care har tilbakekalt produktet i Danmark, og danske helsemyndigheter anbefaler alle om å sjekke om de har kosttilskuddet hjemme. Orkla har også tilbakekalt et parti med kosttilskudd av samme merke i Norge, som knyttes til samme salmonellautbrudd. - Med utgangspunkt i et utbrudd av salmonella i Danmark, er det mistanke om at et begrenset parti av kosttilskuddet HUSK Magebalanse Fiber Basic (kapsler) kan være infisert med salmonella, skriver Orkla Health på sine nettsider. Orkla Norge ber om at man kaster kapsler som er merket «best før 09.2023», og tar kontakt med Orkla Norge. (dagbladet.no 15.4.2021).)

- Tilbakekaller Orkla-produkter etter salmonella-utbrudd. Torsdag kveld opplyser Orkla om at de tilbakekaller alle Husk-produkter fra markedet etter salmonella-utbrudd og dødsfall i Danmark.

(Anm: Tilbakekaller Orkla-produkter etter salmonella-utbrudd. Torsdag kveld opplyser Orkla om at de tilbakekaller alle Husk-produkter fra markedet etter salmonella-utbrudd og dødsfall i Danmark. Orkla opplyser til VG at de tilbakekaller alle kosttilskudd og legemidler fra Husk fra markedet etter et salmonella-utbrudd i Danmark. – Vi kan ikke ha usikkerhet rundt våre merkevarer. Derfor tilbakekaller vi nå alle Husk-produktene, sier Håkon Mageli, konserndirektør for kommunikasjon i Orkla, til VG. – Vi anbefaler forbrukerne som har produktene hjemme om å kaste disse, sier Mageli. (vg.no 15.4.2021).)

- Salmonella: Kan komme flere tilbaketrekkinger. Funn av salmonella i kjøtt og kjøttdeig har ført til flere tilbakekallinger. Og flere kan komme.

(Anm: Salmonella: Kan komme flere tilbaketrekkinger. Funn av salmonella i kjøtt og kjøttdeig har ført til flere tilbakekallinger. Og flere kan komme. Mistenker du sykdom etter å ha spist kjøtt som kan ha inneholdt salmonella, bør du kontakte lege. KAN KOMME FLERE SALMONELLA-FUNN: Funn av salmonellabakterier har ført til at flere har blitt syke og innlagt på sykehus den siste tiden. Flere kjøttprodukter er trukket fra markedet - og Mattilsynet undersøker om flere produkter må trekkes tilbake. Symptomer på salmonellose er diaré, hodepine, magesmerter, kvalme og eventuell feber. (dinside.no 24.3.2021).)

- Mistanke om salmonella: Tilbakekaller karbonadedeig: Nordfjord Kjøtt trekker tilbake karbonadedeig av både sitt eget merke og merket Prima etter mistanke om salmonella i et parti norsk storfekjøtt.

(Anm: Mistanke om salmonella: Tilbakekaller karbonadedeig: Nordfjord Kjøtt trekker tilbake karbonadedeig av både sitt eget merke og merket Prima etter mistanke om salmonella i et parti norsk storfekjøtt. Karbonadedeigen kan inneholde råvare fra et parti norsk storfekjøtt der det er mistanke om salmonella. Flere kjøttprodukter har så langt i år blitt trukket fra butikkhyllene på grunn av salmonellautbrudd, men til nå har det vært snakk om importert kjøtt fra Tyskland. For begge produktene, som selges i Rema 1000-butikker, er det pakker med siste forbruksdato 26. april 2021 som trekkes tilbake. Produktene har vært solgt i alle Rema 1000-butikker, utenom i Troms og Finnmark, Oslo, Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark fylker. Forbrukere bes kaste eller returnere produktet til butikken det er kjøpt i for refusjon. (NTB) (dagbladet.no 13.4.2021).)

- Mattilsynet: Flere produkter til små barn merket feil.

(Anm: Mattilsynet: Flere produkter til små barn merket feil. Mattilsynet fant feil i merkingen i ni av tretten matvarer som er beregnet på barn under tre år. Ingen av feilene medførte helsefare. MERKESJEKK: Mattilsynets sjekk fant feilmerking på 9 av 13 produkter. (dinside.no 25.3.2021).)

- Nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket.

(Anm: Nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket. Mattilsynet er oppgitt over merkingen til kjøttbransjen. - Dette kan medføre helsefare for allergikere, sier Mattilsynet. (aftenposten.no 24.11.2015).) (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Ny forskning: – Farlig soppgift i brød kan gi mageproblemer. (- Nordmenn får i seg for mye av en giftig muggsopp som finnes i brød og korn.) (- Ved Veterinærinstituttet i Oslo forskes det på en muggsoppgift som kalles DON.) (- Så mange som rundt ti prosent av befolkningen lider av IBS, på folkemunne kalt irritabel tarmsyndrom.)

(Anm: Ny forskning: – Farlig soppgift i brød kan gi mageproblemer. (- Nordmenn får i seg for mye av en giftig muggsopp som finnes i brød og korn.) (- Ved Veterinærinstituttet i Oslo forskes det på en muggsoppgift som kalles DON.) (- Så mange som rundt ti prosent av befolkningen lider av IBS, på folkemunne kalt irritabel tarmsyndrom.) (– Det europeiske mattrygghetsorganet har gjort en risikovurdering, og funnet ut at det er mulig vi får i oss for mye DON. Da ønsker man å senke grenseverdiene, og det arbeidet pågår nå, sier Wiborg. (tv2.no 3.9.2020).)

- Mat som inneholder sopp kan forstyrre heling av tarm ved Crohns sykdom. Ny forskning viser at mat inneholdende sopp som normalt er ufarlig kan ha en skadelig helseeffekt hos mennesker med Crohns sykdom.

(Anm: Foodborne fungus may disrupt gut healing in Crohn’s disease. New research finds that a foodborne fungus that is normally harmless can have a detrimental health effect in people with Crohn’s disease. - A usually harmless fungus found in cheese, sausage, beer, wine, and other fermented foods may prevent intestinal ulcers from healing in people with Crohn’s disease. - The researchers behind the new study say their evidence is preliminary, so it is too soon to recommend dietary changes. - Antibiotic treatments in people may disrupt friendly gut bacteria, allowing the fungi to thrive. - If scientists can develop an oral antifungal, it could improve intestinal wound healing and reduce symptoms. Crohn’s disease is a type of inflammatory bowel disease that causes chronic inflammation of the gut, mainly in the small intestine. The National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases report that more than half a million people in the United States have the condition. In people with Crohn’s disease, minor injuries to the gut lining fail to heal properly. These ulcers cause abdominal pain, bleeding, and diarrhea, among other symptoms. Researchers have now discovered that a common foodborne fungus colonizes the intestinal wounds in a mouse model of the disease and in humans. Once established, the microbe appears to enhance inflammation and slow down wound healing. (medicalnewstoday.com 18.3.2021).)

- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige.

(Anm: Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...) Giftige stoffer. I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (nrk.no 5.5.2011).)

- Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke.

(Anm: Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse. For å klargjøre dette vil vi studere effekter av mykotoksiner alene, i blanding og sammen med muggsopp og bakteriekomponenter som kan øke deres evne til å føre til uønskede betennelsesreaksjoner. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet (fhi.no 15.10.2012).)

(Anm: Best and Worst Foods for Lung Health (webmd.com 13.8.2020).)

- Finner mange typer kjemikalier i urin. (- Forskere ved Folkehelseinstituttet finner at ni av ti personer i en studie hadde så kalte plastmyknere i urinen.)

(Anm: Finner mange typer kjemikalier i urin. Forskere ved Folkehelseinstituttet finner at ni av ti personer i en studie hadde så kalte plastmyknere i urinen. Funnet er ett av resultatene fra den norske Euromix-studien. Plastmyknere er kjemiske forbindelser som brukes i plastprodukter. Ftalater og DINCH, som er plastmyknere, kan lekke fra emballasje til matvarer eller kroppspleie-produkter som tannpasta og håndkrem. 44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år har fått målt mengden av bestemte kjemikalier i urinen. Forskerne fant rester av åtte ulike plastmyknere i urinen til forskningsdeltakerne. – Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy ved Folkehelseinsituttet som leder forskningsprosjektet, i en pressemelding. (dagensmedisin.no 23.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Høyt kaffeforbruk, hjernevolum og risiko for demens og hjerneslag. (-  Konklusjon.) (- Høyt kaffeforbruk var knyttet til mindre totale hjernevolumer og økte sannsynlighet for demens.

(Anm: High coffee consumption, brain volume and risk of dementia and stroke. ABSTRACT Background Coffee is a highly popular beverage worldwide, containing caffeine which is a central nervous system stimulant. (...) Conclusion High coffee consumption was associated with smaller total brain volumes and increased odds of dementia. Nutr Neurosci. 2021 Jun 24;1-12.)

- Oroväckande mycket bly i flera svenska kaffefilter. (- För att testa mängden bly i kaffefiltren klipptes de ner och lades i ett vattenbad där ämnena fick laka ur.)

(Anm: Oroväckande mycket bly i flera svenska kaffefilter. Råd & Rön har testat 15 av Sveriges vanligaste kaffefilter. I nio av dem har man hittat oroväckande höga halter av bly och endast ett filter klarade sig helt från upptäckbara halter. För många människor är en kopp kaffe heligt och svenskar dricker näst mest kaffe i världen, efter Finland. De flesta brygger sitt eget kaffe som kräver ett kaffefilter och Råd & Rön har kartlagt och testat 15 av våra vanligaste kaffefilter. För att testa mängden bly i kaffefiltren klipptes de ner och lades i ett vattenbad där ämnena fick laka ur. Sedan mättes halterna i vätskan. Råd & Rön jämförde sedan med det gränsvärde som finns för dricksvatten, vilket är tio mikrogram per liter. I 9 av 15 kaffefilter hittade man då halter av bly som översteg detta. – Det här är inte några akuta nivåer, men i och med att vi måste minska mängden bly vi får i oss via maten bör kaffefilter bidra med så lite som möjligt, säger Salomon Sand, riskvärderare på Livsmedelsverket till tidningen. (…) De högsta halterna hade Coop Extra. (svt.se 23.11.2020).)

- Steinalderbrød trekkes tilbake. (- Steinalderbrødene føyer seg inn i rekken av flere produkter som den siste tiden er blitt trukket tilbake på grunn av sesamfrø med etylenoksid.)

(Anm: Steinalderbrød trekkes tilbake. Regals Steinalderbrød trekkes tilbake fra butikkhyllene på grunn av mulig innhold av det kreftfremkallende stoffet etylenoksid.Brødene inneholder sesamfrø som kan inneholde rester av det kreftfremkallende stoffet etylenoksid. Frøene representerer ifølge Mattilsynet ingen akutt helsefare, men kan være skadelig over tid. – Bruk av etylenoksid som en komponent i plantevernmidler er forbudt i Norge, skriver produsenten Lantmännen Cerealia i en pressemelding. De trekker tilbake alle partiene av produktet som er på markedet. Steinalderbrødene føyer seg inn i rekken av flere produkter som den siste tiden er blitt trukket tilbake på grunn av sesamfrø med etylenoksid. (tv2.no 11.11.2020).)

- Etylenoksid er en giftig gass som brukes til desinfeksjon og produksjon av etylenglykol.

(Anm: Etylenoksid er en giftig gass som brukes til desinfeksjon og produksjon av etylenglykol. Ved kontakt med vann blir etylenoksid langsomt omdannet til etylenglykol, som er relativt lite giftig, men etylenoksid er giftig og etsende og kan bare brukes på instrumenter og lignende. Det er en kjemisk reaktiv forbindelse som danner eksplosive blandinger med luft. Etylenoksid er et viktig petrokjemisk produkt som fremstilles ved katalytisk oksidasjon av etylen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Tilbakekaller knekkebrød etter giftfunn: Knekkebrødprodusenten Leksands skriver i en pressemelding fredag ettermiddag at de tilbakekaller flere knekkebrødtyper, etter at det har blitt funnet et giftig stoff i knekkebrødet.

(Anm: Tilbakekaller knekkebrød etter giftfunn: Knekkebrødprodusenten Leksands skriver i en pressemelding fredag ettermiddag at de tilbakekaller flere knekkebrødtyper, etter at det har blitt funnet et giftig stoff i knekkebrødet. Produktene som tilbakekalles er Brungräddat Knäcke Rund, Brungräddat Knäcke Trekant, Minirut Brungräddat og Rundrut Normalgräddat, skriver selskapet. Produktene som nå tilbakekalles har best før-dato 09.01.22 og 10.01.22. Produktene selges i både Norge og Sverige. Giftstoffet som er funnet heter Okratoksin A, og stammer fra muggsopp. (dagbladet.no 16.4.2021).)

-  Coop trekker tilbake salat etter mistanke om E.coli.

(Anm: Coop trekker tilbake salat etter mistanke om E.coli. Coop trekker tilbake Coop Gourmetsalat 110 gram med best før-dato 13.08.2021 etter mistanke om for høye verdier av E.coli-bakterier. (nettavisen.no 9.8.2021).)

- COOP TILBAKEKALLER KNEKKEBRØD MED SESAMFRØ. Coop trekker tilbake fire varianter av knekkebrød, brød og pølsebrød med sesam etter at det er påvist for store doser av etylenoksid i sesamfrø fra India.

(Anm: COOP TILBAKEKALLER KNEKKEBRØD MED SESAMFRØ. Coop trekker tilbake fire varianter av knekkebrød, brød og pølsebrød med sesam etter at det er påvist for store doser av etylenoksid i sesamfrø fra India. Frøene representerer ifølge Mattilsynet ingen akutt helsefare, men kan være skadelig over tid. Produktene det gjelder er: COOP KNEKK.BR.STICKS PROV.180G Best før dato: 12.02.21 COOP KNEKKEBRØD M/MUSLI 230G Best før dato: 12.02.21, 24.02.21, 25.02.21 SMAK KNEKKEBRØD MED SPELT 200G Best før dato: 18.02.21 COOP KN.BRØD M/GRESSKARKJ.230G Best før dato: 12.02.21, 20.02.21, 21.02.21, 02.03.21 COOP P.TIME PØLSEBRØD 400G Batch/Lot på klips: 727080, 728080 COOP KORNBRØD LETTSTEKT 750G Best før dato: 13.11.20, 19.11.20, 27.11.20, 15.01.21, 23.01.21 (vg.no 23.10.2020).)

- Etylenoksid er en giftig gass som brukes til desinfeksjon og produksjon av etylenglykol.

(Anm: Etylenoksid er en giftig gass som brukes til desinfeksjon og produksjon av etylenglykol. Ved kontakt med vann blir etylenoksid langsomt omdannet til etylenglykol, som er relativt lite giftig, men etylenoksid er giftig og etsende og kan bare brukes på instrumenter og lignende. Det er en kjemisk reaktiv forbindelse som danner eksplosive blandinger med luft. Etylenoksid er et viktig petrokjemisk produkt som fremstilles ved katalytisk oksidasjon av etylen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ny porsjon med rundstykker fra Jacobs Utvalgte kan inneholde kreftfremkallende stoff.

(Anm: Ny porsjon med rundstykker fra Jacobs Utvalgte kan inneholde kreftfremkallende stoff. Oslo 20201111. UNIL tilbakekaller Jacobs Utvalgte Rundstykker med gulrot, med holdbarhet 03.08.2021, da de inneholder sesamfrø hvor det er påvist for høye doser etylenoksid. Frøene representerer ifølge Mattilsynet ingen akutt helsefare, men kan være skadelig over tid. Tidligere er varer med holdbarhetsdato 30.07.21 og 31.07.21 trukket tilbake. Disse er allerede fjernet fra butikk. (noblad.no 11.11.2020).)

- Ikea trekker tilbake knekkebrød – inneholder giftig gass.

(Anm: Ikea trekker tilbake knekkebrød – inneholder giftig gass. Ikea trekker tilbake 3.845 pakker med flerkornsknekkebrød som er solgt i Norge. Det er påvist den giftige gassen etylenoksid på sesamfrøene i knekkebrødene. Ifølge Mattilsynet er det snakk om knekkebrød merket «Knäckebröd Flerkorn 250 gram» produsert av «Lantmännan Cerealis» med lotnummer «1000402718» og best før dato 12.02.20201. Tilsynet varslet om saken fredag. Tilbaketrekkingen er tidligere omtalt av Nationen. – Det vi ønsker, er at folk ikke spiser dette produktet. Det er snakk om lave mengder av dette stoffet, og du må spise veldig store mengder for at det skal kunne føre til alvorlige helseskader, sa Siv E. Egger Westin i Ikeas kommunikasjonsavdeling til avisen. (aftenposten.no 26.1.2021).)

- Pasientforening med opprop mot tilsetnings­stoffer. (- Flere studier antyder at noen tilsetningsstoffer kan gi tarmbetennelser og forverre sykdom i tarmen.) (- Fra fedme til tarmbetennelse.) Studier har vist at karboksymetylcellulose og polysorbat-80 kan gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus.) (– Forbrukerne skal ikke bære risikoen i påvente av flere humane studier på disse tilsetningsstoffene, uttaler Mads Johansson, generalsekretær i LMF, på foreningens nettsider.)

(Anm: Pasientforening med opprop mot tilsetnings­stoffer. Flere studier antyder at noen tilsetningsstoffer kan gi tarmbetennelser og forverre sykdom i tarmen. Nå krever Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer at Mattilsynet skal oppfordre til forsiktighet inntil vi har dokumentasjon for at stoffene er trygge.Mange kremoster inneholder karragenan, et tilsetningsstoff som brukes til å gi osten god konsistens. Det dreier seg om tilsetningsstoffene er karragenan (E407), karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433). Dette er stoffer som brukes som konsistensmidler i en rekke matvarer. (…) Fra fedme til tarmbetennelse Studier har vist at karboksymetylcellulose og polysorbat-80 kan gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus. Og dyrestudier og en liten studie på mennesker peker mot at karragenan kan gi betennelse og tilbakefall i inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som Crohns eller ulcerøs kolitt. Forskning.no skrev om dette i 2019. Les mer: Dyrestudier skaper bekymring over tilsetningsstoffer (forskning.no 30.8.2020).)

- Prøver ut nye tilsetningsstoffer i iskrem etter forbrukerpress. (- For flere har kritisert bruken av to tilsetningsstoffer i norsk iskrem: – karragenan med E-nummer E407 – (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi/cmc, med E-nummer E466, E467.) (- I Aftenposten tidligere i juni gikk flere eksperter ut mot bruken av stoffene.)

(Anm: Prøver ut nye tilsetningsstoffer i iskrem etter forbrukerpress. Flere har kritisert bruken av to tilsetningsstoffer i norsk iskrem. Nå prøver Diplom-Is ut alternative tilsetningsstoffer som kan settes i produksjon fra 2023. Nå tester de ut noe nytt. For flere har kritisert bruken av to tilsetningsstoffer i norsk iskrem: – karragenan med E-nummer E407 – (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi/cmc, med E-nummer E466, E467. Dyreforsøk har vist negative helseeffekter knyttet til tilsetningsstoffene. I Aftenposten tidligere i juni gikk flere eksperter ut mot bruken av stoffene. De viste til dyrestudier som pekte på endringer i tarmfloraen hos mus. EUs mattrygghetsorgan har også bedt om mer informasjon om effekten av stoffene. – Vi forstår godt at folk er opptatt av hva de får i seg. Det sier Mari Ellestad i Diplom-Is. (aftenposten.no 3.7.2022).)

- Advarer mot E-stoffer som er vanlige i norsk iskrem. (- De siste årene har hun interessert seg for hvordan noen tilsetningsstoffer, som for eksempel konsistensmidler, blir koblet til negative endringer i tarmfloraen.) (- Og nå er det norskprodusert iskrem hun ser på. Den inneholder mye mer enn de tre ingrediensene i den hjemmelagde. Norges mest solgte småis inneholder mange flere ingredienser. Det er særlig to av tilsetningsstoffene Kolby vil ha vekk fra isen: – karragenan med E-nummer E407 – (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi, med E-nummer E466, E467.)

(Anm: Advarer mot E-stoffer som er vanlige i norsk iskrem. På kjøkkenbenken er en enkel prosess i gang. Det skal lages hjemmelaget iskrem av egg, kremfløte og litt sukker. Og noen sjokoladebiter som smakstilsetning. Først vispes det eggedosis, så tilsettes fløten og blandingen helles i ismaskinen. Under en time etter går isen, som nå har konsistens som softis, i fryseren for å stivne helt. – Det er slik is skal lages, det er enkelt og godt, sier Marit Kolby. Hun er matviter, ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. I flere år har hun fulgt med på forskning på hvordan tarmen reagerer på maten vi spiser. De siste årene har hun interessert seg for hvordan noen tilsetningsstoffer, som for eksempel konsistensmidler, blir koblet til negative endringer i tarmfloraen. Kolby har nettopp gitt ut en bok, «Hva og når skal vi spise?», der hun har et eget kapittel om tilsetningsstoffer. To E-stoffer. Og nå er det norskprodusert iskrem hun ser på. Den inneholder mye mer enn de tre ingrediensene i den hjemmelagde. Norges mest solgte småis inneholder mange flere ingredienser. Det er særlig to av tilsetningsstoffene Kolby vil ha vekk fra isen: – karragenan med E-nummer E407 – (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi, med E-nummer E466, E467. Disse stoffene er å finne i innholdsdeklarasjonen på mange norskproduserte iskremer. Stikkprøver utført av Aftenposten, viser tilsetningsstoffene i bruk hos is fra Diplom Is, Isbjørn Is og Hennig-Olsen Is. (aftenposten.no 19.6.2022).)

- Kroppen greier ikke å ta opp viktige næringsstoffer fra mange vegetariske kjøtterstatninger, ifølge svensk forskning. (- Tilbudet av slike produkter i butikkene har også blitt mye større i de siste årene. Men hvordan virker et slikt bytte på helsa?)

(Anm: Kroppen greier ikke å ta opp viktige næringsstoffer fra mange vegetariske kjøtterstatninger, ifølge svensk forskning. Dette bør industrien tenke på når de utvikler produkter, mener forskerne. En overgang til mer plantebasert kost er en viktig del av det grønne skiftet, og stadig flere bytter ut kjøttmiddagen eller skinkepålegget med vegetariske kjøtterstatninger. Tilbudet av slike produkter i butikkene har også blitt mye større i de siste årene. Men hvordan virker et slikt bytte på helsa? Det vet vi svært lite om, ifølge Inger-Cecilia Mayer Labba fra Chalmers tekniska högskola. Hun og kollegaene har nå forsøkt å finne ut mer. (forskning.no 20.12.2022).)

- Er det å spise mindre kjøtt knyttet til lavere risiko for kreft? (Studien fant at vegetarianere, pescetarianere og folk som spiser lite kjøtt har en betydelig redusert risiko for å utvikle kreft.)

(Anm: Is eating less meat linked to a lower risk of cancer? (…) Researchers from the University of Oxford in the United Kingdom recently released the results of a large study that investigated the effect of varying levels of meat consumption on the likelihood of developing cancer. The study found that vegetarians, pescatarians, and people who eat little meat have a significantly reduced risk of developing cancer. The authors of the study analyzed statistics regarding cancer cases in general and also took a close look at the effect of meat eating on three of the most common cancers: postmenopausal breast cancer, prostate cancer, and colorectal cancer. The study’s lead author is Cody Watling, a DPhil student at the Cancer Epidemiology Unit at the University of Oxford’s Nuffield Department of Population Health. He told Medical News Today: (…) (medicalnewstoday.com 3.3.2022).)

– Studien vår viser at et høyere inntak av brus er assosiert med en større dødsrisiko, uansett om brusen er sukkerholdig eller søtet med kunstige søtningsstoff, kommenterer Amy Mullee, førsteforfatter av studien og professor ved University College Dublin. (- Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine, har et svært omfattende kildegrunnlag. Den er basert på data hentet gjennom 16 år, hvor 451 743 personer fra ti europeiske land blant annet rapporterte om deres brusinntak.)

(Anm: Stor internasjonal studie: Hvor farlig er lettbrus egentlig? I en studie fra 2019 som baserer seg på brusinntaket til 451.000 europeere, deriblant nordmenn, avsløres det urovekkende funn om de som drikker mye lettbrus. Jo mer brus du drikker, enten det er vanlig sukkersøtet brus eller lettbrus, desto kortere lever du sammenlignet med dem som ikke drikker brus, antyder fersk europeisk forskning. – Studien vår viser at et høyere inntak av brus er assosiert med en større dødsrisiko, uansett om brusen er sukkerholdig eller søtet med kunstige søtningsstoff, kommenterer Amy Mullee, førsteforfatter av studien og professor ved University College Dublin. I studien kommer det frem at de som drakk to glass brus eller mer hver dag (både sukkerholdig og lettbrus), hadde 17 prosent høyere risiko for død etter 16 år, i forhold til de som drakk mindre enn et glass brus i måneden. Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine, har et svært omfattende kildegrunnlag. Den er basert på data hentet gjennom 16 år, hvor 451 743 personer fra ti europeiske land blant annet rapporterte om deres brusinntak. – Bekrefter det vi har trodd – Studien bekrefter det vi tidligere har trodd, altså at brusdrikkere lever kortere enn andre. Men det som overrasker er at det er flest dødsfall blant dem som drikker lettbrus, sier lege og spesialist i indremedisin og kardiologi, Wasim Zahid. Han har lest studien. (vg.no 3.10.2020).)

(Anm: Association Between Soft Drink Consumption and Mortality in 10 European Countries. Conclusions and relevance: This study found that consumption of total, sugar-sweetened, and artificially sweetened soft drinks was positively associated with all-cause deaths in this large European cohort; the results are supportive of public health campaigns aimed at limiting the consumption of soft drinks. JAMA Intern Med. 2019 Sep 3;e192478.)

- Sunn kost forebygger type 2-diabetes. (- I den ene studien så forskerne på effekten av et kosthold med fullkornsmat1 og i den andre studien effekten av inntak av grønnsaker og frukt2.)

(Anm: Sunn kost forebygger type 2-diabetes. To store prospektive studier har sett på sammenhengen mellom høyt inntak av fullkornprodukter og høyt inntak av frukt og grønnsaker og risikoen for å utvikle type 2-diabetes. British Medical Journal publiserte 8. juli resultatene fra to store studier som viser effektene av et sunt kosthold på risikoen for å utvikle type 2-diabetes. I den ene studien så forskerne på effekten av et kosthold med fullkornsmat1 og i den andre studien effekten av inntak av grønnsaker og frukt2. (nhi.no 1.9.2020).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Emulgeringsmidler i matvarer virker inn på tarmmikrobiota hos mus som driver for kolitt (tykktarmbetennelse) og metabolsk syndrom.

(Anm: Dietary emulsifiers impact the mouse gut microbiota promoting colitis and metabolic syndrome. Abstract The intestinal tract is inhabited by a large and diverse community of microbes collectively referred to as the gut microbiota. (…) These results support the emerging concept that perturbed host-microbiota interactions resulting in low-grade inflammation can promote adiposity and its associated metabolic effects. Moreover, they suggest that the broad use of emulsifying agents might be contributing to an increased societal incidence of obesity/metabolic syndrome and other chronic inflammatory diseases. Nature. 2015 Mar 5;519(7541):92-6.)

(Anm: emulgator  BETYDNING OG BRUK 1  KJEMI middel som holder en emulsjon stabil (naob).)

- Åreforkalkning er drevet av betennelse. (- Når du hører ordet åreforkalkning eller aterosklerose tenker du kanskje kalk eller fettavleiring i åreveggen?) (- Begge kan stemme, men det er faktisk immunceller som driver hele prosessen.)

(Anm: Åreforkalkning er drevet av betennelse. Når du hører ordet åreforkalkning eller aterosklerose tenker du kanskje kalk eller fettavleiring i åreveggen? Begge kan stemme, men det er faktisk immunceller som driver hele prosessen. (…) Vi har B-celler, T-celler, makrofager og nøytrofile celler, og i tillegg finnes det mange underkategorier. En nylig studie med nyutviklet teknologi klarte å identifisere hele 25 ulike typer T-celler i plakk fra pasienter! (…) Betennelse kan utløse infarkt Dersom det stadig tilføres nytt fett til åreveggen, vil immuncellene bli så stappmette at de dør. Dette resulterer i en gravplass av døde immunceller, fett og betennelse i åreveggen. Nå har det aterosklerotiske plakket kommet over i en fase hvor det er ustabilt og kan sprekke.) (aftenposten.no 10.9.2020).)

- Effektene av lavkarbo-diett på kardiovaskulære risikofaktorer: En metaanalyse.

(Anm: The effects of low-carbohydrate diets on cardiovascular risk factors: A meta-analysis. (…) Conclusions This meta-analysis confirms that low-carbohydrate diets have a beneficial effect on cardiovascular risk factors but that the long-term effects on cardiovascular risk factors require further research.PLoS ONE 15(1): e0225348.)

(Anm: Effects of Low-Fat, Mediterranean, or Low-Carbohydrate Weight Loss Diets on Serum Urate and Cardiometabolic Risk Factors: A Secondary Analysis of the Dietary Intervention Randomized Controlled Trial (DIRECT). (…) CONCLUSIONS Nonpurine-focused weight loss diets may simultaneously improve SU and cardiovascular risk factors likely mediated by reducing adiposity and insulin resistance. These dietary options could provide personalized pathways to suit patient comorbidity and preferences for adherence. Diabetes Care 2020 Sep; dc201002.)

- Hvorfor one-size-fits-all dietter ikke fungerer - ny studie. Coronavirus-pandemien har satt helsen i høysetet hos mange mennesker. Og selv om den beste måten å unngå COVID-19 i utgangspunktet er ikke å bli smittet av viruset begynner vi å forstå hvorfor noen mennesker blir alvorlig påvirket av sykdommen, mens andre bare har milde eller ingen symptomer.

(Anm: Why one-size-fits-all diets don’t work – new study. The coronavirus pandemic has pushed health to the forefront of many people’s minds. And while the best way to avoid COVID-19 is not to catch the virus in the first place, we’re starting to understand why some people become seriously ill with the disease while others have only mild or no symptoms. Age and frailty are the most important risk factors for severe COVID-19, but data from our COVID Symptom Study app, used by nearly four million people, has shown that diet-related conditions, such as obesity, heart disease and type 2 diabetes, are significant risk factors for ending up in hospital with the disease. In the UK, around one in three adults are obese and many more are overweight. In the US, around two in five adults and nearly one in five children are obese. From generalised government nutritional guidelines to Instagram-worthy fad diets, there’s no end of advice on how to lose weight. Clearly, it isn’t working. This is a complex problem to unpick. Factors such as sex, ethnicity, socioeconomic status and availability of healthy food all play a part. But on an individual level, we still understand relatively little about how each person should eat to optimise their health and weight. In search of answers, our research team at King’s College London together with our colleagues at Massachusetts General Hospital, Stanford University and health science company ZOE launched PREDICT, the largest ongoing nutritional study of its kind in the world. Our first results have now been published in Nature Medicine. (theconversation.com 12.6.2020).)

(Anm: Key predictors of attending hospital with COVID19: An association study from the COVID Symptom Tracker App in 2,618,948 individuals. medRxiv 2020.04.25.20079251.)

- Menneskelige postprandiale (som følger etter et måltid) svar på mat og potensiale for presisjonsenæring (presisjonsmat).

(Anm: Human Postprandial Responses to Food and Potential for Precision Nutrition. Abstract Metabolic responses to food influence risk of cardiometabolic disease, but large-scale high-resolution studies are lacking. We recruited n = 1,002 twins and unrelated healthy adults in the United Kingdom to the PREDICT 1 study and assessed postprandial metabolic responses in a clinical setting and at home. We observed large inter-individual variability (as measured by the population coefficient of variation (s.d./mean, %)) in postprandial responses of blood triglyceride (103%), glucose (68%) and insulin (59%) following identical meals. Person-specific factors, such as gut microbiome, had a greater influence (7.1% of variance) than did meal macronutrients (3.6%) for postprandial lipemia, but not for postprandial glycemia (6.0% and 15.4%, respectively); genetic variants had a modest impact on predictions (9.5% for glucose, 0.8% for triglyceride, 0.2% for C-peptide). Findings were independently validated in a US cohort (n = 100 people). We developed a machine-learning model that predicted both triglyceride (r = 0.47) and glycemic (r = 0.77) responses to food intake. These findings may be informative for developing personalized diet strategies. The ClinicalTrials.gov registration identifier is NCT03479866 .Nat Med. 2020 Jun;26(6):964-973.)

(Anm: postprandial adj. /ˌpəʊstˈprændɪəl/ (spøkefullt eller formelt) etter middag, etter lunsj (ordnett.no).)

- Vanskelig å velge sunt i butikkhyllene. Mange har som nyttårsforsett å spise sunnere. (- Men i butikken kan vi lett bli lurt til å velge usunn mat når vi egentlig ønsker å velge sunt, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet.) (- Sunnvasking villeder.) (- Produktnavn, bilder og påstander som spiller på helse, kan få matvarene til å framstå som sunnere og mer eksklusive enn de er.)

(Anm: Vanskelig å velge sunt i butikkhyllene. Mange har som nyttårsforsett å spise sunnere. Men i butikken kan vi lett bli lurt til å velge usunn mat når vi egentlig ønsker å velge sunt, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet. Forbrukerrådet har kartlagt hvordan hverdagsmaten merkes. Bilder av bær og påstander om sunnhet lurer oss til å legge varer med høyt innhold av kalorier og mye fett, sukker og salt i handlekurven. (…) Sunnvasking villeder Produktnavn, bilder og påstander som spiller på helse, kan få matvarene til å framstå som sunnere og mer eksklusive enn de er. Dette kalles sunnvasking og gjør at vi kan bli lurt til å kjøpe mat som ikke er så sunn, eller har så høy kvalitet som den gir inntrykk av. ‒ Mange matprodusenter tøyer reglene for å framstille produktene som sunne. Dette gjelder hverdagsmat, så vel som snacks, kjeks og godteri. Et eksempel er frokostblandinger med bilder og navn som gir inntrykk av et høyt innhold av sunne bær. Når man leser innholdsdeklarasjonen, ser man at innholdet er svært lavt. Dette er villedende og på kanten av regelverket, sier Inger Lise Blyverket som er direktør for Forbrukerrådet. (forbrukerradet.no 13.1.2020).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Test av smør og margarin. Stor smørtest: Det sunneste valget.

(Anm: Test av smør og margarin. Stor smørtest: Det sunneste valget. To seksere i stor test av smør og margarin. Det kan være ganske forvirrende å se i smør- og margarinhylla i dagligvarebutikker. Utvalget har etter hvert blitt veldig stort. Så hva skal man velge? (…) - For mye mettet fett Vita Pro Aktiv og Vita Hjertego' Lett får best karakter i denne testen. Disse er de sunneste margarinene, og et bra valg med sunn fettprofil, med en høy andel umettet fett. Proaktiv er beregnet for mennesker som behøver å regulere kolesterolnivået sitt. (dagbladet.no 9.2.2021).)

- Fersk studie: Metoden som senker kolesterolet på tre dager. - Vanligvis oppnås det effekt etter noen ukers periode med kostholdsendringer, men i denne studien skjedde det endringer på få dager, sier førsteamanuensis Vibeke Telle-Hansen. (- Dette bør du spise: - Alt av grønnsaker, frukt og bær. Spis minst fem om dagen. - Grove kornprodukter (spesielt havre og bygg). - Bønner og linser (belgfrukter). - Olivenolje, rapsolje og nøtter. - Fisk, både mager og fet. Spis gjerne fiskepålegg hver dag. - Kylling eller magert kjøtt. - Magre meieriprodukter.) (- Den ene gruppen spiste muffinser bakt med smørblandet margarin med mettet fett (Bremykt), mens den andre gruppen spise muffins bakt med margarin med umettet fett (Vita Hjertego’).)

(Anm: Fersk studie: Metoden som senker kolesterolet på tre dager. - Vanligvis oppnås det effekt etter noen ukers periode med kostholdsendringer, men i denne studien skjedde det endringer på få dager, sier førsteamanuensis Vibeke Telle-Hansen. KOLESTEROL: Det er ugunstig å gå med høyt kolesterol over lang tid da det gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er derfor viktig å følge med på utviklingen, selv hos yngre mennesker. (…) Ny studie Nylig ble resultater fra et spennende forskningsprosjekt gjennomført ved OsloMet publisert i British Journal of Nutrition. - Resultatene tyder på at unge, friske mennesker får åtte prosent reduksjon i kolesterolverdiene etter bare tre dager med inntak av umettet fett. Dette er den første studien vi kjenner til hvor man ser effekt etter så få dager. Andre studier viser dette etter noen uker med kostintervensjon, sier Vibeke Telle-Hansen, førsteamanuensis i ernæring ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet. (…) Testpersonene spiste to muffinser hver dag. Den ene gruppen spiste muffinser bakt med smørblandet margarin med mettet fett (Bremykt), mens den andre gruppen spise muffins bakt med margarin med umettet fett (Vita Hjertego’). (…) Dette bør du spise: - Alt av grønnsaker, frukt og bær. Spis minst fem om dagen. - Grove kornprodukter (spesielt havre og bygg). - Bønner og linser (belgfrukter). - Olivenolje, rapsolje og nøtter. - Fisk, både mager og fet. Spis gjerne fiskepålegg hver dag. - Kylling eller magert kjøtt. - Magre meieriprodukter. (dagbladet.no 1.10.2020).)

(Anm: Beneficial effect on serum cholesterol levels, but not glycaemic regulation, after replacing SFA with PUFA for three days: a randomised crossover trial (cambridge.org).)

- Nei, Norge er ikke selvforsynt med melk, korn og kjøtt. (- Bollestad sprer usannheter om norsk selvforsyning. Med koronapandemien som bakteppe trengs fakta, ikke tilsløringer fra ministeren som skal sikre norsk matberedskap, skriver Svenn Arne Lie.)

(Anm: Nei, Norge er ikke selvforsynt med melk, korn og kjøtt | Svenn Arne Lie, forfatter. Olaug Bollestad sprer usannheter om norsk selvforsyning. Med koronapandemien som bakteppe trengs fakta, ikke tilsløringer fra ministeren som skal sikre norsk matberedskap, skriver Svenn Arne Lie. Her er mat- og landbruksminister Olaug Bollestad på et gårdsbesøk i oktober. Koronakrisen setter norsk matforsyning på en kraftfull prøve de kommende månedene. Dette er alvorlig. Forutsetningen for å kunne ta kloke beslutninger i en slik krevende stund er at man har et mest mulig korrekt bilde av situasjonen. Da kan ikke landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) spre usannheter om norsk selvforsyning. Økt sårbarhet I kronikker, debatter og nyhetsoppslag uttaler landbruksminister Olaug Bollestad og hennes statssekretær Widar Skogan at «det er mat nok til alle». Det påstås at «selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når vi måler i kalorier», og at «Norge er selvforsynt med melk, korn og kjøtt». Det er ikke sant. Realiteten er at uten tilgang til en betydelig import av husdyrfôr og ferdigmat, oppstår det raskt en situasjon der norsk jordbruk ikke er i stand til å dekke behovet for matvarer til egen befolkning. Bollestad forteller ikke sannheten når hun unnlater å opplyse om at norsk matforsyning gjennom denne importen avgjøres av forhold som norske politikere i stor grad ikke kan påvirke, og som ikke omfattes av norsk jordbrukspolitikk (politikk for å bruke jord i Norge). Dette betyr svekket selvforsyning og økt sårbarhet. (aftenposten.no 7.4.2020).)

(Anm: Landbruks- og matdepartementet (regjeringen.no).)

- Helseforsker: Alarmerende at vi ikke klarer å stoppe vektøkningen blant unge. (- Midjemålet til unge jenter har økt med ti centimeter siden 1980-tallet, viser stor helseundersøkelse. Usunn mat må bli dyrere, mener forsker.) (- «En kan tydelig se at vekten blant jenter og gutter fra 13–19 år har økt i alle aldersgrupper fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 4», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4 som nylig er oversendt til Folkehelseinstituttet.) (- Fedme-økning stanser ikke.) (- «Fedme basert på kroppsmasse, BMI, fortsetter å øke for begge kjønn», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4.) (- Og i snitt er midjemålet hos jenter i den siste helseundersøkelsen blitt større enn hos guttene for første gang. På 1980-tallet var midjemålet hos jenter i snitt 70,6 centimeter. I 2019 er snittet økt til 81,6 centimeter.)

(Anm: Helseforsker: Alarmerende at vi ikke klarer å stoppe vektøkningen blant unge. Midjemålet til unge jenter har økt med ti centimeter siden 1980-tallet, viser stor helseundersøkelse. Usunn mat må bli dyrere, mener forsker. – At en ikke klarer å stoppe denne utviklingen er jo litt alarmerende, sier NTNU-forsker ved HUNT forskningssenter på Levanger, Vegar Rangul. «En kan tydelig se at vekten blant jenter og gutter fra 13–19 år har økt i alle aldersgrupper fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 4», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4 som nylig er oversendt til Folkehelseinstituttet. Forskerne har fulgt utviklingen til skoleelever i grunnskolen og den videregående skolen siden den første store helseundersøkelsen, Ung-HUNT 1 som ble avsluttet i 1986. De ser store endringer. Flere unge enn før er deprimert og har angst. Nikotinforbruket har aldri vært lavere. Mens vekta øker for hvert år. (…) Stor økning i «farlig» midjefett Mens midjemålet har holdt seg stabilt hos gutter det siste tiåret, er utviklingen en annen hos jentene. Hos jenter har det vært en jevn økning av midjemålet fra midten av 1990-tallet og frem til i dag. Og i snitt er midjemålet hos jenter i den siste helseundersøkelsen blitt større enn hos guttene for første gang. På 1980-tallet var midjemålet hos jenter i snitt 70,6 centimeter. I 2019 er snittet økt til 81,6 centimeter. – Midjemålet sier noe om hvor fettet sitter. Det farligste sitter rundt midjen, og det blir en mer nøyaktig måling av fedme, sier Rangul og utdyper: – Så at midjemålet øker, betyr at jenter har en negativ utvikling knyttet til det uheldige fettet rundt midjen – og dermed en betydelig økt risiko for eksempel hjerte- og karsykdom. (nrk.no 8.4.2020).)

- Burger King med ærlig reklamekampanje. Sjokkerer med muggen burger: - Modig. - Tar den naturlige mattrenden på kornet, sier markedsføringsprofessor Ragnhild Silkoset. (- Et lite spark til konkurrenten?)

(Anm: Burger King med ærlig reklamekampanje. Sjokkerer med muggen burger: - Modig. - Tar den naturlige mattrenden på kornet, sier markedsføringsprofessor Ragnhild Silkoset. Bilder av muggen mat er noe de færreste restauranter eller fastfood-kjeder ønsker å bli assosiert med. Men når den amerikanske burgerkjeden Burger King skal fortelle verden at de har faset ut kunstige tilsetningsstoffer i burgerne sine er det nettopp med en muggen burger. Kjeden har latt sin Whopper King stå i 34 dager. Resultatet som du kan se i videoen over er omtrent like frastøtende som det er vakkert. - Vår Whopper er helt uten kunstige konserveringsmidler, farge- eller smakstilsetninger. Snart vil all maten vi serverer utelukkende ha ekte ingredienser. Dette er noe vi er stolte av, sier administrerende direktør i Burger King Norge, Rune Sandvik. Et lite spark til konkurrenten? Den nye kampanjen, som ble lansert i Norge denne uka, mer enn hinter til tidligere artikler og videoer om McDonald's-burgere som har overlevd i årevis, noe erkekonkurrenten har svart på gjentatte ganger. Mye handler om vann - og ingrediensene i de aktuelle burgerne. (dagbladet.no 20.2.2020).)

- Denne burgeren er ett år gammel. (- Jeg har hatt en cheeseburger og pommes frites fra McDonalds liggende i romtemperatur i ett år. Og begge deler ser ut som de skulle være kjøpt i går.)

Denne burgeren er ett år gammel
dagbladet.no 2.9.2009
McDonalds-mat ligger i årevis i romtemperatur uten å mugne. Vi sjekket hva maten egentlig inneholder. (...) FOR Å GJØRE en lang historie kort: Jeg har hatt en cheeseburger og pommes frites fra McDonalds liggende i romtemperatur i ett år. Og begge deler ser ut som de skulle være kjøpt i går.

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- Nanopartikler i mat kan endre tarmbakterier atferd.

(Anm: Nanoparticles in food can alter the behavior of gut bacteria. (…) In a study paper about their work — which now appears in the journal npj Science of Food — the authors explain how attachment to nanoparticles can alter the life cycle of gut bacteria and their interactions with their host's body. The results should be useful to both medicine and the food industry. They could, for instance, lead to research into the use of nanoparticles in probiotics. One example of this is the scientists' observation that synthetic nanoparticles can prevent infection by Helicobacter pylori. H. pylori is a bacterium that grows in the lining of the human stomach. It is of keen interest to many scientists due to its complex relationship with cancer. "Prior to our studies," says study senior author Roland H. Stauber, a professor in the Department of Otolaryngology, Head, and Neck Surgery at Mainz University Medical Center, "nobody really looked whether and how nano-additives directly influence the gastrointestinal flora." (medicalnewstoday.com 1.2.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Dette handler vi «over grensa». (- 2 milliarder.) (- Drøyt halvparten ble brukt på varer som brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk og søtsaker.)

(Anm: Dette handler vi «over grensa». En ny pilotundersøkelse for grensehandel viser at nordmenn handlet for til sammen 2 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i september 2019. Drøyt halvparten ble brukt på varer som brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk og søtsaker. (ssb.no 8.1.2020).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Dagligvaretopp tar oppgjør med dagligvarepriser: – Vi er en gulfstat i nord.

(Anm: Dagligvaretopp tar oppgjør med dagligvarepriser: – Vi er en gulfstat i nord. Ifølge Bunnpris-eier Christian Lykke er det norske dagligvaremarkedet så skjermet at det er blitt et eldorado for utenlandske merkevareleverandører. Som outsideren i dagligvarebransjen, har Christian Lykke fått kjenne konkurransesituasjonen på kroppen. Han mener importvernet og den norske tollmuren har bidratt til at det i dag reelt sett bare er tre aktører i den norske dagligvarebransjen. – Fjerning av importvernet ville vært en quick fix på konkurransesituasjonen, sier Christian Lykke. (dn.no 4.11.2019).)

- Vil gjøre Konkurransetilsynets søkelys på dagligvaren permanent.

 (Anm: Vil gjøre Konkurransetilsynets søkelys på dagligvaren permanent. Næringsministeren vil gjøre Konkurransetilsynets gruppe «prosjekt dagligvare» permanent. Det betyr blant annet årlig kartlegging av innkjøpspriser. Det har snart gått to år siden regjeringen ba Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Med en ny stortingsmelding om konkurransen i dagligvarebransjen som legges frem for Stortinget før sommeren, avslører næringsminister Nybø at hun vil sørge for at argusøyne fortsatt vil rettes mot dagligvaren – og det permanent. Det som het «prosjekt dagligvare» internt i Konkurransetilsynet blir dermed noe mer enn et prosjekt. (e24.no 15.6.2020).)

- En skråsikkerhet som kan ha kostet norske forbrukere milliarder av kroner. (- Prosjekt Dagligvare.) (- Konkurransetilsynet.)

(Anm: En skråsikkerhet som kan ha kostet norske forbrukere milliarder av kroner. Konkurransetilsynet har rett og slett ikke gjort jobben sin. Konkurransedirektør Lars Sørgard (til venstre) og Sigurd Birkeland, leder for Prosjekt Dagligvare, avholdt pressekonferanse onsdag, etter tirsdagens razziaer mot flere dagligvareaktører. (dn.no 16.11.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Prisen i været - har økt dobbelt så mye som inflasjonen. (- Det er typisk for varer som er beskyttet mot konkurranse, hevder ekspert.) (- Nettavisens samarbeidspartner enhver.no sett på prisutviklingen for et utvalg matvarer fra 2013 til august 2019. Beregningene er basert på snittprisene fra billigkjedene Rema 1000, Coop Extra og Kiwi.)

(Anm: Prisen i været - har økt dobbelt så mye som inflasjonen. Noen matvarepriser har økt langt mer enn inflasjonen. Det er typisk for varer som er beskyttet mot konkurranse, hevder ekspert. Ved å gå gjennom 3500 historiske matvarepriser har Nettavisens samarbeidspartner enhver.no sett på prisutviklingen for et utvalg matvarer fra 2013 til august 2019. Beregningene er basert på snittprisene fra billigkjedene Rema 1000, Coop Extra og Kiwi. (nettavisen.no 17.8.2019).)

- Toppen i Norgesgruppen bruker ni dager på å tjene en årslønn. (- Konsernsjefen i Norgesgruppen tjente 10,2 millioner kroner i 2018. Han har en resultatbasert bonus som en del av godtgjørelsen i tillegg til ordinær lønn - dette ga et påslag på 3,2 millioner i tillegg til den ordinære lønna på 7 millioner kroner.)

(Anm: Toppen i Norgesgruppen bruker ni dager på å tjene en årslønn. Mens ansatte har tapt kjøpekraft, har dagligvaretoppene økt lønns-avstanden til de ansatte. Konsernsjef Runar Hollevik en vanlig årslønn for de ansatte i kassa på Kiwi allerede 14.januar. Konsernsjefen i Norgesgruppen tjente 10,2 millioner kroner i 2018. Han har en resultatbasert bonus som en del av godtgjørelsen i tillegg til ordinær lønn - dette ga et påslag på 3,2 millioner i tillegg til den ordinære lønna på 7 millioner kroner. Med samme inntekt i 2020 vil han etter ni arbeidsdager ha tjent mer enn en butikkansatt med snittlønn tjener på ett år - 397.000 kroner. Etter hele året vil konsernsjefen ha tjent mer enn 25 slike årslønner. (nettavisen.no 15.1.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Etikkutvalg foreslår informasjonsplikt for næringslivet. (- Etikkinformasjonsutvalget foreslår at næringsdrivende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder.) (- Redegjørelsen skal gi informasjon om risiko og tiltak blant annet med hensyn til barnearbeid, tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid.) (- Virksomheter som omsetter varer til forbrukere, skal offentliggjøre informasjon om produksjonssteder.)

(Anm: Etikkutvalg foreslår informasjonsplikt for næringslivet. Etikkinformasjonsutvalget foreslår at det innføres en lov som pålegger næringslivet åpenhet. Forbrukertilsynet skal kunne gi dagbøter til dem som bryter loven. Etikkinformasjonsutvalget foreslår at næringsdrivende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fikk overlevert utvalgets rapport om dette torsdag. (…) Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som torsdag fikk overlevert rapporten av utvalgets leder, professor Ola Mestad. Statsråden påpeker at tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid er utbredt, og at dette er noe vi må bekjempe. – Globale leverandørkjeder er svært komplekse og sprer seg gjennom mange land. Det er derfor vanskelig for forbrukere og organisasjoner å få kunnskap om forholdene der produkter blir produsert. En informasjonsplikt vil hjelpe oss med å ta gode forbrukervalg, sier Ropstad. (…) Større virksomheter pålegges å offentliggjøre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter. Redegjørelsen skal gi informasjon om risiko og tiltak blant annet med hensyn til barnearbeid, tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

 – Derfor er kokt potet bedre for deg enn potetmos. Det er ikke ett fett hvilken form maten har. Flere mener at hjemmelagd mat er mye sunnere enn den ferdiglagde maten som er ultraprosessert i en fabrikk. (- Verst var den innkjøpte pulverpotetmosen. – Koking av poteter førte ikke til noen celleødeleggelser, noe som er interessant, sier Skjerve.)

(Anm: Derfor er kokt potet bedre for deg enn potetmos. Det er ikke ett fett hvilken form maten har. Flere mener at hjemmelagd mat er mye sunnere enn den ferdiglagde maten som er ultraprosessert i en fabrikk. Akkurat det kan jo være lett å skjønne, siden ferdigmat kan inneholde mye sukker og mindre næringsstoffer. (…)  Teorier om forbrenning og tarmflora Skjerve har studert ulike former for bearbeidet potet, banan, hvete og havre i mikroskop. Resultatet var en masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. – Rådet om å spise mindre bearbeidet mat har vi alle hørt, men foruten at disse typene matvarer ofte inneholder mer fett og sukker, er det ikke klart for oss hvordan kroppens reaksjon er på prosessert mat, sier hun. Nye teorier rundt cellestruktur og prosessert mat peker på at acellulær mat (uten hel cellestruktur) muligens påvirker kroppens fordøyelse, forbrenning og tarmflora. Skjerve kokte, tygde (i munnen) og moste (med gaffel) potetene. Og jo mer potetene fikk gjennomgå, jo større andel ødelagte celler fant hun i maten. Verst var den innkjøpte pulverpotetmosen. – Koking av poteter førte ikke til noen celleødeleggelser, noe som er interessant, sier Skjerve. (nrk.no 1.5.2021).)

- Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige.)

(Anm: Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige. (…)  Mens millioner av barn har et usunt kosthold fordi de mangler eller ikke har råd til bedre alternativer, blir norske barn og unge ofte overeksponert for usunn mat, ifølge en fersk rapport fra Unicef. (…) Fra 1990 til 2016 har det vært en økning på 42 prosent når det gjelder overvekt blant de mellom 5 og 19 år, viser rapporten. (…) Camilla Viken, generalsekretær i Unicef Norge, vil ha bedre retningslinjer for markedsføring rettet mot barn. (nrk.no 16.10.2019).)

- Hvilke matvarer er gunstige for et sunt tarmmikrobiom?

(Anm: Which foods are beneficial for a healthy gut microbiome? New research finds an association between healthy bacterial compositions and certain dietary patterns and food groups. What is more, the findings suggest that "diet is likely to become a significant and serious line of treatment" for conditions such as Crohn's disease, ulcerative colitis, and irritable bowel syndrome. (medicalnewstoday.com 21.10.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).

- Hvordan frukt- og grønnsaksforbindelser bidrar til å forhindre tykktarmskreft. Flavonoider er forbindelser som er naturlig til stede i frukt og grønnsaker.

(Anm: How fruit and vegetable compounds help prevent colorectal cancer. Flavonoids are compounds that are naturally present in fruit and vegetables. Scientists have known for 20 years that they can help prevent colorectal cancer but have not fully understood the underlying biology. (…) Now, a new study describes a molecular mechanism through which a product of flavonoid digestion can inhibit cancer cell growth under certain conditions. The study is the work of a team at South Dakota State University in Brookings, who report their findings in a recent issue of the journal Cancers. (…) The researchers say that these results show that 2,4,6-THBA needs the transporter to inhibit cancer growth. Gunaje explains that the flavonoid metabolite likely has two ways of helping to prevent cancer. The first way is that by slowing the rate of cell division, 2,4,6-THBA gives immune cells a chance to locate and destroy the cancer cells. The second way that 2,4,6-THBA likely helps to prevent cancer is that by slowing cell division, it gives the cell more time to repair any damage to its DNA. Damage to DNA is how mutations occur, which raises the risk of cells growing out of control and starting tumors. The researchers are already investigating which gut bacteria produce metabolites from flavonoids. They foresee the possibility of developing probiotics that could help to prevent colorectal cancer. (medicalnewstoday.com 29.11.2019).)

- Enkelte matvarer er tettere knyttet til depresjon hos voksne. (- Det viktigste kliniske poenget: Deprimerte individer ser ut til å konsumere mer søtsaker og raffinert sukker, og færre belgfrukter, frukt og grønnsaker enn kontrollere som ikke var deprimerte.)

(Anm: Certain Foods More Closely Linked to Adult Depression. Key clinical point: Depressed individuals appear to consume more sweets and refined sugars, and fewer legumes, fruits, and vegetables than controls who were not depressed. Major finding: Adults with depression were more than twice as likely to consume no legumes (adjusted odds ratio, 2.60) and to consume few fruits and vegetables (aOR, 2.69) as those who were not depressed, and almost twice as likely to have a high consumption of sweet foods and refined sugars (aOR, 1.91). No significant differences were noted in chocolate consumption between the groups. Study details: The findings are based on results of a retrospective study of the diets of 76 adults with depression based on the Beck Depression Inventory questionnaire, and 56 adults without depressive symptoms. Disclosures: The researchers had no financial conflicts. (mdedge.com November 21, 2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Mendelian randomisering for ernæringspsykiatri.

(Anm: Mendelian randomisation for nutritional psychiatry. Lancet Psychiatry 2019 (Published:November 20, 2019).)

- International Society for Nutritional Psychiatry Research consensus Position statement: ernæringsmedisin i moderne psykiatri. (…) Oppsummert bør ernæring og ernæringsmidler nå betraktes som mainstream-elementer i psykiatrisk praksis, med forskning, utdanning, politikk og helsefremmende arbeid som gjenspeiler dette nye paradigmet.

(Anm: References 1.Sarris J Logan AC Akbaraly TN et al. International Society for Nutritional Psychiatry Research consensus position statement: nutritional medicine in modern psychiatry. (…) In summary, nutrition and nutraceuticals should now be considered as mainstream elements of psychiatric practice, with research, education, policy, and health promotion reflecting this new paradigm. World Psychiatry. 2015; 14: 370-371.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Mer data bekrefter koblinger mellom depresjon, inflammatoriske markører.

(Anm: More Data Confirm Links Between Depression, Inflammatory Markers. Key clinical point: Measurements of hedonic well-being and eudemonic well-being are associated with lower white blood cell (WBC) counts in older adults; eudemonic well-being also is associated with lower levels of fibrinogen and C-reactive protein (CRP). Major finding: Eudemonic well-being is associated with lower WBC, CRP, and fibrinogen, particularly in older men. Study details: The data come from a study of 8,780 adults aged 50 years and older who were enrolled in the English Longitudinal Study of Ageing. Disclosures: The researchers disclosed no financial conflicts. Daisy Fancourt, PhD, is supported in part by the Wellcome Trust. (mdedge.co November 21, 2019).)

- Bruk av nettverksanalyser for å undersøke linker mellom individuelle depressive symptomer, inflammatoriske markører og kovariater.

(Anm: Using network analysis to examine links between individual depressive symptoms, inflammatory markers, and covariates. (…) Abstract Background: Studies investigating the link between depressive symptoms and inflammation have yielded inconsistent results, which may be due to two factors. First, studies differed regarding the specific inflammatory markers studied and covariates accounted for. Second, specific depressive symptoms may be differentially related to inflammation. We address both challenges using network psychometrics. Conclusions: We found evidence for differential relations between markers, depressive symptoms, and covariates. Associations between symptoms and markers were attenuated after covariate adjustment; BMI and sex consistently showed strong relations with inflammatory markers. Psychol Med, 1-9 2019 Oct 28.)

(Anm: Similar to an independent variable, a covariate is complementary to the dependent, or response, variable. A variable is a covariate if it is related to the dependent variable. (methods.sagepub).)

- BI-ekspert forklarer de høye matprisene: - Vanvittig. (- Politisk umulig å gjøre noe med roten til alt det vonde, og regjeringens tiltak vil bare gjøre det verre, mener eksperten.)

(Anm: BI-ekspert forklarer de høye matprisene: - Vanvittig. HØY PRISVEKST: Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved BI i Bergen, mener roten til alle problemene i norsk dagligvare er de høye tollmurene som beskytter norske bønder. Politisk umulig å gjøre noe med roten til alt det vonde, og regjeringens tiltak vil bare gjøre det verre, mener eksperten. Regjeringen gir det skyhøye importvernet på landbruksvarer skylden for lav konkurranse og dertil høye priser i hele matvarebransjen, kunne Nettavisen fortelle torsdag. Samtidig gjør næringsdepartementet det helt klart at det er uaktuelt å gjøre noe med tollmurene som er årsaken til det hele. Les også: Regjeringen mener høye tollmurer ødelegger konkurransen i dagligvarebransjen - vil ikke gjøre noe med problemet I stedet for å gjøre noe med kjernen til problemet, varsler regjeringen flere andre tiltak for å forsøke å gjøre noe med den lave konkurransen i dagligvarebransjen. Mer penger til Konkurransetilsynet for å føre tilsyn, en lov om handelsskikk og kanskje en stortingsmelding om konkurransen varsles. (nettavisen.no 21.10.2019).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- De usunne er mest skeptisk til helsetiltak

(Anm: De usunne er mest skeptisk til helsetiltak. Nordmenn flest er positive til at myndighetene iverksetter helseforebyggende tiltak. Men folk som lever usunt, er mer skeptiske til slike tiltak enn andre. (aftenposten.no 26.9.2019).)

- ANNONSE - VG: Stor gjennomgang: Dette er det sunneste pålegget.

(Anm: ANNONSE VG: Stor gjennomgang: Dette er det sunneste pålegget (vektklubb.no 12.3.2021).)

- Kostholdet kostet tenåring dyrt. 17-åring fra Bristol spiste kun «junk food» over en periode på flere år. (- Briten ble tatt til legen, og undersøkelser påviste anemi og B-vitaminmangel.) (- Året etter fikk han hørselsplager og deretter plager med synet.) (- Som 17-åring var synet helt vekke, og legene fastslo at synstapet var permanent.)

(Anm: Kostholdet kostet tenåring dyrt. 17-åring fra Bristol spiste kun «junk food» over en periode på flere år. Det kostet ham synet. Et kosthold som i en årrekke utelukkende besto av hurtigmat som pommes frites, lyst brød, chips og bearbeidet kjøtt har fått store konsekvenser for den britiske tenåringen, skriver medier som Business Insider og The Telegraph. Han skal være den første i Storbritannia som har blitt blind som følge av en diett bestående kun av hurtigmat. Allerede som 14-åring begynte kostholdet å tære på ham. Briten ble tatt til legen, og undersøkelser påviste anemi og B-vitaminmangel. Året etter fikk han hørselsplager og deretter plager med synet. Som 17-åring var synet helt vekke, og legene fastslo at synstapet var permanent. (dagsavisen.no 3.9.2019).)

- Test av brød for barn: – Ikke så supert som navnet tilsier.

(Anm: Test av brød for barn: – Ikke så supert som navnet tilsier. Foreldre & Barn har testet næringsinnholdet i barnebrød. JO GROVERE, JO BEDRE: Grovbrød i matpakka er alltid en god idé enkelt og sunt, men husk å sjekke grovheten i brødet. Helsedirektoratet anbefaler brødene som er merket med trekvart eller hel grovhetsmerke. Et sunt, grovt brød gjør godt både til frokost, lunsj og kvelds både for store og små. Men er de typiske barnebrødene så sunne som vi skulle ønske? Vi tar en titt på næringsinnholdet i brød som er spesielt tiltenkt barn. (klikk.no 14.2.2020).)

- Hva man bør vite om linken mellom kosthold og kreft.

(Anm: Hva man bør vite om linken mellom kosthold og kreft. (- Kreft er en gruppe komplekse sykdommer som kan ha mange årsaker fra genetikk til eksponering for giftstoffer.) (- Forskere opplyser at omtrent 20 % av alle kreftformer i USA har linker til overvekt, fysisk inaktivitet, dårlig ernæring eller overdreven alkoholforbruk.) (- Det var en link mellom inntak av ultraprosessert mat og en betydelig økning - mer enn 10 % - i utviklingen enkelte typer kreft. (medicalnewstoday.com 8.8.2019).)

- FNs klimapanel slår matalarm. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat.

(Anm: FNs klimapanel slår matalarm. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat. I juli traff en rekordvarm hetebølge Europa, og tidligere denne uka smeltet over ti milliarder tonn is på Grønland på én dag. Blant forskerne er det bred enighet om disse hendelsene er i tråd med konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Les hele rapporten hos IPCC Kutt i utslipp fra biler, fabrikker og kraftverk har lenge blitt fremhevet som nødvendige tiltak for å få bukt med den pågående klimakrisen. Men disse tiltakene vil ikke være nok alene, advarer FNs klimapanel. I dag la klimapanelet fram sin nyeste rapport. I den konstaterer panelets forskere at det vil være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten å endre hvordan vi produserer mat, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter landområdene i verden. (nrk.no 8.8.2019).)

- Rystende bilder av matsvinnet vi aldri får høre om. (- Spiselig mat vrakes, dumpes og kastes. NRK kan i dag avdekke omfattende svinn – før maten når butikkene.) (- På iskalde norske fryselager, som dette i Rakkestad, lå det i sommer over 20.000 sauer som ingen ville ha.) (- Det var kjøtt nok til millioner av middager.)

(Anm: Spiselig mat vrakes, dumpes og kastes. NRK kan i dag avdekke omfattende svinn – før maten når butikkene. (…) Staten sponser sauer ingen vil ha Hvorfor er fryselagerne egentlig fulle av sauekjøtt? Kanskje kunne en sauebonde hjelpe oss å forstå problemet. Mens Lillian Gjerde trasket oppover Sunnmøres majestetiske fjellsider, på jakt etter sauene sine, forklarte hun hvordan hverdagen hennes har blitt snudd på hodet av norsk matpolitikk. (…) Hver av sauene, kledd i blå eller hvit plast, kunne blitt til både nakkekoteletter, indrefilet, ytrefilet, kjøttdeig, fenalår, pinnekjøtt og stek. Det var kjøtt nok til millioner av middager. Men norske butikker tar knapt inn sauekjøtt. De sier de har prøvd, men at du og jeg ikke vil ha sau. (nrk.no 30.10.2019).)

- Å spise dette kan øke risikoen for Alzheimers med 75 prosent. (- En japansk undersøkelse har funnet ut at de med høye transfettverdier i blodet har mellom 50% til 75% større risiko for å få Alzheimer eller annen form for demens enn folk med normale verdier.) (- Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen, i tillegg til frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, schnitzler og lignende i tillegg til bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk med lengre holdbarhetsdato er eksempler på produkter som inneholder transfett. )

(Anm: Å spise dette kan øke risikoen for Alzheimers med 75 prosent. En japansk undersøkelse har funnet ut at de med høye transfettverdier i blodet har mellom 50% til 75% større risiko for å få Alzheimer eller annen form for demens enn folk med normale verdier. (…) WHO vil fjerne kunstig transfett innen 2023 Transfett finnes naturlig i tarmene hos noen dyr, som gjør at matvarer fra disse dyrene – som regel melk og kjøttprodukter, kan inneholde små mengder transfett. De aller fleste får imidlertid i seg kunstig framstilt transfett, som dannes når man gjennom en kjemisk prosess tilsetter hydrogen til vegetabilsk olje. Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen, i tillegg til frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, schnitzler og lignende i tillegg til bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk med lengre holdbarhetsdato er eksempler på produkter som inneholder transfett. Verdens helseorganisasjon, WHO, kom i mai med en pressemelding der de skrev at 500.000 dødsfall årlig kan tilskrives hjertesykdommer som følge av inntak av transfett og organisasjonen jobber for å fjerne kunstig fremstilt transfett innen 2023. (dagsavisen.no 24.10.2019).)

- Lavt flavonoidinntak assosiert med Alzheimers risiko. (- En ny studie linker et lavt inntak av flavonoidrike matvarer - slik som bær, epler og te - med en høyere risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.) (- Resultatene er publisert i American Journal of Clinical Nutrition.)

(Anm: Low flavonoid intake associated with Alzheimer’s risk. A new study links a low intake of flavonoid-rich foods — such as berries, apples, and tea — with a higher risk of Alzheimer’s disease and related dementias. (…) Researchers from Tufts University’s Human Nutrition Research Center on Aging in Medford, MA, have shown that a high long-term intake of flavonoid-rich foods — such as berries, apples, and tea — is associated with a reduced risk of developing Alzheimer’s disease. The results now appear in the American Journal of Clinical Nutrition. (medicalnewstoday.com 18.5.2020).)

(Anm: Long-term dietary flavonoid intake and risk of Alzheimer disease and related dementias in the Framingham Offspring Cohort. (…) Conclusions: Our findings imply that higher long-term dietary intakes of flavonoids are associated with lower risks of ADRD and AD in US adults. Am J Clin Nutr 2020 Apr 22;nqaa079.)

- Gatekjøkkenbransjen: Kebabkrisa: Mattilsynets grep overrasker. (- Skitne kjøkken, skittent utstyr, skadedyr og ekskrementer, manglende kjøling og temperaturkontroll og generell mangel på hygiene. (- Det skal være trygt å spise ute i Norge.) (- Vi har spurt oss selv, etter så mange kontroller, veiledning og kampanjer: Hvorfor er det ingen bedring?) (- Nå har Mattilsynet laget en startpakke for nye matvirksomheter som skal gjøre det litt lettere.)

(Anm: Gatekjøkkenbransjen: Kebabkrisa: Mattilsynets grep overrasker. Tekster videoer på engelsk, vietnamesisk og arabisk. Skitne kjøkken, skittent utstyr, skadedyr og ekskrementer, manglende kjøling og temperaturkontroll og generell mangel på hygiene. Det skal være trygt å spise ute i Norge. Men Mattilsynets gjentatte kontroller av gatekjøkkenbransjen viser at skuffende mange virksomheter ikke klarer å følge regelverket. - Vi har spurt oss selv, etter så mange kontroller, veiledning og kampanjer: Hvorfor er det ingen bedring? sier Inger Marie Øymo, fungerende avdelingssjef for Mattilsynet avdeling Oslo, Asker og Bærum. kommunikasjonen, tror Jila Nami, seniorinspektør i Mattilsynet. Regler, rutiner og skjema kan fortone seg uoverkommelig selv for Ola nordmann, og er ekstra vanskelig om man ikke er helt fortrolig med språket. Nå har Mattilsynet laget en startpakke for nye matvirksomheter som skal gjøre det litt lettere. (dagbladet.no 28.12.2019).)

- BURGER KING VS. MCDONALDS I STOR BAKTERIETEST: Fant tarmbakterier i seks av ti restauranter. Matkontrollen (TV 2): På flere bestillingsskjermer ble det funnet tarmbakterier flere dager på rad. Hos én av kjedene var resultatet ekstra ille.

(Anm: BURGER KING VS. MCDONALDS I STOR BAKTERIETEST: Fant tarmbakterier i seks av ti restauranter. Matkontrollen (TV 2): På flere bestillingsskjermer ble det funnet tarmbakterier flere dager på rad. Hos én av kjedene var resultatet ekstra ille. Stadig flere hurtigmatkjeder får berøringsskjermer der man kan legge inn matbestillinger selv. Matkontrollen har undersøkt hvor ofte disse skjermene blir vasket. Tarmbakterier og muggsopp Matkontrollen har tatt til sammen 140 prøver hos Burger King og McDonalds. NMBU har analysert prøvene. Ifølge dem tyder funnene på at ikke alle skjermene har blitt vasket jevnlig. – Vi har funnet slimhinnebakterier, gule stafylokokker, muggsopp og en tarmbakterie som heter enterokokk, forteller avdelingsingenør ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Leif Lotherington. (…) Skal være godt renhold Catherine Signe Svindland, Seniorrådgiver ved Mattilsynet, kan fortelle at det ikke finnes konkrete krav til renhold av bestillingsskjermene. – Vi har regelverk for de som jobber der, men ikke for det gjestene tar på. Men det skal være normalt, godt renhold, sier Svindland til Matkontrollen. (tv2.no 1.1.2020).)

- Effect of a trans fatty acid-enriched diet on mitochondrial, inflammatory, and oxidative stress parameters in the cortex and hippocampus of Wistar rats.

(Anm: Effect of a trans fatty acid-enriched diet on mitochondrial, inflammatory, and oxidative stress parameters in the cortex and hippocampus of Wistar rats. (…) CONCLUSIONS: Partially hydrogenated soybean oil impaired cortical mitochondrial parameters and altered inflammatory and oxidative stress responses, and the hyperlipidic treatment caused locomotor and exploratory effects, but no differences on weight gain in all treatments. These findings suggest that quality is more important than the quantity of fat consumed in terms of CFA and TFA diets. Eur J Nutr. 2018 Aug;57(5):1913-1924.)

- Mat og monopoler. (- Ifølge Eurostat har vi de nest dyreste prisene i Europa, rundt 60 prosent høyere enn snittet og det dårligste vareutvalget. Verre enn det blir det egentlig ikke.)

(Anm: Mat og monopoler | Karl Alveng Munthe-Kaas Administrerende direktør, Kolonial.no. Fri konkurranse er det beste for forbrukerne, ikke dagens monopoler og prisdiskriminering. Stortinget er handlingslammet i hastejobben med å få dagligvaremarkedet til å fungere igjen. Dagligvaremarkedet i Norge har sviktet. Ifølge Eurostat har vi de nest dyreste prisene i Europa, rundt 60 prosent høyere enn snittet og det dårligste vareutvalget. Verre enn det blir det egentlig ikke. Situasjonen koster norske forbrukere titalls milliarder hvert år, og plasserer oss blant Europas mest misfornøyde kunder. (aftenposten.no 26.10.2017).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Nå har kjedene satt opp matvareprisene: – Overraskende høy økning.

(Anm: Nå har kjedene satt opp matvareprisene: – Overraskende høy økning. Det har blitt dyrere å handle mat i lavpriskjedene. Dagligvarekspert reagerer på «overraskende høy» prisøkning i juli. (vg.no 24.7.2019).)

- Norske matvarepriser på topp i Europa. (- Sammenlignet med våre nordiske naboer, var det norske prisnivået på «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» 40 prosent høyere enn i Sverige, 25 prosent høyere enn i Danmark, 36 prosent høyere enn i Finland og 10 prosent høyere enn på Island.)

(Anm: Norske matvarepriser på topp i Europa. Norge hadde i 2018 Europas høyeste prisnivå for matvarer og alkoholfrie drikkevarer sett under ett. Prisene for meierivarer, egg, grønnsaker og kornvarer var vesentlig høyere enn snittet for EU-landene. Det norske prisnivået for konsumgruppen «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» lå 63 prosent over gjennomsnittet i de 28 EU-landene (EU28) i 2018. Det viser resultatet av den Europeiske kjøpekraftsundersøkelsen, som nylig ble publisert av Eurostat. Dermed topper Norge prisstatistikken, tett etterfulgt av Sveits hvor prisnivået for denne kategorien lå 60 prosent over EU-snittet. Sammenlignet med våre nordiske naboer, var det norske prisnivået på «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» 40 prosent høyere enn i Sverige, 25 prosent høyere enn i Danmark, 36 prosent høyere enn i Finland og 10 prosent høyere enn på Island. (ssb.no 6.8.2019).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere. Ultraprosessert mat er typisk velsmakende og praktisk når man er på farten. Men ny forskning peker mot at den ikke er så bra for helsa. Det har dukket opp en ny dimensjon i den vitenskapelige diskusjonen om mat: Bearbeidingsgrad. I de siste tiåra har mennesker mange steder i verden fått tilgang på stadig mer såkalt ultraprosessert mat. Dette er industriprodukter som inneholder svært lite rene råvarer, som kjøtt eller grønnsaker. I stedet er de satt sammen av stoffer som er utvunnet fra råvarene. Ingredienslista er ofte lang, og inkluderer ting du ikke finner på kjøkkenet, som modifisert stivelse og hydrolysert protein. I tillegg inneholder ultra-prosessert mat ofte konserveringsmidler, emulgatorer, fargestoffer og smaksforsterkere som skal gi varene god konsistens og smak. Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer. Det er mange fordeler ved den ultraprosesserte maten: Den smaker godt, har lang holdbarhet, kan spises på farten og er billig å lage. Men den siste tida har det kommet stadig flere hint om at den også kommer med ulemper. Som en uheldig effekt på helsa. - Les mer: Blir vi fete og syke av ultraprosessert mat? (…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Association between consumption of ultra-processed foods and all cause mortality: SUN prospective cohort study. BMJ 2019;365:l1949.)

(Anm: Ultra-processed food intake and risk of cardiovascular disease: prospective cohort study (NutriNet-Santé). BMJ 2019;365:l1451.)

(Anm: Poti JM, Braga B, Qin B. Ultra-processed Food Intake and Obesity: What Really Matters for Health-Processing or Nutrient Content? Curr Obes Rep. 2017 Dec;6(4):420-431.)

(Anm: Ultra-processed food and adverse health outcomes. BMJ 2019;365:l2289.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Ultraprosessert mat ødelegger helsen vår og planeten. (- Ikke bare er disse matvarene skadelige, de er også unødvendige for menneskelig ernæring. Dietter som i høy grad består av ultraprosesserte matvarer er knyttet til dårlige helse, inkludert hjertesykdom, type 2 diabetes, irritabel tarmsyndrom, kreft og depresjon, blant andre.)

(Anm: Ultra-processed foods are trashing our health and the planet. Our world is facing a huge challenge: we need to create enough high-quality, diverse and nutritious food to feed a growing population—and do so within the boundaries of our planet. This means significantly reducing the environmental impact of the global food system. There are more than 7,000 edible plant species which could be consumed for food. But today, 90% of global energy intake comes from 15 crop species, with more than half of the world's population relying on just three cereal crops: rice, wheat and maize. The rise of ultra-processed foods is likely playing a major role in this ongoing change, as our latest research notes. Thus, reducing our consumption and production of these foods offers a unique opportunity to improve both our health and the environmental sustainability of the food system. (…) Some ingredients used in ultra-processed foods such as cocoa, sugar and some vegetable oils are also strongly associated with biodiversity loss. What can be done? The environmental impact of ultra-processed foods is avoidable. Not only are these foods harmful, they are also unnecessary for human nutrition. Diets high in ultra-processed foods are linked with poor health outcomes, including heart disease, type-2 diabetes, irritable bowel syndrome, cancer and depression, among others. (phys.org 30.9.2022).)

- Tarmbakterier som potensiell nøkkel til forebygging av IBD- og tykktarmskreft.

(Anm: University of Queensland. Gut bacteria potential key to IBD and colon cancer prevention. Researchers have isolated five strains of gut bacteria that could pave the way for new inflammatory bowel disease treatments and potentially help prevent some forms of bowel cancer. The study by University of Queensland and Mater researchers identified gut bacterial strains that suppress inappropriate gut inflammation and debilitating inflammatory bowel disease (IBD) symptoms. (medicalxpress.com 5.7.2022).)
(Anm: Giri R, et al. Secreted NF-κB suppressive microbial metabolites modulate gut inflammation. Cell Rep. 2022 Apr 12;39(2):110646.)

- Probiotika kan gjøre oss immun mot stress. (Probiotics might make us immune to stress.) (- Ikke bare fører mangler av enkelte gunstige mikrober til stemningsforstyrrelser, men stress for eksempel viste seg i en nylig studie å skade tarmhelsen like mye som junk food (søppelmat, gatekjøkkenmat.)

(Anm: Probiotika kan gjøre oss immun mot stress. (Probiotics might make us immune to stress.) Forskere ved University of Colorado Boulder kan ha funnet en type "god" bakterie som kan beskytte hjernen mot de skadelige effektene av stress. (…) En annen studie har antydet at magesyremedikamenter kan indusere depresjon ved å forstyrre tarm-hjerne_aksen. Forskere har også funnet en sammenheng mellom tarmhelse og posttraumatisk stresslidelse. (...) Ikke bare fører mangler av enkelte gunstige mikrober til stemningsforstyrrelser, men stress for eksempel viste seg i en nylig studie å skade tarmhelsen like mye som junk food (søppelmat, gatekjøkkenmat. (medicalnewstoday.com 9.6.2018).)

- Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige.)

(Anm: Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige. (…)  Mens millioner av barn har et usunt kosthold fordi de mangler eller ikke har råd til bedre alternativer, blir norske barn og unge ofte overeksponert for usunn mat, ifølge en fersk rapport fra Unicef. (…) Fra 1990 til 2016 har det vært en økning på 42 prosent når det gjelder overvekt blant de mellom 5 og 19 år, viser rapporten. (…) Camilla Viken, generalsekretær i Unicef Norge, vil ha bedre retningslinjer for markedsføring rettet mot barn. (nrk.no 16.10.2019).)

– Hvad er kulhydrat? Er kulhydrat det samme som sukker? Er der kalorier i kulhydrat? (- Hvad er 'tomme kalorier'? Måske du har hørt udtrykket 'tomme kalorier'?)

(Anm: Hvad er kulhydrat? Er kulhydrat det samme som sukker? Er der kalorier i kulhydrat? Hvor meget ved du om kulhydrat? Er kulhydrat det samme som sukker? Er der kalorier i kulhydrat? Hvor meget ved du om kulhydrat? Kulhydrat findes i maden, især i pasta, ris, kartofler og brød, men også i frugt og grønt. Ligesom med fedt og protein, kan kroppen forbrænde kulhydrat og derved frigive energi, så vi kan bevæge os og har energi til de mange processer, der foregår i kroppen. Kulhydrat skal ikke forveksles med kalorier. Kalorier er et mål for energi, og vi kan få kalorier fra både kulhydrat, protein og fedt - og desuden fra alkohol. Et gram kulhydrat indeholder ligeså mange kalorier som et gram protein, hvorimod et gram fedt indeholder cirka dobbelt så mange. Flere forskellige slags Kulhydrat består af sukkermolekyler, som er sat sammen på forskellige måder. Overordnet kan kulhydrat inddeles i tre grupper: - Stivelse, f.eks. kartofler og pasta. - Forskellige slags sukkerarter, f.eks. almindeligt hvidt sukker og frugtsukker. - Kostfibre, som vi ikke kan fordøje, men som har flere gavnlige virkninger i kroppen. (…) Hvad er 'tomme kalorier'? Måske du har hørt udtrykket 'tomme kalorier'? Det dækker over mad og drikkevarer, som kun giver kalorier uden også at give nogle af kostens andre næringsstoffer såsom fibre, vitaminer og mineraler. Det gælder blandt andet sukkerholdige mad- og drikkevarer som for eksempel slik, kage og sodavand. (netdoktor.dk 25.9.2019).)

- Er kulhydrater usunde? Det afhænger både af, hvilke slags kulhydrater der er tale om, og hvor fysisk aktiv du er.

(Anm: Er kulhydrater usunde? Det afhænger både af, hvilke slags kulhydrater der er tale om, og hvor fysisk aktiv du er. Når du hører om kulhydrater, er det nok oftest med et budskab om, at du bør holde dig fra dem. Men hvad er kulhydrater egentlig, og er de virkelig så usunde, at man for alt i verden bør undgå dem? (…) Kulhydrater findes i både kornprodukter, mejeriprodukter, frugt og grønt samt fødevarer med tilsat sukker. (videnskab.dk 14.8.2019).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (- Mat med lite råvarer.) (- For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert.) (- 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. «Tradisjonelt har vi forbundet begrepet «junk food» med blant annet pølser, hamburgere, pommes frites, pizza, potetgull og godteri. Ultra-prosessert og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten, og den svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen», skriver kronikkforfatteren. (…) «Junk food» har dermed fått et nytt navn: ultra-prosessert mat. Og det nye i denne sammenhengen er at det hjelper ikke om produktet er merket mager eller vegansk – såkalt «sunnvasking». Tvert imot. Er maten ultra-prosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke. (…) Mat med lite råvarer Ikke all prosessering er problematisk. Koking, baking, frysing, hermetisering og fermentering er eksempler på prosesser vi bruker for å behandle mat, og slik prosessering kan også gjøre maten bedre for oss. Ultra-prosessering er noe ganske annet. Slik mat gjenkjennes ved at den inneholder lite råvare, altså matvarer slik de høstes i naturen. Denne maten inneholder desto mer erstatninger for råvare, slik som stivelse, sukker, vegetabilsk fett, samt konsistensmidler, aromastoffer, smaksforsterkere og andre tilsetningsstoffer som tilsettes i prosesseringen. For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultra-prosessert. 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. I tillegg kommer det som spises på bensinstasjoner, kiosker, gatekjøkkener og fra grensehandel. (nrk.no 30.4.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Dette kan være grunnen til at ultraprosessert mat får oss til å spise mer. (- Stadig mer peker mot at for lite proteiner i maten kan være en av årsakene til fedmeepidemien, mener forskere.) (- Fascinerende nok startet det hele med insekter.)

(Anm: Dette kan være grunnen til at ultraprosessert mat får oss til å spise mer. Stadig mer peker mot at for lite proteiner i maten kan være en av årsakene til fedmeepidemien, mener forskere. Fascinerende nok startet det hele med insekter. (…) Hva styrer appetitt, altså hva og hvor mye vi spiser? (…) Appetitt for ulike næringsstoffer, som fett, karbohydrater og salt, konkurrerte med hverandre. Men behovet som alltid så ut til å være sterkest, var sulten på proteiner. (…) Kan ikke lagre proteiner Rent fysiologisk kan en slik funksjon gi mening. Proteiner er helt nødvendige som byggesteiner i cellene og for at kroppen skal fungere. Samtidig har vi ingen måte å lagre proteiner på, slik vi kan gjøre med fett og karbohydrater. Dermed er vi avhengige av en jevn tilførsel av proteiner igjennom maten. (…) Framover mot tusenårsskiftet gjorde Simpson studier av flere dyr for å finne ut mer. Og i 2005 la han og samarbeidspartneren David Raubenheimer fram en ny hypotese: The protein leverage hypothesis – eller proteinbalansehypotesen, fritt oversatt. Den sa ikke bare at en rekke arter, inkludert mennesker, styrer matinntaket etter andelen proteiner i maten. Hypotesen foreslo også at denne mekanismen kan være en av de grunnleggende årsakene til fedmeepidemien. Spiser for mye for å få nok protein Tanken er som følger: Kroppen er innstilt på å få i seg en bestemt mengde proteiner i maten. Det er altså ikke slik at vi har behov for å stappe i oss mest mulig proteiner. Tvert imot tyder mye forskning på at for mye proteiner er koblet til dårligere helse og et kortere liv. På den annen side er det også uheldig å få for lite. (…) Når proteininnholdet i maten er lavt, er vi sultne på mer mat, helt til behovet for proteiner er tilfredsstilt, argumenterer Simpson og Raubenheim. (forskning.no 1.1.2023).)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Nyt metastudie om, at rødt kød ikke udgør en sundhedsrisiko, møder protester. (- Nu møder studiet kritik fra andre forskere, der fastholder de officielle anbefalinger, skriver The Guardian.)

(Anm: Nyt metastudie om, at rødt kød ikke udgør en sundhedsrisiko, møder protester. (…) Nu møder studiet kritik fra andre forskere, der fastholder de officielle anbefalinger, skriver The Guardian. (…) Der er flere forskere, som er enige med forskerpanelet i, at forskningen i de faktiske sundhedseffekter af rødt kød er dårlige. Nogle af disse forskere er af den overbevisning, at de mangelfulde resultater gør studierne åbne for fortolkning - enten at kød er sundhedsskadeligt, eller at det ikke er. Og så er der andre forskere, der retter skarp kritik mod forskerpanelets konklusion. De mener, at det er en fejlvurdering ikke at medtage miljøhensyn og dyrevelfærd i deres vurdering, skriver The Guardian. Én af dem er hovedforfatteren bag en rapport fra EAT-Lancet-Kommissionen, der blev publiceret tilbage i januar, og som gik ind for en plantebaseret diæt af hensyn til sundhed, bæredygtighed og miljø. »Denne rapport har flere niveauer af mangler, og er det mest alvorlige misbrug af bevismateriale, jeg længe har set,« fortæller Walter Willet, der er professor i epidemologi og ernæring ved Harvard, og som selv er veganer, til The Guardian. LÆS OGSÅ: Forskere skelner fup fra fakta i tre påstande om kost  (videnskab.dk 3.10.2019).)

- Kontroversiell studie: Rødt kjøtt ikke så farlig likevel. (- Frikjent? En fersk studie som involverte flere millioner mennesker, hevder å vise at de fleste over 18 år kan spise rødt og bearbeidet kjøtt tre-fire ganger i uken og at kjøttet ikke med sikkerhet kan knyttes til diabetes 2, kreft eller hjertesykdom.)

(Anm: Kontroversiell studie: Rødt kjøtt ikke så farlig likevel. En fersk studie som involverte flere millioner mennesker, skal vise at å kutte inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt har få, om noen helsebringende effekter. Funnene er helt motsatt av hva helse- og ernæringstrendene og -rådene de siste årene, og vekker umiddelbare reaksjoner fra mange eksperter, ifølge Reuters. De fleste personer kan fortsette å spise rødt og bearbeidet kjøtt som normalt, det vil si tre til fire ganger i uken for voksne i Nord-Amerika og Europa, ifølge forfatterne bak studien, som ble publisert i Annals of Internal Medicine mandag. – Basert på forskningen kan vi ikke si med sikkerhet at å spise rødt eller bearbeidet kjøtt forårsaker kreft, diabetes eller hjertesykdom, sier førsteamanuensis Bradley Johnson ved Dalhousie University i Canada, som har vært med å lede studien. (aftenposten.no 1.10.2019).)

- Plantebaserte dietter, vegetariske måltider og COVID-19 alvorlighetsgrad: en befolkningsbasert case-control studie i seks land. (-Konklusjoner. ) (- I seks land var plantebaserte dietter eller vegetariske måltider forbundet med lavere odds for moderat til alvorlig COVID-19. Disse kostholdsmønstrene kan vurderes for beskyttelse mot alvorlig COVID-19.)

(Anm: Plant-based diets, pescatarian diets and COVID-19 severity: a population-based case–control study in six countries. Abstract Background Several studies have hypothesised that dietary habits may play an important role in COVID-19 infection, severity of symptoms, and duration of illness. However, no previous studies have investigated the association between dietary patterns and COVID-19. (...) Conclusion In six countries, plant-based diets or pescatarian diets were associated with lower odds of moderate-to-severe COVID-19. These dietary patterns may be considered for protection against severe COVID-19. BMJ Nutrition, Prevention & Health 2021;bmjnph-2021-000272.)

- Du trenger ikke å kutte ut rødt kjøtt for helsas skyld, ifølge ekspertgruppe. (– Dette er ingen lisens til å spise mer kjøtt, sier Erik Arnesen fra Nasjonalt råd for ernæring.) (– Panelet foreslår at voksne fortsetter dagens inntak av rødt og prosessert kjøtt, skriver Bradley. C. Johnston og en rekke kollegaer.) (- I både Norge og mange andre land, anbefaler helsemyndighetene å kutte ned på rødt og prosessert kjøtt.) (- Vårt eget Nasjonalt råd for ernæring råder befolkningen til å spise mindre enn 500 gram tilberedt rødt kjøtt i uka, og så lite bearbeidet kjøtt som mulig. Anbefalingen er basert på gjennomganger av forskningen som er gjort på helseeffektene av kostholdet vårt.)

(Anm: Du trenger ikke å kutte ut rødt kjøtt for helsas skyld, ifølge ekspertgruppe. Forskningen støtter ikke dagens anbefalinger om å spise mindre rødt og prosessert kjøtt, mener et panel av internasjonale eksperter. – Dette er ingen lisens til å spise mer kjøtt, sier Erik Arnesen fra Nasjonalt råd for ernæring. – Panelet foreslår at voksne fortsetter dagens inntak av rødt og prosessert kjøtt, skriver Bradley. C. Johnston og en rekke kollegaer i ukas utgave av Annals of Internal Medicine, forskningstidsskriftet til American College of Physicians. (…) Ingen unnskyldning for å spise mer kjøtt (…) – Anbefalingene fra gruppen er ingen lisens til å spise mer kjøtt enn folk flest gjør i dag, og de sier heller ikke at personer som ikke spiser kjøtt bør begynne med det, sier Erik Arnesen fra Nasjonalt råd for ernæring til forskning.no. Det er også viktig å huske at forskerne har gått ut ifra et gjennomsnittlig kosthold med to til fire porsjoner rødt eller prosessert kjøtt i uka. Studien sier ingenting om folk som spiser mye mer. Det er ikke umulig at de vil få en større effekt av å redusere mengden. Særlig dersom kjøttet blir erstattet med sunn mat som nøtter, hvitt kjøtt, grønnsaker og fullkorn. Arnesen peker også på at de nye gjennomgangene antyder at et spisemønster med mindre rødt og prosessert kjøtt, som middelhavskost eller vegetarkost, var forbundet med lavere risiko for sykdom, selv om forskjellen var liten. – De rådende anbefalingene er derfor kompatible med resultatene fra disse nye metaanalysene, sier Arnesen. (…) I både Norge og mange andre land, anbefaler helsemyndighetene å kutte ned på rødt og prosessert kjøtt. Vårt eget Nasjonalt råd for ernæring råder befolkningen til å spise mindre enn 500 gram tilberedt rødt kjøtt i uka, og så lite bearbeidet kjøtt som mulig. Anbefalingen er basert på gjennomganger av forskningen som er gjort på helseeffektene av kostholdet vårt. (forskning.no 1.10.2019).)

(Anm: Unprocessed Red Meat and Processed Meat Consumption: Dietary Guideline Recommendations. Article, Author, and Disclosure Information. Annals of Internal Medicine 2019 (oktober 2019).)

(Anm: Editorial: Meat Consumption and Health: Food for Thought. Annals of Internal Medicine, (oktober 2019).)

- Vanlig er ikke godt nok, Bollestad! Nei, Olaug Bollestad, vanlig mat er ikke bra nok. Nå er det på tide å få matindustrien til å skjerpe seg! (- Hun underkjenner problemet når hun gjentar et budskap fra meieriindustriens PR-kampanje om at «mat trenger ikke å være sykt vanskelig».)

(Anm: Innlegg: Tanja Kalchenko, lege og leder for leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla). Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring og nestleder i HePla. Vanlig er ikke godt nok, Bollestad! Nei, Olaug Bollestad, vanlig mat er ikke bra nok. Nå er det på tide å få matindustrien til å skjerpe seg! (…) Hun underkjenner problemet når hun gjentar et budskap fra meieriindustriens PR-kampanje om at «mat trenger ikke å være sykt vanskelig». Som en reaksjon på at stadig flere, spesielt unge, kutter ut kumelk, lagde meieriindustriens melk.no reklamekampanje med slagordet «Vanlig mat er bra nok», og videreførte dette i samarbeid med blant andre PR-byrået Geelmuyden-Kiese. IKKE GODT NOK. Når vi vet at både et typisk vestlig kosthold og fedme er viktige årsaker til hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og flere typer kreft, må vi si oss sterkt uenig i dette budskapet. En stor rapport fra 2019 viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakksrøyk (3). Rapporten Sykdomsbyrde i Norge, 2016 (side 28) viser omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig. (dagensmedisin.no 20.8.2019).)

- Helsestudie: De 10 avgjørende matvarene. (- Ny studie mener at det er spesielt 10 matvarer vi burde spise mer eller mindre av, og at det kan forebygge risikoen for å dø av hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2. )

(Anm: Helsestudie: De 10 avgjørende matvarene. Ny studie mener at det er spesielt 10 matvarer vi burde spise mer eller mindre av, og at det kan forebygge risikoen for å dø av hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2. (…) En studie publisert i JAMA viser hvilke matvarer som kan påvirke risikoen for å dø av kardiometabolsk sykdom. Studien viser at det å spise en viss mengde av 10 matvarer – mer av enkelte matvarer, og mindre av andre – var knyttet til mer enn 45 prosent av dødsfallene relatert til diabetes type 2, hjertesykdom og slag. (…)  Å ikke spise nok av følgende matvarer, viste seg å øke risikoen for dødsfall knyttet til kardiometabolsk sykdom: - Nøtter og frø (8,5 prosent) - Sjømat/fett fra omega 3 (7,8 prosent) - Grønnsaker (7,6 prosent) - Frukt (7,5 prosent) - Fullkorn (5,9 prosent) - Flerumettet fett (fet fisk, fiskepålegg, myk margarin og olje) istedenfor mettet fett eller karbohydrater (2,3 prosent) Å spise for mye av følgende matvarer, viste seg å kunne øke risikoen for dødsfall: - Natrium (som finnes i bordsalt) (9,5 prosent) - Bearbeidet kjøtt (8,2 prosent) - Drikke med tilsatt sukker (7,4 prosent) - Bearbeidet rødt kjøtt (0,4 prosent) (dagbladet.no 26.10.2019).)

- Bokanmeldelse: En helserevolusjon? (- Det lukter kjappe penger og storfinans lang vei. Og en helserevolusjon? Det høres ut som humbug.) (- Kunsten å ta feil.)

(Anm: Bokanmeldelse: En helserevolusjon? Det høres ut som humbug. I det jeg åpner denne boken, kjenner jeg på en dyp og uventet motvilje. Dette er en Strawberry-bok, Petter Stordalen står bak det som på rekordtid er i ferd med å etablere seg som et nytt forlagskonglomerat i Norge, som inkludere Pilar forlag. Det lukter kjappe penger og storfinans lang vei. Og en helserevolusjon? Det høres ut som humbug. Jeg er helt sikker på at jeg ubevisst rynker litt på nesen idet jeg slår opp på første side. (…) Kunsten å ta feil Jeg er den første som skal innrømme det når jeg tar feil. Dette er overhodet ikke det jeg trodde det skulle være: En lettvint bestselger fra Sverige som pumpes ut i det norske markedet med enkle løsninger, oppskrifter på smoothie-er og udokumentert blogg-tull. (…) Etter en litt fomlete start, overgir jeg meg fullstendig til forskningsjournalist Maria Borelius’ velskrevne historie om stress, betennelser, mat, trening og åndelig søken på flere kontinenter. (…) (aftenposten.no 24.8.2019).)

- Hon pratar om ny och intressant forskning från såväl Lunds universitet som Karolinska institutet som påvisar kopplingen mellan inflammationer och kosthållning.

(Anm: Journalisten, författaren och entreprenören Maria Borelius berättar i sitt sommarprogram om livet på båda sidorna av löpsedlarna. Om att vara handelsminister i bara två dagar och om att som vetenskapsjournalist söka efter svar på många komplicerade frågor. (…) Maria Borelius, som är vetenskapsjournalist berättar sedan om hur hon av en slump kom i kontakt med det som kallas för antiinflammatoriska kost. Hon pratar om ny och intressant forskning från såväl Lunds universitet som Karolinska institutet som påvisar kopplingen mellan inflammationer och kosthållning. (sverigesradio.se 27.6.2019).)

- Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- En nylig pilotstudie viser at inntak av lokal mat med færre tilsetningsstoffer kan redusere bukfett, blodtrykk og diabetes. Studien er liten, men funnene er spennende.) (- Et fokus på ultraprosessert mat.) (- Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander.")

(Anm: Could eating local food reduce blood pressure and diabetes risk? A recent pilot study finds that consuming local foods with fewer additives might reduce abdominal fat, blood pressure, and diabetes risk. The study is small-scale, but the findings are intriguing. (…) A focus on ultra-processed foods In recent months, Medical News Today have covered several studies focusing on so-called ultra-processed foods. Overall, researchers conclude that they are bad news for health. The most common explanation for this is the high levels of fat, sugar, and salt in ultra-processed foods. A recent pilot study, which features in the journal Diabetes & Metabolism, took a different approach and, instead, focused on the food additives in processed foods. According to the authors, these additives include chemicals that the food industry uses to make food "palatable, durable, and transportable over long distances." For their study, which they carried out in Italy, the researchers set out to understand the effect of eating locally produced food. Rather than concentrating on fat and sugar content, they were solely interested in the additives. In particular, the experiment focused on cheese, sausage, pasta, pastries, biscuits, and chocolate, the production of which takes place in distant locations. Rather than asking the participants to cut these products out of their diet, the team asked them to source the foods locally. (medicalnewstoday.com 27.7.2019).)

(Anm: Metabolic and psychological effects of short-term increased consumption of less-processed foods in daily diets: A Pilot Study. (…) Conclusion Consumption of the locally produced food under study improved some of the major risk factors for NCDs after 6 months. Diabetes Metab. 2019 Jul 17.)

- Plantebasert kosthold kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom med 32 %. (- Konsumenter (forbrukere) av høyt nivå av plantebasert mat hadde også 25 % mindre sannsynlighet å dø av en eller annen årsak og hadde 32 % lavere risiko for å dø av en hjerte- og kartilstand.)

(Anm: Plant based diet may reduce cardiovascular death risk by 32%. (…) By way of example, one such recent study found that eating more plant based foods slashes the risk of heart failure by 40%, while another one found that a vegetarian diet cuts the risk of heart disease death by the same percentage. Now, a new study appearing in the Journal of the American Heart Associationstrengthens these findings, as researchers find that eating more vegetables, legumes, nuts, and whole grains and fewer animal products correlate with a much lower risk of dying of a heart attack or other serious cardiovascular event.  25% lower risk of death from any cause The findings reveal that the participants who had the highest intake of plant based foods and scored the highest on the indexes were 16% less likely to have a cardiovascular condition — such as a heart attack, stroke, or heart failure — when the researchers compared them with adults who consumed the smallest amount of plant based foods. High plant based food consumers were also 25% less likely to die from any cause and had a 32% lower risk of dying from a cardiovascular condition. (medicalnewstoday.com 10.8.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).

(Anm: Plant-Based Diets Are Associated With a Lower Risk of Incident Cardiovascular Disease, Cardiovascular Disease Mortality, and All-Cause Mortality in a General Population of Middle-Aged Adults. J Am Heart Assoc. 2019 Aug 20;8(16):e012865.)

- Hjertehelse: Fokuser på sunn mat snarere enn type diett.

(Anm: Heart health: Focus on healthful foods rather than diet type. New research finds that the type of diet a person follows is not as important as simply making sure it includes healthful foods. (…) However, changing the composition of the macronutrients did not make a difference, suggesting that it does not matter whether the diet is high or low in healthful fats or carbs, but that the most important factor for improving heart injury is the general healthfulness of the diet. "[T]hese findings suggest that a health[ful] diet, regardless of macronutrient profile, can directly mitigate subclinical cardiac damage and inflammation beyond traditional risk factors," write the researchers. Juraschek sums up the significance of the findings, saying, "It's possible that macronutrients matter less than simply eating health[ful] foods." "Our findings support flexibility in food selection for people attempting to eat a healthier diet and should make it easier," he continues. "With the average American eating fewer than 2 servings of fruit and vegetables a day, the typical American diet is quite different from any of these diets, which all included at least 4 to 6 servings of fruits and vegetables a day." "There are multiple debates about dietary carbs and fat, but the message from our data is clear: Eating a balanced diet rich in fruits and vegetables, lean meats, and high in fiber that is restricted in red meats, sugary beverages, and sweets, will not only improve cardiovascular risk factors but also reduce direct injury to the heart." - Dr. Stephen Juraschek (medicalnewstoday.com 30.8.2019).)

- Enkle kostholdsendringer kan redusere kreftrisikoen, øke levetiden.

(Anm: Simple dietary changes may reduce cancer risk, increase lifespan. (…) A new study that involved more than 50,000 participants over a period of 2 decades concludes that eating flavonoid rich foods could stave off disease and extend life (…)The paper, which now appears in the journal Nature Communications, outlines their findings.Alcohol and tobacco both increase levels of inflammation and damage blood vessels. However, as Dr. Bondonno explains, "Flavonoids have been shown to be anti-inflammatory and improve blood vessel function, which may explain why they are associated with a lower risk of death from heart disease and cancer." (…) "It's important to consume a variety of different flavonoid compounds found in different plant based food and drink. This is easily achievable through the diet: one cup of tea, one apple, one orange, 100 grams of blueberries, and 100 grams of broccoli would provide a wide range of flavonoid compounds and over 500 mg of total flavonoids." (medicalnewstoday.com 167.8.2019).)

(Anm: Flavonoid intake is associated with lower mortality in the Danish Diet Cancer and Health Cohort. Nature Communications volume  10, Article number: 3651 (2019).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Hvordan kosthold kan endre tarmen, hvilket fører til insulinresistens. Ny forskning - ved bruk av musemodeller og fekale prøver samlet fra mennesker – som undersøker mekanismene som fremmer insulinresistens via tarmmiljøet. (- "En link mellom tarmenmikrobiota og tarmens immunsystem er det immunledede molekylet immunoglobulin A (IgA)," bemerker forskerne i deres studie.)

(Anm: How diet can alter the gut, leading to insulin resistance. New research — using mouse models and fecal samples collected from humans — looks into the mechanisms that promote insulin resistance via the gut environment. The type of diet a person eats may be key, the researchers suggest. Insulin resistance occurs when the body stops responding normally to insulin, a hormone that helps the body process sugar. Developing insulin resistance can lead to type 2 diabetes, which is a metabolic condition that affects millions of people worldwide. Obesity is a significant risk factor for insulin resistance and diabetes. But how and why does obesity drive this metabolic change? Researchers from the University of Toronto in Canada believe the answer may lie in the mechanisms that consuming a high fat diet sets in motion. "During high fat diet feeding and obesity, a significant shift occurs in the microbial populations within the gut, known as dysbiosis, which interacts with the intestinal immune system," the researchers explain in their new study paper, published in Nature Communications. The team decided to try and find out exactly how a high fat diet might alter gut immunity and, thus, bacterial balance, leading to insulin resistance. "A link between the gut microbiota and the intestinal immune system is the immune derived molecule immunoglobulin A (IgA)," the researchers note in their paper. They add that this molecule is an antibody produced by B cells, a type of immune cells. The investigators thought that IgA might be the missing link that explained how a poor diet leads to insulin resistance by altering gut immunity. (medicalnewstoday.com 15.8.2019).)

- Ny studie: Middagene som redder hjertet og bremser alderen. - Denne studien bekrefter nok en gang hvor nyttig dette kostholdet kan være for å forebygge hjertesykdom, sier ernæringsrådgiver.

(Anm: Ny studie: Middagene som redder hjertet og bremser alderen. - Denne studien bekrefter nok en gang hvor nyttig dette kostholdet kan være for å forebygge hjertesykdom, sier ernæringsrådgiver. Mindre kjøtt og mer plantebasert kosthold påvirker helsa positivt og kan gi deg et lengre liv og mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, viser ny studie. Hjerte- og karsykdommer, er verdens største dødsårsak, ifølge Verdens helseorganisasjon. Bare i Norge lever 21 prosent av befolkningen i dag med hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom. Å holde seg til et plantebasert kosthold eller et kosthold som inkluderer mer plantemat enn animalsk mat, kan bidra til 16 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og opptil 25 prosent lavere risiko for tidlig død, ifølge en studie som ble publisert i Journal of the American Heart Association forrige uke. (dagbladet.no 15.8.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Plant-Based Diets Are Associated With a Lower Risk of Incident Cardiovascular Disease, Cardiovascular Disease Mortality, and All-Cause Mortality in a General Population of Middle-Aged Adults. J Am Heart Assoc. 2019 Aug 20;8(16):e012865.)

- En ny studie viser en økning i antallet dansker under 50 år som får konstatert tykktarmskreft.

(Anm: En ny studie viser en økning i antallet dansker under 50 år som får konstatert tykktarmskreft. Det kan se ut til at det generelt sett er en økning i antall unge i rike land som får påvist krefttypen. Forskere har sett på antallet personer i flere rike land som har fått påvist tykktarmskreft eller endetarmskreft i perioden fra 2003 til 2012, og resultatene er presentert i en ny internasjonal studie, ifølge forskning.no - som gjengir en artikkel fra videnskab.dk. (…) Rapporten viser blant annet at antallet dansker i aldersgruppen 0-49 år som har fått tykktarmskreft, har steget årlig med 3,1 prosent. Den årlige stigningen for endetarmskreft er derimot bare på 0,2 prosent. – Studien kommer ikke med en endelig konklusjon, men de unges livsstil er antagelig forklaringen, for unge dansker blir stadig mer overvektige. De spiser mer ferdigmat, mindre grønt, mindre fiber og trener mindre, sier Morten Rasmussen til videnskab.dk. (nettavisen.no 8.6.2019).)

(Anm: Changes in colorectal cancer incidence in seven high-income countries: a population-based study. (…) INTERPRETATION: We noted a substantial increase in the incidence of colorectal cancer in people younger than 50 years in some of the countries in this study. Future studies are needed to establish the root causes of this rising incidence to enable the development of potential preventive and early-detection strategies. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2019 Jul;4(7):511-518.)

(Anm: Tykktarmskreft rammer flere unge i rike land. Kreft før du runder 50 er fortsatt veldig sjeldent, men vi bør bli mer oppmerksomme på at yngre også kan bli rammet, mener forskere. Utviklingen i antallet tarmkreftpasienter i ulike aldersgrupper har ikke blitt undersøkt i Danmark tidligere. (forskning.no 8.6.2019).)

- Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. (- Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka.)

(Anm: Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. Forskere ved Folkehelseinstituttet fant kvikksølv og kadmium i morsmelken til alle de 300 norske mødrene som deltok i en morsmelkstudie. – Kvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Derfor er det viktig å kartlegge hva slags miljøgifter som finnes i morsmelken og hvordan vi kan forhindre stoffene fra å forurense melken, sier forsker Nina Iszatt ved Folkehelseinstituttet. Omtrent en tredel av kvikksølvet i de norske morsmelkprøvene kommer fra amalgamfyllingene i tennene til mor, og 10 prosent kom fra høyt sjømatinntak. Spesielt kveite, mager fisk, skjell og krabbe førte til kvikksølv i morsmelken, ifølge studien. Samtidig ble utslipp av kvikksølv i Norge halvert mellom 2004 og 2017, og amalganfyllinger forbudt i 2008. I tillegg til kadmium og kvikksølv ble det funnet bly i 87 prosent av morsmelkprøvene. Nivåene av kadmium og bly i norsk morsmelk er blant de laveste som er rapportert i verden, ifølge forskningsresultater fra andre land. 300 mødre og barn deltok i den norske morsmelkstudien. Morsmelkprøvene ble samlet inn da barna var én måned gamle. Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Konsentrasjon av kvikksølv, kadmium og bly i morsmelk hos norske mødre: Forbindelsen mellom kostvaner, amalgam og andre faktorer. (- Våre funn understreker viktigheten av å følge forbrukerråd med hensyn til fisk og sjømat og peker på amalgam som en viktig kilde til Hg (kvikksølv) eksponering.)

(Anm: Concentration of mercury, cadmium, and lead in breast milk from Norwegian mothers: Association with dietary habits, amalgam and other factors. Abstract Mercury (Hg), cadmium (Cd), and lead (Pb) are of great concern for food safety and infants are especially sensitive to exposure to the maternal body burden. We quantified these elements in breast milk from Norwegian mothers and determined their association with dietary habits, maternal amalgam fillings, and smoking. Breast milk (n = 300) from the Norwegian Human Milk Study (HUMIS) was analyzed using triple quadrupole inductively coupled plasma mass spectrometry, after an acidic decomposition using microwave technique. (…) Our findings emphasize the importance of following consumer advice with respect to fish and seafood and points to amalgam as an important source for Hg exposure. Sci Total Environ. 2019 Aug 10;677:466-473.)

 - Vi må stille oss spørsmålet: Hva er det som gjør at ultraprosessert mat kan virke negativt på helsa? – Hva er det som mangler i denne maten? Hva blir det for mye av?

(Anm: Blir vi fete og syke av ultraprosessert mat? Flere forskere argumenterer for at ekstremt bearbeidet mat har skylda for fedme, diabetes 2 og andre metabolske sykdommer. Kaker og kjeks fra butikken er ofte svært bearbeidede. Men har det noe å si? Hva er egentlig maltodekstrin, modifisert stivelse og hydrolysert protein? Ultraprosessert mat er fellesbetegnelsen for sterkt bearbeidede matvarer som typisk inneholder stoffer du sjelden finner på kjøkkenet. Disse varene er industriproduserte, og ofte satt sammen av næringsstoffer som er tatt ut fra de opprinnelige matvarene. Ultraprosessert mat er også gjerne tilsatt mange stoffer som er med på å gi dem god smak, konsistens og utseende: Fargestoffer, smaksforsterkere, emulgatorer og konserveringsmidler. Satt på spissen: De opprinnelige råvarene brytes ned, for så å rekonstrueres til matvarer. Typiske eksempler kan være brus, langtidsholdbare bakevarer, søte frokostblandinger, billige pølser, kyllingnuggets, margarin, posegryter, energibarer og ferdige desserter og puddinger. (…) Undersøkelser fra Brasil viste at mennesker som spiste mye - opp mot halvparten av energiinntaket - av den ekstremt bearbeidede maten, oftere led av fedme. I løpet av de siste åra har studier av andre land kommet til samme konklusjon. En spansk studie viser at folk som spiser mye ultraprosessert mat oftere har fedme. En undersøkelse fra Sverige påpeker at økningen av superbearbeidet mat i det svenske kostholdet speiler utviklingen av fedme i landet. Og en sammenligning av europeiske land viser at utbredelsen av fedme har en tendens til å øke mer i nasjoner der folk har mye ultraprosessert mat tilgjengelig. (…) Vi må stille oss spørsmålet: Hva er det som gjør at ultraprosessert mat kan virke negativt på helsa? – Hva er det som mangler i denne maten? Hva blir det for mye av? (forskning.no 7.5.2018).)

- Vegansk kosthold og barn: Lege advarer familier mot å spise vegansk. - Viktig å ha gode kunnskaper om mat og næringsstoffer, sier Henriette Øien i Helsedirektoratet. (- Tilskudd av vitamin B12, jod og vitamin D er nødvendig til barn som får vegankost, sier hun.)

(Anm: Vegansk kosthold og barn: Lege advarer familier mot å spise vegansk. - Viktig å ha gode kunnskaper om mat og næringsstoffer, sier Henriette Øien i Helsedirektoratet. (…) - Krever grundig planlegging. Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet ved avdeling for folkesykdommer, Henriette Øien, mener det er viktig å ha gode kunnskaper om mat og næringsstoffer hvis man ønsker å gi vegankost til barn: - Det krever grundig planlegging, slik at kostholdet dekker behovet for energi og alle næringsstoffene som et barn trenger. Tilskudd av vitamin B12, jod og vitamin D er nødvendig til barn som får vegankost, sier hun. Disse næringsstoffene kan gis i form av produkter som er tilsatt disse næringsstoffene, som plantemelk eller i form av tilskudd. Man må også være særlig oppmerksom på inntak av kalsium, jern og sink, sier hun. Animalske produkter som fisk, meieriprodukter, egg og magre kjøttprodukter er kilder til viktige næringsstoffer, ifølge Øien. (dagbladet.no 29.5.2019).)

(Anm: Here's How You Can Get Enough Nutrients While Eating Less Red Meat (sciencedaily.com 12.6.2019).)

- Vegansk kosthold kan være skadelig for gravide og små barn. (- Vitamin B12-mangel er vist hos veganere.)

(Anm: Vegansk kosthold kan være skadelig for gravide og små barn | Fem ernæringsfysiologer og to barneleger. Vegansk kosthold bør derfor ikke anbefales til gravide, spedbarn og småbarn. (…) Ikke alltid i planter Vitamin B12-mangel er vist hos veganere. Kilder til vitamin B12 er kjøtt, fisk, egg og melk. Vitamin B12 er nødvendig for normal funksjon av alle kroppens celler og spesielt viktig for hjernen. Mangel gir også økt risiko for å føde barn med misdannelser. (aftenposten.no 13.12.2019).)

- Fratar plantebaserte dietter hjernen et essensielt næringsstoff? (- Storfekjøtt, egg, meieriprodukter, fisk og kylling er de viktigste kildene til dette næringsstoffet. Nøtter, belgfrukter og grønnsaker, som brokkoli, inneholder de laveste mengdene kolin.)

(Anm: Do plant based diets deprive the brain of an essential nutrient? A recent article suggests that the growing trend towards plant based diets may put our brain health at risk. This is because choline, which is an essential nutrient, is largely missing from meat free eating plans. (…) In this context, a researcher has recently voiced concern over the growing trend towards plant based diets. Emma Derbyshire, Ph.D., a registered nutritionist and academic researcher, published an article in the journal BMJ Nutrition, Prevention & Health about this. In the article, she expresses worry that a deficiency in the essential brain nutrient choline may accompany the move towards plant based diets. Choline is "essential" in the sense that just like omega-3 fatty acids, the human body does not produce not enough to meet its nutritional requirements. Therefore, getting choline from dietary sources is crucial. (…) Beef, eggs, dairy, fish, and chicken are the primary sources of this nutrient. Nuts, legumes, and vegetables, such as broccoli, contain the lowest amounts of choline. In 1998, writes Derbyshire, the U.S. Institute of Medicine established the minimum intake of choline at 425 milligrams (mg) per day for women, 550 mg per day for men, 450 mg per day for pregnant women, and 550 mg per day for women who were breastfeeding. (medicalnewstoday.com 30.8.2019).)

- Uansett hvor mye Christina sov, var hun like trøtt. Så begynte hun å miste håret. - Dette kan jo ikke være bra, tenkte hun. Men prøvene legen tok, viste ingenting galt. (- Tilbake hos legen insisterte Christina på flere prøver. Nå dukket forklaringen opp: Alvorlig mangel på vitamin B12. – Ingen hadde tatt B12-prøven tidligere, de syntes jeg var for ung. Jeg var bare 30 den gangen, med en kropp så trøtt som en hundreåring. Pernisiøs anemi, en autoimmun betennelse i mageslimhinnen, er den vanligste årsaken til B12-mangel.)

(Anm: Uansett hvor mye Christina sov, var hun like trøtt. Så begynte hun å miste håret. - Dette kan jo ikke være bra, tenkte hun. Men prøvene legen tok, viste ingenting galt. LIVSLANG BEHANDLING: Christina Idling levde et travelt liv. Men var det så travelt at det forklarte trøttheten? Til slutt var hun sikker på at legen tok feil: Hun måtte da mangle noe viktig i kroppen?  LIVSLANG BEHANDLING: Christina Idling levde et travelt liv. Men var det så travelt at det forklarte trøttheten? Til slutt var hun sikker på at legen tok feil: Hun måtte da mangle noe viktig i kroppen? (…) Tilbake hos legen insisterte Christina på flere prøver. Nå dukket forklaringen opp: Alvorlig mangel på vitamin B12. – Ingen hadde tatt B12-prøven tidligere, de syntes jeg var for ung. Jeg var bare 30 den gangen, med en kropp så trøtt som en hundreåring. Pernisiøs anemi, en autoimmun betennelse i mageslimhinnen, er den vanligste årsaken til B12-mangel. Mangelen oppstår også hos eldre mennesker og hos vegetarianere som får i seg for lite av vitaminet gjennom maten. Pasienter med cøliaki eller inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt er også oftere rammet enn andre. Redningen for Christina ble vitamininjeksjoner med B12 to ganger i uka i fem uker. Siden har hun gått til årlige kontroller. Fortsatt får hun fem milliliter B12-vitamin hver sjette uke. Behandlingen er livslang. (…) Vitamin B12 er også viktig for nerveceller og for celler i slimhinner. Mangel på vitamin B12 kan derfor også føre til nevrologiske symptomer som nummenhet, svekket følelse i huden og balanseproblemer, og det kan føre til psykiske forstyrrelser og demens. Det er også vanlig med såre slimhinner i munnhulen. (vi.no 6.1.2021).)

- Kunstige søtningsmidler har toksiske effekter på tarmmikrober.

(Anm: Artificial sweeteners have toxic effects on gut microbes. Source: American Associates, Ben-Gurion University of the Negev. Summary: The collaborative study indicated relative toxicity of six artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame, and acesulfame potassium-k) and 10 sport supplements containing these artificial sweeteners. The bacteria found in the digestive system became toxic when exposed to concentrations of only one mg./ml. of the artificial sweeteners. (sciencedaily.com 1.10.2018).)

(Anm: Measuring Artificial Sweeteners Toxicity Using a Bioluminescent Bacterial Panel. (...) In this study, the relative toxicity of six FDA-approved artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame and acesulfame potassium-k (ace-k)) and that of ten sport supplements containing these artificial sweeteners, were tested using genetically modified bioluminescent bacteria from E. coli. The bioluminescent bacteria, which luminesce when they detect toxicants, act as a sensing model representative of the complex microbial system. Both induced luminescent signals and bacterial growth were measured. Toxic effects were found when the bacteria were exposed to certain concentrations of the artificial sweeteners. In the bioluminescence activity assay, two toxicity response patterns were observed, namely, the induction and inhibition of the bioluminescent signal. An inhibition response pattern may be observed in the response of sucralose in all the tested strains: TV1061 (MLIC = 1 mg/mL), DPD2544 (MLIC = 50 mg/mL) and DPD2794 (MLIC = 100 mg/mL). Molecules 2018, 23(10), 2454;.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- EFSAs toksikologiske vurdering av aspartam: var det upartisk (fair) å identifisere mulige upålitelige positive og upålitelige negativer? (- KONKLUSJON: Det kvantitative resultatet indikerer at panelets vurdering av tilgjengelige studier var asymmetrisk mer oppmerksom på antatte falskt positive enn for mulige falskt negative.)

(Anm: EFSA's toxicological assessment of aspartame: was it even-handedly trying to identify possible unreliable positives and unreliable negatives? (…) CONCLUSION: The quantitative result indicate that the panel's appraisal of the available studies was asymmetrically more alert to putative false positives than to possible false negatives. The qualitative analysis shows that very demanding criteria were used to judge putative positive studies, while far more lax and forgiving criteria were applied to putative negative studies. DISCUSSION: That quantitative and qualitative patterns are very problematic for a body supposed to prioritise the protection of public health. Given the shortcomings of EFSA's risk assessment of aspartame, and the shortcomings of all previous official toxicological risk assessments of aspartame, it would be premature to conclude that it is acceptably safe. They also imply that the manner in which EFSA panels operate needs to be scrutinised and reformed.Arch Public Health. 2019 Jul 15;77:34.)

(Anm: European Food Safety Authority (EFSA) (efsa.europa.eu).)

(Anm: Adverbene lurer oss ofte. Når vi bruker dem galt, endrer uttrykkene betydning. Det lille ordet falskt er joker i uttrykk som falskt positive resultater. Men hvorfor skal det hete falskt og ikke falske i dette uttrykket?. Tidsskr Nor Legeforen 2011;131: 368.)

- Denne baby-dietten ga overraskende resultater. Maten du gir spedbarnet ditt kan bety mye for helsen senere i livet. (- Ifølge henne kan et nordisk kosthold trolig redusere risikoen for livsstilssykdommer og overvekt. Og gjøre barn mindre kresne for sunn mat, som grønnsaker.)

(Anm: Denne baby-dietten ga overraskende resultater. Maten du gir spedbarnet ditt kan bety mye for helsen senere i livet. Et bestemt kosthold ser ut til å skape de sunneste vanene, ifølge en ny studie. Alle foreldres drøm er at smårollingene spiser brokkoli, grønnkål og spinat uten mas og krangel. Men hvordan øke sjansen for å lykkes med det? Nå mener svenske og amerikanske forskere å ha et svar til deg. De forsket på over 200 babyer fra de var 4–6 måneder til 12–18 måneder. Babyene ble delt inn i to grupper. Gruppene fikk hver sin diett. Etter et års tid, var det markant forskjell i matvanene hos barna. Nordisk kosthold Babyene i den ene gruppen ble satt på det nordiske kostholdet. – Dette er den første studien som undersøker nordisk kosthold hos spedbarn, sier prosjektets hovedforsker, Ulrica Johansson ved Universitetet i Umeå. Hun har doktorgrad i pediatri og er kostholdsekspert. Dietten er basert på tradisjoner fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Grønland. Den kjennetegnes av mat med lite protein. I studien fikk babyene lite eksotisk frukt og grønt, men heller det som vokser lokalt. Som pærer, epler, plommer, bær og rotgrønnsaker. (nrk.no 29.6.2022).)

- Ny forskning: Undersøker sammenhengen mellom kosthold og fruktbarhet. (- De kuttet ut ris, pasta, brød og andre karbohydratholdige matvarer. Syv måneder senere og 23,5 kilo lettere var Madelaine gravid.)

(Anm: Ny forskning: Undersøker sammenhengen mellom kosthold og fruktbarhet. Dette er resultatet. Madelaine Strømberg Børresen gikk åtte år uten å bli gravid. Så endret hun kostholdet. (…)I november 2015 bestemte hun og mannen seg for å begynne på lavkarbodiett da de var leie av å være overvektige. De kuttet ut ris, pasta, brød og andre karbohydratholdige matvarer. Syv måneder senere og 23,5 kilo lettere var Madelaine gravid. (…) Gjennomgang av forskning Harvard University publiserte nylig en artikkel på sin egen helseblogg der de tar for seg sammenhengen mellom kosthold og fruktbarhet. Artikkelen gjør en gjennomgang av tidligere studier på området. Dette fant de: For kvinner som prøver å bli gravid naturlig, hadde følgende vitaminer og næringsstoffer positiv innvirkning på fruktbarheten: - Folsyre - Vitamin B12 - Omega-3 fettsyrer - Sunt kosthold (som Middelhavsdiett) Usunt fett og usunne dietter med stort innhold av prosessert kjøtt, poteter, godteri og sukkerholdige drikker, viste seg å ha en negativ effekt. Forbruket av sukkersøtede drikkevarer (spesielt brus eller energidrikker) var knyttet til lavere fruktbarhet for menn og kvinner, mens lett-drikker og fruktjuice ikke hadde noen effekt. Kvinner som forbruker store mengder fastfood og lite frukt brukte lengre tid på å bli gravid enn de med sunnere kosthold. Par som spiser mer sjømat ble gravid tidligere enn de som sjelden spiser sjømat. De fleste gravide spiser langt mindre enn anbefalte to til tre porsjoner av lavere kvikksølvfisk (som laks, kamskjell og reker) per uke. (aftenposten.no 29.7.2019).)

- Jeg er redd jeg har dårlige nyheter. Laks er ikke like sunt og godt lenger. (- Men fiskeolje er et knapphetsgode, og derfor er en stadig større andel av oljen i foret blitt erstattet av planteoljer.) (- Det betyr at laksebitene du spiser i dag inneholder dramatisk mye mindre omega 3 enn de gjorde før.)

(Anm: Jeg er redd jeg har dårlige nyheter. Laks er ikke like sunt og godt lenger. | Joacim Lund, kommentator. Nå må du spise dobbelt så mye oppdrettslaks for å få like mye omega 3. (…) Fenomenale fettsyrer Fiskeolje inneholder noen fettsyrer (EPA, DPA og DHA, de fleste kjenner dem som omega 3) som har en veldokumentert helseeffekt for mennesker. Ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet forebygger de hjerte- og karsykdommer, inkludert hjerneslag, og er viktige for utviklingen av nervesystemet hos ufødte barn. (…) Dramatisk nedgang i omega 3 På en bitteliten scene i Hall A sto en Nofima-forsker og pekte på grafer og snakket om fiskefôr. Jo mer hun sa, desto mer spisset jeg ørene. Essensen var omtrent denne: Tidligere utgjorde fiskeolje 100 prosent av oljen i fôret oppdrettslaksen spiser. Det ga oss fiskemåltider som var proppfulle av omega 3. Men fiskeolje er et knapphetsgode, og derfor er en stadig større andel av oljen i foret blitt erstattet av planteoljer. Det betyr at laksebitene du spiser i dag inneholder dramatisk mye mindre omega 3 enn de gjorde før. (…) Resultatet er ikke oppløftende. Laksen som fikk lite omega 3 i fôret fikk dårligere helse, flere skader og dårligere velferd enn laksen som fikk mye omega 3. Filetene fikk dårligere farge, slapp mer vann ved opptining, ble mindre fast og fikk flere mørke flekker. Med andre ord er det grunn til å rope varsko når nivåene blir så lave som de er nå. Men det er lettere sagt enn gjort å øke igjen. (aftenposten.no 27.8.2019).)

- Gjør den sunne fisken oss syke?

(Anm: Gjør den sunne fisken oss syke? En høstdag i 2018 kom EU seilende med en alarmerende rapport. Det er gift i fisken vi spiser. Tre år senere har alarmen fortsatt ikke gått i Norge. (…) Miljøgifter finnes overalt. I lufta og jorda, men også i maten vi spiser. Mange av giftene er for lengst forbudt å bruke i matproduksjon, likevel eksponeres vi fortsatt for dem. Stoffene brytes så langsomt ned, at det tar mange tiår å bli helt kvitt dem. Fordi miljøgifter konsentreres for hvert ledd i næringskjeden, ender de før eller siden i vannet. Det rammer ferskvann og saltvann, villfisk og oppdrettsfisk. Blant maten med høyest nivåer av miljøgifter, finner vi noen av våre nasjonale matstoltheter: Laks, makrell, kveite og sild. Er plutselig ikke brødskiver med makrell i tomat og laksemiddag sunt likevel? Du blir ikke akutt syk om du får i deg for høye nivåer av miljøgifter, men stoffene kan hope seg opp i kroppen og på sikt påvirke helsa negativt. Lista over mulige konsekvenser er lang. (…) - Det er påfallende stille, og man må jo undre seg over hvorfor. - Elefanten i rommet er selvsagt laksen vår og oppdrettsnæringen. Hvor sterkt norsk fiskeindustri og oppdrettsnæring påvirker råd og advarsler om hvor mye fisk vi bør eller ikke bør spise, har vært et tema i en årrekke. I debattinnlegget spør Huitfeldt og Bolann om det fortsatt er sånn. Er det den egentlige grunnen til at Mattilsynet og Helsedirektoratet er såpass stille? Henrik Huitfeldt er fullt klar over kompleksiteten. (dagbladet.no 12.9.2021).)

- Studie: Lite fett og mer frukt og grønt reduserer dødelighet av brystkreft. (- Kvinner som fulgte en fettfattig diett og inkluderte daglige porsjoner med frukt, grønt og korn hadde 21 prosent lavere risiko for å dø av brystkreft enn kvinner som fortsatte med sitt vanlige kosthold. – Overraskende gode resultater, sier norsk brystkreftekspert.)

(Anm: Kvinner som fulgte en fettfattig diett og inkluderte daglige porsjoner med frukt, grønt og korn hadde 21 prosent lavere risiko for å dø av brystkreft enn kvinner som fortsatte med sitt vanlige kosthold. – Overraskende gode resultater, sier norsk brystkreftekspert. Studien som presenteres på den store amerikanske kreftkonferansen ASCO, er en del av den kjente amerikanske Women Health Initiative - WHI-studien (se faktaramme). Resultatene i studien viser en reduksjon i brystkreftspesifikk død på hele 21 prosent blant kvinnene på dietten. Den totale dødsrisikoen etter brystkreft uavhengig av dødsårsak var 15 prosent lavere blant disse kvinnene sammenlignet med kvinner som fortsatte med sitt vanlige kosthold. (…) 49.000 kvinner fulgt i nesten 20 år Den nye studien omfatter 48.835 postmenopausale kvinner i alderen 50 til 79 år uten tidligere brystkrefthistorie. Kvinnen ble randomisert til en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. (dagensmedisin.no 31.5.2019).)

- Usund mad smadrer muligvis stamcellernes hukommelse. Dårlige kostvaner kan være skyld i, at kroppens stamceller ikke ved, hvad de skal udvikle sig til, og det kan muligvis lede til fedme og diabetes.

(Anm: - Usund mad smadrer muligvis stamcellernes hukommelse. Dårlige kostvaner kan være skyld i, at kroppens stamceller ikke ved, hvad de skal udvikle sig til, og det kan muligvis lede til fedme og diabetes. Kosten kan muligvis ændre på cellernes epigenetik (hvordan de kommer til udtryk), så de har svært ved at udvikle sig, som de skal. (…) Det nye studie er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift International Journal of Obesity. (videnskab.dk 21.4.2018).)

(Anm: Preadipocytes from obese humans with type 2 diabetes are epigenetically reprogrammed at genes controlling adipose tissue function. (…) CONCLUSIONS: Our findings that preadipocytes retain the memory of the donor in culture and can be reprogrammed by extracellular factors support a mechanism by which adipocyte precursors are epigenetically reprogrammed in vivo. Epigenetic reprogramming of preadipocytes represents a mechanism by which metabolic function of visceral adipose tissue may be affected in the long term by past exposure to obesity- or T2D-specific factors.Int J Obes (Lond). 2018 Feb 20.)

- To fiskebutikker måtte stenge på dagen. Ni fikk beskjed om å gjøre utbedringer. Da Mattilsynets inspektører sjekket 15 fiskehandlere i Oslo, Asker og Bærum i vår, var det bare fire som fikk godkjent. (- SJOKKERENDE: Mattilsynet var ikke veldig fornøyde etter inspeksjonene de gjorde i femten fiskehandlere i Oslo, Asker og Bærum.)

(Anm: Mattilsynets fiskebutikk-kampanje: Mattilsynet aksjonerte: Stengte fiskebutikker. - Her er det stort forbedringspotensial! SJOKKERENDE: Mattilsynet var ikke veldig fornøyde etter inspeksjonene de gjorde i femten fiskehandlere i Oslo, Asker og Bærum. To fiskebutikker måtte stenge på dagen. Ni fikk beskjed om å gjøre utbedringer. Da Mattilsynets inspektører sjekket 15 fiskehandlere i Oslo, Asker og Bærum i vår, var det bare fire som fikk godkjent. Fiskerester på kassaapparatet. For varm temperatur i kjøledisken. En vask full av gamle og skitne klær, og en oppvaskavdeling som var utilgjengelig, fordi den var blokkert av brukte fiskekasser. (dagbladet.no 15.8.2019).)

- Fersk fisk kan være 17 dager gammel. Slik er reglene for fisk som ikke er frossen.

(Anm: Fersk fisk kan være 17 dager gammel. Slik er reglene for fisk som ikke er frossen. Kjøper du fisk til middag som er merket som fersk, sier dette ingenting om hvor mange dager det er siden fisken ble fanget eller slaktet. Selv om fersk mat ikke alltid er sunnest, er det likevel for mange overraskende å få vite at fisk som selges som fersk, kan være over to uker gammel. Fersk så lenge den bare har blitt nedkjølt Det norske regelverket som bestemmer hvilken fisk som kan kalles for fersk, tar nemlig ikke hensyn til antall dager som er gått siden fisken ble fanget eller slaktet. - I vårt regelverk er fisken fersk så lenge den ikke har gjennomgått annen behandling enn kjøling - altså ikke frosset, saltet eller foredlet, sa rådgiver Sylvi Anita Olsen i Mattilsynet til DinSide i vår. Vil du fryse maten, holder den selvsagt lenger. Men hvor lenge? Det kommer an på hvilken type matvare det er snakk om. (dagbladet.no 10.10.2013).)

- «Big Burger» trekkes fra markedet – høyt bakterieinnhold. Et parti med burgeren «Thick & Juicy Big Beef Burger» fra Nordfjord kjøtt trekkes tilbake på grunn av høyt innhold av bakterien E. Coli. Ikke spis! (- Enkelte varianter av bakterien kan gi tarminfeksjoner, og i verste fall kan den føre til infeksjonen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS).) (- Dette er en alvorlig tilstand med nyresvikt og blodforandringer og starter som regel som en mage-/tarminfeksjon med blodig diaré. Eldre og barn er spesielt utsatt for alvorlig sykdom.)

(Anm: Har du kjøpt en pakke av «Thick & Juicy Big Beef Burger» som går ut 8. august på Rema 1000 bør du kaste den eller levere den tilbake til butikken. Partiet har siste forbruksdag 8. august 2020 og ble levert til Rema 1000-butikker i løpet av torsdag 23. juli. – Årsaken til tilbaketrekkingen er et høyt innhold av E. Coli. Avviket ble avdekket gjennom rutinemessig analyse ved anlegget, opplyser Nordfjord kjøtt. Escherichia coli, bedre kjent som E. coli, finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Bakterien overføres vanligvis gjennom kjøtt som ikke er varmebehandlet, forurensede grønnsaker, upasteurisert melk, vann, ved direkte kontakt med dyr som skiller ut bakterien, eller fra person til person. Enkelte varianter av bakterien kan gi tarminfeksjoner, og i verste fall kan den føre til infeksjonen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). Dette er en alvorlig tilstand med nyresvikt og blodforandringer og starter som regel som en mage-/tarminfeksjon med blodig diaré. Eldre og barn er spesielt utsatt for alvorlig sykdom. (aftenposten.no 23.7.2020).)

- EKSPERT SLÅR ALARM: Du kan bli syk av butikksoppen.  – I beste fall får du magasjau, sier soppekspert Kolbjørn Mohn Jenssen om soppen som selges i matbutikkene.

(Anm: EKSPERT SLÅR ALARM: Du kan bli syk av butikksoppen.  – I beste fall får du magasjau, sier soppekspert Kolbjørn Mohn Jenssen om soppen som selges i matbutikkene. Biolog Kolbjørn Mohn Jenssen har på oppdrag fra Matkontrollen tatt stikkprøver av tørket og fersk sopp som selges hos Meny og Coop Mega. Han mener flere av funnene kan gi matforgiftning. Se Matkontrollen torsdag klokken 20:00 eller gratis på TV 2 Sumo Risikerer matforgiftning Stikkprøvene viser at det både hos Meny og Coop Mega selges fersk kantarell av dårlig kvalitet. Men det er det den tørkede soppen Jenssen er mest skeptisk til. – En soppkontroll ville aldri sluppet det her gjennom, sier Jenssen om funnene han har gjort. (…) BEDERVET SOPP: Jenssen mener den tørkede soppen viser tegn til å ha vært bedervet før den ble tørket. (tv2.no 19.9.2019).)

- Har oppdaget nasjonalt utbrudd av mage-tarmbakterie. (- Folkehelseinstituttet har oppdaget et nasjonalt utbrudd av mage-tarmbakterien Shigella sonnei.) (- Shigellose skyldes infeksjon med bakterien Shigella. De vanligste symptomene er diaré, hodepine, magesmerter, kvalme og eventuelt feber. Diareen kan i sjeldne tilfeller være langvarig og alvorlig, og kan føre til dehydrering.)

(Anm: Har oppdaget nasjonalt utbrudd av mage-tarmbakterie. Folkehelseinstituttet har oppdaget et nasjonalt utbrudd av mage-tarmbakterien Shigella sonnei. Importerte sukkererter fra Kenya mistenkes som smittekilde. Så langt er bakterien blitt påvist hos 8 personer bosatt i flere fylker, melder Folkehelseinstituttet (FHI) på sine nettsider. FHI etterforsker nå utbruddet sammen med aktuelle kommuneoverleger og Mattilsynet. (…) En av de hyppigst forekommende infeksjonene Sukkerertene fra Kenya var merket «Sugersnaps» eller «Sukkererter», 150 gram, pakket av Springfresh og distrubuert i Norge av Bernhard Botolfsen Import AS. Sukkerertene var pakket i sorte plastbeger overtrukket med gjennomsiktig plast, og merket med lot.nr.194819, skriver Mattilsynet. Shigellose skyldes infeksjon med bakterien Shigella. De vanligste symptomene er diaré, hodepine, magesmerter, kvalme og eventuelt feber. Diareen kan i sjeldne tilfeller være langvarig og alvorlig, og kan føre til dehydrering. Sykdomsbildet er avhengig av hvilken bakterietype som forårsaker sykdommen. Shigella sonnei er en av de hyppigst forekommende infeksjonene i Norge og gir mildere sykdomsbilde, skriver FHI. (nrk.no 24.12.2019).)

- Tubeost trekkes fra markedet – kan gi alvorlig matforgiftning.

(Anm: Tubeost trekkes fra markedet – kan gi alvorlig matforgiftning. Iceland Mat trekker tilbake Primula tubeost original, light og jalapeño etter funn av bakterier som kan gi alvorlig matforgiftning. (aftenposten.no 22.6.2020).)

- Dømt i vegan-saken: Veganpar dømt for feilernæring av baby. (- ADVARER: Gry Hay i Helsedirektoratet advarer mot å la barn ha et strengt og ensidig kosthold, som kan få alvorlige konsekvenser for barns utvikling. Et godt sammensatt vegansk kosthold kan dekke behovet for energi og næringsstoffer, men krever gode kunnskaper, mener hun.)

(Anm: Dømt i vegan-saken: Veganpar dømt for feilernæring av baby. Far ble dømt til ett år og to måneder i fengsel. Det begynte med at foreldrene selv oppsøkte legehjelp da deres knapt seks måneders gamle gutt verken vokste eller la på seg slik som forventet. Den svenske paret er nå dømt i Nacka tingrett utenfor Stockholm for å ha forvoldt skade på barnet gjennom feilernæring. Dommen lyder på henholdsvis ett år og to måneder for mannen og 100 timers samfunnstjeneste for kvinnen. Paret er selv veganer. I rettssaken forklarte flere leger hvordan de hadde rådet paret til å gi barnet animalsk kost for at det skulle komme seg ut av sultetilstanden det befant seg i.  Dette ble etter sigende ikke tatt til følge, og paret hadde spurt om soyabaserte produkter på tross av legenes råd om at barnet trengte melkeprodukter som inneholdt mer fett. Rettssaken foregikk i desember, og dommen falt denne uka. (dagbladet.no 31.5.2019).)

- Næringsministeren krever taktskifte i Konkurransetilsynet for å bedre dagligvaremarkedet.

(Anm: Næringsministeren krever taktskifte i Konkurransetilsynet for å bedre dagligvaremarkedet. Torbjørn Røe Isaksen (H) vil sørge for mer konkurranse i dagligvaremarkedet og har gitt Konkurransetilsynet marsjordre. Nå settes store leverandører og samspillet med kjedene under lupen. – Begrenset konkurranse i dagligvaremarkedet har store skadevirkninger både i form av lite effektiv ressursbruk, høye priser og lite innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) når Aftenposten møter ham og konkurransedirektør Lars Sørgard i Oslo. Næringsministeren skal legge frem handelsnæringsmeldingen denne uken. En del av den handler om dagligvarebransjen og at ministeren ønsker at Konkurransetilsynet skal styrke håndhevingen av konkurranseloven. (aftenposten.no 28.11.2018).)

- Aftenposten mener: En ny dagligvarelov kan ikke friskmelde bransjen. (- Matkjedeutvalget, som det egentlig het – konkluderte i 2011 med at maktkonsentrasjonen er sterk, at de fire aktørene misbrukte makten i forhandlinger med leverandørene, og at det til syvende og sist rammer forbrukerne. Siden den gang er fire blitt til tre – og debatten har vist at ikke bare dominerende kjeder, men også dominerende leverandører er et problem.)

(Anm: Aftenposten mener: En ny dagligvarelov kan ikke friskmelde bransjen. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) begrunner lovforslaget med en forventet effekt det neppe vil få. Fredag sendte regjeringen et utkast til ny lov om god handelsskikk og etablering av et dagligvaretilsyn ut på høring. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forklarer lovforslaget med at «konkurransen ikke er god nok og forbrukerne ikke får det utvalget og de prisene vi mener de bør få». Det har han selvsagt rett i. Steensnæs-utvalget – eller Matkjedeutvalget, som det egentlig het – konkluderte i 2011 med at maktkonsentrasjonen er sterk, at de fire aktørene misbrukte makten i forhandlinger med leverandørene, og at det til syvende og sist rammer forbrukerne. Siden den gang er fire blitt til tre – og debatten har vist at ikke bare dominerende kjeder, men også dominerende leverandører er et problem. (aftenposten.no 30.4.2019).)

- Den betrodde innkjøperen anskaffet Porsche og yacht - nå tilstår han bestikkelser på 28 millioner. (- Saken kommer opp som en tilståelsessak, noe som indikerer at han har erkjent de faktiske forholdene. Dette bekrefter mannens forsvarer Erling O. Lyngtveit. – Siktelsen er i tråd med klientens forklaring og erkjennelse.)

(Anm: Den betrodde innkjøperen anskaffet Porsche og yacht - nå tilstår han bestikkelser på 28 millioner. Fredrik Engen (53) hadde ansvaret for millioninnkjøp hos landets største dagligvareaktør. Nå innrømmer han å ha mottatt bestikkelser for 28 millioner og hvitvasking gjennom flere biler. Engen har i en årrekke jobbet som innkjøpsansvarlig for dagligvaregiganten Norgesgruppen. I fjor mottok Norgesgruppen et anonymt varsel om at 53-åringen var involvert i mulige kritikkverdige og ulovlige forhold. Da han ble konfrontert med anklagene, valgte innkjøperen selv å gå til Økokrim og legge kortene på bordet. Nå må han møte som tiltalt i tingretten for å ha mottatt utilbørlige fordeler på 28 millioner kroner. Saken kommer opp som en tilståelsessak, noe som indikerer at han har erkjent de faktiske forholdene. Dette bekrefter mannens forsvarer Erling O. Lyngtveit. – Siktelsen er i tråd med klientens forklaring og erkjennelse. Forholdene vil bli pådømt som tilståelsessak. Kommentarer ut over dette gis ikke nå, skriver Lyngtveit i en tekstmelding til DN. Forsvareren ønsker ikke å utdype bakgrunnen for at Engen lot seg bestikke. (...) Siden 2009 har 53-åringen gått til anskaffelse av en BMW, en VW Passat Allroad, en VW Tuareg, en Porsche og en Volvo. Han bestilte seg også en Nordkapp-båt og en 34 fot stor yacht av typen Fairline Targa. Bestikkelsene har han dels mottatt kontant og dels ved overføring til en konto i HSBC Hongkong. Deretter skal midlene ha blitt hvitvasket gjennom en rekke kjøp av biler og to båter. Porschen og Volvoen kostet alene 1,7 millioner da de ble innført fra Tyskland til Norge. Innkjøpssjefen kjøpte også innredning, møbler og materialer fra ulike leverandører i Danmark, for 3,6 millioner kroner.(dn.no 14.6.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fedme er den nye fattigdommen. (- Fastfood-kjedene etablerer seg og blir populære fordi de blir symboler på en moderne livsstil.) (- Internasjonale handelsavtaler åpner dørene for den internasjonale matvareindustrien (…) på det Verdens helseorganisasjon kaller ultra-prosessert mat.) (- Ironisk nok fører altså veksten – som alle lengter så etter – til helseproblemer.)

(Anm: Fedme er den nye fattigdommen. I disse landene er problemet størst. Hvem skulle tro at fedme var i ferd med å bli det største helseproblemet i fattige land? Hvordan havnet vi her? (…) Nye matvaner: En annen årsak er at økonomien har vokst i disse landene. Med veksten kommer nye matvarer på markedet som flere har råd til å kjøpe. Fastfood-kjedene etablerer seg og blir populære fordi de blir symboler på en moderne livsstil. Internasjonale handelsavtaler åpner dørene for den internasjonale matvareindustrien som er sultne på å selge produkter til nye markeder som inntil nylig ikke har hatt tilgang på det Verdens helseorganisasjon kaller ultra-prosessert mat. Ironisk nok fører altså veksten – som alle lengter så etter – til helseproblemer. (aftenposten.no 23.4.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Klimaendringene truer norsk matsikkerhet: Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon.

(Anm: Klimaendringene truer norsk matsikkerhet: Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon. Nå flommer regnet, snøen daler og tørken i sommer er glemt. Hvem gidder da bry seg om framtidas matforsyning? Vi ser heller bort, skriver John O. Egeland. Høsten 2017 holdt vi på å drukne i regn. Sommeren 2018 var en av de varmeste og tørreste som er registrert. I Sør-Norge skinte sola uavlatelig og uten nåde. Bondens aker og eng tørket ut, det ble mangel på fôr til buskapen og matproduksjonen falt. Selv i de mest urbane avkrokene i hovedstaden kunne man spore en viss bekymring for framtida. Er ikke rikelige forsyninger av mat, vann og billig strøm like selvfølgelig som velferdsstaten? (…) Norge er i dag avhengig av betydelig import av både matvarer og råvarer til landbruket og i oppdrettsnæringen. Vi er rike nok til å importere når det er svikt i egen matvareproduksjon, eller når prisene stiger internasjonalt. Samtidig forteller nye analyser at klimaendringenes effekt på global matsikkerhet viser betydelig økende risiko. (dagbladet.no 7.11.2018).)

- Rema 1000 mener de har funnet svaret på kjøtt-mysteriet i Stillehavet. Rema 1000 hadde ingen anelse om hvorfor deres kjøtt hadde endt opp i frysedisker på flere Stillehavsøyer. (– En pakkefeil.) (- Dette kjøttet skulle til Fransk Polynesia via en importør der, og ble ved en tabbe pakket i noen ubrukte Rema 1000-esker med et gammelt design, sier Mette Fossum som er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt.)

(Anm: Rema 1000 mener de har funnet svaret på kjøtt-mysteriet i Stillehavet. Rema 1000 hadde ingen anelse om hvorfor deres kjøtt hadde endt opp i frysedisker på flere Stillehavsøyer. Nå mener de at de har funnet svaret. NRK har tidligere fortalt historien om Rema 1000-kjøttet som dukket opp i en frysedisk i Stillehavet. (…) – En pakkefeil Nå har Rema 1000 selv undersøkt hvordan deres produkter har endt opp i frysedisker på andre siden av jordkloden: – Vi har vært i kontakt med produsenten i Uruguay, og fått vite at det har skjedd en pakkefeil der. Dette kjøttet skulle til Fransk Polynesia via en importør der, og ble ved en tabbe pakket i noen ubrukte Rema 1000-esker med et gammelt design, sier Mette Fossum som er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt. Produsenten i Uruguay opplyser til Rema at de har tatt nødvendige steg, og instruert importøren om å trekke disse forpakningene fra butikk. (nrk.no 25.7.2019).)

- Rapport om miljøgifter i fisk: Kan få konsekvenser for norske kostholdsråd.

(Anm: Rapport om miljøgifter i fisk: Kan få konsekvenser for norske kostholdsråd. Norske helsemyndigheter har satt nivået av miljøgifter vi tåler å få i oss gjennom fisk sju ganger for høyt, skal vi tro ny rapport fra EUs mattrygghetsorgan. (nrk.no 23.11.2018).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- MATKONTROLLEN (TV 2): – Det er løgn å kalle denne fisken for breiflabb. Det er juks og fanteri, sier kjendiskokk om at restauranter serverer importert fisk som breiflabb. (- Nå viser det seg at flere restauranter har servert en billigere fisk, importert fra andre siden av jorda, som breiflabb.)

(Anm: MATKONTROLLEN AVSLØRER: Restauranter hevder de selger eksklusiv breiflabb – sannheten er en helt annen. MATKONTROLLEN (TV 2): – Det er løgn å kalle denne fisken for breiflabb. Det er juks og fanteri, sier kjendiskokk om at restauranter serverer importert fisk som breiflabb. Breiflabb er noe av det mer eksklusive du kan få servert på restauranter. Nå viser det seg at flere restauranter har servert en billigere fisk, importert fra andre siden av jorda, som breiflabb. (…) Se Matkontrollen gratis på TV 2 Sumo (…) Store kjente bedrifter som blant annet Unil og Bama importerer denne fisken fra New Zealand og leverer til restauranter og storkjøkken. Alle merker og kaller fisken for breiflabb. Les forklaringen fra restaurantene lenger nede i saken. (tv2.no 3.10.2019).)

- Bonde avslørte Mattilsynet med skjulte opptak.

(Anm: Bonde avslørte Mattilsynet med skjulte opptak. I rapporten stod det at minkfarmen var full av utsultede og dehydrerte mink. Pelsdyrbonden ønsker å være anonym fordi han mener det kan være belastende i det hele tatt stå frem som pelsdyrbonde. (nrk.no 19.5.2019).)

- Landbruksministeren kaller Mattilsynet inn på teppet.

(Anm: Landbruksministeren kaller Mattilsynet inn på teppet. Reaksjonene er sterke etter avsløringen av Mattilsynet som har levert en feilaktig rapport etter tilsyn hos en pelsdyrbonde. – Dette er helt spinnvilt, sier leder i næringskomiteen på Stortinget. (nrk.no 20.5.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Etterforsker Mattilsynet etter minkfarm-rapport. (- Politiet etterforsker Mattilsynet, som også må forklare seg overfor landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) etter at tilsynet leverte en feilaktig rapport om en minkfarm i Rogaland.)

(Anm: Etterforsker Mattilsynet etter minkfarm-rapport. Politiet etterforsker Mattilsynet, som også må forklare seg overfor landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) etter at tilsynet leverte en feilaktig rapport om en minkfarm i Rogaland. REAGERER: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) vil ta opp en feilaktig rapport om en minkfarm i Rogaland med Mattilsynets ledelse. (vg.no 21.5.2019).)

- Dette er den vanligste fisken i fiskekaker. Den ble kalt «skitfisk» og brukt til dyrefôr. I dag er vassilda den mest brukte fisken i norske fiskekaker, og fiskeboller. Men hvorfor har «ingen» hørt om den?

(Anm: Dette er den vanligste fisken i fiskekaker. Den ble kalt «skitfisk» og brukt til dyrefôr. I dag er vassilda den mest brukte fisken i norske fiskekaker, og fiskeboller. Men hvorfor har «ingen» hørt om den? Ute i Nordatlanteren svømmer det en sølvglinsende fisk. De store øynene forteller at den lever så dypt at fritidsfiskere sjelden får den på kroken. Lenge fikk den stort sett leve i fred. Men for 40 år siden ble vassildas hemmelighet avslørt, som gjorde at den i dag er den mest vanlige fisken i fiskekaker, fiskeboller og fiskepudding. – Vassild? Aldri hørt om. Er det en oppdrettsfisk som blir malt opp?, undrer Gunn Bøe og Randi Bersvendsen Johansen på kjøpesentret City Nord i Bodø. Da NRK kartla om lag 120 fiskematprodukter i butikker i Bodø, fant vi at 13 av 19 fiskekakepakker inneholdt vassild. Hvorfor vet vi forbrukere så lite om denne fisken? Og hvorfor vil fiskematprodusentene nødig slippe oss inn i fabrikklokalene? (nrk.no 11.12.2018).)

- Mattilsynet: – Også fisk i norske butikker kan være tilsatt vann og fosfat. Franskmenn raser etter at dokumentar avslører hvordan norsk torsk fylles med kjemiske tilsettingsstoffer og vann i Kina, før den selges i Europa. Nå bekrefter Mattilsynet at fisk med fosfat også selges i Norge.

(Anm: Mattilsynet: – Også fisk i norske butikker kan være tilsatt vann og fosfat. Franskmenn raser etter at dokumentar avslører hvordan norsk torsk fylles med kjemiske tilsettingsstoffer og vann i Kina, før den selges i Europa. Nå bekrefter Mattilsynet at fisk med fosfat også selges i Norge. – Norge er tilsluttet det samme regelverket som EU. Dermed er det lov å bruke fosfat som et tilsettingsstoff i torsk også i Norge, sier seksjonssjef Lise Rokkones i Mattilsynet. Den franske tv-dokumentaren «Mollo sur le cabillaud?» viser hvordan norsk torsk blir sendt fra Norge til Kina og injisert med vann og kjemikalier, før den returneres til Europa. Dokumentaren er vist mer enn fem millioner ganger på Facebook, og delt 144.000 ganger. Et av kjemikaliene som tilsettes torsken er stoffet E-451 eller pentanatriumtrifosfat. Slik fosfat er lovlig i små mengder, men dokumentaren viser også at vann sprøytes inn i torskefileter for å øke vekten, slik at fisken oppnår en høyere pris. (nrk.no 23.1.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Vanlig tilsetningsstoff (matadditiv) kan ha "skadelig" innflytelse på menneskers helse: studie. Et vanlig tilsetningsstoff som finnes i mer enn 900 produkter, inkludert tyggegummi og majones, kan gjøre betydelig skade på folks tarmhelse og føre til alvorlige sykdommer som kreft.

(Anm: Common food additive may have ‘harmful’ influence on human health: study. A common food additive found in more than 900 products including chewing gum and mayonnaise could be doing significant damage to people’s gut health and even cause serious diseases such as cancer. (dailytelegraph.com 12.5.2019).)

(Anm: Transcriptomics analysis reveals new insights in E171-induced molecular alterations in a mouse model of colon cancer. Sci Rep. 2018; 8: 9738.)

- Kan dette tilsetningsstoffet vende våre tarmbakterier mot oss? Titandioxid nanopartikler utgjør et felles tilsetningsstoff - E171 – som brukes som fargemiddel i mange produkter. Så langt har tilsetningsstoffets sikkerhet vært debattert, men ny forskning på mus har funnet bevis på at det kan gjøre tarmen mer utsatt for sykdom.)

(Anm: Can this food additive turn our gut bacteria against us? Titanium dioxide nanoparticles make up a common additive — E171 — used as a coloring agent in many products. So far, the additive's safety has been a matter of debate, but new research in mice has found evidence that it could render the gut more susceptible to disease. E171 is a food additive that manufacturers use to whiten various products, including chewing gum, cake icing, and candy, for instance. While the addition of this substance may render certain products more appealing, there is an ongoing debate about its safety. France, for instance, will ban the use of E171 in food products starting next year, over concerns that the additive could lead to health problems. Research in mice, which appeared last year in Scientific Reports, actually tied E171 consumption to the formation of colon cancer tumors. Moreover, a study in vitro, published in the journal Environmental Science: Nano in April this year, also found that E171 can lead to the alteration of normal cell function and upkeep in the gastrointestinal tract, which could mean that the substance can damage the gut's self-protective mechanisms. (medicalnewstoday.com 14.5.2019).)

(Anm: Transcriptomics analysis reveals new insights in E171-induced molecular alterations in a mouse model of colon cancer. (…) To conclude on 21 days of exposure, both pathway analyses showed an effect of E171 on the immune response, neuronal response, signalling, and extracellular matrix organisation. In addition, the GSEA indicated modulation in cancer signalling pathways, cellular processes, haemostasis, and metabolism of protein. Furthermore, the reaction of the immune system was larger (33 pathways) in the GSEA.Sci Rep. 2018; 8: 9738.)

- Matprodusenter gjør helomvending etter nye funn om tilsetningsstoff. Helsekontrollen (TV 2): Franske forskere mener tilsetningsstoffet titandioksid kan være kreftfremkallende. (- Hver dag inntar millioner av mennesker en liten dose titandioksid i diverse produkter. Stoffet, også kjent som E171 eller CI 77891, puttes i mat og kosmetikk for å gi produktene en fin, hvit farge.) (- Nå går Frankrike så langt som å totalforby titandioksid i mat i ett år fra og med 1. januar 2020 som et føre-var-prinsipp.) (- Bekymringen til de franske forskerne dreier seg om titandioksid som består av de aller minste kornpartiklene kalt «nanopartikler», disse er mindre enn 100 nanometer. Ifølge studien, fikk elleve rotter tilsatt nanopartikler av titandioksid i drikkevannet sitt.)

(Anm: Matprodusenter gjør helomvending etter nye funn om tilsetningsstoff. Helsekontrollen (TV 2): Franske forskere mener tilsetningsstoffet titandioksid kan være kreftfremkallende. Flere norske og internasjonale produsenter fjerner nå stoffet. Hver dag inntar millioner av mennesker en liten dose titandioksid i diverse produkter. Stoffet, også kjent som E171 eller CI 77891, puttes i mat og kosmetikk for å gi produktene en fin, hvit farge. Til tross for at det har vært regnet som trygt i flere tiår, har franske forskere nå gjort funn som kan tyde på at det kan være kreftfremkallende. Se Helsekontrollen gratis på TV 2 Sumo – Jeg synes det er kjempeskummelt at man ikke er helt i mål med forskningen, sier Elisabeth Carlsen Filolias. (…) Forbud i Frankrike fra neste år Bekymringen til de franske forskerne dreier seg om titandioksid som består av de aller minste kornpartiklene kalt «nanopartikler», disse er mindre enn 100 nanometer. Ifølge studien, fikk elleve rotter tilsatt nanopartikler av titandioksid i drikkevannet sitt. Fire av de elleve forsøksdyrene utviklet forstadium til tarmkreft. Dessuten fant forskerne ut at titandioksid ble absorbert av blodet gjennom tarmveggen, noe som førte til små betennelser i tarmen. Nå går Frankrike så langt som å totalforby titandioksid i mat i ett år fra og med 1. januar 2020 som et føre-var-prinsipp. Også en rekke internasjonale produsenter i land som Tyskland, Nederland og Sveits har valgt å fase ut stoffet i sine varer. (tv2.no 5.12.2019).)

- Tillater omstridt stoff i fisk.

Tillater omstridt stoff i fisk
handelsbladet.no 2.9.2009
SIER JA: Lars Peder Brekk tillater bruk av polyfosfat som prosesshjelpemiddel i fiskeindustrien.

Mattilsynet har en rekke ganger aksjonert mot ulovlig bruk av polyfosfat i fiskeindustrien. Ifølge Nrk sier Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk at det nå er greit å bruke stoffet. (...)

- Aldri før har norske bedrifter tjent mer penger på sjømat. (- Nye tall som offentliggjøres i dag, viser at Norge aldri har eksportert fisk for så mye penger før. I 2018 ble det eksportert sjømat for 99 milliarder kroner.)

(Anm: Aldri før har norske bedrifter tjent mer penger på sjømat. FUSA (NRK): Norsk sjømat slo alle rekorder i 2018, men eksportvolumet har ligget stabilt siden 2012. (…) Nye tall som offentliggjøres i dag, viser at Norge aldri har eksportert fisk for så mye penger før. I 2018 ble det eksportert sjømat for 99 milliarder kroner. Det er 4,6 milliarder kroner mer enn året før. Laks står for 68 prosent av eksportverdien. – Vi merker det på gode priser og på bunnlinjen, sier teknisk sjef Erlend Eide ved Eide Fjordbruk. (nrk.no 7.1.2019).)

- Er fisken du spiser giftig? (- Men «man måste jämföra».) (- Det kan absolutt være farligere å la være å spise fet fisk enn å spise den.) (- Det som imidlertid er helt sikkert, er at folk får i seg for lite grønnsaker.)

(Anm: Er fisken du spiser giftig? | Joacim Lund, kommentator. Helsedirektoratet anbefaler mer fisk. EU anbefaler mindre. – Vi skulle gjerne sett at folk spiste mer fisk, sa divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet i går. Anledningen var den årlige seansen der de oppdaterte kostholdsrådene for befolkningen legges frem. (…) Så derfor sier hun det samme i år igjen, da. Spis fisk. (…) Dette sier sjokkrapporten Det mange nå tolker som en advarsel mot å spise fisk, er en rapport fra det europeiske mattrygghetsorganet, EFSA. Rapporten går gjennom risikoen ved inntak av miljøgiftene dioksin og dioksinlignende PCB og konkluderer med at de eksisterende tålegrensene er syv ganger for høye. (…) I en artikkel i Journal of the American Medical Association regnet de seg frem til at dersom 100.000 mennesker spiste to måltider med oppdrettslaks i uken i 70 år, ville PCB-inntaket føre til at 24 flere døde av kreft. Til gjengjeld ville 7000 hjerterelaterte dødsfall kunne unngås. Dette er selvsagt bare en del av bildet. Men «man måste jämföra». Det kan absolutt være farligere å la være å spise fet fisk enn å spise den. (…) Det som imidlertid er helt sikkert, er at folk får i seg for lite grønnsaker. 80 prosent av befolkningen når ikke målet i kostholdsrådene. Med andre ord: For de fleste av oss ligger den største helsegevinsten i å spise mer grønnsaker, ikke å gå over til økologiske grønnsaker. Slik er det med fisken også. Tror jeg, da. (aftenposten.no 28.11.2018).)

- Alarmerende om miljøgifter i mat. Med vårt nåværende kosthold, bryter vi de nye grenseverdiene med klar margin. (- Dette kan få store konsekvenser for myndighetenes kostholdsråd, for matprodusenter og ikke minst for norsk sjømatnæring. Villfisken slipper heller ikke unna - å spise fet fisk i fri form er også en potensielt sett stor kilde til inntak av miljøgifter.)

(Anm: Av Dagbladets lederartikkel. Alarmerende om miljøgifter i mat. Med vårt nåværend kosthold, bryter vi de nye grenseverdiene med klar margin. En ny rapport fra European Food Safety Authority (EFSA), slår fast det mange kritikere lenge har fryktet: grenseverdiene for miljøgifter i kostholdet er trolig satt alt for høyt. Dette kan få store konsekvenser for myndighetenes kostholdsråd, for matprodusenter og ikke minst for norsk sjømatnæring. Villfisken slipper heller ikke unna - å spise fet fisk i fri form er også en potensielt sett stor kilde til inntak av miljøgifter. Rapporten ble klar tirsdag, etter et langvarig arbeid. Den ble bestilt av EU-kommisjonen i 2015 etter at flere uavhengige studier antydet at grenseverdiene var for høye. (dagbladet.no 23.11.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Miljøgiftene i maten langt farligere enn antatt: Professor bekymret over funn i fet fisk: - Ville tenkt meg nøye om. Alarmerende funn i ny EU-rapport kan endre norske kostråd. (- De høyeste nivåene av dioksin og dioksinlignende PCB finner vi ifølge Folkehelseinstituttet i fet fisk, som laks, makrell, kveite og sild, samt fiskelever og brunmat i krabbe. Ost og husdyrkjøtt er også blant matvarene med høyere innhold av miljøgifter.)

(Anm: Miljøgiftene i maten langt farligere enn antatt: Professor bekymret over funn i fet fisk: - Ville tenkt meg nøye om. Alarmerende funn i ny EU-rapport kan endre norske kostråd. En ny rapport fra EUs mattrygghetsorgan, EFSA, konkluderer med at miljøgiftene vi får i oss gjennom maten er giftigere og mer helseskadelige enn tidligere antatt. EFSA mener vi tåler mindre miljøgifter i maten enn vi hittil har trodd. Nå anbefaler EU-organet en dramatisk endring av grensene for tolerabelt inntak av miljøgiftene dioksiner og DL-PCB. EFSA mener at dagens grenseverdi er satt syv ganger for høyt. De høyeste nivåene av dioksin og dioksinlignende PCB finner vi ifølge Folkehelseinstituttet i fet fisk, som laks, makrell, kveite og sild, samt fiskelever og brunmat i krabbe. Ost og husdyrkjøtt er også blant matvarene med høyere innhold av miljøgifter. En viktig grunn til de nye anbefalingene er forskning som blant annet viser at miljøgifter påvirker menns sædkvalitet. Stoffene kan også gi lavere antall nyfødte gutter i forhold til jenter, påvirke utviklingen av tannemalje hos barn, svekke immunforsvaret og virke kreftframkallende, viser rapporten. (dagbladet.no 22.11.2018).)

- Ignorerte meldingene fra ansatte. Avslørte laksejuks med skjult mikrofon: - Bakterien kan være meget farlig. En ansatt tipset om alvorlige dokumentforfalskninger, men da verken politi eller tilsynsmyndigheter gjorde noe, kontaktet hun TV-journalisten. (- I en dansk dokumentar avsløres nå hvordan firmaet jukser med listeria-prøver for å få solgt fisken videre. Listeriabakterien finnes nesten overalt i jord, tjern og vegetasjon. I tillegg finnes den i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan formere seg i kjøleskapstemperatur. I Norge er det 15-50 tilfeller av listeria-infeksjoner i året.)

(Anm: Ignorerte meldingene fra ansatte. Avslørte laksejuks med skjult mikrofon: - Bakterien kan være meget farlig. En ansatt tipset om alvorlige dokumentforfalskninger, men da verken politi eller tilsynsmyndigheter gjorde noe, kontaktet hun TV-journalisten. I 2017 eksporterte Norge 86.000 tonn laks til Danmark. Et av selskapene som kjøper norsk laks for videresalg er Jelex Seafood. I en dansk dokumentar avsløres nå hvordan firmaet jukser med listeria-prøver for å få solgt fisken videre. Listeriabakterien finnes nesten overalt i jord, tjern og vegetasjon. I tillegg finnes den i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan formere seg i kjøleskapstemperatur. I Norge er det 15-50 tilfeller av listeria-infeksjoner i året. En slik infeksjon kan være svært alvorlig (se faktaboks). - Du vil ikke tro dine egne ører når jeg forteller deg hva som foregår, sier Karin Silva under intervjuet med TV-journalisten Morten Spiegelhauer som jobber for «Operation X» på dansk TV2. Silva jobber som selger i bedriften og oppdaget ved en tilfeldighet hvordan dokumentene ble forfalsket. Dagbladet har fått tillatelse av TV 2 til å gjengi det utrolige lydopptaket. (dagbladet.no 22.11.2018).)

- Listeria funnet i kjøtt. Kløverkjøtt AS trekker tilbake produktene pannestekte karbonader og pannestekte kjøttkaker, som er solgt i Bunnpris-butikker over hele landet.

(Anm: Listeria funnet i kjøtt. Kløverkjøtt AS trekker tilbake produktene pannestekte karbonader og pannestekte kjøttkaker, som er solgt i Bunnpris-butikker over hele landet. Årsaken er funn av listeria, skriver Mattilsynet. Produktene må ikke spises uten varmebehandling. (nrk.no 4.10.2019).)

- Kjøtt fra Botswana – «produsert i Norge». Et bilde av en entrecôte fra Rema har fått det til å koke på sosiale medier. (- Produsert i Norge av Nortura SA for Rema 1000 AS», står det på Remas egne entrecôte. Lenger ned på forpakningen går det fram at storfekjøttet er skåret, slaktet og opprinnelig er fra Botswana. (…)  Ikke feil merking Nortura på sin side sier at entrecôten er merket på riktig måte.)

(Anm: Kjøtt fra Botswana – «produsert i Norge». Et bilde av en entrecôte fra Rema har fått det til å koke på sosiale medier. Per Langdalen var fredag på Rema 1000 på Elverum, da han så teksten på entrecôte-pakken ble han litt overrasket. «Produsert i Norge av Nortura SA for Rema 1000 AS», står det på Remas egne entrecôte. Lenger ned på forpakningen går det fram at storfekjøttet er skåret, slaktet og opprinnelig er fra Botswana. (…)  Ikke feil merking Nortura på sin side sier at entrecôten er merket på riktig måte. – Dette kommer i hele fileter, og så stykkes det og pakkes det til biffer på Nortura Rudshøgda. Derfor skal EFTA-merket 103 også stå på pakken. Det er strenge krav til opprinnelsesmerking på kjøtt av storfe. Vi pleier å bruke «produsert av Nortura for xxx» når vi produserer EMV, men her er det også naturlig å presisere litt mer ved å skrive «produsert i Norge av Nortura for xxx» fordi all annen opprinnelsesinformasjon viser til Botswana, og forbrukere kjenner ikke nødvendigvis til hva EFTA-ovalen betyr, skriver kommunikasjonsrådgiver i Nortura, Cornelia Koppang Henriksen, i en e-post. – Så det er ikke en feil på pakken når dere skriver ordet "produsert" i Norge, når kjøttet faktisk er produsert i Botswana og bare skjært i mindre biter her i Norge? – Det er ingen feil. Merkingen følger kravene for merking, svarer Koppang Henriksen. (nationen.no 14.12.2018).)

- Nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket. Mattilsynet er oppgitt over merkingen til kjøttbransjen.

(Anm: Nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket. Mattilsynet er oppgitt over merkingen til kjøttbransjen. - Dette kan medføre helsefare for allergikere, sier Mattilsynet. (aftenposten.no 24.11.2015).) (aftenposten.no 24.11.2015).)

- «Nykvernet» kjøttdeig kan være 17 dager gammel. (– Jeg synes det er å lure folk litt ved å skrive at det er nykvernet, legger han til. – Hva skal til for å kunne kalle det nykvernet da?)

(Anm: «Nykvernet» kjøttdeig kan være 17 dager gammel. «Saftig nykvernet» står det på kjøttdeig- og karbonadedeig-pakningene til Bunnpris sitt EMV-merke, Kløver. Men er disse produktene mer nykvernet enn andre kjøttdeigprodusenter sine produkter? For å få svar på dette har Bunnpris kontaktet sin underleverandør, som skriver dette i en e-post til Makontrollen: «Med «nykvernet» mener vi fersk produsert eller nykvernet kjøttdeig pakket og forseglet kontinuerlig på den daglige ordre fra vår kunde Bunnpris. En pakke kjøttdeig tar opptil tre dager for å nå ut til det fylke/butikken lengst borte i Norges langstrakte land. Total holdbarhet er 17 dager." (…) Bør være kvernet samme dag Matkontrollen har tatt med Bunnpris sin kjøttdeig til Strøm-Larsen kjøttforretning i Oslo. Kjøttdeigen de har her blir ifølge butikken alltid kvernet samme dag som den blir solgt. – Det første man kan se på er fargeforskjellen. I utgangspunktet er jo kjøttet rødt, og det er det så lenge vi selger det, sier butikksjef Erik Sørensen. – Jeg synes det er å lure folk litt ved å skrive at det er nykvernet, legger han til. – Hva skal til for å kunne kalle det nykvernet da? (tv2.no 24.1.2019).)

- STOCKHOLM: Kjøtt fra syke dyr ble servert til skolebarn. 250 kilo kjøtt fra syke dyr har blitt importert til Sverige.

(Anm: STOCKHOLM: Kjøtt fra syke dyr ble servert til skolebarn. 250 kilo kjøtt fra syke dyr har blitt importert til Sverige. I arbeidet med å spore opp det syke kjøttet, er det avslørt at omtrent 100 kilo allerede er konsumert. Torsdag ble det avslørt at et slakteri i Polen har slaktet syke dyr, og merket det som inspisert. Totalt er det produsert rundt 9500 kilo av kjøttet, og 2701 kilo er blitt eksportert til EU-land. 250 kilo er eksportert til Sverige, og nå svenske myndigheter har jobbet på spreng for å lokalisere det syke kjøttet. Fredag ble svenske medier gjort oppmerksom på at flere kilo skal ha blitt spist av skolebarn i Stockholm. (tv2.no 1.2.2019).)

- Flått-virus oppdaget i melk fra norske bondegårder. Forskere har funnet et flått-virus i rå melk fra norske bondegårder. Nå advarer de regjeringen mot å åpne for salg av rå melk direkte fra bønder til forbrukere.

(Anm: Flått-virus oppdaget i melk fra norske bondegårder. Forskere har funnet et flått-virus i rå melk fra norske bondegårder. Nå advarer de regjeringen mot å åpne for salg av rå melk direkte fra bønder til forbrukere. Forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelig universitet og Folkehelseinstituttet har samlet inn og analysert ubehandlet melk fra en rekke norske bondegårder i en periode på fire år, skriver NRK. Resultatet overrasket forskerne. Det viste seg at kumelken fra tre av de fem bondegårdene inneholdt flått-viruset TBE, som blant annet kan gi hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse. I flere europeiske land har det vært tilfeller av folk som har blitt syke etter å ha drukket upasteurisert melk som inneholdt viruset. I noen av tilfellene endte det med dødsfall. (dagbladet.no 15.2.2019).)

- Rotter, manglende renhold og kjøtt av ukjent opprinnelse. Mattilsynet slår alarm om hundrevis av matbutikker. (- Et stort antall frittstående dagligvareforretninger har fått karakteren «ikke bestått» av Mattilsynet.)

(Anm: Rotter, manglende renhold og kjøtt av ukjent opprinnelse. Mattilsynet slår alarm om hundrevis av matbutikker. Noen måtte stenge, noen måtte ta en grundig storrengjøring og noen fikk smekk for import av ulovlig kjøtt. Et stort antall frittstående dagligvareforretninger har fått karakteren «ikke bestått» av Mattilsynet. (…) Spor etter skadedyr (rottelort), dårlig hygiene, kjøtt uten merking og salg av ulovlige varer var noen av funnene som gikk igjen i et flertall av butikkene, viser rapportene, som Dagbladet har fått tilgang til. I alle regionene der det ble gjennomført tilsyn, fikk flertallet av de kontrollerte butikkene et vedtak av en eller annen type. Noen butikker måtte stenge, andre fikk omsetningsforbud av varer, og mange fikk varsel knyttet til dårlig hygiene. (dagbladet.no 7.5.2019).)

- Tilsynet anbefaler å se nærmere på prisene i dagligvaremarkedet. Konkurransetilsynet kan ikke utelukke at Orkla selger pizzaen billigere til Kiwi enn til andre kjeder.

(Anm: Tilsynet anbefaler å se nærmere på prisene i dagligvaremarkedet. Konkurransetilsynet kan ikke utelukke at Orkla selger pizzaen billigere til Kiwi enn til andre kjeder. Men etter foreløpige undersøkelser, anbefaler det at prisene granskes videre. Får Norgesgruppen kjøpe pizzaen fra Orkla til en lavere pris enn Rema 1000, Coop og Kolonial.no? Konkurransetilsynet har gjort en foreløpig analyse, og det anbefaler å undersøke saken videre med flere leverandører og flere varer. (aftenposten.no 18.10.2018).)

–  Departementet ber tilsynet å sjekke hva gigantene betaler for maten.

(Anm: Departementet ber tilsynet å sjekke hva gigantene betaler for maten. Konkurransetilsynet sitter på avtalene som kan belyse hvor store forskjeller det er i innkjøpsbetingelser mellom de tre kjedene. Nå har departementet bedt dem om å benytte seg av denne innsikten for å finne svar på om det er prisforskjeller. Hvor mye mindre betaler Norgesgruppens Kiwi-kjede for Grandiosaen enn det Coop og Rema må betale for den samme pizzaen? (aftenposten.no 7.8.2018).)

- Norge fortsatt blant Europas dyreste land.

(Anm: Norge fortsatt blant Europas dyreste land. (…) Prisstatistikk fra EUs statistikkontor Eurostat viser at prisnivået i Norge lå 43 prosent over gjennomsnittet i de 28 EU-landene i 2017. Island hadde de høyeste prisene, på 66 prosent over gjennomsnittet, mens Sveits lå 59 prosent over snittet. (dn.no 25.6.2018).)

– Høyere matvarepriser. (– Konsumprisindeksen (KPI) steg 3,0 prosent fra juli 2017 til juli 2018.)

(Anm: Høyere matvarepriser. Konsumprisindeksen (KPI) steg 3,0 prosent fra juli 2017 til juli 2018, mens KPI-JAE steg 1,4 prosent i samme periode. Fra juni til juli 2018 økte KPI 0,7 prosent, hovedsakelig grunnet matvareprisene. (ssb.no 10.8.2018).)

- Leder. Aftenposten mener: På høy tid med innsyn i dagligvarebransjen. Debatten rundt norsk dagligvarebransje bygger på at Norgesgruppen, som eier blant annet Kiwi, får så mye bedre betingelser hos leverandøren at det hemmer konkurransen. (- Dette er, litt forenklet, premisset som har ligget til grunn for debatten rundt dagligvarebransjen i mange år.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: På høy tid med innsyn i dagligvarebransjen. Debatten rundt norsk dagligvarebransje bygger på at Norgesgruppen, som eier blant annet Kiwi, får så mye bedre betingelser hos leverandøren at det hemmer konkurransen. Men så langt har Konkurransetilsynet ikke analysert tallene – selv om de har hatt tilgang til dem. Norgesgruppen, som eier Kiwi, Meny, Jacob’s, Joker og Spar, har nå 43 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Derfor får de så mye bedre betingelser fra leverandørene at det er nærmest umulig for utfordrere å konkurrere på pris. Dette er, litt forenklet, premisset som har ligget til grunn for debatten rundt dagligvarebransjen i mange år. Det er godt mulig at påstanden stemmer. Rapport etter rapport har slått fast at maktkonsentrasjonen er for stor i grossistleddet, leverandørleddet og blant dagligvarekjedene, og at etableringshindrene i dagligvarebransjen er for høye. Konsekvensen er at kundene får et svakt tilbud med dårlig utvalg og stive priser. (aftenposten.no 8.8.2018).)

- Næringsministeren vil granske om eiendomsavtaler hindrer konkurranse i dagligvarebransjen.

(Anm: Næringsministeren vil granske om eiendomsavtaler hindrer konkurranse i dagligvarebransjen. Regjeringen vil be Konkurransetilsynet granske eiendomssituasjonen i dagligvarebransjen. – Vi vil diskutere om regelverket skal bli tydeligere og klarere, sier næringsministeren. – Skal du kapre nye kunder, er gode lokaler avgjørende, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han har merket seg de siste ukenes opplag i Aftenposten og Nationen. Nationen avslørte hvordan Norgesgruppen, som kontrollerer Kiwi, Meny, Spar og Joker, indirekte har kjøpt opp lokaler hvor Coop har butikker og dermed presset dem ut og etablert egne butikker i disse lokalene. Les også: Bunnpris byttet ut varene fra Norgesgruppen. Da mistet de flere butikker.(aftenposten.no 29.8.2018).)

- Pristest svenskehandel påska 2018. (- Pris i Sverige: 2.020,50 kroner. Pris i Norge: 3.218,80 kroner.)

(Anm: Pristest svenskehandel påska 2018. Så mye billigere er det i Sverige nå. BILLIGERE I SVERIGE: Vi har sjekket prisene på 43 varer i Sverige og Norge - og vår svenske handlekurv er 1.198,30 kroner billigere enn den tilsvarende norske. Pris i Sverige: 2.020,50 kroner. Pris i Norge: 3.218,80 kroner. Skal du på svenskehandel i påska? Her er det du bør kjøpe! (dinside.no 16.3.2018).)

- Kampen i dagligvarebransjen gir tre rike vinnere og fem millioner tapere.

(Anm: Kampen i dagligvarebransjen gir tre rike vinnere og fem millioner tapere | Kjetil Graver, daglig leder godtlevert.no. Hva slags matmarked ønsker egentlig norske politikere?  (aftenposten.no 15.1.2018).)

- Sådan skal du spise for at spare på vandet og hjælpe klimaet. Forskere har sammenlignet miljøbelastningen ved forskellige typer kost. (- Sund mad er også godt for miljøet. Grøntsager og fisk koster færre ressourcer end kød, fortæller forskere.)

(Anm: Sådan skal du spise for at spare på vandet og hjælpe klimaet. Forskere har sammenlignet miljøbelastningen ved forskellige typer kost. De fødevarer, vi vælger at putte i indkøbskurven, har stor betydning for klimaet. Men der er også mange andre ting at tage højde for, og som vi måske sætter højere, når vi står i supermarkedet. For eksempel sundhed. Nu peger et nyt studie på, at tingene kan hænge sammen. Studiet viser nemlig, at der kan spares meget vand, hvis vi spiser sundt. Og de fødevarer, der koster meget vand, bidrager også ofte til klimaforandringerne, fortæller danske forskere. Men det vender vi lige tilbage til. (videnskab.dk 12.10.2018).)

- Nå skal dagligvarebransjen sjekkes: Daglivarebransjen under lupen: - Propaganda at norsk mat er billig.

(Anm: Nå skal dagligvarebransjen sjekkes: Daglivarebransjen under lupen: - Propaganda at norsk mat er billig. Matvaregrunder i kolonial.no Karl Munthe Kaas jubler over Konkurransetilsynets kommende utredning. (dagbladet.no 8.8.2018).)

(Anm: Tidligere innkjøpssjef i Ica: – Forskjellene i innkjøpsprisene var avgjørende for konkurransen. For første gang forteller en tidligere Ica-topp om hvor store forskjellene var mellom Ica og Norgesgruppen tilbake i 2013. (aftenposten.no 16.8.2018).)

- Kraftig ut mot Kolonial.no: –Ikke for å være eplekjekk, men matvarer på nett vil ALDRI kunne lønne seg. Det er faktisk HELT UMULIG! (– Selv med en robotplukker, vil du ikke klare å få det under 10 kroner.)

(Anm: Kraftig ut mot Kolonial.no: –Ikke for å være eplekjekk, men matvarer på nett vil ALDRI kunne lønne seg. Det er faktisk HELT UMULIG! En av Norges mest vellykkede netthandel-gründere, Einar Brandsdal, som omsatte for nærmere 800 milllioner kroner gjennom sine nettbutikker som Netthandel, Blivakker og Cocopanda, er skeptisk til at det går an å tjene penger på nettmathandel. (…) — Investorer forstår ikke e-handel –Men kan ikke dette automatiseres kraftig, slik at plukkekosten blir nærmere 0? – Selv med en robotplukker, vil du ikke klare å få det under 10 kroner. Da har du også store investeringer som må regnes hjem. Vi har blitt ganske gode til å regne på dette. Selv om kolonial.no tredobler antall kunder, vil de bare tape mer penger. Kolonial.no ble priset til 1,5 milliarder ved forrige emisjon, og deres største investor har gått inn med totalt 450 millioner kroner. –Hvorfor tror du så mange investorer har tro på selskapet og har investert kraftig hvis det umulig kan bli lønnsomt? (shifter.no 9.8.2018).)

- Zalando-eier går inn med 300 millioner i Kolonial.no.

(Anm: Zalando-eier går inn med 300 millioner i Kolonial.no. Svenske Kinnevik, som er største eier i netthandelgiganten Zalando, sprøyter inn 300 millioner kroner i hardt pressede Kolonial.no. Den norske dagligvarehandelen på nett har slitt med store underskudd og regnet med å gå i minus både i år og neste år, tross økende omsetning. I fjor måtte 100 ansatte gå fra selskapet. Men nå kommer et av Sveriges største investeringsselskaper altså inn på eiersiden. (aftenposten.no 15.8.2018).)

- Næringsministeren forstår ikke næringen. Denne uken bestemmer et lite knippe mektige menn hva du skal spise det neste året. Det vil koste deg dyrt. Jo større makt, desto farligere er misbruket av den, sa konservatismens irske far, Edmund Burke.

(Anm: Næringsministeren forstår ikke næringen. Denne uken bestemmer et lite knippe mektige menn hva du skal spise det neste året. Det vil koste deg dyrt. Når næringsminister Monica Mæland satser på at Kolonial.no skal pulverisere makten i dagligvarebransjen, har hun enten berøringsangst eller svak forståelse for hvordan næringen fungerer, mener Joacim Lund. Jo større makt, desto farligere er misbruket av den, sa konservatismens irske far, Edmund Burke. Det var nok ikke norsk dagligvarebransje han siktet til. Men kunne han stirret ned på gårsdagens maktmøte i Tønsberg fra sin plass i himmelen, ville han fått bekreftet at tesen hans funker som ei kule 200 år etter at han selv trakk sitt siste sukk. Dagligvareleverandørenes forening åpnet i går sitt høstmøte, startskuddet for den årlige høstjakten, der leverandører og dagligvarekjeder barker sammen. Avtaler skal forhandles, kontrakter skal signeres. (aftenposten.no 11.12.2017).)

- Forskere: Forarbejdet mad kan gøre os fede og syge.

(Anm: Forskere: Forarbejdet mad kan gøre os fede og syge. Flere forskere argumenterer for, at ekstremt forarbejdet mad er skyld i fedme, diabetes og andre metabolisk relaterede sygdomme. (jyllands-posten.dk 1.8.2018).)

- Vil få bukt med den store folkesykdommen: 15 års studie overrasker forskerne: Dette frokostknepet holder deg frisk lengst. Starter du dagen med havregrøt eller en spesiell type knekkebrød, får du en annen bonus enn bare å bli mett.

(Anm: Vil få bukt med den store folkesykdommen: 15 års studie overrasker forskerne: Dette frokostknepet holder deg frisk lengst. Starter du dagen med havregrøt eller en spesiell type knekkebrød, får du en annen bonus enn bare å bli mett. (…) GOD FROKOST: Havregrøt, her med nøtter og svisker, er en finfin start på dagen, og gir flere bonuseffekter. (…) Den omfattende studien er gjort av forskere på Chalmers och Cancerinstitutet i København. Den gir en solid bekreftelse på tidligere forskning om fullkornets store betydning for forebygging av diabetes type 2. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Studie: Effekten av glutenfri diett. En glutenfri diett er ikke alltid nok til å holde tarmbetennelsen i sjakk, antyder resultatet fra en ny studie.

(Anm: Studie: Effekten av glutenfri diett. En glutenfri diett er ikke alltid nok til å holde tarmbetennelsen i sjakk, antyder resultatet fra en ny studie. Her har forskere fra Universitetet i Oslo sett på effekten av gluten-provokasjon hos 19 cøliakere som sto på vanlig glutenfri diett, og som deretter spiste gluten i 14 dager. Selv om alle deltakerne var kategorisert som godt behandlet på standard glutenfritt kosthold på forhånd, utviklet deltakerne ulik grad av tarmskade som følge av eksponeringen. - Noen utviklet kraftig betennelse med tarmskade etter 14 dager og andre ikke, forteller Jorunn Stamnæs, førsteforfatter bak studien. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- Stor undersøgelse: Er brød og korn sundt eller usundt?

(Anm: Stor undersøgelse: Er brød og korn sundt eller usundt? Rugbrød er sundt, mens gluten hverken er sundt eller usundt, viser ny dansk forskning, som også har undersøgt, hvad korn i kosten gør ved vores tarmbakterier. Hvis du føler, at du som regel har en god mavefornemmelse, er forskerens bud at vælge fuldkorn frem for ikke-fuldkorn, næste gang du står i supermarkedet og skal købe brød, pasta eller mel. Hvis du derimod føler dig oppustet, kan det være en god idé at prøve at spise lidt mindre af de produkter, som er rige på komplekse kulhydrater fra hvede, rug og byg.  (videnskab.dk 20.5.2019).)

- Er kulhydrater usunde? Det afhænger både af, hvilke slags kulhydrater der er tale om, og hvor fysisk aktiv du er.

(Anm: Er kulhydrater usunde? Det afhænger både af, hvilke slags kulhydrater der er tale om, og hvor fysisk aktiv du er. Når du hører om kulhydrater, er det nok oftest med et budskab om, at du bør holde dig fra dem. Men hvad er kulhydrater egentlig, og er de virkelig så usunde, at man for alt i verden bør undgå dem? (…) Kulhydrater findes i både kornprodukter, mejeriprodukter, frugt og grønt samt fødevarer med tilsat sukker. (videnskab.dk 14.8.2019).)

- Mange spiser glutenfritt uten grunn. Fant ny årsak til magetrøbbel: - Styr unna denne. Mange tror at de er glutensensitive, men reagerer i virkeligheten på noe helt annet, viser ny forskning. (- Hvete og grønnsaker som løk, purre og hvitløk er de største kildene til fruktaner i norsk kosthold.)

(Anm: Mange spiser glutenfritt uten grunn. Fant ny årsak til magetrøbbel: - Styr unna denne. Mange tror at de er glutensensitive, men reagerer i virkeligheten på noe helt annet, viser ny forskning. Har du sluttet å spise brød fordi du trodde at gluten var årsaken til oppblåsthet og vondt i magen? Da må du kanskje tro om igjen. Løk av alle slag kan være årsaken til mageproblemene. Flere studier viser nemlig at det er fruktaner, en type fiber og karbohydrat, som kan være årsaken til mageplagene. Hvete og grønnsaker som løk, purre og hvitløk er de største kildene til fruktaner i norsk kosthold. (…) I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo, gjennomførte hun en undersøkelse som påviste nettopp dette. (dagbladet.no 13.2.2019).)

- Ny gluten-studie overrasker ekspert. (- Forsøkspersonene som var med i studien og spiste mindre gluten opplevde et vekttap på nesten ett kilo etter åtte uker.) (- Bakteriefloraen endret seg Studiet hadde som formål å undersøke om sammensetningen av tarmens hundrevis av forskjellige bakteriearter endrer seg, dersom man skifter ut gluten-rik kost med den glutenfattig og fiberrik kost. I studien fremgår det at det var nettopp dette som skjedde.)

(Anm: Ny gluten-studie overrasker ekspert. Professor er overrasket over egne funn i ny, dansk studie. 52 danske og internasjonale forskere har for første gang på verdensplan påvist at det kan være flere positive effekter knyttet til å spise mindre gluten. I studien, som har strakt seg over seks år, at man ved å spise mindre gluten, kan forandre sammensetningen av tarmbakterier. Helt uventet funn Man vil da føle seg mindre oppblåst og få mindre luft i magen. Forsøkspersonene som var med i studien og spiste mindre gluten opplevde et vekttap på nesten ett kilo etter åtte uker. Det skriver Politiken. (…) Bakteriefloraen endret seg Studiet hadde som formål å undersøke om sammensetningen av tarmens hundrevis av forskjellige bakteriearter endrer seg, dersom man skifter ut gluten-rik kost med den glutenfattig og fiberrik kost. I studien fremgår det at det var nettopp dette som skjedde. Les om de detaljerte funnene i studien her Ifølge professoren lider om lag én prosent av befolkningen med den autoimmune sykdom cøliaki. Samtidig har om lag én av fem har konstant problemer med mage eller tarm i en eller annen form. – En av årsakene til dette kan være det store forbruket av brød, pizzaer, hvete og rug, sier professoren. (tv2.no 14.11.2018).)

(Anm: A low-gluten diet induces changes in the intestinal microbiome of healthy Danish adults. Nature Communications volume 9, Article number: 4630 (2018).)

- Hov, er gluten slet ikke superskurken? Sunde og raske mennesker kan tilsyneladende tabe sig og blive mindre oppustede af at undgå mad med gluten i. Men måske har det intet med gluten at gøre. (- Vi kunne direkte måle det i deres udånding. Og det var de ændrede kostfibre og ikke mængden af gluten, der gjorde udslaget,« forklarer Oluf Borbye Pedersen.)

(Anm: Hov, er gluten slet ikke superskurken? Sunde og raske mennesker kan tilsyneladende tabe sig og blive mindre oppustede af at undgå mad med gluten i. Men måske har det intet med gluten at gøre. Nyt stort studie retter nemlig mistanken mod andre bestanddele i vores korn. Alligevel er der udbrudt glutenkrig. »Ja, man kan både tabe sig lidt og føle sig mindre oppustet. Men forklaringen har formentlig ikke så meget med gluten at gøre. Snarere opnår man gevinsterne, fordi man samtidig undgår nogle svært fordøjelige kostfibre, som korn også indeholder, og erstatter dem med nogle andre,« siger professor Oluf Borbye Pedersen, Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet. (…) »Tarmbakterierne reagerede prompte på dette skifte i kostfibrene. De ændrede deres sammensætning, så de fik bedre kapacitet til at nedbryde og fordøje de nye typer af kostfibre, der pludselig landede nede hos dem. Og det resulterede bl.a. i, at forsøgsdeltagerne ikke udviklede nær så meget luft i maven som tidligere. Vi kunne direkte måle det i deres udånding. Og det var de ændrede kostfibre og ikke mængden af gluten, der gjorde udslaget,« forklarer Oluf Borbye Pedersen. (jyllands-posten.dk 21.11.2018).)

- Måske skal vi spise mindre brød til: Mindre gluten ændrer dine tarmbakterier, giver mindre oppustet mave og uventet vægttab. En glutenfattig, men fiberrig kost ændrer dine tarmbakterier, giver en bedre mavefornemmelse og et lille vægttab, viser dansk-international forskning. Skærer du kraftigt ned på brød, pizza, pasta og anden glutenholdig mad, vil du nok få en bedre mavefornemmelse og et mindre vægttab.

(Anm: Måske skal vi spise mindre brød til: Mindre gluten ændrer dine tarmbakterier, giver mindre oppustet mave og uventet vægttab. En glutenfattig, men fiberrig kost ændrer dine tarmbakterier, giver en bedre mavefornemmelse og et lille vægttab, viser dansk-international forskning. Skærer du kraftigt ned på brød, pizza, pasta og anden glutenholdig mad, vil du nok få en bedre mavefornemmelse og et mindre vægttab. 52 danske og internationale forskere har efter seks års studier for første gang på verdensplan påvist, at spiser du mindre gluten, altså mad med hvede, rug eller byg, forandrer det sammensætningen af dine tarmbakterier, så du vil føle dig mindre oppustet, have mindre luft i maven og endda få et uventet vægttab på knap et kilo efter otte uger. (politiken.dk 13.11.2018).)

- Bliver vi fede og syge af ultraforarbejdet mad?  (- En opsummering af forskningen frem til 2017 konkluderede, at ultraforarbejdede fødevarer lader til at være knyttet til fedme og øget risiko for hjertesygdom, men det er uklart, hvilken rolle forarbejdningen af fødevarerne spiller.)

(Anm: Bliver vi fede og syge af ultraforarbejdet mad? Flere forskere argumenterer for, at ekstremt forarbejdet mad er skyld i fedme, diabetes og andre metabolisk relaterede sygdomme. Hvad er maltodextrin, modificeret stivelse og hydrolyseret protein egentlig? Ultraforarbejdet mad er en fællesbetegnelse for stærkt forarbejdede fødevarer, som typisk indeholder stoffer, vi kun meget sjældent finder i køkkenet. Fødevarerne er industriproducerede og ofte sammensat af næringsstoffer, som er taget ud af de oprindelige madvarer. (…) Undersøgelser fra USA, Norge samt flere europæiske lande viser, at mere end halvdelen af den mad, vi køber, hører hjemme i gruppen af stærkt forarbejdede fødevarer. (…) Studier har vist, at vi står overfor en eksplosion i tilfælde af metabolisk relaterede sygdomme som diabetes type 2. (…) Men den almene opfattelse af, at vellevned og dovenskab er hele forklaringen, nyder ikke solid støtte blandt forskerne. (…) »Det var et forskningsmiljø ved universitetet i São Paulo med Carlos Augusto Monteiro i spidsen, som startede det hele,« fortæller Marit Zinöcker til Forskning.no, Videnskab.dk’s norske søstersite. (…) Undersøgelser fra Brasilien viste, at folk, der spiste meget af de ekstremt forarbejdede fødevarer – op til halvdelen af energiindtaget – ofte led af fedme. I løbet af de senere år er studier fra andre lande kommet frem til samme konklusion. Et spansk studie viser, at folk, der spiser mange ultraforarbejdede fødevarer, oftere lider af fedme. En undersøgelse fra Sverige påpeger, at stigningen af superforarbejdet mad i den svenske kost afspejler udviklingen af ​​fedme i landet. Og en sammenligning af europæiske lande viser, at udbredelsen af ​​fedme har en tendens til at stige mere i nationer, hvor der er en rigelig tilgængelighed af ultraforarbejdede fødevarer. (…) Et norsk studie af fisk peger i samme retning: Hele fisk lader til at være forbundet med mindre risiko for sygdom, mens forarbejdede fiskeprodukter som fiskeboller, fiskepinde og fiskekager er forbundet med sundhedsmæssige problemer. (…) Der er kun lidt som peger mod, at det er manglende motion, som kan forklare vægtstigningen i den norske befolkning. (…) En opsummering af forskningen frem til 2017 konkluderede, at ultraforarbejdede fødevarer lader til at være knyttet til fedme og øget risiko for hjertesygdom, men det er uklart, hvilken rolle forarbejdningen af fødevarerne spiller. (…) »Skal tages meget alvorligt« Jan Raa mener, at Marit Zinöckers og Inge Lindseths artikel er en imponerende sammenfatning af den viden, som er kommet frem i løbet af de seneste år. »Det skal tages meget alvorligt og gøres til ernæringsfagligt pensum,« skriver han til Forskning.no. (…) Betændelse og lækage fra tarmene Tarmfloraen kan påvirke kroppens egne mekanismer for at styre energibalancen, enten som reguleringen af ​​appetitten eller energiforbruget, skrev Hilde Risstad og Jørgen Valeur for nylig i Indremedisineren. Men det vigtigste er måske bakteriernes rolle ved betændelse. Der er grund til at tro, at en ugunstig mikrobiota i tarmen kan forårsage betændelse, for eksempel ved at gøre tarmene mere gennemtrængelige. Det kan åbne op for, at både tarmbakterier og de giftstoffer, som de producerer, lækker ud i blodet. Flere af dyreforsøgene vedrørende tilsætningsstoffer viste også, at de ændrede tarmfloraen, så den blev betændelsesfremmende. Desuden viser en hel del forskning, at mennesker med fedme netop har tegn på betændelse i kroppen. Læs også: Tarmbakterier er nøglen til et godt helbred (…) Læs også: Tarmbakterier kan være nøglen til fremtidens fedmemedicin Læs også: Forskere opdager 'mæthedsgen' - kan føre til fedmebehandling  (videnskab.dk 1.8.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- For å unngå magesyke og kvalme er det noen grønnsaker du aldri bør spise rå. (- Mattilsynet advarer mot å spise rå sopp og sukkererter. Importerte grønnsaker bør varmebehandles.)

(Anm: For å unngå magesyke og kvalme er det noen grønnsaker du aldri bør spise rå. Mattilsynet advarer mot å spise rå sopp og sukkererter. Importerte grønnsaker bør varmebehandles. Mattilsynet har registrert et økende antall sykdomsutbrudd forårsaket av ulike importerte grønnsaker, som blant annet sukkererter, ulike salater, friske krydderurter, spirer og fryste bær. - Vær spesielt oppmerksom på spiseklare salatgrønnsaker og krydderurter som er importert fra varmere land, sier seniorrådgiver Marit Lilleby Kvarme i Mattilsynet. (…) - Det er trygt å spise norske bær, frukt og grønnsaker, men det kan være lurt å skylle dem i vann, sier Gulbrandsen i Bama. (dagbladet.no 1.9.2018).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Proinflammatoriske matvarer trigger ikke inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Studie klarer ikke å finne kausal effekt (årsakssammenheng). (- Den teoretiske risikoen for at mat med proinflammatorisk aktivitet kan forverre inflammatorisk tarmsykdom forblir bare det etter at en studie beskrevet som den første som systematisk evaluerte denne hypotesen ikke klarte å bekrefte forbindelsen.)

(Anm: Proinflammatory Foods May Not Trigger IBD. Study fails to find causal effect. The theoretical risk that foods with proinflammatory activity could aggravate inflammatory bowel disease remains just that after a study described as the first to systematically evaluate this hypothesis failed to confirm the connection. The study was conducted with the Dietary Inflammatory Index (DII), a quantitative tool for evaluating the relative proinflammatory effect of a person’s diet. The 153 IBD patients who completed food frequency questionnaires were evaluated by symptom activity and by fecal calprotectin (FCAL) as a marker of intestinal inflammation. Patients who completed at least 60% of the biweekly symptom questionnaires were analyzed for disease flare. (gastroendonews.com 17.2.2020).)

- Råtnet ikke på seks måneder.

Råtnet ikke på seks måneder
dagbladet.no 12.10.2010
Hamburgermenyen fra McDonald's så nesten like bra ut som dagen den ble kjøpt.

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Diana (36) fra Hardanger fikk sjokk da hun fant dette eplet i sønnens skolesekk. Funnet i sønnens skolesekk får småbarnsmoren til å lure. – Jeg skjønner at man tenker det er skummelt, sier ekspert.

(Anm: Diana (36) fra Hardanger fikk sjokk da hun fant dette eplet i sønnens skolesekk. Funnet i sønnens skolesekk får småbarnsmoren til å lure. – Jeg skjønner at man tenker det er skummelt, sier ekspert. (…) Ble overrasket Ousdals første tanke var at det måtte ligge en liten, hårete og brun skrott der. (…) – Jeg ble skikkelig overrasket. Eplet var helt normalt, og det var heller ikke noe rart på innsiden da vi delte det opp, sier hun til TV 2. – Mannen min smakte på det, og det var helt vanlig. Konsistensen er helt fin. Fargen er litt falmet, men det er verken mykt eller råttent. Etter to måneder i skolesekken, gjennom tidenes varmeste sommer, ble småbarnsmoren sjokkert over fruktens tilstand. – Hva i alle dager blir utenlandsk frukt behandlet med ettersom frukten ikke råtner slik alt annet i naturen gjør? (tv2.no 17.8.2018).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Danmarks største grøntsagsproducent har 15-doblet salget af økologi.

(Anm: Danmarks største grøntsagsproducent har 15-doblet salget af økologi. Mere end 1.000 hektar med økologiske grøntsager og en hønsegård med 230.000 økologiske høns. Økologi er blevet big business, og en af Danmarks største producenter forudser, at væksten fortsætter. Salget af økologiske fødevarer vokser hurtigt i danske supermarkeder. I flere varekategorier er økologi ved helt at fortrænge konventionelle varer. Det gælder blandt andet for nogle typer af økologiske grøntsager. Axel Månsson er landets største producent af økologiske grøntsager og udvider løbende produktionen, mens han på længere sigt venter at indstille produktionen af konventionelt grønt. (jyllands-posten.dk 21.7.2021).)

- Sier fuglene nektet å røre det ene eplet: – Meget tankevekkende. Dyrene vil ikke røre det sprøytede eplet, kun det økologiske, ifølge Mette, som gjorde et eksperiment i sin egen hage. (- Usikker årsak.) (- Ifølge den danske biologen Morten D.D. Hansen er det vanskelig å fastslå hva som er årsaken til at det sprøytede eplet ikke ble rørt, og om fugler og dyr kan merke forskjellen. – Vi vet simpelthen ikke, for det er så vidt jeg vet ingen som har påvist eller undersøkt hvilke preferanser fuglene har. Vi vet ikke om det er sprøytegiften, overflatebehandling, eplesort eller fargen fuglene unngår.)

(Anm: Sier fuglene nektet å røre det ene eplet: – Meget tankevekkende. Dyrene vil ikke røre det sprøytede eplet, kun det økologiske, ifølge Mette, som gjorde et eksperiment i sin egen hage. Danske Mette Hofsted ville bare glede fugler og dyr i den kalde høsttiden, og la ut et eple av typen «Pink Lady» i hagen sin i Ustrup, Danmark. Etter en uke begynte hun å lure. Eplet hadde nemlig ikke blitt rørt – av noen. – Det hadde ikke skjedd noe. «Det var som svarte» tenkte jeg, og tok det opp og kikket nærmere på det, forteller hun til danske TV 2, og legger samtidig til at eplene allerede hadde gått ut på dato da hun kjøpte dem. (…) Usikker årsak Ifølge den danske biologen Morten D.D. Hansen er det vanskelig å fastslå hva som er årsaken til at det sprøytede eplet ikke ble rørt, og om fugler og dyr kan merke forskjellen. – Vi vet simpelthen ikke, for det er så vidt jeg vet ingen som har påvist eller undersøkt hvilke preferanser fuglene har. Vi vet ikke om det er sprøytegiften, overflatebehandling, eplesort eller fargen fuglene unngår. Det kan vi ikke si, forteller Hansen til den danske TV-kanalen. Samtidig innrømmer han at han selv har opplevd fenomenet. – Det er merkelig at det er slik. Men jeg kan si så mye som at jeg selv har opplevd det mange ganger. Noen epler jeg har hatt har ligget uberørt i nesten en måned, sier han. (tv2.no 27.11.2019).)

- Fant avføring i lammekjøtt. (- Fant avføring i lammekjøtt.) (– Avføring fra sauer kan inneholde bakterier som kan gjøre mennesker svært syke, blant annet på grunn av farlige varianter av E-Coli.)

(Anm: Fant avføring i lammekjøtt. Matkontrollen (TV 2): – Dette er en skitsak for oss, for å si det rett ut, sier konsernsjef ved Fatland AS, Terje Wester. I oktober har det blitt registrert to separate funn av avføring i lammekjøtt, kjøpt hos Coop. Mattilsynet har fått bekymringsmelding fra to forbrukere, en i Mo i Rana og den andre i Valdres-området. Se Matkontrollen gratis på TV 2 Sumo Kan bli svært syke Mattilsynet ser alvorlig på saken. – Avføring fra sauer kan inneholde bakterier som kan gjøre mennesker svært syke, blant annet på grunn av farlige varianter av E-Coli. Så dette er ikke akseptabelt, sier Ragnhild Arnesen, seniorrådgiver i Mattilsynet. Heller ikke hos Coop er de begeistret for funnene som er gjort i to av deres egne butikker. (tv2.no 30.10.2019).)

- Fant spor av fuglelort og skadedyr på bakeri – nå er Coop-direktør permittert.

(Anm: Fant spor av fuglelort og skadedyr på bakeri – nå er Coop-direktør permittert
Bakeriet Goman Rognaldsen har vært stengt på ubestemt tid etter Mattilsynet avslørte «alvorlige og helsefarlige mangler». Nå har Coop-ledelsen permittert bakeri-ansvarlig, Torgeir Sveine. (…) 19. oktober stengte Mattilsynet bakeriet Goman Rognaldsen i Lindås kommune. Blant funnene var «svært graverende forhold vedrørende manglende renhold og kontroll med skadedyr hos dere». Spor etter skadedyr, et stort antall fluer og insekt og svært mangelfull renhold i store deler av produksjonslokalet, var blant funnene. – Terskelen for å stenge en produksjonsbedrift er ganske høy, men her var vi ikke i tvil. Det er veldig sjelden at vi ser så grove tilfeller, sa seksjonssjef i Mattilsynet, Randi Øyen Afdal, til Avisa Nordhordland. (…) Coop har bedt direktør for Coops egne merkevarer og for Trygg mat i Coop-systemet, Hege Berg Knutsen, om å overta lederansvaret for bakeriene. (nrk.no 30.10.2018).)

- Pakken med kyllingfilet krydde av larver: – Jeg ble helt grønn i trynet. (- Heldigvis har vi ikke hørt om andre tilfeller, sier Coop.)

(Anm: Pakken med kyllingfilet krydde av larver: – Jeg ble helt grønn i trynet. Ole-Christian Vik og familien skulle kose seg med kyllingfilet, men pakken var full av larver. – Fullt forståelig at han syns dette var ekkelt. Heldigvis har vi ikke hørt om andre tilfeller, sier Coop. Ole-Christian Vik fra Skodje på Sunnmøre handlet kyllingfilet på Coop Extra på Skodje. Fem dager senere ble pakken åpnet og middagen skulle lages, men han og familien fikk seg et sjokk. – Det krydde med larver i den, så vi måtte bare kaste kyllingen. Det var et skikkelig sjokk og jeg ble helt grønn i trynet, så det frister ikke akkurat med kylling nå. – Jeg har aldri sett noe slikt før og tenker at hvis dette hadde blitt servert til ungene, så hadde det vært ille, sier Vik.Han forteller at kyllingen gikk rett i matavfallet og pakkene i søppelet, men så tenkte han at dette måtte tas bilder av. – Det var opprinnelig enda flere larver i pakken. Jeg tok kontakt med Coop for det kan jo være flere pakker det gjelder. (nrk.no 2.8.2019).)

- Mistenker salmonella - trekker kylling. Trekker tilbake en rekke rå produkter.

(Anm: Mistenker salmonella - trekker kylling. Trekker tilbake en rekke rå produkter. Norsk kylling bekrefter overfor Dagbladet at det er mistanke om salmonella i rå produkter fra Solvinge og Prima. (dagbladet.no 1.7.2020).)

- Ny E. coli-variant tar livet av kyllingar: Bransjen held tett om kor mange som har døydd.

(Anm: Ny E. coli-variant tar livet av kyllingar: Bransjen held tett om kor mange som har døydd. 69 kyllingbønder søker kompensasjon etter at fuglane deira er blitt ramma av ein E. coli-bakterie med uvanlege eigenskapar. «Vi føler med dere som har store belastninger i disse tider.» Dette står i ein e-post frå Hå Rugeri som blei sendt til «alle produsenter» i april. Ifølgje eigne heimesider leverer rugeriet kylling til 120 kundar i Rogaland og Agder. Kundane er kyllingprodusentar som fôrar opp kyllingen til han er slakteklar. «Som flere av dere er kjent med er det for tiden forøket dødelighet/kassasjon i enkelte slaktekyllinginnsett», skriv Arild Pollestad, dagleg leiar ved rugeriet. Dødelegheit er talet for kyllingar som døyr eller blir avliva på grunn av sjukdom i kyllinghusa til produsentane. Kassasjonstala fortel kor mange av kyllingane som ikkje blir vurderte som eigna som menneskemat når dei kjem til slakteriet. (e24.no 3.7.2021).)

- Salmonella funnet i karbonadedeig fra Coop.

(Anm: Salmonella funnet i karbonadedeig fra Coop. Coop bekrefter at det er funnet salmonella i et parti med karbonadedeig av storfe. Ingen kunder skal ha blitt smittet, ifølge Coop. Veterinærinstituttet har gjennomført tester og har nå konkludert med funn, ifølge Nationen. Produktet det er blitt funnet smitte i, er Coop karbonadedeig av storfe 400 gram med utløpsdato 06.09.2019. 23. august tilbakekalte Coop flere typer av Coops kjøtt- og karbonadedeig som var produsert

- Coop etter sjokk-funn på bakeri: – Et særtilfelle som handler om dårlig ledelse. (- Les hele saken om Coop-bakeriet her: Coop-bakeri stengt etter uanmeldt tilsyn av Mattilsynet: Fant museskitt, fugleskitt, døde veps og fuglefjær.)

(Anm: Coop etter sjokk-funn på bakeri: – Et særtilfelle som handler om dårlig ledelse. Kjeden går gjennom alle sine bakerier etter at det ble gjort graverende funn på et av deres bakerier.  Det har stormet rundt Coop de siste dagene. Først ble det kjent at et av deres Goman-bakerier, Goman Rognaldsen, ble stengt på dagen etter et uanmeldt tilsyn av Mattilsynet.
I tilsynsrapporten heter det blant annet at det ble observert museskitt, rotteskitt, fugleskitt, døde veps og fuglefjær. Mattilsynets seksjonssjef ved seksjon mat Bergen og omland, Randi Øyen Afdal, sa i en kommentar til Godt at det er sjelden de ser så grove tilfeller, og at det var fare for sykdom for de med svekket helse eller nedsatt immunforsvar. Mandag ettermiddag ble det deretter kjent at Torgeir Sveine, som var administrerende direktør i Coop Norge industri og ansvarlig for alle Coop-bakerier i Norge, gikk ut i permisjon på bakgrunn av det som hadde skjedd. Les hele saken om Coop-bakeriet her: Coop-bakeri stengt etter uanmeldt tilsyn av Mattilsynet: Fant museskitt, fugleskitt, døde veps og fuglefjær Nå melder Coop i en pressemelding at de skal foreta en revisjon av alle de andre bakeriene som leverer til kjeden, og at Torgeir Sveine er suspendert fra sin stilling. (godt.no 6.11.2018).)

- Kjøpte torskefilet på Meny - fikk seg en ubehagelig overraskelse da fisken skulle tilberedes: - Ble helt hysterisk.

(Anm: Kjøpte torskefilet på Meny - fikk seg en ubehagelig overraskelse da fisken skulle tilberedes: - Ble helt hysterisk. En god fiskemiddag ble helt ødelagt av det sjokkerende synet. Forrige tirsdag tok Tom Nguyen turen fra Oslo til Meny Sandvika i Bærum. Han tar ofte en kjøretur dit, fordi han synes at butikken har et godt utvalg, men også gode tilbud på regelmessig basis. (…) - Det var kona mi som skulle tilberede fisken. Hun skar opp torskefileten, og da så hun plutselig noe brunt. Hun så raskt at det var levende mark og ble helt hysterisk. Vi fjernet marken, men tok bilde og video først for å ha bevis, forteller Nguyen. (nettavisen.no 22.10.2020).)

- Pensjonister matforgiftet i Danmark: Elleve innlagt med livsfarlig pølseforgiftning: - Bare motgift kan kurere den. (- I går ble elleve personer innlagt på sykehus på Jylland i Danmark med symptomer på den svært farlige mageforgiftningsbakterien botulisme, også kalt pølseforgiftning.)

(Anm: Pensjonister matforgiftet i Danmark: Elleve innlagt med livsfarlig pølseforgiftning: - Bare motgift kan kurere den. Sykdommen er en av de farligste som finnes, sier norsk professor. Dette vet vi om sykdommens utbrudd i Norge. I går ble elleve personer innlagt på sykehus på Jylland i Danmark med symptomer på den svært farlige mageforgiftningsbakterien botulisme, også kalt pølseforgiftning. Ekstra Bladet skriver at direktøren ved sykehuset Sønderjylland, Bjarne Dahler-Eriksen, opplyser at flere av de elleve allerede ved innleggelsen var svært syke. - Den første pasienten som kom inn hadde symptomer på blodpropp i hjernen, men det viste seg å ikke stemme. I løpet av natta kom det inn stadig flere syke, og vi begynte da å tenke på at de kunne være matforgiftet, sier han, og legger til at sykehuset deretter konkluderte med at de syke hadde fått magebakterien botulisme. (…) Siden 1934 er det i Norge rapportert fem dødsfall forårsaket av botulisme, ifølge FHI.På Mosjøen i 2003 ble fire pasienter syke med botulisme etter at de hadde spist hjemmelaget rakfisk like før jul. Alle ble innlagt på Helgelandssykehuset, ifølge utbrudd.no. (dagbladet.no 18.6.2018).)

- Rakefiskalarm: 14 personer syke, to partier trukket tilbake. Et rakefiskparti ble torsdag trukket tilbake etter at 13 personer ble listeriosesyke. Nå trekkes også et annet parti etter at en person fikk botulisme. I begge tilfellene mistenker Mattilsynet at rakefiskspising er direkte årsak til de potensielt alvorlige sykdomstilfellene.

(Anm: Rakefiskalarm: 14 personer syke, to partier trukket tilbake. Et rakefiskparti ble torsdag trukket tilbake etter at 13 personer ble listeriosesyke. Nå trekkes også et annet parti etter at en person fikk botulisme. I begge tilfellene mistenker Mattilsynet at rakefiskspising er direkte årsak til de potensielt alvorlige sykdomstilfellene. Følgende rakefiskprodukter bør folk holde seg langt unna og kaste eller levere tilbake dersom de har dem hjemme: All rakfisk produsert ved Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS i 2018. Dette partiet knyttes til et tilfelle av botulisme hos en person i Trøndelag. Rakfisken er solgt via mobilt salg på ulike markeder og messer i Trøndelag, samt via faste kjøreruter med direkte utlevering. Rakfisken er i tillegg solgt via COOP-butikker på Ålen, Brekken, Røros og Os. (aftenposten.no 11.1.2019).)

- Matkontrollen opptrer som både dommer og bøddel. - Så hvorfor delta om du allerede har tapt, spør Paul Espen Hambre i Gambit.

(Anm: Paal Espen Hambre er seniorrådgiver i Gambit H+K, og han har ikke jobbet for Rema 1000 i sin tid som rådgiver, men opplyser for ordens skyld at byrået har flere detaljhandelsaktører på kundelisten. - Matkontrollen opptrer som både dommer og bøddel. - Så hvorfor delta om du allerede har tapt, spør Paul Espen Hambre i Gambit. I sitt utspill mot kommersielle aktører som ikke stiller til intervju, underslår TV 2 og «Matkontrollen» det faktum at programmets eksistensgrunnlag er konflikt, dramatikk og motsetninger. Det er for så vidt helt greit; Ingen kan klage på at en sebra har striper. Matkontrollens «natur» er, i likhet med sin TV 2-søster, «Helsekontrollen», å underholde, gi informasjon og selge reklameplass for kanalen. I sin formålsparagraf sier de riktignok at de skal «rette et kritisk søkelys på matvarebransjen, og jobbe for å sikre nordmenn trygg og god mat til riktig pris». All ære til dem for denne intensjonen, og jeg tviler ikke på at dette er et ektefølt utgangspunkt. Min erfaring med aktører som havner i forbrukerredaksjonenes søkelys tilsier likevel at dette ikke er hele sannheten. Derimot tror jeg underholdningsaspektet er vel så viktig. Les også: - TV 2 skaper et falskt inntrykk mot bedre viten For hvor mye kan man stole på journalistenes rettskaffenhet og objektivitet når man vet at hvert innslag som hovedregel må ha en taper for at det skal bli god tv? Det mener jeg er et betimelig spørsmål. (kampanje.no 1.10.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Usund mad smadrer muligvis stamcellernes hukommelse. Dårlige kostvaner kan være skyld i, at kroppens stamceller ikke ved, hvad de skal udvikle sig til, og det kan muligvis lede til fedme og diabetes. Kosten kan muligvis ændre på cellernes epigenetik (hvordan de kommer til udtryk), så de har svært ved at udvikle sig, som de skal.

(Anm: Usund mad smadrer muligvis stamcellernes hukommelse. Dårlige kostvaner kan være skyld i, at kroppens stamceller ikke ved, hvad de skal udvikle sig til, og det kan muligvis lede til fedme og diabetes. Kosten kan muligvis ændre på cellernes epigenetik (hvordan de kommer til udtryk), så de har svært ved at udvikle sig, som de skal. Når kroppens stamceller (ikke-specialiserede celler - se boksen længere nede i artiklen) bliver udsat for forskellige stoffer i en usund kost, kan de efterfølgende ikke finde ud af at udvikle sig til sunde og raske fedtceller. Det viser et nyt dansk studie. Problemet i den sammenhæng er, at når stamcellerne i fedtvævet ikke ved, hvordan de bliver til velfungerende fedtceller, der på en sund måde kan lagre det fedt, vi spiser, kan kroppen finde på at lagre fedt i leveren og i musklerne i stedet for. Det er decideret farligt for organerne og kan være medvirkende årsag til udvikling af diabetes blandt overvægtige mennesker. Læs også: Sådan ved celler, hvad de skal være  Opdagelsen giver en helt ny indsigt i, hvordan en usund kost ikke bare skader os lige nu og her, men også skader stamcellerne, der med tiden skal udvikle sig til de celler, som gerne skal holde os kørende resten af livet. »Det er en ny forståelse af, hvordan miljømæssige faktorer, som eksempelvis kosten, kan ændre på stamcellernes hukommelse, så kosten har en effekt på helbredet senere i livet,« fortæller en af forskerne bag det nye studie, Romain Barrès, der er lektor ved Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research på Københavns Universitet. »Lever man sundt, kan man derfor langt hen ad vejen formentlig forebygge, at stamcellerne i fedtvævet udvikler sig på en usund måde.« Romain Barrès fortæller også, at det på nuværende tidspunkt er svært at pege på, om dårligt fungerende stamceller leder til fedme eller omvendt, men mere om det senere i artiklen. Det nye studie er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift International Journal of Obesity. (videnskab.dk 21.4.2018).)

(Anm: Preadipocytes from obese humans with type 2 diabetes are epigenetically reprogrammed at genes controlling adipose tissue function. (…) CONCLUSIONS: Our findings that preadipocytes retain the memory of the donor in culture and can be reprogrammed by extracellular factors support a mechanism by which adipocyte precursors are epigenetically reprogrammed in vivo. Epigenetic reprogramming of preadipocytes represents a mechanism by which metabolic function of visceral adipose tissue may be affected in the long term by past exposure to obesity- or T2D-specific factors.Int J Obes (Lond). 2018 Feb 20.)

- Kjemi: Også lave doser farlig.

Kjemi: Også lave doser farlig
aftenposten.no 29.6.2012
Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser.

Men nå er et skifte på gang, fortalte direktør Linda S. Birnbaum ved National Institute of Environmental Health Sciences under vitenskapskonferansen AAAS.

Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade, men dette er et felt man vet lite om. Noen sammenhenger er man i ferd med å se. For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2.

Dette dreier seg ofte om hormonhermende kjemikalier, som utfører subtile endringer i arvestoffet – i hvordan genene «pakkes», heller enn i å endre selve DNA-sekvensene. Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (...)

- Forskere vil ruske op i priser og placeringen af usunde fødevarer. (- 1. Lavere priser på sund mad (…) 2. Omplacér varer i butikkerne (…) 3. Gør det nemt at vælge sundt (…) 4. Det skal være forbudt at reklamere for slik. Fødevarereklamer rettet mod børn, påvirker børnenes madpræferencer, købsforespørgsler og forbrugsmønstre. (…) 5. Kombinér flere indsatser.)

(Anm: Forskere vil ruske op i priser og placeringen af usunde fødevarer. Hvis vi skal nedbringe overvægt blandt børn og unge, skal der større strukturelle samfundsændringer til, konkluderer flere forskere. »Der er alt for mange overvægtige børn og unge i Danmark,« skrev Videnskab.dk tidligere om en ny rapport fra Vidensråd for Forebyggelse. Antallet af overvægtige børn ligger mellem 10-25 procent. Samtidig er det de færreste børn og unges mad- og måltidsvaner, der lever op til de nationale kostråd, konkluderer rapporten. Rapporten er en opsamling på flere studier, der sammenligner danske og udenlandske indsatser, som har haft til formål at forbedre børn og unges mad- og måltidsvaner. I den anledning har forskerne samlet en række råd og anbefalinger til, hvad man kan gøre på samfundsplan for at få flere til at spise sundere. Og ifølge forskerne bag rapporten er der god dokumentation for, at kombinationen af følgende fem initiativer vil hjælpe. (…) 1. Lavere priser på sund mad Ifølge forskerne er prisreguleringer blandt de mest effektive midler til at fremme sundere mad- og måltidsvaner. (…) 2. Omplacér varer i butikkerne Et andet vigtigt område at arbejde hen imod er butiksindretning, herunder den højde, de usunde ting er placeret i. (…) 3. Gør det nemt at vælge sundt I tråd med forrige punkt om placering af madvarer, peger Vidensråd for Forebyggelse på, at det nemme valg skal være det sunde valg, modsat hvad tilfældet er de fleste steder i dag. (…) 4. Det skal være forbudt at reklamere for slik Fødevarereklamer rettet mod børn, påvirker børnenes madpræferencer, købsforespørgsler og forbrugsmønstre. (…) 5. Kombinér flere indsatser Fremtidige indsatser bør være komplekse og inddrage flere indsatser for at opnå de potentielt største sundhedsfremmende mad- og måltidseffekter blandt børn og unge. (videnskab.dk 4.3.2018).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Hvor mye betaler gigantene for maten? Konkurransetilsynet kan ha svaret, men vil ikke undersøke det. Konkurransetilsynet sitter på informasjon som kan svare på om konkurransen i dagligvarebransjen fungerer.

(Anm: Hvor mye betaler gigantene for maten? Konkurransetilsynet kan ha svaret, men vil ikke undersøke det. Konkurransetilsynet sitter på informasjon som kan svare på om konkurransen i dagligvarebransjen fungerer. Hvor mye mindre betaler Norgesgruppens Kiwi-kjede for Grandiosaen enn det Coop og Rema må betale for den samme pizzaen? Forskjellene i innkjøpsprisene er det store spørsmålet i diskusjonen om hvorfor matprisene i Norge er så høye og om konkurransen virker. Konkurransetilsynet har frem til 2016 hentet inn innkjøpsavtalene mellom kjedene og de 20 største leverandørene. Dermed sitter de på svaret på nettopp dette spørsmålet. (aftenposten.no 19.4.2018).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

–  Høyre vil utrede drastiske tiltak i matmarkedet for å få flere matbutikker på nett. Lik pris for samme vare skal føre til en eksplosjon av nye aktører i dagligvaremarkedet.

(Anm: Høyre vil utrede drastiske tiltak i matmarkedet for å få flere matbutikker på nett. Lik pris for samme vare skal føre til en eksplosjon av nye aktører i dagligvaremarkedet. Det håper et utvalg i Høyre. Arbeiderpartiet fremmer samme forslag. Peter Christian Frølich i Høyre mener forbrukerne er taperne i dagens matmarked. Nå vil han at det skal bli lettere for nye aktører å starte netthandel. Da må innkjøpsprisene bli like, mener han. – Pasienten er veldig syk. Forbrukerne betaler for mye for maten, de har for dårlig utvalg, og det er i realiteten bare én tilbyder til netthandel, sier stortingsrepresentant Peter Frølich i Høyre. Han peker på maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet i Norge. Den er for stor både på butikksiden, grossistsiden og blant leverandørene. – Vi må gjøre noe.  Som leder av digitaliseringsutvalget legger han frem en resolusjon til Høyres landsmøte. Her ber han om at de skal utrede et forbud mot prisdiskriminering i leverandørleddet for å fremme mer digital dagligvarehandel. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er på reise og har ikke hatt anledning til å kommentere saken. (aftenposten.no 9.3.2018).)

- Næringsministeren forstår ikke næringen. Denne uken bestemmer et lite knippe mektige menn hva du skal spise det neste året.

(Anm: Næringsministeren forstår ikke næringen. Denne uken bestemmer et lite knippe mektige menn hva du skal spise det neste året. Det vil koste deg dyrt. Jo større makt, desto farligere er misbruket av den, sa konservatismens irske far, Edmund Burke. Det var nok ikke norsk dagligvarebransje han siktet til. Men kunne han stirret ned på gårsdagens maktmøte i Tønsberg fra sin plass i himmelen, ville han fått bekreftet at tesen hans funker som ei kule 200 år etter at han selv trakk sitt siste sukk. (…) Forbrukerne får svi Rapport etter rapport slår fast det samme: Maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen er enorm og økende. Det går ut over forbrukerne, som betaler for mye penger for et for dårlig utvalg hver gang de går i butikken. Og myndighetene løfter ikke en finger for å gjøre noe med det. (aftenposten.no 21.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- 3915 PERSONER PÅ NAV-LØNN JOBBET I MATBUTIKKER I FJOR: Emil (19) lærer opp nyansatte i butikken, men får bare lønn for hver fjerde time han jobber. Antall personer som gjennom NAV jobber helt eller delvis gratis for de store dagligvarekjedene har eksplodert de siste fire årene.

(Anm: 3 915 PERSONER PÅ NAV-LØNN JOBBET I MATBUTIKKER I FJOR: Emil (19) lærer opp nyansatte i butikken, men får bare lønn for hver fjerde time han jobber. Antall personer som gjennom NAV jobber helt eller delvis gratis for de store dagligvarekjedene har eksplodert de siste fire årene. I 2016 var 3915 personer i et arbeidsmarkedstiltak i en av de store dagligvarebutikkene her i landet. (…) Betaler for fem dager Andersen jobber 100 prosent. Meny betaler for fem av dagene i måneden, mens NAV dekker resten. Regnestykket blir da som følger: Andersen har en 25 prosent stilling i Meny og har en timelønn på 156,78 kroner. For 37,6 timer i måneden får han utbetalt 4362 kroner etter skatt. Nav utbetaler i snitt 8668 i måneden i arbeidsavklaringspenger. Andersen får i tillegg ekstra betalt fra Meny om han jobber ekstravakter på kveld og i helger. – Det er en god deal for Meny? – Jo, det er vel det, sier Andersen. – Hva tenker du om at det er sånn? – Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Det er litt dumt fordi jeg tjener mindre enn hva jeg kunne ha gjort, sier han. (tv2.no 14.12.2017).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Redd Barna med kritikk: – Morsmelkerstatning markedsføres aggressivt og ulovlig. Redd Barna krever at Oljefondet, som er medeier i flere av de største produsentene av morsmelkerstatning, tar affære. «Livet og helsen til millioner av sårbare barn står i fare på grunn av en trussel som får altfor lite oppmerksomhet – den raske veksten i markedet for morsmelkerstatning.»

(Anm: Redd Barna med kritikk: – Morsmelkerstatning markedsføres aggressivt og ulovlig. Redd Barna krever at Oljefondet, som er medeier i flere av de største produsentene av morsmelkerstatning, tar affære. «Livet og helsen til millioner av sårbare barn står i fare på grunn av en trussel som får altfor lite oppmerksomhet – den raske veksten i markedet for morsmelkerstatning.» Slik innleder Redd Barna en rapport som ble offentliggjort tirsdag morgen. – Denne industrien skyr ingen midler for å få mødre til å bytte bort pupp med morsmelkerstatning, skriver Redd Barna, og kommer med følgende påstander om bransjen generelt: - Det gis ut gratisprøver til nyfødte. - Morsmelkerstatning markedsføres aggressivt og ulovlig. - Mødre i fattige land lures til å tro at erstatning vil gjøre barnet smartere. - Selskapene beskyldes også for å bryte internasjonale retningslinjer satt av Verdens helseorganisasjon. – Konsekvensen er at mødre slutter å amme. Det fører til tap av liv, skriver Redd Barna. (…) Oljefondet er stor eier i fem av seks Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, er medeier i fem av de seks selskapene som ifølge Redd Barna-rapporten begår overtramp: - Nestlé SA (Nan, Gerber, SMA) - Abbot Laboratories (Similac) - Kraft-Heinz (Heinz, Nurture) - Danone (Nutricia, Aptamil) - Mead Johnson (Enfamil) (aftenposten.no 27.2.2018).)

– MATKONTROLLEN AVSLØRER: Gjorde oppsiktsvekkende funn under DNA-test av kjøttdeig. DNA-undersøkelser viser at kjøttdeigene inneholdt svin.

(Anm: Matkontrollen avslører: Gjorde oppsiktsvekkende funn under DNA-test av kjøttdeig. DNA-undersøkelser viser at kjøttdeigene inneholdt svin. – Ikke greit, sier Mattilsynet. Nå gjør produsentene om på rutinene sine. (…) – Må kunne stole på merkingen Mattilsynet mener du skal kunne stole på at det kun er storfe i kjøttdeig-pakker som kun skal inneholde storfe. (tv2.no 1.3.2018).)

- Mattilsynet og politiet gjør ukentlige kjøttbeslag: Stjålet mat selges i Oslo-butikker: - De legger bedervet kjøtt i marinade. (- Unge, friske mennesker får som regel bare forbigående mageproblemer, men eldre, syke, barn og gravide har ikke et immunforsvar som i like stor grad kan takle skjemt kjøtt. Noen kan risikere å ikke overleve en slik type matopplevelse.)

(Anm: Mattilsynet og politiet gjør ukentlige kjøttbeslag: Stjålet mat selges i Oslo-butikker: - De legger bedervet kjøtt i marinade. Organiserte bander stjeler kjøtt i dagligvareforretninger, og selger det videre til kjøttforretninger. Mattilsynets funn viser at mye av kjøttet er bedervet og helsefarlig. (…) Kamuflerer dårlig lukt og smak - Dette ser vi svært alvorlig på. I verste fall kan folk bli veldig syke av å spise bedervet kjøtt. Unge, friske mennesker får som regel bare forbigående mageproblemer, men eldre, syke, barn og gravide har ikke et immunforsvar som i like stor grad kan takle skjemt kjøtt. Noen kan risikere å ikke overleve en slik type matopplevelse. (dagbladet.no 12.3.2018).)

- Inspektørene slo til over hele Europa: Massiv matskandale avslørt: Sminket tunfisk for å lure intetanende kunder. Parmaskinken hadde aldri vært i Italia - og bøffelmozzarellaen var laget av kumelk. (- I Belgia slo myndighetene ned på salg av råttent kjøtt, i Spania oppdaget man falskt babymilk-pulver - og i Frankrike avdekket man hvordan kriminelle farget gammel tunfisk med kjemikalier for at den skulle se fersk ut!) (- Mer enn hver tredje var ikke den merkevaren som restauranten hevdet.)

(Anm: Inspektørene slo til over hele Europa: Massiv matskandale avslørt: Sminket tunfisk for å lure intetanende kunder. Parmaskinken hadde aldri vært i Italia - og bøffelmozzarellaen var laget av kumelk. (Dagbladet): En stor internasjonal matundersøkelse avslører juks med luksus-matvarer. De største skandalene kommer fra utlandet, melder det danske Mattilsynet, Foedevarestyrelsen. (…) I Belgia slo myndighetene ned på salg av råttent kjøtt, i Spania oppdaget man falskt babymilk-pulver - og i Frankrike avdekket man hvordan kriminelle farget gammel tunfisk med kjemikalier for at den skulle se fersk ut! I 11 eurpeiske land holdt inspektørene et spesielt øye på tunfisk som produkt. Operation Opson resulterte i at 51 tonn med tunfisk ble beslaglagt. Til sammen ble i alt mer enn 3,600 tonn farlige eller uholdbare matvarer og nesten 10 millioner liter forfalskede drikkevarer beslaglagt i aksjonene. Dette fant de Fødevarestyrelsen så nærmere på i alt 70 matvarer markedsført på menyer på cafeer og restauranter. Mer enn hver tredje var ikke den merkevaren som restauranten hevdet. (dagbladet.no 27.4.2018).)

- Kjemikalier i mat kan skade barn, sier en gruppe av barneleger.

(Anm: Chemicals in Food May Harm Children, Pediatricians’ Group Says. Eat more fruits and vegetables, don’t put plastic containers in the microwave or dishwasher and check recycling codes to reduce exposure to chemicals. A major pediatricians’ group is urging families to limit the use of plastic food containers, cut down on processed meat during pregnancy and consume more whole fruits and vegetables rather than processed food. Such measures would lower children’s exposures to chemicals in food and food packaging that are tied to health problems such as obesity, the group says. The American Academy of Pediatrics issued the guidelines in a statement and scientific technical report on Monday. The group joins other medical and advocacy groups that have expressed concern about the growing body of scientific evidence indicating that certain chemicals that enter foods may interfere with the body’s natural hormones in ways that may affect long-term growth and development. (nytimes.com 23.7.2018).)

- Kunstige søtningsmidler linket til diabetes og fedme. Mange land har innført sukkerskatt for å forbedre helsen til sine borgere. Som et resultat endrer mat og drikkebedrifter sine produkter til å inkludere lav eller null-kalori søtningsmidler i stedet for sukker.

(Anm: Artificial sweeteners linked to diabetes and obesity. Many countries have introduced a sugar tax in order to improve the health of their citizens. As a result, food and drink companies are changing their products to include low and zero-calorie sweeteners instead of sugar. However, there is growing evidence that sweeteners may have health consequences of their own. New research from the US, presented at the annual Experimental Biology conference in San Diego, found a link with consuming artificial sweeteners and changes in blood markers linked with an increased risk of obesity and type 2 diabetes in rats. Does this mean we need to ditch sweeteners as well as sugar? (theconversation.com 24.4.2018).)

- Ikke energigivende kunstige søtningsmidler og mikrobiomet: funn og utfordringer. (- Vi har nylig demonstrert at NAS-forbruk kan forårsake glukoseintoleranse hos mus og bestemte menneskelige delgrupper ved funksjonelt å endre tarmmikrobiomet.)

(Anm: Non-caloric artificial sweeteners and the microbiome: findings and challenges. Abstract Non-caloric artificial sweeteners (NAS) are common food supplements consumed by millions worldwide as means of combating weight gain and diabetes, by retaining sweet taste without increasing caloric intake. While they are considered safe, there is increasing controversy regarding their potential ability to promote metabolic derangements in some humans. We recently demonstrated that NAS consumption could induce glucose intolerance in mice and distinct human subsets, by functionally altering the gut microbiome. In this commentary, we discuss these findings in the context of previous and recent works demonstrating the effects of NAS on host health and the microbiome, and the challenges and open questions that need to be addressed in understanding the effects of NAS consumption on human health. Gut Microbes. 2015;6(2):149-55.)

(Anm: Harvard-ekspert: Disse ni tingene bør du spise mer av. ... Og her er de fem matvarene Helsedirektoratet mener er de sunneste. (…) Hun fant likevel fem eksempler på ekstra næringsrik mat. Under utdyper hun om disse, samtidig som hun la til fire nye matvarer. Disse ni matvarene mener hun man bør spise så ofte som mulig. Her er hennes liste: (aftenposten.no 14.5.2018).)

- Bare to sukkerholdige drikkevarer per uke kan øke risikoen for type 2 diabetes. (Just two sugary drinks per week may raise type 2 diabetes risk.)

(Anm: Bare to sukkerholdige drikkevarer per uke kan øke risikoen for type 2 diabetes. (Just two sugary drinks per week may raise type 2 diabetes risk.) (…) Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at minst 19 millioner årlige dødsfall skyldes kardiometabolske lidelser - et paraplybegrep for kardiovaskulær sykdom og tilstander som metabolsk syndrom og type 2 diabetes. (…) Imidlertid, som forfatterne av den nye forskningen forklarer, har resultatene av slike studier blitt betraktet som "kontroversielle". Så i den nye vurderingen bestemte forskerne - ledet av M. Faadiel Essop, Ph.D., ved Stellenbosch University i Stellenbosch, Sør-Afrika - å undersøke overordnede trender i funnene i 36 studier, som spenner over et tiår.) (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- Å drikke brus daglig kan skade din fruktbarhet.

(Anm: Drinking soda daily may harm your fertility. If you are trying to get pregnant, you might want to cut back on soda; a new study has found that it could reduce your chances of conceiving. New research — which has now been published in the journal Epidemiology — finds that drinking one or more sugary drinks each day is linked to reduced fertility, for both men and women. (…) Evaluating their data, the researchers revealed that drinking soda was linked with a 20 percent reduction in the average monthly probability of conception for both men and women. (medicalnewstoday.com 19.2.2018).)

- Noen studier rapporterer imidlertid om at det ikke er negative effekter som følge av bruk av sukkerholdige drikkevarer (SSB). På grunn av denne uoverensstemmelsen foreslår vi at veldesignede langsiktige kliniske studier skal forbedre vår forståelse om sammenhengen mellom SSB-bruk og begynnende kardiometabolske sykdommer.

(Anm: Frequent sugar-sweetened beverage consumption and the onset of cardiometabolic diseases: cause for concern? (…) Some of the findings also show that regular SSB intake can alter glucose handling and insulin sensitivity, thereby contributing to the development of the MetS and T2DM. There is also evidence that frequent SSB intake (and particularly fructose) is linked to hypertension and well-known CVD risk factors. However, some studies report on the lack of negative effects as a result of SSB consumption. Because of this discrepancy, we propose that well-designed long term clinical studies should further enhance our understanding regarding the links between SSB consumption and the onset of cardiometabolic diseases. Journal of the Endocrine Society 2017 (Published: 02 November 2017).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Ekspert: – Dette er én av de største utfordringene i kostholdet i dag. Sjekk hvordan du kan få i deg nok fullkorn. Bare én av fire nordmenn spiser nok fullkorn, viste en stor undersøkelse utgitt i 2012.

(Anm: Ekspert: – Dette er én av de største utfordringene i kostholdet i dag. Sjekk hvordan du kan få i deg nok fullkorn. Bare én av fire nordmenn spiser nok fullkorn, viste en stor undersøkelse utgitt i 2012. Samtidig tyder en ny undersøkelse gjennomført på vegne av matvareprodusentgiganten Nestlé i ni land, at nordmenn kan lite om fullkorn: 90 prosent v et ikke hvor mye fullkorn de bør spise daglig og bare rett over en tredel tror de spiser nok av det. Disse tallene bekymrer Erik Arnesen. Han er doktorgradsstipendiat i ernæring og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). (aftenposten.no 23.1.2018).)

- Nestle selger godteributikk for 23 milliarder. (- Avtalen er i tråd med Nestles uttalte strategi om å gå bort fra søtsaker og satse mer på sunnere kost.)

(Anm: Nestle selger godteributikk for 23 milliarder. Den sveitsiske matgiganten Nestle selger sin amerikanske godteri-virksomhet til italienske Ferrero for rundt 23 milliarder kroner. Ferrero, som blant annet er kjent for blant annet Tic TAC, Nutella og Ferrero Rocher, blir dermed det tredje største godteriselskapet på det amerikanske markedet. (…) Avtalen er i tråd med Nestles uttalte strategi om å gå bort fra søtsaker og satse mer på sunnere kost. Nestle understreker imidlertid at selskapet fortsatt vil utvide sin internasjonale virksomhet innen søtsaker, og trekker spesielt fram sjokolademerket KitKat. (aftenposten.no 16.1.2018).)

- Byggeboom langs svenskegrensa: Godteriboomen fører til gigantutbygging på Nordby: - Vi ønsker å doble.

(Anm: Byggeboom langs svenskegrensa: Godteriboomen fører til gigantutbygging på Nordby: - Vi ønsker å doble. Nordby, Svinesund, Charlottenberg og Töcksfors utvides betydelig. (…) BESTSELGER: Mat og drikke, ikke minst brus, er størst. Så følger godteri, snus, tobakk og til sist alkohol. (dagbladet.no 26.3.2018).)

(Anm: Nettsalget av godteri over grensa til Sverige rett til værs. Slik fant de smutthullet for godteri. Søtsugne nordmenn har oppdaget at de kan handle brus og snop i Sverige uten å betale moms og toll. (dagbladet.no 12.12.2017).)

(Anm: Godteri på nett. Regjeringens grep skaper godis­bonanza over hele landet: - Omsetningen har økt med 100 prosent. - Vi sender i snitt 3600 kilo varer i døgnet, sju dager i uka. (dagbladet.no 2.4.2018).)

- Mikroplast funnet i mer enn 90 % av flaskevann, ifølge studie. (- Konsentrasjonene var så høyt som 10 000 plastbiter for hver liter vann.) (- Av de 259 flasker som ble testet var bare 17 fri for plast, ifølge studien.)

(Anm: Microplastics found in more than 90% of bottled water, study says. Researchers find levels of plastic fibres in popular bottled water brands could be twice as high as those found in tap water. (…) Concentrations were as high as 10,000 plastic pieces for every litre of water. Of the 259 bottles tested, only 17 were free of plastics, according to the study. (…) The scientists wrote they had “found roughly twice as many plastic particles within bottled water” compared with their previous study of tap water, reported by the Guardian. We are living on a plastic planet. What does it mean for our health? According to the new study, the most common type of plastic fragment found was polypropylene – the same type of plastic used to make bottle caps. The bottles analysed were bought in the US, China, Brazil, India, Indonesia, Mexico, Lebanon, Kenya and Thailand. (theguardian.com 15.3.2018).)

- Kartlegging: Lite mikroplast i norsk drikkevann. Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk ifølge undersøkelser foretatt ved 24 vannverk.

(Anm: Kartlegging: Lite mikroplast i norsk drikkevann. Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk ifølge undersøkelser foretatt ved 24 vannverk. Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har utført analysene på oppdrag for bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Folkehelseinstituttet har gjort en helsemessig vurdering av resultatene. (…) – Kartleggingen viser svært lave nivåer av mikroplast i norsk drikkevann, også hos de vannverkene som potensielt har de mest forurensede drikkevannskildene. Dette er gode nyheter for oss alle, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. Nå skal bransjen samarbeide med Mattilsynet om oppfølging av resultatene. (aftenposten.no 5.6.2018).)

- 27 personer smittet med leverbetændelse fra iranske dadler. Udbruddet ventes at klinge af inden for de næste par uger, lyder det fra SSI.

(Anm: 27 personer smittet med leverbetændelse fra iranske dadler. Udbruddet ventes at klinge af inden for de næste par uger, lyder det fra SSI. Mindst 27 personer er blevet smittet med leverbetændelse, der er forårsaget af hepatitis A-virus, i Danmark. Det oplyser Statens Serum Institut (SSI) onsdag. Efterforskningen af sygdomstilfældene har »entydigt« peget på, at smittekilden er dadler fra Iran. (jyllands-posten.dk 15.3.2018).)

- Tilsetningsstoff (trehalose) i mat (matadditiv) gis skylden for C. difficile-epidemi. Når de skumle Clostridium difficile-infeksjoner oppstår utsettes pasienter for alvorlig risiko. Men ingen vet hva som ligger bak det høye antallet infeksjoner. Ny forskning retter oppmerksomhet mot et tilsetningsstoff i mat (matadditiv). (- Eksakt hvorfor man de siste 20 årene har sett en voksende epidemi av C. difficile-infeksjoner har vært et mysterium - inntil nå.) (- De legger skylden på tilsetningsstoffet, det enkle sukker trehalose, som er mye brukt av næringsmiddelindustrien.) (- Trehalose brukes også i energidrikker og sportsdrikker, og som tilsetningsstoff i kosmetikk.)

(Anm: Food additive to blame for C. difficile epidemic. When Clostridium difficile infections rear their ugly head, patients are at serious risk. But no one knows what is behind the soaring number of infections. New research puts a food additive at the heart of the epidemic. Clostridium difficile is a bacterium capable of causing life-threatening diarrhea, colitis, toxic megacolon, organ failure, and death. According to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC), C. difficile is currently "the most common microbial cause of healthcare-associated infections in U.S. hospitals and costs up to $4.8 billion each year." In fact, C. difficile causes half a million infections and kills 15,000 people each year, the majority of whom are seniors. Yet these numbers used to be much lower. Exactly why the past 20 years have seen a rising epidemic of C. difficile infections has remained a mystery — until now. Writing in the journal Nature recently, researchers from Baylor College of Medicine in Houston, TX, and colleagues at the University of Oregon in Eugene, Leiden Medical Center in the Netherlands, and the Wellcome Trust Sanger Institute in Hinxton, United Kingdom, might have located the missing piece in the puzzle. They point the finger squarely at a food additive, the simple sugar trehalose, which is widely used by the food industry. The rise of C. difficile The turn of the century saw the emergence of epidemic strains of C. difficile, explains Jimmy D. Ballard — a professor in the Department of Microbiology and Immunology at the University of Oklahoma in Oklahoma City — in an accompanying article in the journal Nature. Prof. Ballard explains that most of these strains originated from a single source: a type of C. difficile known as ribotype 027 (RT027), which spread from the U.S., Canada, and Europe around the world. In 2013, the CDC classed the threat level of C. difficile as urgent, putting the bug in the top 3 of 18 drug-resistant microbes — well above tuberculosis and MRSA. (…) In 2013, the CDC classed the threat level of C. difficile as urgent, putting the bug in the top 3 of 18 drug-resistant microbes — well above tuberculosis and MRSA. "Of particular concern has been the correlation between RT027 and a dramatic increase in deaths related to C. difficile. The mystery of why this ribotype and a second one, RT078, became so prevalent apparently out of thin air has remained largely unsolved." Prof. Jimmy D. Ballard Robert A. Britton — who is a professor of molecular virology and microbiology at Baylor College of Medicine — and his team have been on the hunt for the answer for a number of years. Prof. Britton pointed me in the direction of a study that the team published back in 2014, which showed that RT027 can outcompete other C. difficile strains in laboratory and animal models. Based on this work, they decided to delve deeper to get to the bottom of what gives RT027 this advantage. (medicalnewstoday.com 4.1.2018).)

(Anm: Epidemic Clostridium difficile Strains Demonstrate Increased Competitive Fitness Compared to Nonepidemic Isolates. Abstract Clostridium difficile infection is the most common cause of severe cases of antibiotic-associated diarrhea (AAD) and is a significant health burden. Recent increases in the rate of C. difficile infection have paralleled the emergence of a specific phylogenetic clade of C. difficile strains (ribotype 027; North American pulsed-field electrophoresis 1 [NAP1]; restriction endonuclease analysis [REA] group BI). Initial reports indicated that ribotype 027 strains were associated with increased morbidity and mortality and might be hypervirulent. Infect Immun. 2014 Jul; 82(7): 2815–2825.)

(Anm: Half a million C. diff infections and 15,000 deaths in 1 year (medicalnewstoday.com 27.2.2015).)

(Anm: C. difficile doubles hospital readmission rates, lengths of stay (medicalnewstoday.com 1.4.2015).)

(Anm: Clostridium difficile Infection in the U.S. Survey data suggest that the burden of CDI may be higher than previously projected. Engl J Med 2015 Feb 26.)

(Anm: Clostridium difficile-infeksjon (CDI) (fhi.no 23.7.2014).)

- Kan dette tilsetningsstoffet (matadditiv) gjøre det vanskeligere å bekjempe influensa? (- Nå har Robert Freeborn, doktorgradsforsker ved Michigan State University i East Lansing, og et team av forskere funnet at et vanlig matadditiv er en slik faktor som undertrykker kroppens immunrespons og svekker det i kampen mot influensa.) (- "tert-butylhydroquinone" (tBHQ).)

(Anm: Now, Robert Freeborn, a doctoral researcher at Michigan State University in East Lansing, and a team of researchers have found that a common food additive is one such factor that suppresses the body's immune response and weakens it in the fight against the flu. The food additive bears the name "tert-butylhydroquinone" (tBHQ), and it is a synthetic antioxidant that prevents the oils and fats in foods from deteriorating through oxidation. This additive is often present in frozen meat, crackers, and fried foods. Freeborn and colleagues carried out their study in mice and presented their findings at the American Society for Pharmacology and Experimental Therapeutics annual meeting, which takes place in April in Orlando, FL. (medicalnewstoday.com 8.4.2019).)

- Kan et vanlig matkonserveringsmiddel skade immunsystemet? En ny studie undersøkte matkonserveringsmidler og immunsystemet. (- ToxCast-resultatene og tilgjengelige dyrestudiedata bekreftet at et vanlig konserveringsmiddel for mat kalt tert-Butylhydrokinon (TBHQ) kan påvirke immunsystemets funksjon negativt.)

(Anm: Can a common food preservative harm the immune system? A new study investigated food preservatives and the immune system. Irina Marwan/Getty Images - A recent study has assessed the harmful effects of chemical food additives and food contact substances on the immune system. - The study compared laboratory toxicology testing (ToxCast) results with data from previous animal tests and epidemiological Trusted Sourcestudies. - The ToxCast results and available animal study data confirmed that a common food preservative called tert-Butylhydroquinone (TBHQ) might negatively affect immune system functioning. - The study affirmed the need for updated research and a thorough Food and Drug Administration (FDA) review of chemical food additives and food contact substances to assess immune system toxicity and protect public safety. - Various common chemicals may harm the immune system, causing it to malfunction. This is known as immunotoxicityTrusted Source. These harmful effects may be temporary or permanent. (…) Possible immunotoxic effects include: - hypersensitivity - chronic inflammation - immunosuppression, or an impairment of the body’s ability to fight off infections - immunostimulation, which can cause tissue damage through immune responses – autoimmunity In particular, if an immunotoxic substance causes the body to produce fewer antibodies, it can have an effect on the fight against active infections and the protection against future ones. The FDA currently require immunotoxicity testing for food additives. However, most food additives received approval decades ago, and the FDA do not mandate updated testing on previously approved additives. (medicalnewstoday.com 2.4.2021).)

(Anm: Researchers Warn: Preservative Used in Hundreds of Popular Foods May Harm the Immune System (sciencedaily.com 3.4.2021).)

(Anm: E-nummer (tilsetningsstoffer også kalt e-stoffer) er en fellesbetegnelse på stoff som blir tilsatt næringsmidler (mat og drikke) for å øke holdbarhet, erstatte sukker eller gi bestemte farger, smak eller konsistens. Bokstaven E står for at stoffene er EU-godkjent. Det finnes omtrent 340 godkjente e-stoffer. Et stoff kan bli godkjent som et tilsetningsstoff i næringsmidler dersom:[1] - a) stoffet og bruken av det ikke innebærer helserisiko - b) det foreligger et teknisk behov - c) bruken ikke villeder forbrukeren (no.wikipedia.org).)

(Anm: Investigating Molecular Mechanisms of Immunotoxicity and the Utility of ToxCast for Immunotoxicity Screening of Chemicals Added to Food. Int. J. Environ. Res. Public Health 2021, 18(7), 3332;.)

(Anm: tert-Butylhydroquinone (TBHQ, tertiary butylhydroquinone) is a synthetic aromatic organic compound which is a type of phenol. It is a derivative of hydroquinone, substituted with a tert-butyl group. Food preservative[edit] In foods, TBHQ is used as a preservative for unsaturated vegetable oils and many edible animal fats. It does not cause discoloration even in the presence of iron, and does not change flavor or odor of the material to which it is added.[1] It can be combined with other preservatives such as butylated hydroxyanisole (BHA). As a food additive, its E number is E319. It is added to a wide range of foods, with the highest limit (1 gram/kg) permitted for frozen fish and fish products. Its primary advantage is extending storage life.[1] (en.wikipedia.org).)

- Nyt sukkerstof får muligvis farlig tarmbakterie til at gå amok. Amerikanske forskere kan have fundet en sammenhæng mellem en voldsom stigning i antallet af smittede med en farlig tarmbakterie og introduktionen af et nyt sukkerstof i amerikanske fødevarer.

(Anm: Nyt sukkerstof får muligvis farlig tarmbakterie til at gå amok. Amerikanske forskere kan have fundet en sammenhæng mellem en voldsom stigning i antallet af smittede med en farlig tarmbakterie og introduktionen af et nyt sukkerstof i amerikanske fødevarer. Samtidig med at amerikanske fødevareproducenter begyndte at fylde fødevarer med det nye sukkerstof trehalose omkring årtusindeskiftet, steg antallet af infektioner med den meget farlige tarmbakterie C. difficile voldsomt. Nu kobler amerikanske forskere de to ting sammen og viser, at trehalose måske kan være årsagen til, at C. difficile trives bedre i dag en nogensinde før. Bakterien, der giver voldsom diarré, er meget svær at behandle og koster ifølge Center for Disease Control and Prevention 29.000 amerikanere livet om året. »C. difficile har altid været et problem, men gennem de seneste 15 år er bakterien blevet den mest almindelige form for infektion, som folk erhverver sig på hospitalerne i den vestlige verden,« fortæller Robert Britton, der er professor ved Baylor College of Medicine, i en mail til Videnskab.dk. Studiet er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Nature. (videnskab.dk 24.4.2018).)

(Anm: Dietary trehalose enhances virulence of epidemic Clostridium difficile. Nature. 2018 Jan 18;553(7688):291-294.)

(Anm: Depression, antidepressant medications, and risk of Clostridium difficile infection. BMC Medicine 2013;11:121 (7 May).)

(Anm: Trehalose, disakkarid som består av to glukoseenheter. Det ligner maltsukker, men har en annen molekylkonfigurasjon. Det er det viktigste karbohydratet i sopp og kan i friske, unge fruktlegemer utgjøre 1,4 % av friskvekten. (…) Trehalose er halvparten så søtt som sukker, men har sukkerets tekniske egenskaper. Det brukes derfor som tilsetning i matvarer der det ikke ønskes så søt smak, f.eks. i visse fruktprodukter. Trehalose brukes også i energidrikker og sportsdrikker, og som tilsetningsstoff i kosmetikk. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Artificial Sugar Trehalose Linked to Clostridium difficile Epidemics. An artificial sugar called trehalose enhances the virulence of epidemic lineages of Clostridium difficile, a Gram-positive spore forming bacterium that causes life-threatening inflammation of the colon, according to a new study published in the journal Nature. “Clostridium difficile infections have always been a problem in hospitals, but during the last 15 years they have become the most common cause of hospital-acquired infections in developed countries,” said study senior author Professor Robert Britton, of Baylor College of Medicine. (sci-news.com 4.1.2018)

- Gjennomgang bekrefter sammenheng mellom sukkerholdige drikkevarer og fedme. En ny gjennomgang og analyse av nyere studier hevder at regelmessig forbruk av sukkerholdige drikker fører til fedme og overvekt hos både barn og voksne. (- "Vi var i stand til å inkludere 30 nye studier som ikke ble sponset av industrien i denne gjennomgangen, et gjennomsnitt av 10 per år.")

(Anm: Review confirms link between sugary drinks and obesity. A new review and analysis of recent studies argues that regular consumption of sugar-sweetened drinks leads to obesity and overweight in both children and adults. The authors call for stricter national policies worldwide. According to data from the Centers for Disease Control and Prevention (CDC), 36.5 percent of all adults and around 17 percent of all children and adolescents in the United States have obesity. A healthful diet and regular exercise are both at the core of obesity prevention and treatment. But all too often, stores will tempt us with foods and beverages that are made to taste good, a lot of which are packed with ingredients that can exacerbate weight gain. Sugary drinks have frequently been cited as a seemingly innocuous, easily available product with a harmful potential when it comes to preserving our health. A study published last year, for example, showed that the consumption of sugar-sweetened beverages (SSBs) is linked to the onset of metabolic diseases. (…) "The evidence base linking SSBs with obesity and overweight in children and adults has grown substantially in the past 3 years," says review co-author Dr. Nathalie Farpour-Lambert.(...) "We were able to include 30 new studies not sponsored by the industry in this review, an average of 10 per year." (…) The review was published last week in the journal Obesity Facts, of the European Association for the Study of Obesity. (medicalnewstoday.com 2.1.2018).)

(Anm: The European Association for the Study of Obesity (easo.org).)

- Høyt sukkerinntak kan øke risikoen for hjertesykdom hos friske mennesker.

(Anm: Consuming high amounts of sugar could increase heart disease risk in healthy people. Healthy people who consume high levels of sugar are at an increased risk of developing cardiovascular disease. A ground-breaking study from the University of Surrey found that a subject group of otherwise healthy men had increased levels of fat in their blood and fat stored in their livers after they had consumed a high sugar diet. (...) After 12 weeks on the high sugar diet, the men with a high level of liver fat - a condition known as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) - showed changes in their fat metabolism that are associated with an increased risk of cardiovascular disease, heart attacks and strokes. (news-medical.net 5.10.2017).)

(Anm: Healthy people are at risk of developing heart disease. Healthy people who consume high levels of sugar are at an increased risk of developing cardiovascular disease. (surrey.ac.uk 5.10.2017).)

- Sukkeravgiften kan være EØS-stridig: Høyt spill om godteriets fremtid i Norge: - Alle kan bli tapere. (- Nå klager NHO Mat & Drikke vedtaket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA.)

(Anm: Sukkeravgiften kan være EØS-stridig: Høyt spill om godteriets fremtid i Norge: - Alle kan bli tapere. NHO Mat & Drikke mener sukkeravgiften kan være ulovlig i henhold til EØS-regler. Ber nå om avklaring. (Dagbladet): Til tross for store protester ble avgiftsøkningen på brus og godteri vedtatt i Stortinget 12. desember. Nå klager NHO Mat & Drikke vedtaket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: ESA sier foreløpig nei til å stoppe sukkeravgiften. EØS-tilsynet ESA vil vurdere den kraftig økte sukkeravgiften nærmere, men krever ikke at den suspenderes mens behandlingen av saken pågår. (frifagbevegelse.no 23.12.2017).)

- For meget sukker nedsætter blodkarrenes funktion. sukker Nyt studie viser, at et højt sukkerindtag i blot 14 dage nedsætter blodkarrenes funktion og blodgennemstrømningen.

(Anm: For meget sukker nedsætter blodkarrenes funktion. sukker Nyt studie viser, at et højt sukkerindtag i blot 14 dage nedsætter blodkarrenes funktion og blodgennemstrømningen. Det skyldes blandt andet, at det høje sukkerindtag ”karamelliserer” de vigtige fimrehår i blodkarrene, så de bliver stive og ikke udvider sig tilstrækkeligt. Dette er første skridt på vejen til udviklingen af hjerte-kar-sygdom. Studiet er publiceret i det anerkendte videnskabelige tidsskrift ’The Journal of Physiology’. Blodkarrenes evne til at regulere blodgennemstrømningen er helt afgørende for kroppens sundhed, for med en forringet evne kan blodkarrene ikke udvide sig tilstrækkeligt, når blodet skal dirigeres til de regioner i kroppen, som har brug for mere blod. I sidste ende belaster og stresser det hjertet, hvilket kan være første skridt på vejen til hjerte-kar-sygdom. (nexs.ku.dk 22.1.2018).)

(Anm: Endothelial mechanotransduction proteins and vascular function are altered by dietary sucrose supplementation in healthy young male subjects. J Physiol. 2017 Aug 15;595(16):5557-5571.)

(Anm: Sucrose-sweetened beverages increase fat storage in the liver, muscle, and visceral fat depot: a 6-mo randomized intervention study. Am J Clin Nutr. 2012 Feb;95(2):283-9.)

- Slik vil matbransjen kutte sukkerinntaket vårt. Har undertegnet avtale med helsemyndighetene om å redusere sukkerinnholdet i maten.

(Anm: Slik vil matbransjen kutte sukkerinntaket vårt. Har undertegnet avtale med helsemyndighetene om å redusere sukkerinnholdet i maten. Regjeringen har lansert en nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, som har som visjon å gi et "sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle". Ett av målene til helsemyndighetene er å redusere inntaket av tilsatt sukker i Norge, særlig blant barn og unge. Over halvparten av 9- og 13-åringene, og over 20 prosent av de voksne, spiser mer tilsatt sukker enn anbefalt. Regjeringens ambisjon er at sukkerets andel av kaloriinntaket skal gå ned fra 13 til 11 prosent innen 2021. Anbefalt inntak av tilsatt sukker er imidlertid 10 prosent, og det er det mer langsiktige målet. I tillegg skal andelen 15-åringer som spiser godteri eller drikker sukkerholdige drikkevarer 5 dager i uken eller mer reduseres med hele 50 prosent. (lhl.no 16.10.2017).)

– Vil advare andre: Advarer mot energidrikk: Hjertet til Filip (16) holdt på å stoppe. - Man må nesten oppleve noe sånt for å forstå alvoret, sier Filip Säll, som fikk alvorlige hjerteproblemer etter tre energidrikker.

(Anm: Vil advare andre: Advarer mot energidrikk: Hjertet til Filip (16) holdt på å stoppe. - Man må nesten oppleve noe sånt for å forstå alvoret, sier Filip Säll, som fikk alvorlige hjerteproblemer etter tre energidrikker. (…) Drakk tre energidrikker I desember 2017 hadde 16-åringen et lungevirus, og gikk derfor på medisinen Lepheton, som inneholder morfin. (…) Kan få alvorlige bivirkninger Lege og medisinsk fagredaktør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, kan fortelle at en boks energidrikk sjelden er skadelig, men mange over en kortere periode kan føre til alvorlige bivirkninger. - Det gjelder spesielt for dem som har underliggende årsaker til hjerteforstyrrelser som kan utløses av store doser koffein. Når hjertet – som i dette tilfellet – slår altfor fort, greier hjertet ikke å pumpe nok blod. (dagbladet.no 31.1.2018).)

- 13.000 tenåringer avhengige av energidrikk. Barn og unge drikker energidrikk som tørstedrikk, og mange opplever avhengighetssymptomer.

(Anm: 13.000 tenåringer avhengige av energidrikk. Barn og unge drikker energidrikk som tørstedrikk, og mange opplever avhengighetssymptomer. Selv om færre oppgir å drikke nå enn for ett år siden, er det svært utbredt og et problem som ikke kan neglisjeres. (…) Kan ikke sette trygge grenser for inntak Det skal svært små mengder energidrikk til, før det er risiko for negative effekter for barn og unge. Flere enn tidligere, hele 59%, sier de velger bokser på 0,5 liter når de skal drikke energidrikk. Mindre enn én halvliter gir risiko for alvorlige helseeffekter som økt blodtrykk eller angst og uro hos en ungdom som veier 50 kg. (forbrukerradet.no 10.10.2019).)

- Stadig flere barn drikker energidrikk. (- Har ført til hjertesvikt I undersøkelsen kommer det frem at blant bivirkningene er energifall, søvnforstyrrelser, skjelving, hyperaktivitet, hodepine, brystsmerter og hjertebank.

(Anm: Stadig flere barn drikker energidrikk. (…) Har ført til hjertesvikt I undersøkelsen kommer det frem at blant bivirkningene er energifall, søvnforstyrrelser, skjelving, hyperaktivitet, hodepine, brystsmerter og hjertebank. Det har også forekommet hjerte- og nyresvikt med påfølgende sykehusinnleggelse hos barn og unge som har hatt et høyt energidrikkinntak på kort tid. - 22 prosent har opplevd høy energi, med påfølgende plutselig fall i energi. - 17 prosent har opplevd søvnforstyrrelser. - Over ti prosent sier de har opplevd skjelving, hjertebank, hyperaktivitet og hodepine. - Konsentrasjonsvansker, nervøsitet, kvalme/oppkast, brystsmerter og nedstemthet er rapportert av tre til åtte prosent av deltakerne. – Studier fra USA viser at energidrikk påvirker hjerterytme, puls og blodtrykk. Effekten av energidrikk kan ikke sammenlignes med kaffe, fordi energidrikkene inneholder flere sentralstimulerende stoffer, noe som gjør at effekten varer lengre enn hvis man drikker tilsvarende mengde koffein gjennom kaffe, sier Instefjord. (vg.no 26.9.2018).)

- Norsk forskning vekker oppsikt: - Koffein kan føre til overvektige barn. Forsker: - Det er viktig å merke at koffein ikke bare kommer fra kaffe.

(Anm: Norsk forskning vekker oppsikt: - Koffein kan føre til overvektige barn. Forsker: - Det er viktig å merke at koffein ikke bare kommer fra kaffe. (Dagbladet): Forskningsresultater fra en ny, stor studie publisert i tidsskriftet BMJ Open viser at mødrenes inntak av koffein under svangerskapet kan bidra til utvikling av overvekt hos barn. (dagbladet.no 22.5.2018).)

(Anm: Maternal caffeine intake during pregnancy and childhood growth and overweight: results from a large Norwegian prospective observational cohort study. BMJ Open 2018;8:e018895.)

- Norsk forskning vekker oppsikt: - Koffein kan føre til overvektige barn. Forsker: - Det er viktig å merke at koffein ikke bare kommer fra kaffe.

(Anm: Norsk forskning vekker oppsikt: - Koffein kan føre til overvektige barn. Forsker: - Det er viktig å merke at koffein ikke bare kommer fra kaffe. (Dagbladet): Forskningsresultater fra en ny, stor studie publisert i tidsskriftet BMJ Open viser at mødrenes inntak av koffein under svangerskapet kan bidra til utvikling av overvekt hos barn. (dagbladet.no 22.5.2018).)

(Anm: Maternal caffeine intake during pregnancy and childhood growth and overweight: results from a large Norwegian prospective observational cohort study. BMJ Open 2018;8:e018895.)

- Kostholdsråd under svangerskapet: Forskning: Unngå all kaffe. (- Fritt Ord delte ut like i underkant av 1,1 millioner kroner til journalistiske prosjekter i august.) (- Blant annet får mediehuset Minerva 120 000 kroner til sitt prosjekt Sakprosakritikk frå høgresida».)

(Anm: Kostholdsråd under svangerskapet: Forskning: Unngå all kaffe. Gravide bør kutte ut all kaffedrikking for å unngå spontanabort, lav fødselsvekt og dødfødsel, viser ny studie. KOFFEIN: Dagens råd til gravide er å begrense koffeininntaket til 1-2 kopper hver dag. Dette kan være for mye, viser ny studie. Gravide bør holde seg langt unna kaffe og koffein, viser en ny, fagfellevurdert studie, melder den britiske avisa The Guardian. Studien knytter kaffedrikking og inntak av koffein til spontanabort, lav fødselsvekt og dødfødsel. Dette er et godt stykke unna dagens helseråd til gravide. Helsedirektoratets veileder til kvinner før og under svangerskapet anbefaler at gravide begrenser inntak av koffein til 100-200 milligram per dag. Dette tilsvarer 1-2 kopper kaffe. Omfattende empirisk bevis Studien, som er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet BMJ Evidence-Based-Medicine, har analysert mer enn 1200 studier som omhandler effekten av koffein i graviditeter. Konklusjonen er klar: Sjansen er overveldende for at koffein fører til økt risk for spontanabort, dødfødsel, lav svangerskaps- og eller fødselsvekt, akutt barneleukemi, samt overvekt og fedme i barndommen. Studien fant at dagens råd til gravide «ikke samsvarer med den faren som er indikert av biologisk mulighet for skade, og omfattende empirisk bevis for faktisk skade». (dagbladet.no 7.9.2020).)

(Anm: Maternal caffeine consumption and pregnancy outcomes: a narrative review with implications for advice to mothers and mothers-to-be. BMJ Evidence-Based Medicine Published Online First: 25 August 2020.)

- Godterikrigen. Raser mot lokkepriser på godteri: - Jeg finner nesten ikke ord. For kort tid siden lovet alle dagligvarekjedene helseministeren å slåss mot sukker, salt og fett. Nå bruker de billig godteri som lokkemiddel.

(Anm: Godterikrigen. Raser mot lokkepriser på godteri: - Jeg finner nesten ikke ord. For kort tid siden lovet alle dagligvarekjedene helseministeren å slåss mot sukker, salt og fett. Nå bruker de billig godteri som lokkemiddel. (Dagbladet): Både forskere, eksperter og leder i Foreningen for overvektige reagerer kraftig, etter at dagligvarekjedene nå bruker billig godteri for å lokke til seg kunder. (…)  Det er bare et snaut år siden at de samme kjedene troppet opp på helseminister Bent Høies kontor, og sammen med resten av matbransjen erklærte felles front mot sukker, salt og mettet fett. For første gang kommenterer helseministeren nå den nye godterikrigen, via sin statssekretær Maria Jahrmann Bjerke: - I et folkehelseperspektiv mener vi at kjedene heller burde konkurrere om å være best på pris på de sunne matvarene framfor de usunne. (dagbladet.no 23.10.2017).)

- Helsedirektoratet advarer mot ufiltrert kaffe. Kaffe som ikke er filtrert, settes nå på nei-lista. Årsaken er at ufiltrert kaffe gir deg økt kolesterol, ifølge Helsedirektoratet.

(Anm: Helsedirektoratet advarer mot ufiltrert kaffe. Kaffe som ikke er filtrert, settes nå på nei-lista. Årsaken er at ufiltrert kaffe gir deg økt kolesterol, ifølge Helsedirektoratet. Barista og kaffebrenner Tim Wendelboe presser svart kaffe og serverer ernæringsprofessor ved Universitetet i Oslo, Christian A. Drevon på kaffebaren sin på Grünerløkka i Oslo. Den prisvinnende baristaen er ikke bekymret for nordmenns kaffedrikking, men ifølge Helsedirektoratet er ikke all kaffe god for helsa. I de nye kostholdsrådene for forebygging av hjerte- og karsykdommer, anbefales det å holde seg unna flere typer kaffe. Årsaken er at ufiltrert kaffe fører til økt kolesterol, ifølge Helsedirektoratet. (…) Presskannekaffe, kokekaffe, espresso og kaffe fra kapselmaskiner skal alle inneholde fettstoffer som gir økt kolesterol, og står derfor på nei-lista til Helsedirektoratet. (…) To millioner med for høyt kolesterol. To millioner voksne nordmenn har høyere kolerstol enn anbefalt, ifølge tall fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. (nrk.no 3.12.2017).)

- Forsker sluttet å bruke matboks etter plast-test. (- TESTET: Norsk institutt for luftforskning har testet ulike plastprodukter for NRKs Forbrukerinspektørene. Der ble det funnet spor av miljøgift i produkter som lover det motsatte.) (– Skadelig over tid.)

(Anm: Forsker sluttet å bruke matboks etter plast-test. Forskeren ble så overrasket da han testet plastprodukter for NRK at datteren ikke lenger fikk ha med den faste matboksen i barnehagen. TESTET: Norsk institutt for luftforskning har testet ulike plastprodukter for NRKs Forbrukerinspektørene. Der ble det funnet spor av miljøgift i produkter som lover det motsatte. På oppdrag for NRK har forsker Pawel Rostkowski testet 11 plastprodukter for miljøgift. Produkter mange av oss har på kjøkkenet. Han ble overrasket over funnene. – Jeg har sluttet å sende matboksen med datteren min til barnehagen, forteller forskeren. (…) – Skadelig over tid Pawel Rostkowski jobber som seniorforsker ved Norsk institutt for luftforsknings avdeling for miljøkjemi, og han testet blant annet en matboks fra IKEA som ikke lenger er i salg. (nrk.no 20.12.2017).)

- Helsedirektoratet har valgt å advare mot kaffe som ikke er filtrert i sine nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer. Det vil si kokekaffe, presskannekaffe og espresso, men også kaffe fra kaffemaskiner og kapselkaffe. Det er bare pulverkaffe og filterkaffe som er ren for fett.

(Anm: Kaffebransjen svarer på advarslene: – Ikke bekymret for folkehelsa. (…) På fy-listen Bakgrunnen er at Helsedirektoratet har valgt å advare mot kaffe som ikke er filtrert i sine nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer. Det vil si kokekaffe, presskannekaffe og espresso, men også kaffe fra kaffemaskiner og kapselkaffe. Det er bare pulverkaffe og filterkaffe som er ren for fett. Fastleger skal nå informere pasienter med for høyt kolesterol om den usunne kaffen, og sammenhengen mellom denne og kolesterolverdiene i blodet. (nrk.no 4.12.2017).)

– Kolonial.no mener prisregulering på mat kan gi lavere priser og bedre utvalg. – Dominerende leverandører må selge samme vare til samme pris til alle kjedene. Det gjør de i Danmark, og der er det jevnlig priskonkurranse og bedre utvalg, sier sjefen i Kolonial.no.

(Anm: Kolonial.no mener prisregulering på mat kan gi lavere priser og bedre utvalg. – Dominerende leverandører må selge samme vare til samme pris til alle kjedene. Det gjør de i Danmark, og der er det jevnlig priskonkurranse og bedre utvalg, sier sjefen i Kolonial.no. (…) 1. oktober la Næringsdepartementet frem en rapport som blant annet konkluderte med at det største hinderet for nye aktører er den store forskjellen i innkjøpspriser. Kolonial.no-sjef Karl Alveng Munthe-Kaas påpeker at maten i Norge er dyr sammenlignet med i andre land. (aftenposten.no 30.10.2017).)

- Så mye håver matvare-kongene inn på deg og meg. Rema 1000-toppen Odd Reitan er Norges åttende rikeste mann. (…) The Reitans På listen over de rikeste innen dagligvare her i landet, finner vi Rema 1000-familien, Norgesgruppen-arvingene og Orkla-topp.

(Anm: Så mye håver matvare-kongene inn på deg og meg. Rema 1000-toppen Odd Reitan er Norges åttende rikeste mann. (…) The Reitans På listen over de rikeste innen dagligvare her i landet, finner vi Rema 1000-familien, Norgesgruppen-arvingene og Orkla-topp. Og den rikeste av dem alle er dagligvarekongen Odd Reitan. Han er i 2016 oppført med 5.059 milliarder kroner i formue, og er med det Norges åttende rikeste mann. Dette er 24-åringen som er Norges rikeste. Rema 1000-toppen hadde en inntekt på 5,3 millioner og skattet 44,7 millioner kroner i fjor. Reitan (66) hadde året før en formue på over 760 millioner, og har dermed økt formuen betraktelig – med i underkant av 4,2 milliarder kroner. (tv2.no 27.10.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Matkjedene og leverandørene har fått mer makt de siste fem årene. (- Utgangspunktet i rapporten er at det er vanskelig for nye aktører å etablere seg i dette markedet, og ekspertene har kommet frem til to hovedårsaker til problemene: - tilgang på lokaler – stordriftsfordelene.)

(Anm: Matkjedene og leverandørene har fått mer makt de siste fem årene. En helt fersk rapport slår fast at konsentrasjonen i det norske dagligvaremarkedet har økt de siste fem årene. Orkla, Kiwi, Tine, Meny, Ringnes, Rema er alle aktører i dagligvarebransjen. Felles er at de alle har fått mer makt de siste fem årene. Det er konklusjonen i rapporten Nærings- og fiskeridepartementet har fått utarbeidet av Oslo Economics. Utgangspunktet i rapporten er at det er vanskelig for nye aktører å etablere seg i dette markedet, og ekspertene har kommet frem til to hovedårsaker til problemene: - tilgang på lokaler – stordriftsfordelene. (aftenposten.no 2.10.2017).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Matsikkerhetsrapport: Norge dårligst på fisk. PÅ BUNNPLASS: I en fersk rapport, havner Norge helt på bunn av totalt 113 land når det gjelder sjøsikkerhet. Pilene peker nedover for den globale matsikkerheten, viser ny rapport. (- I rangeringen over landenes sjøsikkerhet, havner Norge derimot aller nederst. Rapportforfatterne legger overfiske, algeoppblomstring og stadig lavere oksygennivåer i vannet til grunn for bunnplasseringen.)

(Anm: Matsikkerhetsrapport: Norge dårligst på fisk. PÅ BUNNPLASS: I en fersk rapport, havner Norge helt på bunn av totalt 113 land når det gjelder sjøsikkerhet. Pilene peker nedover for den globale matsikkerheten, viser ny rapport. Av 113 land, havner Norge på siste plass når det gjelder sjøressurssikkerhet. Det kommer fram i rapporten Global Food Security Index (GFSI) , den globale matsikkerhetsindeksen. Målet med indeksen er å forstå matsystemenes globale dynamikk. For første gang på fire år har indeksen nå begynt å synke, skriver Nationen. Med matsikkerhet menes sikkerheten for tilstrekkelig tilgang på tilfredsstillende mat. (…) I rangeringen over landenes sjøsikkerhet, havner Norge derimot aller nederst. Rapportforfatterne legger overfiske, algeoppblomstring og stadig lavere oksygennivåer i vannet til grunn for bunnplasseringen. Flere Nationen var i kontakt med lørdag synes denne beskrivelsen er i overkant mørk. – Uavhengig av om det er så kritisk – jeg mener det er helt opplagt at vi både bør og skal spise mer fisk, men selv om vi dobler fiskekonsumet, så slår det lite ut på den totale matvaresikkerheten. Folk lever mest av brød og melk, sier Sp-stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen til Nationen. (…) Analytiker spår ti år med høye laksepriser. (nettavisen.no 16.10.2017).)

– «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres.

(Anm: – «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres. (…) Mange gravide hadde for høye nivåer av miljøgifter, og disse ble overført til barna under graviditet og amming. Fet fisk som laks var hovedkilden. I 2016 kom en studie i tidsskriftet Jama Pediatrics. 26 000 barn fra elleve land var med. Forskerne så på to kategorier fiskekonsum: 1–3 måltider og mer enn tre måltider i uken. De fant at kvinner som spiste mer enn tre fiskemåltider i uken da de var gravide, fikk barn som vokste unormalt raskt som spedbarn. Barna ble ofte overvektige som skolebarn. I alle land så man denne sammenhengen. Når det i tillegg var de helsebevisste og høyt utdannede som spiste mest fisk, kunne ikke resultatene skyldes samvarierende faktorer. (morgenbladet.no 11.5.2018).)

- Mattilsynet fant ulovlig kjøtt i garasje. Mattilsynet: - Her er Oslos skrekk-garasje.

(Anm: Mattilsynet fant ulovlig kjøtt i garasje. Mattilsynet: - Her er Oslos skrekk-garasje. For første gang avslører Mattilsynet de rystende bildene fra en garasje i Oslo hvor man fant kjøtt som ikke lenger ansees som egnet til menneskemat. (Dagbladet): Tidligere i høst fortalte Dagbladet hvordan årvåkne inspektører fra Mattilsynet sørget for at storstilt, kriminell ommerking av matvarer i Oslo ble avslørt. (…) Gjennom en svært godt koordinert aksjon slo seks inspektører fra Mattilsynet, tollvesenet og Arbeidstilsynet til mot skjulestedet hvor en kjøttbutikk i Oslo hadde oppbevart smuglerkjøtt for et omfattende beløp - og under svært kritikkverdige forhold. (dagbladet.no 31.10.2017).)

- Matbutikk hadde drikke fra Colorline og smuglerkjøtt fra Sverige til salgs. (- Kom på uanmeldt besøk.) (- Mattilsynet gjennomførte kontrollen den 24. juli i år, og kom over flere tilfeller av varer der regelverket for import ikke er fulgt. I fryseren lå det kjøttdeig, kyllingburgere og kebabkjøtt som var kjøpt på den andre siden av grensen.)

(Anm: Matbutikk hadde drikke fra Colorline og smuglerkjøtt fra Sverige til salgs. I forbindelse med en inspeksjon hos en dagligvarebutikk i Grenland tidligere i sommer, kom inspektørene fra Mattilsynet over både smuglerkjøtt i fryseren og privatimportert brus i hyllene. Innehaveren mener at han har misforstått reglene, og at det er venner av han som har tatt med seg varene inn i landet. Kom på uanmeldt besøk Mattilsynet gjennomførte kontrollen den 24. juli i år, og kom over flere tilfeller av varer der regelverket for import ikke er fulgt. I fryseren lå det kjøttdeig, kyllingburgere og kebabkjøtt som var kjøpt på den andre siden av grensen. Dette karakteriseres i rapporten som smugling, fordi det er privatimportert. Noe tidspunkt for når varene ble transportert, eller hva slags temperaturer de ble fraktet i på ferden over grensa, lot seg heller ikke dokumentere på noen måte. (nrk.no 12.8.2018).)

– Kokke-Wenche advarer mot julematfelle: – Dette er juks! (– Det burde ikke være lov å selge dette som pinnekjøtt. De som har produsert dette her, fy skam dere!, sier Andersen)

(Anm: Kokke-Wenche advarer mot julematfelle: – Dette er juks! Nordmenn elsker pinnekjøtt og ribbe. Nesten 80 prosent av oss serverer denne tradisjonsmaten på julaften. Men ikke all ribbe og pinnekjøtt i butikkene er ekte vare. (…) TV 2 Hjelper deg har sjekket pinnekjøtt og ribbe hos de store matvarekjedene. Alt fra billigmerker som First Price, til dyrere merker som Jacobs Utvalgte. TV-kokk Wenche Andersen er ikke imponert over First Price -ribben uten bein som er kjøpt på Meny. – Her får du ikke sprø svor, det her vil bare bli et hardt skjold som ligger utenpå ribba. Den ribba her ville jeg levert tilbake igjen, sier hun. – Burde ikke være lov å selge Også pinnekjøttet fra First Price, kjøpt på Meny, får stryk. Her er det biter av bog blant pinnekjøttet, og flere av bitene er små og har lite kjøtt. – Det burde ikke være lov å selge dette som pinnekjøtt. De som har produsert dette her, fy skam dere!, sier Andersen. (tv2.no 14.12.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner.

(Anm: Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner. De største lakseselskapene har flesteparten av sine tillatelser fra før staten begynte å ta betalt for dem i 2002. Det viser en gjennomgang E24 har gjort av tall fra Akvakulturregisteret. Disse er altså tildelt selskapene helt gratis eller blitt kjøpt fra andre lakseselskaper som har fått dem gratis av staten. (…) Regnet med faktisk snittpris ved siste auksjon ville «gratistillatelsene» kostet 58,1 milliarder kroner. Regnet med faktisk snittpris på auksjon i 2020, før nyhet om grunnrenteskatt kom, ville prisen kommet opp på 83 milliarder kroner. (e24.no 29.10.2022).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Ny rekord i utbetaling av reiseforsikring. (- Matforgiftning koster norske forsikringsselskaper milliarder av kroner. (- Europeiske Reiseforsikring kan opplyse at det i 2016 ble det utbetalt to milliarder kroner av forsikringsselskapene på reiseforsikring, fordelt på 311.962 skader. Reisesyke er den største posten med utbetalinger på nær en milliard kroner.)

(Anm: Ny rekord i utbetaling av reiseforsikring. Klart for rekordutbetaling: Ferie-drømmen endte i mareritt for titusener av nordmenn. Matforgiftning koster norske forsikringsselskaper milliarder av kroner. Se de ti ferielandene der du er ekstra utsatt. (Dagbladet): - Dette er all time high-tall, altså rekordhøye tall, sier Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonsdirektør i Europeiske Reiseforsikring. Europeiske Reiseforsikring kan opplyse at det i 2016 ble det utbetalt to milliarder kroner av forsikringsselskapene på reiseforsikring, fordelt på 311.962 skader. Reisesyke er den største posten med utbetalinger på nær en milliard kroner. (dagbladet.no 13.11.2017).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (- En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)