MinTankesmie

- Mange meldinger til Mattilsynet

(Anm: Mange meldinger til Mattilsynet. (...) Tjenesten "Varsle Mattilsynet” gjort det enklere å melde fra om dyr som lider eller mistanke om smitte fra dyr, mat eller drikkevann. Varslingstjenesten ble lansert på Mattilsynets nettsider i slutten av juni og i løpet av de tre siste ukene har det kommet drøyt 350 meldinger fra publikum om dyrevernsaker, serveringssteder, matbutikker og matvarer. -- Gå til siden Varsle Mattilsynet Det er mulig å sende bekymringsmelding til Mattilsynet uten å oppgi navn.Bekymringsmeldinger blir behandlet innenfor vanlig kontortid. Gjelder det en alvorlig dyretragedie som ikke kan vente til neste arbeidsdag, må Mattilsynets beredskapsvakt kontaktes på telefon 06040. (regjeringen.no 21.7.2010).)

- Mattilsynet vil granske plantebasert mat og drikke. Man vet ikke nok om innholdet.

(Anm: Mattilsynet vil granske plantebasert mat og drikke. Man vet ikke nok om innholdet. Mange bytter ut kjøtt og meieriprodukter med havremelk, plantebaserte oster og kjøtt-erstattere. Mattilsynet vil finne ut om disse produktene er sunne. – Vi har behov for mer kunnskap om hva plantebaserte varer inneholder av næringsstoffer og tilsetningsstoffer, sier forsker Tove Gulbrandsen Devold i Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM). – En plantebasert ost inneholder kun fett, stivelse, vann og tilsetningsstoffer, ikke protein som en vanlig ost, sier Tove Gulbrandsen Devold. – Men det er ikke et problem. I vår verden får de fleste i seg nok protein. Det er viktigere at disse produktene er tilsatt kalsium og vitaminer som vanlige oster, sier Devold. (aftenposten.no 24.5.2023).)

- Ultraprosessert mat øker risikoen for kreft, mener forskere. (- Ferdigpizza er én type ultraprosessert mat.) (– Økt inntak av ultraprosessert mat øker risikoen for kreft betydelig.)

(Anm: Ultraprosessert mat øker risikoen for kreft, mener forskere. Norske forskere har funnet ut at ultraprosessert mat kan øke risikoen for noen typer kreft med 50 prosent. Ferdigpizza er én type ultraprosessert mat. – Økt inntak av ultraprosessert mat øker risikoen for kreft betydelig. Det gjelder generelt, og spesielt for kreftformer som brystkreft, tarmkreft og kreft i bukspyttkjertelen, sier Simon Dankel, professor ved medisinsk fakultet ved UiB, til NRK. Rundt halvparten av maten vi spiser, er ultraprosessert, skriver kanalen. (forskning.no 24.5.2023).)

– Forskarar viser at industrimat gjev kreftfare: – Må bli ein større del av kosthaldsdebatten. (– Funna gjev eit varsku som vi må ta på alvor. (– Enkelte studiar viser opp til 50 prosent auka risiko for somme typar kreft.) (– Mange typar mat fell under merkelappen ultraprosesserte. Ferdigpizza, kjeks, brus, godteri, posesupper, ulike frukostblandingar og mykje meir.)

(Anm: Forskarar viser at industrimat gjev kreftfare: – Må bli ein større del av kosthaldsdebatten. (– Funna gjev eit varsku som vi må ta på alvor.) (- Studien er nyleg publisert i det internasjonale tidsskriftet Clinical Nutrition.) (…) – Enkelte studiar viser opp til 50 prosent auka risiko for somme typar kreft. Mange typar mat fell under merkelappen ultraprosesserte. Ferdigpizza, kjeks, brus, godteri, posesupper, ulike frukostblandingar og mykje meir.) (nrk.no 23.5.2023).)

(Anm: Isaksen IM, Dankel SN. Ultra-processed food consumption and cancer risk: A systematic review and meta-analysis. Clin Nutr. 2023 Mar 30;42(6):919-928.)

– Ingen tvil om at fisken lider. Kan være lovbrudd, sier Mattilsynet.

(Anm: – Ingen tvil om at fisken lider. Kan være lovbrudd, sier Mattilsynet. Fisk som hakkes opp i turbiner. Fisk som kveles i elver uten vann. Nå slår Mattilsynet fast at lidelsen norsk vannkraft påfører fisken kan være ulovlig. I flere saker har NRK fortalt om skadene vannkraft påfører fisken i elvene. Turbiner som lager fornybar energi av vannet, og hakkemat av fisken. Elver som brått tømmes for vann, så fisken strander og dør. – Det er ingen tvil om at fisken lider, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet. Tilsynet slår fast at dette skjer i vannkraft-elver over hele landet. (nrk.no 30.12.2022).)

- Avdekket nær 1000 brudd på dyrevelferd i fjor. (- Tilsynene avdekket også at for mange oppdrettsfisk skades og dør.) (- De største utfordringene er bekjempelse av lakselus, sykdomsutbrudd og velferden for rensefisk, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.)

(Anm: Avdekket nær 1000 brudd på dyrevelferd i fjor. Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd avdekket i fjor 974 dyrehold med brudd på regelverket. Tilsynene viser fortsatt betydelige utfordringer i oppdrettsnæringen. I fjor var Mattilsynet på tilsyn 2889 dyrehold. (…) Tilsynet avdekket brudd på dyrevelferdsregelverket i 51 prosent av dyreholdene, men få av dem ble regnet som svært alvorlige. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra året før, skriver Mattilsynet i en pressemelding. (…) Tilsynene avdekket også at for mange oppdrettsfisk skades og dør. I fjor ble det satt ut 390 millioner oppdrettsfisk i rundt 700 oppdrettsanlegg langs kysten og i fjordene. – Fortsatt skades og dør for mange laks i oppdrettsanleggene. De største utfordringene er bekjempelse av lakselus, sykdomsutbrudd og velferden for rensefisk, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet. (NTB) (vg.no 22.5.2023).)

- Alvorlig laksesykdom påvist i Midt-Norge for første gang på 15 år. SMITTE: Sykdommen er påvist i fire ulike merder, og beskrives av Mattilsynet som alvorlig og smittsom.

(Anm: Alvorlig laksesykdom påvist i Midt-Norge for første gang på 15 år. SMITTE: Sykdommen er påvist i fire ulike merder, og beskrives av Mattilsynet som alvorlig og smittsom. Det er påvist eller mistanke om bakteriell nyresyke (BKD) i fire matfiskanlegg i Hitra, Heim, Aure og Kristiansund kommune. Mattilsynet mener at det er forhøyet risiko for BKD i alle anlegg i området, og det er satt i verk tiltak for å hindre videre smitte. Det er 15 år siden sykdommen sist ble påvist i Midt-Norge. – BKD er en alvorlig smittsom sykdom, som kan ha store konsekvenser for helse og velferd hos både vill ogoppdrettet laks. Det er derfor viktig å hindre videre spredning regionen, sier Inger Mette Hogstad, fagrådgiver i Mattilsynet region midt. Lerøy Midt driver alle oppdrettsanleggene hvor det er påvist smitte, og har selv tatt ansvar for å slakte laksen som har fått påvist smitte. (tv2.no 23.5.2023).)

- Avdekket 974 dyrehold med brudd på regelverket. (- I oppdrettsnæringen var det fortsatt betydelige utfordringer med dødelighet, fiskehelse og fiskevelferd.) (– Fortsatt skades og dør for mange laks i oppdrettsanleggene. (- Bruken av rensefisk fortsetter å gå ned - fra 61 millioner i 2019 til 36 millioner i 2022. Dødelighetsdata for rensefisk er mangelfulle, men tidligere rapporter tyder på at nærmest all rensefisk dør i løpet av produksjonssyklusen.)

(Anm: Avdekket 974 dyrehold med brudd på regelverket. På statsbudsjettet for 2022 fikk Mattilsynet 20 millioner kroner ekstra, øremerket dyrevelferd. Ekstrabevilgningen bidro til å styrke innsatsen på området, blant annet gjennom en egen dyrevelferdssatsing. I oppdrettsnæringen var det fortsatt betydelige utfordringer med dødelighet, fiskehelse og fiskevelferd. Det melder Mattilsynet i ei pressemelding. Oppdrettslaksen er Norges klart mest tallrike produksjonsdyr. I 2022 ble det satt ut 390 millioner i rundt 700 oppdrettsanlegg langs kysten og i fjordene. – Fortsatt skades og dør for mange laks i oppdrettsanleggene. De største utfordringene er bekjempelse av lakselus, sykdomsutbrudd og velferden for rensefisk, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet. «Rensefisk» er rognkjeks og ulike leppefiskarter som brukes for å redusere antall lakselus i laksemerdene. Rensefisken blir utsatt for store velferdsmessige utfordringer på grunn av sykdom og i forbindelse med mekanisk avlusing av laksen. Bruken av rensefisk fortsetter å gå ned - fra 61 millioner i 2019 til 36 millioner i 2022. Dødelighetsdata for rensefisk er mangelfulle, men tidligere rapporter tyder på at nærmest all rensefisk dør i løpet av produksjonssyklusen. (nrk.no 22.5.2023).)

– Staten brøt loven. Har plikt til å stanse fiskedød i kraftverket. (– Staten brøt loven For det første hadde Staten plikt til å stanse fiskedøden, uavhengig av konsesjonsfritaket, mener Fauchald.) (- Svaret har vært at Staten har gitt kraftverket konsesjonsfritak, og dermed fratatt seg selv myndighet til å gripe inn med tvang.)

(Anm: – Staten brøt loven. Har plikt til å stanse fiskedød i kraftverket. Staten har ansvaret for fiskedøden ved Fosstveit kraftverk, sier jusprofessor. I 14 år har kraftverket i Agder kvernet opp utrydningstruet fisk. Det kan stanses på dagen, sier han. Turbinen ved Fosstveit kraftverk i Agder har tatt livet av flere hundre kilo fisk siden starten i 2008. NRK har vist bilder av hauger med oppkappet ål, og spurt hvorfor fiskedøden får fortsette. Svaret har vært at Staten har gitt kraftverket konsesjonsfritak, og dermed fratatt seg selv myndighet til å gripe inn med tvang. Men det er ikke riktig, sier professor i miljørett Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo. – Staten brøt loven For det første hadde Staten plikt til å stanse fiskedøden, uavhengig av konsesjonsfritaket, mener Fauchald. –Både energimyndigheten og miljømyndigheten kunne ha grepet inn, sier Fauchald. Han viser til hjemler i Naturmangfoldloven, Vannforskriften og Damsikkerhetsforskriften. For det andre var konsesjonsfritaket i seg selv ulovlig, og dermed ugyldig, ifølge Fauchald. –Kraftverket ligger i et vernet vassdrag, og var klart konsesjonspliktig etter Vannressursloven, sier han. (nrk.no 26.6.2022).)

- Stordrikkere av kaffe bør vurdere å redusere inntaket. (- Kaffe er en av matvarene med høyt innhold av det kreftfremkallende stoffet akrylamid.) (- Rapport med resultatet av analyser av 106 dagligvarer.)

(Anm: - Stordrikkere av kaffe bør vurdere å redusere inntaket. Kaffe er en av matvarene med høyt innhold av det kreftfremkallende stoffet akrylamid. Det kjemiske stoffet akrylamid dannes naturlig i matvarer under tilberedning ved høye temperaturer, og mer i enkelte matvarer enn i andre. Samtidig er dette et stoff som kan øke risikoen for utvikling av kreft hos mennesker i alle aldersgrupper. Kaffe er en av matvarene hvor det dannes relativt mye akrylamid, og da Mattilsynet i desember la frem en rapport med resultatet av analyser av 106 dagligvarer, viste deres analyser at til tross for jevnt over lave nivåer, fant de for høye akrylamidnivåer i blant annet kaffe og kjeks. (dagbladet.no 7.1.2023).)

(Anm: Rapporten er utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon kjemisk mattrygghet Kartlegging av forurensende stoffer i mat. RAPPORT 2022. (mattilsynet.no desember 2022).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- De drar fra oppdrag til oppdrag. Under overflaten ulmer det. (- Bekymringsmeldinger blir liggende.) (- I Mattilsynet er noen oppgaver såkalte «må-oppgaver».) (- Men tilsynsbesøkene på for eksempel norske gårder, er ikke det.) (- I 2020 fikk Mattilsynet 12.085 bekymringsmeldinger.)

De drar fra oppdrag til oppdrag. Under overflaten ulmer det. SKJEBERG/RÅDE (Aftenposten): Inspektører i Mattilsynet mener utallige «må-oppgaver» og stor ressursmangel går ut over dyrevelferden. (…) Bekymringsmeldinger blir liggende I Mattilsynet er noen oppgaver såkalte «må-oppgaver». Men tilsynsbesøkene på for eksempel norske gårder, er ikke det. Mange tilsyn gjennomføres på bakgrunn av bekymringsmeldinger. Men flere av inspektørene Aftenposten har snakket med, forteller at mange alvorlige bekymringsmeldinger blir liggende lenge før de blir fulgt opp. Det finnes ikke kapasitet nok til å følge opp alle, heller ikke de som vurderes som alvorlige. I 2020 fikk Mattilsynet 12.085 bekymringsmeldinger. (aftenposten.no 22.8.2022).)

 - De vet om dyr som lider. Og må lukke øynene. Noe er galt i Mattilsynet, sier fortvilte varslere på innsiden.

(Anm: De vet om dyr som lider. Og må lukke øynene. Noe er galt i Mattilsynet, sier fortvilte varslere på innsiden. Trond (33) er blant dem som ikke orket mer. (…) Et rop fra innsiden Det er opprør på innsiden av Mattilsynet. Og ikke bare i Telemark. De siste ukene har NRK snakket med flere titalls frustrerte inspektører over hele landet. De frykter reaksjoner fra lederne hvis de snakker, så de tar med seg mobilene ut av åpne kontorlandskap og inn i lydtette møterom. Der setter de seg ned og forteller hvordan det virkelig står til hos de som kontrollerer dyrevelferden i Norge. Det som skjer er «katastrofalt for dyra», sier flere. – Folk aner ikke hvor lite kontroll vi har, sier veterinær og tillitsvalgt Britt Helene Villand Lindheim, en av dem som tør å snakke åpent i denne saken. (nrk.no 23.10.2022).)

- Truslar og sjikane etter avsløringar: «Her kan nokon bli skotne og miste livet». (- Politiet etterforskar over 40 truslar mot dyrevernarar etter avsløringane i grisefjøs.)

(Anm: Truslar og sjikane etter avsløringar: «Her kan nokon bli skotne og miste livet». Politiet etterforskar over 40 truslar mot dyrevernarar etter avsløringane i grisefjøs. – Ikkje kjekt å vite at du skal drepast, seier dyrevernar. AVSLØRINGAR: Nettverk for dyrs frihet tok seg inn i 65 norske grisefjøs og avslørte grove brot på dyrevelferdslova. I etterkant har medlemmer i nettverket vore utsette for truslar og sjikane. Organisasjonen Nettverk for dyrs frihet har tatt seg ulovleg inn i norske grisefjøs og dokumentert dårleg dyrevelferd. Fleire av sakene har hamna i rettssystemet og skapt stor mediemerksemd. No etterforskar politiet truslar og sjikane mot dyrevernarane. (nrk.no 28.10.2022).)

- Her mener Mattilsynet dyrevelferden var verst: – Handler om dyr som lider.

(Anm: Her mener Mattilsynet dyrevelferden var verst: – Handler om dyr som lider. I en landsomfattende tilsynskampanje ble hele 83 av 115 hastevedtak i grisebesetninger fattet i Mattilsynets region sør og vest. – Dette dreier seg om dyr som lider og som har et særskilt behov for tilsyn, stell og oppfølging, noe som medfører alvorlighet, sier Carl Andreas Grøntvedt. Han er veterinær, forsker og fagansvarlig for svin i Veterinærinstituttet. Totalt fattet Mattilsynet 334 vedtak etter tilsyn i 582 grisebesetninger over hele landet. I tillegg ble det fattet 115 hastevedtak, der 25 var vedtak om avliving. Veterinærinstituttet var med på å peke ut besetningene som fikk uanmeldt besøk av Mattilsynet. (nrk.no 18.1.2023).)

- Sterkt bearbeidet mat "like vanedannende" som tobakk.

(Anm: Highly Processed Foods 'as Addictive' as Tobacco. LONDON — Highly processed foods meet the same criteria as tobacco for addiction, and labeling them as such might benefit public health, according to a new US study that proposes a set of criteria to assess the addictive potential of some foods. The research suggests that healthcare professionals are taking steps towards framing food addiction as a clinical entity in its own right; it currently lacks validated treatment protocols and recognition as a clinical diagnosis. (medpagetoday.com 25.11.2022).)

- Å spise for mye ultraprosessert mat kan indusere depresjon. Australsk forskning har for første gang etablert en sammenheng mellom dietter med høyt innhold av ultraprosessert mat og økt risiko for depresjon. (- De nylig publiserte funnene i Journal of Affective Disorders viser at risikoen for depresjon hopper markant blant personer hvis daglige kosthold inneholder mer enn 30 % ultraprosessert mat.)

(Anm: By Deakin University. Eating too much ultra-processed food could induce depression. Australian research has for the first time established a link between diets high in ultra-processed foods and an increased risk of depression. The recently published findings in the Journal of Affective Disorders show the risk of depression jumps markedly among people whose daily diet includes more than 30% ultra-processed food. Dr. Melissa Lane, who completed the research as part of her Ph.D. studies at Deakin University's Food and Mood Center, said the results provide further evidence of the wide-ranging harms of diets loaded with cheap, well-marketed but often nutrient poor convenience foods. "While Australians eat a lot of ultra-processed foods, the link with depression has never been assessed in a group of Australians until now," Dr. Lane said. (medicalxpress.com 16.5.2023).)

(Anm: Lane MM, Lotfaliany M, Hodge AM, O'Neil A, Travica N, Jacka FN, Rocks T, Machado P, Forbes M, Ashtree DN, Marx W. High ultra-processed food consumption is associated with elevated psychological distress as an indicator of depression in adults from the Melbourne Collaborative Cohort Study. (…) Conclusion: Higher ultra-processed food intake at baseline was associated with subsequent elevated psychological distress as an indicator of depression at follow-up. Further prospective and intervention studies are necessary to identify possible underlying pathways, specify the precise attributes of ultra-processed food that confer harm, and optimise nutrition-related and public health strategies for common mental disorders. Keywords: Diet; Major depressive disorder; NOVA; Nutritional psychiatry; Psychological distress; Ultra-processed food. J Affect Disord. 2023 May 4;335:57-66.)

- Fjerner omstridt tilsetningsstoff: – Vi ønsker å være føre var. (- Flere dyrestudier har pekt på at det har ført til endring i tarmfloraen hos blant annet mus.) (– Først de siste årene har det kommet studier som viser en potensiell negativ effekt på tarmhelsen.)

(Anm: Fjerner omstridt tilsetningsstoff: – Vi ønsker å være føre var. Etter press fra forbrukerne fjerner noen av Norges største matprodusenter stoffet som omtales som «matsminke». Ta en titt i kjøleskapet ditt. Hva finner du der? Har du kanskje leverpostei? Skivet bacon? Eller kokt skinke? Til nå har disse produktene inneholdt et tilsetningsstoff kalt karragenan, også kjent som E407. Snart er den tid forbi. Men hvorfor kutter de norske matprodusentene ut dette stoffet? (…) Flere dyrestudier har pekt på at det har ført til endring i tarmfloraen hos blant annet mus. – Vil det si at dere vedgår at dere har brukt et tilsetningsstoff som kan være helseskadelig? – Først de siste årene har det kommet studier som viser en potensiell negativ effekt på tarmhelsen. Derfor ønsker vi nå å være føre var, og ta det helt ut av våre produkter, sier Waage. For at ikke forbrukerne skal merke noen forskjell, har selskapet funnet et alternativ til stoffet. Det heter Tapiokastivelse, og er ikke et e-stoff. (nrk.no 14.8.2022).)

- Ny analyse: Næsten alle orale lægemidler indeholder allergifremkaldende stoffer.

(Anm: Ny analyse: Næsten alle orale lægemidler indeholder allergifremkaldende stoffer. Laktose, majsstivelse, farvestoffer, polyethylen glycol og andre potentielt allergifremkaldende stoffer forekommer hyppigt i mange lægemidler, viser amerikansk analyse. Allergi over for indholdsstoffer i medicin er et overset problem, siger dansk allergiforsker. 93 pct. af alle orale lægemidler i form af tabletter og kapsler indeholder mindst ét fyldstof, som har potentiale til at fremprovokere en allergisk reaktion. Det viser resultaterne af en større analyse, som fornylig er offentliggjort i tidsskriftet Science Translational Medicine. Forskerne bag undersøgelsen analyserede data fra en national amerikansk database, som indeholder information om […] (dagenspharma.dk 9.5.2019).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

- En mors ultraprosesserte matinntak kan være knyttet til fedmerisiko hos barna hennes.

(Anm: A mother's ultra-processed food intake may be linked to obesity risk in her children. A mother's consumption of ultra-processed foods appears to be linked to an increased risk of overweight or obesity in her offspring, irrespective of other lifestyle risk factors, suggests a U.S. study published by The BMJ today. The researchers say further study is needed to confirm these findings and to understand the factors that might be responsible. But they suggest that mothers might benefit from limiting their intake of ultra-processed foods, that dietary guidelines should be refined, and financial and social barriers removed to improve nutrition for women of childbearing age and reduce childhood obesity. (medicalxpress.com 5.10.2022).)

(Anm: Wang Y, et al. Maternal consumption of ultra-processed foods and subsequent risk of offspring overweight or obesity: results from three prospective cohort studies. BMJ. 2022 Oct 5;379:e071767.)

- Å spise sent på kvelden er ikke en god idé. Dette eksperimentet avslører hvorfor.

(Anm: Eating Late at Night Is Not a Good Idea. This Experiment Reveals Why. (…) Time of eating is intrinsically linked to the circadian rhythm in humans, as we normally sleep when it's dark out and eat when it's daylight. When we eat late, this could challenge the natural circadian rhythm, causing disruptions to the body's hunger signals and the way it uses calories and stores fat. However, this link has only been shown in studies on animals thus far. Given the new study was only conducted on a limited number of participants and over a very short time frame, more research will be needed to further understand whether these changes are only temporary, and what affect long-term late night eating can have on these weight gain mechanisms. But we do know from other studies that people who tend to eat late in the evening also tend to gain weight more easily. Other large-scale studies looking at the relationship between disturbances in meal timing on energy balance (such as skipping breakfast, late night eating and shift work) have found these patterns of eating were linked to higher body weight and greater risk of metabolic disorders (such as high blood pressure or type 2 diabetes). This study adds to a growing body of evidence showing just how important meal timing can be when it comes to body weight. (sciencealert.com 14.10.2022).)

(Anm: Ruddick-Collins LC, Morgan PJ, Johnstone AM. Mealtime: A circadian disruptor and determinant of energy balance? J Neuroendocrinol. 2020 Jul;32(7):e12886.)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Ultraprosessert mat ødelegger helsen vår og planeten. (- Ikke bare er disse matvarene skadelige, de er også unødvendige for menneskelig ernæring. Dietter som i høy grad består av ultraprosesserte matvarer er knyttet til dårlige helse, inkludert hjertesykdom, type 2 diabetes, irritabel tarmsyndrom, kreft og depresjon, blant andre.)

(Anm: Ultra-processed foods are trashing our health and the planet. Our world is facing a huge challenge: we need to create enough high-quality, diverse and nutritious food to feed a growing population—and do so within the boundaries of our planet. This means significantly reducing the environmental impact of the global food system. There are more than 7,000 edible plant species which could be consumed for food. But today, 90% of global energy intake comes from 15 crop species, with more than half of the world's population relying on just three cereal crops: rice, wheat and maize. The rise of ultra-processed foods is likely playing a major role in this ongoing change, as our latest research notes. Thus, reducing our consumption and production of these foods offers a unique opportunity to improve both our health and the environmental sustainability of the food system. (…) Some ingredients used in ultra-processed foods such as cocoa, sugar and some vegetable oils are also strongly associated with biodiversity loss. What can be done? The environmental impact of ultra-processed foods is avoidable. Not only are these foods harmful, they are also unnecessary for human nutrition. Diets high in ultra-processed foods are linked with poor health outcomes, including heart disease, type-2 diabetes, irritable bowel syndrome, cancer and depression, among others. (phys.org 30.9.2022).)

- Fakta om akrylamid. Akrylamid er et sannsynlig kreftfremkallende stoff som dannes når vi steker matvarer som inneholder mye stivelse. (- Det anbefales å steke ved under 175 °C, som et kompromis mellom redusering av akrylamiddannelse og høyere opptak av fett i potetene.)

(Anm: Fakta om akrylamid. Akrylamid er et sannsynlig kreftfremkallende stoff som dannes når vi steker matvarer som inneholder mye stivelse. Artikkelen gir blant annet en oversikt over hvor mye akrylamid det er trygt å få i seg og hvem som er utsatt for å få i seg for mye. (…) Stekeveiledning for pommes frites Hva er akrylamid? Akrylamid dannes naturlig i mat under tilberedning og ved produksjonsprosesser over 120 °C, når man baker, friterer, steker eller griller. Særlig i stivelsesrike produkter som f.eks. potet- og kornbaserte matvarer kan det dannes større mengder akrylamid. Stoffet regnes for å være kreftfremkallende og gentoksisk (kan skade arvestoffet). Hvordan steker du pommes frites riktig? • Det anbefales å steke ved under 175 °C, som et kompromis mellom redusering av akrylamiddannelse og høyere opptak av fett i potetene. Dannelsen av akrylamid er vesentlig mindre ved fritering ved 170 °C enn ved 190. • Det er viktig å kun steke pommes fritene gyldne og ikke brune. Jo mørkere produktene er, jo høyere er sannsynligvis innholdet av akrylamid. Spesielt den siste ”boosten” er med på å øke akrylamiddannelsen. • Følg bruksanvisningen på pakken ved tilberedning av frosne pommes frites. • Et eget frityrapparat til pommes frites er ideelt for å sikre korrekt temperatur. (fhi.no 29.10.2021).)

- Ikke stek potetene til de blir brune. (- Gjør du ikke det, kan det i lengden være helseskadelig.) (- Obs: 120 grader - Akrylamid er et stoff som dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer som for eksempel potet, varmebehandles ved høye temperaturer, over 120 grader.)

(Anm: - Ikke stek potetene til de blir brune. Spiser du helst ovnsstekte poteter - eller kanskje tar du dem på grillen? Da bør du koke dem eller i alle fall skylle dem først. Gjør du ikke det, kan det i lengden være helseskadelig. Brent eller svidd mat smaker ikke spesielt godt - og ikke er det bra for kroppen heller. «Alle» vet at det å spise kjøtt eller annen mat som er svidd, kan gi økt kreftrisiko. Men har du tenkt på at de brunstekte potetbåtene du gjerne spiser både til grillmaten på sommeren eller til familiemiddagen både høst, vinter eller vår, faktisk også kan utgjøre en helserisiko? (…) Obs: 120 grader - Akrylamid er et stoff som dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer som for eksempel potet, varmebehandles ved høye temperaturer, over 120 grader. Det er derfor vanskelig å unngå akrylamid helt, men man kan begrense inntaket, sier Håland. (vi.no 19.6.2022).)

- Barns helse må beskyttes bedre. (- Matvarebransjen har vist at de ikke kan ta ansvaret.)

(Anm: Mina Gerhardsen, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen. Inger Lise Blyverket, direktør, Forbrukerrådet. Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen. Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo, leder for Nasjonalt råd for ernæring. Barns helse må beskyttes bedre. Matvarebransjen har vist at de ikke kan ta ansvaret. Vi trenger bedre vern mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, skriver innleggsforfatterne. Vi trenger bedre vern mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Matvarebransjen har vist at de ikke kan ta ansvaret, senest med Coops skolestartreklame nylig. Nå må staten ta ansvar for å beskytte barn og unge bedre. Reklamen barn eksponeres for Norge er en del av en global trend med økende vekt i befolkningen. Mellom 15 og 20 prosent av norske barn sliter med overvekt og fedme. (…) Det er vi altfor dårlige på, slik Joacim Lund beskriver i sin kommentar «Ikke lokk barn med snop, Coop». (…) Norge henger etter Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig utarbeidet et forslag til retningslinjer som kan beskytte barn bedre mot skadelige effekter av markedsføring. (aftenposten.no 29.8.2022).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Studie antyder en mulig sammenheng mellom kunstige søtningsmidler og hjertesykdom.

(Anm: Study suggests possible link between artificial sweeteners and heart disease. A large study of French adults published by The BMJ today suggests a potential direct association between higher artificial sweetener consumption and increased cardiovascular disease risk, including heart attack and stroke. (medicalnewstoday.com 7.9.2022).)

(Anm: Artificial sweeteners and risk of cardiovascular diseases: results from the prospective NutriNet-Santé cohort. BMJ 2022;378:e071204.)

- Sukker forstyrrer mikrobiomet, eliminerer beskyttelse mot fedme og diabetes. (- En studie av mus fant at kostholdssukker endrer tarmmikrobiomet, og setter i gang en kjede av hendelser som fører til metabolsk sykdom, prediabetes og vektøkning.) (- Kosthold endrer mikrobiom.) (- En vestlig stil med høyt fettinnhold, høyt sukkerinnhold kan føre til fedme, metabolsk syndrom og diabetes, men hvordan dietten kickstarter usunne endringer i kroppen er ukjent.)

(Anm: Sugar disrupts microbiome, eliminates protection against obesity and diabetes. A study of mice found that dietary sugar alters the gut microbiome, setting off a chain of events that leads to metabolic disease, pre-diabetes, and weight gain. The findings, published today in Cell, suggest that diet matters, but an optimal microbiome is equally important for the prevention of metabolic syndrome, diabetes, and obesity. Diet alters microbiome A Western-style high-fat, high-sugar diet can lead to obesity, metabolic syndrome, and diabetes, but how the diet kickstarts unhealthy changes in the body is unknown. (phys.com 29.8.2022).)

(Anm: Kawano Y, Edwards M, Huang Y, Bilate AM, Araujo LP, Tanoue T, Atarashi K, Ladinsky MS, Reiner SL, Wang HH, Mucida D, Honda K, Ivanov II. Microbiota imbalance induced by dietary sugar disrupts immune-mediated protection from metabolic syndrome. Cell. 2022 Aug 24:S0092-8674(22)00992-8.)

- Norsk drikkevatn utsett for forureining i framtida.

(Anm: Norsk drikkevatn utsett for forureining i framtida. POPULÆRVITENSKAP: Reint drikkevatn er essensielt for god helse. I eit endra klima må me sikra at vassverka reinsar vatnet skikkeleg og at røyrsystema som skal frakta det ut til folket er solide og oppgraderte. Tenk deg at du kjem heim etter trening. Du er varm og tørst og lengtar etter å drikke deilig kaldt vatn. Men når du skrur på krana, blir glaset fylt av brunt vatn. Meldinga frå kommunen tikkar inn på telefonen: «Varsel om kokepåbud etter funn av bakteriar i drikkevatnet.» Omlag 2000 menneske blei sjuke av drikkevatnet etter ei kraftig nedbørhending på Askøy i 2019. Slike store utbrot skjer heldigvis sjeldan. Reinsesystema hos vassverka sørger for generelt god kvalitet på drikkevatnet i Noreg. Men fleire studiar peikar på samanhengar mellom vêr og drikkevasskvalitet. Med klimaendringane ventar me meir ekstremt vêr her i landet, og særleg meir regn. (forskning.no 8.10.2022).)

- Tilbaketrekkinger. (- Her finner du en oversikt over matvarer og drikke som på grunn av helsefare eller mistanke om helsefare er trukket tilbake fra markedet.)

(Anm: Tilbaketrekkinger. SNARVEIER - Meldeskjema Her finner du en oversikt over matvarer og drikke som på grunn av helsefare eller mistanke om helsefare er trukket tilbake fra markedet.
Oversikten er blant annet basert på informasjon som næringsmiddelprodusenter har rapportert inn til Mattilsynets avdelingskontor og advarsler som Mattilsynet har fått via det europeiske meldesystemet RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed). (matportalen.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Her kan klimaendringer skade drikkevannet. Oppblomstring av giftige blågrønnalger kan bli et problem for drikkevannet vårt noen steder, ifølge vanneksperter.

(Anm: Her kan klimaendringer skade drikkevannet. Oppblomstring av giftige blågrønnalger kan bli et problem for drikkevannet vårt noen steder, ifølge vanneksperter. DRIKKEVANN: Blågrønnalgene i Hillestadvannet er lett å få øye på. Vannet her renner mot Vestfolds drikkevann, Eikeren, men er algemengden er ikke stor nok til å utgjøre skade på vannet, ifølge Vestfold Vann. Høyere temperaturer, varmere vann, mer nedbør og avrenning fra jordbruket kan påvirke kvaliteten på vannet du og jeg drikker. Det viser en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø. De har laget rapporten for Mattilsynet og skriver at det kan føre til oftere oppblomstring av cyanobakterier, best kjent som blågrønnalger. – Klimaendringer kan også føre til at vi får cyanobakteriearter som vi ikke kjenner til finnes i Norge i dag. Og det kan være at noen av disse er produsenter av giftstoffer. Det sier Ingunn Samdal, som er faglig leder for rapporten. (nrk.no 18.9.2021).)

- Slåskamp om en dyrere vandregning i Dragør: »Jeg vil da ikke betale mere for at få vand«.

(Anm: Slåskamp om en dyrere vandregning i Dragør: »Jeg vil da ikke betale mere for at få vand«. Drikkevandet i Dragør Kommune er »udfordret« af bl.a. giftigt brandskum fra Københavns Lufthavn, fastslår kommunens forsyningsselskab. Forbrugerne kan ende med en regning på 75-100 mio. kr. (jyllands-posten.dk 10.11.2021).)

- Kreftframkallande og ulovleg giftstoff funne i ei rekkje matvarer. (- Lista over produkta som blitt trekte tilbake, er blitt lang i løpet av sommaren.)

(Anm: Kreftframkallande og ulovleg giftstoff funne i ei rekkje matvarer. Mattilsynet har i sommar blitt varsla om fleire matvarer som inneheldt det ulovlege og giftige plantevernmiddelet etylenoksid. No er dei uroa over auka bruk av stoffet. Leverpostei, sardinar, iskrem, rømmedressing, fløytegratinerte poteter og bernaisesaus. Dette er produkta som no blir trekte tilbake frå marknaden fordi dei inneheldt tilsetningsstoffet johannesbrødkjernemjøl. Dette mjølet, i dei aktuelle produkta, inneheldt igjen det giftige stoffet etylenoksid. Lista over produkta som blitt trekte tilbake, er blitt lang i løpet av sommaren. – Det er ei relativ stor mengd produkt, då dette tilsetningsstoffet inngår i ein del kvardagsprodukt, seier Vigdis Jenderå, seniorinspektør i Mattilsynet, til NRK. (dagbladet.no 5.8.2021).)

- Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form. (- I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat.) (- Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med.)

(Anm: Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form. Forskerne så forskjeller både blant 5- og 15-åringer. FEIL VEG: Stadig flere barn spiser mat som ikke er bra for kroppen. I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat. Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med. (…) Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med. (…) Et behov for kunnskap Tidligere forskning på ultraprosessert mat har blant annet vist økt risiko for hjerte- og karsykdom blant voksne. Også blant gravide kan man se at slik mat påvirker fosteret og dets utvikling. Men dette er en av de første studiene som har sett på hvilken effekt slik mat kan ha på den yngre generasjonen som vokser opp. Resultatene viste at barn i alderen 3–5 år, som hadde et høyt inntak av ferdigprosessert mat, hadde dårligere motorikk enn andre. Ved 15-årsalderen så forskerne også at ungdommene var i fysisk dårligere form. – Sunne matvaner og det å holde kroppen i god fysisk form, starter ofte i svært ung alder. Funnene våre peker på behovet for å lære familier om hvordan man på en kostnadseffektiv måte kan redusere bruken av ultraprosessert mat, sier Vernarelli. (nrk.no 26.6.2022).)

(Anm: American Society for Nutrition (ASN). Planning for ASN's Centennial. (nutrition.org)

(Anm: Smit AJP, et al. A high periconceptional maternal ultra-processed food consumption impairs embryonic growth: The Rotterdam periconceptional cohort. Clin Nutr. 2022 Jun 9;41(8):1667-1675.)

(Anm: NEWS FROM THE AMERICAN SOCIETY FOR NUTRITION. Are highly processed foods bad for children? (nutrition.org 15.6.2022).)

- Internasjonal studie knytter ultraprosessert mat med IBD-risiko. Internasjonal studie knytter ultrabehandlet mat med IBD-risiko - En økning i forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) over hele verden korrelerer med en økning i vestlige kostholdsmønstre.

(Anm: International study links ultra-processed foods with IBD risk. International study links ultra-processed foods with IBD risk - A spike in inflammatory bowel disease (IBD) prevalence worldwide parallels an uptick in Western dietary patterns. - Clinicians have long conjectured that ultra-processed foods may compromise gastrointestinal (GI) tract health, but they lacked the evidence to confirm this link. - A recent multinational study provides good evidence that regularly consuming highly processed foods and beverages is associated with inflammation and IBD. IBD is more prevalent in affluent countries than in those with lower median incomes. However, cases are risingTrusted Source in developing nations where ultra-processed foods are increasingly available and popular. For years, gastroenterologists have suspected that ultra-processed foods may contribute to inflammation and IBD. However, few clinical studies have evaluated this hypothesis on a large scale. A recent multinational prospective cohort study explored the relationship between the consumption of ultra-processed food and the risk of developing IBD. Neeraj Narula, M.D., an assistant professor of medicine at McMaster University in Hamilton, Canada, led the study. The results appear in the British Medical Journal. (medicalnewstoday.com 19.7.2021).)

(Anm: Association of ultra-processed food intake with risk of inflammatory bowel disease: prospective cohort study. (…) Conclusions Higher intake of ultra-processed food was positively associated with risk of IBD. Further studies are needed to identify the contributory factors within ultra-processed foods. BMJ 2021;374:n1554 (Published 15 July 2021).)

(Anm: Poti JM, Braga B, Qin B. Ultra-processed Food Intake and Obesity: What Really Matters for Health-Processing or Nutrient Content? Curr Obes Rep. 2017 Dec;6(4):420-431.)

(Anm: Ultra-processed food and adverse health outcomes. BMJ 2019;365:l2289.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Systemet som svikter grisene.

(Anm: Systemet som svikter grisene. NRK har gransket over 200 regelbrudd i norske grisefjøs. Dyr lider i måneder og år uten at myndighetene klarer å stanse det. I dette fjøset har Mattilsynet funnet grove og gjentatte brudd på dyrevelferden. I åtte år.Mens dyrene her står med åpne kjøttsår de kan dø av, påpeker myndighetene den samme vanskjøtselen. Igjen og igjen.I 2012 fant de syke og skadde dyr: (…) (nrk.no 9.6.2021).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Leder. En varslet katastrofe. Det er opprør på innsiden av Mattilsynet, melder NRK.

(Anm: Leder. En varslet katastrofe. Det er opprør på innsiden av Mattilsynet, melder NRK. Tilsynet får ikke gjort jobben sin. Ansatte kaller det som skjer «katastrofalt» for dyrehelsen i Norge. Noe av det mest groteske i NRKs opprørende innsyn, er at avsløringene knapt kan kalles avslørende. Katastrofen er lenge varslet. Ikke bare av Mattilsynet selv. Men av dyrevernere, av privatpersoner og et bekymret fagmiljø som har sett hvordan det statlige tilsynet kveles av å måtte gjøre stadig mer for stadig mindre ressurser. I tillegg har mediene gjentatte ganger vist hvordan misforholdet mellom pålagte oppgaver og tilsynets rammevilkår går utover både dyrehelse og mattrygghet. NRK har også tidligere hatt flere saker om dette. Vi har skrevet om det her. Og Nationen, som står landbruket nært, har behandlet tematikken både redaksjonelt og på kommentarplass. LES OGSÅ Kritiserer Mattilsynet for ikke å stoppe dyremishandling (vg.no 28.10.2021).)

- NRK går fri i PFU i sak om bruk av skjult kamera hos grisebønder: Pressens Faglige Utvalg (PFU) lot NRK gå fri i en sak der de var klaget inn for å ha brukt skjulte opptak dyrevernsaktivister gjorde hos grisebønder.

(Anm: NRK går fri i PFU i sak om bruk av skjult kamera hos grisebønder: Pressens Faglige Utvalg (PFU) lot NRK gå fri i en sak der de var klaget inn for å ha brukt skjulte opptak dyrevernsaktivister gjorde hos grisebønder. – NRK har gjort en veldig god jobb. Vi legger listen veldig høyt for når det er tillatt å bruke skjulte opptak. Dette er i en sånn klasse at her er det på sin plass, sa PFU-medlem Gunnar Kagge under behandlingen, skriver Medier24. Det var i sommer at NRK publiserte saken «Griseindustriens brutte løfter». I saken publiserte de bilder fra norske svinefjøs som dyrevernsaktivister hadde tatt etter å ha brutt seg ulovlig inn på 28 gårder om natta. Det var Norsk Bonde- og Småbrukarlag som klagde inn NRK til PFU for å ha vist opptak som er fremskaffet på en ulovlig måte. (NTB) (dagbladet.no 29.9.2021).)

- Leverte døde dyr til slakteriet der han selv har lederrolle. (- Først da dyr døde på vei til slakteriet, tok Mattilsynet grep.)

(Anm: Leverte døde dyr til slakteriet der han selv har lederrolle. En svinebonde som har en lederjobb ved slakteribedriften Fatland, har i årevis hatt dårlig dyrevelferd i grisehuset sitt. Først da dyr døde på vei til slakteriet, tok Mattilsynet grep. En augustdag i 2020 kom en slaktebil med 120 griser til et Fatland-slakteri. Da bilen kom fram, viste det seg at tre av grisene var døde. I løpet av natta døde ytterligere tre griser i fjøset på slakteriet. Kjøttkontrollørene, Mattilsynets ansatte på slakteriet, sendte umiddelbart en bekymringsmelding til ledelsen ved det lokale Mattilsynkontoret.  (nrk.no 24.8.2021).)

- Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. (– Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak.) (- Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland.) (- Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre.) (- Krever havarikommisjon.) (– Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser.)

(Anm: Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. Arbeiderpartiet raste mot landbruksministeren på Stortinget, etter NRKs avsløringer om gris som lider. – Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland. Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre. Dyrevernsaktivister har de siste to årene, helt siden bransjen sist lovet full opprydding i norske grisehus, tatt seg inn på 28 gårder over helt landet. I over 60 timer film og tusenvis av bilder har de dokumentert syke, skadde og døende dyr, som lever under svært dårlige forhold. (…) Etterlyser strengere tiltak Arbeiderpartiet, som hadde kalt statsråden inn på teppet, var ikke imponert. – Jeg hører landbruksministeren fortelle om hva som ligger av intensjoner, men ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa partiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland. (…) – Man må spørre seg; Hva hadde skjedd uten aktivistene og uten NRK? Vi har fått den ene avsløringen etter den andre, og nå må vi si at nok er nok, sa Nævra. Krever havarikommisjon Miljøpartiet De Grønne er også rystet over de siste avsløringene fra svineindustrien. Partiet krever blant annet at Bollestad nå oppretter en egen havarikommisjon for å undersøke hva som har gått galt i næringa og under oppryddingen den lovte å gjøre for to år siden. – Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser. Mattilsynets mandat gjør det nesten umulig for dem å være det ombudet dyra trenger, sa vararepresentant i MDG Per Espen Stoknes. (…) Les også: Systemet som svikter grisene (nrk.no 16.6.2021).)

- Griseindustriens brutte løfter. I 2019 lovet kjøttbransjen full opprydding i norske grisefjøs. I digre annonser garanterte de for dyrevelferden. Reklame fra Gilde, juni 2019. Budskapet, rettet direkte mot deg og meg som forbrukere, var tydelig: Stol på oss, våre nye rutiner sikrer at dyra har det bra! (- «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på (...) at dyra har hatt det bra», skrev Gilde i dobbeltsidige avisreklamer. «Det garanterer vi!».)

(Anm: Griseindustriens brutte løfter. I 2019 lovet kjøttbransjen full opprydding i norske grisefjøs. I digre annonser garanterte de for dyrevelferden. Reklame fra Gilde, juni 2019. Budskapet, rettet direkte mot deg og meg som forbrukere, var tydelig: Stol på oss, våre nye rutiner sikrer at dyra har det bra! Aktivister Men i all hemmelighet undersøkte noen om bransjen gjorde som de lovet. Gris, fotografert av aktivister I dag kan NRK vise bilder fra innsiden av norske grisefjøs, to år etter løftene. Sommeren for to år siden satt kjøttbransjens mektigste sjefer rundt et langbord i Oslo, innkalt til oppvaskmøte. Landbruksminister Olaug Bollestad var «sint og skuffet». I en dokumentar hadde NRK vist skjulte opptak av vold og lovbrudd mot norske griser. Nå krevde landbruksministeren handling. Svaret fra kjøttsjefene: De lovet og lovet og lovet og lovet. En smørbrødliste med tiltak skulle gjøre det bedre å være gris: videoovervåking på slakteriene, opplæring for bøndene og et obligatorisk dyrevelferdsprogram. Alle stilte seg bak, det skulle bli en ny tid for svineproduksjon! (nrk.no 5.6.2021).)

- Kraftig salmonella-auke – men færre blir sjuke. (- Så langt i 2021 har det vore tolv tilbaketrekkingar av matvarer grunna mistanke om eller påvist salmonella. Til samanlikning var det to i 2018 og fire i 2019.)

(Anm: Kraftig salmonella-auke – men færre blir sjuke. I 2021 er det trekt varer frå marknaden tolv gonger på grunn av salmonella. I 2018 skjedde det same berre to gonger. Utviklinga gjer Mattilsynet bekymra. Normalt er ikkje bakterien salmonella noko norske forbrukarar må tenke på når dei lagar mat, men slik har det ikkje vore denne våren. Viss det blir mistenkt eller påvist salmonellasmitte i ein matvare i Noreg, blir matvara trekt frå marknaden. Talet på tilbaketrekkingar hos Matportalen på grunn av salmonella har gått kraftig opp. I 2021 har det vore langt fleire tilfelle enn tidlegare år, sjølv om under halvparten av året er forbi. I vinter blei fleire sjuke, og sidan har fleire varer blitt trekte frå marknaden. Så langt i 2021 har det vore tolv tilbaketrekkingar av matvarer grunna mistanke om eller påvist salmonella. Til samanlikning var det to i 2018 og fire i 2019. (nrk.no 15.5.2021).)

(Anm: Matportalen. Informasjon om sunn og trygg mat fra offentlige myndigheter (matportalen.no).)

- Høyt kaffeforbruk, hjernevolum og risiko for demens og hjerneslag. (-  Konklusjon.) (- Høyt kaffeforbruk var knyttet til mindre totale hjernevolumer og økte sannsynlighet for demens.

(Anm: High coffee consumption, brain volume and risk of dementia and stroke. ABSTRACT Background Coffee is a highly popular beverage worldwide, containing caffeine which is a central nervous system stimulant. (...) Conclusion High coffee consumption was associated with smaller total brain volumes and increased odds of dementia. Nutr Neurosci. 2021 Jun 24;1-12.)

- Ny forskning: – Farlig soppgift i brød kan gi mageproblemer. (- Nordmenn får i seg for mye av en giftig muggsopp som finnes i brød og korn.) (- Ved Veterinærinstituttet i Oslo forskes det på en muggsoppgift som kalles DON.) (- Så mange som rundt ti prosent av befolkningen lider av IBS, på folkemunne kalt irritabel tarmsyndrom.)

(Anm: Ny forskning: – Farlig soppgift i brød kan gi mageproblemer. (- Nordmenn får i seg for mye av en giftig muggsopp som finnes i brød og korn.) (- Ved Veterinærinstituttet i Oslo forskes det på en muggsoppgift som kalles DON.) (- Så mange som rundt ti prosent av befolkningen lider av IBS, på folkemunne kalt irritabel tarmsyndrom.) (– Det europeiske mattrygghetsorganet har gjort en risikovurdering, og funnet ut at det er mulig vi får i oss for mye DON. Da ønsker man å senke grenseverdiene, og det arbeidet pågår nå, sier Wiborg. (tv2.no 3.9.2020).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Pasientforening med opprop mot tilsetnings­stoffer. (- Flere studier antyder at noen tilsetningsstoffer kan gi tarmbetennelser og forverre sykdom i tarmen.) (- Fra fedme til tarmbetennelse.) Studier har vist at karboksymetylcellulose og polysorbat-80 kan gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus.) (– Forbrukerne skal ikke bære risikoen i påvente av flere humane studier på disse tilsetningsstoffene, uttaler Mads Johansson, generalsekretær i LMF, på foreningens nettsider.)

(Anm: Pasientforening med opprop mot tilsetnings­stoffer. Flere studier antyder at noen tilsetningsstoffer kan gi tarmbetennelser og forverre sykdom i tarmen. Nå krever Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer at Mattilsynet skal oppfordre til forsiktighet inntil vi har dokumentasjon for at stoffene er trygge.Mange kremoster inneholder karragenan, et tilsetningsstoff som brukes til å gi osten god konsistens. Det dreier seg om tilsetningsstoffene er karragenan (E407), karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433). Dette er stoffer som brukes som konsistensmidler i en rekke matvarer. (…) Fra fedme til tarmbetennelse Studier har vist at karboksymetylcellulose og polysorbat-80 kan gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus. Og dyrestudier og en liten studie på mennesker peker mot at karragenan kan gi betennelse og tilbakefall i inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som Crohns eller ulcerøs kolitt. Forskning.no skrev om dette i 2019. Les mer: Dyrestudier skaper bekymring over tilsetningsstoffer (forskning.no 30.8.2020).)

- Prøver ut nye tilsetningsstoffer i iskrem etter forbrukerpress. (- For flere har kritisert bruken av to tilsetningsstoffer i norsk iskrem: – karragenan med E-nummer E407 – (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi/cmc, med E-nummer E466, E467.) (- I Aftenposten tidligere i juni gikk flere eksperter ut mot bruken av stoffene.)

(Anm: Prøver ut nye tilsetningsstoffer i iskrem etter forbrukerpress. Flere har kritisert bruken av to tilsetningsstoffer i norsk iskrem. Nå prøver Diplom-Is ut alternative tilsetningsstoffer som kan settes i produksjon fra 2023. Nå tester de ut noe nytt. For flere har kritisert bruken av to tilsetningsstoffer i norsk iskrem: – karragenan med E-nummer E407 – (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi/cmc, med E-nummer E466, E467. Dyreforsøk har vist negative helseeffekter knyttet til tilsetningsstoffene. I Aftenposten tidligere i juni gikk flere eksperter ut mot bruken av stoffene. De viste til dyrestudier som pekte på endringer i tarmfloraen hos mus. EUs mattrygghetsorgan har også bedt om mer informasjon om effekten av stoffene. – Vi forstår godt at folk er opptatt av hva de får i seg. Det sier Mari Ellestad i Diplom-Is. (aftenposten.no 3.7.2022).)

- Advarer mot E-stoffer som er vanlige i norsk iskrem. (- De siste årene har hun interessert seg for hvordan noen tilsetningsstoffer, som for eksempel konsistensmidler, blir koblet til negative endringer i tarmfloraen.) (- Og nå er det norskprodusert iskrem hun ser på. Den inneholder mye mer enn de tre ingrediensene i den hjemmelagde. Norges mest solgte småis inneholder mange flere ingredienser. Det er særlig to av tilsetningsstoffene Kolby vil ha vekk fra isen: – karragenan med E-nummer E407 – (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi, med E-nummer E466, E467.)

(Anm: Advarer mot E-stoffer som er vanlige i norsk iskrem. På kjøkkenbenken er en enkel prosess i gang. Det skal lages hjemmelaget iskrem av egg, kremfløte og litt sukker. Og noen sjokoladebiter som smakstilsetning. Først vispes det eggedosis, så tilsettes fløten og blandingen helles i ismaskinen. Under en time etter går isen, som nå har konsistens som softis, i fryseren for å stivne helt. – Det er slik is skal lages, det er enkelt og godt, sier Marit Kolby. Hun er matviter, ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. I flere år har hun fulgt med på forskning på hvordan tarmen reagerer på maten vi spiser. De siste årene har hun interessert seg for hvordan noen tilsetningsstoffer, som for eksempel konsistensmidler, blir koblet til negative endringer i tarmfloraen. Kolby har nettopp gitt ut en bok, «Hva og når skal vi spise?», der hun har et eget kapittel om tilsetningsstoffer. To E-stoffer. Og nå er det norskprodusert iskrem hun ser på. Den inneholder mye mer enn de tre ingrediensene i den hjemmelagde. Norges mest solgte småis inneholder mange flere ingredienser. Det er særlig to av tilsetningsstoffene Kolby vil ha vekk fra isen: – karragenan med E-nummer E407 – (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi, med E-nummer E466, E467. Disse stoffene er å finne i innholdsdeklarasjonen på mange norskproduserte iskremer. Stikkprøver utført av Aftenposten, viser tilsetningsstoffene i bruk hos is fra Diplom Is, Isbjørn Is og Hennig-Olsen Is. (aftenposten.no 19.6.2022).)

- Emulgeringsmidler i matvarer virker inn på tarmmikrobiota hos mus som driver for kolitt (tykktarmbetennelse) og metabolsk syndrom.

(Anm: Dietary emulsifiers impact the mouse gut microbiota promoting colitis and metabolic syndrome. Abstract The intestinal tract is inhabited by a large and diverse community of microbes collectively referred to as the gut microbiota. (…) These results support the emerging concept that perturbed host-microbiota interactions resulting in low-grade inflammation can promote adiposity and its associated metabolic effects. Moreover, they suggest that the broad use of emulsifying agents might be contributing to an increased societal incidence of obesity/metabolic syndrome and other chronic inflammatory diseases. Nature. 2015 Mar 5;519(7541):92-6.)

(Anm: emulgator  BETYDNING OG BRUK 1  KJEMI middel som holder en emulsjon stabil (naob).)

- Finner mange typer kjemikalier i urin. (- Forskere ved Folkehelseinstituttet finner at ni av ti personer i en studie hadde så kalte plastmyknere i urinen.)

(Anm: Finner mange typer kjemikalier i urin. Forskere ved Folkehelseinstituttet finner at ni av ti personer i en studie hadde så kalte plastmyknere i urinen. Funnet er ett av resultatene fra den norske Euromix-studien. Plastmyknere er kjemiske forbindelser som brukes i plastprodukter. Ftalater og DINCH, som er plastmyknere, kan lekke fra emballasje til matvarer eller kroppspleie-produkter som tannpasta og håndkrem. 44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år har fått målt mengden av bestemte kjemikalier i urinen. Forskerne fant rester av åtte ulike plastmyknere i urinen til forskningsdeltakerne. – Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy ved Folkehelseinsituttet som leder forskningsprosjektet, i en pressemelding. (dagensmedisin.no 23.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- COOP TILBAKEKALLER KNEKKEBRØD MED SESAMFRØ. Coop trekker tilbake fire varianter av knekkebrød, brød og pølsebrød med sesam etter at det er påvist for store doser av etylenoksid i sesamfrø fra India.

(Anm: COOP TILBAKEKALLER KNEKKEBRØD MED SESAMFRØ. Coop trekker tilbake fire varianter av knekkebrød, brød og pølsebrød med sesam etter at det er påvist for store doser av etylenoksid i sesamfrø fra India. Frøene representerer ifølge Mattilsynet ingen akutt helsefare, men kan være skadelig over tid. Produktene det gjelder er: COOP KNEKK.BR.STICKS PROV.180G Best før dato: 12.02.21 COOP KNEKKEBRØD M/MUSLI 230G Best før dato: 12.02.21, 24.02.21, 25.02.21 SMAK KNEKKEBRØD MED SPELT 200G Best før dato: 18.02.21 COOP KN.BRØD M/GRESSKARKJ.230G Best før dato: 12.02.21, 20.02.21, 21.02.21, 02.03.21 COOP P.TIME PØLSEBRØD 400G Batch/Lot på klips: 727080, 728080 COOP KORNBRØD LETTSTEKT 750G Best før dato: 13.11.20, 19.11.20, 27.11.20, 15.01.21, 23.01.21 (vg.no 23.10.2020).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Etylenoksid er en giftig gass som brukes til desinfeksjon og produksjon av etylenglykol.

(Anm: Etylenoksid er en giftig gass som brukes til desinfeksjon og produksjon av etylenglykol. Ved kontakt med vann blir etylenoksid langsomt omdannet til etylenglykol, som er relativt lite giftig, men etylenoksid er giftig og etsende og kan bare brukes på instrumenter og lignende. Det er en kjemisk reaktiv forbindelse som danner eksplosive blandinger med luft. Etylenoksid er et viktig petrokjemisk produkt som fremstilles ved katalytisk oksidasjon av etylen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Trekker tilbake sjokolade.

(Anm: Trekker tilbake sjokolade. Novelty Food AS trekker tilbake sjokoladene Vgan Aurora Hazelnuts og Guarana & Ginger etter funn av etylenoksid i produktene. Novelty Food AS trekker tilbake sjokoladene VGAN AURORA HAZELNUTS, GUARANA & GINGER (70 g) etter funn av etylenoksid i produktene.  (dagbladet.no 4.9.2021).)

- Ny porsjon med rundstykker fra Jacobs Utvalgte kan inneholde kreftfremkallende stoff.

(Anm: Ny porsjon med rundstykker fra Jacobs Utvalgte kan inneholde kreftfremkallende stoff. Oslo 20201111. UNIL tilbakekaller Jacobs Utvalgte Rundstykker med gulrot, med holdbarhet 03.08.2021, da de inneholder sesamfrø hvor det er påvist for høye doser etylenoksid. Frøene representerer ifølge Mattilsynet ingen akutt helsefare, men kan være skadelig over tid. Tidligere er varer med holdbarhetsdato 30.07.21 og 31.07.21 trukket tilbake. Disse er allerede fjernet fra butikk. (noblad.no 11.11.2020).)

- Pasientforening med opprop mot tilsetnings­stoffer. (- Flere studier antyder at noen tilsetningsstoffer kan gi tarmbetennelser og forverre sykdom i tarmen.) (- Fra fedme til tarmbetennelse.) Studier har vist at karboksymetylcellulose og polysorbat-80 kan gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus.) (– Forbrukerne skal ikke bære risikoen i påvente av flere humane studier på disse tilsetningsstoffene, uttaler Mads Johansson, generalsekretær i LMF, på foreningens nettsider.)

(Anm: Pasientforening med opprop mot tilsetnings­stoffer. Flere studier antyder at noen tilsetningsstoffer kan gi tarmbetennelser og forverre sykdom i tarmen. Nå krever Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer at Mattilsynet skal oppfordre til forsiktighet inntil vi har dokumentasjon for at stoffene er trygge.Mange kremoster inneholder karragenan, et tilsetningsstoff som brukes til å gi osten god konsistens. Det dreier seg om tilsetningsstoffene er karragenan (E407), karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433). Dette er stoffer som brukes som konsistensmidler i en rekke matvarer. (…) Fra fedme til tarmbetennelse Studier har vist at karboksymetylcellulose og polysorbat-80 kan gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus. Og dyrestudier og en liten studie på mennesker peker mot at karragenan kan gi betennelse og tilbakefall i inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som Crohns eller ulcerøs kolitt. Forskning.no skrev om dette i 2019. Les mer: Dyrestudier skaper bekymring over tilsetningsstoffer (forskning.no 30.8.2020).)

- Advarer mot E-stoffer som er vanlige i norsk iskrem. (- De siste årene har hun interessert seg for hvordan noen tilsetningsstoffer, som for eksempel konsistensmidler, blir koblet til negative endringer i tarmfloraen.) (- Og nå er det norskprodusert iskrem hun ser på. Den inneholder mye mer enn de tre ingrediensene i den hjemmelagde. Norges mest solgte småis inneholder mange flere ingredienser. Det er særlig to av tilsetningsstoffene Kolby vil ha vekk fra isen: – karragenan med E-nummer E407 – (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi, med E-nummer E466, E467.)

(Anm: Advarer mot E-stoffer som er vanlige i norsk iskrem. På kjøkkenbenken er en enkel prosess i gang. Det skal lages hjemmelaget iskrem av egg, kremfløte og litt sukker. Og noen sjokoladebiter som smakstilsetning. Først vispes det eggedosis, så tilsettes fløten og blandingen helles i ismaskinen. Under en time etter går isen, som nå har konsistens som softis, i fryseren for å stivne helt. – Det er slik is skal lages, det er enkelt og godt, sier Marit Kolby. Hun er matviter, ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. I flere år har hun fulgt med på forskning på hvordan tarmen reagerer på maten vi spiser. De siste årene har hun interessert seg for hvordan noen tilsetningsstoffer, som for eksempel konsistensmidler, blir koblet til negative endringer i tarmfloraen. Kolby har nettopp gitt ut en bok, «Hva og når skal vi spise?», der hun har et eget kapittel om tilsetningsstoffer. To E-stoffer. Og nå er det norskprodusert iskrem hun ser på. Den inneholder mye mer enn de tre ingrediensene i den hjemmelagde. Norges mest solgte småis inneholder mange flere ingredienser. Det er særlig to av tilsetningsstoffene Kolby vil ha vekk fra isen: – karragenan med E-nummer E407 – (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi, med E-nummer E466, E467. Disse stoffene er å finne i innholdsdeklarasjonen på mange norskproduserte iskremer. Stikkprøver utført av Aftenposten, viser tilsetningsstoffene i bruk hos is fra Diplom Is, Isbjørn Is og Hennig-Olsen Is. (aftenposten.no 19.6.2022).)

- Mattilsynet anmelder rederi i Lofoten for dyremishandling. Funnet av 800 teiner som hadde blitt liggende i havet i månedsvis, skapte sterke reaksjoner.

(Anm: Mattilsynet anmelder rederi i Lofoten for dyremishandling. Funnet av 800 teiner som hadde blitt liggende i havet i månedsvis, skapte sterke reaksjoner. Nå varsler Mattilsynet anmeldelse. På et tokt i mai hentet Kystvakta og Fiskeridirektoratet opp om lag 800 teiner som hadde ligget i sjøen i altfor lang tid. Fisk og sjødyr hadde gått i teinene, og fiskeriministeren kalte det dyremishandling. Alle teinene tilhørte rederiet Arctic Sea Harvest, og opphentingen ble beskrevet som et av de største Fiskeridirektoratet hadde gjort. Rederiet selv kalte det et unntakstilfelle og beklaget at teinene hadde blitt liggende for lenge i havet. Organisasjonen Dyrenes Rett anmeldte selskapet 14. mai. Også Fiskeridirektoratet har sagt at de vurderer å gjøre det samme. Nå kan Arctic Sea Harvest bli straffet, etter at Mattilsynet sier at de går til anmeldelse. (nrk.no 5.6.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Forskere har fundet nyt virus med potentiale til at blive en pandemi.

(Anm: Forskere har fundet nyt virus med potentiale til at blive en pandemi. Mens coronakrisen stadig står på, har forskere fundet en ny type virus blandt slagterimedarbejdere i Kina. (jyllands-posten.dk 30.6.2020).)

- Professor ser en risiko for, at svin kan udløse ny pandemi. (- Det var netop, hvad der skete i 2009, da vi havde den seneste pandemi. Det var svineinfluenzaen, der brød ud i Mexico.)

(Anm: Professor ser en risiko for, at svin kan udløse ny pandemi. Svin har tidligere været årsag til en pandemi, og det er ikke umuligt, det sker igen, vurderer professor. Svin har tidligere været årsag til en pandemi, og det er ikke umuligt, det sker igen, vurderer professor. Der er en vis sandsynlighed for, at den næste pandemi kan være udløst af et virus hos svin. Det siger professor i veterinær biologi Lars Erik Larsen, Københavns Universitet. Baggrunden er, at forskere fra Nottingham University i Storbritannien har fundet en ny type virus i kinesiske svin. Der er også fundet antistoffer hos slagteriarbejdere efter virusset, der har fået navnet G4 EA H1 N1. - Vi er godt klar over, at der er en risiko for, at virus hos svin har potentiale til at smitte til mennesker, siger Lars Erik Larsen. Det var netop, hvad der skete i 2009, da vi havde den seneste pandemi. Det var svineinfluenzaen, der brød ud i Mexico. Men virus var mindre dødelig end først antaget, da flere ældre borgere var immune over for det. Virus lignede en forgænger, der cirkulerede 30 år tilbage. Derfor var der oparbejdet en vis immunitet. (jyllands-posten.dk 30.6.2020).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Nei, Norge er ikke selvforsynt med melk, korn og kjøtt. (- Bollestad sprer usannheter om norsk selvforsyning. Med koronapandemien som bakteppe trengs fakta, ikke tilsløringer fra ministeren som skal sikre norsk matberedskap, skriver Svenn Arne Lie.)

(Anm: Nei, Norge er ikke selvforsynt med melk, korn og kjøtt | Svenn Arne Lie, forfatter. Olaug Bollestad sprer usannheter om norsk selvforsyning. Med koronapandemien som bakteppe trengs fakta, ikke tilsløringer fra ministeren som skal sikre norsk matberedskap, skriver Svenn Arne Lie. Her er mat- og landbruksminister Olaug Bollestad på et gårdsbesøk i oktober. Koronakrisen setter norsk matforsyning på en kraftfull prøve de kommende månedene. Dette er alvorlig. Forutsetningen for å kunne ta kloke beslutninger i en slik krevende stund er at man har et mest mulig korrekt bilde av situasjonen. Da kan ikke landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) spre usannheter om norsk selvforsyning. Økt sårbarhet I kronikker, debatter og nyhetsoppslag uttaler landbruksminister Olaug Bollestad og hennes statssekretær Widar Skogan at «det er mat nok til alle». Det påstås at «selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når vi måler i kalorier», og at «Norge er selvforsynt med melk, korn og kjøtt». Det er ikke sant. Realiteten er at uten tilgang til en betydelig import av husdyrfôr og ferdigmat, oppstår det raskt en situasjon der norsk jordbruk ikke er i stand til å dekke behovet for matvarer til egen befolkning. Bollestad forteller ikke sannheten når hun unnlater å opplyse om at norsk matforsyning gjennom denne importen avgjøres av forhold som norske politikere i stor grad ikke kan påvirke, og som ikke omfattes av norsk jordbrukspolitikk (politikk for å bruke jord i Norge). Dette betyr svekket selvforsyning og økt sårbarhet. (aftenposten.no 7.4.2020).)

(Anm: Landbruks- og matdepartementet (regjeringen.no).)

- Helseforsker: Alarmerende at vi ikke klarer å stoppe vektøkningen blant unge. (- Midjemålet til unge jenter har økt med ti centimeter siden 1980-tallet, viser stor helseundersøkelse. Usunn mat må bli dyrere, mener forsker.) (- «En kan tydelig se at vekten blant jenter og gutter fra 13–19 år har økt i alle aldersgrupper fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 4», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4 som nylig er oversendt til Folkehelseinstituttet.) (- Fedme-økning stanser ikke.) (- «Fedme basert på kroppsmasse, BMI, fortsetter å øke for begge kjønn», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4.) (- Og i snitt er midjemålet hos jenter i den siste helseundersøkelsen blitt større enn hos guttene for første gang. På 1980-tallet var midjemålet hos jenter i snitt 70,6 centimeter. I 2019 er snittet økt til 81,6 centimeter.)

(Anm: Helseforsker: Alarmerende at vi ikke klarer å stoppe vektøkningen blant unge. Midjemålet til unge jenter har økt med ti centimeter siden 1980-tallet, viser stor helseundersøkelse. Usunn mat må bli dyrere, mener forsker. – At en ikke klarer å stoppe denne utviklingen er jo litt alarmerende, sier NTNU-forsker ved HUNT forskningssenter på Levanger, Vegar Rangul. «En kan tydelig se at vekten blant jenter og gutter fra 13–19 år har økt i alle aldersgrupper fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 4», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4 som nylig er oversendt til Folkehelseinstituttet. Forskerne har fulgt utviklingen til skoleelever i grunnskolen og den videregående skolen siden den første store helseundersøkelsen, Ung-HUNT 1 som ble avsluttet i 1986. De ser store endringer. Flere unge enn før er deprimert og har angst. Nikotinforbruket har aldri vært lavere. Mens vekta øker for hvert år. (…) Stor økning i «farlig» midjefett Mens midjemålet har holdt seg stabilt hos gutter det siste tiåret, er utviklingen en annen hos jentene. Hos jenter har det vært en jevn økning av midjemålet fra midten av 1990-tallet og frem til i dag. Og i snitt er midjemålet hos jenter i den siste helseundersøkelsen blitt større enn hos guttene for første gang. På 1980-tallet var midjemålet hos jenter i snitt 70,6 centimeter. I 2019 er snittet økt til 81,6 centimeter. – Midjemålet sier noe om hvor fettet sitter. Det farligste sitter rundt midjen, og det blir en mer nøyaktig måling av fedme, sier Rangul og utdyper: – Så at midjemålet øker, betyr at jenter har en negativ utvikling knyttet til det uheldige fettet rundt midjen – og dermed en betydelig økt risiko for eksempel hjerte- og karsykdom. (nrk.no 8.4.2020).)

- Vanskelig å velge sunt i butikkhyllene. Mange har som nyttårsforsett å spise sunnere. (- Men i butikken kan vi lett bli lurt til å velge usunn mat når vi egentlig ønsker å velge sunt, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet.) (- Sunnvasking villeder.) (- Produktnavn, bilder og påstander som spiller på helse, kan få matvarene til å framstå som sunnere og mer eksklusive enn de er.)

(Anm: Vanskelig å velge sunt i butikkhyllene. Mange har som nyttårsforsett å spise sunnere. Men i butikken kan vi lett bli lurt til å velge usunn mat når vi egentlig ønsker å velge sunt, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet. Forbrukerrådet har kartlagt hvordan hverdagsmaten merkes. Bilder av bær og påstander om sunnhet lurer oss til å legge varer med høyt innhold av kalorier og mye fett, sukker og salt i handlekurven. (…) Sunnvasking villeder Produktnavn, bilder og påstander som spiller på helse, kan få matvarene til å framstå som sunnere og mer eksklusive enn de er. Dette kalles sunnvasking og gjør at vi kan bli lurt til å kjøpe mat som ikke er så sunn, eller har så høy kvalitet som den gir inntrykk av. ‒ Mange matprodusenter tøyer reglene for å framstille produktene som sunne. Dette gjelder hverdagsmat, så vel som snacks, kjeks og godteri. Et eksempel er frokostblandinger med bilder og navn som gir inntrykk av et høyt innhold av sunne bær. Når man leser innholdsdeklarasjonen, ser man at innholdet er svært lavt. Dette er villedende og på kanten av regelverket, sier Inger Lise Blyverket som er direktør for Forbrukerrådet. (forbrukerradet.no 13.1.2020).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Mattilsynet varsler 1 million kroner i gebyr til Erko Settefisk etter massedød i RAS-anlegget.

(Anm: Mattilsynet varsler 1 million kroner i gebyr til Erko Settefisk etter massedød i RAS-anlegget. Mattilsynet betegner massedøden som en svært alvorlig hendelse. 20. desember i fjor døde 607.000 fisk ved Erko Settefisks anlegg i Grunnvågen i Sagvåg på Stord. Fisken hadde en snittvekt på 265 gram. (intrafish.no 30.3.2021).)

- Titalls millioner rensefisk dør. Mattilsynet: Kan ikke fortsette. Mattilsynet slakter i en rapport oppdrettsnæringens manglende kontroll med rensefisk.

(Anm: Titalls millioner rensefisk dør. Mattilsynet: Kan ikke fortsette. Mattilsynet slakter i en rapport oppdrettsnæringens manglende kontroll med rensefisk. Bransjen etterlyser bedre informasjon om årsakene til dødelighet. «Det er gjerne litt sent å vurdere velferden når fisken er død», ifølge Sjømat Norge. Over 60 millioner rensefisk som berggylt og rognkjeks til en samlet pris på 1,2 milliarder kroner blir årlig pumpet inn i norske oppdrettsanlegg. Deres oppgave er å spise lakselus slik at oppdretterne klarer å holde lusemengdene under grensen myndighetene har satt. (…) Blant annet lot flere oppdrettere være å registrere dødeligheten i deres internkontrollsystem før den var oppe i 75 prosent eller mer. (dn.no 24.2.2020).)

- 150.000 rensefisk dør hver dag. (– En dyretragedie uten sidestykke.) (- Mellom 50 og 60 millioner fisk som brukes for å spise lakselus i oppdrettsanleggene dør årlig, viser ny rapport.) (– Å lukke øynene for dette er kalkulert og iskald kynisme, mener professor.)

(Anm: 150.000 rensefisk dør hver dag. – En dyretragedie uten sidestykke. Mellom 50 og 60 millioner fisk som brukes for å spise lakselus i oppdrettsanleggene dør årlig, viser ny rapport. –Å lukke øynene for dette er kalkulert og iskald kynisme, mener professor. Rensefisk, her rognkjeks, er blitt Aavgjørende for å holde lakselusmengdene i sjakk i oppdrettsanleggene. Men velferden til rensefisken er elendig; 50–60 millioner fisk dør årlig i merdene ifølge en ny rapport. t dødeligheten i norsk oppdrettsnæring er for høy, har vært et stadig tilbakevendende tema. Men da har det handlet om hvor stor andel av oppdrettslaksen som dør av alt fra sykdommer til stress. I norske oppdrettsmerder er det til enhver tid 300–400 millioner oppdrettslaks. Havforskningsinstituttet (HI) presenterer mandag en risikorapport som viser at 14 prosent av laksen som ble satt ut i 2016, og som nå har gjennomført en hel produksjonsperiode i sjø til slakt, døde. Det blir blåbær sammenlignet med dødeligheten for fisken som har som sin eneste oppgave å spise lakselus i anleggene. (dn.no 9.12.2019).)

- UV-lyset skulle ta knekken på lakselusa – men laksen ble «solbrent». (- I tillegg prøve laksen å gni seg mot bunnen og oppførte seg som om den var irritert.) (- Suksessen var plutselig gjort om til fiasko.)

(Anm: UV-lyset skulle ta knekken på lakselusa – men laksen ble «solbrent». Forskere ved Havforskningsinstituttet måtte gi opp forsøket med UVC-stråler mot lakselus. Fisken ble rett og slett «solbrent». Lakseskinn som er tydelig «solbrent» etter å ha vært bestrålt med UVC-stråler. (…) Huden og skjellene ble nærmest solbrent samtidig som den hadde fått tydelige øyeskader. I tillegg prøve laksen å gni seg mot bunnen og oppførte seg som om den var irritert. Suksessen var plutselig gjort om til fiasko. (nrk.no 5.4.2020).)

- Studie: – Rensefisk ingen universalkur mot lakselus. (- Forskarar har finstudert data frå nesten 500 oppdrettsanlegg landet over.) (- Dei finn berre svak og varierande effekt frå bruken av rensefisk i kampen mot lakselus.)

(Anm: Studie: – Rensefisk ingen universalkur mot lakselus. Forskarar har finstudert data frå nesten 500 oppdrettsanlegg landet over. Dei finn berre svak og varierande effekt frå bruken av rensefisk i kampen mot lakselus. Frå før har forskarane gått gjennom tidlegare forsking på effekten av rensefisk og avdekt store kunnskapshol. I ein ny studie har dei no analysert tal for rensefisk og lusenivå som oppdrettsnæringa sjølv har rapportert. – Det var ingen tydeleg forskjell i lusenivå mellom anlegg som brukte mykje rensefisk og dei som brukte lite. Kanskje er det fordi bruken hovudsakleg er reaktiv, og heng saman med kor stort luseproblemet er ved anlegget, seier forskar Lars Helge Stien. (…) Kunnskap må utvikles og deles Frå før har forskarane gått gjennom tidlegare studiar av kor effektivt rensefisk verkar mot lakselus. Også denne studien viste at det er behov for meir dokumentasjon når gjeld korleis dei små hjelparane i merdane kan brukast effektivt. (hi.no 12.3.2020).)

- Forskere frykter «svart svane» i oppdrettsnæringen: – Bruk av rensefisk mot lakselus gir høy risiko. (- Nå omtales svarte svaner som sannsynlige usannsynligheter.)

(Anm: Forskere frykter «svart svane» i oppdrettsnæringen: – Bruk av rensefisk mot lakselus gir høy risiko. Havforskningsinstituttet (HI) har valgt å fokusere på lakseoppdretternes bruk av rensefisk i årets risikorapport. – Situasjonen er kritisk, sier forskningsdirektøren. Årets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett fra HI tar for seg effekter på vill laks, utslipp fra anlegg, bruk av rensefisk og fiskevelferd. HI mener dagens oppdrettslaks i utgangspunktet er godt tilpasset et liv i merd langs hele kysten, men at sykdom, avlusningsoperasjoner og temperatur er med på å øke risikoen for dårlig velferd på Vestlandet og i nord. For rensefisken er tilstanden en ganske annen, og dødeligheten er høy. (…) Svart svane Overraskende hendelser som har store konsekvenser i markedene, men som er umulige å forutse. Begrepet stammer fra en tid hvor man trodde svarte svaner ikke eksisterte, men etter at man har oppdaget at de gjør det, har begrepet blitt omskrevet. Nå omtales svarte svaner som sannsynlige usannsynligheter. (e24.no 9.12.2019).)

- Nanopartikler i mat kan endre tarmbakterier atferd.

(Anm: Nanoparticles in food can alter the behavior of gut bacteria. (…) In a study paper about their work — which now appears in the journal npj Science of Food — the authors explain how attachment to nanoparticles can alter the life cycle of gut bacteria and their interactions with their host's body. The results should be useful to both medicine and the food industry. They could, for instance, lead to research into the use of nanoparticles in probiotics. One example of this is the scientists' observation that synthetic nanoparticles can prevent infection by Helicobacter pylori. H. pylori is a bacterium that grows in the lining of the human stomach. It is of keen interest to many scientists due to its complex relationship with cancer. "Prior to our studies," says study senior author Roland H. Stauber, a professor in the Department of Otolaryngology, Head, and Neck Surgery at Mainz University Medical Center, "nobody really looked whether and how nano-additives directly influence the gastrointestinal flora." (medicalnewstoday.com 1.2.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Mattilsynet får slakt i ekstern gransking. Den eksterne granskingsrapporten etter Mattilsynets tilsyn hos pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås er klar. Mattilsynet får kraftig kritikk for feil.

(Anm: Mattilsynet får slakt i ekstern gransking. Den eksterne granskingsrapporten etter Mattilsynets tilsyn hos pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås er klar. Mattilsynet får kraftig kritikk for feil. – Granskerne har gjort en god jobb. De kommer jo fram til det samme som vi har sagt hele veien: Det er en ukultur i Mattilsynet – de følger ikke regelverket, sier pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås til NRK. Mattilsynet har utfordringer som kan utgjøre en risiko for rettssikkerheten og gjennomføring av tilsynets oppdrag, er konklusjonen i granskingsrapporten fra KPMG. Granskingsrapporten ble bestilt av Landbruksdepartementet etter NRK publiserte saken om tilsynet hos pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås fra Sandnes. Mattilsynets direktør, Harald Gjein, gikk av etter avsløringen. Ifølge granskingsrapporten sliter Mattilsynet med å formidle til sine inspektører hvordan de skal tolke regelverket. KPMG anbefaler derfor at Mattilsynet får på plass et system som sikrer at alle tolker reglene på samme måte. (nrk.no 10.12.2019).)

(Anm: Mattilsynet fikk over 8000 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i fjor. KJÆLEDYR: De fleste bekymringsmeldingene fra publikum til Mattilsynet dreier seg om kjæledyr. Mattilsynet avdekket 57 saker av alvorlig vanskjøtsel av dyr i fjor. (tv2.no 17.3.2016).)

(Anm: Mattilsynet får hard kritikk av NOAH. Uforståelig at gårdbrukere i Sirdal får fortsette med dyrehold etter å ha vært i søkelyset i 13 år, mener dyrerettighetsorganisasjonen NOAH. (nrk.no 23.8.2016).)

- Rapport refser Mattilsynet: - Helt hårreisende! Riksrevisjonen kritiserer Mattilsynet for å ikke følge opp brudd på dyrevelferden. (- I en fersk rapport fra Riksrevisjonen får Mattilsynet sterk kritikk for sitt arbeid med dyrevelferd.)

(Anm: Rapport refser Mattilsynet: - Helt hårreisende! Riksrevisjonen kritiserer Mattilsynet for å ikke følge opp brudd på dyrevelferden. I en fersk rapport fra Riksrevisjonen får Mattilsynet sterk kritikk for sitt arbeid med dyrevelferd. Kritikken går på manglende systemer og verktøy, oppfølging - og at tilsynet bruker for lang tid til å slå ned på brudd på dyrevelferdsloven. Riksrevisjonen påpeker også at Mattilsynet heller ikke slår hardt nok ned på dokumenterte brudd. (…) Riksrevisjonens rapport har avdekket at Mattilsynet langt ifra har et godt nok system for å registrere og følge opp dyremishandling. - Det sier seg selv når det tar sju år å få avviklet dyrehold som ikke kan kalles annet enn dyremishandling, mener Kleveland. Et eksempel på en sak som tok lang tid er saken som Dagbladet fulgte gjennom hele vinteren og fram til i høst. I denne saken påviste Mattilsynet en lang rekke svært kritikkverdige forhold, blant annet at dyr ble stående i masse møkk, døde griseskrotter som ble liggende og spist på av andre griser samt manglende kontroll og merking. Mattilsynet hadde i lang tid hatt oppsyn med denne gården, men først i høst ble det tatt affære. (dagbladet.no 8.10.2019).)

(Anm: Undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. For dårlig oppfølging fra Mattilsynet fører til at dyrelidelser får pågå for lenge. (riksrevisjonen.no - Del av dokument 1 (2019–2020) / Offentliggjort 08.10.2019).)

- Å spise dette kan øke risikoen for Alzheimers med 75 prosent. (- En japansk undersøkelse har funnet ut at de med høye transfettverdier i blodet har mellom 50% til 75% større risiko for å få Alzheimer eller annen form for demens enn folk med normale verdier.) (- Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen, i tillegg til frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, schnitzler og lignende i tillegg til bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk med lengre holdbarhetsdato er eksempler på produkter som inneholder transfett. )

(Anm: Å spise dette kan øke risikoen for Alzheimers med 75 prosent. En japansk undersøkelse har funnet ut at de med høye transfettverdier i blodet har mellom 50% til 75% større risiko for å få Alzheimer eller annen form for demens enn folk med normale verdier. (…) WHO vil fjerne kunstig transfett innen 2023 Transfett finnes naturlig i tarmene hos noen dyr, som gjør at matvarer fra disse dyrene – som regel melk og kjøttprodukter, kan inneholde små mengder transfett. De aller fleste får imidlertid i seg kunstig framstilt transfett, som dannes når man gjennom en kjemisk prosess tilsetter hydrogen til vegetabilsk olje. Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen, i tillegg til frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, schnitzler og lignende i tillegg til bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk med lengre holdbarhetsdato er eksempler på produkter som inneholder transfett. Verdens helseorganisasjon, WHO, kom i mai med en pressemelding der de skrev at 500.000 dødsfall årlig kan tilskrives hjertesykdommer som følge av inntak av transfett og organisasjonen jobber for å fjerne kunstig fremstilt transfett innen 2023. (dagsavisen.no 24.10.2019).)

- Gatekjøkkenbransjen: Kebabkrisa: Mattilsynets grep overrasker. (- Skitne kjøkken, skittent utstyr, skadedyr og ekskrementer, manglende kjøling og temperaturkontroll og generell mangel på hygiene. (- Det skal være trygt å spise ute i Norge.) (- Vi har spurt oss selv, etter så mange kontroller, veiledning og kampanjer: Hvorfor er det ingen bedring?) (- Nå har Mattilsynet laget en startpakke for nye matvirksomheter som skal gjøre det litt lettere.)

(Anm: Gatekjøkkenbransjen: Kebabkrisa: Mattilsynets grep overrasker. Tekster videoer på engelsk, vietnamesisk og arabisk. Skitne kjøkken, skittent utstyr, skadedyr og ekskrementer, manglende kjøling og temperaturkontroll og generell mangel på hygiene. Det skal være trygt å spise ute i Norge. Men Mattilsynets gjentatte kontroller av gatekjøkkenbransjen viser at skuffende mange virksomheter ikke klarer å følge regelverket. - Vi har spurt oss selv, etter så mange kontroller, veiledning og kampanjer: Hvorfor er det ingen bedring? sier Inger Marie Øymo, fungerende avdelingssjef for Mattilsynet avdeling Oslo, Asker og Bærum. kommunikasjonen, tror Jila Nami, seniorinspektør i Mattilsynet. Regler, rutiner og skjema kan fortone seg uoverkommelig selv for Ola nordmann, og er ekstra vanskelig om man ikke er helt fortrolig med språket. Nå har Mattilsynet laget en startpakke for nye matvirksomheter som skal gjøre det litt lettere. (dagbladet.no 28.12.2019).)

- Burger King med ærlig reklamekampanje. Sjokkerer med muggen burger: - Modig. - Tar den naturlige mattrenden på kornet, sier markedsføringsprofessor Ragnhild Silkoset. (- Et lite spark til konkurrenten?)

(Anm: Burger King med ærlig reklamekampanje. Sjokkerer med muggen burger: - Modig. - Tar den naturlige mattrenden på kornet, sier markedsføringsprofessor Ragnhild Silkoset. Bilder av muggen mat er noe de færreste restauranter eller fastfood-kjeder ønsker å bli assosiert med. Men når den amerikanske burgerkjeden Burger King skal fortelle verden at de har faset ut kunstige tilsetningsstoffer i burgerne sine er det nettopp med en muggen burger. Kjeden har latt sin Whopper King stå i 34 dager. Resultatet som du kan se i videoen over er omtrent like frastøtende som det er vakkert. - Vår Whopper er helt uten kunstige konserveringsmidler, farge- eller smakstilsetninger. Snart vil all maten vi serverer utelukkende ha ekte ingredienser. Dette er noe vi er stolte av, sier administrerende direktør i Burger King Norge, Rune Sandvik. Et lite spark til konkurrenten? Den nye kampanjen, som ble lansert i Norge denne uka, mer enn hinter til tidligere artikler og videoer om McDonald's-burgere som har overlevd i årevis, noe erkekonkurrenten har svart på gjentatte ganger. Mye handler om vann - og ingrediensene i de aktuelle burgerne. (dagbladet.no 20.2.2020).)

- Denne burgeren er ett år gammel. (- Jeg har hatt en cheeseburger og pommes frites fra McDonalds liggende i romtemperatur i ett år. Og begge deler ser ut som de skulle være kjøpt i går.

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

Denne burgeren er ett år gammel
dagbladet.no 2.9.2009
McDonalds-mat ligger i årevis i romtemperatur uten å mugne. Vi sjekket hva maten egentlig inneholder. (...) FOR Å GJØRE en lang historie kort: Jeg har hatt en cheeseburger og pommes frites fra McDonalds liggende i romtemperatur i ett år. Og begge deler ser ut som de skulle være kjøpt i går.

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).).

- BURGER KING VS. MCDONALDS I STOR BAKTERIETEST: Fant tarmbakterier i seks av ti restauranter. Matkontrollen (TV 2): På flere bestillingsskjermer ble det funnet tarmbakterier flere dager på rad. Hos én av kjedene var resultatet ekstra ille.

(Anm: BURGER KING VS. MCDONALDS I STOR BAKTERIETEST: Fant tarmbakterier i seks av ti restauranter. Matkontrollen (TV 2): På flere bestillingsskjermer ble det funnet tarmbakterier flere dager på rad. Hos én av kjedene var resultatet ekstra ille. Stadig flere hurtigmatkjeder får berøringsskjermer der man kan legge inn matbestillinger selv. Matkontrollen har undersøkt hvor ofte disse skjermene blir vasket. Tarmbakterier og muggsopp Matkontrollen har tatt til sammen 140 prøver hos Burger King og McDonalds. NMBU har analysert prøvene. Ifølge dem tyder funnene på at ikke alle skjermene har blitt vasket jevnlig. – Vi har funnet slimhinnebakterier, gule stafylokokker, muggsopp og en tarmbakterie som heter enterokokk, forteller avdelingsingenør ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Leif Lotherington. (…) Skal være godt renhold Catherine Signe Svindland, Seniorrådgiver ved Mattilsynet, kan fortelle at det ikke finnes konkrete krav til renhold av bestillingsskjermene. – Vi har regelverk for de som jobber der, men ikke for det gjestene tar på. Men det skal være normalt, godt renhold, sier Svindland til Matkontrollen. (tv2.no 1.1.2020).)

- Saltsjokk etter analyser: - Store avvik. Mattilsynets inspektører lot seg overraske over deres egne analyser. Det er langt mer salt i produktene enn det som oppgis. (- Saltavvik (…) Disse ni produktene har et saltavvik over 20 prosent: - COOP svenske kjøttboller - COOP Kyllingboller - X-tra wienerpølse - X-tra karbonaderGilde Original Grillpølse - Prior Kylling/Kalkun Grillpølse - X-tra Grillpølser - Nordfjord Godt Kjøp Kjøttpølse delt - First Price karbonader.)

(Anm: Saltsjokk etter analyser: - Store avvik. Mattilsynets inspektører lot seg overraske over deres egne analyser. Det er langt mer salt i produktene enn det som oppgis. Da Mattilsynet analyserte næringsstoffer og tungmetaller i 24 bestselgende kjøttprodukter, fant de avvik i hele ni av produktene de testet. Her fant man at produktene inneholdt mer salt enn det som var oppgitt på næringsdeklarasjonen. Ellen Kielland er seniorrådgiver i Mattilsynet og har vært prosjektleder og bestiller for analyseprosjektet som har tatt for seg kjøttprodukter. (…) - Er du overrasket over funnene? OVERRASKET: Ellen Kielland i Mattilsynet ble skuffet og overrasket over funnene i kjøttproduktene. - Analyseresultatet som viste at ni av 24 produkter hadde et saltavvik på mer enn 20 prosent enn oppgitt i merkingen, er både overraskende og litt skuffende. Vi fant også for mye salt da vi undersøkte kjøttpålegg i 2018. Da viste seks av 20 avvik med samme analysemetode, sier Kielland til Dagbladet. (…) Saltavvik (…) Disse ni produktene har et saltavvik over 20 prosent: - COOP svenske kjøttboller - COOP Kyllingboller - X-tra wienerpølse - X-tra karbonaderGilde Original Grillpølse - Prior Kylling/Kalkun Grillpølse - X-tra Grillpølser - Nordfjord Godt Kjøp Kjøttpølse delt - First Price karbonader (dagbladet.no 25.1.2020).)

- Mener oppklaring av dyrekrim kan redde voldsutsatte mennesker. Om det stemmer at vold mot dyr fører til vold mot mennesker er det krise dersom ikke dyrekrimsaker blir etterforsket.

(Anm: Mener oppklaring av dyrekrim kan redde voldsutsatte mennesker. Om det stemmer at vold mot dyr fører til vold mot mennesker er det krise dersom ikke dyrekrimsaker blir etterforsket. (dagsavisen.no 24.10.2019).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Spor av nervegift i sitrusfrukt i Sverige. Hver femte sitrusfrukt som ble undersøkt av det svenske mattilsynet, innhold spor av en nervegift som kan skade hjernens utvikling. I Norge er den funnet i lime. Fredag skal EU stemme over om klorpyrifos skal forbys. (- Også EUs mattilsyn EFSA, har fastslått at giften er farlig for fosteret i mammas mage og for barn. Men det er en påstand som møter kraftige protester fra industriens talsmenn som jobber for å få godkjenningen i EU forlenget. En av grunnene til at stoffet har vært godkjent fram til nå, er at de fleste studiene av klorpyrifos har vært finansiert av storindustrien som ønsker å bruke det.)

(Anm: Spor av nervegift i sitrusfrukt i Sverige. Hver femte sitrusfrukt som ble undersøkt av det svenske mattilsynet, innhold spor av en nervegift som kan skade hjernens utvikling. I Norge er den funnet i lime. Fredag skal EU stemme over om klorpyrifos skal forbys. (…) Farligere enn man tidligere har trodd Klorpyrifos er et av verdens vanligste insektmiddel, melder Sveriges Television. Nå er det funnet rester av giften på mandariner fra Marokko, lime fra Brasil og appelsiner fra Spania i svenske butikker. Funnene er under dagens grenseverdier, men studier viser at middelet er langt farligere enn det man tidligere har trodd og viser at det ikke har vært mulig å fastslå hva som er en sikker grenseverdi for mennesker (…) Farlig for fosteret Også EUs mattilsyn EFSA, har fastslått at giften er farlig for fosteret i mammas mage og for barn. Men det er en påstand som møter kraftige protester fra industriens talsmenn som jobber for å få godkjenningen i EU forlenget. En av grunnene til at stoffet har vært godkjent fram til nå, er at de fleste studiene av klorpyrifos har vært finansiert av storindustrien som ønsker å bruke det. Det mener forskerassistent Axel Mie på Karolinska institutet, som er et av Europas største medisinske institutt. – Jeg og mine kolleger har funnet ut at klorpyrifos påvirker hjernes arkitektur når man blir utsatt for det under hjernens oppbygging. Dette er ikke blitt rapportert i de industrifinansierte studiene, sier han til den svenske kringkasteren. Skal stoffet forbys i EU må 65 prosent av EU-landene, det vil si 15, stemme for. (nrk.no 6.12.2019).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- Et fokus på ultraprosessert mat.) (- Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander.")

(Anm: - Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- En nylig pilotstudie viser at inntak av lokal mat med færre tilsetningsstoffer kan redusere bukfett, blodtrykk og diabetes. Studien er liten, men funnene er spennende. (…) Et fokus på ultraprosessert mat. (…) Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander." (medicalnewstoday.com 27.7.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Kunstige søtningsmidler har toksiske effekter på tarmmikrober.

(Anm: Artificial sweeteners have toxic effects on gut microbes. Source: American Associates, Ben-Gurion University of the Negev. Summary: The collaborative study indicated relative toxicity of six artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame, and acesulfame potassium-k) and 10 sport supplements containing these artificial sweeteners. The bacteria found in the digestive system became toxic when exposed to concentrations of only one mg./ml. of the artificial sweeteners. (sciencedaily.com 1.10.2018).)

(Anm: Measuring Artificial Sweeteners Toxicity Using a Bioluminescent Bacterial Panel. (...) In this study, the relative toxicity of six FDA-approved artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame and acesulfame potassium-k (ace-k)) and that of ten sport supplements containing these artificial sweeteners, were tested using genetically modified bioluminescent bacteria from E. coli. The bioluminescent bacteria, which luminesce when they detect toxicants, act as a sensing model representative of the complex microbial system. Both induced luminescent signals and bacterial growth were measured. Toxic effects were found when the bacteria were exposed to certain concentrations of the artificial sweeteners. In the bioluminescence activity assay, two toxicity response patterns were observed, namely, the induction and inhibition of the bioluminescent signal. An inhibition response pattern may be observed in the response of sucralose in all the tested strains: TV1061 (MLIC = 1 mg/mL), DPD2544 (MLIC = 50 mg/mL) and DPD2794 (MLIC = 100 mg/mL). Molecules 2018, 23(10), 2454;.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- EFSAs toksikologiske vurdering av aspartam: var det upartisk (fair) å identifisere mulige upålitelige positive og upålitelige negativer? (- KONKLUSJON: Det kvantitative resultatet indikerer at panelets vurdering av tilgjengelige studier var asymmetrisk mer oppmerksom på antatte falskt positive enn for mulige falskt negative.)

(Anm: EFSA's toxicological assessment of aspartame: was it even-handedly trying to identify possible unreliable positives and unreliable negatives? (…) CONCLUSION: The quantitative result indicate that the panel's appraisal of the available studies was asymmetrically more alert to putative false positives than to possible false negatives. The qualitative analysis shows that very demanding criteria were used to judge putative positive studies, while far more lax and forgiving criteria were applied to putative negative studies. DISCUSSION: That quantitative and qualitative patterns are very problematic for a body supposed to prioritise the protection of public health. Given the shortcomings of EFSA's risk assessment of aspartame, and the shortcomings of all previous official toxicological risk assessments of aspartame, it would be premature to conclude that it is acceptably safe. They also imply that the manner in which EFSA panels operate needs to be scrutinised and reformed.Arch Public Health. 2019 Jul 15;77:34.)

(Anm: European Food Safety Authority (EFSA) (efsa.europa.eu).)

(Anm: Adverbene lurer oss ofte. Når vi bruker dem galt, endrer uttrykkene betydning. Det lille ordet falskt er joker i uttrykk som falskt positive resultater. Men hvorfor skal det hete falskt og ikke falske i dette uttrykket?. Tidsskr Nor Legeforen 2011;131: 368.)

- Ny forskning viser at regulering av tarmfloraen kan redusere angst. Koblingene mellom tarmen og hjernen blir stadig klarere i vitenskapen.

(Anm: Ny forskning viser at regulering av tarmfloraen kan redusere angst. Koblingene mellom tarmen og hjernen blir stadig klarere i vitenskapen. Nå har forskere kommet fram til at behandling med probiotiske bakterier kan bidra til å redusere angstsymptomer. (…) 1.503 personer har til sammen deltatt i de 21 studiene som ble gjennomgått, og metaanalysen forskerne i Shanghai har utført er publisert i tidsskriftet General Psychology, og slår fast at regulering av tarmbakterier kan ha en positiv effekt behandling av angst. (dagsavisen.no 25.5.2019).)

- Mattilsynet advarer om miljøgift i abbor, ørret og gjedde: - Helseskadelig å spise fisken her.

(Anm: Mattilsynet advarer om miljøgift i abbor, ørret og gjedde: - Helseskadelig å spise fisken her. Fisk i landets femte største innsjø inneholder svært høye nivåer av et stoff som kan gi flere helseskader. Bakgrunnen for advarselen er at undersøkelser viser at det er så høye verdier av stoffet PFOS i fiskeartene, at det kan gi økt risiko for helseskade, skriver Miljødirektoratet. - Spiser gift - I Tyrifjorden, og elvene rundt, er det mange som har glede av å drive både sportsfiske, fiske egen middag og fiske til konsum. Slik har det vært i mange år. Nå tror jeg imidlertid at mange vil avstå fra å ta med fisken hjem. Jeg tror også at de som har fisk fra Tyrifjorden i fryseren, vil tenke seg om før den settes på matbordet nå - også om de skal gi den til bikkja, sier prosjektleder for Ringerikes Sportsfiskere, Else Ravneberg. (dagbladet.no 29.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Sjekker drikkevannet i hele Danmark - frykter helsefarlig stoff: Danske BT melder at drikkevann i hele landet nå undersøkes, på jakt etter det helseskadelige fluorstoffet PFOS.

(Anm: Sjekker drikkevannet i hele Danmark - frykter helsefarlig stoff: Danske BT melder at drikkevann i hele landet nå undersøkes, på jakt etter det helseskadelige fluorstoffet PFOS. Stoffet brukes blant annet i brannskum, og det jobbes nå med undersøkelser av områder hvor det blant annet har vært gjennomført brannøvelser. - Vi har ikke full oversikt ennå. Akkurat nå jobber vi med å få kartlagt hvor det er problemer, sier direktør i Danske Vandværker, Susan Münster, til avisa. Får man i seg PFOS over tålegrensen, øker det risiko for forhøyet kolesterolnivå, påvirkning av leverfunksjonen, redusert effekt av vaksiner hos barn og redusert fødselsvekt. I Norge ble PFOS tidligere brukt i blant annet brannskum og tekstiler, men har de seinere år vært forbudt. Så langt jobbes det med 188 forskjellige steder i Danmark, men nå virker problemet å potensielt være langt større. Fredag opplyses det at det er påvist et eller flere fluorstoffer fra samme gruppe på 900 industriområder. Ved hver tredje av lokalitetene skal nivået av stoffet i grunnvannet være over det anbefalte, ifølge BT. - Jeg synes det er grunn til å være bekymret. Dette må tas svært alvorlig, særlig fordi stoffet potensielt er kreftfremkallende, sier Münster. (dagbladet.no 17.9.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Arsen i drikkevandet kan give misdannelser hos nyfødte. (- De steder, hvor værdien lå under 0,5 mikrogram, observerede studiet, at 9 ud af 1000 nyfødte havde en medfødt hjertesygdom. Lå værdien mellem 0,5-4,9 mikrogram, konstaterede studiet en medfødt hjertesygdom hos 12 ud af 1000 nyfødte.)

(Anm: Arsen i drikkevandet kan give misdannelser hos nyfødte. Gravide behøver ikke stoppe med at drikke postevand, men det kan være nødvendigt at sænke grænsen for arsen. Det er særligt i fjerde uge af graviditeten, at der er risiko for, at der sker misdannelser af fostrets hjerte. Selv om der kun er små koncentrationer af grundstoffet arsen i det danske drikkevand, kan det alligevel øge risikoen for, at spædbørn fødes med misdannelser af hjertet. Det viser et studie fra Statens Institut for Folkesundhed på Syddansk Universitet. Studiet er baseret på data fra lidt over en million danske spædbørn. 10.627 af de børn fik konstateret en hjertesygdom inden barnet er fyldt et år. (…) I Danmark er grænseværdien for arsen i drikkevand 5 mikrogram per liter. De steder, hvor værdien lå under 0,5 mikrogram, observerede studiet, at 9 ud af 1000 nyfødte havde en medfødt hjertesygdom. Lå værdien mellem 0,5-4,9 mikrogram, konstaterede studiet en medfødt hjertesygdom hos 12 ud af 1000 nyfødte. (jyllands-posten.dk 18.3.2022).)

(Anm: Kjemiske og fysiske stoffer i drikkevann. I drikkevann forekommer det kjemiske og fysiske stoffer som kan være av helsemessig betydning. Flere av disse er omtalt i drikkevannsforskriften. Nedenfor finner du en alfabetisk liste. (…) Arsen (As) Arsen i norske vannforekomster. Norske undersøkelser har vist at As bare finnes i konsentrasjoner < 0,2 µg/l i naturlig, uforurenset vann, men kan finnes i vannet som følge av industriell aktivitet, f.eks. impregnering av treverk og kontakt med trykkimpregnert treverk av gammel type. (fhi.no 19.3.2018).)

- To fiskebutikker måtte stenge på dagen. Ni fikk beskjed om å gjøre utbedringer. Da Mattilsynets inspektører sjekket 15 fiskehandlere i Oslo, Asker og Bærum i vår, var det bare fire som fikk godkjent. (- SJOKKERENDE: Mattilsynet var ikke veldig fornøyde etter inspeksjonene de gjorde i femten fiskehandlere i Oslo, Asker og Bærum.)

(Anm: Mattilsynets fiskebutikk-kampanje: Mattilsynet aksjonerte: Stengte fiskebutikker. - Her er det stort forbedringspotensial! SJOKKERENDE: Mattilsynet var ikke veldig fornøyde etter inspeksjonene de gjorde i femten fiskehandlere i Oslo, Asker og Bærum. To fiskebutikker måtte stenge på dagen. Ni fikk beskjed om å gjøre utbedringer. Da Mattilsynets inspektører sjekket 15 fiskehandlere i Oslo, Asker og Bærum i vår, var det bare fire som fikk godkjent. Fiskerester på kassaapparatet. For varm temperatur i kjøledisken. En vask full av gamle og skitne klær, og en oppvaskavdeling som var utilgjengelig, fordi den var blokkert av brukte fiskekasser. (dagbladet.no 15.8.2019).)

- Fersk fisk kan være 17 dager gammel. Slik er reglene for fisk som ikke er frossen.

(Anm: Fersk fisk kan være 17 dager gammel. Slik er reglene for fisk som ikke er frossen. Kjøper du fisk til middag som er merket som fersk, sier dette ingenting om hvor mange dager det er siden fisken ble fanget eller slaktet. Selv om fersk mat ikke alltid er sunnest, er det likevel for mange overraskende å få vite at fisk som selges som fersk, kan være over to uker gammel. Fersk så lenge den bare har blitt nedkjølt Det norske regelverket som bestemmer hvilken fisk som kan kalles for fersk, tar nemlig ikke hensyn til antall dager som er gått siden fisken ble fanget eller slaktet. - I vårt regelverk er fisken fersk så lenge den ikke har gjennomgått annen behandling enn kjøling - altså ikke frosset, saltet eller foredlet, sa rådgiver Sylvi Anita Olsen i Mattilsynet til DinSide i vår. Vil du fryse maten, holder den selvsagt lenger. Men hvor lenge? Det kommer an på hvilken type matvare det er snakk om. (dagbladet.no 10.10.2013).)

- Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. (- Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka.)

(Anm: Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. Forskere ved Folkehelseinstituttet fant kvikksølv og kadmium i morsmelken til alle de 300 norske mødrene som deltok i en morsmelkstudie. – Kvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Derfor er det viktig å kartlegge hva slags miljøgifter som finnes i morsmelken og hvordan vi kan forhindre stoffene fra å forurense melken, sier forsker Nina Iszatt ved Folkehelseinstituttet. Omtrent en tredel av kvikksølvet i de norske morsmelkprøvene kommer fra amalgamfyllingene i tennene til mor, og 10 prosent kom fra høyt sjømatinntak. Spesielt kveite, mager fisk, skjell og krabbe førte til kvikksølv i morsmelken, ifølge studien. Samtidig ble utslipp av kvikksølv i Norge halvert mellom 2004 og 2017, og amalganfyllinger forbudt i 2008. I tillegg til kadmium og kvikksølv ble det funnet bly i 87 prosent av morsmelkprøvene. Nivåene av kadmium og bly i norsk morsmelk er blant de laveste som er rapportert i verden, ifølge forskningsresultater fra andre land. 300 mødre og barn deltok i den norske morsmelkstudien. Morsmelkprøvene ble samlet inn da barna var én måned gamle. Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Konsentrasjon av kvikksølv, kadmium og bly i morsmelk hos norske mødre: Forbindelsen mellom kostvaner, amalgam og andre faktorer. (- Våre funn understreker viktigheten av å følge forbrukerråd med hensyn til fisk og sjømat og peker på amalgam som en viktig kilde til Hg (kvikksølv) eksponering.)

(Anm: Concentration of mercury, cadmium, and lead in breast milk from Norwegian mothers: Association with dietary habits, amalgam and other factors. Abstract Mercury (Hg), cadmium (Cd), and lead (Pb) are of great concern for food safety and infants are especially sensitive to exposure to the maternal body burden. We quantified these elements in breast milk from Norwegian mothers and determined their association with dietary habits, maternal amalgam fillings, and smoking. Breast milk (n = 300) from the Norwegian Human Milk Study (HUMIS) was analyzed using triple quadrupole inductively coupled plasma mass spectrometry, after an acidic decomposition using microwave technique. (…) Our findings emphasize the importance of following consumer advice with respect to fish and seafood and points to amalgam as an important source for Hg exposure. Sci Total Environ. 2019 Aug 10;677:466-473.)

 - Vi må stille oss spørsmålet: Hva er det som gjør at ultraprosessert mat kan virke negativt på helsa? – Hva er det som mangler i denne maten? Hva blir det for mye av?

(Anm: Blir vi fete og syke av ultraprosessert mat? Flere forskere argumenterer for at ekstremt bearbeidet mat har skylda for fedme, diabetes 2 og andre metabolske sykdommer. Kaker og kjeks fra butikken er ofte svært bearbeidede. Men har det noe å si? Hva er egentlig maltodekstrin, modifisert stivelse og hydrolysert protein? Ultraprosessert mat er fellesbetegnelsen for sterkt bearbeidede matvarer som typisk inneholder stoffer du sjelden finner på kjøkkenet. Disse varene er industriproduserte, og ofte satt sammen av næringsstoffer som er tatt ut fra de opprinnelige matvarene. Ultraprosessert mat er også gjerne tilsatt mange stoffer som er med på å gi dem god smak, konsistens og utseende: Fargestoffer, smaksforsterkere, emulgatorer og konserveringsmidler. Satt på spissen: De opprinnelige råvarene brytes ned, for så å rekonstrueres til matvarer. Typiske eksempler kan være brus, langtidsholdbare bakevarer, søte frokostblandinger, billige pølser, kyllingnuggets, margarin, posegryter, energibarer og ferdige desserter og puddinger. (…) Undersøkelser fra Brasil viste at mennesker som spiste mye - opp mot halvparten av energiinntaket - av den ekstremt bearbeidede maten, oftere led av fedme. I løpet av de siste åra har studier av andre land kommet til samme konklusjon. En spansk studie viser at folk som spiser mye ultraprosessert mat oftere har fedme. En undersøkelse fra Sverige påpeker at økningen av superbearbeidet mat i det svenske kostholdet speiler utviklingen av fedme i landet. Og en sammenligning av europeiske land viser at utbredelsen av fedme har en tendens til å øke mer i nasjoner der folk har mye ultraprosessert mat tilgjengelig. (…) Vi må stille oss spørsmålet: Hva er det som gjør at ultraprosessert mat kan virke negativt på helsa? – Hva er det som mangler i denne maten? Hva blir det for mye av? (forskning.no 7.5.2018).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Fornyelsen av vannledningsnettet går sakte. 0,7 prosent av det kommunale vannledningsnettet ble fornyet i 2021. (- Dersom fornyelsen fortsetter i dette tempoet, tar det 150 år å fornye hele ledningsnettet.)

(Anm: Fornyelsen av vannledningsnettet går sakte. 0,7 prosent av det kommunale vannledningsnettet ble fornyet i 2021. Dersom fornyelsen fortsetter i dette tempoet, tar det 150 år å fornye hele ledningsnettet. 690 millioner kubikkmeter med drikkevann fra kommunale vannverk ble sendt ut på ledningsnettet i 2021. Litt i underkant av hver tredje liter av dette forsvant ut gjennom lekkasjer i rørnettet på vei til vannkranen, viser Statistisk sentralbyrås beregninger. Vannforbruket per person i husholdningene er på 179 liter vann i døgnet. (kommunal-rapport.no 20.6.2022).)

- LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (- Tusen milliarder kroner.) (- Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan.) (- Kloakk blandes med rent vann.) (- Det har en helsekonsekvens.) (- Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen.)

(Anm: LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (…) Tusen milliarder kroner. (…) Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan er ifølge Skudal Hansteen enormt. (…) Kloakk blandes med rent vann. (…) Det har en helsekonsekvens. (…) Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen. (tv2.no 31.5.2019).)

- Ny rapport: Norge trenger 3200 milliarder til vedlikehold.

(Anm: Ny rapport: Norge trenger 3200 milliarder til vedlikehold. Det er noe råttent i kongeriket Norge hvis vi skal tro den ferske rapporten til Rådgivende ingeniørers forening (RIF (vg.no 26.4.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Fant spor av fuglelort og skadedyr på bakeri – nå er Coop-direktør permittert.

(Anm: Fant spor av fuglelort og skadedyr på bakeri – nå er Coop-direktør permittert
Bakeriet Goman Rognaldsen har vært stengt på ubestemt tid etter Mattilsynet avslørte «alvorlige og helsefarlige mangler». Nå har Coop-ledelsen permittert bakeri-ansvarlig, Torgeir Sveine. (…) 19. oktober stengte Mattilsynet bakeriet Goman Rognaldsen i Lindås kommune. Blant funnene var «svært graverende forhold vedrørende manglende renhold og kontroll med skadedyr hos dere». Spor etter skadedyr, et stort antall fluer og insekt og svært mangelfull renhold i store deler av produksjonslokalet, var blant funnene. – Terskelen for å stenge en produksjonsbedrift er ganske høy, men her var vi ikke i tvil. Det er veldig sjelden at vi ser så grove tilfeller, sa seksjonssjef i Mattilsynet, Randi Øyen Afdal, til Avisa Nordhordland. (…) Coop har bedt direktør for Coops egne merkevarer og for Trygg mat i Coop-systemet, Hege Berg Knutsen, om å overta lederansvaret for bakeriene. (nrk.no 30.10.2018).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Se bildene: Coops skrekk-bakeri avslørt etter uanmeldt besøk: - Helt uforståelig.

(Anm: Se bildene: Coops skrekk-bakeri avslørt etter uanmeldt besøk: - Helt uforståelig. Skitt fra gnagere, mus og fugler ble oppdaget av Mattilsynet. Bakeriet utenfor Bergen ble stengt på dagen etter at inspeksjonen fant «svært graverende forhold» på en uanmeldt rutineinspeksjon. Goman Rognaldsens bakeri er det samme bakeriet hvor en medarbeider mistet armen under produksjonen - og som Dagbladet tidligere har omtalt. (dagbladet.no 28.12.2018).)

- Rotter, manglende renhold og kjøtt av ukjent opprinnelse. Mattilsynet slår alarm om hundrevis av matbutikker. (- Et stort antall frittstående dagligvareforretninger har fått karakteren «ikke bestått» av Mattilsynet.)

(Anm: Rotter, manglende renhold og kjøtt av ukjent opprinnelse. Mattilsynet slår alarm om hundrevis av matbutikker. Noen måtte stenge, noen måtte ta en grundig storrengjøring og noen fikk smekk for import av ulovlig kjøtt. Et stort antall frittstående dagligvareforretninger har fått karakteren «ikke bestått» av Mattilsynet. (…) Spor etter skadedyr (rottelort), dårlig hygiene, kjøtt uten merking og salg av ulovlige varer var noen av funnene som gikk igjen i et flertall av butikkene, viser rapportene, som Dagbladet har fått tilgang til. I alle regionene der det ble gjennomført tilsyn, fikk flertallet av de kontrollerte butikkene et vedtak av en eller annen type. Noen butikker måtte stenge, andre fikk omsetningsforbud av varer, og mange fikk varsel knyttet til dårlig hygiene. (dagbladet.no 7.5.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Mattilsynets cateringundersøkelse 2019: Fem steder stengt på dagen: - Fare for alvorlig sykdom. Dårlig hygiene, gammel mat og manglende rutiner.

(Anm: Mattilsynets cateringundersøkelse 2019: Fem steder stengt på dagen: - Fare for alvorlig sykdom. Dårlig hygiene, gammel mat og manglende rutiner. Mattilsynet gjennomførte i perioden februar til medio april 2019 en kampanje på 40 cateringsvirksomheter og hoteller i Oslo, Asker og Bærum som ikke er omfattet av smilefjesordningen. Seks av disse holdt ikke mål, og fikk omsetningsforbud for enkelte matvarer eller ble stengt umiddelbart. Dette er en klar forverring siden sist Mattilsynet gjennomførte en liknende kampanje to år tilbake. Da var det bare én av virksomhetene som måtte stenge. - Vi er ikke fornøyd med at vi måtte stenge fem virksomheter på grunn av helsefare, sier Heidi Stuve, seksjonssjef i Mattilsynet, til Dagbladet. (dagbladet.no 16.7.2019).)

- Hvordan "publikum" takler en stille morder. (- Aflatoksin, en stille morder som påvirker mennesker og avlinger rundt om i verden.) (- Det er vanskelig å tro, men 4,5 milliarder mennesker globalt er kronisk utsatt for en skadelig gruppe 1 karsinogen gjennom maten1, men de er enten uvitende eller uten alternative valg.)

(Anm: How 'the crowd' is tackling a silent killer. Citizen scientists around the globe are uniting to make aflatoxin a thing of the past. Aflatoxin, a silent killer impacting people and crops around the world It is difficult to believe, but 4.5 billion people globally are chronically exposed to a harmful group 1 carcinogen through their food1, yet they’re either unaware or without alternative options. This little known, wide reaching poison is called aflatoxin. The health impacts of aflatoxin are staggering: it is the most potent naturally occurring liver carcinogen we know, and is estimated to play a part in up to 28% of liver cancer cases globally2. Furthermore, consuming aflatoxin-contaminated food is associated with stunting in children, damage to the immune system, maternal anaemia and mortality. Nature 562, 7727 (18 October 2018).)
(Anm: Human aflatoxicosis in developing countries: a review of toxicology, exposure, potential health consequences, and interventions. Am J Clin Nutr. 2004 Nov;80(5):1106-22.)

(Anm: Global burden of aflatoxin-induced hepatocellular carcinoma: a risk assessment. Environ Health Perspect. 2010 Jun;118(6):818-24.)

- DETTE ER SAKEN: Matgiganten Mars vil redde verden fra muggsoppgift ved hjelp av onlinespill. (- Aflatoksiner er gifter som utvikles av muggsoppene aspergillus flavus og aspergillus parasiticus.) (- Muggsoppene vokser på korn, mais og krydder, og blir i all hovedsak et problem under lagring.) (- Aflatoksiner kan også finnes i melk der kuene har fått i seg fôr som er infisert.) (– En og en halv million milliarder kilokalorier forsvinner årlig på grunn av aflatoksin, sa Shapiro.) (- Aflatoksiner er årsaken til nesten en tredjedel av verdens tilfeller av leverkreft, det skader immunforsvaret vårt og kan forårsake både forkrøpling og jernmangelanemi.)

(Anm: Howard-Yana Shapiro vil finne en løsning på verdens muggsoppgiftproblem via et onlinespill. Vil fjerne kreftfremkallende gift med onlinespill. Kan trailersjåfører og barneskoleelever redde folk fra leverkreft, anemi og forkrøpling med et spill? Matgiganten Mars’ landbrukssjef håper det. – Alle tror matsystemet deres er trygt og pålitelig og sporbart og uten problemer. Det er det ikke, sa den amerikanske forskeren Howard-Yana Shapiro, som også er landbrukssjef i matvaregiganten Mars, fra scenen på EAT Forums andre dag. Med et onlinespill der hvem som helst kan brette 3D-modeller av proteiner, håper han å få bukt med et av den globale næringskjedens store helseproblemer, aflatoksiner. Aflatoksiner er gifter som utvikles av muggsoppene aspergillus flavus og aspergillus parasiticus. Muggsoppene vokser på korn, mais og krydder, og blir i all hovedsak et problem under lagring. Aflatoksiner kan også finnes i melk der kuene har fått i seg fôr som er infisert. – En og en halv million milliarder kilokalorier forsvinner årlig på grunn av aflatoksin, sa Shapiro. (…) Kreftfremkallende Aflatoksiner er årsaken til nesten en tredjedel av verdens tilfeller av leverkreft, det skader immunforsvaret vårt og kan forårsake både forkrøpling og jernmangelanemi. Fire og en halv milliard personer påvirkes negativt av aflatoksiner. Det inkluderer matsvinnet som giften forårsaker. Rike land har systemer for å avdekke forekomster av giften i mat før den når markedet, men i fattige land omgås dette. – Hva om vi kunne nøytralisere aflatoksin under lagring av maten? sa Shapiro. – Hvis vi kunne tilsette enzymer i kornet som gjør at det blir trygt? (dn.no 13.6.2019).)

(Anm: Aflatoksiner. Aflatoksin er muggsoppgifter frå varmekjære soppar som normalt trivst best i tropiske område. Aflatoksin finst difor først og fremst i importerte matvarer. Aflatoksin er lågtoksiske, leverkreftframkallande og immunotoksiske. (vetinst.no).)

(Anm: Aflatoxins are poisonous carcinogens that are produced by certain molds (Aspergillus flavus and Aspergillus parasiticus) which grow in soil, decaying vegetation, hay, and grains. They are regularly found in improperly stored staple commodities such as cassava, chili peppers, corn, cotton seed, millet, peanuts, rice, sesame seeds, sorghum, sunflower seeds, tree nuts, wheat, and a variety of spices. (en.wikipedia.org).)

- Få overskridelser av muggsoppgifter i matvarer. (- Konsentrasjonen av DON, som er det fusariumtoksinet som påvises i flest kornprøver, var relativt høye for enkelte prøver av hhv. siktet hvetemel, sammalt hvetemel, kli og havregryn. DON ble påvist i 100 % av alle prøvene av siktet hvetemel, sammalt hvetemel og kli i prøver tatt ut i 2010.)

(Anm: Få overskridelser av muggsoppgifter i matvarer. I Mattilsynets overvåkings- og kartleggingsprogram for mykotoksiner (muggsoppgifter) i næringsmidler i 2008 – 2010 var det funn over tillatt grenseverdi i tre av totalt 779 analyserte prøver. Innholdet av mykotoksiner i næringsmidler bør være så lavt som mulig for å redusere risikoen for skadelige helseeffekter. (…)  Gjennom overvåkings- og kartleggingsprogrammet for mykotoksiner i næringsmidler har Mattilsynet i 2008 – 2010 undersøkt bearbeidete kornprodukter av hvete og kli for innhold av mykotoksinene deoksynivalenol (DON), nivalenol, zearalenon og T-2-toksin og HT-2-toksin. (…) Avhengig av produkt er det også analysert for mykotosinene aflatoksiner, okratoksin A og patulin. I løpet av de tre årene har det vært svært få funn over tillatte grenseverdier. I 2008 ble det påvist for høyt innhold av DON i et parti med norskprodusert hvetekli. Samme år ble det også påvist for høyt innhold av aflatoksiner i et parti med basmatiris fra India. For prøver tatt ut i 2009 var det ingen funn over grenseverdi, mens i 2010 ble aflatoksin B1 over grenseverdi påvist i en prøve av pinjekjerner fra Kina. Alle partier der analysesvarene var høyere enn tillatte grenseverdier ble trukket fra markedet, og forbrukerne ble informert om tilbaketrekkingen. (…) Konsentrasjonen av DON, som er det fusariumtoksinet som påvises i flest kornprøver, var relativt høye for enkelte prøver av hhv. siktet hvetemel, sammalt hvetemel, kli og havregryn. DON ble påvist i 100 % av alle prøvene av siktet hvetemel, sammalt hvetemel og kli i prøver tatt ut i 2010. Nivåene av hhv. nivalenol, zearalenon og T-2 og HT-2-toksin var gjennomgående lave i prøver tatt ut i 2008 – 2010. Prøver tatt ut av frokostblandinger og barnegrøt viste generelt lave nivåer av muggsoppgifter. Rosiner og annen tørket frukt ble analysert for okratoksin A. Nivået av okratoksin A var generelt høyere i rosiner enn i andre tørkede frukter. Aflatoksiner ble ikke påvist i prøver av peanøtter. Prøver av ris analysert for aflatoksiner viste at det er høyest risiko for å finne aflatoksiner i basmatiris. Analyser av eplejuiceprodukter for patulin viste generelt lave verdier av dette toksinet. (mattilsynet.no 15.6.2019).)

- Mattilsynet om dyredokumentar: – Uakseptable holdninger. I 2016 gjennomførte Mattilsynet tilsyn hos 228 grisebesetninger. Resultat: Avvik i over 70 prosent av tilfellene.

(Anm: Mattilsynet om dyredokumentar: – Uakseptable holdninger. I 2016 gjennomførte Mattilsynet tilsyn hos 228 grisebesetninger. Resultat: Avvik i over 70 prosent av tilfellene. Likevel er de sjokkert over det som kommer frem i Brennpunkt-dokumentaren. I kveld vises Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» som er basert på skjulte opptak fra 13 grisefarmer og 5 griseslakterier, gjennom fem år. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Allerede før dokumentaren er vist, opplyser Nortura at de for første gang har anmeldt en av sine produsenter for «uakseptable brudd på dyrevelferdsloven» (…) Bartnes fremhever også at Bondelaget de siste årene har brukt mye tid på å fokusere på dyrevelferd i norsk landbruk. Les mer: Filmet grisefjøs med skjult kamera i BH-en Nortura anmelder egen svineprodusent etter NRK-dokumentar (nrk.no 19.6.2019).)

- NRK gikk fri i PFU etter Brennpunkt-dokumentar: – Viser tydelig hvor de står. (- Ble ikke felt etter samlet vurdering fra utvalget.) (- NRK Brennpunkts dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter».)

(Anm: NRK gikk fri i PFU etter Brennpunkt-dokumentar: – Viser tydelig hvor de står Ble ikke felt etter samlet vurdering fra utvalget.  NRK Brennpunkts dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter». Onsdag morgen gikk NRK fri i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter å ha blitt klaget inn av Norges Bondelag. (medier24.no 28.10.2020).)

- Økokrim: Dokumentarfilmskaper handlet i nødrett da hun deltok i mishandling av griser. Økokrim har henlagt saken mot Norun Haugen, som står bak dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Samtidig har én av bøndene i dokumentaren tilstått.

(Anm: Økokrim: Dokumentarfilmskaper handlet i nødrett da hun deltok i mishandling av griser. Økokrim har henlagt saken mot Norun Haugen, som står bak dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Samtidig har én av bøndene i dokumentaren tilstått. – Vi har gjennomført en grundig og omfattende etterforskning av de aktuelle forholdene, sier konstituert statsadvokat Maria Bache Dahl i en pressemelding fra Økokrim. Økokrim har etterforsket fire av bøndene som er med i den mye omtalte dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» som ble vist på NRK i fjor sommer. Dokumentaren avdekket dårlige forhold og regelbrudd i grisefjøs og -slakterier. Deler av dokumentaren ble filmet med skjult kamera av Norun Haugen som tilbrakte tid på 13 grisegårder i Norge over fem år. Etterpå måtte hun ringe grisebøndene, og si: «Jeg var ikke den jeg ga meg ut for» (aftenposten.no 28.5.2020).)

- Skrekkfilm fra virkeligheten. Illusjonen om at vi har verdens beste landbruk, slår sprekker. Det beste vi kan si om grisens liv er at det er kort. (- I reklamen blir vi lullet inn i en forestilling om lykkelige dyr som nyter livet i en blomstereng.)

(Anm: Skrekkfilm fra virkeligheten. Illusjonen om at vi har verdens beste landbruk, slår sprekker. Det beste vi kan si om grisens liv er at det er kort. Man kan lage en skrekkvideo av dimensjoner bare i fjøset her i dag. Det uttalte den ene bonden som vi møtte i NRK Brennpunkts dokumentar «Svinenæringens hemmeligheter». Han visste ikke da at han ble filmet med skjult kamera. Dessverre hadde han rett. Dette er en skrekkfilm. Fra virkeligheten. Griser som blir sparket og slått. Syke dyr som ligger og dør, uten stell, mat og vann. Bønder som kastrerer gris uten bedøvelse. Griser med store sår. Grisunger som brutalt slås i hjel ved å slenge dem inn i veggen. Griser som står og ser på andre griser bli slaktet. Syke griser som ikke klarer å reise seg, som blir slått og sparket av bonden. Som til slutt blir slept etter øret. Det er rett og slett mishandling og grov vold mot dyr. Vi kan ikke kalle det noe annet. (vg.no 20.6.2019).)

- Dyrevernalliansen anmelder slakteri etter skålding av gris. (- Det var her ved dette slakteriet, Furuseth AS, at en gris ble senket i glovarmt vann uten forsvarlig avliving.)

(Anm: Dyrevernalliansen anmelder slakteri etter skålding av gris. Nå har Dyrevernalliansen anmeldt slakteriet, hvor en gris ble skåldet uten forsvarlig avliving, for brudd på loven om dyrevelferd. Også statsråden har kommet på banen: – Slike forhold vil vi faktisk ikke ha, sier hun til NRK. Det var her ved dette slakteriet, Furuseth AS, at en gris ble senket i glovarmt vann uten forsvarlig avliving. (…) Torsdag meldte NRK at Mattilsynet har avdekket at en gris hos slakteriet Furuseth AS hadde tegn på at den ikke var godt nok blødd ut før den ble skåldet. – Det er utrolig viktig for meg at vi har Mattilsynet som avdekker slike forhold, for slike forhold vil vi faktisk ikke ha, sier statsråd Olaug Bollestad til NRK. (nrk.no 26.7.2019).)

- Bonde utførte kirurgisk inngrep på drektig gris. En grisebonde i Vestfold må betale nær 30.000 i gebyr etter to brudd på dyrevelferdsloven. – Vi ser alvorlig på dette, sier seksjonssjef Kristin Helgesen Torkveen i Mattilsynet.

(Anm: Bonde utførte kirurgisk inngrep på drektig gris. En grisebonde i Vestfold må betale nær 30.000 i gebyr etter to brudd på dyrevelferdsloven. – Vi ser alvorlig på dette, sier seksjonssjef Kristin Helgesen Torkveen i Mattilsynet. I slutten av mai mottok Nortura i Tønsberg en drektig purke til slakt, men inspektører oppdaget at alt ikke var som det skulle. – En purke kan ikke sendes til slakt de siste 11–12 dagene før den skal føde og opptil en uke etter fødsel. Transporten er en stor belastning for dem, sier Torkveen. Denne grisen kunne føde når som helst. Flessa-sutur Inspektørene oppdaget også at bonden selv hadde satt inn en «flessa-sutur» før grisen ble fraktet til Nortura. – Det er en smertefull operasjon og derfor skal den gjøres av veterinær under bedøvelse. Det er ikke gjort i dette tilfellet, sier Torkveen. En flessa-sutur er en metallstang med en trepropp i hver ende som stikkes på tvers gjennom de ytre kjønnsleppene. Den settes vanligvis på når grisen viser tegn til å trykke ut livmoren før- eller etter grising. (nrk.no 10.8.2019).)

- Forsker: Fare for at sauer får hørselsskader av sauebjeller. (– Uten å riste veldig hardt i bjella, så målte jeg den godt over 100 desibel.)

(Anm: Forsker: Fare for at sauer får hørselsskader av sauebjeller. Lyden i sauebjeller er så kraftig at det er fare for at sauer får hørselsskader, sier forsker Christian Ellingsen-Dalskau til Forskning.no. – Uten å riste veldig hardt i bjella, så målte jeg den godt over 100 desibel. Dessuten så har sauen bjella tett på øret, så lyden blir høy, sier forskeren ved Veterinærinstituttet til forskningsnettstedet. Han mener derfor at ringingen i bjellene sannsynligvis kan medføre hørselsskader hos sauene. Forskriften om velferd for småfe fastsetter at dyr ikke skal utsettes for unødig støy, og støy over 65 desibel er forbudt. (aftenposten.no 26.7.2019).)

- Forskere: Selektiv dokumentasjon av dyrevelferd. Det ville være naturlig å knytte spørsmålet om kameraovervåking til en bred, prinsipiell debatt om ønsket overvåkingsnivå i arbeidslivet. (- Dagens debatt er utløst av en dokumentar som viser alvorlige hendelser. Samtidig bærer dokumentaren preg av politisk agenda og vilje til å føre informanter bak lyset. Medienes lite kildekritiske bruk av materialet er derfor overraskende.)

(Anm: Stig S. Gezelius, professor, USN - Arne Holm, forsker, OsloMet - Sigrid Stokstad, forsker, OsloMet - Oddveig Storstad, forsker, NIBIO - Frode Veggeland, forsker, NIBIO. Forskere: Selektiv dokumentasjon av dyrevelferd. Det ville være naturlig å knytte spørsmålet om kameraovervåking til en bred, prinsipiell debatt om ønsket overvåkingsnivå i arbeidslivet. Beslutninger angående overvåking av slakteriansatte, bør bygge på faglige utredninger fremfor selektive medieoppslag, skriver innleggsforfatterne. Vi trenger en offentlig samtale om dyrevelferd. Da er det beklagelig at samtalen fortaper seg i stereotypier og stempling av hele yrkesgrupper. Vi er i sluttfasen av forskningsprosjektet ANIWEL om iverksetting av dyrevelferdsloven. Dataene bygger på spørreskjemaer besvart anonymt av 1500 husdyrprodusenter, 300 ansatte i Mattilsynet, personlige intervjuer og slakteri-observasjon. Dataene viser en næringskultur preget av lojalitet til lovverket og målet om god dyrevelferd, med noen unntak. Holdninger og praksiser varierer. Riksadvokaten beordrer undersøkelser etter NRK-dokumentar (aftenposten.no 14.7.2019).) (…) Dagens debatt er utløst av en dokumentar som viser alvorlige hendelser. Samtidig bærer dokumentaren preg av politisk agenda og vilje til å føre informanter bak lyset. Medienes lite kildekritiske bruk av materialet er derfor overraskende. (aftenposten.no 14.7.2019).)

- Riksadvokaten beordrer undersøkelser etter NRK-dokumentar. Riksadvokaten har bedt Økokrim starte et forprosjekt for å undersøke om man bør etterforske lovbrudd etter NRK-dokumentaren fra norske grisefjøs.

(Anm: Riksadvokaten beordrer undersøkelser etter NRK-dokumentar. Riksadvokaten har bedt Økokrim starte et forprosjekt for å undersøke om man bør etterforske lovbrudd etter NRK-dokumentaren fra norske grisefjøs. – Riksadvokaten har bedt Økokrim om å nedsette et forprosjekt for å undersøke om dokumentaren « Griseindustriens hemmeligheter » viser straffbare handlinger, og om det på bakgrunn av undersøkelsene er rimelig grunn til å iverksette etterforskning, sier Hans Tore Høviskeland som leder miljøkrimavdelingen i Økokrim, til NRK. Høviskeland sier Økokrim håper å kunne konkludere i forprosjektet innen slutten av august. I dokumentaren ble det benyttet skjulte videoopptak og på den måten ble det avdekket vold mot griser og alvorlige brudd på dyrevelferdsregler. Tilsammen 13 gårder og fem slakterier ble besøkt imellom 2013 og 2016. (aftenposten.no 2.7.2019).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Godt nok for de svina? Spørsmålet er ikke lenger om dyre- velferden er for dårlig - men hva som kan gjøres. (- Opptakene viser et så kvalmende brutalt dyrehold at jeg skulle ønske jeg aldri hadde sett dem.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Godt nok for de svina? Spørsmålet er ikke lenger om dyre- velferden er for dårlig - men hva som kan gjøres. Kastrering uten smertelindring. Spark og slag. En gammel fiskekniv i rumpa. NRK Brennpunkt-dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter tok i bruk skjult kamera for å avdekke dyremishandling i norsk svineproduksjon. Opptakene viser et så kvalmende brutalt dyrehold at jeg skulle ønske jeg aldri hadde sett dem. (aftenposten.no 19.6.2019).)

- Filmet grisefjøs med skjult kamera i BH-en. Hun lot som hun var under opplæring og filmet innsiden av norske grisefjøs med skjult kamera gjennom fem år.

(Anm: Filmet grisefjøs med skjult kamera i BH-en. Hun lot som hun var under opplæring og filmet innsiden av norske grisefjøs med skjult kamera gjennom fem år. – Jeg ble sjokkert over alt jeg ble i stand til å gjøre mot dyrene. (…) Piraya film fikk opptakene og filmen vises i Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».Filmen viser skadde og syke griser og bønder som slår dyr. En rekke lovbrudd på Dyrevelferdsloven blir avdekket: - Unødig slag og spark mot dyr. - Syke griser som hverken får behandling eller blir avlivet. - Kastrering av griser uten tilstrekkelig bedøvelse. Norun blir også vitne til en kastrering av en ung gris med sløv skalpell. (…)Alle bøndene er anonymisert i filmen. NRK har kontaktet dem og alle har takket nei til å kommentere saken ytterligere. (…) Vil ikke dømme bøndene Selv om Haugen har vært vitne til dårlig behandling av dyr, vil hun ikke dømme bøndene. Handlingene deres er resultat av et dysfunksjonelt system, mener hun. (nrk.no 19.6.2019).)

- Nortura politianmelder leverandør etter TV-dokumentar.

(Anm: Nortura politianmelder leverandør etter TV-dokumentar. En dokumentar om svineprodusenter som sendes på NRK onsdag kveld har skapt reaksjoner. Nå anmelder Nortura en av sine leverandører. (aftenposten.no 19.6.2019).)

- Mattilsynet fant avvik hos 150 svinebønder i Rogaland.

(Anm: Mattilsynet fant avvik hos 150 svinebønder i Rogaland. Hos 150 av 189 svinebønder i Rogaland ble det funnet avvik da Mattilsynet gjennomførte en omfattende tilsynskampanje i 2018, skriver Nationen. (aftenposten.no 22.6.2019).)

- Mattilsynet aksjonerte mot gård – sendte hundre okser til avliving. (- Bilder NRK har fått tilgang til viser dyr som er tydelig avmagra og dyr som står i møkk.)

(Anm: Mattilsynet aksjonerte mot gård – sendte hundre okser til avliving. Mattilsynet aksjonerte fredag mot en gård i Hedmark. Hundre okser ble tatt med for å avlives og destrueres. Mattilsynet kom til gården like etter klokka 16 fredag ettermiddag. Like før klokka 20 kjørte en slaktebil uten registreringsskilter fra gården med politieskorte. – Det er helt tragisk, sier bonden, som sto utenfor politisperringene og fulgte med på det som skjedde på gården. Bilder NRK har fått tilgang til viser dyr som er tydelig avmagra og dyr som står i møkk. Bildene er tatt under tilsyn utført av Mattilsynet ved flere anledninger over en lengre periode. – Dette er tragisk for alle parter. Dyra har ikke hatt det bra. Derfor måtte de avlives, sier avdelingsleder i Mattilsynet, Ingrid Bjerke-Matsson. (nrk.no 6.7.2019).)

- Direktøren i Mattilsynet slutter etter pelssaken – landbruksministeren må forklare seg.

(Anm: Direktøren i Mattilsynet slutter etter pelssaken – landbruksministeren må forklare seg. Harald Gjein slutter som toppsjef i Mattilsynet på grunn av en feilaktig rapport mot en pelsdyrbonde. Samtidig ber Sp landbruksministeren redegjøre for saken. Gjein orienterte fredag landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) om at han fratrer sin stilling. (dagsavisen.no 24.5.2019).)

- Bonde avslørte Mattilsynet med skjulte opptak.

(Anm: Bonde avslørte Mattilsynet med skjulte opptak. I rapporten stod det at minkfarmen var full av utsultede og dehydrerte mink. Pelsdyrbonden ønsker å være anonym fordi han mener det kan være belastende i det hele tatt stå frem som pelsdyrbonde. (nrk.no 19.5.2019).)

- Landbruksministeren kaller Mattilsynet inn på teppet.

(Anm: Landbruksministeren kaller Mattilsynet inn på teppet. Reaksjonene er sterke etter avsløringen av Mattilsynet som har levert en feilaktig rapport etter tilsyn hos en pelsdyrbonde. – Dette er helt spinnvilt, sier leder i næringskomiteen på Stortinget. (nrk.no 20.5.2019).)

- Vedtar gransking av Mattilsynet. Regjeringspartiene mener Mattilsynet står i en tillitskrise, og ber om en uavhengig gransking.

(Anm: Vedtar gransking av Mattilsynet. Regjeringspartiene mener Mattilsynet står i en tillitskrise, og ber om en uavhengig gransking. – TILLITSKRISE: Linda Hofstad Helleland (H) mener en uavhengig gransking av Mattilsynet er nødvendig, og sier Mattilsynet har en tillitskrise. Dermed instruerer i praksis regjeringspartiene på Stortinget matminister Olaug Bollestad om å iverksette gransking etter at Mattilsynet har vært i flere omstridte saker. (vg.no 13.6.2019).)

- Riksadvokaten beordrer undersøkelser etter NRK-dokumentar. Riksadvokaten har bedt Økokrim starte et forprosjekt for å undersøke om man bør etterforske lovbrudd etter NRK-dokumentaren fra norske grisefjøs.

(Anm: Mattilsynet konkluderer: Gjorde feil under tilsyn på minkfarm. Mattilsynets interne gransking viser at det ble gjort feil da det ble ført tilsyn på en minkfarm i Rogaland i fjor sommer. – Mattilsynet har erkjent og beklaget at det er gjort feil i håndtering av tilsynet, oppfølging av rapport med hastevedtak om avvikling, ny rapport og saken i etterkant. Mattilsynet har gjennom en intern undersøkelse klarlagt faktagrunnlaget og vil bruke denne kunnskapen i vårt forbedringsarbeid, skriver Mattilsynet i en epost til Nationen. En veterinær i Mattilsynet og et medlem i dyrevernsnemnda gjennomførte tilsyn på minkfarmen. Enkelte av observasjonene førte til hastevedtak som ble fattet på stedet. En annen medarbeider i Mattilsynet skrev selve tilsynsrapporten, og det er her feilen skal ha skjedd, oppgir Mattilsynet. (aftenposten.no 2.7.2019).)

- Etterforsker Mattilsynet etter minkfarm-rapport. (- Politiet etterforsker Mattilsynet, som også må forklare seg overfor landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) etter at tilsynet leverte en feilaktig rapport om en minkfarm i Rogaland.)

(Anm: Etterforsker Mattilsynet etter minkfarm-rapport. Politiet etterforsker Mattilsynet, som også må forklare seg overfor landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) etter at tilsynet leverte en feilaktig rapport om en minkfarm i Rogaland. REAGERER: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) vil ta opp en feilaktig rapport om en minkfarm i Rogaland med Mattilsynets ledelse. (vg.no 21.5.2019).)

- Sp krever pelsdyr-forbud utsatt etter Mattilsyn-skandale.

(Anm: Sp krever pelsdyr-forbud utsatt etter Mattilsyn-skandale. Senterpartiet mener samtlige Mattilsynet-rapporter bør granskes før forbudet mot pelsdyr blir vedtatt. (nrk.no 21.5.2019).)

- DN mener: Statlige tilsyn kan ikke jukse.

(Anm: DN mener: Statlige tilsyn kan ikke jukse. Mattilsynets fremferd overfor en pelsdyrbonde i Rogaland fremstår som en skandale. Avsløringen i Rogaland viser hvor lett feilskjær kan undergrave troverdighet. Her fra minkfarmen på Klepp i Rogaland. (dn.no 21.5.2019).)

- Vi gjorde alvorlige feil. Det er svært alvorlig at Mattilsynet roter det til, men saken er ikke representativ for arbeidet vårt.

(Anm: Vi gjorde alvorlige feil. Det er svært alvorlig at Mattilsynet roter det til, men saken er ikke representativ for arbeidet vårt. Vi har heller ikke forsøkt å dekke over feilene. Ole Fjetland, direktør, Region Sør og Vest i Mattilsynet (nrk.no 22.5.2019).)

- Avgått Mattilsynet-direktør får permisjon med millionlønn. (- Ifølge lederlønnskontrakten har Gjein en årslønn på nesten en og en halv million kroner (1.470.000).) (- Han vil få tilbud om «en annen passende stilling».)

(Anm: Avgått Mattilsynet-direktør får permisjon med millionlønn. Harald Gjein, som fredag 24. mai gikk av som administrerende direktør for Mattilsynet, mottar permisjon med full lønn. Det viser dokumenter VG har fått innsyn i. Ifølge lederlønnskontrakten har Gjein en årslønn på nesten en og en halv million kroner (1.470.000). I et dokument sendt til Gjein fra Landbruks- og mattdepartementet, som en bekreftelse på Gjeins oppsigelse, kommer det også frem at han vil få tilbud om «en annen passende stilling». (vg.no 3.6.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Rapport om miljøgifter i fisk: Kan få konsekvenser for norske kostholdsråd.

(Anm: Rapport om miljøgifter i fisk: Kan få konsekvenser for norske kostholdsråd. Norske helsemyndigheter har satt nivået av miljøgifter vi tåler å få i oss gjennom fisk sju ganger for høyt, skal vi tro ny rapport fra EUs mattrygghetsorgan. (nrk.no 23.11.2018).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Alarmerende om miljøgifter i mat. Med vårt nåværende kosthold, bryter vi de nye grenseverdiene med klar margin. (- Dette kan få store konsekvenser for myndighetenes kostholdsråd, for matprodusenter og ikke minst for norsk sjømatnæring. Villfisken slipper heller ikke unna - å spise fet fisk i fri form er også en potensielt sett stor kilde til inntak av miljøgifter.)

(Anm: Av Dagbladets lederartikkel. Alarmerende om miljøgifter i mat. Med vårt nåværend kosthold, bryter vi de nye grenseverdiene med klar margin. En ny rapport fra European Food Safety Authority (EFSA), slår fast det mange kritikere lenge har fryktet: grenseverdiene for miljøgifter i kostholdet er trolig satt alt for høyt. Dette kan få store konsekvenser for myndighetenes kostholdsråd, for matprodusenter og ikke minst for norsk sjømatnæring. Villfisken slipper heller ikke unna - å spise fet fisk i fri form er også en potensielt sett stor kilde til inntak av miljøgifter. Rapporten ble klar tirsdag, etter et langvarig arbeid. Den ble bestilt av EU-kommisjonen i 2015 etter at flere uavhengige studier antydet at grenseverdiene var for høye. (dagbladet.no 23.11.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Salmonellasmitte påvist i fem fylker. Ni personer er påvist smittet. Folkehelseinstituttet melder i dag at en sjelden variant av salmonella er påvist i fem forskjellige fylker. (- Navnet på bakterien som nå skaper mage- og tarmproblemer, er salmonella agbeni.)

(Anm: Salmonellasmitte påvist i fem fylker. Ni personer er påvist smittet. Folkehelseinstituttet melder i dag at en sjelden variant av salmonella er påvist i fem forskjellige fylker. Ni personer er påvist smittet. Pasientene er fem menn og fire kvinner i alderen fra 2 til 91 år. De er bosatt i Oslo, Akershus, Buskerud, Rogaland og Vest-Agder, opplyser Folkehelseinstituttet. (…) Navnet på bakterien som nå skaper mage- og tarmproblemer, er salmonella agbeni. Den skal ikke være mer aggressiv og symptomene er lik de ved vanlig salmonella: diaré, hodepine, magesmerter og feber. (nrk.no 22.2.2019).)

- Bama trekker «Eksotisk Miks» etter salmonellasmitte. Fjerner «Eksotisk Miks» fra markedet etter at minst 21 personer i ti norske fylker er smittet av mage- og tarmbakterien Salmonella Agbeni.

(Anm: Bama trekker «Eksotisk Miks» etter salmonellasmitte. Fjerner «Eksotisk Miks» fra markedet etter at minst 21 personer i ti norske fylker er smittet av mage- og tarmbakterien Salmonella Agbeni. Saken oppdateres. I tillegg er det mistanke om smitte i ni andre tilfeller. Flere av personene som har blitt syke under det pågående utbruddet av salmonella har spist dette produktet, men det er for tidlig å konkludere med at dette er smittekilden, opplyser Mattilsynet i en pressemelding. «Eksotisk Miks» er en blanding av nøtter og tørket frukt (nrk.no 6.3.2019).)

– Salmonellabakteriar påvist i tørka eksotisk fruktblanding. Så langt er det påvist at 32 personer er smitta og 4 personar mistenkt smitta med Salmonella Agbeni.

(Anm: Salmonellabakteriar påvist i tørka eksotisk fruktblanding. Så langt er det påvist at 32 personer er smitta og 4 personar mistenkt smitta med Salmonella Agbeni. Det er no funne salmonellabakteriar i den tørka eksotiska fruktblandinga mistenkt som orsaka til utbrotet. – Vi arbeider no saman med Mattilsynet og Veterinærinstituttet for å avklare om salmonellabakteriane har samme DNA-profil som dei som er med i utbrotet, seier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet. Det er gjennomført intervjuar med pasientar og med friske kontroller for å gjere ein kasus-kontroll-undersøking. Det er også blitt påvist Salmonella i fleire prøver av den tørka fruktblandinga. Tirsdag 12. mars blei det bekrefta at salmonellaen var typen Salmonella Agbeni: Salmonella påvist i produktet «Eksotisk Miks» fra Bama (Matportalen) Mattilsynet arbeider òg med produsent for å gjere tiltak for å avgrense eventuell smittespreiing. Dei som har det mistenkte produktet heime bes om å ikkje spise det, men kaste det - sjå også saka på Mattilsynet sine nettsider "Eksotisk miks" trekkes tilbake etter mistanke om Salmonella (Mattilsynet). (fhi.no 12.3.2019).)

- Er fisken du spiser giftig? (- Men «man måste jämföra».) (- Det kan absolutt være farligere å la være å spise fet fisk enn å spise den.) (- Det som imidlertid er helt sikkert, er at folk får i seg for lite grønnsaker.)

(Anm: Er fisken du spiser giftig? | Joacim Lund, kommentator. Helsedirektoratet anbefaler mer fisk. EU anbefaler mindre. – Vi skulle gjerne sett at folk spiste mer fisk, sa divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet i går. Anledningen var den årlige seansen der de oppdaterte kostholdsrådene for befolkningen legges frem. (…) Så derfor sier hun det samme i år igjen, da. Spis fisk. (…) Dette sier sjokkrapporten Det mange nå tolker som en advarsel mot å spise fisk, er en rapport fra det europeiske mattrygghetsorganet, EFSA. Rapporten går gjennom risikoen ved inntak av miljøgiftene dioksin og dioksinlignende PCB og konkluderer med at de eksisterende tålegrensene er syv ganger for høye. (…) I en artikkel i Journal of the American Medical Association regnet de seg frem til at dersom 100.000 mennesker spiste to måltider med oppdrettslaks i uken i 70 år, ville PCB-inntaket føre til at 24 flere døde av kreft. Til gjengjeld ville 7000 hjerterelaterte dødsfall kunne unngås. Dette er selvsagt bare en del av bildet. Men «man måste jämföra». Det kan absolutt være farligere å la være å spise fet fisk enn å spise den. (…) Det som imidlertid er helt sikkert, er at folk får i seg for lite grønnsaker. 80 prosent av befolkningen når ikke målet i kostholdsrådene. Med andre ord: For de fleste av oss ligger den største helsegevinsten i å spise mer grønnsaker, ikke å gå over til økologiske grønnsaker. Slik er det med fisken også. Tror jeg, da. (aftenposten.no 28.11.2018).)

– NY EU-RAPPORT OM MILJØSTOFFER: – Dette er matvarene du bør være forsiktig med. Hver dag omgir vi oss med kjemikalier og ulike stoffer som er skadelige for helsen vår. (- For 60 år siden hadde mennesker under 10 ulike skadelige stoffer kroppen. I dag er det tallet mellom 200 og 400 giftstoffer og det kan gi uante konsekvenser. Nyere forskning fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet, Global Burden of Disease, viser at giftstoffene kan gjøre stor skade på hjernen vår.)

(Anm: NY EU-RAPPORT OM MILJØSTOFFER: – Dette er matvarene du bør være forsiktig med. Hver dag omgir vi oss med kjemikalier og ulike stoffer som er skadelige for helsen vår. Nå viser forskning at miljøgiftstoffer kan ha store konsekvenser for utviklingen av hjernen. For 60 år siden hadde mennesker under 10 ulike skadelige stoffer kroppen. I dag er det tallet mellom 200 og 400 giftstoffer og det kan gi uante konsekvenser. Nyere forskning fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet, Global Burden of Disease, viser at giftstoffene kan gjøre stor skade på hjernen vår. Forsker og toksikolog Gro Dehli Villanger ved Folkehelseinstituttet forklarer at det ofte kan være vanskelig å vite hvor det finnes uønskede kjemikalier, nettopp fordi det er en så stor del av hverdagslivet vårt. – Det finnes i plastemballasjer, i fisk- og sjømat og i kosmetikk, det er overalt, forteller Villanger. Den største utfordringen er at industrien ligger foran forskningen. Det gjør at det stadig utvikles nye stoffer, men det kan ta tid før man har god forskning på konsekvensene. (tv2.no 24.11.2018).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Mattilsynet: – Også fisk i norske butikker kan være tilsatt vann og fosfat. Franskmenn raser etter at dokumentar avslører hvordan norsk torsk fylles med kjemiske tilsettingsstoffer og vann i Kina, før den selges i Europa. Nå bekrefter Mattilsynet at fisk med fosfat også selges i Norge.

(Anm: Mattilsynet: – Også fisk i norske butikker kan være tilsatt vann og fosfat. Franskmenn raser etter at dokumentar avslører hvordan norsk torsk fylles med kjemiske tilsettingsstoffer og vann i Kina, før den selges i Europa. Nå bekrefter Mattilsynet at fisk med fosfat også selges i Norge. – Norge er tilsluttet det samme regelverket som EU. Dermed er det lov å bruke fosfat som et tilsettingsstoff i torsk også i Norge, sier seksjonssjef Lise Rokkones i Mattilsynet. Den franske tv-dokumentaren «Mollo sur le cabillaud?» viser hvordan norsk torsk blir sendt fra Norge til Kina og injisert med vann og kjemikalier, før den returneres til Europa. Dokumentaren er vist mer enn fem millioner ganger på Facebook, og delt 144.000 ganger. Et av kjemikaliene som tilsettes torsken er stoffet E-451 eller pentanatriumtrifosfat. Slik fosfat er lovlig i små mengder, men dokumentaren viser også at vann sprøytes inn i torskefileter for å øke vekten, slik at fisken oppnår en høyere pris. (nrk.no 23.1.2019).)

Tillater omstridt stoff i fisk
handelsbladet.no 2.9.2009
SIER JA: Lars Peder Brekk tillater bruk av polyfosfat som prosesshjelpemiddel i fiskeindustrien.

Mattilsynet har en rekke ganger aksjonert mot ulovlig bruk av polyfosfat i fiskeindustrien. Ifølge Nrk sier Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk at det nå er greit å bruke stoffet. (...)

- Coop etter sjokk-funn på bakeri: – Et særtilfelle som handler om dårlig ledelse. (- Les hele saken om Coop-bakeriet her: Coop-bakeri stengt etter uanmeldt tilsyn av Mattilsynet: Fant museskitt, fugleskitt, døde veps og fuglefjær.)

(Anm: Coop etter sjokk-funn på bakeri: – Et særtilfelle som handler om dårlig ledelse. Kjeden går gjennom alle sine bakerier etter at det ble gjort graverende funn på et av deres bakerier.  Det har stormet rundt Coop de siste dagene. Først ble det kjent at et av deres Goman-bakerier, Goman Rognaldsen, ble stengt på dagen etter et uanmeldt tilsyn av Mattilsynet.
I tilsynsrapporten heter det blant annet at det ble observert museskitt, rotteskitt, fugleskitt, døde veps og fuglefjær. Mattilsynets seksjonssjef ved seksjon mat Bergen og omland, Randi Øyen Afdal, sa i en kommentar til Godt at det er sjelden de ser så grove tilfeller, og at det var fare for sykdom for de med svekket helse eller nedsatt immunforsvar. Mandag ettermiddag ble det deretter kjent at Torgeir Sveine, som var administrerende direktør i Coop Norge industri og ansvarlig for alle Coop-bakerier i Norge, gikk ut i permisjon på bakgrunn av det som hadde skjedd. Les hele saken om Coop-bakeriet her: Coop-bakeri stengt etter uanmeldt tilsyn av Mattilsynet: Fant museskitt, fugleskitt, døde veps og fuglefjær Nå melder Coop i en pressemelding at de skal foreta en revisjon av alle de andre bakeriene som leverer til kjeden, og at Torgeir Sveine er suspendert fra sin stilling. (godt.no 6.11.2018).)

- Dette er den vanligste fisken i fiskekaker. Den ble kalt «skitfisk» og brukt til dyrefôr. I dag er vassilda den mest brukte fisken i norske fiskekaker, og fiskeboller. Men hvorfor har «ingen» hørt om den?

(Anm: Dette er den vanligste fisken i fiskekaker. Den ble kalt «skitfisk» og brukt til dyrefôr. I dag er vassilda den mest brukte fisken i norske fiskekaker, og fiskeboller. Men hvorfor har «ingen» hørt om den? Ute i Nordatlanteren svømmer det en sølvglinsende fisk. De store øynene forteller at den lever så dypt at fritidsfiskere sjelden får den på kroken. Lenge fikk den stort sett leve i fred. Men for 40 år siden ble vassildas hemmelighet avslørt, som gjorde at den i dag er den mest vanlige fisken i fiskekaker, fiskeboller og fiskepudding. – Vassild? Aldri hørt om. Er det en oppdrettsfisk som blir malt opp?, undrer Gunn Bøe og Randi Bersvendsen Johansen på kjøpesentret City Nord i Bodø. Da NRK kartla om lag 120 fiskematprodukter i butikker i Bodø, fant vi at 13 av 19 fiskekakepakker inneholdt vassild. Hvorfor vet vi forbrukere så lite om denne fisken? Og hvorfor vil fiskematprodusentene nødig slippe oss inn i fabrikklokalene? (nrk.no 11.12.2018).)

- Rent drikkevann til alle? I 2017 fikk 98 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning drikkevann av tilfredsstillende hygienisk kvalitet når det gjelder E.coli-bakterier.

(Anm: Rent drikkevann til alle? I 2017 fikk 98 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning drikkevann av tilfredsstillende hygienisk kvalitet når det gjelder E.coli-bakterier. Én av tre liter sendt ut på det kommunale vannettet forsvinner i form av lekkasje. I underkant av 99 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning fikk også vann med tilfredsstillende vannkvalitet med tanke på farge, mens 97 prosent hadde vann med tilfredsstillende surhetsgrad (pH). Dette er på samme nivå som året før for både farge og pH, viser statistikken over kommunal vannforsyning. (ssb.no 27.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Flere vannpartikler. UHUMSKHETER: Slik så vannet i badekaret til familien Knudsen ut etter å ha stått en time. Analyser av metall- innhold viste at det inneholdt jern, mangan og silisium. Det er dette partikler består av. (…) – Hovedutfordringen er trykket, sier Helle Frodahl, avdelingsleder for vann og avløp i Bærum kommune. Når mange bruker vann samtidig, øker det hastigheten i ledningsnettet. Dette kan føre til at belegg og rust rives løs og blir med inn til forbrukeren. (budstikka.no 22.7.2018).)

- EU åbner hemmelig behandling af sprøjtemiddel-sager.

(Anm: EU åbner hemmelig behandling af sprøjtemiddel-sager. Flere penge og åbenhed om godkendelse af sprøjtemidler skal sikre bedre kontrol. Men det er langt fra nok, mener flere eksperter. De efterlyser vandtætte skotter mellem kemikalieindustrien og de laboratorier, som undersøger om sprøjtemidlerne er farlige eller ej. (danwatch.dk 14.2.2020).)

- Et nyt ulovligt stof er fundet i vores vand. Danwatch og TV2 dokumenterer, at ulovlige sprøjtemidler er fundet i Miljøstyrelsens grundvandscreeninger flere steder i Danmark.

(Anm: Et nyt ulovligt stof er fundet i vores vand. Danwatch og TV2 dokumenterer, at ulovlige sprøjtemidler er fundet i Miljøstyrelsens grundvandscreeninger flere steder i Danmark. Der er tale om stofferne metazachlor OA, metazachlor ESA og t-sulfinylacetic acid – ingen af de tre sprøjtegifte har været tilladt at bruge i Danmark. Et af stofferne, ukrudtsmidlet metazachlor, fik afslag om godkendelse, netop fordi det er en trussel mod grundvandet. Metazachlor mistænkes af EUs fødevareautoritet, EFSA, for at være kræftfremkaldende. Dokumenter fra Toldstyrelsen, som Danwatch har fået adgang til, viser, at en vognmand så sent som i 2016 forsøgte at smugle metazachlor ind i Danmark. Vores research viser, at de danske myndigheders pesticidkontrol er hullet som en si. Kun et fragment af de lastbiler, som passerer grænsen, bliver kontrolleret. Og ud af 41.000 landmænd og gartnerier kontrollerer Landbrugsstyrelsen kun 750 om året. De kan altså i snit forvente et besøg hver 55. år. Gennem aktindsigt i politikredsene, Landbrugsstyrelsen og Miljøstyrelsen har vi fundet knap 441 virksomheder eller personer, der har fået et påbud eller en bøde fra 2017-2019 for ulovlig besiddelse eller anvendelse af pesticider. Tallene svarer til, at 20 procent af landmænd, der har fået kontrolbesøg fra Landbrugsstyrelsen, fik en bøde eller et påbud for ulovlig opbevaring eller anvendelse af pesticider. (danwatch.dk 20.2.2020).)

- Verdens vanndag: også noen utfordringer i Norge. I dag er det Verdens vanndag 2019. Trygt vann og trygge sanitærfasiliteter er en menneskerett. Er denne retten oppfylt for alle Norge?

(Anm: Verdens vanndag: også noen utfordringer i Norge. I dag er det Verdens vanndag 2019. Trygt vann og trygge sanitærfasiliteter er en menneskerett. Er denne retten oppfylt for alle Norge? Verdens vanndag markeres hvert år den 22. mars, i år med temaet Alle skal med! Vann og sanitærfasiliteter er en menneskerett. Det gjelder også marginaliserte og sårbare grupper. Bærekraftmålene FNs sjette bærekraftsmål skal sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. 850 millioner mennesker mangler rent drikkevann, det vil si at de må gå mer enn 30 minutter for å hente vann eller de har bare noen timers vannforsyning i uken. 950 millioner mennesker mangler tilfredsstillende sanitærløsninger; de må gå på do på åpen mark eller lignende. Retten til vann må gjelde også for de grupper i samfunnet som av ulike grunner ikke kan nyte denne retten fullt ut. Dette er de som er marginaliserte og sårbare, for eksempel som følge av liten betalingsevne eller nedsatt funksjonsevne, kulturelle minoriteter, hjemløse eller innsatte i fengsler. Dette er det verdens vanndag 2019 med mottoet «Alle skal med!» dreier seg om. (fhi.no 22.3.2019).)

- Fortsatt lever en av ti av verdens befolkning, eller 768 millioner mennesker, uten rent drikkevann. (- Ifølge en ny UNICEF-rapport vil mer enn 2,4 milliarder - en tredjedel av verdens befolkning - fortsatt leve uten å få møtt sine grunnleggende sanitære forhold i 2015.) (- Barna dør av sykdommer som kolera og diaré - sykdommer som enkelt kan behandles og forhindres. Hver dag dør 2000 barn av diaré alene.)

(Anm: Livets vann. Rent vann og sanitær. Fortsatt lever en av ti av verdens befolkning, eller 768 millioner mennesker, uten rent drikkevann. Ifølge en ny UNICEF-rapport vil mer enn 2,4 milliarder - en tredjedel av verdens befolkning - fortsatt leve uten å få møtt sine grunnleggende sanitære forhold i 2015. Konsekvensene er høyere barnedødelighet og at færre får utdanning. (…) 2,4 milliarder uten gode sanitærforhold Dårlige sanitære forhold, utrygge vannkilder og uhygieniske praksiser, gjør at millioner av barn i utviklingsland lider unødvendig av sykdom. Vann- og sanitærrelaterte sykdommer er blant de største problemene for barns helse på verdensbasis, til tross for at de kan forhindres. Urent vann er den største årsaken til barnedødelighet. Barna dør av sykdommer som kolera og diaré - sykdommer som enkelt kan behandles og forhindres. Hver dag dør 2000 barn av diaré alene. (un.no 9.4.2019).)

- Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater for E. coli (prosent).

(Anm: Kommunal vannforsyning. 98,3 % av innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk får vann av tilfredsstillende kvalitet mht. E.coli (…) Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater for E. coli (prosent) (ssb.no 27.6.2018).)

- Funn av E.coli-bakterier i drikkevann. Beboere oppfordres til å koke springvannet.

(Anm: Funn av E.coli-bakterier i drikkevann. Beboere oppfordres til å koke springvannet. (BA.no): Bergen kommune har sendt ut kokeanbefaling til cirka 1600 abonnenter i området Nygårdshøyden etter funn av E.coli-bakterier i drikkevannet. – Vi jobber nå med å få friskt, rent og trygt vann, sier Håkon Fasting, driftsleder i vann- og avløpsetaten i Bergen kommune. Dette skjer etter vannledningsbruddet i Møllendalsveien natt til lørdag, hvor vannet strømmet ut i gate (nettavisen.no 15.7.2018).)

(Anm: E. coli er en tarmbakterie som forekommer naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. Bakteriene er vanligvis ufarlige, men noen varianter av E. coli har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom. Sykdomsforløpet er avhengig av typen E. coli og kan spenne fra en mild mage-tarm infeksjon til mer alvorlig sykdom med nyrekomplikasjoner. En spesiell gruppe E. coli kalles EHEC (enterohemoragiske E. coli). Disse bakteriene produserer en spesiell type giftstoff og kan gi alvorlig sykdom hos mennesker. Reservoaret for EHEC er primært drøvtyggere og smitte kan skje ved forurensing av mat eller vann med avføring fra smittebærende dyr. Smitte kan også skje ved direkte kontakt med smittebærende dyr eller smittede mennesker. (mattilsynet.no 18.03.2016).)

- Rent vann eller tarmbakterier? Innholdet i denne plastflasken avgjør om du kan bade. Kloakk fra båter, hytter og kloakkrør gir tarmbakterier i norsk badevann.

(Anm: Rent vann eller tarmbakterier? Innholdet i denne plastflasken avgjør om du kan bade. Kloakk fra båter, hytter og kloakkrør gir tarmbakterier i norsk badevann. Men hvor mye skal til før det er farlig å bade i? Det vi da måler, er hvor mange tarmbakterier vi finner pr. 100 milliliter vann. Dersom vi finner over 1000 tarmbakterier, er kvaliteten ikke akseptabel. Da fraråder vi bading. – Det vil si at hvis det er 900 tarmbakterier i én desiliter vann, så kan det bades? – Ja, det stemmer. Men dette høres nok litt verre ut enn det er. Til sammenligning vil det være 500.000 tarmbakterier i én desiliter utvannet kloakk. I ren kloakk er tallet enda høyere. – Hva er det i disse bakteriene som gjør oss syke? – Sykdomsfremkallende tarmbakterier kan gi typiske omgangssyke-symptomer, som oppkast og diaré. Det er høyest risiko for dem med nedsatt immunforsvar. Vi vet jo også at barn kan svelge en del vann, og da vil forurenset vann i større grad kunne føre til sykdom. (…) Kilder: Folkehelseinstituttet ved seniorrådgiver Line Ø. Angeloff. Bymiljøetaten i Oslo ved Hans Kristian Daviknes. (aftenposten.no 8.7.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- For mye bakterier i badevannet flere steder.  – Årsaken er de store nedbørsmengder den siste tiden, med medfølgende overløp av kloakk til Sandvikselven og ved utløpet av Lysakerelven, opplyser Bærum kommune på sine nettsider.

(Anm: For mye bakterier i badevannet flere steder.  – Årsaken er de store nedbørsmengder den siste tiden, med medfølgende overløp av kloakk til Sandvikselven og ved utløpet av Lysakerelven, opplyser Bærum kommune på sine nettsider. Prøver av badevannet som ble tatt torsdag, viste kraftig forhøyet bakterieinnhold i badevannet ved Kadettangen, Kalvøya og Rolfstangen. Bakterienivået for tarmbakterier fra mennesker var ved alle ovennevnte plasser over 2.000 TKB/100 ml. Dette karakteriseres som dårlig vannkvalitet. TKB står for termotolerante koliforme bakterier. (budstikka.no 3.7.2018).)

– Rystende funn på spisesteder. ÅSTED NORGE (TV 2): Etter en storkontroll mot spisesteder i Oslo ble det gjort alvorlige funn av bedervet kjøtt, rotte- og muselort. Det ble også avdekket mistanke om trygdesvindel og svart arbeid. Storkontrollen mot elleve spisesteder i Oslo varte i åtte timer, og ble utført av A-krimsenteret. (– Jeg tror aldri jeg har sett så mye mugg som i de varene som var der, sier seniorinspektør Håvard Johansen fra Mattilsynet.)

(Anm: Rystende funn på spisesteder. ÅSTED NORGE (TV 2): Etter en storkontroll mot spisesteder i Oslo ble det gjort alvorlige funn av bedervet kjøtt, rotte- og muselort. Det ble også avdekket mistanke om trygdesvindel og svart arbeid. Storkontrollen mot elleve spisesteder i Oslo varte i åtte timer, og ble utført av A-krimsenteret. (…) Rotteavføring og fluer Mattilsynet fikk mye å gjøre under kontrollen, og det gikk bare noen minutter før de stengte det første stedet. (…) – Her vurderer vi at de som kjøper maten kan bli akutt syke, og da har vi heldigvis det virkemiddelet at vi kan stenge, sier han. I løpet av åtte timer ble tre spisesteder stengt og to fikk omsetningsforbud på maten sin. Det tilsvarer grove funn på halvparten av stedene som ble kontrollert. (…) NAV fant også ut at 29 ansatte ikke var registrert i det lovpålagte AA-registeret (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret). Dette kan bety alt fra slurv og forglemmelse, til trygdesvindel, svart arbeid eller utnyttelse av arbeidstakere. Disse forholdene vil også bli nøye undersøkt. (…) – Jeg tror aldri jeg har sett så mye mugg som i de varene som var der, sier seniorinspektør Håvard Johansen fra Mattilsynet. Det ble funnet flere slike bokser innerst i et kjøleskap. Stedet fikk omsetningsforbud på maten, som måtte destrueres. (tv2.no 16.10.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Skal ha tatt seg betalt for å ansette flyktninger på Rema 1000

(Anm: Skal ha tatt seg betalt for å ansette flyktninger på Rema 1000. To ansatte på Rema 1000 er siktet for grov korrupsjon. Politiet mener de tok seg betalt for å ansette personer av utenlandsk opprinnelse. (…) Betalte for å få seg jobb Den yngste, en mann i 20-åra, skal ifølge kjennelsen ha fortalt at han først betalte for å få seg jobb på Rema 1000, men at han deretter skal ha formidlet betaling fra andre ansatte for at de skulle ha jobb. (…) Siktet for grov korrupsjon Politiet er tidlig i etterforskningen, men skal ha gjort undersøkelser på arbeidsplassen. Nå skal en rekke personer som er knyttet til saken avhøres. (nrk.no 16.10.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- For å unngå magesyke og kvalme er det noen grønnsaker du aldri bør spise rå. (- Mattilsynet advarer mot å spise rå sopp og sukkererter. Importerte grønnsaker bør varmebehandles.)

(Anm: For å unngå magesyke og kvalme er det noen grønnsaker du aldri bør spise rå. Mattilsynet advarer mot å spise rå sopp og sukkererter. Importerte grønnsaker bør varmebehandles. Mattilsynet har registrert et økende antall sykdomsutbrudd forårsaket av ulike importerte grønnsaker, som blant annet sukkererter, ulike salater, friske krydderurter, spirer og fryste bær. - Vær spesielt oppmerksom på spiseklare salatgrønnsaker og krydderurter som er importert fra varmere land, sier seniorrådgiver Marit Lilleby Kvarme i Mattilsynet. (…) - Det er trygt å spise norske bær, frukt og grønnsaker, men det kan være lurt å skylle dem i vann, sier Gulbrandsen i Bama. (dagbladet.no 1.9.2018).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie.

(Anm: Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). (A manifesto to save Planet Earth (and ourselves).) Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig. (bbc.com 7.6.2018).)

- Bonden med de døde dyrene. Døde kalver. Syke griser. Utsultede katter. Men forteller Mattilsynets skrekkbilder fra bonden Kristen Birkemos gård hele historien?

(Anm: Bonden med de døde dyrene. Døde kalver. Syke griser. Utsultede katter. Men forteller Mattilsynets skrekkbilder fra bonden Kristen Birkemos gård hele historien? (…) Bonden og Mattilsynet Dramaet på gården denne onsdagen har hatt et langt forspill. Et 15 år langt forspill. Birkemo har vært i konflikt med Mattilsynet siden høsten 2002. (nrk.no 25.3.2018).)

- TIDENES STRENGESTE DOM FOR DYREMISHANDLING: Forsvarsløse dyr stengt inne og angrepet.

(Anm: TIDENES STRENGESTE DOM FOR DYREMISHANDLING: Forsvarsløse dyr stengt inne og angrepet. Seks personer er dømt for alvorlig dyremishandling i Buskerud. Kaniner og tamrotter har blitt sperret inne, for så å bli angrepet av jakthunder. – Dette er nok den mest alvorlige dyremishandlingssaken vi har hatt i Norge, sier statsadvokat hos Økokrim, Inge Svae-Grotli til TV 2. Rettssaken i Kongsberg og Eiker tingrett varte i nesten to måneder. Nå er dommen avsagt. (…) Overtredelsene gjelder blant annet brudd på viltloven, dyrevelferdsloven og hundeloven. (tv2.no 16.6.2018).)

– Mattilsynet fant store mangler: Slo til mot skrekk-gård: - Kjøttet kan ha havnet i butikken.

(Anm: Mattilsynet fant store mangler: Slo til mot skrekk-gård: - Kjøttet kan ha havnet i butikken. Inspektørene observerte hvordan løse griser hadde tilgang til «kadaverhaugen» med døde griser og kuer. På en stor gård i Innlandet har Mattilsynet funnet kadavre etter kyr og griser som har blitt skutt i hjel. Det graverende er at dyreskrottene lå åpent ute og at grisene på gården hadde fri tilgang til de døde dyrene. Mattilsynets inspektører mener det er tydelig at grisene har spist av kadavrene. Det var Nationen som først omtalte saken. I videoen (se over) ser du hvilke forhold som ble avdekket. Det er flere hundre dyr på den aktuelle gården. Den omfattende rapporten, som Dagbladet har fått tilgang til, påpeker at bonden har dårlig kontroll over besetningene og flere kritikkverdige dyrevernsforhold. Bonden sier selv at dyrene ble avliva på grunn av diaré. Mattilsynet har foretatt jevnlige besøk fra oktober 2018 og fram til nå. Hver gang har de observert griser som fritt går rundt på gården: «De hadde tilgang til kadaver, både storfe og gris som lå utildekt», skriver inspektørene i rapporten. De har «observert gris som har vært og rotet rundt i kadaverhaugen (...) Kadavrene var tydelig spist på». (dagbladet.no 19.3.2019).)

- Mattilsynet godkjente muggent høy fra utlandet. Desperate hesteeiere kjøpte 12 tonn høy fra Litauen. Da Line Hylander-Andersen åpnet lasten, var den hvit av mugg – selv om den var godkjent av Mattilsynet. (- Hvis hestene spiser det, kan de bli sjuke og i verste fall dø, sier Hylander-Andersen til NRK.)

(Anm: Mattilsynet godkjente muggent høy fra utlandet. Desperate hesteeiere kjøpte 12 tonn høy fra Litauen. Da Line Hylander-Andersen åpnet lasten, var den hvit av mugg – selv om den var godkjent av Mattilsynet. – Det luktet som en gammel kjeller, sier Line Hylander-Andersen fra Jeløy i Moss. Hun er en av hesteeierne fra Østfold som hadde gått sammen for å kjøpe høy fra Litauen. Forrige uke kom det en lastebil med 12 tonn høy til gården på Jeløy i Moss. Men da de inspiserte høyet, ble de skuffet. – Det var råttent og muggent og kan ikke brukes som dyrefôr. Hvis hestene spiser det, kan de bli sjuke og i verste fall dø, sier Hylander-Andersen til NRK. (nrk.no 13.8.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Muggsoppgifter kan ha negative effekter på kroppen. (– Ulike muggsoppgifter kan gi skade på ulike organsystemer, som ulike former for kreft eller varige genskader på arvestoffet. Men dette er først og fremst mer langsiktige effekter som forutsetter inntak av visse mengder over tid.)

(Anm: Slik unngår du at muggsopp sprer seg i kjøleskapet. – Hvis mugne matvarer står i kjøleskapet uten å være tildekket, vil annen mat bli forurenset, sier Veterinærinstituttet. (…) Har maten lokk på, er det ikke noe problem. Men tar du av lokket, vil det komme en «sky» av muggsporer, sier Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet til NRK. Så hvis du finner mat bakerst i kjøleskapet, som du mistenker har blitt muggent, er rådet er å ta lokket av i friluft. – På denne måten vil ikke muggsoppen spre seg innendørs. (…) – Hvis ikke kjøleskapet er utstyrt med termometer, kan det være lurt å legge inn et selv, for å følge med på temperaturen. (…) – Negative effekter på kroppen Seniorrådgiver An-Katrin Eikefjord i Mattilsynet forteller at muggsoppgifter kan ha negative effekter på kroppen. – Ulike muggsoppgifter kan gi skade på ulike organsystemer, som ulike former for kreft eller varige genskader på arvestoffet. Men dette er først og fremst mer langsiktige effekter som forutsetter inntak av visse mengder over tid. Noen muggsoppgifter kan imidlertid i større doser også gi akutte magesmerter eller nedsatt immunforsvar, sier hun. Skaar i Veterinærinstituttet forteller at det er matens næringsinnhold og om maten er myk eller hard som avgjør hvor fort maten mugner. (nrk.no 3.10.2017).)

- Sommerkotelett med bismak. (- Men hva slags salat passer best til smaken av en skitten gris som er plaget og syk?) (- Nå foreligger de samlede resultatene: utallige rapporter om overfylte binger og syke griser liggende i sin egen avføring knuser myten om at dyrevelferden for norsk gris er god nok.)

(Anm: Sommerkotelett med bismak. Det er sommer og vi koser oss med grilling. Men hva slags salat passer best til smaken av en skitten gris som er plaget og syk? (…) En tilsynskampanje i regi av Mattilsynet har gjennom det siste året avslørt forferdelige forhold hos grisebønder i Rogaland, landets største grisefylke. Nå foreligger de samlede resultatene: utallige rapporter om overfylte binger og syke griser liggende i sin egen avføring knuser myten om at dyrevelferden for norsk gris er god nok. (nrk.no 6.6.2018).)

- Forskere vil ruske op i priser og placeringen af usunde fødevarer. (- 1. Lavere priser på sund mad (…) 2. Omplacér varer i butikkerne (…) 3. Gør det nemt at vælge sundt (…) 4. Det skal være forbudt at reklamere for slik. Fødevarereklamer rettet mod børn, påvirker børnenes madpræferencer, købsforespørgsler og forbrugsmønstre. (…) 5. Kombinér flere indsatser.)

(Anm: Forskere vil ruske op i priser og placeringen af usunde fødevarer. Hvis vi skal nedbringe overvægt blandt børn og unge, skal der større strukturelle samfundsændringer til, konkluderer flere forskere. »Der er alt for mange overvægtige børn og unge i Danmark,« skrev Videnskab.dk tidligere om en ny rapport fra Vidensråd for Forebyggelse. Antallet af overvægtige børn ligger mellem 10-25 procent. Samtidig er det de færreste børn og unges mad- og måltidsvaner, der lever op til de nationale kostråd, konkluderer rapporten. Rapporten er en opsamling på flere studier, der sammenligner danske og udenlandske indsatser, som har haft til formål at forbedre børn og unges mad- og måltidsvaner. I den anledning har forskerne samlet en række råd og anbefalinger til, hvad man kan gøre på samfundsplan for at få flere til at spise sundere. Og ifølge forskerne bag rapporten er der god dokumentation for, at kombinationen af følgende fem initiativer vil hjælpe. (…) 1. Lavere priser på sund mad Ifølge forskerne er prisreguleringer blandt de mest effektive midler til at fremme sundere mad- og måltidsvaner. (…) 2. Omplacér varer i butikkerne Et andet vigtigt område at arbejde hen imod er butiksindretning, herunder den højde, de usunde ting er placeret i. (…) 3. Gør det nemt at vælge sundt I tråd med forrige punkt om placering af madvarer, peger Vidensråd for Forebyggelse på, at det nemme valg skal være det sunde valg, modsat hvad tilfældet er de fleste steder i dag. (…) 4. Det skal være forbudt at reklamere for slik Fødevarereklamer rettet mod børn, påvirker børnenes madpræferencer, købsforespørgsler og forbrugsmønstre. (…) 5. Kombinér flere indsatser Fremtidige indsatser bør være komplekse og inddrage flere indsatser for at opnå de potentielt største sundhedsfremmende mad- og måltidseffekter blandt børn og unge. (videnskab.dk 4.3.2018).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

– Mattilsynet gikk til aksjon i Buskerud. Helte ulovlig veksthormon i salaten: Denne kanna avslørte hemmeligheten (- At noen med viten og vilje har tilsatt et ulovlig middel som kan skade folks helse er ille, sier avdelingssjef Rita Aina Kvennejorde i Mattilsynet i Søndre Buskerud/ Drammen.)

(Anm: Mattilsynet gikk til aksjon i Buskerud. Helte ulovlig veksthormon i salaten: Denne kanna avslørte hemmeligheten. I en kanne merket "oppvaskmiddel" avdekket årvåkne inspektører fra Mattilsynet hvordan et firma i Drammen tilsatte bønnespirene hormonforstyrrende stoffer. (Dagbladet): Mattilsynet har påvist det ulovlig veksthormonet benzyladenin i bønnespirer produsert for det norske markedet. (dagbladet.no 18.1.2018).)

- Mattilsynets store mat-kontroll: Fant 16 sprøyte­midler i rosiner: - Det høyeste vi har sett. (- 17 av prøvene som ble gjort, inneholdt funn av plantevernmidler som oversteg grenseverdiene - og 13 av disse var fra land utenfor EU.) (- Årsaken til at Mattilsynet anbefaler barn under tre år å ha et begrenset inntak av rosiner, er at disse kan ha et høyt innhold av muggsoppgiften okratoksin A (OTA), som ikke gir noen umiddelbar forgiftning, men har uheldige langtidsvirkninger.)

(Anm: Mattilsynets store mat-kontroll: Fant 16 sprøyte­midler i rosiner: - Det høyeste vi har sett. I en kontroll av 1283 matvarer fant Mattilsynet hele 16 ulike plantevernmidler i rosiner fra Tyrkia. Det er det høyeste funnet tilsynet noensinne har gjort. Mattilsynet har tatt ut nesten 1300 stikkprøver fra norskproduserte og importerte varepartier, for at du skal være trygg på at maten du kjøper i nærbutikken ikke inneholder farlige rester av plantevernmidler. Både ferske, fryste og bearbeidede varer har inngått i kontrollen. Den nye rapporten for 2017 - som slippes i dag - viser at det har vært en nedgang av antall overskridelser fra 2016 til 2017, men at det er en tendens til økning i antall funn av ulike plantevernmidler i en og samme prøve. (…)  Årsaken til at Mattilsynet anbefaler barn under tre år å ha et begrenset inntak av rosiner, er at disse kan ha et høyt innhold av muggsoppgiften okratoksin A (OTA), som ikke gir noen umiddelbar forgiftning, men har uheldige langtidsvirkninger. (dagbladet.no 25.6.2018).)

- Mattilsynet og politiet gjør ukentlige kjøttbeslag: Stjålet mat selges i Oslo-butikker: - De legger bedervet kjøtt i marinade. (- Unge, friske mennesker får som regel bare forbigående mageproblemer, men eldre, syke, barn og gravide har ikke et immunforsvar som i like stor grad kan takle skjemt kjøtt. Noen kan risikere å ikke overleve en slik type matopplevelse.)

(Anm: Mattilsynet og politiet gjør ukentlige kjøttbeslag: Stjålet mat selges i Oslo-butikker: - De legger bedervet kjøtt i marinade. Organiserte bander stjeler kjøtt i dagligvareforretninger, og selger det videre til kjøttforretninger. Mattilsynets funn viser at mye av kjøttet er bedervet og helsefarlig. (…) Kamuflerer dårlig lukt og smak - Dette ser vi svært alvorlig på. I verste fall kan folk bli veldig syke av å spise bedervet kjøtt. Unge, friske mennesker får som regel bare forbigående mageproblemer, men eldre, syke, barn og gravide har ikke et immunforsvar som i like stor grad kan takle skjemt kjøtt. Noen kan risikere å ikke overleve en slik type matopplevelse. (dagbladet.no 12.3.2018).)

- Forsker: Ville ikke spist denne hamburgeren etter funn av miljøgift. Det er funnet miljøgift i emballasjen til hamburgeren på McDonald's og pommes frittes-posen på både McDonald's og Burger King. – Som å sprayimpregnere emballasjen, tørke av og putte maten oppi, sier forskeren som har undersøkt produktene. (- For selv om forskere mener miljøgift kan få negative konsekvenser for helsen vår, og er miljøskadelig, er det ikke ulovlig med miljøgift i matemballasje i Norge.)

(Anm: Forsker: Ville ikke spist denne hamburgeren etter funn av miljøgift. Det er funnet miljøgift i emballasjen til hamburgeren på McDonald's og pommes frittes-posen på både McDonald's og Burger King. – Som å sprayimpregnere emballasjen, tørke av og putte maten oppi, sier forskeren som har undersøkt produktene. – Det er ekkelt og skuffende å høre at det er funnet miljøgift i emballasjen, sier Alexander Saavedra som nettopp har handlet lunsj på Burger King. Miljøgiften i hamburgeresken til McDonald's og pommes frittes-posen til både McDonald's og Burger King er funnet av Norsk institutt for luftforskning (NILU), på oppdrag fra miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender. – Jeg vil ikke spise på Burger King igjen, nå som jeg vet om funnet av miljøgift. Det burde være ulovlig. Her bør politikerne gjøre noen grep, sier Saavedra. For selv om forskere mener miljøgift kan få negative konsekvenser for helsen vår, og er miljøskadelig, er det ikke ulovlig med miljøgift i matemballasje i Norge. (nrk.no 18.12.2017).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. (- Den usynlige kloakken.)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT)).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

– «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres.

(Anm: – «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres. (…) Mange gravide hadde for høye nivåer av miljøgifter, og disse ble overført til barna under graviditet og amming. Fet fisk som laks var hovedkilden. I 2016 kom en studie i tidsskriftet Jama Pediatrics. 26 000 barn fra elleve land var med. Forskerne så på to kategorier fiskekonsum: 1–3 måltider og mer enn tre måltider i uken. De fant at kvinner som spiste mer enn tre fiskemåltider i uken da de var gravide, fikk barn som vokste unormalt raskt som spedbarn. Barna ble ofte overvektige som skolebarn. I alle land så man denne sammenhengen. Når det i tillegg var de helsebevisste og høyt utdannede som spiste mest fisk, kunne ikke resultatene skyldes samvarierende faktorer. (morgenbladet.no 11.5.2018).)

- Farlige algegifter funnet i taskekrabber. (- Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene.)

(Anm: Farlige algegifter funnet i taskekrabber. Nervegift funnet i norske krabber: - Aldri sett så høye verdier. Giften kan føre til lammelser. (…) PSP er en gift som kan forårsake lammelser og i verste fall være livstruende. - Jeg har jobbet med analyser i over 20 år, og har aldri sett så høye verdier av denne typen algegifter over så lang tid her på Hitra og Frøya, forteller Merete Hestdal, seniorinspektør i Mattilsynet i Trondheim. Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene. (dagbladet.no 18.8.2017).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon; kastes; toalett etc.) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisiner er farlig avfall. Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå er også regjeringen med på kampanjen for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene! (bergen.kommune.no 9.6.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Mattilsynet nedla salgsforbud etter funn av avføring ved jordbæråker. Mattilsynet har funnet uakseptable forhold hos jordbærbønder i Vestfold.

(Anm: Mattilsynet nedla salgsforbud etter funn av avføring ved jordbæråker. Mattilsynet har funnet uakseptable forhold hos jordbærbønder i Vestfold. Flere har fått salgsforbud inntil forholdene er utbedret. Det mest graverende funnet var så alvorlig at Mattilsynet beordret destruering av et parti bær fordi jordbærplukkerne ikke hadde mulighet til håndvask etter dobesøk. Avsløringene ble gjort i under en storaksjon hos de største jordbærprodusentene i Vestfold, ifølge Dagbladet. (aftenposten.no 2.7.2018).)

– Norske frosker og salamandere trues av dødelig sopp. En sopp som har bidratt til å utrydde flere amfibiearter er for første gang blitt påvist i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden.

(Anm: Norske frosker og salamandere trues av dødelig sopp. En sopp som har bidratt til å utrydde flere amfibiearter er for første gang blitt påvist i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden. Den er nå blitt identifisert i fem dammer i Akershus. (…) Soppen forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter, ifølge direktoratet. Sykdommen angriper huden på amfibiene slik at de får problemer med å regulere konsentrasjonen av vann og salt i kroppen. Storsalamanderen er i Norge kategorisert som «nær truet» og har en egen statlig handlingsplan. (vg.no 2.11.2017).)

- Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner, men vil gi 14 millioner mer til havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter.

(Anm: Mindre til Havforskningsinstituttet. Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner, men vil gi 14 millioner mer til havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter. (nrk.no 12.10.2017).)

- Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter.

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister. Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

– Norge må våkne. Så skjedde det igjen: Et fjøs fullt av 100 døde griser. Det er ikke lenger lov å være overrasket.

(Anm: Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening. Norge må våkne. Så skjedde det igjen: Et fjøs fullt av 100 døde griser. Det er ikke lenger lov å være overrasket. Mattilsynets inspektører i Rogaland har det siste halvåret besøkt 360 av fylkets svinebønder. Med seg i fjøset har de hatt et filmkamera. Nylig ble et hjerteskjærende videoklipp fra ulike griseprodusenter offentliggjort: Skadde griser drar seg fremover på forbeina på det skitne fjøsgulvet, halvdøde griser blir tråkket på av sulteforede artsfeller og stressede, tynne og skitne dyr klumper seg sammen i skrekk. Verst var opplevelsen hos en bonde på Time på Jæren i Rogaland. Over 100 griser ble funnet døde, og ifølge mediene rystet synet i fjøset selv de mest garvede av Mattilsynets inspektører. (nrk.no 7.12.2017).)

(Anm: Mener grisene er mer aggressive enn før. Avl har gjort griser mer aggressive, mener svinebøndene. Norsvin avviser at genetiske endringer forklarer dyrevelferdssakene som er avdekka. Nesten 40 prosent av svinebøndene er misfornøyde med grisenes adferd når det kommer til mobbing og slåssing, skriver Nationen. 32 prosent mener halebiting er et like stort problem. Med den «gamle» grisetypen var bare fire prosent misfornøyde. Resultatene kom fram i en spørreundersøkelse som blei gjennomført i samband med en masteroppgave levert ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 2015. (nrk.no 17.12.2017).)

(Anm: Mattilsynet fikk flere bekymringsmeldinger om dyr. Mattilsynet inspektører var på tilsyn i 3.725 dyrehold i årets fire første måneder, en liten økning fra året før. Tallet på bekymringsmeldinger har også økt. (dn.no 28.5.2016).)

(Anm: Disse kyllingene skal kuttes i hjel uten bedøvelse. Hvert år blir 3,5 millioner norske kyllinger kuttet i hjel uten bedøvelse fordi de er hanner, og ikke kan brukes til noe. (…) Avfallet sendes senere til gjenvinningsbedriften Norsk Protein, hvor det ender opp som fyringsolje, råstoff til biodiesel, eller energikilde i sementindustrien. (…) Dyrevernsorganisasjonen Noah på sin side fordømmer praksisen. (tv2.no 17.3.2016).)

- Bare to sukkerholdige drikkevarer per uke kan øke risikoen for type 2 diabetes. (Just two sugary drinks per week may raise type 2 diabetes risk.)

(Anm: Bare to sukkerholdige drikkevarer per uke kan øke risikoen for type 2 diabetes. (Just two sugary drinks per week may raise type 2 diabetes risk.) (…) Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at minst 19 millioner årlige dødsfall skyldes kardiometabolske lidelser - et paraplybegrep for kardiovaskulær sykdom og tilstander som metabolsk syndrom og type 2 diabetes. (…) Imidlertid, som forfatterne av den nye forskningen forklarer, har resultatene av slike studier blitt betraktet som "kontroversielle". Så i den nye vurderingen bestemte forskerne - ledet av M. Faadiel Essop, Ph.D., ved Stellenbosch University i Stellenbosch, Sør-Afrika - å undersøke overordnede trender i funnene i 36 studier, som spenner over et tiår.) (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- Høyt sukkerinntak kan øke risikoen for hjertesykdom hos friske mennesker.

(Anm: Consuming high amounts of sugar could increase heart disease risk in healthy people. Healthy people who consume high levels of sugar are at an increased risk of developing cardiovascular disease. A ground-breaking study from the University of Surrey found that a subject group of otherwise healthy men had increased levels of fat in their blood and fat stored in their livers after they had consumed a high sugar diet. (...) After 12 weeks on the high sugar diet, the men with a high level of liver fat - a condition known as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) - showed changes in their fat metabolism that are associated with an increased risk of cardiovascular disease, heart attacks and strokes. (news-medical.net 5.10.2017).)

(Anm: Healthy people are at risk of developing heart disease. Healthy people who consume high levels of sugar are at an increased risk of developing cardiovascular disease. (surrey.ac.uk 5.10.2017).)

- Noen studier rapporterer imidlertid om at det ikke er negative effekter som følge av bruk av sukkerholdige drikkevarer (SSB). På grunn av denne uoverensstemmelsen foreslår vi at veldesignede langsiktige kliniske studier skal forbedre vår forståelse om sammenhengen mellom SSB-bruk og begynnende kardiometabolske sykdommer.

(Anm: Frequent sugar-sweetened beverage consumption and the onset of cardiometabolic diseases: cause for concern? (…) Some of the findings also show that regular SSB intake can alter glucose handling and insulin sensitivity, thereby contributing to the development of the MetS and T2DM. There is also evidence that frequent SSB intake (and particularly fructose) is linked to hypertension and well-known CVD risk factors. However, some studies report on the lack of negative effects as a result of SSB consumption. Because of this discrepancy, we propose that well-designed long term clinical studies should further enhance our understanding regarding the links between SSB consumption and the onset of cardiometabolic diseases. Journal of the Endocrine Society 2017 (Published: 02 November 2017).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Matsikkerhetsrapport: Norge dårligst på fisk. PÅ BUNNPLASS: I en fersk rapport, havner Norge helt på bunn av totalt 113 land når det gjelder sjøsikkerhet. Pilene peker nedover for den globale matsikkerheten, viser ny rapport. (- I rangeringen over landenes sjøsikkerhet, havner Norge derimot aller nederst. Rapportforfatterne legger overfiske, algeoppblomstring og stadig lavere oksygennivåer i vannet til grunn for bunnplasseringen.)

(Anm: Matsikkerhetsrapport: Norge dårligst på fisk. PÅ BUNNPLASS: I en fersk rapport, havner Norge helt på bunn av totalt 113 land når det gjelder sjøsikkerhet. Pilene peker nedover for den globale matsikkerheten, viser ny rapport. Av 113 land, havner Norge på siste plass når det gjelder sjøressurssikkerhet. Det kommer fram i rapporten Global Food Security Index (GFSI) , den globale matsikkerhetsindeksen. Målet med indeksen er å forstå matsystemenes globale dynamikk. For første gang på fire år har indeksen nå begynt å synke, skriver Nationen. Med matsikkerhet menes sikkerheten for tilstrekkelig tilgang på tilfredsstillende mat. (…) I rangeringen over landenes sjøsikkerhet, havner Norge derimot aller nederst. Rapportforfatterne legger overfiske, algeoppblomstring og stadig lavere oksygennivåer i vannet til grunn for bunnplasseringen. Flere Nationen var i kontakt med lørdag synes denne beskrivelsen er i overkant mørk. – Uavhengig av om det er så kritisk – jeg mener det er helt opplagt at vi både bør og skal spise mer fisk, men selv om vi dobler fiskekonsumet, så slår det lite ut på den totale matvaresikkerheten. Folk lever mest av brød og melk, sier Sp-stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen til Nationen. (…) Analytiker spår ti år med høye laksepriser. (nettavisen.no 16.10.2017).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mattilsynet vil at flere skal gi laksen boblebad. Mattilsynet forventer at oppdrettere tar i bruk metoder som gjør det bedre for laksen - som «lakse-jacuzzien» Midt-Norsk havbruk har utviklet. NRK har tidligere fortalt om oppfinnelsen av den såkalte Midt-Norsk Ringen, som forbedrer fiskehelsen ved å blåse bobler og friskt vann opp fra dypet. Mattilsynet mener andre oppdrettere må ta etter slike tiltak. (nrk.no 19.2.2018).)

- Handelen med falske matvarer utgjør ifølge Nationen nå 1635 milliarder kroner årlig (tall fra OECD).

(Anm: Økende svindel med olivenolje, krydder og honning: Ekspert: Slik jukser de med maten din. Maten vår er ikke hva den utgir seg for. Et oreganoglass kan ha lite oregano og mange oppklipte olivenblader, viser TV 2- program i kveld. (Dagbladet): Olivenolje, honning, krydder, melk, fisk og kjøtt. Listen over matvarer det jukses med er lang. Noe matjuks gjør maten dårligere, men fortsatt spiselig. Marsipankake uten mandler, for eksempel. Annen svindel er direkte helsefarlig, som paprikapulver ispedd oppmalt murstein og hvitløkspulver iblandet kritt. Begge deler øker og gjør myndighetene bekymret. Verdens største svindelbransje. Handelen med falske matvarer utgjør ifølge Nationen nå 1635 milliarder kroner årlig (tall fra OECD). (dagbladet.no 31.8.2017).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

– Påstander om at maten er dårligere i Øst-Europa ble sett på som paranoia. Så ble maten testet.

(Anm: WALDSASSEN (Aftenposten): Mindre fisk i fiskepinnene, mindre frukt i yoghurten, mindre hold i hårsprayen. Innbyggere fra gamle østblokkland føler seg som annenrangs borgere i Europa. Nå er konflikten blitt storpolitikk. – Alt har bedre kvalitet i Tyskland. Mat, kosmetikk, vaskemidler – ja til og med hundemat. Det vi får tak i hjemme i Tsjekkia, er bare det de ikke får solgt andre steder, sier Lucia Sekacova (24). (aftenposten.no 3.11.2017).)

- Amerikansk forskning: Pesticider skader ufødte børn. Pesticider skader ikke bare børn gennem den mad, de spiser.

(Anm: Amerikansk forskning: Pesticider skader ufødte børn. Pesticider skader ikke bare børn gennem den mad, de spiser. Skaden kan ske allerede i mors mave, viser et amerikansk studie. (…) Der kan også være usynlige skader på børn. San Joaquin Valley producerer en tredjedel af USA's grøntsager og to tredjedele af landets frugt, og regionen er derfor ikke overraskende storforbruger af pesticider. Læs mere på Videnskab.dk: Forskere: Danske børn har »alarmerende« niveauer af pesticidrester. Studiet falder godt i tråd med tidligere studier, der også har vist en sammenhæng mellem det, at kvinder er udsat for pesticider under graviditeten, og at deres børn betaler prisen for det. »En række mindre studier, hvoraf nogle også er udført i landbrugssektoren i Californien, har vist det samme,« fortæller lektor på Institut for Miljømedicin ved Syddansk Universitet, Helle Raun Andersen, der ikke har deltaget i det nye studie, men selv forsker i pesticiders skadelige effekter på ufødte børn. (jyllands-posten.dk 31.8.2017).)

- Gröt och välling för barn kan innehålla för mycket tungmetaller. Flera gröt- och vällingprodukter innehåller för mycket tungmetaller, visar Testfaktas analys.

(Anm: Gröt och välling för barn kan innehålla för mycket tungmetaller. Flera gröt- och vällingprodukter innehåller för mycket tungmetaller, visar Testfaktas analys. Resultaten är ändå bättre än för fyra år sedan. För fyra år sedan visade en analys från Testfakta att många gröt- och vällingprodukter för barn innehöll höga halter giftiga tungmetaller. Särskilt oroande var blyhalten i ett par av produkterna som efter testet togs bort från marknaden och ersattes med nya recept. När Testfakta nu upprepar undersökningen hittas glädjande nog inga höga halter av bly. Däremot består problemen med arsenik i risbaserade gröt- och vällingsorter och ett par fabrikat innehåller höga halter kadmium.  (testfakta.se 26.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker (dn.no 15.7.2014).)

- EU advarer mot dårlig stekt svinekjøtt. EUs mattrygghetsorgan EFSA ber medlemslandene bli flinkere til å advare folk mot farene ved å spise understekt og rått svinekjøtt. (- Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 57.000 mennesker årlig av hepatitt E. Det er rundt 20 millioner som blir smittet.)

(Anm: EU advarer mot dårlig stekt svinekjøtt. EUs mattrygghetsorgan EFSA ber medlemslandene bli flinkere til å advare folk mot farene ved å spise understekt og rått svinekjøtt. EFSA mener hovedårsaken til hepatitt E-utbrudd i Europa er understekt og dårlig svinekjøtt. De siste ti årene er det rapportert om mer enn 21.000 hepatitt E-infeksjoner hos mennesker i Europa. Det er en tidobling sammenlignet med forrige tiårsperiode. De fremste bærerne av hepatitt E er griser i matproduksjon, opplyser EFSA. Villsvin kan også bære viruset. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 57.000 mennesker årlig av hepatitt E. Det er rundt 20 millioner som blir smittet. (aftenposten.no 11.7.2017).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Mattilsynet advarer mot rosastekte hamburgere.

(Anm: Mattilsynet advarer mot rosastekte hamburgere. (…) Som nordamerikaner ble jeg nesten litt sjokkert, sier Gray, som har bodd i Norge i fire år. Han har begynt å spørre om å få kjøttet stekt helt gjennom når han spiser ute. – Det har hendt at jeg har fått kjøtt som nesten er lilla. Det er ganske ekkelt, sier Gray. (…) – EHEC-bakteriene kan komme inn med råvaren. Les også: I 2011 fikk en to år gammel jente nyresvikt etter å ha blitt smittet av EHEC. EHEC er en gruppe av e.coli-bakterier som kan gi ulik sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad hos friske voksne. Små barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar kan risikere å få alvorlig nyresvikt hvis de får i seg bakterien. (aftenposten.no 8.8.2017).)

– Medium-rare, takk. Jeg tar sjansen. Advarsel: Rosa burgerkjøtt medfører stor risiko for matglede.

(Anm: Joacim Lund kommentator. – Medium-rare, takk. Jeg tar sjansen. Advarsel: Rosa burgerkjøtt medfører stor risiko for matglede. (…) Fun fact: Da Mattilsynet i fjor listet opp de største truslene mot matsikkerheten i Norge i en høringsuttalelse til Codex, var den angivelig megasunne trenden raw food høyt på listen. Fordi rå mat ikke er varmebehandlet. Varmebehandling er bra. Men ett sted går grensen. (…) Jeg velger nytelsen. En velkjent tekstlinje fra Turboneger kan fungere som en enkel burgerhuskeregel: «When I think of blood I think of love - erection!» En burger skal spises med størst mulig nytelse og glede, ikke for å unngå en høyst teoretisk risiko for magesjau. Velger du likevel det siste, er det bare å gå på McDonalds, der burgerne ikke er spesielt gode, men helt, helt gjennomstekt og helt, helt trygge. (aftenposten.no 9.8.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Jøss, biffen er visst ikke en klimaversting likevel!

(Anm: Jøss, biffen er visst ikke en klimaversting likevel! | Joacim Lund, kommentator. Ny kunnskap gjør kjøttdebatten mindre sort/hvit. Kjøttproduksjon gir utslipp, og Norge er ikke et unntak. Men det kan hende at kjøtt fra sau og ku er bedre enn sitt rykte. (aftenposten.no 13.9.2019).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

- Økende bekymringer for hepatitt E i Europa. (- En rapport fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gir ytterligere bevis for at de fleste HEV-infeksjoner i Europa skyldes forbruket av underkokt eller rått svinekjøtt og lever, og understreker behovet for klarere veiledninger om riktig tilberedning av disse matvarene for å stanse økningen i antall tilfeller.)

(Anm: Growing concerns of hepatitis E in Europe. Hepatitis E virus (HEV) infection is an important cause of acute viral hepatitis worldwide, with an increasing incidence in Europe since 2010. Although it is difficult to know the real incidence because most HEV infections are asymptomatic or self-limiting, in some people—such as immunosuppressed individuals or those with pre-existing liver disease—HEV infection can progress to chronic disease. (…) A report from the European Food Safety Authority provides further evidence that most HEV infections in Europe are due to the consumption of undercooked or raw pork meat and liver, highlighting the need for clearer guidance on the appropriate preparation of these foods to suppress the rise in cases. Lancet. 2017 Jul 22;390(10092):334.)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mattilsynet sjekket 157 steder - kun 40 hadde alt på stell. Mattilsynet gjennomførte storkontroll i Oslo, Asker og Bærum. Se oversikt over de beste og verste stedene. (osloby.no 10.5.2015).)

- 1000 ganger mer gift i marken. ÅS (NRK): Forskere mener bruken av miljøgifter i hjemmene våre ødelegger miljøet.

(Anm: 1000 ganger mer gift i marken. ÅS (NRK): Forskere mener bruken av miljøgifter i hjemmene våre ødelegger miljøet. (…) Svaret har de funnet i meitemark som har spist kloakkslam. – For marken er det litt som å spise potetgull. (…) Det er et mysterium. Det må være en kilde til avløpsvannet som er vanskelig å forklare. Kanskje er det kommet dit via vaskemidler som blir importert, sier Joner.) (nrk.no 23.6.2017).)

- Den usynlige kloakken. (…) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Millioner av egg fjernet fra butikker i Europa etter insektmiddelskandale. Matvaregiganten Aldi tømmer hyllene for egg i hele Tyskland etter insektmiddelskandalen som førte til at millioner av egg er destruert i Nederland og Belgia.

(Anm: Millioner av egg fjernet fra butikker i Europa etter insektmiddelskandale. Matvaregiganten Aldi tømmer hyllene for egg i hele Tyskland etter insektmiddelskandalen som førte til at millioner av egg er destruert i Nederland og Belgia. (…) Fare for leverskader. Fipronil er et vanlig middel for å bli kvitt lopper, lus og flått hos dyr. Men det er forbudt å bruke det på dyr som brukes i matproduksjon. Ifølge Verdens helseorganisasjon kan stoffet forårsake skader på lever, skjoldbruskkjertelen og nyrene. (nrk.no 4.8.2017).)

(Anm: Sjekker om farlige egg er i Norge. Tar grep etter eggskandalen i Nederland. Mattilsynet følger med på om egg med et farlig insektmiddel kan ha kommet til Norge gjennom ferdigprodukter. Tirsdag i forrige uke ble det kjent at flere millioner egg må trekkes fra markedet i en rekke europeiske land, etter at insektmiddelet fipronil ble oppdaget på egg fra gårder i Nederland. Importen av egg til Norge er lav, og ifølge Statistisk sentralbyrå har ikke Norge importert ferske hønseegg fra Nederland de siste 30 årene. (…) Skandalen har ført til at egg er blir fjernet fra hyllene rundt om i Europa, deriblant i Luxembourg, Romania og Danmark. (nrk.no 11.8.2017).)

- Eggeskandalen handler om tilliten til mat og EU.

(Anm: Eggeskandalen handler om tilliten til mat og EU. Det var Brexit og ikke egg som skulle røre til ferien i EU. De forgiftede eggene, som først var en sak mellom Nederland og Belgia, er blitt en matsikkerhetsssak for hele Europa. (nrk.no 11.8.2017).)

(Anm: Eggs containing fipronil found in 15 EU countries and Hong Kong. Fifteen EU countries as well as Hong Kong and Switzerland have received eggs contaminated with the insecticide fipronil, the European Commission says. The commission will hold a meeting with ministers and regulators on 26 September. Its food safety chief has called countries to stop "blaming and shaming" each other. (bbc.com 11.8.2017).)

- Belgiske myndigheter visste det ble solgt giftige egg. (- Nederland skal ha visst om eggskandale i ni måneder.)

(Anm: Nederland skal ha visst om eggskandale i ni måneder. Belgias landbruksminister hevder nederlenderne fant insektmiddel i egg allerede i november i fjor uten å informere EU. Tidligere i august kunngjorde nederlandske myndigheter at det var gjort funn av insektmiddelet fipronil i egg fra 17 hønsefarmer. Eggene inneholdt for høyde verdier av stoffet, som kan forårsake skader på lever, skjoldbruskkjertel og nyrer, melder NTB. Nederland produserer om lag 10 milliarder egg i året og er størst i Europa på egg-eksport, ifølge BBC og eggskandalen kan involvere syv land. (vg.no 9.8.2017).)

(Anm: Belgiske myndigheter visste det ble solgt giftige egg. Mattilsynet i Belgia var i over en måned klar over at egg fra nederlandske hønsefarmer inneholdt et giftig insektmiddel, uten at de advarte publikum om risikoen. – Vi har visst siden tidlig i juni at det potensielt var et problem med fipronil i hønsesektoren, sier talskvinne Katrien Stragier i det belgiske mattilsynet, ifølge BBC. Dermed er det klart at belgiske myndigheter visste om skandalen der millioner av egg kan være forgiftet av et insektmiddel som inneholder fipronil. Fipronil er et vanlig middel for å bli kvitt lopper, lus og flått hos dyr. Men det er forbudt å bruke det på dyr som brukes i matproduksjon. Stoffet kan forårsake skader på lever, skjoldbruskkjertel og nyrer hos mennesker. (nrk.no 6.8.2017).)

- Nye analyser finner link mellom grumset drikkevann og gastrointestinal sykdom. Skyet drikkevann, selv om det var innenfor grensene som er tillatt i noen byer, var linket til økt antall tilfeller av gastrointestinal sykdom, ifølge ny Drexel Universitys analyse. Etter gjennomgang av tidligere studier fra byer i Nord-Amerika og Europa.

(Anm: New analysis finds link between cloudy drinking water and gastrointestinal illness. Cloudy drinking water, even if it's within the limits allowed by some cities, was linked to increased cases of gastrointestinal illness, according to new Drexel University analysis. In reviewing past studies from cities across North America and Europe, Anneclaire De Roos, PhD, associate professor in the Dornsife School of Public Health, found associations between acute gastrointestinal illness (AGI) and water turbidity, a term meaning cloudiness or opacity. "More than 10 studies found a link between water turbidity and AGI incidence," De Roos said. "These results suggest that exposures through drinking water caused a low but detectable number of AGI cases in the regions and time periods studied. There is no clear, alternative explanation for the patterns of associations -- particularly when a similar pattern was seen multiple times." Acute gastrointestinal illness could be caused by waterborne pathogens like norovirus, Giardia, or Cryptosporidium and carry symptoms like diarrhea and vomiting. Cases linked to water systems have been estimated at between 12 and 16.4 million annually in the United States alone. (news-medical.net 17.8.2017).)

- Flertallet av norske vannverk er helsefarlige. (- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke.)

Muggent drikkevann
nrk.no 5.5.2011
Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke.

Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...)

Giftige stoffer
I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser.

Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (...)

– De fleste vet at muggsopp finnes i mat. Flere blir overrasket når det samme påvises i drikkevann. I dette prosjektet som vi nå avslutter, har vi sett spesifikt på hvordan muggsopp reagerer i kombinasjonen med bakterier.

– Videre har vi sett på om muggsoppen er med på å gjøre samfunnet av mikroorganismer mer stabilt, sier Skaar. (...)

Samfunnsproblem
Soppinfeksjoner er et tiltagende samfunnsproblem. Folk får infeksjoner på kroppen eller de utvikler soppallergi.

Forskning på muggsopp og vann har til nå vært upløyd mark.

– Vi ønsker å bli kvitt muggsoppen. Men vi kan ikke utrydde den, kun manipulere eller forstyrre, så den ikke vokser seg så stor. Her ligger det mye forskningsarbeid foran oss, påpeker Skaar.

Det finnes omlag 2,5 millioner typer sopp i verden. I underkant av 500 000 er beskrevet grundig i faglitteraturen. Arter av muggsopp trives forskjellig i ulikt klima. (...)

(Anm: Det vi er enige om | Niels Chr. Geelmuyden. Mine to kritiske dokumentarbøker om moderne produksjon av mat og drikke har ført til mye debatt. Så mye at man lett glemmer alt som myndighetene og jeg tross alt er enige om. (…) I Aftenposten torsdag 28/1 var det professor Birger Svihus ved NMBU som i markedsføringen av sin nye bok, kastet seg over de bakstreverske, antimoderne, uvitenskapelige ludittene av noen amish-blitzere. (aftenposten.no 29.1.2016).)

(Anm: Helsemessige vurderinger/godkjenninger av vannbehandlingskjemikalier og materialer i kontakt med drikkevann og næringsmidler. (fhi.no 8.7.2015).)

(Anm: What’s in Your Water? (webmd.com 13.1.2017).)

- Så å si alt av dette er av tilfredsstillende kvalitet. (- Likevel har Folkehelseinstituttet anslått at mellom 200.000 og 300.000 av nordmenns sykedager hvert år har sitt opphav i vannbårne sykdommer. – Det er et tall som bygger på synsing. Vi har aldri undersøkt sammenhengen mellom drikkevann og magesyke, men i løpet av våren starter vi opp en stor studie som skal finne ut av dette, sier Camilla Svendsen, forsker ved Folkehelseinsituttet.)

(Anm: I 20 år har Paul kjørt sju mil for å hente et helt spesielt drikkevann. (…) – Mineralinnholdet i drikkevannet har vært undervurdert i Norge, sier forsker. (…) «Raw water» er ny trend The New York Times skrev tidligere i år om kampen for å koble seg fra vannledningsnettet i USA. (…) I Norge får ni av ti nordmenn vann fra vannverk som er registrert hos myndighetene. Så å si alt av dette er av tilfredsstillende kvalitet. (…) Likevel har Folkehelseinstituttet anslått at mellom 200.000 og 300.000 av nordmenns sykedager hvert år har sitt opphav i vannbårne sykdommer. – Det er et tall som bygger på synsing. Vi har aldri undersøkt sammenhengen mellom drikkevann og magesyke, men i løpet av våren starter vi opp en stor studie som skal finne ut av dette, sier Camilla Svendsen, forsker ved Folkehelseinsituttet. (Her er et kommunalt vannrør som er byttet ut. På innsiden ser man tydelige spor av størknede bakterier, en såkalt biofilm.) (…) Omtrent en tredjedel av vannet forsvinner på veien. Det gjør at trykket i rørene synker, og at forurenset vann eller kloakk kan strømme inn i vannrørene. Mattilsynet skulle ønske utskiftningen av gamle rør gikk fortere. – Foreløpig er det ikke et hygienisk problem, men det kan bli en utfordring etter hvert, sier Olav Vatn, som er fagrådgiver for drikkevann i Region øst. Hvis utskiftningen fortsetter i dagens tempo, har SSB regnet ut at det vil ta 143 år før hele det kommunale vannledningsnettet i Norge er fornyet. (nrk.no 30.3.2018).)

- Muggsopp i norsk drikkevann. Muggsopp er vanlig i alle typer av norsk vann, og vannledningsnettet kan fungere som spredningsvei for et mangfold av muggarter, mener Gunhild Hageskal, som nylig avla en doktorgrad om forekomsten av muggsopp i norsk drikkevann.

(Anm: Muggsopp i norsk drikkevann. Muggsopp er vanlig i alle typer av norsk vann, og vannledningsnettet kan fungere som spredningsvei for et mangfold av muggarter, mener Gunhild Hageskal, som nylig avla en doktorgrad om forekomsten av muggsopp i norsk drikkevann. (…) Det er også mer vanlig å påvise mugg i kaldt vann og dusjvann enn i varmt vann, men varmetolerante arter kan etablere seg i varmtvannsfasiliteter. Et mangfold av arter er påvist, og de vanligste artene tilhører slektene Trichoderma, Penicillium og Aspergillus. (…) Det er likevel viktig å være klar over at arter som kan gi sykdom hos særlig utsatte grupper også finnes i drikkevann. Noen arter kan også forårsake dårlig lukt og smak av vannet, og dermed forringe kvaliteten. (forskning.no 13.8.2007).)

- Muggent drikkevann. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. (– Ett av spørsmålene vi har belyst, er hva som gjør at vannet kan bli farlig å drikke.)

(Anm: Muggent drikkevann. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. – Drikkevannet fra kranen er ikke så rent som vi kanskje liker å tro. Men jeg må presisere at det i dag ikke er farlig å drikke vann fra springen, sier forsker og seksjonssleder Ida Skaar ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun leder et forskningsprosjekt om muggsopp i norsk drikkevann, som er støttet av Norges forskningsråd gjennom Matprogrammet. – Ett av spørsmålene vi har belyst, er hva som gjør at vannet kan bli farlig å drikke. (forskning.no 5.5.2011).)

- Plast i drikkevann. Store funn av plast i drikkevann: - Vi setter igang umiddelbart, sier miljøministeren.

(Anm: Plast i drikkevann. Store funn av plast i drikkevann: - Vi setter igang umiddelbart, sier miljøministeren. 72 prosent av prøver tatt i Europa viser funn av plastpartikler. (Dagbladet:) En fersk undersøkelse viser at drikkevann er fullt av mikroskopiske plastpartikler. Det er den britiske storavisen The Guardian som skriver om funnene. De bygger artikkelen på nye undersøkelser som er gjort av ORB Media. Ifølge undersøkelsen viser testene at det ble funnet plastpartikler i 83 prosent av springvannet som ble analysert. (…) «Vi har produsert og sluppet ut så mye plast at disse små partiklene er overalt i miljøet. Så det ville overraske meg om de ikke var i drikkevannet også.» Martin Wagner, NTNU (dagbladet.no 7.9.2017).)

(Anm: What's Inside Your Drinking Water? (medicinenet.com 27.7.2017).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

- BYTT UT: Gamle aluminiumskjeler ser koselige ut, men bør ikke brukes til sur og salt mat, ifølge Mattilsynet.

(Anm: BYTT UT: Gamle aluminiumskjeler ser koselige ut, men bør ikke brukes til sur og salt mat, ifølge Mattilsynet. Undersøkelse viser at flere kan få i seg for mye aluminium. Vi kan få i oss mer enn det akseptable nivået av aluminium per uke, gjennom en kombinasjon av mat, drikke og kosmetikk. Dette bør du være oppmerksom på. (dagbladet.no 13.11.2017).)

- Mikroplast funnet i springvann i hele verden. Milliarder av mennesker over hele verden får daglig i seg vann fra kranen som er forurenset med mikroplast, viser ny studie.

(Anm: Mikroplast funnet i springvann i hele verden. Milliarder av mennesker over hele verden får daglig i seg vann fra kranen som er forurenset med mikroplast, viser ny studie. Analyser av springvann fra hele verden viser at i gjennomsnitt 83 prosent av prøvene inneholdt mikroplast, ifølge nyhetsmagasinet Time. Studien er gjennomført av journalistnettstedet Orb Media og er en analyse av springvann i land i alle verdensdeler. Vann fra millionbyene New Delhi til New York er analysert. Funnene er slående like: overalt er det høy forekomst av mikroplast i springvann. Les også: Plast dreper én million sjøfugl hvert år. (aftenposten.no 8.9.2017).)

- Forskere har for første gang funnet mikroplast i menneskelig urin og avføring.

(Anm: Researchers Have Found Microplastics in Human Waste for the First Time. A new study found microplastic particles in human waste for the first time, a worrying sign of the prevalence of plastic in the food chain, the Guardian reports. In the small study of participants from Europe, Russia and Japan — presented at United European Gastroenterology’s meeting in Vienna — all eight were found to have microplastic particles in their stool samples. Out of 10 varieties tested for, nine different plastics were identified in the human waste, with polypropylene and polyethylene terephthalate the most common. Based on their findings, the study researchers expect that tiny bits of plastics may be widespread in the human digestive system. (time.com 24.10.2018).)

(Anm: Human waste (or human excreta) refers to the waste products of the human digestive system and the human metabolism, namely feces and urine. As part of a sanitation system that is in place, human waste is collected, transported, treated and disposed of or reused by one method or another, depending on the type of toilet being used, ability by the users to pay for services and other factors. (en.wikipedia.org).)

- Mikroplast i drikkevann. De undersøkte 24 vannverk: Forsvinnende lite mikroplast i norsk drikkevann.

(Anm: Mikroplast i drikkevann. De undersøkte 24 vannverk: Forsvinnende lite mikroplast i norsk drikkevann. Se hvordan de tester vannet. I fjor høst vakte det oppsikt verden over da det kom fram at drikkevann fra stort sett hele verden inneholdt mikroplast. I Danmark hadde utdannelsesinstitusjonen CPHBusiness Laboratorie og Miljø foretatt undersøkelsen parallelt med andre land, og den danske undersøkelsen med 16 prøver, viste cirka 18 partikler mikroplast per liter drikkevann. Men undersøkelsen fikk også raskt kritikk, fordi den ikke var vitenskapelig utført. Blant annet kunne selve målemetoden forurense vannet med mikroplast. (tu.no 22.6.2018).)

- Kartlegging: Lite mikroplast i norsk drikkevann. Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk ifølge undersøkelser foretatt ved 24 vannverk.

(Anm: Kartlegging: Lite mikroplast i norsk drikkevann. Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk ifølge undersøkelser foretatt ved 24 vannverk. Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har utført analysene på oppdrag for bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Folkehelseinstituttet har gjort en helsemessig vurdering av resultatene. (…) – Kartleggingen viser svært lave nivåer av mikroplast i norsk drikkevann, også hos de vannverkene som potensielt har de mest forurensede drikkevannskildene. Dette er gode nyheter for oss alle, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. Nå skal bransjen samarbeide med Mattilsynet om oppfølging av resultatene. (aftenposten.no 5.6.2018).)

– Mälarens vattenvårdsförbund har gjort mätningar i Mälaren och Vättern och där såg man betydligt lägre halter än i den amerikanska studien. (- Kerstin Magnusson, som forskar på IVL Svenska miljöinstitutet om mikroplast, påpekar också att den amerikanska studien inte har publicerats i en vetenskaplig tidskrift och därför inte har gått igenom sedvanlig granskning.)

(Anm: Forskarnas upptäckt: Mikroplast i dricksvatten. En amerikansk studie visar att mikroplast finns i kranvatten på flera håll i världen. Men vattenexperter i Sverige tonar ner riskerna. (…) Studien har genomförts forskare vid vid University of Minnesota School of Public Health på uppdrag av Orb Media. 159 vattenprover har analyserats från drygt ett dussin städer världen över. (…) – Mälarens vattenvårdsförbund har gjort mätningar i Mälaren och Vättern och där såg man betydligt lägre halter än i den amerikanska studien. Men det här är en fråga man måste hålla ögonen på, säger han. Kerstin Magnusson, som forskar på IVL Svenska miljöinstitutet om mikroplast, påpekar också att den amerikanska studien inte har publicerats i en vetenskaplig tidskrift och därför inte har gått igenom sedvanlig granskning. (nyteknik.se 8.9.2017).)

- Vil ta 160 år å skifte ut det kommunale spillvannsnettet.

(Anm: Vil ta 160 år å skifte ut det kommunale spillvannsnettet. I 2016 ble cirka 230 av totalt 37 400 kilometer av det kommunale spillvannsnettet skiftet ut, tilsvarende 0,62 prosent. Fortsetter dagens fornyelsestakt vil det ta nærmere 160 å fornye hele spillvannsnettet. (ssb.no 26.6.2017).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

- Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet. Mattilsynet roper varsko.

(Anm: Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet. Mattilsynet roper varsko. – Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke, sier tilsynsdirektør Harald Gjein. (…) Hemmelig rapport fra 2013 med kraftig kritikk av Oslos drikkevanns-sikring (aftenposten.no 30.6.2016).)

- Klimaendringer påvirker drikkevannskvaliteten.

(Anm: Climate change is affecting drinking water quality. Heat waves, drought, floods, forest fires—the consequences of climate change are increasing and are changing our environment. A prime example is the countryside in the catchment area for the Rappbode reservoir in the eastern Harz region. This is the largest drinking water reservoir in Germany and provides drinking water for roughly 1 million people. (medicalnewstoday.com 9.9.2022).)

- Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? (- Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse.)

Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat?
fhi.no 15.10.2012
Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse.

For å klargjøre dette vil vi studere effekter av mykotoksiner alene, i blanding og sammen med muggsopp og bakteriekomponenter som kan øke deres evne til å føre til uønskede betennelsesreaksjoner. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet.

Sprøytemidler brukes bl. a. for å hindre uønsket vekst av muggsopp på planter. Likevel får en ofte vekst av ulike muggsopp og bakterier på kornprodukter på marka og/ eller under transport og lagring. Kornprodukter som pasta, brød, havregryn, kornblandinger og mel er derfor til en hvis grad forurenset av biologiske komponenter fra bakterier og muggsopp, deriblant muggsoppgifter (mykotoksiner) som DON og HT-2-toksin. I de senere år har en særlig sett økning av HT-2-toksin.

− Mye tyder på at deler av befolkningen kan få i seg mengder som overstiger anbefalte grenseverdier (Tolerable Daily Intake). Derfor vil vi prøve å finne ut mer nøyaktig hvor mye av disse stoffene folk får i seg og hvordan kroppen reagerer på dette. Målet er å finne ut hvordan muggsoppgifter som finnes i kornprodukter og kombinasjoner av disse, kan påvirke mattryggheten, sier forskningssjef Jørn A. Holme ved Folkehelseinstituttet.

Immunsystemet er viktig i forsvaret mot uønskede inntrengere som muggsopp og bakterier. Det ser imidlertid ut til at en ubalanse i dette systemet som en kronisk aktivering over tid, bidrar til at vi kan utvikle autoimmune sykdommer og inflammatoriske sykdommer som eksempelvis Chrons sykdom, ulserøs kolitt og kreft. Muggsoppgifter som finnes i korn kan være med å starte eller forsterke slike uønskede betennelsesreaksjoner.

Overflateceller på tarmen utgjør en viktig første barriere. Tarmceller og ulike immunceller sender signaler til hverandre. Dersom tarmcellene finner noe “skummelt” sier de ifra til immuncellene og vice versa. Vi skal se nærmere på hvorvidt dette samspillet kan forstyrres av muggsoppgiftene.

- Vi skal ikke bare studere hvordan ulike muggsoppgifter virker på immunsystemet hver for seg, men også når de opptrer som blandinger. Vi skal også undersøke om eksponering for visse muggsoppgifter i samspill med andre komponenter i muggsoppen, bakterier eller i kornet, kan sette i gang immunforsvaret på en slik måte at det gir uønskede betennelsesreaksjoner, sier Holme. (...)

(Anm: Autoimmune sykdommer. (nhi.no 23.8.2013).)

- Sopp og sopptoksiner i næringsmidler. (…) Prosjektet har avslørt at det forekommer en del viktige mykotoksiner i næringsmidler og fôr i Norge. En meget viktig oppfølging av dette må være å undersøke hva disse toksinene immunologisk betyr for dyr som utsettes for de konsentrasjoner som prosjektet har påvist. Ut fra en slik undersøkelse vil en også kunne dra slutninger om betydning for mennesker.

(Anm: Sopp og sopptoksiner i næringsmidler. (…) Prosjektet har avslørt at det forekommer en del viktige mykotoksiner i næringsmidler og fôr i Norge. En meget viktig oppfølging av dette må være å undersøke hva disse toksinene immunologisk betyr for dyr som utsettes for de konsentrasjoner som prosjektet har påvist. Ut fra en slik undersøkelse vil en også kunne dra slutninger om betydning for mennesker. Publisert: [Oslo]: Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, ... Oslo 3. mars 1984 (nb.no - Nasjonalbiblioteket).)

(Anm: Immuno-psychiatry: when your body makes its own angel dust - anti-NMDA receptor encephalitis. A new study in Biological Psychiatry reports structural brain damage from an autoimmune encephalitis that impairs behavior in ways that are somewhat similar to the effects of "angel dust". The body sometimes makes substances that have effects on the brain in ways that resemble the effects of illicit drugs. In their paper, the authors report findings on a syndrome called anti-NMDA receptor encephalitis that arises when the body makes antibodies that target one of the subunits of the N-methyl-D-aspartate (NMDA) subtype of receptor for the chemical messenger, glutamate. The antibodies appear to mimic effects produced by the drug phencyclidine (PCP), also known as "angel dust", which produces a schizophrenia-like syndrome by blocking the NMDA glutamate receptor. Schizophrenia itself is also associated with NMDA receptor dysfunction. Senior author of the study, Dr. Carsten Finke, Professor at Charité-Universitätsmedizin Berlin, explains, "Anti-NMDA receptor encephalitis is a recently discovered autoimmune disorder of the brain, which causes a severe neuropsychiatric syndrome with behavioral changes, psychosis, memory loss, and decreased levels of consciousness. Although many patients recover well, the majority suffer from long-term cognitive impairment." (medicalnewstoday.com 26.4.2016).)

(Anm: Autoimmune attack underlying kidney failure. Interstitial nephritis, a common cause of kidney failure, has a complex and largely unknown pathogenesis. In a new published paper in The Journal of the American Society of Nephrology, a team of researchers led from Karolinska Institutet shows how interstitial nephritis can develop from an autoimmune attack on the kidney's collecting duct. (medicalnewstoday.com 24.3.2016).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan sette stadium for autoimmun sykdom.

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...) described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- «Intestinal interleukin-17 reseptorsignalisering formidler gjensidig kontroll av tarmmikrobiota og autoimmun betennelse (inflammasjon).

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. (…) «(…) Betinget sletting av IL-17R i tarmepitelet viste at det var et gjensidig forhold mellom tarmmikrobiota og tarmenes IL-17R-signalering som kontrollerte dysbiose, fremtvunget utvikling av Th17 og regulert følsomhet (mottakelighet) for autoimmun betennelse (inflammasjon).» (Conditional deletion of IL-17R in the enteric epithelium demonstrated that there was a reciprocal relationship between the gut microbiota and enteric IL-17R signaling that controlled dysbiosis, constrained Th17 development, and regulated the susceptibility to autoimmune inflammation.) Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671).)

(Anm: Differentiating Between Microbial Species. Differentiating bacterial strains within a single sample can be a daunting challenge. Microscopic studies of the sample can be used for simple identification and differentiation tasks. Microbiologists can identify the microbe by its morphological features and document all of the organisms in the sample. Staining, culturing, and simple biochemical tests are other traditional methods for distinguishing between microbial species. (medpagetoday.com 18.6.2018).)

- Menneskelig tarmmikrobe kan bidra til å behandle autoimmune sykdommer, sier forskere. (Av tre bakteriestammer oppdaget de at en mikrobe, Prevotella histicola, effektivt undertrykte immunforsvar i den prekliniske modellen av MS.)

(Anm: Human gut microbe may help treat autoimmune diseases, say researchers. Mayo Clinic researchers, along with colleagues at the University of Iowa, report that a human gut microbe discovered at Mayo Clinic may help treat autoimmune diseases, such as multiple sclerosis. The findings appear in Cell Reports. (medicalnewstoday.com 8.8.2017).)

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671.)

(Anm: Differentiating Between Microbial Species. Differentiating bacterial strains within a single sample can be a daunting challenge. Microscopic studies of the sample can be used for simple identification and differentiation tasks. Microbiologists can identify the microbe by its morphological features and document all of the organisms in the sample. Staining, culturing, and simple biochemical tests are other traditional methods for distinguishing between microbial species. (medpagetoday.com 18.6.2018).)

(Anm: Cellfälla nytt vapen mot autoimmuna sjukdomar. En fälla som fångar in celler som eldar på inflammationer i kroppen: Den nya svenska metoden att behandla autoimmuna sjukdomar kan komma ut på klinikerna nästa år. Först ut är ulcerös kolit. (…) Dit hör tarmsjukdomarna ulcerös kolit och Crohns sjukdom, MS, psoriasis samt förlamningssjukdomen ALS. (nyteknik.se 4.2.2016).)

- Ny rapport om matforgiftninger. Rekordmange matforgiftet av E.coli i Norge: - Altfor mange gjør gaffel-tabben, advarer helsetopp. (- Mange glemmer seg ved at de bruker en gaffel når de legger på rått kjøtt på grillen, og så bruker den samme gaffelen når de tar de stekte kotelettene av. Da er plutselig kjøttet blitt reforurenset med bakteriene.)

Ny rapport om matforgiftninger. Rekordmange matforgiftet av E.coli i Norge: - Altfor mange gjør gaffel-tabben, advarer helsetopp
dagbladet.no 3.7.2017
- Skal du grille denne uka, så er det to ting det er lurt å tenke på.

(Dagbladet): I dag legger Folkehelseinstituttet ut sin rykende ferske rapport om det norske folks opplevelser med matforgiftninger i fjor (mat- og vannbårne infeksjoner.) Etter at antallet gradvis har økt jevnt de siste 10-15 årene, ble 239 nordmenn i 2016 rammet av infeksjon med den alvorligste varianten av E.coli - nemlig EHEC (enterohemoragisk Escherichia coli). Dette er en betydelig økning fra 2014 (151) og 2015 (221). Enkelte av infeksjonene kan gi alvorlig sykdom, av og til dødsfall, særlig hos barn, eldre og personer med svekket immunforsvar. (…)

- Pass på når du griller
- Det som går igjen fra tidligere år, er at sommermånedene er en høysesong for matforgiftning, enten det er E.coli- eller Campylobacter som er den vanligste årsaken til diaresykdommer.

Det er bra at mange nå vet at man ikke skal ha rått og grillet kjøtt på samme tallerken, men for mange glemmer seg ved at de bruker en gaffel når de legger på rått kjøtt på grillen, og så bruker den samme gaffelen når de tar de stekte kotelettene av. Da er plutselig kjøttet blitt reforurenset med bakteriene, advarer Line Vold. (…)

(Anm: Tarmbakterie i vannet i Rygge. E.coli oppdaget i drikkevann i Østfold - ber folk koke vannet. Oppdaget under en rutinekontroll. (dagbladet.no 14.12.2016).)

(Anm: Bio-Sensing Dipstick Test for E. Coli in Water. The bacterium Escherichia coli, or E. coli, encompasses several hundreds of strains, all of which are often associated with causing both foodborne and waterborne illnesses. While most E. coli strains are present in normal amounts with the intestines of both healthy humans and animals, the production of Shiga toxin by certain strains of E. coli can cause gastrointestinal symptoms of stomach cramps, diarrhea and vomiting when the toxin infects an individual1. To prevent the spread of E. coli infections, individuals must wash their hands regularly, only eat pasteurized dairy products and juices, eat meat that has been thoroughly cooked and avoid swallowing water while swimming. (azosensors.com 23.9.2017).)

- E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom. (E. coli toxin linked with inflammatory bowel disease.) Ny forskning tyder på at et toksin produsert av bakterien E. coli kan være det som utløser betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Forskerne fant at microcin B17 faktisk induserer tarmbetennelse in vivo. Denne betennelsen var avhengig av CD1d-proteiner. CD1d-proteiner er molekyler som "formidler presentasjonen av primært lipid- og glykolipidantigener" til T-celler - en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle ved immunitet. Prof. Maxwell forklarer funnene videre og sier "bakteriene som bor i oss har stor innvirkning på velvære." (medicalnewstoday.com 19.5.2018).)

- Drikkevannet kan bli dyrere – spesielt i distriktene. Vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 280 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann.

(Anm: Drikkevannet kan bli dyrere – spesielt i distriktene. Vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 280 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. Det kan bety en høyere vannavgift, særlig i distriktene. – Vi har beregnet at oppgraderingsbehovet av vann- og avløpsnettet kan bety en økning i vannavgiften på fire prosent årlig, sier Toril Hofshagen, direktør i interesseorganisasjonen Norsk Vann, til NTB. Den ordinære prisveksten kommer i tillegg. (…) – I de kommunene der det allerede er høyere priser, vil gebyrveksten bli smertelig, sier Hofshagen. (dagbladet.no 26.7.2017).)

(Anm: – Vassrøyra er tikkande bomber. Vassrøyr som ligg nedgravne under dei store byane i landet blir ikkje vedlikehalde over lang tid. Eit brot kan skje kva tid som helst. (nrk.no 5.7.2016).)

(Anm: Leder. Vi trenger nye vannrør. Vann er viktigere enn kampfly. (…) Nå er ikke vannkvaliteten i Norge katastrofal. Men rørsystemet er svært gammel infrastruktur, og det er grenser for hvor lang levetid vannrør har. I en tidligere rapport fra Mattilsynet framgikk det at gjennomsnittlig lekkasjetap for norske vannverk var 38 prosent, mens de beste landene i Europa lå på 8 prosent. (dagbladet.no 30.6.2016).)

(Anm: Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 – 12. (…) FORTOLKNING De fleste utbrudd i tiårsperioden var knyttet til vannverk, men nær halvparten var knyttet til vannforsyningen til enkelthusstander med vann uten desinfeksjon. Selv om de fleste utbruddene var små, ble det i perioden også registrert to omfattende utbrudd med over tusen syke. Dette understreker behovet for god beredskap og årvåkenhet slik at mistanke om vannbårne utbrudd varsles raskt til ansvarlige myndigheter. Dessuten er det viktig med god beskyttelse av vannkildene og godt vedlikehold av vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystemer.Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:612 – 6 (19.4.2016).)

- Nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket. Mattilsynet er oppgitt over merkingen til kjøttbransjen.

(Anm: Nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket. Mattilsynet er oppgitt over merkingen til kjøttbransjen. - Dette kan medføre helsefare for allergikere, sier Mattilsynet. (aftenposten.no 24.11.2015).) (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Elisabeth Swensen kommuneoverlege, Seljord. Uansvarlig matjournalistikk. Kjøttdeig er ikke er farlig for allergikere, men vanlig middag for mange. Er det Aftenpostens agenda å skremme flest mulig? Aftenposten bruker 24. november nesten hele forsiden på feilmerking av kjøttprodukter – «dette er en helsefare for allergikere, mener Mattilsynet» – og illustrerer oppslaget med en pakke kjøttdeig, en vare som hverken er problematisert eller tilhører gruppen matvarer som allergikerne angivelig skal passe seg for. (aftenposten.no 27.11.2015).)

(Anm: Christina Svanstrøm Medisinstudent i Tromsø. Jeg er legestudent og frykter en fremtid i et system der debatt ikke anses som konstruktivt. Legers opprop mot endringer er ikke et symptom på manglende ydmykhet, men et tegn på at den politiske og økonomiske ledelsen ikke har latt dem bli hørt som fagpersoner. (…) Folk der opplever ikke frykt fordi avisene og noen få leger skremmer dem med sine offentlige uttalelser. (aftenposten.no 26.11.2015).)

- «Nykvernet» kjøttdeig kan være 17 dager gammel. (– Jeg synes det er å lure folk litt ved å skrive at det er nykvernet, legger han til. – Hva skal til for å kunne kalle det nykvernet da?)

(Anm: «Nykvernet» kjøttdeig kan være 17 dager gammel. «Saftig nykvernet» står det på kjøttdeig- og karbonadedeig-pakningene til Bunnpris sitt EMV-merke, Kløver. Men er disse produktene mer nykvernet enn andre kjøttdeigprodusenter sine produkter? For å få svar på dette har Bunnpris kontaktet sin underleverandør, som skriver dette i en e-post til Makontrollen: «Med «nykvernet» mener vi fersk produsert eller nykvernet kjøttdeig pakket og forseglet kontinuerlig på den daglige ordre fra vår kunde Bunnpris. En pakke kjøttdeig tar opptil tre dager for å nå ut til det fylke/butikken lengst borte i Norges langstrakte land. Total holdbarhet er 17 dager." (…) Bør være kvernet samme dag Matkontrollen har tatt med Bunnpris sin kjøttdeig til Strøm-Larsen kjøttforretning i Oslo. Kjøttdeigen de har her blir ifølge butikken alltid kvernet samme dag som den blir solgt. – Det første man kan se på er fargeforskjellen. I utgangspunktet er jo kjøttet rødt, og det er det så lenge vi selger det, sier butikksjef Erik Sørensen. – Jeg synes det er å lure folk litt ved å skrive at det er nykvernet, legger han til. – Hva skal til for å kunne kalle det nykvernet da? (tv2.no 24.1.2019).)

- Mattilsynet: – Bildene forskrekker garvede medarbeidere og gjør dypt inntrykk. (- Henlagt fordi alle gjør det.)

Mattilsynet: – Bildene forskrekker garvede medarbeidere og gjør dypt inntrykk.
nrk.no 10.11.2016
Veterinærinstituttet og Mattilsynet reagerer sterkt på skrekkbildene fra oppdrettsanlegg på Frøya. De drar paralleller til dyremishandlingssaken på Jøa, der 92 kyr ble sultet i hjel.

Lerøy Midt og Måsøval Fiskeoppdrett har fått beskjed om å redusere produksjonen etter Mattilsynets tilsyn i sommer og høst. Der tok de bilder av fisk som nærmest er levende oppspist av lus.

– Bildene og virkeligheten de beskriver, forskrekker både garvede medarbeidere i Mattilsynet og gjør et dypt inntrykk på folk som ser bildene, sier regiondirektør hos Mattilsynet i Midt-Norge, Bjørn Røthe Knudtsen. (…)

(Anm: Henlagt fordi alle gjør det. Selv om politiet mente Marine Harvest hadde brutt forurensningsloven, henla de saken. Begrunnelse: Alle i oppdrettsnæringen slipper lusekjemikalier ut i sjøen uten at fagmyndighetene reagerer på det. (nrk.no 10.11.2016).)

- 1500 dyrleger protesterer mot uetisk hundeavl. (- Mattilsynet er også bekymret for avlen innenfor noen raser, men mener holdningsarbeid er den beste metoden, ikke straff.)

(Anm: 1500 dyrleger protesterer mot uetisk hundeavl. Veterinærforeningen mener ønsket om et spesielt utseende gir mange hunderaser store smerter og helseproblemer, og vil stoppe slik avl. Hunder vært et hett tema på årets veterinærdager i Trondheim denne uken. Bakgrunnen er Lørdagsrevyens reportasje om hundeavl, der jakten på et bestemt utseende fører til at hunder får store helseproblemer. Som Mira. Hun tilhører en rase der hodeskallen er for liten for hjernen – noe som hos svært mange fører til store smerter. (…)  Mattilsynet: Vanskelig å avdekke. Mattilsynet er også bekymret for avlen innenfor noen raser, men mener holdningsarbeid er den beste metoden, ikke straff: – Tilsyn med alle oppdrettere vil være veldig krevende, både for å avdekke hvem som driver uetisk og å klare å gjennomføre tilsyn rent praktisk, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet. (nrk.no 17.6.2017).)

(Anm: Slik fann Mattilsynet dyret på garden. I fjor fekk 27 personar i Norge forbod mot å halde dyr. Det kom inn 9381 uromeldingar til Mattilsynet om vanskjøtsel av dyr. (nrk.no 17.6.2017).)

- Mattilsynet kritiserer Brennpunkts påstand om at antibiotikaresistens øker.

Mattilsynet kritiserer Brennpunkts påstand om at antibiotikaresistens øker
nationen.no 17.3.2016
Til tross for nye utbrudd av MRSA i 
norske grisehus, er kampen mot de 
antibiotikaresistente bakteriene 
vellykket, mener Mattilsynet. De legger fram en ny samfunnsøkonomisk analyse over påske. Konklusjon: Bonden tar kostnaden.

Nytt utbrudd: I januar i år ble det funnet MRSA hos en grisebonde i Verdal. Bakterien spredde seg til fire kontaktbesetninger, og over 2000 griser ble sanert. Bonden i Verdal fikk påvist MRSA også ett år tidligere, og ifølge Trønder-Avisa skyldes utbruddet trolig at saneringen året før ikke var vellykket, og at enkelte bakterier har overlevd, ifølge avisa.

«Bakterietrusselen» om utbredelsen av den antibiotikaresistente bakterien MRSA. De besøkte blant annet grisebonde Arvid Varhaug på Jæren, som i august i fjor fikk påvist bakterien og måtte slakte... (…)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika?

(Anm: Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika? (- Konklusjon.) (- Svaret på tittelen på denne korte oversiktsoppgaven synes å være JA. Front Pharmacol. 2018; 9: 1408.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

(Anm: E. coli-smitte i Bergen. Flere innlagt på sykehus med blodig diaré på Haukeland. Myndighetene har ikke funnet smittekilden. (…) Smittekilden er ennå ikke kjent, men smittevernoverlegen utsteder råd for å forebygge smitte fra mat og forurensede omgivelser, skriver kommunen ifølge Bergens Tidende. (aftenposten.no 30.5.2017).)

(Anm: Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn? Myndighetene viser til grenseverdier for miljøgifter når de angir sine kostholdsanbefalinger. Norske studier har påvist helseskader hos barna selv om mødrene har et lavere inntak enn anbefalte grenser. Noe er åpenbart feil. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:257 (16.2.2017).)

(Anm: Slow response by FDA to food scares leaves public at risk, watchdog says. US consumers can remain at risk of illness or death for weeks after the US Food and Drug Administration (FDA) is aware that potentially hazardous food is in the supply chain because the agency lacks policies and procedures to ensure prompt product recalls, the FDA’s Office of the Inspector General (OIG) said in a report released 8 June.1 BMJ 2016;353:i3290 (Published 13 June 2016).)

- Mattilsynet kritiserer lakseoppdrettsnæringen. Sykdommer, høy dødelighet og økende lakselusproblemer er blant utfordringene oppdrettsnæringen sliter med, ifølge Mattilsynets årsrapport for 2015.

(Anm: Mattilsynet kritiserer lakseoppdrettsnæringen. Sykdommer, høy dødelighet og økende lakselusproblemer er blant utfordringene oppdrettsnæringen sliter med, ifølge Mattilsynets årsrapport for 2015. (nrk.no 16.4.2016).)

(Anm: Mer laks – mye mer lus. Slik tallfester forskerne risikoen for lakselusspredning. Beregningene av lusepåslag på utvandrende villaks er gjort med antagelse om at fisken følger korteste rute fra elv til hav, skriver forfatteren. (dn.no 12.1.2018).)

- Fekk fisk med magen full av oppdrettsfôr. Då Trond Skeie sløya fisken han fekk i garnet, sprengte pellets frå fiskeoppdrett seg ut av magen. (- Lise Rokkones, seksjonssjef for seksjon sjømat i Mattilsynet, forsikrar om at det ikkje er farleg å ete denne typen fisk, men fortel at den ofte kan bli «blaut» i kjøtet. Rokkones trur ikkje Skeie sin fisk er eit bevis på overfôring.)

(Anm: Fekk fisk med magen full av oppdrettsfôr. Då Trond Skeie sløya fisken han fekk i garnet, sprengte pellets frå fiskeoppdrett seg ut av magen. – Uappetittleg, meiner han. (…) – Miljøkriminalitet på høgt plan. Skeie er ikkje den første som irriterer seg over dette. Johnny Eliassen som er busett på Reinøya i Troms fekk førre veke ein torsk med magen full av oppdrettsfôr. – Laksenæringa er stor i Noreg, den går godt og dei tener store pengar. Då burde dei kunna gjera noko med problema dei skaper, meiner Trond Skeie. Les også: Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg Skeie etterlyser også Mattilsynet. – Ville dei akseptert slik forsøpling dersom dette var snakk om matproduksjon på land? spør han. (…) Ikkje farleg. Lise Rokkones, seksjonssjef for seksjon sjømat i Mattilsynet, forsikrar om at det ikkje er farleg å ete denne typen fisk, men fortel at den ofte kan bli «blaut» i kjøtet. Rokkones trur ikkje Skeie sin fisk er eit bevis på overfôring. – Fôr er ein stor kostnad i produksjonen og oppdrettarane brukar ikkje meir pellets enn naudsynt, trur ho. (nrk.no 14.9.2017).)

- Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg. Alger i kombinasjon med bruk av hydrogenperoksid tok trolig livet av 38 000 oppdrettslaks ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm i Sør-Troms.

(Anm: Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg. Alger i kombinasjon med bruk av hydrogenperoksid tok trolig livet av 38 000 oppdrettslaks ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm i Sør-Troms. (…) «Kveler» laksen. – Det er helt klart at alger kan gi så store skader på gjellene på fisken at den får problemer med oksygentilførselen i forbindelse med behandling med hydrogenperoksid. Algene tetter gjellevevet som gjør at fisken får store utfordringer ved annen type behandling, sier Jan Petter Berg til NRK. Driftssjef Lars Berg ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm sier laksen døde samme dag som fisken ble avluset med hydrogenperoksid. Også han tror det har vært en medvirkende årsak til tapet av 38 000 oppdrettslaks. – Forsvarlig. – I forkant av en slik behandling bruker vi en sikteskive for å se hvor mye alger det er i havet. Vi senker den ned til syv til 10 meter. Vi fant det forsvarlig å avluse laksen med hydrogenperoksid, men i dette tilfellet har nok algene gitt fisken skade, sier Berg. Satellittbilder viste i forrige uke store konsentrasjoner av algen Emiliania Huxley utenfor kysten av Troms. Det er et planteplankton som blomstrer opp i varmt og stille vær. - Les også: Store mengder alger på kysten Lars Berg sier det en veldig sannsynlig at det er denne algen som tok knekken på oppdrettslaks i fire av 12 merder ved Kastberget, vest av øya Rolla i Ibestad. (nrk.no 8.8.2017).)

- : Fisken rømmer når dette naturfenomenet når fjordene. Satellittbilder viser at det nå har blomstret opp med alger utenfor hele kysten av Troms. – Om den kommer inn i fjordene, vil fisken trekke ut, sier forsker. – Vær forsiktig om du stuper et sted der denne algen befinner seg, oppfordrer forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet.

(Anm: Fisken rømmer når dette naturfenomenet når fjordene. Satellittbilder viser at det nå har blomstret opp med alger utenfor hele kysten av Troms. – Om den kommer inn i fjordene, vil fisken trekke ut, sier forsker. – Vær forsiktig om du stuper et sted der denne algen befinner seg, oppfordrer forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet. Det er et vakkert skue som kan sees om man tilfeldigvis befinner seg høyt oppe i lufta for tida. Svært høyt, faktisk, om man skal få se Emiliania Huxley i hele sin prakt. (…) – Når Emiliania Huxley kommer inn i fjordene, trekker fisken ut. Den enkle forklaringa på det er at mange fjordfisker er visuelle predatorer, altså at de jakter ved hjelp av synet. Derfor trekker fiskene ut av fjordene for å jakte mat når sikten i vannet reduseres, forklarer forskeren. Kalkalgen Emiliania er vanlig langs hele kysten, fra Oslofjorden og tidvis helt opp til Barentshavet, sier Naustvoll. (nrk.no 4.8.2017).)

- Vurderer etiske krav for innkjøp av medisiner. (- Brennpunkts dokumentar «Bakterietrusselen».)

Vurderer etiske krav for innkjøp av medisiner
nrk.no 15.3.2016
– Etisk og moralsk vanskelig, sier helseminister Bent Høie om utslippene fra legemiddelfabrikker i India. Nå vil han vurdere etiske krav for innkjøp av legemidler til sykehusene.

Brennpunkts dokumentar «Bakterietrusselen» dokumenteres det at produksjonen av legemidler i India forurenser miljøet og ødelegger lokalbefolkningens helse. Og at enorme mengder antibiotika slippes rett ut i naturen og forårsaker oppblomstring av multiresistente bakterier.

Helseminister Bent Høie (H) reagerer på det han får se i dokumentaren.

– Jeg synes dette er etisk og moralsk vanskelig, sier Høie, som derfor mener at Regjeringen må se på hvordan de kan bidra til å stille krav for å endre dette.

Se også: Her tømmes bredspektret antibiotika rett ut i naturen
Se Brennpunkt-dokumentaren «Bakterietrusselen»

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (- En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

(Anm: Dårlig medicin gør bakterier resistente. Medicin af dårlig kvalitet kan gøre antibiotika uvirksom over for sygdomsfremkaldende bakterier. Det kan gøre selv trivielle sygdomme farlige. (dagenspharma.dk 8.3.2016).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Hva havmikrober avslører om det endrede klimaet.

(Anm: What ocean microbes reveal about the changing climate. When the ocean changes, the planet changes -- and it all starts with microbes, says biological oceanographer Angelicque White. Backed by decades of data, White shares how scientists use these ancient microorganisms as a crucial barometer of ocean health -- and how we might rejuvenate them as marine temperatures steadily rise. (ted.com November 2019).)

- OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. (- Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie.)

(Anm: OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie. (…) – En ond sirkel. (…) - Leckie kaller det en ond sirkel. (…) – Menneskelig aktivitet som befolkningsvekst og transport, kombinert med klimaendringer, øker bakterienes resistens. Dermed trenger vi mer medisiner, sier Leckie. (…) Klimaendringene fører også til at flere smittsomme sykdommer, som malaria og dengue, sprer seg raskere. (dn.no 16.11.2019).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

– Miljögiftet kostar hundratals miljarder i hälsoproblem. Högfluorerade ämnen, så kallade PFAS, har länge använts inom industrin. Men utsläpp av PFAS leder till hälsoproblem. I Europa kostar det upp till 880 miljarder kronor varje år, enligt en ny studie.

(Anm: Miljögiftet kostar hundratals miljarder i hälsoproblem. Högfluorerade ämnen, så kallade PFAS, har länge använts inom industrin. Men utsläpp av PFAS leder till hälsoproblem. I Europa kostar det upp till 880 miljarder kronor varje år, enligt en ny studie. Ända sedan 1950-talet har syntetiska PFAS-ämnen använts vid tillverkning av olika typer av varor. Till exempel har de varit vanliga i brandsläckningsskum, fritidskläder och skidvalla. Ämnena har främst använts för deras förmåga att bilda ytor som stöter bort vatten, fett och smuts. Men PFAS-ämnen orsakar också negativa effekter för miljö och hälsa. Enligt en studie som Nordiska ministerrådet publicerade på måndagen resulterar det i stora kostnader för samhället. (nyteknik.se 19.3.2019).)

(Anm: THE COST OF INACTION. A socioeconomic analysis of environmental and health  impacts linked to exposure  to PFAS. TemaNord 2019:516. (norden.diva-portal.org) (pdf).)

- Analyser av de fem produktene med høyest innhold av PFAS viste at disse stoffene gikk over i maten. (- Kan fortsatt kjøpes.) (- Produktene er likevel ikke ulovlige, forteller Marie Louise Wiborg, fungerende direktør for avdeling mat i Mattilsynet. De får dermed ikke omsetningsforbud.)

(Anm: Fant skadelige stoffer som kan havne i maten. Da Mattilsynet fikk undersøkt papptallerkener og muffinsformer, oppdaget de helseskadelige stoffer. Mattilsynet sendte 35 produkter av papp og papir fra det norske markedet til analyse. Målet var å finne ut om farlige stoffer kan bli overført fra engangsservise og emballasje til maten vår. 13 av produktene viste seg å inneholde såkalte per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Det gjaldt sju typer tallerkener, to muffinsformer, en kopp, en papirpose til fisk, et popkornbeger og et pizzabrett. PFAS tilsettes produkter av papp og papir for å gjøre dem vann- og fettavstøtende. Analyser av de fem produktene med høyest innhold av PFAS viste at disse stoffene gikk over i maten. Kan fortsatt kjøpes Produktene er likevel ikke ulovlige, forteller Marie Louise Wiborg, fungerende direktør for avdeling mat i Mattilsynet. De får dermed ikke omsetningsforbud. Dette har vært en kartlegging av fluorerte stoffer i papp og papir på det norske markedet for å få mer kunnskap. I og med at det ikke finnes grenseverdier, er ikke produktene ulovlige. Vi har ikke kunnskap nok til å si om nivåene er så høye at hvert produkt utgjør helseskade, men vi vil be Vitenskapskomiteen for mat og miljø vurdere om tilleggsbidraget fra matkontaktmaterialer med de målte nivåene kan gi en økt helserisiko for den norske befolkningen, sier Wiborg. Resultatene fra analysene vil bli sendt inn til EU-kommisjonen, som jobber med å utvikle regelverket for matkontaktmaterialer. (dagsavisen.no 22.7.2019).)

- Miljøgiftig fastfood? – Nei takk, Burger King. Burgergiganten gjemmer seg bak at giftstoffene vi har funnet i emballasjen deres er lovlige.

(Anm: ANJA BAKKEN RIISE, leder i Framtiden i våre hender. Miljøgiftig fastfood? – Nei takk, Burger King. Burgergiganten gjemmer seg bak at giftstoffene vi har funnet i emballasjen deres er lovlige. Det bør vi gjøre noe med. Du kan like godt lære deg forkortelsen PFAS med en gang. PFAS står for per- og polyfluorerte alkylstoffer, og hører til samme familie som mange av de verste miljøgiftene vi kjenner til, som DDT, PCB og bromerte flammehemmere. Opphopning av slike miljøgifter i naturen er nå en av de største miljøutfordringene vi står overfor.  Stoffgruppen PFAS brukes i et utall produkter vi omgir oss med til daglig. Grunnen til det er blant annet at stoffene er vann- og smussavstøtende. Du kan støte på dem i impregneringsmidler, allværsklær, votter, kosmetikk, elektronikk, sykkelolje, og sist, men ikke minst: i fastfood-emballasje. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC avdekket tidligere i år at flere fastfoodkjeder i EU bruker PFAS i sin emballasje. (vg.no 22.12.2017).)

–  Giftigt vatten blir en fråga för Högsta domstolen. (– Jag fick höra på radion att den vanligaste biverkningen av giftet var sköldkörtelsjukdomar – och det var ju det jag hade, säger hon och skakar på huvudet.) (–  Nu kommer PFAS-skandalen att hissas upp till Högsta domstolen, som ska avgöra om vatten är en produkt.)

Giftigt vatten blir en fråga för Högsta domstolen
nytimes.com 29.5.2017
Dag efter dag drack 5 000 invånare i Blekinge ett förorenat dricksvatten. Nu kommer PFAS-skandalen att hissas upp till Högsta domstolen, som ska avgöra om vatten är en produkt.

– Allt känns hopplöst. Ingen vill ta ansvar, säger Kallingebon Annika Lilja.

Annika Lilja, 38, sätter glaset under kranen och fyller det med dricksvatten. Hon minns tydligt måndagen den 16 december 2013. Då fick hon och runt 5 000 andra invånare i Kallinge och Ronneby beskedet att deras dricksvatten var förorenat med den numera förbjudna kemikalien PFAS.

– Jag fick höra på radion att den vanligaste biverkningen av giftet var sköldkörtelsjukdomar – och det var ju det jag hade, säger hon och skakar på huvudet.

– Det är även ärftligt och vi har det i släkten, men nu tänker man ju att man inte vet vad det beror på. Jag var väl egentligen lite för ung för att få giftstruma vid 35 års ålder. (…)

(Anm: Hypothyreose, tyrotoksikose og andre thyreoideasykdommer (mintankesmie.no).)

(Anm: Larmet: Gift riskerar spridas från soptippen. Omkring 1 000 platser i Sverige bedöms vara förorenade av giftiga PFAS-ämnen från brandsläckningsskum. Sannolikt kommer stora mängder förgiftad jord att läggas på tippen. Men den metoden kan leda till ökad spridning av gifterna. (nyteknik.se 9.6.2016).)

Miljøgift gir mindre barn
aftenposten.no 15.8.2012
Gravide med de høyeste konsentrasjonene av miljøgiftgruppen PFAS i blodet fikk barn med noe lavere fødselsvekt. PFAS (perfluorerte alkylstoffer) brukes blant annet i impregnerte forbruksprodukter, tekstiler, tepper og matemballasje. (...)

Gift funnet i gravide
Aftenposten 21.8.2005
En ny type miljøgifter som kan være kreftfremkallende, er påvist i blodet til gravide kvinner fra Russland og Norge. Stoffene finnes også i ferskvannsfisk, torskelever og avrenning fra søppelfyllinger.

Forskning: I løpet av de siste tre årene har Norsk institutt for luftforskning (NILU) avdekket flere nye og farlige PFAS-stoffer. I øyeblikket arbeider man med å analysere 28 varianter av miljø-giften.

Spredning: Er svært utbredt i norsk natur, i sjøen, i ferskvann og i fisk, selv om verdiene er lave.

I fjor høst kom resultatene av en nordisk undersøkelse som viste utbredelsen av de nye miljøgiftene PFOS i miljøet. Statens forurensningstilsyn (SFT) fulgte opp med en landsdekkende kartlegging. Resultatene forelå i mai i år. Selv om verdiene er lave, viser kartleggingen at stoffet er utbredt i norsk natur. De høyeste verdiene er funnet i avrenning fra avfallsdeponier, i ferskvannsfisk og i torskelever. SFT fikk også utført en undersøkelse blant gravide kvinner i Sibir i Russland og i Bodø. 70 prosent av 20 kvinner fikk påvist PFOS, ett av PFAS-stoffene, i blodet.

- Foreløpig har vi ikke data som dokumenterer skader, men nivåene nærmer seg noe som kan medføre skader, og vi frykter for at nivåene øker fremover, sier seniorrådgiver Gunnar Futsæter i Statens forurensningstilsyn. Årsaken til at gravide kvinner er testet, er at fosteret er betydelig mer følsomt for miljøgifter enn barn og voksne.

- Fosterstadiet er den mest sårbare perioden i et menneskes liv. Miljøgiftene overføres direkte fra mor til barn, sier Futsæter. (...)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT)).)

- Halvparten av håndsåpene kan være helseskadelige

Halvparten av håndsåpene kan være helseskadelige
aftenposten.no 26.5.2016
En test av håndsåper som Forbrukerrådet har gjennomført viser at over halvparten av håndsåpene har innhold som kan gi negative helseeffekter.

Håndsåpene som kommer verst ut i testen, inneholder enten stoffer som kan være hormonforstyrrende eller sterkt allergifremkallende, viser undersøkelsen.

Forbrukerdirektør Randi Flesland mener det er særlig alvorlig at 13 av de 48 håndsåpene som var med i testen, inneholder enten stoffer som er mistenkt hormonforstyrrende, eller har det sterkt allergifremkallende stoffet MI.

Her ser du hvordan ulike håndsåper kom ut i testen.

Risiko for allergiske reaksjoner
- MI gir så stor risiko for kraftige allergiske reaksjoner, at det fra neste år blir forbudt i leker til barn under tre år, samt i produkter som skal bli værende på huden. Med den kunnskapen vi har i dag må vi få fjernet produkter med MI fra hverdagen vår. Inntil da bør vi i alle fall unngå at barna bruker dem, sier Flesland i en pressemelding. (…)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

(Anm: Test av håndsåper: Her er de beste og verste såpene. Test av håndsåper viser at seks av ti håndsåper får stryk. Kosmetikkbransjen hevder vurderingen er nytteløs. (…) DETTE ER IKKE EN RISOKOVURDERING: - Forbrukerrådets test er å oppfatte som en deklarasjonstest, til forskjell fra risikovurderinger som sier noe om hvor store mengder av stoffet som brukeren kan utsettes for uten å forårsake helsemessige bekymringer, sier Rune Jemtland, seniorrådgiver ved seksjon merking og kvalitet hos Mattilsynet. (dinside.no 29.5.2016).)

(Anm: Kosmetikk er mer enn bare sminke. Produkter som tannkrem, solkrem, hårfarge, kremer, såpe og tatovering er også å regne som kosmetikk. Mange kosmetiske produkter inneholder stoffer som kan være skadelige i for store konsentrasjoner, eller som kan gi allergi. Det finnes derfor et eget regelverk som sier noe om hva som er tillatt å ha i kosmetiske produkter. Mattilsynet fører tilsyn med at kosmetikk produseres og selges slik regelverket sier. Dette gjør vi for å forebygge helseskade, og sikre at norske forbrukere får produkter som holder det de lover. De som produserer, importerer og selger kosmetikk har selv ansvar for å følge regelverket. (mattilsynet 14.4.2015).)

(Anm: Mattilsynet mener bloggere gir ulovlige medisinske råd når de reklamerer for kosttilskudd. – Vi ser alvorlig på denne bruken av påstander, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet til VG. (medier24.com 21.6.2016).)

- Den sunne skepsis (- Mitt oppriktige håp er at helheten kan avstedkomme folkeopplysning fremfor frykt.)

Den sunne skepsis
Niels Christian Geelmuyden journalist og forfatter
aftenposten.no 16.10.2015
Redaktør Nina Kristiansen i Forskning.no benytter sin spalte i Aftenposten 15. oktober til å fremstille min siste bok, Sannheten i glasset, som spekulativ og uvitenskapelig fryktspredning.

Over spalten blir det opplyst at bidragsyterne skal skrive om «dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forlag og ren fusk». Slik sett avkrever det interesse at Kristiansen feller knusende dom over en bok som hun åpenbart ikke har lest en side i.

Det later til at redaktøren fordømmer boken i sin helhet på basis av en spissformulert uttalelse om et annet tema i et avisintervju.

Innsig av kloakk
Mattilsynet og andre myndighetsorganer erkjenner heldigvis at det norske vannledningsnettet stedvis er i kritisk dårlig forfatning som følge av manglende utskiftning og vedlikehold.

Det er usikkert om innsig av kloakk i sprukne vannledninger fører til 200.000 eller 400.000 sykedager blant nordmenn hvert år. Men det er altså enighet om at mange nordmenn får tarminfeksjoner av springvannet.

Ved å fremstille norsk drikkevann som gjennomgående trygt og upåklagelig, slik Kristiansen og Mattilsynet gjør, motvirker man dessverre at det avsettes midler til å utbedre feilene.

Kristiansen skriver at landbruksforskere «sjelden eller aldri finner rester etter sprøytemidler i norske landbruksprodukter». Det er i beste fall fusk og flau formidling. Mattilsynet påviste i 2013 rester av sprøytegift i 70 prosent av frukt og bær dyrket her i landet.

Hadde Kristiansen tatt seg bryet med å lese mine bøker, ville hun sett at jeg setter vel så sterkt søkelys på hvordan konvensjonell matproduksjon påvirker innholdet av vitaminer, mineraler og sekundærstoffer i våre næringsmidler. (…)

For øvrig vil jeg benytte anledningen til å takke redaktør Kristiansen for de mange interessante artiklene som nettstedet har publisert i årenes løp. Hver for seg kan jeg være enig i at de fremstår som fragmentariske og iblant fryktskapende, men fordelt på 30 steder i bokens 60 sider lange kilderegister er det mitt oppriktige håp at helheten kan avstedkomme folkeopplysning fremfor frykt. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (- En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selger muggen og råtten frukt. Matkontrollen har sjekket kvaliteten på frukt og grønt hos dagligvarekjedene, og ble ikke særlig fristet. (dagligvarehandelen.no 12.2.2016).)

(Anm: Det vi er enige om | Niels Chr. Geelmuyden. Mine to kritiske dokumentarbøker om moderne produksjon av mat og drikke har ført til mye debatt. Så mye at man lett glemmer alt som myndighetene og jeg tross alt er enige om. (…) I Aftenposten torsdag 28/1 var det professor Birger Svihus ved NMBU som i markedsføringen av sin nye bok, kastet seg over de bakstreverske, antimoderne, uvitenskapelige ludittene av noen amish-blitzere. (aftenposten.no 29.1.2016).)

(Anm: - USA prøver å få EU til å fjerne regler om matsikkerhet. USA har forsøkt å presse EU til å fjerne regler som beskytter miljøet og forbrukernes helse i forhandlingene om den nye frihandelsavtalen TTIP, ifølge tyske medier. (…) Blant produktene amerikanerne håper å selge til Europa, er matvarer laget av genmanipulerte planter og kjøtt fra dyr som har fått vekstfremmende hormoner. (aftenposten.no 3.5.2016).)

(Anm: Ole Fjetland, direktør, avdeling mat, Mattilsynet. Geelmuyden velger ut fragmenter av informasjon. Mattilsynet har et av Norges viktigste samfunnsoppdrag. Vi jobber for et samfunn der maten er trygg og dyra har det godt. (…) Når forskning er finansiert av næringsaktører er det fordi produsenten, for eksempel av et plantevernmiddel, skal ha det økonomiske ansvaret for å vise at produktet ikke fører til skade på helse og miljø. (…) Nils Chr. Geelmuyden finner enkeltresultater, artikler eller undersøkelser, og velger selektivt ut fragmenter av informasjon som underbygger hans meninger. Når myndighetene og alle vitenskapelige institusjoner avgjør om maten er trygg eller ikke, gjør vi en totalvurdering der vi ser på hele spekteret av tilgjengelig forskning. (aftenposten.no 16.7.2016).)

(Anm: Matvrakeren. Det var først da Niels Christian Geelmuyden trengte en ny nyre, han innså at verdens matvareproduksjon er helt syk. (…) Fulgte konas drøm. Han har alltid drømt om å leve av å skrive bøker, men det var først da debattboken Sannheten på bordet kom i 2013, at Niels Christian Geelmuyden, i en alder av 52, produserte en bestselger. I fjor fulgte han opp med Sannheten i glasset og neste år skal han nagle legemiddelindustrien. (aftenposten.no 16.7.2016).)

- Én bok – to anmeldelser: Er Niels Christian Geelmuydens «Sannheten i glasset» en god bok eller en dårlig bok?

Én bok – to anmeldelser: Er Niels Christian Geelmuydens «Sannheten i glasset» en god bok eller en dårlig bok?
aftenposten.no 14.11.2015
Niels Christian Geelmuyden, Cappelen Damm, Sannheten i glasset, dokumentar

To anmeldere har lest boken, hver av dem ut fra sine forutsetninger og med hver sin bakgrunn. Resultatet er to ganske forskjellige vurderinger.

Første anmeldelse er ved Mette Hofsødegård, forfatter og bokanmelder i Aftenposten:

Breddfull av opplysning
Med fjorårets suksess Sannheten på bordet og årets oppfølger Sannheten i glasset har Niels Christian Geelmuyden oppnådd status som helseguru og kostholdsprofet.

Merkelappene kommer fra kritisk hold, og er neppe ment som hedersbetegnelser. Men saken er at leserne i disse bøkene møter en av landets mest erfarne, profesjonelle og, om du vil, høyst profane skribenter. (…)

Plukker så det passer
Statistikeren og helseforskeren John Ioannidis skapte for ti år siden betydelig oppstyr da han demonstrerte at rundt 80 prosent av all publisert forskning var feil, grunnet svakheter i studiene.

Hvis Niels Christian Geelmuyden hadde tatt konsekvensene av dette, ville Sannheten i glasset ikke vært mer enn et flyveblad.

Geelmuydens nyeste bok tar for seg det meste av det vi drikker. Han starter med springvann og flaskevann, beveger seg innom brus, vin, øl og melk, før han avslutter med de varme drikkene kaffe og te. (…)

(Anm: Mette Hofsødegård. Breddfull av opplysning. Er Niels Christian Geelmuydens Sannheten i glasset en god bok eller en dårlig bok? To anmeldere har lest boken, hver av dem ut fra sine forutsetninger og med hver sin bakgrunn. (aftenposten.no 14.11.2015).)

(Anm: Gunnar R. Tjomlid. Plukker det som passer. (…) Vitenskap er en prosess, og vi må, som Mattilsynet selv har påpekt, gjøre en totalvurdering, ikke plukke bare de fragmenter av forskningslitteraturen som passer oss. Men Geelmuyden ser dessverre ikke frukttreet for bare bær. (aftenposten.no 15.11.2015).)

- Maten vi spiser i den vestlige verden blir farligere og farligere for flere og flere

- 80-90 prosent av maten i butikken kan gjøre deg syk
smp.no 5.6.2015
Det hevder forfatteren bak ny bok. Dette avvises av Mattilsynet. - Maten er trygg, mener de.

- Vil bli syk
Hun viser til ny forskning som har vist en sammenheng mellom sykdommer som ME, fibromyalgi, autisme, leddsmerter, allergi og depresjoner, og forstyrrelser i tarmbakteriebalansen, for lite «gode» bakterier, og irritasjon av tarmslimhinna som gjør tarmen «lekk».

- 80-90 prosent av maten du får kjøpt i butikken inneholder giftstoffer som kan gjøre deg syk. Spiser du den hver dag gjennom et liv, så vil du bli syk. Om du «bare» får irritabel tarm eller får andre mer alvorlige sykdommer, kommer an på hvor godt immunforsvar du har. Forskerne vet nå også at allergier kommer av for lite bakterier, og særlig de «gode» bifidobakteriene, mener hun. (…)

Legen Tore Midtvedt er professor emeritus i medisinsk mikrobiell økologi ved Karolinska Institutet i Sverige. I 50 år har han forsket på tarmbakterier og hvordan de påvirker oss. Tidligere i vår leste han boken til Fjeldstad, og sa seg villig til å skrive forordet i boken.

- Hun har helt rett i at tarmen vår blir rundjult dag ut og dag inn av konserveringsmidler og desinfeksjonsmidler som dreper bakterier. Ut fra forskning begynner vi også å ane at dette ligger bak sivilisasjonssykdommer som autisme, leddgikt, sukkersyke, kroniske hjertesykdommer, med flere, sier Midtvedt.

- Er du enig med henne i at 80-90 prosent av maten i butikken kan gjøre oss syke?

- Den kan gjøre det, men det er ikke sikkert den gjør det. Det avhenger av forholdene den møter i tarmen. Men det som er sikkert, er at maten vi spiser i den vestlige verden blir farligere og farligere for flere og flere. Det var ikke farlig da konserveringsmidler og desinfeksjonsmidler ble brukt i ett eller to produkter. Men det blir farlig når det blir brukt i nesten alle produkter, sier Midtvedt. (…)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Giftekspert unngår sprøyta mat. Vi veit ikkje nok om blandingseffekten av sprøytemiddel, seier ekspertar. – Ingen grunn til å frykte helserisiko, seier norske matmyndigheiter. (nrk.no 30.8.2015).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika?

(Anm: Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika? (- Konklusjon.) (- Svaret på tittelen på denne korte oversiktsoppgaven synes å være JA. Front Pharmacol. 2018; 9: 1408.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

(Anm: Prebiotika kan hjelpe å behandle anstrengelsesutløst astma (Prebiotics could help treat exercise-induced asthma) (medicalnewstoday.com 6.8.2016).)

(Anm: PTSD kan forebygges med tarmbakterier, antyder studie. (PTSD could be prevented with gut microbes, study suggests.) (medicalnewstoday.com 2.5.2016).)

(Anm: PTSD kan være fysisk og ikke bare psykologisk. PTSD may be physical and not only psychological. The part of the brain that helps control emotion may be larger in people who develop post-traumatic stress disorder (PTSD) after brain injury compared to those with a brain injury without PTSD, according to a study that will be presented at the American Academy of Neurology's Sports Concussion Conference in Jacksonville, Fla., July 14 to 16, 2017. "Many consider PTSD to be a psychological disorder, but our study found a key physical difference in the brains of military-trained individuals with brain injury and PTSD, specifically the size of the right amygdala," said Joel Pieper, MD, MS, of University of California, San Diego. "These findings have the potential to change the way we approach PTSD diagnosis and treatment." (medicalnewstoday.com 14.7.2017).)

(Anm: Ny tilnærming kan snart spille nøkkelrolle for å hjelpe veteraner å overvinne PTSD. Novel approach could soon play key role in helping veterans overcome PTSD. A novel approach of using visual and physical stimulus to help military veterans address their traumatic experiences could soon play a significant role in helping British veterans overcome post-traumatic stress disorder (PTSD), thanks to a new Cardiff University research project. (…) The researchers hope that exposure to traumatic memories, enhanced with walking, music and high effect pictures, will eliminate cognitive avoidance – a coping strategy that can contribute to the worsening of PTSD symptoms. (news-medical.net 24.7.2017).)

(Anm: PTSD and cognitive decline linked in 9/11 responders. A study, published in Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, investigates the long-term effects of trauma on the cognitive performance of responders to the World Trade Center on 9/11. Post-traumatic stress disorder (PTSD) is a condition that can arise in individuals who have experienced shocking, dangerous, or frightening events. (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Tarmbakterier fjerner autisme i mus. Sykdommer: Ny studie viser at man kan behandle mus med autismesymptomer ved hjelp av ekskrementer fra friske mus. (…) Det var særlig én tarmbakterie, Lactobacillus reuteri, de syke musene manglet. (illvit.no 29.6.2016).)

(Anm: Lactobacillus reuteri to Treat Infant Colic: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: Lactobacillus reuteri DSM17938 has shown promise in managing colic, but conflicting study results have prevented a consensus on whether it is truly effective. (…) CONCLUSIONS: L reuteri DSM17938 is effective and can be recommended for breastfed infants with colic. Its role in formula-fed infants with colic needs further research. Pediatrics. 2018 Jan;141(1). pii: e20171811.)

(Anm: - Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. (New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (Does the immune system influence our social behavior?) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (medicalnewstoday.com 22.7.2016).)

(Anm: Can the Nervous System Be Hacked? (…) The vagus nerve and its branches conduct nerve impulses — called action potentials — to every major organ. But communication between nerves and the immune system was considered impossible, according to the scientific consensus in 1998. (...) “I was like: C’mon? You’re gonna give a shock and it changes the immune system? I was very skeptical. But finally I agreed to visit Kevin’s lab. I wanted the data, the evidence. I don’t like hot air.”(nytimes.com 23.5.2016).)

(Anm: Spesifikke tarmbakterier reversere autismelignende atferd hos mus (Specific gut bacteria reverse autism-like behavior in mice) Forskere ved Baylor College of Medicine, TX, undersøkte nylig rollen til mors kosthold og tarmbakterier på de sosiale egenskapene til mus. Deres funn vil uten tvil igangsette forskning på muligheten for probiotiske inngrep for en rekke nevrologiske lidelser. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

(Anm: Big data and bacteria explain why your diet isn't working. A study published in the journal Cell links the bacteria that live in the human gut - the microbiome - with how the body manages food. "Our research suggests that each person's microbiome is driving food effects on the body," said Eran Elinav, of the Weizmann Institute of Science in Israel, and lead immunologist on the study. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

(Anm: Big data and bacteria explain why your diet isn't working. A study published in the journal Cell links the bacteria that live in the human gut - the microbiome - with how the body manages food. "Our research suggests that each person's microbiome is driving food effects on the body," said Eran Elinav, of the Weizmann Institute of Science in Israel, and lead immunologist on the study. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

(Anm: Vil ha advarsel på tunfiskboksene. Tunfiskbokser bør merkes med advarselen "Gravide frarådes å spise tunfisk". Det mener en dansk professor og ekspert på miljøgifter. (…)Lisbeth E. Knudsen, toksikolog og professor ved Københavns Universitet, mener restaurantmenyer og hermetikkbokser med tunfisk bør merkes med advarsler tilsvarende dem vi finner på sigarettpakker. – De bør merkes med at dette inneholder tunfisk, som inneholder kvikksølv, som ikke er sunt for gravide, og at de skal la være å spise det, sier hun i den danske dokumentaren "De ufødte barna" som du kan se her på NRK. (nrk.no 27.8.2015).)

(Anm: Pizza Grandiosa: Hva inneholder egentlig «pizzakjøtt»? - Det har aldri vært noen hemmelighet hva pizza Grandiosa inneholder, sier Orkla Foods Norge. (…) Men hva er egentlig pizzakjøtt? (…) - Eyvind Hellstrøm fikk ikke komme inn i fabrikken fordi han som oss er en produsent av ferdigmat og vi synes ikke det er greit at våre konkurrenter kommer inn og filmer i våre produksjonslokaler, sier Stokken. (side3.no 1.10.2015).)

(Anm: Melk hjelper ikke mot beinskjørhet hos eldre. Eldre med et kosthold rikt på kalsium, er ikke bedre beskyttet mot å brekke bein eller armer. Norge ligger i verdenstoppen på bruddskader. Om lag 9000 voksne nordmenn brekker hoften hvert år. (nrk.no 3.10.2015).)

(Anm: Kaja Helland-Kigen klinisk ernæringsfysiolog, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no.) De som er mest benskjøre drikker minst melk Niels Christian Geelmuyden fremsetter i boken Sannheten i glasset påstanden «Vi drikker mer melk enn i de fleste andre land, likevel er det ingen som har større andel av benskjørhet enn nordmenn». Vi mener denne påstanden trenger oppklaring. (aftenposten 23.10.2015).)

(Anm: Forskere: Der er ingen beviser for, at mælk er usundt. De seneste år har der været mange skræmmehistorier om mælk. Men sandheden er, at det ikke er muligt at drage nogle meningsfulde konklusioner om mælkens sundhed ud fra den tilgængelige litteratur, konkluderer forskere. Det vides stadig ikke med sikkerhed, om mælk øger risikoen for at udvikle kræft, hjerte-kar-sygdomme eller tidlig død. Forskerne mener, at der er behov for yderligere omfattende og standardiserede undersøgelser. (jyllands-posten.dk 5.11.2015).)

(Anm: Calcium intake and risk of fracture: systematic review. BMJ. 2015 Sep 29;351:h4580.)

(Anm: Växtskyddsmedel i allt testat kaffe. Allt kaffe i Testfaktas test innehåller växtskyddsmedlet mepikvat trots att ämnet inte används på plantagen. Orsaken tros i stället vara rostningen. "Detta var ny information för oss som vi kommer gå vidare med", säger Livsmedelsverkets expert. (testfakta.se 3.3.2016).)

- Tarmbakterier i kylling kan ha smittet mennesker

Tarmbakterier i kylling kan ha smittet mennesker
nrk.no 3.6.2015
En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet tyder på at folk kan ha blitt smittet av antibiotikaresistente bakterier fra kyllingkjøtt. – Det er noe skit, sier en overlege.

Så mange som 7 av 10 kyllingfileter inneholder antibiotikaresistente bakterier, og mange er bekymret for at bakteriene kan smitte over til mennesker.

Nå tyder ny forskning fra Folkehelseinstituttet på at tarmbakterier fra kyllingkjøtt har flyttet seg til tarmbakterier hos mennesker. (…)

– Det er mulig at resistens i E. coli fra kyllingkjøtt har flyttet seg til E. coli i mennesker og gitt dem urinveisinfeksjon. Slik spredning av resistens krever at noen har fått i seg levende bakterier fra kyllingkjøtt, forklarer overlege ved Folkehelseinstiuttet, Martin Steinbakk. (…)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika?

(Anm: Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika? (- Konklusjon.) (- Svaret på tittelen på denne korte oversiktsoppgaven synes å være JA. Front Pharmacol. 2018; 9: 1408.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

- Dansk pølse-direktør om renhold: – Reglene er åndssvake

Dansk pølse-direktør om renhold: – Reglene er åndssvake
nrk.no 13.8.2014
Dette arkivbildet fra 2011 viser dansk rullepølse. Tirsdag ble det kjent at 12 personer er døde etter å ha spist kjøttpålegg infisert med listeriabakterier i Danmark.

Direktøren for den danske pølsefabrikken som har produsert kjøttpålegg infisert med listeriabakterier, tok lett på renholdet ved fabrikken da han ble intervjuet i fjor. Tolv personer er døde, trolig etter å ha spist kjøttpålegg infisert med listeriabakterier. (…)

Tolv døde
Tirsdag ble det kjent at tolv personer er døde etter å ha spist kjøttpålegg infisert med listeriabakterier i Danmark.

Ifølge den danske Fødevarestyrelsen, som tilsvarer det norske Mattilsynet, var det kjøttpålegg fra Jørn A. Rullepølse A/S som var smittekilde.

Nå skal Mattilsynet sjekker om noen av produktene har havnet i Norge. Fungerende seksjonssjef i Mattilsynet, Turid Berglund, sier til VG at man burde vente med å spise produkter av det aktuelle merket til situasjonen er klarert, eventuelt kaste produktene. (…)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Trodde det var bit av en rotte. Mia Sæternes fant litt av en overraskelse i pølsa. (…) Grilstad sier til Dagbladet at de ikke ønsker å uttale seg før de har sett produktet til kunden, men sier at de tar slike saker alvorlig. (dagbladet.no 31.5.2016).)

- Listeria funnet i kjøtt. Kløverkjøtt AS trekker tilbake produktene pannestekte karbonader og pannestekte kjøttkaker, som er solgt i Bunnpris-butikker over hele landet.

(Anm: Listeria funnet i kjøtt. Kløverkjøtt AS trekker tilbake produktene pannestekte karbonader og pannestekte kjøttkaker, som er solgt i Bunnpris-butikker over hele landet. Årsaken er funn av listeria, skriver Mattilsynet. Produktene må ikke spises uten varmebehandling. (nrk.no 4.10.2019).)

- Frykter listeria i Salmalaks. Bremnes Seashore AS tilbakekaller Salmalaks med slaktedato 3. oktober.

(Anm: Frykter listeria i Salmalaks. Bremnes Seashore AS tilbakekaller Salmalaks med slaktedato 3. oktober. Bremnes Seashore AS opplyser i en pressemelding tirsdag at de har fått påvist spor av bakterien listeria monocytogenes på en Salma halvloin med slaktedato 3. oktober 2019. De tilbakekaller nå produktet. Laksen har vært i salg siden 7. oktober, med unntak av Haugesund hvor produktet har blitt solgt siden 4. oktober. – Vi tester alle partier laks, og det er ikke funnet bakterier dagen før eller etter 3. oktober. Vi har ikke fått noen rapporter om personer som har spist laksen og blitt syke, sier administrerende direktør Einar Eide til TV 2. (tv2.no 8.10.2019).)

- Mattilsynet har ikke oversikt over bekymringsmeldingene de får

Mattilsynet har ikke oversikt over bekymringsmeldingene de får
nrk.no 23.4.2013
Anne Kaarød fra Dyrevernsnemnda (til venstre) og veterinær og seniorinspektør Sigrid Engeland ved Mattilsynet i Oslo ser mange dyr som ikke har det godt når de er på sine inspeksjonsrunder.

I fjor fikk Mattilsynet nærmere 7000 bekymringsmeldinger fra folk som frykter at dyr lider, men tilsynet har i dag ingen sentral oversikt over hva disse meldingene har ført til.

– Nei, vi har ikke laget noen oversikt som viser hva bekymringsmeldingene har ført til, innrømmer assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland. Han sier at dette er et arbeid som blir ivaretatt av det enkelte distriktskontor.

På bakgrunn av dette ville NRK selv kartlegge resultatet av de mange meldingene. Vi sendte et spørreskjema til distriktskontorene, men undersøkelsen ble stoppet av Mattilsynet sentralt.

– Vi kan ikke bruke tid på slikt, sier Fjetland, som forsikrer at tilsynet prioriterer bekymringsmeldingene og at dyrevelferden er satt øverst på prioriteringslista.

– Vi er der nå at vi klarer å hjelpe dyr som lider, understreker han. (...)

(Anm: Brister i märkningen och flera förbjudna ämnen i hårfärgningsprodukter. Läkemedelsverkets och kommunernas tillsynsprojekt Hårfärgskoll 2014 visar att det finns allvarliga fel i varningstexterna hos hårfärgningsprodukter. Av 1300 kontroller av hårfärgningsprodukter hade 39 procent ett eller flera fel. I tre procent av kontrollerna hittades förbjudna ämnen. (lakemedelsverket.se 20.4.2015).)

- Dårlige rør gir kloakk i drikkevann

Dårlige rør gir kloakk i drikkevann
nrk.no 2.7.2014
Folkehelseinstituttet frykter at kloakk kan blande seg med drikkevannet mange steder i Norge.

Mange rør og ledningsnett har så dårlig kvalitet at kloakk kan komme ut i drikkevannet og gjøre nordmenn syke, advarer Folkehelseinstituttet.

– Ledningsnettet er i dag vannverkenes svake punkt, heter det i den ferske statusrapporten om folkehelsen i Norge.

Rapporten som ble lagt fram denne uka slår fast at mer enn 30 prosent av drikkevannet lekker ut før det når forbrukerne. (…)

Når så 30 til 40 prosent av sykdomsepisodene fører til minst en dags fravær fra jobb, så utgjør dette et sted mellom 225.000 til 400.000 tapte arbeidsdager per år, står det i rapporten. (...)

Geografiske skiller
Hovedkonklusjonen er likevel at drikkevannskvaliteten gjennomgående er god i Norge. Antallet vannverk som leverer for dårlig drikkevann, er kraftig redusert de siste 20 årene. (...)

(Anm: Nye mål for bedre drikkevann i Norge (fhi.no 10.7.2014).)

(Anm: 500 milliarder må til for å sikre drikkevannet (nrk.no 3.7.2014).)

(Anm: Generelt god drikkevannskvalitet. I 2015 fikk 99 prosent av personer med kommunal vannforsyning drikkevann av tilfredsstillende kvalitet når det gjelder E.coli-bakterier. Andelen har holdt seg relativt stabil de siste årene. Fordi det kan være lekkasje i ledningsnettet, forsvinner i snitt en tredjedel av vannet på vei til kranen. (ssb.no).)

(Anm: Menneskeavføring er gull for jorda. Det er svært næringsrikt, det er mer enn nok av det og bøndene står i kø for å få tak i det. (…) Hvis vi ser på det økologiske så skiller et menneske ut nok næringssalter til å brødfø seg selv med hundre prosent gjenvinning, sier Hans Emil Glestad i HIAS. Norge er i verdenstoppen på behandling av kloakkslam, og på HIAS sitt renseanlegg i Stange har de tatt patent på rensing av kloakken uten bruk av kjemikalier. (nrk.no 16.5.2017).)

- Nye mål for bedre drikkevann i Norge (- Måloppnåelse med gitte frister i perioden fram til 2020)

Nye mål for bedre drikkevann i Norge
fhi.no 10.7.2014
Regjeringen har nå vedtatt nye nasjonale mål i overensstemmelse med WHOs protokoll for vann og helse. Denne protokollen var den første internasjonale avtalen vedtatt for å oppnå tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle. Partene forplikter seg til å sette nasjonale mål for å oppnå dette

Protokollen forplikter nasjonale myndigheter til å påse at de fastsatte målene oppfylles, og målene vil ha betydning både for vannverkene og for offentlig forvaltning som skal følge dem opp. Mye av dette er arbeid som Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og andre myndigheter allerede gjør, men hvor det nå er satt tydelige forventninger til måloppnåelse med gitte frister i perioden fram til 2020. (...)

- Fant tungmetaller i denne drikkevannskilden

Fant tungmetaller i denne drikkevannskilden
nettavisen.no 30.5.2014
Det er påvist helse-skadelig forurensning ved og i Glomfjords eneste drikkevannskilde, Hydrodammen. Det går fram av en rapport fra Norconsult, som ble ferdig i mars i år. Den er bestilt av Statkraft, og dokumenterer miljøtilstanden under og ved rørgata som leder fram til Neverdalsåga kraftverk og i bunnsedimenter i Hydrodammen. Det er også tatt prøver av drikkevannet.

• Det øverste laget av jord under rørgata er sterkt forurenset av PAH-forbindelser og tungmetaller som bly, nikkel, krom, kobber, sink og arsen.
• Bunnen av Hydrodammen er forurenset av tre PAH-forbindelser og arsen og kobber med konsentrasjoner over risikonivå.
• Det ble påvist PAH-forbindelser i to av sju vannprøver. Ingen av dem overskrider grenseverdiene i drikkevannsforskriften. (…)

Tre år
Mattilsynet var på sin første befaring 2. mai i år, tre år etter at Statkraft startet sine undersøkelser.

Meløy kommune fikk da klar beskjed om å overvåke drikkevannskvaliteten.

– Det er tatt for få prøver til å kunne uttale seg om drikkevannskvaliteten, påpeker Mattilsynet i sin rapport.

Ei uke etter gikk Meløy kommune ut med informasjon til abonnentene i Glomfjord.

Her heter det at det ikke finnes noen indikasjoner på at det utgjør noen risiko å drikke vannet fra vannverket. (...)

- For høyt nivå av kreftfremkallende stoff i potetchips. Mattilsynet mener nivået av det kreftfremkallende middelet akrylamid må ned i potetchips. – Helt trygt å spise, sier Orkla. Mattilsynet har gjennomført en undersøkelse av ulike potetchipsprodukter i det norske markedet.

(Anm: For høyt nivå av kreftfremkallende stoff i potetchips. Mattilsynet mener nivået av det kreftfremkallende middelet akrylamid må ned i potetchips. – Helt trygt å spise, sier Orkla. Mattilsynet har gjennomført en undersøkelse av ulike potetchipsprodukter i det norske markedet. Der har de spesielt sett på nivåene av stoffet akrylamid, et stoff som kan dannes ved varmebehandling av poteter. – Poteter er stivelsesrike råvarer som igjen kan gi akrylamid ved steking/fritering ved høye temperaturer. Potetenes potensial for å danne akrylamid under steking varierer mellom potetsort, potetkvalitet, dyrkingsforhold i ulike sesonger, steketemperaturer også videre, skriver Mattilsynet i en pressemelding. Ifølge Mattilsynet er for mye av stoffet potensielt farlig. – Akrylamid regnes for å være kreftfremkallende og nivåene skal være så lave som det med rimelighet er mulig å oppnå. Les også: Hampolje trekkes fra markedet – kreftfremkallende stoff funnet (nationen.no 26.6.2020).)

– Kjemikaliet akrylamid (– En trussel mot folkehelsa)

– En trussel mot folkehelsa.
nrk.no 1.7.2014
Kjemikaliet akrylamid, som dannes ved kraftig oppvarming av stivelsesrik mat, kan føre til kreft hos mennesker. Det fastslår EUs organ for mattrygghet, som mener akrylamid er et folkehelseproblem. Mange typer matvarer inneholder akrylamid. I Norge er brød og kaffe de to største kildene.

Risikoen er til stede på alle alderstrinn. Men barn er mest utsatt på grunn av lav kroppsvekt, ifølge risikovurderingen som ble offentliggjort i ettermiddag.

Siden 2002 har diskusjonen gått høyt om hvor farlig det er å få i seg akrylamid. For fagmiljøer og helsemyndigheter er den nye risikovurderingen etterlengtet. Og den gir pessimistene rett.

– Når kroppen forbrenner akrylamid, omdannes det til stoffet glycidamid i fordøyelsessystemet, og vandrer derfra videre til alle organer i kroppen. Dette er den mest sannsynlige årsaken til svulstene og genmutasjonene som er påvist i dyrestudier, sa dr. Diane Benford da rapporten ble presentert i dag. Hun leder ekspertgruppa for forurenset mat hos EUs organ for mattrygghet (EFSA).

Ekspertene har også vurdert om akrylamid kan skade fosterutvikling, nervesystem eller mannlig fertilitet, men mener at dette ikke er sannsynlig ut fra mengden akrylamid vi får i oss gjennom maten.

Risikoen for kreft er med andre ord den store bekymringen. Dagens rapport bekrefter dermed at akrylamid er en miljø- og livsstilsfaktor som har stor betydning for helsa vår. (…)

Brød og kaffe
Akrylamid dannes som en kjemisk reaksjon når stivelsesrike råvarer stekes, friteres eller ovnsbakes. Mengden akrylamid avhenger av temperatur (over 150 grader), steketid og oppskriften.

Nordmenn får i seg mest akrylamid gjennom brød og kaffe. Men også potetchips, pommes frites, knekkebrød og kjeks kan inneholde ganske mye.

I kaffen dannes stoffet når kaffebønnene brennes.

•LES OGSÅ: Mye akrylamid i skandinavisk mat (...)

- Chips og kiks kan øge kræftrisiko: Organisationer efterlyser strammere EU-krav.

(Anm: Chips og kiks kan øge kræftrisiko: Organisationer efterlyser strammere EU-krav. Den europæiske forbrugerorganisation BEUC sender en appel til EU-Kommissionen om at sænke målsætningerne for stoffet akrylamid i fødevarer og indføre bindende grænser for indholdet. (policywatch.dk 7.3.2019).)

- Forbrukerrådet fant høye verdier av helsefarlig stoff. (- Kjekstyper som er populære blant barn inneholder for mye akrylamid, viser en ny test fra Forbrukerrådet. Barn er ekstra utsatt for det kreftfremkallende stoffet.)

(Anm: Forbrukerrådet fant høye verdier av helsefarlig stoff. Kjeksfavoritter kobles til kreft­fremkallende stoff: - Barn ekstra utsatt. Kjekstyper som er populære blant barn inneholder for mye akrylamid, viser en ny test fra Forbrukerrådet. Barn er ekstra utsatt for det kreftfremkallende stoffet. (dagbladet.no 11.3.2019).)

- Fredagsgiftet: Tio gånger mer akrylamid i vissa chips.

(Anm: Fredagsgiftet: Tio gånger mer akrylamid i vissa chips. OLW:s chips innehåller tio gånger högre halt av det cancerframkallande ämnet akrylamid än Pringles och sex gånger mer än Estrellas, visar Testfaktas analys av åtta olika sorters chips med sourcream & onion-smak. – De här nivåerna kommer inte att accepteras när nya reglerna träder i kraft, säger Livsmedelsverkets expert. (testfakta.se 13.1.2018).)

(Anm: – Fortsatt mye kreftfremkallende stoff i mat. Ny rapport viser fortsatt høyt innhold av kreftfremkallende akrylamid i enkelte matvarer. Mattilsynet er bekymret. (nrk.no 19.5.2015).)

(Anm: Does burnt food give you cancer? (…) A 2015 review of available data concluded that “dietary acrylamide is not related to the risk of most common cancers”. Although, it added that a modest association for kidney cancer, and for endometrial and ovarian cancers in people who had never smoked, couldn’t be ruled out. (theconversation.com 10.8.2016).)

- Advarer mot kvikksølv i hudblekemidler

Advarer mot kvikksølv i hudblekemidler
fhi.no 17.4.2014
Uorganisk kvikksølv hemmer produksjonen av fargepigment (melanin) i huden og kan derfor bleke hud. Kvikksølv er samtidig helse- og miljøskadelig, og er ikke tillatt brukt i hudkremer. Undersøkelser gjort av Mattilsynet viser at det finnes en rekke ulovlige kvikksølvholdige produkter tilgjengelige på markedet, uten at det står noe om kvikksølv på pakningene.

Vi får i oss lave mengder uorganisk kvikksølv via mat, men ikke så mye at det gir helsemessige konsekvenser. Kvikksølv i amalgamfyllinger bidrar dessuten til eksponeringen for uorganisk kvikksølv. Maten og amalgamfyllinger kan regnes som små og ubetydelige kilder sammenliknet med det bidraget som kvikksølv i hudkremer kan gi hos dem som bruker det.

Brytes langsomt ned
Uorganisk kvikksølv tas opp gjennom huden hos personer som bruker slike kremer. Hvor mye kvikksølv som tas opp i kroppen vil variere. Det er blant annet avhengig av hvilken kvikksølvforbindelse som finnes i kremen og innholdet av andre stoffer i kremen.

Dersom man bruker mye krem, blir det tatt opp mer i kroppen. Kroppen skiller langsomt ut uorganisk kvikksølv (halveringstid 1-2 måneder), og kvikksølvnivået i kroppen vil derfor kunne øke gradvis med gjentakende bruk.

Hvor mye uorganisk kvikksølv man har fått i seg, kan måles i urin. Det er flere studier som viser klar sammenheng mellom bruk av kvikksølvholdige kremer og høyere nivå av kvikksølv i urinen.

Barn kan få i seg kvikksølv fra kremer ved at de kommer i kontakt med huden til personer som bruker slike produkter. Det finnes også eksempler på at slike produkter brukes på barn.

•Urovekkende mengder helsefarlige gifter i hudblekemidler (Mattilsynets nettsider) (...)

- Mattilsynet gjorde skrekkfunn hos norske grønnsaksimportører

Mattilsynet gjorde skrekkfunn hos norske grønnsaksimportører
vg.no 28.2.2014
**Fant smittestoffer i én av fire varepartier
**Syv av ti importører tok ikke egne prøver

TOK STIKKPRØVER: Her er representanter for Mattilsynet på plass hos en norsk grønnsaksimportør for å kontrollere om produktene inneholdt E.coli, Salmonella og Campolybacter. Foto: Mattilsynet

Mattilsynet frykter at E.coli og salmonella havner på norske middagsbord som følge av manglende kontroll og rutiner hos norske grønnsaksimportører. (...)

(Anm: Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker (dn.no 15.7.2014).)

- Dyrevern ut av Mattilsynet?

VG mener: Endelig pelsfakta på bordet
vg.no 16.12.2014
Regjeringens pelsutvalg kom i går med sin rapport. Flertallet på fem personer går inn for å opprettholde næringen, mens mindretallet på tre ønsker en styrt avvikling. Regjeringen skal nå avholde høringsrunde før de konkluderer. Og til tross for uenighet om konklusjon, har vi nå tørre fakta på bordet som utvalget er forent om. Dette er et godt grunnlag for å ta et opplyst valg med fornuftig avstand fra den opphetede debatten hvor ukvemsordene og påstandene flagrer. (…)

Dyr i bur kan fremstå som brutalt, men det er regelbrudd som raserer tilliten. For vi har ingen illusjoner om at industrielt husdyrhold kan eksistere uten skader og problemer. Målet må være å drive lovlig og på best mulig måte. Nå har pelsnæringen fått en klar bestilling. Om den klarer å oppfylle kravene, ser vi ikke behov for å forby pelsdyrhold. (…)

(Anm: Aftenposten mener: Pelsdyrhold bør forbys  (aftenposten.no 16.12.2014).)

Det handler om dyreverd
Hanne Kristin Rhode - Forfatter og foredragsholder
dagbladet.no 15.12.2014
ANGRER: Hanne Kristin Rhode har kjøpt og brukt pels i mange år.

Det var ikke for sent. Heldigvis. Til å forstå. Til virkelig å ta inn over meg hvordan rev og mink lider i fangenskap.

På 30 ganger 90 centimeter, født til et liv uten utløp for naturlige instinkter, står de der. Fanget av oss mennesker. Undergitt pengenes makt og kontroll. Jeg har kjøpt pelsprodukter av rev og mink, brukt dem, vært glad i dem og stolt av dem. Pelskåper, pelsjakker, pelskrager, luer og skjerf. Jeg måtte bli 52 år før jeg skjønte alvoret. Det er ikke bra. Jeg trodde jeg var mer oppvakt.

Men gradvis har jeg maktet å ta inn over meg den virkelighet disse dyrene lever i. Det er ikke et liv. Men de puster, altså er de levende. Og de tvinges til å leve i strid med sine naturlige instinkter fordi vi skal pynte oss.

Og med denne erkjennelsen forstod jeg at jeg ikke bare må slutte å kjøpe pelsprodukter, jeg må slutte å bruke dem også.  (…)

NRK Brennpunkts dokumentar om dyrenes levevilkår var brutal. Dyr i fangenskap. Rystende holdninger hos oppdretterne. Overgrep og rutinesvikt. Lovbrudd. En åpenlys vilje til å lure Mattilsynet. Det er selvfølgelig til en viss grad kompliserende at den er laget delvis ved bruk av skjult kamera. Men jeg tror ikke jeg er den eneste som er skeptisk til varslede kontroller, enten det er i pelsnæringen, på restauranter eller i matvarebutikker. Norge er på mange måter bygget på tillit, og med tillit avles naivitet. Og med naivitet utvikles et marked for omgåelse av rutiner og vilje til lovbrudd. Det kan også hende at bildet ikke er representativt. At de fleste pelsdyrbønder ikke har de holdningene som fremkommer i dokumentaren. At de fleste ikke synes det er greit å ydmyke dyrene med jevnlige overgrep. De fleste dyrene har det kanskje bedre enn dem i filmen. Jeg tror ikke det, men det er ikke viktig. (…)

(Anm: Fisk har krav på stell og omsorg, på lik linje med husdyr, mener Økokrim. En dom fra Senja tingrett slår fast at oppdrettslaks har krav på stell og pass, på lik linje med andre husdyr. Dette er første gang en fiskeoppdretter er dømt etter dyrevelferdsloven. Både Mattilsynet og Økokrim anser dommen som prinsipiell, og mener den må få konsekvenser for mange i oppdrettsnæringen. (aftenposten.no 6.11.2015).)

Mattilsynet: Vi er forskrekket og forbannet
nrk.no 9.12.2014
Mattilsynet reagerer blant annet på bilder av dyr med åpne sår som ikke så ut til å få behandling, i Brennpunkt-dokumentaren «Pels» som vises på NRK1 ikveld.

Norge & Nettverk for dyrs frihet Mattilsynet reagerer kraftig på behandlingen av pelsdyr som avsløres i Brennpunkt-dokumentaren «Pels».

– Det vi ser er sjokkerende og ikke akseptabelt i 2014, sier assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland. (...)

– Vi vet ikke hvordan dette er klipt, derfor er det vanskelig å si om hvor representativt det er. Men uansett er det vi har sett uakseptabelt og ikke godt nok.

Les også: Frank Nervik infiltrerte pelsbransjen i to år

Se Brennpunkt-dokumentaren «Pels» på NRK1 i kveld (…)

(Anm: Derfor sender NRK dokumentaren «Pels» (nrk.no 9.12.2014).)

(Anm: NRK: Mikrofonstativ for dyreaktivister? NRK lar dyreaktivister «dokumentere forholdene» i norsk pelsdyrbransje, med svært alvorlige metoder. Statskanalen bør heller komme på besøk selv. Her er døren alltid åpen. (nrk.no 9.12.2014).)

- Dyrevern må ut av Mattilsynet!
gronnungdom.no 17.6.2012
I dag kom nyheten om at Mattilsynet har unnlatt å rapportere til myndighetene om kritikkverdige forhold ved norske pelsdyrfarmer. Grønn Ungdom forventer kraftige grep innenfor det norske dyrevernet.

Siden 2009 har antall hastevedtak i pelsdyrnæringen økt, uten at dette er rapportert videre av Mattilsynet. Hastevedtak fattes kun ved grove regelbrudd, som ved alvorlig skadde eller syke dyr.

- Tillitten til pelsdyrnæringen er borte for lenge siden. Dette er bare nok en bekreftelse på at slik uetisk virksomhet ikke er noe vi skal drive med. Pelsdyrnæringen må avvikles i løpet av dette året, sier Hallvard Surlien, nasjonal talsmann for Grønn Ungdom.

I Norge har Mattilsynet det offentlige ansvaret for dyrevernet. Grønn Ungdom mener det er svært alvorlig når Mattilsynet inntar en politisk rolle ved å dekke over opplysninger som setter en enkeltnæring i dårlig lys. Ungdomspartiet vil derfor fjerne dyrevern helt fra Mattilsynet.

- Vi mener det er nødvendig å opprette et Dyreverndirektorat, som må arbeide uavhengig av næringsinteressene i Landbruks- og matdepartementet. Et slik tiltak er helt nødvendig for å sikre god dyrevelferd i Norge, sier Hallvard Surlien. (…)

- Politiet mangler kompetanse i dyremishandlingssaker

Mattilsynet: - Politiet mangler kompetanse i dyremishandlingssaker
dagbladet.no 21.1.2015
Manglende kompetanse hos politiet gir lave straffer for dyremishandling, ifølge Mattilsynet.
Under 2 prosent av anmeldte dyremishandlingssaker de siste seks årene har endt med fradømmelse av retten til å holde dyr.

Det viser tall fra Politidirektoratet og Mattilsynet for perioden 2009- 2014, skriver Nationen.

Mattilsynet mener at straffene som gis for dyremishandling, også er mye lavere enn loven tilsier, og at lav kunnskap om dyr hos politiet er en av hovedårsakene.

- Vi har vært kritiske til politiets vilje til å prioritere dyrevelferdssaker, og til politiets kompetanse og vilje til å etterforske dem. Politiets innsatsvilje varierer for mye fra sak til sak og fra sted til sted i landet, sier tilsynsdirektør Ole Fjetland hos Mattilsynet.

I mange tilfeller har retten endt opp med å gi strengere straffer enn det politiet i utgangspunktet ba om. (…)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norge får dyrepoliti. Blir prøveprosjekt i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 21.1.2015).)

(Anm: Dyrepolitiet har ført til flere anmeldelser og færre henleggelser. (…) Så langt har det hatt god effekt, forteller stasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politistasjon i Trondheim til Nationen. (ba.no 28.7.2016).)

(Anm: Forsker: – Mange som begår drap, har en forhistorie med dyremishandling. Mange barn som driver med dyreplageri kan bli voldelige som voksne, ifølge forskning. (tv2nyhetene.no 28.4.2015).)

- Det Mattilsynet ikke forteller

«Energidrikker har vært knyttet til så mange dødsfall at det virker hårreisende å tilby produktene uten aldersgrense» (Nettugaven)
aftenposten.no 12.10.2015
Niels Christian Geelmuyden har skrevet sin andre bok om det vi putter i oss. Først var det maten, nå er det hva vi drikker. (…)

Geelmuyden er noe beryktet for sine velformulerte portretter. Rennomeet stammer nok særlig fra intervjuet med Gro Harlem Brundtland i 1993, der han siterte statsministerens ganske stakkato og relativt uforståelige ordstrøm ordrett, noe ingen journalister hadde kommet på før. Når det er mat- og drikkevarebransjen han har gått løs på, mener Geelmuyden at han bare gjør det samme han har gjort hele tiden.

– Jeg er bare en oppdagelsesreisende, jeg prøver å få frem de sidene ikke alle kjenner. Det er ikke spennende å lese i et portrett at Marit Bjørgen er god på ski, jeg prøver å få frem det andre. (…)

(Anm: Vi kjøpte energidrikker for én milliard kroner i fjor. ** Helseeksperter advarer: Økt risiko for hjertesykdom. ** Mattilsynet fant mangelfull innholdsinformasjon på produktene. (…) Coca Colas produkter er blant de som manglet spesifikk angivelse av vitaminforbindelser (se faktaboks) i ingredienslisten for energidrikken Burn Energy Drink Original. (vg.no 20.10.2015).)

– Vil advare andre: Advarer mot energidrikk: Hjertet til Filip (16) holdt på å stoppe. - Man må nesten oppleve noe sånt for å forstå alvoret, sier Filip Säll, som fikk alvorlige hjerteproblemer etter tre energidrikker.

(Anm: Vil advare andre: Advarer mot energidrikk: Hjertet til Filip (16) holdt på å stoppe. - Man må nesten oppleve noe sånt for å forstå alvoret, sier Filip Säll, som fikk alvorlige hjerteproblemer etter tre energidrikker. (…) Drakk tre energidrikker I desember 2017 hadde 16-åringen et lungevirus, og gikk derfor på medisinen Lepheton, som inneholder morfin. (…) Kan få alvorlige bivirkninger Lege og medisinsk fagredaktør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, kan fortelle at en boks energidrikk sjelden er skadelig, men mange over en kortere periode kan føre til alvorlige bivirkninger. - Det gjelder spesielt for dem som har underliggende årsaker til hjerteforstyrrelser som kan utløses av store doser koffein. Når hjertet – som i dette tilfellet – slår altfor fort, greier hjertet ikke å pumpe nok blod. (dagbladet.no 31.1.2018).)

(Anm: Energidrikk kan øke stresshormon og blodtrykk. En undersøkelse publisert i tidsskriftet JAMA viser at energidrikk kan øke både stresshormon og blodtrykk. Nå vil Forbrukerrådet i Norge ha strengere regulering av markedsføringen av energidrikk. (dagligvarehandelen.no 7.1.2016).)

(Anm: Victoria (13) kollapset etter skoletid - hadde drukket energidrikk. Nå vil moren advare andre foreldre. (…) – Først var hun veldig pigg, men så ble hun mer og mer dårlig. Hun hadde hjerteklapp, begynte å skjelve, ble trøtt, fikk vondt i hodet og fikk problemer med å puste. Jeg ble veldig redd, fordi hun var så blek og svak. Jeg kjørte henne derfor raskt til sykehuset, forteller den svenske moren til KK.no. (kk.no 25.8.2017).)

(Anm: Lege advarer unge mot energidrikker. Svært mange av unge i dag som drikker energidrikker får i seg så mye at de står i fare for å få bivirkninger som hodepine, kvalme og ujevn hjerterytme, viser forskning. (nrk.no 26.8.2017).)

(Anm: Tre av fire ønsker aldersgrense på energidrikk (forbrukerradet.no 31.1.2019).)

- Har energidrikker negative helseeffekter? (- «Barn og unge som drikker energidrikker kan få både søvnproblemer og oppleve angst, uro og hjerteklapp hvis de drikker mye, spesielt over kort tid.)

(Anm: Har energidrikker negative helseeffekter? Nå er konklusjonen her. Så mye koffein tåler barn og unge fra åtte år. FERSK RAPPORT: Fredag 1. februar la Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), på oppdrag fra Mattilsynet, frem en ny rapport der de redegjør for om inntak av energidrikker blant barn og unge mellom åtte og 18 år kan ha negative helseeffekter. (…) «Barn og unge som drikker energidrikker kan få både søvnproblemer og oppleve angst, uro og hjerteklapp hvis de drikker mye, spesielt over kort tid. Litt av og til, derimot, er ikke forbundet med slike negative helseeffekter. Årsaken til dette er innholdet av koffein», er konklusjonen i rapporten. (…) Forbrukerrådet ønsker 18-års aldersgrense på energidrikke. Dette ønsket handler om at bivirkningene er så alvorlige at de må tas tak i, ifølge fagdirektør Gunstein Instefjord. (aftenposten.no 1.2.2019).)

(Anm: Energidrikk og helserisiko. En undersøkelse publisert i tidsskriftet JAMA viser at energidrikk kan øke både stresshormon og blodtrykk. Nå vil Forbrukerrådet i Norge ha strengere regulering av markedsføringen av energidrikk. (nhi.no 5.1.2016).)

(Anm: Energy drinks linked to risk of cardiac events in young people with familial long QT syndrome. Scientists express concerns about the effect of energy drinks on individuals, particularly teens, with familial long QT syndrome in a new study published in the International Journal of Cardiology (news-medical.net 8.5.2017).)

(Anm: Energidrikker kan gi hjerterytmeforstyrrelser. Koffeinholdige energidrikker blir stadig mer populært blant unge. Samtidig er det flere og flere unge mennesker som besøker legevakten etter å ha drukket energidrikker. Energidrikker kan utløse alvorlige hjerteproblemer, spesielt blant personer som har en underliggende hjertesykdom. Derfor advarer LHL unge mot å drikke energidrikker med koffein – les mer her: Advarer mot energidrikker for unge. (lhl.no 31.5.2017).)

(Anm: Henrik holdt på å dø av energidrikk som 14-åring. Henrik drakk over fire liter energidrikk for å holde seg våken på dataparty – det endte med at han nesten døde av nyresvikt. (tv2.no 15.4.2017).)

(Anm: Energy Drinks May Give the Heart an Unhealthy Jolt. WEDNESDAY, April 26, 2017 (HealthDay News) -- The surge from energy drinks can cause unhealthy changes in your heart rhythm and blood pressure that don't occur with other caffeinated beverages, a small new trial suggests. (medicinenet.com 26.4.2017).)

(Anm: Frode Jahren generalsekretær, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke helsefaglig, Erik Arnesen rådgiver, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Kronikk: Det er uetisk å ta imot sponsormidler fra energidrikker. (aftenposten.no 8.7.2015).)

(Anm: Koffeinholdig brus forbundet med økt risiko for CP. Mors inntak av koffeinholdig brus var assosiert med økt risiko for cerebral parese (CP) hos barnet. Det kommer frem i en ny studie publisert i Journal of Nutrition. Studien baserer seg på Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) med data fra nærmere 100.000 gravide som blant annet svarer på spørsmål om blant annet mat- og drikkevaner. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: A Randomized Trial of Cardiovascular Responses to Energy Drink Consumption in Healthy Adults. JAMA. 2015;314(19):2079-2082.)

Niels Chr. Geelmuydens feilslutninger
Harald Gjein,Administrerende direktør, Mattilsynet
dagbladet.no 17.10.2013
Ingen trenger å være i tvil om at det er forbrukerne som er Mattilsynets oppdragsgivere.

SIER MATEN VÅR ER TRYGG: «Forskerne jobber hele tiden for å bringe fram ny kunnskap for at vi skal være mest mulig sikre i de tilfeller der vi må akseptere at det finnes miljøgifter i maten», skriver Mattilsynets administrerende direktør.

I DAGBLADET 15. oktober presenterer Niels Christian Geelmuyden tolv eksempler som skal vise at Mattilsynet ikke gjør jobben sin. Alle tolv er viktige temaer. Man kan forledes til å tro at det er Geelmuyden som har oppdaget disse og satt dem på dagsorden. Slik er det ikke. De tolv problemstillingene er høyt oppe på agendaen i Mattilsynet og forskningsinstitusjonene som leverer det vitenskapelige grunnlaget for vårt arbeid. (...)

HEMMELIGHETER OM NORSK DYREINDUSTRI: «Mattilsynet vet at norske kyllinger ikke hadde trengt antibiotika om det ble satt ti kyllinger per kvadratmeter. De forteller heller ikke at Landbruksdepartementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter, som vil øke forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, den vanligste årsaken til diaré», skriver Geelmuyden. (...)

(Anm: Age-Related Differences in the Luminal and Mucosa-Associated Gut Microbiome of Broiler Chickens and Shifts Associated with Campylobacter jejuni Infection. Conclusion In the current study a substantial change in the composition of luminal and mucosa-associated gut microbiota in broiler chickens from day 1–28 was noticed. It could also be demonstrated that a C. jejuni infection in chickens was associated with significant changes in the composition of the intestinal ecosystem. Furthermore, these changes of the gut microbiota could lead to intestinal dysfunction, which has been evidenced in our previous studies. (…)  Understanding the relationship between disruption of the normal gut microbiota and Campylobacter infection may lead to improve in control strategies in order to minimize the consequences for the chicken host and the risk of bacterial spread to humans. Front. Cell. Infect. Microbiol., 22 November 2016).)

Det Mattilsynet ikke forteller
Niels Christian Geelmuyden, Forfatter og skribent
dagbladet.no 15.10.2013
Mattilsynet er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere.

Under mitt arbeid med boka «Sannheten på bordet» har jeg gjort den ubehagelige oppdagelse at Mattilsynet ikke forteller norske forbrukere sannheten om den maten vi oppfordres til å spise. Det kan virke som myndighetsorganet ganske konsekvent holder tilbake informasjon av vesentlig betydning for helsetilstanden til den norske befolkning. Jeg vil i det følgende presentere tolv eksempler på at Mattilsynet ikke gjør jobben sin, og dermed påfører så vel mennesker som dyr unødige lidelser: (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Harald Gjein. Administrerende direktør, Mattilsynet. Sannheten i glasset? Mattilsynet har et av Norges viktigste samfunnsoppdrag. Vi må tåle kritikk. KRITISK: I gårsdagens kronikk gikk Niels Chr. Geelmuyden til kraftig angrep på Mattilsynet. (dagbladet.no 14.10.2015).)

- Flere med hepatitt A smittes i Norge

Flere med hepatitt A smittes i Norge
fvn.no 29.3.2014
Oslo (NTB): De siste månedene er det registrert stadig flere hepatitt A-tilfeller der de syke er blitt smittet i Norge. Helsemyndighetene arbeider nå med å kartlegge om de syke er smittet av en felles kilde.

Hepatitt A-smitte forekommer sjeldent i Norge, og de fleste tilfellene som rapporteres til Folkehelseinstituttet er smittet i utlandet. Men så langt i år har det vært en økning i antall tilfeller der de syke ikke har vært på utenlandsreise. Av 28 rapporterte tilfeller, var halvparten smittet i Norge.

- Dette er sjeldent. Det skjedde et utbrudd av hepatitt A i fjor i Norden, mest sannsynlig på grunn av importerte frosne bær, og nå er det mistanke om et nytt matbårent utbrudd. Det er ikke bra, sier seniorrådgiver i Mattilsynet Laila Jensvoll til VG.

Mattilsynet bistår Folkehelseinstituttet i arbeidet med å undersøke om det er den samme typen av hepatitt A viruset som har forårsaket sykdomstilfellene. Utbrudd av hepatitt A eller smittsom leverbetennelse kan skje ved person til person kontakt eller forårsakes av smitte fra forurensede matvarer.

Symptomer på leverbetennelse er feber, kvalme, oppkast, magesmerter og gulsott. Vanligvis blir pasientene friske uten varig leverskade, skriver Mattilsynet på sin nettside. (©NTB)

- Nordmenn er blant de giftigste i verden

Nordmenn er blant de giftigste i verden
nrk.no 27.2.2014
HOPER SEG OPP: Miljøgifter hoper seg opp i næringskjeden, spesielt i Arktis, takket være de globale havstrømmene. Enkelte forskere mener at torsk fra Barentshavet har unormale nivået av PCB-gifter.

Nordmenn har rundt 40 ganger flere miljøgifter i kroppen i dag enn for 60 år siden, viser ny forskning.

For 60 år siden var det vanlig å finne seks-sju miljøskadelige stoffer i norske kropper.

Nå ligger tallet på 200-300 stoffer, skriver Bergens Tidende torsdag.

– Før ble vi først og fremst utsatt for miljøgifter gjennom arbeid i industri eller lignende. I dag er produkter med miljøgifter en viktig del av hverdagen vår, sier direktør Eldbjørg Heimstad ved Norsk institutt for luftforskning til avisen. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker (dn.no 15.7.2014).)

- Hormonforstyrrende stoff i annenhver tyggis

Hormongift i tyggegummi
aftenposten.no 20.3.2014
Forbrukerrådet har testet 68 tyggegummier for det hormonforstyrrende kjemikaliet BHA og gjorde funn i mer enn halvparten av produktene. Bekymringen er at stoffene kan virke sammen og gi helseskader i form av nedsatt fertilitet, kreft og diabetes type 2. (NTB)

Hormonforstyrrende stoff i annenhver tyggis
sol.no 19.3.2014
- Resultatet er både overraskende og skuffende.

Forbrukerrådet har testet 68 tyggegummier for det hormonforstyrrende kjemikaliet BHA, og resultatet er nedslående. Over halvparten av produktene inneholder stoffet, som mistenkes å være helseskadelig.

- Resultatet er både overraskende og skuffende. Hormonforstyrrende stoffer hører ikke hjemme i matvarer og slett ikke i tyggegummi, som appellerer sterkt til barn, sier fagdirektør i Forbrukerrådet Gunstein Instefjord i en pressemelding.

Se hele oversikten over de hormonforstyrrende tyggegummiene.

- Det er fullt mulig å lage tyggegummi uten hormonforstyrrende kjemikalier. Vi forventer at produsentene tar ansvar og får fjernet stoffene. Samtidig er det viktigste at myndighetene får på plass et strengere regelverk og ser til at stoffene forsvinner ut av butikkhyllene. (...)

- Plastkar som brukes i fiskeindustrien kan være smittebomber, og kilde til listeria som kan være livsfarlig for mennesker (- Men myndighetene har valgt å stemple rapporten som hemmelig)

Fant farlige listeriabakterier i fiskekar
nrk.no 4.12.2013
GRØNT BELEGG: – Når tar vi en bakteriologisk prøve av innsiden av karet for å sjekke om det er patogene bakterier der. Det kan være listeria, salmonella eller E-Coli, sier Helle Bolstad i firmaet Plastservice.

Plastkar som brukes i fiskeindustrien kan være smittebomber, og kilde til listeria som kan være livsfarlig for mennesker. Det viser en rapport som Nordland fylkeskommune mottok for to år siden.

Men myndighetene har valgt å stemple rapporten som hemmelig.

Det finnes rundt 200.000 plastcontainere i Norge. Plastkarene får ofte hardhendt behandling og det kan blir hull i det doble skroget. Når karene stables i høyden kan forurenset vann dryppe ned på fisk som står under.

I en to år gammel forskningsrapport som Nordland fylkeskommune har fått utarbeidet, og som de har unndratt offentligheten – går det frem at plastkarene kan være smittebærere av blant annet listeria.

– Kan i verste fall dø
Ifølge seniorinspektør Eli Anita Sagdal i Mattilsynet i Vesterålen kan disse bakteriene gi alvorlige skader.

– Det kan medføre alvorlig sykdom, og i verste fall død. De mest utsatte er barn, eldre, gravide og folk med nedsatt immunforsvar, sier hun til NRK.no. (...)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- WHO: To milliarder drikker forurenset vann. (- Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.)

WHO: To milliarder drikker forurenset vann
adressa.no 14.4.2017
Drastiske forbedringer trengs for å sikre tilgang på rent vann verden over, melder Verdens helseorganisasjon. Samtidig slår Røde Kors kolera-alarm i Somalia.

Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.

– I dag bruker nesten to milliarder mennesker en drikkevannskilde forurenset med ekskrementer som setter dem i fare for å bli smittet av kolera, dysenteri, tyfoidfeber og polio, sier Maria Neira, leder av WHOs avdeling for offentlig helse. (…)

- Interessekonflikter ved tilsyn av matsikkerhet

Industry influence found in food additive reports (Industripåvirkning påvist i rapporter på tilsetningsstoffer i mat)
reuters.com 7.8.2013
(Reuters Health) - Alle meldingene fra amerikanske kontrollorganer (tilsyn) mottatt for garanti på sikkerheten til vanlig tilsetningsstoffer mellom 1997 og 2012 kom fra menneskeer som hadde en egeninteresse i utfallet av disse vurderingene, ifølge en studie publisert i JAMA Internal Medicine onsdag. (All of the notices U.S. regulators received to vouch for the safety of common food additives between 1997 and 2012 were submitted by people who had a vested interest in the outcome of those assessments, according to a study published in JAMA Internal Medicine on Wednesday.)

(Anm: Conflicts of Interest in the Regulation of Food Safety: JAMA Intern Med. 2013 (Published online August 7, 2013).)

Conflicts of Interest in the Regulation of Food Safety A Threat to Scientific Integrity (Interessekonflikter i reguleringen (tilsynet) av matsikkerhet - En trussel mot vitenskapelig integritet)
JAMA Intern Med. 2013 (Published online August 7, 2013)
Conflicts of interest in medical research, education, and practice are well known to increase the risk of undue influence by corporate sponsors. Because conflicts of interest are so prevalent and troublesome, the Institute of Medicine (IOM) was asked to develop guidelines for dealing with them. An IOM committee reviewed the substantial body of evidence demonstrating that financial ties with pharmaceutical and medical device companies influence prescribing practices; the opinions of experts; and the design, conduct, and interpretation of research studies. The guidelines produced by the IOM focus on financial connections with industry, largely because such connections are easier to monitor than other conflicting interests, such as career advancement or personal favors.¹

Although conflicts created by financial relationships with drug and device companies have been a source of concern for decades, concerns about the effects of food company sponsorship on nutrition research, practice, and policy are more recent. Nevertheless, financial ties with food and beverage companies are now recognized as influences on federal dietary guidelines, opinions of nutrition professionals, and the interpretation of nutrition studies.² Investigators have demonstrated impressive similarities between the actions of cigarette companies and food companies in promoting and protecting product sales.³ Consistent with the observations by the IOM, most studies sponsored by food or beverage companies support the benefits of the sponsor’s products, whereas most independently funded studies do not.⁴

(Anm: Conflicts of Interest in Approvals of Additives to Food Determined to Be Generally Recognized as Safe: Out of Balance. JAMA Intern Med. 2013 (Published online August 7, 2013).)

- Tar du alle forholdsregler før du spiser?

Skrekkbildene fra matbransjen
dagbladet.no 30.6.2013
Tar du alle forholdsregler før du spiser?

TILSYNSFØRING: De offentlige etatene fører omtrent 300 tilsyn hvert eneste år. I gjennomsnitt blir 40 til 50 serveringssteder stengt etter at det blir funnet uverdige forhold, ifølge tall fra politiet som Dagbladet har fått tilgang på.

I gjennomsnitt blir 40 til 50 serveringssteder stengt etter at det blir funnet uverdige forhold.

(Dagbladet): - Vi sliter fryktelig med mange serveringssteder. Forbrukerne må passe seg, sier politioverbetjent ved Oslo politidistrikt Alf Fredriksen, til Dagbladet.

Han er leder fra politiets side i et stort tverrfaglig samarbeid mellom Mattilsynet, NAV, Skatt Øst, Arbeidstilsynet og Tollvesenet. Målet er å få bukt på den stadig økende kriminaliteten og den dårlig holdningen innenfor flere virksomheter matbransjen. (...)

Skittent, smuglet og stjålet
Solveig Eriksrud er seksjonssjef i Oslo for Mattilsynet. Hun forteller at de kjemper en beinhard kamp mot ekstremt dårlige holdninger på flere serveringssteder. (...)

- 94 av 195 produkter var feilmerket i en stor tilsynskampanje

Nesten halvparten av maten feilmerket
handelsbladet.no 15.5.2013
Feilmerket leverpostei var en mediesak tidligere i vår. Da gjaldt det opprinnelsesmerket, og feilmerkingen ble varslet. Nå har Mattilsynet avdekket langt mer alvorlige ting.

94 av 195 produkter var feilmerket i en stor tilsynskampanje. - Det har utviklet seg en ukultur i bransjen, sier seksjonssjef i Mattilsynet, Atle Wold til Nationen.

Matprodusentene bløffer om innholdet i varene sine og villeder forbrukerne, konkluderer Mattilsynet etter det nedslående resultatet. Mattilsynet gjennomførte i februar en tilsynskampanje om matmerking. 195 produkter fra 79 produsenter ble sjekket. Mattilsynet fant feilmerking på 94 produkter fra 39 produsenter. Rapporten fra kampanjen blir presentert i dag og avslører at villedende merking er et utbredt fenomen. Blant eksemplene Nationen trekker frem er brød merket med høyere grovhetsprosent enn innholdet tilsier, juice uten fullstendig varebetegnelse, og kalkunskinke uten kalkun. Atle Wold, er skuffet.

- Altfor mange produkter er feilmerket og då villedende i forhold til det de faktisk står for. Vi oppfatter at produsentar har tøyd regelverket og at det har utviklet seg en ukultur, sier Wold til avisen og krever en gjennomgang av merkerutinene i hele bransjen. - Merking er et tillitsforhold mellom produsent og kunde. Blir villedende matmerking praksis, vil det først og fremst ramme tilliten fra forbrukerne, men vi kan heller ikke leve med det, sier Wold. (...)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Mattilsynet anmelder to kjøttprodusenter

Mattilsynet anmelder to kjøttprodusenter
nrk.no 18.3.2013
Mattilsynet jobber med å utforme en anmeldelse av blant annet Norsk Mesterkjøtt i Sarpsborg.

To produsenter som har fått påvist svin i stedet for storfekjøtt i sine produkter, vil bli anmeldt av Mattilsynet. (...)

NTB får bekreftet at anmeldelsene gjelder produsenten Kuraas i Narvik, som blant annet leverte halalkjøtt med opptil 30 prosent svin, og Norsk Mesterkjøtt som leverte pizzatoppingen Biff Piffi med mer enn 60 prosent svinekjøtt. (...)

Mattilsynet starter DNA-testing
aftenposten.no 16.2.2013
- Det er en alvorlig situasjon, sier seksjonsleder Randi Edvardsen i Mattilsynet.

Mattilsynet vil nå starte DNA-testing etter stikkprøvemetoden.

- Det innebærer at vi følger en anbefaling som er gitt til EUs medlemsland. Prøvetakingen skal komme i gang i løpet av svært kort tid. Det er noen praktiske ting som først må avklares, sier seksjonsleder Randi Edvardsen. (...)

Mattilsynet frykter at hestekjøttet inneholder medisiner
aftenposten.no 13.2.2013
Over hele Europa har man fryktet at hestekjøtt er blitt solgt på feilmerkede varer. Matmyndigheter i flere land undersøker hva kjøttet kan inneholde. Dette bildet er fra et laboratorium i Tyskland.

Mattilsynet anbefaler forbrukerne å ikke spise ferdiglasagne som er kjøpt det siste halve året. (...)

Mattilsynet bekrefter hestekjøtt også i Norge
nrk.no 13.2.2013
Matttilsynet bekrefter onsdag kveld at produkter sendt til Norge også kan inneholde hestekjøtt i stedet for storfekjøtt. Alle produktene med mistanke mot seg er allerede trukket fra butikkene.

Det er frosne ferdigprodukter som er under mistanke også på det norske markedet.

De senere dagene og ukene har en omfattende skandale blitt avdekket over hele Europa. Fryste ferdigprodukter med kjente merkevarer som Findus har vist seg å inneholde hestekjøtt i stedet for storfekjøtt slik pakningene påstår.

Les bakgrunn: Trekker lasagne fra norske butikker

Så sent som mandag fastholdt Findus at det ikke var noen beviser for at produkter på det norske markedet var involvert – til tross for at de trakk egne produkter fra butikkhyllene.

Nå bekrefter Mattilsynet at det er konkret mistanke mot produkter sendt til Norge.

– Frosne ferdigprodukter som kan ha innhold av hestekjøtt har blitt sendt til Norge, meldte EUs meldesystem, RASFF, onsdag 13. februar, skriver Mattilsynet på sine nettsider. (...)

- Påstått helseeffekt må bevises

Påstått helseeffekt må bevises
aftenposten.no 19.4.2010
Falske løfter om matvarers helseeffekt kan snart være historie. Nå kommer reglene som krever klar dokumentasjon for påstandene.

Hver dag bombarderes forbrukere med påstander som at et mat- eller helsekostprodukt «reduserer kolesterol», «styrker benbygning» eller gir bedre syn. Men nå må produsenter som lover gull og grønne skoger hvis du spiser akkurat deres produkter, begynne å gå mer forsiktig i dørene. For EU vil sette en stopper for alle falske løfter.

Det er EUs vitenskapskomité (EFSA) som nå foretar vurderingen av det vitenskapelige grunnlaget for helsepåstandene som produsenter av forskjellige matvarer og helsekost ønsker å bruke. En lang rekke av disse påstandene har allerede vært på markedet i flere år, og har fått påvirke forbrukerne uten særlig innblanding fra de forskjellige lands myndigheter. (...)

– Det er helt nytt at det innføres en ordning med forhåndsgodkjennelse av helsepåstander. Det er imidlertid gitt felles overgangsordninger i EU for bruk av påstander, og i dag er det vanskelig å si nøyaktig når godkjenningsplikten vil inntre for alle helsepåstandene. –Regelverket rundt overgangsordningene er såpass komplisert at det er utfordrende å få oversikt over – også for oss som skal forvalte det, sier Anne J. Børmark, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Reglene innebærer at de produsentene som ikke får godkjent sine helsepåstander, må trekke produktet fra markedet innen seks måneder etter at avgjørelsen foreligger. Dersom det kommer frem ny informasjon som kan dokumentere påstanden, kan det eventuelt fremmes ny søknad på dette grunnlaget. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Sannheten om sportsdrikker

Klarlund: Industriens myter om vand er stærkt overdrevne
politiken.dk 4.8.2012
(...) I en ledsagende leder i BMJ kritiserer redaktør Deborah Cohen industrien for at forvrænge den videnskabelige litteratur, så den passer til salgsfremstødene for sportsdrikke. I den forbindelse får idrætsforskerne også en reprimande for at acceptere umådeholden sponsorering af sportsdrikfirmaerne, idet ikke bare forskning og kongresser, men også guidelinesmøder på området har modtaget. (...)

(Anm: Johaugs manager: Vraket milliontilbud - Har lært av Northugs Red Bull-bråk - sa nei til energidrikk (vg.no 25.9.2012).)

(Anm: Forskning: Sportsdrikker er mer skadelig enn vi har trodd. Ny forskning viser at sportsdrikker kan være mer skadelig for tennene enn man først har antatt. (bt.no 2.10.2015).)

(Anm: Vital statistics data can help fill gap about prescription opioid-related deaths. A new study indicates that Statistics Canada data can be used to determine prescription opioid-related deaths and aid public health. The research is published in CMAJ (Canadian Medical Association Journal). (medicalnewstoday.com 30.11.2015).)

The truth about sports drinks (Sannheten om sportsdrikker)
BMJ 2012;345:e4737 (19 July)
Sportsdrikker blir i økende grad betraktet som et viktig supplement for alle som trener, men bevisene for dette synspunktet mangler. Deborah Cohen gransker sammenhengen mellom sportsdrikkindustrien og akademia (forskningsinstitutter) som har hjulpet med markedsføringen av vitenskapen bak hydrering (væsketilførsel) (...) (Sports drinks are increasingly regarded as an essential adjunct for anyone doing exercise, but the evidence for this view is lacking. Deborah Cohen investigates the links between the sports drinks industry and academia that have helped market the science of hydration)

Så hvordan fikk viktigheten av hydrering (væsketilførsel) drahjelp? En undersøkelse utført av BMJ har funnet at firmaer har sponset forskere, som har utviklet et helt forskningsfelt dedikert hydrering (væsketilførsel). De samme forskerne gir råd til innflytelsesrike idrettsmedisinske organisasjoner, som har utviklet retningslinjer som har blitt allmenne helseråd. Disse retningslinjene har påvirket European Food Safety Authority, dvs. EU-byrået som gir uavhengige råd om bevisene som understøtter helsepåstander knyttet til mat og drikke. Og de har spredt frykt om farene ved dehydrering. (So how did the importance of hydration gain traction? An investigation by the BMJ has found that companies have sponsored scientists, who have gone on to develop a whole area of science dedicated to hydration. These same scientists advise influential sports medicine organisations, which have developed guidelines that have filtered down to everyday health advice. These guidelines have influenced the European Food Safety Authority, the EU agency that provides independent advice on the evidence underpinning health claims relating to food and drink. And they have spread fear about the dangers of dehydration.)

Mye av fokuset på hydrering kan spores tilbake til gateløp-boomen, som startet med New York maraton. Produsenter av sportssko og drikke og ernæringsmessige tilskudd oppdaget et voksende marked. (Much of the focus on hydration can be traced back to the boom in road running, which began with the New York marathon. Manufacturers of sports shoes and the drink and nutritional supplement industries spotted a growing market.) (...)

(Anm: Dehydrering (no.wikipedia.org).)

- Mattilsynet tar grep for å sikre trygg kosmetikk

Mattilsynet tar grep for å sikre trygg kosmetikk
mattilsynet.no 18.6.2013
Mattilsynet tar grep for fortsatt trygg kosmetikk, og vil hindre bruk av helseskadelige stoffer som er tillatt i EU. Mange stoffer i kosmetikk som også brukes i legemidler har hatt bruksbegrensninger i Norge, men ikke i EU. Når EUs nye regelverk for kosmetikk nå implementeres, kan Norge ikke lenger opprettholde særnorske bruks-begrensninger. Disse stoffene kan gi helseskadelige bivirkninger. - Vi iverksetter derfor tiltak for fortsatt å beskytte norske forbrukere, sier Merethe Steen, seksjonssjef i seksjon forbrukerhensyn i Mattilsynet. (...)

- Mattilsynet ønsker triklosanforbud

Mattilsynet ønsker triklosanforbud
nrk.no 15.11.2012
Vi har ønsket triklosanforbud i mange år, sier Hans Jørgen Talberg fra Mattilsynet.

Triklosan er i vår studie satt i sammenheng med allergi mot inhalasjonsallergener som for eksempel pollen, men ikke astma. sier Randi Bertelsen.

Dette er en av tannkremene som inneholder triklosan.

Mattilsynet kjemper ofte for forbud mot forskjellige stoffer.

Nok en gang ønsker de et forbud mot det bakteriedrepende stoffet triklosan. (…)

Muligens allergifremstillende
Folkehelseinstituttet har sammen med Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo og National Institute of Environmental Healt Sciences (NIEHS) i USA sett på innholdet av triklosan i urinen til over 600 barn mellom 2001 og 2004.

– Triklosanen var målbar hos over halvparten av barna, og noen av dem hadde høye verdier, hvilket kan tyde på at de har vært disponert for flere kilder, sier Randi Bertelsen, forsker fra FHI til NRK.no. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

Ny studie: Tannkrem kan gi allergi
vg.no 13.11.2012
(VG Nett) Noen typer tannkrem kan øke risikoen for allergi hos barn.

Det viser en ny, norsk studie som har sett på det omstridte stoffet triklosan. (...)

FORSKER: Randi Bertelsen er en av forskerne som har funnet ut at triklosan kan utløse allergi hos barn.

Randi Bertelsen, en av forskerne bak studien, forteller at 623 tiåringer mellom 2001 til 2004 fikk målt urinen sin for flere ulike stoffer. (...)

- Britisk professor går til frontalangrep på EU-ekspertene som tidligere i år friskmeldte aspartam

- Søtstoffet kan gi kreft og for tidlige fødsler
dagbladet.no 9.3.2013
STERKT KRITISK: Den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet stoler ikke på EUs matsikkerhetseksperter når de sier at det kunstige søtningsmiddelet aspartam er trygt.

Britisk professor går til frontalangrep på EU-ekspertene som tidligere i år friskmeldte aspartam.

IKKE ENIG: Professor i ernæringsvitenskap Christian A. Drevon understreker at en overveldende andel av vitenskapelig data om aspartam viser at det kunstige søtstoffet er trygt.

(Dagbladet): Tidligere i år gikk det europeiske organet for matsikkerhet, European Food Safety Authority (EFSA), ut og friskmeldte søtstoffet aspartam som brukes i en lang rekke lettprodukter, deriblant lettbrus.

Nå går den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet til kraftig angrep på EFSA-panelet med krav om at nye funn om aspertam og helserisiko blir nøye gjennomgått, skriver Mail online.

I sin gjennomgang av vitenskapelig litteratur om aspertam kaster EFSA over bord mer enn 20 studier som har pekt på ulike negative helseeffekter av aspertam, som for tidlige fødsler og ulike typer kreft.

Uheldige bindinger
Millstone, som i en årrekke har vært en ledende ekspert på matsikkerhet i Storbritannia, anklager EFSA for urent trav.

- Panelet kan bare ha nådd sin konklusjon om at aspertam er trygt ved implisitt å ta for gitt at nærmest alle studier som ikke viser noen negativ helseeffekt av stoffet er fullstendig til å stole på - dette til tross for at studiene har mange svakheter og nesten alle er finansiert av industrien, sier Millstone og utdyper:

- Samtidig bedømmer panelet at samtlige studier som viser at aspartam er utrygt ikke er til å stole på, selv om noen av dem har særlige metodiske styrker og til tross for at de er finansiert uten bindinger til kommersielle interesser, sier professoren.

Erik Millstone mer enn antyder at EFSA-panelet som sto for den vitenskapelige gjennomgangen av aspertamlitteraturen er dominert av eksperter som har bindinger til industrien eller myndigheter som tidligere har gått god for arpartam.

- Av de 17 medlemmene i EFSA-panelet har sju direkte kommersielle interessekonflikter. Ytterligere fem har institusjonelle interessekonflikter fordi deres arbeidsgiver allerede har uttalt at aspartam er trygt, sier den britiske professoren. (...)

(Anm: European Food Safety Authority (EFSA) (efsa.europa.eu).)

(Anm: Ny studie: Sammenheng mellom lettbrus-drikking og magefett. Ekspert: Søtningsstoffer forvirrer kroppen. En amerikansk studie konkluderer med at lettbrus-drikkere får langt mer farlig magefett enn de som ikke drikker lettbrus. (vg.no 24.3.2015).)

Økt forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett
fhi.no 5.3.2013
Salget av midler mot lakselus har økt kraftig i 2012. Salget av antibakterielle midler økte også, men fortsatt behandles kun en marginal andel av produsert fisk med antibiotika. I 2012 var salget av midler mot innvollsorm tredoblet i forhold til 2011. Dette viser statistikk fra Folkehelseinstituttet.

Økende resistensproblemer
Salget av midler mot lakselus målt i kilo viser en kraftig økning i 2012 sammenlignet med året før. Det var en betydelig økt bruk av alle virkestoffer mot lakselus med unntak av emamektin. Størst økning var det i bruken av kitinsyntesehemmerne diflubenzuron og teflubenzuron. Salget av lakselusmidler var i 2012 på samme nivå som i 2009 og 2010. Når det tas hensyn til ulik dosering av de forskjellige midlene, øker forbruket mer enn det økningen i antall kilo viser.

Utviklingen i 2012 tyder på økende grad av resistens mot legemidler i norske lakselus. Reduksjon i bruk av emamektin i forhold til 2011 tyder på manglende effekt av dette midlet i mange områder. Dette har resultert i økt salg av de andre midlene mot lakselus. Forbruket av lakselusmidler har vært høyt siden 2009. I 2012 var bruken av hydrogenperoksid noe redusert i forhold til de to foregående årene. (...)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

- Over ti millioner laks døde på grunn av avlusing. (- Resultatene fra prosjektet så langt gir grunnlag for å si at lusebehandlinger står for rundt 20 prosent av dødeligheten i norsk oppdrett.)

(Anm: Over ti millioner laks døde på grunn av avlusing. Hver femte oppdrettslaks som dør, kan knyttes til avlusing. (…) Resultatene fra prosjektet så langt gir grunnlag for å si at lusebehandlinger står for rundt 20 prosent av dødeligheten i norsk oppdrett. Det er omtrent like stor effekt på dødeligheten som utbrudd av pankreassykdom (PD). (…) – Prosjektet har som mål å hjelpe næringen, myndighetene og andre til å forstå hva som driver dødelighet i oppdrettsnæringen. Dette skal igjen gi næringen mulighet til å begrense dødeligheten i produksjonen, forklarer Britt Bang Jensen. (…) Temperatur og salt Miljøforhold som havtemperatur og saltinnhold, har relativt stor innflytelse på hvor stor andel av fisken som overlever. Dette er forhold som oppdretteren vanskelig får gjort noe med. Det samme gjelder geografisk plassering, som også er en viktig faktor. Det kommer tydelig fram gjennom store variasjoner mellom ulike produksjonsområder og fylker, slik som det fremgår i denne applikasjonen for laksetap og oversikten i årets fiskehelserapport. (forskning.no 2.8.2022).)

- Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om. Den norske oppdrettsnæringen tjener store penger og har mektig politisk innflytelse. Prisen på laks er rekordhøy, profitten vidunderlig og politikerne legger seg flate for at eventyret skal fortsette. Regjeringens politiske mål er en femdobling av dagens lakseproduksjon. (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…)  Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner.

(Anm: Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner. De største lakseselskapene har flesteparten av sine tillatelser fra før staten begynte å ta betalt for dem i 2002. Det viser en gjennomgang E24 har gjort av tall fra Akvakulturregisteret. Disse er altså tildelt selskapene helt gratis eller blitt kjøpt fra andre lakseselskaper som har fått dem gratis av staten. (…) Regnet med faktisk snittpris ved siste auksjon ville «gratistillatelsene» kostet 58,1 milliarder kroner. Regnet med faktisk snittpris på auksjon i 2020, før nyhet om grunnrenteskatt kom, ville prisen kommet opp på 83 milliarder kroner. (e24.no 29.10.2022).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Det vi ikke vet om laksen. Eksperter i dobbeltroller, urovekkende dyrestudier og en forsker som sluttet midt i et forsøk. Her er historien om ethoxyquin, et syntetisk stoff i oppdrettslaks, som Norge forsvarer, men EU vil forby. I 2015 intervjues en norsk forsker på tysk tv. Victoria Bohne hadde forsket på oppdrettslaks ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes). Oppgaven var å undersøke et stoff kalt ethoxyquin (EQ). Underveis i forskningen ble Bohne skeptisk til stoffet. Hun tenkte på helsen til barna, og turte ikke lenger spise oppdrettslaks, sier hun i intervjuet med statlig tysk tv. (…) Kan Norge overbevise verden om at ethoxyquin er trygt? Ny forskning leveres nå inn til EU. I de siste forsøkene som er levert inn, har Nifes oppdaget en rekke nye metabolitter. Deres egenskaper er ukjent. Før saken gikk i trykken, spurte vi Victoria Bohne om en kommentar. Hun skrev kort på e-post at tiden ved Nifes fortsatt preger henne, det finnes eks-kolleger som ikke hilser. Hun opplyste at hun fortsatt har data på rotteforsøkene hun ikke fikk avsluttet. Materialet skal vise at hannrottenes testikler svulmet opp, og at ethoxyquin samlet seg i rottenes hjerner. Nifes vil ikke kommentere dette. (morgenbladet.no 5.4.2018).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia. (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst. (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (- En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

(Anm: Dårlig medicin gør bakterier resistente. Medicin af dårlig kvalitet kan gøre antibiotika uvirksom over for sygdomsfremkaldende bakterier. Det kan gøre selv trivielle sygdomme farlige. (dagenspharma.dk 8.3.2016).)

- Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap.

(Anm: Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap. De siste femten åra har oppdrettsnæringen vokst til å bli en av våre største og viktigste eksportnæringer. I fjor ble det samlet eksportert sjømat for 91,6 milliarder kroner. Men produksjonsveksten har ikke kommet uten bakside. (…) For det er ikke bare selve lusesmitten som skaper trøbbel for omgivelsene. Også medisinene som brukes for å motvirke spredningen av lakselus innebærer ofte uakseptable miljøskader. Legemiddeltypen flubenzuroner er blant disse. Flubenzuroner er ment å hindre skalldannelse, og slik drepe lakselusen. Men derfor har den også sterke negative effekter på krepsdyr i nærheten, som reker og krabber. (dagbladet.no 27.12.2017).)

(Anm: Mer laks – mye mer lus. Slik tallfester forskerne risikoen for lakselusspredning. Beregningene av lusepåslag på utvandrende villaks er gjort med antagelse om at fisken følger korteste rute fra elv til hav, skriver forfatteren. (dn.no 12.1.2018).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner.

(Anm: Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner. De største lakseselskapene har flesteparten av sine tillatelser fra før staten begynte å ta betalt for dem i 2002. Det viser en gjennomgang E24 har gjort av tall fra Akvakulturregisteret. Disse er altså tildelt selskapene helt gratis eller blitt kjøpt fra andre lakseselskaper som har fått dem gratis av staten. (…) Regnet med faktisk snittpris ved siste auksjon ville «gratistillatelsene» kostet 58,1 milliarder kroner. Regnet med faktisk snittpris på auksjon i 2020, før nyhet om grunnrenteskatt kom, ville prisen kommet opp på 83 milliarder kroner. (e24.no 29.10.2022).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Laks med medisinrester har rømt fra Marine Harvest-anlegg. Opptelling viser at hele 56.000 laks har rømt fra Marine Harvests anlegg i Nærøy i Trøndelag. (nrk.no 6.2.2018).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Laks er viktigere enn olje. Tre år med høye laksepriser har gitt investorene fantastisk avkastning, men forskjellen blant selskapene er store. Norway Royal Salmon troner øverst med over 500 prosent. (dagbladet.no 25.11.2015).)

(Anm: – Om ikke lenge vil oppdrettsindustrien møte veggen. Er laksen i ferd med å bli som en kylling? Ja, mener forsker Jeppe Kolding, som tror oppdrettsnæringa snart vil stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen. (…) Da kan vi like gjerne spise kylling og trankapsler isteden, og i prinsippet få i oss det samme, sier han. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: FDA saksøkt for å ha godkjent gen-laks. Fiskene på bildet er like gamle, men en av dem er gen-manipulert. Produsenten av gen-laksen skryter av å være mer klimavennlig enn norsk laks. Det amerikanske selskapet Aquabounty har i en årrekke jobbet med å utvikle genmodifisert laks. Arbeidet med å søke godkjenning for å produsere laksen, som vokser dobbelt så raskt som vanlig Atlanterhavslaks - og på mindre fôr, ble kronet med suksess sent i fjor, da amerikanske Food and Drug Administration (FDA) godkjente produktet som mat for mennesker. (dagensperspektiv.no 4.4.2016).)

(Anm: Ni norske organisasjoner sender vannklage til ESA. Ni organisasjoner knyttet til natur, miljø og landbruk klager Norge inn til ESA for ikke å ta med problemene rundt oppdrettsnæringen i forskrifter og planer for vannmiljøet. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (dagbladet.no 8.6.2015).)

(Anm: Kronikk Siri Martinsen, veterinær,. NOAH - for dyrs rettigheter De usynlige dyrene. Dyrevelferd. Søkelyset på oppdrettsfiskens lidelser, økning i sykdommer  og dødelighet blir stadig sterkere. Allikevel er fisken som individ fortsatt usynlig. (aftenposten.no 7.6.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Det vi ikke vet om laksen. Eksperter i dobbeltroller, urovekkende dyrestudier og en forsker som sluttet midt i et forsøk. Her er historien om ethoxyquin, et syntetisk stoff i oppdrettslaks, som Norge forsvarer, men EU vil forby. I 2015 intervjues en norsk forsker på tysk tv. Victoria Bohne hadde forsket på oppdrettslaks ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes). Oppgaven var å undersøke et stoff kalt ethoxyquin (EQ). Underveis i forskningen ble Bohne skeptisk til stoffet. Hun tenkte på helsen til barna, og turte ikke lenger spise oppdrettslaks, sier hun i intervjuet med statlig tysk tv. (…) Kan Norge overbevise verden om at ethoxyquin er trygt? Ny forskning leveres nå inn til EU. I de siste forsøkene som er levert inn, har Nifes oppdaget en rekke nye metabolitter. Deres egenskaper er ukjent. Før saken gikk i trykken, spurte vi Victoria Bohne om en kommentar. Hun skrev kort på e-post at tiden ved Nifes fortsatt preger henne, det finnes eks-kolleger som ikke hilser. Hun opplyste at hun fortsatt har data på rotteforsøkene hun ikke fikk avsluttet. Materialet skal vise at hannrottenes testikler svulmet opp, og at ethoxyquin samlet seg i rottenes hjerner. Nifes vil ikke kommentere dette. (morgenbladet.no 5.4.2018).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia. (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst. (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Det vi ikke vet om laksen. Eksperter i dobbeltroller, urovekkende dyrestudier og en forsker som sluttet midt i et forsøk. Her er historien om ethoxyquin, et syntetisk stoff i oppdrettslaks, som Norge forsvarer, men EU vil forby. I 2015 intervjues en norsk forsker på tysk tv. Victoria Bohne hadde forsket på oppdrettslaks ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes). Oppgaven var å undersøke et stoff kalt ethoxyquin (EQ). Underveis i forskningen ble Bohne skeptisk til stoffet. Hun tenkte på helsen til barna, og turte ikke lenger spise oppdrettslaks, sier hun i intervjuet med statlig tysk tv. (…) Kan Norge overbevise verden om at ethoxyquin er trygt? Ny forskning leveres nå inn til EU. I de siste forsøkene som er levert inn, har Nifes oppdaget en rekke nye metabolitter. Deres egenskaper er ukjent. Før saken gikk i trykken, spurte vi Victoria Bohne om en kommentar. Hun skrev kort på e-post at tiden ved Nifes fortsatt preger henne, det finnes eks-kolleger som ikke hilser. Hun opplyste at hun fortsatt har data på rotteforsøkene hun ikke fikk avsluttet. Materialet skal vise at hannrottenes testikler svulmet opp, og at ethoxyquin samlet seg i rottenes hjerner. Nifes vil ikke kommentere dette. (morgenbladet.no 5.4.2018).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia. (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst. (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

- Vil gi erstatning for matforgiftning

Vil gi erstatning for matforgiftning
aftenposten.no 30.9.2011
Slik det er i Norge i dag, har du kun erstatningsrett om du lider økonomisk tap på grunn av et produkt. Nå har foreslår et utvalg forandring.

Å bli matgiftet er en utrivelig opplevelse. I dag har du ingen erstatningsrett i slike saker, men i fremtiden kan synderen måtte punge ut.

I Sverige, Danmark og de fleste andre land det er naturlig å sammenligne seg med, finnes det erstatningsordninger ved sterke smerter, ubehag eller en angstreaksjon grunnet et produkt.

Et utvalg som har sett på reglene for utmåling av personskadeerstatninger, har nå levert en rapport til justisminister Knut Storberget hvor de peker på behovet for å endre norsk praksis. (...)

- Mattilsynet refses i ny rapport

Mattilsynet refses i ny rapport
aftenposten.no 31.1.2012
Bare 11 av 19 distriktskontorer ville anbefalt å koke drikkevann med bakterier i.

• 90 prosent av Mattilsynets regler bestemmes av EU

I dag la Riksrevisjonen frem resultatene fra en omfattende gjennomgang av Mattilsynets virksomhet. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut om etaten fungerer slik den var ment å fungere da den ble etablert i 2004.

Selv om Riksrevisjonen understreker at det har vært «en positiv utvikling på flere sentrale områder av mattilsynsforvaltningen» de siste åtte årene, mener den at Mattilsynet fortsatt har mye å ta tak i.

Vil ikke koke vann med bakterier
I undersøkelsen har Riksrevisjonen eksempelvis spurt 19 distriktskontorer om de ville anbefalt å koke vannet dersom et kommunalt eid vannverk oppdaget koliforme bakterier i en vannprøve.

Bare 11 av kontorene ville anbefalt å sende ut kokevarsel til alle, til tross for at det å ikke utstede nødvendig kokevarsel i verste fall kan medføre dødsfall, som det heter i rapporten.

I et annet tilfelle ville 7 av 20 distriktskontorer stenge et serveringssted, mens de resterende 13 ville la virksomheten forsette driften.

Slik forskjellsbehandling bare med «prinsippet om likebehandling» - den «øker også risikoen for at næringsdrivende uten grunn blir påført økonomisk tap og omdømmetap», skriver Riksrevisjonen. (...)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet. Dokument 3:8 (2011-2012).)

Mattilsynet behandler like saker ulikt
riksrevisjonen.no 31.1.2012
Mattilsynets distrikts- og regionkontorer behandler tilsyns-, godkjennings- og klagesaker ulikt, viser en undersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen. – Mattilsynet og de tre berørte departementene må iverksette tiltak som sikrer likebehandling bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:8 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet ble overlevert Stortinget 31. januar 2012.

Undersøkelsen viser at det er en vesentlig variasjon i vedtak som Mattilsynets distrikts- og regionkontorer har fattet i like tilsyns-, godkjennings- og klagesaker. Kontorene vurderer ulikt både sakenes alvorlighetsgrad og omfang og styrke i sanksjonene.

Riksrevisjonen har identifisert forskjellene ved å sende distrikts- og regionkontorene i Mattilsynet like saker til behandling. Mattilsynets hovedkontor kvalitetssikret sakene før de ble sendt ut.

Forskjellene er uheldige i forhold til forvaltningsprinsippet om likebehandling. Enkeltpersoner og næringsdrivende berøres av Mattilsynets saksbehandling, og det er risiko for ulike vilkår etter hvor de er lokalisert i landet. Dette øker også risikoen for at næringsdrivende blir påført økonomisk tap og omdømmetap uten grunn. Forskjeller i saksbehandling og vedtak i like saker øker også risikoen for at Mattilsynet unnlater å iverksette tiltak som er nødvendige av hensyn til helse eller dyrevelferd.

– At forvaltningen sørger for best mulig likebehandling er viktig også for den allmenne tilliten som forvaltningen er avhengig av å ha, påpeker riksrevisor Kosmo. (...)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet. Dokument 3:8 (2011-2012).)

- Giardia-epidemien (- søksmål mot Bergen kommune)

Giardia-syk tapte rettssak mot kommunen.
nrk.no 23.4.2015
Advokaten krevde 14 millioner kroner i erstatning etter Giardia-utbruddet i Bergen. Nå er kommunen frifunnet.

Den kvinnelige advokaten krevde kommunen for 14 millioner kroner etter at hun ble smittet av Giardia under det store utbruddet i Bergen i 2004.

Hun tapte saken i Bergen tingrett, skriver Bergens Tidende.

I dommer står det at «det ikke er naturlig å knytte ansvar for saksøkerens delvis invalidiserende plager til den giardia-infeksjonen hun gjennomgikk i 2004».

Rundt 2.500 personer fikk behandling for giardia-infeksjon etter at drikkevannet fra Svartediket ble forurenset med kloakk for elleve år siden. Trolig ble langt flere smittet. (…)

Slipper omkostninger
Kvinnen mente hun hadde tapt arbeidsinntekter og fått mange ekstrautgifter fra sykdommen. Advokaten hennes sier det er for tidlig å si om saken blir anket.

Selv om kommunen blir frikjent, får de ikke dekket sine saksomkostninger. Retten var i såpass stor tvil om utfallet at de besluttet å dele omkostningene.

Det er ikke kommunen fornøyd med.

– Retten har kommet til et riktig resultat basert på de bevis som er ført for retten. Tingrettens omkostningsavgjørelse er derimot uriktig ved at kommunen skulle vært tilkjent saksomkostninger, sier kommuneadvokat Helge Strand til BT. (…)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

Advokat ble syk av drikkevannet - krever 14 millioner i erstatning
nettavisen.no 10.3.2015
Den profilerte bergensadvokaten Beate Hamre ble Giardia-syk av forurenset drikkevann. Nå går hun til gigantsøksmål mot Bergen kommune.

BERGEN (Bergensavisen): Av det totale erstatningskravet på 13,8 millioner kroner er syv millioner kroner knyttet til fremtidig inntektstap.

Bergen kommune vil ikke gi henne en krone, og mener hun ikke kan dokumentere noe tap eller årsakssammenheng med plager i etterkant av infeksjonen. (…)

Skuffet over Giardia-anken
nrk.no 6.10.2011
FIKK GIARDIA I VANNET: Flere tusen bergensere fikk giardia i drikkevannet i 2004. Nå har Bergen kommune anket den første erstatningsdommen mot dem i tingretten.

Ingebjørg Høyland er skuffet etter at Bergen kommune i dag anket Giardia-saken. – Jeg synes det er en feig løsning, og er motivert til å kjempe videre, seier Høyland.

I dag kom nyheten om at Bergen kommune anker erstatningssaken der Ingebjørg Høyland ble tilkjent 800.000 kroner i erstatning.

- Jeg ble fryktelig skuffet, og hadde virkelig trodd at Bergen kommune ville ta ansvar for den skaden de har påført oss, sier Høyland.

Selv om Høyland er skuffet, var hun forberedet på at det kunne bli flere runder i retten.

– Det står flere bak meg som dommen villle fått presedens for, så det er klart at dette kan bli dyrt for kommunen, sier Høyland. (...)

- Halvparten av giardia-syke plages seks år etter

Halvparten av giardia-syke plages seks år etter
bt.no 13.8.2014
Ti år etter at hun fikk Giardia, er Vibecke Vieth Sandstaa fortsatt syk. Hun er ikke alene, viser ny studie.

- Jeg er som en elbil med dårlig batteri. Jeg har alt utstyret, men står en del i garasjen, sier Sandstaa og ler.

Magen er trøblete og energien går på lavbluss, men Sandstaa har bestemt seg for å fokusere på alt som er bra i livet. Selv om giardia-infeksjonen ikke har sluppet taket, ti år etter at hun ble syk av kommunens drikkevann.

Halvparten plaget i 2010
Slik er det for mange av de 1252 som fikk påvist infeksjonen.

Halvparten av dem som testet positivt for Giardia i 2004, hadde helseplager seks år etter, viser en kartlegging som er gjort av forskere ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.

Vel en tredel hadde irritabel tarm, mens nesten like mange slet med kronisk utmattelse. Hver femte, som Sandstaa, hadde begge deler.

Hvor syke de er varierer, ifølge Ku rt Hanevik, forsker ved Klinisk institutt.

- Har snakker vi om hele spekteret, fra mageknip to-tre ganger i måneden til de som er så dårlige at de er arbeidsufør, sier Hanevik. (...)

Kartleggingen av giardia-ofrene er gjort i to omganger. Først i 2007, så i 2010. Nå er forskerne ferdig med å analysere materialet og har publisert studien i nettutgaven til Clinical Infectious Diseases. (...)

- Triksing med datostempling (datojuks)

Avdekket datojuks i Ica-butikk
nrk.no 13.11.2012
Kvalitetsdirektør Bengt Ove Hagen i Ica.

Ica Gourmets butikk på Aker brygge ble tatt i datojuksing da Mattilsynet kom på besøk. Butikken pakket om gammelt kjøtt og gav det ny datomerking.

Under Mattilsynets tilsyn hos matbutikken i forrige uke fant de nedfryst kjøtt som ikke var merket med innfrysingsdato - noe av kjøttet hadde gått ut på dato i 2011.

Tilsynskontrollen avdekket også 20 pakker med svinekoteletter som hadde gått ut dato, men kotelettene var merket med ny dato slik at de fortsatt kunne selges. (...)

Tatt på fersken etter å ha tatt en spansk en
vg.no 28.1.2012
BÆRUM (VG NETT) Mattilsynet mener disse bildene beviser triksing med datomerkingen på eksklusiv Serrano-skinke.

Da Mattilsynet kom på inspeksjon hos Brødrene Michelsen AS i Bærum, fant de vakuumpakket skinke lagt i vann - for at etikettene skal løsne.

Like ved stod en pall med skinke utgått på dato i november 2010 - og nye etiketter til de samme produktene, med holdbarhetsdatoer som går betydelig fram i tid.

- Vi mener vi har tatt firmaet på fersken i å pakke om produkter, for å lime på nye etiketter som angir en annen og lengre holdbarhet enn varene egentlig har, sier distriktssjef Inger-Marie Øymo hos Mattilsynet i Asker og Bærum. (...)

(Anm: Ny rapport avslører flere hygienebrudd (t-a.no 11.12.2014).)

(Anm: Alvorlig hygienesvikt ved Gilde-slakteri (aftenposten.no 11.12.2014).)

Du kan ha spist bedervet pinnekjøtt
nrk.no 21.2.2010
Gammelt pinnekjøtt ble pakket om, datostemplet på nytt og solgt i butikker ved juletider.

Mattilsynet fant nesten ett tonn feilmerket pinnekjøtt hos en kjøttgrossist i Oslo for en måned siden.

Kjøttet ble også funnet i to kjøttforretninger.

- Vi fant 900 kilo dårlig pinnekjøtt på et grossistlager i Oslo. Kjøttet hadde gått ut på dato, blitt pakket om og satt på en ny datostempling, sier Gry Holmbakken, som er seksjonssjef for Oslo distriktskontor i Mattilsynet, til NRK.no.

Mattilsynet utelukker ikke at kjøttet kan ha havnet i flere butikker enn de to som er avslørt.

- Vi vet ikke hvor gammelt kjøttet var, da vi ikke kan stole på noe av merkingen.
- Men vi kan ikke se bort i fra at noe av kjøttet var bedervet og ikke egnet som folkemat, sier Holmbakken. (...)

Svenske ICA visste om kjøttskandalen allerede i 2003
vg.no 7.12.2007
(VG Nett) Denne uken ble det avslørt at kjøttdeig ble pakket om og fikk forlenget datostempling i flere svenske ICA-butikker. Dette skal kjeden ha visst om siden 2003. (...)

- Mattilsynet vil tillate mer gift i maten

Mattilsynet vil tillate mer gift i maten
vg.no 17.10.2012
**Ekspert: Bekymringsverdig **Forbrukerrådet: Kan gi cocktaileffekt
(VG Nett) Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for verdens mest solgte sprøytemiddel. Det får Forbrukerrådet og interesseorganisasjoner til å rase.

I disse dager går Mattilsynet gjennom høringsinnspillene til forslaget om å øke grenseverdier av 22 kjemisk-syntetiske sprøytemidler, deriblant glyfosat som brukes til tvangsmodning. Dette innebærer at plantene drepes, slik at bonden kan styre innhøstingstidspunktet for å ta hensyn til for eksempel værmeldinger og ferier. (...)

(Anm: Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker (dn.no 15.7.2014).)

(Anm: EU og Verdens helseorganisasjon i bitter glyfosat-strid. WHOs ekspertgruppe truer med å avlyse møter med EUs mattilsyn, med mindre de sletter WHO-kritikk fra sine nettsider. (…) I november kontret EUs mattilsyn (EFSA) med sin egen rapport om at det ikke finnes grunnlag for å påvise kreftfare og rettet kritikk mot IARC sine. (nationen.no 2.3.2016).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

Vil tillate mer gift i maten
nrk.no 20.9.2012
Når EU endrer reglene for sprøytemidler i maten, følger Norge etter. Bare i år har grenseverdien for rundt 30 sprøytemidler økt for mat vi kjøper fra utlandet.

For tredje gang i år vil myndighetene øke grensen for hva som er tillatt av sprøytemidler i maten.

– Vi ser et rush av økte grenseverdier, og det bekymrer oss, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Mat og handel i Forbrukerrådet.

Grenseverdier, eller MRL (maximum residue limit), er den maksimale mengden giftrester som kan godkjennes i maten vår uten at inntaket skal være helseskadelig.

To ganger tidligere i år har norske myndigheter økt grenseverdiene av giftrester i importert mat, hovedsakelig i korn, frukt, bær og grønnsaker. Grensen er blitt økt for totalt 29 stoffer, i tillegg til at tre nye stoffer er blitt tillatt.

Under halvparten av disse stoffene er tillatt å bruke i norsk matproduksjon. (...)

- Smekkfulle av gift

Dansk grønt-kontrol strander ved grænsen
b.dk 3.10.2012
Myndighederne er magtesløse over for fødevaresyndere, når større sygdomsudbrud på tværs af grænser skal opklares – som i tilfældet med sidste års største salmonellaudbrud, der skyldtes tomater af typen datterino fra Italien.

Når danske myndigheder prøver at spore farligt frugt og grønt ud over landets grænser, risikerer de at løbe panden mod en mur. (...)

»Vores fødevareproduktion er blevet global, men kontrollen er stadig lokal. Vi har hverken globalt eller i EU opbygget et fødevarepoliti, som kan kontrollere over landegrænser. Derfor giver det ikke mening at skære ned i den lokale kontrol, uden at der opbygges noget i stedet for på international plan,« siger Jeffrey Hoorfar med henvisning til, at Fødevarestyrelsen som beskrevet i Berlingske i går har besluttet at spare 10.000 årlige prøver væk. Han mener, at man i højere grad bør foretage kontrollerne i de lande, hvor frugt eller grønt produceres, fremfor først at sætte kontrollen i værk, når varerne er nået ind i EU. (...)

(Anm: Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker (dn.no 15.7.2014).)

Hver anden grøntsag har rester af sprøjtegift
politiken.dk 6.7.2012
Forskning viser, at stofferne er ødelæggende for blandt andet hjernefunktionen.

Frugt og grønt er sundt. Så sundt, at alle danskere bør gnaske seks stykker i sig af de grønne sager hver eneste dag livet ud, siger sundhedsmyndighederne.

Men med vitaminerne på vores æbler, jordbær og agurker følger også rester af et utal af sprøjtegifte.

Fødevarestyrelsen finder giftrester i hver anden frugt, grøntsag og kornprodukt. Det viser Politikens gennemgang af styrelsens stikprøvekontroller i 2011. For eksempel finder myndighederne pesticider i hver anden pakke jordbær.

I knap 3 pct. af prøverne er grænseværdien for giftrester overskredet, helt op til 80 gange.

Ekspert: Fund er alarmerende
I torsdags blev en storimportør af thailandsk grønt og frugt politianmeldt af Fødevarestyrelsens rejsehold efter en razzia, hvor der blevet fundet store overskridelser af grænseværdierne.

Landets førende ekspert i pesticiders skadevirkninger er stærkt foruroliget.

»De store fund af pesticidrester er alarmerende. For adskillige undersøgelser viser, at når kroppen udsættes for pesticider – især fostre – er det ødelæggende for flere kropsfunktioner, herunder udviklingen af hjernen. Det er en snigende forgiftning«, siger Phillippe Grandjean, som er professor i miljømedicin ved Syddansk Universitet.

Han refererer til tre forskningsprojekter i USA, som tager afsæt i undersøgelser af børn, der er udsat for nogenlunde samme mængde pesticider som danskerne. (...)

Norske jordbær fulle av sprøytemidler
tv2nyhetene.no 6.7.2011
Sommerens røde fristelser inneholder seks ulike typer sprøytemidler.

Jordbær inneholder flest sprøytemidler av de norske landbruksproduktene som ble undersøkt av Bioforsk på oppdrag for Mattilsynet. (...)

Rapporten "Rester av plantevernmidler i næringsmidler" ble gjort på bakgrunn av stikkprøver innsamlet over hele landet i 2010.

Boskalid, fenheksamid og fludioksonil er blant plantevernmidlene du kan regne med befinner seg på jordbærene du spiser i sommer, skriver VG.
I en prøve av belgiske jordbær påviste man elleve plantevernmidler. Tilsvarende inneholdt norske jordbær spor av seks plantevernmidler.

Ikke helseskadelig
– Bøndene sprøyter bærene under blomstringen blant annet for å unngå råtesopp, forteller tilsynssjef Terje Røyneberg i Mattilsynet.

Ingen av prøvene overstiger de tillatte grenseverdiene, og det er ikke helsefarlig å spise dem, bedyrer Mattilsynet.

– Hvis det hadde vært helseskadelig, ville det aldri ha vært tillatt å selge dem, sier Røyneberg. (©NTB)

Her finner du giftige grønnsaker
nrk.no 21.1.2009
Oftere og oftere blir det oppdaget giftige sprøytemidler i grønnsaker som selges i butikker. (...)

Halvparten av all frukt du spiser inneholder giftstoffer
aftenposten.no 9.7.2008
Norske jordbær inneholder rester etter sprøytemidler, ifølge Mattilsynets rapport fra 2007.

Ny oppsiktsvekkende rapport fra Mattilsynet.

Er du en av dem som hygger deg med frisk frukt og grønnsaker i sommervarmen? Da bør du vite at det kan finnes giftstoffer i halvparten av varene.

Det kommer fram i en ny rapport fra Mattilsynet for 2007, der de har sjekket næringsmidler for rester etter plantevernmidler. (...)

Ifølge Matportalen.no kan slike plantevernmidler ha en uheldig virkning for mennesker i for høye mengder. (...)

Smekkfulle av gift
aftenposten.no 7.11.2006
Det hjelper ikke å vaske og skrelle frukten. Den har altfor høyt innhold av sprøytemidler likevel. Se listen her.

Les også: Mattilsynet innrømmer gift-tabbe

Gift på menyen

Det er den frivillighetsbaserte Environmental working group (EWG) som står bak listen over de 43 frukt- og grønnsakssortene som viste høyest innhold av sprøytemidler selv etter vasking og eventuell skrelling.

Frukten er tatt fra det amerikanske markedet.

Aller størst innhold av sprøytemidler var det i fersken, med epler og paprika på de neste plassene.

Deretter følger selleri, nektariner og jordbær. (...)

E.coli-smitte

16.000 må koke drikkevannet
nettavisen.no 16.6.2011
E-coli funnet i drikkevannet.

Alle husstander i Kongsvinger og Grue må koke drikkevannet etter at det er funnet små mengder e-coli i vannet, melder NRK.
Trolig har funnet noe med flommen å gjøre.

- Vi tar stadig nye prøver for å avsløre flere bakterier. Inntil prøvene foreligger blanke, må man koke vannet, sier Avdelingsingeniør i Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap (Givas), Tore Strandberg, til kanalen. (...)

- Vi får høyere puls
dagbladet.no 10.11.2010
Gilde måtte punge ut millioner da tilsammen 18 personer ble syke og en gutt døde i 2006. - Normalt er E.coli ikke tilknyttet vårt kjøtt.

(Dagbladet): Blant matprodusentene i Norge, er Gilde blant dem som har dårligst erfaring med E.coli-bakterier. I 2006 ble 18 personer, 16 av dem barn, syke etter å ha spist morrpølse fra et av Gildes anlegg. Et av barna døde.

I dag kom meldingen om at Folkehelseinstituttet har fått varsel om tre tilfeller av såkalt hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) hos barn under ti år. Det er en nyresykdom som i verste fall kan være dødelig, og som oftest er det E.coli-smitte som står bak. (...)

Vil finne alt som er kjøpt
Aftenposten.no 16.5.2009
- Kassalapper kan gi E. coli-svar

Ved hjelp av konto- utskrifter har smitte- jegerne tilgang til detaljerte kassalapper for de E. coli-rammede familiene. Dette har aldri før vært gjort i en norsk smittejakt.

Kassalapper kan gi E. coli-svar Ved hjelp av konto- utskrifter har smitte- jegerne tilgang til detaljerte kassalapper for de E. coli-rammede familiene. Dette har aldri før vært gjort i en norsk smittejakt. (...)

Gutt sannsynligvis E.coli-smittet
nrk.no 4.5.2009
TO-ÅRING SYK: Den to år gamle gutten i Hadsel kommune som trolig er smittet av E. coli O157-bakterien, går ikke i barnehage. Kommunelegen ber likevel foreldre være ekstra årvåkne. (...)

Folkehelseinstituttet og Nordlandssykehuset analyserer nå prøvene tatt av gutten. De utreder om smitten er den samme som sju andre barn har blitt smittet av siden desember 2008 (E. coli 0157-utbruddet). (...)

Slår nasjonal E. coli-alarm
aftenposten.no 27.3.2009
Folkehelseinstituttet har påvist samme DNA-stamme av bakterien E.coli hos tre barn i tre ulike fylker. Nå slår instituttet nasjonal E. coli-alarm. (...)

Det første barnet ble sykt i januar, det andre i februar, og det tredje i mars. De tre barna har fått nyresykdomen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). I tillegg har søskenet til ett av barna blitt sykt, men det er foreløpig ikke bekreftet at dette barnet har den samme bakteriestammen. (...)

De fire barna som foreløpig knyttes til utbruddet er under ti år, og hjemmehørende i Eid i Sogn og Fjordane, Tromsø i Troms og Malvik i Sør-Trøndelag.

Ett av barna døde av sykdommen. Toåringen gikk i Stårheim barnehage i Eid kommune. (...)

Svak beredskap
aftenposten.no 17.12.2006
(...) Folkehelseinstituttet og Mattilsynet, samarbeidet ikke godt nok for å finne smittekilden, og sykehusene var for dårlig forberedt til å ta imot de små pasientene som ble rammet. (...)

Ga e.coli-refs
aftenposten.no 15.12.2006
Manglende ansvarsfordeling, rutiner og dårlig kommunikasjon, er ankepunktene i kritikken fra e.coliutvalget. (...)

Klart budskap viktig
Medie og kommunikasjonshåndtering:
• Utvalget anbefaler at det utarbeides retningslinjer samordning av ekstern kommunikasjon (gjelder spesielt Folkehelseinstituttet og Mattilsynet.)
• Det er viktig å kommunisere et klart budskap til befolkningen, som er balansert, tilstrekkelig nyansert, slik at også usikkerhet formidles.
• Utvalget påpekte at det er nødvendig med medietrening for å håndtere mediepress.

Les hele rapporten. (...)

Får E.coli-refs
hegnar.no 15.12.2006
Regjeringen kritiserer Folkehelseinstituttet og Mattilsynet for oppfølgingen etter E. coli-utbruddet og oppretter et eget «Matkripos». (...)

Brustad måtte gripe inn i E. coli-granskingen
aftenposten.no 13.11.2006
Folkehelseinstituttet drøyde med å utlevere viktig informasjon til E. coli-utvalget. Til slutt måtte helseminister Sylvia Brustad (Ap) gripe inn. (...)

E.coli-utbruddet kunne vært oppdaget tidligere
aftenposten.n 7.11.2006
E.coli-utbruddet tidligere i år kunne ha blitt stanset tre uker tidligere. Dermed hadde en rekke av barna sluppet å bli syke.

Ifølge NRK gjorde Mattilsynet og Folkehelseinstiuttet flere tabber i smittejakten.
En spekepølsepakke med e.coli-smitte ble liggende i et kjøleskap hos en familie i nesten en måned fordi Mattilsynet unnlot å ta den med til analyse. (...)

Slakt av Mattilsynet
aftenposten.no 25.9.2006
Mattilsynet får ramsalt kritikk for håndteringen av E.coli-saken i en ekstern evaluering. Tilsynet erkjenner at organisasjonen må endres. (...)

I en rapport utarbeidet av Det Norske Veritas er hovedkonklusjonen at Mattilsynet ikke var godt nok forberedt på den nasjonale matbårne krisen som E.coli-saken etter hvert ble. Rapporten ble offentliggjort i morges.

"Etaten hadde ikke etablert nødvendige systemer og planer for å håndtere nasjonale matbårne kriser" står det i rapporten. (...)

Mattilsynet slaktes
nrk.no 8.9.2006
Mattilsynet mangler gode nok kontrollrutiner, og vet ikke om dyr lider unødig, skriver EFTAs overvåkingsorgan ESA i en rapport. (...)

Brustad om ny Gilde-tabbe
hegnar.no 28.4.2006
- Dette er oppsiktsvekkende alvorlig, sier helseminister Sylvia Brustad.

Helseminister Sylvia Brustad (Ap) mener at torsdagens utvikling i Gilde-saken er "oppsiktsvekkende alvorlig".

Torsdag ettermiddag ble det igjen oppdaget at Gildes interne rutiner sviktet da et vareparti som skulle vært sperret, likevel hadde gått ut til butikkene.

- Regjeringen ser meget alvorlig på denne saken. Vi forventer at alle aktører følger opp matloven slik at forbrukerne så langt som mulig kan være sikre på at den maten de kjøper både på butikker og restauranter er trygg, sier Brustad til NRK. (...)

Lover full gransking
aftenposten.no 20.3.2006
Helseminister Sylvia Brustad (Ap) lover full gransking av matskandalen når smittekilden er funnet.

Hun betegner det som er skjedd som meget alvorlig og har stor forståelse for at folk blir redde.

- Jeg har ikke noe problem med å skjønne at mange foreldre blir redde for hva ungene deres får i seg, sier hun.

Nå håper hun smittekilden er funnet, men sikker tør hun ikke være. Brustad oppfordrer folk til å følge de faglige rådene både når det gjelder spekepølse og kjøttdeig. (...)

Listeria

Sykehusene må skjerpe matserveringen
helserevyen.no 10.12.2007
Alle sykehus og institusjoner må umiddelbart sjekke rutinene for matservering etter listeriadødsfallene på Rikshospitalet. (...)

Uklare listeriaråd om mykost
vg.no 10.12.2007
Myndighetene gir uklare råd om mykost til gravide. Mattilsynet sa først at pasteuriserte mykoster er trygge, men mener nå at slike oster bør unngås helt. (...)

Mattilsynet stiller Rikshospitalet til ansvar
vg.no 6.12.2007
Mattilsynet mener ledelsen ved Rikshospitalet må stilles til ansvar for listeria-smitten ved sykehuset. (...)

Seksjonssjef Christoffer Nilsen i Mattilsynet sier til Nationen at sykehuset har ansvaret for mattryggheten for alt de serverer og at gravide åpenbart ikke skal få servert slik ost på grunn av faren for listeria-smitte.

- Derfor er dette et alvorlig regelbrudd som administrerende direktør ved sykehuset må stå til ansvar for, sier Nilsen.

Strategidirektør Stein Vaaler ved Rikshospitalet svarer at sykehuset har oversendt Mattilsynet en rapport om listeria-utbruddet, men vil ikke kommentere tilsynets utspill. (...)

To ufødte barn døde av listeria
vg.no 4.12.2007
(VG Nett) En mor mistet sine ufødte tvillinger etter å ha spist listerasmittet ost på Rikshospitalet tidligere i høst. (...)

- Tragisk og dypt beklagelig at fem pasienter har mistet livet
vg.no 4.12.2007
Helseministeren sier at det er tragisk og dypt beklagelig at fem pasienter har mistet livet etter at de spiste listeriainfisert bløtost på Rikshospitalet. (...)

Rikshospitalet får listeria-refs
vg.no 22.11.2007
Matrutinene gjennomgås

Mattilsynet beordrer full gjennomgang av matrutinene på Rikshospitalet, etter at to pasienter døde av listeriasmitte i oktober. (...)

Sykehuset serverte sine pasienter myk delikatesseost fra Varø Gardsmeieri, noe som resulterte i at 14 personer ble syke og to døde. Nå reagerer Mattilsynet skarpt på sykehusets matvaner.

- Mykost er et risikoprodukt i forhold til listeriasmitte. Vi stiller oss uforstående til hvordan et sykehus med stor intern kompetanse på mikrobiologi kan servere alvorlig syke pasienter slik ost, sier seksjonssjef Christoffer Nielsen.

I tillegg til mykost er rakørret, grav- og røket laks utsatt for den farlige listeriabakterien, som er aller farligst for personer med nedsatt immunforsvar. (...)

- For dårlig kontroll
aftenposten.no 4.11.2007
Kontrollen med mat fra små oste- og kjøttprodusenter er altfor dårlig, og gravide og syke advares mot å spise nisjemat. (...)

-Mattilsynet har tiet om svært kritikkverdige og ulovlige forhold i tranproduksjon i Norge

Tiet om ulovlig tranproduksjon
aftenposten.no 30.11.2007
Rustne og skitne oppbevaringstanker. Anlegg uten godkjenning. Dette er noen av funnene Mattilsynet har gjort ved trandamperiene de siste to årene. (...)

«Det kommer nok til å bli oppstyr når dette kommer ut en gang», skriver en av førsteinspektørene i Mattilsynet i en e-post som er sendt ut til flere kolleger.

Tilsynsrapporter og intern kommunikasjon i tilsynet som Aftenposten har fått tilgang til, tegner et bilde av nærmest lovløse tilstander blant tranprodusenter. Inspeksjoner foretatt ved trandamperier de to siste årene avdekker at hygienen ved flere anlegg har vært svært kritikkverdig, og i enkelte tilfeller direkte helsefarlig. (...)

(Anm: Ny rapport avslører flere hygienebrudd (t-a.no 11.12.2014).)

- Mattilsynet har ikke gjort jobben sin
aftenposten.no 30.11.2007
Leder i helse- og omsorgskomiteen, Harald T. Nesvik (Frp), krever rutinegjennomgang i Mattilsynet.

Aftenposten avslørte i dag at Mattilsynet har tiet om svært kritikkverdige og ulovlige forhold i tranproduksjon i Norge.

I flere år har Mattilsynets inspektører funnet måkeskitt i råvarene, rustne og skitne oppbevaringstanker, innblanding av lut i ferdig vare og ikke-godkjente anlegg i tranproduksjonen - uten å informere forbrukerne. (...)

- Dette er ikke akseptabelt
aftenposten.no 30.11.2007
Noen produsenter ødelegger for en hel næring, mener fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. (...)

Leverte teknisk tran til Möller's
aftenposten.no 30.11.2007
Tran av en kvalitet som ikke er tillatt brukt til dyrefôr, er blitt levert til Norges største tranprodusent, Möller. (...)

- Flertallet av norske vannverk er helsefarlige

Muggent drikkevann
nrk.no 5.5.2011
Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke.

Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...)

Giftige stoffer
I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser.

Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (...)

– De fleste vet at muggsopp finnes i mat. Flere blir overrasket når det samme påvises i drikkevann. I dette prosjektet som vi nå avslutter, har vi sett spesifikt på hvordan muggsopp reagerer i kombinasjonen med bakterier.

– Videre har vi sett på om muggsoppen er med på å gjøre samfunnet av mikroorganismer mer stabilt, sier Skaar. (...)

Samfunnsproblem
Soppinfeksjoner er et tiltagende samfunnsproblem. Folk får infeksjoner på kroppen eller de utvikler soppallergi.

Forskning på muggsopp og vann har til nå vært upløyd mark.

– Vi ønsker å bli kvitt muggsoppen. Men vi kan ikke utrydde den, kun manipulere eller forstyrre, så den ikke vokser seg så stor. Her ligger det mye forskningsarbeid foran oss, påpeker Skaar.

Det finnes omlag 2,5 millioner typer sopp i verden. I underkant av 500 000 er beskrevet grundig i faglitteraturen. Arter av muggsopp trives forskjellig i ulikt klima. (...)

- Etter å ha lest dette, kommer du til å kikke bak senga (- Vannskade? Da bør du handle raskt)

Etter å ha lest dette, kommer du til å kikke bak senga
nordlys.no 9.3.2014
Ser det slik ut når du trekker senga ut fra veggen? Da har du et problem.

Bor du i et murhus, er sannsynligheten stor for at det vokser muggsopp rett bak hodet ditt på soverommet.

– I murhus bygd fram til 1990-tallet ble det brukt lite isolasjon. Derfor er slike bygg ekstra utsatt for muggsopp om vinteren, forteller daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam. det er på soverommet eksponeringen for potensielt helseskadelig mugg utgjør den største faren.

– Mange sover med soppvekst rett bak hodegavlen, ofte i tapetet. Mugg på soverom er et økende problem om vinteren av flere grunner, sier Jenssen.

Den viktigste årsaken er endret bruk av boligene.

– Før var det vanlig å lufte soverom morgen og ettermiddag, fordi det var noen hjemme på dagtid. Det skjer ikke lenger når både mor og far er på jobb.
Murbygg er i utgangspunktet langt tettere enn bygg av tre, og det er ikke alltid bra for inneklimaet.

– I mange bygninger har man byttet vinduer. Ventiler kan ha blitt tapetsert over eller blitt tette, og dermed blir ventilasjonen enda dårligere. (...)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. (…) Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Richardson T, Elliott P, Roberts R, Jansen M. A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: Fakta om ulike skadedyr - Skadedyrkategorier - oversikt (fhi.no 26.2.2015).)

(Anm: Fortsatt kraftig økning i bekjempelse av veggedyr. Skadedyrstatistikken fra 2015 viser en fortsatt økning i årlige bekjempelser av veggedyr. Fra 2007 til 2015 har antall registrerte årlige veggedyrbekjempelser økt med over 400 prosent. (…) Veggedyr er blant skadeinsektene Folkehelseinstituttet holder et særlig årvåkent øye med. (fhi.no 18.3.2016).)

(Anm: - Det klør 20-30 ganger verre enn et myggstikk. Utenfor Vikasenteret sitter Alf Richard Nygaard. Her tilbringer han store deler av dagen. I sin kommunale leilighet orker han ikke være. Den er angrepet av veggedyr. (…) Det var tidligere i år Nygaard merket problemene med veggedyr. Han merket at han hadde fått stikk som klødde, og meldte fra til Stange kommune i juli. (ha-a.no 16.9.2016).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) (cdc.gov).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

(Anm: Det beste testutstyr for muggsopp. The Best Mold Test Kits of 2017 (toptenreviews.com 10.5.2017).)

(Anm: Undersøkelse: Dårligere og dårligere håndverk - byggeskader florerer. (…) En fersk undersøkelse blant takstmenn viser at det blir dårligere og dårligere håndverk her i landet, og bare i fjor ble det registrert byggeskader for til sammen 17 milliarder kroner i Norge, viser tall fra SSB, skriver Teknisk Ukeblad. (…) Ifølge tall fra Finans Norge ble det registrert 4610 vannskader i Norge ifjor som tilskrives dårlig håndverk. (dn.no 23.5.2017).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

(Anm: Skin Infections: What You Should Know (webmd.com 24.3.2017).)

(Anm: Ringorm. Ringorm er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden. Tilstanden er karakterisert ved et kløende utslett som har form av en rød ring med tilsynelatende normal hud i midten. (nhi.no 31.12.2015).)

(Anm: Sopppinfeksjoner i huden. Hodebunnen, føttene, lysken og neglene kan angripes av sopp. Dette er soppinfeksjonene som angriper hornlaget i huden. (lommelegen.no 21.2.2018).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kan kardiomyopati være forårsaket være muggsopp i hjemmet? Can cardiomyopathy be caused be mold at home? Infectious Diseases Specialist,  Dr. Arun's  Response. Black mold is usually a aspergillus niger. Usually aspergillus infection occurs after chronic exposure. Again if you are immunocompromised than chances of infections increase to heart. It requires constant fungemia to cause cardiomyopathy. (healthcaremagic.com 20.7.2014).)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

- Fungemia – Fungemi.

(Anm: Fungemia – Fungemi. Svensk definition Förekomst av svamp i cirkulerande blod. Opportunistisk svampseptis ses oftast hos patienter med nedsatt immunförsvar vid svår neutropeni, postoperativt i samband med intravenösa katetrar, eller i samband med långvarig antibiotikabehandling. Engelsk definition The presence of fungi circulating in the blood. Opportunistic fungal sepsis is seen most often in immunosuppressed patients with severe neutropenia or in postoperative patients with intravenous catheters and usually follows prolonged antibiotic therapy. (sv.wikipedia.org).)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Immunceller kan slå om til hjertebetennelse og hjertefeil (Immune cell may turn heart inflammation into heart failure) Hjertebetennelse eller myokarditt er en lidelse som vanligvis er forårsaket av en infeksjon som når hjertet. Selv om tilstanden er sjeldent kan det noen ganger føre til dilatert kardiomyopati - en ledende årsak til hjertesvikt hos yngre voksne. Ny forskning bidrar til å forklare hvorfor dette skjer i noen tilfeller og ikke andre, ved å undersøke en immuncelle som ser ut til å føre til hjertesvikt hos mus. (Heart inflammation, or myocarditis, is a disorder usually caused by an infection reaching the heart. Although the condition is rare, it can sometimes lead to dilated cardiomyopathy - a leading cause of heart failure in younger adults. New research helps to explain why this happens in some cases and not others, by examining an immune cell that appears to cause heart failure in mice.) (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan midlertidig svekke hjertemuskelen. (Marijuana use may temporarily weaken heart muscle.) Stress cardiomyopathy is popularly referred to as "broken heart syndrome" because it can be caused by extreme emotional stressors, such as grief, fear, surprise, and anger. The condition can also be caused by physical stressors, such as stroke, seizure, breathing difficulties, or heavy bleeding. (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Broken heart syndrome (Takotsubo syndrome) kan føre til varig skade, sier forskere.

(Anm: Broken heart syndrome may have lasting damage, say researchers.  A condition known as "broken heart syndrome" may cause longer-lasting damage than previously thought, a study has found. Aberdeen University researchers looked at 52 patients with Takotsubo syndrome. This latest research, funded by the British Heart Foundation (BHF), has been published in the Journal of the American Society of Echocardiography. (…) The team from Aberdeen used ultrasound and cardiac MRI scans to look at how the patients' hearts were functioning. The results suggested that the syndrome permanently affected the heart's pumping motion, delaying the twisting or "wringing" motion made by the muscle during a heartbeat. The heart's squeezing motion was also reduced. (…) Dr Dana Dawson, who led the research, said: "We used to think that people who suffered from takotsubo cardiomyopathy would fully recover, without medical intervention. "Here we've shown that this disease has much longer lasting damaging effects on the hearts of those who suffer from it." (bbc.com 19.6.2017).)

- Kjønn- og aldersbaserte temporale trender i forekomst av Takotsubo syndrom (TTS) i USA. (- Ikke desto mindre var tilgjengeligheten på diagnosedata > 135 000 tilfeller dokumentert over en periode på nesten to tiår rikelig statistisk kraft til å oppdage ikke bare økende forekomst av TTS i USA, men en kraftig økning blant spesielt middelaldrendetileldre kvinner.)

(Anm: Pattisapu VK, Hao H, Liu Y, Nguyen TT, Hoang A, Bairey Merz CN, Cheng S. Sex- and Age-Based Temporal Trends in Takotsubo Syndrome Incidence in the United States. Takotsubo syndrome (TTS) is an uncommon but important cause of myocardial infarction that has been increasingly recognized in the United States.1, 2 The extent to which documented TTS incidence in the United States may have changed over time, across age groups as well as by sex, is not well understood. All data supporting the findings are publicly available through the National Inpatient Sample (NIS) database provided by the Healthcare Cost and Utilization Project. J Am Heart Assoc. 2021 Oct 19;10(20):e019583.)

(Anm: Bruk av Marihuana kan øke risiko for hjerneslag, hjertesvikt. (Marijuana use may raise stroke, heart failure risk.) I USA, er marihuana stadig mer blitt legalisert for medisinsk eller fritidsformål. Men ny forskning advarer mot skadene av marihuana etter at resultater viser at substansen kan ha negative konsekvenser for kardiovaskulær helse. (In the United States, marijuana is becoming increasingly legalized for medicinal or recreational purposes. However, new research warns of the harms of marijuana use after finding that the drug may have negative implications for cardiovascular health.) (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Inflammatoriske hjertesykdommer: årsaker, symptomer og behandlinger. (- Symptomene inkluderer brystsmerter, angina, smerter i hjertemuskelen, og kortpustethet, ødem, hevelse i føtter eller ankler, og tretthet.)

The Inflammatory Heart Diseases: Causes, Symptoms, and Treatments.
Cell Biochem Biophys. 2015 Jul;72(3):851-5. doi: 10.1007/s12013-015-0550-7.
Abstract The inflammation of the heart muscles, such as myocarditis, the membrane sac which surrounds the heart called as pericarditis, and the inner lining of the heart or the myocardium, heart muscle as endocarditis are known as the inflammatory heart diseases. Inflammation of heart is caused by known infectious agents, viruses, bacteria, fungi or parasites, and by toxic materials from the environment, water, food, air, toxic gases, smoke, and pollution, or by an unknown origin. Myocarditis is induced by infection of heart muscle by virus like sarcoidosis and immune diseases. The symptoms include chest pain, angina, pain in heart muscle, and shortness of breath, edema, swelling of feet or ankles, and fatigue. The ECG, X-ray, and MRI can diagnose the disease; blood test and rise in enzymes levels provide abnormality in heart function. The treatment includes use of antibiotics for inflammation of heart muscle and medications. The ultrasound imaging indicates further damage to the heart muscle. In severe cases of infection heart failure can occur so long-term medications are necessary to control inflammation. The various biomarkers are reported for the inflammatory heart diseases. The causes, symptoms and treatments of inflammatory heart diseases are described. (…)

(Anm: MR avdekker alvorlig hjertesykdom. Mer enn syv av ti mistenkte infarktpasienter som har normale funn på angiografi, har likevel en alvorlig hjertesykdom. MR avdekker sykdom hos pasienter som ofte ville ha blitt sendt hjem dagen etter og vurdert som «friske», sier seksjonsoverlege Knut Haakon Stensæth. Blant 1145 personer som ble innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt ved Ullevål universitetssykehus i perioden fra mars 2007 til august 2008, hadde 4,3 prosent av dem normale kransarterier ved angiografi, mange med forhøyet troponin. Ofte sendes disse pasientene hjem uten videre oppfølging. (dagensmedisin.no 7.4.2016).)

(Anm: Nya trådlösa sensorer ska stoppa fuktskador. En ny typ av tryckta sensorer ska hjälpa byggföretag att upptäcka och begränsa fuktskador i ett tidigt skede. Bakom tekniken står det svenska bolaget Invisense – som precis har fått sin första stora kund. Fuktskador kostar ofta stora summor att åtgärda. Det unga Linköpingsbolaget Invisense kan vara en lösning på spåret. (nyteknik.se 15.2.2017).)

(Anm: Allergic Fungal Airway Disease. (Allergisk sopp-luftveissykdom). J Investig Allergol Clin Immunol. 2016;26(6):344-354).)

(Anm: Rengjøre baderomsvifte. Gir dårlig luftkvalitet. Over tid blir nemlig avtrekkskanalen i baderomsvifta tilsmusset og forurenset av insekter, pollen, veistøv, sot og annet som finnes i lufta. - Dette kan skape grobunn for mikroorganismer, spesielt på badet der det tilføres fuktig luft, forteller Cato Ove Karlsen, daglig leder i Fagrådet for våtrom. Mikroorganismer i form av bakterier, gjærsopp og muggsopp kan produsere plagsomme lukter - og våtrom er altså mest utsatt. Ifølge Norges byggforskningsinstitutt kan forurensede ventilasjonsanlegg utgjøre en hygienisk risiko på badet ditt.  En baderomsvifte som ikke er rengjort vil gi redusert luftkvalitet og dårligere utnyttelse av energi. (nettavisen.no 5.3.2016).)

(Anm: Ble syk av å bo i drømmehuset. Robert måtte flytte. (…) Først ble han slapp og svimmel, deretter kom kvalmen. – Jeg trodde det var influensa, og tenkte ikke noe særlig over det. (…) Jeg ble bra noen dager, så kom det plutselig tilbake. (…) Det vokste også mugg i møblene, på gulvet og på veggene. Det var overalt. Det viste seg etter hvert at det var nettopp muggen som gjorde ham syk. (spaniaavisen.no 6.4.2017).)

(Anm: Reactive airways dysfunction syndrome and considerations (RADS) of irritant-induced Asthma. J Occup Environ Med. 2013 Sep;55(9):1118-20.)

(Anm: Allergic Fungal Sinusitis (emedicine.medscape.com.com 2.2.2017).)

(Anm: Additive effect of continuous low-dose ofloxacin on erythromycin therapy for sinobronchial syndrome. Respir Med. 1995 Nov;89(10):677-84.)

(Anm: Tarmsopp bidrar til forverring av alkoholisk leversykdom. Intestinal fungi contribute to development of alcoholic liver disease. (…) Compared with healthy individuals and patients with non-alcohol-related cirrhosis, alcoholic cirrhosis patients had increased systemic exposure and immune response to mycobiota. Moreover, the levels of extraintestinal exposure and immune response correlated with mortality. Thus, chronic alcohol consumption is associated with an altered mycobiota and translocation of fungal products. Manipulating the intestinal mycobiome might be an effective strategy for attenuating alcohol-related liver disease. J Clin Invest. 2017 May 22. pii: 90562. [Epub ahead of print].)

(Anm: [Sinobronchial syndrome--a meaningful diagnosis?].. Kinderarztl Prax. 1993 Jun;61(4-5):129-33.)

(Anm: Test av Tesla HEPA-filter og Bioweapon Defense Mode. Luftforurensning har betydelig effekt på befolkningens helse. Det er verdens største miljømessige enkeltrisiko for helsen, i følge WHO, og mer enn tre millioner mennesker dør hvert år av nettopp dette. Dette er mer enn dobbelt så mange som antall døde i kjøretøyulykker hvert år. (…) Vi ville være sikre på at systemet fanget finkornede partikler og gassforurensning, i tillegg til bakterier, virus, pollen og muggsporer. (…) Tesla vil fortsette å forbedre mikrogeometrien og de kjemiske passiviseringsforsvarene i de primære og sekundære filterne. Disse er lette å bytte, så dette vil forbedres jo lengre du eier bilen din. (tesla.com 2.5.2016).)

(Anm: Gautrin D, et al. Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma. Taylor & Francis, New York 2006. p.581. (uptodate.com).)

(Anm: Infeksjoner er forårsaket av mikrorganismer som bakterier, virus, protozoer og sopp. (…) Infeksjoner er forårsaket av bittesmå organismer som er usynlige for det nakne øye, og som invaderer og formerer seg i kroppen. Noen bakterier, virus, protozoer og sopp kan forårsake infeksjoner hos friske personer. Andre mikroorganismer forårsaker infeksjoner hos mennesker der kroppens forsvarsverk er svekket. Dette forsvarsverket betegnes immunsystemet. Vanligvis er kroppen i stand til motangrep gjennom immunsystemet mot slike invaderende mikroorganismer. En infeksjon opptrer når motangrepet mislykkes, og kroppen ikke får kontroll over de inntrengende organismene. (nhi.no 28.1.2014).)

(Anm: 10 Ways to Reduce Mold Allergies (10 måter å redusere muggsoppallergier) (webmd.com 26.2.2015).)

(Anm: Yeast and Your Body: What You Need to Know. What Is Yeast? It’s a fungus. There are many kinds of yeasts. You use one type to make bread, another to brew beer. One called candida lives inside your body. If it grows out of control, you can get an infection.in one of these places. (webmd.com 13.11.2017).)

(Anm: Autoimmunity and infections: When the body fights itself. Basel-based doctors are on the trail of a possible connection between autoimmune diseases and infections: errors can occur when immune cells absorb certain proteins from pathogen cells. These findings were reported in the journal PNAS by researchers from the Department of Biomedicine at the University of Basel and University Hospital Basel, as well as colleagues in the USA. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: UK burden of fungal asthma greatly exceeds prior estimates new study warns. (…) Experts are warning of a significant increase in the number of people in the UK who are living with invasive and serious fungal diseases that affect the lungs, bloodstream and brain and can sometimes lead to death. While invasive fungal infections were estimated by the Health Protection Agency in 2006 a new report is the first comprehensive attempt to capture how many people in the UK suffer from fungal asthma. Asthma in adults is common in the UK with over 4 million reported cases, and researchers in Manchester believe as many as 300,000 of them are affected by fungal asthma. (medicalnewstoday.com 20.11.2016).)

(Anm: Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte. (aftenposten.no 6.10.2016).)

(Anm: Hva gjør du hvis boligen har feil og mangler? KAN SKJE: Hva gjør du om du oppdager at badet i din nye bolig er utett eller at det regner rett inn via taket? (…) Det er feilinformasjon om selger ikke har oppgitt at badet er pusset opp med egeninnsats. (aftenposten.no 3.11.2016).)

(Anm: Veggedyr i madrass: Møblene er kastet, og rommet kan ikke brukes på flere måneder. - Det er første gangen vi hører om at kunder finner veggedyr i brukte madrasser man kjøper av andre, men vi er ikke overrasket. Veggedyr er blitt et økende problem de siste årene, legger han til. - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte:  Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? (aftenposten.no 12.10.2016