Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler)

- - Løgn bør straffes (nrk.no 15.4.2014)

RETT TIL Å LYVE? (aftenposten.no 6.5.2006)

Meningen med sannhet (The Meaning of Truth) (...) noe er sant så lenge det gagner oss å tro på det (...) (William James)

Når ryktet går (ukeavisenledelse.no 20.8.2011)

- Hvordan avsløre løgn? (dagbladet.no 24.3.2014)

Falsk forklaring, lovbrudd regulert i straffeloven av 2005 §§ 221-225.Den som avgir falsk forklaring for offentlige myndigheter, kan straffes med fengsel inntil to år. Det gjelder i ethvert tilfelle der forklaringen avgis til retten eller der man har forklaringsplikt til offentlig myndighet, men i andre tilfelle som for eksempel til politiet eller forvaltningsmyndigheten er det et tilleggsvilkår at den falske forklaringen er bestemt til å avgi bevis.(Kilde: Store norske leksikon.)

BARE PISSPREIK! Filosofen Sokrates advarte sterkt mot retorikerne, en form for bullshittere, fordi retorikeren forførte folket med velformulerte argumenter fremfor å gi dem Sannheten. (aftenposten.no 19.11.2006)

Albert Einstein advarte mot «trolling» for over 100 år siden. (side3.no 14.12.2014)

Løgn i norske rettssaler

Selv om det er straffbart å lyve for en norsk domstol, bryr mange seg ikke om dette.

De siste 10-20 årene har det utviklet seg en ukultur som gjør at aktørene i retten avgir falsk forklaring fordi de vet at de neppe risikerer noe. (aftenposten.no 5.11.2000)

Derfor lytter folk ikke til gode argumenter (jyllands-posten.dk 18.4.2014)

- Ditt moralske kompass (morgenbladet.no 2.1.2015)

– Løgn i norske rettssaler (– Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av siktede, parter og vitner i en sak ikke sikres.)

(Anm: Forsker - HENRIK SYSESannhet og løgn i rettssalen. RETT TIL Å LYVE? I en rettssal skal man søke både sannhet og rettferdighet - for de er gjensidig avhengige av hverandre. (...) I rettssalen har almenheten rett til å kreve at to oppgaver forsøkes oppfylt: sakens virkelige forhold skal frem, og alle involverte parter skal få rettferdig og rimelig behandling. Ingen av disse oppgavene impliserer noen rett til å lyve. (...) Forskjellige sannheter? Som mennesker ser vi verden forskjellig. Det som én holder for å være dypt meningsgivende, er for en annen meningstomt. Det som én synes er nydelig, er for en annen heslig. Også om de forhold som vi er dypt uenige om, kan det riktignok finnes en sannhet - men det er ikke gitt oss mennesker å vite med full sikkerhet hva den er. (...) Heller ikke på moralens domene kan sannheten konstrueres ut fra den enkeltes forgodtbefinnende. (...) Dermed er det ikke sagt at sannheter ikke kan bestrides, eller at historiens seierherrer står fritt til å skrive historien. Men vi må aldri akseptere løgnen! (aftenposten.no 6.5.2006).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Det foregår et kappløp om sannheten, og sannheten henger etter.

(Anm: Det foregår et kappløp om sannheten, og sannheten henger etter. Manipulerte videoer blir stadig mer troverdige og enklere å lage. – Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen vil bremse, sier Princeton-forsker Sondre Ulvund Solstad. I sommer ble programmet DeepNude kjent over natten. Det er en tjeneste som automatisk gjør helt ordinære bilder til nakenbilder. Og som kun fungerte på bilder av kvinner. Reaksjonene var kraftige, og utviklerne fjernet programmet like raskt som det hadde dukket opp. Men det var for sent, ifølge The Verge. Kopiene dukket opp overalt, og de vil være i sirkulasjon for alltid. (aftenposten.no 22.7.2019).

- Svensk filosof mener at Putin har lært å lyve av Hitler. Adolf Hitlers idé i boka «Mein Kampf» var at massene i folket lettere vil falle for en skikkelig stor løgn, enn bare en liten løgn. (- Selberg mener at når Vladimir Putin lyver, så ligner løgnene hans litt på de løgnene Donald Trump kom med om at det var han som hadde vunnet det siste presidentvalget i USA.) (- Dette påsto Trump, på tross av ubestridelige bevis som sa det motsatte.) (- Mange trodde på Trump og mange tror ham fortsatt.) (- Men Putins løgner er likevel større enn Trumps, påpeker filosofen.) (- Dermed blir Hitler en bedre sammenligning.)

(Anm: Svensk filosof mener at Putin har lært å lyve av Hitler. Adolf Hitlers idé i boka «Mein Kampf» var at massene i folket lettere vil falle for en skikkelig stor løgn, enn bare en liten løgn. (…) Lett for Putin å lyve – I autoritære og totalitære regimer har det alltid vært lettere å lyve, ettersom det ikke finnes frie og granskende medier, sier den svenske filosofen Anna-Karin Selberg i en pressemelding. Hun er forsker ved Södertörns högskola, der flere av forskerne nå er opptatt av Russland og Ukraina. Selberg mener at når Vladimir Putin lyver, så ligner løgnene hans litt på de løgnene Donald Trump kom med om at det var han som hadde vunnet det siste presidentvalget i USA. Dette påsto Trump, på tross av ubestridelige bevis som sa det motsatte. Mange trodde på Trump og mange tror ham fortsatt. Men Putins løgner er likevel større enn Trumps, påpeker filosofen. Dermed blir Hitler en bedre sammenligning. (forskning.no 23.4.2023).)

- En stor løgn (tysk: große Lüge) er en propagandateknikk.

(Anm: En stor løgn (tysk: große Lüge) er en propagandateknikk. Uttrykket ble lansert av Adolf Hitler, da han i sin bok Mein Kampf (1925) skrev om bruken av «en løgn så kolossal at ingen kan tro at noen ønsker å forvrenge sannheten så voldsomt». (no.wikipedia.org).)

- Ny studie avdekker nøkkelen til å knekke usanne overbevisninger.

(Anm: Ny studie avdekker nøkkelen til å knekke usanne overbevisninger. Mentale snarveier kan ofte føre til at vi tror på ting som ikke er sant. Da bør du granske overbevisningene som har ført deg til snarveien, mener forskere. OVERBEVIST: Bekreftelsestendensen kan fort føre til at vi tror på usannheter. (psykologisk.no 25.4.2023).)

- SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Vil ha svenske tilstander i rettssalene. (- Sverige har i mer enn ti år gjort opptak i domstolene.) (-Egentlig skal alt som foregår i norske rettssaler også dokumenteres, men de mangler utstyr for å oppfylle Stortingets vedtak fra 2005.)

(Anm: Vil ha svenske tilstander i rettssalene. Sverige har i mer enn ti år gjort opptak i domstolene. Egentlig skal alt som foregår i norske rettssaler også dokumenteres, men de mangler utstyr for å oppfylle Stortingets vedtak fra 2005. Løgn og endring av forklaring er noe norske domstoler er kjent med, men som er vanskelig å bevise. Rett og slett fordi det ikke gjøres opptak i rettssalene. Ved en eventuell ankesak forklarer alle seg på nytt. Ingen kan sjekke hva som egentlig ble sagt i første runde. (nrk.no 21.5.2022).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser. - Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

– Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri.

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

- "Djevelen er i detaljene". (- "Gud er i detaljene" uttrykker idéen om at hva man enn gjør skal det gjøres grundig; dvs. detaljer er viktige.)

(Anm: "The devil is in the detail" is an idiom that refers to a catch or mysterious element hidden in the details,[1] meaning that something might seem simple at a first look but will take more time and effort to complete than expected[2] and derives from the earlier phrase, "God is in the detail" expressing the idea that whatever one does should be done thoroughly; i.e. details are important.[1] German: Der Teufel steckt im Detail. - The devil is located in the details. Swedish: Djävulen sitter i detaljerna. - The devil sits in the details. Norwegian: Djevelen ligger i detaljene. (en.wikipedia.org).)

(Anm: idiom BETYDNING OG BRUK 1 uttrykksmåte, vending som er karakteristisk for et språk (naob).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Uten Bjørn Olav Jahrs arbeid ville aldri norgeshistoriens verste justismord blitt avslørt.

(Anm: Lars Audun Bråten, lektor og medieviter. Uten Bjørn Olav Jahrs arbeid ville aldri norgeshistoriens verste justismord blitt avslørt. VIKTIG VAKTBIKKJE: – Faktum er at publikasjonen av Bjørn Olav Jahrs bok endret hele Norges oppfatning av Baneheia-saken, skriver Lars Audun Bråten. (nettavisen.no 22.10.2022).)

- Nå får jeg mye ros. Det fikk jeg ikke i 2017. (- De aller mørkeste årene for norsk presse Hva skjedde da?)

(Anm: Nå får jeg mye ros. Det fikk jeg ikke i 2017. STØTTESPILLER: Bjørn Olav Jahr er forfatter av bøkene «Drapene i Baneheia» og «Prosessen mot Viggo Kristiansen». Journalist Bjørn Olav Jahr forteller om det årelange arbeidet som til slutt renvasket Viggo Kristiansen for anklagene. (…) De aller mørkeste årene for norsk presse Hva skjedde da? Altså, foruten at advokatene tapte saken, fikk de mediene enda mer imot seg. «Slutt å fråtse i bedervet advokatmat, Klomsæt og Sjødin», skrev tidligere redaktør i Fædrelandsvennen på kommentatorplass. Jeg tenker at årene 2008 – 2011, da det så tydelig forelå klare argumenter for gjenopptakelse, er de aller mørkeste årene for norsk presse i denne saken. I stedet for å tilnærme seg påstanden om Viggo Kristiansens mulige uskyld, fungerte den fjerde statsmakt som effektive portvoktere for de andre statsmaktene. (nettavisen.no 23.10.2022).)

– JEG HAR BLITT KALT EN RÅTTEN ADVOKAT.

(Anm: – JEG HAR BLITT KALT EN RÅTTEN ADVOKAT. (…) Arvid Sjødin har vært fetterens forsvarer siden 90-tallet. Mandag kunne onkelen endelig se en ende på marerittet. En annen mann er nå tiltalt for drapet i 1995. Birgittes foreldre er forberedt på en rettsmaraton, uttalte bistandsadvokat Erik Lea til NTB. Baneheia, en annen av Norges mest omtalte drapssaker, var på terskelen til å bli snudd på hodet. Riksadvokaten skulle komme med sin avgjørelse, og alle mediehusene ville sikre seg å være der når det skjedde. (…) – Jeg er blitt kalt en råtten advokat, som driver med bedervet advokatmat og jeg har blitt skjelt ut i media, sier Sjødin. – Jeg er blitt kalt for en idiot som tar tak i sånne saker. Det er kollegaer som har kalt meg det. (…) Fire ganger har Viggo Kristiansen bedt Gjenopptakelseskommisjonen om å gjenåpne saken. Hver gang har de avvist begjæringen. To ganger har avvisningen blitt klaget på, og avvist igjen. Den femte gangen skulle bli Sjødins siste forsøk, han hadde tenkt å gi seg. (…) Da kommisjonen skulle stemme over begjæringen i fjor, skal det ha vært en vikar til stede. Saken ble bestemt gjenopptatt med én stemme i favør. – Den kommisjonen burde vært lagt ned, for den fungerer ikke, sier Arvid Sjødin. Det har kostet, rent faktisk. To ganger har han solgt huset sitt, sier han, for å få råd til å fortsette. (vg.no 23.10.2022).)

- Sannhetens pris. (- Simone Weil er filosofen som gikk sin egne veier.)

(Anm: FOKUS. Bjørgulv Braanen. Sannhetens pris. Påska har jeg tilbrakt i samvær med den franske filosofen Simone Weil (1939–1943), slik Torgeir Bygstad presenterer henne i boka «Sannhet for enhver pris» (Efrem). Hun er en særegen og klok tenker man umiddelbart får tillit til. En allsidig, sosialt engasjert, erfaringsnær, ja, nærmest pragmatisk sosialfilosof. Simone Weil er filosofen som gikk sin egne veier. (klassekampen.no 11.4.2023).)

- BANEHEIA-SAKEN: TV 2 oppsøkte de ansvarlige – slik gikk det. (- Den nåværende pensjonisten ledet etterforskningen som førte til tiltale mot Kristiansen. Han har hele tiden vært tydelig på at han mener dommen mot Kristiansen fikk var riktig.)

(Anm: BANEHEIA-SAKEN: TV 2 oppsøkte de ansvarlige – slik gikk det. KRISTIANSAND (TV 2): Beklagelsene har haglet fra offentlig hold etter frikjennelsen av Viggo Kristiansen (43). Men de som ledet etterforskningen i 2000, ønsker ikke å kommentere saken. I en enebolig utenfor Kristiansand bor tidligere kriminalsjef Arne Pedersen. Den nåværende pensjonisten ledet etterforskningen som førte til tiltale mot Kristiansen. Han har hele tiden vært tydelig på at han mener dommen mot Kristiansen fikk var riktig. Senest i mars i år sendte han et 36 sider langt brev til Oslo statsadvokatembeter, som på det tidspunktet sto midt i den nye Baneheia-etterforskningen. Der uttrykte han bekymring for at det ikke kom til å bli tatt ut ny tiltale mot Kristiansen. (…) «Velkommen til mobilsvar» I flere år har TV 2 forsøkt å få til et intervju med den opprinnelige etterforskningsledelsen. Men verken kriminalsjef Pedersen, Kripos' etterforskningsleder Asbjørn Hansen eller den tidligere politiavdelingslederen i Kristiansand, Magne Storaker, har ønsket å stille opp. Det samme gjelder aktor i saken, tidligere statsadvokat Edward Dahl.(tv2.no 23.10.2022).)

- En titt i fryseren endret hele Baneheia-saken. ALTA (TV 2): En titt i en fryseboks i 2010 skulle vise seg å være avgjørende for at Viggo Kristiansen nå kan frifinnes. (- Nå kommer Ballo med sterk kritikk mot sin tidligere arbeidsplass og Bente Mevåg, seksjonslederen som var ansvarlig for DNA-prøvene den gangen. Mevåg ønsker ikke å kommentere kritikken hun utsettes for.)

(Anm: En titt i fryseren endret hele Baneheia-saken. ALTA (TV 2): En titt i en fryseboks i 2010 skulle vise seg å være avgjørende for at Viggo Kristiansen nå kan frifinnes. Nå tar tidligere direktør i Rettsmedisinsk institutt et oppgjør med det han kaller en ukultur blant de ansatte. – Det kom som et sjokk. Vi trodde at det ikke ville befinne seg noen prøver der, sier lege Olav Gunnar Ballo til TV 2. I 2010 var han direktør ved Rettsmedisinsk institutt (RMI). I april det året dukket et avgjørende DNA-bevis opp i en fryser. Bevisene skulle vise seg å bli avgjørende for utviklingen i Baneheia-saken, som denne uken kumulerte i at Riksadvokaten mente at Viggo Kristiansen må frifinnes. Nye analyser av prøvene viser flere spor fra Jan Helge Andersen, blant annet i underlivet på begge ofrene. Det til tross for at han selv har beskrevet at han hadde en tilbaketrukket rolle i drapene og overgrepene. Og enda viktigere: Det er ikke gjort noen funn fra Kristiansen. Nå kommer Ballo med sterk kritikk mot sin tidligere arbeidsplass og Bente Mevåg, seksjonslederen som var ansvarlig for DNA-prøvene den gangen. Mevåg ønsker ikke å kommentere kritikken hun utsettes for. Fant svar i fryseboksen I 2010 sa Mevåg at DNA-materiale som ble sikret under Baneheia-saken var destruert. Da Gjenopptakelseskommisjonen ba om en skriftlig bekreftelse på dette, ba Ballo sine kolleger om å gjøre en ny sjekk. I en fryser på seksjonen fant de nesten 200 reagensrør med DNA fra Baneheia-saken. Det er disse prøvene som nå har gitt helt nye svar. Sagt på en annen måte: Hvis ikke Ballo og kollegene hadde funnet de prøvene, ville status i Baneheia-saken vært en helt annen enn den er i dag. – Hvis ingen hadde gjort det, ville han (Kristiansen, red.anm.) jo ikke blitt frikjent. Det biologiske materialet var helt avgjørende for at man skulle komme til den konklusjonen, sier Ballo. (tv2.no 23.10.2022).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier.

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

- Rettssaker må bli dokumentert (- Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa)

(Anm: Leder. Rettssaker må bli dokumentert. Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa. (...) DE FLESTE NORSKE rettssaker går for åpne dører. Men bortsett fra dommernes notater og journalistenes referater, finnes det ingen dokumentasjon på hva som faktisk blir sagt i retten. Det får sivilombudsmann Arne Fliflet til å reagere. Fliflet påpeker at det er en trussel mot rettssikkerheten at Norge ikke gjør opptak av hva
som blir forklart i norske rettssaler. I 2005 vedtok Stortinget at det skal gjøres opptak i sivile saker, men opptaksutstyr er ennå ikke på plass. En slik investering vil koste rundt 300 millioner kroner, men bevilgningene er uteblitt. I NRK Dagsnytt etterlyser Fliflet nå gjennomføringsvilje og -evne til å få rettet på forholdene. (aftenposten.no 7.4.2013).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: LINN ULLMANN, PÅ EN SØNDAG. (...) BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

- Barn som forteller barske sannheter i motsetning til å lyve dømmes hardere av voksne. (- Dagens nye funn tyder på at barn som forteller barske sannheter som "Jeg vil ikke ha denne gaven – den er stygg!" blir dømt hardere av voksne enn de som omgår sannheten for å være høflige eller beskytte andre.)

(Anm: Children who tell blunt truths, as opposed to lying, are judged more harshly by adults. New findings, out today, suggest children who tell blunt truths such as "I don't want this present—it's ugly!" are judged more harshly by adults than those who bend the truth to be polite or protect others. Published in the Journal of Moral Education, the research demonstrates the mixed messages that adults are giving children about lying versus telling the truth in different contexts. "This research tends to show there exists a complicated relationship with the truth that children must navigate to learn what is socially acceptable," explains lead author Dr. Laure Brimbal from the School of Criminal Justice & Criminology, at Texas State University. (medicalxpress.com 12.10.2022).)

(Anm: Laure Brimbal et al, Inconvenient truth-tellers: Perceptions of children's blunt honesty. Journal of Moral Education 2022 (Published online: 11 Oct 2022).)

- VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp.

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Brandolinis lov, også kjent som prinsippet om bullshits asymmetri (bullshit asymmetry principle), er et internett-ordtak som understreker vanskeligheten med avsløre bullshit:[1] (- I 2005 publiserte den russiske fysikeren Sergey Lopatnikov anonymt et essay[7][8] der han introduserte følgende definisjon: Hvis teksten i hver formulering krever et avsnitt (for å motbevise), hvert avsnitt - en seksjon, hver seksjon - et kapittel, og hvert kapittel - en bok, blir hele teksten effektivt ugjendrivelig og får derfor trekk av sannferdighet.)

(Anm: Brandolini's law Brandolini's law, also known as the bullshit asymmetry principle, is an internet adage which emphasizes the difficulty of debunking bullshit:[1] "The amount of energy needed to refute bullshit is an order of magnitude bigger than to produce it."[2][3] Origins It was publicly formulated the first time in January 2013[4] by Alberto Brandolini, an Italian programmer. Brandolini stated that he was inspired by reading Daniel Kahneman's Thinking, Fast and Slow right before watching an Italian political talk show with journalist Marco Travaglio and former Prime Minister Silvio Berlusconi attacking each other.[5][6] In 2005, Russian physicist Sergey Lopatnikov anonymously published an essay[7][8] where he introduced the following definition: If the text of each phrase requires a paragraph (to disprove), each paragraph - a section, each section - a chapter, and each chapter - a book, the whole text becomes effectively irrefutable and, therefore, acquires features of truthfulness. I define such truthfulness as transcendental. Another similar concept was formulated by economist Roy Radner in 1993, who considered the performance of an organization that processes information in terms of both the number of processors required to review data items, and the time delays associated with processing data items.[9] In debating, the Gish gallop is a technique that focuses on overwhelming an opponent with as many arguments as possible, without regard for accuracy or strength thereof. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Lancet-redaktør: »En løgn kan nå verden rundt på få timer«. Offentliggørelse af foreløbige resultater kan resultere i vigtige korrigeringer. Men når omfanget eksploderer, og ufærdig forskning spredes på tværs af alle kanaler, er troværdigheden truet.

(Anm: Silje Pileberg. Journalist, Forskningsetikk.no, De nasjonale forskningsetiske komiteene, Norge.
Lancet-redaktør: »En løgn kan nå verden rundt på få timer«. Offentliggørelse af foreløbige resultater kan resultere i vigtige korrigeringer. Men når omfanget eksploderer, og ufærdig forskning spredes på tværs af alle kanaler, er troværdigheden truet. På platformen 'Preprints with The Lancet' blev et foreløbigt studie offentliggjort, som konkluderede, at behandling af COVID-19-patienter med såkaldt aktiveret D-vitamin (caldifediol) kan resultere i 60 procent færre dødsfald og 80 procent færre intensivpatienter. Men da studiet skulle peer-reviewes, blev det afvist. (…) Der er ikke noget nyt i, at studier bliver publiceret online før peer review, men det er kun noget, man har gjort indenfor lægevidenskaben i omkring fem år. Med pandemien steg omfanget hurtigt: Fra januar til maj 2020 blev der offentliggjort mere end 50.000 preprints (se faktaboks) om covid-19, ifølge et review publiceret på webstedet github.com af bibliotekarerne Nicholas Fraser og Bianca Kramer. Advarselslamperne blinker. Er forskningens troværdighed i fare? »Det er muligt, at preprints skaber udfordringer for troværdigheden. Kvalitetskontrollen er begrænset, og det kan være vanskeligt for lægfolk at forstå forskellen på et preprint og en peer-reviewed artikel,« siger Daniel Quintana, der er forsker ved Institut for Psykologi ved Universitetet i Oslo. Han mener dog, at fordelene opvejer ulemperne. Han er selv en ivrig bruger af forskellige preprint-platforme: Han udgiver udkast til forskningsartikler, modtager feedback, retter og genudgiver. »Preprints har virkelig forbedret mit arbejde og arbejdsgang.« (videnskab.dk 28.11.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten.

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. I 1973 publiserte en gruppe forskere artikkelen «The Doctor Fox lecture: A paradigm of educational seduction» (Naftulin, Ware & Donnelly, 1973). Forskerne presenterte flere studier der en engasjert og uttrykksfull «ekspert» leverte en forelesning om forholdet mellom matematisk spillteori og medisinsk utdanning. Innholdet var meningsløst, men tilhørerne var begeistret og forskerne konkluderte at tilhørerne var blitt forført til å tro at de hadde lært noe nytt og vesentlig. Studien har vakt mye debatt opp gjennom årene, og den siteres fremdeles flittig. En vesentlig andel av diskusjonen har dreid seg om validiteten i studentevaluering. Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

- Einstein-effekten: Mennesker stoler mere på nonsens, hvis de tror, en forsker har sagt det.

(Anm: Einstein-effekten: Mennesker stoler mere på nonsens, hvis de tror, en forsker har sagt det. Kender du følelsen af, at det kan være svært at gennemskue, hvilke medier og kilder du kan stole på? Så er du ikke den eneste. Et nyt studie viser, at mennesker generelt finder nonsens-udsagn mere troværdige, hvis de kommer fra en forsker frem for en spirituel guru. Det skriver videnskabsmediet ScienceAlert. I det internationale studie svarede 10.195 deltagere fra 24 lande på spørgsmål, der primært handlede om, hvor troværdige forskellige udsagn virkede. Forsøgsdeltagerne troede, at de udsagn, de skulle vurdere, kom fra en guru og en forsker. Men i virkeligheden var de genereret af en algoritme, der havde parret typiske new-age-ord med intellektuelt klingende vendinger og derved skabt fraser, som lød kloge, men dybest set ikke gav mening. Du kan generere dine egne bullshit-sætninger med den såkaldte New Age Bullshit Generator her. (videnskab.dk 21.2.2022).)

(Anm: Hoogeveen S et al. The Einstein effect provides global evidence for scientific source credibility effects and the influence of religiosity. Nat Hum Behav. 2022 Feb 7.)

- LieLab: the devil is in the details.

(Anm: LieLab: the devil is in the details. Figuring out a lie has never been easier: forget body language or how convincing the message is, just listen to how detailed and rich the story is. This is the core of a new approach to lie detection, say researchers from the University of Amsterdam's Leugenlab (LieLab) in collaboration with researchers from Maastricht University and Tilburg University. (uva.nl 20.3.2023).)

- «Djevelen er i detaljene». (- "Gud er i detaljene" og uttrykker idéen om at hva man enn gjør skal det gjøres grundig; dvs. detaljer er viktige.)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Denne strategien vil avsløre om noen lyver med 80 % nøyaktighet, ifølge studie.

(Anm: This One Strategy Will Reveal if Someone's Lying With 80% Accuracy, Study Finds. (…) After the 9/11 terror attacks, for instance, US airport security personnel were trained to look for 92 behavioral clues that a person was being deceptive. Polygraphs, commonly called lie detectors, combine different physiological inputs such as blood pressure, heart rate, and breathing rate to detect possible lies. However, research shows that even trained professionals do little better than random chance when attempting to separate truth from falsehoods. (sciencealert.com 1.4.2023).)

(Anm: Verschuere B, Lin CC, Huismann S, Kleinberg B, Willemse M, Mei ECJ, van Goor T, Löwy LHS, Appiah OK, Meijer E. The use-the-best heuristic facilitates deception detection. Nat Hum Behav. 2023 Mar 20.)

- Det er løgn! Forskere peger på simpel strategi til at afsløre løgne. (- De, der blev instrueret og fokuserede på, om der var mange detaljer eller ej, var til gengæld bedre til at adskille sandhed og løgn, og gjorde det med 59 til 79 procent nøjagtighed.) (- Og psst… Jo færre detaljer, jo større sandsynlighed for, at du lytter til en løgn, ifølge studiet.)

(Anm: Det er løgn! Forskere peger på simpel strategi til at afsløre løgne. Det kan være svært at spotte en løgn, og selv løgnedetektorer rammer forbi. Men en særlig og ret enkel strategi ser tilsyneladende ud til at virke med op til næsten 80 procent sandsynlighed, viser ny forskning. Det skriver ScienceAlert. (…) I løbet af studiets ni forskellige undersøgelser blev 1.445 personer bedt om at gætte, om det, de så eller læste, var sandfærdigt eller en løgn. Nogle af dem blev på forhånd instrueret i kun at fokusere på ét clue, nemlig detaljegraden i historierne – og ignorere alt andet. Altså, hvorvidt det de læste, så eller hørte, indeholdt meget detaljerede og helstøbte beskrivelser af mennesker, steder, handlinger, objekter, begivenheder og timing af begivenheder – eller ej. Andre var overladt uden instrukser og brugte her deres intuition og de mange blinkende faktorer, vi ofte forbinder med en løgn. »Vores resultater viser, at det ser ud til at være mere gavnligt at opfange og stole på et enkelt clue end mange,« fortæller Bruno Verschuere i ScienceAlert. Forskerne fandt, at deltagerne, som brugte deres intuition eller mange forskellige faktorer til at detektere løgn, ikke klarede sig bedre end tilfældig chance. De, der blev instrueret og fokuserede på, om der var mange detaljer eller ej, var til gengæld bedre til at adskille sandhed og løgn, og gjorde det med 59 til 79 procent nøjagtighed. Og psst… Jo færre detaljer, jo større sandsynlighed for, at du lytter til en løgn, ifølge studiet. (videnskab.dk 4.4.2023).)

- Sjokkdom utløser barnevernsbråk. En leder i barnevernet må gå fri, selv om Oslo tingrett finner det bevist at hun forsøkte å påvirke en ansatt til å lyve om en familie i fylkesnemnda.

(Anm: Sjokkdom utløser barnevernsbråk. En leder i barnevernet må gå fri, selv om Oslo tingrett finner det bevist at hun forsøkte å påvirke en ansatt til å lyve om en familie i fylkesnemnda. Det svekker tilliten til barnevernet, hevder eksperter, som krever lovendring. OPPRØRENDE: Oslo tingretts ferske frifinnelse av en leder i barnevernet skaper bølger. Eksperter krever lovendring. - Dette svekker tilliten til et system som allerede sliter med tilliten hos mange, sier 1. nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité, Tage Pettersen (H), til Dagbladet. Tirsdag skrev Dagbladet at en leder i barnevernet i Alna bydel i Oslo, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. Tingretten fastslår at lederens e-postkorrespondanse med barnevernspedagog Pia Monclair i samme barnevernstjeneste var egnet til å påvirke hennes forklaring for fylkesnemnda, hvor hun skulle vitne om en familie i en barnevernssak. Likevel falt tingretten ned på at den tiltalte barnevernslederen må frifinnes. (dagbladet.no 31.1.2022).)

- Dommer løy for retten - kan få historisk fengselsstraff.

(Anm: Dommer løy for retten - kan få historisk fengselsstraff. Sorenskriver hemmeligholdt et kjærlighetsforhold til en barnevernansatt kvinne som skulle vitne i en barnefordelingssak. Statsadvokaten har tiltalt mannen for falsk forklaring og han risikerer inntil to års fengsel. Et hemmelig kjærlighetsforhold, et anonymt brev og flere avslørende SMS-meldinger. En sorenskriver er tiltalt for å lyve i lagmannsretten om sitt forhold til et vitne i en sak han behandlet. Sorenskriveren skulle ansettes som dommer i lagmannsretten, men prosessen ble stoppet etter at saken havnet på statsminister Erna Solberg sitt bord. Nå risikerer sorenskriver Ole Ingar Ødegård i stedet fengselsstraff. (tv2.no 28.2.2022).)

- Dommer tiltalt for å ha løyet i retten. (- Nå er han altså tiltalt etter straffelovens § 365, opplyser Domstoladministrasjonen i en pressemelding.) (- Samtidig understreker DA at saken ikke er avgjort før det foreligger en rettskraftig dom.», heter det i pressemeldingen.)

(Anm: Dommer tiltalt for å ha løyet i retten. Statsadvokaten i Hordaland/Sogn og Fjordane har tatt ut tiltalte mot dommer Ole Ingar Ødegård fordi han skal ha gitt en uriktig erklæring til Frostating lagmannsrett. Det var under en rettssak i lagmannsretten, at Ødegård skal ha forklart seg falsk om et hemmeligholdt forhold til en kvinnelig ansatt i barnevernstjenesten i Kristiansund, som var ført opp som vitne i en barnefordelingssak. Senere fortalte kvinnen i Tidens Krav, at hun og Ødegård stadig møttes, og hun viste til at hun hadde mottatt 1600 tekstmeldinger fra Ødegård. Flere av disse tekstmeldingene ble sendt etter dommeren forklarte forholdet var over, ifølge NRK. Nå er han altså tiltalt etter straffelovens § 365, opplyser Domstoladministrasjonen i en pressemelding. Ødegård risikerer opptil to år i fengsel. «Domstoladministrasjonen forholder seg til påtalemyndighetens vedtak, og ser alvorlig på saken. Folk skal ha tillit til at eventuelle straffbare forhold blir fulgt opp, og at det blir reagert der det er grunnlag for det. Samtidig understreker DA at saken ikke er avgjort før det foreligger en rettskraftig dom.», heter det i pressemeldingen. – Når det blir avdekt og kan bevises at en dommer forsettlig har avgitt uriktige opplysninger, mener vi dette er alvorlig, sier statsadvokat Benedikte Høgseth til NRK. Ødegård, som ikke har vært i jobb siden saken ble kjent tidlig i 2021, ønsker ikke å uttales seg til statskanalen. Advokat Halvard (advokatbladet.no 3.12.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Hvorfor psykopatens løgner aldri tar slutt. Løgn blir ofte trukket frem som psykopatens største varemerke. Om psykopaten hører vi ofte at «du vet han/hun lyver, for de åpner munnen», eller «psykopaten lyver selv når sannheten er et bedre alternativ». Patologisk lyving er Dr. Robert Hare`s psykopatkriterie nummer fire.

(Anm: Hvorfor psykopatens løgner aldri tar slutt. Løgn blir ofte trukket frem som psykopatens største varemerke. Om psykopaten hører vi ofte at «du vet han/hun lyver, for de åpner munnen», eller «psykopaten lyver selv når sannheten er et bedre alternativ». Patologisk lyving er Dr. Robert Hare`s psykopatkriterie nummer fire. Om psykopaten lyver så mye som litteraturen påstår vil jeg bestride litt lenger ned i denne teksten. Men noe som er ubestridelig er at psykopaten lever i en slags fantasiverden, og benytter seg av flere måter å lyve på enn direkte usanne utsagn. (aftenposten.no 4.8.2016).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Molde-ordfører hadde fire samtaler med Erna Solbergs statssekretær (- I et intervju senere søndag fikk Dahl direkte spørsmål fra NTB om hvorvidt han hadde kommunisert med noen i regjeringsapparatet om utspillet i VG før han kom med det.) (- Det benektet han.) (– Nei, det har jeg ikke gjort, sa Dahl til NTB.)

(Anm: Molde-ordfører hadde fire samtaler med Erna Solbergs statssekretær. (…) I et notat beskriver ordføreren i detalj hvilken kontakt han hadde med Egseth før og etter at han ble intervjuet av VG om smittesituasjonen i Oslo. Egseth er statssekretær ved Statsministerens kontor og betraktes som en av de viktigste «spinndoktorene» til statsminister Erna Solberg (H). Den første kontakten skjedde lørdag noen timer før intervjuet med VG. Det var da Dahl som kontaktet Egseth. – Samtalen varte i 4 minutter, og jeg ba om hjelp til å komme i kontakt med noen fra riksmediene, skriver Dahl. (aftenposten.no 2.3.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemets forståelse av forskning satt på prøve? I Aftenposten 14. november kommer tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet med påstander om politikk og forskningsforståelse. Hun hevder, uten reservasjoner, at forskning i sin natur bare gir midlertidige svar, og at nye og andre data alltid vil kunne gi et annet svar. (- Forskning dreier seg ofte om å legge sten på sten, eller finne nye biter til store puslespill; ikke bare som Clemet hevder: «... en gang iblant få et gjennombrudd».)

(Anm: Johan Ræder, professor, Universitetet i Oslo. Kristin Clemets forståelse av forskning satt på prøve? I Aftenposten 14. november kommer tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet med påstander om politikk og forskningsforståelse. Hun hevder, uten reservasjoner, at forskning i sin natur bare gir midlertidige svar, og at nye og andre data alltid vil kunne gi et annet svar. Det virker som om hun ikke har fått med seg grunnlaget for vår moderne sivilisasjon. Forskning er basis for en rekke definitive svar, løsninger og endelig kunnskap innenfor naturvitenskap, teknologi og humaniora. Forskning dreier seg ofte om å legge sten på sten, eller finne nye biter til store puslespill; ikke bare som Clemet hevder: «... en gang iblant få et gjennombrudd». Uenighet om forskningsresultater kan skyldes at perfekte forskningsstudier på mange områder er svært vanskelige å utføre, og at problemstillingene er mangfoldige og sammensatte. God forskningskritikk vil i detalj etterspørre hvordan en forskningsstudie er konstruert og utført, samt hvilke forbehold man bør ta når resultatet skal tolkes. Når det reises berettiget tvil, er det viktig med videre forskning og bedre studier. (aftenposten.no 25.11.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk.

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Asle Toje hudfletter akademia: – Noe så dumt kan kun tenkes ut på et universitet. (- Forfatter og nobelkomitémedlem Asle Toje savner at flere reiser seg opp og sier: «Bullshit!») (– Hvis du ser på store nyvinninger de siste årene. Enten det er skiferolje, genmodifiserte avlinger, legalisering av cannabis eller salg av sperm så ser du at de europeiske landene ikke bare avstår fra det – men de aktivt forbyr det.)

(Anm: Asle Toje hudfletter akademia: – Noe så dumt kan kun tenkes ut på et universitet. BULLSHIT: Forfatter og nobelkomitémedlem Asle Toje har nylig sluppet boken Gullbrikkespillet. Der tar han leseren med på en reise gjennom ruinene av Europa. Forfatter og nobelkomitémedlem Asle Toje savner at flere reiser seg opp og sier: «Bullshit!» (…) Norges «eneste» høyrevridde akademiker, som han tidvis blir kalt, har nettopp gitt ut ny bok ved navn Gullbrikkespillet. Den umiddelbare reaksjonen fra anmeldere i ulike norske aviser er et tegn på at de neppe er fast inventar på lutefisklaget til Toje-familien. (…) – Hvis du ser på store nyvinninger de siste årene. Enten det er skiferolje, genmodifiserte avlinger, legalisering av cannabis eller salg av sperm så ser du at de europeiske landene ikke bare avstår fra det – men de aktivt forbyr det. Dette er nytt i Europa, å si at «denne økonomien vil ikke vi delta i». Han mener kulturen har endret seg, og at positiviteten til nye næringer og omfavnelsen av konkurranse og frihandel er svekket. I stedet er det andre ting som kommer i forsetet. Som for eksempel klimapolitikk. (…) – Noe så idiotisk kan kun tenkes ut på et universitet Selv om han er en av få norske akademikere med doktorgrad fra det prestisjetunge University of Cambridge, har han for lengst avskrevet akademia. – Det har forekommet en stille ensretting av akademia, hvor stadig mer ses ut av avsender, hudfarge og din politiske mening. Skal du holde på sånn kan du bare brenne Knut Hamsun. Han var nazist. Mange av de største forfatterne var noen utrolige drittsekker. Hemingway var en alkoholisert sjåvinist, Nabokov var pedofil. Ibsen var uutholdelig arrogant. Bjørnson kunne være utrolig smålig. Man må tolke kunst og bøker på egne premisser. (…) – Idiotisk tankegods Konsekvensen av å tenke mer på avsender enn innhold og budskap, er at du ender opp med «idiotisk tankegods» som kulturell appropriasjon, mener Toje. Det fremste eksempelet på dette fenomenet i Norge var da Ulrikke Falch, skuespillerstjernen fra serien Skam, reagerte på at daværende finansminister Siv Jensen tok på seg et indianerkostyme til en høstfest. Ifølge Falch var dette problematisk fordi Jensen brukte indianernes kultur. En måned senere ble ordet «indianer» fjernet fra Store Norske Leksikon, og byttet ut med «amerikansk urbefolkning». (nettavisen.no 28.11.2020).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- "Illusjonen av evidensbasert medisin. Å avsløre troverdighetskrisen innen klinisk forskning". (The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research.) (- Hver medisinstudent, lege og pasient bør lese denne beretningen om måtene medisinsk bevis blir forvrengt for å imøtekomme behovene til Big Pharmas fortjeneste. Det er viktig at boka peker på måter medisinens uavhengighet kan gjenvinnes gjennom forbedret styring og offentlig finansiering.» - Professor Fran Baum.)

(Anm: The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research. (…) «The Illusion of Evidence-Based Medicine gir en detaljert redegjørelse av disse studiene og argumenterer for at medisinen desperat trenger å revurdere sitt forhold til legemiddelindustrien. Uten et grunnlag (basis) for uavhengig evaluering av resultatene fra randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier kan det ikke være tillit til evidensbasert medisin. (…) Jon Jureidini er professor i psykiatri og pediatri, gruppe for kritisk og etisk mental helse, Robinson Research Institute, University of Adelaide, Australia. Leemon B. McHenry er emerituslektor i filosofi ved California State University, Northridge. «The Illusion of Evidence-Based Medicine er en strålende eksponering av den negative påvirkningen fra den globale legemiddelindustrien på medisinens integritet. Hver medisinstudent, lege og pasient bør lese denne beretningen om måtene medisinsk bevis blir forvrengt for å imøtekomme behovene til Big Pharmas fortjeneste. Det er viktig at boka peker på måter medisinens uavhengighet kan gjenvinnes gjennom forbedret styring og offentlig finansiering.» - Professor Fran Baum. (wakefieldpress.com 13.5.2020).)

(Anm: illusjon substantiv BØYNINGen; illusjonen, illusjoner UTTALE[iluʃo:´n]Uttale-veiledning ETYMOLOGI fra fransk illusion, fra latin illusio (genitiv illusionis), verbalsubstantiv til illudere 'narre'; jf. Illudere BETYDNING OG BRUK falsk forestilling ; blendverk ; altfor optimistisk forestilling (om muligheten av noe) (naob).)

(Anm: misrepresent verb /ˌmɪsˌreprɪˈzent/ gi en uriktig fremstilling av, gi et misvisende bilde av, forvrenge, sette i et feil lys (ordnett.no).)

- Pasient, du lyver! Noen pasienter velger å tilpasse sin egen sykehistorie, skriver Frederik Emil Juul. (- Hva er det som får pasientene til å tilpasse egen sykehistorie eller symptomer når de snakker med legen? Feilsiteringer og diagnoser i pasientjournalen eller misforståelser hos pasienten eller legen er selvsagt mulige forklaringer, men i flere tilfeller tror jeg det er en mer eller mindre bevisst handling fra pasientens side.)

(Anm: LEGELIVET. Pasient, du lyver! Noen pasienter velger å tilpasse sin egen sykehistorie, skriver Frederik Emil Juul. Overfor enkelte pasienter har jeg tatt meg selv i å tenke «pasient, du lyver!», selv om jeg neppe har like rettmessig grunn til en slik anklage som mor Åse i Peer Gynt. Den noe urovekkende tanken kommer for eksempel i møte med en pasient som svarer på om medisinene er tatt som forskrevet, eller som hevder å ikke ha røykt på flere år selv om gullige fingre og sterk røyklukt antyder noe annet. Om min indre anklage er rettmessig eller ikke, vil sannsynligvis variere, men studier har vist at overraskende mange pasienter holder tilbake informasjon, fordreier egen sykehistorie eller rent frem lyver for legen (1). Hva er det som får pasientene til å tilpasse egen sykehistorie eller symptomer når de snakker med legen? Feilsiteringer og diagnoser i pasientjournalen eller misforståelser hos pasienten eller legen er selvsagt mulige forklaringer, men i flere tilfeller tror jeg det er en mer eller mindre bevisst handling fra pasientens side. For eksempel kan pasienten underslå hvor mye alkohol hen drikker, kanskje fordi hen synes det er flaut eller ønsker å unngå legens moralske dom. Andre kan overdrive hvor mye de trener eller antallet grønnsaker de spiser for å fremstå som «flinke». I lys av feriebeskrivelsene og bildene som deles i sosiale medier, er ikke dette unikt for kommunikasjonen mellom lege og pasient.Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 12. august 2021.)

- Et farlig spill med sannhet og løgn. (- Den amerikanske kongresskvinnen Lauren Boebert skrev for eksempel på Twitter at Kongsberg-angrepet «med pil og bue» viste at strenge lover mot skytevåpen ikke hadde noe for seg.) (- I etterkant har det kommet frem at ofrene ble drept med stikkvåpen, ikke med pil og bue.)

(Anm: Christina Pletten, kommentator. Et farlig spill med sannhet og løgn. Når et grusomt massemord skjer, er det naturlig å søke svar. Men det er ikke alltid de finnes. Stephen Paddock åpnet vinduet i hotellrommet i 32. etasje. Så begynte han å skyte. Da politiet tok seg inn på værelset i Las Vegas, hadde Paddock såret over 900 mennesker og drept 58. Så hadde han tatt sitt eget liv. (…) Når profilerte personer bidrar inn i denne malstrømmen av rykter, gir det dem ekstra tyngde. Etter drapene på Kongsberg var for eksempel den nyvalgte stortingsrepresentanten Carl I. Hagen (Frp) tidlig ute med en hissig kommentar på Facebook. «Ser på politiet fra Kongsberg og forstår ikke at det ikke opplyses noe om gjerningsmannens bakgrunn. Er han etnisk norsk eller av utenlandsk opprinnelse?» skrev Hagen. Han hevdet deretter at han stilte spørsmål på vegne av «alle»: «Trist at politiet ikke besvarer det alle lurer på: Hva er gjerningsmannens bakgrunn?» Frp-profilens bredside ble publisert bare tre timer etter at den antatte drapsmannen var pågrepet. (…) Uansvarlig av Hagen Det er mulig Hagen ikke forstår rekkevidden av sine ord. Det er egentlig å håpe på. Hvis han gjør det, er det nemlig skremmende uansvarlig oppførsel av en folkevalgt. Massemord er traumatisk. Det skaper frykt både i nærmiljøet og storsamfunnet. (…) Den amerikanske kongresskvinnen Lauren Boebert skrev for eksempel på Twitter at Kongsberg-angrepet «med pil og bue» viste at strenge lover mot skytevåpen ikke hadde noe for seg. I etterkant har det kommet frem at ofrene ble drept med stikkvåpen, ikke med pil og bue. Boebert hadde ikke alle fakta da hun uttalte seg. Men mange av dem som så meldingen hennes, vil aldri få med korrigeringen i etterkant. I USA er terskelen dessverre blitt svært lav for at folkevalgte sprer usannheter og konspirasjonsteorier. Det er ingen grunn til at norske politikere skal etterape slik oppførsel. (aftenposten.no 20.10.2021).)

- Ny påstand tilbakevist. Donald Trump hadde delvis rett i at døde personer stemte under presidentvalget i 2020, men han bommet grovt på antallet. (- Han bommet med 4996 stemmer.)

(Anm: Ny påstand tilbakevist. Donald Trump hadde delvis rett i at døde personer stemte under presidentvalget i 2020, men han bommet grovt på antallet. NEDERLAG: Donald Trump hevdet at han vant presidentvalget i delstaten Georgia, og at demokratene hadde jukset. Det er nå fullstendig tilbakevist. (…) Trump hevdet blant annet at 5000 døde personer stemte i delstaten Georgia. (…) Men presidenten bommet grovt på antallet. Han bommet med 4996 stemmer. (…) Lokale myndigheter bekrefter nå at fire tilfeller av stemmer gitt av døde personer. Alle de fire tilfellene dreide seg om familiemedlemmer som hadde avlagt stemme på vegne av den avdøde, skriver lokalavisa Atlanta Journal-Constitution. De fires familiemedlemmer risikerer nå bøter. (dagbladet.no 29.12.2021).)

- Trump sier at han løy om COVID-19 for å unngå ‘panikk.’

(Anm: Trump Says He Lied About COVID-19 To Avoid ‘Panic.’ He Incites Panic All The Time. Raising fears of boogeymen is the president’s modus operandi. Here are just some examples. (huffpost.com 10.9.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: LINN ULLMANN, PÅ EN SØNDAG. (...) BARE PISSPREIK! Alle driver med det.Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- Kristian Gundersen: «Bullshit» er blitt et fagord. (- Brandolinis lov sier at energien som skal til for å tilbakevise tøv er ti ganger større enn den energien som skal til for å produsere tøvet. «Loven» kalles også prinsippet om tøvets asymmetri. Ti-gangen holder neppe, for energien som skal til for å produsere tøv er nesten null.)

(Anm: Kristian Gundersen: «Bullshit» er blitt et fagord. Det er kanskje betegnende for vår tid at forskere har måttet lansere «bullshit» som en fagterm. Brandolinis lov sier at energien som skal til for å tilbakevise tøv er ti ganger større enn den energien som skal til for å produsere tøvet. «Loven» kalles også prinsippet om tøvets asymmetri. Ti-gangen holder neppe, for energien som skal til for å produsere tøv er nesten null. Det er litt som e-post-spamming. Den koster nesten ikke noe å sende ut, men man kunne bruke hele livet på å lese den. Selv har jeg opplevd Brandolinis lov tydeligst i diskusjonene om alternativ medisin. Det er et uendelig antall mulige medisinske behandlinger og behandlerne, og troende pasienter krever alltid «et åpent sinn» og mer forskning. Les flere Uviten-artikler fra Kristian Gundersen: Homeopati tatt på alvor (aftenposten.no 28.11.2020).)

(Anm: Alternativ behandling (alternativ medisin). (mintankesmie.no).)

- Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel.

(Anm: Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel ANTONYM legitimere SE OGSÅ miskreditere GRAMMATIK NOGEN/NOGET delegitimerer NOGET/NOGEN Politikeren og mediemogulen Berlusconi er anklaget for diverse former for korruption og prøver at delegitimere domstolene WeekA2000 Hans højreorienterede modstandere blev ved med at delegitimere ham som 'forræder' og 'en nazist', fordi han ønskede at skabe fred med palæstinenserne og give en del af Israels land tilbage WeekA2016 (ordnet.dk).)

(Anm: Skaperkraftprosjektet Sannhet 2.0 (skaperkraft.no).)

- En tidligere justisminister bør helst ikke lyge i retten. Statsadvokaten avviser alt Tor Mikkel Wara har sagt. Han krever to års fengsel for Laila Bertheussen, og hevder at hun bedriver psykisk vold. Paret hadde en dårlig dag i retten. (- Aktor Ranke hevder at man må se helt bort fra alt Tor Mikkel Wara har sagt i retten. Budskapet er innpakket i sobert aktor-språk, men egentlig er det en regelrett beskyldning om løgn.) (- Det er svært alvorlig. En tidligere justisminister skal helst ikke lyge i retten.)

(Anm: Eirin Eikefjord, politisk redaktør i BT. En tidligere justisminister bør helst ikke lyge i retten. Statsadvokaten avviser alt Tor Mikkel Wara har sagt. Han krever to års fengsel for Laila Bertheussen, og hevder at hun bedriver psykisk vold. Paret hadde en dårlig dag i retten. Tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) forklarte seg i retten, selv om han ikke er forpliktet til å vitne. «Er det noen tenkelig mulighet for at hun kan ha gjort det, sånn som du kjenner henne», spurte statsadvokat Marit Formo. «Nei», svarte han. «Er det noe som skulle tilsi at hun kan ha vært mentalt ute av balanse», fortsatte hun. «Nei», svarte han. Laila Bertheussen dukket opp med en ny veske i retten torsdag morgen: «Piken som lekte med Elden», sto det, sammen med et bilde av en emoji med glorie. Prøver hun å si at hun er uskyldig? At hun har levd farlig? Eller at hun har lurt forsvareren sin? (…) Det var ikke bare Laila Bertheussen som kom dårlig ut av påtalemyndighetens avsluttende prosedyre. Aktor Ranke hevder at man må se helt bort fra alt Tor Mikkel Wara har sagt i retten. Budskapet er innpakket i sobert aktor-språk, men egentlig er det en regelrett beskyldning om løgn. Påtalemyndigheten mener Wara har tonet ned truslene og tilpasset forklaringen sin, både når det gjelder spor i snøen utenfor huset og tidspunktet han våknet av lyder om natten. Det er svært alvorlig. En tidligere justisminister skal helst ikke lyge i retten. (bt.no 22.10.2020).)

- Falsk forklaring, lovbrudd regulert i straffeloven av 2005 §§ 221-225.

(Anm: Falsk forklaring, lovbrudd regulert i straffeloven av 2005 §§ 221-225. Den som avgir falsk forklaring for offentlige myndigheter, kan straffes med fengsel inntil to år. Det gjelder i ethvert tilfelle der forklaringen avgis til retten eller der man har forklaringsplikt til offentlig myndighet, men i andre tilfelle som for eksempel til politiet eller forvaltningsmyndigheten er det et tilleggsvilkår at den falske forklaringen er bestemt til å avgi bevis.(Kilde: Store norske leksikon.)

- Regjeringsadvokaten hevdet i retten at professor VAR DØD. (- Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder».)

Statsadvokat hevdet professor VAR DØD
VG 24.6.2003
I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.

Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (...)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.»

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.» (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

- The Memory Illusion.

(Anm: The Memory Illusion. In The Memory Illusion, Dr Julia Shaw uses the latest research to show the astonishing variety of ways in which our memory can indeed be led astray. Fascinating and unnerving in equal measure, the international bestseller The Memory Illusion has been translated into 20 languages and offers a unique insight into the human brain, challenging you to question how much you can ever truly know about yourself. (psychologicalscience.org 20.6.2016).)

- Øyenvitnes selvsikkerhet kan forutsi nøyaktigheten på identifikasjoner, ifølge forskereer.

(Anm: Eyewitness Confidence Can Predict Accuracy of Identifications, Researchers Find. A new report challenges the perception that eyewitness memory is inherently fallible, finding that eyewitness confidence can indicate the accuracy of identifications made under “pristine” conditions. (psychologicalscience.org - April 2017).)

- MS-behandling: mye børs og lite katedral. I Aftenposten 24. november skriver Nina Kristiansen at «NRK gir et ubalansert bilde av forskning i TV-serien Håpets marked». Jeg er helt uenig. (- Legemiddelfirmaer tjener 80.000-220.000 kr årlig for hver MS-pasient på bremsemedisin.) (- Effekten trenger ikke være større enn at det er usikkert om legemiddelet er til nytte.) (- FDA og EMA lønnes av legemiddelfirmaer og muliggjør kjøp av innflytelse.) (- Dagens Medisin har offentliggjort legemiddelfirmaers honorarer til blant andre sentrale MS-nevrologer i en årrekke.) (- De får opptil flere hundre tusen kroner årlig og muliggjør kjøp av innflytelse.)

(Anm: Sigbjørn Rogne dr.med. og spesialist i fordøyelsessykdommer og geriatri. MS-behandling: mye børs og lite katedral. I Aftenposten 24. november skriver Nina Kristiansen at «NRK gir et ubalansert bilde av forskning i TV-serien Håpets marked». Jeg er helt uenig. Legemiddelfirmaer tjener 80.000-220.000 kr årlig for hver MS-pasient på bremsemedisin. Den høye prisen skyldes ikke utviklingskostnader, men settes ut ifra helsemyndighetenes betalingsvilje. Det er i all hovedsak legemiddelfirmaer som administrerer fase 3-studiene som kreves for at et virkestoff kan godkjennes som legemiddel. De kan velge de mest kommersielt interessante (lukrative patenter) virkestoffene fremfor de som er best for pasientene. Food and Drug Administration (FDA) og European Medicines Agency (EMA) godkjenner virkestoffene som har statistisk signifikant effekt. Effekten trenger ikke være større enn at det er usikkert om legemiddelet er til nytte. FDA og EMA lønnes av legemiddelfirmaer og muliggjør kjøp av innflytelse. Dagens Medisin har offentliggjort legemiddelfirmaers honorarer til blant andre sentrale MS-nevrologer i en årrekke. De får opptil flere hundre tusen kroner årlig og muliggjør kjøp av innflytelse. Studier viser at bremsemedisiner har høyst utilstrekkelig effekt, og at stamcellebehandling har mye bedre effekt. MS-nevrologer formidler imidlertid at alt er blitt mye bedre etter at bremsemedisinene kom i 1993. (aftenposten.no 25.11.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Dokument 2: Nervekrigen. (...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (webtv.tv2.no 31.3.2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintank

- Lyver du? Svartiden røper deg. Svarer du raskt og impulsivt på spørsmål, eller bruker du tid før du svarer? Det kan avgjøre om den du snakker med tror du snakker sant.

(Anm: Lyver du? Svartiden røper deg. Svarer du raskt og impulsivt på spørsmål, eller bruker du tid før du svarer? Det kan avgjøre om den du snakker med tror du snakker sant. Oppriktighet og ærlighet er en viktig forutsetning for tilliten vi har til andre. Å evaluere kommunikasjonen med samtalepartneren - bevisst eller ei - er også en viktig del av vår sosiale interaksjon. En ny psykologisk studie konkluderer med at en pause før vi svarer på et spørsmål, kan føre til at personen som stiller spørsmålet blir usikker på om vi svarer ærlig. Studien inkluderer 14 eksperimenter med over 7000 deltakere fra USA, England og Frankrike. Forskerne kom fram til at selv om personen som lytter får beskjed om ikke å vektlegge responstid, ble likevel et tregere svar oppfattet som en løgn. Forskerne forklarer funnet i studien med at det tar lenger tid å dikte opp et uærlig svar enn å fortelle sannheten. (dagbladet.no 13.4.2021).)

(Anm: Slow lies: Response delays promote perceptions of insincerity. Slow lies: Response delays promote perceptions of insincerity. Journal of Personality and Social Psychology 2021.)

- Falsk forklaring, lovbrudd regulert i straffeloven av 2005 §§ 221-225.

AnmFalsk forklaring, lovbrudd regulert i straffeloven av 2005 §§ 221-225. Den som avgir falsk forklaring for offentlige myndigheter, kan straffes med fengsel inntil to år. Det gjelder i ethvert tilfelle der forklaringen avgis til retten eller der man har forklaringsplikt til offentlig myndighet, men i andre tilfelle som for eksempel til politiet eller forvaltningsmyndigheten er det et tilleggsvilkår at den falske forklaringen er bestemt til å avgi bevis.(Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.»

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.) (- De som svarte at de kjente de fiktive begrepene, ble satt i kategorien «BSere».) (- Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer».)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? WASHINGTON (The Washington Post): Hvem er mest tilbøyelig til å snakke som eksperter, uten å ha peiling på hva de snakker om? Det blir avslørt i en ny studie. En ny studie har undersøkt forskjellige gruppers tilbøyelighet til å bløffe om egen ekspertise og fremstille seg selv som eksperter. Evnen til å spille ekspert uten å være det er et av de mest fremtredende trekk ved vår kultur, ifølge en filosofiprofessor ved Princeton-universitetet. Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. Forskerne John Jerram og Nikki Shure ved University College i London og Phil Parker ved Australian Catholic University har forsøkt å måle gjennomslagskraften til dette fenomenet og identifisere de ivrigste utøverne. Spurt om matematiske begreper Deltagerne i undersøkelsen ble bedt om å vurdere sin egen kunnskap om 16 matematiske begreper på en femtrinns skala, fra «aldri hørt om det» til «kjenner det godt, forstår temaet». Men tre av begrepene var rene fabrikasjoner: «proper numbers» (riktige tall), «subjunctive scaling» (konjunktiv skalering) og «declarative fractions» (forklarende brøkdeler). De som svarte at de kjente de fiktive begrepene, ble satt i kategorien «BSere» (…) (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: DISCUSSION PAPER SERIES. IZA DP No. 12282. Bullshitters. Who Are They and What Do. We Know about Their Lives? (ftp.iza.org APRIL 2019 ).)

- Uenige om bruken av ordet «tisse». Etter å ha vitnet i Bertheussen-saken mente språkprofessor Sylfest Lomheim at flere av brevene trolig er skrevet av en kvinne fordi ordet «tisse» ble brukt. Helene Uri er kritisk til Lomheims påstand. (- Ifølge Uri bruker menn oftest ordet «pisse», mens «tisse» brukes omtrent 50–50 blant mannlige og kvinnelige forfattere. )

(Anm: Uenige om bruken av ordet «tisse». Etter å ha vitnet i Bertheussen-saken mente språkprofessor Sylfest Lomheim at flere av brevene trolig er skrevet av en kvinne fordi ordet «tisse» ble brukt. Helene Uri er kritisk til Lomheims påstand. TISSE ELLER PISSE: Sylfest Lomheim mener bruker av ordet «tisse» indikerer at brevet er fra en kvinne, mens Helene Uri synes Lomheim er lite vitenskapelig i sin argumentasjon. (…) Uri refererte til en undersøkelse gjort av Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket hvor man har sett på bruken av ordet «tisse» i litterære tekster. Ifølge Uri bruker menn oftest ordet «pisse», mens «tisse» brukes omtrent 50–50 blant mannlige og kvinnelige forfattere. (nrk.no 20.10.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Å sørge for at folk får sann informasjon er en stor og viktig jobb. (- Det er mange fellesnevnere mellom de ulike gruppene som uttaler seg stikk i strid med vitenskapen.) (- En av dem er kampanjer som fremmer såkalt pseudovitenskap, altså ideer som kan forveksles med vitenskap, men som ikke er det.)

(Anm: Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt - Rasmus Benestad, Klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Pandemier av kunnskapsløshet. Å sørge for at folk får sann informasjon er en stor og viktig jobb. (…) På amerikanske nyheter står en liten gruppe mennesker i hvite frakker og sier at de kan helbrede oss fra koronaviruset. De kaller seg for «American Frontline Doctors», forkortet som AFD. De hvitkledde anbefaler malariamedisinen med det vanskelige navnet ‘hydroxychloroquine’. En kur som legevitenskapen ikke anbefaler. (…) Vi klimaforskere opplever lignende, med politiske grupperinger og selvutnevnte fageksperter. (…) Det er mange fellesnevnere mellom de ulike gruppene som uttaler seg stikk i strid med vitenskapen. En av dem er kampanjer som fremmer såkalt pseudovitenskap, altså ideer som kan forveksles med vitenskap men som ikke er det. Ser vi litt tilbake i tid, finner vi for eksempel «forskere» som påstod at passiv røyking var ufarlig. Noen hevdet at hullet i ozonlaget var tull og at vi ikke trengte å bry oss om menneskeskapte klimaendringer. (…) Å sørge for at folk får etterrettelig og sann informasjon er en stor og viktig jobb. Store ressurser brukes på skole og universiteter, men hva med å sikre en god virkelighetsforståelse i resten av samfunnet? Mediene spiller en viktig rolle, og vi har eksempler som Faktisk.no. Men er det tilstrekkelig, når løgner, desinformasjon og mistillit sprer seg som en epidemi på sosiale medier som nærmest har monopol på vår oppmerksomhet? Ifølge dokumentaren «After truth» på HBO, kommer det frem at konspirasjonsteorier kan være nesten like smittsomme som et virus. (nrk.no 30.8.2020).)

- Å sørge for at folk får sann informasjon er en stor og viktig jobb. (- Det er mange fellesnevnere mellom de ulike gruppene som uttaler seg stikk i strid med vitenskapen.) (- En av dem er kampanjer som fremmer såkalt pseudovitenskap, altså ideer som kan forveksles med vitenskap, men som ikke er det.)

- Rapport: Trump er en «superspreder» av falske nyheter om pandemien

(Anm: Falske nyheter om pandemien spres i rekordfart. Trump knyttes til nesten 40 prosent av dem. En annen studie viser hvordan USAs president driver frem falske nyheter om poststemmer. WHO frykter at falske nyheter kan koste liv. – Desinfiseringsmiddelet slår ut viruset på ett minutt. Ett minutt. Er det noen måte vi kan gjøre noe med det? Ved å injisere det innvendig eller nesten som en rens? Spørsmålet ble stilt av USAs president. (…) 38 prosent av feilinformasjon om pandemien nevnte Trump. Det er konklusjonen i en fersk studie fra forskere ved Cornell University. Forskerne så på 38 millioner artikler om viruset. 1.1 millioner artikler inneholdt feilinformasjon. Og Trump er nevnt i nesten 4 av 10 artikler med feilinformasjon. Rapporten er omtalt av New York Times. (aftenposten.no 6.10.2020).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket.

(Anm: Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

- Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. (- Unntaket er tilliten til pressen.)

(Anm: Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. Unntaket er tilliten til pressen. | Kjersti Thorbjørnsrud, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Er det et problem? Nordmenn stoler mer på myndighetene enn folk i andre land, påpeker programleder Harald Eia i NRK-serien «Sånn er Norge». Tilliten til nyhetsmediene skiller seg ut, skriver Kjersti Thorbjørnsrud. (…) Det betyr at publikum i land som Norge ellers sammenligner seg med, har klart høyere tillit til nyhetene enn oss, det gjelder for eksempel Danmark, Nederland, Tyskland og Canada. Hva kan være grunnen til det? (…) Høyresiden og alternativmediene Variasjon i tilliten til enkeltmedier bekrefter at et høyreorientert publikum stoler på et smalere utvalg nyhetstilbydere. At aviser som Klassekampen og Dagsavisen har høy tillit hos «sin» del av et venstreorientert publikum, overrasker ikke. Men den samme venstresiden har også høyere tillit til en breddeavis som Aftenposten og til det pr. definisjon politisk nøytrale NRK. De eneste nyhetstilbyderne som har jevnstor tillit til høyre og venstre, er Dagens Næringsliv og lokalaviser generelt. Derimot stoler de som identifiserer seg med høyresiden markert mer på de innvandringskritiske alternativmediene, som ikke er en anerkjent del av norsk presse. (aftenposten.no 20.2.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Investormilliardær Runar Vatne innrømmet promillekjøring – oppga årsinntekt på kun én mill.

(Anm: Investormilliardær Runar Vatne innrømmet promillekjøring – oppga årsinntekt på kun én mill. kroner i retten. Bot for promillekjøring straffes normalt med 1,5 ganger brutto månedsinntekt. I retten oppga Runar Vatne, med en formue i fjor på over to milliarder kroner, en årslønn på én million kroner. De siste årene har han hatt en skattelignet inntekt på mellom 12 og 25 millioner kroner. (dn.no 10.5.2022).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nordmenn har lav tillit til at andre følger smittevernseglene. (- Kun en av fire har tillit til at folk flest i Norge følger myndighetenes smittevernråd og retningslinjer, viser en fersk undersøkelse.)

(Anm: Nordmenn har lav tillit til at andre følger smittevernseglene. Kun en av fire har tillit til at folk flest i Norge følger myndighetenes smittevernråd og retningslinjer, viser en fersk undersøkelse. Ifølge Norsk Koronamonitor fra Opinion opplyser 28 prosent av de 6.000 spurte at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. 50 prosent svarer nei, mens 22 prosent er usikre. – Tilliten vi nordmenn har til hverandre for tiden, er sjokkerende lav, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion. (…) Undersøkelsen har også kartlagt hva nesten 10.000 nordmenn mener om myndighetenes beslutning om å åpne samfunnet igjen, og om dette går for fort, i riktig tempo eller for sakte. Her viser tallene at 41 prosent oppgir at det går for fort, 50 prosent i riktig tempo og 9 prosent for sakte. (nettavisen.no 2.7.2020).)

- Her bulkes bilen til Pål (52) for 45.000 kroner – så stikker sjåføren av. (- 8 av 10 stikker av.)

(Anm: Her bulkes bilen til Pål (52) for 45.000 kroner – så stikker sjåføren av. 8 av 10 stikker av. (…) – Da jeg så skadene gikk jeg til han som har ansvaret for plassen og fikk tilgang til videoen som viser hva som skjedde, forteller Pål Buer. (…) Til TV 2 sier politiet i Skien at saken ikke er henlagt, men at den har lav prioritet. – Når noen stikker av bevisst, mener jeg at det bør straffeforfølges, sier Pål Buer. (tv2nyhetene.no 7.10.2015).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: LINN ULLMANN, PÅ EN SØNDAG. (...) BARE PISSPREIK! Alle driver med det.Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert?

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? Eg spør ikkje om du er blitt utsett for ungar som for å få ein is på butikken seier at du er fin på håret. Eg tenkjer heller ikkje på den du møter på byen som er så fascinert av deg at vedkomande nyttar alle moglege strategiar for å gjera deg interessert. Dette er det Grethe Nordhelle kallar kvardagsmanipulasjon. Det eg spør om, er: Har du nokon gong opplevd å bli utsett for ein bevisst falsk eller usakleg presentasjon, som på ein skjult måte og med hensikt får deg til å gjera noko for ein annan som du – om du hadde vore klar over kva som skjedde – ikkje ville ha gjort? Slik definerer nemleg advokaten og psykologen Grethe Nordhelle fenomenet i den nye boka si Manipulasjon – forståelse og håndtering. – Manipulasjon slik eg definerer det, er eit samfunnsproblem fordi manipulatorar har det i personlegdomen å finna situasjonar der dei kan manipulera, seier ho. (…) – Eg har hatt folk i terapi som har vore heilt nedkøyrde av ein manipulator. Om det er snakk om ei barnefordelingssak, kan dei ha vore i kontakt med barnevernet, familievernet og domstolane, men får likevel ikkje hjelp fordi den andre parten fortel ein forteikna versjon og manipulerer i alle instansane. – Borna er dei største taparane, understrekar Nordhelle. (…) Avsløring tar tid Eit typisk problem med manipulasjon er at den vanskeleg lar seg dokumentera. For å få bukt med dette kan ein som sakkunnig måtta ty til uvante metodar. Sjølv har Nordhelle ved mistanke om manipulasjon i visse tilfelle snakka med kollegar av manipulatoren, tidlegare sambuarar og folk på gamle arbeidsplassar. (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Tegnene på at du blir manipulert. (- Forskere har utarbeidet tolv spørsmål som kan identifisere manipulerende oppførsel.) (- Et positivt svar i de tre første spørsmålene i hver kategori er assosiert med machiavellisme.)

(Anm: Tegnene på at du blir manipulert. Blir du manipulert av en partner eller nær bekjent? Forskere har utarbeidet tolv spørsmål som kan identifisere manipulerende oppførsel. (…) Studien har delt den machiavelliske-personlighetsdimensjonen mellom kategoriene taktikk og meninger. Taktikk reflekterer et individs vilje til å bruke alle tilgjengelige midler, uavhengig av tradisjonell moral, til å oppnå sine mål. Meninger er relatert til et kynisk verdensbilde, hvor man anser andre mennesker som svake, egoistiske og manipulerende. Et positivt svar i de tre første spørsmålene i hver kategori er assosiert med machiavellisme. Meninger: 1. Etter min mening ligger det i menneskets natur å være uærlig 2. Jeg tror at de fleste vil utnytte andre om de får muligheten til det 3. Når noen gjør noe hyggelig for meg, så har de egentlig baktanker 4. Jeg føler at dypest sett så stoler folk på hverandre 5. Jeg tror at folk heller vil hjelpe hverandre enn å handle egoistisk 6. Jeg tror at folk flest i bunn og grunn er gode Taktikk: 7. Jeg synes det er OK å opptre uetisk hvis det tjener et høyere formål 8. Jeg mener at det er OK å utnytte andre for å nå et viktig mål 9. Av og til må jeg villede andre for å få ting gjort 10. Jeg verdsetter ærlighet framfor det å komme seg fram her i livet 11. For meg kan det aldri rettferdiggjøres å villede andre - 12. For meg er ingenting verdt å gjøre hvis det krever at jeg er uetisk (dagbladet.no 8.8.2020).)

- Vitnepsykologi: Dette er årsakene til norske justismord. (- Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner?) (- Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere.)

(Anm: Vitnepsykologi: Dette er årsakene til norske justismord. Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner? Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere. Fra før hadde rettsstaten Norge Liland-saken og Fritz Moen-saken på samvittigheten. Begge ble uskyldig dømt for drap på 70-tallet. Da Moen ble dømt, reiste hans forsvarsadvokat Olav Hestenes seg opp i rettssalen og proklamerte: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.» Så hvordan kunne uskyldige bli dømt også i Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken? I desember 2022 ble Viggo Kristiansen frikjent for drap i Baneheia-saken. I fjor høst fikk fetteren i Birgitte Tengs-saken slettet erstatningsdommen mot seg. I februar i år ble en annen mann dømt for drapet. Dommen er anket. Hvorfor skjer store justisfeil, og hva kan gjøres for å forebygge dem? Og hvorfor er jakten på sannheten så komplisert? (forskning.no 20.4.2023).)

- Forhold: Slik gjenkjenner du «gaslighting». Og 5 tips for å komme deg unna. LURER DEG: - En samlende beskrivelse som flere gir, er at han «fucket» med hodet deres, forklarer ekspert. Har du noen gang tvilt på dine egne minner, din egen hukommelse og din egen vurderingsevne? Vi har nok alle opplevd å huske hendelser og fakta som viser seg å ikke stemme. (- En slik manipulering kalles gaslighting, og er en form for mishandling. Gaslighting er et sett med manipulerende taktikker som består av bedrag, skremsel, kritikk, dømming, mobbing og tilbakeholdelse.)

(Anm: Forhold: Slik gjenkjenner du «gaslighting». Og 5 tips for å komme deg unna. LURER DEG: - En samlende beskrivelse som flere gir, er at han «fucket» med hodet deres, forklarer ekspert. Har du noen gang tvilt på dine egne minner, din egen hukommelse og din egen vurderingsevne? Vi har nok alle opplevd å huske hendelser og fakta som viser seg å ikke stemme. For eksempel at du var helt sikker på at du la mobilen på kjøkkenbenken, men etter flere minutter med febrilsk leting innser du at du holder den i hånda. Eller at du var helt sikker på at du låste ytterdøren, men når du kommer hjem er den ulåst selv om ingen andre har vært der. Slike hendelser kan kalles en menneskelig svakhet, og dessverre er det noen som prøver å utnytte denne svakheten hos andre til sin egen fordel. De prøver bevisst å få deg til å betvile deg selv, til å få deg til å tro at du er gal eller til å stille spørsmål ved hva du tror har skjedd. En slik manipulasjonsstrategi kan gjøre deg svært forvirret og usikker. Se for deg at kjæresten sier noe sårende om deg i en diskusjon, men når du senere tar det opp med han så nekter han for å ha sagt det. "Jeg ville aldri ha sagt noe slik om deg", og et frø av tvil blir plantet. Kanskje du husker feil? En slik manipulering kalles gaslighting, og er en form for mishandling. Gaslighting er et sett med manipulerende taktikker som består av bedrag, skremsel, kritikk, dømming, mobbing og tilbakeholdelse. Hvis du tviler på det som blir sagt vil kjæresten din gjerne si at du lyver, overdriver eller er for følsom, og du begynner å lure på om det stemmer. (kk.no 9.1.2021).)

- Gaslighting er en form for psykologisk manipulasjon der en person eller en gruppe i det skjulte sår et frø av tvil hos et målrettet individ eller en gruppe, noe som får dem til å stille spørsmål ved egen hukommelse, oppfatningsevne (persepsjon) eller vurderingsevne, dømmekraft.[1]

(Anm: Gaslighting is a form of psychological manipulation in which a person or a group covertly sows seeds of doubt in a targeted individual or group, making them question their own memory, perception, or judgement.[1] It may evoke changes in them such as cognitive dissonance or low self-esteem, rendering the victim additionally dependent on the gaslighter for emotional support and validation. Using denial, misdirection, contradiction, and misinformation, gaslighting involves attempts to destabilize the victim and delegitimize the victim's beliefs. (en.wikipedia.org).)

- Råd for den som ikke vil bli lurt. (- Denne utgivelsen inngår i en tradisjon av psykologisk forståelses- og selvhjelpslitteratur som bygger mer på forfatterens praktiske erfaringer enn på skarpsindige begrepsanalyser og empirisk forskning.)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Denne utgivelsen inngår i en tradisjon av psykologisk forståelses- og selvhjelpslitteratur som bygger mer på forfatterens praktiske erfaringer enn på skarpsindige begrepsanalyser og empirisk forskning. Nordhelle er psykolog og advokat med lang erfaring innen konflikthåndtering og megling, som hun har skrevet om tidligere. Ifølge vaskeseddelen henvender hun seg til fagpersoner, inklusive leger, som arbeider med mennesker. Hensikten er å gi en dypere forståelse av manipulasjon, for dermed å hjelpe dem til å identifisere og avsløre fenomenet. Det er flere grunner til at denne målsettingen ikke nås. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». (- Det har altfor lenge vært altfor liten styring med bruk av makt overfor syke mennesker i helsetjenesten.)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (...) – Det er ikke så enkelt, sier de. Jeg tror mange helseministre både har sagt det samme som meg og hørt det samme som meg. STOR SPESIAL: Les mer om VGs gjennomgang av Tvangsloggene her. (vg.no 23.11.2016).)

- Faren skal ha utsatt datteren for overgrep gjennom mange år. Hun vil ikke anmelde, og politiet gjør ikke noe. (- Nå reagerer venninnen: Skal han gå fri?) (- Grethe Nordhelle er advokat, psykolog og ekspert på manipulerende voldsutøvere.)

(Anm: Faren skal ha utsatt datteren for overgrep gjennom mange år. Hun vil ikke anmelde, og politiet gjør ikke noe. Nå reagerer venninnen: Skal han gå fri? (…) Venninne av overgrepsoffer reagerer sterkt på at politiet ikke vil etterforske en alvorlig incest- og overgrepssak på eget initiativ – og at ingen i hjelpeapparatet anmelder. (…) Kripos: Ikke anmeld hvis fornærmede ikke vil. – Hvis ikke fornærmede i en overgrepssak ønsker å anmelde saken selv og «bidra til sakens opplysning», som det heter, kommer politiet dessverre sjelden noen vei. (…) Advokat og psykolog: – Manipulerende overgripere. Grethe Nordhelle er advokat, psykolog og ekspert på manipulerende voldsutøvere. I sin praksis har hun mange klienter med lignende erfaringer som «Ida», og hun understreker at mange overgripere er sterkt manipulerende. (...) Advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener politiet bør starte etterforskning i denne saken – politiet selv mener nei. (aftenposten.no 12.4.2017).)

- Dommeren må bevise at hun snakker sant. (- For første gang må en dommer inn til bevissikring i retten.)

(Anm: Dommeren må bevise at hun snakker sant. For første gang må en dommer inn til bevissikring i retten. Stridens eple? Én setning i en kjennelse. Dommer Møyfrid Eggebø i Nord-Troms-tingrett skriver rettshistorie dersom hun må inn til bevissikring i Oslo tingrett. (dn.no 6.11.2019).)

– Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri.

- Også dommere må bevise at de snakker sant. (- Det er bra for tilliten.)

(Anm: Også dommere må bevise at de snakker sant. Det er bra for tilliten. Tingrettsdommer Eva Schei mener dommer Møyfrid Eggebø må forklare hvor hun har sin påstand fra. Heldigvis. Advokat Fridtjof Piene Gundersen gikk nylig ut og sa han ville saksøke staten og tingrettsdommer Møyfrid Eggebø for henholdsvis menneskerettsbrudd og ærekrenkelser. (dn.no 6.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Cannabis øker følsomhet for falsk hukommelse. (- Vi viser på tvers av forskjellige paradigmer at cannabis konsekvent øker mottakeligheten for falske minner.) (- Resultatene har implikasjoner for politi, juridiske fagpersoner og beslutningstakere når det gjelder behandling av cannabis-berusede vitner og mistenkte og gyldigheten av uttalelsene.)

(Anm: Cannabis increases susceptibility to false memory. Significance This unique randomized, double-blind, placebo-controlled trial examined the susceptibility to false memories under the influence of cannabis, using a basic (DRM) and two applied (misinformation) paradigms. We used a highly powered experimental design, allowing us to test acute and residual drug effects. To achieve high reproducibility and ecological validity, the misinformation paradigms included an eyewitness and a perpetrator scenario, presented in a virtual-reality environment. We show across different paradigms that cannabis consistently increases susceptibility to false memories. The results have implications for police, legal professionals, and policymakers with regard to the treatment of cannabis-intoxicated witnesses and suspects and the validity of their statements. PNAS 2020 (first published February 10, 2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Bildene som kan endre historien. (- Et av norsk histories mest ikoniske fotografier – Hitlers soldater som marsjerer ned Karl Johan 9. april med Slottet i bakgrunnen – er beheftet med myter.)

(Anm: Bildene som kan endre historien. Et av norsk histories mest ikoniske fotografier – soldater som marsjerer ned Karl Johan 9. april med Slottet i bakgrunnen – er beheftet med myter. Historiebøkene hevder med stor sikkerhet at bildet viser de første tyske styrkene i Oslo, som marsjerer opp Karl Johan på formiddagen. Og neste «historiske sannhet» er at Norges høyest dekorerte borger, motstandshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby, står på siden og ser på, med sykkelen sin. (…) – Høyst interessant – Jeg synes dette er et høyst interessant stykke historisk detektivarbeid. Analysen sannsynliggjør at det så langt ikke ser ut til å være noe håndfast grunnlag for å hevde at det er Gunnar Sønsteby, og for den saks skyld heller ikke Erik Gjems-Onstad, vi ser stående med sykkel på det velkjente fotografiet. Det er også interessant å se hvordan moderne digital teknologi kan bidra til å styrke eller svekke tidligere antagelser om motiver på fotografier. I dette tilfellet gjelder det når på dagen den tyske avdelingen marsjerte på Karl Johan, og det gjelder hvem personen med sykkel kan være, sier Sørensen. (vg.no 15.4.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Et skred av løgner. Mens faktasjekkerne tar demokratenes Joe Biden på noen tabber, blir Donald Trump tatt i en rekke - kjente vel å merke - løgner. (- CNN omtaler det som et «skred av gjentatte løgner», mens The Guardian skriver at Trump løy seg gjennom debatten.)

(Anm: - Et skred av løgner. Mens faktasjekkerne tar demokratenes Joe Biden på noen tabber, blir Donald Trump tatt i en rekke - kjente vel å merke - løgner. Den første presidentdebatten i USA gikk hett for seg og blir omtalt som tidenes verste. Mens New York Times skriver at Joe Biden var mer ærlig, men overdrev eller misledet i noen av svarene sine, skriver Washington Post at president Donald Trump lente seg på trøblete og falske faktaer gjentatte ganger, liknende uttalelser som har blitt tilbakevist gjennom hele hans presidentskap. CNN omtaler det som et «skred av gjentatte løgner», mens The Guardian skriver at Trump løy seg gjennom debatten. (dagbladet.no 30.9.2020).)

- Spørsmålet som rystet Trump. Under en pressekonferanse i går ble Donald Trump spurt om han angrer på alle løgnene han har gitt til det amerikanske folk. (- Ifølge Washington Post har Donald Trump kommet med mer enn 20 000 falske eller misledende påstander siden han i ble president for snart fire år siden.)

(Anm: Spørsmålet som rystet Trump. Under en pressekonferanse i går ble Donald Trump spurt om han angrer på alle løgnene han har gitt til det amerikanske folk. PRESSEKONFERANSE: President Donald Trump slet med å svare da han fikk spørsmål fra The Huffington Post-journalist S.V. Dáte. Ifølge Washington Post har Donald Trump kommet med mer enn 20 000 falske eller misledende påstander siden han i ble president for snart fire år siden. Under en pressekonferanse i Det hvite hus i går konfronterte Huffington Post-journalisten, S.V. Dáte, Trump med dette. (…) - Alle hva? svarte Donald Trump. - Alle løgnene, all uærligheten, presiserte journalist Dáte. Igjen ba Trump om en presisering og spurte: - Som hvem har gjort? - Som du har gjort. Titusenvis, svarte Dáte, som er Huffington Post’s sin korrespondent i Det hvite hus. Svarte ikke Setningen fikk ikke Dáte utdypet ytterligere, og noe svar på spørsmålet fikk han heller ikke. Trump avfeide ham kontant, rettet pekefingeren mot en annen journalist i rommet. Han ga ordet til vedommende, som stilte et spørsmål om skatt. (dagbladet.no 14.8.2020).)

- Falske utsagn og rene eventyr. Donald Trump er faktasjekkerens drøm – og mareritt. (- Med 20.000 usannheter til nå sliter presidenten i motbakke.)

(Anm: Falske utsagn og rene eventyr. Donald Trump er faktasjekkerens drøm – og mareritt. Her er de ti verste usannhetene. I en tid med kriser kunne Donald Trump trengt tillit og godvilje. Med 20.000 usannheter til nå sliter presidenten i motbakke. (aftenposten.no 8.6.2020).)

- Dommar krev bevis på valjuks i USA.

(Anm: Dommar krev bevis på valjuks i USA. Republikanarane har frist til fredag med å kome med bevisa dei har om valjuks med poststemmer. Det har ein dommar bestemt. President Donald Trump meiner poststemming skal føre til meir valjuks under presidentvalet i november. Ein dommar har no gjeve Republikanarane frist til fredag med å kome med bevis for at det er sannsynleg. (nrk.no 18.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Merkel mod Trump: «Løgne må ikke kaldes sandheder og sandheder ikke løgne».

(Anm: Merkel mod Trump: «Løgne må ikke kaldes sandheder og sandheder ikke løgne». Tysklands kansler har smidt tøjlerne i forhold til den amerikanske præsident – til manges bifald. (…) Hun vendte sig imod protektionisme og handelskonflikter, fordi de truer »grundlaget for vor velstand«. Desuden må »løgne ikke kaldes sandheder og sandheder ikke løgne«. Endelig skal »dårligdomme ikke accepteres som normalt«. Man behøver ikke at have en afgangseksamen fra Cambridge, Massachusetts, hvor universitetet ligger, for at vide, at kansleren tænkte på Donald Trump, da hun talte. Den amerikanske præsident havde i øvrigt ikke tid til at se hende. Måske godt det samme. (jyllands-posten.dk 5.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Washington Post: Trump bløffer i snitt 22 ganger om dagen.

(Anm: Washington Post: Trump bløffer i snitt 22 ganger om dagen. Donald Trump har i løpet av sine tre første år som president kommet med 16.241 uriktige eller villedende påstander, ifølge Washington Post. Avisen har faktasjekket hver eneste offentlige uttalelse Donald Trump har kommet med etter at han overtok i januar 2017 og konkluderer med at presidenten har en lettvint omgang med sannheten. Washington Post har opprettet en egen database for å registrere og faktasjekke Trumps mange uttalelser, og avisen konstaterer at det kommer stadig flere uriktigheter fra presidentens munn og Twitter-konto. Mens han under sitt første år som president i gjennomsnitt kom med 5,9 uriktige eller villedende påstander daglig, var antallet det andre året nærmere tredoblet til gjennomsnittlig 16,5 daglig. Les også: Trump: «Det er bare så urettferdig at amerikanske foretak har forbud mot å betale bestikkelser». (…) Les også: Trump-administrasjonen vil ha færre grønnsaker og mer pizza og hamburgere på USAs skoler (dagsavisen.no 21.1.2020).)

(Anm: McCain ber Trump bevise Obama-avlytting. Republikaner-toppen McCain utfordrer president Donald Trump til å bevise påstanden om at telefonen hans var avlyttet av forgjengeren Barack Obama. – Jeg tror presidenten har ett av to valg: Enten å trekke tilbake anklagen eller legge fram bevisene det amerikanske folket fortjener, sier senatoren i et intervju med CNN. Trump kom med påstanden at Obama avlyttet telefonene under høstens presidentvalg i flere meldinger på Twitter forrige uke. Han har fått frist til mandag til å legge fram overvåkingsbevis for etterretningskomiteen i Representantenes hus. (nrk.no 13.3.2017).)

- Domstol fastholder at saken mot Flynn blir henlagt.

(Anm: Domstol fastholder at saken mot Flynn blir henlagt. En føderal ankedomstol har beordret henleggelse av saken mot president Donald Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynn. (aftenposten.no 24.6.2020).)

- Innrømmet å ha løyet. Nå blir straffesaken mot Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver henlagt.

(Anm: Innrømmet å ha løyet. Nå blir straffesaken mot Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver henlagt. Det amerikanske justisdepartementet vil henlegge straffesaken mot Donald Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver, Michael Flynn, som i sin tid innrømmet at han hadde løyet til FBI. (aftenposten.no 7.5.2020).)

- Beskyldes for grovt maktmisbruk. Det amerikanske justisdepartementet gjorde seg skyldig i grovt maktmisbruk da de henla saken mot Michael Flynn, mener dommeren John Gleeson.

(Anm: Beskyldes for grovt maktmisbruk. Det amerikanske justisdepartementet gjorde seg skyldig i grovt maktmisbruk da de henla saken mot Michael Flynn, mener dommeren John Gleeson. President Donald Trump tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynn tilsto i 2017 å ha løyet til FBI om sin kontakt med Russlands ambassadør i ukene før Trumps ble innsatt. I januar i år trakk han imidlertid tilståelsen og i forrige måned ble saken mot ham henlagt, noe justisminister William Barr fastholdt var riktig. (tv2.no 10.6.2020).)

- 1100 tidligere statsadvokater kritiserer Trump over innblanding i saken mot Michael Flynn. Over 1.100 tidligere statsadvokater vil utfordre lovligheten av at Donald Trump forsøker å få saken mot tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynn henlagt.

(Anm: 1100 tidligere statsadvokater kritiserer Trump over innblanding i saken mot Michael Flynn. Over 1.100 tidligere statsadvokater vil utfordre lovligheten av at Donald Trump forsøker å få saken mot tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynn henlagt. Etter at USAs justisdepartement ønsket å henlegge straffesaken mot tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn, har nå over 1.100 tidligere statsadvokater i påtalemyndigheten i USA samlet seg bak et forsøk på å omgjøre beslutningen, skriver Reuters. Gruppen, som blant annet omfatter tidligere fungerende justisminister Stuart Gerson og tidligere visejustisminister Donald Ayer, mener presidenten setter egne interesser foran det offentliges. (aftenposten.no 21.5.2020).)

- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)

(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

- Vidar Hansen. Kroppsspråksekspert og mentalist.

(Anm: Vidar Hansen. Kroppsspråksekspert og mentalist. Om Vidar Hansen. Norges svar på Sherlock Holmes! Vidar Hansen er tidligere politimann og er Norges fremste ekspert på kroppsspråk og non-verbal kommunikasjon. Dette har resultert i at Vidar blir omtalt som det nærmeste vi kommer Sherlock Holmes i nyere tid. Vidar var programleder for «Den nakne sannhet» på TV2, og var ekspert på NRK1 sin TV-serie «Kroppsspråk». Vidar skal også være ekspertkommentator for TV2 under høstens kommunevalg. I 2010 fikk Vidar Hansen og makkeren politiprisen for å ha pågrepet flest kriminelle i Norge. Da han jobbet i politiet fikk ledelsen tilsendt brev fra folk som nektet å gå i avhør med Vidar fordi de kriminelle mente han så rett gjennom dem. Hans unike blanding av humor, overraskelser og interaktive foredrag har gjort. (talerlisten.no).)

- Her blir TV 2-programlederen fullstendig satt ut av kroppspråkekspert.

(Anm: Her blir TV 2-programlederen fullstendig satt ut av kroppspråkekspert. Politikere er opptatt av hvordan de ter seg, hvordan de snakker og hvordan de går. Vidar Hansen er tidligere politietterforsker og spesialist på kroppsspråk. TV 2s programleder Yvonne Fondenes ble selv satt ut av spill da han analyserte henne på direkten. (tv2.no 8.9.2019).)

- Reagerer på Putins siste opptreden: – Det er helt tydelig at noe har skjedd. (- Kroppsspråkekspert mener det er stor forskjell på hvordan Putin fremstår nå, sammenlignet med begynnelsen av invasjonen.)

(Anm: Reagerer på Putins siste opptreden: – Det er helt tydelig at noe har skjedd. Kroppsspråkekspert mener det er stor forskjell på hvordan Putin fremstår nå, sammenlignet med begynnelsen av invasjonen. Særlig én detalj har satt fyr på nettet. (…) Den russiske presidenten Vladimir Putin hadde akkurat startet sin «spesialoperasjon» i Ukraina. Samme natt fremstod han som en målbevisst leder fra talerstolen. – Han hadde farge i ansiktet og fremstod sterk. Da han kom inn på følsomme temaer, så man at ansiktsuttrykkene forandret seg. Han ble mer aggressiv og viste ekte følelser, sier kroppsspråkekspert Vidar Hansen. Under sin neste offentlige opptreden ble han smilende tatt imot nærmest som en helt av et jublende folkehav på en stadium i Moskva under åtteårsmarkeringen av annekteringen av Krim. Torsdagens viste han seg nok engang for verden. I etterkant har videoen av møtet mellom han og forsvarsminister Sergei Shoigu i Kreml vakt oppsikt. – Det er helt tydelig at noe har skjedd, sier Hansen. (tv2.no 23.4.2022).)

- Fem tegn på giftige personer. (- Giftige mennesker finnes overalt, ifølge ekspertene, som forteller deg hvordan du kan «spotte» dem på første møtet.) (- Ofte spør mennesker seg i ettertid hvorfor akkurat de ble utsatt for en giftig person, sier han.) (- Han trekker fram Vladimir Putin, som en ekstremvariant av en giftig person.)

(Anm: Fem tegn på giftige personer. Giftige mennesker finnes overalt, ifølge ekspertene, som forteller deg hvordan du kan «spotte» dem på første møtet. Har du kjent følelsen av at noe vrenger seg i magen i møte med et menneske, uten at du klarer å sette fingeren på hva det er? - Giftige mennesker finnes overalt – i politikken, på arbeidsplassen i venneflokken eller kanskje i ditt eget parforhold, sier Vidar Hansen, mentalist, forfatter og tidligere etterforsker. Han trekker fram Vladimir Putin, som en ekstremvariant av en giftig person. – Vi oppdager dem ofte for seint, og da har de kanskje forvoldt psykisk eller fysisk skade. Ofte spør mennesker seg i ettertid hvorfor akkurat de ble utsatt for en giftig person, sier han. (…) Vanskelig å oppdage - «Giftige mennesker» er ikke et faguttrykk eller en definert kategori, men det gir mening å snakke om det likevel, fordi vi så lett gjenkjenner effekten slik «gift» har på oss, sier psykologspesialist, forfatter og foredragsholder Line Marie Warholm. Hun forteller at det ofte kan være vanskelig å oppdage «giften» de sprer om seg. - Det kan være veldig subtilt, små hint på det rette stedet. Jo mer subtilt det er, dess vanskeligere er det å håndtere og tåle det. Som tidligere etterforsker, har Vidar Hansen opparbeidet seg mye erfaring med å «lese» menneskers kroppsspråk. Han mener det alltid vil være noe som kan avsløre «giftige» mennesker, og at mye kan fanges opp ved å lese kroppsspråk. (dagbladet.no 4.5.2022).)

- Bygger livet på løgner. Vidar Hansen har berre jobba ei knapp veke som politimann, då det skjer.

(Anm: Bygger livet på løgner. Vidar Hansen har berre jobba ei knapp veke som politimann, då det skjer. Eit dramatisk møte med ei ung jente skal merke han for alltid. Juni 1999: Ein varm og vakker sommardag er på hell. Vidar Hansen er 26 år, og fersk politimann i Bergen. Ein lykkeleg politimann.Endeleg er draumen han har hatt sidan sjuårsalderen oppfylt. Endeleg har han passert alle nålauge. Endeleg er livet i gang på ordentleg.Patruljebilen glir gjennom sommarstille bergensgater. Kollegaen køyrer, Vidar er sidemann. Alt ligg til rette for ei roleg kveldsvakt. Stemninga i bilen er lett.Dei står i lyskrysset ved politistasjonen, då det skurrar i radiosambandet. Ei 17 år gammal jente har klatra opp på ei bru i området, og trugar med å ta livet sitt. (…) Kan kroppsspråk avsløre løgn? Dr. philos Svein Magnussen er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og har skrive boka «Vitnepsykologi. Pålitelighet og troverdighet i dagligliv og rettssal» (2004). Han seier 40 år med forsking på dette området er eintydig. - Det er umulig å avsløre løgn via spesifikke kjenneteikn i kroppsspråk eller ansiktsmimikk. Rett og slett fordi desse kjenneteikna ikkje finst. Per sjanse vil du kunne treffe rett i halvparten av tilfella, men det er ut frå rein statistikk (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Kroppsspråk (eller non-verbalt språk) er måter å kommunisere budskap på ved hjelp av kroppsuttrykk uten bruk av tale- eller skriftspråk. (no.wikipedia.org).)

- Ekspert sier dette ordet er et tegn på at Trump lyver. (- Det var bruken av ordet «sir» som fikk varsellampene til å lyse hos Dale. På CNNs nettsider skriver han at hvis USAs president begynner på en historie der en ikke-navngitt person bruker ordet, så er det sannsynligvis oppspinn.)

(Anm: Ekspert sier dette ordet er et tegn på at Trump lyver. CNNs faktasjekker Daniel Dale sier han har funnet ut hvordan han kan avsløre president Donald Trump i det han er i ferd med å fortelle en løgn. Da journalisten Daniel Dale leste Donald Trumps versjon av hvordan det planlagte angrepet på Iran for flere uker siden ble skrinlagt, begynte han å fatte mistanke. Trump skrev på Twitter forrige måned at kun 10 minutter før missilene skulle avfyres spurte, han en general om hvor mange liv som ville gå tapt. –150 liv, svarte generalen ifølge Trump. Det var bruken av ordet «sir» som fikk varsellampene til å lyse hos Dale. På CNNs nettsider skriver han at hvis USAs president begynner på en historie der en ikke-navngitt person bruker ordet, så er det sannsynligvis oppspinn. – Mange personer kaller selvfølgelig Trump for «sir». Men ordet ser ut til å dukke opp mye oftere når han finner på eller overdriver en samtale enn når han forteller sannheten, skriver Dale. (tv2.no 18.7.2019).)

- Trump vil ikke beklage til fem menn som fikk voldtektsdom opphevet. Donald Trump krevde i 1989 gjeninnføring av dødsstraff etter at fem tenåringer ble anklaget for voldtekt. De ble senere renvasket, men Trump vil ikke beklage. (- De fem mennene, som sa de ble presset av politiet til å tilstå noe de ikke hadde gjort, fikk erstatning fra myndighetene i New York.)

(Anm: Trump vil ikke beklage til fem menn som fikk voldtektsdom opphevet. Donald Trump krevde i 1989 gjeninnføring av dødsstraff etter at fem tenåringer ble anklaget for voldtekt. De ble senere renvasket, men Trump vil ikke beklage. (…) I 1989 betalte Trump for avisannonser med krav om gjeninnføring av dødsstraff etter at en gruppe tenåringer med minoritetsbakgrunn ble anklaget for voldtekt av en hvit kvinne. Voldtekten hadde skjedd i Central Park i New York. Fem tenåringer ble dømt til fengsel for gjengvoldtekt. Men dommene ble opphevet i 2002 etter at en annen mann ble knyttet til voldtekten. De fem mennene, som sa de ble presset av politiet til å tilstå noe de ikke hadde gjort, fikk erstatning fra myndighetene i New York. ©NTB) (adressa.no 19.6.2019).)

- Hos venstrefløjen er det klokkeklar korruption. På højrefløjen er det en empatisk gestus til en ældre mand. (- Efter Donald Trump i nat dansk tid besluttede sig for at omstøde en tre år og fire måneder lang fængselsstraf til Stone, er det sociale medie Twitter eksploderet.)

(Anm: Hos venstrefløjen er det klokkeklar korruption. På højrefløjen er det en empatisk gestus til en ældre mand. Donald Trump har besluttet at fritage sin egen tidligere rådgiver for fængselsstraf. Fremtrædende demokrater råber »korruption«, mens Trumps tætte støtter råber »heksejagt«. Hvis der er noget, der fungerer som fremkaldervæske for den dybe politiske splittelse i USA, er det den kontroversielle tidligere Trump-rådgiver, Roger Stone. Efter Donald Trump i nat dansk tid besluttede sig for at omstøde en tre år og fire måneder lang fængselsstraf til Stone, er det sociale medie Twitter eksploderet i lige dele demokratisk harme og anklager om korruption mod præsidenten og det republikanske parti på den ene side og republikanske støtteerklæringer og anklager om demokratisk heksejagt på den anden. (jyllands-posten.dk 11.7.2020).)

- Aftenposten mener: Trumps håpløse forhold til sannhet. (- Donald Trump kom med usannheter eller villedende informasjon mer enn 8000 ganger i løpet av sine to første år som president, ifølge faktasjekkere i The Washington Post.) (- For at en usannhet skal være en løgn, må den fremsettes bevisst. I tilfellet Trump kan man iblant lure på om han husker hva han har sagt før, og om han har noe forhold til grensen mellom sant og usant.)

(Anm: Aftenposten mener: Trumps håpløse forhold til sannhet. Donald Trump kom med usannheter eller villedende informasjon mer enn 8000 ganger i løpet av sine to første år som president, ifølge faktasjekkere i The Washington Post. I et intervju USAs president på eget initiativ ga til The New York Times denne uken, finnes det også eksempler på at han sier noe det ene øyeblikket, for så å motsi seg selv. Først sa Trump at han ikke hadde lest den ferske tiltalen mot sin mangeårige rådgiver Roger Stone. Han er i saksen blant annet for å ha vært involvert i hacking av Det demokratiske partis e-postserver i 2016. Kort tid etter sa Trump at han tvert imot hadde lest denne tiltalen. For at en usannhet skal være en løgn, må den fremsettes bevisst. I tilfellet Trump kan man iblant lure på om han husker hva han har sagt før, og om han har noe forhold til grensen mellom sant og usant. På den annen side viser han iblant et ideologisk forhold til bruk av løgn som våpen i politisk kamp. Det kalles for eksempel «alternative fakta». Det er i alle fall sikkert at han ikke tror det er noe problem for ham å snakke usant i ett sett. Så langt har han da også kommet unna med det utroligste. (aftenposten.no 1.2.2019).)

- Tidligere pressesjef: Derfor lyver Donald Trump. (- Tidligere denne uka serverte han også en hvit løgn overfor Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, da han hevdet faren er tysk. Dette stemmer ikke - det er bestefaren, Friedrich, som er tysk, og emigrerte til USA i 1885.) (- Han gjør det fordi han synes det er morsomt, sier Scaramucci i et intervju med CNN, gjengitt av blant andre Huffington Post og Washington Times.)

(Anm: Tidligere pressesjef: Derfor lyver Donald Trump. Ifølge en opptelling gjort av Washington Posts faktasjekkere, kom presidenten med 9451 falske eller villedende uttalelser på 801 dager. Tidligere denne uka serverte han også en hvit løgn overfor Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, da han hevdet faren er tysk. Dette stemmer ikke - det er bestefaren, Friedrich, som er tysk, og emigrerte til USA i 1885. Anthony Scaramucci, som er Donald Trumps tidligere kommunikasjonssjef, hevder han vet svaret på hvorfor Trump fra tid til annen drar en hvit løgn. - Han gjør det fordi han synes det er morsomt, sier Scaramucci i et intervju med CNN, gjengitt av blant andre Huffington Post og Washington Times. (dagbladet.no 6.4.2019).)

- Sannhet er oppskrytt. Det lønner seg ikke alltid å være ærlig. Det med at ærlighet alltid lønner seg, er i mine øyne ganske enkelt en løgn, skriver kronikkforfatteren. (- Virkeligheten er selvsagt ikke svart-hvitt. Det er en ganske romslig gråsone mellom hva som er hvite og hva som er mer egoistiske former for løgn. Det er også en bred gråsone mellom opplagte løgner og mer vage former for misledning og unnlatelser.)

(Anm: Bjørn Grinde, biolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Sannhet er oppskrytt. Det lønner seg ikke alltid å være ærlig. Det med at ærlighet alltid lønner seg, er i mine øyne ganske enkelt en løgn, skriver kronikkforfatteren. Er den hele og fulle sannhet virkelig det beste? Det heter seg at du får høre sannheten av barn og fulle folk. Det stemmer. Barn lærer ikke å lyve før de er tre–fire år gamle. Og hvis voksne får i seg nok alkohol, mister de denne evnen. Sannhet er lett. Alle kan gjengi virkeligheten, sånn etter beste evne, men å skru sammen en god løgn krever gjennomtenkning, vurdering og fantasi. Spørsmålet er hvordan verden hadde vært om alle var like ærlige som en treåring? Du ville fått servert akkurat de tilbakemeldingene som ligger ytterst i folks tanker. Ikke mer egnede utsagn som «du kler virkelig oransje», og «kviser betyr at du er voksen». Sannhet er oppskrytt. (…) Vanskelig å avsløre bløff Virkeligheten er selvsagt ikke svart-hvitt. Det er en ganske romslig gråsone mellom hva som er hvite og hva som er mer egoistiske former for løgn. Det er også en bred gråsone mellom opplagte løgner og mer vage former for misledning og unnlatelser. Forskeren Bella DePaulo fikk folk til å skrive løgn-dagbøker. Basert på disse, fant hun at vi i snitt drar rundt to løgner som er opplagte nok til å bli notert hver dag. Å bli god på slikt tar tid. Annen forskning antyder at vi er fullt utdannet i løgnens kunster først i slutten av tenårene, og at evnen taper seg med alderen, i likhet med mye annet. (aftenposten.no 17.7.2021).)

- Med løgnen som våpen (- Denne gangen er det krigen i Afghanistan det gjelder.) (- "Det amerikanske folket ble løyet til kontinuerlig", sier John Sopko, lederen for prosjektet Kongressen etablerte for å evaluere krigføringen, til den amerikanske storavisen.) (- Nå er det ikke noe nytt at fakta taper når krigen raser. «Sannheten er krigens første offer», slo den australske stjernejournalisten Philip Knightley fast i Vietnam-krigens kjølvann.) (- George W. Bush gikk i 2003 til sin katastrofale krig mot Irak basert på en løgn om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelses-våpen.)

(Anm: Med løgnen som våpen | Harald Stanghelle, kommentator. Igjen avsløres det at bevisst løgn ble brukt for å skjule sannheten om en krig som ikke kunne vinnes. Det er ikke første gang og undergraver demokratiets idé. Denne gangen er det krigen i Afghanistan det gjelder. Etter tre års venting og flere runder i rettssalene har The Washington Post fått innsyn i flere tusen sider med dokumentasjon som viser et løgnens gap mellom virkeligheten og det amerikanerne ble fortalt av sine ledere. Ofrer sannheten «Det amerikanske folket ble løyet til kontinuerlig», sier John Sopko, lederen for prosjektet Kongressen etablerte for å evaluere krigføringen, til den amerikanske storavisen. For offisielt ble det skapt et bilde av fremgang og snarlig seier, mens sannheten var det motsatte. Nå er det ikke noe nytt at fakta taper når krigen raser. «Sannheten er krigens første offer», slo den australske stjernejournalisten Philip Knightley fast i Vietnam-krigens kjølvann. Den var en annen krig der opinionen lenge ble ført bak lyst, men der ikke minst de såkalte Pentagon-papirene – lekket til The New York Times i 1971 av Daniel Ellsberg – førte til både et mer troverdig virkelighetsbilde og et skifte i opinionen. «Afghanistan Papers» vekker oppsikt: Mener USA har ført verden bak lyset i Afghanistan. George W. Bush gikk i 2003 til sin katastrofale krig mot Irak basert på en løgn om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Hans utenriksminister Colin Powell har siden dypt beklaget at han førte amerikanerne og resten av verden bak lyset. Det har ikke Bush selv eller hans våpendrager Tony Blair gjort. (aftenposten.no 16.12.2019).)

(Anm: Hvem lyver om Irak? (mintankesmie.no).)

- Europa kjemper mot falsk informasjon. I spissen står et norsk leksikon. Spydspiss.

(Anm: Europa kjemper mot falsk informasjon. I spissen står et norsk leksikon. Spydspiss. En EU-rapport kåret Erik Bolstad og Store Norske Leksikon til «europamestere i leksikon», ifølge Bolstad. Store Norske Leksikon er blitt modell for flere europeiske land. DETTE ER SAKEN: Historien om hvordan Store Norske Leksikon ble en spydspiss i kampen mot falsk informasjon (dn.no 25.1.2019).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter. Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019. (...) Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Britisk komité advarer universitetene over svikt i deres rapporteringer fra kliniske forsøk.

(Anm: Britisk komité advarer universitetene over svikt i deres rapporteringer fra kliniske forsøk. (U.K. committee warns universities over failures to report clinical trials.) Som følge av en rapport i høst om at mange britiske universiteter gjør en dårlig jobb med å rapportere resultater fra kliniske studier ble universitetenes ledere varslet om at de må møte i parlamentet hvis de ikke lykkes å forbedre seg. (statnews.com 25.1.2019).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien.

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien.) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Britisk komité advarer universitetene over svikt i deres rapporteringer fra kliniske forsøk. Som følge av en rapport i høst om at mange britiske universiteter gjør en dårlig jobb med å rapportere resultater fra kliniske studier ble universitetenes ledere varslet om at de må møte i parlamentet hvis de ikke lykkes å forbedre seg.

(Anm: U.K. committee warns universities over failures to report clinical trials. Following a report last fall that many U.K. universities were doing a poor job of reporting clinical trials results, university officials were warned they have to appear before Parliament if they fail to improve. In letters sent to more than three dozen universities, the chair of the Science and Technology Committee called it “deeply disappointing” that most of the schools have failed to respond to the report findings, which were released in October. Specifically, most of the institutions still have overdue trials. (statnews.com 25.1.2019).)

- Faktisk bare løgn og fanteri. – Det er vel der alarmen bør gå. Når ting faktisk ikke er til å tro, sier fakta-sjekker Kristoffer Egeberg om de falske historiene fra løgnfabrikkene.

(Anm: Faktisk bare løgn og fanteri. Hvem: Kristoffer Egeberg (43) – Det er vel der alarmen bør gå. Når ting faktisk ikke er til å tro, sier fakta-sjekker Kristoffer Egeberg om de falske historiene fra løgnfabrikkene. Hva: Ansvarlig redaktør i Faktisk.no. Hvorfor: Har vist at falske nyheter fra løgnfabrikker deles veldig, veldig mye på Facebook. Heisann, dere har akkurat vist at vi deler veldig mye jug på internett? – Ja. Veldig mye tull likes og deles. Deles løgn mer enn sannhet? – Ja, per artikkel gjør det det. Ti-ganger'n, kanskje hundreganger'n. (dagsavisen.no 21.6.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. Noen er så dyktige på å lyve at det er vanskelig å avsløre dem. Men det er mulig. Eksperttipsene får du her.

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. Noen er så dyktige på å lyve at det er vanskelig å avsløre dem. Men det er mulig. Eksperttipsene får du her. (…) Så hvordan plukker man egentlig uærlige mennesker ut fra mengden? En psykolog og en kroppsspråkekspert forklarer. (…) - Løgn er et bredt tema, og det er viktig å legge vekt på hensikten med å lyve. Den ene delen er der du lyver for å beskytte og skjerme deg selv, eller du lyver for å beskytte noen du vil ta vare på. Den andre delen handler om å lyve for å oppnå en egoistisk hensikt slik som manipulasjon. Det er noen positive og noen veldig dårlige hensikter med å lyve, forklarer Nordhelle. (…) Tegn på løgn Både Nordhelle og Lindseth understreker at det ikke finnes et fasitsvar på hvordan man kan se at andre lyver siden det er mange variabler man må ta hensyn til: - Én ting er kroppsspråket, en annen ting er tonefallet som løgneren benytter og det tredje er hvordan man uttrykker seg og om det høres fornuftig ut i forhold til sammenhengen, sier Lindseth. (…) Still detaljerte spørsmål Lindseth kommer med følgende tips: - Det man må ta løgneren på er at måten vedkommende svarer på henger dårlig sammen med enten spørsmålet eller selve konteksten. Nordhelle er enig og mener at det er lurt å gå litt i dybden for å sjekke om noen lyver. (…) Lindseth mener at personer som er gode løgnere ofte ikke føler noe når de lyver, at de ikke har noen sosial samvittighet. - Kanskje de tenker “So what? Det viktigste er at jeg får min vilje”. Kanskje de dyktige løgnerne mener at de har rett til å gjøre det de gjorde, sier eksperten. (…) Så er det noen ganger at man pynter på sannheten, og de som lyver og er flinke til det, prøver alltid å ligge så tett opp til sannheten som mulig, mener Lindseth. - De kan gjerne fortelle masse som er sant og så legger de på en liten løgn. Men fordi det er masse som er sant, så tror folk på det, avslutter hun. (vi.no 27.3.2018).)

– Kan du se om noen lyver? (- Å lyve er å si noe usant med vilje. Vi må skille dette fra å si noe usant fordi man husker feil, sier Østby. Hun forklarer at det er en illusjon at det vi husker er den fulle og hele sannheten. Det finnes flere faktorer som spiller inn når vi skal forsøke å fortelle hva vi husker.)

(Anm: Kan du se om noen lyver? Selv erfarne etterforskere kommer til kort når det gjelder å skille løgnere fra dem som snakker sant. Historien om drapene på Orderud gård i 1999 er en uløst gåte. De fire som til slutt ble dømt i saken ble alle tatt i å lyve: (…) Men det var ikke ved å studere ansiktsuttrykk og kroppsspråk politiet avslørte løgnene i Orderud-saken. Med is i magen og en helt spesiell metode jobbet politiet for å avdekke sannheten. Jakten på sannheten – Begrepet «sannhet» klarer jeg nesten ikke å forholde meg til. Det blir nesten et filosofisk spørsmål, sier politioverbetjent og forsker Asbjørn Rachlew. (…) – Å lyve er å si noe usant med vilje. Vi må skille dette fra å si noe usant fordi man husker feil, sier Østby. Hun forklarer at det er en illusjon at det vi husker er den fulle og hele sannheten. Det finnes flere faktorer som spiller inn når vi skal forsøke å fortelle hva vi husker. (nrk.no 10.11.2018).)

- Déjà vu i ettertid: Hvorfor tror vi på falske forutanelser.

(Anm: Déjà vu in hindsight: Why we believe in false premonitions. Researchers already know that déjà vu — the feeling that we have already had a particular experience before and are now reliving it — can come with a false sense of premonition. But is it also linked with a sense of postdiction — the feeling that our false premonition was, in fact, correct? (…) Déjà vu and its associated phenomena have interested cognitive scientist Anne Cleary, from Colorado State University in Fort Collins, for many years. In a previous study that Medical News Today covered, Cleary and a fellow researcher, Alexander Claxton, focused on the sense of false premonition that tends to accompany déjà vu and concluded that this likely happens because of the programming of our brains. Humans, Cleary and Claxton explained, amass and store memories for predictive purposes — when we face a situation, we access previous similar experiences so that we can predict the likely outcomes automatically and thus make the best choices. With a phenomenon such as déjà vu, our brains become "tricked" into thinking that they can rely on previous experience to predict what will come up next. However, this is merely a false impression. Now, Cleary and colleagues from Colorado State University are reporting their findings regarding another phenomenon relating to déjà vu: postdictionTrusted Source. (medicalnewstoday.com 8.11.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Innsiktens paradoks: Derfor er det vanskelig å komme seg over en vrangforestilling.

(Anm: Innsiktens paradoks: Derfor er det vanskelig å komme seg over en vrangforestilling. Når du oppdager at du har hatt en vrangforestilling kan det sette i gang negative tanker; er jeg faktisk gal? VRANGFORESTILLING: Det vanligste symptomet på schizofreni er mangel på innsikt. Det vil si, de tror det de opplever er ekte og ikke symptomer på en psykisk lidelse. (psykologisk.no 16.4.2023).)

- 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert.

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

- Mediepolitikk: Mangfold mot enfold.

(Anm: Mediepolitikk: Mangfold mot enfold. Hvis ikke politikerne snart forstår at det kreves tiltak for å møte mediekrisen, legger man landet åpent for de som aktivt undergraver rettsstaten og tillitssamfunnet, skriver John Arne Markussen. (dagbladet.no 16.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Journalistikkens attraksjon til makten: Politisk kildemangfold i norske nyhetsmedier.

(Anm: Av Helle Sjøvaag. Journalistikkens attraksjon til makten: Politisk kildemangfold i norske nyhetsmedier - Journalism’s attraction to power Political source diversity in Norwegian news media. Norsk medietidsskrift 02 / 2018 (Volum 25) Side: 1-18.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Trumps advokat «solgte» seg som fikser (mellommann (ofte om ulovlige ting)) til Novartis og fikk betalt 1,2 millioner dollar. (- Lovet hjelp med å få tilgang til Trump og innflytelsesrike tjenestemenn i den nye administrasjonen.)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– «Når en løgner forteller sannheten».

(Anm: «Når en løgner forteller sannheten». For god betaling deltok Omarosa Manigault Newman med iver og lyst i fabrikasjonen av løgner og «alternative sannheter» rundt president Donald Trump - inntil hun selv fikk fyken. Dette handler om hvordan notoriske løgnere forteller sannheten. (dagsavisen.no 20.8.2018).)

– Trumps advokat: Sannhet er ikke sannhet. (– Jeg vil ikke skynde meg med å la ham forklare seg så han går i en felle og begår mened, sa advokaten til TV-stasjonen NBC. )

(Anm: Trumps advokat: Sannhet er ikke sannhet. – Sannhet er ikke sannhet, sa advokat Rudy Giuliani da han skulle begrunne sin frykt for at klienten Donald Trump kan bli anklaget for falsk forklaring. I et intervju søndag forsøkte Giuliani å begrunne hvorfor han er skeptisk til å la presidenten forklare seg for spesialetterforsker Robert Mueller. – Jeg vil ikke skynde meg med å la ham forklare seg så han går i en felle og begår mened, sa advokaten til TV-stasjonen NBC. Giuliani avviste at Trump ikke har noe å frykte så lenge han opptrer åpent og ærlig. Ifølge advokaten er det vanskelig å definere sannhet i en situasjon hvor to parter forklarer seg stikk motsatt. – Sannhet er ikke sannhet, sa Trumps advokat, som også viste til at det finnes ulike versjoner av sannheten. (dagsavisen.no 20.8.2018).)

(Anm: Trump knows everything (youtube.com).)

- Faktasjekk: Trump har snakket usant over 10.000 ganger på 800 dager.

(Anm: Faktasjekk: Trump har snakket usant over 10.000 ganger på 800 dager. President Donald Trump har kommet med over 10.000 «falske eller uriktige påstander» etter litt over 800 dager i embetet, ifølge Washington Posts faktasjekk. (dn.no 30.4.2019).)

(Anm: President Donald Trump Knows More Than Anybody, And Nobody Knows More | MTP Daily | MSNBC (youtube.com).)

- Den som lyver. (- Løgn har alltid vært en del av politikken, men nå går den viralt.) (- Som med mange andre virus er dødeligheten spesielt høy der immunforsvaret er svekket, som i Afrika.)

(Anm: Den som lyver. Løgn har alltid vært en del av politikken, men nå går den viralt. Som med mange andre virus er dødeligheten spesielt høy der immunforsvaret er svekket, som i Afrika. (…) Få går så langt som kongolesiske styresmakter sist uke, som rett og slett stengte internett i flere regioner rundt valgdagen. Men lovverk og innstramminger i allerede eksisterende presselover er foreslått over hele kontinentet. Forslagene er ment å ramme desinformasjon, propaganda og hatefulle ytringer i sosiale medier, og stoppe spredningen av såkalte «falske nyheter». Alle de millionene av mennesker som nylig har kommet online, og som vokste opp i samfunn hvor pressen gjerne var statskontrollert og begrenset, er et lett bytte for dem som vil spre løgn eller så misforståelser. (dagsavisen.no 6.1.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Trumps store frykt. Mer enn noe annet ser USAs president, Donald Trump, ut til å frykte å framstå som en taper. (- Ingen vet egentlig hva som foregår i hodet på den fyren. Han ser ikke ut til å bry seg noe særlig om sine egne rådgivere, sier professor i statsvitenskap ved Barnard College, Sheri Berman til Dagbladet.)

(Anm: Trumps store frykt. Mer enn noe annet ser USAs president, Donald Trump, ut til å frykte å framstå som en taper. Det kan hjelpe ham til gjenvalg, mener eksperter. NEW YORK (Dagbladet): Gang på gang er Trump blitt anklaget for å være egenrådig og å ta beslutninger impulsivt og basert på magefølelsen. - Ingen vet egentlig hva som foregår i hodet på den fyren. Han ser ikke ut til å bry seg noe særlig om sine egne rådgivere, sier professor i statsvitenskap ved Barnard College, Sheri Berman til Dagbladet. Hun mener det skiller ham markant fra andre presidenter i nyere historie. - Det er en særdeles komplisert jobb, og du kan ikke være ekspert på alt. En god sjef må kunne ta beslutninger, men vedkommende må også vite når han eller hun bør stole på rådene fra en rådgiver, som er eksperter. Trump er ikke interessert i dette. Bare se på hvor ofte han skifter rådgivere. Folk får sparken. Han mobber folk og gir dem kallenavn, sier Berman. To skremmende tanker Hun mener det er to ting som skremmer ham: Tanken på å være upopulær og å miste makta. (dagbladet.no 22.4.2019).)

- Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (- Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen.) (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (…) Arfan Bhatti Drapsoppfordringen ble postet under et innlegg om at den straffedømte islamisten Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen (..)». Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (©NTB) (dagsavisen.no 1.3.2019).)

(dagsavisen.no 1.3.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. En mann i 60-årene er bøtelagt for å ha oppfordret til likvidering av norske advokater på Sylvi Listhaugs Facebook-profil. (…) Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn, melder TV 2. (…) «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen(..)». (…) Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (aftenposten.no 1.3.2019).)

- Listhaugs løgner - punkt for punkt. La oss gjøre jobben store deler av media ikke gjorde, og ta for oss Listhaugs «svar», påstand for påstand. (- Hovedbudskapet var: «ALT JEG SA ER SANT».)

(Anm: Listhaugs løgner - punkt for punkt. La oss gjøre jobben store deler av media ikke gjorde, og ta for oss Listhaugs «svar», påstand for påstand. Mange medier har gitt hard motstand mot Listhaugs løgner om Oslos eldrepolitikk. I går måtte de for balansens skyld, gjengi hennes «harde motangrep» mer eller mindre ordrett, uten sjanse til kritiske spørsmål. Listhaug ville nemlig først ikke la seg intervjue, men svare gjennom en bloggpost og pressemelding, som selv NTB siterte pliktskyldigst fra. Hovedbudskapet var: «ALT JEG SA ER SANT». (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Barn begynner å lyve så unge som 2. (- Her er hva vitenskapen sier om bedrag (villedelse).) (- Løgn er i nyhetene denne uken etter at president Trumps lenge brukte advokat vitnet om at Trump hadde instruert ham til å betale hysjpenger til en pornostjerne kalt Stormy Daniels like før 2016-valget.)

(Anm: Children Start Lying as Young as 2. Here's What Science Says About Deception. Lying changes your brain. We all do it sometimes, even though we know it's wrong. But here's the problem with lying: Research shows that the more you lie, the easier it gets, and the more likely you are to do it again. "The dangerous thing about lying is people don't understand how the act changes us," said Dan Ariely, behavioral psychologist at Duke. Lying is in the news this week after President Trump's longtime lawyer testified that Trump had directed him to pay hush money to a porn star named Stormy Daniels just before the 2016 election. The courtroom admission not only implicated Trump in a crime, it also exposed months of denials by Trump and his aides as lies. Psychologists have documented children lying as early as age 2. Some experts even consider lying a developmental milestone, like crawling and walking, because it requires sophisticated planning, attention and the ability to see a situation from someone else's perspective to effectively manipulate them. (sciencealert.com 26.8.2018).)

- Washington Post: Trump har løyet. For første gang slår faktasjekkerne i Washington Post fast at Trump har løyet til det amerikanske folk. Til nå har avisen skrevet at presidenten har kommet med usanne og villedende påstander.

(Anm: Washington Post: Trump har løyet. For første gang slår faktasjekkerne i Washington Post fast at Trump har løyet til det amerikanske folk. Til nå har avisen skrevet at presidenten har kommet med usanne og villedende påstander. (…) Det har mange ganger vært mulig å lese i Washington Post at Trump lyver, men det har vært i kronikker, ledere og lignende, det som blir kalt «opinion». Gruppen som faktasjekker påstandene til Trump, avisens Fact Checker, har inntil i dag, ikke brukt ordet. Avisen mener det ikke er mulig å være sikker på hva Donald Trump vet. En løgn er å si noe du er klar over ikke er sant. Les også: Trump øker takten i antall tvilsomme påstander igjen Når Trump for eksempel hevder at han har gjennomført det største skattekuttet i amerikansk historie, så skriver Washington Post at han sier noe som ikke er sant. Skattekuttet er det åttende største i amerikansk historie, men det er ikke sikkert at Trump er klar over dette. (nrk.no 24.8.2018).)

(Anm: Fact Checker (washingtonpost.com).)

(Anm: Fact Checker Analysis. Not just misleading. Not merely false. A lie. The Post's Fact Checker Glenn Kessler explains why he's labeling President Trump's claims about Michael Cohen and Stormy Daniels "a lie." (washingtonpost.com 22.8.2018).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic. Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…) – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

- Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.)

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

– Uriktig forklaring. (- Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten.) (- Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) Annen del. De straffbare handlingene. Kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage. § 221. Uriktig forklaring Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten, (…) § 222. Uriktig anklage Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse. (lovdata.no).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

– Kommuneoverlege dømt for vitnepåvirkning. En 43 år gammel kommuneoverlege er dømt for å ha prøvd å få et vitne til å forklare seg falskt til politiet.

(Anm: Kommuneoverlege dømt for vitnepåvirkning. En 43 år gammel kommuneoverlege er dømt for å ha prøvd å få et vitne til å forklare seg falskt til politiet. (…) Retten finner det bevist at 43-åringen først tilbød kvinnen 50.000 kroner for å vitne i hans favør. (…) Dette ble imidlertid oppdaget etter at kvinnen ikke ønsket å lyve i retten. (hegnar.no 29.3.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Feil drapsmann i Sverige sonet 13 år - får 18 millioner i erstatning. Vitnebløff avslørt av telefonsjekk først et tiår seinere.

(Anm: Feil drapsmann i Sverige sonet 13 år - får 18 millioner i erstatning. Vitnebløff avslørt av telefonsjekk først et tiår seinere. FRI MANN: Kaj Linna rett etter løslatelsen fra løslatelsen fra fengselet i Kalmar 15. juni 2017. Nå er han tilkjent 18 millioner kroner i erstatning. (Dagbladet): For andre gang i påskeuka har svenske justismyndigheter kommet med en opprydding etter to av de mest omtalte politi- og rettsskandalene i landet. Tirsdag ble mistanken fjernet mot brødrene Robin Dahlén (24) og Christer Karlsson (26) nesten 20 år etter at politiet hadde utpekt som skyldige i den såkalte Kevin-saken. Langfredag ble drapsdømte, og seinere drapsfrikjente Kaj Linna (55), tilkjent 18 millioner kroner i erstatning fra justisdepartementet for å ha sittet 13 år i fengsel som uskyldig i det såkalte Kalamark-drapet i 2004 nord i Sverige. Den forrige erstatningsrekorden var 12,6 millioner til en mann som satt uskyldig fengslet i ni for en feilaktig dom for voldtekt og tortur mot sin egen datter. (dagbladet.no 30.3.2018).)

- Kriminelle forbilder. Vi trenger alle forbilder. (- I amerikansk politikk skal man åpenbart velge sine løgner med omhu. Den ene løgnen kan være mer verdt enn den andre.)

(Anm: Kriminelle forbilder. Vi trenger alle forbilder. Også kriminelle ungdommer i Oslo. Mine helter var stemmer som gjorde opprør mot maktmisbruk. Blant dagens forbilder finner vi en amerikansk president, og norske politikere på hyttetur i Sverige. (…) Vi velger ikke våre forbilder bevisst, like lite som vi er bevisst på hvordan offentlige personer påvirker våre egne valg. Akkurat nå er budskapet fra autoritetene at løgn og bedrag er akseptert som politisk metode. At makt er et frikort til å gjøre som du vil. Det handler om å ikke bli tatt, ikke om hva som er rett og galt. (…) 3000 løgner Det finnes visstnok dager hvor han ikke har servert en eneste løgn. Rekorden på 53 løgner på en og samme dag, trekker gjennomsnittet opp. Graden av løgn varierer mellom rene faktafeil og bevisste usannheter. Forleden la presidenten en ny løgn til de om lag 3000 gamle. (…) I amerikansk politikk skal man åpenbart velge sine løgner med omhu. Den ene løgnen kan være mer verdt enn den andre. (nrk.no 6.5.2018).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Når informasjonssvindelen går dypt, må sannheten stikke enda dypere.

(Anm: Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius. Når informasjonssvindelen går dypt, må sannheten stikke enda dypere. I møte med «deepfakes» må vi klamre oss til sannheten. På videoklippet ser Barack Obama rolig inn i kamera og sier noen ord om at valgkampen hans er fremtidsrettet. Intet oppsiktsvekkende ved det. Men mens de levende bildene er fra perioden som president i USA, er lyden hentet fra Obama som student tilbake i 1990. Videoen ble publisert av CNN 14. juli 2017 og illustrerte en nyhetssak om hva forskere ved University of Washington hadde fått til.Dermed startet historien om det vi nå kjenner som «deepfakes». (dn.no 20.7.2019).)

- Her spiser «Tom Cruise» frokostblanding med Paris Hilton: Det gjør eksperten svært bekymret. (– «Deepfake» brukes som et samlebegrep på bilder, video og lyd fremstilt ved hjelp av maskinlæring, altså kunstig intelligens. Det brukes typisk til å bytte ut ansikter eller å lage syntetiske stemmer som til forveksling ligner personen de etterligner, sier sikkerhetsekspert Thorbjørn Busch i Telenor til Nettavisen.")

(Anm: Her spiser «Tom Cruise» frokostblanding med Paris Hilton: Det gjør eksperten svært bekymret. Kan svindlere ta i bruk teknologi for å imitere privatpersoner? Ja, sier ekspertene og understreker at dette kan bli fremtidens svindelmetode. I dagens moderne verden lærer man nesten daglig om nye teknologiske utviklinger som kan forenkle hverdagen vår eller bidra til innovasjon. Men noen av teknologiene har også potensial til å bli brukt imot oss. For eksempel har vi Deepfake, et relativt nytt fenomen for de fleste av oss. – «Deepfake» brukes som et samlebegrep på bilder, video og lyd fremstilt ved hjelp av maskinlæring, altså kunstig intelligens. Det brukes typisk til å bytte ut ansikter eller å lage syntetiske stemmer som til forveksling ligner personen de etterligner, sier sikkerhetsekspert Thorbjørn Busch i Telenor til Nettavisen." (nettavisen.no 11.6.2022).)

- Det foregår et kappløp om sannheten, og sannheten henger etter.

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

– Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…) I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Trumps Russland-trøbbel vokser: - Hvorfor er det løgn etter løgn etter løgn? Konservativt nyhetsanker fikk nok av Trump-administrasjonens håndtering av Russland-skandalen på direkten.

(Anm: Trumps Russland-trøbbel vokser: - Hvorfor er det løgn etter løgn etter løgn? Konservativt nyhetsanker fikk nok av Trump-administrasjonens håndtering av Russland-skandalen på direkten. FAMILIEN: President Trumps eldste sønn, Donald junior (t.h) er i hardt vær. På bildet sammen med presidentfaren er også sønnen Eric og datteren Ivanka. (dagbladet.no 15.7.2017).)

- Når ble det greit å lyve?

(Anm: Du skal ikke lyve. Vel, det egentlige budet er vel nå noe slik som dette: Du skal ikke vitne falskt mot din neste Andre religioner har samme rettledning. I Koranen heter det at Allah ikke vil rettlede den som bryter regler og lyver. I buddhismen skal man unngå ukorrekt tale. Lyver du i hinduismen kan du komme til Naraka (helvete). Kort oppsummert: Det er, om vi skal tro religionene som har fulgt oss i tusenvis av år, ikke helt greit å lyve. Amerikanske Politifact sjekker fortløpende alt det Donald Trump uttaler. Av 437 avsjekkede påstander fra den amerikanske presidenten fant sjekketjenesten ut at 21 var helt sanne. 5 prosent. 1 av 20. (…) Kun fem prosent av hva Trump har uttalt etter at han ble president er helt hundre prosent sant, nesten 70 prosent er løgn. Norske politikere har kastet seg på toget. Kanskje ikke det aller største lyvegodstoget, men det er mange som har ment at mediene kommer med falske nyheter. De samme politikerne er enige om at det vil komme flere falske nyheter i valgkampen. (nisja.blogg.no 9.8.2017).)

- 70-åring frifunnet for menneskehandel i Lime-saken.

(Anm: 70-åring frifunnet for menneskehandel i Lime-saken. Fredag kom den første dommen etter lagmannsrettens behandling av norgeshistoriens største menneskehandelssak. Da ble en 70 år gammel mann frifunnet for menneskehandel. LIME: Dagligvareforretningene ble stengt etter at politiet rullet opp det som er norgeshistoriens største menneskehandelssak i 2014. Den svært omfattende Lime-saken har pågått siden 2014, og det er nå seks år siden straffesaken mot 13 personer startet i Oslo tingrett. 12 personer ble i tingretten dømt til fengsel for menneskehandel, bedrageri og brudd på mafiaparagrafen i saken. Dommen ble anket, og i desember ble ankesaken ferdig behandlet i lagmannsretten. Fredag kom den aller første domsslutningen. En av mennene som er tiltalt for grov menneskehandel er nå frifunnet på alle punkter knyttet til menneskehandel. (tv2.no 20.6.2021).)

– I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk.

(Anm: Nå blir det videoopptak i rettssaler. Videoopptak i norske rettssaler skal hindre justismord. Nå er den første tingretten plukket ut. I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk. Aktorene i Lime-saken Geir Evanger (t.v) og medaktor Peter Johansen tror det vil føre til mer effektiv avvikling blant annet ved at vitner slipper å forklare seg i ankesaker. (…) Han mener det nå er tid for å prioritere domstolene etter flere år med tung satsning på beredskap. – Rettsikkerheten kan vi ikke gå på akkord med, sier Werp til DN. .(dn.no 5.2.2016).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

– SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

– Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten,

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

– Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri.

- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)

– Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

- Ny forskning avslører hvor lite vi kan stole på øyenvitner. (- Faktisk viser forskning at 75 % av falske domfellelse er forårsaket av et unøyaktig vitnesbyrd.)

(Anm: New research reveals how little we can trust eyewitnesses. Eyewitnesses statements often play a vital role in securing criminal convictions – police surveys show that eyewitness testimony is the main form of evidence in more than 20% of cases. But that doesn’t mean the evidence is always reliable. In fact research shows that 75% of false convictions are caused by a inaccurate eyewitness statement. This means up to 100 innocent people could be wrongfully convicted each year of a violent or sexual crime in the UK because of these false eyewitnesses. Today, the phenomenon of eyewitness misidentification is more familiar to the public because of the Netflix documentary series “Making a Murderer”. Steven Avery, the subject of the documentary, was falsely convicted of rape and spent 18 years behind bars before being exonerated. And eyewitness suggestibility – where witnesses are willing to accept and act on the suggestions of others if false but plausible information is given – was at the heart of the case. (theconversation.com 13.7.2017).)

– Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Kropssproget sladrer: Sådan opdager du en løgn. En løgn afsløres i kommunikationen mellem to kroppe - ikke alene hos løgneren. Et nyt studie viser nemlig, at kopiering af kropssprog kan være en indikator for at lyve. Hvis du taler med én, der spejler dit kropssprog intenst og nikker bekræftende i takt med dig, er der større sandsynlighed for, at vedkommende lyver.

(Anm: Kropssproget sladrer: Sådan opdager du en løgn. En løgn afsløres i kommunikationen mellem to kroppe - ikke alene hos løgneren. Et nyt studie viser nemlig, at kopiering af kropssprog kan være en indikator for at lyve. Hvis du taler med én, der spejler dit kropssprog intenst og nikker bekræftende i takt med dig, er der større sandsynlighed for, at vedkommende lyver. Det er konklusionen på et nyt forskningsprojekt i samarbejde mellem Aarhus Universitet og Arizona State University. Forskningen bygger på samtaler mellem amerikanske studerende, der skulle lyve om deres egne holdninger over for hinanden. »Vores iagttagelser peger på, at der sker noget særligt under disse samtaler, som på en eller anden måde understøttes af, at man koordinerer bevægelserne med den, man lyver for,« siger lektor i kognitionsvidenskab Riccardo Fusaroli fra Institut for Kommunikation og Kultur ved Aarhus Universitet. (jyllands-posten.dk 14.7.2017).)

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

- Rynkede bryn? Vores kropssprog kan føre til misforståelser. Vi skal være mere opmærksomme på de små detaljer i måden, vi omgås hinanden. Ellers kan det skabe utryghed på jobbet, mener professor Gitte Rasmussen.

(Anm: Rynkede bryn? Vores kropssprog kan føre til misforståelser. Vi skal være mere opmærksomme på de små detaljer i måden, vi omgås hinanden. Ellers kan det skabe utryghed på jobbet, mener professor Gitte Rasmussen. Hvis chefen går hurtigt forbi på gangen, efter man har afleveret en rapport, eller kollegaen rynker brynene i en samtale, kan det skabe usikkerhed: Handler det om mig? Har jeg gjort noget galt? Også selvom chefens hurtige gang blot skyldes, at hun har travlt, og kollegaen bare har sovet for lidt og derfor ikke orker mere den dag. Ifølge Gitte Rasmussen, der er professor på Syddansk Universitet og forsker i betydningen af de små detaljer i vores kommunikation, er det vigtigt at være opmærksom på, at alt, hvad vi gør, bliver fortolket af andre. For hvis vi ikke holder øje med, hvilke signaler vi sender, kan det give anledning til misforståelser og utryghed på arbejdspladsen. – Hele vores sociale liv består af detaljer. De er centrale for, hvordan vi forstår hinanden, og alt kan tillægges betydning. Det kan være de helt små ting, som at kollegaen rejser sig lidt hurtigt fra sin stol eller kigger lige lidt for længe, inden hun svarer på et spørgsmål, der får en bestemt betydning og kan være problematiske for relationen, siger hun. (mitarbejdsmiljo.dk 2.10.2018).)

– Forskning bliver farlig, når de negative resultater "glemmes".

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

– VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse.

(Anm: VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse. (journalisten.no 27.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik vil Facebook skjule falske nyheter. Vil bruke eksterne faktasjekkere og la brukerne rapportere inn falske nyheter. (nrk.no 15.12.2016).)

(Anm: Fake news: if you care about being lied to you’ll be more careful about the way you use social media. (…) Meanwhile, Wikipedia has launched its own counter to fake news, WikiTribune, with bold claims: “The news is broken and we can fix it.” Like Wikipedia itself, WikiTribune works by crowdsourcing – building a community of journalists and volunteers, in a similar manner to Wikipedia’s volunteer editors. (theconversation.com 16.5.2017).)

– Comey og Trump i krig om sannheten. (– Det var løgn, enkelt og greit, sa Comey under høringen. Presidenten ga da også en helt annen begrunnelse dagen etter.)

Comey og Trump i krig om sannheten
nrk.no 8.6.2017
WASHINGTON (NRK): FBI-sjef James Comey skrev møtereferater fordi han fryktet at presidenten ville lyve. President Trumps advokat hevder at Comey snakker usant om hva som ble sagt i møtene mellom de to.

Presidenten sa aldri til Comey «let Flynn go», sa Trumps advokat Marc Kasowitz på en pressekonferanse i Washington DC i kveld.

I sin skriftlige redegjørelse til Senatets etterretningskomité skriver nemlig Comey at presidenten i et møte 14. februar ba ham om å droppe etterforskningen av tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn.

Flynn ble blant annet etterforsket for samtaler han hadde med Russlands USA-ambassadør 29. desember, samme dag som daværende president Obama utviste 35 russiske diplomater.

SE I NRK TV: Hele høringen i Senatet med tidligere FBI-sjef James Comey (…)

(Anm: Kan Trump snakke usant utan at det får konsekvensar? Fleire amerikanske kommentatorar meiner det. (nrk.no 10.6.2017).)

(Anm: Er dette en falsk nyhet eller morsom satire? I et innlegg på Facebook legges det frem at Miljøpartiet de Grønne vil forby fiskebåter. Deleren hevder selv det hele er ment som en morsom spøk, men innlegget er delt av over 4.000 personer hvor flere av dem tror på innholdet. – En trussel for demokratiet og satiren, sier politisk kommentator. (nrk.no 29.3.2017).)

(Anm: Facebook tar grep for å begrense spredningen av falske nyheter i USA. (…) Alternative medier blir definert som de medievirksomhetene som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon, og Brandtzæg nevner Document.no og Frieord.no som typiske norske eksempler, samtidig er det mange enkeltaktører på Facebook som bidrar til å spre falske nyheter blant norske brukere. (…) Når Facebook skal flagge nyheter blir faktasjekken utført av blant annet Politifact og Snopes. Forsøket har møtt motbør fra konservative medier i USA, og kritikere mener at initiativet kan ligne på sensur. – Dette er ikke sensur. Vi ønsker bare å merke de artiklene som er oppdiktet, sa redaktør i Politifact i et intervju med CNN. Det å ta i bruk faktasjekkere som Snopes og Politifact skaper ikke nødvendigvis større troverdighet, forteller Brandtzæg. (medier24.no 24.1.2017).)

– Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter. Kristoffer Egeberg mener vi bare ser toppen av isfjellet.

(Anm: Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter. Kristoffer Egeberg mener vi bare ser toppen av isfjellet. I kveld arrangerer OJ debatt om falske nyheter og lanserer boken om Journalistens første 100 år. Se debatten i opptak her. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: Facebook skrur på innstillingene for hva som er «populært». Facebook oppdaterer sin «populært»-funksjon etter å ha fått kritikk for spredningen av falske nyhetssaker. Funksjonen, som kalles «trending topics» på den engelske Facebook-versjonen, viser lenker til emner som er populære på det sosiale nettverket. (…) – Vi ønsker emner som reflekterer ekte verdensbegivenheter som blir dekket av flere kilder, sier selskapets visepresident for produkthåndtering, Will Cathcart. Facebook kommer også til å slutte å tilpasse populært-listene etter hver enkelt brukers personlige interesser. I stedet vil alle som bor i samme område se den samme listen. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: Falske nyheter og medienes rolle. Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker SINTEF - Asbjørn Følstad, seniorforsker SINTEF. (…) Tilliten til medier og journalister er svært lav, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. (…) Pressen bør vise kortene. Ny forskning i EU-prosjektet REVEAL tyder på at journalister vil tjene på å være mer kritiske og transparente. (…) Det kan være en god idé å invitere lesere inn i konkrete faktasjekkingsprosesser. Slike prosesser er ofte kompliserte og bør innebære en diskusjon hvor mange ulike kilder må belyses. I dagens innfløkte informasjonsunivers er det vanskelig å hevde at noen har monopol på sannheten. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

– Forskning: Er du av typen som banner, roter og er oppe sent?

(Anm: Forskning: Er du av typen som banner, roter og er oppe sent? Da har du vunnet intelligens-lotteriet ifølge forskerne. (…) Også det å være et nattmenneske, rote og å bruke banneord, er tegn på høyere intelligens viser studier. (…) Rotehode. Å ha stygg håndskrift brukes ofte som tegn på at man er intelligent. Nå kan de som er roterte, også skylde det på sin høye intelligens. (…) En studie utført ved Universitetet i Minnesota viser en sammenheng mellom det å ikke være glad i å rydde og høyere intelligens. De rotete har rett og slett tankene andre steder. (side3.no 6.10.2016).)

(Anm: A ‘Dirty Mouth' May Be A Sign Of Integrity; Study Associates Swearing With Increased Honesty. Swearing may be considered impolite and vulgar, but a new two-part study has revealed a more gracious attribute for those with an off-color vocabulary: Honesty. According to the research, people are more likely to swear as a way to express themselves, rather than cause harm to others, and the more an individual swears, the more honest they are likely to be. (medicaldaily.com 3.1.2017).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (- VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt. Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

– Advokater vil stoppe løgn i norske rettssaler

Advokater vil stoppe løgn i norske rettssaler
aftenposten.no 5.11.2000
Advokatforeningen mener at mange vitner avgir falsk forklaring, uten at det får konsekvenser. Nå krever de hardere dommerreaksjoner.

Selv om det er straffbart å lyve for en norsk domstol, bryr mange seg ikke om dette. De siste 10-20 årene har det utviklet seg en ukultur som gjør at aktørene i retten avgir falsk forklaring fordi de vet at de neppe risikerer noe. Nå krever Advokatforeningen at dommerne begynner å slå hardere ned på bevisst løgn. Problemet skal drøftes på et møte i Oslo i morgen.

- Vi synes saken er så viktig at vi vil ta den opp med Justisdepartementet, sier formann for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, Pål W. Lorentzen. (...)

Selv i saker hvor det åpenbart er avgitt uriktig forklaring, unnlater dommerne å gripe inn. I de fleste tilfellene blir løgnen bare tillagt vekt ved bevisvurderingen.

Nå mener Advokatforeningen at situasjonen er i ferd med å bli uholdbar. Foreningens rettssikkerhetsutvalg diskuterte saken på et møte i midten av oktober. Formann Pål W. Lorentzen har selv lenge vært bekymret over utviklingen, og mener at det trengs både en holdningsendring og sterkere virkemidler for å ivareta sannhetskravet. (...)

Politiet
- I en rettssal blir mennesker strategiske, og tyr tidvis til enkle løsninger for å oppnå noe. Men vi kan i lengden ikke ha en kultur som langt på vei aksepterer løgn i rettspleien. Derfor må det innføres nye tiltak. Etter min mening er det nødvendig at det gjøres lydbåndopptak av forhandlingene både i straffesaker og sivile saker. Mange vil kvie seg for å lyve hvis de vet at det blir gjort opptak av alt de sier, fastslår Lorentzen.

Han mener at det er minst like viktig at dommerne begynner å reagere hardere på usannheter. Dette bør de gjøre ved å politianmelde falske forklaringer, slik at saken blir etterforsket.

- Dommerne må kort og godt bli tøffere. De må håndheve sannhetskravet og bruke de sanksjonsmuligheter som allerede finnes. Det må kort og godt bli ubehageligere å lyve i en norsk rettssal, sier Lorentzen.

Han mener også at advokatene må bli bedre til å eksaminere for å kunne avsløre løgn.

Justismord
I morgen har Oslo krets av Advokatforeningen invitert sine medlemmer til debattmøte om løgn i norsk rettspleie. Her vil man drøfte ulike sider av saken, blant annet spørsmålet om manglende håndhevelse av straffebudene for falsk forklaring. (...)

Til Aftenposten sier Bloch-Hoell at det er et stort problem at folk lyver for retten, men han tror ikke omfanget har blitt større med årene. (...)

Det er ikke lett å bevise at tiltalte eller et vitne bevisst har løyet. Når de gripes i en løgn sier folk gjerne at "jeg trodde det var slik". Dermed kan de vanskelig straffes, sier Bloch-Hoell, som har vært dommer i 11 år. (...)

(Anm: The Blind Men and the Elephant. (youtube.com).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dømd for falsk forklaring. Ein mann i 20-åra er i Fjordane tingrett dømd til fengsel på vilkår for å ha gitt falsk forklaring i ei rettssak. (…) Dermed vart det nok ei rettssak på han, meir enn fem år etter at han promillekøyrde. I Fjordane tingrett vart han dømd til fengsel på vilkår i 21 dagar. (nrk.no 28.10.2015).)

(Anm: Kristoffersen anklager Skiforbundet for løgn. Henrik Kristoffersen tapte første runde mot Norges Skiforbund i striden om hjelm-reklame. Nå langer han ut mot eget forbund igjen. (…) – Synes du Skiforbundet har kjempet en ærlig kamp mot deg så langt i saken? – Nei, det er vel ikke noe sted det lyves mer enn i norske rettssaler, så jeg synes kanskje det er noen som bør gå og skamme seg litt over de vitnemålene sine, sier Kristoffersen. (tv2.no 18.12.2016).)

- Løgnens hus

Løgnens hus
VG 22.04.2000
Skal du vitne for en norsk domstol, risikerer du lite om du lyver. Dommernes trussel om streng straff for løgn i retten er så godt som tom.

Lyver du for retten skal du dømmes til ubetinget fengsel, har Høyesterett bestemt. Strafferammen er fem års fengsel. Men dette er på papiret.

I løpet av 1997 ble ingen dømt til ett års ubetinget fengsel eller mer for å forsøke å hindre sannheten i å komme frem og rettferdigheten i å skje fyllest. Én - 1 - person ble dømt til en straff på mer enn et halvt år. Ved Oslos domstoler, der 4 000 saker behandles årlig, ble totalt syv personer dømt for falsk forklaring, ifølge Statistisk sentralbyrå ferskeste tall.
De som dømmes for å lyve under ed, er trolig langt færre. For statistikken omfatter ikke bare løgn i retten, men også falsk forklaring for politiet og annen myndighet. (...)

Antallet dommer sier dessverre lite om norske vitners sannferdighet, ifølge dem som kjenner systemet.

- Det er ikke noe sted i Norge der det lyves så mye som i Oslo tinghus, mener advokat Tor M. Kindem, leder av forsvarsgruppen av 1997.

Han er sterkt uroet over at domstolene tar så lett på et så viktig rettssikkerhetsområde.

- Norske domstoler har en utrolig naiv holdning til vitner og deres troverdighet, mener den erfarne forsvarsadvokaten.

Ingen av rettsaktørene VG har vært i kontakt med er i tvil om at det lyves friskt og ofte i norske vitnebokser. Særlig etter at stadig flere straffesaker behandles for to rettsinstanser er problemet blitt tydelig:

- En vitneforklaring i retten er ikke lenger noe godt bevis om det står alene. Det er synd, sier leder i Advokatforeningen Atle Helljesen.
- At bevisst løgn for retten kunne og burde vært anmeldt og straffet flere ganger enn det som er tilfellet i dag, er jeg ikke i tvil om. Dette har med folks respekt for domstolen å gjøre, sier førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett. (...)

Assisterende riksadvokat Hans Petter Jahre har det overordnede ansvar for å få løgnere i rettssalen tiltalt. Han synes tallet på dømte for falsk forklaring høres veldig lavt ut:

- Forutsetningene er at det skal reageres mot falske forklaringer. Det er grunnleggende for en rettstat at bevis som føres i retten holder. Derfor må straffeansvaret ved bevisst uriktig forklaring være reelt, sier Jahre.
Samtidig er påtalemyndighetenes store problem å bevise at løgnen er bevisst.
- Det er jo ikke straffbart å huske feil. Når såpass mange frifinnes for tiltale om falsk forklaring, tyder ikke det på at påtalemyndighetene er for tilbakeholdne med å reise tiltale, mener Jahre.

Alle parter i en rettssak har mulighet til å forfølge vitneforklaringene som virker tvilsomme, men det gjøres sjelden. En årsak kan som blir oppgitt overfor VG, er manglende ”ork” til å følge opp falske forklaringer etter at en sak har fått sin avgjørelse.”

Falsk forklaring
646 anmeldt
109 siktet
81 får straffereaksjon
40 får ubetinget fengsel
1 får mer en et halvt års ubetinget fengsel
Ingen får ett år eller mer ubetinget fengsel
Kilde Statistisk sentralbyrå (1977)
Tallene gjelder falsk forklaring også for politiet eller annen offentlig myndighet. Straffen omfatter normalt også andre straffbare forhold (...)

Bildetekst: RISIKOFRI LØGN: I Oslo tinghus lyver du i realiteten uten risiko. Her behandles 4 000 saker årlig. I 1997 ble syv personer dømt for falsk forklaring. (...)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

– Løgn bør straffes

Har bedt politiet slå hardere ned på falske voldtektsanmeldelser
nrk.no 15.4.2014
Se video: – Det er viktig at uriktige anmeldelser forfølges, sier Jørn Sigurd Maurud.

I 2012 ba statsadvokaten Oslo-politiet om å prioritere etterforskning av falske voldtektsanmeldelser. Det førte til at seks personer som anmeldte voldtekt i fjor, selv endte opp med å bli siktet.

Politiet understreker at falske anmeldelser gjelder svært få saker, men at det har alvorlige konsekvenser.

– Det er alvorlig for den som utsettes for dette, det stjeler av politiets ressurser og det er noen som får bekreftet sin fordom om at kvinner anmelder falskt, påpeker politioverbetjent Kari-Janne Lid, som leder avsnittet for seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt.

Av fjorårets 216 voldtektsanmeldelser valgte politiet å snu etterforskningen i seks av sakene, slik at anmelderen selv ble satt under etterforskning for falsk anmeldelse.

Hvor mange av de seks som ender med dom, er usikkert, men politiet har tatt ut tiltale i to av sakene. (…)

– Løgn bør straffes
NRK møter en ung mann som ble anklaget for en voldtekt etter at han hadde hatt sex med ei jente på en fest.

– Dagen etter kom politiet dundrende inn. De sier at jeg var blitt anmeldt for voldtekt og jeg blir satt på glattcelle i nesten fire døgn.

- Kvinnen som anklaget han for voldtekt ble dømt for å ha avgitt falsk forklaring.

Han sier det har vært ekstremt belastende og forferdelig å oppleve dette. Han forteller at han faktisk lo da han hørte hva han var anklaget for, fordi han ikke forsto alvoret i situasjonen.

– Det kom som et sjokk på meg. Noe så karaktersviktende som en voldtekt. Det er så ekstremt langt fra hvordan jeg ser på meg selv og mine verdier. Det startet med latter og endte i gråt.

Han mener det er veldig viktig at det blir oppmerksomhet rundt dette.

– Hvis man blir tatt for å lyve, bør det få konsekvenser, sier han.

Saken mot ham ble henlagt og kvinnen ble siktet for å ha løyet i avhør. Den unge mannen forteller at han fikk en god erstatning, men sier at han helst skulle vært den foruten.

– Jeg føler meg renvasket, men den erstatningen er egentlig ikke verdt noe. (…)

(Anm: – Bra at falske anmeldelser avsløres (nrk.no 15.4.2014).)

- Tre menn som har fått livet ødelagt av falske voldtektsanklager.

(Anm: Tre menn som har fått livet ødelagt av falske voldtektsanklager. Petter, Alexander og Erik har blitt anmeldt for voldtekter de ikke har begått. I et av tilfellene var det bare tilfeldigheter som gjorde at kvinnens forklaring raknet. (…) Ran og vold, trakassering og trusler, overgrep og voldtekt. Hver dag, hele året, mottar politiet anmeldelser for alvorlige forbrytelser. Men politiet mottar også anmeldelser for forbrytelser som aldri har skjedd. Noen ganger avslører de raskt at en forklaring ikke stemmer og kan legge vekk saken. Andre ganger fører falske anklager til omfattende etterforskning og motanmeldelse. - Jeg hadde englevakt, sier Alexander. (…) § 223. GROV URIKTIG ANKLAGE Grov uriktig anklage straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om anklagen er grov skal det legges vekt på hvilke følger anklagen har eller kunne ha fått, klagens art og innhold, og øvrige omstendigheter ved overtredelsen. (dagbladet.no 29.5.2019).)

- George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (- Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives.)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. Mens Trump-administrasjonen prøver å kalle løgn for «alternativ fakta», har en dystopisk fremtidsroman fra 1949 igjen havnet på bestselgerlistene. «Faktum (fra latin factum, «en gjerning, handling, utnyttelse»), i flertall fakta, er et saksforhold som ikke logisk kan motsies. Et faktum er altså en sannhet med grunnlag i virkeligheten. Fra et filosofisk perspektiv er et faktum det som i virkeligheten kan relateres til sannheten i et språklig utsagn. Fra et vitenskapelig perspektiv er et faktum det som kan relateres til en objektiv og verifiserbar observasjon.» Slik beskriver en ordbok ordet «fakta». Hva er egentlig sant? Det grunnleggende spørsmålet, og tilsynelatende lette verifiserbare fakta, har blitt heftig debattert den første uken av Donald Trumps presidentskap. Mens Trump på en pressekonferanse mente det var opp mot halvannen million mennesker på hans innsettelse, viste bildene fra anerkjente nyhetsbyråer noe helt annet. Trumps pressetalsmann fulgte opp påstanden ved å si at «det aldri har vært et større publikum som har vært vitne til en innsettelse noen gang. Punktum». Les også: Trump som president – fem løgner det første døgnet Trump-rådgiver Mellyanne Conway fulgte så opp med å kalle påstandene «alternative fakta». Oppe i alt dette har folk tatt til Amazon for å bestille klassikeren «1984» skrevet av George Orwell. Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Hovedpersonen er Walter McMillian, som ble dømt til døden for et drap han ikke kunne ha begått. Et titalls vitner ga ham alibi, men McMillian ble dømt basert på et vitne som ble truet av politiet til å lyve.

Krimbloggen: Justismord i sør
Av Asbjørn Slettemark
aftenposten.no 23.6.2016
[Kampen for likebehandling i rettsvesenet]

Sinnet har knapt lagt seg etter justismordet i Making a Murderer, førJust Mercy sørger for harmdirrende lesning om dødsstraff og barn i fengsel.

Det amerikanske rettsvesenet kom ikke veldig godt ut av Netflix-dokuserien Making a Murderer. TV-seerne gikk i fistel over hvordan systemet så brutalt kunne valse over én mann, men Steven Averys kamp mot rettsvesenet er ikke engang toppen av isfjellet. Den amerikanske advokaten Bryan Stevenson har siden 80-tallet jobbet for å få uskyldig dødsdømte frikjent og barn dømt til livstid ut av fengsel, og i memoarene Just Mercy forteller han om den blytunge kampen mot styresmakter i Georgia og Alabama.

Hovedpersonen er Walter McMillian, som ble dømt til døden for et drap han ikke kunne ha begått. Et titalls vitner ga ham alibi, men McMillian ble dømt basert på et vitne som ble truet av politiet til å lyve. Justismordet skjer ironisk nok i Monroeville, hvor de årlig setter opp Harper Lees klassiske roman om justismord og urettferdighet, To Kill aMockingbird.. (…)

Justismord på film
The Thin Blue Line (1988)Errol Morris’ klassiske dokumentar om Randall Dale Adams som ble dømt for et politidrap han ikke hadde gjort. (…)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Hvad er hukommelse egentlig? (- Hukommelse er ikke bare hjernens harddisk, hvor vi lagrer information og minder.) (- Det er noget mere kompliceret end det.)

(Anm: Hvad er hukommelse egentlig? Det er ikke noget, der bare lagres i hjernecellerne, men noget man aktivt skaber. Videnskab.dk dykker ned i et kompliceret spørgsmål. Nej. Hukommelse er ikke bare hjernens harddisk, hvor vi lagrer information og minder. Det er noget mere kompliceret end det. (…) Det giver nemlig ikke mening at tale om én hukommelse eller hukommelsen i bestemt form. (…) Nogle vil vide, at man eksempelvis skelner mellem langtidshukommelse og arbejdshukommelse, som man tidligere kaldte for korttidshukommelse. Man skelner også mellem semantisk, episodisk og autobiografisk hukommelse. Samt bevidst og ubevidst hukommelse. (…) De er kortlagt gennem mange undersøgelser, hvor man har set, hvilke dele af hjernen der aktiveres under forskellige omstændigheder, indtil man har fundet nogle kategorier, som giver mening. Men det vil vi ikke dykke alt for meget ned i her. LÆS OGSÅ: Findes der fotografisk hukommelse? (videnskab.dk 28.7.2019).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hva kan spille hukommelsen din et puss. (- Hvorfor øyenvitner gir falske bevis - og hvordan vi kan stoppe dem.) (- Why eyewitnesses give false evidence – and how we can stop them.)

What Can Play Tricks on Your Memory (Hva kan spille hukommelsen din et puss)
online.wsj.com 24.8.2010
Merely observing someone else perform an action is enough to create the false memory of having done it yourself, according to a study in Psychological Science. Researchers instructed 60 German university students to perform a series of actions and to read a series of commands, such as "shake the bottle!" The researchers then gave the students another series of action statements, some of which they had previously seen and some they had not. For any given statement, each student was instructed either to (a) read the statement, (b) unscramble a jumbled version of the statement, (c) imagine performing the action described or (d) watch a video clip of someone else doing that action. (...)

Caveat: It's unclear whether a high rate of false memories also occurs outside the laboratory, where actions may be more complex and placed in more context. (...)

(Anm: The more you know about a topic the more likely you are to have false memories about it. Human memory does not operate like a video tape that can be rewound and rewatched, with every viewing revealing the same events in the same order. In fact, memories are reconstructed every time we recall them. Aspects of the memory can be altered, added or deleted altogether with each new recollection. This can lead to the phenomenon of false memory, where people have clear memories of an event that they never experienced. False memory is surprisingly common, but a number of factors can increase its frequency. Recent research in my lab shows that being very interested in a topic can make you twice as likely to experience a false memory about that topic. (theconversation.com 7.10.2016).)

(Anm: Why eyewitnesses give false evidence – and how we can stop them. In October 2004, a rumour of a gang fight circulated on an east London estate and a large crowd of around 50 young people gathered to take part. During the melee, one youth received a fatal blow from a sharp object and the attackers fled on their bicycles. This tragedy left one young man dead and another, Sam Hallam, convicted of murder – wrongly, as it later turned out. (theconversation.com 27.10.2016).)

- Halvparten av oss er sannsynlig å tro på hendelser som aldri har skjedd. (- Med andre ord, noen mennesker kan skape "falske minner.") (- In other words, some people can create "false memories.")

Half of us likley to believe events that never happened
medicalnewstoday.com 11.12.2016
Remember that time at school when you played a prank on your math teacher? The one with the curly hair and the pink-rimmed glasses? No? If you were told the story a few times, you might - even if it never happened

A new study finds that if we are repeatedly told about a fictitious autobiographical event, more than 50 percent of us are likely to believe we experienced it, and some of us may even elaborate on what happened.

Study co-author Dr. Kimberley Wade, of the Department of Psychology at the University of Warwick in the United Kingdom, and colleagues recently published their findings in the journal Memory.

Put simply, memory is the process by which the brain stores and retrieves information and past experiences. It is an imperative part of life, enabling us to form relationships, learn, plan, make decisions, and develop an overall sense of identity.

But memory recall is not a simple, flawless process. According to Dr. Wade and team, most researchers are in agreement that retrieving memories involves some degree of reconstruction - that is, memories can be pieced together through imagination, beliefs, social context, and even suggestions from other people.

"One implication of having a reconstructive and flexible memory system is that people can develop rich and coherent autobiographical memories of entire events that never happened," note the authors. In other words, some people can create "false memories." (…)

- Hjernen din kan skape et falskt minne raskere enn du tror.

(Anm: Your Brain Can Create a False Memory Quicker Than You Think. Research suggests people can generate false memories within the blink of an eye. In a series of four experiments led by the University of Amsterdam, researchers showed 534 people letters of the Western alphabet in actual and mirrored orientations. (…) For instance, adults can be persuaded to recall a vivid but fake memory of getting lost in a shopping center and crying as a child. In another study, people generated false, rich memories of committing crimes such as theft or assault. (…) A previous study showed that when people were given a picture of a face and a profession, they were more likely to link criminal labels such as 'drug dealer' to faces with Black features, indicating that internal biases were shaping memories. In another study, people were given a list of three or four interrelated words (such as nap, doze, bed, and awake). When given a second list, participants were more likely to remember semantically related words not on the original list, such as sleep. Fuzzy trace theory may also be driving short-term memory illusions but "cannot entirely explain the current findings", the researchers write. These experiments suggest that our verbatim memory input is immediately integrated with previous experiences and expectations. (sciencealert.com 10.4.2023).)

(Anm: Jeg har et falskt minne. Det har antagelig du også. Minnene våre er så lette å manipulere at noen forskere frykter de kan brukes mot oss som våpen. (…) – Det er utrolig hva folk kan huske, sier Magnussen. Ta for eksempel Hillary Clinton. I forbindelse med den amerikanske valgkampen i 2008 fortalte Clinton at følget hennes ble beskutt i Bosnia på 90-tallet. Rimelig oppsiktsvekkende, og neppe noe man husker feil om, sant? Men videoopptaket fra besøket viste ingen skyting, ifølge Washington Post. Kanskje hun bare løy, men ville det egentlig gitt mening å lyve om noe så etterprøvbart? (…) Kunstneren bak prosjektet False Memory Archive har samlet over 2000 falske minner fra vanlige folk, og det er fengslende lesning: Én mann har et rørende minne av at bestefaren hans, kledd i sennepsgul genser, pleide å kaste ham opp i lufta da han var liten. Men bestefaren døde før mannen ble født. (nrk.no 9.6.2017).)

- Tina-saken: Politiet enig i at Tina-siktet skal få norgesrekord i oppreisningserstatning. (- Saken startet opp på grunn av et lydopptak, men seinere viste det seg at mannnen som på opptaket snakket om å ha drept Tina Jørgensen hadde «falske minner».)

Tina-saken: Politiet enig i at Tina-siktet skal få norgesrekord i oppreisningserstatning
dagbladet.no 12.12.2016
(Dagbladet): I midten av november leverte advokatene Olav Sylte og Trond Wåland inn krav om oppreisningserstatning på 750 000 kroner hver til to av de fire mennene som var siktet for drapet på Tina Jørgensen.

Nå har politiet, ved politiadvokat Herdis Traa, også vurdert at oppreisningserstatning på inntil 750.000 kroner er et rimelig beløp for den belastningen saken har vært for Syltes klient.

Det går fram av politiets innstilling til Statens sivilrettsforvaltning.

Norgesrekord
Dermed ligger det an til tidenes høyeste oppreisningserstatning til noen som er utsatt for urettmessig straffeforfølging i Norge, hvis ikke Statens sivilrettsforvaltning er uenig med politiet og advokaten.

Både Traa og Sylte mener at Tina-saken kan sammenlignes med Bjugn-saken for de siktede. Der ble det gitt 200 000 kroner i oppreisning, som tidligere var det høyeste beløpet i denne typen sak.

Saken startet opp på grunn av et lydopptak, men seinere viste det seg at mannnen som på opptaket snakket om å ha drept Tina Jørgensen hadde «falske minner».

De fire ble løslatt etter tre uker i varetekt, fordi det var tvil om bevisene mot dem. Siktelsene ble opprettholdt, men altså henlagt i september. (…)

- Politiet: Rammer troverdigheten til alle voldtektsofre

Politiet: Rammer troverdigheten til alle voldtektsofre
nrk.no 15.3.2015
Siden 2012 har politiet snudd i ti voldtektsanmeldelser og gått til sak mot den som hevder seg voldtatt. – Det er få, men svært alvorlige saker, sier politiet.

Onsdag forteller NRK historien om «Karen» som sier at hun leverte en falsk voldtektsanmeldelse mot mannen sin. Hun ønsket å trekke den tilbake, men politiet etterforsket saken videre, statsadvokaten tiltalte mannen og saken gikk til retten.

Der ble han dømt for vold, men frikjent for voldtekt.

– Politiet trodde jeg ble truet av mannen min til å trekke anmeldelsen, ikke at jeg led av dårlig samvittighet og ville rydde opp etter meg, sier «Karen».

Saken illustrerer hvor komplisert voldtektssaker i nære relasjoner kan være.

På grunn av familiesituasjonen og manglende bevis, gikk ikke politiet til motanmeldelse i denne saken. (…)

(Anm: Psykologspesialist: Falsk anmeldelse førte til selvmord Thore Langfeldt tror mange ikke forstår hvor alvorlig en falsk anmeldelse er. (nrk.no 15.3.2015).)

- Blant kvinnene som leverer en falsk anmeldelse, er det en overrepresentasjon av kvinner som har belastninger i mange områder av livet. Spesielt kvinnens behov for omsorg og oppmerksomhet er blant årsakene til falske anmeldelser

Psykologspesialist: Falsk anmeldelse førte til selvmord
nrk.no 15.3.2015
Thore Langfeldt tror mange ikke forstår hvor alvorlig en falsk anmeldelse er.

NRK forteller nå historien om «Karen» som sier at hun leverte en falsk voldtektsanmeldelse mot mannen sin. Hun ønsket å trekke den tilbake, men politiet etterforsket saken videre, statsadvokaten tiltalte mannen og saken gikk til retten.

Der ble han dømt for vold, men frikjent for voldtekt.

– Politiet trodde jeg ble truet av mannen min til å trekke anmeldelsen, ikke at jeg led av dårlig samvittighet og ville rydde opp etter meg, sier «Karen».

Den kjente sexologen og psykologspesialisten Thore Langfeldt sier falske anmeldelser kan få tragiske utfall. (...)

Dette kjennetegner anmelderne
Det Kiminalpræventive råd i Danmark har sett på 1364 voldtektsanmeldelser fra 2000 til 2002. De skriver blant annet dette om falske anmeldelser:

«Blant kvinnene som leverer en falsk anmeldelse, er det en overrepresentasjon av kvinner som har belastninger i mange områder av livet. Spesielt kvinnens behov for omsorg og oppmerksomhet er blant årsakene til falske anmeldelser.»

«Utover dette er motivene hevn/sinne eller et ønske om å dekke over en løgn, pinlig oppførsel og/eller regelbrudd overfor foreldre. Bare i noen få tilfeller anmelder en kvinne falskt for å dekke over utroskap.»

«I mange tilfeller ønsker ikke kvinnen selv å rapportere voldtekt, men blir presset til det av familie, venner eller bekjente, eller at andre anmelder for henne.» (...)

- Slik ble de straffet for falske voldtektsanmeldelser

Slik ble de straffet for falske voldtektsanmeldelser
nrk.no 15.3.2015
På grunn av et lydopptak ble en kvinne i fjor dømt til åtte måneder fengsel for falsk voldtektsanmeldelse. Men generelt er det vanskelig å avsløre falske anklager, sier politiet.

Av de ti sakene Oslo-politiet har snudd, gjelder fem falsk anklage mot en navngitt person. Det er de mest alvorlige tilfellene, siden det får direkte konsekvenser for den anklagede, og det kan gi åtte måneder ubetinget fengsel.

Det var straffen en kvinne fikk i Oslo tingrett i fjor høst. Hun hadde møtt en mann på nettdatingstedet Sukker, og de hadde hatt sex. Kvinnen hevdet hun var voldtatt, og anmeldte mannen.

Dømt etter lydopptak
Mannen hadde tidligere blitt anmeldt for voldtekt. Den saken havnet i tingretten, der han ble frikjent.

Etter dette hadde mannen begynt å ta lydopptak av møter han hadde med kvinner han ikke kjente. Det hadde han også gjort denne gangen. Da politiet hadde hørt gjennom det 91 minutter lange opptaket, ble voldtektssaken mot mannen henlagt, og kvinnen ble i stedet tiltalt og dømt til åtte måneder fengsel for falsk anklage, skriver Nettavisen.

Kvinnen har anket saken, som kommer opp for lagmannsretten i mai. (…)

Falsk anklage
§ 168. Den, som ved falsk Anklage, Anmeldelse eller Forklaring til Retten, Paatalemyndigheden eller anden offentlig Myndighed eller ved Forvanskning eller Bortryddelse af Bevis eller Tilveiebringelse af falsk Bevis eller mod bedre Vidende paa anden Maade søger at paadrage en anden Sigtelse eller Fældelse for en strafbar Handling, eller som medvirker hertil, straffes, hvis der handles om en Forbrydelse, med Fængsel fra 6 Maaneder indtil 8 Aar og, hvis der handles om en Forseelse, med Fængsel indtil 4 Aar.

Falsk anmeldelse
§ 171. Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 1 Aar straffes
1. den, som mod bedre Vidende for Retten, Paatalemyndigheden eller anden offentlig Myndighed anmelder en strafbar Handling, som ikke er forøvet, eller foretager noget, der tilsigter at vække Mistanke om, at en saadan er forøvet, eller som medvirker hertil; (...)

(Anm: – Jeg løy om at jeg ble voldtatt «Karen» (48) anmeldte ektemannen for voldtekt, men innrømmet for politiet uker senere at det var en løgn. Politiet trodde imidlertid ikke på henne og tok saken til retten. – Jeg stelte i stand et helvete for meg selv og de rundt meg, sier hun. (nrk.no 15.3.2015).)

- Vitnepsykolog: – Inntil 12 prosent av anmeldelser er falske

Vitnepsykolog: – Inntil 12 prosent av anmeldelser er falske
nrk.no 16.5.2013
Vitneekspert Ellen Wessel sier at inntil 12 prosent av anmeldelsene i overgrepssaker er falske, men at det er vanskelig å skille mellom hvem som lyver og ikke.

Psykolog Ellen Wessel er forsvarets vitne i ankesaken mot Rune Øygard, men har ikke snakket med noen av aktørene i saken. Hun har likevel satt seg inn i saken gjennom å ha lest dommen fra tingretten, og ikke gjennom media. Hun snakket generelt om vitnepsykologi i retten i dag, og ikke om denne saken. (...)

– I utgangspunktet lyver vi ikke om overgrep, men det er noen som lyver. I studiene er det opptil 12 prosent av anmeldelsene som er falske. De fleste av disse kommer ikke fra barnet selv, men fra andre. Skilsmisser og barnefordelingssaker er eksempler på dette, sa Wessel.

På spørsmål fra aktor Thorbjørn Klundseter bekreftet Wessel at disse anmeldelsene ofte retter seg ofte mot far.

Wessel sier at falske anmeldelser forøvrig kan skyldes hevn, sjalusi, avvisning eller omsorgssvikt, og at det skjer impulsivt.

– Disse anmeldelsene trenger ikke å være rettet mot den som står bak omsorgssvikten, sa Wessel.

Vanskelig å skille løgn og sannhet
(...) – Vi lyver alle daglig. Allerede i fireårsalderen begynner vi med det. Vi er gode til å lyve, men ikke avsløre løgnen. Dette skyldes at vi tror at løgneren oppfører seg på bestemte måter som å flakke med øynene og er nervøse, sa Wessel.

– Folk som lyver oppfører seg ikke på spesielle måter.

– Sanne og usanne historier skiller seg heller ikke fra hverandre når det gjelder detaljer eller sammenheng over tid, sa hun. (...)

- Forskning: Barn er troverdige vitner - men husker ofte nye ting etter hvert

Forskning: Barn er troverdige vitner - men husker ofte nye ting etter hvert
aftenposten.no 18.12.2014
- Hvor sannferdig forteller barn om sterke, følelsesladede hendelser? Og husker de like godt hvis de må vente lenge på å forklare seg?

Ny forskning viser at barn i høy grad gjengir riktig informasjon om alvorlige ting de opplever. Men de fleste husker nye detaljer hver gang de blir intervjuet.

Forsker Gunn Astrid Baugerud var med barnevernet på omsorgsovertagelser der 37 barn ble hentet hjemme og etterpå plassert i beredskapshjem, fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon. Hun registrerte og noterte hva som skjedde underveis. En uke etterpå ble barna intervjuet av en annen person som ikke var til stede under omsorgsovertagelsen. Dermed kunne forskerne ved Enheten for kognitiv utviklingspsykolog ved Universitetet i Oslo sjekke hvor godt det barnet fortalte fra hendelsen stemte med det som faktisk hadde foregått. (…)

- Vi trenger Snowden og Assange

- Vi trenger Snowden og Assange
dn.no 5.5.2014
For meg er de moderne helter Eva Joly mener masseovervåkningen er like farlig som den store korrupsjonen. Nå jobber hun for å sette fri Wikileaksgrunnleggeren Julian Assange. (...)

(Anm: Sammenligner Edward Snowden med Quisling (vg.no 25.6.2014).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: – Alle som tror på demokrati bør takke Snowden. En av Edward Snowdens advokater, Patrick Toomey, mener at datateknikerens avsløringer ikke har fått nok anerkjennelse. (nrk.no 17.4.2015).)

(Anm: Snowden skuffet over den norske regjeringen. Her tar Edward Snowden imot den norske Ossietzky-prisen på et hotellrom i Moskva – i stedet for i en storslått seremoni i Oslo. – Jeg er skuffet over norske myndigheter, sier den berømte varsleren. Den noe reduserte seremonien fant sted i Moskva på fredag i forrige uke, på et hotellrom leid av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen – som står bak Ossietzky-prisen. (nrk.no 29.4.2017).)

– Spionsjefens løgn fikk meg til å gjøre det

– Spionsjefens løgn fikk meg til å gjøre det
digi.no 34.8.2014
Edward Snowden sier i et nytt intervju at usannheter fra USAs etterretningssjef James Clapper var det som gjorde at han valgte å lekke store mengder etterretningsinformasjon.

Edward Snowden, som i over ett år har levd i eksil i Russland, har latt seg intervjue av magasinet Wired.

I det flere sider lange intervjuet som ble publisert onsdag, forteller Snowden at han i flere år var kritisk til virksomheten som etterretningstjenesten NSA drev med. Snowden selv jobbet som kjent for NSA.

Men da den amerikanske etterretningssjefen James Clapper i mars 2013 i en høring i Kongressen sa at NSA ikke med vitende og vilje innhenter informasjon om millioner av amerikanske statsborgere, bestemte Snowden seg for å gå til aksjon.

LES OGSÅ: USAs spionsjef tatt i løgn

– Jeg mener å huske at jeg leste avisen påfølgende dag, snakket med kolleger og sa «kan du tro dette ...?».

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Derfor er sannheten så viktig

Derfor er sannheten så viktig
nrk.no 16.4.2014
«Konsekvensen av en uriktig anmeldelse kan blant annet være at en person uriktig blir pågrepet og varetektsfengslet», påpeker representanter for politiet i denne kronikken.

Politiet har plikt til å etterforske både det som taler til gunst og ugunst for den mistenkte i en voldtektssak, og rettssikkerheten må ivaretas i alle faser.

Både av hensyn til de som blir anmeldt for voldtekt og av hensyn til de fornærmede selv er det viktig at politiet får alle opplysninger av relevans, slik at rettssikkerheten ivaretas i alle faser.

Når politiet mottar opplysninger om en mulig voldtekt, enten i form av en anmeldelse eller på annen måte, har politiet en etterforskningsplikt til å undersøke dette nærmere. Fornærmedes forklaring i voldtektssaker er ofte helt avgjørende når bevisene skal vurderes. Det blir derfor av stor betydning at fornærmede snakker sant, og politiet vil av rettsikkerhetshensyn ettergå fornærmedes forklaring i detalj.

Det er et krav om nøytral og grundig etterforskning også av hensyn til den som blir mistenkt i en voldtektssak, fordi politiet har plikt til å etterforske både det som taler til gunst og ugunst for den mistenkte i saken.

LES OGSÅ: Seks personer som anmeldte voldtekt ble selv siktet (...)

(Anm: Forskere avdekker den perfekte unnskyldning. (…) Det var et tegn på en kritisk mangel på dømmekraft og en personlig fiasko for meg, som jeg – og jeg alene – er helt og fullstendig ansvarlig for.» Dette sa Bill Clinton til riksdekkende tv etter sex-skandalen med Monica Lewinsky i 1998. Og denne kanossagangen var ikke helt på jordet, hvis man skal tro en ny studie av kunsten å si unnskylde. (…) Unnskyld, men jeg tror du lyver!» En unnskyldning kan være på sin plass når du blir tatt i løgn. Og det er faktisk ikke så vanskelig å avsløre en løgner som man skulle tro. Du kan lese hvordan i denne artikkelen: Kroppen avslører løgn. (illvit.no 24.4.2016).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

O, din fandens ræglesmed!
LINN ULLMANN, PÅ EN SØNDAG
aftenposten.no 19.11.2006
BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? (...)

DEN DISTINGVERTE ELDRE herren, Harry G. Frankfurt, professor emeritus i moralfilosofi ved Princeton University, ble i en alder av 75 år plutselig en berømt bestselgende forfatter med den lille boken "On Bullshit". (...)

Professorens anliggende er, som tittelen antyder, å drøfte begrepet "bullshit": Hva det betyr, hvorfor det er så mye av det og på hvilken måte bullshit er noe annet enn løgn. (...)

Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. Det eneste bullshitteren er opptatt av, er hva han kan oppnå med å si det han sier. Resultatet av utsagnet er det eneste viktige. Det betyr at bullshit faktisk kan medføre riktighet, men ikke nødvendigvis - og det er heller ikke poenget.

"Bare denne manglende interessen for sannheten - denne likegyldigheten til hvordan ting virkelig er - dette anser jeg som bullshittens essens", skriver Frankfurt i boken. Han mener forøvrig at bullshit er en trussel mot hele vår sivilisasjon.

BULLSHIT ER IKKE noe nytt fenomen. Filosofen Sokrates advarte sterkt mot retorikerne, en form for bullshittere, fordi retorikeren forførte folket med velformulerte argumenter fremfor å gi dem Sannheten. (...)

(Anm: On Bullshit. Harry G. Frankfurt. ISBN: 0-691-12294-6. Winner of the 2005 Bestseller Awards, Philosophy Category, The Book Standard. - On Truth by Harry G. Frankfurt. amazon.com.)

(Anm: Kristian Gundersen: «Bullshit» er blitt et fagord, professor i biologi, Universitetet i Oslo. Det er kanskje betegnende for vår tid at forskere har måttet lansere «bullshit» som en fagterm. (…) Bullshit» ble introdusert som et filosofisk fagord av Harry Frankfurt. På norsk kan vi si drittprat. For Frankfurt er ikke drittprat det samme som løgn. For løgneren er sannheten viktig, og motivet for å lyve er å skjule en sannhet som er truende. For bullshitteren derimot spiller ikke sannheten noen rolle, han bare sier det som er gunstig for ham selv enten det er sant eller ikke. (aftenposten.no 13.2.2017).)

- Sannhetens verste fiende er ikke løgn - men bullshit

Nevrovrøvl i hjernens tid?
Lasse Pihlstrøm
dagensmedisin.no 16.4.2013
"Kjenn deg selv" lød inskripsjonen over inngangen til Apollon-tempelet i Delfi i antikkens Hellas. Det vitner om at mennesket til alle tider har hatt et grunnleggende behov for å søke innsikt i sin egen natur. I dag kan det se ut som om denne nysgjerrigheten særlig kanaliseres mot nevrovitenskap.

Vi lever nemlig i hjernens tid. Barack Obama lanserte forrige måned et program som skal bruke 100 millioner dollar i 2014, og mer i årene fremover, på kartlegging av hjernen. Prosjektet har blitt beskrevet som "det neste humane genom". Sammenligningen henspiller på ambisjoner, varighet, omfang og storslagen vitenskapelig patos i samme skala som ved kartleggingen av menneskets arvestoff, prestisjeprosjektet som ble ferdig i 2001. Tidligere i år ble det klart at også EU satser stort på hjernen. Et program som særlig vektlegger datamodeller og simulering av hjernen, ble valgt som et av to "flaggskipsprosjekter" og skal motta over en milliard euro i forskningsstøtte fra EU. (...)

Filosofen Harry Frankfurt har skrevet et filosofisk essay med tittelen On Bullshit. Bullshit, som kan være vanskelig å oversette til norsk, kjennetegnes ifølge Frankfurt ved at avsenderen ikke bryr seg om hvorvidt det han sier er sant eller ikke. Han vet det kanskje ikke selv engang, men tar seg uansett ikke tid til å undersøke nærmere. Intensjonen er nemlig ikke å formidle akkurat dette innholdet til mottakeren, men å bruke det for å hevde egne interesser. Form og presentasjon blir overordnet innhold, og bullshit danner dermed heller ikke noe fruktbart grunnlag for videre samtale eller diskusjon.

Den som er på vei til å trykke nok en overfladisk tekst med undertittel "slik virker hjernen din", burde kanskje vært minnet på Frankfurts hovedpoeng: Sannhetens verste fiende er ikke løgn - men bullshit. (...)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: I rettferdighetens navn! Er du en av dem som alltid har en bortforklaring når noe ikke går helt din vei? (aftenposten.no 9.5.2015).)

- Forskare: flere med lav IQ tror på tullprat (bullshit/pisspreik)

Forskare: fler med lågt IQ tror på struntprat
netdoktor.se 7.12.2015
Finns ett samband mellan låg intelligens och tron på struntprat? Det menar några forskare bakom en ny kanadensisk studie.

Det verkar som att världens cyniker kan få rätt. I alla fall om man ska tro nya forskningsresultat från University of Warerloo i Kanada. Här har forskare funnit att det finns samband mellan ett lågt IQ och tron på vaga livssanningar, eller "bullshit" som de själva väljer att kalla fenomenet, enligt den brittiska dagstidningen The Independence.

Studiens författare drar också slutsatsen att gruppen av människor som imponeras över, enligt forskarna själva, poänglösa påståenden även i högre utsträckning tror på övernaturliga fenomen och alternativmedicin. (…)

- Hardt ut mot NRK: – Fri fantasi fra ende til annen.

(Anm: Hardt ut mot NRK: – Fri fantasi fra ende til annen. NRKs storsatsing «Atlantic Crossing» får det glatte lag fra forfatter og kongebiograf Tor Bomann-Larsen. Søndag 25. oktober hadde NRKs store dramasatsning «Atlantic Crossing» premiere. Ifølge en pressemelding kanalen sendte ut i forkant av premieren er serien inspirerte av historien om kronprinsesse Märtha og hennes flukt til USA under 2. verdenskrig. (tv2.no 25.11.2020).)

- Under et falskt skinn av dokumentasjon. (- Skal man fylle åtte episoder med kronprinsesse Märtha og president Roosevelt, er jeg redd vi må ta avskjed med «trygg historisk grunn».)

(Anm: Tor Bomann-Larsen, forfatter. Under et falskt skinn av dokumentasjon. Skal man fylle åtte episoder med kronprinsesse Märtha og president Roosevelt, er jeg redd vi må ta avskjed med «trygg historisk grunn». NRKs dramasjef og de to manusforfatterne bak «Atlantic Crossing» forsøker å vri min kritikk av kronprinsesse Märthas internasjonale hovedrolle til å bli et spørsmål om maskulin eller feminin historiefortolkning. Til det vil jeg si: Skal noe fortolkes må man først ha de faktiske forhold plassert, med andre ord, et noenlunde korrekt og sannferdig kildegrunnlag. Kronprinsesse Märtha inntar en betydelig plass (også som politisk aktør) i mitt åtte binds verk om den norske kongefamilien. (nrk.no 20.11.2020).)

- Atlantic Crossing setter NRKs troverdighet på spill. (- Er det så farlig?)

(Anm: Ivo de Figueiredo, historiker og forfatter. Atlantic Crossing setter NRKs troverdighet på spill. Filmskaperne ender med å forsvare seg som amatørhistorikere, skriver Ivo de Figueiredo om kronprinsesse Märthas rolle. NRK burde være selve fyrtårnet når det gjelder å skille mellom sant og usant. (…) Fake history Ingenting nytt under filmlampene, altså. Med Atlantic Crossing har man imidlertid krysset grensen fra dårlig film til fake history, slik fagfolk som Tore Rem, Tom Kristiansen og Tor Bomann-Larsen har påpekt. For det seriens forsvarere glatt overser, er at dens skapere fortsetter å insistere på at seriens historiefortolkning er sann, eller i det minste like gyldig som historikernes. Som Ivar Køhn sier det på vegne av NRK: «Historien kan tolkes, og det er interessant å få inn andre perspektiv enn det som Bomann-Larsen representerer». Alle tolkninger er altså like gode, så lenge man tilbyr et «perspektiv». Slik demonstrerer Køhn at hans forståelse av historisk sannhet ikke ligger på et høyere nivå enn det som de siste fire årene har vært demonstrert fra en viss avtroppende amerikansk president. (…) Er det så farlig? Det samme gjelder Aftenpostens Frank Rossavik. Han spør om det er så farlig at usant presenteres som sant, så lenge vi lever i et demokrati der den frie debatten sørger for å sette ting på plass. Ja, hadde det bare vært så vel. (nrk.no 20.11.2020).)

- Professor i rettsodontologi Tore Solheim har skriftlig og muntlig hevdet at tannbittbeviset i Torgersen-saken er like sikkert som et DNA-bevis.

Justismord og rettsmedisinernes ansvarsfraskrivelse
S Eskeland
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:650 (26.3.2009)
I Tidsskriftet nr. 24/2008 hevder de tre rettsmedisinerne O.A. Haugen, L. Uhlin-Hansen og I. Morild at jeg driver et «korstog mot en konstruert virkelighet» siden jeg har fremholdt at rettsmedisinere må ta sin del av ansvaret for at det er skjedd altfor mange justismord i Norge (1).

Det er imidlertid et faktum at rettsmedisinere har medvirket til atskillige justismord ved at de har avgitt erklæringer til retten som i ettertid har vist seg ikke å være holdbare. En utbredt systemfeil er at rettsmedisinere altfor ofte har sluttet fra likhet mellom funn til at det er årsakssammenheng mellom dem. Tallrike eksempler på denne systemfeilen og andre feil som rettsmedisinere har begått i justismordsaker er dokumentert også for norske forhold (2, 3).

Det er dels de samme rettsmedisinere som opptrer i retten og som (i andre saker) er medlemmer av Den rettsmedisinske kommisjon. Systemfeilene blir bl.a. av den grunn ofte ikke avdekket av kommisjonen. I stedet blir de sementert. Da Den rettsmedisinske kommisjon vurderte tannbittbeviset i 2001, det som ble ansett som et 100 % sikkert bevis for at Torgersen var skyldig i det seksualdrapet han ble dømt for i 1958, uttalte de for eksempel: «Det bør utvises forsiktighet, og Domstolen bør ikke tillegge bittmerket stor bevisbyrde.» Konklusjonen er det rene sludder, fordi det ikke er mulig å trekke noen slutning fra det vi vet om likheter mellom Torgersens tenner og bittmerket til sannsynligheten for at Torgersen kan være biteren. Professor i rettsodontologi Tore Solheim har skriftlig og muntlig hevdet at tannbittbeviset i Torgersen-saken er like sikkert som et DNA-bevis. Hvorfor protesterer ikke rettsmedisinere på slik «sakkyndig» vranglære - i en drapssak? Nå er det offentlig kjent. Jeg er spent på om noen reagerer. (...)

(Anm: Arvestoffet vil avsløre stadig flere forbrytere. Personlighetstrekk som pedofili og psykopati kan trolig snart kartlegges med ny DNA-teknikk og benyttes ved etterforskning i saker med ukjent gjerningsmann. (…) Men dagens sensitive metoder byr også på utfordringer. Dette gjelder blant annet risikoen for såkalt sekundær overføring av DNA. Man vet at om person A håndhilser på person B, vil DNA fra person B kunne avsettes på for eksempel en kniv som person A bruker på et senere tidspunkt. (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: DNA kan ikke avdekke psykopati | Pål Grøndahl. Det vanligste er å se årsaker til psykiske lidelser som et samspill mellom arv og miljø. I en ellers spennende kronikk i Aftenposten mandag 5. januar om bruk av DNA-teknikk til bruk i etterforskning av straffesaker fremkom det følgende påstand: « I nær fremtid kan man sannsynligvis også påvise gener som er assosiert med personlighetstrekk som psykopati, pedofili, etc.». Dette er også ingressen til kronikken. (aftenposten.no 8.1.2016).)

(Anm: Is every human voice and fingerprint really unique? (…) Yet the reality is we have no idea whether either fingerprints or voices are unique at all. I don’t mean to say that it is impossible that each of us has a physical feature that is unique. The problem is that we have no way of knowing whether any of us has such a feature – far less that we all do. (theconversation.com 11.8.2016).)

(Anm: Kristin Halvorsen, leder, Bioteknologirådet. Audrun Utskarpen, fungerende direktør, Bioteknologirådet Det finnes ikke psykopat-gen. Det er fremdeles science fiction å bruke DNA-analyser for å finne ut av en ukjent gjerningsper-sons legning eller mentale helse – selv om man kan få motsatt inntrykk av å lese kronikken i Aftenposten 5. januar. (aftenposten.no 15.1.2016).)

- De senere årene har det blitt reist tvil ved hvor pålitelige bittbevis er. En forskningsrapport fra 2009 viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å matche bittmerker.

Drapsdømt løslatt etter 28 år
dagbladet.no 13.10.2015
Sentralt bevis ble underkjent. (…)

Steven Mark Chaney ble dømt til livstids fengsel etter at en tannlege fortalte retten at det bare var en milliondels sjanse for at noen andre enn Chaney kunne ha satt igjen bittmerket som ble funnet på ett av ofrene. Tannlegen sier nå at han tok feil. (…)

Minst ett jurymedlem sa etter rettssaken i 1989 at bittbeviset overbeviste henne om at Chaney var skyldig, til tross for at ni vitner sa de hadde vært sammen med ham den dagen drapene skjedde og at han ikke kunne ha vært på åstedet der ofrene ble drept.

De senere årene har det blitt reist tvil ved hvor pålitelige bittbevis er. En forskningsrapport fra 2009 viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å matche bittmerker. Den rettsmedisinske kommisjonen i Texas går nå gjennom saker der bittbevis har bidratt til domfellelse for se om det er grunnlag for å etterforske sakene nærmere. (NTB)

- Albert Einstein advarte mot «trolling» for over 100 år siden. (- Nett-troll er psykopater.)

Albert Einstein advarte mot «trolling» for over 100 år siden.
side3.no 14.12.2014
Les de offentliggjorte papirene.
Ifølge Urban Dictionary så vil trolling si å «være en drittsekk på internett – fordi du kan».

Men den samme typen oppførsel eksisterte lenge før internett. Et av de kuleste funnene blant Albert Einstein sine papirer, som akkurat har blitt samlet og offentliggjort, er et hjertefølt brev han skrev til den briljante Marie Curie, der han oppfordrer henne til å ignorere trollene.

Les også: Ti løgner du garantert ble fortalt på skolen

Han brukte riktignok ikke dette ordet. Vi liker Einsteins begrep enda bedre: reptiler.

Det var astrobiologen David Grinspoon som kom over brevet, og delte det på Twitter i helgen (via io9). Det er sendt fra Praha og er datert 23. november 1911 (i engelsk oversettelse): (…)
Vi prøver oss på vår egen oversettelse:

Høyt respekterte fru Curie,

Ikke le av meg fordi jeg skriver til deg uten noe fornuftig å si. Jeg er bare så rasende over den usle måten folk våger å befatte seg med deg på, at jeg er helt nødt til å få utløp for følelsene mine. Det skal sies at jeg er overbevist om at du forakter dette pakket, enten de servilt skjenker deg respekt eller prøver å slukke sin tørst for sensasjonalisme! Jeg ønsker å understreke hvor mye jeg beundrer ditt intellekt, din drivkraft, og din ærlighet, og at jeg anser meg selv heldig som fikk stifte ditt personlige bekjentskap i Brussel. Alle andre enn disse reptilene er så absolutt glad for at vi har slike personligheter blant oss som deg, og Langevin også – skikkelige folk som en føler seg privilegert som får være i kontakt med. Hvis pakket fortsetter å beskjeftige seg med deg, så bare dropp å lese det sludderet, og overlat det heller til reptilene det er laget for.

Med den mest vennskapelige hilsen til deg, Langevin, og Perrin – ærbødigst A. Einstein (…)

(Anm: - Nett-troll er psykopater. Personer som nyter å ødelegge debatter og provosere andre på nett, har sadistiske og psykopatiske trekk i det virkelig liv også, ifølge ny forskning. SADISTER: I en ny avhandling, som har fått navnet "Trolls just wanna have fun", legger ikke forskerne fingrene i mellom, men hevder det er en direkte forbindelse mellom trangen til å trolle og trangen til sadisme. (nettavisen.no 18.10.2015).)

(Anm: Internet Trolls Are Narcissists, Psychopaths, and Sadists. Trolls will lie, exaggerate, and offend to get a response. In this month's issue of Personality and Individual Differences, a study was published(link is external) that confirms what we all suspected: Internet trolls are horrible people. (psychologytoday.com 18.10.2015).)

(Anm: Trolls just want to have fun. Personality and Individual Differences. (…) Of all personality measures, sadism showed the most robust associations with trolling and, importantly, the relationship was specific to trolling behavior. Enjoyment of other online activities, such as chatting and debating, was unrelated to sadism. Thus cyber-trolling appears to be an Internet manifestation of everyday sadism. 2015; 67:97–102.)

- Kjersti Løken Stavrum mener samtidig imøtegåelse er forskjellen mellom journalistikk og trolling

Kjersti Løken Stavrum mener samtidig imøtegåelse er forskjellen mellom journalistikk og trolling
journalisten.no 4.7.2016
PFU-leder Alf Bjarne Johnsen og resten av PFU har felt 13 ganger for brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten i første halvår. Det er flere enn ved samme tid i fjor.

I alt kom det inn 245 klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i første halvår, det er i overkant av 5 prosent færre klager enn ved samme tid i fjor, viser tall fra Norsk Presseforbund. Av de innsendte klagene ble åtte av ti klager behandlet.

Hver femte behandlede klagene endte i fellelse eller kritikk. Mens nesten 15 prosent ble frifunnet av utvalget. Nesten halvparten (47 prosent) av klagene fikk forenklet behandling og frifunnet. Mens 17 prosent ble løst gjennom minnelig ordning eller at den ble trukket.

Ikke uventet troner brudd på punkt 4.14 på fellelsestronen. I alt har utvalget felt 13 ganger for brudd på god presseskikk som følge av manglende samtidig imøtegåelse. Det er en økning på 2 fellelser fra fjoråret. (…)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Forklaring: Hva er forskjellen mellom en psykopat og en sosiopat? (- De to begrepene er ofte blandet sammen. Sosiopat, psykopat - bare betegnelser for å beskrive en gal person, ikke sant?) (- L. Michael Tompkins, en psykolog ved Sacramento County Mental Health Treatment Center, fortalte WebMD at en psykopat ikke har samvittighet. En psykopat kan lyve, jukse, stjele, skade andre, og til og med drepe uten å føle noen moralske konsekvenser - selv om han eller hun kan late som.) (- Sosiopater har derimot en samvittighet, selv om den er svak. Selv om han eller hun kanskje vet at det å stjele dine penger, for eksempel, er feil, og kan til og med føle noe skyld eller anger, som i siste instans ikke vil stanse atferden.)

(Anm: Explainer: What’s the Difference Between a Psychopath and a Sociopath? The two terms are often confused. Sociopath, psychopath — just terms to describe a crazy person, right? Although they’re often confused or grouped together, “psychopath” and “sociopath” actually signify very different traits and behaviors in people. First off, one of the key differences between psychopaths and sociopaths is the existence of a conscience, or the voice inside of us that recognizes when we’re doing something wrong. SEE ALSO: Does Taking a Lot of Selfies Make You Psychopathic?L. Michael Tompkins, a psychologist at the Sacramento County Mental Health Treatment Center, told WebMD that a psychopath doesn’t have a conscience. A psychopath can lie, cheat, steal, harm others, and even kill without feeling any moral repercussions — although he or she may pretend to. According to Tompkins, psychopaths may observe others and try to act the way they do in order to avoid being “found out.” Sociopaths, on the other hand, do have a conscience, although it’s a weak one. While he or she may know that stealing your money, for example, is wrong, and even might feel some guilt or remorse, that ultimately won’t stop the behavior. (thescienceexplorer.com 10.3.2016).)

(Anm: Slik gjenkjenner du en sosiopat. Psykopat: En sosiopat er på langt nær så sjarmerende som en psykopat. Sosiopater er til gjengjeld kjennetegnet ved kort lunte og ekstrem utilregnelighet, og de har ofte verken jobb eller familie. (illvit.no 17.3.2016).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seriemordere har feil i hjernen. Psykopat: Forskere har ved hjelp av hjerneskanninger og andre studier funnet frem til en rekke indre faktorer som er felles for seriemordere. (…) En cocktail av en avvikende konstruksjon av hjernen, unormal hjerneaktivitet og ekstra kromosomer er tre av de markørene som forskere og leger kan se nærmere på når de i fremtiden skal fange en seriemorder. Det skriver Popular Science. (…) En annen forsker som har sett nærmere på seriemordere, er den kriminaltekniske psykiateren Helen Morrison. Hun mener at mordere i mange tilfeller lider av at de har et ekstra kromosom. (…) Kiehl kunne ut fra hjerneskanningene også se at psykopater har en mindre amygdala enn andre mennesker. Amygdala er et område i hjernens tinninglapp. Her håndterer hjernen både frykt og forsvar. (illvit.no 10.5.2016).)

- Meningen med sannhet

Pragmatism and The Meaning of Truth (1909) (Pragmatisme og meningen med sannhet)
William James
hup.harvard.edu (9.7.2009)
(...) I det øyeblikket pragmatikere stiller dette spørsmål, ser de svaret: Sanne ideer er de som vi kan oppta, godkjenne, bekrefte og verifisere. Feilaktige ideer er de vi ikke kan. (...) (The moment pragmatism asks this question, it sees the answer: True ideas are those that we can assimilate, validate, corroborate and verify. False ideas are those that we cannot.)

Men de fleste anti-pragmatiker-kritikere forstår ordet ”sannhet” som noe absolutt, og spiller ofte på lesernes villighet til å betrakte sine egne sannheter som de absolutte. (...) (But most anti-pragmatist critics take the word ’truth’ as something absolute, and easily play on their reader’s readiness to treat his own truths as the absolute ones.)

(Anm: William James; I filosofien var James en representant for pragmatisme og radikal empirisme, påvirket av Charles S. Peirce. Særlig kjent ble han for sin ofte misforståtte teori om den nære forbindelse mellom utsagns sannhet og deres nytteverdi, f.eks. ved formuleringer som «noe er sant så lenge det gagner oss å tro på det» fra The Meaning of Truth (1909). (...)

Blant øvrige verker bør nevnes The Will to Believe (1897), Pragmatism (1907), Some Problems of Philosophy (1911). Flere av hans arbeider er oversatt til dansk og svensk, på norsk foreligger i tillegg til den ovenfor nevnte også Sjælelære (1904). (Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: pragmatisme: (av pragmatisk), filosofisk retning, grunnlagt av den amerikanske filosofen Charles S. Peirce som i sin meningsteori hevdet at en setnings innhold er den praktiske forskjellen på dens sannhet og dens usannhet. Betegnelsen ble deretter overtatt av W. James, J. Dewey og F. C. S. Schiller hvor den generelt betegner det synspunkt at sannhet skal forstås i lys av nytte. Peirce betraktet dette som en vulgarisering av pragmatismen og omdøpte sin egen filosofi til pragmatisisme for å markere avstand til James. (...)

Pragmatismen avviser også at vår erkjennelse har noe absolutt sikkert grunnlag, og understreker at all viten er feilbarlig og reviderbar.

Utover på 1900-tallet har pragmatismen vunnet stor utbredelse, og betegner i dag et slikt mangfold av retninger at det er vanskelig å finne noen annen fellesnevner enn at praksis tillegges stor vekt. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: radikal – holdning. I politikk, religion, kunst o.l. betegnelse på en tilnærmingsmåte som krever grunnleggende og, som regel, raske endringer av etablerte forhold. En som er radikal, tenderer altså mot å være revolusjonær. Motsetningen til radikal er dermed konservativ, det å gå inn for en (i høyden) stykkevis og forsiktig endring, basert på det bestående. Uttrykket radikal(-isme) brukes imidlertid ofte på en nokså utvannet måte, nemlig om en oppfatning som innebærer litt raskere gradvis endring enn det konservative oppfatninger gjør. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Beklager nå at han løy i en kongresshøring

USAs spionsjef tatt i løgn
digi.no 4.7.2013
I HARDT VÆR: James Clapper, direktør for National Intelligence, en av USAs 16 kjente etteretningstjenester, beklager nå at han løy i en kongresshøring.
Beklager svaret han ga Kongressen.

Under en kongresshøring den 12. mars i år nektet den øverste lederen for amerikansk etterretning, James Clapper, for overvåkningen som senere ble avslørt av spionsiktede Edward Snowden.

Senator Ron Wyden fra Oregon hadde da stilt ham spørsmålet: Lagrer overhodet National Security Agency (NSA) noen som helst data om millioner eller hundrevis av millioner amerikanere?

– Nei sir. Ikke bevisst, svarte spionsjefen.

Da avsløringene om USAs massive overvåkning av telefon og internett kom tre måneder senere var det mange som ba ham gå av, ifølge Forbes.

Problemet er at Snowdens dokumenter avslørte at myndighetene, gjennom en hemmelig domstol, har hentet ut informasjon om all teletrafikk fra telefon- og bredbåndsgiganten Verizon.

Rettskjennelsen krevet at Verizon på daglig basis måtte utlevere alle teleforsamtaler de har i sitt system, både innenriks og mot utlandet.

Beklager tabben
En hardt presset Clapper har nå utstedt en offentlig unnskyldning. I brev sendt til lederen i Senatets etterretningskomité beklager han sine uriktige uttalelser.

Hele brevet kan du lese her (pdf) (...)

- Det er ikke lett å følge næringsministeren. Hun forteller en historie som hun ikke greier å sannsynliggjøre. (- Monica Mæland var ikke inhabil da hun ga partikollega Torild Widvey vervet som styreleder i Statskraft. Slik konkluderer lovavdelingen i justisdepartementet (- Avdelingen tror statsråden på hennes ord om at hun ikke er noen nær venn av Thorhild Widvey.)

Aftenposten mener: Mæland snubler i egne ben
Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorer. Gruppen Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen
aftenposten.no 6.8.2016
Næringsminister Monica Mæland var ikke inhabil da hun valgte sin partifelle Thorhild Widvey til ny styreleder i Statkraft. Vurderingen til Justisdepartementets lovavdeling er en viktig seier for Mæland.

Lovavdelingens svar: Mæland er ikke inhabil

Men kritikken om at utskiftingen av styreleder skjedde på en uryddig, politisert måte, står minst like sterkt som tidligere. (…)

Dessverre er det nå kommet til et nytt punkt: I forsøket på å forsvare seg bedriver næringsministeren skjønnmaling. Det oppstår faktisk tvil om hun snakker helt sannferdig på et viktig punkt. (…)

«Når jeg er innstilt»
Sms-ene fra april tyder på at Widvey var utpekt som styreleder nesten to måneder før hun ble intervjuet av Eierskapsavdelingen som en av flere mulige kandidater.

Widvey bruker i sin SMS bl.a. formuleringen «når jeg er innstilt».

Hun ber om fortgang når det gjelder formalitetene, fordi «jeg må være klar til å overta når GF (generalforsamlingen) er».

Mæland skriver i sitt SMS-svar at et notat skal oversendes Statsministerens kontor «for fullmakt – deretter kan vi gå i gang.»

Likevel benekter Mæland nå at Widvey hadde fått tilbud underhånden om å bli ny styreleder. Sms-ene skyldtes angivelig at Mæland bare hadde spurt Widvey om hun var villig til å bli «vurdert» som en «mulig kandidat».

Det er ikke lett å følge næringsministeren. Hun forteller en historie som hun ikke greier å sannsynliggjøre.

Derfor er denne saken ikke over for Monica Mæland. (…)

(Anm: 99.9% av de flinkeste folka jobber ikke for deg! (nrkbeta.no 1.6.2013).)

Ikke imponert over Mælands SMS-er: - Viser uryddig prosess
dagbladet.no 5.8.2016
Fortsatt spørsmål knyttet til Statskraft-saken mener Ap-topper.

(Dagbladet): Monica Mæland var ikke inhabil da hun ga partikollega Torild Widvey vervet som styreleder i Statskraft. Slik konkluderer lovavdelingen i justisdepartementet, kom det fram på en pressekonferanse i dag.

Samtidig la Mæland fram to SMS-er om ansettelsen som hun tidligere ikke har ønsket å legge fram.

Nestleder i Arbeiderpartiet (Ap) Hadia Tajik synes det er bra at spørsmålet om habilitet er avklart, men mener SMS-ene reiser nye spørsmål i saken.

Gjennom det som nå er offentliggjort har vi fått innsyn i det som framstår som en uryddig prosess knyttet til utnevnelsen av en ny styreformann, mener hun.

- I SMS-ene fra Widvey framgår det en klar forventning om at hun vil bli utnevnt, selv om det er to måneder til utnevnelsen formelt skjer. Blant annet står det ikke «hvis jeg blir utnevnt» det står «når», sier Tajik til Dagbladet.

Hun sier at man forventer en reell prosess når en så viktig rolle i et statlig selskap skal bekles.

Jeg vil råde statsråden til å avklare hva som har ligget i kontakten med Widvey i forkant som gjør at hun har en så klar forventning om å bli utnevnt, sier hun. (…)

(Anm: Kolberg: – Fortsatt uavklarte spørsmål rundt Widvey-utnevnelsen (dagsavisen.no 5.8.2016).)

(Anm: Klassisk partiutnevnelse. Næringsminister Monica Mæland (H) er frikjent av jussen, men dømmes av opposisjonen. (…) Reglene om habilitet for statsrådene er tøyelige som en strikk. Man er inhabil overfor familiemedlemmer og nære venner. Familiemedlemmer gir seg selv. Men hva som er nært vennskap definerer statsråden. Lovavdelingen er ingen domstol. Avdelingen tror statsråden på hennes ord om at hun ikke er noen nær venn av Thorhild Widvey. (dagsavisen.no 5.8.2016).)

(Anm: Urent mel i posen? Når Høyre insisterer på å hemmeligholde SMS-er mellom Monica Mæland og Thorhild Widvey, åpner de for spekulasjoner. (nrk.no 3.8.2016).)

(Anm: Mælands SMS-er til Widvey «forsvunnet» fra postjournalen. SMS-ene hvor næringsminister Monica Mæland (H) personlig saksbehandlet utnevnelsen av Thorhild Widvey er plutselig ikke journalført likevel. – Alvorlig, sier Martin Kolberg (Ap). (nrk.no 4.8.2016).)

(Anm: Graver seg ned i dumhet. Statsråd Monica Mæland tror hun kan komme unna åpenhet i utnevnelsen av partifelle Thorhild Widwey til styreleder i Statkraft. Det er en dårlig strategi. På noen punkter er politikere av alle avskygninger helt forutsigbare og deprimerende like. De liker ikke å bli sett i kortene når de har tatt kontroversielle avgjørelser. Når kravet om åpenhet og offentlighet kommer, skalker de lukene og sender sine informasjonsfolk og jurister for å bygge skott mot verden rundt seg. (dagbladet.no 3.8.2016).)

(Anm: Venner, vi? Neida. Joda. Litt så. Habilitetsreglene sier lite om hvor god en venn skal være for å farge tjenestemannens syn. Det byr på problemer. Venninner eller bekjente? Næringsminister Monica Mæland og tidligere kulturminister Thorhild Widvey. (dn.no 29.7.2016).)

- Tobakksindustrien dømt for løgn

Tobakksindustrien dømt for løgn
nrk.no 18.8.2006
Medlemmer av antitobakksgrupper demonstrerer utenfor Altrias årlige møte med aksjeeierne. Tobakkselskapet Phillip Morris er en del av Altria-gruppen.

Flere amerikanske tobakksselskaper ble torsdag dømt for å ha løyet i flere tiår om tobakkens helseskadelige virkninger.

Til tross for intern erkjennelse av dette faktum, har de tiltalte offentlig benektet, fordreid og redusert farene ved røyking i flere årtier, het det i kjennelsen, som er på 1.683 sider.

Selskapene ble dømt til å fjerne merkelapper som light, lavt tjæreinnhold og mild fra sigarettpakkene fra januar 2007. De må også rykke inn annonser i de store avisene og i nasjonale TV-kanaler for å rette opp den manglende informasjonen. (...)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Fortielse. Forbrytelse?

Fortielse. Forbrytelse?
Minileder
Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:257 (11.2.2014)
«Denne saken viser betydningen av informasjon til pasienter og helsepersonell. Det handler om muligheten til å nå ut med god informasjon til helsepersonell,» sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI) til Dagsnytt atten 31.1. 2014. Og hun fortsatte: «Det er faktisk ikke slik at Helsedirektoratet, departementet, Kunnskapsenteret eller SLV sitter med en kunnskapsbank om hvordan alle medikamentene vi har tilgjengelig skal brukes. Den kompetansen er det faktisk den farmasøytiske industrien som sitter med.» Så sant som det er sagt.

Ordene falt i en diskusjon om gabapentin, som noen migrenepasienter har fått fordi en publisert studie antydet en effekt. Problemet var bare at to andre studier legemiddelfirmaet hadde gjennomført, viste at medikamentet ikke hadde noen som helst effekt på migrene – og at det var betydelige bivirkninger. Disse resultatene ble ikke publisert. De ble kjent for offentligheten ene og alene fordi det ble krevd i en rettssak i USA. Så ja, den farmasøytiske industrien sitter med informasjonen. Hvorfor deler de den ikke? (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler.

(Anm: Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler. Bilder viser 100.000-vis av Volkswagen-biler som står dumpet på flere identiske dieselgate-gravplasser rundt om i USA. (dinside.no 21.7.2019).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

– Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

- Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate».

(Anm: Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate». En domstol i den tyske byen Braunschweig slår fast at det er tilstrekkelig bevis til at 73-åringen potensielt kan bli dømt for kommersiell og organisert svindel. Dermed er tiltalen mot ham godkjent og den tidligere toppsjefen må svare for seg i retten. Dato for rettssaken er ikke bestemt. (e24.no 11.9.2020).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra (Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt). BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig. (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Regjeringsadvokaten hevdet i retten at professor VAR DØD. (- Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder».)

Statsadvokat hevdet professor VAR DØD
VG 24.6.2003
I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Presidentskapet trakk omstridt styreleder-forslag. (- Det har vært en stri uke for stortingspresident Olemic Thommessen (H) og de fem andre medlemmene i presidentskapet på Stortinget.) (- Sist torsdag hadde presidentskapet nemlig bestemt seg for å foreslå lagdommer Therese Steen som ny styreleder i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).) (- Hun har i hele sin karriere, både i retten og som rådgiver ved Statsministerens kontor, stått frem som motstander av gjennomføring av internasjonale konvensjoner og kritiker mot individuelle klageordninger til FN-komiteer.)

(Anm: Presidentskapet trakk omstridt styreleder-forslag. Stortingets presidentskap publiserte et forslag om ny styreleder for Stortingets uavhengig organ for menneskerettigheter. Så trakk de det tilbake. Det har vært en stri uke for de stortingspresident Olemic Thommessen (H) og de fem andre medlemmene i presidentskapet på Stortinget. (…) Foreslo ny styreleder Men i forrige uke var det enda en sak som ikke gikk helt på skinner for presidentskapet på Stortinget. (…) Sist torsdag hadde presidentskapet nemlig bestemt seg for å foreslå lagdommer Therese Steen som ny styreleder i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Det omtalte Aftenposten i helgen. (…) Storm av protester Men da forslaget om ny styreleder nådde offentligheten, kom det kraftige reaksjoner. En av dem som reagerte, var jusprofessor Mads Andenæs: – Jeg fikk høre at Therese Steen allerede var valgt. Hun er en meget dyktig jurist som nå er lagdommer. Men hun har i hele sin karriere, både i retten og som rådgiver ved Statsministerens kontor, stått frem som motstander av gjennomføring av internasjonale konvensjoner og kritiker mot individuelle klageordninger til FN-komiteer. Det ville være uheldig for NIM å ha en styreleder som ville kunne komme på kant med sivilsamfunnet, sier jusprofessoren til VG. Andenæs forteller at han fredag i forrige uke tok kontakt med flere av organisasjonene som arbeider med menneskerettigheter, og med flere stortingsrepresentanter: – Jeg fikk inntrykk av at presidentskapet ikke hadde testet forslaget med flere av partigruppene. Men jeg er sikker på at andre reagerte som meg og tok kontakt inn mot Stortinget, sier Mads Andenæs. (vg.no 14.12.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. (- Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat.) (- I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.) (- Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang.) (- Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene.)

(Anm: Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil. Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (vg 24.6.2003).)

- Ny toppbyråkrat hos statsministeren: Henter leder for kommunikasjonskontroll. Den nye ekspedisjonssjefen ved Statsministerens kontor leder kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll.

(Anm: Ny toppbyråkrat hos statsministeren: Henter leder for kommunikasjonskontroll. Den nye ekspedisjonssjefen ved Statsministerens kontor leder kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Men Per Sandbergs kontroll over egen kommunikasjon vil hun ikke si noe om. (…) Lagdommeren fra Oslo ble utnevnt i statsråd fredag. Hun skal overta ledelsen av administrativ og konstitusjonell avdeling ved SMK etter Heidi Heggenes som er ny departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet. - Jeg søkte på jobben og fikk den. Det er jeg veldig glad for, sier Steen. (…) Lang erfaring Therese Steen er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo i 1997. Hun har siden 2016 vært lagdommer i Borgarting lagmannsrett og har tidligere lang erfaring som advokat hos Regjeringsadvokaten. Statsministerens kontor kjenner hun også godt fra innsiden, etter å jobbet på innenriksavdelingen fra 2007 til 2016. - Statsministerens kontor får en dyktig ekspedisjonssjef i Therese Steen. Hun har bred juridisk bakgrunn og forståelse for norsk forvaltning, sier Trude Måseide, kommunikasjonssjef ved SMK, til Dagbladet. (dagbladet.no 10.8.2018).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

- Lykkepillebakrus for professor.

Lykkepillebakrus for professor
Dagbladet 12.11.2003
- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg.

Weisæth opplyste da saken startet i lagmannsretten at han på det tidspunkt ikke hadde noen økonomisk interessekonflikt knyttet til legemiddelindustrien.

Foredro om lykkepille
Først etter rettssaken kom det fram at Weisæth har holdt til sammen tolv foredrag på ti år, flesteparten av dem i 2001 etter at han ble oppnevnt som sakkyndig i saken: Tre av dem for produsenten av Seroxat, som er det legemiddelet søksmålet omfatter, og fem foredrag for legemiddelfirmaet Pfizer.

Totalt i 2001 oppgir Weisæth å ha fått 50 000 kroner i honorarer.

- Burde jeg på denne bakgrunnen ha sagt nei til å være sakkyndig? Jeg synes ikke det, men jeg burde i retten ha bedt om tid til å finne ut av antallet og innholdet i oppdragene mine. Jeg ser at dette kan oppfattes som uheldig, sier Weisæth, som i lagmannsretten opplyste at han har vært redaktør for en bokutgivelse som lykkepilleprodusenten Pfizer støttet ved å kjøpe opp 2000 eksemplarer.

Sponset
Professoren i katastrofepsykiatri er også medlem i Norsk psykiatrisk forening (NPF) og har i flere år hatt en sentral posisjon i nevnte forening. Weisæth ledet i flere år utvalget for forebyggende psykiatri. Av foreningens program, årsrapporter og årsmeldinger framkommer det at legemiddelfirmaene Pfizer og GlaxoSmithKline, som er de to store antidepressivprodusentene, har sponset ledelsen og medlemmer i ulike sammenhenger.

Pfizer og GlaxoSmithKline finansierer og driver også NPFs hjemmeside.

- Det er klart at dette ikke er heldig, sier Weisæth.

- Et omfattende problem
Leder av Legeforeningens etikkutvalg, Reidun Førde, sier at både leger og legemiddelindustri har et stort opprydningsarbeid å gjøre.

- Vi kan godt føle at vi er upåvirket av et slikt samvirke. Det er likevel umulig å få forståelse for dette blant folk flest. En biter ikke den hånda som mater en, sier Førde, som ikke vil uttale seg om denne enkeltsaken, men understreker at det ikke er noe nytt problem. - Vi har våre i våre etiske regler skjerpet ordlyden i paragrafen, der det heter:

"En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til legens faglige vurderinger svekkes."

Det er den enkelte leges plikt å vurdere sin habilitet sier Førde. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (- Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar.)

(Anm: Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (…) Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar. (…) Sollys sies å være det beste av desinfeksjonsmidler... (The Physician Payments Sunshine Act: Implications and Predictions. (…) It now includes payment information from over 2000 companies that have made ~ 40 million payments to over 900 000 physicians for a total of nearly 25 billion dollars. Brandeis, who famously wrote, “Sunlight is said to be the best of disinfectants… Pediatrics 2018 (January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Money Talks (- Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet.)

Money talks: neural substrate of modulation of fairness by monetary incentives (Money Talks: nevralt substrat for modulering av rettferdighet på økonomiske insentiver)
Front. Behav. Neurosci. 2014 (05 May 2014)
Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet. Spesifikt har avviket fra et rettferdig (fair) retningsgivende valg blitt registrert når det foreligger et høyt pengeinsitament. Den underliggende nevrale mekanismen bak dette avviket fra de rettferdige relaterte retningsgivende valg er ennå ikke klarlagt. For å svare på dette spørsmålet har vi ved hjelp av funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI) og Ultimatum Game (UG) paradigmet der rettferdighet og et foreslått pengebeløp ble variert. Vi fant bevis for en betydelig modulering av det foreslåtte beløpet på rettferdighet i høyre lateral prefrontal cortex (PFC) og de bilaterale insulare cortices. I tillegg viste de insulare regioner dissosierbare modulasjonsmønstre. Inter-individuelle forskjeller i modulasjonseffekter i venstre inferior frontal gyrus (IFG) stod for inter-individuelle forskjeller i atferdsmoduleffekt målt ved avvisningsraten, som støtter konseptet at PFC spiller en avgjørende rolle i det å gjøre rettferdighetrelaterte normative beslutninger i et sosial samspill. Våre funn gir nevrale bevis for modulering av rettferdighet av økonomiske insentiver så vel som oversikt over inter-individuelle forskjeller. (A unique feature of the human species is compliance with social norms, e.g., fairness, even though this normative decision means curbing self-interest. However, sometimes people prefer to pursue wealth at the expense of moral goodness. Specifically, deviations from a fairness-related normative choice have been observed in the presence of a high monetary incentive. The neural mechanism underlying this deviation from the fairness-related normative choice has yet to be determined. In order to address this issue, using functional magnetic resonance imaging we employed an ultimatum game (UG) paradigm in which fairness and a proposed monetary amount were orthogonally varied. We found evidence for a significant modulation by the proposed amount on fairness in the right lateral prefrontal cortex (PFC) and the bilateral insular cortices. Additionally, the insular subregions showed dissociable modulation patterns. Inter-individual differences in the modulation effects in the left inferior frontal gyrus (IFG) accounted for inter-individual differences in the behavioral modulation effect as measured by the rejection rate, supporting the concept that the PFC plays a critical role in making fairness-related normative decisions in a social interaction condition. Our findings provide neural evidence for the modulation of fairness by monetary incentives as well as accounting for inter-individual differences.)

"For å komme i denne misunte situasjon forlater ofte lykkekandidatene dydens smale sti; ulykkeligvis, til fordel for veien hvor det ene har lett for å føre til det andre, noen ganger går den i stikk motsatte retning." (...) (“To attain to this envied situation, the candidates for fortune too frequently abandon the paths of virtue; for unhappily, the road which leads to the one, and that which leads to the other, lie sometimes in very opposite direction.”) — Adam Smith: Moralske følelser (...) (—Adam Smith: The theory of moral sentiments)

(Anm: Ultimatum game (en.wikipedia.org).)

(Anm: Adam Smith (no.wikipedia.org).)

(Anm: Moralske følelser (akademika.no).)

(Anm: Funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI; Functional magnetic resonance imaging) (no.wikipedia.org).)

- Kunstig skjønn farlig presist. (- Når forsvareren forsøker å få innsikt i algoritmens begrunnelse, får han avslag. Algoritmen er nemlig en forretningshemmelighet.)

Kunstig skjønn farlig presist.
aftenposten.no 6.8.2016
De første dommene hvor forbryteren fikk ekstra lang straff på grunn av synsing fra en datamaskin, er en realitet. Utrolig nok kan det ligge treffsikkert skjønn bak.

Science fiction-filmen Minority Report fra (2002): En kunstig intelligens mener å vite på forhånd at en politimann (spilt av Tom Cruise) kommer til å begå et drap – i 2056. Systemet har aldri tatt feil før. Så da må det vel være riktig?

Virkeligheten slik den faktisk ble: En dommer i Wisconsin dømmer i 2013 Eric Loomis til seks års fengsel for å stikke av fra politiet og kjøre en bil uten eierens tillatelse – en ganske bagatellmessig forbrytelse. En hemmelig algoritme, i realiteten en datamaskin med en form for kunstig intelligens, mener nemlig å vite at Loomis har høy gjentakelsesfare.

Når forsvareren forsøker å få innsikt i algoritmens begrunnelse, får han avslag. Algoritmen er nemlig en forretningshemmelighet. Dessuten er den bare et av flere argumenter dommeren har vurdert. Ikke så rart, kanskje, at forsvareren anket saken til høyesterett, for å få vurdert om den strider med grunnlovens rett til rettferdig rettergang. Nå i sommer har høyesterett kommet til at det ikke bryter med grunnloven dersom dommeren lytter til algoritmen, og det er heller ikke grunnlag for å gi innsikt i begrunnelsen. (…)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Lundbeck eller EU-Kommissionen lyver

Lundbeck eller EU-Kommissionen lyver
medwatch.dk 23.9.2013
Lundbeck fik for nylig en rekordstor bøde på 700 mio. kr. af EU-Kommissionen for at have overtrådt de konkurrenceretlige regler. Begge parter anklager hinanden for at lyve om centrale, interne dokumenter.

Interne dokumenter fra Lundbeck, der refererer til ”a pile of $$$” og ”club”, står centralt i sagen om, hvorvidt Lundbeck har foretaget sig noget ulovligt i forsøget på at undgå krænkelse af afgørende og gyldige patenter for år tilbage. (...)

EU-Kommissionen fastholder dog, at dokumenterne er en del af en større sammenhæng og siger dermed også, at Lundbeck lyver. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler.

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

– Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

- Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate».

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Morderen som bare var en løgner

Morderen som bare var en løgner
Pål Grøndahl rettspsykolog og forsker, Ulf Stridbeck professor, dr.juris.
aftenposten.no 6.8.2013
Thomas Quick likte all oppmerksomheten som fulgte i kjølvannet av tilståelsene, skriver kronikkforfatterne.

Thomas Quick. Alt som kunne gå galt, gikk galt. Like fullt er det mye å lære av denne saken. Ikke minst hvor viktig det er å overholde prinsippet om å la tvilen komme tiltalte til gode.

31. juli 2013 kommer til å gå inn i rettshistorien som en merkedag. Da ble den siste av åtte gjenopptagelsesbegjæringer fra Sture Bergwall/Thomas Quick avsluttet ved at svensk påtalemyndighet henla tiltalebeslutningen i den siste drapssaken. Dermed er den største rettsskandalen i Nordens historie avsluttet strafferettslig sett. Den svenske riksadvokaten har oppsummert Quick-saken som «ett stort misslyckande för rättsväsendet».

Han ble kalt «monsteret Thomas Quick»: mannen som hadde tilstått et 30-talls drap og blitt dømt for åtte av dem. Nå er tilståelsene trukket, og han er renvasket. Feil ble begått av helsevesen, politi og domstoler. Hvordan kunne det skje, og hvilken lærdom er det mulig å trekke av saken? (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: New DNA technique means pointing the finger at the right identical twin just got easier (theconversation.com 2.4.2015).)

(Anm: Får rapport om Quick-gransking. En arbeidsgruppe har forsøkt å finne ut hvordan Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, kunne bli dømt for drap han senere ble frikjent for. I dag mottar Riksadvokaten en rapport om norske myndigheters innsats. (nrk.no 15.10.2015).)

(Anm: Mener etterforskerne så bort fra tidligere bevis. Arbeidsgruppen som har gransket norsk politi og påtalemyndigheters arbeid i sakene mot Sture Bergwall, også kjent som Thomas Quick, mener de ikke var kritiske nok, overså flere beviser og ble farget av den svenske etterforskningen. (nrk.no 15.10.2015).)

(Anm: Ny rapport: Norsk politi var ikke kritisk nok i Quick-sakene. (…) Fungerende riksadvokat Knut Erik Sæther mottok rapporten klokken 12 i dag. Arbeidsgruppen konkluderer med at norsk politi og påtalemyndighet ikke var kritiske nok i etterforskningen av Sture Bergwall. (…)Gruppen har også gitt en vurdering av om politi og påtalemyndighet i Norge var kritiske nok til etterforskningen og de tilståelse Berwall kom med. En granskingskommisjon i Sverige har kommet med sterk kritikk av politi, påtalemyndighet, helsevesenet og av domstolene. (aftenposten.no 15.10.2015).)

- Færre tilstår kriminelle handlinger

Færre tilstår kriminelle handlinger
vg.no 6.2.2014
TILTALEBOKSEN: En tilståelse, som fra denne tiltaleboksen i Oslo tinghus, innebærer redusert straff.

Trenden er klar: Stadig færre tilstår kriminelle handlinger. Mens 14641 personer fikk tilståelsesdommer i 2006, var tallet redusert med nesten 3000 i fjor - til 11762.

Domstoladministrasjonen (DA) sier at dette er en uønsket utvikling.

- Vi mener at både påtalemyndighet og forsvarere i større grad burde arbeide for å få opp andelen tilståelsessaker, sier direktør Sven Marius Urke.

Førstestatsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten har denne mulige forklaringen på nedgangen: (...)

Frode Sulland sier at Forsvarergruppen også ønsker at flest mulig saker kan gå som tilståelsessaker når vilkårene er til stede.

- En slik forenklet behandling er en fordel for alle parter - også for den siktede som får lagt saken bak seg og får redusert straffen.

Sakene som aldri dør
Færre rammes av kriminalitet
16 prosent flere ran i 2013
Uenighet i Høyesterett: Landets fremste jurister oftest uenige om sedelighet (...)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Er det mulig å lyve i en politisk kampanje der det er ingen forventninger om sannhet?

Faktasjekkere om debatten: Romney pyntet mest på sannheten
aftenposten.no 18.10.2012
Flere nettaviser har faktasjekket uttalelsene til Romney og Obama under debatten. Sannheten er til å pyntes på, ser det ut til. (...)

Speech, Lies and Apathy (Språk, løgn og apati)
opinionator.blogs.nytimes.com 30.8.2012
The Stone er et forum for moderne filosofer om både tidsriktige og tidløse saker. (The Stone is a forum for contemporary philosophers on issues both timely and timeless.)

Vi er alle kjent med "fakta-sjekkere" i presidentkampanjen. Stolt av å være en del av den fjerde statsmakt avslører og formidler disse velmenende nerder de ulike kandidaters påstander, og avgjør hvilke som er troverdige. Men hva om disse anstrengelsene er forgjeves? Og hva hvis kampanjene selv ikke er å bebreide? Er det mulig at vi alle er skurker som legitimerer denne "sannhet"-kulturen på den politiske scenen? (We are all familiar with the “fact checkers” of the presidential campaign. Proud to be part of the fourth estate, these well-intentioned wonks uncover and unpack the various claims made by candidates, determining their veracity. But what if these efforts are in vain? And what if the campaigns themselves are not to be blamed? Is it possible that we are all culprits perpetuating this culture of “truthiness” on the political stage?)

Er det mulig å lyve i en politisk kampanje der det er ingen forventninger om sannhet? (...) (Is it possible to lie in a political campaign where there is no expectation of truth?)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Slik avsløres valgkampbløffene i USA

Slik avsløres valgkampbløffene i USA
tv2.no 9.9.2012
Den amerikanske valgkampen er kjent for overdrevne uttalelser og glossy reklamer. Det vil proffe faktasjekkere gjøre noe med.

Halvsannheter, kreative omformuleringer eller løgner. Valgkampvideo, diskusjoner, debatt, taler og regelrett krangel.

Vil ikke si hvem som lyver mest
Det kan være vanskelig å se forbi glansbildene og tolke argumentene for den gjennomsnittlige amerikaner, derfor er den uavhengige organisasjonen FactCheck.org blitt en viktig ressurs for valgklare amerikanere.

– Det er mange misledende uttalelser der ute, sier Lori Roberson som jobber som faktasjekker. Hun vil ikke kalle valgkamputtalelsene løgner, men jobber aktivt for å gi folk den hele og fulle sannhet. (...)

Rykteflom på nett
Organisasjonen forsøker også å stoppe rykteflom som lett oppstår på internett. Sosiale medier som Facebook og Twitter sprer påstander om kandidatene og kandidatenes politiske ståsted og historie som er regelrett feil.

Et rykte som har oppstått er at Obama har plan om å gi fra seg øygrupper i Alaska til Russland. Faktasjekkerne opplyser på nettsiden at øygruppen det er snakk om aldri har vært amerikansk, og at den geografisk ligger mye nærmere Sibir, enn Alaska.

Ellers dreier mange av påstandene seg om våpenkontroll, etniske spesialregler og hemmeligstempling av dokumenter. (...)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Paul Ryan indrømmer maraton-løgn

Paul Ryan indrømmer maraton-løgn
bt.dk 2.9.2012
Republikanernes vicepræsidentkandidat har ikke løbet et maraton på mindre end tre timer, som han først sagde.

USA: Republikanernes vicepræsidentkandidat, Paul Ryan, indrømmer, at han ikke har løbet et maraton på mindre end tre timer, som han ellers sagde i et radio-interview i sidste uge.

- Jeg løb på to timer og nogen og halvtreds, sagde han og tilføjede, at han ikke længere løber maratoner på grund af rygproblemer.

Men nu siger Ryan i et interview med magasinet Runner’s World, at han kun har løbet ét maraton - 1990 Grandma’s Marathon i Duluth i Minnesota - og at det tog mere end fire timer for ham at gennemføre. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Truth Teller (- En automatisk faktasjekk av politiske taler i tilnærmet sanntid)

Robotreporterne kommer
nrkbeta.no 3.6.2013
Terminator er omskolert. Nå vil han angripe samfunnsstrukturene med kritisk journalistikk. (...)

Politikk under lupen
Tidligere i år lanserte Washington Post tjenesten Truth Teller. Gjennom en egenutviklet tale-til-tekst-programvare hentes uttalelser ut og analyseres opp mot eksisterende databaser med fakta. Resultatet er en automatisk faktasjekk av politiske taler i tilnærmet sanntid. Her kan du se deres egen presentasjon av tjenesten: (...)

(Anm: Donald Trumps taler domineres av politisk svada og løgn | Eirik Løkke, rådgiver, Civita. Samtidig betyr sannheten betyr stadig mindre for velgerne. En viktig forutsetning for et velfungerende demokrati er nødvendig respekt for sannheten, av tidligere senator Daniel Patrick Moynihan formulert som «Everyone is entitled to his own opinion, but not his own facts.» Det betyr ikke at alle trenger å være enig om hva som er sant, men det fordrer at søken etter sannhet er en essensiell komponent i ethvert liberalt demokrati. Det er ikke uten grunn at det første som utfordres i autoritære stater er nettopp sannheten. (aftenposten.no 17.3.2016).)

(Anm: Løgn, løgn, løgn. Derfor slipper de unna med alle usannhetene. Hillary og Donald lyver ikke like mye, og på ulike måter. Det spiller liten rolle for velgerne. Usannheter har jo alltid vært tilstede i amerikansk politikk, men i år har fakta regelrett blitt kastet på bålet. Nettsiden Politifact har vurdert 314 av Trumps uttalelser og 285 av Clintons utsagn. Trumps utspill er sanne, eller for det meste sanne, 15% av tiden, mens resten vipper mellom halvsannheter til regelrette løgner. Clinton holder seg til hele, eller mesteparten av sannheten, halvparten av gangene. (tv2.no 31.10.2016).)

- De senere valgene har flere redaksjoner latt seg inspirere av amerikansk valgkamp

Faktafeil observert. Send flere pekefingre.
morgenbladet.no 30.8.2013
PÅSTAND: «Velgerne er opptatt av fakta i valgkampen.»

BAKGRUNN: De senere valgene har flere redaksjoner latt seg inspirere av amerikansk valgkamp, der en hel skokk av tenketanker og organisasjoner bedriver faktasjekking av hvert eneste tall eller faktum i taler og debatter.

VURDERING: Faktasjekking har for alvor gjort sitt inntog i norsk valgkamp.

Når Ap-politikeren sier at norske tiåringer er «best i Norden», korrigerer faktasjekkeren: Nei, de har bare delt førsteplass. Våger en annen politiker seg til å si at norsk ungdomsledighet er «lavest i verden», griper faktasjekken inn: nei, vi er nummer tre. Eller tretten. Alt avhengig av hvordan man måler.

Journalister skal sjekke om terrenget stemmer med landskapet politikeren maner frem med sin retoriske pensel. Politikere skal avkreves dekning for det de sier. Når Carl I. Hagen brukte et forfalsket trusselbrev til å mane til kamp mot innvandrere fra muslimske land, beredet han grunnen for en hel politisk bevegelse på falsk grunnlag.

Men som oftest er det ikke konkrete faktoider som utgjør strukturen i argumentet. Carl I. Hagen har gjentatt suksessen med å male islam-fanden på veggen, helt uten forfalskede brev. Om norske elevers skår bare er bedre eller også er statistisk signifikant bedre enn finske, er neppe avgjørende for hva folk tenker om skolen. (...)

- Løgn, løgn og atter løgn: Her avsløres Donald Trump

Fant 31 løgner fra Donald Trump - på én uke’
dagbladet.no 25.9.2016
Løgn, løgn og atter løgn: Her avsløres Donald Trump

En rekke påstander om Clinton, innvandring og politiske motstandere er feil.

NEW YORK (Dagbladet): Donald Trump er gjentatte ganger beskyldt for å fare med usannheter, overdrivelser og løgn i sin politiske kampanje.

Hans egne tilhengere forsvarer gjerne sin presidentkandidat ved å si at han «sier ting som de er», og beskylder ofte politikerne i Washington, D.C. for å gjøre det motsatte.

Mandag møtes Trump og Hillary Clinton for første gang til dyst, i den første av i alt tre tv-sendte debatter mellom de to rivalene. Som en opptrapping til debatten har New York Times ettergått alle Trumps utspill fra 15. til 21. september.

I alt er det avdekket 31 tilfeller av løgn, usannheter eller bevisst upresis bruk av fakta fra republikaneren. (…)

- Når ryktet går

Når ryktet går
ukeavisenledelse.no 20.8.2011
Noen av påstandene om Apple-sjef Steve Jobs helsetilstand har bare vært rykter, men de har likevel ført til store tap i markedsverdi.

Etter hvert som et usant rykte vandrer fra person til person, forsvinner gjerne tvilen.

Apple-sjef Steve Jobs sykdom har vært et tilbakevendende tema i internasjonal presse. Noen av påstandene om hans helsetilstand, har bare vært rykter, men de har likevel ført til store tap i markedsverdi.

Ryktene er med andre ord blitt oppfattet som sanne.

Forskere fra Kellogg School Management har sett nærmere på hva det er som skjer når rykter blir oppfattet som sannheter, og konkluderer med at dette skjer fordi folk ikke tar forbehold om at de ikke er sikre på sannhetsgehalten i rykter når de snakker sammen.

I studiene av ryktespredningen, gjorde forskerne flere eksperimenter, skriver Management Issues. I ett av dem fikk den første personen høre et rykte om at en hamburgerkjede brukte ormekjøtt i hamburgerne sine. Denne personen fikk imidlertid vite at opphavspersonen var veldig usikker på om ryktet kunne stemme. Etter hvert som ryktet gikk videre fra person til person, forsvant imidlertid tvilen. Til slutt trodde folk det var fakta.

Den beste måten å bekjempe falske rykter på, er ifølge forskerne å spørre kundene om hvor de har hørt ryktet og om kilden var til å stole på. (...)

(Anm: Heard it through the grapevine (Hørte det gjennom jungeltelegrafen) (management-issues.com 2.8.2011).)

- Psst, har du hørt det?

Psst, har du hørt det?
Lucy Kellaway - kommentator i Financial Times
aftenposten.no 6.3.2014
Ny forskning: Sladder er spesielt viktig i kontormiljøer. Det hjelper oss å vite hvem vi bør unngå, binder folk sammen og forsterker bedriftskulturen. (...)

Sladder er en av disse sjeldne små syndige gleder hvor fornøyelsen veier mer enn skyldfølelsen. Skaden som rammer offeret er vanligvis uvesentlig, mens fornøyelsen og samfølelsen mellom skravlebøttene er betydelig, skriver Lucy Kellaway. (...)

«Denne sladderen tilhører fortiden. Det var en ubetydelighet. Den var ganske enkelt uten betydning for noe som helst.» (...)

For et par uker siden traff jeg tilfeldigvis en mann jeg hadde jobbet sammen med. Vi småpratet litt om folk vi kjente i journalistikken, og jeg kunne røpe at den og den nettopp forlatt kona og hadde flyttet inn hos en underordnet.

Min ekskollega snurpet sammen munnen: – Jeg farer ikke med sladder, sa han.

Innbilsk narr
I omtrent to sekunder følte jeg meg skamfull, men så ble jeg i stedet ergerlig på ham. Hvilken innbilsk narr. Hvordan kan du være tidligere journalist og ikke
drive med sladder?

Sladder har et dårlig rykte. Oxfordordboken definerer det foraktelig som utvungen samtale (...) om andre folk, karakteristisk nok som inneholder detaljer som ikke er bekreftet eller sanne.

Fornøyelig
Likevel har det alltid slått meg at sladder er en av disse sjeldne små syndige gleder hvor fornøyelsen veier mer enn skyldfølelsen. Skaden som rammer offeret er vanligvis uvesentlig, mens fornøyelsen og samfølelsen mellom skravlebøttene er betydelig.

Ny forskning fra Stanford University, publisert i Psychological Science, viser imidlertid at jeg ikke har gjort noen skade med min sladder, men tvert om gjort
verden til et bedre sted å være. (...)

- Sladder slår sandheten

Sladder slår sandheden
business.dk 16.10.2007
"Har du hørt at ..." Sætninger som denne er mere magtfulde, end man skulle tro. En ny undersøgelse peger endda på, at folk har tilbøjelighed til at tro mere på sladder end facts. (...)

Ved et simpelt forsøg har forskere ved Max Planck-instituttet påvist, at testdeltagere tog beslutninger, der var baseret på sladder, på trods af at testdeltagerne vidste bedre. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hvordan avsløre løgn?

Du kan avsløres på et blunk!
dagbladet.no 23.3.2014
Amerikanske forskere mener nå å ha funnet ut hva du egentlig mener når du sperrer opp øynene.

SETT PÅ MAKEN: Amerikanske forskere ved Cornell University i New York og Toronto University mener nå å ha funnet ut hva du egentlig mener når du sperrer opp øynene. Video: Cornell University (Dagbladet): Det velrenommerte tidsskriftet Psychological Science publiserer i mars-nummeret funn fra forskere ved Cornell University i New York og Toronto University som ser på hvilke signaler vi mennesker sender ut når vi åpner opp øynene på vårt videste, og når vi kniper dem igjen.

- Vanligvis har vi trodd at vi uttrykker oss for å kommunisere med andre. Men vi lurte på om det var en annen grunn, sier professor Adam Anderson til Cornell Universitys egen hjemmeside.

- Vi testet en annen idé. Det at det ikke var for å kommunisere, men hvordan en person oppfatter omgivelsene, mener Anderson, som er professor i utviklingslære og hovedmannen bak forskningsprosjektet.

Øke synsfeltet
Spørsmålet de har stilt seg, er hvorfor du sperrer opp øynene når du er redd. Og hvorfor du kniper øynene igjen når du føler avsky. Konklusjonen er nettopp at disse øyebevegelsene er uttrykk for hvordan en føler seg - og ikke kommunikasjonssignal til omverdenen, skriver Los Angeles Times. Og at mennesker benytter det som en slags overlevelsesteknikk.

• Når en sperrer opp øynene - slik en gjør når en blir redd - er det for å slippe inn mer lys, som igjen øker synsfeltet, slik at du kan identifisere faren.

• Mens når en kniper igjen i avsky, eller fordi noe er ubehagelig, så er det for å hindre lyset i å komme inn og øke fokuset på å identifisere grunnen til at en har det ubehagelig. (...)

(Anm: Skannere avslører løgnen din. Hjernen: Med avanserte hjerneskanninger kan forskerne nå skille løgn fra sannhet. Hjernen bruker nemlig ekstra energi i bestemte områder når vi slår en plate. (…) I USA tilbyr firmaet NoLieMRI f.eks. å avsløre løgn med hjerneskanninger – såkalt fMR-skanninger. Kundene er oftest de anklagede, for eksempel ektefeller som vil bevise sin uskyld i utroskapssaker. (illvit.no 19.2.2016).)

- Joda, du lyver da litt du også!

Joda, du lyver da litt du også!
aftenposten 21.10.2005
Hvis du i løpet av dagen snakker med personer sammenhengende i fire-fem minutter eller mer, kan det faktisk være fare for at du har løyet om noe - uten at den du snakket med merket det. (...)

Fordømmelse og smøremekanisme.
Å bli tatt i løgn vil i mange sammenhenger med rette føre til sterk sosial fordømmelse. Samfunnets normer gir oss beskjed om at løgn er moralsk forkastelig. Og særlig ille blir det hvis løgnen kommer fra en person som mange har tillit til, som en statsminister, forsker, dommer eller politimester. (...)

Rettsvesenet.
- Hadde det ikke vært fint om vi mennesker var eksperter på å avsløre løgner?

- Nei, jeg tror det er veldig bra at vi ikke har flere måter å avsløre løgn på. Det er bra at vi må søke annen informasjon for å finne ut hva som er sant. Selv om det er et problem for rettsvesenet. Der er alle løgner et problem.

- Men i samfunnet forøvrig kan det være bra at vi ikke er så gode til å avsløre løgn. Jeg tror det fungerer sosialt sett bra som det gjør, sier Magnussen.

Professoren mener at det kan være forskjeller i hvor flinke vil er til å avdekke løgn, våre begrensede ferdigheter til tross:

- Det er åpenbart at noen er flinkere til å avsløre løgn enn andre, men vi vet ikke helt hva de ser etter, og hva det er de ser, sier Magnussen. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Avslører juks på 1 av 5 CV-er

Mye CV-juks
ukeavisenledelse.no 29.4.2013
Firma som bakgrunnssjekker jobbsøkere avdekker snusk i fire av ti tilfeller. (...)

Hver femte jobbsøker jukser
dn.no 28.4.2013
Leverer CV eller vitnemål som inneholder grove feil. Sjekk de grove bløffene her. (...)

Sjekker avdekker grove løgner
Stausland har sammen med sine kolleger de siste tre årene avslørt dokumentforfalskninger, falske identiteter og jobbsøkere som lyver på seg ansvar, eller som trikser vekk tidligere arbeidsgivere fra CV-en.

DNB og Telenor er to av selskapene som nylig innførte omfattende bakgrunnssjekk av alle som søker jobb hos dem. DNB har flere ganger avslørt grove løgner, opplyser fagsjef for rekruttering, Glenn Menkin. (©NTB)

Slik prøvde de å jukse seg til jobb
aftenposten.no 28.4.2013
Én av fem søker jobb med CV eller vitnemål som inneholder grove feil. I halvparten av tilfellene er feilene så alvorlige at arbeidsgiver ikke vil ansette dem.

På CV-en sto det at han hadde en mastergrad i management. En telefon til universitetet avslørte at han i løpet av en toårsperiode kun hadde tatt to fag av et omfattende masterprogram.

– Dette er ikke et unikt tilfelle. Oppsiktsvekkende mange tas i så mange unøyaktigheter og feil at de forsvinner ut av søknadsbunken, sier Hans Erling Stausland, daglig leder i Semac.

Selskapet gjennomfører bakgrunnssjekk før ansettelser for 350 kunder. De siste tre årene har Stausland og kollegene hans avslørt dokumentforfalskninger, falske identiteter og jobbsøkere som lyver på seg ansvar eller trikser vekk tidligere arbeidsgivere fra CV-en. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Løgnere finnes overalt

Løgnere finnes overalt
dagbladet.no 15.11.2005
Det lyves overalt. I jakten på velstand og rikdom blir vi blinde for korrupsjon, tause nettverk og «vennetjenester», skriver Arne Selvik. Boka «Omgitt av løgnere» bygger på hans erfaring med toppledere.

FORHOLDENE mellom ledere og de som ledes er som regel preget av avhengighet og asymmetrisk makt. Ettersom de fleste er avhengig av sjefens gunst for sin egen karriere og privilegier, veier de sine ord, holder tilbake informasjon og lyver. Mangel på ærlige tilbakemeldinger fører til dårlige beslutninger.

Det lyves overalt. I jakten på velstand og rikdom, blindes vi nordmenn for korrupsjon, tause nettverk og «vennetjenester». Det går tynne grenser mellom hva som «kan ordnes» og det som er straffbart. Det synes å være noen løgner og bedrag for hver årstid. Om sommeren er det byggetillatelser og båtsertifikater, om høsten er det sykemeldinger og psykologattester. (...)

- Løgn i forskning

Løgn i forskning
Stig A. Slørdahl - dekanus, Det medisinske fakultet, NTNU
forskning.no 27.3.2009
I år er det 50 år siden Ken Kesey skrev romanen ”One Flew Over the Cuckoo’s Nest” eller ”Gjøkeredet” som den heter på norsk. Riktignok ble boka først utgitt i 1962. Selv om Time Magazine inkluderte romanen på listen over de 100 beste engelskspråklige romaner fra perioden mellom 1923 og 2005, så forbinder nok de fleste Gjøkeredet med filmatiseringen fra 1975 med Jack Nicholson i hovedrollen.

Gjøkeredet handler om småforbryteren Randle P. McMurphy som spiller sinnsyk for å slippe ut av fengslet. I stedet blir det innleggelse på et psykiatrisk sykehus og opplevelsen blir en helt annen enn forventet. Siden filmen var på den tidligere omtalte filmlisten, har jeg nå sett den på nytt. Uten tvil en film alle bør se – vurderingen min er terningkast 6.

I forskning har man også brukt falske pasienter for å oppnå ny kunnskap. David Rosenhan og medarbeidere ønsket å vise at det kan være vanskelig å skille mellom friske og syke personer på en psykiatrisk klinikk. Åtte personer oppsøkte psykiatriske klinikker i fem ulike stater i USA og ble innlagt på til sammen 12 forskjellige sykehus.

De fortalte at de ”hørte stemmer” som var uklare da de oppsøkte sykehusene. De oppga falske yrker og arbeidssted. Straks de var innlagt så oppførte de seg helt normalt og stemmene de hadde fortalt om ved innleggelsen kunne de nå fortelle var borte.

De falske pasientene ble ikke oppdaget av personalet og de ble utskrevet med schizofrenidiagnoser utenom en som fikk diagnosen manisk-depressiv. Gjennomsnittlig behandlingstid var 19 dager, men det varierte fra 5 til 52 dager.

Rosenhan gjennomførte også en oppfølgingsstudie på et universitetssykehus som hadde gått ut og sagt at de ville ha avslørt de falske pasientene i den første studien. Rosenhan avtalte at han skulle gjenta eksperimentet på dette sykehuset ved å sende en eller flere falske pasienter i løpet av tre måneder.

Sykehuset definerte 41 av 193 innlagte pasienter i denne perioden som falske, mens 42 ble definert som mulig falske pasienter. Sannheten var at Rosenhan ikke hadde sendt noen, men brukte denne studien for å bekrefte at sykehusene ikke var i stand til å skille mellom friske og syke personer. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Hasjrøyking fremmer sinnslidelser
nrk.no 22.8.2007
Ny forskning viser at hasjrøyking øker risikoen for alvorlige sinnslidelser som psykose og schizofreni. Professor i sosiologi ønsker nå Frederic Hauge med på laget i en kampanje mot hasjrøyking. (...)

- Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille.

(Anm: Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (…) Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 1.2.2019).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: Så tar kattparasiten kontroll över dina celler. I Sverige bär var femte person på infektionen toxoplasmos som orsakas av parasiten Toxoplasma gondii. Den kan enligt studier påverka ditt psyke och kan i vissa fall vara livshotande. Nu har forskare vid Stockholms universitet upptäckt hur parasiten tar över våra celler. – Vi har avkodat hur parasiten bär sig åt för att ta över kontrollen av immunceller, det vill säga omvandla dem till rörliga 'zombier' som sprider parasiten i kroppen”, skriver professorn Antonio Barragan som är en av författarna till den nya studien, enligt forskning.se. (netdoktor.se 11.12.2017).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Precosa. KAPSLER, harde 250 mg: Hver kapsel inneh.: Saccharomyces boulardii CNCM I-745 250 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). (felleskatalogen.no).)

- Effektivitet og sikkerhet for det probiotiske Saccharomyces boulardii for forebygging og behandling av gastrointestinale lidelser.

(Anm: Efficacy and safety of the probiotic Saccharomyces boulardii for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders. Abstract Several clinical trials and experimental studies strongly suggest a place for Saccharomyces boulardii as a biotherapeutic agent for the prevention and treatment of several gastrointestinal diseases. S. boulardii mediates responses resembling the protective effects of the normal healthy gut flora. The multiple mechanisms of action of S. boulardii and its properties may explain its efficacy and beneficial effects in acute and chronic gastrointestinal diseases that have been confirmed by clinical trials. Caution should be taken in patients with risk factors for adverse events. This review discusses the evidence for efficacy and safety of S. boulardii as a probiotic for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders in humans. Therap Adv Gastroenterol. 2012 Mar; 5(2): 111–125.)

(Anm: Har probiotika noen berettigelse i behandlingen av infeksjonssykdom? Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 2902-3. Publisert: 10. desember 2002.)

(Anm: Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon. (…) Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon Precosa inneholder saccharomyces boulardii og brukes som profylakse mot antibiotika-assosiert diaré ,og som tillegg til vancomycin- eller metronidazolbehandling, for å forebygge residiv ved diaré forårsaket av Clostridium difficile. Det er rapportert dødelige tilfeller blant kritisk syke og immunsupprimerte pasienter som følge av fungaemia. I Finland, hvor produktet selges reseptfritt, er det rapportert fire dødsfall. Ingen tilfeller er så langt rapportert i Norge. På grunn av risikoen for fungaemia har europeiske legemiddelmyndigheter anbefalt (ny) kontraindikasjon mot legemidler som inneholder saccharomycess boulardii til kritisk syke og immunsupprimerte pasienter. Legemidlet inneholder levende organismer og kapsler bør ikke åpnes i nærheten av pasientene. Legemidlet bør også håndteres med engangshansker. Precosa er det eneste legemidlet på markedet i Norge som inneholder saccharomyces boulardii. Tall fra reseptregisteret tyder på at det brukes lite. Vi ber leger om å melde bivirkninger til sitt regionale helseforetak eller til Legemiddelverket. relis.no/meldeskjema legemiddelverket.no/meldeskjema. (tidsskriftet.no T. nr. 22/17 ).)

- Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. (- Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker.)

(Anm: Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. Om candidiasis Enkelte candida-arter kan forårsake sykdom hos mennesker. Vanligst er Candida albicans. Candida ble tidligere kalt Monilia. Det er påvist over 200 ulike arter. Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker. Gjærsoppen ble første gang beskrevet i 1839. Gjærsopp er encellede mikroorganismer som danner sporer og formerer seg ved knoppskyting. Infeksjon gir vanligvis symptomer på hud og slimhinner, særlig munnhule og kjønnsorganer ofte i forbindelse med nedsatt motstandskraft, steroid- eller antibiotikabehandling, diabetes eller graviditet. Candidasopp i skjeden eller på penis er normalt ikke en seksuelt overført infeksjon. Candidasopp i munnhulen er ikke uvanlig hos spedbarn og kalles da trøske. Hos immunsvekkede personer kan candidasopp gi kraftig oppvekst i svelg, spiserør eller mage som gjennom blodbanen kan medføre spredning til hjernehinner, nyre, lunger, urinblære og hjerte. Invasive gjærsoppinfeksjoner forårsakes av ulike Candida spp. I Norge dominerer Candida albicans, etterfulgt av Candida glabrata. Candida auris er en art som ble identifisert 2009 i Japan og kan forårsake invasive infeksjoner og utbrudd i helseinstitusjoner. Den er påvist i store deler av verden, også i Norge (2016 og 2018). Utbrudd på helseinstitusjoner har forekommet i Spania og Storbritannia. Slike utbrudd har vist seg være vanskelig å kontrollere pga. betydelig miljøforurensing og resistensutvikling mot soppmidler. (fhi.no 18.4.2019).)

- Hvordan gjenkjenne Candida i avføring. (- Candida er en type gjær som vokser i kroppen i områder som munn, tarm og skjede.)

(Anm: How to recognize Candida in stool. Candida is a type of yeast that grows in the body in areas such as the mouth, gut, and vagina. At normal levels, it does not cause any problems, but when a person has an overgrowth of Candidain the gut, it can appear in stools. Environmental changes in the body, certain health issues, and the use of antibiotics can encourage the growth of Candida. If there is an overgrowth of Candida, it can cause an infection called candidiasis. In this article, we discuss the signs and symptoms of Candida in stools and elsewhere in the body, as well as how to treat it. (medicalnewstoday.com 16.8.2019).)

- Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans.

(Anm: Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans. (Mitochondrial complex I bridges a connection between regulation of carbon flexibility and gastrointestinal commensalism in the human fungal pathogen Candida albicans.) PLoS Pathog. 2017 Jun 1;13(6):e1006414. eCollection 2017 Jun.)

- Fungemi (Candidiasis) er tilstedeværelse av sopp eller gjær i blodet. Den vanligste typen, også kjent som candidemi, candedemia eller systemisk candidiasis, er forårsaket av Candida-arter, men infeksjoner av andre sopp, inkludert Saccharomyces, Aspergillus og Cryptococcus, kalles også fungemi.

(Anm: Fungemia is the presence of fungi or yeasts in the blood. The most common type, also known as candidemia, candedemia, or systemic candidiasis, is caused by Candida species, but infections by other fungi, including Saccharomyces, Aspergillus and Cryptococcus, are also called fungemia. It is most commonly seen in immunosuppressed or immunocompromised patients with severe neutropenia, cancer patients, or in patients with intravenous catheters. It has been suggested the otherwise immunocompetent patients taking infliximab may be at a higher risk for fungemia. (Anm: (en.wikipedia.org).)

(Anm: Bifidobacterium can mitigate intestinal immunopathology in the context of CTLA-4 blockade. Significance The major stumbling block in the use of checkpoint inhibitors for cancer treatment is the severe autoimmunity that often results. In this study, we found the toxicity of a checkpoint blockade antibody can be ameliorated via administration of Bifidobacterium, a widely available probiotic. These results suggest that it may be possible to mitigate the autoimmunity caused by anti–CTLA-4 and perhaps other checkpoint inhibitors by manipulating gut microbiota. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2017 (published ahead of print December 18, 2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity.) A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).))

– Kreative mennesker jukser mer

– Kreative mennesker jukser mer
nrk.no 7.12.2011
Hvor mye vet vi om kreativitetens mørke sider?

Kreativitet er en høyt verdsatt egenskap, med en skjult kostnad i form av økt uærlighet, ifølge ny studie. (...)

Samtidig som innovasjonen har økt, har vi også sett en finansboble sprekke i USA, med en påfølgende økonomisk krise som har rammet hele verden.

I den akademiske verden har vi sett flere store jukseskandaler de siste årene, både i utlandet og her hjemme. (...)

Forholdet mellom kreativitet og uærlighet har ikke blitt undersøkt tidligere.

Nå viser en ny studie, gjennom en serie eksperimenter, at forsøkspersoner som skåret høyt på kreativitet, også var mer tilbøyelige til å jukse og være uærlige.

Kreative personligheter og tenkemåter knyttes til en større evne til å legitimere handlinger, og dette fører igjen til uetisk oppførsel.

Det tror førsteamanuensis Francesca Gino ved Harvard University og professor Dan Ariely ved Duke University i USA, som står bak studien.

– Løper størst risiko
En forståelse av forholdet mellom kreativitet og uærlighet er viktig for både utdanning, forretning og politikk, mener de.

– Vi blir ofte overrasket over at vellykkede og flinke beslutningstagere innen disse områdene har krysset etiske grenser.

– Våre resultater indikerer at mennesker som er kreative eller arbeider i et kreativt miljø, er de som løper størst risiko når de står overfor etiske dilemma, skriver Gino og Ariely. (...)

– Det er stadig mer trykk på dette med kreativitet innen business. Da øker også sjansene for at man strekker grensene for mye i gråsoner. Det kan føre til at man begår alvorlige lovbrudd, kommenterer han.

– Det kan godt tenkes at slike mekanismer har vært inne i forbindelse med finanskrisen, sier Kaufmann.

Gino og Ariely mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap om både de positive og de negative konsekvensene ved kreativ tenking, før vi omfavner ideen om å stimulere bredt til kreativitet i samfunn og organisasjoner. (...)

Selvfavoriserende
På fagfeltet kalles dette avgrenset rasjonalitet. Begrepet refererer til at folk tar snarveier og er selvfavoriserende istedenfor å være objektive i sin tenking.

– De lar seg påvirke av mange holdepunkter i den totale problemsituasjonen som ut fra tradisjonell teori ikke skulle bety så mye, sier Kaufmann.

Disse mekanismene begrenser også folks evne til å resonnere objektivt i en etisk problemsituasjon. (...)

(Anm: Why Creative Types May Be More Likely to Cheat (healthland.time.com 29.11.2011 (Time).)

(Anm: The dark side of creativity: Original thinkers can be more dishonest. J Pers Soc Psychol. 2011 Nov 28. [Epub ahead of print].)

- Vitneforklaringer

Vitner til kriminalitet tør ikke å si fra
hegnar.no 27.6.2006
Fire av ti personer som har vært vitne til kriminalitet, har unnlatt å varsle politiet, viser undersøkelse.

Mange av de spurte i undersøkelsen som MMI har gjennomført for en arbeidsgruppe ledet av politiinspektør Ole Johan Strømman i Justisdepartementet, forklarer at de frykter represalier og ubehageligheter ved å møte i retten, skriver Aftenposten.

– Det er alvorlig når to av fem ikke melder fra om kriminalitet de er øyenvitner til, sa justisminister Knut Storberget (Ap) da han fikk overlevert forslagene mandag.

Arbeidsgruppen foreslår at vitner kan få større trygghet ved at det opprettes rådgivningskontorer i alle landets 27 politidistrikter.

I tilknytning til kontorene foreslår gruppen å opprette et grønt telefonnummer der vitner skal få hjelp til å skaffe alt fra politibeskyttelse til praktiske opplysninger om hva som venter dem i rettssalen. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Små barn har ifølge studie lett for å stole på det de blir fortalt

Young Kids Easily Trust What They're Told: Study (Små barn har ifølge studie lett for å stole på det de blir fortalt)
news.yahoo.com 18.10.2010
MONDAY, Oct. 18 (HealthDay News) -- Very young children are extraordinarily trusting of what adults tell them, even if there is repeated evidence to the contrary, finds a new study.

In what may be little surprise to many parents, University of Virginia researchers found that 3-year-olds placed more trust in information they are told than information conveyed to them without words.

In this study, an adult showed children a red and a yellow cup and then hid a sticker under the red cup. Some children were told (incorrectly) that the sticker was under the yellow cup, while other children saw the adult place an arrow on the yellow cup without saying anything. The children were told they could look under one cup and keep the sticker if they found it. The experiment was repeated eight times with pairs of different colored cups.

The children who saw the adult place the arrow on the incorrect cup quickly learned not to trust this sign. But those who heard the adult say the sticker was under a certain cup continued to believe that's where they would find the sticker. Of those 16 children, nine never once found the sticker in eight tries. (At the end of the game, all the children were given stickers, whether they found them or not.)

The study appears in the journal Psychological Science. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Young Children Are Especially Trusting of Things They’re Told (psychologicalscience.org 14.10.2010).)

(Anm: Young children have a specific, highly robust bias to trust testimony. (Psychol Sci. 2010 Oct;21(10):1541-7. Epub 2010 Sep 20.).)

- Du risikerer å miste ditt moralske kompass om du blir sittende fast i en analytisk tenkemåte

Medfølelse gjør deg dummere
morgenbladet.no 2.1.2015
HJERNEFORSKNING
Ny forskning viser for første gang at nettverket av nevroner som aktiveres når vi lever oss inn i andres situasjon, undertrykker det nettverket som brukes til analytisk tenkning. Det er altså fysiologisk umulig å være maks empatisk og maks analytisk samtidig, ifølge en studie ved Case Western Reserve University. «Du risikerer å miste ditt moralske kompass om du blir sittende fast i en analytisk tenkemåte», uttaler en av forskerne til Science Daily. Alt er basert på at 45 studenter ble plassert i en fMRi-maskin og bedt om å tenke på «sosiale problemer» og løse oppgaver i fysikk. (…)

- Derfor lytter folk ikke til gode argumenter

Derfor lytter folk ikke til gode argumenter
AF ANDERS BOAS, VIDENSKAB.DK
jyllands-posten.dk 18.4.2014
Kender du også mennesker, der bare ikke lader sig overbevise af selv de bedste argumenter? Et nyt forskningsprojekt, finansieret af Det Frie Forskningsråd, skal gøre os bedre til at forstå, om folk vil blive overbevist af forskellige argumenter.

Selv de bedste argumenter er ikke nok til at overbevise alle mennesker. Vi skal gøre op med forestillingen om rationelle og irrationelle argumenter, siger forsker, hvis model skal testes på sundhedskampagner.
Hvorfor bliver folk ved med at ryge eller spise usund mad, når argumenterne for at lade være er så stærke?
Og hvordan kan nogle mennesker tro mere på, hvad religiøse skrifter fortæller os om livets opståen end på videnskabens håndfaste beviser?

Det skal et nyt forskningsprojekt, finansieret af Det Frie Forskningsråd, forsøge at svare på.

Det skriver Videnskab.dk: Derfor preller gode argumenter af på nogle mennesker

For selvom videnskabsmænd nok hiver sig i håret over kreationister og abortmodstandere, som tror mere på Biblens ord end på videnskabelige fakta, så er de sidstnævnte måske slet ikke så irrationelle, som en hardcore videnskabsmand kan synes.

Ifølge forskeren bag projektet, postdoc Jens Koed Madsen fra Birkbeck University, London, forholder mennesker sig nemlig subjektivt helt forskelligt til argumenter, alt efter hvilke overbevisninger de har i forvejen, og derfor skal vi gøre op med forestillingen om, at nogle argumenter altid er mere rationelle end andre. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

- Derfor preller gode argumenter af på nogle mennesker

Derfor preller gode argumenter af på nogle mennesker
videnskab.dk 16.4.2014
Selv de bedste argumenter er ikke nok til at overbevise alle mennesker. (...)

Og hvordan kan nogle mennesker tro mere på, hvad religiøse skrifter fortæller os om livets opståen end på videnskabens håndfaste beviser?

Det skal et nyt forskningsprojekt, finansieret af Det Frie Forskningsråd, forsøge at svare på. (...)

Rationalitet er ikke regnestykker
»Mange betragter et rationelt argument lidt som et regnestykke, som skal følge en særlig struktur og have nogle særlige beviser for at være gyldigt. Derfor har mange også den forestilling, at hvis bare et argument er godt nok, så vil folk også blive overbevist,« siger Jens Koed Madsen.

Han påpeger, at selvom folk måske ikke overbevises af et, objektivt set, gyldigt argument, så er vi faktisk ret konsistente i vores holdninger, når man bare tager højde for, hvordan vi generelt vurderer argumenter, information og kilder. (…)

»Noget af det, der driver for eksempel mange storpolitiske diskussioner, er, at folk kan kigge på den samme information og komme til helt forskellige konklusioner. Derfor er vi nødt til at forstå, hvordan de personer, vi vil overbevise, vurderer forskellige typer information og kilder.«
Model skal forudsige, om vi bliver overbevist

Til det formål er Jens Koed Madsen i gang med at udvikle en kognitiv psykologisk model, som skal sætte os i stand til at forudsige, i hvor høj grad givne argumenter bider på forskellige mennesker.

»Ved at undersøge, hvordan personer forholder sig til forskellige typer argumenter og kilder, kan vi med ret stor sandsynlighed forudsige, i hvilken grad de vil blive overbevist af et givent argument,« siger Jens Koed Madsen.

Fakta
(...) I forskningen ser han på modeller, der integrerer det følelsesmæssige og det rationelle i et mere komplekst billede.

»Vi har for eksempel udsat nogle forsøgspersoner for nogle argumenter fra kilder med mere eller mindre troværdighed og ekspertise. For eksempel udsagn fra læger og rockstjerner om et lægemiddel, vi havde fundet på. På baggrund af forsøgspersonernes vurdering af informationen og kilderne kunne vi med ret stor sikkerhed forudsige, hvordan forsøgspersonerne ville reagere på forskellige argumenter.«

Jens Koed Madsen er netop nu ved at færdiggøre en videnskabelig artikel, hvor han på baggrund af forsøgspersonernes vurdering af kilders troværdighed og argumenters oplevede styrke har kunnet forklare en høj procentdel af forskellen på folks reaktion på argumenter.

Model skal testes på sundhedskampagner
Men én ting er at kunne forudsige folks modtagelighed over for argumenter - noget helt andet er, om det får dem til at ændre adfærd.

For at undersøge, hvor godt modellen forudsiger folks adfærd, er det Jens Koed Madsens hensigt at afprøve modellen på en række sundhedskampagner. (…)

Men det er ikke bare forskellige folk, der reagerer forskelligt på argumenter og kilder.

Faktisk tyder meget på, at den enkelte person også reagerer forskelligt alt efter tidspunktet og situationen.
»Det lader til, at du for eksempel fortolker udsagn mere negativt, hvis du er bange,« siger Jens Koed Madsen og fortsætter:

»Det betyder, at vores vurderinger af kilders troværdighed og argumenters styrke måske ikke er så stabile, som vi går og forestiller os. Vi har sådan en ide om, at vi altid har den samme holdning til en sag. Men måske påvirkes vores holdning i høj grad af følelser, som for eksempel hvilket humør vi er i på det tidspunkt, hvor vi bliver konfronteret med spørgsmålet.«

Derfor vil Jens Koed Madsen i forbindelse med forskningsprojektet også lave eksperimenter, som skal undersøge, hvordan vores vurdering af kilder og argumenter påvirkes af vores aktuelle sindstilstand.
»Der er mere og mere forskning, der peger på, at følelser og rationalitet måske ikke kæmper mod hinanden, men mere er et integreret system. Vi vil forsøge at se på folks forskellige følelser og så undersøge, hvordan de ændrer deres syn på argumenter og kilder.« (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Hjerneskanninger på vei inn i rettssalen (- Brain fingerprinting) (- Skannere avslører løgnen din.)

Hjernescanninger på vej ind i retssalen
jyllands-posten.dk 12.5.2013
Tragedien i Boston kunne muligvis være undgået, hvis Brain Fingerprinting var blev brugt ved en tidligere afhøring af gerningsmændene.

Retspleje: En scanning af en mistænkts hjerne kan afsløre, om den mistænkte har specifikt kendskab til informationer fra f.eks. et gerningssted.

Det kan lyde som det rene science fiction. Men hjernescanninger, der kan afgøre, om mistænkte og vidner taler sandt eller falsk, kan være på vej til at revolutionere retssystemet.

I USA er metoden Brain Fingerprinting allerede blevet brugt til at afgøre mordsager. Storbritanniens nationale vidensakademi, The Royal Society, ser så seriøst på en fremtidig indførelse af hjernevidenskab i retsplejen, at man opfordrer britiske jurister til at sætte sig ind i de nye metoder. I Italien har man allerede benyttet hjernescanninger aktivt i retssystemet, og i Danmark skal forskningsprojektet "Neuroethics and Criminal Justice", ledet af professor dr.phil. og internationalt førende ekspert i strafferetsetik Jesper Ryberg fra Roskilde Universitet, forberede det danske retssystem på udviklingen.

Forskeren bag én af de nye teknologier, Brain Fingerprinting, hedder Lawrence Farwell. Ifølge ham kan Brain Fingerprinting via en EEG-hjernescanning af den mistænktes hjerne med en statistisk sandsynlighed på mere end 99 pct. afsløre, om den mistænkte har specifikt kendskab til informationer fra f.eks. et gerningssted.
»Brain Fingerprinting kan fundamentalt ændre måden, som kriminalitet efterforskes på, og skabe et dramatisk fald i kriminalitet, fordi chancerne for, at en person vil blive fanget og dømt, er meget højere. Enhver person med en rationel tankegang vil altså blive mindre tilbøjelig til at begå kriminalitet,« mener hjerneforskeren, der tidligere har været tilknyttet Harvard University og nu – efter mere end 20 års forskning i feltet – er parat til at sprede sin teknologi til resten af verden.

Hjernen lyver aldrig
Konkret fungerer Brain Fingerprinting sådan, at systemet afslører hjerneaktivitet ved udsving på en hjernescanner, hvis informationer fra gerningsstedet er til stede i den mistænktes hjerne, hvilket ifølge Lawrence Farwell gør det umuligt at skjule oplysninger, fordi hjernen aldrig lyver. (...)

Skeptiske jurister
Et andet eksempel, som kan komme til at spille en rolle i fremtidens retssystem, er teknologier, som medvirker til at fremkalde erindringer hos øjenvidner.
»De etiske spørgsmål, der rejser sig, er, hvordan vi kan bruge de nye teknologier bedst muligt, og hvor grænserne bør gå for deres anvendelse,« siger Jesper Ryberg.

Tidligere kriminaldommer Peter Garde, professor dr.jur. Eva Smith, Københavns Universitet, Sysette Vinding Kruse, formand for Advokatrådets strafferetsudvalg, og professor i neurobiologi og farmakologi Albert Gjedde, Københavns Universitet, er alle skeptiske over for brug af neurovidenskabelige metoder som hjernescanninger i danske retssale. (...)

(Anm: Brain Fingerprinting Dr . Larry Farwell TIME Magazine Top Innovators on CNN (youtube.com 8.8.2012).)

(Anm: Walking style may indicate aggressive personality. How aggressive a person is can be identified by the way they walk, finds a new study by the University of Portsmouth in the United Kingdom. This research could be useful in crime prevention to recognize people with an aggressive walk before an aggression-linked crime is committed. The research, published in the Journal of Nonverbal Behavior, aimed to use gait analysis techniques to demonstrate the relationship between gait and personality. (medicalnewstoday.com 17.9.2016).)

Et blik ind i forbryderens hjerne
jyllands-posten.dk 12.5.2013
Den amerikanske hjerneforsker Dr. Lawrence Farwell vil med hjernescanninger revolutionere retssystemet. Brain Fingerprinting hedder teknologien, der allerede har været anvendt flere gange. Nu mener Farwell, at systemet, der giver direkte adgang til mistænkte forbryderes hjerner, og som kan afgøre skyld og uskyld, er klar til at blive udbredt til hele verden. (…)

(Anm: Brain fingerprinting is a controversial forensic science technique that uses electroencephalography (EEG) to determine whether specific information is stored in a subject's brain. It does this by measuring electrical brainwave responses to words, phrases, or pictures that are presented on a computer screen (Farwell & Smith 2001, Farwell, Richardson, and Richardson 2012). (en.wikipedia.org).)

- Forskere kan printe billeder af ”tankelæsning”

Forskere kan printe billeder af ”tankelæsning”
politiken.dk 3.6.2014

Amerikanske forskere har ud fra hjernescanninger dannet præcise computerbilleder af de ansigter, som forsøgspersoner havde kigget på. Det kan bl.a. bruges til at opklare kriminalsager og aflæse vores fantasier.

Fremtidens vidner i kriminalsager skal måske en tur i MR-scanneren i stedet for en tur i vidneskranken, når de skal give signalement af forbrydere. I et nyt epokegørende studie er det lykkedes amerikanske forskere fra New York University, Yale og Berkeley at lave en form for tankelæsning gennem scanninger af en række forsøgspersoners hjerneaktivitet og derefter rekonstruere computerbilleder af de ansigter, som forsøgspersonerne har set på. (…)

-Sannheter om løgn

Sannheter om løgn
forskning.no 21.10.2005
Hvis du i løpet av dagen snakker med personer sammenhengende i fire-fem minutter eller mer, kan det faktisk være fare for at du har løyet om noe – uten at den du snakket med merket det. (...)

Svein Mangussen er ekspert i vitnepsykologi, hvor man blant annet studerer løgn og løgnavsløring. (...)

Bør snakke sant
- Så du mener altså at det kan være fullt ut akseptabelt å lyve til tider?

- Ja, og det å servere noen under- eller overdrivelser, å pynte litt på det som kommer ut av munnen, er noe vi alle har lang erfaring med. Det gjør livet tidvis litt lettere og mer skånsomt for alle, humrer Magnussen.

Men så blir psykologiprofessoren brått alvorlig, og understreker:

- La meg også samtidig få sagt klart fra om at mange personer også til enhver tid bør snakke sant. Jeg tenker blant annet på folkevalgte politikere, fagfolk, forskere og mange andre som nyter stor tillit eller makt. Dessuten bør tiltalte og vitner i straffesaker definitivt komme med sannheten. Det lyves tidvis mye i norske rettssaler, og det er sterkt beklagelig, men akkurat hvor mye er vanskelig å si, mener Magnussen.

Dårlige på å avsløre løgn
Tilbake til de mangslungne sosiale arenaene. Tenk etter: Var du helt ærlig da du i forrige bursdag hos svigermor sa at du likte kakene hennes svært godt?

Og; hvordan kan du, når du legger hodet på puten i kveld, med 100 prosent sikkerhet vite at kjæresten virkelig liker den nye frisyren din, selv om hun sa at den er fantastisk?

Svaret på det sistnevnte er ikke betryggende: evnen til å oppdage løgner er svært dårlig utviklet hos mennesket.

- All forskning som handler om i hvilken grad vi mennesker klarer å oppdage når andre snakker usant, viser at vi alle er veldig dårlig på å avsløre løgner. Verken profesjonelle løgnavslørere, politietterforskere, dommere, psykologer eller lekfolk er i stor grad i stand til å se hvem som lyver på grunnlag av hvordan personer snakker og opptrer, sier Magnussen.

Avsløres med informasjon
Menneskets historiske erfaring med løgnen kan synes nærmest uendelig lang. Og det enkelte menneske kan begynne å fortelle bevisste usannheter allerede i 4 års-alderen.

Men selv om vi altså er svært gode på å skjule løgnen, er vi ifølge professor Magnussen stort sett altså sørgelig dårlige til å avsløre dem. Det vil si hvis vi ikke kan sjekke noe som helst av opplysningene vi får servert.

- Løgnen kan avsløres ved at vi har annen informasjon. Men å avsløre usannheter på grunnlag av at en person forteller en historie vi ikke kan etterprøve, er veldig vanskelig, hvis da ikke historien er alt for god til å være sann, sier Magnussen.

Og det spiller ingen større rolle om løgnen som serveres er en liten hvit eller en gedigen svart en. (...)

- Vi husker feil

Vi husker feil
side2.no 2.7.2006
Hva husker en realitydeltager? Her fra årets Big Brother.

MinTankesmie

Om foretaket (About)

Generell informasjon

Forskning og utvikling

Medisinsk informasjon

Firmasponset produktinformasjon

Opphavsrett, ytringsfrihet, undersøkende journalistikk etc.

Språk, utdanning, dekonstruksjon, informasjon og kunnskap (know-do gap)

Reklame, journalisitikk, medieovervåkning, sponsing, juks, propaganda etc.

Gaver, smøring, gratis lunch, interessekonflikter, habilitet, varslere, korrupsjon etc.

Firmasponsede rapporter, Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon), tankesmier, PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen)

Leger, sykepleiere, tannleger, legemidler og pasientsikkerhet

Risikovurdering av informasjon og resultater

Offentlig forvaltning, kontroll og rettigheter

Skader, dødsfall, registre, statistikk og kostnader

Statlig legemiddelkontroll, legemiddelsikkerhet og økonomi

Legemiddel-, tobakk-, matvare-, sukker- og kosmetikkindustrien

Legemiddelforskrivning, feilmedisinering, feilbehandlinger og bivirkninger

Sykdommer, levealder og dødsårsaker

Idéutvikling, kreativitet, gründervirksomhet etc.

Bank, børs, eiendom, forsikring, skatt og finans

Gjeldsproblemer, fattigdom, miljø og globalisering

Makt og demokrati