Det er fristende å kalle Norges nest rikeste for parasitter (aftenposten.no 2.11.2015)

Om avstanden mellom folket og makten. De fleste bryr seg lite om beslutninger som er avgjørende for samfunnsutviklingen, men er ivrige forbrukere av underholdning og trivialiteter. Politikere tilpasser seg dette, engasjerer medierådgivere og spiller kvasi-politisk stemningsmusikk. (aftenposten.no 23.9.2000)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Den første vrien i Olsons argument er at uvitenhet er rasjonelt. Det er rasjonelt fordi sjansen for den typiske velger til å påvirke valgutfallet er forsvinnende liten. Kostnadene ved å skaffe seg kunnskap gjør det ulønnsomt, unntatt for et mindretall av politikere, lobbyister, journalister og samfunnsforskere som kan få mer penger, makt eller prestisje gjennom kunnskap om offentlige spørsmål. (Aftenposten 23.9.2000)

Markedsøkonomi versus kapitalisme Slik jeg ser det kan den moderne kapitalismes forhold til markedsøkonomien sammenlignes med kreftcellens forhold til friske kroppsceller. Istedenfor å oppfatte seg som en del av en helhet, søker kreftcellen maksimal ekspansjon for egen del uten hensyn til (...) (Foredrag 5. og 6. januar 1999)

- Makt og demokratiutredningen

Et verdifullt eksperiment
Henrik Syse, forsker
aftenposten.no 12.4.2006
VERDIKOMMISJONEN FEM ÅR ETTER: En interessant prosess som fortjener et bedre ettermæle.

DET ER FEM ÅR SIDEN Verdikommisjonen avla sin sluttrapport. Et revypoeng var brukt opp. Latteren stilnet. Tre års ironisering var over.

Enkelte har vedtatt, én gang for alle, at Bondevik I-regjeringens synligste prosjekt mislyktes. Jeg er langt fra like sikker. Riktignok er jeg part i saken: Jeg var deltids medlem av kommisjonens sekretariat. Men jeg har som sådan den fordelen at jeg fikk følge prosessen fra innsiden. Det var både interessant og løfterikt. (...)

Mye kunne nok ha vært gjort annerledes. Men jeg utfordrer enhver med interesse for materien til å finne kommisjonens sluttrapport (stadig tilgjengelig på Internett). Den fortjener å tørkes støv av. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ny utgave av Politikk og Makt?

(Anm: Ny utgave av Politikk og Makt? Bruker du den nye utgaven av Politikk og Makt som kom i vår? Vi har også fått nytt nettsted: politikkogmakt.cappelendamm.no (politikkogmakt-versjon2.cappelendamm.no).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten?

(Anm: Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (…) Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. (…) Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. (aftenposten.no 10.6.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Vi stoler alle sammen blindt på at systemet fungerer – det gjør det ikke. (- Det er ikke godt å si hvor lang tid som ville ha gått før feilen hadde blitt oppdaget, dersom NRK ikke hadde begynt å stille spørsmål.)

(Anm: Vi stoler alle sammen blindt på at systemet fungerer – det gjør det ikke. 17.500 nordmenn har blitt glemt av skatteetaten. Mange av dem har ikke engang visst om det selv. (…) Det er ikke godt å si hvor lang tid som ville ha gått før feilen hadde blitt oppdaget, dersom NRK ikke hadde begynt å stille spørsmål. (…) Stoler blindt på systemet For det er jo slik at de aller fleste av oss stoler blindt på at systemet fungerer. Man tror at to så systemkritiske etater som Nav og Skatteetaten, gjør det riktig. (nrk.no 29.11.2019).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (- Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk.)

(Anm: Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (…) Forsker mener vi er blinde for faren ved nettverk. (…) Bjørnar Brattøy har forsøkt å sette søkelys på det han mener er «tette bånd» mellom mange av aktørene i hjembyen Kristiansund. (…) Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk. I sommer ble boken hennes «Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted» utgitt i en rekke land. (aftenposten.no 9.12.2019).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (- Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk.)

(Anm: Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (…) Forsker mener vi er blinde for faren ved nettverk. (…) Bjørnar Brattøy har forsøkt å sette søkelys på det han mener er «tette bånd» mellom mange av aktørene i hjembyen Kristiansund. (…) Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk. I sommer ble boken hennes «Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted» utgitt i en rekke land. (aftenposten.no 9.12.2019).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Støres utspill om Oljefondet fremstår som lite gjennomtenkt. (- Et fond som forvalter 10.000 milliarder kroner, og som er inne som eier – med styrerepresentasjon – i så mange av verdens selskaper, driver med maktutøvelse.) (- Den har en politisk dimensjon selv om målet med denne maktutøvelsen er finansiell.) (- Hvis det er dette Støre mener å fremheve, slår han inn åpne dører, og dette blir en semantisk diskusjon.) (- Høyre og statsminister Erna Solberg utbrøt umiddelbart at «dette er veldig farlig for Norge som nasjon».)

(Anm: Aftenposten mener: Støres utspill om Oljefondet fremstår som lite gjennomtenkt. Ap-leder Jonas Gahr Støre snakket om Oljefondet på Zerokonferansen denne uken. Der slo han fast at «vi må venne oss til å si at vårt pensjonsfond er et politisk redskap. Til nå har vi ikke turt å si det, for vi skal ikke drive politikk med pensjonsformuen.» Siden onsdag, da uttalelsen falt, er han blitt tolket i flere retninger. Høyre og statsminister Erna Solberg utbrøt umiddelbart at «dette er veldig farlig for Norge som nasjon». (…) Fondet er politisk besluttet, det eies av nasjonen Norge, det forvaltes innenfor rammer som er politisk definert, og er underlagt et etisk regelverk som er politisk initiert. Et fond som forvalter 10.000 milliarder kroner, og som er inne som eier – med styrerepresentasjon – i så mange av verdens selskaper, driver med maktutøvelse. Den har en politisk dimensjon selv om målet med denne maktutøvelsen er finansiell. Hvis det er dette Støre mener å fremheve, slår han inn åpne dører, og dette blir en semantisk diskusjon. (aftenposten.no 9.11.2019).)

(Anm: Statens pensjonsfond utland Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Semantisk (…) BETYDNING OG BRUK. SPRÅKVITENSKAP som gjelder, hører til semantikken (naob).)

(Anm: Semantikk er læren om språkets innhold, sammenhengen mellom ordfraser og setninger og deres betydning eller mening. Kilde: Store norske leksikon.)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. (- Og den beskriver hvordan finanselitens forestillinger av hva som er korrupsjon, i vesentlig grad avviker fra vanlige folks oppfatninger.)

(Anm: Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. De ligger der fortsatt som glitrende juveler i et frodig grønt landskap, på begge sider av Bellevue Avenue i utkanten av Newport, en by som ellers er best kjent for musikkfestivaler og regattaer. Opprinnelig ble de kalt «summer cottages» («sommerstuer»), et høyst misvisende navn, for dette var noen av USAs mest fornemme herskapsboliger, med navn som Marble House, Chateau-Sur-Mer og Belcourt Castle. Til sammen 11 slike hus finnes bevart, de representerer det beste av hva som på slutten av 1800-tallet kunne kjøpes for penger — arkitektur, interiør, møbler, kunst. Og de er blitt nennsomt restaurert og holdt i hevd av en lokal organisasjon. (...) Mark Twain Selve navnet på perioden. Den forgylte tidsalder, stammer fra en bok Mark Twain i 1873 skrev sammen med sin nabo og venn Charles Dudley Warner. The Gilded Age handler om eiendomssalg, spekulasjoner og lobbyvirksomhet. Og den beskriver hvordan finanselitens forestillinger av hva som er korrupsjon, i vesentlig grad avviker fra vanlige folks oppfatninger.(aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Lucy (I) (2014) Morgan Freeman: Professor Norman. (- Professor Norman:  Vi mennesker er mer opptatt av å ha enn å være («having than with being»).) (- Professor Norman: For primitive vesener som oss ser livet ut til å ha bare ett formål: å vinne tid.) (- Og at det er å gå gjennom tiden, som synes å være det eneste virkelige formålet, for hver av cellene i våre kropper.) (- For å oppnå dette målet har massen av cellene som utgjør meitemark og mennesker bare to løsninger.) (- Være udødelig eller å reprodusere.)

(Anm: Lucy (I) (2014) Morgan Freeman: Professor Norman (…) Professor Norman: We humans are more concerned with having than with being. Professor Norman: For primitive beings like us, life seems to have only one single purpose: gaining time. And it is going through time that seems to be also the only real purpose of each of the cells in our bodies. To achieve that aim, the mass of the cells that make up earthworms and human beings has only two solutions. Be immortal, or to reproduce. If its habitat is not sufficiently favorable or nurturing, the cell will choose immortality. In other words, self-sufficiency and self-management. On the other hand, if the habitat is favorable, they will choose to reproduce. That way, when they die, they hand down essential information and knowledge to the next cell. Which hands it down to the next cell and so on. Thus knowledge and learning are handed down through time. Professor Norman: Animal life on Earth goes back millions of years. Yet most species only use 3 to 5% of its cerebal capacity. But it isn't until we reached human beings at the top of the animal chain that we finally see a species use more of its cerebral capacity. 10% might not seem like much, but it's a lot if you look at all we've done with it. [first flight, fighter jets, road way, armies, robots, stock market, rockets, satellite] Professor Norman: You know... If you think about the very nature of life-I mean, on the very beginning, the development of the first cell divided into two cells-the sole purpose of life has been to pass on what was learned. There was no higher purpose. So if you're asking me what to do with all this knowledge you're accumulating, I say... Pass it on... Professor Norman: We're so driven by power and profit. (imdb.com).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Norges dyreste nabolag. (- Her er boligprisen på 20 millioner kroner.) (- I snitt.)

(Anm: Midt i Norges dyreste nabolag kan du få deg en strandeiendom til 85 millioner. For 85 millioner kan du få deg en funkisvilla med brygge og strand på Snarøya. En annonse på Finn.no viser den dyre eiendommen som ligger i Langoddveien. (…) Dyrest i Norge Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt.(…) På landsbasis er snittet ca. 2,4 millioner kroner per person. (budstikka.no 9.6.2019).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Flygtninge, populister og stærke mænd udfordrer demokratiet.

(Anm: Flygtninge, populister og stærke mænd udfordrer demokratiet. Både forskere og rapporter, der tager temperaturen på demokratiets udvikling og tilstand, peger på, at flere antidemokratiske strømninger udfordrer det repræsentative demokrati. Er demokratiet den bedste styreform? Spørgsmålet er mere sprængfarligt, end man umiddelbart skulle ane, og svaret er i dag langtfra et fuldtonet ja. »Hvis man spørger folk, om de ønsker frihed, om de ønsker at kunne tale frit, så siger de ja. Spørger man derimod udelukkende til demokrati, er svaret ikke så entydigt,« siger Derek Mitchell, som er direktør for National Democratic I... (jyllands-posten.dk 27.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Justisministeren talte om «frihet mot sosialisme» på frigjøringsdagen. (- Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) snakket om frihet mot sosialisme i talen på frigjøringsdagen ved medaljeutdeling til veteraner på Jørstadmoen.)

(Anm: Justisministeren talte om «frihet mot sosialisme» på frigjøringsdagen. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) snakket om frihet mot sosialisme i talen på frigjøringsdagen ved medaljeutdeling til veteraner på Jørstadmoen. Det er avisa Gudbrandsdølen Dagningen som skriver om besøket på Jørstadmoen. – Men NATO ble opprettet i skyggen av den gryende trusselen fra kommunistregimet i øst. Den kalde krigen var preget av ideologiske motsetninger. Demokrati mot diktatur. Frihet mot kommunisme og sosialisme, sa justisministeren i sin tale. Arbeiderpartiordføreren i Lillehammer, Espen Granberg Johnsen, som var til stede sammen med resten av det offisielle følget, reagerte. (…) Kallmyr sier i ettertid at det ikke er noen grunn til at norske sosialdemokrater skal følge seg krenket av innholdet. (aftenposten.no 8.5.2019).)

(Anm: Sosialisme er en betegnelse på et knippe politiske teorier og ideologier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes, og at målet for samfunnsutviklingen bør være etableringen av et klasseløst eller egalitært fellesskap. (...) Anarkismen En tredje retning representeres av den såkalte anarkisme. Denne går inn for at all samfunnsmessig virksomhet skal overføres til små, intime og uavhengige fellesskap, Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vender klassiske diktaturer tilbake? (- RØDT OG BRUNT. Under den kalde krigen trivdes ideen om at røde og brune diktaturer var like.)

Vender klassiske diktaturer tilbake?
aftenposten.no 20.11.2006
BERNT HAGTVET, Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
RØDT OG BRUNT. Under den kalde krigen trivdes ideen om at røde og brune diktaturer var like. Vil autoritær nasjonalisme og antisemittisme på ny bekrefte denne teoriens grunnleggende innsikt? (...)

- Viser hvordan tysk industri hjalp nazistene med penger. (- Tysk industri satt ikke stille og så på at nazistene tok makta.) (- De støttet Hitler aktivt.) (- Politisk blindhet.) (- Det er nettopp slik valgt «blindhet» han skildrer i «Dagsordenen».) (- Vanlige borgeres, og ledernes.)

(Anm: Viser hvordan tysk industri hjalp nazistene med penger. (- Tysk industri satt ikke stille og så på at nazistene tok makta. (…) De støttet Hitler aktivt. (…) En ny bok viser hvordan, og drar flere paralleller til nåtida. (…) «Dagsordenen» beretter om en episode fra tidspunktet da nazistenes var på sin vei mot makten, og om Anschluss, nazistenes første militære seier, sier Eric Vuillard til Dagsavisen. (…) Politisk blindhet Det er nettopp slik valgt «blindhet» han skildrer i «Dagsordenen». (…) Vanlige borgeres, og ledernes. (dagsavisen.no 28.10.2019).)

(Anm: Dagsordenen. Forfatter: Vuillard, Éric. Utgivelsesår: 2019 (solumforlag.no).)

- Bestselgende korrupsjonsforfatter: – Dere er ikke trygge i Norge. Det er ikke mulig å kalle noen land korrupte og andre ærlige. Skitne penger kjenner ingen grenser, heller ikke i Norge, ifølge «Moneyland»-forfatter Oliver Bullough.

(Anm: Bestselgende korrupsjonsforfatter: – Dere er ikke trygge i Norge. Det er ikke mulig å kalle noen land korrupte og andre ærlige. Skitne penger kjenner ingen grenser, heller ikke i Norge, ifølge «Moneyland»-forfatter Oliver Bullough. – To av mine favoritthistorier om korrupsjon kommer fra Norge, sier Bullough. Den britiske forfatteren, journalisten og Russland-eksperten er for tiden i Oslo for å lansere den norske utgaven av sin internasjonale bestselger «Moneyland» («Pengeland»). (…) Og nei, Norge er intet unntak, ifølge forfatteren. Snarere tvert imot: Bullough mener vi tjener som et godt eksempel på hvordan «Pengeland» fungerer. Les også: Finansrådgiver om NRK-«Exit»: – Det er bare å ta seg en tur på Tjuvholmen en lørdag kveld. Da ser du mye rart (…) Skandalene han viser til, er for de fleste godt kjent: I 2004 ble Statoil, nå Equinor, bøtelagt av Økokrim etter å ha betalt bestikkelser til den iranske presidentens sønn via et selskap registrert i skatteparadiset Turks- og Caicosøyene. Rundt ti år senere ble det kjent at Vimpelcom, som da var et deleid datterselskap av Telenor, hadde overført store summer til et postboksselskap på Gibraltar tilknyttet den usbekiske diktatordatteren Gulnara Karimova. (dagsavisen.no 22.10.2019).)

– Noen veldig rike mennesker har sitt eget «land» som vi andre ikke har adgang til. (– For å virkelig forstå hvordan disse superrike klarer å stjele så mye penger og slippe unna med det, må man se på verden på ny. Derfor fant jeg opp «Pengeland», sier forfatter Oliver Bullough, som kommer til Norge til uken.)

(Anm: – Noen veldig rike mennesker har sitt eget «land» som vi andre ikke har adgang til. Forfatter Oliver Bullough vil gjøre livet tøffere for de superrike. – For å virkelig forstå hvordan disse superrike klarer å stjele så mye penger og slippe unna med det, må man se på verden på ny. Derfor fant jeg opp «Pengeland», sier forfatter Oliver Bullough, som kommer til Norge til uken. DETTE ER SAKEN: Intervju med «Moneyland»-forfatter Oliver Bullough. – For å virkelig forstå hvordan disse superrike klarer å stjele så mye penger og slippe unna med det, må man se på verden på ny. Derfor fant jeg opp «Pengeland», sier forfatter Oliver Bullough, som kommer til Norge til uken. (dn.no 19.10.2019).)

- Bli med på en reise inn i Pengeland - et sted der de rike skjuler sin formue for å slippe skatt og de mektige utnytter systemet til å stjele.

(Anm: OMTALE Pengeland. Forfatter: Oliver Bullough - Utgivelsesår: 2019. Bli med på en reise inn i Pengeland - et sted der de rike skjuler sin formue for å slippe skatt og de mektige utnytter systemet til å stjele. Det er et land hvor gigantiske summer flyttes rundt, utenfor all kontroll. De superrike lever globalt og pengene strømmer over grensene, der eventuelle kontrollinstanser ikke kan følge etter. Gjennom alle historiene i boken fletter forfatter Oliver Bullough inn en rød tråd: Når finansinstitusjoner i Europa og USA har blitt sentre for hvitvasking, er noe fundamentalt galt med hvordan økonomien fungerer. Skatteparadiser, maltesiske pass, korrupsjon, amerikansk hemmelighold, skallselskaper i Panama, truster i Jersey, stiftelser i Liechtenstein - når de superrike på denne måten kan betale seg fri fra gjeldende lover og regler, undergraves demokratiet. Pengeland er en rystende fortelling fra 2000-tallet om rikdom, makt og hemmelighold. (tanum.no).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (...) Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (...) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Makt svekker moralsk vurderingsevne. (- En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset.)

(Anm: Makt svekker moralsk vurderingsevne. En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset. Vårt moralske kompass påvirkes av situasjonen vi står i, og ikke minst av hvor mange vi har makt over. (dn.no 19.5.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Petter Stordalen hardt ut mot lav kvinneandel i næringslivet. (- Hotellinvestoren Petter Stordalen gikk hardt ut mot den lave andelen kvinnelige ledere da han holdt tale under Almedalsveckan i Sverige.)

(Anm: Petter Stordalen hardt ut mot lav kvinneandel i næringslivet. Hotellinvestoren Petter Stordalen gikk hard ut mot den lave andelen kvinnelige ledere da han holdt tale under Almedalsveckan i Sverige. – Norden styres fortsatt av sånne som meg. Hvite, heterofile menn på 55 pluss, sa Stordalen til stor jubel fra publikum, skriver Dagbladet. Almedalsveckan tilsvarer Arendalsuka i Norge, og Stordalen la ingenting imellom. (dagsavisen.no 2.7.2019).)

- Aktivt eierskap skaper verdier. Argentum er statens fond for investeringer i aktive eierfond, ofte kalt private equity.

(Anm: Aktivt eierskap skaper verdier. Argentum er statens fond for investeringer i aktive eierfond, ofte kalt private equity. Aktive eierfond investerer i selskaper som ikke er notert på børs, og bidrar med kapital, kunnskap og nettverk for å utvikle selskapene. Argentum ble opprettet i 2001 med mål om å skape konkurransedyktig avkastning og et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper. Selskapets kjernekompetanse er evaluering og seleksjon av aktive eierfond og fondsforvaltere. Investeringene fordeler seg på oppkjøpsfond (buyout) og venturefond. Argentum er en av de største investorene i norske venturefond. Selskapet forvalter også kapital for profesjonelle investorer som pensjonskasser, stiftelser og formuende, noe som bidrar til å tilføre mer risikokapital til markedet. Argentum har siden oppstart investert over 14 milliarder kroner i mer enn 140 fond og over 800 selskaper. Selskapet har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 15,3 prosent. Vi har kontorer i Bergen og Oslo med totalt 23 ansatte. (argentum.no 25.7.2019).)

- Han er en av statens best betalte – tjente 13,8 millioner i fjor. (- Kun toppsjefene i Equinor og Telenor slår lønnen til Argentum-sjefen.)

(Anm: Han er en av statens best betalte – tjente 13,8 millioner i fjor. Argentum-sjef Joachim Høegh-Krohn tjente i fjor dobbelt så mye som lønnseliten i de heleide statlige selskapene. Kun toppsjefene i Equinor og Telenor slår lønnen til Argentum-sjefen. Sjefen i det statlige investeringsselskapet Argentum, Joachim Høegh-Krohn, fikk i 2018 utbetalt over 7,1 millioner kroner i samlet lønn. Allerede dette gjør ham til en ledestjerne i toppsjiktet av lønnsstatistikken i de heleide statlige selskapene. Med en slik lønn slår Høegh-Krohn toppsjefene i store selskaper som Entra, Posten og Vy. Men den egentlige grunnen til at de ansatte i Argentum utgjør lønnseliten i staten, er en spesiell tilleggsbonus som de får gjennom utbytter fra selskapet Bradbenken Partner. For 2018 betaler dette selskapet ut rundt 20 millioner kroner i utbytte, og rundt 6,7 millioner kroner av dette går til Høegh-Krohn. Dermed bikker de totale godtgjørelsene til Argentum-sjefen 13,8 millioner kroner. (dn.no 24.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt. (- Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk.) (- Derfor er Juels skjønnmaling problematisk.)

(Anm: Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Steinar Juels skjønnmaling om oljeformuens fordelingseffekt er problematisk. Hannah Gitmark er fagrådgiver i Tankesmien Agenda og svarer på innlegg fra Civita-økonom Steinar Juel. I et innlegg i Aftenposten 9. mai gjentar Civita-økonom Steinar Juel sitt mantra om betydningen av statens oljeformue for den private formuesfordelingen. Han svarer dessverre fremdeles ikke på kjernen i kritikken han har fått. Fordeling av formue handler nemlig først og fremst om fordeling av makt. Slik makt oppnås når man selv besitter betydelig formue – langt mer enn de fleste andre – og dermed også makten til å disponere denne. Tilsvarende makt oppnås ikke ved å bo i et land der staten besitter en stor oljeformue som (heldigvis) er underlagt streng politisk styring. Å lage et regnestykke der man gir alle en femmillion-del av oljeformuen, dekker over de reelle forskjellene i formuesfordelingen og dermed også i maktfordelingen. Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk. Derfor er Juels skjønnmaling problematisk. Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark (aftenposten.no 15.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kong Harald om nordmenn som «flasher» rikdommen: – Det er deres penger, så de må få bruke dem som de vil.

(Anm: Kong Harald om nordmenn som «flasher» rikdommen: – Det er deres penger, så de må få bruke dem som de vil. Kong Harald: – Vi er blitt onkel Skrue, vi. Etter 60 års promotering av norsk næringsliv, ser kong Harald tilbake på sitt oppgjør med USAs proteksjonisme, reiser til autoritære regimer og eget sponsorbråk. Det startet med en advarsel fra kong Olav. (dn.no 15.2.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Betaler norske myndigheter for hundrevis av oversettelser slik at det ser ut som norsk litteratur erobrer verden? (– Hvis noe kommer styrket ut av Frankfurt 2019, er det ikke den norske litteraturen, men det norske monarkiet.)

(Anm: – Hvis noe kommer styrket ut av Frankfurt 2019, er det ikke den norske litteraturen, men det norske monarkiet. Norge toger inn som litterær stormakt i Tyskland. DN har vært flue på veggen. Mens Hennes Kongelige Høyhet taler til pressen før litteraturtoget med barnebokforfattere forlater Berlin, er det noen av de innleide barna som begynner å kjede seg. Siden ingen av de norske forfatterne snakker tysk, og tyske barn ikke er stø i norsk, er det engelskspråklige barn fra John F. Kennedy School som blir med den norske delegasjonen på toget. (dn.no 18.10.2019).)

- Om dugnader, bunader og nasjonalt stormannskap! (- En norsk dugnad som har gått de fleste hus forbi er vår rolle som «gjesteland» på bokmessen i Frankfurt (F-2019).)

(Anm: Om dugnader, bunader og nasjonalt stormannskap! (…) En norsk dugnad som har gått de fleste hus forbi er vår rolle som «gjesteland» på bokmessen i Frankfurt (F-2019). Over 55 millioner kroner ble denne uka brukt, ukjent for de fleste kom over 30 av disse millionene fra felleskassa. Vi synes det er godt solgt, men dyrt kjøpt å selge inn en 30 millioners sponsorpakke som om vi har vunnet en mulighet. Jan Kjærstad, en av Norges ledende forfattere pekte på dette i en Aftenposten kronikk allerede for et år siden; «Det blir et blendende fyrverkeri, en orgie i skryt, tryllekunster med mye røyk og speileffekter. Men når alt har lagt seg, kommer bakrusen … Det mest betenkelige ved hele F-2019 er demonstrasjonen av et lite lands stormannsgalskap». Med royal hjelp i form av eget bok-tog, norske forfattere og byråkrater i bunad og feststas, 2000 tilskuere i salen og med kulturministeren på plass manglet det verken på skryt, stas eller stormannsgalskap i Frankfurt. (aftenposten.no 20.10.2019).)

- Jan Kjærstad tar et oppgjør med Norges satsing på verdens største bokmesse: Det store selvbedraget. Stormannsgalskap. En orgie i skryt.

(Anm: Jan Kjærstad tar et oppgjør med Norges satsing på verdens største bokmesse: Det store selvbedraget. Stormannsgalskap. En orgie i skryt. Feil bruk av ressurser. Slik beskriver forfatter Jan Kjærstad den norske bokbransjens kjempesatsing på neste års bokmesse i Frankfurt. (aftenposten.no 25.5.2018).)

- Positivt selvsnakk har liten effekt og kan i verste fall føre til at man føler seg verre. (- Kronprins Haakons flørt med positivt selvsnakk er muligens et utslag av dårlig rådgiving.)

(Anm: Positivt selvsnakk har liten effekt og kan i verste fall føre til at man føler seg verre | Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Universitetet i Oslo. Kronprins Haakons flørt med positivt selvsnakk er muligens et utslag av dårlig rådgiving. Under NRK P2s nyhetsmorgen 8. oktober ble lytterne servert et innslag fra Drammen der selveste kronprins Haakon var på besøk for å hjelpe ungdom med livsmestring. Anledningen var prosjektet Flyt, «et livsmestringsprogram for ungdom i overgangen til videregående skole» som høsten 2019 startet opp i Drammen, Sarpsborg og Søndre Land. I innslaget kan man høre kronprinsen si til ungdommene: «Så når du står opp morgen og ser deg selv i speilet, så kan det være fint å si noe bra til deg selv». Kronprinsen demonstrerer så hvordan dette kan gjøres i praksis: «Jeg er flink til å ta med meg barna mine på aktiviteter». Jeg har ingen grunn til å betvile på kronprinsens engasjement for sine barn, men rådet han gir til ungdommene, såkalt positivt selvsnakk, er det all grunn til å stille spørsmål ved. (aftenposten.no 9.10.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN.)

Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år
e24.no 2.6.2017
Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.

Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter.

Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. Totalt dreier det seg om 26.000 leiligheter som verdsettes til vel 40 milliarder kroner.

Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN.

– Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.

Han avviser at han fristes av å selge unna eiendom i Oslo som svar på nedkjølingen i markedet og forventningene blant noen om at prisene kan falle.

Heller ikke en mulig korreksjon, sier Tollefsen, vil rokke ved hans positive langsiktige markedssyn. (…)

I fjor høst fastslo Forbrukerombudet at selskapet har brutt markedsføringsloven, etter E24s avsløringer om at selskapet krever «fellesutgifter» på toppen av annonsert pris.

Selskapet forsvarte først praksisen, men slo så retrett og rettet seg etter ombudets anmodninger.

Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.

Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.

En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (…) 

- Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter.

(Anm: Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter. Torsdag snakket han till Norges eiendomselite på DNBs store eiendomskonferanse i Oslo. Det er ikke behov for noen ny E18 fremover, og det er ingen alvorlige trusler for eiendomsmarkedet for privatboliger, mener eiendomsinvestor Ivar Tollefsen. (…) Sandvika-mannen er en utleiekjempe i Norden. Han har i dag rundt 36.000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for rundt 65 milliarder, omsetter for 3,7 milliarder og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 20.9.2018).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

- HUNDREVIS KAN HA RETT PÅ MILLIONGEVINST ETTER EIENDOMSMOGUL-FEIL. Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett ved kjøp av flere leiegårder i Oslo i 2006 og 2007. (– Dersom det viser seg at man systematisk siden 2006 har unnlatt å informere om overtakelsen og forkjøpsretten, så er det svært alvorlig, sier Raymond Johansen, leder for byrådet i Oslo.)

(Anm: HUNDREVIS KAN HA RETT PÅ MILLIONGEVINST ETTER EIENDOMSMOGUL-FEIL. Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett ved kjøp av flere leiegårder i Oslo i 2006 og 2007. Det kan koste ham dyrt, samtidig som flere hundre leietakere kan få en uventet milliongevinst. Leide du leilighet i enkelte blokker på Grünerløkka i 2006? Da kan det hende at du har rett på en milliongevinst som du ikke visste om. Årsaken til det, er at eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett da han kjøpte flere eiendommer i Oslo i 2006 og 2007. – Vi har glemt å melde 12 eiendommer, og det er jeg veldig lei for, sier Tollefsen til TV 2. – Svært alvorlig Eiendomsmogulen eier rundt 36.000 leiligheter, men Ivar Tollefsen er kjent som en ganske ujålete mangemilliardær. På fritiden er han hyperaktiv, med hobbyer som fjellklatring, skiekspedisjoner, rally og sykkelritt. Dagens Næringsliv avslørte nylig at Tollefsen ikke har gitt Oslo kommune forkjøpsrett, som man plikter ved kjøp av leiegårder. – Dersom det viser seg at man systematisk siden 2006 har unnlatt å informere om overtakelsen og forkjøpsretten, så er det svært alvorlig, sier Raymond Johansen, leder for byrådet i Oslo. Ifølge Ivar Tollefsen tjente han ingenting på å ikke melde fra om forkjøpsretten. (tv2.no 20.11.2018).)

- Heimstaden får milliarder i EU-finansiering til klimaboliger. Boligene skal være rimelige, og deler av midlene skal gå til tjenester som bibliotek og egne leiligheter til eldre.

(Anm: Heimstaden får milliarder i EU-finansiering til klimaboliger. Boligene skal være rimelige, og deler av midlene skal gå til tjenester som bibliotek og egne leiligheter til eldre. Ivar Tollefsen-kontrollerte boligselskapet Heimstaden får tre milliarder svenske kroner i EU-finansiering til bygging av rimelige og energieffektive utleieboliger, ifølge en melding mandag. Dette tilsvarer omtrent 2,8 milliarder norske kroner. Det er European Investment Bank (EIB) som har gitt 300 millioner euro i en såkalt «financing facility» til bygging av rundt 3300 utleieboliger til blant annet til eldre, som også skal være energieffektive. (…) Selskapet ble etablert i 1998 og senere kjøpt opp av Ivar Tollefsens morselskap Fredensborg for 1,6 milliarder i 2005. (dn.no 30.9.2019).)

- Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig.)

(Anm: Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. Flest venter på bolig i Oslo/Akershus og hos studentsamskipnaden i Trondheim. To uker før studiestart venter over 17.000 studenter i kø på bolig. Bildet viser Vestgrensa studentby på Gaustad i Oslo. Tallet vil trolig minke fram mot studiestart, men langt fra alle vil få plass i studentboliger. Ved studiestart i 2018 sto 10.612 studenter ennå i kø. Hos studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus venter over 6.000 personer på å få plass i studentbolig. Hos SiT, samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, står nær 3.000 studenter i kø. Stort behov Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier det er utfordrende at så mange studenter står uten en bolig så nær studiestart. – Jeg håper flere av dem som står i kø, får tilbud, men de må nok dessverre belage seg på å måtte prøve seg fram på det private markedet, sier hun. Hun mener årets tall viser at det fortsatt er et stort behov for økt bygging av studentboliger. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig. (nrk.no 2.8.2019).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

- Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. (- Dette er som å trykke penger uten risiko.) (-Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren.)

(Anm: Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. Eierne i inkassoselskapene får en fortjeneste som er mange ganger høyere enn vanlig i nærings-livet. (…) Dette er som å trykke penger uten risiko. Lønnsomheten er i mange tilfeller, og år etter år, fem-seks ganger høyere enn det som er vanlig i resten av næringslivet. Det sier finansprofessor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI om lønnsomheten i inkassoselskapene. (…) Prisene de kan ta, er fastsatt av staten. (…) Tallene viser: Seks av de ni inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen etter skatt som er 40-75 prosent årlig 2013-2017. - Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren. (aftenposten.no 21.1.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya.

(Anm: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klaget på Bærums-politikernes avgjørelse, og dermed måtte Fylkesmannen i Buskerud på banen for å behandle klagen. Tollefsen er én av landets aller rikeste menn, og har over en tiårsperiode jobbet med planene om en enebolig helt nede ved sjøen på Snarøya. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya.

(Anm: Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya. Det fastslår Akershus fylkeskommune i et brev til Bærum kommune. «Tilbygget fra 1921 er en karakteristisk måte å bygge til. Som del av bygningens historie, mener vi det er viktig å ta vare på tilbygget.», skriver de i brevet. Fylkeskommunen viser til at den tidligere husmannsstua vurderes å ha høy verneverdi, fordi den dokumenterer en viktig del av lokalhistorien og husmennenes livsvilkår ved kysten. Selve hovedbygningen skal være oppført på 1770-tallet. (…) SJEKK VERDIEN PÅ BOLIGENE I DITT NABOLAG: Dette er det dyreste nabolaget i Norge (budstikka.no 30.10.2018).)

- Her vil milliardæren bygge ett hus til. Før Ivar Tollefsen er ferdig med villaen i strandkanten på Snarøya, har han sendt inn søknad om å få bygge en villa til på naboeiendommen.

(Anm: Her vil milliardæren bygge ett hus til. Før Ivar Tollefsen er ferdig med villaen i strandkanten på Snarøya, har han sendt inn søknad om å få bygge en villa til på naboeiendommen. Tollefsen eier nemlig både Grøndalen 2 og 4 på Snarøya. På førstnevnte eiendom ligger i dag huset som har blitt kalt «fiskerboligen», som er en gammel husmannsplass. Dette kan være Snarøyas eldste bolig, med røtter tilbake til 1700-tallet. (…) LES OGSÅ: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen (…) Tollefsens arkitekt påpeker at de ønsker å bygge mindre enn hva reguleringsplanen åpner for. (…) ermed er Tollefsen avhengig av dispensasjon for å få tillatelse til dette. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Gir 30 råd for åpnere kommuner. Åpenhet. Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund lanserer nå 30 tiltak for å gjøre Kommune-Norge mer åpent for innsyn.

(Anm: Gir 30 råd for åpnere kommuner. Åpenhet. Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund lanserer nå 30 tiltak for å gjøre Kommune-Norge mer åpent for innsyn. På en årlig journalistkonferanse i april lanserte offentlighetsutvalget Åpenhetsindeksen 2018, hvor kommunene og fylkeskommunene er undersøkt ut fra et åpenhetsperspektiv. Det er andre gang Norsk Presseforbund lager en slik indeks (første gang var i 2011). Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling Nå følger offentlighetsutvalget i organisasjonen opp med en liste med 30 forskjellige tiltak, som er myntet på Kommune-Norge. Dette er noen av tiltakene som presseorganisasjonen foreslår: - Journaler i PDF er en dårlig løsning. Det bør være mulig å bla kronologisk i dokumentregistrene. - Ikke fjern informasjon. Oppføringer bør ikke fjernes før saksdokumentene i perioden dokumentregisteret dekker, avleveres til depotarkiv. - Legg ut fulltekstdokumenter i dokumentregisteret – i størst mulig grad. - Det er innhold og ikke form som avgjør hva som skal journalføres. - Sørg for at innsynskrav som hovedregel besvares innenfor en til tre virkedager, maks fem. - Pass på at alle kommunale foretak/kommunale selskaper underlagt offentlighetsloven faktisk fører postliste og gjør den raskt og lett tilgjengelig. - Kommunen bør legge ut byggesakssystemene sine, søkbare på adresser og gårds- og bruksnummer, og med fulltekstdokumenter som folk kan klikke seg inn på. Se for eksempel Oslo kommune. Gedde-Dahl trakk fram manglende åpenhet rundt de kommunale og interkommunale selskapene da Åpenhetsindeksen ble presentert. Bare 9 prosent av kommunene har postlister som også omfatter dokumenter i slike selskaper. – De kommunale selskapene er en mørk flekk i Kommune-Norge, sa lederen av offentlighetsutvalget til Kommunal Rapports nettutgave den gang. Les også: Graden av åpenhet trenger søkelys (lederartikkel) (kommunal-rapport.no 9.5.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. (- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor.)

(Anm: Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor. (hegnar.no 1.8.2018).)

- Eiendomsimperiet til Ivar Tollefsen er nå verdt over 100 milliarder svenske kroner. (- I første halvår tjente Heimstaden 3,1 milliarder svenske kroner før skatt, en kraftig økning fra samme periode i fjor da resultat før skatt var på to milliarder kroner.) (- Leieinntektene var på 2,2 milliarder kroner, mens den samlede verdien på eiendommene gikk opp 3,2 milliarder kroner i første halvår.)

(Anm: Eiendomsimperiet til Ivar Tollefsen er nå verdt over 100 milliarder svenske kroner. Pengene triller inn hos den norske eiendomsmilliardæren. (…) Den norske milliardæren har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa, og pengene triller inn for fullt. Tjente over tre milliarder I første halvår tjente Heimstaden 3,1 milliarder svenske kroner før skatt, en kraftig økning fra samme periode i fjor da resultat før skatt var på to milliarder kroner. Leieinntektene var på 2,2 milliarder kroner, mens den samlede verdien på eiendommene gikk opp 3,2 milliarder kroner i første halvår. (…) – Fredensborg er tydelig på at de som stor eiendomsbesitter har et viktig samfunnsansvar, et ansvar som skal forvaltes klokt og offensivt både nasjonalt og internasjonalt, sa Dreyer da. (dn.no 30.8.2019).)

- Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. (- Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på.)

(Anm: Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. Politikerne vil gjøre lurt i å få alle kortene på bordet. Dagens Næringslivs saker om Fredenborg Eiendom fordrer en større gransking av boligmarkedet i Oslo. Forrige lørdag smalt det igjen fra Dagens Næringsliv og journalistene som i fjor avslørte hvordan det kommunale foretaket Boligbygg gjennom flere år hadde kjøpt boliger til overpris. Denne gangen var fokus rettet mot utleiemilliardæren Ivar Tollefsen og hans selskap Fredensborg Eiendom, den største boligeieren i Norge etter Oslo kommune. Selskapet skal ifølge avisa ikke ha meldt inn kjøp av en rekke leiegårder til Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. (…) Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på. Ifølge Tollefsen og co. skal det hele dreie seg om forglemmelser og at de på kjøpstidspunktet skal ha vurdert handlene til ikke meldepliktige. Det hele ser uansett lite bra ut for Tollefsen og Fredenborg, forglemmelse eller ei. (dagbladet.no 24.11.2018).)

- Betalte 115 mill. i overpris for boliger – nå friskmeldes Boligbygg.

(Anm: Betalte 115 mill. i overpris for boliger – nå friskmeldes Boligbygg. Etter å ha vært gjennom korrupsjonsetterforskning og granskninger i nesten to år, er kjøpsteamet til Boligbygg nå friskmeldt. De får 100 millioner å handle for, som en forsiktig begynnelse. (dn.no 22.8.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Vil ha straff for brudd på kommunalt forkjøp. Inndragning, bøter, fengsel og foretaksstraff.

(Anm: Vil ha straff for brudd på kommunalt forkjøp. Inndragning, bøter, fengsel og foretaksstraff. Det kan bli konsekvensen av å bryte loven om kommunal forkjøpsrett hvis Stortinget vedtar et nytt forslag til endring av loven. Rødt og leder Bjørnar Moxnes vil ha lovendring etter DNs artikkelserie om hvordan Ivar Tollefsen har unnlatt å melde kjøp av leiegårder til kommunalt forkjøp. (dn.no 14.12.2018).)

- Leieboerforeningen: – Uredelig og spekulativt. Leieboerforeningen mener at Fredensborg driver kynisk når utleieren blåser opp leilighetsstørrelsen i Finn-annonser. (- Forbrukerrådet ser ikke bort fra at leietagerne kan kreve tilbakebetaling.)

(Anm: Leieboerforeningen: – Uredelig og spekulativt. Leieboerforeningen mener at Fredensborg driver kynisk når utleieren blåser opp leilighetsstørrelsen i Finn-annonser. Forbrukerrådet ser ikke bort fra at leietagerne kan kreve tilbakebetaling. Fredensborg-eier Ivar Tollefsen kontrollerer Heimstaden med 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Nå stormer det rundt Tollefsen som her er fotografert på et eiendomsseminar på Grand Hotell. (dn.no 25.11.2018).)

- Staten til sak mot Entra. Statsbygg krever å få kjøpt lokalene til Borgarting lagmannsrett fra Entra og går til sak.

(Anm: Staten til sak mot Entra. Statsbygg krever å få kjøpt lokalene til Borgarting lagmannsrett fra Entra og går til sak. ENTRA VS STATSBYGG: Entra eier eiendommen til Borgarting lagmannsrett, men Statsbygg vil ha eiendommen. Det er Rett24 som skriver om denne ukes rettssak mellom helstatlige Statsbygg og delstatlige Entra. Statsbygg har leid lokalene til Borgarting lagmannsrett i Keysers gate og Munchs gate av Entra siden 2005. Nå hevder Statsbygg at en klausul om at staten kan kjøpe eiendommen til en attraktiv pris skal gjøres gjeldende, men Entra mener klausulen bare var gyldig den første april 2014. Eiendommen skulle kunne kjøpes til 13,25 ganger årlig brutto leie, noe som utgjør 486 millioner kroner. Dette gir en brutto yield på 7,5 prosent og gir en vesentlig lavere pris enn dagens markedsverdi. (estatenyheter.no 21.8.2019).)

- Kritisk til salg av Entra-aksjer. Næringsdepartementet vil redusere eierskapet sitt i Entra med opptil 11 prosent, til en verdi av rundt 2,6 milliarder.

(Anm: Kritisk til salg av Entra-aksjer. Næringsdepartementet vil redusere eierskapet sitt i Entra med opptil 11 prosent, til en verdi av rundt 2,6 milliarder. Senterpartiet er kritisk til grepet. Staten vil selge opptil 20,3 millioner aksjer i eiendomsselskapet Entra, som tilsvarer omkring 11 prosent av de utestående aksjene i selskapet. Det kommer frem i en børsmelding etter Børsens stengetid tirsdag. Staten eier til sammen 61.369.000 aksjer i selskapet, eller 33,4 prosent av aksjene i Entra. Basert på dagens sluttkurs på 129 kroner har aksjeposten som skal selges en verdi på om lag 2,6 milliarder kroner. (…) – Senterpartiet er kritisk til at staten selger seg ytterligere ned i Entra og går under 33,4 prosent eierandel, skriver leder Geir Pollestad (Sp) i Stortingets næringskomité i en epost til E24. – Salget savner etter vårt syn en god begrunnelse og virker rent ideologisk begrunnet. Det er jo ikke slik at staten er i akutt pengenød, legger han til. (e24.no 4.6.2019).)

- Fra Aker til Tollefsen. Fredensborg Bolig har ansatt Stian Eide Myhre som leder for forretningsutvikling. (- Entra-sjefen går til Tollefsen.)

(Anm: Fra Aker til Tollefsen. Fredensborg Bolig har ansatt Stian Eide Myhre som leder for forretningsutvikling. Myhre kommer fra stillingen som CFO i Akers FP Eiendom hvor han var sentral i etableringen og utvikling av boligutviklingselskapet FP Bolig. Han er utdannet fra NHH og har tidligere jobbet syv år i PwC. I 2018 ble Myhre trukket frem av Kapital som en av de nye talentene i norsk eiendomsbransje. – Etter fem lærerike og fine år som CFO i Aker-systemet, ser jeg nå frem til å dedikere meg til boligutvikling og bli en del av Norges mest ambisiøse eiendomsmiljø. Jeg har fulgt med Fredensborg Bolig en stund og har stor sans for selskapets filosofi når det kommer til boligutvikling, kundefokus og vilje til nytenking, sier Myhre. LES OGSÅ: Entra-sjefen går til Tollefsen  (estatenyheter.no 4.3.2019).)

- Eiendom Norge-sjefen slutter for å jobbe for Norges rikeste eiendomsinvestor. Da Christian Vammervold Dreyer møtte boligmilliardær Ivar Tollefsen i sommer, fortalte han hvor inspirerende han syntes selskapet var. (- Tollefsens boligimperium.)

(Anm: Eiendom Norge-sjefen slutter for å jobbe for Norges rikeste eiendomsinvestor. Da Christian Vammervold Dreyer møtte boligmilliardær Ivar Tollefsen i sommer, fortalte han hvor inspirerende han syntes selskapet var. – Deretter gikk det utrolig fort. Christian Vammervold Dreyer (45) slutter som administrerende direktør i Eiendom Norge for å bli direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg as, ifølge en pressemelding fra Fredensborg. (…) Tollefsens boligimperium Ivar Tollefsen har i flere tiår bygget eiendomsverdier i sitt heleide selskap Fredensborg. Mye av verdiene ligger i det svenske datterselskapet Heimstaden som er børsnotert i Stockholm. Heimstaden ble etablert i 1998 og senere kjøpt opp av Ivar Tollefsens morselskap Fredensborg for 1,6 milliarder i 2005. Heimstaden var tidligere eid av de norske eiendomsutviklerne Torstein Tvenge og Reiten & Co med Narve Reiten som største eier. Heimstaden har sitt hovedkontor i Malmö der konsernet har en relativt høy andel av sine boliger. (dn.no 21.8.2019).)

- Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge.

(Anm: Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge (faktisk.no 9.8.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. (- Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask.)

(Anm: Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask. Det nuværende har spillet fallit, lyder konklusionen. Bankernes hvidvaskforsvar er brudt sammen, og det vil aldrig blive stærkt nok, selvom hvidvaskreglerne fra politisk side igen og igen er blevet strammet. (finans.dk 17.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. (– Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue.) (- Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner.)

(Anm: Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. Med en halv milliard i ligningsformue trekker Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) snittet opp blant ordførerne. Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue. Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Det er spesielt ordførere fra Høyre og Senterpartiet som trekker snittet opp, viser ligningstallene for 2017. Norges 73 ordførere fra Høyre hadde i 2017 en gjennomsnittlig ligningsformue på nesten 12,3 millioner kroner. Regjeringspartner Frp ligger i andre enden av skalaen. Ingen av Norges fem Frp-ordførere hadde så mye som ei krone i ligningsformue i 2017. Hvor stor ligningsformue har din ordfører? Søk her (…) (nrk.no 16.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Rettssikkerhet og regjering. (- Rettssikkerhet og makt.)

(Anm: Av Morten Kinander, jurist og filosof i Civita. Rettssikkerhet og regjering. I april i år fremmet sentrale stortingsrepresentanter for Høyre et lovforslag som skulle fremme rettssikkerheten til virksomheter og privatpersoner når forvaltningen utøver tvangsmakt. Siden den gang har mye skjedd, blant annet har Høyre blitt det dominerende partiet i regjering, og derigjennom en sentral utøver av forvaltningsmakt. Men lovforslaget har vi ikke hørt noe mer om, og Sundvollen-erklæringen forbigikk rettssikkerhetsspørsmålet i stillhet. Dagens Næringslivs forside 10. desember viste et eksempel på en av mange saker hvor saksbehandling i forvaltningen synes å være uforsvarlig og urimelig, og hvor den går alvorlig utover enkeltmennesker og selskaper. (…) Forvaltningen bryter ofte regler, men som regel har dette ingen konsekvenser for verken forvaltningen eller vedtakets innhold. Den mer alvorlige siden ser vi når forvaltningen utøver direkte tvangsmakt. (…) Dette er en tendens som er sammenfallende med veksten i offentlig forvaltning, hvor forvaltningen får stadig større makt til å utøve tvang og å foreta ransakelser, inkludert husransakelser av privathjem med assistanse fra uniformert politi – som for anledningen ikke kalles politi, men ”forvaltningsassistenter”. Effekten er imidlertid den samme som for ordinær straffeforfølgelse – stigma, overraskelse, maktesløshet, konkurs og tap av formue. I slike saker har man dramatisk færre rettigheter og klagemuligheter mot forvaltningen enn det man har mot påtalemyndigheten, hvis overtredelsen rubriseres som en straffesak. (…) Forvaltningens rettssikkerhetsaspekter har vært et problem uavhengig av regjeringskonstellasjoner. Men den nåværende regjeringens største parti synes å være mer opptatt av rettssikkerhetsproblemer i forvaltningen når det er i opposisjon enn når det er i posisjon. Det er derfor på tide å spørre om regjeringspartiet Høyre mente noe med sitt eget lovforslag. Og hva vil Regjeringen gjøre? Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 17.12.13 (Anm: Tittel: Rettssikkerhet og makt). (civita.no 1.8.2019).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Lekket brev avslører USAs press mot Sverige. (- Den amerikanske regjeringen sendte brev til Sverige med flere ønsker om Asap Rocky sin rettsgang - som påtalemyndigheten avviste.) (- I går fikk blant annet Asap Rockys forsvarer Slobodan Jovicic mye oppmerksomhet etter at han ga ei champagneflaske til dommeren.) (- President Donald Trump var svært fornøyd med at ASAP Rosky ble løslatt i påvente av dommen: - Asap Rocky slippes fri fra fengsel og er på vei hjem til USA fra Sverige.) (- I forbindelse med rettssaken mot Asap Rocky sendte USAs regjering et brev der Sverige advares om «negative konsekvenser» dersom anklager mot stjernen ikke droppes, melder CNN.)

(Anm: Lekket brev avslører USAs press mot Sverige. Den amerikanske regjeringen sendte brev til Sverige med flere ønsker om Asap Rocky sin rettsgang - som påtalemyndigheten avviste. KRAV: Ambassadør Robert O'Brien sendte brev til påtalemyndighetene i Sverige med diverse krav om rettsgangen til den tiltale artisten ASAP Rocky. I forbindelse med rettssaken mot Asap Rocky sendte USAs regjering et brev der Sverige advares om «negative konsekvenser» dersom anklager mot stjernen ikke droppes, melder CNN. Rettssaken mot artisten Rakim «Asap Rocky» Mayers og hans to venner ble avsluttet i Stockholm tingrett på fredag etter tre dagers forhandlinger. Mannen står tiltalt for kroppsskade mot en 19 år gammel mann etter gatebråk i Stockholm 30. juni. Sendte brev Donald Trumps gisselekspert og ambassadør Robert O'Brien var også på plass i Stockholm under rettssaken. På onsdag sendte han et brev til den svenske aktoren med diverse krav. Nå har også nyhetsbyrået CNN valgt å publisere brevene som ble sendt mellom O'Brien og aktor Petra Lundh. I brevet står det at USA ønsker å finne en løsning på denne saken så fort som mulig for å «unngå negative konsekvenser i forholdet mellom USA og Sverige». Det insisteres også på at Asap Rocky skal få lov til å tilbringe tid på hotell i Stockholm fram til dommen istedenfor i fengsel. (…) Forlot Sverige Asap Rocky forlot Sverige i går. Rettssaken er blitt bredt omtalt internasjonalt. I går fikk blant annet Asap Rockys forsvarer Slobodan Jovicic mye oppmerksomhet etter at han ga ei champagneflaske til dommeren. President Donald Trump var svært fornøyd med at ASAP Rosky ble løslatt i påvente av dommen: - Asap Rocky slippes fri fra fengsel og er på vei hjem til USA fra Sverige. Det var en tung uke, kom hjem så snart som mulig ASAP!, skriver Trump på Twitter. Trump har tidligere vært høylytt i forbindelse med ASAP sin rettssak og tilbød seg også å betale artistens kausjon. (dagbladet.no 3.8.2019).)

- Read: Leaked diplomatic letters over A$AP Rocky. (- the letter said the US was eager "to resolve this case as soon as possible to avoid potentially negative consequences to the US-Swedish bilateral relationship.") (- brevet sier at USA er ivrig etter "å løse denne saken så snart som mulig for å unngå mulige negative konsekvenser for det amerikansk-svenske bilaterale forholdet.")

(Anm: Read: Leaked diplomatic letters over A$AP Rocky. Stockholm (CNN)One of the tactics used by the United States government in an attempt to advocate for A$AP Rocky? A diplomatic letter warning of "negative consequences" in US-Swedish relations, if the American rapper's hearing on assault charges was not resolved quickly. CNN has obtained the full text of a letter written by the US Special Presidential Envoy for Hostage Affairs Robert C. O'Brien and leaked earlier on Twitter. Addressed to the Swedish Prosecution Authority on July 31 -- before the rapper's trial had concluded -- the letter said the US was eager "to resolve this case as soon as possible to avoid potentially negative consequences to the US-Swedish bilateral relationship." (cnn.com 3.8.2019).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Trump om massakrer: Vil ha raske henrettelser.

(Anm: Trump om massakrer: Vil ha raske henrettelser. Trump etter massakrer: Vil ha henrettelser av massedrapsmenn. Donald Trump fordømmer hvit nasjonalisme og hatkriminalitet, og ønsker et oppgjør med voldskulturen i USA. (vg.no 5.8.2019).)

- Rettssikkerhet og korrupsjon. (- Straffbar påvirkningshandel og kommunikasjonsrådgivere.)

(Anm: Av Morten Kinander, jurist og filosof hos Civita. Rettssikkerhet og korrupsjon. Økokrims virksomhet har i det siste vært gjenstand for særlig oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten har vært rettet mot Økokrims oppførsel og lovgrunnlag, som går utover rettssikkerheten til mange av dem som blir utsatt for dette organets søkelys. (…) Men selve korrupsjonsbestemmelsen i straffeloven har ikke vært drøftet i tilstrekkelig grad. Den reiser nemlig særlige rettssikkerhetsspørsmål. (…) Rettssikkerhet og samfunnets moralsyn Med ”rettssikkerhet” siktes ikke her til noe mer ullent enn borgernes mulighet til å forutberegne sin rettsstilling, dvs til den anledning de har til med stor grad av sannsynlighet å vite hvordan offentlige myndigheter kommer til å gripe inn i deres liv. Denne forutberegneligheten synes særdeles lav ved nettopp anklager om korrupsjon og påvirkningshandel fra Økokrims side, og problemet ligger i loven. I henhold til straffeloven § 276a straffes den som for seg eller andre krever, mottar, aksepterer eller gir et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av verv, stilling eller oppdrag. Men hva er nå en utilbørlig fordel? Svaret er både enkelt og vanskelig. Det er selvfølgelig en fordel du ikke skulle ha gitt eller fått på grunn av den stillingen du har. Men noe nærmere er det vanskelig å komme. (…) Straffbar påvirkningshandel og kommunikasjonsrådgivereDet er imidlertid ikke bare snakk om korrupsjon. Også såkalt ”påvirkningshandel” følger samme straffelogikk, jf straffeloven § 276c, som retter seg mot den som skal ”påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag”. Det eneste som skiller vanlige lobbyister og informasjons- og kommunikasjonsrådgivere fra å utføre straffbar påvirkningshandel, er kravet om at påvirkningen ikke skal være utilbørlig. Og igjen er det opp til dommeren i den enkelte saken og trekke grensen for hva som er greit og ikke greit innen kommunikasjonsbransjen. Vi er altså henvist til samfunnets moralsyn på konsulentbransjen, sett gjennom dommerprismet. Samfunnets moralsyn på kommunikasjonsrådgivere er så mangt, og mye sies om ønskeligheten av denne uformelle kanalen. Men er det et godt grunnlag for hva som skal være straffbart? Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 16.4.13. (civita.no 16.4.2013).)

(Anm: § 276. Grov utroskap straffes med fengsel inntil 6 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Medvirkning straffes på samme måte. (lovdata.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Disse har mest makt i eiendom. (- På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen.)

(Anm: Disse har mest makt i eiendom. Resultatet av kåringen. Eiendomsbransjens mektigste er endelig klar. (...) Andreplassen i kåringen Eiendomsbransjens mektigste går til Christian Ringnes, administrerende direktør i Eiendomsspar, tett fulgt av hotellkongen Petter Stordalen. På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen. (estatenyheter.no 11.6.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt.)

(Anm: Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Grunnen til at meglerne må betale mer skatt er at myndighetene har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt. Skattesatsen på kapitalinntekt er 28 prosent, mens høye lønnsinntekter beskattes med rundt 50 prosent. (aftenposten.no 23.10.2011).)

- Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. (- Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities.)

(Anm: Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities. – Det er trist for oss alle at Ole Henrik ønsker å se på muligheter andre steder, sier Pareto-eier Svein Støle. Ole Henrik Bjørge (49) har gitt styret beskjed om at han ønsker å slutte som toppsjef i meglerhuset Pareto Securities. Han slutter i dag mandag. – Jeg har satt stor pris på å være en del av Pareto Securities-gruppen i 23 år, men alle gode ting må komme til en slutt. Tiden har kommet for å søke muligheter andre steder, sier Bjørge i en epost som ble sendt til alle ansatte mandag formiddag. Han forteller at toppjobben til tider har vært både oppmuntrende og utfordrende. (dn.no 26.8.2019).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

- Milliardær Lars Seier Christensen: Langer ut mot Trump-kritikere: «Skolepiker». ( - Egentlig kan jeg forstå ham, sier en av Danmarks rikeste menn om Donald Trumps avlyste Danmark-besøk.)

(Anm: Milliardær Lars Seier Christensen: Langer ut mot Trump-kritikere: «Skolepiker». - Egentlig kan jeg forstå ham, sier en av Danmarks rikeste menn om Donald Trumps avlyste Danmark-besøk. FCK-EIER: Milliardæren Lars Seier Christensen eier fotballklubben FC København, og er blant Danmarks rikeste menn. Nå langer han ut mot Trump-kritikerne. (…) Han mener Trumps forslag er blitt misforstått av danskene, og skriver at danske «politikere oppfører seg som en flokk provinsielle klapphatter» ved å avvise forslaget uten engang å vurdere det. - Ingen respekt for hvorfor USA - som er vår eneste reelle beskytter i en stor og farlig verden og de facto i vidt omfang betaler for vår sikkerhet - er bekymret for Grønland, som Danmark slett, slett ikke kar styrke til å forsvare i en krisesituasjon, skriver Christensen videre. (vg.no 21.8.2019).)

- Eiendomsmilliardær kjøpte sykehusboligene billig i 2001. Nå vurderer det offentlige å kjøpe dem tilbake for milliardsum. For 177 millioner kroner kjøpte eiendomskonge Ivar Tollefsen de ti boligblokkene ved Aker sykehus. Nå kan han få det tidobbelte ved å selge dem i retur til det offentlige. (- Å selge dem var løsningen til det borgerlige byrådet, som ble ledet av Erling Lae (H).)

(Anm: Eiendomsmilliardær kjøpte sykehusboligene billig i 2001. Nå vurderer det offentlige å kjøpe dem tilbake for milliardsum. For 177 millioner kroner kjøpte eiendomskonge Ivar Tollefsen de ti boligblokkene ved Aker sykehus. Nå kan han få det tidobbelte ved å selge dem i retur til det offentlige. (…) Skulle tjene raskere kroner I mai 2001 var det byrådet i Oslo som hadde det travelt. Da var det klart at Stortinget, etter forslag fra Stoltenberg-regjeringen, kom til å flytte ansvaret for sykehusene til staten. Hva ville da skje med sykehusenes personalboliger, som Oslo kommune eide? Å selge dem var løsningen til det borgerlige byrådet, som ble ledet av Erling Lae (H). Slik skulle Oslo sikre seg verdiene i boligene, heller enn at staten overtok dem. Men det måtte skje fort. Stortingets vedtak var ventet allerede i juni. Uten full taksering og uten offentlig annonsering ble det gjennomført en lukket budrunde blant aktører i eiendomsbransjen. (…) I mer enn et tiår var det bråk og rettskonflikter rundt salget av sykehusboligene. Spesielt daværende byråd fikk harde ord mot seg. De ble anklaget for å ha latt boligene gå på billigsalg, selv om ESA senere godkjente salget. (…) Oslo-byrådets egentlige plan var at salgsgevinsten skulle brukes til å opprette et fond for kjøp av kommunale boliger. Slik gikk det ikke. (aftenposten.no 29.5.2019).)

- Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar?

(Anm: Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar? UTFORDRINGER: Høye boligpriser og teknologiganter som tiltrekker mesteparten av talent på grunn av høye lønninger, er noe av det som gjør at Silicon Valley er i endring. Bildet viser et nabolag i Cupertino, og man skimte Apple Park i mellom trærne.  Området har forandret verden, men nå ser mange til andre steder blant annet på grunn av ekstreme levekostnader og teknologiganter som kan lokke til seg folk med store lønninger. (…) I en fersk undersøkelse blant teknologi-ledere verden rundt, viser det seg at nesten seksti prosent tror at verdens innovasjonssentrum vil flytte seg vekk fra Silicon Valley i løpet av de neste fire årene. Flere har ment at det er overdrevet, og at Silicon Valleys plass ikke er truet på lenge. Men resultatet er likevel ikke fullt så overraskende ettersom tendensen har vært til stede en stund.  (nettavisen.no 7.4.2019).)

- Opp 8,5 prosent i fjor, og videre opp 6,8 prosent i år. (- Leieprisene for kontor med høy standard i Oslo sentrum økte med 8,5 prosent i 2018 og er ventet å øke med 6,8 prosent i år.)

(Anm: Opp 8,5 prosent i fjor, og videre opp 6,8 prosent i år. Nå er Entras konsensusrapport for andre kvartal 2019 ute. OPP: Leieprisene i Oslo skal videre opp. Her fra NCCs prosjekt på Helsfyr. Ill.: NCC. (…) Leieprisene for kontor med høy standard i Oslo sentrum økte med 8,5 prosent i 2018 og er ventet å øke med 6,8 prosent i år. Økningen er ventet å vedvare frem mot 2022, men da med lavere veksttakt. For Helsfyr og Lysaker er leieprisene ventet å øke med 4 prosent i år og 2-3 prosent årlig frem mot 2022. (estatenyheter.no 26.7.2019).)

- Kremmere i krise: Kan Norge få et butikk-krakk?

(Anm: Kremmere i krise: Kan Norge få et butikk-krakk? Vi har flere butikkjeder enn vi har råd til. 40 kjeder driver med underskudd. Flere kan følge i fotsporene til Moods of Norway. En bransjeekspert spår en betydelig økning i antall konkurser og nedleggelser blant norske kjeder. (abcnyheter.no 21.10.2017).)

(Anm: Varekonsumindeksen (ssb.no).)

- Et av verdens mest luksuriøse varemagasin er konkurs. Nytt offer for butikkdøden i USA. (- Årsaken til konkursen er en blanding av salgssvikt og skyhøye leiekostnader.)

(Anm: Et av verdens mest luksuriøse varemagasin er konkurs. Nytt offer for butikkdøden i USA. (…) Tirsdag morgen norsk tid er imidlertid moroa over for denne gang, da Barneys søker om konkursbeskyttelse, såkalt chapter 11, skriver Wall Street Journal (WSJ). Årsaken til konkursen er en blanding av salgssvikt og skyhøye leiekostnader. Den kombinasjonen førte til betalingsproblemer overfor enkelte leverandører, som igjen medførte at kjeden ikke var i stand til å tilby kundene de nyeste sesongvarene. (dn.no 6.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Gap mellom leietaker og gårdeiers forventinger. Dårlig omsetning og nedleggelser har preget handelsstanden. (- Den konkluderer at tidlig barnehagestart hverken har positiv eller negativ effekt på sosial kompetanse og psykiske helse.) (- Flere sitter på gjerdet og ikke vet om de tør å flytte eller åpne nye butikker.) (– Butikkaktørene er redde for å signere lange leieavtaler med høy minimumsleie. De ønsker at utleier skal ta mer av risikoen.)

(Anm: Gap mellom leietaker og gårdeiers forventinger. Dårlig omsetning og nedleggelser har preget handelsstanden. Lars Simen Paulgaard ser et stort gap mellom hva leietakere er villig til å betale, og hva gårdeierne ser for seg av leieinntekter. – Vi merker at det er roligere i markedet nå. Det er få aktører som er ute og titter. Serveringssiden går fortsatt veldig bra. Derimot går det mer trått i retail. Kort oppsummert – liten aktivitet første halvår, sier Lars Simen Paulgaard, partner/Head of Retail i Malling & Co. Han var trolig en av de som signerte flest leiekontrakter innenfor high-street retail og servering i 2018. Totalt signerte han leiekontrakter for 10.000 kvadratmeter i disse segmentene. Han påpeker at prosessene tar lenger tid. Samt at flere sitter på gjerdet og ikke vet om de tør å flytte eller åpne nye butikker. – Butikkaktørene er redde for å signere lange leieavtaler med høy minimumsleie. De ønsker at utleier skal ta mer av risikoen. Vi tror fremover at leietaker og gårdeier må dele mer av risikoen. Det vil bli mer omsetningsbaserte leiekontrakter, understreker retaileksperten. Primært opplever Paulgaard dette i CBD, Karl Johan og sidegatene rundt. (estatenyheter.no 8.8.2019).)

- Dette er et av Oslos største nye boligområder. Men kommunen bygget aldri en skikkelig park. (- Men det vil koste At kommuner må bruke store summer for å kjøpe opp eiendom fra private aktører for å sikre rekreasjonsområder midt i byen, er et nytt fenomen.)

(Anm: Dette er et av Oslos største nye boligområder. Men kommunen bygget aldri en skikkelig park. Nydalen er et av Oslos tettest bebygde områder med totalt 3150 leiligheter og studenthybler. I tillegg er 3000 nye boliger under bygging eller planlegging. De siste 20 årene har det gamle industriområdet vært et av Oslos største utviklingsområder, slik Aftenposten skrev om tidligere i måneden. Nærheten til Akerselva til tross, noe mangler: Et stort grøntområde. Lokale beboere, som har organisert seg i en aksjonsgruppe, drømmer om en stor, familievennlig og ikke minst grønn park. (…) ... Men det vil koste At kommuner må bruke store summer for å kjøpe opp eiendom fra private aktører for å sikre rekreasjonsområder midt i byen, er et nytt fenomen. (aftenposten.no 8.7.2019).)

- Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner.

(Anm: Ivar kjøpte boliger for 2,2 mrd. Gårsdagens kjøp er det klart største av de fire i år. Det svenske boligselskapet Heimstaden, hvor investor Ivar Tollefsen (56 i morgen) er suverent største eier, kjøper 678 leiligheter og 47 næringslokaler sentralt i København, skriver Finansavisen. (…) Kjøpet er Heimstadens fjerde i Danmark så langt i år, og totalt har Tollefsen-selskapet kjøpt over 1.350 boliger, garasjeplasser og næringslokaler for over 5,3 milliarder norske kroner. (…) Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner. (hegnar.no 22.6.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Det er fullt mulig å drive folkeopprør og sitte med makt samtidig. (- Men fallgruvene florerer.) (- Alle står overfor det samme spørsmålet: Hvordan overbevise velgerne om at de ikke er en del av den politiske eliten når de samtidig inngår smertefulle kompromisser i regjering?)

(Anm: Det er fullt mulig å drive folkeopprør og sitte med makt samtidig. Men fallgruvene florerer. Myten om at populister ikke tåler å ha makt, er blitt grundig avkledd. Det betyr ikke at livet som «ansvarlig opprørsparti» er enkelt. Kort forklart - Det er stor uro i Fremskrittspartiet etter at bompenger ble et sentralt tema i kommunevalgkampen. Noen mener at partiet bør forlate regjeringen. - Populistpartier og protestbevegelser har etter hvert kommet til makten i en rekke europeiske land. Alle står overfor det samme spørsmålet: Hvordan overbevise velgerne om at de ikke er en del av den politiske eliten når de samtidig inngår smertefulle kompromisser i regjering? (aftenposten.no 9.6.2019).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Oppslagene har skadet ham. (- Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen.) (- VG skrev onsdag at Halleraker har unnlatt å rapportere til Stortinget da han i fjor ble visepresident i bompengebransjens lobbyorganisasjon i Europa, slik han er pliktig til.)

(Anm: - Oppslagene har skadet ham (...) Høyre-leder Erna Solberg støtter Øyvind Hallerakers beslutning om å tre til side som Høyres samferdselstalsmann. Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (...) Unnlot å rapportere VG skrev onsdag at Halleraker har unnlatt å rapportere til Stortinget da han i fjor ble visepresident i bompengebransjens lobbyorganisasjon i Europa, slik han er pliktig til. (...) - Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. Jeg var ikke kjent med at jeg skulle registrere ekstrainntekter, sa Halleraker til VG. - Skulle vært rapportert Heller ikke Hallerakers partileder, Erna Solberg kjente til honorarene. - Både vervet og honoraret skulle vært innrapportert til Stortinget. Jeg har vært veldig klar og tydelig overfor Øyvind om at han må passe på ryddigheten i disse spørsmålene, sa Solberg til avisen. Litt etter klokken 14 torsdag kom meldingen om at Halleraker trekker seg midlertidig. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Høyre-topp innrømmer skjulte bomhonorar.

(Anm: Uten å informere hverken Erna Solberg eller Stortinget mottok Høyre-topp Øyvind Halleraker titusener i honorarer for sitt europeiske presidentverv i bompengebransjen. (vg.no 25.4.2013).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Halleraker trekker seg som samferdselstalsmann i Høyre – midlertidig (…) Torsdag avslørte VG at Øyvind Halleraker over flere år mottok skjulte honorar fra bompengebransjen. (vg.no 25.4.2013).)

- Bompengemotstanden er en skam for Norge.

(Anm: Bompengemotstanden er en skam for Norge | Simen Bondevik, leder, Viken KrFU. Det er to gryende opprør i Norge; klimaopprøret ledet an av oss unge og bompengeopprøret ledet an av voksne. Det er ingen tvil om hvem som prioriterer best. Bompengeprotest i Bergen og klimastreik i Oslo. Debattanten mener de unge har valgt den riktige kampen. (aftenposten.no 10.6.2019).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Høyre-topp innrømmer skjulte bomhonorar.

(Anm: Uten å informere hverken Erna Solberg eller Stortinget mottok Høyre-topp Øyvind Halleraker titusener i honorarer for sitt europeiske presidentverv i bompengebransjen. (vg.no 25.4.2013).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no: Nei, mannen til statsministeren tjener ikke penger på bomstasjoner. – Sindre Finnes, mannen til statsminister Erna Solberg tjener penger bomstasjoner, hevdes det i Facebook-grupper. (- KONKLUSJON Statsministerens ektemann, Sindre Finnes, har ikke lenger aksjer i selskaper som tjener penger på bomstasjoner. Han solgte seg ut av teknologiselskapet Q-Free ASA i september 2017.) (- Siden da har ikke Finnes vært registrert med aksjer verken i Q-Free eller tilsvarende selskaper.) (- De største enkeltinvesteringene var ifølge Dagbladet i teknologiselskapet Q-Free ASA og oppdrettsselskapet Marine Harvest.)

(Anm: Faktisk.no: Nei, mannen til statsministeren tjener ikke penger på bomstasjoner. – Sindre Finnes, mannen til statsminister Erna Solberg tjener penger bomstasjoner, hevdes det i Facebook-grupper. Faktisk helt feil, konkluderer Faktisk.no. Konklusjon Statsministerens ektemann, Sindre Finnes, har ikke lenger aksjer i selskaper som tjener penger på bomstasjoner. Han solgte seg ut av teknologiselskapet Q-Free ASA i september 2017. Siden da har ikke Finnes vært registrert med aksjer verken i Q-Free eller tilsvarende selskaper. (…) Eide aksjer i 2017 I september 2017 publiserte Dagbladet en artikkel med tittelen «Statsministerens ektemann setter pengene sine i bompenge-Norge» (krever abonnement). Ifølge artikkelen eide Finnes ved inngangen til 2017 aksjer verdt omlag 1,5 millioner kroner i 18 forskjellige selskaper. (…) De største enkeltinvesteringene var ifølge Dagbladet i teknologiselskapet Q-Free ASA og oppdrettsselskapet Marine Harvest. Aksjene i Q-Free hadde da artikkelen ble publisert en anslått verdi på 617 000 kroner. Dette var grunnlaget for Dagbladets påstand om at Finnes «setter pengene sine i bompenge-Norge». (…) Aksjonærregisteret kan man finne ut hvem som eier aksjer i hvilke selskaper. Registeret oppdateres ikke kontinuerlig, men viser bare opplysninger som er registrert 31. desember hvert år. (…) De seks selskapene Finnes eide aksjer i ved inngangen til 2019 var Wallenius Wilhelmsen ASA, Schibsted ASA, Norsk Hydro ASA, Independent Tankers Corporation LT, Western Bulk Chartering AS og Blueye Robotics AS. (faktisk.no 31.7.2019).)

(Anm: Søk i aksjonærregisteret (aksjeeiere.no).)

- Solgte seg ut etter Dagbladet-sak i 2017: Statsministerens mann kvittet seg med bompenge-aksjer. Har fortsatt eierandeler i seks aksjeselskaper.

(Anm: Solgte seg ut etter Dagbladet-sak i 2017: Statsministerens mann kvittet seg med bompenge-aksjer. Har fortsatt eierandeler i seks aksjeselskaper. I 2014 nektet statsministerens mann Sindre Finnes å offentliggjøre overfor NRK hvilke selskaper han hadde aksjer i. Det kunne han gjøre fordi det ikke fantes noe regelverk som påla ham å gjøre det. Siden er skatteetatens aksjonærregister blitt åpnet for innsyn, og i september 2017 omtalte Dagbladet Finnes' investeringer.  (dagbladet.no 31.7.2019).)

- Statsministerens ektemann setter pengene sine i bompenge-Norge. (- Erna og jeg har delt økonomi.) (- De største enkeltinvesteringene er i teknologiselskapet Q-Free ASA og oppdrettsselskapet Marine Harvest.) ( - Når statsministerens mann investerer i bompenger gjennom Q-Free, sier det kanskje noe om at statsministeren ikke forventer å avskaffe bompenger i Norge med det første? - Det har jeg ingen kommentar til, sier Finnes.)

(Anm: Statsministerens ektemann setter pengene sine i bompenge-Norge. - Erna og jeg har delt økonomi. SATSER PÅ BOMPENGER: Sindre Finnes, statsministerens ektemann, forteller åpent om sine private investeringer. (…) De største enkeltinvesteringene er i teknologiselskapet Q-Free ASA og oppdrettsselskapet Marine Harvest. (…) Mens Erna Solbergs regjering krever inn rekordsummer i bompenger, er statsministerens mann altså blant dem som potensielt kan tjene penger på at vi har bompenger i Norge. (…) - Jeg har vært forberedt på å bli stilt spørsmål om dette helt siden Dagens Næringsliv laget den appen hvor det ble mye enklere å søke på aksjene til folk. Jeg synes jo det er fornuftig å investere i selskaper, og foreløpig er renta så lav at bankinnskudd ikke lønner seg, forklarer Finnes til Dagbladet. - Når statsministerens mann investerer i bompenger gjennom Q-Free, sier det kanskje noe om at statsministeren ikke forventer å avskaffe bompenger i Norge med det første? - Det har jeg ingen kommentar til, sier Finnes. (dagbladet.no 28.9.2017).)

- Byggeprojekter rammer skævt: Tomme luksuslejligheder hober sig op i de store byer. (- Nye tal viser, at udbuddet af store lejligheder i København og Aarhus stiger markant.)

(Anm: Byggeprojekter rammer skævt: Tomme luksuslejligheder hober sig op i de store byer Nye tal viser, at udbuddet af store lejligheder i København og Aarhus stiger markant. Det får videnscenter til at kritisere projektmagerne, herunder pensionskasserne, for at prioritere forkert i relation til efterspørgslen på boligmarkedet. (…) »Der er blevet bygget ekstremt meget i de store byer, men udbuddet af lejligheder stemmer ikke overens med efterspørgslen. Der er rigtig mange store lejligheder, der indebærer en økonomisk forpligtigelse, som de færreste har råd til,« siger Anders Hyldborg, adm. direktør for Boligpotal. (finans.dk 18.7.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Den betrodde innkjøperen anskaffet Porsche og yacht - nå tilstår han bestikkelser på 28 millioner. (- Saken kommer opp som en tilståelsessak, noe som indikerer at han har erkjent de faktiske forholdene. Dette bekrefter mannens forsvarer Erling O. Lyngtveit. – Siktelsen er i tråd med klientens forklaring og erkjennelse.)

(Anm: Den betrodde innkjøperen anskaffet Porsche og yacht - nå tilstår han bestikkelser på 28 millioner. Fredrik Engen (53) hadde ansvaret for millioninnkjøp hos landets største dagligvareaktør. Nå innrømmer han å ha mottatt bestikkelser for 28 millioner og hvitvasking gjennom flere biler. Engen har i en årrekke jobbet som innkjøpsansvarlig for dagligvaregiganten Norgesgruppen. I fjor mottok Norgesgruppen et anonymt varsel om at 53-åringen var involvert i mulige kritikkverdige og ulovlige forhold. Da han ble konfrontert med anklagene, valgte innkjøperen selv å gå til Økokrim og legge kortene på bordet. Nå må han møte som tiltalt i tingretten for å ha mottatt utilbørlige fordeler på 28 millioner kroner. Saken kommer opp som en tilståelsessak, noe som indikerer at han har erkjent de faktiske forholdene. Dette bekrefter mannens forsvarer Erling O. Lyngtveit. – Siktelsen er i tråd med klientens forklaring og erkjennelse. Forholdene vil bli pådømt som tilståelsessak. Kommentarer ut over dette gis ikke nå, skriver Lyngtveit i en tekstmelding til DN. Forsvareren ønsker ikke å utdype bakgrunnen for at Engen lot seg bestikke. (...) Siden 2009 har 53-åringen gått til anskaffelse av en BMW, en VW Passat Allroad, en VW Tuareg, en Porsche og en Volvo. Han bestilte seg også en Nordkapp-båt og en 34 fot stor yacht av typen Fairline Targa. Bestikkelsene har han dels mottatt kontant og dels ved overføring til en konto i HSBC Hongkong. Deretter skal midlene ha blitt hvitvasket gjennom en rekke kjøp av biler og to båter. Porschen og Volvoen kostet alene 1,7 millioner da de ble innført fra Tyskland til Norge. Innkjøpssjefen kjøpte også innredning, møbler og materialer fra ulike leverandører i Danmark, for 3,6 millioner kroner.(dn.no 14.6.2019).)

- Kinas farlige takk til Norge. (- Formann for Kinas Folkekongress, Li Zhanshu, møtte statsminister Erna Solberg i regjeringens representasjonsbolig 16. mai. Norge logrer så ivrig for Kina at makthaverne der skamroser oss. Det er en farlig vei i et møte med et stadig farligere land.) (- Kinesiske borgere står i dag overfor «en ny bølge av overgrep», konstaterer USAs utenriksminister Mike Pompeo. For håpet om et mer åpent og tolerant samfunn «er blitt knust», la han til.) (- Her i Norge er våre fremste ledere larmende tause.) (- Åtte år senere er Erna Solberg blitt et trist symbol på slik tilpasningsdyktig unnfallenhet.)

(Anm: Kinas farlige takk til Norge | Harald Stanghelle, kommentator. Formann for Kinas Folkekongress, Li Zhanshu, møtte statsminister Erna Solberg i regjeringens representasjonsbolig 16. mai. Norge logrer så ivrig for Kina at makthaverne der skamroser oss. Det er en farlig vei i et møte med et stadig farligere land. Med alle midler har kinesiske myndigheter denne uken stoppet ethvert forsøk på markering av 30- årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass. Avansert overvåking og brutal forfølgelse er metodene i kampen mot selve historien. Og det i et land som målbevisst går i feil retning. Kinesiske borgere står i dag overfor «en ny bølge av overgrep», konstaterer USAs utenriksminister Mike Pompeo. For håpet om et mer åpent og tolerant samfunn «er blitt knust», la han til. Og som ventet: Pompeo møtes med rasende anklager fra det offisielle Kina om at kritikken er «en krenkelse av det kinesiske folket». Her i Norge er våre fremste ledere larmende tause. (…) En fersk oppsummering fra Amnesty International tegner et dystert bilde: - Kina undertrykker systematisk den store uiguriske minoriteten. - Internering og omskoleringsleire er igjen blitt høyaktuell kinesisk mote. - Jakten på advokater, menneskerettighetsforkjempere og folk som krever bedre rettigheter på arbeidsplassen, er trappet opp. - Det samme er forfølgelsen av mennesker som utøver sin religion utenom de statskontrollerte trossamfunnene. - Internasjonalt brukes den enorme kinesiske makten til undergrave vernet om menneskerettigheter. Advarsel Listen er lang og kunne dessverre vært gjort lenger. Kina øker i velstand, mens alt som smaker av frihet tråkkes under regimets hæler. (...) Åtte år senere er Erna Solberg blitt et trist symbol på slik tilpasningsdyktig unnfallenhet. Vi aksler ikke lenger rollen som et autoritært regimes dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for forfulgte enkeltdissidenter.Norge har vist seg frem som et land som lar seg tukte til taushet. Og slik vises vi frem av et stadig mer autoritært Kina. Til skrekk og advarsel for andre små land som måtte være inne på tanken å kritisere den asistiske kjempen. (aftenposten.no 7.6.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror.

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. Å gå over grenser i kampen mot terror gir næring til terrororganisasjoner som IS, advarer Human Rights Watch. Stater rundt om i verden er stadig mer tilbøyelig til å se på menneskerettighetene som en luksus de ikke har råd til. Men det er en farlig feilslutning som fyrer opp under terrororganisasjoner som IS, skriver Human Rights Watch. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen.

(Anm: Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen. Britenes statsminister er klar til å krysse den viktigste grensen: Hun vil ha fengsling, internering eller isolasjon uten tilstrekkelige bevis, uten lov og dom. (dagbladet.no 7.6.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvem lyver om Irak? (mintankesmie.no).)

- Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom

Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom
Andreas Wahl Blomkvist, medisinstudent og forsker, Aalborg Universitet
dagbladet.no 4.1.2017
Det er uvisst om psykisk lidelse er drivkraften, enda mindre årsaken, til terrorhandlingene.

I et debattinnlegg deler Antje Bomann-Larsen det idéhistoriske perspektiv på terror. Det «kjedelige» svaret er, ifølge idéhistorikeren, et bedre helsetilbud. Premisset for denne konklusjonen er at «når noen med vilje skyter eller kjører på fremmede, er de sjelden helt friske.» Dette er angivelig «opplagt.»

Det er over ti år siden terrorforsker Jeff Victoroff publiserte sin kunnskapsoppsummering og sådde tvil om psykisk sykdom som forklaring til terrorisme. I nyere tid har grundige litteraturgjennomganger avfeid psykisk sykdom som en vesentlig forklaring på både terror og radikalisering. For å sitere terrorforskeren Alex P. Schmid, «de fleste terrorister er klinisk normale selv om deres handlinger er allment anerkjent som utenom normalen.»

En studie, publisert i Studies in Conflict & Terrorism, har vist at blant terrorister som opererer i grupper (uansett størrelse) eller alene, men på vegne av en større organisasjon, er det lavere forekomst av psykisk lidelse enn den generelle befolkning. (…)

Jeg er ingen idéhistoriker, men såframt Bomann-Larsen snakker om terror og psykisk sykdom, så er hennes innlegg villedende. (…)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen. Cellegift mot terrorisme. Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. (…) Det er nå en reell fare for at virkemidlene som brukes, bidrar til å skape problemet som var ment å løses. (…) Sivile lider. Men det er ikke uvanlig at sivile blir drept av luftangrep. Ifølge The Guardian har amerikanske droner, som i flere år har være brukt for å få has på totalt 41 terroristledere i Pakistan og Jemen, drept 1147 mennesker i disse landene, mens flere av terroristene stadig lever i beste velgående.  (nrk.no 16.11.2015).)

(Anm: Hege Storhaug under lupen | Elin Ørjasæter. Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre» har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem. (…) Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam.  (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: Falsk forsvar for ytringsfriheten - Ekstreme islamister og ekstreme muslimhatere har til felles at de er antidemokratiske krefter med konflikt på agendaen. Kjøp ikke rasistenes propaganda. (nrk.no 18.1.2015).)

- Straffes for å fortelle sannheten

Straffes for å fortelle sannheten
Leder for Yngre legers forening. Christer Mjåset
nrk.no 14.7.2015
Sultestreik og selvskading, dårlige sanitære forhold og vannmangel. Slike hendelser vil vi i framtiden sannsynligvis ikke få høre om.

Forrige uke trådte en ny australsk lov i kraft: «The Border Force Act». Loven gjør det ulovlig å informere om kritikkverdige forhold i de australskfinansierte mottaksleire på Papua Ny-Guinea og i Nauru. I leirene interneres asylsøkere, mange av dem båtflyktninger fra asiatiske naboland, mens de venter på å få søknadene sine behandlet av australske myndigheter.

Helsepersonell, lærere og sosialarbeidere som fra nå av snakker høyt om brudd på menneskerettigheter, kritikkverdige forhold og overgrep i leirene, risikerer fengselsstraff på inntil to år. Dette bør bekymre oss.

– Toppene undergraver ytringsfriheten. (- Statsminister Erna Solberg (H) og Ap-leder Jonas Gahr Støre trenger ikke ytringsfriheten. Det preger deres holdning til den. Man kan si at ytringsfriheten har to hovedfunksjoner: Den er til for de redde, de misfornøyde, de som mener noe annet enn makthaverne og flertallet. Ytringsfriheten er også en forutsetning for demokrati.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre trenger ikke ytringsfriheten. Det preger deres holdning til den. | Frank Rossavik Ikke alle kan (eller vil) diskutere kun saklig og faktabasert. Man kan si at ytringsfriheten har to hovedfunksjoner: Den er til for de redde, de misfornøyde, de som mener noe annet enn makthaverne og flertallet. Ytringsfriheten er også en forutsetning for demokrati. Først når alle kan komme til orde og alle ideer kan diskuteres åpent, oppstår grunnlaget for frie valg. Erna Solberg har egentlig aldri trengt ytringsfrihet. Hun har makt og lett adgang til alle kanaler uansett. Bortsett fra i et par diskusjoner om abort har hun - så langt jeg husker - aldri ment noe kontroversielt heller. Om Jonas Gahr Støre kan man, med et annet politisk fortegn, si det samme, minus det om abort. I prinsippet forstår begge verdien av fritt ordskifte, men de skjønner ikke at debatten av og til må være stygg for å være fri. (aftenposten.no 23.3.2019).)

- Langt under det nivået vi forventer av en norsk statsminister. Solbergs innblanding i Wara-saken. (- Solberg forsvarte seg i helga mot den generelle kritikken med at hun hadde rett til å bruke sin «ytringsfrihet tilbake».) (- Så enkelt er det ikke.)

(Anm: Langt under det nivået vi forventer av en norsk statsminister. Solbergs innblanding i Wara-saken. ANNEN MÅTE: Det er forståelig at Solberg har hatt et behov for å vise en slags omsorg for sin sin statsråd, men det kunne hun ha gjort på andre måter, skriver Dagbladet på lederplass. Presset øker mot statsminister Erna Solberg for uttalelsene hennes mot teaterfolkene bak stykket «Ways of Seeing». Stykket danner bakteppet for truslene mot premittert justisminister Tor Mikkel Wara, der hans samboer nå er siktet for å stå bak den siste hendelsen. Reaksjonene kommer fra jurister, pressen og fra et bredt opprop fra norske kunst- o g sceneinstitusjoner. Oppropet karakteriserer hennes uttalelser som «utidig innblanding i den kunstneriske friheten». Solberg forsvarte seg i helga mot den generelle kritikken med at hun hadde rett til å bruke sin «ytringsfrihet tilbake». Så enkelt er det ikke. (dagbladet.no 18.3.2019).)

- Formuesskatt uten skatteflukt? (- Norge bør skjerpe betingelsene for skatteflyktninger, ikke redusere formuesskatten.) (- Målt etter Gini-koeffisienten har Norge en formuesulikhet på 0,8, som er svært høyt og høyere enn Storbritannia og Tyskland.) (- Slike ulikheter er problematisk blant annet fordi folk med store formuer kan konvertere økonomiske ressurser til politisk makt.)

(Anm: Formuesskatt uten skatteflukt? Øystein Stray Spetalen vil redusere formuesskatten for å unngå at rike mennesker tar med seg formuen og flytter utenlands. Norge bør skjerpe betingelsene for skatteflyktninger, ikke redusere formuesskatten. JØRGEN PEDERSEN, postdoktor i filosofi ved UiB og forfatter av boken «Rettferdig fordeling og rettferdig skatt». Nye tall fra World Economic Forum viser at Norge har høy ulikhet i formue. Målt etter Gini-koeffisienten har Norge en formuesulikhet på 0,8, som er svært høyt og høyere enn Storbritannia og Tyskland. Slike ulikheter er problematisk blant annet fordi folk med store formuer kan konvertere økonomiske ressurser til politisk makt. Det bryter med et grunnleggende ideal om at alle skal ha like muligheter til politisk innflytelse. Det mest treffsikre virkemiddelet for å redusere ulikhet i formue er formueskatt. Fordelingsutvalget fra 2009 slo for eksempel fast at formueskatten har stor fordelingsvirkning, og at den «utgjør mer enn halvparten av skatten som de med aller størst formue betaler». (vg.no 1.4.2019).)

– Personkjemi kan være avgjørende i politikken. Personlige relasjoner kan noen ganger være avgjørende i politikken, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

(Anm: – Personkjemi kan være avgjørende i politikken. Personlige relasjoner kan noen ganger være avgjørende i politikken, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. – Mange tenker nok at politikk først og fremst blir avgjort av partiprogram, dokumenter og vedtak. Min erfaring er faktisk at personlige relasjoner er mye viktigere enn mange tror, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik til ABC Nyheter. – Personlige relasjoner spiller en større rolle i politikken enn mange tror. Man kan skape «politiske mirakel» på tvers av partigrenser hvis den personlige kjemien er god, og kan skape mye elendighet mellom partifeller hvis det ikke fungerer. Dette har man sett i mange partier. Bondevik var statsminister i to perioder, fra 1997-2001 og 2001-2005. – Man kan faktisk ha en bedre personkjemi med folk i andre partier, i visse tilfeller. (abcnyheter.no 27.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. (- Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok.)

(Anm: Menneskerettigheter som luksus | Harald Stanghelle, kommentator. (…)  «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. Viljen til å forsvare menneskerettighetene er på vikende front. Og det fundamentalt nye er at dette også gjør seg gjeldende i de vestlige demokratiene. I land etter land – også innad i EU – uthules demokratiske rettigheter og rettsstatens prinsipper. Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok. Ikke minst vil den pinlige krypingen for Kina bli stående som en stor skamplett på vårt lands historie på menneskerettighetsfeltet. (aftenposten.no 23.12.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Verdier under press?

(Anm: Av Hadi Strømmen Lile. Verdier under press? Da er nok et stortingsvalg over. FrP sitter fortsatt i regjering (i skrivende stund), og Erna Solberg fortsetter som statsminister. Arbeiderpartiet grunner på hva som gikk galt. Kritisk juss 03 / 2017 (Volum 53) Side: 115-117.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden (politikerforakt).

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. Nu må vi finde ned til kilderne, der kan forme et demokrati, der står med enorme klimaproblemer, flygtninge og voksende afstand mellem rig og fattig. Hvor står vi i dag? Folketinget er ikke længere en afspejling af folket. 60 pct. har en lang akademisk uddannelse, mens det kun gælder 10 pct. af befolkningen. 1 pct. af folketingsmedlemmerne klarer sig med grundskolen. Partierne er meget forskellige. Dansk Folkeparti udmærker sig ved, at ... (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Danskerne: Politikerleden er politikernes egen skyld. Politikerne tænker og taler som bureaukrater mere end som almindelige mennesker, svarer danskerne i en ny Megafon-måling om politikerlede. Det er politikernes egen skyld, at politikerleden er så udbredt i Danmark. Sådan svarer 73 procent af danskerne i en ny Megafon-måling, foretaget for TV 2 og Politiken. (tv2.dk 15.6.2017).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. Vi ved ikke meget om, hvilken politisk indflydelse mange nye donorgrupper kan give. Men det er en nærliggende antagelse, at – som amerikansk forskning viser – indflydelsen er størst på områder, som vælgerne ikke interesserer sig for.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. Vi ved ikke meget om, hvilken politisk indflydelse mange nye donorgrupper kan give. Men det er en nærliggende antagelse, at – som amerikansk forskning viser – indflydelsen er størst på områder, som vælgerne ikke interesserer sig for. Regeringen og Dansk Folkeparti nåede i 2017 til enighed om at sænke arveafgiften for familieejede virksomheder fra 15 til 5 procent – altså den skat, arvinger af større og mindre selskaber skal betale, når de tager over fra den ældre generation. Det var nemlig ikke en sag, der havde den brede befolknings bevågenhed – og derfor kunne pengestærke erhvervsforeninger og interesseorganisationer yde deres indflydelse hos politikerne, uden, så at sige, at lave larm. Lobbyisme og interessevaretagelse bedrives i stigende grad af organiserede grupper, der yder donationer og opnår indflydelse på politiske områder udenfor offentlighedens umiddelbare bevågenhed. Det er i hvert fald hovedhypotesen i det forskningsprojekt, vi netop har påbegyndt på Institut for Statskundskab ved Syddansk Universitet, og som løber over de næste tre år. Læs også: Økonomer afslører: 5 milliarder danske kroner havner i skattely  (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Er der magtadskillelse i Danmark? (- Eller er grundloven snarere udtryk for magtsammenblanding?)

(Anm: Er der magtadskillelse i Danmark? Det hævdes ofte, at grundloven bygger på magtadskillelse. Men passer det? Eller er grundloven snarere udtryk for magtsammenblanding? (jyllands-posten.dk 23.3.2019).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg raste mot verdensledere: - Vi kommer aldri til å tilgi dere.

(Anm: Greta Thunberg raste mot verdensledere: - Vi kommer aldri til å tilgi dere. NEW YORK (Aftenposten): Hvordan våger dere! tordnet Thunberg til verdenslederne på FNs klimatoppmøte mandag. (- Dagens ledere skyver ansvaret foran seg og lar det bli opp til fremtidige generasjoner å «suge CO2 ut av luften med teknologi som knapt finnes,» sa Thunberg.) (- Den svenske tenåringen sa at utfordringene ikke kan løses med teknologi og «business as usual». (aftenposten.no 23.9.2019).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- LEDER. Aftenposten mener: Solberg må gjerne bekymre seg for helheten. (- Hvis Solberg virkelig skal ta vare på helheten og retningen, må hun blant annet styrke en klimapolitikk der forurenser betaler.)

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Solberg må gjerne bekymre seg for helheten. Statsminister Erna Solberg (H) skal balansere klare partigjennomslag med en fornuftig helhet under forhandlingene på Hadeland. (…) Klima og innvandring er for lengst utropt som vanskelige temaer fordi Frp er motsatsen til Venstre og KrF i flere spørsmål. Hvis Solberg virkelig skal ta vare på helheten og retningen, må hun blant annet styrke en klimapolitikk der forurenser betaler. Det er en forutsetning når Norges klimamål blir mer ambisiøse. (aftenposten.no 3.1.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihetsekspert ut mot Solberg: – Uheldig uttalelse.

(Anm: Ytringsfrihetsekspert ut mot Solberg: – Uheldig uttalelse. Flere i politikken og fra juridisk hold mener statsministeren gikk langt over streken da hun kritiserte teaterstykket «Ways of seeing». – Den frie kunsten skal ikke stå uimotsagt, svarer Erna Solberg. (…) – Jeg har stor forståelse for Ernas frustrasjon, samtidig mener jeg det ikke var heldig å uttale seg på denne måten om det som er en pågående etterforskning. Det er det uheldig at regjeringsmedlemmer gjør, sier Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. (nrk.no 17.3.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- I fem dager mente politiet at et teaterstykke sannsynligvis var straffbart. (- Skaden er allerede skjedd.) (- «Vi driver ikke politisk etterforskning i Norge», sa Erna Solberg i helgen.) (- Det i seg selv ga grunn for tvil om Solberg hadde rett.)

(Anm: I fem dager mente politiet at et teaterstykke sannsynligvis var straffbart. Skaden er allerede skjedd | Andreas Slettholm, kommentator. Selv om det ikke skal være slik: Kan politiet ha latt seg påvirke av politikere som anmelder og kritiserer dem og som nedvurderer kunstnerisk ytringsfrihet? «Vi driver ikke politisk etterforskning i Norge», sa Erna Solberg i helgen. Da var det fortsatt slik at politiet antok at forestillingen Ways of Seeing var et straffbart brudd på privatlivets fred. Det i seg selv ga grunn for tvil om Solberg hadde rett. Ikke fordi noe tyder på skjult press fra høyeste hold overfor politiet i denne saken. Men blant annet fordi det har vært et åpent press fra folk som i det minste har tette bånd til høyeste hold. Oslo politidistrikt henlegger saken mot Black Box Teater (aftenposten.no 18.3.2019).)

- Politiet henlegger saken mot Black Box Teater. Politiet har videre besluttet at saken mot Black Box Teater henlegges fordi intet straffbart forhold er bevist.

(Anm: Politiet henlegger saken mot Black Box Teater. Politiet har videre besluttet at saken mot Black Box Teater henlegges fordi intet straffbart forhold er bevist. (…) Grunnlaget i siktelsen mot teatersjefen og kunstnerne var at de filmet boligen til Tor Mikkel Wara og Laila Anita Bertheussen, eller medvirket til slik filming, og deretter brukte filmen av boligen i forestillingen «Ways of seeing». Nå henlegger politiet i Oslo saken. (vg.no 17.3.2019).)

- USA blir stadig mer korrupt i en verden der kampen mot korrupsjon går stadig dårligere.

(Anm: USA blir stadig mer korrupt i en verden der kampen mot korrupsjon går stadig dårligere. Det viser den siste årsstatistikken for 2018 fra korrupsjonsjegerne i organisasjonen Transparency International, som har hovedsete i Berlin. USA mister hele fire poeng og scorer 71 av 100 mulige poeng og faller ned til en 22. plass. USA faller dermed for første gang siden 2011 ut av topp-20-listen. Toppen av listen domineres som vanlig av de nordiske landene, Sveits, Singapore og New Zealand, men alle med lavere score enn i tidligere år. På bunnen av rangeringen baler land som Nord-Korea, Jemen, Sør-Sudan, Syria og Somalia. (dn.no 29.1.2019).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

- NRK-profiler går fra å stille kritiske spørsmål til politikere til å bli deres megafoner. (- I løpet av de siste årene har minst seks NRK-medarbeidere tatt steget over til ulike politiske partier. – Jeg synes det er synd hver gang dyktige journalister går over til politikk og kommunikasjon.)

(Anm: NRK-profiler går fra å stille kritiske spørsmål til politikere til å bli deres megafoner. NRK-anker Jarle Roheim Håkonsen er bare den siste i rekken av mer eller mindre sentrale NRK-folk som har meldt overgang til den politiske makten. I løpet av de siste årene har minst seks NRK-medarbeidere tatt steget over til ulike politiske partier. – Jeg synes det er synd hver gang dyktige journalister går over til politikk og kommunikasjon. Vi trenger de beste folkene i journalistikken, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, til Aftenposten. Presseforbundet er vokteren av presseetikken i Norge og en paraplyorganisasjon for redaktører, journalister og utgivere. Det er sekretariat for Pressens Faglige Utvalg. Hun mener det ser ut som om mange plukkes ut og hentes til sentrale stillinger for et parti, en bransje eller en organisasjon. – På den måten håper de vel på å ansette folk som kan påvirke medieomtalen, legger hun til. (aftenposten.no 8.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Espen Teigen blir journalist i Nettavisen. Espen Teigen har bakgrunn som frilansjournalist, og skal skrive om hvordan skattebetalernes penger blir brukt i NA24. Sylvi Listhaugs rådgiver slutter i politikken og blir økonomi-journalist i Nettavisen.

(Anm: Espen Teigen blir journalist i Nettavisen. Espen Teigen har bakgrunn som frilansjournalist, og skal skrive om hvordan skattebetalernes penger blir brukt i NA24. Sylvi Listhaugs rådgiver slutter i politikken og blir økonomi-journalist i Nettavisen. - Espen Teigen har vist betydelig teft i få fram saker som folk er opptatt av. I tillegg har han store kunnskaper og erfaring som vil være gull verdt i den nye rollen som økonomi-journalist i NA24, sier sjefredaktør Gunnar Stavrum.  NA24 er Nettavisens økonomiseksjon. Etter planen starter Espen Teigen (26) i sin nye jobb ved nyttår. I NA24 skal han skrive om økonomi, med særlig fokus på offentlig pengebruk og eventuell sløsing. Han skal ikke skrive om eller kommentere politikk. (nettavisen.no 16.11.2018).)

– Det finst ein elite som kjenner kvarandre godt. Det bør journalistane skjønne. (- Dei siste vekene har det gått føre seg ein stor debatt om tette bindingar og samrøre i politisk journalistikk.)

(Anm: – Det finst ein elite som kjenner kvarandre godt. Det bør journalistane skjønne. (BERGEN): Politisk redaktør i Bergens Tidende, Frøy Gudbrandsen, meiner det er problematisk å skape eit inntrykk av at journalistar og politikarar er ein del av ein felles krins. Dei siste vekene har det gått føre seg ein stor debatt om tette bindingar og samrøre i politisk journalistikk. (medier24.no 17.3.2019).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Nei, vi har ingen demokratisk krise. (- Vi har full mulighet til å stemme på partier som lover en annen retning.)

(Anm: Nei, vi har ingen demokratisk krise | Lars Kolbeinstveit, rådgiver og filosof i Civita. Vi har full mulighet til å stemme på partier som lover en annen retning. Man må gjerne være uenig i norsk klimapolitikk og streike for at kursen skal legges om, men personer som for eksempel ønsker en raskere avvikling av norsk oljeindustri får ikke krenket sine individuelle rettigheter, skriver innleggsforfatteren. Bjørn Stærk skriver i Aftenposten 20. mars at «folkevalgte politikere styrer verden mot noe ingen ønsker» og at «det er en demokratisk krise.» Stærk fortsetter der 25 intellektuelle begynte med sitt klimaopprop. Retorikken minner om deres påstand om «Styresmaktens bevisste medvirkning til ødeleggelse av natur i strid med folkeviljen». (aftenposten.no 25.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Nettavisen nektar for at Teigen var inhabil då han intervjua Tonning Riise: – Ikkje ein gong ein spiker å koke suppe på.

(Anm: Nettavisen nektar for at Teigen var inhabil då han intervjua Tonning Riise: – Ikkje ein gong ein spiker å koke suppe på. I haust var Espen Teigen i Kristian Tonning Riise sin private bursdagsfest. Førre veke intervjua han Høgre-politikaren om exit frå politikken og #metoo-anklagane. Den siste tida har Nettavisen i utstrakt grad sett søkelyset på potensielt problematisk samrøre mellom politikarar og journalistar. (medier24.no 12.3.2019).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- MEDBORGERSKAP OG POLITISK DELTAKELSE. Det norske demokratiet gir borgerne mange påvirkningsmuligheter, i alle fall på papiret. Selv om alle har like formelle muligheter, er ikke alle like politisk aktive.

(Anm: Sammendrag kapittel 16: Mangfold og medborgerskap. MEDBORGERSKAP OG POLITISK DELTAKELSE. Det norske demokratiet gir borgerne mange påvirkningsmuligheter, i alle fall på papiret. Selv om alle har like formelle muligheter, er ikke alle like politisk aktive. Nedenfor ser vi nærmere på hvem som er mest aktive, og hvordan de deltar. (politikkogmakt-versjon2.cappelendamm.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Blir du utsatt for stirring over lang tid, lærer du å ta makten tilbake. En funksjonsnedsettelse gjorde at Rosemarie Garland-Thomson ble interessert i stirring. (– Det er en generell oppfatning om at den som blir stirret på, er et offer, og at den som stirrer har all makten. Det ønsker jeg å utfordre, sier hun.)

(Anm: – Blir du utsatt for stirring over lang tid, lærer du å ta makten tilbake. En funksjonsnedsettelse gjorde at Rosemarie Garland-Thomson ble interessert i stirring. Selv stirrer professoren oppgitt tilbake, rister på hodet eller snur seg vekk når noen setter blikket i henne. Rosemarie Garland-Thomson har en arm som er kortere enn den andre. Hun ble født med tilsammen seks fingre og er derfor vant med å bli stirret på. Hun er amerikansk professor i engelsk og bioetikk og har skrevet boken Staring: How We Look og har studert fenomenet nøye. – Det er en generell oppfatning om at den som blir stirret på, er et offer, og at den som stirrer har all makten. Det ønsker jeg å utfordre, sier hun. (aftenposten.no 7.11.2018).)

(Anm: Kroppsspråk (no.wikipedia.org).)

(Anm: Body language affects how others see us, but it may also change how we see ourselves. (ted.com June 2012).)

(Anm: Allan Pease (en.wikipedia.org).)

(Anm: The Definitive Book of Body Language (psychology.about.com).)

- En verden av mistillit. USA vender seg innover, EU sliter, Kina er mer framoverlent og Russland mer aggressiv. Samtidig stoler vi mindre og mindre på politikere, nyheter og forskning. Hva betyr dette for framtiden? (- Økonomisk ulikhet brer om seg i alle deler av verden, og vi står ovenfor en global flyktningkrise som forsterkes av at klimaproblematikken rykker nærmere.)

(Anm: En verden av mistillit. USA vender seg innover, EU sliter, Kina er mer framoverlent og Russland mer aggressiv. Samtidig stoler vi mindre og mindre på politikere, nyheter og forskning. Hva betyr dette for framtiden? En global mistillitskrise kommer til å prege 2018 og årene fremover. Statsledere som ikke stoler på hverandre og befolkninger som hverken stoler på sine myndigheter, eksperter eller tradisjonelle medier. Tillit er rett og slett i ferd med å bli en mangelvare i verden. Ifølge meningsmålingsbyrået Pews tillitsanalyse mener bare 14 prosent av befolkningen fra 36 land at deres respektive regjerninger i stor grad handler i landets beste interesser. Forakt for politikere og eksperter brer om seg, mens motsvaret fra tradisjonelle eliter er å snakke om økende høyrepopulisme kombinert med fremmedfrykt. Er det så enkelt? (…) Økonomisk ulikhet brer om seg i alle deler av verden, og vi står ovenfor en global flyktningkrise som forsterkes av at klimaproblematikken rykker nærmere. For å håndtere alt dette trenger vi både nasjonalt og globalt lederskap, og vi trenger tillit både mellom folk og ledere og mellom verdens ledere. (aftenposten.no 27.10.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

-  «Det er godt mulig at partiene som ikke vil gi innsyn hindrer noen ubehagelige avsløringer». Verken de to regjeringspartiene Høyre og Frp, eller de to største opposisjonspartiene Ap og Sp, vil gi mer detaljert innsyn i sine regnskaper. Det er et ufattelig lite gjennomtenkt standpunkt, skriver Hege Ulstein.

(Anm: «Det er godt mulig at partiene som ikke vil gi innsyn hindrer noen ubehagelige avsløringer». Verken de to regjeringspartiene Høyre og Frp, eller de to største opposisjonspartiene Ap og Sp, vil gi mer detaljert innsyn i sine regnskaper. Det er et ufattelig lite gjennomtenkt standpunkt, skriver Hege Ulstein. Det klart mest spennende sideplottet i høstens politiske drama har vært Aftenpostens pågående avsløringer av stortingspolitikernes elleville festing og pengesløsing. Parallelt med KrFs skjebnevalg, abortdebatten og Erna Solbergs nesten-avgang på objektsikringssaken, har vi fått høre stadig nye og stadig mer utrolige nyheter om en pengebruk som opplagt ikke tåler dagens lys – og om politikere som gjør det de kan for å holde de pinlige opplysningene i mørke. (dagsavisen.no 12.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Det hvite hus advarer mot nordisk sosialisme. Levestandarden i USA er 15 prosent høyere enn i de nordiske landene, skriver Det hvite hus i en rapport og advarer mot nordiske sosialisme. SSB-forsker mener sammenligningene i rapporten halter. (– Denne skremselen om sosialismen er nok først og fremst rettet mot republikanernes kjernetropper, og gjerne de litt eldre velgerne, som republikanere ofte er, sier Jan Arild Snoen.)

(Anm: Det hvite hus advarer mot nordisk sosialisme. Levestandarden i USA er 15 prosent høyere enn i de nordiske landene, skriver Det hvite hus i en rapport og advarer mot nordiske sosialisme. SSB-forsker mener sammenligningene i rapporten halter. «Sosialisme» har historisk vært et skjellsord i USA, men nå synes de politiske visjonene om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene mer forlokkende på mange amerikanere. Det har fått Donald Trumps økonomiske rådgivere til å slå alarm før mellomvalget 6. november. - Les: USA: 28 år gammel sosialist danket ut Demokrat-veteran Denne uka kom en 72 sider lang rapport fra Det hvite hus der presidentens økonomiske rådgivere deler sin bekymring over at sosialistiske ideer får økt støtte i Kongressen og hos store deler av velgerne. (…) Forsøker å revitalisere «sosialisme» som skjellsord – Denne skremselen om sosialismen er nok først og fremst rettet mot republikanernes kjernetropper, og gjerne de litt eldre velgerne, som republikanere ofte er, sier Jan Arild Snoen. Han er skribent i den konservative nettavisen Minerva og følger amerikansk politikk tett. Jan Arild Snoen leser også kritikken av sosialismen i rapporten som et forsøk på å vekke gamle minner og assosiasjoner til begrepet sosialisme. – Det vi har sett de siste årene er at sosialismen som skjellsord i USA har mistet litt av sin kraft. Det er lenge siden den kalde krigen, men dette appellerer ikke til yngre velgere i stor grad, sier Jan Arild Snoen om rapporten. Les: Trump er ikke på valg - men valget dreier seg om Trump  (nrk.no 27.10.2018).)

- Nytt prinsipprogram i Høyre: Høyre syr nye klær. De rikeste får beholde sine privilegier.

(Anm: Nytt prinsipprogram i Høyre: Høyre syr nye klær. De rikeste får beholde sine privilegier. Høyre vil være et parti med et varmt og bankende hjerte. Men klarer ikke helt å skjule at det også betjener et kjølig kassaapparat, skriver John O. Egeland. (…) Skattepolitikken har en liknende dobbelthet. Høyre vil «hegne om» det norske samfunnets likhet, men vil ikke bruke skattepolitikken for å oppnå det. De rikeste får beholde sine privilegier. Derimot foreslår programmet å utvide skattegrunnlaget, bl.a. når det gjelder skatt på forbruk. Den regningen går nok til folk flest. (dagbladet.no 29.9.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Forsker refser regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn. – Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

(Anm: Forsker refser regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn. – Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).  (…) I desember vedtok Stortinget at alle skoleelever fra 1. til 10. klasse skulle få én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, og ble applaudert av fagmiljø og organisasjoner innen helse og idrett. Når regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem i forrige uke, sto det tydelig at Kunnskapsdepartementet ønsker å unngå at vedtaket blir gjennomført. (aftenposten.no 18.10.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Tannlegeforeningen: Kutt i tannhelsestønad rammer de mest sårbare. Regjeringen vil kutte i trygdestønadene til tannhelsebehandling for femte år på rad, tilsammen 390 millioner kroner i kutt. Tannlegeforeningen reagerer. – Disse kuttene rammer ikke deg og meg, men dem som allerede er mest utsatt, sier presidenten i Tannlegeforeningen, Camilla Hansen Steinum, til Klassekampen.

(Anm: Tannlegeforeningen: Kutt i tannhelsestønad rammer de mest sårbare. Regjeringen vil kutte i trygdestønadene til tannhelsebehandling for femte år på rad, tilsammen 390 millioner kroner i kutt. Tannlegeforeningen reagerer. – Disse kuttene rammer ikke deg og meg, men dem som allerede er mest utsatt, sier presidenten i Tannlegeforeningen, Camilla Hansen Steinum, til Klassekampen. Ifølge foreningen kuttes det 61,7 millioner kroner i trygdestønadene til tannhelsebehandling i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Det kommer i tillegg til kutt på 328 millioner kroner som er foretatt så langt i helseminister Bent Høies (H) statsrådsperiode, ifølge en gjennomgang nettstedet Faktisk.no har gjort. Tilsammen blir det nærmere 390 millioner kroner i kutt. Mens barn i Norge frem til 20 år får tannbehandling dekket av staten, må voksne betale selv. Det er pr. i dag imidlertid 15 sykdommer, tilstander eller skader som gir rett til stønad, dog med egenandel, og den er blitt høyere de siste årene. Steinum reagerer på at det kuttes i potten, når det blir stadig flere som trenger stønad. – Antall pasienter som får stønad til tannhelse, har faktisk økt med over 26 prosent i disse årene. Det er bra og vitner om at befolkningen har behov for denne støtten. Likevel svarer Høie på økt behov med å gradvis svekke ordningen ved å underregulere den, sier Steinum. – Hver enkelt får et dårligere tilbud. Det henger rett og slett ikke på greip, sier hun. (aftenposten.no 20.10.2018).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Ny liste: Novo-toppen blandt de mest magtfulde i Danmark. (- Der indtager seks ud af 100 pladser over de mest magtfulde personer i Danmark i 2018.) (- Én anden medico-boss har dog sneget sig med blandt de 100 med mest magt.)

(Anm: Ny liste: Novo-toppen blandt de mest magtfulde i Danmark. Toppen af dansk magtelite er spækket med Novo-bosser, der indtager seks ud af 100 pladser over de mest magtfulde personer i Danmark i 2018, viser ny magtanalyse, der også afslører, at det Novo-koncernen undtaget er sparsomt med islæt fra dansk life science – én anden medico-boss har dog sneget sig med blandt de 100 med mest magt. (medwatch.dk 18.6.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry)

(Anm: - Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry) The lobby problem: it’s in your own hands. Editor's Choice - US Editor’s Choice (Redaktørens valg – den amerikanske redaktørens valg). BMJ 2014;348:g135 (Published 10 January 2014).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasteren har snakket med kilder i Ukraina som hevder utbetalingen skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. Cohen selv benekter påstanden. (abcnyheter.no 23.5.2018).)

- Når det gjelder donasjoner fra legemiddelfirmaer var Trump elefanten i rommet.

(Anm: When it comes to pharma donations, Trump was with the elephant in the room. WASHINGTON — President Trump on Monday addressed a well-established tenet of life in Washington: The pharmaceutical industry has loads of money and doesn’t hesitate to spend it on Congress. “They contribute massive amounts of money to political people,” Trump said during an impromptu news conference1, turning to Senate Majority Leader Mitch McConnell, who was standing to his side. “I don’t know, Mitch, maybe even to you.” McConnell let out a short laugh. (statnews.com 16.10.2017).)

(Anm: Elefanten i rommet (etter amerikansk-engelsk the elephant in the room) overført stort problem eller kontroversiell sak som alle er oppmerksomme på, men som man unngår å nevne fordi det ville være ubehagelig (naob.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående.

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

(Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett?

(Anm: Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november. (morgenbladet.no 28.10.2005).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor mennesker er besatt (hjemsøkt) av kongelige, ifølge psykologer. (- Konstant medieeksponering skaper også en feedback loop. Fordi folk er interessert i kjendiser fortsetter nyhetskanaler å dekke dem.) (- I McCutcheons nyskapende studie om kjendisdyrkelse (kjendistilbedelse) publisert i 2002 i British Journal of Psychology sorterte han og hans kolleger fans (supportere) i fire kategorier basert på deres svar på en 23-punkts Celebrity Attitude Scale. (...) For de i den første kategorien med ekte kjendistilbedelse skiftet aktiviteten til sosial dyrkelse, deling og diskusjoner med andre. (…) Noen krysser imidlertid grensen. I den andre kategorien kan folk bli besatt av en bestemt person, eller begynne å tro at de er sjelevenner eller har et nært personlig forhold. I den tredje kategorien - som er både den sjeldneste og farligste - kan de til og med utføre ekstrem atferd som stalking (sykelig interesse for og forfølgelse av person), sier McCutcheon.)

(Anm: Why People Are Obsessed With the Royals, According to Psychologists. By now, you likely know that Prince William and Kate Middleton had their third child, Louis, who joins older siblings George and Charlotte. You likely also know that Prince Harry is set to marry American actor Meghan Markle. Perhaps you even know that the royal wedding will be held at St. George’s Chapel, and will include a lemon- and elderflower-flavored cake and a teenage cellist. In short: The royals have infiltrated our collective consciousness. The question is, why? “We’re social animals,” says Dr. Frank Farley, a professor and psychologist at Temple University and a former American Psychological Association president. “With famous media figures, people we learn about, celebrities, et cetera, we often live some of our lives through them.” (…) Constant media exposure also creates a feedback loop. Because people are interested in celebrities, media outlets keep covering them. And because celebrities are constantly in the media, people take notice. The cycle repeats, over and over again. “We live in a media-saturated time,” Farley says. “In a sense, there’s no escape. Some people will become interested in the details.” While social media has likely only exacerbated this effect, the concept of celebrity worship is a long-standing one. Lynn McCutcheon, editor of the North American Journal of Psychology, began researching the phenomenon in 2001, and since then more than 50 studies have been dedicated to the topic. In McCutcheon’s seminal paper on celebrity worship, published in 2002 by the British Journal of Psychology, he and his colleagues sorted fans into four categories, based on their responses to a 23-point Celebrity Attitude Scale. Those on the lowest end of the spectrum, according to the research, merely watched or read about celebrities on their own. Those in the first category of true celebrity worship turned the activity into a social pursuit, sharing and discussing it with others. This type of behavior is usually harmless, McCutcheon says, and “most of the people that we call celebrity worshippers never get beyond this.” (…) Constant media exposure also creates a feedback loop. Because people are interested in celebrities, media outlets keep covering them. And because celebrities are constantly in the media, people take notice. The cycle repeats, over and over again.“We live in a media-saturated time,” Farley says. “In a sense, there’s no escape. Some people will become interested in the details.” (…) In McCutcheon’s seminal paper on celebrity worship, published in 2002 by the British Journal of Psychology, he and his colleagues sorted fans into four categories, based on their responses to a 23-point Celebrity Attitude Scale. Those on the lowest end of the spectrum, according to the research, merely watched or read about celebrities on their own. Those in the first category of true celebrity worship turned the activity into a social pursuit, sharing and discussing it with others. This type of behavior is usually harmless, McCutcheon says, and “most of the people that we call celebrity worshippers never get beyond this.” Some, however, cross into more concerning territory. In the second category, people may become obsessed with a particular person, or begin to believe that they’re soulmates or have a close, personal relationship. In the third category — which is both the rarest and most dangerous — they may even perform extreme behaviors such as stalking, McCutcheon says. (…) (time.com 16.5.2018).)

(Anm: PubMed.gov – søk - McCutcheon LE[Author] worship (ncbi.nlm.nih.gov/pubmed).)

(Anm: Conceptualization and measurement of celebrity worship. Br J Psychol. 2002 Feb;93(Pt 1):67-87.)

(Anm: Kjell Arne Totland (født 29. oktober 1944 i Bergen) er en kjent norsk hoffreporter og kongehusekspert. Han er ofte benyttet som kommentator og ekspert på kongesaker både her hjemme og i utenlandske medier. Totland har i dag eksklusiv kontrakt med TV2 som kanalens egen kongehusekspert - og kommenterer jevnlig aktuelle kongesaker på alle kanalens plattformer og programflater - på skjerm, på web og på nett. Totland har også egen blogg - Kongebloggen på tv2.no. (…) Han fulgte også kongeparet på alle deres fylkesturer i Norge i årene 1991 - 2011. Som kongereporter fulgte Totland i denne perioden også kronprinsparet og prinsesse Märtha Louise på de fleste av deres offisielle reiser i inn- og utland. Totland har dekket 22 kongelige bryllup, og han er med dette ledende i Europa på sitt felt.[1] I juli 2011 kommenterte han fyrstebryllupet i Monaco direkte på NRK1. I oktober 2012 kommenterte han kronprinsbryllupet i Luxembourg direkte på samme kanal. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Kongebloggen - Kjell Arne Totland - TV 2 Blogg. (blogg.tv2.no/kongebloggen).)

- GRATIS gave til folket fra Det Norske Myntverket: - Gullbryllupsmedalje belagt med 24 karat gull.

(Anm: GRATIS gave til folket fra Det Norske Myntverket: - Gullbryllupsmedalje belagt med 24 karat gull. (samlerhuset.no/gavetilfolket).)

- Samlerhuset Norge AS er en norsk distributør av samleobjekter som mynter, medaljer, frimerker, sedler og myntbrev.

(Anm: Samlerhuset Norge AS er en norsk distributør av samleobjekter som mynter, medaljer, frimerker, sedler og myntbrev. Firmaets hovedkontor holder til i Oppegård rett utenfor Oslo. Samlerhuset Norge AS er et datterselskap i Samlerhuset Group, som har hovedkontor i Almere, Nederland. Samlerhuset ble stiftet i 1994, og fra 1997 av ekspanderte de til flere land i Europa og etter hvert til Kina. Samlerhuset har kontorer i til sammen 16 land, Norge inkludert. De samarbeider også med flere sentralbanker om minnemynter og myntsamlinger. (no.wikipedia.org).)

- Det Norske Myntverket AS er et norsk aksjeselskap som ble etablert i 2003. (- En økende andel av selskapets produksjon er minnemynter og medaljer for andre oppdragsgivere.)

(Anm: Det Norske Myntverket AS er et norsk aksjeselskap som ble etablert i 2003. Selskapet produserer norske mynter samt mynter for andre land.[trenger referanse] En økende andel av selskapets produksjon er minnemynter og medaljer for andre oppdragsgivere. Selskapet er eid med 50 % andeler av Samlerhuset Norge og det finske selskapet Finska Myntverket AB fra 30. juni 2003. (no.wikipedia.org).)

- Adam Holm: Dækningen af kongehuset ramte et nyt lavpunkt. (- Normalt dygtige formidlere nedsmeltede i underdanighed og slesk tungetale. En god ven sagde det meget præcist: Hvis ikke du er tilhænger af kongehuset og i øvrigt finder hele tv-dækningen åndssvag, hvorfor så ikke lade fjernbetjeningen hvile, trække på skuldrene og gå ud i det gode vejr?.)

(Anm: Adam Holm, journalist og forfatter: Dækningen af kongehuset ramte et nyt lavpunkt. Tv-dækningen af kronprinsens 50-års fødselsdag havde intet med journalistik at gøre. Normalt dygtige formidlere nedsmeltede i underdanighed og slesk tungetale. En god ven sagde det meget præcist: Hvis ikke du er tilhænger af kongehuset og i øvrigt finder hele tv-dækningen åndssvag, hvorfor så ikke lade fjernbetjeningen hvile, trække på skuldrene og gå ud i det gode vejr? (politiken.dk 2.6.2018).)

- Prinsessemakt. De som kritiserer prinsessedrømmen hardest, er de som har forstått den dårligst. Dette handler om makt. Og som alle drømmer om makt, begynner også prinsessedrømmen med følelsen av avmakt.

(Anm: Lene Wikander er spaltist i Ytring, på radio og nett. Prinsessemakt. De som kritiserer prinsessedrømmen hardest, er de som har forstått den dårligst. Dette handler om makt. Og som alle drømmer om makt, begynner også prinsessedrømmen med følelsen av avmakt. (…) Likevel skal det ikke underslås at brudekjolen til Meghan sikkert kostet mer enn en hvilken som helst kvinnes gjennomsnittlige kjolebudsjett for et helt liv – og at det hele bokstavelig talt var kronet med noen kilo diamanter i form av et kongelig diadem. (…) Vi lærer altså tidlig som gode prinsesser skal bli. Men i stedet for å bare kritisere og latterliggjøre disse prinsessedrømmene, syns jeg heller vi skal ta dem for det de egentlig er. (…) I stedet for å klappe henne paternalistisk på hodet, bør du kanskje vurdere å knele. I ærefrykt over livskraften og drømmen om ubestridt makt over eget liv som skjuler seg et sted der inne i den rosa tyllen. (nrk.no 3.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Prinsesse Charlotte og prins George: Derfor er hun «verdt» 11 milliarder mer enn storebror. (- Prins George er oppført med en mulig økonomisk påvirkningskraft på 3,6 milliarder dollar, tilsvarende 29,1 milliarder norske kroner.) (- Skaper millionsalg.) (- En gul kardigan hun hadde på seg ble revet vekk på 24 timer en gang, og andre plagg hun har hatt på seg har også sørget for at kunder blir møtt med utsolgt-skilt på nettsider og i vanlige butikker. Det lille ullteppet prinsessa ble holdt i da foreldrene stolt viste henne fram for første gang, ble også raskt utsolgt.)

(Anm: Prinsesse Charlotte og prins George: Derfor er hun «verdt» 11 milliarder mer enn storebror. Prinsessens økonomiske status kommer ikke helt uten grunn. Det er ingen hemmelighet at monarkiet i Storbritannia er en stor økonomisk institusjon, med verdier i alt fra eiendom til fond i såkalte skatteparadis. Den britiske kongefamilien har aldri gått ut med noen offisielle tall på hvor mye penger de faktisk sitter på, men i 2017 anslo Forbes at de samlet sett var verdt rundt 713 milliarder kroner. (…) Prins George er oppført med en mulig økonomisk påvirkningskraft på 3,6 milliarder dollar, tilsvarende 29,1 milliarder norske kroner. Etter at bestefar prins Charles (69) og hans egen far prins William (36) har gått på og av tronen, er det han som en gang i framtida skal sitte i førersetet for landets monarki. (…) «Charlotte-effekten» Ifølge flere kilder, som CNN og Time, er det allerede regnet på at hun kommer til å bidra med over fem milliarder dollar til hjemlandets økonomiske vekst. Det tilsvarer hele 40 milliarder norske kroner i dagens kurs, og er hele elleve milliarder mer enn storebroren. (…) Skaper millionsalg En gul kardigan hun hadde på seg ble revet vekk på 24 timer en gang, og andre plagg hun har hatt på seg har også sørget for at kunder blir møtt med utsolgt-skilt på nettsider og i vanlige butikker. Det lille ullteppet prinsessa ble holdt i da foreldrene stolt viste henne fram for første gang, ble også raskt utsolgt. (seher.no 23.7.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Jakten på kongehusets formue. I mer enn hundre år har kunst, eiendommer og en skjult utenlandsformue fra dronning Maud gått i arv i det norske kongehuset. En mystisk bankforbindelse i London forvalter pengene.

(Anm: Jakten på kongehusets formue. I mer enn hundre år har kunst, eiendommer og en skjult utenlandsformue fra dronning Maud gått i arv i det norske kongehuset. En mystisk bankforbindelse i London forvalter pengene. (…) Her hjemme er det annerledes. Nordmenn har alltid likt tanken på at vi har et folkelig kongehus, og folkelige kongehus skal helst ikke velte seg i upassende velmakt. Vi foretrekker dem nøysomt nedskalert, med kong Olav på trikken, kong Harald på sportstribunen og dronning Sonja på tur i fjellheimen. Sjelden eller aldri hører vi medlemmer av det norske kongehuset snakke høyt om sin rikdom, som i all hovedsak stammer fra arv og gaver. Familiens rådgivere og beskyttere ønsker også mest mulig diskresjon rundt dette. Kanskje er det ikke så rart: Den norske kongefamilien er, akkurat som den britiske, svært rik. Mye av familiens formue er nettopp arv fra det britiske kongehuset, og den blir skjult av en ganske spesiell bankforbindelse i London. (…) Hvis det er noen her i landet som kan mye om Haakon og Maud og den norske kongefamiliens historie og rikdom, er det forfatter Tor Bomann-Larsen. – Jeg vil tippe at den norske kongefamilien kan kalles rik, om ikke nødvendigvis blant de rikeste i landet, skriver han i en epost. Les også: Kong Harald: – Vi er blitt onkel Skrue, vi (…) Ingen paradiser Siden den norske kongefamilien har en bankforbindelse som mer enn gjerne plasserer formuer i skatteparadiser, måtte vi spørre Det kongelige hoff om hvor den norske formuen er plassert. «Kongefamilien har ingen formue i skatteparadis», skriver kommunikasjonssjef Guri Varpe i en epost. (…) Les også: Prinsessens selskap får fem millioner fra Rikstoto for å promotere hestesport (…) Privat portefølje Den norske kongefamilien eier flere eiendommer privat. Dette er eiendommer de i teorien kan selge på markedet for så å beholde pengene. (…) De som har spekulert mer eller mindre majestetsfornærmende vurderer derfor verdien på kongefamiliens private eiendomsportefølje i Norge til mellom 650 og 750 millioner kroner. Men nå må vi ut fra meglerkontorene og tilbake til slottet, som kongeparet ikke eier, men hvor de bor og tar imot viktige gjester. (…) Hauglid forteller at Slottet siden 2001 har registrert og systematisert samlingen. De samlede økonomiske verdiene er det ingen som har oversikt over, men han sier at gjenstandene blir forsikret når de for eksempel lånes ut til utstillinger i utlandet eller andre steder. (dn.no 2.8.2019).)

- Kan han kurere vekk monarkiet? (- Prinsessen har altså et helt uforpliktende forhold til sin tittel.) (-Hun tar ikke høyde for at hun ved å bruke prinsessetittelen knytter sjamanisme opp mot en familie hvis overhode også er det konstitusjonelle overhodet i Norge.)

(Anm: Kan han kurere vekk monarkiet? I et moderne samfunn er titlene «prinsesse» og «sjaman» omtrent like meningsløse. Som de fleste nå har fått med seg, har prinsesse Märtha Louise har fått seg ny kjæreste. Durek Verrett kaller seg sjaman, og sier han har tilgang til atomene i kroppen som «bokstavelig talt reduserer alder» - og at han kan hjelpe til i prosessen med å kurere kreft. Det beste ville være om han også kunne kurere Norge fra å være et monarki. Han har kanskje kommet et lite stykke på vei. (…) «Vi forventer en klar og tydelig melding fra kongehuset, og at videre markedsføring av denne turneen blir gjort uten bruk av kongelige titler». Kongehuset har ikke villet svare direkte på Blodkreftforeningens krav, men gjør det underforstått. Nå gjenstår det å se om slottet gjør alvor av truslene om å «være i dialog med prinsessen», og hva det vil føre til. (…) Prinsessen har altså et helt uforpliktende forhold til sin tittel. Hun tar ikke høyde for at hun ved å bruke prinsessetittelen knytter sjamanisme opp mot en familie hvis overhode også er det konstitusjonelle overhodet i Norge. (dagbladet.no 20.5.2019).)

- Det blir ikke republikk av litt sjamanisme. Han kan ikke snu atomer. Og han kan neppe velte et monarki.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim. Politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Kommentar. Det blir ikke republikk av litt sjamanisme. Han kan ikke snu atomer. Og han kan neppe velte et monarki. Prinsesse Märtha og Durek Verrett startet sin turné «The Princess and The Shaman» i København søndag. Kongehuset følger med på debatten om blant annet bruken av prinsessetittelen i kommersiell virksomhet. (dn.no 21.5.2019).)

- Trumps advokat «solgte» seg som fikser (mellommann (ofte om ulovlige ting)) til Novartis og fikk betalt 1,2 millioner dollar. (- Lovet hjelp med å få tilgang til Trump og innflytelsesrike tjenestemenn i den nye administrasjonen.)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Hvorfor fascisme er så forførende -- og hvordan dataene dine kan styrke det. (- I et inngående foredrag om teknologi og makt forklarer forfatter og historiker Yuval Noah Harari den viktige forskjellen mellom fascisme og nasjonalisme - og hva underbyggelse av våre data betyr for demokratiets fremtid.)

(Anm: Why fascism is so tempting -- and how your data could power it. In a profound talk about technology and power, author and historian Yuval Noah Harari explains the important difference between fascism and nationalism -- and what the consolidation of our data means for the future of democracy. Appearing as a hologram live from Tel Aviv, Harari warns that the greatest danger that now faces liberal democracy is that the revolution in information technology will make dictatorships more efficient and capable of control. "The enemies of liberal democracy hack our feelings of fear and hate and vanity, and then use these feelings to polarize and destroy," Harari says. "It is the responsibility of all of us to get to know our weaknesses and make sure they don't become weapons." (Followed by a brief conversation with TED curator Chris Anderson) (ted.com - TED2018 | April 2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Jens Stoltenberg leder verdens sterkeste militærallianse, men utviser ikke lederskap etter Tyrkias invasjon av Nord-Syria. (- Utvikling av nye legemidler er en risikabel aktivitet som krever omfattende investeringer og mange års tålmodig forskning, skriver kronikkforfatteren.) (- Klare fascistiske trekk.) (- Tyrkia har gjennom flere tiår drevet en aggressiv assimileringspolitikk mot kurderne i eget land og slår hardt ned på regimekritikere.) (- Antall fengslede ordførere, opposisjonspolitikere, journalister og akademikere er helt uten sidestykke i NATO.) (- Tyrkia kontrollerer også luftrommet i nordlige Irak og gjennomfører stadige angrep over grensen.)

(Anm: Jens Stoltenberg leder verdens sterkeste militærallianse, men utviser ikke lederskap etter Tyrkias invasjon av Nord-Syria | Eirik Eiglad, skribent. Tar ikke Stoltenberg ansvar nå, vil hans livslange engasjement for kvinners rettigheter og demokratiske verdier bli glemt. Da Neville Chamberlain gikk ut av flyet fra München 30 september 1938, proklamerte han: «Peace in Our Time». Den erfarne britiske statsministeren ønsket å stoppe Hitlers aggressive utenrikspolitikk med en avtale som skulle garantere fred i Europa. Dessverre for Chamberlain er det slik at statsledere ikke huskes for sitt livslange engasjement, men for hvordan de utviser lederskap i avgjørende politiske kriser. (…) Hitler, Mussolini og Stalin ignorerte dette forbudet og bidro aktivt til at de demokratiske kreftene i Spania ble nedkjempet av Franco. Bombingen av Guernica i april 1937 ble gjennomført av Hitlers Condor-legion. I ettertid er det enkelt å se europeiske ledere var naive i møte med fascismen, men begår vi samme feil i dag? USAs president Donald Trumps katastrofale diplomati og strategi har tillatt en massiv tyrkisk invasjon av det nordlige Syria og ofret våre allierte mot IS i regionen. (…) Klare fascistiske trekk Tyrkia har gjennom flere tiår drevet en aggressiv assimileringspolitikk mot kurderne i eget land og slår hardt ned på regimekritikere. Antall fengslede ordførere, opposisjonspolitikere, journalister og akademikere er helt uten sidestykke i NATO. Tyrkia kontrollerer også luftrommet i nordlige Irak og gjennomfører stadige angrep over grensen. (aftenposten.no 3.10.2019).)

- Jubileer – felleskapsbygging eller usunn nasjonalisme?

(Anm: Faglig leder Øyvind Håbrekke, rådgiver Bjørn Are Davidsen. Tankesmien Skaperkraft. Jubileer – felleskapsbygging eller usunn nasjonalisme? Forskningsminister Iselin Nybø har nå en sjelden mulighet til å legge grunnlag for viktige samtaler om store spørsmål, i tid hvor vi trenger nettopp det. Nasjonale jubileer kan brukes og misbrukes. Nå kan vi selv bestemme hvordan vi vil gripe muligheten. I Europa ser vi hvordan nasjonalistiske stemninger og populistiske bevegelser endrer det politiske landskapet og skaper usikkerhet om demokratiske verdier og etablerte samarbeidsarenaer. Også andre strømninger bidrar til økt polarisering. (skaperkraft.no 10.5.2019).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Autoritarisme - politikk  styreform karakterisert ved en sterk sentralmakt og begrensede politiske friheter SITATER PROVO var imot kapitalisme, kommunisme, fascisme, byråkrati, militarisme, snobbisme, profesjonalisme, dogmatisme og autoritarisme  (VG 30.03.1967/10) en snikende autoritarisme som truer det borgerlige samfunnets friheter (Morgenbladet 06.08.2004/14) «Moderne diktatorer arbeider i det mer tvetydige spekteret som finnes mellom demokrati og autoritarisme», skrev Dobson (Stavanger Aftenblad 13.11.2017) (naob.no).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- EU-topp frykter «begynnelsen på slutten» for Europa. EU-kommissær Jyrki Katainen ser politikere i flere og flere land trekke i illiberal retning.

(Anm: EU-topp frykter «begynnelsen på slutten» for Europa. EU-kommissær Jyrki Katainen ser politikere i flere og flere land trekke i illiberal retning. Det bekymrer ham dypt. – Jeg ser en klar trend, sier Katainen til NTB. Han trekker frem Polen, Ungarn og Romania som de tydeligste eksemplene. Men også i flere andre europeiske land har politiske ledere nå begynt å stille spørsmål ved demokratiets grunnleggende spilleregler, advarer Katainen. – Det er en situasjon som vekker dyp bekymring, sier han. – For noen år siden ville ingen ha trodd at dette kunne skje. Nå begynner det å bli om ikke normalt, så iallfall mer normalt enn før. (aftenposten.no 11.9.2018).)

- Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere.

(Anm: Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere. (…) – I tråd med ideologi. Han påpeker samtidig at dette er helt i tråd med Trumps ideologi. – Han kan ikke fordra multilaterale diplomatiske avtaler og vil ikke ha slikt samarbeid om for eksempel hverken klima eller handel, sier Lundestad. Trump foretrekker avtaler mellom ett og ett land, ikke avtaler mellom grupper av nasjoner. Lundestad fremholder at Trump allerede høsten 1987 brukte en stor slump penger på en helsides annonse i The New York Times, The Washington Post og The Boston Globe.  (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende.

(Anm: - Vi bør bli flinkere til å sitere hverandre og samarbeide mer om undersøkende journalistikk. Hvis vi samler flere ressurser om felles prosjekter og deler mer metode, kan vi også i større grad fylle vår samfunnsrolle, skriver juryleder Bernt Olufsen i SKUP. (- En fri og uavhengig presse er en umistelig del av vårt demokratiske system. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette. Gjennom rammevilkår og finansiering. Og fremfor alt ved å sikre offentlig innsyn i beslutningsprosesser og forvaltning av fellesskapets midler. Det er uforståelig at politikere og embetsverk fortsatt prøver å sette opp nye hindringer i veien for at pressen kan løse sine viktige oppgaver på dette område. (- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende. (medier24.no 16.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Stormen rundt Innovasjon Norge-ansettelsen. Tanken om at den flinkeste skal vinne frem, er mer omstridt enn man skulle tro. Ordet «meritokrati» var ikke egentlig positivt ment.

(Anm: Stormen rundt Innovasjon Norge-ansettelsen. Tanken om at den flinkeste skal vinne frem, er mer omstridt enn man skulle tro. Ordet «meritokrati» var ikke egentlig positivt ment. Hurlumheien var, ikke så overraskende, et faktum da det viste seg at 23 år gamle Katharina G. Andresen hadde seilt inn i en stilling i Innovasjon Norge hun ikke var blendende kvalifisert for. Ansettelsen brøt med et prinsipp som er blitt sakte kjempet frem av progressive krefter, nemlig det meritokratiske. Meritokrati går kort oppsummert ut på at det er hva du utretter, kombinasjonen av evnene du har og arbeidet du legger ned, som skal ta deg opp og frem. (…) Han som første gang satte ordet på trykk i 1958, sosiologen Michael Young, mente det ikke som noe positivt. Han så for seg en tenkemåte som skapte større avstand mellom folk enn det burde være. (…) Men med fremveksten av høyrepopulismen har også en ny form for kritikk kommet frem. Den henger sammen med fiendtligheten mot eksperter generelt, og mot tanken om at utdannelse og kompetanse skal være en grunn til å legge større vekt på det noen har å si. Det har ikke plaget Trumps tilhengere synderlig at han har gitt datteren og svigersønnen sin viktige roller i statsapparatet, selv om dette er ren nepotisme. (dagbladet.no 29.6.2018).

(Anm: Nepotisme  (…) BETYDNING OG BRUK (urettmessig) begunstigelse av slektninger eller kjente, især ved besettelse av stillinger (naob.no).)

(Anm: Meritokrati ETYMOLOGI fra engelsk meritocracy, dannet etter mønster av democracy, til latin meritum 'meritt' og gresk kratia 'kraft, styre'; først brukt av Michael Young i essayet The Rise of Meritocracy (1958); jf. også tysk Meritokratie. (…) politisk system eller styresett hvor makt og ansvar fordeles etter evner og intelligens samfunn styrt av en intellektuell elite herskende eller innflytelsesrik intellektuell elite (…)  (naob.no).)

(Anm: Innovasjon Norge varsler full gjennomgang etter at Norges rikeste kvinne ble ansatt uten utlysning. Direktør Anita Krohn Traaseth og styreleder Gunnar Bovim, er klare på at Innovasjon Norge ikke har brutt loven, men varsler full gjennomgang av rutinene. (aftenposten.no 29.6.2018).)

- Tidligere styreleder sier han advarte Innovasjon Norge-sjef mot ansettelse av hr-direktør.

(Anm: Tidligere styreleder sier han advarte Innovasjon Norge-sjef mot ansettelse av hr-direktør. Daværende styreleder Per Otto Dyb i Innovasjon Norge sier han var kritisk til Anita Krohn Traaseths ansettelse av hr-direktør på grunn av «tette relasjoner» mellom de to. – Lovlig og ryddig prosess, svarer Innovasjon Norge. (dn.no 6.7.2018).)

- Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige.

(Anm: Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn. Jeg har stor respekt for Harald Stanghelle og sluker hver setning av det han skriver. Denne uka skrev han i Aftenposten om Listhaug under tittelen «Forfører Listhaugs metode». Som vanlig bra og lærerikt, men jeg savnet en dypere dimensjon. Han skriver om sosiale medier som har gitt nye verktøy til autoritær propaganda. Han tar også for seg hvorfor Listhaug skriver ting som er usant. I hans øyne er dette forføring via propaganda. Men fenomenene Listhaug eller Trump er mer enn hva journalister flest ser. Jeg tror Listhaug og Trump er symptomer på alvorlige og dyptgående samfunnsendringer, en ny orden. De opponerer mot den gamle ordenen og dens spilleregler. De oser av forakt for det eksisterende. De er fed up, det virker som om de vil ha hevn. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Microsoft-sjefen sier teknologiselskapene må reguleres. Demokratiet står på spill – regulér «Big Tech», sier Microsofts president. – Vi må samarbeide med myndighetene for å beskytte noe som er mye viktigere enn teknologi; demokratiet.

(Anm: Microsoft-sjefen sier teknologiselskapene må reguleres. Demokratiet står på spill – regulér «Big Tech», sier Microsofts president. – Vi må samarbeide med myndighetene for å beskytte noe som er mye viktigere enn teknologi; demokratiet. Det var her før oss, og det må eksistere og fungere etter oss. Kraftsalven mot egen bransje avleveres av Brad Smith, president i Microsoft i et intervju med NPRs All Things Considered Smith har denne uken gitt ut boken Tools and weapons – The promise and the peril of the digital age sammen med Carol Ann Browne, der de blant annet tar for seg de amerikanske teknologigigantene som har vokst frem de siste årene. Han mener ingen andre har fått holde på så lenge uten å bli regulert som det teknologi-gigantene har kunnet, og at det har gjort det mulig for dem å bli svært store på kort tid (nrk.no 14.9.2019).)

- Facebook samlet info om samtaler og SMS-er fra Android-telefoner i en årrekke.

(Anm: Facebook samlet info om samtaler og SMS-er fra Android-telefoner i en årrekke. Informasjon om hvem man ringer kan potensielt være sensitive personopplysninger. For eksempel kan det si noe om man er i kontakt med helsevesenet. (nrk.no 26.3.2018).)

- Pengene renner inn for den pensjonerte alpinisten Aksel Lund Svindal. (- Ifølge DNs aksjonærregister var selskapet blant annet på eiersiden i forbrukslånsbanken Monobank samt Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Østlandet ved utgangen av 2018.)

(Anm: Pengene renner inn for den pensjonerte alpinisten Aksel Lund Svindal. Den tidligere fartskongen Aksel Lund Svindal og faren dro inn ni millioner i fjor gjennom selskapet A Management. (…) Ifølge DNs aksjonærregister var selskapet blant annet på eiersiden i forbrukslånsbanken Monobank samt Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Østlandet ved utgangen av 2018. (…) I årsregnskapet står det at selskapet har gjeld til Aksel Lund Svindal på 46 millioner. Siden mange av investeringene er i selskaper som ikke er børsnotert, samt eiendom, er de reelle verdiene trolig langt høyere. (dn.no 9.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Datatilsynet: Høyre brøt loven da partiet kartla tusenvis av velgere. (- Den eneste grunnen til at tilsynet ikke vurderer å ilegge et straffegebyr, var at saken var foreldet da Høyre høsten 2018 meldte den inn.)

(Anm: Datatilsynet: Høyre brøt loven da partiet kartla tusenvis av velgere. Før valget i 2013 samlet Høyre inn flere tusen navn og rangerte dem etter hvor tilbøyelig de var til å stemme på partiet. – Lovbrudd, konkluderer Datatilsynet. Datatilsynet konkluderer med at partiet Høyre brøt med personvernlovgivningen da det i valgkampinnspurten i 2013 kartla potensielle Høyre-velgere for å sende dem målrettet partireklame. Den eneste grunnen til at tilsynet ikke vurderer å ilegge et straffegebyr, var at saken var foreldet da Høyre høsten 2018 meldte den inn. (aftenposten.no 1.7.2019).)

- Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. (- FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti.)

(Anm: Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. Høyre granskes av Datatilsynet for mulige brudd på lov om behandling av sensitive personopplysninger. Erna Solbergs parti har varslet at data om opptil 25-30.000 medlemmer ble delt med Facebook. FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti. (nrk.no 21.6.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden.

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

- De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr.

(Anm: De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr. Det er bare å stålsette seg. (…) Jeg kan ikke komme på noe utsagn som er tettere på et skoleeksempel på populisme. Gratulerer med den, Sylvi! (dagbladet.no 20.3.2018).)

- Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (- Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen.)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer. (- Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig.)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer: Reklamefinansiering virker ikke så godt lenger, og store, ugjennomsiktige amerikanske plattformer blir stadig mer sentrale i informasjonsflyten vår. (…) Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig. (…) Etter at internett åpnet mediemarkedet for global konkurranse har Facebook og Google på få år ikke bare overtatt en stadig større del av oppmerksomheten, men også mesteparten av reklamemarkedet. Dette har fjernet nok en stor bit av det som gjensto av mediefinansiering. (nrkbeta.no 30.3.2018).)

- Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet.

(Anm: Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet. (…) Monopol – Facebook og Google kontrollerer i praksis halvparten av alle inntektene fra annonser på internett. De hevder at de bare distribuerer informasjon, men det faktum at de nesten har monopol på distribusjon, gjør at de kommer i kategorien offentlige tjenester. Derfor bør de underlegges strengere regulering, hamret Soros. Han mente at strengere rammer og innsyn vil sikre konkurranse, innovasjon og rettferdig og åpen tilgang. Soros spår at de største i bransjen vil inngå betenkelige kompromisser for å få innpass i markeder som Kina og dermed åpne for allianser mellom autoritære stater og store, mektige teknologiselskaper. (hegnar.no 26.3.2018).)

(Anm: Utopiene er døde, kaoset lever | Torbjørn Røe Isaksen – Kunnskapsminister og leder for programarbeidet i Høyre. Demokratiet taper om ikke strømninger i folket fanges opp. (aftenposten.no 3.7.2016).)

(Anm: Utopiene er døde, kaoset lever | Torbjørn Røe Isaksen – Kunnskapsminister og leder for programarbeidet i Høyre. Demokratiet taper om ikke strømninger i folket fanges opp. (aftenposten.no 3.7.2016).)

(Anm: Torill Olsen, redaktør i nettmagasinet Sett Nordfra. Avmaktens makt. Avmakt gir enten apati eller opprør, og i det samiske samfunn ulmer det. Men denne uroen i folket får ikke alltid hovedstaden med seg. Den 6. februar 1917 feires hundreårsjubileet for det første allsamiske landsmøtet. «Fremdeles mange som ikke anerkjenner samer som urfolk med truet språk, kultur og levesett», skriver Torill Olsen. Bildet er tatt i 1952, og viser to unge gutter som skuer utover Karasjok. (nrk.no 29.1.2017).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. Liberale Moore sammenlignet i intervjuet USA med tv-serien, blant annet i kjølvannet av at høyesterettsdommer Anthony Kennedy kunngjorde at han vil pensjonere seg denne uka. - Les: Hvorfor er høyesteretts-utnevnelsen så viktig? Filmskaper Michael Moore sa at den beste delen av tv-serien er tilbakeblikkene hvor hovedpersonen i tv-serien June Osbourne, som er spilt av Elisabeth Moss, forsøker å finne tidspunktet der det var for sent å snu. – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. Ba folk ta til gatene Videre ba filmregissøren amerikanere om å ta til gatene for å demonstrere for å utsette Trumps valg av ny høyesterettsdommer i USA til etter mellomvalget i november. USA står fremfor et dramatisk valg etter at det ble klart at 81 år gamle Kennedy pensjonerer seg. (nrk.no 1.7.2018).)

- TV-anmeldelse «The Handmaid’s Tale» sesong 2: Revolusjonens trøst. (- Første sesong av denne tolkningen av Margaret Atwoods mørke roman føltes mye mer skremmende enn mange andre framtidsdystopier.) (- Men fordi den var så skremmende nær virkeligheten.)

(Anm: Velsignet være frukten og frykten. Nå også med håp. (…) Første sesong av denne tolkningen av Margaret Atwoods mørke roman føltes mye mer skremmende enn mange andre framtidsdystopier. Ikke bare fordi den var så voldsomt direkte, utagerende og direkte frastøtende i sine skildringer av det lovede landet «Gilead» og deres konsekvenser. Men fordi den var så skremmende nær virkeligheten. (vg.no 27.4.2018).) (vg.no 15.7.2018)

- Jeg er optimist med mange bekymringer. (- Madeleine Albright (…) advarer om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom i mellemkrigstidens Europa. (- Ikke mindst fordi USA’s »antidemokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten.)

(Anm: Jeg er optimist med mange bekymringer. Politikens USA-korrespondent har mødt og interviewet  USA’s tidligere udenrigsminister Madeleine Albright, som advarer om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom i mellemkrigstidens Europa. Ikke mindst fordi USA’s »antidemokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten. Læs Kristian Madsens interview med Madeleine Albright her  (politiken.dk 15.6.2018).)

- Twitterrevolusjonens vekst og fall. (- Internett og sosiale medier er blitt kronet til en liberaliseringsteknologi for kampanjer som utfordrer autoritære regimer.) (-Samtidig er internett en enorm informasjonskilde for autokratiske ledere.)

(Anm: Twitterrevolusjonens vekst og fall | Bintu, Dahl, Gjerløw og Sagård (Haakon Gjerløw Seniorforsker, Institutt for fredsforskning - Tora Sagård Forskningsassistent, Institutt for fredsforskning - Zahara Bintu Forskningsassistent, Institutt for fredsforskning - Marianne Dahl Seniorforsker, Institutt for fredsforskning (PRIO).) Internett og sosiale medier er blitt kronet til en liberaliseringsteknologi for kampanjer som utfordrer autoritære regimer. Samtidig er internett en enorm informasjonskilde for autokratiske ledere. I alle verdensdelene, bortsett fra polene, har det høsten 2019 foregått store protester. Dette skjer i det samme tiåret som åpnet med den arabiske våren, og skriver seg kanskje inn i historien som masseprotestenes tiår, skriver kronikkforfatterne. Ved utgangen av 2019 er verden preget av en ny bølge ikkevoldelige kampanjer. I alle verdensdelene, bortsett fra polene, har det høsten 2019 foregått store protester. Dette skjer i det samme tiåret som åpnet med den arabiske våren, og skriver seg kanskje inn i historien som masseprotestenes tiår. Smitteeffekt Forskning viser at protester smitter mellom land. Jo flere protester som foregår på et gitt tidspunkt, jo mer sannsynlig er det at en ny bryter ut. Revolusjonsbevegelsene i Europa i 1848, avkoloniseringen av Afrika på 50- og 60-tallet, og det Sovjetiske fallet i 1989 er alle eksempler på massebevegelsenes potensielle smitteeffekt. Likevel virker noe å være annerledes. Mens antall kampanjer som utfordrer sittende regimer ser ut til å tilsvare toppåret 1989, er den globale spredningen i dag større. Det er naturlig å tenke seg at dette henger sammen med de muligheter moderne kommunikasjonsteknologi byr på. (aftenposten.no 8.12.2019).)

(Anm: autokrati substantiv BØYNING et; autokratiet, autokratier (…) fra gresk autokrateia 'selvherskervelde; selvbeherskelse'; av auto- og -krati; jf. autokrat BETYDNING OG BRUK POLITIKK styre hvor én person eller en liten gruppe har begrenset makt; enevelde SITATER i de sentralasiatiske landene er autokrati og eneveldige herskere normen, framfor den skjøre demokratiske veien Kirgisistan har lagt ut på (NTBtekst 30.10.2011/Utenriks) - er autokrati – arvelig monarki og dynastier – best for stabilitet og velstand? [NN] konkluderer med at selv autokraten opplever trusler og maktkamp (Dagens Næringsliv 19.01.2011/30) (naob).)

- Finnes det likheter mellom Trumps USA og norsk politikk? Definitivt, mener satiriker og USA-ekspert.

(Anm: Finnes det likheter mellom Trumps USA og norsk politikk? Definitivt, mener satiriker og USA-ekspert. I et humoristisk skråblikk viser politisk analytiker Eirik Bergensen oss at norsk og amerikansk politikk kanskje ikke er så forskjellig som vi tror. (aftenposten.no 9.7.2018).)  

- USA’s tidligere udenrigsminister advarer i en ny bog om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom.

(Anm: Interview med Madeleine Albright: Trump er en førsterangs demagog. USA’s tidligere udenrigsminister advarer i en ny bog om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom. Ikke mindst fordi USA’s »anti-demokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten. (…) I bogen analyserer Albright det 20. århundredes fascistiske styres storhed og fald, og de figurer der nu i hendes øjne er i skred i den retning – mange af dem har hun selv mødt. Ruslands Vladimir Putin, der gjorde KGB-erfaringen til en styreform. Nordkoreas familiediktatur, som hun indtil den nylige tilnærmelse er den højst rangerende amerikanske politiker, der har besøgt. Venezuelas Hugo Chavez, Tyrkiets Erdogan og Ungarns Orban, der alle blev valgt som reformatorer, men skred i retning af etpartistyre, da demokrati blev for besværligt. Naturligvis også manden hendes politiske virke er uløseligt forbundet med, den serbiske præsident Slobodan Milosevic, som hun i dage efter dage forhandlede fred med for at afslutte konflikten i Kosova. (politiken.dk 15.6.2018).)

- Er Donald Trump en fascist?  (- Trump er mer en Berlusconi enn en Mussolini. Slektskapet går dypt: Berlusconi var også forretningsmann.)

Er Donald Trump en fascist?
Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo  
aftenposten.no 11.2.2017
Trumps ytterliggående individualisme står i sterk motstrid til den klassiske fascismen, som alltid ville underlegge enkeltmennesket rasen, nasjonen eller en totalitær stat.

Amerikanerne har valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president. Der er enigheten unison. Og folk spør seg på ny i villrede: Hvorfor skrider verden så langsomt frem?

Men er han en ‘fascist’?

Spørsmålet har svirret i luften lenge. Det kommer ikke til å forsvinne. En personlig erindring her. Selv hadde jeg knapt satt foten på amerikansk jord i høst før invitasjonene begynte å komme. (…)

Den grusomme forenkler
Nå begynner dette skuespillet å ligne på hva Jakob Burkhardt kalte den folkevalgte diktator Louis Napoleon etter hans kupp i 1851: Un terrible simplicateur.

Trump er mer en Berlusconi enn en Mussolini. Slektskapet går dypt: Berlusconi var også forretningsmann.

Bernt Hagtvet var i høst gjesteprofessor ved Yale University, der han underviste i europeisk fascisme. (…)

- Sosialdemokratiet må alltid ha det krystallklart for seg at man alltid skal være for dem som sitter nederst ved bordet. Den store utfordringen nå er å hindre at et klassesamfunn får utvikle seg og at forskjellene øker. Det ser jeg på som min store oppgave.

Kolberg tar fire nye år
dagsavisen.no 17.8.2016
Martin Kolberg mener det er behov for ham i Arbeiderpartiet og på Stortinget også de neste fire år. Derfor vil han gjerne fortsette som stortingsmann.

– Hvilke fallgruver står Ap overfor i Norge?

– Det er det samme. Sosialdemokratiet må alltid ha det krystallklart for seg at man alltid skal være for dem som sitter nederst ved bordet. Den store utfordringen nå er å hindre at et klassesamfunn får utvikle seg og at forskjellene øker. Det ser jeg på som min store oppgave.

– Er Ap i ferd å glemme dette?

– Nei, jeg vil ikke si det. Men det er nødvendig med konstant diskusjon om sosialdemokratiets vei og vi må bevare selvtilliten på vår samfunnsanalyse. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?”

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- I «emokratiet» legger private følelser premisset for samfunnsdebatten. Bjørn Vassnes mener selve demokratiet er truet av emosjoner og stemningsbølger.

Når følelsene tar overhånd
aftenposten.no 29.10.2016
I «emokratiet» legger private følelser premisset for samfunnsdebatten. Bjørn Vassnes mener selve demokratiet er truet av emosjoner og stemningsbølger.

slutten av august i år publiserte Aftenposten et videoforedrag sammen med en artikkel om eldreomsorg. Normalt har denne typen videoer få seere.

Saken handlet om Manglerudhjemmet, et privat sykehjem øst i Oslo. Der har de innredet bar, butikk og restaurant ved å hente gratismøbler fra Finn og jobbe på dugnad.

«Med en gang de kommer ned hit, slutter de å ha vondt i hoften», forteller daglig leder Hilde Helland i foredraget. Filmen viser to glade, eldre menn som skåler i øl ved bardisken. «De spretter opp som om de var 20 år, og de spanderer på damene», fortsetter Helland

Setter følelsene i sving
I løpet av det neste døgnet spredte saken seg i eksepsjonell fart. Hittil er den delt, likt og kommentert over 44.000 ganger på Facebook og Twitter, og videoklippet er vist millioner av ganger på Facebook. Det gjør den til nummer åtte på listen over sakene som har skapt mest engasjement i sosiale medier i 2016.
Hva skjedde?
Synet av lykkelige, øldrikkende 80-åringer setter følelser i sving. Vi tenker på andre eldre som forsvinner inn i ensomhet eller vanskjøtsel, kjenner på frykten for selv å bli gammel. Nei, da er det bedre med egen bar. Se bare her! Klikk, lik og del. Med smilefjes. (…)

(Anm: - Han maler et rosenrødt bilde av Norge. Kong Haralds hylles etter torsdagens tale i Slottsparken. Likevel er ikke ordene hans en beskrivelse av virkeligheten, ifølge Halvor Fosli. (dagbladet.no 2.9.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Korrupsjonsrangeringer en av de store bedragerier i vår tid. (...) Hvis vi aksepterer disse indeksene som den vanlige måten å forstå korrupsjon og demokrati, vil objektivitet erstattes av en umiskjennelig politisk agenda. Det er på høy tid vi stopper å peke fingre og se nærmere på forholdene hjemme. (Corruption rankings are one of the great deceptions of our era. (…) If we accept these indexes as the standard way of grasping corruption and democracy, objectivity will have been replaced by an unmistakable political agenda. It is high time we stopped pointing fingers and looked closer to home.) (theconversation.com 18.5.2016).)

- Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet.

(Anm: Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. (- Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. (- Kvalitetsreformen har skylden. (…) Mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige. (khrono.no 24.3.2018).)

- Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge.

(Anm: Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. (…) Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet. (…) Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl.) (…) »De studerende er blevet bedre til at navigere i en kompleks global verden med konstant ny teknologi – til gengæld har de generelt mindre paratviden. Det er forsimplet at tale om, at niveauet er blevet lavere«, siger Hanne Leth Andersen. (politiken.dk 12.2.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

(Anm: C Haug. Makten i uklare formuleringer. «Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1). Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.11.2015).)

(Anm: Orwell G. Politics and the English Language. Horizon 1946; 13, nr. 76: 252 – 65.)

(Anm: Politics and the English Language (en.wikipedia.org).)

- Autoritære regimer ser lavere risiko ved å rydde kritikere av veien, mener eksperter.

(Anm: Autoritære regimer ser lavere risiko ved å rydde kritikere av veien, mener eksperter. ISTANBUL (Aftenposten): Angrep med nervegift og forsvinninger fra konsulater: I en verden med redusert orden og samarbeid får autoritære ledere større spillerom. Den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi forsvant den 2. oktober. Han ble sist sett da han gikk inn i hjemlandets konsulat i Istanbul i Tyrkia. Under denne demonstrasjonen utenfor Saudi-Arabias ambassade i USA, er det tydeligvis noen som mener Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, kjent som MBS, har ryddet Khashoggi av veien. (…) Felles er at autoritære regimer mistenkes å stå bak, noe de benekter. Uansett har diktatorer og autoritære ledere alltid ønsket å stanse motstandere, selv de som flykter til utlandet. De synes i tiltagende grad å ty til fengslinger, trusler og drap. (…) Trump vil fortsatt selge våpen til Saudi-Arabia Selv om Khashoggi har vært bosatt i USA og skriver for The Washington Post, har Donald Trump forsøkt å avfeie forsvinningen som noe som har skjedd med en saudiarabisk borger i Tyrkia. Presidenten sier amerikansk våpensalg til Saudi-Arabia må bevares. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Når demokratiet dør. Toleranse og overbærenhet er demokratiets viktigste grunnsteiner, sier Steven Levitsky. Det er i ferd med å forvitre i USA, og Europa kommer etter.

(Anm: Når demokratiet dør. Toleranse og overbærenhet er demokratiets viktigste grunnsteiner, sier Steven Levitsky. Det er i ferd med å forvitre i USA, og Europa kommer etter. – I dag starter demokratiets død ofte ved stemmeurnen, sier Steven Levitsky til Dagsavisen. Sammen med kollega Daniel Ziblatt har Harvard-professoren skrevet boka «How democracies die», som har fått stor oppmerksomhet i USA. De to statsviterne bruker historien for å identifisere de autoritæres metoder, og ser på hvordan diktatorer kom til makten i Europa på 1930-tallet og Latin-Amerika på 1960- og 1970-tallet. (dagsavisen.no 17.2.2018).)

- Mange av verdens ledere er gale. Barack Obama sier han ofte møter statsledere som ikke er riktig vel bevart.

(Anm: - Mange av verdens ledere er gale. Barack Obama sier han ofte møter statsledere som ikke er riktig vel bevart. (Dagbladet): Barack Obama er ferskeste gjest i Jerry Seinfelds nettserie «Comedians in cars getting coffee». (…) Makt er som gift. (…) Mange av verdens ledere er gale. (…) Så makt er gift for dømmekraften?, spør Seinfeld. - Ja, svarer Obama. (…) Lave tanker om demokrati gir høye bygninger. (dagbladet.no 2.1.2016).)

- Makt- og demokratiutredningen (1998-2003) ble iverksatt ved stortingsvedtak høsten 1997, blant annet under inntrykk av en omfattende globaliseringsdebatt. En hovedkonklusjon i utredningen var at betydelig politisk makt var overført til organer som ikke sto til ansvar i valg.

(Anm: Makt- og demokratiutredningen (1998-2003) ble iverksatt ved stortingsvedtak høsten 1997, blant annet under inntrykk av en omfattende globaliseringsdebatt. En hovedkonklusjon i utredningen var at betydelig politisk makt var overført til organer som ikke sto til ansvar i valg. Tesen om rettsliggjøring av politikken var en del av denne konklusjonen. Artikkelen svarer på en kritikk som sier at konklusjonen, sett i ettertid, var overdrevet, og at betydelig politisk styring er sikret gjennom en mer effektivt organisert forvaltning og en mer samordnet budsjettbehandling. Svaret erkjenner dette, men legger samtidig vekt på at tesen om rettsliggjøring snarere er styrket og at internasjonaliseringen av maktforhold er mer omfattende enn for 10-15 år siden. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 02 / 2017 (Volum 32) Side: 188-193.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (…) (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Mener datteren ikke er utviklingshemmet: Fylkesmannen vil ikke slette diagnose: – Som et røntgenbilde. Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa mener det beste er at diagnosen som ble satt på Merete Henriksens datter ikke blir slettet. (tv2.no 21.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen: 7000 helseansatte lot være å rapportere bi-jobber. Hver tredje offentlig ansatte lege, psykolog eller ambulansearbeider har jobb ved siden av.

(Anm: Riksrevisjonen: 7000 helseansatte lot være å rapportere bi-jobber. Hver tredje offentlig ansatte lege, psykolog eller ambulansearbeider har jobb ved siden av. (– Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv, skriver riksrevisor Per-Kristian Foss i den årlige rapporten til Stortinget om forvaltning av statlige selskaper. (vg.no 12.12.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016. Dokument 3:2 (2017–2018) Overlevert Stortinget 12.12.2017.) (PDF)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen?

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver i Civita. Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen? Internett har gitt oss mulighet til å filtrere bort informasjon som gir oss motforestillinger. Spørsmålet er særs viktig fordi journalistikken blir påvirket av den globale megatrenden digitalisering, der utviklingen av internett innebærer et paradigmeskifte for den offentlige samtale. (…) For all del: Det har også positive sider, blant annet styrket ytringsfrihet. Men utviklingen har ikke kommet uten kostnader. Internett forsterker menneskets naturlige tilbøyelighet til å oppsøke personer som deler politiske, religiøse og sosiale meninger – samtidig som vi filtrerer bort informasjon som gir oss motforestillinger. (civita.no 16.7.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- En av tre slutter å bruke nettjenester på grunn av trusler og hacking. (- Nå advarer NorSIS og sier samfunnsøkonomien vil lide om ikke samfunnet tar cybersikkerhet på større alvor.)

(Anm: En av tre slutter å bruke nettjenester på grunn av trusler og hacking. SKREMMES BORT FRA NETTET: 33 prosent sier de har latt være å bruke nettjenester av frykt for hacking eller trusler. Hets på nett og digital forsøpling er i ferd med å bli den største trusselen mot en vellykket digitalisering av samfunnet, advarer ekspert. OSLO (Nettavisen): En av tre nordmenn har latt være å bruke nettjenester på grunn av trusler eller hacking. Det viser en ny undersøkelse fra Norsk Senter for Informasjonssikring, NorSIS. Nå advarer NorSIS og sier samfunnsøkonomien vil lide om ikke samfunnet tar cybersikkerhet på større alvor. Les også: Hun avslørte den russiske trollfabrikken (nettavisen.no 28.10.2017).)

(Anm: NorSIS (norsis.no 28.10.2017).)

- Når hatefulle ytringer er lovlige, men skadelige. Vi leser stadig historier om hatet, hetsen og truslene som florerer i nettdebattene. Likevel vet vi for lite om både omfanget, arten og eventuelle skadevirkninger av dette.

(Anm: Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud, og Amna Veledar, juridisk seniorrådgiver. Når hatefulle ytringer er lovlige, men skadelige. Vi leser stadig historier om hatet, hetsen og truslene som florerer i nettdebattene. Likevel vet vi for lite om både omfanget, arten og eventuelle skadevirkninger av dette. Foreløpige funn fra våre to undersøkelser om hatefulle ytringer på Facebook ble nylig offentliggjort. I vår analyse av kommentarfeltene på NRK Nyheter og TV2 Nyhetenes Facebook-sider, har vi funnet at omkring hver tiende kommentar er å anse som hatefull. (…) I et innlegg i Aftenposten 1. desember 2017, mener spaltist Jan Arild Snoen at vår undersøkelse er problematisk fordi det ikke gis eksempler på ytringer som er kategorisert som hatefulle, og videre at det finnes en betydelig gråsone for hva som er å anse som hatefulle ytringer. (…)  Det er helt på det rene at de fleste kommentarene vi har klassifisert som hatefulle, er ytringer som ikke er i strid med straffelovens § 182. Diskusjonen om hva som skal være straffbart eller ikke straffbart å si, er en viktig diskusjon. Men den bør ikke forhindre oss fra å peke på et reelt problem. Nemlig at tonen i den offentlige debatten er negativ og hard, og at den har alvorlige konsekvenser for folks deltagelse i den.  (aftenposten.no 17.12.2017).)

- Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (- Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen.) (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (…) Arfan Bhatti Drapsoppfordringen ble postet under et innlegg om at den straffedømte islamisten Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen (..)». Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (©NTB) (dagsavisen.no 1.3.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. En mann i 60-årene er bøtelagt for å ha oppfordret til likvidering av norske advokater på Sylvi Listhaugs Facebook-profil. (…) Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn, melder TV 2. (…) «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen(..)». (…) Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (aftenposten.no 1.3.2019).)

- Både demokratiet og rettsstaten er egentlig en slags illusjon. Følelser og trynefaktor: De er veldig få som har oversikten som kreves for å gjøre et informert valg, mener Anine Kierulf.

(Anm: - Både demokratiet og rettsstaten er egentlig en slags illusjon. Følelser og trynefaktor: De er veldig få som har oversikten som kreves for å gjøre et informert valg, mener Anine Kierulf. -De fleste av oss stemmer derfor basert på følelser og trynefaktor, sier hun. Om politikerne er for dårlige, kan vi takke oss selv, mener Anine Kierulf (43). (dagbladet.no 12.8.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Våre analyser viser at lærebøkene primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis.

(Anm: I denne artikkelen drøfter vi hvordan demokrati adresseres i lærebøker for historie og samfunnskunnskap for ungdomstrinnet, og vi undersøker i hvilken grad og hvordan demokrati og kritisk tenkning knyttes sammen. Våre analyser viser at lærebøkene primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis. På denne bakgrunnen spør vi hvilke typer medborgere lærebøkenes framstillinger legger til rette for at skolens undervisning skal fremme. Vi argumenterer for at skolens lærebøker ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at elevene utvikler den kritiske kompetansen de trenger i dagens komplekse og mangfoldige samfunn. Norsk pedagogisk tidsskrift 02 / 2017 (Volum 101) Side: 119-130.)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- I en kommentar svarer lederen av makt- og demokratiutredningen, Øyvind Østerud, på Grønlies kritikk. Østerud legger særlig vekt på utredningens sentrale tese om rettsliggjøring (Østerud, Engelstad og Selle 2003). Han avviser Grønlies kritikk på dette punktet og mener utredningens diagnose – med rettsliggjøring og overføring av makt til organer som ikke står til ansvar ved valg – har holdt seg og er blitt styrket etter 2003.

(Anm: Av Astri Andresen, Kari Tove Elvbakken og Per LægreidPolitikk og forvaltning – politisering og integrasjon? (…) I en kommentar svarer lederen av makt- og demokratiutredningen, Øyvind Østerud, på Grønlies kritikk. Østerud legger særlig vekt på utredningens sentrale tese om rettsliggjøring (Østerud, Engelstad og Selle 2003). Han avviser Grønlies kritikk på dette punktet og mener utredningens diagnose – med rettsliggjøring og overføring av makt til organer som ikke står til ansvar ved valg – har holdt seg og er blitt styrket etter 2003. Østerud gir imidlertid Grønlie rett i at fragmentering på noen områder motvirkes av sterkere integrasjon i statlig styring.Norsk statsvitenskapelig tidsskrift02 / 2017 (Volum 32) Side: 109-113.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.nono 18.5.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.) (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.) Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her. (frifagbevegelse.no 15.8.2017).)

(Anm: KRONIKK. Uføretrygdet og utestengt. Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid. Resultatet blir resignasjon og redusert egenverdi. (aftenposten.no 28.6.2018).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet.  (aftenposten.no 28.2.2019).)

- Solberg: – Vi har ikke vært gode nok til å selge vår politikk.

(Anm: Solberg: – Vi har ikke vært gode nok til å selge vår politikk. Statsminister Erna Solberg (H) erkjenner at regjeringen ikke har vært gode nok på å selge sin politikk. Meningsmålingene er dystre for regjeringen. (adressa.no 22.6.2019).)

- De oppfatter meg som det sterkeste kortet. (- Statsminister Erna Solberg (H) sier opposisjonen prøver å dra henne ned.) (- De kritiserer meg for irrelevante småting, sier hun.)

(Anm: De oppfatter meg som det sterkeste kortet. Statsminister Erna Solberg (H) sier opposisjonen prøver å dra henne ned. - De kritiserer meg for irrelevante småting, sier hun. (…) - Velgerne er utålmodige og ønsker seg mer. Vi må bli flinkere til å selge de positive delene av politikken, ikke bare det som blir dekket av media fordi det er vanskelige saker. Det er litt av det valgkampen handler om. (dagbladet.no 29.6.2019).)

- Opposisjonens dom over Ernas styring. - Økte forskjeller er gift for samfunnet.

(Anm: Opposisjonens dom over Ernas styring. - Økte forskjeller er gift for samfunnet. Opposisjonen med Ap i spissen mener regjeringen øker forskjellene og bruker for mye oljepenger uten å skape nye arbeidsplasser og øke sysselsettingen. ØKT ULIKHET: Jonas Gahr Støre med lista over 83 tiltak mot økte forskjeller. I dag behandler Stortinget revidert nasjonalbudsjett. Ap og resten av opposisjonen anklager regjeringen for å øke forskjellene, bruke for mye oljepenger og skyve regninga foran seg. (dagbladet.no 21.6.2019).)

- Erna Solberg: – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger.

(Anm: Erna Solberg: – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger. – Det er andre ting som burde bekymre statsministeren mer enn om de rike anerkjennes nok, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre. Statsminister Erna Solberg duellerte med Ap-leder Jonas Gahr Støre under Spekter-konferansen tirsdag ettermiddag. Det ble etterhvert til en debatt om forskjellene i Norge. Jonas Gahr Støre synes det er urovekkende at Erna Solberg fra talerstolen i Det Norske Teateret uttrykte at hun er mer bekymret for de rikeste i landet, enn dem som faller fra. – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger. Det er et fokus jeg syns er ganske ensidig nå, sa Erna Solberg fra talerstolen på Spekter-konferansen. (frifagbevegelse.no 27.3.2019).)

- Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. (- Det er jeg glad for.)  (- Vi ønsker et samfunn med fortsatt små forskjeller og høy tillit, skriver Erna Solberg.)

(Anm: Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. Det er jeg glad for. | Erna Solberg, statsminister (H). Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft og trygghet er våre fire hovedsatsinger. Vi ønsker et samfunn med fortsatt små forskjeller og høy tillit, skriver Erna Solberg. (aftenposten.no 18.1.2019).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.

(Anm: 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. (…) Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (…) Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. (…) Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. (ssb.no 11.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg glefser til mot Sp-lederen - Vedum driver et kynisk prosjekt. På vei hjem fra India til innspurten i regjeringsforhandlingene, tar statsminister Erna Solberg et knallhardt oppgjør med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. (- Norge er et land med små forskjeller og med stor nærhet mellom politikere og folk. Jeg synes ikke noe om politikere som prøver å skape konflikter og forskjeller som ikke er der, sier statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet)

(Anm: Erna Solberg glefser til mot Sp-lederen - Vedum driver et kynisk prosjekt. På vei hjem fra India til innspurten i regjeringsforhandlingene, tar statsminister Erna Solberg et knallhardt oppgjør med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. - Senterpartiet driver et bevisst forsøk på å bygge noen forskjeller i Norge som ikke er der. Norge er et land med små forskjeller og med stor nærhet mellom politikere og folk. Jeg synes ikke noe om politikere som prøver å skape konflikter og forskjeller som ikke er der, sier statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet. På tampen av et hektisk offisielt besøk til India og rett før hun vender tilbake til den norske politiske virkeligheten med regjeringsforhandlinger på Hadeland, svarer hun på kritikken og analysene som Trygve Slagsvold Vedum har levert i det siste. (dagbladet.no 8.1.2019).)

(Anm: - Hun føler seg nok truffet. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier regjeringen møter vanlige folk med nedlatenhet og arroganse. (dagbladet.no 8.1.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem.

(Anm: Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem. Statsminister Erna Solberg synes ikke folkeavstemninger er egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål. Det kom fram i et intervju hun gjorde med Politico i Brussel tidligere denne måneden. Dette er hva hun sa: «Det er et problem med folkeavstemninger for å løse spørsmål om EU-medlemskap, fordi velgere tar stilling på et følelsesmessig nivå i stedet for å gjøre seg opp en mening bygd på økonomiske fordeler og ulemper.» Ergo, folk skjønner ikke sitt eget beste. De lar følelsene styre. De er ikke i stand til å ta rasjonelle valg. Dette er ikke nytt tankegods i partiet Høyre. Den samme mistroen til folks evne til å treffe reflekterte valg kom tydelig til uttrykk i et brev som Høyres partikontor sendte til partiets lokalpolitikere i forbindelse med kommunereformen i 2015: «Folkeavstemninger i denne type spørsmål utarter ofte til synsing, usakligheter og splittelse i lokalsamfunnet og kan føre til at det bli tatt en beslutning som ikke er kunnskapsbasert», het det i brevet, som rådet lokale Høyre-politikere til å motarbeide lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåinger. (nationen.no 30.6.2018).)

- Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper. Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. (- Forskjellene har økt over tid. (- Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin.)

(Anm: Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper. Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. Blant dem med middels og høye inntekter har den derimot vært stabil. Tall fra Levekårsundersøkelsen viser at tre av fire husholdninger eier boligen de bor i. – Helt siden starten av 80-tallet har andelen ligget over 70 prosent. Det viser en bemerkelsesverdig stabil eierandel, men noen grupper har allikevel sett fallende andeler boligeiere, forteller rådgiver Mathias Killengreen Revold i SSB. Forskjellene har økt over tid Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin. Ifølge det heldekkende registeret over husholdninger og boliger eier 35 prosent av den tiendedelen av befolkningen med lavest inntekt, sin egen bolig. I den tiendedelen av befolkningen som har høyest inntekt, eier 95 prosent boligen. (ssb.no 23.4.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- 150.000 nordmenn har ikke hatt råd til mat i løpet av det siste året. – Vi opplever flere og flere henvendelser for hvert eneste år, sier kommunikasjonsrådgiver i Blå Kors, Anders Blixhavn, til TV 2.

(Anm: 150.000 nordmenn har ikke hatt råd til mat i løpet av det siste året. – Vi opplever flere og flere henvendelser for hvert eneste år, sier kommunikasjonsrådgiver i Blå Kors, Anders Blixhavn, til TV 2. Mange barnefamilier har ikke nok til mat, og kontakter derfor Blå Kors for å få hjelp. (…) – Noen går en vanskelig tid i møte. At så mange ber om hjelp til mat gjenspeiler seg også i en undersøkelse som nylig ble gjennomført av forbruksforskningsinstituttet SIFO, som først ble omtalt av forskningsmagasinet Viten + praksis. – Drøyt tre prosent av den norske befolkningen oppgir at de ofte eller noen ganger i løpet av de siste 12 månedene ikke har hatt nok å spise, sier forsker ved SIFO, Silje Elisabeth Skuland. (tv2.no 4.12.2017).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

(Anm: Erna åpner for flere nullskattytere: – Bekymrer meg ikke. ORRESTRANDEN (VG) Statsminister Erna Solberg lover å kutte formuesskatten med 7,5 milliarder. Det vil gi Norge nær 4000 flere nullskattytere, viser regjeringens eget regnestykke. – At de med de største formuene i arbeidende kapital kommer best ut, det overrasker ikke meg, sier Erna Solberg til VG. En oversikt hennes egen regjering har utarbeidet viser at dersom Høyre får fjernet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, vil det innebære at Norges 4300 rikeste personer vil stikke av med halvparten av skattekuttet på 7,5 milliarder kroner. (vg.no 1.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- 1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb (- Flere mottakere for femte år på rad Tallet på sosialhjelpsmottakere økte i 2017 for femte år på rad til nesten 132 700 personer – 1,5 prosent flere enn året før. Utgiftene økte relativt mer og lå med 6,6 milliarder nesten 4 prosent over fjoråret, målt i faste priser.)

(Anm: 1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb. Nesten to av tre sosialhjelpsmottakere i 2017 stod utenfor arbeidsmarkedet, mens 4,8 prosent hadde heltidsjobb. Endringene siste år kan likevel peke mot en noe større yrkesaktivitet blant mottakerne. Flere mottakere for femte år på rad Tallet på sosialhjelpsmottakere økte i 2017 for femte år på rad til nesten 132 700 personer – 1,5 prosent flere enn året før. Utgiftene økte relativt mer og lå med 6,6 milliarder nesten 4 prosent over fjoråret, målt i faste priser. (ssb.no 5.7.2018).)

- Erna Solberg: – Vi driter ikke i folks rammebetingelser i Norge. Terje Aaslands (Ap) påstander provoserte Erna Solberg nok til at statsministeren måtte unnskylde egen språkbruk i Stortinget. (– Det er tillatt å være fullstendig uenig i vurderingen, men det er altså ikke slik at vi løpet redernes ærend, eller at vi driter i – unnskyld at jeg sier det – at vi ikke bryr oss om de rammevilkårene folk har i Norge.)

(Anm: Erna Solberg: – Vi driter ikke i folks rammebetingelser i Norge. Terje Aaslands (Ap) påstander provoserte Erna Solberg nok til at statsministeren måtte unnskylde egen språkbruk i Stortinget. – Det er tillatt å være fullstendig uenig i vurderingen, men det er altså ikke slik at vi løpet redernes ærend, eller at vi driter i – unnskyld at jeg sier det – at vi ikke bryr oss om de rammevilkårene folk har i Norge. Uttalelsen kom fra statsminister Erna Solberg i Stortingets spørretime i formiddag. Næringspolitisk talsperson i Ap, Terje Aasland, gikk kraftig til angrep på regjeringen i Color Line-saken. - Dette er Color Line-saken Aasland: – Regjeringen viser sitt sanne ansikt – Nå skal noen titalls millioner kroner spares, og norske arbeidsfolks trygghet skal ofres til fordel for storkapitalens krav. Regjeringen viser sitt sanne ansikt som rederne og storkapitalens ukritiske og varmeste forsvarer, tordnet Aasland. Bakgrunnen er at regjeringen i februar varslet at den vil la Color Line flagge om sine to Kiel-ferger fra Norsk ordinært skipsregister til Norsk internasjonalt skipsregister. (nrk.no 30.5.2018).)

- At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal.

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

- At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal.

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Statsministeren beklager overfor sinte sosionomer. (- Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig, eller har utfordringer, er kriminalitet akseptabelt – eller «sosionomisere» det vekk, som jeg pleier å si.)

(Anm: Statsministeren beklager overfor sinte sosionomer. Statsminister Erna Solberg (H) opprørte mange av landets sosionomer med sitt ordvalg i Stortingets spørretime. Nå beklager hun. «Sosionomisere» Det var som svar på et spørsmål fra Venstres Trine Skei Grande at ordene falt. Temaet var ungdomskriminaliteten i bydel Gamle Oslo og særlig på Tøyen. Solberg svarte at alle virkemidler må tas i bruk, før hun fortsatte: «Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig, eller har utfordringer, er kriminalitet akseptabelt – eller «sosionomisere» det vekk, som jeg pleier å si.» Fellesorganisasjonens leder Mimi Kvisvik reagerte kraftig på det hun opplevde som nedlatende harselas fra statsministerens side. - Respektløst, mener hun. (dagbladet.no 16.11.2017).)

- Statsministeren fornærmet en hel yrkesgruppe. Nå beklager hun. Statsminister Erna Solberg (H) opprørte mange av landets sosionomer med sitt ordvalg i Stortingets spørretime.

(Anm: Statsministeren fornærmet en hel yrkesgruppe. Nå beklager hun. Statsminister Erna Solberg (H) opprørte mange av landets sosionomer med sitt ordvalg i Stortingets spørretime. Nå beklager hun. Det har kokt på sosiale medier etter at statsminister Erna Solberg sa dette i Stortingets spørretime i går: «Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig, eller har utfordringer, er kriminalitet akseptabelt – eller sosionomisere det vekk, som jeg pleier å si. Det er ikke sånn, vi må gripe til årsakene. Man må styrke familien og jobbe rundt det, og da er for eksempel helsestasjoner utrolig viktig». Det var på et spørsmål fra Venstres Trine Skei Grande at ordene falt. Temaet var ungdomskriminaliteten i bydel Gamle Oslo og særlig på Tøyen. (frifagbevegelse.no 19.11.2017).)

– Folk har blitt holdt for narr. (– Regjeringen har snart gitt 25 milliarder til steinrike mennesker. SV-Andersen kritisk til krav om raske resultater på satsning mot fattigdom.)

(Anm: – Folk har blitt holdt for narr. Reaksjonene på at fattigdom og kriminalitet øker til tross for millioner til områdeløft på Tøyen er mange og sterke. – Må ha kritisk gjennomgang av pengebruken, mener Høyre. (…) – Regjeringen har snart gitt 25 milliarder til steinrike mennesker. SV-Andersen kritisk til krav om raske resultater på satsning mot fattigdom. (nrk.no 16.11.2017).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 18.10.2017).)

- LDO: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

- Fri rettshjelp og rettssikkerhet: Makten forskyves ytterligere, i den sterke partens retning. Uten anstendig godtgjørelse blir det frie forsvarervalg et uthult honnørord.

(Anm: Fri rettshjelp og rettssikkerhet: Makten forskyves ytterligere, i den sterke partens retning. Uten anstendig godtgjørelse blir det frie forsvarervalg et uthult honnørord. Advokatforeningen arrangerte i går en demonstrasjon foran Stortinget, der hovedkravet var forhandlingsrett med staten om salærsatsen til rettshjelp. Den som tror at dette handler om grådige advokater, må tenke seg om en gang til. Advokater som tar på seg oppdrag gjennom ordningen om fri rettshjelp, sørger for en av grunnpilarene i systemet vi har bygget opp for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Den er en av konstruksjonene som skal sørge for at også de som har det aller vanskeligst, skal oppleve rettferdighet i møte med rettssystemet. (dagbladet.no 14.11.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Hvordan ulikhet er blitt det store problemet som bekymrer verdens toppøkonomer. (- Selv om ikke alle nobelprisvinnere vil gå så langt som Jean Tirole, Nobelprisvinneren i 2014, som sa at økonomisk ulikhet i seg selv er en form for "markedssvikt", er det klart at de politiske og sosiale konsekvensene av økende ulikhet trekker økende oppmerksomhet fra toppøkonomer.) (- Heckman sa at endringer i skattesystemet som favoriserte de rike måtte være en viktig del av forklaringen. Han var også bekymret for nedgangen i sosial mobilitet, spesielt for de med lav lønn.)

(Anm: How inequality became the big issue troubling the world’s top economists. Every three years, all Nobel Prize winners in economics are invited to gather in the tranquil setting of the German island of Lindau to meet a selection of bright young economists and discuss the state of their profession. But this year such tranquility was challenged by worrying political developments across the globe. Perhaps unexpectedly, one of the central themes of the meeting became what to do about inequality. While not all laureates would go as far as Jean Tirole, the 2014 Nobel Prize winner, who said that economic inequality itself is a form of “market failure”, it is clear that the political and social effects of growing inequality are drawing increasing attention from those at the top of the economics profession. In a panel discussion on inequality, James Heckman, the 2000 Nobel laureate, pointed out that inequality had grown faster in the US and the UK than other Western democracies. Heckman said that changes to the tax system that favoured the rich had to be a key part of the explanation. He was also worried about the decline in social mobility, particularly for those on low pay. (theconversation.com 29.8.2017).)

(Anm: Sosial mobilitet, betegnelse på individets skifte av tilhørighet fra én sosial gruppe til en annen. Man snakker både om horisontal og vertikal mobilitet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Ernas nullskattytere: Flere er mangemillionærer. Erna Solbergs løfte om å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital vil føre til at flere personer med formuer på over 10 millioner vil bli nullskattytere, ifølge SSB. (…) Denne uken omtalte VG at Erna Solbergs løfte om at formuesskatten på såkalt arbeidende kapital vil gi Norge 3900 flere nullskattytere. (…) Folkets delt. Solberg og Høyre har gjentatte ganger, senest på NRK denne uken, hevdet at kutt i formuesskatten bidrar til å trygge og skape jobber i Norge. Påstanden er omstridt, og Solberg ser ikke ut til ha overbevist folket. Hele 42,5 prosent svarer at de ikke er enige i Solbergs resonnement, mens 33,8 prosent svarer at de er enige. (vg.no 5.8.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

- Generasjonsbløffen. Er det virkelig de rike, egoistiske, dobbeltmoralske og heldige sekstiåtternes skyld? (- Og sekstiåtterne har ikke trukket opp stigen etter seg. Det kan de ikke, rett og slett fordi de ikke finnes.)

(Anm: Aslak Sira Myhre. Generasjonsbløffen. Er det virkelig de rike, egoistiske, dobbeltmoralske og heldige sekstiåtternes skyld? Det finnes ingen generasjonskonflikt. Ikke politisk og ikke økonomisk. Det er ikke vanskeligere å være ung i dag enn i går, akkurat som det ikke var særlig mye verre i går enn i forgårs heller. Spørsmål om klima, miljø, boligpriser eller pensjon handler ikke om de unge mot de gamle. Og sekstiåtterne har ikke trukket opp stigen etter seg. Det kan de ikke, rett og slett fordi de ikke finnes. (nrk.no 31.8.2017).)

- Likheten har sin pris. Likheten bidrar til skolefrafall, integreringsvansker og sysselsettingsfall.

(Anm: Likheten har sin pris. Likheten bidrar til skolefrafall, integreringsvansker og sysselsettingsfall. Mindre enn to tredjedeler av arbeidsstyrken er nå i arbeid. Årsakene til dette er sammensatte, men det er nærliggende å tro at de relativt svake økonomiske incentivene til å arbeide, og de sjenerøse velferdsordningene vi har i Norge, i hvert fall kan forklare deler av sysselsettingsproblemet. (dn.no 18.8.2017).)

- 10 grafer om ulikhet i Norge. Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her.

(Anm: 10 grafer om ulikhet i Norge. Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her. (…) Artikkelen er en del av en serie der vi også har møtt 17 nordmenn som hver forteller sin historie: Her møter du både millionæren og fengselsfuglen, velferdsprofitøren og alenemora. Til sammen har dette blitt en nær fortelling om Norge i 2017 - og om forskjeller på folk. • Her er hele serien: 17 historier om ulikhet i Norge (frifagbevegelse.no 15.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

- Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (- Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet.)

(Anm: Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (…) tillegg er det dokumentert at det er unge med høyt utdannede og velstående foreldre som drar klart mest nytte av BSU-ordningen. Ikke overraskende er muligheten til å spare tusenvis av kroner hvert år sosialt skjevfordelt blant landets unge. Helt utenkelig er det heller ikke at en del kontoer i praksis fylles ved å flytte formue internt i familien. (…) Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 26.8.2017).)

- Ingen på tinget fra Oslos fattigste bydel. Oslos rikeste bydel ser ut til å få fire representanter på Stortinget etter høstens valg. Oslos fattigste får ingen.

(Anm: Ingen på tinget fra Oslos fattigste bydel. Oslos rikeste bydel ser ut til å få fire representanter på Stortinget etter høstens valg. Oslos fattigste får ingen. (…) Han mener det er et problem at Oslo øst er dårlig representert på Stortinget og i andre maktarenaer. (dagsavisen.no 3.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– En skummel utvikling. Økningen i antallet unge på trygd skyldes at flere fra fattige hjem blir uføre. (– I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år. 20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent. – At det var en så klar klassesammenheng var vi ikke klar over.

(Anm: – En skummel utvikling. Økningen i antallet unge på trygd skyldes at flere fra fattige hjem blir uføre. (…) I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år. 20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent. – At det var en så klar klassesammenheng var vi ikke klar over. Hele økningen i antallet uføre i denne tidsperioden skyldes at det er flere fra de fattigste hjemmene som blir uføre, sier Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret. Uføre har generelt sett et lavt utdanningsnivå. Mens flere fra middelklassen tar utdannelse, har andelen som kommer fra lavinntektsfamilier stått omtrent stille. – Selv om skjevfordelingen ikke er så mye endret, slår det hardere ut i dag, og det skyldes nok at det er blitt mye viktigere enn før å ha utdannelse for å delta i arbeidslivet, sier Markussen. Les også: - Jeg lever et ganske så desperat liv fra dag til dag. Jeg har ikke lenger noen store drømmer. (dagsavisen.no 21.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener verdien av offentlige ytelser må inn i beregningen av fattigdom. Ifølge SSB betyr det at fattigdommen i Norge halveres.

(Anm: Ulikheten i Norge. Mener halvparten av Norges «fattige» egentlig ikke er fattige. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener verdien av offentlige ytelser må inn i beregningen av fattigdom. Ifølge SSB betyr det at fattigdommen i Norge halveres. (…) Færre fattige, mindre ulikhet. SSB-forsker Rolf Aaberge har selv forsket på effekten av offentlige ytelser på fattigdom i Norge. Hans sier effekten er betydelig. I årevis har han også ønsket å inkludere offentlige ytelser i fattigdomsberegninger. - Ulikheten blir mindre, og fattigdommen omtrent halvvert, når vi tar med verdien av de store offentlige tjenestene som barnehage, skole og pleie- og omsorg til eldre, sier han.  (dagbladet.no 29.7.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? (- Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter.)

(Anm: Robert J. Shiller, nobelprisvinner i økonomi i 2013 og professor i økonomi ved Yale University. Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? Økonomisk ulikhet måles som regel ved å sammenligne husholdningsinntekter i et land. Men det finnes også en annen type ulikhet: Boligpriser og hvor overkommelig de er i forhold til inntekt. Konsekvensene av denne typen ulikhet er like bekymringsfulle. Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter. (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år.

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (dn.no 2.8.2017).)

- Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. (- Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun.

(Anm: Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. - Problematisk forskjell Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun. Lederen tror at prisforskjellene rundt om kan ende med å bli avgjørende for dem som skal velge karrière. - Det blir et problem når studentene skal velge studier. Plutselig kan studenter som normalt har gode kunnskaper om et felt, velge noe helt annet fordi de rett og slett ikke har råd til å bo der det riktige studiet er, sier Bakke. (aftenposten.no 13.2.2018).)

- Oslo nærmer seg verdens dyreste boligmarked. (- I mange av verdens store byer er boliger uoverkommelige dyre for folk med moderat inntekt. Etter hvert som boligprisene stiger i byene, føler mange innbyggere at de må flytte ut.)

(Anm: Oslo nærmer seg verdens dyreste boligmarked. (…) I snitt koster en bolig ti årslønner for en Oslo-familie. Det er ikke mange byer i verden som har det verre. Nobelpris-vinner Robert J. Shiller har sett på boligpriser i 92 globale byer i ni land, og hans konklusjon er klar: - I mange av verdens store byer er boliger uoverkommelige dyre for folk med moderat inntekt. Etter hvert som boligprisene stiger i byene, føler mange innbyggere at de må flytte ut, skriver han i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv. Les saken her: Ulikhet og utbygging. (…) Les mer: Lenke til undersøkelsen (stavrum.blogg.no 24.7.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- 30 år og langt fra boligdrømmen. Med mindre man har foreldre som kan bidra økonomisk, er det vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet, ifølge NEF.

(Anm: 30 år og langt fra boligdrømmen. Med mindre man har foreldre som kan bidra økonomisk, er det vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet, ifølge NEF. Hilde Mari Vik (30) jobber i Fiskeri- og næringsdepartementet, og har spinket og spart i flere år for å opparbeide seg 400.000 i egenandel. Med det får hun akkurat to millioner i lån av banken. (…) Skaper klasseforskjeller. Vik synes situasjonen på boligmarkedet er urettferdig. – Jeg har utdannelse, jobb, og jeg har spart i flere år, men det er ikke nok. Mens andre har foreldre som kan hjelpe dem inn rett etter videregående. Vik tror at dette skaper store sosiale forskjeller, hvor de som ikke får økonomisk hjelp blir stående lenge på utsiden. Ifølge Jørn Ljunggren, forsker i sosiologi og forfatter av boka «Oslo – ulikhetenes by», er dette situasjonen for veldig mange på boligmarkedet. – For de som ikke har foreldre som kan bidra kan det være veldig vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, forteller Ljunggren. (dagsavisen.no 1.8.2017).)

– Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (– Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo.)

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – I Oslo skal det bygges 681 nye boliger i år. Det er mange, men ikke nok. Fortsatt vil minst 6000 studenter trolig stå i boligkø neste år, sier Elisabeth Holien, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. (…) Fra august måned i 2015 til 2016 nærmest doblet køen seg for studentbolig i Oslo. Køen er like lang i år: 1. august står 6730 studenter i kø for å få studentbolig i hovedstaden. (…) De siste to månedene har boligprisene i Oslo falt med 4,5 prosent. I samme periode har utleieprisene steget med tre prosent, ifølge Utleiemegleren. Les også: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna Trykket i leiemarkedet går spesielt utover tilflyttende studenter, mener studentlederen. – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (…) Hun mener hele Oslo ville komme godt ut av flere studentboliger. – Det vil frigjøre en del press på boligmarkedet og kjøle ned leieprisene til et akseptabelt nivå. I dag er du heldig om du får leie til 6000–7000 kroner i måneden, sier hun. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus. (dn.no 21.7.2017).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1).

(Anm: Likhet og ulikhet under Erna Solbergs regjering. Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ulikhetsmålet er Gini-indeksen. Mellom 2013 og 2015 steg indeksen fra 0,239 til 0,263. Andre ulikhetsmål øker også: S80/S20 økte fra 3,4 til 3,8, mens P95/P05 økte fra 3,88 til 4,06.1Takk til Axel West Pedersen for gode kommentarer til et tidligere utkast. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2017 (Volum 20) Side: 164-170.)

- Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen.

(Anm: Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen | Jan-Paul Brekke, forsker ved Institutt for samfunnsforskning; Ferdinand Andreas Mohn, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Flere i Norge mener innvandring i hovedsak er bra enn dem som mener det er dårlig, men kun et fåtall synes integreringen fungerer godt. Onsdag lanserer Institutt for samfunnsforskning og IMDi den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret viser et sammensatt bilde av holdningene på dette omstridte politikkområdet. (aftenposten.no 20.6.2018).)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Prisvinneren om populisme og polarisering: - Vi er mer uenig om fakta enn om verdier. Harvard-professor Cass Sunstein vant Holberg-prisen i Bergen og ble gratulert av sin tidligere sjef, Barack Obama. (aftenposten.no 6.6.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (- I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Robert Skidelsky, medlem av det britiske overhuset, professor emeritus i politisk økonomi ved Warwick University. Farlige feil. Opplæring i kritisk tenkning er nødvendig, særlig i fag som økonomi. USAs president Donald Trump er berømt for sitt underlige forhold til sannheten. I årevis hevdet han at Barack Obamas fødselsattest var falsk, uten mer bevis enn en ukjent kilde han mente var «ekstremt troverdig». Han har fremmet kvakksalverideen om at vaksiner gir autisme, og vrir og vender på sannheten når han antyder at klimaendringene er et kinesisk plott for å ødelegge den amerikanske økonomien. (dn.no 30.7.2017).)

- Erna Solberg innrømmer: Vet ikke om milliardkutt i formuesskatten har effekt.

(Anm: Erna Solberg innrømmer: Vet ikke om milliardkutt i formuesskatten har effekt. STAVANGER (NRK) Til tross for at hun ikke vet om milliardkuttene i formuesskatten har noen som helst effekt, er statsminister Erna Solberg (H) sin plan å kutte videre.. (nrk.no 31.7.2017).)

- De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner.

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)
http://www.mintankesmie.no/bank_bors_og_finans.php#6551_studenter_uten_leiebolig

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Men selv om folk flest enes om at økende ulikheter er et problem, skaper årsakene verre hodebry.

(Anm: Ufrihetens regn. Glem innvandring. Det er biff, bil og Boeing som for alvor vil øke ulikhetene framover. 5,3 milliarder, eller med andre ord: 7 av 10 av alle mennesker på jorda. Så mange bor nå i et land der forskjellene har økt de siste årene. Kanskje ikke så rart at sosial ulikhet seiler opp som 2017s buzzord, blant alt fra forskere og verdensledere til Erna og Jonas her hjemme. Men selv om folk flest enes om at økende ulikheter er et problem, skaper årsakene verre hodebry. (dagsavisen.no 10.7.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Demokratiet taper mot globale selskaper. Regjeringen bør ikke legge opp til en forskyvning av makt fra politikerne til multinasjonale selskaper. Den demokratiske krisen vi ser utbre seg i Vesten, vil forsterke seg dersom mer politikk ofres på finanskapitalens alter, skriver redaktør Magne Lerø (dagensperspektiv.no 28.5.2015).)

(Anm: Folketrygda: Erna, du tar ikke vare på oss som har minst. Å slutte å jobbe er en valgfri handling, Erna? Jeg måtte slutte å jobbe. Ser du forskjellen? Jeg sluttet ikke å jobbe – jeg maktet ikke å jobbe mer. Jeg ble syk. Jeg har prestert siden jeg var et barn. (dagbladet.no 19.7.2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil vinne Forskjells-Norge | Kommentator Andreas Slettholm. (…) Det er et narrativ som fortjener opptil flere nyanseringer. For det første er ikke utviklingen på Gini-indeksen vesentlig annerledes enn periodene Arbeiderpartiet har sittet ved makten – faktisk gikk ulikheten litt ned i fjor. SSB-forsker Rolf Aaberge mener det ikke er grunnlag for å si at ulikheten har økt mer med denne regjeringen enn den forrige. (aftenposten.no 11.6.2017).)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Sterkere lut mot økte forskjeller. I Norge har vi lenge klart å holde forskjellene små. Nå må vi gjøre mer for å motvirke økende forskjeller. (…) Ifølge OECD har den lange trenden med økende inntektsulikhet i nær sagt samtlige OECD-land skadet den økonomiske veksten. Det er altså ingen motsetning mellom å bekjempe forskjeller og skape økonomisk vekst. Det er motsatt. Mindre økonomiske forskjeller gjør samfunn mer rettferdige, men også rikere. (dn.no 29.6.2017).)

- Tre av fire pensjonister har under 400.000 i inntekt. Disse har fått redusert sin pensjon med opp mot 8500 kroner i løpet av fire år med Frp/Høyre-regjering. Det merkes for en vanlig pensjonist, skriver forfatteren.

(Anm: Harald Jacobsen, finanspolitisk rådgiver Ap. Lite konstruktivt fra Flåtten. Tre av fire pensjonister har under 400.000 i inntekt. Disse har fått redusert sin pensjon med opp mot 8500 kroner i løpet av fire år med Frp/Høyre-regjering. Det merkes for en vanlig pensjonist, skriver forfatteren. 161.000 pensjonister har fått redusert sin pensjon hvert år siden 2014, viser regjeringens egne beregninger. I stedet for å anerkjenne og gjøre noe med at pensjonistene har gått i minus i år etter år med Frp/Høyre-regjering, også når lønnstagerne har gått i pluss, har Høyre ved Svein Flåtten inntatt en kranglete og lite konstruktiv posisjon. (dn.no 28.7.2017).)

- De største byene blir bare viktigere. Å flytte Fredskorpset til Førde og Lotteritilsynet til Hamar er ikke nok til å gjøre noe med Oslos voksende dominans.

(Anm: Erling Dokk Holm skriver om arkitektur og byutvikling i Dagens Næringsliv. De største byene blir bare viktigere. Å flytte Fredskorpset til Førde og Lotteritilsynet til Hamar er ikke nok til å gjøre noe med Oslos voksende dominans. I mange år nå har Oslo vært den raskest voksende byen i Europa, det er mulig det stanser opp etter hvert, men det er vanskelig å se at noen andre norske byer skulle ta opp hansken og vokse mer enn hovedstaden, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 28.7.2017).)

- Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig.

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

(Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (- Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (–Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili.)

(Anm: – Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet. – Vår aksept ble gitt på feilaktige premisser. Det sier Elisabet Rui, avdelingsdirektør for miljø- og samfunnssikkerhet hos Fylkesmannen i Vestfold. Hun er sjokkert over bildene av den flunkende nye hytta til Clarksons-skipsmegleren Fridtjof Falck, som hun mener er langt fra den hytta Fylkesmannen godkjente i 2015. (…) Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre. (…) – Må ikke la seg skremme (…)  – Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (…) DN avdekket i fjor høst hvordan en rekke kjente hytteeiere på Tjøme ved hjelp av Breili har revet og bygget om fritidsboliger i strandsonen. Arkitekten har ifølge en rapport fra revisjonsfirmaet BDO «utvekslet vennetjenester» med en tidligere byggesaksleder, blant annet i form av arkitekttegninger på et hus byggesakslederen har fått oppført. (dn.no 8.6.2018).)

- Færder kommune om skipsmeglerhytte: Ulovlige tiltak må rives innen ti uker.

(Anm: Færder kommune om skipsmeglerhytte: Ulovlige tiltak må rives innen ti uker. Færder-politikerne vedtok torsdag at «ulovlige avvik» på skipsmegler Fridtjof Falcks hytte på Tjøme må rives innen ti uker. Politikere i Færder kommune vedtok torsdag ettermiddag at «de ulovlige tiltakene» på Clarksons-skipsmegler Fridtjof Falcks hytte på Bukkeliodden på Tjøme må rives innen ti uker. Tønsberg Blad meldte om saken først. (dn.no 21.6.2018).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge».

(Anm: Får kraftig kritikk for habilitetsrot. Det er svært alvorlig at kommunen har mangelfulle rutiner for vurdering av habilitet, mener Fylkesmannen. I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge». – Det er helt sikkert at habilitetsreglene er viktige og skal følges. Kommunen har derfor allerede gjort tiltak som sørger for at denne type feil ikke skal skje igjen, sier advokat Tor Erik Heggøy, som er hyret inn av Tjøme kommune. Fylkesmannen ønsket svar av kommunen etter at NRK skrev om en byggesak der en klager antydet at rådmannen hjalp sin egen bror og kusine. (nrk.no 7.9.2017 ).)

- Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt.

(Anm: Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt. TJØME (NRK): Kontrollutvalget i Tjøme kommune ber et nytt revisjonsselskap undersøke påstander om korrupsjon i byggesaksavdelingen. Revisjonsselskapet BDO fikk i sommer jobben med å granske byggesaksavdelingen på Tjøme etter at kommunen fikk flere tips om kritikkverdige forhold. Da granskingsrapporten ble lagt fram i september, konkluderte kommunen raskt med at det ikke var avdekket korrupsjon. Politikerne i kontrollutvalget er ikke like sikre på den konklusjonen, forteller leder Dag Erichsrud. – Vi ønsker å vurdere dette videre, særlig spørsmålet om korrupsjon. (nrk.no 5.10.2017).)

(Anm: Avdekket feil som har pågått i mange år. Granskingsrapporten fant en rekke kritikkverdige forhold, men ingen bevis på korrupsjon. (nrk.no 21.9.2017).)

- Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme.

(Anm: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme. Når de rike og velstående vil bygge hyttepalasser i den vesle Vestfold-bygda Tjøme, er det arkitekt Rune Breili de ringer. Men nå har en korrupsjonsgranskning kastet skygge over sommeridyllen. Folk stimler inn i bystyresalen i vesle Tjøme kommune. Noen av de lokale fruene har tatt på seg hatt og pyntet seg for anledningen. Lokalpolitikerne veksler bekymrede blikk. Det er onsdag forrige uke og bare noen minutter til sannhetens øyeblikk. Granskingen av Tjøme kommune skal presenteres for innbyggerne. (…) – Bare for å gjøre det klart: Dette er ingen generell revisjon av byggesaker i Tjøme kommune, sier han. – Det er en undersøkelse av om det er korrupte tilstander i byggesaksavdelingen, om saksbehandlere der har vært inhabile og om arkitektfirmaet Breili & Partnere har fått særfordeler. (dn.no 29.9.2017).)

– Rune Breili ikke mistenkt: – Det er en utrolig lettelse for meg.

(Anm: Rune Breili ikke mistenkt: – Det er en utrolig lettelse for meg. Arkitekt Rune Breili har tegnet mange av hyttene på Tjøme som det er blitt byggesaker av. Her med advokat Vibeke Hein Bæra på tomten til Dalsveien 57, et prosjekt som er stoppet. Byggingen på de to nabotomtene i bakgrunnen er ikke stanset. (dn.no 6.5.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? (- Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis.)

(Anm: Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? spør Forbrukerrådet. Det er ikke bare de kommunale gebyrene som kan variere fra kommune til kommune. Statistisk sentralbyrås statistikk for 2016 viser at det er enorme forskjeller mellom kommunene på hva det koster å få behandlet en byggesøknad for bygging av bolig i landets kommuner. (…) Dyreste byggesøknad.  Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis. (dinside.no 6.9.2017).)

- Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det.

(Anm: Forbrukerrådet spør om kommunene tar for mye betalt av husbyggere. Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det. Statistisk sentralbyrå får årlig inn tall på hvor høyt gebyr du må betale for å søke om å få bygge hus. Det viser seg, at det er enorme forskjeller mellom kommunene. Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet forteller at det er flere titalls tusen kroner mellom den dyreste og den billigste. Det viser statistikken fra 2016. Se alle kommuner. (forbrukerradet.no 6.9.2017).)

- – DYRT VED VANNET (- Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum.)

(Anm: Melder om rekordsalg av luksusboliger. Norges to dyreste boliger er nå til salgs i Asker og Bærum. – Vi er inne i en ekstremt lukrativ tid for salg av dyre boliger, sier megler-veteran Erik Steen. DYRT VED VANNET: – Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum. Nå jobber han for å få solgt Norges dyreste enebolig. – Villa Heimro i Sundveien på Nesøya, tegnet av arkitekt Finn Sandmæl. Vitale mål: 670 kvadratmeter bolig, 1,6 mål strandtomt og 33 meter strandlinje. (budstikka.no 31.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen. Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet feil. (- Kommunaldepartementet har ment at alle vedtak som ble gjort i perioden 2008 til 2017, uansett er gyldig, men det har ikke Sivilombudsmannen akseptert.)

(Anm: 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet feil. Flere enn 10.000 byggesaker i strandsonen kan ha vært behandlet etter den gamle lovforståelsen, ifølge Dagens Næringsliv. I perioden 2009–2013 ble det gitt byggetillatelse for 7000 nye bygg i hundremeterssonen langs sjøen, opplyste daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) i 2016. Deretter, fra 2013, gikk det fire nye år før lovforståelsen ble endret. Det er dermed sannsynlig at antallet byggesaker behandlet etter gammel lovforståelse er femsifret, ifølge Dagens Næringsliv. Kommunaldepartementet har ment at alle vedtak som ble gjort i perioden 2008 til 2017, uansett er gyldig, men det har ikke Sivilombudsmannen akseptert. Ombudsmannen legger i sin uttalelse til grunn at det i hver sak der det er krevet omgjøring, må det gjøres en konkret vurdering. Professor Ingunn Elise Myklebust ved Universitetet i Bergen påpeker overfor avisen at ombudsmannen legger opp til at sakene må vurderes individuelt, men avklarer ikke hva som skal være løsningen i sakene. Myklebust sier eventuelle saker om omgjøring og krav om riving fort kan bli en sak for domstolene. (aftenposten.no 30.9.2019).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen.

(Anm: Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen. Tannlege Darya Bassari opplever at flere av pasientene hennes ikke har råd til behandling. Det finnes lite forskning på området, og ingen vet hvor stort problemet egentlig er. Men en ny SSB-rapport viser at 14 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har vært hos tannlegen på over to år. – En del kommer til oss veldig sent, når de ikke lenger orker å gå rundt med smerter. Da er problemet som regel blitt ganske stort. Kan hende de da velger å gjennomføre bare deler av behandlingen fordi det er for dyrt å gjøre alt, forteller Darya Bessari. (aftenposten.no 17.7.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig.

(Anm: Dette møtte Mathilde (22) da hun flyttet inn på hybelen. Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig. 22 år gamle Mathilde Ånes og to venninner flyttet inn i en leilighet på Møllenberg i Trondheim i fjor. Det som møtte dem da de kom til leiligheten var et ekkelt syn.– For det første kom ikke utleieren for å møte oss når vi skulle få nøklene, og for det andre så var leiligheten «gørskitat» for å si det rett ut. Det var skitt oppover veggene og det så ikke ut som det var vasket der på fire måneder, forteller Ånes. (nrk.no 19.7.2017).)

- Professor spår større ulikheter i Norge.

(Anm: Professor spår større ulikheter i Norge. Professor Einar Øverbye har vurdert langtidseffekten av flere økonomiske endringer som i Norge de siste årene. Han spår økte forskjeller mellom folk. (…) Inntekts- og formuesulikhet påvirkes av forhold som til dels er utenfor politikernes kontroll, som innvandring og økonomiske konjunkturer. Øverbye har derimot tatt for seg fire sett med reformer: Skatt, uføre og sosialsystemet, arbeidsmiljøbestemmelser og endring i pensjon og barnetrygd. – Avviklingen av arveavgiften og reduksjonen i formues- og bedriftsbeskatning er endringene som vil få størst konsekvenser på lang sikt, mener han. (hegnar.no 24.6.2017).)

- Ulikhetsforsker Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) frykter at inntektsgapet mellom de med og uten utdanning vil øke.

(Anm: Forsker bekymret over norsk utdanningstrend. Bekymrende trend, mener forsker ved NHH. Ulikhetsforsker Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) frykter at inntektsgapet mellom de med og uten utdanning vil øke. (…) Av dem som tar høyere utdanning i Norge, har 73 prosent minst én forelder med høyere utdanning, 21 prosent foreldre med videregående skole og 6 prosent foreldre som ga seg etter grunnskolen. I USA er tallene henholdsvis 58, 37 og 8. (dn.no 15.7.2017).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn (vg.no 3.8.2017).

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).)

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. (- Har 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned.) (- Boutgiftene tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse.)

(Anm: Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. Når student Vera Fivesland (21) har betalt boutgiftene, har hun 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned. – De fleste jeg kjenner betaler det samme som meg. Noen har vært heldige og funnet et sted å bo gjennom andre de kjenner. De betaler kanskje ikke mer enn 6.000 totalt, sier Vera Fivesland, historiestudent ved Universitetet i Oslo. (…) I likhet med de 900.000 nordmennene som bor alene, som Dagsavisen skrev om denne uka, er det boutgiftene som tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse. (dagsavisen.no 1.9.2017).)

- Norsk studentorganisasjon håper regjeringen tar det neste steget i høstens budsjett og innfrir studentenes krav om 3.000 nye studentboliger årlig, slik at flere studenter får en trygg boligsituasjon og kan bruke mer tid på studiene.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. I Oslo står nå rekordmange studenter i kø for å få studentbolig. 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. (…) Vil ha flere boliger. Norsk studentorganisasjon håper regjeringen tar det neste steget i høstens budsjett og innfrir studentenes krav om 3.000 nye studentboliger årlig, slik at flere studenter får en trygg boligsituasjon og kan bruke mer tid på studiene. (e24.no 18.7.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Pleie og omsorg. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Partiet vil starte et prøveprosjekt der studentboliger etableres i tilknytning til sykehjem og omsorgsboliger. Studentene kan her leie en billig hybel, mot å delta for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne. Nestleder i Ap Hadia Tajik mener ordningen kan bli en vinn-vinn-situasjon. (…) Tajik utdyper at en slik ordning kan være med på å motvirke ensomhet både hos unge og eldre. Flere studenter kan få tak over hodet. Lederen av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. (kommunal-rapport.no 31.7.2017).)

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. – I dag har vi for få studentboliger, noe som bidrar til økte leiepriser, og lange boligkøer hver høst. Dette kan være med på å bidra til at færre unge mennesker må begynne studietiden sin uten tak over hodet, eller på madrass i en gymsal, sier Mikalsen i en pressemelding. (frifagbevegelse.no 31.7.2017).)

- Forsørges på kreditt. Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene. (- Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig.)

(Anm: Forsørges på kreditt. Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene. Seks prosent av unge mellom 18 og 29 år bruker kreditt- og/eller forbrukslån for å forsørge seg. De fleste av disse er studenter, ifølge en ny undersøkelse utført av YouGov på vegne av Nordea. Spesielt menn peker seg ut i statistikken. – Det er trist at unge må bruke dyre kreditter for å forsørge seg selv. Spesielt bekymringsfullt er det at mer enn ti prosent unge menn drar kredittkortet for å dekke daglig forbruk, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (…) Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig. Disse tallene underbygger kravet om å øke studiestøtten til 1,5 G fordelt over 11 måneder. Vi kan ikke tvinge studentene til å velge mellom å prioritere vekk studiene for jobb, eller å ta opp dyr kredittgjeld, mener Beldo. (siste.no.no 24.7.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, og fører til potensiell innendørs helsefare.

(Anm: Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk. Washington, DC – June 23, 2017 –  Toxins produced by three different species of fungus growing indoors on wallpaper may become aerosolized, and easily inhaled. The findings, which likely have implications for “sick building syndrome,” were published in Applied and Environmental Microbiology, a journal of the American Society for Microbiology. “We demonstrated that mycotoxins could be transferred from a moldy material to air, under conditions that may be encountered in buildings,” said corresponding author Jean-Denis Bailly, DVM, PhD, Professor of Food Hygiene, National Veterinary School of Toulouse, France. “Thus, mycotoxins can be inhaled and should be investigated as parameters of indoor air quality, especially in homes with visible fungal contamination.” The impetus for the study was the dearth of data on the health risk from mycotoxins produced by fungi growing indoors. (image: microscopic view of a sporulating Aspergillus, showing numerous light spores that can be easily aerosolized and inhaled together with mycotoxins. credit: Sylviane Bailly.)  (asm.org 23.6.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

-Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Tolv organisasjoner krever strakstiltak mot barnefattigdom. (- Det som virkelig trengs er økonomisk forutsigbarhet og muligheter til å skaffe seg en egnet bolig.)

(Anm: Tolv organisasjoner krever strakstiltak mot barnefattigdom. Samarbeidsforum mot fattigdom krever oppjustering av barnetrygden, bedre stønadsordninger og mer tilrettelegging i boligpolitikken. Forumet består av tolv landsdekkende organisasjoner som representerer alt fra leieboere og aleneforsørgere til rusavhengige og tidligere straffedømte. Nylig lanserte de kampanjen «1 av 10 barn» for å skape oppmerksomhet om ulike tiltak for å få ned barnefattigdommen, skriver Klassekampen. Barnetrygden har ikke blitt prisregulert siden 1996. (…) Talsmann for kampanjen, Johan Lothe, mener den manglende evnen til å ta tak i barnefattigdom er et tverrpolitisk problem, men er heller ikke imponert over regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom. Det som virkelig trengs er økonomisk forutsigbarhet og muligheter til å skaffe seg en egnet bolig, mener Lothe. (hegnar.no 17.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

- Leder: Ulikhetens smerteterskel er nådd.  (- Nå bygges et nytt narrativ med begreper som «sterk, bærekraftig og inkluderende vekst».)

Leder: Ulikhetens smerteterskel er nådd
Av Berit Kvam
arbeidslivinorden.org 22.6.2017
OECD snur kappen og vil at verden skal tenke nytt rundt begrepet økonomisk vekst. Så langt har fortellingen om vekst først og så fordeling kun ført til at gapet mellom fattig og rik er blitt større. Nå bygges et nytt narrativ med begreper som «sterk, bærekraftig og inkluderende vekst». Arbeidsliv i Norden undersøker hva paradigmeskiftet innebærer og setter inkludering i arbeidslivet i fokus. (…)

Inkludering gjelder ikke bare flyktninger men også arbeidsinnvandrere. Spørsmålet er hvordan de har det, som ikke har de samme rettighetene som flyktningene. Det gjelder for eksempel polske arbeidsinnvandrere som i første rekke har kommet til Norge etter aktiv rekruttering fra bemanningsselskaper. De får hverken språkopplæring, delta i introduksjonsprogram eller lære om det norske samfunnet. De har problemer med å finne fotfeste på arbeidsmarkedet og få arbeidskontrakter for lengre tid enn seks måneder, viser en undersøkelse som nylig ble presentert.

Løslatte fanger er også en gruppe som kan ha problemer på arbeidsmarkedet. Det bildet er likevel ikke entydig viser en sammenlignende nordisk studie. Det er store forskjeller mellom landene. Studien viser at de finske fangene har vanskeligst for å finne jobb etter fengselsoppholdet, mens det norske bildet er annerledes.

Danske kommuner er godt i gang med å inkludere mennesker som av ulike årsaker står langt fra arbeidsmarkedet. Rapporten ”Rummelighed i praksis» forteller hvordan ledere og medarbeidere jobber helt konkret med å skape gode løp for inkludering på kommunale arbeidsplasser. Undersøkelsen viser at inkludering lykkes hvis det oppleves som meningsfylt ut fra den enkeltes behov, arbeidsplassens og kommunens, og gjør også kulturen på arbeidsplassen mer åpen.

Smerteterskelen er nådd, inkludering er et nødvendig gode hvis forskjeller skal jevnes ut. Kanskje skjer det samme når OECD endrer vekstfilosofien. Det kan gi mening å satse på en sterk, bærekraftig og inkluderende vekst. (…)

- Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen.

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge.

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Økonomer: Lavere formuesskatt og arveavgift gir økte forskjeller.

(Anm: Økonomer: Lavere formuesskatt og arveavgift gir økte forskjeller. En lang rekke ledende økonomer mener regjeringens politikk, med redusert formuesskatt og arveavgift, vil føre til mer ulikhet. (…) – Fødselslotteriet betyr mer. Ulikheten fra tidligere perioder arves av de heldige vinnerne i dag. Noen går på Nav, andre går på arv, sier økonomiprofessor Kalle Moene. Professor i samfunnsøkonomi Karen Helen Ulltveit- Moe mener også at kuttene vil gi økte forskjeller. Hun mener likevel at andre former for skatt på kapital er bedre egnet enn formuesskatt for å dempe forskjellene. – Jeg tror at utbytte- og selskapsskatt er mer egnet. De er direkte knyttet til inntektsstrømmen fra kapital og har derfor ikke de samme negative effektene som formuesskatten. Hun sier også at det er et økende problem at multinasjonale selskaper i for liten grad bidrar til fellesskapet. – Vi trenger skatteregimer som sørger for at de bidrar mer til statens skatteinntekter og dermed til omfordeling, sier Ulltveit-Moe. (abcnyheter.no 3.7.2017).)

- Norges rikeste like rike under rødgrønn regjering. Verdiene til de 400 rikeste i Norge steg like mye under den rødgrønne regjeringen som under dagens regjering.

(Anm: Norges rikeste like rike under rødgrønn regjering. Verdiene til de 400 rikeste i Norge steg like mye under den rødgrønne regjeringen som under dagens regjering. (…) de rikestes verdier med 232 milliarder. Her er det regnet med ett år lenger enn i den første perioden. Når disse tallene justeres for den generelle prisveksten i de tilsvarende periodene, viser det at de rikestes verdier økte marginalt mer per år under den rødgrønne regjeringen enn under dagens regjering. Fra 2005 til 2013 økte antall milliardærer ifølge Kapital fra 86 til 200. I løpet av de tre første årene under dagens regjering har 51 nye kommet til. Det utgjør et antall på 251 milliardærer i Norge i 2016. (e24.no 13.7.2017).)

- Vi må forandre tenkningen som ligger til grunn for et økende gap mellom fattig og rik, sier generalsekretær Angel Gurría: Økonomisk vekst er ikke nok, vi må ha en ny visjon for en inkluderende og bærekraftig utvikling.

(Anm: OECD utfordrer globaliseringens vinnere: vil bygge bro over økte forskjeller. Et paradigmeskift kaller OECDs Stefano Scarpetta den nye tidsånden. Vi må forandre tenkningen som ligger til grunn for et økende gap mellom fattig og rik, sier generalsekretær Angel Gurría: Økonomisk vekst er ikke nok, vi må ha en ny visjon for en inkluderende og bærekraftig utvikling. Den sosiale dimensjonen hadde merkbart gjennomslag på OECD Forum 2017. Den årlige rapporten over utviklingen i verdensøkonomien, OECD Economic Outlook 2017, viser en svak fremgang i verdensøkonomien, og produktiviteten og lønnsveksten henger etter. Det er hovedbudskapet fra sjeføkonom Catherine L. Mann. (arbeidslivinorden.org 21.6.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- En som har særdeles gode lønnsvilkår er Google-sjef Sundar Pichai. Sundar Pichai dro totalt inn 199,7 millioner dollar i fjor (1,72 milliarder kroner), skriver CNN Money.)

(Anm: Han tjente like mye som 1.800 Storebrand-ansatte. Selv om toppsjefene i de største selskapene i USA lønnsmessig har moderert seg noe, drar de beste betalte fortsatt inn astronomiske summer. En som har særdeles gode lønnsvilkår er Google-sjef Sundar Pichai. Sundar Pichai dro totalt inn 199,7 millioner dollar i fjor (1,72 milliarder kroner), skriver CNN Money. Det er til sammenligning omtrent likt med de totale lønnskostnadene til rundt 1.800 ansatte i Storebrand i 2015. (dn.no 3.5.2017).)

(Anm: Clemets omskriving av historien | Marte Gerhardsen, leder, Tankesmien Agenda. Kristin Clemet forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring og ikke har noe med andre politikkområder å gjøre. Marte Gerhardsen leder i tanke-smien Agenda. (…) Clemet mener (21. april) at det ikke finnes noen sammenheng mellom økende ulikhet i et samfunn og økende oppslutning om høyrepopulistiske partier. Hun mener også at den økende ulikheten vi ser i Vesten ikke har noe med politisk retning å gjøre. (aftenposten.no 28.4.2017).)

(Anm: Åsa Linderborg om svensk debattklima: Hun er en av Sveriges mest omstridte redaktører: Flyttet på hotell for å skåne sønnen for drapstruslene. Det er klasseskillet som er Nordens vanskeligste debatt, mener den svenske kulturredaktøren. (…) De snakker om dem, men ikke med dem. Linderborg mener politikken må endre fokus, skal en få bukt med populisme og polarisering. (dagbladet.no 3.6.2017).)

(Anm: MARTE GERHARDSEN, leder i sentrum-venstre-tankesmien Agenda. Ulikheten i Norge øker ikke fordi skolen er blitt dårligere. Både Torbjørn Røe Isaksen og Kristin Clemet har skrevet harmdirrende og opprørte kronikker der de hevder at jeg ikke er opptatt av skole og utdanning. (…) Les videre: Torbjørn Røe Isaksen: – Oppsiktsvekkende svakt, Gerhardsen! (vg.no 2.6.2017).)

(Anm: DN mener: Gode skoler forebygger ulikhet. Skolekvalitet betyr noe for elevenes resultater ifølge ny Nifu-studie. Torbjørn Røe Isaksen før spontanspørretime med finansminister Siv Jensen. (dn.no 7.6.2017).)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner.

(Anm: Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner. I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...) 15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25-åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull. Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor. – Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten. Sannsynligheten for å lykkes       med tiltak minker etter hvert som tiden går. (aftenposten.no 14.6.2011).)

Stor studie om psykisk ohälsa ifrågasätts
sverigesradio.se 6.9.2011
Nästan 4 av 10 européer lider av mental ohälsa, enligt en ny sammanställning. Enligt studien får de flesta av dem ingen hjälp med sina problem. Tidigare studier med liknande metoder har använts av Världshälsoorganisationen, WHO. Men frågan är vad som bör och kan kallas mental ohälsa?

Enligt den nya studien lider 38 procent av Europas befolkning, ungefär 160 miljoner personer, av någon form av psykisk ohälsa. Vanligast är ångest, och enligt studien lider upp till fjorton procent av alla europeer av ångest i någon form. Men i studien ingår även diagnoser som sömnsvårigheter och alkoholism. (...)

- Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet.

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Prisvinneren om populisme og polarisering: - Vi er mer uenig om fakta enn om verdier. Harvard-professor Cass Sunstein vant Holberg-prisen i Bergen og ble gratulert av sin tidligere sjef, Barack Obama. (aftenposten.no 6.6.2018).)

(Anm: Vær ærlig om sosiale forskjeller, Giske! Arbeiderpartiet bør bidra med konstruktiv politikk i stedet for å mistenkeliggjøre sine politiske motstandere. (…) Det hadde derfor vært mer konstruktivt om vi kunne diskutere politiske løsninger for å gi flere muligheter fremfor å bruke tid på å mistenkeliggjøre hverandres motiver. Det fører ingenting godt med seg. (…) Hvis vi skal finne en politikk som virker mot ulikhet, må vi forstå hvorfor den oppstår. En viktig årsak til høyere ulikhet er større innvandring. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Oslo vil gjennomgå aksjereglene for politikere. Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) varsler en gjennomgang av reglene for de folkevalgtes rapportering av aksjer. (…) Dette handler om både åpenhet og kamp mot korrupsjon, sier Borgen til Dagbladet , etter at avisen avslørte at flere Oslo-politikere har latt være å føre opp aksjene de eier i økonomi- og interesseregisteret. (journalisten.no 26.10.2015).)

- Amerika blir rikere hvert år. Den amerikanske arbeideren blir det ikke.

Researchers have answered a big question about the decline of the middle class. (Forskere har svart på et stort spørsmål om nedgangen hos middelklassen.)
washingtonpost.com 8.5.2017
America is getting richer every year. The American worker is not.

Far from it: On average, workers born in 1942 earned as much or more over their careers than workers born in any year since, according to new research — and workers on the job today shouldn’t expect to catch up with their predecessors in their remaining years of employment.

Stagnant or falling earnings have put a squeeze on working- and middle-class households. The trend has also widened the gap between the rich and everyone else as, overall, the economy has continued to grow overall but the bulk of those gains have ended up in the pockets of the affluent.

These are some of the conclusions from a new working paper by a group of economists investigating the reasons for the decline of the American middle class. While economists have been concerned about recent data on earnings, the new paper suggests that ordinary Americans have been dealing with serious economic problems for much longer than may be widely recognized. (…)

(Anm: – Obama misbrukte folkets tillit. Her forlater Obama møtet som ga USAs rikeste bank- og børssjefer lov til å fortsette som før, tross økonomikrisa de skapte. – Demokratene sviktet arbeiderklassen, sier historiker Thomas Frank. (dagsavisen.no 21.3.2017).)

(Anm: Trump holder hva han lover – Obama gjorde det ikke | Therese Sollien. Dersom Barack Obama hadde innført innvandringsreform da han hadde sjansen, kunne årets budsjettkrise ha vært unngått. (aftenposten.no 25.1.2018).)

(Anm: Trump holder hva han lover – Obama gjorde det ikke | Therese Sollien. Dersom Barack Obama hadde innført innvandringsreform da han hadde sjansen, kunne årets budsjettkrise ha vært unngått. (…) Nederlaget I 2008 lovet Barack Obama at noe av det første han skulle gjøre, var å innføre en immigrasjonsreform. Det ble aldri noe av, noe han i 2012 vedgikk var et stort nederlag. (aftenposten.no 25.1.2018).)

- Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. (- Den tidligere præsident accepteret flere anmodninger fra Wall Street-banker om at stille op til arrangementer som hovedtaler. Ifølge Bloomberg vil Obama bare på en måned hive 1,2 mio. dollar ind i ekstra indtjening på den måde.)

(Anm: Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. Som præsident var Barack Obama ofte kritisk over for bankfolk. »Jeg stillede ikke op som præsident for at hjælpe en flok ”fat cat” bankfolk på Wall Street,« sagde han i et berømt citat fra et 60 Minutes-interview i slutningen af sin første periode, som var mærket af finanskrisen. I interviewet skældte Obama også ud over, at mange bankfolk blev ved med at hæve bonusser på 10-20 mio. dollar, selvom de var med til at udløse krisen. I sit otium efter den anden præsidentperiode synes Obama at sætte mere pris på velpolstrede banker. I hvert fald er banker nu blevet en god indkomstkilde; for 400.000 dollar (2,5 mio. kr.) har den tidligere præsident accepteret flere anmodninger fra Wall Street-banker om at stille op til arrangementer som hovedtaler. Ifølge Bloomberg vil Obama bare på en måned hive 1,2 mio. dollar ind i ekstra indtjening på den måde. Nyheden kommer netop som Hillary Clinton i sin nye bog ”What Happened” har sagt, at det var en fejl for hende at give taler i Wall Street, efter at hun trådte tilbage som udenrigsminister. (jyllands-posten.dk 21.9.2017).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Reagerer på Obamas foredragslønn: Over 3,5 millioner kroner. Får kritikk fra sine egne for beløpet han mottar for å holde taler.

(Anm: Reagerer på Obamas foredragslønn: Over 3,5 millioner kroner. Får kritikk fra sine egne for beløpet han mottar for å holde taler.  (Dagbladet): Barack Obama har takket ja til å holde en tale på en helseforsikringskonferanse i september, arrangert av bankgruppen Cantor Fitzgerald, skriver blant andre Washington Post. Det får han 400 000 dollar for, som tilsvarer nesten 3,5 millioner kroner. Ifølge New York Post var beløpet også 400 000 dollar da Barack Obama i går holdt en tale under et arrangement for nettverket A&E. Denne talen skal ha vart i 90 minutter. (dagbladet.no 28.4.2017).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: The Great Prosperity / The Great Regression / Image Source: New York Times Graphic (nytimes.com 4.9.2011).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap. (– Fortell sannheten til makthaverne)

Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap
abcnyheter.no 23.2.2017
På lederplass advarer det anerkjente tidsskriftet BMJ mot effekten av president Donald Trumps politikk.

I en lederartikkel som ble publisert tirsdag, skriver det medisinske tidsskriftet BMJ at Trump-administrasjonen «handler på måter som vil undertrykke forskning og begrense kommunikasjon om vitenskapelige temaer som den anser for å være politisk ubeleilige». (…)

– Vitenskapelig informasjon fjernes
De fire viser til begrensninger som er påført flere offentlige institusjoner innen miljø og helse.

– All vitenskapelig kommunikasjon fra Environmental Protection Agency kan måtte godkjennes fra politisk hold før det presenteres eller publiseres. Forskere fra Department of Agriculture, Department of the Interior og Department of Health and Human Services (som inkluderer National Institutes of Health), har fått begrensninger når det gjelder kommunikasjon med offentligheten. Vitenskapelig informasjon på myndighetenes nettsider blir fjernet eller gjort utilgjengelig. Noen responderer med selvsensur og avlyser viktige vitenskapelige møter i frykt for reaksjoner fra politisk hold, heter det i lederartikkelen.

Les også:  Trump stanser bistand til grupper som forteller om abort

– Fortell sannheten til makthaverne
Hvordan skal man svare på disse utfordringene, spør de til slutt.

For BMJ er svaret å bidra med god dokumentasjon, sørge for å hard debatt som utfordrer status quo, å fortelle sannheten til makthaverne og støtte andre som gjør det samme, og aktivt å føre en kampanje for en bedre verden, basert på verdier om transparens, uavhengighet og vitenskapelig og journalistisk integritet, skriver redaktørene Jose Merino, Elizabeth Loder og Kamran Abbasi og Harvard-professor Ashish Jha i BMJ.

Les også:  Millioner kan bli rammet av Trumps nye deportasjonsplan (…)

- I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Slik ble George Orwells 1984 født | Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. George Orwell fikk inspirasjon til romanen «1984» i gatekampene mellom trotskister, anarkister og kommunister i Barcelona i 1937. Det var her han innså at «du kan ikke være antifascist uten å være anti-totalitær», mener Bernt Hagtvet.  (aftenposten.no 22.5.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

- Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale.

(Anm: Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale. Russiske aktører har vært eksperter på drittpakker siden Sovjet-tiden. Nå er en av dem innblandet i Trumps Russland-skandale. (aftenposten.no 17.7.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Nordmenn mindre tilfredse med demokratiet. Andelen nordmenn som er tilfredse med demokratiet her i landet, har gått ned fra 75 til 61 prosent på halvannet år, viser tall fra Norsk medborgerpanel. (nrk.no 6.2.2017).)

- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse. (journalisten.no 27.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Selve symbolet på ondskap. (…) 70 år siden henrettelsen av Norges mest fryktede nazist. Historien om Henry Rinnan får oss fortsatt til å grøsse. (…) Rinnan fikk anledning til å utfolde sin sadisme fordi han, som dem, tilhørte et system hvor volden var institusjonalisert og legitimert som "en nødvendig jobb". (nrk.no 1.2.2017).)

- Når eliten ikke lytter, (- «Den fremste funksjon til elitene i alle samfunn er å håndtere statens utfordringer slik at samfunnet kan komme videre med framtidsrettede løsninger i forhold til de problemer man måtte stå overfor».)

Når eliten ikke lytter
Christian Anton Smedshaug, forfatter og daglig leder, Agri Analyse
nrk.no 9.11.2016
Dagens politiske eliter har ikke vært i stand til å levere det folket krever. Derfor vil det komme nye.

De ledende krefter har alltid et stort ansvar hvilende over seg. Professor i historie Arnold Toynbee (1889–1975) formulerte dette slik i boken «A study of history», etter å ha gått gjennom vekst og fall i 22 definerte sivilisasjoner opp gjennom historien:

«Den fremste funksjon til elitene i alle samfunn er å håndtere statens utfordringer slik at samfunnet kan komme videre med framtidsrettede løsninger i forhold til de problemer man måtte stå overfor». (…)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: 10 bladtegninger der illustrerer Trumps triumf. (jyllands-posten.dk 10.11.2016).)

(Anm: Derfor vant Donald Trump - grafene som forklarer det uforklarlige. Trump vant stemmene til frustrerte hvite menn og kvinner. Dermed kunne han vinne delstater ingen trodde han kunne vinne.  (aftenposten.no 9.11.2016).)

(Anm: Her er velgerne som sikret Donald Trump seieren (aftenposten.no 12.11.2016).)

(Anm: Hovedkommentar: En mann for sin tid. Når det liberale demokratiet ikke leverer, åpnes dørene for det autoritære. Valget av Donald Trump var ikke et uhell. (dagbladet.no 11.11.2016).)

(Anm: Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik. Valget av Donald Trump vil endre amerikansk politikk, men også europeisk. Ingen vil kunne overse lavt utdannede hvite i fremtiden. (aftenposten.no 11.11.2016).)

- Frykter korrupsjonsanklager skal kvele demokratiorgan. (- Europarådets forsamling av parlamentarikere kan miste all sin troverdighet hvis det ikke blir ryddet opp i korrupsjonsanklager mot organet, frykter folkevalgte.) (- Det blir umulig å snakke om menneskerettigheter og demokrati hvis vi hele tiden opplever påstander om at parlamentarikere i Europarådet tar mot bestikkelser og lar seg påvirke av lobbyister, sier Ingjerd Schou til NTB.)

Frykter korrupsjonsanklager skal kvele demokratiorgan
dn.no 6.2.2017
Europarådets forsamling av parlamentarikere kan miste all sin troverdighet hvis det ikke blir ryddet opp i korrupsjonsanklager mot organet, frykter folkevalgte.

Anklager om korrupsjon og interessekonflikter blant nåværende og tidligere medlemmer av forsamlingen har fått alarmen til å gå blant nordiske og baltiske medlemmer.

De har sendt et skarpt brev til parlamentarikerforsamlingen PACEs øverste organ, Byrået, med krav om full opprydning. 

- Det blir umulig å snakke om menneskerettigheter og demokrati hvis vi hele tiden opplever påstander om at parlamentarikere i Europarådet tar mot bestikkelser og lar seg påvirke av lobbyister, sier Ingjerd Schou til NTB. 

Stortingsrepresentanten leder den norske PACE-delegasjonen. 

- Hvis vi ikke skikker vårt bo, mister vi all legitimitet og troverdighet for vårt arbeid, konstaterer Høyre-politikeren. (…)

Flere anklager 
Men PACE har i en årrekke slitt med anklager og rykter om at både nåværende og tidligere medlemmer har latt seg korrumpere. 

Den siste saken rettes først og fremst mot den italienske politikeren Luca Volontè, som tidligere ledet PACE' sentrum-høyre-gruppe, skriver den britiske avisen The Guardian.  

Han etterforskes nå av påtalemakten i Milano for å ha tatt imot over 20 millioner kroner for å jobbe for Aserbajdsjan og beskytte landets utskjelte, autoritære regime innad i PACE. 

Ifølge menneskerettsgrupper spilte Volontè en nøkkelrolle i arbeidet med å sørge for at en svært kritisk rapport om mishandling av politiske fanger i Aserbajdsjan led nederlag i PACE i 2013. Volontè avviser anklagene. 

I kjølvannet av saken har PACE blitt anklaget for å vende det døve øret til når det blir fremsatt påstander om korrupsjon. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

– Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton. (– Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare.)

Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton
aftenposten.no 16.9.2016
Mens alle snakket om Washingtons falmende posisjon, har en ny global supermakt bygget seg opp i en liten dal på den andre siden av USA.

I en liten dal nord i California vokser det frem en ny amerikansk supermakt, med potensiale til å bli mer omfattende enn vi noen gang har sett: ikke en makt bestående av kuler og bomber, men av algoritmer og digitale plattformer - en makt som omfatter alle nivåer av menneskelig aktivitet; fra vår intimsone med venner og familie, til global økonomi og storpolitikk.

Facebook valgte å fjerne bildet av Kim Phuc fra blant annet sidene til Aftenposten og statsminister Erna Solberg. Det fikk Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen til å utfordre direktør Mark Zuckerberg på hvorvidt han var bevisst sin egen makt i et åpent brev.

Det er på høy tid at vi blir oppmerksom på det enorme maktskiftet som skjer, bokstavelig talt, rett under nesen vår, sier professor Annabelle Gawer fra University of Surrey.

– Folk har ikke skjønt at de måtte bry seg om dette, før det nesten var for sent. Det er en enorm omveltning, som kan sidestilles med den industrielle revolusjonen, sier hun.

Forsker Robert Epstein mener Silicon Valley-selskapene er så mektige at de allerede kan bestemme utfallet av demokratiske valg.

– Dersom de vil, kan de sørge for at Hillary Clinton vinner i høst med bare et tastetrykk, sier han. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: 10 bladtegninger der illustrerer Trumps triumf. (jyllands-posten.dk 10.11.2016).)

(Anm: Derfor vant Donald Trump - grafene som forklarer det uforklarlige. Trump vant stemmene til frustrerte hvite menn og kvinner. Dermed kunne han vinne delstater ingen trodde han kunne vinne.  (aftenposten.no 9.11.2016).)

(Anm: Her er velgerne som sikret Donald Trump seieren (aftenposten.no 12.11.2016).)

(Anm: Hovedkommentar: En mann for sin tid. Når det liberale demokratiet ikke leverer, åpnes dørene for det autoritære. Valget av Donald Trump var ikke et uhell. (dagbladet.no 11.11.2016).)

(Anm: Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik. Valget av Donald Trump vil endre amerikansk politikk, men også europeisk. Ingen vil kunne overse lavt utdannede hvite i fremtiden. (aftenposten.no 11.11.2016).)

(Anm: Botenes kamp for å manipulere deg - dette kan true integriteten til presidentvalget mener forskere. Svært mye av debatten på Twitter føres av robotprogramvare. Når valglokalene i USA stenger i natt norsk tid har Donald Trump og Hillary Clinton gjennomført det som blir kalt tidenes skitneste valgkamp. Men det er ikke bare kandidatene selv, deres kampanjefolk og støttespillere som har deltatt i munnhuggeriet og det offentlige ordskiftet. (…) En femtedel eller omtrent 4 millioner av disse var publisert av en datarobot. – Vanlige mennesker er ikke i stand til å se eller forstå at kilden til informasjonen er en annen legitim bruker eller en bot. Derfor blir robotmeldingene retvitret like ofte som legitime meldinger, skriver Ferrara i sin oppsummering.(digi.no 8.11.2016).)

(Anm: Folk flest kan ta feil | Mahmood Amiry-Moghaddam. Vår historie har flere eksempler på politiske ledere som har mobilisert massene med enkle og upresise budskap. (…) Blant hans kjente fraser var: «Vi skal bringe oljen til alle Iranernes middagsbord», «Shahen er USAs tjener», «Shahen gir bort oljen til Vesten», «Shahen har lagt Iran i ruiner», og «Vi skal gi dere uavhengighet og frihet». Med slike fraser klarte Khomeini å trekke millioner av mennesker ut på gatene. Khomeini forklarte aldri hva slags styre han skulle etablere, og folk flest var ikke interesserte i å vite mer. De ønsket å få vekk Shahen og bringe til makt en mann mange av dem hadde knapt kjennskap til. Khomeini tok makten og etablerte gradvis det verste terrorregimet i Irans moderne historie. (aftenposten.no 21.11.2016).)

- Dette er superverktøyet som kan ha sikret Trumps valgseier. (- Donald Trump's mind readers try to win him voters.)

Dette er superverktøyet som kan ha sikret Trumps valgseier
tv2.no 10.11.2016
Sjefen for selskapet Cambridge Analytica forklarer TV 2 hvordan hans banebrytende analyseverktøy bidro til å vippe valget i Donald Trumps favør.

– Ingen teknologi kan erstatte en god presidentkandidat. Til syvende og sist handler det om at kandidaten må ha et budskap som treffer velgerne, sier Alexander Nix, direktør i analyseselskapet Cambridge Analytica til TV 2.

De holder til i en relativt anonym bygning i London. De siste månedene har selskapet hatt én jobb: Å sørge for at Donald Trump sanker så mange stemmer som overhodet mulig.
Nix forklarer hvordan metoden fungerer: Ved hjelp av en personlighetstest på sosiale medier samler de inn 5000 detaljer om hver enkelt person. Etterpå deles de inn i fem ulike personlighetsgrupper.
Deretter sammenligner selskapet de selverklærte opplysningene med andre opplysninger som hva du har stemt under andre valg tidligere, hvor du bor, hvor du handler, hva du handler og til og med hva du ser på TV. (…)

Betalte minst 40 millioner
 Miley Cyrus gråtkvalt etter Hillarys nederlag: – Trump, jeg aksepterer deg
Trump gjorde oppsiktsvekkende gode valg i vippestater som Michigan, Pensylvania og Ohio. TV 2s valgekspert Thor Steinhovden utelukker ikke at analyseselskapet kan ha vært Trumps trumfkort i valgseieren.
– Det kan ha å gjøre med Cambridge Analytica og at Trump utviklet et budskap som traff velgerne uventet bra, sier Steinhovden. (…)

(Anm: – Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare. (nrk.no 7.11.2016).)

(Anm: Donald Trump's mind readers try to win him voters. Cambridge Analytica is crunching data for the Trump campaign. They use personality tests and voting records to create tailored political ads. (…) They are Donald Trump's secret political weapon. His campaign paid more than $5 million in September alone to Cambridge Analytica, which claims it can convince voters to back him by tailoring Trump's political ads to their personalities. (cnn.com 4.11.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

- Forakten for flertallet

Forakten for flertallet
Liv Monica Stubholt - advokat med EU-rett som spesialfelt, tidligere statssekretær for Senterpartiet i Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet.

En sivilisasjon kjennetegnes av den respekt som vises samfunnets mindretall. Etter Brexit må vi også spørre hvordan flertallet behandles. (…)

Demokratiet må forsvares. De folkevalgte må altså ikke bare respektere folket fordi makten kommer fra folket. En sterk stat er avhengig av at alle opplever at staten jobber for dem, ikke bare for de andre. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: How did Hitler rise to power? - Alex Gendler and Anthony Hazard. Decades after the fall of the Third Reich, it feels impossible to understand how Adolf Hitler, the tyrant who orchestrated one of the largest genocides in human history, could ever have risen to power in a democratic country. So how did it happen, and could it happen again? Alex Gendler and Anthony Hazard dive into the history and circumstances that allowed Hitler to become Führer of Germany. (ed.ted.com).)

- Verdens frihed svinder ind.

Verdens frihed svinder ind
politiken.dk 20.2.2016
Andelen af lande, der indskrænker borgernes frihed, er den største i ti år.

Flere og flere borgere rundt omkring i verden får indskrænket deres frihedsrettigheder.

For tiende år i træk er friheden og den demokratiske udvikling på tilbagetog. Samtidig er antallet af lande, der har indskrænket borgernes frihed, det højeste i løbet af de ti år.

Det konkluderer den uafhængige amerikanske organisation Freedom House i dens årlige rapport om verdens udvikling i frihed, demokrati og autokrati.

(Anm: Freedom in the World 2016. Overview Essay: Anxious Dictators, Wavering Democracies (freedomhouse.org 2016).) (PDF)

(Anm: – Maktmisbruk trigger fantasien min. MONTAGES: Filmene til den Oscar-nominerte chilenske regissøren Pablo Larraín kretser om institusjoner som råtner til kjernen. KUMRING: Larraíns seneste spillefilm, El Club (2015), beskriver et slags tilflukssted for katolske prester som er dømt for ulike former for overgrep. – Mesteparten er basert på virkelige saker. Men det interessante var å fange dualiteten og mysteriet i dem, sier regissøren. (morgenbladet.no 22.10.2015).)

- Makt er som gift. (- Mange av verdens ledere er gale.) (- Så makt er gift for dømmekraften?, spør Seinfeld. - Ja, svarer Obama.) (- Lave tanker om demokrati gir høye bygninger.)

- Mange av verdens ledere er gale
dagbladet.no 2.1.2016
Barack Obama sier han ofte møter statsledere som ikke er riktig vel bevart.

(Dagbladet): Barack Obama er ferskeste gjest i Jerry Seinfelds nettserie «Comedians in cars getting coffee». (…)

Serien kretser rundt et relativt enkelt konsept: Seinfeld plukker opp et kjent fjes i et nytt dollarglis av en bil, og de to suser avgårde for å kjøpe en kopp kaffe. Underveis går praten om livets og komikkens underfundigheter. (…)

- En ganske betydelig prosentandel av verdens ledere er gale, sier USAs 44. president.

Seinfeld følger opp og spør om det er slik at Obama møter statsledere, sier hei, ser dem i øynene og plutselig innser at «åja, her er det ingen hjemme, gitt»:

- Ja, ja, svarer Obama bekreftende og nikker. (…)

- Makt er som gift
Selv om presidenten tidligere har vist lovende tendenser som humorist, blant annet under talen sin ved korrespondentmiddagen tidligere i år, er intervjuet med Seinfeld ingen sketsj. De to snakker alvorlig om alt fra sport til barbering - selvsagt med en Seinfeld-esque letthet i bånn. 

- Noe av problemet er at jo lenger man sitter ved makta, jo mer trolig er det at sånt skjer. Føttene dine gjør vondt, du må tisse og du har jo absolutt makt. Makt er som gift, fortsetter Obama. 

- Så makt er gift for dømmekraften?, spør Seinfeld.

- Ja, svarer Obama. (…)

(Anm: USAs varemerke har vært å spre demokrati. Nå skryter presidenten av diktatorer. Donald Trump har invitert en selverklært drapsmann som sammenligner seg med Hitler, til Det hvite hus. Presidenten roser ofte autoritære ledere. (aftenposten.no 6.5.2017).)

- Lave tanker om demokrati gir høye bygninger.

(Anm: Lave tanker om demokrati gir høye bygninger. Land med lite innslag av folkestyre bygger flere skyskrapere enn demokratier, viser en ny rapport. (…) Har sjekket 4925 skyskrapere. Sammen med stipendiat Haakon Gjerløw ved Institutt for statsvitenskap har han forfattet rapporten «Autocrats and Skyscrapers: Modern White Elephants in Dictatorships». (aftenposten.no 8.5.2017).)

- Trump Tower er en skyskraper i New York. Den 202 meter høye bygningen ligger langs Fifth Avenue, sentralt i Manhattans Midtown. Den er oppkalt etter byggherren, den amerikanske president Donald Trump.

(Anm: Trump Tower er en skyskraper i New York. Den 202 meter høye bygningen ligger langs Fifth Avenue, sentralt i Manhattans Midtown. Den er oppkalt etter byggherren, den amerikanske president Donald Trump. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Historieprofessor i VG-intervju: - Trump en sjeldent farlig person. NEW HAVEN (VG) Den anerkjente historieprofessoren Timothy Snyder (48) kommer med et bekmørkt budskap om USA under Donald Trumps ledelse. (vg.no 6.9.2017).)

- Jeg er et mentalt stabilt geni! Donald Trump har vært på Twitter igjen.

(Anm: - Jeg er et mentalt stabilt geni! Donald Trump har vært på Twitter igjen. – Jeg har gått fra å være en VELDIG vellykket forretningsmann til topp TV-stjerne til president i USA (på mitt første forsøk). Jeg syns det kvalifiserer ikke bare til smart, men geni... og et veldig stabilt geni! Det skriver Donald Trump i en rekke Twitter-meldinger lørdag morgen. (dagsavisen.no 6.1.2018).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Milliardær Lars Seier Christensen: Langer ut mot Trump-kritikere: «Skolepiker». ( - Egentlig kan jeg forstå ham, sier en av Danmarks rikeste menn om Donald Trumps avlyste Danmark-besøk.)

(Anm: Milliardær Lars Seier Christensen: Langer ut mot Trump-kritikere: «Skolepiker». - Egentlig kan jeg forstå ham, sier en av Danmarks rikeste menn om Donald Trumps avlyste Danmark-besøk. FCK-EIER: Milliardæren Lars Seier Christensen eier fotballklubben FC København, og er blant Danmarks rikeste menn. Nå langer han ut mot Trump-kritikerne. (…) Han mener Trumps forslag er blitt misforstått av danskene, og skriver at danske «politikere oppfører seg som en flokk provinsielle klapphatter» ved å avvise forslaget uten engang å vurdere det. - Ingen respekt for hvorfor USA - som er vår eneste reelle beskytter i en stor og farlig verden og de facto i vidt omfang betaler for vår sikkerhet - er bekymret for Grønland, som Danmark slett, slett ikke kar styrke til å forsvare i en krisesituasjon, skriver Christensen videre. (vg.no 21.8.2019).)

- Hva feiler det Donald Trump?

(Anm: Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener | Ted Reichborn-Kjennerud, professor, dr. med., Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo. Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.  I en velskrevet kronikk i folkeopplysningens ånd lanserte professor Sigmund Karterud 12. januar teorien om at Trump lider av narsissisme eller i verste fall narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han la stor vekt på viktigheten av at befolkningen burde kjenne til innholdet i disse begrepene slik at det kan «føres en offentlig debatt om narsissismens vesen og implikasjoner». «Et opplyst folk må holde tritt med fagutviklingen», og «Utenriksdepartementet bør kanskje trappe opp sine interne kurs om personlighetsforståelse», sier han videre. (…) En ekstraomgang av Hjernevask Dette er et prisverdig prosjekt. Og viktigheten av mer opplysning ble raskt bekreftet. I et innlegg 16. januar reagerer professor i psykologi Paul Moxnes på at Karterud hevder at «narsissisme er en del av den menneskelige natur». Moxnes sier at for ham «trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet». Han mener at det «først og fremst er samfunnet vi lever i og de relasjonene som omgir oss, som skaper personligheten vår». (aftenposten.no 18.1.2018).)

(Anm: Hva feiler det Donald Trump? | Sigmund Karterud, professor i psykiatri. «Sykdommen» Trump skulle lide av er narsissisme. Men det er ikke en sykdom i tradisjonell forstand. (…) «Normalt» versus «patologisk» Noe som er egnet til å skape forvirring er at amerikansk faglig offentlighet har et vidt begrep om såkalt «mental illness». Dette er til stor skade for psykisk helsevern i USA og bidrar til en grotesk overbehandling med psykofarmaka. Man fanges inn av en retorikk som finner det naturlig at «sykdommer» behandles med medisiner. Innenfor samme retorikk kan det hevdes at det strider mot grunnloven at landes styres av en «mentalt syk» president. Det er en alvorlig anklage mot noen å hevde at vedkommende er «mentalt syk», og de fleste vil være enige i at en slik påstand ikke bør grunngis gjennom «fjerndiagnostisering». (…) Trump er langt fra dysfunksjonell. Tvert om har han vært svært suksessrik som forretningsmann og entertainer. Men hans spesielle personlighetsstil i kombinasjon med verdisettet til amerikansk ultra-høyreside, utgjør en potensielt destruktiv makt. For å sitere Frances: «Trump is a threat to the United States, and to the world, not because he is clinically mad, but because he is very bad». (aftenposten.no 11.1.2018).)

(Anm: Psykiater mener Trump ligger i skjæringspunktet mellom narsissisme og psykopati Vi må oftere diskutere konsekvensene av folkevalgtes personlighet, mener professor i psykiatri, tidligere overlege og psykiater Sigmund Karterud. (…) Sigmund Karterud har også skrevet en kronikk om temaet: Hva feiler det Donald Trump? I Personlighet, en ny bok av Karterud, tar han opp Trumps væremåte. På generelt grunnlag tar han også et oppgjør med hvordan fagpersoner innen psykiatri unnlater å uttale seg om personers væremåte. Han mener de frykter å bli kritisert for å fjerndiagnostisere. Karterud skiller mellom det å diskutere personlighet og det å fjerndiagnostisere offentlige personer. Han mener derimot det er viktig å diskutere hvordan personlighet og personlighetstrekk virker inn på folkevalgtes beslutninger. (aftenposten.no 13.1.2018).)

- Truer Tyrkia: - Fullstendig uverdig. (- «Som jeg har uttalt tidligere, bare for å gjenta, hvis Tyrkia gjøre noe jeg, og min store, uovertrufne visdom, anser som å gå over streken, vil jeg fullstendig utslette økonomien deres. (- Det har jeg gjort før!» skriver Trump.) (- Han understreker at Trump er forretningsmann, ikke politiker, og dermed teller alt i dollar og materielle kostnader for USA.) (- Dermed blir Midtøsten for et pengesluk å regne.) (- Derfor vil presidenten trekke USA ut.)

(Anm: Truer Tyrkia: - Fullstendig uverdig. Donald Trump truer mer å «utslette» Tyrkias økonomi, etter at landet har truet med å invadere Syria. - Det er så en ikke tror det en leser, sier USA-ekspert. Hilmar Mjelde. SYRIA: Amerikanske soldater skal ha begynt tilbaketrekningen fra grensa mot Tyrkia. Natt til mandag kom de første meldingene om at Tyrkia i nær framtid kan komme til å invadere det nordlige Syria. Nyheten har skapt stor usikkerhet for USAs allierte kurdiske krigere, som føler seg sveket av Donald Trump. Presidenten vil nå trekke ut de om lag 1000 gjenværende amerikanske soldatene i området. Mandag kveld uttaler Pentagon at USA ikke støtter en tyrkisk militæroperasjon i Nord-Syria. Samtidig truer president Donald Trump med å «utslette» Tyrkias økonomi dersom de gjør noe overilt. «Som jeg har uttalt tidligere, bare for å gjenta, hvis Tyrkia gjøre noe jeg, og min store, uovertrufne visdom, anser som å gå over streken, vil jeg fullstendig utslette økonomien deres. Det har jeg gjort før!» skriver Trump. (…) SJOKKERT: Postdoktor Hilmar Mjelde mener Trumps uttalelser om Tyrkia er fullstendig uverdige. (…) Han understreker at Trump er forretningsmann, ikke politiker, og dermed teller alt i dollar og materielle kostnader for USA. Dermed blir Midtøsten for et pengesluk å regne. Derfor vil presidenten trekke USA ut. (dagbladet.no 8.10.2019).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme

Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism (Selvopptatte rike: Hvordan det å være rik øker narsissisme)
healthland.time.com 20.8.2013 (Time)
The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.

That goes against the conventional wisdom that the more people have, the more they appreciate their obligations to give back to others. Recent studies show, for example, that wealthier people are more likely to cut people off in traffic and to behave unethically in simulated business and charity scenarios. Earlier this year, statistics on charitable giving revealed that while the wealthy donate about 1.3% of their income to charity, the poorest actually give more than twice as much as a proportion of their earnings— 3.2%.

“There’s this idea that the more you have, the less entitled and more grateful you feel— and the less you have, the more you feel you deserve. That’s not what we find,” says author Paul Piff, a psychologist at the University of California in Berkeley. “This seems to be the opposite of noblesse oblige.” (...)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet.) (- Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk?)

(Anm: HENRIK THUNE- statsviter og senior-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Synlighetens tyranni. Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (...) Lasch la frem to hovedpoenger om den brede samfunnsutviklingen. For det første mente han at visse samfunn fremelsker helt bestemte personlighetstrekk. Og for det andre hevdet Lasch at den tradisjonelle autoriteten for barneoppdragelse (foreldre og familie) var blitt erstattet av en ny oppdrager, nemlig media, populærkultur og marked. Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (...) Kravet til synlighet og markering, selvmarkedsføringen, og at sjenanse er et problem, ja nærmest en diagnose. Inn i media, opp på scenen! Og alle steder den samme propagandaen: Søk lykke og selvrealisering! Med andre ord. Jeg tror vi lever under et slags synlighetens tyranni. At det finnes et moderne dogme som ingen har skrevet ned for oss, men som likevel står å lese overalt: At det som ikke synes, ikke fins! Og jo mer noe synes, jo mer verdi har det. Og synes det ikke, har det nesten ingen verdi. (aftenposten.no 4.7.2009).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- De tåler ikke kritikk. (- NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske?)

De tåler ikke kritikk
aftenposten.no 26.9.2008
Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...)

(...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...)

NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...)

Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (...)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Tysk professor: Vi er i fare for at erstatte vores demokrati med diktatur

Tysk professor: Vi er i fare for at erstatte vores demokrati med diktatur
politiken.dk 21.8.2016
Demokratiet i vesteuropæiske lande kæmper på to fronter for tiden, og det er historisk farligt, påpeger professor Andreas Wirsching.

Adolf Hitler, Benito Mussolini, Fransisco Franco, Josef Stalin.

Diktatorerne, der kom til magten, da demokratierne faldt i et splittet, frustreret og forvirret Europa mellem Første og Anden Verdenskrig kender vi. Deres folkemord og andre uhyrlige forbrydelser er historiske gysere med den sikre eftertanke: aldrig mere.

Ikke desto mindre befinder vi os i en tid, der er ligeså farlig og som allerede producerer ledere, der vækker minder om datidens diktatorer. Præsidenterne Vladimir Putin i Rusland, Recep Tayvip Erdogan i Tyrkiet, Andrzej Duda i Polen og den ungarnske leder Viktor Orbán er forridere for de onde tider, der kan være på vej.

»I de lande, hvor de regerer, er demokratiet i alvorlig fare. Tyrkiet synes at være i en overgangsfase mellem demokrati og diktatur, hvorfra det er svært at vende tilbage. Og vi bliver nødt til at se i øjnene, at der er en helt reel risiko for, at vores demokratier i Vesteuropa også kan komme i farezonen igen«, siger den tyske historieprofessor Andreas Wirsching, der er leder af Institut for Samtidshistorie i München. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs varemerke har vært å spre demokrati. Nå skryter presidenten av diktatorer. Donald Trump har invitert en selverklært drapsmann som sammenligner seg med Hitler, til Det hvite hus. Presidenten roser ofte autoritære ledere. (aftenposten.no 6.5.2017).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder.  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. ( BMJ 1991;303:798-9).)

-  Gjennomførbarhet ved bruk av data fra virkeligheten for å reprodusere bevis for klinisk prøving. (- Resultater i denne tverrsnittsstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse i 2017, kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni.)

Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid
GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum
vg.no 19.2.2017
Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni.

Da Kinas president Xi Jinping holdt innlegg under World Economic Forum i Davos i år, lyttet verdenseliten høflig.

Xi begynte med å spørre «Hva har gått galt med verden?». Svaret er at han selv er en del av problemet.

Xi er leder for et undertrykkende regime som står bak forsvinninger og fengsling av opposisjonelle og menneskerettighetsaktivister. Kommunistdiktaturet i Kina forfølger etniske minoriteter og religiøse grupper, og befolkningen er underlagt et omfattende sensur- og overvåkningssystem. (…)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: C Haug. Makten i uklare formuleringer. «Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1). Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.11.2015).)

(Anm: Orwell G. Politics and the English Language. Horizon 1946; 13, nr. 76: 252 – 65.)

(Anm: Politics and the English Language (en.wikipedia.org).)

- Åpenhet er maktas verste fiende

Åpenhet er maktas verste fiende
dagbladet.no 13.4.2016
Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn.

ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet.

Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. Hittil har det bare vært verdier på over 90 000 kroner i hvert selskap, som har vært registreringspliktig i Stortingets register for verv og næringsinteresser. Nå blir grensen fjernet.

Det er en seier i kampen for et mer åpent samfunn. Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde.

Den nåværende regelendringen ble først foreslått etter at Dagbladet i fjor høst avslørte at flere stortingsrepresentanter hadde tilbakeholdt verdier på til sammen 10 millioner kroner. Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Lekkasje-journalistene lever farlig. Den franske journalisten Edouard Perrin risikerer fengsel i Luxembourg for sin dekning av LuxLeaks. (aftenposten.no 25.4.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Laks med medisinrester har rømt fra Marine Harvest-anlegg. Opptelling viser at hele 56.000 laks har rømt fra Marine Harvests anlegg i Nærøy i Trøndelag. (nrk.no 6.2.2018).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)<