MinTankesmie

- Elefanten på fastlegekontoret. (- Unge leger som vil bli fastlege forventes å betale omtrent en million til avtroppende lege for denne pakke.) (- En enkel regelendring kan bidra til å løse rekrutteringskrisen.) (- Hvorfor lytter vi ikke til de unge legene vi ønsker å rekruttere?)

(Anm: Kristian Østby, fastlege, PhD, og forsker ved Folkehelseinstituttet. Elefanten på fastlegekontoret. Unge leger som vil bli fastlege, tvinges til å kjøpe pasientlister til overpris. En enkel regelendring kan bidra til å løse rekrutteringskrisen. Rekrutteringsproblemet er selvforsterkende: Unge leger vil selvsagt ikke betale en million for en praksis de ikke tror de får solgt, skriver kronikkforfatterne. Knapt noe land har høyere legetetthet enn Norge. Likevel har vi en rekrutteringskrise i fastlegeordningen. Problemet er altså ikke mangel på leger, men at unge leger søker seg til andre legejobber enn fastlegeyrket. I dag la regjeringens ekspertutvalg for fastlegene frem forslag til løsning. Vi mener det har vært en elefant i rommet der rekrutteringskrisen har vært diskutert: Dagens ordning for kjøp og salg av fastlegepraksis innebærer at den offentlige pasientlisten privatiseres og knyttes opp til næringsdelen av legevirksomheten. Unge leger som vil bli fastlege forventes å betale omtrent en million til avtroppende lege for denne pakke. (nrk.no 18.4.2023).)

- En populær fastlege får 1,25 millioner kroner bare for å ha pasientene på listen.

(Anm: En populær fastlege får 1,25 millioner kroner bare for å ha pasientene på listen. Fastlegeordningen kan være en gullgruve, og nå presses helseminister Ingvild Kjerkol til å gjøre den enda bedre. De siste ukene har det vært mye snakk om den såkalte fastlegekrisen. Problemet er at over 130.000 nordmenn mangler fastlege, og fastlegene har klagd på mye arbeid med skoleelever som har trengt å få dokumentert sitt sykefravær. (nettavisen.no 16.11.2021).)

- FASTLEGEKRISEN: – Vi går mot et todelt helsevesen.

(Anm: FASTLEGEKRISEN: – Vi går mot et todelt helsevesen. Det private markedet for helsetjenester vokser i Norge, samtidig som at fastlegeordningen ligger med brukket rygg. Legeforeningen advarer, og peker på USA som et skrekkeksempel. Antallet personer med privat behandlingsforsikring har økt de siste årene. Nesten ingen hadde forsikringen for 20 år siden, nå er rundt 700.000 nordmenn dekket av den. Samtidig har det private markedet for helsetjenester eksplodert, og seks av de største selskapene har økt omsetningen med over 160 millioner kroner på to år. Arbeidsbelastningen på fastlegene er nå så stor at flere velger å slutte for å jobbe i private helsetjenester. Etter åtte år som fastlege orket ikke Nina Wiggen arbeidsbelastningen mer, og gikk over til det private markedet. Hans-Christian Myklestul holder ut i jobben, til tross for at han i perioder jobber over 60 timer i uken. (tv2.no 11.2.2022).)

- Omvendt mentoring-aldri slutte å lære. (- Helsepersonellet består i dag av opptil fem generasjoner og blir stadig mer mangfoldig ettersom det inkluderer underrepresenterte grupper.1)

(Anm: Raju SA, Sanders DS. Reverse mentoring-never stop learning. You finish your morning rounds, a little later than hoped, and as you leave you overhear a fed-up junior doctor questioning your plans and time management. What do you do? This is not just a situations judgement test (SJT) question, something juniors will know all about, but a real situation. The healthcare workforce currently consists of up to five generations and is becoming more diverse as it includes under-represented groups.1 We should focus, therefore, on opening communication and finding solidarity across generations, as best practice, technology, and attitudes change over time. BMJ. 2023 Jan 11;380:75.)

- Kun én av to fastleger takket ja til tilbakemeldinger. (- I 2021 gjennomførte Folkehelseinstituttet (FHI) en undersøkelse av pasienters erfaringer med fastleger og fastlegekontorer.) (- Blant spesialister i allmennmedisin hadde 58,5 prosent takket ja til en tilbakemeldingsrapport, mens det samme var tilfelle for bare 23,5 prosent av dem uten en spesialitet i allmennmedisin.)

(Anm: Kun én av to fastleger takket ja til tilbakemeldinger. Bare 21 av 46 fastleger som fikk tilbud om en rapport hvor pasientenes tilbakemeldinger i en studie ble oppsummert, takket ja. Bare cirka halvparten av legene som ble tilbudt en rapport om hvordan deres egne pasienter har evaluert dem i en FHI-studie, takket ja. Blant spesialistene i allmennmedisin var imidlertid andelen høyere. I 2021 gjennomførte Folkehelseinstituttet (FHI) en undersøkelse av pasienters erfaringer med fastleger og fastlegekontorer. (…) Spesialister ønsket tilbakemeldinger Blant spesialister i allmennmedisin hadde 58,5 prosent takket ja til en tilbakemeldingsrapport, mens det samme var tilfelle for bare 23,5 prosent av dem uten en spesialitet i allmennmedisin. (dagensmedisin.no 3.5.2023).)

- Det er behov for å endre strukturen i fastlegeordningen. Fastlege Jørgen Skavlan har en morsom og tankevekkende kronikk i Aftenposten 21. august om fastlegens hverdag: Kaos, avbrytelser, mas, henvisninger og resepter på tynt grunnlag. (– Fastlegens «portvokterrolle» skulle begrense belastningen på spesialisthelsetjenesten, medikamentoverforbruk, uberettigede attester og kostbare ytelser fra samfunnet, som sykmeldinger og uføretrygd.)

(Anm: Torkel Steen, Sykehuslege. Det er behov for å endre strukturen i fastlegeordningen. Fastlege Jørgen Skavlan har en morsom og tankevekkende kronikk i Aftenposten 21. august om fastlegens hverdag: Kaos, avbrytelser, mas, henvisninger og resepter på tynt grunnlag. Pasienter med ulike ønsker, plager og problemer overfyller arbeidsdagen. Selv om mange praksiser forhåpentlig fungerer bedre enn den Skavlan beskriver, illustrerer han problematiske sider ved fastlegeordningen. (…) Fremsto nok som «gullkantet» Da ordningen ble innført, var intensjonene de beste: – Kontinuerlig omsorg skulle gi kvalitet og effektivitet. – Fastlegens «portvokterrolle» skulle begrense belastningen på spesialisthelsetjenesten, medikamentoverforbruk, uberettigede attester og kostbare ytelser fra samfunnet, som sykmeldinger og uføretrygd. Jeg så dette fra sentral posisjon i Legeforeningen da ordningen ble fremforhandlet. Staten fikk et system der den kunne legge stadig flere oppgaver på fastlegene. Økonomien var fristende for Legeforeningen: Næringsdrift med fast tilskudd pr. «fastkunde», uansett om de gikk til legen, og betaling pr. tjeneste. (aftenposten.no 25.8.2022).)

- Fastlegekrisen: Pasienter med dårlig helse fjernes fra fastlegelister. Tilfeldighetene rår når mennesker med alvorlige helseplager ikke skjermes, men i stedet fjernes fra fastlegelister.

(Anm: Fastlegekrisen: Pasienter med dårlig helse fjernes fra fastlegelister. Tilfeldighetene rår når mennesker med alvorlige helseplager ikke skjermes, men i stedet fjernes fra fastlegelister. – Uakseptabel praksis, mener Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. – Krisen i fastlegeordningen skaper svært stor bekymring blant mange, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Ferske tall TV 2 har fått via Allmennlegeforeningen viser at rekordmange nordmenn, hele 153.190, nå er registrert uten fastlege. TREND FORTSETTER: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) må registrere at ferske tall for mai viser rekordmange nordmenn uten fastlege. Det siste året har titusenvis av nordmenn mistet sin fastlege. Noen av disse har store helseutfordringer. (tv2.no 12.5.2022).)

- Nylig ble jeg spurt om jeg kunne beskrive med tre ord hva som kjennetegner en god lege, som for eksempel kompetent, lyttende og empatisk.)

(Anm: Aasland O. En god lege er en lege som først ser hva slags lege pasienten trenger, og så går inn i den rollen. Nylig ble jeg spurt om jeg kunne beskrive med tre ord hva som kjennetegner en god lege, som for eksempel kompetent, lyttende og empatisk. Men jeg kom til at det ikke er mulig, og kanskje heller ikke ønskelig, å gjøre en slik øvelse. Om man er en god lege, vil være avhengig av situasjonen, og ikke minst av pasienten. Noen pasienter foretrekker leger som kan være som en god venn eller nabo, som det er mulig å diskutere diagnostikk og behandling med. Andre pasienter vil helst ha en lege som er selvsikker, kategorisk og handlekraftig og som de kan se opp til. En god lege bør kunne spille flere roller. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 8. oktober 2021.)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- En innstramming av tilgangen på legemidler. (- Hvis man legger to og to sammen, ser man at summen av disiplinerende tiltak rettet mot legen og anbud, vil svekke blåreseptordningen for pasientene – og begrense legenes mulighet for faglige vurderinger.)

(Anm: Kronikk: Tor Frostelid, samfunnsøkonom og Market Access & Public Affairs Director i Novo Nordisk Norge. Oddvar Solli, ph.d., samfunnsøkonom og Health & Value Lead i Pfizer i Norge. En innstramming av tilgangen på legemidler. Hvis man legger to og to sammen, ser man at summen av disiplinerende tiltak rettet mot legen og anbud, vil svekke blåreseptordningen for pasientene – og begrense legenes mulighet for faglige vurderinger. Vi mener at forskriftsfestingen av anbud på blåresept bør utsettes. (…) HELSEDIREKTORATET HAR nylig innført strenge bøter rettet mot leger som forskriver «feil» legemidler. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har etter sterkt press nå uttalt at «Vi ser på mulighetene for å klargjøre regelverket og hvilke reaksjoner som er rimelige». Dette er vel og bra, men det er viktig å se forslaget om strenge bøter i sammenheng med et forslag til forskriftsendring som vil åpne for anbud som virkemiddel innen blåreseptordningen. Dersom man legger to og to sammen, ser man at summen av disiplinerende tiltak rettet mot legen og anbud, vil svekke blåreseptordningen for pasientene – og begrense legenes mulighet for faglige vurderinger. En ressurskrevende anbudspilot er allerede satt i gang – før høringen av forskriftsendringen er gjennomført. Høringen fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har høringsfrist 15. februar. Se også: Å straffe fastlegene går utover pasientene (dagensmedisin.no 26.1.2022).)

- Mistillitsreformen. Politikernes manglende tillit til fastlegene kan bli spikeren i kista for hele ordningen. STRIDEN OM BLÅRESEPTENE: Vi fastleger opplever at vi er satt i en svært utrygg situasjon når myndighetene truer med bøter, skriver fastlege Harald Sundby i kronikken. (- I vår litt uoversiktlige fastlegeverden befinner mange problemstillinger seg i gråsonene.) (- Der trives vi.)

(Anm: Mistillitsreformen. Politikernes manglende tillit til fastlegene kan bli spikeren i kista for hele ordningen. STRIDEN OM BLÅRESEPTENE: Vi fastleger opplever at vi er satt i en svært utrygg situasjon når myndighetene truer med bøter, skriver fastlege Harald Sundby i kronikken. Går det mot vanlige folks utur? Fra første januar ble det, som mange har fått med seg, lansert en ny eiendommelig forskrift. Den gjelder forskrivning av medisiner på «blå resept». Blåreseptordningen er en de viktige velferdsordningene i vårt land. Det er en klok og respektfull rettighet med betydelig sosial profil. Det er særlig fastlegen som er tiltenkt de konkrete rettighetsvurderingene for hver enkelt pasient. I vår litt uoversiktlige fastlegeverden befinner mange problemstillinger seg i gråsonene. Der trives vi. Vi liker å finne gode helseløsninger for akkurat deg, akkurat nå. Sammen med deg. Det er derfor vi har valgt å bli fastleger. (dagbladet.no 25.1.2022).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er vanskelig å innrømme hvor kunnskapen din ender og uvitenheten din begynner, med mindre du, som Sokrates, tror at forståelsen av uvitenheten din er den sanneste visdom. Det er en filosofi som leger har vanskelig for å omfavne når de snakker med pasienter, men som Matt Morgan påpeker (doi:10.1136/bmj.l5918), "Jeg vet ikke" kan være utløsningen for en mer nyansert og mer ærlig samtale.

(Anm: Editor's Choice. Foundation of wisdom: “I don’t know”. How do you solve a complex problem such as poverty? You might begin by saying, “I don’t know.” It’s hard to admit where your knowledge ends and your ignorance begins unless you, like Socrates, believe an understanding of your ignorance to be the truest wisdom. It’s a philosophy doctors find hard to embrace when talking to patients, but, as Matt Morgan points out (doi:10.1136/bmj.l5918), “I don’t know” can be the trigger for a more nuanced and more honest conversation. BMJ 2019;367:l6053 (Published 17 October 2019).

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

- Lavere dødsrisiko hos dem som har hatt samme fastlege lenge. (- Det kan gjøre det enklere å oppdage endringer hos pasienten, samt unngå at de utsettes for unødvendige og farlige undersøkelser, sier professor Hogne Sandvik som har ledet arbeidet, til NRK.)

(Anm: Lavere dødsrisiko hos dem som har hatt samme fastlege lenge. Ny forskning viser at pasienter som har beholdt fastlegen i mer enn 15 år, har 25 prosent lavere dødsrisiko enn hva en har det første året med en ny lege. I en norsk studie som nylig er publisert i British Journal of General Practice, har man oppdaget at pasienter som gått til den samme fastlegen lenge, har lavere dødsrisiko. Det er også mindre sannsynlig at de oppsøker legevakt og blir innlagt på sykehus. – Fastlegene er spesialister på sine pasienter. Det kan gjøre det enklere å oppdage endringer hos pasienten, samt unngå at de utsettes for unødvendige og farlige undersøkelser, sier professor Hogne Sandvik som har ledet arbeidet, til NRK. Forskningen er gjort i et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og forskningsinstituttet Norce. (dagsavisen.no 17.10.2021).)

(Anm: Ny undersøkelse: Lever lenger med fast lege. En norsk undersøkelse vekker oppsikt i andre land. (nrk.no 17.10.2021).)

(Anm: Sandvik H, Hetlevik Ø, Blinkenberg J, Hunskaar S. Continuity in general practice as predictor of mortality, acute hospitalisation, and use of out-of-hours care: a registry-based observational study in Norway. Br J Gen Pract. 2021 Aug 26:BJGP.2021.0340.)

- Folk med fibromyalgi føler ofte de ikke blir trodd, ifølge norsk forsker. (- Tør ikke gå til legen)

(Anm: Folk med fibromyalgi føler ofte de ikke blir trodd, ifølge norsk forsker. Annenhver fibromyalgi-pasient føler frykt for å søke hjelp, viser ny svensk undersøkelse. Folk som lider av fibromyalgi, har mye vondt. Smertene blir beskrevet som dype, intense, verkende, sviende og brennende. De sitter som regel i musklene. Hva gjør helsepersonell når en person kommer inn med disse symptomene? Nå har svenske forskere spurt pasienter som har fibromyalgi om hvordan de opplever å bli møtt av helsepersonell. Med liten forståelse, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Open Nursing. Tør ikke gå til legen Fibromyalgi er et syndrom som rammer mange – trolig rundt 3 prosent av befolkningen. En overvekt av dem er kvinner. Selv om det er mange som får det, vet vi fremdeles lite om årsaker til sykdommen. Engelske forskere tror kanskje fibromyalgi kan være en autoimmun sykdom, der immunforsvaret selv angriper kroppens egne celler. Noen tror det kan være stressrelatert, andre tror det er en betennelse i kroppen. Men de er ennå ikke sikre. Frykten for å oppsøke hjelp Når både diagnose og behandling er såpass usikkert, påvirker det også opplevelsen av å være rammet av fibromyalgi. Det viser i hvert fall den nye svenske studien, som inkluderer 409 personer med fibromyalgi. En tredjedel opplever at behandlingen de får, er dårlig. Litt færre føler at de ikke blir tatt på alvor. Nesten halvparten (47 prosent) er redde for å søke behandling for fibromyalgi, og at de mener leger og sykepleiere ikke forstår diagnosen. Hele 54 prosent føler at helsepersonell ikke vet hvordan de kan hjelpe dem. (…) I en studie fra 2018 undersøkte Mengshoel hvordan norske pasienter opplevde å få diagnosen. Resultatene viste at de gjennomgående hadde negative erfaringer fra møter med helsevesenet. Det gjaldt i Norge så vel som i mange andre land. Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Chronic Illness. (forskning.no 11.10.2021).)

- "Kan noen så unge som deg virkelig føle så mye smerte?" - En undersøkelse av hvordan personer med fibromyalgi opplever helsetjenester i Sverige.

(Anm: Hasselroth R, Björling G, Faag C, Bose CN. "Can Someone as Young as You Really Feel That Much Pain?" - A Survey on How People With Fibromyalgia Experience Healthcare in Sweden. SAGE Open Nurs. 2021 Jun 24;7:23779608211026145.)

(Anm: Mengshoel AM, Sim J, Ahlsen B, Madden S. Diagnostic experience of patients with fibromyalgia - A meta-ethnography. Chronic Illn. 2018 Sep;14(3):194-211.) 

- "Illusjonen av evidensbasert medisin. Å avsløre troverdighetskrisen innen klinisk forskning". (The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research.) (- Hver medisinstudent, lege og pasient bør lese denne beretningen om måtene medisinsk bevis blir forvrengt for å imøtekomme behovene til Big Pharmas fortjeneste. Det er viktig at boka peker på måter medisinens uavhengighet kan gjenvinnes gjennom forbedret styring og offentlig finansiering.» - Professor Fran Baum.)

(Anm: The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research. (…) «The Illusion of Evidence-Based Medicine gir en detaljert redegjørelse av disse studiene og argumenterer for at medisinen desperat trenger å revurdere sitt forhold til legemiddelindustrien. Uten et grunnlag (basis) for uavhengig evaluering av resultatene fra randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier kan det ikke være tillit til evidensbasert medisin. (…) Jon Jureidini er professor i psykiatri og pediatri, gruppe for kritisk og etisk mental helse, Robinson Research Institute, University of Adelaide, Australia. Leemon B. McHenry er emerituslektor i filosofi ved California State University, Northridge. «The Illusion of Evidence-Based Medicine er en strålende eksponering av den negative påvirkningen fra den globale legemiddelindustrien på medisinens integritet. Hver medisinstudent, lege og pasient bør lese denne beretningen om måtene medisinsk bevis blir forvrengt for å imøtekomme behovene til Big Pharmas fortjeneste. Det er viktig at boka peker på måter medisinens uavhengighet kan gjenvinnes gjennom forbedret styring og offentlig finansiering.» - Professor Fran Baum. (wakefieldpress.com 13.5.2020).)

(Anm: illusjon substantiv BØYNINGen; illusjonen, illusjoner UTTALE[iluʃo:´n]Uttale-veiledning ETYMOLOGI fra fransk illusion, fra latin illusio (genitiv illusionis), verbalsubstantiv til illudere 'narre'; jf. Illudere BETYDNING OG BRUK falsk forestilling ; blendverk ; altfor optimistisk forestilling (om muligheten av noe) (naob).)

(Anm: misrepresent verb /ˌmɪsˌreprɪˈzent/ gi en uriktig fremstilling av, gi et misvisende bilde av, forvrenge, sette i et feil lys (ordnett.no).)

- Pasient, du lyver! Noen pasienter velger å tilpasse sin egen sykehistorie, skriver Frederik Emil Juul. (- Hva er det som får pasientene til å tilpasse egen sykehistorie eller symptomer når de snakker med legen? Feilsiteringer og diagnoser i pasientjournalen eller misforståelser hos pasienten eller legen er selvsagt mulige forklaringer, men i flere tilfeller tror jeg det er en mer eller mindre bevisst handling fra pasientens side.)

(Anm: LEGELIVET. Pasient, du lyver! Noen pasienter velger å tilpasse sin egen sykehistorie, skriver Frederik Emil Juul. Overfor enkelte pasienter har jeg tatt meg selv i å tenke «pasient, du lyver!», selv om jeg neppe har like rettmessig grunn til en slik anklage som mor Åse i Peer Gynt. Den noe urovekkende tanken kommer for eksempel i møte med en pasient som svarer på om medisinene er tatt som forskrevet, eller som hevder å ikke ha røykt på flere år selv om gullige fingre og sterk røyklukt antyder noe annet. Om min indre anklage er rettmessig eller ikke, vil sannsynligvis variere, men studier har vist at overraskende mange pasienter holder tilbake informasjon, fordreier egen sykehistorie eller rent frem lyver for legen (1). Hva er det som får pasientene til å tilpasse egen sykehistorie eller symptomer når de snakker med legen? Feilsiteringer og diagnoser i pasientjournalen eller misforståelser hos pasienten eller legen er selvsagt mulige forklaringer, men i flere tilfeller tror jeg det er en mer eller mindre bevisst handling fra pasientens side. For eksempel kan pasienten underslå hvor mye alkohol hen drikker, kanskje fordi hen synes det er flaut eller ønsker å unngå legens moralske dom. Andre kan overdrive hvor mye de trener eller antallet grønnsaker de spiser for å fremstå som «flinke». I lys av feriebeskrivelsene og bildene som deles i sosiale medier, er ikke dette unikt for kommunikasjonen mellom lege og pasient.Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 12. august 2021.)

- Stadig færre menn vil bli leger. (- Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn vil nå bli leger.)

(Anm: Stadig færre menn vil bli leger. Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn vil nå bli leger. Utviklingen bekymrer lederen for Yngre legers forening. Legestudiet har blitt mer og mer dominert av kvinner de siste årene. Nye tall fra Samordna opptak viser at trenden fortsetter. Totalt er det 5414 stykker som har medisin som ett av alternativene foran høstens studiestart. 3772 av dem er kvinner, og 1642 er menn. (…) Dette skriver Dagens Medisin. (forskning.no 2.5.2021).)

– Legebesøk koster samfunnet milliarder. (– Med en gjennomsnittlig timelønn i Norge på 280 kroner, kan den samlede reise- og ventetidskostnaden være opp mot 5 milliarder kroner.) (– Mye kan utrettes med mer effektiv logistikk.)

Legebesøk koster samfunnet milliarder
dn.no 22.2.2016
Reising til og venting hos legen koster samfunnet og den enkelte både tid og penger. Omgjort til tapt arbeidsfortjeneste blir summen nær 5 milliarder kroner i året, mener forsker. (...)

Kvinner har 33 prosent flere legebesøk enn menn etter at svangerskapsrelaterte besøk er fjernet.

En beregning som nylig ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA, viser at det i gjennomsnitt går med 121 minutter til en konsultasjon hos legen, skriver Dagsavisen. Av denne tiden går 37 minutter til reise, 20 minutter til direkte kontakt med legen og 64 minutter til venting, registrering og annet.

Forsker Berit Bringedal ved Legeforskningsinstituttet mener tallene kan overføres til norske forhold. Hun presenterer et regnestykke der den samlede tidskostnaden for fastlegebesøk i Norge er på 19 millioner timer i året:

– Med en gjennomsnittlig timelønn i Norge på 280 kroner, kan den samlede reise- og ventetidskostnaden være opp mot 5 milliarder kroner – hvis man regner det om i tapt arbeidsfortjeneste, sier Bringedal til Dagsavisen.

Hun peker på bedre utnyttelse av teknologi og pakkeforløp for kreftbehandling som tiltak for å redusere tidsbruken. Dessuten mener hun mye kan utrettes med mer effektiv logistikk. (…)

(Anm: Physical Exam: Why Does Your Doctor Do That? (webmd.com 10.10.2017).)

(Anm: 13 Lies You Tell Your Doctor (and Why You Shouldn’t) (webmd.com 11.10.2016).)

(Anm: Dette tør vi ikke spørre legen om. Nordmenn liker å bruke google til å finne ut av helseproblemer. (vi.no 15.10.2019).)

- Er pasienter kravstore systemutnyttere?

(Anm: Er pasienter kravstore systemutnyttere? | Pål Gulbrandsen, professor i helsetjenesteforskning, Universitetet i Oslo. Sannheten er at det er massevis av plager folk bringer til legen, som medisinen rett og slett ikke kan forklare. (aftenposten.no 26.2.2020).)

- Trening som medisin. (- Legekontor halverte pasientenes medisinbruk.) (– Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen.)

(Anm: Trening som medisin – Dagsrevyen. - Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. (…) Før måtte noen ha hjelp av hjemmesykepleien til å kle på seg hver eneste dag. Ikke nå lenger, sier fastlege Ole Petter Hjelle fra Åsgårdstrand i Vestfold. For noen få år siden startet legene ved Åsgårdstrand legekontor et prosjekt der de tok med seg pasientene ut for å trene. – Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle. (nrk.no 21.3.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Fastlegens rolle ved skrøpelighet hos hjemmeboende eldre personer. Ved å måle ganghastighet hos eldre personer som kommer til ordinære konsultasjoner, kan fastlegen identifisere risiko for funksjonssvikt og skrøpelighet på et tidlig tidspunkt og differensiere videre oppfølging. (- Det er viktig å vite om risiko for funksjonssvikt. Da kan det settes i gang tiltak som opprettholder funksjon og dermed utsetter hjelpebehov.)

(Anm: Fastlegens rolle ved skrøpelighet hos hjemmeboende eldre personer. Ved å måle ganghastighet hos eldre personer som kommer til ordinære konsultasjoner, kan fastlegen identifisere risiko for funksjonssvikt og skrøpelighet på et tidlig tidspunkt og differensiere videre oppfølging. Det er viktig å vite om risiko for funksjonssvikt. Da kan det settes i gang tiltak som opprettholder funksjon og dermed utsetter hjelpebehov. Måling av ganghastighet er et enkelt screeningverktøy for å avdekke skrøpelighet, inkludert fallrisiko og funksjonssvikt. Slik måling kan gjennomføres på legekontoret eller hjemme. Fastlegen forventes å ha en sentral rolle i det forebyggende arbeidet blant eldre personer. Fastlegens totale arbeidsbelastning, manglende strukturer for samarbeid med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester samt et takstsystem som ikke gir refusjon for forebyggende arbeid, kan imidlertid begrense legen i å fylle denne rollen. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 8. mars 2021.)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- Kols-studie: Få fastleger følger korrekt prosedyre. En undersøkelse blant norske fastleger viser at under halvparten av fastlegene som svarte kunne gi riktig svar på hvilke spirometriparametere som var brukt for å diagnostisere kols og for å gradere luftveisobstruksjon. (– Risikerer feil diagnose.)

(Anm: Kols-studie: Få fastleger følger korrekt prosedyre. En undersøkelse blant norske fastleger viser at under halvparten av fastlegene som svarte kunne gi riktig svar på hvilke spirometriparametere som var brukt for for å diagnostisere kols og for å gradere luftveisobstruksjon. Bare 26 prosent ville gjennomført en reversibilitetstest, som er korrekt prosedyre for å kunne stille kolsdiagnose. Undersøkelsen ble gjennomført i 2019 og publisert i BMC Family Practice i november 2020. Av de fastlegene som svarte kunne 90 prosent identifisere en ikke signifikant reversibilitet ut fra spirometrikurven. – Risikerer feil diagnose Undersøkelsens mål var å kartlegge fastlegenes kjennskap til spirometeret de hadde på legekontoret, hva fastlegene ville gjort i et gitt pasienttilfelle og hvordan spirometriutskrift tolkes. – Hvilke utfordringer gir det at under halvparten av fastlegene visste hvilke parametere på spirometeret som brukes for å diagnostisere kols og gradere obstruksjon? (dagensmedisin.no 27.1.2021).)

- Studie: Én av ti fastlegepasienter bekymret seg for økonomien. Drøyt én av ti fastlegepasienter hadde pengebekymringer som førte til helseproblemer, eller helseplager som påvirket økonomien, ifølge norsk studie.

(Anm: Studie: Én av ti fastlegepasienter bekymret seg for økonomien. Drøyt én av ti fastlegepasienter hadde pengebekymringer som førte til helseproblemer, eller helseplager som påvirket økonomien, ifølge norsk studie. Studien er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care og ble først omtalt av Forskningsnytt, nyheter fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF). Åtte fastleger deltok i studien, som pågikk over fire uker våren 2018. Samtlige pasienter som kom til fastlegen sin ble stilt seks spørsmål om privatøkonomi og helseplager. Svarene fra de 565 pasientene var anonymisert, og kun alder og kjønn og svar på spørsmålene ble registrert. - 11 prosent av pasientene svarte at de enten bekymringer for privatøkonomien som påvirket helsen deres, eller hadde helseplager som førte til økonomiske bekymringer. - Drøyt hver femte pasient i trettiårene svarte at helseplager ga dem økonomiske problemer, og nesten like mange oppga helseproblemer knyttet til økonomi. - Særlig utsatt var menn i denne aldersgruppen: 27 prosent av dem som oppsøkte fastlege i studieperioden hadde økonomiske bekymringer som førte til at de fikk helseproblemer. – Har vi ikke stilt pasientene spørsmål om økonomi før, må vi gjøre det nå, argumenterer Per-Arne Gjelsvik, fastlege ved Røros legesenter og medforfatter overfor Forskningsnytt. Gjelsvik er én av fastlegene som deltok i studien og viser til at problemstillingen er enda mer aktuell i dag, med langt flere som er i en vanskelig økonomisk situasjon enn da studien ble gjennomført i 2018. (dagensmedisin.no 9.6.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Søkelys på selvmord: Familielegen. (- Det første punktet å merke seg er at Doxycycline (Doxylin; doksysyklin) blant annet er en SSRI.) (- Dr Brannigan visste ikke dette - svært få leger gjør det.) (- Men du trenger ikke å vite hvordan et legemiddel fungerer for å vite hva det gjør.) (- Doxycycline Doxycycline (Doxylin; doksysyklin) er godt kjent for å forårsake selvmord hos personer som har fått det for akne eller malariaprofylakse eller for brystinfeksjoner.)

(Anm: Søkelys på selvmord: Familielegen. (- Spotlight on the Suicides: The Family Doctor.) (- Det første punktet å merke seg er at Doxycycline (Doxylin; doksysyklin) blant annet er en SSRI.) (- Dr Brannigan visste ikke dette - svært få leger gjør det. Men du trenger ikke å vite hvordan et legemiddel fungerer for å vite hva det gjør. Du må bare lytte til og tro på de som har tatt det når de forteller deg hva som har skjedd med dem siden de tok det. Doxycycline Doxycycline (Doxylin; doksysyklin) er godt kjent for å forårsake selvmord hos personer som har fått det for akne eller malariaprofylakse eller for brystinfeksjoner.) (davidhealy.org 7.11.2019).)

- Mange ubrukte pasienttimer. Pasienter som ikke møter opp, fører til at enkelte norske sykehus har nesten 5 prosent ubrukt tid og tomme avtaler.

(Anm: Mange ubrukte pasienttimer. Pasienter som ikke møter opp, fører til at enkelte norske sykehus har nesten 5 prosent ubrukt tid og tomme avtaler. Tilsammen var det i fjor 313.128 timer som aldri ble brukt ved norske sykehus, viser tall P4-nyhetene har hentet inn fra alle landets helseforetak. - Dette får store konsekvenser, ikke minst for andre pasienter som må vente lenger på å få time, sier seniorrådgiver og leder for programmet Alle Møter ved Helse Vest, Finn Olav Mjærum. Ved å ta i bruk forskjellig typer varslinger har helseregionen fått ned andelen ubrukte timer fra 6 prosent. (NTB) (aftenposten.no 24.7.2019).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil.

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nekter din lege å erkjenne fakta? (- Is Your Doctor in Denial?)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ingen vet hvilke leger som skriver ut mest medisiner. (- Alt blir registrert, og kunne enkelt avdekket hvilke leger som skriver ut mye.) (- Men en helt spesiell forskrift forbyr at dataene kan brukes til å sjekke hvor mye hver enkelt lege skriver ut.)

(Anm: Ingen vet hvilke leger som skriver ut mest medisiner. Det er ikke lov å bruke allerede innsamlet data til å sjekke hvilke leger som skriver ut mest medisiner. – Flere kunne hatt nytte av veiledning, sier professor. (…) Alt blir registrert, og kunne enkelt avdekket hvilke leger som skriver ut mye. Men en helt spesiell forskrift forbyr at dataene kan brukes til å sjekke hvor mye hver enkelt lege skriver ut. (nrk.no 25.11.2019).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

-Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret)

(Anm: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) (...) Til § 4-4 Taushetsplikt Enhver tjenestemann eller oppdragstaker som får innblikk i Reseptregisterets opplysninger, har taushetsplikt om dette både etter forvaltningsloven og helsepersonelloven. Den databehandlingsansvarlige er ifølge forvaltningsloven § 13c forpliktet til å sørge for at enhver som taushetsplikten gjelder for, skal gjøres uttrykkelig kjent med reglene om dette, og kan avkreve vedkommende en skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.(lovdata.no).)

- Fastlegeordningen er et ideologisk havari | Sverre Støren, tidligere fastlege. Det er etter hvert blitt en for stort spagat mellom hensynet til egen økonomi og forpliktelsene overfor helsemyndighetenes krav. Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001. Nå, nesten 19 år senere, er vi vitne til en ordning i full oppløsning.

(Anm: Fastlegeordningen er et ideologisk havari | Sverre Støren, tidligere fastlege. Det er etter hvert blitt en for stort spagat mellom hensynet til egen økonomi og forpliktelsene overfor helsemyndighetenes krav. Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001. Nå, nesten 19 år senere, er vi vitne til en ordning i full oppløsning. Det som er blitt betegnet som den mest vellykkede helsereform i vår tid, har de siste fem- seks årene snart blitt en anakronisme, og det bare rundt 15 år etter at ordningen ble innført. En bør spørre seg hvordan en reform i moderne tid viser seg å ha en nesten rekordlav levetid. Til nå har jeg ikke lest eller hørt noen dypere analyse av hvordan dette kunne skje, men stort sett bare klagesanger om for lite av alt, samt panegyriske metaforer som at ordningen er «bærebjelken» i vårt helsevesen. En bærebjelke jeg ville vært varsom med å trå på. (aftenposten.no 12.2.2020).)

- I møtet mellom pasient og lege er det ikke bare legen som tar stilling til pasientens helse, men også omvendt. Dette fremkommer i en kanadisk studie der 20 pasienter ble intervjuet om sine oppfatninger av legers helse og velvære (1).

(Anm: I møtet mellom pasient og lege er det ikke bare legen som tar stilling til pasientens helse, men også omvendt. Dette fremkommer i en kanadisk studie der 20 pasienter ble intervjuet om sine oppfatninger av legers helse og velvære (1). Flere studier tyder på at det er en sammenheng mellom legers helse og jobbtilfredshet og kvaliteten på pasientbehandlingen. Dette har vært målt både ved å spørre leger hvordan de opplever denne sammenhengen og ved å måle behandlingsresultater eller antall feil opp mot hvordan leger svarer på ulike spørreskjemaer (2, 3). Ved å spørre pasientene får vi ytterligere en måte å forstå disse sammenhengene på, og i analysene av de kanadiske pasientenes svar fremkom tre hovedtemaer. For det første beskriver pasientene at de legger merke til ulike tegn hos legen. Det kan være ting som er lette å se, som utseende, arbeidstempo og ulike tegn på stress. Det kan også være mer subtile tegn, særlig når lege og pasient kjenner hverandre. Da beskriver pasienter at de kan fornemme endringer i følelsesmessig stabilitet eller opptreden hos legen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 25. mars 2019.)

- Trening og type 2-diabetes. (- Vi bør legge mer vekt på fysisk aktivitet som forebyggende hjertemedisin.) (- Regelmessig fysisk trening gir vidstrakte gevinster og påvirker så å si alle organsystemer i kroppen (1).)

(Anm: Trening og type 2-diabetes. Vi bør legge mer vekt på fysisk aktivitet som forebyggende hjertemedisin. Regelmessig fysisk trening gir vidstrakte gevinster og påvirker så å si alle organsystemer i kroppen (1). Trening er derfor utmerket forebyggende medisin. Personer med type 2-diabetes er mindre fysisk aktive enn den generelle befolkningen. Blant de som er fysisk aktive, er risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer den samme som for inaktive personer uten diabetes (2). Den europeiske foreningen for preventiv kardiologi (European Association of Preventive Cardiology, EAPC) har nylig publisert to referanseartikler om trening ved type 2-diabetes. Den første artikkelen beskriver mekanismene for hvordan trening påvirker ulike organsystemer i kroppen (3). Den andre har et klinisk fokus og omhandler særlig relevante utfallsmål for denne pasientgruppen, hvilke treningsformer man bør velge, individuelle responser på trening og barrierer som gjør at pasientene ikke gjennomfører trening (4). Vi tror at artiklene kan være en god rettesnor for de som ønsker å bruke trening mer aktivt i diabetesbehandlingen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 24. juni 2019.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Both blood pressure numbers may predict heart disease. According to new research, both high systolic and high diastolic blood pressure can lead to heart attack and stroke. Researchers at Kaiser Permanente, a healthcare company in Oakland, CA, carried out the study, which appears in the New England Journal of Medicine. (medicalnewstoday.com 28.7.2019).)

- Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. (- Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter.) (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.)

(Anm: Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.) (- Forfatterne av en kommenterende lederartikkel etterlyser at terskelen for godkjenning av nye kreftlegemidler bør heves (2). De påpeker at ettersom enkeltarmsstudier har fått økt betydning i godkjenningen av nye legemidler, må man kvalitetssikre at legemidlene faktisk fører til bedre behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 14. november 2019.)

- Manglende personvern kan være en helserisiko. (- Fire av ti pasienter mener at andre kan overhøre sensitive opplysninger på legekontoret.) (- Personvern er helsevern.) (- Da må legekontorene ta grep, og legge bedre til rette for personvern i resepsjonen og venteværelser.)

(Anm: Manglende personvern kan være en helserisiko. (…) Fire av ti pasienter mener at andre kan overhøre sensitive opplysninger på legekontoret. Det viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet, som sier at dette i verste fall kan utgjøre en helserisiko. (…) Undersøkelsen viser at hver sjette pasient har latt være å si ting til de ansatte, fordi uvedkommende kunne få det med seg. Én av tjuefem har latt være å levere intime prøver, som avføring, urin og sæd. – Slike prøver kan være helt avgjørende for å finne ut av pasientens helsetilstand, og da er hvert enkelt av disse tilfellene alvorlige, til tross for at det ikke dreier seg om et større antall, poengterer fagdirektøren. Hun mener det kan ramme hardt at andre får med seg noe som kun er ment for helsepersonalet. Det kan for eksempel dreie seg om rusavhengighet, alvorlig sykdom, og psykiske problemer. (…) Personvern er helsevern Anne Kristin Vie opplyser at alle legekontor har plikt til å sørge for at taushetsplikten ikke blir brutt. (…) – Vi må ikke glemme at personvernet i høyeste grad kan bli rammet også i menneskemøter. Vi ser at pasientene mener de er for lite skjermet i dag, og derfor holder inne med ting. Da må legekontorene ta grep, og legge bedre til rette for personvern i resepsjonen og venteværelser. Det kan faktisk være helsebringende, avslutter hun. (forbrukerradet.no 20.4.2019).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

- Nå har allmennlegene fått sitt eget nettmagasin.

(Anm: Nå har allmennlegene fått sitt eget nettmagasin. – Vi kaller fastlegen.no den nye lokalavisen for allmennlegene i Norge, sier leder av Allmennlegeforeningen. På Allmennlegeforeningens landsrådsmøte i Tønsberg onsdag åpnet AF-leder Tom Ole Øren et nettmagasin for allmennlegene: fastlegen.no (dagensmedisin.no 27.4.2018).)

(Anm: Vil ha retningslinjer for nulltoleranse for trakassering. På årsmøtet til Yngre legers forening ble det vedtatt å jobbe for retningslinjer som forbyr trakassering i Legeforeningen. (dagensmedisin.no 26.4.2018).

- Fra loddtrekning til søknadsbasert opptak: Har endret praksis for tildeling av turnusstillinger til nyutdannede leger ført til sosial ulikhet? (- Legestudiet preges av høy sosial reproduksjon og sosialt skjev rekruttering.) (- Dvs. studenter som er barn av legeforeldre, og en overrepresentasjon av studenter med annen, høy sosial bakgrunn (Hansen, 2005; Strømme og Hansen, 2017; Helland og Wiborg, 2019).)

(Anm: Fra loddtrekning til søknadsbasert opptak: Har endret praksis for tildeling av turnusstillinger til nyutdannede leger ført til sosial ulikhet? Legestudiet preges av høy sosial reproduksjon og sosialt skjev rekruttering. Legers arbeidsmarked og karrierer, derimot, viser at legene er en egalitær yrkesgruppe med små, interne forskjeller. Det tyder på at høy sosial bakgrunn først og fremst gir et konkurransefortrinn ved inntak og ikke i arbeid. Legearbeidsmarkedet er i endring, og det går mot et overskudd av leger i Norge. (…) Jeg bruker teori om sosial ulikhet gjennom utdanning, og diskrimineringsteorier, til å utlede forventninger om forskjeller etter sosial bakgrunn, kjønn og utenlandsk bakgrunn. Datagrunnlaget og analysene har jeg gjennomført med registerdata fra Microdata.no. Resultatene viser økt tilgang til stillinger ved universitetssykehus for leger med høy sosial bakgrunn og avdekker større fordeler for norske leger med majoritetsbakgrunn. (…) Innledning Legeyrket er et ettertraktet høystatusyrke med høye søkertall og tilsvarende høye inntakskrav (Samordna Opptak, 2019). Eliteposisjonen til legeyrket viser seg blant annet gjennom rekrutteringen til medisinstudiet, som har en påfallende høy andel egenrekruttering, dvs. studenter som er barn av legeforeldre, og en overrepresentasjon av studenter med annen, høy sosial bakgrunn (Hansen, 2005; Strømme og Hansen, 2017; Helland og Wiborg, 2019). Etter opptak, derimot, har medisinstudiet og legeyrket framstått som lite sosialt differensiert. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Hjemmelegene og KRY. Den nye fastlegen kommer enten hjem til deg, eller videochatter med deg. Nye legetjenester høster både kritikk og skryt fra ekspertene.

(Anm: Hjemmelegene og KRY. Den nye fastlegen kommer enten hjem til deg, eller videochatter med deg. Nye legetjenester høster både kritikk og skryt fra ekspertene. (…) - Fysisk undersøkelse kan ikke erstattes. Petter Brelin er fastlege og leder i Norsk forening for allmennmedisin. Han er skeptisk til KRY, som videochatter med pasientene. (vi.no 7.11.2018).)

– 17.000 pasienter dukket aldri opp til legetimen.

(Anm: 17.000 pasienter dukket aldri opp til legetimen. Hver dag dropper i snitt 50 pasienter å møte til oppsatt time på Sykehuset Østfold uten å gi beskjed. – Problemet gjelder over hele Norge, sier fagdirektør ved sykehuset. (nrk.no 7.12.2017).)

- DN mener: Når det er mulig å ta 71 kroner i gebyr for en digital faktura, er på tide med en innstramning. (- Ifølge Forbrukerrådets rapport er gebyret 71 kroner hvis fakturaen sendes digitalt og 81 kroner hvis den sendes i posten.)

(Anm: Leder. DN mener: Når det er mulig å ta 71 kroner i gebyr for en digital faktura, er på tide med en innstramning. På rundt 80 prosent av norske legekontorer står det en betalingsmaskin fra Convene (tidligere Melin). Den håper selskapet du ikke skal bruke. (…) Ifølge Forbrukerrådets rapport er gebyret 71 kroner hvis fakturaen sendes digitalt og 81 kroner hvis den sendes i posten. I regnskapet kaller Convene Group dette «fakturagebyrproduksjon». Det er absurd å kalle det å sette gebyrer på en faktura for produksjon – men når man ser Convenes regnskap, blir det mer forståelig. I 2021 hadde selskapets norske virksomhet 134 millioner kroner i inntekter fra fakturagebyrer. Inntekter fra betalingsterminaler utgjorde til sammenligning bare 38 millioner kroner, ifølge Forbrukerrådet. (dn.no 1.7.2022).)

- SYKE MED DÅRLIG RÅD RAMMES HARDT: Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000. Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet.

(Anm: SYKE MED DÅRLIG RÅD RAMMES HARDT: Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000. Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet. – Problematisk at ett selskap har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten, sier leder i rådet for legeetikk. (…) Styrer i alle ledd ​På denne måten får fastlegene egenbetalingene sine, mens alle gebyrer for andre betalingsmåter enn direktebetaling i automatene og inkassogebyr uavkortet går direkte til Melin Medical eller Melin Collectors. (tv2.no 22.10.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Han tjener seg søkkrik på inkasso. Storeier Jesper Melin Ganc-Petersen i Melin Medical har tjent seg søkkrik på inndriving av penger for legene.

(Anm: Han tjener seg søkkrik på inkasso. Storeier Jesper Melin Ganc-Petersen i Melin Medical har tjent seg søkkrik på inndriving av penger for legene. (…) På ti år har Melin Medical blitt en gigant i helsesektoren. I dag brukes deres selvbetjente betalingsløsninger av 75 prosent av alle allmennleger og legevakter. Datterselskapet Melin Collector driver inkasso på vegne av legene, og er i dag blant landets største. (nettavisen.no 9.1.2019).)

- Betalingsautomater kan føre til svært dyre legebesøk: – Veldig ubehagelig for meg som fastlege. Fastlege Arne Bredvei fikk sjokk da han fikk vite at en av pasientene hans hadde fått et inkassokrav på 6000 kroner etter et ubetalt legebesøk. Nå ønsker flere leger å slutte med betalingsautomatene. (- Bakgrunn: 27.000 legebetalinger til tvangsinndriving i fjor.)

(Anm: Betalingsautomater kan føre til svært dyre legebesøk: – Veldig ubehagelig for meg som fastlege. Fastlege Arne Bredvei fikk sjokk da han fikk vite at en av pasientene hans hadde fått et inkassokrav på 6000 kroner etter et ubetalt legebesøk. Nå ønsker flere leger å slutte med betalingsautomatene. – Har du fått tilbakebetalt de 6000 kronene som inkassoselskapet krevde av deg, spør fastlege Arne Bredvei en pasient over telefonen. For fastlegen ble det ubehagelig da en pasient av ham fikk et inkassokrav på flere tusen kroner, der han selv var oppført som motpart. Pasienten svarer at han ikke har mottatt tilbakebetalingen enda. Bredvei rister på hodet. Ifølge fastlegen var det aldri meningen at den ubetalte legeregningen skulle gå til tvangsinndriving. – Jeg ble sjokkert da jeg så at det var jeg som er parten i saken mot en av mine gode pasienter. Jeg synes dette har vært svært ubehagelig, forteller han NRK Bakgrunn: 27.000 legebetalinger til tvangsinndriving i fjor (nrk.no 29.12.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. (The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health.) Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993-2011. (…) CONCLUSIONS: Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open. 2017 Mar 30;7(3):e014264.)

- Det var 14,4 millioner konsultasjoner ved fastlegekontorene i 2017. (- Både befolkningsvekst, aldring og flere legebesøk blant de unge bidro til økningen.)

(Anm: Vekst i bruk av fastlegene i 2017. Det var 14,4 millioner konsultasjoner ved fastlegekontorene i 2017, om lag 1,8 prosent flere enn i året før. Både befolkningsvekst, aldring og flere legebesøk blant de unge bidro til økningen. (ssb.no 12.6.2018).)

- Leger vegrer seg for å spørre om alkoholvaner. - Venter til det har blitt et problem, sier forsker. (- Det er mange gode grunner til å snakke om alkohol, mener Lid. Spesielt ved helseproblemer som kan skyldes alkohol, for eksempel søvnproblemer, depresjon eller høyt blodtrykk. Så hvorfor tør ikke, eller utsetter, helsepersonell å snakke om det?)

(Anm: Alkohol og helse. Leger vegrer seg for å spørre om alkoholvaner. - Venter til det har blitt et problem, sier forsker. (Vi.no): - Hvis vi ikke gjør alkohol til et tema, får vi heller ikke anledning til å gjøre noe, sier Torgeir Gilje Lid. Han er forsker, spesialist i allmennmedisin og har jobbet som fastlege i 25 år. I sin doktorgradsavhandling intervjuet han et titalls leger og avdekket en høy terskel for å snakke om alkohol. Mange sa de ventet til det var gått for langt og blitt et problem. - Før det blir et problem kan man lettere gjøre endringer. Men da snakker man jo ikke om det. Det er mange gode grunner til å snakke om alkohol, mener Lid. Spesielt ved helseproblemer som kan skyldes alkohol, for eksempel søvnproblemer, depresjon eller høyt blodtrykk. Så hvorfor tør ikke, eller utsetter, helsepersonell å snakke om det? (vi.no 6.8.2018).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

- Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

- Leger som informerer deres pasienter om opioiddødsfall stanset (dempet) forskrivninger.

(Anm: Telling doctors about their patients' opioid deaths curbed prescriptions. Dive Brief: - A study published in Science found that telling doctors in San Diego County of a patient's overdose death led to that physician prescribing fewer opioids. - The county's medical examiner sent a letter to physicians whose patients died within a year of an opioid prescription. The notification included information about safe prescribing. - The letter led to lower high-intensity prescribing, fewer opioid prescriptions and overall lower opioid intake, according to the report. The study found "modest prescribing reductions," suggesting clinicians used more caution rather than completely stopping opioid prescriptions. (healthcaredive.com 13.8.2018).)

(Anm: Opioid prescribing decreases after learning of a patient's fatal overdose. Abstract Most opioid prescription deaths occur among people with common conditions for which prescribing risks outweigh benefits. Science. 2018 Aug 10;361(6402):588-590.)

(Anm: Fentanyl Actavis injeksjonsvæske, oppløsning 50 mikrogram/ml (felleskatalogen.no).)

(Anm: Fentanyl. Analgetikum ved sterke, kroniske smerter. (…) Indikasjoner Voksne: Lindrer sterk, kronisk smerte som bare kan behandles adekvat med opioide analgetika. Barn ≥2 år: Langvarig behandling av sterke, kroniske smerter hos barn som får opioider. (felleskatalogen.no).)

(Anm: Fentanyl, sterktvirkende syntetisk smertestillende medikament i opioid-gruppen. Fentanyl brukes først og fremst ved generell anestesi, men også til rask behandling (ved intravenøs injeksjon) eller langvarig behandling (ved epidural injeksjon) av andre smertetilstander. Kilde: Store norske leksikon.)

- Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Jeg var bare 26 år og trodde nesten at legen var Gud.) (– Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten.) (– Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint.)

(Anm: Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Problemet var at jeg ikke ble informert om de farlige virkningene av Somadril. Dette er en medisin som skal brukes forebyggende én uke av gangen, og så skal man ha minst en måneds opphold, sier Lindgren. I ni måneder – fra oktober til juni – får Lindgren skrevet ut 720 tabletter Somadril og rundt 1000 tabletter Pinex forte. Det er over seks tabletter daglig. Etter hvert opplevde hun at medisinen ikke hadde effekt lenger. Kroppen utviklet en toleranse. – Da var det kjørt, sier hun.) (– I dag får Hege Lindgren lykkefølelsen fra trening. Men lenge jaget hun etter tabletter for å føle seg topp.) (- Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten. – Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint. Men hadde han fulgt retningslinjene fra Legemiddelhåndboka, burde han sluttet da tablettene ikke hadde effekt lenger, sier Lindgren.) (– Dommen er ennå ikke rettskraftig. Pasientskadenemnda sier til NRK at de ikke har bestemt seg for om de skal anke. – Vi skal bruke ankefristen til å gå grundig igjennom dommen, sier avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i Rettssaksavdelingen. (nrk.no 8.9.2018).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. (- AVHENGIG AV LEGEMIDDEL: Smertebehandling for gallestein førte til at «Trine» ble rusavhengig.)

(Anm: FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. AVHENGIG AV LEGEMIDDEL: Smertebehandling for gallestein førte til at «Trine» ble rusavhengig. Rusen ødela en stor del av livet hennes. Bruken av sterkt avhengighetsdannende opioider øker kraftig, og legemidler forårsaker flere overdosedødsfall enn heroin. Eksperter advarer mot en opioid-krise. Bruken av opioidene oksykodon og tramadol øker så raskt at det bekymrer Legemiddelverket og forskere. En av dem som har kjent på de verste konsekvensene av store doser oksykodon er «Trine». Hun ønsker å være anonym av hensyn til sin sønn. I 2006 var «Trine» tidlig i 20-årene. Hun hadde sterke smerter som følge av gallestein. (…) I USA er oksykodon pekt ut som årsaken til opioid-epidemien som har drept hundretusenvis. (…) Trine forteller at hun fikk tilgang til stadig sterkere rusmidler, og at bruken fikk alvorlige konsekvenser for livet hennes. Hun måtte tvangsauksjonere bort huset sitt, og mistet omsorgsretten for sønnen sin. (tv2.no 20.10.2018).)

- Nesten 28 prosent av pasientene behandlet med antipsykotika i RE-KINECT-studien hadde klinisk bekreftet mulig tardiv dyskinesi (dvs. legemiddelutløst hjerneskade). (- Over halvparten av pasientene med mulig tardiv dyskinesi erfarte ukontrollerbare bevegelser i to eller flere kroppsområder.)

(Anm: Press Release. Neurocrine Biosciences Presents New Quality of Life Data from RE-KINECT, the Largest Real-World Screening Study of Possible Tardive Dyskinesia in Patients Treated with Antipsychotics. - - Nearly 28 Percent of Patients Treated with Antipsychotics in the RE-KINECT Study Had Clinician-Confirmed Possible Tardive Dyskinesia. - Over Half of Patients with Possible Tardive Dyskinesia Experienced Uncontrollable Movements in Two or More Body Regions. (phoenix.corporate-ir.net - May 8, 2018).)

- Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika (antipsykotika) øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.)

(Anm: Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.) Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 31.05.2017 (20. mars 2017).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- SSB analyse 2018/14: Fastlegeordningen. Kortere pasientlister, lengre arbeidsdager? (- Både antallet fastlegeavtaler og antall årsverk i allmennlegetjenesten har økt raskere enn folketallet. Samtidig rapporterer legene om at arbeidsmengden deres har økt mye.)

(Anm: SSB analyse 2018/14: Fastlegeordningen. Kortere pasientlister, lengre arbeidsdager? Ved utgangen av 2017 var det i gjennomsnitt 1100 pasienter for hver fastlege i Norge, 6 prosent færre enn i 2010. Både antallet fastlegeavtaler og antall årsverk i allmennlegetjenesten har økt raskere enn folketallet. Samtidig rapporterer legene om at arbeidsmengden deres har økt mye. I denne artikkelen ser vi nærmere på de ulike delene av fastlegenes oppgaver og hvordan omfanget av dem har utviklet seg over tid. Dernest drøfter vi hva økningen kan bety for belastningen på den enkelte lege. Gir utviklingen av fastlegenes arbeidsmengde støtte til en utbredt bekymring i kommunene og i legenes organisasjoner når det gjelder utviklingen i fastlegeordningen framover? (ssb.no 9.7.2018).)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Tenk nytt om fastlegeordningen. «Samlet sett er det nok grunn til å tro at fastlegene og fastlegetjenesten står overfor flere utfordringer fremover». (…) Økningen i fastlegenes arbeidsmengde er høyere enn økningen i legeressurser som er avsatt til arbeid med listepasienter, er konklusjonen til SSB. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Norges mest populære helsetjeneste er i ferd med å rakne. (- Helseminister Bent Høie (H) får nå kritikk fra både pasienter, leger, politikere og journalister for ikke å ta dette på alvor.) (- Manglende faglig kompetanse Professor Rune Slagstad har i artikkelen «Helsefeltets strateger» fra 2012 gitt en god og avslørende analyse: «I dagens Helse-Norge drives den mest betydningsfulle helsepolitikken med basis i anonym byråkratmakt som skyr den offentlige debatt.» De som vil forstå, bør lese denne.)

(Anm: Ivar Thomsen, fastlege i Stavanger. Norges mest populære helsetjeneste er i ferd med å rakne. Det er kun Bent Høie som har ansvaret for å iverksette nødvendige tiltak. Avisene har de siste årene hatt mange innlegg om en fastlegeordning i krise. Helseminister Bent Høie (H) får nå kritikk fra både pasienter, leger, politikere og journalister for ikke å ta dette på alvor. Høie skylder på kommunene. Faktum er at Norges mest populære helsetjeneste allerede er i ferd med å rakne. Vi ser en felles årsakssammenheng bak dagens pågående krise i fastlegeordningen og den triste situasjonen i våre sykehus. Manglende faglig kompetanse Professor Rune Slagstad har i artikkelen «Helsefeltets strateger» fra 2012 gitt en god og avslørende analyse: «I dagens Helse-Norge drives den mest betydningsfulle helsepolitikken med basis i anonym byråkratmakt som skyr den offentlige debatt.» De som vil forstå, bør lese denne. (aftenposten.no 10.7.2018).)

(Anm: Fastlegene: – Vi gjør kontorarbeid for sykehusleger. Fastlege Elin Ileby Nakstad tok imot første pasient klokken 08 og hilste farvel til den siste ved 16-tiden. Da ventet 56 e-poster og 153 blodprøvesvar. Kontorarbeid stjeler stadig mer av fastlegenes tid. (…) Norsk forening for allmennmedisin (NFA) mener mye av dette arbeidet skyldes at sykehuslegene overfører for mye av oppgavene til fastlegene. Det er fastlege Elin Ileby Nakstad enig i. (…) Les også debattinnlegget: Overbelastede fastleger skaper problemer for andre helsetjenester (aftenposten.no 21.8.2018).)

– Litt mer tid med pasientene gir milliardsparing. Trønderlegene mener å ha dokumentert at litt mer tid brukt til hver enkelt pasient gir en «enorm» gevinst for helsevesenet.

(Anm: – Litt mer tid med pasientene gir milliardsparing. Trønderlegene mener å ha dokumentert at litt mer tid brukt til hver enkelt pasient gir en «enorm» gevinst for helsevesenet. (…) – Vi så på gjennomsnittlig antall minutter per konsultasjon som fastlegene sier de bruker. Dette var fra 15 til 25 minutter. Så har vi kryssplottet dette mot antallet innleggelser hver arbeidsdag. Vi fant nettopp det – at hvis vi bruker litt mer tid på hver enkelt konsultasjon, så sparer vi innleggelser. Det var en signifikant forskjell fra null til én, til to, til tre innleggelser hver dag, sa Tor Magne Johnsen, leder i Trønderopprøret under pressekonferansen i Oslo sentrum tirsdag. Les også: Seks av ti fastleger vurderer å slutte (dagensmedisin.no 10.4.2018).)

(Anm: Why Does My Doctor Do That? (Hvorfor gjør legen dette?) (webmd.com 13.12.2016).)

– 11 leger fant ingen feil. (– Den 12. legen.) (– Han sa at hele leddbåndet var avrevet, og at bruddet var helt skjevt. I tillegg til at jeg hadde noen andre smågreier som var ødelagt. Jeg holdt på å begynne å le. Han måtte jo tulle. Men den 12. legen tullet ikke.) (– Når du har gått til 12 leger, og det er bare to som har sett noe som helst. Det er jo helt sykt, sier hun.)

(Anm: 11 leger fant ingen feil. Det kostet supertalentet karrieren. Genette Våge (21) var et av de største motorsporttalentene Norge hadde sett. 12 legebesøk senere var proffkarrieren over. – Hun er nok det største talentet vi har hatt på damesiden i Norge. Sporten har mistet en viktig profil på grunn av den skaden, sier Eirik Skårdalsmo, NRKs motocrossekspert under NM-veka. Han har nettopp sett Genette Våge utfordre gutta i finalen i åpen klasse i speedcross-NM. (…) Den 12. legen Stavanger-jenta begynner forsiktig å trene igjen, men håndleddet gjør fortsatt vondt. For hver økt gjør det vondere, og til slutt står hun med tårer i øynene etter trening. (…) – Han sa at hele leddbåndet var avrevet, og at bruddet var helt skjevt. I tillegg til at jeg hadde noen andre smågreier som var ødelagt. Jeg holdt på å begynne å le. Han måtte jo tulle. Men den 12. legen tullet ikke. Elleve leger hadde oversett en omfattende leddbåndsskade og skjevt brudd. Så bar det inn på operasjonsstua, hele seks måneder etter ulykken. (nrk.no 19.8.2018).)

- Helsepersonell må få større innflytelse over rammevilkårene for sin virksomhet, og ikke la dette bare være styrt av økonomer og byråkrater.

(Anm: Kronikk. Av: Frode Skanke, Avdelingsoverlege LHL-klinikkene Røros. Gi helsepersonell tiden tilbake. Helsepersonell må få større innflytelse over rammevilkårene for sin virksomhet, og ikke la dette bare være styrt av økonomer og byråkrater. Jeg tror at mange helsearbeidere ønsker å arbeide under andre vilkår og slippe å gå på akkord med egne verdier i pasientbehandlingen, skriver kronikkforfatteren. Jeg tenker ofte at jeg er en privilegert doktor. Jeg jobber i et system der det fortsatt er mulig å bruke tid på pasientene og til å se hele mennesket. Mine samtaler blir sjelden avbrutt av kimende telefoner og jeg går ikke med konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk. Les også: Mange jenter har Paracet eller Ibux i sekken eller håndvesken som en helt naturlig del av inventaretJeg har tid til spørre: Hvordan har du det egentlig? Dette magiske lille tilleggsordet «egentlig» som er portåpneren til de historiene som ikke er blitt fortalt før, fordi «systemet» ikke ga rom for at man som helsepersonell spurte. (…) Les også: Forskere advarer mot bivirkninger av ibuprofen (adressa.no 7.7.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

- Flest til fastlegen på grunn av muskel- og skjelettlidelser. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager.

(Anm: Flest til fastlegen på grunn av muskel- og skjelettlidelser. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager. Muskel- og skjelettlidelser rammer oftest kvinner og eldre, men hvor mye oftere søker kvinner legehjelp for de forskjellige typer av muskel- og skjelettlidelser enn det menn gjør? (ssb.no 5.7.2018).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Fastlegene er ikke alene i helsevesenet. (- Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er den klart største årsaken til sykefravær i Norge.)

(Anm: Merete Tønder, Leder av faggruppen for psykomotorisk fysioterapi, Norsk Fysioterapeutforbund. Jorunn Lien, spesialist, psykomotorisk fysioterapi. Fastlegene er ikke alene i helsevesenet. Helseminister Bent Høie skriver i Aftenposten den 4. juli at fastlegene skal avlastes og at han allerede har startet evalueringen av dagens fastlegeordning. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er den klart største årsaken til sykefravær i Norge. Årsakene til muskel- og skjelettlidelser kan være mange og sammensatte, eksempelvis psykiske plager, stress eller andre påkjenninger. (…) Det er et paradoks at psykomotoriske fysioterapeuter som arbeider med og har spesifikk kompetanse på sammensatte lidelser, traumer og psykiske lidelser, ikke har de samme rettigheter til å møte pasientens behov knyttet til vurdering av sykmelding, henvisningsrett m.m. Det har manuellterapeuter og kiropraktorer har hatt de siste årene. (aftenposten.no 15.7.2018).)

- Forskning viser at …» Kritisk lesing av forskningskunnskap er en sentral forutsetning når forskningsresultater skal brukes som argumenter i helsepolitikk og helseplanlegging.

(Anm: «Forskning viser at …» Kritisk lesing av forskningskunnskap er en sentral forutsetning når forskningsresultater skal brukes som argumenter i helsepolitikk og helseplanlegging. EIVIND SOLFJELL er deskjournalist i Sykepleien.no. Anne Hafstad er journalist i Dagens Medisin og erfaren forsker og helsebyråkrat. Bent Høie er helseminister i Norge. De siste ukene har alle disse tre støttet seg til funn fra en forskningsrapport når de har hevdet at sykepleiere utfører legeoppgaver minst like bra som leger. Verken Sykepleien.no, Dagens Medisin eller helseministerens Facebook-konto er vitenskapelige tidsskrifter, og ingen av de tre er aktive forskere. Derfor skal vi kanskje ikke forvente at kritisk lesing av den aktuelle forskningsrapporten ligger til grunn for deres påstander. (…) Min kollega, professor Linn. O. Getz, har allerede kommentert rapporten i Dagens Medisin og påpekt en rekke svakheter som jeg ikke behøver å gjenta her. (dagensmedisin.no 13.8.2018).)

(Anm: Sykepleiere gir bedre behandling enn legene. For visse pasientgrupper er sykepleiere like gode eller bedre til å stille diagnoser og behandle pasientene enn legene. Også overlevelsen kan være bedre for noen pasientgrupper. Det viser en ny oversiktsartikkel fra det uavhengige forskningsnettverket Cochrane, først omtalt på dagensmedisin.se. I studien, som ble publisert på nettverkets hjemmesider i juli har forskerne gått igjennom 18 ulike studier hvor sykepleiere har overtatt legers oppgaver i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En av studiene er gjort i Sverige, de andre i Storbritannia, USA, Nederland og Canada. Studien omfatter sykepleiere med ulik kompetanse og både førstegangs kontakt og oppfølging av pasienter med somatiske lidelser som kroniske tilstander og diabetes. Psykisk lidelser er ikke inkludert. (…) Tror på samarbeid– Dette er ikke gjort i Norge og helsetjenesten er ulikt organisert i ulike land. Jeg er derfor usikker på overføringsverdien av dett til Norge, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for Allmennmedisin. (dagensmedisin.no 7.8.2018).)

- Svaret på fastlegekrisen er ikke bare mer penger og flere leger. (- Fastlege Thorleif Jansen argumenter for videokonsultasjoner som supplement til vanlige legetimer: – Det er nok leger i landet, dersom vi klarer å hjelpe pasientene raskere og mer effektivt.)

(Anm: Svaret på fastlegekrisen er ikke bare mer penger og flere leger. Av Thorleif Jansen, fastlege og medisinsk ansvarlig i KRY. Fastlege Thorleif Jansen argumenter for videokonsultasjoner som supplement til vanlige legetimer: – Det er nok leger i landet, dersom vi klarer å hjelpe pasientene raskere og mer effektivt. (…) Når vi skal til lege må vi ringe, vente, få time når det passer legen, reise, vente, gå inn til legen og reise tilbake. Det tar i snitt to timer per legetime. Helsepolitisk Barometer 2018 fra Kantar TNS viser at mer enn hver tiende nordmann allerede er opptatt av at legen kan tilby videokonsultasjon som supplement til vanlig oppmøte. At 520 000 nordmenn vil benytte seg av videokonsultasjon betyr at flere får tilgang til lege raskt, og det vil avlaste og effektivisere helsetjenestene. (…) Les også: Dette fastlegekontoret er best tilgjengelig: – Det krever mye av oss Frakoblede fastleger gjør det vanskelig å være pasient. (aftenposten.no 4.5.2018).)

- En fastlegeordning i krise.

(Anm: Marit Hermansen, president i Legeforeningen - Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen. En fastlegeordning i krise. Erfarne fastleger orker ikke mer og nye leger kvier seg for å overta. Mens staten lukker øynene, er bærebjelken i velferdsstaten i ferd med å kollapse. (…) Kapasiteten er sprengt. Legeforeningen har varslet om faresignalene i flere år. Vi har vært tydelige på at vi trenger flere fastleger. Staten har lukket øynene. Konsekvensene har fastlegene selv tatt på egen kappe. Men nå er strikken strukket for langt, og kapasiteten er sprengt. Nesten 700 årsverk ekstra dekkes inn ved at fastlegene har måttet utvide arbeidsuken sin. De jobber nå i snitt nesten 56 timer per uke. Det er mer enn elleve timer hver dag. Det utføres 1,4 millioner flere konsultasjoner hos fastlegene nå enn for bare seks år siden. (nrk.no 27.6.2018).)

(Anm: Seks av ti fastleger vurderer å slutte. Helse. Frafallet blant fastlegene kan øke etter forhandlingsbruddet med staten, frykter Legeforeningen. Nå varsles ny kamp foran høstens budsjettforhandlinger. (kommunal-rapport.no 3.7.2018).)

- Fastleger slår alarm: 6 av 10 vil slutte i yrket. Stress, arbeidspress, for mange ekstraoppgaver og en følelse av å ikke strekke til.

(Anm: Fastleger slår alarm: 6 av 10 vil slutte i yrket. Stress, arbeidspress, for mange ekstraoppgaver og en følelse av å ikke strekke til. Fortsetter det slik vil fastlegeordningen kollapse, frykter utmattede leger. (…) Seks av ti fastleger sier jobben går utover helsen. (…) – Det er all grunn til å være bekymret for tallene, da vi blant annet fra før vet at leger er overrepresentert på selvmordsstatistikken. (…) Frykter kollaps Om fastlegeordningen ikke endres snarlig, er det bare en fjerdedel av de spurte som sier de kommer til å fortsette i jobben om fem år. Helseminister Bent Høie (H) har lovet en handlingsplan til 2020 for å forbedre ordningen, men Johnsen frykter at han og kollegaene ikke vil holde ut så lenge. (nrk.no 25.11.2018).)

- Gi universitetene muligheten til å sikre kjønnsbalanse. Kvinneandelen ved medisinstudiene i Norge har nå passert 70 prosent og er stigende. Legeforeningen stiller seg bak bekymringen til universitetsledelsen i Oslo og Bergen over denne utviklingen.

(Anm: Marit Hermansen, president, Legeforeningen. Gi universitetene muligheten til å sikre kjønnsbalanse. Kvinneandelen ved medisinstudiene i Norge har nå passert 70 prosent og er stigende. Legeforeningen stiller seg bak bekymringen til universitetsledelsen i Oslo og Bergen over denne utviklingen. Tiden er moden for å ta i bruk kvotering for å utjevne ubalansen. Beklageligvis deler ikke utdanningsmyndighetene denne bekymringen (Aftenposten 21.7). (aftenposten.no 31.7.2018).)

- Adresseavisen mener: Tiltak for god kjønnsbalanse er nødvendig. Statsråden for høyere utdanning, Iselin Nybø (V), bør lære av NTNU. (- Hvis alle de 51 tar plassen de er tilbudt, får studiet 24 prosent menn. Andelen menn har vært like lav eller lavere i mange år.)

(Anm: Adresseavisen mener: Tiltak for god kjønnsbalanse er nødvendig. Statsråden for høyere utdanning, Iselin Nybø (V), bør lære av NTNU. Flere tiltak må tas i bruk for å få en bedre kjønnsbalanse på ulike studier. Bare 51 menn er tilbudt plass på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Hvis alle de 51 tar plassen de er tilbudt, får studiet 24 prosent menn. Andelen menn har vært like lav eller lavere i mange år. UiO vil som en forsøksordning kvotere inn 30 prosent menn på psykologi, men har fått nei av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. (adressa.no 2.8.2018).)

- Mitt liv som advokat. Hvis flere gjør som DNB, kan kvinneandelen i advokatfirmaene gå opp. Det kan gjøre dem mindre lønnsomme.

(Anm: Mitt liv som advokat. Hvis flere gjør som DNB, kan kvinneandelen i advokatfirmaene gå opp. Det kan gjøre dem mindre lønnsomme. Hvis kundene virkelig krever flere kvinner, vil det nok også bli flere av dem. Men hvilken effekt vil det ha på kulturen og inntjeningen i de store advokatfirmaene? (…) Les også: DNB vil kreve kvinnelige advokater  (…) (dn.no 13.7.2017).)

- Vil tvinge legar frå sjukehusa til legekontora. Sjukehusa stikk av med for mange av legane som burde ha jobba ute på legekontora i distrikts-Noreg.

(Anm: Vil tvinge legar frå sjukehusa til legekontora. Sjukehusa stikk av med for mange av legane som burde ha jobba ute på legekontora i distrikts-Noreg. Det meiner samfunnsforskar. – Sjukehusa må redusere inntaket av nye legar slik at fleire legar må gå inn i allmennpraksis ute i kommunane, seier samfunnsmedisinar , Hans Johan Breidablik. Hans Johann Breidablik, tidlegare fagdirektør i Helse Førde og no forskar ved Senter for Helseforsking i Førde, meiner fastlegeordninga nærast er i krise. Dette fordi mange kommunar ikkje greier å få tak i faste legar. I staden må dei rekruttere utanlandske legar via svindyre vikarbyrå, legar som oftast blir i kommunen berre nokre månader. (nrk.no 8.7.2018).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Unge leger utdannes til arbeidsløshet.

(Anm: Unge leger utdannes til arbeidsløshet. Emilie Sollie Rud (26) (til venstre) og Vilde Lie (27) ble begge ferdige med medisinstudiene i vår, men har ikke fått plass ved et helseforetak. – Da jeg valgte yrke, så visste jeg om bransjer med langt mer konkurranse. Jeg hadde aldri sett for meg at markedet skulle være like tøft for meg, sier Rud. (dn.no 9.7.2018).)  

- Fastlegene får stadig kortere pasientlister. Siden 2004 er fastlegenes pasientlister i gjennomsnitt kuttet med 8 prosent.

(Anm: Fastlegene får stadig kortere pasientlister. Siden 2004 er fastlegenes pasientlister i gjennomsnitt kuttet med 8 prosent. Unntaket er Oslo, der listene er blitt lengre. I 2017 var gjennomsnittlig lengde på fastlegenes pasientlister 1 106 pasienter. Til sammenligning var tallet 1 199 pasienter i 2004, to år etter at fastlegeordningen ble innført. Reduksjonen i listelengde har skjedd parallelt med at det over tid inngås flere fastlegeavtaler og blir flere fastleger i Norge. Ved utgangen av 2004 hadde landets kommuner inngått i alt 3 778 avtaler med fastleger (fastlegeavtaler), mens tilsvarende tall var 4 760 ved utgangen av 2017. Det er en vekst på 982 avtaler, eller 26 prosent, i perioden. På samme måte har tallet på fastleger steget fra 3 755 i 2004 til 4 741 i 2017. (ssb.no 7.5.2018).)

– Trenger Bent Høie virkelig mer dokumentasjon på at fastlegene er overarbeidet?

(Anm: Trenger Bent Høie virkelig mer dokumentasjon på at fastlegene er overarbeidet? |Hogne Sandvik, fastlege, Bergen. (…) Helseministeren som sov på vakt Bent Høie har altså endelig fått anledning til å gjennomføre forslaget sitt. Men hva skjer? Han velger å utsette problemet, trenerer prosessen, vil vente på en ny evaluering av fastlegeordningen. (aftenposten.no 1.7.2018

- Leger ut mot pasientfilming: – Hindrer arbeidet vårt. (- Et utvalg utreder nå i hvilken grad pasienter og pårørende skal kunne filme legekonsultasjoner.)

(Anm: Leger ut mot pasientfilming: – Hindrer arbeidet vårt. Et utvalg utreder nå i hvilken grad pasienter og pårørende skal kunne filme legekonsultasjoner. Legeforeningen advarer sterkt. – Som legevaktslege har jeg opplevd å bli filmet i akuttsituasjoner. Det er ubehagelig, og i verste kan det hindre arbeidet vårt. Både ved at de som filmer rent fysisk kan bli en hindring, men også ved at leger og ambulansepersonell kan bli utrygge og engstelig for å gjøre feil, sier Marte Kvittum Tangen, som er legevaktslege og fastlege ved Tynset legekontor. Som leder av Hedmark legeforening har hun engasjert seg i saken. Nylig sendte Legeforeningen et innspill til det regjeringsoppnevnte Åpenhetsutvalget. Utvalget har fått i oppdrag å utrede problemstillinger knyttet til ytringsfrihet, pressefrihet og personvern i forbindelse med fotografering, filming og deling av slikt materiale i flere sektorer, blant annet i helse- og omsorgstjenesten. (dagensmedisin.no 28.2.2019).)

- Flere pasienter tar med opptak fra sine legebesøk. Men hvem andre kan lytte på dem? Leger i USA har begynt å gjøre det som en gang syntes utenkelig i et prosesslystent helsevesen: å gjøre opptak av medisinske samtaler med pasienter og oppfordre dem til å gjennomgå lydopptaket hjemme.

(Anm: More patients are taking home recordings of their doctor visits. But who else could listen? Doctors across the U.S. have begun doing what once seemed unthinkable in a litigious health care environment: recording their medical conversations with patients and encouraging them to review the audio at home. The rationale for the practice is as simple as the smartphone technology that enables it: having a recording improves patients’ understanding and recall of their doctor visits and helps them adhere to treatment regimens. Now the increasing power of artificial intelligence is promising to bring this technical capability to a new level — potentially offering big rewards, and risks, for patients and caregivers. (statnews.com 18.5.2018).)

- 6 av 10 vanedannende medisiner til eldre skrives ut via telefon. Ifølge retningslinjene bør fastlegen møte pasienten når vanedannende legemidler forskrives.

(Anm: 6 av 10 vanedannende medisiner til eldre skrives ut via telefon. Ifølge retningslinjene bør fastlegen møte pasienten når vanedannende legemidler forskrives. Men slik er ikke virkeligheten. 62 prosent av vanedannende legemidler til eldre skrives ut uten at fastlegen har pasienten foran seg. Dette viser en studie som har sett på forskrivingen av sovemidler, sterke smertestillende og beroligende medikamenter til hjemmeboende personer over 70 år. Studien er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. (…) Vanskelig Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), sier dette er en kjent og vanskelig problemstilling. – Det bør helst ikke være slik at over 60 prosent av forskrivingene gjøres via telefon, her må vi fastleger se nærmere på egen praksis. Vi kan nok ikke unngå dette helt, men det beste og tryggeste er om man treffer pasienten i en konsultasjon. Det er vanskelig for mange eldre å slutte helt med denne type medikamenter som de har brukt over flere år. (dagensmedisin.no 28.5.2018).)

(Anm: General practitioners’ prescriptions of benzodiazepines, Z-hypnotics and opioid analgesics for elderly patients during direct and indirect contacts. A cross-sectional, observational study. Scand J Prim Health Care. 2018 Jun;36(2):115-122.)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Én av to kreftpasienter oppsøkte fastlegen flere ganger året før diagnosen. – Vi tror fastlegen er en nøkkelperson for å avdekke kreft, sier fastlege Tor Magne Johnsen, leder av Trønderopprøret.

(Anm: Én av to kreftpasienter oppsøkte fastlegen flere ganger året før diagnosen. – Vi tror fastlegen er en nøkkelperson for å avdekke kreft, sier fastlege Tor Magne Johnsen, leder av Trønderopprøret. De fleste pasientene som viste seg å ha kreft oppsøkte allmennlege året før de fikk kreft. Og 56 prosent av dem hadde vært hos allmennlege fire ganger eller mer det siste øret før kreftdiagnosen ble stilt og hadde ett av seks symptomer forbundet med kreft allerede ved de første legekonsultasjonene. Det viser forskningen til svenske Marcela Ewing ved Sahlgrenska akademin. Hun har sett på de syv vanligste kreftsykdommene: brystkreft, gynekologisk kreft, hudkreft, føflekkreft, lungekreft, prostatakreft og tarmkreft. (dagensmedisin.no 23.4.2018).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Gebyrer hos legen. Fastleger tar ulovlige gebyrer. (- Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Steinar Mathisen, sier det etter Helsedirektoratets vurdering ikke er anledning til å ta gebyrer for internett - eller sms-tjenester som timebestilling.)

(Anm: Gebyrer hos legen. Fastleger tar ulovlige gebyrer. Fastleger tar gebyr for tjenester de ikke har lov til å ta betalt for, som timebestilling på SMS. – Det er utrolig frekt og vi forventer at det ryddes opp umiddelbart, sier Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet. I 2015 skrev vi om fastleger som nektet pasienter å betale med kontanter – og som attpåtil tok gebyrer for at pasientene skulle få betale med kort.  (…) - DET ER IKKE ANLEDNING TIL Å TA SLIKE GEBYRER: Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Steinar Mathisen, sier det etter Helsedirektoratets vurdering ikke er anledning til å ta gebyrer for internett - eller sms-tjenester som timebestilling. (forbrukerradet.no 21.2.2018).)

(Anm: Kristin Eilertsen oppdaget ikke inkassokravet fra legekontoret før det ble trukket fra lønnsslippen: – Jeg ante ikke at jeg skyldte noe. Slik vokser egenandelen. (aftenposten.no 6.3.2018).)

- Refusjonskrav for fastleger. Snart kan du sjekke hvor mye penger fastlegen tjener på dine konsultasjoner. Helsedirektoratet jobber med ny innsynsordning.

(Anm: Refusjonskrav for fastleger. Snart kan du sjekke hvor mye penger fastlegen tjener på dine konsultasjoner. Helsedirektoratet jobber med ny innsynsordning. I forrige uke fikk NRK Brennpunkts dokumentar om fastlegenes og sykehusenes refusjonskrav en god del oppmerksomhet. Dokumentaren viser blant annet hvordan leger krever penger fra Helfo for pasientkonsultasjoner som aldri har funnet sted. Det er nemlig slik at når du har hatt kontakt med fastlegen din, vil legen som regel sende en regning til Helfo etterpå. Regningene varierer etter hvilken type kontakt dere har hatt, for eksempel om du har hatt en konsultasjon eller bare tatt noen blodprøver. (dagbladet.no 7.5.2018).)

- Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? (- Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene.)

(Anm: Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? I februar ba NRK Brennpunkt helsemyndighetene om innsyn i data om aktiviteten til landets fastleger. Data om hvordan 15 milliarder offentlige kroner fordeler seg på 9 700 leger i Norge over tre år. Her fantes bestefars inngrodde tånegl, lillebrors armbrudd og fars røykeavvenningsprat med legen. Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene. (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 2.5.2018).)

- Dyrekjøpt tillit. De fleste stoler på fastlegen. Men hva skjer når fastlegen blir tatt for juks? (- Tatt for takstjuks fire ganger – fortsetter å jobbe som fastlege.)

(Anm: Dyrekjøpt tillit. De fleste stoler på fastlegen. Men hva skjer når fastlegen blir tatt for juks? En lege som må tilbakebetale store summer til staten etter å ha jukset, får vel ikke bare fortsette som før? (…) Takster for alt Hva du kan få for fem milliarder kroner? Tja, du kan for eksempel kjøpe Norges største fergerederi, Fjord1. Eller en kampflybase på Ørlandet. Eller du kan kjøpe en haug med legetjenester. For det er det staten gjør. Hvert år betaler Helfo, tidligere kalt Helseøkonomiforvaltningen, fem milliarder til norske fastleger for tjenester de utfører. (…) – Jeg er blitt brukt. Legen har sagt at barna mine og jeg har vært i konsultasjoner hos ham, når vi ikke har vært der. Og det har vært en økonomisk vinning i det for ham. (…) I Fredrikstad sitter det 18 mennesker som skal følge opp fastlegenes tillitsbaserte takstbruk. Og de har litt å bryne seg på. For det er over 6000 fastleger som sender inn regninger til Helfo. (…) Listetoppen NRK Brennpunkt hadde et ønske om å undersøke pengestrømmen på norske legekontorer. Redaksjonen ba derfor Helsedirektoratet om innsyn i samtlige regninger som norske fastleger har sendt til staten de siste tre siste årene. Totalt dreier det seg om over 90 millioner ulike regninger. (nrk.no 2.5.2018).)

(Anm: Fastlegekaka blir ulikt fordelt. Mange får litt, men noen få får veldig mye. Dette er kortversjonen av hvordan staten sender penger til fastlegene. 75 prosent av alle fastleger sender regninger for i underkant av 2,5 milliarder kroner. Like mange milliarder havner hos 25 prosent av legene. (nrk.no 2.5.2018).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

- Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten.

(Anm: Kostholdsveiledning på dødsleiet. I en fersk bedrageridom mot en fastlege i Sarpsborg, kommer det fram at han feilaktig tok seg betalt for å gi døende pasienter kostholdsveiledning. (…) Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten. Dermed ble dommen fra tingretten redusert med ett år, noe som opprører fastlegens tidligere pasienter. (…) Det verste var å oppdage at legejournalene deres inneholdt flere feilaktige opplysninger om dem, fortalte de i programmet. Men under ankesaken i Borgarting lagmannsrett dukket det opp nye overraskelser. (…) Dommen slår fast at legen er skyldig i grovt bedrageri av minst 4,7 millioner kroner over en periode på sju år. Han dømmes videre for falsk forklaring, brudd på journalplikten og brudd på bokføringsloven. Lagmannsretten mener at det er passende å kreve en tilbakebetaling av 950.000 kroner fra legen. Dette er halvparten av beløpet tingretten kom fram til. (…) Elise Hageengen vitnet mot legen og fortalte at han hadde krevd urettmessig refusjon for hennes barn. (…) Les mer: De stolte på legen, men så oppdaget de at han hadde lurt til seg penger i deres navn (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 10.11.2018).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. (- Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag.) (- Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter.) (- Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte.)

(Anm: SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. Skattefunn er Norges største innovasjonsordning for næringslivet. Nå kuttes ordningen helt for selskaper i som investerer i seg selv eller som er i økonomiske vanskeligheter fra neste år. Det betyr at mange selskaper kan miste flere millioner kroner i støtte, skriver Eline Oftedal. Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag. Ordningen er innovasjonsdrivende for næringslivet, og IKT-sektoren er skatteordningens desiderte vinner. I tillegg er den en sterk driver for digitalisering og teknologiutvikling på tvers av sektorer i hele kongeriket. Handler om overlevelse. Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter. Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte. Abelia er enige i at selskaper i reelle økonomiske vanskeligheter med utsikt for avvikling eller konkurs ikke skal reddes av staten. (abelia.no 10.12.2019).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- NRK: Leger fikk millioner av kroner i urettmessige betalinger - beholder jobben og blir ikke straffet.

(Anm: NRK: Leger fikk millioner av kroner i urettmessige betalinger - beholder jobben og blir ikke straffet. I alt 19 leger har måttet tilbakebetale til sammen 13 millioner kroner for feilutbetalinger i 2015 og 2016, men ingen er straffet, og alle beholdt jobben. (aftenposten.no 3.5.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Farer mht. pasient og befolkningshelse. Det eksisterer en rekke kjente risikofaktorer for kronisk sykdom og tidlig død. Men én blir lett oversett, fordi den synes å befinne seg langt utenfor legers rekkevidde: lav sosioøkonomisk status.

(Anm: Editor's Choice. On the line between patient and population health. A host of well known risk factors exist for chronic disease and premature death. But one is easily overlooked because it seems far beyond the everyday reach of doctors: low socioeconomic status. Research published in The BMJ this week says that socioeconomic adversity not only shortens lives but also accelerates disability, the very opposite of healthy ageing (doi:10.1136/bmj.k1046). Using walking speed as a measure of the number of years of physical function lost by age 60, the researchers found socioeconomic status to be just as important as risk factors such as obesity, smoking, alcohol, hypertension, diabetes, and physical inactivity. As Rachel Cooper says in her linked Editorial, it seems that “people who have experienced socioeconomic adversity are not only more likely to live shorter lives but also to live more of their shorter lives with disability” (doi:10.1136/bmj.k1288). These results add to the urgency of tackling social inequality. BMJ 2018;360:k1408 (Published 29 March 2018).)

(Anm: Her spør fastlegene pasientene om økonomiske problemer. Fastlegene på Røros spør alle pasientene sine om de har økonomiske bekymringer. Omtrent alle Røros-pasienter som kommer inn til fastlegen sin, enten det er for urinveisinfeksjon eller en vond fot, vil de neste seks ukene få spørsmål om økonomi. Det er NAV i Trøndelag som står bak prosjektet, der man skal undersøke om legekontoret er en egnet arena for å avdekke økonomiske problemer som eventuelt har betydning for sykdom eller svekket helse. (dagensmedisin.no 12.4.2018).)

- Å miste personlig velstand («rikdom») kan forkorte livet ditt.

(Anm: Å miste personlig velstand (rikdom) kan forkorte livet ditt. (Losing personal wealth might shorten your life.) Det kommer ikke som noen overraskelse for alle at pengerrelatert stress kan påvirke helsen din. For første gang har forskere imidlertid vist at tap av personlig velstand (rikdom) kan øke risikoen for dødelighet betydelig. (medicalnewstoday.com 6.4.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Leger og andre supermenn. (- Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger.)

(Anm: Leger og andre supermenn. Risikoproblem når sykehusleger ikke oppgir hvilke ekstrajobber de har. Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger. (dn.no 20.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen.

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sikta sjukepleiar har jobba ved fleire sjukeheimar sidan 2016. Kvinne i 40-åra sikta for å ha dopa ned fire pasientar ved sjukeheim i Bergen. – Alvorleg og heilt uakseptabelt, seier fylkeslegen. (nrk.no 2.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som er siktet for å ha dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

– Legen må levere godt, faglig skuespill (– TILLIT: – Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen.

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– TILLIT: – Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen. (...) Må tilpasse seg pasientene. Legen må også tilpasse seg ulike pasienter. – Til noen pasienter må jeg forklare alt om medikamentet og behandlingen. Andre vil at jeg skal ta beslutningene og helst slippe å involvere seg for mye. Jeg må tilpasse meg for å skape trygghet, sier Madsen. Han påpeker at de fleste får det bedre når de møter forståelsesfulle mennesker. – Dessuten bør legen gi positiv, realistisk omtale av behandlingen. Det fører også til bedre etterlevelse: Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier Madsen. (...) Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

- Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring.)

(Anm: Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- Dr. Howard Faulkner, fra North Bristol NHS Trust, sa at Oliver hadde utviklet malignt nevroleptikasyndrom (NMS) som et resultat av at legemidlet - brukt til å behandle schizofreni) ble gitt for å berolige ham. De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring. (bbc.com 17.4.2018).

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Ny rapport: Åtte av ti fastleger jobber for mye.

(Anm: Ny rapport: Åtte av ti fastleger jobber for mye. En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at mange norske fastleger har svært lange arbeidsuker. Nå må det tiltak på plass, mener Legeforeningen. Rapporten er bestilt av Helsedepartementet i 2016. Høsten 2017 gjorde VG en stor gjennomgang av den norske fastlegeordningen høsten 2017, der flere leger sto frem og fortalte at arbeidsbyrden hadde blitt for stor. I rapporten kommer det frem at totalarbeidstiden for de fleste fastlegene er svært lang. I gjennomsnitt jobber de 55.6 timer i uken, men variasjonen er stor. Over 80 prosent av de 1954 fastlegene som deltok i undersøkelsen oppgir at de jobber mer enn arbeidsmiljølovens bestemmelser om en arbeidstid på maks 40 timer i løpet av syv dager. Bare ti prosent av de spurte legene holder seg innenfor disse rammene. (vg.no 6.3.2018).)

- Sykmelding, NAV og bestilling av sykehustjenester kan datamaskinen ta seg av.

(Anm: Sykmelding, NAV og bestilling av sykehustjenester kan datamaskinen ta seg av | Olsen, Lilleås og Haugen. Hvor mye kan fastlegen digitaliseres? Teknologibruken må være nyttig, ikke bare skape rot og merarbeid. (…) Vi har tro på at datamaskinen kan forenkle journalføring, gi langt bedre informasjon til pasienter om medisiner og behandling. En mulighet er at pasienten får et skriftlig journalutdrag etter hver konsultasjon, automatisk oversatt fra «medisinerspråk«. Der kan en også få med hva som er pasientens ansvar i behandlingen, alt fra å ta medisiner til riktig tid, til å røyke mindre, trene mer, spise sunnere … (aftenposten.no 30.3.2018).)

- Tapte saken i Høyesterett. Legeforeningen fikk ingen støtte i Høyesterett i saken om nettstedet Legelisten.

(Anm: Tapte saken i Høyesterett. Legeforeningen fikk ingen støtte i Høyesterett i saken om nettstedet Legelisten. Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen sier at foreningen tar dommen til etterretning. Legeforeningen gikk til søksmål mot staten ved Personvernnemnda i 2019 for å få gjennomslag for at leger skal ha en generell rett til å reservere seg mot omtale på nettstedet Legelisten. Borgarting lagmannsrett landet på at Legelisten og pasienters ytringsfrihet og interesse av publiseringene veide tyngre enn helsepersonells interesser og rett til privatliv. Foreningen anket og fikk saken tatt opp i Høyesterett i slutten av november. (dagensmedisin.no 8.12.2021).)

- Tapte ankesak om Legelisten – men slipper å betale omkostninger på grunn av tvil. (- Legeforeningen fikk ikke støtte for sitt syn om nettstedet Legelisten i Borgarting lagmannsrett, men slipper å betale saksomkostninger.)

(Anm: Tapte ankesak om Legelisten – men slipper å betale omkostninger på grunn av tvil. Legeforeningen fikk ikke støtte for sitt syn om nettstedet Legelisten i Borgarting lagmannsrett, men slipper å betale saksomkostninger. I 2019 gikk Legeforeningen til sak mot staten, etter et vedtak i Personvernnemda. Foreningen mener at helsepersonell bør kunne reservere seg mot at det legges ut vurderinger av dem på nettstedet Legelisten.no. Men foreningen fikk ikke støtte for sitt syn i Oslo tingrett, og ble idømt å betale for statens saksomkostninger. Foreningen anket dommen. Nå har Borgarting lagmannsrett behandlet saken. Dommen, som Dagens Medisin har fått innsyn i, viser at Staten ved Personvernnemda vinner saken. Lagmannsretten finner at Legelisten og pasienters ytringsfrihet og interesse av publiseringene veier tyngre enn helsepersonells interesser og rett til privatliv. Dommen er enstemmig. (dagensmedisin.no 8.2.2021).)

- Leger må tåle å bli vurdert anonymt på nett av pasientene sine. (- Oslo tingrett slår fast at fastleger, tannleger og kiropraktorer må tåle at allmennheten gir dem karakter fra en til fem.)

(Anm: Leger må tåle å bli vurdert anonymt på nett av pasientene sine. Oslo tingrett slår fast at fastleger, tannleger og kiropraktorer må tåle at allmennheten gir dem karakter fra en til fem. En nettside som lar pasienter dele erfaringer om helsepersonell har skapt hodebry for Allmennlegeforeningen i flere år. Nettsiden legelisten.no lar pasienter legge inn tilbakemeldinger og gi karakter til navngitte fastleger, tannleger og kiropraktorer, helt anonymt. – Vurderinger som pasienter deler skal handle om legens virke som lege, ikke legens store bil, skilsmisse eller elskerinne. Legene blir vurdert i sin profesjonelle rolle, og alt annet blir sortert ut, sier en av gründerne bak legelisten.no, Lars Haakon Søraas til NRK. Den norske legeforening mener imidlertid dette bryter med personvernet til behandlerne, og ikke er nødvendig for å gi pasienter nok informasjon til å velge riktig behandler. (nrk.no 20.12.2019).)

- Omtale av leger i offentligheten – er personvernet under press? Ved omtale i mediene og på nettet må legers rett til privatliv avveies mot andre hensyn. Hensynet til legers personvern tillegges for liten vekt etter dagens praksis. Retten til privatliv følger av Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 (1, 2). (- Legeforeningen tapte i Oslo tingrett, men vurderer å anke dommen.)

(Anm: Omtale av leger i offentligheten – er personvernet under press? Ved omtale i mediene og på nettet må legers rett til privatliv avveies mot andre hensyn. Hensynet til legers personvern tillegges for liten vekt etter dagens praksis. Retten til privatliv følger av Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 (1, 2). Denne rettigheten gir seg utslag i flere enkeltregler som beskytter privatlivet innenfor ulike områder. Personvernreglene beskytter den personlige integriteten ved behandling av personopplysninger. Forvaltningsansattes taushetsplikt setter grenser for hvilken informasjon forvaltningen kan utlevere. Retten til privatliv er likevel ikke absolutt, men må balanseres opp mot andre viktige interesser, som for eksempel ytringsfriheten, jamfør Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 (1, 2). Inngrep i ytringsfriheten krever sterke grunner (3, avsnitt 107). Spørsmålet om hvilken offentlig omtale leger må tåle, vil avhenge av avsender, medium, innholdet og hvilke særregler som gjelder. Det sentrale ved vurderingen av om omtalen er lovlig, er om det foreligger en rimelig balanse mellom retten til privatliv og andre rettigheter. I denne artikkelen redegjør jeg for de ulike reglene som gjelder og avveiningene som må foretas ved omtale av leger på nettet, i mediene og i forbindelse med tilsynssaker. (…) Saken om behandling av personopplysninger på Legelisten.no kan illustrere interesseavveiningen som behandlingsgrunnlag (5). Personvernnemnda kom i denne saken til at forbrukerhensyn/ytringsfriheten veier tyngre enn hensynet til legenes personvern. Nemnda mener at Legelisten.no bidrar til at pasienter kan foreta informerte valg av helsepersonell og at nettstedet har rettslig grunnlag i interesseavveiningen. Derfor kan Legelisten.no, etter nemndas syn, publisere subjektive vurderinger av leger. Legeforeningen er uenig og har tatt saken til domstolene. Legeforeningen tapte i Oslo tingrett, men vurderer å anke dommen. Tidsskr Nor Legeforen 2020. Publisert: 13. januar 2020.)

- Legeforeningen til retten for å hindre at leger blir hengt ut på nett. (- Nå går de rettens vei for å få reservere seg på legelisten.no. Nettstedet legelisten.no og Allmennlegeforeningen har vært som hund og katt siden legeratingsiden ble opprettet i 2012.)

(Anm: Legeforeningen til retten for å hindre at leger blir hengt ut på nett. Allmennlegeforeningen mener legers personvern må veie tyngre enn forbrukernes rett til å gi tilbakemelding på fastleger. Nå går de rettens vei for å få reservere seg på legelisten.no. Nettstedet legelisten.no og Allmennlegeforeningen har vært som hund og katt siden legeratingsiden ble opprettet i 2012. Årsaken er at hjemmesiden lar pasienter legge inn tilbakemeldinger og gi karakterer på blant annet fastleger anonymt. Legene blir offentliggjort med fullt navn. Allmennlegeforeningen vil at leger skal ha rett til å reservere seg fra legelisten.no ettersom de mener ratingsiden mobber og netthetser leger. Legelisten.no mener derimot at dette må vurderes fra sak til sak. Nå vil legene at retten skal avgjøre konflikten. (nrk.no 28.6.2019).)

- Omstridt nettside vant i dragkamp mot legene. Den omstridte nettsiden Legelisten.no har vunnet siste runde i striden mot mer enn 1000 leger som ville reservere seg mot karakteristikker fra pasienter.

(Anm: Omstridt nettside vant i dragkamp mot legene. Den omstridte nettsiden Legelisten.no har vunnet siste runde i striden mot mer enn 1000 leger som ville reservere seg mot karakteristikker fra pasienter. For 14 måneder siden var det et legeopprør der over 1000 leger søkte om å få reservere seg mot å bli vurdert av sine pasienter på Legelisten.no. (…) Nå er saken avgjort til fordel for Legelisten.no i Personvernnemnda, som er klageorgan for vedtak i Datatilsynet. Nemnda konkluderer med at hensynet til informasjonsfrihet veier tyngre enn personvernulempene. Legelisten.no er et nettsted der man kan gi vurderinger om fastleger, tannleger, gynekologer, kiropraktorer og annet helsepersonell. (nrk.no 30.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legene må tåle tilbakemelding fra pasientene. Mange fastleger vil ha seg frabedt at pasientene skriver om dem på nettet.

(Anm: Legene må tåle tilbakemelding fra pasientene. Mange fastleger vil ha seg frabedt at pasientene skriver om dem på nettet. Datatilsynet vil at de skal få reservere seg, mens Forbrukerrådet mener denne informasjonen skal være tilgjengelig. Forbrukerrådet er opptatt av at folk skal få vite nok til å velge den rette legen. Valget gjør du på Helsenorge.no, men her er det ytterst sparsomt med opplysninger om legen. Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådet, og mener Legelisten.no er et viktig supplement. Derfor håper hun vedtaket fra Datatilsynet ikke blir stående. (forbrukerradet.no 26.2.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

– Forbrukerrådet: Leger må tåle ris og ros på nett. Datatilsynet har bestemt at fastleger skal kunne reservere seg mot at pasienter vurderer dem på nett. Forbrukerrådet har en annen oppfatning.

(Anm: Forbrukerrådet: Leger må tåle ris og ros på nett. Datatilsynet har bestemt at fastleger skal kunne reservere seg mot at pasienter vurderer dem på nett. Forbrukerrådet har en annen oppfatning. På Legelisten.no , som ble lansert i mai 2012, kan folk legge ut vurderinger av leger, tannleger og spesialister. Fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet mener nettsiden er et viktig supplement til Helsenorge.no , hvor man velger fastlege. Hun håper derfor vedtaket Datatilsynet gjorde før jul, ikke blir stående. (dagsavisen.no 26.2.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Studie: Medisinstudentene vet lite om fedme. Ny studie viser at avgangsstudentene på medisinstudiet vet lite om fedme og fedmebehandling. – Dette er alvorlig, fedme er et av de største folkehelseproblemene i dette århundret, sier førsteforfatter Catia Martins. (- Bare 16 prosent av studentene visste hvordan man skal diagnostisere fedme hos barn.) (- Eivind Valestrand, leder for Norsk medisinstudentforening, sier det er viktig at leger, som skal fremme helse, har god kunnskap om hvordan de kan arbeide med fedme både på individ- og samfunnsnivå.)

(Anm: Studie: Medisinstudentene vet lite om fedme. Ny studie viser at avgangsstudentene på medisinstudiet vet lite om fedme og fedmebehandling. – Dette er alvorlig, fedme er et av de største folkehelseproblemene i dette århundret, sier førsteforfatter Catia Martins. Avgangsstudentene på de fire medisinstudiene i Norge svarte på 20 spørsmål om diagnostisering og behandling av overvekt. I snitt svarte studentene riktig på 60 prosent av spørsmålene. Studien, som er publisert i Obesity Facts, konkluderer med at studentene vet for lite om overvekt. (…) Metabolisme Nesten 50 prosent av studentene mente også at fedme kjennetegnes av lav forbrenning under hvile. – Dette stemmer ikke, fedme er kjennetegnet av høy metabolisme, sier Martins. Bare 16 prosent av studentene visste hvordan man skal diagnostisere fedme hos barn. (…) – Har mye å lære Eivind Valestrand, leder for Norsk medisinstudentforening, sier det er viktig at leger, som skal fremme helse, har god kunnskap om hvordan de kan arbeide med fedme både på individ- og samfunnsnivå. (dagensmedisin.no 18.12.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- I alt 12 kræftformer hænger sammen med overvægt.

(Anm: I alt 12 kræftformer hænger sammen med overvægt. Det velanskrevne tidsskrift The Lancet Diabetes & Endocrinology rapporterer, at cirka 1 ud af 25 kræfttilfælde kan tilskrives overvægt. Tallet stammer fra et stort studie ledet af forskere fra Imperial College i England. Forskerne har indsamlet data fra 2012 om kræfttilfælde i 175 lande og kombineret det med data om udbredelsen af overvægt og diabetes i de samme lande 10 år tidligere. De konkluderer, at 2 procent af alle kræfttilfælde i 2012 kunne tilskrives diabetes, mens overvægt altså stod for 3,9 procent. Det svarer til 544.300 tilfælde i de 175 lande. Læs også: Både høje og overvægtige børn har større risiko for tyktarmskræft senere i livet I en pressemeddelelse udtrykker artiklens hovedforfatter, dr. Jonathan Pearson-Stuttard fra Imperial College, sin bekymring over resultatet. (videnskab.dk 26.2.2018).)

(Anm: Worldwide burden of cancer attributable to diabetes and high body-mass index: a comparative risk assessment. The Lancet Diabetes & Endocrinology 2018;6(2):95 - 104.)

- Leger med varierende spesialistopplæring kan oppsøkes av pasienter med soppsykdom, men sykdommen blir ikke gjenkjent (diagnostisert).

(Anm: Leger med varierende spesialistopplæring kan oppsøkes av pasienter med soppsykdom, men sykdommen blir ikke gjenkjent (diagnostisert). (Physicians with varied specialist training might see patients with fungal disease, yet it might remain unrecognised.) Antisoppbehandling er mer kompleks enn behandling for bakterielle eller de fleste virale infeksjoner, og legemiddelinteraksjoner er spesielt problematiske. Lancet Infect Dis. 2017 Jul 31. pii: S1473-3099(17)30308-0.).)

(Anm: Aspergillus fumigatus är en svampart[2] som beskrevs av Fresen. 1863. Aspergillus fumigatus ingår i släktet Aspergillus och familjen Trichocomaceae.[3][4] (sv.wikipedia.org).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

(Anm: Astmaspray kan gi munnsopp. (…) Noen er mer plaget av dette enn andre, men du merker det ved at det svir, blir ømt, du blir rød, får sår i munnen og et hvitt belegg på tungen, opplyser Grethe Amdal, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til NRK.no. (…) Har du en kraftig immunsvikt som hiv/aids, vil dette spre seg nedover i spiserøret, hvilket er meget ubehagelig, fortsetter han.(…) Munnen avslører sykdom. (…) Han oppfordrer til å oppsøke tannlegen hvis du har sår i munnhulen som ikke går bort. Det kan være ufarlige hudsykdommer, men også noe mer alvorlig, som kreft. (nrk.no 13.5.2011.)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Salg av sykdom: legemiddelindustrien og sykdomshandel. (Selling sickness: the pharmaceutical industry and disease mongering.) (- Det er store penger å tjene på å fortelle friske mennesker at de er syke.)

(Anm: Salg av sykdom: legemiddelindustrien og sykdomshandel. (Selling sickness: the pharmaceutical industry and disease mongering) Det er store penger å tjene på å fortelle friske mennesker at de er syke. Noen av de metoder som brukes for å medikalisere hverdagslivet kan kanskje bedre beskrives som sykdomshandel: utvidelse av grensene for behandlbare sykdommer for å ekspandere markeder for de som selger og leverer behandlinger.^{1 2} Legemiddelfirmaer er aktivt involvert i sponsing av definisjonen av sykdom og promotering overfor både forskrivende leger og forbrukere. Den sosiale fortolkning av sykdom er erstattet av næringslivets sykdomsfortolkning. Mens noen aspekter av medikalisering er gjenstand for løpende debatt, har mekanismen bak firmastøttet sykdomshandel og påvirkning av publikums bevissthet, medisinsk praksis, helse, og nasjonale budsjetter, i liten grad vært gjenstand for kritisk gransking. (...) Næringslivsfinansiert informasjon om sykdom bør erstattes med uavhengig informasjon. (Corporate funded information about disease should be replaced by independent information.) BMJ 2002;324:886-891 (13 April).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Forklaring på variasjoner i rekvireringer av tester i primærhelsetjenesten: protokoll for en realistisk gjennomgang. (- Inkonsekvent praksis kan forklares med ulike grader av underforbruk og overforbruk av tester for diagnose eller kontroller. Underforbruk av hensiktsmessige tester kan resultere i forsinkede eller missede diagnoser; overforbruk kan være et tidlig skritt som triggr en kaskade av unødvendig intervensjoner (undersøkelser, kontroller, behandlinger etc.), samt å være en kilde til skade i seg selv.)

(Anm: Explaining variations in test   in primary care: protocol for a realist review. Abstract Introduction Studies have demonstrated the existence of significant variation in test-ordering patterns in both primary and secondary care, for a wide variety of tests and across many health systems. Inconsistent practice could be explained by differing degrees of underuse and overuse of tests for diagnosis or monitoring. Underuse of appropriate tests may result in delayed or missed diagnoses; overuse may be an early step that can trigger a cascade of unnecessary intervention, as well as being a source of harm in itself. BMJ Open 2018;8:e023117.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Clozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg.

(Anm: Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg. (Inconclusive Evidence in Support of the Dopamine Hypothesis of Psychosis.) Til tross for flere inkonsekvenser og metodologiske biaser (1) forblir dopaminhypotesen (DH) et populært tema innen schizofreniforskningen. Front. Psychiatry, 01 May 2018.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom. (- Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser.)

(Anm: – Studie vurderer hjerterisiko for antibiotika hos eldre kvinner. (…) Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom. (…) "Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser, for eksempel kardiovaskulære sykdommer og visse typer kreft," sa Qi i en pressemelding fra American Heart Association.) (...) The findings were to be presented on Thursday at an American Heart Association meeting in New Orleans. Findings presented at medical meetings are typically considered preliminary until published in a peer-reviewed journal. (medicinenet.com 22.3.2018).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Oxycontin-producent stopper markedsføring over for læger. Purdue Pharma fyrer halvdelen af sine sælgere og stopper markedsføringen af selskabets smertestillende opioid Oxycontin over for læger, efter at den amerikanske stat har sagsøgt firmaet for at have gjort tusindvis afhængige af opioider. (- Siden slutningen af 90'erne har overdosis af opioider kostet 300.000 amerikanere livet.)

(Anm: Oxycontin-producent stopper markedsføring over for læger. Medicinalselskabet Purdue Pharma, der har tjent hovedparten af sine penge på at sælge det smertestillende opioid Oxycontin, fyrer nu halvdelen af sælgerkorpset og indstiller markedsføringen af Oxycontin over for læger. Det skriver en række amerikanske medier, heriblandt Bloomberg. Meldingen kommer efter, at 15 stater og 300 byer og amter i USA, senest storbyen New York, har sagsøgt Purdue Pharma for sin rolle i epidemien af opioid-afhængighed og opioid-relaterede dødsfald, der lige nu hærger i USA. (…) Samtidig steg steg antallet af amerikanere, der døde af at have indtaget opioider i overdosis. Siden slutningen af 90'erne har overdosis af opioider kostet 300.000 amerikanere livet. Og den amerikanske stat mener, at der er en sammenhæng mellem den udvikling og Purdue Pharmas markedsføring af Oxycontin. Også en række andre producenter af smertestillende medicin, som f.eks. Johnson & Johnson, er for nylig blevet sagsøgt af den amerikanske stat. Purdue Pharma har tidligere erklæret, at selskabet "har lært af fortiden og fokuserer på fremtiden," og skriver på sin hjemmeside, at kampen mod opioid-afhængighed "også er vores kamp." (medwatch.dk 12.2.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Reseptbelagte legemidler blir sett på som velsignet av legemiddelkontrollen FDA, mens foreldre og barn oversvømmes av stadig mer aggressiv reklame fra legemiddelfirmaer med meldinger om at disse substansene er trygge, populære, og fordelaktige. (medicalnewstoday.com 27.3.2015).)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (- Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar.)

(Anm: Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (…) Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar. (…) Sollys sies å være det beste av desinfeksjonsmidler... (The Physician Payments Sunshine Act: Implications and Predictions. (…) It now includes payment information from over 2000 companies that have made ~ 40 million payments to over 900 000 physicians for a total of nearly 25 billion dollars. Brandeis, who famously wrote, “Sunlight is said to be the best of disinfectants… Pediatrics 2018 (January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet.

(Anm: Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet. (...) Våre funn gir nevrale bevis for modulering av rettferdighet av økonomiske insentiver så vel som oversikt over inter-individuelle forskjeller. Front Behav. Neurosci. 2014 (05 May 2014).)

- Legemiddelkonsulentbesøk i allmennpraksis observert av femteårsstudenter. (- I en ledsagende lederartikkel ble spørsmålet reist om allmennleger kan være spesielt lette å påvirke med reklame, siden det ved de fleste legekontorer er få leger og fordi allmennleger flest mangler forskningskompetanse (7).)

(Anm: Legemiddelkonsulentbesøk i allmennpraksis observert av femteårsstudenter. BAKGRUNN Mange allmennpraktikere mottar besøk på legekontoret av legemiddelkonsulenter. Formålet med studien var å beskrive konsulentbesøkene, deres rammer og innhold (spesielt omtale av sikkerhetsinformasjon) og sammenligne funnene med funnene fra en tilsvarende studie gjort i 2001–02.) (…) FORTOLKNING Selv om det har skjedd en bedring siden 2001–02-undersøkelsen, er det fortsatt vanlig at informasjonen gitt ved legemiddelkonsulentbesøk er mangelfull når det gjelder omtale av bivirkninger, interaksjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler. Leger må basere seg på uavhengige informasjonskilder for å være oppdatert på legemidlenes sikkerhet. (…) Et viktig funn var at konsulentene i 55–64 % av tilfellene ikke informerte om legemidlets bivirkninger, interaksjoner, kontraindikasjoner eller forsiktighetsregler. I en ledsagende lederartikkel ble spørsmålet reist om allmennleger kan være spesielt lette å påvirke med reklame, siden det ved de fleste legekontorer er få leger og fordi allmennleger flest mangler forskningskompetanse (7). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. januar 2018.)

(Anm: Er leger forskere? (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Medicintjek: Syv ud af ti recepter skal skrives om. En gennemgang af 226 nordjyske patienter afslører, at 71 procent får for meget, forkert eller unødvendig medicin.

(Anm: Medicintjek: Syv ud af ti recepter skal skrives om. En gennemgang af 226 nordjyske patienter afslører, at 71 procent får for meget, forkert eller unødvendig medicin. Efter en blodprop i hjernen tog 83-årige Jytte Pedersen fra Klokkerholm 13 forskellige slags medicin. Det fik hun det ikke bedre af, snarere tværtimod: hun var oftest sengeliggende og generelt ked af det. Men så blev hendes lange medicinliste gennemgået. Noget medicin blev trappet ned, andet blev skiftet ud og en del blev helt droppet, så hun nu er nede på fire forskellige slags om dagen - og hun er kommet ud af sengen. (…) I Klokkerholm er praktiserende læge Helle Nygaard glad for at få sine recepter gennemgået af en farmaceut: - Vi har ofte nogle meget lange medicinlister, der udløser en hel kaskade af bivirkninger. Det kan desværre betyde, at patienterne ikke er så raske eller så friske, som de kunne være. Alle regioner har fået penge til at rydde op i patienternes medicin, og i Region Nordjylland er man foreløbig meget tilfreds med farmaceut Heidi Kudsks indsats. (dr.dk 26.12.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. (- Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.)

(Anm: Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag. De siste 25 årene har Kenneth, som bor på Austmarka utenfor Kongsvinger, vært avhengig av benzodiazepiner – medisiner han har fått av legen. Det hele begynte med en resept da han var i begynnelsen av 20-årene, og siden har han levd i et liv fylt av pillerus. (…) Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. (tv2.no 30.1.2018).)

- Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. (- Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner.)

(Anm: Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. AUSTMARKA (NRK): I 20 år fikk Kenneth Nerby store mengder vanedannende medisiner av legene sine. Det har gjort ham 100 prosent ufør. Nå får han pasientskadeerstatning. (…) Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag, fikk han utlevert store mengder vanedannende medisiner fra flere leger. (…) Det startet med at både moren og faren ble syke og døde da de var bare 45 og 46 år gamle. I tillegg døde farfaren bare en uke etter faren. Kenneth hadde det tungt og ba fastlegen om henvisning til psykolog. Fastlegen i Svelvik, der Kenneth bodde da, skrev i stedet ut Vival og Rohypnol og sa det ville hjelpe ham å sove. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner. (nrk.no 13.2.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Fastlegene: Kommune betalte vikarlege 229 000 kroner for 20 arbeidsdager. (- 1 av 3 kommuner oppgir at de i løpet av de siste tre årene har leid allmennlege fra byrå.)

(Anm: Fastlegene: Kommune betalte vikarlege 229 000 kroner for 20 arbeidsdager. Svindyr legejakt En rekke små og større kommuner punger ut for å skaffe innbyggerne akseptabel legedekning. I VGs oversikt over fastlegesituasjonen i 425 kommuner, oppgir nesten 1 av 3 kommuner at de i løpet av de siste tre årene har leid allmennlege fra byrå. Det er for de aller fleste helselederne en siste utvei etter at de ikke har lyktes med vanlig rekruttering. (vg.no 26.10.2017).)

(Anm: Kvinner dobbelt så ofte hos fastlegen (aftenposten.no 8.6.2016).)

(Anm: Så förbereder du dig inför läkarbesöket. Allt för ofta känner man sig snopen efter att ha varit hos läkaren. Ett sätt att undvika detta och få ut mer av besöket är att förbereda sig. Här är några tips kring hur du gör det. (netdoktor.se 26.6.2017).)

- Utanlandske vikarlegar kostar kommunane fleire hundre millionar i året.

(Anm: Utanlandske vikarlegar kostar kommunane fleire hundre millionar i året. HYLLESTAD (NRK): Vikarlegen Moussa El Haddad (27) frå Danmark sikrar at pasientane får hjelpa dei skal ha, men kostar Hyllestad kommune 35.000 kroner i veka. Innleige av vikarlegar gjev norske kommunar ei ekstrarekning på 400 millionar i året. (nrk.no 4.7.2018).)

- Bruker opptil 70 000 kroner i uka på innleid lege.

(Anm: Bruker opptil 70 000 kroner i uka på innleid lege. Vikarutgiftene ved sykehusene i Nord-Norge har eksplodert. Bruker 100 millioner kroner mer enn for to år siden. – Vi har hatt en jevn økning i innleie de siste tre-fire årene. I år har vi fått en betydelig overskridelse på denne posten, sier eierdirektør i Helse Nord, Hilde Rolandsen. Sykehusene i Nord-Norge hadde budsjettert med å leie inn vikarer for 101 millioner kroner, men ved utgangen av året er regninga kommet opp i svimlende 233 millioner kroner. (nrk.no 24.12.2018).)

- Overlege om sykemeldinger: – Vi bør ikke ha dette ansvaret. Overlege mener at leger bør fratas muligheten til å skrive ut sykemeldinger. – Vi har ikke mulighet til å være objektive overfor egne pasienter, sier han.

(Anm: Overlege om sykemeldinger: – Vi bør ikke ha dette ansvaret. Overlege mener at leger bør fratas muligheten til å skrive ut sykemeldinger. – Vi har ikke mulighet til å være objektive overfor egne pasienter, sier han. (…) Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, sier temaet er diskutert i fagmiljøet. (…) – Vanskelig å være objektiv (…) Overlege Knut Holmen ved Sykehuset Levanger mener også at legene ikke lenger bør ha ansvar for å sjukemelde egne pasienter. – Legene er i et tillitsforhold til pasientene, og vil forsvare deres interesser. (nrk.no 23.11.2017).)

- Tok seks år å stoppe misbruk av sykemeldinger. HR-sjefen forsøkte å varsle om legen som har norgesrekord i å skrive sykemeldinger.

(Anm: Tok seks år å stoppe misbruk av sykemeldinger. HR-sjefen forsøkte å varsle om legen som har norgesrekord i å skrive sykemeldinger. Men det var en bulgarsk pianist som fikk det til å svinge. (…) – 2012 var første gangen. Som ansvarlig for sykemeldingene har jeg sett at han har dukket opp med jevne mellomrom. Legen opererer hele tiden på samme måten. Han gir alltid sykemelding 14 dager av gangen uten individuelle vurderinger av pasientene, det kan foregå gjennom et helt år. (…) På verdenstoppen i sykefravær Norge er på verdenstoppen i sykefravær, helt øverst i Europa. De ferskeste tallene som Faktisk.no har hentet inn, viser at vi ligger et godt stykke foran Tyskland, som er nestemann på lista over OECD-land med høyt sykefravær. (…) Måtte flytte etter å ha varslet Familien ble nødt til å flytte. Det skjedde for et drøyt år siden. (…) Folk reiser fem-seks mil én vei for å komme til disse legene, fremfor å gå til de legene der de bor. Det styrker mistanken. (nrk.no 14.1.2019).)

– Fastlegens portnerfunksjon fortsatt viktig. En ny rapport fra Legeforeningen viser at fastlegens portnerfunksjon gir et mer likeverdig tilbud for alle, men at den bør moderniseres.

(Anm: – Fastlegens portnerfunksjon fortsatt viktig. En ny rapport fra Legeforeningen viser at fastlegens portnerfunksjon gir et mer likeverdig tilbud for alle, men at den bør moderniseres. Fastlegens portnerfunksjon var viktig ved innføringen av fastlegeordningen. Legeforeningen har nå sett et behov for å avklare om portnerfunksjonen fortsatt forsvarer sin plass. "Som portner har fastlegen ansvar for å utrede og behandle, eller henvise videre når det er nødvendig", skriver Legeforeningen i rapporten. (dagensmedisin.no 21.12.2017).)

(Anm: Fastleger sier opp på grunn av tøffe legevaktkrav. Kravet om at bakvakt på legevakt må kunne rykke ut når det trengs, gir en stor vaktbelastning på legene. I Hammerfest har fastleger sagt opp. (dagensmedisin.no 21.12.2017).)

– Hver enkelt lege må endre kurs.

(Anm: – Hver enkelt lege må endre kurs. Antibiotikaeksperter om situasjonen for antibiotikaresistens i Norge. (…)  Vi ba Morten Lindbæk, leder av Antibiotikasenteret for primærmedisin og Gunnar Skov Simonsen, som leder Norsk overvåkingsystem for antibiotikaresistens (NORM), om å gjøre opp status for situasjonen med antibiotikaresistens Norge. Se video øverst i saken! (dagensmedisin.no 1.12.2017).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- RE: Studier som stikkes under stol. (- RE: Studier som stikkes under stol. (- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- RE: Studier som stikkes under stol. (- RE: Studier som stikkes under stol. (- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert.

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ble pillemisbruker etter bilulykke: Anne Mette (48) fikk sterkere og sterkere doser i 15 år – nå etterforskes fastlegen.

(Anm: Ble pillemisbruker etter bilulykke: Anne Mette (48) fikk sterkere og sterkere doser i 15 år – nå etterforskes fastlegen. Etter 15 år på vanedannende beroligende piller, sa datteren, sønnen og samboeren stopp. Da var Anne Mette i ferd med å miste dem. – De kjente meg vel ikke igjen. Det er jo episoder jeg helst ikke vil gå inn på, for man blir veldig egoistisk i den verden der, sier Anne Mette Simensen (48) ettertenksomt. Hun beskriver hvordan hun opplevde å være avhengig av piller for å komme igjennom hverdagen. Etter to operasjoner i rygg og nakke på grunn av en bilulykke, fikk hun Rivotril av fastlegen sin. Et beroligende preparat som er muskelavslappende og hjalp henne med å komme seg etter operasjonene i 2000. Medisinene er sterkt vanedannende, men det var informasjon Anne Mette ikke fikk med seg. – Jeg hadde jo så mye skruer og plater i kroppen etter operasjonen, så det var for at kroppen skulle klare å slappe av. Det var det jeg fikk beskjed om, sier hun. Hun tok imot medisinen uten spørsmål, men de hadde sine bivirkninger. (…) Helsedirektoratet har laget en veileder for de som trenger hjelp til å trappe ned bruken av vanedannende medisiner. (tv2.no 5.12.2017).)

- Fylkeslege fikk ned pillebruken i Østfold: Høie ønsker å innføre ny «pillemetode» i hele landet. (- Målet er å unngå at brukere blir avhengig.) (– Ja, vi bruker jo en lignende metode for å få en mer riktig bruk av antibiotika, og det ser vi jo at har effekt, sier han til TV 2.)

(Anm: Fylkeslege fikk ned pillebruken i Østfold: Høie ønsker å innføre ny «pillemetode» i hele landet. Helseminister Bent Høie støtter forslaget om at fastlegene bør kurses mer om vanedannende medisiner. Målet er å unngå at brukere blir avhengig. (…) Hele landet Nå vil helseminister Bent Høie ha metoden ut i hele landet. – Ja, vi bruker jo en lignende metode for å få en mer riktig bruk av antibiotika, og det ser vi jo at har effekt, sier han til TV 2. Han sier også at det allerede er fokus blant fastlegene om vanedannende medisiner. Fastlegene fikk tidligere i år et såkalt e-læringskurs for å få mer kunnskap om medisiner ment for kortvarig bruk. Kurset tar 4-7 timer og gjøres på egenhånd med video-eksempler. (…) Lederen i Norsk forening for allmennmedisin sa tidligere denne uken at han ønsker et nasjonalt kompetansesenter. Stort samfunnsproblem Også Helsetilsynets direktør er positiv til å gjøre et landsomfattende tiltak etter samme modell som Hjermann har satt i gang i Østfold. (tv2.no 8.12.2017).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

– Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen. (– Når man ser på kommuner og legedekning og åpne fastlegelister sammen med bruk av spesialisthelsetjenesten - så ser vi ingen tendens til at de kommunene med flest leger med åpne lister har mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, sa han.

(Anm: Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen. GARDERMOEN (Dagens Medisin): Tor Iversen, som er professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO), avlivet en velkjent myte, som han mener er oppstått i diskusjonen om fastlegeordningen: Åpne lister At bedre legedekning i primærhelsetjenesten automatisk skal gi mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, stemmer ikke, framholdt Iversen på Dagens Medisins seminar om fastlegeordningen på Gardermoen torsdag morgen. – Når man ser på kommuner og legedekning og åpne fastlegelister sammen med bruk av spesialisthelsetjenesten - så ser vi ingen tendens til at de kommunene med flest leger med åpne lister har mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, sa han. Organisering og arbeidsmåte Overfor Dagens Medisin utdyper Iversen: – Vi har tatt utgangspunkt i Levekårsundersøkelsen og koblet disse dataene med andre data. Man skulle tro at kommuner hvor det er mange fastleger med åpne lister hadde mindre bruk av spesialisthelsetjenesten – når man korrigerer for tilgang til spesialisthelsetjenesten. Det finner vi altså ingen tendens til. – Så at god dekning av fastleger i en kommune avlaster spesialisthelsetjenesten er et ubrukelig argument i debatten om samhandling og kommunehelsetjeneste?  – Ja. Det krever gjennomtenking av organisasjonen og arbeidsmåte utover selve kapasiteten på antallet fastleger i kommunene. Og der tror jeg kanskje - uavhengig av at løftene i Samhandlingsreformen jo ikke ble oppfylt – at det er viktig å tenke gjennom både kapasitet og organisasjon for samhandling samtidig. (dagensmedisin.no 26.10.2017).)

(Anm: Fastlegene blir eldre, og færre ønsker å bli fastlege. Legeforeningen frykter for ordningen. Fastlegene blir eldre. Færre ønsker å bli fastleger. Legeforeningen frykter at pasienter i flere kommuner ikke får sin egen fastlege i løpet av de neste fem årene. (…) – Dessuten vet vi at alderssammensetningen endrer seg. En av fire fastleger er 60 år eller eldre. Om fem år står vi i fare for at mange av dem har trappet ned eller gått av med pensjon, sier hun. (aftenposten.no 3.11.2017).)

– Kneler fastlegeordningen vil blålysmedisinen lammes. En av de viktigste oppgaven fastlegen din har er å ta seg av akutt syke pasienter. En krise i fastlegeordningen kan derfor ha alvorlige konsekvenser for akuttmedisinsk behandling i og utenfor sykehus.

(Anm: MAGNUS HJORTDAHL, allmennlege, Ph.d. stipendiat, UiT - PEDER HALVORSEN, fastlege, professor, Institutt for samfunnsmedisin, UiT - HELEN BRANDSTORP allmennlege, leder, Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Kneler fastlegeordningen vil blålysmedisinen lammes. En av de viktigste oppgaven fastlegen din har er å ta seg av akutt syke pasienter. En krise i fastlegeordningen kan derfor ha alvorlige konsekvenser for akuttmedisinsk behandling i og utenfor sykehus. (vg.no 18.1.2018).)

- Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

(Anm: Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. ​Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse. Samtidig erkjenner hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det framgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. –  En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Dokument 3:4 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018  (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

- Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre.

(Anm: Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. ​Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre. – Både Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene bør sette inn tiltak som sikrer at formål og nasjonale behov ivaretas bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. Dokument 3:3 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet.

(Anm: Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet. – Det er viktig for oss å vise hvor viktig forskning og utvikling er for landet, og å diskutere hvordan vi kan bli enda bedre, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. (forskningsradet.no 11.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hva er poenget med fastlegen?

(Anm: Hva er poenget med fastlegen? | Andreas Saxlund Pahle fastlege Bolteløkka legesenter og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin. Hvorfor kan vi ikke bare gå til sykehus- spesialister med alle helseplagene våre? (…) Men hva er egentlig allmennmedisineren gjør? Hvorfor er det i befolkningens og myndighetens interesse å legge til rette for en god allmennlegetjeneste? (…) Derfor trenger vi allmennlegen Med det som bakteppe kunne vi spørre: Hvorfor kan vi ikke bare gå til sykehusspesialister med alle helseplagene våre? Eller mer spissformulert: Hva er poenget med allmennlegen? Jeg skal gi to grunner, én forskningsbasert og én teoretisk, for at vi trenger allmennlegen. (…) Jeg tror det koker ned til dette: Allmennmedisinerens spisskompetanse er det å kunne se og tenke bredt og forholde seg til en stor grad av samtidige sammensatte tilstander. Dette kombinert med personlig kjennskap til pasienten over tid (som er idealet, men dessverre ikke alltid realiteten), gjør at allmennlege og pasient i samarbeid kan manøvrere seg gjennom svært komplekse problemstillinger. Dette er ikke bare en mer kostnadseffektiv, men også en helsefremmende arbeidsmåte. (aftenposten.no 2.12.2017).)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

– Fastlegemangel øker faren for udugelige leger .

(Anm: – Fastlegemangel øker faren for udugelige leger .En fastlege i Gudbrandsdalen ble sagt opp på dagen. Ifølge Helsetilsynet har han vært «krenkende, arrogant og lite omsorgsfull». Mangel på fastleger gjør at distriktskommuner blir mer utsatt for dårlige leger, mener fylkeslege. (nrk.no 3.12.2017).)

- Eldre mannlige leger tyr til trakassering som maktmiddel. (- Én av fem kvinnelige leger har vært utsatt for seksuell trakassering, viser en spørreundersøkelse blant 11.000 leger og medisinstudenter som deltar i det lukkede Facebookforumet #utentaushetsplikt.)

(Anm: - Eldre mannlige leger tyr til trakassering som maktmiddel. Lege Guro Haugen Fossum slår alarm på vegne av kvinnelige leger/legestudenter. Haugen Fossum arbeider blant annet ved Øre-nese-halsavdelingen på Rikshospitalet. Over 3200 leger og medisinstudenter slår nå alarm i oppropet #utentaushetsplikt. Én av fem kvinnelige leger har vært utsatt for seksuell trakassering, viser en spørreundersøkelse blant 11.000 leger og medisinstudenter som deltar i det lukkede Facebookforumet #utentaushetsplikt. Det skriver Aftenposten fredag. 2900 medlemmer i gruppen har svart på den uformelle undersøkelsen, som dermed ikke er representativ for alle kvinnelige leger. Over 100 detaljerte eksempler på seksuell trakassering er beskrevet og delt på FB-gruppen. Antallet historier stiger stadig. Over 3200 leger og medisinstudenter har til nå undertegnet et opprop som også er lagt ut i gruppen. (nettavisen.no 8.12.2017).)

- I oppropet #utentaushetsplikt kommer det også frem at få tør å varsle ledelse, og de som har hatt mot til å si fra har fått svært varierende respons.

(Anm: Krever kartlegging og tiltak etter trakasserings-avsløringer. Helseminister Bent Høie (H) er bekymret over omfanget av seksuell trakassering mot leger og medisinstudenter. (…) I oppropet #utentaushetsplikt kommer det også frem at få tør å varsle ledelse, og de som har hatt mot til å si fra har fått svært varierende respons. Mange er blitt møtt med passivitet, lite eller ingen handling. Legene og studentene krever nå endringer, både på person- og systemnivå. (aftenposten.no 10.12.2017).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige.

(Anm: Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige. Forbrukerrådet test av alle landets fastlegekontor viser enorme forskjeller på hvordan fastlegekontoret møter deg. Sjekk hvordan din fastlege gjør det. (forbrukerradet.no 17.10.2017).)

(Anm: Frakoblede fastleger gjør det vanskelig å være pasient. Mange fastleger er frakoblet internett og vanskelige å nå, viser en stor undersøkelse fra Forbrukerrådet. (…) Mangler vilje? Hvert fjerde fastlegekontor mangler et nettsted med informasjon om adresse, åpningstider og hvem som jobber der. Slik informasjon kunne spart kontoret for flere telefonhenvendelser, påpeker Forbrukerrådet. (vg.no 17.10.2017).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling?

(Anm: Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling? Når sundhedsprofessionelle står overfor patienter og pårørende skal de både kunne formidle og argumentere for de ofte svære beslutninger, der træffes. I Etisk dialog i sundhedsvæsenet klæder Benjamín Olivares Bøgeskov sundhedsfaglige på til at tale om etiske problemstillinger. Bogen gennemgår, hvordan du som fagprofessionel kan træne din argumentation og refleksion, samt forklarer de klassiske etiske teorier: nytte-, pligt-, nærheds- og dydsetik. Om forfatteren. Bogen er skrevet af Benjamin Olivares Bøgeskov, der er ph.d. og lektor ved UCC.            ETISK DIALOG I SUNDHEDSVÆSENET.  Udgivelsesdato: 2017-11-23 (samfundslitteratur.dk 23.11.2017).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Slår alarm om helsehjelp til asylsøkere: - Vi oppfordres av staten til å se på en menneskegruppe som mindreverdig.

(Anm: Slår alarm om helsehjelp til asylsøkere: - Vi oppfordres av staten til å se på en menneskegruppe som mindreverdig. Asylsøkere med avslag mister retten til både fastlege og medisiner på blå resept, men kan bli værende i landet strippet for rettigheter. Nå slår leger full alarm. (dagbladet.no 12.12.2017).)

– Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet.

(Anm: – Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet. OSLO SPEKTRUM (Dagens Medisin): Hvordan kan man forvente at leger og sykepleiere skal involvere seg i e-helsearbeidet og IKT - når det fortsatt er langt igjen til man får felles løsninger og det fortsatt sendes hundretusener av henvisninger per post? (dagensmedisin.no 3.11.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens Dokument 1 (2009-2010): Svakheter i etatsstyringen, for dårlig internkontroll og manglende samordning av ikt-systemer (riksrevisjonen.no 22.10.2009).)

- Har lagt ned legenes diskusjonsforum. (- I slutten av oktober skrev Sandvik på Eyr at hver tredje av de 200 meldingene var såkalt metadebatt, det vil si diskusjon om diskusjon, personkarakteristikker, irrelevante meldinger eller krangling.)

(Anm: Har lagt ned legenes diskusjonsforum. – Etter hvert avtok antall nyttige meldinger med substans, og listen ble i større grad dominert av metadebatter, personangrep og småkjekling, sier Hogne Sandvik. Fredag 3. november ble den siste meldingen på allmennlegenes diskusjonsforum Eyr publisert. Fastlege og forsker Hogne Sandvik har vært ansvarlig for Eyr siden starten i 1996. I slutten av oktober skrev Sandvik på Eyr at hver tredje av de 200 meldingene var såkalt metadebatt, det vil si diskusjon om diskusjon, personkarakteristikker, irrelevante meldinger eller krangling. Han varslet da om at hvis andelen «støy-meldinger» oversteg 20 prosent over en periode på minst 100 meldinger, så ble listen nedlagt. Alternativet til nedleggelse var at listen blir moderert, med andre ord at alle meldinger siles før de videresendes. (dagensmedisin.no 10.11.2017).)

– Sykehjem lar eldre gå mer enn elleve timer uten mat. Helse. Halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat, ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet.

(Anm: – Sykehjem lar eldre gå mer enn elleve timer uten mat. Helse. Halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat, ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet. – Det er svært alvorlig. Det er særlig skremmende når vi vet hva det betyr for helse og hvordan du har det, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie, i en pressemelding. Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer bør det ikke gå mer enn elleve timer fra dagens siste til neste dags første måltid på et sykehjem. Forbrukerrådet har intervjuet ledere for 531 sykehjem i Norge, og svarene viser at 49 prosent av alle sykehjemmene bryter med disse retningslinjene. Vie forteller at så mange som 60 prosent av de eldre kan være underernært. – Hvis du ikke spiser skikkelig, blir du oftere syk, du blir slapp, og kan lettere falle og skade deg. Dessuten kan et godt og innbydende måltid gi glede og gode stunder. Det er også viktig, sier hun. Vie forventer store forbedringer til neste gang Forbrukerrådet gjør den samme testen. – Halvparten av sykehjemmene følger den, og jeg har tiltro til at resten kommer etter, avslutter fagdirektøren. (kommunal-rapport.no 2.10.2017).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Leger slurver med sikring av pasientdata. Sju av ti legekontor som fikk tilsyn fra Datatilsynet i fjor, bryter loven om behandling av helseopplysninger.

(Anm: Leger slurver med sikring av pasientdata. Sju av ti legekontor som fikk tilsyn fra Datatilsynet i fjor, bryter loven om behandling av helseopplysninger. På mange fastlegekontor slurves det med lagring og sikring av pasientdata, skriver Fagbladet Journalen. Det viser til en tilsynsrunde Datatilsynet gjorde ved ti av landets legekontorer i 2016. Blant eksemplene på slurv er passord som skrives på lapper og legges under tastaturet, minnepinner med journaldata som tas med hjem, og servere står på ulåste rom. Ifølge fagbladet sendte også noen av legene pasientinformasjon via vanlig epost og usikrede nettløsninger. (digi.no 17.10.2017).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger bryter journallov. Sju av ti legekontor, som fikk tilsyn i fjor, bryter loven om pasientjournaler. Datatilsynet vil gi dem bøter om de ikke rydder opp. På mange fastlegekontor slurves det med lagring og sikring av pasientdata. Passord skrives på lapper og legges under tastaturet, minnepinner med journaldata tas med hjem og servere står på ulåste rom. Noen sender pasientinformasjon via vanlig e-post og usikrede nettløsninger. (fagbladetjournalen.no 18.10.2017).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (POBO) (Pasientombud) (mintankesmie.no).)

- Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik.

(Anm: Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik. Stadig flere offentlige tjenester digitaliseres, og brukervennligheten øker — men helsevesenet henger etter. Som fersk turnuslege har jeg gjort meg enkelte betraktninger fra innsiden. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 9. august 2017).)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

- IBMs Watson-supercomputer anbefalte "usikre og feil" kreftbehandlinger, viser interne dokumenter.

(Anm: IBM’s Watson supercomputer recommended ‘unsafe and incorrect’ cancer treatments, internal documents show. I nternal IBM documents show that its Watson supercomputer often spit out erroneous cancer treatment advice and that company medical specialists and customers identified “multiple examples of unsafe and incorrect treatment recommendations” as IBM was promoting the product to hospitals and physicians around the world.
The documents — slide decks presented last summer by IBM Watson Health’s deputy chief health officer — largely blame the problems on the training of Watson by IBM engineers and doctors at the renowned Memorial Sloan Kettering Cancer Center. The software was drilled with a small number of “synthetic” cancer cases, or hypothetical patients, rather than real patient data. Recommendations were based on the expertise of a few specialists for each cancer type, the documents say, instead of “guidelines or evidence.” (statnews.com 25.7.2018).)

- Hvordan IBM Watson Health redningsaksjon kollapset - og en toppsjef ble fjernet. (- Problemet til IBM, har STAT funnet ut, var at de ikke kunne få programvaren til å forstå og analysere språket i pasientjournaler på en pålitelig måte. Det var avgjørende for firmaet å levere på multimillion-dollar-kontrakter med sykehus og legemiddelfirmaer.

(Anm: How an IBM Watson Health rescue mission collapsed — and a top executive was ousted. IBM’s Watson Health division had the innocuous code name “Project Josephine,” but its mission could not have been more urgent: to fix the artificial intelligence software at the core of the company’s campaign to tackle the $7 trillion global health care market. The predicament faced by IBM officials, STAT has found, was that it could not get its software to reliably understand and analyze language in patient medical records. That was critical for the company to deliver on multimillion-dollar contracts with hospitals and drug companies. (statnews.com 1.11.2018).)

- Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. (- Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han.)

(Anm: Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. ARENDAL (digi.no): Administrerende direktør Arne Norheim i IBM Norge mener at norsk helsevesen er for trege til å ta i bruk Watson, IBMs teknologi for kunstig intelligens og maskinlæring. – Det at det norske helsevesenet ikke vil teste ut denne løsningen er skuffende. Det er ingenting i veien for at sykehusene kunne testet ut dette selv. Hvis de hadde ringt oss og bedt om IT-støtte for Watson, hadde vi vært klare dagen etter, sier Norheim til digi.no. Han påpeker at leger i USA, Kina, India og Bangladesh og en rekke andre land har brukt diagnoser som baserer seg på Watson-teknologi. Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han. (…) Forsker på Watson. Norheim viser samtidig til at Watson-teknologien testes ut i Norge gjennom prosjektet BIGMED, som ledes av Erik Fosse ved Oslo Universitetssykehus. I dette prosjektet skal forskerne utvikle løsninger for persontilpasset medisin ved hjelp av big data og gensekvensering. Det overordnede målet for BIGMED er å bygge 3-5 behandlingsløsninger basert på kunstig intelligens og Watson innen 2022. Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, synes det er spennende at BIGMED-prosjektet er i gang. (digi.no 15.8.2017).)

- Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter.

(Anm: Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter. Flere kræftlæger mener, at IBM's kognitive intelligens Watson Oncology er alt for umoden. Dansk forsøg på Rigshospitalet blev stoppet efter massiv fejlrate. (medwatch.dk 23.10.2017).)

(Anm: IBM’s Watson supercomputer recommended ‘unsafe and incorrect’ cancer treatments, internal documents show. (statnews.com 25.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Norsk helsevesen er interessert i Watson. Under et arrangement på Arendalsuka i august sa administrerende direktør Arne Norheim i IBM at det var skuffende at norsk helsevesen ikke vil ta i bruk Watson. Prosjektleder for Bigmed, lege Thomas Smedsrud, og leder for intervensjonssenteret på Rikshospitalet, professor Erik Fosse, tror automatisering og digitalisering i helsevesenet vil kunne endre pasientenes hverdag innen kort tid. (digi.no 13.9.2017).)

- Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger.

(Anm: Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger. Et hold forskere fra Stanford University har ved hjælp af 100.000 røntgenbilleder lært en robot at finde frem til en række sygdomme. Kunstig intelligens, og hvad den er i stand til, har de seneste år set en rivende udvikling. Det overrasker nok ikke nogle, at det er nemmere at træne en kunstig intelligens, hvis man har store mængder data til rådighed. Det blev i hvert fald cementeret, da det store datasæt, Imagenet, der i 2009 revolutionerede udviklingen af kunstig intelligens blev offentliggjort, efter et lille hold af forskere med professoren Fei-Fei Li i spidsen besluttede sig for at kortlægge samtlige objekter i hele verden og gøre den digital. (jyllands-posten.dk 17.11.2017).)

- Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane.

(Anm: Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane. (…) Arendalsuka er bare seks år gammel, men har rukket å bli en institusjon i norsk politikk - både for den offentlige samtalen, men kanskje først og fremst for den synlige lobbyismen. (…) Men det er ikke mengden vanlige folk (hvis politikere, journalister og organisasjonsfolk kan ekskluderes fra en slik kategori) som gjør at Klassekampen i gå kalte Arendalsuka «lobbyistenes dansegulv». I følge en undersøkelse utført av Ketil Raknes ved Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo er det pleie og etablering av politiske kontakter som påvirkningsagenter og organisasjonsliv kommer for. Et stort lokalt og sivilt oppmøte endrer ikke på det. (dagbladet.no 15.8.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser.

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).) (PDF)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO-inspektør: Der mangler penge til lægemiddelinspektioner. Efter en stor sag med datafusk hos en indisk kontraktforskningsvirksomhed peger WHO-inspektør på, at politikerne ikke afsætter penge nok til lægemiddelinspektioner. Han arbejder nu på at udvikle et system, som kan afsløre potentielt snyd eller påfaldende data på langdistance. (medwatch.dk 9.8.2016).)

- Fastlegene svikter i å gi time raskt nok. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse som viser at fire av ti pasienter må vente mer enn fem dager før de får time. Det er et lovbrudd, og Forbrukerrådet krever endring.

(Anm: Fastlegene svikter i å gi time raskt nok. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse som viser at fire av ti pasienter må vente mer enn fem dager før de får time. Det er et lovbrudd, og Forbrukerrådet krever endring. (…) Ulovlig lang ventetid. – Fastlegene svikter pasientene sine når fire av ti må vente for lenge på time. Den ventetiden er ulovlig, og den kan være vond. Til tross for at du ikke er akutt syk, er det ofte bekymring og smerte som får deg til å bestille legetime. Du skal slippe å vente for lenge med for eksempel å få en kul erklært ufarlig, eller undersøkes videre. (forbrukerradet.no 2.8.2017).)

(Anm: Det utføres for mange helseundersøkelser av friske personer | Helene Skjeggestad, kommentator. La oss prøve noe nytt: Det er ikke alltid bedre med en helsetest for mye enn en for lite. «Vi sykeliggjør selve livet», skrev legen Gisle Roksund i et debattinnlegg i Dagbladet tidligere i år. (…) KOMMENTAR: I Oslo er gjennomsnittlig legemiddelbruk pr. beboer 7,5 ulike medisiner daglig. På Bekkelagshjemmet er det tilsvarende tallet 2,8. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Utfordrer fastlegene med hjemmebesøk.

(Anm: Utfordrer fastlegene med hjemmebesøk. Fastlegeordningens «far»: Ordningen står for fall. Samtidig som fastlegene får stadig flere oppgaver, venter fremtidens leger i en app. (…) Trenden med nye, private legetilbud kan delvis skyldes at fastlegekapasiteten er for dårlig, mener mannen som ledet Helse- og omsorgsdepartementets prosjekt for utforming og innføring av fastlegeordningen i 2001, Tom Willy Christiansen. (vg.no 15.7.2017).)

(Anm: Nesten ingen vil bli fastlege. Nesten ingen søker på fastlegestillinger, heller ikke i de store byene. Nye arbeidsoppgaver tar fokuset vekk fra pasientene, sliter ut legene, og skremmer nye fra å søke, mener legene selv. (…) – Vi opplever et veldig sterkt tidspress som kommer i veien for å gjøre jobben vår bra nok, sier fastlege og universitetslektor ved NTNU, Harald Sundby. I en undersøkelse fra 2015 kommer det fram at halvparten av landets kommuner hadde alvorlige problemer med å rekruttere fastleger. (nrk.no 17.7.2017).)

- Med fastpris og et mobilt køsystem håper Dr. Dropin å utkonkurrere både offentlige legevakter og private legeklinikker. Inspirasjonen kom hos frisøren.

(Anm: Lagde hurtigfrisør – nå starter de legevakt uten kø på venterommet. Med fastpris og et mobilt køsystem håper Dr. Dropin å utkonkurrere både offentlige legevakter og private legeklinikker. Inspirasjonen kom hos frisøren. (…) Dr. Dropin - Ny privat legeklinikk med tilbud tilsvarende legevakt eller fastlege. - Selskapet ble stiftet i juni 2017. - Daglig leder er Daniel Sørli. - Skal ha fastpris på 595 kroner, uten tillegg i prisen for prøver, resepter og henvisninger. Opptil én vaksine er også inkludert. - Åpner sin første klinikk på Majorstuen i Oslo. - Eies likt mellom Sørli, fem partnere i investeringsselskapet Askeladden og en privat investor (dn.no 30.7.2017).)

(Anm: Ønsk Uber-legene velkommen. Private drop-in-tilbud kan inspirere til å gjøre fastlege og legevakt mer effektive. (dn.no 1.8.2017).)

- Leger frykter fastlegekrise Nyutdannede leger ønsker ikke å bli fastleger.

(Anm: Leger frykter fastlegekrise Nyutdannede leger ønsker ikke å bli fastleger. Det betyr mer arbeid for allerede overarbeidede fastleger, og dermed lang ventetid for å få time, melder TV 2. I juli sa Allmennlegeforeningen-leder Tom Ole Øren til NRK at situasjonen er alvorlig. (nrk.no 27.8.2017).)

- Vesentlige forskjeller mellom allmennleger i Norden.

(Anm: Vesentlige forskjeller mellom allmennleger i Norden. Mens en næringsdrivende allmennlege i gjennomsnitt har 24 pasienter per dag, har finske og svenske allmennleger med fastlønn, i snitt 13 konsultasjoner. (…) I Norge er du nødt til å få henvisning fra fastlegen, i Sverige og på Island finnes ikke en slik ordning. – Betyr denne portvaktordningen, som står sterkt i Norge, at norske allmennleger er involvert i flere tilstander enn det allmennleger i nabolandene er? – Ut fra de resultatene jeg har funnet, kan det se sånn ut. Det er spesielt tydelig for mer spesialiserte sykdommer som Parkinsons og leddgikt. En mulig forklaring på forskjellene kan være at i Sverige og på Island beholder spesialisten pasienten og fortsetter oppfølgingen, mens i Norge blir pasientene stort sett tilbakeført til fastlege som følger opp behandlingen når tilstanden er stabil, sier Eide. (dagensmedisin.no 20.7.2017).)

- Legene leker med ungdommers psyke.

(Anm: CHRISTIN AMALIE HENRIKSEN, bachelorgrad i utviklingsstudier med spesialisering i administrasjon- og organisasjonsvitenskap. Legene leker med ungdommers psyke. Når min 16 år gamle venninne på videregående sier at hun føler seg rusa på vei til skolen fordi hun går på sterke antidepressiva, men ikke får tilstrekkelig psykologhjelp, er det noe alvorlig galt med systemet. (vg.no 18.6.2017).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Når fastlegen svikter. Mange fastleger foretar ikke gynekologiske undersøkelser, og ventetiden hos spesialistene er lang. For noen pasienter kan det bety liv eller død.

(Anm: Når fastlegen svikter. Mange fastleger foretar ikke gynekologiske undersøkelser, og ventetiden hos spesialistene er lang. For noen pasienter kan det bety liv eller død. Kreftforeningen gjenopptar i disse dager kampanjen #sjekkdeg, og oppfordrer kvinner til å foreta jevnlige celleprøver av livmorhalsen. Samtidig opplever kvinner en urovekkende høy terskel for å gjøre nettopp det, fordi en del fastleger unnlater å gjøre gynekologiske undersøkelser. Ifølge to uavhengige undersøkelser Forbrukerrådet har gjort i 2017, ser vi at en rekke fastleger ikke utfører enkle gynekologiske undersøkelser på sine kvinnelige pasienter. Så hva gjør vi da, når vi kun har 97 gynekologer med offentlig avtale i Norge og fastleger som ikke vil? (...) I verste fall må kvinner bruke en hel dag på å få gjennomført en enkel celleprøve som fastlegen burde utført. (nrk.no 1.9.2017).)

– Det er legers fordømte plikt å ta den undersøkelsen. Alle fastleger skal kunne utføre gynekologiske undersøkelser. (- Etter at NRK i går fortalte historien om Ida Øye Bjørkvold som ikke fikk ta celleprøve hos fastlegen, har en rekke personer tatt kontakt og fortalt om liknende historier.)

(Anm: – Det er legers fordømte plikt å ta den undersøkelsen. Alle fastleger skal kunne utføre gynekologiske undersøkelser. Likevel har ikke norske leger god nok kompetanse på feltet, mener ekspert. Etter at NRK i går fortalte historien om Ida Øye Bjørkvold som ikke fikk ta celleprøve hos fastlegen, har en rekke personer tatt kontakt og fortalt om liknende historier. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at én av ti kvinner ikke får utført gynekologiske undersøkelser hos sin fastlege. Flere leger NRK har snakket med, kjenner til kollegaer som kvier seg for å gjøre undersøkelsene. – Jeg vet om mannlige leger som nekter å ta GU. Det er flere som reserverer seg mot å gjøre det. Det er meg helt uforståelig, sier gynekolog ved Mjøskirurgene, Ottar Rekkedal. Han var den som oppdaget kreften til Bjørkvold da hun mistenkte at hun var syk. Rekkedal mener norske kvinner bør få utført gynekologiske undersøkelser hos fastlegen. (nrk.no 27.9.2017).)

- Eksplosjon i bruken av sovemedisin blant unge. (- Bruken av antibiotika har gått opp 25 prosent. Også bruken av sovemedisin har økt med 29 prosent. Økningen var på 73 prosent for hoste- og forkjølelsesmedisiner, ifølge rapporten.)

(Anm: KOBLES DIREKTE TIL NY FRAVÆRSGRENSE: Eksplosjon i bruken av sovemedisin blant unge. En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at antall legebesøk for unge har økt 30 prosent etter at fraværsordningen ble innført. (…) Økningen i både medisinering og legebesøk kom umiddelbart etter skolestart for 16–18 åringer. Medisinering Bruken av antibiotika har gått opp 25 prosent. Også bruken av sovemedisin har økt med 29 prosent. Økningen var på 73 prosent for hoste- og forkjølelsesmedisiner, ifølge rapporten. – Ungdommene har ikke blitt sykere, sier lege Knut-Arne Wensaas, og mener funnene er en direkte konsekvens av fraværsordningen. – Studien viser hvordan en avgjørelse i en sektor har fått uheldige konsekvenser for andre områder. Økt antibiotikabruk er stikk i strid med nasjonale mål om å få ned antibiotikabruken i befolkningen, sier han. (tv2.no 23.8.2017).)

(Anm: Hostemedisiner (hostesaft) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika?

(Anm: Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika? (- Konklusjon.) (- Svaret på tittelen på denne korte oversiktsoppgaven synes å være JA. Front Pharmacol. 2018; 9: 1408.)

- Legar skriv ut for mykje: – Gjer pasienten ei bjørneteneste. For mykje B-preparat, i for lange periodar. Pasientar må ofte på avrusing for medisin dei har fått av fastlegen. No ønsker legane hjelp frå styresmaktene for å skrive ut mindre.

(Anm: Legar skriv ut for mykje: – Gjer pasienten ei bjørneteneste. For mykje B-preparat, i for lange periodar. Pasientar må ofte på avrusing for medisin dei har fått av fastlegen. No ønsker legane hjelp frå styresmaktene for å skrive ut mindre. – Vi skriv ut for mykje, og må ta vår del av ansvaret, seier lege, Petter Brelin. (…) UGREITT: Legen Egil Schistad jobbar på Ålesund Behandlingssenter, kor dei behandlar rus og avhenge. Han ser dagleg pasientar på behandling for B-preparat. (…) Vurder nasjonal kampanje. Helsedirektoratet er kjent med utfordringa, og seier dei får førespurnader om B-preparat. – Vi får tilbakemelding om at det er eit problem for forholdsvis mange pasientar, seier Per Magne Mikaelsen i Helsedirektoratet. Det kan godt hende at direktoratet burde gjort meir. Vi vurderer det heile tida, men enn så lenge har ikkje vi fått noko oppdrag om å gjere det, seier han. (…) GJER MYKJE: Per Magne Mikaelsen i Helsedirektoratet meiner dei gjer mykje for å informere om desse medikamenta. Ifølge Mikaelsen viser ei undersøking at folk veit mykje om vanedannande medisin. (nrk.no 31.7.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Leger blir eldre. Bør regelverket kreve obligatoriske evalueringer ved en viss alder?

(Anm: Doctors are Getting Older. Should policies evolve to require mandatory evaluations at a certain age? The graying of the U.S. population means there is also a "graying" of the U.S. physician population -- currently 23% of all practicing physicians, or roughly 242,000 doctors, are 65 or older, according to the American Medical Association's Council on Medical Education. What does that mean for American medicine as a whole and for America's patients? Those issues are addressed in JAMA Surgery. (medpagetoday.com 21.7.2017).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- Læger på stribe gribes i misbrug. Næsten 300 sundhedspersoner er aktuelt sat under et såkaldt »egnethedstilsyn« på grund af psykiske problemer eller et misbrug af alkohol, stoffer eller medicin, viser opgørelse.

(Anm: Læger på stribe gribes i misbrug. Næsten 300 sundhedspersoner er aktuelt sat under et såkaldt »egnethedstilsyn« på grund af psykiske problemer eller et misbrug af alkohol, stoffer eller medicin, viser opgørelse. Der er kommet en nul-tolerance blandt kolleger og patienter, som i stigende omfang slår alarm, når de møder uegnede læger. Patienter og kolleger slår i stigende omfang alarm og indberetter læger, sygeplejersker og andre sundhedsmedarbejdere, der på grund af et misbrug eller psykiske problemer kan være til fare for deres patienter. (b.dk 13.8.2017).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Forslag til seponering af lægemidler hos voksne. Alle lægemidler bør vurderes ved medicingennemgang. (- En frugt af samarbejdet er blandt andet seponeringslisten, der giver forslag til hvilken medicin, lægen kan overveje at seponere.)

(Anm: Forslag til seponering af lægemidler hos voksne. Alle lægemidler bør vurderes ved medicingennemgang. Kontrolleret seponering kan forsøges ved de fleste lægemidler. Ophør med selv velindiceret medicin er nødvendigt, hvis lægemidlet fx giver uønskede bivirkninger, eller compliance er for dårlig. Dette gælder særligt ved ældre og ved polyfarmaci. (…) En frugt af samarbejdet er blandt andet seponeringslisten, der giver forslag til hvilken medicin, lægen kan overveje at seponere. Lægen kan bruge listen i forbindelse med en medicingennemgang. Få mere inspiration: IRF, Rationel Farmakoterapi, nr. 7, 2014: Seponering af medicin og IRF’s Rød-gul-grøn-liste, april 2016. (sst.dk 20.7.2017) (IRFs årsrapport).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie.

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Bestakk leger for å gi pasienter avhengighetsdannende medisin. 64.000 amerikanere døde av overdose i fjor.

(Anm: - Bestakk leger for å gi pasienter avhengighetsdannende medisin. 64.000 amerikanere døde av overdose i fjor. NEW YORK (Nettavisen): CBS News melder at føderale agenter har arrestert John Kapoor (74), en milliardær som fram til i januar var toppsjef for legemiddelselskapet Insys Therapeutics. Han blir trolig tiltalt for pengeutpressing, sammensvergelse og svindel, melder CBS News. FBI mener at han var innblandet i bestikkelser som ble gitt til leger for at de skulle skrive ut et smertestillende opioid til pasienter som ikke hadde behov for det. (…) Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler. (nettavisen.no 26.10.2017).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider.

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI,

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.) (- Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer.

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika?

(Anm: Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika? (- Konklusjon.) (- Svaret på tittelen på denne korte oversiktsoppgaven synes å være JA. Front Pharmacol. 2018; 9: 1408.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

– Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging.

(Anm: – Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging. En kartlegging av klinisk bruk av urinprøver i primærhelsetjenesten utført av Noklus, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, viser at det er et betydelig overforbruk av urinprøver og at mange tolker urinprøver feil. (…) Flere årsaker til bakterier. De viktigste tiltakene er å få helsepersonell til å unngå overforbruk av urinprøver og å tolke prøvene riktig, forklarer Fylkesnes. (dagensmedisin.no 11.7.2017).)

- Flere konsultasjoner for mage-tarm-infeksjoner blant unge.

(Anm: Flere konsultasjoner for mage-tarm-infeksjoner blant unge. Har trolig sammenheng med innføring av fraværsgrensen, melder FHI. Siden høsten 2016 har Folkehelseinstituttet (FHI) sett en økning i antall legekonsultasjoner for mage-tarminfeksjoner i aldersgruppen 5 til 19 år. Dette henger sannsynligvis sammen med de nye fraværsreglene som ble innført i videregående skole fra skoleåret 2016/2017, der elevene ikke kan ha mer enn 10 prosent fravær uten legeerklæring for å få godkjent faget, melder FHI. (dagensmedisin.no 13.7.2017).)

- Legebesøk med bakgrunn i psykiske plager eller lidelser utgjorde 10 prosent, samme andel som i den samlede befolkningen.

(Anm: Mer bruk av fastlege med nye fraværsregler. En større andel av ungdom mellom 16 og 19 år gikk til fastlegen i 2016 enn året før. (…) Legebesøk med bakgrunn i psykiske plager eller lidelser utgjorde 10 prosent, samme andel som i den samlede befolkningen. Også astma, eksem og hudinfeksjoner og lignende var en ganske utbredt årsak og sto for drøyt 8 prosent av diagnosene – noe som er en klart større andel enn i befolkningen under ett. (ssb.no 8.9.2017).)

- Bent Høie slår alarm: – Legene vet ikke nok om doping.

(Anm: Bent Høie slår alarm: – Legene vet ikke nok om doping. Brukerne av dopingpreparater etterlyser et godt behandlingstilbud, men føler at legene ikke har nok kunnskap. Det er helseministeren enig i. For noen uker siden publiserte Aftenposten en artikkel om bruken av dopingmidler i Norge. Der fortalte flere av brukerne at de etterlyste et godt behandlingstilbud. De fortalte historier om at de ikke ble hørt på av legene og at kunnskapen blant leger var for dårlig. Helseminister Bent Høie kan forstå at kunnskapen blir oppfattet som utilstrekkelig. – Jeg tror nok ikke legene vet nok. (…) – Et folkehelseproblem. På Gaustad sykehus i Oslo sitter Christine Wisløff, leder av et nasjonalt steroideprosjekt. Hennes mål er å formidle kunnskap om doping til landets leger. Hun støtter Høies syn. (…) Blant annet peker hun på at det er en kjent medisinsk sammenheng mellom bruk av slike preparater og for eksempel hjerte- og karsykdommer. Men hvis en pasient kommer inn på sykehuset med hjertesvikt, er det ikke sikkert vedkommende får spørsmål om han eller hun har brukt dopingpreparater. – Man spør om alt: Sniffing, drikking av rødsprit, amfetamin, kokain, men dopingmidler har man aldri etterspurt systematisk. Hverken spesialisthelsetjenesten eller fastlegene kartlegger det tilstrekkelig, forklarer hun. (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Doping (mintankesmie.no).)

- Til tross for mistilliten til eksperter har de fleste stor tillit til fastlegen sin.

(Anm: UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Ingrid Cameron (f. 1996) er medisinstudent ved Universitetet i Oslo. Fornuft, følelser – og forskning. Til tross for mistilliten til eksperter har de fleste stor tillit til fastlegen sin. (…) FOLKEOPPLYSNING. I en kommentar i Aftenposten (22. april) omtaler Knut Olav Åmås noen av forskningens utfordringer; at den er «innkapslet og allment uforståelig», og «den er fragmentert og gir ikke forståelse av helheter og bredere sammenhenger». Samtidig florerer det av mer eller mindre upresise, populærvitenskapelige fremstillinger av forskningsresultater, som til tider er svært motstridende. Under slike forhold er det ikke til å undres over at mange mister tillit til vitenskapen. (dagensmedisin.no 9.6.2017).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- SSB: Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. (- Mer utdanning – mindre sovemedisin.)

(Anm: Høyt utdannede behandler smerter selv. (…) Reseptfri behandling lett å ty til. Personer med utdanning fra universitet eller høyskole bruker smertestillende uten resept i noe større grad enn andre utdanningsgrupper. (…) Mer utdanning – mindre sovemedisin. 7 prosent av oss må ty til medisiner for å få sove. (…) Vanligere at kvinner behandler søvnproblemene med medisin. Menn og yngre bruker i liten grad sovemedisiner. (…) Les mer om hvordan vi bruker helsetilbudet i rapporten. (…) Disse spørsmålene får du svar på i rapporten Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. (ssb.no 21.6.2017).)

(Anm: Antall brukere av legemidler som påvirker nervesystemet (N) for hele landet i 2016 var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 1 410 653. (reseptregisteret.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Pasienter med lav utdanning har kortere konsultasjoner, men går oftere til fastlegen enn de med høyere utdanning, hevder en ny studie.

(Anm: Studie: Pasienter med lav utdanning har kortere legebesøk. Pasienter med lav utdanning har kortere konsultasjoner, men går oftere til fastlegen enn de med høyere utdanning, hevder en ny studie. (…) Påvirker behandlingen Forskerne fant ikke noe som tyder på at fastlegene diskriminerer pasientene. – Vi ser at imidlertid at utdanningsnivået til pasientene påvirker hva slags behandling de får, sier Brekke. Studien konsentrerte seg om pasienter med diabetes type 2, for å lettere kunne gjøre sammenligninger. Dette er en gruppe som oftest behandles hos fastlegen og ikke i spesialisthelsetjenesten. – Vi finner at pasienter med lav utdanning har kortere konsultasjoner, men får flere medisinske tester når de er på legekontoret, sier Brekke. (medier24.no 10.1.2018).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne.

(Anm: Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne. (The role of medications in causing dry eye.) (...) Legemiddelbruk (oral polyfarmasi) er den vanligste årsaken til munntørrhet, men har ikke blitt undersøkt som årsak til tørre øyne. Informasjon om legemidler som sannsynligvis forårsaker eller forverrer tørre øyne sykdommer (DED; Dry Eye Disease) og forebyggende legemidlers (konserveringsmidlers) kontroversielle rolle for aktuelle øyelegemidler undersøkes. J Ophthalmol. 2012 ; 2012 : 285851.)

- Ny innsikt i hvordan tørre øyne kan svekke hornhinner.

(Anm: New Insight Into How Dry Eyes Can Weaken Corneas (webmd.com 4.1.2023).)

- Forskere: Slik avslører tennene demensfare. (- I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens.)

(Anm: Forskere: Slik avslører tennene demensfare. I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens. - God tannhelse har betydning for både allmenn helse og livskvalitet hos eldre, sier spesialisttannlege Helena Nilsson til Dagbladet. Nilsson tar nå en doktorgrad ved Malmö universitet, stedet der studien har blitt gjennomført. (dagbladet.no 7.10.2019).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Som lege er jeg opptatt av virkninger, men også av bivirkninger. Vi gir råd, vi kaster frem forslag. Men hvor klokt?

(Anm: Finn Skårderud: Når velmente råd gjør vondt verre. Vi er født med evne til omsorg, men noen ganger bør vi holde velmente råd for oss selv. (…) Gode råd kan ha bivirkninger Så vokser vi opp. Det er fortsatt en del av oss å reagere på at andre ikke har det bra. Så spørs det hva vi gjør med det. Og altså om det virker. Som lege er jeg opptatt av virkninger, men også av bivirkninger. Vi gir råd, vi kaster frem forslag. Men hvor klokt? (...) Mange ganger er vår viktigste handling ikke å handle aktivt. Men å bli sittende stille, lytte, komme seg gjennom – og holde ut. Vårt indre er i stor grad formet av hva vi møter i det ytre. Selv å tåle, og å tåle seg selv, er forbundet med opplevelsen av å bli tålt. (aftenposten.no 3.7.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Nå skjønner jeg – etter mange år som doktor …

Nå skjønner jeg – etter mange år som doktor …
Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 26. juni 2017)
Jeg skjønner hvorfor folk «shopper» helsetjenester. Jeg skjønner hvorfor de går fra lege til lege og leter etter en diagnose og en forklaring. Jeg skjønner også at folk gir opp, blir fortvilet, deprimert og faller ut av jobb.

For flere år siden møtte jeg som lege ofte denne typen pasienter. Jeg syntes de var slitsomme. Men plutselig ble jeg selv en av disse som aldri blir fornøyd, og som setter himmel og jord i bevegelse for at noen skal ta tak i min sykehistorie og finne ut hva som feiler meg. (…)

Muntlig og skriftlig prøvde jeg å forklare sykdomsbildet, men notatene fra konsultasjonene utelot mange av opplysningene jeg kom med, og inneholdt også flere faktafeil. Jeg var like langt. Ingen skjønte hva som feilte meg, men det som opplevdes like ille, var at ingen syntes interessert i å finne ut hva som var galt. Og noen sykehusinnleggelse var ikke aktuelt.

Jeg kom meg, var delvis tilbake i jobb og omtrent i min vanlige form igjen da jeg plutselig fikk flere tilbakefall. Jeg kunne ikke finne noen utløsende faktor, ingenting. Fastlegen la meg inn akutt. Men jeg ble skrevet ut uten at man hadde kommet nærmere en forklaring på hvorfor jeg var blitt så dårlig. (…)

Jeg tror det som har manglet, har vært at én erfaren lege har tatt ansvar, har hørt på hva jeg har sagt, stilt meg spørsmål, fulgt opp, sett på det tverrfaglig sammen med andre, tenkt og gitt en skikkelig forklaring til meg - med en åpning om at hvis bildet skulle endre eller forverre seg ytterligere, vil vi se på det igjen. Da hadde jeg nok godtatt at man ikke kan gi noen forklaring per i dag. Ved sjeldne tilstander tror jeg det er utrolig ressurssparende. (…)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika?

(Anm: Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika? (- Konklusjon.) (- Svaret på tittelen på denne korte oversiktsoppgaven synes å være JA. Front Pharmacol. 2018; 9: 1408.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Tidligere ukjent beskyttelsesrolle avdekket for telomerase i somatisk aldring av celle.

(Anm: Previously Unknown Protective Role Uncovered for Telomerase in Somatic Cell Aging. New research from the University of Maryland and the NIH has shown that telomerase is reactivated in adult somatic cells at the latter stage of cell aging, which acts as a buffer to reduce the potential for DNA damage that could lead cells to become cancerous. Scientists can now say that regulated activation of telomerase at a critical point in a cell's life cycle serves an important function. (…) Results from the new study, reported in the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) have shown that telomerase is reactivated in normal adult cells at the latter stage of cell aging, and this activity reduces the potential for DNA damage that could lead cells to become cancerous. (genengnews.com 4.9.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

– Veldig mange foreldre gir febernedsettende til små barn så raskt de får litt feber. Det er galskap, sa Alison While ved King’s College til Reuters Health.

(Anm: Febernedsettende gjør ikke nødvendigvis barn fortere friske. Forskere ved King’s College i London så i 2013 på om febernedsettende påvirket barns bedring ved infeksjonssykdom med feber. Ingen av de 657 barna i undersøkelsen ble raskere friske av å få febernedsettende. – Veldig mange foreldre gir febernedsettende til små barn så raskt de får litt feber. Det er galskap, sa Alison While ved King’s College til Reuters Health. (aftenposten.no 3.7.2017).)

(Anm: Does the use of antipyretics in children who have acute infections prolong febrile illness? A systematic review and meta-analysis. (…) CONCLUSION: There is no evidence from these studies that the use of antipyretics slows the resolution of fever in children.J Pediatr. 2013 Sep;163(3):822-7.e1-2. Epub 2013 May 8.)

(Anm: Antipyretics (/ænti.paɪˈrɛ.tɪks/, from anti- 'against' and pyretic 'feverish') are substances that reduce fever.[1] Antipyretics cause the hypothalamus to override a prostaglandin-induced increase in temperature. The body then works to lower the temperature, which results in a reduction in fever. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Antipyretika, stoffer som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur. Effektive antipyretiske legemidler er paracetamol, acetylsalisylsyre og andre stoffer som hemmer syntese av prostaglandiner og demper betennelsesreaksjoner (antiflogistika). Se også analgetika og antiinflammatoriske midler. Kilde: Store norske leksikon.)

- Det viser seg at mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn (mot luftveisinfeksjoner), ofte er helt unødvendig. – Barnet utsettes for unødvendige bivirkninger.

(Anm: Antibiotika: Unødvendig bruk av antibiotika har flere negative konsekvenser. Spesielt hos små barn. ANTIBIOTIKA: Mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn er ofte helt unødvendig. Småbarn er storforbrukere av antibiotika, ifølge reseptregisteret. Det er dobbelt så mange barn fra null til fem år som får antibiotika sammenlignet med barn fra 6-12 år. Det viser seg at mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn (mot luftveisinfeksjoner), ofte er helt unødvendig. – Barnet utsettes for unødvendige bivirkninger. De vanligste bivirkningene av antibiotika er kvalme, oppkast, diaré og utslett, men man kan også utvikle sjeldnere, mer alvorlige bivirkninger og livstruende allergisk sjokk hvis det viser seg at man er allergisk mot for eksempel antibiotika i penicillin familien, sier Jenny Ringnes. Ringnes jobber som barnelege ved et barnesykehus i Seattle, USA. LES OGSÅ: Lege: - Vi har en tendens til å medisinere umodenhet. (kk.no 13.6.2017).)

(Anm: Enorme skilnader i kor mykje antibiotika legar skriv ut. Enkelte legar skriv ut over dobbelt så mykje antibiotika som dei kommunelegane som skriv ut minst. (…) Medan Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag gir ut 574 reseptar per 1000 innbyggarar, er talet for Båtsfjord i Finnmark 99. Desse to kommunane er i kvar ende av skalaen for kor mykje antibiotika legane skriv ut. (nrk.no 7.6.2017).)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (- Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen.)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Forskning ved UCLA tyder på at tarmbakterier kan hjelpe å hindre kreft.

(Anm: Forskning ved UCLA tyder på at tarmbakterier kan hjelpe å hindre kreft. (UCLA research suggests that gut bacteria could help prevent cancer) Forskere har vist at forskjellige typer av tarmbakterier kan være faktorer som både forårsaker og forebygger fedme, og ved andre tilstander og sykdommer. Nå, antyder en UCLA studie at de mulig også kan brukes til å redusere risikoen for noen typer kreft. (Researchers have shown that various types of intestinal bacteria might be factors in both causing and preventing obesity, and in other conditions and diseases. Now, a UCLA study suggests that it could also potentially be used to reduce the risk for some types of cancer.) (medicalnewstoday.com 14.4.2016).)

(Anm: Gut bacteria mediate link between diet and colorectal cancer. New research provides further evidence that what we eat alters gut bacteria to affect colorectal cancer risk, after linking a high-fiber diet to a reduced risk of colorectal cancer containing Fusobacterium nucleatum. Study leader Dr. Shuji Ogino - from the Dana-Farber Cancer Institute of the Harvard T.H. Chan School of Public Health in Boston, MA - and colleagues report their findings in JAMA Oncology. (medicalnewstoday.com 27.1.2017).)

(Anm: Greater gut bacteria diversity linked to longer progression-free survival in metastatic melanoma patients. (news-medical.net 14.6.2017).)

- I hvilken grad er det sosiale forskjeller i bruk av lege, sykehus, fysioterapeut, tannlege og psykolog? Rapporten viser at grupper med lav utdanning/inntekt har dårligere helse og generelt bruker helsetjenester i større grad enn grupper med høyere utdanning/inntekt.

(Anm: Rapporter 2017/16. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. Publisert: 20. juni 2017. I hvilken grad er det sosiale forskjeller i bruk av lege, sykehus, fysioterapeut, tannlege og psykolog? Rapporten viser at grupper med lav utdanning/inntekt har dårligere helse og generelt bruker helsetjenester i større grad enn grupper med høyere utdanning/inntekt. (ssb.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

SSB: Det er beskjeden bruk av beroligende medisiner og medisiner mot depresjon i befolkningen. 4 prosent har brukt beroligende medisiner i løpet av en fjorten dagers periode, 3 prosent menn og 4 prosent kvinner, 2 prosent blant unge og 5 prosent blant eldre. Videre har 4 prosent brukt medisin mot depresjon, 2 prosent menn og 5 prosent kvinner, 3 prosent blant unge og 4 prosent blant eldre. 

Rapporter 2017/16. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. Publisert: 20. juni 2017
ssb.no 20.6.2017
(…) s. 34 - 35
5.3. Beroligende medisiner og medisiner mot depresjon
Det er beskjeden bruk av beroligende medisiner og medisiner mot depresjon i befolkningen. 4 prosent har brukt beroligende medisiner i løpet av en fjorten dagers periode, 3 prosent menn og 4 prosent kvinner, 2 prosent blant unge og 5 prosent blant eldre. Videre har 4 prosent brukt medisin mot depresjon, 2 prosent menn og 5 prosent kvinner, 3 prosent blant unge og 4 prosent blant eldre. 

Det kan se ut til at det er noe mer bruk av beroligende medisin og medisin mot depresjon i eldre aldersgrupper og blant dem med lavere utdanning. 8 prosent av eldre med grunnskole har brukt beroligende i en fjortendagersperiode, mens 6 prosent i denne gruppen har brukt medisiner mot depresjon. I de høyeste utdanningsgruppene er det en helt marginal bruk av denne typen preparater (mellom 1 og 3 prosent). Det er liten forskjell i bruk av beroligende medisin etter utdanning blant yngre. (…)

(Anm: Antall brukere av antidepressiva i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 329 231 (dvs. 6,3 %). (Antall kvinner: 216 034; 65,6 %.) (reseptregisteret.no).

(Anm: Antall brukere av antipsykotika etc. i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 118 659 (dvs. 2,3 %). (reseptregisteret.no).)

(Anm: Antall brukere av sovemidler og beroligende midler i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 580 198 (dvs. 11,1 %). (reseptregisteret.no).)

(Anm: Antall brukere av legemidler som påvirker nervesystemet (N) i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 1 410 653 (dvs. 27,1 %). (reseptregisteret.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Legekontorer og sykehus er kilde til mange infeksjoner.

(Anm: Legekontorer og sykehus er kilde til mange infeksjoner. Doctor's Office Is Source of Many Infections. Legekontorer trenger å rustes opp for å møte grunnleggende infeksjonsstyringsstandarder, ifølge CDC. (Physician offices need to up their game to meet basic infection control standards, according to the CDC.) (medpagetoday.com 15