MinTankesmie

- Likhet for loven krever endring.

(Anm: Likhet for loven krever endring. (…) Kompliserte regler krever veiledning. I dag finnes det 806 gjeldende lover, 3454 gjeldende sentrale forskrifter og 9728 lokale forskrifter. I tillegg er Norge bundet av avtaler de nasjonale reglene må tolkes i lys av. EØS-skandalen er et godt eksempel på det siste. Det faktum at få av rettsstatens aktører oppdaget problemet før det hadde gått mange år, understreker kompleksiteten i lovverket. (juristen.no 24.9.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Lovkonferansen 2023. Lovkonferansen 2023 avholdes 6.-7. juni 2023.

(Anm: Lovkonferansen 2023. Lovkonferansen 2023 avholdes 6.-7. juni 2023. På konferansen drøfter vi blant annet Stortingets lovarbeid, lovgivningspolitiske prinsipper, lovprosess, gjennomføring av folkerett, klart språk, digital forvaltning, store språkmodeller og juridisk utdanning. Det direktestrømmes fra konferansen. Tid og sted: 6. juni 2023–7. juni 2023, Universitetets Aula, Domus Media. Lovkonferansen er gratis og det serveres lunsj til deltagere som deltar på mer enn en halv dag. Konferansen holdes i Universitetets aula, Gamle Festsal og Professorboligen, Auditorium 1 og Domus Bibliotheca. Informasjon til deltakerne på Lovkonferansen 2023. (jus.uio.no Publisert 19. mars 2021 16:23 - Sist endret 6. juni 2023 08:45).)

- Om Rettspolitisk forening. Rettspolitisk forening driver påvirkningsarbeid blant annet for å bedre rettsstillinga til utsatte grupper og for å styrke menneskerettighetenes stilling i Norge.

(Anm: Om Rettspolitisk forening. Rettspolitisk forening driver påvirkningsarbeid blant annet for å bedre rettsstillinga til utsatte grupper og for å styrke menneskerettighetenes stilling i Norge. Vi skriver høringsuttalelser og arrangerer seminarer og debatter. I tillegg er foreninga utgiver av tidsskriftet Kritisk juss. Våre medlemmer er svært viktige som støtte for foreningas arbeid. Blir du medlem vil du også få tilsendt nyhetsbrevet vårt og bli oppdatert på høringer vi svarer på, arrangementer du kan delta på og alt annet vi arbeider med. (rpf.no).)(Anm: Kritiskjussbloggen (rpf.no).)

(Anm: Kritisk juss. Kritisk juss er et tidsskrift som utgis av Rettspolitisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget. (rpf.no).)

- Høyesterett brukte 108.000 på ekstra PR-hjelp med Skoghøy-saken.

(Anm: Høyesterett brukte 108.000 på ekstra PR-hjelp med Skoghøy-saken. Tidligere spinndoktor Svein Tore Bergestuen ble hentet inn for å bistå Høyesterett med medietrykket i forbindelse med Skoghøy-saken. I desember gikk høyesterettsdommer Jens Edvin Andreassen Skoghøy offentlig ut og hevdet seg forgiftet av sin tidligere ektefelle, Nataliia Skoghøy, men hun har avvist påstandene. Politiet henla senere saken. Saken fikk stor offentlig interesse, og høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie omtalte dette som «en krevende sak for Norges Høyesterett». Derfor hentet Høyesterett inn forfatter og kommunikasjonsrådgiver Svein Tore Bergestuen, som tidligere var politisk rådgiver for Hadia Tajik. (nrk.no 4.3.2023).)

- Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøys avskjed: Nekter å svare om millionpakke. (- HEMMELIGHOLD: Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy har søkt om avskjed, og får med seg en millionpakke på veien. Høyesterett vil ikke svare på hvorfor.) (- Etter regelverket er det to måter en dommer kan gå av før fylte 70 år på: De kan avskjediges ved dom, eller gå av frivillig.) (- Ved sistnevnte har man ikke krav på sluttvederlag.) (- Dette har offentlig interesse - det handler om hensynet til domstolene og at dommere er uavhengige.)

(Anm: Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøys avskjed: Nekter å svare om millionpakke. HEMMELIGHOLD: Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy har søkt om avskjed, og får med seg en millionpakke på veien. Høyesterett vil ikke svare på hvorfor. (…) - Jeg kan ikke komme på et eneste tilfelle hvor en høyesterettsdommer har gått av frivillig med kompensasjon. Da er spørsmålet hvorfor Høyesterett velger å bruke offentlige penger på å betale en høyesterettsdommer for å gå av. Det sier jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik, til Dagbladet. Avviker fra loven Tirsdag ble det klart at høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy (68) har søkt om avskjed. Han skal ha studiepermisjon fram til 30. juli, og vil da få med seg 3,6 millioner kroner i sluttvederlag. Det skrev Høyesterett i en pressemelding. «Partene er enige om å inngå en avtale som sikrer at Skoghøy ikke blir økonomisk skadelidende ved å fratre embetet før fylte 70 år», står det i avtalen mellom de to partene, som er datert 14. april. (…) Etter regelverket er det to måter en dommer kan gå av før fylte 70 år på: De kan avskjediges ved dom, eller gå av frivillig. Ved sistnevnte har man ikke krav på sluttvederlag. - Derfor er denne saken så uvanlig - fordi en ikke følger ordninger loven legger til grunn, sier Holmøyvik, og legger til: - En høyesterettsdommer er heller ikke hvem som helst. Dette har offentlig interesse - det handler om hensynet til domstolene og at dommere er uavhengige. (dagbladet.no 21.4.2023).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten.

(Anm: Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten. – De siste 20 årene har for Norges del vært en gedigen økonomisk opptur. Vi har samtidig vedtatt stadig flere lover og regler for å styre samfunnet, selvtenkt eller importert. Mens man i andre land har sett hvordan såkalt sterke ledere bevisst har angrepet pressefriheten og domstolene fordi det er de viktigste skansene for å bevare demokratiet. Kanskje vi på grunn av en sterk økonomi så langt har tatt for gitt at vår modell og rettsstat tåler det meste, spør Bromander. (juristen.no 5.1.2023).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

– Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.

(Anm: – Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.Det sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse. Alt som kunne krype og gå i Forskningsverdenen var til stede, instituttledere, byråkrater og forskere. Temaet var "Kunnskap mot kriser – forskningsinstituttene som problemløsere". Barth Eide var en av tre statsråder som deltok i programmet. Da inkluderer vi raust tidligere finansminister og kunnskapsminister Kristin Halvorsen i denne buketten. (abelia.no 5.5.2023).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Global Risk Report: Skarp opfordring fra World Economic Forum: I skal samarbejde - og I skal forstå, at kriser hænger sammen - ellers går det galt. (- Rapporten peger på, at mange politikere både aktuelt og i de kommende år kommer til at stå overfor svære valg, da de skal balancere både akutte og langsigtede kriser inden for klima og biodiversitet.)

(Anm: Global Risk Report: Skarp opfordring fra World Economic Forum: I skal samarbejde - og I skal forstå, at kriser hænger sammen - ellers går det galt. World Economic Forums årlige Global Risk Report er skræmmende læsning, der peger på, at gamle kriser er vækket til live igen og er blevet forstærket i en giftig cocktail af konflikter og klimaforandringer. Rapporten danner grundlag for de centrale drøftelser på topmødet i Davos den 16. -23. januar 2023, hvor verdens ledere samles. Klimaforandringer udløser bl.a. folkevandringer, der igen kan udløse væbnede konflikter. Men når økonomi og vækst sluges af konflikter er det første offer indsatsen mod den globale opvarmning og stabilitet i samfundet, der så igen er en væsentlig udløsende faktor til mange af problemerne. (via.ritzau.dk 11.1.2023).)

- Hvem kontrollerer forvaltningen? (- Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren.) (- Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger…) (- Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet.)

(Anm: Eivind Smith, Professor, Universitetet i Oslo. Hvem kontrollerer forvaltningen? Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren.. (…) To retninger Årsaken kan søkes i to retninger. Den ene springer ut av prosessordningen: Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger – ofte over flere dager – tillegges svært stor vekt, bevis skal føres i åpen rett (bevisumiddelbarhet), og det er som utgangspunkt partene selv som skal opplyse saken. Det store behovet for advokater som dette skaper, genererer høye kostnader. For noen år siden ble gjennomsnittsprisen for en part i tingretten beregnet til 300.000 kroner, det dobbelte i to instanser osv. (aftenposten.no 4.10.2022).)

- Arbeiderpartiet lovet mer åpenhet. Nå foreslår regjeringen mer hemmelighold. (- Mener samfunnet vil tape.) (- Kristine Foss er jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund.) (- Hun sier at dersom forvaltningen gis muligheten til å skjerme alt organinternt, vil dette være «ekstremt inngripende») (- Hun mener at forslaget er stikk i strid med selve formålet med offentlighetsloven.)

(Anm: Arbeiderpartiet lovet mer åpenhet. Nå foreslår regjeringen mer hemmelighold. Regjeringen vil skjule mer av det som skjer i forvaltningen fra offentlighetens søkelys. Dårlig begrunnet og dramatiske konsekvenser, mener flere. Fredag 31. mars – rett før påskeferien – sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut et forslag om endring av offentlighetsloven. Dette er en lov som gir alle rett til å se dokumenter i offentlig forvaltning. Det er også et krav om at disse skal journalføres. Det gjør at alle kan følge med på hva slags dokumenter som finnes. Dette kan man for eksempel gjøre på nettjenesten eInnsyn. Loven har hatt noen unntak. Som at organinterne dokumenter kan unntas helt eller delvis offentlighet. Men det har ikke vært lov å unnta disse fra selve journalføringen. I praksis har derfor allmennheten som hovedregel tilgang til oversikter som gir opplysninger om tittelen på dokumentet, avsender, mottager, journaldato og dokumentdato. Det gjør at man kan følge med på det som skjer. Dette brukes av mange journalister. Men det kan det bli slutt på, dersom regjeringen får gjennomslag for sitt forslag. (...) Mener samfunnet vil tape Kristine Foss er jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund. Hun sier at dersom forvaltningen gis muligheten til å skjerme alt organinternt, vil dette være «ekstremt inngripende». – Da vil det bli enda vanskeligere å følge med på intern saksbehandling i forvaltningen, fordi det vil bli umulig å se hva som holdes tilbake. Hun mener at forslaget er stikk i strid med selve formålet med offentlighetsloven. – Formålet er at samfunnet skal kunne følge med fra et tidlig tidspunkt, mens det ennå er mulig å påvirke en sak. Ifølge Foss vil samfunnet tape på at en sak først åpnes for offentligheten når den er diskutert ferdig internt. (aftenposten.no 14.4.2023).)

(Anm: eInnsyn. (einnsyn.no).)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. (- Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes.) (- Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.)

(Anm: Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre. Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt. Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn: (...) (riksrevisjonen.no 11.6.2013).)

- Demokratiets vakreste eventyr. Ytringsfrihet er ikke retten til å bli hørt. Men du har rett til å være med på høringen. Forrige uke ble Ytringsfrihetskommisjonens rapport sendt på høring.

(Anm: Kjersti Løken StavrumKjersti Løken Stavrum, Administrerende direktør i Stiftelsen Tinius. Demokratiets vakreste eventyr. Ytringsfrihet er ikke retten til å bli hørt. Men du har rett til å være med på høringen. Forrige uke ble Ytringsfrihetskommisjonens rapport sendt på høring. Dermed er startskuddet gått for demokratiets vakreste eventyr. Hva mener berørte, relevante og engasjerte instanser om det som er lagt frem? Er det noen juridiske tungvektere som synes at språket i Grunnloven § 100 om ytringsfrihet bør oppdateres? Nå står det blant annet at «Ytringsfrihet bør finne sted». På nynorsk heter det derimot at «Ytringsfridom skal det vere». Bør toleranse og mangfold skrives inn som begrunnelser i tillegg til de tre som står oppført i dag; sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse? (dn.no 7.10.2022).)

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

(Anm: Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt. Likestillings- og diskrimineringsombudet sier at utviklingshemmede i for liten grad bestemmer over eget liv, og anbefaler regjeringen å gjøre endringer i lovverket. I forbindelse med ny rapport, som har blitt offentliggjort 24. juni, har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomgått 117 klagesaker. Klagene har blitt sendt til den gjeldende kommunens statsforvalter, av eller på vegne av den utviklingshemmede. I nær halvparten av vedtakene fant ombudet ingen dokumentasjon på at hverken den utviklingshemmede, vergen eller pårørende hadde medvirket i utformingen av den utviklingshemmedes tjenestetilbud. (…) Brudd på lovverket Dette bryter med pasient og brukerrettighetsloven paragraf 3–1, hvor det står det at «pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester», mener ombudet. – Vi har gått gjennom klagesaker og ser at det er flere brudd på lovverket. Det er kommunene som står ansvarlige. De styrer bo-, fritid- og omsorgstilbud for brukerne, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. (vg.no 24.6.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem.

(Anm: Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem. Hver eneste dag bryter det offentlige loven i Norge. Er velferdsstaten i ferd med å rakne, eller omgir vi oss med alt for mange lover og regler her i landet? (dagensperspektiv.no 14.2.2023).)

- Kommunene må åpne dørene for pårørende. (- At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte.)

(Anm: ANITA VATLAND, daglig leder i Pårørendealliansen. Kommunene må åpne dørene for pårørende. At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte. Takket være NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» har nasjonen fått et blikk inn i norsk eldreomsorg. For oss som hører jevnlig fra pårørende, er mye av det som vises som forventet. Selvfølgelig er det fine steder og gode folk som ikke får nødvendig heder og ros, men det er ikke fokus nå. For det som har kommet fram via ansatte og pårørende som har sagt fra, er alvorlig og bør nå tas tak i for å rydde opp. (…) At dere gjennomførte jevnlige pårørendeundersøkelser, som kunne gi mulighet til å se hvor det er rom for forbedringer! Vi reklamerer for den som ligger på bedrekommune.no, og som kan gjennomføres i alle tjenester i kommunen som møter pårørende. (kommunal-rapport.no 14.2.2023).)

- Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. (- Men hvor er de pårørende?)

(Anm: FRODE FADNES JACOBSEN, professor ved HVL og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning, vest. Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. Men hvor er de pårørende? Hvorfor er de ofte så lite til stede? I et forskningsprosjekt om sykehjem fikk jeg et spørsmål som jeg har tenkt mye på siden, og som fikk meg til å se en side ved norske sykehjem som jeg i liten grad hadde hatt øye for tidligere. Er det egentlig særlig plass til pårørende i våre sykehjem? (kommunal-rapport.no 11.2.2023).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Den norske rettsstaten er ignorant overfor internasjonale menneske­rettigheter.

(Anm: Den norske rettsstaten er ignorant overfor internasjonale menneskerettigheter. Hvilket medansvar har våre juridiske undervisningsinstitusjoner for kunnskapsmangelen som er avdekket når Norge må fjerne et vindkraftverk som har kostet over 6 milliarder å bygge? Fosendommen har skapt sjokkbølger. Norge står overfor krav om å måtte fjerne et vindkraftverk som har kostet over 6 milliarder å bygge. Landet fremstår også som ignorant overfor internasjonale menneskerettigheter. (…) Landet hadde da ikke brukt milliardene som kan være bortkastede etter Fosendommen. Det hadde heller ikke måttet bruke det som nå kan gå med til restaurering av naturskadene. Og ikke minst – landet hadde spart seg for et folkerettslig frynsede rykte. (khrono.no 2.11.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Vindkraftdom kan ødelegge for forsoningsarbeid. (- Om et halvt år kommer rapporten om hvordan statens overgrep mot samene kan repareres, men vindturbiner på Fosen kan bli verkebyll for forholdet mellom urfolk og staten.) (- UTFORDRER TILLITEN: Selv om Høyesterett i 2021 slo fast at utbyggingen av vindkraft i fjellene her på Fosen er i strid med samenes rett til kulturutøvelse, går driften av vindturbinene fortsatt som om ingenting har skjedd.)

(Anm: Vindkraftdom kan ødelegge for forsoningsarbeid. Om et halvt år kommer rapporten om hvordan statens overgrep mot samene kan repareres, men vindturbiner på Fosen kan bli verkebyll for forholdet mellom urfolk og staten. UTFORDRER TILLITEN: Selv om Høyesterett i 2021 slo fast at utbyggingen av vindkraft i fjellene her på Fosen er i strid med samenes rett til kulturutøvelse, går driften av vindturbinene fortsatt som om ingenting har skjedd. – Fra Sannhets og forsoningskommisjonens side kan jeg si at en viktig forutsetning for en god forsoningsprosess fremover, er at alle parter kan ha tillit til landets øverste instanser, sier kommisjonens leder Dagfinn Høybråten. De har fulgt med på regjeringens oppfølging av den enstemmige dommen fra Høyesterett i Fosen-saken, som gikk i reindriftas favør høsten 2021. Høyesteretts storkammer slo fast at konsesjonen til vindkraftutbygging på Fosen er ugyldig. Den bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. (nrk.no 2.1.2023).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Norge bryter menneskerettighetene. (- Norge har brutt menneskerettighetene i over ett år, og bruddet pågår fortsatt.) (- Hvordan kan Norge ha troverdighet på menneskerettsfeltet ute i verden, når staten internt i Norge viser manglende vilje til å avslutte pågående menneskerettighetsbrudd?)

(Anm: Constance Jessen Holm Advokatforeningens menneskerettsutvalg. Norge bryter menneskerettighetene. Norge har brutt menneskerettighetene i over ett år, og bruddet pågår fortsatt. Det samiske folks tillit til staten nærmer seg et bunnpunkt. Den 11. oktober i fjor kom Høyesterett til at Olje- og energidepartementets (OED) vedtak om konsesjon og ekspropriasjon til vindkraftutbygging på Fosen krenket menneskerettighetene til samiske reindriftsutøvere. Mer enn ett år etter har nærmest ingenting skjedd. Det samiske folks tillit til staten nærmer seg et bunnpunkt. Hvordan kan Norge ha troverdighet på menneskerettsfeltet ute i verden, når staten internt i Norge viser manglende vilje til å avslutte pågående menneskerettighetsbrudd? (dagbladet.no 16.12.2022).)

- Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes.

(Anm: Av Hans Petter Graver | Benedikte Moltumyr Høgberg | Eirik Holmøyvik | Christoffer Eriksen og Anine Kierulf. Maktforskyvning: Faren er at summen av endringer fører oss ut på et skråplan hvor det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot nye inngrep i Stortingets mulighet til å utøve demokratisk kontroll, skriver innleggsforfatterne. Det heter i Grunnloven paragraf 2 at denne loven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det siste året har vi sett flere endringer som svekker både demokratiet og rettsstaten i Norge. Utviklingen bekymrer oss. Vi forklarer her åtte endringer i lov, retningslinjer og praksis som har ledet til mindre åpenhet og innsyn, samt en svakere demokratisk og politisk styring og kontroll. (morgenbladet.no 9.12.2021).)

- Kommisjonens forslag vil styrke retten til innsyn. Foreslår blant annet å endre merinnsynsbestemmelsen, og å innføre en strengere tidsfrist for svar på innsynskrav.

(Anm: Kommisjonens forslag vil styrke retten til innsyn. Foreslår blant annet å endre merinnsynsbestemmelsen, og å innføre en strengere tidsfrist for svar på innsynskrav. En velfungerende innsynsrett er avgjørende for ytringsfriheten. Det sa utvalgsleder Kjersti Løken Stavrum da hun presenterte hovedkonklusjonene i ytringsfrihetskommisjonens rapport før den ble overlevert til kulturminister Anette Trettebergstuen på Arendalsuka mandag. (journalisten.no 15.8.2022).)

(Anm: En åpen og opplyst offentlig samtale Ytringsfrihetskommisjonens utredning. (…) 5.4.7 Nedsatt funksjonsevne Det finnes lite forskning på erfaringer mennesker med nedsatt funksjonsevne har med bruk av ytringsfriheten. Norges offentlige utredninger 2022: 9.)

- Off the  hook? (ansvarfraskrivelse?). Hvordan næringslivet driver lobbyvirksomhet mot ansvar for menneskerettigheter og miljøovergrep. (- Bedriftslobbyister kjemper mot en foreslått EU-lov som søker å holde selskaper ansvarlige for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser.)

(Anm: Off the  hook? How business lobbies against liability for human rights and environmental abuses. Corporate lobbyists are fighting a proposed EU law that seeks to hold companies accountable for human rights abuses and environmental destruction. While some employ outright hostility and are clear that they don’t want the law in the first place, more insidious are those companies that while appearing cooperative, seek to fatally weaken the rules. We reveal the tactics used to undermine this law that seeks to stop corporate impunity and would require companies to exercise ‘due diligence’ along their global supply chains. Whether it’s deforestation through the use of palm oil, child labour in cocoa plantations, accelerating climate change from industrial processes, or abusive working conditions of textile suppliers to the fashion industry, multinational corporations are responsible for – and profit from – egregious human rights and environmental abuses in their global value chains. (corporatejustice.org – June 2021).)

- Magtfulde lobbyister forsøger at udvande EU-lov om virksomhedsansvar. (- Europæiske virksomheder skal belønnes, når de tager ansvar for menneskerettigheder og miljø ude i verden. Indsatsen skal være frivillig, den skal maksimalt dække første led i leverandørkæden og derudover skal europæiske virksomheder have immunitet mod enhver form for retsforfølgelse.)

(Anm: Magtfulde lobbyister forsøger at udvande EU-lov om virksomhedsansvar. Erhvervsorganisationer og førende multinationale virksomheder har det seneste år lagt et kraftigt pres på EU Kommissionen for at undgå bindende lov om virksomheders ansvar for menneskerettigheder og miljø. Det viser ny rapport, der advarer EU mod at give efter. (…) Det er nogle af kernebudskaberne i en omfattende kampagne, som Europas mest magtfulde erhvervsorganisationer og multinationale virksomheder har iværksat for at presse EU til at begrænse en kommende lov om virksomheders ansvar for menneskerettigheder og miljø mest muligt. Det fremgår af en ny rapport, som er baseret på aktindsigt i dusinvis af henvendelser om den nye lov, som erhvervsorganisationer og virksomheder fra det meste af Europa har  afleveret til EU Kommissionen. (danwatch.dk 21.6.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Bedrifters "lisens til å skade" kan fortsette idet ministrene stemmer over regler for europeisk forretningsvirksomhets selskapsgjennomgang (due diligence; DD) for tilgang til rettskaffenhet rettssikkerhet).

(Anm: Corporate ‘license to harm’ could continue as ministers vote on rules for business Due diligence European Access to justice. Brussels, 1 December 2022 – EU ministers meeting in Brussels today look set to clash over the upcoming EU law on corporate sustainability, despite the urgency of setting common standards for business in the face of deadly climate change and war, warned the European Coalition for Corporate Justice, adding that the bloc must prioritise the most vulnerable without delay. A 28 November draft of the text suggests that governments will shield companies — such as producers of pesticides, weapons and surveillance tech — from scrutiny for the harms their products and services create. By limiting rules to a vague concept of ‘chain of activities’ and not entire value chains, companies could continue to supply to business partners implicated in international crimes or work with distributors violating workers’ rights. The use of weapons and other war materials whose export is authorized would also not be covered. (…)  This comes as the OECD published another set of guidelines on responsible conduct in the financial sector and as more than 50 NGOs wrote to ministers asking them to include all financial services, given their leverage over industry. ECCJ policy officer Sylvia Obregon Quiroz said: “While some member states moved quickly and constructively, others wanted to squeeze through loopholes the size of an oil spill, just weeks after talking a big game at COP27. Allowing many powerful companies to evade legal responsibility will ultimately mean less corporate accountability for wrongdoing. The message business will clearly hear is ‘you can keep pretending to respect human rights, the environment and the climate without consequences’.” The EU’s future law will force large companies in the bloc to risk-assess their operations and redress injured parties. However, legal barriers faced by claimants in court cases against companies — such as high costs, short time limits and limited access to evidence — will likely remain unaddressed, making it more difficult for vulnerable workers and communities have their day in court for forced labour or unsafe working conditions. The Council text will also likely fail to deliver on climate action and environmental protection. Over 200 civil society groups called on European legislators to add a requirement for companies to conduct due diligence on their climate impacts and implement real transition plans to the meet the Paris agreement. (corporatejustice.org – Brussels, 1 December 2022).)

- Hva er due diligence? (- På norsk kaller vi ofte due diligence (DD) for selskapsgjennomgang.) (- Due diligence er normalt en god forsikring mot etterfølgende tvister. En typisk situasjon som avverges ved due diligence er at kjøper i etterkant av handelen ikke er fornøyd og fremsetter ulike mangelskrav mot selger.)

(Anm: Hva er due diligence? En due diligence kan avverge at kjøper gjør et rent bomkjøp, samt sikre selger mot at virksomheten ufrivillig overdras med skjulte feil og mangler. Due diligence er normalt en god forsikring mot etterfølgende tvister. En typisk situasjon som avverges ved due diligence er at kjøper i etterkant av handelen ikke er fornøyd og fremsetter ulike mangelskrav mot selger. På norsk kaller vi ofte due diligence for selskapsgjennomgang. Før due diligence gjennomføres bør det normalt inngås en innledende avtale om når due diligence skal gjennomføres, hvem som skal delta, hvordan datarommet skal organiseres, hva som skal være taushetsbelagt, hva som skal skje hvis det ikke blir noen handel etc. Dersom due diligence først gjennomføres etter at kjøps- og salgsavtalen er inngått, vil de ulike hensyn normalt bli ivaretatt i denne avtalen. (transaksjonsadvokater.no)

- Klarer ikke loven å håndtere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Er loven ikke i stand til å ta opp luftforurensning? Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

- Mener voldsofre kan gå glipp av erstatning med ny lov. (- Men en frist på ett år for å søke erstatning i henlagte saker, gir frykt for at det blir vanskeligere å få erstatning.) (- Jurist i Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen, mener barn og unge får et vesentlig dårligere rettsvern når den nye loven om voldsoffererstatning trer i kraft.) (– Det er helt ufattelig, sier en familiefar om den nye loven om voldsoffererstatning.)

(Anm: Mener voldsofre kan gå glipp av erstatning med ny lov. En ny lov om erstatning skal gjøre det enklere for voldsofre. Men en frist på ett år for å søke erstatning i henlagte saker, gir frykt for at det blir vanskeligere å få erstatning. Jurist i Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen, mener barn og unge får et vesentlig dårligere rettsvern når den nye loven om voldsoffererstatning trer i kraft. – Det er helt ufattelig, sier en familiefar om den nye loven om voldsoffererstatning. Familien hans fikk erstatning etter at barnet deres skal ha blitt utsatt for overgrep i barnehagen. – Summen er en mager trøst. Det viktige var opplevelsen av at det var en myndighet som trodde på en. Det var helt avgjørende for å kunne gå videre, sier familiefaren. NRK har valgt å anonymisere mannen av hensyn til barnet. (nrk.no 7.10.2022).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

- Borgarting sa nei til klausulering (Anm: skjerme (noe) for innsyn) – nå skal Høyesterett avgjøre. (- Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner.)

(Anm: Borgarting sa nei til klausulering – nå skal Høyesterett avgjøre. Etter at tiltale er tatt ut, må alle dokumenter gjøres tilgjengelig, mener forsvarer Jonas Saeme. Påtalemyndigheten er ikke helt enig. Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner. Men hva om påtalemyndigheten fortsetter å etterforske etter at tiltale er tatt ut, og trekker tiltalen tilbake fra domstolsbehandling? Om enn bare inntil videre? Det er spørsmålet som er kommet på spissen i en sak Høyesteretts ankeutvalg sist uke besluttet å fremme til behandling i Høyesterett. (rett24.no 14.12.2021).)

(Anm: klausulere verb BØYNING klausulerte, klausulert, klausulering (…) ETYMOLOGI avledet av klausul (…) BETYDNING OG BRUK 1 JUS forsyne (en kontrakt, et testamente e.l.) med klausul SITATER (Morgenbladet 02.01.1857/3) - lån til boliger som klausuleres for uføre (Stortingsforhandlinger 1973–74/nr. 3e/St.meld. 75/14) 2 JUS skjerme (noe) for innsyn EKSEMPLER klausulert informasjon - klausulerte arkiver SITAT - den norske straffeprosessloven gir vid adgang til å klausulere etterforskningsdokumenter (dagbladet.no 07.05.2014) (naob).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Klarer ikke loven å håndtere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Er loven ikke i stand til å ta opp luftforurensning? Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Egne regler for politikere. (- Ofre for Nav-skandalen raser etter at Stortinget nekter å betale skatt for pendlerboligene.) (- Politikerne sier de ikke har forstått reglene og de er veldig uklare.) (- Det er jo de selv som har laget reglene – skjønner de ikke hva de selv har laget?, spør Halseth retorisk.)

(Anm: - Egne regler for politikere. Ofre for Nav-skandalen raser etter at Stortinget nekter å betale skatt for pendlerboligene. RASER: - Stortinget har tydeligvis én regel for den høye mann, og én regel for den vanlige mann, sier Rune Halseth. Mandag ble det kjent at Statsministerens kontor (SMK) og Stortingets administrasjon nekter å betale Skatteetatens krav på 1,3 millioner kroner i arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgiften innkreves etter den mye omtalte pendlerboligskandalen i fjor høst. SMK og Stortinget motsetter seg Skatteetatens krav – de mener Skatteetaten tolker reglene for strengt. Det får Rune Halseth, leder i organisasjonen NAV-opprydningen, til å rase. - Politikerne sier de ikke har forstått reglene og de er veldig uklare. Det er jo de selv som har laget reglene – skjønner de ikke hva de selv har laget?, spør Halseth retorisk. (...) Stortinget skriver i sitt svarbrev til Skatteetaten mandag at det «som følge av uklare regler og mangelfull veiledning fra Skatteetaten, klart foreligger unnskyldelige forhold som tilsier at tilleggsskatt ikke kan ilegges».(dagbladet.no 31.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett?

(Anm: Tomas Midttun Tobiassen. Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett? Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), artikkel 7. Prinsippet er kjent fra det latinske begrepet nullum crimen sine lege. Prinsippet er et utslag av kravet om at borgerne skal kunne forutse sin rettsstilling ved å gjøre seg kjent med lovverket og domstolenes fortolkning av dette, og ikke risikere å bli rammet av en tilfeldig og ny lovforståelse uten at dette er bestemt av Stortinget og bekjentgjort på tilstrekkelig måte. Lov og Rett. 2022;61(2).)

(Anm: legalitetsprinsippet (straffeprosess) Legalitetsprinsippet er det strafferettslige prinsippet om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Prinsippet er fastslått i Grunnlovens §§ 96 og 97 og dessuten lovfestet i straffeloven § 14. (no.wikipedia.org).)

- Legalitetsprinsippet er det strafferettslige prinsippet om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft.

(Anm: Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), artikkel 7. Prinsippet er kjent fra det latinske begrepet nullum crimen sine lege. Prinsippet er et utslag av kravet om at borgerne skal kunne forutse sin rettsstilling ved å gjøre seg kjent med lovverket og domstolenes fortolkning av dette, og ikke risikere å bli rammet av en tilfeldig og ny lovforståelse uten at dette er bestemt av Stortinget og bekjentgjort på tilstrekkelig måte. I Norge er kravet at nye lover og forskrifter kunngjøres før de trer i kraft, og det skjer gjennom offentliggjøring på Lovdata. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. (- Må de være så vanskelige?) (- I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Maj Hines, jurist og MBA-student. Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. Skattereglene er så kompliserte at selv ikke stortingsrepresentanter forstår dem. Må de være så vanskelige? I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren. Kan noe av forklaringen på at skatteregler oppleves som uklare ligge i rettsområdets natur. Man alltid vil ha et ønske om å begrense egen skattebyrde, men bidrar også spesielle forhold ved utformingen av skatteregler til økt kompleksitet? All beskatning har samfunnsøkonomiske virkninger. Dette omtales i skatteøkonomisk teori som skattekiler, terskler eller friksjon. Ved utforming av skatteregler er det et viktig hensyn å begrense slike effekter. Dette teoretiske utgangspunktet må balanseres mot skattepliktiges behov for forutsigbarhet, å unngå dobbeltbeskatning og rimelighet. (dn.no 6.5.2022).)

- Skatteetaten svarer etter kritikk fra Stortinget og Statsministerens kontor. (- Det er Skattetaten som er satt til å forvalte skattereglene som Stortinget har vedtatt.) (– Generelt er pendlerreglene like for alle og det hverken er, eller har vært, anledning til å leie ut egen boenhet og samtidig få skattefri pendlerbolig, sier seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten til VG. – Dette har stått i «Skatte-ABC» i flere tiår og har også vært informert om på Skatteetaten.no, sier Ringså.)

(Anm: Skatteetaten svarer etter kritikk fra Stortinget og Statsministerens kontor. Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) krangler med Skatteetaten for åpen scene. Nå får de to førstnevnte svar av etaten i VG. Statsministerens kontor (SMK) og Stortinget er langt fra enige med Skatteetaten om hvilke skatteregler som gjelder for politikeres pendlerboliger. Det er Skattetaten som er satt til å forvalte skattereglene som Stortinget har vedtatt. (…) – Har stått i «Skatte-ABC» i flere tiår Det er nå full uenighet om hvordan lovverket skal forstås. SMK og Stortinget advarer blant annet om at en skattesmell for toppolitikerne også vil kunne ramme vanlige pendlere som leier ut boligen sin. Det skriver VG. Dette avviser Skatteetaten overfor avisen. – Generelt er pendlerreglene like for alle og det hverken er, eller har vært, anledning til å leie ut egen boenhet og samtidig få skattefri pendlerbolig, sier seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten til VG. – Dette har stått i «Skatte-ABC» i flere tiår og har også vært informert om på Skatteetaten.no, sier Ringså. (aftenposten.no 31.8.2022).)

- Ny lov skal hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. (- Forslaget gir ikke enkeltpersoner rett til bolig, men det gir rett til bistand for dem som ikke selv klarer å skaffe seg eller beholde en egen bolig.)

(Anm: Ny lov skal hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Et nytt lovforslag skal hjelpe vanskeligstilte med å skaffe seg bolig. Regjeringen vil gjøre det tydeligere hvilke plikter kommunen har for å hjelpe. – Lovforslaget vil bidra til å tydeliggjøre for kommunene hvilke plikter de har, og til at vanskeligstilte på boligmarkedet får bedre informasjon om hva slags hjelp de har krav på, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Forslaget gir ikke enkeltpersoner rett til bolig, men det gir rett til bistand for dem som ikke selv klarer å skaffe seg eller beholde en egen bolig. Det foreslås blant annet også at kommunene skal ha oversikt over behovet for boliger til vanskeligstilte. NTB. (kampanje.no 17.6.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Forarbeider til pasient- og brukerrettighetsloven.

(Anm: Forarbeider til pasient- og brukerrettighetsloven. Forarbeider til en lov eller lovendringer er utredning, regjeringens forslag og stortingskomiteens innstilling. Endringene er ordnet kronologisk med nyeste først. Gjeldende lov Saksgang og dokumenter i lovsaker. (helsetilsynet.no 1.7.2022).)

- Når lov og data kolliderer: den metodologiske utfordringen med å utføre forskning på blandede metoder i rettsvitenskap.

(Anm: Blackham A. When law and data collide: the methodological challenge of conducting mixed methods research in law. Abstract A mixed methods research methodology – one that integrates both qualitative and quantitative research methods – theoretically offers substantial advantages for empirical legal scholarship. I argue that mixed methods represent both a challenge to socio-legal scholarship and an invitation to re-evaluate our approach to socio-legal research; indeed, mixed methods are well aligned with the inclusive and eclectic nature of the field. At present, though, these opportunities appear underutilized. This article considers how socio-legal scholarship might advance mixed methods methodology through a renewed focus on qualitative methods, improved dialogue between methods, and an emphasis on the practical ‘messiness’ of quantitative data. Drawing on an empirical mixed methods study of the enforcement of age discrimination law, I illustrate how legal data pose their own challenges to the methodologies of quantitatively-oriented mixed methods researchers. J. Law Soc.2022;1–18.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. (- Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik.)

(Anm: Hans F. Marthinussen Retweeted Annenvoterende (Inger Zadig) @Hoyesterett. En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik. (twitter.com 29.10.2021).)

- Nå skal Høyesterett vurdere ordningen med investorfinansierte søksmål. Selskapet Therium vil garantere for sakskostnadene i milliardsøksmålet mot alarmselskapene Verisure og Sector Alarm – mot en cut av den eventuelle erstatningen.

(Anm: Nå skal Høyesterett vurdere ordningen med investorfinansierte søksmål. Selskapet Therium vil garantere for sakskostnadene i milliardsøksmålet mot alarmselskapene Verisure og Sector Alarm – mot en cut av den eventuelle erstatningen. Organisasjonen Alarmkundeforeningen mener at alarmselskapene gjennom ulovlig prissamarbeid har overfakturert kundene med et milliardbeløp, og krever dette tilbakebetalt til kundene. For å få til dette har de stablet et gruppesøksmål på beina. I fjor ble det kjent at selskapet Therium har gått inn som «investor» i søksmålet. Selskapets forretningsidé er å finansiere rettssaker mot en cut av av erstatningsutbetalingen. Alarmelskapene motsetter seg innretningen, og fredag besluttet Høyesteretts ankeutvalg å henvise saken til behandling. Forhistorien er at Konkurransetilsynet i 2020 ila selskapene gebyr på over én milliard kroner for ulovlig samarbeid om salg av boligalarmer. Samarbeidet skal ha gått ut på at de begrenset egne dørselgeres adgang til å selge boligalarmer til den andres kunder. (rett24.no 27.11.2022).)

- Kunstig intelligens kan kutte advokatregningen.

(Anm: Kunstig intelligens kan kutte advokatregningen. – Noen trodde ikke internett var kommet for å bli, på samme måte er det noen som ikke har tro på kunstig intelligens i advokatbransjen, sier innovasjonssjef. – Alle lurer på om kunstig intelligens vil erstatte advokaten. (e24.no 11.6.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten.

(Anm: Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten. Det er fortsatt store mangler ved arkivering og åpenheten i statlig forvaltning, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse. Riksrevisor Per-Kristian Foss mener resultatet er nedslående. (riksrevisjonen.no 7.12.2021).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. (- KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter.)

(Anm: Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. Sivilombudet sier det er uheldig at de nå får mindre informasjon for å undersøke om innbyggeres rettigheter er ivaretatt. Flere av Stortingets kontrollorganer kan oppleve det samme i fremtiden, advarer jusprofessor. KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter. Sivilombudet har som oppdrag fra Stortinget å sikre at innbyggernes rettssikkerhet ivaretas i møtet med staten. Arbeidet har blitt vanskeligere det siste halvåret, ifølge Sivilombud Hanne Harlem. I mai vedtok Høyre, med støtte fra Frp, V og KrF en ny lov som hindrer Sivilombudet fra å kreve innsyn både i regjeringsnotater og i dokumenter direkte knyttet til dem. – Uheldig – Vi ser at statsforvaltningen har begynt å bruke unntaket, i innsynssaker rettet mot departementene, sier Harlem til VG. For å ettergå saksbehandlingen forvaltningen ber Sivilombudet ofte om å få oversendt dokumentene i saken til gjennomsyn. Det er her den nye loven kommer inn. – Så langt har vi to konkrete eksempler på det, siden lovendringen 1. juli. Det er altså ikke ofte, men når et departement refererer til unntaket for regjeringsnotater og tilknyttede dokumenter, har vi ingen mulighet til å vite hva som mangler. Det er uheldig, sier Harlem til VG. (vg.no 13.12.2021).)

- Sivilombudet mener Nav har gjort en ny feil. (- En paragraf (35) i forvaltningsloven gir denne muligheten.)

(Anm: Sivilombudet mener Nav har gjort en ny feil. Uklart hvor mange som er rammet. Sivilombudet mener Nav har vært for strenge med å gjøre om vedtak når folk ber om en ny vurdering av saken sin. Nav kan endre et vedtak hvis det i ettertid viser seg at det lider av feil eller mangler. En paragraf (35) i forvaltningsloven gir denne muligheten. I slike saker kan Nav gjøre om vedtaket etter at klagefristen er gått ut, hvis den personen vedtaket gjelder, ber om ny behandling. Sivilombudet mener Nav har tolket loven uriktig og for strengt. Det mener ombudet har skjedd fra juli 2017 til januar 2022. – Det er en høy terskel for å få et vedtak omgjort, men Nav har altså praktisert det for strengt. En konsekvens av feilen kan være at folk har gått glipp av ytelser de har hatt krav på, eller fått mindre enn de hadde krav på. Det sier sivilombud Hanne Harlem, som har kommet med en egen uttalelse om saken. (aftenposten.no 9.6.2022).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Norsk milliardær inn i rettsstrid om Nordkapp-parkering. (- Hotellkjedene til norske og svenske milliardærer går rettens vei for å kreve inn penger ved Nordkapp.) (- Mandag starter en prinsipielt viktig rettssak om avgift for tilgang til friluftsområder i Norge.) (- Nå har også staten blitt part i saken.)

(Anm: Norsk milliardær inn i rettsstrid om Nordkapp-parkering. Hotellkjedene til norske og svenske milliardærer går rettens vei for å kreve inn penger ved Nordkapp. Nå har også staten blitt part i saken. Mandag starter en prinsipielt viktig rettssak om avgift for tilgang til friluftsområder i Norge. Nordkapp kommune nekter hotellkjeden Scandic å ta betalt for parkering nær Nordkapp. Scandic saksøkte kommunen, tapte rettssaken i tingretten, og har anket saken til Hålogaland lagmannsrett. Med 300.000 årlig besøkende på Nordkapp kan parkeringsavgiften være verdt flere titalls millioner kroner i året. Rica Eiendom leier ut Nordkapphallen til Scandic, og har gått inn i ankesaken som partshjelp for Scandic. Styreleder i Rica Eiendom er milliardæren Jan Erik Rivelsrud. Han og søsteren Kristin Rivelsrud Møller eier hver sin tredel av selskapet. De har begge en formue på 1,15 milliarder kroner, ifølge bladet Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste. (e24.no 20.8.2022).)

– Ingen tvil om at fisken lider. Kan være lovbrudd, sier Mattilsynet.

(Anm: – Ingen tvil om at fisken lider. Kan være lovbrudd, sier Mattilsynet. Fisk som hakkes opp i turbiner. Fisk som kveles i elver uten vann. Nå slår Mattilsynet fast at lidelsen norsk vannkraft påfører fisken kan være ulovlig. I flere saker har NRK fortalt om skadene vannkraft påfører fisken i elvene. Turbiner som lager fornybar energi av vannet, og hakkemat av fisken. Elver som brått tømmes for vann, så fisken strander og dør. – Det er ingen tvil om at fisken lider, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet. Tilsynet slår fast at dette skjer i vannkraft-elver over hele landet. (nrk.no 30.12.2022).)

– Staten brøt loven. Har plikt til å stanse fiskedød i kraftverket. (– Staten brøt loven For det første hadde Staten plikt til å stanse fiskedøden, uavhengig av konsesjonsfritaket, mener Fauchald.) (- Svaret har vært at Staten har gitt kraftverket konsesjonsfritak, og dermed fratatt seg selv myndighet til å gripe inn med tvang.)

(Anm: – Staten brøt loven. Har plikt til å stanse fiskedød i kraftverket. Staten har ansvaret for fiskedøden ved Fosstveit kraftverk, sier jusprofessor. I 14 år har kraftverket i Agder kvernet opp utrydningstruet fisk. Det kan stanses på dagen, sier han. Turbinen ved Fosstveit kraftverk i Agder har tatt livet av flere hundre kilo fisk siden starten i 2008. NRK har vist bilder av hauger med oppkappet ål, og spurt hvorfor fiskedøden får fortsette. Svaret har vært at Staten har gitt kraftverket konsesjonsfritak, og dermed fratatt seg selv myndighet til å gripe inn med tvang. Men det er ikke riktig, sier professor i miljørett Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo. – Staten brøt loven For det første hadde Staten plikt til å stanse fiskedøden, uavhengig av konsesjonsfritaket, mener Fauchald. –Både energimyndigheten og miljømyndigheten kunne ha grepet inn, sier Fauchald. Han viser til hjemler i Naturmangfoldloven, Vannforskriften og Damsikkerhetsforskriften. For det andre var konsesjonsfritaket i seg selv ulovlig, og dermed ugyldig, ifølge Fauchald. –Kraftverket ligger i et vernet vassdrag, og var klart konsesjonspliktig etter Vannressursloven, sier han. (nrk.no 26.6.2022).)

- Mener flere studentsamskipnader bryter loven. Ved å opprette og kontrollere egne depositumskontoer for innbetalinger, mener førsteamanuensis i rettsvitenskap at mange av studentsamskipnader bryter loven.

(Anm: Mener flere studentsamskipnader bryter loven. Ved å opprette og kontrollere egne depositumskontoer for innbetalinger, mener førsteamanuensis i rettsvitenskap at mange av studentsamskipnader bryter loven. Husleieloven sier at alle som betaler depositum skal ha en egen depositumskonto hos en finansinstitusjon. Dette er en lov som skal sikre rettferdighet i etterkant av et leieforhold, ved at en ekstern part har kontroll over pengene. I en ny vitenskapelig artikkel i Kritisk Juss viser Marius Storvik, som er jurist ph.d. og førsteamanuensis i rettsvitenskap, det han mener er ulovlige praksiser hos samskipnadene. (nrk.no 12.9.2022).)

- Er studentsamskipnadenes depositumspraksis lovlig?

(Anm: Er studentsamskipnadenes depositumspraksis lovlig? I artikkelen redegjøres det for kritikk i media av samskipnadenes depositumspraksis. Med utgangspunkt i kritikken undersøkes depositumspraksis i alle landets studentsamskipnader. Undersøkelsen viser at depositumspraksis hos 8 av 14 samskipnader avviker fra husleielovens normalordning. Samskipnadene, som bryter med husleielovens normalordning, hevder at en forskrift gir hjemmel for avvikene. Med rettsdogmatisk metode undersøkes først hovedregelen om depositum i husleielovens § 3-5. Deretter undersøkes om en forskriftsbestemmelse unntar samskipnadene fra hovedregelen i husleieloven. Det konkluderes med at samskipnadenes praksis med selv å gjennomføre depositumsavregning og utbetaling av depositum etter flytting er ulovlig. I det siste punktet diskuteres mulige virkninger av og årsaker til lovbruddet, og det oppfordres til en opprydning. (tidsskrifter/kritisk-juss/2022/2/artikkel/storvik.no 12.9.2022).)

(Anm: Ditt juridiske bibliotek. Tilgjengelig, oppdatert og nedlastbart (juridika.no/om-juridika).)

– I nokre typar saker kan du få økonomisk støtte til juridisk rådgiving eller støtte til å føre ei rettssak for domstolane.

(Anm: I nokre typar saker kan du få økonomisk støtte til juridisk rådgiving eller støtte til å føre ei rettssak for domstolane. Bruk rettshjelpskalkulatoren vår for å finne ut om du kan ha rett på fri rettshjelp. Ta kontakt med Statsforvaltaren eller ein advokat for å få fri rettshjelp. Fri rettshjelp er advokathjelp som heilt eller delvis blir dekt av staten. Fri rettshjelp omfattar både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er rettleiing og hjelp i juridiske spørsmål utanfor rettargang. Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolane. (…) Inntekts- og formuesgrense For å få fri rettshjelp må du ha ei bruttoinntekt som ligg under inntektsgrensene i rettshjelplova. Frå januar 2022 er inntektsgrensa for einslege 320 000 kroner, og grensa for ektefeller og sambuarar er 490 000 kroner. Formuesgrensa er 100 000 kroner. Statsforvaltaren og domstolane kan i visse tilfelle gjere unntak frå reglane om inntekts- og formuesgrenser. Uavhengig av kva du har i inntekt og formue kan du få fri rettshjelp i barnevernssaker for Fylkesnemnda for sosiale saker – i saker for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern og rettssaker om utskriving frå tvangspålagt psykisk helsevern – i saker om militærnekting – i saker om tvangsekteskap – i saker der eit valdsoffer krev erstatning frå gjerningsmannen - i saker om erstatning for ugrunna straffeforfølging – for å vurdere melding i samband med valdtekt – for å vurdere melding i sak om menneskehandel ­– i saker om NAVs feilaktige praktisering av EUs trygdeforordning (statsforvalteren.no 10.1.2022).)

(Anm: Norges offentlige utredninger 2020: 5. Likhet for loven. Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven). (regjeringen.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Trygdeskandalen: Nav-ofre saksøker staten og krever oppreisning. (– Det går på rettssikkerhet og ansvaret til staten overfor hver enkelt nordmann når den gjør feil.)

(Anm: Trygdeskandalen: Nav-ofre saksøker staten og krever oppreisning. – Det går på rettssikkerhet og ansvaret til staten overfor hver enkelt nordmann når den gjør feil. Nå opplever vi bare ansvarsfraskrivelse og trenering, sier Rune Halseth og Marianne Evensen. – Vi blir rasende når vi ser hvordan Nav behandler mennesker, sier Rune Halseth og Marianne Evensen. Det er organisasjonen NAV-Oppryddingen, Rune Halseth, Marianne Evensen og en person til som saksøker staten.
De tre er piloter i en sak som kan få betydning for tusenvis av andre Nav-brukere. De ble feilaktig dømt for trygdesvindel. Halseth sonet blant drapsmenn og hardbarkede kriminelle. Evensen, som er kreftsyk, sonet 61 døgn i fengsel. (aftenposten.no 12.7.2022).)

- Nav-offer fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nav-offer Marianne Evensen ble straffeforfulgt i seks år og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Statens erstatning opplever hun «som en trøkk i trynet».

(Anm: Nav-offer fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nav-offer Marianne Evensen ble straffeforfulgt i seks år og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Statens erstatning opplever hun «som en trøkk i trynet». «Etter en konkret vurdering av saken, er vi kommet til at oppreisningsbeløpet passende settes til kr 70.000». Det skriver Statens sivilrettsforvaltning (SFR) som har innvilget Marianne Evensen som en av de første oppreisning etter trygdeskandalen. Evensen ble feilaktig dømt til 75 dagers fengsel for trygdesvindel. Erstatningen tilsvarer 933 kroner pr. idømt fengselsdøgn. (aftenposten.no 25.4.2022).)

- Nav-offeret sonet feilaktig 85 døgn i høyrisikofengsel. Får 150.000 kroner i oppreisning. (– Jeg føler meg enda mer krenket når jeg får en slik latterlig sum.) (- Det sier Nav-offer Rune Halseth om oppreisningen for feilaktig soning blant drapsmenn.)

(Anm: Nav-offeret sonet feilaktig 85 døgn i høyrisikofengsel. Får 150.000 kroner i oppreisning. – Jeg føler meg enda mer krenket når jeg får en slik latterlig sum. Det sier Nav-offer Rune Halseth om oppreisningen for feilaktig soning blant drapsmenn. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har gitt Halseth 150.000 i oppreisning. Det er en erstatning som skal kompensere for krenkelse og ikke-økonomisk skade. I tillegg får Halseth 57.641 kroner i erstatning for advokatutgifter knyttet til soningen fra flere år tilbake. Men staten tilkjenner ham ikke ett øre i renter for beløpet han har lagt ut. (aftenposten.no 30.8.2022).)

- Staten nekter Nav-offer fri rettshjelp. Har ikke «prinsipiell interesse». (- Morten Wold (Frp) mener det vil være «ukollegialt» å svare.) (- Evensen ønsker å anke vedtaket med krav om større oppreisning for urett og den påkjenningen hun er påført. Hun er kreftsyk og uføretrygdet med 299.000 kroner i inntekt og har null formue.) .) (- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har avslått Evensens søknad om fri rettshjelp.)

(Anm: Staten nekter Nav-offer fri rettshjelp. Har ikke «prinsipiell interesse». Staten nekter å gi fri rettshjelp til Nav-offer Marianne Evensen som feilaktig sonet 61 døgn i fengsel. Saken er ikke av «prinsipiell karakter», heter det. Marianne Evensen er misfornøyd med oppreisningen for 61 døgn i fengsel. Nå nekter staten fri sakførsel for å klage på summen. – Jeg blir både sjokkert og satt ut. Og indignert over hvor lite kompetanse det er i forvaltningen i behandlingen av oss, sier Marianne Evensen fra Lunde i Telemark. Hun ble dømt for trygdebedrageri og sonet 61 døgn i fengsel i 2017. Men i 2019 ble det kjent at Nav i en årrekke hadde feilpraktisert reglene. Nav nektet eller hadde krevd tilbake ytelser til personer som oppholdt seg i EØS-området. Høsten 2021 ble Evensen frikjent. I vår fikk hun 70.000 kroner i oppreisning av Statens sivilrettsforvaltning (SSF). Evensen ønsker å anke vedtaket med krav om større oppreisning for urett og den påkjenningen hun er påført. Hun er kreftsyk og uføretrygdet med 299.000 kroner i inntekt og har null formue. (aftenposten.no 30.6.2022).)

- Synspunkt |: En menneskerett - å kunne skjule egne ulovligheter? (- Når stortingsrepresentantene nå granskes av Riksrevisjonen, gjelder ikke straffeprosessen.)

(Anm: Øystein Blymke. Synspunkt |: En menneskerett - å kunne skjule egne ulovligheter? Når stortingsrepresentantene nå granskes av Riksrevisjonen, gjelder ikke straffeprosessen. Da gjelder det først og fremst å finne ut om stortingsrepresentantene har etterfulgt sine egne lover og regler, påpeker kronikkforfatteren. Riksrevisjonen gransker for tiden stortingspolitikernes bruk av egne økonomiske ordninger. SYNSPUNKT: Gransker gjør også politiet, men da bare etter anmeldelse, og etter fattet mistanke, med eventuelt påfølgende etterforskning. Og da følges strenge straffeprosessuelle regler. Når stortingsrepresentantene nå granskes av Riksrevisjonen, gjelder ikke straffeprosessen. Da gjelder det først og fremst å finne ut om stortingsrepresentantene har etterfulgt sine egne lover og regler, om hvilke godtgjørelser de er berettiget til. Og hvis Riksrevisjonen skulle fatte mistanke om at representantene ikke har det, kan det tenkes at «saken» vurderes så vidt alvorlig, at politiet underrettes. (dagensperspektiv.no 10.6.2022).)

- Flertall på Stortinget: Riksrevisjonen får ikke gi politiet bevis om politikere. (- Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) gikk torsdag før lunsj opp på Stortingets talerstol.) (- Der la han frem forslag til en lov som er blitt anklaget for å skjerme politikere mot straffeforfølgelse.)

(Anm: Flertall på Stortinget: Riksrevisjonen får ikke gi politiet bevis om politikere. Til vanlig kan Riksrevisjonen dele hva de vil med politiet. Nå går Stortinget inn for at det ikke skal gjelde når politikernes egne goder skal granskes. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) gikk torsdag før lunsj opp på Stortingets talerstol. Der la han frem forslag til en lov som er blitt anklaget for å skjerme politikere mot straffeforfølgelse. Bakgrunnen er Aftenposten og andre mediers avsløringer om pendlerboliger og andre goder de folkevalgte har. Stortinget har sagt at Riksrevisjonen skal granske om noen politikere har misbrukt de økonomiske ordningene. (aftenposten.no 2.6.2022).)

- Riksrevisjonen må legge bånd på seg når de gransker politikerne. (- Finner Riksrevisjonen mulige straffbare forhold, står de alltid fritt til å politianmelde.) (- Men når de gransker 500 politikere, kan de ikke kontakte politiet.) (- Årsak? Stortinget har bestemt det.)

(Anm: Riksrevisjonen må legge bånd på seg når de gransker politikerne. Finner Riksrevisjonen mulige straffbare forhold, står de alltid fritt til å politianmelde. Men når de gransker 500 politikere, kan de ikke kontakte politiet. Alle steiner skal snus i pendlerbolig-sakene. Det har stortingspresidenten lovet. Derfor valgte Stortinget blant annet at Riksrevisjonen skulle granske saken. Aftenposten kan i dag avdekke at det er forhold ved pendlerbolig-sakene som Riksrevisjonen ikke kan undersøke. Årsak? Stortinget har bestemt det. Kan ikke varsle politiet Vanligvis kan Riksrevisjonen kontakte politiet eller andre kontrollmyndigheter dersom de finner mulige straffbare forhold. Det står i riksrevisjonsloven. Men Riksrevisjonen kan ikke varsle politiet eller skattemyndighetene om det de finner i pendlerbolig-saken. Alt Riksrevisjonen har å melde, vil stå i rapporten deres. Den er tidligst klar i begynnelsen av 2023. – Stortingets oppdrag til oss er at vi skal revidere systemet og granske enkeltpersoner. Vi overleverer vår rapport til Stortinget, som da tar stilling til det, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Aftenposten. – Er det riktig at det skal være opp til et politisk flertall i Stortingets presidentskap om de skal politianmelde seg selv eller sine egne partifeller? – Vi er Stortingets kontrollorgan. Og vi er uavhengige i vårt arbeid. Men her har Stortinget gitt oss et oppdrag, der de har lagt rammene. Vi forholder oss til det. – I andre revisjoner kan dere varsle politi og skattemyndighetene? – Ja, det er riktig. (aftenposten.no 24.10.2022).)

- Pendlerbolig-granskingen: Stortinget vil stramme inn Riksrevisjonens mulighet til å gi opplysninger til politiet. (- Riksrevisjonen gransker nå politikernes bruk av egne økonomiske ordninger.) (- Vil begrense muligheten til å gi politiet informasjon Nå vil Stortinget begrense granskernes mulighet til å gjøre nettopp dette. Det kommer frem i forslaget til en særlov som Stortingets presidentskap har foreslått skal gjelde for akkurat denne granskingen.) (- «Amnestilignende regel».) (- Men dette førte til reaksjoner fra professorer som skulle vurdere forslaget.) (- «Når Presidentskapets mandat til Riksrevisjonen har hatt til hensikt å styrke tilliten til de folkevalgte, vil en slik amnestilignende regel kunne virke kontraproduktiv», påpekte hun også.)

(Anm: Pendlerbolig-granskingen: Stortinget vil stramme inn Riksrevisjonens mulighet til å gi opplysninger til politiet. Riksrevisjonen gransker nå politikernes bruk av egne økonomiske ordninger. Stortingets presidentskap ønsket å forby granskerne å dele informasjon med politiet, men modererte forslaget etter kritikk. I januar ble det klart at Riksrevisjonen skal foreta en full gjennomgang av stortingspolitikernes økonomiske goder. Det skjedde etter en høst der Aftenposten hadde avslørt problematisk bruk av politikernes gratis pendlerboliger. Avisen avdekket også den manglende kontrollen av ordningen. I tillegg avslørte Dagens Næringsliv hvordan politikere hadde fått utbetalt urettmessig etterlønn. Riksrevisjonen er underlagt Stortinget og forvaltningens vaktbikkje. Virksomheten er regulert i en egen lov. Her står det at Riksrevisjonen kan «underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonen kommer frem forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling». Vil begrense muligheten til å gi politiet informasjon Nå vil Stortinget begrense granskernes mulighet til å gjøre nettopp dette. Det kommer frem i forslaget til en særlov som Stortingets presidentskap har foreslått skal gjelde for akkurat denne granskingen. «Opplysninger som Riksrevisjonen mottar fra private personer og foretak, (...) kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene», heter det i forslaget. – Det er for å hindre selvinkriminering. Det er et vern som de som involveres i den saken, må ha. Det er et ryddig prinsipp, tenker jeg, sier første visepresident Svein Harberg (H) til Aftenposten.  (aftenposten.no 31.5.2022).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. (- Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent.) (- Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021.)

(Anm: 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelige forhold i 2021, det er en økning på 30 prosent sammenlignet med året før. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021. Dette er en økning fra 12 701 rapporter året før. Økningen er på 30 prosent, det kommer frem i årsrapporten til EFE (Enheten for finansiell etterretning). Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent. Avdelingsleder i EFE i Økokrim, Sven Arild Damslora, forklarer at økningen i antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner viser at bankene gjør et godt arbeid. (finanswatch.no 23.5.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Den viktigste rettssaken. (- Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem?)

(Anm: Den viktigste rettssaken. Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem? For snart tre år siden holdt den prisbelønte og anerkjente walisiske journalisten Carole Cadwalladr et femten minutter langt foredrag som skulle bli legendarisk. Hun fortalte om sitt gravearbeid for avisa The Observer, der hun og kolleger hadde avslørt kreftene som sto bak Brexit. Hun fortalte om hvordan tech-giganten Facebook hadde blitt misbrukt, slik at velgere ble manipulert til å stemme «leave» og ikke «remain». Og hun snakket om båndene mellom mangemillionærer, russiske interesser og høyreradikale aktører. Om hvordan enorme pengebeløp hadde blitt brukt til å spre løgner om EU på vegne av leave-kampanjen. (dagsavisen.no 22.1.2022).)

(Anm: Saksomkosninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Høyre og SV stiller kontrollspørsmål om praksis i norsk oljepolitikk. (- En junidag i fjor sommer ble søknaden for utbygging av Breidablikk godkjent. Oljefeltet skal levere olje frem til 2044. På dette tidspunktet var Tina Bru (H) olje- og energiminister og ansvarlig for departementet som godkjente søknaden. Nå, litt under et år etter godkjennelsen blir det sådd tvil om den var i tråd med loven. Nærmere bestemt Grunnloven.)

(Anm: Høyre og SV stiller kontrollspørsmål om praksis i norsk oljepolitikk. En manglende klimavurdering på oljefeltet Breidablikk er bakgrunnen for spørsmålene. Nå krever de to partiene svar om hvordan departementet har forholdt seg til gjeldende rett. Peter Frølich (H) er leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han sier det verserer ulike versjoner av hva som har skjedd i godkjenningen av oljefeltet Breidablikk. En junidag i fjor sommer ble søknaden for utbygging av Breidablikk godkjent. Oljefeltet skal levere olje frem til 2044. På dette tidspunktet var Tina Bru (H) olje- og energiminister og ansvarlig for departementet som godkjente søknaden. Nå, litt under et år etter godkjennelsen blir det sådd tvil om den var i tråd med loven. Nærmere bestemt Grunnloven. (aftenposten.no 1.5.2022).)

- Lover og lovarbeid.

(Anm: Lover og lovarbeid. (regjeringen.no - Sist oppdatert: 03.10.2018).)

- «Skjer det ingen radikale endringer i advokatbransjen leverer jeg antagelig inn bevillingen». (– Hva var det som fikk deg til å komme med denne utblåsningen nå?) ( – Det er jo diskusjonen rundt rettshjelpsatsen. Jeg tror de voldsomme inntektene i forretningsjussbransjen kanskje vært medvirkende til at den offentlige rettshjelpsatsen er så lav.) (- Folk går rundt og tenker at advokater tjener 20 millioner i året, men virkeligheten er at en som jobber for det offentlige, som meg, har veldig lite til felles med de som jobber for private satser.)

(Anm: «Skjer det ingen radikale endringer i advokatbransjen leverer jeg antagelig inn bevillingen». Etter 10 år som advokat tar Inger Zadig oppgjør med en bransjekultur hun mener viser klare sykdomstegn. «For første gang drister jeg meg til å innrømme offentlig at disse virkelighetsbeskrivelsene er høyst forenlige med egne erfaringer, og ene og alene årsaken til at jeg flyktet fra forretningsadvokatbransjen for snart 7 år siden». Slik åpnet Inger Zadig en tråd på Twitter tirsdag. Bakgrunnen var et innlegg som i helgen ble publisert på den anonyme bloggen «Justus Jensen», med tittelen «Advokatbransjen – en syk bransje». Bloggen er skrevet av en person som oppgir å være jurist i «god og trygg stilling», men som frykter konsekvensene for karriere og anseelse blant jurister dersom vedkommende skulle skrevet under eget navn. (…) – Min første tanke da jeg leste blogginnlegget, var at jeg skjønner godt at han vil være anonym. Men så tenkte jeg at noen må kunne si det åpent også, sier Zadig. Etter at hun var ferdig utdannet i 2012, tilbragte hun tre år i Wikborg, før hun i 2015 ble advokat og senere partner i Elden. (…) – Hva var det som fikk deg til å komme med denne utblåsningen nå? – Det er jo diskusjonen rundt rettshjelpsatsen. Jeg tror de voldsomme inntektene i forretningsjussbransjen kanskje vært medvirkende til at den offentlige rettshjelpsatsen er så lav. Folk går rundt og tenker at advokater tjener 20 millioner i året, men virkeligheten er at en som jobber for det offentlige, som meg, har veldig lite til felles med de som jobber for private satser.  Jeg merker jo at når jeg snakker med folk, så tror de jeg har millionlønn siden jeg er partner. Men nei, jeg har ikke det, og de tror nesten ikke på meg. (rett24.no 18.2.2022).)

- Advokatbransjen - en syk bransje. I slutten av januar slo en bombe ned i norsk advokatbransje: To av de aller største advokatfirmaene i landet, Wiersholm og Thommessen, var under etterforskning av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, for å ha utgitt advokatfullmektiger for å være «ekte» advokater. (- Etter straffeloven § 167 er å utgi seg for å være advokat uten å være det, straffbart med fengsel inntil 6 måneder.)

(Anm: Advokatbransjen - en syk bransje. I slutten av januar slo en bombe ned i norsk advokatbransje: To av de aller største advokatfirmaene i landet, Wiersholm og Thommessen, var under etterforskning av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, for å ha utgitt advokatfullmektiger for å være «ekte» advokater. Advokatene i styret i Wiersholm fikk en advarsel av Tilsynsrådets styre - den strengeste disiplinærreaksjonen en advokat kan motta. Advokatfirmaet skal prise seg lykkelig over å «kun» ha sluppet med en advarsel for den ulovlige tittelbruken. Etter straffeloven § 167 er å utgi seg for å være advokat uten å være det, straffbart med fengsel inntil 6 måneder. Tilsynsrådet antyder også at tittelbruken har hatt økonomisk motivasjon: «Selskapet får en annen posisjon i Norge og internasjonalt som følge av at det fremstår som et større advokatfirma enn det faktisk er. Tittelen er også benyttet ved fremleggelse av tilbud til potensielle klienter, og har i den forbindelse etter det opplyste vært knyttet opp mot intervaller for timepris», skriver de i avgjørelsen. At toppadvokatfirmaer kan ha forledet sine klienter til å betale mer i tro om at de har gjort det for personer med titler de egentlig ikke har, er sjokkerende, og reiser spørsmål om ikke også bedrageribestemmelsen i straffeloven er overtrådt. Hvordan har så de «beste» advokatene i landet (iallfall basert på Finansavisens lønnsstatistikk og rangeringer) endt opp med å systematisk bryte loven på potensielt straffbar måte i egne rekker? Når man graver i det, kommer ubehagelige sannheter og sykdomstegn til syne. Strukturelle forhold som de fleste vet om, men ingen sier fra om. (justusjensen.blogspot.com 13.2.2022).)

Stadig færre klagere får medhold i disiplinærutvalgene.

(Anm: Stadig færre klagere får medhold i disiplinærutvalgene. Antall klienter som klager på advokaten sin har vært relativt stabilt de siste åtte årene, men andelen som får medhold i disiplinærutvalgene har vært jevnt synkende. (rett24.no 16.2.2022).)

(Anm: Advokatforeningens disiplinærutvalg. (advokatforeningen.no).)

- Advokatforeningens disiplinærutvalg.

(Anm: Advokatforeningens disiplinærutvalg. (advokatforeningen.no 1.2.2021).)

- Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

(Anm: Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn og kontroll med alle landets praktiserende advokater og rettshjelpere. (advokatforeningen.no 11.2.2021).)

- VELKOMMEN TIL ADVOKATKLAGEORDNINGEN

(Anm: VELKOMMEN TIL ADVOKATKLAGEORDNINGEN. En tjeneste fra Advokatforeningen og DISIPLINÆRNEMNDEN. KLAGE PÅ ADVOKATER. Alle advokater plikter å følge «Regler for god advokatskikk». Dersom du mener advokaten har brutt disse, kan du klage til Advokatklageordningen. Du kan også klage dersom du mener advokaten krever et urimelig høyt salær. Klageordningen er gratis. Innlogging og registrering foregår via ID Porten driftet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Du logger deg på med elektronisk ID. (advokatklageordningen.no).)

- DN mener: En god advokat koster. Den regningen må samfunnet dekke for de dårligst stilte.

(Anm: Leder. DN mener: En god advokat koster. Den regningen må samfunnet dekke for de dårligst stilte. Å satse på at advokater tar på seg oppdrag av ren idealisme er en risikabel strategi. (…) Salærsatsen i straffesaker og saker der personer innvilges fri rettshjelp. ligger på 1085 kroner per time, noe Advokatforeningen mener bør oppjusteres til 1560 kroner etter mange år med underregulering. Den nye regjeringen økte riktignok satsen med 22 kroner i sitt budsjett, men denne gesten har ikke akkurat hjulpet på stemningen. (nrk.no 12.11.2021).)

- Sjokkdom utløser barnevernsbråk. En leder i barnevernet må gå fri, selv om Oslo tingrett finner det bevist at hun forsøkte å påvirke en ansatt til å lyve om en familie i fylkesnemnda.

(Anm: Sjokkdom utløser barnevernsbråk. En leder i barnevernet må gå fri, selv om Oslo tingrett finner det bevist at hun forsøkte å påvirke en ansatt til å lyve om en familie i fylkesnemnda. Det svekker tilliten til barnevernet, hevder eksperter, som krever lovendring. OPPRØRENDE: Oslo tingretts ferske frifinnelse av en leder i barnevernet skaper bølger. Eksperter krever lovendring. - Dette svekker tilliten til et system som allerede sliter med tilliten hos mange, sier 1. nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité, Tage Pettersen (H), til Dagbladet. Tirsdag skrev Dagbladet at en leder i barnevernet i Alna bydel i Oslo, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. Tingretten fastslår at lederens e-postkorrespondanse med barnevernspedagog Pia Monclair i samme barnevernstjeneste var egnet til å påvirke hennes forklaring for fylkesnemnda, hvor hun skulle vitne om en familie i en barnevernssak. Likevel falt tingretten ned på at den tiltalte barnevernslederen må frifinnes. (dagbladet.no 31.1.2022).)

- Barnevernsleder frifunnet: -Helt utrolig. En leder i barnevernet, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. (- Like før barnevernspedagog Pia Monclair i Alna barnevernstjeneste skulle vitne om en familie i fylkesnemnda, mottok hun e-post fra en leder i barnevernstjenesten som hun oppfattet som en instruks om å lyve.) (- Frifunnet.) (- Likevel faller tingretten ned på at tiltalte må frifinnes. Dette henger sammen med at fylkesnemnda ikke er en domstol, men et domstolsliknende forvaltningsorgan.) (- «Retten mener at handlingen ikke er omfattet av straffeloven § 157, fordi Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ikke er omfattet av begrepet «rettsvesenet» i bestemmelsen», heter det.)

(Anm: Barnevernsleder frifunnet: -Helt utrolig. En leder i barnevernet, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. Det får fageksperter til å reagere kraftig. - Tingretten har med denne dommen etablert lovlige lovløse tilstander for offentlig ansatte i fylkesnemndene, sier mangeårig barnevernsadvokat Rikke Arnesen i FAM Advokat til Dagbladet. Hun mener likevel tingrettens vurderinger kan være riktige, og at saken har avdekket et «hull» i lovverket. (…) Arnesen er ikke alene om å reagere kraftig på den ferske frifinnelsen av en leder i barnevernet i Alna bydel i Oslo, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet. Bakgrunnen for tiltalen var det som skjedde da en barnevernssak sto for fylkesnemnda seinsommeren 2020. (…) Like før barnevernspedagog Pia Monclair i Alna barnevernstjeneste skulle vitne om en familie i fylkesnemnda, mottok hun e-post fra en leder i barnevernstjenesten som hun oppfattet som en instruks om å lyve. (…) Straffesak Monclair lot seg imidlertid ikke påvirke til å endre sin forklaring for fylkesnemnda. Barnevernssaken kulminerte i februar i fjor med en knusende dom i Oslo tingrett, hvor barnevernstjenesten fikk skarp kritikk for å ha holdt to barn atskilt fra sine foreldre i flere år. I behandlingen av barnevernssaken, har først fylkesnemnda og seinere tingretten kritisert barnevernslederens framferd overfor Monclair. (…) «Vurdert isolert framstår e-postene som oppfordringer til Monclair om å endre forklaring», påpekte Oslo tingrett. Det ble reist straffesak mot barnevernslederen i Alna bydel etter politianmeldelse fra foreldrene i barnevernssaken. Også i den ferske dommen i straffesaken, slår Oslo tingrett fast at «det er klart at Xs (tiltaltes) handlinger er egnet til å påvirke Monclairs forklaring» og at «e-posten synes å ha lite annet formål enn å påvirke hva Monclair skulle si til fylkesnemnda i sin forklaring». (dagbladet.no 25.1.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Når eiendomsmeglere blir premiert for å sende lånekunder til banken, bør Finanstilsynet kjenne sin besøkelsestid. (- Det er påfallende at Finanstilsynet er så bekymret for sammenblandingen mellom bank og eiendomsmegling, men gjør så lite med det.)

(Anm: Når eiendomsmeglere blir premiert for å sende lånekunder til banken, bør Finanstilsynet kjenne sin besøkelsestid. Det er påfallende at Finanstilsynet er så bekymret for sammenblandingen mellom bank og eiendomsmegling, men gjør så lite med det. DNB bruker premier, stillingsinstrukser og interne måltall for å få eiendomsmeglere og bankansatte til å henvise kunder til hverandre. Ifølge stillingsinstruksen til en eiendomsmegler i DNB skal hen «være ansvarlig for å formidle flest mulig boliglån og plasseringer av overskuddslikviditet, ved å henvise til bankens kunderådgivere». (dn.no 25.4.2022).)

- Finanstilsynet advarer bankene mot å kaste ut «skumle» kunder. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier seksjonssjef Anders Schiøtz Worren i Finanstilsynet. (- Årsaken handler om at kundene kan være en risiko etter hvitvaskingsloven.)

(Anm: Finanstilsynet advarer bankene mot å kaste ut «skumle» kunder. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier seksjonssjef Anders Schiøtz Worren i Finanstilsynet. Et fenomen sprer seg i det stille blant norske banker: Nordmenn kastes ut og mister banktjenester, og det gjelder alt fra kriminelle til de aller mektigste. Finanstilsynet er nå bekymret over at nordmenn og organisasjoner mister tilgang til grunnleggende banktjenester. Ikke bare nektes de å åpne nye kontoer hos bankene – de blir også kastet ut av eksisterende kundeforhold. Årsaken handler om at kundene kan være en risiko etter hvitvaskingsloven. Anders Schiøtz Worren leder Finanstilsynets seksjon for anti-hvitvasking og betalingsforetak, som gjør kontroller med bankenes bruk av og brudd på hvitvaskingsregler. Gjennom kontrollene får Finanstilsynet overblikket over hvordan den norske banknæringen praktiserer hvitvaskreglene. Schiøtz Worren ser nå en ny tendens til at kunder nå kastes ut fra banker i strid med hvitvaskingsreglene. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier han. (dn.no 18.11.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Demokratiet kan ikke tas for gitt. (- I 2021 har det skjedd flere endringer som svekker demokratiet og rettsstaten i Norge.)

(Anm: Leder. Demokratiet kan ikke tas for gitt. I 2021 har det skjedd flere endringer som svekker demokratiet og rettsstaten i Norge. Ingen kan ta for gitt at det norske demokratiet og rettsstaten holdes oppe av seg selv. Det var i en usedvanlig klar tekst i Morgenbladet tidligere denne uken at landets ledende jurister ropte varsko om at demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes. De pekte på åtte endringer som har skjedd i 2021, som presser de grunnleggende prinsippene om åpenhet, folkestyre og politisk kontroll lenger utover sidelinjen. (vl.no 10.12.2021).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk. (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

- Kampen om de hemmelige dokumentene. (- I over to hundre år har Norges øverste folkevalgte fått se hemmelige dokumenter om hvordan landet styres, for å kontrollere regjeringen.) (- Nå frykter flere at en ny veileder skal sette en stopper for det.)

(Anm: Kampen om de hemmelige dokumentene. I over to hundre år har Norges øverste folkevalgte fått se hemmelige dokumenter om hvordan landet styres, for å kontrollere regjeringen. Nå frykter flere at en ny veileder skal sette en stopper for det. Hva har Krim-krigen på 1850-tallet, Vidkun Quisling og Menstadslaget, norsk okkupasjon av Grønland, 2. verdenskrig, salg av håndgranater til Cuba, gruveulykkene i Kings Bay, ny hovedflyplass på Gardermoen og bankkrisen på 90-tallet til felles? Stortinget fikk innsyn i interne, og noen ganger hemmeligstemplede, regjeringsdokumenter. De ga svar på hva som faktisk hadde skjedd og hvem som hadde ansvaret. Retten til innsyn er omtalt i Grunnlovens paragraf 75 f: «Det tilkommer Stortinget (...) å la seg forelegge statsrådets protokoller og alle offentlige innberetninger og papirer». Nå frykter jusprofessorer og stortingsveteraner at innsynsretten uthules, og på sikt fjernes, slik at regjeringen og embetsverket kan slippe at noen får se dem i alle kortene. – Urovekkende – Det er urovekkende at Statsministerens kontor nå sår tvil om det rettslige grunnlaget for effektiv demokratisk kontroll i Norge, i strid med Grunnlovens ord og Stortingets syn. Det skrev nylig jusprofessorene Christoffer C. Eriksen (UIO), Benedikte M. Høgberg og Eirik Holmøyvik i VG. De tre jobber blant annet med statsrett. – Både Stortinget og regjeringen må kjenne sine roller, sier Holmøyvik. Han er medlem i Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning, som gir råd til land om rettsutvikling. (vg.no 12.12.2021).)

- Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes.

(Anm: Av Hans Petter Graver | Benedikte Moltumyr Høgberg | Eirik Holmøyvik | Christoffer Eriksen og Anine Kierulf. Maktforskyvning: Faren er at summen av endringer fører oss ut på et skråplan hvor det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot nye inngrep i Stortingets mulighet til å utøve demokratisk kontroll, skriver innleggsforfatterne. Det heter i Grunnloven paragraf 2 at denne loven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det siste året har vi sett flere endringer som svekker både demokratiet og rettsstaten i Norge. Utviklingen bekymrer oss. Vi forklarer her åtte endringer i lov, retningslinjer og praksis som har ledet til mindre åpenhet og innsyn, samt en svakere demokratisk og politisk styring og kontroll. (…) 5. Innsynsadgangen til Sivilombudet begrenset ved lov Muligheten til å få innsyn i det staten driver med, har vært gjenstand for vesentlige svekkelser det siste året. I mai vedtok Stortinget ny lov om Sivilombudet. Den avskar ombudets innsyn i regjeringsnotater og dokumenter som tilhører disse notatene. Tradisjonelt har terskelen for å be om regjeringsnotater vært høy, og det er derfor særlig unntaket for «dokumenter som tilhører disse» som gir økt makt til embetsverket. Knapt noe dokument i statsforvaltningen er helt fri for koblinger til regjeringsnotater, og den nye loven åpner faktisk for at forvaltningen eller SMK etter eget skjønn kan unnta dokumenter fra Sivilombudets innsyn. Det tverrpolitiske Harberg-utvalget som utarbeidet den nye loven, foreslo enstemmig at Sivilombudet skulle ha tilgang på alle nødvendige dokumenter. Men i tolvte time snudde et knapt flertall på Stortinget, etter påtrykk fra daværende stortingspresident, og Sivilombudet er allerede blitt møtt med økende innsynsnekt etter at loven ble vedtatt. I stortingsdebatten var Ap, Sp og SV tydelige på at Sivilombudet burde ha ubegrenset innsynsrett. Dette bør de sikre nå som de har flertall på Stortinget. (…) 8. Pressens rett til innsyn uten opphold er utfordret Også pressens og offentlighetens rett til innsyn er blitt begrenset de siste årene. Koronakommisjonen pekte på at det ikke er gitt innblikk i viktige beslutninger ved pandemihåndteringen. Offentlighetslovens krav om at innsyn skal gis straks og senest innen tre dager, ble feiltolket i forkant av høstens valg. Dagens Næringsliv og VG ba om innsyn i Finansdepartementets korrespondanse i anledning nedsettelsen av et utvalg som skal vurdere hvorvidt oljefondet skal være mer uavhengig av Norges Bank og av politisk styring enn i dag. Pressen fikk ikke tilgang straks, slik loven krever, men måtte vente på grunn av stortingsvalget. Som flere jurister den gang påpekte, er dette en åpenbar feiltolkning av regelverket. Det er ingen grunn til å tro at pressen vil få bedre innsynsadgang etter hvert som også Sivilombudet og Stortinget får begrenset sin rett til innsyn. Selv kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk nylig avslag fra Finansdepartementet om innsyn i saksdokumentene. Om ikke kontroll- og konstitusjonskomiteen gis innsyn i departementets juridiske vurderinger, kan komiteen heller ikke kontrollere om statsråden brøt loven da han utsatte innsyn for pressen av hensyn til valgkampen. Da har det norske folk ved Stortinget i realiteten ingen kontrollmuligheter igjen. (morgenbladet.no 9.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Feil om ankesiling i straffesaker. (- Under overskriften «Den stille streiken» 14. januar skriver Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle blant annet om Advokatforeningens aksjon for økte salærsatser.) (- Ankesilingsordningen har alt i alt medført en mer fornuftig bruk av ressursene i rettsapparatet.) (- Den har på ingen måte medført noen uthuling av rettssikkerheten.)

(Anm: Stein Vale, statsadvokat, Oslo statsadvokatembeter. Feil om ankesiling i straffesaker. Under overskriften «Den stille streiken» 14. januar skriver Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle blant annet om Advokatforeningens aksjon for økte salærsatser. Han peker betimelig på at en rettsstat må vedlikeholdes. Stanghelle skriver også om ankesilingsordningen. Ordningen skal ifølge Stanghelle ha undergravet retten til å anke en straffesak. Dette er feil. Den innførte ankesilingsordningen har ikke medført noen begrensning i adgangen til å anke. Det som ble innført for to år siden, var en ordning hvor saker som gjelder forbrytelser som kan medføre fengsel i mer enn seks år, ikke automatisk får en muntlig behandling i ankedomstolen. Også de mer alvorlige sakene får dermed en skriftlig behandling i ankeinstansen av spørsmålet om anken skal behandles muntlig, det vil si i et rettsmøte. Beslutninger om å nekte en anke fremmet skal, uavhengig av strafferamme, være begrunnet. Begrunnelsen skal vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom. (…) Omfattende medieomtale skal naturligvis ikke gi en domfelt rett til muntlig ankebehandling. Ankesilingsordningen har alt i alt medført en mer fornuftig bruk av ressursene i rettsapparatet. Den har på ingen måte medført noen uthuling av rettssikkerheten. (aftenposten.no 19.1.2022).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Det motsatte er bevis. Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. (- Det ubehagelige spørsmålet som melder seg, er dette: Hvis rettssikkerheten og rettferdigheten har hatt så magre kår i en av landets aller mest omtalte straffesaker, hvordan står det til i andre, mindre alvorlige saker?)

(Anm: Det motsatte er bevis. Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. (…) Vi står overfor det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. Kristiansen har måttet leve innesperret som Norges mest forhatte monster i hele sitt voksne liv, inntil han ble løslatt i fjor. (...) Politimesteren i Agder, Kjerstin Askholt, har sagt at det er riktig å etterforske hennes politidistrikt, og at det er viktig for legitimiteten. Det er det lett å si seg enig i, og vi får håpe at hun ikke er den eneste i politiet med en slik innstilling. Denne rettsskandalen må føre til at feil avdekkes, ikke til nye tildekninger og avledningsmanøvrer. Det gjelder ikke bare Agder-politiet. Gjenopptakelseskommisjonen bør også undersøkes. Det framstår som mer og mer utrolig at kommisjonens leder Siv Hallgren var en del av mindretallet som ikke ville gjenåpne saken da Kristiansen til slutt vant fram i fjor. (dagsavisen.no 9.8.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. (– Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen.)

(Anm: Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. Snart ventes en avgjørelse i Baneheia-saken. I sitt første intervju siden løslatelsen sier Viggo Kristiansen til Fædrelandsvennen at han mener saken har snudd. – Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen. (aftenposten.no 11.8.2022).)

- OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen.

(Anm: OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen. De siste DNA-undersøkelsene lar seg ikke analysere. Dermed er politiet ferdig med de tekniske undersøkelsene i Baneheia-saken, og det finnes ingen spor etter Viggo Kristiansen (43). (…) I mars ble det kjent at Oslo-politiet har gitt et laboratorium i Sveits en svært krevende oppgave: Å forsøke å fremskaffe potensielt helt sentrale bevis i Baneheia-saken. (tv2.no 30.8.2022).)

- Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. (- Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket.) (- Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken.)

(Anm: Bjørn Olav Jahr, forfatter av boken «Drapene i Baneheia». Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket. «Han var uinteressert i å lete etter jentene, til stor overraskelse fra mange av dem som kjente ham», skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm 7. september. At Viggo Kristiansen ikke lette etter Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand i mai 2000, er ifølge Slettholm et argument for at han fortsatt kan være skyldig i drap og voldtekt. Dette spekulative argumentet har Slettholm lånt fra mindretallet i Gjenopptakelseskommisjonen. I min siste bok, «Prosessen mot Viggo Kristiansen», fremkommer det at ca. 110 frivillige lette etter jentene. I Kristiansand og omegn bor det ca. 65.000 mennesker. Hva om Kristiansen hadde meldt seg frivillig for å lete etter jentene? Hvordan hadde Slettholm tolket det? DNA-treff «Skjev mediedekning motsatt vei», heter det i Slettholms kommentar. Virkelig? Det finnes ingen refleksjon i Slettholms kommentar om hvorfor stadig flere medier nå omtaler saken i nøytrale vendinger. Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken. Men de fleste har likevel registrert at man nå har funnet flere fullverdige DNA-treff fra Jan Helge Andersen på begge jentene, DNA som tilsier at han har begått grove overgrep. Viggo Kristiansen finnes det ingen spor etter. Andersen har forklart at han satt med ryggen til mens Kristiansen begikk overgrep. (aftenposten.no 9.9.2022).)

- Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» (- Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen.) (- Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen. Viggo Kristiansens forsvarer har i mange år ført en iherdig kamp for å få gjenåpnet saken mot sin klient. I fjor lyktes han. Gjenopptakelseskommisjonen mente bevisene mot Kristiansen i dommen fra 2002 var for svake. Drapene og voldtektene av de to jentene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand i år 2000 skal behandles på nytt i rettssystemet. (…) Skjev mediedekning motsatt vei Snart vil det bli klart hva påtalemyndigheten vil gjøre i saken. De fleste venter at Riksadvokaten vil innstille på at Viggo Kristiansen skal frifinnes. Kanskje kommer avklaringen i neste uke. Én grunn til denne forventningen, er mediedekningen. Det er en slags ironi i at den kan minne om skjevheten fra den gang Kristiansen og vennen Jan Helge Andersen ble pågrepet. Bare med motsatt fortegn: Denne gangen handler det om å vise frem alt som taler for Viggo Kristiansens uskyld. Det er forståelig. Jakten på et justismord er en av journalistikkens viktigste disipliner. Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet. (…) Det er stor sannsynlighet for at Baneheia-saken aldri vil bli oppklart. Slik skal det smertelig nok være i en rettsstat der tvilen skal komme tiltalte til gode. Det gjorde den ikke da Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års fengsel i 2002. (aftenposten.no 7.9.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. (- Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen.) (- Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. Sammendrag Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen. Først presenteres en analyse av gjenåpningsvurderingen av om nye bevis «synes egnet til å føre til frifinnelse», jf. strpl. § 391 nr. 3. Deretter argumenteres det for at det hefter noe paradoksalt over visse dissenser etter dette vurderingstemaet. Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken. Lov og Rett. 2022;61(2).)

- Rødt foreslår å reversere den omstridte loven om Sivilombudets innsynsrett. (- Stortingsflertallet som i vår vedtok at Sivilombudet ikke skulle ha tilgang til såkalte regjeringsnotater, er nå blitt til et mindretall.) (- Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene med støtte fra FrP formuleringen gjennom i.) (- Regjeringsnotater, såkalte R-notater, er arbeidsnotater regjeringen bruker til å forberede saker som skal behandles i statsråd, eller på andre måter.)

(Anm: Rødt foreslår å reversere den omstridte loven om Sivilombudets innsynsrett. Stortingsflertallet som i vår vedtok at Sivilombudet ikke skulle ha tilgang til såkalte regjeringsnotater, er nå blitt til et mindretall. Både nåværende sivilombud Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt i mai. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Den daværende lov om ombudsmannen hadde ingen slike begrensninger, men i loven som ble vedtatt i vår hadde regjeringspartiene tilføyd ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene med støtte fra FrP formuleringen gjennom i. Regjeringsnotater, såkalte R-notater, er arbeidsnotater regjeringen bruker til å forberede saker som skal behandles i statsråd, eller på andre måter. (rett24.no 21.12.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. (- KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter.)

(Anm: Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. Sivilombudet sier det er uheldig at de nå får mindre informasjon for å undersøke om innbyggeres rettigheter er ivaretatt. Flere av Stortingets kontrollorganer kan oppleve det samme i fremtiden, advarer jusprofessor. KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter. Sivilombudet har som oppdrag fra Stortinget å sikre at innbyggernes rettssikkerhet ivaretas i møtet med staten. Arbeidet har blitt vanskeligere det siste halvåret, ifølge Sivilombud Hanne Harlem. I mai vedtok Høyre, med støtte fra Frp, V og KrF en ny lov som hindrer Sivilombudet fra å kreve innsyn både i regjeringsnotater og i dokumenter direkte knyttet til dem. – Uheldig – Vi ser at statsforvaltningen har begynt å bruke unntaket, i innsynssaker rettet mot departementene, sier Harlem til VG. For å ettergå saksbehandlingen forvaltningen ber Sivilombudet ofte om å få oversendt dokumentene i saken til gjennomsyn. Det er her den nye loven kommer inn. – Så langt har vi to konkrete eksempler på det, siden lovendringen 1. juli. Det er altså ikke ofte, men når et departement refererer til unntaket for regjeringsnotater og tilknyttede dokumenter, har vi ingen mulighet til å vite hva som mangler. Det er uheldig, sier Harlem til VG. (vg.no 13.12.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Lovgivere er ikke over loven. (- Stortingets problemer er ikke borte med presidentens avgang.) (- Mediene har i løpet av de siste årene avdekket et massivt misbruk av ordningene med etterlønn, reiseregninger og boliger.)

(Anm: Lovgivere er ikke over loven. Stortingets problemer er ikke borte med presidentens avgang. Det er nå jobben begynner. «Kulturer spiser strategier til frokost,» er det noe som heter. På Stortinget tyder mye på at det er ved lunsjtider kulturen jafser i seg strategiene og setter dem til livs. I alle fall de strategiene som går ut på å ikke utnytte parlamentets mange gode ordninger. Enkeltsakene er blitt for mange til at det fortsatt gir mening å se på dem som enkeltsaker. For tiden er fasit at én tidligere stortingsrepresentant er dømt til fengsel for grovt bedrageri, en annen går gjennom en rettssak der hun er tiltalt for det samme, og politiet har åpnet etterforskning basert på seks kjente tilfeller av tvilsom eller regelstridig bruk av pendlerleiligheter. Flere har også mistet posisjoner etter alvorlige saker knyttet til seksuell trakassering og overgrep. Mediene har i løpet av de siste årene avdekket et massivt misbruk av ordningene med etterlønn, reiseregninger og boliger. (…) Apropos Riksrevisjonen: Det er ikke mange ukene siden det ble avdekket at Andreassens forgjenger Ida Børresen og president Olemic Thommessen kastet Riksrevisjonen på dør og ønsket å avskjære den fra kontroll med Stortinget. Den nyheten kom opp da Aftenposten avdekket store mangler i Stortingets egen kontroll med pendlerboligene. Det naturlige spørsmålet ble: «Hvorfor har ikke Riksrevisjonen vært inne og undersøkt dette?» (dagsavisen.no 20.11.2021).)

- Raser mot strafferentene til Nav: – Dypt urettferdig. GROVT UAKTSOMT: Rødt og Mímir Kristjánsson krever at stortingspolitikere som trikser med reiseregninger og pendlebolig ikke skal slippe billigere unna enn trygdemottakere som blir tatt for juks.

(Anm: Raser mot strafferentene til Nav: – Dypt urettferdig. GROVT UAKTSOMT: Rødt og Mímir Kristjánsson krever at stortingspolitikere som trikser med reiseregninger og pendlebolig ikke skal slippe billigere unna enn trygdemottakere som blir tatt for juks. (…) Foreslår lik rentesats I representantforslaget får også stortingspolitikerne gjennomgå: «Det er også grunn til å minne om at stortingspolitikere som gjennom forsett eller 'grov uaktsomhet' har fått store skattefordeler i sin bruk av pendlerboliger, reiseregninger og diettpenger stort sett slipper unna med å betale tilbake beløpene de er skyldige - uten noen form for renter. Dette oppleves ikke som likhet for loven». – Du likestiller stortingspolitikernes saker med Nav-brukere som har blitt kjent skyldig i grov uaktsomhet eller forsett. Hvorfor er dette sammenlignbart? – Det er sammenlignbart fordi disse strafferentene er nedfelt i loven og vedtatt av politikerne på Stortinget. Når de samme menneskene handler grovt uaktsomt, som jeg mener de har gjort, må de betale en strafferente på samme størrelse. Det er dypt urettferdig dersom politikerne som har satt strafferenten ikke forholder seg til den, sier Kristjánsson. (nettavisen.no 12.3.2022).)

- Er bestemmelse over egen kropp noe som trumfer alt annet? (- Grunneieren må ta hensyn til naboen, vi skal samarbeide og gjøre hverandre gode på jobben, forurenser betaler, vi skal betale skatt etter evne, ja vi må rett og slett godta begrensninger i eget liv for at samfunnet som helhet skal fungere.) (- Er bestemmelse over egen kropp noe som trumfer alt annet? Egen tro, trumfer det alt annet?)

(Anm: Jan Fougner PARTNER WIERSHOLM – Er bestemmelse over egen kropp noe som trumfer alt annet? - Hvordan har det seg at vi i denne globale helsekrisen som absolutt ingen er uberørt av, godtar at den enkelte kan velge bare å tenke på seg selv?, skriver Jan Fougner i et innlegg. I den norske vaksinedebatten synes «alle» å mene at frivillighet er et grunnleggende prinsipp. Begrunnelsen for prinsippet er ikke like tydelig kommunisert, men handler om at enhver må få bestemme over egen kropp. Noen nevner religiøs overbevisning, noen snakker om faren for vaksinemotstand. Jo lenger pandemien varer jo tydeligere blir det at den enkeltes vaksinevalg ikke bare får konsekvenser for en selv, men også for dem vi lever sammen med, dem vi jobber med, de som underviser barna våre, de som passer på helsen vår, ja absolutt alle blir påvirket. At den enkelte i en slik situasjon skal stå helt fritt til bare å tenke på seg selv, godtar vi ellers ikke. Grunneieren må ta hensyn til naboen, vi skal samarbeide og gjøre hverandre gode på jobben, forurenser betaler, vi skal betale skatt etter evne, ja vi må rett og slett godta begrensninger i eget liv for at samfunnet som helhet skal fungere. (…) Hvordan har det seg at vi i denne globale helsekrisen som absolutt ingen er uberørt av, godtar at den enkelte kan velge bare å tenke på seg selv? Er bestemmelse over egen kropp noe som trumfer alt annet? Egen tro, trumfer det alt annet? (advokatbladet.no 6.1.2022).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Mindre end mikroplast: Nanoplast gør zebrafisk mindre frugtbare. (- Der er risiko for, at nanoplast også kan skade mennesker, forklarer en dansk forsker bag et nyt studie.) (- »Nanoplast er så småt, at det optages i cellerne. Det har altså en helt anden effekt på organismen, end mikroplast har.)

(Anm: Mindre end mikroplast: Nanoplast gør zebrafisk mindre frugtbare. Der er risiko for, at nanoplast også kan skade mennesker, forklarer en dansk forsker bag et nyt studie. Bittesmå plastikpartikler kan tilsyneladende skade zebrafisk. Men vi ved alt for lidt om, hvad plastikken gør ved både mennesker og natur, fortæller forskere. Inflammation, forstyrrelse af stofskiftet, ændring af tarmens mikrobiom og forværret reproduktion. Det kan være nogle af konsekvenserne af de nanoplastpartikler, som zebrafisk bliver udsat for i løbet af en hel generation. Det viser et nyt dansk studie, der er udkommet i tidsskriftet Journal of Hazardous Materials.  Vi taler meget om mikroplast, og vi ved godt, det ikke er særlig godt for vores omgivelser – og vores helbred. Men hvad med nanoplast? Hvordan påvirker det os egentlig? Ja, det ved vi ikke så meget om. (…) »Nanoplast er så småt, at det optages i cellerne. Det har altså en helt anden effekt på organismen, end mikroplast har. Der er virkelig et behov for undersøgelser om nanoplast,« siger Louise von Gersdorff Jørgensen. LÆS OGSÅ: Havet er fuld af mikroplastik (…) Brug for mere viden Ifølge Louise von Gersdorff Jørgensen har vi brug for mere viden om, hvad vores plastikforurening gør ved vores miljø og vores helbred. Især skal vi finde ud af, hvad konsekvenserne er for vandlevende organismer som fisk – men også generelt, hvilke skader plasten forårsager i hvirveldyr. (videnskab.dk 30.12.2021).)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

- Plast-nanopartikler forårsaker mild betennelse, forstyrrer metabolske forløp, endrer tarmmikrobiota og påvirker reproduksjon i sebrafisk: En full generasjon «multi-omics» studie.

(Anm: Marana MH et al. Plastic nanoparticles cause mild inflammation, disrupt metabolic pathways, change the gut microbiota and affect reproduction in zebrafish: A full generation multi-omics study. J Hazard Mater. 2022 Feb 15;424(Pt D):127705.)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

- Miljøgifter regner ned over hele kloden. (– Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet.)

(Anm: Miljøgifter regner ned over hele kloden. (…) EVIGHETSKJEMIKALIER: Det finnes ingen steder hvor man slipper helt unna PFAS, sier svenske forskere som har funnet det i regnet over hele verden.) – Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet. (…) Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. (…) Det finnes rundt 7000 perfluorerte stoffer. Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. De hoper seg opp i naturen og kroppen, og kan være skadelige for helsa. (nrk.no 6.8.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Eks-justisminister Mæland får seks måneders karantene og 700.000 kroner. (- Ordningen skal hindre politikere fra å kunne utnytte kontakter og nettverk i regjeringstiden.)

(Anm: Eks-justisminister Mæland får seks måneders karantene og 700.000 kroner. Tidligere justisminister Monica Mæland må seks måneder i karantene før hun blir partner i advokatfirmaet Schjødt. Karantenenemnda, som har tatt beslutningen, har også ilagt Mæland 12 måneders saksforbud. Dermed har nemnden ilagt begrensninger i 18 måneder, som er det maksimale. DNs oversikt over karantenesaker siden 2016, viser at eks-politikere som går til advokatfirmaer som regel får karantene. Ordningen skal hindre politikere fra å kunne utnytte kontakter og nettverk i regjeringstiden. (dn.no 16.11.2021).)

- MÆLAND HAR FÅTT NY JOBB. Tidligere justisminister Monica Mæland går tilbake som advokat og blir partner i advokatfirmaet Schjødt, melder Dagens Næringsliv.

(Anm: MÆLAND HAR FÅTT NY JOBB. Tidligere justisminister Monica Mæland går tilbake som advokat og blir partner i advokatfirmaet Schjødt, melder Dagens Næringsliv. – Jeg trodde de ringte meg for en referanse, sier Monica Mæland til DN. Ifølge avisen skal hun inn i industri-teamet i firmaet. – Andre er bedre enn meg til å sitte på Stortinget. Jeg er veldig glad vi har flinke folk som vil det, som gjør en jobb for oss alle, for fellesskapet, sier Mæland. I en pressemelding sier styreleder Olav Kolstad i Schjødt at de er takknemlige for og stolte over at landets tidligere justisminister har valgt dem. – Monica Mæland vil med sin unike bakgrunn være en betydelig ressurs for oss fremover. Hun satt som justis- og beredskapsminister i Erna Solbergs regjering fra januar 2020 til oktober 2021. Tidligere var hun kommunal- og moderniseringsminister i Solberg-regjeringen fra 2018 til 2020, og næringsminister fra 2013 til 2018. (vg.no 21.10.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Slår alarm om dagens rettshjelpstilbud: − Slik kan vi ikke ha det. En stor del av befolkningen er i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi, mener strafferettsforsker. (- Hun viser til at dette også ble påpekt av et medlem i granskingen av NAV-skandalen, uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i ettertid.)

(Anm: Slår alarm om dagens rettshjelpstilbud: − Slik kan vi ikke ha det. En stor del av befolkningen er i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi, mener strafferettsforsker. Nå går Venstre og SV til valg på å endre regelverket. Mandag ble det klart at 36 saker fra NAV-skandalen skal gjenåpnes. De domfelte, som er idømt alt fra bøter, samfunnsstraff, betinget og ubetinget fengsel, vil derfor få mulighet til å prøve sakene sine i retten på nytt. Men, en dyr opprydning kunne kanskje vært unngått – hadde staten sørget for tilstrekkelig rettshjelp for de involverte. Det mener Katrine Holter, forsker ved Politihøgskolen med doktorgrad i strafferett. Hun har også tidligere jobbet som forsvarer. – I disse sakene hadde de domfelte bare krav på noen få timer advokathjelp – om noen, forklarer Holter. Hun viser til at dette også ble påpekt av et medlem i granskingen av NAV-skandalen, uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i ettertid. Granskingsrapporten viser også at i mange av sakene var siktede ikke representert av forsvarer overhodet. Holter mener gjenåpningen av de 36 sakene bør sette kritikken av rettshjelpsordningen på dagsorden igjen.  Myndighetene må forvente flere justisfeil hvis ikke dette bedres, sier strafferettsforskeren. (vg.no 12.9.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsbarometer: Liten tiltro til kommunale myndigheter. (- Én av fem mener korrupsjon er et stort problem hos myndighetene, mens hele 95 prosent tror «noen» eller «de fleste» bedriftsledere er involvert i korrupsjon.) (- Advarer mot blind tillit.)

(Anm: Korrupsjonsbarometer: Liten tiltro til kommunale myndigheter. Én av fem mener korrupsjon er et stort problem hos myndighetene, mens hele 95 prosent tror «noen» eller «de fleste» bedriftsledere er involvert i korrupsjon. Det er domstolene som nyter høyest tillit – bare 6 prosent av de spurte har liten eller ingen tillit til domstolene – mens kommunale myndigheter er den aktøren som nyter størst mistillit hos de spurte i korrupsjonsbarometeret til Transparency International Norge. Global Corruption Barometer er verdens største kartlegging av innbyggernes oppfatninger om og egne erfaringer med korrupsjon. (…) Barometeret viser likevel at den norske befolkningen gjennomgående har stor tillit til offentlige institusjoner, og det store flertallet opplever korrupsjon som lite utbredt i Norge. To tredeler i befolkningen har inntrykk av at korrupsjon er helt fraværende ved Statsministerens kontor, mens halvparten av de spurte (48 prosent) mener det samme gjelder situasjonen ved domstolene. Les også: Kommunal leder siktet for grov korrupsjon: Skal ha puttet flere millioner kroner i egen lomme Advarer mot blind tillit En vesentlig andel som uttrykker mistillit til myndigheter og næringsliv når det stilles spørsmål om korrupsjon og hvor stort problemet er: - Hver femte innbygger ser på korrupsjon hos myndighetene som et stort problem. - Tre av ti innbyggere tror bedrifter betaler eller bruker kontrakter til å vinne offentlige kontakter. - Hver tiende innbygger tror de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon. - Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon. – Blind tillit og overdreven tro på at korrupsjon skjer alle andre steder enn i Norge, utgjør i seg selv en korrupsjonsrisiko. Kritisk årvåkenhet trengs blant alle aktører i det norske samfunnet for å hindre at korrupsjon finner fotfeste, skriver Transparency International Norge i rapporten, som ble lagt fram mandag ettermiddag. - Les også: Korrupsjonstiltalt ordfører i retten: – Jeg er redd (kommunal-rapport.no 6.9.2021).)

- En farlig lov. Vi må avvise lover som inviterer til misbruk.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. En farlig lov. Vi må avvise lover som inviterer til misbruk. Vi advares mot at land som Russland undergraver demokratiet vårt, men må ikke la oss skremme til å lage lover som er en invitasjon til misbruk. For det kan bli resultatet av et lovarbeid som nå foregår i Justisdepartementet. Det skal gjøre såkalt påvirkningsarbeid straffbart for norske borgere. (aftenposten.no 1.10.2021).)

- Professor: Mener Grunnloven bør endres for å sikre at Riksrevisjonen ikke blir vingeklippet igjen.

(Anm: Professor: Mener Grunnloven bør endres for å sikre at Riksrevisjonen ikke blir vingeklippet igjen. Riksrevisjonen bør ikke være avhengig av et politisk flertall på Stortinget for å få lov til å kontrollere utbetalinger til stortingspolitikere, advarer jusprofessorer. De siste ukene har Aftenposten avslørt politikere som nyter godt av ordninger de selv har laget. Og hvordan stortingsadministrasjonen har manglet kontroll med disse ordningene. Aftenposten har også dokumentert hvordan administrasjonen allerede i 2014 uttrykte motvilje mot å bli gransket av Riksrevisjonen. (aftenposten.no 3.10.2021).)

- Foreslår å endre korrupsjonsloven: Vil straffe ledere som har «gitt blanke».

(Anm: Foreslår å endre korrupsjonsloven: Vil straffe ledere som har «gitt blanke». Selskaper og næringslivsledere som burde forstått at agentutbetalinger gikk til bestikkelser, bør straffes for korrupsjon. Det er et av forslagene i en helt ny evaluering av korrupsjonsloven. Advokat Knut Høivik har evaluert korrupsjonsloven og reglene om foretaksstraff på oppdrag fra Justisdepartementet. Han foreslår flere endringer. Hva skal til for å bli kjent medskyldig i korrupsjon, og holder det at du ikke satte spørsmålstegn ved utbetalingene? Det er blant spørsmålene Justisdepartementet nå vil ha opp til en ny vurdering. Den norske våpenprodusenten Kongsberg overførte 170 millioner kroner til skatteparadisselskaper eid av to rumenske generaler. (…) Økokrim mente disse transaksjonene var mistenkelige, siktet Kongsberg for korrupsjon og etterforsket saken i to år før siktelsen ble henlagt. Begrunnelsen var blant annet at Økokrim ikke lyktes å finne ut hvor pengene til slutt endte. – Det er en del indikasjoner som tyder på at det i realiteten var snakk om bestikkelser, altså korrupsjon, sa daværende førstestatsadvokat i Økokrim, Anne Haugmoen Mo, da hun førte en utroskapssak mot en eks-salgssjef for selskapet i tingretten. (…) Selskapet viser til at saken er blitt behandlet i to rettsinstanser, at mistankene til politiet er blitt henlagt etter bevisvurderinger, samt at den ansatte som var sentral i transaksjonene er blitt dømt for alvorlige straffbare handlinger mot Kongsberg. Mangler verktøy Kongsberg-saken har vakt reaksjoner i antikorrupsjonsmiljøene, og flere har tatt til orde for at Økokrim mangler verktøyene som skal til for å straffeforfølge mistanker om internasjonal korrupsjon. Også Økokrim-ledelsen har åpnet for at lovendringer kan være nødvendige. Nå vurderer Justisdepartementet endring av loven. På oppdrag fra Justisdepartementet har advokat og tidligere Schjødt-partner Knut Høivik evaluert den norske korrupsjonsloven og reglene om foretaksstraff. Høivik er i dag visedirektør for juridisk avdeling i Equinor. Han foreslår en helt ny verktøykasse, som i større grad ansvarliggjør selskaper og ledere. Les også: Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet (dn.no 14.7.2021).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (- Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. (- Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle.)

(Anm: Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. Trakassering og reduserte jobbmuligheter er blant følgene for dem som varsler om mistanke om forskningsjuks. Mange lar være å si fra. Det er ikke nødvendigvis slik at forskere som ser at kolleger har urent mel i posen sier fra. Ved OsloMet har en forskergruppe deltatt i EU-prosjektet PRINTEGER som blant annet har undersøkt forhold rundt varsling av forskningsjuks. Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle. (…) Ansvaret på institusjonene Han forklarer at det jobbes mye med forskningsetikk og hvordan det skal sikres gode rutiner og kultur for å varsle om forskningsjuks. — Det skjer mye på internasjonalt nivå innen forskningsetikken. Det finnes gode etiske retningslinjer. Men det er fortsatt slik at systemene for å si fra ikke er funksjonelle nok, sier Knut Jørgen Vie. (khrono.no 13.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi.

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

- Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider.

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Hemmelig grunnlovsvalg. Vi hadde nettopp muligheten til å redigere rettsstaten vår. Den fikk vi ikke brukt.

(Anm: Anine Kierulf, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter. Kronikk: Hemmelig grunnlovsvalg. Vi hadde nettopp muligheten til å redigere rettsstaten vår. Den fikk vi ikke brukt. Mandag stemte vi ikke bare over hvem som skal representere oss i Stortinget fremover. Vi stemte også over 40 forslag til endring av Grunnloven. Du var kanskje ikke klar over det? De færreste var det. Grunnlovsforslag behandles dessverre ofte stemoderlig, ikke bare i valg, men generelt. Ikke bare overses de i partiprogrammer og valgkamper, de forberedes dårligere enn lover, og de begrubles dårligere før de vedtas også. Mer om dette en annen gang. Der lover kan endres av våre folkevalgte med vanlig flertall med tre dagers mellomrom, må det mer til for å endre Grunnloven. Det er ikke så rart – Grunnloven er jo grunnlaget for statsmakten, det nærmeste vi kommer en slags samfunnskontrakt. Endringer krever ikke bare kvalifisert flertall, de må også foreslås før et valg, og vedtas etterpå. Hvorfor? Jo, fordi vi Vanlige Folk (det er vår tur nå!) skal ha muligheten til å påvirke hva som skal stå i samfunnskontrakten. (dn.no 17.9.2021).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Krever svar om hemmelige meldinger. (- Dagbladet har avdekket at den krypterte meldingstjenesten Signal brukes i regjeringsapparatet.) (- Nå krever Stortinget svar fra statsministeren om praksisen.)

(Anm: Krever svar om hemmelige meldinger. Dagbladet har avdekket at den krypterte meldingstjenesten Signal brukes i regjeringsapparatet. Nå krever Stortinget svar fra statsministeren om praksisen. I flere saker har Dagbladet omtalt hvordan medlemmer av regjeringsapparatet bruker mobilappen Signal, som gjør det mulig å sende og motta krypterte meldinger. Disse er nær sagt umulige å fange opp av en tredjepart. I tillegg åpner appen for at meldingene slettes automatisk. Freddy André Øvestegård (SV) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite krever nå at statsminister Erna Solberg svarer om bruken av tjenesten. (dagbladet.no 21.5.2021).)

- Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) (- Næringslivet har stor innflytelse på lovgiverne.)

Lawyers who are legislators face conflicts (Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter)
boston.com 4.7.2011
En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (One legislator served as a lawyer for construction and paving firms that had state highway contracts. At the same time, he led the committee that sets transportation policy.)

En annen representerte arbeidernes asbesterstatninger mens han debatterte arbeidernes kompensasjonslover i parlamentet. (Another represented workers with asbestos claims while he debated workers’ compensation legislation in the House.)

De 52 advokatene, som arbeider som statlige folkerepresentanter i delstater drasser rundt med en masse interessekonflikter idet de representerer individer eller firmaer med betydelige forretninger med staten, alt fra brennevinslisenser til kontrakter for reparasjoner av broer. (The 52 lawyers who serve in the state Legislature juggle a briefcase full of potential conflicts as they represent individuals or companies with significant business before the state, ranging from liquor licenses to bridge repair contracts.)

Even within the boundaries of the law, they often perform work in their law offices that closely overlaps with their work at the State House.

The recent corruption case of former House speaker Salvatore F. DiMasi cast a harsh light on the potential for abuse by legislators with law practices.

DiMasi, a criminal defense attorney, was convicted of taking $65,000 in kickbacks in exchange for rigging a state contract. He had argued the payments were legitimate referral fees for sending business to his law partner.

“The lawyer-legislator issue always has the potential for conflicts, either in appearance or substance,’’ said Scott Harshbarger, a former state attorney general. “The other side is: The rules are very clear.’’

State law forbids legislators with legal practices from appearing before most state agencies on behalf of clients, if they are getting paid for their work. (...)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (- Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. (- EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene.)

(Anm: EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene. Her fra et uformelt møte mellom EUs utenriksministre 28. august i Berlin. DEMOKRATI: Dørene holdes lukket. Møtereferatene hemmelige. Velgerne har så godt som null innsyn i hvordan EUs lover blir til, sier EU-ombud Emily O’Reilly. Det er EU, kan Europas politikere si når de innfører upopulære lover og regler mens de peker på et ansiktsløst byråkrati i Brussel. I 2016 fant britene så mye å holde EU ansvarlig for at de bestemte seg for å trekke mot utgangsdøra. (klassekampen.no 18.12.2020).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Sanner. Noen lovbrudd får ingen konsekvenser. (- Bare dager før fjorårets valg ba Dagens Næringsliv og VG om innsyn i dokumenter som handlet om et forslag Jan Tore Sanner (H) hadde lansert i media.)

(Anm: LEDER. Simen Tallaksen. Sanner. Noen lovbrudd får ingen konsekvenser. Bare dager før fjorårets valg ba Dagens Næringsliv og VG om innsyn i dokumenter som handlet om et forslag Jan Tore Sanner (H) hadde lansert i media. Den daværende finansministeren hadde satt ned et utvalg som skulle vurdere om oljefondet skulle fristilles fra Norges Bank, og åpnet for at flere private skulle få mulighet til å forvalte verdiene i fondet. Dokumentene lå klare, og embetsverket i Finansdepartementet ville sende dem ut til de to avisene. Det skjedde ikke. I stedet grep Sanner inn ved to anledninger med beskjed om at embetsverket skulle trenere saken. «Vi er ikke tjent med at de får dette for tidlig i en oppjaget valgkampinnspurt», skrev Sanner i et internt dokument VG nå omtaler. Helga før valgdagen argumenterte han med å forsinke utsendelsen til DN «slik at det ikke kommer i papiravisen fredag.» (klassekampen.no 26.7.2022).)

- Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. (- Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget.) (- Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG.)

(Anm: Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. Få dager før stortingsvalget advarte en ekspedisjonssjef mot at tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ville holde igjen dokumenter om et omstridt utvalg. Han fryktet at det ville skade Finansdepartementet. BUDSJETT-MARSJEN: Tirsdag denne uken bar finansminister Jan Tore Sanner regjeringens statsbudsjett-forslag fra regjeringskvartalet til Stortinget. Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget. (...) Offentlighetsloven fastslår at dokumenter skal sendes «uten ugrunnet opphold». Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG. (vg.no 19.10.2021).)

- REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. (- Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig.)

(Anm: REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. Dokumenter viser at Finansdepartementet foreslo omfattende endringer i vurderingen. I stedet for å bruke Justisdepartementets lovavdeling valgte finansminister Jan Tore Sanner (H) 14. august å hyre inn et privat advokatfirma for å utrede om han kunne gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. 18. august kom advokatfirmaet Arntzen de Besche med sin vurdering: Finansministeren kan ikke gripe inn i ansettelsen. Etter skarp kritikk fra både jurister og opposisjonspolitikere, så Sanner seg likevel nødt til å spørre Lovavdelingen om en utredning. 21. august konkluderte de annerledes enn Arntzen de Besche og sa at Sanner kunne gripe inn og gi generelle instrukser til styret i Norges Bank. Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig. (klassekampen.no 28.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sanner-saken: Nekter å gi dokumenter til Stortinget. (- Sanners håndtering brøt med offentlighetsloven, ifølge flere eksperter på området.)

(Anm: Sanner-saken: Nekter å gi dokumenter til Stortinget. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil ikke gi Stortingets kontrollkomité dokumenter for å kunne undersøke hvordan forgjengeren ba embetsverket utsette innsyn under valgkampen. En samlet komité stilte spørsmål og ba Finansdepartementet om saksdokumenter, etter VGs avsløringer av hvordan tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ba embetsverket utsette behandlingen av innsynskrav fra pressen av hensyn til valginnspurten i høst. Sanners håndtering brøt med offentlighetsloven, ifølge flere eksperter på området. Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal passe på at regjeringen og forvaltningen gjennomfører vedtakene som fattes i Stortinget. Avslaget om innsyn i dokumentene kom nylig i brev fra Finansdepartementet til Stortinget. – Skal det være slik at den som blir kontrollert bestemmer hvilke dokumenter den som kontrollerer får tilgang til, spør komitémedlem Carl I. Hagen (Frp). – Det blir nok en diskusjon rundt dette. Vi skal først ha et møte i storfraksjonen, altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi må se om det blir aktuelt med nye spørsmål, sier komitékollega Nils T. Bjørke (Sp) til VG. (vg.no 3.12.2021).)

- Jusprofessor til VG: − Sanner har brutt loven. (- Formålet med offentlighetsloven er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetenes kontroll, sier Eriksen.)

(Anm: Jusprofessor til VG: − Sanner har brutt loven. Finansminister Jan Tore Sanner (H) anklages for å ha satt «egne hensyn over sin demokratiske plikt», etter å ha bedt embetsverket holde tilbake dokumenter i valgkampen. FÅR KRITIKK: Finansminister Jan Tore Sanner (H). – Denne saken viser hvor langt finansministeren var villig til å gå for å beskytte seg selv og partiet sitt mot kritiske spørsmål i valgkampen, sier stortingsrepresentant og Ap-nestleder Hadia Tajik til VG. Hun fortsetter: – Da satte han egne hensyn over hensynet til sin demokratiske plikt om å utlevere informasjonen det var bedt om innsyn i, uten ugrunnet opphold. Det ser ikke pent ut. Kritikken kommer etter VGs avsløring om hvordan finansminister Jan Tore Sanner (H) ba sitt eget embetsverket vente med å sende ut dokumenter til pressen i valgkampinnspurten. «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.»  Slik lød beskjeden fra statsråden til eget embetsverk om kvelden tirsdag 7. september, seks dager før valget. Innsynsbegjæringen var kommet fra avisen DN dagen før. Innsynsbegjæringen var kommet fra avisen DN dagen før. Dokumentene, som gjaldt et omstridt utvalg og oppgaven med å vurdere om Oljefondet skal skilles ut fra Norges Bank, var allerede klargjort av embetsverket for utsending til pressen. Det har VG fått bekreftet fra flere kilder. (…) - Har brutt loven Professor Christoffer Conrad Eriksen ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo har fulgt VGs avsløringer. - Formålet med offentlighetsloven er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetenes kontroll, sier Eriksen. (vg.no 22.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Enkeltvedtak og klagerett. (- Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor.) (- Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil.)

(Anm: ÅRSMELDING FOR 2016 – DOKUMENT 4 (2016-2017). Enkeltvedtak og klagerett. Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor. Spørsmålet om hva som er et enkeltvedtak er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse. (…) Det vil derfor være et viktig spørsmål for utvalget om begrepet skal videreføres i sin nåværende form, eller eventuelt fjernes helt. Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil. (sivilombudet.no – Publisert: 20.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…) Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

- Tangen fikk 335 millioner i skattesmell. Hedgefondet som oljefondssjef Nicolai Tangen bygde opp i Storbritannia havnet i en stor skattetvist mens han fortsatt ledet det. (- Nå er det inngått forlik.)

(Anm: Tangen fikk 335 millioner i skattesmell. Hedgefondet som oljefondssjef Nicolai Tangen bygde opp i Storbritannia havnet i en stor skattetvist mens han fortsatt ledet det. Nå er det inngått forlik. AKO Capital og britiske skattemyndigheter inngikk nylig en hemmelig forlik, etter en flere år lang strid om hedgefondets bonusprogram for partnerne. Det får VG bekreftet fra flere hold. Tangen og partnerne betalte ikke inntektsskatt av bonusene da de ble utbetalt og det er en sentral del av saken. Britiske skattemyndigheter vil ikke si annet enn at forliket er inngått, men oljefond-sjefen deler flere detaljer på spørsmål fra VG. Tangens opplysninger viser at han nå sitter igjen med en skatteregning på 335 millioner kroner. (e24.no 11.6.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt.

(Anm: G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt. G7-landenes finansministre er blitt enige om en global minstesats på 15 prosent skatt for store selskaper for å sikre like vilkår og bekjempe skatteunngåelse. Finansministrene møttes i London lørdag som en del av forberedelsene til gruppens toppmøte i Cornwall i Sørvest-England om en uke. De uttrykte på forhånd håp om at de kunne enes om en avtale på grunnlag av USAs forslag om en global minstesats på selskapsskatt. – Det er en glede å kunne meddele at vi i dag, etter flere år med diskusjoner, har oppnådd en historisk enighet om å reformere det internasjonale skattesystemet, så det er tilpasset en digital tidsalder, og ikke minst at det er rettferdig, så de rette selskapene betaler den rette skatten på rett sted, sier verten for finansministermøtet, Storbritannias Rishi Sunak, i en video på Twitter. (nrk.no 5.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norge kan tjene milliarder på internasjonalt skattegrep. Når alle selskap må betale minst 15 prosent selskapsskatt, kan Norge ende med flere milliarder i ekstra inntekt, viser nye beregninger.

(Anm: Norge kan tjene milliarder på internasjonalt skattegrep. Når alle selskap må betale minst 15 prosent selskapsskatt, kan Norge ende med flere milliarder i ekstra inntekt, viser nye beregninger. I sommer ble det klart at en global minsteskatt kan komme på plass i nær fremtid. 130 OECD-land og alle landene i G20 ble enig om å støtte en global minstesats på 15 prosent for selskapsskatt. Det kan bety slutten på internasjonal skattekonkurranse og mye mindre spillerom for selskap som vil omgå skatt. Nå har forskere i det uavhengige forskningssenteret EU Tax Observatory regnet på hvor mye mer det kan gi Norge i inntekter. Hvis en internasjonal avtale slik den G20 og OECD-landene støtter blir innført, vil det ifølge en rapport fra forskningssenteret føre til ekstra skatteinntekter på 1.245 milliarder kroner i landene de har forsket på. Det er på linje med de 1.300 milliardene OECD selv anslår at en minsteskatt vil dra inn globalt. Forskningssenteret anslår at Norge vil kunne få inn 5,3 milliarder kroner i ekstra inntekter, som følge av en global minsteskatt på 15 prosent. I inneværende statsbudsjett er det anslått at Norge får inn 68 milliarder kroner i selskapsskatt. Den globale minsteskatten kan altså øke det Norge får inn i selskapsskatt med rundt åtte prosent. (e24.no 11.9.2021).)

- Rett24-Kjetil: – Tankevekkende at ingen journalister følger rettsutviklingen i Norge. (– Det har aldri vært noen systematisk dekning av rettsutviklingen.) (- Det er tankevekkende at det offentlige subsidierer norske medier med milliarder, men at det ikke er én journalist som følger rettsutviklingen, sier han.)

(Anm: Rett24-Kjetil: – Tankevekkende at ingen journalister følger rettsutviklingen i Norge. Kjetil Kolsrud savnet journalistikk om grunnleggende rettslige problemstillinger. Tre år etter fortsetter gründerbedriften Rett24 å vokse. Kjetil Kolsrud har tatt nisjen med storm etter at han forlot Aftenposten og startet opp Rett24 høsten 2017. (…) Motivasjonen var å utøve skikkelig journalistikk på rettsutviklingen i Norge. Det har vært en mangelvare i norsk presse, sier Kolsrud. – Det har aldri vært noen systematisk dekning av rettsutviklingen. Det er tankevekkende at det offentlige subsidierer norske medier med milliarder, men at det ikke er én journalist som følger rettsutviklingen, sier han. (medier24.no 25.10.2020).)

- Hemmelig Kripos-rapport mente det var én gjerningsmann. Riksadvokaten mener Viggo Kristiansen er uskyldig, og åpner for kun én gjerningsmann i Baneheia. (- Riksadvokaten utelukker heller ikke at én person kan ha stått bak begge drapene. Det er den samme konklusjonen som eksperter i Kripos landet på allerede i år 2000. – Gjerningsmannsprofilen viser at ting som ikke passet med deres oppfatning ble fjernet fra dokumentene, sier Sjødin til NRK.)

(Anm: Hemmelig Kripos-rapport mente det var én gjerningsmann. Riksadvokaten mener Viggo Kristiansen er uskyldig, og åpner for kun én gjerningsmann i Baneheia. Bare måneder etter drapene mente Kripos-eksperter det samme, men rapporten ble aldri vist frem i retten. – Selvsagt ville konklusjonen, at det kun var én gjerningsperson, kunne hatt betydning for rettssaken, sier Viggo Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin til NRK. I mer enn 20 år har Viggo Kristiansen nektet for å ha noe med Baneheia-drapene å gjøre. Fredag ble det kjent at riksadvokaten mener bevisene i saken ikke holder til å straffeforfølge Kristiansen, og at han bør frifinnes. Riksadvokaten utelukker heller ikke at én person kan ha stått bak begge drapene . Det er den samme konklusjonen som eksperter i Kripos landet på allerede i år 2000. – Gjerningsmannsprofilen viser at ting som ikke passet med deres oppfatning ble fjernet fra dokumentene, sier Sjødin til NRK. Holen sier at rapporten var «mer eller mindre ferdigstilt» da politiet i Kristiansand gikk til pågripelser av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen den 13. september i år 2000. – Da rapporten skulle ferdigstilles, ble to stykker pågrepet. Ledelsen i Agder hadde dermed ikke behov for bistanden og rapporten vår lenger, sier han til NRK. (nrk.no 25.10.2022).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. (- Med støtte fra FrP, V og KrF, sikret Høyre tirsdag flertall for at sivilombudet ikke skal kunne kreve innsyn i regjeringens interne notater.) (- Hanne Harlem, som snart får tittelen sivilombud, får et verktøy mindre i fremtiden.)

(Anm: Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. Med støtte fra FrP, V og KrF, sikret Høyre tirsdag flertall for at sivilombudet ikke skal kunne kreve innsyn i regjeringens interne notater. Hanne Harlem, som snart får tittelen sivilombud, får et verktøy mindre i fremtiden. Både nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt tirsdag. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Dagens lov om ombudsmannen har ingen slike begrensninger. I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene og FrP formuleringen gjennom i går ettermiddag. Snudde på oppløpet Vedtaket kom etter en snuoperasjon helt på oppløpssiden. Utvalget som utredet lovendringen, som var ledet av Høyre-mannen Svein Harberg, mente ombudet på prinsipielt grunnlag burde kunne kreve innsyn i alle typer dokumenter. Først da saken kom til Stortinget i plenum, fikk lovavdelingen gehør for sitt syn om at det burde legges inn en begrensning. – Ombudsmannen har gitt uttrykk for sitt syn i forbindelse med høringen. Nå tar jeg selvfølgelig til etterretning Stortingets behandling, sier Hanne Harlem til Rett24. Hennes tittel er fortsatt formelt ombudsMANN, men dette blir endret til kjønnsnøytralt «ombud» når den nye loven trer i kraft. (rett24.no 19.5.2021).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ernas plan for å komme tilbake: Starter jakten på Støres jobb.

(Anm: Ernas plan for å komme tilbake: Starter jakten på Støres jobb. - Man kan ikke bruke tid på bitterhet, sier den tidligere statsministeren, og kommer med et klart råd til Jonas Gahr Støre. (…) Hun trekker også fram lærerspesialistordningen, som skulle hjelpe elever med skrive- og lesevansker, men som regjeringen har tatt bort. (nettavisen.no 23.1.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- «Ole» fikk mildere straff for besittelse av narkotika. – Veldig uvanlig scenario, sier redaktør i Rett24 om dommen som nylig ble behandlet i Høyesterett. (– Det er en veldig spektakulær måte dette skjer på ved at i en så politisk betent sak, så materialiserer dette seg i domstolene før det gjør i lovgivning.) (- Det er et veldig uvanlig scenario.)

(Anm: «Ole» fikk mildere straff for besittelse av narkotika. – Veldig uvanlig scenario, sier redaktør i Rett24 om dommen som nylig ble behandlet i Høyesterett. «Ole» ble dømt til seks måneders fengsel i tingretten for besittelse av nesten syv gram heroin til eget bruk. (…) I tingretten ble «Ole» dømt til fengsel i seks måneder. Tre måneder betinget og tre måneder ubetinget. Fredag fikk han dommen fra Høyesterett: 24 dager betinget fengsel. (…) Dommen mot «Ole» var en av tre saker som ble behandlet i Høyesterett. Den ene fikk ingen straff for besittelse av fire gram heroin til eget bruk. Den andre hadde 24 gram amfetamin på seg og fikk samfunnsstraff i 60 timer. (…) Uvanlig Solberg-regjeringen la i 2021 frem et forslag om en rusreform som innebar at besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger skulle være straffbart. Denne reformen ble ikke vedtatt. Det at Høyesterett nå har tatt reformen i egne hender, er uvanlig, mener ansvarlig redaktør i Rett24, Kjetil Kolsrud, i Politisk kvarter onsdag. – Det er en veldig spektakulær måte dette skjer på ved at i en så politisk betent sak, så materialiserer dette seg i domstolene før det gjør i lovgivning. Det er et veldig uvanlig scenario. (nrk.no 14.4.2022).)

- Kronikk: Om de hamrer eller hamres… En sjeldenhet har inntruffet: Høyesterett har klart å være akkurat passe aktivistisk. I april sa Høyesterett plutselig at rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk ikke lenger skulle straffes.

(Anm: Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Kronikk: Om de hamrer eller hamres… En sjeldenhet har inntruffet: Høyesterett har klart å være akkurat passe aktivistisk. I april sa Høyesterett plutselig at rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk ikke lenger skulle straffes. (…) I april sa Høyesterett plutselig at rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk ikke lenger skulle straffes. De gjennomførte altså i praksis den delen av rusreformen som Stortinget ikke fikk vedtatt. Da ble de av aviskommentatorer beskyldt ikke bare for aktivisme, men også for selvtekt og «åpenbar rettslig overstyring av politikken». For selv om en samlet stortingskomité viste til at det var «bred enighet om at de tyngste brukerne ikke skal møtes med straff», var jo ikke rusreformen demokratisk vedtatt som lov. Ergo var Høyesteretts vektlegging av de uformelle «signaler» enigheten bar bud om, udemokratisk domstolsaktivisme. Fra Stortinget har det vært stille. Har politikerne skjønt noe kommentatorene ikke har? Eller er det andre grunner til at de holder kjeft? At de er enige i domsresultatet, for eksempel? Når Stortinget ikke er enige i politisk kontroversielle domsresultater, får Høyesterett nemlig høre det, også fra politikerne. Og det ikke bare hvis dommerne «aktivistisk» har lagt avgjørende vekt på noe Stortinget har sagt, men ikke formelt vedtatt – også hvis de, tja, «pasifistisk» lar være å gjøre det samme: Omkring årtusenskiftet ga Stortinget flere ganger, bl.a. i budsjettdokumenter, uttrykk for at de ville ha strengere straffer for grove forbrytelser. Høyesterett la ikke synderlig vekt på disse uttalelsene – ut fra samme resonnement som det aktivismekritikerne etter rusdommene nå bruker: Synspunktene var jo ikke formelt vedtatt som lov. (dn.no 10.6.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. (- Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere.)

(Anm: Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. «Ved å signere denne taushetserklæringen forplikter du deg til å bevare fullstendig taushet om saken. Dette innebærer blant annet at du ikke sprer eller gjør tilgjengelig informasjon om saken som du skriftlig, muntlig, elektronisk eller på annen måte får kjennskap til i forbindelse med undersøkelsen, herunder, men ikke begrenset til, samtalen med Hjort. Taushetsplikten gjelder også overfor andre personer med tilknytning til OsloMet.» Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere. FAKTA Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) ved OsloMet - Les også: Hele ordlyden i taushetserklæringen Aaserud varslet allerede i februar universitetets ledelse, ved dekan Sarah Paulson, og etter hvert også OsloMets varslingsnemnd, ledet av advokat Lill Egeland i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, om det han først oppfattet som dårlig humor, men som han etter hvert opplevde som dårlig lederstil og trakassering fra sin nærmeste leder. Aaserud fikk ikke støtte for sin klage og/eller opplevelser hos dekanen og heller ikke hos varslingsnemndas leder. Tvert imot ble han tidlig i saken pålagt av dekan Paulson å gjennomføre såkalte «forsoningssamtaler» med sin leder. Samtalene ble fasilitert av dekanens og instituttlederens egen coach og hittil er det blitt fem, uten at det endret saken. Dekan Paulson skal ha mottatt flere bekymringsmeldinger om uholdbare forhold i ledelsen ved barnehagelærerutdanning. Instituttet har om lag 2000 studenter og 115 ansatte. (khrono.no 13.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Her høres et lydig «Javel, statsminister!» Det er helt ubegripelig. (- Vi er vitne til en regjering som kjemper en innbitt kamp mot at kritiske rapporter skal bli gjenstand for åpen debatt.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Her høres et lydig «Javel, statsminister!» Det er helt ubegripelig. I Erna Solbergs tid som statsminister har det skjedd en maktforskyvning mellom regjering og storting. Taperen er Stortinget. Det har skjedd nesten umerkelig. Retningen er klar: Regjeringen har styrket sin stilling på bekostning av et folkevalgt storting. Virkemidlene har vært effektive. Som ny lovgivning, insisterende hemmelighold, brudd på sedvane og overkjøring av Stortingets kontrollorganer. Slik er nasjonalforsamlingens plass i den maktfordelingen vårt demokrati bygger på, blitt svekket. Bøyer nakken Kanskje er det gjennom et par rykende ferske lover at vi vil se de mest langsiktige sporene av maktforskyvningen. Høyres Svein Harberg har ledet utvalget som utredet Stortingets kontrollfunksjon. Og i februar kom rapporten. Det angår viktige sikkerhetsventiler mot maktmisbruk fra forvaltningens side, som Sivilombudet og Ombudsnemnda for Forsvaret. Enstemmig gikk Harberg-utvalget inn for å knesette prinsippet om at det er «kontrolløren, og ikke den kontrollerte, som må definere hva de i sitt oppdrag trenger innsyn i». Et selvforklarende prinsipp, som Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité enstemmig sluttet seg til. Men så kom presset fra Solberg-regjeringen. Den ville ikke at Sivilombudet under noen som helst omstendighet skulle få adgang til innsyn i regjeringsnotater eller dokumenter knyttet til disse. Og det oppsiktsvekkende skjedde: Et flertall i Stortingets eget presidentskap – med stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøens dobbeltstemme – foreslo et unntak i loven som nektet Sivilombudet den foreslåtte adgangen. Da bøyde regjeringspartiene og Fremskrittspartiet nakken. De stemte mot det som de under komitébehandlingen hadde vært for. Vaktbikkjer med færre tenner Noe tilsvarende skjedde da Stortinget nylig behandlet en ny lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret. Også der ønsket et enstemmig Harberg-utvalg at Stortingets egne kontrollører – i tråd med flere tiårs hevdvunnen praksis – skulle ha innsyn også i gradert materiale. Men igjen satte regjeringen foten ned. Den fikk sine egne samt Frp med på «en kraftig innskrenking av Ombudsnemndas formelle kompetanse», slik mindretallet formulerer det. I begge disse eksemplene fikk regjeringen avgjørende innflytelse over hvordan Stortingets kontrollfunksjoner utøves. Resultatet ble vaktbikkjer der det ble trukket ut et par skarpe tenner som kunne vært nyttige i dragkamp med et maktglad regjeringsapparat. Overkjørte kontrollorganer Dessverre slutter det ikke der. For Solberg-regjeringen har maktet kunststykket å overkjøre to av de viktigste kontrollorganene Stortinget har til sin folkevalgte disposisjon: Sterkest er det gått ut over Riksrevisjonen. I flere saker av stor betydning har den levert rapporter til Stortinget med krass kritikk av regjeringen, siste gang om norsk våpeneksport til krigsområder. Riksrevisor Per-Kristian Foss har signert rapporter, som han etter et solid skjønn mener kan behandles helt eller delvis i full åpenhet. Regjeringen har sagt blankt nei. Selv i saker der rapporten har vært offentliggjort i mediene, som våpeneksportsaken her i Aftenposten i vår, blånekter regjeringen. Presidentskapet abdiserer Vi er vitne til en regjering som kjemper en innbitt kamp mot at kritiske rapporter skal bli gjenstand for åpen debatt. Regjeringen undergraver slik autoriteten til Stortingets egen riksrevisjon. Det samme gjør den med Stortingets eget kontrollorgan for de hemmelige tjenestene – EOS-utvalget. I Frode Berg-saken leverte utvalget en rapport der man mener sammendraget kan offentliggjøres. Slikt har EOS-utvalget solid ekspertise på, og en enstemmig stortingskomité er enig med kontrollørene. Igjen setter regjeringen hardt mot hardt. Og igjen abdiserer halvparten av Stortingets presidentskap fra sin rolle som voktere av nasjonalforsamlingens interesser. En avgradering av Berg-sakens sammendrag stoppes med stortingspresidentens dobbeltstemme. Til tross for at hennes viktigste rolle er å forsvare Stortingets posisjon. (aftenposten.no 31.5.2021).)

- Regjeringen og rettsstaten. (- Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker.) (– I 2009 sa du at du i ytterste konsekvens var villig til å sette menneskerettighetene side for å få mulla Krekar i forvaring. Er du fortsatt det? – Ja! Svarer Jensen kontant.)

(Anm: Mads Andenæs professor, Universitetet i Oslo, Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus, Jon Wessel-Aas advokat, Bing Hodneland advokatselskap. Regjeringen og rettsstaten. Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker som Krekar-saken. (…) Helt uakseptabelt Ingen av alternativene er mulige i dag, uten at man samtidig bryter norsk lov, herunder Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner som gjelder som norsk lov. Konfrontert med denne virkeligheten svarte statsråd Siv Jensen til TV2 sist fredag slik på følgende spørsmål: – I 2009 sa du at du i ytterste konsekvens var villig til å sette menneskerettighetene side for å få mulla Krekar i forvaring. Er du fortsatt det? – Ja! Svarer Jensen kontant. Det er etter vårt syn ikke bare uheldig, men helt uakseptabelt at en sittende statsråd utrykker en slik holdning i en rettsstat. Jensen tar her til orde for å sette til side ikke bare Grunnloven, men dermed også selve rettsstaten. Derfor er det positivt at hennes regjeringskollega, statsråd Anders Anundsen, justisministeren, har avvist at det er aktuelt å bryte Grunnloven og menneskerettighetene. (aftenposten.no 20.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Justissektorens inntog i norsk psykiatri. Justissektoren legger beslag på stadig flere døgnplasser i det psykiske helsevernet. (- Dette har store konsekvenser for helsevesenet og er neppe en gjennomtenkt utvikling fra lovgivers side.)

(Anm: Justissektorens inntog i norsk psykiatri. Justissektoren legger beslag på stadig flere døgnplasser i det psykiske helsevernet. Dette har store konsekvenser for helsevesenet og er neppe en gjennomtenkt utvikling fra lovgivers side. Justissektorens rettslige grunnlag for å beslutte innleggelse av personer i det psykiske helsevernet er de siste årene blitt utvidet. Dette fremgår av rapporten Sikkerhetspsykiatri i Norge 2019 (1). Denne rettslige utviklingen innebærer at siktede og domfelte personer i økende grad beslaglegger døgnplasser i det psykiske helsevernet, og særlig i de sikkerhetspsykiatriske avdelingene. I neste omgang fortrenges pasienter som klinisk sett har et større behov for behandling. Hvordan kan det ha seg at justissektoren står for et økende antall innleggelser i det psykiske helsevernet? Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 21. juni 2021.)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Historisk dom mot Shell: – Denne historiske dommen, samt varsler fra klimaforskere og IEA, viser at norske Høyesterett, politikere og selskaper ikke følger med i tiden. (- En domstol i Nederland har dømt oljegiganten Shell til å kutte sine egne klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030.)

(Anm: Historisk dom: Oljegigant dømt til å kutte egne utslipp. En domstol i Nederland har dømt oljegiganten Shell til å kutte sine egne klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030. For første gang i historien har et stort oljeselskap blitt dømt til å kutte karbonutslippene sine i kampen mot klimaendringer. I dommen heter det at Shell må kutte utslippene med 45 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2019. Dette er mer enn det energigiganten har lagt opp til i sine planer, og kjennelsen slår også fast at disse planene heller ikke er konkrete nok. Kuttene gjelder for utslipp som kommer fra Shell og deres leverandører. Retten sa nei til at utsette utslippskuttene i påvente av en mulig anke. Dommen falt i tingretten i Haag i 15-tiden norsk tid. (nrk.no 26.5.2021).)

- Hvitvaskingsekspert Else-Cathrine Lund: – Det virker som Økokrim har sovet i timen de siste ti årene.

(Anm: Hvitvaskingsekspert Else-Cathrine Lund: – Det virker som Økokrim har sovet i timen de siste ti årene. Tidligere Økokrim-topp, Else-Cathrine Lund, mener Økokrim i flere år har sakket akterut i kampen mot hvitvasking. Nå etterlyser hun store endringer. (dn.no 16.5.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Innlegg om hvitvasking: Hvor blir det av straffesakene? (- ? Hvor går grensene for passiv medvirkning til korrupsjon? Dette og andre spørsmål blir stående ubesvart fordi så få saker om økonomisk kriminalitet når rettssystemet.)

(Anm: Thomas Brandi, advokat, partner i Advokatfirmaet Selmer AS. Innlegg om hvitvasking: Hvor blir det av straffesakene? Hvor går grensene for passiv medvirkning til korrupsjon? Dette og andre spørsmål blir stående ubesvart fordi så få saker om økonomisk kriminalitet når rettssystemet. Debatten om ineffektivitet i anti-hvitvaskingsregimet har pågått en stund. Mangler i dette arbeidet får også andre konsekvenser enn at banksystemet misbrukes av kriminelle. Finansforetakene og andre rapporteringspliktige skal etter hvitvaskingsloven sende meldinger til Økokrim ved Enheten for finansiell etterretning, EFE, dersom det er mistanke om at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Det legges ned mye arbeid i å avdekke mistenkelige transaksjoner og det sendes mange meldinger, men Finanstilsynets sanksjonspraksis viser at det fremdeles er et godt stykke å gå. Meldingene fra bankene er en viktig kilde for å fange opp profittmotivert kriminalitet, som hvitvasking og korrupsjon. Til tross for et stort antall meldinger hvert år er det få saker som anmeldes, etterforskes og som ender i rettssystemet. Manglende effektivitet i oppfølgingen av hvitvaskingsmeldinger er også et tema i en nylig gjennomført internutredning i Økokrim. Få saker i rettssystemet innebærer at viktige bestemmelser i straffeloven, slik som regelen om foretaksstraff, ikke blir prøvet og mister sin preventive effekt. (dn.no 11.5.2021).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet. (- Først i fjor sommer ble loven endret, blant annet etter at Riksadvokaten hadde gjort Justisdepartementet oppmerksomme på problemet.) (- I fem år – fra 2015 til sommeren 2020 – var påtalemyndigheten i Norge vingeklippet av den norske straffeloven i etterforskningen av store, internasjonale korrupsjonssaker.)

(Anm: Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet. Korrupsjonsetterforskningen mot Kongsberg ble henlagt av Økokrim i en periode på fem år hvor norsk korrupsjonslovgivning ikke gjaldt for bestikkelser begått i andre land. Smutthullet i loven ble først tettet i 2020. I fem år – fra 2015 til sommeren 2020 – var påtalemyndigheten i Norge vingeklippet av den norske straffeloven i etterforskningen av store, internasjonale korrupsjonssaker. Et hull i loven satte begrensninger for hva Økokrim og norske påtalemyndigheter kunne straffeforfølge av korrupsjonshandlinger begått i utlandet. Først i fjor sommer ble loven endret, blant annet etter at Riksadvokaten hadde gjort Justisdepartementet oppmerksomme på problemet. (…) – Økokrim kan ikke kommentere grunnlaget for henleggelse i enkeltsaker. På generelt grunnlag kan vi si at jurisdiksjonsreglene har hatt betydning for henleggelsesvurderinger som har vært aktuelle i perioden, skriver assisterende Økokrim-sjef Inge Svae-Grotli i en epost til DN. Les også: Ledere sørger for å ikke vite om korrupsjon, mener jusprofessor (dn.no 9.5.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning».

(Anm: Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår. (…) Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers Fonseca. (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Formuesforvaltning har funnet nye hovedeiere i utlandet, og en storinvestor selger for én milliard kroner etter 18 år. (- Koronaåret 2020 ble en økonomisk opptur for de fleste av rundt 3500 norske og svenske kunder hos Formuesforvaltning, som har spesialisert seg på å gi råd til norske mer velstående sparere.) (- Hver av dem hadde i snitt drøyt 28 millioner kroner i plasserbar formue ved årsskiftet, og netto avkastning i fjor ble på mellom åtte og ti prosent.)

(Anm: Formuesforvaltning har funnet nye hovedeiere i utlandet, og en storinvestor selger for én milliard kroner etter 18 år. De lever av å forvalte pengene til velstående nordmenn. Nå har Formuesforvaltning funnet nye hovedeiere i utlandet som priser virksomheten til nær tre milliarder kroner. Koronaåret 2020 ble en økonomisk opptur for de fleste av rundt 3500 norske og svenske kunder hos Formuesforvaltning, som har spesialisert seg på å gi råd til norske mer velstående sparere. Hver av dem hadde i snitt drøyt 28 millioner kroner i plasserbar formue ved årsskiftet, og netto avkastning i fjor ble på mellom åtte og ti prosent. Den samlede formuen til forvaltning passerte for første gang 100 milliarder kroner. Med nye rekorder i sikte i fjor, har styret og hovedeierne i Formuesforvaltning samtidig jobbet for å finne nye og langsiktige partnere. (dn.no 19.5.2021).)

- Ny dom begrenser utbyggers rett på erstatning.

(Anm: Artikkelforfatterne er partner Roar R. Lillebergen og advokatMartin Hellan Johannessen i Advokatfirmaet Føyen. Ny dom begrenser utbyggers rett på erstatning. Høyesterett har i en nylig avsagt dom kommet med viktige avklaringer om grunneiers krav på erstatning etter strøksprisprinsippet for grøntarealer i tilfeller grunneier har solgt øvrig eiendom til utbyggingsformål. (estatenyheter.no 22.12.2022).)

- Statens lek med utbygger etter tap i Høyesterett.

(Anm: Statens lek med utbygger etter tap i Høyesterett. LIKER IKKE DET HAN SER: Det er mulig dette holder rent rettslig. Pent er det ikke, skriver advokat Øystein Nore Nyhus om statsforvalterens oppfølging av nederlaget i Høyesterett. Høyesteretts dom om rekkefølgekrav om en turvei på Mortensrud i 2021 er velkjent for eiendomsbransjen. Dommen ga en viss avklaring for hvilke rekkefølgekrav kommunen lovlig kan stille i en reguleringsplan. Statens oppfølging av nederlaget i Høyesterett må sies å være spesiell. Leker staten med utbygger Selvaag? (estatenyheter.no 4.1.2022).)

- Turvei på Mortensrud blir prinsippsak i Høyesterett.

(Anm: Turvei på Mortensrud blir prinsippsak i Høyesterett. Ett av plan- og bygningsrettens heteste temaer, kommunens adgang til å stille såkalte rekkefølgekrav til utbyggerne, ble torsdag sluppet inn til behandling i Høyesterett. (rett24.no 16.10.2020).)

- Mortensrud-dommen: Lite rettsavklaring og uklar rettsutvikling. Høyesteretts dom i Mortensrud-saken legger opp til flere uenigheter og tvister enn den kanskje har løst.

(Anm: Mortensrud-dommen: Lite rettsavklaring og uklar rettsutvikling. Høyesteretts dom i Mortensrud-saken legger opp til flere uenigheter og tvister enn den kanskje har løst. KRITISK: Mortensrud-dommen gir mindre grunn til feiring enn det er gitt inntrykk av, mener Peder Jøsendal i Advokatfirmaet CLP DA. (estatenyheter.no 7.5.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett sa nei til Entra-saken. – Dette er nedslående, sier Norsk Eiendom-sjef Tone Tellevik Dahl, som frykter mye dyrere nye boliger og at utbyggerne bygger mindre i pressområder som Oslo.

(Anm: Høyesterett sa nei til Entra-saken. – Dette er nedslående, sier Norsk Eiendom-sjef Tone Tellevik Dahl, som frykter mye dyrere nye boliger og at utbyggerne bygger mindre i pressområder som Oslo. SKUFFET: Tone Tellevik Dahl vil ha Nikolai Astrup på banen for å løse utfordringen med uforutsigbarhet om infrastrukturbidrag. Etter at Entra vant en knusende dom mot Oslo kommune sommeren 2019 om utbyggingsavtalen og kommunens krav til infrastrukturbidrag, tapte Entra da saken kom opp i lagmannsretten i januar i år. Nå har Høyesterett avvist Entras anke. Adm. direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, er skuffet over dommen. – Dette er nedslående fra Høyesterett. Nå er det fortsatt fullstendig uforutsigbart for utbyggerne hva de kan ende opp med av økonomiske krav fra kommunene når det gjelder bidrag til infrastrukturen ved utbygginger. Det kan bli rådyrt med nye boliger, sier Tellevik Dahl. (…) Stridens kjerne: §17-3 i Plan og bygningsloven «Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen.» (estatenyheter.no 28.5.2021).)

- Selvaag og Boligprodusentenes forening vant frem i Høyesterett. (- Dommen avklarer et sentralt spørsmål om rekkevidden av bestemmelsene om rekkefølgekrav, og har meget stor betydning for hele eiendomsbransjen.)

(Anm: Selvaag og Boligprodusentenes forening vant frem i Høyesterett. NY HØYESTERETTSDOM: Artikkelen er skrevet av partner Kristian Korsrud i Advokatfirmaet Grette og advokat Pål Grønnæss i Advokatene i OBOS. Tvisten om forståelsen av plan- og bygningslovens bestemmelser om rekkefølgekrav er nå avgjort i Høyesterett. Dommen avklarer et sentralt spørsmål om rekkevidden av bestemmelsene om rekkefølgekrav, og har meget stor betydning for hele eiendomsbransjen. (estatenyheter.no 5.5.2021).)

- Høyesterett opphever lagmannsrettens dom i Mortensrud-saken. Med dissens 3-2 i Høyesterett går Selvaag seirende ut av saken mot staten om rekkefølgekrav i medhold av plan- og bygningsloven.

(Anm: Høyesterett opphever lagmannsrettens dom i Mortensrud-saken. Med dissens 3-2 i Høyesterett går Selvaag seirende ut av saken mot staten om rekkefølgekrav i medhold av plan- og bygningsloven. Høyesterett avsa 4. mai 2021 dom (HR-2021-953-A) i den mye omtalte Mortensrud-saken. Dommen er den første av flere saker som verserer for Høyesterett, hvor temaet er kommunens kompetanse til å fastsette rekkefølgekrav i medhold av plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 10. I saken hadde Oslo kommune stilt som rekkefølgekrav at en del av en tursti måtte være oppgradert og opparbeidet før midlertidig brukstillatelse kunne gis for et boligprosjekt på Mortensrud. Fylkesmannen i Oslo og Akershus – nå statsforvalteren i Oslo og Viken – stadfestet vedtaket etter at utbyggeren hadde klaget. Spørsmålet for Høyesterett var om fylkesmannens vedtak var ugyldig fordi det bygget på en uriktig tolkning av plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 10, eller fordi det forelå myndighetsmisbruk i form av utenforliggende hensyn eller vilkårlig skjønnsutøvelse. (wiersholm.no 5.5.2021).)

- Borgarting omgjør dom om myndighetsmisbruk i utbyggerstrid.

(Anm: Borgarting omgjør dom om myndighetsmisbruk i utbyggerstrid. I motsetning til tingretten, mener lagmannsretten at kommunen har rett til å kreve at Selvaag bygger en turvei, dersom de skal bygge ut et boligfelt i Oslo. (rett24.no 10.6.2020).)

- Krever lovendring for å få stanset forskjellsbehandling av psykisk syke og rusavhengige.

(Anm: Krever lovendring for å få stanset forskjellsbehandling av psykisk syke og rusavhengige. Personer som er innlagt mer enn fire måneder på en rus- eller psykiatrisk behandlingsinstitusjon mister uføretrygden. Det gjør ikke pasienter som er innlagt på et somatisk sykehus. VIL HA LOVENDRING: SV-representantene Nicholas Wilkinson (stort bilde), Karin Andersen og Eirik Faret Sakariassen mener forskjellsbehandlingen av somatiske og psykiske sykdommer rammer pasientenes helse. Denne praksisen vekker kraftige reaksjoner, noe den også gjorde i 2019. Da tok daværende helsepolitiske talsperson for SV, Sheida Sangtarash dette opp i Stortinget.
Personer som er innlagte ved statlige psykiatriske behandlingsinstitusjoner og rusbehandlings-institusjoner får redusert uføretrygd etter fire måneder. Det får ikke en pasient innlagt ved et somatisk sykehus. Kuttet i trygden til psykisk syke ble av generalsekretæren i Mental Helse omtalt overfor Dagens Medisin som et gufs fra en annen tid. Praksisen om å ta fra pasientene uføretrygden etter fire måneder gjelder også innsatte i fengsel. (dagensmedisin.no 11.4.2021).)

- Narkotika og straffansvar. (- Det vil for eksempel være i strid med likhetsprinsippet om bønder i Skjåk unntas for ansvar for forurensningskriminalitet.)

(Anm: Georg Fredrik Rieber-Mohn tidligere høyesterettsdommer. Narkotika og straffansvar. Det strider mot Grunnlovens likhetsprinsipp å avkriminalisere bruk og besittelse til egen bruk av narkotika for tungt avhengige misbrukere, mens det fortsatt skal være straffbart for såkalt rekreasjonsbrukere, mener professor Alf Petter Høgberg og advokat John Christian Elden (H) i en kronikk i Aftenposten. Andre jurister har hevdet det samme. Jeg ser det annerledes. Den store hovedregel må være at alle som gjør seg skyldige i en straffbar handling, er ansvarlige på lik linje. Det vil for eksempel være i strid med likhetsprinsippet om bønder i Skjåk unntas for ansvar for forurensningskriminalitet. (aftenposten.no 11.5.2021).)

- Betenkning etter Grunnloven § 83 – Høyesterett åpner for skriftlige innlegg.

(Anm: Betenkning etter Grunnloven § 83 – Høyesterett åpner for skriftlige innlegg. Stortinget vedtok 17. desember 2020 å innhente en betenkning i medhold av Grunnloven § 83 med følgende spørsmål: «Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke?» Etter gjeldende rett foreligger det ingen prosessuelle regler som regulerer Høyesteretts behandling av betenkninger etter Grunnloven § 83. I likhet med hva som tidligere er blitt gjort når Stortinget har innhentet betenkninger fra Høyesterett, vil betenkningen bli avgitt på bakgrunn av skriftlig behandling og av en samlet Høyesterett. For å legge forholdene til rette for at ulike syn på spørsmålet kommer til uttrykk og dermed bidra til en så god opplysning av saken som mulig, har Høyesterett besluttet å åpne for at interesserte kan inngi skriftlig innlegg i saken etter mønster fra bestemmelsen i tvisteloven § 15-8 om skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser. Det åpnes også for at andre interesserte enn de som er nevnt i tvisteloven § 15-8 første ledd bokstav a (foreninger og stiftelser) og b (offentlige organer) kan inngi skriftlig innlegg. Innlegg kan om ønskelig inngis ved advokat. Skriftlige innlegg sendes til post@hoyesterett.no innen 29. januar 2021. Innleggene vil bli publisert på Høyesteretts nettsider. (aftenposten.no 13.1.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- «Høyesterett stivnet et sted i forrige århundre». Samtiden tilhører Brussel og Luxemburg, skriver artikkelforfatteren, i en kommentar til plenumsavgjørelsen i klimasaken.)

(Anm: Kommentar. Tarjei Bekkedal, professor, senter for europarett. «Høyesterett stivnet et sted i forrige århundre». Samtiden tilhører Brussel og Luxemburg, skriver artikkelforfatteren, i en kommentar til plenumsavgjørelsen i klimasaken. Rett før jul kom Høyesteretts plenumsavgjørelse i klimasøksmålet. I avsnitt 60 i dommen står det: «Gjennom EØS-avtala deltek Noreg i det europeiske kvotehandelssystemet. I juni 2019 samtykte Stortinget i at rettsaktene for ei felles oppfylling med EU av utsleppsmålet for 2030 vart innlemma i EØS-avtala, jf. Prop. 94 S (2018–2019) og Innst. 401 S (2018–2019).» Deretter er det så rungende taust om denne delen av EØS-avtalen at man skulle tro det dreide seg om en helt alminnelig trygdesak. Stillheten brast i forrige uke da Regjeringen la frem sin klimaplan for 2021–2030, og beskrev den som et «taktskifte» i klimapolitikken og «ein plan for omstilling av heile samfunnet fram mot 2030». På side 35 i meldingen kan vi lese at: «Klimaavtalen med EU legg rammene for norsk klimapolitikk – ein avtale Noreg og Island inngjekk med EU i oktober 2019. Klimaavtalen med EU inneber at Noreg tek del i EUs klimaregelverk frå 2021 til 2030. Regelverket er innretta for å nå ein utsleppsreduksjon på minst 40 prosent samanlikna med 1990-nivå.» (rett24.no 13.1.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (- I rettsdokumentene skriver statsadvokatene at Boeing satte «profitt foran ærlighet» og forsøkte å dekke over sannheten.)

(Anm: Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (…) Boeing sto foran en siktelse for bedrageriforsøk mot den amerikanske staten. En etterforskning har konkludert med at selskapet bevisst ga villedende informasjon til myndighetene som skulle godkjenne flytypen.) (tv2.no 8.1.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Dansk konkurransemyndighet til frontalangrep på advokatmarkedet. (- Snaut 70 prosent av omsetningen stammer fra forretningskunder, drøyt 11 prosent fra det offentlige, og rundt 20 prosent fra privatpersoner og organisasjoner.)

(Anm: Dansk konkurransemyndighet til frontalangrep på advokatmarkedet. Det danske Konkurrencerådet la torsdag frem radikale forslag for å øke konkurransen i det danske advokatmarkedet. – En trussel mot rettssikkerheten, mener advokatene. Konkurrencerådet har i 2020 analysert det danske advokatmarkedet, og funnet ut at bransjen i 2018 omsatte for 14,7 milliarder danske kroner, fordelt på 1.800 firmaer. Snaut 70 prosent av omsetningen stammer fra forretningskunder, drøyt 11 prosent fra det offentlige, og rundt 20 prosent fra privatpersoner og organisasjoner. (…) «Det vil følgelig ikke give mening at kommentere de enkelte forslag og anbefalinger i detaljer», skrev foreningen i høringsrunden i fjor, der de slaktet utredningen sønder og sammen. «Det kan utvikle seg til et frontalangrep på rettsstaten», skrev Advokatsamfundet i august i fjor. (rett24.no 15.1.2021).)

- Storebror dreper! (- Om totalitarisme.) (- Om Storebror dreper! De verste forbrytelsene i menneskehetens historie ble begått i forrige århundre, av fantaster og idealister.) (- Dette er historien om disse forbrytelsene og om forbrytelsenes forbrytere.)

(Anm: Storebror dreper! - om totalitarisme. Om Storebror dreper! De verste forbrytelsene i menneskehetens historie ble begått i forrige århundre, av fantaster og idealister. Nazistene drømte om et storgermansk tusenårsrike. Kommunistene ville skape et klasseløst samfunn uten religion og uten kapitalisme. Dette var stormannsgale teorier som til slutt måtte havarere. Mennesker fra mange forskjellige kulturer og nasjoner ville ikke finne seg i å leve i terror og slaveri. I samfunn som noen tenkere og diktatorer hadde sett for seg som himmelriket på jorden i «den totale stat». Motstanden ble slått ned med brutal makt og kostet over hundre millioner menneskeliv. Dette er historien om disse forbrytelsene og om forbrytelsenes forbrytere. Men hva er totalitarisme? Dette er en ny utgave med nye kapitler og revidert innhold, basert på en tidligere utgivelse fra Bård Larsen om totalitarisme. ( ark.no 6.1.2021).)

(Anm: totalitarisme  BETYDNING OG BRUK det å være totalitær; totalitær ideologi; totalitært styresett SITATER - den kommunistiske totalitarisme - (Morgenbladet 1946/295/2/5) - Nazi-Tysklands fascistiske totalitarisme (Tore Rem Sin egen herre 238 2009). (naob).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Advokatforeningen reagerer på kort høringsfrist på lov om portforbud.

(Anm: Advokatforeningen reagerer på kort høringsfrist på lov om portforbud. Regjeringen har gitt tre ukers høringsfrist på lovforslaget om å gi regjeringen hjemmel til å innføre portforbud. Advokatforeningen mener det er for kort frist. Leder i Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, er skeptisk til den korte høringsfristen regjeringen har gitt til å komme med innspill til lovhjemmel om innføring av portforbud. Lovforslaget vil gi regjeringen hjemmel til å ta i bruk portforbud som smitteverntiltak i inntil 21 dager med mulighet til å forlenge forbudet med 14 dager. Høringsinstansene har frist fram til 31. januar med å komme med synspunkter på det 70 sider lange høringsnotatet. (aftenposten.no 11.1.2021).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- LO-advokatene gir rettshjelp til LO-medlemmer: Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020. (- Felles for LO-medlemmene som får gratis rettshjelp av LO-advokatene er at de ikke hadde hatt penger til å betale saksomkostningene selv.) (Det ville vært for stor risiko.)

(Anm: LO-advokatene gir rettshjelp til LO-medlemmer: Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020. Felles for LO-medlemmene som får gratis rettshjelp av LO-advokatene er at de ikke hadde hatt penger til å betale saksomkostningene selv. – Jeg hadde aldri kunnet ta arbeidsgiveren til retten dersom jeg ikke hadde vært fagorganisert, det ville vært for stor risiko. Dette viser igjen hvor viktig det er å være medlem av et fagforbund, sier matros Endre Waage, medlem i Norsk Sjømannsforbund. Han er en av mange hundre medlemmer i LO-forbund som vant fram med sitt krav i året som gikk. LO-advokatene har til enhver tid rundt 300 saker i domstolene, og 1500 rettstvister, ifølge LOs juridiske avdeling. (frifagbevegelse.no 30.12.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.

(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet. Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene.

(Anm: Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet. Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene. (…) En undersøkelse blant jusstudenter fra 2014 viser at halvparten mente det fantes en negativ konkurransekultur på studiet. Siden den gangen er kravene til opptak bare blitt strengere. Prestasjonskulturen kan være med å forklare hvorfor oppsiktsvekkende mange jusstudenter har opplevd diskriminering på grunnlag av etnisitet eller religion. (dn.no 23.6.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. (- EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene.)

(Anm: EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene. Her fra et uformelt møte mellom EUs utenriksministre 28. august i Berlin. DEMOKRATI: Dørene holdes lukket. Møtereferatene hemmelige. Velgerne har så godt som null innsyn i hvordan EUs lover blir til, sier EU-ombud Emily O’Reilly. Det er EU, kan Europas politikere si når de innfører upopulære lover og regler mens de peker på et ansiktsløst byråkrati i Brussel. I 2016 fant britene så mye å holde EU ansvarlig for at de bestemte seg for å trekke mot utgangsdøra. (klassekampen.no 18.12.2020).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Bærum er Norges femte største «fiskevær»: – Et paradoks. Oslo og Bærum er på topplista over fiskerikommuner i Norge med størst verdiskaping. – Paradoksalt, mener Lofoten-ordfører. (- Det kan for eksempel dreie seg om leveranse av utstyr eller tjenester som advokat, revisjon og forsikring.)

(Anm: Bærum er Norges femte største «fiskevær»: – Et paradoks. Oslo og Bærum er på topplista over fiskerikommuner i Norge med størst verdiskaping. – Paradoksalt, mener Lofoten-ordfører. Det kommer neppe som en overraskelse at kommuner som Herøy, Vestvågøy, Ålesund, Austevoll og Øksnes er på lista over fiskerikommuner som står for størst verdiskaping innen fiskeri. I en fersk rapport fra Nofima er det likevel noen mer kuriøse «fiskekommuner». På henholdsvis 5. og 7. plass på listen over kommuner med størst verdiskaping innen fiskeri finner vi nemlig Bærum og Oslo. – Det er spesielt to årsaker. For Bærum sitt vedkommende, er det ikke mer enn 3 fiskere, men Aker BioMarine registrert i Bærum. Med en omsetning på rundt milliarden er det klart at det gir utslag, sier forsker Audun Iversen i Nofima. Også i Oslo er det svært få fiskere registrert ifølge forskeren. Likevel er det svært mange leverandører til industrien som befinner seg i hovedstaden. (nrk.no 29.12.2020).)

- Kampen for rettsstaten. (- I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten.) (- Det er et godt forslag.)

(Anm: LEDER. Kampen for rettsstaten. Store deler av justissektoren er under økonomisk press og under omforming. Tida er moden for at rettsstaten løftes til et sentralt tema i norsk politikk. RETTSSTATENS TILSTAND: Stortinget bør får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. (…) Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. UKULTUR: - Et overgrep er ett for mye, og sånn skal vi ikke ha det i norsk politi, sier Monica Mæland om "knulle-torsdag". (…) I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. Det er et godt forslag. (dagbladet.no 25.11.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Undergraver hele hensikten med å ha beredskapslovgivning. (- Professor Hans Petter Graver advarer sterkt mot regjeringens forslag om å gi regjeringen forskriftshjemmel for karantenehotell.) (- Forslaget ble sendt ut med én dags høringsfrist. Til tross for den korte fristen, er det helt uvanlig mange som har rukket å levere høringsuttalelser. Dette skyldes særlig at det er kommet en lang rekke høringsuttalelser fra privatpersoner med personlige synspunkter. Professor Hans Petter Graver har, i motsetning til de fleste privatpersonene i høringen, gått inn i lovforslaget fra en mer akademisk vinkel.)

(Anm: – Undergraver hele hensikten med å ha beredskapslovgivning. Professor Hans Petter Graver advarer sterkt mot regjeringens forslag om å gi regjeringen forskriftshjemmel for karantenehotell. Sist uke sendte regjeringen ut et lovforslag, som skal gi regjeringen rett til å regulere bruken av karantenehotell gjennom forskrift. Forslaget ble sendt ut med én dags høringsfrist. Til tross for den korte fristen, er det helt uvanlig mange som har rukket å levere høringsuttalelser. Dette skyldes særlig at det er kommet en lang rekke høringsuttalelser fra privatpersoner med personlige synspunkter. Professor Hans Petter Graver har, i motsetning til de fleste privatpersonene i høringen, gått inn i lovforslaget fra en mer akademisk vinkel. Hans konklusjon er at regjeringen bør droppe forskriftshjemmelen, og heller komme tilbake med et ordentlig lovforslag: «Etter mitt syn er det prinsipielt sett problematisk at regjeringen foreslår å endre på de grunnleggende spillereglene midt under en pågående kritisk situasjon. Generelt sett er dette en dårlig ide. De reglene vi har for å håndtere akutte situasjoner er gitt under rolige forhold og etter en ordinær lovbehandling med offentlig utredning, bred høring med vanlige høringsfrister og vanlig lovbehandling i Stortinget. Nå foreslås en endring av dette, under et sterkt tidspress, uten en forutgående utredning og med svært knappe frister og mulighet til å overskue konsekvenser.» Graver peker på at departementet i høringsnotatet ikke har gitt noen begrunnelse for hvorfor man har valgt å fravike det som er normal prosedyre etter smittevernloven § 7-12. § 7-12 er lovens akuttfullmakt til regjeringen til å gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold, om det er fare ved opphold: (…) (rett24.no 30.11.2020).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017).)

- Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter. Nå så han noen av de samme mekanismene slå inn i Norge. «En kombinasjon av folk drevet av frykt og politikere med behov for å vise handlekraft, er farlig», har han sagt til Advokatbladet. Siden har Graver nærmest egenhendig ropt varsko om farene ved hasteinnføringen av inngripende smitteverntiltak og lover som gir regjeringen utvidede fullmakter. (klassekampen.no 20.12.2020).)

- Disse lovene trer i kraft fra nyttår. I året siste statsråd, besluttet regjeringen mandag at den nye loven om god handelsskikk skal føyes til rekken av lover som trer i kraft første nyttårsdag.

(Anm: Disse lovene trer i kraft fra nyttår. I året siste statsråd, besluttet regjeringen mandag at den nye loven om god handelsskikk skal føyes til rekken av lover som trer i kraft første nyttårsdag. Samtidig som loven om god handelsskikk trer i kraft, opprettes et flunkende nytt tilsyn, «Dagligvaretilsynet». Dette skal samlokaliseres med Forbrukertilsynet, som nylig ble relokalisert til Porsgrunn. (…) Samtidig som loven om god handelsskikk trer i kraft, opprettes et flunkende nytt tilsyn, «Dagligvaretilsynet». Dette skal samlokaliseres med Forbrukertilsynet, som nylig ble relokalisert til Porsgrunn. (…) Næringsdepartementet opplyser at de er i ferd med å sluttføre ansettelsen av Dagligvaretilsynets første direktør, som i 2021 får oppgaven med å rekruttere den nye organisasjonen. – Når det tekniske og organisatoriske kommer på plass, er jeg opptatt av at Dagligvaretilsynet skal ha et konstruktivt samarbeid med relevante aktører i bransjen, sier Nybø. Departementet opplyser at Dagligvaretilsynet først og fremst skal drive veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvaremarkedet, samtidig som overtredelsesgebyr er et potensielt sanksjonsmiddel. Mange nye lover Første nyttårsdag er tradisjonelt oppstart for en lang rekke lovendringer, og 2021 er intet unntak. Justisdepartementet har laget følgende oppsummering av ikrafttredelser fra 1. januar: Vern av forretningshemmeligher Loven styrker vernet for forretningshemmeligheter ved å samle tidligere overlappende og spredte regler. Ny arvelov Den helt nye arveloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2019. Hovedtrekkene i arvelovgivningen beholdes. Det betyr blant annet at ektefeller og samboere beholder sin arverett omtrent som i dag, livsarvingene (barn og barnebarn mv.) styrker sin rett til arv, og arvelaterens testasjonskompetanse utvides gjennom en forenkling av reglene. Den nye loven viderefører at to tredeler skal fordeles mellom barna, mens arvelater i utgangspunktet kan disponere over en tredel i testament. Pliktdelen på 1 million per barn økes imidlertid til 15 G – cirka 1,5 millioner kroner. Dette er en vesentlig lavere pliktdel enn del som opprinnelig ble foreslått i proposisjonen, der pliktdelen var satt til 25 G. Dette ble redusert i stortingsbehandlingen. Størst endring er det i reglene om skifte. Arvinger som skifter privat, får mer veiledning direkte i loven. (rett24.no 22.12.2020).)

- En forglemmelse med praktiske konsekvenser. Frem til 1. januar 2021 hadde arveloven, ekteskapsloven og vergemålsloven nesten identiske formkrav for testamenter, ektepakter og fremtidsfullmakter. Med den nye arveloven opphørte denne likheten i formkravene.

(Anm: En forglemmelse med praktiske konsekvenser. Frem til 1. januar 2021 hadde arveloven, ekteskapsloven og vergemålsloven nesten identiske formkrav for testamenter, ektepakter og fremtidsfullmakter. Med den nye arveloven opphørte denne likheten i formkravene. Formkravene for testamenter var mønster for utformingen av formkravene for ektepakt. I forarbeidene ble det trukket frem at en ektepakt etter sitt materielle innhold kunne være en dødsdisposisjon, og at ektefellene derfor kunne risikere at disposisjonen ble satt til side fordi kravene til testaments form ikke var oppfylt. Ved å ha samme formkrav for ektepakter og testamenter ville man unngå dette problemet. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2021 (Volum 19).)

- Lovavdelingen konkluderer med at finansministeren kan instruere Norges Bank. (- Finansminister Jan Tore Sanner (H) har fått svar fra lovavdelingen i Justisdepartementet om han kan instruere Norges Bank i ansettelsen av ny oljefondssjef.) (- Lovavdelingen utgjør et elitelag av jurister i norsk forvaltning og deres vurderinger veier svært tungt.)

(Anm: Lovavdelingen konkluderer med at finansministeren kan instruere Norges Bank. Finansminister Jan Tore Sanner (H) har fått svar fra lovavdelingen i Justisdepartementet om han kan instruere Norges Bank i ansettelsen av ny oljefondssjef. Kan finansministeren instruere Norges Bank i ansettelsen av påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen? Ja, ifølge lovavdelingen i Justisdepartementet. — Jeg vil legge Lovavdelingens uttalelse til grunn med hensyn til det handlingsrommet jeg nå har i saken, sier finansminister Jan Tore Sanner (H). «Sentralbankloven paragraf 2-13 medfører trolig visse begrensninger i departementets adgang til å instruere Norges Bank ved ansettelse av daglig leder av NBIM. Det er imidlertid gode holdepunkter for at sentralbankloven paragraf 2-13 ikke generelt avskjærer muligheten for å instruere Norges Banks hovedstyre ved ansettelse av daglig leder av NBIM,» heter det i redegjørelsen fra lovavdelingen. Lovavdelingen utgjør et elitelag av jurister i norsk forvaltning og deres vurderinger veier svært tungt. (dn.no 21.8.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Regjeringen krevde «lojalt samarbeid» fra advokatene som vurderte Tangen-saken: FORPLIKTET SEG TIL SANNER. (- SIGNERT: Advokatselskapet Arntzen de Besche skrev under på at de «lojalt skal samarbeide med kunden og ivareta kundens interesser».)

(Anm: Regjeringen krevde «lojalt samarbeid» fra advokatene som vurderte Tangen-saken: FORPLIKTET SEG TIL SANNER. VILLE HA ENDRINGER: I går avslørte Klassekampen at Finansdepartementet foreslo en rekke endringer i utkastet til den eksterne juridiske vurderingen som skulle svare på om finansminister Jan Tore Sanner (H) kunne gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen. SIGNERT: Advokatselskapet Arntzen de Besche skrev under på at de «lojalt skal samarbeide med kunden og ivareta kundens interesser». Finansminister Jan Tore Sanner (H) har fått kraftig kritikk for først å ha gått til det private advokatselskapet Arntzen de Besche for en vurdering av om han kunne gripe inn i den kontroversielle ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. (klassekampen.no 29.8.2020).)

- REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. (- Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig.)

(Anm: REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. Dokumenter viser at Finansdepartementet foreslo omfattende endringer i vurderingen. I stedet for å bruke Justisdepartementets lovavdeling valgte finansminister Jan Tore Sanner (H) 14. august å hyre inn et privat advokatfirma for å utrede om han kunne gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. 18. august kom advokatfirmaet Arntzen de Besche med sin vurdering: Finansministeren kan ikke gripe inn i ansettelsen. Etter skarp kritikk fra både jurister og opposisjonspolitikere, så Sanner seg likevel nødt til å spørre Lovavdelingen om en utredning. 21. august konkluderte de annerledes enn Arntzen de Besche og sa at Sanner kunne gripe inn og gi generelle instrukser til styret i Norges Bank. Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig. (klassekampen.no 28.8.2020).)

- Useriøst. Finansminister Jan Tore Sanner (H) blir tvunget til å svare på om han syns det var verdt pengene da han bestilte Tangen-utredning fra et privat advokatfirma.

(Anm: - Useriøst. Finansminister Jan Tore Sanner (H) blir tvunget til å svare på om han syns det var verdt pengene da han bestilte Tangen-utredning fra et privat advokatfirma. Historien startet med at Sanner ønsket å finne ut hvor hard i klypa han kunne være med sentralbanksjef Øystein Olsen. Svaret han fikk fra advokatfirmaet Arntzen de Besche, fikk så hard medfart av jusseksperter at Sanner umiddelbart bestilte en ny utredning - denne gang fra lovavdelingen i Justisdepartementet. (borsen.no 25.8.2020).)

- Regjeringen ba private advokater framfor egne eksperter om utredning i Tangen-saken: VILLE GI ANSATTE HELGEFRI. (- På spørsmål fra Klassekampen om hvorvidt Sanner hadde henvendt seg til lovavdelingen før oppdraget gikk til Arntzen de Besche, innrømmer han at han aldri tok kontakt med dem.)

(Anm: Regjeringen ba private advokater framfor egne eksperter om utredning i Tangen-saken: VILLE GI ANSATTE HELGEFRI. (…) På spørsmål fra Klassekampen om hvorvidt Sanner hadde henvendt seg til lovavdelingen før oppdraget gikk til Arntzen de Besche, innrømmer han at han aldri tok kontakt med dem. Bakgrunnen var blant annet et ønske om å skjerme dem fra helgejobbing. (klassekampen.no 25.8.2020).)

- Aftenposten mener: Lettvint fra Ap om Tangen. (- Det er loven som må endres hvis Stortinget mener Finansdepartementet bør ha større innflytelse på hvem som er sjef i Oljefondet.) (- Stortinget bør ha en viss respekt for lover selv om det kan være politisk opportunt å forsøke å se bort fra dem.) (- Det er tross alt Stortinget som vedtar dem.)

(Anm: Aftenposten mener: Lettvint fra Ap om Tangen. (…) Nå har Arbeiderpartiet konkludert. Partiet mener Tangen ikke bør tiltre så lenge han fortsatt er eier i selskapet Ako Capital. Partiet slutter seg til kritikken fra representantskapet. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier til VG at Stortinget «ansetter hverken hovedstyret i Norges Bank eller sjef for Oljefondet». Men han sier at finansministeren «må følge opp konklusjonen til det som måtte bli Stortingets flertall». (…) Det er loven som må endres hvis Stortinget mener Finansdepartementet bør ha større innflytelse på hvem som er sjef i Oljefondet. Stortinget bør ha en viss respekt for lover selv om det kan være politisk opportunt å forsøke å se bort fra dem. Det er tross alt Stortinget som vedtar dem. (aftenposten.no 15.8.2020).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Tangens nærstående overtar når han «bryter alle bånd». Personer med nære bånd til oljefond-sjefen Nicolai Tangen står klare til å overta kontrollen over milliard-verdiene i Ako Capital, når den nye løsningen skal på plass i løpet av høsten.

(Anm: Tangens nærstående overtar når han «bryter alle bånd». Personer med nære bånd til oljefond-sjefen Nicolai Tangen står klare til å overta kontrollen over milliard-verdiene i Ako Capital, når den nye løsningen skal på plass i løpet av høsten. LØSNINGEN: Mandag presenterte Nicolai Tangen og Øystein Olsen endringene som gjør at Tangen kan starte som sjef i oljefondet kommende tirsdag. (…) Nærstående i styret I styret i Ako Foundation sitter tre personer, etter at Nicolai Tangen og ektefellen Katja Tangen trakk seg ut 1.juli i år: * Den norske filosofen og fredsforskeren Henrik Syse. * David Woodburn, som var Tangens nære medarbeider i Ako-ledelsen. * Sally Morven Procopis, som kom inn i styret i februar i år. Er London-basert og er direktør i et advokatfirma. Henrik Syse og David Woodburn er identifisert av Norges Bank som en del av Tangens aller nærmeste krets, sammen med Tangens nærmeste familie. «Det er korrekt at Syse og Woodburn er vurdert å ha nære bånd til Tangen», skriver Ako Foundations direktør Philip Lawford i en epost til VG. «Men intensjonen til Ako Foundation er at stiftelsens eierskap i Ako Capital skal plasseres i et datterselskap av Ako Foundaton, og at styret i dette selskapet vil ha et flertall som ikke er nærstående av Tangen», legger han til. (vg.no 26.8.2020).)

- TANGEN-ANSETTELSEN. Tangen åpner for comeback i styret til AKO-stiftelse.

(Anm: TANGEN-ANSETTELSEN. Tangen åpner for comeback i styret til AKO-stiftelse. Påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen avviser ikke at han kan komme til å gå inn i styret til AKO Foundation når han en dag gir seg i Norges Bank. (…) Jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo mener det er viktig at Norges Banks representantskap setter seg inn i avtaleverket, når det kommer. – Hva slags tilknytning skal Tangen ha til stiftelsen? Hvem skal forvalte stiftelsen? Styremedlemmene der bør ikke ha en nær tilknytning til Tangen, sier Sjåfjell til DN. Alle styremedlemmene i AKO Foundation har dag nære bånd til Tangen, ifølge den nåværende avtalen med Norges Bank. I styret sitter Henrik Syse, som er en mangeårig venn av Tangen, i tillegg til Tangens kollegaer David Woodburn og Nicola Staples. (…) LES OGSÅ Sissener om Tangens AKO-exit: – Dette må parkere saken én gang for alle LES OGSÅ Ny avtale koster Tangen 15 millioner kroner i formuesskatt hvert år (e24.no 25.8.2020).)

- Forventer løsning i Tangen-saken: – Stortingets krav er krystallklare. (– Jeg er overrasket over at finansministeren først for et par dager siden gikk til lovavdelingen i Justisdepartement for å avklare hva han kan gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre. – Han har tydeligvis basert seg på en feil tolkning av hva som er hans handlingsrom, og det synes jeg er problematisk.)

(Anm: Forventer løsning i Tangen-saken: – Stortingets krav er krystallklare. Stortingspolitikerne regner med at Norges Banks hovedstyre vil finne en løsning på Tangen-saken som oppfyller deres krav. (…) Støre kritiserer Sanner Finansminister Sanner sa først at han ikke kunne gripe inn i saken, og fikk støtte for dette i en utredning bestilt av et privat advokatfirma. Men fredag konkluderte Justisdepartementets lovavdeling med at han likevel har et visst handlingsrom. Han kan nemlig blant annet legge føringer til den som skal ta jobben som ny sjef for Oljefondet. – Jeg er overrasket over at finansministeren først for et par dager siden gikk til lovavdelingen i Justisdepartement for å avklare hva han kan gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre. – Han har tydeligvis basert seg på en feil tolkning av hva som er hans handlingsrom, og det synes jeg er problematisk. (vg.no 21.8.2020).)

- Meiner advokatfirmaet var i ein opplagd interessekonflikt då dei tok oppdraget. Fleire juristar er svært kritiske til at Finansdepartementet først valde å nytte seg av advokatfirmaet Arntzen de Besche. (– Dei opplyste departementet om dette.) (- Departementet valde likevel å bruke dei, seier jurist Gøril Bjerkan.) (- Ho beskriv det som uforståeleg å bruke eit firma som har hjelpt Tangen i tilsetjingsavtalen hans med banken.)

(Anm: Meiner advokatfirmaet var i ein opplagd interessekonflikt då dei tok oppdraget. Fleire juristar er svært kritiske til at Finansdepartementet først valde å nytte seg av advokatfirmaet Arntzen de Besche. No snur departementet. – Eg vil meine at Arntzen de Besche er inhabile til å ta del i saksførebuinga for departementet sin vurdering av dette, seier Jan Fridthjof Bernt. Han er professor emeritus ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. Bernt har skrive fleire bøker om forvaltningsrett. Finansdepartementet bad i dag lovavdelinga i Justisdepartementet om ei ny juridisk vurdering. Dei skal vurdere om finansministeren har lov å gripe inn i Tangen-saka. Samtidig sa Sanner at han vil gå i dialog med hovudstyret i Noregs Bank. Hadia Tajik (Ap) tolkar det som ei innrømming av at det var eit feiltrinn å leige inn eit advokatselskap som i mai jobba for Nicolai Tangen. (nrk.no 20.8.2020).)

- Sanner hyret inn samme advokatfirma som bisto Nicolai Tangen i mai. (- De mener at finansminister Jan Tore Sanner ikke kan gripe inn i ansettelsen.) (- Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere Blandhols kritikk.)

(Anm: Sanner hyret inn samme advokatfirma som bisto Nicolai Tangen i mai. Advokatfirmaet som mener Jan Tore Sanner ikke kan instruere Norges Bank bisto Nicolai Tangen med detaljer knyttet til arbeidsavtalen med Norges Bank i mai. – Overraskende og unødvendig, mener jusprofessor Sverre Blandhol ved Universitetet i Oslo om Finansdepartementets valg av firma. Tirsdag offentliggjorde departementet en juridisk vurdering om hvorvidt de har myndighet til å stoppe ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. Oppdraget ble gjort av advokatfirmaet Arntzen de Besche. De mener at finansminister Jan Tore Sanner ikke kan gripe inn i ansettelsen. (…) Det er partner og advokat Sven Iver Steen som gjorde den juridiske vurderingen for finansdepartementet. «Steen har på forespørsel uttrykt at han ikke har bindinger som innebærer interessekonflikter i saken», står det videre i utredningen. – Overraskende Professor Blandhol ved det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo er kritisk til departementets vurdering. – Det spiller ingen rolle om det er en annen advokat som har gjort dette. Det skal vurderes som om det er samme advokat, sier han til Aftenposten/E24. Blandhol underviser i etikk på UiO. I reglene for god advokatskikk heter det: «Driver en advokat virksomhet i selskap (…) gjelder reglene (…) om interessekonflikter for fellesskapet og alle dets deltagere.» Blandhol sier begge saksforholdene Arntzen de Besche har rådgitt i berører hverandre tett. Videre står det i regelverket: «I samme sak må ikke en advokat rådgi, representere eller handle på vegne av to eller flere klienter hvis det foreligger eller oppstår motstridende interesser mellom dem i saken eller det er en klar risiko for dette.» – Det er heller ingen krav om samtidighet. Når oppdragene dreier seg om samme sak, er det en absolutt regel om at de ikke kan tas av samme firma, sier han videre. – Hva synes du om at Finansdepartementet har valgt samme firma som Nicolai Tangen brukte? – Jeg vil si at det er overraskende og unødvendig. Det finnes andre gode advokatfirmaer og kompetente jurister som kunne gjort dette. Det er ikke veldig spesiell eller komplisert jus. Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere Blandhols kritikk. (aftenposten.no 18.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sanner har bestilt ny juridisk vurdering i Tangen-saken. (- Saksordfører og Ap-nestleder Hadia Tajik tolker dette som en innrømmelse. – Er det en klok ting av finansministeren å gjøre? – Jeg oppfatter dette som en innrømmelse av at det var et feiltrinn å bestille en utredning fra et privat advokatselskap med bindinger til Nicolai Tangen.)

(Anm: Sanner har bestilt ny juridisk vurdering i Tangen-saken. Finansminister Jan Tore Sanner (H) har bedt om enda en vurdering av hvilket handlingsrom han har til å gripe inn i Tangen-saken. Samtidig varsler han at han vil ta kontakt med hovedstyret i Norges Bank. (…) Bakgrunnen er finanskomiteens høring om Norges Banks ansettelse av finansmannen Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet. (…) Saksordfører og Ap-nestleder Hadia Tajik tolker dette som en innrømmelse. – Er det en klok ting av finansministeren å gjøre? – Jeg oppfatter dette som en innrømmelse av at det var et feiltrinn å bestille en utredning fra et privat advokatselskap med bindinger til Nicolai Tangen. Lovavdelingen i Justisdepartementet er et uavhengig og respektert miljø. Vi imøteser utredningen der, sier Hadia Tajik til VG. Komiteens innstilling skal leveres fredag. (vg.no 20.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Polaris tilkjent 100 millioner kroner etter advokatbommert. Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at saken ikke vil bli behandlet. (- Saken handler om advokatansvar i forbindelse med rådgivning ved inngåelse av avtale salg av aksjer i Finn.no as til Schibsted asa i desember 2015.)

(Anm: Polaris tilkjent 100 millioner kroner etter advokatbommert. Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at saken ikke vil bli behandlet. Iseptember ble mediekonsernet Polaris tilkjent 100 millioner kroner fra Advokatfirmaet Arntzen de Besche. Nå er dommen rettskraftig, ifølge Polaris. Saken handler om advokatansvar i forbindelse med rådgivning ved inngåelse av avtale salg av aksjer i Finn.no as til Schibsted asa i desember 2015. – Vi er glade for at dommen endelig er rettskraftig. Det er konstatert at det er grunnlag for ansvar, ved at advokaten ikke har oppfylt sine forpliktelser overfor oss som klient. Både tingrett og lagmannsrett har kommet til at bistanden vi fikk ikke tilfredsstiller de forventningene man skal kunne ha når man henvender seg til advokat, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding. (dn.no 13.1.2021).)

- Advokatfirmaet Arntzen de Besche må betale klient 100 mill. etter dårlige råd. Borgarting lagmannsrett har tilkjent Polaris Media asa 100 millioner kroner i erstatning for tap som følge av feil ved advokatrådgivning.

(Anm: Advokatfirmaet Arntzen de Besche må betale klient 100 mill. etter dårlige råd. Borgarting lagmannsrett har tilkjent Polaris Media asa 100 millioner kroner i erstatning for tap som følge av feil ved advokatrådgivning. Dommen i saken mellom Polaris Media og Arntzen de Besche kom i Borgarting lagmannsrett i ettermiddag. Saken handler om advokatansvar i forbindelse med rådgivning ved inngåelse av avtale salg av aksjer i Finn.no as til Schibsted asa i desember 2015. Polaris vant i fjor i Oslo tingrett, og ble tilkjent erstatning på 88,6 millioner kroner. Saken ble anket til lagmannsretten. Ankende part var Arntzen de Besche Advokatfirma as og advokat Trond Vernegg. (dn.no 17.9.2020).)

- DN: Advokatfirma dømt til å betale 88,6 mill. i erstatning til Polaris Media. Polaris Media vant frem med sine krav mot Trond Vernegg og hans firma Arntzen de Besche. (- Aviskonsernet gikk til sak mot sin egen advokat, Trond Vernegg (60), for uaktsom rådgivning, skrev DN i januar.) (- Da de solgte seg ned til 9,99 prosent, førte det til at Schibsted vippa 90 prosent av aksjene, og dermed kunne overføre penger ut av Finn.no som konsernbidrag, heller enn skattepliktig utbytte.)

(Anm: DN: Advokatfirma dømt til å betale 88,6 mill. i erstatning til Polaris Media. Polaris Media vant frem med sine krav mot Trond Vernegg og hans firma Arntzen de Besche. Det er Dagens Næringsliv som fredag skriver at Oslo tingrett har tilkjent Polaris Media erstatning på 88,6 millioner kroner, pluss 850.000 kroner i saksomkostninger. Aviskonsernet gikk til sak mot sin egen advokat, Trond Vernegg (60), for uaktsom rådgivning, skrev DN i januar. Bakgrunnen for søksmålet er rådene Vernegg fra advokatfirmaet Arntzen de Besche ga, i forbindelse med salg av aksjer i Finn.no tilbake i 2015. – Vi mener vi har en veldig sterk sak, hvis ikke hadde vi ikke gått til rettssak, sa konsernsjef Per Axel Koch (58) i Polaris til avisen i februar. På det tidspunktet avtalen det er uenighet om ble inngått eide Polaris 10 prosent av aksjene i Finn.no. Da de solgte seg ned til 9,99 prosent, førte det til at Schibsted vippa 90 prosent av aksjene, og dermed kunne overføre penger ut av Finn.no som konsernbidrag, heller enn skattepliktig utbytte. (dn.no 5.4.2019).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning.

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Ansvaret for uaktsom medvirkning etter straffeloven. (- 7 Sammenfatning og vurdering Den strafferettslige reguleringen av uaktsom medvirkning er vanskelig å lese ut av loven, noe som skyldes tvetydig språkbruk, underforstått systematisering og strukturell uklarhet.)

(Anm: Ansvaret for uaktsom medvirkning etter straffeloven. Artikkelen omhandler det strafferettslige ansvaret for uaktsom medvirkning. Det redegjøres først for ulike typer bistandshandlinger og undersøkes om de faller inn under det generelle medvirkningsansvaret i straffeloven § 15, herunder drøftes om det er aktuelt med ansvar for «uaktsom medvirkning til forsøk» og «uaktsom medvirkning til delvis uaktsomt forsøk». Deretter rettes det terminologisk, strukturell og substansiell kritikk mot straffelovens regulering av ansvaret for uaktsom medvirkning. (…) 7 Sammenfatning og vurdering Den strafferettslige reguleringen av uaktsom medvirkning er vanskelig å lese ut av loven, noe som skyldes tvetydig språkbruk, underforstått systematisering og strukturell uklarhet. Rettskildenes meningsinnhold er forståelig for den som vet hvordan uaktsomhetsansvaret og medvirkningsansvaret har vokst frem, men for dem som møter loven med blanke ark, står nok forholdet mellom kart og terreng i veien for en umiddelbar tilgang til ansvarets avgrensning. Det uaktsomme medvirkningsansvaret er vidt etter straffeloven og spesiallovgivningen. De nærmere grensedragningene er i stor grad overlatt til påtalemyndigheten og domstolene, og aktualiserer med det opportunitetsprinsippet og den alminnelige rettsstridsreservasjonen. Det er nokså få holdepunkter for å trekke opp grensene, og det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om loven med § 15 egentlig er blitt «enklere og mer oversiktlig», i betydningen tilgjengelige rettsregler, som var formålet med omleggingen til generell regulering av medvirkningsgansvaret. Kritisk juss 02 / 2020 (Volum 51).)

- Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert.

(Anm: - Rettsstaten sviktet dem Erna Solberg: Titusener av norske kvinner forelsket seg i tyske soldater. I dag får «tyskerjentene» unnskyldning. - Flere tusen kvinner som ble kalt «tyskerjenter» eller «tyskertøser» ble internert, fratatt statsborgerskap og sendt ut av landet. Uten lov og dom. Norske myndigheter behandlet dem på en uverdig måte, sier statsminister Erna Solberg (H). - Rettsstaten sviktet demErna Solberg: I dag fremfører hun Statens offisielle unnskyldning til de såkalte «tyskerjentene», flere titusener norske kvinner som hadde et forhold til menn i tysk tjeneste under andre verdenskrig. Unnskyldningen er basert på en utredning gjort av HL-senteret, og gjelder dokumenterte overgrep begått av norske myndigheter. Den kommer med forskningsmidler, men ikke med personlig erstatningsbeløp. (aftenposten.no 17.10.2018).)

(Anm: Advokatbevillinger på Riksadvokatens radar. (…) Riksadvokaten kan komme til å revurdere ordningen som har muliggjort at advokater som dømmes for alvorlig økonomisk kriminalitet får tilbake sin bevilling. (abcnyheter.no 25.5.2016).)

(Anm: Lars Gunnesdal. Samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie. Skatteparadisenes gode medhjelpere. Verdens folkevalgte kunne stoppet skatteparadisenes parasittvirksomhet. Dessverre drar mange statsledere personlig nytte av at ting forblir uendret. (nrk.no 8.5.2016).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

- Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging.

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

- Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven.

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

- Hvordan kan straffeloven virke støttende på kvaliteten innen helsevesenet? (- Konklusjoner: Straffeloven har en viktig rolle å spille i helsevesenets kontekst. Den sentrale funksjonen er ikke først og fremst å avskrekke og tvinge folk til å overholde standarder for atferd som anses ønskelig. Snarere ligger den sentrale funksjonen i dens symbolske og uttrykksfulle betydning, og offentlig forkynne at sterkt straffbar mishandling av andre er urettmessig (ulovlig) og verdig offentlig mistillit og sanksjon.)

(Anm: How can the criminal law support the provision of quality in healthcare? (…) Conclusions: The criminal law has an important role to play in the healthcare context. Its central function is not primarily to deter and coerce people into complying with standards of behaviour deemed desirable. Rather, its central function lies in its symbolic and expressive significance, publicly proclaiming that the highly culpable mistreatment of others is wrongful and worthy of public censure and sanction. BMJ Qual Saf. 2014 Jun;23(6):519-24.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Institusjonell korrupsjon innen legemiddelbransjen og myten om trygge og effektive legemidler.

(Anm: Institutional Corruption of Pharmaceuticals and the Myth of Safe and Effective Drugs (Institusjonell korrupsjon innen legemiddelbransjen og myten om trygge og effektive legemidler)
The Journal of Law, Medicine & Ethics 2013;41(3):590-600 (Fall 2013 - Special Issue.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Rettssikkerheten i Norge er relativ. (- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.) (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)

(Anm: Advokat Sebastian Garstecki. Godt nok for en polakk. Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange. Har polakkene det bra i Norge? Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.» Rettssikkerheten i Norge er relativ Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Tar Stortinget litt lett på endringer i Grunnloven?

(Anm: Kronikk: Tar Stortinget litt lett på endringer i Grunnloven? Det er grunn til å klø seg i hodet. Stortinget har – uten pleksiglass – besvart et grunnlovsspørsmål ingen har stilt. Rett før nasjonaldagen vedtok Stortinget (med 79 mot 36 stemmer) en grunnlovsendring. (dn.no 30.5.2020).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Nordmenn har lite imot at andre lager lovene våre.

(Anm: Nordmenn har lite imot at andre lager lovene våre. Vi har gode historiske erfaringer. Det er svenskene som har skylden for at nordmenn liker EØS-avtalen så godt. (dn.no 27.12.2019).)

- Disse lovene og reglene gjelder nå. Kommuner må kunne tilby et dagtilbud til personer med demens, og det blir en «lavterskel-domstol» for metoo-saker. (- Slik blir namna på dei nye kommunane.)

(Anm: Disse lovene og reglene gjelder nå. Kommuner må kunne tilby et dagtilbud til personer med demens, og det blir en «lavterskel-domstol» for metoo-saker. Her er noe av det viktigste du bør vite du om norske lover i 2020. Da nyttårsrakettene ble sendt opp mot himmelen på nyttårsaften, trådte samtidig mange nye lover og regler i kraft. 1. januar 2020 kom det – blant annet – nye regler for foreldreansvar, kommunenes demenstilbud og nivået på eiendomsskatten. I tillegg tegnes norgeskartet på nytt, og vi får færre fylker og kommuner. Dette er regjeringens egen oversikt over mange av de nye reglene som har trådt i kraft. Den fullstendige oversikten finner du på lovdata.no. Dette er noen av de viktigste endringene: (…)(nrk.no 2.1.2020).)

- EU-kommisjonen vil rydde opp i Airbnb-markedet. (- Målet er å stoppe ulovlig utleie og hindre et usunt marked for både leiligheter og turisme.)

(Anm: EU-kommisjonen vil rydde opp i Airbnb-markedet. Airbnb kan bli tvunget til å rapportere informasjon om sine brukere til medlemslandenes myndigheter, ifølge et forslag fra EU-kommisjonen. Målet er å stoppe ulovlig utleie og hindre et usunt marked for både leiligheter og turisme. (altinget.no 4.1.2023).)

- Tips fra advokatfullmektig: Utleie via Airbnb? Ikke glem at det er nye regler som gjelder nå.

(Anm: Tips fra advokatfullmektig: Utleie via Airbnb? Ikke glem at det er nye regler som gjelder nå. Vanskeligere å få lønnsomhet i korttidsutleie med nye regler. Fra 1.januar i år trådte de nye reglene som begrenser korttidsutleie i kraft. Regelendringene rammer eiendommer som er organisert som eierseksjonssameier og borettslag. For eierseksjonssameier så er regelendringen en innstramning i forhold til tidligere hvor det ikke var begrensninger på dette. (nettavisen.no 4.1.2020).)

- Disse lovene trer i kraft fra 1. juli. Les mer på departementets hjemmeside her.

(Anm: Disse lovene trer i kraft fra 1. juli. Les mer på departementets hjemmeside her. (…) Andre endringer Den nye åndsverksloven trer i kraft. Den skal sikre rettighetshaverne inntekter. Les mer på departementets hjemmeside her. Endring i Vergemålsloven paragraf 46 og lov om forsvunnede personer. Boliglånsforskriften som trer i kraft 1. juli viderefører de generelle kravene, bankenes fleksibilitetskvote og de særskilte kravene for Oslo. Les egen sak: Siv Jensen beholder boliglånsforskriften Forsinkelsesrenten for andre halvår 2018 settes til 8,50 prosent. Les mer på departementets hjemmeside her. (nettavisen.no 7.7.2018).)

- Lovkrøll skaper frustrasjon i politiet: – En ren glipp. En høyesterettsdommer kaller det en glipp, mens en politiadvokat mener useriøse arbeidsmarkedsaktører går fri. En «liten» endring av bokføringsloven tilbake i 2015 kan ha fått store konsekvenser.

(Anm: Lovkrøll skaper frustrasjon i politiet: – En ren glipp. En høyesterettsdommer kaller det en glipp, mens en politiadvokat mener useriøse arbeidsmarkedsaktører går fri. En «liten» endring av bokføringsloven tilbake i 2015 kan ha fått store konsekvenser. – Hvis politikerne mener alvor med å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet, og å holde offentlige kostnader nede, må de kaste seg rundt og endre denne loven fort, sier politiadvokat Ole Rasmus Knudsen. Han er frustrert. Siden en ny versjon av bokføringsloven trådte i kraft, har politiadvokaten opplevd det vanskeligere å straffeforfølge bedrifter og personer han mener burde vært straffet. Les også: DN mener: Etterforskningen av kompliserte skattesaker bør ikke gjøres vanskeligere enn den allerede er Årsaken til Knudsens frustrasjon er at ordet «betydelig» fant veien inn i bokføringsloven i 2015. Dette betyr at det ikke er nok for politiet å påvise et brudd på loven. De må også kunne bevise at overtredelsene er betydelige. (…) Endringsforslag Ole Rasmus Knudsen håper at Stortinget på nytt setter seg godt inn i saken, og endrer bokføringsloven. Han har derfor sendt et lovendringsforslag til Politidirektoratet som etter planen skal ende i Stortinget. (dn.no 1.8.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken.

(Anm: Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker sak mot tidligere advokat Frode Vilster Sørli i Boligbygg-saken. Nå tilbyr kommunen seg å dekke saksomkostningene. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, uttalte i kjølvannet av avsløringene at «rettferdighet skal skje». (…) I 2018 leverte han inn advokatbevillingen på grunn av Boligbygg-saken. Saken som i utgangspunktet skulle behandles i Oslo tingrett januar 2022 er nå trukket av Oslo kommune, skriver Finansavisen, som omtalte saken først. Det bekrefter Sørlis advokat Mathias Tveten til DN søndag, og legger til: – Kommunen har tilbudt seg å dekke saksomkostningene til min klient. Han vil ikke si hva kravet dreide seg om. Sørli ønsket ikke å kommentere saken da DN tok kontakt søndag. DN har vært i kontakt med kommuneadvokaten i Oslo som ikke kunne kommentere saken søndag. Har tapt to saker Raymond Johansen varslet til sammen fire rettssaker mot eiendomsinvestorer som hadde solgt bygårder til Boligbygg. Hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. (dn.no 27.6.2021).)

- Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken.

(Anm: Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken. Det som var kommunens plan om tilbakebetaling av nærmere 100 millioner kroner, har så langt endt med millionbeløp til dekking av saksomkostninger. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Økokrim åpnet korrupsjonsetterforskning av saken og fem personer står nå tiltalt. I tillegg gikk byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, kraftig ut mot investorene i kjølvannet av avsløringene og uttalte den gang at «rettferdighet skal skje». Johansen og byrådet i Oslo varslet til sammen fire søksmål mot eiendomsinvestorer, der hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. Prosessen har hittil ikke gått Oslo kommunes vei. (dn.no 3.7.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. (- Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner.)

(Anm: Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. Fem menn er dømt i korrupsjonssaken i Oslo kommunes eiendomsselskap Boligbygg. Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner. Fengselsstraffene varierer fra tre og et halvt år til et halvt år, skriver Dagens Næringsliv. Dommen er i tråd med aktors påstand. I saken ble bygårder og leiligheter videresolgt til det kommunale foretaket Boligbygg med milliongevinst. Fire av mennene er dømt for korrupsjon, mens den femte er dømt for å ha hvitvasket utbytte fra korrupsjonen, opplyser Økokrim i en pressemelding. (aftenposten.no 26.4.2022).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. (- Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask.)

(Anm: Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask. Det nuværende har spillet fallit, lyder konklusionen. Bankernes hvidvaskforsvar er brudt sammen, og det vil aldrig blive stærkt nok, selvom hvidvaskreglerne fra politisk side igen og igen er blevet strammet. (finans.dk 17.7.2019).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet.

(Anm: Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet. 1.2 Lovteksten Bestemmelsen om påvirkningshandel i strl. § 389 lyder som følger: ”Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag. Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.” (duo.uio.no 25.11.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Ut med dommeren, inn med roboten? (- Bindet over øynene på fru Justitia, symbolet på lov og rett, symboliserer upartiskhet. Når maskiner nå trer inn i rettssalene, er hensikten å sikre rettferdighet og likebehandling.)

(Anm: Ut med dommeren, inn med roboten? | Camilla AC Tepfers, partner og medgründer inFuture - Håkon Haugli, Innovasjon Norge. Fremtidens dommere har antagelig maskinen som kollega. Bindet over øynene på fru Justitia, symbolet på lov og rett, symboliserer upartiskhet. Når maskiner nå trer inn i rettssalene, er hensikten å sikre rettferdighet og likebehandling. Roboter er faktabaserte og nøytrale, men de er ikke upartiske. Forskning viser at menneskelige dommere lar seg påvirke av irrelevante faktorer, men det gjelder også maskiner – som hverken er bedre eller verre enn (den menneskelige) programmeringen som ligger bak. (aftenposten.no 26.10.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor.

(Anm: Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor. (aftenposten.no 23.12.2019).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status.

(Anm: Betegnelsen ble opprinnelig benyttet om kapusinermunken François Leclerc du Tremblay (1577-1638), som var politisk rådgiver og høyre hånd for Kardinal Richelieu, og arbeidet for Frankrikes deltagelse i trettiårskrigen. Munkene av denne orden bar en grå, eller brun, drakt; derav tilnavnet grå eminense. (…) Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status. Dette kan være en pensjonert professor, en tidligere politikar med godt rykte med videre. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

- Forbrukarrådet fryktar for leigetakarar i ein stadig meir pressa bustadmarknad: ETTERLYSER NY HUSLEIGELOV. (- Forbrukarrådet har mista tolmodet med regjeringa.)

(Anm: Forbrukarrådet fryktar for leigetakarar i ein stadig meir pressa bustadmarknad: ETTERLYSER NY HUSLEIGELOV. HUSRETTAR: Forbrukarrådet ønsker ei revidering av husleigelova. Dei meiner lova vi har i dag, ikkje vernar godt nok om leigetakarane. VERN: Forbrukarrådet meiner husleigelova vernar for dårleg om leigetakarane. Mange leiger over lengre tid. Desse må også vere trygge, seier Olav Kasland. Forbrukarrådet har mista tolmodet med regjeringa. (klassekampen.no 18.7.2022).)

- Ikke la inflasjonen redusere verdiene. En krone om et år er ikke en krone i dag. Prisstigningen gjør at fremtidige kronebeløp blir mindre verdt. Bestemmelser om indeksregulering kan motvirke denne effekten.

(Anm: Artikkelforfatter er Mads Ole Haugen, senioradvokat i Advokatfirmaet Thommessen AS. Ikke la inflasjonen redusere verdiene. En krone om et år er ikke en krone i dag. Prisstigningen gjør at fremtidige kronebeløp blir mindre verdt. Bestemmelser om indeksregulering kan motvirke denne effekten. (…) De fleste er bevisst på KPI-regulering av leien i et leieforhold. Uten KPI-regulering av leien, ville leietakeren i realiteten fått en lavere leie utover i leieforholdet. Både husleieloven og standard leieavtaler inneholder bestemmelser om KPI-regulering av leien. Men også i andre avtaleforhold er det viktig å være oppmerksom på inflasjonen. (estatenyheter.no 7.10.2019).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Advokat: - Bompenger kan stride mot grunnloven. - Bruk av bompenger kan bli uforholdsmessig, sier den kjente advokaten Olav Sylte. (- Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden, påpeker han. Ifølge Sylte kan grunnlovsbestemmelsen gjøre at interessegrupper kan få prøvd spørsmålet i rettsvesenet.)

(Anm: Advokat: - Bompenger kan stride mot grunnloven. - Bruk av bompenger kan bli uforholdsmessig, sier den kjente advokaten Olav Sylte. Bruken av bompenger i Norge fortsetter å stige. I Stavanger går nå debatten høytlytt om nye takster, og utenfor Oslo er målet å gjøre E18 så dyr å kjøre på at folk velger noe annet. Les også: Skal det virkelig koste 200 kroner i bompenger å kjøre ny E18? Retten til fri bevegelse Nå kaster advokaten Olav Sylte inn en brannfakkel. I en kommentar på advokatens nettsider skriver han at bompenger potensielt kan stride mot både menneskerettighetene og grunnloven. (…) - Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden, påpeker han. Ifølge Sylte kan grunnlovsbestemmelsen gjøre at interessegrupper kan få prøvd spørsmålet i rettsvesenet. (nettavisen.no 16.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Ap og KrF vil kutte bomstasjoner på veiene. Arbeiderpartiet og KrF vil pålegge regjeringen å utrede og helst fjerne betaling i veibommer. (dn.no 11.11.2018).)

- Bompengestriden i Stavanger-regionen: – Jeg må snu og vende på hver krone.

(Anm: Bompengestriden i Stavanger-regionen: – Jeg må snu og vende på hver krone. Om en drøy måned heves bompengesatsene på Nord-Jæren. For én alenemor betyr det at alle fritidsaktiviteter må revurderes. Onsdag tok lokalbefolkningen til gatene for å vise sin motstand. (vg.no 22.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Fikk 60 krav fra forbrukslånsbanker på en dag. Namsfogden i Oslo oversvømmes med krav fra forbrukslånsbanker som krever å få trekke folk i lønn eller ta pant i noe de eier.

(Anm: Fikk 60 krav fra forbrukslånsbanker på en dag. Namsfogden i Oslo oversvømmes med krav fra forbrukslånsbanker som krever å få trekke folk i lønn eller ta pant i noe de eier. Han mener særlig Bank Norwegian opptrer firkantet. På bordet til namsfogd Alexander Dey ligger en stor bunke med krav mot folk som ikke har gjort opp for seg. – Rundt 60 av dem var forbrukslånssaker med til dels store krav på flere hundre tusen kroner, sier Dey. – Vanlig? – Ja, helt vanlig. (nrk.no 8.11.2018).)

- Tre bompasseringer på Svinesund kostet 5164 kroner. (- Kravet øker fra 60 til 5164 kroner på få måneder.) (– Noe riv ruskende galt med systemet.) (– Dette vil nå bli inndrevet gjennom trekk i lønn. Dermed tvinges det gjennom en rettslig oppfyllelse av kravet, sier namsfogden i Oslo.) (– Inkassosalærene står ikke i forhold til de beløpene skyldneren skulle ha betalt. Det er noe riv ruskende galt med systemet, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.) (- Justisdepartementet: – Nye regler om et par år.)

(Anm: Tre bompasseringer på Svinesund kostet 5164 kroner. Dette er historien om hvordan prislappen for tre ubetalte bompasseringer på Svinesund i løpet av få måneder økte med 85-gangern. – Jeg vil vel kanskje anta at det dreier seg om en harrytur til Strømstad, sier namsfogd Alexander Dey i Oslo. (…) Kravet øker fra 60 til 5164 kroner på få måneder Det som da skjer, er at kravet på tre ganger tjue kroner vokser veldig raskt. Etter inkassogebyrer og rettslige gebyrer, er kravet nå i november på 5164 kroner. (…) – Dette vil nå bli inndrevet gjennom trekk i lønn. Dermed tvinges det gjennom en rettslig oppfyllelse av kravet, sier namsfogden i Oslo. – Noe riv ruskende galt med systemet – Inkassosalærene står ikke i forhold til de beløpene skyldneren skulle ha betalt. Det er noe riv ruskende galt med systemet, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet. Han mener at det er helt urimelig at bompasseringer til noen titalls kroner i løpet av kort tid skal vokse til et pengekrav på flere tusen kroner. – Faktureringen skjer innenfor de lover og regler slik de er i dag. Men forholdsmessighetsprinsippet må få en mye tydeligere profil enn det har i dag, sier Jensen. – Det er ikke rimelig i det hele tatt, legger han til. Inkassoselskapet Visma Collectors som har sendt utleggsbegjæringen på oppdrag fra Svinesundforbindelsen AS ønsker ikke å kommentere saken. (…) Justisdepartementet: – Nye regler om et par år Inkassoloven er fra slutten av 1980-tallet, og regjeringen har varslet at en arbeidsgruppe skal gjennomgå dagens inkassolov. (nrk.no 16.11.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Bompengeopprør over hele landet. Misnøyen mot nye og planlagte bomringer er massiv flere steder i landet.

(Anm: Bompengeopprør over hele landet. Misnøyen mot nye og planlagte bomringer er massiv flere steder i landet. Familier protesterer mot flere tusen kroner i ekstra utgifter årlig. Det gryende «Partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger» vil stille til valg i landets største byer neste år, og tar mål av seg til å bli et samlende parti for alle som er imot bompenger på veiene. – I utgangspunktet var bompenger en slags lokal ekstradugnad når viljen var stor for å få bukt med et konkret veiproblem. Nå er denne ekstradugnaden blitt selve systemet og bærebjelken i finansieringen av statlig veibygging. Dette vil vi stanse - og erstatte med en økt skattesats, sier partileder Frode Myrhol (46). (vg.no 25.8.2018).)

(Anm: Ap og KrF vil kutte bomstasjoner på veiene. Arbeiderpartiet og KrF vil pålegge regjeringen å utrede og helst fjerne betaling i veibommer. (dn.no 11.11.2018).)

- Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem. (- Det gjelder for eksempel: - Frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling - Rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse - Rett for enhver til høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk.) (- Ivaretar sykehjem beboernes menneskerettigheter?)

(Anm: Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem. Operasjonalisering og tallfesting ved hjelp av SSBs statistikk over kommunale omsorgstjenester. (…) I den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), framkommer flere elementer som ansees viktige for å vurdere menneskerettigheter. Det gjelder for eksempel: - Frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling - Rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse - Rett for enhver til høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk. (ssb.no 27.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Lovforslag: Unge skal ikke bosettes i sykehjem mot sin vilje. Unge skal ikke bosettes på sykehjem mot sin vilje. (- Ifølge VG , som først skrev om saken, vedtok et enstemmig Storting i 2018 at barn ikke skal måtte bo på sykehjem mot barnets beste og foreldres ønske.)

(Anm: Lovforslag: Unge skal ikke bosettes i sykehjem mot sin vilje. Unge skal ikke bosettes på sykehjem mot sin vilje. Det ønsker regjeringen nå å lovfeste. Unge skal ikke bosettes på sykehjem mot sin vilje. Det ønsker regjeringen nå å lovfeste. Regjeringen sender et forslag på høring om å lovfeste at kommuner ikke kan bosette barn, unge og voksne under 50 år i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester beregnet for eldre. Det skriver regjeringen på sine nettsider. Ifølge VG , som først skrev om saken, vedtok et enstemmig Storting i 2018 at barn ikke skal måtte bo på sykehjem mot barnets beste og foreldres ønske. – Les også: Ungdom jobber på sykehjem: De unge blir tryggere, de eldre gladere Regjeringens lovforslag vil også omfatte omsorgsboliger, men kun omsorgsboliger der personer under 50 år må dele oppholdsrom, som kjøkken, bad, stue og lignende, med personer som er betydelig eldre enn dem selv. (©NTB) (kommunal-rapport.no 21.12.2022).)

- Adresseavisen mener: Tiltak for god kjønnsbalanse er nødvendig. Statsråden for høyere utdanning, Iselin Nybø (V), bør lære av NTNU. (- Hvis alle de 51 tar plassen de er tilbudt, får studiet 24 prosent menn. Andelen menn har vært like lav eller lavere i mange år.)

(Anm: Adresseavisen mener: Tiltak for god kjønnsbalanse er nødvendig. Statsråden for høyere utdanning, Iselin Nybø (V), bør lære av NTNU. Flere tiltak må tas i bruk for å få en bedre kjønnsbalanse på ulike studier. Bare 51 menn er tilbudt plass på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Hvis alle de 51 tar plassen de er tilbudt, får studiet 24 prosent menn. Andelen menn har vært like lav eller lavere i mange år. UiO vil som en forsøksordning kvotere inn 30 prosent menn på psykologi, men har fått nei av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. (adressa.no 2.8.2018).)

- Mitt liv som advokat. Hvis flere gjør som DNB, kan kvinneandelen i advokatfirmaene gå opp. Det kan gjøre dem mindre lønnsomme.

(Anm: Mitt liv som advokat. Hvis flere gjør som DNB, kan kvinneandelen i advokatfirmaene gå opp. Det kan gjøre dem mindre lønnsomme. Hvis kundene virkelig krever flere kvinner, vil det nok også bli flere av dem. Men hvilken effekt vil det ha på kulturen og inntjeningen i de store advokatfirmaene? (…) Les også: DNB vil kreve kvinnelige advokater  (…) (dn.no 13.7.2017).)

- Gi universitetene muligheten til å sikre kjønnsbalanse. Kvinneandelen ved medisinstudiene i Norge har nå passert 70 prosent og er stigende. Legeforeningen stiller seg bak bekymringen til universitetsledelsen i Oslo og Bergen over denne utviklingen.

(Anm: Marit Hermansen, president, Legeforeningen. Gi universitetene muligheten til å sikre kjønnsbalanse. Kvinneandelen ved medisinstudiene i Norge har nå passert 70 prosent og er stigende. Legeforeningen stiller seg bak bekymringen til universitetsledelsen i Oslo og Bergen over denne utviklingen. Tiden er moden for å ta i bruk kvotering for å utjevne ubalansen. Beklageligvis deler ikke utdanningsmyndighetene denne bekymringen (Aftenposten 21.7). (aftenposten.no 31.7.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Vi trenger flere mannlige psykologer. Norsk Psykologforening mener at kvotering er et nødvendig virkemiddel for å øke andelen mannlige psykologer.

(Anm: Heidi Svendsen Tessand, visepresident, Norsk Psykologforening. Vi trenger flere mannlige psykologer. Norsk Psykologforening mener at kvotering er et nødvendig virkemiddel for å øke andelen mannlige psykologer. (…) Det er på høy tid å ta befolkningens behov på alvor og sette i gang en prøveordning med kvotering. (…) Vi vet at kvaliteten på de nesten en tredjedel av mannlige søkere er svært høy, likevel er over 80 prosent av nyutdannede psykologer kvinner. Kvinner er blitt kvotert inn i mannsdominerte yrker i mange år allerede. Nå trenger vi flere mannlige psykologer. (aftenposten.no 6.8.2018).)

- Mitt liv som advokat. Hvis flere gjør som DNB, kan kvinneandelen i advokatfirmaene gå opp. Det kan gjøre dem mindre lønnsomme.

(Anm: Mitt liv som advokat. Hvis flere gjør som DNB, kan kvinneandelen i advokatfirmaene gå opp. Det kan gjøre dem mindre lønnsomme. Hvis kundene virkelig krever flere kvinner, vil det nok også bli flere av dem. Men hvilken effekt vil det ha på kulturen og inntjeningen i de store advokatfirmaene? (…) Les også: DNB vil kreve kvinnelige advokater  (…) (dn.no 13.7.2017).)

- Anine Kierulf: Jeg har opplevd en rekke eksempler på maktmisbruk.

(Anm: Anine Kierulf: Jeg har opplevd en rekke eksempler på maktmisbruk. Makt. Tidligere postdoc, Anine Kierulf, sier hun har opplevd en rekke eksempler på maktmisbruk ved Det juridiske fakultet på UiO. Hun mener det må en kulturendring til på deler av fakultetet og etterlyser mer raushet, mindre trynefaktor og mer kritikk. I går, mandag 18. desember, offentliggjorde omsider Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo rapporten om kjønnsbalanse, manglende likestilling, påstander om seksuell trakassering, sterk mannsdominans og uformelle maktstrukturer ved fakultetet. Blant mye annet. De har brukt ett år på å anonymisere informanter og situasjoner. I dag, tirsdag, skal rapporten diskuteres på et allmøte som skal foregå bak lukkede dører på fakultetet. - Les også: Makt, mannsdominans og manglende likestilling tema på jus - Les også: Flere kvinner skal ha sluttet etter sexttrakassering på jus i Oslo. (khrono.no 19.12.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Rapport om makt, mannsdominans og manglende likestilling på jus i Oslo.

(Anm: Rapport om makt, mannsdominans og manglende likestilling på jus i Oslo. Kjønn og juss. I dag offentliggjør ledelsen ved Det juridiske fakultet ved UiO den ett år gamle rapporten hvor det påstås at kvinner har sluttet på grunn av sextrakassering. Mannsdominans, makt og manglende likestilling kan bli tema på et allmøte tirsdag. I dag, mandag, blir rapporten Juss og kjønn omsider offentliggjort, etter at man har brukt et år på å anonymisere informanter og omtalte situasjoner som omhandler påstander om seksuell trakassering på fakultetet. Khrono omtalte rapporten allerede i juli i år. (…) «Dinosaurenes tid er forbi» Fra noen av oppsummeringene i rapporten heter det blant annet at juristprofesjonen tradisjonelt har vært svært mannsdominert og preget av selvrekruttering og overklassekultur. Juss har vært mer mannsdominert enn andre utdanningsyrker. (…) «Mannsdominans, penger status og makt» Siden rapporten ble overlevert til fakultetet i desember 2016, har dekan Dag Michalsen mottatt fire varsler om seksuell trakassering på fakultetet. Ett tilfelle handler om en ansatt som skal ha trakassert en annen ansatt, mens de tre andre dreier seg om ansatte som skal ha trakassert studenter. (khrono.no 18.12.2017).)

- Kvinnelige ledere tjener kun 77 prosent av mannlige lederes lønn.

(Anm: Kvinnelige ledere tjener kun 77 prosent av mannlige lederes lønn. En fersk undersøkelse fra Norsk Ledelses barometer viser at kvinnelige ledere i snitt tjener 77 prosent av det mannlige ledere gjør. – Det er vanskelig å komme utenom kjønnsdiskriminering, sier forsker Eivind Falkum i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Det er organisasjonen Lederne som står bak undersøkelsen. Forbundsleder i organisasjonen, Audun Ingvartsen, tror individuelle lønnsforhandlinger har noe av skylden. (hegnar.no 13.8.2017).)

- Kvinner tjener bare 86 prosent av menns lønn.

(Anm: Kvinner tjener bare 86 prosent av menns lønn. Forskjellene er størst for heltidsansatte og for dem med høyere utdanning, viser nye SSB-tall. (dn.no 5.12.2017).)

- DNB vil kreve kvinnelige advokater. DNB kjøper advokattjenester for 150 millioner i året. Banken prioriterer advokatfirmaer som aktivt satser på å få frem kvinnelige ledere og partnere. (- Nesten utelukkende fra menn i aldersgruppen 45 til 65 år, sier Moen.)

(Anm: DNB vil kreve kvinnelige advokater. DNB kjøper advokattjenester for 150 millioner i året. Banken prioriterer advokatfirmaer som aktivt satser på å få frem kvinnelige ledere og partnere. Juridisk direktør Audun Moen (47) har grublet på hvordan det ville ha vært å klare seg uten advokatkollegene internt i Norges største bank. Da måtte DNB hentet alle juridiske råd utenfra. – Nesten utelukkende fra menn i aldersgruppen 45 til 65 år, sier Moen. Han sammenligner partnere hos de store advokatfirmaene med forretningsjus som spesialfelt. Banken er i ferd med å nå målet om at halvparten av advokatene skal være kvinner. Nå mener Moen at advokatbransjen selv må rydde opp. – Rundt 70 prosent av jusstudentene er kvinner. Det reflekteres ikke i bransjen ennå. Jeg tror miljøer som er mannsdominerte, vil sakke akterut om bare få år, sier Moen. (dn.no 12.7.2017).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.

(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny rankingliste vurderer Norges beste advokater. Her er listen som skiller A-laget fra B-laget i mediarett. (- I første divisjon ligger følgende firmaer: - Føyen Torkildsen – Schjødt - Simonsen Vogt Wiig – Wiersholm.)

(Anm: Ny rankingliste vurderer Norges beste advokater. Her er listen som skiller A-laget fra B-laget i mediarett. Fire advokatfirmaer rangeres øverst i den siste utgaven fra Media Law International, men ialt 20 av de største advokatfirmaene er med i vurderingen. (…) I første divisjon ligger følgende firmaer: - Føyen Torkildsen – Schjødt - Simonsen Vogt Wiig – Wiersholm. Schjødt-partner Ole G. Klevan er fornøyd: - Det er jo mange rangeringer og vi kjenner ikke metodebruk for akkurat denne. Uansett er vi selvfølgelig fornøyd med at vi anerkjennes som ledende i flere rangeringer, sier Klevan, som er leder for Schjødts Industri- og handelsgruppe som omfatter TMT (teknologi, media, telecom). - Dette gjelder både den rene medierett, hvor vi har prosedert en rekke prinsipielle saker, og corporatesiden, hvor vi involveres i de store transaksjonene, sier Klevan. (nettavisen.no 9.8.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ap hyret advokat for å stoppe NRK-sak om Støres vennetjenester. (- VG kan i kveld avsløre innholdet i det drøyt to sider lange brevet som advokat Christian Reusch hos advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig sendte NRKs nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord tirsdag kveld.)

(Anm: Ap hyret advokat for å stoppe NRK-sak om Støres vennetjenester. • Antydet søksmål mot NRK i brev • NRK droppet kritiske sitater fra jusprofessor. Arbeiderpartiet leide tirsdag inn advokaten Christian Reusch i et siste forsøk på å stoppe en kritisk reportasje i NRK om Jonas Gahr Støres salg av andeler i et eiendomsprosjekt i juni i år. «Å antyde at det skulle foreligge skatte- og avgiftsunndragelse og korrupsjon ved den vennetjenesten JGS (Støre, red.anm.) har mottatt fra Brundtland, vil være en grov beskyldning som klart ikke har noen faktisk dekning. Rettslig ansvar for en slik beskyldning må eventuelt vurderes etter skadeerstatningsloven § 3-6a, om erstatning for ærekrenkelser». Slik formulerer advokaten som Arbeiderpartiet hyret inn for å stanse NRKs kritiske sak seg om Støres håndtering av et eiendomsprosjekt på Ensjø i Oslo. VG avslører: Her er Støres hemmelige hedgefond VG kan i kveld avsløre innholdet i det drøyt to sider lange brevet som advokat Christian Reusch hos advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig sendte NRKs nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord tirsdag kveld. (vg.no 7.9.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Novartis betalte 1,2 millioner dollar til Trumps advokat.

(Anm: Novartis betalte 1,2 millioner dollar til Trumps advokat. Legemiddelgiganten Novartis erkjenner å ha betalt 1,2 millioner dollar til Donald Trumps advokat, Michael Cohen, for konsulenttjenester i helsespørsmål. (dn.no 10.5.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Novartis paid $1.2m to Trump lawyer for policy insights. Novartis has said it paid $1.2 million in consultancy fees to a firm run by Donald Trump’s personal lawyer, who offered insight into the president’s plans for healthcare reform. (…) Novartis added that it has also been contacted by Robert Mueller, the special counsel appointed to investigate links between Trump and the (pharmpro.com 10.5.2018).)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

- Novartis sier nå at de betalte Trumps advokat 1,2 millioner dollar, men en ny uttalelse svarer fortsatt ikke på alle spørsmålene.

(Anm: Novartis now says that it paid Trump’s attorney $1.2M — but a new statement still fails to answer all the questions. With Novartis stuck squarely in the middle of a media frenzy centered on payments it made to a shell company controlled by Michael Cohen, the personal attorney for President Donald Trump, the pharma giant offered a few more details Wednesday about their relationship. And it starts with an admission that Novartis actually paid Cohen more than a million dollars. (...) You can expect even more questions on Novartis’ role in the scandal after that appearance, particularly if the administration goes easy on Big Pharma in trying to keep Trump’s repeated promise to “slash” drug prices. (endpts.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat.

(Anm: Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat. (Swiss attorney general will not pursue bribery charges against Novartis for payments to Trump lawyer.) (…) Separat utfører flere amerikanske lovgivere sine egne granskninger. (statnews.com 7.6.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (- Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

- Advokatene støtter hemmelighold fullt ut.

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm:  CHRISTINA STEIMLER, partner og daglig leder i Indem Advokatfirma AS.  Advokatene har et samfunnsansvar. Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet. Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det. (vg.no 29.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.

(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer.

(Anm: Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer. (politiken.dk 24.6.2018).)

(Anm: Danske Bank giver for første gang indblik i de hemmelige hvidvaskundersøgelser: 50 er blevet afhørt i operation Acorn og Blue. Indsigt: Det er et kæmpe arbejde med læsning af millioner af mails, omfattende analyser og masser af afhøringer at kortlægge hvidvasksagen i Danske Bank. Her fortæller formand Ole Andersen om arbejdet. (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) – Selv om vi har mafialignende tilstander i Norge, er det langt til russisk og italiensk mafia. Men vi kan ikke være så naive og tro at dette ikke kan utvikle seg videre hos oss. Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Svingdørs-politikerne. (- De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner.)

(Anm: Av Aslak Bonde. Svingdørs-politikerne. Sammendrag De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner. Men hvor enkelt er det å bli kvitt «bagasjen» fra de tidligere rollene, og hvor ønskelig er det? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: 22-25.)

- Politikk og butikk. Hvis det ikke er godt nok å være førstekandidat for et regjeringsparti kan du jo alltids spe på med en jobb som PR-agent. Eller?

(Anm: Politikk og butikk. Hvis det ikke er godt nok å være førstekandidat for et regjeringsparti kan du jo alltids spe på med en jobb som PR-agent. Eller? (- Røse forsvarer karriereveien med at hun kommer til å avslutte arbeidsforholdet med First House når hun kommer inn i fylkestinget, og at hun dermed ikke kommer til å kombinere jobben med å ha et folkevalgt verv. Men hun skal altså drive valgkamp for KrF samtidig som hun selger råd og innflytelse til næringsinteresser som står på kundelistene til First House. (dagsavisen.no 12.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat.

(Anm: Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat. (Swiss attorney general will not pursue bribery charges against Novartis for payments to Trump lawyer.) (…) Separat utfører flere amerikanske lovgivere sine egne granskninger. (statnews.com 7.6.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dom kan gi nye regler om skatteamnesti.

(Anm: Dom kan gi nye regler om skatteamnesti. Høyesterettsdommen mot advokat Geir Knutsen kan føre til nye regler om skatteamnesti. (…) Skatteunndragelse undergraver vår felles velferd. Alle skal gjøre det de kan for å gi riktige opplysninger og betale riktig skatt, og ikke stikke fra regningen. (budstikka.no 23.5.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Effector (biology) In biochemistry, an effector molecule is usually a small molecule that selectively binds to a protein and regulates its biological activity. In this manner, effector molecules act as ligands that can increase or decrease enzyme activity, gene expression, or cell signaling. Effector molecules can also directly regulate the activity of some mRNA molecules (riboswitches). (en.wikipedia.org).)

- Novartis betalte 1,2 millioner dollar til Trumps advokat.

(Anm: Novartis betalte 1,2 millioner dollar til Trumps advokat. Legemiddelgiganten Novartis erkjenner å ha betalt 1,2 millioner dollar til Donald Trumps advokat, Michael Cohen, for konsulenttjenester i helsespørsmål. (dn.no 10.5.2018).)

- Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat.

(Anm: Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat. (Swiss attorney general will not pursue bribery charges against Novartis for payments to Trump lawyer.) (…) Separat utfører flere amerikanske lovgivere sine egne granskninger. (statnews.com 7.6.2018).)

- Det er vanskeligere å bestikke utenlandske regjeringer enn den amerikanske. Novartis ville tenke seg om to ganger før de ga hundre tusen dollar til Vladimir Putins advokat. (- Men i Washington er reglene forskjellige.)

(Anm: It's Harder To Pay Off Foreign Governments Than The American One. Novartis would think twice before giving hundreds of thousands of dollars to Vladimir Putin's lawyer. But in Washington, the rules are different. As we learn that AT&T, Novartis, and other large companies paid millions of dollars to Michael Cohen’s company while he was serving as President Trump’s legal counsel, it’s worth remembering that there is a whole subset of professionals embedded in every headquarters in corporate America who work to prevent exactly this type of shady business. These ethics and compliance officers exist to keep corporations on the right side of a strict anti-corruption law. A big portion of their work is specifically to prevent companies from paying money to intermediaries — like, say, the personal lawyer and long-time confidante of a government official — to influence the government official’s behavior in favor of the company. (buzzfeed.com 10.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (- Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.

(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Kjendisadvokat tapte i Høyesterett – nå må han i fengsel i 3 år og åtte måneder. (- Etter å ha unnlatt å bokføre til sammen rundt 25 millioner i inntekter fra klienter i perioden januar 2005 til desember 2013, samt å ha unndratt utgående merverdiavgift av en omsetning på 21,9 millioner i perioden 2006 til 2014.)

(Anm: Kjendisadvokat tapte i Høyesterett – nå må han i fengsel i 3 år og åtte måneder. (…) Geir Knutsen ble i august 2016 dømt i Drammen tingrett for å ha unndratt om lag 12,5 millioner kroner i skatt til Skatt øst og 5,5 millioner i merverdiavgift til Kemneren i Asker og Bærum – etter å ha unnlatt å bokføre til sammen rundt 25 millioner i inntekter fra klienter i perioden januar 2005 til desember 2013, samt å ha unndratt utgående merverdiavgift av en omsetning på 21,9 millioner i perioden 2006 til 2014. (budstikka.no 16.5.2018).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.

(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Trump lovet å rettsforfølge legemiddelfirmaer. Hans tale førte til at legemiddelaksjer skjøt i været.

(Anm: Trump promised to bring pharma to justice. His speech sent drug stocks soaring. For months, President Trump promised to deliver a speech that would put to justice the pharma companies he claimed were gouging consumers. But his long-awaited remarks, delivered Friday, sent biopharma stocks skyward instead. Trump did not call for Medicare to negotiate lower prescription drug prices, an idea the industry had feared, and he did not revisit the caustic rhetoric that marked his presidential campaign. (statnews.com 11.5.2018).)

(Anm: Novartis paid Trump’s lawyer’s firm far more than any of its actual lobbyists. WASHINGTON — The $100,000 monthly fee Novartis paid a company set up by President Trump’s personal attorney to help it better understand “U.S. healthcare policy matters” in the Trump era is almost four times more than it paid any actual outside lobbyist in the same time period. (statnews.com 10.5.2018).)

- Det amerikanske advokatselskapet Kirkland & Ellis fikk utbetalt 380 millioner kroner allerede før Seadrill søkte om konkursbeskyttelse.

(Anm: Ga 380 millioner til stjerneadvokater. Det John Fredriksen-eide riggselskapet Seadrill bruker store summer på advokater i forbindelse med prosessen som gir selskapet konkursbeskyttelse under den såkalte Chapter 11- lovgivningen i USA. Det amerikanske advokatselskapet Kirkland & Ellis fikk utbetalt 380 millioner kroner allerede før Seadrill søkte om konkursbeskyttelse. (dn.no 24.11.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Trods velvoksne advokathonorarer: ”Prisen er ikke altafgørende”. (- Timepriser på omkring 4.000 kr. skræmmer ikke de største virksomheder. Prisen er ikke ligegyldig, men de rigtige løsninger er vigtigere, lyder det.)

(Anm: Trods velvoksne advokathonorarer: ”Prisen er ikke altafgørende”. TEMA: Hvad mener virksomhederne om advokatfirmaer? AdvokatWatch har spurgt en række chefjurister i nogle af landets største virksomheder. Timepriser på omkring 4.000 kr. skræmmer ikke de største virksomheder. Prisen er ikke ligegyldig, men de rigtige løsninger er vigtigere, lyder det. Advokater får tit tæsk for at være for dyre, men i en interviewrunde med en stribe store virksomheder, AdvokatWatch har gennemført, nævner stort set ingen priserne som et af de afgørende parametre. (advokatwatch.no 11.1.2018).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende.

(Anm: - Vi bør bli flinkere til å sitere hverandre og samarbeide mer om undersøkende journalistikk. Hvis vi samler flere ressurser om felles prosjekter og deler mer metode, kan vi også i større grad fylle vår samfunnsrolle, skriver juryleder Bernt Olufsen i SKUP. (- En fri og uavhengig presse er en umistelig del av vårt demokratiske system. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette. Gjennom rammevilkår og finansiering. Og fremfor alt ved å sikre offentlig innsyn i beslutningsprosesser og forvaltning av fellesskapets midler. Det er uforståelig at politikere og embetsverk fortsatt prøver å sette opp nye hindringer i veien for at pressen kan løse sine viktige oppgaver på dette område. (- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende. (medier24.no 16.4.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen.

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sikta sjukepleiar har jobba ved fleire sjukeheimar sidan 2016. Kvinne i 40-åra sikta for å ha dopa ned fire pasientar ved sjukeheim i Bergen. – Alvorleg og heilt uakseptabelt, seier fylkeslegen. (nrk.no 2.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som er siktet for å ha dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som er siktet for å ha dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- SV: Plastprofitører må gjøre opp for seg. SV krever at produsenter og importører som tjener på plast som senere havner i naturen, må ta regningen selv. (– Det er all grunn til å hylle den innsatsen vanlige folk nå gjør for å rydde. Men ansvaret for plastkrisen kan ikke legges på vanlige folk.)

(Anm: SV: Plastprofitører må gjøre opp for seg. SV krever at produsenter og importører som tjener på plast som senere havner i naturen, må ta regningen selv. (…) I dag er det Strandryddedagen 2018. (…) – Det er all grunn til å hylle den innsatsen vanlige folk nå gjør for å rydde. Men ansvaret for plastkrisen kan ikke legges på vanlige folk. Vi løser ikke plastkrisen dersom vi ikke også gjør det til en politisk sak, sier SV-leder Audun Lysbakken. • Tusenvis klare for plastrydding: Dette bør du vite om plast. (dagsavisen.no 5.5.2018).)

- ‘In this Day and Age’: Social Facts, Common Sense and Cognition in Tort Law Judging in the United Kingdom.

(Anm: ‘In this Day and Age’: Social Facts, Common Sense and Cognition in Tort Law Judging in the United Kingdom. Abstract Tort law judging in the United Kingdom includes judicial ‘truth claims’ or ‘social facts’ about the world, society, and institutional and human behaviour. Although corrective justice and rights scholars assert tort law is autonomous and internally referential, social facts can be influential in tort decisions. While there is some evidence of judicial use of empirical research, many social facts are based on judicial notice, judicial common sense, and intuition. Social facts, often based on judicial common sense, play a role in tort judging. However, they can also be fertile ground for the introduction of cognitive bias and judicial error. The role of social facts in tort judging is not confined to ‘policy’ reasoning but includes social framework, context, and background. Emerging research on judicial cognition can help explain the nature and impact of common-sense social facts. There is a need to consider potential responses to judicial use of social facts and judicial cognition. Journal of Law and Society 2018 (First published: 16 January 2018 ).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Forbrukerrådet anker dom i DNB-saken. – Vi er uenige i tingrettens dom og ønsker å løfte spørsmålene knyttet til riktig prising av fond til en høyere rettsinstans, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. (– Vi mener domstolen må se nærmere på gapet mellom hva som stod i avtalen, og hva som faktisk ble levert til kundene i forhold til den høye prisen som er betalt. Kundene har betalt dyrt for tomme løfter, og det bør ikke DNB slippe unna med, sier Flesland.)

(Anm: Forbrukerrådet anker dom i DNB-saken. – Vi er uenige i tingrettens dom og ønsker å løfte spørsmålene knyttet til riktig prising av fond til en høyere rettsinstans, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. Oslo tingrett argumenterte med at søksmålet sprengte rammene for hva en domstol kan gi seg inn på, og at saken derfor hører hjemme hos lovgiverne. Forbrukerrådet mener tingretten tar feil når de sier dette er et lovgiveransvar. — Det bør absolutt være mulig for en domstol å ta stilling til innholdet i en avtale. Forbrukerrådet velger å anke tingrettens dom, da vi mener en slik avgjørelse etterlater forbrukerne i en tilstand hvor de ikke kan etterprøve om de har fått det de har betalt for, sier Flesland. Forbrukerrådet mener at tingretten ikke har tatt stilling til en svært viktig problemstilling – nemlig om kundene har fått det de ble lovet av DNB. — Vi mener domstolen må se nærmere på gapet mellom hva som stod i avtalen, og hva som faktisk ble levert til kundene i forhold til den høye prisen som er betalt. Kundene har betalt dyrt for tomme løfter, og det bør ikke DNB slippe unna med, sier Flesland. (forbrukerradet.no 1.2.2018).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Nå kan kommuner saksøke staten. Politikk. Fra nyttår kan kommuner saksøke staten hvis det er uenighet om lovforståelsen. En viktig ordning som vil styrke det lokale selvstyret, mener KS og kommunalministeren.

(Anm: Nå kan kommuner saksøke staten. Politikk. Fra nyttår kan kommuner saksøke staten hvis det er uenighet om lovforståelsen. En viktig ordning som vil styrke det lokale selvstyret, mener KS og kommunalministeren. Den nye ordningen for tvisteløsning mellom stat og kommune trer i kraft fra nyttår. Regjeringens forslag til endringer i tvisteloven, forvaltningsloven og plan- og bygningsloven ble vedtatt i Stortinget før sommeren i fjor. Det nye lovverket gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å gå til rettssak mot staten dersom de er uenige i statens overprøving av deres beslutninger (tvisteloven § 1–4 a). Kommunene kan få prøvd gyldigheten av statlige vedtak, statlige innsigelser og Kommunaldepartementets vedtak om innsigelser etter plan- og bygningsloven. (kommunal-rapport.no 10.1.2018).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Prinsipp til sals. (- Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett.)

(Anm: Prinsipp til sals | Andreas Skartveit. Om vi ser oss rundt, ser vi ein tendens i fleire land til at makta blir flytta frå rettssalane og inn i regjeringskontora. Å sjå det norske Høgre i dette selskapet er litt uventa. Vår rettsstat byggjer på ein del prinsipp. Eitt av dei er at dommar som er tunge og viktige for borgarar og individ skal fellast i ein lovbunden rett, med reglar for prosess, prosedyre og partsrepresentasjon, ikkje i ein administrasjon. Engelskmennene talar om «The rule of law». Utviklinga av rettsstaten innebar at domsmakt vart flytta frå mektige embetsverk og ut i rettssalane. Om vi ser bort frå Sylvi Listhaugs uhyrlege framferd, og hennar strev med å angre og be om orsaking, så er det strid om dette prinsippet saka handlar om, med justisministeren og hennar regjering i hovudrolla. Å ta statsborgarskapet frå eit menneske er ei alvorleg sak. Listhaug, og regjeringa, meiner det kan gjerast administrativt, raskt og effektivt. Opposisjonen meiner ein slik dom må fellast av ein lovbunden rett. (aftenposten.no 17.3.2018).)

- Få fälls för kemikaliebrott. 87 procent av de misstänkta kemikaliebrott som Kemikalieinspektionen skickar vidare till åklagare läggs ner. Mellan 2012 och 2016 har Kemikalieinspektionen gjort 664 anmälningar till åklagare om misstänkta miljöbrott.

(Anm: Få fälls för kemikaliebrott. 87 procent av de misstänkta kemikaliebrott som Kemikalieinspektionen skickar vidare till åklagare läggs ner. Mellan 2012 och 2016 har Kemikalieinspektionen gjort 664 anmälningar till åklagare om misstänkta miljöbrott. Främst handlar det om varor som innehåller förbjudna ämnen, till exempel bly i smycken eller ftalater i leksaker. Knappt 500 av de 664 åtalsanmälningarna har behandlats färdigt av Åklagarmyndigheten. 87 procent har lagts ner och 13 procent har lett till böter för de anmälda företagen. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

(Anm: Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Forurenser skal betale. Stadig flere steder i landet ser vi at gass konkurrerer med bioenergi som er en fornybar energikilde. Innenlands bruk av gass subsidieres siden den ikke er ilagt en CO₂-avgift slik bruk av andre fossile energikilder er. Bruk av gass blir dermed mer lønnsomt enn bruk av miljøvennlige energikilder i mange tilfeller. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) spår at det er utslipp fra økt bruk av gass som er hovedårsaken til at utslippene av klimagasser i Vest-Europa vil fortsette å stige frem mot 2030. (…) I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales. (aftenposten.no 16.11.2017).)

- Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år». (- Da Naturvernforbundet spurte politiet om de ville granske utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier, pekte politiet på Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet mente at dette måtte Kystverket svare på. Kystverket viste til Statens Havarikommisjon (SHK) – som nå har svart Naturvernforbundet etter nær et halvt år og flere purringer. Men en granskning av pelletsutslippet er ikke blitt igangsatt.)

(Anm: Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år». Våren 2020 forurenset flere tonn plastpellets norske strender. Myndighetene svarte med å peke på hverandre da de ble spurt om de ville granske saken. Da Naturvernforbundet spurte politiet om de ville granske utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier, pekte politiet på Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet mente at dette måtte Kystverket svare på. Kystverket viste til Statens Havarikommisjon (SHK) – som nå har svart Naturvernforbundet etter nær et halvt år og flere purringer. Men en granskning av pelletsutslippet er ikke blitt igangsatt. (dagsavisen.no 17.5.2023).)

- Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

(Anm: Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? (…)  Hvorfor er det slik? (…) I 2016 kunne Dagens Næringsliv melde at en fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre partiprogrammet tilbake til: «Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser.» Men Norstats undersøkelse viser også at 20 prosent av Høyres velgere er uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er dobbelt så mange som hos Arbeiderpartiet, som tradisjonelt også er et industriarbeiderparti. (civita.no 28.1.2018).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien.

(Anm: Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. Skuespiller og tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger har det siste året vært i verbal strid med president Donald Trump. Det var også hovedtemaet for en samtale med Politico-journalist Edward-Isaac Dovere under konferansen South By Southwest i Austin, Texas. Men samtalen søndag kveld norsk tid tok en ganske annen vei. Schwarzenegger varslet fra scenen at han jobber aktivt for å dra flere ikke navngitte oljeselskaper for retten. – Vi skal gå etter dem. Det kan jeg love deg. Det er helt uansvarlig å vite at produktet ditt dreper folk – uten at du sier ifra om det. Han mener oljeindustrien er i samme posisjon som tobakksindustrien var, da den ble trukket for retten i flere massesøksmål i USA. (...) I California har allerede temaet kommet opp. Richmond er den siste av flere byer i staten som har levert inn søksmål mot oljeselskapene – blant diss Chevron. Byene krever at selskapene skal holdes ansvarlige for klimaeffekten av fossil energi. (dn.no 11.3.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

- Politiker: Dupont burde betale (- Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse.

(Anm: DTU-tal afslører voldsom forurening fra gammelt giftdepot i Grindsted. (…) Forskere fra DTU har opdaget en ny og alvorlig forurening fra en fabriksgrund i Grindsted, hvor det daværende Grindstedværket frem til 1970’erne deponerede spildevand: Hvert år siver 100 kg af det kræftfremkaldende stof vinylklorid fra giftdepoterne i Grindsted og lige ud i Grindsted Å. Her føjer det et nyt kapitel til sagen om forurening fra værket, hvoraf giftdepoterne i Kærgaard Klitplantage er det mest kendte. (…) Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse. (jyllands-posten.dk 25.1.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Å ta inn saker for retten som utfordrer politiske vedtak er blitt omtalt som såkalt «amerikanisering». Norske domstoler bør ikke avgjøre saker med politisk slagside, hevdes det. (- Det er en feilslutning. Det er en styrke ved demokratiet at også saker med politisk slagside prøves for domstolene. Domstolene skal ikke bare håndheve politikernes lover overfor borgerne, men også kontrollere om politikernes egne vedtak står i strid med gjeldende rett.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Klimasøksmål: Det er en styrke for demokratiet at politiske vedtak prøves for retten Fornuftig prøving. Det er etter hvert et slitt uttrykk at politikere på privaten har et særlig ansvar for å holde seg innenfor lover og regler, siden de selv er med på å vedta dem. De siste ukene har en ny klisjé dukket opp i språket vårt. Å ta inn saker for retten som utfordrer politiske vedtak er blitt omtalt som såkalt «amerikanisering». Norske domstoler bør ikke avgjøre saker med politisk slagside, hevdes det. (…) Det er en feilslutning. Det er en styrke ved demokratiet at også saker med politisk slagside prøves for domstolene. Domstolene skal ikke bare håndheve politikernes lover overfor borgerne, men også kontrollere om politikernes egne vedtak står i strid med gjeldende rett. Slik politikerne må holde seg innenfor lover og regler på privaten, må deres politisk vedtak stå seg innenfor lovverket som tidligere er vedtatt. Hvis ikke, er det deres oppgave å argumentere for og sikre gjennomslag for å endre de overstående lovene. (dagbladet.no 27.11.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Amerikanske tilstander (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

(Anm: Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen. Adam Turnbull (28) fanget lørdag en fisk som hadde vokst rundt en plastring. Nå ber han alle tenke seg godt om før de kaster søppel i naturen. (tv2.no 8.12.2017).)

- Klarer ikke loven å håndtere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Er loven ikke i stand til å ta opp luftforurensning? Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

(Anm: Environmental Law Dimensions of Human Rights edited by Ben Boer Published by Oxford University Press, 2015, 246 pp., US$115.00, hardback. International and EU Law on Air Pollution. 2017;26(3):305–306 (November 2017).)

- Grette inngår avtale med Karnov. Gjør som Brækhus, Bull, Ro Sommernes, Simonsen Vogt Wiig og Wiersholm. (- Det er et stort pluss for oss at lovkommentarene og den juridiske litteraturen er fullintegrert i Lovdata Pro – et av våre viktigste arbeidsverktøy, sier Madeleine Bråthen Bjaaland, som er markeds- og kommunikasjonsleder i Grette, i en kommentar.)

(Anm: Grette inngår avtale med Karnov. Gjør som Brækhus, Bull, Ro Sommernes, Simonsen Vogt Wiig og Wiersholm. Grette og Karnov har signert en avtale som gir advokatfirmaet tilgang til Karnovs lovkommentarer, opplyser begge tirsdag. – For våre advokater er det optimalt å ha full tilgang til juridiske kilder digitalt. Det er et stort pluss for oss at lovkommentarene og den juridiske litteraturen er fullintegrert i Lovdata Pro – et av våre viktigste arbeidsverktøy, sier Madeleine Bråthen Bjaaland, som er markeds- og kommunikasjonsleder i Grette, i en kommentar. (…) – Grette er en viktig kunde for oss og med denne signeringen får markedet et tydelig signal om at man ikke kan stå uten Karnov, mener Hans-Petter Nygård, administrerende direktør i Karnov. Karnov har siden oppstarten fått en kundebase på nærmere 300 kunder fra privat og offentlig sektor, opplyser de til AdvokatWatch. (advokatwatch.no 6.9.2022).)

(Anm: Karnov Lovkommentarer. Direkte integrert i Lovdata Pro. (karnovgroup.)

- Hvorfor koster det rundt 10.000 kroner å søke i dommer som det offentlige allerede har betalt for? Vi besøkte Lovdata for å finne svaret. Bruker du kanskje Lovdata feil? - Det er ikke laget for å finne syndere, mener direktør Odd Storm-Paulsen. (- Rundt 50.000 personer har brukerkonto i Lovdata Pro, ifølge Storm-Paulsen. - Hva vet dere om de ulike gruppene som bruker Lovdata Pro? Hvor mange er journalister?)

(Anm: Hvorfor koster det rundt 10.000 kroner å søke i dommer som det offentlige allerede har betalt for? Vi besøkte Lovdata for å finne svaret. Bruker du kanskje Lovdata feil? - Det er ikke laget for å finne syndere, mener direktør Odd Storm-Paulsen. Han forteller hva som «egentlig» er formålet - og hvorfor Pro-versjonen ifølge ham må koste penger. - Det er interessant at du nevner seriesvindleren, sier Odd Storm-Paulsen, direktør i stiftelsen Lovdata. Vi sitter på konteret hans i Håkon VIIs gate i Oslo. Jeg har akkurat fortalt Storm-Paulsen om et av mine dypdykk i Lovdata Pro, da jeg jobbet som researcher i TV3-serien Svindeljegerne. Vi skulle intervjue en mann som over flere år skal ha drevet med ulovlig innførsel av hunder uten stamtavler og gyldige vaksiner. Innsyn i en politianmeldelse fra Mattilsynet ga oss sterke kort på hånden. (…) Stiftelsen Lovdata -Næringsdrivende stiftelse opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet i Oslo. Stiftelsens formål er å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. - Kan bidra til forskning og utvikling innenfor stiftelsens formål. - Tildelt rettssikerhetsprisen i 2016. 30 fast ansatte og 20 deltidsansattete. (…) Rundt 50.000 personer har brukerkonto i Lovdata Pro, ifølge Storm-Paulsen. - Hva vet dere om de ulike gruppene som bruker Lovdata Pro? Hvor mange er journalister? - Hvor mange som er journalister, vet vi lite om. Det er veldig få. Vi har noen avtaler med aviser og tv-stasjoner, men hvor mange brukere, da må jeg gå inn på enkeltkunder i Pro. (medier24.no 14.11.2017).)

(Anm: Lovdata (lovdata.no).)

- Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger.

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

- Trods fremskridt: Advokater kritiserer politikere for at haste love igennem. (- Lynbehandling af lovforslag er et problem for retssikkerheden, mener advokater.) (- Der kan være behov for hurtige indgreb – eksempelvis for at lukke huller i skattelovgivning.)

(Anm: Advokater: Politikerne trykker for ofte på «akutknappen». Lyn-skærpelse af straffen for tiggeri er blot ét eksempel på, at politikerne for tit tyr til hastelovgivning, mener Advokatsamfundet. Da Folketinget i begyndelsen af juni på blot to uger vedtog en ny lov, der skærpede straffen for »utryghedsskabende tiggeri«, var det det seneste eksempel på en tendens, hvor politikerne tilsidesætter almindelig praksis for at sætte turbo på regelmaskinen. Det mener Torben Jensen, generalsekretær i Advokatsamfundet. »Man skal passe på med, at man ikke bruger akutknappen for ofte. Jeg er med på, at der kan være behov for hurtige indgreb – eksempelvis for at lukke huller i skattelovgivning... (jyllands-posten.dk 6.7.2017).)

(Anm: Hjalp tyskerne med tungtvann og lettmetall. (…) Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner. (…) De verste norske krigsprofitørene. (aftenposten.no 10.1.2015).)

- Vil ikke slutte med skattefinte

Vil ikke slutte med skattefinte
aftenposten.no 28.7.2010
Skattemyndighetenes offensiv mot skattefusk i såkalte indre selskaper har ikke ført til noen eierskapsendringer hos de største advokatfirmaene.

Skatt Øst har i år og i fjor rettet krav på til sammen 2,2 milliarder kroner mot meglerhus og konsulentselskaper. De mente selskapsformen indre selskap ble brukt til å snyte på skatten.

Men de største advokatkontorene som opererer med en slik eierform, har ikke gjort noen endringer i eierformen, skriver Dagens Næringsliv.

– Etter skattesaken gjorde vi en full gjennomgåelse av vår eierform. Vi kom fram til at vi har fulgt en annen praksis og ikke opptrådt skatteoptimaliserende. Dermed føler vi oss ikke truffet av kritikken, sier partner og styreleder Christian Fredrik Michelet i advokatfirmaet Arntzen de Besche. (...)

(Anm: