Om avstanden mellom folket og makten. De fleste bryr seg lite om beslutninger som er avgjørende for samfunnsutviklingen, men er ivrige forbrukere av underholdning og trivialiteter. Politikere tilpasser seg dette, engasjerer medierådgivere og spiller kvasi-politisk stemningsmusikk. (aftenposten.no 23.9.2000)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Den første vrien i Olsons argument er at uvitenhet er rasjonelt. Det er rasjonelt fordi sjansen for den typiske velger til å påvirke valgutfallet er forsvinnende liten. Kostnadene ved å skaffe seg kunnskap gjør det ulønnsomt, unntatt for et mindretall av politikere, lobbyister, journalister og samfunnsforskere som kan få mer penger, makt eller prestisje gjennom kunnskap om offentlige spørsmål. (Aftenposten 23.9.2000)

Markedsøkonomi versus kapitalisme Slik jeg ser det kan den moderne kapitalismes forhold til markedsøkonomien sammenlignes med kreftcellens forhold til friske kroppsceller. Istedenfor å oppfatte seg som en del av en helhet, søker kreftcellen maksimal ekspansjon for egen del uten hensyn til (...) (Foredrag 5. og 6. januar 1999)

Det er fristende å kalle Norges nest rikeste for parasitter (aftenposten.no 2.11.2015)

- Makt og demokratiutredningen

Et verdifullt eksperiment
Henrik Syse, forsker
aftenposten.no 12.4.2006
VERDIKOMMISJONEN FEM ÅR ETTER: En interessant prosess som fortjener et bedre ettermæle.

DET ER FEM ÅR SIDEN Verdikommisjonen avla sin sluttrapport. Et revypoeng var brukt opp. Latteren stilnet. Tre års ironisering var over.

Enkelte har vedtatt, én gang for alle, at Bondevik I-regjeringens synligste prosjekt mislyktes. Jeg er langt fra like sikker. Riktignok er jeg part i saken: Jeg var deltids medlem av kommisjonens sekretariat. Men jeg har som sådan den fordelen at jeg fikk følge prosessen fra innsiden. Det var både interessant og løfterikt. (...)

Mye kunne nok ha vært gjort annerledes. Men jeg utfordrer enhver med interesse for materien til å finne kommisjonens sluttrapport (stadig tilgjengelig på Internett). Den fortjener å tørkes støv av. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Carl Henrik Knutsen: Demokrati og Diktatur.

- Carl Henrik Knutsen: Demokrati og Diktatur. (- Selv om demokratier vitterlig sørger for at flere barn får skolegang enn det diktaturer klarer, er det faktisk ikke slik at kvaliteten på utdanningen i demokratier nødvendigvis er bedre. Mye tyder likevel på at demokratier kan ha teknologiske fortrinn, fordi de sikrer en fri flyt av ideer og informasjon.)

(Anm: Carl Henrik Knutsen: Demokrati og Diktatur. Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er en av våre fremste demokratiforskere. Han har ledet en rekke store internasjonale forskningsprosjekt der han sammenligner regimer og regimeformer – det seneste er et prosjekt om politikk i diktaturer finansiert av det Europeiske Forskningsrådet (ERC). Han er også en av lederne for det internasjonale demokrati-indeks programmet Varieties of Democracy (V-dem), der Knutsen særlig har hatt ansvar for å utvikle en historisk database omkring demokrati og diktatur verden over. (…) Selv om demokratier vitterlig sørger for at flere barn får skolegang enn det diktaturer klarer, er det faktisk ikke slik at kvaliteten på utdanningen i demokratier nødvendigvis er bedre. Mye tyder likevel på at demokratier kan ha teknologiske fortrinn, fordi de sikrer en fri flyt av ideer og informasjon.Norsk statsvitenskapelig tidsskrift03 / 2021 (Volum 37).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Innlegg: En lov med gode intensjoner, men trøblete regelverk – og lett å sno seg unna? Intensjonene er de beste, men vi frykter at selskapene som gjør minst for å etterleve åpenhetsloven, kommer best ut.

(Anm: Mahrukh Mahmood, advokatfullmektig, Nils Kristian Lie, partner, og Ole André Oftebro, partner, alle i Kluge Advokatfirma as. Innlegg: En lov med gode intensjoner, men trøblete regelverk – og lett å sno seg unna? Intensjonene er de beste, men vi frykter at selskapene som gjør minst for å etterleve åpenhetsloven, kommer best ut. For «alle grunnleggende krav til lønns- og arbeidsvilkår er ivaretatt ved fabrikken» er vel greit? Gjennom debattinnlegg og presseoppslag begynner det sakte å synke inn at mellom 7000 og 8000 norske virksomheter snart må forholde seg til nyvinningen åpenhetsloven. I tillegg til virksomhetene som direkte omfattes av loven, er det en underskog av små og mellomstore bedrifter som indirekte må forholde seg til loven, ved at kravene videreføres i kontrakter. Loven, og sanksjonsbestemmelsene i den, vil gjelde fra 1. juli neste år, og det haster mer enn litt at de konkrete pliktene i loven klarlegges. Selv om lovens intensjoner er de beste, frykter vi ellers at selskapene som gjør minst for å etterleve loven vil trekke det lengste strået. (dn.no 22.10.2021).)

(Anm: Åpenhetsloven: Nye plikter for større bedrifter. Stortinget vedtok i juni 2021 åpenhetsloven: "Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold". Loven skal tre i kraft i juli 2022. Det kan bli aktuelt at de forskjellige reglene trer i kraft til ulik tid. Hovedpunktene i åpenhetsloven - Loven skal fremme respekt for menneskerettigheter og gi tilgang til informasjon. - Loven gjelder for større virksomheter. (…)  (arbinn.nho.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv.) (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. Danskerne kan godt lide fortællingen om den lille andedam med den velfungerende velfærdsstat, men virkeligheden er ikke helt så entydigt rosenrød, mener Camilla-Dorthea Bundgaard. Danskerne har historisk høj tillid til politikerne, dokumenterer en ny bog af to professorer i statskundskab. Og tillid er da også noget, danske borgere og politikere virkeligt forstår at bryste sig af. Borgerne kan godt lide fortællingen om den lille andedam med den velfungerende velfærdsstat, hvor Peter hjælper Poul via skatten. Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tillitsreformen (- Stat & Styring 03 / 2021 (Volum 31).)

(Anm: Stat & Styring 03 / 2021 (Volum 31).)

- Reformenes rester. (- Det er langt fra sikkert hva tillitsreformen som en ny regjering sannsynligvis vil gjennomføre, faktisk vil innebære.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Reformenes rester. LEDER. Det er langt fra sikkert hva tillitsreformen som en ny regjering sannsynligvis vil gjennomføre, faktisk vil innebære. Men den vil i hvert fall ha som ambisjon å endre kraftig på det dominerende styringssystemet i staten; .... Stat & Styring 03 / 2021 (Volum 31).)

- Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre.

(Anm: Kjell Werner, kommentator. Tillitsreform med bismak. Tillit og manglende tillit er et politisk dilemma. KS-leder Bjørn Arild Gram mener at en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre. Ap, Sp og SV har lovet en tillitsreform i offentlig sektor. Men partiene har samtidig vedtatt flere unntak fra dette løftet. Det bekymrer forståelig nok kommunenes fremste talsmann, KS-sjef Bjørn Arild Gram. – Vi ser at det er stor oppmerksomhet om tilliten og friheten til den enkelte arbeidstaker. Men en tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre hvis det skal være noe poeng, sier Gram til Aftenposten. Han viser til at Ap, Sp og SV har vedtatt programposter som også innebærer mindre tillit til kommunene. Arbeiderpartiets Stein Erik Lauvås lover imidlertid at KS og kommunene skal tas med på råd om hvordan en tillitsreform skal utformes. (dagsavisen.no 8.10.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Solberg om importsmitten: – Vi har vært litt for tillitsbaserte. Erna Solberg mener innreisereglene har vært for tillitsbaserte.

(Anm: Solberg om importsmitten: – Vi har vært litt for tillitsbaserte. Erna Solberg mener innreisereglene har vært for tillitsbaserte. Nå jobbes det med innstramminger der også nordmenn kan havne ti dager i karantenehotell etter utenlandsturer. (…) Det er viktig å huske at grunnen til at smitte spres i Norge er ikke de som kommer inn til Norge – det er adferden vår mellom mennesker. – Så er nok utfordringen vår at vi har vært kanskje litt for tillitsbasert i noen deler. Det viser seg nok at alle som har kommet til Norge, både nordmenn og arbeidsinnvandrere, ikke alltid har fulgt smittevernreglene godt nok, sier Solberg. (nrk.no 11.3.2021).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. (- Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Samfunnstoppene svarer: Derfor har jeg lykkes. (- Samfunnstoppene om egen suksess: Det er ofte andre som har lagt ting til rette.)

(Anm: Samfunnstoppene svarer: Derfor har jeg lykkes. Samfunnstoppene om egen suksess: Det er ofte andre som har lagt ting til rette. Forskjells-Norge har vært et hovedtema i valgkampen. Vi spurte de som er på toppen: Skyldes suksessen egen innsats? Dagens samfunn gjør vinnerne høye på seg selv, mener den amerikanske filosofiprofessoren Michael J. Sandel. Han mener tanken om at alle kan komme seg til topps ved hjelp av talent og hardt arbeid, har store skyggesider. Blant annet at vinnerne tenker at de har fortjent det, og blir lite ydmyke. De glemmer at flaks og sosial bakgrunn også spiller inn. Vi ville teste om dette gjaldt norske samfunnstopper. Som en uhøytidelig stikkprøve spurte A-magasinet 14 personer: «I hvor stor grad tenker du at din høye posisjon i samfunnet skyldes din egen innsats? Utvalget var nokså tilfeldig, men vi tok med en rekke av dem som formelt sett sitter helt øverst i Norge. Halvparten svarte. Under kan du lese svarene. Blant dem som ikke ønsket å svare, var kong Harald, statsminister Erna Solberg og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie. (aftenposten.no 9.9.2021).)

- Gustav Magnar Witzøe: - Ikke penger som motiverer meg. (- Det er vanskelig å bli motivert av penger, hvis jeg skal være helt ærlig. Men heller det å investere i «startup» - selskaper som har en idé og vil utvikle noe.)

(Anm: Gustav Magnar Witzøe: - Ikke penger som motiverer meg. Laksearvingen åpner seg om tilværelsen som milliardær. ENORM FORMUE: Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste. Lørdag er han gjest hos «Skavlan». (…) - Det er ikke penger som motiverer meg. Det er vanskelig å bli motivert av penger, hvis jeg skal være helt ærlig. Men heller det å investere i «startup» - selskaper som har en idé og vil utvikle noe. Å være med på den reisen til unge gründere i Norge, som har en fantastisk idé eller troen på å få til noe revolusjonerende, motiverer meg i større grad, forklarer han. (…) TAR AV: «Onlyfans», en plattform der brukere tjener penger på dristige bilder og videoer, har blitt levebrødet til tusenvis av mennesker. Vi har snakket med ekteparet Amanda Bredén og Max Schact, som ligger helt i toppsjiktet på «Onlyfans» i Skandinavia. (…) Selv om Witzøes formue ofte diskuteres i både norske og internasjonale medier, er det nok trolig mange som ikke kjenner historien om mannen bak tallene. Om den unge modellspiren fra Frøya, som både har sittet i fengsel og kjører en svindyr luksusbil. (dagbladet.no 9.10.2021).)

- Gustav Magnar Witzøe legger 110 mill. i ny veldedig stiftelse. (- Salmar-arving og milliardær Gustav Magnar Witzøe oppretter stiftelsen «W Initiative», som skal jobbe for humanitære tiltak rettet mot barn og unge.)

(Anm: Gustav Magnar Witzøe legger 110 mill. i ny veldedig stiftelse. Salmar-arving og milliardær Gustav Magnar Witzøe oppretter stiftelsen «W Initiative», som skal jobbe for humanitære tiltak rettet mot barn og unge. – Du kan få mye lagt i fanget, men ikke en opplevelse av mening. Motivasjonen min for å jobbe med noe har aldri vært så stor som her, sier Gustav Magnar Witzøe til Adresseavisen og næringslivsnettstedet MN24 (bak mur) Stiftelsen har en startkapital på 110 millioner kroner fra Witzøes familieselskap. Witzøe - som ifølge skattelistene er Norges rikeste - skal selv lede styret som skal velge ut prosjektene som skal få støtte, skriver Adressa/MN24. Et startprosjekter er pekt ut: To millioner kroner til bedre vann- og sanitærforhold i Uganda. (e24.no 11.10.2021).)

- Har du talent og jobber hardt, kan du nå langt i Norge. For langt, mener noen. (- Selvgod elite på toppen.) (- Under pandemien ga Sandel ut boken The Tyranny of Merit. Her argumenterer han for at dyrkingen av talenter skaper et voksende gap mellom en selvgod elite på toppen og en desillusjonert gruppe nederst på rangstigen.)

(Anm: Har du talent og jobber hardt, kan du nå langt i Norge. For langt, mener noen. Med talent og hardt arbeid kan alle nå til topps i Norge. Har denne tanken skadet samfunnet og gjort vinnerne høye på pæra? Det snakkes ofte om fortjent suksess. Hvis du har jobbet knallhardt og lagt ned time etter time, unner vi deg det meste. For det har lenge vært et mål at alle skal kunne komme seg opp og frem gjennom talent og innsats. Barack Obama, Erna Solberg og Jens Stoltenberg har snakket om det. (…) Men også dette systemet har sine skyggesider. – Dem har vi oversett, mener den amerikanske filosofen og Harvard-professoren Michael J. Sandel. (…) Selvgod elite på toppen Under pandemien ga Sandel ut boken The Tyranny of Merit. Her argumenterer han for at dyrkingen av talenter skaper et voksende gap mellom en selvgod elite på toppen og en desillusjonert gruppe nederst på rangstigen. For, påpeker Sandel, et system som dette skaper fortsatt stor ulikhet. Og hvis vi dyrker idealet om at alle kan klatre til topps for egen maskin, gjør det også noe med selvbildet til dem som klarer det. De blir lite ydmyke, glemmer flaks og fordelene de kanskje hadde på startstreken. (aftenposten.no 9.9.2021).)

(Anm: Forfatter: Sandel Michael J. Undertittel: What’s become of the common good? ISBN: 9780241407592 Språk: Engelsk (adlibris.com ).)

- Vi trenger maktkritiske forskningsprosjekter.

(Anm: Vi trenger maktkritiske forskningsprosjekter. DET ER VIKTIG Å FÅ INNSPILL FRA MILJØENE OM HVORDAN VI KAN BLI ENDA BEDRE, SKRIVER MARI SUNDLI TVEIT I NORGES FORSKNINGSRÅD. Det er viktig å få innspill fra miljøene om hvordan vi kan bli enda bedre, skriver Mari Sundli Tveit i Norges forskningsråd. Jeg tar Lars H. Gulbrandsens bekymring på det største alvor. Maktkritiske perspektiver er et grunnleggende premiss i samfunnsforskningen og skal være sentralt i Forskningsrådets virksomhet. I omstillingen til det grønne skiftet trenger vi prosjekter som utfordrer, og det er viktig at Forskningsrådet har rom for dette i våre søknadstyper. Derfor tar jeg Lars H. Gulbrandsens innlegg i Aftenposten 3. september på det største alvor. Han er bekymret for den maktkritiske forskningens plass i Forskningsrådets nye porteføljesystem. Dette er en problemstilling vi har jobbet med i flere år, og vi vil jobbe kontinuerlig med å ivareta denne viktige dimensjonen av forskningsfinansiering også fremover. I flere av disse utlysningene, særlig der det eksplisitt etterspørres kontroversielle temaer, kan samarbeidspartnerne også inviteres inn uten at de må bidra med finansiering. Det er ønskelig at klima-, miljø- og energiforskningen kan brukes som grunnlag for å utforme politikk.(aftenposten.no 10.9.2021).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Oslo-etat får knusende kritikk: Lovbrudd, internt spill og dårlig styring.

(Anm: Oslo-etat får knusende kritikk: Lovbrudd, internt spill og dårlig styring. To år etter avsløringene som rystet Oslo kommune, blir Velferdsetaten på nytt kritisert i en fersk rapport. Direktøren erkjenner at noe må gjøres. (…) – Varslinger brukes som «kampmiddel» I rapporten fra konsulentgiganten Deloitte løftes det fram flere kritikkverdige forhold: (…) (nrk.no 8.10.2021).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

- Den maktkritiske klima- og miljøforskningen er i fare.

(Anm: Lars H. Gulbrandsen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt. Den maktkritiske klima- og miljøforskningen er i fare. Næringslivsaktører og andre brukere er ikke interessert i å være med på å finansiere og delta i prosjekter som tar sikte på å avdekke maktstrukturer. Kan det tenkes av Forskningsrådet vil støtte et maktkritisk forskningsprosjekt om oljenæringens påvirkning på norsk klimapolitikk og næringens rammebetingelser? Jeg tror at svaret er nei. Dette henger sammen med forskningspolitiske prioriteringer og endringer i Forskningsrådets utlysninger og ordninger for prosjektstøtte. Samfunnsvitenskapelig forskning på klima og miljø skal stadig oftere ha brukermedvirkning gjennom såkalte samarbeidsprosjekter med næringslivet, offentlig sektor og andre interessenter. (aftenposten.no 2.9.2021).)

- Kjetil Rolness: Verdens beste land å være radikal i. (- Ved siste måling satte vi ny verdensrekord med 0,957 poeng på en skala fra 0 til 1.)

(Anm: Kjetil Rolness: Verdens beste land å være radikal i. Mandag er det stortingsvalg – i verdens beste land. Eller nasjonen som har nådd lengst i menneskelig utvikling. FN har en indeks for dette, basert på levealder, skolegang og inntekt. Norge toppet rankingen første gang i 2001, og har gjentatt bedriften 15 ganger. Ved siste måling satte vi ny verdensrekord med 0,957 poeng på en skala fra 0 til 1. Men Norge er også verdens beste land å bo i for eldre, og en av de tre beste landene å være barn i. Vi er det beste landet for kvinner, og for kvinner i arbeidslivet. Vi toppet nylig en kåring av verdens beste helsevesen, og kan for fjerde år på rad kalle oss verdens beste idrettsnasjon (målt etter innbyggertall). Men la oss i all beskjedenhet ikke stoppe der. Vi er verdens mest demokratiske land i en verden med stadig mindre demokrati. Vi setter rekorder som bistandsnasjon (1,1 prosent av BNI), og fredsnasjonen Norge har ikke bare løst Israel-Palestina-konflikten, men skapt forsoning og harmoni i Sri LankaSør-SudanLibya og Afghanistan. Nei, vi er nok best på hjemmebane. Der vi kan vise verden hvordan man håndterer alt fra internasjonale finanskriser til nye varianter av koronaviruset (nr. 1 på Bloombergs liste for andre måned på rad). (aftenposten.no 11.9.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? (- Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning.) (- Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon.) (- Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt.)

(Anm: Tina Søreide, professor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, Norges Handelshøyskole (NHH). Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? Selv ikke landets øverste maktorgan kan kaste stein fra et glasshus. Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon. Før valget avslørte journalister i flere aviser hvordan stortingsmedlemmer har sikret seg urettmessige ekstrainntekter. Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning. Enkelte andre har hatt en altfor avslappet holdning til spørsmålet om etterlønn, som om de nesten ikke la merke til hvordan hundretusener tikket inn på kontoen mens de også fikk lønn fra en ny arbeidsplass. (…) Gjengs holdning er nok fortsatt at de fleste stortingsrepresentanter har høy integritet. Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt. (dn.no 19.9.2021).)

- Konstitusjonelt ansvar. (- Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv.)

(Anm: Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv. Anklagemyndigheten i saker om konstitusjonelt ansvar la tidligere hos Odelstinget, men etter at Odelstinget og Lagtinget ble avskaffet i 2007, er det nå Stortinget som har denne myndigheten. Domsmyndigheten ligger hos Riksretten, som tidligere bestod av medlemmer av Lagtinget og Høyesterett, men som etter endringen i 2007 består av fem høyesterettsdommere og seks medlemmer valgt av Stortinget. Riksretten kan idømme straff og kan også pålegge en domfelt å erstatte den skade som er voldt. Riksretten har vært i funksjon 8 ganger. Alle sakene har vært reist mot medlemmer av regjeringen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Konstitusjonell

(Anm: konstitusjonell adjektiv BØYNING konstitusjonelt UTTALE [kånstituʃone´l:] ETYMOLOGI fra fransk constitutionnel, avledet av constitution, se konstitusjon BETYDNING OG BRUK1 MEDISIN som gjelder kroppens beskaffenhet; som gjelder hele organismen EKSEMPEL - en konstitusjonell sykdom som gjelder eller er bestemt i en stats forfatning EKSEMPEL - et konstitusjonelt monarki SITAT den nye regjering er i mindretall, konstitusjonelt sett  (Morgenbladet 1935/80/4/1) UTTRYKK konstitusjonelt monarki se monarki konstitusjonell nødrett se nødrett (naob).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. (- Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.) (- Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske.) (-Grobunn for ukultur.) (- Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt.)

(AnmJon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. - Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. Advokatforeningens mange gode tillitsvalgte nedlegger et betydelig gratisarbeid for å skrive våre mer enn hundre årlige høringsuttalelser. Våre høringsuttalelser utarbeides ut fra et ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. Dette er viktig, men ekstra viktig blir det selvsagt når det er regulering av selve domstolenes rolle og funksjon som er ute på høring. Domstolen er kjernen i rettsstaten. Domstolens organisering handler om hvordan vi løser våre konflikter, hindrer overgrep fra myndigheter og bygger forutsigbarhet, trygghet og tillit i samfunnet. Temaet burde engasjere langt utover rettens egne aktører. (…) - Grobunn for ukultur La meg videre gjengi en bekymring som Domstolkommisjonen selv skal ha æren for å ha tallfestet og løftet frem. Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. Det kan derfor spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter. Jeg frykter at denne situasjonen kan gi grobunn for dårlig kultur og praksis i deler av forvaltningsapparatet. En korrigerende dom er ofte den mest effektive måten å profesjonalisere et forvaltningsorgan på. Vi må derfor legge bedre til rette for at borgerne får reell mulighet til å få realisert Grunnlovens forutsetning om domstolskontroll med forvaltningen. Kritikk mot Høyesterett Avslutningsvis tillater jeg meg å rette litt kritikk mot og et ønske til Høyesterett. Høyesterett er vår øverste domstol, og bør ta en lederrolle i domstolene – også utover den som Høyesterett har og tar i sin dømmende virksomhet. Når Høyesteretts høringssvar innledes med «Det er ikke naturlig for Høyesterett å gå inn på alle vurderinger og forslag i utredningen. Vi vil konsentrere våre merknader om forslag som i særlig grad berører Høyesteretts rolle og arbeid», forstår man at teksten blir kort. (…) Er det noen som bør uttrykke sin mening om hele dette spekteret av viktige, rettsstatlige temaer, er det vel nettopp landets øverste domstol? (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(AnmSaksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Misliker Vedums angrep på eliten og Arbeiderpartiet. (- Vedums elitekritikk har vært myntet på alt fra kaffelattedrikkende Oslo-folk som sykler til jobb, til folk med «riktige venner, makt og penger» og «makteliten» av toppembetsmenn.)

(Anm: Misliker Vedums angrep på eliten og Arbeiderpartiet. Melhus, Trøndelag (AFTENPOSTEN): – Det er feil bruk av krefter, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre om Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums nylige kritikk av Ap. (...) Misliker angrep på eliten – Du har vel det man kan kalle en eliteutdannelse, du har studert i Frankrike. Du har jobbet ved Harvard, vært byråkrat og bor på Oslo vest. Er det slike som deg Vedum angriper når han snakker om Oslo-eliten? (…) – Synes du det er heldig at noen peker på eliten som en slags fiende i tider der det florerer konspirasjonsteorier? (…)  – Det er ikke folk med høye aksjeinntekter som nå skal prioriteres når vi fordeler store summer. Men vi henger dem ikke ut som mennesker med mindre verdi. Det er imot Aps grunntanke når vi sier at alle skal med. Jeg liker ikke den begrepsbruken. Jeg kommer ikke til å bruke den. – Du gjentar stadig at det nå er vanlige folks tur. Frykter du at noen i valgkampen vil gjøre et stort poeng av at du ikke tilhører den gruppen? (aftenposten.no 31.7.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. (- I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.»)

(Anm: Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. Med støtte fra FrP, V og KrF, sikret Høyre tirsdag flertall for at sivilombudet ikke skal kunne kreve innsyn i regjeringens interne notater. Hanne Harlem, som snart får tittelen sivilombud, får et verktøy mindre i fremtiden. Både nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt tirsdag. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Dagens lov om ombudsmannen har ingen slike begrensninger. I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene og FrP formuleringen gjennom i går ettermiddag. (rett24.no 19.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd?

(Anm: Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet i Bergen og medlem av Harberg-utvalet. Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd? Regjeringspartia (her ved statsminister Erna Solberg) og Frp føreslår å innføre eit unnatak for innsyn i «regjeringsnotater og dokument direkte knytt til disse», skriver Eirik Holmøyvik. (aftenposten.no 10.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Harald Stanghelle, kommentator. Her høres et lydig «Javel, statsminister!» Det er helt ubegripelig. I Erna Solbergs tid som statsminister har det skjedd en maktforskyvning mellom regjering og storting. Taperen er Stortinget. (- Vi er vitne til en regjering som kjemper en innbitt kamp mot at kritiske rapporter skal bli gjenstand for åpen debatt.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Her høres et lydig «Javel, statsminister!» Det er helt ubegripelig. I Erna Solbergs tid som statsminister har det skjedd en maktforskyvning mellom regjering og storting. Taperen er Stortinget. Det har skjedd nesten umerkelig. Retningen er klar: Regjeringen har styrket sin stilling på bekostning av et folkevalgt storting. Virkemidlene har vært effektive. Som ny lovgivning, insisterende hemmelighold, brudd på sedvane og overkjøring av Stortingets kontrollorganer. Slik er nasjonalforsamlingens plass i den maktfordelingen vårt demokrati bygger på, blitt svekket. (…) Presidentskapet abdiserer Vi er vitne til en regjering som kjemper en innbitt kamp mot at kritiske rapporter skal bli gjenstand for åpen debatt. Regjeringen undergraver slik autoriteten til Stortingets egen riksrevisjon. Det samme gjør den med Stortingets eget kontrollorgan for de hemmelige tjenestene – EOS-utvalget. (…) En avgradering av Berg-sakens sammendrag stoppes med stortingspresidentens dobbeltstemme. Til tross for at hennes viktigste rolle er å forsvare Stortingets posisjon. (aftenposten.no 31.5.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten.

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Det trengs en opprydning for å skape tillit til mistillit. Er det større behov for å plassere politisk ansvar etter Nav-skandalen enn etter beredskapssvikten 22. juli? (dn.no 14.1.2020).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Krever svar om hemmelige meldinger. (- Dagbladet har avdekket at den krypterte meldingstjenesten Signal brukes i regjeringsapparatet.) (- Nå krever Stortinget svar fra statsministeren om praksisen.)

(Anm: Krever svar om hemmelige meldinger. Dagbladet har avdekket at den krypterte meldingstjenesten Signal brukes i regjeringsapparatet. Nå krever Stortinget svar fra statsministeren om praksisen. I flere saker har Dagbladet omtalt hvordan medlemmer av regjeringsapparatet bruker mobilappen Signal, som gjør det mulig å sende og motta krypterte meldinger. Disse er nær sagt umulige å fange opp av en tredjepart. I tillegg åpner appen for at meldingene slettes automatisk. Freddy André Øvestegård (SV) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite krever nå at statsminister Erna Solberg svarer om bruken av tjenesten. (dagbladet.no 21.5.2021).)

- Stemmer for de sårbare. (- Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha.)

(Anm: Leder. Stemmer for de sårbare. Flere hundre tusen nordmenn har en funksjonsnedsettelse. Men forståelsen og oppmerksomheten rundt en sammensatt gruppe menneskers behov er altfor beskjeden i norsk offentlighet. Stiftelsen «Fritt Ord» setter fingeren på noe viktig i begrunnelsen for å hedre Olaug Nilssen, Jan Grue og Bjørn Hatterud. Fritt Ords pris deles mellom de tre viktige stemmene, «for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge». Når vi snakker om viktigheten av mangfold i det norske samfunnet, er det ikke så ofte at personer med funksjonsnedsettelser får den plassen de bør ha. (vg.no 9.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesie.no).)

- Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd?

(Anm: Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet i Bergen og medlem av Harberg-utvalet. Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd? Regjeringspartia (her ved statsminister Erna Solberg) og Frp føreslår å innføre eit unnatak for innsyn i «regjeringsnotater og dokument direkte knytt til disse», skriver Eirik Holmøyvik.  (aftenposten.no 10.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Er demokratiet i ferd med å bli en illusjon? (- Vi må våge å utfordre.) (- Jeg mener den gemene hop feiler i å utfordre det politiske systemet og organisasjonen seg selv.)

(Anm: Student Ved Universitetet i Bergen og Kevin Llewellyn. Er demokratiet i ferd med å bli en illusjon? Livet i Norge er en gave du kun plikter å leve, takket være velferd og tettvevde sikkerhetsnett. Men velferden skaper apati. Vårt representative demokrati styres i sterk grad av partienes nominasjonskomiteer, man lusker i korridorene og navn hviskes, skriver Kevin Llewellyn. (…) Vi må våge å utfordre Jeg mener den gemene hop feiler i å utfordre det politiske systemet og organisasjonen seg selv. Dermed nøytraliseres kreativitet i forhold til demokratiske insentiver. Vårt demokratiske eksistensgrunnlag hviler på hva som fungerte i går og hvor målsettingen er å manifestere det allerede sementerte. Konsensusbaserte kompromisser i det demokratiske puslespillet genererer vakuum i det politiske landskapet og hvor udemokratiske prosesser tillates over en lav sko. Dette landskapet er blitt et ingenmannsland for blindebukker. Den typisk norske velgeren bondefanges og pasifiseres fra å være pilot til å bli passasjer når stemmeseddelen blir en «intetsigende» ingrediens i politikkens boblende gryte. Vi har det for godt til å bry oss, alt for bra til å kritisere det som har skapt presedens og blitt sedvane. Vi aksepterer derfor stilltiende at vårt demokrati er redusert til å stemme på parti og partiprogram under stortingsvalg. (bt.no 30.6.2011).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- KUNNSKAPSSAMFUNNETS BLINDSONE. Da de vestlige sosialdemokratene festet blikket på visjonen om «kunnskapssamfunnet», forsvant den vanlige arbeideren fra synsfeltet.

(Anm: KUNNSKAPSSAMFUNNETS BLINDSONE. Da de vestlige sosialdemokratene festet blikket på visjonen om «kunnskapssamfunnet», forsvant den vanlige arbeideren fra synsfeltet. DET STORE KLASSEROMMET: Samfunnsøkonomen Thomas Piketty viser hvordan nittitallets visjoner om «kunnskapssamfunnet» skaper nye former for ulikhet. Fra 1990-årene stod visjonen om kunnskapssamfunnet fram som en ledestjerne for sosialdemokratiske partier over hele den vestlige verden. Visjonen ga mål og retning til de sosialdemokratiske partienes omstilling fra å være arbeiderpartier i industrisamfunnet til å bli mer akademiske folkepartier i den såkalte kunnskapsalderen. Den britiske statsministeren Tony Blairs «tredje vei» mellom sosialisme og kapitalisme gikk symptomatisk nok gjennom «education, education, education». (klassekampen.no 10.8.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Jakten på ærligheten. (- Urovekkende utvikling.) (- Tilliten til demokratiet synker nemlig urovekkende mye i mange land.) (- Det gjelder blant annet Sverige. (- Harvard-professor Yascha Mounk har advart om dette i flere år.) (- Han og mange andre eksperter mener det ikke lenger kan tas for gitt at vestlige demokratier vil bli sterkere jo lenger de eksisterer.) (- Eller at de i det hele tatt overlever.)

(Anm: Christina Pletten, kommentator. Jakten på ærligheten. Den svenske regjeringen ble felt av politiske motstandere. Men statsminister Stefan Löfven ble kvalt av sin egen tåke. Å inngå kompromisser er å ta ansvar. Det sa Sveriges statsminister Stefan Löfven etter at han ble felt av mistillitsforslag i Riksdagen mandag. (…) Samtidig ville det være feil å tolke det som en unikt svensk tilstand. (…) Sosialdemokratisk krise Mange av Europas «arbeiderpartier» har kollapset de siste årene. Noen av dem er nesten helt forsvunnet, som greske Pasok. Noen er kraftig svekket, som franske PS og tyske SPD. I Skandinavia har det gått litt bedre, men også her er partienes innflytelse sterkt redusert. Arbeiderpartiet duppet under 30 prosent for første gang siden krigen ved valget i 2001. De ligger nå an til å få 24 prosent i høst, ifølge Poll of Polls. (…) Urovekkende utvikling Tilliten til demokratiet synker nemlig urovekkende mye i mange land. Det gjelder blant annet Sverige. Harvard-professor Yascha Mounk har advart om dette i flere år. Han og mange andre eksperter mener det ikke lenger kan tas for gitt at vestlige demokratier vil bli sterkere jo lenger de eksisterer. Eller at de i det hele tatt overlever. 20 prosent av den svenske befolkningen sa i 2017 at demokratiet fungerer dårlig, ifølge Pew. Året etter hadde tallet steget til 30 prosent. Slik er det i land etter land. Stadig flere er positiv til militært- eller ettpartistyre. Resultatene står seg selv når Mounk og hans kolleger justerer for ting som økonomiske kriser, eller inntektsforskjeller. (aftenposten.no 21.6.2021).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten. (- Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser.)

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Innlegg. Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Gøril Bjerkan lurer på om jeg hadde tatt for mye Möllers tran da jeg 13. oktober kommenterte hennes kronikk 8. oktober. I kronikken problematiserte hun rettsliggjøringen i samfunnet, spesielt knyttet til næringslivet. Rettsliggjøring innebærer at ulike ordninger som berører næringslivet, blant annet tilskuddsordninger, godkjennelser og annet, hjemles i lov og forskrifter. Det bygger igjen på at vi har en grunnlov som beskytter eiendomsretten og hindrer at lover gis tilbakevirkende kraft. Når enkeltaktører mener forvaltningen fatter vedtak som bryter med lover og forskrifter, innebærer rettsliggjøringen at de kan prøve vedtak for domstolene. (dn.no 20.10.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: For mye Möllers tran. I dag trengs det mer enn gode samfunnsøkonomer når en aktiv næringspolitikk skal utformes. Samfunnsøkonom Steinar Juel er en ivrig kritiker av mine kronikker. Denne gangen må det imidlertid ha kokt over i topplokket når han klarer å lese at jeg mener «vi burde hatt et system hvor domstolene var politisk styrte, og rettigheter kunne knebles når staten fant det opportunt» (DN 13. oktober).

(Anm: Gøril Bjerkan, siviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) og rådgiver i LO, skriver her på egne vegne. Innlegg: For mye Möllers tran. I dag trengs det mer enn gode samfunnsøkonomer når en aktiv næringspolitikk skal utformes. Samfunnsøkonom Steinar Juel er en ivrig kritiker av mine kronikker. Denne gangen må det imidlertid ha kokt over i topplokket når han klarer å lese at jeg mener «vi burde hatt et system hvor domstolene var politisk styrte, og rettigheter kunne knebles når staten fant det opportunt» (DN 13. oktober). Det er vrøvl og burde kanskje ignoreres. Jeg forsøker likevel, med teskje: Mitt utgangspunkt var at politikkens handlingsrom er begrenset, som følge av en generell rettsliggjøring i samfunnet. Det er en samfunnsbeskrivelse de fleste vil være enig i. Likevel har denne utviklingen i liten grad fått konsekvenser for embetsverket som gjennomfører politikken. Det er fremdeles økonomstanden som er dominerende i de sentrale departementer når økonomisk politikk og næringspolitikk utformes, slik de har vært i hele etterkrigstiden. Les Bjerkans kronikk her: Fredagskronikk: Aktiv stat kan koste fellesskapet dyrt Noen av oss husker at øverste byråkrat i et ikke helt ukjent departement ofte omtalte jurister som «plunder og heft». Uten at han av den grunn var – eller ble beskyldt for å være – motstander av rettsstaten. Utsagnet illustrerer likevel hvem som har vært i førersetet når politikk utformes. Mitt poeng var ganske enkelt at det i dag trengs mer enn gode samfunnsøkonomer når en aktiv næringspolitikk skal utformes. I motsatt fall risikerer vi at slik politikk blir en utilsiktet gavepakke til private parter, og ikke som tilsiktet: et gode for fellesskapet. (dn.no 19.10.2021).)

- Innlegg: Illiberale Civita. Det er ikke lett å forstå hvorfor en tenketank som kaller seg liberal tar til orde for den slags tankegods. (- I DN 20. oktober skriver Mathilde Fasting at kapitalistenes penger er spesielle fordi de «per definisjon» er «kompetent kapital».)

(Anm: Øyvind Thomassen, førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH. Innlegg: Illiberale Civita. Det er ikke lett å forstå hvorfor en tenketank som kaller seg liberal tar til orde for den slags tankegods. I DN 20. oktober skriver Mathilde Fasting at kapitalistenes penger er spesielle fordi de «per definisjon» er «kompetent kapital». Men husholdningers sparing formidles i hovedsak av fond, banker og meglerhus som også består av kompetente spesialister. Dessuten er alle investorer, store og små, gjenstand for den samme markedsdisiplinen. De som velger lønnsomme prosjekter, vil etter hvert besitte mer kapital, og de andre mindre. Slik kanaliseres samfunnets ressurser til de mest produktive anvendelsene. Det er nettopp denne markedsmekanismen som bør være grunnprinsippet for hvordan kapital allokeres i en liberal økonomi. (dn.no 21.10.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Argumentets selvmord.

Argumentets selvmord
Dag Wollebæk Institutt for sammenliknende politikk, UiB
dagbladet.no 29.12.2006
VELFERDSSTATEN: Kristian Meisingset hevder i kronikken «Demokratiets selvmord?» (19.12.) at vi må bygge ned offentlig sektor for å gjenreise lokale fellesskap. Men slike fellesskap har slett ikke blitt svekket i Norge og hans sannhetsvitne til forfallet, statsviteren Robert Putnam, mener selv at en aktiv stat er grunnen til den høye sosiale kapitalen i Skandinavia. Dermed angriper han et problem som ikke finnes med virkemidler som ikke virker med et sannhetsvitne som motsier artikkelens budskap. Det er altså snarere Meisingsets argument enn demokratiet som begår selvmord. (...)

- Demokratiets selvmord.

Demokratiets selvmord
Kristian Meisingset Redaksjonsmedlem Minerva
dagbladet.no 19.12.2006
Når makten sentraliseres, blir folk mindre engasjert i lokale fellesskap. Konsekvensen er at den mellommenneskelige sympatien svekkes, og vi blir mer egoistiske, skriver Kristian Meisingset. (...)

(Anm: Minerva.no. Minerva.as)

- Hvor ufarlig kan filosofien være?.

Hvor ufarlig kan filosofien være?
morgenbladet.no 24.11.2006
Filosofiens mulige ansvar for politiske forbrytelser oppstår når prosjekter fra det private overføres til det offentlige.

Det var en moderne illusjon at filosofi er farlig for de mektige, de arrogante, de farlige. I den stillferdige aura rundt ordet "filosofisk" merkes gjenferdet av illusjonen om filosofiens iboende godhet, som ellers er borte nå. (...)

- Hva er det med milliardærer og høyrepopulisme?

(Anm: Hva er det med milliardærer og høyrepopulisme? Avsløringen av Whatsapp-gruppen «Politikk» kan få en indirekte politisk effekt i valgkampen. «Jeg synes dette ser ut som gutteklubben Grei og det er ikke et pent syn», sier statsminister Erna Solberg til DN. Hun snakker om milliardærene i Whatsapp-gruppen «Politikk», et sosialt medienettverk DN avdekket torsdag. Dette er den private chattegruppen der norske Trump-tilhengere, klimafornektere, venstresidehatere og steinrike møtes. Blant andre. (dn.no 3.9.2021).)

- CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange.

(Anm: CIA og Trump-administrasjonen. Rapport: Diskuterte drap på Assange. CIA og Trump-administrasjonen skal ha «sett rødt» etter at Julian Assange og Wikileaks i 2017 publiserte det de hevdet var tusenvis av konfidensielle CIA-dokumenter, ifølge ny rapport. Den tidligere presidenten avviser anklagene. (dagbladet.no 28.9.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange: SAVNER ET FELLES OPPROP.

(Anm: Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange: SAVNER ET FELLES OPPROP. I FARE: USA slåss for å få utlevert Julian Assange og stille ham for retten. I USA risikerer han 175 års fengsel om han blir dømt. Søndag ble det kjent at CIA også har vurdert å kidnappe og drepe ham. ALARM: Reaksjonene er sterke etter at det ble kjent at CIA har vurdert å likvidere Julian Assange. Rune Ottosen i Norsk Pen savner mer medieoppmerksomhet. Reaksjonene har vært mange og sterke etter at det søndag ble kjent at CIA og administrasjonen til USAs president Donald Trump allerede i 2017 diskuterte å kidnappe eller drepe Julian Assange. (klassekampen.no 29.9.2021).)

- Trenger vi de rike? I økonomi og historie er det mer skepsis mot de rike enn mange kanskje tror. Trolig trenger vi alle, også de rike. Men kanskje vi ikke trenger de like mye som før? Kanskje det er en stor forskjell på å bli rik og å være født rik? Kanskje marked og konkurranse blir viktigere, men fungerer dårligere – med mange rike og mektige?

(Anm: Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling. Kronikk: Trenger vi de rike? I økonomi og historie er det mer skepsis mot de rike enn mange kanskje tror. Trolig trenger vi alle, også de rike. Men kanskje vi ikke trenger de like mye som før? Kanskje det er en stor forskjell på å bli rik og å være født rik? Kanskje marked og konkurranse blir viktigere, men fungerer dårligere – med mange rike og mektige? Disse ledende spørsmålene er i det minste inntrykk en kan få av klassiske bidrag i økonomisk teori og historie. Noen av bidragene viser mer skepsis til de rike enn en kanskje skulle tro. Adam Smith, for eksempel, beskrev hvordan moralen vår var korrumpert av en beundring av de rike og mektige, og av en motsvarende forakt for de fattige og maktesløse (i «Moral Sentiments» fra 1759). I «Wealth of Nations» fra 1776 viste han hvordan rike landeiere får de høye inntektene sine uten at det koster dem hverken arbeidsinnsats, omtanke, eller planlagte prosjekter. Lettheten i de rikes liv gjør dem derfor ikke bare ignorante, hevdet Smith, men også ute av stand til å resonnere klart og til å forstå konsekvensene av offentlig politikk. Arbeidsfolk, derimot, hadde for dårlige kår, for lange arbeidsdager og for lite utdannelse til å gjøre seg gjeldende i styre og stell. (dn.no 10.9.2021).)

- Opposisjonen: Ulikheten har økt hvert år. (- Seniorrådgiver Jon Epland i SSB bekrefter at formuesforskjellene har økt hvert år siden 2012.)

(Anm: - Opposisjonen: Ulikheten har økt hvert år. (…) Seniorrådgiver Jon Epland i SSB bekrefter at formuesforskjellene har økt hvert år siden 2012. (…) De rikeste i Norge har økt sin andel av formuen hvert år siden Solberg-regjeringen tiltrådte. (…) Inntektsforskjellene har økt.) (- De rikeste har fått en større del av kaken. (…) Formuesulikheten har økt hvert eneste år under Solberg-regjeringen. (…) De på toppen eier en stadig større del av totalformuen, sier han. (…) Flere fattige barn. (…) Flere barn bor med vedvarende lavinntekt. (…) Nesten 10.000 flere fikk sosialhjelp. (aftenposten.no 20.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Liberal feminisme eller mainstream-feminisme (…) som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale reformer innenfor rammen av det liberale demokratiet.

(Anm: Liberal feminisme eller mainstream-feminisme[a], historisk kjent som kvinnesak eller borgerlig kvinnesak/feminisme, er en bred hovedstrømning innen feminismen som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale reformer innenfor rammen av det liberale demokratiet. Det er den eldste av «de tre store»[3] idétradisjonene innen feminismen og oppstod som «den første bølgen» av feminisme på 1800-tallet. Idéhistorisk kan den liberale feminismen føres tilbake til tidlige tenkere som Mary Wollstonecraft og John Stuart Mill, og i Norge særlig til Gina Krog. Liberale feminister ønsker ikke en revolusjonær eller radikal omveltning av samfunnet, men «arbeider innenfor mainstream-samfunnets strukturer for å integrere kvinner i den strukturen».[4] (no.wikipedia.org).)

- Liberal intoleranse. (- Vi må passe oss for ikke å bli autoritære.) (- Vanligvis brukes derimot begrepet av liberale i kritikk av dem som kjemper for utopier langt til venstre eller høyre i det politiske landskapet.)

(Anm: Lars Kolbeinstveit er filosof og rådgiver i Civita. MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI. Liberal intoleranse.Zygmunt Bauman skrev om gartnerimpulsen, folks behov for å luke vekk meninger som ikke passer inn. Begrepet er ment som en advarsel mot oss selv, som vil det gode. Vi må passe oss for ikke å bli autoritære. Vanligvis brukes derimot begrepet av liberale i kritikk av dem som kjemper for utopier langt til venstre eller høyre i det politiske landskapet. (civita.no 27.1.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Undersøkelse: Flertall av unge ville satt demokratiet til side for en politiker de er enig med. (– Hvis forståelsen av liberalt demokrati er såpass svak, kan man i fremtiden risikere at man ikke har nok forsvarsmekanismer hvis sjarlataner som Trump kommer rekende, sier Larsen.) (- Ville unge latt demokratiet vike hvis de bare mente saken var viktig nok? Ja, hevder en ny undersøkelse fra høyresidens tankesmie Civita.)

(Anm: Undersøkelse: Flertall av unge ville satt demokratiet til side for en politiker de er enig med. Unge føler avmakt, mener MDGs Rauand Ismail (22). (…) Ville unge latt demokratiet vike hvis de bare mente saken var viktig nok? Ja, hevder en ny undersøkelse fra høyresidens tankesmie Civita. (…) Larsen frykter at dette i fremtiden kan rydde banen for mer autoritære ledere. – Hvis forståelsen av liberalt demokrati er såpass svak, kan man i fremtiden risikere at man ikke har nok forsvarsmekanismer hvis sjarlataner som Trump kommer rekende, sier Larsen. Bård Larsen er historiker og prosjektleder i Civita. Autoritære i klimabevegelsen Han trekker frem klimasaken som en sak der dette kan bli en utfordring i fremtiden. Miljøsaken har seilt opp foran årets valgkamp og gitt blant annet Miljøpartiet De Grønne fart på meningsmålingene. – Det finnes autoritære innslag i klimabevegelsen, sier han. (aftenposten.no 27.8.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

biasaaa

- Det globale demokrati lider ifølge en ny rapport. (- Og coronakrisen har ikke hjulpet.) (- Kun 20 pct. af verdens befolkning lever i et frit land, viser den årlige frihedsundersøgelse fra Freedom House.)

(Anm: Det globale demokrati lider ifølge en ny rapport. Og coronakrisen har ikke hjulpet. Kun 20 pct. af verdens befolkning lever i et frit land, viser den årlige frihedsundersøgelse fra Freedom House. Det er den laveste andel i 26 år. Demokratiet lider. Det er den overordnede konklusion på den netop offentliggjorte Freedom in the World 2021-rapport fra den amerikanske ngo Freedom House, som årligt måler demokratiets tilstand i verden. 2020 har nemlig ikke kun tæret på økonomien og vores tålmodighed og psyke. Året har også svækket det globale demokrati, endda så meget at kun 20 pct. af verdens befolkning i dag bor i et frit land – den mindste andel i 26 år. Omvendt er antallet af ikkefrie lande ifølge rapporten vokset til det høj... (jyllands-posten.dk 3.3.2021).)

- Liberale overdrivelser. Den amerikanske liberalismen lever i sin egen verden. Følger venstresida etter, kollapser vi.

(Anm: HORISONT. Bhaskar Sunkara. Liberale overdrivelser. Den amerikanske liberalismen lever i sin egen verden. Følger venstresida etter, kollapser vi. RADIKAL OG HØYRØSTET: Venstreorienterte demokrater, som sosialisten Alexandria Ocasio-Cortez, risikerer å bli oppfattet av folk flest som bare «mer radikal» og høyrøstet for (de middelklassepåvirkede) prioriteringene i Det demokratiske partiet, skriver artikkelforfatteren. Her snakker Ocasio-Cortez på videolenke under Demokratenes landsmøte i august. Objektivt sett bør det ikke være vanskelig å være sosialist eller kjempe for tradisjonelt sosialdemokratiske krav i USA i 2021. Helsetjenester for alle, utvidelse av velferdsstaten, arbeidsmarkedstiltak, direkte kontantutbetalinger og breiere fagorganisering er saker som har majoritetsstøtte. (klassekampen.no 16.2.2021).)

- En stor offentlig sektor står i veien. (- I selveierdemokratiet skal eiendomsretten være en grunnleggende rett for alle. Kampen mot maktkonsentrasjon står sentralt. Flere og flere bør eie aksjer, næringsvirksomhet, bolig eller annet jordisk gods.)

(Anm: Aslak Versto Storsletten historiker og prosjektmedarbeider Civita. En stor offentlig sektor står i veien. I et nylig utgitt Civita-notat skriver jeg om en delvis forlatt idé, selveierdemokratiet. Det er mulig å hente inspirasjon til løsninger på noen av vår tids store spørsmål fra det. I selveierdemokratiet skal eiendomsretten være en grunnleggende rett for alle. Kampen mot maktkonsentrasjon står sentralt. Flere og flere bør eie aksjer, næringsvirksomhet, bolig eller annet jordisk gods. Derfor er den private sparingen et avgjørende element. Flest mulig skal få forståelse for kapitalens betydning og en aktiv interesse i landets næringsliv. (aftenposten.no 24.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Setter det norske demokratiet under lupen. (- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har inngått avtale med en gruppe demokratiforskere ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.)

(Anm: Setter det norske demokratiet under lupen. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) vil vite hvordan det står til med det norske demokratiet. Et forskningsprosjekt skal gi noen svar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har inngått avtale med en gruppe demokratiforskere ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. De skal utvikle og gjennomføre en uavhengig og bred tilstandsanalyse av det norske demokratiet, skriver departementet på sine nettsider. Tre folkevalgte nivåer (kommunal-rapport.no 27.1.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Vi går mot en kapitalisme med staten i en mer aktiv rolle. Klimamålene overstyrer om nødvendig markedet. (- Min påstand er at vi ser konturene av en kapitalisme som er vesentlig annerledes fra den finanskapitalismen med tro på markeder og næringsnøytralitet som vokste ut av de anglosaksiske land i kjølvannet av Thatcher og Reagan.)

(Anm: Kjell Roland, Roland Consulting. Vi går mot en kapitalisme med staten i en mer aktiv rolle. Klimamålene overstyrer om nødvendig markedet. EU skal bli klimanøytral innen 2050. Skal det lykkes, må energisektoren bygges helt om og store deler av resten av økonomien radikalt endres. EUs «Green deal» angir hvor radikale virkemidler som må tas i bruk. Ikke minst innebærer «Green deal» at statens rolle i økonomien blir en annen, og at næringspolitikken blir særdeles aktiv. Min påstand er at vi ser konturene av en kapitalisme som er vesentlig annerledes fra den finanskapitalismen med tro på markeder og næringsnøytralitet som vokste ut av de anglosaksiske land i kjølvannet av Thatcher og Reagan. (aftenposten.no 28.2.2021).)

(Anm: Angelsaksisk, gammelengelsk; som har med de gamle germanske stammene (anglerne og sakserne) i Storbritannia å gjøre. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kina og Nato: Farlig kryping. Erna Solbergs forsøk på å «ødelegge» Jens Stoltenbergs strategi for Nato er lett å gjennomskue. (- Hun sier til VG at «Det er ikke et poeng at Nato skal være alle mulige steder» og at hun vil være «veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke Nato og hvor det kan være nyttig».)

(Anm: LEDER. Kina og Nato: Farlig kryping. Erna Solbergs forsøk på å «ødelegge» Jens Stoltenbergs strategi for Nato er lett å gjennomskue. FORMALISERT KRYPING: Statsminister Erna Solberg med president Xi Jinping i Kina for å gjenoppta politisk og økonomisk samarbeid. Regjeringen signerte for fem år siden en avtale som sier at Norge ikke skal gjøre noe som kan skade forholdet til Kina. To uker før Nato-toppmøtet varsler statsminister Erna Solberg at hun vil dempe ambisjonsnivået i alliansens nye strategi. Nato-sjef Jens Stoltenberg har jobbet med strategien mot 2030 i to år, og la i fjor sommer fram sine første tanker om programmet. Stoltenberg pekte på Kina som den største trusselen mot åpne samfunn og vil at Nato skal ha et mye sterkere fokus på dette enn før. I tillegg uttalte Stoltenberg at han vil gjøre Nato til en global politisk allianse, i tettere samarbeid med land som Australia, Japan, New Zealand og Sør-Korea. Generalsekretæren vil også at Nato-landene må bli mer opptatt av klimaendringene. Dette mener altså Solberg er å gå for langt. Hun sier til VG at «Det er ikke et poeng at Nato skal være alle mulige steder» og at hun vil være «veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke Nato og hvor det kan være nyttig». (dagbladet.no 29.5.2021).)

- Et lavmål at Erna Solberg kastet glans på et autoritært regime. (- Dette er altså verdens lengst sittende statsminister.) (- Det er valg uten opposisjonspartier.)

(Anm: - Et lavmål at Erna Solberg kastet glans på et autoritært regime. Statsminister Erna Solberg sitter på fremste bord, mellom minister i Bahrains regjering (Mohammed bin Ibrahim Al Mutawa) og stabssjefen for statsministerens kontor (Shaikh Hussam bin Isa Al Khalifa), idet Kjell Magne Bondevik (forgrunnen) holder tale for å overreke æresprisen til Bahrains statsminister. (…) Et lavmål Norsk PEN reagerer på Solbergs tilstedeværelse, og skriver i en Facebook-melding at det er et lavmål at statsministeren «kastet glans på et autoritært regime». (…) Vi mener dette markerer et lavmål i Norges arbeid for menneskerettigheter. (…) Norsk PEN opplyser at Khalifa har sittet som landets statsminister siden 1971, og at han var utpekt av sin egen bror. (…) Dette er altså verdens lengst sittende statsminister. (…) Det er valg uten opposisjonspartier. (nettavisen.no 3.9.2019).)

- Ber Erna Solberg fordømme prisutdeling hun selv deltok på. (- Ni internasjonale organisasjoner reagerer på Erna Solbergs tilstedeværelse under prisutdeling.) (- Det autoritære regimet Bahrain er kjent for systematisk bruk av tortur og overgrep mot politiske fanger, manglende presse- og ytringsfrihet samt omfattende brudd på menneskerettigheter.)

(Anm: Ber Erna Solberg fordømme prisutdeling hun selv deltok på. The Euro-Gulf Info Center har postet et bilde på Twitter som viser møtet mellom Solberg og de bahrainske regjeringsrepresentantene Mohammed bin Ibrahim Al-Mutawa og Shaikh Hussam bin Isa Al Khalifa. Ni internasjonale organisasjoner reagerer på Erna Solbergs tilstedeværelse under prisutdeling. (…) Det autoritære regimet Bahrain er kjent for systematisk bruk av tortur og overgrep mot politiske fanger, manglende presse- og ytringsfrihet samt omfattende brudd på menneskerettigheter. Leder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, har allerede kritisert Solberg for å kaste glans over prisutdelingen til Bahrains statsminister, som har sittet ved makten helt siden 1971. Nå har ni internasjonale uavhengige organisasjoner (NGO-er) sluttet seg til kritikken, inkludert Norsk PEN, og uttrykker «forferdelse» over at den norske statsministeren var til stede under prisutdelingen. (nettavisen.no 5.9.2019).)

- Menneskerettighetsaktivist mener kronprins Haakon er dobbeltmoralsk.

(Anm: Menneskerettighetsaktivist mener kronprins Haakon er dobbeltmoralsk. En av Bahrains mest kjente menneskerettighetsaktivister og Raftoprisvinner, Maryam al-Khawaja, mener Vesten, Norge og kronprins Haakon ikke tar drap, tortur og arrestasjoner av demokratiforkjempere på alvor. Situasjonen i den oljerike golfstaten Bahrain forverres nesten hver eneste dag uten at noen vestlige land reagerer med annet enn et skuldertrekk. Se Urix om situasjonen i Bahrain klokken 2230 I forrige uke ble en av den arabiske verdens mest kjente demokratiforkjempere, Nabeel Rajab, dømt til seks måneder i fengsl for sin kritikk mot det totalitære styret i landet. Les: Raftoprisvinner arrestert i Bahrain  – Vi er skuffet over dommen, var USAs talskvinnes Jen Psakis reaksjon, uten at det lå noen fordømmelse i det. (...) – Vi så denne dobbeltmoralen veldig tydelig i Saudi-Arabia i forrige uke, da for eksempel kronprinsen i Norge viste sin respekt overfor avdøde kong Abdullah, sier al-Khawaja, som er i Norge i forbindelse med filmen «We are the Giant» som handler om hennes og familiens kamp for politiske reformer i det oljerike landet. (nrk.no 27.1.2015).)

- Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner

(Anm: Norsk rederi bestakk kongefamilien i Bahrain med 9 millioner. - Dette er en stor internasjonal sak, der Klaveness-delen bare er en liten bit, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Marianne Djupesland. Det norske Klaveness-rederiet Cabu Chartering har vedtatt en bot på 20 millioner kroner for bestikkelser til et medlem av kongefamilien i Bahrain. Fra sommeren 2003 til mars 2004 var bestikkelsen på i alt 9 millioner kroner. (…)  Korrupsjon på toppnivå Førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim sier dette er en meget alvorlig korrupsjonssak. Bestikkelsene har gått til ministernivå i Bahrain, og utbetalingene var forankret i den daværende øverste ledelsen i det norske rederiet. - Korrupsjon som dette undergraver folks tillit til landets myndigheter og betyr at midler som kunne kommet staten Bahrain og landets befolkning til gode, havner i private lommebøker, sier Djupesland. Saken har omfattende internasjonale forgreninger. Les også: Korrupsjonssak i Storbritannia Korrupsjonssak i USA 1 Korrupsjonssak i USA 2 (aftenposten.no 15.5.2014) (aftenposten.no 15.5.2014).) (webarchive.org).)

- Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  

(Anm: Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  INTERNERINGSLEIR: En leir i Xinjiang-provinsen av typen hvor anslagsvis en million uighurer skal holdes internert. LES OGSÅ FN: Kina holder en million innbyggere i hemmelige leirer Mandag ble den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Huang Qi dømt til tolv år fengsel etter å ha sittet i varetekt siden 2016. Huang Qi er blant Kinas første cyberaktivister og har i flere år drevet en nettside som rapporterer om brudd på menneskerettighetene. Samtidig ba kinesiske statsmedier om at myndighetene i Hongkong skulle bruke kraftigere metoder for å slå ned på og løse opp i gatedemonstrasjonene i byen, som har vart siden begynnelsen av sommeren. Og denne måneden er det et år siden FN-rapporten som dokumenterte at kineserne holder rundt en million mennesker av den muslimske minoriteten uighurene i interneringsleirer i Xinjiang-provinsen. LES OGSÅ Kinesisk opposisjonell dømt til tre års fengsel  LES OGSÅ Hongkong-politiet skjøt gummikuler og tåregass mot demonstranter (vg.no 3.8.2019).)

- Prisen for kapitalismen? Viruset er ikke menneskeskapt – men dét er i høyeste grad systemet som bidrar til å spre det fra dyr til mennesker.

(Anm: Prisen for kapitalismen? Viruset er ikke menneskeskapt – men dét er i høyeste grad systemet som bidrar til å spre det fra dyr til mennesker. BLÅTIME: Industrielt landbruk bidrar til å svekke immunitet mot sykdom og skaper grobunn for at pandemier kan oppstå, skriver Linn Stalsberg. Her slakter helsearbeidere ender i Karuvatta utenfor Kochi i India etter at fugleinfluensa ble oppdaget i bestanden i januar. Det er noe ubehagelig over fortellingen om at covid-19 har vandret fra dyrearter som ikke naturlig omgås hverandre, til mennesket, som heller ikke naturlig omgår noen av artene som viruset forut hadde stanset opp i. Dette tvungne samspillet mellom arter som klassifiseres som ville dyr, og oss tamme mennesker som plutselig er så altfor nær dem, er et bilde på en verden som ikke er i balanse med seg selv. (klassekampen.no 25.4.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Vaksinetilbud til kongeparet: Fikk gå foran 5000 i køen. (- Og at de sannsynligvis gikk foran over 11 000.) (- Ganske naturlig.) (- 13. januar fortalte helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagbladet at han syntes at det var ganske naturlig at kongefamilien fikk gå foran i vaksinekøen.)

(Anm: Vaksinetilbud til kongeparet: Fikk gå foran 5000 i køen. Dagbladets undersøkelser viser at kongeparet gikk foran minst 5000 personer i vaksinekøen i Oslo, og at de sannsynligvis gikk foran over 11 000. FORKLARER: Helseminister Bent Høie ble konfrontert med hvorfor regjeringen tilbød kongeparet vaksine. I januar valgte regjeringen å tilby kong Harald og dronning Sonja coronavaksine før det var deres tur i henhold til Folkehelseinstituttets vaksinerekkefølge. Dagbladets undersøkelser viser at kongeparet gikk foran minst 5029 personer i vaksinekøen i Oslo. (dagbladet.no 11.4.2021).)

- Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja.

(Anm: Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja. BER OM REDEGJØRELSE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil be sykehusene om redegjørelse for sin vaksinefordeling etter Dagbladets avsløringer. Dagbladet har i flere saker omtalt at direktører, klinikksjefer og beredskapslederen er blitt vaksinert ved flere sykehus. Flere av disse kan i tillegg ha vært på hjemmekontor. Nå sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Dagbladet at han vil be sykehusene om en redegjørelse for å undersøke prioriteringene nærmere. Skal undersøkes - Jeg forventer at kommunene og helseforetakene følger Folkehelseinstituttets anbefalinger og føringer for hvem som skal ha vaksine og i hvilken rekkefølge disse skal ha vaksine. Dette er svært viktig nå når det er knapphet på vaksiner, sier Høie til Dagbladet. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- Et dårlig signal.

(Anm: LEDER. Et dårlig signal. At regjeringen nå prioriterer å vaksinere sin egen yrkesgruppe, er et uheldig signal å gi til en sliten befolkning. (dagsavisen.no 24.5.2021).)

- 125 kommuneoverleger med opprop mot stortingsvaksinering.

(Anm: 125 kommuneoverleger med opprop mot stortingsvaksinering. Kommuneoverleger fra hele landet reagerer sterkt på at regjeringen har valgt å prioritere stortingspolitikere i vaksinekøen. Nå ber de regjeringen snu. - Hva er grunnen til at friske folkevalgte skal gå foran personer med risikofaktorer i vaksinekøen? Mange kronisk syke over hele landet har ennå ikke fått sin første dose, skriver 125 kommuneoverleger i et felles opprop publisert i VG. De påpeker at Stortinget snart går inn i sommerferie. - Sommerferie på Stortinget er ikke samfunnskritisk – det er derimot evnen til å snu når man har fattet en dårlig beslutning, heter det i oppropet. (dagbladet.no 24.5.2021).)

– Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell.

(Anm: – Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell.  NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen mener det må være full åpenhet om hvilke prioriteringer som er gjort dersom ledere med hjemmekontor har fått vaksine før klinisk personell. Sykepleien har dokumentert at minst 260 ledere uten pasientkontakt i Helse Sør-Øst, samt fire administrerende direktører, har fått vaksiner fra helseforetakenes kvoter. Ettersom tallene for Ahus og OUS ikke er med, er antallet vaksinerte ledere uten pasientkontakt sannsynligvis langt høyere. (sykepleien.no 30.4.2021).)

- Nå har de surret det til for seg.

(Anm: Nå har de surret det til for seg. Ikke engang helseministeren vil ha vaksinen regjeringen har bedt ham om å ta. (…) LES OGSÅ Lysbakken, Listhaug og Vedum takker nei til omstridt vaksinetilbud  (vg.no 25.5.2021).)

- Mæland vil hemmeligholde grunnlag for vaksinering av politikere.

(Anm: Mæland vil hemmeligholde grunnlag for vaksinering av politikere: Det faglige grunnlaget for å prioritere politikere i vaksinekøen kommer ikke til å bli offentliggjort. Det opplyser justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NTB. - Dette er interne vurderinger som er gjort i departementet, og som ikke kommer til å bli offentliggjort, sier hun. Mæland forklarer hemmeligholdet med at dokumentene som ligger til grunn for saken, kan framvise mulige sårbarheter i beredskapen. Dette kan noen ha interesse av å utnytte, advarer hun. - Så de listene kommer man ikke til å se, sier Mæland. (dagbladet.no 25.5.2021).)

- Når politikerne er viktigst. Det er ufattelig at regjeringen prioriterer seg selv og sine stortingskolleger fremfor risikogrupper og helsepersonell.

(Anm: Når politikerne er viktigst. Det er ufattelig at regjeringen prioriterer seg selv og sine stortingskolleger fremfor risikogrupper og helsepersonell. Hvordan har det seg at det er viktigere å få vaksinert stortingspolitikere med muligheter for hjemmekontor, enn helsepersonell i sykehusene med direkte pasientkontakt, spør kronikkforfatteren. (nrk.no 25.5.2021).)

- Her prioriteres de folkevalgte i vaksinekøen. (- Blant politikerne som har valgt å benytte seg av vaksinetilbudet, er olje- og energiminister Tina Bru (H), arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H), forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), kunnskapsminister Guri Melby og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).)

(Anm: Her prioriteres de folkevalgte i vaksinekøen. Venstres Kjetil Kjenseth går hardt ut mot helseminister Bent Høies avgjørelse om å takke nei til å prioriteres i vaksinekøen. – Han undergraver sin egen regjering. Fredag besluttet regjeringen å prioritere samfunnskritisk personell ved å gi 500 vaksinedoser til i regjeringen, Stortinget, Høyesterett, FHI, DSB og Slottet. (…) Flere stortingsrepresentanter har takket nei til å bli prioritert. Det samme har flere regjeringsmedlemmer. Blant politikerne som har valgt å benytte seg av vaksinetilbudet, er olje- og energiminister Tina Bru (H), arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H), forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), kunnskapsminister Guri Melby og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Helseminister Bent Høie (H) har takket nei. (nrk.no 26.5.2021).)

- Debatt om vaksineprioriteringen. (- Se Debatten om regjeringens vaksineprioritering.)

(Anm: Debatt om vaksineprioriteringen. Hastevaksineringen av stortingspolitikere og andre i samfunnskritiske nøkkelfunksjoner har skapt debatt. Beslutningen skapte også stort engasjement i tirsdagens Debatten. Vi spurte om publikums syn, her kan du lese kommentarene. (…) Se Debatten om regjeringens vaksineprioritering. går – Skal stortingspolitikere rykke frem i vaksinekøen? I går – Skal stortingspolitikere rykke frem i vaksinekøen? 7 min Regjeringen har bestemt at samfunnskritisk nøkkelpersonell skal prioriteres i vaksinekøen. (nrk.no 25.5.2021).)

- Hvem burde kronprinsen gitt vaksinen til? Selvfølgelig var det riktig av kronprins Haakon å takke ja til å gå foran i vaksinekøen. Det burde Bent Høie også gjort. (- Jeg mener monarkiet bør byttes ut med republikk. Slike roller i styringen av landet bør ikke gå i arv.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Hvem burde kronprinsen gitt vaksinen til? Selvfølgelig var det riktig av kronprins Haakon å takke ja til å gå foran i vaksinekøen. Det burde Bent Høie også gjort. I oktober inviterte kronprins Haakon og dronning Sonja helsetoppene på koronalunsj. Blant gjestene var helsedirektør Bjørn Guldvog, helseminister Bent Høie og direktøren for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg. (…) 125 kommuneoverleger skrev en følelsesladet kronikk i VG mot vaksineringen av stortingspolitikere. De kalte det «feil og usolidarisk» at politikere får vaksiner utenom tur og før helsepersonell, lærere og andre. (…) Men det verste er at helse- og omsorgsminister Bent Høie sa nei til å ta imot vaksinen regjeringen han sitter i, har tilbudt ham. Han har ikke fått tilbudet fordi regjeringen vil være grei med ham. Han fikk tilbudet fordi han har en samfunnskritisk oppgave. Særlig nå. Midt i en pandemi. (…) Jeg mener monarkiet bør byttes ut med republikk. Slike roller i styringen av landet bør ikke gå i arv. Men monarkiet blir ikke avviklet med det første. Så lenge det er statsformen landet har, er det viktig å sørge for at kongehuset kan fungere best mulig også i en krisetid. Derfor var det helt riktig av kronprins Haakon å takke ja. (aftenposten.no 28.5.2021).)

- Corona: Kongehuset tilbudt flere vaksinedoser. (- Blant dem som blir prioritert, er stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, ansatte i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Nav og Slottet.)

(Anm: Corona: Kongehuset tilbudt flere vaksinedoser. Kongehuset er blitt tilbudt flere vaksinedoser i regjeringens nye prioritering. De vil onsdag informere om hvordan de ekstra dosene blir fordelt. (…) Regjeringen bestemte før helga å sette av inntil 500 vaksinedoser som skal gå til å gi første dose til «samfunnskritisk nøkkelpersonell». Blant dem som blir prioritert, er stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, ansatte i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Nav og Slottet. – Det kongelige hoff har fått tilbud fra regjeringen om vaksiner og vil i morgen kunne informere om hvordan vaksinedosene vil bli fordelt, opplyser kommunikasjonssjef Guri Varpe ved Slottet til NTB. (dagbladet.no 25.5.2021).)

- Stortingets «samfunnskritiske» sommerferie. (- Knappe fire uker før sommerferien deres begynner har regjeringen prioritert seg selv og stortingspolitikerne fram i vaksinekøen.)

(Anm: Stortingets «samfunnskritiske» sommerferie. Knappe fire uker før sommerferien deres begynner har regjeringen prioritert seg selv og stortingspolitikerne fram i vaksinekøen – foran risikogruppene og de mange sykepleiere og annet kritisk viktig personell i sykehus og kommuner som fremdeles venter på vaksine. (vg.no 24.5.2021).)

- Lege etter vaksinering av stortingspolitikere: − Ordentlig sint. (- Mens mange av Trude Bassos kolleger på St. Olavs hospital i Trondheim ikke er vaksinert, får stortingspolitikere tilbud om vaksine.)

(Anm: Lege etter vaksinering av stortingspolitikere: − Ordentlig sint. Mens mange av Trude Bassos kolleger på St. Olavs hospital i Trondheim ikke er vaksinert, får stortingspolitikere tilbud om vaksine. Det får lege Basso til å se rødt. – Jeg ble sint. Ordentlig sint, liksom. Det føltes så urettferdig. Det sier Basso om øyeblikket da hun leste at stortingspolitikerne rykker frem i vaksinekøen. Rundt 500 personer på Stortinget, i regjeringen, på Slottet og i Høyesterett vil onsdag og torsdag kommende uke få tilbud om vaksine. – Politikerne har snakket om dugnad, men det ser ikke ut til at dugnaden holdt helt inn for alle. Jeg trodde bedre om regjeringen. (vg.no 23.5.2021).)

- Wilhelmsen-slekten skjulte milliardformue i utlandet: – Dette kunne det aldri snakkes om. (- DN var tilfeldigvis vitne til dette besøket hos en av Norges mest diskrete og anerkjente skatteadvokater i advokatfirmaet Harboe & Co i 2011.) (- Der foregikk på denne tiden et hektisk spill med hundrevis av millioner i potten.)

(Anm: Wilhelmsen-slekten skjulte milliardformue i utlandet: – Dette kunne det aldri snakkes om. En av Norges rikeste familier bar i flere tiår på en hemmelighet. Så kom myndighetene med et fristende tilbud. Det er mai 2011. En spinkel mann i frakk kommer med heisen opp i resepsjonen på et advokatfirma ved Solli Plass i Oslo. Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen er helt alene, og ut fra et av kontorene kommer advokat Einar Harboe med utstrakt hånd og møter ham. DN var tilfeldigvis vitne til dette besøket hos en av Norges mest diskrete og anerkjente skatteadvokater i advokatfirmaet Harboe & Co i 2011. Wilhelmsen og advokat Harboe trekker seg raskt tilbake til advokatens kontor. Der foregikk på denne tiden et hektisk spill med hundrevis av millioner i potten. Penger gjemt bort i utlandet, på navnløse nummerkontoer i sveitsiske banker, anonyme selskaper på Bahamas, truster i Sveits, Liechtenstein og Panama, forvaltet gjennom sveitsiske forvaltningsselskaper med adresse på Prince Edwards Island i Canada, skulle føres hjem til Norge. (dn.no 19.3.2021).)

- DNs Gøran Skaalmo: Slik skjules utenlandsformuene.

(Anm: DNs Gøran Skaalmo: Slik skjules utenlandsformuene. Derfor tilbyr norske myndigheter skatteamnesti for skjulte utenlandsformuer. (dntv.no 20.3.2021).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. (- Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner.)

(Anm: Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. Ragnhild Astrup Tschudi trekker seg som styremedlem i tankesmien Civita med umiddelbar virkning etter DNs avsløring av at familien hadde en skjult utenlandsformue. Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner. Søndag kveld valgte Tschudi å trekke seg fra sitt styreverv i tenketanken Civita, slik at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved Civitas integritet. Det opplyser Civitas styreleder i en epost til DN. – Civita hadde ingen kunnskap om dette skatteoppgjøret før DN tok det opp, skriver styreleder Leiv Askvig. Civita er en liberal tankesmie som blant annet er engasjert i debatten om fjerning av formuesskatt. Tschudi, og hennes søstre Anna Ramm og Else Astrup, fikk alle skatteamnesti for en utenlandsformue som hadde vært skjult for skattemyndighetene gjennom mange tiår. Alle tre er barnebarn av Niels Werring senior og rederaving Else Wilhelmsen. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. (- Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner.) (- Staten eier 34 prosent av aksjene i DNB.)

(Anm: Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner. Nå ønsker SV gransking.  – Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet, skriver Finanstilsynet i sitt vedtak. Gebyret på nesten en halv milliard ble varslet i fjor etter at Finanstilsynet hadde vært på besøk hos DNB februar samme år. Da hadde tilsynet i flere år vært misfornøyd med DNBs arbeid mot hvitvasking. - DNB kan få 400 millioner i bot Etter å ha hørt DNBs versjon av saken, står Finanstilsynet på sitt. (nrk.no 3.5.2021).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

– Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder

(Anm: Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder. Etter store lånetap under pandemien tilbakefører nå storbanken litt av det tapte i første kvartal. Men lavere renter tynger inntektene fra utlån, som falt med over en milliard kroner. DNB legger torsdag frem årets første kvartalsresultater. Tallslippet viser et kraftig resultathopp, mye på grunn av at banken tok store tap under coronauroen på samme tid i fjor. Resultatet før skatt økte til 7,6 milliarder kroner fra 5,1 milliarder kroner i første kvartal i fjor. (e24.no 29.4.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? (- Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører?) 

(Anm: Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører? Partnerforum inviterer til webinar og spør hvordan vi bør balansere i dette landskapet. Tid og stad: 16. apr. 2021 08:30–10:00, Webinar. Tema for dette seminaret er embetsverkets deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hvor går grensen mellom plikten til lojalitet og faglig ytring? Og hvordan skal vi legge til rette for en åpen og opplyst samtale? Seminaret streames via vimeo og er åpent for alle. Lenken sendes ut til alle påmeldte i forkant. Følg seminaret her: https://vimeo.com/534795277/52ca968df7 Still gjerne spørsmål via Slido: Åpne en nettleser Skriv inn slido.com Bruk kode # 559985 Øk relevansen til spørsmålet ved å klikke «like» Program 08.30 Velkommen ved Partnerforums sekretariat –  - Det påligger statens myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan gjør man det i praksis? Anine Kierulf, førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.  - Forholdet mellom plikten til lojalitet og retten til faglig ytring. Eivind Dale, departementsråd Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - “Det må du spørre informasjonsavdelingen om” - lojalitetsplikt og kontrollbehov i offentlig sektor. Eirin Eikefjord, politisk redaktør i Bergens Tidende. - Samtale mellom innlederne og spørsmål fra deltakerne via Slido ved Aslak Bonde Slutt kl. 10:00 (uio.no 16.4.2021).) 

(Anm: Eivind Dale (født 20. juli 1955) er øverste administrative leder (departementsråd) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dale er utdannet cand.agric. ved Norges landbrukshøgskole (nå UMB) i 1979. Han var ekspedisjonssjef i kommunalavdelingen fra 2000. I 2006 ble han departementsråd for Kommunal- og regionaldepartementet, som fra 1. januar 2013 ble omdannet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (no.wikipedia.org).)

- Johan H. Andresen vil legalisere cannabis. (– Kanskje noen syns det er spesielt at jeg syns legalisering av cannabis er verdt å prøve, sier Andresen, som også er leder i Oljefondets etikkråd, ifølge avisa.) (- Men er det ikke mer kontroversielt at Norge har det høyeste antallet overdosedødsfall i Europa, eller at steder i Sverige ligner mer på Chicago på 1920-tallet?) (- Ferd-sjefen forteller at han gjennom sitt arbeid med sosiale entreprenører har kommet i kontakt med rusproblematikk.)

(Anm: Johan H. Andresen vil legalisere cannabis. I den svenske podkasten Sommar i P1 sier milliardær Johan H. Andresen at salg av cannabis på Systembolaget bør testes ut, melder Expressen. – Kanskje noen syns det er spesielt at jeg syns legalisering av cannabis er verdt å prøve, sier Andresen, som også er leder i Oljefondets etikkråd, ifølge avisa. Han fortsetter: – Men er det ikke mer kontroversielt at Norge har det høyeste antallet overdosedødsfall i Europa, eller at steder i Sverige ligner mer på Chicago på 1920-tallet? Ferd-sjefen forteller at han gjennom sitt arbeid med sosiale entreprenører har kommet i kontakt med rusproblematikk. Han mener at dagens system ikke fungerer, og sier at en mulighet er å selge cannabis på utsalg som Systembolaget eller Vinmonopolet med en personlig kvote i måneden. Les også: Statens legemiddelverk vil tillate salg av svake cannabis-produkter Problemer Han understreker at heller ikke dette vil være uten potensielle problemer, som at det kan senke terskelen for å teste stoffet ut, og gi inntrykk av at samfunnet godtar det. (dagsavisen.no 12.8.2020).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Fronter arbeid for ny rusreform. Johan H. Andresen og Ferd tar initiativ til kunstutstilling om rusavhengighet. – Disse traff meg, både emosjonelt og artistisk, sier Andresen om bildene.

(Anm: Fronter arbeid for ny rusreform. Johan H. Andresen og Ferd tar initiativ til kunstutstilling om rusavhengighet. – Disse traff meg, både emosjonelt og artistisk, sier Andresen om bildene. (…) Sterke interesser vil stanse reformen Hensikten med kampanjen er økt oppmerksomhet på de negative konsekvensene av å straffe folk for rusmiddelbruk. – Dette gjør vi ved å formidle historier om personer som på ulike måter er blitt skadet av dagens ruspolitikk, og alle er basert på ekte hendelser, sier Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Hun sier støtten fra Andresen, Ferd og Shoot Gallery betyr mye for alle som jobber med dette temaet. (…) LES OGSÅ Johan H. Andresen vil legalisere cannabis (e24.no 6.2.2021).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

- Tobaksmiljardären i P1: Vill legalisera cannabis. (- Hans familj drev i nästan 150 år Tiedemanns Tobaksfabrik innan den affärsgrenen såldes av 1998.) (- Förväntar du dig en lyssnarstorm nu? – Borde jag förvänta mig det? Det kan jag aldrig tänka mig. )

(Anm: Tobaksmiljardären i P1: Vill legalisera cannabis. Johan H Andresen är en av Norges mest kända affärsmän. Han leder familjeföretaget och investmentbolaget Ferd, värderat till drygt 30 miljarder kronor. Hans familj drev i nästan 150 år Tiedemanns Tobaksfabrik innan den affärsgrenen såldes av 1998. Förväntar du dig en lyssnarstorm nu? – Borde jag förvänta mig det? Det kan jag aldrig tänka mig. (medicalxpress.com 12.8.2020).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Johan H. Andresen vil legalisere cannabis.

(Anm: Johan H. Andresen vil legalisere cannabis. I den svenske podkasten Sommar i P1 sier milliardær Johan H. Andresen at salg av cannabis på Systembolaget bør testes ut, melder Expressen.  (aftenposten.no 12.8.2020).)

- Cannabis – farligere enn vi trodde? (- Den samlede risikoen for avhengighet ble estimert til 18 % og så høyt som 33 % i studier som fulgte personer over tid.) (- Dersom vi legger de nye estimatene fra metaanalysen til grunn, er det – uansett årsak – viktig at både brukere, klinikere og politikere har kjennskap til disse resultatene.)

(Anm: Mye tyder på at risikoen for å bli avhengig av cannabis er større enn hva mange har ment. Man kan bli avhengig av cannabis. Brukere kan utvikle toleranse (1) og oppleve abstinenser når de slutter (2). Cannabisbruk kan bli prioritert framfor å forfølge andre mål i livet – til tross for at det får negative konsekvenser. (…) Risikoen økte hvis man brukte cannabis regelmessig (ukentlig eller oftere). Den samlede risikoen for avhengighet ble da estimert til 18 % (95 % KI 12 til 24 %) og så høyt som 33 % (95 % KI 22 til 44 %) i studier som fulgte personer over tid. Risikoen økte også dersom cannabisbruken startet i ung alder. (…) Dersom vi legger de nye estimatene fra metaanalysen til grunn, er det – uansett årsak – viktig at både brukere, klinikere og politikere har kjennskap til disse resultatene. Tidsskr Nor Legeforen 2020.Publisert: 14. desember 2020.)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Viktige røykeprinsipper i Høyesterett.

(Anm: Viktige røykeprinsipper i Høyesterett. Hvor avhengighetsskapende er nikotin, og visste folk på 50-tallet hvor farlig det var å røyke? Høyesterett startet tirsdag behandlingen av Robert Lunds enkes søksmål mot Tiedemanns Tobaksfabrik. (aftenposten.no 19.10.2011).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Norges tobakkskonge angriper Bill Gates. Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. (e24.no 4.7.2009).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Portrett · Ferd-eier Johan H. Andresen: Fra tobakkprins til etikksjef. Han gikk fra å være mediesky tobakksarving til å bli et sosialt fyrtårn og siden leder i Etikkrådet for Oljefondet.

Anm: Portrett · Ferd-eier Johan H. Andresen: Fra tobakkprins til etikksjef. Han gikk fra å være mediesky tobakksarving til å bli et sosialt fyrtårn og siden leder i Etikkrådet for Oljefondet. – Noen synes kanskje den siste etappen var vel kort, medgir Johan H. Andresen (57). (…) Bare et par dager etter at Kapital hadde besøkt Ferd-eieren før sommeren, startet en medieføljetong om ansettelsen av eldstedatteren i Innovasjon Norge. Flere reagerte på at 23-åringen hadde fått en deltidsstilling i HR-avdelingen, angivelig uten at stillingen var utlyst eller at “Norges rikeste kvinne” var kvalifisert for jobben. Og, som sin far, tok 23-åringen i bruk Twitter for å fremme sitt syn. Når vi – i etterkant – spør Andresen om hans syn på og opplevelse av saken, takker han nei til å avgi noen kommentar. (kapital.no 21.1.2020).) (web.archive.org) (Scanned Document (prismic.io)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stort studie: Intet bevis for at marihuana kan behandle angst og depression.

(Anm: Stort studie: Intet bevis for at marihuana kan behandle angst og depression. Der er ikke tilstrækkeligt videnskabeligt belæg for at sige, at cannabis kan hjælpe patienter, der lider af depression, angst eller andre psykiske lidelser. Det viser den mest omfattende analyse af cannabinoider og mental sundhed til dato, skriver Live Science. Studiet, der er blevet offentliggjort i tidsskriftet The Lancet Psychiatry, er en systematisk gennemgang af 83 studier, der tidligere har undersøgt om medicinske cannabinoider kan behandle psykiske lidelser generelt eller lindre forskellige symptomer. Studiet konkluderer, at der er meget lidt dokumentation for, at cannabinoid, som er det virksomme stof i cannabis, kan behandle psykiske sygdomme mere effektivt end placebo-piller, der er beregnet til ikke at have nogen medicinsk virkning. LÆS OGSÅ: Ny forskning udstiller tyndt grundlag for dansk forsøgsordning med medicinsk cannabis De fleste studier undersøgte virkningerne af THC - et psykoaktivt stof, der findes i hampplanten - med eller uden tilsat CBD (cannabidiol). Kun 40 af de i alt 83 undersøgelser var randomiserede kontrollerede forsøg, hvor deltagerne tilfældigt inddeles i grupper, der enten modtager behandling eller ej, og som ofte siges at være 'guldstandarden' for lægemiddelafprøvning. Af de 40 randomiserede forsøg, der undersøgte virkningen på depression og angst, blev de fleste ordineret cannabinoider til at behandle for eksempel kroniske smerter - og altså ikke den psykiske lidelse. LÆS OGSÅ: Hvordan får vi solid viden om medicinsk cannabis? (videnskab.dk 29.10.2019).)

(Anm: Cannabinoids for the treatment of mental disorders and symptoms of mental disorders: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Psychiatry 2019 (Published:October 28, 2019).)

- Byggeskandalen på Tjøme: Har funnet feil i alle saker til nå. (- Jakten på ulovligheter i ferieparadiset Tjøme fortsetter med full styrke. Hytter og boder blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter.)

(Anm: Byggeskandalen på Tjøme: Har funnet feil i alle saker til nå. Jakten på ulovligheter i ferieparadiset Tjøme fortsetter med full styrke. Hytter og boder blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter. FANT FEIL: Alt det røde ved disse to hyttene er ulovlig, ifølge kommunen. FOTO: PER-KÅRE SANDBAKK / NRK LUFTFOTO. er blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter. Over 500 saker står på lista over saker som skal sjekkes. Til nå har Færder kommune sett på 150 av dem. Samtlige hadde feil. Nylig var det tilsyn ved hyttene på bildet over. Alt som er markert i rødt er ulovlig, ifølge kommunen. Ekteparet Charlotte Merethe Bartnes og Erik Bartnes, som eier begge hyttene, har ikke svart NRK. Deres advokat, Anne Tellefsen, skriver i en e-post at alle tiltak på eiendommene i deres eiertid er utført i henhold til tillatelser fra kommunen. – De er derfor uenig i fremstillingen i tilsynsrapporten. De vil fremlegge bevis for tiltakenes lovlighet til Færder kommune innen den satte fristen, skriver hun. Andre hytteeiere i samme situasjon har også hevdet at alt var og er i orden. Men kommunen står som regel på sitt. Her er noen eksempler: (…) (nrk.no 3.5.2021).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

- Bondeviks utskjelte verdidugnad. Norge har neppe noensinne opplevd et mer latterliggjort politisk prosjekt enn det som tok slutt 28. mars for 20 år siden. (- Men, hadde Verdikommisjonen kanskje noe for seg?)

(Anm: Bondeviks utskjelte verdidugnad. Norge har neppe noensinne opplevd et mer latterliggjort politisk prosjekt enn det som tok slutt 28. mars for 20 år siden. AFTENPOSTEN HISTORIE: 28. mars i 2001 var det slutt. I tre år hadde Verdikommisjonen prøvd å få til en nasjonal verdidebatt. Ideen kom fra Kristelig Folkeparti. De mente samfunnet var i forfall, og at det var tid for moralsk opprustning. Det fikk piggene ut. De store mediehusene skulle ikke ha noe av «kristenmoralismen». Men, hadde Verdikommisjonen kanskje noe for seg? (…) Fakta Hva var Verdikommisjonen? 14. mai 1997 gikk det et brev fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe til daværende statsminister Thorbjørn Jagland med forslag om en verdikommisjon. Verdikommisjonen ble oppnevnt av regjeringen Bondevik ved kongelig resolusjon 30. januar 1998 med støtte i et enstemmig storting. «Hovedmålet med Verdikommisjonens arbeid er å bidra til en etisk og verdimessig bevisstgjøring for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet. Det er viktig å motvirke likegyldighet og fremme personlig ansvar, deltagelse og demokrati», het det i vedtaket da kommisjonen ble opprettet. (…) Kritikk av lederen For noen i Verdikommisjonen var imidlertid ikke oppgaven like klar. Kristin Clemet mente at «mandatet vårt er uklart, og det er stor uenighet om hva rådet kan gjøre». (aftenposten.no 29.3.2021).)

- Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal.

(Anm: Folkehelseinstituttet på etterskudd: 19.000 dokumenter mangler i postjournal. I fjor fikk Folkehelseinstituttet to åpenhetspriser. Men deler av FHIs offentlige postjournal er nå et halvt år på etterskudd. 19.000 dokumenter er ennå ikke journalført. Det er Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg som har avdekket det store etterslepet. Før dokumentene blir journalført, er de heller ikke mulig å søke innsyn i. (…) Uten at dokumentene er tilgjengelig fratas man et veldig viktig redskap for å kontrollere myndighetene, sier Tron Strand, leder av Pressens offentlighetsutvalg, til NRK. Ifølge Strand har så mange som 25.000 dokumenter manglet i postjournalene, men nå er etterslepet kommet ned i rundt 19.000 dokumenter. (nrk.no 22.3.2021).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

- 600.000 nordmenn risikerer å falle fra digitalt. Koronaen har økt behovet for å være digital, viser en ny undersøkelse.

(Anm: 600.000 nordmenn risikerer å falle fra digitalt. Koronaen har økt behovet for å være digital, viser en ny undersøkelse. – Mestringsfølelsen i å få det til, er det beste. Det er mange på min alder og yngre, som sier at det ikke er nødvendig, sier Hauge. Hun er blant de eldre som mestrer digitale verktøy godt. Men det er fortsatt mange som ikke holder følge. En ny undersøkelse viser at 3 prosent av befolkningen ikke er digitale, og 11 prosent har svake ferdigheter. Det betyr at rundt 600.000 nordmenn sliter med å være digitale i dag. Mange er eldre, og manglende motivasjon er den viktigste årsaken. (aftenposten.no 19.3.2021).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

- Krever økt konkurranse i bredbåndsmarkedet. Det norske bredbåndsmarkedet er preget av lav valgfrihet og høye priser. Forbrukerrådet ber nå regjeringen ta grep for å øke konkurransen i markedet. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur», kommer det frem at kun en av tre bredbåndskunder kan velge mellom flere tilbydere.

(Anm: Krever økt konkurranse i bredbåndsmarkedet. Det norske bredbåndsmarkedet er preget av lav valgfrihet og høye priser. Forbrukerrådet ber nå regjeringen ta grep for å øke konkurransen i markedet. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur», kommer det frem at kun en av tre bredbåndskunder kan velge mellom flere tilbydere. Norske bredbåndskunder betaler også betraktelig mer enn forbrukere i våre naboland. Forbrukerrådet ber nå Stortinget følge opp meldingen og se til at det kommer på plass effektive tiltak som bedrer konkurransen i brebåndsmarkedet. –  Norske fibernett er inne i en «gullalder», og det har vært en veldig god utbygging gjennom flere år. Samtidig preges markedet av svært begrenset valgfrihet på høye hastigheter og lav kundetilfredshet, sier fagdirektør Finn Myrstad. (forbrukerradet.no 7.5.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Politisk spill og grisespill. Hva er dette politiske spillet som alle advarer om hele tida? (- Maktspill som slår feil, selvopptatte, kyniske politikere som utformer politikken utelukkende ut fra strategiske hensyn – og rådgivere som løper imellom for å sette planene ut i livet.)

(Anm: Politisk spill og grisespill. Hva er dette politiske spillet som alle advarer om hele tida? Her er et forsøk på å forklare spillereglene. Vi elsker historiene om politisk spill, men vi hater det i virkeligheten. «Borgen», «House of Cards» og «West Wing» er tv-serieklassikere som alle sammen velter seg i politiske intriger. Min favoritt er humorserien «Veep», som utnytter det komiske potensialet til fulle – med maktspill som slår feil, selvopptatte, kyniske politikere som utformer politikken utelukkende ut fra strategiske hensyn – og rådgivere som løper imellom for å sette planene ut i livet. (dagbladet.no 5.3.2021).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Medicinalkæmpe vil betale journalister for hjælp til omtale. (- En international medicinalkæmpe har inviteret flere sundhedsjournalister - også danske - til at deltage i et panel, hvor de vil blive betalt for at hjælpe med at skaffe omtale af et lægemiddelstudie.)

(Anm: Medicinalkæmpe vil betale journalister for hjælp til omtale. En international medicinalkæmpe har inviteret flere sundhedsjournalister - også danske - til at deltage i et panel, hvor de vil blive betalt for at hjælpe med at skaffe omtale af et lægemiddelstudie. GlaxoSmithKline har taget utraditionelle midler i brug i kampen for at skaffe omtale af et nyt lungestudie. Ifølge Politiken har flere udvalgte sundhedsjournalister fra hele Europa modtaget en invitation til at deltage i et media advisory board, der skal hjælpe med at skaffe omtale af lungestudiet Salford Lung Study, når resultaterne skal præsenteres til maj. I invitationen hedder det sig, at journalisterne skal komme med "viden, råd og hjælp til at fortælle SLS-historien eksternt. Feedback fra journalisterne vil så blive brugt til at raffinere mediebudskaber og kommunikationsaktiviteter for SLS." De deltagende journalister vil blive fløjet til London til et møde i marts, ligesom GSK vil betale honorar for journalisternes tid. Journalisterne skriver under på en kontrakt med GSK og underlægger sig dermed tavshedsklausul. Både Lars Werge, formand for Dansk Journalistforbund, og medstifter af Læger uden Sponsor, Mats Lindberg, mener, at aftalen mellem GSK og de udvalgte journalister skaber et problematisk afhængighedsforhold. Hos GSK forklarer man det utraditionelle tiltag med, at man ikke tidligere har formidlet den type af forsøg, og derfor ønsker journalisternes hjælp til formidlingen. (medwatch.dk 30.1.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Trump-venn løslatt – betalte kausjon på over 2,3 milliarder. (- BRØT LOVEN: Tom Barrack har blitt løslatt fra varetekt etter siktelser om ulovlig lobbyvirksomhet. Thomas Barrack (74) ble tirsdag arrestert og tiltalt for sammensvergelse, med mål om å påvirke utenrikspolitikken i De forente arabiske emiratenes favør.)

(Anm: Trump-venn løslatt – betalte kausjon på over 2,3 milliarder. Lederen for ekspresident Donald Trumps innsettelseskomité, som ble pågrepet tidligere denne uken, er løslatt mot kausjon. Prislappen var satt til 250 millioner dollar. BRØT LOVEN: Tom Barrack har blitt løslatt fra varetekt etter siktelser om ulovlig lobbyvirksomhet. Thomas Barrack (74) ble tirsdag arrestert og tiltalt for sammensvergelse, med mål om å påvirke utenrikspolitikken i De forente arabiske emiratenes favør. Investoren omtales av The New York Times som en nær venn av Trump og en av hans viktigste pengeinnsamlere i valgkampen i 2016. Fredag ble Barrack løslatt fra varetekt mot en kausjon på 250 millioner amerikanske dollar, sikret med fem millioner dollar i kontanter, melder CNN. Beløpet tilsvarer over 2,3 milliarder norske kroner etter dagens valutakurs. (…) Må ha på GPS Påtalemyndigheten har omtalt Barrack som en «flight risk» – altså at de mener det er fare for at han kan forlate landet - grunnet hans store formue, utenlandske kontakter og tilgang på private jetfly.  (vg.no 23.7.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Skal granske justisdepartementet: − Må få vite omfanget av dette massive maktmisbruket.

(Anm: Skal granske justisdepartementet: − Må få vite omfanget av dette massive maktmisbruket. Under Donald Trump skal USAs justisdepartement ha tatt beslag i data fra kongressmedlemmer og journalister. Nå skal hendelsene granskes av flere komiteer i Kongressen – og av justisdepartementet selv. SAMLET FRONT: Demokratenes Nancy Pelosi, Jerry Nadler og Adam Schiff under en pressekonferanse i januar 2020. Alle tre har nå tatt til orde for en gransking av det de mener er justisdepartementets jakt på data fra journalister og kongressmedlemmer. (…) Tidligere var det kjent at departementet hadde beslaglagt data fra flere journalister. (…) – Det som administrasjonen gjorde, justisdepartementet, ledelsen til den tidligere presidenten, gikk lenger enn det selv Richard Nixon gjorde, sier hun til CNN, og henviser til Watergate-skandalen som førte til at Nixon måtte gå av. (vg.no 15.6.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Nekter Trump å skjule skattepapirer.

(Anm: Nekter Trump å skjule skattepapirer. Høyesterett i USA nekter tidligere president Donald Trump å holde tilbake skattemeldingene for påtalemyndigheten i New York. (…) (…) Påtalemyndigheten og delstatsadvokat i New York Cyrus Vance Jr. sier i en tre ords uttalelse, «the work continues», arbeidet fortsetter. (nrk.no 22.2.2021).)

- Trump kritiserer høyesterett for å tillate innsyn i skatten hans.

(Anm: Trump kritiserer høyesterett for å tillate innsyn i skatten hans. (…) Nå får påtalemyndigheten innsyn. (aftenposten.no 22.2.2021).)

- Norge er det mest demokratiske landet i verden viste internasjonal kåring - en illusjon hevder statsviter som kommer til Dagsnytt 18.

(Anm: Norge er det mest demokratiske landet i verden viste internasjonal kåring - en illusjon hevder statsviter som kommer til Dagsnytt 18. (nrk.no 16.2.2021).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten.

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

- Flere partier går ut mot bruk av hemmelig komité: – Slik skal det ikke være.

(Anm: Flere partier går ut mot bruk av hemmelig komité: – Slik skal det ikke være. Store deler av opposisjonen er kritisk til hvordan Stortingets hemmeligste forum benyttes. Ien komité på Stortinget er alt hemmelig. Den utvidede utenriks og forsvarskomité (DUUFK) er til for at regjeringen og Stortinget kan drøfte sensitive saker. De siste årene har anklager om amerikansk spionasje og norske barn i Syria vært temaer. Møtene er underlagt taushetsplikt, referatene frigjøres etter 30 år. Les også: - Stortinget ikke moden til å motta sensitiv info Flere partier er misfornøyde med hvordan komiteen brukes. (dn.no 25.2.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Australia ba Facebook åpne lommeboken. Nå kan flere land følge etter.

(Anm: Australia ba Facebook åpne lommeboken. Det fikk selskapet til å se rødt. Nå kan flere land følge etter. Torsdag forrige uke stengte Facebook ned deler av nettet i Australia. Det gikk ikke helt som planlagt. (…) Mandag morgen vendte de tilbake til forhandlingsbordet. Natt til tirsdag kom de frem til en avtale: - Facebook går med på å betale nyhetsbyråer for innhold, men skal selv velge hvilke, ifølge en uttalelse fra Mark Campbell, visepresident for Facebooks globale affærer. - Lovforslaget skal legge opp til en overgangsperiode på to måneder. Det vil gi teknologiselskaper tid til å lage egne avtaler med medier, skriver Canberra Times. Selskaper som legges under regelverket skal få varsel en måned i forveien.  (aftenposten.no 24.2.2021).)

- Mark Zuckerbergs selvskading. (- Ved å skru av nyhetene i Australia har Facebook-sjef Mark Zuckerberg skutt seg selv i foten i en strid der skillet mellom helter og skurker ikke var opplagt.)

(Anm: Mark Zuckerbergs selvskading. Ved å skru av nyhetene i Australia har Facebook-sjef Mark Zuckerberg skutt seg selv i foten i en strid der skillet mellom helter og skurker ikke var opplagt. Australske politikeres krav om at Google og Facebook skal betale for nyhetene de formidler kan virke rimelig og rettferdig. (dn.no 19.2.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Vil riste det digitale pengetreet. Denne uken kan det globale milliardoppgjøret om opphavsrett bli avgjort i Australia.

(Anm: Vil riste det digitale pengetreet. Denne uken kan det globale milliardoppgjøret om opphavsrett bli avgjort i Australia. (…) Tradisjonelle mediehus har mistet milliardinntekter i reklame det siste tiåret til internettselskapene, som i liten grad blir skattlagt i landene der de henter annonseinntekter. Mediebedriftene og politikere i en rekke land har søkt muligheter for å snu pengestrømmen. Spania og Frankrike har innført en tre prosent digitalskatt på selskapenes omsetning og Østerrike vil kreve fem prosent skatt på reklameinntekter. Dette har imidlertid i liten grad kommet mediebedriftene til gode. (…) Det er sjelden politiske ideer blir løftet fra Australia til resten av verden. Dette kan være et unntak. (dn.no 15.2.2021).)

- Hemmeligholder forklaringene til de som styrer Korona-Norge. Regjeringsmedlemmer og helsetopper har nå forklart seg for regjeringens Koronakommisjon. Men akkurat hva de har sagt, får du ikke vite.

(Anm: Hemmeligholder forklaringene til de som styrer Korona-Norge. Regjeringsmedlemmer og helsetopper har nå forklart seg for regjeringens Koronakommisjon. Men akkurat hva de har sagt, får du ikke vite. NRK har bedt om innsyn i forklaringene til de som nylig har forklart seg for regjeringens egne granskere: - Statsminister Erna Solberg  - Helseminister Bent Høie - FHI-direktør Camilla Stoltenberg - FHIs overlege Preben Aavitsland - Helsedirektør Bjørn Guldvog - Assisterende helsedirektør Espen Nakstad. Men forklaringene – som det er gjort lydopptak av – er hemmeligstemplet. Koronakommisjonen mener det dreier seg om såkalte organinterne dokumenter, som kan unntas fra innsyn. At dokumentene kan kalles organinterne, har kommisjonen selv aktivt lagt til rette for: Ikke engang regjeringsmedlemmene har fått med seg kopi av hva de har forklart. De må lese gjennom og godkjenne sine egne referater ved personlig oppmøte. Les også: Kritiserer omfattende hemmelighold i Koronakommisjonen(nrk.no 17.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Jusprofessorer: Ryddejobben etter trygdeskandalen bak stengte dører. Regjeringen nekter jusprofessorer innsyn i rapport om trygdeskandalen. - Det kan i verste fall føre til at ofrene for skandalen ikke får erstatningen de har krav på, sier to professorer i retts- vitenskap. (- Alt skal frem i lyset. Alle steiner skal snus, sa daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) da hun orienterte Stortinget om trygdeskandalen.)

(Anm: Jusprofessorer: Ryddejobben etter trygdeskandalen bak stengte dører. Regjeringen nekter jusprofessorer innsyn i rapport om trygdeskandalen. - Det kan i verste fall føre til at ofrene for skandalen ikke får erstatningen de har krav på, sier to professorer i retts- vitenskap. Alt skal frem i lyset. Alle steiner skal snus, sa daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) da hun orienterte Stortinget om trygdeskandalen. Kongen i statsråd vedtok likevel 5. februar å nekte innsyn i en ekspertutredning om eksport av trygdeytelser fra 2014. Utredningen kan ha betydning for avklaring av statens ansvar og ofrenes mulighet til å få erstatning for såkalte ikke-økonomisk tap (tort og svie). - Regjeringen besluttet å lukke enda en dør for offentlighetens innsyn i trygdeskandalen, sier Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl, professorer i rettsvitenskap. Tidligere har regjeringen nektet innsyn i regjeringsadvokatens råd i trygdeskandalen og referat fra et møte mellom statsråden og Nav-direktøren. (aftenposten.no 21.2.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- NORSKE ANNONSØRER SVIR AV STADIG MER PÅ INNHOLDSMARKEDSFØRING

(Anm: NORSKE ANNONSØRER SVIR AV STADIG MER PÅ INNHOLDSMARKEDSFØRING - MARKEDET ØKER MED ÉN MILLIARD. Investeringene i innholdsmarkedsføring øker kraftig. Men hva kommer norske annonsører og reklamekjøpere til å gjøre mer av i 2021? (kampanje.no 17.2.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Kommunen solgte Deichmanske. Tapende bud holdes hemmelige. (- Det er stort behov for åpenhet rundt prosesser som dette», skriver juristen. Det er noe annet enn hva Oslo kommune mener. Det blir opp til Statsforvalteren, og eventuelt Sivilombudsmannen, å avgjøre hva om er riktig lovforståelse.)

(Anm: Kommunen solgte Deichmanske. Tapende bud holdes hemmelige. Bystyret har godkjent salget av gamle Deichmanske til Møller Eiendom. Hvem de andre bud­giverne var og hva de bød, får ingen vite. Forrige uke godkjente bystyret i Oslo enstemmig salget av gamle Deichmanske bibliotek. Budrunden i fjor høst hadde mange deltagere og endte langt over antatt markedsverdi på knappe 60 millioner kroner. Møller Eiendom vant da de la 245 millioner­ kroner på bordet for å sikre seg den historiske eiendommen i Oslo sentrum­. Det var høyeste bud, ifølge sakspapirene. Kjøperen ønsker å lage «en multi­funksjonell storstue» med både serveringssteder, arbeidsplasser og et fotomuseum. Men hvem var de andre budgiverne, hva ønsket de med bygningen og hvor mye var de villige til å gi? Den informasjonen holder kommunen hemmelig. (…) Avslaget er begrunnet i offentlighets­lovens paragraf 15-2 og paragraf 23-1. (…) Presseforbundet: Fremstår tvilsomt Sindre Granly Meldalen er jurist i Norsk Presseforbund. Der arbeider han blant annet­ med spørsmål om innsynsrett. «Det fremstår som tvilsomt at det er mulig­ å unnta alle disse opplysningene på det grunnlaget som EBY her har gjort», skriver han i en e-post. Meldalen mener at det er forskjell på kommunen og private selgere av eiendom. «Hvis EBY skulle ha rett i sin vurdering av egen rolle her har Oslo kommune organisert seg på en måte som bevisst gir hemmelig­hold om salg av store offentlige verdier, og det vil være svært alvorlig. Det er stort behov for åpenhet rundt prosesser som dette», skriver juristen. Det er noe annet enn hva Oslo kommune mener. Det blir opp til Statsforvalteren, og eventuelt Sivilombudsmannen, å avgjøre hva om er riktig lovforståelse. (aftenposten.no 6.2.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Deichmanske solgt skyhøyt over takst. (- Nå kan Estate Nyheter avsløre at eiendommen skal være solgt, og det til en pris på utrolige 245 millioner kroner.) (- Det er Møller Eiendom som vant budrunden.)

(Anm: Deichmanske solgt skyhøyt over takst. Deichmanske er solgt til en pris som er skyhøyt over taksten. Det var Møller Eiendom som stakk av med seieren i budkampen.Sist uke kunne Estate Nyheter fortelle at det var knallhard kamp om det gamle Deichmanske bibliotek på Hammersborg. 13 eiendomsselskapet kjempet om tilslaget og budet hadde da passert 150 millioner kroner. Mandag skrev Aftenposten at budene hadde kommet opp i over 200 millioner. Det er langt over prisantydningen på rundt 58 millioner kroner. Nå kan Estate Nyheter avsløre at eiendommen skal være solgt, og det til en pris på utrolige 245 millioner kroner. Det er Møller Eiendom som vant budrunden. (estatenyheter.no 17.9.2020).)

- LEDER. Intet er så udansk som tvang. Pandemier skal tages alvorligt, men det samme skal så sandelig også danskernes frihedsrettigheder.

(Anm: LEDER. Intet er så udansk som tvang. Pandemier skal tages alvorligt, men det samme skal så sandelig også danskernes frihedsrettigheder. Da coronapandemien ramte Danmark for snart et år siden, greb Folketinget ind ved at tildele regeringen og myndighederne en række beføjelser, der aldrig er set i fredstid. Anderledes kunne det ikke være, lød den fremherskende opfattelse, men ét års erfaring rigere er spørgsmålet, om Folketinget igen kan finde på at give en regering ret til en myndighedsudøvelse, man ellers kun finder i autoritære stater? Svaret kan til dels findes i den epidemilov, der tirsdag skal førstebehandles i Folketinget, o... (jyllands-posten.dk 18.1.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Har eksperter for mye politisk makt? (- Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere.) (- De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (- Bruker utvalgt kunnskap.) (- Stine Hesstvedt nevner to typiske eksempler på politisert bruk av forskning: I høst kom det fram at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en utregning for Stortinget i 2013, en verdivurdering som antyder at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt.)

(Anm: Har eksperter for mye politisk makt? Har eksperter for mye politisk makt? Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De mener at Norge «ekspertifiseres». Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De mener at Norge «ekspertifiseres». Eksperter tar stadig mer plass i norsk politikk. Her helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg på pressekonferanse høsten 2020. I den ferske boka Ekspertenes inntog legger Holst og førsteamanuensis i statsvitenskap Johan Christensen fram reformer som kan sikre at politikken er kunnskapsbasert og samtidig demokratisk. Holst og Christensen som i år forsker sammen ved CAS, har sine funn fra forskningsprosjektet EUREX ved Universitetet i Oslo. Dette handler om forskning på ekspertene og deres innflytelse. (…) Bruker utvalgt kunnskap Stine Hesstvedt nevner to typiske eksempler på politisert bruk av forskning: I høst kom det fram at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en utregning for Stortinget i 2013, en verdivurdering som antyder at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. Notatet ble ikke tatt med da det skulle avgjøres om det skulle åpnes for oljeboring. Det andre eksempelet er at Havbruksskatteutvalget ble, ifølge utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe, møtt av en «massiv lobby» da det i fjor foreslo å innføre en skatt på oppdrettsnæringens bruk av norske kystfarvann og fjorder. –Det vil si at politikere eller embetsverket bruker kunnskap selektivt – de viser kun til rapporten som støtter deres foretrukne forslag. At eksperter er viktige i det norske systemet betyr ikke at de alltid lyttes til. Det er selvfølgelig alltid mange andre interesser inne i bildet. Denne type politisering kan bidra til dårligere saksutredning og svekke styringsverkets og utredingsvesenets legitimitet over tid, sier hun. (…) Referanse:
Johan Christensen og Cathrine Holst: Ekspertenes inntog. Universitetsforlaget, 2020. (Forlaget om boken) (forskning.no 14.1.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Trump omgjorde regel som hindrer ansatte å drive lobbyvirksomhet i Det hvite hus. I siste øyeblikk reverserte den avtroppende presidenten sin opprinnelige ordre og tillot svingdøren i Washington å fortsette å svinge.

(Anm: Trump revokes rule preventing White House staff from lobbying. In a last-minute move, the outgoing president reversed his original order and allowed the revolving door in Washington to continue swinging. After campaigning on a promise to “drain the swamp,” Donald Trump ended his presidency by revoking his own rule meant to prevent White House staff from lobbying. Shortly after he entered office, Trump signed an executive order that barred appointees from any lobbying related to their agency for five years, in addition to a lifetime ban on lobbying for a foreign government. Every Trump appointee was required to sign a pledge agreeing to those rules. But in a last-minute move early Wednesday, Trump reversed the order and allowed the revolving door in Washington to continue swinging. (politico.com 20.1.2021).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten?

(Anm: Anki Gerhardsen, medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg. Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (…) Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. (…) Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. (aftenposten.no 10.6.2019).)

(AnmMedia (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Utdanning er et middel mot konspirasjonsteorier. (- Mange Trump-velgere bruker alternative, konspiratoriske nyhets- og sosiale medier som eneste informasjonskilde.) (- Trumps løgner er ikke løgner for disse velgerne, men sannhet.)

(Anm: Anders Breidlid, professor, Oslo Met. Utdanning er et middel mot konspirasjonsteorier. Det er den hvite arbeiderklassen uten høyere utdanning som danner fortroppene i Trumps tilhengerskare. Hvorfor tror fortsatt sju av ti republikanere at valget var stjålet? Hvorfor har de trodd på Donald Trumps mer enn 20.000 løgner de siste fire årene? Svarene på disse spørsmålene er ikke entydige, men det dannes et mønster. Mange Trump-velgere bruker alternative, konspiratoriske nyhets- og sosiale medier som eneste informasjonskilde. De følger hverken med på eller har tillit til «mainstream media» (tradisjonelle medier). Trumps løgner er ikke løgner for disse velgerne, men sannhet. (aftenposten.no 29.1.2021).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- En stor offentlig sektor står i veien. (- I selveierdemokratiet skal eiendomsretten være en grunnleggende rett for alle. Kampen mot maktkonsentrasjon står sentralt. Flere og flere bør eie aksjer, næringsvirksomhet, bolig eller annet jordisk gods.)

(Anm: Aslak Versto Storsletten historiker og prosjektmedarbeider Civita. En stor offentlig sektor står i veien. I et nylig utgitt Civita-notat skriver jeg om en delvis forlatt idé, selveierdemokratiet. Det er mulig å hente inspirasjon til løsninger på noen av vår tids store spørsmål fra det. I selveierdemokratiet skal eiendomsretten være en grunnleggende rett for alle. Kampen mot maktkonsentrasjon står sentralt. Flere og flere bør eie aksjer, næringsvirksomhet, bolig eller annet jordisk gods. Derfor er den private sparingen et avgjørende element. Flest mulig skal få forståelse for kapitalens betydning og en aktiv interesse i landets næringsliv. (aftenposten.no 24.1.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvilken kapitalismekritikk? (- «Kapitalismen er syk». Det var overskriften på en kronikk av statsminister Mette Frederiksen...) (- Blant truslene hun pekte på var den aggressive bruken av skatteplanlegging, overinvestering av kapital i eiendom og aksjespekulasjon, og den utsatte stillingen mange lønnsarbeidere står i overfor dårlig regulerte markedskrefter.)

(Anm: Jonas Bals, rådgiver i LO. Hvilken kapitalismekritikk? DEBATTIDEOLOGI. «Kapitalismen er syk». Det var overskriften på en kronikk av statsminister Mette Frederiksen, lederen for det danske Socialdemokratiet, i Politiken for fire år siden. Hun skrev om presset mot det hun kalte «den socialdemokratiske ligning»: Balansegangen mellom trygghet, tillit og rettferdighet på den ene siden, og en vekstskapende nærings- og industripolitikk på den andre. Blant truslene hun pekte på var den aggressive bruken av skatteplanlegging, overinvestering av kapital i eiendom og aksjespekulasjon, og den utsatte stillingen mange lønnsarbeidere står i overfor dårlig regulerte markedskrefter. Hun minnet om at denne utviklingen ikke er forutbestemt, men «et politisk valg og en politisk kamp». (klassekampen.no 14.1.2021).)

- Ny bok om arbeiderklassen i Norge: Den tjener dårligere, har mindre makt, tillit og innflytelse. Den teknologiske utviklingen går raskt, og flere tar høyere utdanning. Men det betyr ikke at arbeiderklassen er borte. Hvordan har arbeiderklassen det i Norge i dag?

(Anm: Ny bok om arbeiderklassen i Norge: Den tjener dårligere, har mindre makt, tillit og innflytelse. Den teknologiske utviklingen går raskt, og flere tar høyere utdanning. Men det betyr ikke at arbeiderklassen er borte. Hvordan har arbeiderklassen det i Norge i dag? Det var utgangspunktet for forsker Jørn Ljunggren da han startet på arbeidet med boken som nå er klar. Både brexit og Trumps seier i presidentvalget i 2016 trekkes frem som seiere for arbeiderklassen. Derfor ønsket Ljunggren blant annet å få svar på hvordan den norske arbeiderklassen har endret seg. Og det har den på flere områder. I boken skriver han om at arbeiderklassen i stadig mindre grad er synlig i offentligheten, selv om den fortsatt utgjør nesten halve befolkningen. Arbeiderklassen er blitt mer mangfoldig. De tradisjonelle arbeidsplassene i industrien er blitt færre, og flere kvinner er i jobb. I tillegg bidrar flere former for innvandring til mangfoldet. Likevel har ikke arbeiderklassen forandret seg så mye siden 1980-tallet, ifølge tallene fra boken. - Hvem er de? - Hvordan har de det? Og er det noe igjen av arbeiderklassens politiske kraft? Se videoreportasjen øverst i artikkelen. (aftenposten.no 29.1.2021).)

(Anm: Forfatter: Jørn Ljunggren og Marianne Nordli Hansen. Arbeiderklassen. (...) Omtale. Arbeiderklassen. Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og koronakrisen har arbeidere igjen kommet på agendaen – også i forskningen. I denne boka presenterer både ferske og etablerte forskere selvstendige forskningsbidrag som gir ny kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge. Blant spørsmålene som diskuteres er: (…) Forlag: Cappelen Damm 01.02.2021. (cappelendamm.no).)

- Den norske fagbevegelsen har for lengst skjønt at det ikke er ramsalt kapitalismekritikk som sikrer arbeidsplasser. (- I Norge er fagforeninger opptatt av at bedrifter skal gå med overskudd.)

(Anm: Den norske fagbevegelsen har for lengst skjønt at det ikke er ramsalt kapitalismekritikk som sikrer arbeidsplasser. TRENGER VI KAPITALISMEKRITIKK? KRONIKK. Ole-Martin Ihle og Harald Eia (tekst) I Klassekampen 2. januar anmelder Jonas Bals vår bok «Mysteriet Norge». Anmeldelsen er klok og interessant, og vi skal ikke prøve å imøtegå den kritikken han kommer med. Noe av det Bals skriver, gjorde likevel at vi fikk lyst til å lufte et spørsmål vi har lurt på lenge: Hvor viktig er egentlig kapitalismekritikk? (…) Intensiteten i kapitalismekritikken følger nemlig et tydelig mønster. I land der fagforeningene står svakt, og i liten grad er med og bestemmer, som i Storbritannia og Frankrike, er toppene i fagforeningene ofte kritiske til det kapitalistiske økonomiske system. Der snakker man om klassekamp, om undertrykking av arbeiderklassen og mange abonnerer stadig på kommunismens ideer. I Norge, derimot, der fagforeningene står samlet og har mer makt, er systemkritikk av kapitalismen uvanlig. I LO snakker man i det hele lite om klassekamp og utbytting av arbeiderklassen. Selv ordet «arbeiderklasse» er blitt sjeldnere å høre (da tidligere LO-leder Gerd Kristiansen var gjest på «Sånn er du» på P2, sa hun at hun ikke engang brukte ordet «klasse»). Tvert imot har LO omfavnet ideen om at vi trenger et privat eid næringsliv som konkurrerer om å selge varer og tjenester på et åpent marked. I Norge er fagforeninger opptatt av at bedrifter skal gå med overskudd. De vet at det ikke er ukontrollerte streiker og ramsalt kapitalismekritikk som sikrer arbeidsplasser, men et ordnet arbeidsliv. (klassekampen.no 13.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Når laks er viktigere enn menneskerettigheter.

(Anm: Av Jessica Ka-Yi Chiu Hongkongkomiteen i Norge. Når laks er viktigere enn menneskerettigheter. (aftenposten.no 26.8.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Finn ditt klimaavtrykk. (- Enovas klimakalkulator.)

(Anm: Finn ditt klimaavtrykk. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Som enkeltpersoner kan vi påvirke klimagassutslippene, og små grep kan gjøre en stor forskjell. Vil du bidra? Da bør du bli mer bevisst på ditt eget klimaavtrykk. Sjekk hvordan du ligger an ved hjelp av Enovas klimakalkulator. (enova.no).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(AnmEcological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Økologisk fotavtrykk (- [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12).)

(Anm: (…) UTTRYKK økologisk fotavtrykk (etter engelsk ecological footprint) 1 miljømessig omkostning - [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12) 2  ØKOLOGI, SOM MÅL PÅ MILJØMESSIG BÆREKRAFT jord- og vannareal som kreves for å få produsert de ressurser man forbruker og få absorbert det skadelige utslipp man produserer - et økologisk fotavtrykk er en måleenhet som viser hvor stor plass som trengs for å produsere de ressursene og håndtere de avfallsmengdene hvert menneske skaper (wwf.no 14.01.2014) (naob).)

- Kinas nye strategi passer for kald krig. Kinas ledere skifter syn på Vesten og på mulighetene globalisering gir.

(Anm: Sverre Strandhagen, kommentar. Kinas nye strategi passer for kald krig. Kinas ledere skifter syn på Vesten og på mulighetene globalisering gir. Kina blir innadvendt og vel så farlig. Året var 2017 og stedet var Davos-møtet i regi av World Economic Forum: For første gang deltok Kinas president. (…) Kinas oppgave var å opptre som en styrmann på dette havet og for den eksisterende globale orden. Vel tre år senere, i august 2020, deltok Kinas president på et langt mindre spektakulært møte; med en gruppe økonomer i Beijing. Temaet var Kinas nye femårsplan, men der presenterte Xi Jinping en radikalt ny visjon for Kina i spørsmålet om globalisering, skriver Kina-eksperten James Crabtree i magasinet Noema. Bakteppet var selvsagt Kinas pågående handels- og teknologikrig med USA, sanksjoner og stadig nye forsøk på å stagge Kinas ekspansjon. På vestlig side har særlig USA snakket om behovet for frakobling på viktige områder, særlig for høyteknologi som kunstig intelligens og mobilnettet 5G. (dn.no 27.12.2020).)

- Superveteran i Ap: - Vi tok feil valg under Stoltenberg. (- FORSKJELLS-NORGE: - Vi må aldri glemme den tredjedelen som ikke har det bra. Vi ser tendenser i Norge på at de rike gir blaffen, sier Jan Balstad i podcasten Stavrum & Eikeland. - Vi er vanlige folk som står på. Da er det viktig at vi ikke blir overkjørt av folk med millioninntekt.)

(Anm: Superveteran i Ap: - Vi tok feil valg under Stoltenberg. FORSKJELLS-NORGE: - Vi må aldri glemme den tredjedelen som ikke har det bra. Vi ser tendenser i Norge på at de rike gir blaffen, sier Jan Balstad i podcasten Stavrum & Eikeland. - Vi er vanlige folk som står på. Da er det viktig at vi ikke blir overkjørt av folk med millioninntekt. Ap-nestor Jan Balstad, tidligere nestleder i LO under Yngve Hågensen og handels- og skipsfartsminister under Gro Harlem Brundtland, er bekymret over den historisk lave oppslutningen til Arbeiderpartiet. - Det er åpenbart alvorlig, sier den tidligere LO-toppen, som i dag er lokallagsleder i Nesodden Arbeiderparti, i podkasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 15.1.2021).)

- Gratulerer med Citizen Trump. (- Særlig i Trumps tid var det viktig å si det som det var. Der sviktet blant andre Jens Stoltenberg.) (- Diplomati betyr av og til også at det er nødvendig å si det som det er. Trumps tid var ei sånn tid.)

(Anm: LEDER. Gratulerer med Citizen Trump. Særlig i Trumps tid var det viktig å si det som det var. Der sviktet blant andre Jens Stoltenberg. VISER VEI?: Tilsynelatende ja. Men i virkeligheten var Jens Stoltenberg unnfallende overfor galskapen i Donald Trumps hvite hus. Om 21 dager snakker vi ikke lenger om Donald Trump som fungerende amerikansk president. 20. januar, klokka 12. 00, eastern time i USA, er Trump igjen borgeren Trump, Citizen Trump. (…) Årsskiftet er en naturlig tid for refleksjon, og et godt påskudd for å få større selvinnsikt. For hvordan sto vi oss mot galskapen som i fire år har strømmet fra Det hvite hus? Den tyske forbundskansleren Angela Merkel skjønte sterkt imot sin vilje at hennes tid var kommet. Mens hun i møter med mannen fra Det hvite hus ikke skjulte skrå, undrende blikk, sa hun fra dag én at EU nå måtte klare seg selv fordi Trumps USA ikke var til å stole på. For dette - og fordi hun er kvinne - ble hun Trumps mest yndete mobbeobjekt ute i verden. En rolle hun tok med rak rygg, som den egentlige leder for det som var igjen av «den frie verden». MENINGER Når det er flaut å være norsk På den andre enden av skalaen troner Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Trump har kalt Stoltenberg for sin største tilhenger, og sagt at han gjør en fantastisk jobb. Men mer enn å være fantastisk var Stoltenbergs jobb vanskelig. Han måtte balanserte på en slakk line mellom det politisk nødvendige og det moralsk unnfalne. Det var selvsagt nødvendig for Natos generalsekretær å ha et ordnet forhold til USAs president. Men unnfallenheten overfor den åpenbare galskapen i Det hvite hus var hele tida påfallende hos Stoltenberg. Diplomati betyr av og til også at det er nødvendig å si det som det er. Trumps tid var ei sånn tid. (dagbladet.no 31.12.2020).)

(Anm: Citizen Trump. Todd McGowan. What Kane Doesn’t Have There was at least one time when Donald Trump showed himself more capable than any other American president. When asked to name his favorite film, Donald Trump responded with an answer worthy of a film scholar. He named Orson Welles’s Citizen Kane (1941) as not just the greatest film ever made but as his personal favorite.1 Surely this is the best answer that any American president has ever given to this question.2 But when we first consider it, this answer seems like it must have been an unconscious slip. Trump identifies as his favorite the one film that chronicles the emptiness of a rich and powerful man who bears a remarkable resemblance to himself. CONTINENTAL THOUGHT & THEORY: A JOURNAL OF INTELLECTUAL FREEDOM. Special Issue: The Problem of Trump: responses from radical theology & philosophy. Special Issue 2020;3(1): The Problem of Trump 166-180 | ISSN: 2463-333X.)

- Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien.

(Anm: Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien. (Keeping tax low for the rich does not boost economy.) (- Vår forskning viser at det økonomiske eksempelet med å holde skatten lav for de rike er svak» - Dr. David Hope.) Store reformer som reduserer skatten for de rike fører til høyere ulikhet i inntektene, men har ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet, ifølge ny forskning fra LSE og King’s College London. (lse.ac.uk.no 16.12.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Pinlig av Fabian Stang.  

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Pinlig av Fabian Stang. Angrepet på Jonas Gahr Støre var skivebom. 22. juli ba Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre høyresiden ta et oppgjør med høyreekstremt tankegods. Støre mener høyresiden har et spesielt ansvar. Oslos tidligere ordfører Fabian Stang oppfattet dette som et angrep på sitt eget parti, Høyre. (…) I en viss forstand har 22. juli hele tiden vært partipolitikk, for å bruke Stangs ord. Angrepene skjedde mot en regjeringsbygning med Jens Stoltenbergs kontor på toppen og på AUFs sommerleir på Utøya. Målene var selvsagt ikke tilfeldig valgt. I tillegg var 22. juli et angrep på staten og nasjonen, på folkestyret og menneskeverdet. 22. juli angår altså flere enn Ap og AUF, men man kan ikke bestride at det primært var dem som ble angrepet. Det er heller ikke tvil om at høyreekstreme synsmåter, blant annet gamle og konspiratoriske forestillinger om Arbeiderpartiet, motiverte terroristen. Den sistnevnte strømningen har Frp og Høyre i noen grad nytt godt av. Også derfor har Ap og AUF rett til å forvente noe ekstra fra høyresiden i arbeidet med å bearbeide 22. juli.  (aftenposten.no 23.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Uten å vite det selv, ble Leon radikalisert som 15-åring.

(Anm: Uten å vite det selv, ble Leon radikalisert som 15-åring. På jakt etter diskusjoner om dataspill viklet Leon Mossing seg inn i et nett av hatske og ekstreme forum på nett. Etter å ha blitt radikalisert og forsøkt vervet til IS som tenåring, ønsker han nå å advare andre. I 2011 meldte Leon Mossing seg inn i Unge Høyre. Han var 13 år og ung idealist, med bistandspolitikk som kjernesak. – Jeg tenkte at vi kan løse alle verdensproblemer hvis vi bare jobber sammen. Jeg støttet Palestina og dro på globaliseringskonferansen, og var egentlig ganske moderat innad i Høyre, forteller Mossing. Ti år senere er 23-åringen nestleder i Unge Høyre, men veien dit har vært både lang og kronglete. Samtidig som Mossing var politisk aktiv, dyrket han også en annen lidenskap: gaming. Leon har spilt dataspill så lenge han kan huske, og mot slutten av ungdomsskolen begynte han å oppsøke nettforum for å finne andre som delte interessen. (…) – Plutselig ble jeg spissere i retorikken og i måten jeg tenkte om andre mennesker. Jeg tilla andre intensjoner basert på deres fremtoning og leflet med et ekstremistisk tankesett, forteller 23-åringen. (tv2.no 24.7.2021).)

- 22. juli-terroristen var drevet av mer enn elitehat. Trine Eilertsen risikerer å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. (- Mistankens slør.) (- Eilertsen forfølger denne linjen når hun nevner Breiviks og Manshaus’ eliteforakt i samme åndedrag som kritikere av barnevernet.) (- Med sin analyse risikerer hun å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene.)

(Anm: Mímir Kristjánsson, journalist og forfatter 22. juli-terroristen var drevet av mer enn elitehat. Trine Eilertsen risikerer å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. Hva slags tankegods var det som drev terroristen 22. juli? På tiårsdagen for angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya forsøker Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, seg på en granskning av Anders Behring Breiviks hat mot Arbeiderpartiet. Eilertsen skriver ganske riktig at terroren var politisk motivert, og at det ikke var tilfeldig at den rammet AUF. Men så bærer det galt av sted. Det er visst ikke nazisme eller fascisme, men «en bunnløs forakt mot elitene» som er «selve fundamentet» i Breiviks hatideologi, skal vi tro Aftenpostens sjefredaktør. (…) For det første tar Eilertsen feil om hvor Ap-hatet kommer fra. Det skyldes ikke at partiet «har styrt lengst». Ser man bakover i tid, ser man at hatet oppsto lenge før partiet styrte noe som helst. (…) For det andre var ikke Breivik motstander av alle samfunnets eliter. Som Eilertsen selv er inne på, kunne han ikke like godt ha sprengt en bombe på Høyres landsmøte, selv om mange av dem som er der, utvilsomt tilhører elitene. Terroristen hadde et klart politisk program mot innvandring, islam, mangfold og arbeiderbevegelsen. (…) Tråkker over en grense For det tredje tråkker Trine Eilertsen over en grense når hun trekker politiske linjer mellom Breivik og Manshaus på den ene siden og vaksineskeptikere og EU-motstandere på den andre siden. (…) Da statsminister Erna Solberg (H) var i Stortinget i forbindelse med Sylvi Listhaugs (Frp) avgang, klarte hun ikke å ta avstand fra høyreekstremisme uten å snakke om ekstremismen som fantes på flere sider: «Der er mange konspirasjonsteorier som løftes opp på begge sider av den politiske skalaen. Av og til treffer de hverandre, særlig i hatet mot alt som dreier seg om EØS, EU, ekstremisme og innvandring for eksempel, som det er viktig at vi setter foten ned for.» (…) Mistankens slør Eilertsen forfølger denne linjen når hun nevner Breiviks og Manshaus’ eliteforakt i samme åndedrag som kritikere av barnevernet. Med sin analyse risikerer hun å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. Men ethvert demokrati trenger kritikk av elitene, både politiske og økonomiske. (…) Akkurat som den radikale venstresiden må ta innover seg forbrytelser begått av sosialister og kommunister i andre land, må høyresiden ta innover seg det særegne voldspotensialet som ligger i høyreekstremismen. Som landets ledende borgerlige avis bør Aftenposten lede an i en slik selvrefleksjon. (aftenposten.no 23.7.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. (- Donationer giver indflydelse.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Misliker Vedums angrep på eliten og Arbeiderpartiet. (- Vedums elitekritikk har vært myntet på alt fra kaffelattedrikkende Oslo-folk som sykler til jobb, til folk med «riktige venner, makt og penger» og «makteliten» av toppembetsmenn.)

(Anm: Misliker Vedums angrep på eliten og Arbeiderpartiet. Melhus, Trøndelag (AFTENPOSTEN): – Det er feil bruk av krefter, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre om Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums nylige kritikk av Ap. (...) Misliker angrep på eliten – Du har vel det man kan kalle en eliteutdannelse, du har studert i Frankrike. Du har jobbet ved Harvard, vært byråkrat og bor på Oslo vest. Er det slike som deg Vedum angriper når han snakker om Oslo-eliten? (…) – Jeg tror Vedum har flere år på universitetet enn meg, men jeg er ikke sikker. Jeg har gått fire år på universitet i Frankrike. Men jeg er stolt av utdannelsen min og arbeidet jeg la ned for å klare den. Jeg føler meg ikke truffet av et sånt begrep, sier Støre. Han gikk ut som den beste på sitt kull på eliteuniversitetet Sciences Po i Paris. Vedum studerte ett år på høyskole og tre og et halvt på Universitetet i Oslo. Men til gjengjeld har Støre Sjøkrigsskolen. – Synes du det er heldig at noen peker på eliten som en slags fiende i tider der det florerer konspirasjonsteorier? – Nei, det er ikke en inndeling i vårt samfunn som jeg ville valgt. Vi har en stor oppgave med å trekke sammen i dette landet, sier den tidligere fenriken. Vedums elitekritikk har vært myntet på alt fra kaffelattedrikkende Oslo-folk som sykler til jobb, til folk med «riktige venner, makt og penger» og «makteliten» av toppembetsmenn. Støre gjør et poeng av at når Ap nå sier at det er «vanlige folks tur», så jobber Ap for f.eks. et godt helsevesen som kommer alle lag av folket til gode. – Det er ikke folk med høye aksjeinntekter som nå skal prioriteres når vi fordeler store summer. Men vi henger dem ikke ut som mennesker med mindre verdi. Det er imot Aps grunntanke når vi sier at alle skal med. Jeg liker ikke den begrepsbruken. Jeg kommer ikke til å bruke den. – Du gjentar stadig at det nå er vanlige folks tur. Frykter du at noen i valgkampen vil gjøre et stort poeng av at du ikke tilhører den gruppen? (aftenposten.no 31.7.2021).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

- Har du talent og jobber hardt, kan du nå langt i Norge. For langt, mener noen. (- Selvgod elite på toppen.) (- Under pandemien ga Sandel ut boken The Tyranny of Merit. Her argumenterer han for at dyrkingen av talenter skaper et voksende gap mellom en selvgod elite på toppen og en desillusjonert gruppe nederst på rangstigen.)

(Anm: Har du talent og jobber hardt, kan du nå langt i Norge. For langt, mener noen. Med talent og hardt arbeid kan alle nå til topps i Norge. Har denne tanken skadet samfunnet og gjort vinnerne høye på pæra? Det snakkes ofte om fortjent suksess. Hvis du har jobbet knallhardt og lagt ned time etter time, unner vi deg det meste. For det har lenge vært et mål at alle skal kunne komme seg opp og frem gjennom talent og innsats. Barack Obama, Erna Solberg og Jens Stoltenberg har snakket om det. (…) Men også dette systemet har sine skyggesider. – Dem har vi oversett, mener den amerikanske filosofen og Harvard-professoren Michael J. Sandel. (…) Selvgod elite på toppen Under pandemien ga Sandel ut boken The Tyranny of Merit. Her argumenterer han for at dyrkingen av talenter skaper et voksende gap mellom en selvgod elite på toppen og en desillusjonert gruppe nederst på rangstigen. For, påpeker Sandel, et system som dette skaper fortsatt stor ulikhet. Og hvis vi dyrker idealet om at alle kan klatre til topps for egen maskin, gjør det også noe med selvbildet til dem som klarer det. De blir lite ydmyke, glemmer flaks og fordelene de kanskje hadde på startstreken. (aftenposten.no 9.9.2021).)

(Anm: Forfatter: Sandel Michael J. Undertittel: What’s become of the common good? ISBN: 9780241407592 Språk: Engelsk (adlibris.com ).)

- Kjetil Rolness: Verdens beste land å være radikal i. (- Ved siste måling satte vi ny verdensrekord med 0,957 poeng på en skala fra 0 til 1.)

(Anm: Kjetil Rolness: Verdens beste land å være radikal i. Mandag er det stortingsvalg – i verdens beste land. Eller nasjonen som har nådd lengst i menneskelig utvikling. FN har en indeks for dette, basert på levealder, skolegang og inntekt. Norge toppet rankingen første gang i 2001, og har gjentatt bedriften 15 ganger. Ved siste måling satte vi ny verdensrekord med 0,957 poeng på en skala fra 0 til 1. Men Norge er også verdens beste land å bo i for eldre, og en av de tre beste landene å være barn i. Vi er det beste landet for kvinner, og for kvinner i arbeidslivet. Vi toppet nylig en kåring av verdens beste helsevesen, og kan for fjerde år på rad kalle oss verdens beste idrettsnasjon (målt etter innbyggertall). Men la oss i all beskjedenhet ikke stoppe der. Vi er verdens mest demokratiske land i en verden med stadig mindre demokrati. Vi setter rekorder som bistandsnasjon (1,1 prosent av BNI), og fredsnasjonen Norge har ikke bare løst Israel-Palestina-konflikten, men skapt forsoning og harmoni i Sri LankaSør-SudanLibya og Afghanistan. Nei, vi er nok best på hjemmebane. Der vi kan vise verden hvordan man håndterer alt fra internasjonale finanskriser til nye varianter av koronaviruset (nr. 1 på Bloombergs liste for andre måned på rad). (aftenposten.no 11.9.2021).)

- Samfunnstoppene svarer: Derfor har jeg lykkes. (- Samfunnstoppene om egen suksess: Det er ofte andre som har lagt ting til rette.)

(Anm: Samfunnstoppene svarer: Derfor har jeg lykkes. Samfunnstoppene om egen suksess: Det er ofte andre som har lagt ting til rette. Forskjells-Norge har vært et hovedtema i valgkampen. Vi spurte de som er på toppen: Skyldes suksessen egen innsats? Dagens samfunn gjør vinnerne høye på seg selv, mener den amerikanske filosofiprofessoren Michael J. Sandel. Han mener tanken om at alle kan komme seg til topps ved hjelp av talent og hardt arbeid, har store skyggesider. Blant annet at vinnerne tenker at de har fortjent det, og blir lite ydmyke. De glemmer at flaks og sosial bakgrunn også spiller inn. Vi ville teste om dette gjaldt norske samfunnstopper. Som en uhøytidelig stikkprøve spurte A-magasinet 14 personer: «I hvor stor grad tenker du at din høye posisjon i samfunnet skyldes din egen innsats? Utvalget var nokså tilfeldig, men vi tok med en rekke av dem som formelt sett sitter helt øverst i Norge. Halvparten svarte. Under kan du lese svarene. Blant dem som ikke ønsket å svare, var kong Harald, statsminister Erna Solberg og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie. (aftenposten.no 9.9.2021).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2. (- Som vist i forrige rapport (SSB, 2017) om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester er det lavere utdannings- og inntektsgrupper som bruker allmennlegen i størst grad. Det er også flere i disse gruppene som har hatt døgnopphold på sykehus.)

(Anm: Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2. Norge er et rikt land med gode, offentlige helsetjenester. Likevel er det fortsatt sosial ulikhet i befolkningshelsen. Folks helse blir bedre med økende utdannings- og inntektsnivå. Udekket behov for helsetjenester og forebyggende helseatferd. (…) Som vist i forrige rapport (SSB, 2017) om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester er det lavere utdannings- og inntektsgrupper som bruker allmennlegen i størst grad. Det er også flere i disse gruppene som har hatt døgnopphold på sykehus. Høyere utdannings- og inntektsgrupper bruker helsetjenester som legespesialist, fysioterapi og tannlege i større grad. Det er en klar sosial gradient etter inntekt i bruk av tannlegetjenester, uavhengig av helsetilstand. Det samme gjelder for bruk av legespesialist. Andelen som har vært innlagt på sykehus ser derimot ut til å være mindre jo høyere inntekt man har, en omvendt sosial gradient. (ssb.no 2.8.2021).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten.

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten. (- Advokatene har et samfunnsansvar.) (-Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet.) (- Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det.)

(Anm: Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport. Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf. Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen. – Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på. Jo lenger ned de ressursfattige personene befinner seg på den sosiale rangstigen, desto større er behovene. – De har begrensede muligheter til å kunne betale for advokatbistand, forteller Papendorf. Rapporten viser at advokatene tidvis også føler seg svak i møte med regjeringsadvokaten, advokater i forsikringsselskaper og lignende, fordi motparten synes å rå over ubegrensede ressurser. Papendorf har også sett på ulik kommunal praksis i klagesaker. Mer enn halvparten av vedtakene i kommunene i Vestfold fylke var «noe mangelfulle» eller «svært mangelfulle» rettslig sett. I den sistnevnte gruppen var manglene av en slik art at klageretten var «nærmest illusorisk», konkluderer Papendorf. (©NTB) (kommunal-rapport.no 28.9.2011).)

)(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).) (PNG)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Næringslivet må styrke respekten for menneskerettighetene.

(Anm: Næringslivet må styrke ­respekten for menneske­rettighetene. Carine Smith Ihenacho direktør for etterlevelse og eierskap Norges Bank Investment Management. I juni 2021 er det ti år siden FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd. Næringslivet har et grunnleggende ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er blitt bredt anerkjent i løpet av dette tiåret. Dette er viktig for Oljefondet som en ansvarlig og langsiktig investor. (aftenposten.no 25.2.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- I konkurrencesamfundet opfattes psykopati som en fordel. (- Hvis man lider af angst eller depression og dermed ikke er produktiv for arbejdsmarkedet, opfattes man hurtigt som syg og passiv; men at udvise narcissistiske eller psykopatiske træk betyder ingenting, så længe man ellers udfylder jobbeskrivelsen, anfører Glenn Bech.)

(Anm: GLENN BECH, forfatter og psykolog, København N.  I konkurrencesamfundet opfattes psykopati som en fordel. Erhvervspsykologerne​ har længe benyttet sig af deres indsigt i menneskets psykologi med henblik på at udnytte forbrugeren og skabe profit for aktieindehaverne. Hvis man lider af angst eller depression og dermed ikke er produktiv for arbejdsmarkedet, opfattes man hurtigt som syg og passiv; men at udvise narcissistiske eller psykopatiske træk betyder ingenting, så længe man ellers udfylder jobbeskrivelsen, anfører Glenn Bech. Indrømmet: Jeg væmmes sommetider ved mine psykologkolleger i erhvervslivet. Det var dem, der bl.a. hjalp udviklerne af de sociale medier med at hacke forbrugerens opmærksomhed og hukommelse ved at appellere til hjernens ubevidste belønningssystemer på samme måde, som afhængighedsdannende, hårde stoffer ellers gjorde. Mennesket er et socialt væsen; udstødelse fra flokken var ensbetydende med døden, og det er sådanne indsigter, psykologerne brugte til at udvikle f.eks. like-funktionen. Man har end... (jyllands-posten.dk 25.9.2021).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lags

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (...) Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (...) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit.

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Mørketid for demokratiet. (- En stor og reformivrig middelklasse, høy økonomisk vekst og en godt organisert arbeiderklasse som skremte elitene til kompromiss, har alle vært lansert som forklaringer på demokratiets fremvekst i Europa.)

(Anm: Mørketid for demokratiet | Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania. Mørketid for demokratiet. I Goethes Faust stiller hovedpersonen det evige spørsmålet: «Jeg søker den innerste marg i stammen. Hva er det som holder verden sammen?» På samme måte har demokratiforskningens hellige gral vært jakten på den ene variabelen som forklarer hvorfor noen europeiske land ble stabile demokratier, mens andre opplevde stadige autoritære tilbakeslag. En stor og reformivrig middelklasse, høy økonomisk vekst og en godt organisert arbeiderklasse som skremte elitene til kompromiss, har alle vært lansert som forklaringer på demokratiets fremvekst i Europa. (...) Erfaringen fra mellomkrigstiden er at ingenting er farligere enn konservative partier uten demokratisk selvtillit. Hvis de bare blir paranoide nok, kan de gli inn i konspiratorisk nasjonalisme der alle andre partier blir nasjonens fiender, og det eneste som kan redde nasjonen, er at demokratiet undergraves. Det er nettopp dette som er skjedd i land som Ungarn og Polen, som gradvis blir omdannet til autoritære ettpartistater, mens i USA og Storbritannia minner de konservative partiene stadig mer om høyrepopulistiske personkulter. (aftenposten.no 15.8.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Behandlingen av Navalnyj viser Putins svakhet. (- Ledere med legitimitet behøver ikke å fengsle opponenter på komisk tynt grunnlag.) (- Russland har et styresett på grensen mellom autoritært demokrati og totalitært diktatur.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Behandlingen av Navalnyj viser Putins svakhet. Ledere med legitimitet behøver ikke å fengsle opponenter på komisk tynt grunnlag. Russland har et styresett på grensen mellom autoritært demokrati og totalitært diktatur. Det holdes valg og finnes rester av ytringsfrihet. Men alt holdes i jerngrep av maktapparatet. Der sitter president Vladimir Putin på toppen. (aftenposten.no 3.2.2021).)

- Liberalisme og lovens fornuft. (- EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer.)

(Anm: REVIEW ARTICLE. Alexander Somek. Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM There are a number of straightforward ways to establish connections between modern law and liberalism; indeed, it is so facile that one is inclined to regard the requisite links as intrinsic.1 For example, one could simply follow the trajectory of substitutions that the tradition underwent with regard to what it took to be its major substantive concern. The original liberalism of private property,2 which is in different ways epitomised in the work of John Locke3 and Benjamin Constant4, gave way to a liberalism that puts self‐realisation and freedom of expression at the center. We associate the names of Wilhelm von Humboldt5 and John Stuart Mill6 with this shift. The new liberalism of L.T. Hobhouse7 invested the persuasion with a social face that was again eclipsed when liberalism made its turn toward free movement of resources and returned triumphantly at the end of the twentieth century.8 Property, freedom of expression, economic mobility: No matter how one looks at it, the liberal vision is always articulated in legal terms. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020).) (PDF)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Kunstig intelligens kan kutte advokatregningen.

(Anm: Kunstig intelligens kan kutte advokatregningen. – Noen trodde ikke internett var kommet for å bli, på samme måte er det noen som ikke har tro på kunstig intelligens i advokatbransjen, sier innovasjonssjef. – Alle lurer på om kunstig intelligens vil erstatte advokaten. Der mener jeg det er lett å gå i en felle, og si bastant ja eller nei. (…) Tester har vist at en dokumentgjennomgang som i dag kan ta rundt 100 advokattimer, vil kunne kuttes ned til 2–3 sekunder ved hjelp av kunstig intelligens, og dermed spare ukevis av behandlingstid i større saker. (e24.no 11.6.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Eric Hobsbawm forutså vår tids rasisme og høyreekstremisme, hevder en ny dokumentar. (- Den liberale kapitalismen og kommunismen tilhører samme intellektuelle familie, hevdet Eric Hobsbawm.)

(Anm: Eric Hobsbawm forutså vår tids rasisme og høyreekstremisme, hevder en ny dokumentar. Om å leve i historien. Den liberale kapitalismen og kommunismen tilhører samme intellektuelle familie, hevdet Eric Hobsbawm. Her på hjemmekontoret i januar 1976. Da Berlinmuren falt høsten 1989, gikk jeg i åttende klasse på Asak skole i Skedsmo. Selv om internasjonal storpolitikk ikke var vår hovedinteresse, forsto vi at det var dramatiske tider. Det lot seg ikke minst avlese på stemningsleiet til den ellers så søvnige samfunnsfaglæreren. (dagsavisen.no 22.5.2021).)

(Anm: Liberalismen er en politisk ideologi med vekt på individet og dets selvstendige verdi. Liberalismen er en av de politiske ideologiene som i sterkest grad har preget samfunnsutviklingen i de vestlige landene siden 1700-tallet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Unge demonstranter på Cuba markerer trolig starten på en ny bevegelse, sier Cuba-eksperter: – HAR SETT VERDEN UTENFOR.

(Anm: Unge demonstranter på Cuba markerer trolig starten på en ny bevegelse, sier Cuba-eksperter: – HAR SETT VERDEN UTENFOR. OPPRØR: Eksperter mener det er flere faktorer til demonstrasjonene på Cuba, men at spesielt de unge har en viktig stemme. Her fra en demonstrasjon i Havanna 11. juli. GNIST: Cuba-kjennere mener veien videre for kubanske myndigheter er dialog med sivilbefolkningen. Harold Cardenas er en av mange kubanere i USA som desperat prøver å få tak i familien og sende medisiner og mat til Cuba. Etter demonstrasjonene forrige uke, som omtales som de største siden revolusjonen i 1959, er han ekstra motivert for å se forandring. (klassekampen.no 18.7.2021).)

- DN mener: Den beste metoden er å la de sosialistiske fyrtårnene slukne av seg selv. Dessverre. Folk på Cuba gikk ut i gatene i fortvilt opprør. Siden er 5000 arrestert. Mislykkede sosialistiske eksperimenter kan vare hjerteskjærende lenge. (- Felles for disse røde makthaverne er at de har tatt opp uvaner etter sine forgjengere: Autokrati, korrupsjon, klansaktige maktstrukturer og hang til å sluse penger til passelige skatteparadiser i tilfelle det skulle komme en regnfull dag.)

(Anm: DN mener: Den beste metoden er å la de sosialistiske fyrtårnene slukne av seg selv. Dessverre. Folk på Cuba gikk ut i gatene i fortvilt opprør. Siden er 5000 arrestert. Mislykkede sosialistiske eksperimenter kan vare hjerteskjærende lenge. Cubansk opprørspoliti marsjerer i Havanna 12. juli etter omfattende demonstrasjoner mot president Miguel Diaz-Canels regjering. Lenge var Latin-Amerika den europeiske venstresidens store håp. Fidel Castro seiret på Cuba, i USAs bakgård. Daniel Ortega i Nicaragua vant over amerikanskstøttede Contras. Hugo Chávez i Venezuela ble venstreregimenes rike onkel. Siden har inspirasjonskraften fordampet med fallende oljepris og drepende covid-19. I Venezuela har økonomien krympet med 70 prosent siden Nicolás Maduro tok makten etter Chavez i 2013. En tredjedel av befolkningen har ikke nok mat. USA har innført omfattende sanksjoner. I Nicaragua har president Daniel Ortega siden slutten av mai arrestert en rekke politikere som er mulige utfordrere under valget i november. Alle er anklaget for å «konspirere med utenlandske interesser mot Nicaraguas uavhengighet». På Cuba skal mer enn 5000 mennesker være pågrepet etter omfattende demonstrasjoner mot kommunistregimet til president Miguel Díaz-Canel, de mest omfattende landet har opplevd på mange år. Les også: Innlegg: USAs tid som supermakt er over. Vaksinene viser oss hvorfor. Felles for disse røde makthaverne er at de har tatt opp uvaner etter sine forgjengere: Autokrati, korrupsjon, klansaktige maktstrukturer og hang til å sluse penger til passelige skatteparadiser i tilfelle det skulle komme en regnfull dag. (dn.no 18.7.2021).)

(Anm: Cubas historie Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kommunisme brukes til å beskrive både en politisk ideologi som springer ut av en sosialistisk tradisjon, og den politiske praksisen under regimer som er blitt betegnet som kommunistiske, slik som i SovjetunionenNord-Korea og på Cuba. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Sosialisme er en betegnelse på et knippe politiske teorier og ideologier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes, og at målet for samfunnsutviklingen bør være etableringen av et klasseløst eller egalitært fellesskap. Kilde: Store norske leksikon.)

- Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. (- Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til.)

(Anm: Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. (…) Et stråmandsargument er en debatfremgangsmåde, hvor man tillægger sin modpart en tåbelig eller på anden vis karikeret udgave af det, modparten rent faktisk siger, og derpå nedkæmpes ikke modpartens argumenter, som de rent faktisk er fremsat, men den tåbelige udgave af modpartens argument, man selv har opstillet. (b.dk 13.7.2021).)

- Justisministeren refser politiet for mislykket pengejakt hos kriminelle.

(Anm: Justisministeren refser politiet for mislykket pengejakt hos kriminelle. Justisminister Monica Mæland går hardt ut mot politiet etter å ha sett historiske tall over hvor mye som egentlig inndras fra kriminelle. – Jeg forventer nå en plan, sier hun. Hittil ukjente tall avdekker at norske kriminelle slipper unna store pengekrav fra staten. På ti år har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner av pengekrav på nær 2,7 milliarder kroner, skrev DN mandag. Justisminister Monica Mæland (H) går nå hardt ut mot politiet etter å ha sett de historisk lave nivåene av inndragning. – Jeg er ikke fornøyd. Vi har sendt tydelige signaler og fulgt opp med midler til politiet for å håndtere også denne kriminaliteten, og jeg forventer nå en plan fra Politidirektoratet og Riksadvokaten på hvordan de skal håndtere dette fremover, sier Mæland til DN. (dn.no 22.6.2021).)

(Anm: Kapitalisme er et økonomisk system basert på at den økonomiske virksomheten organiseres av kapitaleiere som benytter sin kapital til å anskaffe produksjonsmidler og råvarer og så videre, i tillegg til å lønne arbeidstakere som kompensasjon for å benytte seg av deres arbeidskraft. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kristin Clemet, leder, Civita: Norske journalister blir stadig mer venstrevridde. Hva gjør det med journalistikken?

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Norske journalister blir stadig mer venstrevridde. Hva gjør det med journalistikken? Noen ganger aner jeg ikke hvor disse journalistene står politisk. Andre ganger vet jeg det, men det påvirker ikke journalistikken. Jeg opplever også hver dag det motsatte, skriver Kristin Clemet. Det er mangel på politisk mangfold i norsk presse. Men det virker nesten som om det er en uvilje mot å diskutere det. (...) Flere innvendinger At nysgjerrigheten er størst på den politiske høyresiden, bør ikke forbause noen. Men det virker nesten som om det er en uvilje mot å diskutere dette i mediene. Og jeg merker at det smitter over på meg selv. (...) Redaktørene er mer høyrevridde enn journalistene. En undersøkelse blant medlemmene av Stortingets presselosje i 2009 viste at også de var mer høyrevridde enn journalistene generelt. Det er ikke journalistenes skyld at folk på høyresiden ikke vil bli journalister. Og viktigst av alt: Journalistenes politiske holdninger påvirker ikke journalistikken. (…) Spørsmålet om hvorvidt journalistenes politiske holdninger påvirker journalistikken, kan neppe besvares godt uten svært omfattende forskning. Men nettopp derfor er det viktig å forfølge journalistikkens eget ideal og belyse temaet i det offentlige rom. Det er mye opplysning i en god diskusjon. For å besvare spørsmålet om hvorvidt journalistenes egne holdninger påvirker journalistikken, må vi skille mellom begrepene nøytralitet og objektivitet. Ingen forlanger at journalister skal være nøytrale. Alle mennesker har holdninger, verdier og meninger, og journalister må selvsagt kunne stemme. (…) Noe som mediene selv kan gjøre for å vise seg tilliten verdig, er å vise at de er i stand til å føre en seriøs, selvkritisk og nyansert diskusjon om hvilke virkninger det kan tenkes å ha at norske journalister blir stadig mer radikale. En slik diskusjon vil være spesielt viktig før et valg. (aftenposten.no 22.5.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten.) (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- JAN PETTER SISSENER, investor og forvalter. Blodrøde journalister svekker troverdigheten.

(Anm: JAN PETTER SISSENER, investor og forvalter. Blodrøde journalister svekker troverdigheten. Men det bryr ikke pressen seg noe om. DEBATT: - En redaksjon som nesten utelukkende består av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere, mener Jan Petter Sissener.  Hvert år avdekkes det at vi ikke kan stole på norsk presse. En årsak er svært venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i året kroner på dette? Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til høsten kommer til å stemme massivt på Ap, MDG, Rødt, SV og Senterpartiet. Denne blodrøde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual. (medier24.no 17.5.2017).)

- McConnell advarer selskaper: − Republikanere drikker også Coca-Cola. Flere store selskaper har kritisert Georgias nye valglov. (- Det bør de ikke, mener Senatets mektige mindretallsleder Mitch McConnell.) (– De har rett til å delta i den politiske prosessen.) (- Men hvis jeg hadde styrt et stort selskap, ville jeg holdt meg unna politikken, sier McConnell – som presiserer at han ikke snakker om politiske pengebidrag.) (– Det er tydelig at loven inneholder deler som vil gjøre det vanskelig for mange underrepresenterte velgere, spesielt svarte velgere, å utøve sin grunnlovsrett om å velge sine representanter. Det er galt, sier selskapets sjef Ed Bastian.)

(Anm: McConnell advarer selskaper: − Republikanere drikker også Coca-Cola. Flere store selskaper har kritisert Georgias nye valglov. Det bør de ikke, mener Senatets mektige mindretallsleder Mitch McConnell. Republikanernes mindretallsleder i Senatet Mitch McConnell møtte tirsdag pressen på et vaksinesenter i Lexington i hjemstaten Kentucky. – Det er ganske dumt å kaste seg inn i et svært kontroversielt tema, sier den republikanske senatoren til pressen fra hjemstaten Kentucky tirsdag. – Republikanere drikker også Coca-Cola, og vi tar fly og vi liker baseball. Det irriterer helsikes mange republikanske fans, fortsetter han. Uttalelsene til den republikanske mindretallslederen i Senatet kommer etter at selskaper som Coca-Cola, Delta Air Lines og den amerikanske baseballigaen Major League Baseball har kommet med kritikk mot den nye valgloven som ble vedtatt i delstaten Georgia i slutten av mars. Loven, som ble stemt gjennom av republikanske politikere i delstaten, har fått kritikk for å gjøre det vanskeligere for folk å stemme. BakgrunnFlytter baseballkamp etter valglovbråk Også republikanernes tidligere president Donald Trump har kommet med kritikk mot selskapene, mens hans forgjenger Barack Obama har hyllet baseballigaen for å ha tatt et standpunkt. Mitch McConnell advarer nå om at saken kan få «alvorlige konsekvenser» for selskapene. Han ber dem også om å la være å «la seg true av venstresiden», skriver New York Times. – De har rett til å delta i den politiske prosessen. Men hvis jeg hadde styrt et stort selskap, ville jeg holdt meg unna politikken, sier McConnell – som presiserer at han ikke snakker om politiske pengebidrag. Senatoren har tidligere vært en pådriver for at amerikanske selskaper skal få gi så store pengebeløp som de ønsker til politiske partier eller enkeltkandidater i USA. LES OGSÅ Delstatspolitiker pågrepet under protest mot ny valglov i Georgia – Et steg tilbake Flere selskaper i USA har de siste ukene vært under press i forbindelse med den nye valgloven i Georgia, skriver CNN. Motstandere av loven har blant annet truet med boikott om de ikke tar sterkt avstand fra den. – Den er uakseptabel og et steg tilbake, sa Coca-Cola Company-sjef James Quincey om loven onsdag, etter å ha fått kritikk for bare å ha kalt den en «skuffelse». Også Delta Airlines endret sin uttalelse om loven etter kritikk for å ha vært for milde. (vg.no 7.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor ber Stortinget revurdere skatteamnestiet: – Det er ikke likhet for loven.

(Anm: Jusprofessor ber Stortinget revurdere skatteamnestiet: – Det er ikke likhet for loven. Jusprofessor Jon Petter Rui mener skatteamnestiet ikke fyller noe legitimt formål i 2021. Jusprofessor Jon Petter Rui reagerer etter DNs sak om hvordan en polsk håndverker fikk skatteamnesti for merverdiavgift-svindel, men ble straffeforfulgt for andre forhold tilknyttet selve skattesviket. Håndverkeren fikk fengselsstraff for regnskapsjuks. Medlemmer i skipsrederslekten Wilhelmsen fikk skatteamnesti uten å risikere konsekvenser som straff eller straffeskatt. – Det er ikke likhet for loven, sier Rui. Wilhelmsen-familiens skatteamnesti kom, som DN har skrevet, etter generasjoner med en utenlandsformue som var unndratt skattlegging. (dn.no 1.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminalisert menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Diskutable påstander om markeder og konkurranse. (- Konkurranse vil alltid kunne føre til mer effektive måter å tilfredsstille menneskelige behov på.)

(Anm: Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Diskutable påstander om markeder og konkurranse. Konkurranse vil alltid kunne føre til mer effektive måter å tilfredsstille menneskelige behov på. Redaktørene av boken Markedsmennesker, Ola Innset, Sigurd Hverven, Oscar Dybedahl og Mimir Kristjánsson, kommer i sin kronikk 14. desember med flere diskutable påstander om markeder og konkurranse. Sentralt står forklaringen på hvordan markedsløsninger har fått gjennomslag: «Ved at vi serveres en fortelling om markedsøkonomien som naturgitt, allvitende og til det beste for absolutt alle.» Det er en drøy fortelling. Den forblir, ikke overraskende, udokumentert både i kronikken og i boken. (aftenposten.no 26.12.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Vi fikk mer markedsøkonomi og konkurranse etter dårlige erfaringer med det motsatte - ikke på grunn av fantasifortellinger. (- Konkurranse vil alltid kunne føre til mer effektive måter å tilfredsstille menneskelige behov på.)

(Anm: Lars P Nordbakken - @NordbakkenLP. Vi fikk mer markedsøkonomi og konkurranse etter dårlige erfaringer med det motsatte - ikke på grunn av fantasifortellinger: Vi fikk mer markedsøkonomi etter dårlige erfaringer med det motsatte. Konkurranse vil alltid kunne føre til mer effektive måter å tilfredsstille menneskelige behov på. aftenposten.no (twitter.com 26.12.2020).)

(Anm: fantasi substantiv ETYMOLOGI fra gresk fantasia, grunnbetydning 'fremtoning, utseende, forestilling', til fantazein 'gjøre synlig' BETYDNING OG BRUK (…) 1 evne til å forestille, tenke seg noe; skaperevne (…) 2.1 forestilling som opptrer under sterk feber  | jf. feberfantasi EKSEMPEL plages av fantasier (naob).)

- LO-advokatene gir rettshjelp til LO-medlemmer: Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020. (- Felles for LO-medlemmene som får gratis rettshjelp av LO-advokatene er at de ikke hadde hatt penger til å betale saksomkostningene selv.) (Det ville vært for stor risiko.)

(Anm: LO-advokatene gir rettshjelp til LO-medlemmer: Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020. Felles for LO-medlemmene som får gratis rettshjelp av LO-advokatene er at de ikke hadde hatt penger til å betale saksomkostningene selv. – Jeg hadde aldri kunnet ta arbeidsgiveren til retten dersom jeg ikke hadde vært fagorganisert, det ville vært for stor risiko. Dette viser igjen hvor viktig det er å være medlem av et fagforbund, sier matros Endre Waage, medlem i Norsk Sjømannsforbund. Han er en av mange hundre medlemmer i LO-forbund som vant fram med sitt krav i året som gikk. LO-advokatene har til enhver tid rundt 300 saker i domstolene, og 1500 rettstvister, ifølge LOs juridiske avdeling. (frifagbevegelse.no 30.12.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.

(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stadig mer blir konkurranse, kjøp og salg, investering og avkastning. (- Stadig mer er til salgs.) (- Nå er det nok.) (- I hele det offentlige læres vi i dag opp til å tenke på markedsmåten. Fra vugge til grav må vi velge og nyttemaksimere, enten vi vil eller ei, skriver kronikkforfatterne.) (- 3. I 2020 skulle regjeringen gå i gang med en ny lov som skulle gjøre det enklere å drive frivillige lag. Da valgte de å legge det forberedende lovarbeidet ut på anbud til private advokatkontorer. Selv ikke en statlig kjerneoppgave som det å lage lover, blir altså skånet for markedsvendingen.)

(Anm: Ola Innset Redaktør, Markedsmennesker. Sigurd Hverven Redaktør, Markedsmennesker. Oscar Dybedahl Redaktør, Markedsmennesker. Mímir Kristjánsson Redaktør, Markedsmennesker. Stadig mer blir konkurranse, kjøp og salg, investering og avkastning. Nå er det nok.I hele det offentlige læres vi i dag opp til å tenke på markedsmåten. Fra vugge til grav må vi velge og nyttemaksimere, enten vi vil eller ei, skriver kronikkforfatterne. De siste årene har det statsviteren Bent Sofus Tranøy har kalt markedsfundamentalisme, bredt om seg. Markedsfundamentalisme fremhever marked og konkurranse som løsningen på alt. I sin natur er markedsfundamentalismen imperialistisk, den søker å kolonisere stadig nye sider av samfunnet. Tre eksempler fra de senere år: 1. Tidligere var det Norges Statsbaner som drev jernbanen. I dag er 11 selskaper involvert dersom du skal ta toget fra Bodø til Stavanger. Samtlige opptrer overfor hverandre som om de var private selskaper som konkurrerte i et hvilket som helst marked, selv om bare enkelte av dem faktisk er det. 2. Med «fritt behandlingsvalg» har vi fått et skattefinansiert helsemarked der offentlige og private konkurrerer om pasientene. Konkurranse skal være det eneste saliggjørende, enten man driver rusforebygging eller pølsefabrikk. 3. I 2020 skulle regjeringen gå i gang med en ny lov som skulle gjøre det enklere å drive frivillige lag. Da valgte de å legge det forberedende lovarbeidet ut på anbud til private advokatkontorer. Selv ikke en statlig kjerneoppgave som det å lage lover, blir altså skånet for markedsvendingen. (…) Stadig mer er til salgs Områder hvor markedet før ikke hadde noen plass, underlegges i stadig større grad prinsipper knyttet til kjøp og salg, investering og avkastning. (aftenposten.no 13.12.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon.

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Faktasjekk BETYDNING OG BRUK det å kontrollere at presenterte fakta er riktige

(Anm: faktasjekk BETYDNING OG BRUK det å kontrollere at presenterte fakta er riktige  | jf. faktasjekker SITATER - rapporten er ferdig, den ligger bare til faktasjekk  (NTBtekst 10.09.2005) - [nettstedet] Wikileaks er ikke lenger noen wiki … Det er ikke lenger slik at hvem som helst kan legge inn bidrag eller bidra til faktasjekken  (Morgenbladet 10.12.2010/4) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Liz Cheney sparket fra toppverv i Det republikanske partiet. (– Jeg vil gjøre alt jeg kan for at den tidligere presidenten aldri kommer i nærheten av presidentkontoret igjen, sa Cheney til pressen etter at partigruppen stemte henne ut.)

(Anm: Liz Cheney sparket fra toppverv i Det republikanske partiet. Republikaneren Liz Cheney har mistet sin lederstilling i partiet etter sin kritikk av Donald Trump. Hun var partiets tredje øverste leder i Representantenes hus og republikanernes høyest rangerte kvinne i Kongressen. Liz Cheney har mistet toppvervet i Republikanernes partigruppe i Representantenes hus etter at hun har nektet å gi seg i kritikken av tidligere president Donald Trump. (nrk.no 12.5.2021).)

- Donald Trump: - Politisk korrupsjon. (- Det er ikke en veldig overraskende liste. Det er en rød tråd i alle benådningene. Det er Trumps allierte og støttespillere han hovedsakelig gir benådning til.) (- I tillegg til kjendiser.)

(Anm: Donald Trump: - Politisk korrupsjon. Donald Trump benådet allierte, støttespillere og kjendiser på sin siste dag. - Veldig unikt, i negativ forstand, sier USA-ekspert. TRER AV: Donald Trump hadde onsdag sin siste dag som USAs president. Onsdag, bare timer før han var ferdig som USAs 45. president, slapp Donald Trump ei lang liste med benådninger. 70 personer ble benådet av den avtroppende presidenten, mens 73 personer fikk omgjort straffene sine. Lista inkluderer Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon, og Elliot Broidy, som bidro økonomisk under Trumps valgkampanje i 2016. Den inneholder flere tidligere politikere og Trump-støttespillere. - Det er ikke en veldig overraskende liste. Det er en rød tråd i alle benådningene. Det er Trumps allierte og støttespillere han hovedsakelig gir benådning til. I tillegg til kjendiser. Han er veldig opphengt i kjendiser, sier USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke. (dagbladet.no 23.1.2021).)

- Riksrettssaken avgjort – Donald Trump frikjent.

(Anm: Riksrettssaken avgjort – Donald Trump frikjent. Donald Trump er frikjent i riksretssaken mot ham, selv om 57 senatorer stemte for at han var skyldig. (…) 57 senatorer stemte for at Trump var skyldig, blant dem var 7 republikanere og alle Demokratenes 50 senatorer. 43 stemte for at han var uskyldig. En dom krever to tredjedels flertall. – Han er nå en person som kan stille som presidentkandidat igjen, og dette er også en tanke Trump har lekt med, sier Græsvik. (tv2.no 13.2.2021).)

- Trump saksøker Facebook, Twitter og Google.

(Anm: Trump saksøker Facebook, Twitter og Google. Tidligere president Donald Trump sier at han har saksøkt Facebook, Twitter og Google og de tre selskapenes ledere, som han anklager for å drive sensur. (tv2.no 7.7.2021).)

- Assange-anke. Det var merkbart at USAs utenriksminister Anthony Blinken syntes spørsmålet var ubehagelig. (- Donald Trumps administrasjon siktet Assange for 17 brudd på spionasjeloven fra 1917, og han risikerer en dom på opptil 175 år. Spørsmålet er hva Trumps etterfølger Joe Biden vil gjøre.)

(Anm: LEDEREN Yohan Shanmugaratnam. Assange-anke. Det var merkbart at USAs utenriksminister Anthony Blinken syntes spørsmålet var ubehagelig. Da den franske journalisten Rémy Buisine for et par uker siden intervjuet Blinken, ba han ministeren kommentere kravene om å droppe saken mot Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. «Jeg forstår spørsmålene, og jeg forstår følelsene», sa Blinken, men la til at han måtte «la det juridiske systemet gå sin gang». Var det snakk om en hvilken som helst vanlig rettssak, ville dette kanskje vært et akseptabelt svar fra en regjeringspolitiker. Men prosessen mot Julian Assange kan bare beskrives som alt annet enn vanlig. (…) Assange, som via Wikileaks har publisert dokumentasjon om mulige amerikanske krigsforbrytelser, har vært innesperret i det britiske høysikkerhetsfengselet Belmarsh i over to år. Før det tilbrakte han sju år i Ecuadors ambassade i London, med frykt for utlevering til USA. I går kom nyheten om at amerikanerne får anke den britiske dommen fra januar som hindret utlevering. Donald Trumps administrasjon siktet Assange for 17 brudd på spionasjeloven fra 1917, og han risikerer en dom på opptil 175 år. Spørsmålet er hva Trumps etterfølger Joe Biden vil gjøre. Som visepresident kalte han Assange en «høyteknologisk terrorist». Som president har Biden en sjanse til å avslutte denne saken. (klassekampen.no 8.7.2021).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Donald Trump. Ny bok: - Roste Hitler.

(Anm: Donald Trump. Ny bok: - Roste Hitler. Den tidligere presidenten skal ha rost Adolf Hitler i forbindelse med 100-årsmarkeringen av slutten på første verdenskrig i 2018. Stabssjef John Kelly skal ha blitt sjokkert av uttalelsen. TRUMP SKAL HA ROST HITLER: Det hevder Wall Street Journal-journalist Michael Bender i sin nye bok om Trump. Stabssjef John Kelly, i bakgrunnen i bildet, skal ha blitt sjokkert over samtalen.  (dagbladet.no 8.7.2021).)

- Toppgeneral fryktet Hitler-liknende kupp. Sjefen for Joint Chiefs of Staff, Mark Milley, fryktet at daværende president, Donald Trump, skulle utløse et «Riksdags-øyeblikk» og kupp, etter valgnederlaget.

(Anm: Toppgeneral fryktet Hitler-liknende kupp. Sjefen for Joint Chiefs of Staff, Mark Milley, fryktet at daværende president, Donald Trump, skulle utløse et «Riksdags-øyeblikk» og kupp, etter valgnederlaget. SKREMT: USAs øverste militære leder, Mark Milley (t.h.) så flere paralleller mellom USAs forrige president Donald Trump, og Adolf Hitler i Tyskland på 1930-tallet. NEW YORK (Dagbladet): De siste ukene før Trump forlot Det hvite hus 20. januar i år, fryktet USAs øverste militære leder, general Mark Milley, hva den avtroppende presidenten kunne finne på. I samtaler med folk rundt seg sammenliknet han Trumps retorikk med retorikken til Adolf Hitler da den tyske diktatoren kom til makta på 1930-tallet, ifølge en ny bok skrevet av to Washinton Post-journalister. «I Alone Can Fix It: Donald J. Trump's Catastrophic Final Year», heter den kommende boka, som er skrevet av Carol Leonnig og Philip Rucker. (dagbladet.no 15.7.2021).)

- Trump hadde rett. I 2016 sa Trump at han kunne skyte noen på Fifth Avenue uten å miste velgere.

(Anm: Trump hadde rett. I 2016 sa Trump at han kunne skyte noen på Fifth Avenue uten å miste velgere. Nå kommer han til å slippe unna med forsøk på statskupp. (…) Hvis juryen i riksrettssaken var uten bindinger og hadde et åpent sinn, ville Trump blitt dømt for oppvigleri. Det kommer ikke til å skje. (dagbladet.no 12.2.2021).)

- Hva skjer etter frifinnelsen? Disse tre setningene sier at saken ikke er over for Trump. (– Vi har i dette landet et rettsvesen som behandler straffesaker.) (- Det behandler også sivile søksmål. Tidligere presidenter er ikke immune mot å bli stilt til ansvar i noen av disse systemene, sa McConnell.)

(Anm: Hva skjer etter frifinnelsen? Disse tre setningene sier at saken ikke er over for Trump. Frifinnelsen av Donald Trump var ventet. De juridiske problemene hans er likevel ikke over. Lørdag kveld frifant USAs senat Trump. 57 stemte for å felle ham. 43 stemmer var likevel nok til å frifinne ekspresidenten for å ha tilskyndet til opptøyene 6. januar. Trump risikerer likevel fortsatt juridisk hodepine. Og de politiske følgene kan strekke seg i årevis fremover. Kan Trump straffes i rettsvesenet? I prinsippet kan han det. Hans partifelle Mitch McConnell ga Trump det glatte lag etter å ha stemt for frifinnelse. Han argumenterte likevel formelt for å frikjenne i riksretten. Bare en sittende president kan dømmes, mener han. I McConnells tirade mot Trump er det tre setninger som sier noe om at trøbbelet kan fortsette. – Vi har i dette landet et rettsvesen som behandler straffesaker. Det behandler også sivile søksmål. Tidligere presidenter er ikke immune mot å bli stilt til ansvar i noen av disse systemene, sa McConnell. (aftenposten.no 14.2.2021).)

- Medier: Trump nekter å betale daglig regning på 20.000 dollar til Guiliani.

(Anm: Amerikanske medier: Dårligere forhold mellom Trump og Giuliani. Noen amerikanske medier melder at president Donald Trump skal ha bedt folk i staben om ikke å betale regningene fra advokat og venn Rudy Giuliani. (…) Trump skal også ha blitt fornærmet over at Giuliani krever 20.000 dollar dagen. Advokaten har nektet at denne summen er riktig. Men den engelske avisen The Guardian skriver at det skal finnes skriftlig bevis på at summen stemmer. Samme avis melder at ansatte i Det hvite hus også har fått beskjed om ikke å sette over noen av Giulianis telefoner til Trump. (aftenposten.no 14.1.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Donald Trump la ut brev på det sosiale mediet Gab: Riksrettssaken er et «PR-stunt».

(Anm: Donald Trump la ut brev på det sosiale mediet Gab: Riksrettssaken er et «PR-stunt». Fredag la Donald Trump ut et brev på det sosiale mediet GAB. I brevet kalles den kommende riksrettssaken et «PR-stunt». Den tidligere amerikanske presidenten benytter seg av det sosiale mediet Gab for å ta avstand fra den kommende riksrettssaken mot seg selv. Saken er blant annet omtalt av Business Insider og Newsweek. På Gab, hvor Donald Trump har 1.4 millioner følgere, har han postet et brev til den demokratiske kongressmedlemmet Jamie Raskin, signert av Trumps advokater David Schoen og Bruce Castor Jr. Brevet er et tilsvar på et brev skrevet av Raskin som omhandler Trumps motvilje mot å vitne under den kommende riksrettssaken mot den tidligere presidenten. (dagsavisen.no 6.2.2021).)

- Korona, vold og løgner: Dette var Trumps oppskrift på statskupp. (- Det siste året har president Donald Trump og hans allierte systematisk bygget opp til et statskupp. Det har de gjort med en kjent oppskrift: ved å spre løgner, manipulere folket og undergrave demokratiet.)

(Anm: Korona, vold og løgner: Dette var Trumps oppskrift på statskupp. Trump forsøkte å hindre en lovlig valgt regjering i å ta makten. Det var mye som pekte frem mot kuppforsøket det siste året. Donald Trump blir stilt for riksrett for andre gang. Det er første gang i historien dette har skjedd med en amerikansk president. Det er riktig og viktig at stormingen av Kongressen får konsekvenser. For det første er det nødvendig for å hindre at noe slikt skjer igjen. Men det er også helt avgjørende for å erkjenne og forstå hvordan det kunne hende. Det siste året har president Donald Trump og hans allierte systematisk bygget opp til et statskupp. Det har de gjort med en kjent oppskrift: ved å spre løgner, manipulere folket og undergrave demokratiet. (aftenposten.no 17.1.2021).)

- USA-ekspert: – Trump har oppnådd ganske mye. (- En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, mener Trump-regjeringen minner om en mafia-gruppering som har tatt kontroll over landet.)

(Anm: USA-ekspert: – Trump har oppnådd ganske mye. (– Vil ikke ha krig.) (– Konservative dommere.) (– Økende underskudd.) (– Beriker seg selv.) (- Trump anklages for å favorisere familiemedlemmer, tjene penger på presidentembetet og undergrave rettsvesenets uavhengighet. (…) En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, mener Trump-regjeringen minner om en mafia-gruppering som har tatt kontroll over landet. – De ønsker å bruke regjeringen til å berike seg selv og alle de kjenner og bruke lovverket mot sine fiender, sa Fukuyama nylig til avisen Sydney Morning Herald. Her beskrev han også Trump som en trussel mot USAs demokrati.) (dn.no 30.10.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Pengeinnsamling: - Føltes som svindel. Donald Trump og valgkamporganisasjonen hans anklages for å ha lurt hans egne tilhengere under en spesielt aggressiv innsamling av pengestøtte i innspurten av presidentvalgkampen.

(Anm: Pengeinnsamling: - Føltes som svindel. Donald Trump og valgkamporganisasjonen hans anklages for å ha lurt hans egne tilhengere under en spesielt aggressiv innsamling av pengestøtte i innspurten av presidentvalgkampen. Metoden er ikke direkte ulovlig, men regnes som klart uetisk av forbrukereksperter. NEW YORK (Dagbladet): En omfattende gjennomgang i New York Times viser at Trumps valgkamp brukte forhåndsmarkerte felter og utydelig design i eposter til sine tilhengere for å samle inn penger. (…) Så mange krevde å få penger tilbake, at Trump-kampanjen i løpet av 2020 endte med å refundere svimlende 122 millioner dollar (drøyt 1 milliard norske kroner) til folk som donerte penger over nettet, ifølge avisas gjennomgang. Til sammenlikning refunderte valgkamporganisasjonen til Joe Biden 21 millioner dollar (om lag 179 millioner kroner). Flere av Trumps egne tilhengere forteller nå hvordan de føler seg lurt. (dagbladet.no 4.4.2021).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Ordene som kan ta Trump til riksrett.

(Anm: Ordene som kan ta Trump til riksrett. Trump anklages for å ha oppildnet til stormingen av Kongressen. Men er det nok til å få ham dømt i en riksrettssak? (vg.no 10.1.2021).)

- Sjokkpåstander: - Reiv i stykker dokumenter.

(Anm: Sjokkpåstander: - Reiv i stykker dokumenter. Historikere frykter det vil etterlate hull i historien. Nå må de teipe sammen dokumenter som Donald Trump har revet i stykker i løpet av sin periode i Det hvite hus. Den avtroppende presidenten skal ha hatt for vane å rive opp dokumenter før han kastet dem, noe som tvang ansatte i Det hvite hus til å bruke timer på å teipe dem sammen igjen. Nå frykter historikere ifølge The Guardian at viktig informasjon kan ha gått tapt, og at dette vil etterlate hull i historien. (dagbladet.no 19.1.2021).)

- Anklagen er ekstremt alvorlig for Trump. Donald Trump iscenesatte et saktegående kupp for å beholde makten. Helt etter boken fra autoritære kuppmakere før ham.

(Anm: Anklagen er ekstremt alvorlig for Trump. Donald Trump iscenesatte et saktegående kupp for å beholde makten. Helt etter boken fra autoritære kuppmakere før ham. Mobbens storming av kongressbygningen på Capitol Hill 6. januar vil gjøre Donald Trump til et skremsel i amerikansk historie. Sentralt i Senatets riksrettsbehandling står presidentens rolle i forkant, der han oppildnet sine tilhengere til å gå ned til Kongressen og stoppe godkjennelsen av Joe Biden som USAs neste president. Angrepet lyktes ikke, men det er allerede klart at dramaet kunne endt langt verre. (dn.no 18.1.2021).)

- Arnold Schwarzenegger: - Den verste presidenten noensinne.

(Anm: Arnold Schwarzenegger: - Den verste presidenten noensinne. - JEG HAR SETT DET FØR: I en video postet på Twitter går skuespiller og tidligere California-guvenør Arnold Schwarzenegger hardt ut mot Donald Trump, og mot denne ukas hendelser i Washington, D.C. Her kan du se budskapet hans. (dagbladet.no 10.1.2021).)

- New York Times: Deutsche Bank vil ikke lenger gjøre forretninger med Donald Trump.

(Anm: New York Times: Deutsche Bank vil ikke lenger gjøre forretninger med Donald Trump. Donald Trump skylder fortsatt banken, som har vært hans fremste finansieringskilde i to tiår, over 2,5 milliarder kroner. Det opplyser en kilde til New York Times. (…) Nå har også giganten Deutsche Bank bestemt seg for å nærmest avslutte kundeforholdet med Trump-organisasjonen, opplyser en kilde med kjennskap til saken til New York Times. (e24.no 12.1.2021).)

- Washington Post: Trump vil hevne seg etter utestengelse fra sosiale medier.

(Anm: Washington Post: Trump vil hevne seg etter utestengelse fra sosiale medier. Trumps 80 millioner Twitter-følgere ble skylt ned i vasken over natten. Nå planlegger han å straffe selskapet og andre teknologigiganter med endringer i lovverket, ifølge Washington Post. (vg.no 10.1.2021).)

- Trumps vekst og fall i sosiale medier.

(Anm: Trumps vekst og fall i sosiale medier. Donald Trumps bruk av sosiale medier løftet både dem og ham til gigantiske høyder. Nå skyver de ham fra seg. @realDonaldTrump må nok lete lenge for å finne seg lignende plattformer som Twitter og Facebook. Mens han leter, sitter vi andre og lurer på hvilke krefter som ble synliggjort da de sosiale mediene stoppet Trumps tilgang til 123 millioner følgere. (nrk.no 10.1.2021).)

- Trump har samlet inn milliarder: − Tjent pengene på å formidle en idé om at valget er stjålet. (- Deler av pengene kan han trolig bruke ganske fritt.)

(Anm: Trump har samlet inn milliarder: − Tjent pengene på å formidle en idé om at valget er stjålet. (…) Deler av pengene kan han trolig bruke ganske fritt. I starten av desember annonserte Trump-kampanjen selv at det så langt var samlet inn nesten to milliarder norske kroner siden valgdagen i begynnelsen av november, penger som skulle brukes for å snu valget. (…) Trump har påstått at Joe Biden ble utropt som vinner på grunn av stemmejuks. Dette har vist seg å ikke ha rot i virkeligheten, og Trump-kampanjen har ikke kommet noen vei i rettssystemet med påstandene. (…) Hvor mye penger som er blitt samlet inn siden slutten av november, og hvilke potter pengene har havnet i, blir ikke offentlig før 31. januar. Da må tallene meldes inn til den føderale valgkommisjonen, ifølge Politifact. (vg.no 11.1.2021).)

- Spår at Trump vil bli stilt for riksrett. (– Det er en svært god sjanse for at Donald Trump blir stilt for riksrett, sa Lichtman på CNN-programmet «Erin Burnett OutFront» denne uken.) (- Updated 1650 GMT (0050 HKT) November 16, 2016)

(Anm: Spår at Trump vil bli stilt for riksrett. Professoren som spådde at Donald Trump ville vinne presidentvalget, kommer nå med en ny spådom: Trump vil bli stilt for riksrett og avsatt som president. Professor Allan Lichtman ved American University i Washington D.C. har spådd riktig utfall av alle presidentvalg de siste 30 årene, skriver CNBC. Han baserer seg på det han kaller 13 «nøkler» for å spå utfallene av valgene, og var en av få som i år spådde en knapp seier til Trump. – Det er en svært god sjanse for at Donald Trump blir stilt for riksrett, sa Lichtman på CNN-programmet «Erin Burnett OutFront» denne uken. Lichtman sier at spådommen om riksrett er basert på hans magefølelse, og ikke på noe system. Han tror at republikanerne vil kvitte seg med Trump fordi de ikke kan kontrollere ham, og vil foretrekke at Mike Pence, Trumps visepresident, overtar som president. – Jeg er ganske sikker på at Trump vil gi noen grunner for å stille ham for riksrett, enten ved å gjøre noe som er en fare for nasjonens sikkerhet eller noe som gagner lommeboken hans, sier Lichtman. (nrk.no 17.11.2016).)

- AP: Riksrettsprosessen kan starte mandag. Tre demokrater vil legge frem et forslag om å begynne riksrettsprosessen mot Donald Trump allerede mandag, ifølge nyhetsbyrået AP

(Anm: AP: Riksrettsprosessen kan starte mandag. Tre demokrater vil legge frem et forslag om å begynne riksrettsprosessen mot Donald Trump allerede mandag, ifølge nyhetsbyrået AP. Papirer og gassmasker ble etterlatt i Representantenes hus i Kongressen onsdag. Representantene måtte evakuere etter at en voldelig mobb tok seg inn. AP siterer to kilder som er kjent med prosessen innad i partiet. Forslaget fra de tre representantene David Cicilline, Jamie Raskin og Ted Lieu kan føre til at det blir en avstemning i Representantenes hus om Trump skal stilles for riksrett allerede i midten av kommende uke. Dersom visepresident Mike Pence og resten av ministrene ikke bruker det 25. grunnlovstillegget for å fjerne Trump, vil Representantenes hus raskt starte prosessen om riksrett, uttalte representanten Katherine Clark til CNN tidligere fredag. – Donald Trump må fjernes fra embetet. Og vi kommer til å fortsette med alle verktøy vi har for å sørge for at det skjer for å beskytte demokratiet vårt, sa Clark. (aftenposten.no 8.1.2021).)

– Trump har manipulert media gjennom å ha småskandaler hele veien. – Det er stadig to konkurrerende virkeligheter, også i media.

(Anm: – Trump har manipulert media gjennom å ha småskandaler hele veien. – Det er stadig to konkurrerende virkeligheter, også i media. Dette tror jeg ikke kunne skjedd i Norge, sier Sofie Høgestøl om det amerikanske medielandskapet. – Jeg ble litt satt ut da jeg skjønte hvor stort det amerikanske valget var i Norge, da Trump ble valgt, sier Høgestøl. Sofie Høgestøl har vært mye å se i mediene i 2020, både i forbindelse med det amerikanske presidentvalget og med sin kompetanse om fremmedkrigere i Syria. (medier24.no 30.12.2020).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Trumps USA – det kan skje her. USA herjes av to virus. Trumpismen er det farligste.

(Anm: Av Hanne Skartveit. Trumps USA – det kan skje her. USA herjes av to virus. Trumpismen er det farligste. Trump-viruset er kommet hit også. Og vi er slett ikke vaksinert. Om knappe to uker er Donald Trump ute av Det hvite hus. Heldigvis. Men det betyr ikke at vi er ferdig med ham. Trump selv, og arven han etterlater, vil påvirke både amerikanerne og resten av oss – i lang tid. Han kan få en annen type makt, ved å fyre opp en ødeleggende og farlig folkebevegelse. Det er det mest skremmende av alt. Det som skjer i USA, kommer hit. Slik har det alltid vært. Rock og blues kom derfra. Hamburger og milkshake. PC, internett og iPhone. Børskrakk og finanskrise. Hippiebevegelse og Ronald Reagans høyrebølge. Black Lives Matter. (vg.no 9.1.2021).)

- USA banker EU i vaksineutrullingen. Hvor mye av æren har Donald Trump? (– Donald Trump hadde ingen rolle i å utvikle vaksiner mot covid-19.)

(Anm: USA banker EU i vaksineutrullingen. Hvor mye av æren har Donald Trump? NEW YORK (Aftenposten): USA har satt over 59 millioner vaksinedoser og ligger helt i tet i verden. Samtidig stuper smittetallene. (…) – Donald Trump hadde ingen rolle i å utvikle vaksiner mot covid-19. En gjennomgang av det som har skjedd, viser at innvandrere og innvandrer-ledede selskaper utviklet vaksinene, skriver Anderson. (aftenposten.no 19.2.2021).)

- Twitter har stengt Trumps konto permanent: − Vil finne alternative måter å nå frem på. (– Donald J. Trump ville simpelthen ikke ha vært president i en verden uten sosiale medier, og ingen plattform har vært mer sentral i hans politiske vei mot toppen enn Twitter, sier Brian L. Ott til VG.)

(Anm: Twitter har stengt Trumps konto permanent: − Vil finne alternative måter å nå frem på. Twitter har vært en helt sentral del av Donald Trumps tid som president. Nå har selskapet stengt kontoen hans for godt. Presidentens Twitter-konto hadde over 80 millioner følgere, og fra tidlig morgen til sent på kveld har han foret dem med meldinger: Han har sparket ansatte, rost støttespillere og rast mot alt fra nyhetsartikler til politiske motstandere og gjennomføringen av presidentvalget. – Donald J. Trump ville simpelthen ikke ha vært president i en verden uten sosiale medier, og ingen plattform har vært mer sentral i hans politiske vei mot toppen enn Twitter, sier Brian L. Ott til VG. Han leder fakultetet for kommunikasjonsstudier ved Universitetet i Missouri og har skrevet boken «The Twitter Presidency: Donald J. Trump and the Politics of White Rage» sammen med Greg Dickinson fra Colorado State University. (…) Flere republikanere har kommet med kraftig kritikk mot utestengelsen, og anklaget Twitter for å drive politisk sensur. – Twitter vil kanskje stenge meg ute for dette, men jeg vil akseptere den skjebnen: Deres beslutning om å utestenge president Trump er en stor feil, skriver den republikanske Senatoren Lindsey Graham på Twitter. – Ville ikke skjedd uten sosiale medier Nedstigningen av Trumps konto kommer etter onsdagens storming av den amerikanske kongressbygningen. Presidenten er blitt beskyldt for å ha oppildnet til de voldelige opptøyene, som endte med at fem personer mistet livet. (vg.no 9.1.2021).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Donald Trump ble stengt ute fra sosiale medier da støttespillerne stormet Kongressen: – Et nytt steg. Donald Trumps tilhengere stormet kongressbygningen. Så ble presidenten selv kastet ut av sosiale medier: – Kan øke presset på teknologiselskapene.

(Anm: Donald Trump ble stengt ute fra sosiale medier da støttespillerne stormet Kongressen: – Et nytt steg. Donald Trumps tilhengere stormet kongressbygningen. Så ble presidenten selv kastet ut av sosiale medier: – Kan øke presset på teknologiselskapene. Donald Trump har lenge brukt sosiale medier til å påstå at valget ble stjålet fra ham. Onsdag stormet Trump-tilhengere kongressbygningen i Washington D.C., og Trump selv ble kastet ut av sosiale medier. Onsdag stormet amerikanere i hettegensere, vikinghjelmer og paramilitært utstyr kongressbygningen i Washington D. C. Mange viste sin tydelige støtte til USAs avtroppende president, Donald Trump. I løpet av opptøyene skrev presidenten på Twitter at slikt skjer når en valgseier blir stjålet, og at flotte patrioter er blitt behandlet dårlig. «Gå hjem med kjærlighet og i fred. Husk denne dagen for alltid», skrev Trump. Den meldingen er slettet. Etter opptøyene har alle nettkjempene tatt grep mot Trump. (aftenposten.no 7.1.2021).)

- Reagerer på Trump-opptak: - Fullstendig avskyelig. (- Flere reagerer kraftig på at president Donald Trump presset valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger, i et nytt opptak.) (- I den nylige lekkede telefonsamtalen hører man hvordan Trump presser Raffensperger til å «finne nok stemmer til å omgjøre valgresultatet i delstaten».) (- Trump truer blant annet Raffensperger med «vage kriminelle konsekvenser» om han nekter å gjøre noe med presidentens udokumenterte påstander om valgfusk.)

(Anm: Reagerer på Trump-opptak: - Fullstendig avskyelig. Flere reagerer kraftig på at president Donald Trump presset valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger, i et nytt opptak. TRUMP: I en telefonsamtale presset Donald Trump valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger, til å omgjøre valgresultatet i delstaten. Opptaket får mange til å reagere. Flere mener samtalen kvalifiserer til riksrettsavstemming. The Washington Post publiserte søndag en telefonsamtale mellom president Donald Trump og valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger. I den nylige lekkede telefonsamtalen hører man hvordan Trump presser Raffensperger til å «finne nok stemmer til å omgjøre valgresultatet i delstaten». Trump truer blant annet Raffensperger med «vage kriminelle konsekvenser» om han nekter å gjøre noe med presidentens udokumenterte påstander om valgfusk. - Hør her. Alt jeg vil er dette: Jeg vil bare finne 11 780 stemmer, noe som er én mer enn vi har. Fordi vi vant delstaten, sier Trump til Raffensperger i telefonsamtalen som avisa har publisert. (dagbladet.no 4.1.2021).)

- Trump gir toppjobb til eks-general som kalte Obama «terrorist-leder».

(Anm: Trump gir toppjobb til eks-general som kalte Obama «terrorist-leder». Etter at president Trump mandag ga forsvarsminister Mark Esper sparken, skifter han nå ut store deler av toppledelsen i forsvarsdepartementet. En av de nye, eks-general Anthony Tata, har tidligere lansert en rekke konspirasjonsteorier. (nrk.no 11.11.2020).)

- Trumpisme startet utviklingen som del av presidentvalgkampen før valget i 2016. (- Den har innslag av populistisk og nasjonalistisk ideologi og kjennetegnes av motstand mot globalisering og kritikk av det politiske etablissementet. [3] )

(Anm: Trumpisme startet utviklingen som del av presidentvalgkampen før valget i 2016. Den har innslag av populistisk og nasjonalistisk ideologi og kjennetegnes av motstand mot globalisering og kritikk av det politiske etablissementet. [3] Trumpisme spiller på politiske motsetninger og verdsetter sterkt lederskap mer enn formelle demokratiske prosesser. [4] Trumpisme kombinerer velferdsstattenkingen med nasjonalisme og er blitt kalt for nasjonal-kollektivisme.[5] (no.wikipedia.org).)

- Trump ringte valgansvarlig i Georgia: – Han snakker som en mafiasjef.

(Anm: Trump ringte valgansvarlig i Georgia: – Han snakker som en mafiasjef. – Korrupsjon, maktmisbruk og verdig en ny riksrettssak. Reaksjonene er sterke på Donald Trumps forsøk på å «finne» 11.780 stemmer i Georgia. (aftenposten.no 3.1.2021).)

- Store utskiftninger i Pentagon. Flere personer lojale til president Donald Trump ble tirsdag forfremmet.

(Anm: Store utskiftninger i Pentagon. Flere personer lojale til president Donald Trump ble tirsdag forfremmet. Det gjøres store utskiftninger i toppledelsen i forsvarsdepartementet i USA. Blant de som forfremmes finner man flere personer som beskrives som lojale overfor presidenten, skriver NBC. De nye utnevnelsene ble offentliggjort av USAs forsvarsdepartement tirsdag. Utnevnelsene kommer etter at minst tre andre høytstående tjenestemenn har blitt sparket eller sluttet etter at det mandag ble kjent at presidenten har sparket forsvarsminister Mark Esper. Demokraten Adam Smith, som leder komiteen for væpnede tjenestemenn i Representantenes hus, er bekymret for utskiftningene. – Det er vanskelig å overdrive hvor farlig det er med utskiftninger på høyt nivå ved forsvarsdepartementet i en overgangsperiode mellom presidenter, sier han til Washington Post. (tv2.no 11.11.2020).)

(Anm: The Pentagon er hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet. Bygningen, som ble innviet 15. januar 1943 etter kun 16 måneders konstruksjonsarbeid, er verdens største kontorbygning og huser omkring 26 000 ansatte. (no.wikipedia.org).)

- 10 forsvarsministrar åtvarar mot militær innblanding i maktskiftet.

(Anm: 10 forsvarsministrar åtvarar mot militær innblanding i maktskiftet. Alle dei 10 attlevande tidlegare forsvarsministrane i USA, blant dei to som Donald Trump sjølv utnemnde, åtvarar mot militær innblanding i overgangen etter valet. SAMSTEMTE: Ti tidlegare sjefar i forsvarsdepartementet Pentagon i Washington minner president Trump om kvar grensa går for innblanding i valet. Ashton Carter, Dick Cheney, William Cohen, Mark Esper, Robert Gates, Chuck Hagel, James Mattis, Leon Panetta, William Perry og Donald Rumsfeld oppfordrar alle i ein kronikk i The Washington Post til at Pentagon må forplikte seg til ein fredeleg maktovergang. – Forsøk på å involvere USAs væpna styrker i å løyse valtvistar, vil kunne føre oss inn i eit farleg, ulovleg og grunnlovsstridig territorium, skriv dei ti tidlegare Pentagon-sjefane i avisa søndag. (nrk.no 4.1.2021).)

- USAs forsvarssjef fryktet at Trump kunne starte krig. (Det skriver Bob Woodward og Washington Post-journalisten Robert Costa i sin nye bok «Peril» om de siste månedene i Trumps presidentskap, ifølge CNN og Washington Post.)

(Anm: USAs forsvarssjef fryktet at Trump kunne starte krig. USAs forsvarssjef Mark Milley var så redd for at Donald Trump kunne starte en krig at han tok kontakt med Kina for forsikre dem at alt var under kontroll. Etter stormingen av Kongressen 6. januar var general Milley også så rystet at han innkalte til et hemmelig møte i Pentagon der han ga ordre om at ingen skulle ta ordrer uten at han var involvert. Det skriver Bob Woodward og Washington Post-journalisten Robert Costa i sin nye bok «Peril» om de siste månedene i Trumps presidentskap, ifølge CNN og Washington Post. (aftenposten.no 14.9.2021).)

- Facebook og Twitter fjernet meldinger fra Trump.

(Anm: Facebook og Twitter fjernet meldinger fra Trump. Både Facebook og Twitter fjernet tirsdag meldinger fra USAs president Donald Trump. I meldingene hevder han at sesonginfluensa er mer dødelig enn covid-19. Twitter begrunner beslutningen med at innlegget fra den amerikanske presidenten bryter deres regler mot desinformasjon om covid-19. Facebook har også tilsvarende regler. (aftenposten.no 6.10.2020 ).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter Trump skal avsløre nasjonale hemmeligheter. Flere tidligere CIA-offiserer sier Donald Trump passer profilen til en som kan være villig til å avsløre nasjonale statshemmeligheter.

(Anm: Frykter Trump skal avsløre nasjonale hemmeligheter. Flere tidligere CIA-offiserer sier Donald Trump passer profilen til en som kan være villig til å avsløre nasjonale statshemmeligheter. Som en av verdens mektigste menn og president i stormakten USA sitter presidentene på enorme mengder klassifisert informasjon og nasjonale hemmeligheter. Donald Trump har de siste fire årene kunnet bruke denne informasjonen til å angripe motstandere, få politiske fordeler og skremme eller imponere andre lands regjeringer. Nåværende og tidligere tjenestemenn samt analytikere frykter imidlertid at Trump vil fortsette i det samme sporet, når han 20. januar 2021 klokken 12.00 mister nøklene til Det hvite hus. Det skriver The Washington Post. – Han passer profilen Med Donald Trump som eks-president, tror flere tjenestemenn at det er grunn for å være bekymret. – Enhver som er misfornøyd eller fornærmet, risikerer å avsløre klassifisert informasjon. Enten om det er en nåværende eller tidligere president. Trump passer absolutt til den profilen, sier tidligere CIA-offiser og forfatter av «Presidentens bok: En historie om de topphemmelige etterretningsopplysningene presidenter og deres ansatte mottar mens de er på kontoret», David Priess til storavisen. (tv2.no 10.11.2020).)

(Anm: Av Hanne Skartveit. Den livsfarlige presidenten (dn.no 14.11.2020).)

- Uforståelig av NRK. Tung dominans av «eksperter» fra én side av regjeringsleirene i norsk politikk vil være et uakseptabelt brudd med NRKs ambisjon om «balanse på sikt». (- USA er et underutviklet demokrati med meget svak folkelig innflytelse over politikken. De rikeste får alltid viljen sin i saker hvor deres mening står mot meningen til folk flest, slik Princeton-professor Martin Gilens dokumenterte i boka «Affluence and Influence» (2012).) (- At USA er mer av et plutokrati (pengevelde) enn et demokrati (folkestyre), er en viktig årsak til at dette samfunnet ikke har klart å løse helt grunnleggende felles utfordringer som demokratiske land har tatt fatt i for lengst.)

(Anm: Magnus E. Marsdal, leder av Manifest og forfatter av «Frihetens mødre: Jakten på et bedre liv i USA og Norge». Uforståelig av NRK. Tung dominans av «eksperter» fra én side av regjeringsleirene i norsk politikk vil være et uakseptabelt brudd med NRKs ambisjon om «balanse på sikt». UNDERUTVIKLET: - USA er et underutviklet demokrati med meget svak folkelig innflytelse over politikken, skriver innsenderen. Bildet viser en av Trump-tilhengerne som brøt seg inn i Kongress-bygget onsdag kveld. Det er vel kjent at den amerikanske eliten besitter et grunnløst selvbilde hvor USA er «demokratiets fyrtårn» på denne kloden. Men det er uforståelig at NRK lar denne vrangforestillingen bli gjentatt som nøytralt faktum, igjen og igjen. Torsdag fikk den USA-frelste juristen Sofie Høgestøl uimotsagt omtale USA som «vår demokratiske ledestjerne». Dette burde falle på sin egen urimelighet. Fakta er som følger: • USA er et underutviklet demokrati med meget svak folkelig innflytelse over politikken. De rikeste får alltid viljen sin i saker hvor deres mening står mot meningen til folk flest, slik Princeton-professor Martin Gilens dokumenterte i boka «Affluence and Influence» (2012). • At USA er mer av et plutokrati (pengevelde) enn et demokrati (folkestyre), er en viktig årsak til at dette samfunnet ikke har klart å løse helt grunnleggende felles utfordringer som demokratiske land har tatt fatt i for lengst. USA har ikke noe fellesskapelig helsevesen. Amerikanerne har null dagers rett til betalt fødselspermisjon. Dette står USA helt alene om i den vestlige verden, og det skyldes at vanlige menneskers innflytelse er veldig svak i dette politiske systemet. • Dette har sammenheng med at USA, ulikt alle vestlige land, aldri fikk noe sterkt arbeiderparti på 1900-tallet. (dagbladet.no 8.1.2021).)

- VG og TV 2 mener det var feil å kutte Trumps tale: - Uklokt og oppsiktsvekkende.

(Anm: VG og TV 2 mener det var feil å kutte Trumps tale: - Uklokt og oppsiktsvekkende. Både VG og TV 2 sendte Trumps omstridte tale i sin helhet. De amerikanske TV-kanalene ABC, CBS og NBC kuttet alle sendingen fra Det hvite hus da president Donald Trump kom med nye anklager om valgfusk torsdag. CNN og Fox News valgte derimot å sende hele talen, som var hans første offentlige opptreden siden onsdag formiddag. VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken sier til Kampanje at det aldri var aktuelt for VG å kutte i Trumps tale. (kampanje.no 6.11.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Tre TV-kanaler avbrøt Trumps kontroversielle tale. ABC, CBS og NBC kuttet alle sendingen fra Det hvite hus da president Donald Trump torsdag kom med nye anklager om valgfusk

(Anm: Tre TV-kanaler avbrøt Trumps kontroversielle tale. ABC, CBS og NBC kuttet alle sendingen fra Det hvite hus da president Donald Trump torsdag kom med nye anklager om valgfusk. (dagsavisen.no 6.11.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand.

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

- Interne e-poster avslørte: Varslet ikke om «alvorlig faresignal». Interne e-poster i legemiddelfirmaet bak svineinfluensavaksinen avslørte det kritiker mener kunne være et alvorlig faresignal. Nordmenn ble ikke varslet. (- I dag sier Flaten til Dagbladet at han ikke husker e-posten. Mens både Legemiddelverket (SLV) og Folkehelseinstituttet sier til Dagbladet de aldri fikk informasjonen om forskjellen, verken fra Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) eller direkte fra GSK.) (- Livsvarig skadet.)

(Anm: Interne e-poster avslørte: Varslet ikke om «alvorlig faresignal». Interne e-poster i legemiddelfirmaet bak svineinfluensavaksinen avslørte det kritiker mener kunne være et alvorlig faresignal. Nordmenn ble ikke varslet. Interne e-poster viser at legemiddelselskapet GlaxoSmithKline visste at svineinfluensavaksinen som ble brukt i Norge og Europa i 2009, hadde nesten ti ganger flere meldte «alvorlig uønskede hendelser» enn to andre tilsvarende vaksiner. Dette var et «alvorlig faresignal» som burde fått alarmklokkene til å ringe hos myndigheter og GSK under vaksinasjonen, mener den britiske professoren og epidemiologen Tom Jefferson. - Jeg ville vært svært bekymret hvis jeg så disse tallene, sier Jefferson til Dagbladet. Det som ikke før har vært kjent, er at e-posten også gikk til GSKs medisinske direktør i Norge, Olav Flaten. I dag sier Flaten til Dagbladet at han ikke husker e-posten. Mens både Legemiddelverket (SLV) og Folkehelseinstituttet sier til Dagbladet de aldri fikk informasjonen om forskjellen, verken fra Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) eller direkte fra GSK. Livsvarig skadet 156 nordmenn har fått erstatning for skader etter svineinfluensavaksinen i 2009. Dagbladet har skrevet om hvordan vaksinen var lite testet og ikke testet på barn da den ble godkjent. Varselsignaler var spesielt viktige å følge opp fordi vaksinen var svært lite testet, mener Jefferson. E-posten under vaksinasjonen. 2. desember 2009 klokka 15.03 ble en e-post sendt til Olav Flaten, daværende medisinsk direktør i GlaxoSmithKline Norge. «Dear All», startet mailen, som gikk til en rekke ansatte i legemiddelselskapet internasjonalt. Avsender var Thomas Verstraeten, daværende visepresident og «head of biologicals clinical safety» ved GlaxoSmithKline Biologicals i Belgia. Massevaksinasjonen mot svineinfluensaen var i full gang i Norge. Totalt 2,2 millioner nordmenn ble vaksinert. 15 millioner doser av den Dresden-produserte vaksinen Pandemrix var på dette tidspunktet sprøytet inn i armer i Europa, ifølge e-posten. På den andre siden av Atlanteren var flere millioner doser av «søstervaksinen» Arepanrix, produsert av GSK i Canada, gitt til kanadiere. (dagbladet.no 23.12.2020).)

(AnmVaksiner (mintankesmie.no).)

(AnmInfluensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Her er fire grunner til at fire nye år med Donald Trump vil være et gode for journalistikken. (- Fire lyspunkt i bekmørket.) (- Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken?)

(Anm: Erik Waatland Ansvarlig redaktør og daglig leder i Medier24. Her er fire grunner til at fire nye år med Donald Trump vil være et gode for journalistikken. «Han er livsfarlig og river ned den demokratiske samtalen, men fire år til med Trump trenger ikke bare være bekmørkt», skriver Erik Waatland. (…) Fire lyspunkt i bekmørket Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei. Se på dette: Fire lyspunkt i bekmørket Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei. Se på dette: - Gravejournalistikken har fått en ny vind etter Trump kom til makten. Alle løgnene har medført et vanvittig stort behov for å finne ut «hva som egentlig skjer» - og det er det kun dedikerte, ærlige og dyktige reportere som kan gi de svarene. (…) Mitt soleklare inntrykk er at Donald Trump er en egoist som gir blanke i alle andre enn seg selv. Demokratiet er det som er mest skadelidende. Dette skriver Reporters Without Borders om USA, som nå er på 45. plass over deres pressefrihetsindeks: (…) (medier24.no 4.11.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

-  Veksler mellom fortvilelse og sinne. (- Som Dagbladet tidligere har omtalt, skal Trump ha blitt rasende da Fox News utropte Biden som vinner i delstaten Arizona.)

(Anm: - Veksler mellom fortvilelse og sinne. Beskrives som entusiastisk på valgdagen. Så gikk det nedover. (…) Som Dagbladet tidligere har omtalt, skal Trump ha blitt rasende da Fox News utropte Biden som vinner i delstaten Arizona.Trump skal ha ringt Fox-eier, mediemogulen Rupert Murdoch, og bedt om at Fox News skulle trekke tilbake Arizona-nyheten. (…) Mange lurer på hvordan presidenten egentlig har det. CNN, BBC og The New York Times gir oss et lite innblikk. Trump var sikker på seier på valgdagen, skriver CNN. De første timene av døgnet ble tilbrakt på Air Force One, da han reiste tilbake til Det hvite hus fra sitt siste folkemøte i Grand Rapids, Michigan. (dagbladet.no 9.11.2020).)

- VALGOBSERVATØRER FRA OSSE: TRUMP HAR GROVT MISBRUKT SIN POSISJON.

(Anm: VALGOBSERVATØRER FRA OSSE: TRUMP HAR GROVT MISBRUKT SIN POSISJON. Gruppen av valgobservatører i USA fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) kommer med skarpe anklager mot president Donald Trump. I en ny uttalelse til avisen Stuttgarter Zeitung anklager lederen for oppdraget, Michael Link, Trump for grovt misbruk av sin posisjon som president. (…) OSSE-observatørene er bekymret for hva Trumps uttalelser vil gjøre med tilliten til demokratiet. – Grunnløse påstander om systematiske mangler, spesielt fra den sittende presidenten, deriblant på valgkvelden, skader befolkningens tillit til demokratiske institusjoner, fastslo den samme Link natt til torsdag. (NTB) (vg.no 5.11.2020).)

- Trump vil prøve å stjele valget. (- Donald Trump forlanger å vinne, enten han vinner eller ikke.)

(Anm: Trump vil prøve å stjele valget. For sikkerhets skyld. Donald Trump forlanger å vinne, enten han vinner eller ikke. Som ventet gikk Donald Trump på talerstolen etter valget og kalte det fusk og svindel. Og nå skulle han ta saken til Høyesterett. At han gjorde et godt valg og muligens beholder makten uansett, ble ikke så sterkt vektlagt. (aftenposten.no 4.11.2020).)

- Trump hevder valget stjeles - slik forsøker han å bruke domstolene. (- Donald Trump utnevnte nylig Amy Coney Barrett som høyesterettsdommer.) (- Det er uklart om Barrett vil erklære seg som inhabil i et spørsmål om valgresultatet.)

(Anm: Trump hevder valget stjeles - slik forsøker han å bruke domstolene. Donald Trump hevder «noen» forsøker å stjele valget, og over 300 søksmål om stemmetelling er allerede inne i domstolene. NY: Donald Trump utnevnte nylig Amy Coney Barrett som høyesterettsdommer. Det er uklart om Barrett vil erklære seg som inhabil i et spørsmål om valgresultatet. (…) Søksmålene florerte allerede før valgdagen i USA. Fra ulike hold har det kommet inn over 300 søksmål i 44 delstater. De har kommet i forbindelse med poststemmer og regler for forhåndsstemming. Over 100 millioner amerikanere forhåndsstemte i år. Det er flere enn noen gang før. Disse utgjør derfor en stor andel av stemmene. (nrk.no 5.11.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Valget er en advarsel. Trump har oppskriften på hvordan valget skal manipuleres, og har fulgt den til nå. (- Ifølge lekkasjer skal Trump ha planer om å erklære seg som vinner tidlig på valgdagen, før alle poststemmene er talt opp.)

(Anm: Leder. Valget er en advarsel. Trump har oppskriften på hvordan valget skal manipuleres, og har fulgt den til nå. Kaoset i USA er en advarsel til demokratier over hele verden. SKJEBNEVALG: Trump har posisjonert seg for å utnytte mulighetene under og etter valget, til fulle. (…) I mangel av en tidlig erklæring fra tv-stasjonene (som har lært leksa etter fadesen i 2000), kan Trump selv ta regien. Ifølge lekkasjer skal Trump ha planer om å erklære seg som vinner tidlig på valgdagen, før alle poststemmene er talt opp. Dermed kan han selv sette i gang den samme kjedereaksjonen som NBC startet i 2000 – med påfølgende strid om stemmetelling og avgjørelse i rettssystemet. (dagbladet.no 3.11.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Professor: Risiko for at Trump vil nekte å gå av.  (- Statsviteren understreker at det er mest sannsynlig at presidentvalget 3. november blir gjennomført på demokratisk vis.) (- Men samtidig mener han risikoen for det motsatte er urovekkende høy.) (– At den sittende presidenten går av hvis han taper, er selve kjernen i demokratiet.) (- Jeg synes det er veldig skremmende at Trump i det hele tatt har leflet med tanken på å ikke gjøre det, sier Wig til NTB.)

(Anm: Professor: Risiko for at Trump vil nekte å gå av. – Det har gått i den retningen jeg fryktet, sier norsk statsviter som i 2017 advarte om faren for at Donald Trump kunne undergrave demokratiet i USA. (…) Selv om han gjorde det dårlig på meningsmålingene, hevdet han at Demokratene bare kan vinne hvis de tyr til valgfusk. – Det virker som han går ganske langt i å diskreditere valget, sier Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. (…) Kjernen i demokratiet Statsviteren understreker at det er mest sannsynlig at presidentvalget 3. november blir gjennomført på demokratisk vis. Men samtidig mener han risikoen for det motsatte er urovekkende høy. – At den sittende presidenten går av hvis han taper, er selve kjernen i demokratiet. Jeg synes det er veldig skremmende at Trump i det hele tatt har leflet med tanken på å ikke gjøre det, sier Wig til NTB. Han har inntrykk av at Trump forsøker å «delegitimere valget som institusjon». Wig viser også til at Trump inntil nylig ikke har villet love en fredelig maktoverdragelse hvis han taper valget. For noen dager siden i Miami forsikret presidenten at han vil sørge for en fredelig maktoverføring. Men bare for noen uker siden nektet han å komme med et slikt løfte. (dn.no 18.10.2020).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Døden som tente en flamme i folket. (- Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning.)

(Anm: Døden som tente en flamme i folket. Ordene har brent seg inn i Ali Bouazizis minne. På telefonen fikk han vite at fetteren hans hadde satt fyr på seg selv. Videoen han tok av de påfølgende protestene spredde seg som ild i tørt gress. (…) Som mange andre tunisiere er han ikke i stand til å finne en god, fast jobb. Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning. (…) En taxisjåfør får i all hast slukket brannen, men det er for sent. (vg.no 17.12.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

(Anm: C Haug. Makten i uklare formuleringer. «Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1). Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.11.2015).)

(Anm: Orwell G. Politics and the English Language. Horizon 1946; 13, nr. 76: 252 – 65.)

(Anm: Politics and the English Language (en.wikipedia.org).)

- Harrison Ford: - Bare én kan sparkes.

(Anm: Harrison Ford: - Bare én kan sparkes. I to videoer fra kampanjen The Lincoln Project går de hardt ut mot Donald Trump. (dagbladet.no 4.11.2020).)

- Trump med nye anklager om valgfusk. (– Nå er det nok, herr president.) (- Leder av USAs valgkommisjon, Ellen Weintraub, går hardt ut mot presidenten på Twitter etter talen.)

(Anm: Trump med nye anklager om valgfusk. President Donald Trump mener han enkelt kan vinne hvis bare de lovlige stemmene telles. Igjen kommer han med anklager om valgfusk. (…) – Nå er det nok, herr president Leder av USAs valgkommisjon, Ellen Weintraub, går hardt ut mot presidenten på Twitter etter talen. – Nå er det nok, herr president. Nok. Å spy ut konspirasjonsteorier om valget vil ikke endre resultatet. Stemmene er avgitt. Stemmene vil bli opptalt. Folkets vilje vil skje. Dine løgner undergraver demokratiet vårt og skader landet. Bare stopp, skriver Weintraub. (nrk.no 5.11.2020).)

- Kan Trump bli verdens farligste ekspresident?

(Anm: Kan Trump bli verdens farligste ekspresident? Sint, bitter og med 87 millioner følgere: Donald Trump beholder makt og innflytelse og kan stille som presidentkandidat igjen om fire år. (vg.no 8.11.2020).)

- Alt har raknet for Trump.

(Anm: Simen Bondevik. Alt har raknet for Trump. Over 230.000 corona-dødsfall, høy arbeidsledighet, et rasistisk og voldelig politi, store klasseforskjeller og et splittet USA. Det er resultatet etter fire år med en autoritær realitystjerne i Det hvite hus. I dag er det ikke Joe Biden som vinner, det er Donald Trump som taper. (dagbladet.no 3.11.2020).)

- Trumps siste sukk.

(Anm: Trumps siste sukk. MICHIGAN (VG) Uansett om han mot de fleste odds skulle klare å bli gjenvalgt i løpet av valgets siste timer: Det politiske selvmordet Donald Trump foretok fra talerstolen i Det hvite hus i natt har ingen annen demokratisk valgt leder klart før ham. (vg.no 6.11.2020).)

- Prestigefylld tidskrift tar ställning mot Trump. (- Här i USA har våra ledare misslyckats med det testet.) (- De har förvandlat en kris till en tragedi”.) (- Så inleds en ledare i den medicinska tidskriften New England journal of medicine.)

(Anm: Prestigefylld tidskrift tar ställning mot Trump. I ett ovanligt utspel kritiserar tidskriften New England journal of medicine Trumps coronahantering. ”Covid-19 har skapat en kris i hela världen. Denna kris har varit ett test på ledarskap. Utan bra alternativ för att bekämpa en ny patogen tvingades länder att göra svåra val för hur man skulle agera. Här i USA har våra ledare misslyckats med det testet. De har förvandlat en kris till en tragedi”. Så inleds en ledare i den medicinska tidskriften New England journal of medicine. Samtliga redaktörer anser där att Trump-administrationen har misslyckats med hanteringen av coronapandemin. Det händer mycket sällan att en ledare signeras av tidskriftens alla redaktörer, skriver det amerikanska nyhetsmediet CNN i en artikel. Till CNN säger Eric Rubin, chefredaktören för New England journal of medicine, att anledningen till att tidningen aldrig publicerar ledare om val är på grund av att de inte är en politisk tidskrift, och inte heller vill vara det. Men enligt honom handlar frågan nu om fakta, inte om åsikter. (…) Även tidskriften Scientific American har tagit politisk ställning, skriver CNN. I en ledare som publicerades i september stödde den Joe Biden i det amerikanska valet. (lakemedelsvarlden.se 9.10.2020).)

(Anm: ‘There Is a Different Set of Rules for Someone Like Donald Trump’. CounterSpin interview with Steve Wamhoff on Trump and taxes. (fair.org 10.10.2020).)

- Det skandaløse er ikke at en vitenskapsmann har tatt mye feil. (- Det er at Anders Tegnell har hatt så mye makt.) (- Anders Tegnells worst case scenario fra i sommer slo katastrofalt feil.) (- Sånt skjer.) (- Saken handler om: Statsepidemiolog Anders Tegnell fikk være alene hjemme altfor lenge.)

(Anm: Det skandaløse er ikke at en vitenskapsmann har tatt mye feil. Det er at Anders Tegnell har hatt så mye makt. Anders Tegnells worst case scenario fra i sommer slo katastrofalt feil. Sånt skjer. Problemet er at sykehusene la opp planene deretter. Saken handler om: Statsepidemiolog Anders Tegnell fikk være alene hjemme altfor lenge. Isommer var Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell fortsatt en ubestridt folkehelt i folkhemmet. Med blomsterkrans rundt hodet reklamerte han for sin utgave av prestisjeprogrammet Sommar i P1, der kjente personer velger musikk og snakker en time til ende. I programmet beskriver han sin opplevelse av våren 2020: «Då var det som om världen ble galen (...) Land etter land stängde sine grenser och stängde ner sine samhällen totalt.» Slik så det altså ut for Anders Tegnell, som fortsatt trodde på flokkimmu nitet som strategi. Men når «alle andre» tar feil og verden blir gal, bør som regel varsellampene blinke. Det ser de ikke ut til å ha gjort, hverken da eller nå. Tirsdag kom første delrapport fra den svenske regjeringsoppnevnte koronakommisjonen. Den ga håndteringen i eldreomsorgen det glatte lag, og kritiserte Folkhälsomyndigheten (FHM) for å ha vært altfor sent på banen med tiltak og råd. Tegnell tilbakeviste kritikken, og mente dessuten at det ikke er FHMs oppgave å organisere sykehjemmene slik at de er godt forberedt på en pandemi. Les også: Utrolig nok finnes det fortsatt en del folk som synes det gir mening å sammenligne korona med en vanlig influensa (…) Les også: Vis meg dine håndspritvaner, og jeg skal si deg hvem du er (dn.no 20.12.2020).)

- Tegnells svar till kungen: ”Inga kommentarer”.

(Anm: Tegnells svar till kungen: ”Inga kommentarer”. Kungen tycker att Sverige har misslyckats i hanteringen av pandemin. Anders Tegnell vill inte svara på några frågor om utspelet från hovet. – Inga kommentarer, säger statsepidemiologen. Kung Carl XVI Gustaf är starkt kritisk mot Sveriges hantering av pandemin. – Jag anser att vi har misslyckats. Det är ett stort antal som har avlidit och det är fruktansvärt. Det är något som vi alla lider med, säger han i SVT-programmet ”Året med kungafamiljen” Kungen beskriver 2020 som ”fruktansvärt med tanke på alla människor som har gått bort”. – Svenska folket har lidit kolossalt under svåra förhållanden, säger han i programmet. Vill inte kommentera kungens utspel Statsepidemiolog Anders Tegnell vill inte kommentera kungens utspel om pandemin. – Jag har inga vidare kommentarer på det. Frågan får man ställa till Sveriges regering eller till kungen, säger han. Tegnell vill inte vidare utveckla några tankar kring kungens uttalande om antalet döda och om huruvida Sverige har misslyckats. (lakemedelsvarlden.se 17.12.2020).)

- NYT: – GJENVALG AV TRUMP DEN STØRSTE TRUSSELEN MOT AMERIKANSK DEMOKRATI SIDEN KRIGEN

(Anm:NYT: – GJENVALG AV TRUMP DEN STØRSTE TRUSSELEN MOT AMERIKANSK DEMOKRATI SIDEN KRIGEN The New York Times’ kommentaravdeling advarer amerikanske velgere sterkt mot å gjenvelge Donald Trump. Artikkelen er utformet av en avdeling i avisen som kalles «The Editorial Board», og er satt sammen av 14 redaktører og skribenter fra ledelsen. – Korrupsjon. Sinne. Kaos. Inkompetanse. Forfall, skriver avisen, i en artikkel som har tittelen «Stans vår nasjonale krise». Denne kommentaravdelingen uttaler seg ikke på vegne av hele avisen, men forsøker å legge frem meninger basert på en konsensus innad i institusjonen. De skriver at et gjenvalg av president Trump utgjør den største trusselen mot amerikansk demokrati siden andre verdenskrig, og kaller presidenten uverdig sitt embete. (vg.no 18.10.2020).)

- TRUMP TIL SØKSMÅL I PENNSYLVANIA. Donald Trump går til retten for å hindre stemming i Pennsylvania. (- Trump-leiren gikk til søksmål mot Pennsylvania seks ganger før valget, for å redusere antall stemmer i delstaten. )

(Anm: TRUMP TIL SØKSMÅL I PENNSYLVANIA. Donald Trump går til retten for å hindre stemming i Pennsylvania. – Fæle ting skjer i Pennsylvania. Demokratene planlegger å vanne ut republikanske stemmer. President Trump og hans tid kjemper for å stoppe det, heter det i en uttalelse fra Trumps kampanje. Kampanjen hevder at deres observatører i Pennsylvania og andre steder har blitt bedt om å holde 25 fots avstand, slik at de ikke kunne utføre jobben sin. De har også varslet søksmål i både Michigan og Wisconsin, hvor de ber om pause i opptellingene. Trump-leiren gikk til søksmål mot Pennsylvania seks ganger før valget, for å redusere antall stemmer i delstaten. De tapte alle seks ganger. (vg.no 4.11.2020).)

- Tallknuserens siste dom. (- Regn i Los Angeles og Trump-seier er omtrent like sannsynlig, ifølge meningsmålingsguru.)

(Anm: Tallknuserens siste dom. Regn i Los Angeles og Trump-seier er omtrent like sannsynlig, ifølge meningsmålingsguru. Da klokka hadde passert 01 lokal tid natt til tirsdag i New York, sendte den amerikanske meningsmålingsguruen Nate Silver ut sin siste spådom for valget på sitt eget statistikknettsted FiveThirtyEight. På nettstedet vektes meningsmålingene med tidligere resultater og metodikk, og det er god grunn til å følge med på hva Silver konkluderer med etter å ha bedrevet tallknusing. (dagbladet.no 3.11.2020).)

- ANGER KAOS INKOMPETANSE LØGNER FORFALL / OPPLØSNING. (- MENINGER.) (- STANS VÅR NASJONELLE KRISE.) (- ANGER CHAOS INCOMPETENCE LIES DECAY. (- Opinion.) (- END OUR NATIONAL CRISIS.))

(Anm: ANGER CHAOS INCOMPETENCE LIES DECAY Opinion END OUR NATIONAL CRISIS. The Case Against Donald Trump. BY THE EDITORIAL BOARD. THE VERDICT Donald Trump’s re-election campaign poses the greatest threat to American democracy since World War II. Mr. Trump’s ruinous tenure already has gravely damaged the United States at home and around the world. He has abused the power of his office and denied the legitimacy of his political opponents, shattering the norms that have bound the nation together for generations. He has subsumed the public interest to the profitability of his business and political interests. He has shown a breathtaking disregard for the lives and liberties of Americans. He is a man unworthy of the office he holds. (nytimes.com 18.10.2020).)

- Pengebruken i USA-valget slår alle tidligere rekorder. (- Amerikanske politikere ligger an til å bruke rundt 135 milliarder kroner ved årets valg.) (- Det innebærer at det blir brukt over dobbelt så mye på årets valgkamp som på den for fire år siden.)

(Anm: Pengebruken i USA-valget slår alle tidligere rekorder. Amerikanske politikere ligger an til å bruke rundt 135 milliarder kroner ved årets valg. Det er mer enn dobbelt så mye som ved valget for fire år siden. Nettstedet Open Secrets har sett på pengebruken i årets amerikanske valgkamp. Totalt ligger det an til at det blir brukt rundt 14 milliarder dollar, rundt 135 milliarder kroner. Litt over halvpaten (7,25 millliarder dollar) går til valg til Senatet og Representantes hus. 6,63 milliarder går til kampen mellom president Trump og Joe Biden. Det innebærer at det blir brukt over dobbelt så mye på årets valgkamp som på den for fire år siden. (nrk.no 2.11.2020).)

(Anm: Biden’s Favored In Our Final Presidential Forecast, But It’s A Fine Line Between A Landslide And A Nail-Biter. (…) Still, even making what we think are fairly conservative assumptions, our final forecast has Biden with an 89 percent chance of winning the Electoral College, as compared to a 10 percent chance for Trump. (The remaining 1 percent reflects rounding error, plus the chance of an Electoral College tie.) (fivethirtyeight.com 3.11.2020).)

- Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige. Det er den muslimske minoriteten uighurer som i hovedsak er blitt satt i slike omskoleringsleirer. Uighurene er en tyrkisk-tatarisk folkegruppe som hovedsakelig holder til i den nordvestre kinesiske provinsen Xinjiang, et navn som på kinesisk betyr «nytt territorium». (…)  På grunn av økonomiske incentiver og statlige kampanjer for kinesisk tilflytting til regionen, utgjør den Han-kinesiske befolkningen nå omtrent 40 prosent av befolkningen, mens uighurene utgjør cirka 43 prosent. Kinesiske myndigheter hevder at både lokal kultur, språk og anledningen til å praktisere islamsk tro, ivaretas i regionen. På enkelte vis er minoriteters rettigheter i Kina blitt styrket de seneste årene. I 2001 fikk Kinas 55 minoriteter en lovfestet rett til å bruke sitt eget språk i undervisning og kringkasting. Denne retten gjelder også for uighurer. (aftenposten.no 15.8.2018).)

- Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang.

(Anm: Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang. Internasjonale Kina-eksperter mener verden må protestere. Anført av komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) skal Stortingets utenriks- og forsvarskomité besøke Beijing 3. til 6. september. Besøket skjer omtrent samtidig med en høring og en rapport fra FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (UNCERD) som framlegger sjokkrapporter om at de kinesiske myndighetene har internert en million uigurer i Xinjiang-regionen vest i Kina. Uigurene er den tyrkiskspråklige muslimske minoriteten i Kina. (dagbladet.no 31.8.2018).)

- Rapport: Huawei har utviklet AI-programvare for identifisering av uigurer.

(Anm: Rapport: Huawei har utviklet AI-programvare for identifisering av uigurer. Huawei har testet ansiktsgjenkjenningsprogramvare for å identifisere medlemmer av den forfulgte folkegruppen uigurer. Illustrasjon: Henrik Lied/NRK, basert på bilde av Toddenhoff (CC-BY).  En intern Huawei-rapport viser at det kinesiske selskapet har testet ansiktsgjenkjennings-programvare som kan identifisere den forfulgte folkegruppen uigurer. Rapporten ble avdekket av organisasjonen IPVM, og delt med Washington Post. I rapporten, som lå åpent tilgjengelig på Huaweis nettsider, beskrives et ansiktsgjenkjenningssystem som kan sette i gang en “uigur-alarm” hvis personer fra den forfulgte folkegruppen oppdages av Huaweis videoovervåkningssystemer. (nrkbeta.no 9.12.2020).)

- Er din Lenovo-computer bygget af tvangsinternerede uighurere i Kina?

(Anm: EN DANWATCH-UNDERSØGELSE. Din Lenovo laptop kan være produceret af tvangsarbejdere i Kina. Offentligt ansatte sidder med stor sandsynlighed foran en computer produceret under tvang. Siden 2018 har der hos flere af computergiganten Lenovos leverandører i Kina arbejdet tvangsforflyttede uighurere fra det undertrykte muslimske mindretal. Kommuner – og alle os andre – kan have købt Lenovo computere fra netop disse leverandører. (…) Den australske tænketank Australian Strategic Policy Institute (ASPI) dokumenterede i en rapport fra marts 2020, at fire af Lenovos underleverandører har tvangsforflyttede uighurer på deres fabrikker. En af disse er fabrikken Hefei Bitland ca. 500 km vest for Shanghai, der blandt andre har taget imod 1.554 forflyttede uighurer i løbet af de første 8 måneder af 2018. (…) Flygtede uighurer har fortalt om massiv overvågning. Og lækkede dokumenter fra det ellers meget lukkede Xinjiang viser blandt andet, at en uighur er idømt 10 års straf for ideologisk kriminalitet, fordi han har bedt sin kollega om ikke at tale grimt. (danwatch.dk 2.11.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Uighurer (alternativt uyghureruygurer eller uigurerkinesisk: 维吾尔, pinyinWéiwú'ěr) er en turkotatarisk (tyrkisk) folkegruppe som bor hovedsakelig i Xinjiang Uygur autonome region, også kjent som Øst-Turkestan, i det nordvestre Kina, der de sammen med han-kineserne er den dominerende etniske gruppe. Mange bor også i landene UsbekistanKasakhstan og Kirgisistan. En annen gruppe uighurer bor i Taoyuan fylke i Hunan-provinsen i den sørlige sentrale Kina. Det er mange uighurer også Beijing og Shanghai. (no.wikipedia.org).)

- ‘Etterutdannelse’, tvangsarbeid og overvåking utenfor Xinjiang.

(Anm: ‘Re-education’, forced labour and surveillance beyond Xinjiang. What’s the problem? The Chinese government has facilitated the mass transfer of Uyghur and other ethnic minority1 citizens from the far west region of Xinjiang to factories across the country. Under conditions that strongly suggest forced labour, Uyghurs are working in factories that are in the supply chains of at least 82 well-known global brands in the technology, clothing and automotive sectors, including Apple, BMW, Gap, Huawei, Nike, Samsung, Sony and Volkswagen. (…) In all, ASPI’s research has identified 82 foreign and Chinese companies potentially directly or indirectly benefiting from the use of Uyghur workers outside Xinjiang through abusive labour transfer programs as recently as 2019: Abercrombie & Fitch, Acer, Adidas, Alstom, Amazon, Apple, ASUS, BAIC Motor, BMW, Bombardier, Bosch, BYD, Calvin Klein, Candy, Carter’s, Cerruti 1881, Changan Automobile, Cisco, CRRC, Dell, Electrolux, Fila, Founder Group, GAC Group (automobiles), Gap, Geely Auto, General Motors, Google, Goertek, H&M, Haier, Hart Schaffner Marx, Hisense, Hitachi, HP, HTC, Huawei, iFlyTek, Jack & Jones, Jaguar, Japan Display Inc., L.L.Bean, Lacoste, Land Rover, Lenovo, LG, Li-Ning, Mayor, Meizu, Mercedes-Benz, MG, Microsoft, Mitsubishi, Mitsumi, Nike, Nintendo, Nokia, Oculus, Oppo, Panasonic, Polo Ralph Lauren, Puma, Roewe, SAIC Motor, Samsung, SGMW, Sharp, Siemens, Skechers, Sony, TDK, Tommy Hilfiger, Toshiba, Tsinghua Tongfang, Uniqlo, Victoria’s Secret, Vivo, Volkswagen, Xiaomi, Zara, Zegna, ZTE. Some brands are linked with multiple factories. (aspi.org.au 1.3.2020).)

(Anm: Australian Strategic Policy Institute (ASPI).(aspi.org.au 1.3.2020).)

(Anm: Xinjiang Xinjiang er også navnet på et fylke i provinsen Shanxi i Kina. (…) Denne autonome regionen er tynt befolket, knapt 14 innbyggere pr. kvadratkilometer.[trenger referanse] En stor del av befolkningen består av tyrkiske folkegrupper og er muslimsk. Den muslimske folkegruppen uigurer utgjør alene ca. 45 % av befolkningen i provinsen, mens ca. 40 % er han-kinesere.[trenger referanse] Uigurene har lenge følt seg sosialt og økonomisk marginalisert i Kina. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at uigurene blir utsatt for religiøs forfølgelse. 47 forskjellige etniske grupper er bosatt i Xinjiang.[trenger referanse] (no.wikipedia.org).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (- Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner, hovedsakelig på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner.) (- Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. Abstrakt Det er en veldig mye litteratur om psykopatiens viktige rolle i strafferettssystemet. Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner, hovedsakelig på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. Dette har medført at det bare er noen få små utvalgsstudier, anekdoter og spekulasjoner. I denne studien hadde vi en unik mulighet til å undersøke psykopati og dets korrelasjoner i et utvalg av 203 profesjonelle yrkesutøvende valgt av deres firmaer for å delta i lederutviklingsprogrammer. Korrelasjonene inkluderte demografiske og statusvariabler, så vel som interne (innen firmaet / organisasjonen) 360 ​​graders vurderinger og ytelsesvurderinger. Forekomsten av psykopatiske trekk - målt av Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) og en Psychopathy Checklist: Screening Version (PCL: SV) "equivalent" - var høyere enn den som ble funnet i samfunnsutvalg. Resultatene av bekreftende faktoranalyse (CFA) og strukturell ligningsmodellering (SEM) indikerte at den underliggende latente strukturen av psykopati i vårt næringslivsutvalg var i samsvar med den modellen som ble funnet i samfunnsstudier og studier på lovovertredelser. Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner). (Corporate psychopathy: Talking the walk. Abstract There is a very large literature on the important role of psychopathy in the criminal justice system. We know much less about corporate psychopathy and its implications, in large part because of the difficulty in obtaining the active cooperation of business organizations. This has left us with only a few small-sample studies, anecdotes, and speculation. In this study, we had a unique opportunity to examine psychopathy and its correlates in a sample of 203 corporate professionals selected by their companies to participate in management development programs. The correlates included demographic and status variables, as well as in-house 360 degrees assessments and performance ratings. The prevalence of psychopathic traits-as measured by the Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) and a Psychopathy Checklist: Screening Version (PCL: SV) "equivalent"-was higher than that found in community samples. The results of confirmatory factor analysis (CFA) and structural equation modeling (SEM) indicated that the underlying latent structure of psychopathy in our corporate sample was consistent with that model found in community and offender studies. Psychopathy was positively associated with in-house ratings of charisma/presentation style (creativity, good strategic thinking and communication skills) but negatively associated with ratings of responsibility/performance (being a team player, management skills, and overall accomplishments).) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

(Anm: Psychopathic Disorder Subtypes Based on Temperament and Character Differences. Int J Environ Res Public Health. 2019 Nov 27;16(23):4761.)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

– Jeg blir forbløffet over hvor dumme ting narsissister kan gjøre, sier norsk ekspert. Norske forskere på området er ikke i tvil om at USAs president har en narsissistisk personlighets­forstyrrelse. Stormannsgalskap, kronisk løgnaktighet og primitiv benekting av fakta er kjente trekk hos narsissister. Det samme er narsissistens manglende evne til å ville innrømme et nederlag. Likevel er narsissister personer som kan komme svært langt i livet. Flere har blitt statsledere.

(Anm: – Jeg blir forbløffet over hvor dumme ting narsissister kan gjøre, sier norsk ekspert. Norske forskere på området er ikke i tvil om at USAs president har en narsissistisk personlighets­forstyrrelse. Stormannsgalskap, kronisk løgnaktighet og primitiv benekting av fakta er kjente trekk hos narsissister. Det samme er narsissistens manglende evne til å ville innrømme et nederlag. Likevel er narsissister personer som kan komme svært langt i livet. Flere har blitt statsledere. – Narsissister forbløffer meg Svenn Torgersen, professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo, har lang erfaring med narsissister. – Noe som har slått meg i de årene jeg har hatt med dem å gjøre, er hvilken fabelaktig evne de har til å foreta forbløffende dumme handlinger. – Donald Trumps oppfordring til tilhengerne sine om å angripe Kongressen i Washington D.C. er et veldig godt eksempel. Selv om han har gitt indikasjoner på at noe slikt kunne skje, går han virkelig så langt at det må forbløffe en, sier Torgersen til forskning.no Allerede fra starten av Trump sin presidentkarriere, var det psykiatere og forskere i psykiatri som advarte om at USA fikk en mann med en narsissistisk forstyrrelse som president. Her skriver avisa The Independent om en gruppe psykiatere og psykologer som i 2017 var samlet til konferanse på Yale University, som sammen advarer om at Trump har en «farlig mental sykdom». (forskning.no 8.1.2021).)

- Leger bør ikke fjerndiagnostisere gjennom mediene. Psykolog Jørgen Flor hevder 19. januar at psykologer og psykiatere har en etisk plikt til å varsle om ekspresident Donald Trumps psykiske uhelse.

(Anm: Morten Horn, på vegne av Rådet for legeetikk. Leger bør ikke fjerndiagnostisere gjennom mediene. Psykolog Jørgen Flor hevder 19. januar at psykologer og psykiatere har en etisk plikt til å varsle om ekspresident Donald Trumps psykiske uhelse. Rådet for legeetikk er uenig. Grunnlaget for legers diagnostikk er pasientens samtykke. Diagnostikken skal være til det gode for pasienten (velgjørenhetsprinsippet). Informasjon om helsetilstanden skal rettes til pasienten, ikke spres til andre (taushetsplikten). Særlig belastende informasjon skal gis varsomt. Dette fremgår av kapittel I, paragraf 1–4 i etiske regler for leger. Kapittel IV krever at legers erklæring om en persons helsetilstand skal bygge på så omfattende undersøkelser som nødvendig. Medieoppslag gir dårlig grunnlag for å stille en korrekt medisinsk diagnose. Leger kan måtte bryte taushetsplikten for å varsle om overhengende fare. Nytten av å varsle i norske medier vil dog være minimal. Norske lesere velger ikke amerikanske presidenter. Syke mennesker trenger helsehjelp av hensyn til egen velferd. Anklager om psykisk sykdom bør ikke brukes som våpen mot personer man er uenig med. Mennesker med personlighetsforstyrrelser bør slippe å slås i hartkorn med Donald Trump. Grensen mellom informasjonsarbeid og fjerndiagnostikk kan være vanskelig. Men leger bør ikke stille diagnoser gjennom mediene – enda så fristende det kan være. (aftenposten.no 1.2.2021).)

- Advarte om Donald Trumps mentale helse: - Fikk sparken. (- Og saksøker nå universitetet fordi hun ikke fikk fornyet engasjementet i fjor.)

(Anm: Advarte om Donald Trumps mentale helse: - Fikk sparken. Den kvinnelige psykiateren dro paralleller mellom Donald Trump og Adolf Hitler. NEW YORK (Nettavisen): En kvinnelig psykiater som hadde vært ansatt på det verdenskjente universitetet i Yale i 17 år, går nå til søksmål mot universitetet fordi hun hevder hun fikk sparken etter å ha advart om presidentens mentale helse, skriver New Haven Register. - Trump var en stor fare for landet Psykiateren Bandy Lee har lenge vært en sterk kritiker av Trump, som mener presidenten var en stor fare for landet, og saksøker nå universitetet fordi hun ikke fikk fornyet engasjementet i fjor. (nettavisen.no 1.4.2021).)

- Uetisk å være taus om Trump. (- Landets fremste fageksperter tar bladet fra munnen og kaller Donald Trump en ondartet narsissist.)

(Anm: Jørgen Flor psykolog og forfatter. Uetisk å være taus om Trump. En fullgod forståelse er umulig uten at også psykologer og psykiatere bidrar, mener innleggsforfatteren. Kunnskap om malign narsisme og massepsykologi er viktig. Landets fremste fageksperter tar bladet fra munnen og kaller Donald Trump en ondartet narsissist. Det er befriende lesning. Men er det også uetisk fjerndiagnostikk? Hovedregelen er at helsepersonell ikke bruker diagnostiske begrep på mennesker vi ikke har behandlingsansvar for. Der vi har slikt ansvar, gjelder taushetsplikten. Derfor vil ethvert fagbegrep egnet til diagnostikk og psykologisk beskrivelse være problematisk i det offentlige rom. Jeg kan ikke, selv i en opphetet diskusjon, kalle deg psykopat. Jeg bør ikke si noe om at datteren din er deprimert, eller at naboen plages med angst. (aftenposten.no 19.1.2021).)

- Seks tegn på at Trump er en narsissist. (- Ny dokumentar stempler president Trump som en «ondardet narsissist».) (- Psykologene hevder at de føler seg forpliktet til å slå alarm, mens det er regnet av fagmiljøet som uetisk for en psykolog å komme med en profesjonell mening om noen uten en ordentlig utredning, skriver Hollywood Reporter. Regelen kalles The Goldwater Rule.)

(Anm: Seks tegn på at Trump er en narsissist. Ny dokumentar stempler president Trump som en «ondardet narsissist». Det er viktig å understreke at det er snakk om grader, sier norsk professor emeritus i psykologi. Seks tegn på at Trump er en narsissist. Ny dokumentar stempler president Trump som en «ondardet narsissist». (…) Senest i september kom dokumentaren «Unfit: The Psychology of Donald Trump» ut, hvor flere psykologer tildeler presidenten diagnosen «ondartet narsissist». Psykologene hevder at de føler seg forpliktet til å slå alarm, mens det er regnet av fagmiljøet som uetisk for en psykolog å komme med en profesjonell mening om noen uten en ordentlig utredning, skriver Hollywood Reporter. Regelen kalles The Goldwater Rule. (…) PROFESSOR EMERITUS: Svenn Torgersen er professor emeritus i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo, med personlighet og personlighetsavvik som hovedinteresse. (…) – Når det gjelder Trump, vil mange si at han har nådd et nivå hvor en narsissistisk personlighetsforstyrrelse foreligger, selv om noen vil mene at han fungerer godt, rent sosialt. Men at han har narsissistiske personlighetstrekk, er det liten tvil om. (klikk.no 3.11.2020).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(AnmGruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere.

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- VELFERD OG DEN NORDISKE MODELLEN. Klassebevissthet på norsk. (…) Klassekampen mot identitetspolitikk. (- Skal liberale ideer om økonomi oppnå anerkjennelse, kommer vi ikke utenom kulturens betydning. Norsk kultur er mye forskjellig, men egalitet, motkulturer og (moderat) klassebevissthet har stått sterkt.) (- Skal borgerlige oppnå anerkjennelse fra denne delen av kulturen – og dermed ha tillit og få politisk gjennomslag – er det grenser for hvor høy ulikhet som er gangbar.) (- Man bør for eksempel være litt forsiktig med hvor dyre seminarer man deltar på.)

(Anm: VELFERD OG DEN NORDISKE MODELLEN. Klassebevissthet på norsk. (…) Klassekampen mot identitetspolitikk. I tillegg forsterkes spenningen på venstresiden ved at klasseperspektivets orientering rundt industribygging og kamp mot (økonomisk) ulikhet blir utfordret av den mer identitetspolitiske venstresiden, som ofte representerer verdier som bare er enda fjernere for en tradisjonell arbeider. Slik åpnes døren til mer høyrepopulistisk identitetspolitikk fordi den, om ikke annet, forfekter verdier som står arbeiderklassen nærmere: tradisjoner, nasjon og familie. Likevel skal det bemerkes at den mer konservative og klasseorienterte delen av venstresiden står sterkere i Norge blant annet på grunn av at klassekampen utfordrer den identitetspolitiske venstresiden. (…) Gjensidig anerkjennelse mellom ulike mennesker er mye vanskeligere å oppnå. Men ulikheten ligger der skjult likevel. Gutten gir opp drømmer om å studere ved universitetet. Han gir opp sine individuelle drømmer for å passe inn og bli anerkjent. (…) Skal mer liberale krefter ikke tape ytterligere terreng i denne debatten, bør vi huske på hvor viktig alliansen med arbeiderklassen er. Uten medhold fra LO ville mange av de viktige liberaliseringene de siste tiårene ikke sett dagens lys. Skal liberale ideer om økonomi oppnå anerkjennelse, kommer vi ikke utenom kulturens betydning. Norsk kultur er mye forskjellig, men egalitet, motkulturer og (moderat) klassebevissthet har stått sterkt. Skal borgerlige oppnå anerkjennelse fra denne delen av kulturen – og dermed ha tillit og få politisk gjennomslag – er det grenser for hvor høy ulikhet som er gangbar. Man bør for eksempel være litt forsiktig med hvor dyre seminarer man deltar på. (civita.no 16.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg raste mot verdensledere: - Vi kommer aldri til å tilgi dere.

(Anm: Greta Thunberg raste mot verdensledere: - Vi kommer aldri til å tilgi dere. NEW YORK (Aftenposten): Hvordan våger dere! tordnet Thunberg til verdenslederne på FNs klimatoppmøte mandag. (- Dagens ledere skyver ansvaret foran seg og lar det bli opp til fremtidige generasjoner å «suge CO2 ut av luften med teknologi som knapt finnes,» sa Thunberg.) (- Den svenske tenåringen sa at utfordringene ikke kan løses med teknologi og «business as usual». (aftenposten.no 23.9.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- LEDER. Aftenposten mener: Solberg må gjerne bekymre seg for helheten. (- Hvis Solberg virkelig skal ta vare på helheten og retningen, må hun blant annet styrke en klimapolitikk der forurenser betaler.)

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Solberg må gjerne bekymre seg for helheten. Statsminister Erna Solberg (H) skal balansere klare partigjennomslag med en fornuftig helhet under forhandlingene på Hadeland. (…) Klima og innvandring er for lengst utropt som vanskelige temaer fordi Frp er motsatsen til Venstre og KrF i flere spørsmål. Hvis Solberg virkelig skal ta vare på helheten og retningen, må hun blant annet styrke en klimapolitikk der forurenser betaler. Det er en forutsetning når Norges klimamål blir mer ambisiøse. (aftenposten.no 3.1.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen. (- Rundt 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem.) (- I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen.)

(Anm: Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen. (- Selv små mengder «lykkepiller» i vannet gjorde stingsilden sløv for farer.) (- Som navnet antyder, påvirker SSRI-er serotoninnivået. (…) En cocktail av medikamenter. (…) Rundt 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem. (…) Fra et vannrensingsanlegg for eksempel, kommer det en cocktail av ulike medikamenter og hormonlignende kjemikalier som kan gi forandringer i adferd hos dyr. I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen. Det er derfor behov for nye metoder som kan avsløre hvordan disse stoffene virker sammen, og hvordan naturen blir endret av dem. (aftenposten.no 29.9.2020).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Julian Assange: Pressen viser liten interesse i ‘århundrets medierettssak’.

(Anm: Julian Assange: Press Shows Little Interest in Media ‘Trial of Century’. Labeled the media “trial of the (Anm: Julian Assange: Press Shows Little Interest in Media ‘Trial of Century’. Labeled the media “trial of the century,” WikiLeaks founder Julian Assange’s extradition hearing is currently taking place in London—although you might not have heard if you’re relying solely on corporate media for news. If extradited, Assange faces 175 years in a Colorado supermax prison, often described as a “black site” on US soil. The United States government is asking Britain to send the Australian publisher to the US to face charges under the 1917 Espionage Act.  He is accused of aiding and encouraging Chelsea Manning to hack a US government computer in order to publish hundreds of thousands of documents detailing American war crimes, particularly in Afghanistan and Iraq. The extradition, widely viewed as politically motivated, has profound consequences for journalists worldwide, as the ruling could effectively criminalize the possession of leaked documents, which are an indispensable part of investigative reporting. WikiLeaks has entered into partnership with five high-profile outlets around the world: the New York TimesGuardian (UK), Le Monde (France), Der Spiegel (Germany) and El País (Spain). Yet those publications have provided relatively little coverage of the hearing. Since the hearing began on September 7, the Times, for instance, has published only two bland news articles (9/7/209/16/20)—one of them purely about the technical difficulties in the courtroom—along with a short rehosted AP video (9/7/20). There have been no editorials and no commentary on what the case means for journalism. The Times also appears to be distancing itself from Assange, with neither article noting that it was one of WikiLeaks’ five major partners in leaking information that became known as the CableGate scandal. (fair.org 25.9.2020).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- Hva visste medietoppene egentlig? LONDON (Aftenposten.no): Det er duket for det britisk presse kaller «århundrets medierettssak» når profilene i hackingskandalen i dag inntar rettssalen.

(Anm: Hva visste medietoppene egentlig? LONDON (Aftenposten.no): Det er duket for det britisk presse kaller «århundrets medierettssak» når profilene i hackingskandalen i dag inntar rettssalen. Det er drøyt to år siden den omfattende hackingskandalen ble rullet opp, og i dag klokken 11 norsk tid begynner den omfattende rettssaken der medietoppene og de involverte journalistene må svare for seg i retten. Det er, naturlig nok, enorm medieinteresse for saken der flere av bransjen største profiler må svare for seg. Mandag morgen, mange timer før retten settes, var det fullt presseoppbud utenfor rettssalen i Old Bailey midt i London sentrum. (aftenposten.no 28.10.2013).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Regjeringen forhandler vekk demokrati på kunnskapsløst grunnlag. Næringsministeren forhandler nå om fremtidens datavirkelighet. Iselin Nybø viser likevel en urovekkende kunnskapsløshet når hun blir spurt om hva Norge forhandler om. (- I sitt svar til Katrine Boel Gregussens (SV) skriftlige spørsmål angående innsyn i kildekode og algoritmer i avtalen med Storbritannia skriver næringsministeren at regjeringen vil begrense myndighetenes mulighet til å gjennomgå kildekoder. Hun begrunner dette med «å gi vern for personer, forretningshemmeligheter, teknologi og oppfinnelser».)

(Anm: AV HÅKON EDØY HANSSEN, STYREMEDLEM I ATTAC NORGE. – Regjeringen forhandler vekk demokrati på kunnskapsløst grunnlag. Næringsministeren forhandler nå om fremtidens datavirkelighet. Iselin Nybø viser likevel en urovekkende kunnskapsløshet når hun blir spurt om hva Norge forhandler om. (…) Noe av vår digitale suverenitet gis bort gjennom Norges forhandler om datahandel i WTO og en ny handelsavtale med Storbritannia. Disse avtalene vil legge sterke føringer på hva og hvordan vi kan regulere IKT-sektoren framtiden. I sitt svar til Katrine Boel Gregussens (SV) skriftlige spørsmål angående innsyn i kildekode og algoritmer i avtalen med Storbritannia skriver næringsministeren at regjeringen vil begrense myndighetenes mulighet til å gjennomgå kildekoder. Hun begrunner dette med «å gi vern for personer, forretningshemmeligheter, teknologi og oppfinnelser». Dette er fordi «kildekodeinformasjon kan åpne for innsyn i program som kan gi tilgang til persondata, patenter og teknologi». Dette er feil. (digi.no 3.9.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information. This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- De unge får regningen etter coronaen. Godt voksne med egen bolig og formue blir enda rikere etter coronaen. Mens unge får en stor regning - og mindre å si. (- For eksempel mener de fleste ansvarlige finanspolitikere at det er riktig å skattlegge fast eiendom hardere. Også folks bolig. Men de våger ikke. De vet at den politiske prisen kan bli høy, i form av velgerflukt. Noe har rett nok skjedd. Heldigvis. Stortingsflertallet har skjerpet skatten for dem som kjøper bolig nummer to. De har ofte kjøpt for å leie ut, og dermed fortrengt de unge som er på jakt etter sin første bolig. Det er stort sett foreldregenerasjonen som har investert i slike boliger.)

(Anm: Av Hanne Skartveit, kommentar. De unge får regningen etter coronaen. Godt voksne med egen bolig og formue blir enda rikere etter coronaen. Mens unge får en stor regning - og mindre å si. Resultatet er at de som allerede eier noe, får enda mer. Verdiene øker. Det gjelder enten man eier en toroms på Majorstuen eller en villa i Ålesund - eller om man har satt sparepengene sine i aksjer og fond. Både kurser og priser har steget - år for år. Sentralbanker over hele verden har satt renten til null. Samtidig trykker de penger i enorme mengder. Verden har aldri sett noe lignende. Med så mye penger i omløp, og så lave renter, lønner det seg ikke å sette penger i banken. Det er ikke så mange andre steder å putte pengene enn i aksjer og andre verdipapirer, og i fast eiendom. Derfor stiger både boligpriser og aksjekurser, selv om økonomien, på grunn av coronaen, går på lavbluss. Det er underlig, det hele. Resultatet er at de som allerede eier noe, får enda mer. Verdiene øker. Det gjelder enten man eier en toroms på Majorstuen eller en villa i Ålesund - eller om man har satt sparepengene sine i aksjer og fond. Både kurser og priser har steget - år for år. (…) Tiden er overmoden for å tenke nytt rundt skatt. På tross av motsetninger mellom høyre- og venstresiden, har politikerne tidligere klart å få til brede skatteforlik der alle parter har gitt noe. Slik har de laget systemer som kan vare gjennom skiftende politiske flertall. Men det er noen temaer de kvier seg for å gå inn i. For eksempel mener de fleste ansvarlige finanspolitikere at det er riktig å skattlegge fast eiendom hardere. Også folks bolig. Men de våger ikke. De vet at den politiske prisen kan bli høy, i form av velgerflukt. Noe har rett nok skjedd. Heldigvis. Stortingsflertallet har skjerpet skatten for dem som kjøper bolig nummer to. De har ofte kjøpt for å leie ut, og dermed fortrengt de unge som er på jakt etter sin første bolig. Det er stort sett foreldregenerasjonen som har investert i slike boliger. Og hyttene
Men når det kommer til folks egne hjem, blir det mer følsomt. Eller hytter. Nordmenn har et sterkt følelsesmessig forhold til hyttene sine. I dag er skatten lav. Men også her er det en generasjonskløft. De færreste unge har råd til å kjøpe egen hytte. Med hardere skattlegging av hytter blir det høyere inntekter til fellesskapet. Det vil særlig tjene de unge, som skal bære en stor del av byrden i årene fremover. (vg.no 15.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Trump sier at han løy om COVID-19 for å unngå ‘panikk.’

(Anm: Trump Says He Lied About COVID-19 To Avoid ‘Panic.’ He Incites Panic All The Time. Raising fears of boogeymen is the president’s modus operandi. Here are just some examples. (huffpost.com 10.9.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Ny utgave av Politikk og Makt?

(Anm: Ny utgave av Politikk og Makt? Bruker du den nye utgaven av Politikk og Makt som kom i vår? Vi har også fått nytt nettsted: politikkogmakt.cappelendamm.no (politikkogmakt-versjon2.cappelendamm.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten?

(Anm: Anki Gerhardsen, medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg. Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (…) Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. (…) Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. (aftenposten.no 10.6.2019).)

(AnmMedia (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- «Djevelen er i detaljene». (- "Gud er i detaljene" og uttrykker idéen om at hva man enn gjør skal det gjøres grundig; dvs. detaljer er viktige.)

(Anm: "The devil is in the detail" is an idiom that refers to a catch or mysterious element hidden in the details,[1] meaning that something might seem simple at a first look but will take more time and effort to complete than expected[2] and derives from the earlier phrase, "God is in the detail" expressing the idea that whatever one does should be done thoroughly; i.e. details are important.[1] German: Der Teufel steckt im Detail. - The devil is located in the details. Swedish: Djävulen sitter i detaljerna. - The devil sits in the details. Norwegian: Djevelen ligger i detaljene. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd. Økonomers, legers og juristers arbeidshverdag vil bli radikalt forandret.

(Anm: Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd. Økonomers, legers og juristers arbeidshverdag vil bli radikalt forandret. Først var det fabrikkarbeiderne og andre manuelle yrker. Nå står leger, samfunnsvitere, jurister, tannleger og andre høyt utdannende for tur. I rapporten Hvordan påvirker digitalisering i akademikeryrkene? viser Sintef til at høyt utdannende ikke er fredet fra konsekvensene av digitalisering og automatisering. – Noe av det mest interessante vi fant, er at alle de ulike akademiske yrkesgruppene kommer til å bli berørt i langt større grad enn de har vært til nå, og også̊ mye mer enn de selv tror, sier forskningsleder i Sintef Digital, Thale Kvernberg Andersen. Trener maskinene i forretningsjus Fra sine kontorer med sjøutsikt på Aker brygge har advokatfirmaet Wiersholm alt begynt å mate maskinene. Firmaet spesialiserer seg på forretningsjus og behandler store kontraktsmengder og eiendomstransaksjoner. De siste årene har de benyttet kunstig intelligens til dokumentautomatisering og -gjennomgang. Programmene de bruker, er spesielt utviklet for advokatbransjen. – Disse programmene er alt lært opp i en masse klausuler i engelsk rett, så vi er avhengig av å trene dem selv på norsk rett, forteller daglig leder i Wiersholm, Morten Goller. Han sammenligner opplæringen med en prosess hvor du viser en maskin tusen ulike bilder av katter og hunder. Etter hvert vil den selv skille katter og hunder fra hverandre. – Du må ha et veldig stort volum av likeartede kontraktsbestemmelser, og til slutt vil den vite at dette er en «sånn klausul», og finne det for deg. (aftenposten.no 11.7.2020).)

(Anm: Rapport. Hvordan påvirker digitalisering i akademikeryrkene? (akademikerne.no 2020-04-03 ).)

(Anm: Akademikere vil også oppleve at arbeidsoppgavene endrer seg radikalt. Stadig flere kognitive oppgaver og analysearbeid vil overtas av maskiner, viser ny SINTEF-rapport. Økt teknologikompetanse hos ledere og ansatte, medvirkning i arbeidslivet og livslang læring er avgjørende. (…) Les rapporten her. (akademikerne.no 3.7.2020).)

- De med makt bruker ordet «vi» hele tiden. (- Ordet er ofte uklart, ikke sjelden tilslørende, iblant manipulerende.) (- Ordet «vi» som hersketeknikk.)

(Anm: De med makt bruker ordet «vi» hele tiden. (…) Ordet er ofte uklart, ikke sjelden tilslørende, iblant manipulerende. (…) Det er et stykke fra Margaret Thatchers «vi er blitt bestemor» til Bent Høies «me har tillid te myndighedene». (…) Thatcher ble naturligvis gjort narr av. (…) Ordet «vi» som hersketeknikk. - Ja. Spesielt når folk med mye makt bruker ordet, er «vi» ofte uklart, ikke sjelden tilslørende, iblant manipulerende. (aftenposten.no 26.5.2020).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (- VGs lederplass 17. mai ble dedikert til en banal hyllest av kongen og monarkiet.) (- Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks. Verdiene som ligger til grunn er motstridende av natur. Menneskerettighetene, en grunnpilar i vårt demokrati, sier at «alle mennesker født frie og med samme menneskeverd».)

(Anm: SYNNØVE VEREIDE, student. Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. VGs lederplass 17. mai ble dedikert til en banal hyllest av kongen og monarkiet. VG mener at kongen gjorde noe helt spesielt fordi han kjørte til østkanten i hovedstaden. VG påstår attpåtil at kongen er «en av oss». Det er forståelig at VG lar seg rive med. Kongen er tross alt svært likendes. Men hvor ukritisk skal man hylle et symbol som bryter med våre demokratiske verdier? Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks. Verdiene som ligger til grunn er motstridende av natur. Menneskerettighetene, en grunnpilar i vårt demokrati, sier at «alle mennesker født frie og med samme menneskeverd». Likevel er kongen født inn i sin posisjon, med nedarvede privilegier og uten frihet til å velge annet livssyn enn den evangelisk-lutherske. Kongen har immunitet mot rettsforfølgning i henhold til Grunnloven § 5, og kongens barn kan ikke gifte seg uten hans samtykke. Dette strider med demokratiske prinsipper og verdier. Maktposisjoner bør gis gjennom tillit, ikke arv. Norges statsoverhode bør være et symbol på vårt folkestyre, ikke et unntak fra det. Monarkiet er en anakronisme uten like. Monarkiet bør bevares så lenge flertallet i det norske folk støtter det. Dessverre opplever jeg at svært få aktivt tar stilling til hvilke verdier monarkiet er tuftet på. Én dag vil en folkeavstemning finne sted. Da håper jeg at folket tar et reflektert valg, og ikke stemmer ja bare fordi «kongen er likendes». Jeg oppfordrer VG til å bidra til en mer opplyst debatt om monarkiet. (vg.no 19.5.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Kong Harald om nordmenn som «flasher» rikdommen: – Det er deres penger, så de må få bruke dem som de vil.

(Anm: Kong Harald om nordmenn som «flasher» rikdommen: – Det er deres penger, så de må få bruke dem som de vil. Kong Harald: – Vi er blitt onkel Skrue, vi. Etter 60 års promotering av norsk næringsliv, ser kong Harald tilbake på sitt oppgjør med USAs proteksjonisme, reiser til autoritære regimer og eget sponsorbråk. Det startet med en advarsel fra kong Olav. (dn.no 15.2.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Kong Carl Gustaf kjøpte luksusglis – får pepper. (- 1,7 millioner svenske kroner skal kongen har betalt for en BMW M8 Competition Coupé.) (- Bilen føyer seg inn i svenskekongens fra før solide samling luksusbiler.) (- Blant annet har han ifølge svenske DAM en Shelby Mustang, en AC Cobra, en Ferrari og en Porsche i sitt eierskap.)

(Anm: Kong Carl Gustaf kjøpte luksusglis – får pepper. Ikke alle har sansen for svenskekongens bursdagsgave til seg selv – en BMW av det særdeles eksklusive slaget. Kong Carl Gustaf fylte 74 år 30 april. (…) Men om det skortet på feiring som følge av coronakrisen, skal bursdagsbarnet ha bladd opp desto mer for presangen til seg selv. 1,7 millioner svenske kroner skal kongen har betalt for en BMW M8 Competition Coupé. Nettsiden Bytbil.com var først ute med å melde om bilkjøpet, som også Aftonbladet og flere andre medier siden har kastet seg over. Bilen føyer seg inn i svenskekongens fra før solide samling luksusbiler. Blant annet har han ifølge svenske DAM en Shelby Mustang, en AC Cobra, en Ferrari og en Porsche i sitt eierskap. (vg.no 4.5.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kjære norske maktelite. Dere er en fin gjeng. Jeg stoler på dere. Derfor kjenner jeg på en fortvilelse. Et behov for å si ifra når dere gjør noe som er veldig, veldig dumt.(- «Politisk innflytelse er utrolig billig. Det er verdens mest underprisede vare», sa investor Warren Buffett da jeg intervjuet ham i Omaha i 2005. «Jeg kan møte med en hvilken som helst politiker – det kan ikke du. Jeg trenger ikke engang å gi dem penger. Det holder at de tror jeg kan komme til å gjøre det. Det er ikke sånn et demokrati skal fungere,» sier Buffett.)

(Anm: Kathrine Aspaas, gründer og siviløkonom. Kjære norske maktelite. Dere er en fin gjeng. Jeg stoler på dere. Derfor kjenner jeg på en fortvilelse. Et behov for å si ifra når dere gjør noe som er veldig, veldig dumt. Alle som noen gang har vært i nærheten av store penger vet hvordan de virker på omgivelsene. Ingen er immun mot dette, og den som anser seg som immun, er i en ekstra faresone, skriver kronikkforfatteren. «Politisk innflytelse er utrolig billig. Det er verdens mest underprisede vare», sa investor Warren Buffett da jeg intervjuet ham i Omaha i 2005. «Jeg kan møte med en hvilken som helst politiker – det kan ikke du. Jeg trenger ikke engang å gi dem penger. Det holder at de tror jeg kan komme til å gjøre det. Det er ikke sånn et demokrati skal fungere,» sier Buffett. (…) Misunnelse og jantelov? «Det er ikke misunnelse som driver journalister til å søke innsyn i offentlig pengebruk og kommunikasjon. Det er ikke janteloven som driver fremtredende juridiske eksperter på korrupsjon og forvaltning til å påpeke hva loven faktisk sier», skriver Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten. (nrk.no 24.4.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det karbonindustrielle kompleks. (- Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres.)

(Anm: Det karbonindustrielle kompleks | Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania. Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres. Denne tverrpolitiske enigheten mellom Norges to mektigste interesseorganisasjoner og Norges to mektigste partier er grunnen til at alle grønne partier vil mislykkes i norske regjeringer – uavhengig av farge, skriver Ketil Raknes. Bare å skalke lukene Å være miljøverner i norske regjeringer har alltid vært en hobby for spesielt interesserte. LES OGSÅ Grønn omstart: Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet (aftenposten.no 30.5.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? (- Norge har tradisjon for å ikke tråkke viktige stormakter på tærne, ikke for å være tydelig.) (- Å gå fra en stille og usynlig troverdig partner, til en tydelig forsvarer av den internasjonale folkeretten.) (- Vi kan håpe, men vi tviler.)

(Anm: Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? | Malcolm Langford, jusprofessor, UiO, og prosjektleder, Nordic Branding: Politics of Exceptionalism, UiO Norden - Sigrun Moss, førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO. Norge har tradisjon for å ikke tråkke viktige stormakter på tærne, ikke for å være tydelig. (…) Mye å bevise Utenriksministeren innledet kronikken sin med at «vi kan ikke overlate forsvaret av norske interesser til andre». Men bør verden overlate sine interesser til Norge? Det Norge lover er lovende, men det vil medføre at Norge staker ut en ny kurs: Å gå fra en stille og usynlig troverdig partner, til en tydelig forsvarer av den internasjonale folkeretten. Vi kan håpe, men vi tviler. (aftenposten.no 31.5.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Reagerer på kritikken mot den nye oljefondssjefen. Førsteamanuensis Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener debatten om Nicolai Tangens «drømmeseminar» i USA har vært ensidig og preget av misunnelse.

(Anm: Reagerer på kritikken mot den nye oljefondssjefen. Førsteamanuensis Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener debatten om Nicolai Tangens «drømmeseminar» i USA har vært ensidig og preget av misunnelse. Investor Espen Grønstad sier han ikke vet om noen som hadde passet bedre til jobben som oljefondssjef enn Tangen. – Det er vel slik at når noen er blitt veldig rike, så kan man kjenne litt på at «hvorfor ble det ikke meg», sier Aksel Mjøs til VG. I en kronikk i Aftenposten mandag skriver han at det er forstemmende hvor forutsigbar debatten rundt Nicolai Tangens seminar på Wharton er, og at debatten er preget av misunnelse og fokus på smøring. – Dette er en spesiell sak, men den fortjener å bli vurdert med åpent sinn og riktig perspektiv, skriver førsteamanuensen, som også er styreleder i Kavlifondet. (vg.no 23.4.2020).)

(Anm: Misunnelse  substantiv BØYNINGen; misunnelsen UTTALE [misu´n:(ə)lsə] Uttale-veiledning ETYMOLOGI verbalsubstantiv til misunne, avledet med suffikset -else BETYDNING OG BRUK det å misunne noen ; bitterhet overfor andres hell eller lykke (naob).)

- Det er ikke «misunnelig» og «smålig» å stille kritiske spørsmål om Nicolai Tangen.

(Anm: Det er ikke «misunnelig» og «smålig» å stille kritiske spørsmål om Nicolai Tangen | Christina Pletten, kommentator. (…) Mange, inkludert førsteamanuensis Aksel Mjøs ved NHH, henter frem ord som «misunnelse» og «smålighet» om de siste dagers avsløringer i VG og Dagens Næringsliv. (…) Det viktigste å vite om Wharton-opplegget er dette: Amerikanske universiteter strekker seg uendelig mye lenger enn alle andre i å pleie egoene til sine rike velgjørere. Deres barn får innpass som «legacy»-studenter. Og milliardærene kan trekke de sjenerøse gavene sine av på skatten. Nicolai Tangen har gitt Wharton så mye penger at han har fått en bygning kalt opp etter seg. Derfor stiller skolens rektor opp til paneldebatt når Tangen flyr inn sine rike, håndplukkede venner. Her er nok «unorsk» et ganske dekkende uttrykk, og heldigvis for det. (aftenposten.no 24.4.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Misunnelse, Mjøs? Aksel Mjøs har i Aftenposten 21. april et innlegg til forsvar for Nicolai Tangen og hans seminar. (- Tilbake til «misunnelsen» Mjøs tillegger oss kritikere som egenskap og forklaring for å desavuere våre argumenter. Nei, vi er mange som betakker oss for slike miljøer.) (- Vi tørster ikke etter luksus. Vi er tilhengere av tillit til at ting går riktig for seg, at ingen skal kunne skaffe seg fordeler via påspandering. Så enkelt er det, selv om forbindelser og lukkede nettverk alltid vil være der.)

(Anm: Else Marie Vestrum Olsson, pensjonert adjunkt. Misunnelse, Mjøs? Aksel Mjøs har i Aftenposten 21. april et innlegg til forsvar for Nicolai Tangen og hans seminar. Det første han gjør overfor kritikerne av seminaret, er å dra misunnelseskortet. Hensikten med samlingen er det delte meninger om, og virkningen ikke minst. Når Mjøs sier at Tangen har betalt alt sammen for «eigne pengar», betyr det visst at vi ikke bør legge oss opp i dette. Men Torbjørn Røe Isaksen vil betale for maten, og Yngve Slyngstad, sammen med flere andre offentlig ansatte, har arbeidsgiver som vil ta regningen. Da blir det skattebetalerne som tar støyten. Tilbake til «misunnelsen» Mjøs tillegger oss kritikere som egenskap og forklaring for å desavuere våre argumenter. Nei, vi er mange som betakker oss for slike miljøer. Og for enkeltes holdninger om at man, i kraft av sin posisjon, dagen derpå kan belære oss om gode beveggrunner. Vi tørster ikke etter luksus. Vi er tilhengere av tillit til at ting går riktig for seg, at ingen skal kunne skaffe seg fordeler via påspandering. Så enkelt er det, selv om forbindelser og lukkede nettverk alltid vil være der. (aftenposten.no 23.4.2020).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- NHH-professor kritiserer Norges Bank: – Vi vet ikke om det er interessekonflikter. (- Man har mistet all tillit i tilsettingsprosessen, og det hele virker veldig inkompetent, sier Schjelderup.)

(Anm: NHH-professor kritiserer Norges Bank: – Vi vet ikke om det er interessekonflikter. NHH-professor Guttorm Schjelderup mener vi fortsatt ikke vet om det er interessekonflikter knyttet til Tangens disposisjoner i skatteparadis. SV kritiserer Norges Bank for manglende undersøkelser. – Man har mistet all tillit i tilsettingsprosessen, og det hele virker veldig inkompetent, sier Schjelderup. Han mener Norges Bank ikke har foretatt grundige nok undersøkelser i forkant, og mener også at ansettelsen av Tangen er i strid med lovverket ved at Tangen ble holdt utenfor den fullstendige, offentlige søkerlisten. (nrk.no 23.4.2020).)

- HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. (– Heksejakt.) (- Han mener kritikken som fremføres er vag og uadressert.) (- Skjærsild.)

(Anm: HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. Høyres Michael Tetzschner frykter ettertraktede mennesker fra næringslivet vil si nei til profilerte stillinger i staten, fordi de må gjennom en «skjærsild». Noe han nå mener Nicolai Tangen ufortjent må igjennom. (…) Nå går den første stortingspolitikeren ut med et helhjertet forsvar av Tangen. – Jeg synes jeg ser konturene av en generell mistenkeliggjøring, og selv om jeg har lest reportasjene nøye, så er det ikke noe som får meg til å tvile på at Norges Bank sitt styre har truffet en riktig avgjørelse og at man har funnet rett mann til jobben. En person jeg ikke kjenner personlig eller noen gang har snakket med, sier Høyre-veteran Michael Tetzchner til TV 2. Giftig miks Han mener kritikken som går på at Tangen har jobbet i utlandet og ikke forstår norsk virkelighet, overskygger resultater og det renommé man har lagt igjen internasjonalt. (tv2.no 21.4.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Solberg forsvarer deltagelse på lukkede arrangementer. (- På seminaret ble deltagerne bedt om å ikke dele bilder og meningsytringer, og Isaksens deltagelse var heller ikke oppført i statsrådens kalender.)

(Anm: Solberg forsvarer deltagelse på lukkede arrangementer. Statsminister Erna Solberg (H) sier det ikke er noe i veien for at statsråder kan delta på private arrangement eller reiser som oppfattes som luksuriøse. Fredag kom det frem at Torbjørn Røe Isaksen (H) og hans følge brukte. 250.000 kroner på USA-turen der statsråden deltok på luksusseminaret til påtroppende sjef i oljefondet Nicolai Tangen. På seminaret ble deltagerne bedt om å ikke dele bilder og meningsytringer, og Isaksens deltagelse var heller ikke oppført i statsrådens kalender. Solberg sier til VG at det alltid må gjøres en vurdering av om deltagelsen er viktig, interessant og nødvendig nok til at Norge skal være representert eller at en statsråd skal delta. (aftenposten.no 25.4.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

- Solberg forsvarer deltagelse på lukkede arrangementer. (- VG fortalte lørdag hvordan Nicolai Tangen (53) brukte millioner av kroner på et tre dagers seminar for venner og bekjente i USA. Få måneder før han ble ansatt som ny sjef for Oljefondet.) (– Innimellom vil politikere delta på lukkede arrangementer. Hovedregelen er at jeg ikke deltar på ting som er lukket eller holder foredrag uten at min sekvens er åpen. Men det er noen områder hvor, for eksempel på World Economic Forum, det er sånne uformelle diskusjoner som ikke er åpne for pressen. De er det heller ikke referert fra, sier Solberg.)

(Anm: Solberg forsvarer deltagelse på lukkede arrangementer. Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer statsråders deltagelse på lukkede arrangementer eller reiser som kan oppfattes som luksuriøse. Men hun vil ikke blande seg inn i Nicolai Tangens (53) ansettelse. VG fortalte lørdag hvordan Nicolai Tangen (53) brukte millioner av kroner på et tre dagers seminar for venner og bekjente i USA. Få måneder før han ble ansatt som ny sjef for Oljefondet. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) deltok på hele seminaret, men det var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. (…) Oppfordringen i programmet var tydelig: «Ikke del oppfatninger / bilder fra arrangementet på sosiale medier.» Deltagerne ble også bedt om ikke å gjengi enkeltpersoners synspunkter fra seminaret. – Det var jo lukket. Du skulle ikke referere fra det. Var det klokt å delta på noe sånt? – Innimellom vil politikere delta på lukkede arrangementer. Hovedregelen er at jeg ikke deltar på ting som er lukket eller holder foredrag uten at min sekvens er åpen. Men det er noen områder hvor, for eksempel på World Economic Forum, det er sånne uformelle diskusjoner som ikke er åpne for pressen. De er det heller ikke referert fra, sier Solberg. (vg.no 25.4.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hodejegerne. Det viktigste er hvem du kjenner. Det var ikke hemmelig, har påtroppende sjef for Oljefondet Nicolai Tangen bedyret denne uka. Men seminaret hans var underlagt «Chatham House Rules», sa han klistret opp mot en vegg hos NRK. Det er et interessant uttrykk, det beskriver altså regler nedfelt på 1920-tallet for møter i Royal Institute of International Affairs i London. Disse skal sikre at alle kan snakke uten å risikere å bli gjengitt utenfor. Trygghet for de innenfor sirkelen.

(Anm: Hodejegerne. Det viktigste er hvem du kjenner. Det var ikke hemmelig, har påtroppende sjef for Oljefondet Nicolai Tangen bedyret denne uka. Men seminaret hans var underlagt «Chatham House Rules», sa han klistret opp mot en vegg hos NRK. Det er et interessant uttrykk, det beskriver altså regler nedfelt på 1920-tallet for møter i Royal Institute of International Affairs i London. Disse skal sikre at alle kan snakke uten å risikere å bli gjengitt utenfor. Trygghet for de innenfor sirkelen. Når dette begrepet brukes uten omsvøp, vet du at du har med et visst sjikt i samfunnet å gjøre. Det er stammespråk, som definerer deg inn eller ut. Første gang jeg kan huske å ha blitt bevisst uttrykket var i 2018. Da skulle jeg på studietur til Washington for å følge det amerikanske valget. Forelesningssalen på BI var stinn med folk fra forvaltninga, nærings- og organisasjonsliv og mediene da kursholderen la premisset for den forestående turen: «Chatham House Rules». Det som sies i gruppa, blir i gruppa. Han kunne sagt «sitatforbud». Men det er så uelegant. Begrepet som så selvfølgelig ble brukt av Tangen og min kursholder, er knapt å finne i hjemlige arkiv. Tretten ganger totalt i norske aviser. Og det er brukt i fem norske bøker i Nasjonalbiblioteket. Ja, og én gang i tidsskriftet Minerva. Jeg spurte et vilkårlig utvalg av mine beste venner. De ante ikke. «Høres veldig cricket ut», var nærmest mål. Det er da også mangelen på folkelighet som har blitt Tangens akilleshæl i møtet med det norske, egalitære monsteret. Som altså ikke heter misunnelse eller jante, men er et instinkt om åpenhet og behov for tillit. Vi liker å bli styrt av likemenn. Vel, kanskje er det litt jantelov å mene at lukkede eliteseminarer er emment, men det er bra det. Vi skal hevde oss, vi skal skyve fram brystkassa og ta plass, det er ikke så unorsk lenger, men det er også norsk å ønske et sterkt fellesskap. Egoisme utfordrer åpenbart det kollektive. Men noen er likere enn andre, også her. Tangen har gjort som Tangen alltid har gjort, han har bygd nettverk. Ti av ti som sto på hans referanseliste for oljejobben var med på det skandaliserte seminaret. To av hans beste venner, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og Henrik Syse, har vært det siden de gikk på Forsvarets russiskkurs seint på 1980-tallet. Den ene sønn av Francis Sejersted, den andre av statsminister Jan P. Syse. Adelen ble avskaffet i Norge i 1814, men skulle Tangen først knytte seg til noen over de russiske glosene, traff han godt på stamtavlene. Året før hadde Tangen tatt ett år på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Det fortelles at han brukte året godt som en «ekstrem relasjonsbygger». (dagsavisen.no 24.4.2020).)

(Anm: The Chatham House Rule is a system for holding debates and discussion panels on controversial topics, named after the headquarters of the UK Royal Institute of International Affairs, based in Chatham House, London, where the rule originated in June 1927. At a meeting held under the Chatham House Rule, anyone who comes to the meeting is free to use information from the discussion, but is not allowed to reveal who made any comment. It is designed to increase openness of discussion. (en.wikipedia.org).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

- Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen.

(Anm: Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen, Fredrik Holth, dosent i juridiske fag, NMBU, og Gro Sandkjær Hanssen, forsker NIBR-Oslomet og professor II, NMBU. Innlegg: Lokalt selvstyre for enhver pris? Det er sjelden vi hører noen argumentere for mindre lokalt selvstyre. Kanskje er det på tide at noen stiller kritiske spørsmål når det argumenters med mer lokalt selvstyre? Faren med å gi lokalpolitikerne større muligheter til å gi dispensasjon er åpenbare. Påstander om ukultur, korrupsjon og forskjellsbehandling vil få grobunn, skriver Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen. Det er vanskelig å si noe om behovet for økt kommunalt selvstyre generelt. Når det gjelder arealforvaltning mener vi det er grunnlag for noen refleksjoner. Kommunene er gitt vide fullmakter til å bestemme arealbruken gjennom å vedta rettslig bindende arealplaner. Disse planene blir til gjennom omfattende prosesser som sikrer utredning og medvirkning. Alle kommunens innbyggere, lokale og nasjonale organisasjoner og regionale og statlige myndigheter har anledning til å medvirke i disse prosessene. Regionale og statlige myndigheter har faktisk plikt til å medvirke, for å sikre at konsekvensene av planen blir tilstrekkelig belyst. (dn.no 21.6.2020).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt. (- Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk.) (- Derfor er Juels skjønnmaling problematisk.)

(Anm: Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Steinar Juels skjønnmaling om oljeformuens fordelingseffekt er problematisk. Hannah Gitmark er fagrådgiver i Tankesmien Agenda og svarer på innlegg fra Civita-økonom Steinar Juel. I et innlegg i Aftenposten 9. mai gjentar Civita-økonom Steinar Juel sitt mantra om betydningen av statens oljeformue for den private formuesfordelingen. Han svarer dessverre fremdeles ikke på kjernen i kritikken han har fått. Fordeling av formue handler nemlig først og fremst om fordeling av makt. Slik makt oppnås når man selv besitter betydelig formue – langt mer enn de fleste andre – og dermed også makten til å disponere denne. Tilsvarende makt oppnås ikke ved å bo i et land der staten besitter en stor oljeformue som (heldigvis) er underlagt streng politisk styring. Å lage et regnestykke der man gir alle en femmillion-del av oljeformuen, dekker over de reelle forskjellene i formuesfordelingen og dermed også i maktfordelingen. Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk. Derfor er Juels skjønnmaling problematisk. Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark (aftenposten.no 15.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Uholdbart å være frimurer og politi. (-Kameraderi i påtalemyndigheten.)  (- Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen.) (- Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten.)

- Uholdbart å være frimurer og politi. DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen. - Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. - Uholdbart Men på prinsipielt grunnlag mener Johannessen at det uholdbart at ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolene er medlemmer av lukkede organisasjoner. - Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen. Vi har stadig debatter om kameraderi og antydninger at medlemmer av brødreskapene hjelper hverandre. Det har vi også eksempler på fra ansettelser i politiet, sier Johannessen. (…) - Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten. Samtidig forstår Johannessen de som sier at det er uproblematisk å være frimurer. (dagbladet.no 19.5.2013).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Kunsten å få tannkremen tilbake i tuben. (- Når politikere så vel som borgerne mister den demokratiske dyden, kan det bli vanskelig å få den tilbake.) (- Politikk handler om makt, og makt kan defineres som evnen til å få ting til å skje.) (- Makt handler strengt tatt om evnen til å få andre til å få ting gjort. Og hvordan skal man gå frem for å få til det?)

(Anm: Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Kunsten å få tannkremen tilbake i tuben. Når politikere så vel som borgerne mister den demokratiske dyden, kan det bli vanskelig å få den tilbake. Anta at noen hadde fortalt oss, bare for et par uker siden, at ganske snart skal Helseministeren komme med følgende utspill: I år vil regjeringen forby mennesker å reise på påskeferie opp til sin hytte på fjellet – og de som gjør det allikevel vil bli straffeforfulgt. Det er snakk om store bøter. Fengsel. Hvordan ville vi ha reagert? Jeg tenker at vi ikke engang ville ha blitt opprørt eller bekymret – men ganske enkelt lattermilde. Det hadde ikke engang passert som 1. april-spøk – og nå er det en realitet. (…) Politikk handler om makt, og makt kan defineres som evnen til å få ting til å skje. Men det er ikke den med makten som gjør dette selv. Makt handler strengt tatt om evnen til å få andre til å få ting gjort. Og hvordan skal man gå frem for å få til det? Den vanlige måten å gå frem på er å få med seg mennesker gjennom å fremføre saklige argumenter – og dermed også åpne for motargumenter. Og i et demokrati skal den prosessen pågå lenge før man på demokratisk vis eventuelt får vedtatt en lov. (nrk.no 30.3.2020).)

- »Kapitalismen er en massakre«: Asta Olivia Nordenhof skriver syv romaner med katastrofebranden på ’Scandinavian Star’ som bagtæppe. (- Romanerne er først og fremmest et frontalangreb på kapitalismen.)

(Anm: »Kapitalismen er en massakre«: Asta Olivia Nordenhof skriver syv romaner med katastrofebranden på ’Scandinavian Star’ som bagtæppe. For syv år siden brød Asta Olivia Nordenhof igennem som digter. Anmelderne så en ny, litterær stjerne i hende. Nu overrasker hun med første bind af en romanføljeton på syv. Med mordbranden på ’Scandinavian Star’ som omdrejningspunkt bliver romanerne ikke kun historierne om personer, der blev påvirket af katastrofen. Romanerne er først og fremmest et frontalangreb på kapitalismen. (politiken.dk 25.1.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Asta Olivia Nordenhof: »Hvis man vil kritisere kapitalismen, må man også kritisere kærligheden«. (- Hendes nye bog, ’Scandinavian Star.) (- Del 1: Penge på lommen’, er en historisk roman, der som den første af i alt syv skal fortælle om kapitalismens menneskelige konsekvenser.)

(Anm: Asta Olivia Nordenhof: »Hvis man vil kritisere kapitalismen, må man også kritisere kærligheden«. Syv år efter at Asta Olivia Nordenhof fik sit gennembrud med digtsamlingen ’det nemme og det ensomme’, har den nu 31-årige forfatter foretaget et drastisk genreskift: Hendes nye bog, ’Scandinavian Star. Del 1: Penge på lommen’, er en historisk roman, der som den første af i alt syv skal fortælle om kapitalismens menneskelige konsekvenser. Asta Olivia Nordenhofs syvbindsværk om en skibsbrand, kapitalismen og dens dødsofre begynder med historien om et ulykkeligt par på Nyborgegnen i 1980’erne. Bagerst i Asta Olivia Nordenhofs nye bog er der en liste over de syv romaner, der efter planen tilsammen skal udgøre værket Scandinavian Star. Titlen på den aktuelle bog, Del et – Penge på lommen, er streget ud. Tilbage er seks navngivne romaner, der venter på at blive skrevet. – Det er jo et helt vildt løfte, det her … »Ja, det er det,« svarer Asta Olivia Nordenhof, ikke sådan videre anfægtet. Hun bekræfter bare, at »det er storformatet, det er det virkelig«. Vi har placeret os i et undervisningslokale på Testrup Højskole syd for Aarhus. Litteraturseminaret Tag og Læs er i gang, inde fra lærerværelset hører man aftenens oplæsere sludre og grine, inden de lige om lidt skal på. Formiddagen efter skal Penge på lommen diskuteres i en kritikersalon, et par uger før den udkommer. (information.dk 17.1.2020).)

(Anm: Drapene på danskebåten. 159 ble drept på danskebåten: «Om det finnes et helvete på jorden, så er det her». Bran­n​​​​atten, lørdag 7. april 1990 kl. 02:45 – «Scandinavian Star». (nrk.no  7.3.2020).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun.)

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. Carl Einar Bonnevie Rasmussen er en av landets rikeste under 30 år. Han har en formue på over 628 millioner kroner. Han er arving etter skipsreder Einar Rasmussen fra Kristiansand. – Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder. Det er flere grunner til at penger kan sies å være makt. – Det å vokse opp i rike familier kan gi tilgang til andre mennesker i mektige posisjoner. Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. Carl Einar ser både fordeler og ulemper med at unge har så mye makt.– På den ene siden er det bra at unge deltar i demokratiet og bruker ytringsfriheten for saker som er viktige for dem. Unge har informasjon lettere tilgjengelig i dag enn før og har på den måten mulighet til å påvirke på en mer opplyst måte, sier han og fortsetter: – På den andre siden tror jeg unge mangler livserfaring og derfor kan ha vansker med å se ting fra andres side. I tillegg tror jeg mange ikke stiller spørsmål til hvorfor ting har blitt som de er. Jeg er sikker på at dette er viktig å ha i bakhodet i valg som har med samfunnet å gjøre. Det er viktig å være ydmyk, avslutter han. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Gustav Magnar Witzøe: - Ikke penger som motiverer meg. (- Det er vanskelig å bli motivert av penger, hvis jeg skal være helt ærlig. Men heller det å investere i «startup» - selskaper som har en idé og vil utvikle noe.)

(Anm: Gustav Magnar Witzøe: - Ikke penger som motiverer meg. Laksearvingen åpner seg om tilværelsen som milliardær. ENORM FORMUE: Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste. Lørdag er han gjest hos «Skavlan». (…) - Det er ikke penger som motiverer meg. Det er vanskelig å bli motivert av penger, hvis jeg skal være helt ærlig. Men heller det å investere i «startup» - selskaper som har en idé og vil utvikle noe. Å være med på den reisen til unge gründere i Norge, som har en fantastisk idé eller troen på å få til noe revolusjonerende, motiverer meg i større grad, forklarer han. (…) TAR AV: «Onlyfans», en plattform der brukere tjener penger på dristige bilder og videoer, har blitt levebrødet til tusenvis av mennesker. Vi har snakket med ekteparet Amanda Bredén og Max Schact, som ligger helt i toppsjiktet på «Onlyfans» i Skandinavia. (…) Selv om Witzøes formue ofte diskuteres i både norske og internasjonale medier, er det nok trolig mange som ikke kjenner historien om mannen bak tallene. Om den unge modellspiren fra Frøya, som både har sittet i fengsel og kjører en svindyr luksusbil. (dagbladet.no 9.10.2021).)

- Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere?

(Anm: Aksepterer han at demokratiet forvitrer så lenge det gjør ham selv enda rikere? Kanskje vil annonse-boikotten mot Facebook bare gjøre det enda vanskeligere å snu for Mark Zuckerberg. Det var den siste fredagen i juni og Facebooks ansatte logget seg på maskinene sine for å høre Mark Zuckerberg i selskapets ukentlige allmøte. Hardt presset av både egne ansatte, kommentatorer og politikere skulle toppsjefen forklare hvordan selskapet håndterer at stadig flere gigant-annonsører trekker markedsbudsjettene sine ut av plattformen. – Vi lar oss ikke presse til å endre våre retningslinjer, var den tydelige beskjeden, før han la til at nettopp press kunne gjøre det vanskeligere for selskapet å handle fordi “det ser ut som du gir etter”, ifølge interne dokumenter teknologi-avisen The Information har fått tilgang til. (aftenposten.no 6.7.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Fersk rapport: Unge i Norge og Sverige stoler mer på mediene enn unge i resten av verden. (…)  (- Norske ungdommer stoler mer på journalister.) (- Rapporten «Oppdatert digitalt: Informasjonsvaner blant Generasjon Z» fra Stiftelsen Tinius har undersøkt hvordan norske og svenske ungdommer født i årene 1995 til 2005 oppsøker informasjon og leser nyheter.)

(Anm: Fersk rapport: Unge i Norge og Sverige stoler mer på mediene enn unge i resten av verden. Globalt oppsøker bare 16 prosent av «Generasjon Z» nyhetsmediene direkte. I Norge og Sverige er tallene nesten fire ganger så høye. – Jeg leser VG, NRK, Aftenposten og CNN hver dag. (…) Han åpner Snapchat for å vise og blar nedover skjermen der han blant annet har lagret VG, NRK og den britiske avisen The Telegraph. (…) Norske ungdommer stoler mer på journalister Rapporten «Oppdatert digitalt: Informasjonsvaner blant Generasjon Z» fra Stiftelsen Tinius har undersøkt hvordan norske og svenske ungdommer født i årene 1995 til 2005 oppsøker informasjon og leser nyheter. (aftenposten.no 7.9.2020).)

(Anm: Generasjon Z er et begrep som brukes om generasjonen født fra midten av 1990-årene og i 2000-årene. Generasjon Z er generasjonen født etter millenniumsgenerasjonen (med fødselsår cirka 1981–1996). Generasjon Z har brukt moderne teknologi og internett hele livet og har dermed god kjennskap og kompetanse på teknologi og sosiale medier. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Skarp kritikk mot Zuckerbergs Trump-holdning. Facebook-sjefen forsvarer beslutningen om å la Donald Trumps uttalelser om vold og påstander om valgfusk bli stående.

(Anm: Skarp kritikk mot Zuckerbergs Trump-holdning. Facebook-sjefen forsvarer beslutningen om å la Donald Trumps uttalelser om vold og påstander om valgfusk bli stående. -Uforståelig, sier borgerrettsaktivister. Facebooks toppsjef Mark Zuckerberg får kritikk fra flere hold for håndteringen av Donald Trumps innlegg. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Internasjonale giganter boikotter Facebook – norske selskaper sitter på gjerdet. De fleste vurderer situasjonen – og én aktør stopper annonsering i juli. Tidligere denne måneden gikk flere amerikanske organisasjoner sammen om kampanjen #StopHateForProfit, som oppfordrer annonsører til å stanse alle annonser på Facebook i juli. Kampanjen mener Facebook har tillatt oppfordringer til vold mot demonstranter som protesterer mot politivold og rasisme, støttet hvite nasjonalister og ikke gjort noe med velgerundertrykkelse på sin egen plattform.

(Anm: Internasjonale giganter boikotter Facebook – norske selskaper sitter på gjerdet. De fleste vurderer situasjonen – og én aktør stopper annonsering i juli. Tidligere denne måneden gikk flere amerikanske organisasjoner sammen om kampanjen #StopHateForProfit, som oppfordrer annonsører til å stanse alle annonser på Facebook i juli. Kampanjen mener Facebook har tillatt oppfordringer til vold mot demonstranter som protesterer mot politivold og rasisme, støttet hvite nasjonalister og ikke gjort noe med velgerundertrykkelse på sin egen plattform. Ikke lenge etter begynte flere store virksomheter å annonsere sin støtte til kampanjen. Blant den voksende listen med annonsører som har valgt å stanse annonser på Facebook på en eller annen måte, finner vi blant annet følgende merkevarer: - Coca-Cola – Ford – Levis – Unilever – HP – Verizon – Starbucks - The North Face – Patagonia – Clorox Det er noe ulikt hvordan boikotten praktiseres av selskapene. Enkelte selskap har stanset all annonsering på sosiale medier og andre trekker seg fra enkelte sosiale medier i juli eller ut året. Ikke alle som har stanset annonser på Facebook har sluttet seg til kampanjen. (nrkbeta.no 1.7.2020).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Den skjulte verden som gjorde ham superrik. (- Det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.) (- Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig.) (- Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen.) (- Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger.) (- Lukket verden.) (- Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger.) (- Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk.)

(Anm: Den skjulte verden som gjorde ham superrik. Finansverden er helt avhengig av den eksklusive tjenesten som bærer Michael Bloombergs navn. Slik fikk presidentkandidaten nesten 600 milliarder kroner i formue. Michael Bloomberg sprenger rekorder i den pågående nominasjonskampen i USA. Han har til nå brukt over 3,3 milliarder kroner på tradisjonell annonsering på TV og radio. De svimlende summene er nærmest som lommerusk å regne for 78-åringen som er god for nesten 600 milliarder kroner. Han har i løpet av valgkampen blitt kjent for sine brutale angrep på den mindre velholdte presidenten, som står oppført med en formue på knappe 30 milliarder kroner. Men hvordan i all verden tjente Bloomberg så enorme summer? Suksessoppskriften var timing, nettverk og et produkt ingen andre kunne tilby i en bransje som var i ferd med å bli endret for alltid. (…) De færreste av oss vet hvordan den ser ut eller hvordan den funker, men det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted. Arkaisk Den ser fortsatt ut som den er tatt rett ut av 80-tallet med sin svarte bakgrunn, neonfargede bokstaver og er fargesprakende keyboard, men Bloomberg-terminalen er i dag like relevant som før. Siden 1981 har også Bloomberg utvidet imperium til å omfatte blant annet et eget nyhetsbyrå. Men det er Bloomberg-terminalen, som er et statussymbol i seg selv på Wall Street, som er kronjuvelen i forretningsdriften. Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig. - Alle vil ha Det gjør tilgangen til denne egne verdenen svært så eksklusiv. - Alle i finansverden vil ha en Bloomberg-terminal. Jeg skulle ønske jeg fortsatt hadde den selv, sier Robin Wigglesworth, global finanskorrespondent for den britiske nyhetsgiganten Financial Times, til Dagbladet. (…)  Her kan du finne omtrent all slags relevant finansiell informasjon på ett sted. Det er aksjepriser, obligasjonspriser, shippingkostnader. Det er oljepris i Kina og strømpris i Chile, sier Wigglesworth. Enorme datamengder Han understreker at terminalen kom til riktig tid, da teknologiutviklingen i verdens børsmarkeder eksploderte. Han omtaler terminalen som en disruptiv innovasjon som gjorde den eksisterende forretningsmodellen irrelevant. - Ideen er at all informasjon i hele verden skal bli foret inn i terminalen. Det er så mye innhold på den, at jeg tror snittbrukeren bruker omkring fem prosent av dens funksjoner, sier han. Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen. Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger. Lukket verden Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk. (borsen.no 22.2.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Personvern: – Europa er den regulatoriske supermakten i verden. (- I boken tar han til orde for et Magna Carta, et dokument som sikrer vanlige borgere rettigheter til å beskytte eget privatliv.)

(Anm: Personvern: – Europa er den regulatoriske supermakten i verden. Det store personverneksperimentet er nå i gang, sier sikkerhetsekspert Bruce Schneier. Han mener Europa kan tvinge hele verden til å ta bedre vare på vår private informasjon. – Europas nye personvernlover er et angrep på overvåkningskapitalisme, sier Bruce Schneier, som i 2015 skrev boken Data and Goliath, en dyster utgreiing om hvor lite kontroll vi har over vårt eget privatliv. Der kommer det blant annet frem hvor vanlig det er at amerikanske selskaper deler informasjon med myndighetene, ofte som et resultat av hemmelige rettsordre. I boken tar han til orde for et Magna Carta, et dokument som sikrer vanlige borgere rettigheter til å beskytte eget privatliv. (nrk.no 19.7.2018).)

- Er vi nyliberale nå? Nyliberalismen er ikke bare politikk og økonomi – det er en helhetlig ideologi som også påvirker menneskenes indre verden, våre følelser, drømmer og våre sinn. Hvorfor snakker vi ikke mer om vår tids kapitalisme?

(Anm: Linn Stalsberg, forfatter og journalist. Er vi nyliberale nå? Nyliberalismen er ikke bare politikk og økonomi – det er en helhetlig ideologi som også påvirker menneskenes indre verden, våre følelser, drømmer og våre sinn. Hvorfor snakker vi ikke mer om vår tids kapitalisme? (- Det haster at vi snakker om nyliberalisme, denne ideologien som driver rovdrift på både mennesker og natur. Men det er ikke lett å forsøke få til en debatt om noe de som forvalter ideologien, hevder ikke finnes.) (- På den ene siden av saken sto professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen og professor i filosofi Arne Johan Vetlesen.) (- På den andre daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre. Hylland Eriksen og Vetlesen hevdet i kronikken «Nyliberalismens ektefødte barn» at nyliberalismen kan være en årsak til svært mange av vår tids utfordringer og problemer. Ministeren svarte: Hva er nyliberalismen? Han avviste nyliberalismen som «en slags tidsånd» og «et potpurri av alle ting og utviklingstrekk som er dårlige». Vetlesen og Hylland Eriksen svarte: «Torbjørn Røe Isaksens totale uvitenhet om nyliberalismen står knapt til troende», og la til at når Isaksen sprer usikkerhet om hva nyliberalismen er, fremviser han et av dens mest karakteristiske trekk: immunisering mot kritikk og en uvilje til å gå inn i saken kjerne. (morgenbladet.no 7.11.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten. (- Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser.)

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Innlegg. Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Gøril Bjerkan lurer på om jeg hadde tatt for mye Möllers tran da jeg 13. oktober kommenterte hennes kronikk 8. oktober. I kronikken problematiserte hun rettsliggjøringen i samfunnet, spesielt knyttet til næringslivet. Rettsliggjøring innebærer at ulike ordninger som berører næringslivet, blant annet tilskuddsordninger, godkjennelser og annet, hjemles i lov og forskrifter. Det bygger igjen på at vi har en grunnlov som beskytter eiendomsretten og hindrer at lover gis tilbakevirkende kraft. Når enkeltaktører mener forvaltningen fatter vedtak som bryter med lover og forskrifter, innebærer rettsliggjøringen at de kan prøve vedtak for domstolene. (dn.no 20.10.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. (- EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer.)

(Anm: REVIEW ARTICLE. Alexander Somek. Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM There are a number of straightforward ways to establish connections between modern law and liberalism; indeed, it is so facile that one is inclined to regard the requisite links as intrinsic.1 For example, one could simply follow the trajectory of substitutions that the tradition underwent with regard to what it took to be its major substantive concern. The original liberalism of private property,2 which is in different ways epitomised in the work of John Locke3 and Benjamin Constant4 , gave way to a liberalism that puts self‐realisation and freedom of expression at the center. We associate the names of Wilhelm von Humboldt5 and John Stuart Mill6 with this shift. The new liberalism of L.T. Hobhouse7 invested the persuasion with a social face that was again eclipsed when liberalism made its turn toward free movement of resources and returned triumphantly at the end of the twentieth century.8 Property, freedom of expression, economic mobility: No matter how one looks at it, the liberal vision is always articulated in legal terms. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Sosialdemokratiets kanossagang fra ekspansiv styringsoptimisme til markedsliberal velferdsstat.

(Anm: Lars Peder Nordbakken, ØKONOM, CIVITA. Sosialdemokratiets kanossagang fra ekspansiv styringsoptimisme til markedsliberal velferdsstat. Refleksjon rundt Svein Hammers «Sosialdemokrati versus nyliberalisme. Norsk styringskunst og samfunnsforming 1814-2020». Det er allerede blitt skrevet mye innsiktsfullt om hvordan det norske samfunnet er blitt formet gjennom tidene, frem til den liberale velferdsstatsmodellen vi kjenner i dag. Norges historiske reise har vært preget av samspillet mellom en serie unike hendelser og politiske idéstrømninger, fra 1814 til den moderniserende embetsmannsstaten, nasjonsbygging og 1905, venstrestaten, arbeidsfreden i mellomkrigstiden, samholdet under okkupasjonen, og fremfor alt den sosialdemokratiske orden etter andre verdenskrig, samt dens skrittvise forvandling til ny og mer liberal kombinasjon av velferdsstat og markedsøkonomi. Gjennom hele denne reisen har landet skrittvis utviklet et stadig mer inkluderende liberalt demokrati og videreført en samfunnskultur med både egalitære og individualistiske trekk. Nyere historiske fortellinger om hvordan det moderne Norge ble til, som Rune Slagstads De nasjonale strateger og Francis Sejersteds Sosialdemokratiets århundre, har belyst mange dimensjoner i Norges særpregete moderniseringsreise. Svein Hammers bok Sosialdemokrati versus nyliberalisme – Norsk styringskunst og samfunnsforming 1814-2020, som kom ut i fjor, tilfører i så måte en ny dimensjon. (…) På den ene siden mellomkrigstiden, som utløste det sosialdemokratiske styringsregimet, forankret i en styringsoptimistisk sosial ingeniørkunst. På den andre siden 1970-tallet, som innvarslet en gradvis overgang til det Hammer velger å kalle det nyliberale styringsregimet, med mer utstrakt bruk av markeder, konkurranse og økonomisk logikk på stadig flere områder. (minervanett.no 2.4.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Vi trenger en debatt om partipolitisk ideologi. Når vi nå står med 15 partier og medieflom, og sannhet er til salgs, er det på høy tid å binde standpunkt i saker sammen til et sett ideer som gir profil og viser forskjeller, skriver Helge Hveem.

(Anm: Helge Hveem, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Vi trenger en debatt om partipolitisk ideologi. Når vi nå står med 15 partier og medieflom, og sannhet er til salgs, er det på høy tid å binde standpunkt i saker sammen til et sett ideer som gir profil og viser forskjeller, skriver Helge Hveem. Sosialliberalismen er ikke opportunistisk, men pragmatisk og langsiktig om forholdet stat-privat. Min kronikk «Kampen mot liberalismen» (Aftenposten 13. juli) handlet om dens motstandere og om hvordan liberalismen kan forsvares mot dem. Bernt Hagtvet følger opp 21. august og utdyper mitt råd: Klargjør liberalismens profil. Flere har svart. Jeg får ikke plass til å svare alle. Mitt perspektiv var internasjonalt. Hagtvet tar debatten til Norge og utfordrer Venstre. Etter at vi har fått et nytt parti, Sentrum, og Senterpartiet har fått et nytt medlem som kommer fra Rødt via Arbeiderpartiet, er det et sterkt behov for opprydding i begrepsbruk og debatt om partipolitisk ideologi. (aftenposten.no 5.10.2020).)

(Anm: Stat, staten, er den høyeste myndighet som bestemmer over et geografisk område eller territorium; gjerne også kalt et land. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Politisk filosofi er den delen av filosofien som undersøker politiske problemstillinger. Den politiske filosofien er opptatt av problemer og forestillinger som gjelder menneskers fellesskap i et samfunn med særlig vekt på begrepet stat samt teorier om statens oppkomst, oppgaver og maktfordeling. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Liberalismen er en politisk ideologi med vekt på individet og dets selvstendige verdi. Liberalismen er en av de politiske ideologiene som i sterkest grad har preget samfunnsutviklingen i de vestlige landene siden 1700-tallet. Innenfor politisk filosofi er liberalismen den dominerende retningen. Den er likevel ingen enhetlig retning, og dens tilhengere har en rekke ulike syn på sentrale spørsmål. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Sosialliberalisme er en form for liberalisme som ble utformet i Storbritannia i siste halvdel av 1800-tallet, og som understreker at individet ikke bare er et selvstendig vesen, men også avhengig av å tilhøre et samfunn eller sosialt fellesskap. Sosialliberalismen betoner i tråd med dette at staten må gripe regulerende inn i samfunnsforholdene: Staten må legge forholdene til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Kilde: Store norske leksikon.)

– Victoria Sveinsson (21), Liberalistisk Ungdom. Den beste kandidaten er hverken Trump eller Biden. USAs tredje presidentkandidat er et godt alternativ som får lite oppmerksomhet. (- I sterk kontrast til sine motkandidater Trump og Biden ønsker Jorgensen å avkriminalisere alle rusmidler. Hun vil benåde alle i USA som er straffedømt for offerløs kriminalitet (deriblant bruk av ulovlige narkotiske stoffer).)

(Anm: Victoria Sveinsson (21), Liberalistisk Ungdom. Den beste kandidaten er hverken Trump eller Biden. USAs tredje presidentkandidat er et godt alternativ som får lite oppmerksomhet. Hvem er Jo Jorgensen? Jorgensen er professor ved Clemson University med doktorgrad i industri- og organisasjonspsykologi. (…) Tydelige politiske saker Jorgensen får imidlertid ikke delta på presidentdebattene. Hun gjør det ikke godt nok på meningsmålingene. Kampanjen til Jorgensen fokuserer hovedsakelig på følgende saker: Den første er rusreform. I sterk kontrast til sine motkandidater Trump og Biden ønsker Jorgensen å avkriminalisere alle rusmidler. Hun vil benåde alle i USA som er straffedømt for offerløs kriminalitet (deriblant bruk av ulovlige narkotiske stoffer). En annen sak Jorgensens kampanje har fokusert på, har preget amerikansk politikk siden tidenes morgen: «Hvis jeg blir valgt til president, vil min første offisielle handling være å hente våre soldater hjem og forvandle USA til et gigantisk Sveits: godt rustet og nøytralt», sa Jorgensen til potensielle velgere i Alaska under en tale høsten 2020. (…) Et godt alternativ Tross at Libertarian Party stiller med en kompetent og samlende presidentkandidat, blir det Biden eller Trump som velges i høst. (aftenposten.no 2.11.2020).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. (- Går (...) inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatteravgifter og ulike reguleringstiltak.)

(Anm: Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. Som følge av det grunnsynet går personer og organisasjoner, som av andre blir omtalt som nyliberalistiske, inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatteravgifter og ulike reguleringstiltak. Kilde: Store norske leksikon.)

- Liberalismen angripes også innenfra.

(Anm: Liberalismen angripes også innenfra | Helge Hveem, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Har våre ledere et svar på angrepene fra Det nye høyre og dets allianse med autoritære regimer? Russland med Vladimir Putin (t.h.) og Kina under Xi Jinping angriper liberalismen. Men liberale verdier og institusjoner blir også angrepet innenfra, blant annet fra Donald Trump (t.v.) og Det nye høyre i Frankrike, skriver kronikkforfatteren. (aftenposten.no 12.7.2020).)

- Liberalismen trenger mer luft for å puste.

(Anm: Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Liberalismen trenger mer luft for å puste. Sosiologen Ralf Dahrendorf (bildet) stilte ofte følgende kontrollspørsmål: Med hvilken rett kan vi snakke om et fritt samfunn hvis ikke friheten er reell og inkluderer alle? skriver Lars Peder Nordbakken. Mer enn noe annet vil trolig liberalismens skjebne bli avgjort i møte med vår tids store samfunnsutfordringer. Helge Hveem og Bernt Hagtvet har i sine kronikker i Aftenposten etterlyst en mer prinsipiell, ideologisk debatt som både klargjør liberalismen og besvarer vår tids angrep på demokratiet og liberalismen. Det er betimelig. Mer enn noe annet vil trolig liberalismens skjebne bli avgjort i møte med vår tids store samfunnsutfordringer. Vi befinner oss nå midt i en pandemi, omgitt av en verdensomfattende økonomisk krise, som føyer seg inn i en serie andre problemer som i varierende grad var der fra før: en stor klima- og miljøutfordring, en ny digitaliseringsrevolusjon, undergraving av internasjonale institusjoner, svekkede demokratier, økt maktkonsentrasjon, lav produktivitetsvekst samt økende geografiske og sosiale ulikheter. (aftenposten.no 10.9.2020).)

- Tetzschner ønsker tøffere tone overfor Kina og et fristed for demokratiforkjempere fra Hongkong. (- Frp enig med Tetzschner.)

(Anm: Tetzschner ønsker tøffere tone overfor Kina og et fristed for demokratiforkjempere fra Hongkong. – Sammen med andre land bør Norge ta imot intellektuelle og demokratiforkjempere fra Hongkong som på humanitært grunnlag gis opphold, sier første nestleder i Utenrikskomiteen, Michael Tetzschner (H). (…) Frp enig med Tetzschner «Jeg er enig med Michael Tetzschner i at Norge kan ta imot dissidenter fra Hongkong», skriver Frps utenrikspolitiske talsperson Christian Tybring-Gjedde i en SMS til Aftenposten. (aftenposten.no 12.7.2020).)

- Alle verdens borgere kan nå arresteres for kritikk av Kinas kommunistparti.

(Anm: Alle verdens borgere kan nå arresteres for kritikk av Kinas kommunistparti | Michael Tetzschner, nestleder, Stortingets utenriks- og forsvarskomité (H). Kina har brutt avtalen om «Ett land, to systemer» for Hongkong. Vi må gi asyl til demokratiforkjempere som nå er i fare. Igjen ser vi at en totalitær stat vil omtale verdien av internasjonale avtaler når det passer, men være den første til å bryte dem når det passer enda bedre, skriver innleggsforfatteren. (…) Verdenssamfunnet må undersøke Kina Av en statsledelse som undertrykker tanker og spontan politisk organisering, kan man ikke vente at rettsstatsprinsipper og lovbundet begrensning av makten blir innført som et nytt direktiv fra toppen. Tvert imot, Xi Jinping brukte partiet til å endre grunnloven for å sikre makt på livstid. (aftenposten.no 12.7.2020).)

- Et virus med skummel sans for timing (- Vil det som nå skjer, styrke det liberale demokratiet og politikere som sverger til dets premisser, som ytringsfrihet, maktdeling og rettssikkerhet? Ved et første blikk: Ja.)

(Anm: Et virus med skummel sans for timing | Frank Rossavik, kommentator. Både demokratiet og globaliseringen sliter med dårlig immunforsvar. Det hersens viruset vil åpenbart ha langsiktig politisk virkning, ikke bare på pandemiberedskapen. Økonomier vil svekkes, maktforhold forskyves. Vanskeligere er det å si noe om ideenes fremtid. Vil det som nå skjer, styrke det liberale demokratiet og politikere som sverger til dets premisser, som ytringsfrihet, maktdeling og rettssikkerhet? Ved et første blikk: Ja. (…) Noen konkluderer allerede. «Korona hever populistenes fortryllelse,» sier den sveitsiske samfunnsøkonomen Roger de Weck til Der Spiegel. Han mener populistiske ledere «uten unntak» har håndtert krisen dårlig, motsatt liberale demokrater. «Når dette er over, vil de som har tapt på krisen, ha løsninger og ikke nasjonalistiske fraser,» sier de Weck. (aftenposten.no 30.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Liberal demokrati är en i vissa kretsar populär alternativ benämning på den konstitutionella demokratin, ett styrelseskick med representativ demokrati där de folkvaldas politiska makt står under rättsväsendet.

(Anm: Liberal demokrati är en i vissa kretsar populär alternativ benämning på den konstitutionella demokratin, ett styrelseskick med representativ demokrati där de folkvaldas politiska makt står under rättsväsendet. Vanligtvis garanterar grundlagar individens fri- och rättigheter och reglerar majoritetens makt över minoriteters civila rättigheter. Benämningen liberal demokrati är ung och inte helt vedertagen vidare är förledet liberal ofta orsak till oklarhet och sammanblandning med den politiska ideologin liberalism. Rättigheter i grundlagar (även: konstitutioner) inkluderar vanligen rätt till rättssäkerhet, privatliv, egendom och likhet inför lagen, samt yttrandefrihet, mötesfrihet och religionsfrihet. Ibland återfinns dessa rättigheter i andra lagar, som de anglosaxiska Statutory law och Case law. (sv.wikipedia.org).)

- Gunnar Skirbekk: Komplekse problem, spesialiserte kunnskapar — et intervju av Anders Johansen. (- Berekraftkrisa er kompleks.) (- Ingen ekspertise eller disiplin kan aleine gjere greie for det som er i ferd med å skje.)

(Anm: Gunnar Skirbekk: Komplekse problem, spesialiserte kunnskapar — et intervju av Anders Johansen. Berekraftkrisa er kompleks. Ingen ekspertise eller disiplin kan aleine gjere greie for det som er i ferd med å skje. FNs berekraftmål er ein illustrasjon på alvoret i denne epistemiske utfordringa: I samfunn der kunnskapen blir stadig meir spesialisert, er det meir enn nokon gong bruk for kompetanse i omsetjing mellom vitskaplege kulturar og for refleksjon over faga sine føresetnader og begrensningar. Professor emeritus Gunnar Skirbekk blir intervjuet av professor Anders Johansen med utgangspunkt i Gunnar Skirbekk, «Epistemic Challenges in a Modern World», Zeitdiagnose, LIT Verlag, Zürich 2019. Foredraget ble arrangert i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen. (voxpublica.no.no 20.1.2020).)

(Anm: Gunnar Skirbekk. Professor emeritus, vitskapsfilosofi. (uib.no.no).)

- Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? (- Sivs skremmende avskjedsgave.) (- Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger?) (- Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingen, lønnsstagnering, butikkdød, fallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt.)

(Anm: Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? Sivs skremmende avskjedsgave Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger? (…) Da Siv Jensen ga nøkkelen til den nye finansministeren, Jan Tore Sanner, etterlot hun mer enn en mahognipult med art deco utskjæringer og et ryddig kontor. Jensen etterlot også en økonomi med store og dyptgripende problemer. Pumpet full av oljepenger, fra en bransje som er i ferd med å bli faset ned. For det er ikke mangel på faresignaler. De siste dagene har coronaviruset senket verdens børser, men i Norge var nedturen allerede godt i gang. Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingen, lønnsstagnering, butikkdød, fallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt.  (dagbladet.no 29.1.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

- Kommer med krystallklart råd til deg som har aksjer. (- Frykt rundt koronaviruset har ført til store fall på verdens børser.) (- Effekt fra finanskrisen.) (- Peter Warren er regnet som en nestor i norsk finans, med over 30 års erfaring fra bransjen.) (- Han er sterkt kritisk til hvordan finanskrisen i 2008-2009 ble håndtert av både myndighetene og finansbransjen selv.) (- I USA bidro finansdepartementet med krisepakker til bankene, og i mange år sprøytet sentralbankene penger inn i aksjemarkedene.) (- Warren mener at effekten av koronaviruset på aksjemarkedene kunne vært mye svakere hvis myndighetene hadde tatt et reellt oppgjør med de store bankene, og ikke bidratt til mer risikovilje. – Det bankene gjorde i forkant av finanskrisen var å spekulere med den viten at samfunnet ville måtte trå til med penger. Og det var akkurat det som skjedde, sier Warren.  – De som sto bak finanskrisen klarte faktisk å få bonuser ut av pengene som de fikk fra samfunnet og sentralbankene. Det at vi ikke tok et oppgjør med det, har gjort oss svært risikovillige.)

(Anm: Kommer med krystallklart råd til deg som har aksjer. Mens aksjemarkedene nå raser, er investor Peter Warren klar på hva småsparere bør gjøre. (…) De siste par ukene har vært dramatiske i aksjemarkedene. Frykt rundt koronaviruset har ført til store fall på verdens børser. I programmet Bare business på TV 2 Nyhetskanalen, gir investor Peter Warren sitt råd til de som nå sitter med langsiktige aksjeinvesteringer, for eksempel i fond. – Sitt rolig i båten – Det de ikke burde gjøre er å følge med på børskurser. De burde sitte rolig i båten. Fordi de kanskje har et perspektiv på 20-30 år, bør de ikke la det bli ødelagt av midlertidige svingninger, sier Warren i TV 2-programmet «Bare business». Det er verre for de som har tatt stor risiko med sine investeringer, mener Warren. – For de investorene som har mye risiko og sterk belåning, vel, deres handlingsrom er jo veldig lite. Hvis det er sånn at hvis børsen faller 2 prosent til, så ryker boligen din – da har du hatt for mye risiko. Du må da dempe den risikoen, sier Warren. Effekt fra finanskrisen. Peter Warren er regnet som en nestor i norsk finans, med over 30 års erfaring fra bransjen. Nå konsentrerer han seg om egne investeringer, foredrag og podkasten «Tid er penger». Han er sterkt kritisk til hvordan finanskrisen i 2008-2009 ble håndtert av både myndighetene og finansbransjen selv. I USA bidro finansdepartementet med krisepakker til bankene, og i mange år sprøytet sentralbankene penger inn i aksjemarkedene. Warren mener at effekten av koronaviruset på aksjemarkedene kunne vært mye svakere hvis myndighetene hadde tatt et reellt oppgjør med de store bankene, og ikke bidratt til mer risikovilje. – Det bankene gjorde i forkant av finanskrisen var å spekulere med den viten at samfunnet ville måtte trå til med penger. Og det var akkurat det som skjedde, sier Warren.  – De som sto bak finanskrisen klarte faktisk å få bonuser ut av pengene som de fikk fra samfunnet og sentralbankene. Det at vi ikke tok et oppgjør med det, har gjort oss svært risikovillige. – Ville vi sett en annen reaksjon i markedene som følge av av koronaviruset hvis finanskrisen var håndtert annerledes? – Jeg tror det. Fordi da hadde du hatt naturlige korreksjoner underveis, og markedet hadde vært mer robust. Folk hadde ikke hatt alle eggene i en kurv, og det ville dempet nedsiden, sier Peter Warren. Se hele intervjuet med Peter Warren i Bare business på TV 2 Nyhetskanalen denne helgen, eller gratis på Sumo når som helst. (tv2.no 7.3.2020).)

- Velferdsdebattprofitørene | Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialminister (H). (- Private velferdsleverandører fortjener ikke den hetskampanjen ytre venstre har satt i gang.)

(Anm: Velferdsdebattprofitørene | Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialminister (H). Private velferdsleverandører fortjener ikke den hetskampanjen ytre venstre har satt i gang. Hvordan ble partiet helt ytterst til venstre premissgiver for debatten om private aktører i velferdssamfunnet? Det skyldes litt Rødt, men også litt oss selv. Rødt er et kommunistisk parti, men det er ikke mye jernteppe over leder Bjørnar Moxnes. Snarere fremstår han som et ganske pent gulvteppe som kan brukes også i møblerte hjem. At retorikken og politikken til Rødt i løpet av kort tid blitt dominerende i debatten om privates bidrag i velferdssamfunnet, skyldes delvis at de har vært flinke selv. Det er også noe i samfunnsdebatten som «belønner» de mest rene, ranke og høylytte, men ytre venstre har også vært villige til å krysse retoriske grenser. Til gagns. Først og fremst ved å stemple en hel næring som profitører. Ifølge ordboken NAOB er det «en nedsettende betegnelse bruk om en person som utelukkende interesserer seg for egen profitt». Eksempelet i ordbokens oppføring forteller klart hva slags selskap begrepet tradisjonelt har befunnet seg i: «Hvitsnipp-nazistene, brakkebaronene og profitørene». Det er kraftig kost, for å si det forsiktig. (aftenposten.no 29.1.2020).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- DN mener: Rødts industrielle statsfantasier bør få resten av Norge til å tenke klarere.

(Anm: DN mener: Rødts industrielle statsfantasier bør få resten av Norge til å tenke klarere. Rødt har landsmøte denne helgen. Partiet er midt i en omfattende reorientering. Utlevd marxistisk tankegods og nostalgiske drømmer om en EU-kamp à la 1994, er erstattet med et moderne, veltalende og langt friskere venstrepopulistisk parti med til dels stor appell hos unge velgere i byene. Dagens Rødt er langt å foretrekke fremfor fortidens autoritære og diktatordyrkende AKP-ml, som var et redselskabinett av et politisk prosjekt med til dels stor makt over sine medlemmer. I dag har partiet parkert en rekke av sine museumsvoktere, og er ikke engang særlig opptatt av EU-kamp. Les også: Kronikk: Vi aner konturene av en ny, grønn statskapitalisme der skjønnhetskonkurranser og maktallianser avgjør ressursfordelingen (dn.no 5.3.2021).)

- Kan det være Rødt vinner debatten om profitt i velferden fordi virkeligheten gir oss rett? (- Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) stiller et godt spørsmål i sin kronikk 30. januar, men har fryktelig dårlige svar. Jeg har noen alternative teorier.)

(Anm: Kan det være Rødt vinner debatten om profitt i velferden fordi virkeligheten gir oss rett? | Bjørnar Moxnes, Partileder og stortingsrepresentant (Rødt). Torbjørn Røe Isaksen stiller et godt spørsmål i sin kronikk. Men han har fryktelig dårlige svar. Hvordan ble partiet helt ytterst til venstre premissgiver for debatten om private aktører i velferdssamfunnet? spurte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Høyre bør stille seg et ubehagelig spørsmål: Kan det være Rødt vinner debatten om profitt i velferden fordi virkeligheten gir oss rett? Hvordan ble Rødt premissgiver for debatten om private aktører og profitt i velferden? Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) stiller et godt spørsmål i sin kronikk 30. januar, men har fryktelig dårlige svar. Jeg har noen alternative teorier. (aftenposten.no 31.1.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner. (- Hva den ekstra milliarden har gått til, sier ikke rapporten noe om.) (- I utgangspunktet kan den både ha gått til økt utbytte eller overskudd til eierne, eller til å dekke andre utgifter i barnehagen.)

(Anm: Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner. (…) Ifølge rapporten fikk de private barnehagene i underkant av 2,5 milliarder kroner i tilskudd for å dekke pensjonskostnadene i 2017. Men den faktiske kostnaden var mye lavere: drøyt 1,4 milliarder kroner. Begge tallene inkluderer arbeidsgiveravgift. Det betyr at staten i 2017 kunne spart godt over 1 milliard kroner ved å bare dekke de faktisk kostnadene til pensjoner. (…) Hva den ekstra milliarden har gått til, sier ikke rapporten noe om. I utgangspunktet kan den både ha gått til økt utbytte eller overskudd til eierne, eller til å dekke andre utgifter i barnehagen.) (aftenposten.no 6.4.2019).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. (- En av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken.

(Anm: Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker sak mot tidligere advokat Frode Vilster Sørli i Boligbygg-saken. Nå tilbyr kommunen seg å dekke saksomkostningene. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, uttalte i kjølvannet av avsløringene at «rettferdighet skal skje». (…) I 2018 leverte han inn advokatbevillingen på grunn av Boligbygg-saken. Saken som i utgangspunktet skulle behandles i Oslo tingrett januar 2022 er nå trukket av Oslo kommune, skriver Finansavisen, som omtalte saken først. Det bekrefter Sørlis advokat Mathias Tveten til DN søndag, og legger til: – Kommunen har tilbudt seg å dekke saksomkostningene til min klient. Han vil ikke si hva kravet dreide seg om. Sørli ønsket ikke å kommentere saken da DN tok kontakt søndag. DN har vært i kontakt med kommuneadvokaten i Oslo som ikke kunne kommentere saken søndag. Har tapt to saker Raymond Johansen varslet til sammen fire rettssaker mot eiendomsinvestorer som hadde solgt bygårder til Boligbygg. Hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. (dn.no 27.6.2021).)

- Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken.

(Anm: Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken. Det som var kommunens plan om tilbakebetaling av nærmere 100 millioner kroner, har så langt endt med millionbeløp til dekking av saksomkostninger. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Økokrim åpnet korrupsjonsetterforskning av saken og fem personer står nå tiltalt. I tillegg gikk byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, kraftig ut mot investorene i kjølvannet av avsløringene og uttalte den gang at «rettferdighet skal skje». Johansen og byrådet i Oslo varslet til sammen fire søksmål mot eiendomsinvestorer, der hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. Prosessen har hittil ikke gått Oslo kommunes vei. (dn.no 3.7.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

- Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (- Undersøkelsen viser samlet sett at hvitvaskingskontrollen knyttet til VPS-kontoer i mange tilfeller ikke har vært tilfredsstillende.)

(Anm: Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (…) For enkelte kundeforhold synes mangler ved kundetiltakene å ha vedvart over tid. (…) Det kan derfor tyde på at kravet om løpende oppfølging ikke har vært tilstrekkelig oppfylt. (finanstilsynet.no 7.4.2020).)

- Norsk forsker står i midten av en storm i Verdensbanken: – Vi skjønte at det kom til å bli litt oppstyr. (– Vi kan dokumentere at bistand fra Verdensbanken sammenfaller med pengestrømmer til skatteparadiser, sier Jørgen Juel Andersen ved BI om forskningen som har skapt storm i Verdensbanken.)

(Anm: Norsk forsker står i midten av en storm i Verdensbanken: – Vi skjønte at det kom til å bli litt oppstyr. – Vi kan dokumentere at bistand fra Verdensbanken sammenfaller med pengestrømmer til skatteparadiser, sier Jørgen Juel Andersen ved BI om forskningen som har skapt storm i Verdensbanken. Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen ved BI befinner seg på hytta på Sjusjøen mens forskningsarbeidet han har brukt de siste tre årene på skaper storm i Verdensbanken. (dn.no 19.2.2020).)

- Jukseinvesteringer og juksebistand – to sider av samme sak. (- Korrupte ledere jukser til seg bistandspenger.) (- Det er én grunn til at dette fortsetter.)

(Anm: Jukseinvesteringer og juksebistand – to sider av samme sak. Selskaper barberer skatten via jukseinvesteringer. Korrupte ledere jukser til seg bistandspenger. Det er én grunn til at dette fortsetter. Sjusjøen, Norge: Jørgen Juel Andersen ved BI har jobbet med en forskningsrapport hos Verdensbanken. Ifølge kildene til The Economist har sjefene i banken hindret rapporten å komme ut, og nå har den kvinnelige forskningssjefen gått av. Forskningsartikkelen ble publisert i dag. (dn.no 19.2.2020).)

- Bankene varslet som aldri før - Økokrim stoppet bare seks mistenkelige transaksjoner. (- Økokrim fikk inn mer enn 11.000 meldinger om mistenkelige transaksjoner i fjor.) (- Samtidig stoppet Økokrim kun seks transaksjoner.)

(Anm: Bankene varslet som aldri før - Økokrim stoppet bare seks mistenkelige transaksjoner. Økokrim fikk inn mer enn 11.000 meldinger om mistenkelige transaksjoner i fjor. Samtidig stoppet Økokrim kun seks transaksjoner. Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat og leder av hvitvaskingsenheten i Økokrim, er ikke fornøyd med å bare ha stanset seks mistenkelige transaksjoner i hele 2019. (aftenposten.no 24.1.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Økokrim-sjefen varsler endringer etter hvitvask-kritikk. (- Hedvig Moe, fungerende sjef i Økokrim, skal gjennomføre interne endringer hos enheten for finansiell etterretning, som bekjemper hvitvasking.)

(Anm: Økokrim-sjefen varsler endringer etter hvitvask-kritikk. Økokrim skal evaluere enheten som bekjemper hvitvasking. Politidirektoratet er koblet inn etter uker med offentlig kritikk. Hedvig Moe, fungerende sjef i Økokrim, skal gjennomføre interne endringer hos enheten for finansiell etterretning, som bekjemper hvitvasking. (dn.no 11.2.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Økokrim fikk rekordmange varsler - sendte kun 12 saker til politiet. Økokrim anmeldte langt færre hvitvaskingssaker til politiet i fjor sammenlignet med årene før. (- Sven Arild Damslora, leder av enheten for finansiell etterretning i Økokrim, er ikke bekymret for at antall anmeldelser fra hans enhet falt kraftig ifjor.)

(Anm: Økokrim fikk rekordmange varsler - sendte kun 12 saker til politiet. Økokrim anmeldte langt færre hvitvaskingssaker til politiet i fjor sammenlignet med årene før. – Det som slår meg, er at resultatene uteblir, sier korrupsjonsjeger Helge Kvamme. Sven Arild Damslora, leder av enheten for finansiell etterretning i Økokrim, er ikke bekymret for at antall anmeldelser fra hans enhet falt kraftig ifjor. - Det er mange måter å kommunisere etterretningsinformasjon på enn anmeldelser, sier han. (dn.no 10.2.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren slår alarm – får langt færre varsler fra Økokrim. (– Vi står i fare for å løse færre saker, sier skattesjef Hans Christian Holte.)

(Anm: Skattedirektøren slår alarm – får langt færre varsler fra Økokrim. Mens bankene varsler Økokrim som aldri før, har Økokrims meldinger til Skatteetaten stupt. – Vi står i fare for å løse færre saker, sier skattesjef Hans Christian Holte. – I siste instans fører dette til at enkelte kriminelle aktører på dette området kan gå fri, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Han er bekymret over at Økokrim sender langt færre varsler til Skatteetaten enn tidligere, til tross for at strømmen av meldinger om mistenkelige transaksjoner fra bankene har økt kraftig. (dn.no 30.1.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig.

(Anm: Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig. Regelverket skal sikre at pengene utnyttes best mulig, og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. (regjeringen.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Klisjeen street food er kapitalismens akseptable ansikt, skriver Aksel Kielland. (- Tiårets beste matprogram er blitt et av dets mest usmakelige, skriver Aksel Kielland.)

(Anm: Tiårets beste matprogram er blitt et av dets mest usmakelige, skriver Aksel Kielland. Å spise er den mest intime sanselige gleden mennesker kan dele uten å påkalle kulturelt betingede nevroser eller tabuer. Grafiske skildringer av mennesker som tilbereder, beundrer og nyter mat er den mest obskøne formen for sensualitet som tillates i offentligheten på tvers av kulturer og alderssegmenter. Ettersom pornografien enn så lenge ikke er stueren i sin ufiltrerte, fullbyrdede form, innebærer dette at matprogrammer er det pureste uttrykket for begjær og fetisjisme som i dag er tillatt innenfor rammene av den globaliserte populærkulturen. Den kommersielle presentasjonen av mat og matlaging i magasiner, tv-programmer og sosiale medier er for middelklassen av i dag det Hollywood var for kinopublikummet på første halvdel av forrige århundre: En mytologisert sfære befolket av stjerner og idoler, hvor drømmer blir til, og hvor kollektive forestillinger om god smak og det gode liv utmeisles. (morgenbladet.no 1.11.2019).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (- Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk.)

(Anm: Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (…) Forsker mener vi er blinde for faren ved nettverk. (…) Bjørnar Brattøy har forsøkt å sette søkelys på det han mener er «tette bånd» mellom mange av aktørene i hjembyen Kristiansund. (…) Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk. I sommer ble boken hennes «Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted» utgitt i en rekke land. (aftenposten.no 9.12.2019).)

- Når sosial kapital blir korrupt..

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. (- Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år.) (- Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager.) (- Konkurransedirektør Lars Sørgard mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser.)

(Anm: Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager. (…) Avventer tiltak. (…) I en stortingsmelding som ble lagt frem i fjor, ville ikke regjeringen ha tilsyn med offentlige innkjøp.) (- I stedet ble det lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen. (…) Næringsminister Iselin Nybø sier at man nå må vente på at tiltakene får tid til å virke. (…) – Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt, men nå vurderte vi dette i stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor, for mindre enn ett år siden, og da ble det konkludert med at det ikke var veien å gå på dette tidspunkt, sier hun. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Støres utspill om Oljefondet fremstår som lite gjennomtenkt. (- Et fond som forvalter 10.000 milliarder kroner, og som er inne som eier – med styrerepresentasjon – i så mange av verdens selskaper, driver med maktutøvelse.) (- Den har en politisk dimensjon selv om målet med denne maktutøvelsen er finansiell.) (- Hvis det er dette Støre mener å fremheve, slår han inn åpne dører, og dette blir en semantisk diskusjon.) (- Høyre og statsminister Erna Solberg utbrøt umiddelbart at «dette er veldig farlig for Norge som nasjon».)

(Anm: Aftenposten mener: Støres utspill om Oljefondet fremstår som lite gjennomtenkt. Ap-leder Jonas Gahr Støre snakket om Oljefondet på Zerokonferansen denne uken. Der slo han fast at «vi må venne oss til å si at vårt pensjonsfond er et politisk redskap. Til nå har vi ikke turt å si det, for vi skal ikke drive politikk med pensjonsformuen.» Siden onsdag, da uttalelsen falt, er han blitt tolket i flere retninger. Høyre og statsminister Erna Solberg utbrøt umiddelbart at «dette er veldig farlig for Norge som nasjon». (…) Fondet er politisk besluttet, det eies av nasjonen Norge, det forvaltes innenfor rammer som er politisk definert, og er underlagt et etisk regelverk som er politisk initiert. Et fond som forvalter 10.000 milliarder kroner, og som er inne som eier – med styrerepresentasjon – i så mange av verdens selskaper, driver med maktutøvelse. Den har en politisk dimensjon selv om målet med denne maktutøvelsen er finansiell. Hvis det er dette Støre mener å fremheve, slår han inn åpne dører, og dette blir en semantisk diskusjon. (aftenposten.no 9.11.2019).)

(Anm: Statens pensjonsfond utland Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Semantisk (…) BETYDNING OG BRUK. SPRÅKVITENSKAP som gjelder, hører til semantikken (naob).)

(Anm: Semantikk er læren om språkets innhold, sammenhengen mellom ordfraser og setninger og deres betydning eller mening. Kilde: Store norske leksikon.)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. (- Og den beskriver hvordan finanselitens forestillinger av hva som er korrupsjon, i vesentlig grad avviker fra vanlige folks oppfatninger.)

(Anm: Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. De ligger der fortsatt som glitrende juveler i et frodig grønt landskap, på begge sider av Bellevue Avenue i utkanten av Newport, en by som ellers er best kjent for musikkfestivaler og regattaer. Opprinnelig ble de kalt «summer cottages» («sommerstuer»), et høyst misvisende navn, for dette var noen av USAs mest fornemme herskapsboliger, med navn som Marble House, Chateau-Sur-Mer og Belcourt Castle. Til sammen 11 slike hus finnes bevart, de representerer det beste av hva som på slutten av 1800-tallet kunne kjøpes for penger — arkitektur, interiør, møbler, kunst. Og de er blitt nennsomt restaurert og holdt i hevd av en lokal organisasjon. (...) Mark Twain Selve navnet på perioden. Den forgylte tidsalder, stammer fra en bok Mark Twain i 1873 skrev sammen med sin nabo og venn Charles Dudley Warner. The Gilded Age handler om eiendomssalg, spekulasjoner og lobbyvirksomhet. Og den beskriver hvordan finanselitens forestillinger av hva som er korrupsjon, i vesentlig grad avviker fra vanlige folks oppfatninger.(aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Lucy (I) (2014) Morgan Freeman: Professor Norman. (- Professor Norman:  Vi mennesker er mer opptatt av å ha enn å være («having than with being»).) (- Professor Norman: For primitive vesener som oss ser livet ut til å ha bare ett formål: å vinne tid.) (- Og at det er å gå gjennom tiden, som synes å være det eneste virkelige formålet, for hver av cellene i våre kropper.) (- For å oppnå dette målet har massen av cellene som utgjør meitemark og mennesker bare to løsninger.) (- Være udødelig eller å reprodusere.)

(Anm: Lucy (I) (2014) Morgan Freeman: Professor Norman (…) Professor Norman: We humans are more concerned with having than with being. Professor Norman: For primitive beings like us, life seems to have only one single purpose: gaining time. And it is going through time that seems to be also the only real purpose of each of the cells in our bodies. To achieve that aim, the mass of the cells that make up earthworms and human beings has only two solutions. Be immortal, or to reproduce. If its habitat is not sufficiently favorable or nurturing, the cell will choose immortality. In other words, self-sufficiency and self-management. On the other hand, if the habitat is favorable, they will choose to reproduce. That way, when they die, they hand down essential information and knowledge to the next cell. Which hands it down to the next cell and so on. Thus knowledge and learning are handed down through time. Professor Norman: Animal life on Earth goes back millions of years. Yet most species only use 3 to 5% of its cerebal capacity. But it isn't until we reached human beings at the top of the animal chain that we finally see a species use more of its cerebral capacity. 10% might not seem like much, but it's a lot if you look at all we've done with it. [first flight, fighter jets, road way, armies, robots, stock market, rockets, satellite] Professor Norman: You know... If you think about the very nature of life-I mean, on the very beginning, the development of the first cell divided into two cells-the sole purpose of life has been to pass on what was learned. There was no higher purpose. So if you're asking me what to do with all this knowledge you're accumulating, I say... Pass it on... Professor Norman: We're so driven by power and profit. (imdb.com).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Norges dyreste nabolag. (- Her er boligprisen på 20 millioner kroner.) (- I snitt.)

(Anm: Midt i Norges dyreste nabolag kan du få deg en strandeiendom til 85 millioner. For 85 millioner kan du få deg en funkisvilla med brygge og strand på Snarøya. En annonse på Finn.no viser den dyre eiendommen som ligger i Langoddveien. (…) Dyrest i Norge Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt.(…) På landsbasis er snittet ca. 2,4 millioner kroner per person. (budstikka.no 9.6.2019).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Flygtninge, populister og stærke mænd udfordrer demokratiet.

(Anm: Flygtninge, populister og stærke mænd udfordrer demokratiet. Både forskere og rapporter, der tager temperaturen på demokratiets udvikling og tilstand, peger på, at flere antidemokratiske strømninger udfordrer det repræsentative demokrati. Er demokratiet den bedste styreform? Spørgsmålet er mere sprængfarligt, end man umiddelbart skulle ane, og svaret er i dag langtfra et fuldtonet ja. »Hvis man spørger folk, om de ønsker frihed, om de ønsker at kunne tale frit, så siger de ja. Spørger man derimod udelukkende til demokrati, er svaret ikke så entydigt,« siger Derek Mitchell, som er direktør for National Democratic I... (jyllands-posten.dk 27.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Justisministeren talte om «frihet mot sosialisme» på frigjøringsdagen. (- Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) snakket om frihet mot sosialisme i talen på frigjøringsdagen ved medaljeutdeling til veteraner på Jørstadmoen.)

(Anm: Justisministeren talte om «frihet mot sosialisme» på frigjøringsdagen. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) snakket om frihet mot sosialisme i talen på frigjøringsdagen ved medaljeutdeling til veteraner på Jørstadmoen. Det er avisa Gudbrandsdølen Dagningen som skriver om besøket på Jørstadmoen. – Men NATO ble opprettet i skyggen av den gryende trusselen fra kommunistregimet i øst. Den kalde krigen var preget av ideologiske motsetninger. Demokrati mot diktatur. Frihet mot kommunisme og sosialisme, sa justisministeren i sin tale. Arbeiderpartiordføreren i Lillehammer, Espen Granberg Johnsen, som var til stede sammen med resten av det offisielle følget, reagerte. (…) Kallmyr sier i ettertid at det ikke er noen grunn til at norske sosialdemokrater skal følge seg krenket av innholdet. (aftenposten.no 8.5.2019).)

(Anm: Sosialisme er en betegnelse på et knippe politiske teorier og ideologier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes, og at målet for samfunnsutviklingen bør være etableringen av et klasseløst eller egalitært fellesskap. (...) Anarkismen En tredje retning representeres av den såkalte anarkisme. Denne går inn for at all samfunnsmessig virksomhet skal overføres til små, intime og uavhengige fellesskap, Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vender klassiske diktaturer tilbake? (- RØDT OG BRUNT. Under den kalde krigen trivdes ideen om at røde og brune diktaturer var like.)

Vender klassiske diktaturer tilbake?
aftenposten.no 20.11.2006
BERNT HAGTVET, Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
RØDT OG BRUNT. Under den kalde krigen trivdes ideen om at røde og brune diktaturer var like. Vil autoritær nasjonalisme og antisemittisme på ny bekrefte denne teoriens grunnleggende innsikt? (...)

- Viser hvordan tysk industri hjalp nazistene med penger. (- Tysk industri satt ikke stille og så på at nazistene tok makta.) (- De støttet Hitler aktivt.) (- Politisk blindhet.) (- Det er nettopp slik valgt «blindhet» han skildrer i «Dagsordenen».) (- Vanlige borgeres, og ledernes.)

(Anm: Viser hvordan tysk industri hjalp nazistene med penger. (- Tysk industri satt ikke stille og så på at nazistene tok makta. (…) De støttet Hitler aktivt. (…) En ny bok viser hvordan, og drar flere paralleller til nåtida. (…) «Dagsordenen» beretter om en episode fra tidspunktet da nazistenes var på sin vei mot makten, og om Anschluss, nazistenes første militære seier, sier Eric Vuillard til Dagsavisen. (…) Politisk blindhet Det er nettopp slik valgt «blindhet» han skildrer i «Dagsordenen». (…) Vanlige borgeres, og ledernes. (dagsavisen.no 28.10.2019).)

(Anm: Dagsordenen. Forfatter: Vuillard, Éric. Utgivelsesår: 2019 (solumforlag.no).)

- Støre: – Rødt kommer fra en autoritær tradisjon. Partileder Jonas Gahr Støre står ved tidligere uttalelser om at Ap har større historisk slektskap til Høyre enn Rødt.

(Anm: Støre: – Rødt kommer fra en autoritær tradisjon. Partileder Jonas Gahr Støre står ved tidligere uttalelser om at Ap har større historisk slektskap til Høyre enn Rødt. Under partilederdebatten fredag kveld utfordret programleder Fredrik Solvang Støre på at han tidligere har sagt at han har større slektskap til Erna Solberg enn Bjørnar Moxnes, fordi «Høyre har et demokratisk og parlamentarisk sinnelag, mens Rødt har en vei å gå der». – Ja, jeg husker det, og det var gripende godt sagt, sa Støre, til latter fra salen. Han presiserer imidlertid at dette ble sagt om den historiske tradisjonen med parlamentarisk demokrati. – Rødt kommer fra en autoritær tradisjon, det er noen elementer igjen. De skal innføre et kommunistisk samfunn. De har syn på en del løsninger som jeg er uenig med, men i den praktiske politikken er det mange saker vi kan samarbeide om, sier Støre. Han avsluttet med å kalle seg en «samarbeidets mann» og påpeke at partiene på venstresiden skal snakke godt sammen dersom de lykkes med å fjerne det borgerlige flertallet. (abcnyheter.no 10.9.2021).)

- Rødt og kommunismen: En slu strategi.

(Anm: Glenn-Rudi Skjønberg, mastergrad i psykologi, bachelor i sosiologi. Studerer bachelorgrader i historie, sosialantropologi og sammenlignende politikk. Rødt og kommunismen: En slu strategi. Rødt har fjernet de mest ekstreme linjene i partiprogrammet. Men det er nødvendig å spørre om det utelukkende er strategiske grunner til å ikke ville omtale seg som et kommunistisk parti. (…) Det er viktig å stille spørsmål rundt partiet Rødt sin bruk av ord som kommunisme, sosialistisk revolusjon, og referanser til Karl Marx. Rødt har som kjent kommunistiske røtter, selv om partiet har fjernet mye av sin mest radikale retorikk i partiprogrammet sitt. Likevel er Rødt fortsatt et kommunistisk parti. En sosialistisk revolusjon i marxistisk teori, er en overgangsfase fra det kapitalistiske samfunn til kommunisme, hvor arbeiderklassen tar all makt. En slik revolusjon skulle klargjøre samfunnet for det statsløse, kommunistiske styresettet, og innebar opprettelse av en sosialistisk økonomi hvor privat eiendomsrett og produksjon skulle sentraliseres. (dagbladet.no 10.9.2021).)

- Rødt og Karl Marx: Banal kritikk av Rødt. Det slår aldri feil: Jo mer Rødt stiger på målingene, jo hyppigere kommer forsøkene på å skremme med kommunismens spøkelse.

(Anm: Ellen Engelstad, medlem av Rødts prinsipprogramkomité. Rødt og Karl Marx: Banal kritikk av Rødt. Det slår aldri feil: Jo mer Rødt stiger på målingene, jo hyppigere kommer forsøkene på å skremme med kommunismens spøkelse. ANTI-INTELLEKTUELT: Forsøkene på å demonisere Karl Marx har vært mange, men de er og blir anti-intellektuelle. Å påpeke at Marx levde i en annen tid enn vår, er bare banalt. Rødt jobber for å utvide demokratiet. Det handler om å snu utviklinga der økende økonomiske forskjeller gir mer makt til de rikeste og der stemmeseddelen mister verdi fordi den økonomiske eliten styrer gjennom pengeseddelen. Men det at Rødts politikk betyr mer demokrati, ikke mindre, har aldri stoppet de som vil bruke hendelser fra andre århundrer og verdensdeler til å skygge for den forskjells-eksplosjonen som skjer her og nå, og som Rødt går til valg på å snu. Sist ute er student Glenn-Rudi Skjønberg, som i Dagbladet den 10. september er opprørt over Rødts referanser til revolusjon og Karl Marx. Marx er som kjent en av 1800-tallets største politiske filosofer og økonomer. Forsøkene på å demonisere ham har vært mange, men de er og blir anti-intellektuelle. Å påpeke at Marx levde i en annen tid enn vår, er bare banalt. (dagbladet.no 14.9.2021).)

- Sjefsredaktør Gunnar Stavrum. Nett på sak. Rødts kommunistiske manifest hviler på skremmende historie av folkemord og diktatur.

(Anm: Sjefsredaktør Gunnar Stavrum. Nett på sak. Rødts kommunistiske manifest hviler på skremmende historie av folkemord og diktatur. Det går et spøkelse gjennom Europa - kommunismens spøkelse. Slik startet Karl Marx og Friedrich Engels «Det kommunistiske manifest» i 1848. Drøyt 170 år senere er over 100 millioner mennesker drept i kommunismens navn - i hendene til bødlene til kommunistiske despoter som Stalin og Mao. Likevel har Norge et politisk parti som bekjenner seg til kommunismen. Rødt drømmer om et klasseløst samfunn, eller det «Karl Marx kalte kommunisme», som partiet skriver i sitt prinsipprogram. (nettavisen.no 26.8.2021).)

- Medisin for samfunnskroppen (- Nazistar blant norske legar.) (- Som i andre europeiske land sto tankane om sosialhygiene sterkt også i den norske styringseliten i tida fram til den andre verdskrigen (14).) (- Dette gjeld for heile det politiske spektret.)

(Anm: Medisin for samfunnskroppen. Gjennom heile forfattarskapen har eg vore opptatt av at skarpe motsetningar – mellom høgt og lågt, fattig og rik, vulgært og forfina, stygt og vakkert, godt og vondt – kan koma til uttrykk i ein og same person. På samfunnsnivå toppar slike kontrastar seg i spenningsforholdet mellom barbari og sivilisasjon. Gir ein seg først i kast med dette stoffet, kjem ein uavvendeleg til Det tredje riket og det store sivilisasjonssamanbrotet i moderne tid. Konsentrasjonsleiren Auschwitz har sidan blitt symbolet på dette samanbrotet. I mai 1943 kom den unge legen Josef Mengele (1911 – 79) til Auschwitz i det tyskokkuperte Polen (1). Dr. Mengele var fødd i velstand i Bayern, utdanna som antropolog i München og som arvebiolog under rasehygienikaren Otmar von Verschuer (1896 – 1969), som var direktør for det velrenommerte instituttet for arvebiologi og rasehygiene (Institut für Erbbiologie und Rassenhygiene) i Frankfurt am Main og dommar ved Erbgesundheitsobergericht. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1254 – 6.)

- Hvordan barna i den herskende klassen så ting på slutten av 1930-tallet. (How the children of the ruling class saw things in the late 1930s.)

(Anm: Anine Kierulf@anineki Historiske saker verd å tenke over (men antagelig for farlig for Facebooks algoritmer til at den bør deles der). Brian Leiter@BrianLeiter How the children of the ruling class saw things in the late 1930s: (…) HITLER IS ‘GREATEST’ IN PRINCETON POLL (twitter.com 2.1.2021).)

(Anm: The ruling class is the social class of a given society that decides upon and sets that society's political agenda. (en.wikipedia.org).)

- Veldig bra - veldig skremmende. Rundt år 2000 telte en tysk anmelder seg fram til at det hadde blitt skrevet mer enn 120.000 bøker og artikler om Hitler og Det tredje riket.

(Anm: Veldig bra - veldig skremmende. Rundt år 2000 telte en tysk anmelder seg fram til at det hadde blitt skrevet mer enn 120.000 bøker og artikler om Hitler og Det tredje riket. Det har kommet til mange siden den gang, men likevel er Cambridge-professoren Brendan Simms´ ferske biografi både viktig og svært interessant. Han stiller nemlig viktige spørsmål og kommer med konklusjoner som rokker ved tidligere vedtatte sannheter om og rundt Hitler. (nettavisen.no 29.1.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Bestselgende korrupsjonsforfatter: – Dere er ikke trygge i Norge. Det er ikke mulig å kalle noen land korrupte og andre ærlige. Skitne penger kjenner ingen grenser, heller ikke i Norge, ifølge «Moneyland»-forfatter Oliver Bullough.

(Anm: Bestselgende korrupsjonsforfatter: – Dere er ikke trygge i Norge. Det er ikke mulig å kalle noen land korrupte og andre ærlige. Skitne penger kjenner ingen grenser, heller ikke i Norge, ifølge «Moneyland»-forfatter Oliver Bullough. – To av mine favoritthistorier om korrupsjon kommer fra Norge, sier Bullough. Den britiske forfatteren, journalisten og Russland-eksperten er for tiden i Oslo for å lansere den norske utgaven av sin internasjonale bestselger «Moneyland» («Pengeland»). (…) Og nei, Norge er intet unntak, ifølge forfatteren. Snarere tvert imot: Bullough mener vi tjener som et godt eksempel på hvordan «Pengeland» fungerer. Les også: Finansrådgiver om NRK-«Exit»: – Det er bare å ta seg en tur på Tjuvholmen en lørdag kveld. Da ser du mye rart (…) Skandalene han viser til, er for de fleste godt kjent: I 2004 ble Statoil, nå Equinor, bøtelagt av Økokrim etter å ha betalt bestikkelser til den iranske presidentens sønn via et selskap registrert i skatteparadiset Turks- og Caicosøyene. Rundt ti år senere ble det kjent at Vimpelcom, som da var et deleid datterselskap av Telenor, hadde overført store summer til et postboksselskap på Gibraltar tilknyttet den usbekiske diktatordatteren Gulnara Karimova. (dagsavisen.no 22.10.2019).)

– Noen veldig rike mennesker har sitt eget «land» som vi andre ikke har adgang til. (– For å virkelig forstå hvordan disse superrike klarer å stjele så mye penger og slippe unna med det, må man se på verden på ny. Derfor fant jeg opp «Pengeland», sier forfatter Oliver Bullough, som kommer til Norge til uken.)

(Anm: – Noen veldig rike mennesker har sitt eget «land» som vi andre ikke har adgang til. Forfatter Oliver Bullough vil gjøre livet tøffere for de superrike. – For å virkelig forstå hvordan disse superrike klarer å stjele så mye penger og slippe unna med det, må man se på verden på ny. Derfor fant jeg opp «Pengeland», sier forfatter Oliver Bullough, som kommer til Norge til uken. DETTE ER SAKEN: Intervju med «Moneyland»-forfatter Oliver Bullough. – For å virkelig forstå hvordan disse superrike klarer å stjele så mye penger og slippe unna med det, må man se på verden på ny. Derfor fant jeg opp «Pengeland», sier forfatter Oliver Bullough, som kommer til Norge til uken. (dn.no 19.10.2019).)

- Bli med på en reise inn i Pengeland - et sted der de rike skjuler sin formue for å slippe skatt og de mektige utnytter systemet til å stjele.

(Anm: OMTALE Pengeland. Forfatter: Oliver Bullough - Utgivelsesår: 2019. Bli med på en reise inn i Pengeland - et sted der de rike skjuler sin formue for å slippe skatt og de mektige utnytter systemet til å stjele. Det er et land hvor gigantiske summer flyttes rundt, utenfor all kontroll. De superrike lever globalt og pengene strømmer over grensene, der eventuelle kontrollinstanser ikke kan følge etter. Gjennom alle historiene i boken fletter forfatter Oliver Bullough inn en rød tråd: Når finansinstitusjoner i Europa og USA har blitt sentre for hvitvasking, er noe fundamentalt galt med hvordan økonomien fungerer. Skatteparadiser, maltesiske pass, korrupsjon, amerikansk hemmelighold, skallselskaper i Panama, truster i Jersey, stiftelser i Liechtenstein - når de superrike på denne måten kan betale seg fri fra gjeldende lover og regler, undergraves demokratiet. Pengeland er en rystende fortelling fra 2000-tallet om rikdom, makt og hemmelighold. (tanum.no).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (...) Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (...) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Makt svekker moralsk vurderingsevne. (- En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset.)

(Anm: Makt svekker moralsk vurderingsevne. En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset. Vårt moralske kompass påvirkes av situasjonen vi står i, og ikke minst av hvor mange vi har makt over. (dn.no 19.5.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Petter Stordalen hardt ut mot lav kvinneandel i næringslivet. (- Hotellinvestoren Petter Stordalen gikk hardt ut mot den lave andelen kvinnelige ledere da han holdt tale under Almedalsveckan i Sverige.)

(Anm: Petter Stordalen hardt ut mot lav kvinneandel i næringslivet. Hotellinvestoren Petter Stordalen gikk hard ut mot den lave andelen kvinnelige ledere da han holdt tale under Almedalsveckan i Sverige. – Norden styres fortsatt av sånne som meg. Hvite, heterofile menn på 55 pluss, sa Stordalen til stor jubel fra publikum, skriver Dagbladet. Almedalsveckan tilsvarer Arendalsuka i Norge, og Stordalen la ingenting imellom. (dagsavisen.no 2.7.2019).)

- Aktivt eierskap skaper verdier. Argentum er statens fond for investeringer i aktive eierfond, ofte kalt private equity.

(Anm: Aktivt eierskap skaper verdier. Argentum er statens fond for investeringer i aktive eierfond, ofte kalt private equity. Aktive eierfond investerer i selskaper som ikke er notert på børs, og bidrar med kapital, kunnskap og nettverk for å utvikle selskapene. Argentum ble opprettet i 2001 med mål om å skape konkurransedyktig avkastning og et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper. Selskapets kjernekompetanse er evaluering og seleksjon av aktive eierfond og fondsforvaltere. Investeringene fordeler seg på oppkjøpsfond (buyout) og venturefond. Argentum er en av de største investorene i norske venturefond. Selskapet forvalter også kapital for profesjonelle investorer som pensjonskasser, stiftelser og formuende, noe som bidrar til å tilføre mer risikokapital til markedet. Argentum har siden oppstart investert over 14 milliarder kroner i mer enn 140 fond og over 800 selskaper. Selskapet har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 15,3 prosent. Vi har kontorer i Bergen og Oslo med totalt 23 ansatte. (argentum.no 25.7.2019).)

- Han er en av statens best betalte – tjente 13,8 millioner i fjor. (- Kun toppsjefene i Equinor og Telenor slår lønnen til Argentum-sjefen.)

(Anm: Han er en av statens best betalte – tjente 13,8 millioner i fjor. Argentum-sjef Joachim Høegh-Krohn tjente i fjor dobbelt så mye som lønnseliten i de heleide statlige selskapene. Kun toppsjefene i Equinor og Telenor slår lønnen til Argentum-sjefen. Sjefen i det statlige investeringsselskapet Argentum, Joachim Høegh-Krohn, fikk i 2018 utbetalt over 7,1 millioner kroner i samlet lønn. Allerede dette gjør ham til en ledestjerne i toppsjiktet av lønnsstatistikken i de heleide statlige selskapene. Med en slik lønn slår Høegh-Krohn toppsjefene i store selskaper som Entra, Posten og Vy. Men den egentlige grunnen til at de ansatte i Argentum utgjør lønnseliten i staten, er en spesiell tilleggsbonus som de får gjennom utbytter fra selskapet Bradbenken Partner. For 2018 betaler dette selskapet ut rundt 20 millioner kroner i utbytte, og rundt 6,7 millioner kroner av dette går til Høegh-Krohn. Dermed bikker de totale godtgjørelsene til Argentum-sjefen 13,8 millioner kroner. (dn.no 24.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kongens tale hylles i sosiale medier: «Oppslutningen om monarkiet synker ikke etter #nyttårstalen».

(Anm: Ingeborg Senneset, journalist. Kongens tale hylles i sosiale medier: «Oppslutningen om monarkiet synker ikke etter #nyttårstalen». Slik reagerer folk etter kongens sterke nyttårstale. For mange nordmenn er det tradisjon å lytte til kongens nyttårstale. I år var det for mange ekstra spesielt. Kong Harald og hans familie fikk en svært dramatisk vending på julefeiringen da Ari Behn, som er far til tre av kongeparets barnebarn, tok sitt eget liv 1. juledag. Dette bar talen preg av. Ulike meninger og identitet, velferdssamfunnet og «ubehagelig kunnskap» var også blant temaene kongen tok opp. Her er noen av reaksjonene på talen i sosiale medier: (…) Fikk du ikke sett talen? Du kan lese hele her.  (aftenposten.no 1.1.2020).)

- Himmelen var farget rød. Lysene tente. Nyttårsaften er Slottsplassen fylt av varme for Ari Behn. Se bildene.

(Anm: Ingeborg Senneset, journalist. Himmelen var farget rød. Lysene tente. Nyttårsaften er Slottsplassen fylt av varme for Ari Behn. Se bildene. (aftenposten.no 31.12.2019).)

- Vær stolt av vinternettene dine! (- Mine tårers store forbilde er kong Harald.)

(Anm: Vær stolt av vinternettene dine! | Kathrine Aspaas, forfatter og emosjonell styrketrener. «Han har vært ute en vinternatt før», sier vi gjerne om en person med erfaring fra livet. Er ikke det egentlig en hedersbetegnelse? Noe å være stolt av? Mine tårers store forbilde er kong Harald. Han går foran og brøyter vei for oss inn i en varmere tidsalder, skriver Kathrine Aspaas. Her er kongen da han holdt tale under den nasjonale minneseremonien etter terrorangrepene 22. juli. (aftenposten.no 27.12.2019).)

– Betaler norske myndigheter for hundrevis av oversettelser slik at det ser ut som norsk litteratur erobrer verden? (– Hvis noe kommer styrket ut av Frankfurt 2019, er det ikke den norske litteraturen, men det norske monarkiet.)

(Anm: – Hvis noe kommer styrket ut av Frankfurt 2019, er det ikke den norske litteraturen, men det norske monarkiet. Norge toger inn som litterær stormakt i Tyskland. DN har vært flue på veggen. Mens Hennes Kongelige Høyhet taler til pressen før litteraturtoget med barnebokforfattere forlater Berlin, er det noen av de innleide barna som begynner å kjede seg. Siden ingen av de norske forfatterne snakker tysk, og tyske barn ikke er stø i norsk, er det engelskspråklige barn fra John F. Kennedy School som blir med den norske delegasjonen på toget. (dn.no 18.10.2019).)

- Om dugnader, bunader og nasjonalt stormannskap! (- En norsk dugnad som har gått de fleste hus forbi er vår rolle som «gjesteland» på bokmessen i Frankfurt (F-2019).)

(Anm: Om dugnader, bunader og nasjonalt stormannskap! (…) En norsk dugnad som har gått de fleste hus forbi er vår rolle som «gjesteland» på bokmessen i Frankfurt (F-2019). Over 55 millioner kroner ble denne uka brukt, ukjent for de fleste kom over 30 av disse millionene fra felleskassa. Vi synes det er godt solgt, men dyrt kjøpt å selge inn en 30 millioners sponsorpakke som om vi har vunnet en mulighet. Jan Kjærstad, en av Norges ledende forfattere pekte på dette i en Aftenposten kronikk allerede for et år siden; «Det blir et blendende fyrverkeri, en orgie i skryt, tryllekunster med mye røyk og speileffekter. Men når alt har lagt seg, kommer bakrusen … Det mest betenkelige ved hele F-2019 er demonstrasjonen av et lite lands stormannsgalskap». Med royal hjelp i form av eget bok-tog, norske forfattere og byråkrater i bunad og feststas, 2000 tilskuere i salen og med kulturministeren på plass manglet det verken på skryt, stas eller stormannsgalskap i Frankfurt. (aftenposten.no 20.10.2019).)

- Jan Kjærstad tar et oppgjør med Norges satsing på verdens største bokmesse: Det store selvbedraget. Stormannsgalskap. En orgie i skryt.

(Anm: Jan Kjærstad tar et oppgjør med Norges satsing på verdens største bokmesse: Det store selvbedraget. Stormannsgalskap. En orgie i skryt. Feil bruk av ressurser. Slik beskriver forfatter Jan Kjærstad den norske bokbransjens kjempesatsing på neste års bokmesse i Frankfurt. (aftenposten.no 25.5.2018).)

- Positivt selvsnakk har liten effekt og kan i verste fall føre til at man føler seg verre. (- Kronprins Haakons flørt med positivt selvsnakk er muligens et utslag av dårlig rådgiving.)

(Anm: Positivt selvsnakk har liten effekt og kan i verste fall føre til at man føler seg verre | Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Universitetet i Oslo. Kronprins Haakons flørt med positivt selvsnakk er muligens et utslag av dårlig rådgiving. Under NRK P2s nyhetsmorgen 8. oktober ble lytterne servert et innslag fra Drammen der selveste kronprins Haakon var på besøk for å hjelpe ungdom med livsmestring. Anledningen var prosjektet Flyt, «et livsmestringsprogram for ungdom i overgangen til videregående skole» som høsten 2019 startet opp i Drammen, Sarpsborg og Søndre Land. I innslaget kan man høre kronprinsen si til ungdommene: «Så når du står opp morgen og ser deg selv i speilet, så kan det være fint å si noe bra til deg selv». Kronprinsen demonstrerer så hvordan dette kan gjøres i praksis: «Jeg er flink til å ta med meg barna mine på aktiviteter». Jeg har ingen grunn til å betvile på kronprinsens engasjement for sine barn, men rådet han gir til ungdommene, såkalt positivt selvsnakk, er det all grunn til å stille spørsmål ved. (aftenposten.no 9.10.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finn