Om avstanden mellom folket og makten. De fleste bryr seg lite om beslutninger som er avgjørende for samfunnsutviklingen, men er ivrige forbrukere av underholdning og trivialiteter. Politikere tilpasser seg dette, engasjerer medierådgivere og spiller kvasi-politisk stemningsmusikk. (aftenposten.no 23.9.2000)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Den første vrien i Olsons argument er at uvitenhet er rasjonelt. Det er rasjonelt fordi sjansen for den typiske velger til å påvirke valgutfallet er forsvinnende liten. Kostnadene ved å skaffe seg kunnskap gjør det ulønnsomt, unntatt for et mindretall av politikere, lobbyister, journalister og samfunnsforskere som kan få mer penger, makt eller prestisje gjennom kunnskap om offentlige spørsmål. (Aftenposten 23.9.2000)

Markedsøkonomi versus kapitalisme Slik jeg ser det kan den moderne kapitalismes forhold til markedsøkonomien sammenlignes med kreftcellens forhold til friske kroppsceller. Istedenfor å oppfatte seg som en del av en helhet, søker kreftcellen maksimal ekspansjon for egen del uten hensyn til (...) (Foredrag 5. og 6. januar 1999)

Det er fristende å kalle Norges nest rikeste for parasitter (aftenposten.no 2.11.2015)

- Makt og demokratiutredningen

(Anm: Et verdifullt eksperiment Henrik Syse, forsker. VERDIKOMMISJONEN FEM ÅR ETTER: En interessant prosess som fortjener et bedre ettermæle. DET ER FEM ÅR SIDEN Verdikommisjonen avla sin sluttrapport. Et revypoeng var brukt opp. Latteren stilnet. Tre års ironisering var over. Enkelte har vedtatt, én gang for alle, at Bondevik I-regjeringens synligste prosjekt mislyktes. Jeg er langt fra like sikker. Riktignok er jeg part i saken: Jeg var deltids medlem av kommisjonens sekretariat. Men jeg har som sådan den fordelen at jeg fikk følge prosessen fra innsiden. Det var både interessant og løfterikt. (...) Mye kunne nok ha vært gjort annerledes. Men jeg utfordrer enhver med interesse for materien til å finne kommisjonens sluttrapport (stadig tilgjengelig på Internett). Den fortjener å tørkes støv av. (aftenposten.no 12.4.2006).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. (- En undersøkelse gjennomført for Arkivverket viser at sju av ti offentlig ansatte ikke arkiverer det de skal.)

(Anm: Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. Fagforbundet mener at kompetanse og investering i arkivsektoren bør prioriteres. Viktigheten av arkivering favner ikke bare arkivmedarbeiderne, men også hele arbeidsplassen. Mangel på arkivering kan få store konsekvenser for ettertiden, skriver Trond Finstad. Hva hvis din datter eller sønn får sviktende oppfølging på grunnskolen, og det ikke finnes dokumentasjon på det? Hva hvis et barn med en vanskelig oppvekst har behov for foreldrenes legejournal, men journalen er borte? Dette er eksempler på hvor viktig arkivering er for din rettssikkerhet. (…) Arkivering er avgjørende for at innbyggerne skal kunne undersøke at alt går riktig for seg, at likebehandling skjer, og at forvaltningen bruker midlene effektivt. Dessverre erfarer vi at verdifull dokumentasjon går tapt – informasjon som er avgjørende for din rettssikkerhet blir borte. (kommunal-rapport.no 24.7.2022).)

- Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. (- Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! (- Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak.) (- I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter.)

(Anm: Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. Anja Vestvold, styreleder Norsk Arkivråd, mener at ministeren mangler kompetanse om hva arkiv er og at det utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak. I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. (digi.no 12.10.2022).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

– Løgn i norske rettsaler (– Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av siktede, parter og vitner i en sak ikke sikres.)

(Anm: Forsker - HENRIK SYSESannhet og løgn i rettssalen. RETT TIL Å LYVE? I en rettssal skal man søke både sannhet og rettferdighet - for de er gjensidig avhengige av hverandre. (...) I rettssalen har almenheten rett til å kreve at to oppgaver forsøkes oppfylt: sakens virkelige forhold skal frem, og alle involverte parter skal få rettferdig og rimelig behandling. Ingen av disse oppgavene impliserer noen rett til å lyve. (...) Forskjellige sannheter? Som mennesker ser vi verden forskjellig. Det som én holder for å være dypt meningsgivende, er for en annen meningstomt. Det som én synes er nydelig, er for en annen heslig. Også om de forhold som vi er dypt uenige om, kan det riktignok finnes en sannhet - men det er ikke gitt oss mennesker å vite med full sikkerhet hva den er. (...) Heller ikke på moralens domene kan sannheten konstrueres ut fra den enkeltes forgodtbefinnende. (...) Dermed er det ikke sagt at sannheter ikke kan bestrides, eller at historiens seierherrer står fritt til å skrive historien. Men vi må aldri akseptere løgnen! (aftenposten.no 6.5.2006).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser. - Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes.

(Anm: Av Hans Petter Graver | Benedikte Moltumyr Høgberg | Eirik Holmøyvik | Christoffer Eriksen og Anine KierulfMaktforskyvning: Faren er at summen av endringer fører oss ut på et skråplan hvor det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot nye inngrep i Stortingets mulighet til å utøve demokratisk kontroll, skriver innleggsforfatterne. Det heter i Grunnloven paragraf 2 at denne loven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det siste året har vi sett flere endringer som svekker både demokratiet og rettsstaten i Norge. Utviklingen bekymrer oss. Vi forklarer her åtte endringer i lov, retningslinjer og praksis som har ledet til mindre åpenhet og innsyn, samt en svakere demokratisk og politisk styring og kontroll. (morgenbladet.no 9.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor demokrati? Det må være en permanent demokratisk beredskap i hele befolkningen, skriver professor Bernt Hagtvet. (- Fra den franske statsrettsfilosofen Montesquieus lære om tredelingen av makten i dømmende, lovgivende og utøvende makt, til den amerikanske revolusjonens forfatningstenkning – til dagens demokratiske konstitusjoner: Demokratiet er den styreformen som best kan tøyle maktmisbruk og gjennom valg stoppe autoritære ledere.)

(Anm: Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, UiO/Oslo Nye Høyskole, styreleder, Stiftelsen Menneskerettighetshuset, Oslo. Hvorfor demokrati? Det må være en permanent demokratisk beredskap i hele befolkningen, skriver professor Bernt Hagtvet. Folkestyrt oppdeling av makt bygger diker mot tyranni. Det er en arv vel verdt å forsvare foran 2023. Ved årsskiftet er det klart: Ikke siden det nazistiske tyranniet brøt sammen for snart 80 år siden, har det representative folkestyret vært under hardere press verden over. Derfor er det ekstra grunn til å minnes hvor livsviktig det er verdt å forsvare. Ja, hvorfor demokrati? Vi lever nå i en verden der det for første gang på flere tiår er nødvendig å minnes begrunnelsene for hvorfor den demokratiske styreformen har fortrinn som andre styreformer mangler. Over to tredjedeler av verdens folk lever nå i regimer som er autoritære eller demokratier i tilbakegang. Hvorfor, med andre ord, er det menneskerettsbundne, representative folkestyret verdt å forsvare i dagens verden? Her er et forslag til noen påminnelser. 1. Maktforfallets problem Det representative demokratiet er den eneste styreformen som seriøst konfronterer den klassiske maktens problem: At makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt. Fra den franske statsrettsfilosofen Montesquieus lære om tredelingen av makten i dømmende, lovgivende og utøvende makt, til den amerikanske revolusjonens forfatningstenkning – til dagens demokratiske konstitusjoner: Demokratiet er den styreformen som best kan tøyle maktmisbruk og gjennom valg stoppe autoritære ledere. (aftenposten.no 30.12.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Personer som mangler medlidenhet/medfølelse med miljøet er også mindre emosjonelle generelt. (- Forskjeller i politisk ideologi kan begrense politiske tilpasninger som adresserer klimaendringer.)

(Anm: People who lack compassion for the environment are also less emotional in general. People who respond less emotionally to images of damage to the environment are also less emotional and empathic in general, according to a new University of Michigan study. Differences in political ideology can limit policy adjustments that address climate change. Researchers and practitioners often raise concern by appealing to people's empathy. However, some people appear less emotionally impacted by environmental destruction—particularly those who are more ideologically conservative and less pro-environmental, the study showed. In a series of online experiments in the U.S., U-M graduate student Logan Bickel and psychology professor Stephanie Preston examined the emotional responses of more than 600 people in a variety of contexts. (medicalxpress.com 5.9.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Bickel LA, Preston SD. Environmental impassivity: Blunted emotionality undermines concern for the environment. Emotion. 2022 Aug 4.)

- Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. (- Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger.)

(Anm: Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger. Det viser en studie av verdens 125 rikeste personers klimaavtrykk. (…) Ifølge en rapport av den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, er det imidlertid tilfellet. Grunnen, forklarer Oxfam til CNN, er ikke bare et svimlende personlig forbruk, med svære privatfly, gigantiske havgående yachter, flere boliger, luksusbiler og bruk og kast innen det meste. (…) For de 125 aller rikeste i verden, er de særlig investeringsporteføljen som setter svære klimaavtrykk. Ifølge Oxfam kom hele 70 prosent av klimagassutslippene deres fra disse investeringsporteføljene. (dagsavisen.no 7.11.2022).)

(Anm: Carbon Billionaires: The investment emissions of the world’s richest people. (policy-practice.oxfam.org – 7.11.2022).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: Tilliten til politikerne slår sprekker. (- Flere enn fire av ti har liten eller ingen tillit til at politikerne håndterer sakene som bekymrer dem mest, viser en ny undersøkelse.)

(Anm: Undersøkelse: Tilliten til politikerne slår sprekker. Flere enn fire av ti har liten eller ingen tillit til at politikerne håndterer sakene som bekymrer dem mest, viser en ny undersøkelse. – Tilliten viser seg å være lavest blant grupper og ulike deler av samfunnet som faller utenfor, sier daglig leder Hedda Langemyr i Utsyn, et uavhengig senter for utenriks- og sikkerhetspolitikk, til NTB. Med støtte fra LO Stat har Utsyn laget en rapport om tillit og beredskap i det norske samfunnet. Under arbeidet med rapporten, som presenteres onsdag, gjennomførte Norstat i sommer en spørreundersøkelse med 1.001 respondenter. NTB (kommunal-rapport.no 23.11.2022).)

- Eirik Løkke: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet. (- Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet.) (- Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply.)

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver, Civita. Eirik Løkke: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet. Da tidligere statsminister Trygve Bratteli skulle forklare Arbeiderpartiets suksess i etterkrigstiden, uttalte han: «Vi forsto den tiden vi levde i, og gav folk svar de trodde på». Sosialdemokratiets evne til å forstå tidsånden gjorde Ap til ørnen blant de norske partiene, og har både i posisjon og opposisjon vært en viktig bidragsyter til politisk stabilitet i Norge. Man trenger verken å stemme eller støtte Ap for å anerkjenne partiets betydning for etterkrigs-Norge. (…) Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet. Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply. (altinget.no 17.12.2022).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er noen rike så dumme?

(Anm: Hvorfor er noen rike så dumme? Nå sutrer de igjen. Milliardærene klager på skatten. De er forfulgte ofre. Hevder grådigheten egentlig er en gave til de fattige, skriver John O. Egeland. MILLARDER: Aksjeforvalteren Jan Petter Sissener vil ikke øke skattene «for at Jonas skal dra til Glasgow og dele ut 13 milliarder, eller gi milliarder til Ukraina». (…) Forvaltning og utvikling av eierskap og kapital er intenst knyttet til en lang rekke politiske områder. Økonomisk lovgivning og skattesystemet er selvsagt viktig. Men det gjelder også sentrale offentlige goder: Politisk og økonomisk stabilitet, rettssikkerhet (som beskytter eiendom og formue), utdannet arbeidskraft, forskning, infrastruktur og sikkerhet. (dagbladet.no 29.7.2022).)

– Vi forsto ikke faren fra øst. (- Demokrati står mot diktatur. )

(Anm: Vi forsto ikke faren fra øst. Demokrati står mot diktatur. Frihet mot undertrykking. Sannhet mot løgn. Ingen vet hvor dette ender. Men vi må være forberedt på alt. (vg.no 26.3.2022).)

- Diktatorene blir stadig mektigere. (- Blant dem er tre store land: Iran, Russland og Kina.)

(Anm: Diktatorene blir stadig mektigere. Men i år har tre av dem havnet i trøbbel. Skurkene vinner. Det var oppsummeringen til Anne Applebaum ved inngangen til 2022. Den prisbelønte historikeren oppsummerte det eksperter har sett de siste ti årene: Demokratiet og folkestyret er i krise. Sterke menn som vil styre alene, blir stadig mer populære. Men flere av Applebaums «skurker» er i trøbbel i 2022. Blant dem er tre store land: Iran, Russland og Kina. (…) Fakta Demokratiene har sakket akterut I 2011 bodde 49 prosent av verdens befolkningen i et autokrati. Altså i et land der mesteparten av makten ligger hos en person eller en liten gruppe. – I 2021 var dette blitt til 70 prosent. – Det er de store, autoritære landene med sine sterke menn som leder an i utviklingen. ­– Halvparten av verdens demokratier er i tilbakegang. Kilder: V-Dem-instituttet, IDEA. (aftenposten.no 10.12.2022).)

- Anklager Kina. (- Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, sier at Kina aktivt sprer desinformasjon om Nato og krigen i Ukraina.) (- Kina bygger i betydelig grad opp sin militære styrke, inkludert atomvåpen, herser med sine naboer og truer Taiwan, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.)

(Anm: Anklager Kina. Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, sier at Kina aktivt sprer desinformasjon om Nato og krigen i Ukraina. Nå advarer han Japan og andre asiatiske land. Nato vil styrke samarbeidet med Japan og deler bekymringen over Kinas stadig sterkere rolle i Stillehavsregionen og verden for øvrig. - Kina bygger i betydelig grad opp sin militære styrke, inkludert atomvåpen, herser med sine naboer og truer Taiwan, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Tirsdag møtte han Japans statsminister Fumio Kishida i Tokyo. (…) Bekymret for russisk samarbeid - Det vi er vitne til i Europa i dag, kan komme til å skje i Øst-Asia i morgen. Kina er ikke vår fiende, men vi må forstå hvor omfattende utfordringen er og samarbeide for å møte den, sa Stoltenberg. (dagbladet.no 31.1.2023).)

- Saudi-Arabia har inngått milliardavtale med Kina.

(Anm: Saudi-Arabia har inngått milliardavtale med Kina. Gulf-staten knytter stadig sterkere bånd til Kina. Kinas president Xi Jinping og prins Mohammed bin Salman møttes til toppmøte på det kongelige palasset i Riyadh torsdag denne uken. Ifølge Bloomberg endte møtet med at partene ble enige om en avtale om at det skal investeres om lag 50 milliarder dollar. (e24.no 11.12.2022).)

- Stoltenberg advarer mot avhengighet av Kina. Butikk er også politikk, og vi må ikke gjøre samme feil som vi gjorde med Russland overfor Kina, advarer Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. (– Det kan ikke være sånn at alle lønnsomme prosjekter gjennomføres fordi de er lønnsomme. Kortsiktige økonomiske interesser kan ikke settes foran grunnleggende nasjonale interesser, fortsatte han.)

(Anm: Stoltenberg advarer mot avhengighet av Kina. Butikk er også politikk, og vi må ikke gjøre samme feil som vi gjorde med Russland overfor Kina, advarer Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Vi må investere mer i forsvar, mener Stoltenberg. Det er farlig å gjøre seg avhengig av autoritære regimer, sa han da han talte på NHOs årskonferanse torsdag. – Vi må ikke overføre teknologi som igjen kan brukes mot oss. Vi skal ikke slutte å handle med Kina, men vi må gjøre det på en måte som ikke truer vår sikkerhet, sa han. (…) – Det kan ikke være sånn at alle lønnsomme prosjekter gjennomføres fordi de er lønnsomme. Kortsiktige økonomiske interesser kan ikke settes foran grunnleggende nasjonale interesser, fortsatte han. På samme måte som krig er for alvorlig til å overlates til generalene, er næringsvirksomhet for alvorlig til å overlates til næringslivsledere, mener Natos generalsekretær. (aftenposten.no 5.1.2023).)

- FN: Kinas interneringsleirer i Xinjiang kan være forbrytelser mot menneskeheten. (- Minutter før hun gikk av, la FNs menneskerettssjef fram rapporten som slår fast at Kinas internering av uigurer og andre muslimske minoriteter i Xinjiang-regionen kan være forbrytelser mot menneskeheten.)

(Anm: FN: Kinas interneringsleirer i Xinjiang kan være forbrytelser mot menneskeheten. Minutter før hun gikk av, la FNs menneskerettssjef fram rapporten som slår fast at Kinas internering av uigurer og andre muslimske minoriteter i Xinjiang-regionen kan være forbrytelser mot menneskeheten. Rapporten utgis til tross for press fra kinesiske myndigheter om ikke å publisere den. Kina er beskyldt av menneskerettsgrupper og journalister for ha satt rundt en million uigurer og andre muslimske minoriteter i fangeleirer og fengsler i regionen de siste fem årene. Beijing sier leirene er nødvendig i kampen mot ekstremisme, og har beskrevet rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) som en vestlig kampanje for å sverte landets rykte. Rapporten er basert på intervjuer med folk som har sittet internert og andre med kunnskap om forholdene i åtte leirer i regionen. Knusende konklusjon – Det er begått alvorlige menneskerettsbrudd i Xinjiang, i kontekst av regjeringens gjennomføring av strategi mot terrorisme og «ekstremisme», innledes konklusjonen i rapporten med. (nrk.no 1.9.2022).)

(Anm: UNITED NATIONS HUMAN RIGHTS.  OFFICE OF THE HIGH COMMISIONER. OHCHR Assessment of human rights concerns in the Xinjiang Uyghur Autonomous Region, People’s Republic of China. FOCUS China. (ohchr.org – PUBLISHED 31 August 2022).) (PDF)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- De lager noe ingen andre kan. Nå er teknologien en viktig brikke i spillet mellom stormaktene. (- I dag produserer Taiwan over 60 prosent av verdens mikrobrikker. Ett enkelt taiwansk selskap, TSMC, lager over 90 prosent av de mest avanserte mikrobrikkene som brukes av elektronikkselskaper over hele verden.)

(Anm: De lager noe ingen andre kan. Nå er teknologien en viktig brikke i spillet mellom stormaktene. HSINCHU, Taiwan (Aftenposten): Taiwan er verdens overlegent største produsent av mikrobrikker. Det kan både fremskynde og forhindre en krig mellom Kina og USA. Miin Wu liker å vise frem trofeene sine. 74-åringen er synlig tilfreds mens han går forbi diplomer, bilder og magasinforsider som vitner om flere tiårs suksess. – Jeg var den første taiwaneren som kom på forsiden av det amerikanske magasinet Forbes, humrer han fornøyd. (aftenposten.no 26.9.2022).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Unge kineseres protest. (- De krever også ytringsfrihet.)

(Anm: Unge kineseres protest. I Beijing samlet en stor folkemengde seg søndag i gatene for å protestere mot de strenge coronatiltakene. Noen holdt opp hvite ark. Kinesere demonstrerer ikke bare mot strenge coronatiltak. De krever også ytringsfrihet. Svært mange av de som har demonstrert i kinesiske storbyer de siste dagene er unge. Enda flere unge har brukt sosiale medier for å si sin mening, ofte på kreativ måte for å omgå sensuren. Dette er en generasjon som ikke selv har noe minne om de store studentdemonstrasjonene som endte i et blodbad på Tiananmenplassen i Beijing i 1989. Og regimet har siden gjort sitt ytterste for å retusjere alle spor av det som skjedde. Demonstrasjonene i minst ti byer de siste dagene er de mest omfattende på flere tiår. Lokale demonstrasjoner og streiker er ikke uvanlige i Kina. Det spesielle denne gang er at protestene sprer seg over hele landet og at demonstrantene gjør felles sak, mot null-covid, for større frihet. (vg.no 28.11.2022).)

- Har Vesten nok venner til å vende Kina ryggen? Økonomisk globalisering skulle styrke demokratiet i verden. Det motsatte har skjedd. (- Autokratienes suksess.) (- Fra 2010 har det gått motsatt vei.) (- Nye demokratier slo kontra. Det blir stadig flere autokratier (autoritære og totalitære stater). Ungarn og Tyrkia er to eksempler.)

(Anm. Frank Rossavik, kommentator Har Vesten nok venner til å vende Kina ryggen? Økonomisk globalisering skulle styrke demokratiet i verden. Det motsatte har skjedd. «Går kapitalisme sammen med demokrati?» spurte sosiologen Dylan Riley for et år siden i det venstreorienterte britiske tidsskriftet The New Statesman. Globalisering kan være så mye. I denne artikkelen menes prosessen fra 1980-tallet og fremover for å produsere alt der det er billigst. Målet var å skape store verdier. Penger, selvsagt, men ikke bare det. I tillegg skulle globaliseringen gi en bedre verden. Når land var økonomisk sammenvevd og tjente på det, ville de også samarbeide. Blir økonomien fri i et land, vil dessuten menneskene bli frie. Fasiten er motsatt. Derav Rileys hånlige spørsmål fra venstre i juli 2021. Det så bra ut en stund. Globaliseringen skapte vekst i både rike og mindre rike land. Demokratiet spredte seg, selv om sammenhengen ikke nødvendigvis var 1:1. Fra 1970 til 2010 ble andelen demokratier i verden fordoblet. Rykket kom ved Sovjetunionens sammenbrudd først på 1990-tallet. Autokratienes suksess Fra 2010 har det gått motsatt vei. Nye demokratier slo kontra. Det blir stadig flere autokratier (autoritære og totalitære stater). Ungarn og Tyrkia er to eksempler. Gamle demokratier blir ustabile og får autoritære trekk. Brasil, Storbritannia og USA kan stå som eksempler. Autokratiene blir mer suksessrike. Lenge bygde særlig Kina seg opp ved å bruke (stjele) vestlig teknologi. Det virket logisk, for hvordan kan man vel tenke nytt og skape nytt uten å bo i et demokrati? Siden midten av 1990-tallet har særlig Kinas, men også andre autokratiers andel av verdens nye patentsøknader økt fra 5 til 60 prosent, melder The Economist.  (aftenposten.no 26.7.2022).)

(Anm: Globalisation and autocracy are locked together. For how much longer? Disentangling the two will be hard, and costly. (economist.com 19.3.2022).)

- Professor om Putins «russiske verden»: Minner om Hitler.

(Anm: Professor om Putins «russiske verden»: Minner om Hitler. I mange år har Vladimir Putin (70) prøvd å bre den «russiske verden» utenfor Russlands grenser, i praksis det gamle Sovjetunionen. Minner om Adolf Hitlers tanker om et Stor-Tyskland, mener professor. Krigen i Ukraina er en del av Putins drøm å utbre den «russiske verden». Presidenten har snakket om «russkij mir» selv – men budskapet er også brakt videre via sosiale medier, filmer, frivillige organisasjoner – og også i kompaniskap med den russisk-ortodokse kirken. (vg.no 21.11.2022).)

- Forfatter Mikhail Sjisjkin om Russlands angrepskrig mot Ukraina: - Putins dager er talte. (- "Jeg nekter å representere et land der makta er i hendene på et kriminelt, korrupt regime og der staten utgjør en pyramide av tyver, der valg er blitt en farse, der domstolene tjener makta og ikke loven…)

(Anm: Forfatter Mikhail Sjisjkin om Russlands angrepskrig mot Ukraina: - Putins dager er talte. Mikhail Sjisjkin ber ukrainerne om unnskyldning, men den anerkjente russiske forfatteren vet ikke om noe av det som har skjedd i Ukraina kan tilgis. «Det gjør vondt å være russer.» Slik starter Mikhail Sjisjkin boka «Fred eller krig», som nå er ute på norsk. Han ønsker å endre Russland, et «monster av et hjemland», og gjør det med å skrive. (dagbladet.no 28.1.2023).)

- En russisk kvinde så sin brors morder i en propagandavideo. Hvis de overlever seks måneder ved fronten i Ukraine, kan tidligere mordere se frem til at blive hyldet som helte. (-Den russiske kvinde Olga Pavlova blev ramt af et ildebefindende, da en nabo viste hende en propagandafilm fra krigen i Ukraine.) (- En af hovedpersonerne på videoen var Stanislav Bogdanov, der for godt 10 år siden blev idømt 23 års fængsel for et brutalt og makabert mord på Pavlovas bror, en 32-årig dommer i det nordvestlige Rusland.)

(Anm: En russisk kvinde så sin brors morder i en propagandavideo. Hvis de overlever seks måneder ved fronten i Ukraine, kan tidligere mordere se frem til at blive hyldet som helte. Den russiske oligark og leder af den berygtede Wagner-gruppe, Jevgenij Prigozjin, har siden den 3. marts 2022 været efterlyst af det amerikanske forbundspoliti, FBI. PARIS. Den russiske kvinde Olga Pavlova blev ramt af et ildebefindende, da en nabo viste hende en propagandafilm fra krigen i Ukraine. En af hovedpersonerne på videoen var Stanislav Bogdanov, der for godt 10 år siden blev idømt 23 års fængsel for et brutalt og makabert mord på Pavlovas bror, en 32-årig dommer i det nordvestlige Rusland. (jyllands-posten.dk 27.1.2023).)

- Hadde vi lyttet til nobelprisvinnerne, kunne Europa sett annerledes ut. (- Forhåpentlig ender Putin i fengsel, skriver kronikkforfatterne.)

(Anm: Berit Lindeman, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité. Aage Borchgrevink, seniorrådgiver, Den norske Helsingforskomité. Hadde vi lyttet til nobelprisvinnerne, kunne Europa sett annerledes ut. Forhåpentlig ender Putin i fengsel, skriver kronikkforfatterne. Det er liten tvil om at de hadde rett i sine advarsler mot Putin. Hvordan kunne en aggressiv og fascistisk stat gjenoppstå i Europa 30 år etter den kalde krigens slutt? Storkrigen i Ukraina og Russlands president Vladimir Putins atomtrusler bør lede til selvransakelse. (aftenposten.no 8.12.2022).)

- Jens Stoltenberg til NHO: – Våpen er veien til fred.

(Anm: Jens Stoltenberg til NHO: – Våpen er veien til fred. Nato-sjefen understrekte viktigheten av våpenstøtte til Ukraina da han talte til NHOs årskonferanse. – Om Putin vinner, er det en tragedie for ukrainerne, men også en fare for oss. Beskjeden vil da være at om de bruker militær makt, oppnår de det de vil, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Han understrekte at de aller fleste kriger avsluttes rundt et forhandlingsbord, og at det også er sannsynlig for krigen i Ukraina. (tv2.no 5.1.2023).)

- Putin: Seier i Ukraina er uunngåelig. Russlands president Vladimir Putin under en markering av at det er 80 år siden sovjetiske styrker opprettet en landkorridor i nazistenes beleiring av Leningrad.

(Anm: Putin: Seier i Ukraina er uunngåelig. Russlands president Vladimir Putin under en markering av at det er 80 år siden sovjetiske styrker opprettet en landkorridor i nazistenes beleiring av Leningrad. Russlands president Vladimir Putin sier han fremdeles har troen på at krigen i Ukraina vil ende med russisk seier. – Seieren er en sikker sak, det er jeg ikke i tvil om, sa Putin under et besøk til en våpenfabrikk i St. Petersburg onsdag. Den selvsikre presidenten var ventet å holde en tale her senere på dagen. Putin er i byen for å markere at det er 80 år siden sovjetiske styrker brøt gjennom nazistenes beleiring av Leningrad, som nå er St. Petersburg. Russlands krig i Ukraina har 24. februar pågått i et år. (tv2.no 18.1.2023).)

- Vurderer nytt atomgrep. Russlands president Vladimir Putin vurderer å endre den russiske militærdoktrinen, ved å legge til rette for at Russland kan angripe andre lands atomarsenal for å forebygge angrep. Det skriver Bloomberg.

(Anm: Vurderer nytt atomgrep. Russlands president Vladimir Putin vurderer å endre den russiske militærdoktrinen, ved å legge til rette for at Russland kan angripe andre lands atomarsenal for å forebygge angrep. Det skriver Bloomberg. Dette innebærer altså at Russland kan angripe andre lands atomarsenal for å hindre en motstander i å angripe. Putins nye uttalelse kommer bare dager etter at han sa at faren for atomkrig øker. - Hvis vi snakker om et preventivt angrep, bør vi tenke på å bruke våre amerikanske partneres tilnærming, sa Putin, og sa videre at USAs strategi er å bruke presisjonsvåpen for å forebygge angrep. Den russiske militærdoktrinen, slik den ser ut i dag, åpner for at Russland bare kan svare med å bruke atomvåpen når landets eksistens er truet. (dagbladet.no 9.12.2022).)

- Trump fikk inntekter fra en rekke andre land mens han var president.

(Anm: Trump fikk inntekter fra en rekke andre land mens han var president. Donald Trump lovte før valget i 2016 å gi bort hele lønnen om han ble valgt til president. Skattemeldingen hans for 2020 viser at han ikke ga bort noe det året. Fredag offentliggjorde Kongressen skattemeldingene til Donald Trump for årene 2015–2020. Totalt var det rundt 6000 sider med dokumenter. Det er rundt 2700 sider med individuelle dokumenter fra Trump og hans kone Melania og mer enn 3000 dokumenter fra Trumps forretninger. Etter offentliggjøringen var det mest oppmerksomhet om hvor lite skatt Trump betalte. Ekteparet Trump betalte ikke mer enn 750 dollar i føderal inntektsskatt i 2016 og 2017. I 2018 betalte han en knapp million dollar og i 2019 133.400 dollar. I 2020 betalte han ikke skatt i det hele tatt. (nrk.no 1.1.2023).)

- Kritikken mot Donald Trump hagler fra hans egne. (- Donald Trump beskyldes for å legitimere en kjent antisemitt.)

(Anm: Kritikken mot Donald Trump hagler fra hans egne. Men vil han bli president, trenger ikke det bety noe. Donald Trump beskyldes for å legitimere en kjent antisemitt. Selv forklarer han det med at han bare ville spise middag med artisten Kanye West. (aftenposten.no 29.11.2022).)

- Putin er en hissigpropp. Det gjør ham farligere. Vladimir Putin har bedre tid enn Vesten. (- Han håper nok at Donald Trump igjen blir president.)

(Anm: Professor om Putins «russiske verden»: Minner om Hitler. I mange år har Vladimir Putin (70) prøvd å bre den «russiske verden» utenfor Russlands grenser, i praksis det gamle Sovjetunionen. Minner om Adolf Hitlers tanker om et Stor-Tyskland, mener professor. Krigen i Ukraina er en del av Putins drøm å utbre den «russiske verden». Presidenten har snakket om «russkij mir» selv – men budskapet er også brakt videre via sosiale medier, filmer, frivillige organisasjoner – og også i kompaniskap med den russisk-ortodokse kirken. – Det har holdt på siden midt på 2000-tallet. De snakker om en «russisk verden», ikke bare for å samle folk innad i Russland, men også samle folk i de landene som Russland ser som sin innflytelsessfære, sier professor Kristin Bakke ved University College London til VG. (vg.no 21.11.2022).)

- Han er utpekt til å granske Trump. I tre setninger forklarer han hva som skal skje. (– Deltok Trump i ulovlige forsøk på å forhindre en demokratisk maktovertagelse da han tapte valget i 2020?) (– Var det ulovlig og straffbart da Trump tok store mengder offentlige papirer, til dels graderte dokumenter, med seg fra Det hvite hus i januar 2021?) (– Og forsøkte han senere å sabotere etterforskningen av dette?)

(Anm: Han er utpekt til å granske Trump. I tre setninger forklarer han hva som skal skje. Jack Smith er den som avgjør om Donald Trump skal bli tiltalt. Han har erfaring med gjenger, korrupte politikere og krigsforbrytere. Sist uke kunngjorde Donald Trump at han vil stille til valg igjen. Bare noen dager senere kom USAs justisminister med en nyhet som kan bidra til å prege Trumps valgkamp sterkt. Da gikk nemlig etterforskningen av Trump inn i en ny fase. Justisdepartementet oppnevnte en såkalt spesialetterforsker. Han heter Jack Smith. Den erfarne juristen skal grave i to saker: – Deltok Trump i ulovlige forsøk på å forhindre en demokratisk maktovertagelse da han tapte valget i 2020? – Var det ulovlig og straffbart da Trump tok store mengder offentlige papirer, til dels graderte dokumenter, med seg fra Det hvite hus i januar 2021? Og forsøkte han senere å sabotere etterforskningen av dette? (aftenposten.no 26.11.2022).)

- Trump sine omstridde skattedokument publiserte: Betalte ingen skatt i 2020.

(Anm: Trump sine omstridde skattedokument publiserte: Betalte ingen skatt i 2020. Ein komite i Representanthuset har valt å offentleggjere skattedokumenta som tidlegare president Donald Trump ikkje vil at omverda skal sjå. (…) No er dokumenta, som syner sjølvmeldingane til Trump (76) frå 2015 til 2020, tilgjengelege for offentlegheita. (…) Dokumenta viser at ekteparet ikkje betalte meir enn 750 dollar i føderal inntektsskatt i 2016 og 2017. (nrk.no 30.12.2022).)

- Stalins hungersnød dræbte millioner - Putin beskyldes for samme taktik. (- I teksten, der ikke er endeligt på plads, står der, at hungersnøden hører til på en ”liste over umenneskelige forbrydelser begået af totalitære systemer, hvor millioner af menneskeliv er blevet tilintetgjort”.)

(Anm: Stalins hungersnød dræbte millioner - Putin beskyldes for samme taktik. Fordømmelse af sultkatastrofe tager til op til 90-års markeringen lørdag. Debat om folkedrab fortsætter. Millioner af ukrainere mistede i 1932 og 1933 livet under sultkatastrofen Holodomor, der på ukrainsk betyder noget i retning af ”udryddelse ved sult”. Denne lørdag markeres 90-året i Ukraine, og her er man ikke i tvivl: Hungersnøden var et bevidst forsøg fra sovjetlederen Josef Stalin på at sulte de ukrainske bønder ihjel. Det afviser Rusland pure. Men flere og flere lande fordømmer katastrofen. Næste uge ventes Tyskland at erklære Holodomor for et folkedrab. Det viser et udkast til en udtalelse, som nyhedsbureauet AFP har set, fredag. I teksten, der ikke er endeligt på plads, står der, at hungersnøden hører til på en ”liste over umenneskelige forbrydelser begået af totalitære systemer, hvor millioner af menneskeliv er blevet tilintetgjort”. - Folk på tværs af Ukraine, ikke blot i områder med kornproduktion, blev påvirket af sult og undertrykkelse, står der. (jyllands-posten.dk 26.11.2022).)

- Trump kan få sin største seier.

(Anm: Trump kan få sin største seier. Dersom amerikansk høyesterett lander på at abort ikke er en grunnlovsfestet rett, kan tidligere president Donald Trump feire den mest kontroversielle høyesterettsdommen på flere tiår, forklarer USA-ekspert. (dagbladet.no 3.5.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dagens tegning: Amerikas Uforenelige Stater.

(Anm: Dagens tegning: Amerikas Uforenelige Stater. Flere republikanske kandidater afviser at forpligte sig til at godtage resultatet af valget i november. (jyllands-posten.dk 7.11.2022).)

- Abortlekkasjen: Hardt ut mot Høyesterett.

(Anm: Abortlekkasjen: Hardt ut mot Høyesterett. Amerikansk høyesterett bekrefter at det oppsiktsvekkende abortlekkasjen er ekte. Både president Biden og visepresident Harris raser mot forslaget. RASENDE: USAs president Joe Biden sparte ikke på kruttet da han kommenterte det lekkede dokumentet som viser at høyesterett vil oppheve domsavsigelsen som i over 50 år har regulert retten til selvbestemt abort. (dagbladet.no 3.5.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

- Motstand og marknadsmakt. (- I den nye romanen «Habeas Corpus» skriv Fløgstad seg inn i ruinane etter kommunismen og marknadsliberalismen.) (- Der rår ofte jussen grunnen:
– Juristane overtek i stor grad det dei folkevalde har styrt med tidlegare.) (- Og når politikken er parkert, kor kan ein då gjere motstand?)

(Anm: Motstand og marknadsmakt. For meg handlar det om å trekke i tvil ein del offisielle sanningar om historia i Europa, seier Kjartan Fløgstad. I den nye romanen «Habeas Corpus» skriv Fløgstad seg inn i ruinane etter kommunismen og marknadsliberalismen. Der rår ofte jussen grunnen: – Juristane overtek i stor grad det dei folkevalde har styrt med tidlegare. Og når politikken er parkert, kor kan ein då gjere motstand? Les Eivind Myklebust sitt intervju med Fløgstad i Bokmagasinet.
Der kan du og lese Edvard Hoem om Trygve Riiser Gundersens bok «Haugianerne», som han kallar ei over­vel­dande lesar­opp­le­ving som pre­sen­te­rer eit nytt bilde av det norske 1700-talet. Eit storverk er i emning, skriv Hoem om første bind om den store vekkingsrørsla. Det er ikkje vi som tener på aukte matvareprisar, seier fortvila bønder. Eigarane av matvarekjedene, derimot, har formue på over 50 milliardar. Korleis kunne det bli slik at vi har eit av dei mest konsentrerte matmarknadene i Europa? Vekas dokument handlar om det som kallast ei «kynisk og sentralisert kjedemakt» i kvardagshandelen. God helg! (klassekampen.no – Klassekampens nyhetsbrev 13.8.2022).)

- Rettsstaten har feilet igjen. (- FEILET: – Påtalemyndigheten må få midler til å innlede forskning på sin egen bevisvurdering.)  

(Anm: ASBJØRN RACHLEW, politioverbetjent og lærer ved Politihøgskolen og forsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, UiO. Rettsstaten har feilet igjen. Mange som er opptatt av rettssikkerhet går en tøff høst i møte. Mye tyder på at vi må erkjenne at rettsstaten vår har feilet – igjen. Muligens blir Baneheia-saken den vondeste. Men også Birgitte- og Silje-sakene kan bli vanskelige å se i øynene. FEILET: – Påtalemyndigheten må få midler til å innlede forskning på sin egen bevisvurdering. Før det skjer, er jeg redd for at mine kolleger i påtalemyndigheten vil måtte erkjenne at de fortsatt utøver sin vanskeligste oppgave – bevisvurderingen – på tilsvarende måte som de gjorde da de vurderte tilståelsene til Jan Helge Andersen, fetteren til Birgitte og barna i Silje-saken, skriver Asbjørn Rachlew. Bildet viser den nå løslatte Viggo Kristiansen, da han ble hentet av sin far ved Ila fengsel i 2021. (vg.no 9.9.2022).)

- Forsvarere vil ha Silje-saken ut fra trondheimspolitiet. – Det er for meg helt åpenbart at trondheimspolitiet er inhabile, sier advokat Sigurd Klomsæt. Det var i 1994 politiet konkluderte med at tre gutter på fire, fem og seks år hadde tatt livet av venninnen Silje Marie Redergård (5). Silje ble funnet død i en akebakke, delvis avkledd og med tydelige tegn etter vold.

(Anm: Forsvarere vil ha Silje-saken ut fra trondheimspolitiet. – Det er for meg helt åpenbart at trondheimspolitiet er inhabile, sier advokat Sigurd Klomsæt. Det var i 1994 politiet konkluderte med at tre gutter på fire, fem og seks år hadde tatt livet av venninnen Silje Marie Redergård (5). Silje ble funnet død i en akebakke, delvis avkledd og med tydelige tegn etter vold. I 1994 ble fem år gamle Silje Marie Redergaard funnet død i en akebakke på Tiller i Trondheim. Saken ble gjenåpnet etter at Brennpunkts dokumentarserie «Drapet i akebakken» avslørte alvorlige feil og mangler ved den nesten 30 år gamle saken. I Brennpunkts dokumentarserie kom det kraftig kritikk mot etterforskningen. Flere eksperter mente politiet presset barna til å tilstå, og at det ikke fantes tekniske bevis mot guttene. Nå ønsker ikke guttene at Trøndelag politidistrikt skal ha ansvar for den nye etterforskningen. Til NRK sier mannen vi kaller «6-åringen», som i dag er i begynnelsen av 30-årene, at han ønsker at saken skal flyttes. – Jeg synes jo det blir litt bukken og havresekken og skulle gjerne sett at saken blir flyttet til en annen instans. (nrk.no 25.10.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Ap, gå inn i din splid. (- To tips til et Arbeiderparti på 15,4 %: Ta et oppgjør med egen nyliberale historie og slutt å tro at sentrum er en nøytral sone.)

(Anm: Ap, gå inn i din splid. To tips til et Arbeiderparti på 15,4 %: Ta et oppgjør med egen nyliberale historie og slutt å tro at sentrum er en nøytral sone. Så kan vi snakkes. Arbeiderpartiet er i krise og det er krise selv for oss som ikke er en del av partiets struktur. Tross alt er partiet en bærer av mye som har vært godt for landet og godt for oss som bor her, gjennom mange tiår. Det er med andre ord mye som er bra i sosialdemokratiet, spørsmålene er bare: Hvor ble det av sosialdemokratiet i vendingen mot nyliberalismen, og hvor ble det av en sosialdemokratisk visjon i påstander om at man opererer i et slags nøytralt politisk sentrum? (dagbladet.no 25.11.2022).)

- Boligregulering i Oslo tar dobbelt så lang tid som for fem år siden.

(Anm: Boligregulering i Oslo tar dobbelt så lang tid som for fem år siden. Plan- og bygningsetaten i Oslo skulle effektivisere, men nå tar boligregulering dobbelt så lang tid som for fem år siden. I 2017 tok det i snitt 928 dager fram til planforslag ble gitt et endelig kommunevedtak, tilsvarende to og et halvt år. Nå tar plansaker i snitt 2.048 dager, altså litt over fem og et halvt år. Det viser tall Dagens Næringsliv har hentet inn. (kommunal-rapport.no 2.11.2022).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bort med arbeidslinja. Syke, uføre og andre med nedsatt arbeidskapasitet skal ikke straffes økonomisk i et sosialdemokratisk land. Dyrtida er over oss. Ifølge SSB har norske husholdninger i gjennomsnitt fått 18.000 kroner mindre å rutte med i år. (- På 1990-tallet fikk vi et nytt menneskesyn i sosialpolitikken her i landet: «Politikerne fikk det for seg at trygdene måtte gjøres dårlige for at folk skulle bli motivert til å arbeide».)

(Anm: Bort med arbeidslinja. Syke, uføre og andre med nedsatt arbeidskapasitet skal ikke straffes økonomisk i et sosialdemokratisk land. Dyrtida er over oss. Ifølge SSB har norske husholdninger i gjennomsnitt fått 18.000 kroner mindre å rutte med i år. Verst er det for dem som har minst fra før. SSB-tall viser at inntektene til uføretrygdede har vokst saktere enn i befolkningen samlet de siste 10 årene, og at andelen uføretrygdede som lever på en inntekt under fattigdomsgrensen har økt. I en slik situasjon hjelper regjeringens ekstrabevilgning på 100 millioner til sosialhjelpsmottakere noe – men ikke nok. Regjeringen burde bidra med mye mer. Like viktig er det at vi tenker nytt om sosiale stønader og dem som faller utenfor arbeidslivet. Den såkalte arbeidslinja kan ikke lenger være retningsgivende. Som lege og forsker Ebba Wergeland (76) sa til Dagsavisen denne uka: På 1990-tallet fikk vi et nytt menneskesyn i sosialpolitikken her i landet: «Politikerne fikk det for seg at trygdene måtte gjøres dårlige for at folk skulle bli motivert til å arbeide». Folk måtte «stå opp om morran», som Arbeiderpartiets sosialminister Bjarne Håkon Hanssen sa det. Derfor måtte det kuttes i trygdeytelsene. Dette ble kalt arbeidslinja. Det er en sosialpolitisk linje som legger til grunn et menneskesyn som står langt unna idealene arbeiderbevegelsen er tuftet på. (dagsavisen.no 22.12.2022).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Tre av fire husholdninger eier boligen, det store flertallet som selveiere.

(Anm: Stort flertall eier boligen. Tre av fire husholdninger eier boligen, det store flertallet som selveiere. Eierandelene er særlig store blant par med barn og i husholdninger med høy inntekt. (ssb.no 13.9.2017).)

(Anm: Se eiendom (seeiendom.kartverket.no).)

(Anm: Sjekk hva som er tinglyst (kartverket.no).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- SV vil ha boligminister. (- Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han.)

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

- Boligmarkedets største bekymring. - Den mest sannsynlige effekten er rett og slett at færre boliger blir bygd.

(Anm: - Boligmarkedets største bekymring. - Den mest sannsynlige effekten er rett og slett at færre boliger blir bygd. (…) BREMS: Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, venter brems i boliggygging og dermed økte priser framover. (borsen.dagbladet.no 19.6.2022).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- BOLIGTOPP: – Viser hvor brutal situasjonen er. BOLIGMARKED: Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen frykter flere vil havne utenfor boligmarkedet om ikke stat og kommune tar grep.

(Anm: BOLIGTOPP: – Viser hvor brutal situasjonen er. BOLIGMARKED: Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen frykter flere vil havne utenfor boligmarkedet om ikke stat og kommune tar grep. Den nye Eiendom Norge-direktøren er bekymret for utviklingen i boligmarkedet. – Den aller største utfordringen i boligmarkedet de kommende årene er at prisnivået i noen byer vil gjøre at flere ikke har råd til å kjøpe egen bolig, sier Henning Lauridsen, som tiltrådte som administrerende direktør i Eiendom Norge 1. januar. I et innlegg hos DN peker Lauridsen på hvordan boligprisoppgangen har gjort mange rike, men at den samtidig gjør egen bolig uoppnåelig for mange andre. – Det er Oslo-regionen som sliter mest. Det bygges ikke nok i forhold til etterspørselen, og da stiger prisene mer enn ellers, sier Lauridsen til TV 2. (tv2.no 9.2.2020).)

- Rødt vil bli leieboernes parti. Rødt hevder byrådet er «handlingslammet» i boligpolitikken.

(Anm: Rødt vil bli leieboernes parti. Rødt hevder byrådet er «handlingslammet» i boligpolitikken. Nå lansere de hele 27 forslag de mener vil skape boligrevolusjon. Mange prøver å løse boligkrisen i Oslo. Nå melder også Rødts bystyregruppe seg på. De har sendt bystyret en smørbrødliste med 27 til dels drastiske forslag – som å innføre boplikt umiddelbart. Det betyr at noen må bo i leiligheten, den ikke kan stå tom. Og de vil ta posisjonen som leieboernes advokater. – Folk som leier, er prisgitt utleierne og markedet. Oslo har hatt rødgrønt flertall i syv år. Det er tankevekkende at det meste er blitt verre for dem som leier bolig, sier Eivor Evenrud, gruppeleder for Rødt. (aftenposten.no 1.9.2022).)

- 1 av 5 bor alene. (- Ved inngangen til 2022 bodde 1 027 900 personer alene, som tilsvarer 19,1 prosent av befolkningen.) (- I Norge er det i overkant av 2,5 millioner husholdninger, og i 2021 bestod 40,4 prosent av disse husholdningene av bare én person.)

(Anm: 1 av 5 bor alene. Ved inngangen til 2022 bodde 1 027 900 personer alene, som tilsvarer 19,1 prosent av befolkningen. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med året før, da antallet aleneboende for første gang bikket 1 million. I statistikken skilles det mellom personer og husholdninger. I Norge er det i overkant av 2,5 millioner husholdninger, og i 2021 bestod 40,4 prosent av disse husholdningene av bare én person. – Andelen av befolkningen som bor alene har gått gradvis oppover de siste årene, sier seniorrådgiver Espen Andersen. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen var 2,12 personer i 2021. Størrelsen går gradvis ned – i 2018 var gjennomsnittlig husholdningsstørrelse 2,17 personer. – Den viktigste trenden vi har sett de siste tiårene er at det har blitt stadig flere husholdninger som består av én person, samtidig som andelen personer som bor i husholdninger med 3 eller flere gradvis har gått ned. Det gjør at gjennomsnittlig husholdningsstørrelse går ned, sier Espen Andersen. (ssb.no 28.6.2022).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (...) – Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (...) – Leietakerne tar regningen. Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig (…) En skatt på fattigdom Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet. (e24.no 10.8.2022).)

- De som leier er mest økonomisk sårbare.

(Anm: De som leier er mest økonomisk sårbare. Skillet mellom de som eier og de som leier er den mest fremtredende faktoren i hva som kjennetegner økonomisk sårbare forbrukere. Nesten halvparten av de mest økonomisk sårbare forbrukerne leier bolig. I befolkningen totalt er én av seks i denne gruppa. (forbrukerradet.no 29.11.2022).)

- Leietakere frykter de må flytte på grunn av stigende priser.

(Anm: Leietakere frykter de må flytte på grunn av stigende priser. Halvparten av de som leier bolig har opplevd en prisøkning det siste året. Når dette kommer på toppen av alle andre økte utgifter, er det mange som frykter at økonomien kan tvinge dem til å flytte. Så mange som 15 prosent sier de ikke tåler selv en liten økning i leieprisen der de bor nå. (forbrukerradet.no 17.8.2022).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer.) (- Er vi litt sprø?) (- En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø?)

(Anm: (…) Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer. En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø? (…) Den store motoren i suksessen til norske sparebanker de siste årene er jo boligmarkedet, så hvis impulsen fra boligmarkedet skulle bli negativ – og kanskje kraftig negativ – så vil norske sparebanker også stå i et nytt terreng på en måte som vi ikke har hatt på 20-30 år. Og da vil både lønnsomhet i bank og tapspotensiale for bankenes utlånsportefølje selvfølgelig bli høyere. Sitter vi en boligboble? Eller er Norge et annerledesland. (tv2.no/kanaler/nyhetskanalen 24.6.2022)

(Anm: Is another housing crash on the way? Our podcast on markets, the economy and business. This week, we examine which housing markets are most exposed to rising mortgage rates. (economist.com 22.6.2022).)

- Det måtte en krig til for å skatte laksen riktig.

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Det måtte en krig til for å skatte laksen riktig. I 2019 var Trygve Slagsvold Vedum (Sp) «krystallklart» imot lakseskatt. Onsdag var den blitt «rettferdig». «En skam for norsk politikk», skrev Aftenposten på lederplass i november 2019. Det var den dagen økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe la frem forslaget om grunnrentebeskatning av laksenæringen. Aftenpostens harme rettet seg ikke mot forslaget. Men mot det faktum at forslaget allerede var parkert politisk. (aftenposten.no 29.9.2022).)

- Lakseskatt og lokal lojalitet. (- Situasjonen kan minne om førindustrielle brukssamfunn, der eieren gjennom sin økonomiske posisjon fikk befolkningens lojalitet, skriver historieprofessor Hilde Gunn Slottemo.)

(Anm: Lakseskatt og lokal lojalitet. I laksesamfunn på kysten har eiere og ansatte i høst hatt felles front mot myndighetenes forslag om en grunnrenteskatt. Lokalbefolkningen har slått ring om laksenæringen og dens eiere. «LAKSEBARONER»: – Eierne av lokale oppdrettsanlegg (her ved Gustav Witzøe, gründer og konsernsjef i SalMar) har stor økonomisk betydning og makt i sine lokalsamfunn. Situasjonen kan minne om førindustrielle brukssamfunn, der eieren gjennom sin økonomiske posisjon fikk befolkningens lojalitet, skriver historieprofessor Hilde Gunn Slottemo. (…) Sammen har de kjempet mot en skatt som de fleste utenfor disse samfunnene finner både rimelig og rettferdig. Men i oppdrettssamfunnene har folk altså protestert: skrevet kronikker, gått i fakkeltog, demonstrert og ropt ut sin misnøye mot myndighetene. (…) Systemet fungerte greit med en vennlig og omtenksom bedriftsleder, men de ansatte ble avhengig av hans gunst og omsorg. De måtte stå med luen i hånden, avhengig av bedriftseierens velvilje. (…) Selv om dagens laksesamfunn ikke er som de gamle brukssamfunnene, er det mulig å se likhetstrekk. Laksebaronenes økonomiske posisjon gir dem en sterk innflytelse i sine lokalsamfunn. Den gir makt over stedets innbyggere og over lokalsamfunnenes utvikling. Dyktige kommunikasjonsrådgivere har bidratt til å skape et narrativ som forsterker denne lojaliteten. (…) De store økonomiske forskjellene ser ikke ut til å bekymre ansatte og lokalbefolkning. (…) De oppdrettsbaserte lokalsamfunnene langs kysten har altså likhetstrekk med de gamle, paternalistiske brukssamfunnene i det tidlig-moderne Norge. Men ønsker vi oss dit? Si, det er et politisk spørsmål, ikke et faglig. (vg.no 16.12.2022).)

- Støre etter krisemøte: − Vi skal ut av dette. (- At vi forstår hva de står i nå, når prisene øker, de er urolige for renten og skal betale lån.) (– Vi skal (…) stoppe at renten driver på.)

 (Anm: Støre etter krisemøte: − Vi skal ut av dette. Etter krisemålinger helt ned mot 16,9 prosent, samlet sentralstyret i Arbeiderpartiet seg for krisemøte mandag ettermiddag. (– Vi skal sørge for at prisstigningen stopper og går ned igjen, stoppe at renten driver på, og ta godt vare på jobbene til folk, sier han.) Etter møtet sier statsminister Jonas Gahr Støre at de har tatt grep for å få Arbeiderpartiet opp fra de dårlige målingene. – Det handler om å formidle at vi står for trygg økonomisk styring til folk. At vi forstår hva de står i nå, når prisene øker, de er urolige for renten og skal betale lån. Da må vi gjennomføre en politikk som viser at vi virkelig tar det på alvor, og vi skal ut av dette, sier Støre til VG. Han sier at målet er klart: Norge skal komme ut av dagens situasjon med Europas laveste ledighet. – Vi skal sørge for at prisstigningen stopper og går ned igjen, stoppe at renten driver på, og ta godt vare på jobbene til folk, sier han. (vg.no 14.11.2022).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Partiet skal komme middelklassen i møte.) (- Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift.) (- Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. Middelklassevelgerne Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den. Dette viser den spagaten Ap står i. Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Lock him up!

(Anm: Lock him up! Politisk vold er den farlige arven etter Donald Trump. (dagbladet.no 31.8.2022).)

- Han var alt Putin ikke er.

(Anm: Han var alt Putin ikke er. Ingen dør for en hensikt. Men Mikhail Gorbatsjovs død er som påminnelse om hva Russland kunne ha vært. Hvis ikke… (dagbladet.no 31.8.2022).)

- Dagens tegning: Signatur.

(Anm: Dagens tegning: Signatur. Putin har nu underskrevet lov om annektering af ukrainske regioner. (jyllands-posten.dk 9.10.2022).)

- Sjakk-legende i strupen på Putin: – Feirer drap på sovende barn.

(Anm: Sjakk-legende i strupen på Putin: – Feirer drap på sovende barn. RASER: Den russiske stormesteren Garri Kasparov ble politisk aktiv etter den profesjonelle sjakk-karrieren tok slutt. Kommer med klar beskjed til Vesten. Sjakklegenden Garri Kasparov har etter sin karriere blitt en kjent Putin-kritiker. Etter angrepet mot henholdsvis Krim-broen lørdag og hevnangrepet på ukrainske byer mandag morgen, peker Kasparov på en forskjell i de to angrepene – en forskjell som får sjakkstjernen til å se rødt: – Den som angrep Krim-broen timet det til daggry for å minimere sivile tap. Putin setter også i gang angrep ved daggry, men gjør det for å maksimere ofrene i de sivile sentrene han gjentatte ganger sikter mot, raser Kasparov på Twitter. (nettavisen.no 11.10.2022).)

- Kraftig oppgjør med Putin-regimet: Russisk TV ryster Norge. (- Utenriksdepartementet tar et kraftig oppgjør med Putin-regimet, som de mener at får stadig sterkere totalitære trekk. Blant annet tar de for seg hatretorikk på statsstyrt russisk TV.)

(Anm: Kraftig oppgjør med Putin-regimet: Russisk TV ryster Norge. Utenriksdepartementet tar et kraftig oppgjør med Putin-regimet, som de mener at får stadig sterkere totalitære trekk. Blant annet tar de for seg hatretorikk på statsstyrt russisk TV. Nylig omtalte Dagbladet at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) mener at «Putin-regimet har gått fra å være autoritært til å stadig få sterkere totalitære trekk». Deretter svarte Russlands ambassade i Norge i en uttalelse til Dagbladet at de noterer seg slike utspill og varsler den russiske regjeringen om det. Nå har Utenriksdepartementet sendt en omfattende uttalelse signert statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) til Dagbladet hvor de utdyper sitt syn. Blant annet viser Petersson til hatretorikk på statsstyrt russisk TV, noe han opplever som et kjennetegn på et totalitært regime. (dagbladet.no 10.8.2022).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

- Ap, gå inn i din splid. (- To tips til et Arbeiderparti på 15,4 %: Ta et oppgjør med egen nyliberale historie og slutt å tro at sentrum er en nøytral sone.)

(Anm: Ap, gå inn i din splid. To tips til et Arbeiderparti på 15,4 %: Ta et oppgjør med egen nyliberale historie og slutt å tro at sentrum er en nøytral sone. Så kan vi snakkes. Arbeiderpartiet er i krise og det er krise selv for oss som ikke er en del av partiets struktur. Tross alt er partiet en bærer av mye som har vært godt for landet og godt for oss som bor her, gjennom mange tiår. Det er med andre ord mye som er bra i sosialdemokratiet, spørsmålene er bare: Hvor ble det av sosialdemokratiet i vendingen mot nyliberalismen, og hvor ble det av en sosialdemokratisk visjon i påstander om at man opererer i et slags nøytralt politisk sentrum? (dagbladet.no 25.11.2022).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet: En kraftig renteøkning kan utløse et betydelig fall i boligprisene.

(Anm: Finanstilsynet: En kraftig renteøkning kan utløse et betydelig fall i boligprisene. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen advarer ikke nå bare mot høye boligpriser, men også «svært høye» priser på næringseiendom. (…) – Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi. Disse er sårbare ved inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. (dn.no 8.6.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Om å binde politikken til rentemasta. (- Renta er på veg opp, og det er sanneleg på tide.) (- Det er ikkje bra at pengar er (nesten) gratis, og den låge renta har akselerert forskjellane mellom fattig og rik.) (- Det er dei som fra før er rike som har fått lettast tilgang til gratis pengar.) (- Det har vore nok å ta opp lån og sette dei i indeksfond, så har avkastinga vore eventyrleg.

(Anm: Håvard Teigen, professor emeritus i regional økonomi og politikk. Om å binde politikken til rentemasta. Renta er på veg opp, og det er sanneleg på tide. Det er ikkje bra at pengar er (nesten) gratis, og den låge renta har akselerert forskjellane mellom fattig og rik. Det er dei som fra før er rike som har fått lettast tilgang til gratis pengar. Det har vore nok å ta opp lån og sette dei i indeksfond, så har avkastinga vore eventyrleg. (klassekampen.no 5.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Stortinget er ikke et veteransenter. (- Enten de er pensjonister eller lobbyister.)

(Anm: Aftenposten mener: Stortinget er ikke et veteransenter. Tidligere stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) forsvarer ordningen med livslang adgang til stortingsbygningen for eksrepresentanter. Ekspolitikere bør ikke ha egne adgangskort til Stortinget. Enten de er pensjonister eller lobbyister. (aftenposten.no 21.5.2022).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

- Strandsonen. Senterpartiet til kamp mot naturvern. (- Det siste vi trenger, er en omkamp om vernetiltak som er vedtatt.)

(Anm: LEDER. Strandsonen. Senterpartiet til kamp mot naturvern. Det siste vi trenger, er en omkamp om vernetiltak som er vedtatt. Den nye kommunalministeren rakk knapt å bli varm i trøya før han gjøv løs på en helt sentral naturvernlov. Sigbjørn Gjelsvik ønsker å gjøre det lettere å bygge i strandsonen i distrikter med lavere utbyggingspress. Det skal skje gjennom å svekke statlig regulering og gi økt makt til kommunene. Den forrige regjeringen prøvde seg på det samme uten stort hell. Det er svært skuffende om en rødgrønn regjering fortsetter å vanne ut forbudet mot bygging i strandsonen. (dagbladet.no 23.4.2022).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Lova om strandsona kan bli endra. (- Den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil la kommunane overstyre staten i spørsmål om bygging i strandsona.)

(Anm: Lova om strandsona kan bli endra. Den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil la kommunane overstyre staten i spørsmål om bygging i strandsona. I 2021 vedtok Solberg-regjeringa «mindre rigide» retningslinjer for strandsonene for å gje «større moglegheiter for busetjing i spredtbygde strok langs kysten». No seier den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp regelverket enda meir. (…) Det er opp til statsforvaltarane å rettleie kommunane om korleis dei kan halde seg innan rammene i plan- og bygningslova. I 2021 viste ein rapport frå Sivilombodsmannen at 85 prosent av søknader om å få bygge innanfor det nasjonalpolitisk vedtatte hundremeterbeltet vart innvilga. (nrk.no 21.4.2022).)

- Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona. (– Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik.)

(Anm: Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona. Forslaget frå Høgre om å droppe kravet om å etterforske gamle overtramp i strandsona vert omtala som «håplaust» og «horribelt». SVIK: – Eit slags amnesti for ulovleg strandsoneutbygging er eit svik mot naturen, seier Symre Johanne Aargaard i Natur og Ungdom. Høgre fremja tysdag eit forslag til Stortinget om å fjerne plikta til å etterforske ulovlege oppførte hus, naust og bryggjer i den norske strandsona. – Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik. – Om den nye kommunalministeren meiner noko med å auke det lokale sjølvstyret, så er dette ein god stad å starte, seier Charlotte Spurkeland frå same parti. I førre veke signaliserte den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp strandsonevernet. Han har sidan presisert at han ikkje går inn for å endre lova. (nrk.no 28.4.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Hytter og hus okkuperer mange steder i landet området på 100-metersbeltet. (- For landet som helhet har bygninger okkupert omkring 17,5 prosent, dyrket mark 12 prosent, mens vei og jernbane bruker 2 prosent av området innenfor 100-metersbeltet.)

(Anm: Hytter og hus okkuperer mange steder i landet området på 100-metersbeltet. Det er store forskjeller mellom både fylker og kommuner på hvor mye av strandsonen som er åpen for allmennheten. En tredel av strandsonen er utilgjengelig for folk flest. Hus, veier og jordbruk beslaglegger 30 prosent av strandsonen i Norge og begrenser tilgangen for allmennheten. (…) Endre loven For landet som helhet har bygninger okkupert omkring 17,5 prosent, dyrket mark 12 prosent, mens vei og jernbane bruker 2 prosent av området innenfor 100-metersbeltet. Det er store forskjeller mellom både fylker og kommuner på hvor mye av strandsonen som er åpen for allmennheten. I Troms og Finnmark er det mest areal tilgjengelig. (forskning.no 8.4.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Friluftslivsorganisasjoner reagerer på kommunalministerens strandsone-utspill. (- Norsk Friluftsliv , som er fellesorganisasjonen for 18 store friluftslivsorganisasjonene i Norge, liker ikke det de hører fra statsråden. – Strandsonen er et av kommunens mest attraktive friluftslivsarealer, og betyr mye for folks trivsel og helse.)

(Anm: Friluftslivsorganisasjoner reagerer på kommunalministerens strandsone-utspill. Friluftslivsorganisasjonene reagerer kraftig på at kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil myke opp reglene for bygging i strandsonen. Denne uken sa Gjelsvik til Klassekampen at dagens reguleringer begrunnet i vern av natur gir kommunene for lite handlingsrom i utbyggingssaker. Han ønsker et mer differensiert strandsonevern, der kommunene i større grad kan bestemme selv ut ifra lokale behov. (…) Det er viktig at den er tilgjengelig for folk flest, ikke kun for noen få. Dette er også et uttalt nasjonalt mål, og er grunnen til at vi helt siden 1950-tallet har hatt det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Til tross for det generelle forbudet mot utbygging i strandsonen bygges området stadig ned. I dag er over en tredel bygget ut. For å bevare folks tilgang til sjø og kyst, mener Norsk Friluftsliv at det trengs større politisk vilje til å håndheve det generelle byggeforbudet. (NTB) (vg.no 22.4.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Vil ha mer våpen: - Absurd.

(Anm: Vil ha mer våpen: - Absurd. Bare få dager etter skoleskytingen i Texas, tar Donald Trump til ordet for mer våpen. - Absurd, sier ekspert. TALTE: Donald Trump talte på NRA-årsmøte natt til lørdag. Tirsdag ble 19 elever og to lærere ved en skole i Uvalde i Texas drept, etter at den antatte gjerningsmannen Salvador Ramos (18) entret skolen med en AR-15 rifle. Tre dager seinere, natt til lørdag norsk tid, sto den tidligere presidenten i USA, Donald Trump, på talerstolen på årsmøtet til National Rifle Association (NRA), der han tok til ordet for mer våpen. (dagbladet.no 28.5.2022).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Skoleskytingen i Texas: - Jeg er forbannet. Texas-guvernøren Greg Abbott sier på en pressekonferanse at han er rasende over at han ikke fikk korrekt informasjon fra politiet om deres tidsforløp under aksjonen.

(Anm: Skoleskytingen i Texas: - Jeg er forbannet. Texas-guvernøren Greg Abbott sier på en pressekonferanse at han er rasende over at han ikke fikk korrekt informasjon fra politiet om deres tidsforløp under aksjonen. AVVENTET: Politiet ventet med å gå inn på barneskolen mens gjerningsmannen fortsatte å skyte inne på skolen. Det har de blitt kritisert for i etterkant. (dagbladet.no 28.5.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoer for massemord. (- Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse.) (- Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle.)

(Anm: Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoen for massemord. (Mental Illness Serves as Easy Scapegoat in Mass Murder Accounts.) (...) Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse. (...) Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle. (...) Ifølge et estimat fra professor ved Duke University, som studerer relasjonen mellom vold og psykisk lidelse, hvis vi kurerte alle med schizofreni, bipolar lidelse og depresjon over natten, ville antall masseskytinger i Amerika bare reduseres med 4 prosent. (fair.com 11.7.2018).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap. (– Fortell sannheten til makthaverne.) (- Les også: Trump stanser bistand til grupper som forteller om abort.)

(Anm: Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap. På lederplass advarer det anerkjente tidsskriftet BMJ mot effekten av president Donald Trumps politikk. I en lederartikkel som ble publisert tirsdag, skriver det medisinske tidsskriftet BMJ at Trump-administrasjonen «handler på måter som vil undertrykke forskning og begrense kommunikasjon om vitenskapelige temaer som den anser for å være politisk ubeleilige». (…) – Vitenskapelig informasjon fjernes
De fire viser til begrensninger som er påført flere offentlige institusjoner innen miljø og helse. – All vitenskapelig kommunikasjon fra Environmental Protection Agency kan måtte godkjennes fra politisk hold før det presenteres eller publiseres. Forskere fra Department of Agriculture, Department of the Interior og Department of Health and Human Services (som inkluderer National Institutes of Health), har fått begrensninger når det gjelder kommunikasjon med offentligheten. Vitenskapelig informasjon på myndighetenes nettsider blir fjernet eller gjort utilgjengelig. Noen responderer med selvsensur og avlyser viktige vitenskapelige møter i frykt for reaksjoner fra politisk hold, heter det i lederartikkelen. Les ogsåTrump stanser bistand til grupper som forteller om abort. – Fortell sannheten til makthaverne Hvordan skal man svare på disse utfordringene, spør de til slutt. For BMJ er svaret å bidra med god dokumentasjon, sørge for å hard debatt som utfordrer status quo, å fortelle sannheten til makthaverne og støtte andre som gjør det samme, og aktivt å føre en kampanje for en bedre verden, basert på verdier om transparens, uavhengighet og vitenskapelig og journalistisk integritet, skriver redaktørene Jose Merino, Elizabeth Loder og Kamran Abbasi og Harvard-professor Ashish Jha i BMJ. Les ogsåMillioner kan bli rammet av Trumps nye deportasjonsplan (…) (abcnyheter.no 23.2.2017).)

(Anm: Merino JG, Jha A, Loder E; head of research, Abbasi K. Standing up for science in the era of Trump. BMJ. 2017 Feb 21;356:j775.)

(Anm: Gellert GA. Doctors have medical and social responsibilities in the Trump era. BMJ. 2017 Jun 19;357:j2886.)

(Anm: Gulland A. Trump expands antiabortion rule to include all global health funding. BMJ. 2017 Jan 26;356:j476. doi: 10.1136/bmj.j476.)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

– Skatteparadisene finansierer Vladimir Putins krig i Ukraina. Det er bekymringen for krigen i Ukraina som gjør at varsleren bak Panama papers-avsløringene nå stiller opp i et intervju med tyske Der Spiegel.

(Anm: – Skatteparadisene finansierer Vladimir Putins krig i Ukraina. Det er bekymringen for krigen i Ukraina som gjør at varsleren bak Panama papers-avsløringene nå stiller opp i et intervju med tyske Der Spiegel. – Skallselskaper finansierer det russiske militæret og dreper dermed uskyldige sivile i Ukraina, sier kilden som går under dekknavnet «John Doe». Les også:CIA-sjefen: Ingen etterretning tilsier at Putin har helseproblemer Lekket 11,5 millioner dokumenter Det er de to tyske journalistene Bastian Obermayer og Fredrik Obermaier, som nå har gjort et eksklusivt intervju med hovedkilden bak Panama papers-avsløringene. Dette er de samme journalistene «John Doe» lekket Panama-dokumentene til i 2016. – Det føltes som å se ned løpet av en ladd pistol, men til slutt måtte jeg gjøre det, sier kilden om avgjørelsen for seks år siden, i det nye intervjuet. Lekkasjen på 11,5 millioner dokumenter avslørte hvordan skatteparadiser opererer med anonyme postkasseselskaper – skallselskaper som muliggjør hvitvasking og skatteunndragelse. Dokumentene navnga flere toppolitikere, idrettsutøvere og notoriske kriminelle. I kjølvannet av avsløringene måtte blant annet Islands statsm inister Sigmundur Davíd Gunnlaugsson og Pakistans statsminister Nawaz Sharif fratre sine poster. (msn.com 23.7.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Panama papers-varsleren: – Russiske myndigheter ønsker å se meg død. (- Det er vanskelig å se for seg hvordan det noen gang kan bli trygt å stå frem, sier «John Doe». Panama papers var navnet på en dokumentlekkasje fra advokatfirmaet Mossack Fonseca.)

(Anm: Panama papers-varsleren: – Russiske myndigheter ønsker å se meg død. I et intervju med tyske Der Spiegel uttaler kilden bak Panama papers-lekkasjen seg offentlig for første gang på seks år. - Det er vanskelig å se for seg hvordan det noen gang kan bli trygt å stå frem, sier «John Doe». Panama papers var navnet på en dokumentlekkasje fra advokatfirmaet Mossack Fonseca. Firmaet administrerte selskaper i skatteparadiser. 11,5 millioner dokumenter ble lekket fra selskapet. I 2015 kontaktet en anonym varsler, som kalte seg selv «John Doe», den tyske avisen Süddeutsche Zeitung (SZ). Vedkommende lekket mer enn 2,6 terabyte med hemmelig data til to reportere. Dette inkluderte flere millioner interne e-poster. De kom fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca, en av de viktigste tjenestetilbyderne i bransjen som oppretter og administrerer selskaper i skatteparadiser. Avsløringene ble publisert i samarbeid med journalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). (aftenposten.no 22.7.2022).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Oligarkens milliard-grep vekker oppsikt. (- Rett før vestlige sanksjoner mot Russland slo inn, skal oligark og tidligere Chelsea-eier Roman Abramovitsj ha overført fond verdt milliarder av dollar til barna sine.)

(Anm: Oligarkens milliard-grep vekker oppsikt. Rett før vestlige sanksjoner mot Russland slo inn, skal oligark og tidligere Chelsea-eier Roman Abramovitsj ha overført fond verdt milliarder av dollar til barna sine. RIKE OVER NATTA: Oligarkens barn skal ha fått overført eiendeler som er verdsatt til 4 milliarder dollar. Bare tre uker før Russland invaderte Ukraina, skal den russiske oligarken Roman Abramovitsj ha overført store deler av formuen sin til barna sine. The Guardian har fått tilgang til en rekke dokumenter, som skal vise hvordan den russiske rikingen skal ha omorganisert ti hemmelige offshore-kontoer like før krigens utbrudd. Flere eksperter mener dette kan ha blitt gjort for å beskytte milliardene mot vestlige sanksjoner. (dagbladet.no 9.1.2023).)

- Slik får oligarkene hjelp til å kjøpe luksusbåter, fly og andre leketøy i all hemmelighet. (- Dette er advokater som laget kontrakter, meglere som solgte forsikringer, bankmenn som flyttet penger, regnskapsførere som forvaltet skjulte selskaper i utlandet og verft som bygget yachtene.) (- Få stilte spørsmål om hvor pengene kom fra.)

(Anm: Slik får oligarkene hjelp til å kjøpe luksusbåter, fly og andre leketøy i all hemmelighet. Et kjent revisjonshus, storbanker og advokater er blant oligarkenes hjelpere på veien til luksusliv. Flere oligarker har feriert i Norge de siste årene. Blant annet besøkte oligarkene Oleg Deripaska og Roman Abramovitsj Molde flyplass i 2019. Siden Vladimir Putin kom til makten i 2000 har de russiske oligarkene møtt få hindringer på veien til enorm rikdom. De har kjøpt yachter, privatfly, villaer og raske biler i hopetall. Og det har de fått hjelp til. (…) Å gå etter eierne er én ting. Men å identifisere dem som hjelper oligarkene med å kjøpe og gjemme leketøyene, er noe annet. En hær av hjelpere Lekkede dokumenter som journalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) har mottatt viser at russiske milliardærer har hatt en hærskare av godt betalte hjelpere i Europa, Asia og USA. (…) Revisjonsgigant ga råd om skatt I 2011 kjøpte Putins judopartner, Arkadij Rotenberg, et privatfly. Kjøpet ble gjort gjennom et skallselskap på De britiske Jomfruøyer. Selskapet var satt opp av Appleby, et advokatfirma som dukker opp i dokumentlekkasjen Paradise Papers i 2017. Rotenbergs bror skaffet seg også et fly på lignende vis. (e24.no 19.4.2022 ).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Benyttet omstridt ordning: - Skandale. (- Russiske oligarker som er underlagt sanksjoner, skal ha brukt anonyme engelske selskaper for å få penger ut fra Russland.) (- Måten de har skaffet seg sine enorme formuer og verdier på, er heller ikke nødvendigvis ansett som spesielt hederlig.)

(Anm: Benyttet omstridt ordning: - Skandale. Russiske oligarker som er underlagt sanksjoner, skal ha brukt anonyme engelske selskaper for å få penger ut fra Russland. SANKSJONERT: Forretningsmannen og oligarken Arkadij Rotenberg (til høyre) skal ha flyttet penger ut av Russland gjennom såkalte ELPs i Storbritannia. At russiske oligarker ikke er fremmede for å ta en «spansk en» når det kommer til å passe på pengene sine, er i alle fall ingen hemmelighet etter 24. februar 2022. Måten de har skaffet seg sine enorme formuer og verdier på, er heller ikke nødvendigvis ansett som spesielt hederlig. Dette har nærmest blitt allmennkunnskap siden Russlands invasjon av Ukraina. De fleste har også kanskje fått med seg at Storbritannia, og særlig London, er et yndet oligarkmål. Her er det nemlig mange måter å oppbevare penger på, som er langt trygge enn i moderlandet. For som flere oligarker har lært på den kjipe måten - i Russland kan penger som er lagt i fanget ditt, like fort forsvinne. (borsen.no 4.8.2022).)

- Leder. Slå ned på skatteparadisene. (- Russiske milliardærer har flyttet formuene sine til skatteparadiser, og er i mindre grad enn antatt rammet av vestens økonomiske sanksjoner, ifølge en ny avsløring.) (- Blant de profilerte underskriverne finner vi den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty, Nobelprisvinneren Joseph E. Stiglitz, samt den norskfødte korrupsjonsjegeren og forhørsdommeren Eva Joly.)

(Anm: Leder. Slå ned på skatteparadisene. Russiske milliardærer har flyttet formuene sine til skatteparadiser, og er i mindre grad enn antatt rammet av vestens økonomiske sanksjoner, ifølge en ny avsløring. Når finansministrene i verdens 19 rikeste nasjoner samt EU, de såkalte G20-landene, møtes i Washington, D.C. onsdag, vil de få presentert et krav om å slå ned på de såkalte skatteparadisene en gang for alle. Kravet er formulert i et brev fra 14 internasjonale organisasjoner, økonomer og enkeltpersoner som på ulikt vis er spydspisser i den globale kampen mot korrupsjon og skatteunndragelser. Blant de profilerte underskriverne finner vi den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty, Nobelprisvinneren Joseph E. Stiglitz, samt den norskfødte korrupsjonsjegeren og forhørsdommeren Eva Joly. Bakteppet for toppmøtet er Russlands folkerettsstridige overfall på Ukraina og de målrettede sanksjonene mot Putin-regimet. (vg.no 20.4.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes.

(Anm: Av Hans Petter Graver | Benedikte Moltumyr Høgberg | Eirik Holmøyvik | Christoffer Eriksen og Anine KierulfMaktforskyvning: Faren er at summen av endringer fører oss ut på et skråplan hvor det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot nye inngrep i Stortingets mulighet til å utøve demokratisk kontroll, skriver innleggsforfatterne. Det heter i Grunnloven paragraf 2 at denne loven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det siste året har vi sett flere endringer som svekker både demokratiet og rettsstaten i Norge. Utviklingen bekymrer oss. Vi forklarer her åtte endringer i lov, retningslinjer og praksis som har ledet til mindre åpenhet og innsyn, samt en svakere demokratisk og politisk styring og kontroll. (morgenbladet.no 9.12.2021).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Fem russiske oligarker funnet døde etter at krigen startet.

(Anm: Fem russiske oligarker funnet døde etter at krigen startet. Fem russiske oligarker er funnet døde siden Vladimir Putin beordret invasjonen i Ukraina den 24. februar. I tre av tilfellene snakkes det om drap på familien – og så selvmord. (vg.no 26.4.2022).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Russiske oligarker: Solgte til oligarker: - Ute av kontroll. Eiendomsmegler Andrew Langton solgte London til oligarkene. Nå angrer han.

(Anm: Russiske oligarker: Solgte til oligarker: - Ute av kontroll. Eiendomsmegler Andrew Langton solgte London til oligarkene. Nå angrer han. PRAKTBYGG: Dette herskapshuset kjøpte Roman Abramovitsj gjennom megleren Andrew Langton i 2011. Nå er dørene låst og den tidligere Chelsea-eieren forduftet fra London. Før kjøpte man et hus for å ha tak over hodet og en seng å sove i. Og for de aller fleste er det fortsatt slik. Men for dem som har formuer som ikke kan stikkes under madrassen, har det blitt vanlig å sette kapitalen i luksuriøse eiendommer. På 1970-tallet dro eiendomsmekler i Aylesford, Andrew Langton, til Dubai for å selge eiendom i London. På vei hjem hadde han med seg ingen ringere enn sjeik Mohammed bin Rashid Al Maktoum, Dubais øverste leder. (borsen.dagbladet.no 29.5.2022).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Tilliten til makteliten smuldrer opp. Nå styrer flere vestlige ledere unna Davos. DAVOS (Aftenposten): Folks tillit til politikere, medier og business faller, viser nye tall. Samtidig øker tillitsgapet mellom folk og elite.

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg. Europa-korrespondent. Tilliten til makteliten smuldrer opp. Nå styrer flere vestlige ledere unna Davos. DAVOS (Aftenposten): Folks tillit til politikere, medier og business faller, viser nye tall. Samtidig øker tillitsgapet mellom folk og elite. – Jeg er veldig bekymret for demokratiets fremtid. Jeg tror vi står foran en lang, lang periode med ytterligere fall i tilliten, sier den kjente amerikanske psykologiprofessoren Jonathan Haidt ved New York University til Aftenposten i Davos. Nye tall fra den årlige Edelman Trust-undersøkelsen viser at tilliten aldri har falt mer fra et år til det neste enn den gjorde mellom 2016 og 2017. (aftenposten.no 17.1.2017) (aftenposten.no 17.1.2017) (web.archive.org).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Oligarkenes fall. Måneder med krig har ribbet, avslørt og rasert oligarkenes verden. (- Han skal eie villaer, boligblokker og herregårder over hele verden. Blant annet har han en stor bygning i rikingstrøket Belgrave Square i London.)

(Anm: Oligarkenes fall. Måneder med krig har ribbet, avslørt og rasert oligarkenes verden. Privatflyene er satt på bakken, yachtene er ankret opp og luksuseiendommene er tomme. Noen svært få mennesker klarte på kort tid å sikre seg enorme mengder ressurser i kaoset som oppsto etter at Sovjetunionen falt. Dagbladet Børsen har kartlagt verdiene til seks av dem. (…) Okkupantenes hevn Eiendommer skorter det imidlertid ikke på for Deripaska. Han skal eie villaer, boligblokker og herregårder over hele verden. Blant annet har han en stor bygning i rikingstrøket Belgrave Square i London. Her fikk han uventet og uvelkomment besøk i mars av såkalte «squatters». Aktivistene protesterte mot krigen i Ukraina med store bannere, og tok seg inn i luksushjemmet med sju soverom, hjemmekino og tyrkisk dampbad. (dagbladet.no 21.5.2022).)

- Oligarkavsløring: - Sjokkerende. - Ikke til å tro, freser Labour-politiker etter nye avsløringer om den utskjelte britiske «gullvisum»-ordningen. (- Praksisen la til rette for at rike investorer kunne sikre seg fullt statsborgerskap i bytte mot en minimumsinvestering i landet på to millioner pund, altså drøye 24,5 millioner kroner.)

(Anm: Oligarkavsløring: - Sjokkerende. - Ikke til å tro, freser Labour-politiker etter nye avsløringer om den utskjelte britiske «gullvisum»-ordningen. «LONDONGRAD»: London har blitt et svært populært tilholdssted for russiske oligarker. - Dette er overbevisende bevis for det som ærlig talt er en sjokkerende selvtilfredshet i den britiske regjeringen vedrørende russiske penger som har kommet inn i Storbritannia, selv etter at Russland igangsatte sin aggresjon mot Ukraina i 2014, tordner administrerender direktør for organisasjonen Spotlight on Corruption, Susan Hawley til The Guardian. Omstridt ordning Hun snakker om den etterhvert svært så omstridte «gullvisum»-ordningen, som ble skrinlagt med umiddelbar virkning, etter massivt press, 17. februar i år. Praksisen la til rette for at rike investorer kunne sikre seg fullt statsborgerskap i bytte mot en minimumsinvestering i landet på to millioner pund, altså drøye 24,5 millioner kroner. Ordningen har vært omstridt lenge, men den siste tiden har den blitt direkte utskjelt. Det skyldes blant annet at de britiske myndighetene for bare kort tid siden kunne avsløre at 10 sanksjonerte russere var innehavere av «gullvisum». (borsen.no 23.4.2022).)

- Kraftig advarsel: - Kan ikke stoppe. (- Russlands president Vladimir Putin er i ferd med å skape en radikalisert versjon av seg selv, ifølge ekspert.)

(Anm: Kraftig advarsel: - Kan ikke stoppe. Russlands president Vladimir Putin er i ferd med å skape en radikalisert versjon av seg selv, ifølge ekspert. - VIL GÅ LANGT: Dansk ekspert mener Putin er villig til å gå veldig langt for å få det som han vil. ANGREP: En video publisert på Twitter av Ukrainas forsvarsdepartement skal vise russisk bruk av termobariske bomber, kjent som et «skrekkvåpen». Video: @defenceu / Twitter. - Vi ser allerede at det er mange russiske toppolitikere som står i kø for å hylle ham på sosiale medier, sier han. (dagbladet.no 28.5.2022).)

- Kampen om sannheten. (- Mange er forbauset over at de fleste russere synes å støtte den «militære spesialoperasjonen», men dette er lite overraskende, for våre virkeligheter og vurderinger styres av informasjonen vi mottar.)

(Anm: Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, UiO, og forsker ved STIAS, Stellenbosch. Kampen om sannheten. Det er alltid de andre som ikke ser virkeligheten slik den egentlig er. Det er ikke forbausende at overfallet på Ukraina oppfattes ulikt i Russland og Vest-Europa, skriver kronikkforfatteren. Det rapporteres at over 70 prosent av russerne sier at de synes at invasjonen i Ukraina er en god idé. Mange er forbauset over at de fleste russere synes å støtte den «militære spesialoperasjonen», men dette er lite overraskende, for våre virkeligheter og vurderinger styres av informasjonen vi mottar. Det er avgjørende for vår evne til å forstå verden rundt oss. (nrk.no 15.4.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- USAs president kaller Putin for «en krigsforbryter».

(Anm: USAs president kaller Putin for «en krigsforbryter». Russland slår tilbake med sin egen hissige retorikk. Anklagen er ikke bare alvorlig og symboltung. Russerne kaller den «utilgivelig». – Jeg tror han er en krigsforbryter, sa USAs president Joe Biden om sin russiske motpart Vladimir Putin. Det skriver CNN. Kommentaren kom etter at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj via video appellerte til amerikanske kongressrepresentanter. (aftenposten.no 16.3.2022).)

- Ekspert: Diskuter rettssak nå. (- Joakim Øren, tidligere aktor ved FNs krigsforbryterdomstol, forteller at det vil bli vanskelig å få Putin framstilt for en internasjonal domstol.) (- Likevel oppfordrer han til å begynne å diskutere en mulig rettssak allerede nå.)

(Anm: Ekspert: Diskuter rettssak nå. Joakim Øren, tidligere aktor ved FNs krigsforbryterdomstol, forteller at det vil bli vanskelig å få Putin framstilt for en internasjonal domstol. Likevel oppfordrer han til å begynne å diskutere en mulig rettssak allerede nå. Russland-president Vladimir Putin har blitt anklaget for å begå krigsforbrytelser i Ukraina. Noen har til og med diskutert om Russland begår folkemord. Likevel mener Joakim Øren at det er lite sannsynlig at Putin må møte i retten med det første. - Dette er selvsagt vanskelig å si noe sikkert om. Men så lenge Putin selv sitter som president i Russland, tror jeg at det er lite sannsynlig at Putin vil bli framstilt for en internasjonal straffedomstol. Da må det i utgangspunktet baseres på frivillighet fra hans side, og det kan vel utelukkes, sier Øren til Dagbladet. Han er tidligere aktor ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag og har skrevet en kronikk om problemstillingen som har blitt publisert i Aftenposten. (dagbladet.no 22.4.2022).)

- Frie er de ikke, men det går frem i halvfrie Ukraine og tilbage i ikke-frie Russland. (- Midt i en krig om demokrati og retten til selv at vælge alliancepartner peger Freedom House på en uhyggelig tendens: Demokrati som styreform er på retur.)

(Anm: Frie er de ikke, men det går frem i halvfrie Ukraine og tilbage i ikke-frie Russland. Midt i en krig om demokrati og retten til selv at vælge alliancepartner peger Freedom House på en uhyggelig tendens: Demokrati som styreform er på retur. For 16. år i træk noteres en nedgang. I 25 lande går det lidt bedre end året før. Et af dem var Ukraine. I 60 lande står det værre til: Et af dem er Rusland. For os i den frie verden er det uhyggelig læsning, for verdens autokrater en bekræftelse, at det hele bevæger sig i deres retning. I den rapport, som Freedom House netop har udgivet om frihed i verden, står der, at ledere i Kina, Rusland og andre diktaturer har haft held med at slå hul i forestillingen om, at demokrati er den eneste ve… (jyllands-posten.dk 28.2.2022).)

- USAs FN-ambassadør hardt ut mot Russlands «konspirasjonsteorier».

(Anm: USAs FN-ambassadør hardt ut mot Russlands «konspirasjonsteorier». NEW YORK/OSLO (VG) Russland fortsatte å fremsette påstander om at Ukraina har et biologisk våpenprogram. – Dyp bekymring for at Russland innkaller til dette møtet som en falsk flagg- operasjon, sier USAs FN-ambassadør. – Vi tror fortsatt at det er mulig at Russland planlegger å bruke kjemiske eller biologiske våpen mot Ukraina, uttaler FN-ambassadør i USA, Linda Thomas-Greenfield. (…) FN ikke kjent med biologiske våpenprogram Russland gjentok også sine påstander om at det påståtte biologiske våpenprogrammet var støttet av USAs forsvarsdepartement. (vg.no 18.3.2022).)

- Russerne truet og advarte. Likevel stemte 93 land for å kaste dem ut av FNs menneskerettighetsråd.

(Anm: Russerne truet og advarte. Likevel stemte 93 land for å kaste dem ut av FNs menneskerettighetsråd. NEW YORK (Aftenposten): FNs generalforsamling har nå fordømt Russland tre ganger siden invasjonen. (aftenposten.no 7.4.2022).)

- Ber Norge snu: - Et sjokk.

(Anm: Ber Norge snu: - Et sjokk. Norsk nyhet kom som et sjokk på FN-toppsjef Achim Steiner. I et intervju med Dagbladet advarer han mot konsekvensene. (borsen.dagbladet.no 30.5.2022).)

- Putin-kritiker mener Norge fører en Russland-politikk som betaler for krig og drap i Ukraina. (- Browder er særlig opprørt over at Norge har gitt unntak fra EU-sanksjonene og lar russiske skip å lande fangst i norske havner. Browder mener DNs avsløringer om at oligarken og milliardæren Vitalij Orlov tjener store penger i Norge illustrerer nettopp dette problemet. – Det er helt uforståelig at Norge tillater dette.)

(Anm: Putin-kritiker mener Norge fører en Russland-politikk som betaler for krig og drap i Ukraina. Putin-kritiker Bill Browder peker på tre punkter Norge kan bidra med i kampen mot den russiske krigsmaskinen. Han understreker at Norge har råd til å straffe Russland, og at dette er en kostnad vi må ta. Bill Browder (58) har i over 15 år vært Vladimir Putins argeste kritiker og motstander utenfor Russland. I et intervju med DN forteller Browder at invasjonen av Ukraina dessverre viser at han hele tiden hadde rett, og han oppfordrer alle, inkludert Norge, til å være enda sterkere i klypen mot Russland. (…) Dette er en dugnad, og hvis det er noe land i verden som har råd til å sanksjonere Russland, så er det Norge, sier Browder. Han bare blåser av den norske forklaringen om at det er viktig for Norge å holde dialogen med Russland åpen for å forvalte fiskeriressursene i nord. – Det er det tynneste argumentet jeg har hørt på lenge, fordi all erfaring viser at dialog med Russland er umulig. Uansett, fiskeriforvaltning må rett og slett vente i en situasjon der ukrainere dør hver eneste dag i Putins krig. (dn.no 3.10.2022).)

- Møtte Støre etter sjokkbeskjed: - Overraskende. FN-topp Achim Steiner ba tirsdag Jonas Gahr Støre om å snu i forslag om norsk megakutt. Mandag gikk FN-toppsjef Achim Steiner hardt ut mot Norge i et intervju med Dagbladet.

(Anm: Møtte Støre etter sjokkbeskjed: - Overraskende. FN-topp Achim Steiner ba tirsdag Jonas Gahr Støre om å snu i forslag om norsk megakutt. Mandag gikk FN-toppsjef Achim Steiner hardt ut mot Norge i et intervju med Dagbladet. Den norske regjeringen har i et revidert statsbudsjett foreslått å kutte hele kjernestøtten på 440 millioner kroner til FNs utviklingsprogram (UNDP). - Norge har vært en av våre mest stabile støttespillere. At de tar en så drastisk beslutning kom som et sjokk, forteller Achim Steiner til Dagbladet. Kuttet er foreslått for å kunne finansiere flyktningutgifter i Norge. Forslaget har også blitt møtt med kritikk fra blant andre SV, KrF og Rødt. (dagbladet.no 31.5.2022).)

- Regjering uten mål og mening. (- Støre-regjeringen skulle redusere sosiale forskjeller, kutte i klimautslippene og bekjempe fattigdommen i verden.) (- Hittil har vi ikke sett noen av delene.)

(Anm: Av Knut Hovland, mangeårig fagbladredaktør. Regjering uten mål og mening. Mange mister nå troen på at det nytter å engasjere seg. Vi trodde fullt og fast på en forandring, på at vi virkelig ville merke den rødgrønne vinden som feide over landet ved valget i september i fjor, skriver Knut Hovland. Støre-regjeringen skulle redusere sosiale forskjeller, kutte i klimautslippene og bekjempe fattigdommen i verden. Hittil har vi ikke sett noen av delene. Det kommer vi kanskje heller ikke til å gjøre. Det er vondt å felle en så hard dom over en regjering mange av oss ønsket så sterkt velkommen etter åtte år med borgerlig forskjellspolitikk. (…) Nå er vi snart halvveis inn i 2022, og resultatene uteblir på område etter område. (dagsavisen.no 31.5.2022).)

- Kaller ikke Putin krigsforbryter. (- Statsminister Jonas Gahr Støre vil derimot ikke sette merkelapper.)

(Anm: Kaller ikke Putin krigsforbryter. 3,5 milliarder kroner skal styrke Norges forsvarsevne i møte med et nytt Europa, et Europa i krig. Flere norske partiledere følger USAs president Joe Biden og kaller Vladimir Putin en krigsforbryter. Statsminister Jonas Gahr Støre vil derimot ikke sette merkelapper. UKRAINA-KRIGEN: Jonas Gahr Støre sier- Nürnbergprosessen er relevant for det rettslige oppgjøret etter angrepet på Ukraina. til Dagbladet at Norge har fått en uforutsigbar nabo i øst.  (dagbladet.no 18.3.2022).)

- Norge ute av takt i Nato.

(Anm: Norge ute av takt i Nato. Holdningen i Nato er blitt at noe normalt forhold til Russland ikke lenger er mulig. Også Jonas Gahr Støre bør innse at tiden for dialog er forbi. Bildene av henrettede mennesker gatelangs i Butsja i begynnelsen av april ble en vekker for Vesten. FNs høykommissær for menneskerettigheter har nå sagt at russiske drap på sivile og bombing av sivil infrastruktur i byen kan være krigsforbrytelser. USAs president Joe Biden var tidlig ute og snakket om president Vladimir Putin som krigsforbryter. I Nato er de siste ukene blitt brukt til å vurdere implikasjonene. (dn.no 24.4.2022).)

- Utsetter våpenmillioner.

(Anm: Utsetter våpenmillioner. Stortinget stemte torsdag ettermiddag ned et forslag om å sende 400 millioner kroner i våpenstøtte til Ukraina nå. (dagbladet.no 5.5.2022).)

- Ukraina: Må vente på norsk våpenstøtte. Jonas Gahr Støre lovet med brask og bram 400 millioner kroner til våpen til Ukraina. (- Kan ikke vente.)

(Anm: Ukraina: Må vente på norsk våpenstøtte. Jonas Gahr Støre lovet med brask og bram 400 millioner kroner til våpen til Ukraina. Men pengene kommer tidligst i juni. (…) - Kan ikke vente Venstre har sammen med Frp lenge kjempet for å gi Ukraina «frie midler» som de kan bruke til å kjøpe de våpnene de trenger for. Partiene har ønsket én milliard kroner til formålet, men Venstre har sagt seg fornøyd med regjeringens 400 millioner så langt. (dagbladet.no 4.5.2022).)

- SV og Venstre vil ha importforbud fra Russland. – Enkelt å være bråkjekk, svarer Frp.

(Anm: SV og Venstre vil ha importforbud fra Russland. – Enkelt å være bråkjekk, svarer Frp. SVs Ingrid Fiskaa vil som Venstre ha slutt på den økende handelen med fiskefôr og smolt med Russland. – Tror ikke vi skal drive privatpraktiserende utenrikspolitikk, svarer Frps Christian Tybring-Gjedde. (aftenposten.no 23.7.2022).)

- Import av laksefor fra Russland doblet i juni. (– Regjeringen setter økonomiske interesser foran en boikott som smerter, mener Venstre.)

(Anm: Import av laksefor fra Russland doblet i juni. Eksporten av laks og mat uendret av krigen i Ukraina. Norge kjøpte i juni varer av Russland for nærmere én milliard kroner, og importen av laksefor er nær doblet seg fra fjoråret tross sanksjonene. – Regjeringen setter økonomiske interesser foran en boikott som smerter, mener Venstre. Det går frem av Statistisk sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen. – Regjeringen prioriterer norske økonomiske interesser, og at vi skal tjene mest mulig penger, fremfor å være like tøffe i sanksjonene mot Russland som EU og de fleste store europeiske land er. (…) I mars 2022 var importverdien fra Russland rekordhøy og utgjorde 3,1 milliarder kroner. Importverdien har deretter falt. Men verdien av import fra Russland var fortsatt på 952 millioner kroner i juni. Det er en nedgang på 35 prosent sammenlignet med juni i fjor. (aftenposten.no 22.7.2022).)

- LEDER. Dagbladet mener: Pisker en død hest. (- 196 norske klimaforskere har mistet troen på at vi kan nå klimamålene våre, ifølge en kartlegging gjort av NRK.) (- Det skal ikke så mye mer til enn en rask titt på regjeringens oljepolitikk for å si seg enig i det.) (- MÅ GI NØDHJELP TIL OLJA: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og resten av regjeringen må gi nødhjelp til et mislykket oljeeventyr i Barentshavet.)

(Anm: LEDER. Dagbladet mener: Pisker en død hest. Mens advarslene mot klimakrisen hagler rundt regjeringen, ser den ut til å være mest opptatt av å leite etter olje i sårbar natur. MÅ GI NØDHJELP TIL OLJA: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og resten av regjeringen må gir nødhjelp til et mislykket oljeeventyr i Barentshavet. 196 norske klimaforskere har mistet troen på at vi kan nå klimamålene våre, ifølge en kartlegging gjort av NRK. Det skal ikke så mye mer til enn en rask titt på regjeringens oljepolitikk for å si seg enig i det. Det letes, borres og utvinnes olje og gass på norsk sokkel som aldri før. Advarslene fra FNs klimapanel hagler rundt regjeringen, som virker mest opptatt med å piske en død hest ved navn Wisting. Oljeplattformen på Wisting-feltet vil bli verdens nordligste dersom Equinor får godkjent det svært omstridte prosjektet som ligger 310 kilometer ut fra fastlandet. (dagbladet.no 4.5.2022).)

- Norges Russland-kjøp opp 90 prosent: – Dette kan ikke fortsette.

(Anm: Norges Russland-kjøp opp 90 prosent: – Dette kan ikke fortsette. Venstres Ola Elvestuen er kritisk til regjeringens arbeid med å få ned importen fra Russland. MDG krever full stans. KRITISK: Ola Elvestuen (V) mener norsk import fra Russland bidrar til å finansiere Putins krig i Ukraina. Norges import fra Russland var på rekordhøye 3,1 milliarder kroner i mars. Det etter en oppgang på nesten 90 prosent i mars fra samme periode i fjor. – Dette må det bli slutt på. Norge må slutte å finansiere Putins krig. Dette kan ikke fortsette, sier Venstres Ola Elvestuen. Oppgangen sammenlignet med måneden før, februar, var på over 80 prosent. (e24.no 20.4.2022).)

- Nürnbergprosessen er relevant for det rettslige oppgjøret etter angrepet på Ukraina.

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Nürnbergprosessen er relevant for det rettslige oppgjøret etter angrepet på Ukraina. Justisgeneralmajor L. T. Nikitsjenko ville skjerpe straffen mot Rudolf Hess (til høyre), Hitlers nærmeste fortrolige. Han ble i Nürnbergprosessen dømt til fengsel på livstid. Det vil være riktig å opprette en særlig domstol for utelukkende å prøve forbrytelsen aggresjon. (…) Aggresjon er utgangspunktet Personlig hilser jeg velkommen de ulike initiativene som er tatt for et rettslig oppgjør med de ansvarlige for forferdelsene i Ukraina. Jeg finner at det vil være riktig å opprette en særlig domstol for utelukkende å prøve forbrytelsen aggresjon – som bestående domstoler ikke kan prøve som separat forbrytelse. Aggresjonen mot den selvstendige staten Ukraina er de øvrige forbrytelsenes utgangspunkt. «Though this be madness, yet there is method in ‘t.» – William Shakespeare, «Hamlet». (aftenposten.no 29.3.2022).)

- Kan Vladimir Putin blive henrettet for krigen i Ukraine? Ja – men jura-forskere ridser andre, mere sandsynlige scenarier op. (- Det korte svar er ja – teoretisk set er det både muligt og lovligt.)

(Anm: Kan Vladimir Putin blive henrettet for krigen i Ukraine? Ja – men jura-forskere ridser andre, mere sandsynlige scenarier op. Forskere er i øjeblikket dybt uenige om, hvorvidt man bør oprette en særlig domstol - et tribunal - for at retsforfølge Putin for krigen mod Ukraine. Hvis du er ved at få nogle grå stænk i håret – eller bare har lyttet godt efter i historietimerne – husker du måske, at diktatorer som Rumæniens Nicolae Ceausescu og Iraks Saddam Hussein i nyere tid er blevet henrettet for drab på civile. Kunne man forestille sig, at noget lignende sker for Ruslands præsident, Vladimir Putin, i forbindelse med krigen i Ukraine? Det korte svar er ja – teoretisk set er det både muligt og lovligt. »Som øverste leder af det russiske militær er Putin et lovligt mål under konflikten. Hvis for eksempel ukrainske specialstyrker skulle komme i nærheden af ham, kunne de godt dræbe ham som en del af konflikten,« fortæller Martin Mennecke, lektor i folkeret og international strafferet på Juridisk Institut ved Syddansk Universitet. (…) Næsten umuligt at give dødsstraf i en retssal Taler vi i stedet om, at Putin skulle blive taget til fange og stillet for en domstol – som det skete for de to diktatorer i Rumænien og Irak – virker det lige nu helt usandsynligt, at Putin skulle få en dødsdom. Det understreger flere jura-forskere over for Videnskab.dk. For det første er dødsstraf ikke en strafmulighed ved internationale domstole. Selv afrikanske diktatorer med folkedrab på hundredtusindvis af mennesker på samvittigheden risikerer ikke dødsstraf ved internationale domstole. For det andet har medlemmer af Europarådet – herunder Rusland – ubetinget erklæret deres modstand mod dødsstraf. Rusland er ganske vist ved at træde ud af Europarådet og kunne derefter teknisk set benytte sig af dødsstraf igen. Det ville så måske kunne bruges i en retssag mod Putin inden for Ruslands egne grænser. Men de officielle meldinger har indtil videre kørt på, at dødsstraf næppe bliver taget i brug. (videnskab.dk 17.3.2022).)

- Kreml raser mot krigsforbryteranklage – kaller Putin vis og kultivert.

(Anm: Kreml raser mot krigsforbryteranklage – kaller Putin vis og kultivert. Det er uakseptabelt og utilgivelig at USAs president Joe Biden kaller Russlands president Vladimir Putin en krigsforbryter, sier Kremls talsmann Dmitrij Peskov. – Vår president er en svært vis, framsynt og kultivert internasjonal personlighet, sa Peskov til pressen torsdag. Uttalelsen om at Putin er en krigsforbryter kom fra Biden onsdag. Peskov mener Biden ikke har rett til å mene dette ettersom «USA har bombet folk verden over i mange år.» I tillegg henviste han til USAs bruk av atombomber mot Japan i 1945. (nettavisen.no 17.3.2022).)

- Forsker: – Jeg kan ikke komme på en annen leder i krigstid som Zelenskyj. (- Han bidrar sterkt til å mobilisere sympati for Ukraina.)

(Anm: Forsker: – Jeg kan ikke komme på en annen leder i krigstid som Zelenskyj. Krigen i Ukraina fortsetter. Imens taler president Volodymyr Zleneskyj direkte til statsledere og folkevalgte i flere land. Oppnår han noe med det? Seniorforsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) sammenligner Russlands og Ukrainas presidenter når han skal svare på om Ukraina-president Zelenskyjs taler oppnår noe: – Ser man på de to partene i krigen, framstår Zelenskyj som Putins rake motsetning. Putin er gammel, stiv og dresskledd. Han kommuniserer med omverdenen ved å la sitt eget sikkerhetsråd stå skolerett, eller å plassere utenlandske statsledere på enden av et latterlig langt bord. Så har du Zelenskyj: ung, uformell og T-skjortekledd, ute blant folk og snakker som en virkelig god kommunikator. Han bidrar sterkt til å mobilisere sympati for Ukraina. (dagsavisen.no 18.3.2022).)

- Derfor har «Z» blitt et symbol i Russland. (- Elgsås sier det har blitt spekulert i om bokstaven viser til den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyjs etternavn og at Russland nå skulle ta han.) (- Andre tror det er en referanse til den siste bokstaven i det latinske alfabetet, og dermed kunne leses som at enden er nær.)

(Anm: Derfor har «Z» blitt et symbol i Russland. Bakgrunnen for det nye krigssymbolet blir hyppig diskutert i russiske sosiale medier. (…) «Z» blir tagget på busstopp, klistres på bildører, brukes av politikere og spres i sosiale medier i Russland. Bokstaven «Z» har på kort tid blitt et symbol på at man støtter Russlands krigføring og invasjon av Ukraina. Den russiske turneren Ivan Kuliak brukte en pålimt «Z» på turndrakten sin, mens han konkurrerte mot en ukrainsk turner i World Cup i Doha. Stuntet vekket avsky, og Det internasjonale turnforbundet (FIG) har valgt å opprette disiplinærsak mot turneren. Hvorfor har Z blitt et symbol i Russland og hva betyr det, egentlig? (nrk.no 9.3.2022).)

- Russlands mest populære journalist: − Vesten vurderer en «endelig løsning».

(Anm: Russlands mest populære journalist: − Vesten vurderer en «endelig løsning». En av Vladimir Putins fremste propaganda-stemmer i russiske media, Vladimir Solovjov (58), hevder at «Vesten vurderer en endelig løsning på «russerspørsmålet»». – En av de verste propagandistene i russisk TV, sier norsk ekspert. NEDSTENGT: Vladimir Solovjov (t.v.) er en av de viktigste propagandafigurer for Vladimir Putin i russiske media. Etter at Youtube har stengt kanalen hans, opererer han nå på russiske Vkontakte. Foto: Faksimile fra Vkontakte og EPA. Solovjov var Russlands mest populære journalist i 2021, ifølge en meningsmåling fra VTsIOM-instituttet. Han er en av medieprofilene som er satt på sanksjonslistene mot Russland. Siden september 2019 har han ledet et program på hovedkanalen Rossija-1 - som rett og slett har navnet «Moskva. Kreml. Putin» og som handler om presidentens gjøren og laden den siste uken. (vg.no 10.3.2022).)

- Invasionens brutalitet kan læses i ofrenes ansigter på hospitalerne i Kharkiv.

(Anm: Invasionens brutalitet kan læses i ofrenes ansigter på hospitalerne i Kharkiv. Bedre end noget militærkort beskriver ofrenes skamferede og flænsede hud russernes fremfærd i Ukraines næststørste by. Ofrene har mistet deres lemmer, øjne og håb. Journalist Anthony Loyd har været helt tæt på en af Ukraine-krigens hårdest ramte byer. (jyllands-posten.dk 10.3.2022).)

- Hvad risikerer demonstranter i Rusland ved at protestere mod krigen? (- Ifølge en protestovervågningsgruppe er mere end 8.300 personer blevet tilbageholdt siden invasionens begyndelse - et tal, som stiger dagligt.) (- Må ikke nævne ordet 'krig'.)

(Anm: Hvad risikerer demonstranter i Rusland ved at protestere mod krigen? Putin har pålagt stadig strengere begrænsninger for, hvem der kan organisere en protest, hvor folk kan protestere og hvornår. Siden 2014 har en række love og ændringer om offentlige forsamlinger stort set kriminaliseret retten til at protestere. Siden Vladimir Putins invasion af Ukraine har der været store antikrigsprotestaktioner i mere end 50 russiske byer. Optagelser viser, at demonstranterne bliver anholdt næsten øjeblikkeligt af kampklædt russisk politi. Ifølge en protestovervågningsgruppe er mere end 8.300 personer blevet tilbageholdt siden invasionens begyndelse - et tal, som stiger dagligt. Ikke bare civile demonstranter giver deres mening til kende - forskere, journalister og akademikere har underskrevet breve, der fordømmer invasionen, og sportsfolk har protesteret mod krigen. Må ikke nævne ordet 'krig' Blandt den russiske elite, også i militæret, finder man ligeledes politiske afvigere. I slutningen af januar offentliggjorde den pensionerede generaloberst Leonid Ivashov et åbent brev til Putin og de russiske borgere, hvori han fordømte Putins »kriminelle politik, der udløste en krig«. Også den russiske FN-klimarepræsentant, Oleg Anisimov, undskyldte for invasionen ved en virtuel FN-konference. I betragtning af den seneste historie med undertrykkelse af protestaktioner i Rusland, er denne tilsyneladende brede anti-krigskoalition bemærkelsesværdig. (videnskab.dk 6.3.2022).)

- EU vil fryse Putins private midler når de innfører ny sanksjonspakke fredag.

(Anm: EU vil fryse Putins private midler når de innfører ny sanksjonspakke fredag. I den nye sanksjonspakken fra EU vil de private midlene til Russlands president Vladimir Putin og utenriksminister Sergej Lavrov sannsynligvis bli fryst. Sanksjonspakken skal godkjennes i fredag, og inneholder en rekke tiltak mot russiske banker og industri. (dn.no 25.2.2022).)

- Straffer Putins døtre. (- STRAFFES: Vladimir Putins døtre, Marija Vorontsova og Katerina Tikhonova, blir sanksjonert.) (- De skjerpede sanksjonene beskrives som gjengjeldelse for krigsforbrytelser i Ukraina.)

(Anm: Straffer Putins døtre. USA bekrefter at de innfører sanksjoner mot den russiske presidentens døtre. Amerikanske myndigheter bekreftet onsdag at det innføres sanksjoner mot Putins to døtre, Katerina Tikhonova (34) og Marija Vorontsova (36). Putins familiemedlemmer er med på å skjule verdiene hans i utlandet, ifølge Det hvite hus. Døtrene kommer fra Putins tidligere ekteskap med Ljudmila Putina. Presidenten og Ljudmila var gift i nærmere 30 år, men gikk hver til sitt i 2013. Helt siden Putin ble president i 2000, for deretter å bli landets statsminister, så president igjen - har han holdt tett om sitt eget privatliv. (…) USA innfører også «full blokade» av storbankene Sberbank og Alfagruppen, som er to av de største russiske finansselskapene. Alle nye amerikanske investeringer i Russland forbys, går det fram av den amerikanske kunngjøringen. (borsen.no 6.4.2022).)

- Russisk milliardær er kongen av fiskekvoter i norske farvann. (- Da NRK ba Fiskeridepartementet om innsyn i kvotene til Orlov, var svaret nei: « ... offentliggjøring vil kunne medføre skadevirkninger for norske utenrikspolitiske interesser.»)

(Anm: Russisk milliardær er kongen av fiskekvoter i norske farvann. Den norske regjeringen vil ikke fortelle hvor stor andel av kvotene styrtrike Vitaly Orlov kontrollerer. FISKERIMILLIARDÆR: Russiske Vitaly Orlov eier det gigantiske Norebo-konsernet, og har en lukusleilighet i denne boligblokka i London. Daglig ankommer russiske trålere fiskemottak i Nord-Norge. Der leverer de verdifull fiskefangst tatt utenfor kysten vår. Mange av fartøyene er eid av Orlovs konsern, Norebo. Ingen norske eller utenlandske rederier kontrollerer flere torskekvoter i Norges økonomiske sone og rundt Svalbard enn Orlovs konsern. Det går fram av en kartlegging NRK har gjort. (…) Peker på utenrikspolitiske interesser I Norge er det full åpenhet om hvilke norske aktører som har kvoter. Men regjeringen vil ikke fortelle NRK hvor stor kvoteandel Orlov og andre russiske aktører har. Da NRK ba Fiskeridepartementet om innsyn i kvotene til Orlov, var svaret nei: « ... offentliggjøring vil kunne medføre skadevirkninger for norske utenrikspolitiske interesser.» NRK ba også om en uttalelse fra fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap). « (...) Utlevering av opplysninger mottatt i medhold av kontrollavtalen, til andre formål, vil være et tillitsbrudd i strid med etablert praksis, som blant annet vil kunne medføre at fremtidig og viktig informasjonstilgang blir påvirket,» skriver kommunikasjonssjef Lisa Nordøen. (nrk.no 20.3.2022).)

- Vestlige land vil la oligarkene få svi. Men vil det stoppe Putin? Det finnes minst én god grunn til å fortsette med sanksjonene mot Putins rike støttespillere.

(Anm: Vestlige land vil la oligarkene få svi. Men vil det stoppe Putin? Det finnes minst én god grunn til å fortsette med sanksjonene mot Putins rike støttespillere. Som en del av Vestens svar på invasjonen av Ukraina, har flere land innført kraftige sanksjoner mot en rekke rike og mektige personer fra Russland. Mange håper oligarkene vil føle seg presset til å bruke sin makt til å påvirke Putins avgjørelser. (…) Dette er oligarkene Mennene som står på Vestens sanksjonslister, kommer fra ulike deler av den russiske eliten. Mange av dem er tradisjonelle oligarker. De er aksjonærer i store russiske banker og selskaper. Andre er blitt utnevnt av Putin til viktige posisjoner i selskaper og institusjoner. En håndfull journalister og mediefolk er også på listen for å ha spredt russisk propaganda. Til slutt er det en rekke kommandører i den russiske hæren. (aftenposten.no 12.3.2022).)

- Advarer mot oligark-eiendommer i Oslo. (- Det er en risiko for at ulovlig opptjent russisk kapital er brukt til å kjøpe opp eiendom også i Norge.) (- Transparency International Norge (TI Norge) tok for seg hvitvasking i eiendomsmarkedet i Oslo i en rapport fra i fjor, basert på informasjon om alle eiendommer på Aker Brygge, Tjuvholmen, Bjørvika og Sørenga - svært attraktive sentrumsområder.)

(Anm: Advarer mot oligark-eiendommer i Oslo. Det er en risiko for at ulovlig opptjent russisk kapital er brukt til å kjøpe opp eiendom også i Norge. OLIGARK: Det er vanskelig å slå sikkert fast hvem som eier alle eiendommene langs vannkanten i Oslo sentrum. Russiske oligarkers skjulte eiendommer har fått stor oppmerksomhet i forbindelse med invasjonen av Ukraina. Den rike eliten har innflytelse i Russland, og har bygget sine formuer ved å skaffe seg eierskap i selskaper som blant annet forvalter naturressurser. Kontraktene har de skaffet seg gjennom nettverk og forbindelser, og ikke nødvendigvis på stuereint vis. De enorme formuene de forvalter er også vanskelige å fastslå, da oligarkene gjerne eier store verdier i form av eiendommer og luksusyachter - uten at navnet deres står på skjøtet. Mange oligarker er nå sanksjonert fordi man antar at formuene deres bidrar til å muliggjøre krigen i Ukraina. Det har imidlertid vist seg å være en utfordring å fryse eiendelene til oligarkene, som gjerne har brukt stråmenn og skallselskaper til å skjule eierskapet sitt. (…) Kan ha kjøpt i Norge Man antar også at russiske oligarker kan ha eiendommer i Norge. (borsen.no 13.3.2022).)

- DNB: – Det virker som de vestlige straffereaksjonene forsøker å skjerme energisektoren.

(Anm: DNB: – Det virker som de vestlige straffereaksjonene forsøker å skjerme energisektoren. Aksjestrateg i DNB Markets, Paul Harper, tror Russlands militære angrep på Ukraina vil føre til et press på råvarer. Men han påpeker også at det ser ut til at energimarkedet skjermes i straffereaksjonene. (finanswatch.no 25.2.2022).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Tjetjenerne er sat ind i krigen i Ukraine. (- Putin har sat nogle af verdens mest brutale soldater ind i krigen i Ukraine.)

(Anm: Tjetjenerne er sat ind i krigen i Ukraine. Putin har sat nogle af verdens mest brutale soldater ind i krigen i Ukraine. Fra Tjetjenien og Wagner-militsen. Vladimir Putin har fået assistance fra flere tusind tjetjenske soldater, der er berygtet for deres brutalitet, til sit felttog mod Ukraine. Hjælpen kommer fra en af den russiske præsidents mest loyale støtter, Tjetjeniens præsident Ramzan Kadyrov, og det er en uhyggelig oplysning for civilbefolkningen i Ukraine. jyllands-posten.dk 3.3.2022).)

- Tyskernes «brente jords taktikk» i Nord-Norge fikk langsiktige politiske konsekvenser. (- Slike funn forklarer ikke bare fortiden, men bidrar også til å skape dystre fremtidsutsikter etter storkrigen i Ukraina.)

(Anm: Tyskernes «brente jords taktikk» i Nord-Norge fikk langsiktige politiske konsekvenser. Høsten 1944 brente den tyske okkupasjonsmakten ned mesteparten av Nord-Troms og Finnmark. De menneskelige og materielle omkostningene av «Operasjon Nordlicht» var enorme. Som Kong Olav senere bemerket, var dette «den største katastrofen som har hendt oss». Vi har nylig fått publisert en forskningsartikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning. Der har vi brukt et moderne kausalt design for å belyse hvordan nedbrenning har påvirket den politiske integrasjonen i de berørte kommunene. (…) Ødeleggelse av liv, infrastruktur og institusjoner tømmer samfunn for ressurser og energi og fremmer passivitet og apati. Slike funn forklarer ikke bare fortiden, men bidrar også til å skape dystre fremtidsutsikter etter storkrigen i Ukraina. (aftenposten.no 27.4.2022).)

- Leder. Desputin.

(Anm: Leder. Desputin. Den som sprer «falske nyheter» om det russiske militæret, kan straffes med 15 års fengsel, har Russlands nasjonalforsamling vedtatt. Det er talende at et land som hardnakket hevder at det ikke er i krig, likevel utsteder krigsdekreter og innfører unntakslover. President Putins påstand om at angrepet på Ukraina ikke er en krigshandling, men en militær spesialoperasjon for å frigjøre nabolandets broderfolk fra en narkoman nazi-junta, er så hysterisk i seg selv at man skulle tror den jevne russer ville le seg fordervet av den slags nytale. Men latteren sitter ingenlunde løst i Putins Russland. (vg.no 6.3.2022).)

- En moderne Hitler-skikkelse.

(Anm: - En moderne Hitler-skikkelse. President Vladimir Putin framstår som en emosjonell og ukontrollert leder, mener norsk ekspert. - Vladimir Putin er i en ekstremt presset situasjon akkurat nå. Han føler nok at han angripes fra flere kanter. Det sier høyskolelektor og ekspert på retorikk ved Høyskolen Kristiania, Ketil Raknes, etter at den russiske presidenten lørdag ettermiddag kalte Vestens sanksjoner mot Russland for en «krigserklæring» under TV-sendt møte med russiske flyvertinner. Noen timer tidligere sa Putins talsperson, Dmitrij Peskov, at Moskva vil respondere, uten å si noe spesifikt om hvordan, foruten at det vil være i tråd med russiske interesser. - Dette innebærer ikke at Russland er isolert. Verden er for stor til at Europa og Amerika kan isolere et land, og enda mer når det kommer til et så stort land som Russland. Det er mange andre land i verden, sa Peskov, ifølge Sky News. (dagbladet.no 6.3.2022).)

- Putler (russisk: Путлер) er en neologisme som kombinerer navnene til Vladimir Putin og Adolf Hitler.

(Anm: Putler (russisk: Путлер) er en neologisme som kombinerer navnene til Vladimir Putin og Adolf Hitler. Begrepet har i en årrekke vært et utbredt nedsettende kallenavn for Putin i flere østeuropeiske land.[1] Det har blitt utbredt i protester mot Putin som følge av Putins undergraving av demokrati og menneskerettigheter i Russland og den russiske invasjonen av Ukraina fra 2014 og fremover. Det har blitt brukt i de verdensomspennende protestene mot Russlands invasjon av Ukraina 2022.[2][3][4] Begrepet brukes noen ganger i formen "Putler Kaput!" (russisk: Путлер Капут!).[5][6][5] (no.wikipedia.org).)

- Holocaust-overlevende drept i bombeangrep i Kharkiv: - Overlevde Hitler - drept av Putin.

(Anm: Holocaust-overlevende drept i bombeangrep i Kharkiv: - Overlevde Hitler - drept av Putin. Ukrainas utenriksminister raser etter at 96 år gamle Boris Romantsjenko døde i et russisk angrep. En 96 år gammel mann som overlevde konsentrasjonsleirene under holocaust, skal ha blitt drept i et russisk bombeangrep mot den ukrainske byen Kharkiv. (nettavisen.no 21.3.2022).)

- Putins hunder. (- Han visste at Merkel var redd for hunder.)

(Anm: Marie Simonsen, kommentator. Putins hunder. Vladimir Putin oppfører seg som den siste hvite patriark. Det er ikke rart Trump og co beundrer ham. SKUMMEL: Da Angela Merkel besøkte Vladimir Putin i Sochi i 2007, slapp han løs hunden Koney i rommet. Han visste at Merkel var redd for hunder. Etterpå sa hun tørt: Jeg skjønner hvorfor han måtte gjøre det, han måtte bevise at han er mann nok. (dagbladet.no 8.3.2022).)

- Irma (22) var en av Hitler-Tysklands verste sadister. (- Plutselig entrer en kvinnelig fangevokter rommet, og stiller seg foran den skrubbsultne guttungen mens hun spiser et saftig eple. I den andre hånden holder hun en stor og aggressiv hund i bånd. Når eplet er ferdig fortært, plasserer hun epleskrotten foran den livredde og sultne fireåringen, og gir hunden instruks om å passe på den – og går ut av rommet.)

(Anm: Irma (22) var en av Hitler-Tysklands verste sadister. Det tidligere mobbeofferet Irma Grese var bare tenåring da hun ble fangevokter i Hitlers konsentrasjonsleirer. Der nøt den beryktede ungpiken å torturere og drepe forsvarsløse jøder. SADIST: Irma Grese var beryktet for å torturere og drepe jøder for egen hånd i fangeleirer i Tysland. Lille Maurice Blik sitter på gulvet ved køyesengene i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen. Den jødiske fireåringen er blitt sendt til den beryktede leiren i det nordlige Tyskland fra hjembyen Amsterdam, som en del av Hitlers «endelige løsning» på Europas såkalte jødeproblem. Plutselig entrer en kvinnelig fangevokter rommet, og stiller seg foran den skrubbsultne guttungen mens hun spiser et saftig eple. I den andre hånden holder hun en stor og aggressiv hund i bånd. Når eplet er ferdig fortært, plasserer hun epleskrotten foran den livredde og sultne fireåringen, og gir hunden instruks om å passe på den – og går ut av rommet. Håpet for fangevokteren er at fristelsen skal bli for stor for den lille gutten. – Hunden hadde epleskrotten mellom forbeina, den snerret og knurret. Jeg visste jeg ikke kunne prøve å ta skrotten, fordi det hadde betydd slutten for meg. Hunden ville revet meg i filler, fortalte Blik i BBC-dokumentaren «Belsen: Our story». (tv2.no 20.3.2022).)

- Putins antrekk: 150 000 kroner. (- Vladimir Putin talte til folket i en svindyr, italiensk luksusjakke.)

(Anm: Putins antrekk: 150 000 kroner. Vladimir Putin talte til folket i en svindyr, italiensk luksusjakke. Fredag talte president Vladimir Putin til det russiske folk iført blant annet en jakke til en verdi av over 100 000 kroner. Fredag inntok Russlands president Vladimir Putin talerstolen på en Luzjniki-stadion i Moskva. Foran angivelig 200 000 tilskuere markerte han årsdagen anneksjonen av Krim-halvøya i 2014, og hyllet de russiske soldatenes innsats i Ukraina. I etterkant av den storslåtte begivenheten, som av eksperter omtales som «klassisk fascisme», har Putins angivelige svindyre antrekk fått Twitter til å koke. På seg hadde han, ifølge en rekke internasjonale medier, et antrekk til en verdi av en god, russisk årslønn. (dagbladet.no 20.3.2022).)

(Anm: Putin «stjeler» flere hundre utenlandske fly: − Har aldri sett noe lignende (vg.no 4.5.2022).)

- Sprader rundt i luksusmote mens folk mister sparepengene. (- Putin lovte også å gjøre en slutt på vill vest-versjonen av kapitalismen.)

(Anm: Sprader rundt i luksusmote mens folk mister sparepengene. Putin går i italiensk boblejakke til titusenvis av kroner, mens vanlige russere sliter med penger til å handle. Noe av det første Putin gjorde da han kom til makten i Russland i 2000 var å gjeninnføre Sovjetunionenes nasjonalsang. Putin lovte også å gjøre en slutt på vill vest-versjonen av kapitalismen. Men i praksis flyttet han den bare fra oligarkene til Kremls korridorer, der han selv og hans nærmeste kunne tuske til seg. (vg.no 24.3.2022).)

(Anm: De var Putins svigersønner: Luksusliv, festskandaler og skilsmisser (vg.no 13.4.2022).)

- Vladimir Putin: Putins ville samling: - Vil imponere. Russlands president Vladimir Putin skal ha en klokkesamling verdt ti ganger hans offisielle årslønn, tror ekspert. (- SER RØDT: Flere russiske influensere reagerer kraftig på at luksusmerket Chanel har trukket seg ut av Russland i forbindelse med Ukraina-krigen.)

(Anm: Vladimir Putin: Putins ville samling: - Vil imponere. Russlands president Vladimir Putin skal ha en klokkesamling verdt ti ganger hans offisielle årslønn, tror ekspert. KLOKKESAMLER: Russlands president Vladimir Putin sjekker en av sine mange klokker. (…) Han har, med et opphold som statsminister fra 2008 til 2012, vært president i Russland siden 2000. Han skal også ha tjent svært godt i løpet av disse periodene. Det er likevel stor usikkerhet om hvor stor Putins formue egentlig er, og hvordan han har bygget den opp - noe Børsen tidligere har skrevet om. (…) Ifølge Fortune tjener presidenten 140 000 dollar årlig, noe som tilsvarer rett over en million kroner, men formuen er trolig langt større. Tidligere saker om han har tydet på at han vet å bruke penger. Presidenten skal blant annet være spesielt interessert i klokker, og det sies at han har en solid samling. Det skriver blant andre Independent. I samlingen skal det blant annet være en Patek Philippe’s Perpetual Calendar-klokke, med en prislapp på rundt 600 000 kroner, ifølge Time and Tide Watches og ABC News. Han skal også ha hatt klokkemodellen 5208P fra samme merke, men denne har presidenten solgt for rundt ti millioner kroner, ifølge Business Insider. Presidenten skal også være eier av en A. Lange & Sohne Toubograph-klokke, med en pris på svimlende fem millioner kroner. Det anslår møbeldesigner og profilert klokkesamler Roger Sveian overfor Dagbladet. I tillegg finnes det bare 50 av dem i verden, ifølge Time and Tide Watches. (dagbladet.no 15.4.2022).)

- Lavrov bekrefter at Russland vil styrte Ukrainas regjering.

(Anm: Lavrov bekrefter at Russland vil styrte Ukrainas regjering. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier, i motsetning til tidligere uttalelser, at Russland prøver å styrte den ukrainske regjeringen. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier, i motsetning til tidligere uttalelser, at Russland prøver å styrte den ukrainske regjeringen. Foto: Russian Foreign Ministry Press Service via AP / NTB (AP) (dagsavisen.no 24.7.2022).)

- Leder. Groteske nazi-anklager.

(Anm: Leder. Groteske nazi-anklager. OPPRØRENDE PÅSTANDER: Utenriksminister Sergej Lavrov påstår at Adolf Hitler hadde jødisk bakgrunn. På italiensk TV i helgen kom Russlands utenriksminister Sergej Lavrov med opprørende historieforfalskning. Lavrovs påstander om nazisme i Ukraina er ikke løsrevne forsnakkelser, men et uttrykk for Kremls systematiske krigspropaganda. I flere år har regimet i Moskva spredd vrangforestillinger om at nynazister har tatt makten i Ukraina, at disse har begått folkemord mot russisktalende og at de utgjør en overhengende trussel mot Russland. For å få historien til å henge sammen er det om å gjøre å fremstille Ukrainas folkevalgte president Volodymyr Zelenskyj som nazist, eller i det minste som «et instrument for nazi-ekstremister», som Lavrov uttrykker det. (vg.no 2.5.2022).)

- Sergej Lavrov: «Sjefløgner» og «Putins håndlanger».

(Anm: Sergej Lavrov: «Sjefløgner» og «Putins håndlanger». Vinglete retorikk og åpenbare løgner fra Russlands Sergej Lavrov, står i sterk kontrast til hans tidligere framtreden. Norges tidligere FN-ambassadør kjenner ikke igjen sin russiske kollega, og beskriver det som en stor skuffelse. Den tidligere norske diplomaten Hans Jacob Biørn-Lian (80) tiltrådte som Norges FN-ambassadør i 1994 - samme år som Lavrov inntok tilsvarende rolle for Russland. (dagbladet.no 3.5.2022).)

(Anm: Lavrovs Hitler-kommentar skaper sinne i Israel. Israel kaller den russiske ambassadøren inn på teppet og forventer en beklagelse etter en Hitler-kommentar fra Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. (aftenposten.no 2.5.2022).)

- Putin går løs på vikingene. Hans syn på historien viser hva det langsiktige målet er.

(Anm: Putin går løs på vikingene. Hans syn på historien viser hva det langsiktige målet er. MOSKVA (Aftenposten): Putin rettferdiggjorde krigen ved å si at Ukraina ikke er en stat. Nå tar han for seg vikingene. (…) Putin ser seg som etterfølgeren til russiske tsarer og ledere som går over 1000 år tilbake i tid. Han spiller på en lang tradisjon, som forestiller et storrussisk rike som inkluderer Russland, Hviterussland og Ukraina. Dette kaller han for Det hellige Rus. Kyiv-Rus, som lå i dagens Kyiv, anses som opprinnelsen til alle de tre statene. Kyiv-Rus var en tidlig slavisk statsdannelse som lå der dagens ukrainske hovedstad ligger. Den ble grunnlagt av vikinger på 800-tallet, og i norrøn sagalitteratur ble den omtalt som Gardarike. Russiske historikere mener at det var starten på det russiske riket. – Derfor er det så viktig for Putin å få kontroll over Ukraina. Hvis Kyiv vender seg mot Vesten, så er hele planen hans over, sier Oresjkin. (aftenposten.no 3.5.2022).)

- Russerne hævder at have brugt hypersonisk missil i Ukraine.

(Anm: Russerne hævder at have brugt hypersonisk missil i Ukraine. Russisk militær har i Ukraine anvendt et missil, der flyver mange gange hurtigere end lydens hastighed. Det russiske forsvarsministerium siger lørdag, at det har anvendt et hypersonisk missil til at at ødelægge et stort ukrainsk underjordisk våbendepot med missiler og antiluftskyts ammunition. Det skal være sket ved byen Ivano-Frankivsk i det vestlige Ukraine. Begrebet hypersonisk anvendes om hastigheder, der er væsentligt større end lydens. Lydens hastighed er på omkring 1225,5 kilometer i timen ved normalt lufttryk. Det russiske ministerium melder også, at militære radio- og rekognosceringscentre er ødelagt nær Odesa med et kystbaseret missilsystem. Det skriver Interfax. (jyllands-posten.dk 19.3.2022).)

- Ukraine er blevet slagmark for højteknologiske kampdroner.

(Anm: Ukraine er blevet slagmark for højteknologiske kampdroner. Rusland har været bagud i kapløbet om at udvikle kampdroner. Men i Ukraine bruger også Rusland nu droner. Enkelte har forvildet sig langt på afveje. USA har netop besluttet at sende 100 såkaldte kamikazedroner til Ukraine. Det er ikke endeligt fastslået, om det kun er de mindre kaldet Switchblade 300 eller også de større model 600. 300-modellen på billedet kan reelt ikke opdages på radarsystemer. (jyllands-posten.dk 18.3.2022).)

- En skremmende profetisk filmskaper. (- For noen år siden fremsto filmene til ukrainske Valentyn Vasyanovych som en smule overdrevne.)

(Anm: En skremmende profetisk filmskaper. For noen år siden fremsto filmene til ukrainske Valentyn Vasyanovych som en smule overdrevne. Nå ser man dem med nye øyne. «Det er blitt et slags reservat for oss», sier hovedpersonen Serhiy i den ukrainske filmen Atlantis (2019) om området rundt den østukrainske byen Mariupol. Det er 2025 og ett år siden krigen mot Russland har lagt regionen i ruiner. (morgenbladet.no 4.3.2022).)

- Serieskaperen Zelenskyj peker frem mot krigspresidenten på overraskende måter. (- Historien om Volodomyr Zelenskyjs vei fra satirisk tv-president til krigshelt er litt som om Chaplin laget Diktatoren, ble valgt til president i USA og tok opp kampen med Hitler, skriver Ane Farsethås.)

(Anm: Serieskaperen Zelenskyj peker frem mot krigspresidenten på overraskende måter. Historien om Volodomyr Zelenskyjs vei fra satirisk tv-president til krigshelt er litt som om Chaplin laget Diktatoren, ble valgt til president i USA og tok opp kampen med Hitler, skriver Ane Farsethås. Folket så, folket stemte: Populariteten til Tv-serien Folkets tjener ga serieskaper og hovedrolleinnehaver Volodmyr Zelenskyj den plattformen han trengte for å bli valgt til president. Her er han i rollen som den fiktive tv-presidenten og historielæreren Vasiliy Petrovich Goloborodko. (morgenbladet.no 4.3.2022).)

(Anm: Diktatoren (org. The Great Dictator) er en amerikansk film fra 1940 av Charlie Chaplin. Filmen er en dramatisk komedie med klare referanser til sen mellomkrigstid i det nasjonalsosialistiske Tyskland. (en.wikipedia.org).)

- Hvis Vladimir Putin er blind og døv, lytter russerne kanskje til dem som snakker samme språk.

(Anm: Russiske og hviterussiske forfattere. Hvis Vladimir Putin er blind og døv, lytter russerne kanskje til dem som snakker samme språk. Russiske og hviterussiske forfattere. Fortell sannheten om det som skjer i Ukraina, skriver russsiske og hviterussiske forfattere i dette oppropet. Opprop fra russiske og hviterussiske forfattere. Som forfattere henvender vi oss til alle som bruker det russiske språket. Til mennesker av alle nasjonaliteter. Til dere som har russisk som morsmål. Til dere som har russisk som andre- eller tredjespråk. I dag brukes det russiske språket av den russiske staten for å nøre oppunder hat og rettferdiggjøre den skammelige krigen mot Ukraina. I Russland gjentar de statskontrollerte mediene igjen og igjen løgner som tåkelegger denne aggresjonen. (aftenposten.no 5.3.2022).)

- Hva er en krigsforbrytelse, og kan Putin bli straffeforfulgt over Ukraina?

(Anm: What is a war crime, and could Putin be prosecuted over Ukraine? Ukrainian President Volodymyr Zelensky has described an attack on a maternity and children's hospital as a "war crime". It may not seem like it, but "even war has rules", as the International Committee of the Red Cross puts it. These are contained in treaties called the Geneva Conventions and a string of other international laws and agreements. (bbc.com 10.3.2022).)

- Tilbake til Nürnberg. Trenger vi en ny Nürnberg-prosess for å stille Putin til ansvar? (- Kan Putin stilles personlig ansvarlig for krigsforbrytelser, er det mange lurer på. Det er ikke utenkelig, mener fageksperter.)

(Anm: Simonsen, kommentator. Tilbake til Nürnberg. Trenger vi en ny Nürnberg-prosess for å stille Putin til ansvar? Det jobbes med saken. NÜRNBERG: Ukrainas utenriksminister, britiske politikere og menneskerettsjurister vil ha en domstol etter mønster av Nürnbergprosessen for å stille Putin for retten. Nazilederne Hermann Goering og Rudolf Hess var blant dem som ble dømt i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Når jurister og politikere snakker om regler for krig midt i en hensynsløs krig, kan det framstå som en akademisk øvelse uten kontakt med den brutale virkeligheten på bakken. Hva bryr vel bølla Putin seg om han bryter noen kjøreregler? Han anerkjenner ikke engang den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) som har startet etterforskningen av mulige krigsforbrytelser i Ukraina. Domstolen skal ha sin første høring mandag. Kan Putin stilles personlig ansvarlig for krigsforbrytelser, er det mange lurer på. Det er ikke utenkelig, mener fageksperter. Folkeretten gjør det mulig. Lovverket som kom på plass etter andre verdenskrig og som er videreutviklet i hele etterkrigstida, har ikke som mål å forby krig. Reglene handler om å begrense skadene, ikke minst skåne sivilbefolkningen, og det handler om å plassere ansvar. Juristene mener det er ingen tvil om at Putin har brutt flere av reglene, og at angrepskrigen er ulovlig. (dagbladet.no 7.3.2022).)

– Dette skjer hvis Putin blir dømt: – Veldig sannsynlig at han blir tiltalt.

(Anm: Dette skjer hvis Putin blir dømt: – Veldig sannsynlig at han blir tiltalt. Den internasjonale straffedomstolen har innledet etterforskning av Russlands invasjon av Ukraina. Sjansen er stor at den russiske presidenten blir tiltalt, mener professor Terje Einarsen. STRAFFEDOMSTOL: Den internasjonale straffedomstolen har innledet etterforskning av Russlands invasjon av Ukraina. Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) startet mandag høringer om invasjonen i Ukraina. Det skjer etter at 39 medlemsland, deriblant Norge, har henvist krigen til domstolen. Ukraina er ikke selv medlemsstat, men domstolen kan etterforske krigsforbrytelser i landet fordi medlemsland har bedt om det og fordi Ukraina har gitt ICC tillatelse til å etterforske forbrytelser på ukrainsk territorium. Ifølge flere eksperter er veien til en potensiell dom både lang og innviklet. – Etterforskningen er i gang. Den kan lede til arrestordre for dem som blir mistenkt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Det sier professor i folkerett Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen, som har internasjonal strafferett som sitt spesialområde. (tv2.no 7.3.2022).)

– Kina frykter at Putin skal miste makten: – Det ville Kina hate som pesten. Stormakten i sør er prisgitt at Russland styres på totalitært vis, sier Kina-eksperter. (- Eksempelvis sa Kinas utenriksminister, Wang Yi mandag at samarbeidet mellom Russland og Kina står «fjellstøtt».)

(Anm: Kina frykter at Putin skal miste makten: – Det ville Kina hate som pesten. Stormakten i sør er prisgitt at Russland styres på totalitært vis, sier Kina-eksperter. Siden Russland gikk til det skritt å invadere sin nabo i sørvest, har land etter land tatt sterk avstand. Både i form av fordømmende uttalelser, sanksjoner – og leveranser av økonomisk og materiell bistand til Ukraina. Det er ikke mange land som har vist forståelse for president Putins maktbruk. Et av få land som til en viss grad har tatt parti med de høye herrer i Kreml, er Kina med landets leder, Xi Jinping i spissen. Eksempelvis sa Kinas utenriksminister, Wang Yi mandag at samarbeidet mellom Russland og Kina står «fjellstøtt».  (nettavisen.no 7.3.2022).)

- Professor mener Norge opptrer som en «underdanig småstat» i møte med Kina-avsløringene. (- Responsen viser at økonomiske interesser trumfer menneskerettigheter, mener eksperter.)

(Anm: Professor mener Norge opptrer som en «underdanig småstat» i møte med Kina-avsløringene. Flere har etterlyst klar tale fra norske myndigheter etter avsløringene i Kina. Responsen viser at økonomiske interesser trumfer menneskerettigheter, mener eksperter. Hverken utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) eller tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har kommentert avsløringene fra Kina. Reaksjonene på de lekkede bildene og dokumentene fra fangeleirene i Kina har ikke latt vente på seg. Venstre-leder Guri Melby kaller det «statlig terrorisme». Storbritannias utenriksminister kaller menneskerettighetsbruddene «sjokkerende». Det samme gjør hennes tyske motpart, som også krever en granskning. Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt (Ap), har ennå ikke uttalt seg om avsløringene. Det får Amnesty International til å reagere. (aftenposten.no 26.5.2022).)

- Advarer USA: - Ingen vei tilbake. Senatet foreslår å erklære Russland som en terroriststat. (- Land som står på lista i dag er Cuba, Syria, Nord-Korea og Iran.) (- Hvis dette blir vedtatt, krysser Washington en grense. Da finnes det ingen vei tilbake, sier Alexander Darchiev, leder for Nord-Amerika-divisjonen i det russiske utenriksdepartementet.)

(Anm: Advarer USA: - Ingen vei tilbake. Senatet foreslår å erklære Russland som en terroriststat. Det skaper sterke reaksjoner hos russerne. MOSKVA: I et intervju med det russiske, statskontrollerte nyhetsbyrået Tass, advarer det russiske utenriksdepartementet USA om konsekvenser av lovforslag. - Hvis dette blir vedtatt, krysser Washington en grense. Da finnes det ingen vei tilbake, sier Alexander Darchiev, leder for Nord-Amerika-divisjonen i det russiske utenriksdepartementet. Han påpeker at det kan føre til alvorlig skade på den gjensidige diplomatiske relasjonen mellom landene, og til og med en total ødeleggelse. - Amerikanerne har blitt advart, sier han. Det sier han i et intervju med det russiske, statskontrollerte nyhetsbyrået Tass. - Mye vanskeligere Senatet vedtok en såkalt ikke-bindende resolusjon 27. juli - et uttrykt ønske om å føre Russland på lista over land USA anser som terroriststater. Land som står på lista i dag er Cuba, Syria, Nord-Korea og Iran. (dagbladet.no 13.8.2022).)

- Venstre-leder Guri Melby om oligark-tilgang i norske havner: – En sikkerhetspolitisk skandale.

(Anm: Venstre-leder Guri Melby om oligark-tilgang i norske havner: – En sikkerhetspolitisk skandale. Som følge av regjeringens unntak fra EUs sanksjoner mot Russland, kan en oligark med forbindelser til Putin fortsatt lande fisk i norske havner. Venstres Guri Melby er opprørt. (…) Da Norge innførte et havneforbud mot russiske skip, lagde regjeringen et særnorsk unntak fra EUs sanksjoner som sørget for at russiske fiskefartøy fortsatt skulle få operere fritt i norske havner. En av dem som eier skip som har benyttet norske havner etter sanksjonene er oligarken Vitaly Orlov. (dn.no 13.8.2022).)

- I hele EU er russiske skip utestengt – i Norge får oligarken gjøre business som før. (- Han har sendt penger til Putins parti og skaffer inntekter til Putins Russland.) (- I Norge har Vitaly Orlov og russiske fiskefartøyer helt egne spilleregler.) (- i Norge er det business as usual.)

(Anm: I hele EU er russiske skip utestengt – i Norge får oligarken gjøre business som før. Han har sendt penger til Putins parti og skaffer inntekter til Putins Russland. I Norge har Vitaly Orlov og russiske fiskefartøyer helt egne spilleregler. Etter Russlands invasjon av Ukraina er store russiske skip bannlyst over hele Europa, men i Norge er det business as usual. Russiske fiskefartøyer får fortsatt anløpe norske havner som Kirkenes og Tromsø, lande fisk i Norge og hente inn potensielle milliardinntekter. Slik bidrar Norge til at Putin får pengestrømmer Russland avskjæres fra i EU-land. Hele målet med sanksjonene mot Russland var å ramme russisk økonomi. Hvordan fikk den norske regjeringen innført et unntak som sørger for det stikk motsatte? (dn.no 12.8.2022).)

- Reagerer: Norge droppet markering.

(Anm: Reagerer: Norge droppet markering. Norge ble ikke med på markeringen mot Kinas massakre og prøver samtidig å selge kineserne melk og svinekjøtt. Venstre-leder Guri Melby reagerer på timingen. 4. juni trosset mange land advarslene fra Kina og delte bilder av tente lys i sine offisielle sosiale medier. Lysene er en protest mot Kinas massakre på Tiananmen-plassen i Beijing i 1989. (dagbladet.no 14.6.2022).)

- Verdens land mintes massakren på Tiananmen. Men fra Norge var det stille. (- I 1989 samlet titusener av kinesiske studenter og aktivister seg på Den himmelske fredsplass.) (- Lørdag var det 33 år siden kinesiske soldater rullet tanksene sine inn på Tiananmen-plassen i Beijing.)

(Anm: Verdens land mintes massakren på Tiananmen. Men fra Norge var det stille. Hongkongkomiteen i Norge er skuffet og mener Norge driver med selvsensur. I 1989 samlet titusener av kinesiske studenter og aktivister seg på Den himmelske fredsplass. (…) Lørdag mintes flere utenlandske konsulater i Hongkong dagen på sosiale medier. (…) Fakta Massakren på Tiananmen-plassen 4. juni 1989 rykket kinesisk militære inn på Den himmelske freds plass, eller Tiananmen-plassen, i Beijing. Der hadde titusener av studenter demonstrert i flere uker for demokratiske reformer. Det er uvisst hvor mange mennesker som ble drept, men rapporter sier alt fra hundrevis til tusenvis kan ha blitt ofre for brutaliteten. I ettertid har Kina nektet all omtale av hendelsen. For eksempel er alle internettsøk på hendelsen blokkert i Kina. (aftenposten.no 4.6.2022).)

- Frihandelsavtale med Kina: Kryper for diktaturet.

(Anm: Torbjørn Færøvik, forfatter og Kina-kjenner. Frihandelsavtale med Kina: Kryper for diktaturet. Etter at forholdet til Kina ble «normalisert» dro lystige norske forhandlere igjen til Beijing. For nå skulle vi tjene store penger på diktaturet, ikke millioner, men milliarder. MER RIKDOM: Det var tydelig at den daværende regjeringen med Erna Solberg i spissen betraktet frihandelsforhandlingene som en teknisk affære. Slik tenkte Erna Solberg, og slik tenker Jonas Gahr Støre. At Norge i jakten på enda mer rikdom kan komme i et uheldig avhengighetsforhold til Kina, har åpenbart ikke enset dem, skriver kronikkforfatteren. Her er Solberg sammen med Kinas president Xi Jinping i 2017. Hvor mye må til før Norge avbryter frihandelsforhandlingene med Kina?Holder det at Kina internerer mer enn en million uigurer under ekstreme forhold i den vestlige Xinjiang-regionen? Eller bør det bli to eller tre millioner før regjeringen sier at nok er nok? (dagbladet.no 29.5.2022).)

- Norge ser ikke forskjell på venn og fiende. (- Det er første gang verden har fått se bilder fra innsiden av leirene i Xinjiang-provinsen, der anslagsvis én til to millioner medlemmer av den muslimske uigur-minoriteten blir internert. I andre land er reaksjonene sterke – men ikke i Norge.)

(Anm: Carl Johansen, utenrikspolitisk talsperson i MDG. Norge ser ikke forskjell på venn og fiende. Skal de nye, grusomme avsløringene av overgrep mot uigurene bli dråpen for Norge? Ikke noe tyder på det. Nylig ble tusenvis av dokumenter hentet ut fra kinesiske politiservere av en ukjent hacker. Funnene ble presentert av 14 medieorganisasjoner i Europa, USA og Japan. Det er første gang verden har fått se bilder fra innsiden av leirene i Xinjiang-provinsen, der anslagsvis én til to millioner medlemmer av den muslimske uigur-minoriteten blir internert. I andre land er reaksjonene sterke – men ikke i Norge. Det norske hykleriet er omfattende og institusjonalisert. Norge shopper diktatorer som andre shopper klær. (nrk.no 3.6.2022).)

– Putins jakt på Zelenskyj ble forpurret av agenter. Leiesoldater skal minst tre ganger ha forsøkt å drepe Ukrainas modige president, men mislyktes. Det bør gjøre Putin nervøs.

(Anm: Putins jakt på Zelenskyj ble forpurret av agenter. Leiesoldater skal minst tre ganger ha forsøkt å drepe Ukrainas modige president, men mislyktes. Det bør gjøre Putin nervøs. President Volodymyr Zelenskyj (44) har siden starten på invasjonen åpent snakket om faren for attentat, at han så seg selv som mål nummer én. Han har vist til ukrainsk og amerikansk etterretning og fortalt om sabotasjegrupper som allerede var ankommet Kyiv på jakt etter ham og familien. Frykten er god begrunnet. I en av sine taler ba president Putin soldater i den ukrainske hæren om å avsette presidenten. Deretter omtalte han ledelsen i Kyiv som «en gjeng narkomane og nynazister», til tross for at Zelenskyj er jøde. Putin vil ha innsatt et russiskvennlig regime i Kyiv. Den britiske storavisen The Times har gjennom godt kildearbeid fortalt troverdig om hvor farlig Zelenskyj lever, og om hvordan Kreml har sendt sine leiemordere etter ham. (dn.no 7.3.2022).)

- Slik ble Putin så rik: «Verdens største bestikkelse».

(Anm: Slik ble Putin så rik: «Verdens største bestikkelse». Et vanvittig feriested ved Svartehavet verdt milliarder og luksusklokker til mange millioner tyder på at Vladimir Putin (69) er styrtrik – til tross for at han tjener omtrent like mye som en norsk statsminister. Hvordan i all verden har han blitt et av verdens rikeste mennesker – kanskje den aller rikeste? Opposisjonslederen og korrupsjonsjegeren Aleksej Navalnyj er blant dem som hevder at Putin er god for enorme summer. Forretningsmannen Bill Browder, en annen ihuga Putin-kritiker, toppsjef i Hermitage Capital Management, tror at presidentens personlige formue er 200 milliarder dollar, eller ufattelige 1873 milliarder kroner – noe som er mer enn et norsk statsbudsjett. Den Russland-kyndige svenske professoren Anders Åslund har snakket om en del mindre – mellom 100 og 130 milliarder dollar. Uansett veeeeldig mye penger. Det står i sterk kontrast til de offisielle tallene, som blir offentliggjort i Russland hvert år. Ifølge Kreml tjener Putin 1,3 millioner kroner i året for å ha den øverste jobben i sentrum av Moskva. Og han eier noen gamle biler (to Volga’er og en Niva), samt en leilighet på 75 kvadratmeter. Ifølge Browder har Putin samlet sin enorme rikdom ved å bruke sin politiske innflytelse til å tvinge noen veldig rike russere – kall dem gjerne oligarker – til å overlate deler av sine eiendeler til ham. (vg.no 8.6.2022).)

- Korrupsjonsjeger og fondsforvalter Bill Browder er skuffet over sanksjonene: – Det Putin bryr seg om mer enn noe annet, er sine egne penger.

(Anm: Korrupsjonsjeger og fondsforvalter Bill Browder er skuffet over sanksjonene: – Det Putin bryr seg om mer enn noe annet, er sine egne penger. Korrupsjonsjeger og fondsforvalter Bill Browder var Russlands største forvalter. Han mener vestlige ledere må ramme Vladimir Putin – personlig. – De er de mest dramatiske og vesentlige sanksjonene vi har sett siden Putin kom til makten, men de bommer på målet, sier korrupsjonsjeger og fondsforvalter Bill Browder Hermitage Capital Management. Gjennom en årrekke har han jaktet etter pengespor fra kriminelle miljøer i Russland og videre til skatteparadiser eller mottagere i Vesten, etter at hans russiske advokat Sergej Magnitskij i 2009 ble funnet død på sin fengselscelle i Moskva. (dn.no 25.2.2022).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Økokrim bruker datasystemer som Finanstilsynet ikke vil at bankene skal bruke.

(Anm: Økokrim bruker datasystemer som Finanstilsynet ikke vil at bankene skal bruke. Doktorgradsstudent i internkontroller og revisjon, Magnus Johannesen, mener at Finanstilsynet må la banker ta i bruk mer effektive antihvitvaskingsverktøy. Nylig gjestet økokrimsjef Pål Lønseth podkasten The Laundry. Der bekrefter han at ikke alle meldinger om mistenkelige transaksjoner som kommer inn til Økokrim blir undersøkt av mennesker. – Økokrim får inn rundt 16.000 meldinger om mistenkelige transaksjoner fra bankene hvert år. Alle meldingene behandles enten digitalt, menneskelig eller begge deler. Men vi har ikke kapasitet til å ha en human touch på alle meldingene og det er ikke realistisk av vi kommer til å få det heller. Derfor er utvalget av hva vi forfølger viktig, sier Lønseth i The Laundry. (finanswatch.no 15.2.2022).)

- Hva vil du ha? Applaus? (Noen virker veldig bekymra for ytringsfriheten. Eller. Sin egen ytringsfrihet.) (- Unge unngår å ytre meningene sine fordi de er redde for hvilke reaksjoner det kan gi, skriver VG.)

(Anm: Selma Moren, debattansvarlig i Dagsavisen. Hva vil du ha? Applaus? Noen virker veldig bekymra for ytringsfriheten. Eller. Sin egen ytringsfrihet. Unge unngår å ytre meningene sine fordi de er redde for hvilke reaksjoner det kan gi, skriver VG. De viser til UNG2022-rapporten, hvor 52 prosent mener de ikke lenger kan si hva de mener fordi samfunnet er blitt for opptatt av hva som er «politisk korrekt». I samme rapporten kommer det også fram at «ytringsfrihet er den viktigste kampsaken blant unge gutter». (dagsavisen.no 25.1.2022).)

- Alt for Norge, eller altfor Norge. (- Regjeringen bedriver politisk mobbing av grupper de ikke liker.)

(Anm: Kjell Terje Ringdal. Førstelektor i retorikk, Arbeiderpartivelger og leder av Washingtonseminaret. Alt for Norge, eller altfor Norge. Regjeringen bedriver politisk mobbing av grupper de ikke liker. Regjeringen sier de vil redusere forskjellene. Det de gjør er å øke dem. Politisk mobbing er metoden, skriver kronikkforfatteren. To norske konger ser ut til å ha bedre politisk teft for å samle et folk enn den sittende regjering. Kong Haakon sa at han også var kommunistenes konge og vår egen Kong Harald spurte «hva er Norge» – og svarte med det samlende «Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Nordmenn er rike, fattige og midt imellom.» Her peker kongen, i sin upolitiske rolle, på det som synes opplagt: En nasjon består av ulike ressurser og mennesketyper, og at vi alle spiller en viktig rolle for å drive landet fremover. (…) For Kong Harald er nok fortsatt den beste politiske strategen når han sier: Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort. Kong Haralds tale bør broderes og henges over sengen til både statsministeren og finansministeren. (nrk.no 12.2.2022).)

- Polaris​​​​ering og politikk. (- Et samfunn med mer sosial rettferdighet vil tjene oss alle bedre.) (- Retoriker Kjell Terje Ringdal ser ut til å anta at en interessekamp for «vanlige folk» betyr forakt for alle som opplever seg som «uvanlige».) (- Slik er det jo ikke, skriver Ap-nestleder Hadia Tajik i replikken.) (- Hvor tar han dette fra?)

(Anm: Hadia Tajik, arbeids- og inkluderingsminister og nestleder i Arbeiderpartiet. Polaris​​​​ering og politikk. Et samfunn med mer sosial rettferdighet vil tjene oss alle bedre. Retoriker Kjell Terje Ringdal ser ut til å anta at en interessekamp for «vanlige folk» betyr forakt for alle som opplever seg som «uvanlige». Slik er det jo ikke, skriver Ap-nestleder Hadia Tajik i replikken. Retoriker Kjell Terje Ringdal har skrevet en kronikk om at han mener regjeringen «bedriver politisk mobbing av grupper de ikke liker». Det er sterk kost. Han sammenligner Støre-regjeringen med Trump, Brexit-tilhengere og Sverigedemokraterna. For å komme til denne konklusjonen karikerer Ringdal regjeringens politikk og hevder at budskapet om at det nå er «vanlige folks tur» betyr at «Folk med høye inntekter, lang utdanning, byfolk eller som jobber i private barnehager eller kommunikasjonsbransjen er ikke lenger velkommen til oss». Hvor tar han dette fra? Å arbeide for flere muligheter for de vanlige levde liv er ikke noe nytt for Arbeiderpartiet. (nrk.no 15.2.2022).)

- Unge er redde for å bli «cancelled». (- Mange unge velger å holde munn fremfor å si hva de mener.) (- Jurist Anine Kierulf tror det kan føre til negative konsekvenser for demokratiet.) (- Han forteller at man er redd for å bli stemplet for noe man ikke er.)

(Anm: Unge er redde for å bli «cancelled». Mange unge velger å holde munn fremfor å si hva de mener. Jurist Anine Kierulf tror det kan føre til negative konsekvenser for demokratiet. Den årlige UNG2022-rapporten til Opinion viser at hele 52 prosent mener de ikke lenger kan si hva de mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Flere unge unngår derfor å ytre meningene sine fordi de er redde for hvilke reaksjoner det kan gi. Rapporten viser også at ytringsfrihet er den viktigste kampsaken blant unge gutter. UNG2022-undersøkelsen er basert på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse i målgruppen 15-25 år med 1027 respondenter. Opinion har i tillegg intervjuet til sammen over 70 unge i alderen 15 til 25 år spredd over hele Norge for å få bedre innblikk i hverdagen til dagens unge. Gaute Fannemel-Grytten (19) er en av flere unge som selv har følt seg begrenset når det kommer til hva man kan gjøre og si. – Om det er en diskusjon eller debatt som finner sted, blir jeg gjerne nysgjerrig eller redd for hvilke reaksjoner jeg hadde fått på meningene mine. Han forteller at man er redd for å bli stemplet for noe man ikke er. (vg.no 20.12.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Bør en regjerende dronnings ektemann få tittelen konge? (- Politikerne vegrer seg for å ta debatten.)

(Anm: Bør en regjerende dronnings ektemann få tittelen konge? Politikerne vegrer seg for å ta debatten. Skal en regjerende konges kone kalles dronning, mens en regjerende dronnings mann bare blir prins? Nei, mener historiker. Politikerne vegrer seg for å ta debatten. Etter at politikerne endret Grunnloven, har Ingrid Alexandra fått arverett til tronen. Men hvor langt skal denne likestillingen gå? Skal den også få konsekvenser for tittelbruken på en regjerende dronnings ektefelle? (aftenposten.no 31.1.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nei, kongen er ikke «en av oss». (- Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier.) (- Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks)

(Anm: SYNNØVE VEREIDE, student. Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (…) VGs lederplass 17. mai ble dedikert til en banal hyllest av kongen og monarkiet. (…) Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks. Verdiene som ligger til grunn er motstridende av natur. Menneskerettighetene, en grunnpilar i vårt demokrati, sier at «alle mennesker født frie og med samme menneskeverd». (vg.no 19.5.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Storbritannia: Politihåndtering vekker harme: - Skandaløst. (- Det har vakt sterke reaksjoner at enkelte personer som har protestert mot det britiske monarkiet de siste dagene er blitt pågrepet av politiet.)

(Anm: Storbritannia: Politihåndtering vekker harme: - Skandaløst. Det har vakt sterke reaksjoner at enkelte personer som har protestert mot det britiske monarkiet de siste dagene er blitt pågrepet av politiet. Politiets pågripelser av demonstranter, som i kjølvannet av dronning Elizabeths død og den påfølgende kunngjøringen av kong Charles har vist misnøye mot det britiske kongehuset, er «svært bekymringsfullt», mener ytringsfrihetsorganisasjoner, ifølge BBC. Mandag pågrep politiet to menn på henholdsvis 22 og 52 år i forbindelse med at kisten med dronning Elizabeth ble fraktet gjennom Edinburgh sentrum mandag ettermiddag, skriver NTB. Ifølge The Guardian var årsaken til pågripelsene ordensforstyrrelse. (dagbladet.no 13.9.2022).)

- Politikken er ikke kongelig. (- I det man får kalle en begeistret kronikk i Nettavisen skriver han: «Vårt demokratis bestandighet er blitt formet av klokskapen til våre monarker.»)

(Anm: Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Politikken er ikke kongelig. Kongehuset forteller en annen historie om Norge enn norske politikere. (…) Det har vært en rojal uke. Prinsesse Ingrid Alexandra har feiret sin 18-årsdag, mens kongefamiliens nyeste tilskudd, sjaman Durek Verrett, har skjelt ut Norge. (…) I anledning bursdagsfeiringen har Senterpartileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum inntatt rollen som hoffmonarkist. I det man får kalle en begeistret kronikk i Nettavisen skriver han: «Vårt demokratis bestandighet er blitt formet av klokskapen til våre monarker.» Kronikken er illustrert med bilde av Vedum og prinsessen side om side. Begge i bunad. At det er kongehuset som får æren for demokratiets bestandighet er en sterk påstand får man si. Parlamentarismen, som er selve kjernepunktet i det norske demokratiet, ble innført mot den daværende kongens vilje. Og selv om norske konger siden Haakon VII har vært lojale til demokratiet, har nok andre vel så mye ære for at det norske demokratiet og de politiske institusjonen står sterkt. Politikerne selv for eksempel. (dn.no 17.6.2022).)

- Snakk om surmaget kritikk! Den utsatte feiringen av bursdagen til prinsesse Ingrid Alexandra fargelegger helgen. Men alle er ikke like fornøyde.

(Anm: Av Astrid Meland. Snakk om surmaget kritikk! Den utsatte feiringen av bursdagen til prinsesse Ingrid Alexandra fargelegger helgen. Men alle er ikke like fornøyde. I hovedstaden har flere stemmer klart å hisse seg opp over at feiringen førte til at Deichmanske bibliotek måtte stenge en dag. Dagbladet kalte det tonedøv bursdagsfeiring, og mente prinsesse Ingrid Alexandra burde satt ned foten. Det var Oslos fattige den republikanske avisen syntes synd på. (vg.no 17.6.2022).)

- Anette Trettebergstuen sverget troskap til Kongen — ber om at kongehuset fjernes. 35 stortingsrepresentanter stemte for kulturministerens forslag til å fjerne kongehuset.

(Anm: Anette Trettebergstuen sverget troskap til Kongen — ber om at kongehuset fjernes. 35 stortingsrepresentanter stemte for kulturministerens forslag til å fjerne kongehuset. Flere meningsmålinger har jevnt vist at det er et overveldende flertall i befolkningen for å opprettholde kongehuset. Enkelte målinger har vist opp mot 8 av 10 personer støtter det norske kongehuset, og ønsker ikke endring. Likevel er det 35 stortingspolitikere som stemte for å fjerne kongehuset. Det er én færre enn forrige gang forslaget ble behandlet i Stortinget. Bak forslaget står det politikere fra en rekke partier som i partiprogrammet støtter monarkiet. Forslagsstillerne inkluderer både Torstein Tvedt Solberg, Anette Trettebergstuen og Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet, Heidi Nordby Lunde fra Høyre og Sivert Bjørnstad fra Frp. (nettavisen.no 1.6.2022).)

– Britiske medier: Prins Charles villig til å gi 83 millioner kroner for å hjelpe broren etter overgrepssøksmål.

(Anm: Britiske medier: Prins Charles villig til å gi 83 millioner kroner for å hjelpe broren etter overgrepssøksmål. Prins Charles (73) har angivelig sagt at han vil hjelpe broren, prins Andrew (62), med å betale regninger etter den mye omtalte rettssaken mot ham. Flere utenlandske medier, deriblant The Daily Maily og New York Post, skriver at Englands tronarving, prins Charles, vil gi pengestøtte til broren sin. Avisene skriver at 73-åringen vil låne lillebroren opptil 7 millioner pund. Med dagens kurs tilsvarer det rundt 83 millioner norske kroner. Dette skjer etter at prins Andrew valgte å inngå et forlik med Virginia Giuffre (38). (tv2.no 7.3.2022).)

- Sunday Times: Prins Charles tok imot 1 million pund fra bin Ladens familie. (- De to er halvbrødre av Al-Qaida-lederen Osama bin Laden, som ble drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan i 2011.)

(Anm: Sunday Times: Prins Charles tok imot 1 million pund fra bin Ladens familie. Prins Charles skal i 2013 ha tatt imot en donasjon til sin veldedige stiftelse på 1 million pund fra familien til Osama bin Laden. Det skriver den britiske avisen Sunday Times. Summen tilsvarer nesten 12 millioner norske kroner. Pengene skal ha kommet fra Bakr bin Laden, patriarken i den velstående saudiarabiske familien, og hans bror Shafiq. De to er halvbrødre av Al-Qaida-lederen Osama bin Laden, som ble drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan i 2011. (nrk.no 30.7.2022).)

- VG pyntet på et sitat for å unngå å fornærme Durek Verrett.

(Anm: Jan Arild Snoen, forfatter og samfunnsdebattant. VG pyntet på et sitat for å unngå å fornærme Durek Verrett. Jeg kjenner ikke VGs egentlige motiv for å beskytte Durek Verrett (bildet). Men det er nærliggende å tro at dette henger sammen med at Verrett tidligere har klaget på mobbing, skriver Jan Arild Snoen. Dersom avisen syntes det ble for sterk kost, ville det vært bedre å la være å bruke sitatet. 29. juli meldte VG at Durek Verrett, også kjent som sjaman Durek og prinsesse Märtha Louises forlovede, selger medaljonger som skal virke mot covid-19. Verrett ble nylig koronasmittet. Han hevder at medaljongen som går for mer enn 2000 kroner, var med på å gjøre ham frisk. (vg.no 4.8.2022).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden.) (- Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. (…) Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert». (…) Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. (…) En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. (…) På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. (vg.no 26.9.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Sponsing av journalistikk.

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. (- KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter.)

(Anm: Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. Sivilombudet sier det er uheldig at de nå får mindre informasjon for å undersøke om innbyggeres rettigheter er ivaretatt. Flere av Stortingets kontrollorganer kan oppleve det samme i fremtiden, advarer jusprofessor. KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter. Sivilombudet har som oppdrag fra Stortinget å sikre at innbyggernes rettssikkerhet ivaretas i møtet med staten. Arbeidet har blitt vanskeligere det siste halvåret, ifølge Sivilombud Hanne Harlem. I mai vedtok Høyre, med støtte fra Frp, V og KrF en ny lov som hindrer Sivilombudet fra å kreve innsyn både i regjeringsnotater og i dokumenter direkte knyttet til dem. – Uheldig – Vi ser at statsforvaltningen har begynt å bruke unntaket, i innsynssaker rettet mot departementene, sier Harlem til VG. For å ettergå saksbehandlingen forvaltningen ber Sivilombudet ofte om å få oversendt dokumentene i saken til gjennomsyn. Det er her den nye loven kommer inn. – Så langt har vi to konkrete eksempler på det, siden lovendringen 1. juli. Det er altså ikke ofte, men når et departement refererer til unntaket for regjeringsnotater og tilknyttede dokumenter, har vi ingen mulighet til å vite hva som mangler. Det er uheldig, sier Harlem til VG. (vg.no 13.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. (- De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning.) (- Grovt brudd.) (– Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. Gamle dokumenter dukket opp i postlisten gjennom Solbergs siste måned som regjeringssjef. De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning. Tirsdag morgen 28. januar 2020 slo Økokrim til. Stavanger-lokalene til Altera Infrastructure ble ransaket. Miljødirektoratet hadde anmeldt selskapet, som ble siktet for brudd på forurensningsloven i en etterforskning som fortsatt pågår. Bakgrunnen var eksport av et tankskip til India. Les også: Norske Teekay Shipping har sendt flere skip til opphugging i India Noen måneder etter Økokrim-razziaen kom en invitasjon fra Statsministerens kontor (SMK). Altera skulle få være med på et møte om næringspolitikk, som representant for «grønne initiativ og pådrivere for omstilling av norsk næringsliv i klimavennlig retning». (…) Grovt brudd – Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 7.12.2021).)

- En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. (- Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik.)

(Anm: Hans F. Marthinussen Retweeted Annenvoterende (Inger Zadig) @Hoyesterett. En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik. (twitter.com 29.10.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Trygdeskandalen: Nav-ofre saksøker staten og krever oppreisning. (– Det går på rettssikkerhet og ansvaret til staten overfor hver enkelt nordmann når den gjør feil.)

(Anm: Trygdeskandalen: Nav-ofre saksøker staten og krever oppreisning. – Det går på rettssikkerhet og ansvaret til staten overfor hver enkelt nordmann når den gjør feil. Nå opplever vi bare ansvarsfraskrivelse og trenering, sier Rune Halseth og Marianne Evensen. – Vi blir rasende når vi ser hvordan Nav behandler mennesker, sier Rune Halseth og Marianne Evensen. Det er organisasjonen NAV-Oppryddingen, Rune Halseth, Marianne Evensen og en person til som saksøker staten.
De tre er piloter i en sak som kan få betydning for tusenvis av andre Nav-brukere. De ble feilaktig dømt for trygdesvindel. Halseth sonet blant drapsmenn og hardbarkede kriminelle. Evensen, som er kreftsyk, sonet 61 døgn i fengsel. (aftenposten.no 12.7.2022).)

- Nav-offer fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nav-offer Marianne Evensen ble straffeforfulgt i seks år og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Statens erstatning opplever hun «som en trøkk i trynet».

(Anm: Nav-offer fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nav-offer Marianne Evensen ble straffeforfulgt i seks år og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Statens erstatning opplever hun «som en trøkk i trynet». «Etter en konkret vurdering av saken, er vi kommet til at oppreisningsbeløpet passende settes til kr 70.000». Det skriver Statens sivilrettsforvaltning (SFR) som har innvilget Marianne Evensen som en av de første oppreisning etter trygdeskandalen. Evensen ble feilaktig dømt til 75 dagers fengsel for trygdesvindel. Erstatningen tilsvarer 933 kroner pr. idømt fengselsdøgn. (aftenposten.no 25.4.2022).)

- Nav-offeret sonet feilaktig 85 døgn i høyrisikofengsel. Får 150.000 kroner i oppreisning. (– Jeg føler meg enda mer krenket når jeg får en slik latterlig sum.) (- Det sier Nav-offer Rune Halseth om oppreisningen for feilaktig soning blant drapsmenn.)

(Anm: Nav-offeret sonet feilaktig 85 døgn i høyrisikofengsel. Får 150.000 kroner i oppreisning. – Jeg føler meg enda mer krenket når jeg får en slik latterlig sum. Det sier Nav-offer Rune Halseth om oppreisningen for feilaktig soning blant drapsmenn. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har gitt Halseth 150.000 i oppreisning. Det er en erstatning som skal kompensere for krenkelse og ikke-økonomisk skade. I tillegg får Halseth 57.641 kroner i erstatning for advokatutgifter knyttet til soningen fra flere år tilbake. Men staten tilkjenner ham ikke ett øre i renter for beløpet han har lagt ut. (aftenposten.no 30.8.2022).)

- Staten nekter Nav-offer fri rettshjelp. Har ikke «prinsipiell interesse». (- Morten Wold (Frp) mener det vil være «ukollegialt» å svare.) (- Evensen ønsker å anke vedtaket med krav om større oppreisning for urett og den påkjenningen hun er påført. Hun er kreftsyk og uføretrygdet med 299.000 kroner i inntekt og har null formue.) .) (- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har avslått Evensens søknad om fri rettshjelp.) .) (- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har avslått Evensens søknad om fri rettshjelp.)

(Anm: Staten nekter Nav-offer fri rettshjelp. Har ikke «prinsipiell interesse». Staten nekter å gi fri rettshjelp til Nav-offer Marianne Evensen som feilaktig sonet 61 døgn i fengsel. Saken er ikke av «prinsipiell karakter», heter det. Marianne Evensen er misfornøyd med oppreisningen for 61 døgn i fengsel. Nå nekter staten fri sakførsel for å klage på summen. – Jeg blir både sjokkert og satt ut. Og indignert over hvor lite kompetanse det er i forvaltningen i behandlingen av oss, sier Marianne Evensen fra Lunde i Telemark. Hun ble dømt for trygdebedrageri og sonet 61 døgn i fengsel i 2017. Men i 2019 ble det kjent at Nav i en årrekke hadde feilpraktisert reglene. Nav nektet eller hadde krevd tilbake ytelser til personer som oppholdt seg i EØS-området. Høsten 2021 ble Evensen frikjent. I vår fikk hun 70.000 kroner i oppreisning av Statens sivilrettsforvaltning (SSF). Evensen ønsker å anke vedtaket med krav om større oppreisning for urett og den påkjenningen hun er påført. Hun er kreftsyk og uføretrygdet med 299.000 kroner i inntekt og har null formue. (aftenposten.no 30.6.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Stortinget har brukt 4,5 mill. på skattejurister – varslet krav fra Skatteetaten er på 1,3 mill.

(Anm: Stortinget har brukt 4,5 millioner på skatteråd. I fjor høst varslet presidentskapet på Stortinget en ekstern gjennomgang av skatteforholdene i pendlerbolig-saken. Nå viser det seg at advokatfirmaet Grette hittil har fakturert Stortinget 4,5 millioner kroner for jobben, melder VG. Dette beløpet er tre ganger så høyt som skattekravet Stortingets administrasjon har fått varsel om fra SkatteetatenNå varsler stortingspresident Masud Gharahkhani en slutt på advokatbruken, som er innleid av stortingsadministrasjonen. – Vi kommer ikke til å bruke eksterne advokater på dette fremover, sier han til VG. Over en halv millioner av advokatutgiftene har blitt brukt på Gharahkhanis vakt. På spørsmål fra avisen om innkjøpet av advokatråd, svarer han: – Jeg tror at spørsmålene om behovet for den kompetansen, de må du ta med stortingsdirektøren. (aftenposten.no 24.6.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Stortinget klager ikke på Skatteetatens vedtak. Hva er galt med begrunnelsen?

(Anm: Eivind Smith, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Stortinget klager ikke på Skatteetatens vedtak. Hva er galt med begrunnelsen? Høsten 2022 vedtok Skatteetaten at Stortinget skal betale arbeidsgiveravgift og tilleggsskatt for visse pendlerboliger til stortingsrepresentanter, skriver innleggsforfatteren. (…) Stortingspresident Masud Gharahkhani selv er sitert på at «det ikke er ønskelig som lovgivende makt å klage dette inn til Skatteklagenemnda» (Aftenposten 23. november). (aftenposten.no 12.12.2022).)

- Aftenposten mener: Stortinget burde klaget på skatten. (- Tolker Skatteetaten reglene rett?) (- Den enkelte politiker kan klage og ta sin sak videre.) ( Flere har gjort det.) (- De kan eventuelt ta saken helt inn for retten.) (- Men Stortinget og SMK burde klaget.) (- Det kunne bidratt til en nødvendig avklaring på et spørsmål som berører mange.)

(Anm: Dagens lederartikkel. Aftenposten mener: Stortinget burde klaget på skatten. Onsdag fortalte stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) at Stortinget godtar skattekravet i sakene om pendlerboliger. Stortinget og Statsministerens kontor godtar skattekrav. Men saken skaper usikkerhet for mange andre. (…) Det ville vært mildt sagt pikant å ha en vedvarende konflikt mellom landets lovgivende forsamling og skattemyndighetene. I tillegg har sakene om pendlerboliger skadet tilliten til politikerne. Også det gjør det vanskelig for Stortinget og SMK å kjøre saken videre. Men dermed blir et spørsmål hengende i luften. Tolker Skatteetaten reglene rett? Regler for skatt på pendlerbolig angår svært mange flere enn politikere på Stortinget og i regjeringsapparatet. For landets mange pendlere er det viktig å få tydelig svar. Den enkelte politiker kan klage og ta sin sak videre. Flere har gjort det. De kan eventuelt ta saken helt inn for retten. Men Stortinget og SMK burde klaget. Det kunne bidratt til en nødvendig avklaring på et spørsmål som berører mange. (aftenposten.no 27.11.2022).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Advokatselskaper refset av Tilsynsrådet: – Et bedrageri overfor kunden, sier forretningsadvokat. (– Forretningsadvokat Morten B. Tidemann mener advokatgigantene Wiersholm og Thommessen kan ha tjent over 100 millioner kroner ved å omtale advokatfullmektiger som «fast advokat» eller «senioradvokat».)

(Anm: Advokatselskaper refset av Tilsynsrådet: – Et bedrageri overfor kunden, sier forretningsadvokat. Forretningsadvokat Morten B. Tidemann mener advokatgigantene Wiersholm og Thommessen kan ha tjent over 100 millioner kroner ved å omtale advokatfullmektiger som «fast advokat» eller «senioradvokat». «Når noen fremstår som advokat, til tross for at vedkommende ikke har fått utstedt slik tillatelse, vil det være villedende for det rettssøkende publikum.» Det konstaterer Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i en advarsel til advokatfirmaene Thommessen og Wiersholm. I høst startet Tilsynsrådet en gjennomgåelse av de 25 største advokatfirmaene i Norge, hvor målet var å kartlegge om selskapene brukte advokattittelen korrekt. I gjennomgangen avdekket Tilsynsrådet at 29 ansatte i Wiersholm og 17 ansatte i Thommessen har vært omtalt som «fast advokat» eller «senioradvokat», selv om de 46 personene var advokatfullmektig – det vil si at de ikke har fått advokatbevilling og dermed ikke har autorisasjon til å utføre selvstendig arbeid som advokat. (dn.no 21.3.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Lovendring skal unngå Stoltenberg-baluba. (- Høyre åpner for å endre loven slik at en person i Jens Stoltenbergs posisjon aldri kan bli sentralbanksjef igjen.)

(Anm: Lovendring skal unngå Stoltenberg-baluba. Høyre åpner for å endre loven slik at en person i Jens Stoltenbergs posisjon aldri kan bli sentralbanksjef igjen. I framtida ville Stoltenberg vært inhabil, hvis Høyre får viljen sin. Høyre åpner nå for å endre habilitetsbestemmelsene i sentralbankloven. Dette er for å unngå en framtidig ansettelse lik den omstridte ansettelsen av Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef, bekrefter partiet. - Jeg mener personlig at det vil være klokt å stramme inn på denne typen ansettelser, ja, sier Peter Frølich (H) til Dagbladet. Han har ledet kontroll- og konstitusjonskomiteens ransakelse av Stoltenberg-ansettelsen. Lovendringen Frølich ser for seg ville gjort det umulig for Jens Stoltenberg å få sentralbanksjefjobben - han ville ha blitt vurdert som for tett på den nåværende regjeringen. (dagbladet.no 17.3.2022).)

- It’s the economy, stupid! (- Faktum er at velgerne blir mer opptatt av egen økonomi når det er usikre økonomiske tider.) (- Det er positivt, fordi det er et tegn på at man tar personlig ansvar og ønsker å være selvhjulpen og forsørge seg og sine.) (- 2000-tallet har så langt vært en gullalder for Norge, for offentlig sektor og for mange private husholdninger.)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Faktum er at velgerne blir mer opptatt av egen økonomi når det er usikre økonomiske tider. Det er positivt, fordi det er et tegn på at man tar personlig ansvar og ønsker å være selvhjulpen og forsørge seg og sine. Nå skjer flere ting på en gang: Inflasjonen er tilbake, renten går opp, og vi skal gradvis betale mer for fossile utslipp. Det kan føre til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi, skriver Kristin Clemet. 2000-tallet har så langt vært en gullalder for Norge. Nå kan vi stå ved et vendepunkt. (…) I Norge kan man av og til få inntrykk av at det ikke er helt stuerent å appellere til folks lommebok. I 2001, da skatt var en viktig valgkampsak, advarte statsministerkandidat Kjell Magne Bondevik (KrF) mot en perspektivløs og materialistisk «lommebok-valgkamp». Faktum er at velgerne blir mer opptatt av egen økonomi når det er usikre økonomiske tider. Det er positivt, fordi det er et tegn på at man tar personlig ansvar og ønsker å være selvhjulpen og forsørge seg og sine. (...) En stor og ineffektiv offentlig sektor er en trussel mot både demokratiet, tilliten og lommeboken til vanlige folk. 2000-tallet har så langt vært en gullalder for Norge, for offentlig sektor og for mange private husholdninger. (aftenposten.no 29.1.2022).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Spaltist: Politikere, ukultur og kollektiv maktsyke. (- Politikere er spesielt utsatte for å utvikle ukulturer som bidrar til uetiske beslutninger.) (- Gruppetenkning øker tendensen til å gå i flere vanlige tankefeller, som å ha overdreven tiltro til egen dømmekraft og integritet, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Linda Lai, professor ved Handelshøyskolen BI. Ledelse. Spaltist: Politikere, ukultur og kollektiv maktsyke. Politikere er spesielt utsatte for å utvikle ukulturer som bidrar til uetiske beslutninger. Gruppetenkning øker tendensen til å gå i flere vanlige tankefeller, som å ha overdreven tiltro til egen dømmekraft og integritet, skriver artikkelforfatteren. Tilliten til våre folkevalgte lovgivere faller blant mange som en stein. Avsløringene av at de selv mener seg hevet over lover og regler kommer på rekke og rad. Det er velkjent at makt lett korrumperer, blant annet gjennom en opplevelse av å være unik og spesielt viktig og dermed berettiget til flere goder enn det andre kan gjøre krav på. Når mange med stor makt jobber sammen mot et felles mål og mot felles motstandere, slik man typisk ser i politiske ledergrupper, øker risikoen for kollektiv maktsyke og såkalt gruppetenkning. Begrepet gruppetenkning ble brukt av psykologen Irving Janis i 1971 for å beskrive usunne kulturer i politiske ledergrupper. Janis studerte en rekke politiske grupper og fant flere felles mekanismer i grupper som tok dårlige, uetiske og risikofylte beslutninger. (dn.no 12.3.2022).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon".

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

– Den økonomiske forfølgelsen av de norske jødene gir et mer åpenlyst bilde enn deportasjonen.

(Anm: – Den økonomiske forfølgelsen av de norske jødene gir et mer åpenlyst bilde enn deportasjonen. I boken Likvidasjonen argumenterer historiker Synne Corell for at den økonomiske og den fysiske forfølgelsen av de norske jødene under krigen må ses som én, integrert prosess der nordmenn var dypt involvert. – Da får man en annen fortelling om det norske samfunnet, sier hun. Debatt: Historiker Synne Corells bok Likvidasjonen går inn i debatten om holocaust i Norge som ble utløst av Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?. – Jeg argumenterer mot en snever forståelse av hva vi visste høsten 1942. Det er mitt forsøk på å bringe feltet videre, åpne det opp og si: Finnes det andre måter å se dette på? sier hun. (…) – Men man får ikke bare en endret kronologi ved denne tilnærmingen? – Man får også langt flere mennesker som har visst om og tatt del i det som skjedde, for å bruke en sekkebetegnelse. Alle er ikke det man tradisjonelt vil kalle gjerningsmenn eller -kvinner, men jeg er mer opptatt av kunnskapen som sprer seg i samfunnet om det som foregår med jødene, sier Corell. – Den økonomiske forfølgelsen gir et mer åpenlyst bilde enn arrestasjonene og deportasjonen som ble forsøkt holdt skjult. Og den involverer mange flere mennesker i forskjellige kommunale og statlige etater, naboer, ansatte i forretninger, folk som kjøper gjenstander på auksjoner. I tillegg til tidslinjen får man en annen fortelling om det norske samfunnet. (morgenbladet.no 29.1.2022).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. »De rige anses altid som kolde og kompetente,« siger dansk velfærdsforsker. Her ses den ultrarige hotel-arving Paris Hilton, der dj'er foran en bar med Moët-flasker. (…) Det mener de fleste mennesker på tværs af hele 60 lande fra seks kontinenter ifølge et norsk studie, der netop er udgivet. Mere end 50 procent af de over 26.000 mennesker, som studiet bygger på, bekræfter, at de ser rige menneskers formue som i meget høj grad et resultat af selviskhed. Knap 35 procent af de adspurgte var endda er svært enige i denne forklaring. Og i 49 af de 60 lande mener flertallet, at de riges formue bygger på selviskhed. (…) Studiet, der er udkommet i Proceedings of the National Academy of Sciences, siger ikke noget om, hvorvidt rige rent faktisk er mere selviske end fattige. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Almås I, Cappelen AW, Sørensen EØ, Tungodden B. Global evidence on the selfish rich inequality hypothesis. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 Jan 18;119(3):e2109690119.)

- Selvisk (- egenkjærligegoistisk.)

(Anm: selvisk adjektiv (…) BETYDNING OG BRUK egenkjærligegoistisk SITATER – snevre selviske hensyn  (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877) – din hedenske og selviske elskov ­ (Sigrid Undset Husfrue 177 1921) – kongedatteren … ­– er selvfølende men aldri selvisk (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 126 1939) – jeg er en selvisk fråtser som ville fått profetene i harnisk (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996) (naob).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: egalitær (…) ETYMOLOGI fra fransk égalitaire, avledet av égalité; se egalitet BETYDNING OG BRUK som er preget av, sikter mot politisk, borgerlig og sosial likhet, utjevning SITATER vi var vitne til historiens mest gigantiske forsøk på å skape det egalitære samfunn  (Kirke og kultur 1970/10/579) (naob).)

- Dynasti (- BØYNING et; dynastiet, dynastier.)

(Anm: dynasti (…) ETYMOLOGI via senlatin dynastia, fra gresk dynasteia 'makt, herredømme', avledet av dynastes; se dynast BETYDNING OG BRUK1 LITTERÆRT slekt som gjennom flere generasjoner har hatt regjeringsmakten i et land; fyrstehus ; herskerslekt EKSEMPEL Habsburg-dynastiet SITAT det [var] prinser til å overta tronen etter den unge kongen, og dynastiets fremtid var sikret (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001) (mektig, berømt) slekt hvor en (makt)stilling går i arv fra generasjon til generasjon EKSEMPEL – dynastiet Rothschild SITATER i Sverige [hadde man hatt operasjefene] Naumann, Vogler og et helt dynasti Berwald  (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 29 1998) Mogens Lauritsøn [ble] en av Christianias rikeste menn. Han la grunnlaget for et lite dynasti i Groruddalen  (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005) (naob).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Noblesse (- Adel; finere overklasse.)

(Anm: noblesse (…) BETYDNING OG BRUK 1 LITTERÆRT adel; finere overklasse SITATER - i staden pøbel og nobless sig morer (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 156) midt iblandt noblessens stads (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 512) 2 LITTERÆRT edelhet; fornemhet; øysinn (naob).)

- Global undersøgelse: Flertal mener, at rige er mere selviske end fattige. (- I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed.)

(Anm: Global undersøgelse: Flertal mener, at rige er mere selviske end fattige. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan true samfundets sammenhængskraft, advarer dansk forsker. I fattigere lande med meget korruption og svage offentlige institutioner er det særligt udbredt at se rigdom som et resultat af selviskhed og kynisme. En bugnende bankbog kan skyldes mange ting. Hårdt arbejde, held, dygtighed eller et godt familienavn. Men mange penge, grunker eller paras kommer også af et ualmindeligt stort fokus på egne interesser – altså selviskhed. (…) Mere end 50 pct. af de over 26.000 mennesker, som studiet bygger på, bekræfter, at de ser rige menneskers formue som i meget høj grad et resultat af selviskhed. Knap 35 pct. af de adspurgte var endda er svært enige i denne forklaring. (jyllands-posten.dk 12.1.2022).)

(Anm: Almås I, Cappelen AW, Sørensen EØ, Tungodden B. Global evidence on the selfish rich inequality hypothesis. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 Jan 18;119(3):e2109690119.)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet.)

(Anm: Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. (…) Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (…) Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (aftenposten.no 4.7.2009).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Narsissister: Slik håndterer du personer som elsker seg selv. (- Her er detaljene som gjør at du lett kan avsløre narsissisten.) (- Personer med narsissistiske trekk kan for eksempel skryte av seg selv i samtaler eller på sosiale medier, opptre ekshibisjonistisk og søke oppmerksomhet.) (- På sosiale medier vil denne gruppens opptreden ofte fremstå som selvskrytende og selvhevdende, både i det ord og bilder.)

(Anm: Narsissister: Slik håndterer du personer som elsker seg selv. Til tross for skryting og selvhevdelse, er det lett å «falle» for personer med narsissistiske trekk. Her er detaljene som gjør at du lett kan avsløre narsissisten. – Den viktigste grunnen til å lære seg å gjenkjenne en narsissist, er at man da står bedre rustet når man treffer på en, sier forfatter og foredragsholder Thomas Erikson. Siden en narsissist kun er opptatt av seg selv og sitt, er han heller ikke snau med å utnytte andre dersom det kan gi egen vinning. – Men har du avslørt ham, kan du beskytte deg og redusere risikoen for å bli skadet, sier mannen som i disse dager gir ut boken «Omgitt av narsissister: Slik håndterer du folk som elsker seg selv». (…) – Tidligere var jeg nok litt mer der at jeg tenkte at alle mennesker er snille og vil andre vel. Men etter å ha skrevet om psykopater og nå narsissister, har jeg blitt litt mer forsiktig. Jeg er nok mindre åpen og mer måteholden med hva jeg sier til nye kontakter. (…) Personer med narsissistiske trekk kan for eksempel skryte av seg selv i samtaler eller på sosiale medier, opptre ekshibisjonistisk og søke oppmerksomhet. Ofte er de også opptatt av rivalisering og vil helst være best: Ha de beste klærne, den beste kroppen, de beste barna, den beste hytta, den beste jobben. – Det verste en med narsissistiske trekk kan oppleve, er å føle seg helt ordinær, som en av alle andre, sier Skorstad, som blant annet jobber med psykologisk testing i arbeidslivet. Han viser til et eksempel fra nabolandet og fotballspilleren Zlatan Ibrahimović. På et tidspunkt skal han ha kjøpt en spesiell Mercedes, som han trodde han var den eneste i Sverige som eide. Men en dag så han en lik bil. – Han skjelte angivelig ut bilselgerne og solgte deretter bilen sporenstreks – og kjøpte i stedet en Ferrari som ingen andre hadde. (vg.no 19.1.2022).)

- Selvisk (- egenkjærligegoistisk.)

(Anm: selvisk adjektiv (…) BETYDNING OG BRUK egenkjærligegoistisk SITATER – snevre selviske hensyn  (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877) – din hedenske og selviske elskov ­ (Sigrid Undset Husfrue 177 1921) – kongedatteren … ­– er selvfølende men aldri selvisk (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 126 1939) – jeg er en selvisk fråtser som ville fått profetene i harnisk (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996) (naob).)

- Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes.

(Anm: Av Hans Petter Graver | Benedikte Moltumyr Høgberg | Eirik Holmøyvik | Christoffer Eriksen og Anine Kierulf. Maktforskyvning: Faren er at summen av endringer fører oss ut på et skråplan hvor det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot nye inngrep i Stortingets mulighet til å utøve demokratisk kontroll, skriver innleggsforfatterne. Det heter i Grunnloven paragraf 2 at denne loven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det siste året har vi sett flere endringer som svekker både demokratiet og rettsstaten i Norge. Utviklingen bekymrer oss. Vi forklarer her åtte endringer i lov, retningslinjer og praksis som har ledet til mindre åpenhet og innsyn, samt en svakere demokratisk og politisk styring og kontroll. (morgenbladet.no 9.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor har liberale demokratier mistet sin glans? (- Men den liberale orden mangler.) (- Den som balanserer makt, beskytter mindretallsrettigheter og sørger for likhet for loven og et rettferdig rettssystem.)

(Anm: Mathilde Fasting, idéhistoriker og Siv-øk NHH, dr.rer.pol. Hvorfor har liberale demokratier mistet sin glans? Den liberale utfordringen er mye større fra innsiden enn fra utsiden. Jeg hadde aldri trodd at jeg måtte stå opp og forsvare det liberale demokratiet. Jeg har tatt det som en selvfølge. Trodd at dette var det verden ville ønske seg. At det var det stater over hele kloden etter hvert ville innføre.  (…) USA ikke lenger forbilde Hva er årsakene til at liberale demokratier ser ut til å ha mistet sin glans? Her må jeg legge til at det er særlig det liberale som er kommet i vanry, ikke demokratiet. Noen land kaller seg til og med illiberale demokratier. De holder fast ved å avholde valg, men mindretallet har mindre og mindre beskyttelse. Ledere som ikke aksepterer det liberale og rettsstatlige, kan likevel få legitimitet gjennom tilsynelatende demokratiske valg, fordi folket velger dem. Men den liberale orden mangler. Den som balanserer makt, beskytter mindretallsrettigheter og sørger for likhet for loven og et rettferdig rettssystem. (aftenposten.no 20.3.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Fordeling i pandemiens tid. (- Det handler om mer enn høye strømpriser.) (- Nå er det på tide å snakke om skatt igjen.) (-Særlig på formue - og arv.)

(Anm: Av Hanne Skartveit. Fordeling i pandemiens tid. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Det handler om mer enn høye strømpriser. Nå er det på tide å snakke om skatt igjen. Særlig på formue - og arv. Forskjellene hadde økt allerede. Over hele verden. De rike var blitt rikere. Vanlige folk hadde sakket akterut. Så kom coronaen. Og forskjellene økte enda mer. Også her hos oss. De som eier sin egen bolig, og kanskje har aksjer eller fond i tillegg, har blitt rikere gjennom pandemien. I hvert fall på papiret. Boligprisene har økt. Veien inn til boligmarkedet har blitt enda smalere for dem som ikke har kommet inn ennå. Særlig gjelder dette de unge. (…) Når politiske ungdomsorganisasjoner så ulike som AUF og Fremskrittspartiets Ungdom går sammen om utspill som kan gjøre boligmarkedet mer rettferdig, så er det verdt å lytte til. (vg.no 11.12.2021).)

(Anm: Liste over norske politiske ungdomsorganisasjoner (no.wikipedia.org).)

- »Der vil altid være nogen, som forsøger at bilde os ind, at vi dybest set alle er egoister. (- Men det er ikke sandt«.) (- For tiden arbejder den 63-årige præst og forfatter på en bog, der undersøger, hvordan Danmark og den vestlige verden har ændret sig de seneste årtier.) (- Påstanden er, at vi er på vej mod et mere umenneskeligt samfund.) (- Vi er tilbage i den brølende del af de nyrige 1980’ere.)

(Anm: »Der vil altid være nogen, som forsøger at bilde os ind, at vi dybest set alle er egoister. Men det er ikke sandt«. Danskerne har aldrig været rigere. Men vi har tabt noget vigtigt på vejen mod velstand, siger præst og forfatter Mikkel Wold. Vi har glemt at inddrage de idéer og visioner, som vores velfærd bygger på. Og det gør i sidste ende samfundet hårdere. Og mere umenneskeligt. Mikkel Wold har bidraget til en række bøger om tro, samfund og psykologi, og gennem årene har han leveret en strøm af debatskabende indlæg i landets aviser. For tiden arbejder den 63-årige præst og forfatter på en bog, der undersøger, hvordan Danmark og den vestlige verden har ændret sig de seneste årtier. Påstanden er, at vi er på vej mod et mere umenneskeligt samfund. Vi er tilbage i den brølende del af de nyrige 1980’ere. Fællesskabsånden fra det batikfarvede ungdomsoprør er i skred. Økonomien på vej op. Det samme er individualismen. Yuppierne har indtaget Wall Street, og på aktiemarkederne er det alles kamp mod alle. Midt i det hele står børshajen Gordon Gekko. Den amerikanske drøm i skruppelløs menneskeskikkelse. Iført dyrt jakkesæt, blanke lædersko og slikket hår, der praler af succes. Alene på scenen. Med en mikrofon i hånden og udsigt til en udsolgt sal... (jyllands-posten.dk 25.12.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv.) (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. Danskerne kan godt lide fortællingen om den lille andedam med den velfungerende velfærdsstat, men virkeligheden er ikke helt så entydigt rosenrød, mener Camilla-Dorthea Bundgaard. Danskerne har historisk høj tillid til politikerne, dokumenterer en ny bog af to professorer i statskundskab. Og tillid er da også noget, danske borgere og politikere virkeligt forstår at bryste sig af. Borgerne kan godt lide fortællingen om den lille andedam med den velfungerende velfærdsstat, hvor Peter hjælper Poul via skatten. Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tillitsreformen er i gang.

(Anm: Tillitsreformen er i gang. Større frihet til dem som jobber i førstelinjen, og mindre kontroll av kommunene fra staten. Det er en del av tillitsreformen til regjeringen. (kommunal-rapport.no 31.11.2022).)

- Tillitsreformen (- Stat & Styring 03 / 2021 (Volum 31).)

(Anm: Stat & Styring 03 / 2021 (Volum 31).)

- Undersøkelse: Tilliten til politikerne slår sprekker. (- Flere enn fire av ti har liten eller ingen tillit til at politikerne håndterer sakene som bekymrer dem mest, viser en ny undersøkelse.)

(Anm: Undersøkelse: Tilliten til politikerne slår sprekker. Flere enn fire av ti har liten eller ingen tillit til at politikerne håndterer sakene som bekymrer dem mest, viser en ny undersøkelse. – Tilliten viser seg å være lavest blant grupper og ulike deler av samfunnet som faller utenfor, sier daglig leder Hedda Langemyr i Utsyn, et uavhengig senter for utenriks- og sikkerhetspolitikk, til NTB. Med støtte fra LO Stat har Utsyn laget en rapport om tillit og beredskap i det norske samfunnet. Under arbeidet med rapporten, som presenteres onsdag, gjennomførte Norstat i sommer en spørreundersøkelse med 1.001 respondenter. NTB (kommunal-rapport.no 23.11.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- 'The Good Fight' sesong 5 introduserer magien til Mandy Patinkin.

(Anm: Mandy Patinkin Joins ‘The Good Fight’ For Season 5. Patinkin plays a judge. Well, sort of. It is 'The Good Fight', after all. (…) Patinkin has been spending the pandemic at his small, converted farmhouse in upstate New York, with his wife of forty years, writer-actress Kathryn Grody, and their dog, chronicling the experience in lighthearted videos on his YouTube channel. (deadline.com 5.3.2021).)

– 'Evil' og 'The Good Fight' er gode TV-serier — For en pris.  (– Jeg ønsker å bli en ekte advokat.) (– Du vet hvorfor alle disse mennesker er her? Det er fordi domstolene, advokatene og ankene gjør rettferdigheten uoppnåelig — utenfor rekkevidden for alle de som ikke vasser i penger.) (– Det er derfor Exxon vinner over mannen i gaten – mr. nobody). (– Les Kafkas "Foran loven" (Before The Law).)

(Anm: 'Evil' And 'The Good Fight' Are Great Network Shows — For A Price. New seasons of the two dramas by husband and wife duo Robert and Michelle King are timely and entertaining. But you can't watch them without paying a Paramount+ streaming fee. (…) But now she's offered a job from an eccentric judge who's set up a sort of underground people's court behind the storefront of a copy machine business. He's played by new series regular Mandy Patinkin, who, as usual, steps into the spotlight and absolutely shines. (SOUNDBITE OF TV SHOW, "THE GOOD FIGHT") SARAH STEELE: (As Marissa Gold) I can't. I have a job. I want to pass the bar. I want to be a real lawyer. MANDY PATINKIN: (As Hal Wackner) You know why all these people are here? Because the courts and the lawyers and the appeals have made justice unattainable, out of reach to anyone who doesn't have a s***load of money to wade it out. That's why Exxon beats out Mr. Nobody. Read Kafka's "Before The Law." STEELE: (As Marissa Gold) Now I've got homework. PATINKIN: (As Hal Wackner) It's one page long. Don't be a philistine. Justice is only just if it's available to everyone. (npr.com 25.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

– Before the Law by Franz Kafka. (– “Everyone strives after the law,” says the man, “so how is that in these many years no one except me has requested entry?) (– Foran loven av Franz Kafka.) (– “Alle streber etter loven," sier mannen, "så hvorfor er det ingen andre enn meg i disse mange årene som har bedt om innreise?”)

(Anm: Before the Law by Franz Kafka. The gatekeeper has to bend way down to him, for the great difference has changed things to the disadvantage of the man. “What do you still want to know, then?” asks the gatekeeper. “You are insatiable.” “Everyone strives after the law,” says the man, “so how is that in these many years no one except me has requested entry?” The gatekeeper sees that the man is already dying and, in order to reach his diminishing sense of hearing, he shouts at him, “Here no one else can gain entry, since this entrance was assigned only to you. I’m going now to close it. (kafka-online.info).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

– Rettferdigheten er bare rettferdig om den er tilgjengelig for alle. (– Uoppnåelig for alle som ikke har nok penger til å dra det ut.) (– Har gjort det umulig å oppnå rettferd.)

(Anm: Diverse sitater fra 'The Good Fight': "Rettferdigheten er bare rettferdig om den er tilgjengelig for alle.» (…) «Uoppnåelig for alle som ikke har nok penger til å dra det ut." (…) "Har gjort det umulig å oppnå rettferd.")

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

– Foran loven. “En av den fransk-algeriske filosofen Jacques Derridas nøkkeltekster foreligger på norsk. (– Boken handler om begreper som rett, rettferdighet, vold og autoritetens begynnelse, men forklarer den egentlig bedre enn noen andre tekster hva Derrida mener dekonstruksjon egentlig er, slik forlaget hevder?“)

(Anm: Foran loven. “En av den fransk-algeriske filosofen Jacques Derridas nøkkeltekster foreligger på norsk. Boken handler om begreper som rett, rettferdighet, vold og autoritetens begynnelse, men forklarer den egentlig bedre enn noen andre tekster hva Derrida mener dekonstruksjon egentlig er, slik forlaget hevder?“ I Lovens makt, som nå utgies av Spartacus på norsk, beveger Jacques Derrida (f. 1930) seg inn i en mer politisert refleksjonsmåte, enn den de fleste kjenner her i landet. Denne «vendingen» mot det politiske er riktignok ikke noe nytt: den har vært en tendens i de fleste av bøkene hans på nittitallet, blant annet Marx’ Spøkelser spøkelser som også er oversatt til norsk (Pax Palimpsest, 1996). I denne boken forsøker Derrida å undersøke fenomenet rettferdighet nærmere, samtidig som han stiller opp et innstendig forsvar for dekonstruksjonen som den eneste holdning som virkelig er rettferdig. (morgenbladet.no 13.12.2002).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Reformenes rester. (- Det er langt fra sikkert hva tillitsreformen som en ny regjering sannsynligvis vil gjennomføre, faktisk vil innebære.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Reformenes rester. LEDER. Det er langt fra sikkert hva tillitsreformen som en ny regjering sannsynligvis vil gjennomføre, faktisk vil innebære. Men den vil i hvert fall ha som ambisjon å endre kraftig på det dominerende styringssystemet i staten; .... Stat & Styring 03 / 2021 (Volum 31).)

- Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre.

(Anm: Kjell Werner, kommentator. Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre. Ap, Sp og SV har lovet en tillitsreform i offentlig sektor. Men partiene har samtidig vedtatt flere unntak fra dette løftet. Det bekymrer forståelig nok kommunenes fremste talsmann, KS-sjef Bjørn Arild Gram. – Vi ser at det er stor oppmerksomhet om tilliten og friheten til den enkelte arbeidstaker. Men en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre hvis det skal være noe poeng, sier Gram til Aftenposten. Han viser til at Ap, Sp og SV har vedtatt programposter som også innebærer mindre tillit til kommunene. Arbeiderpartiets Stein Erik Lauvås lover imidlertid at KS og kommunene skal tas med på råd om hvordan en tillitsreform skal utformes. (dagsavisen.no 8.10.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Solberg om importsmitten: – Vi har vært litt for tillitsbaserte. Erna Solberg mener innreisereglene har vært for tillitsbaserte.

(Anm: Solberg om importsmitten: – Vi har vært litt for tillitsbaserte. Erna Solberg mener innreisereglene har vært for tillitsbaserte. Nå jobbes det med innstramminger der også nordmenn kan havne ti dager i karantenehotell etter utenlandsturer. (…) Det er viktig å huske at grunnen til at smitte spres i Norge er ikke de som kommer inn til Norge – det er adferden vår mellom mennesker. – Så er nok utfordringen vår at vi har vært kanskje litt for tillitsbasert i noen deler. Det viser seg nok at alle som har kommet til Norge, både nordmenn og arbeidsinnvandrere, ikke alltid har fulgt smittevernreglene godt nok, sier Solberg. (nrk.no 11.3.2021).)

- Det er ikke mulig med tillitsreform uten å fjerne markedsstyring i offentlig sektor. (- Hvor tar han dette fra?) (- Men vil regjeringen gjøre noe med det underliggende problemet, nemlig kontraktsstyringen i offentlig sektor? Uten å endre på styringssystemet blir det ikke noen tillitsreform, bare tillitsvasking.)

(Anm: Det er ikke mulig med tillitsreform uten å fjerne markedsstyring i offentlig sektor. Kristin Reichborn-Kjennerud, forsker 2, Oslo Met – storbyuniversitetet. Det er ikke mulig med tillitsreform uten å fjerne markedsstyring i offentlig sektor. Tillitsreformen gjør at Nav-ansatte skal slippe å «halse etter måling og styring», sa statsråd Hadia Tajik til Aftenposten. Regjeringen må gjøre noe med det underliggende problemet. Ifølge Aftenposten 30. januar ønsker dagens regjering å styre offentlig sektor gjennom tillit. Tillitsreformen skal rulles ut i hele offentlig sektor. Men vil regjeringen gjøre noe med det underliggende problemet, nemlig kontraktsstyringen i offentlig sektor? Uten å endre på styringssystemet blir det ikke noen tillitsreform, bare tillitsvasking. Forskjell på offentlig og privat I ti år har jeg forsket på kontroll under NPM (New public management, markedsstyring i offentlig sektor). Det som overrasker meg, er at samtidig som skadevirkningene av NPM er massivt dokumentert i forskningen, så holder myndighetene fremdeles på med å innføre stadig nye KPIer (Key Performance Indicator, viktige nøkkelindikatorer). Problemet er dette: Det er forskjell på offentlig og privat sektor. I privat sektor kan man gå konkurs. Der innføres ikke tiltak som truer bunnlinjen, eller som gjør at kunder blir misfornøyde. Og de vet også at kontrakter skaper transaksjonskostnader, kostnader som ingen tar med i regnestykket i offentlig sektor. Der implementeres og hamres alle regler inn gjennom kontroll. Det fører ikke til gode tjenester eller handlingsrom for faglige ansatte, som arbeids- og integreringsminister Hadia Tajik (Ap) sier hun vil ha. Det fører bare til flere tidstyver. (aftenposten.no 15.2.2022).)

- Åpenhetsloven: Advokater skremmer unødig.

(Anm: Åpenhetsloven: Advokater skremmer unødig. Terskelen for sanksjoner vil være høy, og vil trolig først være aktuell dersom virksomhetene ikke følger opp etter råd og veiledning, skriver artikkelforfatterne. Halvard Helle og Anders Ødegård i Advokatfirmaet Schjødt skriver i Rett24 at åpenhetslovens sanksjonsregime bør utsettes. Virke har også vært bekymret for hvordan tilsynet vil håndheve regelverket når dette trer i kraft til sommeren. Forbrukertilsynet har imidlertid vært tydelige på at veiledning vil være tilsynets hovedaktivitet i starten. Dette budskapet kommuniserer vi til våre medlemmer. Virke organiserer og representerer over 24 000 virksomheter, og mange av våre medlemsbedrifter tar kontakt med oss for veiledning. (rett24.no 11.3.2022).)

- Innlegg: En lov med gode intensjoner, men trøblete regelverk – og lett å sno seg unna? Intensjonene er de beste, men vi frykter at selskapene som gjør minst for å etterleve åpenhetsloven, kommer best ut.

(Anm: Mahrukh Mahmood, advokatfullmektig, Nils Kristian Lie, partner, og Ole André Oftebro, partner, alle i Kluge Advokatfirma as. Innlegg: En lov med gode intensjoner, men trøblete regelverk – og lett å sno seg unna? Intensjonene er de beste, men vi frykter at selskapene som gjør minst for å etterleve åpenhetsloven, kommer best ut. For «alle grunnleggende krav til lønns- og arbeidsvilkår er ivaretatt ved fabrikken» er vel greit? Gjennom debattinnlegg og presseoppslag begynner det sakte å synke inn at mellom 7000 og 8000 norske virksomheter snart må forholde seg til nyvinningen åpenhetsloven. I tillegg til virksomhetene som direkte omfattes av loven, er det en underskog av små og mellomstore bedrifter som indirekte må forholde seg til loven, ved at kravene videreføres i kontrakter. Loven, og sanksjonsbestemmelsene i den, vil gjelde fra 1. juli neste år, og det haster mer enn litt at de konkrete pliktene i loven klarlegges. Selv om lovens intensjoner er de beste, frykter vi ellers at selskapene som gjør minst for å etterleve loven vil trekke det lengste strået. (dn.no 22.10.2021).)

(Anm: Åpenhetsloven: Nye plikter for større bedrifter. Stortinget vedtok i juni 2021 åpenhetsloven: "Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold". Loven skal tre i kraft i juli 2022. Det kan bli aktuelt at de forskjellige reglene trer i kraft til ulik tid. Hovedpunktene i åpenhetsloven - Loven skal fremme respekt for menneskerettigheter og gi tilgang til informasjon. - Loven gjelder for større virksomheter. (…)  (arbinn.nho.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. (- Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

- Samfunnstoppene svarer: Derfor har jeg lykkes. (- Samfunnstoppene om egen suksess: Det er ofte andre som har lagt ting til rette.)

(Anm: Samfunnstoppene svarer: Derfor har jeg lykkes. Samfunnstoppene om egen suksess: Det er ofte andre som har lagt ting til rette. Forskjells-Norge har vært et hovedtema i valgkampen. Vi spurte de som er på toppen: Skyldes suksessen egen innsats? Dagens samfunn gjør vinnerne høye på seg selv, mener den amerikanske filosofiprofessoren Michael J. Sandel. Han mener tanken om at alle kan komme seg til topps ved hjelp av talent og hardt arbeid, har store skyggesider. Blant annet at vinnerne tenker at de har fortjent det, og blir lite ydmyke. De glemmer at flaks og sosial bakgrunn også spiller inn. Vi ville teste om dette gjaldt norske samfunnstopper. Som en uhøytidelig stikkprøve spurte A-magasinet 14 personer: «I hvor stor grad tenker du at din høye posisjon i samfunnet skyldes din egen innsats? Utvalget var nokså tilfeldig, men vi tok med en rekke av dem som formelt sett sitter helt øverst i Norge. Halvparten svarte. Under kan du lese svarene. Blant dem som ikke ønsket å svare, var kong Harald, statsminister Erna Solberg og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie. (aftenposten.no 9.9.2021).)

- Gustav Magnar Witzøe: - Ikke penger som motiverer meg. (- Det er vanskelig å bli motivert av penger, hvis jeg skal være helt ærlig. Men heller det å investere i «startup» - selskaper som har en idé og vil utvikle noe.)

(Anm: Gustav Magnar Witzøe: - Ikke penger som motiverer meg. Laksearvingen åpner seg om tilværelsen som milliardær. ENORM FORMUE: Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste. Lørdag er han gjest hos «Skavlan». (…) - Det er ikke penger som motiverer meg. Det er vanskelig å bli motivert av penger, hvis jeg skal være helt ærlig. Men heller det å investere i «startup» - selskaper som har en idé og vil utvikle noe. Å være med på den reisen til unge gründere i Norge, som har en fantastisk idé eller troen på å få til noe revolusjonerende, motiverer meg i større grad, forklarer han. (…) TAR AV: «Onlyfans», en plattform der brukere tjener penger på dristige bilder og videoer, har blitt levebrødet til tusenvis av mennesker. Vi har snakket med ekteparet Amanda Bredén og Max Schact, som ligger helt i toppsjiktet på «Onlyfans» i Skandinavia. (…) Selv om Witzøes formue ofte diskuteres i både norske og internasjonale medier, er det nok trolig mange som ikke kjenner historien om mannen bak tallene. Om den unge modellspiren fra Frøya, som både har sittet i fengsel og kjører en svindyr luksusbil. (dagbladet.no 9.10.2021).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Gustav Magnar Witzøe legger 110 mill. i ny veldedig stiftelse. (- Salmar-arving og milliardær Gustav Magnar Witzøe oppretter stiftelsen «W Initiative», som skal jobbe for humanitære tiltak rettet mot barn og unge.)

(Anm: Gustav Magnar Witzøe legger 110 mill. i ny veldedig stiftelse. Salmar-arving og milliardær Gustav Magnar Witzøe oppretter stiftelsen «W Initiative», som skal jobbe for humanitære tiltak rettet mot barn og unge. – Du kan få mye lagt i fanget, men ikke en opplevelse av mening. Motivasjonen min for å jobbe med noe har aldri vært så stor som her, sier Gustav Magnar Witzøe til Adresseavisen og næringslivsnettstedet MN24 (bak mur) Stiftelsen har en startkapital på 110 millioner kroner fra Witzøes familieselskap. Witzøe - som ifølge skattelistene er Norges rikeste - skal selv lede styret som skal velge ut prosjektene som skal få støtte, skriver Adressa/MN24. Et startprosjekter er pekt ut: To millioner kroner til bedre vann- og sanitærforhold i Uganda. (e24.no 11.10.2021).)

- Ulikhetsregnskapet. (- Folk med god økonomi har råd til å ta gode klimavalg.) (- Men de gjør det ikke, sier den franske økonomen Lucas Chancel.) (- Statistikken hans viser at jo rikere du blir, jo mer forurenser du.)

(Anm: Klimakrisa er også ei ulikhetskrise, viser den franske stjerneøkonomen Lucas Chancel: FORMUENE SOM FORURENSER. ULIKHET: De som har mest, har også de største klimagassutslippene. Hvorfor skal ikke de rikeste ta de største kostnadene for klimakrisa? En lys junimorgen for noen uker siden kunne morgenfuglene blant Paris’ innbyggere observere en norsk hotellkonge på joggetur mellom ikoniske byggverk i byens gater. Foran Eiffeltårnet tok han seg tid til å posere for Instagram-følgerne sine med svette i panna, gullkjede og en lyseblå singlet, og seinere la han ut en videosnutt av seg selv, sønnen og samboeren i en limousin. De satt og danset i setene mens bilen gled gjennom breie gater i den franske hovedstaden. (klassekampen.no 11.7.2022).)

- Har du talent og jobber hardt, kan du nå langt i Norge. For langt, mener noen. (- Selvgod elite på toppen.) (- Under pandemien ga Sandel ut boken The Tyranny of Merit. Her argumenterer han for at dyrkingen av talenter skaper et voksende gap mellom en selvgod elite på toppen og en desillusjonert gruppe nederst på rangstigen.)

(Anm: Har du talent og jobber hardt, kan du nå langt i Norge. For langt, mener noen. Med talent og hardt arbeid kan alle nå til topps i Norge. Har denne tanken skadet samfunnet og gjort vinnerne høye på pæra? Det snakkes ofte om fortjent suksess. Hvis du har jobbet knallhardt og lagt ned time etter time, unner vi deg det meste. For det har lenge vært et mål at alle skal kunne komme seg opp og frem gjennom talent og innsats. Barack Obama, Erna Solberg og Jens Stoltenberg har snakket om det. (…) Men også dette systemet har sine skyggesider. – Dem har vi oversett, mener den amerikanske filosofen og Harvard-professoren Michael J. Sandel. (…) Selvgod elite på toppen Under pandemien ga Sandel ut boken The Tyranny of Merit. Her argumenterer han for at dyrkingen av talenter skaper et voksende gap mellom en selvgod elite på toppen og en desillusjonert gruppe nederst på rangstigen. For, påpeker Sandel, et system som dette skaper fortsatt stor ulikhet. Og hvis vi dyrker idealet om at alle kan klatre til topps for egen maskin, gjør det også noe med selvbildet til dem som klarer det. De blir lite ydmyke, glemmer flaks og fordelene de kanskje hadde på startstreken. (aftenposten.no 9.9.2021).)

(Anm: Forfatter: Sandel Michael J. Undertittel: What’s become of the common good? ISBN: 9780241407592 Språk: Engelsk (adlibris.com ).)

- Carl Henrik Knutsen: Demokrati og Diktatur. (- Selv om demokratier vitterlig sørger for at flere barn får skolegang enn det diktaturer klarer, er det faktisk ikke slik at kvaliteten på utdanningen i demokratier nødvendigvis er bedre. Mye tyder likevel på at demokratier kan ha teknologiske fortrinn, fordi de sikrer en fri flyt av ideer og informasjon.)

(Anm: Carl Henrik Knutsen: Demokrati og Diktatur. Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er en av våre fremste demokratiforskere. Han har ledet en rekke store internasjonale forskningsprosjekt der han sammenligner regimer og regimeformer – det seneste er et prosjekt om politikk i diktaturer finansiert av det Europeiske Forskningsrådet (ERC). Han er også en av lederne for det internasjonale demokrati-indeks programmet Varieties of Democracy (V-dem), der Knutsen særlig har hatt ansvar for å utvikle en historisk database omkring demokrati og diktatur verden over. (…) Selv om demokratier vitterlig sørger for at flere barn får skolegang enn det diktaturer klarer, er det faktisk ikke slik at kvaliteten på utdanningen i demokratier nødvendigvis er bedre. Mye tyder likevel på at demokratier kan ha teknologiske fortrinn, fordi de sikrer en fri flyt av ideer og informasjon.Norsk statsvitenskapelig tidsskrift03 / 2021 (Volum 37).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Vi trenger maktkritiske forskningsprosjekter.

(Anm: Vi trenger maktkritiske forskningsprosjekter. DET ER VIKTIG Å FÅ INNSPILL FRA MILJØENE OM HVORDAN VI KAN BLI ENDA BEDRE, SKRIVER MARI SUNDLI TVEIT I NORGES FORSKNINGSRÅD. Det er viktig å få innspill fra miljøene om hvordan vi kan bli enda bedre, skriver Mari Sundli Tveit i Norges forskningsråd. Jeg tar Lars H. Gulbrandsens bekymring på det største alvor. Maktkritiske perspektiver er et grunnleggende premiss i samfunnsforskningen og skal være sentralt i Forskningsrådets virksomhet. I omstillingen til det grønne skiftet trenger vi prosjekter som utfordrer, og det er viktig at Forskningsrådet har rom for dette i våre søknadstyper. Derfor tar jeg Lars H. Gulbrandsens innlegg i Aftenposten 3. september på det største alvor. Han er bekymret for den maktkritiske forskningens plass i Forskningsrådets nye porteføljesystem. Dette er en problemstilling vi har jobbet med i flere år, og vi vil jobbe kontinuerlig med å ivareta denne viktige dimensjonen av forskningsfinansiering også fremover. I flere av disse utlysningene, særlig der det eksplisitt etterspørres kontroversielle temaer, kan samarbeidspartnerne også inviteres inn uten at de må bidra med finansiering. Det er ønskelig at klima-, miljø- og energiforskningen kan brukes som grunnlag for å utforme politikk.(aftenposten.no 10.9.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

- Oslo-etat får knusende kritikk: Lovbrudd, internt spill og dårlig styring.

(Anm: Oslo-etat får knusende kritikk: Lovbrudd, internt spill og dårlig styring. To år etter avsløringene som rystet Oslo kommune, blir Velferdsetaten på nytt kritisert i en fersk rapport. Direktøren erkjenner at noe må gjøres. (…) – Varslinger brukes som «kampmiddel» I rapporten fra konsulentgiganten Deloitte løftes det fram flere kritikkverdige forhold: (…) (nrk.no 8.10.2021).)

- Advokatforeningen vil ha egen politikk for rettsstaten. Stadig økt siling av anker, en fri rettshjelpsordning som mange mener er en vits og manglende domstolskontroll med forvaltningen er eksempler på at rettstaten trenger vedlikehold, mener Advokatforeningen.

(Anm: Advokatforeningen vil ha egen politikk for rettsstaten. Stadig økt siling av anker, en fri rettshjelpsordning som mange mener er en vits og manglende domstolskontroll med forvaltningen er eksempler på at rettstaten trenger vedlikehold, mener Advokatforeningen. - Norge behøver en rettsstatspolitikk - ikke bare en justispolitikk - der enkeltdelene i justissektoren sees i sammenheng, sa Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas da han avholdt foreningens årstale torsdag. - Tiden er inne for å utarbeide en tilstandsrapport over den norske rettsstaten, der vedlikeholdsbehovet blir grundig analysert. Stortinget må kreve en rettsstatsmelding, sa Wessel-Aas. Det er 17. gang Advokatforeningen holder en årstale. Målet med talen er å rette fokus mot rettspolitiske eller justisfaglige temaer som advokater mener er viktige for samfunnet. Vanligvis avholdes årstalen i et større arrangement der politikere, advokater, dommere, justismyndigheter, journalister og andre fagpersoner samles. Men på grunn av Covid 19-pandemien, ble årstalen for første gang avholdt digitalt. (advokatbladet.no 27.10.2021).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

- Den maktkritiske klima- og miljøforskningen er i fare.

(Anm: Lars H. Gulbrandsen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt. Den maktkritiske klima- og miljøforskningen er i fare. Næringslivsaktører og andre brukere er ikke interessert i å være med på å finansiere og delta i prosjekter som tar sikte på å avdekke maktstrukturer. Kan det tenkes av Forskningsrådet vil støtte et maktkritisk forskningsprosjekt om oljenæringens påvirkning på norsk klimapolitikk og næringens rammebetingelser? Jeg tror at svaret er nei. Dette henger sammen med forskningspolitiske prioriteringer og endringer i Forskningsrådets utlysninger og ordninger for prosjektstøtte. Samfunnsvitenskapelig forskning på klima og miljø skal stadig oftere ha brukermedvirkning gjennom såkalte samarbeidsprosjekter med næringslivet, offentlig sektor og andre interessenter. (aftenposten.no 2.9.2021).)

- Kjetil Rolness: Verdens beste land å være radikal i. (- Ved siste måling satte vi ny verdensrekord med 0,957 poeng på en skala fra 0 til 1.)

(Anm: Kjetil Rolness: Verdens beste land å være radikal i. Mandag er det stortingsvalg – i verdens beste land. Eller nasjonen som har nådd lengst i menneskelig utvikling. FN har en indeks for dette, basert på levealder, skolegang og inntekt. Norge toppet rankingen første gang i 2001, og har gjentatt bedriften 15 ganger. Ved siste måling satte vi ny verdensrekord med 0,957 poeng på en skala fra 0 til 1. Men Norge er også verdens beste land å bo i for eldre, og en av de tre beste landene å være barn i. Vi er det beste landet for kvinner, og for kvinner i arbeidslivet. Vi toppet nylig en kåring av verdens beste helsevesen, og kan for fjerde år på rad kalle oss verdens beste idrettsnasjon (målt etter innbyggertall). Men la oss i all beskjedenhet ikke stoppe der. Vi er verdens mest demokratiske land i en verden med stadig mindre demokrati. Vi setter rekorder som bistandsnasjon (1,1 prosent av BNI), og fredsnasjonen Norge har ikke bare løst Israel-Palestina-konflikten, men skapt forsoning og harmoni i Sri LankaSør-SudanLibya og Afghanistan. Nei, vi er nok best på hjemmebane. Der vi kan vise verden hvordan man håndterer alt fra internasjonale finanskriser til nye varianter av koronaviruset (nr. 1 på Bloombergs liste for andre måned på rad). (aftenposten.no 11.9.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? (- Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning.) (- Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon.) (- Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt.)

(Anm: Tina Søreide, professor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, Norges Handelshøyskole (NHH). Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? Selv ikke landets øverste maktorgan kan kaste stein fra et glasshus. Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon. Før valget avslørte journalister i flere aviser hvordan stortingsmedlemmer har sikret seg urettmessige ekstrainntekter. Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning. Enkelte andre har hatt en altfor avslappet holdning til spørsmålet om etterlønn, som om de nesten ikke la merke til hvordan hundretusener tikket inn på kontoen mens de også fikk lønn fra en ny arbeidsplass. (…) Gjengs holdning er nok fortsatt at de fleste stortingsrepresentanter har høy integritet. Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt. (dn.no 19.9.2021).)

- Konstitusjonelt ansvar. (- Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv.)

(Anm: Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv. Anklagemyndigheten i saker om konstitusjonelt ansvar la tidligere hos Odelstinget, men etter at Odelstinget og Lagtinget ble avskaffet i 2007, er det nå Stortinget som har denne myndigheten. Domsmyndigheten ligger hos Riksretten, som tidligere bestod av medlemmer av Lagtinget og Høyesterett, men som etter endringen i 2007 består av fem høyesterettsdommere og seks medlemmer valgt av Stortinget. Riksretten kan idømme straff og kan også pålegge en domfelt å erstatte den skade som er voldt. Riksretten har vært i funksjon 8 ganger. Alle sakene har vært reist mot medlemmer av regjeringen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Konstitusjonell

(Anm: konstitusjonell adjektiv BØYNING konstitusjonelt UTTALE [kånstituʃone´l:] ETYMOLOGI fra fransk constitutionnel, avledet av constitution, se konstitusjon BETYDNING OG BRUK1 MEDISIN som gjelder kroppens beskaffenhet; som gjelder hele organismen EKSEMPEL - en konstitusjonell sykdom som gjelder eller er bestemt i en stats forfatning EKSEMPEL - et konstitusjonelt monarki SITAT den nye regjering er i mindretall, konstitusjonelt sett  (Morgenbladet 1935/80/4/1) UTTRYKK konstitusjonelt monarki se monarki konstitusjonell nødrett se nødrett (naob).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(AnmSaksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Misliker Vedums angrep på eliten og Arbeiderpartiet. (- Vedums elitekritikk har vært myntet på alt fra kaffelattedrikkende Oslo-folk som sykler til jobb, til folk med «riktige venner, makt og penger» og «makteliten» av toppembetsmenn.)

(Anm: Misliker Vedums angrep på eliten og Arbeiderpartiet. Melhus, Trøndelag (AFTENPOSTEN): – Det er feil bruk av krefter, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre om Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums nylige kritikk av Ap. (...) Misliker angrep på eliten – Du har vel det man kan kalle en eliteutdannelse, du har studert i Frankrike. Du har jobbet ved Harvard, vært byråkrat og bor på Oslo vest. Er det slike som deg Vedum angriper når han snakker om Oslo-eliten? (…) – Synes du det er heldig at noen peker på eliten som en slags fiende i tider der det florerer konspirasjonsteorier? (…)  – Det er ikke folk med høye aksjeinntekter som nå skal prioriteres når vi fordeler store summer. Men vi henger dem ikke ut som mennesker med mindre verdi. Det er imot Aps grunntanke når vi sier at alle skal med. Jeg liker ikke den begrepsbruken. Jeg kommer ikke til å bruke den. – Du gjentar stadig at det nå er vanlige folks tur. Frykter du at noen i valgkampen vil gjøre et stort poeng av at du ikke tilhører den gruppen? (aftenposten.no 31.7.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. (- I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.»)

(Anm: Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. Med støtte fra FrP, V og KrF, sikret Høyre tirsdag flertall for at sivilombudet ikke skal kunne kreve innsyn i regjeringens interne notater. Hanne Harlem, som snart får tittelen sivilombud, får et verktøy mindre i fremtiden. Både nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt tirsdag. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Dagens lov om ombudsmannen har ingen slike begrensninger. I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene og FrP formuleringen gjennom i går ettermiddag. (rett24.no 19.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd?

(Anm: Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet i Bergen og medlem av Harberg-utvalet. Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd? Regjeringspartia (her ved statsminister Erna Solberg) og Frp føreslår å innføre eit unnatak for innsyn i «regjeringsnotater og dokument direkte knytt til disse», skriver Eirik Holmøyvik. (aftenposten.no 10.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Harald Stanghelle, kommentator. Her høres et lydig «Javel, statsminister!» Det er helt ubegripelig. I Erna Solbergs tid som statsminister har det skjedd en maktforskyvning mellom regjering og storting. Taperen er Stortinget. (- Vi er vitne til en regjering som kjemper en innbitt kamp mot at kritiske rapporter skal bli gjenstand for åpen debatt.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Her høres et lydig «Javel, statsminister!» Det er helt ubegripelig. I Erna Solbergs tid som statsminister har det skjedd en maktforskyvning mellom regjering og storting. Taperen er Stortinget. Det har skjedd nesten umerkelig. Retningen er klar: Regjeringen har styrket sin stilling på bekostning av et folkevalgt storting. Virkemidlene har vært effektive. Som ny lovgivning, insisterende hemmelighold, brudd på sedvane og overkjøring av Stortingets kontrollorganer. Slik er nasjonalforsamlingens plass i den maktfordelingen vårt demokrati bygger på, blitt svekket. (…) Presidentskapet abdiserer Vi er vitne til en regjering som kjemper en innbitt kamp mot at kritiske rapporter skal bli gjenstand for åpen debatt. Regjeringen undergraver slik autoriteten til Stortingets egen riksrevisjon. Det samme gjør den med Stortingets eget kontrollorgan for de hemmelige tjenestene – EOS-utvalget. (…) En avgradering av Berg-sakens sammendrag stoppes med stortingspresidentens dobbeltstemme. Til tross for at hennes viktigste rolle er å forsvare Stortingets posisjon. (aftenposten.no 31.5.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Massivt hemmelighold avdekket i DU. (- En seksjon i Utenriksdepartementet holder nesten alt de foretar seg unna offentligheten.) (– Ulovlig og straffbart, mener jussprofessor.) (- Hver gang et dokument sendes til eller fra en statlig virksomhet, skal det arkiveres og føres i den offentlige journalen, som i sin tur skal være åpen for innsyn.)

(Anm: Massivt hemmelighold avdekket i DU. En seksjon i Utenriksdepartementet holder nesten alt de foretar seg unna offentligheten. – Ulovlig og straffbart, mener jussprofessor. En gransking BT/E24 har utført viser at tusenvis av dokumenter det siste året er holdt unna alle former for offentlig innsyn ved Utenriksdepartementets seksjon for eksportkontroll. Av 1000 dokumenter, som ble registrert hos denne seksjonen i løpet av 29 dager i september og oktober, er bare fire dokumenter å finne igjen i departementets offentlige journal. De 996 andre dokumentene finnes det ingen spor etter i den offentlige portalen for innsyn på internett, Einnsyn. (e24.no 6.12.2021).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit. Er det større behov for å plassere politisk ansvar etter Nav-skandalen enn etter beredskapssvikten 22. juli? (dn.no 14.1.2020).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Krever svar om hemmelige meldinger. (- Dagbladet har avdekket at den krypterte meldingstjenesten Signal brukes i regjeringsapparatet.) (- Nå krever Stortinget svar fra statsministeren om praksisen.)

(Anm: Krever svar om hemmelige meldinger. Dagbladet har avdekket at den krypterte meldingstjenesten Signal brukes i regjeringsapparatet. Nå krever Stortinget svar fra statsministeren om praksisen. I flere saker har Dagbladet omtalt hvordan medlemmer av regjeringsapparatet bruker mobilappen Signal, som gjør det mulig å sende og motta krypterte meldinger. Disse er nær sagt umulige å fange opp av en tredjepart. I tillegg åpner appen for at meldingene slettes automatisk. Freddy André Øvestegård (SV) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite krever nå at statsminister Erna Solberg svarer om bruken av tjenesten. (dagbladet.no 21.5.2021).)

- Stemmer for de sårbare. (- Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha.)

(Anm: Leder. Stemmer for de sårbare. Flere hundre tusen nordmenn har en funksjonsnedsettelse. Men forståelsen og oppmerksomheten rundt en sammensatt gruppe menneskers behov er altfor beskjeden i norsk offentlighet. Stiftelsen «Fritt Ord» setter fingeren på noe viktig i begrunnelsen for å hedre Olaug Nilssen, Jan Grue og Bjørn Hatterud. Fritt Ords pris deles mellom de tre viktige stemmene, «for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge». Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha. (vg.no 9.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesie.no).)

- Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd?

(Anm: Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet i Bergen og medlem av Harberg-utvalet. Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd? Regjeringspartia (her ved statsminister Erna Solberg) og Frp føreslår å innføre eit unnatak for innsyn i «regjeringsnotater og dokument direkte knytt til disse», skriver Eirik Holmøyvik.  (aftenposten.no 10.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Er demokratiet i ferd med å bli en illusjon? (- Vi må våge å utfordre.) (- Jeg mener den gemene hop feiler i å utfordre det politiske systemet og organisasjonen seg selv.)

(Anm: Student Ved Universitetet i Bergen og Kevin Llewellyn. Er demokratiet i ferd med å bli en illusjon? Livet i Norge er en gave du kun plikter å leve, takket være velferd og tettvevde sikkerhetsnett. Men velferden skaper apati. Vårt representative demokrati styres i sterk grad av partienes nominasjonskomiteer, man lusker i korridorene og navn hviskes, skriver Kevin Llewellyn. (…) Vi må våge å utfordre Jeg mener den gemene hop feiler i å utfordre det politiske systemet og organisasjonen seg selv. Dermed nøytraliseres kreativitet i forhold til demokratiske insentiver. Vårt demokratiske eksistensgrunnlag hviler på hva som fungerte i går og hvor målsettingen er å manifestere det allerede sementerte. Konsensusbaserte kompromisser i det demokratiske puslespillet genererer vakuum i det politiske landskapet og hvor udemokratiske prosesser tillates over en lav sko. Dette landskapet er blitt et ingenmannsland for blindebukker. Den typisk norske velgeren bondefanges og pasifiseres fra å være pilot til å bli passasjer når stemmeseddelen blir en «intetsigende» ingrediens i politikkens boblende gryte. Vi har det for godt til å bry oss, alt for bra til å kritisere det som har skapt presedens og blitt sedvane. Vi aksepterer derfor stilltiende at vårt demokrati er redusert til å stemme på parti og partiprogram under stortingsvalg. (bt.no 30.6.2011).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Demokratiet kan bryte sammen i USA. (- I dag ser vi USAs fjerde forsøk på å forene sine uforenelige deler.) (- Det kan ende i en overgang til et illiberalt, autoritært styre.) (- Et styre vi ikke ønsker å vedkjenne oss her i Norge.)

(Anm: Hilde Restad, førsteamanuensis, Oslo Nye Høyskole. Hilmar Mjelde, seniorforsker, Norce. Demokratiet kan bryte sammen i USA. Norge må være forberedt. Det amerikanske demokratiet trues av en autoritær, høyrepopulistisk massebevegelse. USA er et pågående paradoks. USA er historiens første moderne republikk, grunnlagt på opplysningstidsidealer. Samtidig er det et land grunnlagt på rasehierarki og etnisk rensing. I dag ser vi USAs fjerde forsøk på å forene sine uforenelige deler. Det kan ende i en overgang til et illiberalt, autoritært styre. Et styre vi ikke ønsker å vedkjenne oss her i Norge. (aftenposten.no 15.11.2021).)

- KUNNSKAPSSAMFUNNETS BLINDSONE. Da de vestlige sosialdemokratene festet blikket på visjonen om «kunnskapssamfunnet», forsvant den vanlige arbeideren fra synsfeltet.

(Anm: KUNNSKAPSSAMFUNNETS BLINDSONE. Da de vestlige sosialdemokratene festet blikket på visjonen om «kunnskapssamfunnet», forsvant den vanlige arbeideren fra synsfeltet. DET STORE KLASSEROMMET: Samfunnsøkonomen Thomas Piketty viser hvordan nittitallets visjoner om «kunnskapssamfunnet» skaper nye former for ulikhet. Fra 1990-årene stod visjonen om kunnskapssamfunnet fram som en ledestjerne for sosialdemokratiske partier over hele den vestlige verden. Visjonen ga mål og retning til de sosialdemokratiske partienes omstilling fra å være arbeiderpartier i industrisamfunnet til å bli mer akademiske folkepartier i den såkalte kunnskapsalderen. Den britiske statsministeren Tony Blairs «tredje vei» mellom sosialisme og kapitalisme gikk symptomatisk nok gjennom «education, education, education». (klassekampen.no 10.8.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Norsk demokrati er mer lukket enn Stortinget tror.

(Anm: Vibeke Mohn Herberg, konsulent. Innlegg: Norsk demokrati er mer lukket enn Stortinget tror. Politikere raser over enda en politikerovergang til PR-bransjen. Det enkleste er å gjøre norsk politikk mer åpen – og regulere bransjen bedre. Det er viktig at det ikke er svingdør mellom profesjonell lobbyisme og politisk makt. Profesjonelle lobbyister er ikke et gode i et demokrati. Men det er en grunn til at de oppstår. Norske politikere ser ut til å tro at norsk politikk er lett å påvirke, og at det dermed er unødvendig å kjøpe slike tjenester. Eks-politiker Snorre Valen mener man bare kan plukke opp telefonen og ringe departementet. Professor Kjell Arne Rørvik mente i VG at ingen trenger å kjøpe tjenester de kan google seg til. De har delvis rett. I de fleste saker og de fleste virksomheter er det nok å ta direkte kontakt, delta i høringer eller be om møter. Forskning viser at det er lav terskel for demokratisk deltagelse i Norge. Men det er ikke alltid sånn. Les også: Frp-topp Jon Georg Dale blir partner i First House (dn.no 3.11.2021).)

- Jakten på ærligheten. (- Urovekkende utvikling.) (- Tilliten til demokratiet synker nemlig urovekkende mye i mange land.) (- Det gjelder blant annet Sverige. (- Harvard-professor Yascha Mounk har advart om dette i flere år.) (- Han og mange andre eksperter mener det ikke lenger kan tas for gitt at vestlige demokratier vil bli sterkere jo lenger de eksisterer.) (- Eller at de i det hele tatt overlever.)

(Anm: Christina Pletten, kommentator. Jakten på ærligheten. Den svenske regjeringen ble felt av politiske motstandere. Men statsminister Stefan Löfven ble kvalt av sin egen tåke. Å inngå kompromisser er å ta ansvar. Det sa Sveriges statsminister Stefan Löfven etter at han ble felt av mistillitsforslag i Riksdagen mandag. (…) Samtidig ville det være feil å tolke det som en unikt svensk tilstand. (…) Sosialdemokratisk krise Mange av Europas «arbeiderpartier» har kollapset de siste årene. Noen av dem er nesten helt forsvunnet, som greske Pasok. Noen er kraftig svekket, som franske PS og tyske SPD. I Skandinavia har det gått litt bedre, men også her er partienes innflytelse sterkt redusert. Arbeiderpartiet duppet under 30 prosent for første gang siden krigen ved valget i 2001. De ligger nå an til å få 24 prosent i høst, ifølge Poll of Polls. (…) Urovekkende utvikling Tilliten til demokratiet synker nemlig urovekkende mye i mange land. Det gjelder blant annet Sverige. Harvard-professor Yascha Mounk har advart om dette i flere år. Han og mange andre eksperter mener det ikke lenger kan tas for gitt at vestlige demokratier vil bli sterkere jo lenger de eksisterer. Eller at de i det hele tatt overlever. 20 prosent av den svenske befolkningen sa i 2017 at demokratiet fungerer dårlig, ifølge Pew. Året etter hadde tallet steget til 30 prosent. Slik er det i land etter land. Stadig flere er positiv til militært- eller ettpartistyre. Resultatene står seg selv når Mounk og hans kolleger justerer for ting som økonomiske kriser, eller inntektsforskjeller. (aftenposten.no 21.6.2021).)

- En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. (- Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik.)

(Anm: Hans F. Marthinussen Retweeted Annenvoterende (Inger Zadig) @Hoyesterett. En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik. (twitter.com 29.10.2021).)

– Utviklingen er ikke en rettsstat verdig. DEBATT: – Det handler om at advokater som skal hjelpe mennesker i dyp krise overskudd til å ta telefonen når tvangsinnlagte Arne ringer midt på natten for å si at han ikke klarer mer. (- Nok er nok! Det er ikke bærekraftig rettshjelp, og utviklingen er ikke en rettsstat verdig.) (- Vi gir vår fulle støtte til Advokatforeningens aksjon, og en spesiell takk til de advokater som fronter dette ved ikke å påta seg oppdrag for Høyesterett.) (- I dag er timesatsen kr 1 085,- pr time.) (- Dette er ikke lønn «rett i lomma» til advokaten.) (- Det skal dekkes husleie, renhold, sekretærlønn, forsikringer, regnskapsfører og revisor, lovpålagt kursdeltakelse, pensjon etc.)

(Anm: Av: Advokat Julianne Sellgren, Stord, Advokat Robert Fonn, Førde. – Utviklingen er ikke en rettsstat verdig. DEBATT: – Det handler om at advokater som skal hjelpe mennesker i dyp krise overskudd til å ta telefonen når tvangsinnlagte Arne ringer midt på natten for å si at han ikke klarer mer. I disse dager har man fått med seg at forsvarere som er medlemmer av Den norske advokatforening har varslet at de ikke vil stille i ankesaker for Høyesterett. (…) Advokatforeningens generalsekretær, Merethe Smith, ga noen eksempler om hva dette handler om til justiskomiteen forrige uke. Det handler om at advokater som skal hjelpe mennesker i dyp krise har handlingsrom og overskudd til å ta telefonen når tvangsinnlagte Arne ringer midt på natten for å si at han ikke klarer mer, han får feil medisin, stemmene i veggen har blitt verre, han vil utskrives fra sykehuet. Han trenger juridisk bistand. Stadig færre advokater tar slike oppdrag. - Det handler om å unngå en ny NAV-skandale fordi advokatene som påtar seg slike oppdrag ikke får nok timer til å gjøre en skikkelig jobb. De færreste advokater tar oppdrag knyttet til trygdesaker i dag. Dette er svært viktige saker for mange enkeltmennesker som har lav inntekt, er uføre, eldre, rusmisbrukere eller innvandrer. - Det handler om at Lene som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og som trenger bistandsadvokat for å vurdere om forholdet skal anmeldes eller ikke. Hun er redd for ikke å bli trodd, og makter ikke å gå i avhør alene. Uten bistandsadvokat lar hun heller være. Det handler om å bistå en mistenkt eller en fornærmet i politiavhør gjennom natten eller tidlig søndag morgen; satsen advokaten får er den samme, mens politi og påtale får overtidsbetalt og avspasering. Det handler om en psykotisk ungdom som pågripes og settes på glattcelle, han er i dyp krise og ber politiet ringe advokaten som han hadde i barnevernssaken for en stund siden. Etter at advokaten har fått snakket med ungdommen viser det seg at forholdet likevel ikke er så alvorlig. Det gir ikke rett til forsvarer under etterforskningen, advokaten får overhodet ikke betalt. (…) I dag er timesatsen kr 1 085,- pr time. Dette er ikke lønn «rett i lomma» til advokaten. Det skal dekkes husleie, renhold, sekretærlønn, forsikringer, regnskapsfører og revisor, lovpålagt kursdeltakelse, pensjon etc. (…) Den offentlige salærsats i Danmark er kr. 2 386,-, men kr 3564,- i helg og opp til kr 4 752,- om man f.eks. må sitte i et avhør på natten. Norske advokater betales ikke noe tillegg for å måtte stille i fengslingsmøte på en lørdag eller sitte i avhør på natten. Til alt overmål bestemte regjeringen i 2016 at advokatens godtgjørelse under reise skulle halveres. I forbindelse med et oppdrag kan man pålegges å reise. (…) Det er ikke bare advokatdriften som rammes i den bevisste nedprioritering på denne del av justisfeltet. Det rammer også de svakeste gruppene. Enten det er en ungdom på institusjon som gjerne skulle ha møtt advokaten eller en varetektinnsatt som ikke får besøk av advokaten sin. Det rammer rekrutteringen til saksfeltet, og mange søker bevist over på andre saksfelt, man mister engasjement og kompetanse på de rettsområder dette gjelder. (stord24.no 19.11.2021).)

(Anm: Notat. Til Justis- og beredskapsdepartementet. Fra Advokatforeningen. Saksbehandler Martin Kaasgaard Nielsen // Trygve Larsen Morset. Dato 5. November 2020 Dok. nr. Emne Advokatforeningens forslag til endring i rettshjelpsats og stykkpriser Forslag til endringer i rettshjelpsats og stykkpriser fra 1. januar 2022 (advokatforeningen.no 5.11.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(AnmSakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(AnmSaksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten. (- Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser.)

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Innlegg. Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Gøril Bjerkan lurer på om jeg hadde tatt for mye Möllers tran da jeg 13. oktober kommenterte hennes kronikk 8. oktober. I kronikken problematiserte hun rettsliggjøringen i samfunnet, spesielt knyttet til næringslivet. Rettsliggjøring innebærer at ulike ordninger som berører næringslivet, blant annet tilskuddsordninger, godkjennelser og annet, hjemles i lov og forskrifter. Det bygger igjen på at vi har en grunnlov som beskytter eiendomsretten og hindrer at lover gis tilbakevirkende kraft. Når enkeltaktører mener forvaltningen fatter vedtak som bryter med lover og forskrifter, innebærer rettsliggjøringen at de kan prøve vedtak for domstolene. (dn.no 20.10.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: For mye Möllers tran. I dag trengs det mer enn gode samfunnsøkonomer når en aktiv næringspolitikk skal utformes. Samfunnsøkonom Steinar Juel er en ivrig kritiker av mine kronikker. Denne gangen må det imidlertid ha kokt over i topplokket når han klarer å lese at jeg mener «vi burde hatt et system hvor domstolene var politisk styrte, og rettigheter kunne knebles når staten fant det opportunt» (DN 13. oktober).

(Anm: Gøril Bjerkan, siviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) og rådgiver i LO, skriver her på egne vegne. Innlegg: For mye Möllers tran. I dag trengs det mer enn gode samfunnsøkonomer når en aktiv næringspolitikk skal utformes. Samfunnsøkonom Steinar Juel er en ivrig kritiker av mine kronikker. Denne gangen må det imidlertid ha kokt over i topplokket når han klarer å lese at jeg mener «vi burde hatt et system hvor domstolene var politisk styrte, og rettigheter kunne knebles når staten fant det opportunt» (DN 13. oktober). Det er vrøvl og burde kanskje ignoreres. Jeg forsøker likevel, med teskje: Mitt utgangspunkt var at politikkens handlingsrom er begrenset, som følge av en generell rettsliggjøring i samfunnet. Det er en samfunnsbeskrivelse de fleste vil være enig i. Likevel har denne utviklingen i liten grad fått konsekvenser for embetsverket som gjennomfører politikken. Det er fremdeles økonomstanden som er dominerende i de sentrale departementer når økonomisk politikk og næringspolitikk utformes, slik de har vært i hele etterkrigstiden. Les Bjerkans kronikk her: Fredagskronikk: Aktiv stat kan koste fellesskapet dyrt Noen av oss husker at øverste byråkrat i et ikke helt ukjent departement ofte omtalte jurister som «plunder og heft». Uten at han av den grunn var – eller ble beskyldt for å være – motstander av rettsstaten. Utsagnet illustrerer likevel hvem som har vært i førersetet når politikk utformes. Mitt poeng var ganske enkelt at det i dag trengs mer enn gode samfunnsøkonomer når en aktiv næringspolitikk skal utformes. I motsatt fall risikerer vi at slik politikk blir en utilsiktet gavepakke til private parter, og ikke som tilsiktet: et gode for fellesskapet. (dn.no 19.10.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Illiberale Civita. Det er ikke lett å forstå hvorfor en tenketank som kaller seg liberal tar til orde for den slags tankegods. (- I DN 20. oktober skriver Mathilde Fasting at kapitalistenes penger er spesielle fordi de «per definisjon» er «kompetent kapital».)

(Anm: Øyvind Thomassen, førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH. Innlegg: Illiberale Civita. Det er ikke lett å forstå hvorfor en tenketank som kaller seg liberal tar til orde for den slags tankegods. I DN 20. oktober skriver Mathilde Fasting at kapitalistenes penger er spesielle fordi de «per definisjon» er «kompetent kapital». Men husholdningers sparing formidles i hovedsak av fond, banker og meglerhus som også består av kompetente spesialister. Dessuten er alle investorer, store og små, gjenstand for den samme markedsdisiplinen. De som velger lønnsomme prosjekter, vil etter hvert besitte mer kapital, og de andre mindre. Slik kanaliseres samfunnets ressurser til de mest produktive anvendelsene. Det er nettopp denne markedsmekanismen som bør være grunnprinsippet for hvordan kapital allokeres i en liberal økonomi. (dn.no 21.10.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Argumentets selvmord.

Argumentets selvmord
Dag Wollebæk Institutt for sammenliknende politikk, UiB
dagbladet.no 29.12.2006
VELFERDSSTATEN: Kristian Meisingset hevder i kronikken «Demokratiets selvmord?» (19.12.) at vi må bygge ned offentlig sektor for å gjenreise lokale fellesskap. Men slike fellesskap har slett ikke blitt svekket i Norge og hans sannhetsvitne til forfallet, statsviteren Robert Putnam, mener selv at en aktiv stat er grunnen til den høye sosiale kapitalen i Skandinavia. Dermed angriper han et problem som ikke finnes med virkemidler som ikke virker med et sannhetsvitne som motsier artikkelens budskap. Det er altså snarere Meisingsets argument enn demokratiet som begår selvmord. (...)

- Demokratiets selvmord.

Demokratiets selvmord
Kristian Meisingset Redaksjonsmedlem Minerva
dagbladet.no 19.12.2006
Når makten sentraliseres, blir folk mindre engasjert i lokale fellesskap. Konsekvensen er at den mellommenneskelige sympatien svekkes, og vi blir mer egoistiske, skriver Kristian Meisingset. (...)

(Anm: Minerva.no. Minerva.as)

- Hvor ufarlig kan filosofien være?.

Hvor ufarlig kan filosofien være?
morgenbladet.no 24.11.2006
Filosofiens mulige ansvar for politiske forbrytelser oppstår når prosjekter fra det private overføres til det offentlige.

Det var en moderne illusjon at filosofi er farlig for de mektige, de arrogante, de farlige. I den stillferdige aura rundt ordet "filosofisk" merkes gjenferdet av illusjonen om filosofiens iboende godhet, som ellers er borte nå. (...)

- Hva er det med milliardærer og høyrepopulisme?

(Anm: Hva er det med milliardærer og høyrepopulisme? Avsløringen av Whatsapp-gruppen «Politikk» kan få en indirekte politisk effekt i valgkampen. «Jeg synes dette ser ut som gutteklubben Grei og det er ikke et pent syn», sier statsminister Erna Solberg til DN. Hun snakker om milliardærene i Whatsapp-gruppen «Politikk», et sosialt medienettverk DN avdekket torsdag. Dette er den private chattegruppen der norske Trump-tilhengere, klimafornektere, venstresidehatere og steinrike møtes. Blant andre. (dn.no 3.9.2021).) (Anm: Hva er det med milliardærer og høyrepopulisme? Avsløringen av Whatsapp-gruppen «Politikk» kan få en indirekte politisk effekt i valgkampen. «Jeg synes dette ser ut som gutteklubben Grei og det er ikke et pent syn», sier statsminister Erna Solberg til DN. Hun snakker om milliardærene i Whatsapp-gruppen «Politikk», et sosialt medienettverk DN avdekket torsdag. Dette er den private chattegruppen der norske Trump-tilhengere, klimafornektere, venstresidehatere og steinrike møtes. Blant andre. (dn.no 3.9.2021).)

- CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange.

(Anm: CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange. CIA og Trump-administrasjonen skal ha «sett rødt» etter at Julian Assange og Wikileaks i 2017 publiserte det de hevdet var tusenvis av konfidensielle CIA-dokumenter, ifølge ny rapport. Den tidligere presidenten avviser anklagene. (dagbladet.no 28.9.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Mar-a-Lago-ransakingen: Trump med skummel advarsel. Tidligere president Donald Trump advarer om «store problemer» dersom han tiltales for å ha oppbevart strengt hemmelige dokumenter på sin residens i Florida.

(Anm: Mar-a-Lago-ransakingen: Trump med skummel advarsel. Tidligere president Donald Trump advarer om «store problemer» dersom han tiltales for å ha oppbevart strengt hemmelige dokumenter på sin residens i Florida. Det var 8. august at FBI-agenter tok seg inn på Trumps eiendom i Florida, etter lang tids etterforskning og mistanke om at hemmeligstemplede dokumenter ble oppbevart på der. Under ransakingen fant de 33 esker med over 100 hemmeligstemplede dokumenter. Trump etterforskes nå for mulige brudd på spionasjeloven. Under et intervju med den konservative radioverten Hugh Hewitt torsdag, advarte Trump om hvilke følger en eventuell tiltale vil få, skriver The Washington Post. Ifølge den tidligere presidenten vil en tiltale mot ham føre til «problemer av proporsjoner landet kanskje ikke har sett før», skriver avisa. - Jeg tror ikke folk i USA kan stå for det, la han til. «Store problemer» Radioverten sier deretter at Trump-kritikere kanskje vil beskrive det han sier som en oppfordring til vold. (dagbladet.no 15.9.2022).)

- Trusler om vold mod regeringsmyndigheder eksploderer efter ransagning af Trumps hjem. (- Nu spørger flere amerikanere i ramme alvor sig selv, om USA står over for en ny borgerkrig.)

(Anm: Trusler om vold mod regeringsmyndigheder eksploderer efter ransagning af Trumps hjem. Selv den dommer, der har underskrevet ransagningskendelsen mod Donald Trump, har modtaget trusler. Nu spørger flere amerikanere i ramme alvor sig selv, om USA står over for en ny borgerkrig. Det var allerede i sidste uge, at tv-stationen CNN begyndte at anvende det forbudte ord. I en artikel på CNN’s hjemmeside gennemgik en af stationens fremtrædende journalister flere af de sociale medier, som USA’s tidligere præsident Donald Trumps højreekstreme støtter bevæger sig på. Her var der ifølge journalisten flere referencer til, at USA efter FBI’s ransagning af Trumps hjem i Mar-a-Lago i Palm Beach Florida forleden nu igen står over for det værst tænkelige scenarie, man kan tænke sig. (jyllands-posten.dk 18.8.2022).)

- Granskningskomite: Trump var del av kriminell sammensvergelse.

(Anm: Granskningskomite: Trump var del av kriminell sammensvergelse. Donald Trump var del av en kriminell sammensvergelse for å gjøre om på utfallet av presidentvalget i 2020, er konklusjonen i den endelige rapporten fra 6. januar-komiteen. – Tidligere president Donald Trump var delaktig i sammensvergelsen for å forsøke å gjøre om på valgresultatet. – Han forhindret ikke at støttespillerne hans angrep kongressbygningen. Dette er konklusjonene i rapporten om stormingen av Kongress-bygningen 6. januar for snart to år siden. (nrk.no 23.12.2022).)

- Legger frem potensielle straffepunkt mot Trump. (- KRIMINELL?: 6. januar- komiteen mener Trump var en del av en «kriminell konspirasjon» for å endre valgresultatet i USA i 2020.)

(Anm: Legger frem potensielle straffepunkt mot Trump. Komiteen som har undersøkt angrepet på kongressbygningen i USA 6. januar mener det finnes nok bevis til at tidligere president Donald Trump kan straffes for å forsøke å omgjøre valgresultatet i 2020. KRIMINELL?: 6. januar- komiteen mener Trump var en del av en «kriminell konspirasjon» for å endre valgresultatet i USA i 2020. Dokumentene ble offentliggjort gjennom at 6.-januarkomiteen har inngitt dem til en domstol i California i forbindelse med et søksmål mot komiteen og dens leder, Bennie G. Thompson. Dokumentene inkluderer blant annet en rekke vitneforklaringer fra Trump og Pences rådgivere. Komiteen i Representantenes hus legger frem en beskrivelse av en president som gjentatte ganger har blitt informert om at han tapte valget, og at hans påstander om juks ikke har noen rot i virkeligheten. Han avviste dem bare og fortsatte feilinformasjonen offentlig, skriver Politico. «En løgn til det amerikanske folk» I rettsdokumentene blir det for første gang kjent at komiteens funn viser at Trump potensielt brøt flere lover da han forsøkte å stoppe kongressen fra å godkjenne valgresultatet. (vg.no 3.3.2022).)

- Trump klager ennå over den «dype staten». (- Dette er, mener han, offentlig ansatte som misbruker sin makt til å fremme venstrevriddes sak.)

(Anm: Trump klager ennå over den «dype staten». USAs president Donald Trump ble faktisk stadig vekk sabotert.  Men det var hans egne folk som sto bak, ifølge professor. Da Donald Trump fredag holdt folkemøte i Ohio, snakket han om den «dype staten». Dette er, mener han, offentlig ansatte som misbruker sin makt til å fremme venstrevriddes sak. – Denne fryktelige korrupsjonen må fjernes ved roten. Vi må få gjennom historiske reformer for å fortelle den dype staten at «dere har sparken», sa Trump. Sparkingen var en referanse til en populær TV-reality han før var programleder for.  (aftenposten.no 21.9.2022).)

- Skammelig resolusjon. (- Det som skjedde i den amerikanske hovedstaden 6. januar 2021 var selvfølgelig alt annet enn lovlig politisk virksomhet.) (- Det sier noe om tilstanden i det republikanske parti at deres nasjonalkomité i en resolusjon bruker ordene «vanlige borgere som deltok i en legitim politisk diskurs» om det som utspant seg.)

(Anm: Leder. Skammelig resolusjon. Det som skjedde i den amerikanske hovedstaden 6. januar 2021 var selvfølgelig alt annet enn lovlig politisk virksomhet. Å storme Kongressen var et brutalt angrep på demokratiet. Med vold forsøkte opprørerne å annullere et lovlig valgresultat. Det sier noe om tilstanden i det republikanske parti at deres nasjonalkomité i en resolusjon bruker ordene «vanlige borgere som deltok i en legitim politisk diskurs» om det som utspant seg. To modige og prinsippfaste partifeller, representantene Liz Cheney og Adam Kinzinger, blir fordømt av nasjonalkomiteen og kalt illojale, fordi de deltar i komiteen som gransker det som skjedde. Etter at den famøse resolusjonen ble vedtatt sist helg har det oppstått en splittelse i det republikanske parti. Partiets leder i Senatet Mitch McConnell tar tydelig avstand fra fordømmelsen av Cheney og Kinzinger. McConnell beskriver presist hva som skjedde: – Vi var der alle sammen. Vi så hva som skjedde. Det var et voldelig opprør der målet var å forsøke å hindre en fredelig maktovertagelse fra en administrasjon til en annen etter et legitimt valg. (vg.no 10.2.2022).)

- Nye påstande mod Trump om at snyde med præsidentvalget.

(Anm: Nye påstande mod Trump om at snyde med præsidentvalget. Ifølge nye oplysninger forsøgte Trump at få omgjort præsidentvalget – bl.a. ved hjælp af indblanding fra sikkerhedstjenesterne. USA's tidligere præsident Donald Trump skulle angiveligt have forsøgt at få hjælp fra USA's sikkerhedstjenester til at beslaglægge valgmaskinerne efter præsidentvalget forrige år. (jyllands-posten.dk 6.2.2022).)

(Anm: Trump Had Role in Weighing Proposals to Seize Voting Machines. New accounts show that the former president was more directly involved than previously known in plans developed by outside advisers to use national security agencies to seek evidence of fraud. New accounts show that President Donald J. Trump was more directly involved than previously known in exploring proposals to use his national security agencies to seize voting machines. (nytimes.com 31.1.2021).)

- 1.300 hemmeligholdte dokumenter afslører gusten sandhed om USA's krigsførelse.

(Anm: 1.300 hemmeligholdte dokumenter afslører gusten sandhed om USA's krigsførelse. New York Times' kulegravning af hemmeligholdt Pentagon-arkiv afslører noget om amerikansk krigsførelse, som kan gøre fjender endnu mere fjendtlige. En afghaner inspicerer skaden på Ahmadi-familiens hus i Kabul efter amerikansk droneangreb den 29. august. Zemerai Ahmadi, der blev dræbt ved angrebet, var en entusiastisk mangeårig medarbejder ved en amerikansk humanitær organisation, siger hans kolleger. Pentagon påstod først, at han var et militant medlem af Islamisk Stat, der var ved at udføre et angreb på amerikanske tropper. I dag har Pentagon indrømmet, at angrebet var en »tragisk fejl«. 10 civile døde ved angrebet, herunder syv børn. Foto: Bernat Armangue/AP (jyllands-posten.dk 21.12.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange: SAVNER ET FELLES OPPROP.

(Anm: Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange: SAVNER ET FELLES OPPROP. I FARE: USA slåss for å få utlevert Julian Assange og stille ham for retten. I USA risikerer han 175 års fengsel om han blir dømt. Søndag ble det kjent at CIA også har vurdert å kidnappe og drepe ham. ALARM: Reaksjonene er sterke etter at det ble kjent at CIA har vurdert å likvidere Julian Assange. Rune Ottosen i Norsk Pen savner mer medieoppmerksomhet. Reaksjonene har vært mange og sterke etter at det søndag ble kjent at CIA og administrasjonen til USAs president Donald Trump allerede i 2017 diskuterte å kidnappe eller drepe Julian Assange. (klassekampen.no 29.9.2021).)

- Trenger vi de rike? I økonomi og historie er det mer skepsis mot de rike enn mange kanskje tror. Trolig trenger vi alle, også de rike. Men kanskje vi ikke trenger de like mye som før? Kanskje det er en stor forskjell på å bli rik og å være født rik? Kanskje marked og konkurranse blir viktigere, men fungerer dårligere – med mange rike og mektige?

(Anm: Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling. Kronikk: Trenger vi de rike? I økonomi og historie er det mer skepsis mot de rike enn mange kanskje tror. Trolig trenger vi alle, også de rike. Men kanskje vi ikke trenger de like mye som før? Kanskje det er en stor forskjell på å bli rik og å være født rik? Kanskje marked og konkurranse blir viktigere, men fungerer dårligere – med mange rike og mektige? Disse ledende spørsmålene er i det minste inntrykk en kan få av klassiske bidrag i økonomisk teori og historie. Noen av bidragene viser mer skepsis til de rike enn en kanskje skulle tro. Adam Smith, for eksempel, beskrev hvordan moralen vår var korrumpert av en beundring av de rike og mektige, og av en motsvarende forakt for de fattige og maktesløse (i «Moral Sentiments» fra 1759). I «Wealth of Nations» fra 1776 viste han hvordan rike landeiere får de høye inntektene sine uten at det koster dem hverken arbeidsinnsats, omtanke, eller planlagte prosjekter. Lettheten i de rikes liv gjør dem derfor ikke bare ignorante, hevdet Smith, men også ute av stand til å resonnere klart og til å forstå konsekvensene av offentlig politikk. Arbeidsfolk, derimot, hadde for dårlige kår, for lange arbeidsdager og for lite utdannelse til å gjøre seg gjeldende i styre og stell. (dn.no 10.9.2021).)

- Opposisjonen: Ulikheten har økt hvert år. (- Seniorrådgiver Jon Epland i SSB bekrefter at formuesforskjellene har økt hvert år siden 2012.)

(Anm: - Opposisjonen: Ulikheten har økt hvert år. (…) Seniorrådgiver Jon Epland i SSB bekrefter at formuesforskjellene har økt hvert år siden 2012. (…) De rikeste i Norge har økt sin andel av formuen hvert år siden Solberg-regjeringen tiltrådte. (…) Inntektsforskjellene har økt.) (- De rikeste har fått en større del av kaken. (…) Formuesulikheten har økt hvert eneste år under Solberg-regjeringen. (…) De på toppen eier en stadig større del av totalformuen, sier han. (…) Flere fattige barn. (…) Flere barn bor med vedvarende lavinntekt. (…) Nesten 10.000 flere fikk sosialhjelp. (aftenposten.no 20.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Liberal feminisme eller mainstream-feminisme (…) som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale reformer innenfor rammen av det liberale demokratiet.

(Anm: Liberal feminisme eller mainstream-feminisme[a], historisk kjent som kvinnesak eller borgerlig kvinnesak/feminisme, er en bred hovedstrømning innen feminismen som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale reformer innenfor rammen av det liberale demokratiet. Det er den eldste av «de tre store»[3] idétradisjonene innen feminismen og oppstod som «den første bølgen» av feminisme på 1800-tallet. Idéhistorisk kan den liberale feminismen føres tilbake til tidlige tenkere som Mary Wollstonecraft og John Stuart Mill, og i Norge særlig til Gina Krog. Liberale feminister ønsker ikke en revolusjonær eller radikal omveltning av samfunnet, men «arbeider innenfor mainstream-samfunnets strukturer for å integrere kvinner i den strukturen».[4] (no.wikipedia.org).)

- Liberal intoleranse. (- Vi må passe oss for ikke å bli autoritære.) (- Vanligvis brukes derimot begrepet av liberale i kritikk av dem som kjemper for utopier langt til venstre eller høyre i det politiske landskapet.)

(Anm: Lars Kolbeinstveit er filosof og rådgiver i Civita. MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI. Liberal intoleranse.Zygmunt Bauman skrev om gartnerimpulsen, folks behov for å luke vekk meninger som ikke passer inn. Begrepet er ment som en advarsel mot oss selv, som vil det gode. Vi må passe oss for ikke å bli autoritære. Vanligvis brukes derimot begrepet av liberale i kritikk av dem som kjemper for utopier langt til venstre eller høyre i det politiske landskapet. (civita.no 27.1.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Undersøkelse: Flertall av unge ville satt demokratiet til side for en politiker de er enig med. (– Hvis forståelsen av liberalt demokrati er såpass svak, kan man i fremtiden risikere at man ikke har nok forsvarsmekanismer hvis sjarlataner som Trump kommer rekende, sier Larsen.) (- Ville unge latt demokratiet vike hvis de bare mente saken var viktig nok? Ja, hevder en ny undersøkelse fra høyresidens tankesmie Civita.)

(Anm: Undersøkelse: Flertall av unge ville satt demokratiet til side for en politiker de er enig med. Unge føler avmakt, mener MDGs Rauand Ismail (22). (…) Ville unge latt demokratiet vike hvis de bare mente saken var viktig nok? Ja, hevder en ny undersøkelse fra høyresidens tankesmie Civita. (…) Larsen frykter at dette i fremtiden kan rydde banen for mer autoritære ledere. – Hvis forståelsen av liberalt demokrati er såpass svak, kan man i fremtiden risikere at man ikke har nok forsvarsmekanismer hvis sjarlataner som Trump kommer rekende, sier Larsen. Bård Larsen er historiker og prosjektleder i Civita. Autoritære i klimabevegelsen Han trekker frem klimasaken som en sak der dette kan bli en utfordring i fremtiden. Miljøsaken har seilt opp foran årets valgkamp og gitt blant annet Miljøpartiet De Grønne fart på meningsmålingene. – Det finnes autoritære innslag i klimabevegelsen, sier han. (aftenposten.no 27.8.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Det globale demokrati lider ifølge en ny rapport. (- Og coronakrisen har ikke hjulpet.) (- Kun 20 pct. af verdens befolkning lever i et frit land, viser den årlige frihedsundersøgelse fra Freedom House.)

(Anm: Det globale demokrati lider ifølge en ny rapport. Og coronakrisen har ikke hjulpet. Kun 20 pct. af verdens befolkning lever i et frit land, viser den årlige frihedsundersøgelse fra Freedom House. Det er den laveste andel i 26 år. Demokratiet lider. Det er den overordnede konklusion på den netop offentliggjorte Freedom in the World 2021-rapport fra den amerikanske ngo Freedom House, som årligt måler demokratiets tilstand i verden. 2020 har nemlig ikke kun tæret på økonomien og vores tålmodighed og psyke. Året har også svækket det globale demokrati, endda så meget at kun 20 pct. af verdens befolkning i dag bor i et frit land – den mindste andel i 26 år. Omvendt er antallet af ikkefrie lande ifølge rapporten vokset til det høj... (jyllands-posten.dk 3.3.2021).)

- Liberale overdrivelser. Den amerikanske liberalismen lever i sin egen verden. Følger venstresida etter, kollapser vi.

(Anm: HORISONT. Bhaskar Sunkara. Liberale overdrivelser. Den amerikanske liberalismen lever i sin egen verden. Følger venstresida etter, kollapser vi. RADIKAL OG HØYRØSTET: Venstreorienterte demokrater, som sosialisten Alexandria Ocasio-Cortez, risikerer å bli oppfattet av folk flest som bare «mer radikal» og høyrøstet for (de middelklassepåvirkede) prioriteringene i Det demokratiske partiet, skriver artikkelforfatteren. Her snakker Ocasio-Cortez på videolenke under Demokratenes landsmøte i august. Objektivt sett bør det ikke være vanskelig å være sosialist eller kjempe for tradisjonelt sosialdemokratiske krav i USA i 2021. Helsetjenester for alle, utvidelse av velferdsstaten, arbeidsmarkedstiltak, direkte kontantutbetalinger og breiere fagorganisering er saker som har majoritetsstøtte. (klassekampen.no 16.2.2021).)

- En stor offentlig sektor står i veien. (- I selveierdemokratiet skal eiendomsretten være en grunnleggende rett for alle. Kampen mot maktkonsentrasjon står sentralt. Flere og flere bør eie aksjer, næringsvirksomhet, bolig eller annet jordisk gods.)

(Anm: Aslak Versto Storsletten historiker og prosjektmedarbeider Civita. En stor offentlig sektor står i veien. I et nylig utgitt Civita-notat skriver jeg om en delvis forlatt idé, selveierdemokratiet. Det er mulig å hente inspirasjon til løsninger på noen av vår tids store spørsmål fra det. I selveierdemokratiet skal eiendomsretten være en grunnleggende rett for alle. Kampen mot maktkonsentrasjon står sentralt. Flere og flere bør eie aksjer, næringsvirksomhet, bolig eller annet jordisk gods. Derfor er den private sparingen et avgjørende element. Flest mulig skal få forståelse for kapitalens betydning og en aktiv interesse i landets næringsliv. (aftenposten.no 24.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Setter det norske demokratiet under lupen. (- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har inngått avtale med en gruppe demokratiforskere ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.)

(Anm: Setter det norske demokratiet under lupen. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) vil vite hvordan det står til med det norske demokratiet. Et forskningsprosjekt skal gi noen svar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har inngått avtale med en gruppe demokratiforskere ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. De skal utvikle og gjennomføre en uavhengig og bred tilstandsanalyse av det norske demokratiet, skriver departementet på sine nettsider. Tre folkevalgte nivåer (kommunal-rapport.no 27.1.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Vi går mot en kapitalisme med staten i en mer aktiv rolle. Klimamålene overstyrer om nødvendig markedet. (- Min påstand er at vi ser konturene av en kapitalisme som er vesentlig annerledes fra den finanskapitalismen med tro på markeder og næringsnøytralitet som vokste ut av de anglosaksiske land i kjølvannet av Thatcher og Reagan.)

(Anm: Kjell Roland, Roland Consulting. Vi går mot en kapitalisme med staten i en mer aktiv rolle. Klimamålene overstyrer om nødvendig markedet. EU skal bli klimanøytral innen 2050. Skal det lykkes, må energisektoren bygges helt om og store deler av resten av økonomien radikalt endres. EUs «Green deal» angir hvor radikale virkemidler som må tas i bruk. Ikke minst innebærer «Green deal» at statens rolle i økonomien blir en annen, og at næringspolitikken blir særdeles aktiv. Min påstand er at vi ser konturene av en kapitalisme som er vesentlig annerledes fra den finanskapitalismen med tro på markeder og næringsnøytralitet som vokste ut av de anglosaksiske land i kjølvannet av Thatcher og Reagan. (aftenposten.no 28.2.2021).)

(Anm: Angelsaksisk, gammelengelsk; som har med de gamle germanske stammene (anglerne og sakserne) i Storbritannia å gjøre. Kilde: Store norske leksikon.)

- Stoltenbergs halvveis-løsning med Erdogan. (- Etter Nato-møtet er avsluttet viser Erdogan til avtalen om utlevering og sier han vil be om at 73 terrorister blir utlevert. Hvis ikke det skje, er det tvilsomt om parlamentet vil godkjenne at Sverige og Finland får bli medlemmer, sier han. Det er en snedig taktikk og et avansert maktspill han her legger opp til. Han framstår som en løsningsorientert statsleder på Nato-møtet. Nå vil han ha det til at det ikke er han, men parlamentet som kan sette en stopper for søknadene om medlemskap. Sverige tolker ikke avtalen slik at de har forpliktet seg til å utlevere personer de har gitt asyl.)

(Anm: Stoltenbergs halvveis-løsning med Erdogan. Det er ikke gitt at Sverige og Finland blir medlem av Nato før om lang tid. Sverige kan aldri gå med på Erdogans krav om å få utlevert 73 personer han mener er terrorister som truer Tyrkia. (…) I avtalen Sverige og Finland har inngått med Tyrkia, lover de to nordiske landene at de ikke skal gi støtte til det kurdiske partiet PYD og partiets væpnede fløy YPG, som var en viktig alliert for USA og Vesten i kampen mot IS i Syria. Finland og Sverige lover samtidig at de ikke skal gi støtte til det som i Tyrkia kalles FETÖ. Dette er navnet tyrkiske myndigheter har gitt den såkalte gülenbevegelsen. De godkjenner også å inngå utleveringsavtaler med Tyrkia, og lover å ikke ha noen våpenembargo mot dem. Etter Nato-møtet er avsluttet viser Erdogan til avtalen om utlevering og sier han vil be om at 73 terrorister blir utlevert. Hvis ikke det skje, er det tvilsomt om parlamentet vil godkjenne at Sverige og Finland får bli medlemmer, sier han. Det er en snedig taktikk og et avansert maktspill han her legger opp til. Han framstår som en løsningsorientert statsleder på Nato-møtet. Nå vil han ha det til at det ikke er han, men parlamentet som kan sette en stopper for søknadene om medlemskap. Sverige tolker ikke avtalen slik at de har forpliktet seg til å utlevere personer de har gitt asyl. En ting er å formulere prinsipper i en avtale som er styrende for det som skal skje framover. Noe annet er det å gi en avtale tilbakevirkende kraft og la det få konsekvenser for mennesker som har fått asyl. (dagensperspektiv.no 1.7.2022).)

- Kina og Nato: Farlig kryping. Erna Solbergs forsøk på å «ødelegge» Jens Stoltenbergs strategi for Nato er lett å gjennomskue. (- Hun sier til VG at «Det er ikke et poeng at Nato skal være alle mulige steder» og at hun vil være «veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke Nato og hvor det kan være nyttig».)

(Anm: LEDER. Kina og Nato: Farlig kryping. Erna Solbergs forsøk på å «ødelegge» Jens Stoltenbergs strategi for Nato er lett å gjennomskue. FORMALISERT KRYPING: Statsminister Erna Solberg med president Xi Jinping i Kina for å gjenoppta politisk og økonomisk samarbeid. Regjeringen signerte for fem år siden en avtale som sier at Norge ikke skal gjøre noe som kan skade forholdet til Kina. To uker før Nato-toppmøtet varsler statsminister Erna Solberg at hun vil dempe ambisjonsnivået i alliansens nye strategi. Nato-sjef Jens Stoltenberg har jobbet med strategien mot 2030 i to år, og la i fjor sommer fram sine første tanker om programmet. Stoltenberg pekte på Kina som den største trusselen mot åpne samfunn og vil at Nato skal ha et mye sterkere fokus på dette enn før. I tillegg uttalte Stoltenberg at han vil gjøre Nato til en global politisk allianse, i tettere samarbeid med land som Australia, Japan, New Zealand og Sør-Korea. Generalsekretæren vil også at Nato-landene må bli mer opptatt av klimaendringene. Dette mener altså Solberg er å gå for langt. Hun sier til VG at «Det er ikke et poeng at Nato skal være alle mulige steder» og at hun vil være «veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke Nato og hvor det kan være nyttig». (dagbladet.no 29.5.2021).)

- Et lavmål at Erna Solberg kastet glans på et autoritært regime. (- Dette er altså verdens lengst sittende statsminister.) (- Det er valg uten opposisjonspartier.)

(Anm: - Et lavmål at Erna Solberg kastet glans på et autoritært regime. Statsminister Erna Solberg sitter på fremste bord, mellom minister i Bahrains regjering (Mohammed bin Ibrahim Al Mutawa) og stabssjefen for statsministerens kontor (Shaikh Hussam bin Isa Al Khalifa), idet Kjell Magne Bondevik (forgrunnen) holder tale for å overreke æresprisen til Bahrains statsminister. (…) Et lavmål Norsk PEN reagerer på Solbergs tilstedeværelse, og skriver i en Facebook-melding at det er et lavmål at statsministeren «kastet glans på et autoritært regime». (…) Vi mener dette markerer et lavmål i Norges arbeid for menneskerettigheter. (…) Norsk PEN opplyser at Khalifa har sittet som landets statsminister siden 1971, og at han var utpekt av sin egen bror. (…) Dette er altså verdens lengst sittende statsminister. (…) Det er valg uten opposisjonspartier. (nettavisen.no 3.9.2019).)

- Ber Erna Solberg fordømme prisutdeling hun selv deltok på. (- Ni internasjonale organisasjoner reagerer på Erna Solbergs tilstedeværelse under prisutdeling.) (- Det autoritære regimet Bahrain er kjent for systematisk bruk av tortur og overgrep mot politiske fanger, manglende presse- og ytringsfrihet samt omfattende brudd på menneskerettigheter.)

(Anm: Ber Erna Solberg fordømme prisutdeling hun selv deltok på. The Euro-Gulf Info Center har postet et bilde på Twitter som viser møtet mellom Solberg og de bahrainske regjeringsrepresentantene Mohammed bin Ibrahim Al-Mutawa og Shaikh Hussam bin Isa Al Khalifa. Ni internasjonale organisasjoner reagerer på Erna Solbergs tilstedeværelse under prisutdeling. (…) Det autoritære regimet Bahrain er kjent for systematisk bruk av tortur og overgrep mot politiske fanger, manglende presse- og ytringsfrihet samt omfattende brudd på menneskerettigheter. Leder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, har allerede kritisert Solberg for å kaste glans over prisutdelingen til Bahrains statsminister, som har sittet ved makten helt siden 1971. Nå har ni internasjonale uavhengige organisasjoner (NGO-er) sluttet seg til kritikken, inkludert Norsk PEN, og uttrykker «forferdelse» over at den norske statsministeren var til stede under prisutdelingen. (nettavisen.no 5.9.2019).)

- Menneskerettighetsaktivist mener kronprins Haakon er dobbeltmoralsk.

(Anm: Menneskerettighetsaktivist mener kronprins Haakon er dobbeltmoralsk. En av Bahrains mest kjente menneskerettighetsaktivister og Raftoprisvinner, Maryam al-Khawaja, mener Vesten, Norge og kronprins Haakon ikke tar drap, tortur og arrestasjoner av demokratiforkjempere på alvor. Situasjonen i den oljerike golfstaten Bahrain forverres nesten hver eneste dag uten at noen vestlige land reagerer med annet enn et skuldertrekk. Se Urix om situasjonen i Bahrain klokken 2230 I forrige uke ble en av den arabiske verdens mest kjente demokratiforkjempere, Nabeel Rajab, dømt til seks måneder i fengsl for sin kritikk mot det totalitære styret i landet. Les: Raftoprisvinner arrestert i Bahrain  – Vi er skuffet over dommen, var USAs talskvinnes Jen Psakis reaksjon, uten at det lå noen fordømmelse i det. (...) – Vi så denne dobbeltmoralen veldig tydelig i Saudi-Arabia i forrige uke, da for eksempel kronprinsen i Norge viste sin respekt overfor avdøde kong Abdullah, sier al-Khawaja, som er i Norge i forbindelse med filmen «We are the Giant» som handler om hennes og familiens kamp for politiske reformer i det oljerike landet. (nrk.no 27.1.2015).)

- Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner

(Anm: Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner. - Dette er en stor internasjonal sak, der Klaveness-delen bare er en liten bit, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Marianne Djupesland. Det norske Klaveness-rederiet Cabu Chartering har vedtatt en bot på 20 millioner kroner for bestikkelser til et medlem av kongefamilien i Bahrain. Fra sommeren 2003 til mars 2004 var bestikkelsen på i alt 9 millioner kroner. (…)  Korrupsjon på toppnivå Førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim sier dette er en meget alvorlig korrupsjonssak. Bestikkelsene har gått til ministernivå i Bahrain, og utbetalingene var forankret i den daværende øverste ledelsen i det norske rederiet. - Korrupsjon som dette undergraver folks tillit til landets myndigheter og betyr at midler som kunne kommet staten Bahrain og landets befolkning til gode, havner i private lommebøker, sier Djupesland. Saken har omfattende internasjonale forgreninger. Les også: Korrupsjonssak i Storbritannia Korrupsjonssak i USA 1 Korrupsjonssak i USA 2 (aftenposten.no 15.5.2014) (aftenposten.no 15.5.2014).) (webarchive.org).)

- Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  

(Anm: Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  INTERNERINGSLEIR: En leir i Xinjiang-provinsen av typen hvor anslagsvis en million uighurer skal holdes internert. LES OGSÅ FN: Kina holder en million innbyggere i hemmelige leirer Mandag ble den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Huang Qi dømt til tolv år fengsel etter å ha sittet i varetekt siden 2016. Huang Qi er blant Kinas første cyberaktivister og har i flere år drevet en nettside som rapporterer om brudd på menneskerettighetene. Samtidig ba kinesiske statsmedier om at myndighetene i Hongkong skulle bruke kraftigere metoder for å slå ned på og løse opp i gatedemonstrasjonene i byen, som har vart siden begynnelsen av sommeren. Og denne måneden er det et år siden FN-rapporten som dokumenterte at kineserne holder rundt en million mennesker av den muslimske minoriteten uighurene i interneringsleirer i Xinjiang-provinsen. LES OGSÅ Kinesisk opposisjonell dømt til tre års fengsel  LES OGSÅ Hongkong-politiet skjøt gummikuler og tåregass mot demonstranter (vg.no 3.8.2019).)

- Prisen for kapitalismen? Viruset er ikke menneskeskapt – men dét er i høyeste grad systemet som bidrar til å spre det fra dyr til mennesker.

(Anm: Prisen for kapitalismen? Viruset er ikke menneskeskapt – men dét er i høyeste grad systemet som bidrar til å spre det fra dyr til mennesker. BLÅTIME: Industrielt landbruk bidrar til å svekke immunitet mot sykdom og skaper grobunn for at pandemier kan oppstå, skriver Linn Stalsberg. Her slakter helsearbeidere ender i Karuvatta utenfor Kochi i India etter at fugleinfluensa ble oppdaget i bestanden i januar. Det er noe ubehagelig over fortellingen om at covid-19 har vandret fra dyrearter som ikke naturlig omgås hverandre, til mennesket, som heller ikke naturlig omgår noen av artene som viruset forut hadde stanset opp i. Dette tvungne samspillet mellom arter som klassifiseres som ville dyr, og oss tamme mennesker som plutselig er så altfor nær dem, er et bilde på en verden som ikke er i balanse med seg selv. (klassekampen.no 25.4.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- PETA og kongeparet: Vil ikke forby dette. (- Ikke fornøyd med Slottets svar.) (- Foie gras er levra fra en gås eller and, og har lenge vært en omdiskutert matrett. For å lage retten tvangsfores nemlig gjessene med store mengder mat til levra har blitt opptil ti ganger så stor.)

(Anm: PETA og kongeparet: Vil ikke forby dette. Ikke fornøyd med Slottets svar. FORBYS: Dyrevernsorganisasjonen PETA bønnfaller kong Harald. Forrige måned ble det kjent at britenes kong Charles (73) har bestemt seg for å forby den franske delikatessen foie gras fra alle kongelige residenser i Storbritannia. Dermed sendte dyrevernsorganisasjonen PETA en bønn til kong Harald (85) og dronning Sonja (85), der de håper at det skal bli samme forbud på Slottet her hjemme. Bønnfalt kongen «Nå som Storbritannias kong Charles har bannlyst foie gras fra Buckingham Palace, vil du være så snill å følge hans eksempel, ved å innføre et foie gras-fri prinsipp i dine boliger?», lød det i brevet fra grunnleggeren av PETA, Ingrid Newkirk. (dagbladet.no 16.12.2022).)

- Vaksinetilbud til kongeparet: Fikk gå foran 5000 i køen. (- Og at de sannsynligvis gikk foran over 11 000.) (- Ganske naturlig.) (- 13. januar fortalte helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagbladet at han syntes at det var ganske naturlig at kongefamilien fikk gå foran i vaksinekøen.)

(Anm: Vaksinetilbud til kongeparet: Fikk gå foran 5000 i køen. Dagbladets undersøkelser viser at kongeparet gikk foran minst 5000 personer i vaksinekøen i Oslo, og at de sannsynligvis gikk foran over 11 000. FORKLARER: Helseminister Bent Høie ble konfrontert med hvorfor regjeringen tilbød kongeparet vaksine. I januar valgte regjeringen å tilby kong Harald og dronning Sonja coronavaksine før det var deres tur i henhold til Folkehelseinstituttets vaksinerekkefølge. Dagbladets undersøkelser viser at kongeparet gikk foran minst 5029 personer i vaksinekøen i Oslo. (dagbladet.no 11.4.2021).)

- Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja.

(Anm: Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja. BER OM REDEGJØRELSE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil be sykehusene om redegjørelse for sin vaksinefordeling etter Dagbladets avsløringer. Dagbladet har i flere saker omtalt at direktører, klinikksjefer og beredskapslederen er blitt vaksinert ved flere sykehus. Flere av disse kan i tillegg ha vært på hjemmekontor. Nå sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Dagbladet at han vil be sykehusene om en redegjørelse for å undersøke prioriteringene nærmere. Skal undersøkes - Jeg forventer at kommunene og helseforetakene følger Folkehelseinstituttets anbefalinger og føringer for hvem som skal ha vaksine og i hvilken rekkefølge disse skal ha vaksine. Dette er svært viktig nå når det er knapphet på vaksiner, sier Høie til Dagbladet. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- Et dårlig signal.

(Anm: LEDER. Et dårlig signal. At regjeringen nå prioriterer å vaksinere sin egen yrkesgruppe, er et uheldig signal å gi til en sliten befolkning. (dagsavisen.no 24.5.2021).)

- 125 kommuneoverleger med opprop mot stortingsvaksinering.

(Anm: 125 kommuneoverleger med opprop mot stortingsvaksinering. Kommuneoverleger fra hele landet reagerer sterkt på at regjeringen har valgt å prioritere stortingspolitikere i vaksinekøen. Nå ber de regjeringen snu. - Hva er grunnen til at friske folkevalgte skal gå foran personer med risikofaktorer i vaksinekøen? Mange kronisk syke over hele landet har ennå ikke fått sin første dose, skriver 125 kommuneoverleger i et felles opprop publisert i VG. De påpeker at Stortinget snart går inn i sommerferie. - Sommerferie på Stortinget er ikke samfunnskritisk – det er derimot evnen til å snu når man har fattet en dårlig beslutning, heter det i oppropet. (dagbladet.no 24.5.2021).)

– Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell.

(Anm: – Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell.  NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen mener det må være full åpenhet om hvilke prioriteringer som er gjort dersom ledere med hjemmekontor har fått vaksine før klinisk personell. Sykepleien har dokumentert at minst 260 ledere uten pasientkontakt i Helse Sør-Øst, samt fire administrerende direktører, har fått vaksiner fra helseforetakenes kvoter. Ettersom tallene for Ahus og OUS ikke er med, er antallet vaksinerte ledere uten pasientkontakt sannsynligvis langt høyere. (sykepleien.no 30.4.2021).)

- Nå har de surret det til for seg.

(Anm: Nå har de surret det til for seg. Ikke engang helseministeren vil ha vaksinen regjeringen har bedt ham om å ta. (…) LES OGSÅ Lysbakken, Listhaug og Vedum takker nei til omstridt vaksinetilbud  (vg.no 25.5.2021).)

- Mæland vil hemmeligholde grunnlag for vaksinering av politikere.

(Anm: Mæland vil hemmeligholde grunnlag for vaksinering av politikere: Det faglige grunnlaget for å prioritere politikere i vaksinekøen kommer ikke til å bli offentliggjort. Det opplyser justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NTB. - Dette er interne vurderinger som er gjort i departementet, og som ikke kommer til å bli offentliggjort, sier hun. Mæland forklarer hemmeligholdet med at dokumentene som ligger til grunn for saken, kan framvise mulige sårbarheter i beredskapen. Dette kan noen ha interesse av å utnytte, advarer hun. - Så de listene kommer man ikke til å se, sier Mæland. (dagbladet.no 25.5.2021).)

- Når politikerne er viktigst. Det er ufattelig at regjeringen prioriterer seg selv og sine stortingskolleger fremfor risikogrupper og helsepersonell.

(Anm: Når politikerne er viktigst. Det er ufattelig at regjeringen prioriterer seg selv og sine stortingskolleger fremfor risikogrupper og helsepersonell. Hvordan har det seg at det er viktigere å få vaksinert stortingspolitikere med muligheter for hjemmekontor, enn helsepersonell i sykehusene med direkte pasientkontakt, spør kronikkforfatteren. (nrk.no 25.5.2021).)

- Her prioriteres de folkevalgte i vaksinekøen. (- Blant politikerne som har valgt å benytte seg av vaksinetilbudet, er olje- og energiminister Tina Bru (H), arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H), forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), kunnskapsminister Guri Melby og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).)

(Anm: Her prioriteres de folkevalgte i vaksinekøen. Venstres Kjetil Kjenseth går hardt ut mot helseminister Bent Høies avgjørelse om å takke nei til å prioriteres i vaksinekøen. – Han undergraver sin egen regjering. Fredag besluttet regjeringen å prioritere samfunnskritisk personell ved å gi 500 vaksinedoser til i regjeringen, Stortinget, Høyesterett, FHI, DSB og Slottet. (…) Flere stortingsrepresentanter har takket nei til å bli prioritert. Det samme har flere regjeringsmedlemmer. Blant politikerne som har valgt å benytte seg av vaksinetilbudet, er olje- og energiminister Tina Bru (H), arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H), forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), kunnskapsminister Guri Melby og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Helseminister Bent Høie (H) har takket nei. (nrk.no 26.5.2021).)

- Debatt om vaksineprioriteringen. (- Se Debatten om regjeringens vaksineprioritering.)

(Anm: Debatt om vaksineprioriteringen. Hastevaksineringen av stortingspolitikere og andre i samfunnskritiske nøkkelfunksjoner har skapt debatt. Beslutningen skapte også stort engasjement i tirsdagens Debatten. Vi spurte om publikums syn, her kan du lese kommentarene. (…) Se Debatten om regjeringens vaksineprioritering. går – Skal stortingspolitikere rykke frem i vaksinekøen? I går – Skal stortingspolitikere rykke frem i vaksinekøen? 7 min Regjeringen har bestemt at samfunnskritisk nøkkelpersonell skal prioriteres i vaksinekøen. (nrk.no 25.5.2021).)

- Hvem burde kronprinsen gitt vaksinen til? Selvfølgelig var det riktig av kronprins Haakon å takke ja til å gå foran i vaksinekøen. Det burde Bent Høie også gjort. (- Jeg mener monarkiet bør byttes ut med republikk. Slike roller i styringen av landet bør ikke gå i arv.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Hvem burde kronprinsen gitt vaksinen til? Selvfølgelig var det riktig av kronprins Haakon å takke ja til å gå foran i vaksinekøen. Det burde Bent Høie også gjort. I oktober inviterte kronprins Haakon og dronning Sonja helsetoppene på koronalunsj. Blant gjestene var helsedirektør Bjørn Guldvog, helseminister Bent Høie og direktøren for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg. (…) 125 kommuneoverleger skrev en følelsesladet kronikk i VG mot vaksineringen av stortingspolitikere. De kalte det «feil og usolidarisk» at politikere får vaksiner utenom tur og før helsepersonell, lærere og andre. (…) Men det verste er at helse- og omsorgsminister Bent Høie sa nei til å ta imot vaksinen regjeringen han sitter i, har tilbudt ham. Han har ikke fått tilbudet fordi regjeringen vil være grei med ham. Han fikk tilbudet fordi han har en samfunnskritisk oppgave. Særlig nå. Midt i en pandemi. (…) Jeg mener monarkiet bør byttes ut med republikk. Slike roller i styringen av landet bør ikke gå i arv. Men monarkiet blir ikke avviklet med det første. Så lenge det er statsformen landet har, er det viktig å sørge for at kongehuset kan fungere best mulig også i en krisetid. Derfor var det helt riktig av kronprins Haakon å takke ja. (aftenposten.no 28.5.2021).)

- Corona: Kongehuset tilbudt flere vaksinedoser. (- Blant dem som blir prioritert, er stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, ansatte i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Nav og Slottet.)

(Anm: Corona: Kongehuset tilbudt flere vaksinedoser. Kongehuset er blitt tilbudt flere vaksinedoser i regjeringens nye prioritering. De vil onsdag informere om hvordan de ekstra dosene blir fordelt. (…) Regjeringen bestemte før helga å sette av inntil 500 vaksinedoser som skal gå til å gi første dose til «samfunnskritisk nøkkelpersonell». Blant dem som blir prioritert, er stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, ansatte i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Nav og Slottet. – Det kongelige hoff har fått tilbud fra regjeringen om vaksiner og vil i morgen kunne informere om hvordan vaksinedosene vil bli fordelt, opplyser kommunikasjonssjef Guri Varpe ved Slottet til NTB. (dagbladet.no 25.5.2021).)

- Stortingets «samfunnskritiske» sommerferie. (- Knappe fire uker før sommerferien deres begynner har regjeringen prioritert seg selv og stortingspolitikerne fram i vaksinekøen.)

(Anm: Stortingets «samfunnskritiske» sommerferie. Knappe fire uker før sommerferien deres begynner har regjeringen prioritert seg selv og stortingspolitikerne fram i vaksinekøen – foran risikogruppene og de mange sykepleiere og annet kritisk viktig personell i sykehus og kommuner som fremdeles venter på vaksine. (vg.no 24.5.2021).)

- Lege etter vaksinering av stortingspolitikere: − Ordentlig sint. (- Mens mange av Trude Bassos kolleger på St. Olavs hospital i Trondheim ikke er vaksinert, får stortingspolitikere tilbud om vaksine.)

(Anm: Lege etter vaksinering av stortingspolitikere: − Ordentlig sint. Mens mange av Trude Bassos kolleger på St. Olavs hospital i Trondheim ikke er vaksinert, får stortingspolitikere tilbud om vaksine. Det får lege Basso til å se rødt. – Jeg ble sint. Ordentlig sint, liksom. Det føltes så urettferdig. Det sier Basso om øyeblikket da hun leste at stortingspolitikerne rykker frem i vaksinekøen. Rundt 500 personer på Stortinget, i regjeringen, på Slottet og i Høyesterett vil onsdag og torsdag kommende uke få tilbud om vaksine. – Politikerne har snakket om dugnad, men det ser ikke ut til at dugnaden holdt helt inn for alle. Jeg trodde bedre om regjeringen. (vg.no 23.5.2021).)

- Wilhelmsen-slekten skjulte milliardformue i utlandet: – Dette kunne det aldri snakkes om. (- DN var tilfeldigvis vitne til dette besøket hos en av Norges mest diskrete og anerkjente skatteadvokater i advokatfirmaet Harboe & Co i 2011.) (- Der foregikk på denne tiden et hektisk spill med hundrevis av millioner i potten.)

(Anm: Wilhelmsen-slekten skjulte milliardformue i utlandet: – Dette kunne det aldri snakkes om. En av Norges rikeste familier bar i flere tiår på en hemmelighet. Så kom myndighetene med et fristende tilbud. Det er mai 2011. En spinkel mann i frakk kommer med heisen opp i resepsjonen på et advokatfirma ved Solli Plass i Oslo. Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen er helt alene, og ut fra et av kontorene kommer advokat Einar Harboe med utstrakt hånd og møter ham. DN var tilfeldigvis vitne til dette besøket hos en av Norges mest diskrete og anerkjente skatteadvokater i advokatfirmaet Harboe & Co i 2011. Wilhelmsen og advokat Harboe trekker seg raskt tilbake til advokatens kontor. Der foregikk på denne tiden et hektisk spill med hundrevis av millioner i potten. Penger gjemt bort i utlandet, på navnløse nummerkontoer i sveitsiske banker, anonyme selskaper på Bahamas, truster i Sveits, Liechtenstein og Panama, forvaltet gjennom sveitsiske forvaltningsselskaper med adresse på Prince Edwards Island i Canada, skulle føres hjem til Norge. (dn.no 19.3.2021).)

- DNs Gøran Skaalmo: Slik skjules utenlandsformuene.

(Anm: DNs Gøran Skaalmo: Slik skjules utenlandsformuene. Derfor tilbyr norske myndigheter skatteamnesti for skjulte utenlandsformuer. (dntv.no 20.3.2021).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. (- Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner.)

(Anm: Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. Ragnhild Astrup Tschudi trekker seg som styremedlem i tankesmien Civita med umiddelbar virkning etter DNs avsløring av at familien hadde en skjult utenlandsformue. Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner. Søndag kveld valgte Tschudi å trekke seg fra sitt styreverv i tenketanken Civita, slik at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved Civitas integritet. Det opplyser Civitas styreleder i en epost til DN. – Civita hadde ingen kunnskap om dette skatteoppgjøret før DN tok det opp, skriver styreleder Leiv Askvig. Civita er en liberal tankesmie som blant annet er engasjert i debatten om fjerning av formuesskatt. Tschudi, og hennes søstre Anna Ramm og Else Astrup, fikk alle skatteamnesti for en utenlandsformue som hadde vært skjult for skattemyndighetene gjennom mange tiår. Alle tre er barnebarn av Niels Werring senior og rederaving Else Wilhelmsen. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. (- Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner.) (- Staten eier 34 prosent av aksjene i DNB.)

(Anm: Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner. Nå ønsker SV gransking.  – Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet, skriver Finanstilsynet i sitt vedtak. Gebyret på nesten en halv milliard ble varslet i fjor etter at Finanstilsynet hadde vært på besøk hos DNB februar samme år. Da hadde tilsynet i flere år vært misfornøyd med DNBs arbeid mot hvitvasking. - DNB kan få 400 millioner i bot Etter å ha hørt DNBs versjon av saken, står Finanstilsynet på sitt. (nrk.no 3.5.2021).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

– Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder

(Anm: Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder. Etter store lånetap under pandemien tilbakefører nå storbanken litt av det tapte i første kvartal. Men lavere renter tynger inntektene fra utlån, som falt med over en milliard kroner. DNB legger torsdag frem årets første kvartalsresultater. Tallslippet viser et kraftig resultathopp, mye på grunn av at banken tok store tap under coronauroen på samme tid i fjor. Resultatet før skatt økte til 7,6 milliarder kroner fra 5,1 milliarder kroner i første kvartal i fjor. (e24.no 29.4.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? (- Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører?) 

(Anm: Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører? Partnerforum inviterer til webinar og spør hvordan vi bør balansere i dette landskapet. Tid og stad: 16. apr. 2021 08:30–10:00, Webinar. Tema for dette seminaret er embetsverkets deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hvor går grensen mellom plikten til lojalitet og faglig ytring? Og hvordan skal vi legge til rette for en åpen og opplyst samtale? Seminaret streames via vimeo og er åpent for alle. Lenken sendes ut til alle påmeldte i forkant. Følg seminaret her: https://vimeo.com/534795277/52ca968df7 Still gjerne spørsmål via Slido: Åpne en nettleser Skriv inn slido.com Bruk kode # 559985 Øk relevansen til spørsmålet ved å klikke «like» Program 08.30 Velkommen ved Partnerforums sekretariat –  - Det påligger statens myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan gjør man det i praksis? Anine Kierulf, førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.  - Forholdet mellom plikten til lojalitet og retten til faglig ytring. Eivind Dale, departementsråd Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - “Det må du spørre informasjonsavdelingen om” - lojalitetsplikt og kontrollbehov i offentlig sektor. Eirin Eikefjord, politisk redaktør i Bergens Tidende. - Samtale mellom innlederne og spørsmål fra deltakerne via Slido ved Aslak Bonde Slutt kl. 10:00 (uio.no 16.4.2021).) 

(Anm: Eivind Dale (født 20. juli 1955) er øverste administrative leder (departementsråd) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dale er utdannet cand.agric. ved Norges landbrukshøgskole (nå UMB) i 1979. Han var ekspedisjonssjef i kommunalavdelingen fra 2000. I 2006 ble han departementsråd for Kommunal- og regionaldepartementet, som fra 1. januar 2013 ble omdannet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (no.wikipedia.org).)

- Johan H. Andresen vil legalisere cannabis. (– Kanskje noen syns det er spesielt at jeg syns legalisering av cannabis er verdt å prøve, sier Andresen, som også er leder i Oljefondets etikkråd, ifølge avisa.) (- Men er det ikke mer kontroversielt at Norge har det høyeste antallet overdosedødsfall i Europa, eller at steder i Sverige ligner mer på Chicago på 1920-tallet?) (- Ferd-sjefen forteller at han gjennom sitt arbeid med sosiale entreprenører har kommet i kontakt med rusproblematikk.)

(Anm: Johan H. Andresen vil legalisere cannabis. I den svenske podkasten Sommar i P1 sier milliardær Johan H. Andresen at salg av cannabis på Systembolaget bør testes ut, melder Expressen. – Kanskje noen syns det er spesielt at jeg syns legalisering av cannabis er verdt å prøve, sier Andresen, som også er leder i Oljefondets etikkråd, ifølge avisa. Han fortsetter: – Men er det ikke mer kontroversielt at Norge har det høyeste antallet overdosedødsfall i Europa, eller at steder i Sverige ligner mer på Chicago på 1920-tallet? Ferd-sjefen forteller at han gjennom sitt arbeid med sosiale entreprenører har kommet i kontakt med rusproblematikk. Han mener at dagens system ikke fungerer, og sier at en mulighet er å selge cannabis på utsalg som Systembolaget eller Vinmonopolet med en personlig kvote i måneden. Les også: Statens legemiddelverk vil tillate salg av svake cannabis-produkter Problemer Han understreker at heller ikke dette vil være uten potensielle problemer, som at det kan senke terskelen for å teste stoffet ut, og gi inntrykk av at samfunnet godtar det. (dagsavisen.no 12.8.2020).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Fronter arbeid for ny rusreform. Johan H. Andresen og Ferd tar initiativ til kunstutstilling om rusavhengighet. – Disse traff meg, både emosjonelt og artistisk, sier Andresen om bildene.

(Anm: Fronter arbeid for ny rusreform. Johan H. Andresen og Ferd tar initiativ til kunstutstilling om rusavhengighet. – Disse traff meg, både emosjonelt og artistisk, sier Andresen om bildene. (…) Sterke interesser vil stanse reformen Hensikten med kampanjen er økt oppmerksomhet på de negative konsekvensene av å straffe folk for rusmiddelbruk. – Dette gjør vi ved å formidle historier om personer som på ulike måter er blitt skadet av dagens ruspolitikk, og alle er basert på ekte hendelser, sier Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Hun sier støtten fra Andresen, Ferd og Shoot Gallery betyr mye for alle som jobber med dette temaet. (…) LES OGSÅ Johan H. Andresen vil legalisere cannabis (e24.no 6.2.2021).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- Tobaksmiljardären i P1: Vill legalisera cannabis. (- Hans familj drev i nästan 150 år Tiedemanns Tobaksfabrik innan den affärsgrenen såldes av 1998.) (- Förväntar du dig en lyssnarstorm nu? – Borde jag förvänta mig det? Det kan jag aldrig tänka mig. )

(Anm: Tobaksmiljardären i P1: Vill legalisera cannabis. Johan H Andresen är en av Norges mest kända affärsmän. Han leder familjeföretaget och investmentbolaget Ferd, värderat till drygt 30 miljarder kronor. Hans familj drev i nästan 150 år Tiedemanns Tobaksfabrik innan den affärsgrenen såldes av 1998. Förväntar du dig en lyssnarstorm nu? – Borde jag förvänta mig det? Det kan jag aldrig tänka mig. (medicalxpress.com 12.8.2020).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Johan H. Andresen vil legalisere cannabis.

(Anm: Johan H. Andresen vil legalisere cannabis. I den svenske podkasten Sommar i P1 sier milliardær Johan H. Andresen at salg av cannabis på Systembolaget bør testes ut, melder Expressen. (aftenposten.no 12.8.2020).)

- Cannabis – farligere enn vi trodde? (- Den samlede risikoen for avhengighet ble estimert til 18 % og så høyt som 33 % i studier som fulgte personer over tid.) (- Dersom vi legger de nye estimatene fra metaanalysen til grunn, er det – uansett årsak – viktig at både brukere, klinikere og politikere har kjennskap til disse resultatene.)

(Anm: Mye tyder på at risikoen for å bli avhengig av cannabis er større enn hva mange har ment. Man kan bli avhengig av cannabis. Brukere kan utvikle toleranse (1) og oppleve abstinenser når de slutter (2). Cannabisbruk kan bli prioritert framfor å forfølge andre mål i livet – til tross for at det får negative konsekvenser. (…) Risikoen økte hvis man brukte cannabis regelmessig (ukentlig eller oftere). Den samlede risikoen for avhengighet ble da estimert til 18 % (95 % KI 12 til 24 %) og så høyt som 33 % (95 % KI 22 til 44 %) i studier som fulgte personer over tid. Risikoen økte også dersom cannabisbruken startet i ung alder. (…) Dersom vi legger de nye estimatene fra metaanalysen til grunn, er det – uansett årsak – viktig at både brukere, klinikere og politikere har kjennskap til disse resultatene. Tidsskr Nor Legeforen 2020.Publisert: 14. desember 2020.)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Viktige røykeprinsipper i Høyesterett.

(Anm: Viktige røykeprinsipper i Høyesterett. Hvor avhengighetsskapende er nikotin, og visste folk på 50-tallet hvor farlig det var å røyke? Høyesterett startet tirsdag behandlingen av Robert Lunds enkes søksmål mot Tiedemanns Tobaksfabrik. (aftenposten.no 19.10.2011).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Norges tobakkskonge angriper Bill Gates. Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. (nettavisen.no 4.7.2009).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Portrett · Ferd-eier Johan H. Andresen: Fra tobakkprins til etikksjef. Han gikk fra å være mediesky tobakksarving til å bli et sosialt fyrtårn og siden leder i Etikkrådet for Oljefondet.

Anm: Portrett · Ferd-eier Johan H. Andresen: Fra tobakkprins til etikksjef. Han gikk fra å være mediesky tobakksarving til å bli et sosialt fyrtårn og siden leder i Etikkrådet for Oljefondet. – Noen synes kanskje den siste etappen var vel kort, medgir Johan H. Andresen (57). (…) Bare et par dager etter at Kapital hadde besøkt Ferd-eieren før sommeren, startet en medieføljetong om ansettelsen av eldstedatteren i Innovasjon Norge. Flere reagerte på at 23-åringen hadde fått en deltidsstilling i HR-avdelingen, angivelig uten at stillingen var utlyst eller at “Norges rikeste kvinne” var kvalifisert for jobben. Og, som sin far, tok 23-åringen i bruk Twitter for å fremme sitt syn. Når vi – i etterkant – spør Andresen om hans syn på og opplevelse av saken, takker han nei til å avgi noen kommentar. (kapital.no 21.1.2020).) (web.archive.org) (Scanned Document (prismic.io)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stort studie: Intet bevis for at marihuana kan behandle angst og depression.

(Anm: Stort studie: Intet bevis for at marihuana kan behandle angst og depression. Der er ikke tilstrækkeligt videnskabeligt belæg for at sige, at cannabis kan hjælpe patienter, der lider af depression, angst eller andre psykiske lidelser. Det viser den mest omfattende analyse af cannabinoider og mental sundhed til dato, skriver Live Science. Studiet, der er blevet offentliggjort i tidsskriftet The Lancet Psychiatry, er en systematisk gennemgang af 83 studier, der tidligere har undersøgt om medicinske cannabinoider kan behandle psykiske lidelser generelt eller lindre forskellige symptomer. Studiet konkluderer, at der er meget lidt dokumentation for, at cannabinoid, som er det virksomme stof i cannabis, kan behandle psykiske sygdomme mere effektivt end placebo-piller, der er beregnet til ikke at have nogen medicinsk virkning. LÆS OGSÅ: Ny forskning udstiller tyndt grundlag for dansk forsøgsordning med medicinsk cannabis De fleste studier undersøgte virkningerne af THC - et psykoaktivt stof, der findes i hampplanten - med eller uden tilsat CBD (cannabidiol). Kun 40 af de i alt 83 undersøgelser var randomiserede kontrollerede forsøg, hvor deltagerne tilfældigt inddeles i grupper, der enten modtager behandling eller ej, og som ofte siges at være 'guldstandarden' for lægemiddelafprøvning. Af de 40 randomiserede forsøg, der undersøgte virkningen på depression og angst, blev de fleste ordineret cannabinoider til at behandle for eksempel kroniske smerter - og altså ikke den psykiske lidelse. LÆS OGSÅ: Hvordan får vi solid viden om medicinsk cannabis? (videnskab.dk 29.10.2019).)

(Anm: Cannabinoids for the treatment of mental disorders and symptoms of mental disorders: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Psychiatry 2019 (Published:October 28, 2019).)

- Byggeskandalen på Tjøme: Har funnet feil i alle saker til nå. (- Jakten på ulovligheter i ferieparadiset Tjøme fortsetter med full styrke. Hytter og boder blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter.)

(Anm: Byggeskandalen på Tjøme: Har funnet feil i alle saker til nå. Jakten på ulovligheter i ferieparadiset Tjøme fortsetter med full styrke. Hytter og boder blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter. FANT FEIL: Alt det røde ved disse to hyttene er ulovlig, ifølge kommunen. FOTO: PER-KÅRE SANDBAKK / NRK LUFTFOTO. er blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter. Over 500 saker står på lista over saker som skal sjekkes. Til nå har Færder kommune sett på 150 av dem. Samtlige hadde feil. Nylig var det tilsyn ved hyttene på bildet over. Alt som er markert i rødt er ulovlig, ifølge kommunen. Ekteparet Charlotte Merethe Bartnes og Erik Bartnes, som eier begge hyttene, har ikke svart NRK. Deres advokat, Anne Tellefsen, skriver i en e-post at alle tiltak på eiendommene i deres eiertid er utført i henhold til tillatelser fra kommunen. – De er derfor uenig i fremstillingen i tilsynsrapporten. De vil fremlegge bevis for tiltakenes lovlighet til Færder kommune innen den satte fristen, skriver hun. Andre hytteeiere i samme situasjon har også hevdet at alt var og er i orden. Men kommunen står som regel på sitt. Her er noen eksempler: (…) (nrk.no 3.5.2021).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

- Bondeviks utskjelte verdidugnad. Norge har neppe noensinne opplevd et mer latterliggjort politisk prosjekt enn det som tok slutt 28. mars for 20 år siden. (- Men, hadde Verdikommisjonen kanskje noe for seg?)

(Anm: Bondeviks utskjelte verdidugnad. Norge har neppe noensinne opplevd et mer latterliggjort politisk prosjekt enn det som tok slutt 28. mars for 20 år siden. AFTENPOSTEN HISTORIE: 28. mars i 2001 var det slutt. I tre år hadde Verdikommisjonen prøvd å få til en nasjonal verdidebatt. Ideen kom fra Kristelig Folkeparti. De mente samfunnet var i forfall, og at det var tid for moralsk opprustning. Det fikk piggene ut. De store mediehusene skulle ikke ha noe av «kristenmoralismen». Men, hadde Verdikommisjonen kanskje noe for seg? (…) Fakta Hva var Verdikommisjonen? 14. mai 1997 gikk det et brev fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe til daværende statsminister Thorbjørn Jagland med forslag om en verdikommisjon. Verdikommisjonen ble oppnevnt av regjeringen Bondevik ved kongelig resolusjon 30. januar 1998 med støtte i et enstemmig storting. «Hovedmålet med Verdikommisjonens arbeid er å bidra til en etisk og verdimessig bevisstgjøring for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet. Det er viktig å motvirke likegyldighet og fremme personlig ansvar, deltagelse og demokrati», het det i vedtaket da kommisjonen ble opprettet. (…) Kritikk av lederen For noen i Verdikommisjonen var imidlertid ikke oppgaven like klar. Kristin Clemet mente at «mandatet vårt er uklart, og det er stor uenighet om hva rådet kan gjøre». (aftenposten.no 29.3.2021).)

- Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal.

(Anm: Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal. I fjor fikk Folkehelseinstituttet to åpenhetspriser. Men deler av FHIs offentlige postjournal er nå et halvt år på etterskudd. 19.000 dokumenter er ennå ikke journalført. Det er Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg som har avdekket det store etterslepet. Før dokumentene blir journalført, er de heller ikke mulig å søke innsyn i. (…) Uten at dokumentene er tilgjengelig fratas man et veldig viktig redskap for å kontrollere myndighetene, sier Tron Strand, leder av Pressens offentlighetsutvalg, til NRK. Ifølge Strand har så mange som 25.000 dokumenter manglet i postjournalene, men nå er etterslepet kommet ned i rundt 19.000 dokumenter. (nrk.no 22.3.2021).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

- 600.000 nordmenn risikerer å falle fra digitalt. Koronaen har økt behovet for å være digital, viser en ny undersøkelse.

(Anm: 600.000 nordmenn risikerer å falle fra digitalt. Koronaen har økt behovet for å være digital, viser en ny undersøkelse. – Mestringsfølelsen i å få det til, er det beste. Det er mange på min alder og yngre, som sier at det ikke er nødvendig, sier Hauge. Hun er blant de eldre som mestrer digitale verktøy godt. Men det er fortsatt mange som ikke holder følge. En ny undersøkelse viser at 3 prosent av befolkningen ikke er digitale, og 11 prosent har svake ferdigheter. Det betyr at rundt 600.000 nordmenn sliter med å være digitale i dag. Mange er eldre, og manglende motivasjon er den viktigste årsaken. (aftenposten.no 19.3.2021).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

- Krever økt konkurranse i bredbåndsmarkedet. Det norske bredbåndsmarkedet er preget av lav valgfrihet og høye priser. Forbrukerrådet ber nå regjeringen ta grep for å øke konkurransen i markedet. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur», kommer det frem at kun en av tre bredbåndskunder kan velge mellom flere tilbydere.

(Anm: Krever økt konkurranse i bredbåndsmarkedet. Det norske bredbåndsmarkedet er preget av lav valgfrihet og høye priser. Forbrukerrådet ber nå regjeringen ta grep for å øke konkurransen i markedet. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur», kommer det frem at kun en av tre bredbåndskunder kan velge mellom flere tilbydere. Norske bredbåndskunder betaler også betraktelig mer enn forbrukere i våre naboland. Forbrukerrådet ber nå Stortinget følge opp meldingen og se til at det kommer på plass effektive tiltak som bedrer konkurransen i brebåndsmarkedet. –  Norske fibernett er inne i en «gullalder», og det har vært en veldig god utbygging gjennom flere år. Samtidig preges markedet av svært begrenset valgfrihet på høye hastigheter og lav kundetilfredshet, sier fagdirektør Finn Myrstad. (forbrukerradet.no 7.5.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Politisk spill og grisespill. Hva er dette politiske spillet som alle advarer om hele tida? (- Maktspill som slår feil, selvopptatte, kyniske politikere som utformer politikken utelukkende ut fra strategiske hensyn – og rådgivere som løper imellom for å sette planene ut i livet.)

(Anm: Politisk spill og grisespill. Hva er dette politiske spillet som alle advarer om hele tida? Her er et forsøk på å forklare spillereglene. Vi elsker historiene om politisk spill, men vi hater det i virkeligheten. «Borgen», «House of Cards» og «West Wing» er tv-serieklassikere som alle sammen velter seg i politiske intriger. Min favoritt er humorserien «Veep», som utnytter det komiske potensialet til fulle – med maktspill som slår feil, selvopptatte, kyniske politikere som utformer politikken utelukkende ut fra strategiske hensyn – og rådgivere som løper imellom for å sette planene ut i livet. (dagbladet.no 5.3.2021).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Medicinalkæmpe vil betale journalister for hjælp til omtale. (- En international medicinalkæmpe har inviteret flere sundhedsjournalister - også danske - til at deltage i et panel, hvor de vil blive betalt for at hjælpe med at skaffe omtale af et lægemiddelstudie.)

(Anm: Medicinalkæmpe vil betale journalister for hjælp til omtale. En international medicinalkæmpe har inviteret flere sundhedsjournalister - også danske - til at deltage i et panel, hvor de vil blive betalt for at hjælpe med at skaffe omtale af et lægemiddelstudie. GlaxoSmithKline har taget utraditionelle midler i brug i kampen for at skaffe omtale af et nyt lungestudie. Ifølge Politiken har flere udvalgte sundhedsjournalister fra hele Europa modtaget en invitation til at deltage i et media advisory board, der skal hjælpe med at skaffe omtale af lungestudiet Salford Lung Study, når resultaterne skal præsenteres til maj. I invitationen hedder det sig, at journalisterne skal komme med "viden, råd og hjælp til at fortælle SLS-historien eksternt. Feedback fra journalisterne vil så blive brugt til at raffinere mediebudskaber og kommunikationsaktiviteter for SLS." De deltagende journalister vil blive fløjet til London til et møde i marts, ligesom GSK vil betale honorar for journalisternes tid. Journalisterne skriver under på en kontrakt med GSK og underlægger sig dermed tavshedsklausul. Både Lars Werge, formand for Dansk Journalistforbund, og medstifter af Læger uden Sponsor, Mats Lindberg, mener, at aftalen mellem GSK og de udvalgte journalister skaber et problematisk afhængighedsforhold. Hos GSK forklarer man det utraditionelle tiltag med, at man ikke tidligere har formidlet den type af forsøg, og derfor ønsker journalisternes hjælp til formidlingen. (medwatch.dk 30.1.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Trump-venn løslatt – betalte kausjon på over 2,3 milliarder. (- BRØT LOVEN: Tom Barrack har blitt løslatt fra varetekt etter siktelser om ulovlig lobbyvirksomhet. Thomas Barrack (74) ble tirsdag arrestert og tiltalt for sammensvergelse, med mål om å påvirke utenrikspolitikken i De forente arabiske emiratenes favør.)

(Anm: Trump-venn løslatt – betalte kausjon på over 2,3 milliarder. Lederen for ekspresident Donald Trumps innsettelseskomité, som ble pågrepet tidligere denne uken, er løslatt mot kausjon. Prislappen var satt til 250 millioner dollar. BRØT LOVEN: Tom Barrack har blitt løslatt fra varetekt etter siktelser om ulovlig lobbyvirksomhet. Thomas Barrack (74) ble tirsdag arrestert og tiltalt for sammensvergelse, med mål om å påvirke utenrikspolitikken i De forente arabiske emiratenes favør. Investoren omtales av The New York Times som en nær venn av Trump og en av hans viktigste pengeinnsamlere i valgkampen i 2016. Fredag ble Barrack løslatt fra varetekt mot en kausjon på 250 millioner amerikanske dollar, sikret med fem millioner dollar i kontanter, melder CNN. Beløpet tilsvarer over 2,3 milliarder norske kroner etter dagens valutakurs. (…) Må ha på GPS Påtalemyndigheten har omtalt Barrack som en «flight risk» – altså at de mener det er fare for at han kan forlate landet - grunnet hans store formue, utenlandske kontakter og tilgang på private jetfly. (vg.no 23.7.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Skal granske justisdepartementet: − Må få vite omfanget av dette massive maktmisbruket.

(Anm: Skal granske justisdepartementet: − Må få vite omfanget av dette massive maktmisbruket. Under Donald Trump skal USAs justisdepartement ha tatt beslag i data fra kongressmedlemmer og journalister. Nå skal hendelsene granskes av flere komiteer i Kongressen – og av justisdepartementet selv. SAMLET FRONT: Demokratenes Nancy Pelosi, Jerry Nadler og Adam Schiff under en pressekonferanse i januar 2020. Alle tre har nå tatt til orde for en gransking av det de mener er justisdepartementets jakt på data fra journalister og kongressmedlemmer. (…) Tidligere var det kjent at departementet hadde beslaglagt data fra flere journalister. (…) – Det som administrasjonen gjorde, justisdepartementet, ledelsen til den tidligere presidenten, gikk lenger enn det selv Richard Nixon gjorde, sier hun til CNN, og henviser til Watergate-skandalen som førte til at Nixon måtte gå av. (vg.no 15.6.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Nekter Trump å skjule skattepapirer.

(Anm: Nekter Trump å skjule skattepapirer. Høyesterett i USA nekter tidligere president Donald Trump å holde tilbake skattemeldingene for påtalemyndigheten i New York. (…) (…) Påtalemyndigheten og delstatsadvokat i New York Cyrus Vance Jr. sier i en tre ords uttalelse, «the work continues», arbeidet fortsetter. (nrk.no 22.2.2021).)

- Trump kritiserer høyesterett for å tillate innsyn i skatten hans.

(Anm: Trump kritiserer høyesterett for å tillate innsyn i skatten hans. (…) Nå får påtalemyndigheten innsyn. (aftenposten.no 22.2.2021).)

- Trump vil halde 770 dokument frå Kongress-storminga hemmelege.

(Anm: Trump vil halde 770 dokument frå Kongress-storminga hemmelege. Riksarkivet i USA la laurdag fram lista over dokument frå Det kvite huset som tidlegare president Donald Trump vil halde unna Kongressen. Lista omfattar 770 dokument, samtaleloggar, dagsordenar og handskrivne notat, stort sett frå tida rundt angrepet på Kongressen 6. januar. Blant dei er papira til hans næraste medarbeidarar, mellom anna handskrivne notat frå stabssjef Mark Meadows. På lista er òg den offisielle kalenderen til Det kvite huset der alle aktivitetane hans, reiser, telefonsamtalar, besøk og orienteringar er oppførte, notata til pressesjef Kayleigh McEnany og utkastet til talen han heldt 6. januar, der han oppmoda folk til å marsjere til Kongressen. Det er komiteen i Representanthuset som granskar hendingane 6. januar og Trumps forsøk på å undergrave legitimiteten til valet i november i fjor, som har kravd dokumenta utlevert. (nrk.no 31.10.2021).)

(Anm: - Ville marsjere mot Capitol. Ekspresidenten i nytt stort intervju. (dagbladet.no 7.4.2022).)

- Norge er det mest demokratiske landet i verden viste internasjonal kåring - en illusjon hevder statsviter som kommer til Dagsnytt 18.

(Anm: Norge er det mest demokratiske landet i verden viste internasjonal kåring - en illusjon hevder statsviter som kommer til Dagsnytt 18. (nrk.no 16.2.2021).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. (- Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk.) (- Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer.)

(Anm: Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. Nå må medarbeidere til Høie sjekke sine telefoner. Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk. En feil på en mobiltelefon og en «uklok» avgjørelse får skylden. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har vært en av de viktigste og mektigste menneskene i Helse-Norge i 20 år. Helsedirektør Bjørn Guldvog var mannen som trykket på «den store, røde knappen» 12. mars i fjor. I april i fjor nedsatte regjeringen Koronakommisjonen. Hensikten var å granske hvordan myndighetene håndterte pandemien. All relevant informasjon fra alle involverte skulle oversendes kommisjonen. Men det har vist seg vanskeligere enn kommisjonen trodde. (…) Larsen var svært sentral i kommunikasjonen om å stenge ned Norge, bekrefter helseminister Bent Høie. – All min kontakt mot Guldvog gjennom 11. mars og frem til beslutningen som ble tatt 12. mars, gikk gjennom Larsen, sier han. Larsen var mannen som kalte inn Guldvog til kveldsmøte 11. mars. Det førte til at Guldvog dro på kontoret og laget «stuntlisten». Helsedirektøren: «Jeg innser i ettertid at det var uklokt» Notatene til mannen som trykket på den store, røde knappen, er også borte. – Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog. Han understreker at han skaffet det etter 13. eller 14. mars i fjor. – I etterkant av det har jeg notater. Men før det hadde jeg mye løse papirer, hvor jeg noterte fortløpende på møteinnkallinger etc., og det innser jeg i ettertid at var uklokt, sier helsedirektøren. (…) Det eneste kommisjonen fant, var et bilde. Av en tavle. (...) SMS-sletting fikk et etterspill Larsens slettede SMS-er får konsekvenser. Alle Høies medarbeidere i departementet får nå beskjed om å sjekke sine telefoner. Aftenposten har ikke lykkes i å få en kommentar fra Larsen selv. Men kommisjonen tok delvis opp saken da de intervjuet ham. – Det er vanskelig å alltid minne seg selv på hvilke SMS-er og telefonsamtaler som er arkivverdige, svarte Larsen i møtereferatet.(aftenposten.no 16.4.2021).)

- Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned. Bent Høie ville sparke Bjørn Guldvog som helsedirektør tre dager før korona-nedstengingen i mars 2020.

(Anm: Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned. Bent Høie ville sparke Bjørn Guldvog som helsedirektør tre dager før korona-nedstengingen i mars 2020. I dag er han glad noen stoppet ham. Dagene før 12. mars 2020 var tidligere helseminister Bent Høie i tvil om Bjørn Guldvog var rett mann til å lede Helsedirektoratet. «Jeg mente at Guldvog var en god leder av Helsedirektoratet, men hadde lenge vært bekymret for om han var sterk nok til å lede i en krise som denne», skriver Høie i sin nye bok «Uro i koronaens tid» som lanseres neste uke. Regjeringen hadde gitt Guldvog fullmakter etter smittevernloven til å håndtere koronautbruddet. Men tidlig i mars 2020 syntes Høie at det gikk for tregt. (nrk.no 16.9.2022).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Solberg-regjeringen forsøkte å begrense Stortingets innsyn i regjeringens interne dokumenter: MINDRE MAKT I DENNE SALEN. (- En måned før Solberg-regjeringen overleverte nøkkelkortene sine til den nye regjeringen, oppdaterte Statsministerens kontor (SMK) retningslinjene for «Regjeringens forhold til Stortinget».)

(Anm: Solberg-regjeringen forsøkte å begrense Stortingets innsyn i regjeringens interne dokumenter: MINDRE MAKT I DENNE SALEN. UAVKLART FORHOLD: En måned før Solberg-regjeringen gikk av, ble retningslinjene for forholdet mellom regjering og storting endret. Her er daværende statsminister Erna Solberg i Stortinget for å redegjøre for trygdeskandalen. UAVKLART: Noe av det siste Solberg-regjeringen gjorde, var et forsøk på å begrense Stortingets kontroll av regjeringen. En måned før Solberg-regjeringen overleverte nøkkelkortene sine til den nye regjeringen, oppdaterte Statsministerens kontor (SMK) retningslinjene for «Regjeringens forhold til Stortinget». (klassekampen.no 30.10.2021).)

- Politiet kan ikke genskabe sms-beskeder fra Statsministeriet og Mette Frederiksen.

(Anm: Politiet kan ikke genskabe sms-beskeder fra Statsministeriet og Mette Frederiksen. (…)  Det oplyser Justitsministeriet i en pressemeddelelse. - På baggrund af politiets teknikeres arbejde kan det oplyses, at det desværre ikke har været muligt at genskabe SMS-beskeder fra den relevante periode fra statsministerens eller ansatte i Statsministeriets enheder. (nyheder.tv2.dk 17.11.2021).)

- Justitsministeriet forventer svar fra politiet i sag om slettede sms'er i næste uge. (- I slutningen af uge 45 vil det altså stå klart, om politiets teknikere mener, at det er muligt at gendanne beskederne.)

(Anm: Justitsministeriet forventer svar fra politiet i sag om slettede sms'er i næste uge. Justitsministeriet vil desuden løbende overdrage telefoner og iPads til politiet fra både Statsministeriet og Justitsministeriet. Justitsministeriet forventer, at politiets teknikere i slutningen af næste uge kan give svar på, om det er muligt at genskabe de slettede sms-beskeder fra bl.a. statsminister Mette Frederiksen telefon. Det oplyser Justitsministeriet i et skriftligt svar til Jyllands-Posten. I svaret fremgår det desuden, at Justitsministeriet »løbende vil overdrage de enheder, hvor det giver mening i forhold til at genskabe SMS-beskeder, herunder iPads, til politiets teknikere.« Ministeriet uddyber, at det både drejer sig om enheder fra Statsministeriet og Justitsministeriet. Sagen drejer sig om, at en række nøglepersoner i både Statsministeriet og Justitsministeriet, herunder statsminister Mette Frederiksen, hendes departementschef Barbara Berthelsen, stabschef og tidl. særlig rådgiver for statsministeren, Martin Justesen, og embedsmand i Statsministeriet Pelle Pape, har haft deres telefoner indstillet til automatisk at slette sms’er efter 30 dage. (…) I slutningen af uge 45 vil det altså stå klart, om politiets teknikere mener, at det er muligt at gendanne beskederne. (jyllands-posten.dk 2.11.2021).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nesten ingen snoker i skattelistene.

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det.(nettavisen.no 11.4.2016).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Flere partier går ut mot bruk av hemmelig komité: – Slik skal det ikke være.

(Anm: Flere partier går ut mot bruk av hemmelig komité: – Slik skal det ikke være. Store deler av opposisjonen er kritisk til hvordan Stortingets hemmeligste forum benyttes. Ien komité på Stortinget er alt hemmelig. Den utvidede utenriks og forsvarskomité (DUUFK) er til for at regjeringen og Stortinget kan drøfte sensitive saker. De siste årene har anklager om amerikansk spionasje og norske barn i Syria vært temaer. Møtene er underlagt taushetsplikt, referatene frigjøres etter 30 år. Les også: - Stortinget ikke moden til å motta sensitiv info Flere partier er misfornøyde med hvordan komiteen brukes. (dn.no 25.2.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Australia ba Facebook åpne lommeboken. Nå kan flere land følge etter.

(Anm: Australia ba Facebook åpne lommeboken. Det fikk selskapet til å se rødt. Nå kan flere land følge etter. Torsdag forrige uke stengte Facebook ned deler av nettet i Australia. Det gikk ikke helt som planlagt. (…) Mandag morgen vendte de tilbake til forhandlingsbordet. Natt til tirsdag kom de frem til en avtale: - Facebook går med på å betale nyhetsbyråer for innhold, men skal selv velge hvilke, ifølge en uttalelse fra Mark Campbell, visepresident for Facebooks globale affærer. - Lovforslaget skal legge opp til en overgangsperiode på to måneder. Det vil gi teknologiselskaper tid til å lage egne avtaler med medier, skriver Canberra Times. Selskaper som legges under regelverket skal få varsel en måned i forveien. (aftenposten.no 24.2.2021).)

- Mark Zuckerbergs selvskading. (- Ved å skru av nyhetene i Australia har Facebook-sjef Mark Zuckerberg skutt seg selv i foten i en strid der skillet mellom helter og skurker ikke var opplagt.)

(Anm: Mark Zuckerbergs selvskading. Ved å skru av nyhetene i Australia har Facebook-sjef Mark Zuckerberg skutt seg selv i foten i en strid der skillet mellom helter og skurker ikke var opplagt. Australske politikeres krav om at Google og Facebook skal betale for nyhetene de formidler kan virke rimelig og rettferdig. (dn.no 19.2.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Vil riste det digitale pengetreet. Denne uken kan det globale milliardoppgjøret om opphavsrett bli avgjort i Australia.

(Anm: Vil riste det digitale pengetreet. Denne uken kan det globale milliardoppgjøret om opphavsrett bli avgjort i Australia. (…) Tradisjonelle mediehus har mistet milliardinntekter i reklame det siste tiåret til internettselskapene, som i liten grad blir skattlagt i landene der de henter annonseinntekter. Mediebedriftene og politikere i en rekke land har søkt muligheter for å snu pengestrømmen. Spania og Frankrike har innført en tre prosent digitalskatt på selskapenes omsetning og Østerrike vil kreve fem prosent skatt på reklameinntekter. Dette har imidlertid i liten grad kommet mediebedriftene til gode. (…) Det er sjelden politiske ideer blir løftet fra Australia til resten av verden. Dette kan være et unntak. (dn.no 15.2.2021).)

- Hemmeligholder forklaringene til de som styrer Korona-Norge. Regjeringsmedlemmer og helsetopper har nå forklart seg for regjeringens Koronakommisjon. Men akkurat hva de har sagt, får du ikke vite.

(Anm: Hemmeligholder forklaringene til de som styrer Korona-Norge. Regjeringsmedlemmer og helsetopper har nå forklart seg for regjeringens Koronakommisjon. Men akkurat hva de har sagt, får du ikke vite. NRK har bedt om innsyn i forklaringene til de som nylig har forklart seg for regjeringens egne granskere: - Statsminister Erna Solberg  - Helseminister Bent Høie - FHI-direktør Camilla Stoltenberg - FHIs overlege Preben Aavitsland - Helsedirektør Bjørn Guldvog - Assisterende helsedirektør Espen Nakstad. Men forklaringene – som det er gjort lydopptak av – er hemmeligstemplet. Koronakommisjonen mener det dreier seg om såkalte organinterne dokumenter, som kan unntas fra innsyn. At dokumentene kan kalles organinterne, har kommisjonen selv aktivt lagt til rette for: Ikke engang regjeringsmedlemmene har fått med seg kopi av hva de har forklart. De må lese gjennom og godkjenne sine egne referater ved personlig oppmøte. Les også: Kritiserer omfattende hemmelighold i Koronakommisjonen(nrk.no 17.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Jusprofessorer: Ryddejobben etter trygdeskandalen bak stengte dører. Regjeringen nekter jusprofessorer innsyn i rapport om trygdeskandalen. - Det kan i verste fall føre til at ofrene for skandalen ikke får erstatningen de har krav på, sier to professorer i retts- vitenskap. (- Alt skal frem i lyset. Alle steiner skal snus, sa daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) da hun orienterte Stortinget om trygdeskandalen.)

(Anm: Jusprofessorer: Ryddejobben etter trygdeskandalen bak stengte dører. Regjeringen nekter jusprofessorer innsyn i rapport om trygdeskandalen. - Det kan i verste fall føre til at ofrene for skandalen ikke får erstatningen de har krav på, sier to professorer i retts- vitenskap. Alt skal frem i lyset. Alle steiner skal snus, sa daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) da hun orienterte Stortinget om trygdeskandalen. Kongen i statsråd vedtok likevel 5. februar å nekte innsyn i en ekspertutredning om eksport av trygdeytelser fra 2014. Utredningen kan ha betydning for avklaring av statens ansvar og ofrenes mulighet til å få erstatning for såkalte ikke-økonomisk tap (tort og svie). - Regjeringen besluttet å lukke enda en dør for offentlighetens innsyn i trygdeskandalen, sier Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl, professorer i rettsvitenskap. Tidligere har regjeringen nektet innsyn i regjeringsadvokatens råd i trygdeskandalen og referat fra et møte mellom statsråden og Nav-direktøren. (aftenposten.no 21.2.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- NORSKE ANNONSØRER SVIR AV STADIG MER PÅ INNHOLDSMARKEDSFØRING

(Anm: NORSKE ANNONSØRER SVIR AV STADIG MER PÅ INNHOLDSMARKEDSFØRING - MARKEDET ØKER MED ÉN MILLIARD. Investeringene i innholdsmarkedsføring øker kraftig. Men hva kommer norske annonsører og reklamekjøpere til å gjøre mer av i 2021? (kampanje.no 17.2.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Kommunen solgte Deichmanske. Tapende bud holdes hemmelige. (- Det er stort behov for åpenhet rundt prosesser som dette», skriver juristen. Det er noe annet enn hva Oslo kommune mener. Det blir opp til Statsforvalteren, og eventuelt Sivilombudsmannen, å avgjøre hva om er riktig lovforståelse.)

(Anm: Kommunen solgte Deichmanske. Tapende bud holdes hemmelige. Bystyret har godkjent salget av gamle Deichmanske til Møller Eiendom. Hvem de andre bud­giverne var og hva de bød, får ingen vite. Forrige uke godkjente bystyret i Oslo enstemmig salget av gamle Deichmanske bibliotek. Budrunden i fjor høst hadde mange deltagere og endte langt over antatt markedsverdi på knappe 60 millioner kroner. Møller Eiendom vant da de la 245 millioner­ kroner på bordet for å sikre seg den historiske eiendommen i Oslo sentrum­. Det var høyeste bud, ifølge sakspapirene. Kjøperen ønsker å lage «en multi­funksjonell storstue» med både serveringssteder, arbeidsplasser og et fotomuseum. Men hvem var de andre budgiverne, hva ønsket de med bygningen og hvor mye var de villige til å gi? Den informasjonen holder kommunen hemmelig. (…) Avslaget er begrunnet i offentlighets­lovens paragraf 15-2 og paragraf 23-1. (…) Presseforbundet: Fremstår tvilsomt Sindre Granly Meldalen er jurist i Norsk Presseforbund. Der arbeider han blant annet­ med spørsmål om innsynsrett. «Det fremstår som tvilsomt at det er mulig­ å unnta alle disse opplysningene på det grunnlaget som EBY her har gjort», skriver han i en e-post. Meldalen mener at det er forskjell på kommunen og private selgere av eiendom. «Hvis EBY skulle ha rett i sin vurdering av egen rolle her har Oslo kommune organisert seg på en måte som bevisst gir hemmelig­hold om salg av store offentlige verdier, og det vil være svært alvorlig. Det er stort behov for åpenhet rundt prosesser som dette», skriver juristen. Det er noe annet enn hva Oslo kommune mener. Det blir opp til Statsforvalteren, og eventuelt Sivilombudsmannen, å avgjøre hva om er riktig lovforståelse. (aftenposten.no 6.2.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Deichmanske solgt skyhøyt over takst. (- Nå kan Estate Nyheter avsløre at eiendommen skal være solgt, og det til en pris på utrolige 245 millioner kroner.) (- Det er Møller Eiendom som vant budrunden.)

(Anm: Deichmanske solgt skyhøyt over takst. Deichmanske er solgt til en pris som er skyhøyt over taksten. Det var Møller Eiendom som stakk av med seieren i budkampen.Sist uke kunne Estate Nyheter fortelle at det var knallhard kamp om det gamle Deichmanske bibliotek på Hammersborg. 13 eiendomsselskapet kjempet om tilslaget og budet hadde da passert 150 millioner kroner. Mandag skrev Aftenposten at budene hadde kommet opp i over 200 millioner. Det er langt over prisantydningen på rundt 58 millioner kroner. Nå kan Estate Nyheter avsløre at eiendommen skal være solgt, og det til en pris på utrolige 245 millioner kroner. Det er Møller Eiendom som vant budrunden. (estatenyheter.no 17.9.2020).)

- LEDER. Intet er så udansk som tvang. Pandemier skal tages alvorligt, men det samme skal så sandelig også danskernes frihedsrettigheder.

(Anm: LEDER. Intet er så udansk som tvang. Pandemier skal tages alvorligt, men det samme skal så sandelig også danskernes frihedsrettigheder. Da coronapandemien ramte Danmark for snart et år siden, greb Folketinget ind ved at tildele regeringen og myndighederne en række beføjelser, der aldrig er set i fredstid. Anderledes kunne det ikke være, lød den fremherskende opfattelse, men ét års erfaring rigere er spørgsmålet, om Folketinget igen kan finde på at give en regering ret til en myndighedsudøvelse, man ellers kun finder i autoritære stater? Svaret kan til dels findes i den epidemilov, der tirsdag skal førstebehandles i Folketinget, o... (jyllands-posten.dk 18.1.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Har eksperter for mye politisk makt? (- Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere.) (- De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (- Bruker utvalgt kunnskap.) (- Stine Hesstvedt nevner to typiske eksempler på politisert bruk av forskning: I høst kom det fram at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en utregning for Stortinget i 2013, en verdivurdering som antyder at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt.)

(Anm: Har eksperter for mye politisk makt? Har eksperter for mye politisk makt? Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De mener at Norge «ekspertifiseres». Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De mener at Norge «ekspertifiseres». Eksperter tar stadig mer plass i norsk politikk. Her helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg på pressekonferanse høsten 2020. I den ferske boka Ekspertenes inntog legger Holst og førsteamanuensis i statsvitenskap Johan Christensen fram reformer som kan sikre at politikken er kunnskapsbasert og samtidig demokratisk. Holst og Christensen som i år forsker sammen ved CAS, har sine funn fra forskningsprosjektet EUREX ved Universitetet i Oslo. Dette handler om forskning på ekspertene og deres innflytelse. (…) Bruker utvalgt kunnskap Stine Hesstvedt nevner to typiske eksempler på politisert bruk av forskning: I høst kom det fram at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en utregning for Stortinget i 2013, en verdivurdering som antyder at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. Notatet ble ikke tatt med da det skulle avgjøres om det skulle åpnes for oljeboring. Det andre eksempelet er at Havbruksskatteutvalget ble, ifølge utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe, møtt av en «massiv lobby» da det i fjor foreslo å innføre en skatt på oppdrettsnæringens bruk av norske kystfarvann og fjorder. –Det vil si at politikere eller embetsverket bruker kunnskap selektivt – de viser kun til rapporten som støtter deres foretrukne forslag. At eksperter er viktige i det norske systemet betyr ikke at de alltid lyttes til. Det er selvfølgelig alltid mange andre interesser inne i bildet. Denne type politisering kan bidra til dårligere saksutredning og svekke styringsverkets og utredingsvesenets legitimitet over tid, sier hun. (…) Referanse:
Johan Christensen og Cathrine Holst: Ekspertenes inntog. Universitetsforlaget, 2020. (Forlaget om boken) (forskning.no 14.1.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Trump omgjorde regel som hindrer ansatte å drive lobbyvirksomhet i Det hvite hus. I siste øyeblikk reverserte den avtroppende presidenten sin opprinnelige ordre og tillot svingdøren i Washington å fortsette å svinge.

(Anm: Trump revokes rule preventing White House staff from lobbying. In a last-minute move, the outgoing president reversed his original order and allowed the revolving door in Washington to continue swinging. After campaigning on a promise to “drain the swamp,” Donald Trump ended his presidency by revoking his own rule meant to prevent White House staff from lobbying. Shortly after he entered office, Trump signed an executive order that barred appointees from any lobbying related to their agency for five years, in addition to a lifetime ban on lobbying for a foreign government. Every Trump appointee was required to sign a pledge agreeing to those rules. But in a last-minute move early Wednesday, Trump reversed the order and allowed the revolving door in Washington to continue swinging. (politico.com 20.1.2021).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten?

(Anm: Anki Gerhardsen, medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg. Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (…) Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. (…) Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. (aftenposten.no 10.6.2019).)

(AnmMedia (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Utdanning er et middel mot konspirasjonsteorier. (- Mange Trump-velgere bruker alternative, konspiratoriske nyhets- og sosiale medier som eneste informasjonskilde.) (- Trumps løgner er ikke løgner for disse velgerne, men sannhet.)

(Anm: Anders Breidlid, professor, Oslo Met. Utdanning er et middel mot konspirasjonsteorier. Det er den hvite arbeiderklassen uten høyere utdanning som danner fortroppene i Trumps tilhengerskare. Hvorfor tror fortsatt sju av ti republikanere at valget var stjålet? Hvorfor har de trodd på Donald Trumps mer enn 20.000 løgner de siste fire årene? Svarene på disse spørsmålene er ikke entydige, men det dannes et mønster. Mange Trump-velgere bruker alternative, konspiratoriske nyhets- og sosiale medier som eneste informasjonskilde. De følger hverken med på eller har tillit til «mainstream media» (tradisjonelle medier). Trumps løgner er ikke løgner for disse velgerne, men sannhet. (aftenposten.no 29.1.2021).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- En stor offentlig sektor står i veien. (- I selveierdemokratiet skal eiendomsretten være en grunnleggende rett for alle. Kampen mot maktkonsentrasjon står sentralt. Flere og flere bør eie aksjer, næringsvirksomhet, bolig eller annet jordisk gods.)

(Anm: Aslak Versto Storsletten historiker og prosjektmedarbeider Civita. En stor offentlig sektor står i veien. I et nylig utgitt Civita-notat skriver jeg om en delvis forlatt idé, selveierdemokratiet. Det er mulig å hente inspirasjon til løsninger på noen av vår tids store spørsmål fra det. I selveierdemokratiet skal eiendomsretten være en grunnleggende rett for alle. Kampen mot maktkonsentrasjon står sentralt. Flere og flere bør eie aksjer, næringsvirksomhet, bolig eller annet jordisk gods. Derfor er den private sparingen et avgjørende element. Flest mulig skal få forståelse for kapitalens betydning og en aktiv interesse i landets næringsliv. (aftenposten.no 24.1.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvilken kapitalismekritikk? (- «Kapitalismen er syk». Det var overskriften på en kronikk av statsminister Mette Frederiksen...) (- Blant truslene hun pekte på var den aggressive bruken av skatteplanlegging, overinvestering av kapital i eiendom og aksjespekulasjon, og den utsatte stillingen mange lønnsarbeidere står i overfor dårlig regulerte markedskrefter.)

(Anm: Jonas Bals, rådgiver i LO. Hvilken kapitalismekritikk? DEBATTIDEOLOGI. «Kapitalismen er syk». Det var overskriften på en kronikk av statsminister Mette Frederiksen, lederen for det danske Socialdemokratiet, i Politiken for fire år siden. Hun skrev om presset mot det hun kalte «den socialdemokratiske ligning»: Balansegangen mellom trygghet, tillit og rettferdighet på den ene siden, og en vekstskapende nærings- og industripolitikk på den andre. Blant truslene hun pekte på var den aggressive bruken av skatteplanlegging, overinvestering av kapital i eiendom og aksjespekulasjon, og den utsatte stillingen mange lønnsarbeidere står i overfor dårlig regulerte markedskrefter. Hun minnet om at denne utviklingen ikke er forutbestemt, men «et politisk valg og en politisk kamp». (klassekampen.no 14.1.2021).)

- Ny bok om arbeiderklassen i Norge: Den tjener dårligere, har mindre makt, tillit og innflytelse. Den teknologiske utviklingen går raskt, og flere tar høyere utdanning. Men det betyr ikke at arbeiderklassen er borte. Hvordan har arbeiderklassen det i Norge i dag?

(Anm: Ny bok om arbeiderklassen i Norge: Den tjener dårligere, har mindre makt, tillit og innflytelse. Den teknologiske utviklingen går raskt, og flere tar høyere utdanning. Men det betyr ikke at arbeiderklassen er borte. Hvordan har arbeiderklassen det i Norge i dag? Det var utgangspunktet for forsker Jørn Ljunggren da han startet på arbeidet med boken som nå er klar. Både brexit og Trumps seier i presidentvalget i 2016 trekkes frem som seiere for arbeiderklassen. Derfor ønsket Ljunggren blant annet å få svar på hvordan den norske arbeiderklassen har endret seg. Og det har den på flere områder. I boken skriver han om at arbeiderklassen i stadig mindre grad er synlig i offentligheten, selv om den fortsatt utgjør nesten halve befolkningen. Arbeiderklassen er blitt mer mangfoldig. De tradisjonelle arbeidsplassene i industrien er blitt færre, og flere kvinner er i jobb. I tillegg bidrar flere former for innvandring til mangfoldet. Likevel har ikke arbeiderklassen forandret seg så mye siden 1980-tallet, ifølge tallene fra boken. - Hvem er de? - Hvordan har de det? Og er det noe igjen av arbeiderklassens politiske kraft? Se videoreportasjen øverst i artikkelen. (aftenposten.no 29.1.2021).)

(Anm: Forfatter: Jørn Ljunggren og Marianne Nordli Hansen. Arbeiderklassen. (...) Omtale. Arbeiderklassen. Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og koronakrisen har arbeidere igjen kommet på agendaen – også i forskningen. I denne boka presenterer både ferske og etablerte forskere selvstendige forskningsbidrag som gir ny kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge. Blant spørsmålene som diskuteres er: (…) Forlag: Cappelen Damm 01.02.2021. (cappelendamm.no).)

- Den norske fagbevegelsen har for lengst skjønt at det ikke er ramsalt kapitalismekritikk som sikrer arbeidsplasser. (- I Norge er fagforeninger opptatt av at bedrifter skal gå med overskudd.)

(Anm: Den norske fagbevegelsen har for lengst skjønt at det ikke er ramsalt kapitalismekritikk som sikrer arbeidsplasser. TRENGER VI KAPITALISMEKRITIKK? KRONIKK. Ole-Martin Ihle og Harald Eia (tekst) I Klassekampen 2. januar anmelder Jonas Bals vår bok «Mysteriet Norge». Anmeldelsen er klok og interessant, og vi skal ikke prøve å imøtegå den kritikken han kommer med. Noe av det Bals skriver, gjorde likevel at vi fikk lyst til å lufte et spørsmål vi har lurt på lenge: Hvor viktig er egentlig kapitalismekritikk? (…) Intensiteten i kapitalismekritikken følger nemlig et tydelig mønster. I land der fagforeningene står svakt, og i liten grad er med og bestemmer, som i Storbritannia og Frankrike, er toppene i fagforeningene ofte kritiske til det kapitalistiske økonomiske system. Der snakker man om klassekamp, om undertrykking av arbeiderklassen og mange abonnerer stadig på kommunismens ideer. I Norge, derimot, der fagforeningene står samlet og har mer makt, er systemkritikk av kapitalismen uvanlig. I LO snakker man i det hele lite om klassekamp og utbytting av arbeiderklassen. Selv ordet «arbeiderklasse» er blitt sjeldnere å høre (da tidligere LO-leder Gerd Kristiansen var gjest på «Sånn er du» på P2, sa hun at hun ikke engang brukte ordet «klasse»). Tvert imot har LO omfavnet ideen om at vi trenger et privat eid næringsliv som konkurrerer om å selge varer og tjenester på et åpent marked. I Norge er fagforeninger opptatt av at bedrifter skal gå med overskudd. De vet at det ikke er ukontrollerte streiker og ramsalt kapitalismekritikk som sikrer arbeidsplasser, men et ordnet arbeidsliv. (klassekampen.no 13.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Når laks er viktigere enn menneskerettigheter.

(Anm: Av Jessica Ka-Yi Chiu Hongkongkomiteen i Norge. Når laks er viktigere enn menneskerettigheter. (aftenposten.no 26.8.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Ut mot «Jet-Petter»: - Grotesk. Petter Stordalen er blant de som flyr mest med privatjetfly i Norge.

(Anm: Ut mot «Jet-Petter»: - Grotesk. Petter Stordalen er blant de som flyr mest med privatjetfly i Norge. Han viser hvordan de aller rikeste har råd til å forurense mest, mener Sofie Marhaug i Rødt. «GREENWASHING»: Hotellkongen Petter Stordalen blir kritisert for å bruke privatfly mens flere av selskapene hans har en tydelig miljøprofil. Flere utenlandske kjendiser har av klimaårsaker blitt kritisert for sitt bruk av privatfly den siste tiden, deriblant Kylie Jenner og Elon Musk. Også her til lands er privatfly et vanlig transportmiddel for de aller rikeste. Hotellkongen Petter Stordalen er blant de som bruker mest privatfly i hele Norden, ifølge den svenske avisa Dagens ETC. - Bruken av privatjetfly er et av de mest groteske utslagene av ekstreme forskjeller, og viser hvordan de aller rikeste har råd til å forurense mest, sier Rødts Sofie Marhaug. Hun sier at Petter Stordalen blir et ansikt på karbonulikheten i Norge. (borsen.dagbladet.no 2.8.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Én gruppe står for halvparten av verdens klimautslipp – stjerneøkonom mener at de rike slipper unna. (- Verdens ti prosent rikeste står for nær 50 prosent av verdens CO2-utslipp. Verdens 50 prosent fattigste står derimot for 12 prosent av utslippene totalt.)

(Anm: Én gruppe står for halvparten av verdens klimautslipp – stjerneøkonom mener at de rike slipper unna. Oppsiktsvekkende funn i ny studie om rikes klimautslipp. RAMMER SKJEVT: Thomas Piketty mener dagens klimapolitikk har en uforholdsmessig stor påvirkning på folk med lav inntekt, selv om det er de rikeste som burde være målskiven. (…) Verdens ti prosent rikeste står for nær 50 prosent av verdens CO2-utslipp. Verdens 50 prosent fattigste står derimot for 12 prosent av utslippene totalt. (…) Stjerneøkonomen mener det ikke er nok å sammenlikne utslippene til fattige og rike land, men at vi også må måle utslippene på individnivå. Piketty viser til at det finnes rike grupper med skyhøye utslipp i fattige land, og at det finnes fattige grupper i rike land med lave utslipp per hode. (…) Dersom utslippene til de rikeste hadde vært på nivå med de 50 prosent fattigste i rike land, ville verden allerede vært nær ved å klare klimamålene for 2030, påpeker forfatterne av rapporten World Inequality Report. (nettavisen.no 25.1.2022).)

- Finn ditt klimaavtrykk. (- Enovas klimakalkulator.)

(Anm: Finn ditt klimaavtrykk. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Som enkeltpersoner kan vi påvirke klimagassutslippene, og små grep kan gjøre en stor forskjell. Vil du bidra? Da bør du bli mer bevisst på ditt eget klimaavtrykk. Sjekk hvordan du ligger an ved hjelp av Enovas klimakalkulator. (enova.no).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(AnmEcological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Økologisk fotavtrykk (- [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12).)

(Anm: (…) UTTRYKK økologisk fotavtrykk (etter engelsk ecological footprint) 1 miljømessig omkostning - [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12) 2  ØKOLOGI, SOM MÅL PÅ MILJØMESSIG BÆREKRAFT jord- og vannareal som kreves for å få produsert de ressurser man forbruker og få absorbert det skadelige utslipp man produserer - et økologisk fotavtrykk er en måleenhet som viser hvor stor plass som trengs for å produsere de ressursene og håndtere de avfallsmengdene hvert menneske skaper (wwf.no 14.01.2014) (naob).)

- Kinas nye strategi passer for kald krig. Kinas ledere skifter syn på Vesten og på mulighetene globalisering gir.

(Anm: Sverre Strandhagen, kommentar. Kinas nye strategi passer for kald krig. Kinas ledere skifter syn på Vesten og på mulighetene globalisering gir. Kina blir innadvendt og vel så farlig. Året var 2017 og stedet var Davos-møtet i regi av World Economic Forum: For første gang deltok Kinas president. (…) Kinas oppgave var å opptre som en styrmann på dette havet og for den eksisterende globale orden. Vel tre år senere, i august 2020, deltok Kinas president på et langt mindre spektakulært møte; med en gruppe økonomer i Beijing. Temaet var Kinas nye femårsplan, men der presenterte Xi Jinping en radikalt ny visjon for Kina i spørsmålet om globalisering, skriver Kina-eksperten James Crabtree i magasinet Noema. Bakteppet var selvsagt Kinas pågående handels- og teknologikrig med USA, sanksjoner og stadig nye forsøk på å stagge Kinas ekspansjon. På vestlig side har særlig USA snakket om behovet for frakobling på viktige områder, særlig for høyteknologi som kunstig intelligens og mobilnettet 5G. (dn.no 27.12.2020).)

- Superveteran i Ap: - Vi tok feil valg under Stoltenberg. (- FORSKJELLS-NORGE: - Vi må aldri glemme den tredjedelen som ikke har det bra. Vi ser tendenser i Norge på at de rike gir blaffen, sier Jan Balstad i podcasten Stavrum & Eikeland. - Vi er vanlige folk som står på. Da er det viktig at vi ikke blir overkjørt av folk med millioninntekt.)

(Anm: Superveteran i Ap: - Vi tok feil valg under Stoltenberg. FORSKJELLS-NORGE: - Vi må aldri glemme den tredjedelen som ikke har det bra. Vi ser tendenser i Norge på at de rike gir blaffen, sier Jan Balstad i podcasten Stavrum & Eikeland. - Vi er vanlige folk som står på. Da er det viktig at vi ikke blir overkjørt av folk med millioninntekt. Ap-nestor Jan Balstad, tidligere nestleder i LO under Yngve Hågensen og handels- og skipsfartsminister under Gro Harlem Brundtland, er bekymret over den historisk lave oppslutningen til Arbeiderpartiet. - Det er åpenbart alvorlig, sier den tidligere LO-toppen, som i dag er lokallagsleder i Nesodden Arbeiderparti, i podkasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 15.1.2021).)

- Gratulerer med Citizen Trump. (- Særlig i Trumps tid var det viktig å si det som det var. Der sviktet blant andre Jens Stoltenberg.) (- Diplomati betyr av og til også at det er nødvendig å si det som det er. Trumps tid var ei sånn tid.)

(Anm: LEDER. Gratulerer med Citizen Trump. Særlig i Trumps tid var det viktig å si det som det var. Der sviktet blant andre Jens Stoltenberg. VISER VEI?: Tilsynelatende ja. Men i virkeligheten var Jens Stoltenberg unnfallende overfor galskapen i Donald Trumps hvite hus. Om 21 dager snakker vi ikke lenger om Donald Trump som fungerende amerikansk president. 20. januar, klokka 12. 00, eastern time i USA, er Trump igjen borgeren Trump, Citizen Trump. (…) Årsskiftet er en naturlig tid for refleksjon, og et godt påskudd for å få større selvinnsikt. For hvordan sto vi oss mot galskapen som i fire år har strømmet fra Det hvite hus? Den tyske forbundskansleren Angela Merkel skjønte sterkt imot sin vilje at hennes tid var kommet. Mens hun i møter med mannen fra Det hvite hus ikke skjulte skrå, undrende blikk, sa hun fra dag én at EU nå måtte klare seg selv fordi Trumps USA ikke var til å stole på. For dette - og fordi hun er kvinne - ble hun Trumps mest yndete mobbeobjekt ute i verden. En rolle hun tok med rak rygg, som den egentlige leder for det som var igjen av «den frie verden». MENINGER Når det er flaut å være norsk På den andre enden av skalaen troner Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Trump har kalt Stoltenberg for sin største tilhenger, og sagt at han gjør en fantastisk jobb. Men mer enn å være fantastisk var Stoltenbergs jobb vanskelig. Han måtte balanserte på en slakk line mellom det politisk nødvendige og det moralsk unnfalne. Det var selvsagt nødvendig for Natos generalsekretær å ha et ordnet forhold til USAs president. Men unnfallenheten overfor den åpenbare galskapen i Det hvite hus var hele tida påfallende hos Stoltenberg. Diplomati betyr av og til også at det er nødvendig å si det som det er. Trumps tid var ei sånn tid. (dagbladet.no 31.12.2020).)

(Anm: Citizen Trump. Todd McGowan. What Kane Doesn’t Have There was at least one time when Donald Trump showed himself more capable than any other American president. When asked to name his favorite film, Donald Trump responded with an answer worthy of a film scholar. He named Orson Welles’s Citizen Kane (1941) as not just the greatest film ever made but as his personal favorite.1 Surely this is the best answer that any American president has ever given to this question.2 But when we first consider it, this answer seems like it must have been an unconscious slip. Trump identifies as his favorite the one film that chronicles the emptiness of a rich and powerful man who bears a remarkable resemblance to himself. CONTINENTAL THOUGHT & THEORY: A JOURNAL OF INTELLECTUAL FREEDOM. Special Issue: The Problem of Trump: responses from radical theology & philosophy. Special Issue 2020;3(1): The Problem of Trump 166-180 | ISSN: 2463-333X.)

- Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien.

(Anm: Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien. (Keeping tax low for the rich does not boost economy.) (- Vår forskning viser at det økonomiske eksempelet med å holde skatten lav for de rike er svak» - Dr. David Hope.) Store reformer som reduserer skatten for de rike fører til høyere ulikhet i inntektene, men har ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet, ifølge ny forskning fra LSE og King’s College London. (lse.ac.uk.no 16.12.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Pinlig av Fabian Stang.  

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Pinlig av Fabian Stang. Angrepet på Jonas Gahr Støre var skivebom. 22. juli ba Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre høyresiden ta et oppgjør med høyreekstremt tankegods. Støre mener høyresiden har et spesielt ansvar. Oslos tidligere ordfører Fabian Stang oppfattet dette som et angrep på sitt eget parti, Høyre. (…) I en viss forstand har 22. juli hele tiden vært partipolitikk, for å bruke Stangs ord. Angrepene skjedde mot en regjeringsbygning med Jens Stoltenbergs kontor på toppen og på AUFs sommerleir på Utøya. Målene var selvsagt ikke tilfeldig valgt. I tillegg var 22. juli et angrep på staten og nasjonen, på folkestyret og menneskeverdet. 22. juli angår altså flere enn Ap og AUF, men man kan ikke bestride at det primært var dem som ble angrepet. Det er heller ikke tvil om at høyreekstreme synsmåter, blant annet gamle og konspiratoriske forestillinger om Arbeiderpartiet, motiverte terroristen. Den sistnevnte strømningen har Frp og Høyre i noen grad nytt godt av. Også derfor har Ap og AUF rett til å forvente noe ekstra fra høyresiden i arbeidet med å bearbeide 22. juli. (aftenposten.no 23.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Uten å vite det selv, ble Leon radikalisert som 15-åring.

(Anm: Uten å vite det selv, ble Leon radikalisert som 15-åring. På jakt etter diskusjoner om dataspill viklet Leon Mossing seg inn i et nett av hatske og ekstreme forum på nett. Etter å ha blitt radikalisert og forsøkt vervet til IS som tenåring, ønsker han nå å advare andre. I 2011 meldte Leon Mossing seg inn i Unge Høyre. Han var 13 år og ung idealist, med bistandspolitikk som kjernesak. – Jeg tenkte at vi kan løse alle verdensproblemer hvis vi bare jobber sammen. Jeg støttet Palestina og dro på globaliseringskonferansen, og var egentlig ganske moderat innad i Høyre, forteller Mossing. Ti år senere er 23-åringen nestleder i Unge Høyre, men veien dit har vært både lang og kronglete. Samtidig som Mossing var politisk aktiv, dyrket han også en annen lidenskap: gaming. Leon har spilt dataspill så lenge han kan huske, og mot slutten av ungdomsskolen begynte han å oppsøke nettforum for å finne andre som delte interessen. (…) – Plutselig ble jeg spissere i retorikken og i måten jeg tenkte om andre mennesker. Jeg tilla andre intensjoner basert på deres fremtoning og leflet med et ekstremistisk tankesett, forteller 23-åringen. (tv2.no 24.7.2021).)

- 22. juli-terroristen var drevet av mer enn elitehat. Trine Eilertsen risikerer å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. (- Mistankens slør.) (- Eilertsen forfølger denne linjen når hun nevner Breiviks og Manshaus’ eliteforakt i samme åndedrag som kritikere av barnevernet.) (- Med sin analyse risikerer hun å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene.)

(Anm: Mímir Kristjánsson, journalist og forfatter 22. juli-terroristen var drevet av mer enn elitehat. Trine Eilertsen risikerer å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. Hva slags tankegods var det som drev terroristen 22. juli? På tiårsdagen for angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya forsøker Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, seg på en granskning av Anders Behring Breiviks hat mot Arbeiderpartiet. Eilertsen skriver ganske riktig at terroren var politisk motivert, og at det ikke var tilfeldig at den rammet AUF. Men så bærer det galt av sted. Det er visst ikke nazisme eller fascisme, men «en bunnløs forakt mot elitene» som er «selve fundamentet» i Breiviks hatideologi, skal vi tro Aftenpostens sjefredaktør. (…) For det første tar Eilertsen feil om hvor Ap-hatet kommer fra. Det skyldes ikke at partiet «har styrt lengst». Ser man bakover i tid, ser man at hatet oppsto lenge før partiet styrte noe som helst. (…) For det andre var ikke Breivik motstander av alle samfunnets eliter. Som Eilertsen selv er inne på, kunne han ikke like godt ha sprengt en bombe på Høyres landsmøte, selv om mange av dem som er der, utvilsomt tilhører elitene. Terroristen hadde et klart politisk program mot innvandring, islam, mangfold og arbeiderbevegelsen. (…) Tråkker over en grense For det tredje tråkker Trine Eilertsen over en grense når hun trekker politiske linjer mellom Breivik og Manshaus på den ene siden og vaksineskeptikere og EU-motstandere på den andre siden. (…) Da statsminister Erna Solberg (H) var i Stortinget i forbindelse med Sylvi Listhaugs (Frp) avgang, klarte hun ikke å ta avstand fra høyreekstremisme uten å snakke om ekstremismen som fantes på flere sider: «Der er mange konspirasjonsteorier som løftes opp på begge sider av den politiske skalaen. Av og til treffer de hverandre, særlig i hatet mot alt som dreier seg om EØS, EU, ekstremisme og innvandring for eksempel, som det er viktig at vi setter foten ned for.» (…) Mistankens slør Eilertsen forfølger denne linjen når hun nevner Breiviks og Manshaus’ eliteforakt i samme åndedrag som kritikere av barnevernet. Med sin analyse risikerer hun å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. Men ethvert demokrati trenger kritikk av elitene, både politiske og økonomiske. (…) Akkurat som den radikale venstresiden må ta innover seg forbrytelser begått av sosialister og kommunister i andre land, må høyresiden ta innover seg det særegne voldspotensialet som ligger i høyreekstremismen. Som landets ledende borgerlige avis bør Aftenposten lede an i en slik selvrefleksjon. (aftenposten.no 23.7.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. (- Donationer giver indflydelse.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Misliker Vedums angrep på eliten og Arbeiderpartiet. (- Vedums elitekritikk har vært myntet på alt fra kaffelattedrikkende Oslo-folk som sykler til jobb, til folk med «riktige venner, makt og penger» og «makteliten» av toppembetsmenn.)

(Anm: Misliker Vedums angrep på eliten og Arbeiderpartiet. Melhus, Trøndelag (AFTENPOSTEN): – Det er feil bruk av krefter, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre om Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums nylige kritikk av Ap. (...) Misliker angrep på eliten – Du har vel det man kan kalle en eliteutdannelse, du har studert i Frankrike. Du har jobbet ved Harvard, vært byråkrat og bor på Oslo vest. Er det slike som deg Vedum angriper når han snakker om Oslo-eliten? (…) – Jeg tror Vedum har flere år på universitetet enn meg, men jeg er ikke sikker. Jeg har gått fire år på universitet i Frankrike. Men jeg er stolt av utdannelsen min og arbeidet jeg la ned for å klare den. Jeg føler meg ikke truffet av et sånt begrep, sier Støre. Han gikk ut som den beste på sitt kull på eliteuniversitetet Sciences Po i Paris. Vedum studerte ett år på høyskole og tre og et halvt på Universitetet i Oslo. Men til gjengjeld har Støre Sjøkrigsskolen. – Synes du det er heldig at noen peker på eliten som en slags fiende i tider der det florerer konspirasjonsteorier? – Nei, det er ikke en inndeling i vårt samfunn som jeg ville valgt. Vi har en stor oppgave med å trekke sammen i dette landet, sier den tidligere fenriken. Vedums elitekritikk har vært myntet på alt fra kaffelattedrikkende Oslo-folk som sykler til jobb, til folk med «riktige venner, makt og penger» og «makteliten» av toppembetsmenn. Støre gjør et poeng av at når Ap nå sier at det er «vanlige folks tur», så jobber Ap for f.eks. et godt helsevesen som kommer alle lag av folket til gode. – Det er ikke folk med høye aksjeinntekter som nå skal prioriteres når vi fordeler store summer. Men vi henger dem ikke ut som mennesker med mindre verdi. Det er imot Aps grunntanke når vi sier at alle skal med. Jeg liker ikke den begrepsbruken. Jeg kommer ikke til å bruke den. – Du gjentar stadig at det nå er vanlige folks tur. Frykter du at noen i valgkampen vil gjøre et stort poeng av at du ikke tilhører den gruppen? (aftenposten.no 31.7.2021).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

- Har du talent og jobber hardt, kan du nå langt i Norge. For langt, mener noen. (- Selvgod elite på toppen.) (- Under pandemien ga Sandel ut boken The Tyranny of Merit. Her argumenterer han for at dyrkingen av talenter skaper et voksende gap mellom en selvgod elite på toppen og en desillusjonert gruppe nederst på rangstigen.)

(Anm: Har du talent og jobber hardt, kan du nå langt i Norge. For langt, mener noen. Med talent og hardt arbeid kan alle nå til topps i Norge. Har denne tanken skadet samfunnet og gjort vinnerne høye på pæra? Det snakkes ofte om fortjent suksess. Hvis du har jobbet knallhardt og lagt ned time etter time, unner vi deg det meste. For det har lenge vært et mål at alle skal kunne komme seg opp og frem gjennom talent og innsats. Barack Obama, Erna Solberg og Jens Stoltenberg har snakket om det. (…) Men også dette systemet har sine skyggesider. – Dem har vi oversett, mener den amerikanske filosofen og Harvard-professoren Michael J. Sandel. (…) Selvgod elite på toppen Under pandemien ga Sandel ut boken The Tyranny of Merit. Her argumenterer han for at dyrkingen av talenter skaper et voksende gap mellom en selvgod elite på toppen og en desillusjonert gruppe nederst på rangstigen. For, påpeker Sandel, et system som dette skaper fortsatt stor ulikhet. Og hvis vi dyrker idealet om at alle kan klatre til topps for egen maskin, gjør det også noe med selvbildet til dem som klarer det. De blir lite ydmyke, glemmer flaks og fordelene de kanskje hadde på startstreken. (aftenposten.no 9.9.2021).)

(Anm: Forfatter: Sandel Michael J. Undertittel: What’s become of the common good? ISBN: 9780241407592 Språk: Engelsk (adlibris.com ).)

- Kjetil Rolness: Verdens beste land å være radikal i. (- Ved siste måling satte vi ny verdensrekord med 0,957 poeng på en skala fra 0 til 1.)

(Anm: Kjetil Rolness: Verdens beste land å være radikal i. Mandag er det stortingsvalg – i verdens beste land. Eller nasjonen som har nådd lengst i menneskelig utvikling. FN har en indeks for dette, basert på levealder, skolegang og inntekt. Norge toppet rankingen første gang i 2001, og har gjentatt bedriften 15 ganger. Ved siste måling satte vi ny verdensrekord med 0,957 poeng på en skala fra 0 til 1. Men Norge er også verdens beste land å bo i for eldre, og en av de tre beste landene å være barn i. Vi er det beste landet for kvinner, og for kvinner i arbeidslivet. Vi toppet nylig en kåring av verdens beste helsevesen, og kan for fjerde år på rad kalle oss verdens beste idrettsnasjon (målt etter innbyggertall). Men la oss i all beskjedenhet ikke stoppe der. Vi er verdens mest demokratiske land i en verden med stadig mindre demokrati. Vi setter rekorder som bistandsnasjon (1,1 prosent av BNI), og fredsnasjonen Norge har ikke bare løst Israel-Palestina-konflikten, men skapt forsoning og harmoni i Sri LankaSør-SudanLibya og Afghanistan. Nei, vi er nok best på hjemmebane. Der vi kan vise verden hvordan man håndterer alt fra internasjonale finanskriser til nye varianter av koronaviruset (nr. 1 på Bloombergs liste for andre måned på rad). (aftenposten.no 11.9.2021).)

- Samfunnstoppene svarer: Derfor har jeg lykkes. (- Samfunnstoppene om egen suksess: Det er ofte andre som har lagt ting til rette.)

(Anm: Samfunnstoppene svarer: Derfor har jeg lykkes. Samfunnstoppene om egen suksess: Det er ofte andre som har lagt ting til rette. Forskjells-Norge har vært et hovedtema i valgkampen. Vi spurte de som er på toppen: Skyldes suksessen egen innsats? Dagens samfunn gjør vinnerne høye på seg selv, mener den amerikanske filosofiprofessoren Michael J. Sandel. Han mener tanken om at alle kan komme seg til topps ved hjelp av talent og hardt arbeid, har store skyggesider. Blant annet at vinnerne tenker at de har fortjent det, og blir lite ydmyke. De glemmer at flaks og sosial bakgrunn også spiller inn. Vi ville teste om dette gjaldt norske samfunnstopper. Som en uhøytidelig stikkprøve spurte A-magasinet 14 personer: «I hvor stor grad tenker du at din høye posisjon i samfunnet skyldes din egen innsats? Utvalget var nokså tilfeldig, men vi tok med en rekke av dem som formelt sett sitter helt øverst i Norge. Halvparten svarte. Under kan du lese svarene. Blant dem som ikke ønsket å svare, var kong Harald, statsminister Erna Solberg og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie. (aftenposten.no 9.9.2021).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2. (- Som vist i forrige rapport (SSB, 2017) om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester er det lavere utdannings- og inntektsgrupper som bruker allmennlegen i størst grad. Det er også flere i disse gruppene som har hatt døgnopphold på sykehus.)

(Anm: Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2. Norge er et rikt land med gode, offentlige helsetjenester. Likevel er det fortsatt sosial ulikhet i befolkningshelsen. Folks helse blir bedre med økende utdannings- og inntektsnivå. Udekket behov for helsetjenester og forebyggende helseatferd. (…) Som vist i forrige rapport (SSB, 2017) om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester er det lavere utdannings- og inntektsgrupper som bruker allmennlegen i størst grad. Det er også flere i disse gruppene som har hatt døgnopphold på sykehus. Høyere utdannings- og inntektsgrupper bruker helsetjenester som legespesialist, fysioterapi og tannlege i større grad. Det er en klar sosial gradient etter inntekt i bruk av tannlegetjenester, uavhengig av helsetilstand. Det samme gjelder for bruk av legespesialist. Andelen som har vært innlagt på sykehus ser derimot ut til å være mindre jo høyere inntekt man har, en omvendt sosial gradient. (ssb.no 2.8.2021).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten. (- Advokatene har et samfunnsansvar.) (-Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet.) (- Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det.)

(Anm: Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport. Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf. Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen. – Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på. Jo lenger ned de ressursfattige personene befinner seg på den sosiale rangstigen, desto større er behovene. – De har begrensede muligheter til å kunne betale for advokatbistand, forteller Papendorf. Rapporten viser at advokatene tidvis også føler seg svak i møte med regjeringsadvokaten, advokater i forsikringsselskaper og lignende, fordi motparten synes å rå over ubegrensede ressurser. Papendorf har også sett på ulik kommunal praksis i klagesaker. Mer enn halvparten av vedtakene i kommunene i Vestfold fylke var «noe mangelfulle» eller «svært mangelfulle» rettslig sett. I den sistnevnte gruppen var manglene av en slik art at klageretten var «nærmest illusorisk», konkluderer Papendorf. (©NTB) (kommunal-rapport.no 28.9.2011).)

)(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet («bedriftspsykopati»): Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Næringslivet må styrke respekten for menneskerettighetene.

(Anm: Næringslivet må styrke ­respekten for menneske­rettighetene. Carine Smith Ihenacho direktør for etterlevelse og eierskap Norges Bank Investment Management. I juni 2021 er det ti år siden FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd. Næringslivet har et grunnleggende ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er blitt bredt anerkjent i løpet av dette tiåret. Dette er viktig for Oljefondet som en ansvarlig og langsiktig investor. (aftenposten.no 25.2.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- I konkurrencesamfundet opfattes psykopati som en fordel. (- Hvis man lider af angst eller depression og dermed ikke er produktiv for arbejdsmarkedet, opfattes man hurtigt som syg og passiv; men at udvise narcissistiske eller psykopatiske træk betyder ingenting, så længe man ellers udfylder jobbeskrivelsen, anfører Glenn Bech.)

(Anm: GLENN BECH, forfatter og psykolog, København N.  I konkurrencesamfundet opfattes psykopati som en fordel. Erhvervspsykologerne​ har længe benyttet sig af deres indsigt i menneskets psykologi med henblik på at udnytte forbrugeren og skabe profit for aktieindehaverne. Hvis man lider af angst eller depression og dermed ikke er produktiv for arbejdsmarkedet, opfattes man hurtigt som syg og passiv; men at udvise narcissistiske eller psykopatiske træk betyder ingenting, så længe man ellers udfylder jobbeskrivelsen, anfører Glenn Bech. Indrømmet: Jeg væmmes sommetider ved mine psykologkolleger i erhvervslivet. Det var dem, der bl.a. hjalp udviklerne af de sociale medier med at hacke forbrugerens opmærksomhed og hukommelse ved at appellere til hjernens ubevidste belønningssystemer på samme måde, som afhængighedsdannende, hårde stoffer ellers gjorde. Mennesket er et socialt væsen; udstødelse fra flokken var ensbetydende med døden, og det er sådanne indsigter, psykologerne brugte til at udvikle f.eks. like-funktionen. Man har end... (jyllands-posten.dk 25.9.2021).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lags

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (...) Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (...) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit.

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Mørketid for demokratiet. (- En stor og reformivrig middelklasse, høy økonomisk vekst og en godt organisert arbeiderklasse som skremte elitene til kompromiss, har alle vært lansert som forklaringer på demokratiets fremvekst i Europa.)

(Anm: Mørketid for demokratiet | Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania. Mørketid for demokratiet. I Goethes Faust stiller hovedpersonen det evige spørsmålet: «Jeg søker den innerste marg i stammen. Hva er det som holder verden sammen?» På samme måte har demokratiforskningens hellige gral vært jakten på den ene variabelen som forklarer hvorfor noen europeiske land ble stabile demokratier, mens andre opplevde stadige autoritære tilbakeslag. En stor og reformivrig middelklasse, høy økonomisk vekst og en godt organisert arbeiderklasse som skremte elitene til kompromiss, har alle vært lansert som forklaringer på demokratiets fremvekst i Europa. (...) Erfaringen fra mellomkrigstiden er at ingenting er farligere enn konservative partier uten demokratisk selvtillit. Hvis de bare blir paranoide nok, kan de gli inn i konspiratorisk nasjonalisme der alle andre partier blir nasjonens fiender, og det eneste som kan redde nasjonen, er at demokratiet undergraves. Det er nettopp dette som er skjedd i land som Ungarn og Polen, som gradvis blir omdannet til autoritære ettpartistater, mens i USA og Storbritannia minner de konservative partiene stadig mer om høyrepopulistiske personkulter. (aftenposten.no 15.8.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Reporteren med Hitler-tabbe.

(Anm: Reporteren med Hitler-tabbe. Under Natos pressekonferanse kalte en reporter fra Ukraina Russlands president Vladimir Putin for Hitler. (tv2.no 24.2.2022).)

- Talen der Putin fortalte oss hvem han var.

(Anm: Opinion | The Speech In Which Putin Told Us Who He Was. In his 2007 Munich address, the Russian leader firmly rejected the post-Cold War system he's still trying to torpedo. (politico.com 18.2.2022).)

- Her sender Putin sjokkbølger gjennom salen. (- For 15 år siden holdt Putin en 30 minutter lang tale som fikk tilskuerne i salen til å grøsse - og som ifølge Politico var et forvarsel på det som nå kan skje.)

(Anm: Her sender Putin sjokkbølger gjennom salen. «Hele» verden trodde Vladimir Putin skulle komme med en gladmelding i 2007. I stedet kom talen som ga tilhørerne frysninger - og som kan ha vært et forvarsel på det som nå skjer. KRAFTSALVE: Russlands president Vladimir Putin holder tale under sikkerhetskonferansen i Munchen i februar 2007. FNs sikkerhetsråd har møttes til hastemøte etter at Russlands president Vladimir Putin besluttet å sende militære styrker inn i Ukraina. BBC skriver at mange frykter Putin kommer til å starte den største krigen i Europa siden 1945. For 15 år siden holdt Putin en 30 minutter lang tale som fikk tilskuerne i salen til å grøsse - og som ifølge Politico var et forvarsel på det som nå kan skje. (dagbladet.no 22.2.2022).)

- Russland truer Sverige og Finland om de søker Nato-medlemskap. (- Fredag har talsperson Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet sagt at en innlemmelse av Sverige og Finland i Nato vil kreve et russisk svar, skriver det statlige russiske nyhetsbyrået Tass. – Finlands og Sveriges innlemmelse i Nato vil ha alvorlige militære og politiske konsekvenser.)

(Anm: Russland truer Sverige og Finland om de søker Nato-medlemskap. Våre to naboland Sverige og Finland er ikke medlemmer av forsvarsalliansen Nato, i motsetning til Norge, og har så langt hatt en nøytral posisjon. Men Russlands angrep og krig mot Ukraina har sparket i gang debatten om potensielle Nato-medlemskap for de to nordiske landene. (…) – Det er viktig for Finland og Sverige å være involvert i Nato-møtet på grunn av for eksempel situasjonen i den Østersjøen, sa utenriksminister Pekka Haavisto. Han sa også at det var viktig at Finland fremdeles har muligheten til å søke Nato-medlemskap, gjennom Natos såkalte åpen dør-policy. – Vi anser det som viktig at Nato fortsetter sin åpen dør-policy og at vi kan søke medlemskap om vi ønsker. Det har fått Russland til å reagere kraftig. Ukraina er heller ikke medlem av Nato, og i forkant av at Russland gikk til krig mot nabolandet, unnskyldte Russland den store troppeoppbyggingen langs Ukraina-grensen med at Nato og USA utvidet sin militære tilstedeværelse østover, deriblant i Ukraina. (…) Begge landene har blant annet deltatt i det digitale Nato-toppmøtet fredag ettermiddag, og torsdag kommenterte den finske utenriksministeren Finlands syn på at de to landene involveres i Nato nå, skriver finske YLE. – Det er viktig for Finland og Sverige å være involvert i Nato-møtet på grunn av for eksempel situasjonen i den Østersjøen, sa utenriksminister Pekka Haavisto. Han sa også at det var viktig at Finland fremdeles har muligheten til å søke Nato-medlemskap, gjennom Natos såkalte åpen dør-policy. (…) Det har fått Russland til å reagere kraftig. Ukraina er heller ikke medlem av Nato, og i forkant av at Russland gikk til krig mot nabolandet, unnskyldte Russland den store troppeoppbyggingen langs Ukraina-grensen med at Nato og USA utvidet sin militære tilstedeværelse østover, deriblant i Ukraina. Fredag har talsperson Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet sagt at en innlemmelse av Sverige og Finland i Nato vil kreve et russisk svar, skriver det statlige russiske nyhetsbyrået Tass. – Finlands og Sveriges innlemmelse i Nato vil ha alvorlige militære og politiske konsekvenser. (vg.no 25.2.2022).)

- Aftenposten mener: Behandlingen av Navalnyj viser Putins svakhet. (- Ledere med legitimitet behøver ikke å fengsle opponenter på komisk tynt grunnlag.) (- Russland har et styresett på grensen mellom autoritært demokrati og totalitært diktatur.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Behandlingen av Navalnyj viser Putins svakhet. Ledere med legitimitet behøver ikke å fengsle opponenter på komisk tynt grunnlag. Russland har et styresett på grensen mellom autoritært demokrati og totalitært diktatur. Det holdes valg og finnes rester av ytringsfrihet. Men alt holdes i jerngrep av maktapparatet. Der sitter president Vladimir Putin på toppen. (aftenposten.no 3.2.2021).)

– Faren for militær konflikt i Europa er reell.

(Anm: – Faren for militær konflikt i Europa er reell. BRUSSEL (Aftenposten): Det var stort alvor over Nato-sjef Jens Stoltenberg budskap fredag kveld. I stedet for avspenning, mener han Russlands opptrapping fortsetter. – Vi ser dessverre ingen nedskalering av konflikten. Snarere tvert om, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg etter dagens utenriksministermøte i Brussel. (aftenposten.no 7.1.2022).)

- Kronikk: Hvis ikke alarmklokkene ringer nå, ringer de aldri.

(Anm: Kronikk: Hvis ikke alarmklokkene ringer nå, ringer de aldri. Kravene fra Russland handler om hovedprinsippet i internasjonal politikk – suverenitet – alle lands rett til å bestemme over seg selv. Russlands president Vladimir Putin avbildet i romjulen. «Russerne er risikovillige og spiller maksimalt ut», skriver artikkelforfatteren. Det er frisk og barsk lesning, de russiske kravene foran forhandlinger med USA: Nato og USA skal ikke ha militært personell og materiell i østeuropeiske Nato-land, alle amerikanske atomvåpen skal trekkes ut av Europa, Nato skal ikke utvides østover. Om Finland og Sverige skulle søke om medlemskap i Nato vil dette få konsekvenser, er beskjeden fra russisk UDs talskvinne. Dette fikk den finske presidenten til å nevne finsk frihet til å søke Nato-medlemskap eksplisitt i sin nyttårstale. (dn.no 8.1.2022).)

- Putins norske etterplaprere må gå i seg selv. (- Klassekampens sjefredaktør Mari Skurdal er ansvarlig for en journalistikk som konsekvent har nedtonet faren for russisk invasjon, skriver Andreas Slettholm.) (- Fredag erkjente sjefredaktør Mari Skurdal at «vi» tok feil i håpet om eller troen på at Putin ikke ville invadere.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Putins norske etterplaprere må gå i seg selv. Klassekampens sjefredaktør Mari Skurdal er ansvarlig for en journalistikk som konsekvent har nedtonet faren for russisk invasjon, skriver Andreas Slettholm. Klassekampen tok feil om Russland. Hvem kunne ha forutsett den russiske invasjonen av Ukraina? Ingen som leser og stoler på Klassekampen, i hvert fall. Venstresidens dagsavis er en utrettelig kanal for alternative perspektiver i utenrikspolitikken. (…) Russisk propaganda Er det ikke bra med meningsmangfold og alternative synsvinkler? Jo da. Også blant forskere har det vært forskjellige syn på hvor reell krigsfaren har vært. Men faren for å bli offer for russisk propaganda virker ikke avisen like opptatt av. 17. januar var hovedsaken på førstesiden et intervju med en russisk forsker. Han kunne fortelle at troppeoppbyggingen var et forsøk på å komme seg ut av Øst-Ukraina. Absurd nok. (…) Fredag erkjente sjefredaktør Mari Skurdal at «vi» tok feil i håpet om eller troen på at Putin ikke ville invadere. Fredag erkjente sjefredaktør Mari Skurdal at «vi» tok feil i håpet om eller troen på at Putin ikke ville invadere. Hvilket «vi» hun snakker på vegne av, er uklart. Alle har selvsagt håpet på noe annet enn det som nå skjer. (aftenposten.no 26.2.2022).)

- Flere internationale kriser har potentialet til at udløse en storkrig. Krise og konflikter så langt øjet rækker på tærsklen til 2022. (- En dansk forsker ser paralleller til optakten til Første Verdenskrig.)

(Anm: Flere internationale kriser har potentialet til at udløse en storkrig. Krise og konflikter så langt øjet rækker på tærsklen til 2022. En dansk forsker ser paralleller til optakten til Første Verdenskrig. USA og Kina står overalt hårdt over for hinanden. »Verden er blevet et farligt og mere lovløst sted. Og det sker desværre, mens Vesten synes at gennemleve en slags identitetskrise.« Sådan opsummerer Wolfgang Ischinger, leder af sikkerhedskonferencen i München, verdens tilstand lige nu. Ved indgangen til 2022 skriver han og andre internationale iagttagere en dyster global prognose ud: krige, kriser og konflikter så langt øjet rækker. Dertil nye former for konflikter og en hastigt voksende stormagtsrivalisering, især mellem USA og Kina. Aftaler om ... (jyllands-posten.dk 5.1.2022).)

- Lave tanker om demokrati gir høye bygninger.

(Anm: Lave tanker om demokrati gir høye bygninger. Land med lite innslag av folkestyre bygger flere skyskrapere enn demokratier, viser en ny rapport. (…) Har sjekket 4925 skyskrapere. Sammen med stipendiat Haakon Gjerløw ved Institutt for statsvitenskap har han forfattet rapporten «Autocrats and Skyscrapers: Modern White Elephants in Dictatorships». (aftenposten.no 8.5.2017).)

(Anm: The 25 Tallest Buildings in the World. (archdaily.com 25.10.2021).)

- Mange av verdens ledere er gale. (- Så makt er gift for dømmekraften?, spør Seinfeld. - Ja, svarer Obama.)

(Anm: - Mange av verdens ledere er gale. Barack Obama sier han ofte møter statsledere som ikke er riktig vel bevart. (Dagbladet): Barack Obama er ferskeste gjest i Jerry Seinfelds nettserie «Comedians in cars getting coffee». (…) Makt er som gift. (…) Mange av verdens ledere er gale. (…) Så makt er gift for dømmekraften?, spør Seinfeld. - Ja, svarer Obama. (…) Lave tanker om demokrati gir høye bygninger. (dagbladet.no 2.1.2016).)

- Tryglet: - Ikke flere gale folk. (- Tekstmeldinger fra Fox News-profilen Sean Hannity viser hvordan han tryglet Donald Trumps rådgiver etter det dødelige angrepet på Kongressen 6. januar i fjor.)

(Anm: Tryglet: - Ikke flere gale folk. Tekstmeldinger fra Fox News-profilen Sean Hannity viser hvordan han tryglet Donald Trumps rådgiver etter det dødelige angrepet på Kongressen 6. januar i fjor. NEW YORK (Dagbladet): Dagen etter at Trump-tilhengere stormet Kongressen i et forsøk på å stanse sertifiseringen av Joe Biden som USAs neste president, sendte Trumps nære støttespiller på Fox Ne