MinTankesmie

- Det er smart å være litt pessimistisk, mener forsker.

(Anm: Det er smart å være litt pessimistisk, mener forsker. Mener det heller er usunt å prøve å tenke lyst på alt hele tiden. (…) I dagens vestlige verden er det definitivt enklest å passe inn som optimist. Man skal ha det bra. Og man skal ha troa på fremtiden. Men forskeren Ignacio L. Moya fra Western University i Canada syns vi må roe ned optimismejaget et par hakk. (…) Pessimisme = lykke? – Slutt å rakke ned på pessimisme. Det er en del av å være menneske, skriver han på debattnettstedet The Conversation. Han går langt i å hevde at pessimisme er veien til et lykkeligere liv. Jo da, det stemmer at en pessimist har en tendens til å fokusere på det negative. Men det er den psykologiske biten. Moya er filosof. Og innen hans fagfelt er pessimisme litt rundere i kantene. (forskning.no 28.8.2022).)

- Slutt å fornekte pessimisme – det er en del av å være menneske

(Anm: Stop dissing pessimism — it’s part of being human. In today’s society, being happy and having an optimistic attitude are social expectations that weigh heavily on how we live and the choices we make. Some psychologists have pointed out how happiness has evolved into an industry. In turn, this has created what I call a happiness imperative, the social expectation that we should all aspire to happiness. But this can be an obstacle to happiness. This is why, as a researcher in philosophical pessimism, I argue that if we actually want to live better lives, pessimism is the philosophical system that can help us achieve it. (theconversation.com 18.8.2022).)

- Lykke i tidlig voksen alder kan beskytte mot demens.

(Anm: Happiness in Early Adulthood May Protect Against Dementia. UCSF-Led Study Shows Depressive Symptoms Increase Risk for Cognitive Impairment. While research has shown that poor cardiovascular health can damage blood flow to the brain increasing the risk for dementia, a new study led by UC San Francisco indicates that poor mental health may also take its toll on cognition. The research adds to a body of evidence that links depression with dementia, but while most studies have pointed to its association in later life, the UCSF study shows that depression in early adulthood may lead to lower cognition 10 years later and to cognitive decline in old age. The study publishes in the Journal of Alzheimer’s Disease on Sept. 28, 2021. (ucsf.edu 28.9.2021).)

- Norge er det minst lykkelige landet i Norden – Finland topper lista.

(Anm: Norge er det minst lykkelige landet i Norden – Finland topper lista. Som vanlig troner Finland øverst på listen i årets lykkekåring, gjennomført av FN. Norge ligger lavest blant de nordiske landene på en sjuendeplass. SLÅTT AV FINLAND: Innbyggerne i Finland er nok en gang det lykkeligste i verden, mens Norge havnet på sjuende plass, i FNs lykkekåring. Her representert med landets statsministere, Sanna Marin og Jonas Gahr Støre. (vg.no 20.3.2023).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Færre er fornøyd med livet: – Ble ikke det man så for seg. (- På spørsmålet «hvor fornøyd eller misfornøyd er du med livet ditt slik det er i øyeblikket?», svarer 66 prosent ganske eller svært fornøyd. Det kan tilsynelatende virke positivt, men tallet har vært langt høyere tidligere.) (- Andelen nordmenn som er svært eller ganske fornøyd med livet, synker og er nå lavere enn på syv år.)

(Anm: Færre er fornøyd med livet: – Ble ikke det man så for seg. Nordmenn var mer fornøyd med livet under pandemien, enn vi er nå. Spesielt én gruppe viser stor nedgang i tilfredshet. Andelen nordmenn som er svært eller ganske fornøyd med livet, synker og er nå lavere enn på syv år. Det viser Kantars ferske undersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. På spørsmålet «hvor fornøyd eller misfornøyd er du med livet ditt slik det er i øyeblikket?», svarer 66 prosent ganske eller svært fornøyd. Det kan tilsynelatende virke positivt, men tallet har vært langt høyere tidligere. (tv2.no 28.3.2023).)

- Norge er det minst lykkelige landet i Norden – Finland topper listen.

(Anm: Norge er det minst lykkelige landet i Norden – Finland topper listen. Som vanlig troner Finland øverst på listen i årets lykkekåring, gjennomført av FN. Norge ligger på en sjuendeplass. Det er lavest blant de nordiske landene. De nordiske landene kommer som vanlig best ut på den årlige lykkekåringen. I kjent stil kaprer Finland førsteplassen, foran henholdsvis Danmark og Island. På en sjuendeplass er Norge er det minst lykkelige landet i Norden. (…) Finland dominerer På en skala fra 1 til 10, scorer befolkningen i Norge på 7,3. Vinnerlandet Finland får på sin side en score på 7,8, og troner øverst på pallen for sjette år på rad. (aftenposten.no 20.3.2023).)

- Japan har registrert 1,46 millioner eremitter. Nærmere 1,5 millioner mennesker i arbeidsfør alder i Japan har isolert seg fra samfunnet, ifølge en ny undersøkelse fra japanske myndigheter. (- Det er første gang myndighetene gjennomfører en grundig undersøkelse av hvor utbredt det har blitt å være såkalt «hikikomori» – «innovertrukne» eller eremitter i landet.)

(Anm: Japan har registrert 1,46 millioner eremitter. Nærmere 1,5 millioner mennesker i arbeidsfør alder i Japan har isolert seg fra samfunnet, ifølge en ny undersøkelse fra japanske myndigheter. Drøyt 2 prosent av de spurte mellom 15 og 64 år har trukket seg ut av samfunnet i større eller mindre grad, noe myndighetene mener tilsvarer drøyt 1,46 millioner mennesker. En av de mest vanlige og uventede årsakene til at folk isolerer seg er koronapandemien. Det er første gang myndighetene gjennomfører en grundig undersøkelse av hvor utbredt det har blitt å være såkalt «hikikomori» – «innovertrukne» eller eremitter i landet. (NTB) (nrk.no 5.4.2023).)

- Mener flere tusen årlige dødsfall kunne vært unngått – byer mangler grønn natur.

(Anm: Mener flere tusen årlige dødsfall kunne vært unngått – byer mangler grønn natur. I Norge er det spesielt én by som skiller seg negativt ut, viser internasjonal studie. Store byer blir stadig større. Betong og asfalt brer seg utover landskapet som et tungt teppe. Og konsekvensene er verre enn man kanskje skulle tro. En ny studie anslår at mangel på nær tilgang til grønne arealer i europeiske byer kan føre til unødvendige dødsfall. Analyser viser at om lag 43.000 mennesker dør som følge av dette hvert eneste år. Også i Norge kunne menneskeliv vært spart dersom vi hadde flere grønne lunger i de største byene våre, viser undersøkelsen. – Det er en viktig studie, som ser på sammenhenger mellom helse og bynatur, sier David Barton til NRK. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). (nrk.no 13.10.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Barboza EP, Cirach M, Khomenko S, Iungman T, Mueller N, Barrera-Gómez J, Rojas-Rueda D, Kondo M, Nieuwenhuijsen M. Green space and mortality in European cities: a health impact assessment study. Lancet Planet Health. 2021 Oct;5(10):e718-e730.)

- Deltakerne fra Norge var alle fra bynære områder i eller rundt Oslo. Studie: Økt risiko for å føde små barn når mor bor et stykke unna grønne lunger.

(Anm: Deltakerne fra Norge var alle fra bynære områder i eller rundt Oslo. Studie: Økt risiko for å føde små barn når mor bor et stykke unna grønne lunger. Internasjonal forskning viser at mors tilgang til grøntarealer – som hage, park eller tursti – under graviditeten kan knyttes til sunn fødselsvekt hos barn. Rundt 9.000 norske mødre, deltakere i den Norske Mor, Far, og Barn-undersøkelsen (MoBa) , har bidratt til en analyse av data fra nesten 70.000 mødre i 11 europeiske land. Forskerne ser på hvordan eksponering for natur allerede i mors liv kan påvirke fødselsvekt – og dermed helsa for babyene, både som barn og senere i livet. (forskning.no 5.2.2023).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Forskning: Vi undervurderer hvor fint det er å sitte og tenke. (- Det kan være med på å forklare hvorfor vi fyller nesten all ledig tid med en eller annen aktivitet.)

(Anm: Forskning: Vi undervurderer hvor fint det er å sitte og tenke. Det kan være med på å forklare hvorfor vi fyller nesten all ledig tid med en eller annen aktivitet. (…) Stille Japanske forskere gjennomførte seks eksperimenter for å finne ut mer om hvordan vi vurderer stilletid. Det første av dem var veldig enkelt. Prøvekaninene, i dette tilfellet helt vanlige studenter i Japan og Storbritannia, måtte først fylle ut noen spørreskjemaer om forventningene sine til det som skulle skje. Så satt de aleine i et rom uten distraksjoner i 20 minutter. Etterpå skulle de vurdere hvordan opplevelsen var. Bedre enn forventa Forskerne fant ut at folk gjennomgående likte tida for seg sjøl bedre enn de hadde trodd på forhånd. De fant det samme i flere lignende eksperimenter. I alle tilfellene syntes deltakerne at stilletida var finere enn forventa. – En av grunnene til at folk sjekker mobilen når de har ledig tid, kan være at de ikke klarer å forutse at de kan like det å bare tenke. Det sier Aya Hatano, som står bak forskninga som er publisert i Journal of Experimental Psychology: General. (nrk.no 3.2.2023).)

(Anm: Hatano A, Ogulmus C, Shigemasu H, Murayama K. Thinking about thinking: People underestimate how enjoyable and engaging just waiting is. (…) These results suggest an inherent difficulty in accurately appreciating how engaging just thinking can be, and could explain why people prefer keeping themselves busy, rather than taking a moment for reflection and imagination in our daily life.J Exp Psychol Gen. 2022 Dec;151(12):3213-3229.)

- Norge på topp i internasjonal kåring. (- Minstepensjonistene er på bunn Selv om Norge gjør det bra globalt, er Davidsen i Pensjonistforbundet bekymret for at forskjellene mellom pensjonister øker. Han mener undersøkelsen ikke viser det fulle bildet.)

(Anm: Norge på topp i internasjonal kåring. – Det er noe å være stolt av, sier pensjonist Eva Qvist. Norge er kåret til verdens beste land for pensjonister. Men Pensjonistforbundet er bekymret for økende forskjeller. (…) Pensjonist-paradis Den franske banken Natixis har analysert trygghet og leveforhold for pensjonister i 44 land. Etter fire år på tredje plass klatrer Norge helt til topps i 2022-rapporten. (…) – Bekymret for fremtiden Det er bedret økonomi for pensjonister som løfter Norge opp fra tredje plass i fjor til første plass i år. Realrenten er særlig viktig. (…) Minstepensjonistene er på bunn Selv om Norge gjør det bra globalt, er Davidsen i Pensjonistforbundet bekymret for at forskjellene mellom pensjonister øker. Han mener undersøkelsen ikke viser det fulle bildet. (aftenposten.no 26.11.2022).)

- Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere.

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

- Dette er det aller dyreste landet i verden å bo i.

(Anm: Dette er det aller dyreste landet i verden å bo i. Det er ikke Norge. En helt ny undersøkelse viser at Norge er det fjerde dyreste landet å bo i. Undersøkelsen rangerer ikke landene, men næringslivsredaksjonen i Svenska Dagbladet har gått gjennom tallene og funnet de fem dyreste landene i verden. (aftenposten.no 4.6.2017).)

— Helt alminnelige folk dyttes nå ut av Oslo på grunn av boligprisene.

(Anm: — Helt alminnelige folk dyttes nå ut av Oslo på grunn av boligprisene. Boligkarusellen er på vei ut av kontroll. — Byers genialitet ligger nettopp i mangfoldet av mennesker og livsformer som eksisterer i samspill, noe vi risikerer å miste om vi bare skaper rom for én homogen gruppe. Den økende ulikheten burde bekymre oss. (vartoslo.no 17.10.2020).)

- Han har forsket på lykke og vet hva som virker – også etter pandemien.

(Anm: Han har forsket på lykke og vet hva som virker – også etter pandemien. I Danmark har lykkeforsker Meik Wiking brukt koronaen til å åpne verdens første lykkemuseum. Kan vi forvente de glade 20-årene én gang til? – Det er ingen tvil om at vi kommer til å finne oppriktig glede i andre ting enn før. Å gå på kafé med en god venn, for eksempel, sånt vil vi ikke lenger ta for gitt. (…) Dansken med det oppsiktsvekkende navnet Meik Wiking er lykkeforsker og administrerende direktør for The Happiness Research Institute i København, altså et forskningsinstitutt der forskerne jobber med å finne ut av hva som gjør oss glade og tilfredse. I fjor, midt under koronakrisen, åpnet han også verdens første lykkemuseum. The Happiness Museums logo har han laget smileygul. (nrk.no 27.8.2021).)

(Anm: The Happiness Research Institute. (happinessresearchinstitute.com).)

- Åtte sosiale faktorer kan føre til tidligere død blant eldre. (- En opplevelse av å ikke kontrollere egen økonomi, en følelse av å ikke bli behandlet med respekt, og å føle seg isolert er noen av faktorene som kan forklare tidlig død hos de over 65 år, fastslår ny studie.)

(Anm: Åtte sosiale faktorer kan føre til tidligere død blant eldre. En opplevelse av å ikke kontrollere egen økonomi, en følelse av å ikke bli behandlet med respekt, og å føle seg isolert er noen av faktorene som kan forklare tidlig død hos de over 65 år, fastslår ny studie. ELDRE: Å ha en god sosial helse kan òg bety et lenger liv. (forskning.no 17.2.2023).)

- Sosial skrøpelighetsindeks: Utvikling og validering av en indeks over sosiale kjennetegn som predikerer dødelighet hos eldre voksne. (- Åtte sosiale prediktorer: nabolagets renslighet, følelse av kontroll med økonomisk situasjon, færre møter med barn enn årlig, ikke jobber for lønn, aktiv med barn, frivillig arbeid, følelse av isolasjon og blir behandlet med mindre høflighet eller respekt.)

(Anm: Shah SJ, Oreper S, Jeon SY, Boscardin WJ, Fang MC, Covinsky KE. Social Frailty Index: Development and validation of an index of social attributes predictive of mortality in older adults. (…) Drawn from 183 possible predictors, the Social Frailty Index included age, gender, and eight social predictors: neighborhood cleanliness, perceived control over financial situation, meeting with children less than yearly, not working for pay, active with children, volunteering, feeling isolated, and being treated with less courtesy or respect. In the validation cohort, predicted and observed mortality were strongly correlated. Proc Natl Acad Sci U S A. 2023 Feb 14;120(7):e2209414120.)

- Måling av skrøpelighet – når, hvorfor og hvordan? (- De fant, kanskje ikke helt overraskende, at gruppen hadde en høy grad av skrøpelighet og at dette var assosiert med akutt sykehusinnleggelse og død i løpet av toårsperioden. Disse funnene er viktige, da hjemmeboende eldre med høy grad av skrøpelighet har en betydelig risiko for alvorlige hendelser og bør følges opp spesielt, selv om det fortsatt er uklart om og hvordan målrettede tiltak kan redusere slik risiko.)

(Anm: Flaatten H. LEDER. Måling av skrøpelighet – når, hvorfor og hvordan? Vurdering av skrøpelighet er viktig ved risikovurdering av eldre pasienter, både i geriatrisk og intensivmedisinsk sammenheng. I en artikkel i Tidsskriftet presenterer Krogseth og medarbeidere en studie av hjemmeværende pleietrengende eldre, som ble fulgt over to år (1). En hel mengde vurderinger og undersøkelser rettet mot spesifikke aldersforandringer ble gjentatt hver 6. måned med tanke på å finne faktorer som kunne predikere sykehusinnleggelse og dødelighet. I denne gruppen eldre kunne forfatterne dokumentere nytten av en geriatrisk vurdering hvor også grad av skrøpelighet (frailty) ble etablert ved bruk av en skrøpelighetsindeks (Frailty Index). De fant, kanskje ikke helt overraskende, at gruppen hadde en høy grad av skrøpelighet og at dette var assosiert med akutt sykehusinnleggelse og død i løpet av toårsperioden. Disse funnene er viktige, da hjemmeboende eldre med høy grad av skrøpelighet har en betydelig risiko for alvorlige hendelser og bør følges opp spesielt, selv om det fortsatt er uklart om og hvordan målrettede tiltak kan redusere slik risiko. Tidsskr Nor Legeforen 8.3.2021.)

- Smiler du når du er lykkelig, eller blir du lykkelig av å smile? (- Og nå, i en ny studie, mener de å ha funnet svar. Det å forme et smil med viten og vilje, kan faktisk gjøre oss lykkeligere. – Dette bekrefter det de fleste av oss opplever i vårt daglige liv.) (- Når vi møter en glad og smilende person, og sender et smil tilbake, kommer vi i bedre humør.)

(Anm: Smiler du når du er lykkelig, eller blir du lykkelig av å smile? Forskere mener å ha funnet svar på et mye omdiskutert spørsmål. (…) Kan et falskt smil gjøre oss glad? Når vi er glade, kommer ofte smilet. Mer eller mindre automatisk. Munnvikene dras oppover, kinnene løfter seg og huden rundt øynene får sjarmerende, små rynker. Men hva om vi snur prosessen rundt: Kan humøret vårt bli bedre dersom vi bruker musklene i ansiktet til å forme et smil? I lang tid har dette spørsmålet, om ansiktsuttrykk alene kan påvirke våre følelser, vært diskutert blant forskere innen psykologi. Og nå, i en ny studie, mener de å ha funnet svar. Det å forme et smil med viten og vilje, kan faktisk gjøre oss lykkeligere. – Dette bekrefter det de fleste av oss opplever i vårt daglige liv. Når vi møter en glad og smilende person, og sender et smil tilbake, kommer vi i bedre humør. (nrk.no 26.10.2022).)

(Anm: Coles NA, et al.A multi-lab test of the facial feedback hypothesis by the Many Smiles Collaboration. Nat Hum Behav. 2022 Oct 20.)

- Lykken er å være rik og frisk. (- Jeg ser med bekymring på språkbruken som brukes om de som er for syke til å jobbe.) (- Forklaringene er helt forskjellige om det er vårt eget eller andres liv vi forsøker å forstå. )

(Anm: Lykken er å være rik og frisk. Jeg ser med bekymring på språkbruken som brukes om de som er for syke til å jobbe. Som psykologspesialist har jeg en del kunnskap om hvordan vi mennesker prøver å forstå det som skjer i eget og andres liv. Et relativt kjent fenomen er «den fundamentale attribusjonsfeil». Den handler om hvordan vi forklarer livshendelser. Forklaringene er helt forskjellige om det er vårt eget eller andres liv vi forsøker å forstå. For eksempel er det slik at når det gjelder oss selv, forklarer vi årsakene til negative hendelser med noe som ligger utenfor oss (skylder på skjebnen, uflaks eller andre). Men når det gjelder positive hendelser, krediterer vi oss selv (forklarer disse med egeninnsats og evner). «Fordi jeg fortjener det» er en av de mest treffende frasene fra reklamebransjen. Den appellerer til vår grunnleggende forståelse av hvordan verden fungerer. Livets lykkelige øyeblikk kommer til oss – fordi vi har fortjent dem. Utfordringen med den fundamentale attribusjonsfeil er ikke at vi er fornøyde med oss selv og det vi får til. Utfordringen ligger i at vi tenker motsatt når det gjelder vår neste. Når vi selv tar æren for egen vellykkethet, tenker vi at andres suksess handler om flaks og tilfeldigheter. Og der vi anerkjenner ytre årsaker som forklaring på det vonde som rammer oss, tenker at vår neste kan takke seg selv når motgang rammer. Den logiske slutningen av den fundamentale attribusjonsfeil, er at den som er ulykkelig eller syk, fattige eller ufør har seg selv å takke. (dagsavisen.no 9.10.2019).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Følelsen af tilknytning fremmer mental og fysisk sundhed. Her er fire forskningsstøttede måder at opbygge øjeblikke af tilknytning og forbindelse med såvel fremmede som nære og kære.

(Anm: Dave Smallen. Ph.d., psykologi, Metropolitan State University. Følelsen af tilknytning fremmer mental og fysisk sundhed. Her er fire forskningsstøttede måder at opbygge øjeblikke af tilknytning og forbindelse med såvel fremmede som nære og kære. Følelsen af tilhørsforhold, tilknytning og følelsesmæssig tryghed med familie, venner og lokalsamfund opbygges gennem interaktioner. Som disse eksempler indikerer, er der mange forskellige slags forbindelser – i alle mulige størrelser og faconer. Nogle gange er de små og flygtige og andre gange uforglemmelige og mindeværdige. Oplevelsen af tilknytning med fremmede eller nære og kære kan opstå i sporadiske glimt, såvel ansigt til ansigt som online. Jeg har brugt de seneste mange år som kandidatstuderende i psykologi på at udforske disse forbindelsesøjeblikke med et særlig fokus på, hvordan deltagerne oplevede meningsfuld tilknytning under pandemien. (videnskab.dk 1.10.2022).)

- Hva gjør deg lykkelig? I dag er verdens første lykkedag. Hva gjør deg lykkelig?

(Anm: Hva gjør deg lykkelig? I dag er verdens første lykkedag. Hva gjør deg lykkelig? 20. mars er FNs første offisielle lykkedag. Men hva betyr det egentlig å være lykkelig? Det er gjort mange offisielle undersøkelser på dette, og Norge kommer mer eller mindre godt ut på flere av dem. For eksempel havner vi som land nummer fem på lykkeindeksen i World Database of Happiness, slått av blant annet danskene. I en annen undersøkelse i OECD-regi, Better Life index, kommer også nordmenn ut som mer lykkelige enn gjennomsnittet. (aftenposten.no 20.3.2013).)

(Anm: The World Happiness Report (worldhappiness.report.)

(Anm: Social Progress Index 2015 (socialprogressimperative.org).)

- Flere ser på porno fordi livet føles meningsløst. Folk ser på pornografi av flere ulike årsaker.

(Anm: Flere ser på porno fordi livet føles meningsløst. Folk ser på pornografi av flere ulike årsaker. Det sier seg kanskje selv at man ser på porno for nytelse, men det kan også være andre årsaker til at man trykker på play. MENINGSLØSHET: I en ny studie fant de at dersom man føler på meningsløshet eller kjedsomhet, vil pornotitting kunne være en rømningsvei fra kjedsomheten. (psykologisk.no 17.2.2023).)

- Disse lande er mest sikre og har de bedste sundhedssystemer. (- Schweiz, Danmark, Holland, Finland og Australien. Disse fem lande ligger i nævnte rækkefølge helt i top, når det gælder livskvalitet.) (- Man kan se hele indekset her.)

(Anm: Disse lande er mest sikre og har de bedste sundhedssystemer. Vi lever i et af verdens dyreste lande, men vi får tilsyneladende meget for pengene, skal man tro den globale prissammenligningstjeneste Numbeo. De har netop offentliggjort deres halvårlige Quality of Life Index, som også viser, hvor i verden der er dyrest og billigst at leve, og hvor sundhedssystemet fungerer bedst. Schweiz, Danmark, Holland, Finland og Australien. Disse fem lande ligger i nævnte rækkefølge helt i top, når det gælder livskvalitet. Det viser det netop offentliggjorte Quality of Life Index, som den globale prissammenligningstjeneste Numbeo står bag. Her er 83 lande verden over blevet sammenlignet. Numbeo med base i Beograd udsender hvert halve år nye analyser, der bl.a. bedømmer priser på forbrugervarer, leveomkostninger, sundhedssektorer, forurening og kriminalitet i de fleste lande verden over. (jyllands-posten.dk 22.7.2021).)

(Anm: Quality of Life Index by Country (numbeo.com).)

- Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. (- Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista.)

(Anm: Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. Norge har toppet FNs liste over utvikling nesten hvert år siden rapporten ble publisert første gang. Men på en ny liste som også tar klima- og miljøpåvirkning med i beregningen, kan ikke Norge lenger kalle seg verdens beste land. Presisering: Artikkelen er endret, da det etter publisering ble klart for redaksjonen at UNDP også har laget listen med de opprinnelige kriteriene, og at Norge da står øverst også denne gangen. (…) Gjennom en slik linse står det ikke like godt til med menneskeheten i mange land som før havnet øverst på listen. Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista. (nrk.no 15.12.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. (- Dagen kalles Earth Overshoot Day.) (- Europas dårligste på sirkulærøkonomi.) (- 12. april er Norges overforbruksdag. (- Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge.)

(Anm: Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. Norge brukte opp sin andel av jordens fornybare ressurser allerede 12. april. Med norsk forbruk ville vi trengt 3,6 jordkloder. I tillegg er vi verst på bruk og kast i hele Europa. Torsdag 28. juli har verden brukt opp de råvarene og ressursene som planeten vår greier å produsere i løpet av ett år. Det betyr at fra fredag begynner vi å leve på kreditt. Dagen kalles Earth Overshoot Day. Overforbruksdagen skjer stadig tidligere på året. De siste 35 årene har datoen forskjøvet seg tre måneder. I 1980 var dagen mot slutten av november, i 2000 i starten av september. (…) Europas dårligste på sirkulærøkonomi 12. april er Norges overforbruksdag. Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge. Med det ligger Norge tre måneder foran verdensgjennomsnittet. Samtidig er Norge aller dårligst på sirkulær økonomi i Europa. Kun 2,4 prosent av varene vi bruker går tilbake i kretsløpet igjen, ifølge en rapport. Av alle ressurser som forbrukes her i landet, blir altså over 97 prosent ikke sirkulert tilbake i økonomien. (nrk.no 28.7.2022).)

- Norge på verstingliste: Bare Kuwait er verre. FORBEDRINGSPOTENSIALE: Nordmenn elsker å feire seg selv en gang i året, men har vi likevel noe å jobbe med?

(Anm: Norge på verstingliste: Bare Kuwait er verre. FORBEDRINGSPOTENSIALE: Nordmenn elsker å feire seg selv en gang i året, men har vi likevel noe å jobbe med? Lyst på venner? Styr unna nordmenn, ifølge fersk undersøkelse. I dagens globaliserte samfunn velger mange å starte en ny tilværelse utenfor sitt opprinnelige hjemland, enten i kort eller lenger tid. Organisasjonen InterNations har spurt nesten 12.000 personer om hvordan de har det i sitt nye hjemland, basert på livskvalitet, levekostnader, sikkerhet, byråkrati og hvor lett det er å passe inn. (…) – Kald velkomst Og det er først og fremst på det siste punktet at Norge får totalstryk. 52 land hadde tilstrekkelig med respondenter for å kunne være med i sluttrapporten. Av disse er det kun Kuwait som scorer dårligere i kategorien «Culture and Welcome» – altså hvor godt man blir tatt imot, og hvor enkelt det er å tilpasse seg. (nettavisen.no 14.7.2022).)

- Det lønner seg å investere i eldres psykiske helse.

(Anm: Analyse. Det lønner seg å investere i eldres psykiske helse. Investeringer i vår mentale sunnhet er god samfunnsøkonomi, viser en analyse fra Institut for Lykkeforskning i Danmark. Utgiftene til helse og omsorg vil stige i årene som kommer. Men utgiftsøkningene kan bremses ved å investere i en styrking av seniorers livskvalitet. Det er konklusjonen i analysen «Lange og lykkelige liv – hvordan fremtidssikrer vi det gode liv i et aldrende samfund?» fra det danske Institut for Lykkeforskning. (velferd.no 31.5.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Kosthold er nøkkelen til barns helse og lykke. En ny analyse finner at barn som spiser sunt er mer sannsynlig å være lykkelige, og de som er glade er mer sannsynlig å spise sunt.

(Anm: Diet is the key to kids' health and happiness. A new analysis finds that children who eat healthfully are more likely to be happy, and those who are happy are more likely to eat healthfully. Interestingly, these links were independent of weight. (…) At the start of the study, parents completed a questionnaire that detailed how often specific foods were eaten each week. There were 43 food items to choose from in total. (…) Once the data had been analyzed, a clear pattern emerged, linking diet to psychological well-being. The findings were recently published in the journal BMC Public Health. (medicalnewstoday.com 23.12.2017).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bidirectional associations between psychosocial well-being and adherence to healthy dietary guidelines in European children: prospective findings from the IDEFICS study. BMC Public Health. 2017 Dec 14;17(1):926.)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Bruk av sosiale medier knyttet til utvikling av depresjon uavhengig av personlighet.

(Anm: Social media use linked to developing depression regardless of personality. Researchers in public policy and education recently found that young adults who use more social media are significantly more likely to develop depression within six months, regardless of personality type. (medicalxpress.com 4.10.2022).)

(Anm: Associations between social media use, personality structure, and development of depression. Journal of Affective Disorders Reports 2022;10 (Volume 10, December 2022, 100385).)

- En del unge voksne bruker mye tid på sosiale medier. Ensomme amerikanske studenter fikk det litt bedre da de begrenset bruken. (- Ble mindre ensomme da de logget seg av sosiale medier.)

(Anm: En del unge voksne bruker mye tid på sosiale medier. Ensomme amerikanske studenter fikk det litt bedre da de begrenset bruken. Ble mindre ensomme da de logget seg av sosiale medier. Kanskje er det ikke bra for oss å tilbringe mye tid på Facebook, Snapchat og Instagram. De kalles sosiale medier, men gir de oss nødvendigvis et bedre sosialt liv?
Noen studier tyder på at folk som opplever å være ensomme, oftere oppsøker virtuelle fellesskap. Men det er vanskelig å vite om de føler seg ensomme på grunn av bruken eller om det er ensomheten som får dem til å søke seg til de sosiale mediene.
Hva de bruker mediene til, kan også ha noe å si, som forskning.no har skrevet om tidligere. Nå har amerikanske forskere prøvd å finne ut om det å logge av kan endre noe. (forskning.no 18.11.2018).)

(Anm: No More FOMO: Limiting Social Media Decreases Loneliness and Depression. Journal of Social and Clinical Psychology 2018;37(9):751-768.)

- Ungdommer er mindre lykkelige enn før: – Vi er bekymret for fremtiden. Før var man på sitt lykkeligste i 30-årsalderen. (- Ny forskning viser at unge voksne har hatt en sterk nedgang i lykkefølelse.) (- Om boligmarkedet: – Herregud, det er jo helt krise.) (- Bekymringer for å ta riktig utdanning, for å få en god jobb og for å ha en ålreit økonomi, preget de unges lykkefølelse på en negativ måte.)

(Anm: Ungdommer er mindre lykkelige enn før: – Vi er bekymret for fremtiden. Før var man på sitt lykkeligste i 30-årsalderen. Ny forskning viser at unge voksne har hatt en sterk nedgang i lykkefølelse. (…) Universitetet i Oslo. Han har sammen med Tale Hellevik analysert data fra en stor undersøkelse om livskvalitet blant nordmenn. Den nye forskningen viser at lykkenivået til ungdommer og unge voksne har sunket drastisk de siste årene – over en tiårsperiode målt frem til 2019. (…) Forskningen har avdekket flere forhold som kan ha bidratt til nedgangen i lykkefølelse, og viser at unges bekymring for fremtiden er det som bidrar mest til nedgangen i lykkefølelse og tilfredshet. - De unges bekymring henger sammen med frykt for negative hendelser, særlig knyttet til fremtidige yrkesmuligheter og egen økonomisk situasjon. - I tillegg har forhold som misnøye med sosiale relasjoner, med egen helse, fysisk form og kropp, bidratt til nedgangen i opplevd livskvalitet og lykkenivå. - For å få en dypere forståelse av hvordan de unge opplever livssituasjonen, må en i tillegg til slike intervjudata også gå mer i dybden med kvalitative undersøkelser. (…) Om boligmarkedet: – Herregud, det er jo helt krise Bekymringer for å ta riktig utdanning, for å få en god jobb og for å ha en ålreit økonomi, preget de unges lykkefølelse på en negativ måte. Forskeren mener det ikke er uten grunn at unge idag bekymrer seg mer for fremtiden enn tidligere generasjoner, og peker blant annet på at det har blitt vanskeligere å etablere seg på boligmarkedet. – Det bekymer jeg meg for. Herregud, det er jo helt krise! I hvert fall i Norge, sier Sigrid. – Det er jo helt syke priser. Jeg har ikke jobb, så jeg har ikke begynt å spare ennå. Det gjør meg ganske stresset, forteller Hedda. (nrk.no 15.11.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: egalitær (…) ETYMOLOGI fra fransk égalitaire, avledet av égalité; se egalitet BETYDNING OG BRUK som er preget av, sikter mot politisk, borgerlig og sosial likhet, utjevning SITATER vi var vitne til historiens mest gigantiske forsøk på å skape det egalitære samfunn  (Kirke og kultur 1970/10/579) (naob).)

- Noblesse (- Adel; finere overklasse.)

(Anm: noblesse (…) BETYDNING OG BRUK 1 LITTERÆRT adel; finere overklasse SITATER - i staden pøbel og nobless sig morer (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 156) midt iblandt noblessens stads (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 512) 2 LITTERÆRT edelhet; fornemhet; øysinn (naob).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Dagens boligmarked passer ikke lenger livene vi lever.

(Anm: – Dagens boligmarked passer ikke lenger livene vi lever. Møt noen av dem som gir etableringsfaen og finner andre alternativer enn å eie sin egen bolig. … (morgenbladet.no 27.8.2021).)

- HJEMLENGSEL. Urbanisering og ensomhet øker i takt verden over. Kan nye boformer, mer basert på våre emosjonelle behov, åpne dørene til bedre hjem og sterkere tilhørighet? Kunne du tenke deg å bo i en leilighet uten eget kjøkken og bad?

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. HJEMLENGSEL. Urbanisering og ensomhet øker i takt verden over. Kan nye boformer, mer basert på våre emosjonelle behov, åpne dørene til bedre hjem og sterkere tilhørighet? Kunne du tenke deg å bo i en leilighet uten eget kjøkken og bad? Hvor mye er vi villige til å dele med andre? IKEAs sjef for hjeminnredning og design i Norge, Paulo Godinho, er nysgjerrig på hvordan vi kan skape fremtidens hjem. Det han finner ut, vil han dele med omverden. (…) Et nabolag innen fire vegger Under denne ambisiøse paraplyen identifiserte IKEA to prosjekter i Norge: OBOS Living Lab og delingsappen SVEN, en tjeneste for folk som bor i kollektiv, og utviklet i samarbeid med EGGS design. OBOS Living Lab er plassert i hjertet av et nytt nabolag og befolket med virkelige mennesker som har valgt og betalt for å bo der. Den splitter nye boligblokken på Vollebekk i Oslo består av seks etasjer og 34 utleieleiligheter. I byggets andreetasje er temaet deling. Her har IKEA stått for utforming og innredning. Beboerne har egne private rom, mens kjøkken, oppholdsrom og hage er felles. Kun fem av de åtte leilighetene har eget bad. (dn.no 8.11.2021).)

- Ny studie argumenterer for at nabolagsforeninger bør reflektere lokalsamfunnene de tilhører.

(Anm: New study argues that neighborhood associations should reflect the communities they belong to. The difference between a desirable, vibrant neighborhood and one that is stagnant and moribund can depend on the strength of its local associations. These groups often act as the engine of local public life, organizing the kinds of sporting activities, cookouts, festivals and holiday celebrations that tighten the community fabric. But a recent paper published in the World Leisure Journal argues that these associations may not always be as inclusive as they seem. Researchers interviewed community leaders in an anonymous, mid-sized city in Ontario. They found that these volunteer groups, which often receive funding and in-kind support from the municipality for the purpose of encouraging neighborhood belonging, can be insular, exclusive and resistant to change. They also do not always reflect the dynamic communities they are intended to serve. (medicalxpress.com 31.8.2022).

- Ensom? Ett grep gir umiddelbar effekt. En ny studie har avdekket en viktig faktor som ikke bare motvirker ensomhet, men som også virker forebyggende flere år framover i tid. (- Er man alene, men jobber med noe som føles meningsfullt, så vil ikke dette oppleves ensomt, forklarer han.) (- Er man deprimert har man gjerne en følelse av meningsløshet som gjør at man blir mer ensom. - Om det er depresjon og ikke meningsløshet som forklarer sammenhengen med ensomhet, kan man ikke helt utelukke. Men det er klart at å føle en mening med livet kan beskytte mot ensomhet.)

(Anm: Ensom? Ett grep gir umiddelbar effekt. En ny studie har avdekket en viktig faktor som ikke bare motvirker ensomhet, men som også virker forebyggende flere år framover i tid. ENSOM: Omlag fem prosent av nordmenn sier de er ensomme ofte. En følelse av mening er knyttet til mindre ensomhet, og kan beskytte mot ensomhet over tid, konkluderer en ny studie. Studien, som ble publisert i Journal of Affective Disorders, har kartlagt over 135 000 personers følelse av mening, ensomhet og psykiske plager i opptil femten år. Deltakerne kom fra kohorter fra Europa, USA, Sør Amerika og Midtøsten. - Følelse av engasjement, mål og mening i livet er en psykologisk ressurs som styrker fysisk og psykisk helse, sier Thomas Hansen, forsker ved OsloMet til Dagbladet. (…) Underliggende mekanismer Utover et større engasjement, mener Tilmann von Soest, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), at en følelse av mening i livet også gjør at man trives bedre i eget selskap. - Er man alene, men jobber med noe som føles meningsfullt, så vil ikke dette oppleves ensomt, forklarer han. Samtidig framhever professoren, som også er utdannet psykolog, at andre underliggende mekanismer kan spille inn på studiens resultater. Er man deprimert har man gjerne en følelse av meningsløshet som gjør at man blir mer ensom. - Om det er depresjon og ikke meningsløshet som forklarer sammenhengen med ensomhet, kan man ikke helt utelukke. Men det er klart at å føle en mening med livet kan beskytte mot ensomhet. (dagbladet.no 1.9.2022).)

(Anm: Sutin AR, Luchetti M, Aschwanden D, Lee JH, Sesker AA, Stephan Y, Terracciano A. Sense of purpose in life and concurrent loneliness and risk of incident loneliness: An individual-participant meta-analysis of 135,227 individuals from 36 cohorts. J Affect Disord. 2022 Jul 15;309:211-220.)

- Ny forsking: – Klar samanheng mellom einsemd og diabetes 2.

(Anm: Ny forsking: – Klar samanheng mellom einsemd og diabetes 2. Einsemd aukar blodsukkerverdiane, som kan gi diabetes 2, viser norsk studie. – Legane bør spørje diabetes-pasientar om sosiale relasjonar, ikkje berre om kosthald og fysisk aktivitet, meiner forskar. Eit forskarteam ved Høgskulen på Vestlandet får denne veka publisert ein artikkel i det internasjonale fagtidsskriftet Diabetologia. Det finst ein ganske sterk samanheng mellom einsemd og diabetes type 2, kjem det fram i rapporten. (nrk.no 29.9.2022).)

- Økonomi, helse og livskvalitet. (- Personer med lav inntekt og liten finanskapital rapporterer betydelig oftere om helseproblemer enn de rikeste og mest formuende.) (- Tapet er sterkere for enslige menn og menn med lav utdanning. De to helsemålene er knyttet til en enda sterkere reduksjon av størrelsen på finansformuen, mellom 29 og 39 prosent. Også her er det sterkere utslag blant enslige og lavt utdannede menn.)

(Anm: Økonomi, helse og livskvalitet. Denne rapporten, basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017, viser at det er en sammenheng mellom økonomi og helse. Personer med lav inntekt og liten finanskapital rapporterer betydelig oftere om helseproblemer enn de rikeste og mest formuende. Variasjonsbredden mellom inntektsdesilene er 20-25 prosentpoeng for to egenrapporterte mål på helse. Inntekten synker nokså jevnt med økningen i helseproblemer, men er særlig lav for den lille gruppen med «svært dårlig» egenvurdert helse. I en analyse som kontrollerer for andre kjennetegn, slik som utdanningsnivå og demografiske egenskaper, er hver av de to helseindikatorene, uavhengig av hverandre, forbundet med et inntektstap på 15-16 prosent blant menn og 10-15 prosent blant kvinner. Tapet er sterkere for enslige menn og menn med lav utdanning. De to helsemålene er knyttet til en enda sterkere reduksjon av størrelsen på finansformuen, mellom 29 og 39 prosent. Også her er det sterkere utslag blant enslige og lavt utdannede menn. (ssb.no 24.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Serie: Fortellinger om et tiår. «Lykken er ikke bestandig å bo i verdens lykkeligste land». Ragnhild Bang Nes (49), psykolog og lykkeforsker i Folkehelseinstituttet, vil ha grundigere målinger av hvordan nordmenn egentlig har det. (- Vi har det godt i Norge, med trygghet i gode velferdsordninger.) (- Har du dårlig økonomi, dårlig helse, svakt nettverk og står utenfor arbeidslivet, kan du faktisk score like dårlig på lykkeindeksen i Norge som sør for Sahara.) (- Lykken skal sjekkes bedre.)

(Anm: Serie: Fortellinger om et tiår. «Lykken er ikke bestandig å bo i verdens lykkeligste land». Ragnhild Bang Nes (49), psykolog og lykkeforsker i Folkehelseinstituttet, vil ha grundigere målinger av hvordan nordmenn egentlig har det. Danmark ble utropt til verdens lykkeligste land i FNs første lykkemåling i 2012. Norge gikk til topps i 2017 og havnet i år på tredje plass, rett bak Finland og Danmark. Blir vi lykkeligere som folk av å høre om disse flotte plasseringene? Tja, kanskje, for de minner oss på ting vi kan være takknemlige for. Vi har det godt i Norge, med trygghet i gode velferdsordninger. Men samtidig vet jeg at lykkemålingene kan være enormt provoserende å høre om for dem som ikke har det så bra. Har du dårlig økonomi, dårlig helse, svakt nettverk og står utenfor arbeidslivet, kan du faktisk score like dårlig på lykkeindeksen i Norge som sør for Sahara. (…) Lykken skal sjekkes bedre Jeg har forsket på lykke og livskvalitet siden 2003. FNs lykkemålinger er basert på noen ganske få, enkle spørsmål. Selv leder jeg nå et arbeid i Folkehelseinstituttet for mer helhetlige målinger av livskvaliteten her i Norge. (aftenposten.no 2.1.2020).)

- Oljen som forsvant – slik kan en feil hos SSB velte klimaregnskapet. (- Det kan føre til at Norge ikke oppnår klimamålene som vi har forpliktet oss til internasjonalt.)

(Anm: Oljen som forsvant – slik kan en feil hos SSB velte klimaregnskapet. I april varslet Statistisk sentralbyrå (SSB) om at en alvorlig feil i statistikken kan ha gitt for lave utslippstall. Faktisk.no kan nå fortelle at tall fra ett oljeselskap kan kullkaste Norges klimaregnskap. Det siste året har regjeringen skrytt av at norske utslipp går ned. «Laveste utslipp i Norge på 27 år», het det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet (KLD) i juni i fjor. «Beviset på at klimapolitikken fungerer!», skrev Høyre, og fortsatte: Folk velger grønne fremkomstmidler. Tallene fra SSB viser at særlig utslippene fra transport synker. Også klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) trakk frem utslippene fra transport da han på Twitter meldte at utslippene gikk ned: (…) Det er bare ett problem. For en måned siden ble det klart at tallet har vært feil i mange år. Nå kan Faktisk.no fortelle hvordan feilen som kan velte klimaregnskapet oppsto. En muntlig beskjed fra SSB førte til at over 3 milliarder liter drivstoff Esso hadde solgt videre til et annet oljeselskap, ikke ble fanget opp. (faktisk.no 14.5.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. (nrk.no 3.8.2018).

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- El Salvador er et av verdens farligste og mest korrupte land.

(Anm: El Salvador er et av verdens farligste og mest korrupte land. Samtidig topper det Gallups «lykkeliste». Mer stress og mindre smil. Pandemiåret har gitt folk flere negative følelser. Men noen land overrasker. Er folk blitt mer eller mindre lykkelige i koronaåret? Meningsmålerne i Gallup har tatt tempen på klodens følelsesliv. Konklusjonen gir lite rom for optimisme: Flere mennesker rapporterer om stress, sinne og bekymring i 2020 enn noe år siden målingene begynte i 2012. (aftenposten.no 22.7.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sliter du med økonomien? Det kan føre til kroniske smerter senere i livet.

(Anm: Sliter du med økonomien? Det kan føre til kroniske smerter senere i livet. Amerikanske forskere oppdaget at folk som opplevde store, økonomiske belastninger tidlig i livet, hadde høyere forekomst av langvarig smerte flere tiår senere. (psykologisk.no 2.6.2021).)

(Anm: Can financial stress lead to physical pain in later years? Researchers found that early stress can have an impact decades later (sciencedaily.com 15.4.2021).)

- Middelaldrende familiers økonomisk belastning, følelse av kontroll og smerter i senere år: En undersøkelse av ektemenn og koner i distrikter.

(Anm: Midlife family financial strain, sense of control and pain in later years: An investigation of rural husbands and wives. Abstract Research focussing on individual biopsychosocial processes leading to physical pain as a health condition is rare. (…) Family financial stress (FFS) trajectories in early middle years were associated with depleted sense of control, which was related to increased physical pain in later years after controlling for concurrent physical illness, family income and age. In cross-lagged analyses FFS influenced physical pain over mid-later years. Physical pain also influenced FFS, suggesting a bi-directional association between FFS and physical pain. Findings elucidate how early midlife FFS influences the progression of physical pain over mid-later years through sense of control. Findings suggest effective intervention and prevention programs should focus on FFS in early years of adulthood as well as the maintenance and development of adults' sense of control. Stress Health. 2021 Mar 9.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Slik bør du balansere jobb og fritid.

(Anm: Slik bør du balansere jobb og fritid. Vi trenger både arbeid og fritid for å trives i hverdagen. Men hvordan finner vi den rette balansen mellom disse to? FRITID: Er du en av dem som ikke greier å sitte stille i ferien, og foretrekker å sette i gang et prosjekt framfor å ligge på stranda? Lykkeforskningen kan forklare hvorfor. (psykologisk.no 29.9.2021).)

- Merk deg forskjellen på selvmedlidenhet og selvmedfølelse.

(Anm: Merk deg forskjellen på selvmedlidenhet og selvmedfølelse. Både selvmedfølelse og selvmedlidenhet handler i bunn og grunn om hvordan vi forholder oss til motgang og lidelse. Men effekten av de to tankemåtene er vidt forskjellig, skriver Eirik Hørthe. SKILLE: «Ingen kan forstå hva jeg har vært igjennom», sier selvmedlidenheten. Selvmedfølelsen sier: «Lidelse er noe jeg har til felles med alle mennesker», skriver Eirik Hørthe. (psykologisk.no 29.9.2021).)

- En del unge voksne bruker mye tid på sosiale medier. Ensomme amerikanske studenter fikk det litt bedre da de begrenset bruken. (- Ble mindre ensomme da de logget seg av sosiale medier.)

(Anm: En del unge voksne bruker mye tid på sosiale medier. Ensomme amerikanske studenter fikk det litt bedre da de begrenset bruken. Ble mindre ensomme da de logget seg av sosiale medier. Kanskje er det ikke bra for oss å tilbringe mye tid på Facebook, Snapchat og Instagram. De kalles sosiale medier, men gir de oss nødvendigvis et bedre sosialt liv?
Noen studier tyder på at folk som opplever å være ensomme, oftere oppsøker virtuelle fellesskap. Men det er vanskelig å vite om de føler seg ensomme på grunn av bruken eller om det er ensomheten som får dem til å søke seg til de sosiale mediene.
Hva de bruker mediene til, kan også ha noe å si, som forskning.no har skrevet om tidligere. Nå har amerikanske forskere prøvd å finne ut om det å logge av kan endre noe. (forskning.no 18.11.2018).)

(Anm: No More FOMO: Limiting Social Media Decreases Loneliness and Depression. Journal of Social and Clinical Psychology 2018;37(9):751-768.)

- Alenetid er også bra for psyken. (- Ensomhet er forbundet med en rekke skadelige helseutfall.) (- Men å sette av litt tid til å være alene, kan ha mange helsefordeler, mener forsker.)

(Anm: Alenetid er også bra for psyken. Ensomhet er forbundet med en rekke skadelige helseutfall. Men å sette av litt tid til å være alene, kan ha mange helsefordeler, mener forsker. ALENETID: Forskning tyder på at tid alene kan dempe stress og vonde følelser. (psykologisk.no 5.5.2023).)

- Ensomhet kan endre hjernen din. Mange av oss kan nesten kjenne det på kroppen. Hvis det er lenge siden du har vært sammen med familie eller venner, kan den litt ekle følelsen komme krypende.

(Anm: Ensomhet kan endre hjernen din. Mange av oss kan nesten kjenne det på kroppen. Hvis det er lenge siden du har vært sammen med familie eller venner, kan den litt ekle følelsen komme krypende. Ensomheten. En følelse som påvirker vår psykiske og fysiske helse, og frarøver oss leveår. I tillegg tror forskere at ensomheten øker sjansen for å utvikle demenssykdommen Alzheimer. Nå mener canadiske forskere at ensomhet også kan endre hvordan vi tenker og bruker hjernen vår. Kan virkelig en følelse gjøre alt dette? (…) Mer mimring I studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, fant forskerne ulikheter i hjernestrukturen og nervebanene til de som var ensomme. Andreassen synes spesielt ett av funnene er veldig interessant. – Det kan det virke som om ensomme personer har sterkere forbindelser i hjernens hvilenettverk. Det er et område i hjernen som er involvert når vi lar tankene vandre fritt, dagdrømmer, og planlegger fremover. Området er også aktivt når vi tenker på andre mennesker. Funnene tyder på at hvilenettverket er mer aktivt hos dem som er ensomme. Ifølge forskerne kan det føre til at de ensomme mimrer og fantaserer mer, for å fylle det sosiale tomrommet man opplever. (nrk.no 7.2.2021).)

- Har Twitter nettopp hatt sine tristeste to uker noensinne?

(Anm: Has Twitter just had its saddest fortnight ever? A tool that quantifies global happiness on social media recorded an unprecedented dip in mood starting in May. An analytical tool called the Hedonometer rates the positivity of posts on Twitter. Researchers aiming to quantify global happiness on social media have called the period starting on 26 May “the saddest two weeks” on Twitter. (nature.com 15 JUNE 2020).)

- Nå er det vitenskapelig bevist: Det er kult å være snill. Det å være hyggelig mot andre mennesker gjør oss godt, så hvorfor satser vi ikke mer på det?

(Anm: Nå er det vitenskapelig bevist: Det er kult å være snill. Det å være hyggelig mot andre mennesker gjør oss godt, så hvorfor satser vi ikke mer på det? (…) Og resultatene tyder på at rause folk har det bedre med seg selv. – Det ligger i menneskets natur å være snill. Det er en stor del av hvordan vi oppnår kontakt med andre, og hvilke relasjoner vi har. Det sier professor Claudia Hammond til avisa The Guardian. (…) Økt velvære og tilfredshet Studien er et samarbeid mellom Universitetet i Sussex og BBC Radio 4. Den hadde i overkant av 60.000 deltagere fra 144 ulike land, som besvarte et spørreskjema om temaet «vennlighet». (nrk.no 20.3.2022).)

- Å være ensom og ulykkelig akselererer aldring mer enn røyking, iføge studie. (- Hos noen mennesker er disse molekylære prosessene mer intense enn i andre, en tilstand som ofte refereres til som akselerert aldring.)

(Anm: Being lonely and unhappy accelerates aging more than smoking, study finds. Molecular damage accumulates and contributes to the development of aging-related frailty and serious diseases. In some people these molecular processes are more intense than in others, a condition commonly referred to as accelerated aging. Fortunately, the increased pace of aging may be detected before its disastrous consequences manifest by using digital models of aging (aging clocks). Such models can also be used to derive anti-aging therapies on individual and population levels. (medicalxpress.com 27.9.2022).)

– Vi orker ikke å høre om andres lidelse. (- Og hva er ensomhet?)

(Anm: – Vi orker ikke å høre om andres lidelse. Forfatter Hilde Østby (47) vil vise fram det stygge for folk i «Kart over ensomheten». Det er det ikke alle som tåler. (…) Og hva er ensomhet? – Det er den sterkeste stress-responsen du kan ha i kroppen din, og konsekvensene av kronisk ensomhet, viser forskning, er lavintensive betennelser som driver alt fra hjerte- karsykdommer, autoimmune sykdommer, diabetes, søvnproblemer, depresjon, spiseforstyrrelser og alle typer avhengigheter. Det forkorter livet, det er verre å være kronisk ensom enn å røyke 15 sigaretter om dagen. Alt som ligger på toppen av folkehelsestatistikken har med ensomhet å gjøre! For meg er det en følelse av å være intenst fortapt og hjemløs. (…) – Vi lever i et samfunn som har en sterk frykt for svakhet, hvor svært mange lever i utenforskap. Men ensomhet er ikke en vag ting. Snakk med dem som opplever rasisme og diskriminering. Der er det mye ensomhet, med et helt samfunn som utsetter folk for gjentatte utstøtelser. (…) Hvorfor er vi så redde for svakhet? – Vi er primitive. Vi orker ikke høre om andres lidelse. Den svakeste i flokken vil sinke oss. Og det er smertefullt å høre om også. (dagsavisen.no 1.11.2022).)

- Fem atferdsmønstre: Dette gjør ensomheten vanskeligere. Føler du deg mye ensom? (- Deles inn i ulike kategorier I den amerikansk-australske studien delte forskerne et par spesifikke emosjonelle atferdsmønstre hos enkeltpersoner inn i grupper.)  (– Ensomhet er et signal om at vi har udekte behov og at vi må agere for å styrke vår kontakt og nærhet til andre.)

(Anm: Fem atferdsmønstre: Dette gjør ensomheten vanskeligere. Føler du deg mye ensom? Ifølge forskning er det spesielt fem holdninger som trekker deg enda mer ned. Les ekspertenes råd til hvordan du kan håndtere de vonde tankene bedre. Ensomhet kan være svært tungt, føles endeløst og ikke minst energitappende. Hvordan reagerer du når slike ubehagelige følelser kommer, og er du bevisst dine egne holdninger? Ifølge ny studie tyr vi spesielt til fem lite gunstige «strategier» når vi kjenner på ubehagelige følelser. Her får du ekspertenes tips til å hanskes bedre med ensomheten. – Å bruke ulike atferdsmønstre i hverdagen er en strategi for å beskytte seg mot omverdenen, sier psykolog Anton Käll til Aftonbladet. Han forsker på ensomhet ved Linköpings Universitet. (…) Deles inn i ulike kategorier I den amerikansk-australske studien delte forskerne et par spesifikke emosjonelle atferdsmønstre hos enkeltpersoner inn i grupper. Da kom de frem til fem ulike typer: – Anklagerne: de som reagerer på motgang ved å skylde på seg selv eller alle andre. - Katastrofetenkerne: som fokuserer på tanker og følelser om alt som kan gå galt. – Pokeransiktene: som utad later som om alt er som det skal. – De skjulte: som unngår sosiale kontakter for å unngå å bli utsatt for motgang og ubehagelige følelser. – Drøvtyggerne: som dveler ved alt som har gått galt eller ved alt som føles ubehagelig og galt. Studien viste dessuten at jo mer ensom en person følte seg, jo lettere var det å bruke noen av de ovennevnte emosjonelle strategiene. Grunnen til dette er, ifølge studiens resultater, at å søke hjelp ofte føles altfor vanskelig – og at ensomhet ofte kan bringe med seg stor skam. – Ensomhet er et signal om at vi har udekte behov og at vi må agere for å styrke vår kontakt og nærhet til andre. Det sier Thomas Hansen, forsker ved Folkehelseinstituttet og Nova/OsloMet, til VG. Han har forsket på aldring og ensomhet, psykisk helse og livskvalitet i 20 år. (vg.no 17.2.2022).)

(Anm: The prevalence of loneliness across 113 countries: systematic review and meta-analysis. Conclusion Problematic levels of loneliness are experienced by a substantial proportion of the population in many countries. The substantial difference in data coverage between high income countries (particularly Europe) and low and middle income countries raised an important equity issue. Evidence on the temporal trends of loneliness is insufficient. The findings of this meta-analysis are limited by data scarcity and methodological heterogeneity. Loneliness should be incorporated into general health surveillance with broader geographical and age coverage, using standardised and validated measurement tools. BMJ 2022;376:e067068.)

- «Likes» og kommentarer fører til dårligere selvbilde. (- Posting på egne profiler har ingen betydning.) (- For guttene hadde det ikke noe å si, viser studie fra Trondheim.) (- Nesten alle unge bruker sosiale medier, og det er den visuelle kommunikasjonen som gjelder.) (- Det går i «selfies», bilder og videoer.)

(Anm: «Likes» og kommentarer fører til dårligere selvbilde. Jenter som «liker» og kommenterer det andre legger ut på sosiale medier, får dårligere selvbilde over tid. Posting på egne profiler har ingen betydning. Jenter som «liker» og kommenterer andres poster og oppdateringer, fikk et dårligere fysisk selvbilde over tid. For guttene hadde det ikke noe å si, viser studie fra Trondheim. Nesten alle unge bruker sosiale medier, og det er den visuelle kommunikasjonen som gjelder. Det går i «selfies», bilder og videoer. Det «likes», kommenteres og postes. Sosiale medier er blitt en viktig arena for å vise seg frem og sammenligne seg med andre. Hvordan påvirker dette barn og unges selvbilde? Er det skadelig? Kan det føre til bedre selvbilde? Ved hjelp av data fra studien «Tidlig trygg i Trondheim» søkte vi å besvare disse spørsmålene med søkelys på vurdering av eget utseende (fysisk selvbilde). Unges vurdering av eget utseende har stor betydning for deres generelle selvbilde. (aftenposten.no 25.8.2020).)

- Forskning viser: Dette er attraktive egenskaper. Her er syv attraktive egenskaper, ifølge forskningen. Som ikke har med utseende å gjøre. Å være attraktiv gir en tiltrekkingskraft, men hva som faktisk skjer når vi tiltrekkes et annet menneske er vanskelig å definere.

(Anm: Forskning viser: Dette er attraktive egenskaper. Her er syv attraktive egenskaper, ifølge forskningen. Som ikke har med utseende å gjøre. Å være attraktiv gir en tiltrekkingskraft, men hva som faktisk skjer når vi tiltrekkes et annet menneske er vanskelig å definere. Sexologen Suzann Larsdotter forklarer at det i hvert fall i begynnelsen gjerne handler om utseende. – Ved den første kontakten spiller utseende en rolle for at vi skal invitere inn en person, og for å danne oss en oppfatning av personen. Men ved nærhet over tid kan man tiltrekkes av personlighet. Men fordi utseendet er det første vi ser, har det betydning, sier hun. Men hva som egentlig avgjør hvilke type person du blir tiltrukket av, er det vanskelig å svare på. Larsdotter forklarer at det finnes flere ulike teorier knyttet til hvorfor vi for eksempel finner ulike egenskaper attraktive. Og iblant taler forskningen imot seg selv. (vg.no 20.4.2021).)

- Ny studie: Bedre å være ufrivillig alene, enn å bli tvunget til å være sammen med andre.

(Anm: Ny studie: Bedre å være ufrivillig alene, enn å bli tvunget til å være sammen med andre. Studentene hadde mest glede av frivillig sosialt samvær. Hvis det var ufrivillig, var det slitsomt. Ekstroverte mennesker trenger mye sosial omgang for å føle seg bra. Introverte har det best om de får bruke mye tid alene. Men ifølge en ny, israelsk studie publisert i tidsskriftet Journal of Happiness Studies, er det viktigste at vi aktivt tar valget om å tilbringe tid med andre, eller å være alene. (forskning.no 12.3.2022).)

- Eksperter: Disse er evig single. Hvorfor er du eller noen du kjenner «evig» single? (- Da er du ikke alene.) (- Det har aldri vært flere enslige mennesker i Norge enn nå.) (- I 2020 var tallet 1,4 millioner.)

(Anm: Eksperter: Disse er evig single. Hvorfor er du eller noen du kjenner «evig» single? Ekspertene røper seks årsaker — og deler hemmelighetene som gir deg suksess. Sexolog og parterapeut Linda Rosenborg er selv nysingel og røper sine krav til en fremtidig partner. Drømmer du om å finne en livspartner, men sliter med å komme videre etter første date? Opplever du at alle romantiske relasjoner er kortvarige, og at du er den «evig» single i vennegjengen? Da er du ikke alene. Det har aldri vært flere enslige mennesker i Norge enn nå. I 2020 var tallet 1,4 millioner. Psykolog og samlivsterapeut Linda Rosenborg mener det er flere årsaker til at enkelte sliter med å få seg kjæreste. (dagbladet.no 24.2.2023).)

- SSB: Laveste antall brudd og separasjoner på 36 år. (- Med drøyt 17.000 par som tok ut separasjon eller skilsmisse, er det færre brudd enn noe annet år siden 1986.)

(Anm: SSB: Laveste antall brudd og separasjoner på 36 år. Spekulasjoner om at koronatiltak ville føre til flere ekteskapsbrudd er gjort grundig til skamme, ifølge SSB. Flere gifter seg, og færre går fra hverandre. – Flere holder sammen. Det er både flere som gifter seg og færre som går fra hverandre, sier demograf Anders Sønstebø i Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2022 var det nesten 21.000 par som giftet seg, omtrent på nivå med årene før pandemien. Men antall skilsmisser og separasjoner fortsetter å gå ned, viser nye tall fra statistikken Ekteskap og skilsmisser. Med drøyt 17.000 par som tok ut separasjon eller skilsmisse, er det færre brudd enn noe annet år siden 1986. (forskning.no 15.5.2023).)

- Kvinner ringer banken for å sjekke om de har råd til å skille seg. (– Jeg husker et tilfelle der vi ikke kunne gi finansiering på grunn av redusert inntekt.) (- Da valgte hun å bli i det forholdet, sier Hopsdal.)

(Anm: Kvinner ringer banken for å sjekke om de har råd til å skille seg. DNB-banksjef Stina Månestråle Hopsdal opplever at kvinner blir i forholdet fordi de ikke har råd til å skilles. En bør tidlig i forholdet forberede økonomien på et mulig brudd, råder økonom. PENGER ER FRIHET: Banksjef i DNB Stavanger, Stina Månestråle Hopsdal, råder par til å skrive kontrakt og gå gjennom økonomien sin slik at en er bedre rustet til et eventuelt brudd. – Jeg har opplevd at kvinner kommer inn i banken og lurer på om de har råd til å gå fra mannen, sier Stina Månestråle Hopsdal. Det er ikke alltid to som bodde sammen, har råd til å kjøpe bolig hver for seg. (…) Da rentene økte og prisen på strøm og mat gikk opp, merket banken at færre velger å gå fra hverandre. Banken opplevde en bruddtopp i oktober i fjor. – Det har nok sammenheng med økonomien. Av erfaring ser vi at folk holder litt tettere på partneren når det blir dyrere å være alene, sier Hopsdal. (nrk.no 16.2.2023).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Aldri har så mange menn bodd alene. Færre får barn, de tjener mindre og dør tidligere. (- Norge registrerte i fjor det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt.)

(Anm: Aldri har så mange menn bodd alene. Færre får barn, de tjener mindre og dør tidligere. Utviklingen som skildres i den danske TV-serien «Mannefall» skjer også i Norge, advarer norsk forsker. Arbeidsløse Denis Johansen (36) tilhører en ny generasjon som har overrasket forskere. Han isolerte seg allerede i 20-årene fra omverdenen. De siste ti årene har han levd i et slags «parallellunivers» på nett, der han spiller spill og lager musikk. (…) Mennene i «Mannefall», som sendes i NRK, tilhører en ny trend. Nær halvparten av alle ufaglærte menn i Danmark lever nå alene. Mot sin vilje. 3 av 4 ønsker seg nemlig familie. De tjener mindre, får færre barn og dør tidligere enn ufaglærte menn med familie. – Den samme utviklingen ser vi i Norge, advarer førsteamanuensis Thorgeir Kolshus ved OsloMet. (…) Arbeidsløse Denis Johansen (36) tilhører en ny generasjon som har overrasket forskere. Han isolerte seg allerede i 20-årene fra omverdenen. De siste ti årene har han levd i et slags «parallellunivers» på nett, der han spiller spill og lager musikk. (…) Å være registrert som enslig betyr ikke nødvendigvis at man er single eller barnløs. Men antallet som ønsker seg barn, og ender opp uten, stiger. Norge registrerte i fjor det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt. (nrk.no 17.3.2021).)

- Studie om single vekker oppsikt. Er det best å være gift eller singel - og hvilken sykdomstilstand rammer særlig en gruppe av enslige? (- Ved å måle CRP og IL-6 nivået til studiedeltakerne, fant forskerne ut at de enslige mennene som hadde bodd alene i sju år eller mer, og som underveis hadde opplevd mislykkede forhold, hadde svake, men økte inflammasjoner, som også var konstante.) (- Studien viste at CRP-målingene til mennene som hadde opplevd hyppige brudd og bodd lenge alene, var 17 prosent høyere enn hos resten av deltakere. Blant dem som hadde levd alene i sju år eller mer, var målingene 12 prosent høyere enn hos resten av gruppen. Slike konstante inflammasjonsreaksjoner i kroppen øker risikoen for blant annet kreft, diabetes type 2 og andre autooimmune sykdommer.)

(Anm: Studie om single vekker oppsikt. Er det best å være gift eller singel - og hvilken sykdomstilstand rammer særlig en gruppe av enslige? En ny studie gir svar. Å velge en aktiv livsstil med et balansert kosthold er godt dokumentert at gir helsemessige fordeler. Men også sivilstatusen din kan ha innvirkning på hvordan mennesker takler kroppslige utfordringer, ifølge en ny, dansk studie publisert i tidsskriftet Journal of Epidemiology and Community Health. (…) Kombinasjonen av disse to ga utslag i studien. Resultatene var tydelige, men grunnene vanskeligere å slå fast. Ved å måle CRP og IL-6 nivået til studiedeltakerne, fant forskerne ut at de enslige mennene som hadde bodd alene i sju år eller mer, og som underveis hadde opplevd mislykkede forhold, hadde svake, men økte inflammasjoner, som også var konstante. Ifølge Lommelegen.no er inflammasjon et annet ord for betennelse, men brukes gjerne når det er snakk om kroniske betennelsestilstander. Studien viste at CRP-målingene til mennene som hadde opplevd hyppige brudd og bodd lenge alene, var 17 prosent høyere enn hos resten av deltakere. Blant dem som hadde levd alene i sju år eller mer, var målingene 12 prosent høyere enn hos resten av gruppen. Slike konstante inflammasjonsreaksjoner i kroppen øker risikoen for blant annet kreft, diabetes type 2 og andre autooimmune sykdommer. Overlege ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved NTNU, Lars Erik Laugsand, forteller at CRP er en markør som skilles ut fra levra som respons på at immunforsvaret er aktivert. (dagbladet.no 18.1.2022).)

– Sykdom splitter singles framtid. (- Er det best å være gift eller singel - og hvilken sykdomstilstand rammer særlig en gruppe av enslige?)

(Anm: Sykdom splitter singles framtid. Er det best å være gift eller singel - og hvilken sykdomstilstand rammer særlig en gruppe av enslige? En ny studie gir svar. Å velge en aktiv livsstil med et balansert kosthold er godt dokumentert at gir helsemessige fordeler. Men også sivilstatusen din kan ha innvirkning på hvordan mennesker takler kroppslige utfordringer, ifølge en ny, dansk studie publisert i tidsskriftet Journal of Epidemiology and Community Health. (…) Ifølge Lommelegen.no er inflammasjon et annet ord for betennelse, men brukes gjerne når det er snakk om kroniske betennelsestilstander. Studien viste at CRP-målingene til mennene som hadde opplevd hyppige brudd og bodd lenge alene, var 17 prosent høyere enn hos resten av deltakere. Blant dem som hadde levd alene i sju år eller mer, var målingene 12 prosent høyere enn hos resten av gruppen. Slike konstante inflammasjonsreaksjoner i kroppen øker risikoen for blant annet kreft, diabetes type 2 og andre autooimmune sykdommer. Overlege ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved NTNU, Lars Erik Laugsand, forteller at CRP er en markør som skilles ut fra levra som respons på at immunforsvaret er aktivert. (dagbladet.no 17.1.2022).)

- Psykologen: Alle strever med dette spørsmålet. (- Men få våger å innrømme det. Tror du at du er den eneste som bekymrer deg for andres blikk?)

(Anm: Line Marie Warholm, psykologspesialist. Psykologen: Alle strever med dette spørsmålet. Men få våger å innrømme det. Tror du at du er den eneste som bekymrer deg for andres blikk? Da tar du feil. De fleste blir usikre av og til – særlig i sosiale sammenhenger. De færreste bekymrer seg aldri over hvordan andre mennesker oppfatter dem. Og det er heller ikke noe mål i seg selv å komme dit. Behovet for å bli likt og høre til gjør at vi tilpasser oss. Hvis alle kjører sitt eget løp hele tiden, blir det et hardt samfunn. Frykten for avvisning Men det er en balansegang: Hvis vi er veldig usikre på oss selv, kan vi ha vansker med å vise hvem vi er, hva vi står for og ikke minst med å sette de grensene vi trenger. Dessuten påvirker redselen hvordan vi oppfatter de andre. Når vi frykter avvisning, blir vi veldig oppmerksomme på andres signaler. Derfor kan vi føle oss avvist uten at vi egentlig blir det. Du synes kanskje den andre mangler det overstrømmende smilet? Svarer litt kort? Det er ikke sikkert at det handler om deg. Kanskje den andre selv er usikker og redd? (…) Så neste gang du står der og føler deg dum, kan du huske å tenke på dette: - Du bidrar positivt i det sosiale dersom du tør å dumme deg litt ut. - Le av deg selv – det får alle til å senke skuldrene. - Den som virker mest arrogant, er antagelig den reddeste. (aftenposten.no 3.11.2020).)

- Hyppig bruk av sosiale medier knyttet til psykologisk lidelse hos tenåringer. (– Kommentarer.) (- Denne studien gir solid bevis på en link mellom hyppig bruk av sosiale medier og dårligere psykologisk helse hos tenåringer.)

(Anm: Frequent Social Media Use Linked to Psychological Distress in Teens. Jenny Radesky, MD reviewing Viner RM et al. Lancet Child Adolesc Health 2019 Aug 13 Cyberbullying and inadequate sleep explained these associations in girls, and to a lesser degree in boys. Studies of the effects of social media use on teens' mental health have shown mixed results, and most have not followed teens over time. These researchers analyzed data from a longitudinal study in England that followed 12,866 teens from age 13 to 16 years with a series of surveys on social media use and psychological well-being. “Very frequent” social media use (>3 times per day) was common and increased from age 13 to 16 (from 34% to 62% in boys, and 51% to 75% in girls). Compared with teens who used social media <1 time per week, girls with very frequent social media use were 31% more likely to have psychological distress at age 14 to 15 and boys were 67% more likely. Girls with persistently high social media use had lower well-being, life satisfaction, and happiness, and more anxiety. In girls, cyberbullying, poor sleep quality, and low physical activity accounted for most of the association between social media use and psychological distress and well-being, whereas in boys these factors accounted for only a small amount. COMMENT This study provides solid evidence of a link between frequent social media use and worse psychological health in teens. Social media use should be discussed at tween and teen well visits, to encourage strategies such as keeping devices out of bedrooms, using “nightshift” or “do not disturb” settings, or turning off Wi-Fi at night. Cyberbullying can be addressed through school curricula (parents can ask schools to use a new digital citizenship curriculum https://www.commonsense.org/education/digital-citizenship) and by parent–teen conversations about upsetting content children may see online. Finally, activities such as face-to-face time with friends, sports, or clubs might help avoid boredom-induced social media checking. NEJM 2019 (August 20, 2019).)

(Anm: Social media use in teens linked to cyberbullying and less sleep and exercise. (nhs.uk 14.8.2019).)

(Anm: Roles of cyberbullying, sleep, and physical activity in mediating the effects of social media use on mental health and wellbeing among young people in England: a secondary analysis of longitudinal data. Lancet Child Adolesc Health 2019 Aug 13.)

 - Prisvinnende norsk forsker: Dette er nøkkelen til lykke. (- Opplevelse av mening kan ha like stor positiv effekt på livslengde som røyking har negativ effekt.)

(Anm: Prisvinnende norsk forsker: Dette er nøkkelen til lykke. Ragnhild Bang Nes har forsket på nordmenns lykke i 14 år. Og har funnet ut at lykken kanskje er noe annet enn du tror. Opplevelse av mening Den greske filosofen Aristoteles mente at lykke er noe annet enn nytelse. Lykken går dypere – og handler ikke bare om å ha det godt, men også å fungere godt. Lykke er noe du kan oppnå om du får brukt evnene og styrkene dine, og om du opplever interesse mening og vekst. Andre, som den engelske filosofen John Stuart Mill, mente at lykke er fravær av lidelse. (…) Gode relasjoner Men hva er det som gjør oss lykkelige, da? Sånn helt konkret? – Ofte er lykke å hente i disse ganske hverdagslige aktivitetene. Å holde på med ting du trives med, tillate deg å bli oppslukt. Eller å ha det hyggelig med andre mennesker. Vi er avhengig av andre for å være tilfreds med livet, sier hun. (…) Opplevelse av mening kan ha like stor positiv effekt på livslengde som røyking har negativ effekt. - Lykkeforsker Ragnhild Bang Nes (vg.no 10.5.2019).)

- Kvinner og menn er ofte sjalu av helt ulike grunner. Og denne kjønnsforskjellen oppstår mye tidligere enn forskere forventet.

(Anm: Kvinner og menn er ofte sjalu av helt ulike grunner. Og denne kjønnsforskjellen oppstår mye tidligere enn forskere forventet. STERKE FØLELSER: Sjalusi i et forhold kan oppleves som fryktelig på sitt verste. Men sett fra et evolusjonært ståsted, har seksuell sjalusi uten tvil vært en fordel gjennom tidene. Det å være sjalu er ikke spesielt sjarmerende. For noen kan det rett og slett være ødeleggende. I alle fall om man er i et forhold. (nrk.no 18.4.2021).)

- Fundamental attribusjonsfeil, tendens vi har til attribuere (årsaksforklare) atferd til indre årsaker (personlige trekk) fremfor situasjonelle årsaker.

(Anm: Fundamental attribusjonsfeil, tendens vi har til attribuere (årsaksforklare) atferd til indre årsaker (personlige trekk) fremfor situasjonelle årsaker. Eksempelvis kan vi forklare det at en person faller ved at «han er så klumsete» (trekkforklaring) fremfor «det var glatt» (situasjonsforklaring). Kilde: Store norske leksikon.)

- Fin bil, en imponerende lederstilling og mye penger på konto betyr lite i det store bildet, slår Harvard-forskerne fast. (- Den klareste meldingen vi tar med oss fra denne 75 år lange studien er følgende: Gode relasjoner er det som gjør oss lykkeligere og friskere. Ferdig snakka. Studien er også omtalt i The Harvard Gazette.)

(Anm: Fin bil, en imponerende lederstilling og mye penger på konto betyr lite i det store bildet, slår Harvard-forskerne fast. Annethvert år siden slutten av 1930-tallet, har 724 amerikanske menn mottatt et spørreskjema fra forskere ved Harvard. (…) «Hvorfor fortsetter dere å studere meg? Livet mitt er ikke så interessant,» har mange av dem sagt. Harvard-forskerne er imidlertid helt uenige. «The Harvard Study of Adult Development» er nemlig en helt unik studie. Først og fremst fordi den har gått over så mange år, men også fordi den tar for seg noe av det mest komplekse, men også mest essensielle, for oss mennesker: Hva er det som gjør oss lykkelige? (…) I en TED-talk forklarer studieleder og Harvard-forsker Robert Waldinger at de, etter å ha analysert tusenvis av spørreskjema, pasientjournaler og intervju, kan konkludere med følgende: - Lykke handler ikke om rikdom, berømmelse eller om å jobbe hardere og hardere. Den klareste meldingen vi tar med oss fra denne 75 år lange studien er følgende: Gode relasjoner er det som gjør oss lykkeligere og friskere. Ferdig snakka. Studien er også omtalt i The Harvard Gazette. (nettavisen.no 2.6.2019).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Vedum legger arveavgiften helt død etter rykteflom. (- Arveavgiften ble avskaffet i 2014 under Erna Solbergs regjeringsperiode.)

(Anm: Vedum legger arveavgiften helt død etter rykteflom. Siden Torvik-utvalget i desember foreslo å gjeninnføre arveavgiften, har det hersket usikkerhet og spekulasjoner om regjeringens plan. Nå fastslår finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at skatten er helt uaktuell. (…) Arveavgiften ble avskaffet i 2014 under Erna Solbergs regjeringsperiode. Men Torvik-utvalget foreslo en ny arveskatt i to trinn: Seks prosent skattesats på arv mellom 2 og 3,5 millioner kroner, og 15 prosent skatt for arv over 3,5 millioner kroner. (dn.no 21.2.2023).)

- Pengar kan kjøpa deg livsglede. (- Ein klassedelt lykkepyramide.) (- Lat himmelriket venta, og lat oss heller sjå på livet her på jorda akkurat no.) (- Rapporten «Livskvalitet i Norge 2021» baserer seg på intervju med rundt 17.500 menneske.) (- Dei spør kor tilfreds folk er med ulike sider ved livet. Konklusjonen er klar: Me har eit klart klasseskilje i lykke.) (- Folk som har lite pengar, er mindre fornøgd med livet enn folk som har mykje.)

(Anm: Pengar kan kjøpa deg livsglede. FRÅ TOPP TIL BOTN: Er lommeboka di slunken, er det mindre sjans for at du har det godt i livet. Skal me akseptera at det er slik? Som barn skråla eg med til alt av The Beatles på radioen. Som når dei proklamerte at ein ikkje kan kjøpa seg kjærleik. I don‘t care too much for money Money can‘t buy me love. Også i bøkenes bok finn me denne radikale avvisinga av rikdom. Jesus hylla dei fattige, dei på botnen, dei som har lite. Hierarkiet vart snudd på hovudet. Jesus gav oss ei forståing av verda der rikfolk skulle koma sist i rekka. Dei skulle ha større vanskar å koma inn i Guds rike enn ein kamel som prøver å gå gjennom eit nålauge. Både popsongar og bibelord røskar tak i oss. For kva skal ein eigentleg med alle desse pengane? Ein diamantring kan ikkje gjera deg lukkeleg. Ekte venskap kan ikkje kjøpast. Det er freistande å lulla seg inn i ei forståing av at pengar ikkje betyr noko. Det viktigaste er vel å tenka positivt og ha gode folk rundt seg. Eller? Ein klassedelt lykkepyramide Lat himmelriket venta, og lat oss heller sjå på livet her på jorda akkurat no. For her blandar stødige Statistisk sentralbyrå litt malurt i begeret. Denne veka kom etaten med ein statusoppdatering for korleis me har det her i landet. Rapporten «Livskvalitet i Norge 2021» baserer seg på intervju med rundt 17.500 menneske. Dei spør kor tilfreds folk er med ulike sider ved livet. Konklusjonen er klar: Me har eit klart klasseskilje i lykke. Folk som har lite pengar, er mindre fornøgd med livet enn folk som har mykje. (vl.no 4.11.2021).)

- Slik bestemmer kroppen hvem du blir forelsket i. Hva skjer egentlig i kroppen når vi forelsker oss?

(Anm: Slik bestemmer kroppen hvem du blir forelsket i. Hva skjer egentlig i kroppen når vi forelsker oss? Fire eksperter forklarer hvordan kroppen styres av forelskelsen - og velger den vi skal falle for. (…) Vi har spurt fire eksperter om hva forelskelse er: En partnerforsker, en filosof, en psykoanalyst og en hjerneforsker. – Forelskelsen er en par-tilknytningsprosess som gjør at paret blir forpliktet og monomant opptatt av hverandre, sier psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU. Han er blant Norges fremste forskere på sex og partnervalg. (…) – På spøk kalles forelskelsen psykose. Man glemmer alt man har ment om vedkommende tidligere. Forelskelse er det motsatte av depresjon hvor man ser mørkt på det hele. Når man er forelsket er man ikke like godt i stand til å se negativt på ting, alt blir lyst og rosa. Det er ikke galskap, men svært funksjonelt for å komme i gang med pardannelse, sier han og fortsetter: – Selv om venninnene sier at han er en drittsekk, vil den forelskede svare: «Ikke når han er sammen med meg». (…) Rent kjemisk det spesielt hormonet oksytocin, sammen med opioider og dopamin, som binder oss til andre mennesker under en forelskelse og i et forhold, forteller hjerneforsker Siri Leknes ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. – Det er de hormonene forskere har kommet frem til ved dyreforskning på mus og fugler. Sannsynligvis spiller de alle en rolle hos mennesker også, men hvordan kan vi ikke si så fryktelig mye om, sier Leknes, som forsker på hvordan oksytocin, som dannes i hypothalamus i hjernen, påvirker følelsene våre ved Leknes Affective Brain lab. – Mange av de samme mekanismene som fører til parbonding, skaper også tilknytning mellom nybakte foreldre og spebarn. Foreldre føler seg forelsket, sier Leknes. (…) Når forskerne har blokkert oksytocin i mus, har de sluttet å være monogame. (…) Også i studier på sauer, har forskere sett hvordan hunnsauer skiller ut oksytocin når de føder lam, som gjør at moren passer på lammet etterpå. (…) Ingen kjærlighets-trylledrikk I vitenskapelige kretser krangler forskerne om hvordan oksytocin best kan måles i menneskekroppen. Men hvor mye oksytocin en person har i kroppen, forteller ikke noe om mengden i hodet, forteller forskeren. – Hvis man skal måle oksytocin-nivået i hodet må man hente ut cerebrospinalvæske via et hull i ryggmargen, sier hun. Måling av opiodier og dopamin er også komplisert. Det vanlige er derimot å legge personer inn i vanlige hjernescannere hvor forskerne undersøker belønningssystemet. Forelskelse handler om motivasjon, forteller Leknes. – Kjemisk sett er det lenge til vi kan lage en kjærlighets-trylledrikk på laboratoriet. Vi har prøvd det ved å gi folk nesespray med oksytocin, det samme som ammende kan kjøpe på apoteket for å lettere kunne amme, sier hun. Men resultatet av den norske studien var skuffende. 100 prosent av personene kjente ingen forskjell etter å ha brukt nesesprayen. (vg.no 8.1.2021).)

- Gutta som ikke får damer. Er det jentene eller gutta som har makten på datingapper? (- Horder av menn sutrer over at damene har overtaket på markedet. Så stakkars unge menn.) (- Det er masse enslige kvinner som føler seg minst like usikre som enslige menn, men de skylder på seg selv, ikke på mennene som avviser dem, skriver kronikkforfatteren.) (- Det er den moderne versjonen av de romantiske komediene fra 80-tallet, der kvinnen kun går for kjekke hjerteknusere, mens den stakkars snille fyren sitter hjemme alene.)

(Anm: Helene Asphaug, skribent (22). Gutta som ikke får damer. Er det jentene eller gutta som har makten på datingapper? Det er masse enslige kvinner som føler seg minst like usikre som enslige menn, men de skylder på seg selv, ikke på mennene som avviser dem, skriver kronikkforfatteren. Det er dårlige nyheter om enslige menn overalt for tiden. Det fremstilles som et samfunnsproblem at så mange unge menn ikke har draget, og verken får sex, kos eller avkom. Og det er kvinners «umulige krav» som får skylda for at de ikke lykkes på datingappene. De unge mennene føler seg sjenerøse med hvor mange de liker på appene, men får ikke samme mengden «likes» tilbake. De tar det som en selvfølge at denne lille innsatsen burde gjøre dem fortjent til napp på damer, så du kan tenke deg frustrasjonen når ønsket ikke blir oppfylt. Horder av menn sutrer over at damene har overtaket på markedet. Så stakkars unge menn. (nrk.no 2.4.2023).)

- Samlivsekspert mener han har funnet nøkkelen til menns hjerte: - Menn blir forelsket i kvinner som gjør dette. Hvordan kaprer du drømmemannen? En amerikansk datingcoach påstår å ha svaret. (- Forskning viser at kvinner søker oppover i status, utdanning og inntekt når de leter etter en partner. Utseende havner lengre ned på lista over egenskaper de vurderer som avgjørende når de skal finne kjæreste. Menn, derimot, setter utseende høyt opp på prioriteringslista.)

(Anm: Samlivsekspert mener han har funnet nøkkelen til menns hjerte: - Menn blir forelsket i kvinner som gjør dette. Hvordan kaprer du drømmemannen? En amerikansk datingcoach påstår å ha svaret. En norsk psykolog er skeptisk. (…) Og det som er helt vilt, er at denne hemmelige besettelsen er nøkkelen til kjærlighet, oppmerksomhet og total hengivenhet resten av livet,» lover Bauer, som har skrevet boka «His Secret Obsession» og angivelig har 12 års erfaring som samlivscoach.  Trigge hans «helteinstinkt» Bauer mener altså at det finnes en hemmelig nøkkel til enhver manns hjerte, men at få kvinner kjenner til dette. Denne nøkkelen omtaler han som en «hemmelig besettelse», noe mannen selv ikke vet at han trenger, men som er helt avgjørende for at du som kvinne skal kapre ham. Er dere klare, damer? Dette er altså mannens hemmelige besettelse: Beundring. (…) Men kanskje litt for godt til å være sant? Psykolog og parterapeut i Parweb.no, Andreas Løes Narum, ler. - Denne mannen burde jo alle kvinner høre på! Tenk så deilig for menn, da, om dette sprer seg, sier Løes Narum. Spøk til side, det er noe i det Bauer sier, ifølge Narum: - Alle mennesker liker å bli beundret. Det henger sammen med det dypere behovet vi mennesker har for trygghet og nærhet. Så det kan absolutt være fint å vise beundring for den du er forelsket i, men det går begge veier. Kvinner vil også bli beundret, det er ikke forbeholdt menn, sier Løes Narum. (…) Forskning viser at kvinner søker oppover i status, utdanning og inntekt når de leter etter en partner. Utseende havner lengre ned på lista over egenskaper de vurderer som avgjørende når de skal finne kjæreste. Menn, derimot, setter utseende høyt opp på prioriteringslista. - Damer vektes først og fremst etter utseende, deretter personlighet, mens økonomi og utdanning ikke betyr så mye. For menn, derimot, er det litt omvendt: Penger og sosial status vektes tungt, mens menns utseende betyr mindre, har psykolog Peder Kjøs tidligere uttalt til Nettavisen. (nettavisen.no 24.8.2019).)

- Ikke bare vakre som har fordeler. Skal du ha suksess på nettet, kan du spille på noe helt annet enn skjønnhet, ifølge ny forskning.

(Anm: Ikke bare vakre som har fordeler. Skal du ha suksess på nettet, kan du spille på noe helt annet enn skjønnhet, ifølge ny forskning. Hvem stoler du mest på, skjønnheten eller udyret? Når du tar kontakt med noen på nettet, er profilbildet ofte det viktigste for om du har tillit til personen. Har det noe å si hvordan du ser ut? Forskere fra Lingnan universitet i Hongkong ville finne ut hvem som har størst suksess på ulike salgsplattformer. De tok profilbilder av folk som leier ut boligene sine i Los Angeles på Airbnb. Så sjekket de om utseende hadde noe å si for hvem som oftest fikk leid ut boligen sin. (nrk.no 29.5.2020).)

- Luksuslista: Slik kjører de rike i Norge. (- Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil.) (- Det er blitt kulere å vise at man er rik.) (- Så er det nok flere som har mer penger enn før.) (– Salgseksplosjon.)

(Anm: Luksuslista: Slik kjører de rike i Norge. De dyreste bilene som er registrert siden 2017 - og de dyreste til salgs nå. Mens forretningsmannen Kjell Inge Røkke har sverget til superekslusive Ford GT med en nypris på drøyt 6 millioner, dukket finansbaron Øystein Stray Spetalen nylig opp på kjendisfest i en Porsche 911 Targa-modell til rundt 2 millioner kroner, ifølge Se og Hør. - Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil, uttalte han til DN i mai om bilen som står registrert på hans kone Charlotte. (…) – Salgseksplosjon. Mercedes-Benz rapporterer også om en eksplosjon i salget av de aller dyreste bilene, og særlig da deres høyytelsesdivisjon kalt Mercedes-AMG. (…) Det ser ut som om nordmenn har tillatt seg å kjøpe flere dyre biler de siste par årene, enn de gjorde før, sier han. Han tror det er mer sosialt akseptert enn før. - Det er blitt kulere å vise at man er rik. Så er det nok flere som har mer penger enn før, og velger å leve ut interessen de har for bil, motorsykkel og båt, vise at de er vellykka på den måten, sier Solberg Thorsen. (dagbladet.no 3.8.2019).)

– 2800 har betalt 20.000 for å rykke frem i køen for ny Porsche. (Anm: Totalt 56 millioner kroner.) (- 600 hestekrefter, 350 kilowatt hurtiglading.)

(Anm: Volkswagen vant juli-salget – 2800 har betalt 20.000 for å rykke frem i køen for ny Porsche. Gode, gamle Volkswagen Golf ble den mest solgte bilen i Norge i juli. Bak den dominerer elbilene. (…) 2800 vil ha el-Porsche El-bil-interessen viser seg også igjen i bestillingene til den nye Porsche Taycan, som denne uken passerte 2800 bestillinger bare i Norge, ifølge administrerende direktør i Porsche Norge, Morten Scheel. Bestillingene ble også omtalt av Tek.no tidligere denne uken. (dn.no 4.8.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Føler du deg ensom, er du ikke alene. (- Her er hennes oppskrift på et godt liv på internett.)

(Anm: Føler du deg ensom, er du ikke alene | Joacim Lund, kommentator. Professor Brené Brown forsker på skam, empati og ensomhet. Her er hennes oppskrift på et godt liv på internett. «Jeg føler meg annerledes og at jeg ikke passer inn». Rekk opp hånden alle som aldri har følt det. Jeg har i alle fall følt det. På skoler, arbeidsplasser og i sosiale aktiviteter, på nettet og i verden utenfor. Ikke hele tiden overalt, men noen steder nå og da. Felles skipbrudd er mager trøst. Men det er jo noe. Det er mange som har det sånn. Stadig flere, faktisk. (aftenposten.no 10.3.2019).)

- Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (- Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen.) (- Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss.) (- For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.»)

(Anm: Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (…) Jeg tar helst ikke telefonen. Men jeg tar veldig mye på den. Jeg tar på den, og stadig svarer den på mine berøringer. Den dirrer tilbake. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen. Jeg skriver om den positive alenefølelsen. Det er altså den gode evnen til å være alene uten å ha det dårlig. Blir det for lite av den, blir det for mye av den dårlige alenefølelsen – ensomheten. (…) Amerikanske Sherry Turkle, professor ved prestisjetunge MIT i Boston, ser på telefonene våre og oppdaterer Winnicott. Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss. Hun skriver om digitalkulturens ubehag, om hvordan nettlivene påvirker personlig psykologi og intimitet. For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.» (aftenposten.no 20.11.2018).)

– Finn Skårderud: - Vi trenger andre. Men vi trenger også å bli trengt. Uten dette kan vi bli rammet av sosial sult.

(Anm: Finn Skårderud: - Vi trenger andre. Men vi trenger også å bli trengt. Uten dette kan vi bli rammet av sosial sult. (…) Vi ønsker å bli ønsket. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gangen kommet til bokstaven E. Det er E for Ensomhet. (…) Mye godt er skrevet om denne sosiale smerten. En klar favoritt er Ensomhetens filosofi av Lars Fr. H. Svendsen. Han er god til å rydde i begreper og erfaringer. (…) Ensomme er ofte ikke mer alene enn andre. Ensom i mengden kan være ekstra ille. Filosofen Kant kalte det «usosial sosialitet». Vi er i samme rom, men på hver vår klode. Det kan være blant venner, i en familie eller i storbyen. (…) Den ensomme har ofte også mistillit til andre, stoler ikke på, tviler og tolker i verste mening. Den ensomme trekker seg og kan oppleves som avvisende. Eller den ensomme kan kreve ekstra bevis for den andres ekte interesse. Slik kan det bli mer av det samme: ensomhet med spredning. (…) Ensomhet er farlig Den overdrevne opptattheten av en svane på Sognsvann handler kanskje om frykten for en slik sosial smerte. Jeg er uerfaren i svanepsykiatri. Men for mennesker er ensomhet svært helsefarlig. Den stjeler år av våre liv. (aftenposten.no 4.11.2019).)

- Angst: Er du redd for å være alene? (- Da bør du øve, sier ekspert.) (- Lav selvfølelse kan gjøre det vanskelig å skulle gjøre ting på egen hånd.)

(Anm: Angst: Er du redd for å være alene? Da bør du øve, sier ekspert. Lav selvfølelse kan gjøre det vanskelig å skulle gjøre ting på egen hånd. - Jeg har møtt både voksne damer og voksne menn som ikke kan være alene, forteller forsker og psykologspesialist Solfrid Raknes. Raknes har bakgrunn både fra voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri og har blant annet utviklet verktøyet Psykologisk førstehjelp, som i dag brukes på flere skoler i Norge. (…) At et barn er redd for å skilles fra de nærmeste omsorgspersonene er en helt normal del av utviklingen, men i noen tilfeller utvikler det seg til en angstlidelse, og denne kan, ifølge Raknes også følge oss inn i voksenlivet. (kk.no 12.2.2019).)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil. (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Skårderud bidrar selv til å gi student Åsne Skeie rett.

(Anm: Olav Gunnar Ballo lege forfatter av boken "Kaja 1988-2008" (om datterens spisevegring). Skårderud bidrar selv til å gi student Åsne Skeie rett. Psykiater Finn Skårderud skriver 9. desember i Aftenposten om hvordan nobelprisvinner Louise Glücks spisevegring gjenspeiles i hennes tekster. Student Åsne Skeie tar 16. desember til mot­mæle. Hun påpeker at Skårderuds ensidige fokus på samtalen kan skygge for behandlingen av selve vekttapet hos den syke. Hun trekker frem hvordan Skårderud ser ut til å ha beundring for dem som sulter seg, og hvordan han kobler anoreksi og kunst sammen, som noe estetisk. Skeie er ikke alene om å finne dette påfallende. En av Skårderuds bøker heter Sultekunstnerne . Instituttet han driver, heter Villa Sult, der ett formål er å bidra til kunst og kulturformidling. Et nærliggende eksempel som underbygger Skeies argumenter, er Skårderuds henvisning til et dikt av Louise Glück i diktsamlingen A Village Life fra 2009, som han selv har gjendiktet. Kroppen min, nå som vi ikke skal reise sammen så mye lenger. Jeg begynner å føle en ny ømhet for deg, svært rå og ukjent, slik jeg husker kjærligheten da jeg var ung. «Er ikke dette en meget fin slutt?» skriver Skårderud om alderdommens kroppslige forfall, slik anoreksi også gir forfall i unge år. Men, nei. For oss som har opplevd spisevegring på nært hold, ser vi ingen fin slutt i dette. Der Skårderud ser poesi, ser Skeie, 19 år gammel, det betenkelige i å gjøre det selvdestruktive til noe gloriøst. Skårderud kaller hennes betraktning for «tull». Skårderud, forurettet av at en novise kan betvile hans klokskap, skriver: «Om man faktisk er interessert i hva jeg og nære kolleger står for og ikke dikter sine egne forestillinger, gjør jeg oppmerksom på en bok vi nylig har publisert.» Skårderud smykker sin artikkel med sitt batteri av opparbeidede titler (forfatter, psykiater, professor og direktør ved Villa Sult). Slik bidrar han selv til å gi student Skeie rett. Ikke ved å innrømme at hun har et poeng, men ved å søke å knuse hennes poeng i flukten, slik et vognhjul kan få sommerfuglvinger til å ­slutte å slå. (aftenposten.no 3.1.2021).)

- Å jobbe med spiseforstyrrelser er ofte meget vanskelig. Vi trenger både å redusere undervekt og å jobbe med tanker, følelser og utfordrende forhold.

(Anm: Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT Helt og ikke delt. Å jobbe med spiseforstyrrelser er ofte meget vanskelig. Vi trenger både å redusere undervekt og å jobbe med tanker, følelser og utfordrende forhold. I kjølvannet av Nobelprisen i litteratur til amerikanske Louise Glück skrev jeg om spiseforstyrrelser, språk og psykoterapi. Åsne Skeie brukte anledningen til å kommentere, og til å skrive videre på temaer som strengt tatt ikke var en del av min avistekst. Hun tillegger meg holdninger og praksiser som jeg slett ikke har. Som om vi ikke er avgjørende opptatt av hele tiden å normalisere vekt og ernæring ved anoreksi. Påstanden er selvsagt tull. Vi er tilsvarende opptatt av å redusere overspising, oppkast, overtrening og andre sykelige praksiser ved andre former for spiseforstyrrelser. Det er selvsagt ubehagelig å bli tillagt meninger man ikke har, og det oppleves svært unødvendig. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Unge som sulter, kan ikke snakke seg friske.

(Anm: Åsne Skeie, student. Unge som sulter, kan ikke snakke seg friske. Finn Skårderud har et ensidig fokus på samtalen i behandlingen av alvorlig anoreksi. Og ikke minst skildrer han sykdommen på en poetisk og tidvis forlokkende måte. I en artikkel om kunst og anoreksi i Aftenposten 10. desember skriver Finn Skårderud at man kan «møte seg frisk» av en spiseforstyrrelse. Som tidligere anoreksipasient gjør dette meg både sint og bekymret. For det er fullt mulig å gå i psykoterapi uten å bli friskere – det er til og med mulig å bli sykere mens man prater om det som er vanskelig. Ledende fagmiljøer fremhever i dag at vektøkning hos anoreksipasienter er en forutsetning for at samtaleterapi skal ha noen hensikt. Jeg undrer meg over at dette ikke kommer tydeligere frem i Skårderuds mange tekster. (aftenposten.no 16.12.2020).)

- Slik svinger humøret vårt i faste rytmer – kjenner du deg igjen? (– Folks humør varierer til bestemte tider i løpet av uka og døgnet.)

(Anm: Slik svinger humøret vårt i faste rytmer – kjenner du deg igjen? Twitter er ikke bare nyttig for den som vil styre en supermakt. Det sosiale mediet er også en kilde for å undersøke menneskelig atferd. Blir du i bedre humør når det nærmer seg helg? Eller blir du nedstemt når mandag morgen er like rundt hjørnet? Om det er en trøst, så er du absolutt ikke alene. Ved å analysere 25 millioner meldinger på det sosiale mediet Twitter, har forskere funnet at humøret vårt mer eller mindre følger faste mønstre. – Folks humør varierer til bestemte tider i løpet av uka og døgnet. Dette gjenspeiler seg i det man tweeter, forklarer Lucas Bietti. Han er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU. Ifølge studien er følelsene våre, på godt og vondt, sterkere utenfor den vanlige kontortiden. (nrk.no 22.6.2021).)

- Lady Diana – prinsessen på badet. (- Samtidig satt deleiere i lederroller.) (- Lady Diana var tidlig ute med sin åpenhet om bulimi. Nå sørger Netflix-serien The Crown for at vi blir påminnet om denne lidelsen.) (- Toppen av et psykisk isfjell.) (- Ja, slik kan det absolutt se ut. Og det kan være vondere og styggere. Bulimi kommer fra gresk, av bous – okse og limos – sult, altså sulten som en okse. Bulimi er langt mer enn det. Det er flere former for sult.)

(Anm: Forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT. Lady Diana – prinsessen på badet | Finn Skårderud. Lady Diana var tidlig ute med sin åpenhet om bulimi. Nå sørger Netflix-serien The Crown for at vi blir påminnet om denne lidelsen. På 1990-tallet snakket man om «Diana-effekten». Vi fagfolk så markant økt interesse nettopp for bulimi i kjølvannet av hennes bekjennelser. I Storbritannia så man på kort tid en dobling av søknader til helsevesenet for nettopp bulimi. Så har det avtatt igjen. Den fjerde sesongen av Peter Morgans The Crown er rojal såpeopera av meget høy kvalitet. Det er «fake history», men sannsynligvis tett på noen sannheter. Tre av episodene innledes med en «trigger warning»: Nå vil du få se spiseforstyrrelser. (…) Toppen av et psykisk isfjell Ja, slik kan det absolutt se ut. Og det kan være vondere og styggere. Bulimi kommer fra gresk, av bous – okse og limos – sult, altså sulten som en okse. Bulimi er langt mer enn det. Det er flere former for sult. Mange hungrer etter trygghet, anerkjennelse eller respekt. Spisingen og spyingen er toppen av et psykisk isfjell. Kaos og kontroll kan være nøkkelord. Det er stor faglig enighet om at spiseforstyrrelser som psykiske lidelser handler om følelser ute av kontroll. Det kan være utryggheten, humørsvingningene, forvirringen, selvforakten, tristheten eller tomheten. (aftenposten.no 21.12.2020).)

- PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. (- Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp.) (- Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt.) (- Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt.)

(Anm: PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery (50) forklarer hvorfor barnet ditt egentlig trasser – og hva du kan gjøre for å overleve fasen. (…) Kan ødelegge forholdet Montgomery mener at det ikke har noe for seg å tenke at barnet bare trasser. – Han protesterer fordi han har sett for seg noe annet, sier hun. Hun viser til at barnet i motsetning til foreldrene ikke har en fullt utviklet hjerne. – Når ting går i svart hos en barn, ser det på en voksen med ferdig hjerne for å få hjelp. Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp. Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt. Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt. – På sikt kan det faktisk føre til at den gode relasjonen som dere trenger gjennom disse 20 årene dere har sammen, og forhåpentligvis enda flere, blir skjør. – Det kan ødelegge relasjonen? spør programleder Espen Fiveland (45). – Ja, svarer Montgomery kontant. (tv2.no 6.5.2019).)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Forbrukerutenforskapet. Når du ikke får kjøpt billett, verken kontant, med kort, eller med busselskapets app, er ikke utestengelsen bare digital, den er total. (- Overraskende er det de yngre som i størst grad oppgir å ha problemer.)

(Anm: Forbrukerutenforskapet. Når du ikke får kjøpt billett, verken kontant, med kort, eller med busselskapets app, er ikke utestengelsen bare digital, den er total. Forbrukerrådets undersøkelser viser at digitalt utenforskap handler om mer enn manglende kompetanse, skriver direktør Inger Lise Blyverket. Resultatene av denne utviklingen viser seg nå. I en undersøkelse fra Forbrukerrådet svarer nesten halvparten (43 prosent) at de har personer i nær familie eller omgangskrets som de regelmessig hjelper med å bestille og betale for varer og tjenester. (...) Verktøyene som mangler
Utfordringene er omtrent like store i alle markeder, men kollektivtransport, helsetjenester og offentlige velferdstjenester oppleves som noe mer vanskelig tilgjengelige enn andre. Flertallet – mellom 75 og 90 prosent av forbrukerne i de ulike markedene – oppgir at de vanligvis bestiller og betaler problemfritt. Samtidig er det betydelige mindretall som oppgir at de har hatt problemer med å bestille og/eller betale det siste året, eller at de slett ikke har klart å kjøpe det de ønsket. (nrk.no 15.1.2023).)

- Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner.

(Anm: Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner. I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...) 15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25-åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull. Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor. – Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten. Sannsynligheten for å lykkes       med tiltak minker etter hvert som tiden går. (aftenposten.no 14.6.2011).)

Stor studie om psykisk ohälsa ifrågasätts
sverigesradio.se 6.9.2011
Nästan 4 av 10 européer lider av mental ohälsa, enligt en ny sammanställning. Enligt studien får de flesta av dem ingen hjälp med sina problem. Tidigare studier med liknande metoder har använts av Världshälsoorganisationen, WHO. Men frågan är vad som bör och kan kallas mental ohälsa?

Enligt den nya studien lider 38 procent av Europas befolkning, ungefär 160 miljoner personer, av någon form av psykisk ohälsa. Vanligast är ångest, och enligt studien lider upp till fjorton procent av alla europeer av ångest i någon form. Men i studien ingår även diagnoser som sömnsvårigheter och alkoholism. (...)

- Ny forskning: Fett og sukker kan gjøre deg deprimert. En omfattende internasjonal undersøkelse viser en sannsynlig sammenheng mellom kosthold og depresjoner. (- Konklusjonen er klar: De som spiser usunn mat med mye fett og sukker har en betydelig større risiko for å få depresjoner.)

(Anm: Ny forskning: Fett og sukker kan gjøre deg deprimert. En omfattende internasjonal undersøkelse viser en sannsynlig sammenheng mellom kosthold og depresjoner. Forskere mener sunn mat og dietter bør brukes som medisin. Det er den britiske avisen The Guardian som presenter de nye funnene. I et omfattende arbeid har resultatene fra 41 internasjonale undersøkelser blitt sammenlignet. Konklusjonen er klar: De som spiser usunn mat med mye fett og sukker har en betydelig større risiko for å få depresjoner.  Årsaken er et disse matvarer produserer såkalte inflammatoriske molekyler som transporteres til hjernen. – De kan påvirke signalsubstanser som har innvirkning på vårt humør, sier en annen av forskerne bak studien, Camille Lassale fra University College London. De konkluderer dermed med at det finnes en klar sammenheng mellom hva vi spiser og vår psykiske helse. (…)  Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole sier hun er i tvil om forskningsmetodene i disse studiene er gode nok. (nrk.no 28.9.2018).)

(Anm: Healthy dietary indices and risk of depressive outcomes: a systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract With depression being the psychiatric disorder incurring the largest societal costs in developed countries, there is a need to gather evidence on the role of nutrition in depression, to help develop recommendations and guide future psychiatric health care. (…) To conclude, adhering to a healthy diet, in particular a traditional Mediterranean diet, or avoiding a pro-inflammatory diet appears to confer some protection against depression in observational studies. This provides a reasonable evidence base to assess the role of dietary interventions to prevent depression. This systematic review was registered in the PROSPERO International Prospective Register of Systematic Reviews under the number CRD42017080579. Mol Psychiatry. 2018 Sep 26.)

- Lykke blir pensum på indiske skoler. (- Det nye faget ble lansert av Dalai Lama, som sier dte nye faget skal gjøre det lettere for elevene å håndtere sinne, hat, angst og frykt.)

(Anm: Lykke blir pensum på indiske skoler. En million elever på offentlige skoler i New Delhi fikk denne uken lykke som eget fag på timeplanen. Det nye faget ble lansert av Dalai Lama, som sier dte nye faget skal gjøre det lettere for elevene å håndtere sinne, hat, angst og frykt. (nrk.no 3.7.2018).)

- Sinne kan være nyttig hvis du utnytter følelsen til noe positivt.

(Anm: Sinne kan være nyttig hvis du utnytter følelsen til noe positivt. Line Marie Warholm psykologspesialist. Sinne har en viktig funksjon. Det er som en alarm som går, den varsler om fare. Ofte utløses den når noen tråkker over grensene dine eller avviser deg. Men sinne skaper lett komplikasjoner i relasjoner. Finnes det en måte å håndtere denne vanskelige følelsen på som ikke sårer eller ødelegger? Lørdagsskribent i Aftenposten, Maryam Iqbal Tahir, skrev om sinne under overskriften «Sinte menn og hysteriske kvinner». Hun konkluderer med at alle bør oppfordres til å vise god adferd, uavhengig av kjønn. Det er et godt råd. Teksten hennes minner om at det kan være nyttig å skille mellom sinne, som er en følelse, og aggresjon, som er adferden som ofte følger av sinne. (aftenposten.no 12.6.2021).)

- De små risikoer du kan ta for å øke lykken. (- The little risks you can take to increase your luck.)

(Anm: The little risks you can take to increase your luck. TED Salon Brightline. Luck is rarely a lightning strike, isolated and dramatic -- it's much more like the wind, blowing constantly. Catching more of it is easy but not obvious. In this insightful talk, Stanford engineering school professor Tina Seelig shares three unexpected ways to increase your luck -- and your ability to see and seize opportunities. Watch now. (ted.com - June 2018).)

- Dårlig samliv kan gi hjerteinfarkt. Forskere ved Harvard har fulgt folk i over 80 år og oppdaget at hvordan vi har det sammen med våre nærmeste er det som har størst betydning for hvor lenge vi lever.

(Anm: Siri Dalsmo Berge, spesialist i allmenmedisin, PhD-stipendiat. Dårlig samliv kan gi hjerteinfarkt. Forskere ved Harvard har fulgt folk i over 80 år og oppdaget at hvordan vi har det sammen med våre nærmeste er det som har størst betydning for hvor lenge vi lever. NEGATIV PÅVIRKNING: Samlivsstress pågår ofte over tid, og er med på å opprettholde den negative påvirkningen på blant annet hjertet, skriver kronikkforfatteren. En helhetlig tilnærming til helseproblemer er viktig. Det innebærer både tradisjonelle kontroller hos fastlegen, og samtaler om livsbelastninger som kan ha betydning for sykdomsutviklingen. Da jeg spurte hvordan han hadde det hjemme, fortalte han at det gikk litt trått med han og kona. De hadde ikke så mye å snakke om lenger. Kona klagde over at han sjelden var interessert i sex. Han fikk gjort en helseundersøkelse, og den avdekket fettavleiringer i blodårene og begynnende hjerte-kar-sykdom. Det finnes stadig mer forskning som viser at et dårlig samliv kan være skadelig for hjertet ditt. Amerikanske forskere fant i 2003 ut noe interessant: Kvinner som levde i parforhold der de hadde det bra, hadde faktisk mindre fettavleiring i viktige blodårer enn kvinner i parforhold hvor de rapporterte lav tilfredshet i forholdet, det betyr at de som hadde det bra i parforholdet hadde mindre fare for hjerte- karsykdom. Svenske forskere oppdaget allerede i år 2000 at det er tre ganger så mange som får hjerteinfarkt blant dem som har samlivsproblemer sammenliknet med dem som hadde det godt sammen med partneren sin. Andre forskere har sett at sammenhengen mellom samlivskvalitet og risiko for hjertesykdom er særlig tydelig for eldre par. Kunnskapen om denne sammenhengen øker stadig. (…) På en hjerteklinikk i Canada har de tatt dette på alvor, og er i gang med et forskningsprosjekt der de tilbyr samlivskurs til hjertepasienter med partnere for å se om det har betydning for hjertehelse i etterkant. Det blir spennende å se hvilke resultater de får. Forskere ved Harvard har fulgt folk i over 80 år, fra de var i begynnelsen av 20-årene, og oppdaget at hvordan vi har det sammen med våre nærmeste er det som har størst betydning for hvor lenge vi lever. Dette er et forskningsfunn som for meg er til ettertanke, og som har betydning for hvordan jeg prioriterer i møte med pasienter som «Tom». (…) Å ha problemer i parforholdet er ganske vanlig. Så mange som nesten 70 prosent av problemene hos alle par er uløselige. Dette gjelder både for par som har det bra, og par som gjerne skulle hatt det bedre. (dagbladet.no 9.7.2021).)

- Fallende lykkekurve i USA grunnet "sosial krise".

(Anm: Fallende lykkekurve i USA grunnet "sosial krise". Happiness declining in U.S. due to 'social crisis'. (…) The report - released to coincide with the International Day of Happiness - has ranked the U.S. as number 14 out of 155 countries for happiness levels, dropping one place from last year. (…) An improvement in educational quality and attainment should also be a key focus in the U.S., says Sachs. "America has lost the edge in educating its citizens for the 21st century; that fact alone ensures a social crisis that will continue to threaten well-being until the commitment to quality education for all is once again a central tenet of American society." Learn why happiness might improve as people age. (medicalnewstoday.com 20.3.2017).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Livskvalitet – statistikk og forskning. Kan det gode liv måles? (ssb.no 16.3.2016).)

(Anm: How the word 'you' helps us deal with negative experiences. Recent findings, published in the journal Science, provide new insight into the way a simple word - "you" - can help us understand negative experiences and extract meaning from them.(medicalnewstoday.com 26.3.2017).)

- Vil du ha tilbake eks-kjæresten din? Det kan være hjernen din lurer deg. (- For å oppsummere: Å være forelsket gir oss en ruslignende lykkefølelse som vi, takket være høy dopaminproduksjon, jobber for å beholde. Forelskelsesrusen ligner den man får av narkotiske stoffer, og kan uten tvil være avhengighetsskapende.)

(Anm: Vil du ha tilbake eks-kjæresten din? Det kan være hjernen din lurer deg. KJÆRLIGHETSSORG: Det er vondt å bli dumpa, og ofte gjør man alt for å få tilbake eks-kjæresten. Ifølge kjærlighetsekspert Helen Fisher kan det imidlertid være at hjernen din lurer deg. (…) Da forskerne så på bildene av hjerneaktiviteten deres etterpå, var det spesielt én del av hjernen som viste økt aktivitet: Det ventrale tegmentale området (VTA). I hjernens VTA-område produseres dopamin, som distribueres videre til en rekke områder i hjernen. Dopamin kalles også for lykkehormon, og gir en deilig ruslignende følelse. I tillegg er det slik at dess større dopaminproduksjonen er, dess sterkere er lykkerusen. Når dopaminet virker på andre nerveceller, får vi en følelse av belønning - som igjen frister til fortsettelse og gjentakelse. For å oppsummere: Å være forelsket gir oss en ruslignende lykkefølelse som vi, takket være høy dopaminproduksjon, jobber for å beholde. Forelskelsesrusen ligner den man får av narkotiske stoffer, og kan uten tvil være avhengighetsskapende. (nettavisen.no 29.10.2018).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- Selv mindre farlig stress kan påvirke langsiktig helse, advarer studie.

(Anm: Even minor stress can impact long-term health, study warns. That exposure to stress is a risk factor for many health problems, such as cardiovascular issues, anxiety and depression, and chronic pain, is a familiar idea. Yet we may think that it's only certain kinds of major stressors — such as getting fired, going through a breakup, or undergoing surgery — that significantly impact our lives. But, recent research explains that even small stressors can harm our long-term health if we hold on to how they make us feel. (medicalnewstoday.com 5.4.2018).)

(Anm: Let It Go: Lingering Negative Affect in Response to Daily Stressors Is Associated With Physical Health Years Later. Psychol Sci. 2018 Mar 1:956797618763097.)

- Hvordan perfeksjonisme påvirker din (mentale) helse. Å si at du er en perfeksjonist kan høres bra ut i et jobbintervju, men får det å strebe etter perfeksjon deg til å føle at du har det bra med deg selv?

(Anm: How perfectionism affects your (mental) health. Sure, saying you're a perfectionist may sound good in a job interview, but does striving for perfection make you feel good about yourself? Studies show that constantly chasing the specter of perfection may seriously harm your mental health and well-being. In this (imperfect) article, we explore the dangers of aiming to be perfect. (medicalnewstoday.com 12.10.2018).)

– Vi blir så kravstore at ingen rundt oss er bra nok lenger. (- På Tinder kan vi velge og vrake. Alle profilene blir fremstilt som perfekte og feilfrie, med fokus på kropp og utseende.)

(Anm: – Vi blir så kravstore at ingen rundt oss er bra nok lenger. Undersøkelser viser at ungdom i mange land har mindre sex enn tidligere ungdomskull. – På Tinder kan vi velge og vrake. Alle profilene blir fremstilt som perfekte og feilfrie, med fokus på kropp og utseende. Forventningene våre øker, og vi blir så kravstore at ingen rundt oss er bra nok lenger, sier Taran Tenge. Aftenposten møter venninnene Pernille Grimsgaard (17), Taran Tenge (18) og Rosana Fayazzadh (18) som går i tredje klasse på Foss videregående skole. Studier viser at ungdom i en rekke land har mindre sex enn før, og jentene på Foss tror sosiale medier, økt kroppspress og krav om å prestere er blant årsakene. – På Tinder er det lett å tenke at «det neste er det beste», sier Rosana Fayazzadh. – Samtidig er det mange som deler bilder av sin egen kropp på sosiale medier. Det er lett å tenke at man ikke er bra nok, og det er vanskelig å dele sin egen usikkerhet med andre, sier Pernille Grimsgaard. (aftenposten.no 10.12.2018).)

- Undersøgelse: Økonomisk succes hænger sammen med din personlighedstype. Data fra tre millioner mennesker analyseret i et forløb på over 25 år giver et klart svar.

(Anm: Undersøgelse: Økonomisk succes hænger sammen med din personlighedstype. Data fra tre millioner mennesker analyseret i et forløb på over 25 år giver et klart svar. Hvis man ikke kun vil nøjes med at betragte luksus på afstand, kan det være en god idé at kigge på sig selv og sin livsindstilling, mener forskere. Lad os tage konklusionen først: Hvis du er mr. nice guy-typen, så er der større sandsynlighed for, at du får en lavere løn end gennemsnittet og tilsvarende har en større risiko for, at du får alvorlige økonomiske problemer. Problemet er ikke, at medgørlige personer er lettere at manipulere af omverdenen. Dermod går de mere laissez faire-agtige typer ganske enkelt mindre op i økonomiske spørgsmål end mere fokuserede personer, skriver Telegraph. (…) Det er værd at notere sig, at undersøgelsen ikke siger noget om, hvor vidt de mere økonomisk bevidste personer tilsvarende er mere tilfredse med tilværelsen generelt. (jyllands-posten.dk 12.10.2018).)

– Større ulikhet gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. De økonomiske forskjellene mellom folk bare øker. Psykologene mener det er en farlig utvikling som går på helsa løs.

(Anm: – Større ulikhet gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. De økonomiske forskjellene mellom folk bare øker. Psykologene mener det er en farlig utvikling som går på helsa løs. Fredag la SSB fram en rapport som viser at formuesulikheten har økt kraftig i Norge de siste 20 årene. Rapporten tar for seg perioden 1995–2016 (se grafikk i bunnen av saken). De rikeste tar også en stadig større del av kaka når det gjelder inntekt. Selv om Norge er et egalitært land i global sammenheng, er tendensen klar: De økonomiske forskjellene mellom dem som har mest og minst bare øker – og det er få tegn til at trenden vil snu. (dagsavisen.no 17.9.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- I denne alderen er du minst lykkelig – ny forskning bekrefter midtlivskrisa. Trodde du krisa midt i livet er en myte? Da må du tro om igjen, ifølge ny amerikansk forskning. (- Folk er på sitt minst lykkelige i en alder av 47,2 år i de industraliserte landene.) (– De som for eksempel opplever å ha dårlig økonomi, følger ikke den lineære lykkekurven.) (- Nes er skeptisk til en universell u-kurve fordi det er så mange ulike faktorer som spiller inn på livskvaliteten.)

(Anm: I denne alderen er du minst lykkelig – ny forskning bekrefter midtlivskrisa. Trodde du krisa midt i livet er en myte? Da må du tro om igjen, ifølge ny amerikansk forskning. (…) U-formet lykkekurve Studien til Blanchflower er basert på data fra 500.000 personer, og er publisert av National Bureau of Economic Research. Hele 95 u-land og 37 i-land er med i undersøkelsen. (…) Den amerikanske studien konkluderer med at folk er på sitt minst lykkelige i en alder av 47,2 år i de industraliserte landene. Alderen i utviklingslandene er noe høyere og ligger på 48,2 år. Denne kurven gjelder for de fleste av oss. Blanchflower sier til CTVNews at den stemmer for folk som er single, for folk som har fått barn, og de som ikke har barn. Dette er uavhengig av kjønn. Skeptisk Ragnhild Bang Nes har forsket på lykke i 15 år, og er ansatt ved Folkehelseinstituttet. Hun synes studien til Blanchflower er interessant, men er likevel skeptisk til funnene. Nes sier studier som er gjort i Norge heller viser en lineær opptur i livskvalitet ved økende alder. – De fleste er veldig fornøyde, og vi ser at alle sider av livskvaliteten øker fram til man er 70 år. Eldre, særlig de som er gift og har god økonomi, er vinnerne. Men lykkeforskeren tror en u-kurve kan finnes i enkelte grupper. – De som for eksempel opplever å ha dårlig økonomi, følger ikke den lineære lykkekurven. Nes er skeptisk til en universell u-kurve fordi det er så mange ulike faktorer som spiller inn på livskvaliteten. Hun nevner både individuelle forhold som helse og økonomi, samt samfunnsrelaterte forhold som velferdsordninger. Hun mener forskjeller disse faktorene burde overstyre en slags indre biologisk klokke som «programmerer» ei midtlivskrise i 40-årene. (nrk.no 9.3.2020).)

- Brukere av antidepressiva har høyere dødsrisiko enn ikke-brukere, ifølge forskere (- Forskerne gjennomførte studier som involverte hundretusener av mennesker og fant at brukere av antidepressiva hadde 33 % høyere sjanse for dødsfall enn ikke-brukere.)

(Anm: Brukere av antidepressiva har høyere dødsrisiko enn ikke-brukere, ifølge forskere (- Det er imidlertid mindre kjent at alle kroppens store organer - hjertet, nyrene, lungene, leveren - bruker serotonin fra blodstrømmen.) (- Antidepressiva blokkerer også absorpsjonen av serotonin i disse organene, og forskerne advarer mot at antidepressiva kan øke risikoen for død ved å hindre at flere organer fungerer som de skal.) (- Forskerne gjennomførte studier som involverte hundretusener av mennesker og fant at brukere av antidepressiva hadde 33 % høyere sjanse for dødsfall enn ikke-brukere.)- Brukere av antidepressiva hadde også 14% høyere risiko for kardiovaskulære hendelser, for eksempel hjerneslag og hjerteinfarkt. Resultatene ble publisert i dag i tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics.) (news-medical.net 14.9.2017).)

(Anm: Maslej MM et al. The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Date: September 14, 2017 Source: McMaster University. Summary: Antidepressant medications, most commonly prescribed to reduce depression and anxiety, increase the risk of death, according to new research findings. Psychother Psychosom. 2017;86(5):268-282.)

(Anm: Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). DIC (Disseminert intravaskulær koagulasjon) er en tilstand som skyldes alvorlige forstyrrelser i kroppens blodlevringssystem. Inne i blodårene dannes masse små blodpropper, og det oppstår etterhvert ukontrollerte blødninger. DIC er en akutt alvorlig tilstand der det dannes en rekke blodpropper i kroppens blodårer. Det skyldes at blodlevringssystemet - som styrer blodets evne til å levre seg - plutselig aktiveres og danner masse små og større blodpropper. (…) Fakta - DIC er en akutt tilstand hvor det dannes en rekke blodpropper rundt omkring i kroppen. - Det skyldes at blodlevringsssystemet plutselig settes i gang og danner blodpropper. Høyt forbruk av blodlevringsfaktorer vil etter hvert føre til blødninger. - Utløsende årsak er ofte alvorlige infeksjoner (blodforgiftning), store skader, komplikasjoner under fødsel eller kreftsykdom. - Blant de første tegnene er små hudblødninger, eventuelt mindre blødninger fra slimhinnene. Små blodpropper rundt i kroppen vil kunne medføre svikt i flere organer. (nhi.no 13.12.2016).)

- Fattighuset slår tilbake: - Man blir ikke lykkelig av å være fattig. Forfatter Martin Nygaard provoserer med å snakke om «fattigdomslykke» når ligningsformuen er på 9.8 millioner. 

(Anm: Fattighuset slår tilbake: - Man blir ikke lykkelig av å være fattig. Forfatter Martin Nygaard provoserer med å snakke om «fattigdomslykke» når ligningsformuen er på 9.8 millioner.  Forfatteren Martin Joyce Nygaard skriver bok om det han kaller «fattigdomslykke». - Jeg føler meg rik og vil ikke inn i noen offerrolle, sier Nygaard til Aftenposten. Nygaard har en ligningsformue på 9,8 millioner, hytte på Onsøy og bolig ved Vigelandsparken. Han har sett seg lei på at ti prosent av alle nordmenn stemples som fattige, definert ut fra å leve på inntil 60 prosent av medianinntekten. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte 4. juli levekårsundersøkelsen, som viser at fem prosent bor i en husholdning «som har vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes». (nettavisen.no 21.8.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Du kan være lykkelig som fattig. Men det er farlig å glorifisere fattigdommen, mener lykkeforsker.

(Anm: Du kan være lykkelig som fattig. Men det er farlig å glorifisere fattigdommen, mener lykkeforsker. Øystein Sandsdalen er aldri mer lykkelig enn når han spiller musikk i parken. – En dag der jeg ikke har brukt penger, det er det fineste, sier Øystein Sandsdalen. Han lever et enkelt liv og har gjort det lenge uten noe sikkerhetsnett utover velferdsstaten og foreldrene. (…) – Ingen tvil om at det er en sammenheng mellom lykke og økonomi Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo forsker på lykke. Hun tviler ikke på at mennesker kan være lykkelige når de er fattige. – Men det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom lykke og økonomi, samme hvordan man definerer både lykke og rikdom. I psykologien har man ofte neglisjert den negative betydningen av det å være fattig, sier Nes. På oppdrag fra Helsedepartementet har hun ledet arbeidet med et nytt målesystem for livskvalitet i Norge. Sosioøkonomi og sosial ulikhet står sentralt. Det blir lansert i starten av neste uke. (aftenposten.no 22.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

– Du finner ikke lykke i et liv som fattig. Forfatter Martin Nygaard møter kritikk for begrepet «fattigdomslykke». – Å ha lite penger er et evig stress.

(Anm: – Du finner ikke lykke i et liv som fattig. Forfatter Martin Nygaard møter kritikk for begrepet «fattigdomslykke». – Å ha lite penger er et evig stress. Du finner ikke lykke i et sånt liv, sier forfatter Birgit Alm. Birgit Alm (51) har erfart hvordan det er å leve med lite penger. Hun husker spesielt godt en episode da hun var på ferietur med sønnen, hadde feilberegnet og plutselig oppdaget av kontoen var tom. (aftenposten.no 21.8.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Ønsker reklameforbud for nettspill

(Anm: Ønsker reklameforbud for nettspill. Arendal Ap foreslår at det innføres forbud mot reklame for nettspill, kredittkort og forbrukslån. Arne Jenssen i partiet er spesielt bekymret for hvordan ungdommer påvirkes av slik reklame. Han kom med forslaget på stiftelsesmøtet i Agder Ap. (nrk.no 17.3.2018).)

(Anm: Regjeringen vil forby TV-reklame for utenlandske spillselskap. Regjeringen vil forby reklame for utenlandske pengespill på kommersielle norske TV-kanaler som omgår norske regler ved å sende fra utlandet. (journalisten.no 11.12.2017).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Alenevinner i Lotto: - Største lykke på jord.

(Anm: Alenevinner i Lotto: - Største lykke på jord. EN NY LOTTO-MILLIONÆR: Ei dame var alene om å ha sju rette tall under lørdagens Lotto-trekning.Ei dame fra Møre og Romsdal kunne juble for over 14,8 millioner kroner denne lørdagen, da hun var den eneste med sju rette i Lotto. (norsk-tipping.no 2018).)

(Anm: Sport og spill (Norsk Tipping, Norsk Rikstoto, resultater etc.) (mintankesmie.no).)

- Alle drømmer om at Norsk Tipping skal ringe. Men denne samtalen er ikke av den gledelige sorten. (– Sannheten er at de fleste har dårlig oversikt og undervurderer hvor mye de har tapt. Når de blir bedt om å anslå tapene sine, tipper de mellom 20 og 60 prosent av det faktiske tallet. Tendensen er at man husker gevinstene bedre enn tapene, sier Jakob Jonsson, psykologspesialist ved Stockholms Universitet.)

(Anm: Alle drømmer om at Norsk Tipping skal ringe. Men denne samtalen er ikke av den gledelige sorten. Spillselskapet på Hamar ringer ikke bare til dem som blir millionærer. (…) Men det er langt flere som blir oppringt med dette innholdet: «Hei, jeg ringer fra Norsk Tipping. Akkurat nå kontakter vi de av kundene våre som har tapt mest penger det siste året. Du er en av dem. Passer det for deg å snakke nå?» – Sannheten er at de fleste har dårlig oversikt og undervurderer hvor mye de har tapt. Når de blir bedt om å anslå tapene sine, tipper de mellom 20 og 60 prosent av det faktiske tallet. Tendensen er at man husker gevinstene bedre enn tapene, sier Jakob Jonsson, psykologspesialist ved Stockholms Universitet. (aftenposten.no 9.10.2018).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Lottomiljoner gör dig inte lyckligare. (- Lycka är mer en känsla, hur det känns i magen, medan nöjdhet är hur man ser på livet när man utvärderar det.) (- Vinnarna i de här studierna var framför allt mer nöjdare med sin finansiella situation.) (- Myten säger ju också att de som vinner blir överfallna av vänner och släktingar som vill ha del av pengarna, som gamar, men tidigare studier visar att så brukar det inte gå till. Det stämmer inte, säger Erik Lindqvist.)

(Anm: Lottomiljoner gör dig inte lyckligare. Plötsligt händer det. Du vinner flera miljoner på lotteri. Kul! Men skulle du bli lyckligare? Inte alls säkert, visar forskning. Nöjdare, ja. Men inte lyckligare. Det är forskare vid bland annat Handelshögskolan i Stockholm som drar den slutsatsen efter att ha låtit 3 300 personer besvara en enkät. De hade alla deltagit i olika lotterier. Flera år efter vinsten fick de besvara en enkät med frågor om bland annat mental hälsa, nöjdhet och lycka. Bland deltagarna fanns cirka 2 600 som hade vunnit, allt från 50 000 till tio miljoner kronor. (…) Lyckokänsla Det visar sig att personer som vinner pengar inte uppger att de är lyckligare än andra. Inte heller mår de bättre, rent psykiskt. Däremot är de nöjdare med livet än andra. - Lycka är mer en känsla, hur det känns i magen, medan nöjdhet är hur man ser på livet när man utvärderar det. Vinnarna i de här studierna var framför allt mer nöjdare med sin finansiella situation, vilket inte var så förvånande, och i viss mån även med sin fritid, säger Erik Lindqvist, docent i nationalekonomi vid Handelshögskolan i Stockholm. Men utöver det förändrade vinsten inte särskilt mycket, visade det sig. Vinnarna var inte mer nöjda med sin bostad, sin familj eller sina vänner, jämfört med dem som inte hade vunnit. -Effekten var större för dem som hade vunnit mer. Man är alltså mer nöjd om man vinner fem miljoner än bara en miljon. Dessutom såg vi att effekten sitter i länge, tio år eller mer. Den verkar inte avta med tiden. Myten säger ju också att de som vinner blir överfallna av vänner och släktingar som vill ha del av pengarna, som gamar, men tidigare studier visar att så brukar det inte gå till. Det stämmer inte, säger Erik Lindqvist. (svt.se 9.6.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Long-run Effects of Lottery Wealth on Psychological Well-being. Erik Lindqvist, Robert Östling, David Cesarini. NBER Working Paper No. 24667 Issued in May 2018 (nber.org).)

- Vil du stresse ned? Slett Facebook, viser studien. (- Hvis Cambridge Analytica ikke gjorde at du slettet Facebook for alltid, kan dette: En ny studie viser at å avslutte sosiale medier kan dramatisk redusere stressnivået.)

(Anm: Want to de-stress? Delete Facebook, study suggests. If Cambridge Analytica didn't put you off Facebook forever, this might: a new study says that quitting the social media network can drastically lower your stress levels. The Cambridge Analytica scandal — also known as the largest data leak in Facebook history — caused the social network to lose around a million daily users from the United States and Canada. If you're not one of these users, and the thought of your personal data being used to manipulate voters is not enough to make you abandon the platform, perhaps this new study will change your mind. Researchers at the University of Queensland in Brisbane, Australia — led by Prof. Eric Vanman, who is a senior lecturer at the university's School of Psychology — wanted to investigate the impact of quitting Facebook on the users' stress levels and overall well-being. The results, which have just been published in the Journal of Social Psychology, may convince you to #DeleteFacebook — if not in protest, then out of concern for your health. (medicalnewstoday.com 5.4.2018).)

- Ikke prøv for intenst å bli lykkelig, advarer studie. (- Men hva gjør denne nådeløse søken etter lykke faktisk med oss? Det kan ikke komme som en overraskelse at det tilsynelatende forbrukes så mye energi på å finne lykke at det trolig kan føre til bitterhet og misnøye.)

(Anm: Don't try too hard to be happy, study warns. All that anybody really wants is happiness. We may spend every waking hour working hard at achieving the goals that we hope will make us happy. But does it really have the effect that we hope it will? (…) The top related query is "how to be happy or at least less sad," and the countries that seem to have expressed the most interest in this question are the United States and the United Kingdom. But what is this relentless quest for happiness actually doing to us? It may not come as a surprise that, apparently, dedicating so much energy to finding happiness is likely leaving us bitter and dissatisfied. "People generally like to feel happy, try to feel happy, and want to be happier," write the authors of a paper recently published in the Psychonomic Bulletin & Review, "even if they are already fairly happy." (medicalnewstoday.com 18.3.2018).)

- Frustrert. Skuffet. Sint. Skamfull. Desperat. Hjelpeløs. Rasende. Slik er det å være bitter.

(Anm: Frustrert. Skuffet. Sint. Skamfull. Desperat. Hjelpeløs. Rasende. Slik er det å være bitter. Bitre piller. På Twitter er det blitt en greie, rundt valentinsdag, og dele forslag til usukret – og gjerne beske – versjoner av Love Hearts eller Sweethearts, under #rejectedcandyhearts. I 2006 lanserte også butikkjeden Asda en moderne versjon av Love Hearts, kalt Whatevers, med ord som «As if» og «Whatever». Illustrasjonene i denne saken er D2s bitre vri på tradisjonelle Love Hearts. Les om da Carl I. Hagen ble bitter – og ni andre historier om å bære nag. (dn.no 21.6.2018).)

- Delfiners «lykkefølelse» målt av franske forskere. (- De fant at de marine pattedyrs største iver var lengten etter interaksjon med et kjent menneske. Resultatene viser at "bedre bånd mellom mennesker og dyr svarer til bedre velferd".)

(Anm: Dolphin 'happiness' measured by scientists in France. Scientists working with dolphins at a marine park near Paris have attempted to measure how the animals feel about aspects of their lives in captivity. In what researchers say is the first project to examine captivity "from the animals' perspective", the team assessed what activities dolphins looked forward to most. They found that the marine mammals most keenly anticipated interacting with a familiar human. The results, they say, show that "better human-animal bonds equals better welfare". The study, published in the journal Applied Animal Behaviour Science, was part of a three-year project to measure dolphin welfare in a captive setting. (bbc.com 28.5.2018).)

- Å miste personlig velstand («rikdom») kan forkorte livet ditt.

(Anm: Å miste personlig velstand (rikdom) kan forkorte livet ditt. (Losing personal wealth might shorten your life.) Det kommer ikke som noen overraskelse for alle at pengerrelatert stress kan påvirke helsen din. For første gang har forskere imidlertid vist at tap av personlig velstand (rikdom) kan øke risikoen for dødelighet betydelig. (medicalnewstoday.com 6.4.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Vanishing time in the pursuit of happiness. Abstract Happiness can be conceptualized as a positive affective state or as a goal whose pursuit ironically pulls the pursuer away from achieving it (Mauss, Tamir, Anderson, & Savino in Emotion, 11(4), 807-815, 2011). But how do people think about time during this latter, never-ending pursuit of happiness? The present investigation asks how seeking happiness influences perceptions of time availability. Four studies demonstrated that trait-level happiness seeking (Study 1) as well as direct manipulation of happiness seeking (Studies 2, 3, and 4) consistently reveal the same pattern: reduced feelings of time availability while pursuing happiness. This negative effect on time availability is mitigated when happiness seems like it has been achieved (Study 2) or seems quick to achieve (Study 3). In addition, pursuing happiness can ultimately decrease happiness, in part, by reducing perceptions of time availability (Study 4), extending theories on happiness, goal pursuit, and perceptions of time. Psychon Bull Rev. 2018 Mar 9.)

-  En fire dagers arbeidsuke gjør folk lykkeligere, ifølge ny studie. En ny studie fra Oxford University viser at en helg bestående av tre fridager vil gjøre folk lykkeligere og mer produktive.

(Anm: En fire dagers arbeidsuke gjør folk lykkeligere, ifølge ny studie. En ny studie fra Oxford University viser at en helg bestående av tre fridager vil gjøre folk lykkeligere og mer produktive. Lykkeforsker Ragnhild Bang Nes tror at dette vil variere fra person til person. I over seks måneder har Jan-Emmanuel De Neve, professor for økonomi og strategi, studert produktiviteten og lykken til over 5000 arbeidstakere fra 20 ulike kontorer, ifølge Business Insider. (…) – Jeg vil påstå at en fire dagers arbeidsuke er riktig i forhold til å finne den riktige balansen mellom jobb og privatliv. Også får å låse opp lykkepotensialet, sier De Neve til The Telegraph om hans nyeste studie. (…) – Ser du noen sammenheng mellom lykke og mer fri fra jobben? – Folk flest oppgir å være lykkeligere på lørdager enn på mandager, og lykkeligere i ferier enn på arbeidsdager. Men de fleste vil kanskje mene at jobben gir mye lykke og glede i et mer helhetlig perspektiv. Jobben gir inntekt, en kilde til læring, profesjonell utvikling og arbeidsplassen er en av de viktigste sosiale arenaer i dagens samfunn. (tv2.no 4.10.2018).)

- En vakrere verden er mulig. Hva skal vi bruke all teknologien til? Den frigjorte tiden? Vi kan starte en global menneskelig oppvarming. Hva føler du når du hører ordet digitalisering? Blir du irritert? Inspirert? Mange er drittlei.

(Anm: Når penis må amputeres | Ingeborg Senneset. Kjønnsskjevheten i HPV-vaksinering har rammet dobbelt urettferdig. Det første han merker er svie som brenner under forhuden. Han googler, men dette er visst vanlig. Sikkert bare klamma. Lurer på hvem som ga den videre? Æsj. Rødt og sårt er det også. Så ser han det. Blod i urinen. Det lukter kvalmt. Det kan ikke være meningen det skal være slik? (…) Legen er glad han kom, selv om det ikke var alvorlig denne gangen. Sår og kuler kan nemlig være skjult under forhuden, og kreft kan gi innsneving av forhuden som gjør dette vanskelig å oppdage. (…) Pasienten som gir opphav til tittelen på kommentaren, er én av dem. Det er fra et innlegg i Tidsskriftet Sykepleien, skrevet av en kreftsykepleier som hatt flere pasienter som har måttet amputere penis på grunn av kreft. (aftenposten.no 6.3.2018).)

- Virkelig lykke handler ikke om å være lykkelig hele tiden.

(Anm: True happiness isn’t about being happy all the time. Over the past two decades, the positive psychology movement has brightened up psychological research with its science of happiness, human potential and flourishing. It argues that psychologists should not only investigate mental illness but also what makes life worth living. The founding father of positive psychology, Martin Seligman, describes happiness as experiencing frequent positive emotions, such as joy, excitement and contentment, combined with deeper feelings of meaning and purpose. It implies a positive mindset in the present and an optimistic outlook for the future. Importantly, happiness experts have argued that happiness is not a stable, unchangeable trait but something flexible that we can work on and ultimately strive towards. (theconversation.com 10.1.2018).)

(Anm: Øv deg på å gjøre ingenting – så kan du få det bedre Har du glemt hvordan du «gjør ingenting»? Det kan være vanskelig, men her er tipsene til deg som ikke klarer å slappe av. (nrk.no 10.2.2018).)

- Hvordan det å gjøre narr av seg selv kan gjøre deg lykkelig.

(Anm: How making fun of yourself can make you happy. Self-deprecating jokes are the best — unless I make them. See what I did there? Judging by my humor (or lack thereof), you may think that I'm not a very self-confident person or have a tendency to be sad. According to a new study, however, nothing could be farther from the truth. (…) Four types of humor and what they mean. The researchers reached their conclusions — which are now published in the journal Personality and Individual Differences — after applying psychometric analysis to study the humor of 1,068 adults aged 18–65. To study the link between different styles of humor, well-being, and personality traits, Torres-Marín and colleagues applied the traditional division between four types of humor: "affiliative, aggressive, self-enhancing, and self-defeating." The researchers explain that pro-social, or "affiliative" humor, is "characterized by saying amusing remarks or telling jokes, being considered a type of benevolent humor." (medicalnewstoday.com 18.2.2018).)

- Ny forskning: Tre egenskaper som gjør deg attraktiv. Hva som gjør deg attraktiv, handler om mye mer enn bare utseende, ifølge ny studie.

(Anm: Ny forskning: Tre egenskaper som gjør deg attraktiv. Hva som gjør deg attraktiv, handler om mye mer enn bare utseende, ifølge ny studie. – Vi liker mennesker som får oss til å føle oss bra. Det er visse egenskaper som er spesielt avgjørende, forteller doktor i psykologi, Angela Ahola. Disse tre personlighetstrekkene er særlig attraktive – og slik vet du om noen er tiltrukket av deg. (…) 1. Humor De som har lett for å le, humor og selvironi oppfattes som mer attraktive, men også som mer potensielle livspartnere enn mer seriøse typer, viser forskningen. (…) 2. Å kunne fortelle historier Studier har vist at særlig kvinner anser evnen til å kunne fortelle en historie som en indikasjon på at personen er en kandidat for et langvarig forhold. Forklaringen kan være at selve historien oppfattes som noe som markerer status. (…) 3. Å imitere ekstroverte Ekstroverte personer – utadvendte, impulsive, veltalende og uhemmede – pleier generelt å bli populære på mange områder. De oppfattes også som spesielt attraktive. Studien peker på at ekstrovertes popularitet handler om at de bygger sterke bånd til andre personer gjennom å imitere eller speile andres kroppsspråk. (…) Slik vet du om noen er tiltrukket av deg En studie, publisert av The Psycological Bulletin, viser resultatene av forskning fra 50 ulike empiriske studier om tiltrekning og ikke-verbal atferd. Det er den mest omfattende analysen av sitt slag. Å få øyekontakt, smile, le og ta initiativ til samtaler kan kobles til tiltrekning i de fleste kulturene i verden. I den vestlige verden er også imiterende kroppsspråk, og å nikke til det som blir sagt, tegn på interesse. En av forfatterne bak studien, R. Matthew Montoyam ved Universitet i Dayton, Ohio, forklarer resultatet slik: – Når vi liker noen, oppfører vi oss på en måte som skal få dem til å stole på oss. (vg.no 13.9.2018).)

- Er det ikke bare å si hei? (- Det er skummelt å ta kontakt med fremmede og vise sin interesse. Men psykologistudenten i meg sier jeg bør hoppe i det, skriver Markus Sanden.)

(Anm: Markus Sanden, psykologistudent. Er det ikke bare å si hei? Tenk å leve i et samfunn der det ikke er tabu å starte en samtale med jenta på T-banen. Helt uten videre. Det er skummelt å ta kontakt med fremmede og vise sin interesse. Men psykologistudenten i meg sier jeg bør hoppe i det, skriver Markus Sanden. Jeg har flere ganger i løpet av mitt 24 år gamle liv kjent på et behov for å møte nye mennesker. Jeg har ønsket meg kjærester, flyttet til nye ukjente byer hvor jeg ikke har kjent noen. Jeg har endret meg, og derfor ønsket meg nye sosiale miljøer. Men til tross for at jeg har vært omringet av hundrevis av nye potensielle kjærester og venner hver eneste dag, kan slike perioder være mer eller mindre vanskelige. Heldigvis er løsningen enkel. Det er jo bare å gå bort til noen som ser interessant ut og si hei. (nrk.no 16.6.2019).)

- Utroskap: Sex og -samliv. Personlighetstrekkene som kan øke faren for utroskap. (- Oftere de utadvendte og impulsive.)

(Anm: Utroskap: Sex og -samliv. Personlighetstrekkene som kan øke faren for utroskap. Personligheten vår har litt å si, men det er slett ikke den viktigste risikofaktoren. Har du opplevd å bli bedratt så vet du at utroskap er noe av det verste du kan føle på i et parforhold. Tanken på at den du elsker har delt noe intimt med et annet menneske føles rett og slett som det verste svik. (…) I– Jo, man kan helt sikkert finne noen personlighetstrekk som oftere går igjen hos mennesker som er utro. Men man kan liksom ikke si at «er du sånn så vil du være utro», sier Siv Gamnes, spesialist i sexologisk rådgivning, til KK.no. LES OGSÅ: Er kvinner mer utro i dag? Oftere de utadvendte og impulsive. I hennes praksis er utroskap et tema som ofte kommer opp i parsamtaler. Og selv om det ikke er en tydelig rød tråd for hvem som er utro, er det likevel noen tendenser. – Erfaringsmessig ser jeg at de fleste jeg snakker med om utroskap sier at «dette hadde jeg ikke trodd at jeg kom til å gjøre». Og når mennesker selv ikke vet at de ville gjort det, så er det også vanskelig for fagfolk å vite, sier hun og forklarer videre: (…) (kk.no 5.12.2018).)

- Hvordan påvirker samlivsbrudd fysisk aktivitet? (- Følger av relasjonsendringer.) (- Forskere fant at endringer i ekteskapelig status påvirker nivået på fysisk aktivitet hos menn og kvinner forskjellig.)

(Anm: How do relationship breakups impact physical activity? The impact of relationship changes. Researchers found that changes in marital status affect levels of physical activity in men and women differently. According to the World Health Organization (WHO), more than 60 percent of the world's population is not active enough. (…) Physical activity is especially important for heart health because it benefits blood pressure, blood sugar levels, and the health of blood vessels. Physical activity also helps prevent inflammation, which may lead to cardiovascular disease. (…) The Cardiovascular Risk in Young Finns Study (YFS) is a project conducted to determine cardiovascular risks. A study carried out as part of the YFS found that changes in relationships have links to physical activity; interestingly, being male or female seems to change the impact. "It seems that the changes in relationships affect the physical activity of men and women differently," says Kasper Salin, a postdoctoral researcher from the Faculty of Sports and Health Sciences at the University of Jyväskylä in Finland, who contributed to the study. The researchers published their findings in the Scandinavian Journal of Public Health. (medicalnewstoday.com 21.12.2018).)

(Anm: Associations of partnering transition and socioeconomic status with a four-year change in daily steps among Finnish adults. Scandinavian Journal of Public Health 2018 (First Published October 17, 2018).)

- Alenevinner i Lotto: - Største lykke på jord.

(Anm: Alenevinner i Lotto: - Største lykke på jord. EN NY LOTTO-MILLIONÆR: Ei dame var alene om å ha sju rette tall under lørdagens Lotto-trekning.Ei dame fra Møre og Romsdal kunne juble for over 14,8 millioner kroner denne lørdagen, da hun var den eneste med sju rette i Lotto. (norsk-tipping.no 11.6.2018).)

- Lottomiljoner gör dig inte lyckligare. (- Lycka är mer en känsla, hur det känns i magen, medan nöjdhet är hur man ser på livet när man utvärderar det.) (- Vinnarna i de här studierna var framför allt mer nöjdare med sin finansiella situation.) (- Myten säger ju också att de som vinner blir överfallna av vänner och släktingar som vill ha del av pengarna, som gamar, men tidigare studier visar att så brukar det inte gå till. Det stämmer inte, säger Erik Lindqvist.)

(Anm: Lottomiljoner gör dig inte lyckligare. Plötsligt händer det. Du vinner flera miljoner på lotteri. Kul! Men skulle du bli lyckligare? Inte alls säkert, visar forskning. Nöjdare, ja. Men inte lyckligare. Det är forskare vid bland annat Handelshögskolan i Stockholm som drar den slutsatsen efter att ha låtit 3 300 personer besvara en enkät. De hade alla deltagit i olika lotterier. Flera år efter vinsten fick de besvara en enkät med frågor om bland annat mental hälsa, nöjdhet och lycka. Bland deltagarna fanns cirka 2 600 som hade vunnit, allt från 50 000 till tio miljoner kronor. (…) Lyckokänsla Det visar sig att personer som vinner pengar inte uppger att de är lyckligare än andra. Inte heller mår de bättre, rent psykiskt. Däremot är de nöjdare med livet än andra. - Lycka är mer en känsla, hur det känns i magen, medan nöjdhet är hur man ser på livet när man utvärderar det. Vinnarna i de här studierna var framför allt mer nöjdare med sin finansiella situation, vilket inte var så förvånande, och i viss mån även med sin fritid, säger Erik Lindqvist, docent i nationalekonomi vid Handelshögskolan i Stockholm. Men utöver det förändrade vinsten inte särskilt mycket, visade det sig. Vinnarna var inte mer nöjda med sin bostad, sin familj eller sina vänner, jämfört med dem som inte hade vunnit. -Effekten var större för dem som hade vunnit mer. Man är alltså mer nöjd om man vinner fem miljoner än bara en miljon. Dessutom såg vi att effekten sitter i länge, tio år eller mer. Den verkar inte avta med tiden. Myten säger ju också att de som vinner blir överfallna av vänner och släktingar som vill ha del av pengarna, som gamar, men tidigare studier visar att så brukar det inte gå till. Det stämmer inte, säger Erik Lindqvist. (svt.se 9.6.2018).)

- Derfor dominerer Danmark listen over verdens lykkeligste folkefærd år efter år. (- 'Hygge' er afgørende for lykken.) (- Det danske ord har siden juni 2017 været at finde i den berømte ordbog 'Oxford English Dictionary'.)

(Anm: Derfor dominerer Danmark listen over verdens lykkeligste folkefærd år efter år. Danmark er i flere omgange blevet kåret som verdens lykkeligste land. Den dansk-amerikanske forfatter har en lidt anderledes fortolkning af, hvorfor det forholder sig sådan. Danmark stryger endnu engang ind på top 3 ud af 155 lande i den nyeste World Happiness Report, der kårer verdens lykkeligste folkefærd. Det er en udmærkelse, som Danmark har opnået 7 år i træk. USA faldt derimod 4 pladser og endte på en 18. plads. Danmarks plads blandt verdens lykkeligste folkefærd stemmer overens med adskillige nationale spørgeundersøgelser, der gransker indbyggernes lykke (eller som psykologerne kalder det 'subjektive velvære'). (…) 'Hygge' er afgørende for lykken Men hvad der måske er allermest afgørende, er det kulturelle fænomen kaldet 'hygge'. Det danske ord har siden juni 2017 været at finde i den berømte ordbog 'Oxford English Dictionary'. Begrebet 'hygge' beskriver socialt samvær af høj kaliber. Hygge er et substantiv, et adjektiv eller et verbum, og selv begivenheder og steder kan være 'hyggelige'. Hygge bliver til tider oversat til 'cosy', men en bedre definition er 'forsætlig intimitet', der kan finde sted, når man deler trygge, afbalancerede og harmoniske oplevelser. (…) Hyggeforskning afslører, at hyggen er integreret i danskernes følelse af velvære. Hyggen er en buffer mod stress, samtidig med at der skabes plads til at bygge kammeratlighed. I et stærkt individualiseret land som Danmark kan hyggen fremme egalitarismen og styrke tilliden. Hygge er et globalt fænomen Hygge er fuldt ud integreret i den danske kulturpsyke og kultur, men hyggen er også blevet en del af et globalt fænomen. Man kan finde mere end 900 bøger om hygge hos Amazon, og Instagram kan prale af over 3 millioner posts med hashtagget #hygge. Læs også: Hygge - den nye danske eksportsucces Google Trends data viser et stort spring i søgninger på 'hygge', der begyndte i oktober 2016. (videnskab.dk 30.4.2018).)

(Anm: Hygge (oxfordlearnersdictionaries.com).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Hva er egentlig lykke? Hvorfor blir vi ulykkelige? Hva gir oss glede? 

(Anm: 80 prosent av lykkefølelsen er genetisk bestemt: - Livet er litt lysere for noen av oss. I femten år har hun forsket på lykke. Siden 2003, har Ragnhild Bang Nes forsøkt å finne svar på spørsmål de fleste av oss har lurt på: Hva er egentlig lykke? Hvorfor blir vi ulykkelige? Hva gir oss glede?  (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Dette er hvor mye penger du trenger for å være lykkelig, ifølge forskning.

(Anm: This Is the Amount of Money You Need to Be Happy, According to Research. Money really can buy happiness, as it turns out — but you might not need as much as you think. A large analysis published in the journal Nature Human Behavior used data from the Gallup World Poll, a survey of more than 1.7 million people from 164 countries, to put a price on optimal emotional well-being: between $60,000 and $75,000 a year. That aligns with past research on the topic, which found that people are happiest when they make about $75,000 a year. But while that may be the sweet spot for feeling positive emotions on a day-to-day basis, the researchers found that a higher figure — $95,000 — is ideal for “life evaluation,” which takes into account long-term goals, peer comparisons and other macro-level metrics. (time.com 14.2.2018).)

(Anm: Slik får du en drittdag til å skinne. Du kan faktisk snu en drittdag. Sjekk hva du kan gjøre for å få den litt bedre. (nrk.no 5.2.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Slutt å tenke positivt: Lykkelig som negativ. Du trenger ikke å forsøke snu negative tanker eller dårlige dager, det kan virke mot sin hensikt, mener eksperter.

(Anm: Slutt å tenke positivt: Lykkelig som negativ. Du trenger ikke å forsøke snu negative tanker eller dårlige dager, det kan virke mot sin hensikt, mener eksperter. Først da psykoterapeut Tina Larsen (38) begynte å akseptere de vanskelige dagene, fikk hun et mer tilfredsstillende liv.  (…) - Negativ tenkning skaper utvikling «Tenk negativt – en effektiv vei til suksess i arbeidslivet». Slik lyder tittelen på kåseriet til Frode Henriksen som sto på trykk i nettavisen itromsø.no i høst. Teksten ble født da Henriksen ble sendt på kurs med jobben og blant annet skulle lære om hvordan ha kunne finne indre glede og økt produktivitet gjennom positiv tenkning, pust og tilstedeværelse. (vg.no 3.2.2018).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Mysteriet Mona Lisa er løst etter 500 år. Hun er lykkelig, viser ny studie.

(Anm: Leonardo da Vincis berømte maleri. Mysteriet Mona Lisa er løst etter 500 år. Hun er lykkelig, viser ny studie. (dagbladet.no 18.3.2017).)

(Anm: Slik smiler du for å gjøre inntrykk. Det er ikke alltid det bredeste smilet som vinner fram. (…) Forskerne laget en figur som kan smile i alle tenkelige kombinasjoner, i 250 ulike smil. I denne studien fokuserte de på 27 ulike varianter. (forskning.no 16.7.2017).)

- Forskarar stiller diagnosen til Mona Lisa etter 500 år. (- Skjoldbruskkjertelen.) (- Jodmangel.) (– Kosthaldet til italienarane under renessansen var prega av mangel på jod. Dette førde ofte til struma. Det er noko vi kan sjå igjen i mange måleri og skulpturar frå denne perioden, seier han til det italienske nyheitsbyrået Ansa.)

(Anm: Forskarar stiller diagnosen til Mona Lisa etter 500 år. Har du tenkt på kvifor Mona Lisa, modellen på eitt av dei mest ikoniske måleria i verda, har gulaktig hud? No meiner amerikanske forskarar at dei har funne svaret. (…) Skjoldbruskkjertelen Dei to amerikanske forskarane Mandeep Mehra frå Brigham and Woman's Hospital og Hilary Campbell frå University of California har granska måleriet på nytt, og dei har spesielt merka seg den gulaktige huda til modellen Lisa Gheradini. (…) Jodmangel Mehra trur årsaka til Mona Lisa sine sjukdomar har noko med kosthaldet å gjere, og at ho langt frå var åleine om å ha slike symptom. – Kosthaldet til italienarane under renessansen var prega av mangel på jod. Dette førde ofte til struma. Det er noko vi kan sjå igjen i mange måleri og skulpturar frå denne perioden, seier han til det italienske nyheitsbyrået Ansa. (nrk.no 5.9.2018).)

- Forskere har aflivet myte om Mona Lisas øjne. Tyske forskere har kigget nærmere på Mona Lisas blik, og de har nået frem til en overraskende konklusion.

(Anm: Forskere har aflivet myte om Mona Lisas øjne. Tyske forskere har kigget nærmere på Mona Lisas blik, og de har nået frem til en overraskende konklusion. Det er formentlig verdens mest kendte maleri, og det især er kendt for Mona Lisas underfundige smil og hendes vedholdende blik. (…) Og konklusionen er klar: »Der er ingen tvivl om, at Mona Lisa-effekten eksisterer. Den forekommer blot ikke på Mona Lisa-maleriet,« siger lektor Gernot Horstmann, der stod bag undersøgelsen. Han forklarer, at man bad 24 personer om at vurdere Mona Lisas blikretning, og via målinger nåede man frem til, at hun reelt stirrer 15 grader til højre for beskueren - muligvis på deres højre øre eller over skulderen på dem. (jyllands-posten.dk 9.1.2019).)

- Finn Skårderud: «Få ting er som å bli møtt av et ekte smil». Smilet. Det kan være falskt, høflig, kjærlig, fjollete eller ondsinnet. Siden et kranium ikke har mimikk, er i grunnen ethvert smil overfladisk.

(Anm: Finn Skårderud: «Få ting er som å bli møtt av et ekte smil». Smilet. Det kan være falskt, høflig, kjærlig, fjollete eller ondsinnet. Siden et kranium ikke har mimikk, er i grunnen ethvert smil overfladisk. Denne formuleringen har jeg fra en av våre aller største humorister, Fredrik Stabel (1914-2001). Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang nok en gang viet til bokstaven S. Nå er det altså S for Smilet. Få ting er som å bli møtt av ekte smil. Når vi fødes, er vi nesten blinde. Vi begynner forsiktig, og med det aller viktigste først. Vi leter med øynene etter ansikter med åpne øyne og med blikket rettet mot oss selv. (…) Min interesse for smilene handler om at jeg kjenner mange som er altfor gode til å smile svært mye og lenge uten følelsesmessig dekning. Slike stive smil kan ta på. Som man smiler, ligger man. (aftenposten.no 24.8.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Når et smil ikke bare er et smil. (- Smil og andre ansigtsudtryk er fyldt med skjulte budskaber, og forskere er uenige om, hvorvidt man kan læse andre personers følelser ud fra deres mimik.)

(Anm: Når et smil ikke bare er et smil. Smil og andre ansigtsudtryk er fyldt med skjulte budskaber, og forskere er uenige om, hvorvidt man kan læse andre personers følelser ud fra deres mimik. Alle kan genkende et ægte smil, når de ser et. Mundvigene peger opad, men alt handler om øjnene. Smilerynkerne ved øjnene er det, der adskiller et ægte smil fra et uægte eller et socialt smil. De er et stensikkert tegn på, at en person er glad. Ikke sandt? Måske ikke. Og det samme gælder alle andre ansigtsudtryk, der udtrykker følelser. Psykologer er begyndt at sætte spørgsmålstegn ved, om disse udtryk virkelig viser vores følelser, eller om de har et helt andet formål. Den traditionelle opfattels... (jyllands-posten.dk 20.7.2020).)

- Når et smil ikke er et smil - hva ansiktsuttrykkene våre egentlig betyr. Smil og andre ansiktsuttrykk er ikke uttrykk for følelser som transcenderer kulturer, men viser seg å være fulle av skjulte meninger.

(Anm: When a smile is not a smile – what our facial expressions really mean. Smiling and other facial expressions aren't displays of feelings that transcend cultures but turn out to be full of hidden meaning. EVERYBODY knows a genuine smile when they see one. The corners of the mouth turn up, of course, but the expression is all in the eyes. Those wrinkly crow’s feet around the edges are what distinguish this from an inauthentic or social smile. They are what make it a sure-fire sign that someone is happy. Right? Well, maybe not. And the same goes for all the other facial expressions of emotion. It may sound heretical, but psychologists are starting to question whether these really do reveal our emotions – or whether they might serve a more nefarious purpose. newscientist.com 12.2.2020).)

(Anm: Klarer du å avsløre det falske smilet? Ta testen her- Ikke alle kan se forskjellen på et ekte og et falskt smil. Sjekk hvordan du ligger an her. (tv2.no 28.4.2015).)

- Forskere: Dette er det nye personlighetstrekket. Forskere har identifisert det de mener kan være et nytt personlighetstrekk. Det kobles til skjønnhet, sterke følelser og spesielle opplevelser. Test deg selv her for å finne ut om du har trekket.

(Anm: Forskere: Dette er det nye personlighetstrekket. Forskere har identifisert det de mener kan være et nytt personlighetstrekk. Det kobles til skjønnhet, sterke følelser og spesielle opplevelser. Test deg selv her for å finne ut om du har trekket. Hender det at du opplever at du er en del av noe overjordisk og magisk når du titter opp på stjernehimmelen, møter en kjendis eller hører et vakkert musikkstykke? Da kan du ha et høyt nivå av hagioptasi, ifølge ny forskning. Det er i en artikkel publisert i tidsskriftet «Personality and Individual Differences» at psykologer fra Penn State University i USA legger frem teorien om et nytt personlighetsstrek. Hagioptasi – gresk for «hellig syn» – defineres som tendensen til å oppleve visse plasser, hendelser og mennesker som overjordisk spesielle. Med dette følger også en sterk ærbødighet og lengsel etter å komme nærmere disse stedene, hendelsene og personene. (…) 7 tegn på hagioptasi: 1. Hverdagslige plasser eller ting fra din barndom har en nærmest magisk kvalitet for deg. 2. Tanken på å møte en kjendis eller innflytelsesrik person gjør deg opprømt, først og fremst fordi de er kjente. 3. Du kjenner ofte en lengsel etter fremgang, uten at du helt vet eksakt hva du ønsker å være fremgangsrik i. 4. Iblant føler du at andre er mer spesielle enn du, til tross for at du vet at det egentlig ikke er slik. 5. Når du ser ut i naturen hender det at du kjenner en storslagenhet og prakt som overskrider det hverdagslige. 6. Av og til blir du opprømt av en opplevelser av skjønnhet som du har vanskelig for å forstå. 7 Du kan kjenne en sterk lengsel etter noen form for skjønnhet, uten å peke hva akkurat hva. (vg.no 16.1.2021).)

- Homo sapiens’ sidste skridt. Interview: Vi er ved at blive de guder, vi selv hyldede i fantasien.

(Anm: Homo sapiens’ sidste skridt. Interview: Vi er ved at blive de guder, vi selv hyldede i fantasien. Det kan være slutningen på Homo sapiens’ æra. Undervejs har vi erobret hele verden, opdaget kloden og universet, skabt skønhed uden lige og bevæget os fjernere og fjernere fra lykken. I ny bog opruller Oxford-historiker hele menneskehedens historie. (jyllands-posten.dk 23.5.2015).)

(Anm: Norske foreldre er lykkeligere enn andre - grunnen forbløffer amerikanske forskere.- Ikke akkurat noen bombe, sier norsk ekspert. (…) Det skriver forsker og psykologiprofessor Jennifer Glass ved University og Texas i et sammendrag av forskningen. (…) De negative effektene av foreldreskap på lykke kan helt forklares ved tilstedeværelse eller fravær av sosialpolitikk som gjør at foreldre bedre kan kombinere lønnet arbeid med familieforpliktelser. (dagbladet.no 19.6.2016).)

(Anm: To be happier, take a moment to notice the nature around you. If you see some blades of grass unexpectedly emerging from among the train tracks, or if your potted lavender plant has just bloomed, give yourself a moment to take it in, and notice how it makes you feel. Observing nature — wherever you may be — will make you feel happier, researchers say. (…) Previous studies have found that individuals who live in areas with more green spaces benefit from improved mental health, and may even live longer on average. The UBC researcher is building on these and similar findings, to understand how proximity to nature can enrich our lives. She is part of the so-called Happy Team at UBC Okanagan: a group of researchers dedicated to "study[ing] what is right with you (e.g., happiness) and how we promote it." (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- Einsteins lykketeori auksjoneres bort i Jerusalem. (– På den ene lappen står det at «et stille og beskjedent liv gir mer glede enn jakten på suksess som er knyttet til konstant uro». På den andre står det ganske enkelt «der det er en vilje, er det en vei».)

(Anm: Einsteins lykketeori auksjoneres bort i Jerusalem. To lapper om lykke Albert Einstein skrev på en foredragsturné i Japan i 1922 skal auksjoneres bort i Jerusalem denne uken. (…) – Kanskje hvis du er heldig så vil disse notatene vise seg å være langt mer verdifulle enn bare et vanlig tips, skal vitenskapsmannen ha sagt ifølge den tyske selgeren bak auksjonsobjektene. På den ene lappen står det at «et stille og beskjedent liv gir mer glede enn jakten på suksess som er knyttet til konstant uro». På den andre står det ganske enkelt «der det er en vilje, er det en vei». (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Einsteins lykketeori solgt for 12 millioner kroner. (...) Vinnerbudet for lykketeorien gikk langt over den anslåtte prisen på inntil 65.000 kroner som auksjonshuset Winner's hadde oppgitt på forhånd. (aftenposten.no 24.10.2017).)

(Anm: Derfor fik Einstein superstjerne-status. Da Albert Einsteins generelle relativitetsteori blev kendt af offentligheden, var det 'breaking news'. Men at Einstein blev en legende, var lige så meget et spørgsmål om rette tid og sted, fortæller videnskabshistoriker. (videnskap.dk 27.10.2017).)

- Einstein-brev solgt for 24 millioner kroner på auksjon. I brevet tar den tyske vitenskapsmannen et knallhardt oppgjør med Gud og religion. (- PRIMITIVT: Albert Einstein omtalte gudstro som et uttrykk for menneskelig svakhet i brevet som nå er solgt på auksjon.) (- Bibelen er en samling av ærverdige, men samtidig ganske primitive legender, skriver Einstein.) (– Det jødiske folk som jeg er et lykkelig medlem av og hvis mentalitet jeg føler tilhørighet til, har likevel ingen større verdighet enn andre mennesker.)

(Anm: Einstein-brev solgt for 24 millioner kroner på auksjon. I brevet tar den tyske vitenskapsmannen et knallhardt oppgjør med Gud og religion. PRIMITIVT: Albert Einstein omtalte gudstro som et uttrykk for menneskelig svakhet i brevet som nå er solgt på auksjon. Albert Einstein skrev og sendte brevet i 1954. Mottakeren var den tyske filosofen Eric Cutkind som Einstein hadde hatt en religiondiskusjon med. – Religion er primitiv overtro Letter known as "The God Letter" written by Albert Einstein and addressed to philosopher Eric Gutkind from 1954 is seen in this undated handout photograph supplied by Christie's auction house in New York. GUDEBREV: Brevet er på halvannen side og ble solgt for over 24 millioner norske kroner på auksjon i New York. I brevet Einstein skrev ett år før sin død, tar han et oppgjør med gudstro: – Ordet «Gud» har ingen annen betydning for meg enn å være et uttrykk for menneskelig svakhet. Bibelen er en samling av ærverdige, men samtidig ganske primitive legender, skriver Einstein. (…) Einsteins brev og notater har også tidligere dratt inn gode penger. I fjor ble blant annet en lapp hvor Einstein hadde skrevet sin definisjon på lykke solgt på en auksjon i Jerusalem for 1,5 millioner dollar. «Et rolig og nøysomt liv gir mer lykke enn jakten etter suksess som innebærer en permanent uro.», var Einsteins oppskrift på et lykkelig liv. (nrk.no 4.12.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Hvorfor det å bli sint kan gjøre deg lykkeligere på sikt.

(Anm: Why Getting Angry Can Make You Happier in the Long Run. Nobody likes painful or unpleasant experiences—but they may be necessary in order for us to feel truly happy, according to new research in the Journal of Experimental Psychology: General. That’s because happiness is about more than just feeling good all the time, say the study authors; it’s also about feeling emotions that are meaningful and valuable, as well. (time.com 18.8.2017).)

- Hvordan det å være lykkelig gjør deg sunnere.

(Anm: How Being Happy Makes You Healthier. “Happiness is the meaning and the purpose of life, the whole aim and end of human existence.” The ancient Greek philosopher Aristotle said these words more than 2,000 years ago, and they still ring true today. (healthline.com 27.8.2017).)

- Disse funnene tyder på at lykke innebærer å oppleve følelser som føles riktige, enten de føles bra eller ikke. (- Ifølge Aristoteles, jo mer vi erfarer følelsene vi vil oppleve, jo lykkeligere er vi.)

(Anm: The Secret to Happiness: Feeling Good or Feeling Right? Abstract Which emotional experiences should people pursue to optimize happiness? According to traditional subjective well-being research, the more pleasant emotions we experience, the happier we are. According to Aristotle, the more we experience the emotions we want to experience, the happier we are. We tested both predictions in a cross-cultural sample of 2,324 participants from 8 countries around the world. We assessed experienced emotions, desired emotions, and indices of well-being and depressive symptoms. Across cultures, happier people were those who more often experienced emotions they wanted to experience, whether these were pleasant (e.g., love) or unpleasant (e.g., hatred). This pattern applied even to people who wanted to feel less pleasant or more unpleasant emotions than they actually felt. Controlling for differences in experienced and desired emotions left the pattern unchanged. These findings suggest that happiness involves experiencing emotions that feel right, whether they feel good or not. (PsycINFO Database Record (c) 2017 APA, all rights reserved). Journal of Experimental Psychology: General. 2017 (Advance online publication).

- Livskvalitet kan og bør måles.

Kronikk: Livskvalitet kan og bør måles.
aftenposten.no 8.11.2016
Ragnhild Bang Nes, forsker Folkehelseinstituttet - Espen Røysamb, professor Universitetet i Oslo - Anders Barstad, forsker Statistisk sentralbyrå.
Å utvikle bedre mål på nasjonal livskvalitet er en god idé, men det bør satses mer ambisiøst enn på en indeks.

Brutto nasjonalprodukt (BNP) måler alt, unntatt det som gjør livet verdt å leve, sa Robert Kennedy i 1968. I mange land har lignende synspunkter fått ny vind i seilene de siste årene. Stortinget har nå til behandling et forslag om å «utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt» – en livskvalitetsindeks som skal gi myndighetene kunnskap om hvordan politiske tiltak påvirker innbyggernes velferd. (…)

(Anm: Editorial. Health and happiness. What makes some individuals and countries happier than others? Whether associated with increased personal wealth, social support, freedom of expression, or longer healthy life, the search for happiness varies as widely as the definition of happiness itself. Lancet. 2016;387(10025):1251 (26 March 2016).)

(Anm: Happiness genes located for the first time. (…) In the journal Nature, the international team describes how it analyzed genomic data from hundreds of thousands of people to find genetic variants associated with our feelings of well-being, depression and neuroticism. (…) However, the researchers warn that genes are not the whole story when it comes to determining how people think and feel about their lives. They explain that the environment, and how it interacts with genes, is just as important. (medicalnewstoday.com 1.5.2016).)

(Anm: 15 Ways to Be Happier (webmd.com 26.5.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Science says happier people have these 9 things in common (businessinsider.com 13.7.2017).)

– Norge i toppen av HSBCs kåring - men én ting trekker kraftig ned. INGEN VENNER: Norge scorer bra på pent landskap og gode opplevelser, men det er vanskelig å få venner her.

(Anm: Norge i toppen av HSBCs kåring - men én ting trekker kraftig ned. INGEN VENNER: Norge scorer bra på pent landskap og gode opplevelser, men det er vanskelig å få venner her. Utlendinger som jobber i Norge sliter med å få venner. Norge er verdens beste sted å jobbe i for utlendinger hvis du ikke bryr deg om å få venner og ha et sosialt liv. Det viser undersøkelsen Expat Explorer Survey 2017 fra HSBC, verdens største bank. 27.500 «expats», altså folk som jobber i et annet land enn de er født og vokst opp i, har deltatt i undersøkelsen. Norge hopper fra en sjetteplass i 2016 til en andreplass av totalt av 46 land i årets undersøkelse. Det vil si at kun Singapore er et bedre land for utlendinger å jobbe i. (nettavisen.no 27.9.2017).)

- Forskning: Derfor gråter vi av musikk.

(Anm: Forskning: Derfor gråter vi av musikk. (…) De japanske forskerne Kazuma Mori og Makoto Iwanaga fant at musikk som gir gåsehud, oppleves som både trist og glad på en gang, mens musikk som utløser tårer, går i et saktere tempo og er mer mollstemt. (…) Det er altså særlig gladtrist musikk som utløser dette i oss, mens trist musikk utløser tårer og klump i halsen, senker hjerterytmen og får oss til å puste roligere. (…) Jo lenger man må vente på den harmonerende vendingen, desto større er effekten, forutsatt at hjernen forstår hva som er i vente. Trist musikk når vi er triste, kan altså få oss til å føle oss gladere etterpå. Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet Scientific Reports. (nrk.no 23.7.2017).)

- Eks-overlegens spillelister erstatter piller: – De behandlet meg som om jeg var en idiot. (- Musikk-medisinen. I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne.)

(Anm: Musikk-medisinen. I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne. Pasienten foran ham er vill i blikket og slår rundt seg med armene. Den unge Audun Myskja er i villrede. Livet så langt har ikke forberedt ham på det han nå står overfor. Året er 1974. Han jobber som assistent på et psykiatrisk sykehus. Pasienten roper høyt og skremmende, men øynene er redde. Det er nå han egentlig skal tilkalle forsterkninger og overmanne med rå styrke. Binde fast med reimer og dope ham ned. Men Audun Myskja nøler. Han følger de desperate øynene med blikket sitt. Så begynner han å slå hendene på låret. Åpningstakten til en sang av Simon og Garfunkel. En sang han har hørt pasienten nynne på før. dunk shaka dunk dunk dunk shaka dunk dunk (nrk.no 24.12.2017).)

- Ny forskningsstudie: Musikk demper korona-fortvilelsen best.

(Anm: Ny forskningsstudie: Musikk demper korona-fortvilelsen best. Din favorittartist på øret danker ut både Netflix-maraton, løpeturer, oppussing og matorgier som psykologisk selvhjelp i krisetid. Har du erfart at bomullen letter fra hodet når du hører musikk? At tunge tanker kan kveles med klimpring på gitar? Det er godt dokumentert at musikk kan lindre psykiske problemer, som angst og depresjon. Men hvilken betydning har lytting, sang og spill for psyken sammenlignet med annen aktivitet? Og hvordan virker musikken på oss under sosial isolasjon i krisetid? Det ønsker et internasjonalt forskerteam å komme til bunns i. (…) Skjold mot mollstemte pressekonferanser Da forskerne analyserte svarene, pekte én syssel seg ut. Musikk trumfet alle andre aktiviteter for å føle mer oppstemt, redusere angst, stress og sinne, samt det noe diffuse målet «self-Connection». Det siste handler om å finne en indre ro, ifølge forsker Jonna Katariina Vuoskoski. (aftenposten.no 18.5.2021).)

- Synger seg friskere. På dette sykehjemmet er sang som medisin. Både sykefravær og medikamentbruk går ned med aktiv bruk av sang i hverdagen, ifølge ekspertene.

(Anm: Synger seg friskere. På dette sykehjemmet er sang som medisin. Både sykefravær og medikamentbruk går ned med aktiv bruk av sang i hverdagen, ifølge ekspertene. Sagenehjemmet tester denne kuren. Sangen kan lette hverdagen både for beboere og ansatte. Særlig sammen med pasienter med demens er sangen god å ha. – Nåtidsøyeblikket er viktig for pasienter med demens. For ansatte er det ikke så viktig å synge pent, men det er viktig å vite noe om musikksmaken til beboerne. Spør gjerne pårørende, eller prøv deg fram. Det er fint å lage faste rutiner for kartleggingen, og informasjonen må være tilgjengelig for alle ansatte, sier Silje Worquenesh Østby Kleiven, som underviser i omsorgssang. Kleiven er sanger og pedagog og er engasjert av prosjektet Krafttak for sang (se egen boks) som nå fremmer sangen på mange områder i samfunnet. • Gamle bilder hjelper på husken (fagbladet.no 13.2.2017).)

- Når musikken blir et redskap for det onde. Det er en myte at god musikk automatisk fører til gode handlinger.

(Anm: Når musikken blir et redskap for det onde. Det er en myte at god musikk automatisk fører til gode handlinger. Musikk kan like gjerne brukes som et middel i krig og ondskap. SAKEN HANDLER OM: Musikk og krig i boken «Musik på blodigt allvar» av Peter Bryngelsson  (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Musik på blodigt allvar : en studie av musikens roll i krig och konflikter. Omtale. Musik har alltid spelat en viktig roll i krig och konflikter. Den har använts som signalgivare, för stridsmoralen, som tortyrmetod och i propagandasyfte. Men trots otaliga bilder på musiker mitt i bataljer saknas nästan regelmässigt skriven dokumentation och etablerade historiker har skyggat för ämnet. Musik på blodigt allvar vill ändra på detta och ge en samlad framställning av musiken i våldets tjänst. (tanum.no 23.7.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Smarte folk trenger mer tid for seg selv. (- STUDIE: En studie viser at personer med høy intelligens blir mindre lykkelige av å være sosiale.) (- Et interessant funn er at smarte folk heller vil være alene enn sammen med andre, skriver The Independent.)

Smarte folk trenger mer tid for seg selv
nettavisen.no 2.1.2017
STUDIE: En studie viser at personer med høy intelligens blir mindre lykkelige av å være sosiale.

Studie viser at svært intelligente mennesker blir mindre lykkelige av å være med venner.

En undersøkelse som er gjort blant 15.000 unge voksne har tatt for seg sosial omgang og intelligens. 

Et interessant funn er at smarte folk heller vil være alene enn sammen med andre, skriver The Independent.

Det er forskerne Norman Li fra Singapore Management University og Satoshi Kanazawa ved London School of Economics and Political Science som står bak studien.

Funnet er at mens mennesker generelt føler seg lykkeligere av å tilbringe tid med andre, gjør ikke veldig smarte personer det samme. (…)

Den andre teorien er at smartere folk er mer ambisiøse, og at de vil bruker mer tid på å jobbe mot å nå sine mål, i stedet for å henge med venner. (…)

(Anm: Country roads, take me home… to my friends: How intelligence, population density, and friendship affect modern happiness. (…) More intelligent individuals experience lower life satisfaction with more frequent socialization with friends. This study highlights the utility of incorporating evolutionary perspectives in the study of subjective well-being. Br J Psychol. 2016 Nov;107(4):675-697.)

- Dataene som snudde verden på hodet. (- Kort forklart er stordata de digitale sporene vi etterlater oss, både på og utenfor nettet, hver gang vi foretar oss noe.) (- Med mindre man har vært på en annen planet de siste fem årene, vil man ha hørt om stordata, eller «Big Data».) (- Hvor farlig er stordata?)

Dataene som snudde verden på hodet
nrkbeta.no 5.2.2017
Psykolog Michal Kosinski utviklet en metode for å analysere folk i minste detalj, basert på Facebook-aktiviteten deres. Hjalp et lignende verktøy Donald Trump med å ta makten i Det hvite hus?

Kosinski er ekspert i psykometri, en gren av psykologien som bruker kvantitative metoder på store mengder innsamlede data. Derfor er dette et tema han inviteres til å snakke om over hele verden. Da han slo på TV-en den morgenen, fikk han se nyheten som tok verden på senga:

Stikk i strid med alle rådende statistiske prognoser hadde Donald J. Trump vunnet presidentvalget i USA. (…)

Hvor farlig er stordata?
Med mindre man har vært på en annen planet de siste fem årene, vil man ha hørt om stordata, eller «Big Data». Kort forklart er stordata de digitale sporene vi etterlater oss, både på og utenfor nettet, hver gang vi foretar oss noe. Hver gang vi bruker et betalingskort. Hver gang vi søker på nettet. Hver bevegelse vi foretar oss med mobilen i lomma. Hver gang vi trykker på «liker». Alt blir lagret. Særlig «liker»-klikkene våre. Lenge har det vært uklart hva disse opplysningene kan brukes til, kanskje med unntak av at vi blir vist reklame for blodtrykksmedisiner dersom vi søker etter «høyt blodtrykk» på Google. (…)

Big Five
Psykometri, noen ganger kalt psykografi, dreier seg om måling av psykologiske trekk, f.eks. personlighetstrekk. På 80-tallet utviklet to psykologteam en modell for vurdering av personlighet. Femfaktormodellen, basert på fem personlighetstrekk, kalles Big Five – «De fem store»:

• Åpenhet – hvor åpen er du for nye opplevelser?
• Planmessighet – hvor perfeksjonistisk er du?
• Ekstroversjon – hvor utadvendt og sosial er du?
• Medmenneskelighet – hvor hensynsfull og samarbeidsvillig er du?
• Nevrotisisme – hvor irritabel, impulsiv eller depressiv er du?

Med utgangspunkt i disse faktorene – som av og til betegnes med den engelske forkortelsen OCEAN (openness, conscientousness, extroversion, agreeableness, neuroticism) – kan man gjøre relativt nøyaktige vurderinger av hva slags person man har med å gjøre. Blant annet med hensyn til behovene deres, hva de er redd for, og hvordan de sannsynligvis vil oppføre seg.

Femfaktormodellen har blitt et standardverktøy i psykometri. Det største problemet med den har imidlertid vært datainnhenting, da den var avhengig av at man fylte ut et langt, innviklet og veldig nærgående spørreskjema. (…)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Syv av ti vil ikke date en som har pengeproblemer (aftenposten.no 20.4.2017).)

(Anm: nevrotisisme (…) BETYDNING OG BRUK PSYKOLOGI  personlighetstrekk kjennetegnet ved tendens til å bli lett bekymret, til å gruble, til å bli sårbar overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv SITAT - med høy skår på både kontroll og nevrotisisme lå sammenbruddet like om hjørnet  (Nils Gullak Horvei Følg meg 110 2012). (naob).)

(Anm: Michal Kosinski: – Retten til et privatliv slik vi kjenner det, er definitivt over. Forsker Michal Kosinski har avdekket vanlige folks personlighet ved å studere deres Facebook-likes. Var det en lignende metode som påvirket Brexit og USA-valget? (…) For noen år siden utviklet han en metode som kan avdekke personlighetstrekk med stor nøyaktighet ved hjelp av vanlige folks Facebook-likes. På spørsmål om hvilken rolle han tror analyser av big data vil ha i kommende valgkamper i eksempelvis Frankrike, Tyskland, og Norge, er han klar: – Det er ingen vei tilbake, alle etablerte politikere bruker slike metoder og har gjort det en stund allerede. Dette mener jeg er et godt tegn. Det får politikere til å bli mer interessert i hva enkeltpersoner mener, er interessert i, drømmer om, frykter. Og gir dem et verktøy til å snakke direkte til velgerne. (…) 5. april kommer psykologiforskeren til Norge for å delta på Aftenpostens og Forskningsrådets konferanse Næringslivsdagen 2017. (aftenposten.no 31.3.2017).)

- Er tarmmikrobiomet nøkkelen til helse og lykke? (- Forskning tyder på at det enorme økosystemet av organismer som lever i fordøyelsessystemene våre, kan være like så komplekse og innflytelsesrike som våre gener i alt fra mental helse til «atletisisme» (sportslige evner) og fedme.)

(Anm: Er tarmmikrobiomet nøkkelen til helse og lykke? Forskning tyder på at det enorme økosystemet av organismer som lever i fordøyelsessystemene våre, kan være like så komplekse og innflytelsesrike som våre gener i alt fra mental helse til «atletisisme» (sportslige evner) og fedme. Men er "poop doping" virkelig veien fremover? Is your gut microbiome the key to health and happiness? Research suggests the vast ecosystem of organisms that lives in our digestive systems might be as complex and influential as our genes in everything from mental health to athleticism sportslig evne and obesity. But is ‘poop doping’ really the way ahead? (theguardian.com 6.11.2017).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

- What happens when you age – a scientist debunks popular myths about sex and brain power.

(Anm: What happens when you age – a scientist debunks popular myths about sex and brain power. People over the age of 65 make up a larger percentage of the global population than ever before. As this ageing of society only really took off in the last century, it’s unsurprising that much of what we think we know about ageing is untrue. (…) Libido and sexual activity decrease This is not true. (…) Again, it’s not ageing per se that lowers libido and sexual activity, but events and circumstances that typically accompany ageing. (…) Brain function decreases because of age. Not true. Our neurons work differently in older age, and older people can have difficulties with thinking and remembering. But, as with sex, these abilities are strongly influenced by our social circumstances. (…) You become more conservative Not so. (…) But you’d be incorrectly assuming that each person started out with the same political outlook. (…) You become less happy Happily, this is untrue. As a sociologist at the University of Chicago found, while happiness dips between the ages of 30 to 40, “overall levels of happiness increase with age, net of other factors”. (…) Your immune system weakens It does, overall, but older people’s immune systems vary enormously. Remember the 100-year-old who become more liberal over time? (…)  (theconversation.com 23.1.2018).)

- Hvordan lykke utfordrer BNP som mål på et lands helse. (- Sammenheng mellom ulikhet og ulykkelighet.)

How happiness is challenging GDP as the measure of a country’s health
theconversation.com 21.3.2016
Danmark har ifølge World Happiness Report gjenvunnet sin plass som den lykkeligste landet i verden, ifølge den siste årsrapporten, hvor Sveits, Island, Norge og Finland fulgte i rask rekkefølge på toppen, mens Benin, Afghanistan, Togo, Syria og Burundi havner på bunnen av listen. (Denmark reclaimed its place as the happiest country in the world, according to the latest annual World Happiness Report. Switzerland, Iceland, Norway and Finland followed in quick succession at the top, while Benin, Afghanistan, Togo, Syria and Burundi languished at the bottom..)

Nasjonene som topper det vanlige mål på et lands helse - dets bruttonasjonalprodukt , eller BNP, som viser den samlede økonomiske produksjonen - kom mye dårliere ut. USA havnet på13. plass, Storbritannia 23. og Kina 83. Dette viser at BNP på ingen måte er et avgjørende mål på trivsel og rapporten gjenspeiler måter å avdekke dette på. I virkeligheten fant rapporten en sterk sammenheng mellom ulikhet og ulykkelighet. (The nations that top the usual measure of a country’s health – its Gross Domestic Product, or GDP, which shows overall economic output – were much lower down. The US came 13th, the UK 23rd and China 83rd. This goes to show that GDP is by no means a conclusive measure of well-being and the report reflects moves to recognise this. In fact, the report found a strong correlation between inequality and unhappiness.)

The truth is that there are many things that make life go well or otherwise. In my recent book, Happiness Explained, I showed how the approach initiated by Sen provides a framework for understanding all of these issues. Quality of life for almost everyone depends on fairness, autonomy, community and engagement though of course the details vary at different ages, in different cultures. One thing that stands out is that this FACE principle seems to apply right across the life course.

The updated World Happiness Report reflects on many of the same issues and it is great to see so much convergence of academic thought as schools, governments and NGOs start to engage with this agenda in novel and meaningful ways. (…)

(Anm: Researchers pinpoint brain's happiness region. «Happiness is the meaning and the purpose of life, the whole aim and end of human existence," the ancient Greek philosopher Aristotle once said. But how does one reach this goal? According to a new study by researchers from Japan, a person's happiness may depend on the size of a specific brain region (medicalnewstoday.com 23.11.2015).)

(Anm: Rapport: Norge er kåret til verdens lykkeligste land. Har danket ut Danmark. (…) VERDENS LYKKELIGSTE: Norge er kåret til verdens lykkeligste land, ifølge World Happiness sin årlige rapport. (...) Etter Danmark følger Island, Sveits, Finland, Nederland, Canada, New Zealand, Australia og Sverige. (dagbladet.no 20.3.2017).)

(Anm: Bernie Sanders hyller lykke-Norge. – Hvorfor er folk i Norge lykkeligere enn i USA? Det er ikke så komplisert, skriver senatoren retorisk på Facebook. (…) «Mens hundretusener av intelligente unge amerikanere ikke tar utdannelse fordi de ikke har råd, er offentlige universiteter gratis i Norge». «Mens USA er det eneste landet i verden som ikke har garantert helsehjelp som en rettighet, har Norge et offentlig helsevesen som gir gratis helsehjelp til alle innbyggere». (tv2.no 22.3.2017).)

(Anm: Why do stand-up comedians die young? (medicalnewstoday.com 17.7.2016).)

(Anm: Does comedy kill? A retrospective, longitudinal cohort, nested case-control study of humour and longevity in 53 British comedians. (…) CONCLUSIONS: These data suggest that elite comedians are at increased risk of premature death compared to their less funny counterparts. Mental health issues and personality characteristics that help shape their comedic talent and success may well explain their reduced longevity and raises serious issues for identifying and mitigating their risk of a premature death.Int J Cardiol. 2015 Feb 1;180:258-61. doi: 10.1016/j.ijcard.2014.11.152. Epub 2014 Nov 26.)

(Anm: Cambridge-professor: - Dere skjønner ikke hvor godt dere har det. Den berømte økonomen Ha-Joon Chang lovpriser den skandinaviske modellen. HYLLER DEN SKANDINAVISKE MODELLEN: Den sørkoreanske økonomiprofessoren Ha-Joon Chang har blitt kåret til en av verdens 20 store tenkere. Han mener den skandinaviske modellen er selve idealsamfunnet. (nettavisen.no 25.9.2016).)

- Alkohol gjør oss lykkelige, men ikke lenge. (- Alkohol er kreftfremkallende.)

Drinking alcohol makes us happy, but not for long." Alkohol gjør oss lykkelige, men ikke lenge."
medicalnewstoday.com 8.5.2016
Studieleder, dr. Ben Bamburg Geiger, fra University of Kent i Storbritannia, fant at alkohol gjør oss lykkelige i øyeblikket, men mislykkes når det gjeldrer langsiktig livstilfredshet og trivsel. (Study leader Dr. Ben Bamburg Geiger, from the University of Kent in the United Kingdom, found that while drinking alcohol makes us momentarily happy, it fails to offer long-term life satisfaction and well-being.)

Forskerne har nylig publisert sine resultater i tidsskriftet Social Science & Medicine. (The researchers recently published their findings in the journal Social Science & Medicine.)

Det er ingen overraskelse at alkoholbruk er assosiert med redusert trivsel. Ifølge National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (NIAAA), er alkoholbruk den fjerde ledende forhinderbare dødsårsak i USA, ansvarlig for rundt 88 000 dødsfall hvert år. (It is no surprise that alcohol use is associated with reduced well-being. According to the National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (NIAAA), alcohol use is the fourth leading preventable cause of death in the United States, responsible for around 88,000 deaths each year.)

Dr. Bamburg Geiger og kolleger bemerker imidlertid at inntak av alkohol også er ansett som en kilde til nytelse. Mange av oss liker for eksempel å ta en drink etter en hard arbeidsdag, eller i sosialt samvær med venner. (Dr. Bamburg Geiger and colleagues note, however, that drinking alcohol is also deemed a source of pleasure. Many of us enjoy a drink after a hard day's work, for example, or when socializing with friends.)

Men vil en drink eller to virkelig gjøre oss lykkelige? Dette er hva forskningsguppen ønsket å finne ut av. (…) (But does having a drink or two really make us happy? This is what the team wanted to find out.)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tips to Stay Smart, Sharp, and Focused (webmd.com 27.7.2017).)

(Anm: Can alcohol make you happy? A subjective wellbeing approach. Soc Sci Med. 2016 May;156:184-91. Epub 2016 Mar 26.)

- Ny trend: Unge dropper alkohol helt.

(Anm: Ny trend: Unge dropper alkohol helt. Opplevelsen i en hotellseng for fem år siden gjorde at Cornelia Grimsmo (26) tok et livsvalg: Hun kuttet helt ut alkoholen. I store deler av den vestlige verden sverger unge til en ny edrutrend, ifølge ruspsykolog Kari Lossius. (vg.no 3.6.2018).)

(Anm: How Alcohol Affects Your Body (webmd.com 2.10.2017).)

- Vi skåler mer uten rus. Salget av alkoholfritt øl tar helt av. – Mye lettere å ta med alkoholfritt øl enn brus på fest, mener psykolog.

(Anm: Vi skåler mer uten rus. Salget av alkoholfritt øl tar helt av. – Mye lettere å ta med alkoholfritt øl enn brus på fest, mener psykolog. (…) – Jeg har blant annet en god del gravide kvinner som kunder. De har tidligere vært ølhunder. Og nå finner de gode alternativer blant de alkoholfrie sortene, sier Brock. (…) Mer innenfor enn brus Hele 62 prosent av norske studenter etterlyser flere alkoholfrie tilbud og arrangementer, viser Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse for 2018 (SHoT). – Unge i dag er nødt til å være mer fornuftige. Det er større krav til utdanning og jobb, og det tror jeg preger dem, sier psykologspesialist Lill Kjersti Skryten. (nrk.no 16.11.2018).)

(Anm: Consistently enjoying life could make you live longer. (…) The new research - featured in the Christmas issue of The BMJ - builds on a previous study by the team that looked at subjective well-being (feelings of enjoyment and satisfaction with life) on a single occasion (medicalnewstoday.com 27.12.2016).)

(Anm: Alkohol er kreftfremkallende. (– Folk mangler kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og kreft, ifølge undersøkelse.) (– Bare 18% var klar over link mellom alkohol og brystkreft.) BMJ 2016;353:i1881 (Published 01 April 2016).)

- Tid er viktigere enn penger. (- Hva vil du helst ha mer av – tid eller penger?) (- Lykketesten ga utslag.)

Tid er viktigere enn penger.
illvit.no 21.6.2016
Lykke: Det er ikke tallene på bankkontoen som dikterer lykkefølelsen din, viser en ny studie fra USA.

«Penger gjør deg ikke lykkelig» er en setning de fleste av oss har hørt et par ganger før.

Og nå har en rekke forskere fra University of California og University of Pennsylvania faktisk funnet bevis for at det gamle ordtaket har noe for seg. (…)

Lykketesten ga utslag
Som en del av en stor studie stilte forskerne mer enn 4400 amerikanere et relativt enkelt spørsmål:
Hva vil du helst ha mer av – tid eller penger?

Hele 64 prosent ville helst ha mer penger.

Men det interessante var at den gruppe som prioriterte tiden høyest, faktisk var mer lykkelig målt ut fra en generell lykketest.

Tid har positiv effekt
Et åpenbart spørsmål i den forbindelse er om lykkefølelsen ikke bare er et resultat av å ha mye penger i utgangspunktet, og i mindre grad et resultat av å ønske mer tid.

Til det spørsmålet svarer forsøksleder ved UCLA, Hal Hershfield, til Washington Post:

– Vi har kontrollert for et eksisterende nivå av velstand, og på den måten viser vi at prioritering av tid over penger har en positiv effekt på lykkefølelsen.

Det er likevel et viktig forbehold: Det fremgår ikke av undersøkelsen om noen av de som ble spurt, lever under fattigdomsgrensen. (…)

(Anm: Tid (Time) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bad Habits That Can Hurt Your Brain (wbmed 10.8.2016).)

(Anm: Forskning: Er du av typen som banner, roter og er oppe sent? Da har du vunnet intelligens-lotteriet ifølge forskerne. (…) Også det å være et nattmenneske, rote og å bruke banneord, er tegn på høyere intelligens viser studier. (…) Rotehode. Å ha stygg håndskrift brukes ofte som tegn på at man er intelligent. Nå kan de som er roterte, også skylde det på sin høye intelligens. (…) En studie utført ved Universitetet i Minnesota viser en sammenheng mellom det å ikke være glad i å rydde og høyere intelligens. De rotete har rett og slett tankene andre steder. (side3.no 6.10.2016).)

– Brug penge på rengøring, og bliv lykkeligere. Ny forskning viser, at det gør mennesker lykkeligere at betale sig fra eksempelvis rengøring, indkøb og børnepasning. Køb af tid kan være en buffer mod en presset hverdag, siger forsker.

(Anm: Brug penge på rengøring, og bliv lykkeligere. Ny forskning viser, at det gør mennesker lykkeligere at betale sig fra eksempelvis rengøring, indkøb og børnepasning. Køb af tid kan være en buffer mod en presset hverdag, siger forsker.Ny canadisk forskning viser, at penge rent faktisk kan gøre dig lykkeligere - hvis du altså bruger dem på det rigtige. For mens køb af materielle ting som sofaer og fjernsyn ikke gør noget godt for din lykkefølelse, kan du blive lykkeligere af at bruge dine penge på at hyre andre menneskers hjælp til eksempelvis rengøring, indkøb, havearbejde og børnepasning. (…) (videnskab.dk 31.7.2017.)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: A ‘Dirty Mouth' May Be A Sign Of Integrity; Study Associates Swearing With Increased Honesty. Swearing may be considered impolite and vulgar, but a new two-part study has revealed a more gracious attribute for those with an off-color vocabulary: Honesty. According to the research, people are more likely to swear as a way to express themselves, rather than cause harm to others, and the more an individual swears, the more honest they are likely to be. (medicaldaily.com 3.1.2017).)

(Anm: People Who Choose Time Over Money Are Happier. Money and time are both scarce resources that people believe would bring them greater happiness. But would people prefer having more money or more time? Social Psychological and Personality Science 2016 (May 25).)

- Flere unge kvinder vælger at blive solomødre. I fjor blev der født 658 børn af kvinder, som valgte at benytte donorsæd til at realisere familiedrømmen. Og livet som solomor vælges af stadigt yngre kvinder.

(Anm: Flere unge kvinder vælger at blive solomødre. I fjor blev der født 658 børn af kvinder, som valgte at benytte donorsæd til at realisere familiedrømmen. Og livet som solomor vælges af stadigt yngre kvinder. En kæreste kan jeg få senere i livet, men hvis jeg skal have børn, skal det være nu. Sådan lyder kalkulen hos et stigende antal danske singlekvinder, der lader deres børn blive undfanget på en fertilitetsklinik ved hjælp af donorsæd frem for at vente på at møde en mand, der kan være far. Ifølge data fra Dansk Fertilitetsselskab er der på blot fem år sket en stigning på næsten 50 pct. i antallet af danske børn, som er født af solomødre. I 2013 blev der født 449 børn af fertilitetsbehandlede solomødre, mens tallet i fjor var steget til 658 børn. Samtidig melder sædbanken Cryos, at anslået 70 pct. af al donorsæd til det danske marked nu går til enlige kvinder. (jyllands-posten.dk 22.6.2018).)

- Penger kjøper bare en bestemt slags lykke, viser studie. (- Det ble funnet at de som hadde høyere inntekt var mer sannsynlig å oppleve følelser som fokuserte på seg selv, som stolthet, tilfredshet og fornøyelse/underholdning. Derimot hadde de med lavere inntekt en sterkere tendens til å oppleve følelser sentrert på andre, som medfølelse og kjærlighet. De med lavere inntekt var også mer sannsynlig å føle ærefrykt og en overveldende følelse av skjønnhet i verden.)

(Anm: Money only buys a certain kind of happiness, study shows. Can money buy happiness? Well, that depends on how much money you have, and the type of happiness you're after, new research suggests. (…) Is there any truth to the idea that we don't need money to be happy? Or is this just a myth that was invented by the wealthy to keep the poor content? Between these extremes, there may be some middle ground, according to a new study published in the journal Emotion. (…) Low-income versus high-income happiness "Higher income has many benefits," says Piff, "including improved health and life satisfaction, but is it associated with greater happiness?" (…) It was found that those who had a higher income were more likely to experience emotions that focused on themselves, such as pride, contentment, and amusement. By contrast, those with a lower income had a stronger tendency to experience emotions centered on others, such as compassion and love. Those with a lower income were also likelier to feel awe and an overwhelming sense of beauty in the world. (medicalnewstoday.com 27.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Penger lykke: Vil du bli millionær? Drømmer du om penger for å bli lykkelig? Da er sjansen stor for at du drømmer helt feil. (- Penger er ikke nok...)

(Anm: Penger lykke: Vil du bli millionær? Drømmer du om penger for å bli lykkelig? Da er sjansen stor for at du drømmer helt feil. Hvem har ikke drømt om å bli millionær en gang? Kanskje du har sett for deg telefonen fra Norsk Tipping. Den som forteller deg at du er den nye lottomillionæren. Du hopper opp og ned av lykke, dette må feires! Champagne og sigarer NÅ! (…) Penger er ikke nok... Du kan ha all verdens penger, men likevel føle at du mangler noe i livet ditt. Da er det engasjementslykken du mangler. Denne formen for lykke finner man når man blir utfordret, når vi må investere energi i det vi gjør. – Da kjenner vi på lyst og vilje, og interesse og engasjement. Vi er konsentrert og fokusert. Vi er lidenskapelig i det vi gjør, sier Andersen Aas. (kk.no 10.1.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lykke kan ikke kjøpes for penger. Eller? Nye funn fra Sverige gir noen svar på det klassiske spørsmålet om penger kan kjøpe lykke.

(Anm: Lykke kan ikke kjøpes for penger. Eller? Nye funn fra Sverige gir noen svar på det klassiske spørsmålet om penger kan kjøpe lykke. Et mer overraskende funn er at lottogevinsten ikke påvirket barna til vinnerne så langt forskerne kunne se. Vinnernes barn gjorde det ikke bedre på skolen enn barna til dem som aldri hadde trukket vinnerloddet. (dn.no 6.12.2018).)

- Lotto uten risiko: La oss lage et lotteri der mange vinner, ingen taper, og alle sparer penger. Det er faktisk mulig, skriver Ola Magnussen Rydje.

(Anm: Lotto uten risiko: La oss lage et lotteri der mange vinner, ingen taper, og alle sparer penger. Det er faktisk mulig, skriver Ola Magnussen Rydje. Det er nesten umulig å skrive om Lotto og pengespill uten å dagdrømme om den store milliongevinsten. Jackpot! Hvis jeg vant 100 millioner kroner – hva hadde jeg gjort med dem? Fantasien utspiller seg som en kamp mellom egoisten og moralisten i meg. (…) «Med 100 millioner er både du og familien sikret for livet», sier egoisten, og jeg må innrømme at det frister. Ingen økonomiske problemer, ingen flere tøffe prioriteringer, ikke flere avdrag på boliglånet. Lystbetont arbeid. Bare velstand. (dagbladet.no 29.12.2017).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

 - Ansikt kan avsløre om noen er rike eller fattige, ifølge studie.

(Anm: Face can reveal if someone is rich or poor, study finds. Put on a happy face, your success may depend on it, suggests a study by psychology researchers at the University of Toronto's Faculty of Arts and Science. In a new twist on first impressions, the study found people can reliably tell if someone is richer or poorer than average just by looking at a "neutral" face, without any expression. People also use those impressions in biased ways, such as judging the rich faces more likely than the poor ones to be hired for a job, says the paper by Associate Professor Nicholas Rule and PhD candidate Thora Bjornsdottir in the Journal of Personality and Social Psychology. (news-medical.net 5.7.2017).)

- Dette er alderen der du oppfattes som gammel. (- Ironigenerasjonen mente at du ikke lenger kan kalles ung når du er 40, mens alle de andre mener at du ikke er ung den dagen du er 31. Så her gjelder samme effekt.) (- Millenials, ofte kalt ironigenerasjonen på norsk, anså 59 år som starten på alderdommen, mens Generasjon X mener du er gammel når du er 65. Både det store kullet etter krigen og den stille generasjonen mente at du ikke egentlig er gammel før du er 73 år, skriver Time.com.)

Dette er alderen der du oppfattes som gammel
nettavisen.no 16.6.2017
Og nei, den er ikke lik for alle. (…)

Alder varierer stort
U.S. Trust Insights on Wealth & Worth spurte fire ulike generasjoner om hvilket årstall de oppfattet som knekken til å være gammel.

De fire generasjonene var millenials (født på begynnelsen av 1980-tallet og midten av 1990-tallet), Generasjon X (de født mellom 1965 og 1979),  Etterkrigsgenerasjonen, de født etter annen verdenskrig, og den stille generasjonen, som er de fra rundt 1925 til 1945.

Ikke overraskende syntes de yngste at man blir gammel mye tidligere enn de eldre.

Gammel når du er 59?
Millenials, ofte kalt ironigenerasjonen på norsk, anså 59 år som starten på alderdommen, mens Generasjon X mener du er gammel når du er 65.

Både det store kullet etter krigen og den stille generasjonen mente at du ikke egentlig er gammel før du er 73 år, skriver Time.com.

Med andre ord viser alderen at du rett og slett fastslår alderdommen din fra ditt eget standpunkt. Til eldre du er, til mer vil du skyve på «når du er gammel».

Ironigenerasjonen mente at du ikke lenger kan kalles ung når du er 40, mens alle de andre mener at du ikke er ung den dagen du er 31. Så her gjelder samme effekt. (…)

(Anm: Old People Are Happier Than People In Their 20s. A surprising study suggests that the older you are, the happier. Despite the physical ravages of age, older people are actually happier than younger adults. So finds a new study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, in which researchers analyzed data collected from a random sample of 1,546 people from ages 21 to 99 in San Diego. (time.com 24.8.2016).)

(Anm: Forholdet mellom moral og lykke - en systematisk tilnærming. Denne artikkelen omhandler forholdet mellom moral og streben etter individuell lykke. Jeg argumenterer for en mellomposisjon mellom etisk egoisme og kvietisme (anti-eudaimonisme) hvor det er substansielt – men ikke fullstendig – sammenfall mellom moral og lykke. Norsk filosofisk tidsskrift 03-04 / 2016 (Volum 50).)

(Anm: Kvietisme, kristen fromhetsretning, legger vekt på sjelens hvile i Gud og har derfor et passivt preg. Navnet blir særlig brukt om en ekstrem, mystisk fromhetstype på 1600-tallet, representert av M. de Molinos og J.-M. Guyon; dens mål var fullstendig selvoppgivelse og «den interesseløse kjærlighet». Kvietismen ble fordømt av paven 1687. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Eudaimonisme, lykkemoral, velferdsmoral; etisk lære som hevder at det moralsk rette mål for alle handlinger er å fremme lykke (trivsel, velferd) for den handlende selv (subjektiv eudaimonisme) eller for mennesker i alminnelighet (objektiv, universell eudaimonisme). Kilde: Store norske leksikon.)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.)

52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus.
p4.no 31.5.2016
Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.

Det kommer frem i en spørreundersøkelse Aftenposten, Prognosesenteret og SSB har gjennomført.

Folk bor i stor grad rundt de største byene, de som flytter mest er de mellom 25 og 34 år.

I snitt bor vi 6,9 år på samme sted viser undersøkelsen. (…)

(Anm: Slik bor gjennomsnittsnordmannen: Seks fakta om hvordan du og jeg bor. Hvor gjennomsnittlig er du? Hvordan bor nordmenn, egentlig? Vi har i samarbeid med Prognosesenteret og Statistisk sentralbyrå (SSB) plukket frem litt statistikk om hvordan vi bor, hvor stort vi bor og hvordan vi ønsker å bo. (…) - Samtidig er andelen single i Norge betydelig, og for denne delen av befolkningen er leilighet den vanligste boformen. (aftenposten.no 30.5.2016).)

- Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund.

(Anm: Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund. Tall fra folke- og boligtellingen fra SSB for 2016 viser at det var 894 126 enpersonshusholdninger her til lands i fjor. Dette betyr at 38 prosent av alle innbyggerne i Norge bodde alene. Til sammenligning viser tall fra Eurostat at andelen aleneboende i Europa lå på 33,4 prosent i samme periode. Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund, mener at dette er bekymringsfulle tall med tanke på hvilken boligmasse som bygges her til lands. (aftenposten.no 15.8.2017).)

- Nå bygges det eksperimentelle fellesboliger. Dele stue og kjøkken med naboen? Ukentlige allmøter?

(Anm: Nå bygges det eksperimentelle fellesboliger. Dele stue og kjøkken med naboen? Ukentlige allmøter? I de nye leilighetshusene er det rom for folk som vil bo på nye måter. Fem hus tett i tett. I to år har de bygget husene sine selv – og kjenner hverandre på godt og litt vondt. Nå begynner livet i eksperimentboligene på Svartlamon i Trondheim. (dn.no 20.12.2017).)

(Anm: Why design should include everyone. (ted.com).)

(Anm: Designing for disability. Good design -- and smart technology -- should fuel inclusivity. These talks show how tech and design can empower. (ted.com).)

- What makes something go viral?

(Anm: What makes something go viral? What's the secret to making content people love?  (ted.com (October 2017 at TEDNYC).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Forskere knuser myter: Fordelene med å være singel.

(Anm: Forskere knuser myter: Fordelene med å være singel. Stadig flere av oss lever alene, og ifølge forskning opplever mange single mer personlig vekst og utvikling enn par. Single Anniken (43) har funnet sin vei til det gode liv. – Når jeg sitter alene hjemme en lørdagskveld med et glass rødvin, så koser jeg meg. Jeg ser ikke meg selv som evig alene, men en eventuell kjæreste skal være en bonus til det gode livet jeg allerede har, sier Haugesund-kvinnen, som for det meste har levd som singel. (…) Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende. Fire av ti husstander består nå av én person. (vg.no 13.9.2016).)

- Fem fordeler med å være singel. Lær deg å elske singellivet. Forskere og psykologer deler fordeler grunner ved singellivet.

(Anm: Fem fordeler med å være singel. Lær deg å elske singellivet. Forskere og psykologer deler fordeler grunner ved singellivet. Er du singel og lei av å få spørsmålene "Hvordan går kjærlighetslivet?" og "Stakkars, har du ikke funnet deg noen enda?" Fortvil ikke, det å være singel er rett og slett ikke dumt. Forskning og psykologi viser at det er bra å være singel. (klikk.no 23.10.2020).)

- Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. I de andre rike landene i Europa er situasjonen imidlertid en ganske annen. (- I Sverige er det for eksempel bare 69 prosent som eier egen bolig, mens tallet er 63 prosent i Danmark og 52 prosent i Tyskland.)

Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa
aftenposten.no 27.12.2016
MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier.

– «Kjøp deg noe. Vi kan alltids hjelpe til litt økonomisk», sa vi til sønnen vår. Men han var ikke så interessert. Så han leier fortsatt, sier Isabelle Roulier (65). (…)

Det siste året alene har boligprisene steget med 12 prosent, ifølge Eiendom Norge.

At så mange som mulig eier sin egen bolig, er bra for den enkelte og bra for hele økonomien, er mantraet. I dag bor 84 prosent av nordmenn i en bolig husholdningen selv eier. (…)

I de andre rike landene i Europa er situasjonen imidlertid en ganske annen. I Sverige er det for eksempel bare 69 prosent som eier egen bolig, mens tallet er 63 prosent i Danmark og 52 prosent i Tyskland.

De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. Den storstilte privatiseringen av statseide leiligheter ved Sovjetunionens fall og at mange fortsatt bor på landet, er to viktige grunner til at så mange eier i disse landene.

Så mange eier sin egen bolig
Andelen personer som bor i en bolig husholdningen selv eier. (…)

– Tallene viser at det er mulig å organisere boligmarkedet på veldig ulike måter, og at økonomien i land der mange leier, kan fungere vel så bra som i land der mange eier, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank. (…)

Sa nei til lavere boligskatt
Hvordan kan to rike og vellykkede land ha to så forskjellige strukturer på boligmarkedet? Eksperter trekker frem skattepolitikk og boligsubsidier som viktige forklaringer.

Mens norske boligeiere blant annet kan trekke fra gjeldsrenter på skatten og slipper å skatte av gevinsten ved boligsalg, har sveitsiske boligeiere langt mindre gunstige ordninger. Faktisk må de betale inntektsskatt av den beregnede leien de kunne tatt om de hadde leid ut sin egen bolig.

Sammen med høye boligpriser er dette den viktigste grunnen til at så få sveitsere eier, ifølge forskerne Martin Hoesli og Sven C. Bourassa. (…)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

- Bolig handler om mer enn økonomi. Derfor trenger vi en boligpolitikk som setter mennesker foran spekulanter.

Bolig for folk
Andreas Sjalg Unneland. Leder for Studentlaget Høyden SV og medlem av Sosialistisk Ungdom
nrk.no 25.7.2016
Bolig handler om mer enn økonomi. Derfor trenger vi en boligpolitikk som setter mennesker foran spekulanter.

Sosialister forstår ikke prismekanismer, hevder leder av Unge Høyre, Kristian Tonning Riise. Det er heldigvis ikke sant. Det er fullt mulig å forstå mekanismene rundt tilbud og etterspørsel, og fortsatt være uenig i at et fritt marked er løsningen på boligproblemene. Faktisk er det ganske fornuftig.

Bolig til alle har vært et viktig politisk prosjekt i Norge og gjennom styring av markedet eier i dag 8 av 10 sin egen bolig. Stadig færre har råd til egen bolig og et ustabilt boligmarked skaper usikkerhet. Boligprisene har steget med 900 prosent på drøye to tiår. Dette er ikke bare en utfordring for dem som står utenfor boligmarkedet, det er utfordrende for hele økonomien. Økt tilflytting til byene og generell befolkningsvekst er en del av forklaringen på prisveksten. Men at Unge Høyre ignorerer at veksten også skyldes boligspekulanter er skremmende. (…)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- 1 av 3 eldre bor alene. 35 prosent av dem som er 67 år eller eldre, bor alene. (- Blant hele befolkningen er andelen aleneboende 18 prosent.)

(Anm: 1 av 3 eldre bor alene. 35 prosent av dem som er 67 år eller eldre, bor alene. Blant hele befolkningen er andelen aleneboende 18 prosent. Blant personer som er 67 år eller eldre og bor i privathusholdninger, er det mer enn dobbelt så mange kvinner som menn. Dette viser nye tall fra statistikken Familier og husholdninger. Også andelen som bor alene i denne aldersgruppen, er vesentlig høyere for kvinner enn for menn. Flere eldre kvinner enn menn bor alene Som figur 1 viser, er det to husholdningstyper som dominerer for personer som er 67 år eller eldre, aleneboende og par uten hjemmeboende barn. (ssb.no 25.6.2019).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

- Færre kommunale boliger tildelt. Færre kommunale boliger ble tildelt i 2018 enn i 2017. (- De kommunalt eide boligene utgjør en stadig større andel av kommunale boliger.) (- I 2018 disponerte kommunene i alt om lag 110 000 kommunale boliger til fordeling blant innbyggerne, ifølge nye tall fra statistikken Kommunale boliger.) (- Det er en liten nedgang fra 2017, hvor omtrent 111 000 boliger var tilgjengelig.)

(Anm: Færre kommunale boliger tildelt. Færre kommunale boliger ble tildelt i 2018 enn i 2017. De kommunalt eide boligene utgjør en stadig større andel av kommunale boliger. Blant de som fikk tildelt bolig i 2018 økte blant annet antallet personer med rusproblemer og psykiske lidelser fra året før. (…) I 2018 disponerte kommunene i alt om lag 110 000 kommunale boliger til fordeling blant innbyggerne, ifølge nye tall fra statistikken Kommunale boliger. Det er en liten nedgang fra 2017, hvor omtrent 111 000 boliger var tilgjengelig. Kontrollert for befolkningsutviklingen holder imidlertid nivået seg stabilt. Som i 2017 er det 21 kommunalt disponerte boliger per 1 000 innbyggere i Norge. (ssb.no 25.6.2019).)

- Kommunale boliger. (- Med kommunalt disponert bolig menes boliger kommunen disponerer for utleie gjennom inngåelse av en leiekontrakt, f.eks. omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer.)

(Anm: Kommunale boliger. Om statistikken Med kommunalt disponert bolig menes boliger kommunen disponerer for utleie gjennom inngåelse av en leiekontrakt, f.eks. omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer. - Bruker nesten 4 milliardar på tannhelse i fylka. (- I 2018 blei det brukt over 3,7 milliardar kroner på den offentlege tannhelsetenesta, ein auke på 50 prosent sidan 2008. Se alle tall fra denne statistikken 12008: Kommunalt disponerte boliger (K) 12011: Endringer i beholdningen av kommunalt eide utleieboliger (K) 12012: Søknad og avslag på boliger som kommunen disponerer (K). (ssb.no 19.6.2019).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre.

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Aktor går hardt ut i Boligbygg-prosedyre: – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback.

(Anm: Aktor går hardt ut i Boligbygg-prosedyre: – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback. Tusenvis av dokumenter, hundretalls av smser og eposter, timevis med avhør og en rekke vitner er blitt presentert for retten. Påtalemyndigheten mener det ikke hersker noen tvil. – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback. Førstestatsadvokat Håvard Kampen legger ingenting imellom på avslutningen av Boligbygg-saken, som har gått for Oslo tingrett i 20 dager. Saken gjelder grov korrupsjon i forbindelse med en rekke eiendomssalg til Oslo kommune, og er ifølge Økokrim den største korrupsjonssaken noen sinne i Oslo. «Utilbørlig fordel» Geir Fredriksen ble i 2014 rekruttert til kjøpsteamet til det kommunale foretaket Boligbygg. Tre år senere ble han pågrepet og siktet for grov korrupsjon. Flere transaksjoner har dannet grunnlaget for tiltalen. Det er snakk om en oppussing utført av Carl Thomas Andersson på Fredriksens bolig, en pengeoverføring fra forretningsmannen Niels Johan Waldre Wiig og pengeoverføringer fra Mano Eiendom til Fredriksens selskap Norand Eiendom. Økokrim mener det er bestikkelser som har gitt både Fredriksen og de tiltalte en «utilbørlig fordel», og dermed er korrupsjon. Alle de fem tiltalte nekter straffskyld. (dn.no 24.1.2022).)

- Tjener grovt på boligbygging.

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

- Eneboerfolket / singellivet

Eneboerfolket
aftenposten.no 14.7.2012
Fire av ti husholdninger består av bare én person. Regn med at du kommer til å bli en av dem. (…)

Aleneboere i Norge
- 874 931 personer bodde alene i Norge 1. januar i fjor. Det tilsvarer ca. 20 prosent av befolkningen.
- 40 prosent av husholdningene består av bare én person. - Omtrent like mange kvinner og menn bor alene. Men før 50-årsalderen er menn i klart flertall. Senere i livet bor flest kvinner alene.
- Det er mest vanlig å bo alene i sentrale bykommuner, i utkantkommuner i innlandet i Sør-Norge og i Nord- Norge.
- Oslo har størst andel enehusholdninger (53,6 %), mens Akershus (14,3 %) og Sogn og Fjordane (14,9 %) har færrest. - Aller flest enehusholdninger har bydel St. Hanshaugen i Oslo med 70 prosent. (…)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Aktor går hardt ut i Boligbygg-prosedyre: – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback.

(Anm: Aktor går hardt ut i Boligbygg-prosedyre: – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback. Tusenvis av dokumenter, hundretalls av smser og eposter, timevis med avhør og en rekke vitner er blitt presentert for retten. Påtalemyndigheten mener det ikke hersker noen tvil. – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback. Førstestatsadvokat Håvard Kampen legger ingenting imellom på avslutningen av Boligbygg-saken, som har gått for Oslo tingrett i 20 dager. Saken gjelder grov korrupsjon i forbindelse med en rekke eiendomssalg til Oslo kommune, og er ifølge Økokrim den største korrupsjonssaken noen sinne i Oslo. «Utilbørlig fordel» Geir Fredriksen ble i 2014 rekruttert til kjøpsteamet til det kommunale foretaket Boligbygg. Tre år senere ble han pågrepet og siktet for grov korrupsjon. Flere transaksjoner har dannet grunnlaget for tiltalen. Det er snakk om en oppussing utført av Carl Thomas Andersson på Fredriksens bolig, en pengeoverføring fra forretningsmannen Niels Johan Waldre Wiig og pengeoverføringer fra Mano Eiendom til Fredriksens selskap Norand Eiendom. Økokrim mener det er bestikkelser som har gitt både Fredriksen og de tiltalte en «utilbørlig fordel», og dermed er korrupsjon. Alle de fem tiltalte nekter straffskyld. (dn.no 24.1.2022).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

- Syv av ti vil ikke date en som har pengeproblemer

Syv av ti vil ikke date en som har pengeproblemer
aftenposten.no 20.4.2017
Økonomiske problemer er et hinder for potensielle forhold. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kantar TNS for Nordea.

Nær 70 prosent av de spurte svarer at de ville sluttet å date en potensiell partner dersom de fant ut at den andre bevisst skjulte stor gjeld eller hadde store forbrukslån.

Samtidig svarer 45 prosent av de spurte at de ville avsluttet daten dersom vedkommende har betalingsanmerkninger. (…)

Ender i verste fall med samlivsbrudd
Hun råder par til å ha en åpen og ærlig dialog om økonomi helt fra starten av forholdet, for å avdekke eventuelle problemer.

– Mange styrer unna pengepraten. Det er et paradoks da mange forhold går i oppløsning på grunn av uenigheter i økonomien, sier Reitan.

Søyland er enig i at full åpenhet er en del av løsningen.

– Absolutt. Vær åpen og ærlig, spesielt når det er vanskelig. Prøver du å dekke til, skjule og bagatellisere økonomiske problemer, kan det føre til at kjæresten din mister tillit til deg og du vil kunne rammes av en samlivskrise. I verste fall kan det ende med samlivsbrudd. (…)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

- Norge på topp i internasjonal kåring. – Det er noe å være stolt av, sier pensjonist Eva Qvist.

(Anm: Norge på topp i internasjonal kåring. – Det er noe å være stolt av, sier pensjonist Eva Qvist. Norge er kåret til verdens beste land for pensjonister. Men Pensjonistforbundet er bekymret for økende forskjeller. (…) Pensjonist-paradis Den franske banken Natixis har analysert trygghet og leveforhold for pensjonister i 44 land. Etter fire år på tredje plass klatrer Norge helt til topps i 2022-rapporten. (…) – Bekymret for fremtiden Det er bedret økonomi for pensjonister som løfter Norge opp fra tredje plass i fjor til første plass i år. Realrenten er særlig viktig. (aftenposten.no 26.11.2022).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Dette er det aller dyreste landet i verden å bo i. Det er ikke Norge. En helt ny undersøkelse viser at Norge er det fjerde dyreste landet å bo i. Undersøkelsen rangerer ikke landene, men næringslivsredaksjonen i Svenska Dagbladet har gått gjennom tallene og funnet de fem dyreste landene i verden. (aftenposten.no 4.6.2017).)

- Fortsatt stor urett mot enslige. (- Boligpolitikk. Løpske boligpriser kan ta pusten fra par som søker bolig, og det må være opplagt at aleneboende sliter mer enn dobbelt.)

Fortsatt stor urett mot enslige
Agnes Husbyn, tidl. generalsekretær Ensliges Landsforbund
Vi er inne i debatter foran stortingsvalget 2017. Temaene gjentas og endevendes ustoppelig, mens saken om aleneboendes levekår stues bort. (…)

Boligpolitikk
Løpske boligpriser kan ta pusten fra par som søker bolig, og det må være opplagt at aleneboende sliter mer enn dobbelt.

Hva om valgdebattene tok for seg førskolelæreren på 30- 35 år som har studiegjeld og ønsker å etablere seg alene? Finansministeren snakker bare om «unge i etableringsfasen»; hva om hun inkluderte tusener på tusener av voksne som heller ikke greier å skaffe egen bolig? (Grupper på 30 -45 år.)

I sin tid som finansminister foreslo Gudmund Restad (Sp, 1997-2000) å innføre et årlig skattefradrag på 12.000 kroner til husholdninger som leide bolig, dette for å likestille mer med skattefradrag for lån til egen bolig. Forslaget ble ikke vedtatt.

I dag bor 44.000 enslige mellom 25 og 44 år i utleiebolig, altså er de «voksne i etableringsfasen». (…)

Et minimum av tiltak måtte være at avgiftssystemene i Norge ble lagt om etter forbruk. Det ville spare inn en del, ikke minst for aleneboende/enslige/single. (…)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Hva du trenger å vite om autofobi. Autofobi er en angstlidelse som utløses av ideen og opplevelsen av å tilbringe tid alene. Som andre angstlidelser kan autofobi føre til noen fysiske, så vel som psykologiske, symptomer.

(Anm: What you need to know about autophobia. Autophobia is an anxiety disorder that is triggered by the idea and experience of spending time alone. Like other anxiety disorders, autophobia may lead to some physical, as well as psychological, symptoms. Autophobia can be distressing to experience and may have a negative impact on a person's life if left untreated. Understanding autophobia and how it can be treated helps people who have the condition to manage it better. This article explores the definition of autophobia, its key symptoms, and the treatments available. (medicalnewstoday.com 26.10.2017).)

(Anm: Autofobi også kaldet Autophobia er en sygelig frygt for at være alene. Folk der lider af autofobi kan få angst eller bliver bare bange når de er alene. Dette kan helbredes med hypnose. De fleste som lider af dette går også til psykolog. (da.wikipedia.org).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. (- Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor.)

(Anm: Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor. (hegnar.no 1.8.2018).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Richardson T, Elliott P, Roberts R, Jansen M. A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

- DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp.

(Anm: DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp. Ivar Tollefsen har glemt å melde inn flere bygårder som Oslo kommune kunne overtatt på forkjøpsrett. (dn.no 13.1.2019).)

- Dyrere å leie i Norge.

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

- Norge er et av landene det er verst å få venner. (- Undersøkelsen måler både vennlighet og det å finne venner.)

Norge er et av landene det er verst å få venner
nettavisen.no 5.9.2016
Det er fastslått - nordmenn er vanskelige å bli venner med.

NORDMENN SCORER veldig lavt på vennlighet når folk som jobber i Norge skal kåre hvilke land de synes er vennligst. NORDMENN SCORER veldig lavt på vennlighet når folk som jobber i Norge skal kåre hvilke land de synes er vennligst. (…)

De aller fleste kommer med et ønske om å bli kjent med nordmenn og norske kolleger.

Det er ikke så enkelt, viser en undersøkelse InterNations har gjort. Det er tredje året Expat Insiders Index blir gjort, og 14.000 personer har svart.

Undersøkelsen måler både vennlighet og det å finne venner.

Og det er altså her Norge omtrent befinner seg på bunnen. Ikke bare var vi lite vennlige og lite interessert i vennskap. Vi fikk heller ikke utenlandske kolleger eller naboer til å føle seg veldig velkomne.

The Independent har laget et kart som viser omfanget av «vennlighet».

 «Å gli inn i dagliglivet» er altså en utfordring om du kommer hit.  (…)

- Singellivet

Singellivet.
aftenposten.no 15.8.2011
Kostbar frihet eller oppskrytt ensomhet? Singellivet er et tveegget sverd.

Stadig flere nordmenn opplever å kjenne på singellivets gleder og sorger – i en kortere eller lengre periode. Og amerikanske fjernsynsserier som Sex and singelliv og Friends har gitt enda flere av oss innblikk i singeltilværelsens gleder – og frustrasjoner. Er den single glad og frisomfuglen, gjør hva han vil, slipper å ta smålige hensyn til en partner? Eller i virkeligheten – ulykkelig ensom og med dårlig råd?

I en spørreundersøkelse interesseorganisasjonen SingelSammen har gjennomført denne sommeren, svarer kun seks prosent at de er svært fornøyd med singeltilværelsen. Nesten halvparten har ikke reist på ferie, fordi de da måtte ha reist alene. Og av de 646 personene som har svart, sier 46 prosent at de har møtt fordommer som at det må være noe galt med han eller henne, ettersom de er single.

– De fleste er fornøyde og har det fint. Men på enkelte områder var nok tilbakemeldingene overraskende negative – en indikasjon på at mange føler seg utenfor. Vi må vel erkjenne at mange ønsker seg en partner. Men vi kan likevel være fornøyde, sånn vi har det. Selv vil jeg definere meg som lykkelig singel – med drømmer, understreker Grete Lepperød i SingelSammen. (...)

Stadig flere. Det er 840 000 aleneboende i Norge. Og det blir stadig flere single, ifølge Turid Noack, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB):

– Vi har over flere tiår sett en utvikling i andelene som på et gitt tidspunkt lever alene. Dette kan i teorien skyldes at det er blitt flere som ikke ønsker å inngå samliv i det hele tatt, eller venter lengre med å flytte sammen. Våre analyser tyder imidlertid ikke på at det er noe slikt som ligger bak. Hovedforklaringen synes å være økende skilsmissehyppighet samt brutte samboerskap. Det gjør at flere må belage seg på kortere eller lengre singleperioder gjennom livsløpet, sier Noack.

Singelklubber. Det har de siste årene ploppet opp en rekke forskjellige singlegrupper omkring i landet, både som åpne, sosiale selskapsklubber, eller også som mer smale interessegrupper – oftest med utgangspunkt i Internett. (...)

(Anm: SingelSammen (SingelSammen.no).)

(Anm: Aftenposten mener: Samboergaranti er ingen garanti for lykke. Bård Hoksrud (Frp) står i spissen for et forslag som aldri burde blitt noe av. Saken begynte for to år siden, da Agderposten fortalte historien om Arendal kommune som nektet å la ekteparet Gunvor (95) og Charles (94) bo sammen på sykehjem. (aftenposten.no 24.4.2018).)

(Anm: Divorce is seasonal, peaks following family vacations. University of Washington sociologists find - from biannual patterns of filings for divorce - that divorce is seasonal during the periods following winter and summer vacations. (…) The team found that divorce consistently peaks during the months of August and March - times that follow winter and summer holidays. (theconversation.com 21.8.2016).)

- Forskere har målt helsen til foreldre og barn før og etter samlivsbrudd. Utviklingen peker i hver sin retning. Foreldrenes psykiske helse blir raskt bedre etter brudd. Slik er det ikke for barna, viser ny studie fra Folkehelseinstituttet.

(Anm: Forskere har målt helsen til foreldre og barn før og etter samlivsbrudd. Utviklingen peker i hver sin retning. Foreldrenes psykiske helse blir raskt bedre etter brudd. Slik er det ikke for barna, viser ny studie fra Folkehelseinstituttet. (...) – Det har vært uklarhet rundt de helsemessige konsekvensene av det å oppleve et samlivsbrudd. I vår analyse av gode data over lang tid, ser vi på to generasjoner samtidig – både foreldre og barn. Her ser vi at en skilsmisse påvirker helsen til de to generasjonene ulikt, sier professor og forskningsleder ved Folkehelseinstituttet, Øystein Kravdal. Han er én av forskerne bak den nylig publiserte studien Mental and Physical Health Trajectories of Norwegian Parents and Children before and after Union Dissolution. (…) Men det er også interessant å se hvordan utviklingen for moren på noen måter skiller seg ut, påpeker han: – Når det gjelder den fysiske helsen, ser det ut til at mødres helsetilstand blir verre i årene etter skilsmissen, mens det er mindre tydelige utslag hos fedre og barn. – Det ser altså ut til at mor har den kraftigste økningen i helseproblemer etter et samlivsbrudd. Men vi bør ikke trekke noen bastant konklusjon om dette. Det mønsteret vi ser, kan delvis skyldes at menn søker profesjonell hjelp for sine helseproblemer i mindre grad enn kvinner, og kanskje særlig når de lever alene, sier Kravdal. (aftenposten.no 23.2.2023).)

- Alene på julaften. Vi er ikke like ellers i året, så hvorfor skal vi være like akkurat i julen?

(Anm: Signe Narvesen, Oslo. Alene på julaften. Vi er ikke like ellers i året, så hvorfor skal vi være like akkurat i julen? spør innleggsforfatteren. Jeg velger en julaften uten jul. Og det føles helt all right. Tro meg! Jeg skal være alene julaften. For meg er denne dagen og kvelden nå avslappet, stressfri og uten sentimentalitet. Jeg gjør det samme som på en annen hverdag. Spiser vanlig mat, ser på TV, leser en avis eller bok og har det bra i min egen leilighet. (aftenposten.no 22.12.2022).)

- Vi som gruer oss til jul. Hva er det med julefølelsen som gjør at jeg har det så vondt, når alle andre ser ut til å kose seg?

(Anm: Hilde Østby, idéhistoriker, skribent og forfatter. Vi som gruer oss til jul. Hva er det med julefølelsen som gjør at jeg har det så vondt, når alle andre ser ut til å kose seg? 27 prosent av Norges befolkning gruer seg til jul. Jeg er en av dem. Veldig mange gruer seg til jula på grunn av økonomi. Om natta legger den seg tungt over brystet til mange familier, den skumle haugen av regninger som ikke kan betales. Og jeg er også bekymra for det. Men mine julefølelser har et svartere bakteppe. Når julaften nærmer seg, blir jeg grepet av en dyp og vedvarende uro. Det er en følelse av å ville kaste opp av juleluktene, det er klaustrofobi og angst. Jeg får vondt for å sove. Først og fremst er de stille gatene og de lukkede husene et signal om at jeg er i fare. Du tenker sikkert at jeg overdriver, men disse svarte følelsene har bare ett navn: ensomhet. (nrk.no 17.12.2022).)

- En drøm om alenejul. Jeg har lyst til å være alene, i stillheten – og kanskje får jeg kontakt med Gud, skriver Gunn-Helen Øye. Vi er noen som trives alene. Pandemien er vår gullalder.

(Anm: Gunn-Helen Øye, sosialantropolog/Cand.polit. En drøm om alenejul. Jeg har lyst til å være alene, i stillheten – og kanskje får jeg kontakt med Gud, skriver Gunn-Helen Øye. Vi er noen som trives alene. Pandemien er vår gullalder. Endelig kan jeg være mye alene, uten å få blikk som sier «stakkars deg». Jeg har ikke lyst til at andre mennesker skal synes synd på meg. Jeg har heller ikke ork til å gå i forsvar og si at jeg har lyst til å være alene på julaften. Feire er kanskje et for sterkt ord å bruke. Feiringer er vel helst et ord vi bruker når man er flere enn ett enkelt menneske. Men jeg har lyst til å være alene, i stillheten – og kanskje får jeg kontakt med Gud. I det store guddommelige universet – som vel er julens omdreiningspunkt. Jeg vet ikke, har aldri fått testet ut en slik alenejulaften. (…) Nå kan jeg puste fritt – alene. Og være den jeg ønsker å være. Jeg må vel skynde meg å si at jeg ikke misliker mennesker. Sosial er jeg også, men ikke hele tiden. Jeg er ikke en virvelvind blant mennesker, men heller et svalt pust, som deltar mildt i julerushet blant glade mennesker. Jeg klarte heller ikke i år å velge mitt førstevalg. Nemlig å være alene på julaften. Sønnen min sendte meg en fin melding, hvor det sto: « ... er du helt sikker på at du ikke vil være sammen med oss?» (aftenposten.no 12.12.2020).)

– KRONIKK: Mange føler seg alene midt iblant oss uten å bli lagt merke til. (- Videre viser tallene at 280 000 personer ofte kjenner på ensomhet kontinuerlig og vedvarende, og at om lag 70 000 opplever at de også er isolerte.)

(Anm: Tekst: Arnt-Heikki Steinbakk, fraksjonsleder kommunalstyret for levekår, Arbeiderpartiet. «Ensomhet – den nye folkesykdommen?» KRONIKK: Mange føler seg alene midt iblant oss uten å bli lagt merke til. Julehøytiden er over for denne gang, og for det store flertall av befolkningen har julen vært en familiefest med opplevelse av nærhet og omsorg. Vi koser oss sammen med familien og gode venner, og opplever viktigheten av å være en del av et større fellesskap hvor ensomhet virker fjernt og uvirkelig.  Men mange rundt oss er ifølge Statistisk sentralbyrå plaget av ensomhet. A-magasinet/Aftenposten forteller at om lag 1,1 millioner nordmenn rammes av dette. Videre viser tallene at 280 000 personer ofte kjenner på ensomhet kontinuerlig og vedvarende, og at om lag 70 000 opplever at de også er isolerte. I Danmark har man gjort tilsvarende undersøkelser som peker i samme retning. Fellesnevneren er at mange mennesker føler seg ensomme midt iblant oss uten å bli lagt spesielt merke til. (…) Den kjente politiker og psykiater Astrid Nøklebye Heiberg fortalte på fjorårets Mental Helse-konferanse blant annet om eldre ensomme menn som preger selvmordsstatistikken. (dagsavisen.no 15.1.2018).)

- Uroa for folkehelsa: Stadig fleire nordmenn bur utan ein partner. Stadig større deler av den vaksne befolkninga lever aleine og stadig fleire kjenner seg einsame.

(Anm: Uroa for folkehelsa: Stadig fleire nordmenn bur utan ein partner. Stadig større deler av den vaksne befolkninga lever aleine og stadig fleire kjenner seg einsame. Det kan få alvorlege konsekvensar for folkehelsa, meiner samfunnsforskar. FORSKAR: Hans Johan Breidablik meiner at utviklinga i samfunnet med stadig fleire aleinebuande og einsame er ei utfordring for folkehelsa. (…) På fem år har talet på menn mellom 45 og 66 som bur aleine auka med 20.000 personar. Blant kvinnene i same aldersgruppe er det no over 14.000 fleire som bur utan partner. (nrk.no 9.9.2018).)

- Det avgjørende øyeblikket for parforholdet. Det finnes et avgjørende øyeblikk for kjærestepar. Det har den amerikanske professoren John Gottman funnet ut. Et viktig sekund som avgjør om forholdet vil blomstre eller gå til grunne. – Det handler om å snu seg mot partneren, ikke snu seg bort.

(Anm: Det avgjørende øyeblikket for parforholdet. Det finnes et avgjørende øyeblikk for kjærestepar. Det har den amerikanske professoren John Gottman funnet ut. Et viktig sekund som avgjør om forholdet vil blomstre eller gå til grunne. – Det handler om å snu seg mot partneren, ikke snu seg bort. Forskningen viser at det du gjør dette ene sekundet, er avgjørende. Det sier en av verdens ledende forskere på samliv og familieliv, John Gottman til NRK. Han har gitt ut boken «Snu deg til meg» i Norge. Han gir oss et eksempel: Under en typisk samtale ved middagsbordet så vi at lykkelige par viste hverandre oppmerksomhet så ofte som hundre ganger. (nrk.no 19.3.2018).)

- Et klip i kortet skal hjælpe ældre ud af ensomhed. Mange ældre bliver syge af ensomhed – nu kommer hjælpen.

(Anm: Et klip i kortet skal hjælpe ældre ud af ensomhed. Mange ældre bliver syge af ensomhed – nu kommer hjælpen. Den 83-årige Bent Jørgensen trisser rundt i sin stuelejlighed i Ishøj og gør sig klar til en tur i den klare frostluft. Egentlig kunne han godt tænke sig at blive indenfor i varmen med sin bog, men den faste sosu-hjælper Christina Nielsen styrer med fast og kærlig hånd mod hoveddøren. »Men jeg har godt af at blive luftet. Det siger hun hele tiden,« siger han med et lunt grin og et sideblik til hjælperen. Og tilføjer, at det alts... (jyllands-posten.dk 26.2.2018).)

- Storbritannia har fått sin første «ensomhets-minister». Nå vil Ap ha tiltak mot ensomhet i Norge.

(Anm: Storbritannia har fått sin første «ensomhets-minister». Nå vil Ap ha tiltak mot ensomhet i Norge. – Det kan høres banalt ut å fremme forslag for å bekjempe ensomhet, men klarer man å legge til rette for at færre opplever det, får man en stor folkehelsegevinst, sier Aps Ingvild Kjerkol. (aftenposten.no 13.2.2018).)

(Anm: Følelsen af ensomhed rammer oftest i selskab med andre. Danskerne føler sig oftest ensomme, når de er sammen med nye mennesker, viser ny undersøgelse. Følelsen af at være ensom rammer oftest, når vi sidder i selskab med mennesker, som vi ikke kender. Således svarer hver sjette i en ny undersøgelse, at de ofte eller meget ofte føler sig ensomme til arrangementer, hvor de ikke kender andre. Det er analysefirmaet Wilke, som har lavet undersøgelsen for Mary Fonden og Folkebevægelsen mod Ensomhed. (…) Imens 17 procent ofte føler sig alene i selskab med nye mennesker, er det kun ti procent, som føler sig ensomme, når de er alene derhjemme. (jyllands-posten.dk 28.4.2017).)

- Ensomhet forårsaker underernæring hos eldre mennesker, advarer parlamentsmedlemmer.

(Anm: Loneliness causes malnutrition in older people, MPs warn. A million older people in the UK may be starving at home because of loneliness, a report warned. The All-Party Parliamentary Group on Hunger said that being isolated from family and friends was a bigger cause of malnutrition in older people than poverty. The report urged ministers to tackle the issue, including means testing winter fuel payments to free up funds to pay for schemes such as meals on wheels and lunch clubs. BMJ 2018;360:k323 (Published 25 January 2018).)

(Anm: Don’t Let Loneliness Harm Your Health (webmd.com 21.7.2016).)

- Single mennesker er mer tilfredse, opplever mer psykologisk vekst. (- Et økende antall mennesker er single fordi de ønsker å være. Å leve enkelt tillater dem å leve sitt beste, mest autentiske, og mest meningsfulle liv.)

Single people more fulfilled, experience more psychological growth
medicalnewstoday.com 6.8.2016
Single people are often stereotyped as being sad and lonely, and dating apps and shows go all out to transform their "miserable" lives into a celebrated twosome that may one day be married. However, it turns out single people have a heightened sense of self-determination and are more likely to experience more psychological growth and development than married people, study finds.

The research - titled "What no one ever told you about being single" and presented at the American Psychological Association's 124th Annual Convention - challenges the depiction of single life to offer a more accurate portrayal of single people.

"The preoccupation with the perils of loneliness can obscure the profound benefits of solitude," says Bella DePaulo, Ph.D., a scientist at the University of California-Santa Barbara.

"It is time for a more accurate portrayal of single people and single life - one that recognizes the real strengths and resilience of people who are single, and what makes their lives so meaningful," she adds.

According to the Bureau of Labor Statistics, there were 124.6 million unmarried Americans over the age of 16 in 2014. These figures represent 50.2 percent of the nation's adult population as single, compared with 37.4 percent of the population in 1976.

The rise of "Unmarried America" could be due to socioeconomic factors such as the challenge of finding decent-paying jobs and the desire to meet educational goals before marrying, DePaulo writes.

DePaulo makes the case that: "Increasing numbers of people are single because they want to be. Living single allows them to live their best, most authentic, and most meaningful life."

While DePaulo notes that some studies claim that getting married makes people happier, healthier, and less isolated, she says that these studies methodologically could never support such claims.

Research was cited in the study that shows single people value meaningful work more than married people, and single people are also more connected to parents, siblings, friends, neighbors, and co-workers. "When people marry, they become more insular," says DePaulo. (…)

(Anm: Does singlehood isolate or integrate? Examining the link between marital status and ties to kin, friends, and neighbors. Journal of Social and Personal Relationships 2015 (August 3, 2015).)

- Hvad er meningen med livet? CLASSIC: De fleste mennesker spørger ind imellem sig selv, om der er en mening med det hele. Vi forsøger at finde et svar på ’det største af alle spørgsmål’.

(Anm: Hvad er meningen med livet? CLASSIC: De fleste mennesker spørger ind imellem sig selv, om der er en mening med det hele. Vi forsøger at finde et svar på ’det største af alle spørgsmål’. Det biologiske liv har ingen mening. Vi spørger alligevel til en mening, fordi det ligger i vores menneskelige kultur, at vi vil forstå og beherske verden. (…) Selv mener vores læser, at forfatteren Douglas Adams er kommet med det bedste bud, han indtil nu har hørt. I bogen og filmen ’The Hitchhiker's Guide to the Galaxy’ udregner en supercomputer svaret på det store spørgsmål. Det er til de flestes undren: 42. (...) Skal vi tro filosofilektor Poul Lübcke, er meningen med livet det, vi hver især finder frem til. Komikerne i Monty Python kom i filmen ’The Meaning of Life’ frem til følgende svar: »Prøv at være sød mod andre og ikke at spise for meget fedt. Læs en god bog indimellem, gå en tur og prøv at lev i fred og harmoni med mennesker fra alle sociale lag og nationer.« (videnskab.dk 5.2.2018).)

- Livet kan være opstået uden vand.

(Anm: Livet kan være opstået uden vand. Vand modarbejder dannelsen af de grundlæggende biologiske molekyler, der er nødvendige for liv – så måske opstod livet slet ikke i vand, men i formamid, foreslår et nyt studie. (…) Forskerne har præsenteret deres eksperimenter i et studie, der er publiceret i tidsskriftet Scientific Reports. (…) Tidligere har andre forskere vist, at de fire nukleobaser, der udgør de genetiske 'bogstaver' i RNA, kan dannes i formamid – eventuelt hjulpet på vej af energien fra meteornedslag. (videnskab.dk 2.2.2018).)

- Nye bevis: Livets byggesteiner kan komme fra verdensrommet.

(Anm: Nye bevis: Livets byggesteiner kan komme fra verdensrommet. Meteoritter som er eldre enn solsystemet vårt, skal inneholde nøkkelingredienser for å skape liv. ILLUSTRASJON: Slik kan det kanskje se ut når en meteoritt treffer jorden. Disse steinene fra verdensrommet blir av forskerne betegnet som unike skattekister. Hvordan ble livet på jorden til? Dette er kanskje et av de største mysteriene noensinne. Èn av teoriene går ut på at de nødvendige «byggesteinene» kom fra verdensrommet. Og nå gir en ny studie tyngde til denne teorien. Det er japanske forskere som har gjort et overraskende funn. De har studert meteoritter, og inne i disse steinene har de funnet fire viktige ingredienser som må til for å skape liv. Den nye studien er publisert i Nature Communications. (…) Milliarder av år gamle Forskerne har analysert tre karbonrike meteoritter: Murchison-meteoritten som landet i Australia i 1969, Murray-meteoritten som landet i USA i 1950 og Tagish Lake-meteoritten som landet i Canada i år 2000. Alle disse steinene har truffet jorden i nyere tid, men forskerne mener likevel de er svært gamle. De massive steinene kan nemlig ha eksistert i verdensrommet til og med før solsystemet vårt ble til. Og det skjedde for 4,6 milliarder år siden. I disse tre meteorittene har man nå funnet de nødvendige stoffene som kan lage DNA og RNA. «Et bemerkelsesverdig funn» For at DNA og  RNA  skal dannes, er to typer organiske forbindelser nødvendige. Dette kalles nukleobaser, og de består av pyrimidiner og puriner. Pyrimidiner inkluderer stoffer som cytosin, uracil og tymin. Puriner inkluderer stoffene guanin og adenin. Fra tidligere studier har man funnet puriner og uracil i meteoritter, men aldri cytosin og tymin. Før nå. Yasuhiro Oba ved Hokkaido University kaller det et bemerkelsesverdig funn. – Dette betyr at slike nukleobaser kan ha kommet hit før livet på jorden begynte. De kan ha spilt en rolle for vekst av genetiske funksjoner, sier forskeren i en pressemelding. (nrk.no 28.4.2022).)

(Anm: Oba Y, et L. Identifying the wide diversity of extraterrestrial purine and pyrimidine nucleobases in carbonaceous meteorites. Nat Commun. 2022 Apr 26;13(1):2008.)

- Hvordan opprettholder vi relasjoner? Studien kaster lys. Forskere har gjennomgått mer enn 1000 studier og sett på mekanismene bak forholdsvedlikehold, og forklarer hvordan par avverger potensielle trusler og hva de gjør for å forbedre forholdet deres.

(Anm: How do we maintain relationships? Study sheds light. Researchers have reviewed more than 1,000 studies looking at the mechanisms behind relationship maintenance, explaining how couples stave off potential threats and what they do to improve their relationships. Maintaining and improving relationships - especially romantic relationships - may sometimes feel like rocket science. If finding a partner can be a daunting process, keeping that partner and making sure the relationship stays happy and healthy can be even more difficult. (medicalnewstoday.com 16.9.2017).)

(Anm: Family roles and work values: Processes of selection and change. Journal of Marriage and Family 2005;67(2):352–369 (May 2005).)

(Anm: Is marriage the key to long-term happiness. Married people exhibit higher levels of happiness and well-being than those who are single, according to recent research by the Vancouver School of Economics in Canada. Happiness levels were found to be even higher in people who consider their spouse to be their best friend. (…) Their findings were published in the Journal of Happiness Studies. (medicalnewstoday.com 23.12.2017).)

(Anm: The Scientific Reason Why Married People Are Healthier. (…) The finding suggest that married people face less psychological stress than their single counterparts, say researchers from Carnegie Mellon University—and provide the first biological evidence to explain how committed partnerships can directly impact health. (…) Overall, married people had lower cortisol levels than those who had never been or had previously been married. Their cortisol levels also tended to drop faster throughout the afternoon, compared to those who had never been married. (Cortisol naturally tends to be highest in the morning, but quicker declines have been linked to lower rates of heart disease and other positive health outcomes.) (time.com 16.2.2017).)

– Hvorfor færre menn får barn? Vel, foreløpig har vi lite annet enn spekulasjoner, sier Per Magnus, leder av det splitter nye Senter for fruktbarhet og helse hos Folkehelseinstituttet.

(Anm: Norge er blitt ungkarslandet. Forskerne leter etter svaret på hvorfor færre menn får barn. Nesten hver fjerde nordmann ender opp uten barn. Ove, Kjell Magne, Helge, Arnfinn og Arve forklarer hvorfor. – En dag i året er det stusslig å være singel, sier Arve Helle (46) til Bergens Tidende. (…) – Hvorfor færre menn får barn? Vel, foreløpig har vi lite annet enn spekulasjoner, sier Per Magnus, leder av det splitter nye Senter for fruktbarhet og helse hos Folkehelseinstituttet. Forskerne i senteret går løs på den økende barnløsheten som første oppdrag. Først og frem for å forstå hvordan disse endringene påvirker helsen. For å gjøre det må de forstå hva som ligger bak. Magnus’ forskere skal i gang med både statistikk og dybdeintervjuer. (aftenposten.no 14.1.2018).)

- Befolkningsstatistikk. Ekteskap og skilsmisser

Ikke slutt mellom oss, likevel?
nrk.no 26.1.2013
Gunn Eikeberg og Stig Simensen fant tilbake til hverandre etter tre år. - Det trenger ikke være slutt fordi om det er slutt, smiler de.

Stig (49) og Gunn (42) var først kjærester, så fikk de barn og giftet seg. Seks år senere ble de skilt. I år skal de gifte seg, en gang til. (...)

Skilsmisser og separasjoner
(...) – Denne statistikken sier at ikke alle av de som velger å gå fra hverandre, gjør det for alltid. Alle som skiller seg må være separert ett år først. Noen velger deretter å skille seg, andre velger å finne sammen igjen, andre deretter igjen er separerte men tar aldri ut skilsmisse. Men det er vanskelig å si noe nøyaktig om dette, forklarer Lyngstad. (...)

(Anm: Befolkningsstatistikk. Ekteskap og skilsmisser (ssb.no).)

(Anm: Skilsmisse: Dette er den alderen der flest kvinner skiller seg. Syvårskrisen er reell, sier ekspert. Men det er ikke den eneste faktoren. (…) Totalt sett var det 9306 skilsmisser i løpet av fjoråret, og mesteparten av ekteskapene som gikk i oppløsning hadde vart i 5 til 9 år, og på andreplass var ekteskap som hadde vart i 10 til 14 år. Skilsmisseraten var høyest blant menn i alderen 45-49 år, mens for kvinner var det flest i alderen 40-44 år. Syvårskrisen er faktisk reell, og sannsynligheten for å skille seg når toppen etter seks til syv år, sier Kenneth Aarskaug Wiik, sosiolog og forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB). (kk.no 4.10.2016).)

(Anm: Divorce is seasonal, peaks following family vacations. University of Washington sociologists find - from biannual patterns of filings for divorce - that divorce is seasonal during the periods following winter and summer vacations. (…) The team found that divorce consistently peaks during the months of August and March - times that follow winter and summer holidays. (theconversation.com 21.8.2016).)

– Du kan tenke deg lykkeligere (- Gode vaner) (- The search for happiness: Using MRI to find where happiness happens.)

Du kan tenke deg lykkeligere
kk.no 2.7.2012
LYKKEN ER: Nærmere enn du tror, og du kan gjøre noe selv for å komme dit!

Trener du på å være positiv, nysgjerrig og omtenksom, øker det lykkefølelsen.

Det er mange som drømmer om å bli vakrere, slankere, sprekere, smartere og rikere. Graver vi litt i HVORFOR vi ønsker oss dette, er egentlig svaret at vi tror vi vil bli lykkeligere da.

Higen etter å være lykkelig er ganske allmenn. Men du trenger ikke farge, plukke, løfte, trene til blodsmaken tar deg, pugge TP-spørsmål til du får kortslutning - eller sette din lit til at lottokupongen en dag skal ha syv rette, for å finne lykken.

Du kan faktisk tenke deg lykkeligere, viser forskning fra Universität Zürich.

Det fant de ut ved å dele en gruppe på 178 studenter i tre, og be den første gruppen øve seg på karaktertrekk som nysgjerrighet, optimisme, takknemlighet, humor og entusiasme. Den andre gruppen skulle fokusere på å være kreative, hjelpe andre, se framover, verdsette skjønnhet (ikke folks utseende, nødvendigvis), og hige etter lærdom. Tredje gruppe skulle ikke gjøre noen slike øvelser, men fungere som kontrollgruppe. (...)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Har du trænet din lykkefølelse i dag? (jyllands-posten.dk 1.8.2014).)

(Anm: Why do we love? A philosophical inquiry - Skye C. Cleary (ed.ted.com).)

(Anm: Kan videnskaben løse kærlighedens gåde? Kærligheden er ikke altid let at finde hoved og hale i. Nogle forskere vil gøre det hele lidt lettere for os, og derfor har de besluttet at sætte vores følelsesliv på formel. Men kan man det? (jyllands-posten.dk 12.2.2016).)

(Anm: Er du alltid forsinket? Det skal du være fornøyd med. Hjernen: I vår del av verden ser mange ned på personer som kommer for sent. Men den tankegangen bør vi endre, for forsinkede personer har en lang rekke fordeler. (illvit.no 30.5.2016).)

- Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt?

(Anm: Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt? Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku. Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon og piknik i skogen. Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon. Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet. (nrk.no 18.8.2018).)

(Anm: The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment. Highlights - Short-term visits to urban nature areas have positive effects on stress relief. - Urban park and urban woodland had rather similar positive influence on stress relief. - Urban woodland has a slightly stronger positive influence on stress relief. - Time spent in the city centre decreases positive feelings among the participants. - The salivary cortisol concentration decreases in all urban environments.Journal of Environmental Psychology 2014;38:1-9 (June 2014).)

- Hvordan påvirker naturen hjernen? (- Etter en 60-minutters spasertur i naturen reduseres aktiviteten i hjerneregioner som er involvert i stressbehandling.) (- Å bo i en by er en velkjent risikofaktor for å utvikle en psykisk lidelse, mens det å leve nær naturen i stor grad er gunstig for mental helse og hjernen.)

(Anm: How does nature nurture the brain? After a 60-minute walk in nature, activity in brain regions involved in stress processing decreases. This is the finding of a recent study by the Lise Meitner Group for Environmental Neuroscience at the Max Planck Institute for Human Development, published in Molecular Psychiatry. Living in a city is a well-known risk factor for developing a mental disorder, while living close to nature is largely beneficial for mental health and the brain. A central brain region involved in stress processing, the amygdala, has been shown to be less activated during stress in people who live in rural areas, compared to those who live in cities, hinting at the potential benefits of nature. (…) The results go in line with a previous study (2017, Scientific Reports) which showed that city dwellers who lived close to the forest had a physiologically healthier amygdala structure and were therefore presumably better able to cope with stress. (…) In order to investigate beneficial effects of nature in different populations and age groups, the researchers are currently working on a study examining how a one-hour walk in natural versus urban environments impacts stress in mothers and their babies. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

(Anm: Sudimac S, Sale V, Kühn S. How nature nurtures: Amygdala activity decreases as the result of a one-hour walk in nature. Mol Psychiatry. 2022 Sep 5.)

- Fant store helsemessige fordeler med å tilbringe tid ute i naturlig lys. Dagslyset sørget for bedre søvn, humør og mindre bruk av antidepressiver.

(Anm: Fant store helsemessige fordeler med å tilbringe tid ute i naturlig lys. Dagslyset sørget for bedre søvn, humør og mindre bruk av antidepressiver. Omtrent én av to nordmenn vil slite med en psykisk lidelse i løpet av livet. Blant disse er angst og depresjon de mest vanlige. Det er ingen enkel sak å bli kvitt vonde følelser, men ifølge vitenskapen kan små, enkle grep kanskje gjøre dagene litt lettere. I en stor undersøkelse har forskere sett på de helsemessige fordelene ved å bruke tid ute i naturlig lys. Og resultatene er gode. For hver ekstra time brukt ute i dagslys, minket risikoen for å utvikle alvorlig depresjon, folk hadde bedre humør og brukte mindre antidepressiver. (nrk.no 10.10.2021).)

- Slik reagerer hjernen vår på kun én time ute i naturen. Noen mener det er balsam for sjela å stikke til fjells. Det kan faktisk være noe i dette, viser ny forskning.

(Anm: Slik reagerer hjernen vår på kun én time ute i naturen. Noen mener det er balsam for sjela å stikke til fjells. Det kan faktisk være noe i dette, viser ny forskning. Vi har hørt det før – å være ute i naturen er bra for oss. Dette har blitt påpekt flere ganger. Stressnivået skal synke og det er generelt forbundet med bedre helse og mer kreativitet. Men er det virkelig tiden ute i frisk luft som gir den gode effekten, eller er det slik at «balanserte» mennesker bruker mer tid utendørs? Med dette som bakgrunn bestemte tyske forskere seg for å prøve å besvare spørsmålet en gang for alle. Ved å undersøke menneskers amygdala, en del av hjernen vår som blant annet regulerer stress, fant de svar. (…) Forskning har nemlig antydet at urbane miljøer øker risikoen for angst, depresjon og andre psykiske problemer. Men vi trenger kanskje ikke å fortvile. Løsningen er enkel – for de tyske forskerne har konkludert: Det ser ut til at naturopplevelser har en god effekt på den undersøkte delen (amygdala) av hjernen vår. Så da er det vel bare å komme seg ut da ... (…) – Funnet argumenterer sterkt for naturen, i motsetning til urban eksponering, skriver de i artikkelen sin. Studien er publisert i Molecular Psychiatry. (nrk.no 27.9.2022).)

- Viden: Den rette indretning kan styrke vores psykiske og fysiske sundhed.

(Anm: Viden: Den rette indretning kan styrke vores psykiske og fysiske sundhed. Forskere har fundet ud af, hvilke indretningsvalg i hjemmet der kan forbedre vores psykiske sundhed, reducere stress og træthed og endda øge kreativiteten. Måske har du besøgt nogle mennesker og følt dig afslappet og bekymringsfri i deres hjem. Eller måske har du fundet det perfekte kontor, hvor du kan mærke kreativiteten sprudle. Men det kan være svært at forklare, hvorfor man får det på den måde og at genskabe effekten i sit eget hjem. Mange designeksperter deler ud af gode (…) (jyllands-posten.dk 21.11.2022).)

- Flere planter i byerne kan redde arter, nedkøle og gøre os glade. Her er fordelene ved at gøre vores byer langt mere grønne.

(Anm: Flere planter i byerne kan redde arter, nedkøle og gøre os glade. Her er fordelene ved at gøre vores byer langt mere grønne. Grønne byer har mange fordele. Her et foto fra Sydney, Australien. Den aktuelle klima- og økologiske krise kræver en radikal ændring af, hvordan vi lever og organiserer vores samfund. Disse presserende ændringer, som er komplekse, er langt fra umulige. Nogle af dem er simple, smukke og kommer alle til gode. Ved at gøre vores byer mere grønne med træer i gaderne, byparker og taghaver, kan vi holde os kølige under stigende temperaturer, vende den konstante erosion af det rige liv på Jorden og skabe glæde og sociale relationer i processen. Det er almindeligt kendt, at ‘forgrønning’ af byområder hjælper med at forbedre byens mikroklima. (videnskab.dk 10.10.2019).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

– Norskledet internasjonal forskning: Oppsiktsvekkende studie viser at selv godkjente nivåer av forurensning kan gi lungeskader. (– Dette understreker at vi må gjøre mer for å redusere luftforurensningen.)

(Anm: Norskledet internasjonal forskning: Oppsiktsvekkende studie viser at selv godkjente nivåer av forurensning kan gi lungeskader. Barn som eksponeres for godkjente nivåer av luftforurensning utvikler i større grad lungeplager som voksne enn barn som vokser opp nær grøntområder. Det er en av de foreløpige konklusjonene i en norskledet internasjonal helsestudie som onsdag presenteres på Europas største lungehelsekonferanse i Paris. – Det som er unikt med studien er at vi følger flere generasjoner over tid, og derfor kan se langtidseffekten av eksponering for forurenset luft. Samtidig ser vi helsegevinsten ved å vokse opp nær grøntområder, sier lege og forsker Ingrid Nordeide Kuiper ved Haukeland universitetssykehus til TV 2. (…) – Viser alvoret Klimaminister Ola Elvestuen sier denne forskningen er viktig. – Dette understreker at vi må gjøre mer for å redusere luftforurensningen. (tv2.no 19.9.2018).)

- Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt?

(Anm: Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt? Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku. Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon og piknik i skogen. Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon. Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet. (nrk.no 18.8.2018).)

(Anm: The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment. Highlights - Short-term visits to urban nature areas have positive effects on stress relief. - Urban park and urban woodland had rather similar positive influence on stress relief. - Urban woodland has a slightly stronger positive influence on stress relief. - Time spent in the city centre decreases positive feelings among the participants. - The salivary cortisol concentration decreases in all urban environments.Journal of Environmental Psychology 2014;38:1-9 (June 2014).)

- Hvordan påvirker naturen hjernen? (- Etter en 60-minutters spasertur i naturen reduseres aktiviteten i hjerneregioner som er involvert i stressbehandling.) (- Å bo i en by er en velkjent risikofaktor for å utvikle en psykisk lidelse, mens det å leve nær naturen i stor grad er gunstig for mental helse og hjernen.)

(Anm: How does nature nurture the brain? After a 60-minute walk in nature, activity in brain regions involved in stress processing decreases. This is the finding of a recent study by the Lise Meitner Group for Environmental Neuroscience at the Max Planck Institute for Human Development, published in Molecular Psychiatry. Living in a city is a well-known risk factor for developing a mental disorder, while living close to nature is largely beneficial for mental health and the brain. A central brain region involved in stress processing, the amygdala, has been shown to be less activated during stress in people who live in rural areas, compared to those who live in cities, hinting at the potential benefits of nature. (…) The results go in line with a previous study (2017, Scientific Reports) which showed that city dwellers who lived close to the forest had a physiologically healthier amygdala structure and were therefore presumably better able to cope with stress. (…) In order to investigate beneficial effects of nature in different populations and age groups, the researchers are currently working on a study examining how a one-hour walk in natural versus urban environments impacts stress in mothers and their babies. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

(Anm: Sudimac S, Sale V, Kühn S. How nature nurtures: Amygdala activity decreases as the result of a one-hour walk in nature. Mol Psychiatry. 2022 Sep 5.)

- Skal vi ha byer i Norge? Lykken kan ligge en fem minutters sparktur unna sentrum. Hvorfor er da den norske småbyen i ferd med å dø?

(Anm: Olav Brostrup Müller, skribent og kultursjef i Lillehammer kommune. Skal vi ha byer i Norge? Lykken kan ligge en fem minutters sparktur unna sentrum. Hvorfor er da den norske småbyen i ferd med å dø? Folk flest bor verken i en forblåst veistubb på Røst eller i en penthouseleilighet på Tjuvholmen, skriver Olav Brostrup Müller. Her fotografert i gågata på Lillehammer, der han bor. Skyld gjerne på koronaen, men vi er mange som har gått gjennom jula med nye tanker dette året. Enkelte har måttet gå igjennom valgene som har ført oss inn i små, dyre leiligheter, fanget i et forbruksmønster og en levemåte som har føltes mer og mer naturstridig for hver korona-uke som har gått. (…) Månedene med hjemmekontor, permisjon eller karantene har sneglet seg av gårde, mens internasjonale mediehus som The Washington Post, The Atlantic og The Guardian har pumpet ut den ene artikkelen etter den andre om muligheten for et annet liv: Plante noe. Prøve å skaffe seg en hageflekk eller en parsell. Kjøpe ting som lar seg reparere. Sykle til jobben. Lese på papir. Skrive brev. Svømme. Se noe annet enn rett i en murvegg. Kjenne lukten av skog. Kort sagt: Et liv som går opp. (nrk.no 2.1.2021).)

- Forskere tror de vet hvorfor folk er mest fornøyde i Oslo. Svindyre boligpriser og luftforurensning til tross: De som kan velge, bor helst i hovedstaden. (– Det er påfallende hvor mange storbyer og hovedsteder som kommer dårlig ut av slike undersøkelser, sier Carlsen. Likevel fortsetter byene å ese ut.) (- De siste ti årene har Oslo vokst med rundt 100.000 innbyggere.) (- Så hva forklarer motsetningen? Carlsen og Leknes tror de har funnet svaret. Det handler om hvem du spør.)

(Anm: Forskere tror de vet hvorfor folk er mest fornøyde i Oslo. Svindyre boligpriser og luftforurensning til tross: De som kan velge, bor helst i hovedstaden. For deg som er ung og kan velge hvor du vil bo, er sjansen stor for at du vil trives best i Oslo. Det mener forskere ved NTNU og SSB. – Vi har sett på sammenhengen mellom tilfredshet med bostedet og mobilitet, sier Fredrik Carlsen. Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim. Sammen med forsker Stefan Leknes ved Statistisk sentralbyrå mener han å ha funnet svaret på et paradoks: Hvorfor fortsetter byene å vokse, selv om mange klager over både høye priser og dårlig luft? Storbyer kommer dårlig ut Carlsen forteller at mye av det vi vet om tilfredshet i byer stort sett stammer fra spørreundersøkelser. - Typiske spørsmål har vært: - Hvor lykkelig føler du deg? - Hvor fornøyd er du med livet ditt? - Hvor bra synes du byen er å bo i? – Det er påfallende hvor mange storbyer og hovedsteder som kommer dårlig ut av slike undersøkelser, sier Carlsen. Likevel fortsetter byene å ese ut. De siste ti årene har Oslo vokst med rundt 100.000 innbyggere. Ifølge SSB vil befolkningen øke med ytterligere 9–10 prosent frem til 2030. Populær blant de mobile Så hva forklarer motsetningen? Carlsen og Leknes tror de har funnet svaret. Det handler om hvem du spør. (e24.no 11.12.2020).)

- Hva har fin utsikt å si for helsa? Forskere mener å ha funnet en sammenheng mellom friske mennesker og vakre omgivelser.

(Anm: Hva har fin utsikt å si for helsa? Forskere mener å ha funnet en sammenheng mellom friske mennesker og vakre omgivelser. Det trengs kanskje ikke omfattende studier for å vise at det er bedre å se utover fjell og natur enn det er å se rett inn i veggen til nabohuset. Men har det noe å si for helsa vår? Les også: Naturen påvirker oss. Forskere fra Warwick Buisness School tror utsikt og omgivelser påvirker oss. De har nylig gjennomført en studie som tar for seg nettopp dette. (forskning.no 24.12.2015).)

(Anm: Havutsikt forbedrer vår mentale helse. Blå bølger slår grønne områder når det gjelder å få en positiv effekt på sinnstilstanden vår. Det viser ny forskning. (…) Nå viser ny forskning at havutsikt slår grønne områder i forhold til virkning på den mentale helsen vår. (…) ”Det skyldes kanskje at hav og vannområder er svært naturlige, mens grønne områder inkluderer mennesker på blant annet idretts- og lekeplasser. Hvis vi bare så på naturlige og uberørte skogsområder, ville vi kanskje komme til et annet resultat.” (natgeo.no 13.5.2016).)

(Anm: Being Outdoors May Change the Way Your Brain Works, Study Says. Getting outside may not only change your perspective — it could actually alter the way your brain works in some unexpected ways, according to a small new study. “Your brain seems like it has to work harder and it’s less effective when it’s outside,” explains Kyle Mathewson, an assistant professor of psychology at the University of Alberta in Canada and the lead author of new research published in the journal Brain Research. (…) Past research, in fact, has shown a host of mental health benefits associated with spending time in nature. “Going outside in this case might have appeared bad because we went outside beside busy traffic,” he says, “but if we went outside into nature, we might have found different effects.”(time.com 2.2.2018).)

- DETTE ER SAKEN: Naturen: Vidar Ulset om barn som blir mer konsentrerte og mindre hyperaktive av å være i naturen.

(Anm: Dette gjør barna bedre til å konsentrere seg. DETTE ER SAKEN:  Naturen: Vidar Ulset om barn som blir mer konsentrerte og mindre hyperaktive av å være i naturen (dn.no 16.3.2019).)

- Forskere knytter byparker til bedre mental helse. (- FN anslår i denne 2018-rapporten at 55 prosent av oss lever i urbane strøk i dag, mens tallet vil nærme seg 70 prosent i 2050. Samtidig finnes det mye forskning som antyder at folk har behov for natur. Studier har for eksempel vist at det å være i grønne omgivelser er koblet til mindre stress og depresjon, mer lykkefølelse, skjerpet oppmerksomhet og bedre helse.)

(Anm: Forskere knytter byparker til bedre mental helse. To nye studier antyder at tilgangen på grønne områder i byen kan påvirke både helsa og humøret. Over halvparten av verdens befolkning bor i byer. Og flere skal det bli. FN anslår i denne 2018-rapporten at 55 prosent av oss lever i urbane strøk i dag, mens tallet vil nærme seg 70 prosent i 2050. Samtidig finnes det mye forskning som antyder at folk har behov for natur. Studier har for eksempel vist at det å være i grønne omgivelser er koblet til mindre stress og depresjon, mer lykkefølelse, skjerpet oppmerksomhet og bedre helse. Les også: Trær i gaten kan få folk til å føle seg friskere Og nå kommer enda to studier som peker i samme retning. (…) Resultatet viste at tilfredshet med livet, og følelsen av lykke og verd økte jo større grøntområder som fantes innen 300 meter fra bostedet. Tendensen så ikke ut til å skyldes faktorer som sykdom, levestandard, økonomi eller sosial status. (…) Les også: Forskeren forteller: Hva betyr grønne omgivelser for helsa vår? (…) Les også: Hvilke trær er best for byfolk? En oppsummering av forskningen på feltet fra 2018, publisert i tidsskriftet Environmental Research, konkluderte med at grøntområder ser ut til å ha mange ulike positive helseeffekter. Oppsummeringen påpeker imidlertid også at det er mye usikkerhet knyttet til mange av studiene. Det gjelder også de to nye undersøkelsene, forteller Aamodt fra NMBU. (…) Les også fra NINA – Norsk institutt for naturforskning: Naturen i Oslo er verdt milliarder (…) Referanser: A. J. Schwartz, P. S. Dodds, J. P. M. O'Neil‐Dunne, C. M. Danforth, T. H. Ricketts, Visitors to urban greenspace have higher sentiment and lower negativity on Twitter, People and Nature, august 2019. V. Houlden, J. Porto de Albuquerque, S. Weich S. Jarvis, A spatial analysis of proximate greenspace and mental wellbeing in London, Applied Geography, august 2019. Sammendrag. (forskning.no 6.9.2019).)

- Flere og flere er single: Dette mener eksperter er grunnen – Man leter etter kvalitet. (- Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå fra 2015, består nå 41 prosent av husholdningene av personer som bor alene.)

Flere og flere er single: Dette mener eksperter er grunnen – Man leter etter kvalitet.
sol.no 19.2.2016
Det er nå rekordmange single i Danmark, og dette trekkes frem som grunnen: Man leter etter kvalitet.

Også i Norge har vi et høyt antall single. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå fra 2015, består nå 41 prosent av husholdningene av personer som bor alene. De utgjør 19 prosent av alle personer i privathusholdninger.

Antall ekteskap i Norge sank fra begynnelsen av 1970-tallet, samtidig som antall skilsmisser også økte. Til sammen har det ført til mer enn en dobling av husstander med kun en person.

I Danmark er nå 37 prosent av den voksne danske befolkningen single, noe som er rekord, skriver dansk TV 2. Nye tall fra Danmarks statistikk viser at det er hele 1,6 millioner single dansker. (…)

– Har lett for å bli kresne
Sexologisk rådgiver Ulla Aasland har tidligere uttalt til KK at dagens single kan ha lett for å bli litt kresne, fordi de har mye større tilgang til andre single enn de hadde tidligere.

– Dette med enkel tilgang til å skaffe en partner, for eksempel gjennom sosiale medier eller dating apper som Tinder og Happn, kan være en av årsakene til at denne «kresenheten» oppstår, sier hun til KK.

Hun legger til at i dag er utvalget stort, og jo flere valg man har har, jo vanskeligere kan det være for noen å ta et standpunkt. (…)

(Anm: Fordeler ved å være singel. Alle har godt av å være sjåfør i eget liv, mener psykolog. (klikk.no 14.4.2016).)

- Undersøgelse: Sociale medier gør os nedtrykte. På de sociale medier ser alles liv måske meget perfekt ud, og det gør folk nedtrykte, viser ny undersøgelse.

(Anm: Undersøgelse: Sociale medier gør os nedtrykte. På de sociale medier ser alles liv måske meget perfekt ud, og det gør folk nedtrykte, viser ny undersøgelse. På de sociale medier er der gået sport i at kunne fremvise det ene smukke glansbillede efter det andet. Sol, ferie, og fest bliver vist frem med store tandpastasmil. Flere apps tilbyder også billederedigering, så der er rig mulighed for at skrue lidt på virkeligheden. Men det er ikke nødvendigvis positivt, for en ny undersøgelse fra Kaspersky Lab viser, at hver tredje dansker har følt sig nedtrykt af at klikke sig ind på de sociale medier. (jyllands-posten.dk 10.3.2017).)

(Anm: How can happiness make your heart healthier? There is a proverb that tells us, "A cheerful heart is good medicine." Researchers at Penn State University have been investigating how positive thinking can lead to good habits - and better health outcomes - for patients with heart disease. The findings are published in the journal Psychomatic Medicine. (medicalnewstoday.com 10.10.2015).)

- The Positive Side of Negative Thinking. (- Don’t worry, be happy.) (- A positive mental attitude can be a powerful tool to help you through life’s challenges and daily struggles. But unrelenting positivity can turn toxic.) (- Hiding feelings of anger and sadness can cause depression, anxiety, and even physical illness,” Fagan says.)

(Anm: The Positive Side of Negative Thinking. Don’t worry, be happy. Chin up. Look on the bright side. Social media feeds and daily conversations are flooded with phrases like these. You don’t have to look too far to see how much we favor positivity. A positive mental attitude can be a powerful tool to help you through life’s challenges and daily struggles. But unrelenting positivity can turn toxic. Forcing yourself to always look on the bright side can become draining, and optimism can lead us to ignore the thoughts and feelings that are happening at a deeper level. Helen Dillon, life and careers coach and founder of Your Path Coaching, agrees that too much positivity isn’t necessarily a good thing. She recognizes that negative thinking, when used right, can be a powerful tool for introspection and a motivator for change. (…) “Psychological and physiological studies show that denial and pretending to be OK increases internal stress. Hiding feelings of anger and sadness can cause depression, anxiety, and even physical illness,” Fagan says. (healthline.com 8.9.2020).)

(Anm: The search for happiness: Using MRI to find where happiness happens. Exercising, meditating, scouring self-help books... we go out of our way to be happy, but do we really know what happiness is? Wataru Sato and his team at Kyoto University have found an answer from a neurological perspective. Overall happiness, according to their study, is a combination of happy emotions and satisfaction of life coming together in the precuneus, a region in the medial parietal lobe that becomes active when experiencing consciousness. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

- Samarbejde får vores hjerter til at slå i takt.

Samarbejde får vores hjerter til at slå i takt.
videnskab.dk 9.5.2016
Ny dansk forskning viser, at hjerterytme og adfærd koordineres, når mennesker samarbejder. Og jo mere, vi samarbejder, jo mere slår vores hjerter i takt.

Både hjerterytme og adfærd bliver koordineret, når en gruppe samarbejder om at bygge Lego-modeller.

Det viser et nyt forskningsprojekt fra Interacting Minds Center ved Institut for Kultur og Samfund på Aarhus Universitet. Studiet er netop lanceret i Journal og Experimental Psychology.  

»Det er interessant, fordi det viser os, at selv vores kroppe er sociale og deler fysiologiske processer med hinanden,« forklarer studiets førsteforfatter, assisterende professor ved Interacting Minds Center Riccardo Fusaroli.  

En del forskning har allerede vist, at fælles hjerterytme kan være en indikator på sociale bånd mellem mennesker. Eksempelvis viser et studie, at udøvere af et ritual, hvor man går på ild, får fælles hjerterytme med beskuere fra lokalsamfundet. Til gengæld sker der ikke samme koordination med turister.

Men ifølge det nye studie skal der tilsyneladende mindre til at opnå fælles hjerterytme end hidtil antaget.

»Fysiologisk koordination synes at være mere almindelig, end vi troede. Det at bygge Lego-modeller med dit barn kan måske udløse det. Måske vil endda en telefonsamtale i en eller anden grad kunne give fælles hjerterytme,« siger Riccardo Fusaroli. (…)

(Anm: Do you really know how your partner feels? (medicalnewstoday.com 10.3.2018).)

(Anm: Merely thinking about your partner boosts mood and energy (medicalnewstoday.com 22.8.2014).)

(Anm: Partneren din kan redde deg fra demens. Demens: Er du redd for at demens en dag skal gjøre at du glemmer navnene til barnebarna? Da bør du kanskje vurdere om du har den rette partneren. (…) For å finne frem til resultatene har forskerne kikket nærmere på eneggede tvillinger, skannet hjernene deres og undersøkt om de blir rammet av demens. Felles for forsøkspersonene var at omgivelsene spilte en stor rolle for om de utviklet demens. De som hadde tegn på demens i hjernen, men ingen fysiske symptomer, hadde større tendens til å være intelligente, sitte i ledende stillinger og tjene godt – altså å være utsatt for flere intellektuelle stimuli. Ifølge forskerne er det nettopp disse intellektuelle stimuli som motvirker demens. Dette, viser det seg nå, kommer i høy grad fra en intelligent partner. (illvit.no 18.4.2016).)

- Påvirker lykke i seg selv direkte dødeligheten? En prospektiv "UK Million Women Study".

Does happiness itself directly affect mortality? The prospective UK Million Women Study.
Lancet 2016;387(10021):874–881 (27 February 2016).)
Background Poor health can cause unhappiness and poor health increases mortality. Previous reports of reduced mortality associated with happiness could be due to the increased mortality of people who are unhappy because of their poor health. Also, unhappiness might be associated with lifestyle factors that can affect mortality. We aimed to establish whether, after allowing for the poor health and lifestyle of people who are unhappy, any robust evidence remains that happiness or related subjective measures of wellbeing directly reduce mortality. (…)

Fortolkninger. Hos middelaldrende kvinner kan dårlig helse gjøre dem ulykkelige. Når man tar hensyn til dette og justerer for mulige forvirrende faktorer, synes lykke og relaterte registreringer av velvære ikke å ha noen direkte effekt på dødelighet. (…) (Interpretation In middle-aged women, poor health can cause unhappiness. After allowing for this association and adjusting for potential confounders, happiness and related measures of wellbeing do not appear to have any direct effect on mortality.)

(Anm: Konfunder – ikke confounder – på norsk. Et av de viktigste begrepene i epidemiologi er «confounder». På norsk bør det skrives «konfunder». Når noen påstår at en faktor A er årsak til en effekt B, lurer vi på om det finnes en faktor som kan påvirke både A og B og derved tilsløre en reell årsakssammenheng (1). Denne faktoren kalles på engelsk «confounder» eller «confounding factor». Det dreier seg om kjente eller ukjente bakenforliggende forhold som kan påvirke utfallet og som er ulikt fordelt mellom eksponerte og ikke-eksponerte (2). Eksempel: Er vindrikking (faktor A) årsak til bedre helse (effekt B)? Kanskje, men det finnes selvsagt en rekke bakenforliggende variabler, f.eks. sosial klasse, som kan være den egentlige forklaringen. Vi kan også snakke om spuriøs sammenheng. Det er betegnelsen på en skinnsammenheng som fremstår som ekte årsakvirkning-forhold, men ikke er det. Det er en bakenforliggende variabel, en «confounder», som er den egentlige årsaken til sammenhengen (3, 4). Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2280  (12.11.2013).)

- Konfundering – et tilbakevendende problem.

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. (…) Hvordan håndtere konfundering? I en statistisk analyse kan man ta hånd om konfundering på forskjellige måter. Man kan gjennomføre en stratifisert analyse hvor man stratifiserer på den konfunderende variabelen, eller man kan justere for den konfunderende variabelen i en regresjonsanalyse. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor.

(Anm: Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor. Det er et sentralt uttrykk i epidemiologisk forskning. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bakenforliggende faktorer er en type feilkilde i forskning. Hvis man ikke er oppmerksom på en bakenforliggende faktor, kan det føre til at man tar feil i vitenskapelig studier av årsaker og virkninger (årsaksforskning). En bakenforliggende faktor er noe som samvarierer med de de undersøkte årsakene og virkningene, men uten selv å inngå i den undersøkte årsakskjeden. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Happiness, health, and mortality – Authors' reply. Results from our prospective UK Million Women Study1 have shown that happiness itself has no direct effect on mortality (except insofar as unhappiness makes people do unhealthy things, such as smoking). The widespread but mistaken belief that unhappiness and stress directly cause ill health has come partly from studies that confuse cause and effect, as does some of the Correspondence that arose from our Article.1 Lancet 2016;388(10039):27–28 (2 July 2016).)

(Anm: Loneliness increases risk of heart disease and stroke (medicalnewstoday.com 20.4.2016).)

(Anm: Too Much TV, Loneliness Linked to Worse Cognition. (…) The study results highlight the importance of addressing loneliness, especially because other evidence links loneliness to greater physical limitations, declines in mobility, and earlier mortality. "At this point, it may be useful to think about treating loneliness in high-risk people, for example those who also have social isolation," said Dr Donovan. (medscape.com 21.7.2015).)

- Kan ikke lykken finnes i egoismen?

«Kan ikke lykken finnes i egoismen?»
morgenbladet.no 20.3.2015
Etikeren svarer.

(...) Ifølge Ayn Rand finnes lykken i arbeid. Når du realiserer deg selv og dernest finner ditt potensiale gjennom et yrke, vil du føle lykke.

For å klare å finne seg selv, er det nødvendig å være egoist. Ayn Rand gir dermed begrepet egoisme et positivt innhold. Når det er kongruens mellom den du er og den du gir deg ut for å være vil du oppleve lykke. Det er nemlig nødvendig å være på plass selv før du tenker på andre. Møtet med andre mennesker vil bli av en annen art som egoist, enn om du følger Mor Teresa-idealet. Mor Teresa er ingen helt i Ayn Rand sin verden. Luften mellom menneskene blir krystallklar, verden blir sann. (...)

Å virkeliggjøre sine evner er en velprøvd vei til lykken, en livsmening som det knapt kan sies å være noe galt ved. Mange har forsøkt tidligere – Fichte, Stirner, Nietzsche – å rehabilitere egoismen og vise dens berettigelse. (...)

For å si det på norsk: Den som bare er opptatt av det ene, vil også forsømme det andre. Selvutslettelsen vil i sin konsekvens også ramme omgivelsene, og egoismen vil i sin tur også ramme egoisten selv. (...)

Fra Ayn Rands vinkel kan vi eventuelt finne tilbake til et bedre balansepunkt mellom egoisme og altruisme enn det hun selv fant. Hennes spørsmål er det ingenting i veien med. De er gyldige. Det er svarene som blir for brutale når de uttales i et samfunn som er slik laget at veien til topps sikres ved å tråkke de andre ned. Luften blir nok på sett og vis renere uten forstillelser og medfølelse, men den blir også drepende kald. (...)

(Anm: TRE TYPER: Testen til et spirituelt nettsted går sin seiersgang på nett. Er det hold i teorien? Sjekk selv under! Ny teori: Dette forteller fingrene om personligheten din. Er du A-, B- eller C-typen? Test deg selv her. (tv2nyhetene.no 23.4.2015).)

(Anm: Hannah Fry: The mathematics of love. Finding the right mate is no cakewalk — but is it even mathematically likely? In a charming talk, mathematician Hannah Fry shows patterns in how we look for love, and gives her top three tips (verified by math!) for finding that special someone. (ted.com).)

(Anm: Women respond more to romantic cues on a full stomach. While it has long been said that the way to a man's heart is through his stomach, a new study demonstrates that the same is true for women, finding that women's brains respond more to romantic cues when full on food. (medicalnewstoday.com 16.8.2015).)

(Anm: «Dele»-generasjonen forandrer USA: - Vi drømmer ikke om å eie bolig. WASHINGTON DC (NRK): 34 år gamle Dominique vil ikke kjøpe leilighet og drømmer ikke om gullklokka for lang tjeneste. Det er amerikanere som henne som forandrer landets økonomi. (nrk.no 10.1.2016).)

(Anm: Mikrotopia. Svensk dokumentar. Stadig fleire vel å leve i bustader av absolutt miniformat. Vi møter menneske som gjer opprør mot forbrukarsamfunnet i sine dråpeforma trehus, vandrande hus, hus i heisekraner og poncho-hus. Dei har ikkje plass til mange gjestar, men inviterer gjerne andre til å ta del i liva sine via Internett. (Off the Grid) (nrk.no 12.1.2016).)

- Kunsten å takke nei. (- Feirer julaften på hytta mutters alene.)

Kunsten å takke nei.
aftenposten.no 23.3.2015
Nei er vanskelig. Nei er ubehagelig. Nei krever forklaring. Nei er livsviktig, og vi må trene. Ikke minst på å tåle andres nei. Først da kan vi svare et ekte ja. (…)

Ubehag er bra
Vi mennesker trenger å ha en flokk. Så intenst frykter vi utenforskapet at vi kan finne på å plage andre for å få innpass i en bestemt gruppe. Plutselig liker vi noe vi egentlig ikke liker. Tar avstand fra noe som betyr mye for oss. Fordi de kule, de mektige – flokkledere av alle slag, forventer det.

Det følger ubehag med å si nei. Vi risikerer å irritere noen. Såre noen. Bli upopulære. Utestengt fra fellesskapet. Nei er for viderekomne.

Jeg kjenner dette på kroppen hver dag. Det mye lettere å være grei og si ja, enn å stå fast og takke nei.

Derfor har jeg nå en fast regel for beslutninger:

«Velg ubehag nå, fremfor utmattelse siden».

Jeg gjentar setningen mange ganger: «Velg ubehag nå …» (…)

(Anm: Feirer julaften på hytta mutters alene. Flere velger å feire uten barna: - Vi må bryte tanken om at det er flaut eller skambelagt å være alene. (…) Men mange skriver at de helt frivillig velger samme løsning selv. Vi må begynne å tenke nytt rundt hva som er «riktig» måte å gjøre ting på - alternativ julefeiring behøver ikke være verken vondt eller vanskelig, sier hun. (kjendis.no 24.12.2015).)

(Anm: Anita Skorgan: - Da jeg skjønte at jeg ville bli alene på julaften, ble jeg fryktelig lei meg. Ensomhetsfølelsen Anita Skorgan følte den gangen hun ikke hadde noen å være med på julaften, gjorde noe med henne. Noe bra. (kk.no 23.11.2017).)

– En myte at det er så trist å være alene julaften. (- Også på Facebook har responsen vært stor. Mange setter pris på at noen «endelig» setter ord på at mantraet om at «ingen skal være alene julaften» også kan innebære et press. – Endelig, og takk skal du ha! Respekt for andres valg og ønsker er så viktig, skriver en av dem som kommenterte på Facebook.)

(Anm: – En myte at det er så trist å være alene julaften. Harald Aanes har familie og venner, men stortrives i eget selskap julaften. Han er ikke alene. – Pappa feirer julaften alene. Det er ikke trist, det er ganske fint. Slik startet innlegget Selma Moren skrev om faren sin på Si ;D selveste julaften. Teksten, der hun forklarte at noen faktisk trives godt alene på julaften, ble en av Aftenpostens mest leste denne julen. Også på Facebook har responsen vært stor. Mange setter pris på at noen «endelig» setter ord på at mantraet om at «ingen skal være alene julaften» også kan innebære et press. – Endelig, og takk skal du ha! Respekt for andres valg og ønsker er så viktig, skriver en av dem som kommenterte på Facebook. I innlegget er hovedpersonen selv anonym. Men «pappa» heter Harald Aanes (62) og deler gjerne sine tanker om julepresset. (aftenposten.no 25.12.2018).)

(Anm: STORE FORSKJELLER: Danske forskere har «funnet» julestemningen i hjernen. Oppsiktsvekkende funn om julestemning. (…) Testen viste at utslagene i hjernen varierte veldig mellom de to gruppene når de ble vist julebildene. Resultatene er publisert i den anerkjente British Medical Journal. (…) Betyr det at julestemning er en fysisk tilstand? - Ja, vi ser at det fysiske reaksjoner i hjernen når personer opplever julestemning. (dagbladet.no 24.12.2015).)

- Angst: Er du redd for å være alene? (- Da bør du øve, sier ekspert.) (- Lav selvfølelse kan gjøre det vanskelig å skulle gjøre ting på egen hånd.)

(Anm: Angst: Er du redd for å være alene? Da bør du øve, sier ekspert. Lav selvfølelse kan gjøre det vanskelig å skulle gjøre ting på egen hånd. - Jeg har møtt både voksne damer og voksne menn som ikke kan være alene, forteller forsker og psykologspesialist Solfrid Raknes. Raknes har bakgrunn både fra voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri og har blant annet utviklet verktøyet Psykologisk førstehjelp, som i dag brukes på flere skoler i Norge. (…) At et barn er redd for å skilles fra de nærmeste omsorgspersonene er en helt normal del av utviklingen, men i noen tilfeller utvikler det seg til en angstlidelse, og denne kan, ifølge Raknes også følge oss inn i voksenlivet. (kk.no 12.2.2019).)

(Anm: Dagdrøm deg til kreativitet. I strømmen av kreativitetstips, er dette et råd det er enkelt å gjennomføre. Forskere fra Harvard University har ifølge forskning.se funnet at vi bruker halvparten av vår våkne tid til å dagdrømme. I Sverige har Etzel Cardeña, professor i psykologi ved Lunds universitet og doktorgradsstudent David Marcusson-Clavertz undersøkt hva slags mennesker det er som dagdrømmer mest, og i henhold til resultatene ser det ut til at de som dagdrømmer mest enten har livlig fantasi eller bærer på uløste traumer. (dagensperspektiv.no 12.2.2016).)

(Anm: Godt råd fra hjerneforsker: – Bruk hue. Vi har den samme hjernen i dag som for 40.000 år siden, men omverdenen forandrer seg raskt. Derfor må vi jobbe med å justere tankesettet vårt for å kunne treffe bedre beslutninger, hevder hjerneforsker Katarina Gospic. Ifølge Gospic er det to ulike prinsipper som styrer våre umiddelbare reaksjoner når vi skal treffe beslutninger: Vi søker enten belønning eller rømmer fra ubehag og straff. (dagensperspektiv.no 12.2.2016).)

- Julen – en orgie i verdiødeleggelse

Julen – en orgie i verdiødeleggelse
SIGURD HVERVEN, filosof
vg.no 6.12.2015
Når økonomer ber oss gi hverandre penger til jul, avslører de sin egen fattigdom. Synet på mennesker og mellommenneskelige relasjoner hos økonomene har vesentlige mangler. De overser helt essensielle trekk ved det å være menneske.

Vi går i sirkel og synger. Jeg holder to hender, en gammel, varm og myk, og en ung, spinkel og kjølig. Inne i sirkelen, under grantreet, ligger en liten bunke hvite konvolutter. Ingen i ringen lurer på hva konvoluttene inneholder. Det er penger.

Spørsmålet er bare hvor mye og fra hvem. (…)

(Anm: Jan Henrik Larsen. Forbundssekretær, EL & IT Forbundet. De antidemokratiske gavene. Når rikfolk plukker seg ut egne områder som de mener det skal satses på gjennom å gi «gaver», så er ikke andre velgere og samfunnsborgere en del av den samtalen (dagbladet.no 3.9.2015).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fikk tårer i øynene da McDonalds-ansatt hjalp handikappet mann med å spise middagen sin. Snakk om happy meal! (dagbladet.no 25.9.2015).)

- Jeg følte meg mindre norsk i bunad. Jeg var 15 år og følte meg norsk. Men det var før jeg tok på meg bunaden.

(Anm: Jeg følte meg mindre norsk i bunad. Jeg var 15 år og følte meg norsk. Men det var før jeg tok på meg bunaden. Inni meg følte jeg meg norsk. Men i speilbildet så jeg ikke en norsk jente, skriver kronikkforfatteren om følelsene som kom da hun tok på seg bunad som konfirmant. I speilet så jeg en jente med mørkt hår og mørke øyne. Men det var noe som ikke stemte. Det var den tunge nasjonaldrakten, som hang som en sekk på meg. Jeg var 15 år og skulle konfirmeres. Jeg forsøkte å rette meg opp i ryggen, for å se om det føltes mer riktig. Jeg er norsk, men hvorfor kjentes det så feil å ha på bunad? (…) Det var et rart plagg. Tungt. Jeg hadde aldri hatt på meg noe liknende før. Og den klødde. (…) Det tok mange år før jeg ble komfortabel med å bruke bunaden. Men i dag er jeg stolt over å gå i den, skriver Andrea Bratt Mæhlum. (nrk.no 11.5.2019).)

- Kolesteroltallet er 20 procent højere efter jul. Ni af ti ville skulle sættes i behandling, hvis de fik målt kolesteroltal i første uge af januar, viser dansk forskning.

(Anm: Kolesteroltallet er 20 procent højere efter jul. Ni af ti ville skulle sættes i behandling, hvis de fik målt kolesteroltal i første uge af januar, viser dansk forskning. Vi danskere har for vane at samle os flere gange i løbet af december og spise. Konfekt, klejner, æbleskiver og gløgg. Medister, flæskesteg med sprød svær, andesteg, sovs, vin, portvin og risalamande med godt med flødeskum. Alle disse lækre ting konsumerer vi særligt hyppigt og meget af i dagene før, under og lige efter julen. Men de omfangsrige middage med fed og sukkerrig mad sætter et tydeligt spor i kroppen, har danske forskere nu vist: Efter juleferien er vores kolesteroltal steget med hele 20 procent. »Det er helt vildt. Men også foruroligende, at så mange mennesker spiser sig til et så højt kolesteroltal«, siger læge Anne Langsted, mens hendes forskerkollega Signe Vedel-Krogh samstemmer. De to står bag undersøgelsen sammen med forskerne Camilla J. Kobylecki og Børge G. Nordestgaard. Studiet er netop udgivet i det internationale tidsskrift Atherosclerosis. Forskerne fra afdeling for klinisk biokemi på Herlev og Gentofte Hospital har undersøgt 25.764 personer mellem 20 og 100 år fra København og omegn som led i en stor befolkningsundersøgelse, Herlev-Østerbro-undersøgelsen, som blev påbegyndt i 2003. (politiken.dk 27.12.2018).)

- Generøse mennesker "lytter til hjertet," bokstavelig talt.

(Anm: Generous people 'listen to their hearts,' quite literally. (…) Well, new research gives common wisdom some unexpected credit: generous people do seem to listen to their hearts more, and they do so quite literally. Interoception — a fancy word that describes how in tune you are with your own body — has been found to be linked with how willing you are to give. This new study was carried out by researchers from Anglia Ruskin University in Cambridge, United Kingdom, in collaboration with scientists from Stockholm University in Sweden. Dr. Richard Piech, a senior lecturer in psychology at Anglia Ruskin University, is the first author of the paper, which was published in the journal Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 18.11.2017).)

(Anm: People with higher interoceptive sensitivity are more altruistic, but improving interoception does not increase altruism. Sci Rep. 2017 Nov 15;7(1):15652.)

- O, jul med din negative verdiskapning. (- Fire av ti kan tenke seg å droppe julegavene.)

O, jul med din negative verdiskapning
areslettan.na24blogg.no 23.12.2009
Julegaver gir et samfunnsøkonomisk tap på milliarder, fastslår gledesdrepende økonomiprofessor.

Jeg har tidligere skrevet om økonomiprofessoren Joel Waldfogel, som ble smått legendarisk for å ha gått løs på julegaver med analysebrillene på.

Tidlig på 1990-tallet skrev han artikkelen The Deadweigh Loss of Christmas. (...)

(Anm: Fire av ti kan tenke seg å droppe julegavene (aftenposten.no 9.11.2016).)

(Anm: – Ekkelt å se på haugen med julegaver. De utenlandske gjestene fikk sjokk av norsk julefeiring. (dagbladet.no 16.11.2017).)

(Anm: Black Friday er en arena for grådighet. Filosof og forfatter Einar Øverenget mener Black Friday slipper fri de minst beundringsverdige sidene ved menneskeheten. «Angrepet er i gang. For å skremme unna motstanderne, hyler og skriker de. Tre menn omringer en fiendtlig kvinne. Angrepet er voldsomt, og det er så vidt hun slipper unna med livet i behold,» forteller David Attenborough med den karakteristiske stemmen vi er vant til å høre omtale naturens besnærende fenomener. Her beskriver han hverken løver, tigre, flodhester eller andre ville skapninger, men amerikanske shoppere under Black Friday. (osloby.no 27.11.2015).)

- Derfor mislykkes du med nyttårsforsettet ditt.

Mental trener: Derfor mislykkes du med nyttårsforsettet ditt.
aftenposten.no 20.2.2016
Har du allerede gitt opp nyttårsforsettet? Vel, du er ikke alene.

En ny undersøkelse, gjennomført i Storbritannia, viser at 47 prosent av de som har bestemt seg for å begynne på diett fra og med 1. januar, gir opp før det har gått ti dager.

Kun syv prosent holder ut lenger enn tre måneder.

Hvorfor er det slik?

Karina Anders Aas er mental trener hos Mind i Trondheim. Hun mener mye av problemet med nyttårsforsetter er at målet baserer seg for mye på ytre motivasjon.

– Mange setter seg ytre motiverte nyttårsforsett, som å gå ned i vekt, få vaskebrett, fin rumpe og så videre. Ytre mål skaper et må og bør hos oss mennesker, og det gjør at vi får negative assosiasjoner til vårt mål. Å trene blir noe vi må gjøre og det oppleves pressende, sier Karina Anders Aas. (…)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Tungt arbeid å miste jobben. (…) – For meg har det vært taktisk psykologi å registrere et enkeltmannsforetak. Det er lettere å si at man er selvstendig nærings-drivende enn arbeidsledig, sier Meyn. (…) 50 pluss trenger ikke være et minus. (…) Her er karrièrerådgivernes tips for veien videre: (…) Tenk gjennom din lange erfaring, at du er stabil arbeidskraft (…) Sørg for å holde deg i form. (…) Det har positiv virkning på din sinnsstemning og optimisme. (…) Trekk frem dine suksesshistorier, og tenk gjennom hvilke egenskaper du brukte for å lykkes. (…) Husk at ballen alltid er hos deg. (aftenposten.no 19.2.2016).)

- Leger får beskjed om å kvitte seg med "sykdomsspredende" slips.)

Doctors are told to ditch “disease spreading” neckties (Leger får beskjed om å kvitte seg med "sykdomsspredende" slips)
BMJ 2006;332:442 (25 February)
Doctors should no longer wear ties on ward rounds, because they can spread disease, the BMA says in its new guidance on infections acquired in hospital.

- Her er det kjemisk fritt for slips.

(Anm: Her er det kjemisk fritt for slips. Google vil avskaffe slipsbruk, men i mange norske bedrifter er slipset allerede borte. Se video (dn.no 4.8.2007).)

- Fjerner krav om skjørt, beige strømpebukse og høye hæler. (- Ba om kjønnsnøytrale uniformer.)

(Anm: Fjerner krav om skjørt, beige strømpebukse og høye hæler. Kvinner i Sjøforsvaret får velge selv. – Det overrasker meg at det ikke har vært i orden fra før, sier hovedtillitsvalgt Frida Sofie Træland Hella (21). (…) Ba om kjønnsnøytrale uniformer Nina Grimeland i Militært kvinnelig nettverk hadde et ønske om at Sjøforsvaret skulle strekke seg enda lenger. (nrk.no 30.12.2021).)

- Innlegg: Det er fullt mulig å se profesjonell ut uten dress og slips. En diskusjon om klesstil og kleskoder etter koronaen bør fokusere mindre på både dressen og joggedressen.

(Anm: Tore K. Flæte, kontorist, Oslo. Innlegg: Det er fullt mulig å se profesjonell ut uten dress og slips. En diskusjon om klesstil og kleskoder etter koronaen bør fokusere mindre på både dressen og joggedressen. Den bør heller utforske rommet som finnes imellom. Hvordan vil folk kle seg på jobb etter hjemmekontortilværelsen? Det må aksepteres en viss oppmykning av kleskodene, konkluderer Ragnhild Bø Raugland i Juristforbundet (DN 31. august), som tror flere vil kvie seg for å ta på formelle plagg etter en lang periode alene ved kjøkkenbordet. Kontorist Frode Bjerkås mener forbundet med dette har resignert (DN 1. september), og oppfordrer kontorister i alle bransjer til heller å stille i «drakt og dress, bluse og skjorte, jakke og gjerne slips». Kleskoder på arbeidsplassen er et interessant (og underdiskutert) tema, og situasjonen med hjemmekontor burde gi det ekstra aktualitet. (dn.no 12.9.2021).)

- Spanias hetebølge: Statsmininster ber arbeidstagere slutte å bruke slips for å spare energi. (- I 2011 introduserte Japan sin "Super Cool Biz"-kampanje, som oppmuntret kontorarbeidere til å bruke kjøligere klær om sommeren.)

(Anm: Spain heatwave: PM tells workers to stop wearing ties to save energy. Spanish Prime Minister Pedro Sanchez has called on workers in the public and private sector to stop wearing ties, as an energy saving measure in the heat. Mr Sanchez said his government will adopt "urgent" energy-saving measures on Monday as European countries strive to become less dependent on Russian gas in the wake of the war in Ukraine. On Friday, temperatures reached 36C (96.8 F) in Madrid and 39C in Seville. Over the past few weeks Europe has experienced record-high temperatures. At a news conference in Madrid, Mr Sanchez pointed out that he wasn't wearing a tie - and said he wanted his ministers, public officials, and workers in the private sector to do the same. "This means that we can all save energy," he added. The prime minister said the move will ensure people stay cooler and therefore lower energy costs, because air conditioners will be used less often. Spain is not the first to take this move. In 2011, Japan introduced its "Super Cool Biz" campaign, which encouraged office workers to wear cooler clothes in summer. (bbc.com 30.8.2022).)

- De som tror de skal redde oss. Å be barn om å kle av seg er ikke religionskritikk. Frp sin førstekandidat i Oslo, Christian Tybring-Gjedde, skriver på Facebook at han havnet i en opphetet diskusjon med en gruppe førstegangsvelgere om hijab på stand.

(Anm: Av Nancy Herz, forfatter. De som tror de skal redde oss. Å be barn om å kle av seg er ikke religionskritikk. Frp sin førstekandidat i Oslo, Christian Tybring-Gjedde, skriver på Facebook at han havnet i en opphetet diskusjon med en gruppe førstegangsvelgere om hijab på stand. For å utfordre dem på om det var frivillig eller ikke, tilbød han en femten år gammel jente tusen kroner for å ta av seg hijaben. Det burde få oss alle til å reagere. Jeg har møtt mange voksne menn som skal «frigjøre» kvinner som ser ut som meg. De mener at jeg er mer frigjort enn andre jenter med samme bakgrunn, fordi jeg ikke bruker hodeplagg. Attpåtil er jeg ateist, så jeg har visstnok «skjønt det». I alle land og til alle tider har menn følt at de har rett til å bestemme hvordan kvinner kan kle seg. Mens Tybring-Gjedde hevder at det handler om å «stå opp for friheten», viser han i stedet at patriarkatet ikke fornekter seg i å kontrollere kvinners liv og kropper. Enten vi har på oss for mye eller for lite klær. (dagsavisen.no 12.9.2021).)

- Doctor ties 'to go in MRSA fight'.

Doctor ties 'to go in MRSA fight'
bbc.co.uk 21.2.2006
Medics should ditch ties in a bid to combat hospital superbugs such as MRSA, doctors' leaders say.

The British Medical Association has urged its members to shun the neckwear as they are rarely cleaned and could be a source of infections.

The report also said catheters and tubes could be a problem because they breached the body's natural defences.

Researchers called for less use of antibiotics and improved hygiene for patients, staff and visitors.

- Burde klærne utgjøre en så stor forskjell?

Han prøvde å reise gratis med bussen som rik og fattig - resultatet er sjokkerende
nettavisen.no 23.6.2015
Burde klærne utgjøre en så stor forskjell?

I en ny Youtube-video tester gruppen STHLM Panda hvor lett det er å reise gratis med bussen i Sverige, og om klærne du går i kan utgjøre noen forskjell på resultatet.

Olle Öberg kledde seg i første omgang i en ren og pen dress, og forklarte bussjåførene at han hadde lagt igjen lommeboka hjemme. Alle valgte å slippe ham på bussen.

Deretter skiftet den samme gutten til mer slitne klær, og forklarte bussjåføren at han hadde glemt busskortet hjemme. Ingen ville slippe ham på bussen. (…)

(Anm: Fusk-åka - Rik vs. hemlös / Fare evasion - Rich vs. poor (youtube.com).)

- Jålete pleiere gjør pasientene syke

Jålete pleiere gjør pasientene syke
nrk.no 5.5.2014
Norske sykepleiere bryter uniformsreglene, og går ofte med ringer eller klokke.

Misnøye med uniformene gjør at sykepleiere pynter seg opp med både smykker og ringer. Ny forskning viser at det kan få fatale konsekvenser for pasientene.

– Sykepleiere som bruker ring eller armbåndsur og har lange negler, har mer av blant annet tarmbakterier og stafylokokker, på hendene sine enn de som ikke bruker det. Det er jo klart at da øker risikoen for at du sprer disse mellom pasienter, sier smitteoverlege ved UNN Tromsø, Torni Myrbakk.

Hun er klar på at det er alvorlig å «pynte opp» arbeidsuniformen.

– Pasientene blir utsatt for en smitterisiko som de ikke burde bli utsatt for, forteller smittevernoverlegen. (...)

– Det er viktig at sykepleiere har kunnskap om hvilke konsekvenser det kan få for pasienten, dersom de ikke følger reglementet. Det må være lav terskel for å si fra dersom en kollega ikke er korrekt antrukket. Pasientsikkerhet er hovedfokus, da bør regler for bekledning være lett å akseptere og etterleve, sier Nerskogen. (...)

- Skrivebordet er smittebærer

Skrivebordet er smittebærer
business.dk 27.2.2008
Mange skriveborde er mere bakteriebefængte end et toilet, og rengør man ikke mus, telefon og tastatur ordentligt kan det i sidste ende føre til flere sygedage. (...)

En ny undersøgelse fra Arizona University viser, at der er op til fire gange så mange bakterier på skrivebordet som på et toiletsæde.

Og det snavsede skrivebord, hvor bakterierne bor mellem bogstaverne på tastaturet og i telefonrøret, kan betyde at det tager længere tid at komme sig over en sygdom, skriver 24timer. (...)

Du er som dit skrivebord
business.dk 27.2.2008
Dit skrivebord viser, hvem du er. Men for mange personlige ting og for meget rod kan give det forkerte indtryk.

- Stilkoden. (- Jeg har vent meg til løse plagg. Hvilke myke jeans kan jeg bruke på kontoret?)

(Anm: Anders Kemp er moteskribent og reportasjeleder i D2. Har fått avsmak på olabukser etter måneder på hjemmekontor.. Her svarer han på spørsmål om stil. Jeg bruker vanligvis jeans og skjorte som uniform på jobb, men etter mye hjemmekontor med mykere plagg har jeg nå fått helt avsmak for olabukser. Finnes det noen løsning når jeg skal tilbake til kontoret litt mer? Finnes det fine, litt mykere jeans jeg kan gå for? Uten at det blir helt «mom jeans»? Hilsen Kvinne (36) (dn.no 2020).)

Olabukser. (- Stortingets visepresident Carl I. Hagen (Frp) vil forby bruk av strikkejakker og olabukser i nasjonalforsamlingen.)

Vil ha vekk olabuksene
aftenposten.no 16.2.2006
Stortingets visepresident Carl I. Hagen (Frp) vil forby bruk av strikkejakker og olabukser i nasjonalforsamlingen. Helst vil han at kvinnene kler seg pent og mennene bruker slips. (...)

- Richard Gere kledde seg ut som uteligger:

(Anm: Richard Gere kledde seg ut som uteligger: - Ingen la merke til meg. De så på meg med avsky. Richard Gere fikk føle på hvordan det var å være uteligger i New York, under innspillingen av sin nye film. (kjendis.no 10.10.2015).)

- Advokat Tor Aasberg rullerer på 70 dresser.

(Anm: Advokat Tor Aasberg rullerer på 70 dresser. Tor Aasberg, forretningsadvokat og partner i Sverdrup Advokatfirma, sparer ikke på godsakene. (…) Dagens versjon – en hundetannmønstret tredelt klassisk dress fra det britiske merket Hackett – er supplert med Aasbergs kjennetegn – hodeskallen – på slips, tørkle, rundt håndleddet og på mansjettknappene. (dn.no 16.6.2016).)

- Reaksjonene tilfeldige mennesker på gaten og kafeer når seks år gamle Anano gikk kledd som hjemløs er hjerteskjærende sammenlignet med hvor imøtekommende alle var mot den søte jenta i velstelte klær. (- Ville du behandlet disse jentene likt?)

Det ble for vondt for Anano (6) å gå blant voksne utkledd som hjemløs jente. Se hvorfor. I et nytt sosiologisk eksperiment viser Unicef, hvor ulikt mennesker behandler rike og fattige barn. Reaksjonene tilfeldige mennesker på gaten og kafeer når seks år gamle Anano gikk kledd som hjemløs er hjerteskjærende sammenlignet med hvor imøtekommende alle var mot den søte jenta i velstelte klær. I eksperimentet går Anano alene rundt på gaten, og inne på en kafe. Når hun er ren og pen og velkledd smiler alle til henne. De klapper henne på hodet og ønsker å hjelpe henne. Så tar filmteamet henne til side. De sminker henne slik at hun ser skitten ut i ansiktet. Hun får på møkkete klær og rufsete hår. Den samme jenta går samme runde på gate og kafeen. På gata blir hun fullstendig ignorert. På kafeen trekker folk til seg vesker og er unnvikende når hun går forbi. En middelaldrende mann veiver henne bort og sier hun må gå. Da blir det for mye for Anano som er barneskuespiller. Hun begynner å gråte og må løpe ut. Filmteamet må bryte innspillingen. De skjønner at det er for vondt for jenta å gjennomføre. Unicef vil med dette gi folk en vekker og tenke gjennom hva det gjør med et barn å bli dyttet til side eller ignorert hele tiden. (tv2.no 29.6.2016).)

(Anm: Would you stop if you saw this little girl on the street? | UNICEF (youtube.com).)

(Anm:  Anano (6) får hjelp fra forbipasserende helt til hun kler seg i filler. I UNICEF sitt nye sosiale eksperiment blir det tydelig at vi ikke bryr oss så mye som vi kanskje liker å tro. (p4.no 28.6.2016).)

(Anm: Fikk tårer i øynene da McDonalds-ansatt hjalp handikappet mann med å spise middagen sin. Snakk om happy meal! (dagbladet.no 25.9.2015).)

(Anm: Ville du behandlet disse jentene likt? (…) I UNICEFs kampanjevideo bryter Anano (6) ut i gråt etter at hun ble avvist av kafégjester. (aftenposten.no 5.7.2016).)

- Derfor gråter du. (- Det er ikke bare fordi du er lei deg.)

Derfor gråter du
kk.no 15.7.2014
Det er ikke bare fordi du er lei deg.

GRÅT: Det er fastslått i forskning at gråt er et sosialt signal som forteller andre at vi trenger hjelp, trøst eller omsorg.

Gråt kan forårsakes av så mangt - selv om det oftest er et uttrykk for tristhet, smerte eller sorg, kan det også være et tegn på glede, lettelse eller sinne. (…) 

(Anm: Big boys do cry: why Obama was right to shed tears over dead children. (theconversation.com 8.1.2016).)

– Du kan lære deg å bli et lykkeligere menneske (- Olycklighet påverkar inte dödligheten.)

Slik blir du lykkeligere
nrk.no 23.9.2013
Lykkelige mennesker lever i gjennomsnitt 10 år lenger enn ulykkelige. Da er det kanskje en trøst at lykke faktisk kan læres.

– Du kan lære deg å bli et lykkeligere menneske, sier lykkeforsker Lisa Vivoll Straume.

I tv-serien Oppdrag lykke hjelper hun fire vanlige mennesker som ønsker seg mer glede og lykke i livene sine. Deltakerne lærer å bruke teknikker fra såkalt positiv psykologi som kan gjøre hverdagen mindre grå og lykkefølelsen sterkere.

Positiv psykologi fokuserer mer på menneskelig styrke og de ressursene vi har, enn på svakhet og sykdomstenkning. (...)

(Anm: Filosofiprofessorens råd: Slik blir du lykkelig. Øyvind Rabbås er kritisk til den moderne lykketenkningen. (tv2.no 6.2.2016).)

(Anm: Jakten på det gode liv. Noen leter etter lykken ved å grave i eget følelsesliv. Men det er ikke der den finnes mener de gamle filosofene. Filosofiprofessor Øyvind Rabbås er redaktør og medforfatter til den ferske boken «The Quest for the Good Life». Den tar for seg hva antikkens filosofer fra Homer til Augustin tenker om det gode liv. (aftenposten.no 7.2.2016).)

(Anm: Olycklighet påverkar inte dödligheten. Lycka och allmänt välmående har i flera studier kopplats till minskad dödlighet. Men en ny studie publicerad i tidskriften Lancet finner inget sådant samband. (…) Att ohälsa kan leda till att man mår dåligt och ohälsa i sig kan leda till ökad dödlighet är en av förklaringarna till att olycka kopplas till ökad dödlighet, anser forskarna bakom studien. Men de finner däremot inget direkt samband mellan olycka och ökad dödlighet. De spekulerar dock i att olycka skulle kunna leda till sämre livsstil, så som rökning, alkoholmissbruk och stillasittande, vilket i sig kan öka dödligheten. (dagensmedicin.se 10.12.2015).)

(Anm: Unhappiness, stress 'does not cause ill health, mortality'. While happiness is the one thing we all strive for in life, a new study claims it is not the be-all and end-all when it comes to health. Researchers found unhappiness is not a direct cause of ill health and increased mortality; instead, it is ill health that makes us unhappy. (medicalnewstoday.com 10.12.2015).)

(Anm: Does happiness itself directly affect mortality? The prospective UK Million Women Study. Lancet 2015 (Published Online: 09 December 2015).)

(Anm: Roten til alt rot. Vi dynges ned av ting. Slik rydder du deg til zen-modus. (dn.no 31.3.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)

(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Can a mathematical equation really be the formula for happiness? (theconversation.com 7.8.2014).)

- Snarveier til mer lykke (- Vær sammen med positive mennesker)

Snarveier til mer lykke
nrk.no 25.1.2011
Vær sammen med positive mennesker - et menneskets lykke kan spre seg og påvirke humøret til familie og venner.

Sliter du med humøret i vintermørket? Her er seks snarveier som kan gjøre deg mer lykkelig. (...)

Vær sammen med positive mennesker
Lykke er smittsomt, det viser en Harvard-undersøkelse. Et menneskets lykke kan spre seg og påvirke humøret til familie og venner.

Bare det å befinne seg i nærheten av noen som føler seg tilfreds, gir deg 15,3 prosent større sannsynlighet for at du føler deg lykkelig selv, ifølge undersøkelsen. (...)

(Anm: Lykke er smittsomt (nrk.no 5.12.2008).)

(Anm: Loneliness and social isolation linked to early mortality (medicalnewstoday.com 16.3.2015).)

(Anm: Loneliness increases risk of heart disease and stroke (medicalnewstoday.com 20.4.2016).)

(Anm: Loneliness alters the immune system to cause illness, study finds. While previous research has demonstrated the negative impact loneliness can have on health, the mechanisms underlying this association have been unclear. Now, a new study sheds light on the issue, finding that loneliness can alter immune system cells in a way that increases susceptibility to illness (medicalnewstoday.com 24.11.2015).)

(Anm: Dynamic spread of happiness in a large social network: longitudinal analysis over 20 years in the Framingham Heart Study. BMJ. 2008 Dec 4;337:a2338.)

(Anm: Oppdrag lykke - NRK (...) .. Vær sammen med positive mennesker - et menneskets lykke kan spre seg og påvirke humøret til familie og ... (nrk.no 6.7.2014).)

(Anm: The Deadly Truth About Loneliness. (iflscience.com 9.11.2015).)

(Anm: Loneliness increases risk of heart disease and stroke (medicalnewstoday.com 20.4.2016).)

- Jeg trenger ensomhet når jeg arbeider. Ikke som en einstøing – det er slett ikke nok – men som en død mann, har forfatteren Franz Kafka en gang uttalt.

HATER du smattelyder, så bare vær fornøyd – det er tegn på intelligens
illvit.no 18.3.2016
INTELLIGENS:Blir du distrahert av lyder? Blir du helt gal når ungene ved nabobordet smatter høylytt? Det er bare bra: Problemer med å sortere ut lydene er et tegn på høy kreativ intelligens. (...)

«Jeg trenger ensomhet når jeg arbeider. Ikke som en einstøing – det er slett ikke nok – men som en død mann», har forfatteren Franz Kafka en gang uttalt.

Har du det også slik, er det gode nyheter. Du er kreativ og mer intelligent enn de fleste, slår vitenskapen fast.

Og du er i lynende skarpt selskap: Kreative genier som Charles Darwin, Marcel Proust og Anton Tsjekhov var alle notorisk overfølsomme for støy. (…)

(Anm: What makes something "Kafkaesque"? - Noah Tavlin (ed.ted.com).)

(Anm: Fluer og frihet i to Kafka-romaner. Norsk Litteratur­vitenskapelig. Franz Kafkas forfatterskap er et yndet emne innenfor såkalte animal studies, en tverrfaglig disiplin med forbindelser til litteraturvitenskapen.1 Særlig Kafkas kortprosa innbyr til lesninger av denne sorten, ettersom dyr av ulike arter er sentrale i disse fortellingene – enten det dreier seg om det lille skadedyret, Gregor Samsa («Die Verwandlung»), eller om den mer antropomorfe apen, Rotpeter («Ein Bericht für eine Akademie»). Tidsskrift 01 / 2017 (Volum 19) Side: 22-39.)

(Anm: Ensomhet er livsfarlig. ensomhet: Lever du en eneboer-tilværelse, og føler du deg veldig ensom? Da er du i faresonen for å dø tidligere. (illvit.no 20.3.2016).)

(Anm: Følelsen af ensomhed rammer oftest i selskab med andre. Danskerne føler sig oftest ensomme, når de er sammen med nye mennesker, viser ny undersøgelse. Følelsen af at være ensom rammer oftest, når vi sidder i selskab med mennesker, som vi ikke kender. Således svarer hver sjette i en ny undersøgelse, at de ofte eller meget ofte føler sig ensomme til arrangementer, hvor de ikke kender andre. Det er analysefirmaet Wilke, som har lavet undersøgelsen for Mary Fonden og Folkebevægelsen mod Ensomhed. (…) Imens 17 procent ofte føler sig alene i selskab med nye mennesker, er det kun ti procent, som føler sig ensomme, når de er alene derhjemme. (jyllands-posten.dk 28.4.2017).)

- Kafkas novelle Forvandlingen minner oss om vår sårbarhet og at vi alle kan falle utenfor. (- Samtidig peker tekstens symbolikk på noe som vender innover: Hva om jeg selv lider samme skjebne, blir alvorlig syk, forandres, ikke klarer å forsørge meg selv?) (- Kafka presenterer skrekkscenarioet der ingen bryr seg.)

(Anm: Kafkas novelle Forvandlingen minner oss om vår sårbarhet og at vi alle kan falle utenfor. «Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv i sengen forvandlet til et digert, uhyrlig kryp.» Slik åpner den berømte novellen Forvandlingen av Franz Kafka (1). Insektscenarioet i novellen er absurd, men appellerer til en generell menneskelig frykt: tenk om jeg blir syk, hva om jeg faller utenfor, hva om jeg plutselig ikke kan utføre et inntektsbringende arbeid? Fra å være sønn og hovedforsørger i en familie på fire, blir Samsa i løpet av en natt «ein ungeheures Ungeziefer», et enormt skadedyr. (…) Samtidig peker tekstens symbolikk på noe som vender innover: Hva om jeg selv lider samme skjebne, blir alvorlig syk, forandres, ikke klarer å forsørge meg selv? Kafka presenterer skrekkscenarioet der ingen bryr seg. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 8. april 2019.)

(Anm: Social isolation, loneliness, and all-cause mortality in older men and women. Proc Natl Acad Sci U S A. 2013 Apr 9; 110(15): 5797–5801.)

(Anm: Is social media making people depressed? Anyone who regularly uses social media will have had the experience of feeling envious of the fun their friends all seem to be having. (…) But is it possible that these feelings could be the start of something worse? Could using social media actually make you depressed? A recent US-based study, sponsored by the National Institute for Mental Health, identified a “strong and significant association between social media use and depression in a … sample of US young adults”. The study found that levels of depression increased with total amount of time spent using social media and number of visits to social media sites per week. (theconversation.com 27.4.2016).)

(Anm: Social media linked to feelings of isolation in real life. (Reuters Health) - Young adults who spend more time on social media may end up feeling more isolated in their daily lives, a recent study suggests. Researchers focused on how often users of services like Facebook, YouTube, Twitter, Instagram, Reddit, Vine and LinkedIn experienced what’s known as social isolation - when a person lacks a sense of belonging, connections with others and fulfilling personal relationships. Compared with people who spend no more than a half hour on social media each day, people who devoted at least two hours daily to these platforms were roughly twice as likely to report feelings of social isolation, the study found. (reuters.com 13.3.2017).)

(Anm: Social media is not to blame for depression in young people. For all we hear about an escalation in mental health problems in adolescence, there is no persuasive evidence that the internet is to blame. My colleagues and I recently conducted a systematic review of the evidence and found only a weak correlation between teenagers’ use of social media and depression. (theconversation.com 3.3.2017).)

- For Franz Kafka var søvnløshet en litterær metode

For Franz Kafka, insomnia was a literary method
Lancet neurology 2016;15(12):207 (November 2016
We read with great interest the Focal Point by Antonio Perciaccante and Alessia Coralli1 about Franz Kafka's insomnia and parasomnias. For all his writing life, Kafka had insomnia and the hypnagogic hallucinations arising from his lack of sleep shaped much of his writing. However, to conclude, as the authors do, that “The Metamorphosis” can be read as a metaphor for ill effects of insomnia would be incorrect.

“I believe this sleeplessness comes only because I write”, Kafka noted in one of his diary entries in 1910.2 In 1922, to Max Brod, he writes: “Perhaps there are other forms of writing, but I know only this kind; at night, when fear keeps me from sleeping, I know only this kind.”3 As Aaron Mishara notes, for Kafka, writing is a trance-like Dionysian activity at night, opening the endless inner darkness of self as an abyss without an end.4 Kafka, writing about one of his sleepless nights, mentions a great fire in which everything appears and disappears, which Mishara suggests represents a state of cortical excitability after his withdrawal from social stimuli with sleep deprivation. Kafka was eager for seperation from his family, with whom he spent much of his life (much like Gregor Samsa in The Metamorphosis, who also had a difficult relationship with his family).5 Social withdrawal and photic withdrawal are essential for self-induced hypnagogic-like-trances. Kafka scheduled his writing during the night in a sleep-deprived state purposely because this state of prolonged sleep deprivation could serve as a psychotomimetic state (a psychotic-like state in an otherwise healthy individual). “It is not alertness but self-oblivion that is the precondition of writing”, Kafka writes to Max Brod.3

Drawing from these and numerous other diary entries and letters, we pose that, even if Kafka was tortured by the incessant insomnia, it was his preferred and perhaps his only method of journeying (in Jungian terms) into the depths of his unconscious. His insomnia was not at all dehumanising (as suggested by Perciccante and Correlli), but the exact opposite—ie, humanising the self by bringing to surface elements of unconscious that guide most actions of our waking life. (…)

- Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (- Men en konsekvent tvilende holdning bør få oss til også å tvile på selve tvilen. Det finnes utvilsomt en tvilsom tvil.) (- Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære.) (- Den gode tvilen er selvet som tviler. Den tvilsomme tvilen er tvilen om selve selvet.) (- Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere.) (- Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...».)

(Anm: Finn Skårderud. Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang viet bokstaven T. Det er T for Tvil. Tvilen er i sannhet en sammensatt og kompleks følelse. Den kommer i gode og onde versjoner. Jeg forsøker herved å rydde i mitt eget tvilsomme hode. Jeg begynner med den gode tvilen. Tvilen er en moderne tanke og følelse. Den løfter frem den enkelte som et selvstendig individ. Vi tror på tvilen og tviler således på troen. Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (…) Tvilens ord er «men». Dette lille bindeordet kan effektivt vri på sannhetene. Først tenker vi «ja». Så tenker vi «ja, men», og dermed har vi innført tvilen. Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere. Kafka gir oss presise beskrivelser av det moderne mennesket og dets kompliserte psyke. Den kafkaske sjel famler. Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...». (aftenposten.no 8.2.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Investigating insomnia as a cross-sectional and longitudinal predictor of loneliness: Findings from six samples. (…) Findings underscore the strength of the association between insomnia and loneliness and suggest that depression may account for this relationship. Additional studies are needed to further establish the temporal relationship between these variables, delineate the role of depression in the association between insomnia and loneliness, and test whether insomnia may confer unique risk for subsequent loneliness. Psychiatry Res. 2017 Mar 23;253:116-128.)

- Noen klager over alt. Utbruddene om det negative er blitt en livsgest. Fritt etter komikeren Groucho Marx: Maten er elendig, og porsjonene er altfor små. (- Canetti omtaler klagingen som det som nå holder Kafka sammen. Klagen ble som et psykisk lim, en beskyttelse av selvet.)

(Anm: Finn Skårderud. Noen klager over alt. Utbruddene om det negative er blitt en livsgest. Fritt etter komikeren Groucho Marx: Maten er elendig, og porsjonene er altfor små. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er kommet til bokstaven K. Det er K for Klage. Her skal det handle om dem som drar misnøyen vel langt. Disse klagerne er ofte entusiaster på vegne av sin egen forurettelse. (…) Klassiske risikosituasjoner er generalforsamlingene i borettslag og foreldremøter. Kommentarfeltene er selvsagt den store skamløse digitale klagemuren. La meg nå forsvare klageren. Nobelprisvinneren i litteratur, Elias Canetti, skrev om sin kollega Franz Kafkas klaging som en form for overlevelse. Når skrivingen gikk i stå, som i Kafkas utallige forsøk på å fullføre romanen Amerika, ble det en annen tone i brevene til forloveden Felice Bauer. Den frustrerte litterære kunstneren ble en mer enn habil sutrekunstner. Canetti omtaler klagingen som det som nå holder Kafka sammen. Klagen ble som et psykisk lim, en beskyttelse av selvet. Canetti skriver: «Uten den ville han bli ordløs, utsatt for smertens fragmentering.» (…) Klagen beskytter mot skuffelser. Og selve klagingen som verbal og kroppslig handling, litaniet, kan være beroligende. Det er noe bedøvende over den evige, monotone klagesangen. Og man slipper selv å ta ansvar. Klageren mener jo det er de andres feil. Derfor må forsvaret stanses her, da den overspente klagingen selvsagt er problematisk. Klagingens store problem er at den blir vårt problem. Klagerens negative språk rammer oss andre. Det truer gnist, vitalitet og selvfølelse. Det negative språket rakker oss ned. (aftenposten.no 18.12.2018).)

- Hvordan kan vi overvinne ensomhet?

(Anm: How can we overcome loneliness? Loneliness is a universal human experience that can affect us as badly as any physical ailment. As the new year commences, the faded hustle and bustle of the holidays can sometimes leave behind a sense of emptiness and isolation. So how can we overcome it? (…) Recent studies have noted that loneliness can impact how our immune system functions, damage sleep quality, and put us at risk of heart disease. A study from last year argued that loneliness "significantly increase[s] risk for premature mortality," more so than other health factors. A survey targeting adults aged 45 and over in the United States found that approximately one third of respondents identified as "lonely." Reports focusing on children and young adults also indicated that a significant percentage of respondents aged 17 to 25 experienced loneliness. (…) In the TED talk that you can watch below, Prof. Cacioppo argues that our society has grown to value individualism and self-sufficiency more and more, which may often push individuals to become isolated and refuse to acknowledge loneliness when they experience it. (medicalnewstoday.com 5.1.2018).)

(Anm: The lethality of loneliness: John Cacioppo at TEDxDesMoines (youtube.com 9.9.2013).)

(Anm: The secret to happiness in later life is simple to discover, but hard to achieve. (…) Among the key factors in your happiness in later years is an active social life. This might include going to a cinema, museum, historical site, taking part in arts activities, events or play, being member of a social or sports club, or being active in a community or voluntary group. What they all share is a social element which prevents isolation and loneliness – feelings very destructive for a state of well-being for all, but particularly for older people. (theconversation.com 8.2.2017).)

(Anm: Loneliness may harm sleep quality for young adultsMoney worries, stress, and drinking too much coffee - these are just some of the factors that can cause us to have a bad night's sleep. Now, a new study suggests that, for young adults, loneliness can be added to the list. Researchers from King's College London in the United Kingdom have found that young adults who reported feeling lonely were more likely to experience poor sleep quality, daytime tiredness, and poor concentration than their non-lonely counterparts. The findings were recently published in the journal Psychological Medicine. Loneliness is common in the United States. According to a 2016 Harris Poll, of more than 2,000 people surveyed in the U.S., 72 percent reported feeling lonely at times, with almost a third reporting that they experienced loneliness at least once every week. (medicalnewstoday.com 21.5.2017).)

- Søvndeprivasjon (søvnfaseforskyvning) er et effektivt antidepressiva for nesten halvparten av pasienter med depresjon.

(Anm: Søvndeprivasjon (søvnfaseforskyvning) er et effektivt antidepressiva for nesten halvparten av pasienter med depresjon. Sleep Deprivation Is an Effective Antidepressant for Nearly Half of Patients With Depression. (dgnews.docguide.com 28.9.2017).)

(Anm: Meta-Analysis of the Antidepressant Effects of Acute Sleep Deprivation. Objective: To provide a quantitative meta-analysis of the antidepressant effects of sleep deprivation to complement qualitative reviews addressing response rates. (…) Conclusions: These findings support a significant effect of sleep deprivation and suggest the need for future studies on the phenotypic nature of the antidepressant response to sleep deprivation, on the neurobiological mechanisms of action, and on moderators of the sleep deprivation treatment response in depression. J Clin Psychiatry 2017. 10.4088/JCP.16r11332.)

(Anm: How sleep deprivation harms memory. Researchers from the Universities of Groningen (Netherlands) and Pennsylvania have discovered a piece in the puzzle of how sleep deprivation negatively affects memory. (medicalnewstoday.com 25.8.2016).)

(Anm: Sleep deprivation causes memory deficits by negatively impacting neuronal connectivity in hippocampal area CA1. eLife 2016;5:e13424 (Published August 23, 2016).)

(Anm: Sleep deprivation linked to cell damage (medicalnewstoday.com 12.12.2014).)

(Anm: Poor sleep quality associated with increased suicide risk in older adults (medicalnewstoday.com 11.8.2014).)

(Anm: Poor sleep health could contribute to inflammatory disease. A new meta-analysis in Biological Psychiatry reports that sleep disturbances and long sleep duration are associated with increases in markers of inflammation. (medicalnewstoday.com 6.7.2016).)

(Anm: Insomnia Linked with Suicidal Thoughts in Teens. J Psychiatr Res 2016 (Jun 7).)

(Anm: Mer sömn – mer lön. Vi vet att sömnen är viktig för vår hälsa. Men bättre sömn kan också leda till högre inkomst, enligt en ny studie. (netdoktor.se.se 12.8.2015).) (PDF)       

- Forskere identifiserer nevroner som styrer hjernens indre ur. (- Neurotransmitteren dopamin, styrer også hjernens sirkadiske senter (døgnrytmesenteret), eller "indre ur" - området som regulerer spisesykluser, metabolisme og våkne / hvilesykluser - en nøkkelforbindelse som muligens påvirker kroppens evne til å tilpasse seg jetlag og roterende skiftarbeid.)

(Anm: Forskere identifiserer nevroner som styrer hjernens indre ur. (Researchers identify neurons that control brain's body clock.) Neuroner i hjernen som produserer den glede-signaliserende neurotransmitteren dopamin, styrer også hjernens sirkadiske senter (døgnrytmesenteret), eller "indre ur" - området som regulerer spisesykluser, metabolisme og våkne / hvilesykluser - en nøkkelforbindelse som muligens påvirker kroppens evne til å tilpasse seg jetlag og roterende skiftarbeid, har en ny studie ved University of Virginia vist. (medicalxpress.com 3.8.2017).)

(Anm: Direct Midbrain Dopamine Input to the Suprachiasmatic Nucleus Accelerates Circadian Entrainment. Current Biology 2017;27(16):2465–2475.e3 (21 August 2017).)

- Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid.

(Anm: Skiftarbeid, søvn og helse blant sykepleiere. Roterende turnus påvirker søvnen mer negativt enn ikke-roterende turnus og nattarbeid. Hovedbudskap Roterende turnusarbeid er forbundet med et konstant høyere nivå av insomnisymptomer sammenliknet med ikke-roterende turnusarbeid. Det å erfare at jobben virker negativt inn på familielivet, eller motsatt, er assosiert med en økning i insomnisymptomer over tid. Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (SUSSH) har siden 2008/2009 årlig blitt sendt ut til om lag 2900 norske sykepleiere. Årets spørreskjema, som sendes ut i løpet av våren og sommeren 2017, er nummer ni i rekken. For å gjøre resultatene fra spørreundersøkelsen kjent for norske sykepleiere har vi med jevne mellomrom rapportert resultatene i Sykepleien (1–7). (sykepleien.se 30.5.2017).)

– Den eldgamle klokke som regulerer våre liv - og bestemmer vår helse.

(Anm: The ancient clock that rules our lives – and determines our health. (…) A circadian clock also stops everything happening at the same time, ensuring that biological processes occur in the appropriate sequence. For cells to work properly they need the right materials in the right place at the right time. (…) The pioneering research of Jeffrey Hall, Michael Rosbash and Michael Young – awarded the 2017 Nobel Prize in Physiology or Medicine earlier this week – provided our first clear understanding of how a biological clock ticks in any organism; in this case, a fruit fly. (...) We now know that the morning and evening preferences of individuals who describe themselves as either “larks” or “owls” also appear to be related to small changes in some of these clock genes that either speed up or slow down our circadian rhythms. (theconversation.com 5.10.2017).)

(Anm: Får nobelpris for oppdagelsen av døgnrytmen. De amerikanske forskerne Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young tildeles årets nobelpris i medisin eller fysiologi for oppdagelsen av den biologiske klokka. (…) Et selvregulerende urverk i kroppen Årets nobelprisvinnere begynte med å studere et gen som krevdes for bananfluens normale døgnrytme. De viste at genet kodet for et protein som økte om natten men brøt ned til lave nivåer om dagen. De identifiserte flere proteiner og kunne dermed beskrive et selvregulerende urverk i våre celler. Klokken har siden vist seg å fungere med samme prinsipp i andre flercellede organismer, også i menneske. (nrk.no 2.10.2017).)

- Sirkadiske rytmer kan være nøkkelen til nye behandlinger for glioblastom. (- Biologiske klokker i hele kroppen spiller en viktig rolle i menneskers helse og ytelse, fra søvn og energi til hvordan maten metaboliseres og til og med alvorlighetsgrad for hjerneslag.)

(Anm: Circadian rhythms could hold key to novel treatments for glioblastoma. Biological clocks throughout the body play a major role in human health and performance, from sleep and energy use to how food is metabolized and even stroke severity. Now, Texas A&M University researchers found that circadian rhythms could hold the key to novel therapies for glioblastoma, the most prevalent type of brain cancer in adults-;and one with a grim prognosis. Scientists in the Texas A&M Center for Biological Clocks Research (CBCR) determined that the timed production of a particular protein, associated with tumor proliferation and growth, is disrupted in glioblastoma cells, and they believe that this may lead to a more effective technique to treat the cancerous cells without damaging the healthy surrounding tissue. These findings, which were supported in part by the National Institutes of Health, were published today (Jan. 10) in the international journal BMC Cancer. (news-medical.net 10.1.2018).)

(Anm: Glioblastom, (GBM), betegnes også WHO grad 4 astrocytom og ble tidligere kalt glioblastoma multiforme. Glioblastom er den vanligste av de primære ondartede hjernesvulstene hos voksne. Glioblastom tilhører en gruppe hjernesvulster som kalles høygradige gliomer. Høygradige gliomer deles i fire undertyper: glioblastom, anaplastisk astrocytom, anaplastisk oligodendrogliom og anaplastisk oligoastrocytom. Glioblastom er den hyppigste undertypen av høygradig gliom og har også dårligst prognose. Hvert år får ca. 200 norske pasienter over 15 år diagnosen høygradig gliom [1]. (no.wikipedia.org).)

- Mobbing koster samfunnet milliarder

Mobbing koster samfunnet milliarder
nrk.no 28.2.2011
Både folk som mobber og de som blir brukere oftere sosialtjenester og helsevesenet enn andre.

Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. Mobbere er overrepresentert i kriminalstatistikken. Mange av dem og deres ofre blir storforbrukere av helse- og sosialtjenester livet ut.

En av verdens fremste eksperter på mobbing, psykologiprofessor Dan Olweus, savner oppmerksomhet rundt de betydelige ringvirkningene mobbing har i samfunnet, både økonomisk og sosialt:

– Svenske økonomer har regnet ut at ett tilfelle av «negativt livsløp», for en mobber eller et offer, koster samfunnet nærmere 12 millioner svenske kroner i utgifter, fordelt på rettsvesen, sosialtjenester, helsevesen og tapte skatteinntekter, sier han til NTB.

Det er ikke gjort tilsvarende beregninger for Norge, men Olweus mener utgiftene vil være på like høyt nivå som i Sverige. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

- Don't Worry, Be Happy

Schrödingers katt
tv.nrk.no 9.1.2014
Schrödingers katt: Don't Worry, Be Happy 09.01.2014

Er det mulig å trene seg til et lysere sinn? Michael Mosley er pessimist, men ønsker å bli mer optimistisk. Han undersøker om vitenskapen kan hjelpe til med å forandre hjernen og gi ham et liv med færre bekymringer. (...)

- Bekymrer du deg mye? Da kan du ha høy IQ

Bekymrer du deg mye? Da kan du ha høy IQ
sol.no 12.1.2016
5 fordeler med å være nevrotisk.

Å være nevrotisk blir vanligvis ikke sett på som et godt personlighetstrekk. Men det er mange gode egenskaper knyttet til dette, skal vi tro forskerne.

De er kreative genier
Er du anspent og nevrotisk kan du også være et kreativt geni, skriver The Independent. En studie utført ved King’s College London støtter opp om teorien om at nevrotiske har mer fantasi.

Både kunstneren Vincent van Gogh, filmskaperen Woody Allen og forsker Isaac Newton trekkes frem som eksepler på nevrotiske og kreative genier. Nevrotiske personer har en hjerne som er mer følsom for å oppfatte trusler enn det andre har. Den såkalte «panikk-knapp»-tendensen er nært knyttet til en overaktiv, trusselgenerert fantasi, ifølge forskere.

En undersøkelse utført av den svenske psykologen Pia Rosander ved Lunds universitet, viste at det var en klar sammenheng mellom hvor gode karakterer elever får på skolen, og hvor samvittighetsfulle og pliktoppfyllende de er.

Nevrotiske elever, med angst og indre uro, fikk bedre karakterer enn andre, skriver Aftenposten. «Åpenhet», eller intellektuell nysgjerrighet, førte ikke til bedre karakterer. (…)

(Anm: Moody neurotics are more likely to be creative geniuses, study says. It could explain why so many original thinkers suffered for their art (independent.co.uk 27.8.2015).)

- Studie finner at venner er genetisk lignende

Study finds friends are genetically similar
medicalnewstoday.com 16.7.2014
A new study gives cause to reflect on the saying, "friends are the family we choose." Researchers at the University of California-San Diego and Yale University in New Haven, CT, find that friends who are not related biologically have more DNA in common with each other than with strangers.

Writing in the Proceedings of the National Academy of Sciences, James Fowler, professor of medical genetics and political science at the University of California-San Diego (UCSD), and Nicholas Christakis, professor of sociology, evolutionary biology, and medicine at Yale, describe how they conducted a genome-wide analysis of nearly 1.5 million markers of gene variation using data from the Framingham Heart Study. (…)

- Underliggende mekanismer bak kortvarig lykke

Mechanisms underlying momentary happiness (Underliggende mekanismer bak kortvarig lykke)
Ifølge en studie var nivået på selvrapportert lykke hos 18 420 personer engasjert i et gamblingspill påvirket av samspillet mellom mottatt belønning og forventet belønning, og fMRI av 26 personer engasjert i et lignende spill avdekket økt nevral aktivitet i hjerneregionen kalt ventral striatum, som inneholder et stort antall av dopaminnevroner, hvilket indikerer mekanismene bak perioder med kortvarig lykke. (…) (According to a study, the self-reported happiness level of 18,420 individuals engaged in a gambling game was influenced by the interplay between awards received and awards expected, and fMRI of 26 individuals engaged in a similar game revealed increased neural activity in the brain region called ventral striatum, which contains a large number of dopamine neurons, suggesting mechanisms underlying bouts of momentary happiness.)

(Anm: A computational and neural model of momentary subjective well-being. 2014;111(33) (August 19, 2014).)

(Anm: Funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI; Functional magnetic resonance imaging) (no.wikipedia.org).)

- Michael Mosley viser oss at pessimisme er et valg (- Pessimisme synlig på hjerneskann)

Michael Mosley shows us that pessimism is a choice
questinstitute.co.uk11.7.2013
Michael Mosley is one of the most useful makers of documentaries. His one on weight loss made the health benefits of fasting twice a week so compelling that Bex and I have adopted it since January. With a strong family history of diabetes it made sense, and I found that combining it with listening to one of my Slimpods has made losing 18lbs in the seven months since almost incidental; I actually enjoy the fast days. Then his documentary on exercise echoed what I’d learned from reading Tim Ferris’s book, Four Hour Body, about the benefits of High Intensity Interval Training (HiiT). Utilising those principles (and losing the weight) helped me run 10k under 50 minutes, for the first time ever, a couple of months ago. I’m getting faster as I get older, so I estimate that by the time I’m 83 I’ll be pushing for a place in the Olympics. You can see why I find any offering from Michael an event to be looked forward to, and last night didn’t disappoint.

It was about his struggle with the pessimism that has infected his life for many years – but not his whole life, he remembers himself being a very happy and carefree little boy. As with many of the clients we Cognitive Hypnotherapists deal with, this expectation of things turning out negatively had led to problems with anxiety, chronic insomnia, and a general lessening of his quality of life. Fortunately it hadn’t manifested as depression, which it often does. Interestingly, early on in the programme we saw that his pessimism was visible on a brain scan. Essentially it, like optimism, is a habit of mind. His question was, was he stuck with this habitual way of seeing the world as part of his nature, or was there anything he could do to help himself become more optimistic? (...)

Fortunately it hadn’t manifested as depression, which it often does. Interestingly, early on in the programme we saw that his pessimism was visible on a brain scan. Essentially it, like optimism, is a habit of mind. His question was, was he stuck with this habitual way of seeing the world as part of his nature, or was there anything he could do to help himself become more optimistic? (...)

With CBM he used a computer programme that showed him a series of 15 random faces on a screen, only one of which was happy, and his task was to select it. As he did so the screen was refreshed with another 15 faces and he had to find the smiley one, and this continued for 10 minutes. Research has shown that pessimists take longer to spot the happy face than optimists. The theory was that by repeating this exercise every night, it would retrain his unconscious to pick up positive information in his environment in preference to the automatic search for the negative. This lies at the heart of the difference between pessimists and optimists. Winston Churchill famously said, “A pessimist sees difficulty in every opportunity, an optimist sees the opportunity in every difficulty.” The unconscious of a pessimist is sensitised to search for what could be wrong, the optimist for what could be right. In Cognitive Hypnotherapy this premise is central to our work. I have a saying, “We feed what we focus on”. I mean that the more you focus on the negatives in your life, the more you feed them, the stronger and more prevalent they become. The good news is, the same is true if you focus on the positives. (...)

Optimism – and happiness – is largely based on the choice your unconscious is making about what you notice most. We have the tools to guide it to notice most what would make you feel best. If you’re interested in the possibilities of my Wordweaving downloads, you can find many here, including one designed specifically to boost optimism. Alternatively, you can find a Quest-trained Cognitive Hypnotherapist near you by clicking here.

Here’s to happier times through developing happier habits of mind:) (...)

(Anm: Diabetes risk 'surprisingly lower' in older men who are unhappily married. A new study suggests that the link between a person's health and the quality of their marriage may be less straightforward than we might assume. It finds that - compared with happily married peers - men in unhappy marriages are less likely to develop diabetes, and if they do, it arises later and is better managed. (…) In 2012 there were 29.1 million Americans - or 9.3 percent of the population - living with diabetes. This figure includes 8.1 million undiagnosed people. (medicalnewstoday.com 30.5.2016).)

- Fra pessimist til optimist? Hvordan positive handlinger kan endre din hjerne

From Pessimist to Optimist? How Positive Actions can Change your Brain (Fra pessimist til optimist? Hvordan positive handlinger kan endre din hjerne)
rainybrainsunnybrain.com/bbc-horizon 2014
Are you a pessimist, always preparing for failure? With so much bad news, pessimism seems reasonable and optimists can appear to be ridiculously naïve in the face of so much doom and gloom. Pessimism has its place, of course, and helps us prepare for the worst, which does sometimes happen. But, pessimism can be pervasive gradually taking over our lives with devastating consequences for our health, our wellbeing and our general peace of mind. The problem is that when you think negatively all the time, that message gets reinforced and embedded in your brain. If you start thinking, and more importantly acting more positively, however, new pathways are laid down. The more positive you are the more reinforced these new pathways will become. What I call our “rainy brain” pathways are hard to shift especially if you have been very negative for a long time. The problem is that once established these negativity pathways prepare you to respond pessimistically to most situations. The “sunny brain” pathways on the other hand underlie a more optimistic frame of mind. The more reinforced these positivity pathways become the easier it will be to respond positively in the future. (...)

When Michael first came to us he said that he had always been quite pessimistic and would really like to become more optimistic. So, to try and help him overcome his pessimism and develop a more optimistic frame of mind we set him the task of undergoing mindfulness meditation as well as Cognitive Bias Modification (CBM) “positivity training” at least three times a week over a seven-week period. Unfortunately, due to time constraints Michael had to do both techniques during the same 7-week period. This means that we cannot attribute any benefits to either technique. If Michael does improve it may be all due to mindfulness, all due to CBM, or perhaps due to the combination of both techniques. The theory is that the mindfulness part should help Michael to learn to control his response to stress, improving his ability to focus and helping him to relax. The CBM part should target his unconscious tendencies to seek out the bad news. Watch the programme here… (...)

Breaking habits and routines is also important. So, mix things up a bit. Instead of always going the same way to work, try a new route. Do something spontaneous like going to a movie or reading a magazine you would never normally think of looking at. Here are a few more tips on how to overcome pessimism. (...)

Want to Know More?
How do these neural pathways develop in the first place? Why do some of us have strong rainy brains, while others have robust sunny brains? Why, in a nutshell, are some of us optimists and some of us pessimists?

Psychologists have been researching this question for more than 20 years now and we are finally beginning to find an answer. The answer, I believe, has to do with the nature and strength of our cognitive biases. (...)

Cognitive Biases are Key
At the heart of the network of pathways that underpin our pessimism or our optimism are specific cognitive biases that serve to highlight either the negative or the positive things that are going on around us. A cognitive bias is the tendency to notice, interpret, or remember the more negative aspects of life selectively. The keyword here is selectively. Life is full of uncertainties and ambiguities with lots of ups and downs, positives and negatives, going on all the time. It’s what we focus on that determines what pathways get reinforced. We can see this by thinking about the familiar “cocktail party effect”. You might be deeply engaged in conversation at a party, the music might be loud, but if someone mentions your name on the other side of the room you instantly notice. Even though you were preoccupied your brain automatically tuned in when your name was mentioned. This is a classic example of selective attention and shows that our brain is constantly monitoring our environment even when we are not aware of it. (...)

(Anm: Det er lov å være sur. Tung start på nok et år med overdrevent positive kolleger? Her kommer en trøst: Det er bra å være negativ. Negativ så det monner. Psykolog Mattias Lundberg (til venstre) og komiker Jan Bylund turnerer Sverige med forestillingen «Den lyckliga pessimisten». I Stockholm er det fulle hus. «You're simply the best. Better than all the rest.» (dn.no 13.1.2017).)

– Mindfulness kan være lønnsomt

– Mindfulness kan være lønnsomt
ukeavisenledelse.no 3.1.2014
Mindfulness i arbeidstiden kan være lønnsomt, ifølge BI-professor Ingunn Myrtveit. Ti minutter daglig mindfulness-trening ga overraskende gode resultater i Telenor-selskapet TGS.

Ansatte ved Telenor Global Services (TGS) på Fornebu la ti minutter i potten hver morgen. Gevinsten var kraftig reduksjon av stress, bedre søvnkvalitet og mindre smerter i nakke og skuldre etter bare tre måneder.

– Resultatene er overraskende sterke. Prosjektet har vist at mindfulness er et lite og rimelig tiltak med stor effekt, mener BI-professor Ingunn Myrtveit.
Forskning gjennom mange år har vist at oppmerksomhetstrening virker stressreduserende. Det spesielle med studien i Telenor er at en hel bedrift ble testet samtidig.

– Det er ikke urimelig å anta at produktiviteten i bedriften øker når stressnivået blir lavere. At de ansatte sover bedre om natten og har mindre smerter i kroppen, peker i samme retning, sier Myrtveit.

Hun anser prosjektet som så spennende at hun ønsker å utvide forskningen.

– Det kan tenkes at ledere blir i stand til å ta bedre beslutninger gjennom å øve oppmerksomheten, tror hun.

Hverdagen for mange ledere er ofte å bli avbrutt, og dermed måtte håndtere flere tanker samtidig. Ifølge flere studier blir dybdekonsentrasjonen ødelagt ved multitasking, som rett og slett gjør oss litt dummere. Midlertidig redusert IQ på ti poeng, økt stress og 40 prosent reduksjon av produktiviteten, er blant funnene i tidligere studier.

– Mindfulness kan være et verktøy som bedrer evnen til å håndtere slike avbrudd, tror Myrtveit. (...)

(Anm: Plato’s Allegory of the Cave - Alex Gendler (ed.ted.com).)

- Derfor kan yoga gjøre deg lykkelig. Blir du glad og oppstemt av yoga? Det er ikke tilfeldig, viser en ny forskningsrapport.

(Anm: Derfor kan yoga gjøre deg lykkelig. Blir du glad og oppstemt av yoga? Det er ikke tilfeldig, viser en ny forskningsrapport. Yoga kan hjelpe mot psykiske og fysiske lidelser, samt øke selvfølelsen og energinivået, viser en fersk studie fra Goldsmiths, University of London. – Deltagerne som inntok yogastilling rapportere om følelser av styrke, økt energi og selvfølelse, sier forskerne til det danske nettstedet Videnskab. (nrk.no 6.9.2017).)

- Lykken er - å gi bort sine penger

Lykken er - at give sine penge væk
dr.dk 27.9.2013
Dem, der giver penge til velgørenhed - eller bare andre mennesker - er lykkeligst, viser forskning fra Harvard.

Hvad ville du gøre, hvis du vandt i Lotto? De fleste ville købe et fedt hus, en lækker bil og måske sige deres job op.

Men det, som du i stedet skulle gøre, var at give en del af pengene til andre. På den måde ville din gevinst faktisk bringe dig allermest lykke, skriver Politiken.

Dem, som giver penge væk, er mest lykkelige
I en undersøgelse, som amerikanske forskere fra Harvard Universitet har lavet i Canada, gav man en sum penge til en gruppe forsøgspersoner.

En del af forsøgspersonerne blev bedt om at bruge pengene på sig selv, en anden del blev bedt om at give pengene til andre.

- Dem, som skulle give pengene væk, var lykkeligere, uanset beløbet, fortæller lykkeforsker Michael Norton ifølge Politiken.

Resultatet blev det samme, da man gentog forsøget i Uganda.

De samme forskere foretog desuden spørgeskema-undersøgelser i 140 lande og fandt ud af, at andelen af befolkningen, som gav penge til velgørenhed var meget forskellig.

- Men én ting var dog fælles: Den andel, som giver penge, er markant lykkeligere end resten, siger Michael Norton. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Gavmildhet gjør deg lykkeligere.

(Anm: Generosity makes you happier. Researchers have found a connection between happiness and the performance of selfless acts. Giving to others, they say, activates an area of the brain linked with contentment and the reward cycle. (…) Their article features in the current issue of Nature Communications. (medicalnewstoday.com 16.7.2017).)

- At bruge penge kan gøre os lykkelige – men kun hvis vi spenderer dem på andre og ikke os selv

Klarlund: Lykken kan købes for penge
politiken.dk 15.9.2013
Lykke. Undersøgelser viser, at vi bliver mere lykkelige af at købe gaver til andre end til os selv. Her er det dog et helt gratis grin på Latterens Dag på Rådhuspladsen i København, der er blevet foreviget.

At bruge penge kan gøre os lykkelige – men kun hvis vi spenderer dem på andre og ikke os selv. (...)

– Lykke er smittsomt

– Lykke er smittsomt
nrk.no 30.9.2013
Når man gjør noe godt for andre, øker aktiviteten i hjernens belønningssenter. Mye tyder på at vi har en biologisk mekanisme som gjør det gunstig å hjelpe andre.

– Lykken er som et virus. Den er smittsom. Vi mennesker har muligens en biologisk mekanisme som gjør det gunstig å hjelpe andre, sier psykolog Ragnhild Bang Nes.

TEST DEG SELV: Er du lykkelig?

Hvis du er et lykkelig menneske, forandrer du ikke bare deg selv. Folk rundt deg får også en dose av de positive følelsene dine, og blir påvirket av dem.

– Ny forskning viser på en fascinerende måte hvordan egen lykke og glede henger sammen med dem vi omgir oss med. Lykke kan spres fra menneske til menneske. Vi tenker for lite over hvordan vi faktisk påvirker hverandres lykke, sier psykolog Ragnhild Bang Nes til NRK.no. (...)

(Anm: Ti tips for å bli lykkeligere. Lykke kan faktisk læres. Prøv noen av disse rådene, og se om du blir litt lykkeligere i 2016. (nrk.no 31.12.2015).)

(Anm: prisvinnende norsk forsker. Dette er nøkkelen til lykke. Ragnhild Bang Nes har forsket på nordmenns lykke i 14 år. Og har funnet ut at lykken kanskje er noe annet enn du tror. (vg.no 21.5.2017).)

(Anm: Lykkeforsker vant pris for årets nyvinning: – Utrolig overveldende.Ragnhild Bang Nes er tildelt prisen «Årets nyvinning» for sin lykkeforskning. Hun jobber blant annet med å finne en bedre måte å måle nordmenns lykke på, og berømmes for evnen til å få forskning ut til folk flest. (psykologisk.no 20.3.2017).)

- Selvrespektens evangelium (- Slik kan én manns uttalte og erkjente selvforakt bidra til en hel generasjons selvrespekt.)

Selvrespektens evangelium
Kathrine Aspaas journalist og siviløkonom
aftenposten.no 15.6.2014
(…) Køen utenfor McNally Jackson bokhandel i SoHo er lang. Folk har stilt seg opp fra tidlig ettermiddag for å komme inn til samtalen med Karl Ove Knausgård. Slik rapporterte journalist John Williams i The New York Times i forrige uke.

"Knausgård er det nye partydopet", fikk jeg vite da jeg besøkte litteraturfestivalen World Voices i New York for en måned siden. "Denne mannens kamp er vår kamp. Han er oss."

"Han er sky, nesten forkrøplet av skam", skrev Time Magazine nylig i et stort portrett av den norske forfatteren, og treffer både forfatteren og tidsånden rett i mellomgulvet:

Det handler om skam. Om frykten for ikke å være god nok. Den dype, altomfattende følelsen av ikke å fortjene kjærlighet og tilhørighet. Vår generasjons ledere, forskere, tenkere og kunstnere har en stor oppgave: Å lede oss ut av perfeksjonisme og forkrøplet skamfølelse – ut dit motet og skaperkraften bor. (…)

Ømhet og respekt

Ja, hva er det som er så farlig? Vi trues ikke lenger av ville dyr. Bjørner, løver og ulver tar ikke lenger livet av oss. Vi blir spist av ensomhet. Innenfra. (...)

(Anm: Link Determined Between Lifestyle Factors and Loneliness. MADRID -- March 16, 2016 -- Loneliness is often associated with poor lifestyle choices, health considerations such as diabetes, depression, and a perception of poorer health -- although causal links have not yet been established, according to findings from a large, cross-sectional, population-based, retrospective study presented here at the 24th European Congress of Psychiatry (EPA). (...) Although the link has been made between diabetes and similar conditions with BMI and lifestyle choices such as diet and exercise, what remains unclear is whether poor lifestyle choices like smoking are the result of loneliness or whether an inactive lifestyle with poor dietary choices leads to loneliness, the researchers concluded. (dgnews.docguide.com 16.3.2016).)

- Selvrespektens evangelium (- Slik kan én manns uttalte og erkjente selvforakt bidra til en hel generasjons selvrespekt.)

Selvrespektens evangelium
Kathrine Aspaas journalist og siviløkonom
aftenposten.no 15.6.2014
(…) Køen utenfor McNally Jackson bokhandel i SoHo er lang. Folk har stilt seg opp fra tidlig ettermiddag for å komme inn til samtalen med Karl Ove Knausgård. Slik rapporterte journalist John Williams i The New York Times i forrige uke.

"Knausgård er det nye partydopet", fikk jeg vite da jeg besøkte litteraturfestivalen World Voices i New York for en måned siden. "Denne mannens kamp er vår kamp. Han er oss."

"Han er sky, nesten forkrøplet av skam", skrev Time Magazine nylig i et stort portrett av den norske forfatteren, og treffer både forfatteren og tidsånden rett i mellomgulvet:

Det handler om skam. Om frykten for ikke å være god nok. Den dype, altomfattende følelsen av ikke å fortjene kjærlighet og tilhørighet. Vår generasjons ledere, forskere, tenkere og kunstnere har en stor oppgave: Å lede oss ut av perfeksjonisme og forkrøplet skamfølelse – ut dit motet og skaperkraften bor. (…)

Ømhet og respekt

Ja, hva er det som er så farlig? Vi trues ikke lenger av ville dyr. Bjørner, løver og ulver tar ikke lenger livet av oss. Vi blir spist av ensomhet. Innenfra. Følelsen av ikke å være bra nok. Ikke å tilhøre et fellesskap.

Det er her Karl Ove Knausgårds gigantiske kunstneriske prosjekt flerrer dørene opp på vidt gap. Lufter ut, og lar oss sitte igjen med den rike følelsen av ikke å være alene. At det tross alt finnes en vei inn til det innerste – og ut igjen til fellesskapet.

Og som bestilt, som om Karl Ove Knausgård har fått med seg ukens Facebook-stunt fra Drammen, kommer han med følgende bekjennelser til New York Times utsendte reporter:

"Jeg var veldig overrasket da denne boken ble lest i det hele tatt."

"Jeg har overhodet ingen selvtillit når jeg skriver."

"Jeg liker egentlig ikke meg selv."

Slik kan én manns uttalte og erkjente selvforakt bidra til en hel generasjons selvrespekt. (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Hvordan få folk til å like deg. Det kan være flere grunner til at mennesker liker hverandre.

(Anm: Hvordan få folk til å like deg. Det kan være flere grunner til at mennesker liker hverandre. Forskere har brukt flere år på å finne ut hva som gjør at vi liker en person. Business Insider har listet opp 16 av funnene til hvorfor vi liker hverandre.  (hegnar.no 29.9.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

Følelsen av ikke å være bra nok. Ikke å tilhøre et fellesskap.

Det er her Karl Ove Knausgårds gigantiske kunstneriske prosjekt flerrer dørene opp på vidt gap. Lufter ut, og lar oss sitte igjen med den rike følelsen av ikke å være alene. At det tross alt finnes en vei inn til det innerste – og ut igjen til fellesskapet.

Og som bestilt, som om Karl Ove Knausgård har fått med seg ukens Facebook-stunt fra Drammen, kommer han med følgende bekjennelser til New York Times utsendte reporter:

"Jeg var veldig overrasket da denne boken ble lest i det hele tatt."

"Jeg har overhodet ingen selvtillit når jeg skriver."

"Jeg liker egentlig ikke meg selv."

Slik kan én manns uttalte og erkjente selvforakt bidra til en hel generasjons selvrespekt. (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- 3 ting lykkelige ansatte gjør annerledes

3 ting lykkelige ansatte gjør annerledes
ukeavisenledelse.no 19.9.2013
Stressekspert og coach Paula Davis-Laack har funnet fram noen kjennetegn ved folk som er lykkelige på jobben.

De forbedrer sin egen stilling
De har sjelden den perfekte jobben, men de tar noen grep for å skape et bedre arbeidsmiljø og øke jobbtilfredsheten. Glade medarbeidere har frihet til å justere på arbeidsoppgavene sine gjennom å bytte oppgaver med andre og gjennom samarbeid med andre. Slik jobber de for å få brukt sine sterke sider og interesser på best mulig måte.

De er flinke til å tenke positivt når noe negativt skjer
Optimister tenker på en spesiell måte når tilbakeslagene kommer. De er løsningsorienterte og ser etter områder hvor de har kontroll og/eller innflytelse. Det vet at dette ikke varer evig, og tenker at også dette vil gå over. De er også flinke til å innrette seg på en slik måte at tilbakeslag ikke smitter over på andre områder i livet. Optimistene har for øvrig bedre helse og er mindre deprimerte enn sine mer pessimistiske kolleger.

De holder stø kurs
De har driv, er utholdende og er fast bestemte på å nå sine langsiktige mål. De forfølger sine mål med iver og engasjement, står ikke tilbake for utfordringer og lar ikke en feil definere hvem de er som person. Med andre ord: De gir seg ikke.

Paula Davis-Laack har skrevet om kjennetegnene ovenfor, og flere andre, i et innlegg hos Psychology Today. (...)

(Anm: 7 Things Happy Employees Do Differently - Strategies that help build happiness at work (Published on September 11, 2013).)

- Den greske filosofen Aristoteles (384-322 f.kr.) innførte begrepene hedonisk og eudaimonisk lykke

Lykkereisen går både fort og sakte
aftenposten.no 13.3.2014
Lykken er en kompleks affære. Den har både en kjapp og en litt tregere inngangsport.

Det er to former for lykke, og de trenger hverandre. Velger du bare den ene, vil den andre før eller siden gjøre deg ulykkelig. (...)

Vi kjenner alle til den raske tilfredshetslykken, den såkalt hedonske lykken. En etterlengtet sjokolade, en ny bukse, et glass vin - det er mange veier dit. Den raske lykken handler først og fremst om minst mulig smerte og ubehag, mest mulig velvære og innfrielse av kortsiktige mål.

Men for noen er den arbeidsomme engasjementslykken, den såkalt eudaimoniske lykken, enklere å forholde seg til. Den handler om selvrealisering, læring og utvikling, og den medfører en følelse av interesse og engasjement. Her er belønningen å være i prosessen - noe som krever disiplin, struktur og hardt arbeid. (...)

Nøklene til lykke
Du kan ikke bare tenke deg lykkelig, du må gjøre deg lykkelig. Og her finnes det kjøreregler.

1. 1 Kartlegg dine sterke sider. (Lag gjerne et tankekart, få noen til å intervjue deg. Eksempelvis om hva er du mest stolt over å ha fått til, hvorfor er du så stolt av det, hvilken følelse du fikk da, osv.) Vær konkret.
2. Sett deg et mål.
3. Definer prosjektet (og begrunn for deg selv hvorfor dette er viktig/hvorfor det kjennes verdifullt for deg).
4. Lag en handlingsplan. (Vær spesifikk på når du skal starte og hva forbedringen går ut på. Vær realistisk i målsettingen (f.eks. mobilfri time, være mer til stede for barna på ettermiddagen).
5. Jo oftere du utfører de «lykkebringende» handlingene, jo mer naturlig vil de falle deg etter hvert.

Ordbok Den greske filosofen Aristoteles (384-322 f.kr.) innførte begrepene hedonisk og eudaimonisk lykke. Sistnevnte handler om hvordan man må leve ut sitt potensial for å bli et fullkomment menneske. Den hedonske lykken handler mer om tilfredsstillelse her og nå. (...)

- Positive tankesetninger (affirmasjoner) er god ”hodeøvelse”

Kristiansen om kunsten å tenke positivt
hegnar.no 8.7.2013
- Affirmasjoner er en god hodeøvelse, sier tidligere toppidrettsutøver Ingrid Kristiansen.

Tidligere løpedronning og langrennsløper Ingrid Kristian tar denne uken for seg kunsten å tenke positivt og lage positive tankesetninger i artikkelserien: Sprek hele livet.

- Positive tankesetninger (affirmasjoner) er god ”hodeøvelse”, sier Kristiansen.

- Du kan skreddersy setningene slik at de passer til den situasjonen du opplever som utfordrende. Formålet er å bedre ”tankehygienen” din og bli kvitt alle de negative tankemønstrene, forklarer hun og trekker frem et eksempel;

Føler du deg nervøs og utrygg i en gitt situasjon, for eksempel når du skal holde en tale. Da kan dette kanskje hjelpe:

Jeg er trygg og sikker
Jeg er rolig og avspent
Jeg er glad og fornøyd
Jeg tør å…

Henry Ford sa en gang: ”Enten du tror at du kan, eller at du ikke kan, så har du rett.”

Tankene avgjør nemlig hvem vi er og hva vi kan oppnå. I vår daglige tankeverden har vi alle noen ”uvaner” – negative tanker vi stadig gjentar og som påvirker yteevnen vår. Det gjelder å gripe fatt i disse negative tankene og omprogrammere dem til gode tankevaner:

Uvane vs. God vane
Nei, dette kan jeg ikke!? <-> Dette kan jeg!
Dette går ikke!? <-> Dette går bra!
Jeg er dum!? <-> Jeg er flink!
Jeg er usikker!? <-> Jeg er sikker!
Jeg er trøtt og sliten!? <->Jeg er uthvilt og opplagt! NB! Tankesetningene skal bare inneholde positive ord og uttrykk. Du må unngå alle nektelser (”ikke”) og ord relatert til tvang og skyldfølelse (”må”, ”skal”, ”bør”, ”er nødt” osv.). (...)

(Anm: Tenke positivt: Å tenke positivt kan virke mot sin hensikt. Dersom du er utbrent eller deprimert skal du faktisk ikke tvinge deg til å se lysere på tilværelsen. (…) Da er det noe befriende over The Guardian-spaltisten Oliver Burkemans annerledes-bok med tittelen: «The Antidote: Happiness for People Who Can’t Stand Positive Thinking». (…) – Det er selve anstrengelsen ved å prøve å føle seg lykkelig som nettopp gjør at vi føler oss elendige. (kk.no 31.10.2016).)

- Lykken som påvirker genene våre

Lykke påvirker vores gener
videnskab.dk 13.12.2013
En dyb, varig og god tilstand er bedre for os end pludselig lykke, lyder det fra amerikanske forskere.

Forskellige typer af lykke ser ud til at påvirke dine gener forskelligt, mener forskere fra University of Los Angeles.

En type såkaldt eudaimonistisk lykke, som kan give en jævn tilfreds og meningsfuld tilværelse, ser ud til at have et fordelagtigt udslag på dine gener.

Den følelsesmæssige profil, som forskerne har sammenlignet med, er ikke ulykkelighed, men en anden type lykke; den hedonistiske.

Dette er en lykkesøgende type, som kan give dig en brat lykkerus i form af en reel shoppetur, at blive berømt eller et kick af lyst på en anden måde.

Begge disse to lykkevarianter er vældig gode, men fører til vidt forskellige reaktion fra vores gener – den ene heldigt og den anden uheldigt, hvis vi skal tro forskernes studie i tidsskriftet PNAS. (...)

Lykken som påvirker genene våre
nrk.no 6.8.2013
En dyp følelse av mening er bra for oss.

Derfor er en dyp og varig godtilstand bedre for oss enn brå lykke.

Nå kan det se ut til at det ikke holder å oppleve lykke her i livet, sett fra genenes synspunkt. Forskjellige typer lykke ser ut til å påvirke genene dine ulikt.

En type såkalt eudaimonistisk lykke, som kan gi en jevnt over tilfreds og meningsfull tilværelse, ser ut å ha et fordelaktig utslag på genene dine, ifølge forskere ved University of Los Angeles.

Den følelsesmessige profilen som de har sammenlignet med, er ikke ulykkelighet, men en annen type lykke; den hedonistiske.

Dette er type lykkesøkende stil som kan gi deg en brå lykkerus i form av en real handletur, å bli berømt eller et lystkick på annen måte.

Begge disse to lykkevariantene veldig gode, men fører til vidt forskjellige reaksjoner fra genene våre - den ene heldig og den andre uheldig, skal vi tro forskernes studie. (...)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk?)

Synlighetens tyranni
HENRIK THUNE- statsviter og senior-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
aftenposten.no 4.7.2009
Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (...)

Lasch la frem to hovedpoenger om den brede samfunnsutviklingen. For det første mente han at visse samfunn fremelsker helt bestemte personlighetstrekk. Og for det andre hevdet Lasch at den tradisjonelle autoriteten for barneoppdragelse (foreldre og familie) var blitt erstattet av en ny oppdrager, nemlig media, populærkultur og marked. Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (...)

Kravet til synlighet og markering, selvmarkedsføringen, og at sjenanse er et problem, ja nærmest en diagnose. Inn i media, opp på scenen! Og alle steder den samme propagandaen: Søk lykke og selvrealisering!

Med andre ord. Jeg tror vi lever under et slags synlighetens tyranni. At det finnes et moderne dogme som ingen har skrevet ned for oss, men som likevel står å lese overalt: At det som ikke synes, ikke fins! Og jo mer noe synes, jo mer verdi har det. Og synes det ikke, har det nesten ingen verdi. (...)

- De tåler ikke kritikk. (- Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (- Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer.)

(Anm: De tåler ikke kritikk. Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...) NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...) Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (aftenposten.no 26.9.2008).)

- Studie: Kvinner er født til at falle for humor

Studie: Kvinder er født til at falde for humor
jyllands-posten.dk 29.7.2013
Kvinder er udviklet til at nyde humor - mænd til at skabe den.

At mænd skal evne at få en kvinde til at grine, er efterhånden en halvslidt kliché i diverse kontaktannoncer og datingmanualer.

Men nu viser et nyt amerikansk studie, at der sker markante forskelle i mænd og kvinders hjerner, når de udsættes for humor, og at det måske ikke er helt forkert, at kvinder er født til at falde for humor.

Forskningen fra Stanford University viser således, at der udvikles langt mere aktivitet i den såkaldte belønningsorienterede del af hjernen hos kvinder end hos mænd, når de udsættes for humor.

Mændene er derimod skabt til at producere humor, skriver The Telegraph på baggrund af studiet. (...)

(Anm: Sex differences during humor appreciation in child-sibling pairs. Social Neuroscience 2013;8(4) (14 May 2013).)

(Anm: Leger velger leger, lærere tar lærere. Slik avgjør utdanningen vår hvem vi gifter oss med. Hundretusenvis av nordmenn har en ektefelle med helt lik utdanning som dem selv. Det er bra for forholdet, men øker spriket mellom fattig og rik. (aftenposten.no 30.5.2015).)

- Selvdisiplinerte mennesker er lykkeligere (og ikke så bedrøvet som du tror)

Self-Disciplined People Are Happier (And Not as Deprived as You Think) (Selvdisiplinerte mennesker er lykkeligere (og ikke så bedrøvet som du tror))
healthland.time.com 24.6.2013 (Time)
Det er lett å tenke på de svært selvdisiplinerte som ulykkelige gniere eller miserable puritanerne, men det viser seg at selvkontroll kan gjøre deg lykkeligere ikke bare i det lange løp, men også i øyeblikket. (It’s easy to think of the highly self-disciplined as being miserable misers or uptight Puritans, but it turns out that exerting self-control can make you happier not only in the long run, but also in the moment.)

The research, which was published in the Journal of Personality, showed that self-control isn’t just about deprivation, but more about managing conflicting goals.

ince most people associate highly disciplined folks with being more task-oriented— they’re not likely to be the life of the party, for example, or eager to act on a whim— the scientists decided to correlate self-control with people’s happiness, to determine if being self-disciplined leaves people feeling less joyful. (...)

- Mer lykke om du planlegger for mindre stress

Plan Your Way to Less Stress, More Happiness (Mer lykke om du planlegger for mindre stress)
healthland.time.com 31.5.2011 (Time)
En fersk undersøkelse av psykolog og selvhjelpsforfatteren Robert Epstein fant at 25 % av vår lykke er avhehgig av hvor godt vi er i stand til å håndtere stress. Det neste logiske spørsmålet er, selvfølgelig, hvordan kan vi best redusere stress? (A recent survey by psychologist and self-help author Robert Epstein found that 25% of our happiness hinges on how well we're able to manage stress. The next logical question is, of course, how best can we reduce our stress?)

Epstein's data, which he presented last month at the Western Psychological Association meeting in Los Angeles, was intended to help answer that question. It involved 3,000 participants in the U.S. and 29 other countries, who responded to an online questionnaire. Participants' stress-management skills were gauged by asking them to rate their level of agreement with 28 items, such as "I frequently use breathing techniques to help me relax." The volunteers were also asked about how happy they were and how successful they were in their personal and professional lives.

(More on TIME.com: Special Report: Health and Happiness) (...)

- Tilfeller av seksuelt overførbare infeksjoner (STI) er økende, ifølge nye data fra Public Health England. (- Økningen i seksuelt overførbare infeksjoner er foruroligende.)

(Anm: Cases of sexually transmitted infections on the rise in England, data shows. Cases of sexually transmitted infections (STIs) are on the rise, according to new data from Public Health England. There were 447,694 diagnoses of STIs made in England in 2018, representing a 5% increase on the numbers from 2017. In total there were 218,095 cases of chlamydia, 57,318 of first episode genital warts, 56,259 cases of gonorrhoea and 33,867 cases of genital herpes. In comparison there were 424,724 cases of STIs in 2017. The overall increase in the number of STIs was mainly down to a 26% increase in the number of gonorrhoea infections and moderate increases in chlamydia (6%) and syphilis (5%) infections. The number of gonorrhoea infections was the highest it has been since 1978 as the number of cases of gonorrhoea have risen by 249% since 2009. There has however been a marked decrease in the number of new HIV since 2015 among men who have sex with men (MSM). This decrease has been attributed to the effects of increased rates of testing and more widespread use of PrEP. Dr Gwenda Hughes, from Public Health England, said: “The rise in sexually transmitted infections is concerning.” (healthline.com 5.6.2019).)

- Én million smittes av kjønnssykdommer hver dag – WHO advarer mot datingapper. Verdens helseorganisasjon (WHO) har offentliggjort nye tall om kjønnssykdommer og kaller tallene for et «alarmsignal».

(Anm: Én million smittes av kjønnssykdommer hver dag – WHO advarer mot datingapper. Verdens helseorganisasjon (WHO) har offentliggjort nye tall om kjønnssykdommer og kaller tallene for et «alarmsignal». Antall tilfeller av klamydia, gonore og syfilis i USA økte med 200.000 fra 2016 til 2017 til totalt 2,3 millioner, viste tall fra Senteret for sykdomsbekjempelse (CDC). Totalt var det i 2016, året som den nye studien dekker, 376 millioner nye tilfeller av de fire vanligste kjønnssykdommene, går det frem av en fersk rapport fra WHO. Les hele rapporten her (pdf) Den vanligste av sykdommene er trichomonas-infeksjon, med rundt 156 millioner tilfeller. Trichomonas-infeksjon er en seksuelt overført betennelse i skjeden og/eller urinrøret hos kvinner, og i urinrøret hos menn, skriver NHI. Deretter følger klamydia (127 millioner), gonore (87 millioner) og syfilis (6,3 millioner). Undersøkelsen gjelder mennesker i alderen 15 til 49 år og tallene er omtrent som i forrige undersøkelse fire år tidligere. Peter Salama, direktør for avdelingen for helsedekning i WHO, sier i en uttalelse at de ser mangel på fremgang blant land for å stoppe spredningen av seksuelle overførbare infeksjoner over hele verden. (nrk.no 7.6.2019).)

- Dette får 9 av 10 kvinner til å avslutte forholdet

Dette får 9 av 10 kvinner til å avslutte forholdet
dn.no 15.7.2013
Tradisjonelle kjønnsroller overrasker forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

Størst av alt er: - En sunn privatøkonomi er helt klart noe som slår an hos både kvinner og noen menn, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

Slik vektlegger nordmenn den potensielle partnerens økonomi, ifølge ny undersøkelse.

Sommer, sol og sene kvelder: Juli er ferieflørtenes høytid. Dersom du ønsker at forholdet skal se hverdagens lys, bør du riktignok være oppmerksom på hvordan du fremstiller din egen økonomi.

Det understreker forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea, som kan vise til en ny undersøkelse TNS Gallup har gjennomført for banken.

I undersøkelsen kommer det frem at 9 av 10 kvinner ville avsluttet forholdet dersom de oppdager at potensielle partnere prøver å skjule gjeld og har store forbrukslån.

- Egentlig kan man si at «størst av alt er ærligheten». Det handler om hvorvidt man kan stole på sin fremtidige partner eller ikke, sier Warloe.

- Samtidig bør den som er på datingstadiet få orden på privatøkonomien, råder hun. (...)

- Kvinner kan ikke rope på likestilling og likelønn hvis de samtidig forventer å bli spandert på, Christine Warloe (...)

Varsellamper
Legger du alle kortene på bordet, er dette ingen garanti for at forholdet er reddet.

8 av 10 kvinner mener store forbrukslån er grunn nok i seg selv til å sette en sluttstrek, viser undersøkelsen.

- En sunn privatøkonomi er helt klart noe som slår an hos kvinner og stort forbrukslån får varsellampene til å blinke, forteller Warloe.

Dette får oss til å avslutte forholdet i datingfasen: Sjekk oversikten nederst i saken! (...)

- Sluttet på lykkepillen og ble lykkelig

Sluttet på lykkepillen og ble lykkelig
nrk.no 18.11.2013
Aina Engman syntes alt var håpløst, og skjønte ikke hvorfor lykkepillene ikke hjalp. Nå har hun fått et mye bedre liv.

– Nå har jeg fått et nytt liv, sier Aina Engman. Etter 13 år sluttet hun med lykkepiller. Gjennom positiv psykologi i tv-serien Oppdrag lykke lærte hun teknikker som hjalp henne til å få et bedre liv. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docgui